oppdragsmelding 572 - NINA naturforskning...nina oppdragsmelding 572 4 Forord I forbindelse med prosjektering av LNG-terminal for Snøhvit-feltet, fikk NINA i oppdrag av Akvaplan-niva

nina oppdragsmelding 572

2

NINA•NIKUs publikasjoner

NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner:

NINA FagrapportNIKU FagrapportHer publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors-kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn-skapsnivået innen et emne, og litteraturstudier.Rapporter utgis også som et alternativ eller etsupplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt,materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nødvendig.Opplag: Normalt 300-500

NINA OppdragsmeldingNIKU OppdragsmeldingDette er det minimum av rapportering som NINA ogNIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- ellerutredningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes avfagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfattebefaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag,årsrapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a.Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100)

NINA••••NIKU Project ReportSerien presenterer resultater fra begge instituttenesprosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig påengelsk. Serien omfatter original egenforskning,litteraturstudier, analyser av spesielle problemer ellertema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov ogmålgrupper.

TemahefterDisse behandler spesielle tema og utarbeides etterbehov bl.a. for å informere om viktige problemstillingeri samfunnet. Målgruppen er "almenheten" ellersærskilte grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenesmiljøvernavdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. Degis derfor en mer populærfaglig form og med mer brukav illustrasjoner enn ovennevnte publikasjoner.Opplag: Varierer

Fakta-arkHensikten med disse er å gjøre de viktigste resultateneav NINA og NIKUs faglige virksomhet, og som erpublisert andre steder, tilgjengelig for et størrepublikum (presse, ideelle organisasjoner,naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere oginteresserte enkeltpersoner). Opplag: 1200-1800

I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sineforskningsresultater i internasjonale vitenskapeligejournaler, gjennom populærfaglige tidsskrifter ogaviser.

Systad, G.H. og Bustnes, J.O. 1998. Ornitologiskeundersøkelser på Melkøya juni 1998: Kartlegging ogkonsekvensanalyse.-NINA Oppdragsmelding 572: 1-17.

Tromsø, november 1998

ISSN 0802-4103ISBN 82-426-0997-7

Forvaltningsområde:KystøkologiCostal ecology

Rettighetshaver ©:Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskningNINA�NIKU

Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Redaksjon:Kjell Einar ErikstadNINA, avd. for arktisk økologi

Design og layout:Geir Helge SystadElin Skoglund

Sats: NINA�NIKU

Kopiering: Norservice

Opplag: 50

Kontaktadresse:NINA•NIKU, Avdeling for arktisk økologiPolarmiljøsenteret9005 TROMSØTel: 77 75 04 00Fax: 77 75 04 01

Oppdragsgiver:

Akvaplan-NIVA

Tilgjengelighet: Åpen Prosjekt nr.: 18273 Ansvarlig signatur:


3

ReferatSystad, G.H. og Bustnes, J.O. 1998. Ornitologiskeundersøkelser på Melkøya juni 1998: Kartlegging ogkonsekvensanalyse. NINA Oppdragsmelding 572: 1-17.

I forbindelse med Statoil’s prosjektering av LNG-terminal på Melkøya ble det utført ornitologiskeregistreringer fra 10. til 14. juni 1998. Øya ble delt inn iruter på 125×125 meter hvor alle hekkende fugl bleregistrert. Det ble funnet 1148 par gråmåse, 275 parsvartbak, 19 par fiskemåse, 44 ærfuglreir og 14grågåsreir. I tillegg ble det sett 7 kull av grågås.Rødnebbternene, som har brukt å hekke på sydligedeler av øya, ble ikke påvist. Totalt ble 32 arter funnethekkende på øya. I tillegg ble det registrert 12 artersom ikke hekker, men som sannsynligvis forekommerregelmessig.

Gråmåsene hekket tettest på toppen av øya, menssvartbaken var mer jevnt fordelt i terrenget.Grågåsreirene lå i områder med relativt høy tetthet avgråmåse, oppe på øya. Ærfuglene hekket nærmeresjøen. Høyeste tettheter av denne arten ble funnet motMelkøysundet, nordøst på øya. Tettheten imåsekolonien på Melkøya var usedvanlig høy, ogdenne kolonien er også en av de største i regionen.

Seismiske undersøkelser på øya i hekketida haddesannsynligvis effekt på enkelte arter. Forstyrrelsene erlikevel sammensatte, og skyldes aktiviteten rundt detseismiske arbeidet, vårt feltarbeid og en generelt høyferdsel på øya.

Fuglelivet på Melkøya karakteriseres ved en storgråmåse og svartbakkoloni med usedvanlig høytetthet, samt en av de nordligste koloniene av grågjessi Norge. Bestandene av grågås (usikker %), gråmåse(5-10 %) og svartbak (3-6 %) utgjør en betydelig del avhekkebestanden i Vest-Finnmark. Konsekvensene aven utbygging vil stort sett ha effekt lokalt på Melkøyaog i mindre grad for bestandene i Vest-Finnmark totalt.

Nøkkelord: Sjøfugl, hekkekoloni, konsekvensvurdering,Finnmark

AbstractSystad, G.H. and Bustnes, J.O. 1998. Ornithologicalserveys on Melkøya, Finnmark County June 1998:Mapping and impact assessment analysis. NINAOppdragsmelding 572: 1-17.

An ornithological survey in relation to the projecting byStatoil of a LNG terminal at Melkøya, FinnmarkCounty, was conducted between 10. and 14. of June1998. The island was divided in squares of 125×125meters, and all breeding birds counted. We found 1148pairs of Herring Gulls, 275 pairs of Great Black-backedGulls, 19 pairs of Common Gulls, 44 nests of CommonEiders and 14 nests of Greylag Geese. In addition, 7broods of Greylag geese were observed. The ArcticTerns that previously bred at the southern parts of theisland were not found. Totally 32 species were foundbreeding on the island. In addition, 12 species wererecorded as regular visitors.

The highest densities of Herring Gulls were foundbreeding at the top of the island, while the Great Black-backed Gulls were breeding more dispersed. TheGreylag geese bred in areas with high density ofHerring Gulls. The Common Eiders bred closer to theshore, in the highest densities northeast on the island.The density of breeding gulls on Melkøya wasunusually high, and the colony is also one of the largestin the region.

The seismic surveys on the island had probably aneffect on some species. However, the disturbances onthe island were compounded, caused by the activityrelated to the seismic work, our fieldwork and angenerally high traffic on the island.

The bird life at Melkøya is characterised by a largeHerring and Great-blackbacked Gull colony of veryhigh densities, and one of the northernmost colonies ofGreylag Goose in Norway. The greylag geese(unknown %), Herring Gulls (5-10 %) and GreatBlackbacked Gulls (3-6 %) comprise an important partof the breeding populations of these species in westernFinnmark.

Key words: Seabirds, breeding colony, impactassesment, Finnmark, Norway.


4

ForordI forbindelse med prosjektering av LNG-terminal forSnøhvit-feltet, fikk NINA i oppdrag av Akvaplan-niva åutføre ornitologiske undersøkelser på Melkøya. Måletmed prosjektet var å tallfeste bestandene av hekkendesjøfugl, samt beskrive fordelingen av fuglene iterrenget. Rapporten tar også for seg menneskeligeforstyrrelser, da dette ble aktuelt under arbeidet.Konsekvenser av en utbygging vurdert for artene somhekker på øya.

Prosjektleder har vært Jan-Ove Bustnes, mens GeirHelge Systad har stått ansvarlig for feltarbeidet ograpportering. Feltarbeidet ble utført 10. – 14. Juni 1998.Innlevering av rapport er satt til 1. September 1998.

Tromsø, november, 1998

Jan Ove Bustnesprosjektleder

InnholdReferat ........................................................................ 1Abstract....................................................................... 3Forord ......................................................................... 4

1 Innledning................................................................ 5

2 Materiale og Metode................................................ 52.1 Konsekvensvurdering ....................................... 6

3 Resultater................................................................ 63.1 Artsoversikt ....................................................... 63.2 Menneskelige forstyrrelser................................ 8

4 Diskusjon............................................................... 104.1 Konsekvensvurdering ..................................... 10

4.1.1 Lokale konsekvenser ................................ 104.1.2 Regionale konsekvenser ........................... 11

5 Referanser ............................................................ 12

6 Appendix kart ........................................................ 13


5

1 InnledningI forbindelse med prosjektering av LNG-anlegg påMelkøya ved Hammerfest, fikk NINA i oppdrag avAkvaplan-niva å utføre ornitologiske undersøkelser påøya. Det var behov for en bedre tallfestelse avhekkende sjøfugl, da en befaring året før ble gjort seinti hekkesesongen (Carrol et al. 1997). Melkøya er ikkevernet som fuglereservat, men fuglelivet er rikt (Carrolet al. 1997).

Feltarbeidet ble utført samtidig med seismiskeundersøkelser på øya. Av den grunn ble det aktuelt åse på skadevirkningene av ferdselen i området. Detteer diskutert i rapporten.

Målet med undersøkelsen var å tallfeste bestandeneav sjøfugl på Melkøya, samt å registrere fuglefaunaengenerelt, for å kunne ha et referansegrunnlag i tilfelleutbygging. I tillegg er det utført en konsekvens-vurdering på lokalt og regionalt plan.

Figur 1. Melkøya ved Hammerfest, Finnmark. – Melkøyasituated close to Hammerfest, Finnmark County in northernNorway.

2 Materiale og MetodeMelkøya (70°41’18’’N, 23°36’30’’E) ligger utenforHammerfest i den østlige delen av Sørøysundet. Øyaligger 2.5 km fra Hammerfest havn. Avstanden tilfastlandet er 400 meter. Største lengde er 1.3 km iretning sørvest - nordøst og største bredde nordvest -sørøst 0.8 km. Arealet er ca. 1 km2. Topografiske oggeologiske forhold på Melkøya er nærmere beskrevetav Carrol et al (1997).

De ornitologiske undersøkelsene på Melkøya ble utførtfra 10. til 14. juni 1998. Øya ble delt inn i ruter på125×125 meter, hvor alle hekkende fugl ble registrert.Dette ble gjort ved at området først ble gjennomsøktmed kikkert (8×30) i en avstand som ikke forstyrret dehekkende fuglene. Deretter ble ruta gjennomsøkt etterreir og unger. For områder med høye tettheter avgråmåse og svartbak ble rutene talt opp på avstandgjentatte ganger. Grågås og ærfugl kunne sjeldentoppdages på avstand, slik at terrenget måttegjennomsøkes. Andre arter ble registrert fortløpende.

For de viktigste artene ble antall reir eller hekkende parangitt, samt gjennomsnitt per rute ± standard avvik,høyeste tetthet og antall ruter med fugl. For noen arterer antall registrerte reir lavere enn bestandsestimatet.Dette skyldes at noen arter er vanskelige å finne påreir. Noen av rutene består av land og sjø i varierendegrad. For å beregne tetthet for disse rutene, er andelav ruta som dekker land beregnet og tettheten justert iforhold til det.

Fordelingen av de viktigste artene ble så undersøktstatistisk. Dersom høye tettheter av grågås eller ærfuglkunne knyttes til tilsvarende tettheter hos svartbak ellergråmåse, er det mulig at andefuglene drar nytten av atmåsene jager bort predatorer som mink, kråke ogravn. Forekomsten av grågås i rutene ble testet motantall par med svartbak og gråmåse i en logistiskmodell, det vil si en modell der sannsynligheten for åfinne grågåsreir beregnes ut fra forekomster avgråmåse og svartbak, ved hjelp av det statistiskeanalyseverktøyet SAS (Insight, SAS 1990). Ærfuglhadde en noe mer klumpet fordeling. Av den grunntestet vi antall ærfuglreir mot antall par måse i rutene ien generell lineær modell (Insight, SAS 1990), for å seom fordelingen av denne arten kunne forklares ut fraantall hekkende par av svartbak og gråmåse.

Dekningsgraden er 100 %, men for noen arter viloppdagbarheten være lav, for eksempel teist og andrearter som hekker skjult.

I tillegg ble 100 unger av gråmåse og 50 av svartbakmerket med metallring for framtidige studier. Bestands-estimater for artene er hentet fra NINA’s databasesamt nyere vurderinger (Bustnes & Tertitski in press,Systad et al. 1998).

N

0 1 2 Kilometers

Melkøya

Sørøysundet

Kvaløy

HammerfestMe lks unde t


6

2.1 KonsekvensvurderingFerdselen i området under registreringsarbeidet varstor. Det ble derfor gjort en egen vurdering i denforbindelse. Før våre registreringer var det utførtseismiske sprenginger flere steder. Underregistreringene ble det arbeidet med engrunnboremaskin i et begrenset område vest på øya.Denne ferdselen hadde vært større tidligere. Det bleogså utført oppmålinger med landmålerutstyr på heleøya i en periode i juni. Ferdselen til fots var dessutenrelativt stor. Døde unger ble registrert i hver rute forsvartbak og gråmåse (stormåser). Forlatte reir bleregistrert for ærfugl og grågås.

Både konsekvensene i anleggsfasen og i driftsfasenblir vurdert. I den grad erfaringene fra feltarbeidet ogaktiviteten da er interessante, vil de bli trukket inn ievalueringen. Evalueringen av driftsfasen tar først ogfremst for seg kortvarige virkninger, evalueringen avdrift mer langvarige virkninger.

Konsekvensene av utbyggingen er delt i to:• Lokale konsekvenser• Regionale konsekvenser

Med lokale konsekvenser menes effekter av anleggs-virksomhet og drift av et LNG-anlegg på Melkøya forfuglebestanden i området. Det omfatter forventedekonsekvenser for hekkebestandene og for fugl sombruker nærområdene til øya som beiteområde.Eventuelle forflytningsmuligheter til andre kolonier blirdiskutert.

Regionale konsekvenser omfatter effekter avforandringer lokalt, for eksempel betydningen aveventuelle reduksjoner i hekkende fugl på Melkøya i enregional sammenheng. Faktorer som hvor stor andelhekkebestandene på Melkøya utgjør i regionalsammenheng blir da viktige. Andelen for de viktigsteartene er tatt med i resultatkapittelet.

3 ResultaterDet ble funnet 32 arter hekkende på Melkøya. 21 arterble sikkert påvist, mens 11 arter hekker medoverveiende sannsynlighet. Bestandene av gråmåse,svartbak, grågås, ærfugl og fiskemåse er av en slikstørrelsesorden at de har regional betydning. I tilleggble det registrert 17 arter uten at hekking kunnepåvises. Fem av disse er sjøfugl som ble sett beitendeved øya, men som hekker andre steder. De resterendeartene klassifiseres som streiffugl, men hekking er ikkeutelukket da de er vanlige i landsdelen (tabell 2).

3.1 ArtsoversiktGrågås Anser anserGrågåsa etablerte seg på Melkøya for ca. 10 år siden.Det ble funnet 14 grågås-reir i 13 ruter (ei rute med toreir). Av disse var 12 reir forlatte av uviss grunn. Itillegg ble det sett opp til 19 par med 7 kull av grågåspå sjøen ved øya. Det antas at 20-25 par grågåsnormalt skulle ha hekket på øya. Rutene med grågås-reir lå hovedsakelig i områder med relativt høy tetthetav gråmåse, oppe på øya (N=62, Chi-sqare=56.85,P=0.0033) (tabell 1, figur 2). I regionen finner vi ellersgrågås hekkende i lignende antall på Reinøya og vedIngøy (Måsøy kommune), Årøya i Altafjorden og StoreTamsøy i Porsangerfjorden. Grågåsa er i Vest-Finnmark i utkanten av utbredelsesområdet, og dethekker få par øst for Porsangerfjorden (Follestad1994). I 1986 ble bestanden i Troms og Vest-Finnmarkanslått til ca. 170 par med tyngdepunkt i Troms (Strann& Vader 1986). Dette var sannsynligvis et megetkonservativt estimat. Totalt er det registrert ca. 100 pargrågås i Vest-Finnmark på kjente lokaliteter (NINA’shekkedatabase), men registreringene for denne artener strekker seg kun fram til 1989. I påvente av bedrebestandsestimater er det ikke beregnet hvor stor andelhekkebestanden på Melkøya utgjør.

Ærfugl Somateria mollissimaTil sammen 44 ærfuglreir, av dem 5 forlatte reir, blefunnet i 20 ruter (0.70±1.34) (tabell 1, figur 2). Utfraantall fugler sett rundt øya og opplysninger om fuglsom har skydd, ligger antallet reir på Melkøya istørrelsesorden 75-100 reir. Ærfuglene hekketnærmere sjøen enn grågjessene og i tilknytning tilhekkende svartbak, men sammenhengen var ikkestatistisk signifikant. (F1,61=3.18, P=0.08). Antallhekkende par av gråmåse forklarte ikke fordelingen aværfuglreir (F1,61=0.005, P=0.947). De høyestetetthetene av reir for denne arten ble funnet motMelkøysundet, nordøst på øya. Arten er vanlig iSørøysundet og omkringliggende områder, men dehøyeste tetthetene finner vi i spesielle områder inne ide store fjordene, som for eksempel i Porsanger. IVest-Finnmark hekker det over 5 000 par. Ærfuglene


7

som hekker på Melkøya utgjør dermed en ubetydeligdel av den regionale hekkebestanden (under 1 %).

Lirype Lagopus lagopusMinst fem lirype-stegger ble observert, hovedsakeligpå de sørlige deler av øya. Det må ansees somsannsynlig at denne arten hekker på øya.

Gråmåse Larus argentatusDet ble funnet 1148 par gråmåse i 52 av 63 ruter.Høyeste tetthet i ei rute var 125 par (18.22±25.90),Gråmåsene hekket tettest på toppen av øya og motvest (figur 4). I Troms og Finnmark hekker det oppmot 60 000 par gråmåse enkelte år, avhengig avnæringstilgangen (Systad et al. 1998). Kolonien påMelkøya utgjør mellom 5 og 10 % av bestanden i Vest-Finnmark (minst 15 000 par).

Svartbak Larus marinusSvartbak ble registrert i 56 av 63 ruter (4.37±3.53),tilsammen 275 par (figur 3). Svartbakene hekket jevntfordelt i terrenget i forhold til gråmåsene, og dominertei forhold til denne arten i sørlige og sørøstlige deler(figur 5). Vest-Finnmark har en hekkebestand på 5000til 10 000 par, avhengig av næringsforholdene.Kolonien på Melkøya utgjør dermed 3-6 % av dennebestanden.

Fiskemåse Larus canusDet ble registrert 19 par fiskemåse i 7 av rutene(0.30±1.30). Arten hekket i et avgrenset område påmyra ovenfor bebyggelsen, samt spredt på nordligedeler av øya. Dette er litt over 1 % av hekkebestandeni Vest-Finnmark (ca. 1 500 par).

Rødnebbterne Sterna paradiseaRødnebbternene, som har brukt å hekke på sydligedeler av øya, ble ikke funnet i noe større antall i år. 2-3par kan ha hekket, uten at det ble funnet reir av arten.Mellom 4 000 og 5 000 par antas å hekke i Vest-Finnmark.

Teist Cepphus grylleEt reir ble funnet i nordvest. Det ble sett lite teist påsjøen under registreringene. 5-10 par kan hekke påøya. Dette er en ubetydelig andel av hekkende teist iregionen.

Tjeld Haematopus ostralegusDet ble funnet 4 par tjeld med hekkeadferd på øya. Toreir ble funnet i den sammenheng, et på myra ovenforhyttene, et på Stormyra i vest.

Enkeltbekkasin Gallinago gallinagoTo reir ble funnet av enkeltbekkasin på sørlige deler avøya. I tillegg ble den observert flere steder ellers. 5-10par av arten hekker på øya.

Storspove Numenius arquataEt par hekket på myra ovenfor bebyggelsen og et parvarslet på Innermyra på østsida av øya.

Andre vadereSmåspove Numenius phaeopus ble registrert underen befaring i 1997 (Carrol et al. 1997). SteinvenderArenaria interpress og rødstilk Tringa totanus varsletpå den sørlige delen av øya. Disse antas å hekke. Itillegg ble det observert opp til 12 spillende brushanerPhilomachus pugnax i samme område, men kun ei ho.Denne arten kan hekke på øya. Heilo Pluvialisapricaria ble observert i flokker opp til ca. 20 individer,uten at det var noen indikasjoner på hekking for dennearten. Sandlo Charadrius hiatecula, myrsnipe Calidrisalpina og fjæreplytt Calidris maritima ble observertenkeltvis på øya.

SpurvefuglerDet ble sett tre Låvesvale Hirundo rustica ved husenesør på øya, uten at hekking kunne påvises.Skjærpiplerke Anthus petrosus hekket vanlig på øyasammen med heipiplerke Anthus pratensis. Påstormyra vest på øya ble også en hann av lappiplerkeAnthus cervinus funnet syngende. Linerle Motacillaalba hekket ved bebyggelsen. Sanglerke Alaudaarvensis er fåtallig langs kysten av Finnmark og finnesgjerne ved rike gressenger. Arten ble sett i sangfluktover de sørlige deler av øya gjentatte ganger og hekketsannsynligvis. Blåstrupe Luscinia svecica ble hørtsyngende i vierkrattene opp fra myra sør på øya. 2-3par hekker i området. Ellers hekker sannsynligvissteinskvett Oenanthe oenanthe, ringtrost Turdustorquata og rødvingetrost Turdus iliacus på Melkøya,da alle ble funnet varslende. Gråtrost Turdus pilarisble funnet hekkende i bergvegg ved Ravneberget isørvest. Løvsanger Phylloscopus trochilus var vanlighekkefugl på øya. Ravn Corvus corax ble funnethekkende i bergvegg nord på øya. De tre ungene varnettopp blitt flygedyktige og satt ennå i reiret. Ett parkråke Corvus corone hekket i innflygningsmastene tilHammerfest lufthavn, meget høyt over bakken. Det varsatt opp kasser på flere av bygningene på øya, ogstær Sturnus vulgaris hekket i fire av disse. Ungenevar på vei ut av kassene under feltarbeidet. Ellers bledet funnet reir av gråsisik Carduelis flammea i eivierbusk nord på øya. Artene polarsisik Carduelishornemanni, bergirisk Carduelis flavirostris, snøspurvPlectrophenax nivialis og sivspurv Emberizaschoeniclus ble også observert uten at hekking kunnepåvises.

PattedyrDet ble funnet spredte markeringer av oter Lutra lutrarundt hele øya, men spesielt i ei ur helt i nord. Det erlite ferskvannsdammer på øya, noe oteren foretrekker.

En mink Mustella vison ble sett i moloen vedbebyggelsen. Lokalbefolkningen var ikke klar over atdet var mink på øya.

Havert Halichoerus grypus ble observert ved øyaunder befaringen i 1997 (Carrol et al. 1997).


8

3.2 Menneskelige forstyrrelserDet ble funnet ca. 150 døde unger av gråmåse ogsvartbak, spesielt i ruter med høy tetthet på østsidenav øya. Dette området ligger tett opp områder der bådeseismiske spregninger og grunnboringer bleforetatt.Tallet var sannsynligvis noe høyere. I tilleggskydde mange av måsene reirene i de områdene derden motoriserte ferdselen var størst. Det ble funnet 14reir med kalde og prederte egg langs en trasé som blebrukt av en grunnboremaskin over myr i øst. Det blefunnet forlatte reir ellers på øya også, men ikke så tettsom her.

Tabell 1 Antall og tetthet i rutene for de viktigstesjøfuglartene på Melkøya 1998. -Numbers andabundance of the most important seabird speciesat Melkøya, Finnmark 1998.

Antall Tetthetper rute

Standardavvik

Antallruter

Maxtetthet

SvartbakLarus Marinus

275 4.37 3.53 56 15

GråmåseLarus argentatus

1148 18.22 25.90 52 125

FiskemåseLarus canus

19 0.30 1.03 7 6

ÆrfuglSomateria mollissima

44 0.70 1.34 20 5

GågåsAnser anser

14 0.22 0.45 13 2


9

Tabell 2. Arter registrert under feltarbeidet samt at opplysninger fra lokalbefolkningen er tatt med. – Speciesobserved under the field work, with information from local people.

* = kommentarer i teksten (comments in text)H = konstatert hekkende (breeding proved)h = sannsynlig hekkende (breeding likely)s = streiffugl / oversomring (nonbreeding)b = beitende (feeding)

Art Status Antall hekkefugl

Storskarv Phalacrocorax carbo b 0Toppskarv Phalacrocorax aristotelis b 0Grågås Anser anser H 20-25Stokkand Anas platyrhynchos h 1Ærfugl Somateria mollissima H 75-100Havelle Clangula hyemalis s 0Siland Mergus serrator b 0Laksand Mergus merganser b 0Havørn Haliaeetus albicilla b 0Lirype Lagopus lagopus H 5-10Tjeld Haematopus ostralegus H 4Sandlo Charadrius hiatecula s 0Heilo Pluvialis apricaria ? xMyrsnipe Calidris alpina ? xFjæreplytt Calidris maritima s 0Brushane Philomachus pugnax ? xEnkeltbekkasin Gallinago gallinago H 5-10Småspove Numenius phaeopes ?* ?Storspove Numenius arquata H 2Rødstilk Tringa totanus h 1Steinvender Arenaria interpres h 2-3Tyvjo Stercorarius parasiticus H 1Gråmåse Larus argentatus H 1148Svartbak Larus marinus H 275Fiskemåse Larus canus H 19Krykkje Rissa tridactyla s 0Rødnebbterne Sterna paradisea h 2-3Teist Cepphus grylle H 5-10Gjøk Cuculus canorus ? ?Låvesvale Hirundo rustica ? ?Skjærpiplerke Anthus petrosus H 5-10Heipiplerke Anthus pratensis H 10-20Lappiplerke Anthus cervinus h 1Linerle Motacilla alba H 2-3Sanglerke Alauda arvensis h 1Blåstrupe Luscinia svecica h 2-3Steinskvett Oenanthe oenanthe h 1-2Gråtrost Turdus pilaris H 3-4Ringtrost Turdus torquata h 1Rødvingetrost Turdus iliacus H 5-10Løvsanger Phylloscopus trochilus H 10-15Ravn Corvus corax H 1Kråke Corvus corone H 1Stær Sturnus vulgaris H 4Gråsisik Carduelis flammea H xxPolarsisik Carduelis hornemanni ? ?Bergirisk Carduelis flavirostris h xSnøspurv Plectrophenax nivialis s xSivspurv Emberiza schoeniclus h 1Oter Lutra lutra * *Mink Mustella vison * 1Havert Halichoerus grypus * *


10

4 DiskusjonFuglelivet på Melkøya karakteriseres ved en storgråmåse- og svartbak-koloni samt en av de nordligstekoloniene av grågjess i Norge.

Forekomsten av grågås er av relativt nyere dato påMelkøya, og har etablert seg de siste ti årene(Ragnhild Normann pers. med.). For måsene stemmerresultatene fra dette arbeidet godt med observasjonerfra 1981 (NINA’s hekkedatabase). Vi finner noe høyeretall for gråmåse (1148 mot ca. 1000), noe lavere forsvartbak (275 mot 350 par) og uvesentlig flere parfiskemåse (19 mot 12 par). Dette året ble det registrert152 hekkende ærfugl, mot 75-100 i dag. Dette erbetraktelig høyere tall enn registreringer fra 1983(Strann og Vader 1986), som angir 223 par gråmåse,69 par svartbak og to par ærfugl, bortsett fra fiskemåsesom da ble registrert med 16 par og teist med 17 par.Tidligere opplysninger (Strann og Vader 1986, Carrolet al. 1997, NINA’s hekkedatabase 1981) er noksåsporadiske. Det vites av den grunn ikke ombestandsendringene mellom for eksempel tellinger i1983 (Strann 1983) og nå er reelle, eller om det berorpå for lave estimater da. Carrol et al. (1997) har ogsåavvikende bestandstall fra denne undersøkelsen, mende er basert på en befaring seint i juli, noe somumuliggjorde en nøyaktig opptelling

Tettheten i måsekolonien på Melkøya var usedvanlighøy, noe som kan forklares med beliggenheten iforhold til fiskerihavna i Hammerfest samt beskyttelsenkolonien har fått gjennom eiernes vern. Nærings-forholdene synes ellers å være gode ved øya, da detble funnet adskillige skall av knuste kråkeboller. Det erdessuten få andre egnede hekkeplasser like inærheten. Selv om Vest-Finnmark har en storhekkebestand av disse artene, er denne kolonien ogsåen av de største i regionen. Bare Finnfjordnæringen påSørøya er like stor. (Se figur 5) Hekkesuksessen påMelkøya var også høyere enn i nærliggende kolonier,som for eksempel Revsholmen (egne obs. sommeren1998). Dette skyldes sannsynligvis at det som skjer aveggplukking på Melkøya er begrenset og regulert aveierne, i motsetning til andre øyer og holmer der det erlettere å ta seg til rette. Selv om måsene kan prederereirene til gjess og ærfugl, finner disse artene en vissbeskyttelse i måsene, da disse skremmer bortpredatorer som kråke, ravn og mink. Disse tre arteneble alle registrert på øya.

En koloni med rødnebbterner var forsvunnet frahekkeområdet sør på øya. Dersom denne arten blirmye forstyrret i et område, flyttes ofte kolonien.Forstyrrelsen kan ha forhindret ternene fra å reetablereseg i området. Fylkesmannens database oververneverdige naturområder i Finnmark angir 10-15 parav denne arten på øya, mens det ble anslått til å være100 par i fjor (Carroll et al. 1997).

Vader- og spurvefuglfaunaen på Melkøya er typisk forområdet langs dette kystavsnittet, med enkelte meruvanlige innslag som sanglerke og låvesvale.

4.1 Konsekvensvurdering4.1.1 Lokale konsekvenser

De seismiske undersøkelser på øya hadde sann-synligvis en viss effekt på enkelte arter. Ferdselen tileierne av øya og feltarbeideren begrenset seg til å gågjennom området. Ferdselen i forbindelse med boringog seismiske undersøkelser for anlegget hadde størreomfang, det vil si at det ble benyttet motorisertekjøretøy, det ble satt ut merkestikker og utførtsprenginger på sentrale og østre deler av øya. Detteførte til fysiske ødeleggelser som for eksempeloverkjøringer av reir. Forstyrrelser i så tette koloniersom på Melkøya vil nødvendigvis føre til negativeeffekter. Når været er kjølig og det er mye nedbørfryser ungene raskt i hjel om de ikke blir varmet avforeldrene. Dette var tilfellet i juni. De høyestetetthetene av døde unger og forlatte reir ble funnetrundt områder med høy aktivitet (i forbindelse medoppmåling og seismisk arbeid), særlig i den sørøstvendte skråningen mot toppen av øya og på myranedenfor, samt i umiddelbar nærhet av de punktenehvor seismiske sprenginger var utført. Svartbak oggråmåse er likevel arter som er relativt robuste forforstyrrelser, og forstyrrelsene denne sesongen vilsannsynligvis ha liten innvirkning på den framtidigehekkebestanden på Melkøya.

Grågjessene som ble sett på øya var nervøse,sammenlignet med gjess observert i nærliggendeområder samme sesong, der graden av forstyrrelse erlangt lavere. Gjessene ble observert fra skjul, slik atobservatørens bidrag til forstyrrelse skulle væreminimal. Selv om ungene skulle begynne å komme påsjøen i observasjonsperioden, ble det bare sett 7 kullav en populasjon på mer enn 15, sannsynligvis over 20par. Flere forlatte reir ble dessuten funnet på øya.Grågjess i Troms og Vest-Finnmark er sky fugler somlett forlater reiret dersom de blir forstyrret. De reagererraskt på forstyrrelser og forlater da helst det aktuelleområdet. Grågåsa er dermed den arten på øya som ermest sårbar for forstyrrelser, spesielt i hekketida. De vilkanskje kunne venne seg til en økt ferdsel i områdetover lenger tid. Dette er avhengig av arten avforstyrrelse og tilgjengelighet til rolige områder inærheten (Fox and Madsen 1997), noe som er særligviktig i hekketida.

Konsekvensene av en utbygging på Melkøya for defleste sjøfuglene som hekker der, vil være sværtnegative både på kort og lang sikt. Områdene medtettest hekkebestand av gråmåse, svartbak, ærfugl oggrågås blir i stor grad ødelagt. I tillegg blir øya landfast,


11

slik at predatorer som rev og mink kommer seg ut tilkolonien. På Tautra i Nord-Trøndelag (Thingstad et al.1994, Thingstad et al. 1997) førte dette til en reduserthekkebestand lokalt og redusert hekkesuksess.Hekkesuksessen hos hvitkinngjess og ærfugl påSvalbard går dramatisk ned dersom isen ligger lenge,slik at rev kommer ut på øyene (Tombre and Erikstad1996). Det finnes få alternative hekkeplasser iområdet, i alle fall av samme kvalitet som Melkøya.Det kan tenkes at de vil flytte hekkeplassen lengerbort. Nærmeste store måsekoloni av betydning liggerpå Håja i Sørøysundet (Se figur 6). En oppfølging avdenne kolonien er interessant dersom det blirgjennomført en utbygging av Melkøya. En annenmulighet er at måsene fortsetter å hekke på øya, medde konsekvenser det vil kunne få for anlegget.

Effekten av anleggsfasen vil bli betraktelig redusertdersom den holdes utenom hekkesesongen, det vil siperioden 1. april - 1. august. Store forstyrrelser tidlig ihekkeperioden vil føre til at fuglene gir opp hekkingenfor den aktuelle sesongen. Dersom de er i gang medhekkingen, vil hekkesuksessen kunne gå ned, alt etterstørrelsesordenen på forstyrrelsene. Da en utbyggingav Melkøya er et relativt stort og langvarig inngrep, vileffekten av en anleggsfase sannsynligvis være fleremislykkede hekkesesonger for de fleste artene på øya.Dersom det kun er snakk om videre forundersøkelserfør en eventuell utbygging, bør de legges etter hekke-sesongen, det vil si etter 1. august, ut fra deerfaringene som ble gjort denne sommeren. I alle fallbør tyngre arbeid utføres utenom hekkesesongen.

Gode beitehabitater i nærområdene forsvinner pågrunn av utbygging av kaianlegg på øst-sørøstsiden avøya. Dette gjelder dykkende arter som ærfugl, teist ogtil dels skarv. Det finnes alternative beiteområder fordisse artene langs Kvaløya og på sørvestre deler avMelkøya. Svartbak og gråmåse finner også noe næringi fjæresonen, og det ble funnet store mengder skall avkråkeboller Strongylocentrotus droebachiensis påMelkøya. De høyeste tetthetene ble likevel funnet påvest-nordvestsiden av øya, områder som ikke blirberørt av utbyggingen i samme grad.

Konsekvensene av forandrede strømforhold fornæringsforholdene er mer uvisse. DersomMelkøysundet stenges, vil området innenfor ligge merbeskyttet til. Samtidig vil en eventuell redusertgjennomstrømning i området kunne reduserenæringsgrunnlaget. Nærmere undersøkelser kreves forå avklare dette. Negative konsekvenser av endredestrømforhold på grunn av utfylling er påvist i Trøndelag(Thingstad et al. 1994, 1997).

4.1.2 Regionale konsekvenser

De bestandsmessige effektene av en reduksjon avhekkende fugl på Melkøya vil sannsynligvis være litenfor Vest-Finnmark som helhet. Dersom en utbyggingav Melkøya blir gjennomført, vil disse fuglene i verstefall falle ut av hekkebestanden i området.

Dette vil kunne få konsekvenser for den regionalehekkebestanden av grågås, men det er usikkert hvorstor andel fuglene på Melkøya utgjør av denne.Dessuten har hekkebestanden av grågås økt kraftig iNorge de siste årene (Follestad 1994) og etableringenpå Melkøya må sees i lys av dette. Lokaliteten er iutkanten av utbredelsesområdet i Norge. Da man ikkevet om hekkebestanden i Finnmark rekrutteres fra etoverskudd lenger sør, eller øker som følge av bedretoverlevelse i overvintringsområdene (Follestad 1994),er betydningen av hekkende grågås på Melkøya sværtusikker i regional sammenheng. Det kreves nærmerestudier av rekrutteringsmønsteret i regionen dersomdette skal bli klarlagt.

Hekkebestanden av gråmåse (5-10 %) og av svartbak(3-6 %) er av en betydelig størrelsesorden. Men sann-synligvis vil fuglene flytte til andre kolonier, slik atantallet hekkende par totalt i regionen ikke går nedtilsvarende. Bidraget fuglene fra Melkøya gir tilbestanden i Vest-Finnmark vil svært sannsynlig bliredusert som følge av en utbygging. Det er usikkerthvor lenge dette kan ha virkning. Norge har et spesieltansvar for gråmåse, svartbak og fiskemåse, da Norgehar over 20 % av hekkebestanden i Europa for alledisse artene.

Som lokalitet er Melkøya spesiell i regionalsammenheng av følgende grunner: Melkøya er en avde største og tetteste måsekoloniene i Vest-Finnmark.Kun på Finnfjordnæringen på nordvestsiden avSørøya hekker det tilsvarende antall. De fleste andrekoloniene er under 500 par. Melkøya er også en avrelativt få lokaliteter med hekkende grågås. Et viktigforhold i denne forbindelse er eiernes forvaltning avMelkøya.


12

5 ReferanserBustnes, J.O. and Tertitski, G. 1998. Common Eider

Somateria mollissima. I Bakken, V., Anker-Nilssen, T., Golovkin, A. & Bianki, V. (eds.) Itrykk. Status report for breeding seabirds in theBarents Sea.

Carrol, M.L., J.O. Bustnes og S. Simmons 1997.Kvalitativ ressursundersøkelse av flora og faunapå Melkøya 23.07.97. Akvaplan-niva rapport421.97.1246.

Follestad, A. 1994 Grågås Anser anser. I Gjershaug etal. 1994. Norsk Fugleatlas. Norsk OrnitologiskForening, Klæbu, s. 62-63.

Fox, A.D. and Madsen, J. 1997. Behavioural anddistributional effects of hunting disturbace onwaterbirds in Europe: implications for refugedesign. Jounal of Applied Ecology 34.

SAS Institute. 1990. SAS/STAT user’s guide, Release6.04. SAS Insitute Cary NC.

Strann, K.-B. og W. Vader 1986. Registrering avhekkende sjøfugl i Troms og Vest-Finnmark1981-1986. Tromura rapport Naturvitenskap –55.

Systad, G.H., Hanssen, S.A. & Bustnes, J.O. 1998.Utbredelse av sjøfugl i Troms og Vest-Finnmark:En ressursoversikt i forbindelse med borestartpåSnøhvitfeltet. NINA-Oppdragsmelding 561.

Tombre, I. M. and Erikstad, K. E. 1996. Anexperimental study of incubation effort in high-Arctic barnacle geese. Journal of AnimalEcology, 65, 325-331.

Thingstad, P.G., Hokstad, S., Frengen, O. &Strømgren, T. 1994. Vannfugl og marinbyttedyrfauna i Ramsarområdet på Tautra, Nord-Trøndelag. Konsekvenser av steinmoloen overSvaet. Universitetet i Trondheim,Vitenskapsmuseet. Rapport Zoologiskserie1994-8.

Thingstad, P.G. & Hokstad, S. 1997. Vannfugl ogmarin byttedyrfauna i Kråkvågsvaet, Ørlandkommune, Sør-Trøndelag. Konsekvenser aveventuell bru og veifylling over Svaet. NorgesTeknisk Naturvitenskaplige Universitet (NTNU),Vitenskapsmuseet. Rapport Zoologiskserie1997-2.


13

6 Appendix kart

Figur 2. Reirfunn av grågås (Anser anser) og ærfugl (Somateria mollissima) på Melkøya, Finnmark. Ærfuglreirene varkonsentrert i fire områder nært sjøen, mens grågjessene hekket oppe på øya. - Nest records of Greylag goose and CommonEider at Melkøya, Finnmark County. The eider nests where situated in four areas close to the shore, while the greylag goosenests were found around the top of the island.

N

Meter

$$$

$$

$

$$

$

$

$

$

$

$

$$ $$

$$

$

$$

$

$

$

$

$$

$

$

$$

$

$$

$

$$$

$$

$

$

#

#

#

#

#

#

##

#

##

#

#

#

$ Ærfugl# Grågås


14

Figur 3. Hekkende par med svartbak (Larus marinus) i 125×125 meters ruter på Melkøya, Finnmark i 1998. Det ble funnetopp til 15 hekkende par i ei rute. De høyeste tetthetene ble funnet i nordøst, men fordelingen var mer uniform enn for gråmåse.- Breeding pairs of Great Black-backed Gull in 125×125 meter grid at Melkøya, Finnmark County in 1998. Up to 15 pairs werefound in one grid. The highest numbers were found in the northeastern parts of the island, but the distribution were moreuniform than for the Herring Gulls.

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

0 125 250 375 500 Meters

N

Par Svartbak# 1 - 2# 3 - 4# 5 - 7# 8 - 10# 11 - 15


15

Figur 4. Hekkende par med gråmåse (Larus argentatus) i 125×125 meters ruter på Melkøya, Finnmark i 1998. Det ble funnetopp til 125 hekkende par i ei rute. De høyeste tetthetene ble funnet på toppen av øya og i vestlige deler. - Breeding pairs ofHerring Gull in relation to a 125×125 meter grid at Melkøya, Finnmark County in 1998. Up to 125 pairs were found in one grid.The highest numbers were found on the top and in the western parts of the island.

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

#

0 125 250 375 500 Meters

N

Gråmåsepar# 1 - 7# 8 - 18# 19 - 38

# 39 - 80

# 81 - 125


16

Figur 5. Forholdet mellom hekkende par av svartbak (Larus marinus) og gråmåse (Larus argentatus) i 125×125 meters ruterpå Melkøya, Finnmark 1998. Svartbak dominerer nært sjøen og på østlige deler av øya, gråmåse på toppen og i vestligedeler. Dette skyldes primært de høye tetthetene av gråmåse i forhold til svartbak. Svartbaken er mer jevnt fordelt over heleøya. – The relationship between breeding pairs of Herring Gulls and Great Black-backed Gulls in 125×125 meter squares atMelkøya, Finnmark County 1998. Great Black-backed Gull dominate the areas close to the shore and at the eastern parts ofthe island, Herring gull in the higher areas and in thewestern parts. This is mainly caused by the high densities of HerringGulls in relation to Great Black-backed Gull. The Great Black-backed Gull are more evenly distributed on the island.

GråmåseSvartbak

N


17

Figur 6. Hekkekolonier for gråmåse (Larus argentatus) rundt Revsbotn og nordre deler av Sørøysundet. Bare påFinnfjordnæringen hekker det tilsvarende mengder som på Melkøya. - Breeding colonies of Herring Gull in the area aroundRevsbotn and northern parts of Sørøysundet, Finnmark, Northern Norway. Only on Finnfjordnæringen, the breeding numbersare comperable with Melkøya.

NAntall hekkende par

1001 - 2000S501 - 1000#201 - 500#S

101 - 200#S

1 - 100S

20 0 20 40 Kilometers

S

S

S

S

S

S

S

S

S

S

S

S

S

S

S

S

S

S

S

S

S

S

S

S

S

S

S

SS

S

S

S

SS

S

S

S

S

S

S

S

S

#S

S

S

S

S

S

S

#S

S

S

S

S

S

#S

S

S

S

S

S

S

S

S

S

S

#S#S

#S#S

#S

#S#S

#S

#S

#S

#S

#S

#

#

S

#

S

#S

#

BondøyKamøy

Melkøy

Revsholmen

Reinøya

Håja

St.L.

Finnfjordnæringen

SkipsholmenRolfsøy

Sørøya

Hammerfest

Rypøyan

Bjørnøya

oppdragsmelding 572 - NINA naturforskning...nina oppdragsmelding 572 4 Forord I forbindelse med prosjektering av LNG-terminal for Snøhvit-feltet, fikk NINA i oppdrag av Akvaplan-niva

Documents