Moderne makroøkonomi - Gyldendalweb2.gyldendal.no/media/Ga/ModerneMakroTransp.pdf · 2004. 6. 3. · Kilde: Nasjonalregnskapet og Norges Bank Transparent nr 77 Figur 6.2 Sammenhengen

Transparenter fra Steigum Moderne makroøkonomi, 1. utgave © Gyldendal Akademisk 2004

Erling Steigum

Moderne makroøkonomi© Gyldendal Norsk Forlag AS 2004

Layout og sats: Tekstflyt as

Alle henvendelser om boken kan rettes tilGyldendal Akademisk

Postboks 6730 St. Olavs plass0130 Oslo

www.gyldendal.no/[email protected]

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloveneller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR,

interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering istrid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og

inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.


Innhold

Transparent nr 1Figur 1.1 Økonomisk vekst i Norge, 1865–2001. BNP volumindeks (1985 = 100) Kilde: Statistisk sentralbyrå

Transparent nr 2Figur 1.2 Arbeidsledighet (prosent), 1948–2002 Kilde: Arbeidsdirektoratet

Transparent nr 3Figur 1.3 Prisnivået for privat konsum i Norge, 1865–2001 Kilde: Statistisk sentralbyrå

Transparent nr 4Figur 1.4 Import og eksport av varer og tjenester i prosent av BNP, 1865–2001 Kilde: Nasjonalregnskapet

Transparent nr 5Figur 1.5 Illustrasjon av en modell

Transparent nr 6Figur 1.6 l

Transparent nr 7Figur 2.1 Et samfunnsøkonomisk kretsløp.

Transparent nr 8Tabell 2.1 BNP og dets anvendelser i Norge i 2001 og 2002 Kilde: Statistisk sentralbyrå

Transparent nr 9Tabell 2.2 En sammenligning av USA og Norge i 2001

Transparent nr 10Tabell 2.3 Beregning av indekstall. Et eksempel

Transparent nr 11Figur 2.2 Nominelt og reelt BNP i Norge, 1970–2001 (1985 = 100) Kilde: Statistisk sentralbyrå

Transparent nr 12Tabell 2.4 Disponibel inntekt og sparing i Norge i 2001 og 2002 Kilde: Statistisk sentralbyrå

Transparent nr 13Figur 2.3 Samlet sparing og overskudd på driftsbalansen i Norge, 1978–2001 (prosent av BNP) Kilde: Statistisk sentralbyrå

Transparent nr 14Figur 2.4 Fordeling av fast realkapital på sektorer (verdier ved utgangen av 2001) Kilde: Statistisk sentralbyrå

Transparent nr 15Figur 2.5 Prisstigning i Norge, 1967–2002 (prosentvis vekst i KPI fra samme måned året før) Kilde: Statistisk sentralbyrå

Transparent nr 16Figur 2.6 Sysselsetting, utførte timeverk og arbeidstid i Norge, 1980–2001 Kilde: Statistisk sentralbyrå

Transparent nr 17Figur 2.7 AKU-ledighet og registrert helt ledige, 1993–2002 (prosent av arbeidsstyrken) Kilde: Aetat og Statistisk sentralbyrå

Transparent nr 18Figur 2.8 Arbeidsledighet i EU, Norge og øvrige nordiske land, 1980–2000 (prosent) Kilde: Statistisk sentralbyrå

Transparent nr 19Figur 2.9 Yrkesdeltakelse for utvalgte aldersgrupper i Norge, 1980–1999 (prosent) Kilde: Statistisk sentralbyrå


Transparent nr 20Figur 2.10 Nominell lønn og reallønn (årslønn, prosentvis endring fra året før), 1990–2002 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003

Transparent nr 21Figur 2.11 Påløpne inntekter i offentlig forvaltning i 2001 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003

Transparent nr 22Figur 2.12 Påløpne utgifter i offentlig forvaltning i 2001 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003

Transparent nr 23Figur 2.13 Produksjon av petroleum og statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, historiske tall (1974–2001) og langsiktige prognoser, (2002–2030) Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003

Transparent nr 24Tabell 2.5 Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond. Mrd. kroner Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003

Transparent nr 25Figur 2.14 Tremåneders nominelle eurorenter, 1998–2002 (prosent p.a.) Kilde: Norges Bank

Transparent nr 26Figur 2.15 Tiårs statsobligasjonsrenter (prosent p.a.) Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003

Transparent nr 27Figur 2.16 Valutakursutviklingen mot tyske mark/euro. Prosentvis endring fra august 1992

Transparent nr 28Figur 2.17 Nominell valutakurs og realvalutakurs på tyske mark i Norge, 1970–1999 (1970 = 100) Kilde: OECD og IMF

Transparent nr 29Figur 2.18 BNP for Fastlands-Norge. Prognosefeil (prosentpoeng) og faktisk utvikling (prosentvis vekst), 1979–2001 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003

Transparent nr 30Figur 2.19 Detaljomsetningsindeksen (volum 1995 = 100), 1989–2002 Kilde: Statistisk sentralbyrå

Transparent nr 31Figur 2.20 Aksjekursindekser for børsene i New York, London og Oslo, 1998–2002 (1998 = 100) Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003

Transparent nr 32Tabell 3.1 BNP per innbygger i OECD i 1999 Kilde: OECD

Transparent nr 33Figur 3.1 Utviklingen i BNP per innbygger og BNP per sysselsatt i Norge, 1970–2001 (1970 = 100) Kilde: Statistisk sentralbyrå

Transparent nr 34Figur 3.2 Verdens befolkning, År 0–2000 (milliarder individer) Kilde: Maddison (2001)

Transparent nr 35Tabell 3.2 Verdens befolkning og BNP per innbygger, 0–1998 Kilde: Maddison (2001)

Transparent nr 36Tabell 3.3 En sammenligning av Vest-Europa og Afrika i 1950 og 1998 Kilde: Maddison (2001)

Transparent nr 37Figur 3.3 BNP per innbygger i Vest-Europa og Kina, 1000–1998 Kilde: Maddison (2001)

Transparent nr 38Tabell 3.4 Økonomisk vekst i Vest-Europa og Kina Kilde: Maddison (2001)

Transparent nr 39Tabell 3.5 BNP per innbygger i forhold til USA i utvalgte OECD-land, 1870–1998 (USA = 100) Kilde: Maddison (2001)

Transparent nr 40Tabell 3.6 BNP per innbygger i ulike verdensregioner, 1870–1998 (USA = 100) Kilde: Maddison (2001)


Transparent nr 41Tabell 3.7 Kontraster i økonomisk utvikling, 1960–1990 Kilde: Jones (1998), Appendiks B.

Transparent nr 42Tabell 3.8 Kjennetegn ved «ekstreme» land i vekstsammenheng

Transparent nr 43Figur 3.4 Sammenhengen mellom BNP per sysselsatt og kapitalintensitet

Transparent nr 44Figur 3.5 Produktfunksjoner i et rikt og et fattig land

Transparent nr 45Figur 3.6 Virkning av endret kapitalintensitet

Transparent nr 46Tabell 3.9 Et eksempel på vekstregnskap (alle tall i prosent per år)

Transparent nr 47Tabell 3.10 Vekst i total faktorproduktivitet i Norge, 1971–1990. Fastlands-Norge, offentlig forvaltning ikke medregnet (alle tall i prosent per år) Kilde: Holmøy, Larsen og Mæhle (1992)

Transparent nr 48Tabell 3.11 Økonomisk vekst i G 7-landene, 1947–1990 (prosent per år) Kilde: Barro og Sala-i-Martin (1995), tabell 10.8

Transparent nr 49Figur 3.V1 Eksponentiell vekst (2 prosent per år)

Transparent nr 50Figur 3.V2 Grafen til y = ln x

Transparent nr 51Figur 4.1 Sammenhengen mellom kapitalintensiteten og dens vekstrate

Transparent nr 52Tabell 4.1 Økonomisk vekst i Solow-modellen. Et talleksempel

Transparent nr 53Figur 4.2 Kapitalintensitet og balansert vekst

Transparent nr 54Figur 4.3 Virkninger av økt investeringsandel på kapitalintensiteten

Transparent nr 55Figur 4.4 Virkninger av økt investeringsandel

Transparent nr 56Figur 4.5 Virkninger av økt vekstrate i sysselsettingen

Transparent nr 57Figur 4.6 Balansert vekst med vekst i total faktorproduktivitet

Transparent nr 58Tabell 4.2 Balansert vekst

Transparent nr 59Figur 4.7 Den gylne regel for balansert vekst

Transparent nr 60Figur 5.1 Arbeidsledighet i USA og Frankrike, 1955–2002 (prosent) Kilde: OECD

Transparent nr 61Tabell 5.1 Gjennomsnittlig arbeidsledighet i USA, Tyskland, Frankrike og Storbritannia i periodene 1955–1970, 1971–1986 og 1987–2002 Kilde: OECD

Transparent nr 62Figur 5.2 Arbeidsledighet i Norden, 1955–2002 (prosent av arbeidsstyrken) Kilde: OECD

Transparent nr 63Tabell 5.2 Gjennomsnittlig arbeidsledighet i Norge, Sverige, Danmark og Finland i periodene 1955–1970, 1971–1986 og 1987–2002 Kilde: OECD

Transparent nr 64Tabell 5.3 Vekst i reallønn og sysselsetting i EU og USA, 1960–1990 (prosent per år) Kilde: Burda og Wyplotz (1993, s. 111)

Transparent nr 65Figur 5.3 Sammenhengen mellom sysselsetting og reelt BNP


Transparent nr 66Figur 5.4 Grensekostnad som funksjon av sysselsetting

Transparent nr 67Figur 5.5 Bedriftenes prissetting

Transparent nr 68Figur 5.6 Sammenhengen mellom forventet reallønn og sysselsetting som følge av prissettingen

Transparent nr 69Figur 5.7 Sammenhengen mellom forventet reallønn og sysselsetting som følge av lønnssettingen

Transparent nr 70Figur 5.8 Bestemmelse av reallønn og sysselsetting

Transparent nr 71Figur 5.9 Virkning av sterkere priskonkurranse i produktmarkedet (lavere m)

Transparent nr 72Figur 5.10 Virkning av svakere insidermakt i arbeidsmarkedet

Transparent nr 73Figur 5.11 Virkning av økt produktivitet

Transparent nr 74Figur 5.12 Pris- og lønnssetting under balansert økonomisk vekst

Transparent nr 75Tabell 6.1 Pengemengde i Norge i 2001 (31.12). Milliarder kroner

Transparent nr 76Figur 6.1 Pengenes inntektsomløpshastighet i Norge, 1970–2001 (M2) Kilde: Nasjonalregnskapet og Norges Bank

Transparent nr 77Figur 6.2 Sammenhengen mellom pengeetterspørsel og nominell rente for konstant reelt BNP (Y)

Transparent nr 78Figur 6.3 Sammenhengen mellom k(i) og V(i)

Transparent nr 79Figur 7.1 Reelt BNP for Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning, 1972–2001 Kilde: Nasjonalregnskapet.

Transparent nr 80Figur 7.2 Konjunkturfaser i norsk økonomi, 1980–2000

Transparent nr 81Tabell 7.1 Eksempler på størrelser som varierer med konjunkturene

Transparent nr 82Figur 7.3 Konjunktursvingninger i privat konsum og bruttoinvestering i fast kapital i Norge, 1972–2001 (volumindekstall) Kilde: Nasjonalregnskapet

Transparent nr 83Figur 7.4 Et forklaringsskjema

Transparent nr 84Figur 7.5 Konsumfunksjonen

Transparent nr 85Figur 7.6 Samlet etterspørsel som funksjon av samlet inntekt

Transparent nr 86Figur 7.7 Bestemmelse av økonomisk aktivitet på kort sikt

Transparent nr 87Figur 7.8 Virkning av et positivt skift i samlet etterspørsel (økt I)

Transparent nr 88Figur 8.1 a–b Oppgang og depresjon illustrert i en multiplikatormodell Figur 8.1a Oppgangen før 1929

Transparent nr 89Figur 8.1 a–b Oppgang og depresjon illustrert i en multiplikatormodelFigur 8.1b Depresjonen etter 1929

Transparent nr 90Tabell 8.1 Den økonomiske depresjonen i USA. Noen nøkkeltall, 1929–1933 Kilde: Blanchard (2003), kapittel 22

Transparent nr 91Figur 8.2 Pengeetterspørselen (Y konstant)


Transparent nr 92Figur 8.3 Bestemmelse av markedsrenten på kort sikt (Y konstant)

Transparent nr 93Figur 8.4 Virkning av ekspansiv pengepolitikk (monetær basis øker fra HA til HB)

Transparent nr 94Figur 8.5 Rentesetting og pengemengde

Transparent nr 95Figur 8.6 Virkning av ekspansiv pengepolitikk (renten settes ned fra til )

Transparent nr 96Figur 9.1 Virkning av økt realrente på samlet etterspørsel (pengepolitisk innstramning)

Transparent nr 97Figur 9.2 Bestemmelse av BNP på kort sikt

Transparent nr 98Figur 9.3 Virkning av en rentenedsettelse (ekspansiv pengepolitikk)

Transparent nr 99Figur 9.4 IS-sammenhengen

Transparent nr 100Figur 9.5 Modellens løsning

Transparent nr 101Figur 9.6 Den nøytrale renten

Transparent nr 102Figur 9.7 En likevekt med negativ nøytral rente

Transparent nr 103Figur 9.8 Pengepolitisk innstramning som en reaksjon på finanspolitisk ekspansjon

Transparent nr 104Figur 9.9 Utledning av LM-kurven

Transparent nr 105Figur 9.10 Skift i LM-kurven som følge av økt pengetilbud

Transparent nr 106Figur 9.11 Likevekt i IS-LM-modellen

Transparent nr 107Figur 9.12 Virkninger av et positivt skift i IS-kurven (økt z0)

Transparent nr 108Figur 9.13 Virkninger av et positivt skift i LM-kurven

Transparent nr 109Figur 9.14 Husholdningers etterspørsel etter realkapital

Transparent nr 110Figur 9.15 Optimal kapitalbeholdning

Transparent nr 111Figur 9.16 Bedriftens etterspørsel etter realkapital

Transparent nr 112Figur 9.17 Etterspørsel etter realkapital i høy- og lavkonjunkturer

Transparent nr 113Tabell 9.1 Brutto avkastning når banken tar risiko (B > B*) Kritisk verdi B* = RL / (1 + rB)

Transparent nr 114Tabell 9.2 Et talleksempel (RL = 7,7) K = 10,6 mill. kroner, B = 7,5 mill. kroner, rB = 0,08, B* = 7,13

Transparent nr 115Tabell 9.3 Talleksempel når RL = 1,1 K = 10,6 mill. kroner, B = 7,5 mill. kroner, rB = 0,08, B* = 7,13

Transparent nr 116Knut Nærum 1999

Transparent nr 117Figur 10.1 Sammenhengen mellom nominell rente og kronekurs


Transparent nr 118Figur 10.2 Virkning av økt rente i utlandet

Transparent nr 119Figur 10.3 Virkning av økt forventet kronekurs

Transparent nr 120Figur 10.4 Et positivt skift i samlet etterspørsel

Transparent nr 121Figur 10.5 Kortsiktig likevekt

Transparent nr 122Figur 10.6 Et positivt skift i samlet etterspørsel

Transparent nr 123Figur 10.7 Asymmetriske sjokk fører til forskjellige nøytrale realrenter.

Transparent nr 124Figur 10.8 Illustrasjon av Norges situasjon etter konjunkturtilbakeslaget i 1988–1989

Transparent nr 125Figur 10.9 USD per tyske mark

Transparent nr 126Figur 11.1 Strukturledighet og konjunkturell ledighet

Transparent nr 127Figur 11.2 Den kortsiktige makrotilbudskurven

Transparent nr 128Figur 11.3 Skift oppover i forventet inflasjon

Transparent nr 129Figur 11.4 Kortsiktig og langsiktig Phillips-kurve

Transparent nr 130Figur 11.5 Phillips-kurven anno 1960

Transparent nr 131Figur 11.6 Sammenhengen mellom arbeidsledighet og endring i inflasjon når inflasjonsforventning er forrige års inflasjon

Transparent nr 132Tabell 11.1 Et eksempel på en inflasjonsprosess

Transparent nr 133Figur 11.7 Et eksempel på en inflasjonsprosess Kilde: Tabell 11.1

Transparent nr 134Figur 11.8 Sammenhengen mellom realrente og produksjonsgap

Transparent nr 135Figur 11.9 Sammenhengen mellom nominell rente og produksjonsgap

Transparent nr 136Figur 11.10 Rentesetting og inflasjon

Transparent nr 137Figur 11.11 Inflasjons- og deflasjonsspiraler med konstant nominell rente

Transparent nr 138Figur 11.12 Et eksempel på en deflasjonsspiral

Transparent nr 139Figur 11.13 Pengepolitiske reaksjoner på et kostnadssjokk

Transparent nr 140Figur 12.1 Tre ulike strategier for pengepolitikken

Transparent nr 141Figur 12.2 Produksjonsgap og inflasjon i Storbritannia, 1980–2002 Kilde: OECD Economic Surveys

Transparent nr 142Figur 12.3 Pengepolitikk og inflasjon i Norge, 1982–2002 Kilde: OECD Economic Surveys

Transparent nr 143Figur 12.4 Innenlandsk og importert kjerneinflasjon (prosent) Kilde: Norges Bank, Inflasjonsrapport 2/2003

Transparent nr 144Figur 12.5 Fallende inflasjon i EMU. Prosentvis vekst i konsumprisindeksen Kilde: OECD Economic Surveys


Transparent nr 145Figur 12.6 Irlands inflasjon før og etter inntreden i EMU Kilde: OECD Economic Surveys

Transparent nr 146Tabell 13.1 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter i Norge, 2002 Kilde: Revidert nasjonalbudsjett 2003

Transparent nr 147Figur 13.1 Bestemmelse av realvalutakursen

Transparent nr 148Figur 13.2 Virkning av økt bruk av oljeinntekter

Transparent nr 149Figur 13.3 Skattefunksjonen for inntekter mellom 340,7 og 872 tusen kroner

Transparent nr 150Figur 13.4 Skattefunksjonen i Norge Note: Samlet fradrag på 80 tusen kroner med maksimalt minstefradrag.

Transparent nr 151Figur 13.5 Budsjettskranken

Transparent nr 152Figur 13.6 Virkning av en skatteøkning i periode 1 på 1 million kroner

Transparent nr 153Figur 13.7 Virkning av økt pensjon på 1,5 million kroner i periode 2

Transparent nr 154Figur 13.8 Samlet virkning av økt skatt i periode 1 og økt pensjon i periode 2

Transparent nr 155Tabell 14.1 Bidragene til skattekilen fra mva., arbeidsgiveravgift og inntektsskatt

Transparent nr 156Tabell 14.2 Skattekiler (i prosent av lønnskostnad) utenom skatt på konsum i noen utvalgte OECD-land, 2000Kilde: Taxing Wages 2000–2001. OECD, Paris.

Transparent nr 157Figur 14.1 Skattekile og effektivitetstap

Transparent nr 158Figur 14.2 Sammenhengen mellom skattekilen og effektivitetstapet Note: Talleksempel der w = 4 og n = 0,08. Dvs. at E = 100t2. Hvis skattekilen er null, er L = 50 og BNP = 200.

Transparent nr 159Figur 14.3 Skattekile og effektivitetstap i kapitalmarkedet

Transparent nr 160Figur 14.4 Offentlig sektors nettofordringer i Norden, 1985–2003 (prosent av BNP) Kilde: OECD

Transparent nr 161Figur 14.5 Offentlig sektors nettofordringer i noen utvalgte EU-land, 1979–2003 (prosent av BNP) Kilde: OECD

Transparent nr 162Tabell 14.3 Offentlig budsjettoverskudd og budsjettunderskudd under balansert vekst Note: Realrenten (r) er større enn vekstraten (g).

Transparent nr 163Figur 14.6 Virkninger av en midlertidig skattelettelse under kredittrasjonering

Transparent nr 164Tabell 14.4 Prognose for antall pensjonister, unge og arbeidsføre i Norge frem til 2050 Kilde: Langtidsprogrammet 2002-2005. Middelalternativet.


T1Figur 1.1 Økonomisk vekst i Norge, 1865–2001. BNP volumindeks (1985 = 100) Kilde: Statistisk sentralbyrå

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

1995

1985

1975

1965

1955

1945

1935

1925

1915

1905

1895

1885

1875

1865

Volumindeks (1985 = 100) Volumindeks, logaritmisk skala

1

10

100

1000


T2Figur 1.2 Arbeidsledighet (prosent), 1948–2002 Kilde: Arbeidsdirektoratet

0

1

2

3

4

5

6

19981993198819831978197319681963195819531948

pro

sen

t

år


T3Figur 1.3 Prisnivået for privat konsum i Norge, 1900–2001 Kilde: Statistisk sentralbyrå

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

200

Prisindeks

Prisindeks,

logaritmisk skala

2000

1990

1980

1970

1960

1950

1940

1930

1920

1910

1900

0

1

2

3


T4Figur 1.4 Import og eksport av varer og tjenester i prosent av BNP, 1865–2001 Kilde: Nasjonalregnskapet

0

10

20

30

40

50

60

0

10

20

30

40

50

60

Import Eksport

19951985197519651955194519351925191519051895188518751865


T5Figur 1.5 Illustrasjon av en modell

Eksogene

variabler

Endogene

variablerMODELL


T6Figur 1.6

p = pris

x = mengde

EtterspørselTilbud

A

x1

p1

p2

x2

B


T7Figur 2.1 Et samfunnsøkonomisk kretsløp.

HUSHOLDNINGER BEDRIFTER

Arbeid

Inntekter

Varer

Utgifter


T8Tabell 2.1 BNP og dets anvendelser i Norge i 2001 og 2002 Kilde: Statistisk sentralbyrå

Poster2001 mrd.

kroner2002 mrd.

kroner2002 pst.

av BNP

Privat konsum (C) 657,0 683,5 44,6

Offentlig konsum (G) 309,6 336,6 22,0

Bruttoinvestering i realkapital (I) 297,7 285,5 18,7

Eksport (X) 697,6 640,7 41,8

– Import (Q) –435,3 – 415,1 – 27,1

Nettoeksport (X – Q) 262,3 225,6 14,7

Bruttonasjonalprodukt (BNP) 1526,6 1531,2 100


T9Tabell 2.2 En sammenligning av USA og Norge i 2001

USA Norge

BNP 100 100

Privat konsum 69,2 43,0

Bruk av varer og tjenester i offentlig forvaltning* 18,0 23,0

Bruttoinvestering i realkapital (utenom offentlig forvaltning) 16,0 16,8

Eksport 10,3 45,7

Import –13,5 –28,5

Nettoeksport –3,2 +17,2

* Konsum og bruttorealinvestering i offentlig forvaltning


T10Tabell 2.3 Beregning av indekstall. Et eksempel

Brødmrd. stykk

Oljemrd. fat

BNPmrd. kroner

2001 (basisår)

Pris per enhet 10 100

Mengde 20 1

Verdi (mrd. kroner) 200 100 300

Verdiandel 2/3 1/3

2002

Pris per enhet 10 200

Mengde 25 1

Verdi (mrd. kroner) 250 200 450

Verdi (målt i basisårets priser) 250 100 350

Verdiandel (til basisårets priser) 5/7 2/7


T11Figur 2.2 Nominelt og reelt BNP i Norge, 1970–2001 (1985 = 100) Kilde: Statistisk sentralbyrå

0

50

100

150

200

250

300

Reelt BNP

Nominelt BNP

2000199519901985198019751970

år


T12Tabell 2.4 Disponibel inntekt og sparing i Norge i 2001 og 2002 Kilde: Statistisk sentralbyrå

2001(mrd.

kroner)

2002(mrd.

kroner)2002

(% av BNP)

Bruttonasjonalprodukt (BNP) 1526,6 1520,7 100

– Kapitalslit (D) – 216,4 – 214,5 – 14,1

= Nettonasjonalprodukt (NNP) 1310,2 1306,2 85,9

+ Formuesinntekter, lønn og over-føringer til utlandet, netto (F) – 23,8 – 14,8 – 1,0

= Disponiblel inntekt for Norge (R) 1286,4 1291,4 84,9

– Konsum (C + G) – 966,6 – 1017,6 – 66,9

= Sparing (S) 319,8 273,8 18,0

Nettoinvestering (I – D) 81,3 73,2 4,8

+ Driftsbalansen overfor utlandet (CA) 238,5 200,6 13,2

= Sparing (S) 319,8 273,8 18,0


T13Figur 2.3 Samlet sparing og overskudd på driftsbalansen i Norge, 1978–2001 (prosent av BNP) Kilde: Statistisk sentralbyrå

CA/BNP

S/BNP


T14Figur 2.4 Fordeling av fast realkapital på sektorer (verdier ved utgangen av 2001) Kilde: Statistisk sentralbyrå

Jordbruk

og fiskeIndustri, bergverk

og bygg og anlegg

Privat tjenesteyting

Kraftforsyning,

samferdsel mv.

PetroleumsvirksomhetOffentlig forvaltning

Boliger


T15Figur 2.5 Prisstigning i Norge, 1967–2002 (prosentvis vekst i KPI fra samme måned året før) Kilde: Statistisk sentralbyrå

0

2

4

6

8

10

12

14

16

1967 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000


T16Figur 2.6 Sysselsetting, utførte timeverk og arbeidstid i Norge, 1980–2001 Kilde: Statistisk sentralbyrå

90

95

100

105

110

115

120

125

Timeverk (venstre akse)

Sysselsatte personer (venstre akse)

Gjennomsnittlig arbeidstid (høyre akse)

20011998199519921989198619831980

1250

1300

1350

1400

1450

1500

1550

tim

er

pe

r å

r

ind

ek

s (

19

86

= 1

00

)


T17Figur 2.7 AKU-ledighet og registrert helt ledige, 1993–2002 (prosent av arbeidsstyrken) Kilde: Aetat og Statistisk sentralbyrå

0

1

2

3

4

5

6

7

8

AKU-ledige (3 måneder glidende gjennomsnitt)

pro

se

nt

Registrert ledige

2002200120001999199819971996199519941993


T18Figur 2.8 Arbeidsledighet i EU, Norge og øvrige nordiske land, 1980–2000 (prosent) Kilde: Statistisk sentralbyrå

2

4

6

8

10

12

Øvrige nordiske landNorgeEU

20001998199619941992199019881986198419821980


T19Figur 2.9 Yrkesdeltakelse for utvalgte aldersgrupper i Norge, 1980–1999 (prosent) Kilde: Statistisk sentralbyrå

40

50

60

70

80

90

100

55–66 år kvinner

55–66 år menn

25–54 år kvinner

25–54 år menn

1998199619941992199019881986198419821980


T20Figur 2.10 Nominell lønn og reallønn (årslønn, prosentvis endring fra året før), 1990–2002 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003

0

1

2

3

4

5

6

7

Reallønn Nominell lønn

2002200120001999199819971996199519941993199219911990

pro

se

nt


T21Figur 2.11 Påløpne inntekter i offentlig forvaltning i 2001 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003

Andre inntekterFra formue og forretningsdrift

Oljeskatter

Produksjonsskatter

Fastlands-Norge

Skatt og trygdeavgifter

Fastlands-Norge


T22Figur 2.12 Påløpne utgifter i offentlig forvaltning i 2001 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003

Inntekts- og kapitalover-

føringer til utlandet

Nettoinvestering

i realkapital

Subsidier og kapitalover-

føringer til næringsvirksomhet

Overføringer til husholdninger

og ideelle organisasjoner

Offentlig konsum


T23Figur 2.13 Produksjon av petroleum og statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, historiske tall

(1974–2001) og langsiktige prognoser, (2002–2030) Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003

0

50

100

150

200

250

300

Statens netto kontantstrøm Produksjon

202920242019201420092004199919941989198419791974

mrd

. 2

00

3-k

ron

er


T24Tabell 2.5 Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond. Mrd. kroner Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003

Regnskap 2000

Regnskap 2001

1. Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge 406,7 429,62. Andre inntekter utenom petroleumsvirksomhet 52,3 60,03. Inntekter utenom petroleumsvirksomhet (1 + 2) 459,0 489,6

4. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet 161,4 243,25. Sum inntekter (3 + 4) 620,4 732,86. Totale utgifter (utenom petroleumsvirksomhet) 467,0 491,2

7. Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens petroleumsfond (5 – 6)

153,4 241,6

8. Oljekorrigert overskudd (7 – 4) –8,0 –1,6

9. Netto avsatt i Statens petroleumsfond 151,9 242,810. Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens

petroleumsfond10,9 17,2

11. Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond (7 + 10)

164,3 258,8

12. Kapital i Statens petroleumsfond per 31.12. målt til markedsverdi

386,6 619,3


T25Figur 2.14 Tremåneders nominelle eurorenter, 1998–2002 (prosent p.a.) Kilde: Norges Bank

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

20022001200019991998

Japan USA Tyskland/euroområdet Norge

pro

se

nt


T26Figur 2.15 Tiårs statsobligasjonsrenter (prosent p.a.) Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003

0

1

2

3

4

5

6

7

8

20022001200019991998

Japan USA Tyskland Norge

pro

se

nt


T27Figur 2.16 Valutakursutviklingen mot tyske mark/euro. Prosentvis endring fra august 1992

–40

–20

0

20

40

60

80

Britiske pund Svenske kroner Norske kroner USD

pro

se

nt

aug. 1992 sept. 2002


T28Figur 2.17 Nominell valutakurs og realvalutakurs på tyske mark i Norge, 1970–1999 (1970 = 100) Kilde: OECD og IMF

0

50

100

150

200

250

Nominell valutakursRealvalutakurs

199519901985198019751970

ind

ek

s


T29Figur 2.18 BNP for Fastlands-Norge. Prognosefeil (prosentpoeng) og faktisk utvikling (prosentvis vekst), 1979–2001

Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003

–3

–2

–1

0

1

2

3

4

5

6

7

Prognosefeil BNP for Fastlands-Norge

199919951991198719831979

pro

se

nt


T30Figur 2.19 Detaljomsetningsindeksen (volum 1995 = 100), 1989–2002 Kilde: Statistisk sentralbyrå

60

80

100

120

140

160

180

20022001200019991998199719961995199419931992199119901989

ind

ek

s


T31Figur 2.20 Aksjekursindekser for børsene i New York, London og Oslo, 1998–2002 (1998 = 100) Kilde: Nasjonalbudsjettet 2003

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

200

New York,

S&P 500 Industrials Index

Oslo Børs, totalindeks

London, FT-SE100

20022001200019991998

ind

ek

s


T32Tabell 3.1 BNP per innbygger i OECD i 1999 Kilde: OECD

Lan

d i

OEC

DB

NP

per

inn

byg

ger

mål

t ve

d kj

øpe-

kraf

tsp

arit

eter

(U

SD)

BN

P p

er in

nb

ygge

r m

ålt

ved

val

uta

-ku

rser

(USD

)

Inde

ks f

or k

om-

par

ativ

t p

risn

ivå

(USA

= 1

00)

Luxe

mb

urg

USA

Svei

tsN

orge

Dan

mar

k

Can

ada

Isla

nd

Ned

erla

nd

Au

stra

liaJa

pan

Irla

nd

Bel

gia

Øst

erri

keTy

skla

nd

Ital

iaSv

erig

e

Stor

bri

tan

nia

Fin

lan

dFr

ankr

ike

New

Zea

lan

dSp

ania

Port

uga

l

Kor

eaH

ella

sTs

jekk

ia

Un

garn

Slov

enia

Pole

n

Mex

ico

Tyrk

ia

4170

033

840

2870

028

270

2710

0

2642

026

360

2595

0

2572

025

590

2543

0

2487

024

670

2384

0

2326

023

040

2288

022

740

2223

0

1853

018

230

1670

0

1602

015

150

1320

0

1123

010

950

8650

8380

6340

4469

033

840

3625

034

400

3312

0

2082

031

140

2490

0

2149

035

520

2494

0

2435

025

950

2573

0

2047

027

260

2423

025

050

2391

0

1438

015

220

1142

0

8670

1185

051

60

4770

3650

4010

4920

2810

107

100

126

122

122 78 118 96 83 139 98 98 105

108 88 118

106

110

107 77 83 68 53 78 39 43 34 47 58 45


T33Figur 3.1 Utviklingen i BNP per innbygger og BNP per sysselsatt i Norge, 1970–2001 (1970 = 100) Kilde: Statistisk sentralbyrå

0

50

100

150

200

250

300

BNP per sysselsatt

BNP per innbygger

2000199519901985198019751970

ind

ek

s (

19

70

= 1

00

)


T34Figur 3.2 Verdens befolkning, År 0–2000 (milliarder individer) Kilde: Maddison (2001)

1

2

3

4

5

6

7

0 250 500 750 1000 1250 1500 1750 2000

0,10

1

10

Befolkning (logaritmisk skala)

Befolkning


T35Tabell 3.2 Verdens befolkning og BNP per innbygger, 0–1998 Kilde: Maddison (2001)

År Befolkning(millioner)

Befolknings-vekst

(prosent per år)

BNP per inn-bygger

(1990 USD)

Vekst i BNP per innbygger

(prosent per år)

0 231 444

0–1000 0,02 0

1000 268 435

1000–1820 0,20 0,05

1820 1041 667

1820–1998 1,00 1,20

1998 5980 5709


T36Tabell 3.3 En sammenligning av Vest-Europa og Afrika i 1950 og 1998 Kilde: Maddison (2001)

1950 1998 Prosentvis vekst 1950–1998

Vest-Europa

Befolkning (millioner) 305 388 0,5

BNP per innbygger (1990 USD) 4 894 17 921 2,7

Afrika

Befolkning 228 760 2,5

BNP per innbygger (1990 USD) 852 1368 1,0


T37Figur 3.3 BNP per innbygger i Vest-Europa og Kina, 1000–1998 Kilde: Maddison (2001)

10

100

10 000

100 000

1000 1100 1200 1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900 2000

Vest-Europa

Kina

19

90

US

D


T38Tabell 3.4 Økonomisk vekst i Vest-Europa og Kina Kilde: Maddison (2001)

År

Vest-Europa Vest-Europa Kina Kina

BNP per inn-bygger

(1990 USD)


(prosent per år)

BNP per inn-bygger

(1990 USD)


(prosent per år)

1000 400 450

1000–1500 0,13 0,06

1500 774 600

1500–1820 0,15 0

1820 1 232 600

1820–1950 1,00 –0,20

1950 4 594 439

1950–1977 3,70 2,70

1977 12 361 895

1977–1998 1,80 6,00

1998 17 921 3 117


T39Tabell 3.5 BNP per innbygger i forhold til USA i utvalgte OECD-land, 1870–1998 (USA = 100) Kilde: Maddison (2001)

Land 1870 1913 1950 1998

StorbritanniaNederland

BelgiaUSA

SveitsDanmarkFrankrike

TysklandSverigeItalia

NorgeSpaniaFinland

Japan

131113

110100

908277

746861

595647

30

9376

80100

807466

695848

474240

26

7263

57100

957355

417037

572544

20

6874

71100

788172

656865

875267

75


T40Tabell 3.6 BNP per innbygger i ulike verdensregioner, 1870–1998 (USA = 100) Kilde: Maddison (2001)

*Canada, Australia og New Zealand

Land/regioner 1870 1913 1950 1998

USAVest-Europa

Andre vestlige land*Tidligere USSR (Sovjetunionen)

Øst-EuropaLatin-AmerikaAsia (utenom Japan)

Afrika

10081

9639

362922

18

10066

9328

292912

11

10048

7930

222713

9

10066

7314

202111

5


T41Tabell 3.7 Kontraster i økonomisk utvikling, 1960–1990 Kilde: Jones (1998), Appendiks B.

LandBNP per syssel-satt, 1960 (USA = 100)

Vekst-rate 1960–1990 (prosent per år)

BNP per syssel-satt, 1990 (USA = 100)

Brutto-investering 1980–1990 (prosent av BNP)

Skole-gang 1985 (år)

Befolk-nings-vekst1980–1990 (prosent per år)

«Vekstmirakler»Sør-Korea

Hong KongTaiwanSingapore

1117

1420

6,05,7

5,75,3

4362

5066

29,919,5

23,736,1

7,87,8

7,04,5

1,21,2

1,31,7

«Vekstkatastrofer»TsjadMadagaskar

MaliZambia

810

6

11

–1,7–1,3–1,0

–0,8

343

6

1,41,56,6

9,8

––

0,8

4,3

2,42,92,5

3,5

Noen rike landUSAJapan

Tyskland (vest)StorbritanniaNorge

1002057

6058

1,45,02,5

2,02,4

1006180

7380

21,033,824,5

17,127,6

11,88,58,5

8,710,4

0,90,60,3

0,20,4


T42Tabell 3.8 Kjennetegn ved «ekstreme» land i vekstsammenheng

* Gamle OECD-land er de 20 første landene i tabell 3.1

Variabler Fattige land med synkende levestandard

Land som raskt har vokst ut av

fattigdom

Gamle OECD-land*

Bruttoinvesteringsom andel av BNP

meget lav meget høy høy/meget høy

Befolkningsvekst meget høy middels lav

Skolegang meget lav høy/middels meget høy

Åpen økonomi (grad av åpenhet)

meget lav høy/meget høy meget høy

Kvalitet på politiske institusjoner og retts-vesen

meget lav høy/middels meget høy


T43Figur 3.4 Sammenhengen mellom BNP per sysselsatt og kapitalintensitet

k = kapitalintensitet

y = BNP per sysselsatt


T44Figur 3.5 Produktfunksjoner i et rikt og et fattig land



rikt land

fattig land

kRkF

yF

yR


T45Figur 3.6 Virkning av endret kapitalintensitet



k1k0

y0

MPK0

MPK1

MPL = (1 – a)y

y = Aka

w0

w1

y1


T46Tabell 3.9 Et eksempel på vekstregnskap (alle tall i prosent per år)

Gjennomsnittlig vekst i BNP 4,5

– vekstbidrag fra realkapital –1,5

– vekstbidrag fra arbeidskraft –1,0

= vekst i total faktorproduktivitet 2,0

13--- 4,5⋅

23--- 1,5⋅


T47Tabell 3.10 Vekst i total faktorproduktivitet i Norge, 1971–1990. Fastlands-Norge, offentlig

forvaltning ikke medregnet (alle tall i prosent per år) Kilde: Holmøy, Larsen og Mæhle (1992)

Periode Total faktorproduktivitet

1971–1975

1976–19801981–19851986–1990

1,6

1,00,60,3


T48Tabell 3.11 Økonomisk vekst i G 7-landene, 1947–1990 (prosent per år) Kilde: Barro og Sala-i-Martin (1995), tabell 10.8

1947–1973 1960–1990

Land BNP Total faktor-produktivitet

BNP Total faktor-produktivitet

USA 4,0 1,4 3,1 0,4

Japan 9,5 4,0 6,8 2,0

Tyskland (vest) 6,6 3,7 3,2 1,6

Frankrike 5,4 3,0 3,5 1,5

Storbritannia 3,7 1,9 2,5 1,3

Italia 5,3 3,4 4,1 2,0

Canada 5,2 1,8 4,1 0,5

Gjennomsnitt 5,7 2,7 3,9 1,3


T49Figur 3.V1 Eksponentiell vekst (2 prosent per år)

0

100

200

300

400

500

600

700

800

20001990198019701960195019401930192019101900

ind

ek

s (

19

00

= 1

00

)


T50Figur 3.V2 Grafen til y = ln x

–1,0

–0,5

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

8,07,57,06,56,05,55,04,54,03,53,02,52,01,51,00,5

y

x

y = ln x


T51Figur 4.1 Sammenhengen mellom kapitalintensiteten og dens vekstrate

gk = vekstraten til

kapitalintensiteten

k = kapitalintensitetk*

P*

P

k0

0

–(d + gL)

gk,1


T52Tabell 4.1 Økonomisk vekst i Solow-modellen. Et talleksempel

Produktfunksjonen (4.1): (A =1, a = 0,5)

Sysselsetting: Lt+1 = Lt = L0, (gL = 0)

Kapitalvekst (4.8): (s = 0,25, d = 0,05)

Startverdier: L0 = 10, K0 = 40, k0 = 40/10 =4

Modellens løsning:

År k y Kapitalvekst (prosent) BNP-vekst (prosent)0 4,00 2,00

1 4,30 2,07 7,500 3,6802 4,60 2,15 7,060 3,4703 4,91 2,22 6,650 3,270– – – – –– – – – –

10 7,09 2,66 4,600 2,28011 7,40 2,72 4,390 2,17012 7,71 2,78 4,190 2,070

– – – – –– – – – –

20 10,12 3,18 2,970 1,48021 10,41 3,23 2,860 1,42022 10,70 3,27 2,750 1,370

– – – – –– – – – –

100 22,34 4,73 0,260 0,130101 22,40 4,73 0,253 0,127102 22,47 4,74 0,247 0,123

– – – – –

yt kt0,5 kt= =

gK,t+1

0,25

kt0,5

----------- 0,05–=


T53Figur 4.2 Kapitalintensitet og balansert vekst

k = K/L

y = Y/L

k*k0

y0

sAka

(gL + d)k

Aka

y*

D

B

P*


T54Figur 4.3 Virkninger av økt investeringsandel på kapitalintensiteten

gk = vekstraten til

kapitalintensiteten

k = kapitalintensitetk0 k*

P*

P

0

–(d + gL)

gk,1


T55Figur 4.4 Virkninger av økt investeringsandel

k = K/L

y = Y/L

k*

P*

k0

y0

s'Aka

sAka

(gL + d)k

Aka

y*

D

B


T56Figur 4.5 Virkninger av økt vekstrate i sysselsettingen

k = K/L

y = Y/L

k0k*

y*

sAka

(gL + d)k

Aka

y0(g'L + d)k

D

B

P*


T57Figur 4.6 Balansert vekst med vekst i total faktorproduktivitet

kE

yE

kE*

skEa

(g + d)kE

yE = kEa

yE*


T58Tabell 4.2 Balansert vekst

*g = gE + gL, gE = gA / (1 – a)

Størrelser Vekstrater*

Total faktorproduktivitet (A)

Arbeidskraft (L)Realkapital (K)Bruttonasjonalprodukt (Y)

Bruttoinvestering i realkapital (I)Konsum (C)Realkapital per arbeider (K / L)

Arbeidsproduktivitet (Y / L)Kapitalproduktivitet (Y / K)

Arbeidskraftens grenseprodukt (MPL)Realkapitalens grenseprodukt (MPK)

gA

gL

gg

gggE

gE

0

gE

0


T59Figur 4.7 Den gylne regel for balansert vekst

kE

yE

kE**

(g + d)kE

yE = kEa

yE**

MPK

B


T60Figur 5.1 Arbeidsledighet i USA og Frankrike, 1955–2002 (prosent) Kilde: OECD

0

2

4

6

8

10

12

14

Frankrike USA

2000199519901985198019751970196519601955

pro

se

nt


T61Tabell 5.1 Gjennomsnittlig arbeidsledighet i USA, Tyskland, Frankrike og Storbritannia

i periodene 1955–1970, 1971–1986 og 1987–2002 Kilde: OECD

USA Tyskland Frankrike Storbritannia

1955–1970 4,7 1,5 1,8 2,5

1971–1986 7,0 4,2 6,0 7,3

1987–2002 5,6 7,4 10,5 7,4

Hele perioden 5,7 4,5 6,1 5,7


T62Figur 5.2 Arbeidsledighet i Norden, 1955–2002 (prosent av arbeidsstyrken) Kilde: OECD

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

Finland Danmark Sverige Norge

2000199519901985198019751970196519601955


T63Tabell 5.2 Gjennomsnittlig arbeidsledighet i Norge, Sverige, Danmark og Finland i

periodene 1955–1970, 1971–1986 og 1987–2002 Kilde: OECD

Norge Sverige Danmark Finland

1955–1970 2,1 1,5 2,6 1,9

1971–1986 2,1 2,1 5,9 4,3

1987–2002 4,3 5,3 6,6 10,0

Hele perioden 2,8 2,9 5,0 5,4


T64Tabell 5.3 Vekst i reallønn og sysselsetting i EU og USA, 1960–1990 (prosent per år) Kilde: Burda og Wyplotz (1993, s. 111)

1960–1970 1971–1980 1981–1990

Reallønn

EU 5,1 3,2 1,3

USA 2,4 0,8 0,7

Sysselsetting

EU 0,2 0,2 0,5

USA 1,9 2,0 1,8


T65Figur 5.3 Sammenhengen mellom sysselsetting og reelt BNP

Y = BNP

L = sysselsettingLB

MPLA

A

B

LA

YA

YB

MPLB


T66Figur 5.4 Grensekostnad som funksjon av sysselsetting

kroner

L = sysselsetting

grensekostnad (MC)


T67Figur 5.5 Bedriftenes prissetting

kroner

L = sysselsetting

forventet grensekostnad

prissetting


T68Figur 5.6 Sammenhengen mellom forventet reallønn og sysselsetting som følge av prissettingen

reallønn

L = sysselsetting

grenseprodukt (MPL)

prissetting

MPL/(1 + m)

MPL0

L0

We/P0


T69Figur 5.7 Sammenhengen mellom forventet reallønn og sysselsetting som følge av lønnssettingen

reallønn

L = sysselsetting

lønnssetting

(H(L/N))

W0/Pe

L0


T70Figur 5.8 Bestemmelse av reallønn og sysselsetting

w = reallønn

L = sysselsetting

lønnssetting

prissetting

w

L

A

N


T71Figur 5.9 Virkning av sterkere priskonkurranse i produktmarkedet (lavere m)

N

A

B

L = sysselsetting

w = reallønn

prissetting

lønnssetting

L1

w0

w1

L0


T72Figur 5.10 Virkning av svakere insidermakt i arbeidsmarkedet

NL0 L1

w0

w1

A

B

L = sysselsetting

w = reallønn

prissetting

lønnssetting


T73Figur 5.11 Virkning av økt produktivitet

N

A

B

L = sysselsetting

w = reallønn

prissetting

lønnssetting


T74Figur 5.12 Pris- og lønnssetting under balansert økonomisk vekst

NLL = sysselsetting

w = reallønn

prissetting

lønnssetting

w1

w2

w3

w4

w5

w6


T75Tabell 6.1 Pengemengde i Norge i 2001 (31.12). Milliarder kroner

Mrd. kr Pst. av BNP

Sedler og mynt holdt av publikum 42,0

+ Sedler og mynt holdt av bankene 4,6

+ Publikums innskudd i Norges Bank 0,1

+ Bankenes innskudd i Norges Bank 21,6

= Basispengemengden (M0) 68,3 4,5 %

Sedler og mynt holdt av publikum 42,0

+ Innskudd på transaksjonskonti 344,1

= Det smale pengemengdebegrepet (M1) 383,1 25,4 %

+ Andre innskudd 370,0

+ Banksertifikater 38,9

= Det brede pengemengdebegrepet (M2) 795,0 52,6 %


T76Figur 6.1 Pengenes inntektsomløpshastighet i Norge, 1970–2001 (M2) Kilde: Nasjonalregnskapet og Norges Bank

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

V (BNP fastland)

V (BNP)

2000199519901985198019751970


T77Figur 6.2 Sammenhengen mellom pengeetterspørsel og nominell rente for konstant reelt BNP (Y)

etterspørsel etter

realpenger (Yk(i))

i = nominell rente

realpengemengde

iA

MdA/P

A


T78Figur 6.3 Sammenhengen mellom k(i) og V(i)

k(i)

V(i)

i = nominell rente

k = Md/PY

iA

MdA/PY

A

i = nominell rente

V = omløps-

hastigheten

PY/MdA

A


T79Figur 7.1 Reelt BNP for Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning, 1972–2001 Kilde: Nasjonalregnskapet.

90

110

130

150

170

190

210

230

TrendBNP Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning

1999199619931990198719841981197819751972

ind

ek

s (

19

72

= 1

00

)


T80Figur 7.2 Konjunkturfaser i norsk økonomi, 1980–2000

Høy-

konjunktur

Lav-

konjunktur

160

100

120

140

Nedgangs-

konjunktur

Oppgangs-

konjunktur

1980 1985 1990 1995 2000

BNP for Fastlands-Norge


T81Tabell 7.1 Eksempler på størrelser som varierer med konjunkturene

* Inndelingen i retning og tidsforskyvning kan variere noe fra land til land, for eksempel som følgeav organiseringen av arbeidsmarkedet eller av forskjellig pengepolitikk.

Makroøkonomisk størrelse Retning Tidsforskyvning*

Privat konsumBruttoinvestering i fast kapitalLagerinvestering

SysselsettingLedighetsrateArbeidsstyrke

ArbeidsproduktivitetBedriftsoverskuddAntall konkurser

PengemengdevekstVekst i kredittvolumetAksjekursindeks

Kort renteRisikopremier i renterBolig- og eiendomspriser

Inflasjonsrate

MedsykliskMedsykliskMedsyklisk

MedsykliskMotsykliskMedsyklisk

MedsykliskMedsykliskMotsyklisk

MedsykliskMedsykliskMedsyklisk

MedsykliskMotsykliskMedsyklisk

Medsyklisk

SammenfallendeSammenfallendeLedende

Sammenfallende/etterslependeSammenfallende/etterslependeSammenfallende/etterslepende

SammenfallendeSammenfallendeSammenfallende

Ledende/sammenfallendeLedende/sammenfallendeLedende

SammenfallendeLedendeSammenfallende

Etterslepende


T82Figur 7.3 Konjunktursvingninger i privat konsum og bruttoinvestering i fast kapital i Norge,

1972–2001 (volumindekstall) Kilde: Nasjonalregnskapet

100

200

300

400

500

KonsumInvesteringer

1999199619931990198719841981197819751972

ind

ek

s (

19

72

= 1

00

)


T83Figur 7.4 Et forklaringsskjema

Økonomiens

transmisjonsmekanisme

Konjunkturbevegelser

Finans- og

pengepolitikkForstyrrelser


T84Figur 7.5 Konsumfunksjonen

Y – T = privat disponibel inntekt

C = privat konsumetterspørsel

b

C = a(Y – T) + b


T85Figur 7.6 Samlet etterspørsel som funksjon av samlet inntekt

Y = BNP

Z = samlet etterspørsel

Z = aY + (G – aT + I + b)

Z = aY + (G – aT + I' + b)

G – aT + I' + b

G – aT + I + b


T86Figur 7.7 Bestemmelse av økonomisk aktivitet på kort sikt

Y = BNP


Z = aY + (G –�aT + I + b)

Z = Y

45°

ZA

YA

A


T87Figur 7.8 Virkning av et positivt skift i samlet etterspørsel (økt I)

Y = BNP


45°

YA YB

A

B

I

Y

samlet etterspørsel

Z = Y


T88Figur 8.1 a–b Oppgang og depresjon illustrert i en multiplikatormodell

Figur 8.1a Oppgangen før 1929


1928–1929

1921–1922

Y = BNPY1Y0

B0

B1

Z = Y

45°

Y


T89Figur 8.1 a–b Oppgang og depresjon illustrert i en multiplikatormodel

Figur 8.1b Depresjonen etter 1929


1928–1929

Y = BNPY1Y2

B2

B1

1932–1933

45°

Y

Z = Y


T90Tabell 8.1 Den økonomiske depresjonen i USA. Noen nøkkeltall, 1929–1933 Kilde: Blanchard (2003), kapittel 22

ÅrPenge-

mengde (M1) mrd. USD

Monetær basis (H) mrd. USD

Ettårs nomi-nell rente (prosent)

Realrente(prosent)

1929

193019311932

1933

26,4

25,423,620,6

19,4

7,1

6,97,37,8

8,2

5,3

4,43,14,0

2,6

5,3

6,912,314,8

7,8


T91Figur 8.2 Pengeetterspørselen (Y konstant)

i = nominell rente

M = pengemengde

pengeetterspørsel


T92Figur 8.3 Bestemmelse av markedsrenten på kort sikt (Y konstant)

i = nominell rente

M = pengemengde

iAA

pengeetterspørsel

pengetilbud

mH


T93Figur 8.4 Virkning av ekspansiv pengepolitikk (monetær basis øker fra HA til HB)

i = nominell rente

M = pengemengde

iB

iAB

A

pengetilbud

pengeetterspørsel

mHBmHA


T94Figur 8.5 Rentesetting og pengemengde

i = nominell rente

M = pengemengde

iA

MAMB MC

MP

pengeetterspørsel

B C


T95Figur 8.6 Virkning av ekspansiv pengepolitikk (renten settes ned fra til ) i0 i1

i = nominell rente

M = pengemengde

i1

B

MB

MP1

pengeetterspørsel

i0

MA

AMP0


T96Figur 9.1 Virkning av økt realrente på samlet etterspørsel (pengepolitisk innstramning)


Y = BNP

Z = z1Y + (G – z2r + z0)

Z = z1Y + (G – z2r' + z0)

G – z2r + z0

G – z2r' + z0


T97Figur 9.2 Bestemmelse av BNP på kort sikt


Y = BNP

Z = z1Y + (G – z2r + z0)

ZA

YA

A

Z = Y

45°


T98Figur 9.3 Virkning av en rentenedsettelse (ekspansiv pengepolitikk)


Y = BNPYBYA

B

A

45°

samlet etterspørsel

Z = Y


T99Figur 9.4 IS-sammenhengen

r = realrente

Y = BNP

økt G eller z0

IS


T100Figur 9.5 Modellens løsning

r = realrente

Y = BNP

MP

YA

rAA

IS


T101Figur 9.6 Den nøytrale renten

r = realrente

Y = BNP

MPr

Y

IS

A


T102Figur 9.7 En likevekt med negativ nøytral rente

r = realrente

Y = BNP

MPA

r

0Y

IS


T103Figur 9.8 Pengepolitisk innstramning som en reaksjon på finanspolitisk ekspansjon

r = realrente

Y = BNP

MP0r0

Y YB

IS

MP1r1C

B

A


T104Figur 9.9 Utledning av LM-kurven

r = realrente

M = penge-

mengde

Ms

Md

Md'

pengetilbud

(a) (b)

A' A'

LM-kurve

A Ar

r = realrente

Y = BNPY Y'

r

r'r'


T105Figur 9.10 Skift i LM-kurven som følge av økt pengetilbud

r = realrente

Y = BNP

LMLM'


T106Figur 9.11 Likevekt i IS-LM-modellen

r = realrente

Y = BNP

LM

normalt

BNP

A

B

CrC

YA Y

r

rA

IS


T107Figur 9.12 Virkninger av et positivt skift i IS-kurven (økt z0)

r = realrente

Y = BNP

LM

A

B

C

D

rB

YB YCY

rA

rD

IS

IS'


T108Figur 9.13 Virkninger av et positivt skift i LM-kurven

r = realrente

Y = BNP

LM

A

B

C

rB

YBY

rC

rA

IS LM'


T109Figur 9.14 Husholdningers etterspørsel etter realkapital

r + d = brukerkostnad

K = realkapital

r1 + d

r0 + d

K0* K1*

A

B

etterspørsel


T110Figur 9.15 Optimal kapitalbeholdning

overskudd (realgoder)

K = realkapital

(r + d)K*

R(K*)

K*

(r + d)K

R(K)

A

B


T111Figur 9.16 Bedriftens etterspørsel etter realkapital

r + d = brukerkostnad

grenseavkastning

K = realkapital

(r + d)

K*


T112Figur 9.17 Etterspørsel etter realkapital i høy- og lavkonjunkturer

r + d = brukerpris

L

L

H

H

K = realkapital

r + d

KL* KH*


T113Tabell 9.1 Brutto avkastning når banken tar risiko (B > B*) Kritisk verdi B* = RL / (1 + rB)

Brutto avkastning

Høy-alternativet

Lav-alternativet

Forventet avkastning

Bedriften RH – (1 + rB)B 0

Banken (1 + rB)B RL

Sum avkastning RH RL

( )− +1 12 2 1H BR r B

( )+ +1 12 2 1L BR r B

= +1 12 2H LR R R


T114Tabell 9.2 Et talleksempel (RL = 7,7) K = 10,6 mill. kroner, B = 7,5 mill. kroner, rB = 0,08, B* = 7,13

Brutto avkastning

Høy-alternativet(mill. kroner)

Lav-alternativet(mill. kroner)


(mill. kroner)

Rentabilitet(prosent)

Bedriften 13,90 0 6,95 124,00

Banken 8,10 7,70 7,90 5,30

Sum avkastning/totalrentabilitet

22,00 7,70 14,85 40,00


T115Tabell 9.3 Talleksempel når RL = 1,1 K = 10,6 mill. kroner, B = 7,5 mill. kroner, rB = 0,08, B* = 7,13

Brutto avkastning

Høy-alternativet(mill. kroner)

Lav-alternativet(mill. kroner)


(mill. kroner)

Rentabilitet(prosent)

Bedriften 13,90 0 6,95 124,00

Banken 8,10 1,10 4,60 –39,50

Sum avkastning 22,00 1,10 11,55 9,00


T116

Knut Nærum 1999


T117Figur 10.1 Sammenhengen mellom nominell rente og kronekurs

i = nominell rente

1/E = kronekurs

0

i*

i'

1/Ee 1/E'

A

B


T118Figur 10.2 Virkning av økt rente i utlandet

i = nominell rente

1/E = kronekurs

0

i*

i*'

1/E' 1/Ee

B

C

A


T119Figur 10.3 Virkning av økt forventet kronekurs

i = nominell rente

1/E = kronekurs

0

i*

1/Ee 1/Ee'

A B


T120Figur 10.4 Et positivt skift i samlet etterspørsel


Y = BNP

Z = z'1Y + (G – z'2r + z'0)

økt G


T121Figur 10.5 Kortsiktig likevekt


Y = BNP

Z = z'1Y + (G – z'2r + z'0)

45°

YB

B

Z = Y


T122Figur 10.6 Et positivt skift i samlet etterspørsel

r = realrente

Y = BNPYA

r0 MP

IS

YB

A B


T123Figur 10.7 Asymmetriske sjokk fører til forskjellige nøytrale realrenter.

rI = realrente

YI = BNP

a. Land I b. Land II

ISIIISI

rBrC

rI

rII

rII = realrente

YII = BNPYC YIIYB

B

A

C

D

YI


T124Figur 10.8 Illustrasjon av Norges situasjon etter konjunkturtilbakeslaget i 1988–1989

r = realrente

Y = BNPYF

MP (fleksibel kurs)

IS

Fr* MP (fast kurs)

r

Y


T125Figur 10.9 USD per tyske mark

0,0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

0,7

0,8

1998

Jan

1997

Jan

1996

Jan

1995

Jan

1994

Jan

1993

Jan

1992

Jan

1991

Jan

1990

Jan

1989

Jan

1988

Jan

1987

Jan

1986

Jan

1985

Jan

1984

Jan

1983

Jan

1982

Jan

1981

Jan

1980

Jan

1979

Jan

1978

Jan

1977

Jan


T126Figur 11.1 Strukturledighet og konjunkturell ledighet

w = reallønn

L = sysselsettingL

A

lønnssetting

lavkonjunktur

(L < L)

prissetting

N

høykonjunktur

(L > L)


T127Figur 11.2 Den kortsiktige makrotilbudskurven

π = inflasjonsrate

y = produksjonsgap0

AπA = πA

e

π = αy + πAe


T128Figur 11.3 Skift oppover i forventet inflasjon

π = inflasjonsrate

y = produksjonsgap0

A0π0

e

π = αy + π0e

A1π1

e

π = αy + π1e

A2π2

e

π = αy + π2e

π = πe


T129Figur 11.4 Kortsiktig og langsiktig Phillips-kurve

π = inflasjonsrate

u = ledighetsrate

kortsiktig Phillips-kurve

(πAe konstant)

u

AπA

e

π = πAe + β(u – u)

π = πe


T130Figur 11.5 Phillips-kurven anno 1960

Inflasjonsrate

Ledighetsrate


T131Figur 11.6 Sammenhengen mellom arbeidsledighet og endring i inflasjon når

inflasjonsforventning er forrige års inflasjon

∆π = endring i inflasjonsraten

u = ledighetsrateuA

A∆πA

0

∆π = β(u – u)

u


T132Tabell 11.1 Et eksempel på en inflasjonsprosess

År (t) ut 4 − ut πt – 1 πt

1

2

3

4

5

6

4

3

2

2

3

4

0

1

2

2

1

0

2

2

3

5

7

8

2

3

5

7

8

8


T133Figur 11.7 Et eksempel på en inflasjonsprosess Kilde: Tabell 11.1

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

Inflasjon

Arbeidsledighet

10987654321

år

pro

se

nt


T134Figur 11.8 Sammenhengen mellom realrente og produksjonsgap

r = realrente

y = produksjonsgap0 yB

r

r'

A

C

B

IS

MP'

MP

r = r – y/z

r = r' – y/z


T135Figur 11.9 Sammenhengen mellom nominell rente og produksjonsgap

i = nominell rente

y = produksjonsgap0

r + πe

IS

MP

i = r + πe – y/z


T136Figur 11.10 Rentesetting og inflasjon

π = inflasjonsrate

r = realrenterB

πB

πA = πAe

πC

0

π = πAe + αz(r – r)

π = πe

r rC

AB

C


T137Figur 11.11 Inflasjons- og deflasjonsspiraler med konstant nominell rente

π = inflasjonsrate

r = realrenterB

πB

πA = πAe

πC

–r

0


π = –r

π = πe

rC

D

BA

C

E

r


T138Figur 11.12 Et eksempel på en deflasjonsspiral

-15

-10

-5

0

5

10

15

20

Realrente

Inflasjon

987654321

år

pro

se

nt

pe

r å

r


T139Figur 11.13 Pengepolitiske reaksjoner på et kostnadssjokk

π = inflasjonsrate

r = realrente

πB

πD

πA = πAe

0


π = πAe + αz(r – r) + k

rDr rC

D

A

B

C


T140Figur 12.1 Tre ulike strategier for pengepolitikken

variabilitet i

produksjonsgapet

variabilitet i

inflasjonsraten

mulighetsområde

FIM

SPM

SIM

A

0


T141Figur 12.2 Produksjonsgap og inflasjon i Storbritannia, 1980–2002 Kilde: OECD Economic Surveys

-10

-5

0

5

10

15

20

år

pro

se

nt

Produksjonsgap

Inflasjon

2002

2000

1998

1996

1994

1992

1990

1988

1986

1984

1982

1980


T142Figur 12.3 Pengepolitikk og inflasjon i Norge, 1982–2002 Kilde: OECD Economic Surveys

-6

-4

-2

0

2

4

6

8

10

12

14

år

pro

se

nt

2002

2000

1998

1996

1994

1992

1990

1988

1986

1984

1982

Inflasjon

Produksjonsgap

Realrente


T143Figur 12.4 Innenlandsk og importert kjerneinflasjon (prosent) Kilde: Norges Bank, Inflasjonsrapport 2/2003

-5

-4

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

5

20032002200120001999

år

pro

se

nt

Innenlandsk

Importert

KPI-JAE


T144Figur 12.5 Fallende inflasjon i EMU. Prosentvis vekst i konsumprisindeksen Kilde: OECD Economic Surveys

-5

0

5

10

15

20

25

30

35

200019971994199119881985198219791976

år

pro

se

nt

Tyskland

Italia

Hellas

Portugal

EU/EMU


T145Figur 12.6 Irlands inflasjon før og etter inntreden i EMU Kilde: OECD Economic Surveys

-10

-5

0

5

10

15

20

år

pro

se

nt

Inflasjon

Realrente

Produksjonsgap

2002

2000

1998

1996

1994

1992

1990

1988

1986

1984

1982


T146Tabell 13.1 Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter i Norge, 2002 Kilde: Revidert nasjonalbudsjett 2003

Mrd. krPst. av

BNP

Skatt på inntekt og formue, Fastlands-Norge 216,1 14,1

Trygde- og pensjonspremier, Fastlands-Norge 150,5 9,8

Merverdiavgift og andre produksjonsskatter, Fastlands-Norge 203,7 13,3

Oljeskatter 102,6 6,7

Sum påløpte skatter 672,9 43,9

Andre inntekter 154,5 10,1

Sum påløpte skatter og andre inntekter 827,4 54,0

Samlede utgifter 674,8 44,0

Overskudd (nettofinansinvestering) 152,6 10,0


T147Figur 13.1 Bestemmelse av realvalutakursen

ε = realvalutakurs

NX = nettoeksport

Fastlands-Norge

NXB

B

0

εB

ε = –NX/V*

ε = NX/x + qY/x


T148Figur 13.2 Virkning av økt bruk av oljeinntekter

ε = realvalutakurs

NX = nettoeksport

Fastlands-Norge

NXBNXB'

BB'

0

εB

εB'

ε = –NX/V*

ε = NX/x + qY/x

ε = –NX/V*'


T149Figur 13.3 Skattefunksjonen for inntekter mellom 340,7 og 872 tusen kroner

Skatt (1 000 kr.)

1 000 kr.872340,7–68,4


T150Figur 13.4 Skattefunksjonen i Norge Note: Samlet fradrag på 80 tusen kroner med maksimalt minstefradrag.

0 200 400 600 800 10000

100

200

300

400

500sk

att


T151Figur 13.5 Budsjettskranken

C2 = konsum i

periode 2

C2 = C1P + (1 + r)(A0 + R1)

C

C

D

BP + (1 + r)A0

S1

(1 + r)S1

R1 C1 = konsum i

periode 1

45°


T152Figur 13.6 Virkning av en skatteøkning i periode 1 på 1 million kroner

C

B

B'

S1S1'

C'

45°

C2 = konsum i

periode 2

C1 = C2

C1 = konsum i

periode 1

10975,4 6

15,0

13,5

6,0

4,5


T153Figur 13.7 Virkning av økt pensjon på 1,5 million kroner i periode 2

C

B

B'

S1

S1'

C'

45°

C2 = konsum i

periode 2

C1 = C2

C1 = konsum i

periode 1

10 117

6,6

6

15,0

16,5

6,0


T154Figur 13.8 Samlet virkning av økt skatt i periode 1 og økt pensjon i periode 2

C

B

B'

S145°

C2 = konsum i

periode 2

C1 = C2

C1 = konsum i

periode 1

1076

15,0

6,0

4,5


T155Tabell 14.1 Bidragene til skattekilen fra mva., arbeidsgiveravgift og inntektsskatt

SkattBidrag til skattekile

(prosentpoeng)Bidrag til skattekile

(prosent)

Merverdiavgift (24 prosent)

Arbeidsgiveravgift (14,1 prosent)

Inntektsskatt (49,3 prosent)

19,4

10,0

34,8

30,1

15,6

54,3

Samlet skattekile 64,2 100,0


T156Tabell 14.2 Skattekiler (i prosent av lønnskostnad) utenom skatt på konsum i noen utvalgte OECD-land, 2000

Kilde: Taxing Wages 2000–2001. OECD, Paris.

Land Inntekts-skatt

TrygdeavgifterLønnstaker Arbeidsgiver

Totalt

Belgia

Tyskland

Sverige

Frankrike

Italia

Finland

Nederland

Østerrike

Danmark

Spania

Norge

Hellas

Luxemburg

Portugal

USA

Canada

Sveits

Irland

Island

Australia

New Zealand

21

18

19

9

14

21

7

7

32

9

19

2

11

5

17

19

9

14

20

23

19

11

17

5

9

7

6

25

14

12

5

7

12

12

9

7

6

10

5

0

0

0

25

17

25

29

25

21

14

24

0

23

11

22

12

19

7

6

10

11

5

0

0

56

52

50

48

47

47

45

45

44

38

37

36

35

34

31

31

29

29

25

23

19


T157Figur 14.1 Skattekile og effektivitetstap

reallønn

arbeidskraft

τw

wP Q

arbeidstilbud

L(wp) L(w)

R

ETI

A

B

D

wp


T158Figur 14.2 Sammenhengen mellom skattekilen og effektivitetstapet Note: Talleksempel der w = 4 og n = 0,08. Dvs. at

E = 100τ2. Hvis skattekilen er null, er L = 50 og BNP = 200.

0 10 20 30 40 50 60 70 800

10

20

30

40

50

skattekile

eff

ek

tiv

ite

tsta

p


T159Figur 14.3 Skattekile og effektivitetstap i kapitalmarkedet

realrente

sparing

sparing

trr*

r*P

R

E

Q

S(r) S(r*)

r


T160Figur 14.4 Offentlig sektors nettofordringer i Norden, 1985–2003 (prosent av BNP) Kilde: OECD

-40

-20

0

20

40

60

80

100

Finland

Danmark

Sverige

Norge

200119991997199519931991198919871985

Sk

att

ek

ile


T161Figur 14.5 Offentlig sektors nettofordringer i noen utvalgte EU-land, 1979–2003 (prosent av BNP) Kilde: OECD

-150

-120

-90

-60

-30

0

30

Storbritannia

TysklandFrankrike

ItaliaBelgia

200320001997199419911988198519821979

Sk

att

ek

ile


T162Tabell 14.3 Offentlig budsjettoverskudd og budsjettunderskudd under balansert vekst

Note: Realrenten (r) er større enn vekstraten (g).

Budsjettoverskudd som andel av BNP

Primært budsjettover-skudd som andel av BNP

Positiv nettogjeld(D > 0)

(underskudd) (overskudd)

Positive nettofordringer(D < 0)

(overskudd) (underskudd)

∆

−

Y

D T G

Y

−

0D

gY

− < ( ) 0D

r gY

− >

0D

gY

− > ( ) 0D

r gY

− <


T163Figur 14.6 Virkninger av en midlertidig skattelettelse under kredittrasjonering

C2 = konsum i periode 2

C1 = konsum i

periode 1

R2

(1 + r)N

R2'

C2*

C

C'

C*

R1 R1' C1* N


T164Tabell 14.4 Prognose for antall pensjonister, unge og arbeidsføre i Norge frem til 2050

Kilde: Langtidsprogrammet 2002−2005. Middelalternativet.

Befolkningsgrupper 1999 2010 2030 2050

1000 innbyggere:Unge (under 20 år)

Pensjonister (alder, uførhet)

Arbeidsføre

1160

901

2417

1188

1012

2512

1176

1412

2512

1174

1530

2520

Sum (befolkning) 4478 4712 5100 5224

Prosentvis fordeling:

Unge (under 20 år)

Pensjonister (alder, uførhet)

Arbeidsføre

26

20

54

25

22

53

23

28

49

23

29

48

Sum 100 100 100 100

Moderne makroøkonomi - Gyldendalweb2.gyldendal.no/media/Ga/ModerneMakroTransp.pdf · 2004. 6. 3. · Kilde: Nasjonalregnskapet og Norges Bank Transparent nr 77 Figur 6.2 Sammenhengen

Documents