Lars henrik larsen akvaplan-niva

© www.akvaplan.niva.no

Beredskapskonferanse, Tromsø 26 mai 2010

Hvordan kan man undersøke om en oljeforurensning har påvirket miljøet?

Lars-Henrik LarsenAkvaplan-niva

Polarmiljøsenteret

9296 Tromsø

Bakgrunn

Olje er naturlig forekommende, organiske forbindelser med svært varierende egenskaper og oppførsel. Olje omsettes naturlig av en rekke mikroorganismer – men som Paracelsus, toxikologiens grunnlegger (1493 -1541) sa: ”alt er gift – det er kun et spørsmål om konsentrasjon”.

Det ser vi i Mexicogulfen akkurat nå.….

Innhold

1. Hvorfor miljøundersøkelser?

2. Hva undersøkes?

3. Hvordan og hvor mye undersøkes?

4. Evaluering av resultatene; Restitusjon – tilbake til hva?

Bakgrunnsdata og kobling til overvåking

Ligger deler av svaret i kloakken?

Hvorfor miljøundersøkelser?

Undersøkelsene settes i gang umiddelbart – etter at man har en grov oversikt over skadepotensialet for å– Gi råd og innspill til bekjempelse og sanering– Dokumentere akutt skadeomfang i tid og rom– Dokumentere langtidsvirkninger og restitusjon

• Miljøundersøkelser tilpasses hver enkelt hendelse. Av betydning for innhold og omfang er bl.a. – mengde og type olje – Tid og sted for utslipp– Det mulige skadeomfanget (sårbare områder/perioder)– Iverksatte aksjoner og tiltak (mekanisk/dispergering)

Hva undersøkes?

• Modellberegninger og overvåking av oljens spredning i vannsøylen, på havoverflaten og strandpåslag.

• Prøvetaking og bestemmelse av mengde og fordeling av oljen

• Miljøundersøkelser skal klarlegge påvirkninger på: – Plankton og fiskeegg i vannsøylen– Sjøfugl– Sjøpattedyr– Planter og virvelløse dyr i strandsonen – Planter og virvelløse dyr på havbunnen– Fisk (eksempelvis laksefisk)– Mattrygghet og friluftsliv

Hvordan og hvor mye undersøkes det?

• Prinsipper for undersøkelser etter akutt forurensning er beskrevet i Statens forurensningstilsyns veiledning 99:05 om etterkant-undersøkelser etter akutt oljeforurensning i marint miljø, som gir spesifikasjoner for slike undersøkelser og oversikt over tilgjengelige metoder.

• Klif har varslet nye, oppdaterte

retningslinjer i 2010.

Hvordan og hvor mye undersøkes det?

For organismer i vannsøylen:• Skaffe oversikt over fordeling av plante- og dyreplankton, fiskeegg og

larver under og utenfor oljeflaket. Måling av konsentrasjoner av olje i vann og organismer, biomarkører og evt. skader på arvemateriale

• måle akutte effekter på plante- og dyreplankton og de forskjellige utviklingsstadiene av utvalgte fiskearter

• sjekke om hendelsen har betydning for gytevandring av voksen anadrom fisk og smolt/yngel vandring ut i åpent hav

Hvordan og hvor mye undersøkes det?

Sjøfugl og sjøpattedyr: Telling, innsamling og artsbestemmelse av døde eller skadde individ. Obduksjon og post mortem undersøkelser. Bestandstilhørighet, kondisjon, kjønn m.v.

Hvordan og hvor mye undersøkes det?

Planter og dyr i strandsonen/grunt vann

• Før stranding – kartlegging i et utvalg av de områdene som ut fra oljens drift synes å kunne bli berørt samt etablere stasjonsnett

• Under stranding - fortløpende vurdering av mengden strandet olje, størrelse av berørt områdes og det tas prøver av berørte ressurser på de utpekte stasjonene

• Etterpå - gjentatt kartlegging for vurdering av olje, sanering og gjennomførte tiltak for strandrensning

• Metodikken tilpasses de enkelte “strandtyper og de utfordringer det innebærer (f.eks rasurer).

Hvordan og hvor mye undersøkes det?

Mattrygghet og friluftsliv: synlig olje, lukt og smakssetting, innhold av olje/tjærestoffer i ”matnyttige” organismer (blåskjell, østers).

Når vi da har talt, målt, veid og registrert, kan vi da svare på spørsmålet : Restitusjon – tilbake til hva?

For å kunne vurdere restitusjon er det viktig å ha kjennskap kjente biologiske ressurser i influensområdet før uhellet inntraff. –Miljødata er ”ferskvarer” – spesielt i disse klimatider–Ingen biologiske bestander er statiske–Lite kunnskap om bakgrunnsnivåer av f.eks biomarkører.

Data skal være mulig å finne i eksisterende overvåkning (stasjoner og parametere). Men hvor finnes de ?

–Mareano, Seapop, Klif-Kyst og ”problemrettet overvåking”

Når vi da har talt, målt, veid og registrert, kan vi da svare på spørsmålet : Restitusjon – tilbake til hva?

I vårt senario med oljepåslag på ytre Senja. Hva finnes av bakgrunnsdata ?

Overvåking av kloakkutslipp og annen menneskelig aktivitet. Metodiske problemer

Når vi da har talt, målt, veid og registrert, kan vi da svare på spørsmålet : Restitusjon – tilbake til hva?

Plankton og fiskeegg i vannsøylen – Skadeomfang og restitusjon vanskelig og kostnadskrevende å dokumentere.

Sjøfugl og Sjøpatedyr. Skadeomfang kan kvantifiseres og bakgrunsdata fra SEAPOP og bl.a. HI benyttes som bakgrunn for overvåking av restitusjon

Planter og virvelløse dyr i strandsonen og på grunt vann. Svært mangelfulle data om mengder og fordeling.

Fisk. Havforskningsinstituttet har gode data på kommersielle bestander, men lite på ikke-kommersielle arter

Mattrygghet og friluftsliv – gjentatt overvåking av konsentrasjoner (kostholdsråd)

Takk for oppmerksomheten