Møteinnkalling 1 - UiT

Postboks 6050 Langnes, NO-9037 Tromsø / + 47 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no

Dato:

Møteinnkalling Utvalg: Universitetsstyret Møtested: UiT Norges arktiske universitet, Microsoft Teams Møtedato: 17.06.2020 Tidspunkt: 09:00 - 1530 Eventuelt forfall må meldes snarest til [email protected]. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

1


Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref.

S 24/20 Ombygging av Naturfagbygget - endelig kostnadsramme X 2018/5582

S 25/20 UiTs gjennintredelse inn i Erasmus Mundus Master's Programme in Human Rights Policy and Practice (fellesgrad)

2020/1666

S 26/20 Høring om forslag til ny lov om universiteter og høyskoler - styring og ledelse

2020/1015

S 27/20 Søknad om akkreditering og oppretting av bachelor i sykepleie, studiested Kautokeino

2019/2318

S 28/20 Årsrapport Læringsmiljøutvalget 2019/2020 2020/2051

S 29/20 Fordeling av studieplasser og rekrutteringsstillinger for økt studiekapasitet for høsten 2020

2019/6010

S 30/20 Ordning for styring og ledelse på institusjonsnivå ved UiT Norges arktiske universitet

2020/1510

Orienteringssaker

OS 14/20 Status virksomhetsplan og risikovurdering 2020 per mai 2020

2019/4977

OS 15/20 Budsjett- og økonomirapport per. 1. tertial 2020 2020/334

OS 16/20 Orientering om fordeling av nøkkelfordelte stipendiatstillinger på enhetene

2020/343

OS 17/20 Saker behandlet av rektor på fullmakt 22.04.20 - 07.06.20

2020/1060

OS 18/20 Universitetssamarbeidet BOTT - samarbeid om administrative systemer

X 2016/8609

OS 19/20 Rektors muntlige orientering X

2

Postboks 6050 Langnes, NO-9037 Tromsø / +47 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no

Universitetsledelsen

Arkivref: 2020/1666/AMA141

Dato: 02.06.2020

SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret 17.06.2020 25/20 UiTs gjennintredelse inn i Erasmus Mundus Master's Programme in Human Rights Policy and Practice (fellesgrad) Innstilling til vedtak:

1. Universitetsstyret godkjenner UiTs gjeninntredelse i fellesgraden Erasmus Mundus Master´s Programme in Human Rights Policy and Practice med de foreslåtte endringer i programmet som fremgår av saksfremlegget og vedlegg til saken.

Bakgrunn: I denne saken ber universitetsdirektøren styret om å ta stilling til om UiT skal delta i Erasmus Mundus Master’s Programme in Human Rights Policy and Practice (HRPP-master). Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning søker i brev datert 04.05.2020 om UiTs gjeninntredelse inn i fellesgraden HRPP-master (vedlegg 1). Institutt for samfunnsvitenskap vil delta med ansvar for masteroppgave (30 studiepoeng) og vil få 25% av inntektene til programmet fordelt fra vertsinstitusjonen i fellesgraden. Fagmiljøet i sosialantropologi ved Institutt for samfunnsvitenskap har tidligere (fra oppstarten i 2007 til 2016) deltatt som part i denne fellesgraden sammen med Göteborgs Universitet og University of Roehampton. Programmet var vellykket på mange måter og skåret høyt på flere tellende faktorer som gjennomføring, faglige prestasjoner og studentevalueringer. Studentene fikk seg også relevante jobber etter fullført studium. UiT trakk seg ut av samarbeidet av økonomiske årsaker, og University of Deusto gikk i stedet inn som tredje part (dog med en annen fagbakgrunn enn det UiT tidligere hadde bidratt med). Studieprogrammet har fortsatt siden da, med et lite opphold på ett år. På grunn av svakheter ved studiets faglige sammensetning (de mangler nå antropologisk kompetanse på feltarbeid) og Brexit (som gjorde at University of Roehampton sin rolle i konsortiet er endret fra programland til partner), ble UiT høsten 2019 invitert med inn i konsortiet igjen som det tredje programlandet og som den fjerde samarbeidende institusjonen. Dette etter at konsortiet hadde fått innvilget søknaden om ny støtte fra EU for 5 (1+4) nye år. Gøteborgs Universitet har overtatt University of Roehampton sin rolle som leder av konsortiet.

3

UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no 2

HSL-fak vurderer at det denne gangen vil det være mer økonomisk bærekraftig for UiT å være med i dette samarbeidet, da det ikke skal tilbys noe eget obligatorisk emne for disse studentene ved UiT som gjør at studentene må oppholde seg i Tromsø. UiT skal ha ansvaret for mastergradsoppgaven (opplæring i design og feltarbeid), og det vil være i samarbeid med veiledere fra de andre institusjonene. Finansieringen fra EU muliggjør opptak av opptil 24 studenter med stipend første året. I tillegg til selvfinansierende studenter vil studentgrunnlaget utgjøre 30–35 studenter per studentopptak. Göteborgs Universitet ivaretar rekrutteringen som leder av konsortiet, og har ansvar for opptaket til studieprogrammet på vegne av partnerinstitusjonene. EU finansierer Erasmus Mundus masterprogramsamarbeid med bidrag til studentstipend og med bidrag til forvaltningen av programmet. Dette kommer i tillegg til bidraget til et forberedende år, i forbindelse med opptaket til det første kullet. Fordelingen av midlene fra EU er som følger:

- Göteborgs Universitet får 40 % av midlene som følge av at de koordinerer konsortiet; - UiT får 25 % av midlene som kompensasjon for at vi ikke kan ta imot skolepenger; - University of Deusto får 20 % av midlene fordi de skal administrere «development

fund», det vil si en felles pott bestående av innbetalte skolepenger, og som skal brukes til felles aktiviteter for studentene;

- University of Roehampton får 15 % av EU-midlene. Institutt for samfunnsvitenskap (ISV) sammen med de andre partnerinstitusjonene reviderer avtalen i samarbeid med Seksjon for internasjonalt samarbeid ved Avdeling for forskning, utdanning og formidling. Vedlagt følger nåværende avtale, som altså vil bli noe justert etter gjeldende regler og forskrifter nasjonalt og internasjonalt. HSL-fak argumenterer for at deltakelse i det internasjonale HRPP-masteren vil styrke fakultetets og UiTs strategi om utdanning og forskning som støtter menneskerettigheter samt minoriteters og urfolks rettigheter både globalt og nasjonalt. Det vil videre styrke målsetting om å tilby et tverrfaglig og internasjonalt studium. Studieprogrammet legger dessuten vekt på kontakt med aktuelle samfunnsaktører og tar opp relevante samfunnsaktuelle tema både teoretisk og praktisk, og kan derfor ha stor arbeidslivsrelevans. Dette viser også tidligere kandidaters karriere, da de har fått relevante jobber etter fullført studium. Det tilbys ikke egne studier innenfor dette fagfeltet andre steder, og masterprogrammet kan derfor styrke studentrekrutteringen til UiT. Samarbeidet kan styrke forskningsmiljø og faglig utviklingsarbeid. Ressursmessig sett vil det være en gunstig avtale for HSL-fakultetet og UiT. Beskrivelse av studieprogrammet og studieplanen HRPP-masteren er et to-årig internasjonalt masterstudium på heltid (120 studiepoeng). Dette er et felles studieprogram som fører frem til en joint degree, og det utstedes ett felles vitnemål (joint diploma). Det er et tverrfaglig studieprogram som gir studentene en grundig forståelse av menneskerettighetsspørsmål gjennom anvendelse av menneskerettighetsteori og praksis i kombinasjon med jus, sosiologi, sosialantropologi, internasjonale relasjoner, sivilsamfunn og statsvitenskap. I løpet av studiet vil studentene forflytte seg mellom minimum tre av fire institusjoner. Første semester tar de ved Gøteborgs Universitet, andre semester er de ved University of Deusto og tredje semester er de ved University of Roehampton. I det fjerde og siste semesteret skal alle studenter skrive masteroppgaven ved UiT. Veiledningen fordeles på de fire institusjonene, og UiT

4


skal dermed veilede en fjerdedel av studentene. Det er ønskelig at studentene kommer til Tromsø i forbindelse med masteroppgaven, men det er ikke et krav. Det samlede fagmiljøets ekspertise på tvers av de fire samarbeidende institusjonene inkluderer jus, økonomi, politisk filosofi, sosiologi, offentlig politikkanalyse, forskningsmetodologier, urfolksstudier, globale studier og styring og sosialantropologi. Alle nøkkelpersoner i fagstaben har akkreditert undervisningserfaring på internasjonalt masternivå og anerkjent forskningserfaring i menneskerettighetsspørsmål. Det samlede fagmiljøet består av 14 personer med førstestillingskompetanse, hvorav 2 professorer. ISV, UiT deltar i samarbeidet med 0,6 årsverk fordelt på 3 fagpersoner (hvorav 1 professor), mens de andre partneres deltakelse ikke er kvantifisert i søknaden. Studietilsynsforskriftens § 2-5 Utfyllende bestemmelser for fellesgrader ledd 1, fastsetter at «det skal framgå tydelig hvilke deler av fellesgraden de ulike samarbeidende institusjonene har ansvaret for, og det skal foreligge tilfredsstillende rutiner for utvikling og kvalitetssikring av fellesgraden som helhet.» Ledd 2 fastsetter videre at «delene fellesgraden består av, skal utgjøre en samlet helhet i samsvar med læringsutbyttet for fellesgraden». Ledd 3 fastsetter at «ved akkreditering av en internasjonal fellesgrad skal deler som tilbys av institusjoner underlagt lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, tilfredsstille standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i § 2-1 til § 2-3 i denne forskrift». Av Erasmus+ søknaden framgår det at programmets kvalitetssikringsstandarder og prosedyrer for er designet i tråd med Standards and Guidelines for Quality Assurance in the EHEA (ESG 2015) og anbefalingene i EUA Guidelines for Quality Enhancement in European Joint Masters Programmes. Det er utviklet Agreement on General Programme Regulations for the Joint Degree (felles Reglement) og i løpet av forberedelsesåret vil det bli utarbeidet en intern kvalitetshåndbok for programmet. Det vil også avholdes Annual Quality Conference på konsortienivå. Studietilsynsforskriftens spesifikke krav til (internasjonale) fellesgrader er dermed oppfylt. Universitetsdirektørens vurderinger HRPP-masteren ble aldri formelt nedlagt når UiT trakk seg ut i 2016. Styret blir derfor ikke bedt om å ta stilling til opprettelse og akkreditering av programmet, men til gjeninntredelse. Universitetsdirektøren ønsker å berømme fakultetet og fagmiljøet for å ha funnet en økonomisk bærekraftig måte å på nytt være med i en veletablert og veldrevet fellesgrad med lang historikk. Programmet må sies å være en strategisk viktig satsning for UiT. HSL- fakultetet har jobbet godt med å få på plass alle formaliteter under korte tidsfrister. Universitetsdirektøren anbefaler UiTs gjeninntredelse inn i studieprogrammet. Jørgen Fossland universitetsdirektør

Heidi Adolfsen avdelingsdirektør

5


Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Angelica Matveeva Vedlegg

1 Sak FS-14/2020 Deltakelse i Erasmus Mundus Master´s Programme in Human Rights Policy and Practice

2 Prosjektbeskrivelse/Award criteria

3 Studieplan for Erasmus Mundus Master´s Programme in Human Rights Policy and Practice

4 Beskrivelse av fagmiljø

5 Consortium agreement

6 Financial agreement

7 Inntekter HRPP, ISV

8 Søknad fra UiT til EU, signert av rektor

9 Informasjon om Erasmus Mundus

6


Fakultet for humaniora,

samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Arkivref: 2020/1666/AKJ000

Dato: 17.04.2020

Sak FS-14/2020 Deltakelse i Erasmus Mundus Master's Programme in Human Rights Policy and Practice Innstilling til vedtak:

- Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning anbefaler UiTs deltakelse i Erasmus Mundus Master's Programme in Human Rights Policy and Practice, representert ved ISV – Institutt for samfunnsvitenskap med emnet for mastergradsoppgaven (30 stp.)

- Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning godkjenner revidert studieplan for Erasmus Mundus Master's Programme in Human Rights Policy and Practice

- UiTs deltakelse i programmet forutsettes dekket på ordinært vis innenfor Institutt for samfunnsvitenskaps ramme

Bakgrunn: Fagmiljøet i sosialantropologi ved Institutt for samfunnsvitenskap (ISV) har tidligere (fra oppstarten i 2007 til 2016) deltatt som part i en fellesgrad (Erasmus Mundus) i Human Rights Policy and Practice (HRPP), sammen med Göteborgs Universitet og University of Roehampton. Programmet var vellykket på mange måter og skåret høyt på flere tellende faktorer som gjennomføring, faglige prestasjoner og studentevalueringer. Kandidatene fikk også relevante jobber etter fullført studium. UiT trakk seg ut på grunn av økonomiske utfordringer knyttet til samarbeidet. Først ble støtten til fra Erasmus Mundus redusert. I tillegg kom kravet i norsk lovverk hva gjelder muligheten for norsk partner til å nyttiggjøre seg inntekt fra skolepengene til partnerinstitusjonene. (Om finansiering av nytt samarbeid, se under pkt. Finansiering nedenfor). University of Deusto i Spania gikk i stedet inn som tredje part i samarbeidet (dog med en annen fagbakgrunn enn det UiT tidligere hadde bidratt med). Høsten 2019 ble UiT invitert med inn i konsortiet igjen som den fjerde samarbeidende institusjonen, Bakgrunnen for invitasjonen var særlig begrunnet i behovet for å få tilbake UiTs antropologiske kompetanse på feltarbeid. Samtidig førte Storbritannias avslutning av EU-medlemsskapet til at University of Roehamptons rolle i konsortiet ble endret fra «programland» til partner. Med rollen som «programland» menes her land som tilhører EU/EØS, som er ett av kriteriene for å få delta i Erasmus Mundus (det må være minst tre programland). Dette skjedde

7


etter at konsortiet hadde fått innvilget søknad om ny støtte fra EU for 5 (1+4) nye år. Göteborgs Universitet har overtatt rollen som leder av konsortiet. ISV har i fullmaktsak IS-ISV 8-20 Opprettelse av Erasmus Mundus Master's Programme in Human Rights Policy and Practice vedtatt å anbefale godkjenning av den reviderte studieplanen og ny deltakelse i Erasmus Mundus Master's Programme in Human Rights Policy and Practice. Økonomisk sett vil en ny deltakelse være mindre utfordrende enn forrige gang da det ikke skal tilbys et eget obligatorisk emne for disse studentene ved UiT som gjør at studentene må oppholde seg i Tromsø. UiT skal ha ansvaret for mastergradsoppgaven (opplæring i design og feltarbeid), og det vil være i samarbeid med veiledere fra de andre institusjonene. Formål med studiet Formålet med studieprogrammet er å styrke menneskerettighetsarbeidet ved å gi studentene det nødvendige teoretiske grunnlaget for å tilegne seg kunnskaper innen forskning og kritisk analyse. I tillegg skal de tilegne seg den fagkunnskapen som er nødvendig for å kunne ivareta menneskerettigheter rundt om i verden. Studiet gir også studentene en virkelighetsnær erfaring i arbeidet på menneskerettighetsområdet med å løse de komplekse problemene de vil bli konfrontert med. Dette skjer gjennom nettverkssamarbeid og undervisning, med utøvere fra feltarbeid- og internshipområdet. Gjennom sin tverrfaglige tilnærming gir programmet studentene muligheten til å utforske og utvikle fagkunnskap om menneskerettigheter, gjennom anvendelse av juridiske, sosiologiske, sosialantropologiske, politiske og økonomiske begreper. Dette inkluderer viktige spørsmål som globalisering, migrasjon, minoriteters og urfolks rettigheter, sosiale bevegelser og menneskerettighetsforkjempere og konflikter. Behov for utdanningstilbudet Undersøkelser av andre tilsvarende studietilbud innen menneskerettigheter ved universiteter i Europa og Nord-Amerika viser at ingen tilbyr denne type fellesgrader. Det har vært gode søkertall til programmet, og kandidatene har som nevnt fått relevante jobber etter endt studium, noe som understreker behovet for studietilbudet. Rekruttering og opptakskapasitet Opptakskapasiteten til studieprogrammet er 35 studenter per studentopptak. Göteborgs Universitet ivaretar rekrutteringen som leder av konsortiet, og har ansvar for opptaket til studieprogrammet på vegne av partnerinstitusjonene. Overordnet strategi Utviklingen av fellesgrader er i tråd med nasjonale, europeiske og institusjonelle strategier. I Stortingsmeldingen 16 (2016–2017), punkt 3.7, står det blant annet at «internasjonalt samarbeid er en forutsetning for den globale kunnskapsutviklingen og for å sikre kvalitet i norsk høyere utdanning». Det står videre at alle studieprogram skal ha internasjonaliseringstiltak. Viktige hovedformer for internasjonalisering er blant annet samarbeid om hele gradsstudier. Utvikling av fellesgrader er også noe som understøttes i flere punkter under UiTs strategidokument Drivkraft i nord. Her framgår det også at UiT skal være globalt engasjert, og at UiT skal videreutvikle robuste forskningsmiljø og prioritere nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere som bidrar til å heve UiTs forskningskvalitet og kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid. En videreføring av fellesgraden i HRPP vil i så måte være en naturlig del av

8


studieporteføljen til UiT. ISV og HSL-fakultetet ønsker å utnytte relevant kompetanse ved hele fakultetet i dette samarbeidet. ISV har god veiledningskapasitet som kan anvendes som ressurs i studietilbudet, og en ser også dette som en mulighet til å styrke det videre samarbeid om undervisning og forskning på menneskerettigheter ved flere enheter ved fakultetet. I det videre kan en også se for seg muligheten til å trekke inn faglig kompetanse både fra Samisk senter og Fredssenteret når det gjelder veiledning på masteroppgavene. På et senere tidspunkt ser en også for seg at de samarbeidende fagmiljøene ved fakultet kan trekkes inn i undervisningen også på emner som tilbys ved de andre lærestedene i konsortiet. Studieplan Erasmus Mundus Master’s Programme in Human Rights Policy and Practice er et to-årig internasjonalt masterstudium på heltid (120 studiepoeng). Dette er et felles studieprogram som fører frem til en joint degree, og det utstedes ett felles vitnemål (joint diploma). Det er et tverrfaglig studium, og det gir som nevnt studentene en grundig forståelse av menneskerettighetsspørsmål gjennom anvendelse av menneskerettighetsteori og praksis i kombinasjon med jus, sosiologi, sosialantropologi, internasjonale relasjoner, sivilsamfunn og statsvitenskap. I løpet av studiet vil studentene forflytte seg mellom minimum tre av fire institusjoner. Første semester tar de ved Gøteborgs Universitet, andre semester er de ved University of Deusto og tredje semester er de ved University of Roehampton. I det fjerde og siste semesteret skal alle studenter skrive masteroppgaven ved UiT. De blir fordelt på de fire institusjonene hva angår veiledning, og UiT skal veilede en fjerdedel av dem. Det er ønskelig at studentene kommer til Tromsø i forbindelse med masteroppgaven, men det er ikke et krav. Oppbyggingen av studiet ser slik ut:

10 ECTS 10 ECTS 10 ECTS

1. semester (University of Gothenburg)

Human Rights as Interdisciplinary Field (15 ECTS)

State, Market and Human Rights (15 ECTS)

2. semester (University of Deusto)

Researching Human Rights (15 ECTS)

Human Rights Defenders: Objectives, Means and Contexts (15 ECTS)

3. semester (University of Roehampton)

Social Movements and NGOs: Understanding Social Change (Internship) (20 ECTS)

Theorizing Human Rights (10 ECTS)

4. semester (UiT The Arctic University of Norway)

Dissertation (30 ECTS)

Studieplanen oppfyller de sentrale krav til et mastergradsprogram. Partnerinstitusjonene har hatt

9


en gjennomgang av studieplanen for oppdatering etter gjeldende krav. Vedlegg 1 viser forslag til studieplan for Erasmus Mundus Master’s Programme in Human Rights Policy and Practice. Se vedlegg 2 for «Award criteria», som viser en detaljert oversikt over hvordan studentenes læringsutbytte skal oppnås gjennom de ulike modulene/emnene. Internasjonalisering Studieprogrammet er et samarbeid mellom fire universitet, i fire ulike land. Ved at studentene har obligatoriske studieopphold ved universitetene i Göteborg, Deusto og Roehampton og i tillegg oppfordres til opphold ved UiT i siste semester, ivaretar studieprogrammet kravet til både internasjonalisering og utveksling. Noen av studentene vil motta Erasmus Mundus-stipend og andre vil være egenfinansierte studenter. Det er undertegnet Erasmus+-avtaler mellom samarbeidsinstitusjonene, slik at også de egenfinansierte studentene kan motta Erasmus-stipend til utveksling. Det kan også søkes om Erasmus+ lån til deltakelse i fellesgrader. UiT må utover dette opprette Erasmus+-avtale med partnerne for de studenter som kommer til UiT for veiledning i 4. semesteret. Arbeidsomfang Studiet er fulltidsstudium over 2 år (120 studiepoeng). Arbeidsomfanget per studieår tilsvarer 1500–1800 arbeidstimer, som er i samsvar med NOKUTs krav. For å oppnå læringsutbyttet, må studentene forvente å arbeide ca. 40 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, seminar, workshop, oppgaveskriving, eksamen og selvstudium. I hver emnebeskrivelse blir det gjort rede for hvilke typer læringsaktiviteter og eksamensformer som er planlagt, som skal være med på å sikre at det samlede læringsutbyttet blir oppnådd og målt. Forskning og fagmiljø ved UiT Oversikt over personer ved UiT med ansvar for Human Rights Policy and Practice:

Navn Universitet Tittel Forskningsområde Emneansvar HRPP

Jennifer Hays

UiT Professor, ph.d., medlem av forskningsgruppen Research and Advocacy group on Hunter Gatherer Education (HG-EDU)

Menneskerettigheter, med fokus på urfolk, minoriteter og utdanning

Masteroppgave

Natalia Magnani

UiT Førsteamanuensis, ph.d. Urfolk, sosial gjengivelse ph.d., av makt

Masteroppgave

Marcela Douglas

UiT Førsteamanuensis, ph.d., senterleder

Menneskerettigheter Masteroppgave

Fagmiljø i Göteborg

Navn Universitet Tittel Forskningsområde Emneansvar HRPP

10


Karen da Costa

Göteborgs Universitet

Førsteamanuensis Internasjonal lov, med fokus på menneskerettigheter

Underviser i introduksjonsemnene i, fokus på juridisk tilnærming til menneskerettigheter

Peter Johansson


Førsteamanuensis Urfolks rettigheter, suverenitet og selvbestemmelse,

Ansvarlig for modulen «Human Rights as an Interdisiplinary Field», i tillegg til veiledning på masteroppgaven

Joakim Berndtsson


Førsteamanuensis Internasjonal sikkerhet, internasjonale relasjoner

Kvalitetssikring av studiet, veiledning på masteroppgaven

Lisbeth Segerlund


Førsteamanuensis Internasjonale relasjoner, selskaper og meneskerettigheter

Er involvert i flere moduler, i tillegg til veiledning på masteroppgaven

Fagmiljø i Roehampton

Navn Universitet Tittel Forskningsområde Emneansvar HRPP Jennifer Melvin

Universty of Roehampton

Dr Menneskerettigheter, Underviser i modulen «NGOs and Social Movements: Understanding Social Change»

Francesca Romana Ammaturo

University of Roehampton

Dr Menneskerettigheter, rettigheter for LBGT

Bidrar i modulen «NGOs and Social Movements: Understanding Social Change»

Darren O’Byrne


Dr Menneskerettigheter Ansvarlig for modulen «Theorizing Human Rights»

Fagmiljø i Deusto

Navn Universitet Tittel Forskningsområde Emneansvar HRPP Dolores Morondo

University of Deusto

Dr Menneskerettigheter og ulikheter, lov om antidiskriminering, juridisk teori og metode

Underviser i forkningsmetoder, koordinerer modulen «Human Rights Defenders»

Gorka Uruttia


Dr Menneskerettigheter, migrasjon, ulikheter

Underviser i forkningsmetoder og veileder masteroppgaven

11


Felipe Gomez


Professor Internasjonal lov om menneskrettigheter, urfolks rettigheter

Bidrar i modulen «Human Rights Defenders»

Enrique Eguren


Dr Menneskerettigheter Bidrar i modulen «Human Rights Defenders»

Se vedlegg 3 for beskrivelse av fagmiljø. Finansiering Finansieringen fra EU muliggjør opptak av opptil 24 studenter med stipend første året. I tillegg til selvfinansierende studenter vil studentgrunnlaget utgjøre 30–35 studenter per studentopptak. EU finansierer Erasmus Mundus masterprogramsamarbeid med bidrag til studentstipend og med bidrag til forvaltningen av programmet. Dette kommer i tillegg til bidraget til et forberedende år, i forbindelse med opptaket til det første kullet. Fordelingen av midlene fra EU er som følger: Göteborgs Universitet får 40 % av midlene som følge av at de koordinerer konsortiet. UiT får 25 % av midlene som kompensasjon for at vi ikke kan ta imot skolepenger. University of Deusto får 20 % av midlene fordi de skal administrere «development fund», det vil si en felles pott bestående av innbetalte skolepenger, og som skal brukes til felles aktiviteter for studentene. University of Roehampton får 15 % av EU-midlene. Se vedlegg 4: Financial agreement. Samarbeidsavtale ISV sammen med de andre partnerinstitusjonene reviderer avtalen i samarbeid med Internasjonal seksjon ved FUF – Avd. for forskning, utdanning og formidling, nivå 1. Vedlagt følger nåværende avtale som altså vil bli noe justert etter gjeldende regler og forskrifter nasjonalt og internasjonalt. Vedlegg 5: Consortium agreement. Infrastruktur Infrastrukturen rundt masterprogrammet i HRPP vil være den samme som ved de ordinære mastergradsprogrammene ved instituttet. Kvalitetssikring Masterstudiet i HRPP kvalitetssikres i henhold til UiT og HSL-fakultetets kvalitetssikringssystem. Det gjennomføres årlige evalueringer av helheten i programmet, og av alle emnene minimum en gang per programperiode. Kvalitetssikringen skjer ellers i tråd med de nasjonale regelverk i hvert land og Standards and Guidelines for Quality Assurance in the EHEA og anbefalingene i EUA Guidelines for Quality Enhancement in European Joint Masters Programmes. Læringsmiljø Studentene på masterstudiet i HRPP vil utgjøre et samlet kull i de tre første semestrene, da samtlige studenter vil følge samme program og oppholde seg i henholdsvis Göteborg, Deusto og Roehampton. Faglærere fra alle universitet vil bidra i undervisningen, og vil bidra med veiledning av mastergradsoppgaven i fjerde semester. Siste semester vil de som ønsker, være i Tromsø for å fullføre masteroppgaven. Fagmiljøet ved sosialantropologi har flere arenaer der studenter og lærere treffes, både i faglig sammenheng og sosialt. Studentene har derfor mulighet til å delta i et

12


sosialt student- og læringsmiljø, i tillegg til de faglig/sosiale arrangementene og digitale plattformer. Dekanens vurdering Deltakelse i det internasjonale masterprogrammet Erasmus Mundus Master’s in Human Rights Policy and Practice vil styrke fakultetets og UiTs strategi om utdanning og forskning som støtter menneskerettigheter samt minoriteters og urfolks rettigheter både globalt og nasjonalt. Det vil videre styrke målsetting om å tilby et tverrfaglig og internasjonalt studium. Studieprogrammet legger dessuten vekt på kontakt med aktuelle samfunnsaktører og tar opp relevante samfunnsaktuelle tema både teoretisk og praktisk, og kan derfor ha stor arbeidslivsrelevans. Dette viser også tidligere kandidaters karriere, da de har fått relevante jobber etter fullført studium. Det tilbys ikke egne studier innenfor dette fagfeltet andre steder, og masterprogrammet kan derfor styrke studentrekrutteringen til UiT. Samarbeidet kan styrke forskningsmiljø og faglig utviklingsarbeid. Ressursmessig sett vil det være en gunstig avtale for HSL-fakultetet og UiT. Sonni Olsen dekan –

Frode A. Larsen fakultetsdirektør

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg:

1) Studieplan Erasmus Mundus Master’s in Human Rights Policy and Practice 2) Prosjektbeskrivelse/award criteria 3) Beskrivelse av fagmiljø 4) Financial agreement 5) Consortium agreement 6) Søknad fra UiT til EU – signert av rektor 7) Informasjon om Erasmus Mundus

13

1 | P a g e

Award criteria 2019 – Erasmus Mundus Joint Master Degrees (EMJMD)

1. Relevance of the project (maximum 40 points)

1.1 The proposal's elements of "jointness"/integration, design and structure are tailored and effective for achieving the EMJMD aims and objectives.

The EMHRPP is an innovative and professionalising Master’s degree in human rights characterised by several elements of jointness:

An Existing Consortium Partnership The Consortium Partners from the Universities of Gothenburg (Sweden), Deusto (Spain), and Roehampton (UK) apply the knowledge and experience gained from previous Erasmus Mundus programmes including Human Rights Practice (2007-2013) and Human Rights Policy and Practice (2013-2019) to the proposed new version of the latter programme, referred to throughout this application as EMHRPP. This proposed EMJMD benefits from more than ten years of experience and reflects the Consortium’s commitment to launching an innovative joint degree that responds to the needs of students and the labour market. The proposed programme is guided by the Europe 2020 Strategy and the Education and Training Strategic Framework 2020 (ET2020).

Programme Consortium and Associate Partners The small size of the Consortium partnership is a highly beneficial feature of the programme. Students are encouraged to unite as cohorts learning and living together in three different European countries. The close academic and administrative relationships of the Consortium Partner universities ensures that students are familiar with regulations and expectations of each university and feel supported throughout their experience with the programme. It also ensures that the programme operates in a genuinely joint manner rather than as a series of disjointed modules across three universities.

The Consortium plans to retain the most successful features of the previous iteration of the programme including Induction Week and Student Symposium, which open and close the students’ learning about human rights theory and practice.

Cohesive Curriculum Structure and Co-Teaching Market research conducted, as well as a survey of students’ needs, show the existence of a demand for a professionalising and dynamic programme. The EMHRPP actively responds to these changing needs through a more cohesive curriculum structure guided by four central strands, highly pertinent to study and work in the field of human rights. These strands are human rights theory; research; practice and professionalisation; and they offer a uniquely joint approach to teaching and learning as students build their skills, knowledge, and practical experience in an immersive fashion, and prepare themselves to be confident human rights professionals. In this programme, greater emphasis is placed on co-teaching and staff mobility across all four semesters. The proposed programme, as well as its curriculum and its administration, build on jointly agreed learning outcomes and general programme regulations. During the 24-month programme, students will earn 120 ECTS (30 per semester). All students will complete the same compulsory mobility path across the three Consortium Partner universities, building knowledge and skills in a cumulative fashion. The programme begins with a series of Academic Induction Seminars introducing key elements of theory and practice that will be developed over the next 24 months. The Consortium will introduce these new seminars into the Induction Week at the University of Gothenburg to ensure that students from very different educational backgrounds have a common baseline understanding of human rights theory, research and practice before beginning their modules. Members of each Consortium Partner university will co-teach the seminars, giving students the opportunity to familiarise themselves with all three academic teams at the beginning of the programme. The seminars will lead seamlessly into the first module at the University of Gothenburg, Human Rights as an Interdisciplinary Field, which will develop students’ understanding of core concepts and systems in human rights protection from a range of different perspectives, including international relations, law, and the social sciences. More generally, teaching staff mobility is a leading and embedded feature of the programme. During the second semester, a member of the University of Roehampton team will work with students at the University of Deusto to prepare their applications for placements (internships) and research proposals for their dissertations towards the end of the second semester. The convener of the dissertation module from the University

14

2 | P a g e

of Gothenburg will teach students at the University of Roehampton in the third semester. Academic staff from all three universities will share supervision and co-reading (marking) of the dissertations in the final semester. The integration of co-teaching supports student learning and skill building in their modules and prepares them for assessments and activities in the following semester. This co-teaching and mobility conclude with the Student Symposium attended by teaching, convening, and administrative staff from all three Consortium Partner universities. Associate Partners from the private, public, and third sectors will also be invited to participate offering students a real professional networking opportunity. Students will present their dissertations and staff will lead workshops with invited guest speakers and Associate Partners that focus on contemporary issues and skills in human rights policy and practice. Joint Regulations and Degree The long-standing collaboration of partners and associated partners will be reinforced by the updated Consortium Agreement (Annex ORA Draft Consortium Agreement), which improves the partnership by establishing the Joint Degree regulations and the Joint Examination Board. The integrated running of the EMHRPP programme is ensured by: A. Joint Entry, Selection and Admission Procedure All students entering the proposed programme will be subject to common entry and admission criteria, which have been jointly established by the Consortium Partners. The entry requirements are:

A first-degree equivalent to 180 ECTS from an internationally recognised university or college in line with national legislation in all three partner institutions in social sciences, politics, economics, law, liberal arts and related disciplines.

Evidence of a minimum of two years’ practitioner experience in the field of human rights. Practitioner experience may include regular employments, internships and voluntary work.

Two letters of recommendation as well as a personal motivation statement. Students whose first language is not English, need to produce a certification of English with a qualification at

the level of IELTS 6.5 overall with no less than 5.5 in any band, or equivalent. Students who need to apply for a Tier 4 study visa to attend the semester in Roehampton need to meet the requirements established by the UKVI.

These criteria (including updates on the English language qualifications levels) will be posted on the programme’s external website www.emhrpp.com and on the Lead Partner, University of Gothenburg’s website, www.globalstudies.gu.se. Application procedures and entry requirement compliance (eligibility) tests are then managed by the services of the University of Gothenburg on the basis of the above entry criteria established by the Consortium. Admission procedure is carried out by the Joint Admission Committee of the EMHRPP, composed by the conveners and administrative coordinator at Gothenburg on the basis of commonly pre-determined criteria, which are annexed to the Consortium Agreement. The Consortium already operates with a template which contains criteria and assigned numerical values to proceed to the ranking of applications. B. Common Study and Examination Regulations Once accepted onto the proposed programme, students will be subject to the jointly agreed regulations regarding marking, progression, and classification of award. These regulations are contained in the Consortium Agreement and made known to the students both through the Pre-Departure Handbook and the Student Agreement that they have to sign (see Annex ORA Consortium Agreement and draft Student Agreement). Please see section 2.5 for the Consortium’s agreed course and progression rules. To strengthen joint decision-making on students’ progression the Consortium has adopted a Joint Programme Examinations Board (the ‘Examination Board’ hereafter). Please see section 3.3 for the procedures of the Examination Board. All students have a common mobility path, so they are always under the same regulations. The fourth semester, during which students are divided among the partner universities, is coordinated by the University of Gothenburg through commonly defined regulations, which apply to all students independently of the University which hosts them. Upon completion of the programme, all students will receive one Joint Degree Diploma (see Annex ORA). C. Programme Coordination and Administration The Consortium will hold a joint Programme Board three times per year (January, June, and August). The Programme Board is the highest decision-making body of the programme, acting always in accordance to the Consortium Agreement and in line to general rules of the partner Universities. The Joint Programme Board is composed by

15

http://www.emhrpp.com/

http://www.globalstudies.gu.se/

3 | P a g e

Programme conveners, Programme faculty and administrators from each partner university, and at least three student representatives who are currently completing the programme. Associate Partners are invited to the Programme Board in accordance to their participation in the programme (see section 1.4). Commonly agreed decisions made at the Board meetings are then implemented by the partners and associate partners. Role and task distribution among the partners are already defined in the Consortium Agreement. As Coordinating Institution, the University of Gothenburg will oversee the appropriate execution of the legal agreement with the EACEA, coordinate the project, and allocate EU funds to each Consortium Partner university. The University of Gothenburg will also oversee quality assurance processes, selection, and admission procedures, manage grant funding, EMJMD insurance, coordinate student mobility, and chair the Programme and Examination Boards. The programme conveners at each Consortium Partner university will coordinate and manage local issues including teaching, grading, student support, research, and marketing of the programme. A long-standing collaboration among Consortium Partner universities has resulted in streamlined communication procedures and administrative collaboration. Conveners and administrators hold monthly Skype meetings to ensure the regular and smooth implementation of the Board decisions and general running of the programme. The administrators will continue to participate in skill-sharing and job-shadowing programmes at each campus. We plan to use a preparatory year to plan this administrative mobility schedule, prepare specific shared materials for co-teaching, and continue to enhance our administrative and academic structures to run the programme as efficiently as possible. D. Shared Communication Strategy The HRPP Consortium will share a common communication strategy in order to strengthen the distinct image and personality of the programme.

Improved Programme website, linked from home pages of participating institutions, with overall information about the EMJMD programme (Programme, structure of the MA, who is who, scholarships, services).

Social network strategy: There is Consortium Facebook/Twitter account where we will include the updated information about the courses that are offered, fieldtrips, news, events that will help us to keep the communication with the students of the programme and the future students.

Ex-Alumni platform: Once the students finish the master they will have the opportunity to access to an Ex-Alumni platform where they will receive information about vacancies, job announcements, courses, conferences linked with the HRPP. Apart from that this platform will allow the HRPP consortium to keep in touch with former students.

Participation in “university fairs” to promote the Master: Every year the Consortium will decide in which university fairs it will participate to promote the Master programme. Each University will hand in the general poster and brochures of the Master programme.

EMJMD Aims and Objectives The proposed programme’s structure and content foster excellence, innovation, and internationalisation in a number of ways. The specific aims of the EMHRPP are the following:

To provide students with tailored educational competences and professional skills to work with various professional profiles in human rights jobs;

To impart excellent academic education and promote the development of the field of human rights studies;

To become a reference in human rights training, enhancing the dissemination network of the Consortium and contributing to the quality and visibility of the EHEA;

To create research collaboration between human rights researchers across the three partner universities and beyond.

The small number of Consortium Partners universities supports collaboration in the development of teaching materials and resources as well as opportunities for co-teaching and staff mobility across European countries. All three universities employ a wide range of teaching methods that support active learning during and after classes. These methods include flipped classrooms, simulations, and attending fieldtrips as well academic and professional events relevant to human rights. The focus on professionalisation embedded in all modules requires students to build and practice the skills they will need for employability after graduation. The programme’s rigorous quality assurance procedures ensure that assessments, grading, and feedback processes are fair and transparent and that all graduates leave the programme having achieved the required academic competences of a competitive European Masters degree (see section 2.2 for more details).

16

4 | P a g e

The proposed programme may only be located in three European countries, but it is truly international in nature. For instance, the proposed programme’s curricula will be designed and taught by teaching staff with experience teaching and conducting research about human rights all over the world. Modules will feature global perspectives, prioritising those from marginalized groups and developing countries, and students will be given many opportunities to engage closely with academic staff and human rights professionals, including our Associate Partners, working on issues pertinent to the promotion and protection of human rights on every continent. Moreover, the proposed programme will boost the attractiveness of the EHEA by preparing students to actively contribute with solutions to pervasive global problems including protracted conflict, under-development, and climate change.

1.2 The proposal describes how the EMJMD is integrated within the degree catalogues of partners and defines the degree(s) intended to be delivered, especially the award of an EMJMD joint degree, if national legislation allows.

Recognition of the EMJMD within Accredited National Degree Catalogues The programme is included in the national degree catalogues of all Consortium Partner universities and has been accredited according to their national requirements. These Masters programmes are recognised by all degree awarding Consortium Partner universities.

Programme Title University of Gothenburg Erasmus Mundus masterprogram i mänskliga rättigheters

politik och praktik (Erasmus Mundus Master’s Programme in Human Rights Policy and Practice)

University of Deusto Máster Universitario Erasmus Mundus en Políticas y Prácticas de los Derechos Humanos (Human Rights Policy and Practice)

University of Roehampton MA Human Rights Policy and Practice

Integration within Degree Catalogues University of Gothenburg: the first module of the first semester Human Rights as an Interdisciplinary Field offered at Gothenburg will be integrated with the Swedish MA Programme in Human Rights. Although the module runs in parallel with that of the Swedish programme, students from the two programmes are mixed for selected lectures and seminar activities so as to provide opportunity for exchange with other students already at the start of the programme. During the second module of the first semester in Gothenburg, State, Market and Human Rights, students will meet Swedish and Erasmus Exchange students as the module also is offered to free-moving students. Joint social activities will also be arranged at the start of the programme for the two student groups.

University of Deusto: the module Researching Human Rights will be partly shared by the students of the EMJMD in Euroculture: Society, Politics and Culture in a Global Context, creating an extended and more diversified environment for developing competences regarding the management of project cycles. The module Human Rights Defenders will be available to the students of the Indigenous Leadership Programme, continuing the experience of the current HRPP programme for bringing Master students in close contact with indigenous communities’ human rights concerns.

University of Roehampton: the two modules, Theorizing Human Rights and Social Movements and NGOs: Understanding Social Change will be available to students on the MA Human Rights and International Relations, and the latter module to students on the LLM Human Rights and Legal Practice at the university. These mixed classes give students the opportunity to learn in a larger and more diverse academic community of peers from different geographical, professional and educational backgrounds. Accreditation

Accrediting Body

University of Gothenburg Swedish Council for Higher Education (UHR)

University of Deusto Agencia Nacional de Evaluación de Calidad y Acreditación (ANECA)

17

5 | P a g e

University of Roehampton University of Roehampton (self-accrediting)

Evidence of accreditation has been included in the application, please see Annex: Proof of Valid Accreditations. The University of Gothenburg has furthermore formally approved the EMHRPP programme syllabus, a process required by its regulations.

Joint Degree The proposed EMJMD will provide all graduates with a joint degree administered by the University of Gothenburg. The Agreement on General Programme Regulations for the Joint Degree was finalised by the Consortium Partner universities in January 2018 (see Annex ORA). This document confirms the Consortium’s commitment to formalising a Joint Degree Agreement. The Consortium plans to use the preparatory year to ensure consistent transposition of the General Programme Regulations for the Joint Degree into the Consortium Agreement.

1.3 The proposed EMJMD responds to clearly identified needs in the academic field. Student Needs Analysis The needs analysis on which this proposal is built, was carried out in two phases: a. The first phase was a consultation of current students and of review students’ motivation letters for joining the programme from previous cohorts. All the data gathered in this regard suggests that the market environment is highly driven by students’ desire to secure employment or increase their level of professionalisation in the broad field of human rights work. The previous iteration of this programme attracted scholarship and self-funding students with previous work experience in NGOs who sought to return to this sector or pursue careers with government, the European Union or the United Nations after graduation. b. The second phase was a competitor analysis and comprehensive mapping of programmes from the UK, USA, Canada, Spain, Nordic countries, Latvia, Lithuania, Estonia, Poland, Slovakia, Czech Republic and other Erasmus Mundus Joint Master Degrees was carried out (a summary can be found in the Annex ORA, ‘Needs analysis of the proposed EMJMD’). Research shows that, while there are Masters programmes in human rights in most of the countries listed above, none of these universities offer comparable mobility partnerships. Furthermore, the overwhelming majority of the existing degrees, including the EMA in Venice, offer little focus on interdisciplinarity and professionalisation through emphasis on policy and practice, and privilege theoretical approaches to human rights.

Added value of the proposed EMHRPP programme The proposed EMHRPP has an enhanced focus on employability and professionalisation, adding value to the student experience. Particular attention is paid, within each module, to endow the students with a range of core skills for employment, such as report writing, project management, campaign creation, and public speaking, embedded throughout the various modules. Furthermore, the Professional Seminar Series will complement their professionalisation, by giving students additional opportunities to practice what they have learned (see section 1.4 for more information about these seminars). The Consortium is committed to building closer relationships with Associate Partners from academia and the public, corporate and third sectors, by involving them in the design and delivery of the Seminars, as well as by organising study visits throughout the duration of the programme. These various forms of integrated collaboration will prepare students for the challenges of building and enhancing their careers after graduation in the field of human rights.

The EMHRPP also enhances the available offer of human rights study, introducing a programme tailored to support students from the classroom to the job market. In doing this, The Consortium meets the EMJMD aims and objectives of fostering excellence, innovation and internationalisation, boosting the attractiveness of the EHEA and improving the level of competences and skills of the programme’s graduates and their employability. Furthermore, the competitor analysis we conducted indicated that the 2018-2019 Erasmus Mundus Joint Degree Catalogue does not offer Master’s Degrees focusing on human rights. The only exception to this is the Institute of Commonwealth Studies at the University of London, which offers an Erasmus+ study abroad option for one semester at the University of Padova, but it is not run by a joint consortium partnership with full grants for student participation. The EMHRPP is an innovative addition to the wide range of masters offered in the Catalogue.

EU funding

18

6 | P a g e

EU funding is justified, as the proposed programme will invite students from diverse geographical and socio-economic backgrounds to study regardless of their ability to pay. They will learn in a diverse community of students and staff about the core human rights theories and commitments that guide EU Human Rights Policy and international human rights norms and law as well as innovations in the protection and promotion of human rights around the world. It is our hope to contribute to ‘brain circulation’, rather than brain drain, as students will return to their home countries equipped with the highest quality education and experience living and learning in three European countries. The HRP and HRPP programmes ending in 2019 have hosted students from 69 countries, demonstrating the Consortium’s commitment to supporting students from a wide range of geographical and educational backgrounds. The proposed EMHRPP has already received inquiries from nearly 90 prospective students from at least 40 countries. The Consortium is confident that the proposed programme will recruit high quality students from the EMJMD targeted regions.

1.4 The proposal defines how the EMJMD aims to increase the attractiveness of the European Higher Education Area, and to foster excellence, innovation and competitiveness in terms of academic fields/subjects targeted.

The EMHRPP programme is a highly innovative and professionalising educational training in the field of human rights. The approach adopted in this programme builds on four core principles: 1) interdisciplinarity; 2) creation of intersectoral synergies; 3) professionalisation and 4) development of critical knowledge and practical skills. The EMHRPP has been built in a manner that captures the key aspects and challenges of human rights studies and work. Its interdisciplinarity resides in the synergic combination of perspectives and contributions from the disciplines of law, philosophy, sociology and international relations. In particular, the EMJMD is centred around the study of human rights theory, human rights in the context of politics and the market economy, research methods and methodologies, human rights defenders, and social movements and NGOs.

Academic Subjects Upon completing the Academic Induction Seminars, students will take two modules during the first semester at the University of Gothenburg. The module Human Rights as an Interdisciplinary Field will ensure that students acquire a multidimensional understanding of human rights as a common basis for the programme as a whole. They will also take State, Market and Human Rights, an innovative new module that will examine the intersections between politics, the market economy and human rights. This module shall give students the skills to analyse the role of key actors, structures, and processes through contemporary case issues including trade agreements, the Sustainable Development Goals, new financial and extractive technologies, land grabbing, etc.

The second semester at the University of Deusto will prepare students for further study and work in research and human rights defence. The module Human Rights Defenders: Context, Policies and Practice fills a gap in theorization about the work of human rights defenders. It will ensure that students will have an in-depth understanding of protection frameworks and mechanisms for human rights defenders (HRDs), risks and safety issues when working in the field, and particular issues of relevance when working in specific settings, such as with indigenous communities or in hostile contexts. Researching Human Rights recognizes the need to prepare students for conducting and evaluating research in local organisations, the organisms of the international protection system, national public administration, academia, and the private sector. Students will build the theoretical knowledge and practical skills for researching human rights in these fields, for producing credible evidence, as well as for presenting their findings to a variety of academic and professional audiences through different means.

For the third semester, the students move to the University of Roehampton. The fifth module, Theorizing Human Rights, will build on those which precede it to grow the theoretical foundation students require to deeply understand and engage with human rights as an object of study. The module will not only examine the history of human rights as a philosophical idea and a legal reality, but also provide an overview of the competing theories within the discipline of human rights, which contest the current discourse. This module demonstrates why a conceptual understanding of human rights is crucial to any practical or policy-based engagement. While at Roehampton, students will concurrently complete the sixth module, Social Movements and NGOs: Understanding Social Change. It will prepare students to act as catalysts for meaningful social change in their future professional activities. Additionally, the placements with human rights organizations required for this module will develop students’ professional skills and experience in a competitive market.

The students will finish the programme by writing a 15,000-word dissertation. The dissertation will give students the opportunity during a semester to immerse themselves in a chosen research question related to human

19

7 | P a g e

rights. The main assignment consists of writing an extended, theoretically based, scientific paper. In this paper, the students will demonstrate their ability to analyse social phenomena related to human rights, with the help of social science theories and analytical tools practiced throughout the programme. The dissertation module will be coordinated by the University of Gothenburg with an even distribution of student supervision amongst all Consortium Partner universities, eventually supported by Associated Partners and with the possibility of remote supervision to facilitate fieldwork.

Relevance of Academic Subjects in the Field Human rights challenges are multifaceted, fast-changing and complex in their nature, management and resolution. For this reason, the study of human rights as a discipline requires a vast array of interconnected and interdisciplinary approaches to understand and address both complex local and global phenomena. More specifically, the study of human rights requires the acquisition of a philosophical approach in order to appreciate how rights become recognised and embedded in the international system, as well as in each national context. Secondly, it is fundamental to possess a thorough knowledge of the legal codification – both at the domestic and international level – of abstract human rights principles. Thirdly, it is also important to understand the sociological value of human rights as the product of a specific way of conceiving social relations and societies and, lastly, one cannot forget to acknowledge human rights as a crucial component of international politics and in the definition of national foreign policies and the action of international organisations (United Nations, European Union, etc.). These four fields (Philosophy, Law, Sociology, and International Relations) enable students to develop a holistic comprehension of human rights violations and enable the research of complex and advanced solutions to them.

How will the EMJMD enhance the competitiveness of the targeted academic disciplines? Given the increasing complexity of human rights challenges, it is no longer sufficient to approach the study of this discipline from the perspective of the law. Instead, implementation of human rights in a globalised world require the acquisition and mobilisation of new professional skills, new knowledge, and new methodological tools. The proposed EMHRPP goes in this innovative direction, and contributes to the competitiveness of the academic field of human rights, by building professional skills, which will increase employability across a wider range of occupations than those most commonly associated with the academic study of human rights (academia and international organisations). We have tailored this programme to provide both a high-quality education and preparation for careers and advancement across the public, private and third sectors. Please see the table further below in this section indicating how Professional Seminars will be organized for students as well as the table in section 2.1 that indicates which modules will include a particular focus on the central thread of professionalisation.

Learning Outcomes Second-cycle (Master level) study programmes shall involve the acquisition of specialist knowledge, competence and skills in relation to first-cycle courses and study programmes, and in addition to the requirements for first-cycle courses and study the Programme shall:

● Further develop the ability of students to integrate and make autonomous use of their knowledge; ● Develop the students’ ability to deal with complex phenomena, issues and situations, and; ● Develop the students’ potential for professional activities that demand considerable autonomy, or

for research and development work.

The learning outcomes of the Programme aim to develop the students’ academic abilities to independently integrate and use human rights knowledge and skills from different academic disciplines, and apply those knowledge and skills in order to critically analyse complex human rights challenges caused by developments in different sectors on global, regional and local levels. The aim is also to develop the students’ qualifications as human rights professionals which require a high level of independence, and advanced research and professional development skills (e.g. critical reflection, written and oral communication, problem solving, and ethics). More specifically, after graduation the students shall be able to:

Programme Learning Outcomes Modules, Teaching Activities and Events

KNOWLEDGE AND UNDERSTANDING critically and systematically problematize human rights as a changing political, ethical and legal research-, work- and study field

All Modules Reading Groups, Class Presentations,

Moot Court

20

8 | P a g e

account for, and on a scientific basis reflect on, the international human rights system's norms, institutions and processes

Human Rights as an Interdisciplinary Field

account for different theoretical approaches reflecting human rights as an interdisciplinary field


Theorising Human Rights COMPETENCE AND SKILLS critically and systematically work as human rights professionals in situations characterized by globalisation and diversity


Social Movements and NGOs: Understanding Social Change

Human Rights Defenders independently identify and critically analyse how various actors affect the interpretation, development, and protection of human rights

All Modules

analyse and critically discuss implementation of human rights at different levels in society and in different societal sectors

All Modules Placement (Internships) Professional Seminars

integrate and apply different theoretical approaches in the analysis of empirical case studies

Theorising Human Rights Class Presentations

independently identify and formulate research problems in the human rights field

Dissertation

independently conduct qualified methodologically and scientifically based human rights studies within given time frames and present the results of these studies in writing and orally to different audiences


Researching Human Rights Theorising Human Rights

JUDGMENT AND APPROACH critically and independently reflect on the consequences and effects of one's own and other actors’ human rights argumentations and actions

All Modules Placement (Internships) Professional Seminars

critically and independently reflect and act on ethical issues in human rights research and professional work

State, Market and Human Rights Human Rights Defenders Researching Human Rights Dissertation

demonstrate insights into the possibilities and limitations of different disciplinary approaches to human rights research and implementation, as well as the role of human rights research and human rights work in society

Social Movements and NGOs: Understanding Social Change

Human Rights Defenders

independently identify the personal need for further knowledge in the human rights field and take responsibility for future learning

All Modules Professional Seminars

The expected learning outcomes of this programme aim both at preparing students to engage professionally with human rights work in a variety of sectors, and at the innovation of academic and teaching approaches to human rights. After completing, the EMHRPP programme students are expected to have achieved a high degree of critical understanding of human rights so that they can promote their respect and implementation in complex social and cultural settings and from differentiated professional positions and sectors. They will also have acquired specialised knowledge of international frameworks and protection and promotion mechanisms, especially UN standards and EU human rights policies. Furthermore, they will develop a range of specialised and horizontal professional skills to increase their employability and attractiveness in the labour market in a variety of job positions in differentiated sectors working with human rights issues from public administrations, to local or international NGOs or private enterprises.

21

9 | P a g e

Semester Professional Seminars Induction Week Searching, evaluation, and citing scholarly publications and other

materials. Management of references and navigating professional databases including those for the United Nations. Led by: University of Gothenburg library team.

University of Gothenburg Implementing human rights-based approaches across social welfare services in the public sector. Led by: City of Gothenburg and Region Västra Götaland and University of Gothenburg academic team.

University of Gothenburg Devising strategies of due diligence in private sector operations. Led by: CSR Sweden and University of Gothenburg academic team.

University of Deusto Managing project cycles; writing human rights research findings in various formats (academic, reports, policy briefs, media/press notes). Led by: University of Deusto academic team.

University of Deusto Managing security and protection issues in human rights defence. Led by: Protection International and the University of Deusto academic team.

University of Deusto Writing CVs, covering letters, and preparing for interviews with organisations engaging with human rights in the public, private, and third sectors. Led by: academic team member from the University of Roehampton during the second semester at the University of Deusto.

University of Roehampton Litigating for the public interest and building skills for engaging in strategic litigation of human rights issues. Led by: University of Roehampton Law School.

University of Roehampton Monitoring and evaluating human rights projects in the field. Led by: University of Roehampton academic team.

Innovations Compared to Similar Academic Offers In recent years, researchers have increasingly acknowledged the need to study human rights from an interdisciplinary perspective beyond the law. Whilst the importance of an interdisciplinary approach has been recognised in relation to research, in the field of teaching this development has yet to make an appearance. The EMHRPP would be one of the frontrunner programmes in bringing interdisciplinarity at the core of human rights teaching. Most existing MA programmes in Human Rights, including for instance the prestigious EMA in Venice, are mostly centred around a discipline-specific approach. The EMHRPP, in this regard, does not merely include some elements of interdisciplinarity in the teaching. Rather, interdisciplinarity permeates all the modules forming part of the curriculum. Other several features contribute to demarcate the EMHRPP’s distinctiveness with respect to similar offers. Firstly, as mentioned in relation to the competitor analysis, the proposed EMHRPP differs from its previous iteration and similar academic offerings both within the EHEA and beyond it, through its marked and enhanced focus on professionalisation and employability. This is captured not only by the streamlining and integration of professional skills in all modules but, importantly, also by the addition of the Professional Seminar Series, which strengthen students’ skills beyond teaching time in the classroom. Secondly, students have a full semester for their dissertation and, in line with the mobility requirements of the programme, can write their dissertation in one of the three partner countries depending on the specific expertise of their assigned supervisor. Thirdly, the EMHRPP offers the exciting opportunity for students to complete an internship in London in one of the many NGOs working on human rights. Lastly, the programme has a wide geographical reach and the mobility of students is not restricted to part of the cohort but it is an integral feature for all students who can, in this way, have a true continuous and shared experience of joint learning throughout the two years of the programme.

Excellence in the EHEA The proposed programme includes a number of advancements that will contribute to university excellence in the EHEA and enhance the competitiveness of the academic study of human rights. The first is the inclusion of cutting-edge theoretical frameworks and case studies across the programme.

a) All modules will include the flexibility necessary for a responsive form of teaching and learning that encourages students to apply a range of theories to case studies as they unfold. Theory will also be updated to examine human rights as both an interdisciplinary field and its own singular discipline of study. This is extensively covered, in particular, in the modules Human Rights as an Interdisciplinary Field (Semester 1) and Theorizing Human Rights (Semester 3), respectively. This approach amounts

22

10 | P a g e

to a significant contribution to the study of human rights as it recognizes that this field is continually evolving as it responds to growing academic thought and more complex problems on the ground, e.g. ecocide, climate change, etc.

b) Teaching across the programme will be imparted from academics who are active researchers in their

respective fields, thus ensuring that students have access to the latest developments in a very wide, and trans-national, range of human rights topics. The three partner universities will constantly revise and update their teaching to bring it in line with the latest developments in the field of human rights, paying particular attention to enhance the cross-cultural reach of their teaching and to adopt a true global perspective when addressing global human rights challenges.

c) We will strongly rely on the knowledge from previous and current students to articulate the delivery of

the programme in a way that acknowledges as closely as possible students’ needs and their specific academic and professional interests. The partners will continuously monitor and re-assess the contents delivered in light of students’ feedback and suggestions brought forward by previous cohorts on relevant topics to be addressed in class and through other learning opportunities such as through lectures by Visiting Scholars, Practitioners delivering Professional Seminars, etc.

d) The Consortium partners will continue to develop our use of Online Learning Platforms to offer

students multiple ways of learning inside and outside of the classroom. This may include ‘Lecture Capture’ or the filming of lectures attended by students to enhance their learning as well as the inclusion of online seminar spaces for students to collaborate on group projects and presentations, amongst others.

e) The Student Symposium at the end of the Programme will give students the opportunity to defend their

own human rights research in a formal conference format with an audience comprised of academic and administrative staff from all of the Consortium Partner universities and invited speakers including Visiting Scholars and Associate Partners. Students completing their second semester of the Programme will act as discussants following dissertation ‘defence’ presentations. Students from both cohorts participate in workshops with Associate Partners and invited professionals, and present other work, e.g. draft journal articles or presentations based on their work experience prior to the Programme.

Benefits of joint/multiple degrees in a wider European context This new Programme includes a wide range of partners and emphasises intersectoral synergies that spread the benefits of innovation and excellence associated to Joint University Degrees in a wider European context. In particular, we acknowledge the importance of the public sector as a key guarantor of human rights through the provision of welfare services, seen, e.g., in health care, education and similar. In order to incorporate knowledge from the public sector’s work on human rights into the EMJMD, two local public sector organisations are involved in the programme as Associate Partner: the Gothenburg City and the Västra Götaland Region. These Associate Partners offer opportunities for gaining real life experience from human rights implementation and engaging with practitioners in the field. Furthermore, the EMJMD has engaged CSR Sweden (CSR standing for Corporate Social Responsibility, CSR Sweden is a national branch of CSR Europe) as an Associate Partner in order to provide insights into the perspectives of the business community on human rights. Associate Partners in the third sector will also be joining the programme. Protection International (PI) and CEAR-Euskadi will participate in the design of modules at the University of Deusto and International Refugee Rights Initiative (IRRI) will work with the Consortium Partner universities to launch and run workshops or conferences that merge advocacy with academia in the field of human rights. The encounter with students and staff from the EMJMD will also provide input into the work of the Associate Partners, such as through dialogue in relation to study visits, guest lectures, meetings and potential research projects. The involvement of these Associate Partners extends the profile of the proposed EMJMD in comparison to the current HRPP programme cooperation in multiple sectors and the countries in which these organisations operate and have an impact. Details of the content of the interaction is found below.

Associate Partner Collaboration with EMHRPP City of Gothenburg international.goteborg.se/

City of Gothenburg, as a municipality responsible for the major part of welfare services in society, such as schools, housing, elderly care,

23

https://international.goteborg.se/

11 | P a g e

etc., will give guest lectures and host study visits for EMHRPP students during the Human Rights as an Interdisciplinary Field module. They shall in particular focus on the practical aspects of implementing human rights as a welfare service provider. Their experience and expertise will also be shared with the Consortium at board meetings and various other occasions as appropriate for module and Programme development.

Region Västra Götaland www.vgregion.se/en/

Region Västra Götaland, is a popularly elected regional body responsible for, among other things, healthcare and medical treatment. At the forefront of implementing a human rights-based approach in the public sector and being the only region with a plan of action on human rights, they will share their experiences of developing and implementing this plan of action in their operations with both EMHRPP students in the Human Rights as an Interdisciplinary Field module and in the Consortium Programme Board.

CSR Sweden www.csrsweden.se

A business perspective on the development of policies and work with human rights is the contribution offered by CSR Sweden, in particular during the State, Market and Human Rights module. This will be done through the sharing of best-practice experiences of private actors when addressing challenges of operating in a competitive market and simultaneously implementing human rights in their own operations. Case study material, guest lectures and study visits are some of the resources and activities that CSR Sweden shall bring into the EMHRPP Programme.

Protection International (PI) www.protectioninternational.org/en

PI has participated in the design of the new second-term module Human Rights Defenders: Context, Policies and Practice, and will co-teach several sessions in that module regarding security and protection policies and tools. They will also intervene in the module Researching Human Rights, especially in the sessions regarding the management of project cycles. Field visits to PI office in Navarre (170kms from the University of Deusto) can be arranged easily as well as co-supervision of dissertations with fieldwork support.

CEAR-Euskadi (Basque Refugee Relief Commission) www.cear-euskadi.org/en/

CEAR-Euskadi is a member of the EU Platform for the Relocation of Human Rights Defenders and coordinates the Basque Government’s Programme for Interim Protection for Defenders of Human Rights. CEAR-Euskadi has participated in the design of the module Human Rights Defenders: Contexts, Policies and Practice and will design professionalising activities for the EMHRPP students in the framework of the Interim Protection Programme.

International Refugee Rights Initiative (IRRI) www.refugee-rights.org

IRRI will offer a graduate placement to at least one EMHRPP student in their Kampala office upon successfully completing the programme. IRRI will retain the right to determine the number of placements and make final admission decisions. This collaboration is particularly relevant to the module Social Movements and NGOs: Understanding Social Change, which will prepare students to apply for positions and work directly with organisations protecting human rights, including advocacy NGOs. The organisation will also collaborate in the design and implementation of events with students including conferences and workshops.

Strengthening of innovation and excellence in the HEIs involved, and strengthening of the European higher education system in general vis-à-vis other regions and competitors in the education field

24

http://www.vgregion.se/en/

http://www.csrsweden.se/

http://www.protectioninternational.org/en

http://www.cear-euskadi.org/en/

http://www.refugee-rights.org/

12 | P a g e

Through this new EMJMD partner universities seek to enhance their joint position as leading academic institutions at the forefront of human rights research-led teaching in Europe, thereby also enhancing Europe’s general role as a global human rights actor. It is anticipated that the growing importance paid to the strengthening of intersectoral collaborations with non-academic partners will also increase the capacity of providing excellent professionalising training to enrolled students. Ultimately, the strengthening of the excellence of the Consortium may become an inspiring feature that would lead to the attraction of new HEIs and non-academic partners in the delivery of innovative human rights education. Increasing the attractiveness and competitiveness of the European Higher Education Area The proposed EMHRPP programme contributes to increasing the attractiveness and competitiveness of the EHEA through a unique and distinctively European training offer. The EMHRPP offers a unique training and education programme for those already working or intending to pursue a professional career in the field of human rights. The market analysis conducted by the Consortium Partner universities showed that there are no comparable courses of studies and training in the field of human rights in Europe. Most Master programmes in human rights offer only theoretical courses, giving a general background for those entering an academic career or highly specialised short courses in very particular human rights issues for professionals. The programme stands out also in relation to other regions as representing a European approach to human rights work in a number of ways. This comprises the active inclusion of EU human rights and democratisation policy in the teaching material, fieldtrips to meet key stakeholders in a number of sectors, as well collaboration with several Associate Partners based in Europe and Africa.

1.5 The proposed EMJMD consortium is highly relevant with regard to internationalisation in higher education and has been designed to maximise the benefits of student and staff mobility.

The Consortium seeks to maximise its internationalisation impact through a series of measures aimed at integrating as closely as possible different groups of incoming HRPP students, as well as students registered on respective national programmes. This will create a truly global learning environment where there are multiple and diversified learning opportunities ranging from a multitude of cross-cultural experiences and perspectives, as well as drawing from students’ own professional backgrounds. The three different Partner Universities, as well as the Associate Partners, can enrich the international experience of students thanks to the inclusion of discussions concerning respective country-specific human rights models (i.e. the Swedish welfare system and Ombudsman tradition, etc.), differences between legal systems (Civil/Common Law) in the various countries, and ways of protecting human rights in countries which have or not a written Constitution. Internationalisation of European Higher Education Internationalisation of institutional arrangements: the students attending the proposed EMHRPP will benefit from the expertise and experience of Associate Partners in multiple countries: Sweden, Spain, Belgium and Uganda. Collaborative learning is at the heart of the proposed programme’s approach to European higher education. As such, on-going communication with our Associate Partners ensures that all parties play an active role in the Programme and all parties benefit from this form of partnership in learning. Reflection of the Cooperation in the Respective HEI Internationalisation Strategies International recruitment and support after graduation: as discussed above, our commitment to advertising the programme worldwide has resulted in nearly 90 inquiries from students in at least 40 countries interested in joining EMHRPP once it launches. Be this as it may, the Consortium has not yet implemented a comprehensive marketing strategy. As such, this interest in the programme is the result of the programme’s reputation, website and record of accomplishment of producing successful graduates across its previous ten editions. The Consortium Partner universities plan to build upon this momentum and positive work by creating and launching a comprehensive marketing strategy during the preparatory year that will attract self-funding and scholarship students from a wide range of partner and programme countries. In light with particular internationalisation strategies of the respective HEIs, the partners strongly believe in the fact that the EMHRPP programme fosters and enhances the internationalisation of students already studying in Spain, Sweden and the United Kingdom who share modules and other learning opportunities with EMHRPP students. Positive and Long-lasting Effects of the EMJMD on the participants involved The Consortium views the education of our students as a responsibility that extends far beyond graduation day. We seek to inspire students with teaching from a diverse group of academic staff from a wide range of countries

25

13 | P a g e

that work and conduct research all over the world. We are committed to continuing to grow our alumni networks. We have seen the benefits of this with new students arriving on the current HRPP programme having already communicated or met with alumni from their home countries. We have used social media for this pursuit in the past and are seeking to create a more comprehensive online platform connected to our external website through which students can share their experiences of the Programme, return to work or continue studying at the PhD level. This platform will also host written work from staff and students as well as events and job postings from all over the world. These efforts will be complemented by student membership in the three universities’ extensive research networks, especially Crucible, and the Association of Human Rights Institutes (AHRI). Students will also be invited to join professional networks associated with our guest lecturers and Associate Partners from the private, public, and third sectors. Learning Performance and Professional Competencies Students will be provided with ongoing formative feedback in all modules. This feedback will not only support their performance in summative assessments, but also prepare them for studies in three different university systems. Formative and summative feedback will also be provided for practical exercises, which will support the development of professional skills. Students will be invited to complete end of term module evaluations, which inform teaching and learning strategies across the modules. They will also prepare Student Reports for each Programme Board, which will reflect on the programme at each university and their progress throughout the full 24 months. Staff competencies will be improved by these feedback mechanisms as problems will be flagged and solved during and after modules are completed. Staff will also continue to develop their skills through peer observation and skill sharing during co-teaching. Staff will continue to develop their professional competencies through publication and participation in professional bodies. Staff will also be invited to publish jointly through the international networks to which the universities belong. Intercultural Awareness, Foreign Language Competences and Transferable Skills EMHRPP offers many exciting opportunities for students to enhance their intercultural, language and transferable skills. a. Students come from a very wide range of geographical and cultural backgrounds (in an average cohort there are students from around 12 different nationalities from all regions of the world). These students will closely live and travel together across the three countries for at least one year and a half before reaching the country where they will write their dissertation. b. These experiences will complement the inter-cultural exchanges that will take place in the classroom with other students in the cohort and from other human rights students where modules are cross-listed with local university programmes. In this regard, the exchange will prove particularly fruitful. c. HRPP students often have professional backgrounds as human rights practitioners and/or activists, as well as coming from a very diverse range of countries across the world. For these reasons, they can share their experiences and observations with students enrolled at the different partners universities. d. Students will also be offered opportunities to learn the official languages of each country in the Consortium through formal classes at the Partner universities free of charge. Additional opportunities to practice these languages will be available through clubs, language societies, and buddy systems organised through the universities’ student unions. Furthermore, students will have opportunities, across the three universities, to improve their academic writing at Master’s level. e. During their stay in each of the Partner countries, students are invited to events focusing on domestic human rights issues, in order to familiarise themselves with the unique challenges pertinent to each of these countries and to become more aware of the culture and politics of each. In this context, students will build key transferable skills by working directly with organizations based in Sweden, Spain, and the UK, through the Professional Seminars organised for them. f. Thanks to the public presentation of their dissertation during the Symposium, students will also have the opportunity of practicing and perfecting their oral and presentation skills. Students will furthermore participate in field trips during the first three semesters of the programme. These trips to visit Associate Partners and attend professional and academic events will immerse students in cultural experiences pertinent to the three cities and countries of the Consortium.

26

14 | P a g e

2. Quality of the project design and implementation (maximum 20 points)

2.1 The proposal defines the academic programme and the learning outcomes and details how the excellence in the academic content will be ensured.

The proposed EMHRPP is a 120 ECTS Joint Master’s Degree with a full-time academic programme, which expands over two years. This programme takes stock of a decade’s experience training and educating young human rights professionals, the analysis of their students’ professional trajectories and the changing demands of the organisations involved with the promotion and protection of human rights. It also builds on the commitment of Consortium Partner universities and Associate Partners with human rights education and training. The EMHRPP programme has been updated to meet the growing need for higher educational qualifications, which cover a range of job profiles in human rights work.

As explained under point 1.4, the EMHRPP academic programme consists of a combination of theoretical and research-driven learning objectives and professionalising activities distributed throughout four semesters.

Semester Academic Programme First Semester [first year August - January]

Induction Week & Academic Induction Seminars Module 1: Human Rights as an Interdisciplinary Field (15 ECTS) Module 2: State Market and Human Rights (15 (ECTS) Field visits and Professional Seminars

Second Semester [first year February – June]

Module 3: Researching Human Rights (15 ECTS) Module 4: Human Rights Defenders: Contexts, Policies and Practice (15 ECTS) Field visits and Professional Seminars

Third Semester [second year August- January]

Module 5: Theorizing Human Rights (20 ECTS) Module 6: Social Movements and NGOs: Understanding Social Change (10 ECTS) Placement with human rights organisations Field visits and Professional Seminars

Fourth Semester [second year February – June]

Module 7: Dissertation Module (30 ECTS) The Student Symposium

Guaranteeing academic excellence in the proposed Master programme/curriculum The Consortium seeks to guarantee the academic excellence of the programme/curriculum through a jointly designed and integrated programme; the adherence to learning objectives and outcomes; and student-centred teaching and learning strategies.

The Consortium has decisively developed this proposed programme around the four central threads of study and work in the field of human rights. This approach promotes cohesion across the curriculum and builds upon the expertise and experience of the three universities in the Consortium. The four central threads are human rights theory; research; policy and professionalisation; and they inform all seven modules of the Programme.

Central Threads Emphasis in Modules Theory A wide range of theories about human rights appear in all modules, with particular

emphasis in Human Rights as an Interdisciplinary Field and Theorizing Human Rights.

Research Students will conduct research about human rights for their formative and summative assessments in all modules. Researching Human Rights will support students to build research skills for academia, human rights NGOs and international protection systems, national public administration and the private sector. The Dissertation will test students’ skills in academic long-form research and writing.

Policy Human rights policy will be discussed in several modules, with a particular focus in State, Market and Human Rights, which will require students to develop a human rights policy for a selected company. Social Movements and NGOs: Understanding

27

15 | P a g e

Social Change will require students to examine the policies of the organisations in which they complete their placements.

Professionalisation All modules will support students to build professional skills, with a particular focus in the module Human Rights Defenders, which equips students to overcome the myriad challenges of working with human rights on the ground. See 1.4 for a mapping of professional skills across the modules. The Professional Seminars will give students opportunities to practice these skills with the support of expert staff and Associate Partners (for further details, see section 1.4). The Student Symposium requires graduating students to present and defend their research, two key skills for professional life after graduation. Additionally, students completing the second semester are required to introduce and discuss the graduating cohort’s dissertations as well as leading the debate with the audience, which also constitute important professional skills.

The teaching approach and the learning/research methods of the EMJMD Teaching/learning strategies: In addition to the curriculum alignment described above, teaching and learning strategies will be informed at all Consortium Partner universities by the research and ongoing professional development of staff in the respective departments as well as continuously collected feedback from students. Through regular meetings and joint discussions, teaching staff will be knowledgeable about the programme’s structure, aims, and objectives, to prevent ‘silo’ modules that fail to engage with the four central threads of the programme. The programme emphasises blended learning and modules combine traditional lectures by academic staff, Associate Partners and Visiting Scholars with active learning sessions such as seminars, flipped classroom, and peer-assisted learning. The programme works with reflective learning methods combined with continuous feedback and “feeding forward”. These methods are designed to link academic skills and progression with professional development. Logbooks form part of online learning portfolios where students collect reflections throughout the Programme and where teachers, student peers and Associate Partners (through the Professional Seminars) provide feedback and ideas for both academic and professional development.

Delivering excellent academic content Through the design of the curriculum, as explained above, combined with our joint student-centred pedagogical approach, makes sure that our programme delivers an excellent academic content. Our pedagogical approach is devised to take advantage of the academic expertise of the Consortium Partners and professional experience of Associate Partners as well as to build the progression constructed in the set-up of the modules and student mobility. This means that, as students work their way through the programme, they will have acquired an increasingly advanced knowledge and developed the skills needed to prepare themselves for a career in diverse settings where a high level of knowledge of human rights theory and practical implementation is demanded. In practice, a “reflection stream” runs through the programme, where students, through logbook entries and in seminars, reflect individually on the content of the courses and on the application of this knowledge in their future work as human rights professionals. Moreover, teaching and assessment methods shall be reviewed regularly, both internally and externally, in compliance with national quality assurance procedures of all three Consortium Partner universities. Innovative features included in the coverage of the academic field/subjects First of all, thanks to the multidisciplinary teaching adopted in the programme we offer a state of the art in terms of human rights study, making this experience truly multi-dimensional. Traditionally human rights programmes tend to focus in one discipline, for example, the legal approach to human rights, and thus our approach is quite innovative. Moreover, we adopt an intersectoral approach of human rights, aiming to going beyond the strictly academic approach, so as to avoid that the study of human rights is solely theoretical. Finally, since the cohorts are so culturally diverse, we foster exchange of ideas and opportunities to promote other approaches to human rights, that may well extend beyond the European framework and perception.

2.2 The proposal describes a set of internal and external evaluation methods of the EMJMD, how they will be put into practice and used to monitor, upgrade and improve the quality of the course

Quality assurance standards and procedures for the EMHRPP programme have been designed in line with the Standards and Guidelines for Quality Assurance in the EHEA (ESG 2015) and the recommendations of the EUA Guidelines for Quality Enhancement in European Joint Masters Programmes. The quality assurance standards and procedures for the proposed programme were agreed upon during a series of discussions that resulted in the

28

16 | P a g e

development of the Agreement on General Programme Regulations for the Joint Degree and are formally stated in that document (see Annex ORA). In order to facilitate information flow and decision making on quality assessment process at the level of the Consortium, as well as to regulate the participation of the members of the Advisory Council, an Internal Quality Handbook will be prepared during the preparatory year. Agreed Quality Assurance standards and procedures Internal Evaluation Methods The internal quality assurance standards are derived primarily from the Consortium Partner universities’ local processes. The quality of teaching, resources, and services relevant to the programme are internally evaluated at the three universities in similar ways.

● Modules are evaluated by peer observation (University of Roehampton) and through anonymous student satisfaction forms (all three Universities). The data from these evaluations is analysed by different experts in quality assurance at the universities, including Heads and Deans of Departments or Quality and Teaching Innovation Units. Module coordinators are obliged to put appropriate action plans in place if areas of improvement are identified in these evaluations.

● At the level of the Consortium, programme conveners share the results of each university’s module evaluation reports during the Programme Board meetings (three times per year) and through an annual Quality Conference (see later in this section). Student representatives provide verbal feedback about the quality of teaching, administrative processes, resources and programme management. They also provide written reports including anonymous feedback from the students in their cohort. Student representatives are encouraged to collect feedback throughout the programme and students are encouraged to contact academic and administrative staff to discuss any issues as they arise. The Consortium Partners take student feedback about their experiences on the programme and external quality assessment reports very seriously. All data from evaluation processes is collected, presented and discussed at Programme Boards, as well as any indicated measure for improvement. We are committed to providing thorough responses and implementing appropriate action plans to continually improve the programme.

External Evaluation Methods Besides the monitoring by the EACEA itself, the programme is subjected to the external monitoring mechanisms applicable in the three countries of the Consortium Partner universities. At the University of Gothenburg, e.g., every three years a scholar external to those involved in the module performs an evaluation of the module in question and presents a report with recommendations for module development at an evaluation meeting. Participants at this meeting are the module coordinators, the programme convener, the Director of Studies, the Assistant Head of Department for Education and a student representative. Both in Spain and in Sweden, programmes can be chosen randomly for review by external public Quality Assurance Agencies, such as the Swedish Higher Education Authority (UKÄ) or the Spanish Agency for Quality Evaluation (ANECA). The external evaluation system applicable to Roehampton, given its certain and mandatory character, has been incorporated to the General Programme Regulations for the Joint Degree. The mechanism (Programme Examination Board) is described in section 3.3. This process is in line with Quality Assurance Agency for Higher Education (QAA) guidelines. Internal and external evaluation processes are varied and try to capture differentiated aspects of the quality of the programme, from academic excellence or teaching innovation to administrative facilitation, integration in social and university life, extra-curricular opportunities, etc. External evaluation processes are dictated by national guidelines in each Consortium Partner country.

● In Sweden, Swedish Higher Education Authority www.uka.se ● In Spain, Spanish Agency for Quality Evaluation (ANECA) www.aneca.es ● In the UK, Quality Assurance Agency for Higher Education (QAA) www.qaa.ac.uk

Methodology and timeline of project evaluation Beyond the mechanisms and procedures described above, in order to further improve external input into the quality development work, the Consortium will organise an annual Quality Conference. In addition to academic staff and students, an Advisory Council will be put together during the preparatory year. The Council consists of the Associate Partners and a similar number of invited stakeholders (including prospective employers and work placement organisations), with the role of giving advice on issues of employability and professional skills development in the Programme. The Quality Conference will be organised through online sessions in order to facilitate participation by Advisory Council members. Feedback from the conference will provide important input to module and curriculum revision and development. After each conference, the national conveners put together a report and action plan to be discussed at the Programme Board, where decisions about revisions are taken.

29

http://www.uka.se/

http://www.aneca.es/

http://www.qaa.ac.uk/

17 | P a g e

2.3 The proposal defines how the student mobility is organised and is instrumental to the course objectives, and presents a draft strategy/planning for an effective involvement of invited scholars/guest lecturers

Student mobility in the EMHRPP programme Mobility is a central feature of the EMHRPP programme. Students study at different universities and benefit from rich cultural interactions and exchange of ideas and languages; it is an integral part of the EMHRPP learning process. As explained supra (point 1.1), the EMHRPP provides a common mobility path for the student group, i.e., the mobility is already set at the start of the programme (Gothenburg, Bilbao, London, dissertations at any of the Partner universities and back together in Bilbao for the Student Symposium at the end of the dissertation module). This feature of the programme allows students to plan in advance, to know beforehand which university will be responsible for each semester and contact them if needed, to anticipate visa issues, etc. It also provides students with stability and companionship through travelling together and sharing experiences of mobility and exposure to different cultures and education systems. To make sure that student mobility takes place straightforwardly throughout the programme, all students admitted to the programme receive an electronic Pre-Departure Handbook (see section 2.4 and Annex ORA) which provides information about mobility and preparations students need to make before arriving in Gothenburg for Induction Week (including the preparations needed for the mobility between semesters). Consortium Partner universities have also signed mobility agreements so that self-funding students can request Erasmus+ mobility grants support for their mobility during the Programme. Student induction into the EMHRPP programme All students (including those coming from Partner Countries) are introduced to the whole EMHRPP at Induction Week when they arrive in Gothenburg for their first semester. Students meet the programme conveners and administrative coordinators of the Consortium universities and they receive practical information about the programme and related administrative issues. As mentioned in section 1.4, the EMHRPP programme begins with the co-taught Academic Induction Seminars, which introduce key theoretical concepts and themes that will guide their academic study throughout the Programme. Upon arrival for the second and the third terms, respectively, the University of Deusto and the University of Roehampton organise Introduction Days for the cohort covering academic and practical issues regarding the EMHRPP (calendar, lectures, elective courses, placement programme, course and examination rules, etc.). Student learning and mobility is further supported through e-mail and Skype meetings with the administrative coordinator of the upcoming University and staff is available for questions relating to their visa applications or other matters (housing, bank services or health issues). Students follow different mobility paths during the fourth term, in the Dissertation module. The Dissertation module is coordinated by the University of Gothenburg to ensure that the same academic rules apply to all students; students’ supervision is allocated across the three Consortium universities and student mobility paths are fully supported administratively. The allocation of this path is made with consideration to thesis subject and supervisor expertise available at each Consortium Partner university as well as preferences expressed by students. During this term, students might spend some time on fieldwork locations and be offered remote supervision during that period. Associate Partners might act as co-supervisors when fieldwork is facilitated by their organisations, and this shall be formalized in a special agreement on a case-by-case basis. Apart from the support for the mobility within the EMHRPP programme, all three Universities offer general welcoming sessions intended for all international students which include guided visits to the university’s facilities, introduction to services available to students in general and incoming students in particular, tips about life in the cities, etc. These meetings also provide students with opportunities to become acquainted with fellow students and relevant university administration staff. Inter-cohort Meeting and Exchange Besides the relationships that EMHRPP students might establish with other national and international students with whom they share lectures and activities in the EMHRPP modules, the Programme has planned for meeting and exchange among the two cohort students, e.g., during the Student Symposium. First year students, who have just finished their second term, are called to run the Symposium, introducing the students who present their dissertations, discussing their research and leading the debate with the audience. Guest Lectures and Staff Mobility

30

18 | P a g e

The experience from the current EMHRPP Visiting Scholar scheme will be made use of, where an application procedure is in place, including a specific Visiting Scholar application form and routines for handling applications, with decisions on Visiting Scholars made by the Consortium Programme Board. The calls for Visiting Scholar applications are posted on the EMHRPP website and information on the call disseminated through partner networks. Guest lectures are both of an ad hoc manner during each semester and through formal invitations made by the Consortium. During the running of each semester Consortium Partner universities may decide to invite Associate Partner representatives or other relevant guest lecturers in accordance with how they may contribute to the thematic or teaching activities of the actual module. The general idea is to bring in guest lecturers that can expand on and provide other aspects to the theoretical studies of the module. This includes, e.g., where Associate Partners and Visiting Scholars are concerned with the practical implementation of human rights and its challenges. The involvement of guest lecturers during the semesters in the modules and Professional Seminars will be at the discretion of each Consortium Partner university. Formal invitations relate mainly to, e.g., the Induction Week and the Student Symposium, when key speakers provide inspiring contributions in different ways to the events. As this represents common activities and may involve costs, the Programme Board makes decisions on these invitations. All throughout the programme teaching mobility of Consortium partners’ staff is foreseen to strengthen the cohesiveness of the joint curriculum and foster cumulative learning by the students. This is particularly emphasised, for example, in the Academic Induction Seminars (Deusto and Roehampton teaching in Gothenburg) or in the tutorials for supporting the preparation of dissertation proposals (Roehampton teaching in Deusto and Gothenburg teaching in Roehampton).

2.4 The proposal explains in detail all relevant information provided to the students/academic staff prior to course enrolment, and the services offered in terms of support for accommodation, language training, administrative formalities (e.g. visa support), and insurance

Student application and selection procedures All information regarding entry requirements, selection criteria, application and selection procedures, deadlines and decision-making timeline are made public through the EMHRPP webpage. The University of Gothenburg (as Lead Partner) will be responsible for the organisation of the application procedures and the screening of eligible applications on the basis of commonly pre-established entry criteria (see section 1.1). Student applications will be submitted through the Swedish national application system University Admissions in Sweden (https://www.universityadmissions.se/intl/start). All students who have submitted complete applications meeting the minimum entry requirements will be considered for admission. Each year, the Admission Committee, composed by the Programme Convenors and the Administrative Coordinator of the University of Gothenburg, will meet to establish the ranking of eligible applications on the basis of the commonly pre-set criteria table annexed to the Consortium Agreement. Candidates having passed the established selection threshold will be offered a place in the programme to a maximum of 35 places. A reserve list will be formed with the rest of the ranking. This ranking will be used both for admission to the programme and for granting Erasmus Mundus Scholarships to those who have applied for it, in this case in conjunction to additional EMS eligibility requirements (i.e. mobility rules, citizenship, geographical origin for the additional grants, etc.). All applicants will be notified the result of the decision on their case shortly thereafter, whether they are admitted to the programme, admitted but placed in the reserve list, or not admitted. Candidates applying also for an EMJMD scholarship will be notified if they are awarded the scholarship or offered a place only on a self-funding basis. Timeline for selection and admission procedures has been established taking into account the time needed to prepare visa applications and make other preparations for the programme start in late August. Services and information before and during mobility The EMHRPP programme has its own website (www.emhrpp.com) linked and publicised by partner universities, associate partners and their networks. The website contains relevant information on the Consortium team, the Programme, the Universities, the Modules, as well as information on the application procedure. It will also publish calls for applications for both students and Visiting Scholars, as well as a draft Student Agreement. Partner Universities have info points for prospective students and people asking information about the programme. Once admitted to the programme, students receive the Pre-Departure Handbook (for excerpts, see Annex ORA). The handbook contains all necessary information on the conditions for their studies on the programme, financial and otherwise, as well as the necessary preparations the students need to undertake before arriving in Gothenburg (incl. preparations needed for the mobility between semesters). This handbook will be revised and finalised during the preparatory year to adjust to the changes that follow from the proposed EMHRPP.

31

https://www.universityadmissions.se/intl/start


19 | P a g e

During the induction week held at Gothenburg at the beginning of the course, students receive specific information on the academic and professional profile of the HRPP master. During this event, students can also meet their Master coordinator and the national conveners for the first time as well as lecturers and administrators from the different partner universities to discuss matters. The local coordinators will contact the students by e-mail and by Skype conferences months before to help them with all visa procedures, inform them about accommodations services and answer all questions they might have. Student support Advisors are available for international students to assist them with visas and other formalities at each Consortium Partner university. Before their arrival the advisors send information to students regarding the residence hall, shared apartments and other type of accommodations. Student housing is pre-reserved at all three universities, depending on the preferences of the students and housing availability at each university, including both on- and off-campus student housing. Contacts for the international and administrative offices and information on the services they provide are also included in the Pre-Departure Handbook. The international and administrative offices also coordinate other services: at the time of arrival to each of the Universities, students are offered introductory sessions (generally together with other in-coming students so that they can socialise) regarding issues such as registration to the courses, language courses, university guidance service, social assistance service, support in contracting private health insurance if needed, funding opportunities, sports and cultural activities, etc. EMHRPP students count also on one administrative staff specifically dedicated to the programme in each of the three universities to provide them with guidance and support in any administrative issue that might occur during the semester. All the EMHRPP students are offered national language courses during the semester. At the University of Deusto this includes both Spanish and Basque. Language courses are considered extracurricular activities and have no additional cost for HRPP students. Visiting Scholars and Guest Lecturers are provided with assistance before their arrival and during their stay in terms of accommodation and administrative formalities. This involves support with documentation needed for the Visiting Scholar’s own visa application, office space, and introduction to the use of teaching halls and technical equipment, library and Internet access among other things. They are also introduced to the academic group in charge of the programme at each university and invited to participate in programmed and ad hoc activities. Student Insurance Scheme The HRPP Consortium will provide the mandatory health insurance scheme to EM scholarship students at no extra cost. The same insurance cover can be purchased voluntarily by self-funded students. The consortium has agreed that the University of Gothenburg as coordinating institution will take out an insurance in representation of the EMHRPP students. The insurance scheme covers all the items established in the “Minimum Requirements for the Health and Accident Insurance Coverage of EMJMD Students”. Equality policy Promoting gender equality, equal opportunities and diversity is a prerequisite for achieving a better work, learning and teaching environment for both students and staff. In previous iterations of the programme gender balance has been attained without resorting to specific measures. Yet the Consortium is aware of the need to maintain this balance and, at the same time, make specific efforts to encourage the application and promote the admission of candidates with other diversities (regarding minority belonging, disabilities, age, etc.) or suffering from compounded forms of disadvantage. Specific alerts on equal opportunities will be included in the webpage and application information, as well as in the marketing strategy; admission criteria will be reviewed during the preparatory year to compensate for specific disadvantages in otherwise deserving students. Each Partner university has regulations and policies in place to attend to these issues relating to gender equality, equal opportunities and diversity, including support for students with disabilities. All information regarding support services regarding special pedagogical support, equality policies, health and wellbeing services, financial support as well as complaint and appeal procedures is available online and included in the Pre-Departure Handbook. The needs of students with disabilities and special needs will be addressed through local disability provisions and policies at each university. All students registered on the proposed programme will have access to the university’s Disability Service, which provides individual support plans for students who disclose particular needs related to diagnosed medical or psychological conditions. All universities provide specialist support for students with specific learning differences, a specialist mentoring system for students with disabilities, as well as guides for parents and carers. More information about these services is available at:

University of Roehampton: (https://www.roehampton.ac.uk/disability-services/); University of Deusto (https://estudiantes.deusto.es/cs/Satellite/estudiantes/en/students-1/student-

services/social-action-and-inclusion?cambioidioma=si );

32

https://www.roehampton.ac.uk/disability-services/

https://estudiantes.deusto.es/cs/Satellite/estudiantes/en/students-1/student-services/social-action-and-inclusion?cambioidioma=si

https://estudiantes.deusto.es/cs/Satellite/estudiantes/en/students-1/student-services/social-action-and-inclusion?cambioidioma=si

20 | P a g e

University of Gothenburg (https://studentportal.gu.se/english/my-studies/globalstudies/student_counselling/).

2.5 The proposal clearly outlines the course rules, student rights and obligations concerning the academic, administrative and financial aspects of EMJMD implementation

The course rules and the student academic rights and obligations, including rules and regulations regarding the dissertation and the placement are extensively described in the General Programme Regulations for the Joint Degree, the Student Agreement (see Annex ORA) as well as the specific module handbooks. Below, the main points are outlined. Course rules The programme is a 120 ECTS study course leading to the award of a Joint Masters of Arts Degree in Human Rights Policy and Practice. The joint curriculum has a modular structure and comprises seven mandatory modules in a compulsory mobility path spread over four semesters and two years:

Semester Workload Location Components

Semester 1 30 ECTS University of Gothenburg

Induction Course and 2 modules

Semester 2 30 ECTS University of Deusto 2 Modules and Dissertation Symposium

Semester 3 30 ECTS University of Roehampton

2 Modules and Internship

Semester 4 30 ECTS One of the Partner Universities

Research Period

The Programme is only offered in a full-time mode of attendance. Examinations, marking and progression: All module assessments shall consist of one final outcome (either a grade or percentage mark depending on the university offering the module). Other module assessments shall be on a Pass/Fail basis. All work submitted for assessment must be in English. When a percentage is used, the pass mark is 50%, or E where it is a grade. The results of each module shall be confirmed by each university at which it has been taught in accordance with its own procedures and received by the other Consortium Partner universities through the application of the agreed Grade Conversion Table (see below). Exam regulations regarding administrative procedures, certification, exam period and rules for re-sitting are those of the University in which the module is taught. For the Dissertation module the rules of the module coordinator (University of Gothenburg) apply.

University of Gothenburg



Six-Scale system Numeric Range Average Numeric Range Average

A 9-10 9,5 >70 75

B 8-8,9 8,5 65-69 67

C 7-7,9 7,5 60-64 62

D 6-6,9 6,5 55-59 57

E 5-5,9 5,5 50-54 52

F 0-4,9 0-49

33

https://studentportal.gu.se/english/my-studies/globalstudies/student_counselling/

https://studentportal.gu.se/english/my-studies/globalstudies/student_counselling/

21 | P a g e

Progression and approval of an award shall be by an Examination Board which meets once a year and whose regulations are set out in the Consortium Agreement and extensively described in the General Programme Regulations for the Joint Degree (see section 3.3). Condonation is not allowed for modules on this programme. In cases where a candidate has failed or deferred a particular assessment, the institution where the module has been delivered shall stipulate the nature and timing of the assessment and/or attendance required to pass. Such re-sits or deferred assessments shall normally take place according to the scheduled university examinations period at the institution where the module is delivered. Appeals and Complains: The student who believes that he/she has been incorrectly marked in a particular module, or incorrectly failed, or incorrectly programme-terminated, may, in certain circumstances, have the right of appeal subject to the conditions and procedures of the university where the module is taught. Internships: All students are responsible for securing a placement (internship) with an organisation working in human rights during the third semester of the programme. The internship coordinator must approve both the organisation and the student’s prospective role prior to the student beginning the internship. Both the student and a representative of the organisation providing the placement must sign an agreement outlining the student’s responsibilities as well as the start and end date of the internship. The internship coordinator will keep these agreements on file. Students’ rights and obligations Students’ rights and obligations in the Programme are extensively described in the General Programme Regulations annexed to the Consortium Agreement and in the Student Agreement (see Annex ORA). Each student shall be provided with a Student Agreement in accordance with a template drawn up by the Consortium, which agreement shall list the rights and responsibilities of students with respect to the academic component of the joint degree programme, as well as any administrative requirements and services available. The Student Agreement shall be signed by the student and the Joint Programme Coordinator, representing the Consortium. All the rights as well as the administrative and financial obligations of the students will be advertised in the EMHRPP webpage and in the webpages of the Consortium Partner universities. Student participation costs are defined as all costs related to and including tuition fees, basic insurance coverage and any other mandatory cost related to the students’ participation in the programme for the standard duration of the degree programme, including support in administrative and organizational issues by the Consortium Partners, costs for enrolment at the Consortium Partner’s institutions, all examinations and the issuance of the final diploma. Student participation costs do not cover accommodation, travel to and from Consortium Partner universities and travel documents (visa, passport) included within the framework of the mobility programme and any costs beyond the standard duration of the degree programme. Management of students EMJMD scholarships If the EMJMD grant should be awarded, the application form to the EMHRPP programme will contain the possibility of applying for an EMJMD scholarship, together with information of the additional criteria EMJMD applications must comply with. The Coordinating Institution (University of Gothenburg) would then receive and process all applications for EMJMD scholarships in the regular application procedure described under sections 1.1 and 2.4. The University of Gothenburg will also receive and manage EMJMD scholarship funds, paying monthly allowances as well as annual shares of travel and installation costs through bank transfers. The University of Gothenburg gives students support to open bank accounts during the induction week so that they can receive their payments. EMHRPP students can contact the grant services of each Consortium Partner university to check the different opportunities offered by each one of them, local entities as well as the Erasmus+ mobility grants (insofar as these are compatible with EMJMD scholarships or any other scholarship that the students might already have). Local scholarships and Mobility Grants will be managed by the University that grants them.

2.6 The proposal describes the envisaged activities/facilities to ensure the effective integration/networking of the EMJMD students within their socio-cultural and professional environment

The EMHRPP educational and training offer is designed to expose students to professional experiences and connect them with a wide network of human rights scholars and practitioners. Students will be integrated into wider learning communities of Masters’ levels, both national and other international programmes in all three Consortium Partner universities. Through joint/open seminars and lectures, students can exchange experiences with students with similar interests and meet a variety of scholars closely related to the human rights field (i.e., humanitarian intervention,

34

22 | P a g e

indigenous peoples’ rights, legal and socio-legal studies, national programmes on human rights, etc.). All Partner universities organise fieldtrips and study visits with a focus on cultural and professional experiences related to the country of study. These activities range from plays and art exhibits relevant to human rights, visits to corporate, public and NGO offices, visits to the annual Swedish Human Rights Forum or to the Library of the International Institute for the Sociology of Law. Exposure to professional environment is strengthened through the expanded group of Associate Partners and their active involvement in some of the modules and in the Professional Development Seminars. As detailed below (section 2.7), the Associate Partners come from the private, public and third sectors. They include human rights practitioners and NGOs such as Protection International, CEAR-Euskadi or IRRI and some are connected to public administration (City of Gothenburg and Region Västra Götaland) or the business sector (CSR Sweden). Networking opportunities are supported in a number of different ways. Students will be given the opportunity to network with professionals throughout their studies during the Professional Seminars and activities with Associate Partners. Students will also be exposed to the human rights networks at the three Consortium Partner universities, such as the Crucible Centre for Human Rights Research in Roehampton which hosts lectures and human rights events, the AHRI (Association of Human Rights Institutes) to which all three Partner universities belong and disseminates several human rights conferences and events across the world annually, or the Venice-based EUIC, the European Inter-University Centre for Human Rights and Democratisation to which the Human Rights Institute in Deusto is a member and, through that, to the Global Campus of Human Rights. The Student Symposium at the University of Deusto in June each year is an opportunity to bring in networking opportunities through keynote speakers and guest speakers who meet privately with HRPP students. After they finish their studies students will become part of the graduate platform of EMHRPP alumni where they will find information about vacancies, events, job opportunities and so on. A specific measure intended to increase students’ exposure to professional environments are the placements (internships) during the third semester in London. Internships are an integral and assessed element of the proposed EMHRPP programme, and they constitute a required element of the module Social Movements and NGOs: Understanding Social Change. The timing and location of these internships is deliberate to ensure that students benefit from the wide variety of internship opportunities in the private, public and third sectors in London. Support for placement applications begins during the second semester while students are studying at the University of Deusto. The bilateral agreement between the universities of Roehampton and Deusto allows the travel necessary for Roehampton academic staff to run a series of sessions about internships applications, curriculum vitae (CV) and covering letters design for the UK market, as well as skills training for interviews and psychometric tests pertinent to internships. Students will be invited to submit their CVs and covering letters to academic staff for scrutiny and begin applying for internships during the summer months. Students will have access to the comprehensive database of NGOs that have previously granted internships to HRPP students and other Human Rights MA students from the University of Roehampton, though they may apply elsewhere if they choose. They will also have access to the Roehampton online Career Link Portal (https://www.roehampton.ac.uk/careers/), which provides additional support with CVs, covering letters, and internship applications. Once in London, students can access the Roehampton Careers Advice Service for workshops and one-to-one sessions with university career advisers.

2.7 The proposal clearly outlines the interaction between the EMJMD and non-educational actors in course implementation

The role of non-educational Associate Partners in the EMHRPP programme implementation is a novelty in comparison to the current HRPP programme and the earlier iteration, HRP. In previous editions, Associate Partners were exclusively higher education institutions in other countries and their role was that of facilitating field research for the dissertations and fostering the internationalisation of the programme. The new programme not only builds upon this experience but also goes beyond, for it envisages among the roles assigned to Associate Partners: • To ensure the delivery of practical and professionalising training to students through regular or guest lecturers as well as study visits that introduce real life experience working with human rights into the classrooms; • To improve the quality of teaching contents by providing current and hands-on case study materials for teaching, and; • To foster the exposure of students to human rights related labour markets, e.g. by organising tours to public administration departments or companies or providing placements after graduation. Several non-educational Associate Partners will play a decisive role in the Advisory Council, giving feedback on programme and module development (see Annex ORA, Letters of Commitment Associate Partners).

35

https://www.roehampton.ac.uk/careers/

23 | P a g e

Associate Partner Description Collaboration with EMHRPP

City of Gothenburg international.goteborg.se/

City of Gothenburg, is a municipality composed of district administrations, technical departments and a number of wholly and partly owned companies. It is responsible for the major part of the welfare services in society, such as schools, housing, elderly care, etc. The City of Gothenburg is the second largest city in Sweden with just over 500 000 inhabitants.

City of Gothenburg will give guest lectures and host study visits for EMHRPP students during the Human Rights as an Interdisciplinary Field module. In particular focusing on the practical aspects of implementing human rights as a welfare service provider. Their experience and expertise will also be shared with the Consortium at board meetings and various other occasions as appropriate for module and programme development.

Region Västra Götaland www.vgregion.se/en/

Region Västra Götaland is one of Sweden’s popularly elected regions and responsible for healthcare, medical treatment, growth and development matters. It is governed by democratically elected politicians and has just over 50,000 employees. It covers 49 municipalities and 1.6 million inhabitants. The Region Västra Götaland is the only region in Sweden to have adopted a plan of action on human rights.

Region Västra Götaland will share their experience of developing and implementing their plan of action on human rights in their operations with both EMHRPP students in the Human Rights as an Interdisciplinary Field module and the Consortium Programme Board.

CSR Sweden www.csrsweden.se

CSR Sweden is Sweden’s leading corporate network focusing on corporate social responsibility and community engagement. Their activities concern engaging companies to work on responsibility issues and promote the discussion between business, politics, academia and civil society. CSR Sweden has 18 member companies and is a national partner of CSR Europe, Europe’s leading CSR company network with approximately 60 multinational member companies and about 45 sister organizations in 30 countries, a total of more than 10,000 companies.

A business perspective on the development of policies and work with human rights is the contribution offered by CSR Sweden, in particular during the State, Market and Human Rights module. This will be done through the sharing of best-practice experience of private actors when addressing challenges of operating in a competitive market and simultaneously implementing human rights in their own operations. Case study material, guest lectures and study visits are some of the resources and activities that will be provided for the EMHRPP programme.

Protection International (PI) www.protectioninternational.org/en

PI is an international non-profit organization that provides protection strategies and tools for human rights defenders (HRDs) who are at risk. PI works with local partners in over thirty countries across the globe and has made major contributions to the definition

PI has participated in the design of the new second-term module Human Rights Defenders: Context, Policies and Practice, and will co-teach several sessions in that module regarding security and protection policies and tools.

36









24 | P a g e

and implementation of tools and strategies for the protection of HRDs, by for example piloting new methodologies and innovative approaches, through activities such as publishing the first manual on the protection of HRDs, providing systematic overviews on existing public policy initiatives for HRDs protection or developing security and protection tools for grass root HRDs at risk.

They will also intervene in the module Researching Human Rights, especially in the sessions regarding the management of project cycles. Field visits to PI office in Navarre (170kms from the University of Deusto) can be arranged easily as well as co-supervision of dissertations with fieldwork support.

CEAR-Euskadi (Basque Refugee Relief Commission) www.cear-euskadi.org/en/

CEAR-Euskadi is a non-governmental organisation that defends the rights of all human beings to seek protection and asylum. Established as an independent organisation in 1996 (but still working closely with its sister organisation CEAR Spain), CEAR-Euskadi offers services to defend and promote the human rights and integral development of refugees, displaced people and migrants in need of international protection and/or in situations of social exclusion.

CEAR-Euskadi has participated in the design of the module Human Rights Defenders: Contexts, Policies and Practice and will design professionalising activities for the EMHRPP students in the framework of the Interim Protection Programme.

International Refugee Rights Initiative (IRRI) www.refugee-rights.org

IRRI is dedicated to promoting human rights in situations of conflict and displacement, enhancing the protection of vulnerable populations before, during and after conflict. Focusing primarily on Africa, IRRI works with networks of advocates to identify the key challenges facing vulnerable communities and collaborates to advance changes in law, policy and practice. IRRI accomplishes these objectives by developing and implementing innovative legal and advocacy strategies, conducting policy-oriented legal and field- based research and leveraging African regional and sub-regional governance structures.

IRRI will offer a graduate placement to at least one EMHRPP student in their Kampala office upon successfully completing the programme. IRRI will retain the right to determine the number of placements and make final admission decisions. This collaboration is particularly relevant to the module Social Movements and NGOs: Understanding Social Change, which will prepare students to apply for positions and work directly with organisations protecting human rights, including advocacy NGOs. The organisation will also collaborate in the design and implementation of events with students including conferences and workshops.

3. Quality of the project team and the cooperation arrangements (maximum 20 points)

3.1 The proposal clearly shows how the fields of expertise of the involved partners/staff are complementary and of added value for the EMJMD implementation. Where applicable, the proposal describes how existing cooperation agreements have been enhanced to meet the EMJMD's objectives.

37





25 | P a g e

Complementary institutional expertise and professional experience The Programme draws from a variety of disciplines and brings together experiences and skills from across sectors (universities, public administration, international civil society organisations and the private sector). The expertise of EMHRPP academic staff includes law, economics, political philosophy, sociology, public policy analysis, research methodologies, indigenous studies, global studies and governance, and social anthropology. All key academic members of staff in the Consortium have accredited teaching experience at international Master’s level and recognised research experience on human rights issues. Each Consortium Partner university contributes with complementary skills and networks to the programme that offers a truly unique combination now expressed in the proposed EMHRPP. The School of Global Studies at the University of Gothenburg offers a mix of disciplines focusing on the study of the complexities of globalisation, that, apart from human rights, include human ecology, peace and development studies, regional studies, and social anthropology. The School of Global Studies combines strong disciplines with interdisciplinary research groups that provide a unique educational and research environment with a strong international profile. Among other projects, the School of Global Studies manages an EU funded Tempus Project for capacity building, entitled “Interuniversity 2nd and 3rd Cycle International Relations Study Programs in Macedonia”. The School of Global Studies also runs a Master’s programme in human rights offered in Swedish in addition to Bachelor’s and Master’s programmes in Global Studies and several free-standing courses on, e.g., Global Gender Studies. Building on the department’s interdisciplinary expertise with a focus on globalisation, the first two module of the EMHRPP are located here: the introductory module on Human Rights as an Interdisciplinary Field and the second module State, Market and Human Rights. The programme convener at the School of Global Studies, University of Gothenburg, is Assistant Head of Department for Education, Associate Professor Joakim Berndtsson. The Human Rights Institute of the University of Deusto is a leading research and teaching group in Spain with a focus on human rights. The Institute hosts a multidisciplinary and interdisciplinary research group with expertise covering law, sociology, anthropology, political sciences and international relations. The Institute runs two other international Erasmus Mundus Master’s Degrees in International Humanitarian Action (NOHA) and Human Rights and Democratisation (EMA) as well as the UN Indigenous Leaders Programme, which offer excellent opportunities to EMHRPP students for networking and sharing interesting extra-curriculum activities. This includes field trips, cinema clubs or open lectures on topics very close to human rights, among other things. The Institute contributes with two modules in the EMHRPP programme, which reflect the Institute’s research interests in innovative and frontier human rights research. The module, Human Rights Defenders: Context, Policy and Practice, integrates theoretical and practical knowledge, which supports the dissemination of EU human rights priorities and policies in this area. The second module, Researching Human Rights, consists of a tailored programme on methods and methodologies necessary for human rights work in its different facets: theoretical understanding, data collection in different disciplines, reporting, data presentation, and consideration for the particularities of conducting human rights research nowadays, for it is increasingly carried out in multidisciplinary and multicultural environments. The programme convener at the University of Deusto is the Head of Research of the Institute, Dr Dolores Morondo. The Social Science Department at the University of Roehampton runs three MA programmes in human rights, including the current HRPP programme, with an LLM Human Rights and Legal Practice that commenced in September 2018. The university has extensive experience with international partnerships focused on human rights teaching having led the Erasmus Mundus MA Human Rights Practice (HRP) (2007-2013), Tempus HEART Project (2011-2014) and current HRPP (2013-2019). Human rights teaching at the University of Roehampton is informed by the research of its staff members all of whom are members of the Crucible Centre for Human Rights Research. The module Theorizing Human Rights is informed by cutting-edge research about human rights as its own discipline, a key element of Roehampton’s approach to human rights study. Whereas the module Social Movements and NGOs: Understanding Social Change is guided by staff members’ professional and research experience working with a range of NGOs and social movements with such foci as climate change, LGBTQI rights and animal rights. The programme convener at the University of Roehampton is Dr Jennifer Melvin. Description of key members of staff’s expertise and professional experiences

Name Field of Expertise and Professional Experience

Contribution to EMHRPP and Complementary Value

Karen da Costa

International Law, with focus on human rights and disasters. Experience in different academic institutions (such as University College London and the

Contribution: Regular teaching in the introductory modules in Gothenburg, with emphasis on the legal approach to human rights and the use of the legal

38

26 | P a g e

National University of Galway, Ireland), as well as practitioner organisations, for example the International Federation of the Red Cross and Red Crescent Societies, the United Nations, and Amnesty International.

perspective to protect human rights, through monitoring mechanisms. Complementary Value is the legal perspective to human rights, as well as engaging with different topics, especially relating to disasters and vulnerability to disasters, and their impact on the enjoyment of human rights.

Peter Johansson

Dr. Johansson is a senior lecturer at the School of Global Studies. He has a PhD in Peace and Development Research (2008) and was promoted to Excellent Teacher by the Social Science Faculty in 2016. His recent research focus has been on the rights of indigenous peoples, sovereignty and self-determination, right to health, eHealth and whistleblowing. As of 2015, Johansson is a member of Region Västra Götaland’s research council on commissioned human rights research and is sub-contracted as social expert by Emerga Research and Consulting. Johansson has been involved in the HRPP programme since its development in 2005 and sits on the Programme Board. He teaches mainly on the master’s programmes in Human Rights and Global Health.

Contribution: Dr Johansson has taught and convened the module ‘Human Rights: Politics, Ethics and Law’ in the previous programme, and will be responsible for the new module ‘Human Rights as an Interdisciplinary Field’. He will also supervise master dissertations. Complementary Value: Dr. Johansson brings to the programme his expertise in the interdisciplinarity of human rights as well as in human rights implementation. He also brings his expertise as an Excellent teacher to the pedagogical discussions on the teaching and exminations of the programme.

Joakim Berndtsson

Dr Berndtsson is Associate Professor of Peace and Development Research at the School of Global Studies, University of Gothenburg. Berndtsson serves as the Assistant Head of Department for Teaching. He teaches international security studies, research methods and international relations, but also on the MA in Global Health. His research includes security outsourcing, civil-military relations and whistleblowing studies.

Contribution: Berndtsson will serve as the National Convener for the HRPP programme. He has long experience in similar roles and he will work with quality assurance and programme organisation, as well as with pedagogical development. He will also be involved in thesis supervision and assessment for the programme. Complementary Value: Berndtsson contribution relates to his security studies and international relations expertise that he brings to the programme. He also brings several years’ experience with the previous HRP and HRPP programmes, both as teacher and as programme convener. As Assistant Head of Department, Berndtsson has several years’ experience of working with pedagogical development and quality assurance.

Lisbeth Segerlund

Dr. Segerlund is a senior lecturer in human rights at the School of Global Studies and is the programme coordinator for the Swedish master’s programme in human rights. She has a PhD in Economic History (2008), with an orientation towards International Relations, from Stockholm University. Her research focuses on business and human rights, in particular the UN work in this area. During 2012-2017 Dr Segerlund was the national convener for the Erasmus Mundus HRPP programme at the University of Gothenburg. She is currently the convener for and teacher at

Contribution: Dr Segerlund has taught and convened the modules ‘Globalisation and Human Rights’ and ‘Dissertation’ in the previous editions of the Programme, and shall be involved in teaching and convening modules in the new Programme. She shall also supervise master dissertations. Complementary Value: Dr. Segerlund brings to the programme her expertise from working with human rights NGOs, in particular Amnesty International and Swedish Save the Children.

39

27 | P a g e

two of the modules of the EMHRPP programme.

Jennifer Melvin

Dr Melvin has conducted ethnographic research about human rights and post-genocide reconciliation in Rwanda, culminating in several book chapters and articles including ‘Rebel Victory and the Rwandan Genocide’ (2017); ‘Correcting History: Mandatory Education in Rwanda’ (2013); ‘Reconstructing Rwanda: Balancing Human Rights and the Promotion of National Reconciliation’ (2012); ‘Beyond the Veneer of Reconciliation: Human Rights and Democracy in Rwanda’ (2012). Her sole authored monograph, ‘Reconciling Rwanda: Unity, Nationality and State Control’, was published in 2015. Her current research focuses on the optimization of African diaspora participation in the Sustainable Development Goals.

Contribution: Dr Melvin has been the UK National Convener for the UK for the previous edition of the EMHRPP programme for the years 2015-2018, as well as extensively teaching on it in the past few years, and will be teaching on campaigning, activism and human rights as part of the new module ‘NGOs and Social Movements: Understanding Social Change’. Dr. Melvin is also involved in the planning and delivery of the annual students’ Symposium. Complementary Value: Dr. Melvin brings to the programme her expertise in post-genocide societies and on reconciliation in Rwanda and, more in general, she will contribute to conversations within the programme on gross violations of human rights and crimes against humanity.

Francesca Romana Ammaturo

Dr Ammaturo is a human rights scholar and sociologist with an expertise on LGBTQI issues and human rights, LGBTQI social movements, European human rights and European Citizenship. She has published several single-authored articles in Sociology and Human Rights Journals, as well as a monograph titled ‘European Sexual Citizenship: Human Rights, Bodies, and Identities’ (Palgrave: 2017). Dr. Ammaturo has also conducted ethnographic research at the Office of the Commissioner for Human Rights of the Council of Europe. Currently, her research focuses on LGBTQI activism and human rights in Southern Europe.

Contribution: Dr. Ammaturo is currently the UK National Convener for the previously financed edition of the EMHRPP, covering for Dr. Melvin. She has taught previous cohorts of EMHRPP students and, for the new edition of the programme, she will contribute in particular to the teaching on social movements and activism part of the new module ‘NGOs and Social Movements: Understanding Social Change’, thus bringing her research expertise into the classroom. Dr. Ammaturo is also involved in the planning and delivery of the annual students’ Symposium. Complementary Value: Dr. Ammaturo’s complementarity to the programme resides in the possibility of addressing issues around gender and sexuality from a human rights perspective and through the prism of grassroots and institutionalised activism. Furthermore, she will be able to contribute to discussions with students concerning Europe’s role as a human rights actor beyond current frameworks of Eurocentrism.

Darren O’Byrne

Dr O’Byrne has an international reputation for his contributions to the sociology of human rights. He has written extensively on this area, in major journals such as Sociology and International Journal of Human Rights and in his 2015 book Human Rights in a Globalizing World, as well as on globalization and critical theory more generally. His 2003 textbook Human Rights: An Introduction was one of the first to treat its subject matter in wholly interdisciplinary perspective. He is the director of the Crucible Centre for Human Rights Research at Roehampton,

Contribution: Dr O’Byrne has taught and convened the module ‘Human Rights, Society and Social Structure’ in the previous programme, and will be responsible for the new module ‘Theorizing Human Rights’. Complementary Value has always come from Roehampton’s role as a pioneering institution in foregrounding the sociological approach, which provides balance to the legal and political specialism provides elsewhere, and helps to prepare students for their dissertation research. Dr O’Byrne regularly supervises students on dissertations that take a more sociological approach.

40

28 | P a g e

was the founding chair of the Global Studies Association, and has delivered keynotes at conferences worldwide.

Dolores Morondo

Philosophy of Law and Legal Theory. Dr Morondo teaches International Protection and Promotion of Human Rights and Research Methodologies. Main Research and publication areas: human rights and diversity; antidiscrimination law; critical legal theories; legal methodologies. She has worked as consultant and independent expert for the European Commission and the Spanish Ministry of Foreign Affairs. She collaborates with the Basque Commission for Refugee Relief.

Contribution: Programme convener at the University of Deusto. Dr Morondo teaches in the research methods module and coordinates the module on human rights defenders. She coordinates professional seminars at Deusto. Complementary Value: Dr Morondo adds a legal perspective to human rights and research methods modules and she also contributes to approaches which bring together academia and practitioners.

Gorka Urrutia

Sociology. PhD in International and Intercultural Studies. Teaches Introduction to International Humanitarian action and Research Methods. Main research and publication areas: human rights, migration, diversity and religion. He has worked with NGOs, governmental and international organizations in the field of international cooperation in Europe and South America.

Contribution: Dr Urrutia teaches in the research methods module and supervises master thesis. He also contributes to approaches which bring together academia and practitioners. Complementary Value: He adds a sociological perspective to human rights and a special focus on empirical based research on human rights.

Felipe Gómez Professor of Public International Law and Human Rights. He is National Director of the European Master in Human Rights and Democratisation (Global Campus of Human Rights, Venice, Italy). His main research areas are: International Human Rights Law, transitional justice and indigenous peoples’ rights. He has worked as a consultant and independent expert for the Spanish Ministry of Social Affairs, the United Nations and the Norwegian Ministry of Foreign Affairs.

Contribution: Based in his extensive knowledge on indigenous peoples’ rights, Professor Gómez has been the Director of the UN Fellowship Programme for Indigenous Leaders from Latin America, where numerous indigenous leaders have been formed on basic aspects of human rights. One of the main focuses of this academic programme is their function as human rights defenders. Complementary Value: Solid and long-standing experience and knowledge in the protection of indigenous peoples’ rights, an on the role indigenous leaders play as Human Rights Defenders.

Enrique Eguren

Medical Doctor, NOHA Masters in International Humanitarian Action and Ph.D. He is currently Senior Adviser at Protection International (Brussels), guest lecturer and researcher in the Institute of Human Rights of the University of Deusto (Bilbao, Spain), and co-Director of the NOHA Summer and Winter Schools on Humanitarian Protection. He is also the author of several books, chapters, and articles on protection and HRD. He has worked in long-term missions in several countries (El Salvador, Sri Lanka, Guatemala, Colombia), and has undertaken many short-term field assignments in the Americas, Africa, and Asia.

Contribution: Dr Eguren contributes with his professional expertise particularly in the Human Rights Defenders module. Complementary Value: Dr Eguren complements the Programme with his expertise in the protection of human rights defenders and of civilians in humanitarian contexts. He also adds value to the Programme by sharing his knowledge and professional expertise gained as a trainer and a consultant for DG ECHO, several UN agencies and NGOs.

41

29 | P a g e

Maite Sagasti Bachelor’s degree in History and Cultural Heritage, University of Deusto, Master’s degree in Spanish Artistic Heritage, University of Salamanca. From 2003 to 2006 she worked for the public administration of the Basque Country in the protection of Industrial Heritage. Since 2006 she has been the coordinator of the Erasmus Mundus master programmes of the Faculty of Social Sciences and Humanities (University of Deusto).

Contribution: She has greatly contributed to the day to day administration of the Programme at the University of Deusto and the HRPP Consortium. Complementary Value: She complements the Programme by sharing her practical knowledge and familiarity with the administration of the Programme in its various editions. She adds great value by addressing administrative issues relevant in the Programme, both at the University of Deusto and beyond.

Previous collaboration among Consortium partners The Consortium Partners have successfully collaborated in the current edition of the Human Rights Policy and Practice programme. Furthermore, the Universities of Gothenburg and Roehampton have contributed with their international cooperative experience on the multi-country Tempus Project ‘Developing Human Rights Education at the Heart of Higher Education’ (2011-2014). This combined experience has created strong links between the partners, with Erasmus+ exchange agreements concluded among all three partners both for academic and administrative staff. Through exchange and work visits, the Consortium Partners have worked on updated and significantly improved programme cohesiveness, developed a better-integrated set of administrative procedures and strengthened a more dynamic network of Associate Partners, adequate for the proposed EMHRPP programme’s Joint Master’s Degree. The Consortium Partner universities’ collaboration on the current HRPP programme has been fruitful. During this period, the Partners set the basis and agreements at the administrative level for enhanced and swifter collaboration and exchange, with a series of bilateral exchange agreements being signed and a number of skill shadowing visits taking place, which have allowed for better understanding of administrative processes in all the universities. This improved cooperation is essential for facing bureaucratic difficulties and providing invaluable support to students, which otherwise could result in excellent students from third countries not having access to the EHEA or being unable to complete their degrees. Procedures have been established for dealing with cases specific for third countries’ human rights workers and scholars who might experience delays and political trouble on account of their participation to a Master’s programme in human rights. Widening the Consortium and the Programme across the EHEA The partners have also led an intense effort in the preparation of a General Programme Regulations for the Joint Degree, which satisfies the requirements of national legislations and university procedures. The development of these regulations has brought a thorough reflection on procedures, learning outcomes and teaching and evaluation methods, which have improved in-house practice in all Consortium Partner universities. The Consortium was enriched in 2015 with the arrival of the University of Deusto, extending the scope of the Consortium southwards and including a tradition of human rights work in collaboration with civil society organisations and work on the field in a number of areas around the world, especially Latin America. The Consortium has also been enriched with new academic Associate Partners, such as Protection International and CEAR-Euskadi. The analysis of former students’ professional development and the current market for human rights Master courses and specialisation programmes has also led the Consortium Partners to update the curriculum and the Associate Partner’s network. In the proposed EMHRPP, the updated network includes more locally situated or related partners in the three Consortium Partner countries that can more easily engage in the teaching activities of the programme. This creates an integrated approach that joins theory and practice, prepares students for interdisciplinary work environments and exposes them to multicultural and international environments and networks. Added value of invited scholars and guest lecturers In addition to the contribution that the locally situated partners will bring to the EMHRPP, other guest lecturers and Visiting Scholars will be engaged to provide education about and connections to current and interesting research areas on an international basis. Furthermore, invited scholars and guest lecturers contribute to professional development discussions with students and with expanding the Consortium network of contacts, together with establishing and

42

30 | P a g e

maintaining collaborations between universities and visiting scholars beyond their visits. They shall also experience new teaching environments, through their teaching in the EMHRPP programme.

3.2 The proposal describes the institutional commitment of each partner, specifies their role and tasks in the EMJMD implementation, and outlines the working mechanisms of the governing bodies and management tools in place

Institutional commitment and Consortium Agreement Building on close to 15 years’ experience of preparing for and working with the current HRPP programme, as well as a formal Consortium Agreement between the partner institutions that outlines longstanding mutual commitment (see Annex ORA), the Consortium has perfected the organisation and delivery of the EMHRPP programme. Over the course of nearly 15 years, the Consortium has developed a specific know-how in the management of administrative challenges that particularly affect Partner Country students (e.g., visa regulations, accreditation of academic documentation, banking services, etc.). Thanks to its integrated administrative procedures across the three partners, the Consortium has consistently managed to find solutions to these ever-changing problems experienced by students. Thanks to this body of well-established knowledge and practices in place already at the start of the proposed EMHRPP programme, the partners are confident they can provide excellent assistance to students participating to the programme. Rules and procedures for the EMHRPP implementation and monitoring The rules and procedures for the EMHRPP implementation and monitoring are set in the Consortium Agreement. A long-standing collaboration among Consortium Partner universities has resulted in streamlined communication procedures and administrative collaboration which has been gathered in the General Programme Regulations annexed to Consortium Agreement. The Consortium functions on the rule of mutual recognition of modules and credits awarded by Partner Universities. The smooth implementation of the programme is monitored by conveners and dedicated administrators for the whole duration of the semester at their Universities. The Consortium meets three times a year at the Joint Programme Board and conveners and administrators hold monthly Skype meetings to ensure the regular and smooth implementation of Board decisions and general running of the programme. Excellent quality standards in the implementation are ensured through internal and external Quality Assurance mechanisms (see section 2.2) and through the collaboration and recommendations of the Advisory Board and the annual Quality Conference. Roles and Tasks of the Partners and Associated Partners A change in the current organisation of the HRPP work is that Gothenburg will take on the role as Lead Partner for the proposed EMHRPP; this change is motivated by the need to secure a sustainable running of the new programme in view of the decision of the UK to leave the EU and the uncertain situation of long-term educational cooperation. However, as Roehampton (Lead Partner of the current HRPP programme) remains a Consortium Partner, the transfer of knowledge will be uncomplicated. This is a reason why the Consortium decided to apply in the same constellation, rather than bring in a new partner. Instead, we have opted for a long-term transition. The Consortium recognizes that the Brexit referendum has created a number of uncertainties regarding the UK’s future role in higher education in the EU. The University of Roehampton has a long history of successful partnerships with universities and research networks in the EU and continues to be committed to the promotion of human rights and values of European higher education. The Consortium will arrange for an alternative university to join the programme if the Brexit negotiations result in an unlikely decision that makes Roehampton’s participation untenable. As the Lead Partner, Gothenburg will have the responsibility for the management of the HRPP and in that capacity have the overall responsibility for the administrative and financial matters. Gothenburg will continue to manage scholarship payments to students, and, in this way, both capture the experience from performing this task as well as provide efficiency in terms of simultaneously being the Lead Partner with the EU reporting involved. As Gothenburg currently and continuously will host the first semester of the programme, the Induction Week and proposed new Academic Induction Seminars in connection with this will be located in Gothenburg. A Joint Programme Board meeting will also be held in connection with the Induction Week. The University of Deusto will continue to provide the venue for the Student Symposium marking the closing ceremony of the second-year students of the EMHRPP, at the same time taking advantage of the presence of first year students at Deusto during their second semester. Roehampton, located in London, provides the best location for placements (internships) in view of the English language as well as access to a large number of NGOs and other organisations working in human rights that commonly host interns from the current HRPP programme. Management bodies and procedures

43

31 | P a g e

As the Consortium is small, i.e., consisting of three full partners, the management structure is fairly simple and participated. The Management bodies and procedures are set in the Consortium Agreement and explained in full detail in the General Programme Regulations annexed to the Agreement. Each Partner University appoints a national convener for the Programme and a dedicated administrator. At each University conveners and administrators collaborate to ensure high-quality delivery of the master programme both in academic and administrative terms. The main decision-making body is the Joint Programme Board composed of the programme conveners, programme faculty and the designated programme administrators from each of the Partners, as well as three students representing those currently taking modules. The Joint Programme Board decides on all matters relating to the running of the EMHRPP and meets three times per year (January, June and August). In between the Joint Programme Board meetings, the programme conveners have the mandate to make decisions on on-going matters through regular (via Skype) and ad hoc meetings of the conveners. The programme conveners are responsible for securing support from their respective universities for decisions to be made by the Joint Programme Board, as well as for the day-to-day efficient running of the programme modules at their Universities. Other joint bodies have specific tasks: the Joint Admission Committee whose function and procedures are explained in sections 1.1 and 3.3; the Joint Examination Board, in charge of assessing students’ progression, as explained in section 3.3; and the annual Quality Conference, which is a forum for the Consortium to discuss and develop quality standards in teaching, curriculum content, professionalising activities, procedures or implementation issues regarding the programme. The Quality Conference meets annually and brings together academic staff, students, members of the Advisory Council and invited stakeholders; the Advisory Council consists of the six Associate Partners and invited stakeholders (including prospective employers) and work placement organisations and, besides their participation to the Quality Conference, their role is to give advice to the Joint Board meetings on issues of employability and professional skills development in the programme. Involvement of Students in the management bodies Student representation and participation to the implementation of the programme is established in the Consortium Agreement and detailed in the General Programme Regulations. It is also part of the Student Agreement. Student representatives are elected for each cohort and present a student reports to each Joint Programme Board meeting, in writing and when possible (depending on the mobility of students) also in person to the board. Students participate also in the annual Quality Conference. Students may raise their concerns and complaints to the convener at each University, or to the Consortium (through the Lead Partner) if dissatisfied with the solution. Student reports and students’ individual or collective complaints are answered in writing and, if decided by the Joint Programme Board, might result in changes and corrections that the conveners are in charge to implement.

3.3 The proposal describes, inter alia, the joint criteria, principles and requirements for student application, selection and admission requirements, student examination and performance evaluation

Application, Selection and Admission Criteria and Procedures The call for applications will be posted on the EMHRPP programme website (www.emhrpp.com) and on the University Admission Sweden’s online system (https://www.universityadmissions.se/intl/start) managed by the Swedish Council for Higher Education (UHR), together with instructions for the application and explanations of the entry requirements. The entry requirements are decided jointly by the Consortium and annexed to the Consortium Agreement. They might be refined and improved with the assistance of the annual Joint Quality Conference recommendations by joint decisions in the Programme Board. After an initial screening on compliance with entry requirements, University Admission Sweden sends the eligible applications to the University of Gothenburg, which convenes the Joint Admissions Committee every year in January. The Joint Admission Committee is composed by the Programme Conveners and the Administrative Coordinator of the University of Gothenburg. It assesses the eligible applications on the basis of the commonly pre-set criteria table (annexed to Consortium Agreement). These are based on the experiences of admission of 10 previous intakes for the current HRPP programme and their assessment and evaluation is also among the tasks of the Joint Quality Conference. Candidates having passed the established selection threshold will be offered a place in the programme following the order of the ranking and to a maximum of 35 places. A reserve list will be formed with the rest of the ranking. This ranking will be used both for admission to the programme and for granting Erasmus Mundus Scholarships to those who have applied for it, in this case in conjunction to additional EMS eligibility requirements (i.e. mobility rules, citizenship, geographical origin for the additional grants, etc.). The University of Gothenburg will organise the meeting for ranking and admission decisions as well as provide for the admission procedure to follow (distributing admission letters, accepting confirmations from students, administering the payment of tuition fees, registering students, etc.).

44


https://www.universityadmissions.se/intl/start

32 | P a g e

The University of Deusto and University of Roehampton will conduct the necessary admission procedures at the time of the mobility between each university. All students accepted to the programme will be registered with full-time status. Common Examination Methods, Students’ progression and Dissertation Defence Teaching Modules Examination The Programme is structured in seven mandatory modules plus a series of other compulsory activities (such as the attendance and participation to Professional Seminars or to the Student Symposium). Due to the common mobility path, all the students in any cohort are subjected to the same regulations for any given assignment and activity. Module coordinators are responsible for developing and marking all assessments and examinations relevant to the module for which they are responsible. All module assessments and examinations will consist of one final outcome with a mark or grade that will be converted according to the Grade Conversion Table (see section 2.5). According to the General Programme Regulations for the Joint Degree, all assessments must be submitted in English. In cases where a student fails or defers an assessment, the institution where the module has been delivered shall stipulate the nature and timing of the assessment and/or attendance required to pass. Such re-sits or deferred assessments shall normally take place according to the scheduled university examinations period at the institution the module is delivered. Marks will not be reduced on retaking a failed assessment. A student who has passed a module may not retake the assessment for that module. Dissertation Module Examination and Public Thesis Defence During the fourth semester students develop their research project leading to the Master’s dissertation. Each of the three Consortium Partners contributes to the supervision of a third of the EMHRPP programme students. In order to guarantee common criteria for supervision and evaluation, the University of Gothenburg coordinates the whole module and provides examiners for the dissertations (due to national regulation in Sweden). Deusto and Roehampton contribute as co-examiners for quality assurance. The dissertation module is concluded by the Student Symposium organised in Deusto, where the public defence of the thesis (legal requirement in Spain) takes place. Second year EMHRPP programme students present their theses and first-year students, as part of their second semester in Deusto, act as discussants. All three Consortium Partner universities participate in this closing event of each two-year programme class. Students’ progression and Joint Examination Board Students’ progression is examined at each Joint Programme Board to monitor that students are taking their exams and completing the modules, early alerts of potential problems, cases of academic misconduct or individual requests for extra time for assignments due to mitigating circumstances or programme interruption. The responsibility for the assessment and approval of all modules’ marks rests with the Joint Programme Examination Board, which meets once a year. It also recommends candidates for programme-termination in respect of compulsory programme requirements or for other appropriate reasons and is responsible to send to candidates a “Letter of Warning” in respect of compulsory Programme requirements. The Joint Programme Examination Board is composed by Programme Conveners, tutors of the modules specific to the programme and external examiners for the programme. It is chaired by one of the Programme Conveners and has secretarial support provided by the Partner which is hosting it. As per the Consortium Agreement, the External Examiner(s) shall be appointed by Roehampton with a normal term of appointment of four years with the administration conducted by Roehampton. The External Examiner will be responsible for the monitoring of standards in all of the Parties and shall have full access to assessment carried out in all of the parties.

3.4 The proposal explains how the student participation costs have been calculated, and provides a description on how financial resources including complementary funding will be mobilised, allocated and managed within the partnership.

The budget calculation is based on the experiences from running the current HRPP with three Consortium Partners and the mobility built into the programme. This experience has led us to appreciate, among other things, the importance of dedicated programme conveners and designated programme administrators from each Partner, for providing successful and efficient management of the programme. The Consortium’s operational costs mainly consist of staff salaries for teachers, incl. costs for guest lecturers and Visiting Scholars, as well as other staff at the different partners directly involved in the running of the programme. This includes the three programme conveners and designated programme administrators from each Consortium Partner involved in the admission (visa support, etc.), study administration, scholarship payments and EU reporting. Other costs involve various teaching activities in the form of Induction Week, study visits, fieldwork, Student Symposium

45

33 | P a g e

and similar. An important part of the learning activities is the just mentioned Induction Week at the start of the programme that introduces the students to the EMHRPP programme, studies at master’s level, introductory lectures and socializing activities with their new fellow students. The learning activities also involve the Student Symposium at the end of the programme, where the setup aims at the interaction of second year programme students’ dissertation presentations with that of the first-year students acting as discussants. In connection with this guest lecturers are invited for workshops and as keynote speakers. Costs concerning support for special needs students is also included; marketing and long-term strategies for programme sustainability; travel and accommodation costs for the Consortium Joint Programme Board and other meetings; staff mobility in connection with teaching activities and other staff competence mobility activities; other minor budget items for literature, unforeseen costs, etc. Based on the experience of running the current HRPP programme in a small consortium, and in order to meet the normal level for participation cost fees otherwise demanded by Consortium partner universities for Master’s programmes, the participation cost is set at 18 000 EURO for Partner Country students and 9 000 EURO for Programme Country students. The participation cost fee covers a compulsory insurance cost of approx. 1000 EURO (The Swedish State´s Erasmus Mundus Insurance, more information on the insurance scheme is found here, https://www.kammarkollegiet.se/en/insurance-students-and-state-employees/student-insurance/erasmus-mundus-insurance/terms-and) and the consortium operational costs of the programme as indicated above. In view of that the EMHRPP programme modules mostly are offered independently of other programmes and cannot solely benefit from sharing costs from cross-listing with already existing programmes or modules. Included in the operational costs are, as mentioned above, the Induction Week and the Student Symposium. These much-appreciated aspects of the programme both facilitate the assimilation of students to their studies and provide a closure to the two-year of studies and mobility for the students. The participation cost fee does not cover subsistence and travel costs. Each Consortium Partner university contributes to the costs not covered by the EU grant, notably through co-financing of the indirect costs (e.g. administration, structural costs, infrastructural costs, as well as IT, library, etc.). These costs may vary in relation to the specific partner institution, as well as in relation to the number of students that will be recruited in each cohort. The Consortium programme budget will be presented and confirmed at the Joint Programme Board meeting each year in August, i.e., after the admission of that year’s intake is known, each Consortium Partner university regulates the necessary co-financing vis-à-vis their respective central administrative units. Funds are allocated in the following way: a. Contribution to preparatory year and consortium management funds: 50% of the lump sum will be allocated to the Lead Partner (Gothenburg) responsible for organising the new admission procedure administered by Gothenburg as of the new EMHRPP, EU reporting, management of programme funds, management of student scholarships as well as for the admission of students to the programme. The remaining lump sum is allocated with 25 % to each remaining partner (Deusto and Roehampton). b. Costs for guest lecturers/Visiting Scholars: an amount will be set aside from the lump sum at each intake for allocation according to applications made to the Consortium and in connection with other relevant learning activities of the EMHRPP programme, e.g., in connection with invitations of keynote speakers at the Student Symposium. The Joint Programme Board decides on the allocation. c. Income from participation cost fees (18 000 EURO Partner country/9 000 EURO Programme country, per student): after a deduction for the compulsory insurance fee, a further amount is deducted from the student’s participation cost fee at each intake and set aside for a development fund. The development fund is a jointly shared resource that will cover joint programme activities, such as the Induction Week, Student Symposium, student fieldwork and similar. The Consortium Joint Programme Board decides on the allocation. The remainder of the participation cost fees are allocated equally among the Consortium Partners as each partner contributes equally to the programme.

Programme country student participation fee

Partner country student participation fee

Compulsory Student Insurance 1 000 1 000 Allocation to Development Fund 1 000 1 000 Allocation to Deusto (1/3) 2 333 5 333

46

https://www.kammarkollegiet.se/en/insurance-students-and-state-employees/student-insurance/erasmus-mundus-insurance/terms-and

https://www.kammarkollegiet.se/en/insurance-students-and-state-employees/student-insurance/erasmus-mundus-insurance/terms-and

34 | P a g e

Allocation to Gothenburg (1/3) 2 333 5 333 Allocation to Roehampton (1/3) 2 333 5 333 Total 9 000 18 000

The budget is calculated on the planned enrolment of approx. up to 35 students at each intake (an estimated 20 % from Programme Countries and 80 % from Partner Countries). This includes 15 EMJMD Student Scholarships, 7 additional EMJMD Scholarship for students from targeted regions and an estimation of on average of 6 self-funded students per intake. The Consortium intends to market the programme broadly to not only target students where scholarships are necessary for participation, but also students that are able to self-fund their studies. This will involve the Consortium Partner universities’ student recruitment teams and also include making the options of student loans known to students (incl. Erasmus+ Master Degree Loans), other scholarship opportunities or obtain funding from their current employer for further education. This will contribute to increase the number of self-fund students of the programme. The Consortium Joint Programme Board confirms the budget for running the EMHRPP, which is noted in a financial annex to the Consortium Agreement and updated annually. The Consortium budget proposal is presented to the Joint Programme Board meeting in August each year, when the admission of each intake is definite and the income for that intake is known. The Consortium Joint Programme Board meets three times each year, venue alternating between the Partner universities to fit with the programme’s activities: preliminarily at the start of programme (Gothenburg), admission work and ranking of applicants (Roehampton) and at closure of programme studies (Deusto).

4. Impact and dissemination (maximum 20 points)

4.1 The proposal offers a convincing mid/long-term development/sustainability strategy and makes realistic projections beyond the EU funding period, and the ways to mobilise other funding sources for scholarships and self-funded students

Continuation after the EU Funding Period During the past year, the Consortium Partner universities have carried out a thorough assessment regarding the programme sustainability strategy. This assessment has been informed by student applications received each year for the current HRPP programme, graduation destinations of our students and details of related Masters programmes in other countries. Building on this assessment, a first issue is the financial feasibility of the programme through the attraction of both scholarship-holding students and self-funding students. Taking into account the numbers of applications received in the previous intakes of the programme (200 – 300 per year), the Consortium has made sound and optimistic projections for the financial feasibility of the programme, seen in the grants request (Annex: EMJMD Grants Request). In view of this, the Consortium will also crucially use the preparatory year to adopt a marketing programme and impact strategy document aimed at fostering the sustainability of the programme. These documents will feature medium term goals of attracting and retaining increasing numbers of self-funding students, as well as seeking external (and internal) sponsorship for additional scholarships, and longer-term goals of increasing application numbers from students in countries that are less well represented in the programme. When looking beyond the financial support of the EU, four elements need to interact in the further development and sustainability of the proposed EMJMD. a. The sustainability and further development and integration of the Master’s programme is supported by the commitment of the Consortium Partner universities. The Consortium Partners will endeavour to provide within their national Master programmes an adequate and friendly environment for the international joint modules, which will ensure their continuity and growth, both academically and from a financial and administrative perspective. In this sense, Consortium Partner universities cross-list multiple programme modules to one or various of their other Master’s programmes. EMHRPP students will, therefore, have numerous opportunities to socialise and network with their peers. This ever-closer integration with national Master’s programmes clearly goes in the direction of optimising the EMHRPP programme’s academic and financial efficiency.

47

35 | P a g e

b. The Consortium seeks to improve the financial feasibility of the programme and increase the number of registered students. In the last two years of the current programme, there has been an increasing number of self-funding applicants and this undeniably represents an encouraging trend in light of the current application. At the same time, the Consortium has investigated potential challenges that could discourage self-funding applicants from completing their registration. A series of measures have already been put in place to mitigate these challenges. These include, providing information earlier about arrangements for student visas, accommodation, financial mechanisms for self-funders such as loans, fieldwork and financial aid, amongst others. The Consortium is conscious that the travel associated with the mobility path can be seen by some self-funding students as a financial barrier. As such, the Partner Universities have established the necessary Erasmus mobility agreements that will allow self-funding students to receive a financial contribution to their movements between the universities. This support will be duly advertised on the EMHRPP website and in its related marketing packages. During the preparatory year, furthermore, the Consortium will actively work with the respective fundraising offices at each partner university, to establish partnerships with regional or national human rights NGOs and organisations across the world which may be interested in sponsoring scholarships for EMHRPP students in order to enhance capacity-building of human rights practitioners in specific geographical areas and/or for particular underrepresented groups (ethnic minorities, sexual and gender minorities, people with disabilities, etc.). Potential relevant stakeholders in this regard may be ILGA and Transgender Europe, the Open Society, the AISF Foundation, The European Disability Forum, etc. Other scholarship opportunities may be developed through corporate partnerships (for instance with companies who want to strengthen their commitment to CSR) and secondments, human rights related agencies such as the Swedish Institute, the Swedish International Development Agency, as well as crowd sourcing platforms. This information will be posted on the programme’s website www.emhrpp.com along with examples of funding success stories. These stories may take the form of short video clips and interviews with students who self-funded their places on the programme. Additionally, during the preparatory year, each partner university will also explore the opportunity of raising internal funds to sponsor one (or more) scholarships for EMHRPP students. In this regard, the University of Gothenburg offers a Study Scholarship Programme which can be accessed by fee-paying students coming outside of the EEA/EU and covers tuition fees, insurance and 27,000 SEK per study semester. The University of Roehampton and the University of Deusto will explore the opportunity of offering similar opportunities compatibly with resources available internally during the preparatory year. In general, the Consortium is committed to finding innovative and accessible ways to support students to fund their studies on the programme and is persuaded that, in order to do so, it can build on the already established excellence of its previous iterations. c. Growing the participation of representatives of third, private and public sector organisations in the programme will support the attractiveness and sustainability of the EMJMD. The Consortium plans to continue developing its marketing strategy to propose EMHRPP as training and professionalising opportunity for junior staff or prospective staff for relevant organisations in these sectors. This opportunity, in particular, will be explored during the preparatory year, with the collaboration of the respective Career Services Offices across the partners universities. The plan in time is for these organisations to publicise and possibly provide financial support for their staff joining the programme. The proposed EMHRPP, with its more distinct professionalising profile and its more diversified network of Associate Partners is in a better position to follow this strategy. The Consortium will explore the idea of developing a one-year “executive programme”, where employers might find an interest in funding employee competence development. d. The Consortium will ensure it avails itself of the marketing and international recruitment strategies of the Partner universities. For instance, the University of Roehampton has already implemented a recruitment strategy for the next 3 years aiming at core EU markets, developing new recruitment channels through collaborations and partnerships and establishing a more competitive offering for our network of agents, particularly within agent-led markets. The Consortium will continue to market the programme to countries in which students are accustomed to paying tuition fees. The programme’s competitive pricing will likely continue to attract a wide array of students willing to fund their own studies in three European countries. More will be done to attend relevant such as Students’ Fairs where the EMHRPP Programme can be actively marketed. Justification of Additional Funding Though successful in its previous editions, the new EMHRPP programme is moving forward by seeking to establish itself as the leading professionalising MA in Human Rights in Europe. The proposed programme

48

36 | P a g e

gives a professionalising twist to human rights studies and translates interdisciplinarity into professional skills. The Consortium is confident that this move will certainly increase the applications’ pool in the medium and long term. However, support will be required in this initial phase in which this new approach settles in academic terms and the new version of EMHRPP becomes established in the market. Additional funding will prove particularly beneficial, more in particular, for two student profiles, identified by the Consortium’s market assessment as having greater potential than what past applications would grant. On the one hand, European undergraduate students might find the new EMHRPP as being attractive because of its greater professionalising character and its enhanced employability traits and opportunities. EMHRPP will provide students with skills to work professionally with human rights issues in different sectors (NGOs, public administration and international organisations, private enterprises) and a solid background on European human rights frameworks and policies. This is strongly different from other human rights Master’s programmes that are more academic oriented and/or thematically limited. On the other hand, the geographical windows associated with the Erasmus Mundus programme constitute a unique opportunity for junior human rights professionals in third countries to get the opportunity to improve their professional profile and contribute to the quality of the human rights work of their organisations or institutions, in places which are key for the EU human rights and democratisation policy. Additional EU funding will crucially enable and strengthen the participation of these ambitious junior human rights professionals from third countries. Specific marketing strategies directed towards these two different profiles will be put in place during the preparatory year. The funding of this Programme will increase its success in creating a synergy between EU funded educational opportunities and a positive impact on the EHEA, by solidifying the EU’s efforts to position itself as a human rights actor in the world.

4.2 The proposal explains how the EMJMD will generate impact at institutional level (faculty/university), and how it enhances the internationalisation strategy of the consortium partners towards relevant stakeholders at national/European/international level.

Expected Impact at Institutional Level The EMJMD has a direct impact at the level of each institution in the following ways:

a. The Master’s strengthens the field of study of human rights at each partner university both in terms of

teaching and in relation to research; b. It fulfils the respective internationalisation strategies sought and developed by each institution; c. It allows members of staff to gain international experience in relation to both their teaching and in

connection to the possibility of developing research projects; d. Administrative staff have opportunities to foster their professional development by shadowing colleagues

at partners universities; e. It strengthens the intersectoral strategies of the universities and the social impact of their outputs.

The joint nature of the programme will foster greater cooperation and innovation amongst the three universities in the Consortium and the Associate Partners. This innovation includes shared events such as Induction Week and the Student Symposium, engagement with a variety of Associate Partners, and the opportunity to build a programme focused on academic rigour and professionalisation in a collective manner. The academic staff will benefit from the peer observation inherent in the co-teaching model. The administrative staff will benefit from job-shadowing opportunities in three different systems working with a single Joint Degree. The individual Consortium Partners will benefit from the promotion of European values in the teaching and learning materials. Supporting Partners’ Internationalisation Strategies The collaboration among the Consortium Partners and the Associate Partners will further internationalise the research and teaching network. The international impact and visibility of this extended group – interdisciplinary and intersectorial – can be further improved through the Visiting Scholar programme, which can be planned during the preparatory year in order to establish working contacts and plans with other relevant groups of HEIs or civil society stakeholders. Thus, the Consortium and the EMJMD will contribute and build on existing efforts (such as those of the Association of Human Rights Institute – AHRI, to which all three Consortium universities are members) to create innovation and excellence in human rights studies and teaching within the EHEA.

Facilitating Outreach Towards Stakeholders The process of developing and running the proposed programme meets the Consortium Partner universities’ internationalisation strategies. These strategies seek to increase the number of international students, build

49

37 | P a g e

curricula that are internationally relevant, establish innovative joint programmes and research projects with a wide range of international partner institutions, encourage international staff exchanges, and attract international Visiting Scholars and professors to join university programmes in the short and long term. All three universities will benefit from the other Partners’ research networks as we plan to share details of research events, conferences, and opportunities to publish across the Consortium.

Impact of the EMHRPP on the EHEA The programme increases students’ and staff’s mobility and, in the spirit of the Bologna Process, it facilitates students’ employability as human rights professionals. The focus of the programme on human rights also diversifies and improves the academic offer in the EHEA, making it the privileged place in the world where to study human rights. By offering a professionalising human rights Master’s, this programme makes the EHEA area closer to the demands of organisations and administration for human rights expertise. Our programme enables the EHEA to position itself as the frontrunner of a ground-breaking transformation of human rights teaching from being predominantly focused on theory and grounded in a specific discipline (i.e. law), into a research-based and practice-oriented and interdisciplinary endeavour. Furthermore, the EMHRPP impacts the EHEA by showing that it is possible to organically include public sector, private sector and NGOs as Associate Partners of a Master’s Programme in human rights, whereas human rights programmes only usually include NGOs.

Impact of EMHRPP Outside Academia and Monitoring Strategies The previous editions of the EMHRPP have been very successful at training successful human rights professionals. Students from previous editions of the EMHRPP are currently working in a range of NGOs including Amnesty International, Médecins sans Frontières, Save the Children, amongst others. Moreover, students are also pursuing careers in various bodies within the United Nations, including the Office of the High Commissioner for Human Rights and the Human Rights Division of the UN Mission in South Sudan. Multiple students are working in public sector bodies, as well as building their careers as lawyers, consultants, programme managers, Ph.D. candidates and academics (one student is now a permanent member of academic staff at the University of Roehampton). Looking at the future, the new version of the EMHRPP seeks to establish strong ties outside of academia, as well as having a potential impact on relevant stakeholders and Associate Partners. Whilst a full impact strategy will be developed by the Consortium during the preparatory year, it is anticipated that the EMHRPP will have impact on the following aspects:

a. Through the training of dynamic human rights professionals, strengthen the commitment to

interdisciplinarity of human rights organisations and relevant actors; b. Offer innovative tools and knowledge to practitioners, Associate Partners and relevant stakeholders on how

to communicate and disseminate human rights information for specialist and non-specialist audiences; c. Foster an ever-close integration between practitioners and academics in the field of human rights, by

enhancing the collaboration and consultations processes with Associated Partners; d. Create potential new research partnerships with non-academic human rights actors who may benefit from

a synergic approach to specific human rights issues; e. Bearing in mind the EU human rights and democratisation policies, the financial support for career

development of early stage human rights professionals in third countries amounts to an investment by and for the EU itself and the international promotion of European human rights values. Furthermore, during the preparatory year, the Consortium will develop a strategy to measure and monitor the impact of EMHRPP on relevant stakeholders and actors outside academia based on the following principles:

a. Create a consultation process with relevant human rights organisations and NGOs to verify and survey their recruitment needs and create a synergy in this field;

b. Liaise with Associate Partners to monitor patterns of knowledge exchange between them and the three academic partners through the delivery of Professional Seminars;

c. Monitor students’ destination after graduation and type of employment gained. This mechanism will build on the ongoing practice of recording students’ destinations and will show how successful the EMHRPP has been in meeting the needs of the human rights job market.

50

38 | P a g e

4.3 The proposal describes how the proposed EMJMD encourages entrepreneurship and a sense of initiative, describes how employers will be involved in course implementation in order to improve students competencies and skills and thereby enhance the employability of graduates

Proactively Using Professional Opportunities Students will build their skills as enterprising individuals throughout the programme. The Associate Partners engaged in the EMJMD, representing the public, private and third sectors, will be invited to share their strategic advice with the Consortium partners in the development and delivery of Professional Seminars (see 1.4). This collaboration will provide the Consortium with valuable information about the needs of future employers while building the skills of EMJMD graduates. As an example, students will engage directly with representatives of individual companies and through the interest organisation, CSR Sweden, during the first semester. Students’ internships undertaken during the third semester at the University of Roehampton also enhance students’ professional skills, encouraging personal initiative and prompting students to establish and/or consolidate their professional network in the UK and beyond. Encounters with Associate Partners, as well as the completion of an internship in a specific organisation, will give students first-hand experience of challenges and opportunities associated with human rights professions, as well as equipping them with tools such as resilience, flexibility, and self-reliance.

Associate Partners, some of whom are prospective employers, will also be invited to share professional skills and advice with students at the Student Symposium, as well as delivering the Professional Seminars throughout the programme’s duration. Students will also be actively encouraged to seek out and attend networking, professional and academic events outside of the Consortium Partner universities. Many of these events will be advertised through the Consortium Partner universities’ own networks. Academic staff will support students in inviting guest lecturers to complement the teaching activities of the programme. This happened recently with the current iteration of the programme with students inviting a film producer to screen and discuss her award-winning film about the fight for Indigenous Rights in Peru at the University of Roehampton.

Furthermore, the Consortium plans to establish a number of initiatives aimed at raising the professional profile and employability potential of recent graduates by hosting a permanent database on the programme’s website with each graduate’s interests and LinkedIn profile, as well as creating a EMHRPP alumni network (through Facebook and other social media) which can be used to share employment opportunities and connect past EMHRPP graduates with recent ones and create a peer-mentoring scheme.

4.4 The proposal describes the types and methods of promotion/dissemination mechanisms, its target groups, and the concrete tasks of the partners in the awareness-raising strategy of the EMJMD. It explains how it plans to attract excellent students worldwide.

Attracting excellent students and scholars The Consortium plans to develop the recruitment and retention of excellent scholarship students as evidenced by the high number of applications, successful graduation and career development of our students in the HRP and HRPP programmes. We have attracted a range of impressive Visiting Scholars and guest lecturers from different continents who have contributed with keynote speeches and lectures, led reading groups of their ground-breaking publications, and research seminars to multiple cohorts of students. The Consortium plans to build on this momentum by more actively advertising these positions through our various research and teaching networks, such as the Association of Human Rights Institutes - AHRI (to which all three Consortium universities are members) and the Human Rights Researchers Network. Promotion Action Plan reaching various actors The proposed EMJMD will retain the name and branding of the current HRPP programme (Erasmus Mundus Human Rights Policy and Practice - EMHRPP) in order to benefit from its brand and reputation worldwide. Several hundreds of student applications received each year demonstrate the value and reach of this name. The proposed programme will continue to recruit excellent students and scholars in multiple ways. The preparatory year will be used to market the programme extensively. One important hub in this plan is the external programme website (www.emhrpp.com). The website already contains up-to-date promotional material, including alumni and staff interviews and information about the Consortium partners and the programme. This will be developed by including more alumni “stories”, showcasing experiences and projects of previous students. The website will be an important port of call for applications and information about the programme, its modules, teaching and administrative staff, and other key events related to the programme. Furthermore, it will serve as an important point of entry for prospective employers looking for suitable candidates. The website will contain a ‘frequently asked questions’ section to support students and scholars during the

51

39 | P a g e

application process. It will also display publications and photos from the programme’s staff and students updated throughout the programme. The external website will also be used for dissemination of project results. These results will include student numbers, graduate employment, progression to PhD, publications, collaboration or consultation for public, private and third sector organizations and research funding grants from staff. The value of these results will be optimized by discussion through interviews and written reports about their impact on human rights scholarship, promotion, and protection. Sharing these reports and publications on the website and through social media will increase accessibility to examples of good practice in higher education in Europe and worldwide. The programme will be advertised online to maximise reach, for instance via Google AdWords, Instagram, Twitter and Facebook campaigns. Further, national conveners will work together with their respective university recruitment offices to capitalise on existing recruitment activities both printed and online. Each university partner will identify key players in their home countries and abroad that will support the set-up and dissemination of the recruitment strategy. This will ensure that the proposed Programme benefits from existing recruitment channels and is represented in discussions about new target countries and regions for student and scholar recruitment, particularly from EU priority countries and regions. One example of existing collaborations that can be used is the Linnaeus-Palme exchange programme between the School of Global Studies (the Gothenburg host department of the HRPP) and the Faculties of Law and Social Science at the University of the West Indies (UWI) in Kingston, Jamaica. Collaboration through this exchange programme has been recently expanded and shall soon further include Brazil and Côte d’Ivoire. Finally, the programme will be promoted through additional existing channels, including:

● Current HRPP alumni network available through the closed Facebook group, EMHRPP Programme Facebook “Human Rights Practice – Gothenburg, Roehampton, Tromsö, Deusto” currently containing some 170 students and alumni worldwide;

● Traditional media, through news coverage; ● National promotion agencies for university studies, among other things through education fairs, such as Study

in Spain (http://www.studying-in-spain.com/), Study in Sweden (https://studyinsweden.se/), and Study UK (https://study-uk.britishcouncil.org/), and other national agencies, such as the British Council (https://www.britishcouncil.org/), and the Swedish Institute (https://si.se/en/about-si/);

● Erasmus Mundus Student and Alumni Association EMA through our current and former students that are members, and which shall encourage new memberships.

4.5 If relevant, the proposal describes how the materials, documents and media produced will be made freely available and promoted through open licences, and does not contain disproportionate limitations.

Freely Available Educational Materials The consortium will strive to improve the sharing of substantial information regarding the content of what has been covered in each course among its university members and students, including class materials and reading lists. This shall enable to build a repository of relevant materials used throughout the course, accessible by all three universities. By sharing the material covered in different classes of every course the consortium shall be able to better keep familiar with the content of each lecture, as well as with later changes introduced to the courses, in terms of newer publications, more updated and/or on new topics. To a certain extent, the University of Gothenburg already makes readily available part of the material uploaded in its online platform (called GUL). Beyond closed pages (accessible through log in only) GUL has some open pages (see https://gul.gu.se/public/courseId/38096/lang-en/findPublicEvents.do) which contain a short version of different modules, thus allowing anyone interested to gain an overview of subjects covered in different courses. Examples of materials available in there are learning outcomes of each module, assessments and course work, as well as the literature list adopted for each course. Building on this experience the Consortium believes that it will further increase the impact of the programme, beyond current students, thus reaching a worldwide audience. Furthermore, educational materials will be made freely available through online learning platforms, as far as each university policy allows for in view of local regulations and other considerations. The University of Gothenburg is in the process of testing in pilot modules a new learning platform, namely CANVAS Learning and Management System (https://www.canvaslms.com/higher-education/stories). This is an advanced and modern learning platform with multiple functions that will facilitate learning and communication for students and staff. The Consortium will explore the potential for using this as a common platform for the proposed EMHRPP and for the dissemination of educational resources. The educational material will include student handbooks, opinion pieces from staff and students, interviews with and reports from Visiting Scholars and similar. Furthermore, student’s dissertations are published in the open library database Gothenburg University Publications Electronic Archive

52

http://www.studying-in-spain.com/

https://studyinsweden.se/

https://study-uk.britishcouncil.org/

https://www.britishcouncil.org/

https://si.se/en/about-si/

https://gul.gu.se/public/courseId/38096/lang-en/findPublicEvents.do

https://www.canvaslms.com/higher-education/stories

40 | P a g e

(http://www.ub.gu.se/publicera/epublicering/), upon the formal consent of the student. The Consortium Partner universities will also actively encourage open access publication of any other educational materials that might be used in the EMHRPP or that result from the EMHRPP cooperation, such as the publication of textbooks or related research. For instance, all journal articles accepted for publication are publicly available through Open Access in the Pure: Roehampton Research Explorer.

53

http://www.ub.gu.se/publicera/epublicering/

1 | P a g e

Projects/activities implemented by the consortium organisations in relation with the proposal and Skills and expertise of key staff involved in the project

Projects/activities implemented by the consortium

Partner number P1

Organisation name 999981925 - University of Gothenburg

Please provide a short presentation of projects/activities (e.g. title, duration, funding programme, partners involved, etc.) implemented by your organisation relating to the area covered by the proposed project. (maximum 2.000 characters)

The School of Global Studies (SGS) together with the Social Science Faculty, University of Gothenburg, are engaged in the Swedish Human Rights Forum (https://www.mrdagarna.nu/en/), Northern Europe’s largest forum for public, private and civil society actors in the field of human rights, including politicians, civil servants, representatives of business, non-governmental organisations, academics, students and the public. The University of Gothenburg is one of the organisers of this forum and a representative from the SGS serves as a member to the board. Furthermore, the SGS has a bilateral agreement with the University of the West Indies (http://www.uwi.edu/index.asp), Kingston, Jamaica, within the Linneus-Palme Partnership Programme. The agreement includes a focus on human rights and involves teacher/student exchanges during the period of 2016 and 2021. The Linneus-Palme Partnership is a programme of the Swedish Council for Higher Education with the purpose of encouraging the recruitment of young people for work in the field of development through teacher and student exchanges between universities in Sweden and low- and middle-income countries. Similar agreements are currently being negotiated in relation to Brazil and Côte d’Ivoire. Another relevant bilateral agreement of the School of Global Studies is with the Indian Institute of Technology Delhi (IITD) (http://www.iitd.ac.in/), New Delhi, India, for student exchange and master’s thesis work in the area of environmental and social sciences issues related to global challenges for the period of 2018 and 2023. A capacity-building project financed by Swedish International Development Cooperation Agency is current running with the Center for Conflict Management (CCM), University of Rwanda. The project consists of providing institutional support for the construction of a sustainable, national research capacity in Rwanda, through among other things, joint activities such as research seminars, publications, grant applications, and a mentorship program. Finally, the SGS is a member in the Association of Human Rights Institutes - AHRI (http://ahri-network.org/). AHRI facilitates exchange of ideas and collaboration, and promotes research, education and discussions in the field of human rights.

54

https://www.mrdagarna.nu/en/

http://www.uwi.edu/index.asp

http://www.iitd.ac.in/

http://ahri-network.org/

2 | P a g e

Partner number P2

Organisation name 994336040 - University of Roehampton (legal name: Roehampton University)


The University of Roehampton’s oldest institution, Whitelands College founded in 1841, is one of the oldest higher education institutions in England. Whitelands College has provided higher education to women for longer than any other institution in the country. The College ceased to be an all-female establishment more than 100 years after it was established, occasionally admitting men from the mid-fifties and becoming fully co-educational in 1966. Whitelands joined into an academic federation with three other teacher-training colleges, Digby Stuart, Froebel and Southlands, in 1975, to become the Roehampton Institute of Higher Education. The Institute federated with the University of Surrey in 2000. Four years later, the University of Surrey Roehampton was awarded independent University title in 2004 by the Privy Council and became Roehampton University. The name was changed to University of Roehampton in 2011. The University is now home to ten academic departments ranging from Life Sciences to Business. Roehampton is ranked the most research-intensive modern university in the UK. The University of Roehampton currently participates in two Erasmus Mundus programmes: Choreomundus and Human Rights Policy and Practice, having been lead partner on the latter programme since 2007 (HRP) and 2013 (HRPP). HRPP and the proposed EMHRPP are located within the Department of Social Sciences, located in Digby Stuart College. Expertise in the department ranges across human rights, criminology, equality and law. This commitment to research-led teaching is put into practice in the department’s five postgraduate programmes in human rights, international relations, global criminology and law. The Department of Social Sciences also hosts the Crucible Centre for Human Rights Research, an interdisciplinary university research centre through which international experts conduct training, teaching and research in the fields of human rights, social justice and international relations. One such project includes the Utrecht Refugee Launchpad funded by a Consortium bid led by the Utrecht City Council for three years (Nov 2016 – Oct 2019) for 2.87 million euros from the European Regional Development Fund (Urban Innovative Action). This project is supported by partners at the Utrecht City Council, Oxford University, Socius, Dutch Refugee Council, Utrecht University Centre for Entrepreneurship, Volksuniversiteit Utrecht, and Social Impact Factory. ‘Ss

55

3 | P a g e

Partner number P3

Organisation name 99876971 - Universidad de la Iglesia de Deusto


The University of Deusto (UD) is a non-profit institution funded in 1886 (the oldest private University in Spain). UD combines a high level of internationalisation (15% international students) with excellence in teaching and research; 12 research institutes are spread in six main Faculties. It has a well-established set of International Master programmes, including 3 Erasmus Mundus. UD has developed an International Research School, which is one of the flagships of the International Campus of Excellence. As well as on educational and research excellence, the university has focused on gaining significant international leadership promoting International Networks and Projects that have increased its visibility and prestige: finding synergies in the fields of research teaching and management, facilitation the exchange of students, teachers and administration and services staff, boosting the task of initiating and executing international projects. EMHRPP is located at the Pedro Arrupe Human Rights Institute. Founded in 1997 with a clear social and international vocation, the mission of the Institute is to contribute to building and disseminating a human rights culture from a university perspective. Currently it is formed by 20 members working on four areas: education, research, awareness-raising and social impact. The Institute coordinates and participates in several national and joint postgraduate Master and PhD Programmes: International Humanitarian Action (NOHA), European Master on Human Rights and Democratisation (EMA), UN Fellowship Programme for Indigenous Peoples, and the Human Rights PhD Programme. The Institute participates in several research projects on topics of human rights both at international and domestic (national and local) level such as such as INTEGRIM (Integration and international migration: pathways and integration policies), PRUV (Preparedness and Resilience to address Urban Vulnerability (PRUV) H2020-MSCA-RISE-2015 – 691060; (H2020), Strengthening the capabilities and training curricula of conflict. Prevention and peace building personnel with ict-based collaboration and Knowledge approaches (Peace Training) H2020-BES-2015 – 700583; FRAME Fostering Human Rights Among European external and internal policies (FP7), EUPHAP European Humanitarian Action Partnership (Erasmus Academic Network) HURI-AGE (Spanish Ministry of Education).

56

4 | P a g e

Skills and expertise of key staff

Partner number P1

Organisation name 999981925 - University of Gothenburg

Please provide a summary of relevant skills and experience of the key staff directly involved in the project, including where relevant a list of recent publications related to the domain of the project. At least one (1) person must be identified for each consortium member with a maximum of three (3). Please adapt the table according to the number of key staff per organisation. (maximum 750 characters for each person)

1) Name of staff member Dr Karen da Costa

Da Costa is a senior lecturer at the School of Global Studies. She holds a PhD (2011) in International Studies, Graduate Institute of International and Development Studies, University of Geneva, a European Master in International Humanitarian Assistance, Network on Humanitarian Assistance (NOHA), Ruhr-University of Bochum, and a LLM in German Law, Ludwig-Maximilans University (Munich). Da Costa has worked as a Research Associate in International Law, at the University College London, as a University Fellow in Human Rights at the Irish Centre for Human Rights, National University of Ireland, Galway, Legal Consultant for the International Federation of the Red Cross/Red Crescent Societies, and Human Rights Officer at the UN Operation in Côte d’Ivoire. Her current research relates to the impact of disasters on the enjoyment of human rights. Among her publications figure the book ‘The Extraterritorial Application of Selected Human Rights Treaties’ (Brill, 2013), and the book chapter 'R.I.P 'R2P': On the Controversial Responsibility to Protect Doctrine and Why it Adds No Value to Disasters’, in Giustiniani et al. (eds.), Routledge Handbook of Human Rights and Disaster (Routledge, 2018), pp. 27-42. 2) Name of staff member Dr Peter Johansson

Johansson is a senior lecturer at the School of Global Studies. He has a PhD in Peace and Development Research (2008) and was promoted to Excellent Teacher by the Social Science Faculty in 2016. His recent research focus has been on the rights of indigenous peoples, right to health, eHealth and whistleblowing. As of 2015, Johansson is a member of Region Västra Götaland’s research council on commissioned human rights research and is sub-contracted as social expert by Emerga Research and Consulting. Johansson has been involved in the HRPP programme since its development in 2005 and sits on the Programme Board. He teaches mainly on the master’s programmes in Human Rights, HRPP, Public Health and Global Health.

3) Name of staff member Dr Joakim Berndtsson

Dr Berndtsson is Associate Professor of Peace and Development Research at the School of Global Studies, University of Gothenburg. Berndtsson serves as the Assistant Head of Department for Teaching. He teaches international security studies, research methods and international relations, and also on the MA in Global Health. His research includes security outsourcing, civil-military relations and whistleblowing studies.

57

5 | P a g e

Partner number P2

Organisation name 994336040 University of Roehampton (legal name: Roehampton University)


1) Name of staff member Dr Jennifer Melvin

Dr Jennifer Melvin is a Senior Lecturer in Sociology and Human Rights and Programme Convener of the HRPP programme. She has conducted ethnographic research about human rights and post-genocide reconciliation in Rwanda, culminating in several book chapters and articles including ‘Rebel Victory and the Rwandan Genocide’ (2017); ‘Correcting History: Mandatory Education in Rwanda’ (2013); ‘Reconstructing Rwanda: Balancing Human Rights and the Promotion of National Reconciliation’ (2012); ‘Beyond the Veneer of Reconciliation: Human Rights and Democracy in Rwanda’ (2012). Her sole-authored monograph, Reconciling Rwanda: Unity, Nationality and State Control, was published in 2015. Her current research focuses on the optimization of African diaspora participation in the Sustainable Development Goals.

2) Name of staff member Dr Darren O’Byrne

Dr Darren J. O’Byrne is Reader in Sociology and Human Rights and Director of the Crucible Centre for Human Rights Research. He is a world-leading scholar in globalization theory and sociology of human rights. His 2003 monograph The Dimensions of Global Citizenship developed a distinctive approach to globalization, elaborated in his article ‘Toward a Critical Theory of Globalization’ in 2005. In 2011 he co-wrote Theorizing Global Studies. His 2002 text Human Rights: An Introduction was championed as the first inter-disciplinary human rights textbook. His 2012 article ‘On the Sociology of Human Rights’ is a central article in this emerging area of sociological research. In 2015 he brought these two strands together in, Human Rights in a Globalizing World. He is also a renowned teacher of sociological theory and wrote the text, Introducing Sociological Theory, in 2011.

3) Name of staff member Dr Francesca Romana Ammaturo

Dr Ammaturo is a human rights scholar and sociologist with an expertise on LGBTQI issues and human rights, LGBTQI social movements, European human rights and European Citizenship. She has published several single-authored articles in Sociology and Human Rights Journals, as well as the monograph titled “European Sexual Citizenship: Human Rights, Bodies, and Identities” (Palgrave: 2017). Dr. Ammaturo has also conducted ethnographic research at the Office of the Commissioner for Human Rights of the Council of Europe. Currently, her research focuses on LGBTQI activism and human rights in Southern Europe.

58

6 | P a g e

Partner number P3

Organisation name 999876971 Universidad de la Iglesia de Deusto


1) Name of staff member Dr. Dolores Morondo Taramundi

Currently Head of Research at the Human Rights Institute of the University of Deusto and national convener of the HRPP Master Programme. Since joining Deusto in 2011 she has participated to various important international and national research projects (FRAME, INTEGRIM, Huri-Age). She holds a PhD in Law (European University Institute, Fiesole, 2003). She has taught legal philosophy, history and philosophy of human rights and European law in postgraduate, masters and doctorate courses. She has worked as an independent expert in EC projects on human rights and institutional building. Her main research areas include antidiscrimination law, legal critical theories, especially feminist legal theory, human rights and legal methodology.

2) Name of staff member Prof. Felipe Gómez Isa

Felipe Gómez Isa is Professor of Public International Law and Researcher at the Institute of Human Rights of the University of Deusto (Bilbao). He is National Convenor of the European Master in Human Rights and Democratization (EMA) and of the UN Fellowship Programme for Indigenous Peoples. He was the Spanish representative to the UN Working Group for the elaboration of an Optional Protocol to the Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Women (New York, 1998 and 1999). Felipe Gómez is Visiting Professor at Washington College of Law of American University (Washington, D.C.), at Universidad Externado de Colombia (Bogotá), at Peoples’ Friendship University of Russia (Moscow), and at the René Cassin Institute of Human Rights (Strasbourg).

3) Name of staff member Ms. Maite Sagasti Goicoechea

Bachelor’s degree in History and Cultural Heritage, University of Deusto, Master’s degree in Spanish Artistic Heritage, University of Salamanca. Since joining the Faculty of Social Sciences of University of Deusto in 2003, she has been in charge of the coordination of different Erasmus Mundus programs of the Faculty of Social Science and Humanities; Master of Arts in Euroculture (2006- until now), Master en Enseñanza del Español en Contextos internacionales y Multilingues Erasmus Mundus MULTIELE (2009-2015), Master in Social Cohesion and Migrations Erasmus Mundus MISOCO (2009-2011), Master in Human Rights Policy and Practice Erasmus Mundus HRPP (2013-until now ), Master in International Humanitarian Action Erasmus Mundus NOHA (2017-until now).

59

7 | P a g e

Other EU grants

Please list the projects for which the applicant organisation only (P1), respectively the department responsible for the management of this application, has received financial support from EU programmes or initiatives during the last financial year.

Programme or initiative Reference number Beneficiary Organisation Title of the Project

Erasmus+ Erasmus Mundus Joint Master Degree

586587-EPP-1-2017-1-NO-EPPKA1-JMD-MOB

University of Stavanger MFAMILY

Erasmus+ Capacity Building in Higher Education

585583-EPP-1-2017-1-ILEPPKA2-CBHE-JP

Ben-Gurion University of The Negev

DEMO_IL


585758-EPP-1-2017-1-FIEPPKA2-CBHE-JP

Ita-Suomen Yliopisto BUIBRI


585852-EPP-1-2017-1-MY-EPPKA2-CBHE-JP

University of Malaya BRECIL

Erasmus + Strategic Partnership School

2017-1-SE01-KA201-034594

University of Gothenburg VIRTUE

Erasmus + Strategic Partnership Higher Education

2017-1-SE01-KA203-034570

University of Gothenburg SUMCULA


597977-EPP-1-2018-1-AM-EPPKA2-CBHE-JP

Yerevan State Medical University

DPPHSS

Erasmus + Strategic Partnership School

2016-1-SE01-KA201-022164

University of Gothenburg LCP

Please also list any EU grant applications submitted by the applicant organisation (P1), respectively the department responsible for the project proposal, as well as by partners for the same /similar /closely linked project and mention the EU Programme concerned and the amount requested.

Programme concerned Amount requested

Erasmus+ KA2 CBHE: 609743-EPP-1-2019-1-SE-EPPKA2-CBHE-JP €995,945

60

Program description Erasmus Mundus Master’s Programme in Human Rights Policy and Practice 120 credits Based on [Name of National Curriculum Regulation] of [ddd.mm.yyyy] The program description has been approved by the board of Faculty of Humanities, Social Sciences and Education on [ddd.mm.yyyy]

61

2

62

3

Study programme name Erasmus Mundus Master’s Programme in Human Rights Policy and

Practice

Degree obtained

Master in Human Rights Policy and Practice

Target group High quality students that have demonstrated a clear commitment to human rights through the completion of a bachelors degree in a related field and/or through work or volunteer experience in a human rights field. Students should indicate a clear intention to pursue a career in human rights.

Admission requirements, required prerequisite, recommended prerequisite knowledge

A first degree equivalent to 180 credits or 180 ECTS from an internationally recognised university or college. A minimum of two year’s practitioner experience in the field of human rights. Practitioner experience may include regular employments, internships and voluntary work. Students whose first language is not English, need to acquire a minimum English language qualification. As the requirements for the different participating institutions vary, and are subject to change, students will need to demonstrate English competence according to the strictest country standards. These will be stated in the call for applications each year by the University of Gothenburg.

Certificate of good conduct

Suitability assessment The study programme’s Learning Outcome

Knowledge and understanding The candidate can

critically and systematically problematize human rights as a changing political, ethical and legal research-, work- and study field

account for, and on a scientific basis reflect on, the international human rights system's norms, institutions and processes

account for different theoretical approaches reflecting human rights as an interdisciplinary field

Skills The candidate can

critically and systematically work as human rights professionals in situations characterized by globalisation and diversity

independently identify and critically analyse how various actors affect the interpretation, development, and protection of human rights

63

4

analyse and critically discuss implementation of human rights at different levels in society and in different societal sectors

integrate and apply different theoretical approaches in the analysis of empirical case studies

independently identify and formulate research problems in the human rights field

independently conduct qualified methodologically and scientifically based human rights studies within given time frames and present the results of these studies in writing and orally to different audiences

carry out an independent, limited research or development project under supervision and in accordance with applicable norms for research ethics

General competence The candidate can

critically and independently reflect on the consequences and effects of one's own and other actors’ human rights argumentations and actions

critically and independently reflect and act on ethical issues in human rights research and professional work

demonstrate insights into the possibilities and limitations of different disciplinary approaches to human rights research and implementation, as well as the role of human rights research and human rights work in society

independently identify the personal need for further knowledge in the human rights field and take responsibility for future learning

Academic content and discription of the study programme

Erasmus Mundus Master’s Programme in Human Rights Policy and Practice is a two-year full-time international Master's programme. It is interdisciplinary in scope and provides students with a thorough understanding of human rights issues through the application of human rights theory and practice in combination with law, sociology, social anthropology, international relations, civil society and political science. Students will be able to articulate human rights issues from a variety of perspectives, to apply theory from different fields and disciplines, to discuss and assess the strengths and weaknesses of different perspectives and critically evaluate how these perspectives can be used by different actors, agencies and stakeholders.The students will be trained in project management and organisational analysis as well as the key intellectual themes of human rights work. Placement learning is central to the programme

64

5

Table: programme structure

Term 10 study

points (ECTS)

10 study

points (ECTS)

10 study

points (ECTS)

1. semester (University of Gothenburg)

Human Rights as Interdisciplinary Field (15 ECTS)

State, Market and Human Rights (15 ECTS)

2. semester (University of Deusto)

Researching Human Rights (15 ECTS)

Human Rights Defenders: Objectives, Means and Contexts (15 ECTS)

3. semester (University of Roehampton)

Social Movements and NGOs: Understanding Social Change (Internship) (20 ECTS)

Theorizing Human Rights (10 ECTS)

4. semester (UiT The Arctic University of Norway)

Dissertation (30 ECTS)

Learning activities, examination and assessment

The programme emphasises blended learning, and modules combine traditional lectures by academic staff, Associate Partners and Visiting Scholars with active learning sessions such as seminars, flipped classroom, and peer-assisted learning. The programme works with reflective learning methods combined with continuous feedback and “feeding forward”. The programme is organised as a continuous participatory learning process: lectures, assignments, practical placement, seminars and the final thesis make up the cumulative learning process over two years. Students are encouraged to collaborate with each other in developing skills and understandings throughout the study. The programme includes various types of exams and coursework requirements. Teaching and assessment methods are described in the course plan for each course. Please note that some courses have coursework requirements. Only students whose coursework requirements have been approved will be allowed to sit the examination. This is an intensive programme. All courses are compulsory and demand active participation from the students.

Table: examination and assessment

Not compulsory.

The study programme’s relevance

Human rights challenges are multifaceted, fast-changing and complex in their nature, management and resolution. For this reason, the study of human rights as a discipline requires a vast array of

65

6

interconnected and interdisciplinary approaches to understand and address both complex local and global phenomena. More specifically, the study of human rights requires the acquisition of a philosophical approach in order to appreciate how rights become recognised and embedded in the international system, as well as in each national context. Secondly, it is fundamental to possess a thorough knowledge of the legal codification – both at the domestic and international level – of abstract human rights principles. Thirdly, it is also important to understand the sociological value of human rights as the product of a specific way of conceiving social relations and societies and to examine the interplay between universal human rights norms and local cultural dynamics. Lastly, it is important to acknowledge human rights as a crucial component of international politics and in the definition of national foreign policies and the action of international organisations (United Nations, European Union, etc.). These five fields (Philosophy, Law, Sociology, Anthropology, and International Relations) enable students to develop a holistic comprehension of human rights violations and enable the research of complex and advanced solutions to them.

Work scope The students are expected to spend 40 hours per week on their studies, including preparation for lectures and seminars, work on term papers and other assignments.

For master’s theses/independent work in master’s degrees

After completing this course, students should be able to independently and creatively carry out an advanced, scientifically-based study within a given time frame. This course gives students an opportunity to immerse themselves for a full semester in a chosen research question related to human rights. The main assignment consists of writing an extended scientific paper in the field of human rights, which can be either theoretically or empirically based. In this paper, the students should demonstrate their in-depth ability to analyze social phenomena related to human rights, with the help of social science theoretical approaches and analytical tools. The Master’s thesis should be appoximately 15,000 words in length. Where appropriate the thesis should consist of:

an anlaysis of an identified human rights and social justice case(s)

a literature view

a presentation of research design and hypothesis building

a description of and justification for the selected theoretical and methodological approach

a presentation and analysis of the data

a conclusion and set of recommendations for addressing the problem

a discussion of ethical problems encountered and their resolution in the research and cultural context

66

7

The teaching will consist of Individual tutoring.

Language of instruction and examination

The language of instruction and examination is English

Internationalisation The Consortium seeks to maximise its internationalisation impact through a series of measures aimed at integrating as closely as possible different groups of incoming HRPP students, as well as students registered on respective national programmes. This will create a truly global learning environment where there are multiple and diversified learning opportunities ranging from a multitude of cross-cultural experiences and perspectives, as well as drawing from students’ own professional backgrounds. Internationalisation of institutional arrangements: the students attending the proposed EMHRPP will benefit from the expertise and experience of Associate Partners in multiple countries. Collaborative learning is at the heart of the proposed programme’s approach to European higher education. As such, on-going communication with our Associate Partners ensures that all parties play an active role in the Programme and all parties benefit from this form of partnership in learning.

Student exchange All students will spend one semester at each of the three teaching institutions (UG, Deusto, RU) and will then will be divided equally among the four institutions (including also UiT) to write their thesis in the last semester.

Supervised professional training

Administrative responsibility and academic responsibility

Administration of the common issues of the program and of the academic responsibility is handled by the programme board. The specific administration of each course such as examination and teaching is handled by the university responsible for each course.

Quality assurance The programme will be evaluated every year, while the courses will be evaluated once during the two-year period of the study programme. The board of the programme decides which methods are to be made use of for the evaluation, as well as how the results should be reported back to the students and used for the improvement of the programme.

Other regulations

67

8

68

Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studieprogrammet Tabell 5: fagmiljøet som bidrar med mer enn 0.1 årsverk i studieprogrammet

Tabellen skal gi en kvantitativ oversikt over fagmiljøet som skal knyttes til studieprogrammet det søkes akkreditering for. Innsatsen til de ansatte oppgis i årsverk i følgende form: et helt årsverk = 1,0, et halvt årsverk = 0,5 etc. Oppgi i kommentarfeltet timetallet for ett årsverk. Vennligst summer alle årsverk i det nederste feltet for kolonner 4-8. Ansatte som bidrar med mindre enn 0,1 årsverk skal føres opp i tabell 6 nedenfor.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Faglige årsverk i

studieprogrammet Årsverk i andre studier

oppgi studium og institusjonsnavn 4

Formell pedagogisk

kompetanse 5

Undervisnings-/veilednings-

område i studieprogrammet

Ekstern praksiserfaring 6

Ansatte som bidrar faglig

Stillingsbetegnelse 1 Ansettelses- forhold 2

Total3 U&V FoU Annet Antall år

Årstall

Jennifer Hays

professor fast 0,3 0,1 0,2 0,7: BA og MA i sosialantropologi

KHP Design og feltarbeid, masterveiledning

Natalia Magnani

førsteamanuensis fast 0,1 0,1 0,0 0,9: BA og MA i sosialantropologi

KHP (tar kurset nå)

masterveiledning

Marcela Douglas

Førsteamanuensis, senterleder

Midlertidig (åremål)

0,2 0,1 0,1 0,8: Master i Peace and conflict transformation

KHP masterveiledning

SUM

1) Aktuelle stillingsbetegnelser er beskrevet i FOR 2006-02-09 nr. 129: Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, kap.1.

69

2) Angi om personene har hovedstilling ved UiT eller ikke, og om ansettelsesforholdet er fast, midlertidig eller som timelærer (f.eks. H/Fast, H/Midl, IkkeH/Time). Hvis timelærer har førstestillingskompetanse må dette angis i kommentarfeltet.

3) Med “totalt” menes her det totale årsverket (stillingsstørrelsen) som personen bidrar med i det omsøkte studieprogrammet. Dette skal så fordeles på hhv. U&V (Undervisning og veiledning), FoU (Forsknings- og utviklingsarbeid) og Annet (tekniske og administrative oppgaver av faglig karakter direkte knyttet til studieprogrammet). Innholdet i “Annet” kan om ønskelig spesifiseres i kommentarfeltet.

4) Oppgi antall årsverk i andre studier, presiser om det er ved UiT eller ved en annen institusjon. 5) Aktuelle kategorier er: PPU (praktisk-pedagogisk utdanning), KHP (kurs i universitets- eller høyskolepedagogikk), APU (annen pedagogisk utdanning, spesifiseres i

kommentarfeltet) og IFPU (ingen formell pedagogisk utdanning). 6) Her føres inn hhv. antall år med relevant praksiserfaring. Fylles ut kun for studier med praksis.

70

Consortium Agreement for the

Erasmus Mundus Human Rights Policy and Practice (EMHRPP), hereinafter referred to as “the action”

The University of Gothenburg (GU), established at Vasaparken, Box 100, S-405 30 Gothenburg, Sweden, represented for the purposes of signature of this agreement by Hans Abelius, Head of Office, International Centre, Coordinating Institution, and Roehampton University (UoR), established at Roehampton Lane, London SW15 5PU, United Kingdom, represented by Jean-Noël Ezingeard, Vice-Chancellor, and University de Deusto (UDeusto), established at Avenida de las Universidades 24.48007 Bilbao, Spain, represented by Jose Maria Guibert Ucin, Rector, and UiT The Arctic University of Norway (UiT), established at Hansine Hansens veg 18, 9019 Tromsoe, Norway, represented by Anne Husebekk, Rector Each partner institution has agreed to the terms and conditions of this Consortium Agreement. In the Consortium Agreement the parties will collectively be referred to either as “Partners” or “the Consortium”. Article 1 – Objectives of the Consortium Agreement On the basis of the Consortium Agreement, the Partners shall contribute to the action as required following the Grant Agreement entered into by the Coordinating Institution and the Education, Audiovisual and Culture Agency (EACEA) of the Commission of the European Communities (CEC) under the Erasmus Mundus Joint Master Programme Action of the Erasmus+ funding programme. Article 2 – Entry into Force and Duration §1. The action commences on 1 September 2019 and four (4) cohorts will be offered by the Partners (2020-2022, 2021-2023, 2022-2024 and 2023-2025 respectively). §2. The Consortium Agreement shall enter into force after its signature by all parties but shall have a retroactive effect from 1 September 2019. It shall be valid as long as the Grant Agreement is valid. It shall be renewable and modifiable by mutual agreement of the Partners, and following any new proposal selected by the EACEA. To be valid, all changes and modifications must be done in writing and signed by the authorised representatives of each Partner. §3. By entering this Agreement, the Partners warrant that they have full power and authority to enter into this Agreement and perform its terms and that they have the authority to provide the Programme in their countries for the duration of the Agreement pursuant to their respective constitutions, national laws and regulatory provisions. In particular the Partners have the full power and authority to grant the joint award as set out in this Agreement. §4. If a Partner wishes to leave the Consortium before the end of the Grant Agreement, the Partner is obliged to discuss this with the remaining Partners and shall follow the rules stipulated in the Grant Agreement.

71

1

Article 3 – Scope §1. The action to be implemented by the Partners is described in Annex I (“Description of the action”) to the Grant Agreement. Each Partner has approved its relative contribution to the realisation of the action in compliance with the Grant Agreement. Any changes to the action must be approved by all the Partners and, if necessary, be validated by the EACEA. Article 4 – Responsibilities Article 4a) Responsibilities of the Coordinating Institution §1. The Coordinating Institution is the intermediary between the Partners and EACEA and shall, in addition to its responsibilities as a Partner, perform all tasks assigned to it as described in the Grant Agreement and in this Consortium Agreement. §2. The Consortium Coordinator is the representative of the Coordinating Institution in this Consortium Agreement. §3. The Coordinating Institution will provide the EACEA with all the required reports on the implementation of the action, including financial management, according to the Grant Agreement. §4. The Coordinating Institution shall in particular be responsible for the following activities:

General coordination and initiation of EMHRPP activities in collaboration with the Partners Coordination of the decision making procedure Preparation and execution of the Programme Board’s three (3) annual meetings Creation of tools shared between the Partners such as the actions website, information

materials, application forms, evaluation and quality assurance guidelines tools etc. Organise, receive and process all applications from prospective students and visiting scholars Organise student and scholar selection processes Payment of Erasmus Mundus scholarships to students and scholars involved in EMHRPP Calculation of participation costs and distribution of funds to Partners Information regarding the number of students pursuing their studies in each institution, and

the academic data necessary for their registration at each Partner institution Oversee and manage the timely and correct execution of the financial agreement Notifying students about the results of the selection and providing them the necessary

documentation for VISA procedures: Award Letter, Insurance Certificate, Certificate on Award issued by the EACEA

Provision of an insurance scheme according to Erasmus Mundus guidelines. Preparation of complementary proposals and applications within the Erasmus Mundus

programme Preparation and communication of administrative and financial reports to the Consortium for

each session of the EMHRPP programme Management of Quality Assurance mechanism in article 10 Issuing the joint degree diploma and the joint diploma supplement

Article 4b) Responsibilities of the Partners §1. The Partners shall discharge the duties and obligations contributing to the successful implementation of the action in accordance with the requirements set out in the Grant Agreement. Each Partner shall carry out the work responsibly and in such a way as not to constitute any breach or non-compliance with their respective obligations under the Grant Agreement. §2. The Partners shall promptly provide the Coordinating Institution with the information necessary to prepare the reports required by the EACEA. The Partners shall be aware that payment of the student scholarships and of the funds allocated to each Partner are subject to timely submission of the

72

2

financial reports by the Partners to the Coordinating Institution; then by the Coordinating Institution to the EACEA. §3. When submitting invoices within the consortium, the Partners shall meet the financial and administrative requirements of the receiving institution. §4. Each Partner shall organize and realize the EMHRPP activities/courses in its own institution, and specifically:

The implementation and promotion of the EMHRPP. The management of funds distributed by the Coordinating Institution. Financial

administration of each Partner shall guarantee the correct use of funding according to the financial agreement.

Overall assistance to students and scholars visiting its institution, prior to and during their stays, particularly with regard to the VISA obtention, the documents required by its national immigration policy and by providing all the documentation and explanation to assist the applicants.

Advising students and scholars on the national immigration policy during their stay. Academic admission and registration of students. Provide information about accommodation services for students at each partner university.

§5. Each Partner appoints a national Programme Convener to co-ordinate operation of the Degree Programme at each respective partner institution. The Programme Conveners are the first communication link with the Coordinator. Partners will notify the Coordinator immediately if they change their national Programme Convener. Article 4c) Programme Board, Admissions Committee and Convener’s Meetings §1. The Programme Board is composed of the Project Coordinator, the national Programme Conveners, one member of academic staff and the designated programme administrator from each of the Partners, as well as three student representatives. §2. The Programme Board shall meet formally at least three (3) times per year, preferably in person. It shall discharge the following responsibilities:

Confirming the recruitment and the selection of all students and nominating students for

scholarships according to the decision made by the Admissions Committee and the criteria set out in the Erasmus Mundus application and in the Grant Agreement.

Be responsible for reviewing and revising the admission criteria in the Study and Examination Regulations according to national law and regulations.

Overseeing general student progress in accordance with the Erasmus Mundus procedures and regulations.

Review the data from all internal and external evaluations of the EMHRPP programme, and take any necessary actions.

Review reports to the European Commission as designated in the Grant Agreement. Review course content and structure, making adjustments to the running of the course in order

to ensure compliance with the Grant Agreement and objectives and also with the degrees which the Partners have committed to award to successful students.

Cooperating fully with any Partner in managing students’ complaints under its own regulations.

73

3

§3. At least one representative per Partner University is appointed to be a member in the Admissions Committee. The Committee is responsible for the selection of students according to the EMHRPP Admission Regulations. §4. Conveners’ Meetings deal with day-to-day running of the programme and any issues arising. Conveners take decisions on the academic progress of students as well as disciplinary measures. Article 5 – Decision-making in the Programme §1. Decisions in the Programme Bodies shall be taken during meetings, video-conferences, or by means of email consultation. §2. All four Partners, represented by the national Programme Conveners, shall be consulted in the matter to be decided. If voting is necessary, decisions will be taken by a majority of those present at the relevant meeting. §3. Should there be no clear majority, the coordinating institution will be given an extra vote to settle the discussion. §4. Representatives in the Programme bodies shall take every precaution to ensure that his/her decision is in agreement with his/her collaborators, institutional practices and legal obligations. §5. A Partner, who can demonstrate that a decision goes against its administrative procedures or against the Grant Agreement, has the right to exercise veto with respect to the corresponding decision or relevant part of the decision. Its demonstration shall be supported by legal documents. In case of exercise of veto, the Partners shall make every effort to resolve the matter which occasioned the veto to the general satisfaction of all. §6. Upon request from a Partner, formal notice, consent or approval shall be given to confirm a decision. Such notices shall be signed by the Project Coordinator. Article 6 – Associated Partners §1. The Consortium may have Associated Partners with a limited role in the implementation of the degree programme in the form of, but not limited to, knowledge and skills transfer, the provision of complementary courses or backing possibilities for secondment of placement. The Associated Partners shall not be parties to the Consortium Agreement. All arrangements between the Consortium and the Associated Partners shall be regulated separately and such agreements must be in conformity with the requirements of this Consortium Agreement. All Partners must be informed of the contacts and separate arrangements with any Associated Partners. Article 7 - Funding distribution and use §1. The distribution and use of EMHRPP funding is ruled by the Financial Agreement of the programme, contained in Annex 2 to this Consortium Agreement. §2. The Financial Agreement will be approved annually by the Consortium Partners during the Programme board in August. Any changes to or decisions affecting the Financial Agreement need to be agreed by the majority of the Consortium partners with due consideration for internal procedures for the validation of decisions, and be consistent with national legislation in each Consortium partner country. §3. The distribution and use of funding agreed in the Financial Agreement shall respect the following principles:

74

4

a) The Coordinating Institution is in charge of the distribution of funds to the partners in accordance to the Financial Agreement.

b) A Development Fund will be established out of the participation fees of the students and used to cover expenses in benefit of the programme on which the Programme Board will decide.

c) Sums that, in accordance to national law, cannot be taken by the Consortium partners individually will be allocated to the Development Fund, as specified in the Financial Agreement.

§4. The funds from EACEA, referenced in the Grant Agreement, are paid to the Coordinating Institution and distributed according to the Financial Agreement. Article 8 – EMJMD Scholarship Management §1. The coordinating institution shall organise, receive and process all applications for Erasmus Mundus scholarships on behalf of the Consortium. §2. Applicants for EMJMD scholarships shall go through the joint application and selection procedure organised by the Consortium with the same eligibility and selection criteria, and comply with the specific requirements for EMJMD scholarships as specified by the Erasmus+ programme. §3. The coordinating institution, on behalf of the Consortium, shall manage the EMJMD scholarship funds and process their payments to the grantees in a timely fashion. §4. The coordinating institution, with the full cooperation of the Partners, shall be responsible for any required reporting on the EMJMD scholarships to the European Commission. Article 9 – Degree Programme §1. The joint curriculum of the Degree Programme has a modular structure and comprises seven mandatory modules in a compulsory mobility path spread over four semesters and two years:

Semester Workload Location Components Semester 1 30 ECTS Göteborgs Universitet Induction Week and 2

modules Semester 2 30 ECTS Universidad de Deusto 2 Modules and

Dissertation Symposium [in semester 4]

Semester 3 30 ECTS University of Roehampton

2 Modules including Internship

Semester 4 30 ECTS UiT Arctic University of Norway is responsible for the course. Students will physically be at the Partner University to which they are assigned.

1 Module

§2. The academic programme, the learning outcomes, the mandatory modules and the timetable of modules run by the Consortium, the Partners and the Associated Partners as part of this degree programme shall be as established in the Programme Syllabus. §3. The Partners shall be responsible for the delivery of their own modules and shall take into account joint agreements on learning outcomes, teaching and assessment methods, literature, textbooks and other learning materials.

75

5

§4. If any Partner wishes to modify the content of modules approved in the Programme Syllabus, changes have to be approved by all other Partners. Any modifications must also fall within the boundaries for change as set down by the EACEA and must not be in contradiction with the Consortium Agreement or the Joint Curriculum and Degree. §5. Fourth Semester Mobility is compulsory. Exceptions from this can be decided by the national Programme Conveners and with the approval of the supervisor. §6. Assisted by the recommendation of the Quality Conference, the Programme Board shall be responsible for managing and improving the jointly developed degree programme and its modules. §7. The Programme shall only be offered in a full-time mode of attendance. Article 10 – Quality Assurance §1. Monitoring of the Programme shall follow the instructions contained in the Internal Quality Handbook, notably on what regards Internal Evaluation Methods, External Evaluation Methods, and the Quality Conference. §2. Each of the Partners shall co-operate throughout the different processes of monitoring the programme. This includes, audits, reviews, and similar exercises required by any of the Higher Education National Audit Agencies within the partner countries. This also includes audits and similar quality assurance exercises, especially those required by the European Commission. Article 11 – Student Administration §1. Without prejudice to the Consortium Agreement, the Student Agreement, the General Programme Regulations or the Joint Programme Board’s agreements, students shall be entitled to the same rights and privileges and be subject to the same duties and responsibilities expressed in the Partners’ regulations, procedures and customs (including any disciplinary regulations) for elements of the degree programme delivered by a given Partner. It is recognised that variations in the general regulations of Partners are acceptable. §2. Application, selection and admission: The General Programme Regulations attached in Annex 4 to this Consortium Agreement regulate the application, selection and admission procedures in detail, including the eligibility and selection criteria, language qualification requirements, the joint application procedure, the admission procedure and the Joint Admissions Committee. §3. Registration and enrolment: Prior to a student's enrolment in the Degree Programme, the accepted student and the Coordinating Institution shall sign a Student Agreement covering the academic, financial, administrative, behavioural and other relevant aspects related to the Degree Programme and, for the EMJMD scholarship holders, the scholarship management. In addition, the Student Agreement shall include the Study and Examination Regulations (detailing the requirements for successful acquisition of ECTS credits, the consequences in case of failure to acquire them, and the grading system), as well as information about the services provided to the student, and details related to health and social security, mobility requirements, and thesis, exam and graduation rules to the extent described in the Pre-Departure Handbook. The Partners will ensure that the student is informed of any updates in this information. §4. Each Partner formally recognizes the modules offered within the joint Degree Programme and the credits awarded by the other Partners. §5. There is no exit award of Postgraduate Certificate or Postgraduate Diploma for the Degree Programme. Students who are programme-terminated without having completed the necessary credits

76

6

for obtaining the MA award will be able to obtain certificates from the Partner Universities stating the modules taken and the marks obtained. §6. Academic Misconduct: At UDeusto academic misconduct will be determined by Study Regulations Committee and the Board of Directors; at UoR by the Senate; At UiT by the and at GU by the vice-chancellor and the Disciplinary Board. §7. Complaints and Appeals: The Programme Complaints and Appeals procedures are as set down in the statutory and / or other provisions of each party. A student on the Degree Programme who wishes to make a complaint or an appeal shall follow the specific process for such appeals and complaints at the Partner where the module subject to the complaint or appeal is undertaken. The processes may vary between the Partners, due to national legislation, and these variations will be explained to the students in the Student Agreement and orally during induction at each Party. Article 12 – Intellectual Property §1. Copyright and any other intellectual property in the curriculum and associated course materials for this provision shall be the property of the Partner generating them.

§2. Copyright and any other intellectual property which is developed jointly by two or more Partners shall be owned jointly in equal shares. Such joint intellectual property may be used and/or modified by each of the joint owners for their own educational purposes. It will not be disclosed to any third party, subject to any applicable national law, without the prior written consent of the other joint owners.

§3. The curriculum provided to EMHRPP by a Partner under the terms of this Consortium Agreement is and remains the property of the respective Partner and the other Partners may not use, copy or reproduce it except in order to comply with its obligations under this Agreement. It will not be disclosed to any third party, subject to any applicable national law, without the prior written consent of the respective Partner institution.

§4. Nothing in this Consortium Agreement shall be construed as conferring rights to use in advertising, publicity or otherwise the name of the Partners or any of their logos or trademarks without their prior written approval for any activity unrelated to the programme.

Article 13 – Non-disclosure of information §1. All information in whatever form or mode of communication, which is disclosed by a Party (the “Disclosing Party”) to any other Party (the “Recipient”) in connection with the Project during its implementation and which has been explicitly marked as “confidential” at the time of disclosure, or when disclosed orally has been identified as confidential at the time of disclosure and has been confirmed and clearly marked as “confidential” within 15 calendar days from oral disclosure at the latest as confidential information by the Disclosing Party, is “Confidential Information”.

§2. The Recipients hereby undertake in addition and without prejudice to any commitment of non-disclosure under the Grant Agreement, for a period of 4 years after the end of the Project:

not to use Confidential Information otherwise than for the purpose for which it was disclosed; not to disclose Confidential Information without the prior written consent by the Disclosing

Party; to ensure that internal distribution of Confidential Information by a Recipient shall take place

on a strict need-to-know basis; and

77

7

to return to the Disclosing Party, or destroy on request all Confidential Information that has been disclosed to the Recipients including all copies thereof and to delete all information stored in a machine readable form to the extent practically possible. The Recipients may keep a copy to the extent it is required to keep, archive or store such Confidential Information because of compliance with applicable laws and regulations or for the proof of on-going obligations provided that the Recipient comply with the confidentiality obligations herein contained with respect to such copy for as long as the copy is retained.

§3. The Recipients shall be responsible for the fulfilment of the above obligations on the part of their employees or third parties involved in the Project and shall ensure that they remain so obliged, as far as legally possible, during and after the end of the Project and/or after the termination of the contractual relationship with the employee or third party.

§4. The above shall not apply for disclosure or use of Confidential Information, if and in so far as the Recipient can show that:

the Confidential Information has become or becomes publicly available by means other than a breach of the Recipient’s confidentiality obligations;

the Disclosing Party subsequently informs the Recipient that the Confidential Information is no longer confidential;

the Confidential Information is communicated to the Recipient without any obligation of confidentiality by a third party who is to the best knowledge of the Recipient in lawful possession thereof and under no obligation of confidentiality to the Disclosing Party;

the disclosure or communication of the Confidential Information is foreseen by provisions of the Grant Agreement;

the Confidential Information, at any time, was developed by the Recipient completely independently of any such disclosure by the Disclosing Party;

the Confidential Information was already known to the Recipient prior to disclosure; or the Recipient is required to disclose the Confidential Information in order to comply with

applicable laws or regulations or with a court or administrative order, subject to the provision § 7 hereunder.

§5. The Recipient shall apply the same degree of care with regard to the Confidential Information disclosed within the scope of the Project as with its own confidential and/or proprietary information, but in no case less than reasonable care.

§6. Each Party shall promptly advise the other Party in writing of any unauthorised disclosure, misappropriation or misuse of Confidential Information after it becomes aware of such unauthorised disclosure, misappropriation or misuse.

§7. If any Party becomes aware that it will be required, or is likely to be required, to disclose Confidential Information in order to comply with applicable laws or regulations or with a court or administrative order, it shall, to the extent it is lawfully able to do so, prior to any such disclosure

notify the Disclosing Party, and comply with the Disclosing Party’s reasonable instructions to protect the confidentiality of the

information. Article 14 – Maintenance of the program and termination of the agreement §1. The management unit at the coordinating institution on behalf of the Consortium, signs the Grant Agreements with the EACEA charged with EMJMD oversight.

78

8

§2. As required by the Agency, the Consortium commits itself to maintaining the content of the Degree Programme substantially in the form approved over that period (subject, of course, to updating and adaptation to needs).

§3. Notwithstanding, the termination of this agreement, however it arises, is without prejudice to the rights, duties and liabilities of any of the parties accrued prior to termination. The clauses of this agreement which expressly or implicitly have effect after termination will continue to be enforceable following termination.

§4. On termination of this agreement for any reason, each Partner shall forthwith return to the other Partners all course or curriculum materials which are the property of the other party. If needed for the fulfilment of any mandatory national law requirements, the recipient Partner may however request to keep a copy for archival purposes.

§5. In the event that a Partner defaults, breaches or fails any material provision of this agreement, the other Parties may terminate that Partner’s participation in the Agreement upon thirty (30) days written notice to the Partner in default, breach or failure; unless the Partner defaulting, breaching or failing, within thirty (30) days of the receipt of such notice, cures the said default, breach or failure. If the default, breach or failure cannot be cured within the said thirty (30) day period, the Partner receiving such notice institutes reasonable measures to cure the default, breach or failure within the said thirty (30) day period and diligently pursues such measures to completion, while the Agreement shall continue in force and effect.

§6. In the event that a Partner wishes to terminate its participation in the Agreement for any other reason, such termination shall follow the rules and procedures found in Article II.17 of the Grant Agreement. The terminating Partner shall give twelve (12) months written notice to the Coordinating Institution and the other Partners, with an effective termination date of 31 August the following calendar year.

§7. Termination of this agreement for any reason shall not relieve a Partner of the duties and obligations accruing to another Partner under this agreement previous to the effective date of such termination.

Article 15 – Liability §1. Each Partner shall be solely liable toward the other Partners for loss, destruction, damage or injury resulting from its own actions in the execution of this Consortium Agreement. A Partner’s aggregate liability shall be limited to once the Partner’s share of the total cost of the project, provided such damage was not caused by a wilful act or gross negligence. §2. No Partner shall be liable to the other for any indirect or consequential loss including loss of profits, loss of business, loss of anticipated savings, loss of data or otherwise. §3. Each Partner shall be solely liable toward the Coordinating Institution for any loss due to any significant breach or non-compliance as described in Article 4b of the present Consortium Agreement. If the Coordinating Institution has to pay any damages or penalties to the EACEA for such breach or non-compliance by a Partner, other than the Coordinating Institution, the Coordinating Institution shall be entitled to full reimbursement from the said Partner. §4. Each Partner shall be fully responsible for its role and obligations as put forth in the Consortium Agreement and for the requirements of Insurance and Social Security for its personnel, involved herein.

79

9

§5. Nothing in this Agreement shall be deemed to exclude or limit the liability of a Partner for fraudulent misrepresentation. Article 16 – Exit Strategy §1. The parties agree to ensure that, in the event of discontinuation of this agreement, an exit strategy is put in place which safeguards the education of the students enrolled on the course which is the subject of this Agreement. This requires the parties concerned to ensure that students enrolled at the time of termination of the agreement are permitted to complete the qualification for which they are enrolled with support offered to them by all Partners at a level commensurate with that set out in this agreement.

Article 17– Force Majeure §1. No Partner shall be considered to be in breach of this Agreement if it is prevented from fulfilling its obligations under the Agreement by Force Majeure. §2. The Partner affected by Force Majeure shall promptly notify the Coordinating Institution and the relevant consortium bodies of the occurrence of Force Majeure and the consequences for the Partner’s performance under the Agreement. §3. Force Majeure includes, but is not limited to: fire, explosion, flood, reduction or unavailability of power, riot, war, national emergency, malicious damage, theft, non-availability of material, destruction or damage of essential equipment, or any other act, omission, or state of affairs of a similar nature beyond the control of the party concerned. §4. This Article 17 shall not apply to payment obligations. Article 18 – General §1. No party shall assign or transfer any of its rights or obligations under this Agreement without the prior written consent of the other parties.

§2. In case the terms of this Agreement are in conflict with the terms of the Grant Agreement, the terms of the latter shall prevail. In case of conflicts between the attachments and the core text of this Agreement, the latter shall prevail.

§3. This Agreement including the appendices attached hereto shall constitute the entire understanding concerning the action between the parties.

§4. Should any provision of this Agreement become invalid, illegal or unenforceable, it shall not affect the validity of the remaining provisions of this Agreement. In such a case, the Parties concerned shall be entitled to request that a valid and practicable provision be negotiated that fulfils the purpose of the original provision.

§5. Nothing in this Agreement shall confer on any third party any benefit or the right to enforce any provision of this Agreement.

§6. Any notice, demand or communication in connection with this Consortium Agreement will be in writing and may be delivered by hand, post, facsimile (but not by e-mail), addressed to the recipient at the address stated in this Consortium Agreement or any other address (including a facsimile number) notified to the other party in writing in accordance with this clause as an address to which notices,

80

10

invoices and other documents may be sent. The notice, demand or communication will be deemed to have been duly served:

if delivered by hand, at the time of delivery;

if delivered by prepaid post, 48 hours after being posted or in the case of Airmail 14 days (excluding Saturdays, Sundays and public holidays) after being posted; or

if delivered by facsimile, at the time of transmission, provided that a confirming copy is sent by prepaid post (first class or airmail as appropriate) to the other party within 24 hours after transmission; and

as provided in the English language.

§7. Nothing contained in this Consortium Agreement, and no action taken by the Partners pursuant to this Consortium Agreement, will be deemed to constitute a relationship between the Partners of partnership, joint venture, principal and agent or employer and employee. Neither Partner has, nor may it represent that it has, any authority to act or make any commitments on the other Partners’ behalf.

Article 19 – Applicable law and settlement of disputes §1. When it comes to issues relating to students, the following shall apply. Issues relating to Sweden will be dealt with under the laws of Sweden. Issues relating to the United Kingdom will be dealt with under the laws of England. Issues relating to Spain will be dealt with under the laws of Spain. Issues relating to Norway will be dealt with under the laws of Norway. Issues relating to more than one of the jurisdictions of the Partners will be dealt with under the laws of the country in which the events underlying the issue have occurred. In the event that no such sole country can be determined, the issue shall be dealt with under the laws of the country to which the issue has its strongest attachment. Different issues relating to one and the same dispute may be treated individually. §2. This Consortium Agreement shall in all respects be in compliance with the terms of the related Grant Agreement and be governed by the laws of the country to which the issue at hand has the strongest attachment. §3. The settlement of any difference or conflict arising from or in connection with this Consortium Agreement shall be attempted by an amicable effort from the Partners. §4. In the event of unresolved disputes, the matter will be decided in accordance with the Rules of Mediation by the International Chamber of Commerce. Where the dispute cannot be settled by mediation, it shall be finally settled by the competent local district court, in accordance with the principles of Article 18, §1. §5. The language of any dispute proceedings shall be English if not otherwise agreed by the conflicting Partners. §6. The parties agree to co-operate in defending any legal claim by a student or third party arising out of the operation of this Agreement. Such cooperation is subject to national law of a Partner and the extent to which a Partner is permitted to such cooperation under its own regulations and other applicable rules.

§7. Nothing in this agreement shall mean that a right or duty to exercise authority is or will be transferred to another Partner, or that a Partner is obliged to breach or disregard any mandatory national law provision applicable to the Partner.

81

11

§8. The Partners shall provide each other with such assistance as may be reasonably required by another Partner to enable compliance with their respective national legislations. Article 20 - Banking information §1. The Coordinating Institution shall transfer the funds to the bank accounts as indicated in Annex 3. Article 21- Annexes The following annexes are part of the Consortium Agreement: Annex 1: Grant Agreement (2019-1519/001-001 EMJMD): contracted between the EACEA and the Coordinating Institution for the action. Annex 2: Financial Agreement for the EMHRPP Degree Programme, presenting the details of funding distribution by the Coordinating Institution to the Partners. Annex 3: Financial identification forms of the Partner institutions. Annex 4: General Programme Regulations for the Joint Award Signatures and Stamps Done in eight originals in English. This agreement can be translated for local purpose. For the University of Gothenburg (GU) Date, Stamp and Signature of legal representative: __________________________ Other agreements of persons implicated in the programme: _______________________ ____________________________ ____________________ __________________________ For Roehampton University (UoR) Date, Stamp and Signature of legal representative: __________________________ Other agreements of persons implicated in the programme: _______________________ ____________________________ ____________________ For University de Deusto (UDeusto) Date, Stamp and Signature of legal representative: __________________________ Other agreements of persons implicated in the programme: _______________________ ____________________________ For UiT The Arctic University of Norway (UiT) Date, Stamp and Signature of legal representative: __________________________ Other agreements of persons implicated in the programme:

82

ANNEX 2 Financial Agreement for the Erasmus Mundus Joint Master Degree Human Rights Policy and Practice (EMHRPP) Article 1 – Objective of the Financial Agreement On the basis of the Consortium Agreement, and in accordance to the requirements of the Grant Agreement, this Financial Agreement regulates the management of costs and income of the EMHRPP, including criteria for the distribution of the funds, the timetable and procedures as well as the co-division of responsibilities. Article 2 – Entry into Force and Duration §1. The initiation and duration of the Financial Agreement are those regulated for the Action by the Consortium Agreement. §2. By entering the Consortium Agreement, the Partners warrant that they have full power and authority to enter into this Financial Agreement and perform its terms pursuant to their respective constitutions, national laws and regulatory provisions. Article 3– Rules regarding the distribution of funds §1. The contribution to the consortium management costs for the preparatory year under Article 1.3.2 (c) of the Grant Agreement will be distributed among the partners, after deducting the costs for marketing and preparatory meeting, in proportion to the ration set in §2. §2. The contribution to the consortium management costs under Article 1.3.2 (c) of the Grant Agreement is distributed, according to the management workload and responsibilities of the participating Institutions, as follows: 40% to the University of Gotenburg (coordinator); 15% to the University of Roehampton; 20% to the University of Deusto (management of the Development Fund); and 25% to the University of Tromso (increased costs for traveling to teach in the other Universities). The annual contribution to management costs shall be calculated as the deduction of the amount allocated to the visiting scholars scheme from the total amount of 50.000 euro and divided by two. The resulting amount will be divided according to the percentages decided above, in proportion to the instalments established in the Grant Agreement. §3. The scholarships for visiting scholars and guest lectures, under Article 1.3.2 (c) of the Grant Agreement will be of 2.000 euro per scholar per week. The Programme Board decides on the allocation of the scholarships and can adequate or change the amount of the scholarships. §4. The income from participation costs will be distributed, according to teaching workload of the participating Institutions and after deductions under Article 4.2 a) and b) have been made, as follows: 31,25% to the University of Gotenburg; 31,25% to the University of Roehampton; 31,25% to the University of Deusto; 6,25% to the University of Tromso. Article 4– Income from Participation Cost Fees §1. Participation cost is set at 18.000 euro for Partner Country students and 9.000 euro for Programme Country students. §2. The participation cost fee covers:

a) The compulsory insurance fee, in the case of scholarships under the Grant Agreement. b) Contributions to the development fund decided by the Programme Board.

83

c) Costs related to the execution of the programme (regular teaching or extracurriculum activities).

Article 5– The Development Fund §1. A Development Fund is a jointly shared resource that will cover programme activities aimed at enhancing the quality and impact of the programme. §2. Besides the sums under §3, regular financing of the Development Fund will be based on transfers from participation cost fees. The amount to be deducted will be decided by the Programme Board. §3. Sums that, according their national law, cannot be taken by a participating Institution will be allocated to the Development Fund. §4. Expenditure covered by the Development Fund includes the costs of: the Induction Week activities, Dissertation Symposium and the maintenance and/or upgrading of the webpage. §5. In view of the available funds, the Programme Board can decide on other activities to be funded out of the Development Fund. Article 6 – Distribution of Responsibilities §1. On the basis of the Consortium Agreement, the Coordinating Institution is responsible for:

Calculation of participation costs: The annual programme budget will be discussed and approved in the Programme Board in August each year. It is the responsibility of the Coordinating Institution to prepare and distribute, in advance to the meeting, the draft budget for its discussion by the partners;

Monitoring the timely and correct execution of the Financial Agreement and the annual programme budgets: The coordinating Institution will prepare the formal review of the annual programme budget to take place in the Programme Board meeting in August each year. Partners will provide updated information regarding their responsibilities under §2 and §3. The execution of the budget corresponding to the previous academic year will be discussed and approved. Any modification of approved accounts of executed budget must be brought to the attention of the partners and approved by them.

Payment of student scholarships under the Grant Agreement. Payment of the scholarships under the Visiting Scholars scheme. Reporting to the Commission on the financial execution of the programme budget.

§2. The Development Fund will be managed by the University of Deusto. §3. The webpage of the Consortium will be managed by the University of Roehampton. The costs regarding the management of the webpage will be covered by the Development Fund.

84

Explanatory Note on amounts mentioned in the Financial Agreement: The EC contribution to the consortium management costs for the preparatory year is 20.000 euro; The EC contribution to the consortium management costs under Article 1.3.2 (c) of the Grant Agreement is 50.000 euro per cohort. This amount includes the contribution to the visiting scholars scheme. Numbers of visiting scholars and the number of weeks they are staying might vary. The cost of visiting scholars scheme should be deducted from 50.000 before distributing the remaining funds according to the percentages in article 2.2 The income from participation costs varies depending on the number of students in each cohort and their nationality. Participation cost is set at 18.000 euro for Partner Country students and 9.000 euro for Programme Country students.

85

Fordeling av resultatmidler HRPP

Resultatmidler pr studiekull Beløp Antall kandidater SumStudiepoengsmidler 25 450 20 509 000Utvekslingsmidler (25% av studiekullet) 10 600 5 53 000Kandidatmidler 39 200 20 784 000

Sum 1 346 000

75% til HSL 1 009 500

Eksterne midler ca 15 % av kostnadene 85 % uttelling 858 075

Resultatmidler EU-prosjekt 90 ør per kr 67 500

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

89

Part B – Erasmus Mundus Joint Master Degrees

ERASMUS MUNDUS JOINT MASTER DEGREES

WHAT ARE THE AIMS OF AN ERASMUS MUNDUS JOINT MASTER DEGREE?

Erasmus Mundus Joint Master Degrees (EMJMD) aim to:

foster quality improvements, innovation, excellence and internationalisation in higher education institutions (HEI); increase the quality and the attractiveness of the European Higher Education Area (EHEA) and supporting the EU's

external action in the higher education field, by offering full degree scholarships to the best Master studentsworldwide;

improve the level of competences and skills of Master graduates, and in particular the relevance of the JointMasters for the labour market, through an increased involvement of employers.

In this regard, EMJMDs are expected to contribute to the objectives of the Europe 2020 Strategy and of the Education and Training strategic framework 2020 (ET2020), including the corresponding benchmarks established in those policies.

All Erasmus+ Programme Countries committed within the Bologna Process to common standards and guidelines in quality assurance, as well as a common degree structure and credit system. These aim to ensure mutual trust in higher education systems, facilitate the international mobility of students and graduates, cooperation between universities across borders as well as the mutual recognition of qualifications and study periods abroad. In the Communication "Strengthening European identity through education and culture", the European Commission outlined its vision for a European Education Area by 2025, for "a Europe in which learning, studying and doing research would not be hampered by borders. Quality assurance across borders is a key element to working towards a European Education Area. In particular, the "European Approach for the Quality Assurance of Joint Programmes63", adopted by the Bologna Ministerial Conference in Yerevan, in 2015, has been developed to ease external quality assurance of these programmes: it defines standards that are based on the agreed tools of the EHEA, without applying additional national criteria. This is expected to facilitate integrated approaches to quality assurance of joint programmes, which genuinely reflect and mirror their joint character.

EMJMDs are invited to take the European Approach for Quality Assurance of Joint Programmes as a basis for the external quality assurance of their course, if allowed by national legislation.

EMJMDs shall contribute to raising the attractiveness of the EHEA worldwide and demonstrating the excellence and high level of integration of the joint study programmes delivered by European HEIs.

This Action also supports EU external actions, objectives and priorities in the higher education field in their various aspects.

WHAT IS AN ERASMUS MUNDUS JOINT MASTER DEGREE?

An EMJMD is a high-level integrated international study programme of 60, 90 or 120 ECTS credits, delivered by an international consortium of HEIs from different countries and, where relevant, other educational and/or non-educational partners with specific expertise and interest in the study areas/professional domains covered by the joint programme. Their specificity lies in the high degree of jointness/integration64 and the excellent academic content and methodology they offer. There is no limitation in terms of discipline. The list of joint programmes funded under Erasmus+ can be found on the Executive Agency website65.

All participating HEIs established in a Programme Country must be Master degree-awarding institutions. The successful completion of the joint EMJMD Master programme must lead to the award of either a joint degree (i.e. one single diploma issued on behalf of at least two HEIs from different Programme Countries) or multiple degrees (i.e. at least two diplomas issued by two higher education institutions from different Programme Countries). If national legislation allows, joint degrees are encouraged, as they represent a full integration of the learning and teaching process. Besides the degree-awarding HEIs from Programme Countries, other partner HEIs from Partner Countries can be involved in the award of joint or multiple degrees.

63 Adopted by the European Education Ministers during the Yerevan Ministerial Conference on 14-15 May 2015. More information on the adopted policy measures: http://bologna-yerevan2015.ehea.info/pages/view/documents 64 EMJMDs are expected to have set up a jointly designed and fully integrated academic curriculum with common implementation procedures, e.g. joint student application, selection, admission and examination rules, as well as with shared quality assurance mechanisms. 65 https://eacea.ec.europa.eu/erasmus-plus/library/scholarships-catalogue_en

101

http://bologna-yerevan2015.ehea.info/pages/view/documents

https://eacea.ec.europa.eu/erasmus-plus/library/scholarships-catalogue_en

90

Programme Guide

EMJMD proposals at application stage must present fully developed joint study programmes, ready to run and to be advertised worldwide immediately after their selection. In this context, the EMJMD selection process will be very selective with the aim of supporting only the very best proposals.

In return, selected EMJMDs will receive high levels of funding for four intakes of students to allow them to increase their worldwide visibility and reinforce their sustainability prospects.

The sections below describe the nature, selection and funding conditions of newly selected EMJMDs.

WHICH ACTIVITIES ARE SUPPORTED UNDER THIS ACTION?

This Action will support the following activities:

the delivery of an EMJMD programme corresponding to 60, 90 or 120 ECTS credits, organised through aninternational consortium of HEIs including the participation of invited scholars (guest lecturers) for teaching,training and/or research purposes;

the award of scholarships to excellent students worldwide for their participation in one of these EMJMDprogrammes.

WHAT IS THE ROLE OF ORGANISATIONS PARTICIPATING IN AN ERASMUS MUNDUS JOINT MASTER DEGREE?

EMJMD programmes are delivered by an international consortium of HEIs and where relevant other types of organisations (enterprises, public bodies, research organisations, etc.) contributing to the implementation of the EMJMD.

The EMJMD consortium is composed of the:

Applicant/coordinator: a HEI established in a Programme Country that submits the project proposal on behalf ofall the partners. When the EMJMD is granted, the applicant/coordinator will become the main EU grantbeneficiary and will sign a multi-beneficiary grant agreement on behalf of the EMJMD consortium. Its coordinatingrole stands for the following duties:

o represents and acts on behalf of the group of participating organisations vis-à-vis the EuropeanCommission;

o bears the financial and legal responsibility for the proper operational, administrative and financialimplementation of the entire project;

o coordinates the EMJMD in cooperation with all other project partners.

Partners: degree-awarding HEIs recognised as such by the relevant authorities of the Programme or PartnerCountry in which they are established and any private or public organisation that contributes actively to thepreparation, implementation and evaluation of the EMJMD. Each partner must sign a mandate by which thesignatory grants power of attorney to the coordinator to act in its name and on its behalf during theimplementation of the project.

Associated partners (optional): additionally the EMJMD study programme may also benefit from the involvementof associated partners. These organisations contribute indirectly to the implementation of specific tasks/activitiesand/or support the dissemination and sustainability of the EMJMD. Such contribution may for example take theform of knowledge and skills transfer, the provision of complementary courses or backing possibilities forsecondment or placement. For contractual management issues, “associated partners” are not considered as partof the EMJMD consortium because they have a more limited role in the implementation of the EMJMD, as theirexpertise is called upon on an ad-hoc basis.

Affiliated entities (optional): Organisations which contribute to the achievement of project objectives andactivities. Affiliated entities must be identified in the grant application and satisfy the requirements as describedin Annex III (Glossary of terms) of this Programme Guide.

HEIs from Programme Countries must be in a position to physically host EMJMD students and deliver at least the minimum number of ECTS credits for the study period spent in their institution.

All partner organisations from Programme or Partner Countries must be identified at the time of applying for a grant.

The necessary institutional commitment of all the organisations participating in the EMJMD consortium must be ensured prior to the enrolment of the first EMJMD students in order to guarantee solid institutional embedding and backing. The EMJMD Consortium Agreement (see guidelines and models available on the Executive Agency website) will be a key instrument for this purpose and will have to be signed by all partner institutions prior to the launching of the first

102

91


scholarship application and selection procedure. This EMJMD Consortium Agreement will have to cover as precisely as possible all academic, operational, administrative and financial aspects related to the implementation of the EMJMD and the management of the EMJMD scholarships.

WHAT ARE THE CRITERIA USED TO ASSESS AN ERASMUS MUNDUS JOINT MASTER DEGREE?

Listed below are the formal criteria that an EMJMD must respect in order to be eligible for an Erasmus+ grant:

ELIGIBILITY CRITERIA

Eligible participating organisations

A participating organisation can be any public or private organisation, with its affiliated entities (if any), established in a Programme Country or in a Partner Country that contributes directly and actively to the delivery of the EMJMD.

For example, such organisation can be:

a higher education institution (HEI); a public or private, a small, medium or large enterprise (including social enterprises); a public body at local, regional or national level; a non-profit organisation, association, NGO; a research institute.

HEIs established in a Programme Country must hold a valid Erasmus Charter for Higher Education (ECHE). An ECHE is not required for participating Partner Country HEIs.

HEIs established in a Programme Country must be able to demonstrate at application stage that they have fulfilled the external QA requirements of their jurisdiction (e.g. accreditation or evaluation) for the joint programme. This can result either from having successfully implemented the European Approach for Quality Assurance of Joint Programmes (if national legislation allows), or be based on the individual accreditation decisions for each national component on the basis of which the EMJMD is composed.

Who can apply? A HEI established in a Programme Country. The HEI applies on behalf of the EMJMD consortium. Branches of Partner Country HEIs established in a Programme Country or branches of Programme Country HEIs established in a Partner Country are not eligible to apply.

Number and profile of participating organisations

An EMJMD is transnational and involves partner HEIs from at least three different Programme Countries.

Number of participants The EMJMD grant will finance a maximum of 60 student scholarships for the four intakes. In addition, EMJMD consortia can apply for up to 28 additional student scholarships for the four intakes for targeted regions/countries of the world.

Venue(s) The EMJMD study period must take place in at least two of the Programme Countries represented in the consortium (i.e. at least two mobility periods for all students, different from the country of residence of the student).

Duration of project

Depending on the duration of the EMJMD (1 to 2 academic years) and whether the consortium chooses to undertake a preparatory year, the consortium will receive a grant agreement for a minimum duration of 4 and a maximum of 6 academic years to finance 4 consecutive student intakes.

In exceptional cases, the duration of an EMJMD may be extended by up to 12 months, upon request by the applicant/coordinator and with the agreement of the Executive Agency. In such a case, the total grant will not change.

Duration of activity Optional preparatory year: 1 academic year.

Implementation of the EMJMD programme: 4 consecutive intakes of 1 to 2 academic years (60/90/120 ECTS credits).

Where to apply? To the Education, Audiovisual and Culture Executive Agency, located in Brussels.

103

92

Programme Guide

When to apply? Applicants have to submit their grant application by 13 February at 17:00 (Brussels time) for projects starting between 1 August and 31 October of the same year.

How to apply? Please see Part C of this Guide for details on how to apply.

Applicant organisations will also be assessed against exclusion and selection criteria. For more information please consult Part C of this Guide.

ADDITIONAL ELIGIBILITY CRITERIA FOR STUDENTS

Eligible participants

Students at Master level who have obtained a first higher education degree or demonstrate a recognised equivalent level of learning according to national legislation and practices in the degree awarding countries are eligible.

Students who have previously obtained an EMJMD scholarship or an Erasmus Mundus Master Course/Joint Doctorate scholarship are not eligible to apply for an additional scholarship under the EMJMD action.

EMJMD scholarship holders cannot benefit from another EU funded scholarship scheme to follow the same EMJMD course and this for the entire period of the course.

A minimum of 75% of EMJMD scholarships66 will be earmarked for candidates from Partner Countries.

Students will apply for a scholarship directly to the EMJMD consortium of their choice and go through a competitive selection process organised by the consortium HEIs.

The selection, recruitment and monitoring of individual students fall under the responsibility of the EMJMD consortium.

Duration of activity The student scholarship is awarded exclusively for a full-time enrolment in one of the Master courses and will cover the entire duration of the EMJMD study programme.

Venue(s)

Study periods (e. g. teaching, research, placement, thesis preparation) beyond the minimum required can take place in other participating organisations from Programme or Partner coun-tries, under the condition that the activities concerned are implemented under the direct su-pervision of one of the consortium partner HEIs.

Learning outcomes

Students will have to acquire the entirety of ECTS credits covered by the EMJMD (60, 90 or 120). Moreover, for each of their mandatory study period in at least two Programme Countries, they will have to acquire at least 20 ECTS credits (for study programmes of 60 ECTS credits) or 30 ECTS credits (for study programmes of 90 or 120 ECTS credits).

Mobility periods cannot be replaced by virtual mobility (distance learning), which implies physical presence of the students is required during the entire Master programme. In addition, they cannot take place in institutions outside the EMJMD consortium (i.e. partners and/or associated partners).

ADDITIONAL ELIGIBILITY CRITERIA FOR STAFF/SCHOLARS/GUEST LECTURERS

Eligible participants

1) Staff of the participating organisations;

2) Invited scholars (/guest lecturers) from Programme and Partner Countries. At least 4 invitedscholars/guest lecturers per intake must be engaged in the EMJMD activities for at least 8 weeks in total.

The invited scholars/guest lecturers must be selected in accordance with the consortium’s specific selection criteria for scholars and bring concrete added value to the delivery of the EMJMD.

66 This refers to the overall number of scholarships financed, including those made available for one or more priority regions/countries of the world.

104

93


AWARD CRITERIA

Projects will be assessed against the following criteria:

Relevance of the project (maximum 40 points)

The proposal's elements of "jointness"/integration, design and structure are tailored andeffective for achieving the EMJMD aims and objectives;

The proposal describes how the EMJMD is integrated within the degree catalogues ofpartner and defines the degree(s) intended to be delivered, especially the award of anEMJMD joint degree, if national legislation allows;

The proposed EMJMD responds to clearly identified needs in the academic field; The proposal defines how the EMJMD aims to increase the attractiveness of the European

Higher Education Area, and to foster excellence, innovation and competitiveness in termsof the academic fields/subjects targeted,

The proposed EMJMD consortium is highly relevant with regard to internationalisation inhigher education and has been designed to maximise the benefits of student and staffmobility.

Quality of the project design and implementation (maximum 20 points)

The proposal defines the academic programme and the learning outcomes and detailshow the excellence in the academic content will be ensured;

The proposal describes a set of internal and external evaluation methods of the EMJMD,how they will be put into practice and used to monitor, upgrade and improve the quality ofthe course;

The proposal defines how the student mobility is organised and is instrumental to thecourse objectives, and presents a draft strategy/planning for an effective involvement ofinvited scholars/guest lecturers;

The proposal explains in detail all relevant information provided to the students/academicstaff prior to course enrolment, and the services offered in terms of support for accommo-dation, language training, administrative formalities (e.g. visa support), and insurance;

The proposal clearly outlines the course rules, student rights and obligations concerningthe academic, administrative and financial aspects of EMJMD implementation;

The proposal describes the envisaged activities/facilities to ensure the effective integra-tion/networking of the EMJMD students within their socio-cultural and professional envi-ronment;

The proposal clearly outlines the interaction between the EMJMD and non-educationalactors in course implementation.

Quality of the project team and the cooperation arrangements (maximum 20 points)

The proposal clearly shows how the fields of expertise of the involved partners/staff arecomplementary and of added value for the EMJMD implementation. Where applicable,the proposal describes how existing cooperation agreements have been enhanced to meetthe EMJMD’s objectives;

The proposal describes the institutional commitment of each partner, specifies their roleand tasks in the EMJMD implementation, and outlines the working mechanisms of thegoverning bodies and management tools in place;

The proposal describes, inter alia, the joint criteria, principles and requirements for stu-dent application, selection and admission requirements, student examination and perfor-mance evaluation;

The proposal explains how the student participation costs have been calculated, and pro-vides a description on how financial resources including complementary funding will bemobilised, allocated and managed within the partnership.

105

94

Programme Guide

Impact and dissemination (maximum 20 points)

The proposal offers a convincing mid/long-term development/sustainability strategy andmakes realistic projections beyond the EU funding period, and the ways to mobilise otherfunding sources for scholarships and self-funded students;

The proposal explains how the EMJMD will generate impact at institutional level (facul-ty/university), and how it enhances the internationalisation strategy of the consortiumpartners towards relevant stakeholders at national/European/international level;

The proposal describes how the proposed EMJMD encourages entrepreneurship and asense of initiative, describes how employers will be involved in course implementation inorder to improve student competencies and skills and thereby enhance the employabilityof graduates;

The proposal describes the types and methods of promotion/dissemination mechanisms,its target groups, and the concrete tasks of the partners in the awareness-raising strategyof the EMJMD. It explains how it plans to attract excellent students worldwide;

If relevant, the proposal describes how the materials, documents and media produced willbe made freely available and promoted through open licences, and does not contain dis-proportionate limitations.

To be considered for funding, proposals must score at least 70 points out of a total of 100. Furthermore, they must score at least 75% of the maximum allocated points under the award criterion "Relevance of the project" (i.e. minimum 30 points out of 40). In case of ex aequo, priority will be given to projects scoring highest under the criterion "Relevance of the project".

ADDITIONAL SCHOLARSHIPS FOR STUDENTS FROM TARGETED REGIONS OF THE WORLD

The applicants may apply for additional scholarships for regions of Partner Countries of the world financed by the following EU external funding instruments:

Instrument for Pre-accession Assistance (IPA)67 Development Cooperation Instruments (DCI)68 European Neighbourhood Instrument (ENI)69 Partnership instrument (PI)70 European Development Fund (EDF)

EMJMDs proposed for funding may receive up to 28 additional student scholarships for the entire duration of the Master course (four intakes). These additional scholarships are offered to respond to the external policy priorities of the EU with regard to higher education and take into consideration the different levels of economic and social development in the relevant Partner Countries. They are funded on the basis of the nine regional envelopes below:

Western Balkans (Region 1)71; Eastern Partnership countries (Region 2); South-Mediterranean countries (Region 3); Asia (Region 6) with a specific scholarship allocation to the Least Developed Countries72; Central Asia (Region 7) with a specific scholarship allocation to the Low or Lower Middle Income Countries73; Latin America (Region 8) with a specific scholarship allocation to the Lower Middle Income Countries74 and a

maximum allocation to Brazil/Mexico; South Africa (Region 10); African, Caribbean and Pacific countries (Region 11);and Gulf Cooperation countries (Region 12).

67 REGULATION (EU) No 231/2014 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 11 March 2014 establishing an Instrument for Pre-accession Assistance (IPA II): https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32014R0231&from=EN68 REGULATION (EU) No 233/2014 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 11 March 2014 establishing a financing instrument for development cooperation for the period 2014-2020: http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2014:077:0044:0076:EN:PDF 69 REGULATION (EU) No 232/2014 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 11 March 2014 establishing a European Neighbourhood Instrument: http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2014:077:0027:0043:EN:PDF 70 REGULATION (EU) No 234/2014 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 11 March 2014 establishing a Partnership Instrument for cooperation with third countries: http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2014:077:0077:0084:EN:PDF 71 REGULATION (EU) No 231/2014 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 11 March 2014 establishing an Instrument for Pre-accession Assistance (IPA II): https://ec.europa.eu/neighbourhood-enlargement/sites/near/files/pdf/financial_assistance/ipa/2014/231-2014_ipa-2-reg.pdf 72 Afghanistan, Bangladesh, Bhutan, Cambodia, Laos, Myanmar, Nepal 73 Kyrgyzstan, Tajikistan, Uzbekistan 74 Bolivia, El Salvador, Guatemala, Honduras, Nicaragua

106

http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2014:077:0044:0076:EN:PDF



https://ec.europa.eu/neighbourhood-enlargement/sites/near/files/pdf/financial_assistance/ipa/2014/231-2014_ipa-2-reg.pdf

95


Scholarships will be allocated to the EMJMD selected for funding according to their ranking in descending order, and taking into account the available budget. Starting from the first ranked proposal, the requested total number of additional schol-arships will be allocated pro-rata the regional budgetary envelopes and within the limit of the available funds.

ADDITIONAL AWARD CRITERION

Proposals that pass the minimum threshold under the award criterion "Relevance of the project" and obtain a total of at least 70 points (overall threshold for funding) will be assessed to receive additional scholarships for targeted regions against the following additional criterion.

Relevance of the project in the targeted regions (Yes/No)

• The proposal describes the methods used to attract highly talented students from thetargeted regions

• The proposal encourages cooperation with HEIs and /or other eligible participating or-ganisation from Partner Countries in the targeted regions. The added value of such co-operation to the EMJMD is clearly explained.

WHAT ELSE SHOULD YOU KNOW ABOUT THIS ACTION?

More compulsory criteria and additional useful information relating to this Action can be found in the Annex I of this Guide. The Annex includes:

conditions relating to the design of the Erasmus Mundus Joint Master Degree; conditions relating to Master students; conditions relating to monitoring and quality assurance; selection procedure of EMJMD consortia.

Interested organisations are invited to read carefully the relevant sections of this Annex before applying for financial support.

THE ERASMUS MUNDUS JOINT MASTER DEGREE CATALOGUE

In order to contribute to the promotion, visibility and accessibility of the Erasmus+ student scholarships that will be offered by on-going EMJMDs, to the best Master students worldwide, EMJMDs will be included in an online catalogue hosted on the Executive Agency's website.

The EMJMD catalogue will advertise all the joint Master programmes offering Erasmus+ scholarships for the next academic year. The catalogue will allow potential students to select the EMJMDs of their choice and to apply for an Erasmus+ scholarship directly to the consortia concerned.

WHAT ARE THE FUNDING RULES?

Selected EMJMDs will be supported through a grant agreement covering one preparatory year (if the applicant has opted to apply for the preparatory year) and four consecutive student intakes.

The EMJMD grant is calculated according to the following funding principles:

a grant for the consortium management fees and the academic staff mobility; a variable number of student scholarships of 25 000 EUR maximum per year; a variable number of additional student scholarships of 25 000 EUR maximum per year for targeted regions of the

world.

In detail, the budget of the EMJMD must be drafted according to the following funding rules (in euro):

A) Erasmus Mundus Joint Master Degree management:

107

96

Programme Guide

Contribution to the consortium management costs75 and costs for invited scholars and guest lecturers

20 000 EUR for the optional preparatory year.

50 000 EUR per intake of the EMJMD.

B) Erasmus Mundus Joint Master Degree student scholarships:

The EMJMD student scholarships will include student participation costs (including the tuition fees, full insurance coverage and any other mandatory costs related to student participation in the course), a contribution to student travel and installation cost and a subsistence allowance for the entire duration of the EMJMD study programme. Details on the EMJMD student scholarship amounts are given in the table below:

Contribution to the participation costs

up to 9 000 EUR per year per scholarship holder from a Partner Country76

up to 4 500 EUR per year per scholarship holder from a Programme Country

Any amount in excess of these maximum contributions must be covered by the participating organisations and cannot be charged to the scholarship holder.

Contribution to the travel and installation costs

1 000 EUR per year per scholarship holder resident in a Programme Country for travel costs

2 000 EUR per year for travel costs + 1.000 EUR for installation costs for a scholarship holder, resident in a Partner Country less than 4000 KM from the EMJMD coordinating HEI.

3000 EUR per year for travel costs + 1.000 EUR for installation costs for a scholarship holder, resident in a Partner Country 4000 KM or more from the EMJMD coordinating HEI.

Contribution to subsistence costs

1 000 EUR per month for the entire duration of the EMJMD study programme (24 months maximum). Contribution to subsistence costs will not be given to the scholarship holders for the EMJMD periods (study/research/placement/thesis preparation) spent in their country of residence, nor to scholarship holders from a Partner Country for the EMJMD periods exceeding one trimester (i.e. 3 months or the equivalent of 15 ECTS credits) spent in any Partner Country.

GRANT AWARD

The actual amount of the individual scholarships, respectively the maximum grant amount awarded for selected projects, will depend on a number of elements:

a) the EMJMD length (60, 90 or 120 ECTS credits);b) the EMJMD participation costs defined by the consortiac) the implementation of the optional preparatory year;d) the number of Programme/Partner country scholarships;

Based on these parameters, the EMJMD grant for the preparatory year and the four student intakes would amount to a maximum of 4.532 million EUR77.

75Costs incurred by associated partners may be reimbursed by the EMJMD consortium only from the EU "contribution to the consortium's management costs" (lump sum). 76 Students who are not residents nor have carried out their main activity (studies, training or work) for more than a total of 12 months over the last five years in a Programme Country. The five-year reference period for this 12-month rule is calculated backwards as from the submission deadline defined by the consor-tia of applying for a EMJMD student scholarship.77 The theoretical maximum amount is obtained by applying the maximum rates for scholarships and assuming that a project would be awarded the maximum number of scholarships (e.g. 60 + 28).

108



Arkivref: 2020/1015/OPA000

Dato: 08.06.2020

SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret 17.06.2020 26/20 Høring om forslag til ny lov om universiteter og høyskoler - styring og ledelse Innstilling til vedtak:

1. Universitetsstyret godkjenner de innspill som fremgår av saksfremlegget til Kunnskapsdepartementets høring om ny lov om universiteter og høyskoler angående styring og ledelse av institusjonene.

2. Universitetsledelsen gis fullmakt til å sammenfatte et høringssvar til KD

Bakgrunn Vi viser til at universitetsstyret i sak 16/20 i møtet 13. mai behandlet UiT Norges arktiske universitet sin høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementets høring om NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler1. Høringsuttalelsen omfattet ikke lovutvalget sine forslag til endringer i de delene av universitets- og høyskoleloven som gjelder styring og ledelse ved institusjonene, jf. kapittel 27 i utredningen, og kapittel 3 Organisering og ledelse ved statlige institusjoner i forslaget til ny lovtekst. I saksframlegget 13. mai het det:

Universitetsdirektøren viser til at det er sett i gang ein prosess i samband med at universitetsstyret i junimøtet skal ta stilling til styring og leiing ved UiT i kommande periode. Direktøren tilrår på bakgrunn av dette at styret ikkje tar stilling til denne delen av nytt lovforslag.

Til universitetsstyrets møte 17. juni blir det lagt fram sak om hvilken ordning for styring og ledelse på institusjonsnivå som skal gjelde ved UiT fra august 2021, når nåværende valgperiode for rektoratet utløper. I forberedelsene av saken er det gjennomført en intern høring og et nettmøte, og ansatte, studenter og ledere har hatt anledning til å diskutere disse spørsmålene i møter og også i media. Etter universitetsdirektørens vurdering ligger det nå til rette for at universitetsstyret kan ta stilling til denne delen av høringen, uten at det kan oppfattes som førende for de interne prosessene ved institusjonen.

1 NOU 2020:3 er tilgjengelig på https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-3/id2690294/

109

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-3/id2690294/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-3/id2690294/


Utvalgets forslag Utvalget foreslår følgende:

Hovedregelen om at styrene for statlige universiteter og høyskoler skal ha elleve medlemmer videreføres. Fire medlemmer skal være eksterne, fire skal velges av og blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem skal velges av og blant de teknisk og administrativt ansatte og to medlemmer skal velges av og blant studentene.

Bestemmelsene om styring og ledelse ved private høyskoler videreføres. En ny bestemmelse som presiserer at eventuelle pålegg og instrukser til universiteter og

høyskoler skal gis skriftlig. Universitets- og høyskoleloven presiserer at styremedlemmer skal opptre uavhengig, for å

klargjøre at departementet eventuelt må instruere institusjonen gjennom styret som kollegialt organ.

Bestemmelsene om styrets arbeid blir mindre omfattende, slik at styrene selv kan bestemme mer over eget arbeid.

Et flertall i utvalget foreslår følgende:

Statlige universiteter og høyskoler skal ha ekstern styreleder. Institusjonene bestemmer selv om rektor skal ansettes eller velges.

Et mindretall i utvalget foreslår følgende: Dagens bestemmelser om at statlige universiteter og høyskoler selv kan bestemme om de

skal ha ekstern styreleder og ansatt rektor eller valgt rektor som styrets leder videreføres. Et flertall i utvalget foreslår følgende:

Institusjonene oppnevner selv to av de eksterne styremedlemmene og departementet oppnevner de andre to eksterne styremedlemmene, inkludert styreleder.

Et mindretall i utvalget foreslår følgende: Departementet oppnevner alle de eksterne medlemmene.

Et flertall i utvalget foreslår følgende:

Det skal ikke være ulik vekting av stemmene til grupper av ansatte ved valg. Et mindretall i utvalget foreslår følgende:

Dagens regler om vekting av stemmene til de ansatte videreføres. Et flertall i utvalget foreslår følgende:

En ny bestemmelse om at tre eller flere av styremedlemmene kan kreve lovlighetskontroll av et styrevedtak.

Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren foreslår at UiT støtter de forslagene som utvalget har vært enige om, jf. punktene ovenfor. Dette gjelder forslag innenfor §§ 3-1 (Styrets ansvar), 3-2 (Styrets oppgaver) og 3-3 (Styrets sammensetning). Herunder støtter UiT at det blir gjort presisering om at departementet kan gi skriftlig instruks til styret når instruksjonsmyndigheten ikke er avskåret, og jf. § 2-4 fjerde ledd (Faglig frihet og ansvar), og at bestemmelsene om styrets arbeid blir mindre omfattende.

110


Det foreslås at UiT støtter flertallets forslag om at Kunnskapsdepartementet og institusjonens styre oppnevner to av de eksterne styremedlemmene hver, jf. forslagets § 3-3. Det vil med en slik ordning være gode muligheter for å ivareta perspektiver og behov både fra nasjonale myndigheter, og ut fra institusjonens kunnskap om mulige styrekandidater. Både departement og institusjon bør ha som mål å finne fram til de beste kandidatene, uten hensyn til geografisk tilhørighet og at bestemte hensyn til representasjon fra grupper eller samfunnssektorer må ivaretas, annet enn krav til kjønnsbalanse i styret. Det foreslås videre at UiTs tilbakemelding på øvrige deler av utvalgets forslag avgrenses til å gjelde lovforslagets §§ 3-3 (Styrets sammensetning), 3-5 (Rektor) og 3-6 (Valg av rektor). Dette kan anses som sentrale temaer når det gjelder vilkår for styring og ledelse også ved UiT. Om styreleder-rollen og enhetlig ledelse Flertallet i utvalget foreslår i § 3-3 at statlige universiteter og høyskoler skal ha ekstern styreleder, og i § 3-5 at styret selv kan bestemme at rektor skal velges. Mindretallet foreslår at dagens bestemmelser om at statlige universiteter og høyskoler kan bestemme om de skal ha ekstern styreleder og ansatt rektor, eller valgt rektor som styrets leder blir videreført. Universitetsdirektøren foreslår at UiT støtter mindretallets forslag på dette punktet. De to mulige modellene for styring og ledelse på institusjonsnivå framstår som helhetlige og balanserte alternativer, hvor det kan være utfordrende å blande elementer til en ny modell, slik flertallet i lovutvalget forsøker. Det foreslås at UiT uttrykker støtte til at det fortsatt skal være mulig for den enkelte institusjon å velge mellom de to alternativene som framgår av gjeldende lov. Den ene mulige utfordringen ved flertallets forslag gjelder forholdet mellom valgt rektor og ekstern styreleder. En valgt rektor vil ha sitt mandat fra ansatte og studenters oppslutning gjennom valg, uavhengig av styret og en ekstern styreleder. Rektor vil være valgt på et eget program for videre utvikling og drift av institusjonen, som også skal arbeides for gjennom styret. Samtidig vil en ekstern styreleder ha sitt mandat fra styrekollegiet og fra oppnevning gjennom Kunnskapsdepartementet. Det kan antas at et samarbeid i hovedsak kan være konstruktivt og godt på personnivå, men modellen har etter universitetsdirektørens vurdering noen innebygde svakheter. Det framstår som uklart om det er begrensninger i hvilken grad styret kan instruere en rektor som har tillitsvotum fra institusjonens ansatte og studenter, hvordan samarbeidsutfordringer kan håndteres, og hva som vil være situasjonen dersom den daglige ledelsen ved institusjonen ikke lenger har styreleders tillit. Dette vil unntaksvis kunne skje, og ordningen bør ta høyde for det. Det foreslås at en eventuell ordning med valgt rektor og ekstern styreleder bør utredes nærmere, for å klargjøre rammer for hvordan institusjonen skal kunne håndtere ulike grunnlag for to så sentrale roller, og hvordan utfordringer kan håndteres. Den andre mulige utfordringen ved flertallets forslag har å gjøre med valgt rektor som enhetlig daglig leder for institusjonen, med ansvar for både den faglige og den administrative virksomheten. Universitetene er store og sammensatte institusjoner, og samlet ledelse av institusjonen krever en bredde i kompetanse og erfaring, hvor vitenskapelige kvalifikasjoner inngår. For å rekruttere på best mulig måte til en slik funksjon, mener universitetsdirektøren at kvalifikasjonsgrunnlaget bør reflektere en bredde i kompetanse og erfaring, og at kandidatene bør gjennomgå en grundig vurdering gjennom en rekrutteringsprosess, der flere hensyn og forskjeller i kandidatenes kvalifikasjoner må veies opp mot hverandre. Det foreslås at UiT peker på at dette vil være mer krevende å oppnå gjennom en ordinær valgprosess, og at en ansettelsesprosess normalt legger bedre til rette for en slik helhetlig vurdering. Det kan likevel finnes måter å håndtere dette på gjennom valg, ved å stille flere typer krav til kandidatene som gis anledning til å

111


stille til valg, legge til rette til rette for at valgprosessen gir kandidatene anledning til å presentere en bredde i kvalifikasjoner, og/eller å sørge for at det er tilstrekkelig styrke og tydelighet i organisering og ledelse av særlig de administrative og tekniske funksjonene på institusjonsnivå. Om vekting av stemmer ved valg av rektor Et flertall i utvalget foreslår i § 3-6 en endring av vekting av ansattes stemmer, fra at hver stemme i dag teller mer for undervisnings- og forskerstillinger enn for teknisk/administrative stillinger, til at det skal telle likt. Utvalgets mindretall foreslår at dagens regler om vekting av stemmene til de ansatte blir videreført, som innebærer at stemmene til ansatte i undervisnings- og forskerstillinger teller mer. Universitetsdirektøren foreslår at UiT støtter flertallets forslag på dette punktet. Det vil særlig gjelde dersom flertallets forslag i § 3-5 blir gjeldende, det vil si at rektor skal ivareta et helhetlig ansvar for ledelse av institusjonen, uavhengig av om rektor er ansatt eller valgt. Rektor vil da være øverste daglige leder for alle ansatte, og ansattes stemmer ved valg bør i en slik situasjon telle likt. Universitetsdirektøren mener også at det ikke er gitt tilstrekkelig begrunnelse for at ulik vekting har positiv betydning for institusjonen og bør videreføres av den grunn. Dette spørsmålet har i liten grad vært berørt i den interne høringen som er gjennomført ved UiT, men noen enheter har pekt på at ulik vekting av stemmene er uheldig. Universitetsdirektøren foreslår at universitetsledelsen gis fullmakt til å utforme et høringssvar til Kunnskapsdepartementet på basis av styrebehandlingen 17. juni 2020. Jørgen Fossland universitetsdirektør

Odd Arne Paulsen avdelingsdirektør

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur

112



Arkivref: 2019/2318/ODB022

Dato: 02.06.2020

SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret 17.06.2020 27/20 Søknad om akkreditering og oppretting av bachelor i sykepleie, studiested Kautokeino Innstilling til vedtak:

1. Universitetsstyret akkrediterer og godkjenner oppretting av bachelor i sykepleie, studiested Kautokeino med oppstart vår 2021.

2. Det helsevitenskapelige fakultet bes om å følge opp universitetsdirektørens merknader

Innledning: I denne saken legger universitetsdirektøren fram forslag til akkreditering og oppretting av Bachelor i sykepleie, studiested Kautokeino. Institusjoner som er akkreditert som universitetet, har fullmakt til å selv å akkreditere (godkjenne) studietilbud som institusjonen skal tilby, jf. lov om universitet og høgskoler §3-3 (1) (UH-loven). Ved UiT er det universitetsstyret som har det endelige ansvaret for å akkreditere nye studietilbud, og dermed sikre at innholdet i studieprogram som fakultetene søker om å få etablere, er kvalitetssikret etter kravene i studiekvalitetsforskriften fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD) og studietilsynsforskriften fastsatt av NOKUT. Det er fakultetenes ansvar å vedta studieplan og tilse at de faglige vurderingene som ligger til grunn for søknaden er riktige. En rekke forhold skal vurderes i forbindelse med akkreditering og opprettelse av studieprogram. UiT har utformet et eget søknadsskjema som fakultetene benytter i prosessen. Styret ved det helsevitenskapelige fakultet vedtok 19.03.20202 å søke om opprettelse av bachelor i sykepleie, studiested Kautokeino med oppstart vår 2021. Utfylt søknadsskjema for akkreditering av studieprogrammet og studieplan er lagt ved denne saken. Studietilbudet vil være et samarbeid med Samisk høgskole (Sámi allaskuvla) og skal være et desentralisert deltidsstudium. Utdanninga vil inngå som en del av UiTs akkrediterte bachelorprogram i sykepleie, men vil skille seg fra den øvrige utdanninga innen sykepleie ved at kunnskap om samisk kultur og den samiske befolkninga som pasientgruppe er vektlagt, samt at undervisnings- og eksamensspråk i så stor grad som mulig vil være nordsamisk. Planen er at Samisk høgskole på sikt skal overta driften av studieprogrammet. Bakgrunn

113


Forankring Med utgangspunkt i erfaringer fra tidligere studietilbud innen sykepleie (1995 og 1998), der samisk kultur og omsorgskunnskap ble vektlagt, og hvor mye av undervisningen ble gitt på samisk, har en arbeidsgruppe med representanter fra Samisk høgskole, UiT, Kautokeino kommune og Finnmarkssykehuset skissert et behov for en sykepleieutdanning med den samiske befolkningen som pasientgruppe i fokus. Det helsevitenskapelige fakultet har i sin strategiplan mot 2022 fastsatt at fakultetet skal utvikle kunnskap om helse og behov for helsetjeneste i samiske områder. Dette er også i tråd med UiTs strategi Drivkraft i nord. Kostnader og finansiering Studietilbudet har fått tildelt 25 fullfinansierte plasser i kategori E fra Kunnskapsdepartementet. Samisk høgskole har i tillegg fått 1 million kr i årlig finansiering, som pr. i dag går til finansiering av en prosjektlederstilling. Rekrutteringsgrunnlag Det har tidligere vært gjennomført et lignende studietilbud i regi av Høgskolen i Finnmark. Tilbudet var attraktivt for voksne personer som hadde omsorgsoppgaver, tilhørte primærnæringene og som manglet formell kompetanse i sykepleie. Det antas at Samisk høgskoles lokalisering i Kautokeino, samt det at studiet er lagt opp som deltidsstudium, vil styrke rekrutteringa. Opptakskapasitet og dimensjonering Studiet utlyses medio 2020 med søknadsfrist i oktober og er beregnet til 25-50 søkere. For å sikre uteksaminering av tilstrekkelig antall kandidater er det ønskelig med overbooking slik at det tas høyde for noe frafall, noe som er vanlig for deltidsutdanning i sykepleie. Ettersom programmet lokaliseres ved Samisk Høgskole i Kautokeino, vil infrastrukturen til studiet i stor grad være på plass allerede ved utlysning. Det er gitt økonomiske bevilgninger fra UiT for å utarbeide klinisk øvingsrom dimensjonert for programmets opptakskapasitet. Bachelor i sykepleie ved UiT har på generelt grunnlag hatt utfordringer når det gjelder praksis. Dette søkes i stor grad løst med omorganisering av studieplanen for bachelor i sykepleie hvor praksisrullering innføres for å øke kapasiteten i utdanningen. Det helsevitenskapelige fakultet er i ferd med å utarbeide praksisavtaler som er særlig rettet mot samiske studenter. Studieplan Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning følges ved at beskrivelser av læringsutbytte er gjennomarbeidet i henhold til Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, og omhandler blant annet også urfolks rettigheter. Arbeidet med implementering av nye læringsutbytter i den ordinære studieplanen i sykepleie ble gjort i 2019. Studieplanen for bachelor i sykepleie, studiested Kautokeino følger denne, men man har supplert læringsmålet med læringsutbyttebeskrivelser som er relevant i relasjon til en samisk pasientgruppe. Det samme gjelder læringsutbyttebeskrivelsene for hvert enkelt emne. For nærmere beskrivelser se vedlagt studieplan, vedlegg 2. Undervisningsspråk og språkkrav I tillegg til å følge nasjonale opptakskrav til sykepleieutdanning, vil studiet ha krav om nordsamisk språkkompetanse. På grunn av den nordiske samarbeidsavtalen for opptak, vil nordsamisktalende fra Sverige og Finland også kunne søke om opptak til utdanninga. Så langt det lar seg gjennomføre vil nordsamisk være undervisningsspråk og eksamensspråk. I de tilfellene

114


undervisning ikke kan gis på nordsamisk, vil man kunne benytte seg av tolketjenesten til Samisk Høgskole. I søknaden, se vedlegg 1, er det skissert at studietilbudet ikke ville bli gitt på nordsamisk. Dette skyldes at fakultetet på det tidspunkt søknaden ble utformet ikke hadde fått tak i fagpersoner som behersket nordsamisk. Fakuletet hadde heller ikke fått klarert om man kunne stille krav til søkerne om nordsamisk språk. Det har imidlertid skjedd endringer som nå gjør det mulig å tilby store deler av undervisningen på nordsamisk, se tillegg til søknaden, vedlegg 3. KD har også gitt klarering om at man i henhold til Forskrift om opptak til høgre utdanning vil kunne stille nordsamisk språk som opptakskrav. Fagmiljø Fakultetet skriver i sin søknad at fagmiljøet ved bachelorprogram i sykepleie er å anse som en enhet, men med ulike geografiske lokasjoner. Assisterende instituttleder Tromsø har et særlig ansvar for å sikre koordineringen av de faglige ressursene på tvers av studiesteder. Både programgjennomføringen og det samlede fagmiljøet må derfor ses under ett. Det er forventet at de ansatte på programmet bidrar på tvers av geografiske lokasjoner både i faste ordninger og ved behov f.eks. ved sykefravær o.l. Se vedlegg 1, søknadskjema for nærmere beskrivelse av hvordan fagmiljøet ved bachelor i sykepleie er organisert. Studietilbudet i Alta og Kirkenes er desentraliserte studietilbud. Det vil også samisk sykepleierutdanning ved studiested Kautokeino bli. UiT sitt sykepleieprogram har i tillegg også desentraliserte studietilbud med ansatte i mindre grupper på Bardufoss, Finnsnes og i Nordreisa. Til sammen utgjør den totale porteføljen før tilsettingene i Kautokeino, 108 ansatte. Av de 108 ansatte er 27% førstestillingskompetente. De ansatte som er førstestillingskompetente har hovedsakelig bred kompetanse innenfor det sykepleievitenskaplige fagfelt, og bidrar med undervisning i alle deler av bachelorutdanningen. 24 av 25 førstekompetente har sin hovedstilling ved Institutt for helse- og omsorgsfag Fagmiljøet i Kautokeino Totalt vil fagmiljøet i Kautokeino isolert sett bestå av 2,5 årsverk, hvorav 0,5 årsverk vil ha førstestillingskompetanse. Som reserve for den ansatte som har førstestillingskompetanse har fakultetet allokert en stipendiat som forventes å disputere vår 2021 med en avhandling som behandler tematikk omkring den samiske helsetjenesten og det teoretiske grunnlaget «cultural safety». Videre skal instituttet tilsettes i 20 % stilling en førsteamanuensis fra Flinders University i Adelaide, Australia med særlig kompetanse på urfolkshelse og helsetjenester til urfolk. Ingen av de førstestillingskompetente vil derimot beherske samisk som undervisningsspråk. Det skal også tilsettes to vitenskapelig ansatte i stillinger som universitetslektor. Kandidatene leverer sine masteroppgaver henholdsvis vår 2020 og vår 2022. En av de to kandidatene har klare ambisjoner om en akademisk karriere med doktorgrad. Fakultetet har også en plan for kompetanseheving av fagmiljøet som er direkte tilknyttet studietilbudet i Kautokeino, se vedlegg 1, søknadskjema. Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren vil benytte anledningen til å takke fakultet og fagmiljøet for en grundig og godt begrunnet søknad. Den helt spesielle demografiske og språklige situasjonen gjør det

115


krevende å få på plass et nyskapende studietilbud som dette. Alle krav som stilles av KD, NOKUT og UiT for oppretting og akkreditering er blitt tilfredsstillende vurdert i prosessen. Universitetsdirektøren mener at opprettelse av en bachelor i sykepleie med samisk språk og kultur i fokus, vil være viktig for UiT og for regionen. Utdannelsen er i tråd med universitetets strategiplan der samisk språk, kultur og livshelse er en av prioriteringene innenfor området helse, velferd og livskvalitet. Selv om universitetsdirektøren mener at alle krav er tilfredsstillende vurdert av fakultetet, er det grunn til å være bekymret for robustheten til det fagmiljøet som vil bidra direkte inn i utdanninga i Kautokeino. Universitetsdirektøren ønsker i den forbindelsen å trekke fram enkelte av kravene studietilsynsforskriften stiller til fagmiljø og diskutere dem nærmere. Fagmiljøets størrelse, stabilitet og faglige sammensetning Når NOKUT snakker om fagmiljø i norsk høyere utdanning menes den gruppen av fagansatte ved universiteter og høyskoler som bidrar til utdanningene, og dette omfatter både planlegging, gjennomføring og utvikling av studiene. Fagmiljøene kan forstås som studietilbudenes kunnskapsanker, og disse skal både tilby utdanning av høy kvalitet samtidig som de bidrar til faglig utvikling gjennom FoU-arbeid. Fagmiljøet skal videre være godt sammensatt, har rett størrelse og operere på et høyt faglig nivå. Det er viktig at kravene til fagmiljø kommer alle studenter til gode, og uavhengig av studiested bør den enkelte student motta undervisning av «det gode fagmiljø» og ha tilgang til dette fagmiljøet (NOKUT (2019) Fagmiljø og utdanningskvalitet) Fagmiljøet i Kautokeino er isolert sett lite og har en lav andel førstestillingskompetanse. Slik universitetsdirektøren forstår det vil også de nyansatte som er direkte knyttet til studiested Kautokeino, mangle relevant utdanningsfaglig kompetanse. For at kravene i studietilsynsforskriften om et kompetansemessig stabilt fagmiljø med nok førstestillingskompetanse og relevant utdanningsfaglig kompetanse skal kunne sies oppfylt, må hele fagmiljøet i sykepleie ved UiT legges til grunn. Dette er noe fakultetet også påpeker i sitt tillegg til akkrediteringsdokumentet, se vedlegg 3. Universitetsdirektøren mener at dette kan gjøres så lenge man faktisk kan vise til at fagmiljø på tvers av lokasjoner fungerer som et samlet fagmiljø. Større og mer robuste fagmiljø på tvers av studiesteder var også en av effektene man ønsket av fusjonen mellom universitetet og høgskolene. Universitetsdirektøren vil fremheve viktigheten av at fakultetet har fokus på at alle studentene på bachelor sykepleie har lik tilgang til og får nyte godt av kompetansen til det helhetlige fagmiljøet i sykepleie, uavhengig av studentens studiestedstilhørighet. Fakultet må sikre at alle studentene har lik tilgang til førstillingskompetente ansatte, for eksempel som veiledere på oppgaver. Fagmiljøet kan bidra inn i studieprogrammene på ulike måter, gjennom for eksempel FoU-arbeid, erfaringsdeling, opplæring til praksisveiledere og utvikling av studieplaner og emner. Det er dessuten viktig at fakultetet sørger for at ikke en for stor andel av undervisningen i Kautokeino blir gitt av personer uten relevant utdanningsfaglig kompetanse. Fakultetet må også påse at studentene i tilstrekkelig grad undervises og veiledes av ansatte med førstestillingskompetanse. Universitetsdirektøren vil derfor anbefale at fakultetet prioriterer planer for å rekruttere, beholde og utvikle førstestillingskompetanse ved studiested Kautokeino. Universitetsdirektøren vil legge opp til et tett oppfølging av studietilbudet, bla. for å kunne få forsikring om at førstestillingskompetente fra det helhetlige fagmiljøet i sykepleie bidrar direkte inn i utdanningen.

116

https://www.nokut.no/globalassets/nokut/rapporter/ua/2019/fagmiljo-og-utdanningskvalitet_7-2019.pdf


De sentrale delene av studietilbudet Studietilsynsforskriften stiller krav om at det skal være ansatte med førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studietilbudet, jf. § 2-3 fjerde ledd. Fakultetet skriver i sitt tillegg til akkrediteringsdokumentet, se vedlegg 3, at det anser sykepleievitenskap som det sentrale fagområdet i bachelor i sykepleie. Fakultetet gir i samme dokument en fyldig beskrivelse av sykepleievitenskapen som et selvstendig kunnskaps- og vitenskapsområde, samt hvordan dette området er regulert gjennom EU-direktiver. Universitetsdirektøren kan ikke se at noen tidligere har benyttet seg av en så bred operasjonalisering når man vurderer et studietilbuds sentrale deler, men dette er en faglig vurdering og universitetsdirektøren legger den til grunn i vurderingen av om kravet er oppfylt. Studieprogrammets navn Universitetsdirektøren vil avslutningsvis kommentere studieprogrammets navn. Opprinnelig ønsket fakultetet at studiet fikk et navn som fremhevet det samiske perspektivet, men i søknaden har man benyttet et tradisjonelt navn i påvente av at situasjonen rundt undervisningsspråk skulle falle på plass og de endelige retningslinjene utarbeides. Universitetsdirektøren er enig med fakultetet i at et navn som framhever det samiske perspektivet i utdanningen, kan være gunstig. Når retningslinjene foreligger, bør fakultetet derfor vurdere å søke om navneendring på studieprogrammet. Oppsummering Det er knyttet noen utfordringer til at fagmiljøet i Kautokeino består av få årsverk og liten andel førstestillingskompetanse. Universitetsdirektøren mener imidlertid at dersom man legger hele fagmiljøet til grunn, og fakultetet sørger for at den totale kompetansen innen sykepleie kommer alle studenter til gode uavhengig av studiested, vil kravene om et stabilt og faglig godt sammensatt fagmiljø kunne anses som oppfylt. Universitetsdirektøren vil foreslå at fakultetet, etter at første studieår er gjennomført, tar en grundig evaluering av de erfaringer som er gjort, særlig med henblikk på fagmiljøets robusthet. Universitetsdirektøren har ingen øvrige merknader og anbefaler at universitetsstyret akkrediterer og godkjenner opprettelsen av bachelor i sykepleie, studiested Kautokeino. Jørgen Fossland universitetsdirektør


Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Oda Bjørnsdatter Vedlegg 1 Søknad om akkreditering - Bachelor i sykepleie, studiested Kautokeino 2 Studieplan - Bachelor i sykepleie, studiested Kautokeino 3 Tillegg til akkrediteringsdokumentet

117


118

Søknadsskjema for akkreditering av nye bachelor- og masterprogram ved UiT Bachelor i sykepleie, studiested Kautokeino 2021

119

1

Akkreditering av nye bachelor- og masterprogram1 ved UiT Norges arktiske universitet

Kunnskapsdepartementet (KD) og Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) innførte fra og med 2017 nye krav for oppretting og akkreditering av studietilbud2, herunder også utvidede krav til dokumentasjon av institusjonens vurderinger som danner grunnlag for de akkrediteringsvedtak som fattes3. Kravene fra KD er gitt i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften), og kravene fra NOKUT er gitt i Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften). Merk at det i begge forskrifter er fastsatt særskilte og skjerpede krav for akkreditering av mastergradsprogram.

Dette skjemaet er både en veiledning til og en sammenstilling av gjeldende nasjonale akkrediteringskrav, samt UiT`s egne krav for bachelor- og masterprogram4. Bruken av skjemaet skal sikre at alle påkrevde forhold er tilstrekkelig gjort rede for og dokumentert på en systematisk måte som grunnlag for universitetsstyrets vurderinger og eventuelt vedtak om akkreditering. Skjemaet er utformet på bakgrunn av NOKUTs dokument Veiledning om akkreditering av studietilbud (mai 2017), og KDs rundskriv NR. F-03-16 (sistnevnte utdyper hensikten og forståelsesgrunnlaget bak gjeldende krav til mastergradsprogram). I utfylling av skjemaet må fakultetene/UMAK legge til grunn den veiledning og de presiseringer som gis i disse to dokumentene, i tillegg til nevnte forskrifter med merknader. NOKUTs tilsynsrapporter er også nyttig som utdyping av hva som omfattes i de ulike kravene, se https://www.nokut.no/publikasjoner/akkreditering-og-tilsyn--hoyere-utdanning/

Utfylt skjema skal vedlegges fakultetets søknad om akkreditering av nye bachelor- og masterprogram. Dersom skjemaet ikke er komplett utfylt, kan det være grunnlag for å avvise søknaden. Konsekvensen kan da bli at saken ikke kan fremmes for universitetsstyret tidsnok for ønsket oppstart av studieprogrammet. Ansvaret for at søknadsskjemaet er komplett utfylt og kvalitetssikret før den oversendes universitetsdirektøren ligger hos faglig ledelse ved det studieprogramansvarlige fakultetet. Merk spesielt at en stor del av kravene som skal være vurdert og dokumentert som forutsetning for akkreditering, er faglige vurderinger som må gjøres av fagmiljøet og faglig programledelse (og dermed ikke kan utarbeides av administrativt ansatte).

Særlig om studieretninger: Studieretninger ved UiT er i noen tilfeller å regne som egne studieprogram, mens de i andre tilfeller er å regne som fordypninger innenfor et studieprogram. Akkreditering av studieretninger vil dermed i noen tilfeller måtte gjøres på bakgrunn av komplett dokumentasjon av alle punkter i søknadsskjemaet, mens det i andre tilfeller vil være tilstrekkelig å dokumentere utvalgte punkter. Fakultetene/UMAK bes om å rådføre seg med Avdeling for forskning, utdanning og formidling for nærmere veiledning.

1 Dette skjemaet gjelder ikke ved akkreditering av fellesgradsprogram. 2 Departementets og NOKUTs forskrifter omfatter både studieprogram og øvrige studietilbud, derfor brukes termene «studiet» og «studietilbudet» i disse forskriftene. Dette søknadsskjemaet omhandler kun bachelor- og masterprogram, og termen «studieprogram» er benyttet så langt det er mulig. 3 Akkreditering er en faglig bedømming av om et studietilbud fyller standarder og kriterier gitt av departementet og NOKUT.

120

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-02-01-96


https://www.nokut.no/siteassets/akkreditering-hu/17-04127-2_sokerveiledning_akkreditering_studietilbud.pdf

https://www.nokut.no/siteassets/akkreditering-hu/17-04127-2_sokerveiledning_akkreditering_studietilbud.pdf

https://www.regjeringen.no/contentassets/ca1552786d754f5b92f06e2f1190ce48/rundskriv-f03_16-studiekvalitetsforskriften-med-vedlegg.pdf

https://www.nokut.no/publikasjoner/akkreditering-og-tilsyn--hoyere-utdanning/

2

Strategisk forankring

Gjør kort rede for hvordan dekanatet har gjort en strategisk vurdering av det omsøkte studieprogrammet og dets faglige profil - både med henblikk på fakultetets og UiTs strategi, samt universitetets eksisterende studieportefølje. Dersom opprettingen kan forankres strategisk til UiT`s utviklingsavtale med KD, bør dette omtales.

Ved dette studietilbudet svarer UiT som skal være en Drivkraft i nord og Det helsevitenskapelige fakultet på samfunnsansvaret for å utdanne helsepersonell til nordlige, rurale og samisk språklige områder. Studietilbudet implementerer nordsamisk språk og kulturforståelse, noe som gir sykepleiere en reell mulighet til å innfri pasientens rett til å bli møtt med samisk språk og kulturforståelse j.fr. Sameloven §3-5.

Kostnader og finansiering

Merk: Dersom det kreves finansiering utenfor fakultetets eksisterende budsjettramme, må finansieringen være avklart med universitetsledelsen før akkrediteringssøknaden fremmes. For studieprogram som skal finansieres helt eller delvis med eksterne midler må fakultetet, i samråd med Avdeling for HR økonomi, besørge korrekt forvaltning av budsjett og avtaleverk i henhold til Retningslinje for finansiering av studietilbud og kurs.

Gjør rede for kostnadene for oppretting og drift av det nye studieprogrammet (inklusive ev. behov for utvidelse av faglig- og/eller administrativ stab, infrastruktur, støttefunksjoner og utstyr).

Studietilbudet er finansiert over statsbudsjettet og har fått tildelt 25 fullfinansierte plasser i kategori E (Brev av 19.12.2018/ ePhorte 2016/4650-27). Programansvar er plassert hos Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO), avdeling Hammerfest, ved UiT. Samisk høgskole (SH) har fått 1 mill kr i årlig finansiering. Det brukes per i dag til prosjektleder for å legge til rette for oppstart av studietilbudet som skal være lokalisert på SH.

Gjør rede for hvordan studieprogrammet skal finansieres:

121

https://uit.no/om/art?p_document_id=341125&dim=179037

3

Innenfor fakultetets eksisterende budsjettramme, nye studieplasser (henvisning til tildeling må oppgis, f.eks. ved å vise til brev/sak i ephorte): Brev av 19.12.2018/ ePhorte 2016/4650-27

Studentrekrutteringsgrunnlag

Gi en vurdering av målgruppe og studentrekrutteringsgrunnlag, forventet studentrekruttering, og samfunnets behov for den aktuelle kompetansen. Fakultetet skal stipulere det totale antallet studenter man ser for seg på studieprogrammet. Gjør også rede for hvorvidt det foreligger noen eksterne vurderinger av arbeidsmarked og samfunnsbehov for det omsøkte studieprogrammet (f.eks. markedsundersøkelser, redegjørelser fra relevante aktører, bekreftelser fra arbeidslivet).

Det har vært gjennomført både deltids- og desentraliserte studieforløp i regi av Høgskolen i Finnmark i samiske kjerneområder tidligere; i Kautokeino 1995 og 1998 og i Porsanger i 2008. Gjennomføringen av studieforløpene resulterte i uteksaminering av tilsammen 46 sykepleiere (Huemer og Eriksen, 2019). Studentene som har vært rekruttert tidligere har stort sett vært kvinner, personer i omstilling fra primærnæringer og helsearbeidere som ønsker økt formalkompetanse. Tilbudet har vært attraktivt for voksne personer som har omsorgsoppgaver, tilhører primærnæringene og som jobber som ufaglært i helsevesenet og etterspørselen etter studietilbudet har vært stor i ettertid. Lokaliseringen i Kautokeino er sentralt i Nord Sápmi, og at det er et deltidtidsstudie kan styrke rekrutteringen. SHs allerede veletablerte lokaliteter er også med på å øke attraktiviteten for studentene. Det meldes fra SH om stor interesse for og mange som tar kontakt vedrørende studiet. På bakgrunn av et forarbeid i en rapport fra SH om grunnlaget for samisk sykepleierutdanning, er det beregnet at ca. 50 vil søke på studietilbudet (Andersen, Bongo, Eira og Johnsen, 2017).

Angi og begrunn hvilket studenttall som vil gi et tilfredsstillende læringsmiljø. Vurderingen skal gjøres for å både kunne etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø. Eventuell overlapp og intern konkurranse om rekruttering av studenter opp mot eksisterende studier ved UiT og andre institusjoner, skal det også gis en vurdering av.

Vi har som mål å ta opp minst 25 studenter og inntil 40 studenter. Dette vil innfri kravene til læringsmiljø og kan danne grunnlag for å etablere gode læringsgrupper. Andre desentraliserte fireårige studieforløp i Finnmark har historisk sett rekruttert bra, det vil si fra 25-45 studenter, og vi tror at dette tilbudet som retter seg mot samiske språklige studenter vil være etterspurt.

122

4

Opptakskapasitet og dimensjonering

Beskriv og begrunn fakultetets beregning av opptakskapasitet, samt vurdering av behov for eventuell adgangs regulering5. Kapasiteten skal ta hensyn til forventet studentrekruttering, undervisningsressurser, undervisningslokaler, utstyrsbehov, samt enhetens undervisningsbudsjett. Dimensjoneringen av opptakskapasiteten ved det enkelte program må også ses i sammenheng med det totale antall studenter fakultetet kan ta opp.

Studiet utlyses medio 2020 med søknadsfrist i oktober og UiT`s opptaksavdeling har kapasitet til å håndtere opptaket. Opptaket er beregnet å innebære vurdering av 25-50 søkere. Programmet er tildelt 25 fullfinansierte plasser over statsbudsjett. For å sikre uteksaminering av tilstrekkelig antall kandidater er det ønskelig med overbooking slik at det tas høyde for noe frafall, som er vanlig også for deltidsutdanning i sykepleie.

Ettersom programmet lokaliseres ved SH i Kautokeino, vil infrastrukturen til studiet i stor grad være på plass allerede ved utlysning. Det er gitt økonomiske bevilgninger fra UiT for å utarbeide klinisk øvingsrom dimensjonert for programmets opptakskapasitet. Behovet for og kvalitetssikring av infrastruktur i form av undervisningsfasiliteter og studentvelferd vil i stor grad ivaretas av prosjektleder tilsatt ved SH.

Bachelor i sykepleie ved UiT har på generelt grunnlag hatt utfordringer når det gjelder praksis. Dette søkes i stor grad løst med den nye studieplanen etter RETHOS-prosjektet som ble internt akkreditert fakultetsstyret (ePhorte 2018/1338-25). Praksisrullering innføres for å øke kapasiteten i utdanningen. Omorganiseringen kommer samtidig med ved oppstart av programmet ved studiested Kautokeino. Det helsevitenskapelige fakultet er i prosess med å utarbeide praksisavtaler som er særlig rettet mot samiske studenter. Studentene ved studiested Kautokeino vil være samiskspråklige, slik at studentene i større grad vil kunne benytte praksisplasser som i mindre omfang benyttes av UiT`s sykepleierprogram i området i dag.

Kvalitetssikring, kvalitetsutvikling og videre oppfølging Merk: Et system for fagfellevurdering skal innføres ved UiT i sammenheng med det reviderte kvalitetssystemet. I påvente av dette, ber vi fakultetene/UMAK selv gi en vurdering av hvordan den faglige kvalitetssikringen av det omsøkte studieprogrammet er gjort. For eventuelle

5 Et studium kan adgangsreguleres hvis det er stor konkurranse om studieplassene, eller dersom det ikke kan tas opp mer enn et visst antall studenter på grunn av begrensinger i undervisnings- eller veiledningskapasiteten. Det er universitetsstyret som bestemmer hvilke studier som skal adgangsreguleres.

123

5

samarbeid med eksterne aktører, skal rammene for samarbeid samt administrativ- og faglig ansvarsdeling være særlig godt kvalitetssikret. UiT kan verken delegere det administrative- eller det faglige ansvaret til ekstern part.

Gi en vurdering av hvordan kvalitetssikringen av faglig innhold, faglig nivå, indre faglig sammenheng og faglig progresjon er gjort for det omsøkte studieprogrammet, og beskriv hvordan dette skal følges opp i studieprogrammets videre drift. Eventuelle eksterne bidrag skal tas med (for eksempel høring, fagfellevurdering, bruk av representanter fra profesjons-/arbeidsliv m.v).

Studieplanen som programmet bygger på har vært til høring hos eksterne i forbindelse med RETHOS-prosessen. Studieplanen for UiT’s program for bachelor i sykepleie ble godkjent i fakultetsstyret i oktober 2019 (ePhorte 2018/1338-25). Endringene i studieplanen for bachelor i sykepleie deltid, studiested Kautokeino er marginale og kun med tillegg av enkelte læringsutbyttebeskrivelser, samt noen omformuleringer (se vedlegg). Vi ser ikke at det er mulig å sende studieplanen på høring med den gitte tidsfristen. Vi har derimot hatt nært samarbeid med Sametinget og SH i prosessen med utformingen av tilbudet. Høringsinnspill fra august 2019 er innarbeidet i studieplanen. Vi har i tillegg fått innspill på utforming av læringsutbytter knyttet til samiske helse- og sosiale forhold i forbindelse med Sametingets konsultasjoner med KD i RETHOS prosessen. Samarbeidet med Sametinget er også videreført i forbindelse med utvikling av tilleggs-læringsutbytter i dette studietilbudet. Sametingets helseavdeling har gjennomgått studieplanen og har gitt sin støtte til de læringsutbytter som er lagt til eller omformulert (Skype møte med Heidi Salmi 21.1.20).

Programmet ved studiested Kautokeino vil ledes av ass. instituttleder IHO Hammerfest med støtte i studieleder med særlig ansvar for studiestedet. Ledelse og ansvarsfordeling for programmet følger etablering av ny lederstruktur ved IHO, vedtatt på fullmakt av dekan i desember 2019. Ass. instituttleder vil ha delegert budsjettansvar, personalansvar, er ansvarlig for studiekvalitet og vil arbeide strategisk og utadrettet med overordnete tema. Ass. instituttleder skal gjøre prioriteringer av FOU-virksomhet en ved utdanningen i nært samarbeid med leder av forskningsgruppen Rural and Remote Nursing and Sami Health Care. Oppfølging av utviklingsarbeid og forskning er viktig og vil skje i samråd med instituttleder IHO og forskningsgruppelederne. Videre er ass. instituttleder ansvarlig for oppfølging av studenter i forhold til skikkethet og har HMS-ansvar for ansatte og studenter. Ass. instituttleder koordinerer ressursbruk på tvers av enhetene for sine ansatte, deltar aktivt i personalplanleggingen og har en sentral rolle i rekruttering av nyansatte. Studieleder skal være faglig- og programansvarlig med ansvaret for planlegging, gjennomføring og evaluering av studiene innenfor sitt ansvarsområde og at det skjer i samsvar med vedtatt forskrift, studieplan og øvrige gjeldende retningslinjer. Studieleder er ansvarlig for at praksisdelen av utdanningen gjennomføres i tråd med de til enhver tid gjeldende retningslinjer. Studieleder har ansvaret for å lage og følge opp arbeidsplaner til de vitenskapelige ansatte og skal uttale seg om permisjoner og annet fravær til ass. instituttleder.

Fakultetets vurdering av om det er spesielle forhold omkring det omsøkte studieprogrammet som må følges særlig opp etter oppstart, skal også gjøres rede for.

124

6

Prosjektet følges opp av en prosjektleder, førsteamanuensis Grete Mehus som samarbeider med studieansvarlig ass. instituttleder Linda Okstad ved IHO Hammerfest. Disse rapporter til en styringsgruppe for samisk sykepleie bestående av representanter fra Samisk høgskole og UiT Norges arktiske universitet. Følgende personer er med i styringsgruppen: UiT Norges arktiske universitet ved viserektor Sveinung Eikeland (universitetsledelsen), dekan Thrina Loennechen og prodekan utdanning Gunn Kristin Øberg (Det helsevitenskapelige fakultet) og instituttleder Nina Emaus, assisterende instituttleder Linda Okstad og kontorsjef Vibeke Guddingsmo (Institutt for helse- og omsorgsfag) og fra Samisk Høgskole ved rektor Laila Susanne Vars, direktør Johan Ailo Kalstad, og instituttleder fra 01 januar 2020 Anne Britt Klemetsen Hætta. Styringsgruppen vil bestå til studiet er vel etablert og et år inn i driftsfase (ut 2021).

Organisering av studietilbudet

Gjør rede for om det i studieprogrammet skal gis ordinær undervisning (ved ett eller flere av UiTs studiesteder), desentralisert undervisning, samlingsbasert og/eller nettstudium.

Studietilbudet er faglig forankret hos IHO, UiT og skal lokaliseres ved SH i Kautokeino. Studiet er desentralisert, deltid, samlingsbasert og nettstøttet. Studentene møtes i Kautokeino på samlingsuker gjennom en 4 års periode (8.semester). Samlingsuker og praksisukene fremkommer i skissen over studieforløpet som fremlegges ved oppstart. De har forelesninger, seminarer, gruppearbeid og praktisk-kliniske øvelser i tillegg til praktiske studier i over 50% av studietiden. Praktiske studier vil være på fulltid, slik som deltidsutdanninger i sykepleierprogrammet er organisert for øvrig. Det vil benyttes nettstøtte i undervisningen på studiestedet, i mellomperiodene og i de periodene der praksisstudier avvikles.

For studieprogram med studentgrupper som er geografisk spredt, studieprogram hvor det forventes få studenter og studieprogram som tilbys

på nett, samlingsbasert og/eller på deltid, skal det her gjøres kort rede for hvordan det skal legges til rette for å sikre et tilfredsstillende læringsmiljø samt faglig samhandling mellom studentene og/eller med studentene og fagmiljøet (jf. studietilsynsforskriften § 2-2 (5)).

Studentene skal danne studiegrupper som har samarbeider både under samlingsuker og i mellomperioder. I mellomperioder vil Skype benyttes for å holde kontakten både mellom studentene og mellom gruppene og veileder på studiestedet. I periodene mellom samlinger har studentene arbeidsoppgaver som skal leveres i læringsportal. Faglig støtte og veiledning gis i samlingsukene, og via nett i mellomarbeidsperiodene. Metoden er utprøvd og er en veletablert metode for samarbeid mellom studenter og veiledere gjennom deltidsstudier gjennomført i Finnmark over flere år.

125

7

UiT og SH har en overordna samarbeidsavtale. På grunnlag av tildeling frå KD frå 2019 har SH tilsatt en prosjektleder som skal legge til rette for studietilbudet. SH og IHO er i prosess med å etablere ferdighetstreningsrom ved SH.

Studieprogrammet

1. Informasjon om studieprogrammet skal være korrekt, vise programmets innhold, oppbygging og progresjon, samt muligheter for studentutveksling (jf. studietilsynsforskriften § 2-1 (2))

Merk: Fakultetet og studieprogramledelse har ansvar for at all informasjon, både studieplanen og øvrig informasjon om studieprogrammet på nett og andre steder, til enhver tid er korrekt, oppdatert og lett tilgjengelig.

Studieplanen legges ved søknaden, og skal være utformet i henhold til UiTs mal for studieplaner. Maler finnes på hjemmesidene til

Kvalitetssystem for utdanning ved UiT Norges arktiske universitet, se https://uit.no/utdanning/kvalitetssystem under fanen Oppretting, endring og nedlegging av studietilbud

Studieplanen (vedlegg 1) viser korrekt informasjon om studiets innhold, oppbygning, progresjon og muligheter for studentutveksling. Studieplanen som følger vedlagt bygger på den akkrediterte studieplanen fra 2018 og den nå etablerte studieplanen til bachelor sykepleie etter RETHOS prosessen (e-phorte:2019/4151). Omsøkt studieplan inneholder alle læringsutbytter i sist godkjente studieplan. Studieplanen til studiested Kautokeino har imidlertid et tillegg av læringsutbytter særlig knyttet til samhandling med samiske pasienter, om samiske helseforhold, om urfolksforhold, om minoritets- majoritetsforhold og om kulturell trygghet i sykepleien. Informasjon om studietilbudet som etableres ved studiested Kautokeino skal legges på UiT sin hjemmeside og oppdateres jevnlig. Det pågår et revisjonsarbeids av emneplanene i heltidsutdanningen, som vil danne grunnlag for emnene som skal utvikles på samisk sykepleierutdanning. Når disse emnene foreligger som basis vil de samiske LUB`ene utformes og implementeres slik de er gjort i 1. studieenhet.

2. Læringsutbyttet for studietilbudet skal beskrives i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), og studietilbudet skal ha et dekkende navn (jf. studietilsynsforskriften § 2-2(1))

Merk: Punktene her kan være krevende å besvare, og fagmiljøet/studieprogramledelsen anmodes om å bruke tilstrekkelig tid til å gi gode faglige vurderinger og refleksjoner. Alle studietilbud skal følge de generelle læringsutbyttebeskrivelsene som ligger i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

126

https://uit.no/utdanning/kvalitetssystem

8

(NKR) når de fagspesifikke beskrivelsene utformes og fastsettes. For å få til gode fagspesifikke læringsutbyttebeskrivelser, er det en forutsetning at utviklingen av læringsutbyttebeskrivelser er forankret og utarbeidet i fagmiljøene. Beskrivelsene skal være fagspesifikke kompetansebeskrivelser, skal reflektere studieprogrammets faglige profil, og skal være beskrevet konkret nok til at studentene og arbeidslivet kan bruke dette til å kommunisere om kompetanse. Studieretninger kan ha separate læringsutbyttebeskrivelser (nytt fra 2017).

Gi en vurdering av hvordan studieprogrammets navn er dekkende for studiets innhold og nivå. Studieprogrammets navn er dekkende i forhold til at en utdannes til sykepleier.

Fyll inn vedlagte tabell 1 for å vise sammenhengen mellom NKR og studieprogrammets læringsutbyttebeskrivelse.

Se vedlegg 2.

Med henblikk på utfylt tabell, gi en kort vurdering av hvordan læringsutbyttet og læringsutbyttebeskrivelsen er i samsvar med kravene i NKR. Læringsutbyttebeskrivelsene (LUB) på både studieprogramnivå og emnenivå er utformet i tråd med NKR. LUB i studieplanen er beskrevet, og kategorisert i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. Alle LUB’ene er gjennomgått og utviklet i samsvar med både NKR og Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning. Lenke til kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning Lenke til engelsk oversettelse av nivåer og læringsutbyttebeskrivelser

3. Studietilbudet skal være faglig oppdatert, og ha tydelig relevans for videre studier og/eller arbeidsliv. (jf. studietilsynsforskriften § 2-2 (2))

Merk: Kravet om at studieprogrammet er oppdatert, innebærer at det er oppdatert innenfor kunnskapsutviklingen i både akademia og profesjons-, arbeids- og/eller samfunnsliv. Relevans og oppdatert kunnskap innen profesjons-, arbeids- og/eller samfunnsliv skal sikres gjennom ordninger for systematisk samhandling med arbeids- og/eller samfunnsliv tilpasset studieprogrammets innhold og nivå.

Gi en vurdering av hvordan studieprogrammet er faglig relevant for arbeids- og samfunnsliv, videre studier eller begge deler.

127

https://www.regjeringen.no/no/tema/utdanning/hoyere-utdanning/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk/id564809/

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/internasjonalt/nqr_higher_education.pdf

9

Studiet leder til en bachelorgrad i sykepleie og kvalifiserer for autorisasjon og følger EU’s profesjonsdirektiv. Denne bachelorgraden har i tillegg til generell sykepleiefaglig kompetanse, et fokus på å lære om samers helseutfordringer spesielt og urfolks helseutfordringer generelt og urfolksrettigheter i helsetjenestene. Studentene vil være kvalifiserte for å jobbe som sykepleiere, spesielt i områder der en møter urfolk, og med stor etterspørsel etter denne faglige kompetansen.

Gi eksempler på mulige yrker og videre studier.

Studentene kan etter å ha tatt utdanningen arbeide som autoriserte sykepleiere med barn, unge og eldre, innenfor spesialist- og kommunehelsetjeneste, i rehabilitering, med folkehelse, med lindring og palliasjon, med akutte – og kronisk syke, og som ledere av pleie- og omsorgstjenester. Uteksaminerte kandidater vil være kvalifisert for opptak til masterprogram med bakgrunn i denne bachelorutdanningen.

Beskriv hvordan fagmiljøet vil arbeide systematisk for å sikre at studieprogrammet til enhver tid er relevant og faglig oppdatert.

Studieplan for bachelor i sykepleie blir gjennomgått og revidert hvert år etter tilbakemeldinger fra studenter, faglærere og kullansvarlige ved studiestedet. Studieledere og kullansvarlige samarbeider på tvers av studieenhetene for å sikre sammenheng og progresjon, og for å utvikle et gjennomarbeidet og relevant studietilbud. Gjennomgang og evaluering av studieplanen for studiested Kautokeino vil inngå i og være omfattet av det øvrige kvalitetsarbeidet med studieplaner ved IHO. Studieplanen har innarbeidet fellesemnene HEL-0700 Felleskurs Helsefak 1. studieenhet og i 2 studieår. I 2018 har utdanningen gjennomgått og vurdert innholdet i temaene vitenskapsteori og forskningsmetode samt bacheloroppgave-emnet for å sikre kvalitet og relevans for videre studier. Dette arbeidet er ytterligere kvalitetssikret etter prosessen med studieplanen som er godkjent av fakultetsstyret i 2019, og de endringene som gjøres i pågående emneplanarbeid skal implementeres i studieplanen for studiested Kautokeino. Studieprogrammet består av 91 studiepoeng praksisstudier (50 % av utdanningen) og har av den grunn tett kontakt og samarbeid med arbeidslivet gjennom ulike arenaer: - praksisplassenes sykepleierveiledere vil få tilbud om å delta i UiTs arrangerte utviklingsprogram for kompetanse innen veiledning på masternivå 10 ects. - utdanningens lærerveiledere som veileder studenter i praksisstudier i kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste gjennom alle studieår - revidering og etablering av egne praksisavtaler mellom utdanningen og kommunehelsetjeneste og Spesialisthelsetjeneste, jfr Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning. - fagseminarer arrangert på praksisplass og på UiT Norges arktiske universitet

128

10

- faste samarbeidsorgan og faste, regelmessige samarbeidsmøter mot kommune- og spesialisthelsetjeneste for å sikre kvalitet og klinisk relevans, samt i arbeidet med ny felles studieplan (2019/2020) som er utarbeidet etter ny forskrift om felles rammeplan for helse og sosialfagutdanninger I spesialisthelsetjenesten på sykehus organiseres praksisen via praksiskoordinatorer i kombinerte stilinger som er bindeledd mellom utdanning, lærerveileder og student. - praksisforum – fast samarbeidsorgan med regelmessige møter med praksisansvarlige fra hvert studiested med UiTs sykepleierprogram. - ulike fagutviklingsprosjekter med ansatte i kommune- og spesialisthelsetjeneste - sykepleierutdanningens ansatte som arbeider deltid i klinisk virksomhet - tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) i praksisstudier der sykepleierutdanningen samarbeider med andre tilgjengelige profesjonsutdanninger. - forberedelse til praksisstudier med bruk av fagpersoner fra klinikken til undervisning og læringsaktiviteter rettet mot praktisk klinisk undervisning som inneholder yrkesspesifikke ferdigheter, forberedelser til praktiske studier, refleksjon og klinisk simulering.

4. Studietilbudets samlede arbeidsomfang skal være på 1500-1800 timer per år for heltidsstudier (jf. studietilsynsforskriften § 2-2(3))

Merk: Et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng, og har et samlet arbeidsomfang på 1500-1800 timer, fordelt på kategoriene tilrettelagt undervisning, selvstudium og eksamensforberedelser. Hvor mye selvstudium det legges opp til i et studieprogram, vil variere med studieprogrammets profil. Se også i NOKUTs veiledning for nærmere beskrivelser av dette kravet.

Angi studentenes arbeidsomfang i studieprogrammet, fordelt på kategoriene:

Henviser til vedlegg 3. Tabell 2: Forventet arbeidsomfang for studentene Omfang jfr. Eu-direktiv 2005/36/EF og 2013/55 og Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning:

180 Ects Minimum 3 år Minimum 4600 timer (180 Ects) Minimum 1533 timer teori (60 Ects) Minimum 2300 timer praksis (90 Ects) Fritt disp. 800 timer (30 Ects)

129

11

Med bakgrunn i kategoriseringen overfor; gi en kort vurdering av hvordan det er sikret balanse mellom selvstudium og organiserte læringsaktiviteter i studieprogrammet, som er tilpasset programmets profil og som vil gjøre det mulig for studenten å oppnå det fastsatte læringsutbyttet.

Teori og praksis er integrert både i teoretisk undervisning, i praktisk og klinisk undervisning i tillegg til mellomperiodearbeid. Det er tatt høyde for at studenter skal ha selvstudier med ukentlig egeninnsats gjennom alle studieårets uker, dette gjelder særlig i perioder før eksamen. Praksis er veiledet og studentene må påregne å studere og utvikle teoriforståelse parallelt med praksisgjennomføring. Teoretiske kunnskaper etterspørres i praktiske studier som grunnlag for utøvelse av sykepleie og som grunnlag for sykepleiefaglige begrunnelser. Studiet går over 4 år, men praksisforløpene er på fulltid over 8 uker. Vekslingen mellom teori og praksis gir mulighet for et godt læringsrom for studentene.

5. Studietilbudets innhold, oppbygging og infrastruktur skal være tilpasset læringsutbyttet for studietilbudet (jf. studietilsynsforskriften § 2-2 (4))

Merk: Dette avsnittet kan være krevende å besvare. Fagmiljøet og studieprogramledelsen anmodes om å bruke tilstrekkelig tid til å gi gode faglige vurderinger og refleksjoner. Fakultetet har ansvar for å informere og samarbeide med Universitetsbiblioteket (UB) om ev. forhold omkring opprettelsen av studieprogrammet som involverer UB og dets tjenester. Oppretting av studieprogram innen nye fagområder kan medføre behov for oppbygging av litteratursamling mv. Fakultetet har også ansvar for å informere og samarbeide med Avdeling for IT om eventuelle forhold som involverer avdelingen og de tjenester avdelingen tilbyr.

Beskriv hva som er de sentrale fagområdene i studieprogrammet. Sentrale fagområder beskriver det som er det unike faglige fokus i studieprogrammet - også sett i sammenheng med lignende studieprogram nasjonalt eller internasjonalt. Dette punktet må ses i sammenheng med punkt 14 nedenfor.

De sentrale fagområdene i studieprogrammet er:

o Helse, sykdom og sykepleie o Sykepleieprofesjon, etikk, kommunikasjon og samhandling o Vitenskapsteori og forskningsmetode o Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet o Tjenesteutvikling og innovasjon

130

12

o Teknologi og digital kompetanse Det spesielle i programmet er at vi har et urfolksfokus der samisk kultur, språk, helse og sosiale forhold og kulturell trygghet står sentralt.

Gi en vurdering av hvordan studieprogrammets emner, innhold og oppbygning gir grunnlag for læringsutbyttet. Dette kan gjerne illustreres

ved hjelp av vedlagte tabell 3.

Programmet er bygd opp slik at teori og praksis følger hverandre. Læringsutbyttene gjenspeiles i arbeidskrav og vil gi en studieprogresjon mot oppnådd totalt læringsutbytte i løpet av studiet.

Beskriv hva slags infrastruktur, annet utstyr og støttefunksjoner som er nødvendig for at studenten skal kunne oppnå læringsutbyttet. Begrunn at nødvendig infrastruktur er tilgjengelig og dimensjonert i forhold til antall studenter.

Studentene benytter SH sin infrastruktur som innebærer tilgang på moderne lokaliteter med alle de fasiliteter det innebærer som bibliotek med tilgang til UiT`s Helsebibliotek og databaser, kantine, klasserom og lesesal (Andersen et.al., 2017). I tillegg er det vedtatt en nyinvestering i et fullt utstyrt ferdighetstreningsrom og simultantolkeutstyr. Studentene vil ha studenttilgang og rettigheter som både UiT-studenter via UiT`s infrastruktur på internett og fysisk tilgang på alle campuser. Vitenskapelig tilsatte har egne kontor med tilgang til PC, internett, Skype og bibliotektjenester fra både UiT og SA. Man forventer at studentene har privat PC med etablert internett tilgang i studiet. Alle UiT`s campus med tilhørende fasiliteter i nordlige områder er tilgjengelig for våre studenter.

6. Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer skal være tilpasset læringsutbyttet for studietilbudet. Det skal legges til rette for at studenten kan ta en aktiv rolle i læringsprosessen (jf. studietilsynsforskriften § 2-2 (5))

Merk: Punktene i dette avsnittet er krevende å besvare. Fagmiljøet og studieprogramledelsen anmodes om å bruke tid til å gi gode faglige vurderinger og refleksjoner. Det forutsettes at undervisnings-, lærings- og vurderingsformen er tilpasset et digitalisert samfunn.

Begrunn valg av undervisnings-, lærings- og vurderingsformer, og hvordan disse gir grunnlag for at studentene oppnår læringsutbyttet.

Et overordnet mål for undervisnings- og læringsformene er å skape samsvar mellom sykepleiefagets innhold, metoder i sykepleiefaglig

131

13

yrkesutøvelse, fagutvikling og forskning og de undervisnings-, lærings- og studieformene som tas i bruk. Integrering av praktisk fagutøvelse og teoretisk kunnskap gjennom refleksjon står sentralt. I den pedagogiske tilretteleggingen vektlegges kulturell trygghet i møte med institusjonene, vitenskapelig tilsatte og praksislærer. Læring ansees som en individuell prosess der tradisjons- og kunnskapsformidling knyttet til tradisjonelle aktiviteter blir vektlagt. Ansvar for egen læring og vilje til å være aktiv i læringsprosessene som student, bidra med erfaringer og å lære sammen i gruppeprosesser er viktig. Egen refleksjon og trening i kritisk tenking blir viktig i studiet. Utdanningens arbeidsomfang tilsvarer 180 studiepoeng over fire år. Dette innebærer at studentenes arbeidsinnsats i teori og praksisstudier omfatter omtrent 30 timer pr. uke for å oppnå læringsutbytte. I den pedagogiske tilretteleggingen vektlegges læring som prosess, ansvar for egen læring og ulike studentaktiviteter. Samiske tradisjons- og relasjonskunnskaper blir vektlagt. Refleksjon over egen kultur og ulike kulturforståelser forventes. Lærings- og studieaktiviteter foregår individuelt og kollektivt, skriftlig, muntlig og praktisk. Gjennom deltakelse i tilrettelagte læresituasjoner ved studiestedet og i praksisfeltet, får studenten mulighet til å tilegne seg et faglig og personlig grunnlag for utøvelse av profesjonell sykepleie. Arbeid i studiegrupper: Studentene tilknyttes ulike studiegrupper som samarbeider om gruppeoppgaver i seminarer og ferdighetstrening. Gruppeprosesser skal bidra til at studentene lærer å samarbeide. Det forventes at studentene er aktive og gir rom for hverandres meninger for å utvikle seg som profesjonell yrkesutøver. Forberedelse, ferdigheter og refleksjon over praksis (FFR): Ferdighetstrening i utdanningen gir studentene trening i praktiske sykepleieferdigheter og prosedyrer. Studentene veksler på å ha sykepleier- og pasientroller, samt benytter simuleringsmodeller. Arbeidet følger prinsippene for utøvelse av sykepleie. Observasjon, forberedelse, håndlag, analyse, vurdering og refleksjon vektlegges. Simulering: I simuleringssituasjoner trener studenten på ulike praksisnære scenarier ved hjelp av rollespill i samarbeid med studenter fra egen utdanning, og i tverrfaglige team sammensatt på studiested. Simulering gir mulighet til å erfare og lære håndtering av medisinske tilstander, og arbeide i team med ledelse og kommunikasjon.

Praksisstudier: Se eget punkt i studieplanen for utdypende informasjon om praksisstudier. Casebasert undervisning: Casebasert undervisning er en arbeidsform som bidrar til å se sammenhengen mellom teori og praksis. Det benyttes konstruerte caser som utgangspunkt for læring, kunnskapsutvikling og refleksjon. Forelesninger, temadager, dialogkonferanser og seminarer:

132

14

Forelesninger, temadager, dialogkonferanser og seminarer bidrar til å utdype pensumlitteraturen, gi oversikts- og dybdekunnskap og til å oppnå l læringsutbytte. Forelesningene skal være kunnskapsbaserte. I seminarene velges læringsmetoder etter hva som egner seg for temaet som belyses. Undervisningsmetodene kan være foredrag, fremlegg, diskusjoner, paneldebatter eller ekskursjoner. Studentene får trening i faglige debatter og utveksling av teoretisk og praktisk kunnskap. Skriftlige arbeider: For å lære, må teoretisk kunnskap og praktisk erfaring bearbeides og reflekteres over, skriftlig og muntlig. Studenten skal gjøre seg kjent med fremgangsmåter for fagutvikling og forskning gjennom arbeidskrav, prosjektarbeid og faglig fordypning. Dette stimulerer studentaktivitet, kreativitet og bevisstgjøring, samt gir ferdigheter i skriving av fagtekster. E-læring: Norges arktiske universitets digitale læringsplattform benyttes til informasjonsdeling, kommunikasjon med studenter, innleveringer og tilbakemeldinger. Deler av undervisningen kan foregå nettbasert i form av forelesninger, oppgaver eller andre e-læringsressurser. Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer er valgt for å understøtte læringsutbyttene og veksling mellom teoretisk og praktisk læring, mellom E-læring og skriveoppgaver som skal sikre progresjon både i fagforståelse og utvikling av akademisk kompetanse.

Begrunn hvordan de valgte vurderingsformene er egnet til å måle om studenten har oppnådd studieprogrammets læringsutbytte.

Vurdering av studentenes faglige og personlige utvikling gjennom utdanningen er en integrert del av læringsprosessen. Den pedagogiske målsettingen oppfylles gjennom fortløpende tilbakemeldinger av studieaktivitet og faglige vurderinger fra faglærere, praksisveiledere og medstudenter. Den kvalitetsgodkjennende målsettingen oppfylles gjennom arbeidskrav, eksamener og praksisstudier og sikrer grunnlaget for autorisasjon som sykepleier. Utdanningen anvender en rekke eksamens- og vurderingsvarianter: individuell skriftlig hjemmeeksamen, individuell skriftlig skoleeksamen, individuell praksisvurdering i ferdighetstrening, individuell praksisvurdering i klinisk praksis, individuell test i legemiddelhåndtering, muntlig høring, mappevurdering, MCQ-tester, nasjonal eksamen, gruppetest med individuell vurdering, individuell praksisvurdering. Arbeidskrav er studentarbeid som må være godkjent for at studenten skal kunne følge normal studieprogresjon og kunne fremstille seg til den enkelte eksamen. Kriterier for vurdering av arbeidskrav framgår av emneplanen og det legges til rette for tre forsøk til å få arbeidskravet godkjent uten at det får konsekvenser for studieprogresjonen.

133

15

Det er krav om studiedeltakelse i alle samlingsuker og på praksisforberedende læringsaktiviteter (PF; forberedelse, ferdighet og refleksjon over praksis). Fravær over 10 % av timetallet for praksisforberedende læringsaktiviteter medfører endret studieprogresjon. Ved fravær innenfor 10 % for praksisforberedende læringsaktiviteter, kreves det at studenten dokumenterer nødvendig kunnskap og framviser ferdigheter i enkeltemner fraværet gjelder for. Det foregår kontinuerlig skikkethetsvurdering av studenten gjennom hele studieforløpet. Løpende sikkerhetsvurdering inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger og studentens egnethet som sykepleier. Særskilt skikkethetsvurdering skal benyttes hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket til sykepleieryrket. Vurdering av praksisstudier Det er krav om studiedeltakelse i alle praksisstudier. Fravær over 10 % av timetallet for praksisperioder gir ikke grunnlag for vurdering og medfører endret studieprogresjon. Det gjennomføres muntlig og skriftlig vurdering midtveis og ved slutten av hver veiledede praksisperiode med student, lærerveileder og sykepleierveileder til stede. Vurderingen gjøres på bakgrunn av studieenhetens målsetting, emnets læringsutbytter, studentens personlige målsetting, gjennomføring av praksisstudier, arbeidskrav og aktivitetslogg tilknyttet praksisperioden. Dersom studenten ikke viser tilstrekkelige kunnskaper, ferdigheter eller generell kompetanse i forhold til studieenhetens krav til yrkesutøvelsen og læringsutbyttebeskrivelser, handler ut over sitt kompetanseområde, eller ikke får godkjent arbeidskrav knyttet til praksisperioden, medfører dette at praksisperioden vurderes til ikke bestått. Studenten får endret studieprogresjon og praksisperioden må tas om igjen. Vurderingsuttrykk Ved vurdering av eksamen benyttes enten vurderingsuttrykket Bestått / Ikke bestått eller bokstavkarakterer med en skala med seks trinn fra A til F, der A er beste karakter, og der karakteren F benyttes for ikke bestått. Viser til fagplanen som beskriver vurderingskriterier for bokstavkarakterer A- F og vurderingen bestått/ ikke bestått. Praksis vurderes til bestått /ikke bestått. For arbeidskrav benyttes vurderingsuttrykk godkjent /ikke godkjent.

Gi en vurdering av hvordan det skal legges til rette for at studentene kan ta en aktiv rolle i læringsprosessen.

Bachelorprogrammet i sykepleie har økt fokus på studentaktiv læring og studentaktive læringsformer. Som eksempel kan nevnes: Undervisning av studenter til medstudenter i egne kull. Omvendt undervisning (flipped classroom) der faglæreren har fokus på studentenes læring før studentene ankommer klasserommet. På den måten får faglærer kontakt med studentene og aktiviserer dem med filmsnutter, bilder, ord til refleksjon, teoretiske fagoppgaver til forberedelse, utarbeide pasientcase mm. Studentene kan også få oppgaver der de må forberede seg til ferdighetsundervisning med å ha 5-10 minutter introduksjon til medstudenter, for eksempel i anatomi og fysiologi/sykdomslære, før gjennomføring av læringsaktivitetene.

134

16

All ferdighetsundervisning og praksisforberedelse er studentaktive samt at alle praksisstudier med pasientkontakt er studentaktive. Programmet legger vekt på variasjon i læringsaktiviteter der det beste av digitale læringsformer og tradisjonelle undervisningsmetoder anvendes for trygg og effektiv læring, og for at studentene skal oppnå læringsutbytte. Desentrale studier stiller økt krav til oppmerksomhet på egen studieprogresjon og bruk av digitale verktøy. En forventer at studentene deltar på Skype i gruppemøter. Evaluering og egenvurdering: Bachelorprogrammet i sykepleie har regelmessig og faste dialogmøter med studentenes tillitsvalgte og kullansvarlig/studieledelse. «Klassens time» settes regelmessig opp på kullenes timeplan der alle studentene muntlig kan dele sine erfaringer vedrørende studiet; teori- og praksisstudier, lærings- og studiesosialt miljøet, eksamensgjennomføring osv. Evalueringsordninger som anvendes er studiebarometeret, muntlig og skriftlig evaluering av studiet gjennom undervisningsevaluering, emneevaluering og programevaluering. Evaluering av praksisstudier og praksisarenaenes læringsmuligheter, studentoppfølging og veiledning.

7. Studietilbudet skal ha relevant kobling til forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, og faglig utviklingsarbeid (jf. studietilsynsforskriften § 2-2 (6) og universitets- og høgskoleloven § 1-3 a))

Merk: Dette kravet handler om at fagmiljøet skal kunne framvise en tilstrekkelig relevant og gjensidig kopling mellom studieprogrammet og virksomheten innen forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, samt hvordan studentene introduseres for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid i løpet av studiet. Flere av punktene i NKR er relatert til dette kravet. Det kan være nyttig å se i tilsynsrapporter fra NOKUT for eksempler på hva som ligger i dette kravet.

Beskriv hvordan studentene vil møte forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid i studieprogrammet.

Studentene møter forskning og fagligutviklingsarbeid både ved bachelorprogrammet i sykepleie og i fellesemnene. Studentene skal gjennom sitt 4- årige studieforløp ha en progresjon i læring og utvikling om hvordan man kobler teori og praksis, forskning og kunnskap sammen. I løpet av første studieenhet ivaretas forskning og fagutviklingsærlig i emnet HEL-0700, som har både studieforberedende og profesjonsforberedende siktemål. Her får studentene undervisning i blant annet å finne fram til relevante vitenskapelige publikasjoner, vurdere

135

17

deres troverdighet, henvise korrekt, og å tilegne seg og presentere fagstoff på en strukturert måte. Studentene lærer å utforme akademiske tekster og hvordan man kan benytte forskning og referere til disse. I emnet vil vi vektlegge analyse av alle typer forskningsbaserte artikkeltekster, inklusive artikler som benytter Indigenous Methodology (IM). Ulike vinklinger, forståelse og kritikk av IM vil bli diskutert gjennom alle emnene som har vitenskapsteoretiske læringsutbytter i løpet av 4 år. Andre studieår har tre 8 ukers praksiser med spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste. Studentene får utviklet kunnskap om ulike forskningsmetoder, hvordan disse kan forstås og belyse et kunnskapsfelt. Her skal studentene knytte forskningsartikler til arbeidskrav som tar utgangspunkt i konkrete utfordringer de har møtt i praksis. I tillegg skal de selv utarbeide en poster der kunnskap om et valgt felt presenteres. I alle hjemmeoppgavene gjennom studiet forventer man at de benytter forskning og pensum litteratur og at de henviser korrekt i bruk av disse. I tredje studieenhet skal studentene gjennom praksis utforske hvordan fagutvikling skjer og hvordan prosedyrer utvikles i tillegg til at de skal lære å utøve sykepleie til pasienter som er akutt og/eller kronisk syke, som er i rehabilitering eller i livets sluttfase. Studentene har en fagfordypningspraksis i Distriktsykepleie/Rural Nursing (4 ects) i fjerde studieenhet. Her vil studentene få mulighet til å benytte ulike metoder i praksismøter med helsepersonell for å utforske hvordan Rural Nursing - konseptet oppleves i en Nordnorsk arbeidskontekst for sykepleiere. De skal samle data om hvordan de opplever å jobbe i en rural kontekst, der «rural nursing theory» er bakteppet for datainnsamlingen. Funnene skal diskuteres i plenum og knyttes til forskning. Her vil internasjonale forelesere (vårt forskningsnettverk) knyttes til forarbeidet til praksisen via Skype forelesninger. I slutten av fjerdestudieenhet, etter siste praksis, skal bacheloroppgaven på 15 ects gjennomføres som et selvstendig skriftlig, veiledet arbeid der en skal fremme en problemstilling som en skal besvare, de skal vise vitenskapsteoretisk innsikt og bygge en egen akademisk tekst. Teksten skal vise at kandidaten har kompetanse til å kunne drøfte en sykepleiefaglig problemstilling, vise fagforståelse og etisk kompetanse. Vitenskapsteoretisk ståsted og bruk av forsknings som bidrar til å belyse problemstillingen skal fremkomme i oppgaven. Vi ønsker i dette studietilbudet et fokus på problemstillinger knuttet til rural nursing, indigenous methodology og sami health care og kulturforståelse. Studentene gis mulighet til en tett kobling til arbeidet i forskningsgruppen Rural and Remote Nusing and Health Care, som har et fokus på problemstillinger som det omsøkte studieprogrammet skal svare på (se nedenfor, samt punkt 15).

Begrunnelse for at studiet har en relevant kopling til forskning og faglig utviklingsarbeid: De vitenskapelig tilsatte i sykepleierutdanningen arbeider kunnskapsbasert og bruker den nyeste forskningen i sitt undervisningstilbud. Alle lærerne har en 10 %-ressurs for å holde seg oppdatert med faget det undervises i. Pensumlisten gjennomgås hvert år av vitenskapelig ansatte og

136

18

vi har en pensumkomite med representanter fra alle studiesteder som har ansvar for å utarbeide pensumlisten. Det generelle basispensum i sykepleierutdanningen vil ligge til grunn for den samiske utdanningen. Der vil tillegges annen litteratur på samisk sykepleieutdanning som preges av de LUBène som er lagt til. Utvelgelsen av denne litteraturen vil skje av prosjektleder og vitenskapelig tilsatte. De vitenskapelig tilsatte har praksiserfaring fra stort sett alle spesialistområder i helsevesenet og representerer dermed alle sentrale deler av sykepleieutøvelsen. Ansatte med førstestillingskompetanse er aktive forskere i forskningsgruppen. Som nevnt ovenfor har Forskningsgruppen Rural and Remote Nursing and Healthcare hatt rurale forhold og samiske helseforhold på forskningsagendaen i mange år og vil være sterkt knyttet til studietilbudet. Forskningsgruppen har gjennomført et forskningsprosjekt som omhandler: SAMI NURSING, der en stipendiat er i avslutningsfasen. Forskningsgruppen har gjennomført studier som belyser samiske pasientperspektiver i møter med helsevesenet (Mehus, Bongo, Moffitt, 2018, Mehus, Bongo, Engnes og Moffitt, 2019), samisk fokus i norske bachelorprogrammer for sykepleie (Eriksen, Bongo og Mehus, 2017). Det pågår publiseringer av hvordan henholdsvis nord samiske og nord norske sykepleiere oppfatter sin kulturelle kompetanse i møte med samiske pasienter. Forskningsgruppen er aktive forskningsmedarbeidere i et internasjonalt prosjekt støttet av NFR 2019-2022, som omhandler Ageing in Indigenous Communities. Kunnskap fra disse studiene og andres forskning i feltet, vil bli bragt direkte inn i studieprogrammet. Forskningsgruppeleder er veileder og medforfatter i et dr. Philos prosjekt som omhandler Joik og helse, der kandidaten skal levere avhandling våren 2020. Førstelektorene på sykepleierutdanningen jobber aktivt med forskning innenfor ulike temaer spesielt aldring i minoritetsperspektiv, desentralisert utdanning og læring via simulering. Som beskrevet ovenfor brukes kunnskapen ervervet via egen forskning aktivt i undervisningen. I Hammerfest har vi et praksisprosjekt med spesialisthelsetjenesten der vi har etablert praksiskoordinatorer lokalt på sykehusene som tar seg spesielt av studentene og koordinerer oppfølgingen av dem med universitetets vitenskapelige ansatte. Innenfor teoriundervisning arbeider vi med å integrere ICPN (Internasjonal klassifikasjonssystem for sykepleie) inn i undervisningen, samkjøre undervisningen i førstehjelp i alle tre studieenhetene, utvikle pedagogisk faglig tilbud i helsefremmende og forebyggende sykepleie, forbedring av vårt nettbaserte undervisningsprogram for legemiddelhåndtering, SKUV (systematisk klinisk undersøkelse og vurdering, teoriutvikling i eldreomsorg), forbedring av undervisningstilbud i vitenskapsteori og metode samt utvikling av langsgående undervisning i kommunikasjonskompetanse, forbedring av undervisning i sykdomslære sammen med tre andre studiesteder. FoU-arbeid omfatter også flere prosjekter som er planlagt og gjennomført sammen med praksisfeltet. Utfordringen i fremtiden angående sykepleierstudiets tilknytning til forskning og fagutvikling er å kunne få bachelorstudentene inn i forskningsprosjekter og fagutviklingsprosjekter som aktive partnere. Emnet SYP-2602-S Sykepleieledelse, samfunnsvitenskap og teknologi gir oss muligheten til å bidra med innovasjon i praksis. Vi må jobbe videre med å engasjere studentene mer i både forskning og fagutvikling.

137

19

Begrunn at studieprogrammet har en relevant kobling til forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, og faglig utviklingsarbeid. Det omsøkte studietilbudet blir tilknyttet et fagmiljø som har hatt samisk sykepleie og samisk kulturkunnskap på agendaen i mange år. Fagmiljøet har gjennomført tre tidligere studieforløp i Kautokeino (1995 og 1998) og i Lakselv (2008), der samiske helseutfordringer, samisk kulturforståelse og nord samisk språk har stått i fokus. Undervisningen blir gitt av vitenskapelig tilsatte som har gjennomført og gjennomfører forskning støttet av Sametinget i det vi kaller SAMI NURSING prosjekt (2016-2020). Denne forskningen og annen nyere forskning om samiske helseforhold vil bli benyttet i studiet. «Cultural safety» som teoretisk perspektiv og konsept i praksis, vil vektlegges spesielt i studiet. Vårt fagmiljø har og forskningsprosjekter som evaluerer erfaringene med 25 års desentralisert, rural sykepleierutdanning, inklusive datamateriale fra de tre tidligere samiske sykepleierutdanningene vi har gjennomført. Disse erfaringene vil vi bringe med oss inn i studiet og vi bygger utdanningsforløpet på det som er foreslått som forbedringspotensialer i desentralisert, nettstøttet utdanning i Finnmark (Huemer og Eriksen, 2019; Eriksen og Huemer, 2017; Nilsen, Eriksen og Humer, 2012).

8. Studietilbudet skal ha ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart (jf. studietilsynsforskriften § 2-2 (7)

Merk: Ordninger for internasjonalisering kan omfatte ulike aktiviteter og tiltak, eksempelvis bruk av internasjonal litteratur, internasjonale gjesteforelesere, utenlandske studenter på innveksling, studenters deltakelse på internasjonale konferanser/workshops osv.

Beskriv ordninger for internasjonalisering, og gi en vurdering av hvordan dette bidrar til å sette studieprogrammet i en internasjonal kontekst. Herunder beskriv spesielt hvordan internasjonalisering ivaretas for studenter som ikke reiser på utveksling.

Studentene vil tilbys undervisning via internett fra Flinders University og Aurora College, med forskere fra vårt forsknings nettverket. Disse har urfolkskunnskap, kunnskap om rural sykepleiekulturell trygghet, med et internasjonalt og globalt perspektiv. Mye av forskningslitteraturen i studiet vil være på engelsk med studier gjort i Sápmi. Vi vil og knytte internasjonal forskning gjort globalt av / og med urfolk til emnene i programmet.

Begrunn hvorfor ordningene for internasjonalisering er relevante for studieprogrammet. Det er viktig å bli kjent med og lære om sykepleieryrket med internasjonalt og globalt perspektiv. Den økte globaliseringen og mobiliteten blant folk gir nye utfordringer. Studentene skal bli kjent med hvordan yrket utøves utenfor Norge. De skal og lære om helse- og sosiale utfordringer og sosial ulikhet i tilgang på helsetjenester i andre land, da særlig i områder med urfolk som bærer på en kolonialiseringshistorie.

138

20

9. Studietilbud som fører fram til en grad skal ha ordninger for internasjonal studentutveksling. Innholdet i utvekslingen skal være faglig relevant (jf. studietilsynsforskriften § 2-2 (8))

Merk: Kravet om å tilby studentutveksling gjelder for alle gradsgivende studietilbud. Relevansen av utvekslingsavtalen/-oppholdet skal være sikret av studieprogrammets fagmiljø. Det ikke er et krav at avtalene er på studieprogramnivå. Avtalene kan være på institusjons-/fakultets-/instituttnivå, men de må være faglig relevante. Det er ingen krav til lengden på utvekslingen.

Beskriv ordninger for studentutveksling og gi en vurdering av avtalenes faglige relevans med henblikk på studieprogrammets totale læringsutbytte, nivå, omfang og egenart.

Internasjonalt forum ved IHO arbeider for studentutveksling mellom profesjonene på instituttet og ulike internasjonale samarbeidspartnere (https://uit.no/utveksling/utvekslingsavtaler). I tillegg fins det et eget Internasjonalt forum ved sykepleierutdanningen, som koordinerer den internasjonale studentutvekslingen for alle fire studiesteder, Tromsø, Hammerfest, Harstad og Narvik. Programmet ved studiested Kautokeino vil være omfattet av alle avtaler som opprinnelig er tilknyttet sykepleierprogrammet som helhet. Studentene med studiested Kautokeino vil således få samme tilbud som samtlige sykepleierstudenter ved IHO. Ved institutt for helse- og omsorgsfag arbeides det kontinuerlig med avtaleporteføljen for å kunne ha et bredt tilbud av utvekslings- /samarbeidsavtaler som er interessante for studentene. I dag har vi avtale med Sverige, Danmark, Finland, Belgia, Hellas, Spania, Canada, Zambia, Tanzania og Libanon. Vi arbeider spesielt med å styrke samarbeidsrelasjonene med noen utvalgte samarbeidsinstitusjoner, særlig UWE i Bristol i Storbritannia; Linköpings universitet i Sverige; og Livingstone School of Nursing og Lusaka Apex Medical University, begge i Zambia. På sikt vil vi prøve å utvikle en avtale med relevant utdanningsinstitusjon på New Zealand. Målet med dette er å oppnå stabile og forutsigbare rammer for utveksling av studenter og å knytte tettere forbindelser og samarbeid mellom vitenskapelig tilsatte ved studieprogrammene. IHOs studenter reiser på utveksling i praksisstudiene sine. Dermed reiser de på andre tidspunkter enn det som er vanlig i teoretiske studier. Studentene i Kautokeino kan benytte de etablerte utvekslingsavtalene som IHO har og vi vil anbefale dem særlig å benytte avtalen i Zambia, Tanzania, Sverige, Finnland og Yellowknife, som alle ligger i urfolksområder. Grunnen til det er at vi regner disse avtalene som gode er at studentene har vært veldig fornøyde med studiestedene og oppfølgingen der. Avtalene bidrar til at studentene lærer om organisering og utøvelse av helsetjenester utenfor Norge. Utvekslingsstedene utenfor Europa gir også gode innblikk i helseutfordringene og sosial ulikhet der.

139

21

10. For studietilbud med praksis skal det foreligge praksisavtale mellom institusjon og praksissted (jf. studietilsynsforskriften § 2-2 (9))

Fagmiljøet og faglig programledelse har ansvar for å sikre god kvalitet og relevans for praksisdelen i studieprogrammet. Med henblikk på dette, gjør rede for hvordan det er planlagt tilrettelagt for gjennomføring av praksis i studieprogrammet.

Studieprogrammet benytter allerede etablerte avtaler på IHO. Fakultetet har etablert og holder i arbeidet med å etablere faste praksisavtaler i kjernesamiske områder og i flyttsameområder.

Begrunn omfanget av praksis, samt hvordan den er faglig relevant for studieprogrammet og bidrar til at studentene oppnår læringsutbytte. Studiet har 50% praksis og følger EU`S profesjons direktiv (2005/36/ec) for antall praksistimer. Praksis er en viktig læringsarena for studentene og gjør at de kan nå læringsutbyttene som er fastlagt i Nasjonal felles forskrift for helsefagutdanninger (6.9.17) og Nasjonal forskrift for sykepleierutdanning (15.3.19).

Gi en vurdering av hvordan arbeidet med utarbeidelse av praksisavtale er utført og kvalitetssikret. Den som er ansvarlig for praksisavtaler ved Det helsevitenskapelige fakultet er satt på arbeidet og en praksiskoordinator på IHO Hammerfest har oversikt over alle tilgjengelige praksissteder og praksisavtaler. Arbeidet følges godt opp og en vurderer til enhver tid om praksisen til den enkelte student innfrir i forhold til målsettingen for praksisperioden.

Fagmiljøet

11. Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha en størrelse som står i forhold til antall studenter og studiets egenart, være kompetansemessig stabilt over tid og ha en sammensetning som dekker de fag og emner som inngår i studietilbudet (jf. studietilsynsforskriften § 2-3. (1))

Merk: Punktene i dette avsnittet er tidkrevende å besvare på en tilfredsstillende måte. En viktig forutsetning for kvalitet i studieprogrammet er at studentene møter et fagmiljø som er stort nok og stabilt, og som har kompetanse innenfor alle fag og emner som det undervises i. Forventet læringsutbytte for studentene og studieprogrammets innhold og relevans, må være førende for sammensetning av fagmiljøet. I veiledning om akkreditering av studietilbud (NOKUT, mai 2017) gis en nærmere definisjon av «fagmiljøet», og ytterligere veiledning til kravene.

140

22

Angi fagmiljøets samlede størrelse i årsverk og omtrentlig antall faglig tilsatt per student. Vi vil tilsette 2 vitenskapelige stillinger som blir spesifikt tilknyttet studiet. Det vil gi ca 12 studenter pr. ansatt. De vil ha sin personalleder ved ass. instituttleder IHO Hammerfest og vil være tilknyttet forskningsgruppen RRNH, IHO Hammerfest (som beskrevet ovenfor). Det vil i tillegg kontinuerlig vurderes å utvide den vitenskapelige staben med ytterligere en universitetslektor. De årsverk som er under tilsetting ved studiested Kautokeino vil være understøttet av det totale fagmiljøet i Finnmark som har ansatte i Hammerfest, Kirkenes og Alta. Dette fører til at programmet er styrket og fagmiljøet mindre sårbart for normale driftsutfordringer som for eksempel ved sykdom. I tillegg vil relevante lokale timelærere med adekvat kompetanse engasjeres på samme måte som øvrige program gjennomfører undervisningen.

Gi en begrunnelse for at fagmiljøets størrelse er tilpasset forventet antall studenter og den undervisning, veiledning, samt forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid som skal utføres i tilknytning til studieprogrammet.

Fagmiljøet i Finnmark består p.t av totalt 24,75 årsverk fordelt på 26 ansatte (inkludert 1,75 årsverk administrativt ansatte) fordelt på studiestedene Hammerfest, Kirkenes og Alta i tillegg til Kautokeino. Inkludert i totalt antall årsverk har IHO Hammerfest stedlig ledelse bestående av 100% ass. instituttleder, 100% studieleder og 50% prosjektleder for utdanningen ved studiested Kautokeino. Årsverk allokert til stedlig ledelse er ikke beregnet med arbeidsoppgaver innenfor undervisning og veiledning. Begge har FoU-tid tildelt. Således vil 18,45 (p.t 16,45) årsverk være direkte knyttet til undervisning og veiledning i studieprogrammet. IHO Hammerfest har i februar 2020 290 – 300 studenter i bachelorprogrammet på heltid og deltid fordelt på 7 kull og 3 studiesteder (Hammerfest, Alta og Kirkenes). Samtlige ansatte ved IHO Hammerfest har en direkte tilknytning til bachelorprogram i sykepleie, i tillegg til undervisning på master- og phd-nivå.

Beskriv fagmiljøets kompetanse og gi en vurdering av hvordan denne kompetansen er tilstrekkelig bred til å dekke studieprogrammets emner og sentrale fagområder (jf. punkt 5. om faglig innhold mm).

Per tiden består fagmiljøet ved IHO Hammerfest av 3,5 årsverk førstekompetanse, som utgjør 19%. Årsverk under tilsetting i Kautokeino vil inngå i faggruppen, slik at andelen førstekompetanse vil økes. Herunder 100% førsteamanuensis som også er forskningsgruppeleder (RRNH), og arbeider målrettet mot professorkompetanse. Førstelektorkompetanse utgjør 2,5 årsverk. I utlysning ønsker vi en førsteamanuensis/professor med spesiell kunnskap om cultural safety, rural nursing og urfolks helseutfordringer. I tillegg utlyser vi stilling hvor vi ønsker en lektor som har

141

23

praksiserfaring fra nordområdene og som har jobbet med samiske pasienter. De vitenskapelig ansatte vi vil benytte fra IHO Hammerfest har spesial interesse, klinisk erfaring og forskningsbasert kunnskap om sykepleie til samiske pasienter (se vedlegg: 5) Videre er en av våre universitetslektorer ansatt i stipendiat tilknyttet RRNH, og er ventet å disputere i løpet av 2021 og deretter være tilbake som del av fagmiljøet. IHO Hammerfest har stedlig ledelse bestående av 100% studieleder med programansvar uten personalansvar. I tillegg har IHO Hammerfest assisterende instituttleder med personalansvar, økonomiansvar, ansvar for kvalitet i utdanningen og utadrettet strategisk arbeid. Studieleder svarer til ass. instituttleder. Ass instituttleder er direkte underordnet instituttleder IHO. IHO Hammerfest har felles administrasjon med resten av IHO og kontorsjef IHO omfatter også Hammerfest. Stillinger allokert til stedlig ledelse har ikke undervisnings- og veiledningsoppgaver direkte knyttet til studieprogrammet. Minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være ansatte med førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studietilbudet. For studietilbud på bachelornivå skal fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av minst 20 prosent ansatte med førstestillingskompetanse. Forskningsgruppeleder er førsteamanuensis og bruker 20% ressurs på forskningsgruppeledelse. En stipendiat er direkte tilknyttet forskningsgruppen Totalt utgjør FoU-tildelingen ved IHO Hammerfest 3,25 årsverk. Dette inkluderer alle som har 10% til faglig oppdatering og kompetansehevingstid for å innfri kvalifikasjonskrav. FoU-tid tildelt på bakgrunn av prosjektsøknader utgjør 1,75 årsverk. Dette utgjør 8,55 %. Publikasjoner fra forskningsgruppen RRNH ved IHO Hammerfest fra fusjonen HiF/UiT 2013-2019: 2020:

Bratland, R., Kristoffersen, S. Simulering gjør sykepleierstudenter tryggere på å behandle meningitt. Sykepleien-Fag. 24.1.2020 Access: https://sykepleien.no/forskning/2019/12/simulering-gjor-sykepleierstudenter-tryggere-pa-behandle-meningitt

2019:

Immonen, I. Norjaan saapuu talvisodan evakkoja Suomesta 1939-1940.(Flyktninger kom fra Finland til Norge under vinterkrigen 1939) Petsamolaista s.20-24. Vuosijulkaisu 2019. ISSN 2342-7558. Årsskrift for Petsamo-Seura)

Immonen, I. Litt om sykepleie på brakka og første tiden på det nye sykehuset. I: Øyfolk nr.30 -2019, s.171-175. ISSN 0804-547X

Hansen,J.B., Immonen, I. (red): Hammerfestkalenderen 2020. Helse og omsorg. Hammerfest Historielag, Hammerfestkalenderen 25 årgang

Edvardsen,T. ,Lorem, G, Mehus,G. Palliative care in rural and remote areas. Nordisk sygeplejeforskning/Nordic Nursing Research (accepted 6.11.19)

142

24

Eriksen,L.T, Huemer,J. The contribution of decentralized nursing education to social responsibility in rural Arctic Norway. 2019; 78 (1) https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/22423982.2019.1691706

Mehus, G. Kulturell trygghet for samiskspråklige pasienter i møtet med helsepersonell. Omsorg, Nordisk tidsskrift for palliativ medisin. 2019;36(3):38-42. Temahefte: Urfolk.

Mehus,G., Bongo,B.A, Engnes, J.I & Moffitt, P. Exploring why and how encounters with the Norwegian health-care system can be considered culturally unsafe by North Sami-speaking patients and relatives: A qualitative study based on 11 interviews. Internationl journal of circumpolar health . 2019;78(1):1612703 doi: 10.1080/22423982.2019.1612703. Jensen, C.B., Huemer, J., Furu, R. & Iversen, A. Nettside med virtuelt pasientrom forbereder studentene på praksis. Sykepleien 2019; 17.3.19: https://sykepleien.no/forskning/2019/03/nettside-med-virtuelt-pasientrom-forbereder-studentene-pa-praksis

2018:

Mehus,G., Bongo B. A., & Moffitt,P. Important Factors When Communicating with Sami Patients. Nordisk sygeplejeforskning. 2018; 8(4); 288-301. DOI:10.1826/isnn l 1982-2686-2018-04-04 https://munin.uit.no/handle/10037/14292

Moffitt, P. & Mehus, G. (2018) Northern Partnership between Two Schools of Nursing in Norway and Canada: A Historical Perspective. In: open access online resource: Northern and Indigenous Health and Healthcare Open Education Resource. Hågensen, G., Nilsen, G., Mehus, G. & Henriksen ,N. (2018) The struggle against perceived negligence. A qualitative study of patients experiences of adverse events in Norwegian hospital. BMC Health Services Research.18:302 , 11 DOI: https://doi.org/10.11186/s12913-018-3101-2 2017: De Smedt, S. & Mehus, G. (2017) Sykepleieforskning i rurale områder i Norge; en scoping review. Nordisk tidsskrift for helseforskning.13(2). DOI: http://dx.doi.org/10.7557/14.4238 Open access. Immonen,I (2017). De glemte flyktningene. Øyfolk. Årbok for lokalhistorie og kultur i Hammerfest. 1(28) s. 6-21. Immonen,I (2017). Sykepleie i okkupert land - Finnmark under andre verdenskrig. I: Glimt fra sykepleiefagets historie. Fagbokforlaget 2017 ISBN 978-82-450-1537-9. s.85-106 UiT Eriksen, L., Bongo, B.A. & Mehus, G. (2017) Urfolksperspektiv i utdanning. Sykepleierutdanningen i Norge uten urfolkskunnskap? Tidskriftet Nordisk Sygeplejeforskning/Nordic Nursing Research. 7(4) DOI: 10.18261/issn.1892-2686-2017-03-06 Open access.

143

https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/22423982.2019.1691706

25

Huemer, J. & Eriksen, L. (2017) Teknologi i samhandlingsreformen. Utfordringer ved implementering av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i kommunehelsetjenesten. Tidsskriftet Nordisk Sygeplejeforskning/Nordic Nursing Research.7(1) DOI: 10.18261/ISSN.1892-2686-2017-01-05 2016: Mehus, G., Mehus,A.G., Germeten, S. & N. Henriksen (2016) Young people and snowmobiling in northern Norway: accidents, injury prevention and safety strategies. Rural and Remote Health. 16: 3713. Internet: http://www.rrh.org.au/articles/subviewnew.asp?ArticleID=3713 PMID: 27764952 2015: Immonen, I.B. (2015). I learned to trust myself. An oral history of professional nurses' wartime practice in Finnmark. Nordlit 2015 (37) UiT Immonen, I.B. (2015). Sykepleie i Hammerfest - St Elisabeth Søstrene. Øyfolk. Årbok for lokalhistorie og kultur i Hammerfest 1(26) s.166-182 Bratland, R. (2015). Hygienepraksis og hygieneoppfatninger i kommunale helseinstitusjoner. Rapport fra samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Finnmark, Undervisningssykehjemmet i Karasjok og fem kommuner i Finnmark. Serpentrio nr. 7. Hentet fra: http://dx.doi.org/10.7557/sr.2015.7 Nilsen, G. & N. Anderssen (2015) Daily life strategies dealing with chronic non-malignant pain. Interview study among 20 patients. Journal of Nursing and Healthcare of Chronic Illness. ISSN 1752 - 9816. DOI: 10.3233/WOR-131642 Tharaldsteen, E. & Skoglund l. (2015) Simulering som læringsmetode kan bidra til økt sykepleiefaglig handlingskompetanse i rurale strøk. Nordisk Tidsskrift for helseforskning 11(2): DOI: http://dx.doi.org/10.7557/14.3721 2014: Nilsen, G & Anderssen, N. (2014). Struggling for a normal life: Work as an individual self-care management strategy among persons living with non-malignant chronic pain. Work: A journal of Prevention, Assessment and rehabilitation, 49 (1):123-32 DOI: 10.3233/WOR-131642 2013: Bratland, R.(2013) Samiske tilbud innenfor sykepleierutdanningen i Finnmark. I Samisk skolehistorie, bind 6. Elfrid Boine,Siri Broch Johansen, Svein Lund, Siv Rasmussen (red). Davvi Girji. Eriksen, L.& Huemer, J. (2013). Dialogkonferanse i klasserommet. Norsk Pedagogisk Tidsskrift. 97(1):4-16. Immonen, I. (2013) Nursing during World War II: Finnmark county, Northern Norway. International Journal of Circumpolar Health (72):1-6 Nilsen, G. & Immonen, I. (2013): Nettstøttet samhandlingslæring – hjelp eller hindring i helsefagutdanninger? Uniped volum 36(3): 73-89. Publisert 18.10.2013 Citation: Uniped 2013, 36: 20293 - http://dx.doi.org/10.3402/uniped.v36i3.20293

144

http://dx.doi.org/10.7557/sr.2015.7

http://dx.doi.org/10.3402/uniped.v36i3.20293

26

12. Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha relevant utdanningsfaglig kompetanse (jf. studietilsynsforskriften § 2-3. (2))

Merk: Utdanningsfaglig kompetanse omfatter i denne sammenheng både UH-pedagogikk, didaktikk og kompetanse til å utnytte digital teknologi for å fremme læring. UiT er ansvarlig for å sikre fagmiljøets utdanningsfaglige kompetanse, jf. utfyllende bestemmelser for ansettelser og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved UiT. For å legge aktivt til rette for oppdatering og utvikling av denne kompetansen, legger NOKUT til grunn at UHRs nasjonale veiledende retningslinjer for universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse angir en rimelig norm for hva de fagansatte som minimum må ha.

Gi en vurdering av fagmiljøets UH-pedagogiske, didaktiske og digitale kompetanse, hvordan denne er tilpasset studieprogrammets egenart, nivå og organisering (for eksempel nettstudium), og hvordan denne kompetansen skal sikres og vedlikeholdes. Gi i tillegg en særskilt vurdering av fagmiljøets kompetanse til å utnytte digital teknologi for å fremme læring. Om ønskelig kan vedlagte tabell 4 fylles ut for å få en samlet oversikt over fagmiljøets utdanningsfaglige kompetanse.

For tilsetting ved UiT stilles krav om pedagogisk kompetanse. De ansatte som er tilknyttet IHO Hammerfest som fagmiljøtabellen viser til, innehar pedagogisk kompetanse som universitetspedagogikk med pedagogisk mappe eller PPU. Det stilles krav om at de årsverk som er under utlysning i Kautokeino innehar nødvendig pedagogisk kompetanse. Dersom søkere ikke innehar pedagogisk kompetanse, viser vi her til UiTs regelverk om tilsetting på kvalifikasjonsvilkår. Kompetansen vedlikeholdes gjennom den enkeltes ansvar for å holde seg faglig oppdater gjennom 10% FoU-tid, og videre gjennom kravet om pedagogisk mappe ved søknad om opprykk.

13. Studietilbudet skal ha en tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studiet (jf. studietilsynsforskriften § 2-3. (3))

Merk: Kravene til ledelse av studieprogram er betydelig skjerpet, både fra nasjonalt hold og ved UiT. Den/de som har det faglige ansvaret må ha kompetanse til å drive kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studieprogram. Dekan eller instituttleder må påse at det er satt av tilstrekkelig ressurser til studieprogramledelse.

145

https://cp.compendia.no/uit/medarbeiderhandbok/208843

https://cp.compendia.no/uit/medarbeiderhandbok/208843

https://www.uhr.no/temasider/karrierepolitikk-2/nasjonale-veiledende-retningslinjer-for-uh-pedagogisk-basiskompetanse/

27

Beskriv studieprogrammets faglige ledelse og ved hvilket nivå den er etablert ved fakultetet. Studiet er forankret på IHO campus Hammerfest med assisterende instituttleder Linda Okstad som faglig ansvarlig. Prosjektleder IHO vil fungere som studieleder for studiested Kautokeino under støtte av ass. instituttleder og studieleder IHO Hammerfest.

Gjør rede for den faglige ledelsens definerte ansvar for faglig kvalitetssikring og -utvikling av studieprogrammet (faglig sammenheng, innhold, nivå, progresjon, evalueringer mv.), og den faglige ledelsens oppgaver knyttet til studieprogrammet.

Programmet ved studiested Kautokeino vil ledes av ass. instituttleder IHO Hammerfest med støtte i studieleder med særlig ansvar for studiestedet. Ledelse og ansvarsfordeling for programmet følger etablering av ny lederstruktur ved IHO, vedtatt i desember 2019. Ass. instituttleder har delegert budsjettansvar, personalansvar, er ansvarlig for studiekvalitet og vil arbeide strategisk og utadrettet med overordnete tema. Ass. instituttleder skal gjøre prioriteringer av FOU-virksomhet en ved utdanningen i nært samarbeid med forskningsgruppeleder. Oppfølging av utviklingsarbeid og forskning vil bli gjort i samråd med instituttleder IHO og forskningsgruppelederne. Videre er ass. instituttleder ansvarlig for oppfølging av studenter i forhold til skikkethet og har HMS-ansvar for ansatte og studenter. Ass. instituttleder koordinerer ressursbruk på tvers av enhetene for sine ansatte, deltar aktivt i personalplanleggingen og har en sentral rolle i rekruttering av nyansatte i samarbeid med studieleder. Ved studiested Kautokeino vil en dedikert prosjektleder stå for studieledelsen av programmet under støtte av studieleder for det ordinære programmet ved IHO Hammerfest. Studieleder skal være faglig- og programansvarlig med ansvaret for planlegging, gjennomføring og evaluering av studiene innenfor sitt ansvarsområde og at det skjer i samsvar med vedtatt forskrift, studieplan og øvrige gjeldende retningslinjer. Studieleder er ansvarlig for at praksisdelen av utdanningen gjennomføres i tråd med de til enhver tid gjeldende retningslinjer. Studieleder har ansvaret for å lage og følge opp arbeidsplaner til de vitenskapelige ansatte og skal uttale seg om permisjoner og annet fravær til ass. instituttleder.

14. Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studietilbudet skal utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være ansatte med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studietilbudet (jf. studietilsynsforskriften § 2-3. (4))

I tillegg gjelder følgende krav til fagmiljøets kompetansenivå: a) For studietilbud på bachelorgradsnivå skal fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av minst 20 prosent ansatte med førstestillingskompetanse. b) For studietilbud på mastergradsnivå skal 50 prosent av fagmiljøet tilknyttet studiet bestå av ansatte med førstestillingskompetanse, hvorav

minst 10 prosent med professor- eller dosent-kompetanse.

146

28

Merk: Definisjon av fagmiljøet er gitt i studietilsynsforskriften § 2-3 (1) og omfatter personene som direkte og regelmessig gir bidrag til utvikling, organisering og gjennomføring av studieprogrammet. Det er kun fagmiljøet som er knyttet til studieprogrammet i form av årsverk, som vurderes i dette kravet. De sentrale delene av studieprogrammet utgjøres av det unike faglige fokus og innhold i studieprogrammet, også sett i sammenheng med lignende studieprogram nasjonalt eller internasjonalt, og kjennetegnes av at undervisningen innenfor disse områdene må bygge på forskerkompetanse. Tabellene er krevende å sette opp, men riktig utført vil de tilfredsstille dokumentasjonskravene for flere av de forskriftsfestede kravene til fagmiljø gitt av KD og NOKUT.

Fyll ut og legg ved tabell 5 for fagmiljøet som skal bidra med minst 0,1 årsverk i studieprogrammet og tabell 6 for fagmiljøet som skal bidra med mindre enn 0,1 årsverk i studieprogrammet. Se vedlegg 6 og 7.

15. Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal drive forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, og faglig utviklingsarbeid, og skal kunne vise til dokumenterte resultater med en kvalitet og et omfang som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå (jf. studietilsynsforskriften § 2-3. (5))

Merk: For studieprogrammer innen nye fagområder vil dokumenterte resultater som fagmiljøet har fra før kunne vurderes. Uansett må planer for å drive relevant forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid, og hvordan det skal etableres et godt og stabilt forskningsmiljø ligge til grunn.

Gi en vurdering av hvordan fagmiljøets forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, og faglig utviklingsarbeid har en kvalitet og et omfang som er tilfredsstillende for studieprogrammets innhold og nivå. Omfanget skal stå i forhold til studieprogrammets faglige nivå. Det kreves dermed større aktivitet innen forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid knyttet til et mastergradsstudium enn til et bachelorgrads-studium.

Som nevnt ovenfor (i flere av punktene), har fagmiljøet gjennom flere år drevet med forskning knyttet til SAMI NURISNG prosjektet og andre prosjekter knyttet til utdanning i distriktet. Studiene er publisert internasjonalt og vi anser dem som sentrale og viktige i forhold til den konteksten det nå skal undervises i og om. I tillegg deltar fagmiljøets forskningsgruppe i andre prosjekter som omhandler urfolk; Aging in Indigenous Community

147

29

og Yoik and health. Sistnevnte er et dr. Philos prosjekt på NAFKAM som forskningsgruppeleder/prosjektleder er engasjert i som veileder og medforfatter. Avslutning våren 2020.

16. Fagmiljøet tilknyttet studietilbud som fører fram til en grad skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk som er relevante for studietilbudet (jf. studietilsynsforskriften § 2-3. (6))

Beskriv hvilke nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk fagmiljøet deltar aktivt i, og gi en vurdering av hvorfor disse samarbeidene

og nettverkene er relevante for studieprogrammet. IHO Hammerfest deltar med 1 representant i Nasjonalt fagorgan (NFO) for utdanning og forskning i sykepleie. Videre er studiestedet også representert i NFO’s utdanningsutvalg. NFO med tilhørende underutvalg er av svært høy aktualitet for studiestedet. Videre har UiTs samlede sykepleierutdanning representanter i flere aktuelle samarbeid og nettverk. Vi har forskningssamarbeid med Aurora College, Yellowknife, Canada og med Flinders University, Adelaide, Australia. Vi har publisert sammen og vår forskningsgruppe har en stipendiat med co-veileder fra Flinders som er opptatt av urfolks helse og som har ansvar for cultural safety programmet på Flinders University i bachelor sykepleie. Vi har samarbeid med Nasjonalt senter for distrikts medisin i desentralisert utdanningsforskning (2017-2019 og 2020-2021), med NAFKAM, UiT i joikeprosjektet. I tillegg deltar forskningsgruppen i et NFR støttet prosjekt om Coming og Age in Indigenous Communities som pågår fra 2019-2022, sammen med forskere fra Nord universitet, NORCE og IBS-UiT, campus Alta.

17. For studietilbud med obligatorisk praksis skal fagmiljøet tilknyttet studietilbudet ha relevant og oppdatert kunnskap fra praksisfeltet. Institusjonen må sikre at praksisveilederne har relevant kompetanse, og erfaring fra praksisfeltet (jf.studietilsynsforskriften § 2-3. (7))

Merk: I studieprogram som har praksis, forutsettes det at faglig ledelse og fagmiljøene sørger for systematisk og jevnlig kontakt med praksisfeltet, slik at utdanningene og fagmiljøenes egen praksiserfaring er relevant, oppdatert og i takt med utviklingen i praksisfeltet. Dette er en forutsetning for å sikre at praksis bidrar til at studentene oppnår det forventede læringsutbyttet, at det forventede læringsutbyttet er relevant med en tilstrekkelig bevissthet om standarden i praksisfeltet, og for å bidra til å sikre studentene kvalitet i praksisdelen av studieprogrammet.

Gi en vurdering av den erfaringen og kunnskapen fagmiljøet har fra praksisfeltet, og beskriv hvordan denne kunnskapen skal holdes oppdatert.

148

30

Vi vil rekruttere en lektor fra praksisfeltet. I tillegg har fagmiljøet på campus Hammerfest forankring fra klinisk praksis i Finnmark og alle har jobbet med samiske pasienter.

Gi en vurdering av hvilken systematisk og jevnlig kontakt som skal finne sted mellom fagmiljøet og praksisveilederne ved praksisinstitusjonen.

Praksisveiler og praksislærer er i ukentlig kontakt med hverandre når studenten i er i praktiske studier. Praksisstedenes veiledere vil bli tilbudt opplæring og kurs i hht forventninger i studieprogrammet og universitetets reglement for eksamen. Vi vil og tilby kurs i «cultural safety» konseptet, og tilby veiledningskurs som er studiepoengbelagte. Samisk høgskole har utformet et kulturkompetansekurs som skal bli tilgjengelig for alle vitenskapelig tilsatte ved IHO.

Gi en vurdering av hvilke krav som skal stilles til praksisveiledernes kompetanse og erfaring fra praksisfeltet, og beskriv hvordan det kontinuerlig skal sikres at praksisveiledernes kompetanse er relevant for studieprogrammet. Relevant kompetanse omfatter både veiledningskompetanse og relevant faglig kunnskap.

Vi ønsker veiledere med formell veilederkompetanse og/eller veieldningspraksis som snakker nord samisk. Praksisveilederne vil få tilbud om veilederutdanning 10 ects på masternivå i regi av HelPed og i samarbeid med egen arbeidsgiver ved innføring i studieprogram og krav til oppfølging og studentrettigheter.

Særskilte forhold

Hvis utdanningen er rammeplanstyrt, beskriv hvordan rammeplanen og ev. nasjonale retningslinjer er oppfylt i studieprogrammet (læringsutbytte, emnegrupper, oppbygging, fordypning, opptakskrav mv.)

Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfaglige utdanninger (2017) følges ved at læringsutbytter er gjennomarbeidet i henhold tilfelles krav om blant annet urfolks rettigheter. Arbeidet med implementering av nye læringsutbytter er gjort i 2019 og den omsøkte studieplanen følger den ordinære studieplanen i sykepleie sine felles læringsutbytter. I tillegg er noen læringsutbytter lagt til som ekstra læringsutbytter i denne studieplanen av 2021 (Vedlegg 1). Disse læringsutbyttene er merket med rødt i vedlagte studieplan.

149

31

Autoriserings- og sertifiseringskrav: hvis relevant, beskriv hvordan autorisasjon, lisens, eller sertifisering skal oppnås og hvem som er sertifiserings-/autoriseringsmyndighet. Gjør også rede for den kontakten fakultetet har hatt med slik myndighet for å sikre at påkrevde forhold for det omsøkte studieprogrammet er ivaretatt.

Følger EU profesjons direktivet 2005/36/ec. UiT søker autorisasjon fra Helsedirektoratets kontor for autorisasjon og spesialistutdanning for alle studenter som har fulgt og bestått et normalt studieforløp.

Annet Ikke aktuelt

Andre forhold

Gjør rede for eventuelle andre forhold fakultetet mener har betydning for akkreditering av studieprogrammet.

Referanser (fra teksten i søknaden): Andersen, A., Bongo, B.A., Eira, J. B., & Johnsen K. Grunnlag for samisk sykepleierutdanning. Rapport Samisk Høgskole 2017. Eriksen, L., Bongo, B.A. & Mehus, G. (2017) Urfolksperspektiv i utdanning. Sykepleierutdanningen i Norge uten urfolkskunnskap? Tidsskriftet Nordisk Sygeplejeforskning/Nordic Nursing Research. 7 (4) DOI: 10.18261/issn.1892-2686-2017-03-06 Open access. Eriksen, L.T, Huemer, J. The contribution of decentralized nursing education to social responsibility in rural Arctic Norway. 2019; 78 (1). https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/22423982.2019.1691706 Mehus, G., Bongo B.A., & Moffitt, P. Important Factors When Communicating with Sami Patients. Nordisk sygeplejeforskning 2018; 8 (4); 288-301. DOI:10.1826/isnn l 1982-2686-2018-04-04 https://munin.uit.no/handle/10037/14292 Mehus, G., Bongo, B.A,, Engnes, J.I & Moffitt, P. Exploring why and how encounters with the Norwegian health-care system can be considered culturally unsafe by North Sami-speaking patients and relatives: A qualitative study based on 11 interviews. Internationl Journal of Circumpolar Health 2019; 78 (1): 1612703 doi: 10.1080/22423982.2019.1612703. Nilsen, G., Huemer, J & Eriksen, L. Bachelor studies for nurses organised in rural contexts – a tool for improving the health care services in circumpolar region? International Journal of Circumpolar Health 2012; 71; 17902, 8. doi: 10.3402/ijch.v71i0.17902.

150

https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/22423982.2019.1691706

32

Vedlegg som skal følge den utfylte søknadsmalen:

1. Studieplan (obligatorisk) 2. Tabell 1: dokumentasjon av sammenhengen mellom NKR og studieprogrammets læringsutbyttebeskrivelse (obligatorisk) 3. Tabell 2: arbeidsomfang (valgfri) 4. Tabell 3: dokumentasjon av hvordan programmets emner bidrar til oppfyllelse av studieprogrammets læringsutbytte (valgfri) 5. Tabell 4: utdanningsfaglig kompetanse (valgfri) 6. Tabell 5: fagmiljøet som bidrar med minst 0,1 årsverk i studiet (obligatorisk) 7. Tabell 6: fagmiljøet som bidrar med minst 0,1 årsverk i studiet (obligatorisk) 8. Utvekslingsavtale(r) (obligatorisk)

151

33

Vedlegg 1 Studieplan bachelor i sykepleie deltid, studiested Kautokeino 2021

Vedlegg 2 Tabell 1: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og studieprogrammets læringsutbytte

Bachelorprogram:

Kunnskaper (K), Ferdigheter (F) og Generell kompetanse (G)

NKR

Kandidaten:

Bachelor i sykepleie

Kandidaten:

K1 har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet

ha bred kunnskap om sykepleierens helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende funksjon, inkludert kunnskap om palliasjon

ha kunnskap om sykepleiens historiske utvikling og dens betydning for profesjons- og tjenesteutøvelse og innsikt i sykepleiens yrkesetiske retningslinjer

Ha bred kunnskap om menneskekroppens anatomi, fysiologi, biokjemi og om de vanligste symptomer, sykdommer, sykdoms-forløp, behandling og farmakologi

Ha bred kunnskap om mikrobiologi smittestoffer, smitterisiko og infeksjons-forebygg-ende tiltak

ha kunnskap om samers rettigheter, og forståelse for samenes status som urfolk

Ha kunnskap om urfolks helse- og sosiale utfordringer, nasjonalt og globalt.

Ha kunnskap om hvordan historiske traumer påvirker helse og hvordan kulturell trygg praksis utvikles

152

34

kunne redegjøre for sykepleieyrket som profesjon, samt reflektere over sykepleierens samfunnsansvar med særskilt fokus på likeverd, inkludering, demokrati både i et minoritets- og majoritetsperspektiv.

ha bred kunnskap om sentrale verdier og begreper i sykepleie nasjonalt og globalt.

K2 kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet Ha kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder med særlig innblikk i urfolksmetodologi og kunnskap om hvordan man kan oppdatere egen fagkunnskap

ha kunnskap om, og forholder seg til, helse- og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse.

ha kunnskap om ledelse, organisering og innovasjonsprosesser i helsetjenesten, og kunne planlegge og gjennomføre kvalitetsutviklingsarbeid i samarbeid med pasienter og pårørende

K3 kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet Ha kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder med særlig innblikk i urfolksmetodologi og om hvordan man kan oppdatere egen fagkunnskap

K4 har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet


153

35

F1 kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg

kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og kunne treffe begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis

kunne anvende faglig- og kulturell kunnskap om helse og sykdom for å systematisk observere, vurdere, beslutte, iverksette og dokumentere hensiktsmessige sykepleietiltak, samt evaluere effekten av disse og justere ved behov

kunne identifisere og vurdere risikofaktorer knyttet til individ, miljø og kulturelle forhold, samt dokumentere og iverksette relevante tiltak i forhold til risikofaktorene.

kunne anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig, sammenhengende og kulturelt trygt behandlingsforløp på tvers av virksomheter og nivåer

F2 kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning

kunne fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten

kunne anvende kunnskap om lærings, mestrings- og endringsprosesser i veiledning og undervisning av pasienter og pårørende, studenter og relevant personell

kunne anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig, sammenhengende og

154

36

kulturelt trygt behandlingsforløp på tvers av virksomheter og nivåer

kunne anvende faglig- og kulturell kunnskap om helse og sykdom for å systematisk observere, vurdere, beslutte, iverksette og dokumentere hensiktsmessige sykepleietiltak, samt evaluere effekten av disse og justere ved behov


F3 kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling


kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og kunne treffe begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis

kunne anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig, sammenhengende og kulturelt trygt behandlingsforløp på tvers av virksomheter og nivåer

F4 kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer kunne beherske relevant teknologi, faglige verktøy, prosedyrer og kommunikasjonsformer samt ivareta informasjonssikkerhet i sykepleieutøvelsen.

155

37

kunne reflektere og kritisk vurdere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger

G1 har innsikt i relevante fag og yrkesetiske problemstillinger kunne utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet, kritisk refleksjon og bred kunnskap om personsentrert sykepleie

ha innsikt i hvordan pasienters språklige og kulturelle bakgrunn utfordrer ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet

kunne redegjøre for minoritets- og majoritetsperspektiver i møtet mellom pasient og helsevesen

G2 kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer

kunne planlegge og gjennomføre kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende basert på respekt, medbestemmelse og integritet, samt planlegge og lede kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser

kunne planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhandtering, herunder legemiddelregning, og kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk

G3 kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer

kunne diskutere, utveksle argumentere, formidle og skriftlig gjøre sykepleiefaglige problemstillinger på et selvstendig grunnlag

156

38

G4 kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

kunne vise evne og vilje til livslang læring, arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten

kunne diskutere, utveksle argumentere, formidle og skriftlig gjøre sykepleiefaglige problemstillinger på et selvstendig grunnlag

G5 kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser ha kunnskap om ledelse, organisering og innovasjonsprosesser i helsetjenesten, og kunne planlegge og gjennomføre kvalitetsutviklingsarbeid i samarbeid med pasienter og pårørende

157

39

Vedlegg 3 Tabell 2: Forventet arbeidsomfang for studentene Omfang jfr. Eu-direktiv 2005/36/EF og 2013/55 og Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning:

180 Ects Minimum 3 år Minimum 4600 timer (180 Ects) Minimum 1533 timer teori (60 Ects) Minimum 2300 timer praksis (90 Ects) Fritt disp. 800 timer (30 Ects)

Praksisemner Ects Timer Teoriemner Ects Timer Omfang Ects

Omfang timer

SYP-1151 5 126 HEL-0700 10 221 SYP-1161 12 390 SYP-1101 12 265

1.studieenhet

SYP-1162 3 129 SYP-1102 12 265 SYP-2151 4 104 SYP-1103 3 88 SYP-2161 12 390

1.studieenhet

SYP-1104 3 88 SYP-2162 12 390 SYP-2101 9 170

2.studieenhet SYP-2163 12 390 SYP-2102 2 48

SYP-2164 12 390 SYP-2103 6 145 SYP-2651 3 80

2.studieenhet SYP-2104 3 88

SYP-2661 4 104 SYP-2601 8 150 SYP-2602 6 145

3.studieenhet

SYP-2662 12 390 3.studieenhet SYP-2603 15 385

Totalt 91 2883 89 2058 180 4941

158

40

Vedlegg 4 Tabell 3: Studieprogrammets samlede læringsutbytte fordelt over studieprogrammets emner

BACHELOR I SYKEPLEIE DELTID, STUDIESTED KAUTOKEINO

Studieprogrammets emner og hvilke læringsutbytter på programnivå emnene bidrar til å oppfylle

Studieprogrammets læringsutbytter

KUNNSKAP

HEL

-070

0

SYP-

1101

SYP-

1102

SYP-

1103

SYP-

1104

SYP-

1151

SYP-

1161

SYP-

1162

SYP-

2101

SYP-

2102

SYP-

2103

SYP-

2104

SYP-

2151

SYP-

2161

SYP-

2162

SYP-

2163

SYP-

2164

SYP-

2651

SYP-

2601

SYP-

2602

SYP-

2661

SYP-

2662

SYP-

2603

Ha bred kunnskap om sykepleierens helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og lindrende funksjon, inkludert kunnskap om palliasjon

X X X X X X X X X X X X X X X X X

Ha kunnskap om sykepleiens historiske utvikling og dens betydning for profesjons- og tjenesteutøvelse og innsikt i sykepleiens yrkesetiske retningslinjer

X X X X X X X X X X X X X X

Ha bred kunnskap om menneskekroppens anatomi, fysiologi, biokjemi og om de vanligste symptomer, sykdommer, sykdoms-forløp, behandling og farmakologi

X X X X X X X X X X X X X X X X X X

Ha bred kunnskap om mikrobiologi smittestoffer, smitterisiko og infeksjons-forebygg-ende tiltak X X X X X X X X X X X X X X

Ha kunnskap om samers rettigheter, og forståelse for samenes status som urfolk X X X X

Ha kunnskap om urfolks helse- og sosiale utfordringer, nasjonalt og globalt X X X X X X X X X X X

Ha kunnskap om hvordan historiske traumer påvirker helse og om hvordan kulturell trygg praksis utvikles X X X X X X X X X X

Kunne redegjøre for sykepleieyrket som profesjon, samt reflektere over sykepleierens samfunnsansvar med særskilt fokus på likeverd, inkludering, demokrati både i et minoritets- og majoritetsperspektiv.

X X X X X X

Ha bred kunnskap om sentrale verdier og begreper i sykepleie nasjonalt og globalt. X X X X X X X X X X X

Ha kunnskap om vitenskaps-teori og forsknings-metoder med særlig innblikk i urfolks-metodologi og om hvordan man kan oppdatere egen fagkunnskap

X X X X

Ha kunnskap om, og forholder seg til, helse- og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse.

X X X X X X X X X X X

Ha kunnskap om ledelse, organisering og innovasjons-prosesser i helsetjenestene, og kunne planlegge og gjennomføre kvalitetsutviklingsarbeid i samarbeid med pasienter og pårørende

X X X X X

159

41

Studieprogrammets Læringsutbytter

FERDIGHETER

HEL

-070

0

SYP-

1101

SYP-

1102

SYP-

1103

SYP-

1104

SYP-

1151

SYP-

1161

SYP-

1162

SYP-

2101

SYP-

2102

SYP-

2103

SYP-

2104

SYP-

2151

SYP-

2161

SYP-

2162

SYP-

2163

SYP-

2464

SYP-

2651

SYP-

2601

SYP-

2602

SYP-

2661

SYP-

2662

SYP-

2603

Kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og kunne treffe begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis

X X X X X

Kunne anvende faglig- og kulturell kunnskap om helse og sykdom for å systematisk observere, vurdere, beslutte, iverksette og dokumentere hensiktsmessige sykepleie-tiltak, samt evaluere effekten av disse og justere ved behov

X X X X X X X X X X X X X

Kunne identifisere og vurdere risikofaktorer knyttet til individ, miljø og kulturelle forhold, samt dokumentere og iverksette relevante tiltak i forhold til risikofaktorene.


Kunne fremme lærings-prosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten X X X X X X X X X

Kunne anvende kunnskap om lærings, mestrings- og endrings-prosesser i veiledning og undervisning av pasienter og pårørende, studenter og relevant personell

X X X X X X X X X X X X X X X

Kunne beherske relevant teknologi, faglige verktøy, prosedyrer og kommunikasjonsformer samt ivareta informasjonssikkerhet i sykepleieutøvelsen.

X X X X X X X X X X X X X X X X

Kunne anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig, sammenhengende og kulturelt trygt behandlingsforløp på tvers av virksomheter og nivåer


160

42

Studieprogrammets

Læringsutbytter

GENERELL KOMPETANSE

HEL

-070

0

SYP-

1101

SYP-

1102

SYP-

1103

SYP-

1104

SYP-

1151

SYP-

1161

SYP-

1162

SYP-

2101

SYP-

2102

SYP-

2103

SYP-

2104

SYP-

2151

SYP-

2161

SYP-

2162

SYP-

2163

SYP-

2464

SYP-

2651

SYP-

2601

SYP-

2602

SYP-

2661

SYP-

2662

SYP-

2603

Kunne utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet, kritisk refleksjon og bred kunnskap om personsentrert sykepleie X X X X X X X X X X X X X X X X X X

Ha innsikt i hvordan pasienters språklige og kulturelle bakgrunn utfordrer ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet X X X X X X X X X X X X X X X X X

Kunne planlegge og gjennomføre kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende basert på respekt, medbestemmelse og integritet, samt planlegge og lede kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser

X X X X X X X X X X X X X X X X X

Kunne redegjøre for minoritets- og majoritetsperspektiver i møtet mellom pasient og helsevesen X X X X X X X X X X X X X X X

Kunne planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhandtering, herunder legemiddelregning, og kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk

X X X X X X X X X X

Kunne vise evne og vilje til livslang læring, arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenestene

X X X X

Kunne diskutere, utveksle argumentere, formidle og skriftlig gjøre sykepleiefaglige problemstillinger på et selvstendig grunnlag X X X X

161

43

Vedlegg: 5 Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studieprogrammet

Tabell 5: fagmiljøet som bidrar med mer enn 0.1 årsverk i studieprogrammet Merk: Fagmiljøtabellen må ses i sammenheng med fagmiljøtabell for IHO Hammerfest. Se tabell 6.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11

Faglige årsverk i studieprogrammet

Årsverk i andre studier

oppgi studium og institusjonsnavn 4

Formell pedagogisk kompetanse 5

Undervisnings-/veilednings-

område i studieprogrammet

Ekstern praksiserfaring 6

Ansatte som

bidrar faglig

Stillingsbetegnelse 1 Ansettelses- forhold 2

Total3 U&V FoU Annet Ant.år Årstall

UNDER TILSETTING

Professor/1.amanuensis i sykepleie

fast 1,0 0,70 0,30 Nei Alle emner

UNDER TILSETTING

Universitetslektor i sykepleie

fast 1,0 0,80 0,20 Nei Alle emner

Grete Mehus

1.amanuensis i sykepleie fast 0,50 0,20 0,20 0,10 100% Bsc sykepleie UiT/IHO Hammerfest (Frikjøp 50%)

PPU Alle emner 12 år 1986-1998

Linda Okstad

Universitetslektor fast 0,10 0,10 100% Bsc i sykepleie UiT/IHO Hammerfest (Frikjøp 10%)

PPU Ass. instituttleder 10 2001-2007,2010-2014

Janne Engnes

1.amanuensis i sykepleie Fast 0,20 0,20 100% Bsc sykepleie UiT/IHO Hammerfest (Frikjøp 20%)

Universitetspedagogikk med pedagogisk mappe.

Alle emner 12 1993-2005

Anja Somby Timelærer/* prosjektleder SA

Timelærer 0,30 0,30 0,7* 100% prosjektleder for sykepleierutdanningen Samisk høgskole

Veilederutdanning? Alle emner 18 2001-2019

SUM ÅRSVERK 3,1 2,2 0,7 0,9

SUM TIMER 5253 3729 1187 1526

Tabell 6: fagmiljøet som bidrar med mindre enn 0.1 årsverk i studieprogrammet

162

44

Det er ikke behov for å oppgi årsverksinnsatsen til de ansatte i denne tabellen. Disse ansatte inngår kun i vurderingen av fagmiljøets kompetanse, ikke i fagmiljøets totale kapasitet og stabilitet, herunder også hvorvidt de kvantitative kravene i § 2-3 (4) er oppfylt.

1 2 3 10 11

Undervisnings-/veilednings- område i studieprogrammet

Ekstern praksiserfaring Ansatte som bidrar faglig Stillingsbetegnelse

Ansettelsesforhold

Antall år Årstall Kari-Anne Wæraas Universitetslektor fast Sykepleie, samfunnsfag, etikk og kommunikasjon 17 1994-2008,

2018-2020 Solveig Kristoffersen Universitetslektor fast Sykepleie, naturvitenskapelige emner 16 1996-2012 Linda Jansen Universitetslektor fast Sykepleie, naturvitenskapelige emner 18 1993-2010,

2013 Nina Johnsen Universitetslektor fast Praksiskoordinator 11 2001-2012 Kommentar: Se også fagmiljøtabell over vitenskapelige årsverk IHO Hammerfest s. 47

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11

163

45

Ansatte som bidrar

faglig

Stillings- betegnelse

Ansett- elses-

forhold

IHO HAMMERFEST Inkl. Kirkenes og Alta

Vitenskapelige årsverk i studiet

Årsverk i andre studier

Formell pedagogisk

komp.

Undervisning- /veilednings-

område i studiet

Ekstern praksiserfaring

Total

U & V

F O U

Annet Antall år

Årstall

1. Arnesen Per-Gunnar

Universitets-lektor

Fast 100% 90% 10% Kullansvarlig

ja Alle emner 20

2000-2020

2. Bratland Randi C.

Førstelektor Fast 100% 80% 20% ja Sykepleie og samfunns-vitenskapelige emner

2 1979-1980

3. Brochmann Katrine Madei

Universitets-lektor

Fast med Kvalifikasjons-vilkår

100% 90% 10% nei Sykepleie 6 2014-2020

4. Edvardsen Trine Lise

Universitets-lektor

Fast 100% 0 20% Studie-leder ja Underviser ikke p.t 11 2001-2012

5. Engnes Janne

Stipendiat Fast 25% 25% 0% Stipendiat Ja

ja Sykepleie, geriatri og samfunnsvitenskapelige emner

12 1993-2005

6. Eriksen Liss

Førstelektor Fast 50% 35% 15%

ja Sykepleie og ledelse

7. Huemer Jeanette

Førstelektor Fast 100% 70% 30% Kull-ansvarlig

ja Sykepleie, geriatri og ledelse

14 1985-1998 2002

8. Hågensen Merethe

Universitets- lektor

Fast 100% 90% 10% nei Sykepleiefaglige emner 8 1989-1992 1995-2001

9. Jacobsen Ranveig


Fast 80% 70% 10% Kull-ansvarlig ja Sykepleiefaglige mener 8 1983-1989 1990 1995

10. Jansen Linda


Fast 100% 90% 10% Ja ja Sykepleie og naturvitenskapelige emner

18 1993-2010 2013

11. Jensen Linda

Universitets-lektor

Fast med Kvalifikasjons-vilkår

100% 90% 10% nei Sykepleie, naturvitenskapelige emner og ledelse

19 1996-2015

12. Johnsen Nina


Fast 100% 40% 10% Praksis- koordinator 50%

Ja

nei Sykepleie, AKS og naturvitenskapelige emner

11 2001-2012

164

46

Kullansvarlig

13. Kristiansen Espen

Høyskolelærer vikariat 100% 90% 10% nei Alle emner 25 1993-2017

14. Kristoffersen Solveig


Fast 100% 90% 10% Kullansvarlig Ja

nei Alle emner inkl. AKS 16 1996-2012

15. Mehus Grete

Første- amanuensis

Fast 100% 30% 50% Forsknings- gruppeleder 20%

Ja

ja Alle emner 12

1986-1998

16. Mikkelsen Karin

Høgskolelærer Fast med kvalifikasjons-vilkår

100% 90% 10% Ja Alle emner 28 1991-2019

17. Okstad Linda

Universitets-lektor

Fast 100% 0% 20% Ass.instituttleder

Ja ja Underviser ikke p.t 10 2001-2007 2010-2014

18. Thelle Camilla

Universitets-lektor

Fast 100% 90% 10% Kullansvarlig Ja Alle emner

19. Størdal Tove

Universitets-lektor

Fast 50% 45% 5% ja Sykepleie og samfunns-vitenskapelige emner

24 1983-2007

20. Svendsen Hanne

Høgskolelærer Vikariat 100% 90% 10% Nei Sykepleie 3 2016-2019

21. Wæraas Benedicte


Fast 100% 90% 10% Kullansvarlig

ja Sykepleie, AKS og naturvitenskapelige emner

9 2002-2012

22. Wæraas Kari-Anne


Fast 100% 90% 10% Kullansvarlig Ja nei Alle emner 17

1994-2008 2018-2020

23. Aasvold Linda Nenitta

Universitets-lektor

Fast med kvalifikasjons-vilkår

100% 90% 10% Nei Alle emner 12 2007-2019

24. SUM årsverk

21,05 15,65 3,1

165

166

Studieplan Studieplan bachelor i sykepleie deltid, studiested Kautokeino 180 studiepoeng Det helsevitenskapelige fakultet

Institutt for helse- og omsorgsfag

Bygger på: Forskrift om nasjonal retningsl inje for sykepleieutdanningen og Forskrift om fel les rammeplan

for helse og –sosialfagutdanninger fastsatt 06.09.2018

F ogForskrift om nasjonal retningsl inje for sykepleierutdanning fastsatt 15.03.2019.

167




2

Navn på studieprogram

Bokmål: Bachelor i sykepleie Nynorsk: Bachelor i sykepleie Engelsk: Bachelor in Nursing

Oppnådd grad

Bachelor i sykepleie

Målgruppe

Utdanningen er rettet mot personer som ønsker autorisasjon som sykepleier og som vil ha særlig kunnskap om samiske kulturelle og helse- og sosiale forhold, samiske samfunnsforhold, kulturell trygghet og det gis mulighet til å benytte nordsamisk språk i utdanningen.

Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunn-skaper

Grunnlag for opptak er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Opptak til sykepleierutdanningen krever at søkeren innfrir nasjonale opptakskrav (jf. forskrift om opptak til høyere utdanning), dvs. at søkeren må dokumentere et gjennomsnitt på minimum karakter 3,0 i norsk (eller annet skandinavisk språk) og 3,0 i matematikk Bachelor i sykepleie er et helsefaglig profesjonsstudium hvor en del av studieplassene er reservert for søkere med nordnorsk tilknytning. Nærmere informasjon om opptakskvoter finnes på nettsidene til Samordna opptak.

Politiattest Det stilles krav om gyldig politiattest ved opptak til bachelorutdanning i sykepleie, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.

Søkere som får tilbud om studieplass må fremlegge gyldig politiattest, og denne kan ikke være eldre enn tre måneder. Gyldig politiattest må være levert for å kunne delta i ferdighetslæring og praksisstudier.

Taushetsplikt Sykepleiestudenter omfattes av Lov om helsepersonell og har taushetsplikt. Studentene plikter å delta i undervisning om taushetsplikt, og må signere taushetsløfte i Studentweb ved oppstart av studiene.

Skikkethetsvurdering

Dersom det skal foregå skikkethetsvurdering etter lov om universiteter og høgskoler § 4-10 og forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning skal det opplyses om dette i studieplanen. I studier hvor skikkethetsvurdering ikke er aktuelt, fjernes dette punktet.

Læringsutbytte-beskrivelse

Utdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning innen følgende kompetanseområder:

Helse, sykdom og sykepleie Sykepleieprofesjon, etikk, kommunikasjon og samhandling Vitenskapsteori og forskningsmetode Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet Tjenesteutvikling og innovasjon Teknologi og digital kompetanse

168

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-06-13#KAPITTEL_6

https://www.samordnaopptak.no/info/opptak/opptakskvoter/index.html

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-06-13#KAPITTEL_6

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64

https://fsweb.no/studentweb/login.jsf?inst=FSUIT






3

Overordnede læringsutbyttebeskrivelser for UiT Norges arktiske universitets bachelorutdanning i sykepleie: Kunnskaper:

Ved endt utdanning skal kandidaten: ha bred kunnskap om sykepleierens helsefremmende, forebyggende,

behandlende, rehabiliterende og lindrende funksjon, inkludert kunnskap om palliasjon


ha bred kunnskap om menneskekroppens anatomi, fysiologi, biokjemi og om de vanligste symptomer, sykdommer, sykdoms-forløp, behandling og farmakologi

ha bred kunnskap om mikrobiologi smittestoffer, smitterisiko og infeksjons-forebygg-ende tiltak

ha kunnskap om samers rettigheter, og forståelse for samenes status som urfolk

ha kunnskap om urfolks helse- og sosiale utfordringer, nasjonalt og globalt.

ha kunnskap om hvordan historiske traumer påvirker helse og hvordan kulturell trygg praksis utvikles

kunne redegjøre for sykepleieyrket som profesjon, samt reflektere over sykepleierens samfunnsansvar med særskilt fokus på likeverd, inkludering, demokrati både i et minoritets- og majoritetsperspektiv.

ha bred kunnskap om sentrale verdier og begreper i sykepleie nasjonalt og globalt.

ha kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder med innblikk i urfolksmetodologi og om oppdatering av egen fagkunnskap

ha kunnskap om, og forholder seg til, helse- og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse.

ha kunnskap om ledelse, organisering og innovasjonsprosesser i helsetjenesten, og kunne planlegge og gjennomføre kvalitetsutviklingsarbeid i samarbeid med pasienter og pårørende

Ferdigheter:

Ved endt utdanning skal studenten: kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings-

og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og kunne treffe begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis

kunne anvende faglig og kulturell kunnskap om helse og sykdom for å systematisk observere, vurdere, beslutte, iverksette og dokumentere hensiktsmessige sykepleietiltak, samt evaluere effekten av disse og justere ved behov

169

4


kunne fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten

kunne anvende kunnskap om lærings, mestrings- og endringsprosesser i veiledning og undervisning av pasienter og pårørende, studenter og relevant personell

kunne beherske relevant teknologi, faglige verktøy, prosedyrer og kommunikasjonsformer samt ivareta informasjonssikkerhet i sykepleieutøvelsen.

kunne reflektere og kritisk vurdere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger

kunne anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig,sammenhengende og kulturelt trygt behandlingsforløp på tvers av virksomheter og nivåer

Generell kompetanse:

Ved endt utdanning skal kandidaten: kunne utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet,

kritisk refleksjon og bred kunnskap om personsentrert sykepleie ha innsikt i hvordan pasienters språklige og kulturelle bakgrunn

utfordrer ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet kunne planlegge og gjennomføre kommunikasjon og samhandling

med pasienter og pårørende basert på respekt, medbestemmelse og integritet, samt planlegge og lede kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser

kunne redegjøre for samiske samfunnsforhold og for minoritets- og majoritetsperspektiver i møtet mellom pasient og helsevesen

kunne planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhandtering, herunder legemiddelregning, og kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk

kunne vise evne og vilje til livslang læring, arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenestene

kunne diskutere, utveksle argumentere,formidle og skriftliggjøre sykepleiefaglige problemstillinger på et selvstendig grunnlag

Faglig innhold og beskrivelse av studiet

Sykepleierutdanningen er en fire årig profesjonsutdanning på deltid som fører frem til graden Bachelor i sykepleie. Der er obligatoriske arbeidskrav, obligatorisk praksis og eksamener som fremkommer eksplisitt i emnebeskrivelsene. Fullført utdanning består av 180 studiepoeng, fordelt på mellom 37 og 51 studiepoeng per studieenhet1, og gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier. Utdanningen er desentralisert med obligatoriske

1 Én studieenhet tilsvarer ett studieår for heltidsutdanningen. For deltidsutdanningen kan en studieenhet strekkes over mer enn ett studieår.

170

5

samlinger i Kautokeino. En må påregne nettstøttet mellomarbeid individuelt og i grupper, i periodene mellom samlingene. I tillegg har en internettmøter med fagansvarlige. I praksisperiodene går studentene på fulltid. Studenten må påregne reising og å være borte i lengre perioder på inntil 8-10 uker. Formålet med utdanningen er å: «..kvalifisere kandidater til å utøve sykepleie for å ivareta menneskets grunnleggende behov, fremme helse, forebygge og behandle sykdom, lindre lidelse og sikre en verdig død. Grunnlaget for omsorgsfull og faglig forsvarlig sykepleie er oppdatert kunnskap, skikkethet og respekt for menneskers autonomi og medbestemmelse (§ 2)»( Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning). Studenten skal gjøres i stand til å utøve sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte sykdommer. Studenten skal lære å gjøre selvstendige vurderinger og ta ansvaret for prioriteringer og beslutninger i utøvelsen av sykepleie. Utdanningen skal være praksisnær, profesjonsrettet, forsknings- og kunnskapsbasert og sikre at studenten utvikler kunnskaper, kompetanse og ferdigheter som danner grunnlaget for å utøve sykepleie til mennesker i alle aldre, både enkeltpersoner og grupper. Sykepleierens kompetanse skal sikre likeverdige tjenestetilbud for alle i samfunnet, deriblant ivareta samers status som urfolk med fokus på deres rettigheter til språklige og kulturelt tilpassede tjenester. Utdanningen er organisert fra det grunnleggende, til det mer kompliserte og sammensatte. Gjennomgående tema som etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon, samhandling og ledelse ivaretas i flere emner, både teoretisk og praktisk, gjennom hele utdanningsforløpet. Første studieenhet består av teoretiske og praktiske emner som gir en basisforståelse for menneskekroppen, grunnleggende sykepleie til eldre og ledelse av eget fag. Andre studieenhet omfatter sykepleie til mennesker med akutt, kronisk og kritisk sykdom, sykdomslære, legemiddelhåndtering og innføring i vitenskapsteori. Tredje studieenhet omfatter teori og sykepleieutøvelse til mennesker med komplekse og sammensatte lidelser. Fjerde studieenhet omfatter samt sykepleiefaglig ledelse, kvalitetssikring og pasientsikkerhet. Med vektlegging av hvordan gode pasienten forløp tilrettelgges i behandlingskjeden. Praksisstudiene gjennomføres primært i kommunehelsetjenesten. Et av emnene inneholder fordypning i Distriktsykepleie/Rural Nursing. Det er mulig å ha praksis i utlandet i urfolksområder, gjennom etablerte utvekslingsavtaler.

171



6

Tabellen under viser utdanningens ulike emner, semesterorganisering og antall studiepoeng.

Tabell: oppbygging av studieprogram

Oppbygning av utdanningen over 8 semster/4 år

1.studie enhet

2.studie enhet 3.studie enhet 4.studie enhet

Semester 1 2 3 4 5 6 7 8

Grunnleggend

e sykepleie og

sykdomslære

til eldre 12 sp

Sykepleie, sykdomslære og

farmakologi del 1, 9 sp

Praksisprosjekt fordypningsemne

4 sp

Vitenskapsteo

ri etikk,

kommuni-

kasjon og

statsvitenskap

10 sp

Prosjektpraksis barn og

unge 3 sp

Hygiene og mikrobiologi 3

sp

Praktiske studier i sykepleiefag- og

ledelse 12 sp

Generell farmakologi

3 sp

Sykepleie til pasienter

med komplekse og

sammensatte lidelser 8

sp

Anatomi ,

fysiologi og

biokjemi 12 sp

Sykepleie, sykdomslære og

farmakologi del 2, 6 sp

Praktiske

ferdighetstrening

3 sp

Hygien

e og

mikro

biologi

3 sp

Vitenskap-

teori og

forskningsmeto

de 3 sp

Praktisk

ferdighets-

trening 1

5 sp

Legemiddelregning og

håndtering 2 sp

2.Rullerings-

praksis:

hjemmesykepleie/psyki

sk helsearbeid/ medisin

og kirurgi

12 sp

Praktisk

ferdighetstrening

og legemiddel-

håndtering 4 sp

3.Rullerings-praksis:

hjemmesykepleie/

psykisk helsearbeid/

medisin og kirurgi

12 sp

Praktiske

studier grunn-

leggende

sykepleie 12

sp

1.Rulleringspraksis:

hjemmesykepleie/psykisk

helsearbeid/ medisin og

kirurgi

12 sp

4.Rulleringspraksis:

hjemmesykepleie/

Sykepleiefaglig

ledelse,

samfunnsvitensk

ap og teknologi

12 sp

Bacheloroppga

ve 15 sp

172

7

psykisk helsearbeid/

medisin og kirurgi

12 sp

51 studie-poeng

45 studiepoeng 47 studiepoeng 37 studiepoeng

Undervisnings-, lærings- og vurderings-former

Utdanningens arbeidsomfang tilsvarer 180 studiepoeng over fire år på deltid. Dette innebærer at studentenes arbeidsinnsats i teori omfatter omtrent 28 timer pr. uke for å oppnå læringsutbytte. I praksisperioder kan arbeidsinnsatsen omfatte ca. 40 timer, da den foregår på fulltid. I den pedagogiske tilretteleggingen vektlegges læring som prosess, ansvar for egen læring og ulike studentaktiviteter. Samiske tradisjons- og relasjonskunnskaper blir vektlagt. Refleksjon over egen kultur og ulike kulturforståelser blir gjenstand for diskusjon. Lærings- og studieaktiviteter foregår individuelt og kollektivt, med skriftlige, muntlige og praktiske øvelser. Gjennom deltakelse i tilrettelagte læresituasjoner ved studiestedet og i praksisfeltet, får studenten mulighet til å tilegne seg et faglig og personlig grunnlag for utøvelse av profesjonell sykepleie. Arbeid i studiegrupper: Studentene tilknyttes ulike studiegrupper som samarbeider om gruppeoppgaver i seminarer og ferdighetstrening. Gruppeprosesser skal bidra til at studentene lærer å samarbeide. Det forventes at studentene er aktive og gir rom for hverandres meninger for å utvikle seg som profesjonell yrkesutøver. Forberedelse til praktiske ferdigheter og refleksjon over praksis (PF): Ferdighetstrening i utdanningen gir studentene trening i praktiske sykepleieferdigheter og prosedyrer. Studentene veksler på å ha sykepleier- og pasientroller, samt benytter simuleringsmodeller. Arbeidet følger prinsippene for utøvelse av sykepleie. Observasjon, forberedelse, håndlag, analyse, vurdering og refleksjon vektlegges. Simulering: I simuleringssituasjoner trener studenten på ulike praksisnære scenarier ved hjelp av rollespill i samarbeid med studenter fra egen utdanning, og i tverrprofesjonelt sammensatte grupper. Simulering gir mulighet til å erfare og lære håndtering av medisinske tilstander, og arbeide i team med ledelse og kommunikasjon. Praksisstudier: Se eget punkt i studieplanen for utdypende informasjon om praksisstudier.

173

8

Casebasert undervisning: Casebasert undervisning er en arbeidsform som bidrar til å se sammenhengen mellom teori og praksis. Det benyttes konstruerte caser som utgangspunkt for læring, kunnskapsutvikling og refleksjon. Forelesninger, temadager, dialogkonferanser og seminarer: Forelesninger, temadager, dialogkonferanser og seminarer bidrar til å utdype pensumlitteraturen, gi oversikts- og dybdekunnskap og til å oppnå læringsutbytte. Forelesningene skal være kunnskapsbaserte. I seminarene velges læringsmetoder etter hva som egner seg for temaet som belyses. Undervisningsmetodene kan være foredrag, fremlegg, diskusjoner, paneldebatter eller ekskursjoner. Studentene får trening i faglige debatter og utveksling av teoretisk og praktisk kunnskap. Skriftlige arbeider: For å lære, må teoretisk kunnskap og praktisk erfaring bearbeides og reflekteres over, skriftlig og muntlig. Studenten skal gjøre seg kjent med fremgangsmåter for fagutvikling og forskning gjennom arbeidskrav, prosjektarbeid og faglig fordypning. Dette stimulerer studentaktivitet, kreativitet og bevisstgjøring, samt gir ferdigheter i skriving av fagtekster. E-læring: Norges arktiske universitets digitale læringsplattform benyttes til informasjonsdeling, kommunikasjon med studenter, innleveringer og tilbakemeldinger. Deler av undervisningen kan foregå nettbasert i form av forelesninger, oppgaver eller andre e-læringsressurser.

Tabell: Oversikt eksamen, vurdering og arbeidskrav

Emne Arbeidskrav Eksamen Vurderin

gs-

uttrykk

Studiepoe

ng

Vitenskapsteori,

akademisk skriving,

kommunikasjon,

kulturforståelse og

helsetjenesteoppbyg

ning

1.Gruppearbeid

med to

innleveringsteks

ter.

2.Fremlegg og

diskusjon i

grupper.

Individuell

skriftlig

hjemme-

eksamen

på gitt

tekst.

Bestått/

ikke

bestått

10

Grunnleggende

sykepleie, og

sykdomslære til

eldre.

MCQ test Individuell

, skriftlig 3

dagers

hjemme-

eksamen

A-F 12

Anatomi, fysiologi

og biokjemi

Kommer med

ekster emne-

beskrivelse

Nasjonal

prøve

Skole-

eksamen

A-F 12

1.st

ud

ien

ehet

51 s

tud

iep

oen

g

Praktisk

ferdighetstrening 1

Obligatorisk

deltagelse på

øvelser

Individuell

praksis

test

Bestått/

ikke

bestått

5

174

9

Praksis

grunnleggende

sykepleie

Obligatorisk

deltagelse

Individuell

praksis

vurdering

Bestått/

ikke

bestått

12

Prosjektpraksis barn

og unge

Obligatorisk

deltagelse i

praksis

Aktivitetslogg

Muntlig i

grupper

basert på

skriftlig

tekst.

Individuell

vurdering

basert på

aktivitetslo

gg og

aktivitet

under

fremlegget.

Bestått/

ikke

bestått

3

Generell

farmakologi

Ingen Individuell

skriftlig

skol-

Eksamen, 3

t

F 3

Hygiene og

mikrobiologi

Ingen Individuell

skriftlig

skol-

Eksamen, 3

t

A-F 3

Sykepleie

,sykdomslære og

farmakologi del 1

Under

utarbeidelse

Individuell

, skriftlig

hjemme-

eksamen

A-F 9

Sykepleie

,sykdomslære og

farmakologi del 2

Under

utarbeidelse

Individuell

skriftlig

skol-

eksamen

A-F 6

Vitenskapsteori og

forskningsmetode

Under

utarbeidelse

Muntlig

fremlegg i

grupper

/poster

Bestått/

ikke

bestått

3

Praktisk

ferdighetstrening 2

med legemiddel-

håndtering

Obligatorisk

deltagelse

Individuell

praksis-

Vurdering

Bestått/

ikke

bestått

4

2.st

ud

ieen

het

45

stu

die

poe

ng

1.Rulleringspraksis

Obligatorisk

deltagelse

Individuell

praksis-

Vurdering

Bestått/

ikke

bestått

12

175

10

Legemiddelregning –

og håndtering

Obligatorisk

deltagelse

Individuell

skriftlig

skol-

Eksamen

Bestått/

ikke

bestått

(95%

riktig)

2

2. og 3.

Rulleringspraksiser

Bestått/

ikke

bestått

24

Praktisk

ferdighetstrening 3

Obligatorisk

deltagelse

Individuell

praksis-

Vurdering

Bestått/

ikke

bestått

3

4. rulleringspraksis Obligatorisk

deltagelse

Individuell

praksis-

Vurdering

Bestått/

ikke

bestått

12

3.st

ud

ieen

het

47

sp

Sykepleie til

pasienter med

komplekse og

sammensatte

lidelser

Under

utarbeidelse

Individuell

skriftlig

skol-

Eksamen

A-F 8

Praksisprosjekt

fordypningsemne

Obligatorisk

deltagelse

Individuell

praksis-

vurdering

Bestått/

ikke

bestått

4

Sykepleiefaglig

ledelse, samfunns-

vitenskap og

teknologi

Under

utarbeidelse

Skriftlig

hjemme-

eksamen i

grupper på

3.

A-F 6

Praksis studier i

sykepleiefag- og

ledelse

Obligatorisk

deltagelse

Individuell

praksis-

vurdering

Bestått/

ikke

bestått

12

4.st

ud

ieen

het

37 s

tud

iep

oen

g

Bachelor oppgave i

sykepleie

Deltagelse på 2

seminarer

Individuell

skriftlig

hjemme-

oppgave

A-F 15

Relevans Sykepleiere har kompetanse til å arbeide i alle områder i helsetjenesten, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Med en bachelorgrad i sykepleie har kandidaten en allsidig utdanning som er attraktiv på arbeidsmarkedet, og i tillegg gir mange muligheter til videre utdanning og spesialisering. Kandidatene har i tillegg en en særlig kompetanse om urfolksrettigheter, samisk kulturforståelse, vilkår for utøvelse av kulturell trygg sykepleie, og de har innføring i urfolksmetodologi. Bachelorgrad i sykepleie gir deg rett til å søke om autorisasjon som sykepleier.

176

11

Arbeidsomfang Studieprogrammets samlede arbeidsomfang skal være på ca. 1125 timer per år for deltidsstudier. For å nå læringsmålene må studentene forvente å arbeide 30 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, seminarer og selvstudium. Praksisukene vil tilsvare 40 timers studieinnsats. Praksisstudier og praksisrettet undervisning utgjør i alt 91 studiepoeng og er en integrert del av utdanningen.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråk er nordsamisk. Andre skandinaviske språk og engelsk kan også benyttes som undervisningsspråk. Språket i undervisningsmateriell og aktuell faglitteratur er i hovedsak norsk, men andre skandinaviske språk eller engelsk benyttes også. Eksamensspråket er nordsamisk, der det er mulig. Se for øvrig forskrift for eksamen ved UiT – Norges arktiske universitet, § 11.

Internasjonalisering og student-utveklsing

Internasjonalisering er et satsingsområde ved bachelorprogrammet i sykepleie. Studenter kan etter søknad gis mulighet til å gjennomføre deler av sin utdanning i utlandet. Søkeren vurderes ut fra faglige og personlige forutsetninger. Utenlandsopphold skal være ved universiteter eller høgskoler som det er etablert avtaler med. Informasjon om ulike utvekslingsprogrammer og -avtaler finnes på UiTs hjemmeside under overskriften utveksling.

Praksis Praksisstudiene er planlagte og målrettede og skal gi studenten erfaring med sykepleie som yrke. Læring i praksisfeltet skal bidra til oppøving av praktiske ferdigheter og evne til å implementere fagkunnskaper og arbeide kunnskapsbasert i konkrete situasjoner. I praksisstudiene møter studenten pasienter og pårørende, og får muligheten til å studere ulike fenomener som inngår i sykepleie. De får arbeide med integrering av kunnskap og reflektere over holdninger, verdier og etikk. Studentene får også erfare arbeidsfellesskapet og samhandle tverrprofesjonelt med andre yrkesgrupper. Skriftlige arbeidskrav i og fra praksisstudiene bidrar til at studentene integrerer ulike kunnskapsformer og anvender forskning i utøvelsen av sykepleie. I løpet av praksisstudiene skal studentene gjennomføre ulike arbeidskrav som tydeliggjøres i emnebeskrivelsen. Gjennom praksisstudiene vil studentene møte pasienter i alle aldre. Studentene får primært erfaring med sykepleie til eldre i sykehjem på første studieenhet, i hjemmesykepleien og i siste praksis i siste studieenhet av studiet. Helsefremmende og forebyggende sykepleie til barn gjennomføres som praksisprosjekt i 1. og overgangen til 2.studieenhet. Ved praksisrullering deles hvert kull inn i fire grupper. Hver av gruppene fordeles så i praksisemner innen kirurgi, medisin, psykisk helsevern og hjemmesykepleie. Praksisrulleringen gjennomføres i 2.til 6. semester og rulleringene varer i 8 ukers perioder.

177

https://www.uit.no/utdanning/studentutveksling

12

Praksis fordypningsemnet i Distriktsykepleie/Rural Nursing gjennomføres i 7. semester. Det er en siste 8 ukers praksis i sykepleiefag og ledelse, i 8. semester. Praksisstudier er veiledet, hvilket innebærer at fagansatt ved utdanningen følger opp studentene i samarbeid med sykepleiere i praksisfeltet. Praksisstudiene vurderes til bestått eller ikke bestått. Alle praksisstudiene er obligatoriske og fravær ut over 10 % innebærer at sluttvurdering ikke kan gjennomføres. Dersom praksisperioden vurderes til ikke bestått, kan dette medføre endret studieprogresjon. Dersom praksisperioden vurderes til ikke bestått to ganger, kan studenten fratas studieretten. Utdanningen har inngått samarbeidsavtaler med praksisstedene jamfør Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger §3 andre ledd. Disse omhandler planlegging av praksisstudiene og samarbeid om veiledning av studentene. Praksisstudiene er i samsvar med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner med senere endringer, herunder direktiv 2013/55/EU, i forhold til innhold og omfang. Praksis avvikles primært i dekningsområdene til de aktuelle studiestedene. Studentene må påregne å gjennomføre praksis andre steder enn ved studiestedet. Studentene skal inngå i turnusordning gjeldende for praksisstedet.

Administrativt ansvarlig og faglig ansvarlig

Institutt for helse- og omsorgsfag ved Det helsevitenskaplige fakultet ved UiT Norges arktiske universitet. Det faglige ansvaret er lagt til ledelsen av utdanningen.

Kvalitetssikring Institutt for helse- og omsorgsfag gjennomfører jevnlig evalueringer av studietilbud og emner. Utdanningen kvalitetssikres kontinuerlig i henhold til enhver tids gjeldende kvalitetssystem for utdanningsvirksomhet ved UiT. For å ivareta utviklingen av utdanningskvaliteten kan det bli gjort justeringer i undervisnings- og arbeidsformer, arbeidskrav og vurderingsordninger.

Andre bestemmelser

Ved sykepleierutdanningen må det for å oppfylle andres hensyn, stilles krav til bekledning, uniform, sikkerhetsutstyr og arbeidsantrekk. Ved gjennomføring av praksisstudier er det praksisstedets regler for bekledning som gjelder. Studenter som dekker ansiktet eller ikke forholder seg til gjeldende regler om bekledning, vil kunne miste retten til å gjennomføre praksisstudier.

178

13

179

14

180

Overordnet vurdering av førstestillingskompetanse ved Bachelor i sykepleie, UiT

Som forutsatt i tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet, vil samisk sykepleierutdanning inngå

som en del av UiT sitt allerede akkrediterte bachelorprogram i sykepleie. Bachelorprogrammet i

samisk sykepleie vil imidlertid ha andre opptakskrav, annet undervisningsspråk og eksamensspråk så

langt det er mulig å gjennomføre. Bachelorprogrammet i sykepleie ved Institutt for helse- og

omsorgsfag har i samarbeid med Det helsevitenskapelige fakultet et overordnet ansvar for kvaliteten

på styringsdokumentene, undervisning, praksisveiledning, tilgang på praksisplasser og all annen

gjennomføring av programmet.

Fagmiljøet ved bachelor i sykepleie ved IHO er organisert på følgende måte:

Fire stedlige ass. instituttleder med personal, økonomi, kvalitet og strategisk ledelse

(Hammerfest, Tromsø, Harstad og Narvik)

Fem studieledere med faglig ansvar for programgjennomføringen (Hammerfest, Tromsø,

Deltid Troms, Harstad og Narvik)

IHO Hammerfest har ansvar instituttets aktivitet i Finnmark, og det omfatter ledelse av

sykepleieprogrammet, ansatte og studenter med studiested i Hammerfest, Kirkenes, Alta og

fra januar 2021 også Kautokeino.

Studietilbudet i Alta og Kirkenes er desentraliserte studietilbud. Det vil også samisk

sykepleierutdanning ved studiested Kautokeino bli. UiT sitt sykepleieprogram har i tillegg også

desentraliserte studietilbud med ansatte i mindre grupper fra Bardufoss, Finnsnes og Nordreisa. Til

sammen utgjør den totale porteføljen før tilsettingene i Kautokeino, 108 ansatte. Av de 108 ansatte

er 27% førstestillingskompetente.

Førstestillingskompetanse Antall

Professor 3

Dosent 2

Førsteamanuensis 12

Førstelektor 8

Totalt 25

De ansatte som er førstestillingskompetente har hovedsakelig bred kompetanse innenfor det

sykepleievitenskaplige fagfelt, og bidrar med undervisning i alle deler av bachelorutdanningen. Det

finnes også førstestillingskompetanse tilsatt på bachelor i sykepleie med annen fagbakgrunn, bl.a. fra

medisinske fagmiljøer. 24 av 25 førstekompetente har sin hovedstilling ved IHO.

Fagmiljøet ved bachelorprogram i sykepleie er å anse som en enhet, men med ulike geografiske

lokasjoner. Assisterende instituttleder Tromsø har et særlig ansvar for å sikre koordineringen av de

faglige ressursene på tvers av studiesteder. Både programgjennomføringen og det samlede

fagmiljøet må derfor ses under ett, herunder også samisk sykepleierutdanning. Det er forventet at de

ansatte på programmet bidrar på tvers av geografiske lokasjoner både i faste ordninger og ved behov

f.eks. ved sykefravær o.l. Det er etablert faste faggrupper som arbeider med det totale faglige

innholdet i bachelor i sykepleie. Dette gjelder samtlige fagområder i utdanningen, både

sykepleievitenskapelige fagområder og støttefag som f.eks. anatomi, fysiologi og biokjemi. Alle

faggrupper har førstekompetanse representert. Samisk sykepleierutdanning vil være underlagt de

samme faggruppene, både når det gjelder styring, faglig bidrag og deltakelse. Slik kvalitessikres både

styringsdokumenter og utforming av pedagogisk tilnærming.

181

Førstestillingskompetanse og tilsetting av lektorer i Kautokeino:

Totalt vil fagmiljøet i Kautokeino isolert sett bestå av 2,5 årsverk. Dette er tilsvarende antall årsverk

som ved studiested Alta for deltid i Finnmark. Årsverkene vil inngå i fagmiljøet i Finnmark og vil som

nevnt ha både faglig støtte og faglig ledelse samt personalledelse ved IHO Hammerfest.

Førsteamanuensis, Grete Mehus, vil allokeres i 50% årsverk direkte til samisk

sykepleierutdanning. Mehus har særlig interesse og kunnskap om samisk helsetjeneste og

den samiske pasienten. Forskningen de senere år er særlig relevant for samisk

sykepleierutdanning, og er tilgjengelig i Cristin.

o Som reserve for denne førstestillingskompetente har vi også allokert stipendiat Janne

Engnes, som i sin avhandling behandler tematikk omkring den samiske

helsetjenesten og det teoretiske grunnlaget «cultural safety». Engnes har allerede

relevante publikasjoner som kan finnes i Cristin. Stipendiaten er i gang med å skrive

sin kappe og forventes å disputere vår 2021.

o Videre vil førsteamanuensis Nina Sivertsen ved Flinders university i Adelaide,

Australia tilsettes i 20% årsverk. Sivertsen har særlig kunnskap om urfolkshelse og

helsetjenester til urfolk. Sivertsen er selv samisk og fra Tana. Hennes

forskningsportefølje er tilgjengelig på:

https://www.flinders.edu.au/people/nina.sivertsen

Ingen av de førstestillingskompetente vil beherske samisk som undervisningsspråk. Her må det

påregnes tolketjenester evt, norsk eller engelsk undervisningsspråk. Tolketjenester er vanlig å

benytte på Samisk høgskole og simultantolk er lett tilgjengelig. Kompetanseheving er mulig.

På samisk sykepleierutdanning tilsettes to vitenskapelig ansatte:

Kandidat 1 leverer sin mastergrad i sykepleievitenskap studieretning distriktsykepleie vår

2020. Tema for mastergraden er helsetjenester til den samiske befolkningen og er således

relevant. Den som tilsettes er selv samisk, bosatt i Kautokeino og behersker samisk både

muntlig og skriftlig. Hun vil således tilsettes på kvalifikasjonsvilkår og skal levere sin

pedagogiske mappe innen tre år fra tilsetting.

Kandidat 2 leverer sin mastergrad vår 2022. Den tilsatte er svensk-samisk og behersker

samisk både muntlig og skriftlig. Kandidaten er har særlig interesse for tema helsetjenester til

den samiske pasienten. Kandidat 2 har klare ambisjoner om en akademisk karriere og ønsker

å fortsette som stipendiat etter fullført mastergrad.

Det må påregnes en periode for opplæring av de nytilsatte i Kautokeino. Dette vil foregå ved at de

deltar i allerede etablerte arenaer for fag og utdanning sammen med det øvrige fagmiljøet som de

skal tilhøre. Videre vil erfarne tilsatte ved IHO Hammerfest bidra i undervisningen sammen med de

nytilsatte i en overgangsfase samt at de nytilsatte vil delta i undervisning ved deltidsutdanningen i

Alta og på heltidutdanningen i Hammerfest. Begge nytilsatte vil tildeles en mentor som sammen med

ledelsen skal ivareta og kvalitetssikre opplæringsperioden. Viser for øvrig til UiTs rutiner for

nytilsatte.

Plan for kompetanseheving «Samisk sykepleierutdanning»

Begge tilsatte vil få krav om dokumentasjon av pedagogisk kompetanse, og vil derfor tilsettes på

kvalifiseringsvilkår i 3 år, jf. universitets- og høgskolelovens § 6-5, 1. ledd. Slik IHO vurderer det vil det

være mulig for begge som får tilbud om stilling å fullføre krav om kvalifisering innen gitte periode.

182

https://www.flinders.edu.au/people/nina.sivertsen

Det er videre utarbeidet to prosjektbeskrivelser på opprettelse av forskningsprosjekter med

tilhørende stipendiatstillinger tilknyttet samisk sykepleierutdanning. En av søknadene er eksternt

vurdert. Det andre prosjektet er nylig påbegynt og ikke ennå vurdert eksternt. Begge prosjektene er

sentrale med tanke på utvikling av fagområdet og behovet for kunnskap, men også for utviklingen av

et fagmiljø på samisk. Ingen av prosjektene ble tildelt rekrutteringsstilling ved IHO vår 2020.

Instituttet ber universitetsstyret vurdere om en strategisk tildeling av rekrutteringsstilling tilknyttet

samisk sykepleierutdanning er mulig.

Det finnes for øvrig gode muligheter for å arbeide med å øke den samiske språkkompetansen hos de

ansatte i samarbeid med Samisk høgskole. Det finnes relevante og tilbud av høy kvalitet på høgskolen

for språkopplæring. Det vurderes om det skal gjøres tilgjengelig for en større andel av fagmiljøet i

Finnmark.

183

De sentrale delene av bachelor i sykepleie

Sykepleievitenskapen som det sentrale fagområdet i bachelor i sykepleie er strengt regulert i EU-

direktiv 2005/36/EF og 2013/55. Sykepleievitenskapen er et selvstendig kunnskaps- og

vitenskapsområde. Sykepleievitenskapen kan beskrives som den forskningsbaserte undervisning og

faglig utvikling som drives ved sykepleierutdanningen. Sykepleievitenskapen skal gi en dypere innsikt

i sykepleiefagets teoretiske grunnlag, samt utvikle forskningsbasert kunnskap som er særlig relevant

og anvendbart for klinisk sykepleiepraksis. Kunnskapssynet i sykepleievitenskapen støttes av flere

elementer som er like viktige; forskning, praksis samt reflektert erfaring og pasienterfaringer.

Direktivet er forankret i, og gjeldende for norsk sykepleierutdanning gjennom EØS-avtalens artikkel

30, som sikrer gjensidig godkjenning av bl.a. eksamen og vitnemål samt sikrer mobilitet av

fagpersoner med høy kompetanse i Europa. Norsk sykepleierutdanning skal oppfylle EUs krav til

formelle rammer som innebærer at utdanningen skal være på minimum 3 år (bachelorgrad) og 180

studiepoeng. Dette innebærer minimum 4600 timer, hvorav minst 50% skal være praksis og 33% skal

være teori. Resterende 17% kan disponeres fritt mellom teoretiske og praktiske emner.

De generelle krav som framgår av EU-direktiv 2005/36/EF og 2013/55 er:

• Tilstrekkelige kunnskaper om de vitenskaper som alminnelig sykepleie er basert på, herunder

tilstrekkelig forståelse av friske og syke menneskers anatomi, funksjoner og atferd, samt av

forbindelsene mellom menneskets helsetilstand og dets fysiske og sosiale omgivelser

• Tilstrekkelige kunnskaper om sykepleieryrkets art og etikk og om de generelle prinsippene

for helse og sykepleie

• Tilstrekkelig klinisk erfaring; slik erfaring, som bør velges ut fra sin verdi i utdanningen, bør

tilegnes under tilsyn av kvalifisert sykepleiepersonell og på steder der antallet kvalifiserte

personer og utstyr er egnet for pasientens pleie,

• Evne til å delta i den praktiske utdanningen av helsepersonell og erfaring i samarbeid med

slikt personell,

• erfaring i å samarbeide med annet helsepersonell

Krav som framgår av EU-direktiv 2005/36/EF og 2013/55 til den teoretiske delen av

bachelorprogrammet i sykepleie er:

• Den del av sykepleierutdanningen der sykepleiere får de yrkeskunnskaper, den innsikt og de

ferdigheter som er nødvendig for å organisere, gi og evaluere generelle helsetjenester.

• Utdanningen skal gis av lærer i sykepleiefag og av andre kompetente personer, på

sykepleierskoler og andre utdanningssteder utvalgt av utdanningsinstitusjonen.

Krav som framgår av EU-direktiv 2005/36/EF og 2013/55 til den praktisk-kliniske delen av

bachelorutdanningen er:

• Skal skje i sykehus og andre helseinstitusjoner og i samfunnet

• Direkte i kontakt med friske eller syke mennesker, både enkeltpersoner eller grupper

• Lærer å organisere, gi og evaluere den nødvendige samlede sykepleie på grunnlag av den

kunnskap og de ferdigheter de har tilegnet seg.

184

• Lære hvordan et team av sykepleiere og andre helseprofesjoner skal ledes, hvordan generell

sykepleie skal organiseres, og i tillegg hvordan helseundervisning for enkeltpersoner og små

grupper, innenfor helseinstitusjonen eller i samfunnet.

«Forskrift om nasjonale retningslinje for sykepleierutdanning» er gjeldende fra opptak 2020, og

bygger på strenge føringer i EU-direktiv 2005/36/EF og 2013/55. I forskriftens formålsparagraf (§2)

står:

«Sykepleierutdanningen skal kvalifisere kandidater til å utøve sykepleie for å ivareta menneskets

grunnleggende behov, fremme helse, forebygge og behandle sykdom, lindre lidelse og sikre en verdig

død. Grunnlaget for omsorgsfull og faglig forsvarlig sykepleie er oppdatert kunnskap, skikkethet og

respekt for menneskers autonomi og medbestemmelse.

Utdanningen skal sikre at kandidaten kan utøve sykepleie til pasienter med komplekse og

sammensatte sykdomsbilder. Kandidaten skal kunne ta ansvar for og gjøre selvstendige, systematiske

kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger, samt kritisk vurdere effekten av sykepleie og

behandling. Utdanningen skal bidra til at kandidaten utvikler gode ferdigheter i kommunikasjon,

veiledning og samhandling. Kompetanse i kvalitets- og forbedringsarbeid skal bidra til å redusere

uønskede hendelser og variasjon, samt sikre pasient- og brukermedvirkning. Kandidaten skal kunne

utøve sykepleie til mennesker i alle aldre i et individ-, gruppe- og samfunnsperspektiv.

Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige

tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant samers status som urfolk og deres rettigheter til

språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester.

Sykepleierutdanningen skal være praksisnær, profesjonsrettet og forskningsbasert, og skal møte

samfunnets krav om likeverdige og kunnskapsbaserte tjenester. Etter endt utdanning skal kandidaten

kunne bidra til en bærekraftig utvikling av helsetjenesten i takt med demografiske og teknologiske

endringer.

Utdanningen skal være i samsvar med direktiv 2005/36/EF om godkjenninger av yrkeskvalifikasjoner,

med senere endringer herunder direktiv 2013/55/EU.»

I forskriften er bachelorutdanningen delt opp i 6 kompetanseområder med tilhørende

læringsutbyttebeskrivelser som skal være å finne igjen i samtlige av landets studieplaner. Basert på

både EU-direktiv 2005/36/EF og 2013/55 og «Forskrift om nasjonal retningslinje for

sykepleierutdanning», er det tydelige retningslinjer på at sykepleiefaget som vitenskapsområde skal

være det bærende og sentrale vitenskapsområdet i bachelor i sykepleie i kombinasjon med relevante

støttefag for å sikre en helhetlig sluttkompetanse. Forskriften representerer en større strukturell

omlegging av norsk sykepleierutdanning og har derfor også ført til en større omarbeiding av også

UiTs studieplan for bachelor i sykepleie. Studieplanen som ble utarbeidet ved UiT etter den nye

forskriften ble godkjent i 2019.

Alle kliniske praksisperioder som gjennomføres i sykepleierutdanning er praksis i sykepleieutøvelse

basert på sykepleievitenskapelig kunnskap. Kliniske praksisperioder kan imidlertid være i ulike

områder av sykepleierfaget og på ulike nivåer i helsetjenesten. For at studentene skal være i stand til

å utføre sin kliniske praksisperiode på best mulige måte er det nødvendig med et solid teoretisk

grunnlag. Dette oppnås ved at studentene tilbys relevante og tilpassede læringsaktiviteter innenfor

sykepleievitenskapen. Utøvelse av sykepleiefaget fordrer i tillegg at studentene har kompetanse

innenfor ulike støttefag. Støttefagene omfatter bl.a. anatomi, fysiologi og biokjemi, patologi,

farmakologi, mikrobiologi, samfunnsvitenskap og sosiologi. Støttefagene kan organiseres ulikt ved de

ulike utdanningsinstitusjonene. Ved UiT er fagområdene organisert innenfor tre hovedkategorier:

185

Som selvstendige emner uten uttrykt sykepleiefaglig fokus, som anatomi, fysiologi og

biokjemi og generell farmakologi (rødt).

Som sykepleiefaglig integrerte emner for å sikre den didaktiske tilnærmingen med relevans,

faglig sammenheng og best oppnåelse av læringsutbytter (gult).

Flere emner er basert i all hovedsak på et sykepleievitenskaplig fundament (grønt).

Tabell som viser oversikt over samtlige emner i bachelor i sykepleie:

1. studieenhet

HEL-0700 10 Felleskurs Helsefak

SYP-1110 12 Anatomi, fysiologi og biokjemi

SYP-1120 12 Grunnleggende sykepleie og sykdomslære til eldre

SYP-1130 3 Hygiene og mikrobiologi

SYP-1140 3 Generell farmakologi

SYP-1180 5 Praksisforberedelse 1

SYP-1190 12 Praksisstudier grunnleggende sykepleie

SYP-1191 3 Prosjektpraksis barn og unge

Sykepleiefaglige emner 32 av 60

Integrerte emner 13 av 60

Andre fagområder 15 av 60

2. studieenhet

SYP-2110 9 Sykepleie, sykdomslære og farmakologi 1

SYP-2120 2 Legemiddel- regning og -håndtering

SYP-2130 6 Sykepleie, sykdomslære og farmakologi 2

SYP-2140 3 Vitenskapsteori og forskningsmetode


SYP-2190 12 Praksisstudier i medisinsk sykepleie

SYP-2191 12 Praksisstudier i kirurgisk sykepleie

SYP-2192 12 Praksisstudier i psykiatrisk sykepleie




3. studieenhet


SYP-2610 8 Sykepleie til pasienter med komplekse og sammensatte lidelser

SYP-2620 6 Sykepleiefaglig ledelse, samfunnsvitenskap, teknologi

SYP-2691 4 Fordypning praksisprosjekt

SYP-2690 12 Praksisstudier i sykepleiefaglig ledelse

SYP-2193 12 Praksisstudier i hjemmesykepleie

SYP-2630 15 Bacheloroppgave




186

Studieplanen for samisk sykepleierutdanning som gjelder for opptak 2021 er utarbeidet etter de

tilsvarende prinsipper som den ordinære sykepleierutdanningen, og er basert på de samme styrende

dokumenter både nasjonalt og internasjonalt. Studieplanen for bachelor i samisk

sykepleierutdanning må oppfylle samtlige krav på samme måte som studieplanen som allerede er

godkjent for den ordinære sykepleierutdanningen. Studieplanen for samisk sykepleierutdanning

sikrer således at sykepleiere utdannet ved studiested Kautokeino innehar tilsvarende

sluttkompetanse som øvrige sykepleiere som uteksamineres ved UiT og andre

utdanningsinstitusjoner. Kandidater som uteksamineres fra samisk sykepleierutdanning vil til forskjell

fra øvrig sykepleierutdanning ved UiT uteksamineres med en tilleggskompetanse om helsetjenester

til den samiske befolkningen, den samiske pasienten i tillegg til kompetanse på samisk språk, kultur

og samfunnsliv. Med bakgrunn i den betydningsfulle tilleggskompetansen har

Kunnskapsdepartementet (KD) våren 2020 satt i gang en selvstendig RETHOS-prosess for å utarbeide

en nasjonal retningslinje for samisk sykepleierutdanning. Retningslinjen for samisk

sykepleierutdanning vil i stor grad sammenfalle med den eksisterende forskriften, men vil på en

tydelig måte ivareta tilleggskompetansen kandidatene er forventet å oppnå i løpet av studiet.

Fremdriftsplanen skissert av KD medfører at det vil være mulig å utarbeide en studieplan basert på

en selvstendig retningslinje for opptak 2023.

187



Arkivref: 2020/2051/ISO003

Dato: 27.05.2020

SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret 17.06.2020 28/20 Årsrapport Læringsmiljøutvalget 2019/2020 Innstilling til vedtak Universitetsstyret tar årsrapporten fra Læringsmiljøutvalget for studieåret 2019/2020 til etterretning.

Bakgrunn Ved alle institusjoner skal det være et eget læringsmiljøutvalg, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4-3 (3). Læringsmiljøutvalget er tillagt en sentral rolle når det gjelder oppfølging av universitets- og høyskolelovens bestemmelser om læringsmiljøet. Utvalget har som mandat å legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden. Konkret skal utvalget delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljøet, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. Utvalgets virksomhet inngår videre i institusjonens systematiske arbeid med kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten. Studentene og institusjonen (de ansatte) skal ha like mange representanter hver i utvalget. Avdeling for bygg og eiendom, Norges arktiske studentsamskipnad, Arbeidsmiljøutvalget og Studentombudet har observatørstatus. Universitetsdirektøren, ved Avdeling for forskning, utdanning og formidling, har sekretariatsansvaret, og gir utvalget administrativ støtte. Det er institusjonens styre som har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø. Læringsmiljøutvalget fungerer dermed som et viktig bindeledd mellom studentene og universitetsstyret. Ved utgangen av hvert studieår legger LMU fram en årsrapport for styret. Rapporten gir universitetsstyret informasjon om utvalgets arbeid gjennom det siste året, og er med på å sikre at institusjonens arbeid med læringsmiljøet er i fokus. Rapporten sier også noe om hvilke områder Læringsmiljøutvalget ønsker å ha fokus på i det kommende studieåret. Læringsmiljøutvalgets årsrapport for studieåret 2019/2020 er vedlagt denne saken. Årsrapporten ble godkjent av utvalget den 14.5.2020.

Universitetsdirektørens vurdering Årsrapporten viser at Læringsmiljøutvalget har hatt et relativt høyt aktivitetsnivå studieåret 2019/2020. Våren 2020 har vært preget av koronapandemien, og Læringsmiljøutvalget har vært opptatt av at studentenes læringsmiljø ivaretas på en forsvarlig måte i den nye studie- og

188


eksamenssituasjonen som har oppstått. På grunn av koronasituasjonen ble søknadsfristen for midler til studiekvalitetsfremmende tiltak utsatt, og Læringsmiljøutvalget vil behandle disse i et ekstraordinært møte 11. juni 2020. Utvalgets øvrige prioriteringer er beskrevet i årsrapporten. Universitetsdirektøren mener at utvalgets prioriterte saker for kommende år vil ha betydning for å sikre at studentenes læringsmiljø fortsatt ivaretas på en forsvarlig måte. Å sette det digitale læringsmiljøet for studentene i fokus, anses også som en viktig og riktig prioritering. Universitetsdirektøren mener at Læringsmiljøutvalgets initiativ gjennom dialogmøtene med campusledelser og studentdemokratiet er viktig for å skape involvering og synliggjøre viktigheten med å jobbe aktivt med studentenes læringsmiljø. Utover disse vurderingene, har universitetsdirektøren ingen ytterligere kommentarer til selve rapporten, og anbefaler at universitetsstyret tar årsrapporten fra Læringsmiljøutvalget for studieåret 2019/2020 til etterretning. Jørgen Fossland universitetsdirektør


Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Ingvild Lorentzen og Erlend Berntsen Vedlegg 1 Læringsmiljøutvalgets årsrapport for 2019/2020

189

Årsrapport Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget ved UiT Norges arktiske universitet

for studieåret 2019/2020

2020

190

Innholdsfortegnelse Del 1: Læringsmiljøutvalgets mandat og sammensetning ....................................................................... 1

Læringsmiljøutvalgets medlemmer 2019/2020: .............................................................................. 1

Del 2: Virksomheten i studieåret 2019/2020 ........................................................................................... 2

Møteaktivitet ................................................................................................................................... 2

Evaluering av læringsmiljøets organisering .................................................................................... 3

Tildeling av studiekvalitetsfremmende midler ................................................................................ 3

Handlingsplan for tilgjengelighet og tilrettelegging ved UiT 2021-2024 ....................................... 4

Dialogmøter med fakultetene .......................................................................................................... 4

Koronasituasjonen våren 2020 ........................................................................................................ 4

Del 3: Saker som Læringsmiljøutvalget ønsker å ha i fokus i studieåret 2020/2021 ............................... 5

Evaluering av Læringsmiljøutvalgets organisering ......................................................................... 5

Tildeling av midler til studiekvalitetsfremmede tiltak .................................................................... 5

Handlingsplan for tilrettelegging og tilgjengelighet for perioden 2021-2024 ................................ 5

Dialogmøter studieåret 2020/2021 .................................................................................................. 5

Revisjon av Læringsmiljøhåndbok for studenter ............................................................................ 5

191

1

Del 1: Læringsmiljøutvalgets mandat og

sammensetning Læringsmiljøutvalget ved UiT Norges arktiske universitet (UiT) har følgende mandat:

• bidra til at første og andre ledd i lov om universiteter og høgskoler § 4-3 blir gjennomført

• delta i planleggingen av tiltak for å sikre og videreutvikle kvaliteten i læringsmiljøet og i

studiene samt følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet, velferd og

læringssituasjon

• føre tilsyn med UiTs oppfølging av handlingsplan for tilrettelegging og tilgjengelighet

Læringsmiljøutvalget skal hvert år avgi rapport til universitetsstyret om sitt arbeid med

læringsmiljøet1. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant institusjonens og studentenes

representanter. Vervet følger studieåret. I 2019/2020 har en ansattrepresentant vært leder av

Læringsmiljøutvalget. Læringsmiljøutvalget består av 12 representanter, seks studenter og seks ansatte

ved UiT.

Læringsmiljøutvalgets medlemmer 2019/2020:

Ansattmedlemmer:

• Jorunn Lovise Tufthaug, rådgiver ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi,

Narvik - leder.

• Rikke Rindahl, assisterende instituttleder ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap

og lærerutdanning, Harstad.

• Lars Aage Rotvold, prodekan utdanning ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap

og lærerutdanning.

• Heidi Adolfsen, avdelingsdirektør ved Avdeling for forskning, utdanning og formidling.

• Geir Rudolfsen, instituttleder ved Norges arktiske universitetsmuseum.

• Yngve Engkvist, studieleder ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og

lærerutdanning, Alta.

• Rune Sundelin, seksjonssjef ved ledelsen, UiT i Alta (vara).

• Kjersti Dahle, seksjonsleder for studieseksjonen, Avdeling for forskning, utdanning og

formidling (vara).

Studentmedlemmer:

• Silje Wetrhus Hebnes, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi.

• Even Aaker Thorsdalen, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi.

• Haakon Kyrkjebø Nybø, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.

• Daniel Hansen Masvik, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.

1 Rapporten skal være klar i god tid til universitetsstyrets siste møte før sommeren.

192

2

• Tonje Nilsen, Det juridiske fakultet.

• Marte Rolfsnes Bjørkheim, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og

lærerutdanning.

• Marie Anastasia Sivertsen, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

(vara).

Ansattrepresentant Jorunn Lovise Tufthaug har vært leder for Læringsmiljøutvalget i studieåret

2019/2020. Norges arktiske studentsamskipnad har observatørstatus i Læringsmiljøutvalget, og er

representert ved leder for studenthelse, Eline Stenseth. Arbeidsmiljøutvalget har observatørstatus i

Læringsmiljøutvalget, og er representert ved leder Karl Erik Arnesen. Studentombudet har

observatørstatus og er representert ved Torill Varberg. Avdeling for bygg og eiendom, ved

avdelingsdirektør Erland Loso, har status som observatør. Rådgiver Erlend Berntsen og seniorrådgiver

Ingvild Lorentzen i Avdeling for forskning, utdanning og formidling har hatt sekretariatsansvaret for

utvalget i perioden.

Del 2: Virksomheten i studieåret 2019/2020 Utvalget har i sitt arbeid for studieåret 2019/2020 tatt utgangspunkt planene som Læringsmiljøutvalget

ønsket å vektlegge dette studieåret, og som ble omtalt i Læringsmiljøutvalgets årsrapport for studieåret

2018/2019:

Planer for studieåret 2019/2020:

• Evaluering av Læringsmiljøets organisering

• Tildeling av midler til studiekvalitetsfremmende tiltak

• Handlingsplan for tilrettelegging og tilgjengelighet for perioden 2021-2024

• Dialogmøter

Møteaktivitet Det har vært avholdt fem møter og to saker på sirkulasjon i Læringsmiljøutvalget studieåret

2019/2020. I tillegg skal det holdes et ekstraordinært møte i løpet av juni. Møtene har blitt avholdt i

Tromsø og digitalt på Skype. Alle sakspapirer og møteprotokoller har fra og med desember 2017 blitt

publisert i UiTs møteportal på nett2.

Nedenfor gis et kort sammendrag av saker som Læringsmiljøutvalget har arbeidet med i studieåret

2019/2020. Flere av sakene er langsgående, dette betyr at de er fulgt opp fra forrige år og vil fortsette

også i neste periode.

2 Læringsmiljøutvalgets møteportal https://uit.no/moteportalen/um/utvalg?utvalg=23

193

https://uit.no/moteportalen/um/utvalg?utvalg=23

3

Forhold som omhandler det psykososiale miljøet blant studentene har fortsatt vært i fokus, og funn fra

Studiebarometeret og Studentenes helse- og trivselsundersøkelse har blitt fulgt opp. LMU har i likhet

med Arbeidsmiljøutvalget bedt universitetsdirektøren følge opp Beredskapsrådets forslag til tiltak mot

radikalisering og voldelig ekstremisme i universitets- og høyskolesektoren.

Evaluering av læringsmiljøets organisering Universitetsstyret vedtok i februar 2018 ny organisering av Læringsmiljøutvalget.

Læringsmiljøutvalget består av til sammen 12 representanter. Representantene oppnevnes for to år.

For å sikre representasjon fra de største studiestedene, skal fire studentrepresentanter og fire

ansattrepresentanter oppnevnes fra studiestedene Alta, Tromsø, Harstad og Narvik. Disse

representantene får et særlig ansvar for å ivareta oppfølgingen av læringsmiljøet ved det enkelte

studiested.

Spørsmål knyttet til læringsmiljøet med en utpreget lokal karakter skal bringes inn for campusmøtene

ved studiestedene i Alta, Harstad og Narvik. Det betyr at Læringsmiljøutvalgets representanter ved

disse tre studiestedene utpekes blant medlemmene av de respektive campusmøtene. For de fire siste

plassene i utvalget er det ingen krav om stedlig tilhørighet, og det vil dermed kunne variere hvor disse

representantene er plassert i organisasjonen. Avtroppende læringsmiljøutvalg mener at den nåværende

organiseringen har fungert godt. Det er kommet inn saker til LMU som man vanskelig hadde fått inn

uten denne organiseringen med lokale lytteposter.

Tildeling av studiekvalitetsfremmende midler Høsten 2019 og vinteren 2020 mottok LMU rapportering og vurderte resultatene fra de syv

prosjektene som fikk tildelt til sammen kr 655 275,- til studentkvalitetsfremmende tiltak våren 2018.

Dette er prosjektene «Mentorprosjektet – pilot og utvikling av modell» ved BFE-fakultetet, «Tiltak for

økt gjennomstrømming i fellesfag, bachelor, ingeniør og forkurs» ved IVT-fakultetet, «Studentdrevne

kollokviegrupper i kjemi» ved Helsefak, «Fra nye informatikkstudenter til et godt integrert

informatikk-kull» ved NT-fakultetet, «Første studieår; opptakt til en vellykket studentgjennomføring»

ved Kunstfak/UMAK, «Lektorutdanningen trinn 8-13, en god start faglig og sosialt» og «Hjelp, jeg er

blitt student» HSL-fak. Prosjektene har enten vært rettet mot studenter i sitt første studieår for å bidra

til at større studentgrupper tilegner seg kunnskap for å øke de faglige forutsetningene for å

gjennomføre studiene eller knyttet til arbeid som har vært iverksatt for å øke kvaliteten på

studieprogram som har fått svake skår i Studiebarometeret. Formålet med Studiebarometeret er å

styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi nyttig informasjon om studiekvalitet.

Våren 2020 lyste Læringsmiljøutvalget ut midler til små og større prosjekter med

studiekvalitetsfremmede tiltak ved UiT i studieåret 2020-2021. Midler til fordeling er på omlag kr

1 164 479,- med en øvre ramme per tildeling på inntil kr 200 000,- per prosjekt. Alle enheter ved UiT,

Studentparlamentet og studentorganisasjoner kan søke om midler til studentretta tiltak. Et viktig

prinsipp for utviklingen av læringsmiljøet er deling av erfaringer og kunnskap på tvers av

organisatorisk og faglig tilhørighet og dette medfører at prosjektene skal ha overføringsverdi til UiT

for øvrig. LMU vil prioritere prosjekter som faller inn under følgende kriterier; Førsteår og mottak av

studenter, tiltak som svarer på utfordringer i funn fra Studiebarometeret og kan relateres til

læringsmiljøet, tiltak som svarer på utfordringer i funn fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse

194

4

og tiltak med formål å bidra til at det digitale læringsmiljøet styrkes. LMU besluttet å legge til det siste

kriteriegrunnlaget som en følge av Koronasituasjonen våren 2020 da det er knyttet utsikkerhet til hvor

lenge restriksjonene som følge av pandemien vil vare. Koronasituasjonen medførte også utsatt

søknadsfrist og tildeling av midler i ekstraordinært møte i juni 2020.

Universitetsstyret vedtok i 2009 å innføre økonomiske sanksjoner ved forsinket sensur på

skoleeksamen grunnet at fristene ofte ikke ble holdt. Ordningen trådte i kraft fra og med høsten 2009

og fra 2017 er ordningen utvidet også til å gjelde forsinket sensur på hjemmeeksamen.

Handlingsplan for tilgjengelighet og tilrettelegging ved UiT 2021-2024 Ifølge Læringsmiljøutvalget sitt mandat skal det føres tilsyn med UiTs oppfølging av Handlingsplan

for tilrettelegging og tilgjengelighet. I 2018/2019 utformet LMU et mandat og oppnevnte medlemmer

til en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til ny handlingsplan for tilrettelegging og

tilgjengelighet ved UiT for perioden 2021-2024. Arbeidsgruppen skal gjennom arbeidet sørge for at

handlingsplanen bidrar til å skapet er læringsmiljø som er åpent og tilgjengelig for alle studenter.

Handlingsplanen må samtidig ivareta de lovpålagte oppgavene som UiT har knyttet til individuell

tilrettelegging og universell utforming av læringsmiljøet. Handlingsplanen skal minimum berøre

universell utforming av digitalt læringsmiljø og universell utforming av infrastruktur og

bygningsmasse. Arbeidet ses i sammenheng med regjeringens strategi for likestilling av mennesker

med funksjonsnedsettelse for perioden 2020-2030, og rapporten - Et samfunn for alle -, lagt fram i

desember 2018.

Læringsmiljøutvalget har eierskap til dette arbeidet. Det er gjennomført møter med Universell, Result

og Helped for å få innspill og for å sikre forankring av handlingsplanen. Arbeidsgruppen startet opp

arbeidet høsten 2019 og planlegger å legge fram et forslag til ny handlingsplan for LMU i løpet av

høsten 2020. Arbeidsgruppa ledes av prosjektleder Geir Jarle Voldmo, ITA, rådgiver Linnea

Nordstrøm, UB, direktør Lena Fjellvang Osima Norges arktiske studentsamskipnad og studentene

Haakon Kyrkjebø Nybø og Marie Anastasia Sivertsen. Gruppa er sammensatt for å ivareta en

komplementær faglig kompetanse slik at alle aspekter knyttet til studenters fysiske- og psykososiale

læringsmiljø blir ivaretatt. LMU-sekretariatet bistår gruppen underveis i arbeidet med praktisk og

administrativ koordinering og støtte.

Dialogmøter med fakultetene Læringsmiljøutvalget har ønsket å nå ut til fakultetene med informasjon om sitt arbeid i større grad. I

2019/2020 har LMU invitert til, og det er holdt dialogmøter med campusledelsen og

studentdemokratiet i Narvik. Det planlagte møte med Harstad våren 2020 ble avlyst på grunn av

koronasituasjonen.

Koronasituasjonen våren 2020 LMU har diskutert de utfordringene som UiT og studentene opplever i forbindelse med

koronasituasjonen som oppstod våren 2020 med stengte lokaliteter og endringer som ble iverksatt i

form av at all undervisning og eksamen skulle gjennomføres digitalt. LMU ga følgende

195

5

tilbakemelding til nedsatt arbeidsgruppe for digital undervisning ved UiT for oppfølging av

undersøkelsen som ble sendt til studentene i slutten av mars 2020.

«Læringsmiljøutvalget ønsker å gi ros for den jobben allerede er gjort. LMU er opptatt av at

læringsmiljøet, og særlig det digitale læringsmiljøet for studentene ivaretas på en god måte. LMU tar

undersøkelsen til etterretning, og LMU er bekymret for at studentenes motivasjon til å følge

undervisning og jobbe med fagene har blitt dårligere. LMU anmoder instituttene om å se hvordan

studentenes tilbakemeldinger kan møtes. Det er derfor ønskelig at tallene må aggregeres til

institutt/studieretning.»

Del 3: Saker som Læringsmiljøutvalget ønsker å ha i

fokus i studieåret 2020/2021

Avtroppende læringsmiljøutvalg anbefaler at følgende langsgående arbeid bør prioriteres for neste

periode. Imidlertid må det nye LMU prioritere hvilke satsingsområder de ønsker å ha i fokus i

perioden 2020/2021.

Tildeling av midler til studiekvalitetsfremmede tiltak

Høsten 2021 skal LMU motta rapportering og vurdere resultater fra prosjekter som mottar

midler som tildeles i juni 2020.

Handlingsplan for tilrettelegging og tilgjengelighet for perioden 2021-2024

Arbeidet er igangsatt og den nye handlingsplanen bør vedtas høsten 2020 og settes i verk våren 2021.

Dialogmøter studieåret 2020/2021 LMU ønsker å fortsette med å ha dialogmøter med de store fakultetene og Universitetsbiblioteket. På

grunn av reiserestriksjoner som følge av Koronasituasjonen må det forventes at disse dialogmøtene må

gjennomføres digitalt inntil videre. Det planlegges dialogmøte med campusledelsen og

studentdemokratiet i Harstad. Dette er et pågående arbeid.

Revisjon av Læringsmiljøhåndbok for studenter Som et ledd i arbeidet for et godt læringsmiljø fikk UiT i 2007 sin egen læringsmiljøhåndbok for

studenter. Håndboken gir en oversikt over læringsmiljøarbeidet ved UiT. Dagens publiserte versjon av

håndboken ble sist revidert i 2012. LMU planla en større revisjon av håndboken i 2016 på bakgrunn

av fusjonene med de tidligere høgskolene i Alta, Narvik og Harstad. Dette arbeidet ble ikke sluttført.

Læringsmiljøutvalget har valgt å ikke revidere håndboken i løpet av studieåret 2019/2020. Dette er en

196

6

av de langsgående sakene til LMU og vil tas opp til ny vurdering når den nye handlingsplanen 2021-

2024 er klar.

Det digitale læringsmiljø

Det har vært et spesielt studieår ved at all undervisning og eksamen ble gjort digital som følge av

Koronaepidemien våren 2020. Med heldigital undervisning og hybride løsninger med kombinasjon av

digitale og fysiske samlinger, mener LMU at det digitale læringsmiljø og universell utforming må

være i fokus. Det digitale læringsmiljøet handler om bruk og utvikling av IKT i læring og hvordan

IKT brukes, integreres og utnyttes som en del av den pedagogiske virksomheten. Det vil være viktig å

legge til rette for et godt digitalt læringsmiljø for å skape faglig og sosial tilhørighet for å hindre

frafall.

Tromsø mai 2020

Jorunn Lovise Tufthaug

(sign.)

Læringsmiljøutvalgets leder

Erlend Berntsen og Ingvild Lorentzen

Læringsmiljøutvalgets sekretariat

197



Arkivref: 2019/6010/OYH100

Dato: 09.06.2020

SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret 17.06.2020 29/20 Fordeling av studieplasser og rekrutteringsstillinger for økt studiekapasitet for høsten 2020 Innstilling til vedtak:

1. Universitetsstyret fordeler rekrutteringsstillinger i samsvar med forslaget i saksfremlegget

2. Universitetsstyret fordeler rekrutteringsstillinger i samsvar med forslaget i saksfremlegget

3. Rektor gis fullmakt til å vedta revidert budsjettfordeling for 2020 i samsvar med vedtakene i pkt. 1. og 2. ovenfor, og med de føringer (og eventuelle endringer) som fremkommer av endelig tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet

Bakgrunn: I denne saken bes universitetsstyret om å ta stilling til fordeling av studieplasser og rekrutteringsstillinger som etter alt å dømme vil bli tildelt UiT Norges arktiske universitet (UiT) i revidert nasjonalbudsjett1. På bakgrunn av høyere ungdomskull, økt studietilbøyelighet, og et vesentlig strammere arbeidsmarked som følge av covid-19 pandemiene, har Regjeringen ønsket å øke kapasiteten i høyere utdanning slik at flest mulig av de som er kvalifisert kan få tilbud om studieplass innenfor utdanninger som Regjeringen forventer det vil være et samfunnsmessig behov for. UiT ble derfor i slutten av april i år bedt om å spille inn hvilke utdanninger vi kan øke kapasiteten på allerede fra høsten 2020. UiT ble også bedt om å melde inn behov for rekrutteringsstillinger. UiT meldte inn at institusjonen har kapasitet til å ta inn i overkant av 500 ekstra studenter allerede fra høsten på en rekke utdanninger. UiT ba dessuten om totalt 36 nye rekrutteringsstillinger (se vedlegg 1). I forslag til revidert nasjonalbudsjett er det foreslått at UiT tildeles 372 studieplasser og 23 rekrutteringsstillinger. Nedenfor følger en oversikt over hvilke fagområder UiT er tildelt plasser til. Innenfor hver av disse områdene er det en blanding av «frie plasser» og øremerkede plasser til visse utdanninger slik som sykepleie og barnehagelærerutdanning. For en komplett oversikt se vedlegg 2.

1 Den endelige behandlingen av revidert budsjett skjer i Stortinget 19. juni. Det må derfor tas forbehold om endringer som kan komme i stortingsbehandlingen.

198


Fagområde Helse- og sosialfag

Lærerutdanning MNT Juridiske og øk.adm.fag

Kunstneriske fag

SUM

Antall plasser

77 60 160 75 0 372

UiT er også foreslått tildelt 6 millioner kroner som særskilt finansiering for medisin- og andre helseutdanninger. Midlene skal gå til bl.a. økte undervisningsressurser, tilpasning av læringsareal og klinisk undervisning. Tildelingen skjer under en rekke forutsetninger. For det første forutsetter Kunnskapsdepartementet (KD) at opptaket til de nye studieplassene skjer gjennom det ordinære opptaket, enten via Samordna opptak eller via lokalt opptak, og at studieplassene opprettes for kommende studieår. Plassene tildeles som fireårige i kategori D, unntatt plassene til medisin (kategori A), og profesjonsstudiet i psykologi (kategori B). KD påpeker også i tildelingen at dersom det for enkelte studier viser seg utfordrende å øke kapasiteten i tråd med tildelingen allerede fra høsten 2020, skal midlene i en overgangsperiode benyttes til å øke studiekapasiteten på andre tilbud innenfor de faglige prioriteringene som ligger til grunn for fordelingen av studieplassene. KD presiserer også at tildelingen skjer på bakgrunn av den ekstra ordinære situasjonen i arbeidsmarkedet med høy arbeidsledighet og behov for omstilling, og at studiekapasiteten i sektoren vil bringes tilbake til det normale når konjunktursituasjonen normaliseres. Når det gjelder rekrutteringsstillinger skal disse sees i sammenheng med den økte studiekapasiteten. Stillingene skal derfor prioriteres til de samme fagområdene som det tildeles midler til studieplasser, og slik sett støtte opp om og henge godt sammen med økt studiekapasitet. KD varsler at de vil følge opp institusjonene og kontrollere at tildelingen av nye studieplasser går til en reel kapasitetsøkning og ikke til finansiering av allerede eksisterende studieplasser. UiT har ikke mottatt endelig tildelingsbrev for midlene knyttet til studieplasser og rekrutteringsstillinger. Universitetet forventer at dette kommer fra KD etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i Stortinget 19. juni. Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren vil innledningsvis påpeke at UiT har blitt tildelt en betydelig andel av studieplassene og rekrutteringsstillingene. Med dette påhviler det UiT et stort ansvar for å avhjelpe den vanskelige situasjonen i arbeidsmarkedet ved å tilby relevant utdanning av høy kvalitet. Universitetsdirektøren har lagt følgende til grunn for forslag til fordelingen:

1. Studieprogrammene må ha tilstrekkelig antall søkere slik at vi er sikre på at vi kan øke kapasiteten utover de rammene som universitetsstyret vedtok for studieporteføljen i november 2019.

2. Studieplassene skal så langt det er mulig tildeles i tråd med føringene fra KD. Kun i de tilfeller hvor vi ser at det blir vanskelig å rekruttere tilstrekkelig antall kvalifiserte studenter skal plassene omfordeles j.f. føringer fra KD ovenfor.

3. Studieplassene bør ideelt sett komme alle campuser og regioner til gode. Dette hensynet må likevel være underordnet 1. og 2.

Videre foreslår universitetsdirektøren følgende:

199


1. Plassene viderefordeles til fakultetene som fireårige studieplasser i kategori D, unntatt plassene for medisin og profesjonsstudiet i psykologi.

2. For hver studieplass som tildeles forventer universitetsdirektøren en aktivitetsøkning tilsvarende 60 studiepoeng. Dette medfører at når fakultetene tildeles en fireårig studieplass til studier med kortere eller lengre varighet, må også antall studenter som tas opp justeres tilsvarende for å sikre at aktivitetsøkningen over tid tilsvarer det man mottar finansiering for.

Innenfor disse føringene har den faglige ledelsen utformet forslag til fordeling av studieplassene. Forslaget fra rektoratet er blitt drøftet med fakultetene. På bakgrunn av denne prosessen fremmer universitetsdirektøren forslag til fordeling innenfor de enkelte fagområdene. Helse- og sosialfag UiT er tildelt 77 studieplasser innenfor helse- og sosialfag, inkludert plasser til medisin og profesjonsstudiet i psykologi. Av de 77 plassene er det øremerkede plasser til medisin (20), profesjonsstudiet i psykologi (5) og til sykepleie (10). De resterende 42 plassene kan UiT disponere fritt innenfor fagområdet helse- og sosialfag. Følgende fordeling foreslås: Studieprogram Tromsø Narvik Harstad Alta Sum Medisin 20 20 Prof.psykologi 5 5 Sykepleie 5 5 10 Paramedisin 23 23 Bioingeniør 5 5 ABIKO 14 14 Sum 72 5 77 Alle de overnevnte studiene har god søkning og universitetsdirektøren føler seg sikker på vi kan fylle plassene allerede fra høsten. Det helsevitenskaplige fakultet har også vært i dialog med Helse Nord for å avklare deres behov for kvalifisert helsepersonell. Forslaget er i samsvar med Helse Nord sitt kompetansebehov. De helsefaglige utdanningene er helt avhengig av tilgang på praksisplasser. Dette er særlig en utfordring for sykepleie. Dersom det blir krevende å få til praksisplasser knyttet til de foreslåtte studiestedene, bør Det helsevitenskapelige fakultet få fullmakt til å fordele de 10 plassene på en annen måte mellom studiestedene enn det som fremgår av tabellen. Lærerutdanning UiT er tildelt 60 studieplasser innenfor lærerutdanningene, hvorav 40 er øremerket til barnehagelærerutdanningen og 20 er fordelt til lektor- og grunnskolelærerutdanningen. Følgende fordeling foreslås: Studieprogram Tromsø Narvik Harstad Alta Sum Lektor 8-13 20 20 Barnehagelærer 402 (40) Se note 2 (40) Se note 2 40 Sum 60 60

2 Dette er en desentralisert, samlingsbasert utdanning med studiested Harstad, Narvik, Finnsnes og Tromsø

200


Det er tilfredsstillende antall søkere til lektorutdanningen 8-13. Denne bør derfor prioriteres fremfor grunnskolelærerutdanningene, hvor det ikke er tilstrekkelig med søkere til å kunne fylle studieplasser. Videre er det et stort behov for kvalifiserte lektorer til skolene i Nord-Norge. Når det gjelder barnehagelærerutdanningen er det god søkning til alle studiesteder, også her er det et stort behov for kvalifisert pedagogisk personell til barnehagene i regionen. Matematiske, naturvitenskaplige og teknologiske fag inkl. maritime fag (MNT-fag) UiT er tildelt hele 160 studieplasser innenfor MNT-fag med vekt på IKT. Plassene er tildelt som frie plasser, men hovedvekten av plassene skal gå til studier som gir kandidatene god IKT-kompetanse. Følgende fordeling foreslås: Studieprogram Tromsø Narvik Harstad Alta Sum Lektor 8-13 10 10 BA i informatikk 20* 20 MA i informatikk 10* 10 5-årig informatikk – cybersikkerhet

15 15

Akvamedisin 11 11 BA datateknikk 20 20 MA ingeniør 20 20 Luftfartsvitenskap master

5* 5

MA Samfunnssikkerhet og miljø

5* 5

BAMM – Maritime Management (3-årig bachelor)

5** 5

MA bioteknologi 5 5 BA i fiskeri- og havbruksvitenskap

9 9

MA i fiskeri- og havbruksvitenskap

5 5

MA i biologi 5 5 Energi, klima og miljø

15* 15

Sum 120 40 160 Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak) jobber nå med en større omlegging av sin studieportefølje for å tilpasse den bedre til det studentene og arbeidslivet etterspør. Blant annet har de planer om å utvikle flere nye studieprogram og slå sammen og legge ned flere utdanninger. En slik større omlegging av porteføljen må skje gradvis og over tid. Flere av forslagene til NT-fak vil bli forelagt universitetsstyret i løpet av høsten. Universitetsledelsen har signalisert ovenfor NT-fak at de er positive til de endringene som planlegges. Tilførselen av nye studieplasser vil kunne gi NT-fak det nødvendige handlingsrommet til å gjennomføre disse endringene, men de

* Midlertidig tildeling for ett år, skal på sikt brukes til å omstille NT-fak sin studieportefølje ** Dette studieprogrammet er et samarbeid mellom flere institusjoner. Tildeles under forutsetning at også de andre institusjonene tildeler programmet studieplasser.

201


kan ikke realiseres allerede til høsten. I den forbindelse ønsker ledelsen å foreslå at flere av de studieplassene som er foreslått tildelt NT-fak i denne omgang kun låses til de spesifikke programmene for ett opptak og at NT-fak fra høsten 2022 har anledning til å omdisponere plassene til å realisere restruktureringen av sin studieportefølje. Dette foreslås fordi NT-fak har signalisert at de kan øke kapasiteten på enkelte program for ett år, men at det på lengre sikt kan være problematisk med en stor økning innfor programmer slik som Master i samfunnssikkerhet, Master i luftfartsfag m.m. Det foreslås videre å gi 20 studieplasser til Bachelor i datateknikk ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fak). Studiet har god søking spesielt til det nettbaserte programmet. Videre foreslår universitetsdirektøren å allokere 20 studieplasser til de ulike masterprogrammene i ingeniør ved IVT-fak. Søkertallene er gode, men mange av søkerne er internasjonale og det er usikkert hvor mange av de som vil være kvalifisert og ha muligheten til å studere ved UiT fra høsten. Dersom det viser seg at det er vanskelig å fylle plassene på masterutdanningene må IVT-fak omdisponere disse plassene til andre ingeniørutdanninger og sikre en vesentlig aktivitetsøkning i tråd med tildelte studieplasser. Det foreslås også å tildele studieplasser til MNT-fag ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak):11 studieplasser til den femårige masteren i akvamedisin, ni studieplasser til Bachelor i fiskeri- og havbruksvitenskap, fem til Master i fiskeri- og havbruksvitenskap, fem til Master i biologi og fem studieplasser til Master i bioteknologi. Alle disse utdanningene har tilfredsstillende antall søkere og det er et stort behov for kandidatene både lokalt og nasjonalt. Juridiske og økonomiske fag UiT er tildelt 75 studieplasser innenfor juridiske og økonomiske fag. Følgende fordeling av studieplassene foreslås: Studieprogram Tromsø Narvik Harstad Alta Sum Rettsvitenskap 25 25 BA øk.adm.3 20 20 Ledelse, innovasjon, og marked

10 10

Erfaringsbasert master i økonomi og ledelse4

20 20

Sum 55 20 75 Alle de foreslåtte studiene har tilstrekkelig antall søkere til å øke kapasiteten allerede fra høsten av. Oversikt over foreslåtte tildelinger per fakultet Helse-fak NT-fak BFE-fak IVT-fak UMAK HSL-fak Jurfak 77 85 655 40 0 80 25

3 Studieplassene tildeles for å øke den totale kapasiteten på Bachelor i økonomi og administrasjon uavhengig av studiested. 4 Dette programmet er et samarbeidsprosjekt mellom BFE-fak og HSL-fak. 5 BFE - fakultetet samarbeider med HSL-fakultetet om å gi Erfaringsbasert master i økonomi og ledelse. Fakultetet har dermed også en andel i ytterligere 20 studieplasser (som i oversikten er satt opp under HSL).

202


Øvrige vurderinger Søkertall er ikke en garanti for faktisk opptak (eller oppmøte) av studenter, og det er i 2020 usikkert hvordan koronasituasjonen vil påvirke det endelige studentopptaket på ulike program. Skulle fakultetene mot formodning få utfordringer med å fullt ut å benytte studieplassene på de utdanningene de er gitt tildeling til, bør de gis fullmakt til å omdisponere til andre studiesteder eller andre studietilbud innenfor samme fagområde dersom dette muliggjør full kapasitetsutnyttelse av nye plasser. Av erfaring vet vi at flere studiesøkere kommer til via ledige studieplasser som legges ut etter hovedopptaket. Det er dermed viktig at fakultetene har fleksibilitet slik at de kan tilpasse dimensjoneringene av studieprogrammene etter søkertilgangen. Forslag til fordeling av rekrutteringsstillinger I forslag til revidert nasjonalbudsjett er UiT tildelt 23 rekrutteringsstillinger. Som nevnt innledningsvis skal rekrutteringsstillingene sees i sammenheng med den økte studiekapasiteten. Stillingene skal derfor prioriteres til de samme fagområdene som det tildeles midler til studieplasser, og slik sett støtte opp om og henge godt sammen med økt studiekapasitet. Universitetsdirektøren mener dette taler for at fordelingen i utgangspunktet må være basert på en nøkkel som gjenspeiler fordelingen av studieplasser, og at UiT utover dette står fritt til å legge andre føringer til grunn for bruken av stillinger. Fordeles stillingene prosentvis på tilsvarende fagområder som studieplassene blir fordelingen slik: Fagområde Andel studieplasser (%) Antall stillinger Helse- og sosialfag 20,7 5 Lærerutdanning 16,1 4 MNT og teknologi, vekt på IKT

43,0 10

Juridiske og øk.adm. fag 20,2 4 Sum 100 23 Den faglige ledelsen har vurdert fordelingen mellom enhetene. Forslaget har vært drøftet med fakultetene. På bakgrunn av anbefalingene fra rektoratet foreslås følgende fordeling:

Helsefak får fem stillinger pga. studieplasser til helse- og sosialfag HSL-fak får fire stillinger pga. studieplasser til barnehagelærerutdanning + lektor

– den ene av disse stillingene øremerkes Institutt for samfunnsvitenskap De ti stillingene til MNT og teknologi fordeles til de fire fakultetene som har

MNT-fag slik: o NT-fak får fire stillinger o IVT-fak får tre stillinger o Helsefak får en stilling - øremerket biologi o BFE-fak får en stilling – øremerket biologi o UMAK får en stilling – øremerket naturvitenskap

De fire gjenstående stillingene til juridiske og øk.adm. fag fordeles slik: o Jurfak får to stillinger o BFE-fak får to stillinger – øremerket Handelshøgskolen/NFH

203


Etter anbefaling fra rektor ønsker universitetsdirektøren å foreslå en strategisk føring på deler av tildelingen. Føringen er at hver enhet som får tildelt stilling(er), skal knytte en stilling opp til den tverrfaglige forskerskolen for Arctic Resilience Accelerator (ARA). Det vises i den forbindelse til de planene for ARA som ble presentert på styreseminaret i mars (se vedlegg 3). Blant aktivitetene man er kommet lengst i å konkretisere er en felles forskerskole mellom UiT, Harvard Kennedy School og École polytechnique fédérale de Lausanne (EPFL). Skolen vil bli lagt til UiT og det er lagt opp til at UiTs egenbidrag primært gis i form av stipendiatstillinger. Forslaget vil i sum bety at i alt syv av de omtalte stillingene ovenfor blir knyttet til skolen. Forutsetningen for denne føringen er at forskerskolen blir operativ og kan ta opp studenter i løpet av høstsemesteret 2020. Dette er ennå ikke avklart. Dersom det blir klart at oppstarten av forskerskolen ikke kan skje så raskt, foreslår universitetsdirektøren at føringen oppheves i den inneværende runden med fordeling, og heller overføres til et tilsvarende antall stillinger for de aktuelle enhetene ved neste nøkkelfordeling av rekrutteringsstillinger fra universitetsstyret i 2021. Samlet ser dermed forslaget til fordeling slik ut (med føringer angitt i fotnoter): Helse/ sos. Lærer/lektor MNT/tekn/IKT Jus/øk.adm Sum Helsefak 5 - 1 - 66 HSL - 47 - - 48 NT - - 4 - 49 IVT - - 3 - 310 BFE - - 1 211 312 JURFAK - - - 2 213 UMAK - - 114 - 115 5 4 10 4 23 Revidert budjsett for 2020 Den betydelige tildelingen av studieplasser og rekrutteringsstillinger gjør det nødvendig å foreta en revidert budsjettfordeling for 2020 der det tas høyde for de nye midlene UiT blir tildelt og den fordelingen av studieplasser og rekrutteringsstillinger som universitetsstyret fastsetter i denne saken. Det reviderte budsjettet for UiT 2020 kan imidlertid ikke vedtas før revidert nasjonalbudsjett har vært behandlet i Stortinget (19. juni) og UiT har mottatt nytt tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet. Universitetsdirektøren foreslår derfor at styret gir rektor fullmakt til å foreta en revidert budsjettfordeling i samsvar med føringene nevnt ovenfor.

6 1 av stillingene skal knyttes til forskerskolen for ARA. 7 Av disse skal én stilling tildeles Institutt for samfunnsvitenskap 8 1 av stillingene skal knyttes til forskerskolen for ARA. 9 1 av stillingene skal knyttes til forskerskolen for ARA. 10 1 av stillingene skal knyttes til forskerskolen for ARA. 11 Stillingene skal benyttes til prosjekter på Handelshøgskolen og/eller NFH 12 1 av stillingene skal knyttes til forskerskolen for ARA. 13 1 av stillingene skal knyttes til forskerskolen for ARA. 14 Stillingen er innenfor naturvitenskap 15 Stillingen skal knyttes til forskerskolen for ARA.

204


Jørgen Fossland universitetsdirektør


Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Øyvind H. Mikalsen Vedlegg 1 Vedlegg 1 2 Vedlegg 2 3 Vedlegg 3

205

Helse- og sosialfagsutdanninger Spesifiserte utdanninger

Anslag på mulighet for økt

oppptak fra høsten 2020 Merknader

Utdanninger i kategori A - spesifiser Medisin Pt. ikke kapasitet

Utdanninger i kategori B - spesifiser Psykologi 5

Utdanninger i kategori C - spesifiser

Øvrige utdanninger - tildeles som fireårige i

kategori D - spesifiser Sykepleie, BA 10

Bioingeniør, BA 6

Vernepleie, BA 10

Paramedisin, BA 20

Tannpleie, BA 6

Psykologi, BA 10

Psykologi, MA 10

Psykologi, årsstudium 20

Totalt helse- og sosialfag 97

MNT-utdanninger Spesifiserte utdanninger og nivå



Tildeles som fireårige studieplasser i kategori D

som kan nyttes til MA, BA og videreutdanninger

- spesifiser

Informatikk, BA 20

Informatikk, MA 10

IMAT-INF Cybersikkerhet, femårig master 10

Datateknikk, ingeniør (nettbasert) - bachelor [NB-DT] 20

Electrical Engineering - master [M-EL] 10

Engineering Design - master [M-ID] 10

206

Industrial Engineering - master [M-IN] 10

Computer Science - master [M-IT] 10

Aerospace Control Engineering - master [M-ST] 10

Totalt MNT 110

Lærerutdanning Spesifiserte utdanninger



Tildeles iht. innplassering i finansieringssystemet

Lektorutdanning 25

Barnehagelærerutdanning 40

Totalt lærerutdanninger 65

Andre utdanninger enn helse- og sosialfag,

lærerutdanning og MNT (omstilling i

næringslivet, grønt skifte, offentlig planlegging,

hav og andre utdanninger med god søkning og

behov i arbeidslivet) Spesifiserte utdanninger



Utdanninger i kategori A - spesifiser

Utdanninger i kategori B - spesifiser

Utdanninger i kategori C - spesifiser Luftfartsvitenskap, MA 15

Fiskeri- og havbruk, MA 10

Øvrige utdanninger - tildeles som fireårige i

kategori D

Økonomi og administrasjon, BA 40

Ledelse, innovasjon og marked, BA 40

Akvamedisin, femårig MA 11

Fiskeri- og havbruk, BA 5

Naturbasert reiseliv og entreprenørskap (nettbasert), årsstudium 20

207

Reiseliv, master 15

MBA - Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi 30

GENI - Governance and Entrepreneurship in Nothern and Indigenous Areas, MA24

Samfunnssikkerhet og miljø, MA 10

Rettsvitenskap, MA 25

BAMM - Maritime Management, BA 10

Totalt andre utdanninger 255

Rekrutteringsstillinger Spesifiser utdanningsområde

Anslag på mulighet for

økt opptak fra høsten

2020 Merknader

Stillingene kan nyttes til post.doc. og ph.d.-

stillinger (spesifiser utdanningsområde) Medisin- og helsefag 10

Fornybar energi 7

marin økologi (2) og terrestrisk økologi (1) kvantitativ økologi (1), fysiologi (1) og topppredator-forskning (1)6

Marin bioteknologi 2

Havbruk og miljø 3

Fiskehelse 2

Nye marine ressurser og forvaltning 4

Regnskap og revisjon 1

Reiseliv 1

Totalt antall rekrutteringsstillinger 36

Andre forutsetninger for kapasitetsøkning Spesifiser tiltak

Utgiftsøkning

(beløp i 1 000 kr.) Merknader

Total utgiftsøkning

208

209

Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo [email protected]

Kontoradresse Kirkeg. 18 www.kd.dep.no

Telefon* 22 24 90 90 Org.nr. 872 417 842

Avdeling for eierskap i høyere utdanning og forskning

Saksbehandler Bjørn Tore Bertheussen 22 24 75 72

Revidert nasjonalbudsjett 2020, kap. 260, post 50. Foreløpig supplerende tildelingsbrev - økt studiekapasitet og flere rekrutteringsstillinger høsten 2020

Vi viser til Prop. 117 S (2019–2020) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020, lagt fram av regjeringen den 12. mai 2020. Vi viser også til det ordinære tildelingsbrevet for 2020 fra Kunnskapsdepartementet til universiteter og høyskoler.

1. Mål for tildelingen

Tildeling til universiteter og høyskoler som kan øke studiekapasitet og antallet rekrutteringsstillinger fra kommende studieår (høsten 2020).

2. Beløp og utbetaling

Kunnskapsdepartementet vil tildele midler til institusjonene til studieplasser, særskilte finansieringsformål og rekrutteringsstillinger i tråd med omtale i punkt 3, med forbehold om at Stortinget vedtar Prop. 117 S (2019–2020). Endelig tildelingsbrev vil bli sendt så snart revidert nasjonalbudsjett for 2020 er vedtatt i Stortinget. Midlene vil utbetales i én rate.

3. Føringer for tilskuddet

Forutsetningene for tildelingen følger av det ordinære tildelingsbrevet for 2020, Prop. 117 S (2019–2020) og av forutsetningene og kravene fastsatt i dette brevet. Vi viser til vårt brev datert 24. april med invitasjon til å foreslå tildeling av midler til studieplasser og rekrutteringsstillinger, og til svar fra institusjonene. Studieplasser Samlet vil det i 2020 tildeles 196,2 mill. kroner til 4 000 studieplasser. Om lag 1 100 av studieplassene vil gå til helse- og sosialfagutdanninger, herunder blant annet medisin,

Ifølge liste

Deres ref

Vår ref

19/4493-62

Dato

26. mai 2020

210

Side 2

sykepleie, videreutdanninger i sykepleie og barnevern. Om lag 550 studieplasser vil gå til lærerutdanningene, herunder blant annet grunnskolelærerutdanninger, PPU og barnehagelærerutdanninger. Om lag 1 500 studieplasser vil gå til matematisk-naturvitenskapelige fag med vekt på informatikk og teknologiske fag med vekt på IKT. I tillegg vil om lag 800 studieplasser gå til juridiske fag og økonomisk-administrative fag og 20 studieplasser til kreative/utøvende fag. Midlene vil fordeles til institusjonene i henhold til punkt 6 i dette brevet. Det forutsettes at opptaket til de nye studieplassene skjer gjennom de ordinære opptakene gjennom Samordna opptak og lokale opptak ved universiteter og høyskoler. Det forutsettes at studieplassene opprettes fra kommende studieår, det vil si høsten 2020. Dersom det for enkelte studier viser seg utfordrende å øke kapasiteten i tråd med tildelingen allerede fra høsten 2020, skal midlene i en overgangsperiode benyttes til å øke studiekapasiteten på andre tilbud innenfor de faglige prioriteringene som ligger til grunn for fordelingen av studieplassene. Det vil si at for eksempel en studieplass i sykepleie som ikke lar seg realisere fra kommende studieår, primært skal benyttes til andre helseutdanninger og sekundært til de andre prioriterte fagområdene. Studieplassene vil på ordinær måte finansieres slik at nye kull som tas opp får fullføre sine studieløp. Det er samtidig en viktig forutsetning at økt kapasitet er knyttet til dagens situasjon i arbeidsmarkedet med høy arbeidsledighet og behov for omstilling. Etter hvert som konjunktursituasjonen normaliseres, vil også den samlede studiekapasiteten i sektoren bringes tilbake til det normale. Regjeringen vil komme tilbake til dette i senere budsjettår, med utgangspunkt i utviklingen i arbeidsmarkedet. Rekrutteringsstillinger Samlet vil det tildeles 109,2 mill. kroner til 250 rekrutteringsstillinger. Midlene vil fordeles til institusjonene i henhold til punkt 6 i dette brevet. Rekrutteringsstillingene ses i sammenheng med økt studiekapasitet. Stillingene er derfor fordelt andelsmessig i tråd med fordeling av studieplasser. Stillingene skal derfor prioriteres til de samme fagområdene som det tildeles midler til studieplasser, og slik sett støtte opp om og henge godt sammen med økt studiekapasitet. Den økte kapasiteten er knyttet til dagens situasjon i arbeidsmarkedet med høy arbeidsledighet, og vil bringes tilbake til det normale etter hvert som konjunktursituasjonen normaliseres. Særskilte formål I sammenheng med økt studiekapasitet vil det være en engangstildeling i 2020 på 40 mill. kroner som særskilt finansiering for medisin- og andre helseutdanninger. Midlene skal gå til bl.a. økte undervisningsressurser, tilpasning av læringsareal og klinisk undervisning. Midlene vil fordeles i henhold til punkt 6 i dette brevet.

4. Krav til rapportering

Institusjonene skal inkludere rapportering om bruk av midlene i årsrapporten for 2020 som skal sendes til [email protected] innen 15. mars 2021.

211

mailto:[email protected]

Side 3

Institusjonene skal rapportere på hvilke studietilbud de har økt kapasiteten på og i hvilket omfang, hvilke rekrutteringsstillinger som er opprettet fordelt på fagområder og hva midlene til særskilte formål har blitt benyttet til. Ved tildeling av midler til studieplasser vil departementet følge opp at institusjonene dimensjonerer det totale studietilbudet i tråd med tildelte midler til nye studieplasser, og at midler til nye studieplasser ikke går til finansiering av eksisterende studieplasser

5. Kontroll

Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonen kan kontrollere at midlene blir brukt etter forutsetningene, jf. bevilgningsreglementet og lov om Riksrevisjonen § 12. De tildelte midlene kan kreves helt eller delvis tilbakebetalt dersom de ikke benyttes i samsvar med forutsetningene.

6. Oversikt over fordeling

Studieplasser

Institusjon Helse- og sosialfag

Lærer-utdanning

MNT og teknologi,

vekt på IKT Juridiske og øk.adm. fag

Kunstneriske fag Totalt

Arkitektur- og designhøgskolen 30 30

Dronning Mauds Minne 10 10

Handelshøyskolen BI 25 140 165

Høgskolen i Innlandet 15 60 5 70 5 155

Høgskolen i Molde 50 15 33 98

Høgskolen i Østfold 25 30 20 75

Høgskulen i Volda 20 55 20 5 100

Høgskulen på Vestlandet 81 20 20 60 181

Høyskolen Kristiania 5 90 20 115

Lovisenberg diakonale høgskole 45 45

MF vitenskapelige høgskole 5 5

NLA Høgskolen 25 20 45

Nord universitet 70 30 30 30 160

Norges handelshøyskole 70 70

Norges idrettshøgskole 20 20

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 30 5 185 15 235

Norges musikkhøgskole 10 10 10 30

212

Side 4

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 114 60 290 464

OsloMet 136 50 140 326

Samisk høgskole 10 10

Universitetet i Agder 6 20 40 15 81

Universitetet i Bergen 62 35 72 80 2 251

Universitetet i Oslo 52 25 170 60 307

Universitetet i Stavanger 95 25 80 50 250

Universitetet i Sørøst-Norge 115 35 90 45 285

Universitetet i Tromsø 77 60 160 75 372

VID vitenskapelige høgskole 115 115

Totalt 1 123 550 1 472 833 22 4 000

Detaljert oversikt følger i vedlegg. Rekrutteringsstillinger

Institusjon Rekrutteringsstillinger

Arkitektur- og designhøgskolen 2

Dronning Mauds Minne 1

Handelshøyskolen BI 10

Høgskolen i Innlandet 10

Høgskolen i Molde 6

Høgskolen i Østfold 5

Høgskulen i Volda 6

Høgskulen på Vestlandet 11

Høyskolen Kristiania 7

Lovisenberg diakonale høgskole 3

NLA Høgskolen 3

Nord universitet 10

Norges handelshøyskole 4

Norges idrettshøgskole 1

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15

Norges musikkhøgskole 2

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 29

OsloMet 20

Samisk høgskole 1

Universitetet i Agder 5

Universitetet i Bergen 16

213

Side 5

Universitetet i Oslo 19

Universitetet i Stavanger 16

Universitetet i Sørøst-Norge 18

Universitetet i Tromsø 23

VID vitenskapelige høgskole 7

Totalt 250

Særskilte formål

Institusjon Beløp (mill. kr.)


NTNU 6



OsloMet 2


VID vitenskapelige høgskole 2


Nord universitet 2


Lovisenberg diakonale høgskole 2


Sum 40

Med hilsen

Hedda Huseby (e.f.)

avdelingsdirektør

Bjørn Tore Bertheussen

seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

Kopi

Riksrevisjonen

214

Side 6

Vedlegg: Detaljert oversikt over fordeling av studieplasser Tabell 1 viser fordeling av 1 123 studieplasser i helse- og sosialfag på de ulike studieprogrammene. Kolonnen andre helse- og sosialfagsutdanninger omfatter utdanninger i barnevern, sosialt arbeid, vernepleie, bioingeniør og andre helserelaterte utdanninger som ikke krever særskilt høy finansiering, som for eksempel helseledelse, folkehelse og paramedisin. Vi viser her til innspillene fra institusjonene. Tabell 1

Institusjon Medisin Veterinær Psykologi profesjon

Farmasi profesjon

Musikk-terapi

Bio-medisin

Klinisk ernæring Sykepleie

Videreutd. sykepleie

Andre helse- og sosialfags-utd.

Høgskolen i Innlandet 15 Høgskolen i Molde 10 10 30



Høgskulen på Vestlandet 20 15 46


Lovisenberg diakonale høgskole 30 15 Nord universitet 20 7 43

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20 10

Norges musikkhøgskole 10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 20 4 35 35 20

OsloMet 10 33 93


Universitetet i Bergen 20 13 5 4 5 5 10

Universitetet i Oslo 20 2 10 20

Universitetet i Stavanger 30 25 40

Universitetet i Sørøst-Norge 40 25 50

Universitetet i Tromsø 20 5 10 42

VID vitenskapelige høgskole 40 35 40

Totalsum 80 20 24 15 14 15 5 250 200 500

Tabell 2 viser fordeling av 550 studieplasser i lærerutdanning på de ulike studieprogrammene. Kolonnen div. lærerutdanning/pedagogikk omfatter i hovedsak utdanninger i pedagogikk og spesialpedagogikk. Vi viser her til innspillene fra institusjonene. Tabell 2

Institusjon Barnehagelærer- utdanning GLU/lektor PPU/PPU-Y

Div. lærerutdanning/ pedagogikk

Dronning Mauds Minne 10

Høgskolen i Innlandet 25 20 15

Høgskulen i Volda 30 15 10

Høgskulen på Vestlandet 10 10

215

Side 7

MF vitenskapelige høgskole 5

NLA Høgskolen 25

Nord universitet 20 10

Norges idrettshøgskole 20

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5


Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 50 10

OsloMet 10 30 10

Universitetet i Agder 10 10

Universitetet i Bergen 20 15

Universitetet i Oslo 10 15

Universitetet i Stavanger 15 10

Universitetet i Sørøst-Norge 20 15

Universitetet i Tromsø 40 20

Totalsum 160 200 90 100

Tabell 3 viser fordeling av 1 472 studieplasser til matematisk-naturvitenskapelige fag med vekt på informatikk og teknologiske fag med vekt på IKT. Fordelingen inkluderer også maritime fag. Tabell 3

Institusjon Arkitektur og design

By- og regionplanlegging

Fysisk planlegging

MNT og teknologi, med vekt på IKT

Arkitektur- og designhøgskolen 30

Handelshøyskolen BI 25






Nord universitet 30

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10 175

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 20 10 260

OsloMet 140


Universitetet i Bergen 2 70





Totalsum 52 10 10 1 400

216

Side 8

Tabell 4 viser fordeling av de 22 studieplassene innen kunstneriske utdanninger. Tabell 4

Institusjon Animasjon Film Kunst Utøvende musikk





Totalsum 5 5 2 10

I tildelingen legges det til grunn at studieplassene finansieres som fireårige i kategori D, med unntak av følgende utdanninger:

Studium Kategori Varighet

Medisin A 6

Veterinær A 5,5

Psykologi profesjon B 6

Farmasi profesjon B 5

Musikkterapi NMH B 2

Musikkterapi UiB B 5

Biomedisin B 2

Klinisk ernæring C 2

Videreutdanning sykepleie

D 2

GLU/lektor D 5

PPU/PPU-Y D 1

Arkitektur og design femårig

B 5

Design toårig B 2

By- og regionplanlegging

C 5

Fysisk planlegging C 2

Film A 2

Animasjon B 3

Kunst B 2

Utøvende musikk B 3

217

Side 9

Adresseliste

Ansgar Teologiske

Høgskole

Fredrik Fransons

vei 4

4635 KRISTIANSAND S

Arkitektur- og

designhøgskolen i Oslo

Postboks 6768 St.

Olavs plass

0130 OSLO

Barratt Due

musikkinstitutt

Postboks 5344

Majorstuen

0304 OSLO

Bergen Arkitekthøgskole Postboks 39 5841 BERGEN

Dronning Mauds Minne

Høgskole for

barnehagelærerutdanning

Thrond Nergaards

veg 7

7044 TRONDHEIM

Fjellhaug Internasjonale

Høgskole

Sinsenvn. 15 0572 OSLO

Handelshøyskolen BI 0442 OSLO

Høgskolen i Innlandet Postboks 400 2418 ELVERUM

Høgskolen i Molde

vitenskapelig høgskole i

logistikk

Postboks 2110 6402 MOLDE

Høgskolen i Østfold 1757 HALDEN

Høgskulen for grøn

utvikling

Arne Garborgsveg

22

4340 BRYNE

Høgskulen i Volda Postboks 500 6101 VOLDA

Høgskulen på Vestlandet Postboks 7030 5020 BERGEN

Høyskolen for

Dansekunst

Marstrandgata 8 0566 OSLO

Høyskolen for Ledelse og

Teologi

Micheletsvei 62 1368 STABEKK

Høyskolen Kristiania

Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6853 St

Olavsplass

0130 OSLO

Lovisenberg diakonale

høgskole

Lovisenberggaten

15 B

0456 OSLO

MF vitenskapelig

høyskole for teologi

religion og samfunn

Postboks 5144

Majorstua

0302 OSLO

NLA Høgskolen Postboks 74 5812 BERGEN

Nord universitet Postboks 1490 8049 BODØ

Norges Handelshøyskole Helleveien 30 5045 BERGEN

Norges idrettshøgskole Postboks 4014

Ullevål Stadion

0806 OSLO

Norges miljø- og

biovitenskapelige

universitet

Postboks 5003 1432 ÅS

218

Side 10

Norges musikkhøgskole Postboks 5190

Majorstua

0302 OSLO

Norges teknisk-

naturvitenskapelige

universitet

7491 TRONDHEIM

OsloMet –

storbyuniversitetet

Samisk høgskole Hánnoluohkká 45 9520 KAUTOKEINO

Steinerhøyskolen Professor Dahls

gate 30

0260 OSLO

Universitetet i Agder Serviceboks 422 4604 KRISTIANSAND S

Universitetet i Bergen Postboks 7800 5020 BERGEN

Universitetet i Oslo Postboks 1072

Blindern

0316 OSLO

Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER

Universitetet i Sørøst-

Norge

Postboks 235 3603 KONGSBERG

Universitetet i Tromsø –

Norges arktiske

universitet

9019 TROMSØ

VID vitenskapelige

høgskole

Postboks 184

Vinderen

0319 OSLO

219

1

Signalprosjekt ved UiT: Arctic Resilience Notat til UIT styreseminar 060320

Notatet gjelder: Universitetsstyret inviteres til å diskutere foreløpige ideer og planer om å skape et nytt signalprosjekt ved UiT som bidrar til å oppfylle Drivkraft i Nord sin ambisjon om å utnytte vår sentrale beliggenhet i nordområdene, vår faglige bredde og kvalitet og våre tverrfaglige fortrinn til å møte fremtidens utfordringer.

Notatet beskriver bakgrunnen for initiativet, samt skisserer hvordan et slikt signalprosjekt kan utformes og gjennomføres. En nærmere presentasjon vil bli gitt under styreseminaret.

Universitetsstyret oppfordres til å drøfte de store linjene som innretning, skala og ambisjonsnivå, og ev. føringer for organisering og finansiering. Universitetsledelsen vil ta med seg signaler fra styret i det videre arbeidet.

Bakgrunn og prosess Med tematisk innretning på Drivkraft i nord og fokus på samarbeid på tvers av fakultetsgrenser, har UiT allerede et knippe større prosjekter som for eksempel ARC, CANS og befolkningsundersøkelser i nord i tillegg til de tematiske satsingene. På ledersamling høsten 2019, utfordret universitetsledelsen ledere på nivå 1, 2 og 3 på hva det neste «signalprosjektet» bør være. Innspillene som kom omhandlet i stor grad å kunne svare bredt på store globale problemstillinger, det å leve i nordområdene og den kunnskap og omstillingsevne som samfunnet trenger. Oppfølgingen av dette har fått arbeidstittelen «Arctic Resilience».

I møter om strategisk samarbeid med Harvard Kennedy School i USA, og EPFL i Sveits har disse ideene vært diskutert på ledernivå. Ved å etablere et internasjonalt samarbeid kan signalprosjektet få større kraft, og åpne for flere typer finansiering, både fra offentlige og private kilder. Disse institusjonene har ønsket å være med i den videre tenkningen, og det ble besluttet å utforme et konseptnotat som grunnlag for den videre diskusjonen.

Konseptnotatet ble utformet av en arbeidsgruppe bestående av en fra hver av de tre institusjonene, og ferdigstilt desember 2019. Notatet har lagt grunnlag for diskusjoner i utvidet ledermøte, på ledersamling februar 2020 (nivå 1 og 2), samt mellom de deltakende institusjonene. Det har så langt ikke vært noen formell prosess for resten av organisasjonen. Tilbakemeldingen er at konseptet er tiltalende og spennende, at det åpner for nye måter å jobbe på, samt mange spørsmål til endelig utforming.

Det er universitetsledelsens syn at satsingen har potensial til å gi større innhold til UiT som Norges arktiske universitet, og ønsker derfor å gå videre med planene.

Nærmere om satsingen Overordnet handler satsingen om å kunne møte utfordringer i Arktis knyttet til klimaendringer og store samfunnsendringer, samt utnytte de mulighetene endringsprosesser gir. Dette krever helhetlige tilnærminger og samarbeid mellom ulike sektorer og aktører. Selv om kunnskapsmiljøene har begynt å jobbe mer sammen enn tidligere, er det stadig store utfordringer ved å integrere kunnskap på tvers av fagområder, det er mangel på syntese og det er mangel på kunnskap om samvirket mellom natur og samfunn.

220

2

Signalprosjektet tar mål av seg å endre på dette ved å:

Fokusere på tre temaområder hvor natur og samfunn har gjensidig påvirkning og det derfor er behov for systemtilnærminger; mat- og energisystemer samt helse. Dette er også områder som er sentrale for et hvert samfunn og derfor en aktuell inngang til å jobbe med et panarktisk perspektiv. Dette er også satsingsområder ved UiT, hvor vi har etablerte miljøer, og hvor vi med fordel kan jobbe bredere.

Fokusere på kunnskapsgenerering, men også kapasitetsbygging gjennom utdanning, infrastruktur og arenaer for samarbeid, forvaltning og myndighetsutøvelse, samt offentlig-privat samarbeid og investering i framtidsrettede løsninger. Dette er tverrgående strategier som er identifisert av blant annet Arktisk råd og tilhørende arbeidsgrupper. Områdene er delvis sammenfallende med universitetenes mandater, delvis tilfaller det andre aktører. Samarbeid på tvers av sektorer vil derfor være avgjørende.

Det er skissert en tredelt strategi for hvordan signalprosjektet kan utformes og gjennomføres:

For det første en «grunnmur» av prosjekter som allerede er i gang i de ulike universitetene. På toppen av dette kommer samarbeidsprosjektene som er unike for prosjektet; translasjonsforskningsprosjektene. Prosjektene søkes finansiert gjennom utlysning og konkurranse mellom professorer i samarbeid og tilhørende ulike disipliner. Til disse prosjektene vil det knyttes stipendiater og stipendiatene vil tilhøre en forskerskole som blir spesielt etablert for resiliensprosjektet.

For det andre består satsingen av et arktisk innovasjons fond. Dette fondet skal brukes i avsluttende fase av translasjonsprosjektene og for å bringe gode ideer fra translasjon til marked ved å støtte med såkornkapital og kapital i kommersialiseringsfasen med tanke på return of investment (ROI). Dette fondet vil med andre ord kunne brukes i translasjonsforskningsfasen og kommersialiseringsfasen. Fondet vil søke å få internasjonale investorer.

For det tredje planlegges det en bygning som skal huse kommunikasjonsdelen av prosjektet. Denne bygningen skal fremstå som en «grønn», robust bygning og symbolisere innholdet i satsingen. I bygget planlegges en topp moderne fasilitet for videokonferanser, plass for workshops og tenketankarbeid, kommunikasjonskapasitet for SoMe og andre medier, plass for forskningsmøter og forskningsprosjekt av kortere varighet (CAS liknende prosjekter) og plass for ledelsen i satsningen.

Organisatoriske og finansielle forhold Ettersom signalprosjektet fortsatt er i en konseptuell fase er det flere sentrale forhold som ikke er avklart, særlig knyttet til organisering og finansiering.

Ved å anlegge en tredelt strategi har vi anledning til å bruke ulike organisasjonsformer og ev. også ulike partnere for hvert område. Eksempelvis vil det være naturlig at en forskerskole og nye prosjekter er en del av universitetene og den ordinære organiseringen, mens et fond kan organiseres som en egen stiftelse for å unngå uklare grenser mellom offentlige og private penger og for å beskytte den akademiske friheten.

Også på det finansielle vil flere kilder være involvert. Universitetene vil ha et egenbidrag, og store deler av forskningsaktiviteten må finansieres av utlyste eksterne midler. En måte å styrke igangsettelsen kan være ved å øremerke stipendiatstillinger eller bruke UiTs egne instrumenter som tematiske satsinger og aurora centers.

221

3

Finansiering av fond vil ligge utenfor UiT sin økonomi, og vil være avhengig av gaver og investeringer. Det legges her opp til offentlig-privat samarbeid for på den måten å kunne bruke virkemiddelapparatene sine ordninger.

Finansieringen av et signalbygg vil avhenge litt av innretning og planlagt bruk, men det er naturlig å se for seg at det vil være en samfinansiering mellom UiT, gaver og ev. tilskudd fra statsbudsjettet.

Videre arbeid For å komme videre med arbeidet vil det jobbes langs flere akser. Nedenfor er listet noen av de første aktivitetene som bør gjennomføres.

1. Interim-organisasjon a. Fastsette en styringsgruppe og et rådgivende panel b. Engasjere en prosjektkoordinator c. Avklare ulike juridiske og finansielle forhold, inkl. egen sak til UiT-styret d. Gjennomføring av Outreach 2020 som har satsingen som tema

2. Forskningsinitiativet:

a. Forankring og videreutvikling hos og med fagansatte. Det vil arrangeres en workshop i Tromsø der professorer fra alle tre universitet diskuterer konseptet og mulige samarbeidsprosjekt. Satsingen må være dypt forankret i fagmiljøene for å kunne lykkes.

b. Arbeid med forskerskolen. Prof. Paul Wassmann, Martin Rypdal og Berit Kristoffersen er i gang med å lage en skisse til en forskerskole som også åpner for internasjonalt samarbeid

3. Innovasjonsfond

a. Vurdere innretning av fondsstruktur b. Finansiere pilotprosjekter c. Legge planer for fund-raising nasjonalt og internasjonalt, avklaring mot øvrige

økonomiske forhold

4. Bygning a. Kreativ prosess og kartlegging av behov b. Vurdere en arkitektkonkurranse for mulig utforming – avhengig av særlig finansiering

(gave)

Universitetsledelsens vurderinger Det er universitetsledelsens syn at satsingen har stort potensial, både for samarbeid og integrasjon mellom fagområder ved UiT, og mellom institusjoner som har arktiske strategier. I tillegg til de resultatene satsingen selv vil kunne lede til, vi dette gjøre oss mer konkurransedyktige for å få eksterne midler, for eksempel fra EU som i stadig større grad fokuserer på de globale utfordringene og omstillingsevne.

Signalprosjektet er fortsatt på konseptuelt nivå, og det er mange ting som må avklares. I første omgang ønsker ledelsen derfor å orientere styret, samt invitere til en overordnet diskusjon om den gode veien videre.

222



Arkivref: 2020/1510/JMO028

Dato: 08.06.2020

SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret 17.06.2020 30/20 Ordning for styring og ledelse på institusjonsnivå ved UiT Norges arktiske universitet Innstilling til vedtak:

1. Universitetsstyret vedtar ett av følgende alternativer for styringsordning ved UiT Norges arktiske universitet:

a. Videreføring av gjeldende ordning med valgt rektor eller

b. Innføring av ny ordning med ansatt rektor 2. Universitetsstyret ber universitetsdirektøren om å følge opp videre prosess etter vedtak i

henhold til vedtakets punkt 1.a eller 1.b Innledning Universitetsdirektøren legger med dette frem sak som omhandler hvilken ledelses- og styringsordning det skal være på institusjonsnivå ved UiT Norges arktiske universitet med virkning fra 1.8.2021. Etter diskusjon på universitetsstyrets seminar 6.3.2020 ba styret universitetsdirektøren om å legge frem en sak til behandling i styremøte 17.6.2020. Styret ba videre om at det i forkant ble gjennomført en bred prosess i organisasjonen. Gjeldende lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) angir følgende to hovedmodeller for å rekruttere rektor, enten ved ansettelse eller valg:

Ansatt rektor på åremål og ekstern styreleder er normalmodell for styring og ledelse ved statlige universiteter og høgskoler (§ 10-1). Dette innebærer at rektor er sekretær for styret, og daglig leder for institusjonens faglige og administrative virksomhet i samsvar med de rammer og pålegg som styret fastsetter. Modellen innebærer enhetlig ledelse av institusjonen

Institusjonens styre kan bestemme at institusjonen skal ha valgt rektor, med rektor som

styreleder (§ 10-2). Dette innebærer at institusjonen skal en administrerende direktør (universitetsdirektør), som er sekretær for styret og øverste leder for den samlede administrative virksomheten ved institusjonen, innenfor de rammer styret fastsetter (§ 10-3). Modellen innebærer todelt ledelse av institusjonen mellom rektor og universitetsdirektør.

223

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15?q=lov%20om%20universitet%20og%20h%C3%B8gskoler


Det er avklart fra Kunnskapsdepartementets side at UiT skal forholde seg til den nåværende universitets- og høgskoleloven (UH-loven) i forbindelse med vedtak om styringsform og rekruttering av rektor for den kommende åremålsperioden/valgperioden. Departementet har sendt forslag om ny UH-lov på høring, og Regjeringen sikter mot en behandling av lovproposisjonen våren 2021. Uavhengig av endringer i ny lov kan det legge til grunn at styrets vedtak om ledelsesordning vil gjelde for hele fireårsperioden (2021-2025). Bakgrunn I samsvar med den bestillingen styret ga på styreseminaret i mars, har universitetsdirektøren lagt opp til en bred og åpen prosess i forkant av styrebehandlingen 17.6.2020, innenfor de tidsrammer som har vært tilgjengelig. Det har også vært nødvendig å ta hensyn til koronasituasjonen og at UiTs campuser har vært stengt for ansatte og studenter i store deler av perioden. I prosessen inngår en intern høring der enhetene, tjenestemannsorganisasjonene og Studentparlamentet har vært høringsinstanser. Det har vært gjennomført digitalt debattmøte den 14.5.2020 for studenter og ansatte ved UiT, med innledning fra rektor, forberedte innlegg fra tidligere rektorer om de alternative styringsmodellene, og en åpen debatt. Det er opprettet en nettside om valg av styringsform ved UiT. Temaet er belyst og diskutert i utvidet ledermøte og andre lederfora, samt gjennom innlegg i media. Tjenestemannsorganisasjonene ved UiT har engasjert seg med deltakelse i debattmøtet, innlegg i Khrono og de største avisene i landsdelen, og har også gjennomført en spørreundersøkelse blant sine medlemmer. Debattmøtet Tidligere rektor ved UiT, Jarle Aarbakke, og tidligere rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, holdt innlegg med argumenter for henholdsvis valgt rektor og ansatt rektor, basert på sine erfaringer som toppledere ved store institusjoner. I debattmøtet ble det anført argumenter både for ordning med valgt og ansatt rektor ved UiT, blant de som tok ordet var det flest som støttet fortsatt ordning med valgt rektor. Intern høring Det er gjennomført høringsrunde ved UiT. I høringsbrevet av 17.4.2020 fra universitetsledelsen (vedlegg 1) ble enhetene, tjenestemannsorganisasjonene og Studentparlamentet invitert til å gi innspill til hvilken styrings- og ledelsesordning UiT skal ha på institusjonsnivå med virkning fra 1.8.2021. I vedlegget til høringsbrevet (vedlegg 2) er det redegjort for de to modellene loven åpner for, hvilke ordninger som er i bruk ved andre norske universitet og hvilke argumenter som ofte anføres til støtte for de respektive modellene. I høringsbrevet ble det stilt som hovedspørsmål hvilken av de to modellene for styring og ledelse UiT bør velge med virkning fra 1.8.2021. I tillegg ble det stilt underliggende spørsmål i tilknytning til ordningen med valgt rektor; hvilke kvalifikasjonskrav som skal stilles, og om valget skal omfatte flere posisjoner, dvs. om rektor skal velges i et team sammen med prorektorer. Det ble også stilt underliggende spørsmål i tilknytning til ordningen med ansatt rektor; hvilke kvalifikasjonskrav skal stilles, samt om hvordan innstillingen i ansettelsessaken skal foregå, særlig om det skal opprettes et eget utvalg som innstiller, jf. UH-loven § 10 nr. 1. Høringsuttalelser Enhetene, Studentparlamentet og tjenestemannsorganisasjonene (LO Stat, Forskerforbundet og Akademikerne) har levert høringsinnspill. Høringsinstansene tar stilling til valg av styring og

224

http://uit.no/styringsmodell


ledelsesordning på institusjonsnivået. I tabellen nedenfor gis det en oppsummering av hva de enkelte enhetene har svart. Valgt Tilsatt Ingen tilråding Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak)

X

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fak)

X

Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fak) X Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak) X Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) X Det juridiske fakultet (Jurfak) X Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag (UMAK)

X

Universitetsbiblioteket (UB) X Studentparlamentet X LO Stat X Akademikerne X Forskerforbundet X Helsefak, HSL-fak, IVT-fak, NT-fak, BFE-fak, Studentparlamentet, LO Stat, Forskerforbundet og Akademikerne anbefaler å videreføre ordningen med valgt rektor. BFE-fak, Jurfak, UMAK og UB er nøytrale i sine høringssvar, og angir at det er gode argumenter for og imot begge ordningene. Ingen enheter uttrykker klar støtte for endring av styringsmodell til ansatt rektor og innføring av enhetlig ledelse. Argumenter for valgt rektor Høringsinstansene som ønsker en videreføring av dagens ordning med valgt rektor fremhever demokratiprinsippet, at det sikrer ansattes og studenters reelle medbestemmelse og innflytelse. Det argumenteres for at valgt rektor sikrer universitetets status som en autonom institusjon, forskjellig fra andre organisasjoner i offentlig sektor og privat næringsliv. En rektor valgt av og blant ansatte og studenter ved UiT vil ha større legitimitet enn en ansatt rektor og sikrer at rektor har et helhetsperspektiv og inngående kunnskap om institusjonen. Rektors interne legitimitet gjennom innsikt og forståelse for kjerneoppgavene utdanning, forskning og formidling, kjennskap til institusjonen og forståelse for geografisk kompleksitet, blir fremmet som argumenter for å fortsatt rekruttere rektor gjennom valg. Enhetene viser til at valgt rektor er den ordningen som best sikrer faglig og ledelsesmessig legitimitet i universitetssamfunnet, og opprettholder institusjonens frihet og uavhengighet. LO Stat og Forskerforbundet peker på verdien av å bevare en levende offentlig debatt og universitetspolitisk engasjement rundt valg, universitetsdemokrati og ivaretakelse av akademiske prinsipper. Studentparlamentet fremhever universitetsdemokratiets egenverdi og studentenes innflytelse. I ulike spørreundersøkelser som har vært gjennomført har det blant respondentene vært flertall for valgt rektor. Tjenestemannsorganisasjonene sin spørreundersøkelse viste 80 % flertall for valgt rektor (3000 medlemmer ble spurt og 844 svarte), BFE-fak sin undersøkelse viste 60 % for valgt

225


rektor (sendt ut til ca. 450 ansatte, 193 svarte), en uformell undersøkelse i et digitalt allmøte ved UMAK støttet 70 % valgt rektor, og det var også en overvekt som var for valgt rektor i en uformell spørring i UBs allmøte. Argumenter for ansatt rektor og ekstern styreleder Høringsinstansene som er nøytrale eller ikke fremmer en klar anbefalt ledelsesmodell angir ulike argumenter til støtte for modellen med ansatt rektor. Et argument er at rektors dobbeltrolle som styreleder og institusjonsleder i ordningen med todelt ledelse, er vanskelig. Videre argumenteres det med at en overgang til en ny styrings- og ledelsesordning på institusjonsnivå vil gi en konsistent ledelsesmodell med gjennomgående enhetlig ledelse fra rektor via dekan til instituttledelse. Ansatt rektor får et helhetsansvar for den samlede faglige og administrative virksomheten. Innføring av ekstern leder av universitetsstyret vil dessuten motvirke risiko for maktkonsentrasjon og dobbeltroller, og tilføre institusjonen profesjonalitet og et strategisk fokus. Høringsinstansene fremhever UiT som en svært viktig samfunnsinstitusjon, og at det er prinsipielt viktig at rekrutteringsgrunnlaget og tilfang av kandidater til rektorstillingen er best mulig. Oppsummering av underliggende spørsmål Kvalifikasjonskrav rektor: I tabellen nedenfor gis det en oppsummering av hvilke faglige kvalifikasjonskrav som enhetene ønsker det skal stilles for å være valgbar, og hvilke kvalifikasjonskrav skal stilles i en utlysningstekst Professor/

dosent Førstestilling Ytterligere kvalifikasjoner i

utlysningstekst

BFE-fak X Minimum førstestillingskompetanse kombinert med dokumenterte lederegenskaper og erfaringer

HSL-fak X God kjennskap til organisasjonen, sektoren og landsdelen inkludert samiske spørsmål

IVT-fak X Krav til høy vitenskapelig kompetanse innen et av UiTs fagområder, omfattende undervisnings, forsker og ledererfaring. Se flere innspill om kvalifikasjonskrav i IVTs høringsinnspill.

NT-fak X Åpen for å justere kvalifikasjonskravet, kandidat (fra vitenskapelig linje) med solid kunnskap om sektor og institusjon, og med gode lederegenskaper også være aktuelle.

Helsefak X Tung sektorkompetanse, god kunnskap og erfaring fra sektoren regionalt og nasjonalt. God organisasjonsforståelse og jobbe godt med alle ledd i organisasjonen

Jurfak X Ikke omtalt

226


UMAK X Kunnskap om utdanning, ledererfaring, mangfoldsledelse, kunnskap om urfolk og arktiske perspektiv, dokumenterte resultater fra utvikling av andre institusjoner

Universitetsbiblioteket Ikke omtalt Studentparlamentet X Vil videreføre kravet om

professorkompetanse LO Stat X Åpen for å justere kvalifikasjonskravet,

f.eks endre til høy vitenskapelig kompetanse som kan gi åpning for at førstestillingskompetanse

Akademikerne X Minimum førstestillingskompetanse Forskerforbundet X Professor/dosent eller tilsvarende i et

fagområde som er aktuell ved UiT, administrativ ledererfaring fra tilsvarende et fakultet, dokumentert gjennomføringsevne, evne for overordnet strategisk tenking og samarbeidsevne, og kjennskap til trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv og et bredt nettverk

Et flertall av høringsinstansene ønsker å videreføre dagens kvalifikasjonskrav med toppstillingskompetanse som professor eller dosent. Helsefak anfører at det er avgjørende viktig for UiTs omdømme nasjonalt og internasjonalt. BFE-fak, IVT-fak, UMAK og Akademikerne åpner for at førstestillingskompetanse, i kombinasjon med ledererfaring, eksempelvis som instituttleder kan holde. Alle som berører temaet i sine høringssvar peker på nødvendigheten av å ha tung vitenskapelig og utdanningsfaglig kompetanse fra et av UiTs fagområder. Skal valget omfatte flere posisjoner enn rektor? De fleste høringsinstansene argumenterer for en videreføring av dagens ordning med et team med rektor, prorektor utdanning og prorektor forskning. Begrunnelser for fortsatt valg av team er blant annet at ansatte og studenter vil gis anledning til å bli kjent med rektoratet, med deres valgplattformer som viser teamets strategiske mål og ledelsesprofil. Det vil også vise rektors evne til å sette sammen et godt lederteam. IVT-fak og UB ønsker at valget kun omfatter rektor og at prorektorene utpekes i etterkant. IVT-fak ønsker også rektoratet skal være geografisk spredt på flere campuser. For tilsatt rektor, hvordan skal innstilling skje? Den gjennomgående tilbakemeldingen i høringssvarene er at styret bør la seg bistå av et innstillingsutvalg, som er bredt sammensatt med representasjon fra studenter, ansatte og ledere. Universitetsstyrets behandling av saken - prosessen videre Universitetsstyret skal behandle og ta stilling til hovedspørsmålet i saken; hvilken ledelses- og styringsordning som skal gjelde på institusjonsnivået ved UiT.

227


Avhengig av hvilken hovedmodell universitetsstyret velger, vil det være nødvendig å avklare underliggende spørsmål i tilknytning til valgte modell, herunder hvilke kvalifikasjonskrav som skal stilles, om det eventuelt skal velges rektorteam, samt om hvordan innstillingen i en eventuell ansettelsessak skal foregå. Dersom rektor skal ansettes, må universitetsstyret også avgjøre hvordan administrasjonen under rektor skal ledes når stillingen som administrerende direktør opphører. En mulighet kan være å ha en administrasjonssjef som leder administrasjonen på delegasjon fra rektor. En annen mulighet kan være å la prorektorer og/eller avdelingsdirektører lede administrative fagavdelinger på direkte delegasjon fra rektor. Dette vil kunne innebære større eller mindre endringer i den administrative organisasjonsstrukturen ved UiT. I samsvar med den bestillingen styret ga på styreseminaret i mars vil universitetsdirektøren komme tilbake med forslag om en egen prosess for avklaring av slike spørsmål, samt en tidsplan for prosessen i etterkant av universitetsstyrets møte 17.6.2020. Universitetsdirektørens vurderinger Universitetsdirektøren er fornøyd med den brede prosessen som er ført i forkant av styrebehandlingen, og takker studenter, ansatte og tjenestemannsorganisasjonene for engasjement og medvirkning. Til tross for at UiTs campuser delvis har vært stengt i store deler av det aktuelle tidsrommet, har det vært mulig å gjennomføre en prosess som anses å være forsvarlig, og som sammen med de øvrige saksdokumentene bør gi styret et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Det har ikke fremkommet nye, tidligere ukjente argumenter for og imot de aktuelle styringsordningene, men høringen har synliggjort hvilke prinsipper som vektlegges og anses som relevante. I argumentasjonen for valgt rektor fremheves det (som i tilsvarende diskusjoner ved andre institusjoner) primært at valgt rektor vil kunne ivareta reell medbestemmelse og innflytelse/demokrati, og at dette bidrar til å sikre faglig og ledelsesmessig legitimitet. Et annet hyppig brukt argument til støtte for denne ordningen er at den sies å sikre institusjonens uavhengighet vis a vis overordnede myndigheter. Universitetets autonomi antas ut fra denne tankegangen å bli sterkere med valgt rektor som styreleder enn om styreleder er utnevnt av departementet, slik tilfellet vil være med tilsatt rektor. Videre vil rektor valgt i egen organisasjon kunne sikre at den øverste faglige lederen og styreleder har inngående kunnskap om institusjonen og et bedre helhetsperspektiv. Ordningen med valgt rektor og todelt ledelse er også godt innarbeidet og oppleves av mange som velfungerende. De som har angitt argumenter til støtte for ordningen med tilsatt rektor og ekstern styreleder viser også til den samme type argumentasjon som ble brukt i det diskusjonsnotatet styret ble forelagt i mars (og som ble gjengitt i høringsbrevet til enhetene). UiT vil med en slik ordning få en mer konsistent og gjennomgående ledelsesordning fra institusjonsnivået og utover i organisasjonen. Ordningen kan gi et bredere rekrutteringsgrunnlag til stillingen som rektor, og det vil kunne stilles flere kvalifikasjonskrav i en ansettelsesprosess som det er vanskelig å stille ved et valg. Rollen som styreleder og rollen som øverste leder for institusjonens faglige virksomhet blir adskilt, og dette kan motvirke risiko for maktkonsentrasjon og en krevende dobbeltrolle. Et siste argument for ordningen er at ekstern styreleder kan tilføre komplementær kompetanse til daglig ledelse, og et tilhørende stort nettverk. Etter samråd med rektor legger universitetsdirektøren frem en åpen innstilling, der styret bes om å foreta et valg mellom de to alternative modellene for styring og ledelse, uten at administrasjonen gir en selvstendig anbefaling. Som gjengitt ovenfor finnes det relevante argumenter for begge

228


modellene, og det er mulig å peke på fordeler og ulemper knyttet til hver av dem. Spørsmålet er hvordan man bør vurdere disse opp mot hverandre, og hvilke prinsipper som skal veie tyngst. Universitetsdirektøren vil også peke på at det finnes erfaringsgrunnlag i universitets- og høyskolesektoren som viser at det er mulig å få begge typer ordninger til å fungere godt. Ser man til andre norske universitet foreligger det heller ikke klare indikasjoner på at det er store forskjeller mellom ordningene med hensyn til institusjonenes forutsetninger for å oppnå gode resultater. Jørgen Fossland universitetsdirektør

Odd Arne Paulsen avdelingsdirektør

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandlere: Gunhild Stavem, Lina Reigstad og Jan Ove Mortensen

Vedlegg 1 Høringsbrev

2 Bakgrunnsnotat

3 Høringssvar: https://uit.no/styringsmodell

229

https://uit.no/styringsmodell

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no


Arkivref.: 2020/1510

Dato: 17.4.2020

Det helsevitenskapelige fakultet Det juridiske fakultet Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Fakultet for naturvitenskap og teknologi Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag Universitetsbiblioteket

Avdelingene i administrasjonen Høring - modell for styring og ledelse ved UiT Norges arktiske universitet Universitetsledelsen inviterer med dette enhetene, tjenestemannsorganisasjonene og Studentparlamentet til å gi innspill til hvilken styrings- og ledelsesordning UiT Norges arktiske universitet skal ha på institusjonsnivå med virkning fra 1.8.2021. Bakgrunnen er at åremålsperioden for sittende rektor utgår 31.7.2021. Universitetsstyret behandlet sist sak om styring og ledelse i styremøte 22.9.2016, der det ble vedtatt fortsatt todelt ledelse ved UiT med valgt rektor og ansatt universitetsdirektør1. På et styreseminar 6.3.2020 avklarte styret at spørsmålet også skal realitetsbehandles i tilknytning til rekruttering av rektor for kommende åremålsperiode. Styret fastsatte videre en tidsplan som innebærer at hovedspørsmålet om modell for styring og ledelse skal legges fram til behandling i universitetsstyremøte 17.6.2020. Høringssvarene skal ta utgangspunkt i gjeldende alternative ordninger for styring og ledelse2:

Ansatt rektor på åremål og ekstern styreleder er normalmodell for styring og ledelse ved statlige universiteter og høgskoler (§ 10-1). Dette innebærer at rektor er sekretær for styret, og daglig leder for institusjonens faglige og administrative virksomhet i samsvar med de rammer og pålegg som styret fastsetter. Modellen innebærer enhetlig ledelse av institusjonen

Institusjonens styre kan bestemme at institusjonen skal ha valgt rektor, med rektor som styreleder (§ 10-2). Dette innebærer at institusjonen skal en administrerende direktør (universitetsdirektør), som er sekretær for styret og øverste leder for den samlede administrative virksomheten ved institusjonen, innenfor de rammer styret fastsetter (§ 10-

1 Kunnskapsdepartementet har sendt forslag om ny universitets- og høyskolelov på høring, med svarfrist 5.6.2020. Regjeringen sikter mot en behandling av lovproposisjonen våren 2021. Det er avklart fra departementets side at UiT skal forholde seg til den nåværende loven i samband med vedtak om styringsform og rekruttering av rektor for den kommende åremålsperioden. 2 LOV-2005-04-01-15, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15?q=universitet

230

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15?q=universitet


3). Modellen innebærer todelt ledelse av institusjonen mellom rektor og universitetsdirektør.

Universitetsdirektøren ber høringsinstansene om å gi synspunkter på følgende spørsmål:

1. Hvilken ordning for styring og ledelse bør UiT Norges arktiske universitet velge med virkning fra 1.8.2021, og hvorfor foretrekkes denne ordningen?:

a. Valgt rektor som også er leder av universitetsstyret med åremålsansatt

universitetsdirektør (todelt ledelse)

eller

b. Ansatt rektor og ekstern leder av universitetsstyret (enhetlig ledelse) I vedlegget til høringsbrevet er det redegjort for de to modellene loven åpner for, hvilke ordninger som er i bruk ved andre norske universitet og hvilke argumenter som ofte anføres til støtte for de respektive modellene.

2. Underliggende spørsmål knyttet til ordning med valgt rektor: a) Hvilke faglige kvalifikasjonskrav skal stilles for å være valgbar? I dagens valgordning stilles det krav til akademisk kompetanse på professor- eller dosentnivå. Dette er ikke et lovkrav. Høringsinstansene bes ta stilling til om dette kravet bør videreføres og eventuelt i hvilken form (om det skal være et absolutt krav eller ikke). b) Skal valget omfatte flere posisjoner enn rektor? Dagens valgordning ved UiT innebærer at rektor stiller til valg og velges i et team sammen med to prorektorer (mens to viserektorer tilsettes etter utlysning). Dette er ikke den eneste måten valg kan organiseres på. Man kan eksempelvis vurdere å redusere antall prorektorer som velges sammen med rektor, eller innføre en ordning der det kun er rektor som velges, og at prorektorer heller rekrutteres ved tilsetting, eller utpeking. Høringsinstansene bes om å gi innspill på slike problemstillinger.

3. Underliggende spørsmål knyttet til ordning med tilsatt rektor:

a) Hvilke kvalifikasjonskrav skal stilles i en utlysningstekst? Ved en utlysning må det tilsvarende som for valgt rektor avklares hvilke akademiske kompetansekrav som skal stilles (se ovenfor). I tillegg kan det stilles andre formelle kompetansekrav (eks. arbeidserfaring). Høringsinstansene bes om å gi innspill på hvilke samlede kompetansekrav som bør stilles ved en eventuell utlysning.

c) Hvordan skal innstilling skje? I henhold til universitets- og høyskoleloven skal ansettelsesprosessen sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at studentene og de ansatte blir hørt. Styret er

231


tilsettingsmyndighet, men kan bestemme om et eget utvalg skal gi innstilling, og hvem som evt. skal innstille, jf. UH-loven § 10 nr. 1. Høringsinstansene bes ta stilling til hvordan denne delen av tilsettingsprosessen bør legges opp for best mulig å kunne ivareta lovens formuleringer?

I denne høringen er det prioritert å få innspill til problemstillinger som er avgjørende for styrets behandling av hovedspørsmålet – valgt eller ansatt rektor – samt andre underliggende spørsmål som må være avklart i god tid før det kan igangsettes et valg eller en tilsettingsprosess. Dersom rektor skal ansettes, må styret også avklare hvordan administrasjonen under rektor skal ledes når stillingen som administrerende direktør opphører. En mulighet er å ha en administrasjonssjef som leder administrasjonen på delegasjon fra rektor. En annen mulighet er å la prorektorer og/eller avdelingsdirektører lede administrative fagavdelinger på direkte delegasjon fra rektor. Dette vil i sin tur kunne innebære større eller mindre endringer i den administrative organisasjonsstrukturen ved UiT. Universitetsdirektøren vil komme tilbake med forslag om en egen prosess for avklaring av slike spørsmål dersom styret på møtet 17.6. vedtar at UiT i den kommende åremålsperioden skal ha rektor som enhetlig leder for faglig og administrativ virksomhet. Høringsfristen er satt til 25.5.2020. Tilbakemeldinger fra enhetene legges på sak 2020/1510. Høringssvar fra tjenestemannsorganisasjonene og Studentparlamentet kan oversendes på e-post til [email protected]. Hver enhet må sørge for at disse spørsmålene blir diskutert i egen organisasjon med ledere og ansatte. Vedlagt følger bakgrunnsnotat om mulige modeller for styring og ledelse på institusjonsnivå. Vennlig hilsen Jørgen Fossland Universitetsdirektør

Odd Arne Paulsen organisasjons- og økonomidirektør

Saksbehandler: Lina Reigstad Vedlegg 1 Bakgrunnsnotat om styring og ledelse på institusjonsnivå

232

mailto:[email protected]

Postboks 6050 Langnes, NO-9037 Tromsø / + 47 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no / organisasjonsnummer 970 422 528

Universitetsdirektøren Deres ref.: 2020/1510 Vår ref.: Dato: 16.4.2020

Ordning for styring og ledelse på institusjonsnivå ved UiT Norges arktiske universitet

Bakgrunnen for dette notatet er at åremålsperioden for valgt rektor(at) ved UiT utløper 31.7.2021, og at universitetsstyret har avklart at modell for styring og ledelse skal realitetsbehandles før rekruttering av ny rektor igangsettes (valg eller utlysning av stilling).

Notatet tar opp tre tema:

1. Lovmessige rammer i nåværende universitets- og høyskolelov – to hovedmodeller for styring og ledelse på institusjonsnivå

2. Nåværende styringsmodeller ved de norske universitetene 3. Vanlige argumenter til støtte for de respektive ordningene

1. Modeller for styring og ledelse på institusjonsnivå Gjeldende lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven, UHL) angir to hovedmodeller for rekruttering av rektor, enten ansettelse eller valg. Normalmodellen er ansatt rektor, mens valgt rektor er et alternativ. Loven åpner bare for kombinasjonene i) ansatt rektor og ekstern styreleder, eller ii) valgt rektor som også er styreleder. Disse to mulighetene omtales som henholdsvis enhetlig og todelt ledelse på institusjonsnivået (nivå 1). Ved valgt rektor som faglig leder og styreleder er universitetsdirektøren øverste leder for den samlede administrasjonen ved institusjonen, med oppgaver etter lovens § 10-3.

Institusjonens styre kan vedta endringer i styrings- og ledelsesordningen på institusjonsnivå, ved at vedtak om ansatt eller valgt rektor kan treffes med alminnelig flertall.

Universitets- og høyskoleloven har ingen særskilte bestemmelser om prorektor. Det er opp til institusjonene selv å avgjøre om de ønsker en ordning med prorektor. Det fremgår av lovens § 6-4 at prorektor kan tilsettes på åremål for en periode på fire år.

Ansatt rektor og ekstern styreleder

Ved ansettelse av rektor (§ 10-1), innføres enhetlig ledelse på institusjonsnivået og rektor er øverste leder av universitetet, både faglig og administrativt. Stillingen som administrerende direktør bortfaller, eller

233

Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no / org.nr. 970 422 528 2

utøves etter delegasjon fra rektor. Styret ansetter rektor på åremål for en periode på fire år, og med mulighet for ny periode på fire år. Kvalifikasjonskrav fastsettes av styret, som selv står for kunngjøring, gjennomfører en ansettelsesprosess og er ansettelsesorgan. Styret står fritt til å vedta om det skal være en ordinær tilsettingsprosess med innstilling eller om man skal tilsette direkte uten en innstilling. I begge tilfeller må man sikre at rektor har faglig og ledelsesmessig legitimitet, og at studentene og de ansatte blir hørt.

Rektor er innenfor en slik modell ikke medlem av styret, og erstattes med et medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling. Departementet utpeker et av de eksterne medlemmene til leder av styret. Ekstern styreleder oppnevnes på fritt grunnlag av departementet, og vil inngå som ett av de fire eksterne medlemmene i universitetsstyret. Ansatt rektor er sekretær for styret og skal, etter samråd med styrets leder, forberede og gi tilrådning i de saker som legges fram for styret. Institusjonen står for øvrig fritt til å bestemme en hensiktsmessig sammensetning av den øvrige universitetsledelsen, underordnet rektor.

Valgt rektor som styrets leder – todelt ledelse

Den enkelte institusjon kan beslutte at institusjonen skal ha valgt rektor (§ 10-2). Valgt rektor innebærer todelt ledelse på institusjonsnivået med rektor som faglig leder og styreleder, og med en administrerende direktør (universitetsdirektør) med oppgaver etter lovens § 10-3. Dette er ordningen UiT har i dag.

Rektor velges for en periode på fire år, med mulighet for gjenvalg i ytterligere en periode på fire år. Styret kan fastsette nærmere regler om nominasjon av eksterne kandidater og beskrive nærmere hvilke oppgaver og ansvar som ligger til stillingen som rektor. Valgt rektor er styreleder og har på styrets vegne det overordnede ledelsesansvaret, og fører tilsyn med virksomheten.

Ved valgt rektor skal det være en administrerende direktør som er «øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved institusjonen», mens rektor har den daglige ledelse av den faglige virksomheten. Hva som ligger i daglig ledelse av den faglige virksomheten er ikke klart angitt i universitets- og høyskoleloven. Det legges til grunn at de oppgaver og fullmakter som utgjør daglig ledelse av faglig virksomhet, tilligger valgt rektor. Administrerende direktør er sekretær for styret og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilrådning i de saker som legges fram for styret.

Begge modeller reflekterer at det er styret som setter rammene for utøvelsen av disse rollene. En sentral forskjell mellom en modell med ansatt rektor og en modell med valgt rektor er ledelsesansvaret for den administrative virksomheten, herunder økonomi- og formuesforvaltning og etterlevelse av lover og regler. Også ved ansatt rektor kan det være en administrasjonsdirektør, men da opptrer denne på delegasjon fra rektor. Den andre sentrale forskjellen mellom modellene er om rektor er styreleder, eller departementet utpeker en ekstern styreleder.

234


Styrets sammensetning

Normalordningen for styrets sammensetning, fremgår av lovens § 9-3. Styret har elleve medlemmer, og slik at ingen grupper har flertall alene. Styret består av fire medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studenter og fire eksterne medlemmer. Ved tilsatt rektor utpeker departementet styrets leder av og blant de fire eksterne medlemmene. Ved valgt ordning, der rektor er styreleder, trer rektor inn i stedet for ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings og forskerstilling. I henhold til lovens § 9-3 (3) kan styret fastsette en annen styresammensetning, med tilslutning fra minst halvparten av styrets medlemmer. Kravet om 2/3-flertall trer inn dersom styret ønsker et flertall av eksterne medlemmer.

I tabellen under er det beskrevet hvordan styresammensetningen og den sentrale administrative organiseringen varierer med hvilken rekrutteringsmåte for rektor som velges.

Rekrutteringsform Sentral administrativ organisering

Styresammensetning

Ansatt rektor og ekstern styreleder – enhetlig ledelse

Rektor er daglig leder for universitetets samlede faglige og administrative virksomhet

Ekstern styreleder blir oppnevnt av Kunnskapsdepartementet på fritt grunnlag. For øvrig:

- 4 medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstillinger

- 1 medlem valgt blant teknisk- og administrativt ansatte

- 2 medlemmer valgt blant studentene

- 3 eksterne medlemmer oppnevnt av Kunnskapsdepartementet

Ansatt rektor er sekretær for styret og skal, etter samråd med styrets leder, forberede og gi tilrådning i de saker som legges fram for styret.

Styret selv kan fastsette en annen styresammensetning enn fastsatt i første ledd. Styret selv kan fastsette at styret skal ha et

235


flertall av eksterne medlemmer. Et slikt vedtak krever 2/3 flertall i styret.

Valgt rektor som øverste leder og styrets leder - delt ledelse

Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvaret for ledelse av institusjonens faglige virksomhet og fører tilsyn med denne.

Institusjonen skal ha en administrerende direktør som er øverste leder for den samlede administrative virksomheten ved institusjonen, jf. § 10-3

Rektor er styreleder og trer inn i styret i stedet for et medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. For øvrig:

- 3 medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstillinger

- 1 medlem valgt blant teknisk- og administrativt ansatte

- 2 medlemmer valgt blant studentene

- 4 eksterne medlemmer oppnevnt av Kunnskapsdepartementet

Administrerende direktør er sekretær for styret og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilrådning i de saker som legges fram for styret.

Styret selv kan fastsette en annen styresammensetning enn fastsatt i første ledd. Styret selv kan fastsette at styret skal ha et flertall av eksterne medlemmer. Da med 2/3 flertall i styret.

236


2. Nåværende styringsmodell på de norske universitetene

Tabellen under skisserer dagens styringsmodell ved de norske universitetene

Institusjon Dagens ledelsesordning

Universitetet i Oslo Valgt rektor og ansatt universitetsdirektør, todelt ledelse

Universitetet i Bergen Valgt rektor og ansatt universitetsdirektør, todelt ledelse

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Ansatt rektor og ekstern styreleder, enhetlig ledelse

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Ansatt rektor og ekstern styreleder, enhetlig ledelse

Oslo Met Storbyuniversitetet Ansatt rektor og ekstern styreleder, enhetlig ledelse

Nord Universitet Ansatt rektor og ekstern styreleder, enhetlig ledelse

Universitetet i Sørøst-Norge Ansatt rektor og ekstern styreleder, enhetlig ledelse

Universitetet i Agder Valgt rektor og ansatt universitetsdirektør, todelt ledelse

Universitetet i Stavanger Ansatt rektor og ekstern styreleder, enhetlig ledelse

Ved UiT er det valgt rektor og ansatt universitetsdirektør. Styring og ledelse på institusjonsnivå ble sist behandlet i styret i styremøte 22.9.2016, der det ble vedtatt fortsatt todelt ledelse ved UiT

3. Oversikt over argumenter som ofte anføres til støtte for hver av ordningene

Det er i liten grad forsket på effektene av de to styringsordningene, og diskusjonen av ordningene har (både ved UiT og i sektoren for øvrig) vært preget av prinsipielle og verdibaserte vurderinger. Under er noen kjente argumenter for hver av de to ordningene listet opp.

Noen argumenter for tilsatt rektor og ekstern styreleder

Gir en enhetlig styringsmodell i hele organisasjonen med enhetlig tilsatt rektor, tilsatte dekaner og tilsatte instituttledere, samt eksterne styreledere i så vel universitetsstyret som fakultetsstyrene

Et skille mellom rollene som rektor og ekstern styreleder motvirker risiko for maktkonsentrasjon og avgrenser tydelig styrets og den daglige ledelsens oppgaver.

Ekstern styreleder tilfører profesjonalitet og strategisk fokus i ledelsen av styrets arbeid Det kan stilles en rekke relevante kvalifikasjonskrav til rektor i en tilsettingsprosess som det er

vanskelig eller umulig å stille ved valg

237


Ved utlysning av stilling som rektor vil man kunne få et større tilfang av søkere til stillingen enn det antall kandidater som normalt stiller til valg.

Noen argumenter for valgt rektor og todelt ledelse

Ordningen ivaretar en demokratisk prosess der ansatte og studenter selv velger øverste faglige leder

Valgt rektor har en større legitimitet i organisasjonen Rektor valgt i egen organisasjon sikrer at stillingsinnehaveren har inngående kunnskap om

institusjonen og vil ha et bedre helhetsperspektiv. Dette gir også bedre forutsetninger for å være styreleder.

Universitetets autonomi blir sterkere med valgt rektor som styreleder enn om styreleder er utnevnt av departementet.

Ordningen med valgt rektor og todelt ledelse er godt innarbeidet og oppleves av mange som velfungerende

238

239

Orienteringssaker

OS 14/20 Status virksomhetsplan og risikovurdering 2020 per mai 2020 2019/4977



Arkivref: 2019/4977/MVU022

Dato: 03.06.2020

ORIENTERINGSSAK Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret 17.06.2020 14/20

Status virksomhetsplan og risikovurdering 2020 per mai 2020 Virksomhetsplan og overordnet risikovurdering er to viktige styringsverktøy for UiT. De utarbeides årlig og det vil bli rapportert om status for begge to ganger i løpet av året. I denne saken gis det en orientering om status for begge dokumentene per mai 2020. En gjennomgang av tiltakene i virksomhetsplanen og overordnet risikovurdering bidrar til å gi et bilde på i hvilken grad aktiviteten går som planlagt og om risikoområder blir fulgt opp. Virksomhetsplan for UiT Norges arktiske universitet 2020

Universitetsstyret vedtar hvert år en virksomhetsplan for UiT. Virksomhetsplanen inneholder konkrete tiltak for oppfylling av institusjonens strategi, utviklingsavtalen med Kunnskapsdepartementet, tildelingsbrevet og andre føringer og pålegg gitt av overordnede myndigheter. I sak S-37/19 vedtok styret virksomhetsplan for 2020. I denne saken gis styret en oversikt over status for tiltakene i planen per mai 2020. I vedlagte tabell (vedlegg 1) presenteres en vurdering av hvor langt man er kommet med oppfølging av de ulike tiltakene. Det er angitt med farge hvordan man ligger an med tiltakene i forhold til planlagt fremdriftsplan og det gis en kort beskrivelse av gjennomført og planlagt aktivitet for det enkelte tiltak. Universitetsdirektørens vurdering er at virksomhetsplan for 2020 så langt i stor grad er fulgt opp som planlagt. De fleste tiltakene er påbegynt og følger opprinnelig fremdriftsplan (gul). Seks tiltak er allerede ferdigstilt (grønn). Ni tiltak er noe forsinket i forhold til planlagt fremdriftsplan (oransje). Fire av disse er relatert til covid-19 situasjonen. Dette gir signaler om at viktige satsingsområder som fremgår av virksomhetsplanen i stor grad er fulgt opp i tråd med planene til tross for de begrensninger i aktiviteten som covid-19 utfordringen har skapt. Overordnet risikovurdering for UiT Norges arktiske universitet 2020

I sak S-7/20 vedtok universitetsstyret UiTs overordnede risikovurdering for 2020. Det er en vurdering av risikoen for at UiT ikke skal nå sine mål i 2020. Risikovurderingen ble ikke behandlet som en egen sak, men inngikk som del av UiTs årsrapport for 2019.

240


For 2020 er det plukket ut ni risikoområder. Utvelgelsen av områder var kvalitativ og basert på forslag drøftet i ledermøter og i styret ved UiT. Til hvert av risikoområdene er det et sett med risikofaktorer som er mulige årsaker til at målet ikke nås. Disse ble vurdert ut fra sannsynlighet for at de skal inntreffe og konsekvens dersom de inntreffer. I samsvar med ønsker fra styret gis det i denne saken en statusoppdatering på risikovurderingen. I vedlagte tabell (vedlegg 2) presenteres status for hvert av de ni risikoområdene og tilhørende risikofaktorer per mai 2020. Det gjøres en vurdering av hvilken utvikling som har vært og det opplyses om tiltak som er gjennomført, eller planlegges gjennomført for å redusere risikoen. På bakgrunn av dette gjøres en ny vurdering av sannsynlighet og konsekvens for hver av risikofaktorene. Risiko slik den ble vurdert per januar 2020, er også oppgitt for å vise endringer. Det overordnede risikobildet har endret seg en del siden februar som følge av covid-19 pandemien. Denne ekstraordinære situasjonen har også påvirket universitetets aktiviteter; studenter og ansatte har i all hovedsak jobbet hjemmefra, praksisopphold og tokt er avlyst og utsatt og laboratoriearbeid har vært vanskelig å få gjennomført. Særskilte covid-19 relaterte risikoer er håndtert av universitetets sentrale beredskapsgruppe, som har rapportert jevnlig til styret og Kunnskapsdepartementet. Universitetsdirektørens vurdering er at oppfølging av den ordinære risikovurderingen for 2020 i all hovedsak går som planlagt. Det er igangsatt og planlagt en rekke tiltak som forventes å redusere risikoen innenfor de ulike områdene – noen på litt lengre sikt. Styret har hatt mange innspill og kommentarer til arbeidet med risikovurderinger. I tillegg til den faktiske informasjonen og de vurderingene styret får i saken, ønsker administrasjonen tilbakemelding på om oppsettet av risikovurderinger i vedlegg 2 nå har fått en form som er bedre i samsvar med styrets ønsker og hvilke eventuelle forbedringer som bør gjøres i samband med fremtidige leveranser. Jørgen Fossland universitetsdirektør

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandlere: Leif Martin Haugen Marianne Vileid Uleberg Vedlegg

1 Virksomhetsplan 2020 - status per mai 2020

2 Risikovurdering 2020 - status per mai 2020

241

Virksomhetsplan 2020, status per mai 2020 Tabellen under viser status for tiltakene i virksomhetsplanen for 2020, per mai -20. Kolonnen ‘Status mai -20’ har følgende fargekoder: Tiltaket er gjennomført/ferdigstilt Tiltaket gjennomføres som planlagt, men er ikke ferdigstilt Tiltaket er noe forsinket, men det foreligger planer for igangsetting og gjennomføring Tiltaket er ikke kommet i gang og det foreligger ikke planer for igangsetting

Tematiske satsinger og bærekraftsmål Tiltak Status mai -20

1 Vedta og starte implementering av en ny handlingsplan for miljøledelse basert på de føringer styret har fastsatt og KDs planer for målstyring knyttet til bærekraftig drift.

Planen ble vedtatt av styret i mars og er blitt formidlet til alle enheter internt. Det er laget en skisse for konkret oppfølging, men arbeidet er blitt noe forsinket som følge av koronasituasjonen.

2 Synliggjøre faglige aktiviteter som allerede støtter opp om FNs bærekraftsmål og avklare hvilke prioriteringer som skal gjøres for å følge opp bærekraftsmålene i kjernevirksomheten ved UiT

Bærekraftpiloter er tilsatt i 20 % stilling ved campus Alta, Harstad, Narvik og Tromsø. Det jobbes med å implementere bærekraftsbegrepet i studieprogrammene. Følges opp i Bærekraftkomiteens møte 27. mai som egen sak: Prioriteringer som skal gjøres for å følge opp bærekraftsmålene i kjernevirksomheten ved UiT.

Engasjerende og aktuelle utdanninger 3

Vedta modell og starte omfordeling av midler til studieplasser

En arbeidsgruppe har utviklet et forslag som er drøftet internt i organisasjonen. Universitetsdirektøren vil fremme forslag til modell i tilknytning til sak om budsjettfordeling for 2021

4 Følge opp fakultetenes handlingsplaner for mobilitet og sikre fortsatt økning i antallet utreisende utvekslingsstudenter

Det var planlagt å gjennomføre møter med fakultetene vår -20. Dette er utsatt til høst -20 pga covid-19. Mye av fakultetenes/enhetenes arbeid på området er stoppet opp pga covid-19.

242

5 Utarbeide en felles handlingsplan for internasjonal studentmobilitet ved UiT

St. melding om internasjonal studentmobilitet er utsatt av KD til høsten -20. Sak fremmes for UiT-styret snarest mulig etter lansering av stortingsmeldingen.

6 Vedta EVU-strategi og starte arbeidet med å realisere strategien

Arbeidsgruppe er opprettet og skal etter planen levere sin rapport før sommeren.

7 Gjennomføre pilotprosjekter for utdanningssamarbeid med arbeidslivet

Midler er utlyst med søknadsfrist i juni. Næringslivsmentorer er valgt.

8 Igangsette kurs for studieprogramledelse Det er utarbeidet et forslag, men tiltaket er ikke kommet i gang.

9 Innføre et system for dokumentasjon av pedagogisk basiskompetanse gjennom en pilot på Helsefak

I prosess - 45 fagansatte er rekruttert til testing, dokumentasjonssti for basiskompetanse er opprettet, og UiT «side» i Portfolium-løsningen er opprettet.

10 Utarbeide strategiske planer for kommunikasjon og markedsføring

Kommunikasjonspolicy er utarbeidet og skal legges fram for formidlingsutvalget (FU) til godkjenning i løpet av våren 2020. Markedsføringspolicy for studentrekruttering skal også utarbeides og legges fram for FU for godkjenning i løpet av våren -20.

Akademisk frihet og troverdighet – forskning og kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid 11 Følge opp tiltaksliste for økt ekstern finansiering Saken ble behandlet i ULM 12.5. Det er aktuelt å drøfte tiltakslisten på ledermøte eller

seminar i løpet av våren. Koordinert av universitetsledelsen og FUF/SEFU. 12 Innføre og følge opp bruken av virkemidler i den

vedtatte karrierepolitikken for vitenskapelig ansatte En egen arbeidsgruppe som skal foreslå virkemidler for karriere ved UiT leverer sin rapport før sommeren 2020.

13 Implementere ordninger som klargjør forventninger til vitenskapelig ansatte om kvalitet i undervisning, forskning, utviklingsarbeid, publisering og eksternfinansiering

Rapport fra arbeidsgruppa som arbeider med forventninger til vitenskapelig ansatte blir levert før sommeren. Plan for implementering av ordningene forventes ferdig i september.

14 Utvikle tiltaksliste for økt publisering ved UiT Arbeidet knyttet til karriere er igangsatt. Det må vurderes om det også skal etableres et prosjekt knyttet til rekruttering av faglig ansatte.

Videreutvikle satsing på forskningsdata ved å: 1. Etablere tjeneste for åpne forskningsdata, fra lab-journal til OpenData 2. Etablere dynamisk skyplattform for

Pkt.1: Pilotprosjekt for å evaluere RSpace https://www.researchspace.com/ som elektronisk lab journal (ELN løsning). UB+ITA jobber med dette. Forskere fra IKM, IMB, NFH og UMAK er med i test og evaluering av RSpace.

243

forskningstjenester 3. Etablere sikker datainnsamling 4. Videreutvikle Open Research Data og tilrettelegge som nasjonal tjeneste

Pkt. 2: Virtuelt datasenter er implementert og i ferd med å settes i produksjon. Pkt. 3: Rådgivning konkrete prosjekter og fagmiljø. TSD og datainnsamling via Nettskjema på plass. Sky-teamet jobber med sikker boble i Azure. Pkt. 4: 8 Partner-institusjoner med eget datarepository

15 Gjennomgå interne støtteordninger for utvikling av forskning og utdanning

Rapport om interne, strategiske støtteordninger er utarbeidet, og sammenhengen mellom virkemidler på ulike nivåer er diskutert i ledermøter og ble presentert for universitetsstyret på styreseminar i mars 2020.

16 Implementere revidert handlingsplan for Charter and Code og sikre at UiT tilfredsstiller nye krav fra EU-kommisjonen for å få beholde HR Excellence in Research-logoen

I administrasjonen er det etablert et International mobility team som består av representanter fra ulike adm. enheter (SIS, SPOR, SREK og BEA). Teamet skal gi innspill til handlingsplanen. Arbeidet skal igangsettes ila juni.

Kreativitet og engasjement – innovasjon og formidling 17 Utvikle en handlingsrettet strategi for innovasjon Behandlet av styret i mars og sluttbehandlet i mai. 18 Oppdatere eierskapsstrategi etter endringer i strukturen

av selskaper UiT er medeier i (NorInnova, Norce og SINTEF Narvik)

Gjennomført

Nærhet og engasjement - arbeidsmiljø og organisasjon 19 Evaluere de nye fellestjenestene og vurdere behov for

justeringer Egenevaluering og panelevaluering er gjennomført og skal følges opp. Noe forsinket pga. av covid-19.

20 Oppfølging av informasjonssikkerhetsstrategien, herunder: 1. Gjennomføring av risikovurdering for hver enhet 2. Gjennomføring av risikovurdering på virksomhetsnivå 3. Etablering av opplæringsprogram og virkemidler med målrettet opplæring innen informasjonssikkerhet og personvern

Pkt. 1 og 2 er i prosess og gjennomføres som planlagt. Har identifisert allmengyldige risikoelementer. Pkt. 3 er noe forsinket, men planlegges gjennomført i løpet av året.

244

21 Redusere andelen midlertidig tilsatte i henhold til fastsatte måltall og planer

Alle fakulteter/enheter jobber med saken, med støtte fra et felles team. ORGØK har sendt ut oppdatert tallgrunnlag. Har vært tema på dialogmøter mellom ledelsen og fakulteter/enheter i vår.

22 Implementere ny organisering av Avdeling for IT og Avdeling for bygg og eiendom

For ITA ble ny organisering innført fra 1.1.20. BEA jobber med å implementere bemanningsplanen. Innplasseringer av ansatte er utsatt til 1.okt grunnet forsinkelser pga covid-19.

23 Gjennomgå de strategiske og rådgivende utvalgene ved UiT Gjennomført. Nye mandater og ny møtestruktur er fastsatt.

24 Etablere programstyre som forplikter og involverer fakultetene i arbeidet med utvikling av universitetspedagogikk

Gjennomført

25 Fase inn vedtatte retningslinjer for håndtering av avsetninger og omdisponere midler i henhold til dette Gjennomført

26 Frigjøre midler til kjernevirksomhet ved å redusere antallet administrative årsverk med min 5 % (fra 2016)

Målet er ikke nådd. Universitetsdirektøren vil i høstsemesteret legge frem forslag til langsiktige rammer for administrasjonen som tar høyde for fastsatt måltall

U27

Implementere og opparbeide kompetanse om fellesløsninger som UNIT og BOTT skal innføre i UH- sektoren: * UNIT: masteropptak, arbeidslivsportal og mobilitet, BOTT: Økonomi og lønn, saksbehandling og arkiv og utvidet HR

UNIT prosjekt masteropptak: Oppstart utsatt til 01.09.2020 pga koronasituasjonen. UNIT Arbeidslivsportal: Implementeringsplan er til behandling på UiT. BOTT Økonomi og lønn: følger tidsplan, med innføring 1.1.2022. Prosjektorganisering av mottak er etablert på UiT. BOTT Saksbehandling og arkiv: Konkurranse utlyst medio mars med tilbudsfrist 26. juni. Evaluering av tilbud starter i august. BOTT utvidet HR: BOTT- institusjonene avventer og vil vurdere å ta i bruk DFØ sin fellesløsning for staten.

28 Gjennomgå innkjøpsrutiner som ledd i statlig bekjempelse av arbeidslivskriminalitet

Nytt system for avtaleoppfølgning er innført - Contract Lifecycle Management (CLM). Revisjonen av retningslinje/rutiner for avtaleoppfølging gjenstår.

29 Evaluere eksisterende budsjettfordelingsmodell og utrede systemer for flerårig budsjettering

På styreseminar i mars ble det ut fra diskusjonene besluttet å ikke legge opp til vesentlige endringer i budsjettfordelingsmodellen i denne omgang.

245

En egen arbeidsgruppe som vurderer flerårig budsjettering er i gang med sitt arbeid, og skal levere sin anbefaling i juni 2020.

30 Utarbeide en samlet vedlikeholdsplan for UiTs bygg

Multiconsult har på oppdrag fra UiT utarbeidet og levert en enkelt tilstandsrapport. Oppdrag for mer omfattende tilstandsanalyse er satt ut og er p.t. under anskaffelse.

31 Utarbeide en campusutviklingsplan for Campus Breivika/Tromsø

Universitetsdirektøren har besluttet å engasjere en ekstern konsulent. Tiltaket vil starte opp i 2020 og videreføres i 2021.

32 Fastsette langsiktige budsjettrammer for administrasjonen

Budsjettrammer for Administrasjonen for 2021 vil inngå i sak om budsjettfordeling 2021, som legges frem for styret i september

33 Utvikle en kostnadsplan for fremtidige investeringer i bygg og infrastruktur

For å sikre finansiering av nødvendige investeringer i bygg og infrastruktur vil det i september bli lagt frem for styret et forslag til et langsiktig program for bygg og renovering.

34 Styrke og systematisere samarbeidet med vertskommunene ved å utvikle nye samarbeidsavtaler med Alta, Harstad, Narvik og Tromsø

Avtale med Alta og Tromsø kommune er underskrevet. Ferdigstillelse av avtaler med Narvik og Harstad kommune er planlagt til høsten.

35 Etablere system for bedre lederinformasjon og data for beslutningsstøtte (DVH) I utvikling. Versjon 1.0 vil være klar for ledelsen ved UiT før sommeren.

36 Følge opp tiltak i rapport fra bedskapsrådet knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme Arbeidet har blitt utsatt pga covid-19. Plan for arbeidet fastsettes i løpet av juni.

37 Vedta og starte oppfølging av en handlingsplan for likestilling, mangfold og inkludering 2020-2022

Vedtatt av styret i februar. Fulgt opp av Likestillings- og mangfoldsutvalget og ORGØK. Fordeling av midler er fastsatt, herunder midler som er lyst ut overfor enhetene. Det nyetablerte likestillingsnettverket har et særlig fokus på forebygging av mobbing og trakassering.

246

09.06.06

Risikovurdering 2020, status per mai 2020 Tabellen under viser status for risikoområder i overordnet risikovurdering for 2020, per mai -20. Kolonnene «Risiko januar» og «Risiko mai» har følgende fargekoder: Liten risiko Moderat risiko Høy risiko

Risikoområde A. Ekstern finansiering generelt og NFR/EU spesielt

Risikofaktor

Risiko januar

Vurdering av risikoutvikling og status for tiltak per mai -20 (kulepunkter) Risiko mai (trend)

1

Det blir tatt for få initiativ til å søke om midler til forskningsprosjekter fra Forskningsrådet og EU.

Det har vært en positiv utvikling i antallet søknadsinitiativ de siste årene. Vurderingen fra ledelsen er likevel at det fortsatt tas for få initiativ ved institusjonen som helhet.

Oppfølging av tiltaksliste for økt ekstern finansiering er igangsatt og vil følges særskilt opp i et lederseminar til høsten.

Arbeidsgruppe som skal klargjøre forventningene til vitenskapelig ansatte om kvalitet i undervisning, forskning, utviklingsarbeid, publisering og eksternfinansiering har snart ferdigstilt sitt arbeid.

Arbeidsgruppe som skal foreslå et helhetlig sett av virkemidler for å fremme de faglig ansatte sin karriere vil levere sine forslag til tiltak før sommeren.

På fakultetsnivå er det igangsatt ulike tiltak for økt søknadsaktivitet, eksempelvis arbeid med forskningsgrupper, kollegastøtte i utarbeidelse av søknader og bedre administrativ oppfølging.

247

2

Det administrative støtteapparatet innen både utdanning og forskning er for svakt.

Det er ikke foretatt undersøkelser som kan bekrefte eller avkrefte dette, men utfordringen antas fortsatt å være reell med moderat risiko.

Fellestjeneste for ekstern finansiering etableres til høsten. Enkelte fakulteter har arbeidet for å benytte eksisterende kompetanse mer

systematisk. Planlegge innføring av prosjektstyringssystem i UBW levert av DFØ Planlegge innføring av søknadssystem PreAward levert av DFØ

3

Det er utfordrende å rekruttere fagansatte med svært høy kompetanse innenfor alle fag.

Det er ikke foretatt nye undersøkelser som forteller noe om utviklingen på dette området. Det er store variasjoner mellom fagområdene og UiT har på visse områder færre sterkt kvalifiserte søkere til fagstillinger enn det som er tilfellet for de andre norske breddeuniversitetene.

Øke rekrutteringen av unge forskere med høy kompetanse gjennom virkemiddelet Arctic Marie Curie Actions Individual Fellowship program.

De to første Aurora Centres er under etablering. Virkemiddelet tar sikte på å øke rekrutteringen av personer med svært høy kompetanse til utvalgte fagmiljøer.

Det gis bistand til fagmiljøer der dette er en særskilt utfordring, med «skreddersøm» i rekrutteringarbeidet

Risikoområde B. Oppnåelse av kandidatmåltall for lærerutdanningene

1

Det er utfordrende å få tilstrekkelig med kvalifiserte søkere til lærerutdanningene, spesielt i de nordligste fylkene.

Søkertallene til grunnskolelærerutdanningen i 2020 bekrefter at dette en vedvarende stor utfordring.

Universitetsskoleprosjektet er utvidet til flere utdanningssteder for å gi bedre praksis for studenter.

Nytt bygg med høy teknologisk standard som skal bidra til forbedret opplæringstilbud tas i bruk fra høsten.

Også i år er UIT tildelt ekstra ressurser fra KD for å arbeide med rekruttering til lærerutdanningene. En del av midlene brukes i samarbeid med Nord universitet.

248

Lærerutdanningene har stort fokus i universitetsledelsen, som eneste utdanningen som er spesielt nevnt i UiTs strategi “Drivkraft i Nord” og i utviklingsavtalen mellom UiT og KD

I Alta vurderes et tilbud med kombinert digital og samlingsbasert undervisning for å nå ut til flere søkergrupper.

Kontinuerlig endring og forbedringsarbeid av utdanningene.

2

Frafallet på lærerutdanningene er større enn det er rimelig å forvente.

Frafallstall for kullene som startet i 2019 er høyere enn for foregående år/kull

Det er igangsatt flere tiltak på Institutt for lærerutdanning og pedagogikk for å forbedre studiemiljøet.

Det er utarbeidet en rapport som vurderer organiseringen av ILP. Rapporten er til behandling på HSL-fakultetet.

3

Grunnskolelærerutdanningene ved UiT fremstår ikke som attraktive nok for studiesøkere utenfor landsdelen.

Søkertallene for 2020 bekrefter at dette er en vedvarende stor utfordring

Nytt bygg med høy teknologisk standard for forbedret opplæring tas i bruk fra høsten. Ny lokasjon ligger på campus Tromsø, med nærhet til mange andre tilbud for studentene.

Studiebarometeret brukes aktivt for videreutvikling av studietilbudet.

Risikoområde C. Gjennomstrømming på master og ph.d. utdanningene

1 Det er for svak bevissthet i organisasjonen om at ph.d.-graden er et treårig studium.

Det er ikke foretatt særskilte kartlegginger som gir informasjon om dette. Tall for gjennomstrømming kan indikere at dette er en utfordring som særlig finnes i deler av organisasjonen (se pkt. 3).

249

Tiltakspunktene til arbeidsgruppen som ga råd om hvordan UiT kan øke gjennomstrømmingen i ph.d.-utdanningen er fulgt opp ved alle fakulteter.

2

Det er for få kvalifiserte søkere til stipendiatstillinger.

Det er ikke foretatt nye kartlegginger av dette for institusjonen som helhet, men det er ikke grunnlag for å si at dette er en generell utfordring ved UiT. Det er store variasjoner mellom fagområdene og risikoen antas fortsatt å være stor for at UiT vil ha for få kvalifiserte søkere til rekrutteringsstillinger innenfor enkelte fagområder.

Det er stor bevissthet om å ta godt vare på de talentene som er i UiTs system. Bruke bredere utlysninger som ikke er for spesifikke på fagbakgrunn, der det er

hensiktsmessig. Enkelte fakulteter har egne tiltak, eksempelvis rekruttere egne studenter ved å

involvere dem i forskningsgrupper og målrettet innsats mot noen land.

3

Svak gjennomstrømming på humaniora og samfunnsfag.

Dette er en vedvarende, stor utfordring som ikke er unik for UiT. Samtidig er det store variasjoner mellom ulike humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.

Alle enheter som har humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag arbeider med egne tiltak for å motvirke dette

Temaet vil tas opp nasjonalt i Universitet- og høgskolerådets fagstrategiske enhet for humaniora og samfunnsfag.

Risikoområde D. Studentrekruttering

1

Synkende årskull i de nordligste fylkene gjør det mer krevende for UiT å opprettholde studenttallet.

UiT har i 2020 bedre søkertall enn noen sinne. Det er ingenting i søkertallene som gir holdepunkter for å si at synkende årskull i Nord-Norge representerer en høy risiko/trussel for UIT. Størrelsen på årskull og søkertallene fra de større stedene i nord hvor UiT rekrutterer flest studenter fra, har dessuten vist seg å være stabile.

Meritteringsprosjektet skal bidra til at UiT skal fremstå som attraktivt. Kartlegging og opplæring av ledere av studieprogram iverksettes høst 2020.

250

Oppskalert kapasitet bidrar til at det er ingen ventelister på program for opplæring i pedagogisk basiskompetanse.

Mentorordninger er implementert ved alle fakulteter. Enhetene på UiT følger opp resultater fra Kandidatundersøkelsen.

2

UiT er ikke god nok på omstilling til nye studentgrupper (EVU, nett).

I tilknytning til koronakrisen er det etablert utvidet kapasitet på flere nettbaserte tilbud. Det har ikke vært skjedd større endringer i UiTs EVU-tilbud i 2020.

Arbeidsgruppe for EVU-strategi er opprettet og skal etter planen levere sin rapport før sommeren.

Være på i konkurransen om de nye virkemiddelordningene til blant annet Diku.

3 Arbeid med rekruttering og omdømme ved UiT er ikke systematisk nok.

Det har ikke skjedd endringer i innretningen på dette arbeidet så langt inneværende år.

Kommunikasjonspolicy er utarbeidet og skal legges fram for formidlingsutvalget (FU) til godkjenning i løpet av våren 2020.

Markedsføringspolicy for studentrekruttering skal utarbeides og legges fram for FU for godkjenning i løpet av våren -20.

4 Det er dårlig tilgang på studentboliger for internasjonale studenter.

Koronasituasjonen gjør at langt færre internasjonale studenter vil komme til UiT i 2020. Ved normalisering (tidligst i vårsemesteret 2021) antas utfordringen fortsatt å være aktuell med tilsvarende risiko som tidligere.

Risikoområde E. Kvalitet i utdanning og forskning 1

Det er utfordrende å rekruttere fagansatte med svært høy kompetanse innenfor alle fagområder.

Det er ikke foretatt nye kartlegginger av dette for institusjonen som helhet. Rekruttering av fagansatte med svært høy kompetanse anses fremdeles til å være en betydelig utfordring, selv om det er variasjoner mellom fagområdene.

Øke rekrutteringen av unge forskere med høy kompetanse gjennom virkemiddelet

Arctic Marie Curie Actions Individual Fellowship program. Virkemiddelet Aurora Centres tar sikte på å øke rekrutteringen av personer med

svært høy kompetanse til utvalgte fagmiljøer.

251

Fakulteter har fokus på rekruttering blant annet ved å bruke ansattes nasjonale og internasjonale nettverk for å finne potensielle kandidater.

Det gis bistand til fagmiljøer der dette er en særskilt utfordring, med «skreddersøm» i rekrutteringsarbeidet.

2

Det er svakt utviklet kultur og virkemidler for karriereoppfølging.

Et fakultet (BFE) har begynt å ta i bruk et system med karriereplaner. Ellers pågår det flere utredninger (se under) men det er ikke iverksatt nye tiltak så langt i 2020.

Arbeidsgruppe som skal klargjøre forventningene til vitenskapelig ansatte om kvalitet i undervisning, forskning, utviklingsarbeid, publisering og eksternfinansiering har snart ferdigstilt sitt arbeid.

Arbeidsgruppe som skal foreslå et helhetlig sett av virkemidler for å fremme de faglig ansatte sin karriere vil levere sine forslag til tiltak før sommeren.

Unge talentfulle forskere følges opp gjennom karriereprogrammet Aurora Outstanding.

Enkelte fakulteter har egne tiltak for karriereplanlegging.

Risikoområde F. Uredelighet i forskningen 1

Kjennskap til regelverket er ikke god nok.

Det er ikke foretatt nye undersøkelser som kaster lys over denne utfordringen. Den antas fortsatt å være relevant med moderat risiko.

Utarbeide kurs i forskningsetikk for alle ansattgrupper – ikke igangsatt.

2 Utilstrekkelig kvalitetssikringsrutiner i forbindelse med publisering.

Det er ikke foretatt nye undersøkelser som kaster lys over dette. Utfordringen antas fortsatt å ha liten risiko

Universitetsbiblioteket har kompetanse for å vurdere OA-kanaler.

3

Bevisst manipulering eller forfalskning av data.

Det er ikke avdekket nye tilfeller ved UiT. Utfordringen antas fortsatt å vær relevant med moderat risiko.

Utarbeide kurs i forskningsetikk for alle ansattgrupper – ikke igangsatt. Universitetsbiblioteket har jevnlige digitale kurs i håndtering av forskningsdata.

4 Lekkasje av sensitive forskningsdata. Det er ikke avdekket nye tilfeller ved UiT. Utfordringen antas fortsatt å vær relevant med moderat risiko.

252

Prosjekt/prosessen “moderne lagring” som både ser på teknologi,

brukerveiledninger og forvaltning av data i nye strukturer (som onedrive og sharepoint)

Sikkerhetsklarering av ansatte

Risikoområde G. Implementering og evaluering av fellestjenester i administrasjonen 1

Utvikling av administrasjon skjer ikke raskt nok eller i riktig retning i forhold til behovene til brukerne.

Evalueringen av de nye fellestjenestene har bekreftet at flere tjenester kun i mindre eller varierende grad er godt nok innrettet mot definerte brukergrupper. Oppfølgingen av evalueringen er blitt forsinket som følge av covid-19 situasjonen.

Evalueringen skal etterfølges av en tiltaksplan for justering av tjenestene. Bedre brukerretting vil være et sentralt element her.

Ny organisering av Avdeling for IT er implementert. Implementering av ny organisering av Avdeling for bygg og eiendom er utsatt til høsten pga covid-19 situasjonen.

Utarbeidelse av tjenestekart over alle administrative tjenester er godt i gang.

2 Justeringer som anbefales i evalueringen gjør det krevende å få gjennomført vedtatt reduksjon i antallet administrative stillinger.

Dette kan først vurderes når justeringer er vedtatt (se ovenfor).

3 Justeringer som vedtas gjennomført gir ikke tilsiktet effekt.

Dette kan først vurderes når justeringer er implementert (se ovenfor).

Risikoområde H. Informasjonssikkerhet og personvern 1 UiTs ledelsessystem for

informasjonssikkerhet blir ikke implementert raskt nok til å forhindre brudd på personvernbestemmelser m.m. som ellers kunne vært unngått.

Det er ikke foretatt separate kartlegginger av dette arbeidet.

Systematisk oppfølging av informasjonssikkerhetsstrategien vil pågå i hele 2020 med følgende prosesser:

- Gjennomføring av risikovurdering for hver enhet. - Gjennomføring av risikovurdering på virksomhetsnivå.

253

2

UiT klarer ikke avverge eksterne angrep, og dette medfører økonomiske og/eller personvernmessige konsekvenser.

UiT og andre institusjoner utsettes stadig for eksterne angrep av ulik art. Det har ikke vært angrep våren 2020 som har påført UiT skade.

Fokus på styrking av CSIRT og teknisk sikkerhet (organisatorisk og systemteknisk.

3 Vi har ikke kapasitet til å bygge en ansvarsbevisst sikkerhetskultur som sikrer at alle ansatte i alle kategorier har tilstrekkelig bevissthet om informasjonssikkerhet og personvern.

Det er ikke foretatt nye undersøkelser som kaster lys over denne utfordringen. Den antas fortsatt å være relevant.

Etablering av opplæringsprogram og virkemidler med målrettet opplæring innen informasjonssikkerhet og personvern (VPL 2020, informasjonssikkerhetsstrategi)

Risikoområde I. Økonomiforvaltning 1

Mangelfulle rutiner for kvalitetssikring av utbetaling ved endring av betalingsinformasjon fra leverandør/kunde.

UiT har fått testet sine rutiner ved at det er avdekket flere forsøk på denne type svindel

ROS-analyse ble gjennomført i mars Det jobbes med å følge opp tiltakene fra ROS-analysen Økt bevissthet hos medarbeidere og involvering av ledere. Kontrollsjekk med faggruppe innkjøp ved endring av bankkonto ved faktura med

store beløp. Tar direkte kontakt med leverandør om det kommer forespørsel om endring i

betalingsinformasjon.

2 Manglende oppmerksomhet om stadig nye metoder for økonomisk svindel.

Etter det vellykkede angrepet UiT ble utsatt for høsten 2019 har det vært særlig stor oppmerksomhet omkring metoder for økonomisk svindel.

Oppfølging av ROS-analyse som ble gjennomført i mars.

254

3

Forskuddsbetaling ved store anskaffelser.

Koronautbruddet og fallet i oljeprisen våren 2020 har påvirket kronekursen og leverandørenes likviditet. UiT tvinges til å ta større risiko for å sikre leveranser. Det forventes normalisering etter hvert.

Forskuddsbetaling vurderes kun i driftskritiske sitasjoner Det skal fortrinnsvis søkes annen sikkerhet (bankgaranti)

4 Uautorisert endringer i fastregisteret i UBW av uautoriserte personer.

Det er ikke foretatt nye undersøkelser som kaster lys over denne utfordringen. Den antas fortsatt å være relevant.

Fjerner single sign on (SSO) for brukere som kan gjøre endringer i UBW.

255



Arkivref: 2020/334/EAN010

Dato: 27.04.2020


Budsjett- og økonomirapport per 1. tertial 2020 Denne orienteringssaken er en intern økonomirapport for UiT Norges arktiske universitet, som gir supplerende informasjon til avlagt regnskap per 1. tertial 2020. Rapporten omhandler både bevilgningsfinansiert aktivitet (BEV), som omfatter bevilgning fra Kunnskapsdepartementet (KD) og andre departement, og bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA1). Rapporten følger samme prinsipper som for avlagt tertialregnskap til KD. Tallgrunnlaget som presenteres er dermed i samsvar med rapporterte regnskapstall. Regnskapet ble levert til Kunnskapsdepartementet via Database for Høyere utdanning innen fristen 3.juni 2020. Regnskapet er levert administrativt og uten styrebehandling. I henhold til skriv fra KD skal regnskapet for 1.tertial leveres etter forenklet modell. Leveransen inneholder ledelseskommentarer, prinsippnoter, resultat, balanse, bevilgningsoppstilling, kontantstrøm og et utvalg noter. Ledelseskommentarer (vedlegg 1) og resultat og balanse (vedlegg 2) følger med denne rapporten. Universitetet er en nettobudsjettert virksomhet. Nettobudsjetterte virksomheter har utvidede fullmakter på egne fagområder, og innebærer blant annet at virksomheten i tillegg til bevilget ramme fra departementet, kan tjene eksterne inntekter på oppdrag og annet samarbeid med eksterne parter. Nettobudsjetterte virksomheter fastsetter selv fordelingen av kostnader på drift og investeringer, og har i tillegg adgang til å overføre ubrukte midler til påfølgende budsjettår (avsetninger). Virksomhetene kan også budsjettere med merforbruk og har anledning til å bruke midler utover tildelt ramme under forutsetning av at dette merforbruket hentes inn over påfølgende budsjettår.

Hovedtrekk i økonomien De samlede inntektene for UiT var for 1. tertial 1,436 mrd. kroner. For samme periode utgjorde kostnadene inklusiv finansposter 1,485 mrd. kroner. Dette gir et merforbruk på 48,5 mill. kroner. Sammenlignet med samme periode i fjor, ser vi en økning i inntekter knyttet til bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet på over 15%. Kostnadsnivået er samlet sett noe høyere, med tilnærmet samme utvikling både for lønns- og driftskostnader. Økningen på 5,8% i lønnskostnadene kan

1 Ekstern finansierte prosjekter

256


indikere at dette er permanente kostnader som skyldes nyansettelser. For de enhetene som har små driftsmarginer, kan dette være en utfordring i kommende år.

UiT Totalt Regnskap pr 30.04.2020 Tall i hele 1000 Regnskap pr Regnskap pr Endring 30.04.2020 30.04.2019 NOK % Inntekter Inntekt BEV 1 222 704 1 172 015 50 689 4,1 % Inntekt BOA 213 341 180 267 33 074 15,5 % Total inntekt 1 436 046 1 352 282 83 764 5,8 % Kostnader Lønn 996 315 938 693 57 622 5,8 % Drift 487 614 464 001 23 612 4,8 % Sum kostnader 1 483 929 1 402 695 81 234 5,5 % Finansposter 658 -193 851 Mer- eller/mindreforbruk -48 541 -50 220 1 678

Tabell 1: Sammenstilling av inntekter og kostnader mot samme periode i fjor. Merforbruk vises som negative tall i rødt. De akkumulerte budsjettene for 1.tertial viser at det var lagt opp til et budsjettert merforbruk på totalt 186 mill. kroner, se tabell 2. Det reelle merforbruket som fremgår av regnskapet var 48,5 mill. Dette gir et budsjettavvik på 138 mill. Det er hovedsakelig kostnadssiden som utgjør avviket. Dette kan skyldes noe redusert aktivitet som følge av korona, eller generelt sett en for optimistisk planlegging av aktivitetsnivået for 1. tertial. Det siste har tidligere år vært en gjennomgående utfordring ved UiT (2019 var i så måte et unntak).

UiT Totalt Regnskap pr 30.04.2020 Tall i hele 1000 Budsjett pr Regnskap pr Avvik 30.04.2020 30.04.2020 NOK % Totale inntekter 1 461 637 1 436 046 25 592 1,8 % Totale kostnader 1 648 065 1 483 929 164 136 10,0 % Finansposter 0 658 -658 Mer- eller/mindreforbruk -186 428 -48 541 -137 887

Tabell 2: Sammenstilling av regnskap og budsjett. Merforbruk vises som negative tall i rødt. Bevilgningsfinansiert virksomhet For 1. tertial er inntektene i bevilgningsøkonomien 1,223 mrd. kroner, mens kostnadene for samme periode er 1,271 mrd. kroner. Dette tilsvarer en reduksjon i avsetningene på 48,5 mill. siden inngangen av året. Status for avsetningene i bevilgningsøkonomien per 1. tertial er 72,6 mill. kroner.

Avvik Hovedtall bevilgning Tall i hele 1000

Budsjett 30.04.20

Regnskap 30.04.20 NOK %

Avsetninger fra 2019 121 501 121 501 Totale bevilgningsinntekter 1 186 621 1 222 704 -36 083 -3,0 %

Totale kostnader 1 293 264 1 271 245 22 019 1,7 %

Resultat (mer-/mindreforbruk) -106 643 -48 541 -58 102 Tilført fra virksomhetskapital -346

257


Avsetninger pr 30.04.20 14 858 72 614

Tabell 3: Regnskap og budsjett for bevilgningsøkonomien. Merforbruk vises som negative tall i rødt. Budsjettene viser at det ikke er tilstrekkelig samsvar mellom planlagt aktivitet og faktisk aktivitet, og dette krever fortsatt fokus på budsjettkvalitet i tiden fremover. Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Inntekter for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet utgjør 213,3 mill. kroner per 1. tertial. Dette er som tidligere nevnt en økning på 15,5% sammenlignet med samme periode i fjor. Det er en økning i alle de ulike inntektskategoriene, og innebærer at både NFR-inntektene og EU-inntektene fortsetter å øke. Den prosentvis største økningen er knyttet til oppdragsinntekter. Dette utgjør imidlertid en liten andel av den totale porteføljen, selv med en fordobling av inntektene sammenlignet med samme periode i fjor.

0

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

140 000

Andrebidragsinntekter

EU-inntekter NFR-inntekter Oppdragsinntekter

Tall

i hel

e 10

00

Inntekter fra bidrags- og oppdragsaktivitet

Regnskap pr 30.04.2020 Regnskap pr 30.04.2019

Figur 1: Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet sammenlignet med samme periode i fjor. På rapporteringstidspunktet utgjør andelen BOA-inntekter i underkant av 15% av de totale inntektene. Sett i forhold til måltallet på 25% viser dette at det fortsatt må med jobbes med å skaffe ekstern finansiering. Ulike faktorer som søknadsfrist og oppstartsdato gjør imidlertid at dette bildet fort kan endre seg i løpet av året. Utviklingen sammenlignet med fjoråret kan tyde på at arbeidet gir resultater. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Regnskap pr Regnskap pr Endring

Tall i hele 1000 30.04.2020 30.04.2019 NOK % Andre bidragsinntekter 121 662 106 900 14 761 12,1 % EU-inntekter 16 036 12 784 3 251 20,3 % NFR-inntekter 71 672 58 564 13 107 18,3 % Oppdragsinntekter 3 973 2 018 1 955 49,2 % Totale inntekter 213 341 180 267 33 074 15,5 %

Tabell 4: Bidrag- og oppdragsfinansiert aktivitet per 1. tertial 2020 Avsetningsnivået

258


Frem til 2018 hadde UiT et forholdsvis høyt avsetningsnivå. Etter at universitetsstyret vedtok et tak for avsetningsnivået på 10 % av KD-bevilgningen i løpet av 2019, deretter 7% i løpet av 2020, har dette flatet ut. Ved inngangen til 2020 utgjorde avsetningene i bevilgningen 3,4%. Per 1. tertial er dette redusert til 2,1%. Avsetningen innen bevilgning var ved inngangen av 2020 på 121,5 mill. kroner, og er i løpet av første tertial 2020 redusert til 72,6 mill. kroner. Ovennevnte avsetninger disponeres i hovedsak av fakultetene/enhetene. Oversikt over enhetenes avsetninger per 1. tertial fremkommer i vedlegg 3. Alle enheter unntatt Avdeling for Bygg og eiendom har positive avsetninger per 1. tertial. Det er likevel grunn til ekstra oppmerksomhet rundt utviklingen i avsetningene også på enhetsnivå.

kr -

kr 100 000

kr 200 000

kr 300 000

kr 400 000

kr 500 000

kr 600 000

kr 700 000

2015 2016 2017 2018 2019 1. tertial 2020

Tall

i hel

e 100

0

Avsetninger pr 1. tertial 2020

Bevilgning Bidrag og oppdrag Totale avsetninger

Figur 2: Utvikling i avsetningsnivået over de siste årene Figur 2 viser at avsetninger knyttet til BOA øker. Dette er avsetninger som er øremerket fra bidragsyter. Økningen i BOA-avsetningene indikerer at vi har utestående forpliktelser i forhold til inngåtte kontrakter, noe som kan skyldes at tilgjengelig kapasitet er benyttet i bevilgningsøkonomien for å redusere avsetningsnivået der. Universitetets sentrale reserve er på ca. 32 mill. Dette er ikke tilstrekkelig for å dekke kommende forpliktelser på ca. 80 mill. De tre første månedene i 2020 var det fortsatt et stor antall pågående anskaffelser. Flere av anskaffelsene var fra 2019, men fortsatt ikke ferdigstilt. Det har vært satt i gang tiltak for å ferdigstille og avslutte disse anskaffelsene. Per 1. tertial var det dermed registrert 60 innmeldte enkeltanskaffelser2. Til sammen utgjør dette et investeringsnivå på ca. 272 mill. kroner. Det betyr at det er planlagt investeringer for 200 mill. mer enn samlet avsetninger innen bevilgning, på det nåværende tidspunkt. Av dette er ca. 128 mill. knyttet til bygg og eiendom og 60 mill. til nytt forskningsfartøy. Sistnevnte vil med sikkerhet ikke komme til utbetaling i 2020, mens byggeprosjektene normalt kommer til utbetaling basert på fremdrift, og dermed bare delvis kommer til utbetaling i 2020. De øvrige må finansieres over inneværende års budsjettramme eller øremerkede midler. Universitetsdirektøren vil til høsten legge frem en langsiktig plan for inndekning av prosjekter knyttet til bygg og eiendom (se under).

2 Enkeltanskaffelser over 100 000 eks. mva.

259


201804 201808 201812 201904 201908 201912 2020040,0

100,0

200,0

300,0

400,0

500,0

600,0

Avsetninger BEV Investeringsnivå

Avsetninger vs planlagt investeringer

Figur 3: Utvikling i avsetningsnivået sett opp mot pågående og innmeldte anskaffelser Koronapandemiens påvirkning Regnskapet pr 1. tertial 2020 viser bare den første korttidseffekten av tiltakene som trådte i kraft i forbindelse med koronapandemien. Av de vesentligste effektene kan nevnes en kostnadsreduksjon på ca 7,0 mill. kroner for reiser og 6,5 mill. kroner total for møter, kurs, seminarer og bevertning når 1. tertial i år sammenlignes mot foregående år. Av mindre effekter kan det nevnes reduserte drivstoffkostnader (i hovedsak for skip), reduksjon i parkering- og museumsinntekter, samt økte kostnader som følge av valutakursendringer. Sistnevnte kan dog ikke tilskrives koronapandemien alene. Regnskapet viser ingen tegn til bortfall av BOA-inntekter når regnskapet fra 1. tertial sammenlignes med foregående år. For periodene utover 1. tertial, resten av året og årene fremover er effektene langt mer usikre. Vi har fått flere studieplasser i revidert budsjett, rekrutteringsstillinger forsinkes, effektene nevnt i avsnittet over kan forlenges og det gjøres flere tiltak fra myndighetene gjennom revidert budsjett og på andre måter. Det vil også trolig komme kostnader i forbindelse med overholdelse av smittevernregler for ansatte og studenter. Det er ikke noe som tilsier bortfall av framtidige bidrags- og oppdragsinntekter da søknadsarbeidet går som normalt, samt at inntektene i hovedsak er offentlige midler. Det er ikke utenkelig at Forskningsrådet kan bli brukt som et instrument for å stimulere til økt aktivitet og i så fall motvirke inntektsbortfall fra private aktører. På lengre sikt kan forsinkelser i aktiviteten påvirke fremtidig resultatandel. På nåværende tidspunkt er det vanskelig å si noe om effekten på studiepoengproduksjon og kandidatproduksjon. Denne våren vil gi en indikasjon på om langvarig digital undervisning påvirker gjennomføringsgrad og frafall negativt. En eventuell økonomisk effekt av dette vil først synliggjøres gjennom tildelingen i Statsbudsjettet 2022. Det er usikkert hvilke merkostnader som følger av forsinkelser knyttet til rekrutteringsstillinger. UiT har forpliktet seg til å betale for forlengelser der dette kan dokumenteres. Dette kan spesielt gi utslag for forsinkelser knyttet til tokt og feltarbeid. Noe av etterslepet vil kunne innhentes i løpet av neste periodene. Det er mange forhold som fortsatt kan spille inn og gi langtidseffekter, men ennå er ikke virkningene av dette fult ut er kjent.

260


En kjent indirekte konsekvens av koronasituasjonen er at UiT i forslaget til revidert nasjonalbudsjett er foreslått tildelt 370 nye studieplasser og 23 nye rekrutteringsstillinger. Dette vil medføre en vesentlig tilførsel av friske midler til UiT allerede fra inneværende år. Samtidig vil Det vises i den forbindelse til egen sak om dette til styremøtet i juni. Universitetsdirektørens vurdering Den økonomiske situasjonen ved UiT har endret seg relativt dramatisk siden 2.tertial i 2019. Avsetningsnivået er betydelig redusert i løpet av 3. tertial 2019, og utviklingen synes å fortsette i 1.tertial 2020. Målsettingen om et lavere avsetningsnivå for organisasjonen er nådd, men resultatet er et avsetingsnivå som ligger langt under det fastsatte taket på dette tidspunktet. Vi står nå i en situasjon hvor avsetningsnivået sammen med budsjettrammen ikke dekker de forpliktelsene som universitetet har. Avsetningsnivået på totalt 2,1% vil gi redusert handlingsrom, og krever nøye oppfølging av den økonomiske utviklingen i tiden fremover. Avdeling for bygg og eiendom har påbegynt en langsiktig plan for renovering av bygg. Det må utarbeides løsninger for finansiering av denne type fremtidige prosjekter. Den økonomiske situasjonen vedrørende bygg og øvrige investeringer vil belyses nærmere i sak om intern hovedfordeling 2021. Saken presenteres for styret i september. Budsjettene for 2020 viser at det budsjetteres med betydelige merforbruk. Dette vil være grunnlag for styring av økonomien i tiden fremover, og det er nødvendig å følge nøye med på disse. Budsjettkvalitet vil derfor være et sentralt punkt i dialogmøtet med enhetene. Tendensen i regnskapet viser også en urovekkende utvikling med redusert resultatmargin ved flere store fakultet. Prognosene tilsier at det heller ikke er avsetninger på sentralt nivå som kan dekke opp for inngåtte forpliktelser, eller uforutsette utgifter ved årets slutt. Koronasituasjonen har vært utfordrende og lærerik for UiT. Det er for tidlig å si noe om de økonomiske virkningen på langt sikt, men vi forventer en gradvis normalisering av aktiviteten i tiden som kommer. Ifølge SSB’s prognoser pr 5. juni forventes lav lønnsvekst inneværende og kommende år. Jørgen Fossland universitetsdirektør

Odd Arne Paulsen organisasjons- og økonomidirektør

Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: SØKI 1 Ledelseskommentarer 2 Resultat og balanse 1.tertial 2020 3 Økonomisttus pr enhet

261


262

Postboks 6050 Langnes, NO-9037 Tromsø / + 47 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no / organisasjonsnummer 970 422 528

Regnskap pr 1.tertial 2020, Universitetet i Tromsø – Ledelseskommentarer Virksomhetens formål: Virksomheten ved UiT Norges arktiske universitet skal være forankret i både grunnforskning, praksisnær profesjonsforskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, forskningsformidling, disiplinært forankret utdanning og profesjonsutdanning. Med dette mangfoldet som utgangspunkt ønsker universitetet å skape nye og spennende løsninger innenfor forskning, utdanning og formidling. Universitetet har også et særskilt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde universitetsmuseet med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum. UiT skal være en pådriver og ressurs for den videre utviklingen i Nord-Norge og har tatt mål av seg til å bli en tydelig regional aktør og samarbeidspartner for offentlig virksomhet og privat næringsliv. Bekreftelse på regnskapsavleggelse: Universitetets regnskap pr. 30.04.2020 ble avlagt i henhold til bestemmelsene om økonomistyring i staten, rundskriv fra Finansdepartementet og gjeldende krav fra Kunnskapsdepartementet. Regnskapet gir et dekkende bilde av universitets økonomiske virksomhet for inneværende periode. Riksrevisjonen er universitetets revisor og foretar revisjonen av institusjonens regnskap. Vesentlige endringer i resultat- og balanseposter sammenlignet med tidligere regnskap: Resultatregnskapet viser ved periodeslutt et merforbruk tilsvarende 48,5 mill. kr. Andel lønnskostnader av driftsinntektene utgjør 69 %, og er en tilnærmet lik sammenlignet med samme periode i fjor. Driftskostnadene viser en økning på 5,1% sammenlignet med 2019. Utvikling i avsetninger, jf. note 15 i regnskapet: Avsetning av ubrukt tilskudd fra statlig og bidragsfinansiert virksomhet og tall fra note 15 del I, viser pr. 30.04 totalt 72,6 mill. kr. Det meste av disse avsetningene er ubrukt bevilgning fra Kunnskapsdepartementet, som pr årsskiftet utgjør 61,9 mill kr. Avsetningsnivå pr utgangen av april 2020 viser en reduksjon på 48,9 mill. kr fra årsskiftet, og hvor det meste av dette er reduksjon av avsatt bevilgning fra Kunnskapsdepartementet. Bruk av avsetninger er hovedsakelig knyttet til nyinvesteringer og forskuttering av fremtidige investeringsbehov. I tillegg til avsetninger til ordinær virksomhet, kommer tilskudd og bevilgning fra Kunnskapsdepartementet til særskilte og øremerkede formål på totalt 155 mill. kr., og er en reduksjon med 33 mill kr sammenlignet med foregående år. Øremerkede avsetninger er primært særskilte tildelinger til utstyrsbevilgning til MH II, oppgradering av bygg og forskningsfartøyet Helmer Hansen. I tråd med pågående arbeid, vil bevilgningene reduseres etter forbruk. Ikke inntektsførte tilskudd, bidrag og gaver til utsatt virksomhet er balanseført med verdi 30 mill. kr. for NFR-midler, ikke-forbrukte tilskudd fra andre på om lag 30 mill. kr. og 35 mill. kr. i tilskudd fra EU. Disse midlene vil i likhet med øremerkede tilskudd fra departementet regnskapsføres når de forbrukes, men er pr. rapporteringstidspunktet ikke forbrukt. Virksomhetskapital: Universitetets samlede virksomhetskapital utgjør 57,2 mill. kr., inklusiv innskutt kapital på 2,7 mill. kr. Resten er opptjent og bunden virksomhetskapital på til sammen 54,5 mill. kr. Bunden virksomhetskapital er på 44,9 mill. kr. og består hovedsakelig av aksjer i eksterne selskaper, og

263


hvor de største aksjepostene er bundet til NORCE og NORINNOVA med balanseførte verdier på hhv 21 mill. kr. og 19 mill. kr. Universitetet hadde et positivt resultat på oppdragsfinansiert aktivitet i perioden på 346 671 kr. og øker virksomhetskapitalen tilsvarende. Opptjent virksomhetskapital er 30.04.2020 på 9,6 mill. kr., og er liten økning sammenlignet med årsskiftet 2019. Avvik resultatbudsjett og resultatregnskap: På inntektssiden er det totale budsjettavviket 12,2 mill. kroner. I dette ligger et avvik knyttet til inntekt fra bevilgning hvor regnskap er 28,7 mill. kroner høyere enn budsjettet. Det er også avvik på 52,3 mill. kroner knyttet til inntekt fra tilskudd og overføringer, hvor budsjett er høyere enn regnskap. Dette tilskrives et noe høyt ambisjonsnivå for BOA-inntektene i 2020. På kostnadssiden er det et budsjettavvik på totalt 71 mill. kroner. Andre driftskostnader budsjetteres fortsatt for høyt i forhold til reell aktivitet. Avviket er på 66,4 mill. kroner. Avvik knyttet til lønn utgjør 4,2 mill. kroner og anses som ubetydelig. Sentrale inntekter og kostnader – utvikling og trender: Investeringer og bygg: Riksrevisjonen har anført at UiT skal aktivere MH2 og Teknologibygget i UiTs regnskap som «Anlegg under utførelse». Begge byggene er finansiert over Statsbudsjettet med bevilgning gitt til Statsbygg. UiT tok Teknologibygget i bruk i 2014 og tok i bruk deler av MH 2 i 2018. Det er flere utestående forhold, feil og mangler med begge byggene, og UiT har derfor ikke kommet til enighet med Statsbygg om formell overtakelse før utbedringene er gjort. En stor del av MH 2-bygget er ennå ikke ferdigstilt (AKM 2). I tråd med dialog med Riksrevisjonen og Kunnskapsdepartementet er det foreslått en løsning hvor universitetet fører byggenes verdi i UiTs regnskap fra og med 2019. Saken må følges opp med Statsbygg slik at det kommer på plass en avtale om overtakelse på ferdigstilte anlegg slik at byggene kan behandles på riktig måte i UiTs regnskap fra 2020. Denne regnskapsmessige avklaringen har ikke betydning for de pågående prosessene UiT fører for å få Statsbygg til å rette opp utestående feil og mangler på de to byggene, eller det ansvaret UiT mener Statsbygg har for de merkostnadene UiT påføres i byggeperioden for AKM (55,5 mill ila 2020). Ut over arbeidet med ferdigstillelsen av ovennevnte prosjekter, pågår det arbeid med nye bygg, renoveringer og oppgraderinger. Nytt lærerutdanningsbygg er under oppføring, og det pågår en større renovering av campus Narvik. Det er også vedtatt planer for renovering av Naturfagbygget på campus Tromsø, Statsbygg er i ferd med å avslutte forprosjektet for nytt museumsbygg i Tromsø og på oppdrag fra UiT igangsetter Statsbygg også en mulighetsstudie knyttet til campus Harstad. I tillegg er UiT blitt enig med Finnmarkssykehuset og KD om de økonomiske vilkårene for flytting til nye lokaler for UiTs helsefagutdanninger i samband med etableringen av Nye Hammerfest sykehus. Nye bygg og ferdigstillelse av pågående oppgraderinger vil bidra til økning i drifts- og husleiekostnadene som hovedsakelig må dekkes innenfor UiTs eksisterende budsjettramme. Universitetet hadde i 2019 et høyt nivå på investeringskostnadene, som blant annet omfattet kjøp av nye fly og avansert forskningsinfrastruktur. Det er forventet at investeringsnivå for 2020 vil bli noe lavere. Korona pandemien har påvirket og vil påvirke regnskapet til UiT, både med lavere inntekter, høyere kostnader og redusert forbruk. UiT har foreløpig få identifiserbare beløp, men har fokus på å identifisere konsekvenser som har vært og vil komme som følge av korona pandemien. Utvikling i resultatmidler - åpen ramme: Åpen ramme har de siste årene gitt vekst i resultatbasert uttelling, og uttellingen i finansieringssystemet viser en økning på 12,6 mill fra 2019 til 2020. For 2021 er økningen beregnet til 5,8 mill kroner fra inneværende år. Foreløpige tall tyder på at produksjonen vil være

264


på tilsvarende nivå i 2020 som for foregående år. Utviklingen i antall registrerte studenter har i 2020 gått noe ned, og avtakende vekst i produksjonstallene tilsier at uttellingen i resultatmidlene vil flate ut for kommende budsjettår. Gjennom forslag til Revidert nasjonalbudsjett er UiT foreslått tildelt 372 nye studieplasser og 23 nye rekrutteringsstillinger. Intensjonen er å ta opp studenter til disse studieplassene allerede fra høstsemesteret. Dette vil bidra til økt produksjon i åpen ramme i kommende år. Utvikling i resultatmidler - lukket ramme: Uttellingen i lukket ramme viser en reduksjon på 6,8 mill kroner fra 2019 til 2020. Beregninger viser imidlertid en forventet økning i uttellingen på 4,5 mill kroner fra 2020 til 2021. Økningen tilskrives i all hovedsak økning i EU-midler. Resultatmidlene i lukket ramme baseres på en relativ fordeling mellom institusjonene i sektoren. Fristen for rapportering av publiseringspoeng for 2020 er i april 2021, og UiTs uttelling på NFR-midlene må oppdateres som følge av Eiscat 3D. Det er derfor ikke foretatt nye beregninger av UiTs totale uttelling i 2021-budsjettet for resultatmidlene i lukket ramme. I tillegg har feilklassifiseringen av Eiscat 3D gitt feil uttelling i tildelt budsjett for 2020, som vil bli trukket tilbake i 2021-budsjettet.

Tromsø, 02.06.2020

Jørgen Fossland

265

Resultatregnskap

Virksomhet: UiT Norges arktiske universitetOrg.nr: 970422528

Beløp i 1000 kronerNote 30.04.2020 30.04.2019 31.12.2019

DriftsinntekterInntekt fra bevilgninger 1 1 191 289 1 149 233 3 202 724Inntekt fra gebyrer 1 0 0 0Inntekt fra tilskudd og overføringer 1 209 369 178 249 619 337Salgs- og leieinntekter 1 31 144 23 321 114 061Andre driftsinntekter 1 4 244 1 480 5 437

Sum driftsinntekter 1 436 046 1 352 282 3 941 558

DriftskostnaderVarekostnader 266 393 1 302Lønnskostnader 2 996 315 938 693 2 771 633Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 4,5 95 900 84 558 262 244Nedskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 4,5 0 0 0Andre driftskostnader 3 391 448 379 051 1 244 203

Sum driftskostnader 1 483 929 1 402 695 4 279 382

Driftsresultat -47 884 -50 413 -337 823

Finansinntekter og finanskostnaderFinansinntekter 6 776 490 3 089Finanskostnader 6 1 434 297 1 445

Sum finansinntekter og finanskostnader -658 193 1 644

Resultat av periodens aktiviteter -48 541 -50 220 -336 179

Avregninger og disponeringerAvregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 0 0 0Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15 48 887 50 353 336 850Disponering av periodens resultat (til virksomhetskapital) 8 -346 -134 -671

Sum avregninger og disponeringer 48 541 50 220 336 179

Innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til statenAvgifter og gebyrer direkte til statskassen 9 0 0 0Avregning med statskassen innkrevningsvirksomhet 9 0 0 0

Sum innkrevningsvirksomhet og andre overføringer til staten 0 0

Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra statenAvregning med statskassen tilskuddsforvaltning 10 0 0 0Utbetalinger av tilskudd til andre 10 0 0 0

Sum tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten 0 0 0

05.06.2020 11:17

266

Balanse

Virksomhet: UiT Norges arktiske universitet

Tall i 1000 kroner

Note 30.04.2020 31.12.2019EIENDELER

A. Anleggsmidler

I Immaterielle eiendelerProgramvare og lignende rettigheter 4 7 992 6 602Immaterielle eiendeler under utførelse 4 0 0

Sum immaterielle eiendeler 7 992 6 602

II Varige driftsmidlerTomter, bygninger og annen fast eiendom 5 2 848 242 2 864 567Maskiner og transportmidler 5 427 678 430 291Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende 5 328 740 322 665Anlegg under utførelse 5 1 715 353 1 715 973Infrastruktureiendeler 5 25 633 26 208

Sum varige driftsmidler 5 345 646 5 359 704

III Finansielle anleggsmidlerInvesteringer i aksjer og andeler 11 47 588 47 588Obligasjoner 0 0Andre fordringer 11A 0 0

Sum finansielle anleggsmidler 47 588 47 588

Sum anleggsmidler 5 401 226 5 413 894

B. Omløpsmidler

I Beholdninger av varer og driftsmateriellBeholdninger av varer og driftsmateriell 12 4 439 4 342

Sum beholdning av varer og driftsmateriell 4 439 4 342

II FordringerKundefordringer 13 58 778 89 732Opptjente, ikke fakturerte inntekter 16 2 274 86Andre fordringer 14 105 516 74 119

Sum fordringer 166 569 163 936

III Bankinnskudd, kontanter og lignendeBankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank 17 1 005 159 1 083 634Bankinnskudd for gaver og gaveforsterkninger 17 9 846 9 846Andre bankinnskudd 17 24 436 0Kontanter og lignende 17 26 31

Sum bankinnskudd, kontanter og lignende 1 039 467 1 093 511

Sum omløpsmidler 1 210 475 1 261 789

Sum eiendeler drift 6 611 700 6 675 683

IV Fordringer vedrørende innkrevningsvirksomhet og Fordringer vedrørende innkrevningsvirksomhet og andre 9 0 0

Sum fordringer vedrørende innkrevningsvirksomhet og andre 0 0

Sum eiendeler 6 611 700 6 675 683

05.06.2020 11:17

267

Balanse

Virksomhet: UiT Norges arktiske universitet

Tall i 1000 kroner

Note 30.04.2020 31.12.2019

STATENS KAPITAL OG GJELD

C. Statens kapital

I Innskutt virksomhetskapitalInnskutt virksomhetskapital 8 2 710 2 710Opptjent virksomhetskapital 8 54 517 54 171

Sum virksomhetskapital 57 227 56 881

II AvregningerAvregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 0 0Avregnet bevilgningsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) 15 I 72 614 121 501

Sum avregninger 72 614 121 501

III Utsatt inntektsføring av bevilgning (nettobudsjetterte)Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler 4, 5 5 353 638 5 366 306Ikke inntektsført bevilgning 15 III 155 374 188 724

Sum statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler 5 509 012 5 555 030

Sum statens kapital 5 638 853 5 733 412

D. Gjeld

I Avsetning for langsiktige forpliktelserAvsetninger langsiktige forpliktelser 0 0

Sum avsetning for langsiktige forpliktelser 0 0

II Annen langsiktig gjeldØvrig langsiktig gjeld 0 0

Sum annen langsiktig gjeld 0 0

III Kortsiktig gjeldLeverandørgjeld 137 476 270 915Skyldig skattetrekk 138 108 101 632Skyldige offentlige avgifter 57 782 57 521Avsatte feriepenger 338 227 248 156Ikke inntektsført tilskudd og overføringer (nettobudsjetterte) 15 II 221 266 78 283Mottatt forskuddsbetaling 16 15 136 44 147Annen kortsiktig gjeld 18, 20 64 852 141 617

Sum kortsiktig gjeld 972 847 942 271

Sum gjeld 972 847 942 271

Sum statens kapital og gjeld drift 6 611 700 6 675 683

IV Gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning og andre overføringerIkke utbetalt bevilgning mottatt til tilskuddsforvaltning (nettobudsjetterte) 10A,10B 0 0Gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten 10C 0 0

Sum gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning og andre overføringer 0 0

Sum statens kapital og gjeld 6 611 700 6 675 683

05.06.2020 11:17

268

Vedlegg 3

Økonomistatus pr enhet, 1.tertial 2020

Merforbruk og negative avsetninger vises som negative tall i rødt

Regnskap pr 30.04.2020NOK i hele tusen

Helsefak NT-fak HSL-fak BFE-fak Jurfak IVT-fak UMAK UB Adm BEAUiT

institusjonRegnskap

Inntekt BEV 294 572 120 325 169 970 151 696 29 804 50 871 45 556 55 865 150 878 44 878 108 288 1 222 704Inntekt BOA 85 442 54 733 19 900 33 136 3 256 6 283 5 526 1 422 3 642 0 0 213 341Total inntekt 380 014 175 058 189 870 184 832 33 060 57 155 51 083 57 287 154 520 44 878 108 288 1 436 046Lønnskostnader 279 698 133 986 183 945 116 539 28 691 49 700 38 688 25 053 98 032 36 218 5 767 996 315Driftskostnader 66 836 37 201 20 738 44 275 1 471 8 337 7 821 21 528 69 257 175 962 34 844 488 272Interne transaksjoner 37 933 16 185 18 833 12 194 1 458 -20 599 5 475 8 749 2 787 -166 282 83 267 0Totale kostnader 384 466 187 372 223 516 173 008 31 620 37 439 51 984 55 330 170 076 45 898 123 878 1 484 587Mer- eller/mindreforbruk -4 452 -12 314 -33 646 11 824 1 440 19 716 -901 1 957 -15 556 -1 019 -15 591 -48 541

Avsetning BEV pr 01.01. 49 565 33 849 36 230 -7 899 5 801 -14 053 8 614 9 532 20 951 -130 462 109 374 121 501Endring avsetninger bev -4 730 -12 314 -33 646 11 824 1 440 19 648 -901 1 957 -15 556 -1 019 -15 591 -48 887 Avsetning BEV pr 30.04.2020 44 835 21 535 2 584 3 924 7 241 5 595 7 713 11 489 5 395 -131 482 93 783 72 614

269



Arkivref: 2020/343/NNO001

Dato: 19.05.2020


Orientering om fordeling av nøkkelfordelte stipendiatstillinger på enhetene Universitetsstyret vedtok i møte 5. mars 2020, i sak S 9/20 Refordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger for 2021, at 61 stipendiatstillinger skulle nøkkelfordeles. I saksfremlegget ble det sagt at resultatet av den interne fordelingsprosessen skulle presenteres for styret når dette var avklart. Enhetene har nå gjennomført sine interne prosesser for fordeling av stillingene. Tabellen under presenterer fakultetenes fordeling av de nøkkelfordelte stillingene på institutt, og tittelen/fagområdet for hvert enkelt stipendiatprosjekt.

Institutt Prosjekt/ faggruppe HHT Økonomistyring HHT Kontekstens betydning for HRM (Human resource management) HHT Negotiation competences in Norwegian business AMB Patchiness of zooplankton AMB Arctic Food Webs AMB Assessing the net productivity of algae in sea ice-covered ecosystems NFH Marin ressursforvaltning NFH Catch efficiency of Biodegradable gillnets in the Norwegian gillnet fishery

NFH Fakultetets bidrag til tematisk satsing: SECURE Novel Marine Resources for Food Security and Food Safety

NFH Fakultetets bidrag til tematisk satsing: SECURE Novel Marine Resources for Food Security and Food Safety

NFH Fakultetets bidra til tematisk satsing: Virtual Stain

BFE-fak - 12

stillinger

AMB Fakultetets bidrag til Arctic Centre for Sustainable Energy (ARC)

Institutt Prosjekt/ faggruppe IFA Drug Transport and Delivery IFA Mikrobiell farmakologi og populasjonsbiologi IHO Senter for omsorgsforskning

IKM Fakultetets bidrag til tematisk satsing: SECURE Novel Marine Resources for Food Security and Food Safety

IKM Forskningsgruppa: K. G. Jebsen – Thrombosis Research and Expertise Center (TREC)

Helsefak - 18

stillinger

IKM Forskningsgruppa Nukleærmedisin og strålebiologi - Kystsamarbeidet (samarbeidet mellom PET-forskningsmiljøene i Tromsø, Trondheim og Bergen)

270


IKM Pediatrisk forskningsgruppe - Kapselpolysakkarid varianter hos Staphylococcus haemolyticus og deres rolle i vertens immunrespons

IMB Prosjekt: Klebsiella pneumoniae – en sentral aktør i den globale spredningen av antibiotikaresistens og målbakterie for nyskapende diagnostikk, overvåkning og alternativ behandling (KLEB-GAP)

IMB Forskningsgruppa Stem Cell Aging and Cancer IMB Forskningsgruppa Stem Cell Aging and Cancer IMB Forskningsgruppa Centre for New Antibacterial Strategies (CANS)

IMB Kardiovaskulær forskningsgruppe - Role of calcium in maintaining mitochondrial energentics in heart

IPS Behavioral and translational neuroscience

ISM Forskningsgruppa Systemepidemiologi - Exploration and exploitation of signals from high dimensions

ISM Forskningsgruppa Kroniske sykdommers epidemiologi - Atrieflimmer i Tromsøundersøkelsen. Hypotetiske sammensatte intervensjoner, sosial ulikhet og sammenheng med hjerteinfarkt

ISM Allmennmedisinsk forskningsgruppe - Helse og arbeid som samtidige og integrerte tiltak

ISM Forskningsgruppa Systemepidemiologi - Helseeffekter av inntak av brus og saft i Kvinner og kreftstudien

IVP Arktisk senter for velferds- og funksjonshemming

Institutt Prosjekt/ faggruppe AHR Samisk arkeologi IFF Political Philosophy and Feminist Theory IRN Creative industries and tourism in heterogeneous Arctic coastal communities ISK Keyword/Keymorph Analysis of Russian and Norwegian News Media ISK Reading and Responsibility: The Ethics of Literature Portraying Political Violence

HSL-fak - 6 stillinger

ISV

Emergent ethnographies: On people, on land. An anthropological study of how people cope with profound environmental changes, climatically and otherwise, to their lives and livelihood

Institutt Prosjekt/ faggruppe IIT Computational Fluid Dynamics, Fluid structure interaction & Icing IDI Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser

IVT-fak - 3 stillinger

IDI Maskinlæring for bevegelsesstyring av UAV (unmanned aerial vehicle)

Prosjekt/ faggruppe Rettsvitenskap

Jurfak - 2 stillinger

Rettsvitenskap

Institutt Prosjekt/ faggruppe IMS Fakultetets bidrag til Arctic Centre for Sustainable Energy (ARC) ITS Fakultetets bidrag til Arctic Centre for Sustainable Energy (ARC) IFI Fakultetets bidrag til Arctic Centre for Sustainable Energy (ARC) IG Fakultetets bidrag TFS (Tromsø forskningsstiftelse) IK Styrking av grunnforskning IFT NT-faks prioritet nr. 6 - ennå ikke avklart IFT NT-faks proritet nr. 7 – ennå ikke avklart

NT-fak - 18

stillinger

IG The Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate (CAGE)

271


IG Institutt for geovitenskaps forpliktelse til forskningssamarbeidet The Research Centre for Arctic Petroleum Exploration (ARCEx)

IK Syntetisk Kjemi IK Makromolekylær- og biologisk/kjemi bioinformatikk IMS NT-faks prioritet nr. 12 - ennå ikke avklart IFI NT-faks prioritet nr. 13 - ennå ikke avklart ITS Oppstartspakke Bachelorgrad i internasjonal beredskap (BIB), campus Harstad IFT NT-faks prioritet nr. 15 - ennå ikke avklart IFT NT-faks prioritet nr. 16 - ennå ikke avklart IFT NT-faks prioritet nr. 17 - ennå ikke avklart ITS Design for Resilient Critical Infrastructure in the Arctic

Institutt Prosjekt/ faggruppe KA Kurator i kunst innen kunstnerisk utviklingsarbeid

UMAK - 2 stillinger

UM Bioinformatikk innen botanikk



Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Nina Norum Anda

272



Arkivref: 2020/1060/BMI004

Dato: 09.06.2020


Saker behandlet av rektor på fullmakt 22.04.20 - 07.06.20 F 51/19 Prolongering av funksjonstiden for leder og tre styremedlemmer i styret ved GenØk Senter for biosikkerhet Funksjonstid for styreleder Geir Sverre Braut og styremedlemmene Pål Vegar Storeheier, Ørjan Olsvik og Marja Ruohonen-Lehto forlenges med ett år til 31.12.20. F 8/20 Fullmaktssak til rektor for direkte ansettelse av Margherita Poto som forsker tilknyttet SECURE Novel Marine Resources for Food Security and Food Safety, Det juridiske fakultet Rektor godkjenner på vegne av universitetsstyret en direkte ansettelse av Margherita Poto i fast, 100 % stilling som kode 1109 forsker i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet. Stillingen er tilknyttet prosjektet Secure, Novel Marine Resources for Food Security and Food Safety. F 9/20 Fullmaktssak til rektor - Direkte ansettelse av forsker kode 1109 ved Institutt for samfunnsmedisin Rektor vedtar på vegne av universitetsstyret en direkte ansettelse av Huw Grange i 100 % stilling som forsker kode 1109 ved Institutt for samfunnsmedisin, Det Helsevitenskapelige fakultet. Stillingen er tilknyttet forskningsgruppen Medical Humanities. Ansettelsen gjelder for en periode på 2 år f.o.m. 01.10.2020 t.o.m. 30.09.2022. Prosjektleder er professor Olaug S. Lian. F 11/20 Fullmaktssak til rektor - direkte ansettelse i fast stilling som førsteamanuensis i teknologi og vitenskapsstudier ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi (AHR) 1. Rektor vedtar på vegne av universitetsstyret en direkte ansettelse av Tone Huse i fast stilling

som 1011 førsteamanuensis i teknologi og vitenskapsstudier ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi (AHR).

2. Tone Huse må innen to år dokumentere at kravene til utdanningsfaglig kompetanse er oppfylt.

273


F 16/20 Fullmaktssak til rektor - Oppnevning av ny styreleder og nytt styremedlem i Kong Haakon den 7des utdannelses fond for norsk ungdom UiT Norges arktiske universitet foreslår følgende styremedlem i Kong Haakon den 7des utdannelsesfond for norsk ungdom: Direktør for Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag Lena Aarekol velges som nytt styremedlem. Professor i historie ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Stian Bones velges som styreleder. Etter behandling på fullmakt fremlegges forslaget H.M. Kongen ifølge § 3 i statutter som sier følgende: «Fondet ledes av et styre oppnevnt av H.M. Kongen som også oppnevner styrelederen». F 20/20 Oppnevning av medlemmer fra UiT til styringskomitéen for Mohn-prisen Følgende personer oppnevnes som UiTs representanter i styringskomiteen for Mohn-prisen:

Rektor Anne Husebekk oppnevnes frem til ny rektor er på plass høsten 2021 Professor Morten Hald oppnevnes for inneværende periode og for perioden 2021-2024 Professor Hans-Kristian Hernes gjenoppnevnes for perioden 2021-2024


Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Britt Anita Mikkelsen

274

275

OS 19/20 Rektors muntlige orientering /

Møteinnkalling 1 - UiT

Documents