Likestilling eller mangfold?klar på at kvinners plass i internasjonale oppdrag ikke bare er berettiget i betyde-lig grad, men også sterkt ønskelig. Hun viste til at internasjonale

Nr 1/2006

Bastioner fallerEn blindgjenger krysser sine sporVi vet mer enn vi tror

Likestilling eller mangfold?

05193_kfb_4-05.indd 105193_kfb_4-05.indd 1 28-02-06 12:42:4628-02-06 12:42:46

2 l KFB 1. KVARTAL 06

Av innholdet:

2 Ledere l 3 Bastioner faller l 4 Årsmøte for Nettverk for kvinnelig befal l 8 En blindgjenger krysser sine spor

12 Vi vet mer enn vi tror l 16 Det ligger en løve under treet l 18 Naturlig å tenke beredskap l 20 Nye bøker

22 Salgsmateriell l 23 Adresser

Reda

ktør

”Vi kommer sent; hr. Kunsel! Men vi kommer godt!” roper skipper Worse fra rekka på briggen ”Familiens Håb” når han vender tilbake til Sandsgaard etter en spennende tur til Rio de Janeiro. Med det utbruddet sikrer han sin plass i litteraturhistorien. Det går også sent med økningen av kvinneandelen i Forsvaret, og det er – i motsetning til skipper Worse – ikke godt nok. De siste tallene, som ble lagt fram på seminaret under års-møtet til Nettverk for Kvinnelig Befal i Stavanger for kort tid tilbake, viste at 7-tallet enn å ikke var nådd selv om det var noen få desimaler som skilte. Både forsvars-ministeren, sentrale og lokale representanter for Forsvaret ga uttrykk for både ønske og vilje til tiltak for å få flere kvinner til Forsvaret, og ikke minst beholde de man har.

Den frivillige sesjonen vil være et viktig tiltak i så måte, og de siste meldingene fra diverse informasjons- og rekrutte-ringstiltak tyder på stor interesse fra jentenes side. Den fri-villige sesjonen er en gyllen mulighet for Forsvaret, og det må legges stor vekt på å tilrettelegge denne på best mulig måte for å bevare jentenes interesse og engasjement.En kvinneandel på knapt syv prosent i det herrens år 2006 er ikke et siffer som fortjener noen plass verken i litteratur- eller forsvarshistorien. Men heldigvis faller det noen bastioner: Vi gratulerer Ingrid Gjerde med jobben som gardesjef. Vi kommer sent; hr Kunsel, men litt fremover går det da, tross alt.

Målfrid Bolstad

Sent - og fortsatt ikke godt nok

Trusselbildet har forandret seg siden den kalde krigen. Det har blitt langt mer komplisert og vanskeligere å forholde seg til, ikke bare for myndighetene, men for folk flest.

De siste ukene har vært preget av debatt om ytringsfrihet og blasfemi. Fjernsynsbilder av opphissede demonstranter utløst av karikaturtegninger av profeten Muhammed har rystet og skremt oss. Det er imidlertid viktig å min-ne om at flertallet både i ikke-muslimske så vel som i muslimske land tar avstand fra bruk av vold. Vi alle har

et ansvar for at krefter i samfunnet som ønsker å dra for-del av striden ikke får utnytte situasjonen til sin fordel.Gjennom hendelsene den siste tiden er vi blitt minnet om at frihet vinnes ikke en gang for alle, men gjennom våre handlinger og holdninger hver dag året gjennom.Når det gjelder terror, vil det beste middelet for å forebygge dette være å bidra til at ingen av dem som bor i Norge føler seg satt utenfor samfunnet på en eller annen måte. Tar du utfordringen?

Gretha Thuen

Et felles ansvar

Lede

r

05193_kfb_4-05.indd 205193_kfb_4-05.indd 2 28-02-06 12:43:0928-02-06 12:43:09

Å bli første kvinnelige gardesjef synes Ingrid Gjerde er morsomt. - Det er viktig for kvinner i Forsvaret at vi også får lederoppgaver på dette nivået i Hæren. Jeg håper at jeg kan være et forbilde for andre. Men mitt fokus vil være å gjøre en god jobb som gardesjef, og jeg ønsker mer oppmerksomhet rundt Garden som avdeling enn rundt meg som person, sier hun til Forsvarsnett.

F Ø R S T E K V I N N E L I G E G A R D E S J E F - Det er en stor glede og ære å få lede Garden. Det er en helt spesiell avdeling,

med sin snart 150 år gamle tradisjon for å ivareta sikkerheten til kongefamilien, sier oberstløytnant Ingrid Gjerde. - Garden er kjent for å ha svært dyktig mannskap og befal, og jeg har store forventninger til avdelingen. Oberstløytnanten ser frem til en leder-jobb på bataljonssjefnivå i Hæren, som gir et bredt spekter av utfordringer innen-for alt fra økonomi til ledelse.- Jeg er ydmyk overfor de krevende opp-gavene og utfordringene som kommer, sier hun.

B L E I M P O N E RT Ingrid Gjerde har bred erfaring fra Forsvaret, men er ikke gardist. Å ha voktet kongehuset selv er heller ikke noe krav for å bli Gardesjef. Gjerde mener i stedet hun kan bringe inn nyttig kompe-tanse fra infanteriet. - Jeg kan ikke så mye om vakttjenesten og musikk og drill, men Garden er mye mer enn dette, minner hun om.

E R F A R I N G F R A N O R G E O G U T L A N D E T Ingrid Gjerde har bakgrunn fra infante-riet i Hæren, og har blant annet vært troppssjef i tidligere 3. bataljon i Harstad og troppssjef i Libanon. Hun har vært både troppssjef og kompanisjef i Telemark bataljon, og var kompanisjef i Bosnia i 1998-99. Gjerde har også

arbeidet i Hærens kompetansesenter for ledelse og i presse- og informasjons-avdelingene i Forsvarets overkommando og For svarsdepartementet. Hun avsluttet hoved fag i statsvitenskap i fjor, og tar nå amerikansk stabsskole og mastergrad i strategi i Kansas, USA.

F Ø R S T E K V I N N E L I G E P R E S T PÅ H A A K O N S V E R NLøytnant Elisabeth Løvlien utfører sin førstegangstjeneste og ser frem til en god prestetilværelse på basen. Hun har fått ansvaret for mannskapet på MTB-ene og skal ha etikkundervisning på KNM Tordenskjold ved siden av de tradisjonelle presteaktivitetene som dåp, konfirmasjon og andre handlinger knyttet til kirken.- Sjøforsvaret er en fin plass å starte arbeidet sitt på. I stedet for å være prest i en menighet, blir jeg en del av en stab som jeg kan støtte meg til og søke råd hos. Det er en trygg start, i en tjeneste som jeg tror blir variert og spennende. I mange situasjoner, spesielt for kvinner, er det lettere å snakke med en kvinnelig prest enn en mann. Og så er det viktig at vi gjenspeiler den generelle befolkningen, mener den nyutnevnte presten til Forsvarsnett.no.

KFBs leder Gretha Thuen nestleder Anne-Lise Johnsen org.sekr. Hanne Garder redaktør Målfrid Bolstad

utgiver Kvinners Frivillige Beredskap, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo Besøksadesse: Skippergata 17

tlf 22 42 49 12 - 23 09 34 58 fax 22 42 85 52 design og grafisk produksjon RM grafika as www.rmgrafika.no 69 700 560

opplag 7500 nb stoff fra bladet kan brukes fritt med kildeang. epost: [email protected] inernettadresse: www.kfb.no

Bastioner faller Oberstløytnant Ingrid Gjerde tar over som sjef for Hans Majestet Kongens Garde til sommeren. På Håkonsvern er løytnant Elisabeth Løvlien første kvinnelige presten på Haakonsvern orlogsstasjon noensinne.

Oberstløytnant Ingrid Gjerde tar over som sjef for Hans Majestet Kongens Garde til sommeren. Arkivfoto: Torbjørn Kjosvold, FMS.

KFB 1. KVARTAL 06 l 3

Elisabeth Løvlien er den andre kvinnelige presten til å utføre sin verneplikt i Forsvaret, men den første noensinne på Haakonsvern Orlogsstasjon. Foto: Håvard Hanasand.

05193_kfb_4-05.indd 305193_kfb_4-05.indd 3 28-02-06 12:43:1528-02-06 12:43:15


KVINNER I FORSVARET:

Likestilling eller mangfold?

Knapt sju prosent er det siste tallet kommandørkaptein Jan W. Smidt fra Personell-og økonomistaben kan vise til. Da er det et stykke å gå før man når den 15 prosent-andelen som er målet i 2008.

Selv det syntes ikke likestillingsråd Trude Johnsen fra LO var noe å skryte av.- Kvinnene må utgjøre minst 20 - 30 prosent for at de skal få reell innflytelse og ikke bare være en miljøfaktor, mente hun.

I N T E R E S S E RT F O R S VA R S M I N I S T E RForsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen var til stede under hele semi-naret. Hun ønsket å være til stede både

Kvinnene er lei av ord. Nå vil de ha handling, tiltak og målinger av tiltakene. Alle seminardeltakerne på årsmøtet for Nettverk for Kvinnelig Befal var enige om at det går for seint med økningen av kvinne-andelen i Forsvaret.

Av Målfrid Bolstad - Foto: Eirik Hovland

Årsmøtet i Nettverk for Kvinnelig Befal samlet mellom 60 og 70 deltakere.

05193_kfb_4-05.indd 405193_kfb_4-05.indd 4 28-02-06 12:43:2628-02-06 12:43:26


for å dele sine tanker omkring målset-tingen om økt kvinneandel, kvinner i internasjonale operasjoner og familie-politikken i Forsvaret, men også få nyttige innspill for hvordan ting kan legges til rette for å få flere kvinner inn i Forsvaret og, ikke minst, bli der.- Som forsvarsminister vil jeg ha et spesielt fokus på å få flere kvinner i ledende stillinger i Forsvaret. Gode og synlige rollemodeller er viktig.

S E S J O N V I K T I G V I R K E M I D D E L- Sesjon for kvinner er et viktig virkemid-del som forhåpentligvis vil øke kvinne-andelen blant alt befal. Sesjonsdagen vil være en anledning til å bli kjent med hvilke muligheter som finnes i Forsvaret, sa forsvarsministeren, som trodde at en av grunnene til at vi har så få kvinner i Forsvaret, er at kvinnene er lite kjent med de gode utdannings- og karrieremulig-hetene som Forsvaret kan tilby.- Jeg ønsker en mangfoldig og velbalan-sert organisasjon. En økt kvinneandel vil i seg selv gi et bedre forsvar. Mangfold er viktig, og mangfold hører et moderne sam-funn til. Sånn sett kan man si at kvinner er ett måleparameter på hvor moderne en organisasjon er. Nyere forskning, erfaring og teoriutvikling understøtter et perspektiv som ser en mangfoldig arbeidsstyrke med komplementære ferdigheter og verdier som en ressurs for bedrifter, understreket Strøm-Erichsen.

J A T I L K V O T E R I N GNår det gjelder kjønnskvotering påpekte Strøm-Erichsen at det ikke i noe tilfelle

ville bli tale om å ta inn ukvalifiserte personer, men å bruke moderat kvotering til å få opp kvinneandelen, og få et forsvar som både er velbalansert og mangfoldig i forhold til maskuline og fe-minine verdier.Hun fikk støtte både fra tidligere oberst Berit Ovesen og kommandørkaptein Jan W. Smidt, som begge oppfordret kvinnene til ikke å stritte så sterkt i mot kvotering – med henvisning til at både sivilt næringsliv og myndigheter har innført prosentgrenser for det underre-presenterte kjønnet.

V I K T I G E I I N T E R N A S J O N A L E O P E R A S J O N E RNår det gjelder kvinner i internasjonale operasjoner var forsvarsministeren helt klar på at kvinners plass i internasjonale oppdrag ikke bare er berettiget i betyde-lig grad, men også sterkt ønskelig.Hun viste til at internasjonale operasjoner ikke bare skal stoppe konflikter og over-våke situasjonen, men også bidra til å gjenopprette tilliten mellom partene og skape grunnlag for et vel fungerende samfunn.

F Ø L G E R O P P S I K K E R H E T S R Å D E T S R E S O L U S J O N 1 3 2 5- FN sikkerhetsrådsresolusjon nr 1325 er den første sikkerhetsresolusjon der behovet for kvinner i fredsoperasjoner beskrives. Resolusjonen framhever behovet for kvinner som bidragsytere for konflikthåndtering og i politiske pro-sesser. Kvinner ikke bare ofre, men også samarbeidspartnere. En større andel av kvinner i uniform ute i fredsoperasjoner vil blant annet gjøre samarbeidet med lokale kvinner og kvinneorganisasjoner lettere og dermed sikre bedre tilgang til informasjon og dermed mulighet til å oppnå operasjonens mål, sa forsvars-ministeren, som minnet om at regjeringen skal utarbeide en norsk plan for hvordan denne resolusjonen skal følges opp.- Forsvaret vil være en viktig bidragsyter til planen. Kunnskap om kvinnenes rolle og situasjon i de samfunn våre styrker opererer i, skal inngå som en naturlig del av forberedelsene til deltaking i interna-sjonale operasjoner. Også derfor vil vi ha

SAGT PÅ SEMINARET:

”Hvorfor er menn så forbasket godt for Forsvaret?”

”Sesjon for kvinner er en gyllen anled-ning”

”Det skjer ikke noe før du begynner”

”Skift fokus til: Hvordan skal vi få kvinner til å ville ta lederutfordringer i Forsvaret?”

”Glad for organisasjonene som vedlike-holder interessen for Forsvaret”

”Mor er en viktig pådriver og yrkesrådgiver”

”Etikk må få mer plass”

”Mannskulturen er ennå ikke skikkelig utfordret”.

Nytt styreDet nye styret i nettverket ser slik ut:Rittmester Helen Christensen (leder) Orlogskaptein Kristin Arntzen Andersen (nestleder) Løytnant Yvonn Andreassen Major Ingrid Hernes, kaptein June Sørmo Major Catatrina Ruud, styremedlemmer

Under årsmøtet ble oberst Kristin Lund utnevnt til æresmedlem for sitt virke for kvinner.

Nettverkets første æresmedlem,

oberst Kristin Lund.

05193_kfb_4-05.indd 505193_kfb_4-05.indd 5 28-02-06 12:43:2728-02-06 12:43:27

”Hvis det viktigste argumentet for å få flere jenter inn i Forsvaret ligger i en forventning om at de skal sørge for at tøffe manns-miljø mykes opp, så er det likestilling brakt ut i parodien. Likestilling er likt lønn for likt arbeid, ikke å kvotere

jenter inn i yrker hvor de stiller med handikap som tvinger den inn i rollen som frodige fredsliljer, dekorativ eføy eller smårare sukkulenter. Aaarrghhh!

Jeg brølte til radioen fordi innslaget om frivillig sesjon for jenter ikke ble begrunnet med et eneste faglig argument. Ingen sa at jenter ville klare seg like godt som gutta i felten, og ingen sa at jen-

ter – i konfliktsituasjoner, krig eller fred – har egenskaper og evner som vårt forsvar har manglet og trenger. Det eneste argumentet for å få jentene inn var, ja nettopp, grønnplantefaktoren.Når ble det likestilling å lokke jenter inn i yrker hvor de ikke har nubbtjangs til å bli like gode som gutta og derfor tvinges inn i rollen som miljømyknere – en avansert kloning mellom dekorative og luftrensende grønnplanter og AG3-kyndige sosialarbeidere med smått sexy kamuflasjemaling i trynet?Det er mulig at gutta med stål i bein og armer ikke lenger er de viktigste for Forsvaret, og at det som nå behøves er jenter og gutter med kjappe hoder og mye vett i panna. Er det jentehodene Forsvaret er ute etter, bør det rulles ut tungt skyts mot de gammeldagse holdningene. Jentehoder er ikke synonymt med mykemiddel i potter”.

(Margrethe Ekanger i Nordlys, i en harmdirrende reaksjon på et radioinnslag om frivillig sesjon for kvinner)

Kvinner i Forsvaret

– en grønnplantefaktor?

flere kvinner i Forsvaret, sa forsvarsmi-nister Anne-Grete Strøm-Erichsen, og viste til de positive erfaringene fra kvinne lig deltakelse i den norske bataljo-nen NORBATT i Libanon:- Kvinnene bidro til et senket spennings- og aggresjonsnivå. Ved å ta kontakt med lokale kvinner og diskutere kvinne-relaterte problemer og hverdagslige tema fikk misjonen også tilgang til verdifull informasjon om lokalsamfunnet.Eksempelvis var det viktig å kunne ut-føre kropps visitasjon for å finne våpen også på de lokale kvinnene fordi de var aktivt engasjert i konflikten. Ved at nor-ske, militære kvinner utførte denne kroppsvisiteringen, klarte man å vise re-spekt overfor kvinnene og den lokale kulturen. Uten denne respekten kunne sikkerhet en til FN- personellet ha blitt svekket, og forsoning vanskeligere å oppnå.

K V I N N E R H E LT N Ø D V E N D I GOberst Kristin Lund påpekte at i internasjonale operasjoner er det ikke

bare ønskelig med en betydelig andel kvinner. Det er simpelthen helt nødvendig for at Forsvaret skal kunne løse oppga-ven sin. - Men det er ikke bare i muslim-

ske land at kvinner er helt nødvendig for Forsvaret. Slutt å snakk om mangfold, snakk om likestilling, var Kristin Lunds klare oppfordring.

De to fenrikene Kine Bråten (t.v.) og Tonje Torkelsen har begge lyst på et år i utlandet mens de ennå har sjansen…


05193_kfb_4-05.indd 605193_kfb_4-05.indd 6 28-02-06 12:43:3128-02-06 12:43:31


Verneverdige tette trehusbebyggelser for

dårlig brannsikret Brannsikringen av verneverdige tette trehusbebyggelser er ikke god nok.

Som et ledd i kampen mot forskjellsbehandling har EU-kommisjonen foreslått at 2007 blir et europeisk år der temaet er like muligheter for alle. Likestillingsåret skal spesielt sette søkelyset på fire mål:• skape økt bevissthet om rettigheter i forbindelse med

likeverdig behandling

• fremme debatten om midler til å styrke den sosiale deltakelsen blant underrepresenterte grupper

• verdsette mangfoldighet• fremme respekt og toleranse(EP info nr 40/05)

2007 blir europeisk likestillingsår

En kartlegging Direktoratet for samfunns-sikkerhet og beredskap (DSB) har gjort i samarbeide med Riksantikvaren (RA), viser for eksempel at det foreligger helhetlige brannsikringsplaner for bare 10 av 167 kartlagte områder. Områdene strekker seg over hele landet - fra Kristiansand i sør til Bugøynes i nord, men størrelse, type bebyggelse m.v. v arierer fra område til område. Trondheim og Bergen har flest områder. Det er en nasjonal målsetting, gitt i Stortingsmelding nr 41 (2000-2001), at branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier ikke skal skje. Tett verneverdig trehusbebyggelse med fare for områdebrann omfattes av denne målsettingen. - Mange steder har man kommet godt i gang med brannsikringstiltak av vernever-dig trehusbebyggelse, men i mange kom-muner er det ikke arbeidet så systematisk som ønskelig med planer for slokkeinnsats og fremtidig brannsikringsarbeid. Brann i slike områder kan spre seg hurtig og med-føre tap av miljømessige og kulturhisto-riske verdier, sier avdelingsdirektør Terje Olav Austerheim i DSB.

- Derfor er det viktig å tenke gjennom hva som kan skje og hvordan man skal forhindre og takle en brann. Han håper at rapporten fra kart leggingen vil bli brukt som grunnlag i det videre brannsikringsarbeidet, men understreker at det er en stor oppgave å sikre eldre tett trehusbebyggelse mot områdebranner. Det krever blant annet at ulike aktører samarbeider om langsiktige oppgaver. Eier har ansvar for å sikre egen bygning, men det er ikke like klart hvem som har ansvar for å innføre tiltak som forhindrer brannspredning mellom hus og mellom kvartaler.

- Utfordringen er å få fellesskapet til å tenke brannsikring i et mer utvidet perspektiv enn man er vant til. Brann sikkerheten i det enkelte hus er i stor grad avhengig av hvor brannsikker bebyggelsen i resten av området er, sier Austerheim. Undersøkelsen som DSB gjennomførte i fjor viser blant annet at svært mange brannvesen mangler innsatsplaner for trehusbebyggelsen.

• Få brannvesen har utført tilsyn i områ-dene

• Det er utarbeidet brannsikringsplan for bare 10 av områdene

• Vannforsyningen i 142 av områdene vur-deres som god til tross for at analyse av vannforsyningen i tilfelle av storbrann bare er gjennomført for 26 av områdene

• Brannvesenet i bare ca en tredel av om-rådene har involvert og informert bebo-erne om brannsikkerhetsarbeidet.

• Det i hele 94 av områdene ikke er rap-portert at det er gjennomført tilsyn av elektriske anlegg

Kartleggingen omfatter 167 tette trehus-bebyggelser i 79 kommuner, men etter Riksantikvarens vurderinger er det fortsatt 15-20 områder som det ikke er mottatt informasjoner om. Rapporten gir derfor en ufullstendig oversikt, men likevel en god status på brannsikkerheten i disse områdene. Hele rapporten og kommuneoversikt finner du på www.dsb.no

SmålNYTT

05193_kfb_4-05.indd 705193_kfb_4-05.indd 7 28-02-06 12:43:4028-02-06 12:43:40


Til daglig er Camilla Victoria Aubert Hellern lektor ved Greveskogen videre-gående skole i Tønsberg med fagene norsk, fransk, drama, film og teater. I to år – fra hun var 21 til 23 tjenestegjorde hun i Sjøforsvaret. Siden ble hun overført som befal til Heimevernet. I dag er hun fenrik og troppssjef i HV01 og stortrives med det.

- Ikke alle har lyst å bli toppledere. Det er fint å være fornøyd med den jobben man har!

J E G E N B L I N D G J E N G E R- Blindgjenger – hva legger du i det?- En blindgjenger er betegnelsen på et sprenglegeme som ikke eksploderer ved nedslaget. En blindgjenger er der for å

gjøre en jobb, men er dessverre litt annerledes enn de andre – og fungerer heller ikke som forventet. Som kvinne i Forsvaret er det ikke til å unngå at man kjenner seg slik i blant. Man er annerle-des, både sårbar og farlig på samme tid. Man oppleves både som en utfordring og en trussel.

I mange situasjoner har jeg vært på randen av eksplosjon, men i motsetning til en ekte blindgjenger, som ikke detonerer på grunn av en tilfeldig teknisk feil, har jeg bevisst styrt utenom konflik-ter. Jeg har nok behersket meg mer i Forsvaret enn jeg ville gjort i det sivile liv!

krysser sine sporEN BLINDGJENGER

Det humres, smiles og nikkes gjenkjennende blant seminardeltak-erne når Camilla V. A. Hellern forteller om sine opplevelser i Forsvaret, slik hun har gjengitt dem i boka ”Blindgjenger”. Vi er på årsmøtet for Nettverk for Kvinnelig Befal, og Camilla har lest om sitt første 3000 meter-løp for forsamlingen.

En blid fenrik med sine menn. Camilla V. A. Hellern foreviget i 1992 med deltakere fra Kolsås HV i Bærum.

05193_kfb_4-05.indd 805193_kfb_4-05.indd 8 28-02-06 12:43:4528-02-06 12:43:45

K O M P L E K S U T F O R D R I N G- I boka beskriver du mange situasjoner som forteller både om makt og avmakt, fra dusj- og doscener til plystreseanser og inspeksjonsrunder.. Om forelskelse og forhold, sorg og respekt for våpen, ensomhet og grensesetting, om ydmyk-het, trygghet og samhold.- Å finne sin plass i Forsvaret for en kvinne er utfordrende. Mange ganger var den beste strategien å redusere fokuset på seg selv, gå stille i dørene og ligge lavt i terrenget. Heldigvis har mange for-hold utviklet seg positivt siden jeg gikk inn leirporten for første gang og ikke ante hva som ventet meg av krevende og overraskende opplevelser. Fysisk ligger også forholdene bedre til rette for kvinner i dag. Spørsmålet er om det har skjedd noen endring på det psykiske og sosiale plan? Det er fint at dagens kvinnelige rekrutter kurses i det å være kvinne i militære og får gode råd og tips på veien.

Men også menn burde antakeligvis vei-ledes noe mer om det å samarbeide med kvinner i slike miljøer – av menn. Ansvaret må ikke utelukkende legges på kvinnene. I skolen snakkes det mye om differens-iering – at elever har ulike behov og evner og må av og til behandles ulikt. Kanskje det samme må gjelde i Forsvaret?

N Y T T I G E E R F A R I N G E RDet var interessen for idrett og ønsket om noen reale fysiske utfordringer som var den utløsende faktoren for at Camilla Hellern valgte Gymnastikkskolen i Forsvaret. Hun var aktiv i judo- og speidermiljøet, og ble inspirert både av eldre kamerater i dette miljøet og av en eldre bror som snakket om opplevelsene fra tiden i Forsvaret.- En kvinnelig offiser informerte dessuten om Forsvaret på den videregående skolen jeg gikk på, og det tente gnisten ytterligere. Kanskje var det også et lite

opprør mot det etablerte kjønnsrolle-mønsteret og forventningene om en akademisk karriere, ikke minst fordi jeg akkurat da kom fra et studium ved Universitetet hvor flertallet var kvinner. Jeg har aldri angret på at jeg valgte instruktørutdanning i stedet for idretts-utdanning. Det har hatt avgjørende be-tydning for mine seinere studier og yr-kesvalg.Da jeg noen år etter min tid i Forsvaret tok Pedagogisk seminar ved Universitetet, syntes jeg at vi ble hardere drillet på be-falskurset enn på Universitetet. Takket være erfaringen fra Forsvaret følte jeg meg ganske trygg både på seminaret og seinere i praksisperioden i videregående skole. Undervisningen av umotiverte rekrutter lærte meg mye både om å undervise og administrere en gruppe mennesker.- Anbefaler du jentene i klassen din å velge en karriere i Forsvaret?- Absolutt. Mange jenter ville ha godt av


Dette har Camilla lærtÅ V Æ R E E N T Y D E L I G L E D E RI skolen er det viktig å vise hvem som er leder, ikke bare kamerat.

S E LV D I S I P L I NJeg hadde liten struktur i å studere! Jeg lærte å planlegge og å forberede for å oppnå respekt og troverdighet.

V I K T I G H E T E N AV R I K T I G S T E M M E B R U KJeg følte meg liten og rar når jeg skulle kommandere, og måtte jobbe med stemmen for at den ikke skulle høres latterlig ut. Nå underviser jeg i drama, og har stor nytte av disse erfaringene fra Forsvaret.

S E LV S T E N D I G H E TMan kan være både seriøs og streng, men likevel hyggelig og humoristisk. Jeg tror man oppnår mer tillit ved at man viser menneskelighet, ikke bare kjefter og smeller.

Å J O B B E U N D E R S T R E S S O G P R E S SSynes fortsatt at dette kan være vanske-lig, må hele tiden være bevisst på å bruke folk rundt meg. En viktig lærdom er at er man fysisk god, sitter det over på det mentale. Du tåler mye mer men-tal trøkk hvis du er i god fysisk form.

S E LV B E H E R S K E L S EHar lært meg å ikke overreagere for baga-teller. Jeg er en åpen og impulsiv person, men i uniform måtte jeg beherske meg.

Å S K I L L E S A K O G P E R S O NI Forsvaret lærer man seg å samarbeide med de underligste mennesker! Til tross for ulikheter og uenigheter ble vi plassert sammen. Jeg kunne være kjempeirritert på noen, men lærte meg at det gikk fint an å gå på kino sammen om kvelden.

Å L I K E M E N NDe surmuler sjelden, er oftest skvære og er greie å jobbe sammen med. De

har en uanstrengt omgangsform, evne til å konsentrere seg 100 prosent om en ting om gangen, er gode på samhold og rettferdighet og flinke til å skille sak og person.

AT M E N N K A N L Æ R E M Y E AV K V I N N E RDe kan lære noe om diplomati, omsorg, overblikk på mennesker og situasjoner, og ikke minst – å lese kroppsspråk!

Camilla Victoria Aubert Hellern er i dag lektor i videregående skole og troppssjef i Heimevernet.

05193_kfb_4-05.indd 905193_kfb_4-05.indd 9 28-02-06 12:43:4728-02-06 12:43:47


å ”være mer i skogen”, lære å tåle en trøkk og tåle litt strabaser. Det er viktig at de får god informasjon, ikke minst fra kvinnelige offiserer, slik at de vet hva de går til. Nå når det blir sesjon for kvinner, er det viktig at Forsvaret viser interesse for jentenes egen kompetanse. Det er jo kompetansen man er ute etter! Jeg har selv sparket ut jenter som overhodet ikke hadde noe i Forsvaret å gjøre, sier Camilla Hellern.

U L E M P E R , H U M O R O G K A M E R AT S K A P- Hvis du skulle nevne noen ulemper, hva ville du fremheve?- Jeg ble sliten av hele tiden å skulle balansere, ikke for feminin – ikke for maskulin, ikke for flink – ikke for dårlig. Man er sårbar fordi man hele tiden føler man er en trussel. Det å ha fokuset på seg selv som kvinne er ikke bare morsomt, man blir litt sliten av det også. Kvinnestemmen er også en ulempe! Det samme er ensomheten, man føler seg annerledes, litt rar og utenfor, har andre tanker.. Også fysisk blir man atskilt.

Under Nijmegenmarsjen ble jeg forlagt langt unna dem jeg reiste sammen med fra Norge, det kunne føles veldig en-somt!

- Men det er all latteren, samhørigheten og alle de positive opplevelsene jeg tross alt vil komme til å huske best fra tiden i Forsvaret. For ikke å snakke om alt jeg lærte om meg selv, og mitt samarbeid med andre under press. Den dagen jeg kjørte ut av hovedporten i leiren for siste gang, var jeg oppriktig lei meg. Og jeg visste hva jeg kom til å savne aller mest: Humoren og kameratskapet.

”Jeg måtte ikke bli sist. Selv om jeg var jente og antakelig løp saktere enn de fleste gutta på kullet, måtte jeg bare ikke bli sist. Jeg kom i mål på 12.19. Litt under tre minutter bedre enn kravet til kvinner. Jeg var helt gåen, og hadde aldri løpt så fort før. Jeg ble tatt inn som aspirant på befalskur-set.”

”Det ble en evig konkurranse hele tiden, i alle sammenhenger. Jeg strevde hardt med å finne logikk i det vi gjorde, både for å motivere rekruttene, men også meg selv, til å se nytten av leksjonene”

”Jeg tenkte en del på identitet og kjønns-roller, og jeg følte meg til tider veldig

androgyn i uniform. Tanken på hvordan det er lurt å oppføre seg, surret og gikk i hodet mitt til stadighet. Man måtte tenke før man handlet, men like fullt prøve å være kvinne”

”Jeg erfarte at kvinner i større grad enn menn bidrar til å gi omsorg, få oversikt, gjøre miljøet mindre aggressivt, ha mer empati, tenke mer langsiktig og ha evnen til å gjøre flere ting på en gang.”

”Jeg har følt meg fotfulgt av enkelte høyere befal og kjent at de fysiske grensene mine var nådd lenge før jeg ga meg. Jeg har følt meg pustet i nakken og fulgt med argus-øyne faglig, og jeg har måttet stoppe opp og si fra enkelte ganger. Noen har tråkket over en psykisk grense, og det har vært øyeblikk som har vært vanskelige. Men det er heldigvis ikke regelen. Friheten til å handle etter eget hode og hjerte ha vært det mest fremtredende”

”Jeg hadde to flotte år i Marinen og deretter tretten like gode år i Heimevernet, mye fordi jeg lo meg gjennom tjenesten. Ikke at jeg er useriøs og upålitelig i tjenesten, men for meg ble årene overveiende positive og lyst betonte på grunn av min egen innstilling.

Humoren hjalp meg gjennom mange vanskelige situasjoner, og jeg var glad for at smilet satt løst på meg, til tross for korreks for dette noen ganger!”

”Jeg skal gå forbi 2. kompani, hvor det står omtrent 250 mann oppstilt. Med en gang jeg ser det, nøler jeg et sekund og lurer på om jeg skal ta en annen vei. (…)Jeg prøver å late som ingenting i det jeg målbevisst passerer den første troppen.(…) Jeg prøver å ikke ha noe spesielt uttrykk i ansiktet, gå uten å vrikke på rumpa, men heller ikke for maskulint..Da er det akkurat som om en dirigent har hevet en taktstokk og jeg hører et voldsomt og øredøvende plystrekor til ære for meg. Den velkjente plystringen; nå ikke bare fra en enkelt sjel, men fra et helt kompani. (…) jeg blir sint, såret, sjenert, irritert og føler meg veldig annerledes enn dem. - Jeg går og går og snur meg ikke.”

”Kvinner gjør Forsvaret mer effektivt. De er mer ambisiøse og jobber mer enn menn, noe som fører til skjerpet konkurranse og høyere nivå (Admiral Torolf Rein)”

Sitater som sitter

05193_kfb_4-05.indd 1005193_kfb_4-05.indd 10 28-02-06 12:43:4928-02-06 12:43:49


Ordfører Røtvei informerte om kommunens beredskap og beredskapsplaner. - Kommunen har en jevn befolknings-vekst, noe som kanskje skyldes at de har en bred næringsstruktur, de siste 10 år har det vært vekst innen industrien. Bortsett fra Trondheim har Oppdal den største handelen i Sør-Trøndelag fylke. I tillegg til lokalbefolkningen er hytte eierne nok en ressurs i denne sammenheng. Hyttebyggingen har økt kraftig i Oppdal de senere år. Dette gjør at det stilles større krav til kommunens tjenester og ordføreren enn tidligere. Tjenester må opprettes og de skal være gode og trygge. Dette gjelder også den kommunale beredskapen. I gjennomsnitt bruker den enkelte hytteeier i overkant av 50 døgn på hytta si.

M A N G E F R I T I D S B O L I G E R- Oppdal var tidlig ute med en generalplan. I denne type kommune med så mye fri-tidsboliger, er det viktig å styre arealplan-leggingen, understreket Røtvei. Det er også viktig at i den kommunale saks-behandlingen må hele kommune-organisasjonen tenke beredskap.Kommunen har egen plan for kriseledelse, de har også eget kriseteam som ledes av sognepresten. Kommunen har imidlertid ikke kommunalt beredskapsråd. Ordførerens erfaring er at en kriseledelse ikke bør være for stor, men kunne komme raskt sammen ved behov. Ellers er de vanlige hjelpeorganisasjonene til stede så som Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Disse var til stor nytte ved for eksempel den store flommen i Drivdalen.For en tid tilbake ble det foretatt en beredskapsøvelse. Etter denne fikk ordføreren en del kritikk for manglende informasjon til pressen. Etter denne øvelsen har han opprettet egen mobil-linje til lensmannen i kommunen.

E K S T R A B E R E D S K A P I H ØY T I D E N EOppdal kommune har god økonomi. Kommunen har innført eiendomsskatt for en del hytteeiere som er tilknyttet det offentlige vann- og kloakknettet. Kommunen har også utvidet beredskapen i de store høytidene på grunn av den økte befolkningen i for eksempel påsken.Kommunen arbeider for tiden med en plan om å få anlagt en flyplass etter som kommunikasjon er en prioritert oppgave. Dette har vært prøvd tidligere uten å lykkes, en håper imidlertid på et bedre resultat denne gangen. Oppdal har eget E-verk hvor kommunen nå har sikret seg 100 % av aksjene.. Kommunen føler det tryggest å ha full styring over strøm-situasjonen til enhver tid.

M I S T E T H VOppdal har mistet sitt HV-område, det nærmeste er nå Berkåk. Ordføreren føler at beredskapen på grunn av dette er svekket. Kommunen har imidlertid en skytebane til øvelsesbruk. Denne kostet

20 millioner kroner så det er viktig at den blir benyttet.- Fordi Oppdal er en jordbrukskommune, er veterinærdekningen rimelig god, mente ordføreren. Det samme gjelder vannfor-syningen. En del av hyttene er koblet til det lokale vann- og kloakknettet.Deltakerne fikk til slutt delt ut den over-ordnete risiko- og sårbarhetsanalysen for kommunen.

Beredskapsmøte i Oppdal

ÅrsmøteSør-Trøndelag fylkeskomite avholdt

årsmøte 31. januar. Årsberetning, regn-skap, møte- og arbeidsplan for 2006 og budsjett ble enstemmig godkjent. Nestleder Ingebjørg Nordbakke og re-visor Ruth Helgesen ble begge gjen-

valgt for to år. Gjester på årsmøtet var fylkesberedskapsleder i Sør-Trøndelag, Dag Otto Skar, og organisasjonssekre-tær i KFB, Hanne Garder, som begge orienterte om sine arbeidsområder og

aktuelle saker fra disse.

Fylkeskomiteen i Sør-Trøndelag arrangerte beredskapsmøte i sam arbeid med Oppdal kommune 20. oktober. Temaet var å få kartlagt hvilke beredskapsplaner og – planer kommunen har, og presentere KFB for kommunen.

- Takk for interessant foredrag! Fylkesberedskapsleder Dag Otto Skar og Liv Mjelde på årsmøtet.

05193_kfb_4-05.indd 1105193_kfb_4-05.indd 11 28-02-06 12:43:5328-02-06 12:43:53


- Vi er selv ansvarlige for oss selv i en krisesituasjon, mener Astrid Sylling, leder av KFBs kommunekomite i Lier kom-mune utenfor Drammen. - Det kan ta tid før det offentlige hjelpeapparatet kom-mer til unnsetning. Derfor er det så viktig å være drillet i alminnelig hverdagsbered-skap.

K U N N S K A P M Å D R I L L E SAstrid og familien bor på Øksne gård og bor i et gammelt tømmerhus fra 1880,

der vedfyring er hovedoppvarmingskilde. Det har medført ekstra drilling i forholds-regler rundt det å komme seg ut hvis det skulle oppstå brann.- En sommer vi satt i hagen, oppdaget vi vår nesteldste sønn balanserende på en gesims i annen etasje – det var skikkelig høyt ned til bakken. Hva slike gymnastiske øvelser skulle være godt for? Jo, han måtte jo sjekke om det var mulig å komme seg fra det ene rommet til det andre i tilfelle det skulle begynne å brenne! For noen år siden deltok ungene for øvrig på et brannslukkingskurs. Bare noen uker eter kurset fikk eldstemann bruk for kunnskapene han ervervet der: Det tok fyr i rista utenfor skolen han gikk på. Tørt høstløv og en sigarettsneip var årsaken. Alle brannslanger var innelåst på grunn av frykt for hærverk, og vakt-mesteren som hadde nøkkelen, var ikke til stede. Men gutten fikk revet opp rista og kvalt flammene!

I K K E S P E S I E LT F L I N K- Jeg er ikke spesielt flink, innrømmer Astrid. – Jeg vet at de som virkelig har beredskapstanken helt i ryggraden gjerne har en bag med det aller nødvendigste stående klar i gangen hvis det skulle bli nødvendig å komme seg ut av huset i en fei. At det er en lur ting å ha, er hevet over enhver tvil. Under evakueringen av beboerne i Lillestrøm for noen år siden, viste det seg at mange ikke hadde fått med seg det aller nødvendigste – det være seg tannbørste eller bleier til sped-barn. Men altså – hos oss har vi avtalt fast møte ved flaggstanga i tilfelle brann, og jeg har alltid lommelykta stående på

sin faste plass på kjøleskapet. I tillegg til to frysere har jeg også, som veldig mange, noe ekstra tørrmat i skapene. De fleste har vel det, men de kommer ikke på å kalle det ”beredskapslager”. Fordi vi har egen brønn, som iblant kan svikte, har vi alltid ekstra ferskvann stående. Men jeg snakker mye om å være beredt, og å tenke sikkerhet, slik at når det oppstår situasjoner, så har man tenkt igjennom saker og ting. Det å ha tenkt igjennom hva som kan oppstå og hvordan en eventuell krisesituasjon kan løses, er veldig viktig. Hele familien skal forresten nå i vår på gratis første-hjelpskurs i regi av Norsk Luftambulanse. Slik beredskapskunnskap kan alle få med seg. Den kan utgjøre den store for-skjellen i en gitt situasjon!

” G A R D K J E R R I N G ” O G B A R N E H A G E A S S I S T E N TLederen av KFBs kommunekomite i Lier er født i Oslo, oppvokst i Valdres med en mor fra Sandefjord og en far fra Flekkefjord, gift med en hedmarking funnet i vannet utenfor Risør - og bosatt i Lier. At den tidligere biologistudenten skulle bli gardkjerring og barnehage-assistent var ikke akkurat planen. Men hun stortrives! - Jeg skulle bli marinbiolog. Men så grep skjebnen inn – og det på 15 meters dyp. En fin sommerdag drev nemlig flere dyk-kere fra samme dykkerklubb og dykket i vannet utenfor Risør. Da skjedde det: Under vann og sirklende i dykker draktene over noen fantastiske jettegryter, ble vi sammen, Tore og jeg, ler hun. Siden ble det gårdsdrift på Øksne gård, som

- Vi må ikke tenke at vi ikke kan noe. Vi vet mer enn vi tror. Det gjelder å se seg rundt i hverdagen, tenke hverdagsberedskap, ikke krisemaksimere. Hvordan kan vi gjøre hverdagen tryggere?

Vi vet mer enn vi tror

Vi har avtalt at hvis det brenner, skal familien sam-les ved flaggstanga, sier Astrid og ektemannen Tore. Samlingsplassen kan så vidt skimtes i bakgrunnen.

05193_kfb_4-05.indd 1205193_kfb_4-05.indd 12 28-02-06 12:43:5428-02-06 12:43:54

ektemannen Tore overtok, og som driver med epler, pærer, plommer - og korn. Og i det siste - noen sauer.Tre staute sønner er kommet til. Godt å ha noen unge, sterke hender til å ta et tak, eller lage middag. Det planlagte yrkesvalget gjør at mor Astrid ikke sjelden kommer hjem fra dagens arbeid til ferdig middag. Mens eldstemann er ferdig utdannet anleggsgartner, planlegger nem-lig nestemann å bli kokk. Den yngste går i femte klasse og er opptatt av taekwon do på fritiden.

D RØ M M E R O M Å M A L E M E R O G S PI L L E TO R A D E RSelv har Astrid mindre ledig tid enn hun skulle ønske. Men når hun har en ledig stund, liker hun å bruke hendene i ymse sysler som å male eller være fingerkrea tiv på andre måter. Hun drømmer om å kunne male mer. Hun liker å spille orgel, og et sted i Lier står en torader og venter på henne.- Da jeg fylte 40 år, fikk jeg penger til å kjøpe en torader. Og trekkspillet står der og venter på å bli kjøpt! Det er bare det at tiden ikke helt strekker til for alt jeg har lyst til å gjøre!

I N G E N J O B B B A R E E T N AV NAstrid Sylling kom inn med i KFB- arbeidet i 1994. - I følge de som vervet meg var vervet som KFB-kontakt ”ikke noe jobb, det var ingen møter, i det hele tatt et ”soveverv” der man bare trengte et navn på papiret. Man måtte bare ha et navn på en som skulle sitte i beredskapsrådet”. Og nav net ble Astrid Sylling, medlem av både Sanitetsforeningen og Norges Bygdekvinnelag. Hun beklager for øvrig sterkt at Sanitetsforeningen ikke lenger er medlem av KFB, og at ”vi burde holdt oss for gode til å sitte på hver vår tue med samme tema på agendaen”. - Fryktelig dumt, sukker hun.

- Når det gjelder vervet som KFB- kontakt, varte det ikke lenge før jeg ble tent på ideen, ler Astrid med sin

karakteristiske hjertelige latter. – Astrid Sylling ble ikke ”bare et navn, nei”! Og siden er det blitt mange møter i beredskapsrådet og flere muligheter til å fortelle om KFBs arbeid både der og i andre fora.

H E L F R E L S T PÅ L I N D E R U D S E M I N A RSå meldte hun seg på et Linderud seminar. - Da ble jeg for alvor et helfrelst beredskapsmenneske. Det var en stor opplevelse. Det var utrolig spennende og lærerikt å treffe så mange kunnskapsrike mennesker fra ulike ståsteder i samfunnet, se nye innfallsvinkler til problemer og få over-sikt over sammenhenger. Siden er det blitt to Linderudseminar til.

L I K E B E G E I S T R E T E R H U N H V E R G A N G . – Linderudseminarene er utrolig lære-rike. Hver gang jeg har deltatt, kommer jeg hjem oppglødd og inspirert og med masse nytt påfyll til å drive informasjon om beredskap.

K O M M U N E K O M I T E E T N Y T T I G K O N TA K T P U N K T- Er det bruk for kommunekomiteer i dag?- Jeg er fristet til å si: La oss inderlig håpe at det ikke blir bruk for oss noen gang! Jeg skulle vært sjeleglad hvis vi aldri ble oppringt! For vårt ved-kommende har vi i hvert fall klart å gjøre oss synlige i kommunen. De ansvarlige vet at vi finnes. De har et kontaktpunkt som de vet fungerer. Det er det som teller. En kommunekomite skal ikke ”jobbe seg i hjel”, det er ikke meningen.Meningen er at systemet skal fungere den dagen det trengs. Den største oppgavene er å infor-mere om at vi finnes, og at vi kan brukes. Denne informasjonen må både spres ut i de lokale lagene av våre medlemsorgani-

sasjoner og til det offentlige. Vi oppdaterer listene våre årlig og sender de oppdaterte listene til beredskapsrådet, ordføreren, sivilforsvaret, lensmannen, Heimevernet og Fylkesberedskapsrådet.

B E R E D S K A P M E R P O P U L Æ RT- Jeg syns det er lettere å snakke om beredskap i dag enn da jeg ble med i 1994. Det startet for alvor med problematikken rundt tusenårsskiftet og har siden forsterket seg gjennom terror-aksjonen i New York med påfølgende terrorfrykt, tsunamien, katastrofer der tak raser sammen, naturkatastrofer både her landet og verden for øvrig. Folk er mer opptatt av sikkerhet og beredskap enn for ti år siden. Det virker som om dette har gjort at både Forsvaret, Sivilforsvaret og Heimevernet har fått en større og mer positiv plass i folks bevissthet. Og ikke minst – for KFB.I Lier har vi alltid hatt et nært og godt forhold til lensmann, sivilforsvar og ord-fører – de er alltid åpne for oss, stiller opp og er engasjert i det arbeidet vi

KFB 1. KVARTAL 06 l 13Mamma Astrid og odelsgutten Knut Håkon.

05193_kfb_4-05.indd 1305193_kfb_4-05.indd 13 28-02-06 12:44:5228-02-06 12:44:52


driver. Vi har en ordfører som har fartstid som flyvertinne og fra Røde Kors og som derfor har beredskap og sikkerhet langt fremme i bevisstheten

V I K A N M E R E N N V I T R O R- Vi må ikke tenke at vi ikke kan noe. Vi vet mer enn vi tror, er Astrid Syllings erfaring. - Det gjelder å se seg rundt i hverdagen, tenke hverdagsberedskap, ikke krisemaksimere. Hvordan kan vi gjøre hverdagen tryggere? Da jeg sto på en KFB-stand under Lierdagene for noen år siden, hadde vi en gimmick med at vi knyttet en rød tråd på lillefingeren til alle som kom bortom stan-den. Vi sa ikke noe om hvorfor vi gjorde det, ikke før etterpå. Nå har jeg glemt hva vi ønsket den røde tråden skulle minne dem om å gjøre når de kom hjem, det kan ha vært noe så enkelt som å skifte batteri i røykvarsleren. Men i alle fall – folk gikk rundt med råd tråd på lillefingeren, vi hadde fått markert oss og forhåpentligvis bidratt med nyttig beredskapsinformasjon.

Under Barents Rescue-øvelsen i fjor høst ble jeg og fylkes leder Kari Harm avvist med at vi aldri ville komme oss opp til et flyvrak der det sivet giftig gass ut, og der jeg i følge kriseopplegget hadde en datter. Men det gjorde vi – jeg syns vi fra KFB gjorde en utrolig flott innsats som markører om jeg skal si det selv!

I V R E R F O R ” F I N N M E G ”Til daglig er Astrid Sylling barnehageassistent i Utsikten barne-hage, en helt ny barnehage i Lier. KFBs tilbud om kurset ”Finn meg” er noe hun gleder seg til å prøve ut i barnehagen.- Det virker som et flott opplegg. Det jeg har hørt om dette opplegget gjør meg veldig inspirert til å sette i gang. Det virker så bra. Akkurat noe vi har bruk for…

Det blir neppe noe to-rader-kjøp med det første.

Samtidig øker den eldre befolkningen kraftig, og de eldre blir boende i sine egne hjem lengre enn før. Et nytt elek-tronisk undervisningsopplegg skal gi ansatte i hjemmetjenesten opplæring i

brannvern, slik at de kan forebygge bran-ner hos hjemmeboende eldre og perso-ner med nedsatt funksjonsevne.

- Brannvernopplæring av ansatte i hjem-metjenesten er et viktig tiltak for å fore-bygge branner hos hjemmeboende eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, og dette oppfordrer vi kommunene til å prioritere, sier avdelingsdirektør Øystein Olsen i Sosial- og helsedirektoratet. Olsen viser til at mer enn 50 prosent av de 67 personene som omkom i brann i løpet av 2005, var over 60 år. - Dette bekrefter at det er nødvendig med et løft både når det gjelder å sikre boliger og opplæring av ansatte som arbeider i an-dres hjem, sier han.

Det elektroniske undervisningsopplegget er utarbeidet av Sosial- og helse-direktoratet, Direktoratet for samfunns-sikkerhet og beredskap (DSB) og Norsk brannvernforening. Undervisningsmateriellet distribueres gratis til alle kommuner i Norge i første halvdel av januar. I 2003 gjennomførte en arbeidsgruppe nedsatt av DSB en undersøkelse om

brannsikkerhet i omsorgsboliger. Kartleggingen avdekket at nesten 80 prosent av den undersøkte bygnings-massen hadde lite tilfredsstillende brann-sikkerhet. En oppfølging våren 2005 viste at det fremdeles er omsorgsboliger uten tilfredsstillende brannsikkerhet i nesten halvparten av kommunene, til tross for at det er rettet økt fokus mot problemet i kommunene. Det nye undervisningsopplegget inne-holder praktiske råd om hvordan hjem-metjenesten kan forebygge branner hos hjemmeboende eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg får an-satte i hjemmetjenesten lære om vanlige brannårsaker, enkel brannteori, rømning, varsling og slokking. Undervisningsopplegget er lagt opp slik at hjemmetjenesten kan gjennomføre opplæringen selv, men det anbefales at man organiserer opplæringen i nært samarbeid med det kommunale brann-vesenet.

For mer informasjon: www.brannvernforeningen.nowww.dsb.no/omsorgsbolig www.shdir.no/pleieomsorg

Hjemmetjenesten skal hindre brannerEldre over 70 år har nesten fire ganger større risiko for å omkomme i brann enn andre.

05193_kfb_4-05.indd 1405193_kfb_4-05.indd 14 28-02-06 12:45:0128-02-06 12:45:01


KFB-NYTTSammenslåing av Oslo og AkershusPå hovedstyremøtet besluttet på møtet 12. desember å gå inn for at Oslo og Akershus slås sammentil en komité under navnet KFBs fylkeskomite i Oslo og Akershus. Endelig vedtak blir gjort på KFBs årsmøte 31. mars 2006. Den nye fylkeskomiteen holdt konsti-tuerende møte i Oslo 5. januar og fikk følgende styre inntil neste årsmøte:

Linderudseminaret 2006Grunnet stort arbeidspress høsten 2005 ble Linderudseminaret utsatt

til våren 2006. Det går av stabelen 6. og 7. mars på Krigsskolen, Linderud. Forsvarssjefen har takket ja til å holde foredrag. Det øvrige programmet er i skrivende stund ennå ikke bestemt. Det blir fyldig re-

ferat fra Linderudseminaret i neste nummer av KFB-bladet.

Regionseminar på bøljan blåDet blir avholdt regionseminar om bord på ferja mellom Oslo

og København 19. - 21. mars. Seminaret omfatter denne gang fylkene Østfold, Akershus, Buskerud, Telemark og Vestfold.Temaet blir ”Sikkerhet om bord”. Mer detaljert program vil

bli sendt til fylkeskomiteene.

ÅrsmøteKFB avholder årsmøte 31. mars med påfølgende landskonferanse 1. april.

HovedstyremøterDet blir hovedstyremøter 1. april og 19. juni.

Endring av representanter i hovedstyretToril Ørseng, Norges Lotteforbund, erstatter Berit

Magnussen som vararepresentant i KFBs hovedstyre.Olaug Tveit Pedersen, Redningsselskapet, har overtatt

Gerd Marie Jacobsens plass som styremedlem i KFBs hovedstyre.Helena S. Christensen erstatter Hilde Nystad som

representant for Nettverk for Kvinnelig Befal.

Bare KFB-medlemmer i fylkeskomiteen

KFBs hovedstyre foreslår at bare medlemmer av KFB kan utgjøre organisasjonens fylkeskomiteer, enten som enkeltmedlem/

støttemedlem direkte i KFB eller gjennom sin medlemsorganisasjon. Endelig vedtak vil bli gjort på årsmøtet 31. mars.

LEDER Målfrid KvarteigNESTLEDER Åse Marie PettersenKASSERER Liv HolstSEKRETÆR Anne Hauge Pedersen

KFB inn i fylkesberedskapsrådet

for Oslo og AkershusKonstituert leder for KFBs fylkeskomite i Oslo og Akershus,

Målfrid Kvarteig, er oppnevnt som medlem av Fylkesberedskapsrådet i Oslo og Akershus.

Nestleder Åse Marie Pettersen er oppnevnt som vara.

Onsdag 14. desember inviterte Buskerud sivilforsvars-distrikt til julegløgg i Aronsløkka fjellanlegg. Der ble leder av KFBs fylkeskomite i Buskerud,Kari Harm, tildelt sivilforsvarsdistriktets crest for godt samarabeid i året som var tilbakelagt. I takketalen ga Kari uttrykk for at dette var en takk til hele organisasjonen og at hun var meget takknemmelig for tildelingen.

På bildet ser vi leder av Buskerud sivilforsvarsdistrikt, Johan Audestad, og Kari Harm. Foto: Janne W. Bråthen

Heder til Kari Harm

Folk og ForsvarKFBs hovedstyre har foreslått gjenvalg av Gretha Thuen som styremedlem i Folk og Forsvar.

05193_kfb_4-05.indd 1505193_kfb_4-05.indd 15 28-02-06 12:45:0828-02-06 12:45:08


- Hvor skal De, frue?Jeg skvetter til. En rad skinnende hvite tenner kommer ut av mørket. De sitter i et fjes som er like mørkt som den afrikanske natta. Det er en vakt med gevær.Jeg peker forskrekket bort på annekset hvor jeg skal tilbringe natten. Det ligger bare 15 - 20 meter fra hotellinngangen og skulle normalt ikke være noen større utfordring for en – i hvert fall i egne øynes - forholdsvis oppegående kvinne - opp-vokst på et småbruk på Vestlandet og dermed vant til atskillig tøffere ting å bakse med enn 20 flate meter mellom to hus, det være seg mørke natta eller ikke.Følge hjem? Ha, ha, det er i hvert fall lenge siden..- Det kan ligge en løve under treet, frue, sier vakten rolig og retter litt på geværet.Ti sekunder senere takker jeg for eskorten og låser jeg meg inn.- God natt, frue, hilser vakten og går tilbake til sin plass i mørket mellom buskene.

Vel inne åpner jeg døren til terrassen. Da hører jeg den: Løven. Den knurrer helt tydelig i buskene nedenfor. Siden en negle-fil sannsynligvis vil bli et noe veikt våpen mot villdyret, velger jeg å trekke innen-dørs. Mens jeg gjør de siste beredskaps-tiltakene før natten, myggolje på krop-pen, myggnettet tett dandert rundt senga og lommelykta på nattbordet, ser

og hører jeg en vortesvin familie komme tanende over terrassen min i fullt fir-sprang. Redde seg den som redde seg kan, tenker de vel. De usynlige vaktene i mørket er ikke ment for dem.

Jeg er i Afrika, nærmere bestemt i Queen Elisabeths nasjonalpark i Uganda. Her har vi lagt inn et par hviledager i en to ukers rundreise i Uganda og Kenya. Målet med reisen er å besøke prosjekter som Kvinne- og Familieforbundet, en av KFBs medlemsorganisasjoner, støtter gjennom FOKUS/NORAD. Mitt reise-følge og jeg har skranglet, ristet og humpet i timevis og milevis på veier som får hytteveien i Valdres til å minne om tyske motorveier. (Aldri mer klaging på hytteveien, kors på halsen og ti kniver i hjertet). Burde nyrebelte kanskje stått på listen over ”må ha-beredskapsting” for reisen?

En slik reise starter ikke på Gardermoen, slik mange kanskje tror. Den starter med et febrilsk og til slutt forgjeves forsøk på å finne helsekortet mitt. Jeg kan så tydelig se det for meg, grått og litt skruk-kete, med gamle helsesøster Livs nydelige skjønnskrift utenpå, og BBC-vaksinen prydelig notert sammen med ufattelig mange pirquetprøver fra en for lengst forsvunnet tid. Men hvor har jeg arkivert det? Under ”H” for helse, ”A” for

attest eller ”S” for sykdom? Eller kan-skje ”V” for vaksine? Tja.

Min mangel på konsekvente arkiveringsrutiner – velkjent for resten av familien, men vanligvis velfunge-rende for meg, kombinert med mange flyttinger gjennom et langt liv - tvinger meg til kommunens vaksinasjons-kontor der jeg blir fylt med vak-siner mot det meste som kan fly, krype, gå eller på andre måter trenge seg inn i kroppens indre organer, samt resept på malariatabletter, med tilhørende inngående kunnskap om moski-toens liv og levemåte. Ingen skal komme og si at ikke helsesøster tar sin informasjons oppgave alvorlig!

Beriket med informasjon og atskillig fattigere på kontanter kan koffertpak-kingen endelig starte. Afrika, here I come!Lommelykten fra KFB er på plass, våt-servietter, solkrem, solhatt, et par vann-flasker, plaster, malariatablettene.. Jeg planlegger og pakker det beste jeg kan mens den ene dramatiske historien et-ter den andre, om solstikk og mage-sjau, tyverier og ran, serveres via elektronisk post og telefon. Man kan

Det kan ligge

en løve Målfrid BolstadTegninger: Cathrine Ulrikson

05193_kfb_4-05.indd 1605193_kfb_4-05.indd 16 28-02-06 12:45:1228-02-06 12:45:12


tydeligvis ikke være forutseende og for-siktig nok!

For en vimse der beredskap (skam deg, skam deg) stort sett dreier seg om å finne broddene før issvullene blir for høye og påse at brannvarsleren blinker som den skal, blir dagene under Afrikas himmel en ny øvelse. En personlig be-redskapsøvelse, så å si. Etter 14 dagers øvelse er vimsa blitt en beredskapsfrik og helsefrik av de helt store: Det starter om morgenen – da gjelder det å huske malariatablettene. Siden vimser generelt er dårlige på systemer, blir reisefølget enige om å minne hverandre på det. Det viser seg da at vimsa ikke er alene om å være vimsete. Felles skjebne er en trøst, tenker vi, og starter morgenen med: Har du husket malariatablettene? Dernest: Hva er trygt å spise? Er eggene gjennomstek/gjennomkokt? Er det trygt å spise salaten? Har alle vann nok med seg til turen? Skal vi ta med oss litt reserve proviant? Alle har solkrem og solhatt? Avstandene er lange, det blir mange for-sinkelser, oppsatte lunsjpauser forsvinner i det blå og spisestedene blir av vårt lokalkjente reisefølge stadig karakterisert som ”rottehull”. ”Another rathole” fnyser hun hver gang vi stopper i håp om å få noe nytt i magen og tømme den for noe annet. Toalettene er heller ikke delikate, flislagte saker slik

vi kan beundre i boligbladene her hjemme. Takk til antiseptiske servietter! Den dagen jeg forbytter de antiseptiske serviettene med Samarin, og i halvmør-ket prøver å vaske meg med mage-regulerende middet, blir en skjellset-tende opplevelse sett fra et hygieniskog hudpleieteknisk synspunkt.

Vi vasker hender og vasker hender og vasker hender, vi spiser bananer og bananer og bananer siden de har skall og dessuten metter noe, vi passerer utal-lige plakater med informasjon om aids-smittefaren – det er tydelig at myndig-hetene tar denne oppgaven alvorlig – vi tenker rent vann, rent vann, rent vann. Solen steker, det er varmt i bilen og frykten for å gå tom for rent vann er alltid til stede. Vi besøker små landsbyer langt ute på landet, kvinnegrupper som har satt i gang ulike tiltak for å bedre livet for seg og sine, skoler og organisasjoner. Behovene er mange – fra rent vann til opplæring i juridiske rettigheter.

Vi lytter og lærer.

Om kvelden er det på med myggolje, krype inn under myggnettingen og for-sikre seg om at lommelykta ligger på nattbordet. Det er tidlig opp om morgenen, det er tryggest å kjøre om dagen, etter mørkets frembrudd er det mindre hyggelig.

Veistandarden er som en dårlig gårdsvei i vårløsninga, veisperringene mange, spikermattene skremmende. Noe hvile-hjem er den ikke, den vesle minibussen som vår sjåfør Hemington, trakterer som om han var blitt født med bussen på bena. Penger, pass og dokumenter holdes trygt bevart. Sikkerhet, sikkerhet, trygghet, trygghet.Og der – der ligger lommelykta! Og der – en liten ekstra tørr brødskive i bunnen av veska, myggoljen, serviettene, vann-flaska, solkremen..Herrejeremias – så mye å tenke på!Men så går da også allting bra. Mange opplevelser rikere og med en setning fra barndommens bibelhistorietime sildren-de gjennom hodet - ”alt du gjør mot en av mine små, gjør du mot meg” vender vi tilbake til eget, garantert myggfritt om-råde.Jeg skrur på springen og drikker rett fra strålen. Endelig hjemme!

Om natta våkner jeg og kaver rundt etter myggnettet før jeg konstaterer at mygg-nett er et tilbakelagt stadium og at jeg nå ligger under to dundyner med tykke ullsokker på beina.En beredskapsfrik er født: Nå gjelder det å gardere seg mot en eventuell norsk forkjølelse.

under treet

05193_kfb_4-05.indd 1705193_kfb_4-05.indd 17 28-02-06 12:45:2828-02-06 12:45:28


Gjennom ektefellens jobb ved Universitetet i Stavanger, det eneste universitetet i Nord-Europa med egen utdannelse innen sikkerhet og beredskap, og med en datter som tar doktorgrad innen dette feltet, har det vært naturlig for meg å være opptatt av dette temaet, sier Bodil.

VA N T T I L V E RVVervet som fylkesleder føyer seg inn i en lang rekke tillitsverv innen det offentlige, landbruk og andre ulike organisasjoner, samt privat næringsliv. Hun har vært formann i det lokale byg-dekvinnelaget og også hatt verv på fylkesplan. I sin tid ledet hun skatteutvalget i Norges Bondelag og har ti års fartstid som styremedlem i Stavanger Aftenblad. Noen tillitsverv har hun beholdt. For tiden er hun skjønnsmann i herreds- og lag-mannsretten, organisator for en gruppe aktive kvinnelige bøn-der, kalt Ku-jentene, og er Norges Bygdekvinnelags represen-

tant i Trygderetten. Og nå altså: Nyvalgt leder av KFBs fylkes-komite i Rogaland. Bodil har utdannelse fra økonomisk gym-nas og har blant annet jobbet som seniorsekretær ved det britiske konsulatet, vært sjefssekretær og privatsekretær i en større bedrift i Bergen og ved det belgiske konsulatet.

V E RT I N N E O G B O N D ETil daglig finner du henne på Wiig-garden som ligger på Orre, omtrent en halvtimes kjøring fra Stavanger - i et av Norges mest aktive jordbruksområder.Wiig-garden består av to bolighus, der det eldste er satt i stand til å ta mot gjester i. Det er et stort og staselig hus med tre stuer på rekke og rad med utsikt over Nordsjøen. Du blir ga-rantert tatt vennlig i mot av Bodil, som opprinnelig er Stavanger-jente. På Wiig-garden tar hun i mot bedrifter, offentlige etater, lag og organisasjoner som vil holde møter, eller bruke det som et hyggelig sted å være i forbindelse med kundebesøk eller teambuilding. Et sted for blå-turer, turister, sosiale sammen-komster og andre arrangementer der man ønsker en spesiell atmosfære, reklamerer Bodil.- Jeg startet forsiktig for et år siden med å ta imot gjester på ”Wiig-garden”. Det har vært kjekt! sier en blid Bodil, som i tillegg til det daglige praktiske arbeidet på garden, også har hoved-ansvaret for økonomien. Huset på Wiig-garden er 110 år og ble bygget om på 1950-tallet til den stilen det har i dag. Klepp kommune har beskrevet huset som verneverdig, og det inne-holder mange kulturhistoriske møbler og klenodier. Garden ligger i et spesielt klyngetun og har vært i familiens eie i flere hundre år. Fra 1. januar i år sluttet Bodil og Tore med melke-produksjon. De skal imidlertid fortsette å produsere grønnsaker, gras og korn. Neste generasjon ønsker å overta garden når den tid kommer, men vil ikke drive med melkeproduksjon.

K U L I N A R I S K E G O D B I T E RNår det gjelder maten som Bodil serverer, skal den lages av lokale råvarer når de er tilgjengelige. - Vi samarbeider med “Jærgarden” på Kvalbein, som lager mat etter min anvisning og behov når det er mange gjester skal serveres, eller når kundene har spesielle ønsker. Når ver-ste hungeren er stillet, trår Bodil trår ofte til med sin spesiali-tet på dessertfronten:

- Å tenke sikkerhet og beredskap faller naturlig

- Som bønder har vi alltid vært opptatt av sikkerhet og beredskap. Derfor sa Bodil Løge Wiig ja til vervet som ny fylkesleder for KFBs fylkeskomite i Rogaland.

Nyvalgt leder i KFBs fylkeskomite i Rogaland, Bodil Løge Wiig fra Rogaland Bygdekvinnelag.

05193_kfb_4-05.indd 1805193_kfb_4-05.indd 18 28-02-06 12:45:3928-02-06 12:45:39


FRITT NORGE MED NATOS LEGATFritt Norge Med NATOs legat skal dele ut

• TO STIPENDIER FOR 2006

Stipendiet kan søkes av menn og kvinner under tretti år, et stipend for menn og et stipend for kvinner, med interesse for forsvars- og sikkerhetspolitikk.Stipendiet skal brukes til studium av NATO og det norske Forsvarets betydning for fred og frihet, eller andre vitale sikkerhetspolitiske spørsmål av betydning for Europa og Norge.

HVERT STIPENDIUM ER PÅ KR 10 000,-. DIPLOM FØLGER STIPENDIet.

Etter bruken av stipendiet forutsettes det at stipendiatene fremlegger en skriftlig analyse eller omfattende rapport. Hvis et eller flere av disse arbeidene er spesielt interessante , kan det bli aktuelt å gjennomføre et seminar over temaet. Det vil også være aktuelt å gjengi rapportene i relevante publikasjoner.

Kr 8 000,- utbetales stipendiatene ved tildelingen. De resterende kr 2 000,- blir utbetalt etter at en skriftlig analyse/rapport er levert.

SØKNAD OM STIPENDIET SKAL INNEHOLDE:Navn, alder, bosted, yrke, eventuelle organisasjonstilknytninger, en redegjørelse for hvorfor en søker stipendiet, bruken av det og tema for sluttrapporten.

SØKNAD SENDES:Fritt Norge Med NATOs legatc/o Norges ForsvarsforeningPostboks 5235, Majorstuen, 0303 OSLO

SØKNADSFRIST ER 15 MARS 2006.For ytterligere opplysninger: Ring NorgesForsvarsforening, telefon 23 19 62 60. Utdelingen av stipendiet vil bli foretatt mandag 8. mai 2006.

Hjemmelaget sitronfromasj, pyntet med bringebær og med hjemmelaget kransekake til. Kaffen serveres i eksklusive, for-skjellige mokka kopper. At bordene er vakkert pyntet for enhver anledning, stiller vi oss ikke tvilende til.

V I L S E T T E K F B PÅ K A RT E T- Å tenke beredskap og sikkerhet i hverdagen har vært naturlig for meg som bonde. Så da organisasjonen søkte en lokal KFB-repre-sentant, meldte jeg meg frivillig. Deretter ble jeg også Rogaland Bygdekvinnelags representant i KFB-styret i Rogaland og altså nå, leder av dette styret. Rogaland er et beredskapsfylke. Utviklingen de siste årene, ikke minst innen alt som har med oljeproduksjon å gjøre, har gjort at sikkerhet og beredskap er kommet høyt opp på dagsorden, både på arbeidsplasser og i privat sammenheng. Mange bedrifter har sikkerhet på agendaen og har fokus på sikkerhet for sine ansatte i det daglige.

S P E N N E N D E Å R S P RO G R A M- Målet er at vi i løpet av året skal få til flere interessante sam-linger som medlemmene i KFBs medlemsorganisasjoner her i Rogaland får lyst å være med på. Vi starter friskt med en stor sikkerhets- og beredskapskonferanse i mars. Den vil foregå i auditoriet i Statens hus, og vi har fått veisjefen i Rogaland, fylkesmann Tora Aasland og HV-sjefen oberst Rolf C. Wold til å komme og holde foredrag. - Er det ikke flott! Alle sjefene kommer! stråler en glad fylkesleder.- Bilkjøring i tunneler blir ett tema, offentlig beredskap og privat risiko et annet. Det nye heime vernet skal deltakerne også få vite mer om. Til høsten vil det bli besøk ved Hovedredningsentralen på Sola for et begrenset antall deltakere.

Bodil i hjemlige omgivelser – i en av stuene på Wiig-garden som kommunen anser som verneverdig.

05193_kfb_4-05.indd 1905193_kfb_4-05.indd 19 28-02-06 12:45:4528-02-06 12:45:45

E I G A F A N G E B O K F R Å O T T O S E NKristian Ottosen har skrive ei rekkje bøker om konsen trasjonsleirane, verk som det knapt fins maken til nokon stad i verda. Først då han vart 85 år, kom hans eiga krigssoge. Han hadde eigentleg ikkje tenkt å skrive denne soga, men let seg overtale av Wilhelm Nygaard, og takk for det. Det er ein verdig sluttstein i eit stort forfattarverk.Kristian Ottosen kom allreie som gymnasiast med i etter-retningstenesta. Han vart arrestert og spela galen for å kome på sjukehus og så røme. Han vart mishandla grovt, men greidde å halde tett om dei andre i gruppa. Han kom ikkje på sjukehus, men på Grini, og vidare til ei rekkje fan-geleirar i Tyskland, Sachsenhausen, Natzweiler, Dartmergen, Vaihingen m.fl. I tre år sat han i dei ymse leirane og kom heim med dei kvite bussane i 1945. Boka gjer eit sterkt inntrykk. Han er nøktern i framstillinga si, lågmælt kan ein seie, og får fram både det vonde og det gode.Brutaliteten i fangeleirane var stor. Ottosen skriv om det, men han skriv også om samhaldet mellom fangane. Det er rørande å lese om korleis medfangar tok vare på den natt-blinde Arnulf Øverland, slik at han ikkje virra seg bort i det elektriske gjerdet. Julaftan 1943 las Øverland sitt nyskriv-ne dikt ”Jul i Sachsenhausen”. Allereie etter dei første linene var kontakten mellom diktaren og hans publikum etablert, skriv Ottosen.Han fortel om fangekameratar, dei som er yngre enn han, og personar som Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli.Vi har fått eit ordskifte om at i eit framlegg til ny læreplan går ein inn for at verdskrigen skal ut av obligatorisk historiepensum. Rart i denne samanheng å lese slutt linene i Ottosen si bok, der han understrekar kor viktig det er at minnet om dei tragiske hendingane som den andre verds-krigen førde til, vert haldne levande. Så sant, så sant. Alle, ikkje minst dei unge, burde lese Ottosen sine bøker.

Kristian Ottosen:Motstand, fangenskap og frihetErindringer 1940 -1945Aschehoug forlag

F A N G E I K I N AMange minnest sikkert Tore på sporet sitt program om Anwei Jensen, som vart fødd i Kina av norske misjonærar under 2. verdskrigen. Ho var berre eit halvt år gamal då faren vart skoten av japanarane. Mora og den vesle jenta vart sett i japansk fangenskap i fangeleiren Weihsien. Der måtte dei vere til august 1945. I 1946 var dei trygt attende i Noreg. Anwei var då seks år gamal, og det var ikkje lett å bearbeide dei traumatiske minna frå den japanske fan-geleiren, den tapte barndomen.Tore på sporet fekk høyre om Anwei Jensen, som ho heiter i dag, og ville gjerne lage eit fjernsynsprogram.

I 1997 reiste han og Anwei til Kina, der ho opplevde fangeleiren, og fekk oppspora opp faren si grav.No er det blitt bok, og ei mykje lesverdig slik.Ho byrjar med å fortelje om foreldra Gerhard og Inger Danielsen som reiste til Kina som misjonærar, han først, sidan ho. I 1940 vart Anwei fødd.Dei var på reise til ein ny arbeidsplass då faren vart skoten av japanske soldatar, eller som ho skriv, røvarar.Då japanarane gjekk til åtak på Pearl Harboar, vart alle utlendingar sett på som fiendar. Mor og dotter vart inter-nert, og i mars – april 1943 kom dei til Weihsien.Anwei minnes ein god del frå åra i leiren og fortel mykje om det i boka, mykje vondt, men også positive opplevingar.Via Hong Kong og England kom dei til Noreg og Grimstad, der besteforeldra budde.Det var ei sterk oppleving for Anwei å kome attende til Kina, til fangeleiren og til faren si grav. Ho fann rett nok ikkje grava. Men ei gamal kinesisk kvinne kunne peike på det ho var sikker på var gravplassen i si tid.Det har alltid vore noko i livet hennar som vanta. Etter Kinaturen kjende ho seg som eit heilt menneske.Buketten med dei turka blomane ho hadde med for å leg-gja på faren si grav, gav ho til den kinesiske kvinna. Med seg heim tok ho ein kvist av ein sypress som også stod der i 1940. No heng den på stoveveggen. Siste del i puslespelet har falle på plass.

Anwei Jensen:Med morFange i Kina 1941 – 45.Fra konsentrasjonsleiren Weihsien.Lunde forlag

K V I F O R O P P L E V D E V I K R I G E N S Å U L I K T ?For alle som er interessert i okkupasjonsåra 1940 – 1945 vil boka ”Der veien skiltes”, med undertittelen ”Hvorfor opplevde vi krigen så ulikt”, vere av stor interesse.Boka har tre forfattarar. Ole Kristian Grimnes gir ei samla vurdering av okkupasjonsåra og dei vegval ein stod ovan-for. Anders Christian Gogstad tek for seg ei rekkje sider ved einskildgrupper under krigen, både på alliert og tysk side. Kjartan Rødland har redigert og gjeve att ca 25 ti-melange videointervju, der han tek sikte på å kaste lys over dei personlege vala einskildmenneske måtte ta.For dei som har lese mykje av vår okkupasjonshistorie vil mykje av det som Grimnes og Gogstad skriv vere kjent. Difor vil kan hende intervjua være det mest interessante. For denne lesa-rane er ein del av intervjuobjekta kjende frå før, andre ikkje.Av dei vi møter er mellom anna motstandskvinnene Eva Kløvstad og Klara Nybø. Det er også intervju med kvinner som var på den andre sida – frontsøstre, kvinner som

Nye lbøker


05193_kfb_4-05.indd 2005193_kfb_4-05.indd 20 28-02-06 12:45:5128-02-06 12:45:51

rekkjene, og som i dag omtalar DDR med nostalgi, ei tapt tid då alt var så mykje betre. Det var det nok og for mange av Stasi-folka, men eit brutalt samfunn for andre. Nokre var pragmatiske og tilpassa seg så godt ei kunne. Andre freista opponere og fekk kraftig svi for det.Det er mange ulike lagnader vi møter i Funder si bok, menneske som fekk livet sitt totalt øydelagt, og på den andre side dei som ønskjer seg attende til politistaten. Anna Funder skriv godt, og ho er opprørd. Det vert lesaren også.

Anna Funder:StasilandCappelen forlag

S P E E R S I N E M E M O A R A RAlbert Speer sine memoarar vart første gong gjevne ut her i landet i 1970. I 1978 vart dei gjevne ut på nytt. Nå er dei kome for tredje gong – i billegbokutgåve.Albert Speer var Hitler sin arkitekt, og frå 1942 var han rustningsminister. I 1946 vart han dømd til 20 års fengsel.Speer høyrde til Hitler sin innarste krins, og han var kan hende det næraste Hitler nokon gong kom til å ha ein ven. Under rettssaka i Nürnberg var Speer den einaste som fortalde om det indre livet i det øverste nazihierarkiet.Det har vorte spurt kva motiv han hadde for å fortelje. Under rettssaka hevda han at det var for å hindre at noko lik-nande kunne hende på nytt. Han sa at det var ikkje berre Hitler sin personlegdom, men også den nye teknologien som skapte så katastrofale følgjer. Hadde ikkje Hitler blitt stansa, ville krigen slutta med fjernstyrte rakettar, overlyds-fly, atombomber og utsikt til ein kjemisk krig. Til meir teknisk verda vert, til større vert faren, sa Speer. ”Som tidligere mi-nister for en høyt utviklet rustningsindustri er det min siste plikt å slå fast: en ny stor krig vil ende med tillintetgjørelsen av menneskelig kultur og sivilisasjon”. Dei fleste trur vel at når Speer var så open, så var det for å berge sitt eige skinn, unngå dødsstraff, som han og gjorde.Magne Skodvin har skrive føreordet til boka, som er på om lag 450 sider. Her seier han at Speer sine memoarar er i ei særstilling i krigslitteraturen. Boka er omsett til ei rekkje språk.Speer var her i landet som turist etter at han kom ut frå fengselet. Det var før Magne Skodvin gjekk bort. Speer ønskte å treffe professoren (han var truleg kjend med føreordet), men Skodvin var ikkje interessert.Det er kome ei rekkje bøker om andre verdskrigen, og fleire vil kome. Men Speer si bok vil nok alltid behalde sin klassikarstatus.

Albert Speer:ErindringerGyldendal forlag

melde seg inn i NS og kvinner som gifte seg med ein frå okkupasjonsmakta. Det er også eit intervju med ei av dei Finnmarks-kvinnene som vart evakuert sørover. I alt er det 7 av dei 25 som er kvinner.Det gjev eit sterkt inntrykk å lese intervjua med dei som var på den gale sida. Nokre av dei fekk nok urettvis handsaming.Det er eit bredt spekter av menneske vi møter. Det er dei mange i motstandsrørsla, ute og heime. Det er folk i Milorg og Shetlandsgjengen, dei som sat i fangeleir, dei som var i etterretningstenesta. Det er frontkjemparar, dei som trudde på naziideologien og var aktive i Fedrelandslaget og NS før krigen, var NS-lærarar og NS-lensmenn osb.Det er mange tankar ein gjer seg etter lesinga av ei slik bok. ”Det avgjerande valet” er overskrifta på eit avsnitt på 14 liner etter føreordet. Det sluttar slik: ”De stod ved skilleveier og de måtte velge. De fleste gikk samme vei, men noen valgte annerledes. Var det to helt forskjellige typer mennesker, eller var de ganske enkelt mennesker som valgte, eller ble tvunget inn i hver sin retning?”Er det noko enkelt svar på kvifor vi opplevde krigen så ulikt? Det er det nok ikkje.

Anders Chr. Gogstad, Ole Kristian Grimnes, Kjartan Rødland:Der veiene skiltesHvorfor opplevde vi krigen så forskjellig?Eide forlag

AU S T T Y S K L A N D E I N P E R F E K T P O L I T I S TATAustralske Anna Funder reiste på 1980-talet til Vest-Berlin som student. Etter at furen fall kom attende til Tyskland for å arbeide der. Ho er journalist, TV- og radioprodusent og internasjonal advokat.No har ho skrive bok om DDR, den perfekte politistat. ”Stasiland” er tittelen på dokumentarboka, ei bok med store litterære kvalitetar.I 40 år eksisterte DDR. Stasi var innanrikshæren som var styremaktene sitt kontrollorgan. Oppgåva var å vite alt om alle, og bruke kva middel som helst. Det var omkring 100 000 tilsette, ein overvakar pr 6,5 innbyggjar. La ein dokumenta frå Stasi sine mapper etter kvarandre, ville rekkja verte 180 kilometer lang.Erik Mielke var minister for tenesta. Maskineriet hans var halvtanna gang å stort som DDRs ståande hær. Han var den personen dei fleste i DDR var mest redd for, parti-medlemer, kollegaer, vanlege folk.Stasi si oppgåve var å vere ”skjold og verje” for kommunistpartiet. Dei arresterte og fengsla kven dei ville.Anna Funder hadde ei lysing i avisene om at ho gjerne ville kome i kontakt med tidlegare Stasi-folk, offiserar og uoffisielle medarbeidarar. Det var mange av dei og. Ho intervjua Stasi-offiserar som hadde vore høgt oppe i

Av Anne Johanne KvaleBeredskap, forsvar, tryggleik, fred, konfliktar og krig - det er alltid nye bøker som vi vil tru lesarane vil vere interesserte i å bli orientert omNyel bøker

AV ANNE JOHANNE KVALE


05193_kfb_4-05.indd 2105193_kfb_4-05.indd 21 28-02-06 12:45:5128-02-06 12:45:51

KFB kan tilby tursekk og piqueskjorte med KFB-merke.

KFB selger en rekke artikler til kostpris:

Sett med vekkerur og røykvarsler kr 245,-

Sett med lommelykt og kniv kr 212,-

Lommelykt Maglite AA kr 163,-

Handlevognmynt kr 10,-

Tursekk, stor sort kr 220,-

Tursekk, liten sort kr 200,-

Tursekk, liten marine kr 200,-

Piqueskjorte, størrelse S, hvit kr 170,-

Piqueskjorte, størrelse M, rød kr 170,-

Piqueskjorte, størrelse XXL, marine kr 170,-

Gaver i tinn

Kammerstake m/hank kr 210,-

Skål kr 217,-

Kurs

KFB tilbyr følgende kurs:

”Psykisk førstehjelp” – pris pr kursmappe kr 100,-

”Opplæring i sivilt beredskap” – pris pr kursmappe kr 100,-

Bøker

Kvinnenes forsvarshistorie – Værnø og Sveri kr 175,-

Kvinners Frivillige Beredskap 50 år – jubileumshefte kr 50,-

Utlån

KFB kan tilby gratis utlån av materiell til bruk på stand og lignende.

Ta kontakt med sekretariatet for nærmere informasjon.

Støttemedlemskap

Vi kan tilby et støttemedlemskap i KFB for deg som gjerne vil ta del i vårt arbeid.

Årskontingent kr 100,-

Navn: ...............................................................................................................................................................................

Adresse: ...........................................................................................................................................................................

Postnummer/-sted: .........................................................................................................................................................

Bestillingen sendesKvinners Frivillige BeredskapOslo mil/Akershus0015 Oslo Eller pr epost: [email protected]

❑

❑❑❑❑❑❑❑❑❑

❑❑

❑❑

❑❑

❑

05193_kfb_4-05.indd 2205193_kfb_4-05.indd 22 28-02-06 12:45:5128-02-06 12:45:51

Stemsrudsveien 20

90856626

l.i.haug

NEGOTIA negotia

Helen Christensen hechristensen mil.no

Oslo Målfrid Kvarteig Østliveien 13 1589 HEGGEDAL 66798444 / 91132387

05193_kfb_4-05.indd 2305193_kfb_4-05.indd 23 28-02-06 12:45:5828-02-06 12:45:58

– Vi ønsker at alle landets kommuner skal ha oppdaterte kriseplaner og ROS-ana-lyser, sier DSBs avdelingsdirektør Øistein Knudsen jr. Selv om et klart flertall av kommunene synes å ta dette arbeidet svært alvorlig, er det allikevel åpenbare forbedringer.

Kommuneundersøkelsen er en årlig undersøkelse om arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i alle landets kommuner. Formålet er å få over-sikt over kommunenes beredskaps arbeid på sentrale områder som risiko- og sår-barhetsanalyser, plan for kriseledelse, sektorvise beredskapsplaner, informa-sjonsberedskap og øvelser.

M A N G L E R R O S A N A LY S E R – Tallene viser at så mange som 64 pro-sent av kommunene mangler risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) knyttet til are-albruk. Her er et betydelig forbedrings-potensial – alle kommuner må kartlegge risiko før nye arealer bebygges, sier Knudsen. Kommunene må også ta inn over seg at rammebetingelsene kan være endret for allerede regulert areal slik at sårbarheten har endret seg.

O G S Å M Y E P O S I T I V T• 67 prosent av kommunene har gjen-

nomført en risiko- og sårbarhetsana-lyse i løpet av de siste fire årene

• 99 prosent av kommunene har en plan for kriseledelse

• 92 prosent av kommunene har en in-formasjonsplan som kan benyttes ved krisesituasjoner

• 95 prosent av kommunene har gjen-nomført øvelser i krisehåndtering i løpet av de siste fire årene

Kommuneundersøkelsen 2005 viser po-sitiv utvikling innen mange forhold knyt-tet til beredskaps- og samfunnssikker-

hetsarbeidet i kommunene, mener Øistein Knudsen jr. Det har blant annet vært en tydelig økning i forhold til fjorår-ets måling med hensyn til øvelser. De fleste øvelsene er tilrettelagt av fylkes-mannen, og DSB mener andelen egen-genererte øvelser fra kommunenes side burde vært høyere.

Kommuneundersøkelsen 2005 (hele rapporten) finnes på www.dsb.no

Tall for 2005 viser at de fleste av kommunene har planer for beredskapen, men hele 64 prosent mangler risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) knyttet til arealplanlegging.

Hvor skal vi bygge?

Returadresse: Kvinners Frivillige BeredskapO

slo mil/A

kershus, 0015 OSLO

Illustrasjonsbilde. Foto: Synnøve Bolstad

05193_kfb_4-05.indd 2405193_kfb_4-05.indd 24 28-02-06 12:46:0928-02-06 12:46:09

Likestilling eller mangfold?klar på at kvinners plass i internasjonale oppdrag ikke bare er berettiget i betyde-lig grad, men også sterkt ønskelig. Hun viste til at internasjonale

Documents