1 Kripos – Narkotika- og dopingstatistikk 2012 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Antal- let narkotikasaker 1 har økt med 6 % fra 2011 til 2012 og er det høyeste noen gang. At antall saker øker kan bety økt innførselspress og tilgjengelighet, men er også et resultat av politiets og tollvesenets aktivitet og prioriteringer. 1 Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Saksantallet er uavhengig av den påtalemessige bruk av begrepene bruk, besittelse, omsetning og innførsel. Det betyr at ett og samme forhold kun er registrert som en sak ved Kripos. NARKOTIKA- OG DOPINGSTATISTIKK 2012 .............................................................. Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Dette korrelerer normalt ikke med antall saker slik det framkommer fra SSB. Saksantallet ved Kripos vil være uav- hengig av den påtalemessige bruk av begrepene bruk, besittelse, oppbevaring, omsetning og innførsel. Derfor er antall anmeldelser slik det framkommer fra SSB om lag det dobbelte av antall saker som registreres ved Kripos. Definisjoner Ved Kripos benyttes følgende definisjoner: .............................................................. For doping- og legemidler oppgis mengden i antall medisinske doser (for eksempel tabletter), mens det for ecstasy og LSD oppgis i antall rusdoser (tabletter eller andre enheter). For GHB/ GBL oppgis mengden i liter, og for øvrige stofftyper i gram eller kilo. .............................................................. I en sak kan det ofte være flere beslag. Det kan dreie seg om ulike stofftyper, eller at beslagene er gjort på forskjellige steder og på ulike tidspunkter. Delpak- ninger med en og samme stofftype regnes derimot som ett beslag dersom beslagene er gjort på samme tid og samme sted. Sak: Beslag: Mengde: 0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 35 000 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 20 294 19 251 19 212 21 343 20 400 19 600 21 866 26 087 26 391 28 048
8
Embed
narkotika- og dopingStatiStikk 2012 · 2014-02-05 · 1 kripos narkotika- og dopingstatistikk 2012 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
1
Kripos – Narkotika- og dopingstatistikk 2012
Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Antal-let narkotikasaker1 har økt med 6 % fra 2011 til 2012 og er det høyeste noen gang. At antall saker øker kan bety økt innførselspress og tilgjengelighet, men er også et resultat av politiets og tollvesenets aktivitet og prioriteringer.
1 Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Saksantallet er uavhengig av den påtalemessige bruk av begrepene bruk, besittelse, omsetning og innførsel. Det betyr at ett og samme forhold kun er registrert som en sak ved Kripos.
antallet narkotikasaker øker for fjerde år på rad. Økningen kan skyldes økt innførselspress og tilgjengelighet, men må også ses som et resultat av politiets og tollvesenets aktivitet og prioriteringer. Bortsett fra for benzodiazepiner representerer imidlertid ikke beslagene rekordstore mengder.
Selv om de tradisjonelle stoffene dominerer i narkotikamarkedet, dukker det stadig opp beslag med nye syntetiske stoffer. i 2012 identifiserte kripos 30 nye stoffer som ikke tidligere var beslaglagt i norge. av alle de nye syntetiske stoffene som er beslaglagt de siste to, tre årene, er det syntetiske cannabinoider som dominerer. av disse er aM-2201 for tiden hyppigst forekommende. det er også en økende forekomst av hallusinogene fenetylaminer. Enkelte varianter med særlig kraftig virkning, distribueres i papirlapper med utseende som for LSd.
det beslaglegges stadig oftere flere ulike stoffer i en og samme sak. det synes som brukerne i økende grad bruker flere ulike stoffer og til dels også betrakter noen stoffer som substitutter til hverandre. Sammen med stadige beslag av nye syntetiske stoffer, tyder det på økt blandingsmisbruk og økt eksperimentering.
Cannabisbeslagene øker i takt med den generelle beslagsutviklingen og utgjør vel 1/3 av det totale antall narkotikabeslag i norge. Mens antallet hasjbeslag er relativt stabilt, er det en stor økning i beslag av marihuana og cannabisplanter. Mens hasj utgjorde ca. 90 % av cannabisbeslagene tidlig på 2000-tallet, utgjør nå hasj 70 %, mens marihuana og cannabisplanter står for hele 30 % av cannabisbeslagene. denne utviklingen kan skyldes en betydelig og økende cannabisproduksjon innenlands.
det beslaglegges stadig mer benzodiazepiner, spesielt klonazepam- og diazepamholdige tabletter. det er beslaglagt hele 60 % flere tabletter enn forrige år. ikke noe tidligere år er det beslaglagt større mengder, selv om det i 2002 ble gjort flere beslag. illegal innførsel av legale preparater på avveie, utgjør en svært stor del av beslagene.
antall beslag av amfetamin/ metamfetamin er fortsatt høyt. Selv om det er gjort litt færre beslag, er det beslaglagt noe mer amfetamin/ metamfetamin enn de to foregående årene. pMMa, som er solgt i amfetaminmarkedet og som har forårsaket en rekke dødsfall, forekommer nå sjeldnere enn i 2011. det er imidlertid for tidlig å si om det er en trend som vil fortsette.
også for heroin er det færre beslag enn de foregående årene. noen store beslag har imidlertid resultert i økte mengder.
Både antall beslag og beslaglagte mengder kokain har gått noe opp sammenlignet med 2011. dersom en ser utviklingen i kokain- beslag over en fem-årsperiode, har imidlertid antall beslag og beslaglagte mengder holdt seg stabilt.
det er store variasjoner i styrkegraden i både amfetamin/metamfetamin, heroin og kokain, fra svært svake (< 1 %) til helt rene kvaliteter. også i typiske gatebeslag er variasjonene store. Blandinger med andre narkotiske stoffer forekommer hyppig.
de siste årene har det vært dårlig tilgjengelighet på tradisjonell ecstasy med MdMa som virkestoff, over hele Europa. det skyldes at handel med kjemikalier til den tradisjonelle produksjonsmåten har blitt regulert gjennom internasjonale avtaler. nye produksjonsmetoder med andre kjemikalier er imidlertid etablert, og det meldes om økende beslagsforekomst over hele Europa. også her til lands er tabletter med MdMa, ofte med høy styrkegrad, stadig hyppigere forekommende. Samtidig har substitutter med andre virkestoffer, som piperaziner, har gått ytterligere tilbake og er tilsynelatende i ferd med å forsvinne fra markedet.
gHB og gBL utgjør fortsatt en liten andel av de samlede narkotikabeslagene, men antall beslag øker stadig.
det er også i 2012 gjort beslag av virkestoffer, ampuller og annet som kan knyttes til illegal innenlands produksjon av dopingmidler.
3
Kripos – Narkotika- og dopingstatistikk 2012
Beslagsutvikling for de enkelte stoffgruppene
Utvikling i antall beslag 2 og beslaglagt mengde for de enkelte stoffgruppene følger i diagrammene under. det gjøres imidlertid oppmerksom på at tallene er midlertidige og at det er knyttet noe usikkerhet til tallene.
omtrent 60 % av narkotikasakene er mindre saker som blir avgjort med forelegg uten at stofftype er verifisert med analyse. For disse sakene ligger formentlig stofftype til grunn for statistikken. i dagens narkotikamarked med mange nye stoffer, er det imidlertid større feilkilder enn tidligere knyttet til disse opplysningene. En rekke narkotikasaker for 2012 er ikke ferdiganalyserte. Foreløpig vekt og formentlig stofftype er imidlertid registrert for de fleste av disse beslagene, og dette ligger til grunn for statistikken.
generelt forventes det imidlertid små endringer i mengde og antall saker etter hvert som beslagene verifiseres med kjemisk analyse, og hovedtrendene forventes å bli minimalt påvirket.