Monitor geografi 1 Elevbok

Olav Fossbakken

GRUNNBOK

BOKMÅL

ANTALL SYSSELSATTE I PRIMÆRNÆRINGER

1

Geografi

MONITOR

Olav Fossbakken

GRUNNBOK

BOKMÅL

1

Geografi

MONITOR

© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2006

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Monitor følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget geografi og er laget til bruk på grunnskolens ungdomstrinn.

Illustrasjoner: Atle LillehovdeLogoer og symboler: Faktaillustrasjon, Eigill TangenKart og grafikk: Kart&grafikk, Gerd Eng KiellandOmslagsdesign: Kristine Steen, PDC TangenGrafisk formgiving: Kristine Steen, PDC TangenBilderedaktør: Kjersti LaakeForlagsredaktør: Ingar Ebbestad

Trykking/innbinding: PDC Tangen, 2006

Utgave 1Opplag 1

ISBN-13: 978-82-02-23368-6ISBN-10: 82-02-23368-2

www.cappelen.nohttp://monitor.cappelen.no

Forsidebilde: Dietrich Rose/Zefa/Corbis/Scanpix

FOTOGRAFIERAlamy.no: Bernie Epstein s. 17ø, Viennaphoto s. 17n, Travelog

Picture Library s. 18ø, Maciej Woitkowiak s. 18mø, Peter Usbeck s. 21mn, Viennaphoto s. 21n,mediacolor’s s. 22n, Tibor Bognar 23, 24ø, Andre Jenny s. 24mø, Steve Allen Travel Photography s. 25ø, Tibor Bognars. 25mø, SIMI s. 25mn, Chris Ballentine/Paul ThompsonImages s. 25n, Michael Schindel/FAN travel stock s. 26ø,Branislav Strugar/Diomedia s. 26mø, Bill Bachmann s. 26mn, Peter Treanor s. 26n, Harry Papas s.27ø, Werner Otto s. 27m, Look Galeria s. 28m, eye35.com s.28n, Viennaphoto s. 30ø, Rochaphoto s. 30n, Cro Magnon s. 36ø, Melvyn Longhurst s. 36nv, NikolaDjurakovic/Diomedia s. 36nh, Dorothy Burrows/SylviaCordaiy Photo Library Ltd. s. 37, Anders Ryman s. 38v, Mark Baynes s. 38m, Reino Hanninen s.44, Werner Otto s. 48v, Joe Cornish/Arcaid s. 49, Werner Otto s. 54v, Nigel Cattlin s. 70h, MarkusBassler/Bildarchiv Monheim GmbH s. 92v, Vincent Lowe s. 96,Aldo Castellani/Syliva Cordaiy Photo Library Ltd. s. 97, Schütze/Rodemann/Bildarchiv Monheim GmbH s. 98

AllOverPress: Tomasz Rytych/East News s. 10, Ian Jones/Gamma s. 11, Francis Dean/Rex Features s. 17mø, RichardSowersby/Rex Features s. 17mn, Oleg Konin/Rex Features s.18mn, Sylvain Grandadam s. 18n, Richard Gardner/RexFeatures s. 19, Anders Good/IBL Bildbyrå s. 20m, Guido Ohlenbostel/Action Press s. 20n, EyeUbiquitous/Rex Features s. 21ø, The Travel Library/RexFeatures s. 21mø, Gaillarde Raphael/Gamma s. 22ø, DavePenman/Rex Features s. 24mn, Anticoli-Nusca/Gamma s. 24n, Rex Features s. 29ø, Julian Nieman/DigitalVision/Getty s. 29mø, Ray Tang/Rex Features s. 29n, Sean Longden/Rex Features s. 30m, ZavrazhinKonstantin/Gamma s. 31

©fotofil.no: Eli Berge s. 38h, 66Getty Images: Arthur Tilley/Taxi s. 48h, Hans Petter

Merten/Stone s. 62, Gianluigi Guercia/AFP s. 75v, TimurGrib/AFP s. 75h

GV-Press: Science Photo Library s. 93, Walter Bibikow/age foto-stock s. 102

Samfoto: Espen Bratlie s. 32, Trym Ivar Bergsmo s. 46n, BårdLøken/NN s. 92h, Øystein Søbye/NN s. 94n, Asgeir Helgestad/NN s. 108, Svein Grønvold/NN s. 109ø

Scanpix: Seppo Sirkka s. 12v, Plinio Lepri s. 12h, Erik Roxfelt s.13, Jay Dickman/Corbis s. 15, Berit Roald s. 16, MichaelNicholson/Corbis s. 22m, Ian Rutherford/Camera Press s.29mn, Richard Klune/Corbis s. 34, Amet Jean Pierre/CorbisSygma s. 40, Owen Franken/Corbis s. 41v, Erlend Aas s. 41m,Jacques Langevin/Corbis Sygma s. 41h, Images.com/Corbis s. 42, etter avtale Campell Laird/Corbis s 44, Jean-Christophe Verhagen/AFP s. 45, Thomas Bjørnflaten s. 46ø, Arnd Wiegmann/Reuters s. 47, Ole Kristian Strøm s. 50, Wolfgang Flamisch/Zefa s. 51, Jørgen Schytte/ScanpixDenmark s. 54m, Owen Franken/Corbis s. 54h, ThomasNykrog/Scanpix Denmark s. 55, Erling Svensen/ScanpixDenmark s. 56, Terje Mortensen/VG s. 57, Hulton-DeutschCollection/Corbis s. 58, Walter Geiersperger/Corbis s. 60,Milan Knize/EPA/Corbis s. 63, Bjørn Thunæs/VG s. 64, EPA s. 68, Bjørn Thunæs/VG s. 70v, Jan-Morten Bjørnbakk s. 71, Lars Bahl/Scanpix Denmark s. 73, Jørgen Schytte/Scanpix Denmark s. 74v, Denis Doyle/AP s. 74h, Arne Nævras. 77, Sevmorneftegaz s. 80, Christophe Karaba /EPA s. 82,Leguerre /EPA s. 84ø, Heidi B. Nilsen s. 84n, Jan-MortenBjørnbakk s. 87ø, Semyon Maisterman/AP s. 87n, Dietrich Rose/Zefa/Corbis s. 88, Niall Benvie/Corbis s. 94ø,Jorma Jämsen/Zefa/Corbis s. 99, Robert Harding WorldImagery/Corbis s. 109n

Science Photo Library/PLI: s. 6, 8, W.T. Sullivan III & HansenPlanetarium s. 59

M

Geografi 3

Innhold

Demokrati. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7Europa. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Europas ytre grenser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9Regioner i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

Styreformer i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11Monarki og republikker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

Demokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13Hovedstad og sentralmakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

Land og folk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14Flateinnhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14Befolkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14Befolkningstetthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

Land i Nord-Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16Land i Vest-Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20Land i Sør-Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23Land i Øst-Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28Europas befolkning blir eldre og krymper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

Eldrebølgen kommer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32Befolkningen blir mindre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33Innvandring og utvandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

Nasjoner og kulturer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35Jugoslavia – landet med mange folkegrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36Nasjoner og nasjonale minoriteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

Urfolk, nasjonale minoriteter, innvandrere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39Urfolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40Nasjonale minoriteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40Innvandrere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41Nasjoner med indre selvstyre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

Språk og religion er deler av kulturen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42Språk i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42Germanske språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42Romanske språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42Slaviske språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42Religioner i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

Utvikling og teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45Primær-, sekundær- og tertiærnæringer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46

Primærnæringene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46Sekundærnæringene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47Tertiærnæringene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48Urbanisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49

En reise gjennom landskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50Jordbruk i Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

Modernisering av jordbruket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52Må effektivisere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53Jordbruksareal. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54Jordbruksvekster. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55Korn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55

1

2

3

Monitor Geografi4

Oljevekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56Frukt og bær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56Dyrefôr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56Husdyrhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57

Fiske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58Hvem fisker mest?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59Fiskeoppdrett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59

Kraftforsyning og energiressurser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60Forbruk av elektrisk kraft per person . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61Vannkraft og elektrisk kraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62Fossilt brensel og varmekraftverk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63Kullets historie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63Uran og kjernekraftverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63Total produksjon av elektrisk kraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

Miljø og forbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67Forbruk og ressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68

Forbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68Ressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69Bærekraftig utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69Bærekraftig utvikling og miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71Bærekraftig utvikling og fattigdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71

Bruk og misbruk av ressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72Utpining av jorda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72Jorderosjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72Overforbruk av vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73Overfiske. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73Nye arter kan forstyrre økosystemet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73

Forurensing – en følge av forbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75Forurensing fra jordbruk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75Forurensing fra varmekraftverk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76Forurensing fra kjernekraftverk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76Forurensing fra industri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77

Miljøgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78Bruk av krom, kvikksølv og PCB . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78Baksiden av medaljen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78

Forurensing av vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79Forurensing av drikkevann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79Forurensing av hav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79Østersjøen – forbedringer synes ikke alltid like raskt. . . . . . . . . . . . . . . 80Golfstrømmen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80Næringspyramider og miljøgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80

Internasjonalt samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83EU – Den europeiske unionen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84

EØS – Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet . . . . . . . . . . . . 86Norges handel med Europa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87Regionale samarbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87

Barentssamarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88Å sikre økosystemet i havet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89Radioaktiv forurensing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89Annen forurensing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89

3

4

5

Geografi 5

Land, vann og luft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91Jordas indre krefter skaper landskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92Ytre krefter former landskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93

Forvitring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93Erosjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93

Elva danner landformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94V-dal og elvegjel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94Forgrenet elveløp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95Meandrerende elv og kroksjø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95Delta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96

Fjellkjeder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97Det atlantiske høylandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97Pyreneene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98Alpene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98Appenninene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98Balkanfjellene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98Karpatane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99Kaukasus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99Uralfjellene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99

Sletter og høyland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100Det baltiske skjoldet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100Den nordeuropeiske sletten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100Sentralmassivet i Frankrike . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101Meseta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101Den store ungarske sletten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101

Vannets kretsløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102Elver og hav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103

På jakt etter Donau «4. dag» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103Elver som renner ut i Svartehavet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104Elver som renner ut i Kaspihavet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104Elver som renner ut i Middelhavet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104Elver som renner ut i Nordsjøen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105Elver som renner ut i Østersjøen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105

Nedbør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106Fire luftige regler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106Konvektiv nedbør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107Orografisk nedbør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107Frontnedbør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108Nedbør i Europa. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108

Klima. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109Vær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109Klimasoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109Kystklima og innlandsklima . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110Klimasoner og vegetasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110

Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112

6

Demokrati

Nord-Europa Vest-Europa Sør-Europa Øst-Europa

EUROPAS REGIONER

Alle Europas 44 land har i dag en demokratisk styreform, enten det er kongen

eller presidenten som er statsoverhode. Her blir du kjent med disse landene

og lærer å plassere dem riktig på kartet. Ligger Malta i Middelhavet?

Har Vatikanstaten mer enn 1000 innbyggere? Hva heter Europas største land?

Er Belgia et monarki? Hvor holder parlamentene og regjeringene til?

Er Chisinau navnet på en hovedstad i Europa, eller er det navnet på et lite

pelskledd dyr?

DETTE SKAL DU LÆRE OM

• bruk av trykte og digitale kart

• lokalisering av land, hovedsteder og styresett

• flateinnhold, innbyggertall og befolkningstetthet

• flytting og befolkningsvekst

• sammenlikning av land og regioner

1

Demokrati 7

Demokrati

I skinnet fra sola ser jordkloden lyseblå ut påavstand. Kommer du nærmere, ser du hviteskyer som helt eller delvis dekker hav- og lan-dområder. 71 prosent av jordas overflate erhav, og 29 prosent er land. Tar du deg tid, ogdet har du sikkert mer enn nok av der ute i dittlille romskip, ser du fem store landområder. Vikaller dem kontinenter. Det største kontinen-tet heter Eurasia. Det er delt i to verdensdelerav Uralfjellene, som strekker seg fra nord tilsør. På vestsiden av fjellkjeden ligger Europa,og på østsiden ligger Asia. Europa utgjør bare25 prosent av hele Eurasia, men fra sola ståropp i øst over Uralfjellene, tar det fire og enhalv time før sola står opp i vest over Portugal.

8

Europa

Tenk over Hvilke hjelpemidler trenger du for å kunne fortelle om

et land og hvor det ligger?

Ord du vil møtekontinent, verdensdel, fjellkjede, fastland, moh., geografisk område,

region, FN

EUROPAS GRENSER

VERDENSDELER OG AREALVERDENSDELER OG AREAL

Nord-AmerikaNord-Amerika16 %16 %

Oseania Oseania 6 %

Asia33 %

EuropaEuropa8 %

AfrikaAfrika22 %

Latin-AmerikaLatin-Amerika15 %

Demokrati 9

Europas ytre grenser

I sør, vest og nord ser du at Europa grenser mothav. Europas fastland grenser mot Middel-havet i sør, mot Atlanterhavet i vest og motBarentshavet i nord. I øst trekker du grensenfra Barentshavet og sørover langs Uralfjellene.Fra sørenden av fjellkjeden følger du elva Uralsom ender i Kaspihavet. Fra midten av Kaspi-havet trekker du grensen vestover mellom fjell-kjeder i Kaukasus. Der går grensen rett sør forElbrus, Europas høyeste fjelltopp, 5642 moh.Grensen fortsetter ut i Svartehavet, gjennomBosporusstredet og ut i Middelhavet. Her tasKypros med som en del av Europa.

EUROPAS GRENSER

B a r e n t s h a v e t

A t l a n t e r h a v e t

M i d d e l h a v e t

Svar tehave t K a s p i -h a v e t

Kaukasus

U r a l f j el l e

ne

EEUROPAS GRENSER

G.1.2 Bruk av kart

G.1.3 Bruk av satellittbilder

G.1.4 Bruk av digitale oppslags-

verk

G.1.5 Europas grenser

G.1.6 Europas ekstrempunkter

Demokrati

Regioner i Europa

Det er vanlig å dele et geografisk område oppi mindre områder eller regioner. Hvordandenne inndelingen er foretatt, varierer. Herbruker du FNs inndeling av Europa i fire regi-oner. Det er Nord-Europa, Vest-Europa, Sør-Europa og Øst-Europa. I oversikten ser duhvilke land FN har tatt med i de forskjelligeregionene. Unntaket er Kypros, som FN leg-ger til Asia. Her tas Kypros med som en del avSør-Europa.

Region Land Antall land

Nord-Europa Danmark, Estland, 10

Finland, Irland,

Island, Latvia,

Litauen, Norge,

Storbritannia og

Sverige

Vest-Europa Belgia, Frankrike, 9

Liechtenstein,

Luxembourg,

Monaco, Nederland,

Sveits, Tyskland

og Østerrike

Sør-Europa Albania, Andorra, 15

Bosnia-Hercegovina,

Hellas, Italia,

Kroatia, Kypros,

Makedonia, Malta,

Portugal, Serbia og

Montenegro,

San Marino,

Slovenia, Spania

og Vatikanstaten

Øst-Europa Bulgaria, Moldova, 10

Hviterussland,

Polen, Romania,

Russland, Slovakia,

Tsjekkia, Ukraina

og Ungarn

Europa 44

10

G.1.7 Regioner i Europa

Nord-EuropaNord-Europa Vest-EuropaVest-Europa Sør-Europa Øst-Europa

EUROPAS REGIONEREUROPAS REGIONER

EUROPAS MIDTPUNKTEuropas midtpunkt kan sies å ligge i land X. Gjennomdette landet går lengdegraden som ligger midt mellomlengdegraden som berører Europas fastland lengst vest(Kapp Roca: 9º 30’V), og lengdegraden som berørerEuropas østligste grense (Uralfjellene: 65º 0’Ø). I landX krysses denne midtre lengdegraden av breddegradensom ligger midt mellom breddegraden som berørerEuropas fastland lengst sør (Kapp Tarifa: 36º 01’N),og breddegraden som berører Europas fastland lengstnord (Nordkinn: 71º 10’N). I skjæringspunktet til disseto geografiske koordinatene er det mulig å se gjen-levende europeiske bisonokser. Kan du finne denneposisjonen på kartet? Hvilket land er dette som liggermidt i Europa?

som er statsoverhodet i et monarki, men huneller han sitter igjen med svært liten makt. Deter lenge siden kongen kunne gi bort prinsessenog halve kongeriket. Monarkiene i Europa i dag kaller vi konstitusjonelle monarkier. Detbetyr at monarken må rette seg etter hva regje-ringen og parlamentet bestemmer. I Norgekaller vi parlamentet for Stortinget. Sjefen forregjeringen er statsministeren.

Demokrati 11

Monarkier og republikker

«Det var en gang en konge …» Slik begynnermange eventyr, men virkeligheten var også slik.Landene i Europa ble styrt av mer eller mindreegenrådige keisere, konger, fyrster, grever oghertuger, eller så var de en keiserinne, dron-ning, fyrstinne, grevinne eller hertuginne. Etland som blir styrt av en slik person, kaller vi etmonarki. Monarki betyr enestyre, og den somstyrer, er en monark. Det er fortsatt monarken

Styreformer i Europa

Tenk over Hvilke land i Europa har konge eller dronning?

Ord du vil møtemonarki, enestyre, monark, statsoverhode, konstitusjonelt monarki,

regjering, parlament, Stortinget, styreform, republikk, president, statsminister

LAND OG STYREFORMERLAND OG STYREFORMER

Norge

Island

Sverige

Russland

TysklandNederland

BelgiaLuxemburg

Irland

FrankrikeSveits Østerrike

Liechtenstein

Tsjekkia

Polen

EstlandLatvia

Litauen

Hviterussland

Finland

Italia SanMarino

Vatikanstaten

MonarkiMonarki RepublikkRepublikk

MonacoAndorra Bosnia-Hercegovina

Serbia-Montenegro

AlbaniaMakedonia

Bulgaria

Romania

Ukraina

Moldova

Hellas

MaltaKypros

Slovakia

Ungarn

KroatiaSlovenia

SpaniaPortugal

StorbritanniaDanmark

Dronning Elizabeth 2. var 26 årda hun besteg tronen i 1952 etterat faren, kong Georg 6., døde.Hun ble samtidig formelt stats-overhode for de fleste landene i Det britiske samveldet.

Det er bare tolv land i Europa som holder påtradisjonen med monarki som styreform. De32 andre landene er republikker. En repu-blikk er et land hvor statsoverhodet er envalgt president. Det varierer hvor stor makt

Demokrati

presidenten har. Av de tolv monarkiene iEuropa er sju kongedømmer, tre fyrstedøm-mer, ett storhertugdømme og ett pavedømme.I Andorra og Vatikanstaten velges monarken.I de ti andre landene går tittelen i arv.

12

Region Land Type monarki Statshoverhode (2006)

1 Nord-Europa Danmark Kongedømme Dronning Margrethe II

2 Norge Kongedømme Kong Harald V

3 Storbritannia Kongedømme Dronning Elizabeth II

4 Sverige Kongedømme Kong Carl XVI Gustaf

5 Vest-Europa Belgia Kongedømme Kong Albert II

6 Liechtenstein Fyrstedømme Fyrst Hans Adam II

7 Luxembourg Storhertugdømme Storhertug Henri

8 Nederland Kongedømme Dronning Beatrix

9 Monaco Fyrstedømme Fyrst Albert II av Monaco

10 Sør-Europa Andorra Fyrstedømme Katalansk fyrste,

Joan Enric Vives i Sicilia

Fransk fyrste, Jacques Chirac

11 Spania Kongedømme Kong Juan Carlos I

12 Vatikanstaten Pavedømme Pave Benedict XVI

Tarja Halonen var 56 år da hun i 2000 ble valgt tilFinlands president for en seksårsperiode. I 2006 blehun gjenvalgt. Hun har vært sosial- og helseminister,justisminister og utenriksminister.

Joseph Ratzinger var 78 år da han i 2005 ble valgt til pave og skiftet navn til Benedikt 16. Den katolskekirken har nå hatt til sammen 265 paver. Paven erVatikanstatens statsoverhode. Den nye paven hartidligere vært professor ved tyske universiteter,erkebiskop og kardinal.

MONARKIER I EUROPA

Demokrati 13

I dag har alle monarkiene og republikkene iEuropa en form for demokrati. Det betyr atdet er mer enn ett parti som stiller til valg nårdet skal velges representanter til parlamentet.Alle over 18 år har stemmerett, og alle medstemmerett har flere partier å velge mellom.Det hører også med i et demokrati at retts-vesenet dømmer rettferdig, at det er lov til åvære med i organisasjoner, at en kan si hva enmener, og at en kan danne politiske partier.

Det er ikke demokrati i alle verdens land,og det er ikke lenge siden flere land i Europahadde en eller annen form for diktatur. Det erdiktatur når et monarki eller en republikkbare tilbyr velgerne ett parti å stemme på. Etdiktatur tjener som regel bare en liten gruppeav befolkningen.

Fram til begynnelsen av 1990 var Jugosla-via, Albania og de fleste landene i Øst-Europafortsatt kommunistiske ettpartistater. Framtil midten av 1970-årene hadde det vært noentiår med diktatur i Portugal, Spania og Hellas.Under den andre verdenskrigen var det nazis-tisk diktatur i Tyskland og Østerrike og fascis-tisk diktatur i Italia.

Hovedstad og sentralmakt

Hovedstaden er byen hvor regjeringen og par-lamentet holder til. Her bor også monarkeneller presidenten. Unntaket i Europa er Neder-land. Hovedstaden er Amsterdam, men regje-ringen og parlamentet holder til i Haag. Hoved-

stadens rolle som maktens sentrum kommer tiluttrykk i bybildet med storslagne regjerings-bygg, parlamentsbygninger, slott og palasser.Bygningene er en del av landets ansikt utad. Deviser rikdom og makt. Vanligvis er hovedstadenden største byen i landet. En grunn til at hoved-staden ofte har mange innbyggere, er at sentral-administrasjonen og departementene ligger der.Det fører direkte og indirekte til mange arbeids-plasser.

G.1.8 Hvordan styres landet?

Demokrati

Tenk over Er det ungdom i andre land som ikke har de samme rettighetene som deg?

Ord du vil møtedemokrati, demokratisk styreform, representant, stemmerett, rettsvesen,

dømmer rettferdig, organisasjon, politisk parti

Russlands hovedstad Moskva. I forgrunnen liggerKreml med de imponerende gullforgylte løkkuplene.Russlands regjering holder til her.

LAND OG FOLK I EUROPA

Flateinnhold

Det norske fastlandet, som også blir kalthovedlandet, er 323 802 km2 stort. Dette fla-teinnholdet kan du bruke når du sammenlik-ner andre land med Norge. Russland er detstørste landet i Europa. Den europeiske delenav Russland er tolv ganger større enn Norge.De andre landene som har et større flateinn-hold enn Norge, er: Ukraina, Frankrike, Spania,Sverige, Tyskland og Finland.

Befolkning

Det bor omtrent 700 millioner mennesker iEuropa. Det er bare 11 prosent av jordasbefolkning, men det er likevel ufatteligmange. Du kan prøve å telle fra null til 700millioner. Begynner du å telle nå og teller åtte

Demokrati

timer hver dag, bruker du resten av livet pådenne tellingen.

I gjennomsnitt bor det 15 millioner men-nesker i hvert av Europas 44 land, men antal-

14

Land og folk

Tenk over Er det grunner til at befolkningstettheten er forskjellig fra land til land?

Ord du vil møteflateinnhold, innbygger, gjennomsnitt, befolkningstetthet, prosent

Beregninger for 2005. Kilde: SSB og United Nation Population Division 2004

Flateinnhold Antall Prosent av Innbyggere/ Prosent bosatt

av Europa innbyggere Europas km2 i byer og

i millioner befolkning tettsteder

Nord-Europa 17 96 14 55 84

Vest-Europa 11 186 27 168 82

Sør-Europa 13 147 21 111 66

Øst-Europa 59 267 38 45 67

100 696 100

VERDENS BEFOLKNINGVERDENS BEFOLKNING

Nord-AmerikaNord-Amerika5 %

Oseania Oseania 1 %1 %

Asia60 %

EuropaEuropa11 %

AfrikaAfrika14 %

Latin-AmerikaLatin-Amerika9 %

let varierer fra Russlands 111 millioner euro-peiske innbyggere til Vatikanstatens 850 inn-byggere. Norge er på 26. plass med 4,6 milli-oner innbyggere.

Befolkningstetthet

Island er landet i Europa med lavest befolk-ningstetthet. Landet har bare tre innbyggereper km2. I Norge er befolkningstettheten påfastlandet 15 innbyggere per km2. I Europabor det gjennomsnittlig 69 innbyggere perkm2. Monaco har den høyeste befolknings-tettheten i verden. Denne lille fyrstestatenhar 23 660 innbyggere per km2. Per persontilsvarer det ett undervisningsrom på skolendin. Når vi ser bort fra de aller minste lan-dene, er det Nederland, Belgia, Storbritanniaog Tyskland som har størst befolkningstett-het. Nederland er på topp med 385 innbyg-gere per km2.

G.1.9 Areal, innbyggere og

befolkningstetthet

Land – selvstendig nasjon

For å gjøre det enklere for deg bruker vi

ordet land i stedet for en selvstendig nasjon.

En selvstendig nasjon er et land som bestemmer

både over sin egen innenrikspolitikk og utenriks-

politikk. En selvstendig nasjon kan

være like stor som Russland eller like liten

som Vatikanstaten. Det er 44 selvstendige

nasjoner i Europa.

Nord-Europa Vest-Europa Sør-Europa Øst-EuropaNord-Europa Vest-Europa Sør-Europa Øst-Europa

Areal Areal Befolkning Befolkning

PROSENTVIS LAND OG BEFOLKNING I NORD-EUROPA, VEST-EUROPA, PROSENTVIS LAND OG BEFOLKNING I NORD-EUROPA, VEST-EUROPA,

SØR-EUROPA OG ØST-EUROPASØR-EUROPA OG ØST-EUROPA

60

%

50

40

30

20

10

0

BEFOLKNINGSTETTHETBEFOLKNINGSTETTHET

< 55 innb/k< 55 innb/km2 55 –110 innb/km2 110–220 innb/k220 innb/km2 > 220 innb/k innb/km2

Kilde: Verdensbanken 2006

På Island bor det gjennomsnittlig bare tre personerper km2, men 60 prosent av befolkningen bor i hoved-staden Reykjavik. Det er derfor langt mellom mangeav gårdene.

Demokrati 15

Demokrati16

Land i Nord-Europa

Tenk over Hvilke land i Nord-Europa har færre innbyggere enn Norge?

Ord du vil møtehalvøy, kyst, varm kilde, aktiv vulkan, småkupert, slettelandskap, delrike,

havneområde, ås, myr, land

Kart Nord-Europa

Nord-Europa består her av ti land.

Det er Danmark, Estland, Finland,

Irland, Island, Latvia, Litauen, Norge,

Storbritannia og Sverige. Kan du finne

disse landene på kartet og fortelle

etterpå hva hovedstaden i hvert av

disse landene heter?

NORD-EUROPA

Norge

Norge ligger på den skandinaviske

halvøya sammen med Sverige.

Norge grenser mot Sverige i øst.

I nordøst grenser Norge også mot

Finland og Russland. Norge har

4,6 millioner innbyggere. Hoved-

staden Oslo ligger sørøst i landet,

innerst i Oslofjorden. Det norske

fastlandet, som også blir kalt hoved-

landet, er 323 802 km2. Når Svalbard

og Jan Mayen tas med, får vi det

totale arealet til kongeriket Norge,

som er 385 199 km2.

DANMARK

DANMARK

Oslo

Parlamentsbygningen i Oslo hvor det norskeparlamentet, Stortinget, holder til.

DANMARK

Stockholm

Helsinki

Demokrati 17

SverigeSverige har en lang vestgrense

mot landet vårt. Flateinnholdet

er en og en halv gang større

enn Norge, og landet har

nærmere 9 millioner

innbyggere. Hoved-

staden Stockholm

ligger sørøst i landet,

ved Østersjøen.

DanmarkDanmark består av en halvøy som

strekker seg nordover fra grensen

mot Tyskland i sør. I tillegg er det

100 bebodde øyer og 400 mindre,

ubebodde øyer. I flateinnhold er

Danmark det minste landet i Nord-

Europa og det flateste i hele

Europa. Det høyeste punktet er

173 moh. Danmarks flateinnhold

er 1/8 av Norges, men landet har


staden København ligger på

Danmarks største øy, Sjælland,

ved Øresund.

København

IslandIsland er ei øy med varme kilder

og 30 aktive vulkaner, omgitt av

Atlanterhavet. Flateinnholdet er 1/3

av Norges, men landet har bare

0,3 millioner innbyggere.

Hovedstaden Reykjavik

ligger sørvest i landet,

ute ved kysten. Reykjavík

FinlandFinland, «de tusen sjøers land», er

preget av småkupert landskap med

55 000 innsjøer. Landet grenser mot

Norge i nord. Flateinnholdet

er litt større enn Norge,

og landet har 5,3 millioner

innbyggere. Hovedstaden

Helsinki (Helsingfors)

ligger helt sør i landet,

ved Finskebukta.

DANMARKParlamentsbygningen i Stockholm hvor detsvenske parlamentet, Riksdagen, holder til.

Amalienborg slott i København. Her bordronning Margrethe.

Parlamentsbygningen i Reykjavik hvor detislandske parlamentet, Alltinget, holder til.

Den finske parlamentsbygningen i Helsinki.

Demokrati18

EstlandEstland er preget av et småkupert

slettelandskap. Det er det nordligste

landet av de tre baltiske statene.

Flateinnholdet er 1/7 av Norges.

Estland har 1,3 millioner

innbyggere. Hovedstaden

Tallinn ligger nordvest i

landet, ved Østersjøen.Tallinn

LatviaLatvia er det midterste landet av de

tre baltiske statene og består

hovedsakelig av et lavtliggende

slettelandskap. Flateinnholdet er

1/5 av Norges. Latvia har


Hovedstaden Riga ligger

ved elva Daugava, som har

sitt utløp i Rigabukta. Riga

LitauenLitauen er det sørligste landet av de

tre baltiske statene. Flateinnholdet

er 1/5 av Norges. Litauen har


Hovedstaden Vilnius

ligger øst i landet,

nær grensen til Hvite-

russland.Vilnius

StorbritanniaStorbritannias flateinnhold er

3/4 av Norges, men landet har

59,7 millioner innbyggere og er

det fjerde folkerikeste landet i

Europa. Storbritannia består av

flere øyer. På den største øya ligger

delrikene England, Wales og Skott-

land. Nord-Irland er også en del av

Storbritannia og ligger nord på

øya Irland. Øya Irland er den nest

største av De britiske øyene.

Hovedstaden i Storbritannia

heter London. Den ligger sørøst

i England, ved elva Themsen. London

Det estlandske regjeringsbygget i Tallinn.

Den latviske parlamentsbygningen i Riga.

Den litauiske parlamentsbygningen i Vilnius.

Storbritannias parlamentsbygning i London.

Demokrati 19

G.1.10 Land i Nord-Europa

G.1.11 Areal og befolkning i Nord-Europa

G.1.12 Hovedsteder i Nord-Europa

IrlandIrland utgjør den midtre og sørlige

delen av øya Irland. I nord ligger

Nord-Irland, som er en del av

Storbritannia. Fjell og åser langs

kysten danner en ramme rundt

sletter, myrer og innsjøer som

ligger midt i landet. Flateinnholdet

er 1/5 av Norges, og landet har


staden Dublin ligger helt øst i

landet, ved Irskesjøen.

Dublin

Regioner i Nord-Europa• Norden består av Island, Danmark, Norge, Sverige og Finland.

• Skandinavia består av Danmark, Norge og Sverige.

• De baltiske statene består av Estland, Latvia og Litauen.

• Tidligere sovjetrepublikker i Nord-Europa: Estland, Latvia og Litauen var en del av

Sovjetunionen fram til 1991.

Den irske parlamentsbygningen i Dublin.

Demokrati20

Monaco

Monaco med et flateinnhold på bare

1,8 km2 er det nest minste landet

i Europa. Landet har

35 000 innbyggere, og

befolkningstettheten

er 23 660 innbyggere

per km2. Hovedstaden

heter også Monaco.

VESTEUROPAVESTEUROPAMonaco

Belgia

Belgias flateinnhold er 1/10 av

Norges, men landet har 10,4

millioner innbyggere.

Hovedstaden Brussel

ligger ved elva Senne.

Hovedkvarterene til

både EU og NATO ligger

i Brussel.

VESTEUROPAVESTEUROPABrussel

Land i Vest-Europa

Tenk over Hva heter de tre folkerikeste landene i Vest-Europa?

Ord du vil møte dike, sentralt område, fjelland, dominere, sletteland

VEST-EUROPA

Kart Vest-Europa

Vest-Europa består her av ni land.

Det er Belgia, Frankrike, Liechtenstein,

Luxembourg, Monaco, Nederland,

Sveits, Tyskland og Østerrike. Kan

du finne disse landene på kartet og

fortelle etterpå hva hovedstaden

i hvert av disse landene heter?

Fyrstepalasset i Monaco.

Det kongelige palasset i Brussel.

Demokrati 21

Luxembourg

Luxembourgs flateinnhold er

én prosent av Norges, og

landet har 0,5 millioner

innbyggere. Hoved-

staden heter også

Luxembourg.

VESTEUROPAVESTEUROPALuxembourg

VESTEUROPAWien

Liechtenstein

Liechtenstein er det fjerde minste

landet i Europa. Flateinnholdet er

0,05 prosent av Norges. Landet har

35 000 innbyggere og

ligger mellom fjellan-

dene Sveits og Øster-

rike. Hovedstaden

heter Vaduz.

VESTEUROPAVESTEUROPA

Vaduz

Østerrike

Alpene dominerer 60 prosent av

landskapet i Østerrike, men i nord-

øst, langs elva Donau, er det et

lavereliggende sletteland. Her

ligger hovedstaden Wien.

Flateinnholdet er 1/4 av

Norges, og landet

har 8,2 millioner

innbyggere. VESTEUROPA

Nederland

Nederland er det eneste landet i

Europa som har en hovedstad uten

regjering og parlament. Både regje-

ringen og parlamentet holder til i byen

Haag. Hovedstaden heter Amsterdam.

Nederlands flateinnhold er 1/8 av

Norges. Landet har 16,3

millioner innbyggere.

27 prosent av landet ligger

under havets nivå og blir

beskyttet av diker.

VESTEUROPA

VESTEUROPAAmsterdam

Luxembourg i Luxembourg.

Det kongelige palasset i Amsterdam.

Vaduz slott.

Den østerrikske parlamentsbygningen i Wien.

VESTEUROPABerlin

Demokrati22

G.1.13 Land i Vest-Europa

G.1.14 Areal og befolkning i Vest-Europa

G.1.15 Hovedsteder i Vest-Europa

Tyskland

Tysklands flateinnhold er litt større enn

Norges, og landet har 82,7 millioner

innbyggere. Etter å ha vært delt i to

siden 1949, ble Vest-Tyskland og

Øst-Tyskland gjenforent i 1990.

I denne perioden var Øst-

Tyskland en kommu-

nistisk ettpartistat,

mens Vest-Tyskland

var en demokratisk

republikk. Hoved-

staden heter Berlin.

VESTEUROPA

VESTEUROPAParis

Frankrike

Frankrike er det tredje største landet

i Europa, både i flateinnhold og folke-

tall. Flateinnholdet er en og en halv

gang større enn Norge,

og landet har

60,5 millioner

innbyggere.

Hovedstaden

Paris ligger ved

elva Seinen.VESTEUROPA

Sveits

De sentrale områdene av Sveits

ligger på et platå 600 moh. Platået

er omgitt av Alpene i sør og Jura-

fjellene i nordvest. Flateinnholdet

er 1/8 av Norges. Landet

har 7,3 millioner inn-

byggere. Hovedstaden

heter Bern.

VESTEUROPAVESTEUROPABern

Regioner i Vest-Europa• Benelux er en fellesbetegnelse for landene Belgia, Nederland og Luxembourg.

Bygningen til bydelsadministrasjonen i bydel 5 i Paris.

Parlamentsbygningen (Riksdagen) i Berlin hvor det tyske parlamentet,Forbundsdagen (Bundestag), holder til.

Den sveitsiske parlamentsbygningen i Bern.

Demokrati 23

Land i Sør-Europa

Tenk over Hva heter de fem landene med størst flateinnhold i Sør-Europa?

Ord du vil møteomslutte, kyststripe, kalkfjell, geologisk tilhørighet, kulturell tilhørighet

Kart Sør-Europa

Sør-Europa består her av 15 land.

Det er Albania, Andorra, Bosnia-

Hercegovina, Italia, Hellas, Kroatia,

Kypros, Makedonia, Malta, Portugal,

San Marino, Serbia og Montenegro,

Slovenia, Spania og Vatikanstaten.

Kan du finne disse landene på kartet

og fortelle etterpå hva hovedstedene

i de 14 første av disse landene heter?

Er Serbia og Montenegro fortsatt ett

land?

SØR-EUROPA

PortugalPortugal er det vestligste landet i

Sør-Europa og vender ut mot Atlan-

terhavet. Portugals flateinnhold er

3/10 av Norges, og landet har 10,5

millioner innbyggere. Hovedstaden

Lisboa ligger ved utløpet av elva Tejo

ved Atlanterhavet.

Lisboa

Den portugisiske parlamentsbygningen i Lisboa.

Demokrati24

SpaniaSpania er i flateinnhold det største

i Europa. Landet har kyst både mot

Atlanterhavet og Middelhavet.

Spanias flateinnhold er en og en

halv gang større enn Norges, og

har 43,1 millioner innbyggere.

Hovedstaden heter Madrid og ligger

midt i landet.

Madrid

AndorraAndorra ligger øst på grensen

mellom Spania og Frankrike. Andorra

er i areal det sjette minste landet i

Europa, og landet har bare 65 000

innbyggere. Flateinnholdet tilsvarer

0,15 prosent av Norge. Hovedstaden

heter også Andorra.

Andorra la Vella

MaltaMalta er det femte minste landet i

Europa. Øya, som ligger sør for Italia i

Middelhavet, har 0,4 millioner inn-

byggere. Hovedstaden heter Valletta.

Valletta

ItaliaItalia er det folkerikeste landet

i Sør-Europa. Det er et fjellrikt land,

med Alpene i nord og fjellkjeden

Appenninene som strekker seg

sørover gjennom hele landet. Sør

for Alpene ligger Po-sletta. Italias

flateinnhold er 9/10 av Norges, og

landet har 58,1 millioner innbyggere.

Hovedstaden heter Roma. Vulkanene

Vesuv, Etna og Stromboli ligger

i Italia.Roma

Den spanske parlamentsbygningen i Madrid.

Andorra i Andorra.

Presidentpalasset i Valletta på Malta.

Det italienske presidentpalasset i Roma.

Demokrati 25

Vatikanstaten

Vatikanstaten er verdens minste land,

både i flateinnhold og befolkning.

Landet ligger i et område av Roma,

hovedstaden i Italia. Vatikanstatens

areal er 0,44 km2 og innbyggertallet

er 850. Her ligger Peterskirken.

Vatikanstaten

San MarinoSan Marinos flateinnhold er 62 km2,

og landet har 28 000 innbyggere.

Flateinnholdet er det tredje minste

i Europa, og landet kommer på en

nest sisteplass med sitt befolknings-

tall. Dette lille landet er omsluttet

av Italia. Hovedstaden heter også

San Marino.

San Marino

Slovenia

Slovenias flateinnhold er 1/17 av


innbyggere. Hovedstaden heter

Ljubljana.

Ljubljana

KroatiaKroatias flateinnhold er 1/6 av



Zagreb.

Zagreb

Peterskirken i Vatikanstaten er den størstekirken i verden.

Klokketårnet San Marino har stor symbolskverdi fordi det har varslet innbyggerne sidenmidten av 1500-tallet når de måtte forsvarelandet sitt.

Inngangen til kirkegården «Alle helgenershage» i Ljubljana.

Den kroatiske parlamentsbygningen i Zagreb.

Demokrati26

Bosnia-Hercegovina

Bosnia-Hercegovinas flateinnhold

er 1/6 av Norges, og landet har


staden heter Sarajevo. Landets

kystlinje langs Adriaterhavet er

bare 23 kilometer lang og er uten

havner.Sarajevo

Serbia ogMontenegro

Serbia og Montenegros flateinnhold

er 1/3 av Norges. Landet har 10,5


heter Beograd. Våren 2006 viste en

folkeavstemming i Montenegro et

flertall for selvstendighet. Serbia vil

etter dette bare bestå av Serbia,

Kosovo og Vojvodina. Beograd

MakedoniaMakedonias flateinnhold er 1/12 av

Norges, og landet har 2 millioner


Skopje. For ikke å bli forvekslet

med et område nord i Hellas, om-

tales ofte Makedonia som FYROM –

Den tidligere jugoslaviske republikken

Makedonia.

Skopje

Albania

Albania ligger på vestkysten av

Balkanhalvøya. Landskapet er preget

av De dinariske alpene, som strekker

seg inn i landet fra nord med høye,

bratte kalkfjell. Flateinnholdet er

1/11 av Norges, og landet har


Hovedstaden heter Tirana. Tirana

Rådhuset i Sarajevo.

Den serbiske parlamentsbygningen i Beograd.

Det makedoniske regjeringsbygget i Skopje.

Klokketårnet i Tirana ved siden av en moské

med minaret.

Demokrati 27

HellasHellas er kjent som demokratiets

vugge. Landet består av den sørlige

delen av Balkanhalvøya og øygrupper

med til sammen to tusen øyer.

Flateinnholdet er 2/5 av Norges,

og landet har 11,1 millioner inn-

byggere. Hovedstaden heter Aten.

Aten

KyprosØya Kypros ligger i Middelhavet,

sør for Tyrkia. Flateinnholdet er

3 prosent av Norges, og det bor

0,7 millioner innbyggere der. I 1974

ble Kypros delt i to – også hoved-

staden Nikosia. Republikken Kypros

ligger på den sørlige delen av øya.

Dette sørlige greskkypriotiske om-

rådet har 3/4 av befolkningen og

2/3 av øyas areal. Det nordlige om-

rådet er under tyrkisk kontroll og

heter Den tyrkiske republikken av

Nord-Kypros. Denne nordlige repu-

blikken er ikke godkjent av FN.

Det er ulike meninger om Kypros

skal regnes til Europa eller Asia.

Geologisk hører Kypros til Lilleasia,

men kulturelt hører flertallet av

befolkningen til Europa.

Nikosia

G.1.16 Land i Sør-Europa

G.1.17 Areal og befolkning i Sør-Europa

G.1.18 Hovedsteder i Sør-Europa

Regioner i Sør-Europa• De tidligere jugoslaviske republikker er i dag Makedonia, Serbia og Montenegro,

Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Slovenia.

• Balkanhalvøya består av Bulgaria, Albania, Kroatia, Slovenia, Serbia og Montenegro,

Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Hellas, Romania og deler av Tyrkia.

Den greske parlamentsbygningen i Aten.

Frihetsskulpturen i Nikosia.

Demokrati28

Land i Øst-Europa

Tenk over Hva heter det nest største landet i Øst-Europa?

Kart Øst-Europa

Øst-Europa består her av ti land.

Det er Bulgaria, Hviterussland,

Moldova, Polen, Romania, Russland,

Slovakia, Tsjekkia, Ukraina og Ungarn.

Kan du finne disse landene på kartet

og fortelle etterpå hva hovedstaden

i hvert av disse landene heter?

ØST-EUROPA

PolenPolens flateinnhold er litt mindre enn


innbyggere. Hovedstaden Warszawa

ligger ved elva Wisla.

Warszawa

TsjekkiaI 1993 ble landet Tsjekkoslovakia delt

i to og ble til Tsjekkia og Slovakia.

Tsjekkias hovedstad heter Praha

og ligger ved en sideelv til Elben.

Praha var også hovedstad i det tid-

ligere Tsjekkoslovakia.

Tsjekkias flateinnhold

er 1/4 av Norges, og

landet har 10,2 millioner

innbyggere. Praha

Den polske parlamentsbygningen i Warszawa.

Den tsjekkiske parlamentsbygningen og St. Vitus-katedralen i Praha.

Demokrati 29

HviterusslandHviterusslands flateinnhold er 2/3

av Norges, og landet har 9,8 millioner


Minsk. Landskapet er flatt og har

store skog- og myrområder.

Her går det fortsatt flokker

med europeiske bison-

okser.

Minsk

UkrainaUkrainas flateinnhold er nesten det

doble av Norge, og landet har 46,5


Kiev ligger ved elva Dnepr.

Ukraina har store områder med

næringsrik svart-

jord. Fram til 1991

sto landet for tjue

prosent av Sovjet-

unionens korn-

produksjon.

Kiev

SlovakiaSlovakia var en del av Tsjekkoslovakia

fram til 1993. Etter splittelsen ble

Bratislava hovedstad i Slovakia.

Bratislava ligger sør i landet, ved elva

Donau. Slovakias

flateinnhold er 1/7 av

Norges, og landet

har 5,4 millioner

innbyggere.Bratislava

UngarnUngarns flateinnhold er 3/10 av

Norges, og landet har 10,1 million

innbyggere. Elva Donau renner

gjennom hovedstaden Budapest.

Budapest

Den slovakiske parlamentsbygningen i Bratislava.

Den ungarske parlamentsbygningen i Budapest, med elva Donau i forgrunnen.

En statue av Lenin foran den hviterussiske parla-mentsbygningen i Minsk.

Den ukrainske parlamentsbygningen i Kiev.

Demokrati30

BulgariaBulgarias flateinnhold er 1/3 av


innbyggere. Hovedstaden heter Sofia.

I nord danner elva Donau grense

mellom Bulgaria og

Romania.

Sofia

MoldovaMoldovas flateinnhold er 1/9 av

Norges. Landet har 4,2 millioner

innbyggere. I flateinnhold er

Moldova det minste

landet i Øst-Europa.

Hovedstaden heter

Chisinau.

Chisinau˘

RomaniaRomanias flateinnhold er 3/4 av


innbyggere. Hovedstaden Bucuresti

ligger ved en sideelv til Donau.

Bucuresti

I sentrum av Chisinau står Moldovastriumfbue som ble bygd i 1846. Den ersterkt inspirert av Triumfbuen i Paris somble ferdig ti år før.

Ceausescu-palasset i Bucuresti.

Den bulgarske parlamentsbygningen i Sofia.

Demokrati 31

RusslandRussland har totalt 143 millioner

innbyggere, og 78 prosent bor på

den europeiske siden av Ural-

fjellene. Det tilsvarer 111 millioner

innbyggere. Flateinnholdet av den

europeiske delen er 25 prosent av

hele Russlands flateinnhold. Befolk-

ningstettheten er følgelig størst i

den europeiske delen. Her bor det

27 innbyggere per km2, mens det

bare bor 3 innbyggere per km2 i den

asiatiske delen. Selv om den asia-

tiske delen av Russland ikke regnes

med, er likevel Russland det største

landet i Øst-Europa, både i flate-

innhold og folketall. Arealet av den

europeiske delen av Russland er

12 ganger større enn Norge, mens

hele Russland er 52 ganger større.

Landområdet Kaliningrad, som

ligger ved Østersjøen, mellom Polen

og Litauen, tilhører også Russland.

Hovedstaden Moskva ligger i midten

av det europeiske området, ved elva

Moskva, som er en sideelv til Oka,

som igjen er en sideelv til Volga.

Moskva

G.1.19 Land i Øst-Europa

G.1.20 Areal og befolkning i Øst-Europa

G.1.21 Hovedsteder i Øst-Europa

Regioner i Øst-Europa• De tidligere sovjetrepublikkene i Øst-Europa, Hviterussland, Moldova, Russland og

Ukraina, var en del av Sovjetunionen fram til 1991.

Hester og soldater opptrer i Kreml i Moskva.

Demokrati

Eldrebølgen kommer

Andelen unge blir stadig mindre i forhold tilandelen eldre. I 2005 var 21 prosent av Euro-pas befolkning over 60 år. I 2050 antas denneandelen å ha økt til 35 prosent. I utviklingslan-dene er det omvendt. Der blir andelen unge i

befolkningen stadig større. I flere utviklings-land er over 50 prosent av befolkningen under15 år. I Europa er det sjelden at aldersgruppaunder 15 år er større enn 20 prosent. Dettefører til ulike behov. Utviklingslandene trengerstadig flere skoler, mens i Europa øker behovetfor eldreomsorg.

32

Europas befolkning

blir eldre og krymper

Tenk over Eldrebølgen kommer. Hvor gammel er du i år 2050?

Ord du vil møteeldrebølge, utviklingsland, negativ befolkningsvekst, innvandring, utvandring,

netto innvandring, netto utvandring

ELDREBØLGEN I EUROPAELDREBØLGEN I EUROPA

Prosent av befolkningenProsent av befolkningenover 60 årover 60 år

35

30

25

20

15

10

5

0

1950

Kilde: United Nation Population Division. 2004

2000 2050

Hvor gammel er du i 2050?

Demokrati 33

Befolkningen blir mindre

Verdens befolkning er i dag 6,4 milliardermennesker, men FN tror den vil vokse til 9 milliarder innen år 2050. Beregninger viserat 96 prosent av framtidens befolkningsvekstvil komme i utviklingsland. Men den euro-peiske befolkningen vil bli mindre. I år 2000var det 728 millioner innbyggere i Europa,medregnet hele Russlands befolkning. FN trorat denne befolkningen er redusert til 654 mil-lioner innbyggere i 2050. Det er en nedgangpå 10 prosent i løpet av 50 år.

Det er Øst-Europa som ser ut til å få den stør-ste nedgangen i folketallet i løpet av disse årene.I år 2000 var det 304 millioner innbyggere i Øst-Europa, medregnet hele Russlands befolkning.En antar at denne befolkningen blir redusertmed over 25 prosent fram mot 2050.

Innvandring og utvandring

Forholdet mellom antall mennesker som fødesog antall mennesker som dør, har stor betydningfor om befolkningen i et land øker eller minker.Det er nedgang i antall fødsler som er den viktig-ste grunnen til at folketallet går ned i Europa,men innvandring og utvandring spiller også en

Antall innbyggereAntall innbyggereMillionerMillioner

BEFOLKNINGSVEKST I DE EUROPEISKE REGIONENE 195BEFOLKNINGSVEKST I DE EUROPEISKE REGIONENE 1950–2050–2050

Nord-Europa

Befolkningsvekst fra 2005 til 2050 er beregnetBefolkningsvekst fra 2005 til 2050 er beregnet

Kilde: United Nation Population Division 2004

Vest-EuropaEuropa

Sør-EuropaEuropa

Øst-EuropaØst-Europaminus Russland

HeleHeleRussland

1801950 2000 20502050

150

140

120

100

80

60

40

20

0

rolle. Når innvandringen til et land er større ennutvandringen, kan det føre til at befolkningenblir større. Dette kaller vi netto innvandring.

Kartet viser at landene i den østlige delen avEuropa har en netto utvandring, mens landenei den vestre delen av Europa stort sett har ennetto innvandring.

De fleste som flytter, er yngre mennesker.Utvandring gjør derfor sitt til at andelen eldre ibefolkningen blir større, mens innvandringmedvirker til at andelen eldre blir mindre. Denyngre befolkningen bidrar ikke bare med sinalder til statistikken, de unge får jo også barn.Innvandring demper dermed eldrebølgen.

NETTO INNVANDRING PER 1000 INNBYGGERE ÅR 2000NETTO INNVANDRING PER 1000 INNBYGGERE ÅR 2000

0–5 Mer enn 5Mer enn 5

Kilde: SSB 2004

Netto utvandringNetto utvandring

• Netto innvandring kan øke

innbyggertallet.

• Netto utvandring kan minske

innbyggertallet.

G.1.22 Befolkningsvekst i Europa

G.1.23 Land og hovedsteder

i Europa

G.1.1 Fortelle – Granske – Gruble

Monitor geografi 1 Elevbok

Documents