Kirkens Nødhjelp magasinet nr 2 2011

I fokus

Lars Saabye Christensen i KongoI fokus

Valget i SudanTema

En fremtid uten fattigdom

Nr 02 2011

Maria og Jostein fra Norge har besøkt Yohana og Leah i Tanzania. Sammen vil de jobbe for en fremtid fri for korrupsjon og fattigdom.

Engasjer deg i Kirkens Nødhjelps fasteaksjon du også!

rettferdig verdenSammen for en

2 | kirkeNs Nødhjelp-magasiNet – 01 2011 kirkeNs Nødhjelp-magasiNet – 01 2011 | 3

LederVi trenger potetprester!

atle sommerfeldt Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Innhold nr 02 2011

»

MILJØMERKET

241 TRYKKSAK 717

Lars saabye ChrIsTensen har vært i Kongo med Kirkens Nødhjelp. Les hans sterke fortelling om møtet med kvinner som har blitt utsatt for seksuell tortur og voldtekt i krig.

9. juLI erklærer trolig Sør-Sudan sin selvstendighet etter at et overveldende flertall stemte for løsrivelse under folkeavstemningen i januar.

Forsiden: Maria og Jostein var i fjor på besøk i Tanzania for å lage konfirmantfilm til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Der møtte de Yohana og Leah. Foto: Silje Ander/Kirkens Nødhjelp

kIrkens nødhjeLpKirkens Nødhjelp kjemper sammen med mennesker og organisasjoner over hele verden for å avskaffe fattigdom og urettferdighet.

Vi gir nødhjelp i katastrofer og jobber langsiktig for utvikling i lokal-samfunn. For å fjerne årsaker til fattigdom påvirker vi samtidig myndig-heter, næringsliv og religiøse ledere til å ta riktige beslutninger.

Kirkens Nødhjelp er en felleskir-kelig diakonal organisasjon for global rettferdighet. Vårt arbeid utføres uten intensjon om å endre menneskers religiøse tilhørighet.

For å sikre effektivitet og skape resultater er Kirkens Nødhjelp medlem av ACT Alliance, en av verdens største humanitære allianser. Alliansen består av kirkelige organi-sasjoner over hele verden og samar-beider med organisasjoner uavhengig av religiøs forankring.

Kirkens Nødhjelp – sammen for en rettferdig verden!

»

»

10

4

TIL mInne Odd Knævelsrud

Da folk i Norge kjempet med underernæ-ring, sult og fattigdom, ble en nærings-rik grønnsak introdusert fra Latin-Amerika. Enkelte skriftlærde mente

at poteten måtte være djevelens frukt siden den ikke var omtalt i Bibelen og dessuten vokste under jorden. Men modige prester over hele Europa trosset dette og mente at dens betydning for å gi mennesker god næring i møte med sult og nød, gjorde at kirken og prestene måtte stimu-lere befolkningen til å dyrke poteter. Gjennom prestenes tilstedeværelse i alle lokalsamfunn, ble poteten fra midten av 1700-tallet etter hvert fattige nordmenns viktigste ernæringskilde.

Potetprestene har fått et ufortjent dårlig omdømme i norsk kirkeliv. Det kan nok tenkes at de manglet åndelig kraft, slik Hans Nielsen Hauge senere påpekte, men deres engasjement for soknebarnas daglige brød som ledet dem til å bruke kirkebakken og prekestolene til fremme av potetens sak, bør være til stor inspirasjon for oss. Det er verdt å merke seg at Hans Nielsen Hauge også var meget aktiv på dette feltet, mer folkelig og mer moderne, ved å stimulere de troende til forretningsvirksomhet og handel. Kirkens Nødhjelps strategi er å samarbeide med kirkelige organisasjoner og religiøse ledere om å legge til rette for at fattige kan sikre seg sitt daglige brød og inntekt. De stimuleres til å danne spare- og lånegrupper lokalt, overvåke nasjonale myndigheters forvaltning av landets økonomis-ke ressurser og påvirke internasjonale forhold

som har betydning for folks levekår, som inter-nasjonale selskapers skatteflukt, tvangsmessig tilbakebetaling av illegitim gjeld og urettferdige handelsstrukturer.

Underlig nok kan vi støte på holdninger både her i Norge og i landene vi arbeider i om at dette er lite åndelige aktiviteter som menigheter og prester i grunnen ikke bør beskjeftige seg med. Derfor må vi også samarbeide med teologiske læresteder og økumeniske organisasjoner som Kirkenes Verdensråd og Det Lutherske Verdens-forbund i å tydeliggjøre at kampen for økonomisk overlevelse og rettferdighet er en nødvendig del av det å være kristen kirke i verden. Og det er en integrert del av den rette faste: «Dere faster ikke slik i dag at bønnen høres i det høye, dere driver jo handel på fastedagen og presser arbeidsfol-kene hardt. Nei, slik er fasten jeg vil ha: at du løslater dem som med urett er lenket, spren-ger båndene i åket og setter de undertrykte fri, at du deler ditt brød med dem som sulter og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær når du ser en naken og ikke svikter dine egne» (Jes 58,3.6).

Så, kjære venn av Kirkens Nødhjelp, bli med vår tids potetprester og skap en ny fremtid for fattige mennesker – på veien mot en rettferdig verden.

God fasteaksjon!

Det var med stort vemod vi i Kirkens Nødhjelp mottok meldingen om at sokneprest Odd Knævelsrud

er død, 93 år gammel. Knævelsrud var sjømanns-

presten som i møte med den tyske sivilbefolkningens lidel-ser i Hamburg i 1946/1947 startet humanitær hjelp uavhengig av nasjonalitet og politisk oppfat-ning. Hans sterke skildringer av den menneskelige nøden beveget kirkeledelsen hjemme i Norge, og Menighetspleienes Landsfor-bund, med støtte av bispemøtet og kristelige organisasjoner, oppfor-

dret menighetene til å samle inn penger for å hjelpe tyskerne bare to år etter okkupasjonens slutt. Innsamlingen ble kalt Kirkens Nødhjelp, og i løpet av et snaut år fikk mange tusen mennesker hjelp gjennom disse midlene.

Det var en stor overvinnelse for Knævelsrud å reise til Tyskland, kunne han senere fortelle, og en enda større overvinnelse å håndhilse på tyskerne. Men i møte med deres nød ble det umulig å skille ut «verdig» trengende på nasjonalt eller politisk grunn-lag. Nøden gjorde ikke forskjell på folk. Denne sammenhen-gen mellom humanitær hjelp og samfunnsendring har vært et

kjennetegn for Kirkens Nødhjelp helt fram til i dag.

Siste gang jeg traff Odd Knævelsrud, under Kirkens Nødhjelps fasteaksjon i 2007, var han en gammel og meget oppegående mann, preget av den mildhet og fasthet en pioner må ha, og fortsatt engasjert i Kirkens Nødhjelp og arbeidet han var den første pioneren i.

Jeg lyser fred over Odd Knævelsruds minne.

Atle Sommerfeldt

2 Leder 4 I fokus Folket i Sør-Sudan har talt. De ønsker selvstendighet. En ny kurs skal stakes ut for landet som nå skal deles i to 6 Verden rundT Se glimt fra Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden 8 akTueLT 10. – 12. april arrangeres Kirkens Nødhjelps fasteaksjon hvor vi kan vise at vi står sammen for en rettferdig verden 10 Tema Er en fremtid uten fattigdom mulig? Vi har vært i Tanzania og besøkt mennesker som kjemper mot korrupsjon og for rettferdighet og forandring i eget og andres liv 22 porTreTT Møt Geraldine J. Fraser-Moleketi 26 I fokus Før jul var Lars Saabye Christensen i Kongo. Han lot seg berøre av møtet med kvinner som har blitt voldtatt som våpen i krig. Les hans sterke beretning 30 I fokus Kirkens Nødhjelp avslutter arbeidet i Irak etter flere års innsats i det krigsherjede landet 32 akTueLT Changemaker om SommerSNU 33 akTueLT Kirkens Nødhjelp i media 34 TeTT på Britt Hagen, en trofast medarbeider i Kirkens Nødhjelp og en vennlig hjelper i servicesenteret 36 norGe rundT Hva skjer i Norge? 37 andakT Skrevet av Magne Fitjar, distriktskontakt for Kirkens Nødhjelp i Sunnhordland

Kirkens Nødhjelp-magasinetUtgiver: Kirkens NødhjelpAnsvarlig redaktør: Kommunikasjons- og innsamlingssjef Liv Hukset WangRedaksjonsleder: Cathrine Haugeli HalvorsenKontaktinfo: [email protected] redaksjonen: Arne Grieg Riisnæs, Siv Holthe Krogh, Jens Aas-Hansen og Siss KlevAndre bidragsytere: Arne Næss-Holm, Atle Sommerfeldt, Bjørg Sjølie, Cathrine Bøe Gjesti, Greg Rødland Buick, Henriette Bjerke, Inger-Torunn Sjøtrø, Ingvild Dahle, Jorunn Strand Askeland, Kai-Otto Melau, Laurie MacGregor, Magne Fitjar, Markus Nilsen. En spesiell takk til: Lars Saabye ChristensenRedaksjon avsluttet: 18.2.2011Grafisk design: Siss KlevTrykk: Nr1 TrykkISSN: 1503-986Ettertrykk er tillatt når kilde oppgis.

Kirkens Nødhjelp-magasinet utgis fem ganger i året i et opplag på cirka 60 000. Bladet er gratis og sendes til alle givere og støttespillere. Magasinet har lave produksjons- og trykkekostnader og arbeidet støttes av Norad.Ønsker du å motta Kirkens Nødhjelp- magasinet? Send din postadresse til [email protected].

Oppgi dine endringer: 1. Skal du flytte eller endre adresse?2. Ønsker du Magasinet på e-post istedenfor i postkassen?3. Får du flere Magasinet til samme husstand, men ønsker bare ett? Send en e-post eller ring mellom 8.30 og 15.30.

Besøksadresse: Bernhard Getz gate 3Postadresse: Pb 7100, St Olavs Plass, 0130 OsloTelefon: 22 09 27 00E-post: [email protected]: www.kirkensnødhjelp.noGavekonto: 1594 22 87248Kirkens Nødhjelp er medlem i Innsamlingskontrollen

Norad støtter Kirkens Nødhjelps arbeid for en rettferdig verden 26

en fremTId uTen faTTIGdom: Kirkens Nødhjelps fasteaksjon setter i år fokus på økonomisk rettferdighet.

kirkeNs Nødhjelp-magasiNet – 02 2011 | 3

10. – 12. aprilKIRKENS NøDhJELPS FASTEAKSJON 2011


I fokus FOLKEAVSTEMNINGEN I SUDAN

Tekst: Jorunn Strand Askeland foto: Nils Carstensen/DCA/ACT, Jorunn Strand Askeland/Kirkens Nødhjelp

Folkeavstemningen i januar sendte et tydelig signal om Sudans fremtid. 98,83 % stemte for løsrivelse og det er forventet at Sør-Sudan vil erklære seg for en selvstendig stat 9. juli 2011.

- Mange vil ha landet vårt, men Norge har gjennom flere år vist at dere støtter folket vårt. Dere sviktet oss heller ikke under borgerkrigen, sa president Salva Kiir i Sør-Sudan da han tok seg tid til å møte Kirkens Nødhjelp den siste valgdagen i den skjebne-tunge uka med folkeavstemning i Sudan.

STOR æRE! – En stor ære og glede å stemme. Kona mi stemte tidligere i uka, og nå er det min tur. Det er fantastisk, sier Paulio Dey Reech.

EN NY GENERASJON BYGGER SøR SUDAN – Dette valget har vært veldig viktig for oss. Nå håper vi på ro og en fredelig fremtid, sier Marga Mathew Mathiang, statssekretær i Sosial- og likestillingsdepartementet i Sør-Sudan. Hun er en sterk, ung kvinne som bren-ner for at kvinner i Sudan skal få like rettigheter som menn, ikke bare på papiret. Mathiang arbeider for å få etablert et barnevern som fanger opp ungdom som er traumatisert av krigen.

GLEMTE å SPISE! – Jeg og kona mi sto opp klokka fire på valgdagen, kledde oss i fintøyet og gikk til stemmelokalet. Da var køen allerede så lang at vi måtte vente til halv ett før vi fikk stemme. Vi var så oppspilte at vi ikke engang kjente at vi var sultne. Du vet, mange internasjonale observatører sa at avstemningen kunne føre til vold og ny borgerkrig, men det har vært en fantastisk fredelig stemning her hele uka, selv i den lange køen. Ingen drakk øl eller var

voldsomme. Dette gir håp for fremtiden, forteller seksbarnsfaren Charles Era Driuer,

en av Kirkens Nødhjelps medarbeidere i Juba.

befoLknInG: 42 millionerhoVedsTad: Khartoumspråk: Arabisk (60 %), en rekke afrikanske språk, engelsk er utbredt i sørforVenTeT LeVeaLder: 49 år faTTIGdom: 40 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensenuTdannInG: 40 % av befolkningen over 15 år er analfabeter (30 % menn, 50% kvinner)reLIGIon: Islam (70 %), kristendom og animistiske religioner

sudan

var oppreiste og konstruktive. De bad verdens-samfunnet og den internasjonale kirken om å spille på lag med dem i det fredsbyggende arbei-det de driver. Sammen med kirkene og andre frivillige organisasjoner vil Kirkens Nødhjelp støtte arbeidet med å overvåke regjeringens bruk av sine økonomiske ressurser og det inter-nasjonale samfunnets opptreden, bekrefter Sommerfeldt.

sTore uTfordrInGerFortsatt mangler vann og sanitær, skoler, veier og helsetilbud mange steder i landet. Myndighe-tene i sør trenger hjelp til mye:

– Budskapet er at det internasjonale samfun-net må opptre slik at det bidrar til myndighete-

nes egen agenda for å bygge landet. Fra Norge ønsker de seg spesielt støtte til administrering av olje og naturressurser. De vil også trenge store bidrag fra det internasjonale samfunnet innen infrastruktur, helse, utdanning, vann og sanitær og matsikkerhet. Vi vil innrette Kirkens Nødhjelps arbeid slik at befolkningen selv ivare-tar utviklingen. Vi vil prioritere helse, vann og sanitær og kvinnenes situasjon, sier Sommer-feldt, som legger vekt på at Kirkens Nødhjelp heller ikke vil svikte folket i nord:

– I samarbeid med myndighetene i nord, FN, våre partnere i ACT Alliance og sivilsamfunnet vil vi fortsette arbeidet både i Darfur og Nuba Mountains, sier generalsekretær Atle Sommer-feldt i Kirkens Nødhjelp.

Visepresident i Sudan og president i Sør-Sudan, Salva Kiir, setter seg tilba-ke i stolen og ser litt sliten ut. Ikke så rart, spenningen har vært stor i lang

tid, og han har brukt både forhandlingskløkt og makt for å samle fraksjoner i Sør-Sudan og motivere til en fredelig folkeavstemning. Nå kan han se tilbake på et valg som har gått over all forventning. Over 90 % oppslutning og en frede-lig gjennomføring som gir bestått i karakter-boka til det internasjonale samfunnet.

– Det var en sterk opplevelse å møte Salva Kiir. Det er utviklet en bevissthet blant sørsu-danerne om at de kan klare å bygge dette landet. Det kommer til å ta tid, men jeg er optimistisk, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp.

rekker uT hånden– Kiir mener ballen ligger i nord, mens stemnin-gen i hovedstaden Khartoum er preget av resig-

nasjon og bekymring over at de nesten ni milli-oner menneskene i sør kan bryte ut og ta med seg 80 prosent av landets oljereserver, forteller Sommerfeldt, som også fikk møte myndigheter og sivilsamfunn i nord:

– Kirkeledere i nord er urolige for hva fremti-den vil bringe når det store flertallet av kristne i nord vil flytte sørover til et eventuelt uavhen-gig Sør-Sudan.

Sommerfeldt peker på betydningen av at verdenssamfunnet tenker langsiktig, støtter både nord og sør og har en aktiv, men ydmyk rolle i møte med myndighetene og de enorme utfordringene Sudan står overfor.

sTerkT møTe med kIrkeLedere I sør– Det var en meget tydelig kirkeledelse jeg møtte under min tur til Juba i Sør-Sudan. De var klare på at kriseprofetier ikke er velkommen nå. De var i høyeste grad realistiske, en realisme som kommer etter år med krig og konflikt, men de

«Det er utviklet en bevissthet blant sørsudanerne om at de kan klare å bygge dette landet» – ATLE SOMMERFELDT

«Mange vil ha landet vårt, men Norge har gjennom flere år vist at dere støtter folket vårt» – SALVA KIIR

President Salva Kiir

Vil bygge en fremtid uten krig sTøTTkIrkens nødhjeLps arbeIdBenytt kontonummer 1594.22.87248


Verden rundT GLIMT FRA KIRKENS NØDHJELPS ARBEID

brasil: Gir ungdom muligheter i storbyene Ramonna (22) er fra en fattig bydel i byen Recife nordøst i Brasil. Hun hadde aldri før vært med i fritidsaktiviteter da hun fikk tilbud om å delta på et perkusjonskurs gjennom Kirkens Nødhjelps partner Diaconia. Hun gikk flere kurs, og ble etter hvert tilbudt videre opplæring for selv å lede kurs.

- Erfaringen fra prosjektene gjorde at jeg fikk jobbtilbud. I dag jobber jeg i en organisasjon mot barnearbeid, og er aktiv i en komité for utforming av politikk som bekjemper vold mot kvinner. Det er inspirerende å se at ungdom som meg nå blir lyttet til av politikerne, og at vi kan bidra til å utforme en mer rettferdig politikk. Tekst: Heidi B. Bye Foto: Diaconia

Over hele verden jobber Kirkens Nødhjelp med å

gi folk som Ramonna muligheter. Gjennom å støtte

Kirkens Nødhjelps fasteaksjon er vi med på å gi

flere mennesker i verden muligheter.

Det handler om rettferdighet!

Les om Kirkens Nødhjelps fasteaksjon på side 8-21.

haiti: Håpet gror etter jordskjelvet Ett år etter at jordskjelvet rammet lutfattige Haiti jobber Kirkens Nødhjelp og partnere fremdeles på spreng med å levere rent drikkevann, hygieneutstyr, toaletter, dusjer og andre tjenester til over 130 000 mennesker hver dag i hovedstaden Port-au-Prince og distriktene rundt.

Her fjerner en kvinne ugress fra planter ved gartneriet til Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjon Viva Rio. Plantene dyrkes i jord som produseres av et biogassanlegg i den fattige bydelen Bel Air i Port-au-Prince. Anlegget gjør menneskelig avfall fra offentlige toaletter om til gass som kan brukes under matlaging. Et biprodukt er næringsrik gjødsel. Viva Rio bruker denne gjødselen ved sitt gartneri, hvor lokale menn og kvinner får opplæring i å dyrke planter. Plantene brukes til å forbedre nærmiljøet i noen av de hardest rammede områdene etter jordskjelvet.Tekst og foto: Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp

kenya: Planter trær for en ny fremtid Rosemary Njeru brenner for å lære barna hvordan de kan ta vare på miljøet og tilpasse seg klimaendringene. Hun er lærer ved Githungurire Primary School, ikke langt fra Mount Kenya hvor hun har startet en miljøklubb med nesten 100 barn i alderen 6-15 år. Et stort problem i området er at mye av skogen er hugget ned for å gi plass til teplantasjer og gi energi til tefabrikken. I klubben lærer barna at det er viktig å ta vare på trærne. Trærne holder på fuktigheten i jorda og røttene hindrer at jorda raser ut. På skolens område har barna nylig plantet over 2000 trær som de setter ut i nærområdet. Alle barna får også med seg fem trær hver som de planter hjemme. På den måten tar de med seg kunnskap om hvor viktig det er å ta vare på trærne hjem til familiene sine. De aller fleste i dette området er fattige bønder som er avhengig av nok regnvann og fuktig jord for å overleve. Rosemarys innsats er med å skape en ny fremtid for barna og familiene deres.

På www.kirkensnødhjelp.no kan du lese mer om Rosemary og andre hverdagshelter som gjør en forskjell for mange. Tekst: Siv Holthe Krogh Foto: Kevin Ouma

kenya: Kirkens Nødhjelp-låt ble klimahit Den kenyanske hiphopsensasjonen Julius Owino Ooko a.k.a. Juliani har gjort stor suksess med klimalåten «Rauka ama Hatutasurvive», som betyr «Reis deg, ellers vil du ikke overleve». Låten, som er skrevet for Kirkens Nødhjelp til en beat laget av norske P.I.T Crew, toppet flere hitlister i Kenya og Øst-Afrika i månedene etter lansering i november 2009. Fremdeles får den betydelig spilletid på radio og tv i Kenya. – Denne låten har blitt en stor hit i Kenya. Jeg må fremføre den på hver eneste konsert og turné jeg holder. Budskapet er sterkt, og låten har blitt en slags nasjonalsang for klimakampen, sier Juliani.

Juliani er fremdeles Kenyas ungdomsklimaambassadør og er engasjert i en rekke klimainitiativer inkludert kampanjer som setter fokus på tørken i Kenya og mobilisering før det internasjonale klimatoppmøtet i Sør-Afrika i år.Musikkvideoen kan sees på www.youtube.com. Skriv «Juliani rauka» i søkefeltet.Tekst og foto: Jens Aas-Hansen/Kirkens Nødhjelp

pakistan: Kirkens Nødhjelp gjennom ACT Alliance En kvinne vasker klærne sine i den uoffisielle Nordic Bypass Camp utenfor Karachi, Pakistan. Det er nå seks måneder siden den dødelige flommen oversvømte 20% av landet og rammet flere titalls millioner mennesker.

PILER er partnerorganisasjon til nederlandske ICCO, som sammen med Kirkens Nødhjelp er medlem av ACT Alliance. PILER gir blant annet ut vaskepulver og såpe for å bidra til forbedrede hygieneforhold og en litt enklere hverdag for innbyggerne i Nordic Bypass Camp.

Kirkens Nødhjelp har bidratt med massiv katastrofeinnsats i Pakistan.Tekst: Laurie MacGregor Foto: Saskia Bolt/ICCO/ACT

nord-mali: Tilbake til livet etter tørkekatastrofen I 2010 ble Nord-Mali rammet av en alvorlig tørkekatastrofe. Kirkens Nødhjelp bidro blant annet med matutdeling til familier som forsørges av enslige mødre. Lakhaila Mint Intenikare er en enke på 45 år som forsørger seks barn, sin mor og to søstre. Hun selger krydder for å tjene til livets opphold. – Matkrisen gjorde meg til en tigger. Jeg måtte gi opp butikken min, og så ingen annen mulighet enn å tigge for å klare å brødfø ti mennesker. Det var tider da vi voksne i familien ikke spiste på flere dager. Vi mistet alle dyrene, og det gjorde situasjonen enda verre.

Da ASSADDEC (Association Sahélienne d´Appui au Décentralisé) startet med matutdeling til fattige kvinner, gikk jeg til spare- og lånegruppen min og fikk tatt opp et lån slik at jeg kunne gjenoppta mine daglige aktiviteter. Takket være hjelp fra Kirkens Nødhjelp kunne jeg vende tilbake til livet og ikke være avhengig av å tigge. Jeg har allerede tilbakebetalt lånet, og barna får mat som normalt. Tekst: Bjørg Sjølie Foto: Kirkens Nødhjelp


akTueLT KIRKENS NØDHJELPS FASTEAKSJON

Givertelefon 820 44 088 (200kr)

SMS <KN100> til 2090 (100kr)

Kontonummer 1594.22.87493

akTueLT

STøTT KIRKENS NøDHJELPS FASTEAKSJoN

Sammen for en rettferdig verden


Det er ikke rettferdig at over én milliard mennesker fortsatt lever i ekstrem fattigdom. Sammen kan vi kjempe for en fremtid uten fattigdom.


Tema EN FREMTID UTEN FATTIGDOM

KIRKENS NøDHJELPSFASTEAKSJoN 2011:

Årlig aksjon i fastetiden som har vært arrangert siden 1967. Felleskirkelig aksjon som engasjerer menigheter fra en rekke ulike kirkesamfunn. I 2011 setter aksjonen fokus på økonomisk rettferdighet.

Aksjonen består av en innsamlingsaksjon, en underskriftskampanje og holdningsskapende arbeid. Målet er å formidle at flere ting må til for å forandre verden. Underskriftskampanjen i 2011 har fokus på skattesnusk og urettferdige skatteregler.

Nærmere 1200 menigheter deltar aktivt, hovedsakelig fra Den norske kirke, men også menigheter i Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Det Norske Baptistsamfunn og Metodistkirken, som er blant Kirkens Nødhjelps oppdragsgivere, deltar i aksjonen.

Cirka 40 000 konfirmanter i Den norske kirke går med bøsse hvert år. Bøsseinnsamlingen er en av de største årlige dør-til-dør-aksjonene i Norge. Samlet inn 31,5 millioner kroner i 2010.

Dette er historier om sterke og stolte mennesker som ble gitt en mulighet, som grep den og som har utrettet små og store mirakler i eget liv – og i andres liv. Kirkens Nødhjelps fasteaksjon handler i år

først og fremst om å gi folk muligheter, slik at de sammen kan skape verdier og bygge tro på en fremtid i Tanzania fri for korrupsjon og fattigdom.

bId

ra

Gs-

yTer

e

bId

ra

Gs-

yTer

e

sterkt berørt av møter med mennesker som har blitt holdt nede av fattigdom og korrupsjon, men som med verdighet og stolthet stabler livet på beina, søker kunnskap og utdanning og kjemper for rettferdighet og forandring på vegne av seg selv og generasjonene som kommer etter. Inspirerende!» Greg har tatt alle bildene i denne temadelen.

I mai i fjor dro Jorunn Strand Askeland og Cathrine Haugeli Halvorsen til Tanzania sammen med fotograf Greg Rødland Buick. Målet med reisen var å snakke med mennesker som deltar i VICOBA spare- og lånegrupper og i PETS-grupper for å forberede informasjonsmateriell til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Både Jorunn og Cathrine lot seg inspirere av det de så: - Det er håp for et folk som har gründer-ånd, selv blant de aller fattigste. Dette arbeidet er i høyeste grad med på å forsterke og bygge på de positive kreftene som finnes, sa Jorunn etter hjemkomsten. Cathrine skrev følgende på veggen sin på facebook: «Cathrine er hjemme fra Tanzania,


Det handler om rettferdighet



Leah Hezron har plassert bylten med tøy stødig på hodet. Sola spiller i ansiktet hennes.

Fotografen løper sikksakk og følger Leah med linsen. Hun beveger seg som en gudinne bortover den støvete landeveien; rolig, rak i ryggen og pyntet i fin kjole. Hun forsøker å være alvorlig, men latteren sitter løst. Det hele er litt konstruert og for Leah ganske komisk. Tante Joyce er med i en VICOBA-gruppe og har kjøpt bod og stoffer for penger hun har lånt fra gruppa. Vi har spurt om å få se klesbutikken, og Leah, Joyce og to fettere viser vei – med fotografen på slep. Tante Joyce har solgt klær i 16 år, men det er først etter at hun fikk et eget utsalgssted at salget har tatt seg opp. Pengene fra klessalget brukes til å betale for barnas skolegang.

– Jeg vil utdanne meg til å bli politi, for da kan jeg beskytte barn, folk med handikap og andre som trenger beskyttelse, forteller Leah.

Alle hjelper til med å henge de fargerike stoffene på plass i plankeskuret. Leah trives blant klærne: Fargene, luktene, de myke stoffene som glir mellom fingrene … Tante Joyce blir igjen og venter på dagens første kunde, mens Leah tar farvel og rusler mot skolen. Hun vet at hun må studere hardt for å nå målene sine. Og hun vet at mulighetene ligger der og venter.

Tekst: Cathrine Haugeli Halvorsen

Leah bor hos tante Joyce, som har lånt penger i VICOBA-gruppen til en bod hvor hun kan selge klær og stoffer. Inntektene fra salget sikrer Leahs skolegang.

Maria Mikdas Wiik og Jostein Braaten fra Norge besøkte i fjor Yohana og Leah i Tanzania for å lage årets konfirmantfilm. Møtet med ungdom fra et annet land gjorde inntrykk på Maria fra Moelv og Jostein fra Toten.I aksjonsfilmen blir vi bedre kjent med alle fire.

Årets konfirmantfilm er tilgjengelig på nettsidene og på www.youtube.com/kirkensnodhjelp Les mer om aksjonen på www.kirkensnødhjelp.no/aksjonen

Det er utarbeidet et ferdig undervisnings- opplegg om dette årets tematikk for ungdom og konfirmanter som inkluderer film og aktivitetsforslag. Materiellet kan lastes ned på www.kirkensnødhjelp.no/fasteaksjonen-konfirmant

MATERIELL TIL UNgDoM og KoNFIRMANTER


Yohanas mor eier en grønnsaksbod på torget ved hjelp av penger hun har lånt fra VICOBA-gruppen hun er medlem i. Inntektene fra salget gjør det mulig å betale for Yohanas skolegang.

Yohana (14)

Yohana Karua er i sin egen verden mens han trasker ved siden av moren sin. Magen har

ikke begynt å si fra ennå. Det er for tidlig, og han er trøtt. Babyen har sovnet igjen, beroliget av gangen til mammaen. De skal gå langt for å hente grønnsaker til boden på torget, men det er de vant til.

– Jeg hjelper mamma med jobben hennes morgen og kveld. Det er en glede. Hun gir meg skolepenger så jeg kan få en utdannelse. Vi lever uten en pappa. Det er mamma, meg og tre søsken til. For to år siden fikk mamma starte en grønnsaksbod på grunn av VICOBA. Da ble livet bedre. Vi har råd til mat, klær og skole. Jeg ønsker å lære hvordan vi kan lage et samfunn der alle elsker hverandre. En tyv er for eksempel en tyv for en grunn. Han trenger hjelp. Skjønner? Det er helt greit å jobbe hardt for å få en utdannelse. Jeg vil prøve å få et godt liv. Bortsett fra det: fotball er livet. Jeg digger Rio Ferdinand.

Heldigvis! Salatblader å bære tilbake til torget i dag. Stort volum, men det veier lite. Yohana smiler og myser mot sola. Denne dagen skal bli god.

Tekst: Jorunn Strand Askeland

Leah (18)



øKoNoMISK RETTFERDIgHET:


Trezia har utvidet kafeen ved hjelp av penger hun har lånt i VICOBA-gruppen hun er medlem i. Større kafé gir bedre inntekt. Neste prosjekt er å få lagt inn elektrisitet slik at hun kan selge kald brus.

Stanslaus har lånt penger til en vannpumpe gjennom VICOBA-gruppa, slik at han kan fordele vannet og dyrke mer grønnsaker. Grønnsakene selger han videre, til blant annet Yohanas mor.

Trezia Stanslaus

Kirkens Nødhjelps fasteaksjon setter i år fokus på økonomisk rettferdighet. Statistikken viser at over én milliard mennesker fremdeles lever i ekstrem fattigdom. Urettferdighet tar menneskeliv hver dag.

EKSEMPLER FRA ARBEIDET I TANzANIA: Kirkens Nødhjelp gir vanlige mennesker opplæring i å spore offentlige midler og avdekke korrupsjon gjennom PETS-grupper slik at de kan holde sine lokale ledere ansvarlige for bevilgninger og handlinger.

Kirkens Nødhjelp oppretter VICoBA spare- og lånegrupper slik at fattige mennesker som ikke har tilgang til bankvesenet kan komme sammen, spare små beløp og ta opp lån for å investere i en bedre fremtid.

Kirkens Nødhjelp jobber for mer åpenhet og kunnskap rundt inntekter fra gullgruvene og for høyere skatt, og vi støtter utsatte lokalsamfunn. Målet er at ressurser skal komme landets befolkning til gode, slik at utvikling kan skje og en fremtid uten fattigdom blir mulig.

Trezia Kayombo løper mellom kjøkkenet og de enkle kafébordene. Hun tar imot bestilling,

betaling, lager mat, passer barn. Hun jobber fra fem om morgenen til ti om kvelden, har tre egne barn og forsørger i tillegg en søster, hennes barn og et tante- barn som har mistet moren sin. – Jeg er så stolt over det jeg har fått til! Det at jeg fikk låne penger gjennom VICOBA-gruppa til å utvide kafeen, har gitt meg flere kunder og økt inntekt. Nå har vi det vi trenger, også penger til å betale skole for alle barna. Det handler om å sette seg mål og tro på at man kan lykkes - for så å gå skritt for skritt i riktig retning. Hvem er det som bestemmer hvor grensene går for hva jeg kan få til? Trezia slår ut med armene og trekker pusten før hun fortsetter: – Det er jeg, det! Blikket er sterkt. Stemmen er stø. Kraften er stor. Jeg tenker i mitt stille sinn at dette er en dame som kan business. En som walk the talk, practice the preach og alt det der.– Neste mål er å få lagt inn elektrisitet slik at jeg kan kjøpe et kjøleskap og selge kald brus. Det vil jeg tjene på, sier hun. Det har gått et snaut år siden mitt besøk. Noe sier meg at det lyser i Trezias kafé. Og jeg ser henne for meg, Trezia, der hun løper rundt fra bord til bord og serverer iskald cola rett fra eget kjøleskap.


Stanslaus Mwasote kommer smilende mot oss idet vi ankommer gården hans tidlig på morgenkvisten –

før dogget har gitt etter for sola og alt er friskt og grønt: Han er så ivrig etter å vise oss åkeren sin; han småløper foran oss på stien. Vi krysser en liten bekk.

– Her, se her! Her er mirakelet! Dette er en vannpumpe jeg har lånt penger til gjennom VICOBA-gruppa. Den henter opp vann så vi kan fordele vannet og dyrke mer grønnsaker. Før måtte kona mi jobbe i gullgruvene. Det var et beinhardt slit. Hun bar stein hele dagen. Nå jobber vi med grønnsaker begge to og har nok til at ungdommene våre kan fullføre videregående. Forstår du hvor lykkelig jeg er? Neste gang dere kommer skal hele dette området være dyrket og jeg skal ha egne ansatte.

Han slår ut med armene og peker på enga bortenfor som ligger brakk. Så hopper han rundt og brekker av et salatblad så jeg kan smake den friske grøden.

Tekst: Jorunn Strand Askeland



FILM I årets barnefilm blir vi kjent med Prisca (8 år)Hun er Mrs Nzalas barnebarn. Filmen varer i tre minutter og kan lastes ned på www.kirkensnødhjelp.no/fasteaksjonen-barn

hAR DU BARN, BARNEBARNELLER FADDERBARN? Hvis du ønsker å få tilsendt tips om mer materiell som er tilpasset barn og unge, send oss en e-post på [email protected].

Rev. Joseph S. Moaryamda pastor og koordinator av VICOBA-arbeidet i Chunya.

Det store sjokket kom i 1997 da legen fortalte ekteparet Nzala at de begge var smittet av hiv/aids. Mannen til Mrs Nzala hadde vært dårlig lenge, og

prøvene viste at han hadde kort tid igjen å leve. Samtidig kom det for en dag at han også hadde vært sammen med en annen dame, at hun bar hans barn, og at hun også var syk og trengte hjelp.

– Gud har gitt meg et stort hjerte, sukker damen som holder et godt grep rundt sitt yngste barnebarn. Vi sitter utenfor kafeen hun har bygget fra grunnen, kafeen som har kostet mange krefter, men som nå gir nye muligheter.

– Jeg kunne ikke annet enn å støtte mannen min og hans andre familie. Vi ble nødt til å selge gården vi eide for å få penger til mat og medisiner, men jeg stelte og pleiet ham til hans død. Og da måtte jeg ta vare på hans nye kone og det nyfødte barnet. De døde dessverre de også, forteller hun med lav stemme. Det var en tøff tid.

Tøffe årMannen etterlot seg en tomt hvor Mrs Nzala startet byggingen av sitt nye livsverk, kafeen. Hun fikk låne små beløp av venner og bygget sten for sten. I starten hadde kafeen verken tak eller ordentlige vegger, men ved å låne noen egg her og litt melk og mel der, så ble det mulig å lage lunsj til arbeiderne i området, og litt etter litt betalte hun tilbake de små lånene. Det ble noen tøffe år.

– Det var mange som gratulerte meg med hvor sterk jeg hadde vært da mannen min ble syk, men det var også noen som reagerte, særlig familien min. Og mange var nok også redde for sykdom-men og ville helst ikke ha noe med oss å gjøre.

spare- oG LåneGrupperMrs Nzala opplevde at mange holdt seg unna. De ville ikke spise mat fra kafeen hennes. Tiden som fulgte ble en daglig kamp for å få mat på bordet, for å holde barna i skolen og liv i kafeen. En dag fortalte pastoren i kirken om en nyoppstartet spare- og lånegruppe. Nyheten ble møtt med skepsis, men noen damer i menigheten bestemte

seg likevel for å bli med på et møte for å finne ut hva dette var. Og ikke lenge etter var Mrs Nzala en fast del av gruppen og kunne ta opp sitt første lån for å komme over kneika og betale datterens skolepenger. Og sakte, men sikkert fikk kafeen vegger og tak, og barna var sikret skolegang.

– Hvordan skulle jeg fått til dette hvis ikke det var for at jeg kunne låne penger gjennom VICOBA spare- og lånegruppe, spør Mrs Nzala.

dIakonaLT arbeIdDet store vendepunktet kom likevel den dagen den samme pastoren holdt seminar og tok med seg gjestene og spiste mat fra hennes kjøkken.

– Jeg er så takknemlig. Det var mange som stod utenfor og glante og måpte. Det ble på en måte en bekreftelse av meg og sykdommen. Jeg er ikke nektet adgang til livet, selv om jeg er syk, sier Mrs Nzala og smiler.

– VICOBA-gruppene bidrar til å løfte opp dem som blir sett ned på i landsbyen vår. Ofte kan kvinner som har mistet sine menn på grunn av aids oppleve avvisning fra familien sin. Vi kan se at enker og andre enslige mødre får ny respekt fra andre i landsbyen gjennom VICOBA. Dette er godt diakonalt arbeid som løfter opp dem som blir sett ned på, sier pastor og koordinator av VICOBA-arbeidet i Chunya, Rev. Joseph S. Moaryamda.

uTdanneLse er nøkkeLenI dag går kafeen godt, og Mrs Nzala er kjent for sine gode chapati. Barna har fullført skolen, og nå er det barnebarna som skal få hjelp til å utdanne seg. Bestemoren mener utdannelse er nøkkelen til livet.

– Når jeg sier nøkkelen til livet, mener jeg at en utdannelse vil åpne alle muligheter. Hvis du ikke har kunnskap, så vet du ikke hva du skal gjøre hvis du for eksempel får en million shilling. Kanskje du kjøper noe for fem hundre tusen shilling, selger det for tre hundre tusen og taper penger? Men hvis du har kunnskap, kan du sette deg ned, regne på det du har og få det til å vokse.

Det er travelt på kafeen til Mrs Nzala. Men slik har det ikke alltid vært. Det var først da pastoren tok med gjester til kafeen at andre kunder strømmet til.


«EN USYNLIG VENN TIL MIDDAG» Dette aktivitetsheftet sendes sammen med en pappfastebøsse. Heftet inneholder korte historier om barn i andre land, enkle aktiviteter og en oppfordring om å invitere «en usynlig gjest på middag».

MATERIELL TIL BARN

«Jeg er ikke nektet adgang til livet, selv om jeg er syk» – MRS NzALA

Mrs Nzala opplevde at mange ikke ville spise mat fra kafeen hennes.

tross sykdom og bedragTekst: Cathrine Haugeli Halvorsen

Stolt og sterk Mrs Nzala



VI TRENgER DEg SoM BøSSEBæRER :

HVA gÅR PENgENE TIL:

Vi vil utfordre deg til å bli med som bøssebærer. Jo flere bøssebærere, jo flere får mulighet til å gi.

Kirkens Nødhjelp gir nødhjelp i katastrofer og jobber langsiktig for utvikling i lokalsamfunn. For å fjerne årsaker til fattigdom påvirker vi myndigheter, næringsliv og religiøse ledere. Pengene som samles inn går til

Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden.

Det er menigheter lokalt som står for gjennomføring av Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Kontakt din lokale menighet eller Kirkens Nødhjelp sentralt hvis du er usikker på hvor du kan melde deg. E-post: [email protected]

200 kroner kan gi 25 personer i Haiti rent vann i ett døgn 250 kroner i uken er nok til å drive en ny VICoBA-gruppe i oppstartsfasen 400 kroner er nok til å sikre et hus i Bangladesh mot flom

VI ER På BESøK i en fjellandsby i Tanza-nia. Klokken viser ettermiddag og vi er invitert på VICOBA-møte. Mitt livs første. Som gjester har vi tatt plass

langs den ene veggen i et enkelt møblert forsam-lingslokale når 27 damer og én mann entrer rommet. Eller, det vil si, 26 damer og én mann. Hva som skjer med medlem nummer 28 skal vi komme tilbake til.

Damene er kledd i fargerike drakter. De setter seg ned på stoler som er plassert i en halvsir-kel. I den ene enden av rommet står et bord på tvers. Bak dette setter mannen og fire kvinner seg ned. Et stort metallskrin kommer på bordet. Det er låst med tre hengelåser. Skrivebøker og penn legges frem. Praten stilner og mannen ønsker velkommen til VICOBA-møte. Det er han som er leder for gruppa. En dame i grønn drakt, Canisia Chengula, sitter også ved bordet. Hun er en av tre regnskapsførere. Canisia reiser seg når lederen har ønsket velkommen, henter en tromme og begynner å spille. I løpet av få sekunder er rommet forvandlet til et levende danselokale. Kvinnene hopper rundt, klapper, ler og synger av full hals: «Kvinner, la oss gå fremover og aldri se oss tilbake».

ETTER DEN FORFRISKENDE innledningen

fortsetter møtet med at tre damer låser opp pengeskrinet med hver sin nøkkel. Alle nøkle-ne må stå i skrinet til samme tid. Det er deres forsikring mot tyveri. Etter tur blir kvinnene ropt opp og kommer frem til bordet. I skrinet puttes penger, ett beløp til lånefondet og et annet beløp til helse- og utdanningsfondet. Beløpene tilsvarer noen få norske kroner og er noe gruppen har fastsatt sammen. De kaller det å kjøpe aksjer, og verdien skal være så lav at alle skal ha mulighet til å kjøpe minimum én aksje hver uke, som også er minsteinnsat-sen. Etter at alle har kommet frem etter tur og betalt inn det avtalte beløp, telles penger og det skrives og kontrolleres. Kvinnene sitter stille og venter. Neste post på programmet er at penge-ne skal ut av skrinet igjen. Gjennom VICOBA kan man nemlig ta opp små lån. Ved hjelp av disse lånene har kvinnene investert i hus, skole-gang til barna, dyr og små virksomheter som gir inntekt.

MIDT I LåNESEANSEN åpner døren seg og en dame kommer inn i lokalet. Det er nummer 28. Hun setter seg rolig ned og beklager forsinkel-sen. Lederen reiser seg og kremter. Han ber damen komme frem og betale boten hun skylder. Hun beklager seg igjen. Men lederen holder

på sitt: Fellesskapet har bestemt at hvis man bryter reglene, så straffes man med bot. Boten har samme verdi som én aksje. Lederen gjentar gruppens regler: 1. Kom presis til møtene. 2. Skru av telefonen. 3. Ikke drikk alkohol samme dag eller dagen før møtet. 4. Ingen prating i løpet av møtet. Damen er brydd, men betaler noe motvillig boten. Slik må det være.

På MøTET DELES også liv og lære. Gruppen hjelper hverandre til å lykkes, deler kunnskap, formidler erfaringer – og de får besøk av rådgi-vere som underviser i nyttige temaer. Denne dagen snakkes det om kommunikasjon mellom foreldre og barn. En rådgiver kommer med praktiske tips: - Hvis barna kommer til deg med et problem, lytt til hva de har å si, selv om du er sliten. Be barna forklare deg hva de trenger hjelp til. Damene nikker.

Møtet er snart over, men lederen kommer med en ekstra utfordring til kvinnene. Siden de har gjester på besøk i dag; kan de dele hva VICOBA-gruppen har betydd for dem? Fineli Mwinuka nøler ikke. Hun reiser seg og tar ordet: – Jeg er så takknemlig for VICOBA. Her har jeg blitt tvunget til å spare penger, selv om jeg har lite. Jeg vet at det gir meg mulighet til å støtte barnebarna mine, og jeg er ikke lenger redd for

morgendagen. Så lenge VICOBA finnes, vil jeg være en del av denne gruppen.

En annen kvinne reiser seg: – For noen år siden var ikke vi kvinner i stand til å drive noen form for business. Gjennom VICOBA har jeg blitt full av håp. Jeg føler meg yngre. Jeg ser muligheter. Hvor langt kan jeg strekke meg? Nå føler jeg at alt er mulig.

Jeg sitter ved siden av Godfrey Walalaze, som er programkoordinator på Kirkens Nødhjelps kontor i Tanzania. Han oversetter alt som blir sagt inn i øret mitt. Men på dette tidspunk-tet, når damene reiser seg opp, én etter én, så må han også kommentere: – These women are pushing hard to make a better life for themsel-ves. Han er imponert.

ETTER MøTET KOMMENTERTE Godfrey at han stadig lar seg imponere av mennesker som tidli-gere ikke har hatt ressurser til å gjøre noe ut av livet sitt, men som nå reiser seg opp på møtene og forteller suksesshistorier om hvordan de kan holde barna i skolen og hvordan de har startet små virksomheter som gir inntekt.

Jeg er enig med Godfrey. Det var enormt imponerende. Så mye styrke. Så mye vilje. Så mye håp. Og så mye tro på at det går an. Det handler bare om å bli gitt muligheten.


VICobaspare- og lånegrupperVICOBA (Village Community Banks) er spare- og lånegrupper hvor medlemmene sparer små beløp og kan ta opp lån for å investere i en bedre fremtid.Medlemmene sparer i to ulike fond: et helsefond for rentefrie lån til helse- og skoleutgifter, og et utviklingsfond for lån til investeringer som gir direkte avkastning.VICOBA skiller seg fra andre kjente mikrofinansprosjekter ved at det ikke gis startkapital. Pengene mobiliseres fra og blant deltakerne selv, noe som stimulerer kreativitet og sparementalitet. Deltakerne eier selv banken, og renter på lånene som tas opp kommer alle eierne til gode fremfor at utenforstående bankeiere tjener penger på overskuddet. På denne måten går overskuddet fra prosjektet tilbake til lokalsamfunnene som en del av bekjempelsen av fattigdom. Gjennom lokale partnere i Tanzania støtter Kirkens Nødhjelp i dag over 1000 VICOBA-grupper med bankbokser, bøker til føring av transaksjoner, grundig opplæring og oppfølging. De fleste medlemmene er kvinner, og nye grupper etableres stadig.

Dans, penger, oppdragelse, bot og suksess«Jeg er så takknemlig for VICOBA. Jeg vet at det gir meg mulighet til å støtte barnebarna mine, og jeg er ikke lenger redd formorgendagen.» – FINELI MWINUKA

«La oss gå fremover og aldri se oss tilbake…»




SKRIV UNDER FoR RETTFERDIgHET :

– SKRIV UNDER FoR RETTFERDIgHET:

Bli med på skattejakt! Internasjonale selskaper snyter på skatten i fattige land for rundt 160 milliarder dollar hvert år og skjuler pengene i skatteparadiser.

Fattige mennesker mister helsetilbud og skolegang fordi selskaper snyter på skatten i fattige land. Kjære finansminister, jeg vil vite at ingen norske selskaper gjør dette!

Det er mer penger enn fattige land mottar i bistand (120 milliarder dollar). I forbindelse med årets aksjon utfordres du til å skrive under og bli med på jakten etter de plyndrede skattepengene.

gå inn på www.kirkensnødhjelp.no/skattejakt og gi din signatur Eller send en SMS med kodeord <skattejakt> ditt navn til 2242

-Men det er verdt det. Vi hadde bare tilgang til vann noen få timer én gang i uka. Derfor begynte vi i komiteen å følge

opp vannbevilgningene. Vi etablerte et lite nettverk for å spore vannressursene, forteller koordinator for anti-korrupsjonsarbeidet i landsbyen, Rehemba Mbwanji (31). Hun driver til vanlig en butikk sammen med sin mann.

Kirkens Nødhjelp og lokale partnere i Tanzania lærer opp folk på grasrota til å spore offentlige kostnader og sikre at offentlige midler faktisk produserer offentlige tjenester. Erfaringene så langt er meget gode. Grupper på landsbynivå, kalt PETS-grupper (Public Expenditure Tracking System), sammenligner budsjett og regnskap og sjekker at pengene ikke blir borte på veien fra en offentlig bevilgning til en offentlig tjeneste. Det finnes allerede flere eksempler på at korrupte tjenestemenn har måttet forlate sine stillinger, betale tilbake midler de har stjålet og at folk har fått sine tjenester som planlagt etter at PETS-grupper har vært i aksjon.

sToppeT korrupT LederPETS-gruppa utenfor Iringa klarte å stoppe en korrupt lokal landsbyleder med ansvar for vannforsyning, få ham avsatt og få frigjort vannforsyningen:

– Den lokale vannansvarlige, en pensjonert oberst, hadde tatt kontroll over den offent-lige vannkilden, og solgte vannet til mellom-menn som solgte vannet videre til vanlige folk

til femdobbel pris, forklarer Mbwanji. Den lokale PETS-gruppen bestemte seg for å spore vannmidlene som var bevil-get. De oppmuntret lederen i landsby-en til å innkalle til et møte for å disku-tere vannproblemet. Her begynte de å stille spørsmål. Hvorfor får ikke folk det vannet de har krav på? Midlene er jo bevilget.

– Da begynte problemene. Når du prøver å stoppe en korrupt person, truer du ham, og det blir en konflikt, forteller Mbwanji. Flere av PETS-medlemmene ble arrestert, og Mbwanji og endel andre fikk butikkene sine stengt av offentlige tjenestemenn. Men de lot seg ikke stoppe:

Når Kirkens Nødhjelp-magasinet treffer dem noen måneder senere, kan de se tilbake på sin første store seier:

– Til å begynne med syntes folk vi lagde mye bråk, men da vannet kom tilbake til alle, ble vi helter. Det er klart det koster å være i fengsel og i retten. Jeg har snakket med familien min om det, og vi har spurt oss selv om det er verdt det. Og det er det. å være med på å sette mennesker fri fra de som tar fra dem rettigheter er veldig meningsfylt, sier Edson, et annet medlem av PETS-gruppa.

– Vannseieren har gjort mye med lokalsam-funnet. Folk ser endringen og ønsker å se at myndighetene står ansvarlige overfor befolk-ningen, sier Mbwanji.


peTs (Public Expenditure Tracking System)Organiserte grupper på landsbynivå som gir vanlige folk muligheten til å holde lokale ledere ansvarlige for sine bevilgninger og handlingerKirkens Nødhjelp gir gruppene opplæring i å spore offentlige midler og avdekke korrupsjon

Stoppet korrupte ledere

- Dette er så bra! For to år siden var det vanskelig å få tak i rent vann, og nå har vi en gratis vannpost, sier kvinnene som kommer for å hente vann i kveldingen. I landsbyen Iringa har det kostet korrupsjonsjegerne både fengselsbesøk og stengte butikker.

Tekst: Cathrine Bøe Gjesti/Jorunn Strand Askeland «Det er klart det koster å være i fengsel og i retten. Jeg har snakket med familien min om det, og vi har spurt oss selv om det er verdt det. Og det er det» – EDSON, MEDLEM I PETS-GRUPPEN

Rehemba

støttkirkens nødhjelps fasteaksjon!gi en gavegi din signaturBli med som bøssebærer


porTreTT GERALDINE FRASER-MOLEKETI

Geraldine Fraser-Moleketi har risikert livet i kampen mot apartheid, vært minister under Nelson Mandela og er i dag toppleder i FN. Lusekofta fra Kirkens Nødhjelps fasteaksjon i 1988 bruker hun fremdeles.

Tekst: Cathrine Bøe Gjesti foto: Kai-Otto Melau

Geraldine J. Fraser-Moleketi (50) er en vever, liten kvinne med mild stemme og forsikti-ge bevegelser. Sannelig kan skinnet bedra. For det er ikke med så rent lite ærefrykt jeg

møter denne kvinnen som har risikert livet sitt for frigjøringskampen, har vært minister i Sør-Afrikas regjering i 12 år, har bygget et nytt velferdssystem i landet og i dag er toppleder i FN-organisasjonen UNDP i New York. Nå er hun på besøk i Norge. Og det er faktisk ikke første gang.

– Mitt første besøk i Norge var på oppdrag fra Kirkens Nødhjelp i 1988, for 23 år siden. Det var, la meg se … i slutten av februar, sier Geraldine. Det er tydeligvis ikke noe i veien med hukommelsen til denne dama. Vi sitter på et kontor vi har fått låne for anledningen. Utenfor er Oslo nattsvart og kald, med hvite snøkrystaller som flagrer nedover fra oven. Geraldine smiler varmt.

– I seks uker reiste jeg Norge rundt. Målet var å mobilisere folk i Norge til å støtte Kirkens Nødhjelps fasteaksjon og arbeidet mot apartheid i Sør-Afrika. Jeg møtte et helt ufattelig engasjement. It was amazing! Støtten fra kirkene og sivilt samfunn i Norge var ikke noe som bare ble gitt på institusjonelt nivå, men nordmenn forsto virkelig hvorfor vår kamp var så viktig, og de

skapte et bånd fra ett folk til et annet, sier Geraldine. På reisen hadde hun med seg sønnen, som den gang bare var ett år.

– Vi ble innkvartert hjemme hos familier hvor enn vi kom, og folk tok imot oss med åpne armer. Jeg fikk til og med ei lusekofte. Den bruker jeg fortsatt, forteller Geraldine. Hun avslører dessuten at sønnen fikk krupp etter å ha krabbet for lenge på et kaldt marmorgulv i en kirke i Bergen. Heldigvis ble han frisk igjen, så frisk at han tok sine aller første skritt i Norge, og lærte å gå.

Tok hVITes pLass på bussenGeraldine J. Fraser-Moleketi ble født i 1960 i et Sør-Afrika sterkt preget av apartheid. Folks rettig-

heter var avhengig av hvilken hudfarge de hadde: Om de var hvite, svarte eller såkalt fargede.

Geraldine var bare 14 år første gang hun gjorde opprør. Det var på bussen på vei til skolen. Hun hadde sett seg lei på at de fire setene helt foran var reservert hvite og alltid

sto tomme. Det var verken praktisk eller rettferdig. Bussjåføren nektet å kjøre videre da den unge jenta satte seg på ett av de «hvite» setene, og de voksne passasjerene ble irriterte. De skulle jo rekke jobb. Det

Frihet, likhet og lusekofte

« Som aktivist må du være optimist, du må klare å se at glasset er halvfullt, for du kjemper jo for å oppnå det umulige.

– GERALDINE FRASER-MOLEKETI

«Det var et privilegium å jobbe tett med så mange

eminente ledere, ikke bare Mandela, men Walter Sisulu, Govan Mbeki og en rekke andre. Vi var ett team, én bevegelse.


porTreTT GERALDINE FRASER-MOLEKETI

geraldine Fraser-Moleketi startet sin politiske kar-riere i 1980 da hun i sitt

andre år på universitetet gikk i eksil i zimbabwe for å jobbe for ANC. I 1990 dro hun hjem til Sør-Afrika for å bidra til en demokratisk gjenoppbygging av landet

og ble minister i Mandelas regjering. Hun har deltatt

i mange store politiske prosesser, blant annet

har hun bidratt til å fornye trygdesystemet i Sør-

Afrika med like rettighe-ter til alle, uavhengig av

rase. I dag jobber hun med demokratisk styresett i FN.

Foto: Privat

Geraldine j. fraser-moleketi Født i Cape Town, Sør-Afrika, 24. august 1960 som den eldste av seks søsken. Begynte sin politiske karriere i 1980 da hun flyttet til zimbabwe for å jobbe for ANC i eksil. Ble minister i Nelson Mandelas regjering i 1996. Satt som minister frem til 2008. Spilte en sentral rollei utviklingen av velferds- systemet i Sør-Afrika og bidro til like rettigheter for kvinner og menn. Jobber nå som leder for arbeid med demokratisk styresett i FN-organisasjonen UNDP.

men vi visste samtidig at vi bar en tung byrde: Muligheten til å fjerne den ulikheten og urett-ferdigheten som hadde vært i Sør-Afrika, ikke bare i årtier, men i århundrer. Vi visste at vi ikke kunne klare å gjøre noe med alt på kort tid fordi rasismen var så sterkt innebygd i systemet og i alle institusjoner. Men vi hadde drømmene, og vi hadde tro på at vi kunne få det til. Det var et privilegium å jobbe tett med så mange eminen-te ledere, ikke bare Mandela, men Walter Sisulu, Govan Mbeki og en rekke andre. Vi var ett team, én bevegelse, sier Geraldine.

– Hva er du mest stolt av i livet ditt?– Jeg er mest stolt av ting jeg har fått til i

team med andre. Da jeg kom inn i regjeringen, var trygdesystemet basert på rase. For eksem-pel hadde ikke afrikanske barn rett til offent-lig støtte selv om de trengte det. Hvite barn, derimot, hadde krav på støtte. Fargede og indis-ke barn fikk noe støtte, men mindre enn hvite. Sammen med teamet mitt fornyet vi hele trygde-systemet, og sikret at alle barn fikk de samme rettighetene. Svært mange i opposisjonen var uenige, men systemet er på plass i dag. Det er jeg ufattelig stolt av, sier Geraldine.

uTåLmodIG opTImIsT– Hvordan vil du beskrive deg selv?

– Jeg har alltid sett på meg selv som optimis-tisk og positiv. Som aktivist må du være optimist, du må klare å se at glasset er halvfullt, for du kjemper jo for å oppnå det umulige. Man må være utålmodig, stadig presse på. Men folk må få ta del i sin egen forandring, ta del i utviklings-prosessen. Man må jobbe sammen med sivil-samfunnet og myndighetene i et land for å skape utvikling. Gjør man ikke det, er det ingen-ting som er igjen når man drar. Også trosba-serte organisasjoner er viktige. I en verden i forandring, med tendenser til religiøs funda-mentalisme i en rekke ulike former, kan Kirkens Nødhjelp spille en avgjørende rolle ved å bringe ulike religioner sammen til dialog, mener Geral-dine, som nå har snakket seg langt bort fra det opprinnelige spørsmålet. Hun fester blikket på et punkt bak meg oppe i taket og rugger hodet rolig fram og tilbake i takt med en ny tanke som tar form. Det er slik det er. Det handler om å ikke gi seg, å være utålmodig og samtidig uthol-

dende. Det handler om å jobbe sammen med folk, ikke på vegne av dem. Og det nytter. Det er hun overbevist om.

– Se bare på støtten som kom fra nordmenn og Kirkens Nødhjelp i 1988. Den var et direk-te bidrag til den forandringen som skjed-de i Sør-Afrika. Som sørafrikaner vil jeg si tusen takk for denne støtten. Og fortsett å støtte Kirkens Nødhjelp i viktige saker! Det dere er med på å støtte i dag kan kanskje virke langt unna og uoppnåelig. Men husk at alle menneskene jeg møtte da jeg reiste i Norge i 1988, alle familiene jeg bodde hos… De hadde nok aldri kunnet se for seg at gjesten deres en dag skulle bli minister i den aller første demokratiske regjeringen i Sør-Afrika!

Geraldine smiler. I et kort øyeblikk glimter det av triumf i øynene til den lille, men likevel ruvende kvinnen.

– Hva gjør du om 15 år?– Wow. Geraldine puster ut. For første gang blir det

stille bak den lånte skrivepulten. – Jeg vet ikke. Kanskje jeg må ta doktorgra-

den min, da? Vil jeg sitte et sted og spise iskrem? Nei … Jeg vil definitivt fortsatt jobbe med mennesker, på den ene eller andre måten, sier Geraldine. Det eneste hun er sikker på er at hun skal løpe maraton når hun blir 65.

– Jeg må trene for ikke å gå fra vettet. Tre-fire ganger i uka trener jeg. Jeg går til jobb, går for å holde hodet klart. Jeg ble 50 år i fjor, skjøn-ner du. Til jobb pleier jeg ofte å slå følge med en kollega. Hun hadde en kjole som hun måtte passe inn i, så jeg sa til henne: Du går for å passe inn i kjolen, jeg går fordi jeg er 50. 50 er en ny fase i livet.

– Og i morgen reiser du hjem til New York? – Hjem? Neeeeei, sier Geraldine og ler. Jeg

skjønner med en gang at det var et dumt spørs-mål.

– I New York har jeg bare en leilighet. Det er Sør-Afrika som er hjem. Det er der mannen min bor. Jeg er migrantbeider nå, sier hun og smiler lurt. Vel vitende om at New York nok ikke er det verste stedet å være migrantarbeider. Særlig ikke når man er toppleder i FN.

hele endte med at Geraldine ble båret av bussen og plassert på fortauet. Siden den gang har det gått slag i slag for rettferdighet i Geraldines liv. Selv mener hun at rettferdighet er selve kjernen i hennes eksistens.

– Da jeg var 20, sluttet jeg meg til frigjøringsbeve-gelsen som arbeidet fra eksil i Zimbabwe. Jeg ble medlem i African National Congress (ANC), som var forbudt i Sør-Afrika på denne tiden, og jobbet med å bygge under-grunnsbevegelsen, fortel-ler Geraldine. Det politiske engasjementet var ikke uten omkostninger for familien.

– Det må ha vært veldig vanskelig for foreldre-ne mine da jeg dro, for jeg fortalte dem ikke om denne avgjørelsen på forhånd, forteller Geraldine. I stedet la hun igjen et brev hos sin tante og ba henne om å overbringe beskjeden.

– Jeg tror mine søsken, som den gang var et tvillingpar på åtte år, fra da av alltid hadde frigjø-ringskampen med i sin aftenbønn: Kjære Gud, la frigjøringen komme snart slik at søsteren vår kommer tilbake.

TeTT på aTTenTaTDen opprinnelige planen til Geraldine var å få opplæring og trening i Zimbabwe, slik at hun raskt kunne vende tilbake til Sør-Afrika og drive infiltrasjon for å frigjøre landet. Slik gikk det ikke.

Om kvelden den 31. juli 1981 ble Joe Gqabi, lederen for ANC i Zimbabwe, drept. Det forandret alt.

– Jeg og to andre ANC-medlemmer bodde i huset til Gqabi. Vi var sammen med ham denne kvelden. Men etter hvert dro jeg avgårde sammen med en familie

som var på besøk. Da Gqabi satte seg i bilen sin litt senere samme kveld, ble han drept i et bakholdsangrep. I sin egen oppkjørsel. Hadde det ikke vært for denne familien som var på besøk nettopp denne kvelden, hadde nok også jeg blitt drept. Jeg hadde flaks, sier Geraldine. Gqabi ble skutt 19 ganger. Etter atten-tatet skjønte Geraldine at hun ikke kunne reise tilbake

til Sør-Afrika med det første.

da deT umuLIGe bLe muLIGI 1990, da ANC igjen ble tillatt i Sør-Afrika, vendte Geraldine tilbake fra eksiltilværelsen. Seks år senere ble hun minister i Mandelas regjering, og fram til 2008 hadde hun flere ulike ministerposter, blant annet innen velferd og offentlige tjenester.

– Hvordan var det å bli med i Sør-Afrikas aller første demokratiske regjering?

– Da ANC fikk makten, var det jo en del av sivil-samfunnet som kom inn i regjering. Plutselig var det mulig å gjøre det umulige. Vi flyttet mange grenser,

«Det handler om å ikke gi seg, å være utålmodig og samtidig utholdende. Det handler om å jobbe sammen

med folk, ikke på vegne av dem. Og det nytter.

« Hadde det ikke vært for denne familien

som var på besøk nettopp denne kvelden, hadde nok også jeg blitt drept.


Sy- maskiner og håpLars Saabye Christensen har besøkt Kongo sammen med Kirkens Nødhjelp. Dette er hans fortelling fra et sterkt møte med et krigsherjet land.

Tekst: Lars Saabye Christensen foto: Henriette Bjerke/Kirkens Nødhjelp

JEG SITTER På en lavastein i pygmeenes parlament i Batwa Village, en leir like utenfor Goma, helt øst i Kongo. Stråtaket skygger så vidt for sola. Pygmeene er høyere enn meg. Jeg sitter i en sirkel sammen med noen fra dette urfolket, som

ble fordrevet fra sine områder i skogene bare noen mil unna. De er de dobbelte flyktninger. De som var jegere er blitt jaget vilt. Den eldste av mennene, med stokk og blankpussa sko, forteller:

DA DE MåTTE forlate skogene hadde de ingen steder. Ingen steder er deres sted nå. De er unyttige. De bor på lava. Her gror ingenting. Her kan de ikke jakte. I skogene visste de alt. Når barna ble syke visste de hva som skulle til. De visste navnet på jordas medisi-ner. Her kan de ikke helbrede barna sine. De dør. Samtalen dreier seg alltid om barna. De kan ikke ta vare på framtida deres. De eldste kvinnene sier det samme. Jeg kan ikke se annet i ansikte-ne deres enn total sorg. Deres tid vil ikke komme. Det er for seint. For de unge kvinnene er det kanskje en framtid. Den unge moren ved siden av meg, med et barn i fanget, heter Mama Joshvi. Hun er tjue år og smiler. Sønnen hennes, Joshvi, er tre uker gammel. Mama Joshvi forteller: Når vi skal sanke ved, blir vi voldtatt. Når vi vil hente vann, blir vi jaget bort. Joshvi gråter, det er en sunn og alminnelig gråt. Mama Joshvi sier: jeg drømmer om at han skal få utdannelse, bli lege. Det er den samme drømmen, den samme gråten og latteren som er overalt. De eldste kvinnene forteller sin historie: Vi kom fra skogene. Det er en vakker begynnelse. Fortset-telsen er ikke like vakker. De vil aldri få vende tilbake.

mapenda Bakasi får opplæring i søm på dorcas hus.

øye

n-

VITn

e

Lars saabye ChrIsTensen besøkte i desember 2010 Kongo sammen med Kirkens Nødhjelp. Etter reisen skrev han en sterk tekst basert på sine opplevelser og møter med kvinnene og vårt arbeid. Teksten er tidligere trykket i Dagbladet.

I fokus LARS SAABYE CHRISTENSEN I KONGO


JEG SER ETTER lyspunkt i disse krigsherjete om- rådene. Uten lyspunkt kan jeg ikke se. Jeg har ikke kommet hit for å ødelegge julestemnin-gen, heller ikke for å øke brutto dårlig samvittig-het. Jeg er han som stod oppført som frivillig og oppmerksom herre under Tuckeys ekspedisjon for å finne Kongos kilder i 1816. Denne gangen reiser jeg med Kirkens Nødhjelp. Så ser jeg henne, lyspunktet: en ung, rank kvinne som bærer en skinnende Singer symaskin langs veien gjennom Nyoonge, regnskogen like ved grensen mellom Rwanda og Kongo. DET ER KVINNENE som bærer. De bærer ved, vann, staur, unger, frukt, framtid og lidelse. Lidel-sen må ha et navn. Uten navn har lidelsen ingen adresse. Smerten må ha et navn. Uten navn har smerten ingen kropp. Hun heter Maria. Hun er 23 år. Det skamferte ansiktet uttrykker ikke annet enn ren frykt. Hun er voldtatt. Så hogg overgriperne av ørene hennes. Til slutt skar de av munnen. Likevel skal hun bli hørt. Hun ligger på en sal sammen med 28 andre mishandlede og voldtatte kvinner.

JEG VISES RUNDT på Panzi Sykehus i Bukavu av Dr Denis Mukwege, en høyreist, kraftig mann som hilser på alle vi passerer, og jeg merker straks den

hengivenheten og respekten han møtes med. Hans vesen er tydelig. Det handler om hans valg og hans overbevisning. Han er utdannet i Frankrike. Han er en av de fremste gynekologene i verden når det gjelder skadene som disse kvinnene er påført. Han har fått FNs menneskerettighetspris. Han er kåret til årets afrikaner. Han kunne valgt en lysende karriere alle andre steder. Han valgte sin karriere her, i mørket på Panzi Sykehus, hjemme hos sine egne. Han har behandlet mer en 30.000 kvinner. Han gir dem tilbake et språk. Han er en mann i opplysningens tjeneste.

DR. MUKWEGE HAR stanset ved Marias seng. Når han legger hånden på kinnet hennes slipper frykten umiddelbart tak, og de danner en menneskelig og sluttet krets. Marias historie er ikke enestående. Hun er en av de 30.000, en av mange flere. Men selv Dr Mukwege, som har sett det meste, er rystet over den brutaliteten hun er blitt utsatt for. Han snur seg mot oss, og sier, som en messende klage: Så unødvendig. Han bruker ikke ordet meningsløst. Han sier bare: Så unødvendig med all denne smerten.

HVORDAN KAN DISSE kvinnene noensinne stole på en mann igjen? Det er menn som Dr Mukwege som gjenreiser denne tilliten. Han sier at det må

skje en forandring innenfra også, i mentalitet, i syn, at det er mulig å ta det motsatte valget, ikke voldta, ikke lemleste, ikke skamfere.

I EN BYGNING like ved, Dorcas Hus, som drives av Kirkens Nødhjelp, bor noen av kvinnene Dr Mukwege har operert. Her har de et foreløpig fristed. De er i transitt mellom fortida og framti-da. Her lærer de håndverk. Kvinnene sitter med hver sin kinesiske Singer og lærer søm. I et annet rom undervises det i lesing og skriving. På tavla står fire ord på swahili: reise, vei, glede, håp. Det er disse ordene de før eller seinere må bruke. JEG MøTER LABA. Hun er 23 og har et livlig, bestemt blikk. Hun kunne vært en hvilken som helst jente hvor som helst. Det er hun ikke. Hun er en del av denne lidelseshistorien, skyggen som krigen, eller krigene, ennå kaster, skarpe som macheter. Noen har fordel av kaos og frykt. Kongos enorme ressurser er selvfølgelig gull verdt, bokstavelig talt. Og der det fins rikdom, fins det også konflik-ter. Laba forteller: På vei til skolen ble jeg tilkalt av noen soldater. Jeg kunne ikke annet enn å adlyde. De førte meg inn i skogen. Jeg var 13 år. De holdt meg fanget i to år. Jeg var kone til seks menn. De slo meg og brukte meg. Vi var fire jenter. Tre døde. En morgen ba jeg vakten om å få gå ned til

elven og vaske klær. Jeg måtte ligge med ham for å få tillatelse. Da jeg kom ned til elven løp jeg. I to uker var jeg alene i skogene, naken, jeg hadde ikke mat. Jeg fant en vei, stanset en bil og fikk sitte på til Goma. Jeg gikk til markedet og livnærte meg der. Etter fem måneder måtte jeg på sykehu-set. Jeg var ikke hiv-positiv, men gravid. Jeg visste ikke med hvem. Jeg mistet gleden ved livet. Det var ingen latter i meg. Jeg følte jeg hadde mistet min verdighet som kvinne. Så ble jeg hentet hit. Jeg lærte å sy. Det var min verdighet. Jeg ville lære mer, og begynte på vanlig skole. Jeg fikk tilbake gleden. Nå har jeg studert jus i tre år. Jeg vil bli advokat og hjelpe andre kvinner. Jeg vil kjempe for våre barns rettssikkerhet, soldatbarna. Datte-ren min heter Patricia. Alle barn har rett til å vite hvem faren deres er. Hennes far er en rwandisk soldat. Vi bærer krigen med oss. En dag skal jeg fortelle henne denne historien.

DET ER På reisen hjemover jeg ser denne unge kvinnen som bærer en symaskin på hodet. Det er håpet jeg ser. Håpet har mange navn: Mama Joshvi, Laba. Patricia, Maria. Det er Maria, den lemleste-de kvinnen fra Panzi Sykehus, som har reist seg. Drømmen begynner i det håndterlige. Hun skal lappe sammen en fortid og sy et nytt liv.

«Dr Mukwege, som har sett det meste, er rystet over den brutaliteten hun er blitt utsatt for. han snur seg mot oss, og sier, som en messende klage: Så unødvendig»

«Det er kvinnene som bærer. De bærer ved, vann, staur, unger, frukt, framtid og lidelse»

befoLknInG: 67 millionerhoVedsTad: Kinshasaspråk: Fransk, lingala, kiswahili, kikongo, tshilubaforVenTeT LeVeaLder: 50 år for kvinner og 47 år for menn faTTIGdom: 71% lever under nasjonal fattigdomsgrenseuTdannInG: 33% av befolkningen kan ikke lese og skriveanneT: I 2010 ble over 15 000 kvinner rapportert voldtatt. I tillegg er det store mørketall

dr kongo

I fokus LARS SAABYE CHRISTENSEN I KONGO

dr. mukwege driver den anerkjente panzi-klinikken i Buvaku. han har gitt medisinsk behandling til over 20 000 kvinner som er påført skader etter grov seksuell mishandling i løpet av et drøyt tiår med harde krigshandlinger i kongo.

laba ble kidnappet og voldtatt av soldater da hun var 13 år gammel. i to år levde hun i fangenskap, men klarte til slutt å rømme. Nå studerer hun jus, men har ikke glemt hvordan man syr. historien til laba ble fortalt under kirkens Nødhjelps fasteaksjon i 2006.

Forfatter lars saabye Christensen besøkte kongo før jul. han lot seg imponere av arbeidet til dr mukwege på panzi-klinikken og fikk oppleve sterke møter med kvinnene på dorcas hus.

sTøTTkIrkens nødhjeLps arbeIdBenytt kontonummer 1594.22.87248


I fokus ARBEIDET AVSLUTTES I IRAK

Siste kapittel i Irak

kirkens nødhjelpi IrakKirkens Nødhjelp har arbeidet i Irak siden 1997, Arbeidet har bestått av: Sikre tilgang til rent vann for landsbyer, skoler og sykehusBygge boliger for internt fordrevneRehabilitere sykehus og skoler Etablere fritidstilbud for barn og ungdom i samarbeid med irakiske myndigheter Arbeid for like rettigheter for kvinner og menn, arbeid mot kjønnsbasert vold i Irak, og støtte til lokale kvinneorganisasjoner som en del av arbeidet for å styrke det sivile samfunnet i landet.

befoLknInG: 31 millionerhoVedsTad: Bagdadspråk: Arabisk, kurdiskforVenTeT LeVeaLder: Menn 68 år, kvinner 73 år faTTIGdom: 20-25 % lever under fattigdomsgrensen uTdannInG: 16 % over 15 år kan ikke lese og skrive

Irak

Fritidssenter i Bagdad. Foto: Ayad Maki/ Shawkat Aziz

faser ut arbeidet i IrakKirkens Nødhjelp har gått inn i en ny strategiperiode og vil i løpet av 2011 avslutte størstedelen av sitt arbeid i Irak. Til tross for at det fortsatt er behov for humanitær bistand i Irak, blir landet betraktet som et mellominntektsland på grunn av dets rike oljereserver og et resultat av dette er færre midler til rådighet fra donorer til å utføre arbeidet.

Irak. Et land preget av svært store humanitære utfordringer. Vi ser reportasjer på tv og leser i avisene. Før 2003; om Saddam Husseins undertrykkende regime. Etter invasjonen;

om krigshandlinger, borgerkrig, fravær av en fungerende ordensmakt, bomber som rammer markedsplasser og offentlige institusjoner, sivile som rammes.

da de andre droKirkens Nødhjelp er en av få internasjonale organisasjoner som har vært til stede i Irak både før, under og hele tiden etter den amerikansk-ledede invasjonen i 2003, og nyter i dag stor anseelse både hos irakiske myndigheter og andre frivillige organisasjoner.

For i motsetning til mange andre utenland-ske organisasjoner som trakk seg ut av Irak da sikkerhetssituasjonen gradvis ble forver-ret i 2004 og 2005, valgte Kirkens Nødhjelp i stedet å utvide sitt engasjement i det krigsher-jede landet.

– Det er takket være den formidable innsat-sen til de lokalt ansatte at Kirkens Nødhjelp har kunnet fortsette å jobbe i Irak i denne kreven-de perioden, sier Arve Danielsen, Kirkens

Nødhjelps landrepresentant for Irak. Han er selv stasjonert i Amman.

norsk oG InTernasjonaL sTab uT aV LandeTDet er ikke tvil om at krisesituasjonen og sikker-hetsutfordringen i landet har preget arbeidet. Siden invasjonen i 2003 har krigshandlinger, borgerkrig og fravær av en fungerende ordens-makt ført til frykt blant befolkningen og en svært krevende sikkerhetssituasjon.

I 2005 trakk derfor Kirkens Nødhjelp all internasjonal stab ut av Irak, og opprettet et kontor først i Kuwait og deretter permanent i Amman. Siden den gang har det for norske og andre ikke-irakiske ansatte ikke vært mulig å reise inn til Irak for å besøke prosjektene. I disse årene er det Kirkens Nødhjelps irakiske ansatte som har utført arbeidet på bakken.

– Til tross for en krevende arbeidssituasjon og utfordrende arbeidsforhold med en ledelse lokalisert utenfor Irak i mange år, har så godt som alle prosjektene blitt gjennomført som planlagt, og med gode resultater. Dette gir vi honnør til de lokalt ansatte for, sier Danielsen.

Irakiske Ameen Jasim har vært ansatt ved kontoret i Basra siden 2004. Han er en del av

vann-, sanitær- og hygieneteamet, som de siste årene særlig har jobbet med renovering av skoler og installering av renseanlegg for vann.

– Det har vært et svært meningsfylt arbeid og jeg er takknemlig for å ha fått all denne erfarin-gen, forteller han, og legger til at sikkerhetssituasjonen har endret seg svært mye i løpet av de siste månedene. Dette har gjort det mulig for Kirkens Nødhjelps norske medarbeidere å foreta hyppige besøk.

ny skoLe for 1400 eLeVerTahoma skole ligger omkring 40 kilometer syd for Basra, i et fattig område. På skolen går det

1400 elever. Skolen er i svært dårlig forfatning. – Vi gjør en full renovering av skolen i tillegg til at vi installerer vannrenseanlegg, forteller Ameen, som er teknisk ansvarlig for arbeidet. Dette er det siste rehabiliteringsprosjektet som utføres av Kirkens Nødhjelp i Irak.

I likhet med resten av staben, slutter Ameen Jasim om et par måneder. Nå jobber Kirkens Nødhjelp aktivt for å hjelpe ham og de andre lokalt ansatte med å finne ny arbeidsgiver, og er opptatt av å bidra til at deres kompetan-se kommer til nytte et annet sted. Mange har allerede fått nye jobber.

Da andre internasjonale bistandsaktører trakk seg ut av Irak i 2004 og 2005, ble Kirkens Nødhjelp værende. Nå settes punktum i historien om gode resultater, vel anvendte bistandspenger og ansatte som har stått på for andre mennesker i en svært krevende periode. Tekst: Arne Næss-Holm/Ingvild Dahle

rektor Najeha ved musikkskolen i Bagdad underviser saden Fnad i felespill. Å etablere fritidstilbud for barn og ungdom i samarbeid med irakiske myndigheter har vært en viktig del av kirkens Nødhjelps psykososiale innsats i irak. Foto: Hege Opseth/Kirkens Nødhjelp

Her ser vi taket på

Tahoma skole bli reparert.

Dette prosjektet avsluttes

1. april 2011.Foto: Arve

Danielsen/ Kirkens

Nødhjelp

Fritidssenter i Bagdad. Foto: Ayad

Maki/ Shawkat Aziz


Changemaker arrangerer sin årlige sommerleir, SommerSNU, i vakre Lofoten 25.-30. juni. Dit kommer over hundre ungdommer fra hele landet for

å lære, bli mer engasjert og ha det gøy. Når dette leses, er Changemaker inne i en

spennende og hektisk periode der vi fortsetter å fokusere på oljeavhengigkampanjen, samtidig som vi vender fokus mot fasteaksjonen. Vi reiser rundt for å inspirere konfirmanter over hele landet til å gå med bøsse og å si fra om at norske selskaper ikke må snyte på skatten i fattige land.

Det er altså mye å gjøre for frivillige Changemakere, som i tillegg går på skole og driver med fritidsaktiviteter. Hvordan holder de engasjementet oppe i en så hektisk hverdag, spør du kanskje? Jeg kan bare svare for meg selv, men er sikker på at det gjelder for de aller fleste. Jeg tenker bare at snart er det SommerSNU! I én uke dreier livet seg om Changemaker, sommer, sol, aksjoner, kreativitet, inspirasjon, læring, vennskap og hygge. Og det er det beste jeg vet.

Lofoten byr på uendelige muligheter, og vi satser på å benytte naturen til det fulle – med

turer på strand, fjell og hav. Når man legger til et program spekket med kreative sprell, politisk skolering og inspirerende gjester, skjønner man at dette er en opplevelse man ikke kan gå glipp av. Mange av oss tar en felles buss fra Oslo; en tur som strekker seg langs vakker natur og er krydret med film, konkurranser, stand-up og nye venner.

Jeg har til nå vært på åtte SommerSNU, og følelsen når man kommer hjem er alltid den samme. Jeg er stuptrøtt etter å ikke ha gjort annet enn å sitte i kafeen og spille gitar de siste nettene. Jeg har truffet massevis av nye venner og blitt dobbelt så klok. Stuptrøtt, men hundre prosent klar for et nytt år med verdensforandring. Alltid tenker jeg at dette må ha vært tidenes beste SommerSNU, og det stemmer alltid!

Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse. De jobber for å endre årsakene til fattigdom og urettferdighetgjennom å påvirke beslutninger til dem som bestemmer. Det kan være politikere, bedrifter eller enkeltpersoner. organisasjonen så for første gang dagens lys som et prosjekt for å få unge mennesker til å engasjere seg og bli givere til Kirkens Nødhjelp. Det var i 1992, og mottoet var: «global gerilja - for deg som tør». I dag har Changemaker cirka 2000 medlemmer i alderen tretten til tretti, fordelt over hele Norge. Changemaker har også søsterbevegelser i andre land, som Finland og Kenya. Markus Nilsen er leder i Changemaker. www.changemaker.no

SommerSNU er Changemakers årlige sommerleir. over 100 ungdommer fra hele landet deltar. Det er åpent for alle mellom 13 og 30 år som er interessert. De fleste er mellom 15 og 27. Arrange-mentet er alkoholfritt. På SommerSNU lærer vi om hva som gjør verden urett-ferdig, og hvordan vi sammen kan forandre dette både på en kreativ og god måte. Dersom man ikke bor på strekningen mellom oslo og Lofoten, kan man enten melde seg på forhånd og bli plukket opp på ett av stedene langs bussruten, eller man kan reise direkte til Lofoten og få refun-dert en del av utgiftene ved å fylle ut et reiseutjevningsskje-ma man får på SNU. Synes du dette høres spennende ut? Eller kjenner du noen som kunne tenke seg å delta på SNU? Mer informa-sjon finner du på www.change-maker.no. Spørsmål kan også rettes til nettverkskonsulent i Changemaker, Hege Ander-sen, på [email protected]


Aftenposten 25. januar 2011:Når pengene renner ut av de samme lande-ne som Norge har valgt som hovedsamar-beidsland for bistand, bør norske myndig-heter vurdere om de gjør nok for å hindre ulovlig kapitalflukt, sier Wenche Fone, leder i utviklingspolitisk avdeling i kirkens Nødhjelp.

KIRKENS NØDHJELP I MEDIA

Vårt Land, 9. januar 2011: kirkens Nødhjelp mener Norge må protestere på det sterkes-te mot israelske myndigheters forsøk på å kneble menneskeret-tighetsorganisasjonene i landet.

Vårt Land/NTB 4. januar 2011:ett år etter jordskjelvet ligger haiti fortsatt i ruiner. – dersom haitianerne selv får mer ansvar for gjenoppbyggingen, vil de kunne skape en mer bærekraf-tig utvikling, sier generalsekretær atle sommerfeldt som besøkte landet på ny i januar.

VGNett 15. januar 2011:generalsekretær atle sommerfeldt besøkte sudan for å observere landets folkeavstemning om løsrivelse. her møtte han president salva kiir i sør-sudan. – Valget er en historisk begivenhet, sa sommerfeldt.

Aftenposten 8. desember 2010: kirkens Nødhjelp går hardt ut mot at Norge sviktet de fattigste lande-ne under klimaforhandlingene i Cancûn i mexico.

Klassekampen, 19. januar 2011:Fattige land tapper helsemidler fra de syke for å oppfylle krav fra det internasjonale pengefondet (imF) om å kutte statens utgifter, ifølge en fersk studie. kirkens Nødhjelp mener den norske støtten til imF må vurderes nøye.

snuverden på hodet

i sommer!

Presseklipp desember 2010– januar 2011

Kirkens Nødhjelp har de siste to månedene hatt 55

millioner eksponeringer i norske medier. Det betyr

at folk flest har møtt Kirkens Nødhjelp i media i

gjennomsnitt 11 ganger.


TeTT på BRITT HAGEN

Ring Kirkens Nødhjelps servicesenter, og sjansen er stor for at du får en kvikk og sprudlende bergenser på tråden.

Tekst: Ingvild Dahle foto: Ingvild Dahle og privat

En typisk arbeidsdag begynner forholds-vis rolig og med en plan om å få regis-trert nye givere i databasen. Så starter telefonene å kime. Og besøkende å

ankomme. Arbeidsdagene blir aldri helt like for Britt Hagen (60), som jobber i Kirkens Nødhjelps servicesenter.

Servicesenteret er Kirkens Nødhjelps ansikt utad og tar imot alle henvendelser til Kirkens Nødhjelp, og holder til i første etasje på hoved-kontoret i Oslo. I tillegg til å betjene telefon, jobber de tre fast ansatte i servicesenteret blant annet med database- og giverpleie, og har en viktig rolle i forbindelse med ulike kampanjer, nettbutikken og Kirkens Nødhjelps fasteaksjon.

– På aksjonsdagen er det hektisk. Da holder vi telefonlinjene oppe til klokken 22 for å ta imot telefoner og innsamlingsresultater fra bøssebærerne over hele landet, forteller Britt. Selv går hun alltid med bøsse på dagtid. – Jeg er nok litt pågående når jeg har bøsse i hånda. «Vi tar imot sedler også», svarer jeg når folk sier de ikke har småpenger, avslører hun med et smil.

deT handLer om å LyTTeI år har Britt vært ansatt i 30 år i Kirkens Nødhjelp, og hun har sett hovedkontoret vokse fra 25 til 150 ansatte. Hun har hatt ulike roller og har blant annet jobbet ni år med beredskap i utenlandsavdelingen. Siden 2005 har hun jobbet i servicesenteret. På spørsmål om hva hun liker best ved jobben, svarer hun at det er å snakke med og møte mennesker. – Generelt er det veldig hyggelig når folk ringer, og jeg kjenner jo ofte igjen stemmene etter å ha vært her såpass lenge, forteller hun.

Det å takle sterke meninger og misfornøy-de mennesker på en proff måte er også del av jobben. Britt forteller at det er mange som ringer fordi de er uenige i Kirkens Nødhjelps agenda og kanskje har reagert på et utspill i media.

– Det er jo ubehagelig å møte sinte folk på

telefonen, men da er det bare å lytte og forsø-ke å få dem litt mindre sinte før de legger på, forteller hun, og innrømmer at det hender hun sier dem imot. – Det tror jeg de fleste liker, og selvfølgelig ser og hører jeg det litt an, presise-rer hun med et smil.

Ikke sjelden kommer det telefoner fra mennesker som tror de har ringt Kirkens SOS og som trenger en å prate med. – Da tar vi oss tid til å lytte hvis vi har anledning. Og så har du jo disse som ringer bare for å slå av en prat. Vi får noen livshistorier, forteller Britt.

eVenTyrLysT bLe LedsaGeropphoLdI høst var Britt med i ledsagerprogrammet til Kirkenes Verdensråd og var tre måneder i lands-byen Jayyous som ligger nord på Vestbredden og rett øst for Tel Aviv. Der var hun og teamet til stede når palestinske arbeidere passerte kontrollpostene for å komme seg til jobb, og så til at israelske soldater overholdt åpningsti-dene i jordbruksportene så palestinske bønder kunne komme til jorden sin. Britt var vitne til trakassering, og erfarer at de som står i køene opplever dette som svært nedverdigende.

Det var eventyrlysten som gjorde at Britt søkte seg til programmet, kombinert med ønske om å komme seg ut i felt. – Jeg leser og hører mye om situasjonen der nede, og nå hadde jeg lyst til å se og erfare selv hva som foregår, forteller Britt. Vel tilbake i Oslo er det følelsen av urettferdighet som sitter igjen. – Mennes-kene lider. De er helt vanlige, som deg og meg. Lærere, bønder, advokater, gravide. Men de blir herset med, dag ut og dag inn, år etter år. Det er ikke rettferdig. Hun forteller at det også var tungt å møte familiene hvis sønner er fengslet, uten lov og dom. Den uvissheten de lever i, er vond.

– Vi traff herlige og gjestfrie mennesker, unge og eldre. Det å gå rundt og prate med folk, høre deres historier, var det jeg opplevde som sterkest, forteller Britt. Selvfølgelig.

I førstelinja til Kirkens Nødhjelp

Kirkens Nødhjelps servicesenter Betjener sentralbord- nummer 22 09 27 00 og e-post [email protected] mandag til fredag 08:30-15:30Tar imot førstelinjehen-vendelser og sikrer god service mot alle interessenter Holder løpende vedlike-hold av giverdatabasen slik at den fungerer optimalt med hensyn til alle Kirkens Nødhjelps aktiviteter Jobber med giverpleieDeltar og bidrar i forhold til logistikken knyttet til nettbutikken, Kirkens Nødhjelps fasteaksjon og andre innsamlingsaksjoner

hvem? Britt Hagen (60) Kommer fra BergenTil daglig jobber hun som konsulent ved servicesenteret til Kirkens Nødhjelps hovedkontor

aktuell?Har vært ansatt i Kirkens Nødhjelp i 30 årNå ansatt i Kirkens Nødhjelps servicesenter Var i høst med i det øku- meniske ledsagerprogrammet i Palestina og Israel som Mellomkirkelig råd, Norges Kristne Råd, KFUK-KFUM global og Kirkens Nødhjelp står bak

5 tett påhvilke nettsider sjekker du jevnlig?www.kirkensnødhjelp.no www.vl.no (Vårt Land)www.haaretz.com www.btselem.org www.matprat.no

hva leste du sist?«Morgen i Jenin» av Susan Abulhawa (og så dro jeg til Jenin da jeg var ferdig med boka) «Betlehem under belei-ring» av Mitri Raheb (har lest den før og leste den nylig igjen)

en film som har gjort inntrykk?«Babettes gjestebud» basert på Karen Blixens bok. Har sett den to ganger og ser den gjerne igjen. Lærer noe nytt hver gang om forsoning

hva gjør du for å slappe av?Elsker å gå på kaffebar med venner

hvilken sak engasjerer deg mest?Akkurat nå: utfordringene på Vestbredden

har du lyst til å bli ledsager?Neste utlysning legges ut i april 2011. Følg med på nettsidene våre for mer informasjon.www.kirkensnødhjelp.no /ledsagerprogrammet


norGe rundT

Teater for kongo En klasse ved Treider Private Gymnas i Oslo bestemte seg en vinterdag i januar for å gjøre noe for Kongos kvinner da de fikk høre skuespiller Johannes Joner fortelle på NRK radio om sin reise til Kongo før jul og teaterprosjektet som Kirkens Nødhjelp setter i gang sammen med Oslo Nye Teater. Klassen arrangerte derfor en helt spesiell innsamlingsaksjon ved Nationaltheatret stasjon i Oslo sentrum hvor de stilte i egenproduserte kostymer og masker og fremførte scener fra både gresk masketeater og Romeo og Julie, i mer enn ti minusgrader.Foto: Cathrine Bøe Gjesti/Kirkens Nødhjelp

I romjula fikk Kirkens Nødhjelp overrakt sjekken på 1 119 352 kroner til vannpro-sjektet i Zambia. Rune Singelstad er til høyre i bildet. Tekst: Inger-Torunn Sjøtrø Foto: Ottar Rydjord/Romsdals Budstikke og Jostein Havik Eriksen/Kirkens Nødhjelp

– Det var jordskjelvet i Haiti som brakte meg i kontakt med Kirkens Nødhjelp. Da bildene fra tragedien gikk over TV-skjermen, ønsket jeg å bidra. Linda Dalehamn fra Sula er en av de nye distriktskontaktene til Kirkens Nødhjelp. I slutten av januar var de samlet på Sundvolden for å forberede årets fasteaksjon. – I år håper jeg at vi kan ta Kirkens Nødhjelps fasteaksjon et skritt videre. Sula er en kulturkommune, og vi har mange kjente musikere. Nå planlegger vi en stor konsert 13. april. Vi har allerede vært i kontakt med Ytre Suløen, Robert Post og brødrene Molvær. Generalsekretær Atle Sommerfeldt kommer, og det blir nok enda flere kjente navn, forteller hun oppglødd. Alle musikerne stiller opp gratis, og det blir ingen inngangspenger. - I stedet vil vi ha «utgangspenger». Slik kan alle bidra etter evne. Dette blir også en fin mulighet for de som ikke var hjemme da bøssebærerne kom, fortsetter hun. – Hvorfor Kirkens Nødhjelp?– Det gir meg mulighet til å kjempe for rettferdighet. Helt siden jeg var barn har jeg vært opptatt av urettferdighet. For meg er det også viktig at Kirkens Nødhjelp er en organisasjon som arbeider langsiktig for å gi flere mennesker mulighet til å få rent vann. Med min bakgrunn fra helsevesenet vet jeg at det ikke er noe som er viktigere. Uten rent vann er det fare for epidemier og sykdom, sier hun med ettertrykk.Tekst: Inger-Torunn Sjøtrø Foto: Jostein Havik Eriksen/Kirkens Nødhjelp

frivillig for kirkens nødhjelp: - jeg kan gjøre en forskjell

Takk til alle som kjøpte gaver som forandrer verden til jul! Tusen takk til alle dere som bidro til at vi fikk inn nærmere fire millioner kroner på gaver som forandrer verden i år. Takk til alle dere som har kjøpt og gitt bort gaver, og til dere som har stått på julestands rundt omkring i landet. Den nye symbolgaven, et oliventre, ble sammen med en flaske olivenolje fra Taybeh blant årets bestselgere. Andre populære symbolgaver er helsesjekk, geiter og kyllinger. Symbolgavene er også flotte å gi bort hele året til bursdager, jubileum, bryllup, som vertinnegave eller som en liten ekstra oppmerksomhet til de du er glad i. Gå inn og la deg inspirere på www.kirkensnødhjelp.no

kirkens nødhjelps anti-korrupsjonsrapport for 2010 Kirkens Nødhjelp fortsetter sin linje om åpenhet rundt virksomheten og har nylig offentliggjort sin rapport om anti-korrupsjonsarbeidet for 2010. For nærmere informasjon, se: www.kirkensnødhjelp.no/anti-korrupsjonsarbeid-2010

Umarizal, Nordaust-Brasil: Ungdommar køyrer moped langs ein støvete landeveg, det har ikkje regna sidan april og snart er det oktober. Føtene står som tømmerstokkar i sandalane, det er ulideleg

varmt. Men den vesle tøyhatten av bomull har brem nok til at solskuggen kastar ein vernande sirkel kring kroppen, her like ved jordas magebelte.

Jorda er gul oker og nokre stader raudleg, her og der ruslar magre geiter forbi. Kalvane står under ein busk og bikkja søkjer sin skugge under eit tre som er mest ribba for blad. Men tunga som heng ut or kjeften er raud og frisk.

Her, i provinsen Río Grande do Norte, er det vatn i årer under bakken, for veldige regnskogar omkransar området. Bakanfor ligg Amazonas og framme ved Atlanteren ligg Fortaleza og Natal, område mange nordmenn med litt pengar i lommen veit å setja pris på. Men vatnet her ute på bygdene må leiast på rett stad, skal det gi liv.

Moses vandra i ørkenen i 40 år, utan at føtene hovna opp, står det i Femte Mosebok. Godt å vita, her i verdas tettast befolka halvørken. Men vi ser oss omkring og ser ned på føtene: Det er ingen som liknar på Moses her.

Eller kanskje den gamle mannen med raudleitt hud og kvitt hår, der han står i skuggen av eit tre i kvite gummi-støvlar? Han ser ikkje ut til å vera hoven i føtene. Sidan 90-talet har han vent seg til at regnet blir borte store delar av året. Det har allereie gått ein halv mosesperiode.

Bøndene her omkring har tolv korger på lur, i tilfelle eit brødunder. Herren sa til Moses at det var jern i steinane og kopar i fjellet.

Inne i det vesle huset blir vi servert heilsteikt fisk og geitekjøt. Dei har hausta mango og guayaba frå trea. Dei har samla 16 000 liter regnvatn frå takrennene og lagra det i sisterner frå januar til april. Dei sprer det ut i ørsmå dropar i parsellane sine og skaper oasar av grøne tre som ber frukt frå april til januar, i det audslege landskapet.

Dei har brød i dei tolv korgene sine.

Tekstane for Midtfastesundag er Joh 6,1-15, 5 Mos 8,1-3 og Joh 5,11-15.

AndaktMagne Fitjar

Distriktskontakt i Sunnhordland

frivillighetsprisen til rune singelstad – Dette var en gledelig overraskelse. Jeg skal ta med meg de gode ordene og dele dem med alle som har stått bak Prosjekt Z, sa Rune Singelstad da han mottok Kirkens Nødhjelps frivillighetspris for 2010. Det er andre gang Kirkens Nødhjelp deler ut en slik pris, og utdelingen fant sted på distriktskontaktsamlingen på Sundvolden Hotel i slutten av januar. Rune Singelstad fra Rauma er mannen bak Prosjekt Z – et samarbeid mellom Kirkens Nødhjelp, Nordveggen AS og Raumasamfunnet. Målet var å samle inn 1,1 millioner kroner til et vannprosjekt i Mumbeji i Zambia, og en av de siste dagene i 2010 fikk generalsekretær Atle Sommerfeldt overrakt en sjekk på 1 119 352 kroner.

Det var Rune Singelstad som tok initiativ til Prosjekt Z. Han fikk med det lokale utviklingsselskapet Nordveggen AS på laget, og godt hjulpet av lokale ildsjeler ble hele Rauma kommune med på dugnaden.

I tillegg har Rune Singelstad jobbet systematisk med å bygge opp Kirkens Nødhjelps fasteaksjon i Indre Romsdal prosti. Distriktet hans består av sju menigheter med til sammen 7400 innbyggere. I fjor samlet de inn 100 000 kroner, cirka 13 kroner per hode, i Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Det var en økning på over 60 % fra året før. Vi gratulerer Rune Singelstad med prisen!

10. – 12. april går 40 000 bøssebærere fra 1200 menigheter over hele norge fra dør til dør. Ta godt imot bøssebærerne, og lykke til med årets aksjon!

Linda Nordby jobber som rådgiver i beredskapsseksjonen til Kirkens Nødhjelp.

Linda er magasinets nye quiz-master og vil i hvert nummer fremover utfordre magasinets lesere i kategorien «lett blanding». Noen av svarene finner dere i dette bladet, resten finnes på våre nettsider eller i helt andre kilder.

1. Hva heter Kirkens Nødhjelps utvekslingsprogram for ungdom? 2. Hvilket år erklærte republikken Chile sin uavhengighet fra Spania? 3. Hva er hovedingrediensen i falafel? 4. Hvilken dato arrangeres Kirkens Nødhjelps fasteaksjon? 5. Hva kan oljen fra jatropha-frø brukes til? 6. Hva heter det høyeste fjellet på det amerikanske kontinentet? 7. Hvor var det første langsiktige bistandsprosjektet til Kirkens Nødhjelp? 8. Hva heter den anerkjente doktoren som arbeider på Panzi-klinikken i Bukavu? 9. Hvilken sør-afrikansk forfatter vant Nobel- prisen i litteratur i 2003? 10. Hva står forkortelsen UNESCO for?

I hvert nummer trekker vi ut tre vinnere om får tilsendt et handlenett fra Sør-Afrika fylt med fairtradevarer (kaffe, sjokolade og olivenolje) Svar sendes til [email protected] innen 15. april

Lind

as

» kIrkens nødhjeLp Takker eLeVene for enGasjemenTeT!




Det handler om rettferdighet

Støtt Kirkens Nødhjelps fasteaksjon


EN GAVE FOR RETTFERDIGhETGi til bøssebærerneRing 820 44 088 (200,-)Send SMS <KN100> til 2090 (100,-)Benytt kontonummer 1594.22.87493

EN GåTUR FOR RETTFERDIGhETVi trenger deg som bøssebærer! Kontakt din lokale menighet eller ring Kirkens Nødhjelp hvis du er usikker på hvor du kan melde deg

EN SIGNATUR FOR RETTFERDIGhETVi utfordrer finansministeren!Ingen norske selskaper skal snyte på skatten i fattige land. Gå inn på www.kirkensnødhjelp.no/ aksjonen og gi din signatur

Returadresse: Kirkens Nødhjelp-magasinet

Postboks 7100 St. olavs plass, N-0130 oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til avsenderen med opplysning om den nye adressen.

B-postabonnement

Telefonnummer: 22 09 27 00, E-post: [email protected], Internett: www.kirkensnødhjelp.no

VårT arbeIdLangsiktig utvikling (64,9 %)

Nødhjelp (24,3 %)

Beslutningspåvirkning (10,8 %)

Nr 02 2011

Kirkens Nødhjelp magasinet nr 2 2011

Documents