Kirkens Nødhjelp magasinet nr 1 2011

I fokus

Referendum i SudanTema

Økonomisk urettferdighet i TanzaniaporTreTTeT

Hadia Tajik

Nr 01 2011

Gull oG GrådIGheT I

TanzanIaFor gullgraverne i Chunya er drømmen å grave seg ut av fattigdom. Men Tanzania er fortsatt et fattig land, til tross for at det er Afrikas tredje største produsent av gull.

2 | kirkeNs Nødhjelp-magasiNet – 01 2011

Leder

Gi keiseren hva keiserens er!

Det hadde vært fint om vi mennes-ker delte ressursene vi utviklet i vårt arbeid oss imellom slik at alle fikk nok til et anstendig liv. Bibelen tegner

slike visjoner for det menneskelige samfunn og understreker at dette er Guds visjon for mennes-kenes samfunn.

Men samtidig tegner bibelen et meget realis-tisk bilde av hvordan virkeligheten er: Maktmis-bruk og økonomisk utbytting er regelen snare-re enn unntaket. Resultatet er store ulikheter og elendighet for de som utbyttes og overses.

Dette store gapet er grunnlaget for de mange formaninger Gud gir i bibelen for hvordan kongen skal styre landet sitt: «Kongen skal hjelpe de vergeløse i folket til å få sin rett. Han skal berge de fattige og knuse den som under-trykker andre» (Salme 72,4).

Skatt er et helt vesentlig virkemiddel kongen og statsmakten gis for å begrense de velståen-des grådighet og de marginalisertes fattigdom. Skattens intensjon er å overføre fra dem som har mer, til dem som har mindre. Denne grunn-leggende forståelsen av skattlegging ligger dypt i den bibelske tradisjon: I kritikken av urettfer-dig skattlegging, når velstående slipper billig, og utstøtte og fattige må betale sin skatt, ser vi dette særlig tydelig.

Når Jesus blir spurt hva han mener om skatt til den daværende okkupasjonsmakt, legitimerer han å betale skatt med den myndighet Gud har

gitt staten/kongen til skattlegging for å finan-siere omfordeling fra velstående til utstøtte og oversette.

Også i vår tid er de velståendes skatteunn-dragelser, lovlig og ulovlig, en av de aller største hindringene for å avskaffe global massefattig-dom. Bare den ulovlige skatteunndragelsen store internasjonale selskaper står for i fattige land, er beregnet til å være 50 prosent høyere enn all bistand. I tillegg kommer at skatteregi-mene for internasjonale selskapers virksomhet i disse landene fører til grov underbeskatning. Tanzania er heldig dersom 10 prosent av verdi-en av gullet blir værende i landet – mens Norge krever inn 78 prosent skatt på oljevirksomheten.

Småkårsfolk i Tanzania og andre utviklings-land kan ikke vente på at deres egne myndighe-ter blir sterke nok til å få på plass et rettferdig skatteregime som kan finansiere grunnleggen-de sosiale rettigheter. Derfor organiserer de selv spare og lånegrupper, sammen med Kirkens Nødhjelp og kirkelige og andre religiøse organi-sasjoner. Vi skal støtte dem i dette, men vi må også være med på den lange ferden som sikrer at landets ressurser kommer befolkningen til gode. Vår tids økonomiske eliter må gi keise-ren hva keiserens er: økonomiske midler til å sikre alle innbyggerne et anstendig liv. Da må de betale skatt. Kirkens Nødhjelp inviterer dere til å være med på å få dette til. Du er vel ikke av dem som samtykker fordi du tier?

atle sommerfeldt Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Ansvarlig utgiver: Kirkens Nødhjelp Ansvarlig redaktør: Kommunika-sjons- og innsamlingssjef Liv Hukset Wang Redaksjonsleder: Cathrine Haugeli HalvorsenI redaksjonen: Arne Grieg Riisnæs, Siv Holthe Krogh, Jens Aas-Hansen og Siss KlevAndre bidragsytere: Asle Kristiansen, Atle Sommerfeldt, Cathrine Bøe Gjesti, Elisabeth Moseng, Greg Rødland Buick, Henriette Bjerke, Ida Thomassen, Ingvild Dahle, Jan Ivar Vik, Jorunn Strand Askeland, Kjetil Abildsnes, Laurie MacGregor, Liv Arnhild Romsaas, Markus Nilsen, Silje Ander,

Redaksjon avsluttet: 17.12.2010Grafisk design: Siss KlevTrykk: Nr1 TrykkISSN: 1503-986Ettertrykk er tillatt når kilde oppgis.

Besøksadresse: Bernhard Getz gate 3Postadresse: Pb 7100, St Olavs Plass, 0130 OsloTelefon: 22 09 27 00E-post: [email protected]: www.kirkensnødhjelp.noGavekonto: 1594 22 87248

Oppgi dine endringer: 1. Skal du flytte eller endre adresse?2. Ønsker du Magasinet på e-post istedenfor i postkassen?3. Får du flere Magasinet til samme husstand, men ønsker bare ett?Send en e-post eller ring mellom 8.30 og 15.30.

Magasinet trykkes på papir som tilfredsstiller kravene for Svanemerking.

Magasinet kommer ut fem ganger i året i et gjennomsnitt-lig opplag på 70 000 eksemplarer, og distribueres vederlagsfritt til givere og støttespillere.

Kirkens Nødhjelp er medlem i Innsamlingskontrollen som kontrollerer at Kirkens Nødhjelp følger alle regler for god innsamlings- og regnskapsskikk for ideelle organisa-sjoner.

NORAD støtter Kirkens Nødhjelps arbeid for en rettferdig verden.

Forsiden: Jastine Mpenzu og Lukas Mwandwanga graver etter gull utenfor Chunya i Tanzania. Det er en lang prosess med mye tungt arbeid.Foto: Greg Rødland Buick

MILJØMERKET

241 TRYKKSAK 717

«Skattens intensjon er å overføre fra dem som har mer til dem som har mindre. Denne grunnleggende forståelsen av skattlegging ligger dypt i den bibelske tradisjon»

kirkeNs Nødhjelp-magasiNet – 01 2011 | 3

Innhold nr 01 2011 2 leder 4 I fokus Haiti ett år etter jordskjelvet 6 Verden rundT Se glimt fra Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden 8 akTuelT Kirkens Nødhjelp lanserer kampanjen «Den som tier samtykker» 10 I fokus Folket har stemt på om de ønsker et delt eller samlet Sudan. Verden holder pusten 12 Tema Hvorfor er Tanzania fremdeles et fattig land, til tross at landet er Afrikas tredje største produsent av gull? 22 porTreTTeT Møt Hadia Tajik 26 I fokus Religiøse ledere går sammen i arbeidet mot klasevåpen i Laos 30 akTuelT Kirkens Nødhjelp i media 31 akTuelT Changemaker om oljeavhengighet 32 TeTT på Siva Kanagasivam, medlem i Kirkens Nødhjelps beredskapsgruppe 34 norGe rundT Hva skjer i Norge? 35 andakT Skrevet av Liv Arnhild Romsaas, regionskonsulent for Oslo, Asker og Bærum i Kirkens Nødhjelp 36 I fokus Kirkens Nødhjelp har bidratt til å forbedre romfolkets tilgang til helsetjenester i Makedonia

4

håp om fred I sudan: Snart får vi svaret på om Sudan forblir samlet eller deles i et nord og et sør. Den skjøre freden står på spill.

klaseVåpen: Laos er hardt ram-met av klasevåpen. Religiøse ledere går nå sammen for å forebygge at klase-våpen krever stadig nye ofre.

» »

»

»

»

«

Gull oG GrådIGheT I TanzanIa: Hemmelighold og skat-teparadiser er en av grunnene til Tanzania fortsatt er et fattig land, selv om de har store forekomster av gull og mineraler. Les om hvordan rike land henter store verdier ut av Tanzania.

eTT år eTTer: Det har gått ett år siden verden våknet opp til det katastrofale jordskjelvet som rammet Haiti. Er landet i ferd med å reise seg fra ruinene?

26

porTreTTeT: Hadia Tajik var med Kirkens Nødhjelp til Midtøsten. Det ble en sterk opplevelse for stortingspolitikeren.22

1210


I fokus JORDSKJELVET I HAITI

Haiti - ett år etterFjoråret var et sammenhengende mareritt av død, lemlestelse og sykdom for befolk-

ningen i Haiti. Til tross for en av de største nødhjelpsoperasjonene verden har sett, er

behovet for hjelp større enn noen gang. Tekst og foto: Arne Grieg Riisnæs

Befolkning: Cirka 9 millioner HoveDStaD: port-au-prince Språk: Fransk, kreolsk forventet levealDer: 60 år religion:Cirka 80% er katolikkerØkonomi:haiti har den dårligste økonomien på den vestlige halvkule og er et av verdens fattigste land

haITI

Ett år etter at den største humanitære krisen i landets historie rammet Haiti, er befolk-ningen fortsatt i knestående. Av de totalt 1,3 millioner som ble husløse, er det få som

har fått skikkelig tak over hodet. Fortsatt bor folk i flyktningleire, på fortauer, på toppen av gamle ruiner og i parker. Svært mange mangler tilgang til trygt drikkevann og sanitære løsninger.

Selv om FN det siste året har organisert en av de største nødhjelpsoperasjonene verden har sett, har alle de internasjonale organisasjonene i stor grad konsentrert seg om én ting: å holde folk i live. Lenge klarte man å holde alvorlige sykdommer og utbredelsen av epidemier i sjakk, men i oktober åpenbarte de første tilfellene av kolera seg. Den livsfarlige sykdommen spredte seg raskt, og etter kort tid var den første koleraepidemien landet har opplevd på nærmere 100 år et faktum. I dag er over 2000 mennesker døde, mens titusener får livreddende behandling.

lIVreddende Vann Det utpinte landet gikk for det meste klar av orkanen Tomas, som så ut til å ville treffe Haiti med full styrke i november. Orkanen forårsaket likevel kraftige ødeleggelser, og de store nedbørsmengde-ne ga dessuten ny næring til koleraepidemien og andre sykdommer.

Kolera kan lett kureres med antibiotika og tilstrekkelig rent drikkevann. Uten skikkelig behandling kan sykdommen imidlertid være dødelig, i verste fall inntreffer døden løpet av bare noen få timer. Så snart koleraepidemien spredte seg, trappet Kirkens Nødhjelp ytterligere opp sin vann- og sanitærinnsats med både utstyr og forsterkninger i hovedstaden Port-au-Prince.

JoBBer på sprenG – Vi var heldige, Claudeson Augustin fikk senge-plass nesten med en gang, forteller Evelyn Alexis (20) og stryker sin to år gamle gråtende datter

sTøTTkIrkens nødhJelps

arBeId

Benytt kontonummer

1594.22.87248


Haiti - ett år etterFjoråret var et sammenhengende mareritt av død, lemlestelse og sykdom for befolk-

ningen i Haiti. Til tross for en av de største nødhjelpsoperasjonene verden har sett, er

behovet for hjelp større enn noen gang. Tekst og foto: Arne Grieg Riisnæs

over pannen. – Jeg ble livredd da hun plutselig ble så syk, men her på sykehuset føler jeg meg trygg, sier den unge moren fra byen Clauduclas – ett av de mange områdene der Kirkens Nødhjelp og lokale partnere har reist rundt for å informere om sykdommen og delt ut hygieneartikler.

– Over 130 000 mennesker får hver dag hjelp fra Kirkens Nødhjelp og våre partnere. I tillegg til vann og sanitære fasiliteter, fortsetter vi blant annet vårt psykososiale arbeid, samt vår innsats for beskyttelse av kvinner og barn. Vi har jobbet på spreng det siste året, og vil fortsette med det. Haiti vil trenge hjelp i mange, mange år fremover, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt.

Inn i det nye året er fremtiden for Haitis befolkning svært uviss. Koleraen herjer, den politiske situasjonen er ustabil, volden florerer og mye beror på den nye regjeringens evne og vilje til å gjenoppbygge landet. Helt sikkert er det at en fortsatt internasjonal innsats og givervilje må finne sted. «Haiti Pap Peri» – Haiti skal ikke dø, står skrevet med spraymaling mange steder i det hardt rammede landet. Men befolkningen i Haiti har rett til noe mer enn å bare overleve.

oveR: over 130 000 mennesker får hver dag hjelp av Kirkens Nødhjelp og våre partnere. Ikke minst er trygt drikkevann og sanitære løsninger livsnødvendig for den jordskjelvrammede befolkningen.

UNdeR: Rosiane Simeon, er lege og jobber for Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjon viva Rio. Nå jubler hun over en ny klinikk som hun skal drive, samt for to splitter nye ambulanser som hver dag redder liv.

oveR: over 2000 mennesker er døde av kolera, og hver dag kommer nye tilfeller inn til de lokale klinikkene. FN frykter at hundretusener vil bli smittet.

veNSTRe: Cité Soleil, et av de fattigste og mest sårbare områdene i hovedsta-den Port-au-Prince, ble satt under vann da den tropiske stormen Tomas rammet i november.

HøyRe: Haiti Pap Peri – Haiti skal ikke dø

oveR: Lille Claudeson Augestin (2) er hardt rammet av kolera, men er heldig og får medisinsk behandling.


Verden rundT GLIMT FRA KIRKENS NØDHJELPS ARBEID

Brasil: Moldeelever på besøk i favelaen I november dro to klasser fra Molde folkehøgskole til Brasil, hvor de blant annet besøkte Kirkens Nødhjelps favelaprosjekt i Fortaleza, som Molde folkehøgskole har støttet økonomisk i tre år gjennom innsamlingsaksjoner som elevene har gjennomført. Før elevene reiste til Brasil, hadde skolen et solidaritetsløp i Molde hvor de samlet inn 35 000 kroner.

– Da vi kom til favelaen, ble vi tatt imot med varme smil og stor gjestfrihet. Etter at alle barna hadde presentert seg selv, fikk vi en fantastisk oppvisning med slagverk, sang, samba og capoeira, forteller Gro Serine Baarøy, som er elev ved folkehøyskolen. Hun forteller hvordan de med egne øyne fikk se hvordan prosjektene til Kirkens Nødhjelp, med aktiviteter som fotballag og slagverkgruppe for barn og unge, har en viktig funksjon i lokalsamfunnet.

– Etter besøket i favelaen sitter vi igjen med en ny forståelse av hvor bra vi har det i Norge, men vi har også sett hvor lite som faktisk skal til for å gjøre en forskjell for andre. Vi kommer til å jobbe for å samle inn mest mulig penger i løpet av året, avslutter Baarøy. Foto: Hilde Johnsbråten

mexico: Kjærlighet til Kyoto-avtalen «I love Kyoto» var budskapet da Kirkens Nødhjelp og inter-nasjonale søsterorganisasjoner aksjonerte på klimatoppmøtet i Cancun i desember.

Aksjonens budskap var at Kyoto-avtalen må videreføres, og markeringen fikk stor oppmerksomhet blant forbipasse-rende delegater og journalister. Blant annet dekket japansk og meksikansk tv aksjonen, i tillegg til norske journalister.

Kyoto-avtalen er den eneste bindende avtalen som eksis-terer i dag. Avtalen regulerer utslippskuttene til de fleste rike land, og er en gjensidig forpliktelse om å kutte klimautslipp med omtrent fem prosent. Avtalen løper ut i 2012, men alter-native avtaler som er like bindende, er foreløpig for langt unna til at Kyoto kan vrakes.

En videreføring av Kyoto-avtalen er et nøkkelkrav fra hele den fattige verden. Det er rike land som historisk sett har sluppet ut klimagasser og har hovedansvaret for mennes-keskapte klimaendringer. Dessuten rammer klimaendringe-ne hardest der mennesker har få ressurser til å tilpasse seg. Tekst og foto: Silje Ander

Colombia: Støtte til urfolksgrupper Samfunnsgården i Cacarica, Chocó, mottar støtte fra med-lemmer i ACT Alliance til produksjon av anchiote-paste. Achiote er et populært krydder i Latin-Amerika. I jungelen i Colombia, i Darian-Gap-området nær grensen til Panama, har urfolksgrupper og innbyggere med afrikansk opprinnelse tatt tilbake land som de tidligere ble tvunget av paramilitære grupper til å forlate. Både under tvangsflyttingen og returen er flere innbyggere drept av de paramilitære. Medlemmer i ACT Alliance støtter rettighetene til urfolksgruppene og innbyggerne med afrikansk opprinnelse, deriblant retten til å eie eget land. ACT Alliance har bidratt til etableringen av en humanitær sone i jungelen, samt til gjenoppbygging av hus og landbruk. Menneskerettighetsprosjekter og en juridisk hjelpetjeneste er også etablert. Tekst: Laurie MacGregor Foto: Sean Hawkey/ACT Alliance

kongo: Johannes Joner tilbake i Goma Før jul var skuespiller Johannes Joner tilbake i Kongo, landet han besøkte for første gang i 2009. Kirkens Nødhjelp, han og Oslo Nye Teater samarbeider om et teaterprosjekt for forandring i det hardt prøvede landet.

– Arbeidet i Kongo gikk rett til hjertet på oss. Vi ønsker å bidra til å etablere et omreisende teater, som både formidler holdninger og bidrar til å lege vonde minner, sier Joner.

I Kongo jobber Kirkens Nødhjelp blant annet med å bekjempe vold mot kvinner og å rehabilitere barnesoldater og krigstraumatiserte. Noen av partnerne våre bruker teater for å bearbeide følelser og endre holdninger. Oslo Nye Teater har inngått et samarbeid med oss for å styrke dette arbeidet.Tekst: Jorunn Strand Askeland Foto: Cathrine Bøe Gjesti


pakistan: Massivt behov for hjelp Kirkens Nødhjelp har gjennom egen innsamling, appell gjennom ACT Alliance og betydelig støtte fra Utenriksdepartementet fått inn over 30 millioner kroner til nødhjelpsoperasjonen i Pakistan. Organisasjonen fortsetter å hjelpe titusener av flomrammede hver eneste dag. Fem måneder etter den største katastrofen i landets historie er situasjonen for svært mange den samme som i fjor sommer. Det hjelper lite at det offisielle tallet på berørte er redusert fra 20 til 18 millioner. En brøkdel av de 1,7 millioner hus som ble ødelagt, er gjenoppbygd, og millioner av mennesker bor fremdeles uten så mye som et telt over hodet. I de ulike provinsene er det et stort behov for mat, vann, telt og byggematerialer. I noen av de flomrammede områdene rapporteres det om en økning av den farlige denguefeberen. De siste månedene har Kirkens Nødhjelp og lokale partnere delt ut tonnevis med mat, telt, helseutstyr og husholdningsvarer, samt sikret helsetjenester for over 100 000 mennesker. – Om det har blitt stille i mediene om flommen i Pakistan, fortsetter vi vårt arbeid for fullt. Behovet for hjelp er enormt, og det vil ta mange, mange år før landet er noenlunde på fote igjen, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt. Tekst: Arne Grieg Riisnæs Foto: REUTERS/Adrees Latif

kirgisistan: Bra bomullshøst Mehr-Shavkat er en partner i ACT Alliance, som Kirkens Nødhjelp er en del av, og som støttes av Christian Aid, Dan Church Aid og ICCO. Mer-Shavkat driver beredskapsprosjekter og jobber med temaer som klima, migrasjon, hiv og aids og samfunnsutvikling. Kvinnene på bildet jobber for Mehr-Shavkat og deltar her i bomullsinnhøstning i en åker utenfor byen Aravan, cirka 20 kilometer utenfor storbyen Osh i Kirgisistan.- Bomullshøsten 2010 ble veldig bra. Forretningsfolk fra Russland og Kasakhstan er ikke redde å komme til vår region for å kjøpe bomull. De betaler opptil 39 SOM (cirka fem kroner) per kilo i år, mens de i fjor betalte 25 SOM (3,5 kroner), sier Eraliev Minabarjan, leder for landbruksavdelingen i Mehr-Shavkat. Tekst: Laurie MacGregor Foto: Dimitrij Motinov


akTuelT

kan forandre verdenOrd

Synes du verden er urettferdig? Si ifra! Nå lanserer Kirkens Nødhjelp kampanjen «Den som tier samtykker», hvor du kan bidra til å forandre verden ved å bruke din egen stemme. Tekst: Henriette Bjerke

Kirkens Nødhjelp-magasinet utfordret Sindre Tollefsen, leder for medie- og kampanjeseksjonen, til å forklare den nye kampanjen.

– Hva menes med «Den som tier samtykker»?– Dette er et gammelt norsk ordtak som jeg liker godt. I Norge er taushet ofte et uttrykk for enighet. Er vi uenig i noe som

blir sagt eller gjort, velger vi kanskje likevel ikke å si i fra. Det må det bli en slutt på! Jeg vet at det er mange som synes det er kjipt at verden er urettferdig, men ikke helt vet hva de skal gjøre med det. Det er her Kirkens Nødhjelp kommer inn i bildet. Vår rolle er å fortelle om urettferdighet og gi folk en mulighet til å handle. Denne kampanjen skal sørge for å samle alle som ønsker å gjøre noe for å legge press på dem som tar de viktigste beslutningene.

– Hva er beslutningspåvirkende arbeid?– I dag går én milliard mennesker sultne til sengs. Dette skjer samtidig med at rike selskaper snyter fattige land for skatte-

inntekter tilsvarende halvannen gang det de mottar i bistand. Dette viser at for å kunne utrydde fattigdom, må vi fjerne de grunnleggende årsakene til problemet. I kampen for en rettferdig verden må vi utfordre både myndigheter, næringsliv og religiøse ledere over hele verden til å ta beslutninger som skaper positiv utvikling.

– Hvordan kan enkeltmennesker forandre verden med ord?– Man trenger verken være politisk engasjert eller ekspert for å kunne si ifra når noe er urettferdig. Vi vet at vanlige folks

innsats har avskaffet slaveri, apartheid og bidratt til å slette milliarder av kroner i u-landsgjeld. Med din stemme kan du også bli med i kampen for en rettferdig verden! Husk: Den som tier samtykker!

Sindre Stranden Tollefsen er leder for medie- og kampanje-seksjonen i Kirkens Nødhjelp

Kampanje

• Bruk stemmen din til å påvirke

årsakene til en urettferdig verden

på www.kirkensnødhjelp.no

• Kampanjestart 7. februar • Alle kan delta

• Følg med på facebook • Få oppdatering på e-post ved

underskriftskampanjer

Den som tier samtykker

7. feBruarlanseres kampanjen «Den som tier samtykker».Gå inn påwww.kirkensnødhjelp.no


kan du holde på en hemmelIGheT?

Ved bruk av skatteparadis og hemmelighold slipper internasjonale bedrifter unna store deler av skatten når de opererer i flere av verdens fattigste land. Det er ingen som kontrollerer at ikke norske selskaper er involvert i plyndringen.

Verdens største selskaper stjal 160 millioner dollar fra de fattigste landene i verden i 2009

Den som tier samtykker

ANNONSE


I fokus REFERENDUM I SUDAN

Når Kirkens Nødhjelp-magasinet går i trykken, har folket i Sudan avgitt sin stemme og bestemt om landet skal deles i det muslimske nord og det kristne sør. 15. februar vil resultatet være klart. Om folket velger et delt eller et samlet Sudan, vil landet uansett aldri bli det samme.

Tekst: Jorunn Strand Askeland foto: Hege Opseth/Kirkens Nødhjelp

BefolknInG: 42 millionerhoVedsTad: Khartoumspråk: Arabisk (60 %), en rekke afrikanske språk, engelsk er utbredt i sørforVenTeT leVealder: 49 år faTTIGdom: 40 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensenuTdannInG: 40 % av befolkningen over 15 år er analfabeter (30 % menn, 50% kvinner)relIGIon: Islam (70 %), kristendom og animistiske religioner

sudan

For fred i Sudan

Referendum er et statsrettslig uttrykk som nå brukes om enhver form for folkeavstemning i politiske og politisk-konstitusjonelle saker. (Kilde: Store norske leksikon)

FNs generalsekretær Kofi Annan besøkte Kirkens Nødhjelp i

Labado, darfur. Her i samtale med Kirkens

Nødhjelps Bjørg Mide. Foto: Hege opseth/

Kirkens Nødhjelp

Pio ding er programkoordinator for

Sudan i Kirkens Nødhjelp. Her er han i samtale med Bjørg Mide som blant an-

net har ledet arbeidet i Sør-Sudan og darfur.

Begge har samme brann for fred i Sudan.

Foto: Jorunn Strand Askeland/ Kirkens Nødhjelp

Det ligger enorme ladninger av følelser i folk. I sør er det energi for separasjon, og denne spenningen kan lett utløses i frustrasjon og aggresjon, forkla-

rer Pio Ding (38), programkoordinator i Kirkens Nødhjelp. Han er selv sør-sudaner, men er delvis oppvokst i Kenya.

– Til nå har folk i sør hatt nok med å forholde seg til myndighetene i nord. Mange sør-sudane-re beskriver forholdet mellom de to landsde-lene som om nord-sudanerne sitter på skuldre-ne deres og samtidig sier: «Vi er likeverdige». De har opplevd seg undertrykt og tror en deling blir resultatet av folkeavstemningen. Andre tar til orde for at enhet er prøvd, men at det beviselig ikke har fungert, forklarer Ding. Hvis det blir en deling av landet, vil likevel utfordringene være mange i sør:

– Da må folk i sør forholde seg til hverandre og sine egne motsetninger. Det kommer til å bli utfordrende. Det er uansett livsviktig hva slags mekanismer man klarer å få på plass mellom nord og sør og mellom folkegrupper i sør. Selv

om sør skilles fra nord, vil de dele grense. Ingen kan leve i isolasjon, sier Pio.

mulIG med en God skIlsmIsse?Seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp Bjørg Mide (66) har fulgt Sudan tett siden 1993. Hun har blant annet ledet arbeidet i Sør-Sudan og Darfur.

– Jeg er veldig spent på om dette blir gjennom-ført på en måte som sikrer fred i et av verdens mest krigsherjede land. Jeg er redd for disse dagene når vi må vente på resultatet, spent på om folk klarer å vente med tålmodighet eller om det blir vold og opptøyer. Hele fredsproses-


Bakgrunn for referendumet i Sudan I Sudan går det et kulturelt, religiøst og politisk skille mellom de arabisktalende i Nord-Sudan og de kristne og animistiske afrikanske gruppene i Sør-Sudan. Store deler av landets ressurser ligger i sør, som olje, landbruksjord og skog. Borgerkrigen, som startet i 1955, var en protest fra sør mot å bli styrt fra nord. Den er Afrikas lengste borgerkrig. Etter flere år med forhandlinger kom partene frem til en endelig fredsavtale i januar 2005. Landet styres i en overgangsperiode av en samlingsregjering med et eget regionsparlament for Sør-Sudan. En del av fredsavtalen var at sør-sudanerne skulle stemme over om de ville forsette å være en del av Sudan sammen med nord, eller om de ville løsrive seg i et Sør-Sudan. Dette valget, referendumet, skjer i disse dager.

Referendum er et statsrettslig uttrykk som nå brukes om enhver form for folkeavstemning i politiske og politisk-konstitusjonelle saker. (Kilde: Store norske leksikon)

sen er tuftet på at Sudan skulle forbli ett land. Nå har både nord og sør hatt fem år på seg for å vise at en enhet er attraktivt, men det har verken sør eller nord klart, mener Mide. Det er fortsatt mange punkter i avtalen mellom nord og sør som ikke er løst; grensetvistene er ett eksempel.

– Dette vil fortsette å være en betent byll uansett valgresultat. Blir det en deling av landet, er det ingen grunn til å tro at det blir lettere å bli enige om grensene. Darfur og Nuba Mountain er konfliktområder som ikke er blitt løst. Derfor er jeg veldig bekymret, sier Mide.

Både hun og Ding er opptatt av tiden som ligger foran. Ifølge fredsavtalen skal alt være på plass innen seks måneder etter avstemningen, i juni 2011.

– Hele verdenssamfunnet må se lenger enn til referendumet. Hvis en skal score mål, må en ikke bare se på ballen, men også se fremover. Jeg har inntrykk av at alle parter har vært så fokuserte på ballen at de ikke har forberedt seg godt nok til tiden etter, sier Pio.

Ingen eksperter tror at valgresultatet vil bli enhet. Mide trekker frem at dette er en fremfor-handlet avtale som må respekteres:

– Hvis det viser seg at en av partene vil skilles, er det da mulig få til en god skilsmisse? Det må vi

ikke slutte å tro på.

håpeT om forsonInGBjørg Mide og Pio Ding ser ingen enkel vei til forso-ning mellom nord og sør i Sudan, men gleder seg over at det blir tatt grep gjennom de interreligi-øse organisasjonene på det afrikanske kontinen-tet. Men også innad i Sudan er det et stort forso-ningsarbeid som venter.

– Det er nødvendig med en forsoning mellom folkegrupper i Sør-Sudan. For å samle seg om én ledelse og én stat vil det være en stor utfordring å legge etniske konflikter bak seg. Men sudanere har evne til å tilgi. Det ligger dypt i vår kultur. Vi har et begrep som heter «choc» – det er ritualer der vi gjør opp, knytter nye bånd og legger ting bak oss. Hvis forsoningsarbeidet kommer på rett nivå og i rett kulturell sammenheng, er det håp for Sør-Sudan, forklarer Ding, som drømmer om en sterk leder med tydelig omsorg for folket og en åpen, demokratisk forvaltning.

– Her spiller sivilsamfunnet en viktig rolle. Kirkens Nødhjelp har i tillegg til nødhjelp og langsiktig bistand arbeidet med mobilisering og styrking av sivilsamfunnet i alle de årene vi har vært til stede i Sudan. Det ser vi frukter av i dag, avslutter Mide.


Tema øKoNoMISK UReTTFeRdIGHeT


i TanzaniaGull og grådighet

Tanzania er egentlig et rikt land. Det er Afrikas tredje største produsent av gull, det har store forekomster av mineraler og verdifulle edelstener, og landets vakre natur tiltrekker seg mange turister. Hvorfor lever da 36 % av befolkningen under fattigdomsgrensen?

Tekst: Cathrine Haugeli Halvorsen

BId

ra

Gs-

yTer

e

Kjetil Abildsnes har vært fredskorpser på Kirkens Nødhjelps kontor i Tanzania. Nå er han ansatt som spesialrådgiver i utviklingspolitisk avdeling for temaet økonomisk rettferdighet. Jens Aas-Hansen er tidligere leder av Changemaker og jobber nå med kampanjeutvikling og -gjennomføring i seksjonen for media og kampanje. Jens har deltatt i utviklingen av de siste års beslutningspåvirkende kampanjer, blant annet til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Cathrine Haugeli Halvorsen er redaksjonsleder for magasinet. Hun var i vår på tur til Tanzania og jobber parallelt med å utvikle kommunikasjon og materiell for Kirkens Nødhjelps fasteaksjon.

14 | kirkeNs Nødhjelp-magasiNet – 01 201114 | kirkeNs Nødhjelp-magasiNet – 01 2011

Det finnes nok mat til alle, likevel har ikke alle nok mat. Fattigdom er ikke bare sult, nød og katastrofe. Fattigdom handler også om at den rike delen av

verden har kontroll over mesteparten av verdens ressurser, som i Tanzania, et rikt land som utnyt-tes av store internasjonale selskaper.

– Dersom naturressursene i Tanzania hadde blitt forvaltet på en bedre måte, hadde landet vært mindre fattig, sier Kirkens Nødhjelps stedli-ge representant i Tanzania Gunstein Instefjord.

JakTer på GullI Chunya, en fjellandsby nord for Mbeya, sør-vest i Tanzania, møter vi Masanja Sita. Han livnæ-rer seg som gullgraver. I grunnen under ham finnes en rekke mineraler av ypperste kvalitet, og Sita, som har vokst opp i området, mener gullet rettmessig tilhører ham selv og hans lands-menn. Det er anslått at Tanzania sitter på gull verdt over 39 milliarder dollar. Masanja Sita har gravd etter sin andel av gullet i åtte år. Sammen med menn i alle aldre har han klatret inn og ut av håndgravde sjakter i håp om å finne edelt metall som kan bety veien ut av fattigdom. Gullgraverne støtter seg på intuisjon, hakke og rå muskelkraft i jakten på rikdom. Et blodslit, som noen kaller det, som desverre sjelden resulterer i store funn. Sita har investert i en metalldetektor ved hjelp av lån fra en VICOBA-gruppe, og familiefaren har nå mindre fysisk slit på jobb.

– Jeg finner ofte gull, men sjelden mye, fortel-

ler han. – Det er akkurat nok til mat på bordet, et hus med møbler og solid tak, og til å holde barna i skolen.

Han forteller at en gullklump er verdt mat på bordet i 14 dager. Gullets verdi hos en gullsmed i Norge vet gullgraveren ingenting om.

mennesker dørVed mange gullgruver er smågraverne erstat-tet av store, mulitinasjonale selskaper som tjener gode penger på gunstige skattesatser og tre prosent-regel for royalty på gull. Når inter-nasjonale selskaper gis lisens til å grave etter gull, mister mange familier livsgrunnlaget, og menneskene som bor i områdene, tvinges til å flytte. Gullet forsvinner ut av landet, og de som berikes, er utenlandske selskaper. Tilbake sitter lokalbefolkningen, som blir frarøvet naturressur-ser, og som må leve med forurensende utslipp og skader på naturen.

– I dag dør mennesker på grunn av forurens-ningen fra gruveselskapene, forteller lederen av den interreligiøse komiteen for økonomisk rettferdighet, erkebiskop Paul Ruzoka. Han mener det er viktig å få på plass en rettferdig fordeling av inntektene slik at befolkningen også tjener på gruvedriften.

VerdIene Tas uT aV landeTInstefjord peker også på utfordringen i at befolk-ningen i Tanzania får altfor lite igjen for de enorme verdiene som tas ut av landet.

Å grave etter gull er et blodslit. Når graverne finner en liten gullklump, kan de regne med å ha mat på bordet i to uker. Masanja Sita (øverst til venstre) har gjennom et lite lån i Kirkens Nødhjelps spare- og lånegruppe investert i en metalldetektor som forenkler arbeidet.

BefolknInG: 41,9 millionerhoVedsTad: Dodoma (tidligere Dar-es-Salaam)språk: Swahili, kiunguja, engelsk, arabisk og mange mindre språkforVenTeT leVealder: 54 år for kvinner og 51 år for menn faTTIGdom: Cirka 36 %av befolkningen lever un-der fattigdomsgrensenuTdannInG: 21,9 % kan ikke lese og skriverelIGIon: 35 % mus-limer, 35 % tradisjonell religion og 30 % kristne. På Zanzibar er mer enn 99 % muslimer

Tanzania

Tanzania kommer på fjerdeplass på listen over land som tjener penger

på edelstenen tanzanite. Tanzanite utvinnes bare i Tanzania.



– Selv om Tanzania er Afrikas tredje største produsent av gull, antas det at gruveselskapene beholder 90 % av verdiene som hentes ut, poeng-terer Instefjord.

At bare ti prosent av gullets verdi blir væren-de i landet, handler om lave skattesatser og regler som gjør det enklere for internasjonale gruvesel-skaper å trikse med tall.

– Resultatet er at Tanzania fortsatt lever i stor avhengighet av internasjonal bistand, og at cirka én av tre innbyggere lever under fattigdomsgren-sen.

Instefjord forteller at dette var en stor sak under valget i Tanzania i oktober.

– Opposisjonens presidentkandidat ville gjøre Tanzania uavhengig av bistand ved å reforhand-le alle kontrakter i gruvesektoren. Han mener det Tanzania årlig taper på grunn av korrupsjon, skatteunndragelse og dårlige avtaler, tilsvarer det landet mottar i bistand.

Instefjord mener at uavhengig av om talle-ne er riktige eller ikke, så er det ingen tvil om at bekjempelse av fattigdom også dreier seg om å endre strukturer som ofte beriker de få på bekostning av flertallet.

– Skoen som holder Tanzania nede, må fjernes, sier Instefjord.

ny loVTidligere i år ble gruveloven i Tanzania revidert etter press fra blant annet religiøse ledere i Tanzania. Men den nye loven gjelder kun for

nye gruver, så fortsatt blir bare ti prosent av gullets verdi værende i Tanzania. Til sammenlig-ning betaler oljeselskap i Nordsjøen 78 prosent i skatt. Ruzoka mener den nye loven ikke repre-senterer et steg i riktig retning.

– Vi må få nye kontrakter som favoriserer folk, ikke bare selskaper, sier han.

De religiøse lederne vil derfor bestille rappor-ter for å finne en rettferdig fordeling av inntek-tene.

– I fremtiden må vi sikre rettferdig fordeling, slik at økonomien kan vokse. Vi er fremdeles fattige, til tross for at vi er Afrikas tredje største produsent av gull. Fortjenesten fra rikdom-men må komme hele folket til gode slik at folks levestandard øker, avslutter erkebiskop Ruzoka.

Gunstein Instefjord er Kirkens Nødhjelps stedlige representant i Tanzania

Erkebiskop Paul Ruzoka er leder av den inter- religiøse komiteen for økonomisk rettferdighet

Å grave etter gull er et blodslit. Når graverne finner en liten gullklump, kan de regne med å ha mat på bordet i to uker. Masanja Sita (øverst til venstre) har gjennom et lite lån i Kirkens Nødhjelps spare- og lånegruppe investert i en metalldetektor som forenkler arbeidet.

«Vi er fremdeles fattige, til tross for at vi er Afrikas tredje største produsent av gull» – eRKeBISKoP RUzoKA


Regnskap og revisjon

redder verdenHemmelighold og tapte skatteinntekter som følge av intern feilprising koster fattige land dyrt hvert år. Nye regnskapsregler kan snu pengestrømmen.

Tekst: Cathrine Haugeli Halvorsen foto: Istock Illustrasjon: Elisabeth Moseng

I 2008 beregnet Christian Aid at utviklingsland taper 160 milliarder dollar i året i skatteinntekter som følge av intern feilprising og feilfakturering.

– Dette innebærer at et selskap selger en vare enten til en for høy eller for lav pris, enten innad i selskapet eller mellom selskaper som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre. Dermed kan man flytte overskudd fra et land med høy skatt til et land med lav skatt, forklarer Kjetil Abildsnes, spesialråd-giver for økonomisk rettferdighet i Kirkens Nødhjelp. Han poengterer at når dette kombineres med hemme-lighold i skatteparadiser, blir det svært vanskelig for myndighetene å finne ut at de går glipp av store skatteinntekter.

mInsT mulIG skaTTAbildsnes forteller at det i gruvesektoren finnes mange eksempler på at selskaper drives i tiår tilsynelatende uten overskudd.

– I 2002 solgte Exxon Corp selskapet Disputadas de las Condes – en kobbergruve – for 1,8 milliarder dollar. Gruven ble kjøpt på midten av 70-tallet for 70 millio-ner dollar og hadde gått med tap siden. Årsaken var enkel: selskapet tok opp 500 millioner dollar i gjeld fra et datterselskap som det så ble betalt renter av. Det ble aldri betalt noe skatt, forteller Abildsnes. Han tror

holdningen mange steder er at skatt sees på som en kostnad som bør minimeres.

– Et annet eksempel er, ifølge Action Aid Sveri-ge, Hennes & Mauritz, som på tross at Bangladesh er et stort produksjonsland, kun betalte 585 svenske kroner i skatt der i 2008. Konsernet som helhet hadde et overskudd på 21 milliarder svenske kroner. Den enkle årsaken er at man kun har et innkjøpskontor i Bangladesh. Klær produseres svært billig i Bangladesh, men verdiene som skapes, skattlegges ikke der, fortel-ler han.

InformasJonsreVolusJon – Mer informasjon er nødvendig for at myndigheter på en systematisk måte skal kunne avsløre dette spillet og utforme ny regulering og nye retningslinjer, tror Abildsnes. Han peker på problemet med at selskaper i regnskapene sine i dag ikke trenger å rapportere i alle land de opererer i.

– Det går for eksempel an å føre opp tall for hoved-kontoret og resten av verden. Det gjør det vanskelig å finne ut hvor stort overskudd og hvor mye skatt et selskap har betalt i de ulike landene, sier han.

Som et svar på dette er det blitt lansert et forslag om en ny måte å føre regnskap på – land for land-rappor-tering. En slik regnskapsstandard vil blant annet kreve



at alle selskaper rapporterer nøkkeltall i alle land de er aktive i. Dette vil gjøre det mulig for myndigheter og sivilsamfunn å vurdere om selskaper betaler den skatten de skal der overskuddet skapes.

land for land-rapporTerInG– Det er flere måter å innføre slik rapporte-ring på, sier Abildsnes og fortsetter: – Det aller beste ville vært om det ble vedtatt som en ny regnskapsstandard av International Accounting Standards Board (IASB), som lager regnskapsreglene brukt av flernasjo-nale selskaper i rundt 100 land, deriblant Norge. Han tror dette er en lang og seig prosess.

– Derfor mener Kirkens Nødhjelp at

regjeringen kan begynne med Norge, poengterer han. Abildsnes forteller at USA sommeren 2010 innførte, som en del av finanslovgivningen, elementer av en slik standard for alle selskaper i utvinningsin-dustrien registrert i USA.

– Norge kan gå et skritt lenger og innfø-re full land for land-rapportering for alle selskaper på Oslo Børs. Dette vil ikke medføre store ekstrakostnader for norske selskaper, men vil sette et eksempel og gi mye ny informasjon som vil gi investo-rer bedre beslutningsgrunnlag og statene større skatteinntekter.

Abildsnes avslutter med: – Det er det vi mener med kravet: Vi vil vite at norske selskap ikke snyter på skatten i fattige land.

Kjetil G. Abildsneser spesialrådgiver for økonomisk rettferdighet i Kirkens Nødhjelp

DorullerTil grov overpris selges doruller fra Kina til USA. Siden dette gjøres internt i samme selskap flyttes overskuddet fra selskapet i USA til selskapet i Kina. Dermed unngås skatt i USA.

25 000Kroner pr. kilo

FotoutstyrTil grov underpris selges kamera og videoprosjektor fra USA til Columbia. Overskud-det havner i Columbia, og ikke i USA der verdiene ble skapt.

50

PlastbøtteVed å selge plastbøtter til overpris flyttes overskuddet fra den amerikanske delen av selska-pet til den tsjekkiske delen.

6 000

Utrolige priser

Kroner pr. stk.

Kroner pr. stk.


Diktatorer, kriminelle og store selskaper er der alle sammen, men du kan ikke se dem. Hva er egentlig skatteparadiser?

Tekst: Jens Aas-Hansen foto: Istock Illustrasjon: Elisabeth Moseng

Økokrim jobber med økonomisk kriminalitet og kommer i kontakt med skatteparadis i cirka halvparten av sakene de etterforsker. Vi spurte derfor Morten Eriksen i Økokrim om han kunne hjelpe oss med å forstå hva

skatteparadiser egentlig er.

– Hva er egentlig et skatteparadis?– Et skatteparadis er et land som tilbyr null skatt for selskaper

som etablerer seg, under forutsetning av at de driver virksomhe-ten i andre land enn skatteparadiset. Selskapene er fritatt for å synliggjøre hvem som eier og kontrollerer virksomheten. Det er heller ikke regnskapsplikt.

– Hva brukes skatteparadiser til?– Skatteparadisene er perfekt egnet til å skjule ens identitet,

virksomhet, eiendeler og gjeld. De brukes til å skjule narkotikapenger, korrupsjon, skattesvik, bedragerier, menneskehandel, hvitvasking og ulovlig våpenhandel. Dessuten brukes de til internmisprising.

– Internmisprising?– Det er et triks som går ut på at man manipulerer prisene på

handel internt i selskaper slik at man går i underskudd der det er skatt på overskudd, og i overskudd der det ikke er skatt. Altså i skatteparadisene.

– Hvor mange skatteparadiser finnes det?– Det beror på definisjonen. Du har de «klassiske» skatteparadi-

sene som Bermuda, Bahamas og andre mer eller mindre fjerntlig-gende øystater og småstater. Men man må ikke glemme at delstaten Delaware i USA er et gigantisk skatteparadis, og verdens finans-sentre er storbrukere av skatteparadisstrukturer. Så har man land som Nederland og en del andre som langt på vei tilbyr de samme vilkårene som de klassiske skatteparadisene, men ikke det samme strenge hemmeligholdet. Totalt finnes et sted mellom 35 og 70 skatteparadiser avhengig av hvordan man definerer dem.

– Hvorfor er skatteparadisene så sterkt kritisert?– Det de egentlig gjør, er å undergrave lovgivningen og retts-

forholdene i andre land. Hvis det er noe selskapene ikke har lov til i landet de faktisk opererer i – av hensyn til kreditorer, långi-vere eller samfunnsmessige interesser – kan de fortsette med det, men skjule seg i et skatteparadis. Dette skader alle land, særlig utviklingsland.

– På hvilken måte skader skatteparadisene utviklingsland?– Hovedsakelig på to måter. For det første ved at store inter-

nasjonale selskaper utnytter svake kontrollorganer i utviklings-landene og flytter verdiene ut av landet før de beskattes. Dette gjør at fattige land nesten ikke får inntekter fra de rike naturres-sursene sine. For det andre tilbyr skatteparadisene gjemmesteder for diktatorer som plyndrer statskassen og som trenger et sted å skjule formuene sine. Sani Abacha, Suharto, Arif Zardari og en rekke andre statsledere har benyttet seg av dette.


Det perfekte gjemmestedet


– Hvorfor kan man ikke bare ta stjålne diktatorpenger ut og levere dem tilbake?

– Det er det mange som lurer på. Grunnen er at pengene er godt skjult. Det finnes ikke akkurat bankbokser merket med diktato-rens navn. Kanskje er det en fjern slektning av diktatoren som eier et anonymt selskap på Bahamas som igjen eier et selskap på Jersey. Derfra går det link til et tredje skatteparadis, og alt er ytterligere skjult bak strengt hemmelighold. De som etterforsker slike saker, må bevise enormt mye før de kan hente stjålne penger ut av et skatteparadis, og da er midlene ofte borte likevel.

– Hvor mye penger finnes det i skatteparadiser?– Selv om innbyggerne i skatteparadisene kun utgjør én prosent

av verdens befolkning, holdes én tredjedel av den globale brutto-produksjonen i skatteparadiser. Et annet tall som beskriver omfanget, er at halvparten av verdens pengeoverføringer mellom land går inn eller ut av et skatteparadis.

– Er det lett å etablere seg i et skatteparadis?– Ja, veldig lett. Det kan gjøres ved noen enkle tastetrykk.

Du kan til og med etablere et selskap anonymt en del steder.

– Mange skatteparadiser er lokalisert på eksotiske sydhavs-øyer. Hvorfor det?

– Ja, det kan du spørre om. Historisk sett handler det nok om land som har måttet finne noe å leve av. De tar gjerne et lite gebyr for å opprette et selskap, og en årsavgift for å opprettholde regis-

treringen. For eksempel 1000 dollar. Og når flere titalls tusen selskaper etablerer seg, så blir det penger av det til slutt. Det blir rett og slett et levebrød for land uten andre store inntektskilder.

– Hvilket skatteparadis er verst?– Det er vanskelig å si. Liechtenstein og Panama har ikke spesi-

elt godt rykte på seg, for å si det sånn.

– Liechtenstein? Det er jo en av Norges nærmeste økonomiske allierte gjennom EFTA?

– Ja, det er en tankevekker.

– Hva gjøres for å få bukt med problemet?– Det er begrenset hva som så langt har blitt gjort. Man har fått

til noen avtaler med mange skattepa-radiser om utveksling av noe informa-sjon, men det vil neppe skape de store endringene. Det eneste jeg har tro på av varige løsninger, er å få på plass en internasjonal konvensjon som forbyr stater å vedta lovgivning som er desig-net for å undergrave rettsforholdene i andre stater. Norge kan ha en viktig funksjon i bekjempelsen av dette globale ondet. Vi har troverdigheten og tilliten internasjonalt som skal til for å ta nødvendige initiativ. Morten Eriksen

jobber med økonomisk kriminalitet i Økokrim

Det perfekte gjemmestedet


- Som fellesskap står vi sterkt når vi sammen setter fokus på urettferdighet, sier Helene Vassbotten Lervik.

Tekst: Cathrine Haugeli Halvorsen foto: Kristin Svartveit

I påsken for to år siden var 26-åringen, som er frivillig i Åsane menighet, del av et reise-følge som besøkte Tanzania. Turen skapte engasjement, og resultatet av engasjementet

ble blant annet ulike presseoppslag i store norske medier, som TV2. Fortsatt møtes reisefølget for å holde seg oppdatert om gruvesaken.

– GruVesaken VekkeT oss– Vi reiste 40 stykker fra 16 til 82 år, forteller Lervik. Vår daværende prest Lars Erling Hovlid hadde bodd i Tanzania og snakket varmt om Afrika. Vi var en gjeng som bestemte oss for å realisere en reisedrøm, og inviterte flere i menig-heten til å bli med. Med på turen var også Hovlids studiekamerat Godfrey Walalaze, som jobber på Kirkens Nødhjelps kontor i Dar-es-Salaam.

– En av de siste dagene på turen fortalte Walalaze om en gruvesak som Kirkens Nødhjelp har engasjert seg i, hvor det norske oljefondet har investert penger i et gruveselskap som er anklaget for å begrave mennesker levende. Den saken vekket mange. Tanzania er egentlig et rikt land, og så kommer vi fra vesten og ødelegger. Det gjør meg skamfull, sier Lervik.

smITTende enGasJemenTLervik forteller at hun gjennom turen kjente på hvor urettferdig verden kan være, samtidig som

hun ble minnet på hvor godt vi har det i Norge.– Det er lettere å engasjere seg når man

opplever noe sammen og er en del av et fellesskap. Da vi som hadde vært på tur kom hjem, hadde vi lyst til å gjøre noe. Folk som ikke hadde vært med, så dette engasjementet og lot seg smitte. Til sammen ble vi en felles front, som satt på et stort nettverk av kontakter vi kunne mobilisere for å sette saken i fokus.

øyeåpnerPrest Hovlid var sammen med andre kollega-er i Åsane menighet på trykk i Vårt Land, hvor de truet med å nekte å motta pensjon hvis ikke oljefondet ryddet opp i saken. Hovlid gikk også ut og sa at kirken må involvere seg i problematik-ker som denne.

- Denne saken er et godt eksempel på at vår rikdom er tuftet på at andre lider i fattigdom, sa Hovlid til Vårt Land.

- Turen til Tanzania åpnet øynene mine. Jeg håper presseoppslagene i ettertid bidro til å åpne øynene på enda flere, avslutter Lervik.

For to år siden var noen fra

Åsane menig-het på tur til

Tanzania. Turen ble et møte med

urettferdig-het som satte

spor – og skapte engasjement.

engasjert i gruvesakÅsane menighet

«Tanzania er egentlig et rikt land, og så kommer vi fra vesten og ødelegger. Det gjør meg skamfull» – HELENE V. LERVIK

Tema ØKONOMISK URETTFERDIGHET


Kirkens Nødhjelp og Changemaker utfordrer deg til å utfordre norske politikere til å jobbe med årsakene til urettferdighet. Mennesker i fattige land mister helsetilbud og skolegang fordi selskaper snyter på skatten i fattige land.

Til sammen snyter internasjonale selskaper på skatten for rundt 160 milliarder dollar hvert eneste år, og gjemmer pengene i skatteparadiser. dette er mer penger enn fattige land mottar i bistand hvert år (cirka 120 milliarder dollar).

Bli med på skattejakten ved å skrive under på følgende utfordring til finansminister Sigbjørn Johnsen:

Kampanje

kJære fInansmInIsTer, jeg vil vite at ingen norske selskaper snyter på skatten i fattige land!Les mer på www.kirkensnødhjelp.no/skattejakt

Bli med på den store

skatte -jakten

kirkens nødhjelps fasteaksjon 10.–12. aprilHvordan kan du og din menighet engasjere deg? Arranger dør-til-dør-aksjon Belys aksjonstematikken gjennom hele fastetiden der menigheten samles Publiser artikler, bilder og annonser for aksjonen i menighetsbladet og på menighetens nettsider Gi kollekt til Kirkens Nødhjelp i fastetiden Utfordre folk til å signere aksjonens underskriftskampanje som har fokus på urettferdige skatteregler Kontakt lokalt næringsliv for å få sponsing til aksjonen Lag en markering i lokalmiljøet for å få oppmerksomhet rundt aksjonen Kontakt lokalmedier for å få publisitet hvis dere planlegger å gjennomføre en markering, eller send et leserinnlegg for å belyse tematikken Se flere tips og gode råd

www.kirkensnødhjelp.no/fasteaksjonen

sIGBJørn Johnsen, finansminister

Hva vil regjeringen gjøre for å sikre åpenhet i skatteparadisene og at både fattige og rike land får innsyn?Norge deltar aktivt i OECD og FN med å utvikle den internasjonale standarden for informasjonsutveksling som gjør land i stand til å håndheve den nasjonale skattelovgivningen. Global Forum on Exchange of Information er etablert for å overvåke hvordan medlemslandene gjennomfører denne standarden. Både Global Forum on Exchange of Information og G 20-landene har forutsatt at skatteparadiser skal inngå avtaler om utveksling av informasjon i skattesaker også med utviklingsland. Over 90 land har nå sluttet seg til Global Forum, herunder en rekke utviklingsland. I tillegg er OECD/Europarådets konvensjon om administrativ bistand i skattesaker nå endret slik at alle land kan slutte seg til denne avtalen, uavhengig av om de er medlem av OECD eller Europarådet.

Kan du forsikre oss om at norske flernasjonale selskaper ikke snyter på skatten i fattige land?Slike garantier kan ingen regjering gi. Vi forutsetter at norske flernasjona-le selskaper retter seg etter ramme-lovgivningen i det landet de opererer i, herunder skattelovgivningen.

Hva synes du om forslaget om å innføre land-for-land-rapportering for selskaper registrert på Oslo Børs?Åpenhet om finanstransaksjoner er grunnleggende for skatteinnkreving i alle land og for bekjempelse av internasjonal organisert kriminalitet og korrupsjon. Land-for-land-rapportering er derfor et tema som vurderes både i norske og internasjonale fora. Det er hensiktsmessig å finne internasjonale løsninger, og Norge deltar i den internasjonale diskusjonen i blant annet OECD og EU. Vi vurderer hvilke tiltak Norge kan gjennomføre, men har foreløpig ikke konkludert.

KIRKENS NØDHJELPUTFORDRER

Foto: Esben Johansen

!

BESLUTNINGSPÅVIRKNING


porTreTT HADIA TAJIK

Hadia Tajik (27) skapte furore da hun troppet opp på Stortingets talerstol med palestinaskjerf om halsen i fjor sommer. Kirkens Nødhjelp tok henne med til Midtøsten.

Tekst: Cathrine Bøe Gjesti Foto: Jan Ivar Vik

Vil du ha en CuraMed-pastill? De har dokumentert effekt, forsikrer Hadia Tajik (27) og rekker frem en gul eske med godsa-ker som skal motvirke sår hals.

– Jeg er så glad i sånne ting med dokumentert effekt, sier hun og putter en pastill i munnen.Vi sitter på kontoret til Haida Tajik, stortingsrepre-sentant for Arbeiderpartiet. Hun holder til i et avlangt krypinn med en rød sofa, en skrivepult, masse bøker og et vindu med utsikt rett inn i veggen på nabobyg-get. Aller helst hadde Hadia sett at vi gjorde inter-vjuet i stortingskantina, for det er, ifølge henne selv, fullstendig kaos på kontoret. Hadias kaos består av tre-fire papirbunker på pulten og noen ark som ligger på sofaen. Hun rydder på tre sekunder.

med eGne øyne– Man føler avmakt når man står på en høyde i Jerusa-lem og ser ut over et postkortlandskap med moder-ne bygg, moderne veier, og samtidig vet at bak neste haug lever folk under helt andre forhold, i dyp fattig-dom, gjerne uten tilgang til rent vann og elektrisitet, forteller Hadia.

I november reiste hun til Midtøsten på invitasjon fra Kirkens Nødhjelp. Sammen med Knut Arild Harei-de (KrF), Inger Lise Hansen (KrF) og Torbjørn Røe Isaksen (H) fikk hun se vårt arbeid på nært hold og møte sentrale politikere og representanter for ulike menneskerettighetsorganisasjoner.

– Kirkens Nødhjelp er en betydningsfull aktør i Midtøsten. Gjennom deres kontaktnett på grasrota og på det politiske plan var det mulig å få et godt innblikk i situasjonen der. Vi hadde møter med både israelere og palestinere. Det er viktig at folk som jeg, som har gitt så tydelig uttrykk for hva jeg mener, også møter israelsk side, understreker Hadia.

TrakasserInG oG underTrykkelse– Hva var det som gjorde mest inntrykk på reisen?

– Besøket i Hebron var en av de sterkeste opple-velsene. Her fikk vi møte noen av palestinerne som bodde i området. De fortalte om hverdagslivet sitt, hvordan de blir undertrykt og trakassert av boset-terne, og hvordan de israelske soldatene, som egent-lig er der for å bidra til trygghet og stabilitet, driver forskjellsbehandling.

Hadia snakker i et forrykende tempo. Hun gjør visst alltid det, forklarer hun. Stemmen er dempet og alvorlig.

– Det finnes jo også eksempler på at palestin-ske grupper undertrykker sine egne. Måten Hamas opptrer på i Gaza, gir ikke noe grunnlag for optimis-me akkurat. Jeg leste nettopp et intervju med sjefen for ett av fengslene i Gaza. Han ble spurt om det skjedde tortur i fengselet hans, og da svarte han: Nei, det skjer ikke tortur her. Overhodet ikke. Tortur tar de seg av i den andre enheten.

Hadia ler for første gang under hele intervjuet. Høyt og lenge. Torturen tar de seg av i det andre fengselet, liksom.

– Har reisen bidratt til at du har forandret syn på noe?– Jeg dro ned med ganske bestemte perspektiver og

formeninger. Disse ble supplert av flere perspektiver, uten at de ble endret.

– Men hva med israelerne og deres daglige frykt for terror? Så du noe til denne siden av konflikten?

– Jeg er glad for at du spør om det. Den israelske viseutenriksministeren fortalte oss en del om hvordan det var å leve med terroranslagene under den andre intifadaen. I barnehagen, der han hadde ungene

Dokumentert effekt

« Det handler om å gi hjelp til selvhjelp. Kirkens Nødhjelp har stor bevissthet på dette feltet


« Jeg er en kvinne fra Bjørheims-bygd som er glad i mennesker og språk


porTreTT HADIA TAJIK

Hadja Tajik og John Bing, leder av

UNRWA (FNs arbeid på Gaza) etter et

møte med den norske delegasjonen.

Foto: Wenche Fone/ Kirkens Nødhjelp

Hadja Tajik sammen med Rula daghash

fra Kirkens Nødhjelps kontor i Jerusalem på

en tur i Hebron. denne gaten var tidligere

full av liv, men er nå stengt for alle andre

enn jødiske bosettere. Foto: Wenche Fone/

Kirkens Nødhjelp

sine, måtte foreldrene bytte på å stå vakt. Det er ikke vanskelig å forstå at en slik utrygghetsfølelse gjør noe med en, og at dette er noe man tar med seg videre i livet, medgir Hadia.

TelefonsamTalen som forandreT alT– Hvordan vil du beskrive deg selv, Hadia?

– Ja, la oss snakke om meg. Meg, meg, meg, sier Hadia og ler for annen gang. Men hun slipper ikke unna.

– Jeg er…. en kvinne fra Bjørheimsbygd som er glad i mennesker og språk. Holder det?

Hadia vokste altså opp i Bjørheimsbygd, et lite tettsted med bare noen få hundre innbyggere, i Strand kommune i Rogaland. Hun er født i Norge av foreldre som kom fra Pakistan for over 30 år siden. Pakistan er et av verdens minst likestilte land. Kvinner utgjør kun 22 prosent av arbeidsstyrken, og hele 60 prosent av kvinnene kan ikke lese og skrive. Foreldrene til Hadia hadde neppe forestilt seg at datteren skulle nå så langt i dette nye landet.

– Jeg meldte meg inn i AUF da jeg var 15–16 år. Her fant jeg ungdommer på min egen alder som jeg kunne snakke med om det jeg hadde sett på Dagsre-vyen uten å føle meg totalt nerd. I 2006 fikk jeg en telefon fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen. Han lurte på om jeg ville bli politisk rådgiver for ham. Jeg skjønte at sier jeg ja til dette nå,

blir livet mitt veldig annerledes, forteller Hadia. Hun sa ja. Deretter gikk det slag i slag.

sensasJon som 24-årInGHadia skapte historie da hun, i en alder av 24 år, ble politisk rådgiver for statsminister Jens Stoltenberg. Hun var da den yngste som noensinne har vært ansatt ved statsministerens kontor. En sensasjon.

«Friskere stjerneskudd har ikke strøket over den politiske himmelen på svært så lenge. Superung, superflink og med alle de rette karakteristika for å gi regjeringen Stoltenberg speiderpoeng.» Dette kunne man lese om Hadia på Hegnar Online etter at bladet Kapital kåret henne til Norges 20. mektigste kvinne i 2008, foran personer som Erna Solberg, Celina Midel-fart og Marie Simonsen.

– Slike lister må man ta med en klype salt, mener Hadia og bedyrer at hun ikke er noen som helst form for superkvinne. Hun kan for eksempel avsløre at hun har en svakhet for kaker og søtsaker. – Dessuten, legger hun til: – Ingen er bare slik de blir fremstilt.

Hadia har også måttet tåle kritikk og motbør. I forbindelse med valgkampen i 2009 ble det på Grønland i Oslo delt ut løpesedler der hun ble stemplet som den største trusselen mot islam og muslimer i Norge. På internett er det stadig folk som skriver rasistiske og krenkende kommentarer. Dette tar Hadia tilsynelatende med knusende ro. På nettsi-

«- I 2006 fikk jeg en telefon fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen. Han lurte på om jeg ville bli politisk rådgiver for ham. Jeg skjønte at sier jeg ja til dette nå, blir livet mitt veldig annerledes. – Hadia Tajik


hadia Tajik (27) Stortingsrepresentant for oslo Arbeiderparti i perioden 2009–2013. Sitter i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Fra Bjørheimsbygd i Strand kommune i Rogaland. Bor i oslo. Har tidligere vært politisk rådgiver for statsminister Jens Stoltenberg, samt tre andre statsråder. Politiske saker: spesielt opptatt av arbeidsliv, likestilling og utjevning av sosiale forskjeller. Utdannelse: jus ved Universitetet i oslo, til og med 3. avdeling (2005-2006), Master of Arts i menneskerettigheter ved Kingston University i england (2004-2005), Bachelor of Arts i journalistikk og fjernsynsproduksjon ved Høgskolen i Stavanger (2001-2004).

den hennes er det for eksempel en person som har lagt inn en kommentarer der han ber henne klappe igjen kjeften og dra tilbake til Pakkistan. Hadia har besvart henvendelsen ved å påpeke at Pakistan skrives med kun én k.

50 TV-aksJoner med frpDet er ikke bare når det gjelder halspastiller at Hadia er opptatt av dokumentert effekt. Hun vil også se resultatene i bistanden.

– I Jerusalem besøkte vi blant annet Augusta Victoria-hospitalet, som har spesialisert seg på kreftpasienter. Her fikk vi se hva norske bistandspenger har vært med på å gjøre mulig. Bistanden må være langsiktig for å skape resultater. Man må bidra til å utvikle institusjoner i landet man jobber i, sammen med sivilsamfunnet. Det handler om å gi hjelp til selvhjelp. Kirkens Nødhjelp har stor bevissthet på dette feltet, mener Hadia.

– I høst anklaget du Mette Hanekamhaug i Frp for å drive «nødhjelpsposering» da hun gikk med bøsse for tv-aksjonen. Hva handlet det om?

– Vi må hele tiden diskutere hva bistanden går til, og vi må hele tiden jobbe for at bistanden havner der den skal. Dette er diskusjoner som jeg mener er gode. Men SÅ… Hadia trekker pusten dypt.

– Det er flott med fremskrittspartifolk som deltar

som bøssebærere. Men Frp ønsker jo å kutte bistands-budsjettet med 11 milliarder kroner. Det man samler inn i løpet av én tv-aksjonsdag er forsvinnende lite til sammenlikning. 202 millioner kroner var det i fjor. Jeg har faktisk regnet litt på dette. Hvis man skal kompensere for det kuttet Frp foreslår, må man ha over 50 tv-aksjoner i året. Hadia rister på hodet.

– Hvis Frp får gjennom sin politikk, vil man dessu-ten miste langsiktigheten og muligheten til å gjennom-føre statlige prioriteringer.

klokken kImerLyden av en fjern, kirkeklokkeaktig bjelle klinger på Hadias kontor og i korridoren utenfor. Hun må snart gå til votering i Stortinget. Nye avgjørelser står for tur, nye oppgaver skal løses.

På den gule CuraMed-pakken til Hadia kan man lese følgende: «Dokumentert effekt. Kan hindre sår hals og forkjølelse. Antistoffer fra naturlig råmelk, C-vitamin. Frisk sitronsmak.» Effekten av 27-åringen fra Bjørheimsbygd er langtifra ferdig dokumentert. Men ordlyden er i ferd med å finne sin form. Hadia Tajik: Bekjemper undertrykking og forskjellsbehandling. Superflink og glad i mennesker. Uredd.

«- I 2006 fikk jeg en telefon fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen. Han lurte på om jeg ville bli politisk rådgiver for ham. Jeg skjønte at sier jeg ja til dette nå, blir livet mitt veldig annerledes. – Hadia Tajik


Mobiliseringen av religiøse organisasjoner og institusjo-ner er viktig både for å få ut informasjon til befolk-ningen og for støtte- og omsorgsarbeid for mennes-ker rammet av klasevåpen, sier generalsekretær i

Kirkens Nødhjelp Atle Sommerfeldt. Sommerfeldt deltok på det første statspartsmøtet om konvensjonen om klasevåpen i Laos, hvor også statssekretær i Utenriksdepartementet Espen Barth Eide deltok. Målet var å samles til samtale om hvordan man sammen kan forebygge skader og hjelpe ofrene for klasevåpen i Laos.

Ingrid Rosendorf Joys, informasjonsleder i Det Europeiske religionslederrådet ECRL (European Council of Religious Leaders – Religions for Peace), peker på betydningen av de religiøse ledernes engasjement i arbeidet.

– Arbeidet for å forby klasevåpen og en internasjonal innsats for å rydde de millionene av udetonerte bomber som ligger spredd over Laos og andre berørte land, er en oppgave for alle. De religiø-

se organisasjonene og de religiøse lederne hører med i dette arbei-det, sier Joys, som ledet en delegasjon av religiøse ledere fra ulike religioner til klasebombekonferansen i Laos. Delegasjonen ble tatt imot av Kirkens Nødhjelps landkontor i Laos og tatt med på et feltbesøk til Xiengkhouang, et område som er hardt rammet av klasebomber.

BomBer I eGen haGe – Det som gjorde sterkest inntrykk på oss, var da vi møtte mennes-ker som var direkte berørt av klasebombene i sitt eget nærområde. Vi møtte blant annet en mann på 22 år som bare tre uker tidligere hadde blitt blindet og skadet begge armene da en bombe gikk av rett utenfor døren til huset. Bomben ble sannsynligvis sluppet over området mellom årene 1963 og 1974 og har altså ligget i hagen der familien på seks har bodd i årevis, og der barna til daglig leker. På grunn av regntid og mye nedbør flytter jordmasser seg under

BefolknInG: 7 millionerhoVedsTad: Vientiane språk: Lao (Laotisk)forVenTeT leVealder: 62 årfaTTIGdom: 26 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensenuTdannInG: 27 % av befolkningen over 15 år er analfabeterrelIGIon: Buddhisme (67 %), lokale religionersTyre: Kommunistisk ettpartistatanneT: Laos er et av lan-dene som er hardest ram-met av klasevåpen. Siden 1974 har mer enn 22 000 mennesker blitt rammet av disse våpnene, og opp mot 25 prosent av landets 10 000 landsbyer er rammet av restene av klasevåpen fra krigen

laos

I fokus NyTT PROSJEKT I LAOS

Biskop Ioannes of Thermopylac,

Ven Vy Sovechea og Sing Ahluwualiaog


«Barn som samler skrapmetall finner bombene, og mange av dem går av. Dette viser hvordan klasevåpnene rammer de fattigste hardest» – ATLE SOMMERFELDT

Sammen om

støtte til ofre for klasevåpenI november møttes religiøse ledere i Laos for første gang for å diskutere hvordan man kan jobbe sammen for å forebygge at klasevåpen krever nye ofre i Laos.

Tekst: Ida Thomassen/Cathrine Haugeli Halvorsen foto: Margrethe Volden

bakkenivå og gjør at det er umulig å vite om et område er sikret for udetonerte bomber, sier Joys og tilføyer at bare jordbruksområder blir ryddet for bomber. Boligområder er ikke prioritert, og mennes-kene lever altså i uvissheten om de en dag bokstavelig talt kommer til å tråkke på en bombe i sitt eget nabolag.

hardT rammeT Laos er det landet som er hardest rammet av klasevåpen. I perio-den fra 1963 til 1974 ble mer enn 270 millioner småbomber fra 2,5 millioner tonn klasebomber sluppet over Laos. Ifølge utregninger ligger feilprosenten på om lag 30 prosent, noe som betyr at rundt 80 millioner av disse bombene ikke detonerte. Siden 1974 har mer

enn 22 000 mennesker blitt rammet av disse våpnene, og opp mot 25 prosent av landets 10 000 landsbyer er rammet av restene av klasevåpen fra krigen.

– Fattige mennesker som driver med jordbruk, rammes hardt, fordi mange av åkrene hvor det dyrkes mat, ikke er ryddet for miner. Barn som samler skrapmetall finner bombene, og mange av dem går av. Dette viser hvordan klasevåpnene rammer de fattigste hardest, sier Sommerfeldt.

ny måTe å JoBBe påMargrethe Volden, Kirkens Nødhjelps områderepresentant i Laos, Burma og Thailand mener at ikke-statlige organisasjoner er


klasevåpen Klasevåpen er ammunisjon som består av en beholder som inneholder mindre ammunisjonsenheter, som for eksempel granater og miner. En av de mest kjente formene for klasevåpen er klasebom-ber, som slippes fra fly. Klasebomber består av mindre bomber som spres over et område når den større bomben treffer bakken. De små bombene blir ofte liggende udetonerte og utgjør på samme måte som landminer en stor trussel mot sivilbefolk-ningen i fredstid. Bombene kan se ut som leketøy, og er derfor spesielt farlige for barn. Klaseammunisjon er forsøkt forbudt gjennom klaseammu-nisjonskonvensjonen, lagt fram i Dublin i mai 2008 og signert av 94 nasjoner desember 2008 i Oslo. Konvensjonen trådte i kraft 1. august 2010. Over 100 land har til nå signert konven-sjonen, og 36 land har ratifisert den. Kilde: FN

viktige for fattigdomsbekjempelsen i landet. – I ettpartistater som Laos spiller organisasjone-

ne en viktig rolle i å formidle stemmer fra grasrota, og de gir landets innbyggere anledning til å delta i utviklingen av landet sitt.

Volden forteller at det har vært mange begrens-ninger på religiøse organisasjoners arbeid, og at det inntil nylig har vært få muligheter til å etablere nasjo-nale og lokale private organisasjoner og foreninger i Laos.

– I 2009 ble lovverket endret, og slike organisa-sjoner kan nå registrere seg. Dette er et viktig skritt for utviklingen av det sivile samfunnet i Laos, sier Volden.

– Vi ser at myndighetene nå har fått en større forståelse av verdien i at for eksempel buddhistiske munker bidrar til sosial utvikling av sine lokalsam-funn. Vårt arbeid for å mobilisere munkene i arbeidet med klasevåpen har åpnet øynene til lederne i stats-apparatet for viktigheten av at også religiøse ledere og aktører engasjerer seg, avslutter hun.

Munken Ven Vy Sovechea fra Kambodsja i kontakt med klasebomber.


Gi noen en mulighet – skriv testamente

Hva vil du skal skje med dine verdier når du er borte? du har mulighettil å etterlate verdier som skaper forandring for mange gjennomKirkens Nødhjelp. Testamentariske gaver til humanitære organisasjonerer fritatt for arveavgift og går derfor uavkortet til vårt arbeid.Ta kontakt med din advokat, eller oss, og vi hjelper deg videre.

www.kirkensnødhjelp.no E-post: [email protected] Telefon: 22 09 27 00 Fax: 22 09 27 20Besøksadresse: Bernhard Getz' gate 3, 0165 OsloPostadresse: Postboks 7100 St. Olavs plass, 0130 Oslo


Aftenposten 07.11.2010:et mål for kirkens Nødhjelp er å formid-le våre partneres stemme, også i media. saken om urettferdig gruvedrift i Zambia som sto i aftenposten i høst, er en slik sak der vår partner kirkerådet i Zambia fikk uttale seg.

Bladet Vesterålen 30.10.2010:i høst gjennomførte kirkens Nødhjelp ti regiona-le klimaseminarer, som fikk til sammen over 30

oppslag i lokale og regionale medier.– lokale medieoppslag er viktig fordi det både

når folk på lokalt plan og stortingspolitikere som følger med på hva som rører seg i deres

hjemfylke, forteller ida thomassen i medie- og kampanjeseksjonen i kirkens Nødhjelp.

www.vg.no 28.10.2010:kirkens Nødhjelps bistandsstemme i saker som er på den politis-ke agendaen, kan være direkte avgjørende for vedtak storting eller regjering gjør i en sak, og endre mulighetene fattige land har til å bygge seg opp. i høst har vi hatt en tydelig stemme i saker som handler om våpeneksportkontroll og klima, og målet er at dette bidrar til å endre politikernes meninger og dermed norsk politikk.

KIRKENS NØDHjELP I MEDIA

Presseklipp september – november 2010

Kirkens Nødhjelp har de siste tre månedene hatt 87

millioner eksponeringer i norske medier. Det betyr

at folk flest har møtt Kirkens Nødhjelp i media i

gjennomsnitt 17 ganger.


OFTE STILTE SPØRSMåL TIL CHANGEMAKER

Må man være kristen for å være med i Changemaker? - Nei, Changemaker er for ALLe som vil være med å forandre verden. vi arbeider med politisk beslutningspåvirkning. det spiller ingen rolle om du er buddhist, human-etiker, muslim eller kristen; alle er velkommen til å bli med i Changemaker.

Har Changemaker oppnådd noe?– JA!!! I 2009 endret vi norsk politikk på våpeneksport og fikk et stren-gere regelverk for våpenhande-len, et bidrag til å hindre ukontrol-lert spredning av våpen, som er et stort hinder for utvikling. I 2006 fikk vi erik Solheim til å slette norsk illegitim u-landsgjeld. Illegitim gjeld har større fokus i regjeringen nå enn noensinne tidligere, og Norge har satt illegitim gjeld på dagsorden i FN. Fordi oljefondet er basert på en virksomhet som bidrar til klimaendringer, mener Changemaker at fondet har ansvar for å bidra til løsningene på klimaproblemene. I 2006 startet vi en kampanje for at oljefondet skulle investere i grønn energi. I april i år kunngjorde finansministeren at oljefondet innfører store miljøinvesteringer. Urettferdige patentregler i verdens handelsorganisasjon hindrer bønders tilgang til såfrø. Changemaker fikk landbruksmi-nisteren til å tale fattige bønder i sør sin sak under WTo- toppmøtet i Hong Kong i 2005.

Hva gjør jeg som medlem i Changemaker?- det er egentlig mest opp til deg selv. Jo flere medlemmer Change-maker har, jo større påvirknings-kraft har Changemaker. derfor er det nok om du bare betaler medlemskontingenten, men om du vil engasjere deg mer, er det enda bedre! du kan bli med i en lokalgruppe eller du kan bli Changemaker-aktivist. du kan også bli med i et politisk utvalg, eller stille til valg som medem av sentralstyret.

Kan jeg være medlem uten å være aktiv i en lokalgruppe?- Ja, du kan fint være medlem uten å tilhøre en lokalgruppe.

Det norske oljeeventyret

– et mareritt for klimaet

Klimaendringene skapes av de rike lande-ne, og rammer de fattigste hardest. Det er urettferdig at menneskene i Vietnam opplever større og hyppigere flommer

hvert år. Det er urettferdig at bøndene i Kenya mister hele årets avlinger på grunn av at regnet aldri kommer. Og norsk oljeavhengighet er en del av problemet. Changemaker har i år en pågåen-de kampanje som handler om hvordan norsk oljevirksomhet er vårt største og farligste bidrag til klimaendringene, og om den harde realiteten mennesker i sør nå opplever.

Oljen blir ofte omtalt som et eventyr og en gave til Norge. Den har gitt oss både arbeids-plasser og enorme inntekter. Men medaljen har en bakside. Eller snarere mange baksider.

Norge er ansvarlig for enorme mengder utslipp gjennom eksport av olje. Nesten all oljen vi pumper opp, eksporterer vi ut av landet. Utslippene fra norskeksportert olje i utlandet tilsvarer ti ganger det samlede norske utslippsregnskapet. Skal Norge gjøre et seriøst forsøk på å stoppe de farlige klimaendringene, har vi ikke noe valg. Vi må komme oss ut av oljeavhengigheten.

24.–30. januar arrangerer Changemaker en

intensiv kampanjeuke. Over hele landet skal norsk oljeavhengighet markeres, og forhåpent-ligvis får vi markert hvor mange som ønsker at Norge skal ta seg en tur innom nærmes-te olje-rehab. Her er mulighetene mange. Både sentrale og lokale changemakere har i skriven-de stund allerede lagt store planer: konserter, leserinnlegg, aksjoner, lystenning, fakkeltog og foredrag over hele landet. Og det stopper ikke der. For her ønsker vi at alle skal bli med å legge et skikkelig press på regjeringen: konfir-mantgrupper, ungdomsklubber, bestemødre, menigheter, kor og skoleklasser. Det finnes bare ett middel mot norsk oljeavhengighet, det er folkelig mobilisering.

Changemaker inviterer herved alle som kan krype, rulle eller gå til å bli med i kampen for et rettferdig klima og for en solidarisk energi-politikk.

Klart vi kan bli kvitt oljeavhengigheten.

Changemaker er Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse. de jobber for å endre årsakene til fattigdom og urettferdighet gjennom å påvirke beslutninger til dem som bestemmer. det kan være politikere, bedrifter eller enkeltpersoner. organisasjonen så for første gang dagens lys som et prosjekt for å få unge mennesker til å engasjere seg og bli givere til Kirkens Nødhjelp. det var i år 1992, og mottoet var: «global gerilja - for deg som tør». I dag har Changemaker cirka 2000 medlemmer i alderen tretten til tretti, fordelt over hele Norge. Changemaker har også søsterbevegelser i andre land, som Finland og Kenya. Markus Nilsen er leder i Changemaker. www.changemaker.no

Illu

stra

sjon

: Won

derb

ra

24.– 30. JanuararrangererChangemaker en kampanjeuke mot norsk oljeavhengighet.


TeTT på SIVA KANAGASIVAM

hvem? Siva Kanagasivam (48) kommer opprinnelig fra Sri Lanka, men har bodd i Norge i 27 år. Til daglig jobber han med pustemaskiner og respiratorer som ingeniør i medisinsk teknologi på Oslo Universitetssykehus Ullevål.

aktuell?Medlem i Kirkens Nødhjelps beredskaps-gruppe. Kom nylig til-bake fra et to måneders oppdrag i Haiti.

5 tett på:– Hvilke nettsider sjekker du jevnlig?– Srilankiske nettaviser og nettsider, www.kirken-snødjelp.no, FNs nettsider (www.un.org) og norske nettaviser

– Hva leste du sist?– «Desert Dawn» av den somaliske forfatteren Waris Dirie

– En film som har gjort inntrykk?– «Thank you for smoking» (en komedie om tobakksin-dustrien i USA)

– Hva gjør du for å slappe av?–Går tur. Er ikke det en sunn måte å slappe av på?

– Hvilken sak engasjerer deg mest?– U-landsgjeld og Afghanis-tan- og USA-politikk


Av og til får han en telefon som gjør at han forlater jobben som ingeniør ved Oslo universitetssykehus Ullevål for å bistå mennesker som har mistet alt. Siva Kanagasivam (48) er med i Kirkens Nødhjelps beredskapsgruppe.

Tekst: Ingvild Dahle foto: Luke Dokter/Kirkens Nødhjelp

Da hjemlandet hans Sri Lanka ble rammet av tsunamien i 2004, dro Siva Kanagasivam sporenstreks ned og jobbet, først som frivillig og deretter

gjennom en norsk hjelpeorganisasjon. Siden har 48-åringen alltid ønsket å hjelpe andre, og da han kom over en avisannonse for Kirkens Nødhjelps beredskapsgruppe to år senere, var det ingen tvil om hva han skulle gjøre.

rask uTreIse I dag er det fire år siden trebarnsfaren ble med i Kirkens Nødhjelps beredskapsgruppe, som består av rundt 35 kvinner og menn fra hele Norge. Med ulik fagkompetanse og bakgrunn lever de normale liv med jobb og familie, men jevnlig trenes de i kriseberedskap og blir gjort i stand til rask utreise dersom Kirkens Nødhjelp har behov for ekstraressurser til katastrofeinnsats.

Siva forteller om følelsene som melder seg når det blir klart at han skal dra:

– Jeg blir først veldig glad for å bli spurt, glad for at jeg kan bidra. Deretter følger en viss spenning knyttet til oppdraget, særlig etter at jeg blir orientert om hva som venter, og ser mer av katastrofen på nyhetene.

Før utreise ordnes permisjon fra arbeidsgiver, og de som reiser, orienteres grundig om landets politiske situasjon og sikkerhetssituasjon, om katastrofens omfang og konkret om planene for arbeidet de skal utføre.

JoBBer med Vann oG sanITærforholdSiva er med i vann-, sanitær- og hygienearbeidet. Han deltok i nødhjelpsarbeidet etter jordskjelvet i Pakistan i 2005, etter syklonene i Bangladesh i 2007 og i Burma i 2008. I november kom han tilbake fra Haiti.

Da Kirkens Nødhjelp-magasinet møtte ham, hadde han vært hjemme i Norge knappe to uker. Hvordan har han det nå?

– Jeg har ikke landet, for å si det sånn. Det er et svært intenst arbeid, og vi er veldig fokuser-

te på jobben vi skal gjøre. Det tar litt tid før man kommer ut av det igjen, forklarer han og legger til: – Det er som å hoppe inn og ut av forskjellige virkeligheter.

VondT å dra fra haITISiva var i Haiti da koleraepidemien brøt ut. Så kom orkanvarselet. – Vi jobbet døgnet rundt. Midt i arbeidet med å begrense skadeomfanget av koleraepidemien måtte vi begynne arbeidet med å sikre latriner og dusjer mot orkanen, forteller Siva.

Dagen før orkanen Tomas ifølge varselet skulle treffe Haiti, måtte Siva tilbake til Norge. Permisjonsperioden var over. – Det var vondt å dra da. Jeg følte på en måte at jeg stakk av. – Men får jeg muligheten til å dra tilbake, kommer jeg ikke til å nøle et sekund.

allTId redd for hVa han møTerSiva har mye erfaring med nødhjelpsarbeid. Kjenner han på redsel før han skal ut?

– Ja, alltid. Jeg er redd for hva jeg skal se. Spesielt gjelder det kvinner og barn og hva jeg vil se av deres situasjon. Trebarnsfaren forteller at det å møte mennesker som har mistet alt, gjør noe med ham, og at svært mange mennesker i Haiti virker preget av apati og likegyldighet fordi de har opplevd så mye motgang så lenge. – Vi så en ung kvinne på gaten i Port-au-Prince. Hun hadde ingen klær og vandret rundt naken, uten at noen reagerte eller hjalp henne. Det var vondt, minnes han.

mye TakknemlIGheTSiva er bekymret for Haiti og den ekstreme situa-sjonen landet er i. – Det er bare realitetsorienter-te haitiske myndigheter som kan gi befolkningen i Haiti varig endring og en bedre fremtid, erklæ-rer han, og fortsetter: – I mellomtiden bistår vi med å dekke det vi kan av primærbehov.

– Det gir en god følelse å kunne gi livsviktig vann til mennesker som kjemper og som ingenting har. Overalt møter vi svært mye takknemlighet.

Står parat– når katastrofen rammer!

Kirkens Nødhjelps beredskapsgruppe Medlemmene er en viktig del av Kirkens Nødhjelps innsats i kriserammede områder. I 2009 hadde beredskapsgruppen totalt 35 oppdrag. Ved overgangen til 2011 har gruppen hatt 58 oppdrag i 2010. Personell fra beredskaps-gruppen sendes også til Kirkens Nødhjelps internasjo-nale samarbeidsorganisasjo-ners arbeid gjennom ACT Alliance. Kirkens Nødhjelp har en samarbeidsavtale med Flyktninghjelpen om å stille personell til disposi-sjon for FN. Beredskapsmedlemmene må ha mulighet til, i samarbeid med arbeidsgiver og familie, å legge forholdene til rette for hurtig utreise. Medlem-mene og deres arbeidsgive-re inngår en intensjonsavtale med Kirkens Nødhjelp for to år om gangen. Kirkens Nødhjelp opererer med ulike utreise-alternativer, som varierer fra 72 timers til tre ukers varsel, og oppdragene kan vare fra to uker til seks måneder.

Vil du bli med i kirkens nødhjelps beredskapsgruppe?Kirkens Nødhjelp har kontinuer- lige opptak til beredskapsgruppen. Les mer om hvordan du kan søke på www.kirkensnødhjelp.no


norGe rundT

flaskepostkampanje Kirkens Nødhjelp og Changemaker bygget mandag 6. desember en modell av Stortinget av mer enn 10 000 flasker med klimaflaskepost samlet inn over hele Norge, som ble overlevert seks stortingspolitikere. Underskriftene til klimaflaskepostene ble blant annet samlet inn i forbindelse med Kirkens Nødhjelps fasteaksjon i 2010.Foto: Cathrine Bøe Gjesti/Kirkens Nødhjelp

Bokkafé til inntekt for pakistan Prestrud skole i Hamar vrimlet av elever og foreldre da skolen arrangerte bokkafé en ettermiddag i novem-ber. Mange ivrige tilhørere samlet seg til fortellerstund på skolebiblioteket, og elever lånte med seg bøker hjem. Kafeen kunne by på saft, kaffe og nybakte boller. Kafé-salget innbrakte 3000 kroner, som ble gitt til Kirkens Nødhjelps katastrofearbeid i Pakistan.

Team på tur for kirkens nødhjelpHvert år sender Skjærgårds Music and Mission, i samarbeid med Agder og Telemark bispedømme og Kirkens Nødhjelp, ut et team som reiser rundt og har undervisning og show for konfirmanter over hele landet. Teamet heter Roadservice, og består i år av Karoline Wadseth, Torry Tufteland, Andreas Holvik, Kristine Kjenstad, Guro Ellingsberg og Katrine Torvik i alderen 19 – 22 år. De seks bor i år frivillig i en koffert og reiser rundt til konfirmanter i menigheter i nesten hele Norge. - Vi tilbyr et litt annerledes konfirmantopplegg. Når vi møttes for første gang før sommerferien, var vi ett band og to dansere. Nå får alle prøvd seg som trosopplærere også, en utfordring vi setter stor pris på, forteller Katrine Torvik. Sammen med Kristine Kjenstad har Torvik ansvar for en undervisningstime om Kirkens Nødhjelp.- Da deler vi blant annet opplevelser fra en tur vi hadde med Kirkens Nødhjelp til Tanzania i høstferien.

Når Roadservice ikke er på veien, bor de på Grenland Folkehøgskole i Porsgrunn. Men omtrent halvparten av skoleåret er reisedager, og i løpet av året regner de med å treffe rundt 10 000 konfirmanter. Du kan følge teamet på tur på www.roadservice.noFoto: Roadservice

Spesialrådgiver Petter Skauen i Kirkens Nødhjelp ble 1. desember tildelt Østfoldprisen. Juryen beskrev ham som et tydelig og sterkt forbilde gjennom mange år.

– Det er en stor ære å motta Østfoldprisen, sa Skauen ved overrekkelsen, ifølge Sarpsborg Blad.Skauen har i en årrekke kjempet for fred og forsoning gjennom Kirkens Nødhjelp, spesielt i Mellom-Amerika. Han beskrives blant annet som en av arkitektene bak fredsavtalen i Guatemala, der borgerkrigen fra 1960 til 1996 anslagsvis drepte til sammen 250 000 mennesker. Foto: Kai-Otto Melau

kirkens nødhjelp-ansatt fikk østfoldprisen

regionale klimaseminarer høsten 2010 - handling lokalt for endring globalt Behovet for å kreve en rettferdig klimaavtale er større enn noen gang. Kirkens Nødhjelps erfaring viser at lokalt engasjement er avgjørende for å skape resultater. Derfor har Kirkens Nødhjelp arrangert ti seminarer over hele Norge i høst. Til sammen har 300 engasjerte deltagere utfordret sine folkevalgte og lært mer om hvordan vi kan påvirke lokalt for å skape endring globalt. Deltagerne fikk høre fra klimavitner fra sør om hvordan menneskers hverdag påvirkes av klimaendringer der de bor, og flere steder deltok biskopene som fortalte om hvorfor kirken skal engasjere seg i klimaspørsmålet. Mer enn 30 stortingspolitikere og flere lokalpolitikere ble utfordret og stilt til ansvar. Kirkens Nødhjelp takker alle som har deltatt på seminaret og lover: «Vi fortsetter kampen!»

» kIrkens nødhJelp Takker for penGeGaVen!


Bok for miljøbevisste barn - med utgangspunkt i vårt forvalteransvar og med fokus på globale utfordringer.

kokebokinntekter til haiti Kongsfjord Landhandel & Cafe ga tidligere i år ut kokeboka «Kokt og stekt!», hvor inntektene fra boka uav-kortet går til Kirkens Nødhjelps arbeid i Haiti. Innehavere av Kongsfjord Landhandel og initiativtakere til boka Liv og Per Simble forteller at det ble solgt 300 eksemplarer av boka, som gir 60 000 kroner til Kirkens Nødhjelps arbeid i Haiti. Foto: Privat

spennende samarbeid mellom Iko og kirkens nødhjelp Med utgangspunkt i Hans Inge Fagerviks miljø-musikal «Å, så vakkert!» har det kommet flere nye produkter, hvor også Kirkens Nødhjelp er med. Miljøboka «Å, så vakkert!» av Øivind Berg bygger på musikalen og er utgitt av IKO (Kirkelig pedagogisk senter) i samarbeid med Kirkens Nødhjelp. Videre har IKO, sammen med blant annet Kirkens Nødhjelp, holdt kurs om grønn trosopplæring, og vi har vært sammen på samlinger for kirkeansatte i Borg og Agder. - Vårt ønske i dette samarbeidet er å løfte frem vårt globale miljøansvar og å vise at internasjonal diakoni lett kan integreres i all trosopplæring, forteller Asle Kristiansen i Kirkens Nødhjelp. Boka kan kjøpes hos IKO-Forlaget

– skrev Arnulf Øverland en gang. Men det er ofte så lett – det er så lett å lukke øynene, finne unnskyldninger for å se en annen vei, stikke hodet i sanden og bare vente litt – så forsvinner kanskje ting bort fra meg i alle fall – og så slipper jeg å bli involvert …

Jula er over for denne gang, og i kirkeåret kalles denne tiden frem mot faste for åpenbaringstiden. Fokuset ligger nå på hvem Jesus er.

I Johannesevangeliet leser vi: Og ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. (Joh 1,14)

Vi har feiret at Gud ble menneske. Gud tok del i vår verden ved å bli født inn i vår virkelighet som et lite barn. Gud tok sjansen på oss mennesker.

Og nå – i åpenbaringstiden – viser Jesus oss Guds ansikt. Jesus viser oss en Gud som møter mennesker der de er; som tar del i livet slik det er; som ser og som møter dem som er definert utenfor samfunnet; som gir mennesker selvrespekt og verdighet tilbake; som utfordrer oss mennesker til å se hverandre slik vi var skapt til å være.

Jesus viser oss en Gud som utfordret samfunnet når mennesker rundt ham ble definert utenfor, som tar et oppgjør med samfunns-strukturer som binder og som undertrykker. Jesus viser oss en Gud som gir mennesker en ny start – og Jesus viser oss en Gud som utfor-drer oss til å si ifra når mennesker rundt oss blir krenket og fratatt verdi og selvrespekt.

For Gud har tro på oss mennesker. Gud tok sjansen på å utleve-re seg selv til oss, og Gud ga oss ansvar for hverandre. Vi blir utfordret til å være med å gi hverandre livsmot og til å skape et samfunn hvor vi ser hverandre slik vi var skapt til å være – som verdifulle mennesker uansett hvem vi er, hvor vi bor eller hvordan livet vårt nå en gang ble. Vi har et ansvar for å si ifra – til å ikke stikke hodet i sanden, men til å våge å bli involvert – til å være med å si ifra mot urettferdighet og mot det som bryter ned livet for oss selv og for andre.

«du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!»

AndaktLiv Arnhild Romsaas

Regionskonsulent for Oslo, Asker og Bærum

» kIrkens nødhJelp Takker for penGeGaVen!


I fokus ROMFOLKET I MAKEDONIA

BefolknInG: Cirka 2 millionerhoVedsTad: Skopje språk: Makedonsk, albanskforVenTeT leVealder: 74 årfaTTIGdom: 20 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensenuTdannInG: 4 % av befolkningen over 15 år er analfabeterrelIGIon: Ortodokse (65 %), muslimer

makedonia

I Suto Orizari er det ofte fest i gatene, og markedene er fylt av smilende ansikter. Dette til tross for at de som bor her, tilhører en folkegruppe som er nederst på den sosiale rangstigen, og som har det dårligste helsenivået i Makedonia. I Suto Orizari bor romfolket. Tekst: Ingvild Dahle

Helsetilbud til romfolket

Helseveiledere gir råd til kvinner som daglig blir diskriminert i møte med offentlige tjenester. Foto: Renata Ellingsen/Kirkens Nødhjelp


Arbeidsledigheten blant romfolket i Suto Orizari, ett av ti distrikter i Skopje i Makedonia, er svært høy, og lønninge-ne er lave. Nærmere 63 prosent lever

under fattigdomsgrensen. Medlemmene i denne folkegruppen utsettes for diskriminering og trakassering, og tilbud om utdannelse, beskyttel-se og helsevesen er dårlig. Lite gjøres for å ivareta kvinners rettigheter, og kvinner blir stadig utsatt for seksuell trakassering og rase- og kjønns-diskriminering. Fordi de tilhører romfolket, får de ikke identitetspapirer, og hjemmefødsler er vanlig. Dette fører til at det er få barn som har fødselsattest, og uten ID-papirer og personlige dokumenter får du ikke den helsehjelpen du har krav på.

«JeG VIl VITe»Kirkens Nødhjelps mangeårige partner i Makedo-nia H.E.R.A. (Health Education and Research Association) åpnet i 2006 et ungdomssenter som heter «Sakam da Znam», eller «Jeg vil vite»-sente-ret. Senteret er et gratis tilbud til romfolket og tilbyr sosiale aktiviteter for ungdom, samt andre tjenester, blant annet innen seksual- og repro-duktiv helse.

Juksela Ibish (26) er gift og har flere barn. Etter hvert som familien ble større, hadde hun behov for råd og veiledning til familieplanlegging. Men hun fikk ikke hjelp hos vanlig lege.

– Jeg måtte vente svært lenge på time, og da jeg først kom inn, fikk jeg bare en resept og ble så sendt ut igjen. Jeg fikk ikke komme til orde, mine behov og spørsmål var ikke interessante, forteller hun.

Da hun hørte om det nye senteret, nølte hun ikke med å dra.

– Jeg ble svært overrasket da gynekologen snakket til meg og spurte meg om mine behov. Det har jeg aldri før opplevd. Nå blir jeg forklart hvilke muligheter jeg har, jeg får lære om ulike prevensjonspreparater og hvordan de funge-rer. Jeg blir gjort i stand til selv å velge hva som passer best for meg, forklarer hun.

På senteret får Juksela også tilbud om andre helsetjenester. Nå ønsker hun å bidra til at andre

får det samme tilbudet. – Jeg tror det er viktig å informere om at tilbudet finnes, sier hun.

helseVeIlednInG oG opplysnInGsVIrksomheTI 2009 ble det iverksatt et nytt tiltak for ytterlige-re å bedre informasjonsformidlingen og støtten til romfolket i Suto Orizari. En modell som også brukes i Bulgaria og Romania, med såkalte «Roma Health Facilitators» (helseveiledere), ble oppret-tet. Modellen går ut på å gi kvinner i rombefolknin-gen opplæring i å gi veiledning innen helsemessi-ge, sosiale og juridiske spørsmål. Veilederne har flere oppgaver, blant annet foretar de hjemmebe-søk for å snakke om reproduktiv helse, de bidrar med å skaffe til veie nødvendige dokumenter til mennesker uten identitetspapirer, og de følger med til legeundersøkelser. I dag er to veiledere klare, og disse når ut til 1000 mennesker (100 jenter og 100 gutter under 18 år, 700 kvinner og 100 menn i alderen 18-45). Arbeidet med å trene og få på plass ytterligere 15 veiledere er i gang.

– Arbeidet som utføres av disse veilederne, er svært viktig for rombefolkningen i Suto Orizari. Ikke minst bidrar de til at folk blir mer bevisst på hva slags rettigheter og ansvar de har for egen, kvinner og barns helse, sier Renata Marie Ellings-en, som er programkoordinator i Kirkens Nødhjelp.

arBeId moT myndIGheTerFra starten har H.E.R.A. jobbet parallelt mot makedonske myndigheter både på sentralt og lokalt nivå for å få satt romfolkets helsesituasjon på dagsordnen, og myndighetene har oppret-tet en tiårig handlingsplan som strekker seg fra 2005 til 2015. H.E.R.A. jobber nå med å få model-len med helseveiledning inn i handlingsplanen, samtidig som de søker om finansiell støtte til videre arbeid.

– H.E.R.A. er en anerkjent og veletablert samfunnsaktør i Makedonia, og det er impone-rende å se hva de har bidratt til for romfol-ket. Nå videreføres programmet med midler fra Kirkens Nødhjelp og andre donorer ut 2011, og målet er at konseptet er innarbeidet i det offent-lige utdannings- og tjenestetilbudet i Makedonia i 2012, avslutter Ellingsen.

avslutter samarbeid med partner i makedonia Kirkens Nødhjelp faser ut det mangeårige samarbeidet med partneren H.E.R.A. (Health Education and Research Association) i Makedonia. Samarbeidet har pågått siden 2001 og var i utgangspunktet et arbeid med å sikre psykososial støtte og terapi for mennesker som lever med hiv og aids. Etter hvert ble prosjektet utvidet, og det omfatter i dag også andre komponenter innen sosial og reproduktiv helse. Formålet er å forbedre romfolkets tilgang til helsetjenester og sosiale og juridiske tjenester, og å sikre videreføring av helseformidling til rombefolkningen ved godkjenning og tilsetting av ytterligere 15 helseveiledere. Prosjektet driftes videre på UD-midler ut 2011.

Juksela Ibish (26) ble godt tatt imot på «Jeg vil vite»-senteret i Suto Orizari da hun trengte veiledning om familieplanlegging. – Jeg ble spurt om mine behov. Det har jeg aldri opplevd før, forteller hun. Foto: H.E.R.A.

«Jeg vil vite» -senteret Senteret tilbyr tannlegetjenester ogseksualhelsetjenester og driver med veiledning og informasjon om blant annet seksual- og reproduktiv helse. Senteret er det eneste som tilbyr slike tjenester i Suto Orizari i Skopje, og når rundt 25 000 mennesker.






Kampanje

til å forandre verden.

Følg meg på www.kirkensnødhjelp.no

7. februar lanserer

Synes du verden er urettferdig?

Si ifra!

Kirkens Nødhjelp kampanjen

”Den som tier samtykker”

hvor du kan bruke din stemme

Returadresse: Kirkens Nødhjelp-magasinet

Postboks 7100 St. olavs plass, N-0130 oslo

ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til avsenderen med opplysning om den nye adressen.

B-postabonnement

Telefonnummer: 22 09 27 00, e-post: [email protected], Internett: www.kirkensnødhjelp.no

VårT arBeIdLangsiktig utvikling (64,9 %)

Nødhjelp (24,3 %)

Beslutningspåvirkning (10,8 %)

Kirkens Nødhjelp magasinet nr 1 2011

Documents