Årsrapport 2016 Med plan for forbedringstiltak Utarbeidet av Nasjonalt sekretariat for Norsk hjerteinfarktregister Seksjon for medisinske kvalitetsregistre St. Olavs hospital 01.10.2017 Ragna Elise Støre Govatsmark, Tormod Digre, Sylvi Sneeggen, Hanne Karlsaune, Kaare Harald Bønaa
109
Embed
Med plan for forbedringstiltak · 2017-10-17 · Årsrapport 2016 Med plan for forbedringstiltak Utarbeidet av Nasjonalt sekretariat for Norsk hjerteinfarktregister Seksjon for medisinske
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
Årsrapport 2016
Med plan for forbedringstiltak
Utarbeidet av Nasjonalt sekretariat for Norsk hjerteinfarktregister
Seksjon for medisinske kvalitetsregistre St. Olavs hospital
01.10.2017
Ragna Elise Støre Govatsmark, Tormod Digre,
Sylvi Sneeggen, Hanne Karlsaune, Kaare Harald Bønaa
Innhold Del I Årsrapport ................................................................................................................................................................. 5 1. Sammendrag ................................................................................................................................................................. 6 Summary in English ............................................................................................................................................................ 9 2. Registerbeskrivelse ...................................................................................................................................................... 10
2.1 Bakgrunn og formål .............................................................................................................................................. 10 2.2 Juridisk hjemmelsgrunnlag ................................................................................................................................... 11 2.3 Faglig ledelse og databehandlingsansvar ............................................................................................................. 11
3. Resultater .................................................................................................................................................................... 13 3A Pasientkarakteristikk og infarktrater .................................................................................................................... 13 3A.1 Pasientkarakteristika .......................................................................................................................................... 14 3A.2 Infarktrater i helseforetakene ............................................................................................................................ 14 3B Kvalitetsindikatorer ............................................................................................................................................... 23 3B.1 Kvalitetsindikator A1: Dekningsgrad, og A2: Ferdigstilling innen 60 dager ........................................................ 25 3B.2 Kvalitetsindikator B: Revaskularisert ved STEMI ................................................................................................ 28 3B.3 Kvalitetsindikator C: Revaskularisering innen anbefalt tid ved STEMI ............................................................... 32 3B.4 Kvalitetsindikator D: Invasivt utredet ved NSTEMI ............................................................................................ 40 3B.5 Kvalitetsindikator E: Invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI .................................................................... 44 3B.6 Kvalitetsindikator F: Utskrevet med to platehemmende medikament .............................................................. 48 3B.7 Kvalitetsindikator G: Utskrevet med lipidsenkende medikament...................................................................... 52 3B.8 Kvalitetsindikator H: Ejeksjonsfraksjon (EF) målt ............................................................................................... 56 3B.9 Kvalitetsindikator I: 30 dagers overlevelse etter hjerteinfarkt .......................................................................... 60 3B.10 Oversikt over måloppnåelse for kvalitetsindikatorer. Norsk hjerteinfarktregister 2016 ................................. 64
4. Metoder for fangst av data .......................................................................................................................................... 66 5. Metodisk kvalitet ......................................................................................................................................................... 68
5.1 Antall registreringer ............................................................................................................................................. 68 5.2 Metode for beregning av dekningsgrad ............................................................................................................... 68 5.3 Tilslutning ............................................................................................................................................................. 68 5.4 Dekningsgrad ........................................................................................................................................................ 68 5.5 Prosedyrer for intern sikring av datakvalitet ........................................................................................................ 69 5.6 Metode for validering av data i registeret ........................................................................................................... 70 5.7 Vurdering av datakvalitet ..................................................................................................................................... 70
6. Fagutvikling og klinisk kvalitetsforbedring.................................................................................................................... 72 6.1 Pasientgruppen som omfattes av registeret ........................................................................................................ 72 6.2 Registerets spesifikke kvalitetsindikatorer ........................................................................................................... 72 6.3 Pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål (PROM og PREM) .......................................................................... 73 6.4 Sosiale og demografiske ulikheter i helse ............................................................................................................ 76 6.5 Bidrag til utvikling av nasjonale retningslinjer og nasjonale kvalitetsindikatorer ................................................ 76 6.6 Etterlevelse av nasjonale retningslinjer ............................................................................................................... 77 6.7 Identifisering av kliniske forbedringsområder ..................................................................................................... 77 6.8 Tiltak for klinisk kvalitetsforbedring initiert av registeret .................................................................................... 77 6.9 Evaluering av tiltak for klinisk kvalitetsforbedring (endret praksis) ..................................................................... 79 6.10 Pasientsikkerhet ................................................................................................................................................. 81
7. Formidling av resultater ............................................................................................................................................... 82 7.1 Resultater tilbake til det deltagende fagmiljø ...................................................................................................... 82 7.2 Resultater til administrasjon og ledelse ............................................................................................................... 83 7.3 Resultater til pasienter ......................................................................................................................................... 83 7.4 Publisering av resultater på institusjonsnivå ........................................................................................................ 83
8. Samarbeid og forskning................................................................................................................................................ 84 8.1 Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre ................................................................................................ 84 8.2 Vitenskapelige arbeider ....................................................................................................................................... 84
Del II ................................................................................................................................................................................ 86 Plan for forbedringstiltak ................................................................................................................................................. 86 9. Forbedringstiltak .......................................................................................................................................................... 86 10. Referanser til vurdering av stadium............................................................................................................................ 89 Referanser ....................................................................................................................................................................... 90 APPENDIKS – Oversikt over tabeller ................................................................................................................................. 93
3
OVERSIKT OVER TABELLER Tabell 1 Totalt antall opphold nasjonalt, RHF og sykehus .................................................................................... 15
Tabell 2 Karakteristika for pasienter med akutt hjerteinfarkt 2013-2016 ............................................................ 16
Tabell 3 Karakteristika for pasienter med akutt hjerteinfarkt fordelt på kjønn, alder og infarkttype 2016 ......... 17
Tabell 4 Karakteristika for hjerteinfarkt-pasienter ved første sykehus i behandlingskjeden, og i helseregioner.
OVERSIKT OVER FIGURER Figur 1 Aldersfordeling av pasienter med hjerteinfarkt 2013-2016 ............................................................................... 16 Figur 2 Antall hjerteinfarkt fordelt på alder og kjønn 2016 ............................................................................................ 17 Figur 3 Aldersjusterte infarktrater i helseforetak1. 2016 ................................................................................................ 22 Figur 4 Kvalitetsindikator A1 Dekningsgrad. 2016 .......................................................................................................... 26 Figur 5 Kvalitetsindikator A2 Ferdigstilling innen 60 dager. 2016................................................................................... 27 Figur 6 Kvalitetsindikator B. Revaskulariserted STEMI. 2016 Rapporteringsnivå: Første sykehus i behandlingskjeden. ........................................................................................................................................................................................ 29 Figur 7 Kvalitetsindikator B. Revaskularisert ved STEMI. 2016 Rapporteringsnivå: Boområde for lokalsykehus .......... 30 Figur 8 Kvalitetsindikator B. Revaskularisert ved STEMI. 2016 Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF). .. 31 Figur 9 Usikkerhetsmarginer for indikator B på HF-område ........................................................................................... 31 Figur 10 Kvalitetsindikator C. Revaskularisert innen anbefalt tid ved STEMI. 2016 Rapporteringsnivå: Første sykehus i behandlingskjeden. ......................................................................................................................................................... 33 Figur 11 Kvalitetsindikator C. Revaskularisert innen anbefalt tid ved STEMI. 2016 Rapporteringsnivå: Boområde for lokalsykehus. ................................................................................................................................................................... 34 Figur 12 Kvalitetsindikator C. Revaskularisert innen anbefalt tid ved STEMI. 2016 Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF). ........................................................................................................................................................... 35 Figur 13 Usikkerhetsmarginer for kvalitetsindikator C på HF-nivå ................................................................................. 35 Figur 14 Andel av pasienter < 80 år med STEMI som behandles med primær trombolyse eller primær angiografi/ PCI. 2016 ................................................................................................................................................................................ 37
4
Figur 15 Median tid (min) fra symptomdebut til første medisinske kontakt og median tid (min) fra første medisinske kontakt til reperfusjonsbehandling. 2016 ....................................................................................................................... 38 Figur 16 Kvalitetsindikator D. Invasivt utredet ved NSTEMI. 2016 Rapporteringsnivå: Første sykehus i behandlingskjeden. ......................................................................................................................................................... 41 Figur 17 Kvalitetsindikator D. Invasivt utredet ved NSTEMI. 2016 Rapporteringsnivå: Boområde for lokalsykehus. .... 42 Figur 18 Kvalitetsindikator D. Invasivt utredet ved NSTEMI. 2016 Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF). ........................................................................................................................................................................................ 43 Figur 19 Usikkerhetsmarginer for kvalitetsindikator D på HF-nivå ................................................................................. 43 Figur 20 Kvalitetsindikator E. Invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI. 2016 Rapporteringsnivå: Første sykehus i behandlingskjeden. ......................................................................................................................................................... 45 Figur 21 Kvalitetsindikator E. Invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI. 2016 ......................................................... 46 Figur 22 Kvalitetsindikator E. Invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI. 2016 Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF). ........................................................................................................................................................... 47 Figur 23 Usikkerhetsmarginer for kvalitetsindikator E på HF-nivå.................................................................................. 47 Figur 24 Kvalitetsindikator F. Utskrevet med to platehemmende medikament. 2016 Rapporteringsnivå: Siste sykehus i behandlingskjeden. ......................................................................................................................................................... 49 Figur 25 Kvalitetsindikator F. Utskrevet med to platehemmende medikament. 2016 Rapporteringsnivå: Boområde for lokalsykehus. ................................................................................................................................................................... 50 Figur 26 Kvalitetsindikator F. Utskrevet med to platehemmende medikament. 2016 Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF). ........................................................................................................................................................... 51 Figur 27 Usikkerhetsmarginer for kvalitetsindikator F på HF-nivå .................................................................................. 51 Figur 28 Kvalitetsindikator G. Utskrevet med lipidsenkende medikament. 2016 Rapporteringsnivå: Siste sykehus i behandlingskjeden. ......................................................................................................................................................... 53 Figur 29 Kvalitetsindikator G. Utskrevet med lipidsenkende medikament. 2016 Rapporteringsnivå: Boområde for lokalsykehus. ................................................................................................................................................................... 54 Figur 30 Kvalitetsindikator G. Utskrevet med lipidsenkende medikament. 2016 Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF). ........................................................................................................................................................... 55 Figur 31 Usikkerhetsmarginer for kvalitetsindikator G på HF-nivå ................................................................................. 55 Figur 32 Kvalitetsindikator H. Ejeksjonsfraksjon (EF) målt. 2016 Rapporteringsnivå: Siste sykehus i behandlingskjeden. ........................................................................................................................................................................................ 57 Figur 33 Kvalitetsindikator H. Ejeksjonsfraksjon (EF) målt. 2016 Rapporteringsnivå: Boområde for lokalsykehus. ....... 58 Figur 34 Kvalitetsindikator H. Ejeksjonsfraksjon (EF) målt. 2016 Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF). 59 Figur 35 Usikkerhetsmarginer for kvalitetsindikator H på HF-nivå ................................................................................. 59 Figur 36 Kvalitetsindikator I. 30 dagers overlevelse etter hjerteinfarkt. 2016 ............................................................... 61 Figur 37 Kvalitetsindikator I. 30 dagers overlevelse etter hjerteinfarkt. 2016 Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF) ............................................................................................................................................................ 63 Figur 38 Usikkerhetsmarginer for kvalitetsindikator I på HF-nivå .................................................................................. 63 Figur 39 Eksempler på fire ulike behandlingskjeder ....................................................................................................... 66 Figur 40 Andel dekningsgrad per helseregion i perioden 2013-2016 ............................................................................. 69 Figur 41 Aldersfordeling og kjønn for de som besvarte PROM skjema .......................................................................... 74 Figur 42 Antall besvarte PROM skjema fordelt på helseregion ...................................................................................... 75 Figur 43 MIDAS spørsmål 13: Følt deg engstelig for at du skulle få et nytt infarkt? ....................................................... 75 Figur 44 MIDAS spørsmål 35: Opplevd bivirkninger fra medikamenter ......................................................................... 76 Figur 45 Andel pasienter som besvarte skjema som ble henvist og deltok .................................................................... 76 Figur 46 Andel pasienter <80 år med akutt NSTEMI som utredes med kransårerøntgen <72 timer etter sykehusinnleggelse ved sykehusene Haraldsplass og Haukeland 2013-2016................................................................. 78 Figur 47 Måloppnåelse for indikator E og H for 2013 - 2016. ......................................................................................... 80
5
Del I
Årsrapport
6
1. Sammendrag Norsk hjerteinfarktregister ble en del av det nasjonale registeret over hjerte- og karlidelser i 2012.
Hjerte- og karregisterforskriften pålegger alle sykehus som behandler pasienter med akutt
hjerteinfarkt å registrere pasientene i Norsk hjerteinfarktregister (1). Registeret inneholder
informasjon om pasientens sykehistorie, status ved innleggelse, diagnostikk, behandling og
komplikasjoner. Årsrapport 2016 inneholder resultater fra alle 53 sykehus som behandlet pasienter
med akutt hjerteinfarkt. Registeret fikk melding om 21 302 sykehusopphold i forløpet av 13 190
hjerteinfarkt hos 12 437 pasienter.
Årets rapport inneholder følgende nye element:
1. Pasientrapporterte erfaringsmål (PROM). Innsamling av PROM startet i 2016, og resultat
presenteres for første gang i årets rapport.
2. Dokumentasjon på at registeret benyttes til kvalitetsforbedrende tiltak, og at slike tiltak har
ført til bedre behandlingskvalitet definert ved grad av måloppnåelse for kvalitetsindikatorer.
3. Resultat-visning på bostedsnivå - for å undersøke om pasientene får det samme
behandlingstilbud uavhengig av bosted.
4. Spredningsmål for kvalitetsindikatorer - for å identifisere uberettiget variasjon.
5. Infarktrater per 100 000 innbygger etter bosted.
6. Antall variable i registerets hovedskjema er redusert fra 108 til 93 etter at det viste seg at
flere variable hadde mangelfull validitet.
Dekningsgradanalyser tyder på at 89 % av alle pasienter som ble utskrevet fra norske sykehus med
diagnosen akutt hjerteinfarkt, ble meldt til registeret. Registeret inneholder 94 % av alle pasienter
innlagt i sykehus med hjerteinfarkt som hoveddiagnose. Trettiseks prosent av pasientene var kvinner
og 33 % var 80 år eller eldre. Hjerteinfarkt uten ST-segment elevasjon (NSTEMI) i EKG utgjorde 73 %
av alle hjerteinfarkt. Omtrent ⅓ av pasientene får nytt infarkt etter å ha hatt hjerteinfarkt tidligere. I
alt 26 % av pasientene røyker daglig.
Det viktigste formålet med Norsk hjerteinfarktregister er å bedre kvaliteten på behandling av
pasienter med akutt hjerteinfarkt. For å måle behandlingskvalitet er det valgt ni
kvalitetsindikatorvariable (A-I) for god pasientbehandling (se figurer på side 7), og det er beregnet
hvor stor prosentandel av pasientene som får god behandling slik dette er definert i indikator-
variablene. Resultat for den enkelte kvalitetsindikator presenteres for det enkelte sykehus,
Helseforetak (HF), Regionalt Helseforetak (RHF), og på nasjonalt nivå.
Direkte sammenligninger ved sykehusene vanskeliggjøres av at sykehusene behandler pasienter med
ulik risikoprofil. Årets rapport viser at små lokalsykehus behandler eldre pasienter med flere tilleggs-
sykdommer enn de store universitetsklinikkene. I årets rapport legger vi derfor større vekt på
sammenligninger på befolkningsnivå (boområder).
7
Figuren nedenfor viser måloppnåelse for kvalitetsindikatorene på nasjonalt nivå. Grønn sirkel, gul
trekant, og rød firkant indikerer henholdsvis meget god, god, eller mindre god måloppnåelse.
Måloppnåelse var ikke tilfredsstillende når det gjelder ferdigstilling av registreringsskjema innen 60
dager og andel pasienter med hjerteinfarkt med ST-elevasjon (STEMI) som blir revaskularisert innen
anbefalt tid.
Årets rapport viser at det er betydelige forskjeller mellom norske helseforetak når det gjelder andel
pasienter med STEMI som blir revaskularisert innen anbefalt tid. I helseforetak der en lav andel av
pasientene blir revaskularisert innen anbefalt tid, venter pasientene nesten dobbelt så lenge på at
behandlingen iverksettes som i andre helseforetak. Årets rapport viser at det også er uberettiget
variasjon mellom helseforetak når det gjelder andel pasienter med NSTEMI som gjennomgår invasiv
utredning innen anbefalt tid.
De tre figurene nedenfor viser at det har skjedd en forbedring for sentrale kvalitetsindikatorer etter
at hjerteinfarktregisteret startet å rapportere måloppnåelse. På bakgrunn av registerets årsrapporter
og nasjonale fagseminar i regi av registeret er det satt i gang en rekke kvalitetsforbedrende tiltak i
sykehus og helseforetak.
Invasivt utredet innen 72 timer ved NSTEMI Invasivt utredet ved NSTEMI 2013-2016
61,4 62,7 65,0 67,6
0
20
40
60
80
100
2013 2014 2015 2016
51,3 57,5 57,6
62,2
0
20
40
60
80
100
2013 2014 2015 2016
73,3 75,4 75,3 76,0
0
20
40
60
80
100
2013 2014 2015 2016
Ejeksjonsfraksjon (EF) målt
%
8
Hovedinntrykket er at flertallet av norske hjerteinfarktpasienter får god behandling i tråd med
retningslinjene. Dette reflekteres i resultatene for 30 dagers overlevelse som er 91 % på nasjonalt
nivå og der det ikke er signifikante forskjeller mellom helseforetakene.
Men årets rapport avdekker at selv om behandlingen, slik den rapporteres av sykehusene til
registeret, er tilfredsstillende, så har mange pasienter helsemessige utfordringer når de kommer
hjem etter sykehusoppholdet. Tre måneder etter hjerteinfarktet har pasientene betydelig svekket
fysisk funksjon og generell helse sammenlignet med den øvrige befolkningen. Nesten halvparten av
pasientene opplever angst for at de kan rammes av et nytt hjerteinfarkt, og flertallet av pasientene
har av og til eller ofte bivirkninger av medikamentene de er blitt foreskrevet. Knapt halvparten av
pasientene oppga at de hadde deltatt på hjertekurs, hjerteskole eller rehabilitering i etterkant av
hjerteinfarktet. Norsk hjertemedisin bør ta tak i disse utfordringene i årene som kommer.
9
Summary in English There is increasing interest in medical quality registers as a tool for improving the quality of care and
as a source of knowledge about diseases and the health services. The Norwegian Cardiovascular
Disease Registry is a register of diseases of the heart and blood vessels. The Norwegian Institute of
Public Health is the data controller for the register. The register is a national person-identifiable
health register that does not require the consent of the registered individual. It was approved by the
government in March 2010 and has its own regulations that became applicable from 1st January
2012. The register is used for health surveillance, quality improvement, research, and planning of
health services for patients with cardiovascular diseases.
The Norwegian Myocardial Infarction Register (NORMI) is a disease specific medical quality register
organized within the framework of the Norwegian Cardiovascular Disease Registry. NORMI has an
electronic, web-based data entry form with more than 93 variables about the patient’s medical
history, symptoms, clinical findings, diagnostic procedures, treatments during hospitalization, and
drug prescriptions at discharge.
This report presents annual data for NORMI for the year 2016. Results are presented on national,
regional, and individual hospital levels.
For 2016 all of the 53 Norwegian hospitals that treat patients with acute myocardial infarction
provided data to NORMI. There were 21 302 hospitalizations for 13 190 unique acute myocardial
infarctions among 12 437 persons. By linkage to the National Patient Registry it was found that
NORMI included 89 % of all patients treated in Norwegian hospitals for acute myocardial infarction
during 2016.
The median age of the patients was 72 years (men 69 years, women 79 years). Thirty-six % were
women and 33 % were 80 years or older. Myocardial infarction with persistent ST-segment elevation
constituted 24 % of the infarctions. Among the patients, 20 % had diabetes mellitus, 48 % were
under treatment for hypertension, 26 % were smokers, and 23 % had body mass index >30 kg/m2.
The following section presents findings for patients younger than 80 years of age. A total of 62 % of
patients without persistent ST-segment elevation myocardial infarction underwent coronary
angiography within 72 hours after hospitalization. Ninety-four % of patients with persistent ST-
segment elevation myocardial infarction underwent reperfusion treatment during hospitalization.
However, only 40 % of the patients with ST-segment elevation received reperfusion therapy after a
time delay that was within treatment goals. Dual antiplatelet treatment and lipid lowering treatment
were prescribed for 85 % and 90 % of patients, respectively. Survival after 30 days was 91 %.
The present report indicates that the majority of patients presenting to Norwegian hospitals with
acute myocardial infarction are managed according to international guidelines. However, some
hospitals have suboptimal performance regarding the percentage of patients examined with
coronary angiography and the percentage of patients receiving reperfusion therapy within an
acceptable time delay.
10
2. Registerbeskrivelse
2.1 Bakgrunn og formål
2.1.1 Bakgrunn for registeret
Regionalt forskningsutvalg i Midt-Norge tok i 1998 initiativ til å opprette lokale behandlingsregistre
for pasienter med akutt hjerteinfarkt. I 2005 fikk Helse Midt-Norge RHF ansvar for å videreutvikle
dette registeret til et nasjonalt hjerteinfarktregister. Januar 2009 iverksatte Helse- og
omsorgsdepartementet (HOD) en nasjonal satsning på medisinske kvalitetsregistre, og la
hovedansvaret for databehandling, drift og finansiering til helseforetakene. På grunn av utfordringer
rundt personvern og samtykkeplikt, var det nødvendig med en lovendring for å etablere et nasjonalt
register. Sykehusene i Helse Midt-Norge, Sørlandet sykehus - Arendal og Oslo universitetssykehus,
Ullevål har registrert i flere år, men da som lokale behandlingsregistre.
I april 2010 vedtok Stortinget etableringen av nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (HKR). HKR
er et personidentifiserbart helseregister uten krav om samtykke fra den registrerte (jfr.
Helseregisterloven § 8 tredje ledd) og består av et basisregister med tilknyttede medisinske
kvalitetsregistre.
Hjerte- og karregisterforskriften trådte i kraft 1. januar 2012 (2). Norsk hjerteinfarktregister er
forankret i Helse Midt-Norge RHF og har et nasjonalt sekretariat ved Seksjon for medisinske
kvalitetsregistre ved St. Olavs hospital. I henhold til forskriften er alle norske sykehus som behandler
pasienter med akutt hjerteinfarkt pålagt å registrere pasientene i Norsk hjerteinfarktregister.
2.1.2 Registerets formål
Hjerte- og karregisteret skal bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og
karsykdommer. Opplysninger i registeret skal benyttes til forebyggende arbeid, kvalitetsforbedring
og helseforskning.
Norsk hjerteinfarktregister skal samle inn og sammenstille opplysninger om alle pasienter som
innlegges med diagnosen akutt hjerteinfarkt på sykehus i Norge. Registerets hovedformål er å bidra
til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med akutt hjerteinfarkt.
Informasjon fra registeret kan:
Benyttes for å finne ut om tjenestene er virkningsfulle og trygge
Bidra til å utjevne forskjeller og til rettferdig fordeling av helsetjenester
Bidra til å få fram pasientens opplevelse av sykdommen
Medvirke til at fagmiljøene ved sykehusene og nasjonalt kan utvikle gode tjenestetilbud
Benyttes av sykehusene for å vurdere egne resultat sammenlignet med andres resultat, og
dermed identifisere forbedringspotensial
Benyttes i forskning
Registeret fanger dermed opp mange aspekter av betydning for kvalitet i helsetjenesten. For det
enkelte sykehus kan innregistrering i et nasjonalt register føre til forbedringer av klinisk praksis.
Sykehusene kan til enhver tid ta ut egne data fra registerets rapportfunksjon. Den elektroniske
11
innregistreringsløsningen med rapportfunksjon er tilgjengelig på Norsk helsenett https://mrs.nhn.no
og offentlig resultattjeneste er tilgjengelig på registerets hjemmeside
www.hjerteinfarktregisteret.no.
2.2 Juridisk hjemmelsgrunnlag
Hjerteinfarktregisteret er et medisinsk kvalitetsregister som inngår i det norske hjerte- og
karregisteret (HKR), jfr. Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt
register over hjerte- og karlidelser (Hjerte- og karregisterforskriften) § 2-1 (2). Forskriftene er fastsatt
ved kgl.res. 16. desember 2011 med hjemmel i lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og
behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) § 8, § 9, § 16, § 17, § 22, § 27 (3) og lov 2. juli
1999 nr. 64 om helsepersonell mv. (Helsepersonelloven) § 37 som er fremmet av Helse- og
omsorgsdepartementet (4).
2.3 Faglig ledelse og databehandlingsansvar
Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) har databehandlingsansvaret for innsamling og behandling av
helseopplysninger i Norsk hjerteinfarktregister. Norsk hjerteinfarktregister driftes av Helse Midt-
Norge RHF med St. Olavs hospital HF som databehandler. Helse Midt-Norge IT (Hemit) har utviklet
et elektronisk, nettbasert system for innregistrering og rapportering av kliniske data på individnivå
(MRS, medisinsk register system).
FHI har opprettet et fagråd for Hjerte- og karregistret der blant annet kvalitetsregistrene og de
regionale helseforetakene er representert. Fagrådet har som mandat å være et rådgivende organ for
FHI.
Nasjonalt registersekretariat 2016
Kaare Harald Bønaa Faglig leder
Ragna Elise Støre Govatsmark Daglig leder
Hanne Karlsaune Registerkoordinator
Sylvi Sneeggen Registerkoordinator
Tormod Aarlott Digre Registerkoordinator
Sekretariatet har ansvar for opplæring og oppfølging av sykehusene og arbeider med å videreutvikle
registreringsskjema ut fra tilbakemeldinger fra sykehusene og etter råd fra registerets faglige
rådgivningsgruppe. Kvalitetssikring av innsamlede data og utarbeidelse av rapporter faller også inn
under sekretariatets oppgaver.
Prioriterte oppgaver i 2016:
Beregne dekningsgrad i forhold til Norsk pasientregister (NPR)
Utarbeiding og oppstart av ny resultattjeneste, MRS-resultat
Bidra til utvikling av flere kvalitetsindikatorer
Bruke registeret i kvalitetsforbedring ved å fokusere på kvalitetsindikatorer
Revidering av innregistreringsskjema
Testing og evaluering av automatisk kobling av ulike skjema til en behandlingskjede ved hjelp
av fødselsnummer og innleggelsestidspunkt
Kvalitetssikre innregistrerte data
Opplæring/veiledning av kontaktpersoner ved sykehusene
Befolkningen er fordelt til helseforetak ut fra bokommune. Norsk hjerteinfarktregister mangler informasjon om bostedskommune hos 16 individer 2 Folketall ved begynnelsen av 2016 (SSB)
3 Per 100.000 innbygger
4 Justert for alderssammensetningen i Norge
Sykehuset Østfold Kalnes hadde lav dekningsgrad og er utelatt fra tabellen.
22
1Analyseenhet er boområde som helseforetak har lokalsykehusfunksjon for. Sykehuset Østfold HF har lav dekningsgrad og
er utelatt fra figuren.
Figur 3 Aldersjusterte infarktrater i helseforetak1. 2016
166
221
226
229
239
242
242
246
247
248
251
263
266
291
296
320
338
348
416
0 100 200 300 400 500
Sørlandet sykehus (N=166)
Sykehuset Vestfold (N=221)
Vestre Viken (N=226)
St. Olavs Hospital (N=229)
Helse Førde (N=239)
Helse Bergen (N=242)
Akershus universitetssykehus (N=242)
Oslo universitetssykehus (N=246)
Helse Møre og Romsdal (N=247)
Universitetssykehuset Nord-Norge (N=248)
Nasjonalt (N=251)
Sykehuset Innlandet (N=263)
Sykehuset Telemark (N=266)
Helse Nord-Trøndelag (N=291)
Helse Fonna (N=296)
Helse Stavanger (N=320)
Nordlandssykehuset (N=338)
Helgelandssykehuset (N=348)
Finnmarkssykehuset (N=416)
infarktrate per 100 000
231
251
257
260
339
0 100 200 300 400 500
Helse Sør-Øst (N=231)
Nasjonalt (N=251)
Helse Vest (N=257)
Helse Midt (N=260)
Helse Nord (N=339)
23
3B Kvalitetsindikatorer
Norsk hjerteinfarktregister har ti kvalitetsindikatorer. Av disse er det to strukturindikatorer (A1:
Dekningsgrad, A2: Ferdigstilling innen 60 dager), sju prosessindikatorer (B: Revaskularisert ved
STEMI, C: Revaskularisert innen anbefalt tid ved STEMI, D: Invasivt utredet ved NSTEMI, E: Invasivt
utredet innen 72 timer ved NSTEMI, F: Utskrevet med to platehemmende medikament, G: Utskrevet
med lipidsenkende medikament, H: Ejeksjonsfraksjon målt), og en resultatindikator (I: 30 dagers
overlevelse).
Usikkerhetsmarginer I årets rapport har vi beregnet grenseverdier for tilfeldig variasjon rundt nasjonalt gjennomsnitt
(usikkerhetsmarginer) på rapporteringsnivå «Boområde for Helseforetak». Tilfeldig variasjon rundt
nasjonalt gjennomsnitt kan illustreres ved å bruke f.eks. P plot (se figur nedenfor), som er en av flere
metoder innen statistisk prosesskontroll (5). I P plot viser vi måloppnåelse for hvert helseforetak
sammenlignet med nasjonalt gjennomsnitt (horisontal linje). Standardavvik (SD) er et statistisk mål
på usikkerhet og 99,7 % av verdiene vil være innenfor 3 standardavvik fra gjennomsnittsverdien. P
plotet viser to kontrollgrenser, bestemt av verdien for +/- 3 standardavvik fra det nasjonale
gjennomsnittet. De 19 helseforetakene har forskjellig størrelse på sitt pasientgrunnlag, og
kontrollgrensene vil derfor variere mellom ulike helseforetak. Helseforetak med måloppnåelse lavere
enn 3 standardavvik under det nasjonale gjennomsnittet er markert med en svart firkant.
Helseforetak med måloppnåelse innenfor kontrollgrense eller høyere enn 3 SD over det nasjonale
gjennomsnittet er markert med en blå sirkel. Måloppnåelse utenfor kontrollgrensene indikerer ikke-
tilfeldig variasjon for ett helseforetak sammenlignet med nasjonalt gjennomsnitt.
Figuren nedenfor illustrerer P plot for en tenkt kvalitetsindikator. Helseforetak 6, 7, 8, og 9 har en
lavere verdi (dårligere resultat) enn forventet ved tilfeldig variasjon, mens helseforetak 12 og 18 har
en høyere verdi (bedre resultat) enn forventet ved tilfeldig variasjon. En forutsetning for å kunne
sammenligne helseforetaket at de ikke skiller seg vesentlig med hensyn til
befolkningssammensetningen.
24
I det følgende rapporteres hver indikator for 3 analytiske enheter:
1.
Første eller siste sykehus i behandlingskjeden. Tidligere årsrapporter har vist
resultat for denne fordelingen. Indikator A1, B, C, D og E er fordelt på det
første sykehuset i behandlingskjeden, mens Indikator F, G og H er fordelt på
siste sykehus i behandlingskjeden.
2.
Boområde som sykehuset har lokalsykehusansvar (lokalsykehusets geografiske
dekningsområde). For eksempel er boområde Namsos definert som
Verran, Vikna. Alle pasienter med hjerteinfarkt bosatt i en av disse
kommunene er registrert under Namsos sykehus, uansett om de ble behandlet
ved Namsos sykehus eller et annet sykehus. Opplysning om bokommune er
hentet fra Folkeregisteret.
3.
Boområde som sykehus i et helseforetak har lokalsykehusansvar for. For
eksempel er Nord-Trøndelag HF definert som de kommuner som sykehusene
Namsos og Levanger har lokalsykehusfunksjon for. Alle pasienter med
hjerteinfarkt bosatt i en av disse kommunene er registrert under Nord-
Trøndelag HF. Opplysning om bokommune er hentet fra Folkeregisteret.
25
3B.1 Kvalitetsindikator A1: Dekningsgrad, og A2: Ferdigstilling innen 60 dager
Kvalitetsindikator A1: andel av antall hjerteinfarkt som sykehuset har meldt til Norsk Pasientregister
(NPR) som sykehuset også har meldt til Norsk hjerteinfarktregister. Enhet for analysen er første
sykehus i behandlingskjeden.
Måloppnåelse: meget god: ≥85 % god: ≥70 %, mindre god: <70 %. Kvalitetsindikator A2: Andel av innregistreringsskjema til Norsk hjerteinfarktregister som sykehuset
har ferdigstilt innen 60 dager etter utskrivelse.
Måloppnåelse: meget god: ≥90 %, god: ≥70 %, mindre god: <70 % Kommentarer Norsk hjerteinfarktregister har 100 % dekningsgrad på sykehusnivå og en dekningsgrad for antall hjerteinfarkt på 89 % målt mot NPR. NPR er imidlertid ikke en perfekt gullstandard siden ikke alle infarktdiagnoser i NPR er korrekt. Dette gjelder særlig infarktdiagnoser satt ved andre avdelinger enn hjerte- eller indremedisin. I tillegg representerer en del infarkt-diagnoser i NPR, særlig hjerteinfarkt som bidiagnose, reinnleggelser og ikke et nytt hjerteinfarkt. Det er grunn til å anta at dekningsgrad mot en mer valid gullstandard vil være godt over 90 %. A1: Det er liten variasjon i dekningsgrad mellom RHF`ene og mellom sykehusene. Kun ett sykehus (Kalnes) skiller seg ut med markert dårligere dekning pga dårlig innregistrering enn de øvrige av landets sykehus (Figur 4). A2: På landsbasis var i overkant av 50 % av skjemaene ferdigstilt innen 60 dager, men det var betydelig variasjon mellom RHF`ene og mellom sykehusene. Ullevål sykehus ferdigstilte 96 % av sine skjema innen 60 dager, mens Mo i Rana sykehus ferdigstilte kun 2.5 % innen fristen (Figur 5). Registeret vil i fremtiden stille strengere krav til ferdigstilling innen 60 dager. Dette henger sammen med at registeret ikke kan sende ut spørreskjema til pasientene (PROM – se senere) før vi får melding om at pasienten har vært innlagt.
26
42
72
78
82
83
83
85
85
85
85
85
88
88
88
89
89
89
89
90
90
90
92
92
93
93
93
93
94
94
94
94
94
95
95
96
96
96
96
97
97
98
100
0 20 40 60 80 100
Kalnes
Bærum
Kongsvinger
Drammen
Kristiansund
Vesterålen
Elverum
Hamar
Tønsberg
Lovisenberg
Helse Fonna HF
Lofoten
Tynset
Kongsberg
Ålesund
Bodø
Feiring
Nasjonalt
Namsos
Ahus
Skien
Orkdal
Lillehammer
Ullevål
Sørlandet sykehus HF
Haraldsplass
Haukeland
Volda
Levanger
St. Olav
Ringerike
Diakonhjemmet
Gjøvik
Voss
Molde
Helgelandssykehuset HF
Rikshospitalet
Helse Førde HF
Universitetssykehuset i Nord-Norge HF
Stavanger
Finnmarkssykehuset HF
Notodden
86
89
93
93
94
0 20 40 60 80 100
Helse Sør-Øst
Nasjonalt
Helse Midt
Helse Vest
Helse Nord
Figur 4 Kvalitetsindikator A1 Dekningsgrad. 2016 Rapporteringsnivå: Første sykehus i behandlingskjeden.
%
27
24,0
36,1
52,9
59,3
63,5
0 20 40 60 80 100
Helse Nord (N=1997)
Helse Vest (N=3172)
Nasjonalt (N=16504)
Helse Midt (N=2314)
Helse Sør-Øst (N=9021)
2,5 2,8
7,7 9,3
11,1 11,6
13,4 15,6 15,7
18,4 18,8 18,9 19,5 20,2 21,0
23,2 25,3 25,9 27,4
30,2 33,3
35,4 35,6 36,7 37,5
41,9 43,0
44,9 45,5
47,2 48,0
52,9 59,8
61,7 62,0
64,2 67,0
69,6 71,0
73,2 74,8 75,0 75,2
76,9 78,0 78,9 79,9
82,3 87,7
90,2 95,1 95,3 96,3
0 20 40 60 80 100
Mo i Rana (N=118)Flekkefjord (N=108)
Kirkenes (N=78)Lofoten (N=97)
Haraldsplass (N=361)Tromsø (N=1003)
Haugesund (N=269)Stavanger (N=1004)
Nordfjord (N=89)Kongsvinger (N=207)
Voss (N=117)Lærdal (N=53)
Tønsberg (N=596)Kongsberg (N=163)
Narvik (N=62)Ålesund (N=233)
Sandnessjøen (N=83)Lovisenberg (N=328)
Kalnes (N=383)Molde (N=189)
Odda (N=69)Vesterålen (N=65)
Notodden (N=149)Ringerike (N=311)
Hammerfest (N=160)Hamar (N=279)Volda (N=121)
Mosjøen (N=49)Levanger (N=209)
Orkdal (N=180)Diakonhjemmet (N=373)
Nasjonalt (N=16504)Kristiansund (N=87)
Harstad (N=60)Lillehammer (N=276)
Ahus (N=911)Haukeland (N=963)
Arendal (N=481)Drammen (N=493)
Tynset (N=56)St. Olav (N=1141)
Gjøvik (N=296)Elverum (N=145)
Bodø (N=221)Stord (N=123)
Rikshospitalet (N=1312)Namsos (N=154)
Førde (N=124)Feiring (N=162)
Kristiansand (N=214)Skien (N=406)
Bærum (N=235)Ullevål (N=1137)
Utelatt sykehus: Longyearbyen (N=1) Dato for ferdigregistrering av skjema ble innført i mai 2016 - det er derfor 4798 skjema som mangler i denne oversikten.
Figur 15 Median tid (min) fra symptomdebut til første medisinske kontakt og median tid (min) fra første medisinske kontakt til reperfusjonsbehandling. 2016
Rapporteringsnivå: Boområde for helseforetak (HF).
68
87
62
65
55
58
60
72
59
60
65
64
60
55
92
66
53
55
51
55
140
110
132
116
126
103
93
81
91
85
79
80
83
82
37
59
70
62
60
40
0 50 100 150 200 250
Helse Fonna (N=66)
Sykehuset Østfold (N=133)
Helse Førde (N=55)
Sykehuset Telemark (N=75)
Helse Stavanger (N=135)
Helse Nord-Trøndelag (N=58)
Sykehuset Vestfold (N=101)
Universitetssykehuset Nord-Norge (N=88)
Sykehuset Innlandet (N=198)
Nasjonalt (N=2003)
Vestre Viken (N=126)
St. Olavs Hospital (N=116)
Sørlandet sykehus (N=97)
Helse Bergen (N=156)
Helgelandssykehuset (N=49)
Nordlandssykehuset (N=67)
Akershus universitetssykehus (N=144)
Oslo universitetssykehus (N=183)
Finnmarkssykehuset (N=46)
Helse Møre og Romsdal (N=103)
Tid (min) fra symptom til FMK Tid (min) fra FMK til reperfusjon
60
60
60
71
60
110
85
84
67
74
0 50 100 150 200 250
Helse Vest (N=412)
Nasjonalt (N=2003)
Helse Sør-Øst (N=1057)
Helse Nord (N=250)
Helse Midt (N=277)
39
40
3B.4 Kvalitetsindikator D: Invasivt utredet ved NSTEMI
Kvalitetsindikator D er andelen av pasienter <80 år innlagt med ikke ST-elevasjonsinfarkt (NSTEMI)
som ble utredet med koronar angiografi i behandlingskjeden.
Måloppnåelse: meget god: ≥85 %, god ≥70 %, mindre god <70 %
Merknader
Boområde: 4 pasienter med ukjent boområde. Boområde Oslo består av boområder som
Diakonhjemmet, Lovisenberg og Oslo universitetssykehus Ullevål har lokalsykehusansvar for.
Boområde Bergen består boområder som Haukeland Universitetssykehus og Haraldsplass sykehus
har lokalsykehusansvar for.
Kommentar
På landsbasis ble 76 % av pasientene med NSTEMI invasivt utredet i behandlingskjeden. Andelen
varierte lite mellom regionale helseforetak. Variasjonen mellom helseforetak var ikke større enn det
man kan forvente ut fra tilfeldig variasjon.
41
73,1
74,6
76,0
76,4
77,3
0 20 40 60 80 100
Helse Midt (N=722)
Helse Vest (N=1053)
Nasjonalt (N=5030)
Helse Nord (N=673)
Helse Sør-Øst (N=2582)
53,3
54,1
55,9
63,0
64,0
65,9
66,2
66,7
66,7
67,0
67,5
67,6
67,6
68,2
68,2
69,8
69,8
70,0
70,8
71,3
71,4
72,7
72,8
72,9
73,4
73,9
74,1
74,3
74,8
75,0
75,6
76,0
76,4
76,7
76,9
78,1
78,8
79,2
80,0
82,2
82,2
83,3
83,3
83,5
83,8
85,2
86,8
87,0
88,9
90,4
94,8
96,2
0 20 40 60 80 100
Odda (N=30)
Hammerfest (N=74)
Lovisenberg (N=127)
Volda (N=54)
Tynset (N=25)
Kristiansund (N=41)
Namsos (N=71)
Levanger (N=105)
Stord (N=63)
Lillehammer (N=115)
Vesterålen (N=40)
Lofoten (N=37)
Diakonhjemmet (N=108)
Mosjøen (N=22)
Ålesund (N=88)
Sandnessjøen (N=43)
Kongsberg (N=53)
Stavanger (N=323)
Haugesund (N=96)
Ringerike (N=122)
Nordfjord (N=21)
Haraldsplass (N=121)
Kristiansand (N=92)
Skien (N=166)
Molde (N=79)
Mo i Rana (N=46)
Hamar (N=85)
Kirkenes (N=35)
Bodø (N=127)
Lærdal (N=20)
Voss (N=41)
Nasjonalt (N=5030)
Elverum (N=55)
Flekkefjord (N=30)
Orkdal (N=78)
Ahus (N=424)
Kalnes (N=118)
Bærum (N=106)
Narvik (N=25)
Tønsberg (N=208)
Gjøvik (N=107)
Drammen (N=162)
Ullevål (N=222)
St. Olav (N=206)
Haukeland (N=284)
Kongsvinger (N=81)
Notodden (N=53)
Førde (N=54)
Harstad (N=36)
Tromsø (N=188)
Arendal (N=97)
Rikshospitalet (N=26)
Figur 16 Kvalitetsindikator D. Invasivt utredet ved NSTEMI. 2016
Rapporteringsnivå: Første sykehus i behandlingskjeden.
%
42
71,5
75,0
76,0
76,8
77,6
0 20 40 60 80 100
Helse Midt (N=727)
Helse Vest (N=1059)
Nasjonalt (N=5030)
Helse Nord (N=659)
Helse Sør-Øst (N=2581)
61,7
63,6
63,6
64,9
65,7
66,3
66,4
66,7
67,9
68,8
69,5
69,8
70,3
70,4
70,4
71,1
71,2
71,4
71,8
72,7
73,0
73,7
74,4
75,0
75,0
75,8
76,0
76,1
76,5
77,8
78,9
78,9
79,0
79,1
79,5
80,2
80,4
81,2
81,6
81,9
82,1
82,6
82,6
85,7
87,9
88,6
90,6
93,6
0 20 40 60 80 100
Hammerfest (N=81)
Mosjøen (N=22)
Volda (N=44)
Namsos (N=77)
Stord (N=70)
Molde (N=86)
Levanger (N=107)
Lofoten (N=36)
Lærdal (N=28)
Haugesund (N=109)
Ålesund (N=95)
Vesterålen (N=43)
Stavanger (N=317)
Odda (N=27)
Lillehammer (N=98)
Oslo (N=492)
Kongsberg (N=52)
Kristiansund (N=49)
Hamar (N=110)
Mo i Rana (N=44)
Kristiansand (N=89)
Tynset (N=19)
Sandnessjøen (N=43)
Nordfjordeid (N=24)
Ringerike (N=92)
Bodø (N=120)
Nasjonalt (N=5030)
Orkdal (N=67)
Skien (N=162)
Kirkenes (N=36)
Flekkefjord (N=38)
Bærum (N=114)
Ahus (N=381)
Kalnes (N=139)
Voss (N=39)
St.Olav (N=202)
Bergen (N=392)
Notodden (N=69)
Kongsvinger (N=76)
Drammen (N=166)
Elverum (N=39)
Gjøvik (N=115)
Tønsberg (N=236)
Harstad (N=42)
Tromsø (N=157)
Narvik (N=35)
Førde (N=53)
Arendal (N=94)
Figur 17 Kvalitetsindikator D. Invasivt utredet ved NSTEMI. 2016 Rapporteringsnivå: Boområde for lokalsykehus.
Rand 12 Fysisk funksjon 68,7 (±33,6) 86,4 (±20,4) Rand 12 Mental helse 74,7 (±20,7) 80,3 (±15,5) Rand 12 Generell helse 49,0 (±25,9) 75,3 (±21,7) 1 Generell helsetilstand (Rand-12) skala fra 0 til 100 hvor 100 er høyest skår 2 Measurement properties and normative data for the Norwegian SF-36: results from a general population survey. (13)
Figur 43 MIDAS spørsmål 13: Følt deg engstelig for at du skulle få et nytt infarkt?
0
100
200
300
400
500
600
Helse Nord Helse Midt Helse Sør-Øst Helse Vest
0% 20% 40% 60% 80% 100%
Alltid
Ofte
Av og til
Sjelden
Aldri
Kvinner Menn
76
Figur 44 MIDAS spørsmål 35: Opplevd bivirkninger fra medikamenter (f.eks. kalde hender eller føtter/vannlatning om natten)?
Figur 45 Andel pasienter som besvarte skjema som ble henvist og deltok på hjertekurs/hjerteskole/hjerterehabilitering etter hjerteinfarktet
6.4 Sosiale og demografiske ulikheter i helse
Norsk hjerteinfarktregister har opplysninger om alder, kjønn og bostedskommune. I årets rapport har
Norsk hjerteinfarktregister et betydelig fokus på geografiske variasjoner i behandlingskvalitet.
Årets rapport viser at det er markerte geografiske kontraster i infarktrater med en nord-sør gradient.
Det er sannsynlig at dette gjenspeiler ulikheter i livsstil og risikofaktornivå. Data fra Norsk
hjerteinfarktregister kan kobles mot andre offentlige registre for analyse av ulikheter.
6.5 Bidrag til utvikling av nasjonale retningslinjer og nasjonale kvalitetsindikatorer
To kvalitetsindikatorer fra Norsk hjerteinfarktregister (Indikator C og E) er inkludert blant i alt 8
nasjonale indikatorer for måling av uberettiget variasjon i norsk helsetjeneste. I
oppdragsdokumentet fra HOD er de regionale helseforetakene pålagt å rapportere resultat for disse
indikatorene.
Helsedirektoratet har opprettet en prosjektgruppe for utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer for
behandling av pasienter med hjerte- og karsykdommer. Norsk hjerteinfarktregister foreslo i 2015 tre
nasjonale kvalitetsindikatorer (kvalitetsindikatorer A, E og I, se punkt 6.2). Det er foreløpig rapportert
0% 20% 40% 60% 80% 100%
Alltid
Ofte
Av og til
Sjelden
Aldri
Kvinner Menn
77
på kvalitetsindikator E «Andel av pasienter <80 år med ikke-ST elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som ble
utredet med koronar angiografi <72 timer etter innleggelse».
6.6 Etterlevelse av nasjonale retningslinjer
Norsk hjerteinfarktregister og norske sykehus benytter internasjonale kriterier for hjerteinfarkt-
diagnostikk basert på «Third Universal Definition of Myocardial Infarction» fra 2012 (15). Det norske
fagmiljøet har sluttet seg til disse retningslinjene. Kvalitetsindikatorene i Norsk hjerteinfarktregister
er basert på anbefalinger i de europeiske retningslinjer (16, 17). Grad av måloppnåelse for
kvalitetsindikatorene er dermed et mål på etterlevelse av gjeldende retningslinjer.
6.7 Identifisering av kliniske forbedringsområder
Lav måloppnåelse for kvalitetsindikatorene identifiserer kliniske forbedringsområder. Årets rapport
inneholder ti kvalitetsindikatorer – for ni av disse er det angitt grad av måloppnåelse. Vi finner at det
fortsatt er svak måloppnåelse når det gjelder invasiv utredning ved NSTEMI, men ser en tendens til
forbedring fra 2013 til 2016. Svakest måloppnåelse har igangsetting av revaskularisering innen
anbefalt tid ved STEMI. Disse funnene representerer en viktig utfordring for norsk hjertemedisin.
Norsk hjerteinfarktregister kontaktet fagmiljøet i 2016 med sikte på å diskutere aktuelle tiltak for å
forbedre rutiner og behandlingslogistikk for pasienter med STEMI. Denne henvendelsen førte til
dette ble tema for en egen sesjon ved Vårmøtet 2017 for Norsk cardiologisk selskap.
6.8 Tiltak for klinisk kvalitetsforbedring initiert av registeret
Publisering av årsrapporter fra registeret og fagseminar i regi av registeret har bidratt til at flere
sykehus har vurdert egen etterlevelse av retningslinjer for diagnostikk og behandling. Nedenfor
nevnes noen tiltak som er utført, og Norsk hjerteinfarktregister dokumenterer at tiltakene har ført til
forbedring når det gjelder måloppnåelse for flere kvalitetsindikatorer.
Innlandet sykehus – Gjøvik
Gjøvik sykehus har i etterkant av utgivelse av årsrapport 2016 gjennomført møter for å diskutere
resultatene fra eget sykehus. Følgende punkter ble diskutert:
Hvorfor ble ikke retningslinjene fulgt 100 %? Faglige og etiske vurderinger av behandlingen
som ble gitt
Retningslinjene for behandling ble presisert. Type 2 infarktene ble diskutert (hvem er de,
hvordan skal de behandles?)
Etiske aspekt som avvik fra retningslinjene ved multimorbide/eldre pasienter
Rapporten ble diskutert mer inngående på B-gren hjertemøter
Gjennomgående avvik er fulgt opp skriftlig.
Konkrete, strukturelle forbedringstiltak:
Har satt inne kardiologiske sykepleiere til å registrere data og dette har ført til bedring av
journal og mer komplett innregistrering av data til registeret
Forløp til pasienter med STEMI: Prehospital diagnostikk og behandling av pasienter med
STEMI blir nå plukket ut av sertifiserte sykepleiere og har blitt en effektiv kvalitetssikring som
bindeledd til vakthavende lege. Disse er kjent med både STEMI-prosedyren, geografien og
avstander til sykehus som er en avgjørende rolle for valg av reperfusjonsstrategi
Styrket kvalitet på kardiologisk sengepost: Sykehus har ikke egen kardiologisk avdeling, men
alle hjertepasienter (som ikke skal på intensiv) bør ligge samlet for lik behandling der
kompetansen er
78
Visittgangen er styrket ved bruk av erfarne LIS leger
Type og omfang av overlegesupervisjon er styrket og fortløpende tilpasset kompetansen til
den enkelte LIS lege.
Tiltakene ble satt i gang i slutten av 2016 og endring i behandlingspraksis kan ikke forventes å være
synlig før tidligst neste år.
Haraldsplass sykehus og Haukeland universitetssjukehus:
Tidligere årsrapporter viser tydelige forskjeller i hvor raskt pasienter med NSTEMI blir utredet ved
sykehusene Haraldsplass og Haukeland. Haukeland universitetssjukehus opprettet «fast-track» forløp
for ukompliserte NSTEMI pasienter fra slutten av 2015. Det vil si at slike pasienter uten henvisning
kan overflyttes fra Haraldsplass sykehus til Haukeland universitetssjukehus for koronar angiografi
påfølgende dag (innen 24 timer). Dette tiltaket ser ut til å ha god effekt da andelen pasienter som ble
utredet innen 72 timer ved Haraldsplass sykehus har økt fra 37 % i 2015 til 65 % i 2016. Se figur 46.
Figur 46 Andel pasienter <80 år med akutt NSTEMI som utredes med kransårerøntgen <72 timer etter
sykehusinnleggelse ved sykehusene Haraldsplass og Haukeland 2013-2016
Telemark sykehus - Skien
Tidligere årsrapporten har vist at flere sykehus bør bli raskere til å tilby reperfusjon til pasienter med
STEMI. Telemark sykehus gjennomførte tiltak for å øke andelen pasienter med prehospital
trombolyse. Internundervisning med fokus på retningslinjer for behandling av pasienter med STEMI
ble gjennomført i løpet av 2016. Resultater av tiltakene kan ikke forventes før tidligst neste år.
Helse Midt-Norge
Årsrapporter fra Norsk hjerteinfarktregister har vist at for få pasienter med NSTEMI på sykehus i
Helse Midt-Norge utredes med koronar angiografi innen anbefalt tid. Det kardiologiske fagrådet
utarbeidet en felles prosedyre for hvordan sykehusene skal samarbeide for å øke utredningsandelen
innen anbefalt tid. Felles prosedyre ble implementert oktober 2016.
Molde sykehus
I 2015 satte Molde sykehus inn tiltak for raskere henvisning av pasienter med NSTEMI til St. Olavs
hospital for invasiv utredning og øke andelen pasienter som utskrives med dobbel platehemming.
Resultater fra årsrapporten hvor Molde sykehus var første sykehus i behandlingskjeden viser at
tiltakene har hatt effekt. Andelen pasienter med NSTEMI som fikk invasiv utredning innen anbefalt
40 37
65 65 65 74
0
20
40
60
80
100
2014 2015 2016
Haraldsplass
Haukeland
%
79
tid økte fra 27 % 2015 til 42 % i 2016. Andelen som blir utredet er fortsatt lav, men tiltaket med felles
henvisningsrutine i Helse Midt-Norge beskrevet under forrige punkt, antas å øke andelen på sikt.
Andelen dobbelt platehemming har økt fra 71 % i 2014 til 84 % i 2016.
Finnmarkssykehuset HF
Årsrapporten fra Norsk hjerteinfarktregister i 2014 viste at Hammerfest sykehus hadde langt flere
hjerteinfarkt per innbygger enn Kirkenes sykehus. Dette var utgangspunktet til at helseforetaket tok
kontakt med sekretariatet for å undersøke dette nærmere.
Begge sykehusene hadde god dekningsgrad i forhold til NPR på henholdsvis 96 % og 91 % (1). Den
store variasjonen mellom de to sykehusene ga mistanke om at man muligens ikke diagnostiserer
hjerteinfarkt likt. I juni 2016 ble det arrangert møter ved sykehusene mellom klinikere, fagsjef og
representanter fra registeret hvor retningslinjer for diagnosesetting og behandling ble diskutert.
Registeret oversendte deretter rapporter som grunnlag til diskusjon ved sykehusene.
6.9 Evaluering av tiltak for klinisk kvalitetsforbedring (endret praksis)
Som beskrevet i forrige avsnitt (6.8) har mange sykehus satt i gang tiltak for å forbedre
pasientbehandlingen. Disse tiltakene har ført til endret praksis ved flere sykehus, blant annet når det
når det gjelder andel pasienter med NSTEMI som utredes med angiografi innen anbefalt tid. Det har
også ført til endret praksis for medikamentforskriving. Noen sykehus satte i gang tiltak i 2015, og
resultatene fra Molde sykehus indikerer at dette har ført til en forbedring av behandlingen. «Fast-
track» av NSTEMI pasienter ved Haraldsplass sykehus til Haukeland universitetssjukehus fra 2016 ser
også ut til å ha en klar effekt.
Figurene nedenfor på side 80 viser økt måloppnåelse for indikator E og H i helseregionene fra 2013 til
2016.
80
0
20
40
60
80
100
2013 2014 2015 2016
Andel
Helse Midt Nasjonalt
0
20
40
60
80
100
2013 2014 2015 2016
Andel
Helse Nord Nasjonalt
0
20
40
60
80
100
2013 2014 2015 2016
Andel
Helse Sør-Øst Nasjonalt
0
20
40
60
80
100
2013 2014 2015 2016
Andel
Helse Vest Nasjonalt
Indikator E: NSTEMI revaskularisert innen 72 timer
0
20
40
60
80
100
2013 2014 2015 2016
Andel
Helse Midt Nasjonalt
0
20
40
60
80
100
2013 2014 2015 2016
Andel
Helse Nord Nasjonalt
0
20
40
60
80
100
2013 2014 2015 2016
Andel
Helse Sør-Øst Nasjonalt
0
20
40
60
80
100
2013 2014 2015 2016
Andel
Helse Vest Nasjonalt
Indikator H: EF målt i forløp
Figur 47 Måloppnåelse for indikator E og H for 2013 - 2016.
81
6.10 Pasientsikkerhet
Følgende komplikasjoner registreres: AV-blokk II-III, reinfarkt, mekanisk komplikasjon/ruptur,
kardiogent sjokk, hjertesvikt, alvorlig blødning, VT/VF (takykardi/ventrikkelflimmer)/asystoli og
dødelighet under oppholdet. Dødstidspunkt i Norsk hjerteinfarktregister oppdateres med data fra
Folkeregisteret ukentlig.
82
7. Formidling av resultater
7.1 Resultater tilbake til det deltagende fagmiljø
MRS-resultat
I 2016 ble Norsk hjerteinfarktregister brukt som pilot i arbeidet med å utvikle nytt rapportsystem
(MRS-resultat) med mål om å formidle resultater på en enkel måte til klinikere og allmennheten.
MRS-resultat er et todelt prosjekt:
Del 1 skal være offentlig tilgjengelig med interaktiv visning av kvalitetsindikatorer som er hyppig
oppdatert. Dette skal gi klinikere, helseledelse og offentligheten en pekepinn på måloppnåelsen av
kvalitetsindikatorer ved eget sykehus sammenlignet med andre. Den er ferdig utviklet og tilgjengelig
på www.kvalitetsregistre.no/registers/norsk-hjerteinfarktregister/interaktive-resultater.
Del 2 er en detaljert visning av resultat som kun skal vises til innrapporterende sykehus. Denne
visningen inneholder indirekte personidentifiserbar informasjon og krever streng tilgangskontroll.
Denne delen av prosjektet skal inneholde tre elementer:
Deskriptiv statistikk om registerets variabler og pasientsammensetning som sammenligner
lokale og nasjonale tall
Grundig dypdykk i registerets kvalitetsindikatorer som sammenligner lokale og nasjonale tall
Kontinuerlig tilgang til sykehusspesifikke kvalitetsforberedningsprosjekter.
Del 2 av prosjektet er under teknisk utvikling. Det gjøres simultant en RoS-analyse for å sikre
forsvarlig drift. Når den tekniske utviklingen er gjennomført har registeret satt ned en arbeidsgruppe
bestående av medlemmer fra registerets rådgivingsgruppe som skal videreutvikle konseptet spesifikt
for Norsk hjerteinfarktregister.
Fra før gir registeret alle sykehus muligheten til å ta ut egne rapporter og rådata direkte fra
innregistreringsløsningen (MRS) for videre analyser på lokalt nivå og egne
kvalitetsforbedringsprosjekt. Sekretariatet gir også ut statistikk til sykehusene regelmessig eller på
bestilling. Målet er at MRS-resultat Del 2 på sikt skal kunne erstatte mye av den manuelle
8.1 Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre
Norsk hjerteinfarktregister er en del av det nasjonale registeret over hjerte- og karlidelser (HKR), og
sekretariatet er en del av Seksjon for medisinske kvalitetsregistre ved St. Olavs hospital. I 2016 var
registersekretariatet samlokalisert med sekretariatet for Norsk hjerneslagregister, Norsk karkirurgisk
register (NORKAR), Norsk hjertesviktregister, Norsk ryggmargsskaderegister (NorSCIR),
Tonsilleregisteret og Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre i HMN. Samlokaliseringen
har bidratt til nært samarbeid mellom registrene når det gjelder administrative oppgaver og
registerfaglige vurderinger.
8.2 Vitenskapelige arbeider
For at registeret skal kunne brukes etter det formål som er satt i HKR, er det avgjørende at registeret
er av god kvalitet. Et doktorgradsprosjekt ble innvilget i 2012 med den hensikt å undersøke
kompletthet og korrekthet i Norsk hjerteinfarktregister, samt vurdere utfordringene ved bruk av
troponin ved diagnosesetting av akutt hjerteinfarkt. Prosjektet startet i 2013 og ventes avsluttet i
2017.
Hjerteinfarktregisteret mottok flere henvendelser fra sykehus som ønsket å få tilrettelagt anonyme
rapporter som ikke var søknadspliktig.
Artikler som inkluderer data fra Norsk hjerteinfarktregister
Jortveit J, Govatsmark RE, Digre T, Risøe C, Hole T, Mannsverk J, Slørdahl S, Halvorsen S. Hjerteinfarkt
i Norge i 2013, Tidsskr Nor Laegeforen. 2014;134(19):841-6.
Jortveit J, Grenne B, Uchto M, Dahlslett T, Fosse L, Gunnes P. Følges retningslinjene for behandling av
hjerteinfarkt?, Tidsskr Nor Laegeforen. 2014(134);412-6.
Jortveit J, Govatsmark RE, Langorgen J, Hole T, Mannsverk J, Olsen S, Risøe C, Halvorsen S.
Kjønnsforskjeller i utredning og behandling av hjerteinfarkt. Tidsskr Nor Laegeforen. 2016;136(14-
15):1215-22 (18)
Govatsmark RE, Sneeggen S, Karlsaune H, Slordahl SA, Bonaa KH. Interrater reliability of a national acute myocardial infarction register. Clin Epidemiol. 2016;8:305-12 (9) Jortveit J, Halvorsen S. Geographical differences in prescription of secondary preventive drug therapy
after acute myocardial infarction in Norway, Euro Heart J - Cardiovasc Pharm 2017(3),132–3.
Bønaa KH. Norsk hjerteinfarktregister. Indremedisineren 2017(1);24-9.
Haug B, Rolstad OJ, Vegsundvåg J. Fremtidens PCI-behandling etter hjerteinfarkt, Tidsskr Nor
Laegeforen. 2016; 1612-13.
Thelle DS. Endelig et norsk hjerteinfarktregister, Tidsskr Nor Laegeforen. 2014(134);1818.
85
Postere
Govatsmark RE, Karlsaune H, Digre T, Sneeggen S, Slørdahl S. Norsk hjerteinfarktregister resultater fra
årsrapport 2013, Helse- og registerkonferansen mars 2014.
Sneeggen S, Karlsaune H, Digre T, Govatsmark RE, Slørdahl S. Norsk hjerteinfarktregister – resultater
fra årsrapport 2014, Kardiologisk sykepleiekongress, Hamar april 2015.
Govatsmark RE, Sneeggen S, Karlsaune H, Slørdahl S, Bønaa KH. Registrerer ulike personer samme
pasient likt? Inter-rater reliabilitet i Norsk hjerteinfarktregister. Helse- og
kvalitetsregisterkonferansen mars 2016.
Bøyum B, Fjærtoft H, Govatsmark RE, Kvåle R. Dekningsgradsanalyser for nasjonale kvalitetsregistre,
Helse- og kvalitetsregisterkonferansen mars 2016
Govatsmark RE, Sneeggen S, Karlsaune H, Bønaa KH, Digre T. Interaktiv rapportløsning MRS-resultat,
Vårmøte Norsk cardiologisk selskap, juni 2017.
Govatsmark RE, Janszky I, Slørdahl S, Ebbing M, Wiseth R, Grenne B, Vesterbekkmo E, Bønaa KH.
Completeness and correctness of myocardial infarction diagnoses in a medical quality register and an
administrative health register, European Heart Congress, Barcelona juni 2017.
Presentasjoner
Govatsmark RE. Was it an Acute Myocardial Infarction? Challenges in the diagnosis of acute
myocardial infarction in the troponin era, NOFE-konferansen - Norsk forening for epidemiologi,
oktober 2014.
Slørdahl S. Norsk hjerteinfarktregister - Resultater, Vårmøte Norsk cardiologisk selskap, juni 2015.
Govatsmark RE. Inter-rater reliability in a national myocardial infarction register, NOFE-konferansen -
Norsk forening for epidemiologi, oktober 2016.
Govatsmark RE. Kan vi stole på resultatene fra helseregistre? Norsk posteraften Barcelona, august
2017.
Govatsmark RE. Completeness and correctness of myocardial infarction diagnoses in a medical quality
register and an administrative health register, European Heart Congress, Barcelona juni 2017.
86
Del II
Plan for forbedringstiltak
9. Forbedringstiltak
Datafangst
Sykehusene velger om de vil registrere direkte i nettversjon MRS eller om de vil starte på
papirskjema. Sekretariatet oppmuntrer til direkte nettbasert innregistrering fordi nettversjonen har
valideringsregler som kan fange opp logiske feil samt hjelpetekster som skal sikre ensartet forståelse
av spørsmål og svaralternativ.
Pasientinformasjon om Norsk hjerteinfarktregisteret og PROM registrering skal sendes sykehusene. I
informasjonen vil det være en oppfordring til pasienten om å bli «digitalt aktiv».
Det legges vekt på å øke aktualiteten i registeret for å øke andelen PROM-svar. Ved å innføre
kvalitetsindikator A2: «Andel ferdigstilte skjema Norsk hjerteinfarktregister innen 60 dager fra
utskrivelse», synliggjør vi dette. Det vil bli sendt ut rapporter på andel PROM besvarelser 3 ganger
årlig til alle sykehusene.
Den tekniske løsningen vil fra 2017 utvides til å gjelde kontaktregisteret, se 6.3.
Metodisk kvalitet
Alle 53 sykehus som behandler pasienter med akutt hjerteinfarkt rapporterte i 2016 til registeret, og
registeret har 89 % dekningsgrad på individnivå.
Registeret ønsker å følge opp sykehus med dårlig dekningsgrad ved rapporter, mail og evt møte.
I samarbeid med FHI vil vi undersøke nærmere hvilke pasienter som ikke er inkludert i
hjerteinfarktregisteret sammenlignet med NPR.
Etter at registersekretariatet startet med kvalitetssikring to ganger årlig fra 2015 ser vi en stor
forbedring av kvaliteten på innregistrerte data. Dette tiltaket vil fortsette også i 2017.
Det ble i 2015 gjennomført en reliabilitetsstudie av alle variable i registeret (9). Resultatene fra
studien dannet grunnlag for en gjennomgang av alle variabler i 2016 og førte til ny versjon av
innregistreringsskjema fra og med 2017. Ny reliabilitetsstudie er planlagt gjennomført høsten 2017.
Fagutvikling og kvalitetsforbedring av tjenesten
Kvalitetsindikatorer og nasjonale retningslinjer
Registerets kvalitetsindikatorer springer ut av gjeldende retningslinjer og registreringsskjema må
derfor jevnlig oppdateres slik at relevante data blir samlet inn.
87
Årets rapport inkluderer 9 kvalitetsindikatorer med måltall og en uten. Ny kvalitetsindikator A2- som
viser ferdigstilling av skjema innen 60 dager. Kvalitetsindikatorene rapporteres på nasjonalt -,
regionalt- og på sykehusnivå. Nytt for året er at kvalitetsindikatorene også rapporteres for
boområder. Data for 30 dagers overlevelse rapporteres på nasjonalt, regionalt og helseforetaksnivå
ut fra kommunenummer og er justert for alder. Det arbeides med å inkludere ytterligere indikatorer i
neste årsrapport.
Kvalitetsforbedringsprosjekt
Etter rapport fra Norsk hjerteinfarktregister har flere sykehus rapportert lokale forbedringstiltak. Se
avsnitt 6.8. Sekretariatet vil følge opp tiltakene for å se etter endringer.
Årsrapport 2015 viser lav måloppnåelse for pasienter med NSTEMI (KI E) ved flere sykehus. Norsk
hjerteinfarktregister tok kontakt med Norsk kardiologisk selskap og på vårmøtet i 2017 var dette et
tema blant flere foredragsholdere og skapte diskusjon og bevisstgjøring i fagmiljøet.
Årsrapporten 2016 viser forskjeller mellom sykehusene i andel pasienter som får undersøkt venstre
ventrikkelfunksjon (KI H).
Registersekretariatet planlegger gjennomføring av kvalitetsforbedringsprosjekt for å øke andel
pasienter som blir undersøkt med ekko i behandlingskjeden.
Formidling av resultater
Rapporter
Hvert sykehus kan ta ut rapporter fra egne innrapporterte data. I tillegg vil sekretariatet fortsette
med utsendelse av rapporter til sykehusledelse og registeransvarlige. Registerets hjemmeside
oppdateres regelmessig.
MRS-resultat
I samarbeid med servicemiljøet for medisinske kvalitetsregister i HMN og Hemit er Norsk
hjerteinfarktregister med på å utvikle en ny resultattjeneste (MRS-resultat).
Del 1: tilgjengelig rapport på Norsk hjerteinfarktregister sin nettside i slutten av 2016. Rapporten
inneholder historiske og oppdaterte måltall for registerets kvalitetsindikatorer.
Del 2: detaljerte rapporter på sykehusnivå med innlogget tilgang. Disse rapportene vil være
tilgjengelige for registerpersonell, samt ledere på sykehus- og foretaksnivå. I disse rapportene vil
resultat på sykehusnivå sammenlignes mot regionale og nasjonale resultat. Resultatene fra del 2
forventes å være tilgjengelig fra 2018.
Formidling til pasienter
Norsk hjerteinfarkts brukerrepresentant er aktiv i LHL og vil formidle resultater fra registeret til
landsforeningen. Ny hjemmeside med bedre funksjonalitet ble tilgjengelig januar 2017.
Det lages egen rapport (offentliggjøringsrapport) tilpasset pasienter med enklere språk og figurer.
Fagdag 2016
For alle som registrerer i Norsk hjerteinfarktregister ble det arrangert en fagdag 24. november 2016.
Seminaret hadde fokus på ny skjemaversjon, tiltak for å forbedre innregistreringen, og økt bruk av
88
registerdata. Den nye MRS løsningen ble presentert. Fagdagen ga også mulighet for etablering av
nettverk for videre samarbeid. Ny fagdag er planlagt november 2017.
Samarbeid og forskning
Det pågår et doktorgradsprosjekt som undersøker kompletthet og korrekthet i Norsk
hjerteinfarktregister og Norsk pasientregister. Det arbeides med et forskningsprosjekt som
undersøker variasjon mellom norske sykehus når det gjelder tidsforsinkelse for invasiv utredning ved
NSTEMI. I tillegg pågår det et prosjekt for å undersøke geografiske forskjeller i infarktrater.
Norsk hjerteinfarktregister samarbeider med Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC) og HEMIT
for å utarbeide en løsning for å unngå å sende ut PROM-skjema til en pasient som er inkludert i
begge registrene under samme sykdomsforløp. Teknisk løsning er forventet ferdig i 2018.
Norsk hjerteinfarktregister og Norsk hjertestansregister vurderer å inngå et samarbeide for å
undersøke om innregistrering av pasienter med sirkulasjonsstans i Norsk hjerteinfarktregister også er
registrert i Norsk hjertestansregister.
89
10. Referanser til vurdering av stadium Vurderingspunkter for stadium Norsk hjerteinfarktregister
Nr Beskrivelse Kapittel Ja Nei Stadium 2 1 Er i drift og samler data fra HF i alle helseregioner 3 x □
2 Presenterer resultater på nasjonalt nivå 3 x □
3 Har en konkret plan for gjennomføring av dekningsgradsanalyser 5.2 x □
4 Har en konkret plan for gjennomføring av analyser og løpende rapportering av resultater på sykehusnivå tilbake til deltakende enheter
7.1 x □
5 Har en oppdatert plan for videre utvikling av registeret Del II x □
Stadium 3 6 Kan redegjøre for registerets datakvalitet 5.5, 5.6, 5.7 x □
7 Har beregnet dekningsgrad mot uavhengig datakilde 5.2, 5.3, 5.4 x □
8 Har dekningsgrad over 60 % 5.4 x
9 Registrerende enheter kan få utlevert egne aggregerte og nasjonale resultater
7.1 x □
10 Presenterer deltakende enheters etterlevelse av de viktigste nasjonale retningslinjer der disse finnes
6.6 x □
11 Har identifisert kliniske forbedringsområder basert på analyser fra registeret
6.7 x □
12 Brukes til klinisk kvalitetsforbedringsarbeid 6.8, 6.9 x □
13 Resultater anvendes vitenskapelig 8.2 x □
14 Presenterer resultater for PROM/PREM 6.3 x
15 Har en oppdatert plan for videre utvikling av registeret Del II x □
Stadium 4 16 Kan dokumentere registerets datakvalitet gjennom
valideringsanalyser 5.7 x □
17 Presenterer oppdatert dekningsgradsanalyse hvert 2. år
5.2, 5.3, 5.4 x □
18 Har dekningsgrad over 80 % 5.4 x □
19 Registrerende enheter har løpende (on-line) tilgang til oppdaterte egne og nasjonale resultater
7.1, 7.4 x □
20 Resultater fra registeret er tilpasset og tilgjengelig for pasienter 7.3 x □
21 Kunne dokumentere at registeret har ført til kvalitetsforbedring/endret klinisk praksis
6.8, 6.9 x □
90
Referanser
1. Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (Hjerte- og karregisterforskriften), https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1250?q=hjerte-%20og%20karregister. 2012. 2. Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (Hjerte- og karregisterforskriften), https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1250?q=hjerte-%20og%20karregister. 2012. 3. LOV-2001-05-18 nr 24: Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven). 4. LOV-1999-07-02-64 Helse- og omsorgsdepartementet, Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64. 1999. 5. Laney DB. Improved Control Charts for Attributes. Quality Engineering. 2002;14(4):531-7. 6. Norsk hjerteinfarktregister, Brukermanual 1.1.2017, https://stolav.no/norsk-hjerteinfarktregister/registerfaglig-informasjon, 2017. 7. Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport 2015, https://stolav.no/norsk-hjerteinfarktregister/rapporter. 2015. 8. Norsk hjerteinfarktregister: www.hjerteinfarktregisteret.no 9. Govatsmark RE, Sneeggen S, Karlsaune H, Slordahl SA, Bonaa KH. Interrater reliability of a national acute myocardial infarction register. Clin Epidemiol. 2016;8:305-12. 10. Norsk hjerteinfarktregister. Innregistreringsskjema 1.1.2017. https://stolav.no/norsk-hjerteinfarktregister/registerfaglig-informasjon. 11. Den offentlige helseportalen i Norge, www.helsenorge.no. 12. Digital postkasse, https://www.norge.no/nb/velg-digital-postkasse. 13. Garratt AM, Stavem K. Measurement properties and normative data for the Norwegian SF-36: results from a general population survey. Health Qual Life Outcomes. 2017;15(1):51. 14. Huber A, Oldridge N, Hofer S. International SF-36 reference values in patients with ischemic heart disease. Qual Life Res. 2016;25(11):2787-98. 15. Thygesen K, Alpert JS, Jaffe AS, Simoons ML, Chaitman BR, White HD, et al. Third universal definition of myocardial infarction. Eur Heart J. 2012;33(20):2551-67. 16. Roffi M, Patrono C, Collet JP, Mueller C, Valgimigli M, Andreotti F, et al. 2015 ESC Guidelines for the management of acute coronary syndromes in patients presenting without persistent ST-segment elevation: Task Force for the Management of Acute Coronary Syndromes in Patients Presenting without Persistent ST-Segment Elevation of the European Society of Cardiology (ESC). Eur Heart J. 2016;37(3):267-315. 17. Task Force on the management of STseamiotESoC, Steg PG, James SK, Atar D, Badano LP, Blomstrom-Lundqvist C, et al. ESC Guidelines for the management of acute myocardial infarction in patients presenting with ST-segment elevation. Eur Heart J. 2012;33(20):2569-619. 18. Jortveit J, Govatsmark RE, Langorgen J, Hole T, Mannsverk J, Olsen S, et al. Gender differences in the assessment and treatment of myocardial infarction. Tidsskr Nor Laegeforen. 2016;136(14-15):1215-22.