KFUM 75 år

NORWAY CUP 1

KFUM-Kameratene Oslo stiftes, John Larsen formann

Arne Sørbye ble den første klubbmester, i orientering!

Medlemsbladet KFUM-kameraten utgis for første gang

Bandygruppa ser dagens lys

Klubben tatt opp i Orienteringsforbundet, meldt ut i 1951

Tas opp i Oslo Fotballkrets og Norges Fotballforbund

Arne Hedenstad tatt ut på landslaget, 4x400 m

Ski- og orienteringsgruppe slås sammen

Odd Giving tar NM-sølv i ‘49 og ‘50, tresteg

Damegruppa innlemmes i KFUM-Kameratene, starter håndball

Første treningsleir på Lunde

Knut Arnevåg startet sin epoke som formann, satt til ‘69

Herrehåndballgruppe etableres

Oslo-mestere i bandy

Første påskeleir på Golsfjell

NM-sølv på 4x100 m stafett

Øyvin Norborg blir klubbens første juniornorgesmester (110 m hekk)

Innmeldt i Orienteringsforbundet igjen

Klubben stiller lag i alle gutteklasser i fotball

Arne Norborg vinner NM for jr både i 61 og 62 (400 m)

Meldt ut av Bandyforbundet

Etableringen av gangsport i klubben

Første volleyballtrening i klubben

Oppstart av barnefotball på Ekeberg

NM-gull for junior 4x400 m stafett

Meldes ut av Gangforbundet

Første sommerleir

Første fotball-tittel: U12-mestere i Oslo

Blir del av Oslo KFUM

5. plass i Holmenkollestafettens eliteklasse

Etter nesten rent bord i Juleturneringen ble følgende klisje født: «Kåffa-fotball»

1939

1939

1945

1945

1946

1946

1947

1948

1949

1950

1950

1953

1954

1955

1955

1959

1959

1959

1961

1962

1964

1965

1968

1968

1969

1969

1971

1972

1974

1974

1977

1939 - 2014

«En klubb for livet!»

4 NORWAY CUP

innhold

Hilsen til jubilanten (NFF, ordfører, KM og Oslo Fotballkrets)John Larsen – medlem nr. 1Kameratklubben som ble Oslo nest beste (Esten O. Sæther)ListefyllDe andre idretteneMer historietimeNorway CupDen store guttedrømmen (Eivind Sæther)En klubb for livet (John Rasmussen)Medspillerne i Rio (Kjersti Kanestrøm Lie)AnleggLundeleir’n den er topp (Sigbjørn Strand)Historiske blinkskuddKan Kåffa vise vei? (Per Arne Dahl)11 avslutninger med EivindAvspark med ny daglig lederEn hyllest til bakromsspilleren

Design og utforming:André Martinsen (Martinsens Illustrerte Spor) og Halvor H. Byfuglien.

foto:Geir Anders Rybakken Ørslien/FORTELL (s.16,27,39-41,47,71-75,78)Anette Karlsen/Scanpix (s.4 - Yngve Hallen)Fotograf Sturlason (s.5 - Fabian Stang)Dagbladet (s.30,32,47)Scanpix (s.14,15,22,28,53,59)Diverse historiske KFUM-bilder: Klubbarkiv, privat, Alexander Granlie, Massimo Anicic

Magasinet ble ferdigstilt til klubbens 75-årsfest, 30/8-2014.

tAKK tiL stØttesPiLLere!Eide Entreprenør, Enjoy Bonusguiden, Nordwest Eiendom, DNB, Torshov Sport, 07 Media, Nordlys Renhold AS, Mathuset Jacobs, Privatmegleren, Imente Juss og regnskap as.

KFUM-Kameratene fortjener en real hyllest for sine 75 år. Vi har derfor laget jubileumsmagasinet som du nå holder i hendene.

I arbeidet med magasinet har vi gjort vårt ytterste for å dekke helheten i klubbhistorien på en best mulig måte, selv om viktige personer og hendelser sikkert er uteglemt. Magasinet bærer preg av hvor vi står i dag – med fotball som den desidert største aktiviteten. Men vi har selvsagt også gitt plass til andre idrettsaktiviteter som har preget klubbens 75-årige liv.

KFUM-Kameratene er tatt dit vi er i dag gjennom kjærlighet til klubben, og en sterk tro på de verdiene som har vært grunnfjellet i idrettslaget siden John Larsen inviterte sine kamerater til Holbergs plass for å starte det hele i 1939. At flest mulig kjenner klubben fra innsiden, vil være avgjørende for å gjøre oss unike også i framtiden. Det handler om å skape begeistring, stolthet og inspirasjon, slik at nye generasjoner velger dette til sin klubb for livet.

Når du har fordøyd tekst og bilder på de neste 80 sidene, vil hjertet ditt forhåpentligvis banke enda litt hardere for KFUM-Kameratene. Vi tror også du vil vite mer om hva slags klubb du er en del av, hvilke muligheter og styrker som ligger i klubbfellesskapet vårt og hvorfor dette for både store og små er så mye mer enn en fotballklubb. Ved å høre mer om klubben, tror vi at du også vil kjenne enda sterkere at du hører til.

Mange har bidratt i arbeidet med magasinet – takk til alle medspillere.God lesning!

Halvor H. ByfuglienKAPtein På mAgAsinLAget

LAget for Øvrig:Christoffer Dahl, Eivind Arnevåg og André Martinsen.

46

101820242834425058606668717479

LEDER 5

Visjonen ble til under fjorårets strategiarbeid. Den ble først formul-ert av en av våre yngre ledere, og fikk umiddelbart aksept av de an-dre. Svært mange kunne kjenne seg igjen i denne. Slik har klubben nemlig vært for mange gjennom dens historie, og det er vår drøm at den skal fortsette å være slik for mange flere!

Gjennom 75 år har tusenvis av unge og voksne fått møte hver-andre gjennom klubbens tre dimensjoner slik den er fremstilt i logoen vår; det sportslige, det menneskelige og det åndelige. Vi har en klubb hvor fotballivet og fotballgleden kan dyrkes på alle nivåer. Vi er en klubb hvor vi som mennesker kan få lov til leve, vokse og utvikle oss gjennom alle livets faser. Vi er en klubb under en åpen himmel hvor vi med både tro og tvil undrende tør å kalle oss Guds barn.

Her har ferdigheter blitt utviklet, her har vennskap blitt skapt, her har mennesker blitt sett og møtt og her har troen fått spire og utvikle seg. Innenfor dette rammeverket skal det hele mennesket få utfolde seg, ved å få lov til å bruke hele seg, gjennom hele livet.

Med stor takknemlighet ser vi tilbake på de mange som har vært med på å legge dette grunnlaget. Til alle dere som har vært og er lagledere, foreldrekontakter, oppmenn, supportere, sponsorer, støttespillere, trenere, dommere, spillere, ansatte, komite- og sty-remedlemmer; Tusen takk!

Vi ser også med takknemlighet tilbake på hvordan også andre for-hold har lagt seg til rette for vår virksomhet, ikke minst på anleggs-siden. Her skylder vi hvor moderforening, Oslo KFUM, en stor takk for å ha trodd på oss og ha vært villig til å investere i vår stadige utvikling!

Vi har et fantastisk fundament som har blitt bygget gradvis opp, og som gjør oss både entusiastiske og forhåpningsfulle for de kom-mende årene. Ikke mindre begeistret blir vi når vi ser på menne-skene rundt oss, vi er nærmere 1400 medlemmer, en herlig gjeng!

«Kåffa» - klubben med den gjenkjennelige røde stolpen på den hvite drakten – kjenner seg mer vital enn noensinne. Inspirert av det som har blitt skapt de første 75 år gleder vi oss til dagene og årene som ligger foran oss. Fremover har vi satt fokus på fem om-råder for videre utvikling; en god driftsplattform, utvikle trenere og ledere, utvikle spillere, utvikle mennesker samt skape begeistring og engasjement. Her settes det konkrete mål og lages handlingsplaner som skal gjøre oss enda tydeligere og bedre. Vi har ambisjoner om å sette vårt preg på både nærmiljø, by og Fotball-Norge.

La oss fortsette med å spille hverandre gode, la oss fortsette å se hverandre, la oss fortsette å leve livene våre sammen – i vår klubb for livet!

«En klubb for livet!»

STYRElEdER: PER ØYVIND OLSEN

styret i jubiLeumsåret:Per Øyvind Olsen (leder), Halvor H. Byfuglien (nestleder), Marianne Sundsvalen, Mette Johansen, Bjørn Frode Torp, Bjørnar Fahre, Anne Britt Mølsæter, Sigbjørn Strand, Erik Refsland Kaspersen (vara).

AnsAtte Pr. 1/8-2014:Thor-Erik Stenberg (daglig leder), Christoffer Dahl, Eivind Arnevåg, Terje Andersen (50%), Svein Rovelstad (40%), Kristian Rem (20%). Akademi: Erik Jonvik (80%), Jon M. Mossand (100%), Lars Røttingsnes (60%), Edvard Arnevåg (40%).

6 HILSEN TIL JUBILANTEN

Det er med stor glede jeg gratulererKFUM-Kameratene Oslo med 75 år!

KFUM-Kameratene ble stiftet i 1939, og har siden den gang vært et flott og veldrevet idrettslag. Satsingen på barne- og ungdomsfotball har i lang tid vært i fokus, og på dette området er det ikke en overdrivelse å si at KFUM er blant landets beste. Denne satsingen er noe vi i NFF setter stor pris på. Det er helt avgjørende for at norsk fotball skal fungere på best mulig måte.

Det er svært viktig at barn, unge og voksne rundt om i landet har et godt og solid fotballtilbud i sitt nærmiljø, der de kan utfolde seg under trygge rammer og oppdage gleden ved fotballen på sine egne premisser. KFUM har også fostret frem flere store profiler på toppnivå. Spillere

som Henning Berg, Jonathan Parr og Eivind Arnevåg har alle spilt for klubben. Klubben har hevdet seg godt på seniornivå de sisteårene, og har kjempet i toppen av Oddsenligaen. I tillegg har KFUM gjort seg sterkt bemerket i futsal,med en rekke spillere på landslaget og ikke minst seriemesterskap i 2010.

Med 1150 spillere er «Kåffa» en stor klubb, men har samtidig klart å bevare klubbfølelsen og felleskapet. Det er imponerende. Verdiene er også sterke. Detbeviser de blant annet med å arrangere Stopp Volden-turnering hvert år. KFUM har et flott anlegg på Eke-bergsletta, og vi i NFF har et veldig godt samarbeid med klubben i forbindelse med Campus Norway-pros-jektet. Vi takker for samarbeid så langt og ser frem til de neste 75 årene!

«Når det gjelder satsingen på barne- og ungdomsfotball, er det ikke en overdrivelse å si at KFUM er blant landets beste.»

Styret og administrasjonen i Oslo Fotballkretsønsker å gratulere KFUM-Kameratene med 75 år.

Klubben har gjennom sine 75 år hatt en fin utvikling med fokus på mennesker og klubbens verdier.Fra en start med kun friidrett har klubben etter hvert også satset på fotball og futsal, og gjennom det lagt til rette for en sterk vekst.

Fra slutten av 60-tallet, da klubben etablerte sitt barne-fotballmiljø, med Ekeberg som base, har klubben skrevet mange kapitler til en innholdsrik fotballhistorie gjennom sterke prestasjoner av både ungdoms- og sen-iorlag. Mange kjente og kjære Kåffa-spillere har gledet svært mange, både som klubb- og landslagsspillere. I de

senere år har klubben også markert seg svært positivt ved sin satsing på futsal.

Vi har lagt merke til klubbens helhetlige fokus på å utvikle anlegg, ledere, trenere og spillere i et livslangt perspektiv, bygget på begeistring og engasjement. Vi har også lagt godt merke til klubbens tydelige fokus på å utvikle mennesker innenfor den sportslige aktiviteten.

Med klubbens verdier og strategiplan er vi sikre på at Kåffa vil fortsette å skrive sterke kapitler til sin egen historie, og derved også fotballens historie.

Vi i kretsen gleder oss til å følge dere videre, og ønsker dere lykke til på ferden!

«Vi har lagt merke til klubbens helhetlige fokus på å utvikle anlegg, ledere, trenere og spillere i et livslangt perspektiv.»KENNETH ERIKSEN

kRETSlEdER

TORE BRåTENgdaglig lEdER

YNgVE HALLéN FoTballpRESidEnT

gRaTUlERER MEd 75 åR!

HILSEN TIL JUBILANTEN 7

Gratulerer med 75-årsjubileet!

Idrettslagene våre er blant byens viktigste møteplasser. Der er vi sammen, og der utvikler vi oss.

De unge lærer lagspill og samarbeid, de får positive fritidsaktiviteter og inspireres til en sunn livsstil. Når vi blir eldre, forblir klubbene sosiale arenaer hvor vi møtes som supportere og frivillige. Idrettslagene betyr veldig mye for lokalsamfunnene rundt om i byen. KFUM-kameratene har en rekke meritter på elitenivå, men innsatsen klubben har gjort for stadig nye oppvok-

sende generasjoner er viktigere. Det er hyggelig med medaljer og pokaler, men gleden ved en premie varer mye kortere enn gleden man får av vennskapsbånd, fysisk aktivitet og et levende lokalmiljø. Disse tingene har KFUM-kameratene bidratt til å skape for tusenvis av mennesker i 75 år.

Det er mange grunner til at Ekeberg er et fint sted å bo, og Kåffa er én av de viktigste. På vegne av hele byen vil jeg takke alle som har lagt ned en innsats for KFUM-Kameratene siden 1939, og jeg ønsker klubben lykke til videre med deres viktige arbeid for lokalmiljøet.

«Det er mange grunner til at Ekeberg er e t f int st ed å bo,og Kåffa er én av de viktigst e .»

FABIAN STANgoRdFøRER

Kjære alle jenter og gutter, kjære barn og voksne i KFUM-Kameratene. Gratulerer med 75-årsjubileum!

Norges KFUK-KFUM er stolte over å ha KFUM-Kam-eratene som del av organisasjonen. Idrett og fysisk aktivitet er en viktig del av KFUK-KFUM-ideologien. Vi er alle skapt med ånd, sjel og kropp, som sammen utgjør det hele mennesket. KFUM-Kameratene skaper ikke bare fotballspillere, dere bygger hele mennesker.

KFUM-Kameratene er i dag en stor breddeklubb. Samtidig har dere lykkes med å bli en betydelig topp-idrettsklubb. Det er også gledelig å se veksten dere har hatt på jentesiden de siste årene. Denne positive ut-viklingen hadde ikke vært mulig uten dyktige ledere og trenere på alle nivå. Denne utviklingen er mulig grun-

net gjennomgripende Kåffa-verdier. Barn og ungdom trenger idrettsklubber som KFUM-Kamera-tene! Kombinasjonen av hard konkurranse, medmenne-skelighet og kristne verdier gir gode, utviklende felless-kap. Fysisk aktivitet har en positiv innvirkning på barn og ungdoms helse og selvbilde. Respekt, toleranse og likeverd er sentrale verdier i KFUK-KFUM. Det å høre til i en klubb, spille på et lag, er viktig for å utvikle barn og ungdoms evne til å være sammen med andre og å få gode relasjoner.

KFUM-Kameratene har helt siden oppstart i 1939 frem-stått som modige og fremtidsrettet – i liket med resten av KFUK-KFUM-bevegelsen.

Gratulerer og lykke til videre!

ADELHEIDFIRINg HVAmBSALgEnERalSEkRETæR

«KFUM-Kameratene skaper ikke bare fotballspill ere ,dere bygger hel e mennesker.»

8 STIFTEREN

JOHN LARSENMEdlEM nUMMER 1

- Det er det du kan gi av deg sjøl som er avgjørende.

Dette er et av sitatene som ble festet til tape da vi for to år siden laget et lengre videointervju med John Larsen. Som klubb er vi evig takk-nemlig for det John ga av seg sjøl, for oss var det helt avgjørende.

INSPIRASJON FRA HALDEN. Det er høsten 1938. John Larsen har akkurat flyttet fra Halden til Oslo. Han var selv en aktiv friidrettsutøver, men det var mer enn en friidrettsmann som 24-åringen tok med seg til hovedstaden. Han hadde også med seg tanken om å danne et KFUM-idrettslag.

- Ideen med å drive KFUM ungdoms- eller guttearbeide, kom vel egentlig fra min fødeby Halden. Da jeg kom til Oslo, så var hovedsak-en for meg å få tak i gutta i de forskjellige avdelingene, og få tatt ut noen som var interessert, så vi kunne danne en gruppe og et styre som kunne starte KFUM-kameratene.

John hadde vært klubbleder i Halden KFUM. KFUM-idretten hadde stolte tradisjoner i Østfold-byen. Fredrikshalds Ynglinge-forening var i gang i byen allerede fra 1891. Og da Norges KFUM

skulle avvikle det første norske mesterskapet ble det lagt til Halden med KFUMs idrettslag «FRAM» som arrangør.

Da John høsten 1938 satte seg ned med KFUMs daværende landssekretær Alf Resvoll, hadde KFUM-idretten i Norden opplevd betydelig stimulans gjennom de siste årene. I 1927 ble den første KFUM-olympiade arrangert i Danmark, med Norge som en av 18 deltakernasjoner. Videre inviterte Sveriges KFUMs Idrottsför-bund til Nordisk Mesterskap i 1931. Det ble senere fulgt opp med tilsvarende mesterskap i Århus (1933), Horten (1935), Vierumäki (1937) og Arvika (1939).

TIDLIg På IDRETTSBANEN. Nå var det ikke noe nytt at idrett ble drevet i KFUM-sammenheng. KFUM kjente fra starten av et ansvar for det hele mennesket, med trekanten som symboli-serte ånd, sjel og legeme. I dette hadde idretten en selvfølgelig plass. KFUM-foreningene i England, Tyskland og Canada la tidlig størst vekt på gymnastikk og turn, men drev også lagspill som fotball og basketball. I Norden var det også turn som først fikk rotfeste. I 1882 ble Bergen Ynglingeforenings turnforening stiftet, og senere, som tidligere nevnt, ble dette fulgt opp av Fredrikshalds Ynglingeforening.

TEkST: HALVOR H. BYFUgLIEN

joHn LArsen vAr KLubbmeDLem nummer 1. 75 år etter At HALDenseren stiftet Kfum-KAmerAtene,

og to måneDer fØr HAn seLv viLLe runDet 100 år, DØDe joHn.

Oppe t.v.: John Larsen var friidrettsmann. Klar for Eidsvollstafetten i 1946. Fra venstre: Per Røhne, Odd Brathole, Rolf Grevstad, John Larsen, Odd Giving, John Johnsen, Birger Sloreid, Anders Horn, Anders Johansen

og Arne Sørbye. Oppe t.h.: John i forbindelse med video-intervju i 2012. Nede t.v.: To sentrale skikkelser i KFUM-historien: Sverre Kragset og John Larsen. Nede t.h.: John på a-kamp i 2008.

STIFTEREN 9

«Jeg var ikke i tvilom at vi måtte hamed idrettsarbeideti KFUM-trekanten»

JOHN LARSEN13. juni 1914 - 29. mars 2014

Stiftet KFUm-Kameratene 1.1. 1939

medlem nummer 1Formann 1939 - 1946

10 NORWAY CUP

Norges Kristelige Ungdomsforbund hadde en egen Idrettskomité, som sorterte under landssekretæren for KFUM. Innenfor KFUM eksisterte det noen få offisielle idrettslag, men i kretsene ble det drevet fotball, friidrett og håndball.

- Jeg var ikke i tvil om at vi måtte ha med idrettsarbeidet i KFUM-trekanten. Som gutt, opplevde jeg hele trekanten: ånd, sjel og legeme. For meg hørte det til et fullstendig liv.

Alf Resvoll, som egentlig var arkitekt, og John Larsen fikk med seg Olav Ørum-Olsen. Sistnevnte var også idrettsmann, og også han fra Halden. 24. november 1938 blir følgende underskrevet på Holbergs plass 1: «Undertegnede melder sig som medlemmer av idrettsfore-ningen… Alf Resvoll, Olav Ørum-Olsen, John Larsen».

John Larsen var den opplagte leder. Like opplagt var ikke navneval-get, men på en samling i hybelen til John ble det enighet om at laget skulle hete KFUM-Kameratene.

INN I NIF. 13. januar 1939 var det tid for konstituerende møte, også det på Holbergs plass 1. I tillegg til oppstartstrioen var Alf Syversen, Martin Øvreby, Finn Resvoll, Rolf Grevstad og Knut Holter til stede på dette historiske møtet.

Dermed var det formelle på plass. Det var raskt et ønske fra John om å bli en del av idrettsfamilien.

- Jeg gikk opp på Norges idrettsforbunds kontor og sa i fra det at vi hadde dannet et idrettslag – i KFUM, og vi ville melde oss inn. «Hvor mange er dere da», sa han. «Vi har 15 medlemmer nå», sa jeg. Så lo

han litt, og så sa han: «Det var jo ikke så mye,» sa han.- Men presidenten syntes det var veldig morsomt at et kristelig arbeid hadde interesse for idrettsarbeidet. Han ønsket oss velkommen blant idrettsfolk.

Like hjertelig føltes ikke alltid velkomsten i møte med kirke og menighet.

- Det var i grunn et langt lerret å bleke. Det åpnet seg flere muligheter hvor vi hadde invitasjoner til møter og kristne foreninger og klubber for å snakke om idrett i sin alminnelighet. Fordi det var ikke positivt i kristelige kretser. Vi opplevde motstand. Idrett ble ikke oppfattet som kristelig.

- Ideen er at vi har et arbeid der vi får lov til å presentere Jesus og Guds kirke for alle de unge som kommer sammen. Det har ligget under fra første stund. Det var grunnlaget for at vi startet. Men det har ikke vært uten prøvelser med tanke på hvor vi står med vårt kristne budskap.

Det ble tidlig lagt vekt på at laget måtte ha en «stamme av våkne kristne menn». I lovens paragraf 1 het det: «KFUM-kameratenes oppgave er å drive et misjonerende idrettsarbeid for å bygge opp en strek idrettsungdom med Kristus som sentrum».

Men – det ble samtidig sterkt understreket at det måtte satses på idretten. I en styreprotokoll fra 1945 understreker formann Larsen: «Vi må fra første stund gå inn for å stå fullt på høyde med hvilken som helst idrettsforening».

Historisk dokumentfra det konstituerende møtet i januar 1939.

NORWAY CUP 11

«FOR EN LYSENDE IDé»

Medlem nr 1 - John Larsen.Stifteren av KFUM-Kameratene.

I våre historiske dokumenter står det at KFUM-Kameratene ble stiftet januar 1939, og det var 25 år gamle John Larsen som tok initiativet. John var medlem og aktivt med i klubben helt til han døde den 29. mars 2014, nesten 100 år gammel.

Dikteren Andreas Borch Sandsdalen skrev en hyll-est til KK da klubben feiret 25 år: «for en lysende ide». Denne lysende ideen var det unge John bar til torgs da klubben ble stiftet. Han var en pioner i arbeidet for å gi kristen ungdom glede og trygghet ved å drive idrett. I Johns barndom og ungdom var kombinasjonen kristendom-idrett ingen selvfølge. Derfor stiftet John denne klubben, sammen med en håndfull kamerater, ikke bare for å drive idrett, men for å drive idrett i et kristent fellesskap. For John var det ingen motsetning i å drive idrett og å være kristen, begge deler hørte med i et godt liv.

John gledet seg veldig over den enorme utviklin-gen i klubben, spesielt de siste 20 årene. Han var trofast med i veterangjengen og spilte innebandy helt opp i 90-årsalderen. Han var en aktiv deltager i bibelgruppa for gamlegutta og han gjorde alt han kunne for å komme på fotballkampene på KFUM Arena.

John var en leder med en naturlig autoritet. Selv om han ikke hadde lederverv i klubben de se-nere årene, var det helt naturlig å lytte til John. Han delte av sin klokskap og han ga alltid ord til oppmuntring.

John var spesielt opptatt av at unge måtte få høre og lære om Jesus. Dette gjentok han ofte og til inspirasjon for nye, unge ledere. Han var Kristus-sentrert.

John la vekt på at vi måtte møtes, se hverandre, være sammen og oppleve fellesskapet. Han var en god kamerat i ordets beste forstand.

John Larsen var en «Ekte KFUM-er».

Sverre Kragset

- Når det gjaldt organisasjon, så tror jeg nok det at vi i KFUM var ganske gode til å organisere. Vi hadde det organisasjonsmessige i blodet, vi.

gUDS gAVE. Det var ikke med lite stolthet og ydmykhet John Larsen for to år satt på møterommet i hallen, tittende ut på KFUM Arena, med en med en gigantisk pokalsamling i ryggen.

- Jeg ser det som en presang fra Gud, når vi sitter her, jeg. Se på det vi har fått til her oppe… Det er helt utrolig.

John Larsen døde i april i år, bare et par måneder før han selv ville fylt 100 år og i året da hans kjære Kåffa rundet de 75. Han er sikker på at hans klubb for livet har en lys framtid foran seg. Fordi han tror KFUM-Kameratene trengs, - fordi de unge trenger KFUM-Kamer-atene.

- Vi har en plikt til å ta vare på, og ikke ødelegge livet vårt med alle mulige forskjellige ting. Du må finne ut hva du er, hva du står for og hva du søker etter i livet.

Sier John og peker på at vi kanskje i dag er gode til å ta vare på legemet, men ikke alltid er like gode på å pleie sjelen.

- Det er ikke lett å være ung gutt eller jente, i dag. De trenger veldig mye omsorg. Og det blir ikke no’ lettere. Jeg tror det var lettere for oss, jeg…for 90 år siden.

denne saken bygger på utdrag fra jubileumsheftet som ble laget i forbindelse med klubbens 25 år, pluss et videointervju laget med John larsen i 2012.hele intervjuet kan du se på klubbens nettside.

12 KAmERATKLUBBEN

KAmERATKLUBBEN SoM blE oSloS nEST bESTE FoTballag

DA Den rutinerte sPortsKommentAtoren oLA bernHus i AftenPosten HØsten 2013 over enHeL sPortssiDe sPeKuLerte På om Kfum-KAmerAtene Kunne overtA etter våLerengA som osLos

beste fotbALLAg, vAr Det KnAPt tiL å tro for oss som HAr vært meD i KLubben en stunD. men bernHus tuLLet iKKe.

TEkST: ESTEN O. SÆTHER

KAmERATKLUBBEN 13

KFUm hadde akkurat avsluttet sin nest beste sesong noensinne med 57 poeng på 26 kamper og en andreplass i 2.divisjon. Dette var femte år på rad for klubben i denne divisjonen, og for fjerde gang var KFUM i tetkampen om opprykk til 1.divisjon.

Disse sterke sportslige prestasjoner vekket oppsikt. Hvordan var det mulig for en lokalklubb fra Ekebergsletta som helst rekrutterte til A-laget fra egen juniorstall og aldri ga spillerne en krone i godt-gjørelse, år etter år å spille ut hardt satsende fotballkonkurrenter fra hele Norge? Bernhus i Aftenposten syntes det var påfallende og fortalte pent både om klubbens tålmodighet og helhetlige tenkning.

- Treningen er frivillig. Kom hvis du synes det er gøy, ellers kan du bli hjemme, skrev kommentatoren, og var tross det lekne språket egen-tlig ganske presis i forklaringen av det som på noen sesonger hadde utviklet en lokal breddeforening til Oslos nest beste fotballag.

REKKEN AV SUKSESSER i 2.divisjon fra opprykket i 2008 var et samlet resultat av en bevisst tenkning om toppfotball som lek, stabilt lederskap og offensiv anleggsutbygging. Der KFUM-Kamer-atene som 50-åring i 1989 kunne feire sitt første store jubileum som en overgang fra en spesiell kameratklubb til et tilsynelatende vanlig fotballag, er det nettopp kameratskapet som står igjen som særpre-get ved 75-årsjubilanten.

Som fotballklubb er KFUM-Kameratene sportslig sett blitt mye bedre, men det har skjedd ved at klubben tydelig har forblitt seg selv. Eller som Ola Bernhus kommenterte Oslos da nestbeste fot-ballklubb:

- KFUM er kanskje landets snåleste fotballag, eller i hvert fall best av de snåle. KFUM; Kristelig Forening for Unge Menn. Et livsynslag for gutter, en pussighet i seg selv. Men her er det mulig å gå seg vill. Klubben er blitt laget for Oslo 11, og ingen spør om livssyn når ungene kommer for å spille. Og dette med menn, klubben stiller lag i alle jenteklassene og har et seniorlag for kvinner. M’en kan like gjerne stå for Mennesker, og mottoet «ånd, sjel og legeme» passer uansett.

DET BEgYNTE mED å SPØRRE PENT Om EN BALL ...

Denne attesten fra sidelinja skulle klubblegenden Knut Arnevåg ha hørt. Han ville vel gjerne ha opplevd den varme juniettermiddagen på Bislett i 2012 da KFUM for første gang møtte Skeids A-lag herrer i seriespill, og ledet 4 - 0 etter en snau halvtime.

Det var Arnevåg som ble den første fotballtreneren i KFUM-Kam-eratene noen år etter andre verdenskrigen; en frivillig innsats som startet med at Knut pent måtte be det langt mer friidrettsinter-esserte styret i klubben om han kunne kjøpe inn en fotball for å få i

«Som fotballklubb er KFUM-Kameratene sportslig s ett blitt mye bedre , men det har skjedd ved at klubben tydelig har forblitt s eg s elv .»

Faksimiler fra aftenposten, onsdag 29. november 1972, fredag 13. april 1984, tirsdag 2. oktober 1984, mandag 2. januar 1984 og torsdag 31. oktober 2013.

14 KAmERATKLUBBEN

gang den nye aktiviteten. Knut kom rett fra nettopp tradisjonsrike Skeid, der han hadde vært med på et par av datidens største kamper i norsk klubbfotball. Denne ferske fredstida var jubeldager i Norge. Folk strømmet til idrettsarenaene og det ble satt publikumsrekorder som ennå virker uslåelige.

KNUT ARNEVåg VAR en av kjendisene i denne nasjonale sportsboomen. På Torshov på østkanten var han var keeperstjerne for Oslos beste lag; et kjent idrettsfjes på byen som på grunn av livssyn egentlig byttet ut fotball med kristent ungdomsarbeid. Å trene lag i KFUM var dengang knapt å drive med fotball som konkurranse-idrett, og det tok lang tid før det ble det. Fotball i det lille, nystartete KFUM-Kameratene, var mest et sosialt verktøy; en morsom måte å samle flest mulige gutter til en kristelig ungdomsklubb.

Den tenkningen satte seg i klubben. Først da fotballavdelingen tidlig på 1970-tallet flyttet fra tilfeldige løkker og gymsaler i sen-trum til Ekebergsletta, begynte det å strømme så mange unger til lagene at det var mulig å tenke at KFUM i tillegg til funksjonen som ungdomsforening, også kunne bli en bra fotballklubb. Det var da KFUM-Kameratene fikk kjælenavnet «Kåffa». Klubben var blitt populær.

Hvorfor den ble det, er i seg selv en studie i langsiktig frivillig idrettsarbeid. KFUMs klassereise i norsk fotball fra en kameratg-jeng til en respektert utviklingsklubb, er den åpenbare årsaken til at Eivind Arnevåg; Knuts yngste sønn og daglig leder i KFUM-Kamer-atene gjennom hele denne oppgangsperioden fra tidlig på 1980-tall-et, de senere årene har reist Fotball-Norge rundt for å holde fore-drag om klubbkultur.

... Og ENDTE SOm EN NASJONAL mØNSTERKLUBB mED gODE SPORTSLIgE RESULTATER

KFUM er blitt symbolet i norsk fotball på god klubbutvikling. Kjer-nen i Eivinds foredrag er forståelsen av et verdibasert, demokratisk styrt idrettsarbeid som grunnlag for en hverdag som hjelper den en-kelte til å oppleve idrettsklubben som et romslig hjem. Opp gjennom de siste tiårene har KFUM-Kameratene stadig blitt tydeligere utviklet etter tanken om et livslangt medlemskap; det at de som er innom for å spille fotball også er velkomne til å bli; eller komme tilbake igjen, uansett sportslig kvalitet.

Denne tenkningen har gitt stabilitet. Flere av de ungene som kom inn i klubben med de første lilleputtårgangene fra Ekeberg i 1970-årene, går i dag fortsatt rundt på Sletta i KFUM-jakka som leder eller trener. På det viset føres de historiske verdiene naturlig videre; akkurat som nye KFUM-årganger blir ledet inn i den samme tankegangen gjen-nom sterke opplevelser som deltakere eller hjelpeledere på sommer-leiren på Lunde eller i klubbfellesskapet på sidelinja under Norway Cup skrålende den rølpete allsangen «Det er vi som eier Ekeberg. Hurra. Hurra!».

Dette utsagnet er selvsagt vel kjekt. Likevel er det en sportslig sannhet i at KFUM-Kameratene helt fra det første opprykket til 4.divisjon i 1979 har vært den sterkeste lokalklubben; en posisjon som fra opp-rykket til 2.divisjon i 2008 ble utvidet til å gjelde hele Oslo sørøst.Den utviklingen gir grunn til å se spesielt på den fotballmessige ut-viklingen. Hva var det som gjorde at en lekbasert fotballklubb med helt ulønnete spillere kunne bli bedre enn halv- og helprofesjonelle konkurrenter?

KAmERATKLUBBEN 15

«KåFFA-STILEN»– mER ENN gLAD TILNÆRmINg TIL SPILLET

Årsakene til KFUMs sportslige suksess de siste årene ligger sann-synligvis i de lange linjene og forståelsen av at resultatene bygges både på og utenfor banen.

Rent sportslig ble den såkalte «Kåffa-stilen» skapt rundt det lil-leputtlaget fra 1960-årgangen som ble Oslo-mestere i 1971. Det var spillere der som brødrene Tore og Eivind Arnevåg samt skoleka-meraten Klaus Odden som seinere definerte de spesielle tekniske ferdighetene som ble forventet av de i den rød/hvite KFUM-trøya. Den samme årgangen ble kjernen i suksessen i innendørsfotball fra midt på 70-tallet. I løpet av disse årene etablerte KFUM seg som symbolet på den lekne fotballen der det å holde ball eller slå en tunnel var et bra nok mål i seg selv. Snart sørget tilstrømningen av gutter fra det nye treningsstedet på Ekebergsletta for at stilen holdt seg, og den topp skolerte treneren Jon Risa som jobbet i Norges Fotballforbund, sørget på 1980-tallet for at en hel generasjon av de beste KFUM-spillerne lærte å forstå den nødvendige systematikken i leken. Den kunnskapen ble avgjørende da disse spillerne etter hvert overtok som frivillige trenere for de ulike yngre lagene. Flere gode årganger på rad la grunnlaget for at A-laget for første gang etablerte seg blant landets 40 beste fotballag.

Det skjedde i sesongene etter opprykket til 2.divisjon høsten 2008. Før dette hadde guttas A-lag i to sesonger spilt 3.divisjon (1984 og 1986), og i samme periode levert sterke enkeltresultater mot de nas-jonale storklubbene. Nivået var imidlertid ikke stabilt. Årene etter nedrykket i 1986 ble preget av stagnasjon. De gylne årgangene 1960, 61 og 62 begynte å bli litt for gamle, mens Henning Berg; stjernen

på den sterke 1969-årgangen forsvant til Vålerenga, Lillestrøm, Blackburn, Manchester United og en strålende landslagskarriere.

DEN EgNE REKRUTTERINgEN holdt i lengden ikke til å utvikle et sterkt seniorlag, før den daværende guttelagslederen og kommende A-lagssjefen Gaute Hartberg seint på 1990-tallet sys-tematiserte tenkningen om nettopp kravet til egen rekrutteringen.

Gaute ville ha et seniorlag basert på minst åtte spillere fra eget juniorarbeid. Dette ble grunnlaget for å la juniorlaget under Esten O. Sæther overta A-lagssatsingen i 1999. Omleggingen startet med direkte opprykk til 3. divisjon, fulgt av flere år i toppen. Fram til 2007 da Ståle Andersen ble ny hovedtrener, etablerte KFUM seg som ett av landets sterkeste 3. divisjonslag. I jubelsesongen 2010 var det bare Hamar-Kameratenes pengesløsing i sommerpausen for å hente inn nye spillere som skilte oss fra opprykk til 1.divisjon. Hedmarkingene klarte så vidt opprykket til 1. divisjon, men gikk i realiteten konkurs rett etter sesongslutt. Så mye hadde det kostet å holde lille Kåffa bak seg.

Et helt kameratlag var altså blitt nok til å true en av gjengangerne i norsk toppfotball. Det forteller om en sensasjonell framgang for KFUM-fotballen.

Der A-lagsmiljøet helt siden siste halvdel av 1980-tallet hadde eksportert enkeltspillere til norsk og internasjonal toppfotball som Henning Berg (100 landskamper), Eivind Arnevåg (toppscorer i Vålerenga og Lillestrøm) og seinere Espen Musæus (toppscorer i Vålerenga), ble nå flere spillere samtidig interessante for Tippeli-gaen. I løpet av kort tid forsvant Erik Jonvik, Stian Sortevik og Christoffer Dahl til det øverste nivået, mens KFUM-fotballen

«Hva var det som gjordeat en lekbasert fotballklubbmed helt ulønnete spill ere

kunne bli b edre enn halv- oghelprof esjonell e konkurrenter?»

16 KAmERATKLUBBEN

likevel stod seg bra i 2.divisjon. I perioden 2009 til 2014 har KFUM vært Norges beste 2.divisjonslag målt i l poeng.

Ønsket om å ha et fast antall egne spillere på A-laget går igjen som en rød tråd i denne utviklingen, og er i alle disse årene blitt fulgt opp med Guttorm Lende som den tydelige lederskikkelsen rundt A-laget. Spillere utenfra er hele tida blitt veid opp mot mulige res-surser fra egne lag. Kravet har vært at disse skal tilføre troppen sp-esielle kvaliteter. Hvis ikke prioriteres klubbens egne spillere. Denne satsingen har gjort at KFUM på sitt høyeste sportslige nivå kan ha hatt opp til et helt lag egenproduserte spillere i startoppstillingen.

BALLHOLD Og FUTSAL

De samme lange linjene går igjen i måten å spille på. Da Ståle An-dersen løftet A-laget til et nytt nivå i 2008 med en pasningsbasert, ballholdende stil, preget av trenerens dype kjærlighet til FC Barce-lona, kunne han bygge på klubbens innendørstradisjon. Gjennom hele 1990-tallet fortsatte KFUM å prege innendørsfotballen i Oslo; et særtrekk som ble klart styrket gjennom byggingen av KFUM-hal-len i 1994. Det å være KFUM-spillere ble identifisert gjennom det å beherske ballen på små områder.Slik var det naturlig å satse på futsal da Norges Fotballforbund startet oppbyggingen av nasjonale serier i denne nye idretten. KFUM vant kvalifiseringen for Østlandet vinteren 2007/08 med et juniorlag trent av Esten O. Sæther, og etablerte seg i Eliteserien helt fra starten sesongen etter. I 2010 ble KFUM seriemester med den tidligere markante A-lagsspissen Pål Pernes som trener, mens

Esten samme år ble den første landslagstreneren for denne nye norske sporten.

DA NORgE DEBUTERTE i internasjonal futsal mars 2010 mot Irland, scoret Christoffer Dahl tidenes første landslagsmål. Dette landslaget var ellers sterkt preget av KFUM-spillere med A-lagets kaptein Thomas Sæther i samme sjefsrolle i landslagstrøya. KFUM-dominansen fortsatte på landslaget gjennom de følgende sesongene der nykommeren Norge gikk videre fra grunnspillet i alle internasjonale kvalifiseringer og nådde et sensasjonelt play off for VM 2012. De kampene endte med tap for Italia, men også med verdi-full internasjonal rutine på toppnivå for flere KFUM-spillere. Erlend Skaga og Håkon Haga var toppscorere på landslaget i en av disse kvalikene, mens Stian Sortevik, Cato Valøy, Erik Jonvik, Tor Øyvind Reinemo og Marius Brevig gjennom stadig sterke internasjonale prestasjoner ga KFUM hele åtte landslagspillere i denne perioden.

Utgangspunktet for suksessen var igjen tradisjon. KFUM ble se-riemester med et ganske likt system som klubben hadde bruk for innendørsfotball siden seint på 1970-tallet, og landslaget ble i 2011 nominert til «Årets lag i verden» etter helt identisk taktiske opplegg med det samme systematiske høye presset basert på 1:1-spill som hadde gjort klubben til Oslos beste innendørslag på 1990-tallet.Da går det an å akseptere at det til slutt var Brasil som vant den kåringen.

å BYggE JENTETRADISJON

Det har tatt lenger tid å bygge jentetradisjon. Riktignok var KFUM i

KAmERATKLUBBEN 17

«Den fremste ressursenligg er i det å ta vare på fl est

mulige enkeltspill ere for slik å få bredde og miljø til å

virkeliggjøre ambisjonen omå være en klubb med

livslangt medlemskap.»

18 KAmERATKLUBBEN

1978 ganske tidlig ute med å etablere damelag, men der har klubben på tross av flere gode yngre årganger slitt med stabiliteten.

Best så det ut etter juniorlagets flotte triumf i Norway Cup 1995. Stammen i dette laget hadde sesongen før løftet damelaget til opprykk til 1.divisjon. Kombinert med egenrekrutteringen kom det nå også inn unge fotballspillende studenter som gled fint inn i dette juniordominerte seniorlaget. For jentesiden i klubben var det stor inspirasjon at damelaget skulle prøve seg på nest høyeste nivå i landet. Dette forplantet ambisjoner hos jentene, samtidig som det altså fikk med seg en del nye spillere som laget var helt avhengige av på dette nivået. Nykommerne bidro til å sveise gruppen sammen. Treningsmengden ble økt, faste rammer ble etablert, det ble tatt ut en A-stall og KFUM fikk sitt første rekruttlag for damer.

DETTE SATTE STANDARDEN for mange gode år i 1.divisjon hvor klubben tidvis hadde mer enn 30 fotballspillende damer på sen-iornivå. Det ble lagt vekt på at mange jenter i seg selv ga positive ring-virkninger. Derfor ble alle aktiviteter gjort med en samlet damegjeng uansett sportslig nivå. I denne perioden kom KFUM hvert år på den øvre delen av tabellen, og lå ganske likt med nivået i herrefotballen.

KFUm var altså rett under eliten i norsk damefotball, men klarte likevel ikke å stabilisere driften. Over tid ble det for få egne spillere til A-laget selv om det fortsatt var enkelte gode yngre årganger. Til slutt måtte A-laget avvikles. Nettopp de dårlige erfaringene med ett av disse sterke jentelagene tidlig på 2000-tallet, ga det sentrale klubbmiljøet en bedre forståelse av viktigheten ved å være en klub-bledet forening. Ambisjonene og kravene fra ulike foreldre knyttet til sine egne unger, splittet klubbarbeidet. Bare ved at klubben selv bestemte premissene for satsingen i hvert lag, var det mulig å oppnå

stabilitet ut over de mer tilfeldige resultatene til den enkelte årgangen.

Dette ble en dyrekjøpt læring for de jentene, trenerne og lederne det gjaldt, men ga samtidig en forsterket retning på det totale klubbarbei-det:

Heretter skulle hvert eneste av KFUMs mange lag bli styrt av fellesskapet.

Det var fundamentet for den fornyelsen som etter hvert kom på jen-tesida, og gjorde at antall lag de siste årene har vært i stor framgang. Denne veksten er igjen blitt plattformen for et nytt A-lag for damer, futsal-satsing og i jubileumsåret 2014 en bredde blant de aller yng-ste jentelagene som klubben aldri før har opplevd.

PLASS FOR FRAmgANg

Samtidig viser veksten i det totale klubbarbeidet sammenhengen mellom plass og framgang. Da det første lille klubbhuset i Rødstua ble tatt i bruk seint på 1980-tallet ga det identitet til en hel klubb. Nå hadde fotballskolen for smårollingene som ble starten på de sterke årgangene fra 1980, fått en fast plass, og nå kunne alle arrang-ere fotballbursdager fra den nye klubbhytta. Dette var med å lime miljøet sammen.

Det avgjørende steget kom med den byggingen av KFUM-hallen fra 1994 som altså ga grunnlag for ny sportslig vekst gjennom in-nendørsfotballen. I tillegg hadde alle lagene et ordentlig sted å være; garderober, treningsrom, kapell, festsal og åpen kafé om kveldene. Den muligheten styrket miljøet videre, og gjorde det mulig å vokse til en samlingsklubb for hele Oslo sørøst.

KAmERATKLUBBEN 19

Så kom den første kunstgressbanen i 2001 som med sitt gode underlag hjalp med å definere KFUM som en ballholdende klubb. Dette ble ytterligere forsterket gjennom byggingen av KFUM-are-na med matchbane og en ekstra 7er i kunstgress. Undervarmen på denne banen ga KFUM en klar konkurransefordel i Oslo-fotballen. For første gang var det mulig å trene på det samme fine underlaget året rundt. Den unike muligheten forsterket Kåffas omdømme som en helt spesiell klubb, og dro til seg nye spillere på alle nivåer.

Det er denne bredden i klubben med etter hvert rundt 1300 fotball-spillere som først og fremst har gitt muligheten for sportslig suksess på toppnivå både ute og inne.

ET LIVSLANgT mEDLEmSKAP

På dette viset har utviklingen både blant jentene og gutta naturlig gitt retningen for KFUMs fotballsatsing. Den fremste ressursen ligger i det å ta vare på flest mulige enkeltspillere for slik å få bredde og miljø til å virkeliggjøre ambisjonen om å være en klubb med livslangt medlemskap.

Historien om 25 års sterk framgang fra 50-årsfeiringen i 1989 er først og fremst fortellingen om de samme lederne og trenerne som underveis har klart å mobilisere og engasjere stadig nye, ynge årganger til å leke og ta eget ansvar. De siste årene har trenden vært flere ledere rundt hvert enkelt lag. Det er et resultat av erfaringen om at fotball først og fremst er fellesskap, og at gledene er størst når de blir delt.

Aldri har det vært så mange både rundt Ekeberg og over hele Norge som gleder seg over KFUM-fotballen som i dag.

«Historien om 25 års sterk framgang fra 50 års

feiringen i 1989 er først og fremst fortellingen om de samme lederne og trenerne som underveis

har klart å mobilisere og engasjere stadig nye, ynge årganger

til å leke og ta eget ansvar.»

Erik Jonvik er en av flere Kåffa-gutter som har fått prøve seg på øverste nivå de senere årene. Og akkurat som Eivind Arnevåg, Espen Musæus og Christoffer Dahl har han vendt «hjem» fra toppfotball for å kle seg i Kåffa-drakt igjen.

20 NORWAY CUP

1989 5 DIV 6. plass Tore Borkø (tilsvarer dagens 4. DIV)1990 4 DIV Opprykk Knut Lie / Bjørn Frode Torp 1991 3 DIV 7. plass Knut Lie / Bjørn Frode Torp 1992 3 DIV 6. plass Knut Lie 1993 3 DIV Nedrykk Knut Rød / Esten Sæther (høst) 1994 4 DIV Opprykk Eivind Arnevåg / Knut Lie 1995 3 DIV 10. plass Jon Risa 1996 3 DIV 10. plass Jon Risa 1997 3 DIV Nedrykk Tore Borkø / Halvor Byfuglien 1998 4 DIV 3. plass Tore Borkø 1999 4DIV Opprykk EstenSæther/DagfinnSæther 2000 3DIV 2.plass EstenSæther/DagfinnSæther2001 3DIV 3.plass EstenSæther/DagfinnSæther2002 3 DIV 3. plass Esten Sæther 2003 3 DIV 3. plass Esten Sæther / Jon Risa 2004 3 DIV 1. plass Esten Sæther/Bjørn Olsen Kvalik Sarpsborg (tap 0-3 sammenlagt)2005 3 DIV 3. plass Esten Sæther / Bjørn Olsen 2006 3 DIV 3. plass Esten Sæther / Bjørn Olsen 2007 3 DIV 2. plass Ståle Andersen / Esten Sæther 2008 3 DIV Opprykk Ståle Andersen / Esten Sæther 2009 2 DIV 4. plass Ståle Andersen / Esten Sæther 2010 2 DIV 2. plass Ståle Andersen / Esten Sæther 2011 2 DIV 9. plass Esten Sæther / Eivind Arnevåg 2012 2 DIV 7. plass Dan Eggen / Esten Sæther 2013 2 DIV 2. plass Dan Eggen / Esten Sæther 2014 2 DIV Ståle Andersen / Esten Sæther

1871771311111098057555348474643403939383632322928272626252525

1. Eivind Arnevåg 2. Tore Arnevåg 3. Conrad Åslund 4. Jon André Sæther 5. Tor Øyvind Reinemo 5. Pål Pernes 7. Espen Musæus 8. Stian Sortevik 9. Klaus Odden10. Rune Isegran11. Knut E. Lie12. Håkon Haga13. Sverre Kragseth14. Johannes Thorsnes15. Bjørn Frode Torp15. Christoffer Dahl17. Pål Eidholm18. John Rasmussen19. Bjørn Mathisen19. Cato Valøy21. Hans Skarbøvik22. Dag Arnesen23. Joakim Øhren24. Erik Lundanes Jonvik24. Eivind Sæther25. Thomas Sæther25. Øivind Monn Iversen25. Markus Norheim Cham

TOPPSCORER KFUM KAMERATENE

1. Klaus Odden 2. Eivind Sæther 2. Conrad Åslund 4. Pål Pernes 5. Tore Arnevåg 6. Bjørn Frode Torp 7. Eivind Arnevåg 8. John Rasmussen 9. Knut Lie10. Håkon Haga11. Tor Øyvind Reinemo12. Jon André Sæther13. Christoffer Dahl

14. Christian Dymbe15. Thomas Sæther15. Erik Lundanes Jonvik17. Cato Valøy18. Stian Sortevik19. André Vøigard20. Magne Mogstad21. Øivind Monn-Iversen22. Erlend Skaga23. Esten O. Sæther 24. Halvor Byfuglien25. Arnt Ellingsen26. Rune Hansen

27. Eirik Johnsen28. Bjørn Panser Mathisen29. Ivar Strømsmo30. Torstein Amundsen31. Arild Fehn31. Kenneth Rakvaag33. Sindre Ek34. Sverre Kragseth35. Arnstein Langnes36. Gunnar Kjendlie36. Marius Brevig38. Pål Eidholm38. Hans Kr. Førlie

38. Johannes Thorsnes 41. Rune Isegran41. Øystein Kolstad Johansen43. Stian Bomo44. Jonas Strømberg44. Terje Levinsen46. Roald Drønen47. Espen Musæus48. Terje Andersen49. Øystein Karlsen50. Øystein Philstrøm

365291291286268258245244236227226199194

173166166163161157148144142133123122121

11411211110610110199969594949090

9089898579797775747372

ADELSKALENDER

ÅR NIVÅ PLASS TRENER / ASS.

TABELLSITUASJON DE SISTE 25 ÅR

Uthevet - Spillere som fortsatt er aktive på KFUMs a-lag . Oppdatert pr. 23.10-2013

Også på 80-tallet (1984 + 1986) var a-laget på nivå 3, som i dag.Den gang var det 8 avdelinger på dette nivået, mot dagens 4.

SpilleremedflestkamperforKFUM

Pål Pernes286/80

Conrad Åslund291/131

Klaus Odden365/53

LISTEFYLL 21

Kontinuitet er en nøkkel til suksess. A-laget har vært prisgitt et stabilt og trofast lederskap: Dag Magelsen (materialforvalter) fra 1992, Terje Granli (kampansvarlig) fra 1990 og Guttorm Lende (a-lagssjef) fra 2001, er fortsatt sentrale rundt a-laget. Gaute Hartberg var a-lagssjef fra 1999 til 2001.Takk for innsatsen!

1997 DagfinnSæther/SveinSørensen Gutter81 DagMagelssen1998 Bjørn Olsen Gutter 82 Ove Pernes 1999 Esten O. Sæther Jenter 86 John Barth 2000 Geir Midtsian Gutter 84 Gaute Hartberg Tore Arnevåg 2001 Elin Toft Gutter 85 Svein Gundersen/Arve Mannfjord Roar Strand 2002 Sigbjørn Strand Gutter 88 Elsa Lundanes Esten O. Sæther 2003 Torgeir Jonvik Jenter 88 Thor S. Grødal 2004 Glenn Gulli A-laget Erlend Ramnefjell 2005 Per Brosstad Jenter 91 Robert Tjernstad Oldboys og veteran 2006 Terje Andersen Gutter 90 Hilde Unsvåg Kari Engmark Lunde 2007 Torgeir Jonvik/Dan Eggen Menn jr Arne Havellen Dag Magelssen 2008 Ståle Andersen Gutter 92 Rune Ek Sigbjørn Strand 2009 Halvor Byfuglien/Sigbjørn Strand A-laget Thor Erik Stenberg Guttorm Lende 2010 Ståle Andersen Menn Junior Arne Larsen/Klaus Odden Pål Pernes 2011 Karsten Solberg Menn Junior Steinar Lambech Jan Heyerdahl Stian Ø.Johannessen2012 Thomas Aspen Gutter 97 Einar Unsvåg Erling Johannessen Christian Vaage 2013 Svein Sørensen Gutter 98 Terje Mogstad Magnus Tranholt Jon Morten Mosand2014 ? ? ? ? ?

ÅR ÅRETS TRENER ÅRETS LAG ÅRETS LAGLEDER HEDERSPRISEN ÅRETS UNGE LEDER

ÅRETS TRENERtildeles enkeltpersoner som på en meget fortjeneste-full måte gjennom sitttrenervirke har bidratt til å utvikle lag og enkeltspill-ereiKFUMgjennomfleresesonger. Det legges også vekt på trenerens evne til å fremme Kåffaverdiene.

ÅRETS LAGLEDERtildeles enkeltpersoner som på en meget fortjeneste-full måte gjennom sin laglederrolle har bidratt til å organisere og lede sitt lag gjennomfleresesonger.Det legges også vekt på at laglederens evne til å fremme Kåffaverdiene.

ÅRETS LAG tildeles et lag som på en meget fortjenestefull måte har gjennomført årets sesong med gode sportslige resultater, utvikling av lag og enkeltspillere. Det legges også vekt på lagets evne til å fremme Kåffaverdiene.

ÅRETS HEDERSPRIStildeles enkeltpersoner som på en meget fortjeneste-fullmåtegjennomflereårhar bidratt til å fremme Kåffaverdiene, og har utøvd en spesiell stor innsats for klubben.

ÅRETS UNGE LEDER(ny 2011) tildeles enkelt-personer som på en meget fortjenestefull måte har bidratt til å utvikle lag og enkeltspiller som leder eller trener og det legges vekt på evnen til å fremme Kåffaverdiene.Prisen kan også deles ut til unge dommere i klubben.

STATUTTER

ÅRETS PRISER

Guttorm Lende Magnus TranholtDag Magelssen Erling JohannessenKari Engmark LundeRoar Strand

22 DE ANDRE IDRETTENE

HåNDBALLJentegjeng som har holdt sammen i over 60 år!

Det startet med håndballspill midt i forrige århundre. De henger fortsatt sammen som bibelgruppe.

Håndball i KFUM-Kameratene kom i gang i 1950. Ildsjelene var Mary Kristiansen, Grete Mathisen og Synnøve Kristiansen. Vi var en god gjeng på 20 damer som spilte håndball og vi ble gode og spilte kretsmesterskapsfinale i 1957 mot Grei. Tap 1-3. Likevel, det jeg husker best er alle klubbkvelder på Rønningen og alt vi var med på. Jeg var på Bleiktvedt (Golsfjell Fjellstue) i 1953 og foreslo at KK skulle arrangere familiepåskeleir og det kom i gang 1955 og varte i mange år. Fortsatt drar vi en helg på høsten på samme sted og har fellesskap. Golsfjellpåskene har vært utrolig viktig for klubben når jeg ser tilbake.

Så må jeg si at det var Knut Arnevåg som sto i spissen for de fleste arrangementene og han og hans kone Ada, som også spilte hånd-ball, inviterte oss ofte til hytta de hadde i Nittedal. For meg og for mange som er med i dag fortsatt, er det den åndelige delen og felleskapet rundt dette som sitter igjen sterkest.

I dag er Inger Johanne Skarpaas, Turid Furuly, Kristi Skjerve og Anne Marie Foss og meg de som er igjen fra håndballtiden i KK og fortsatt setter pris på klubben.

Sidsel Bjørset

Kfum-KAmerAtene osLo toK sAts som en friiDrettsKLubb i 1939.i jubiLeumsåret er over 95 Prosent Av meDLemmene fotbALLsPiLLere,

men fortsAtt meD en Liten friiDretts- og voLLeybALLgruPPe. På veien frAm HAr vi HAtt egne gruPPer for HånDbALL, bAnDy, gAngsPort, orientering og sKi.

BANDYBandyspillere som fortsatt er aktive.

Da bandy ble satt på programmet i klubben rett etter andre verden-skrig, startet det i det små. I 25-årsheftet står det at to spillere møtte til første kølletrening på Lille Bislett. Med 8-0-seier mot Wigg i debutkampen 2. juledag 1945, kom gutta imidlertid godt i gang. Og etter hvert ble det en god gjeng som spilte i flere år.

Kasserer for fotballgruppa i mange år, Ørnulf Pedersen (82 år), kom til klubben fra en annen klubb og berømmer det gode miljøet han opplevde i KK fra 1950 og fremover. Han kom tilbake til klubben for en del år siden, men hadde da vært lenge borte fra klubben. Hans første møte med Alf Syversen etter alle disse årene var gripende å være med på. I dag spiller flere av de fortsatt innebandy på tirsd-ager i KFUM-hallen og pensjonisttrim har vi hatt helt siden vi fikk KFUM-hallen i 1994.

Bildet fra den tiden viser at mange sentrale skikkelser i fotball-avdelingen som også spilte bandy. En av klubbens store profiler, Alf Syversen, var svært sentral i bandygruppas arbeid. I tillegg til at han med sin store frakk reddet mange baller, var han oppmann og med i bandyutvalget i en årrekke. Gruppa ble nedlagt på 60-tallet.

Ørnulf Pedersen

NORWAY CUP 23

SKILange løp og NM-stafett

Jeg ble hanket inn i KFUM-kameratene av talentspeidere, godt an-ført av Svein Harsten, en vinterdag på 60-tallet. KGs skolemesterskap avslørte at jeg hadde fart på skiene. Snart satt jeg i Hilmanen til Jørgen Arnesen, sammen med Svein de fleste søndagene gjennom vinteren.

Første konkurranse i et kretsrenn kunne ha gjort en ende på en knapt påbegynt karriere. Det var tungt å bli nr. 18 av 21 startende. Senere ble det mange reiser i egen bil, ofte sammen med Esten Sæther, som hadde «Team Frode» på oppvarmingsdrakten. Minner fra skikarrieren knytter seg mest til de lange løpene: Femmiler i Holmenkollen og ikke minst sjumila med et sterkt team av KFUM-kamerater som drikkelangere og heiagjeng plassert gjennom Nordmarka og Romeriksåsene fram til mål ved Eidsvold. En gang stilte vi lag i NM i 3x10 km stafett. Harald Løvås gjorde jobben som makker til Esten og meg. Det er noe eget med lagfølelsen, også for en individualist av en skiløper.

Mange stafetter ble det sommerstid i friidrettsgruppa. Gjevest var de mange løpene i eliteklassen i Holmenkollstafetten der jeg fikk utfolde meg som fjellgeit opp bakkene fra Vinderen til Slemdal.

Dette var et beskjedent knippe idrettsminner fra min ungdomstid. Men langt viktigere var klubben i å forme meg som kristen og som men-neske. Jeg møtte en mer åpen og helhetlig kristendom enn den jeg var vokst opp med. Ånd, sjel og legeme var mer ennet motto. Talløse leirer og helgeturer. Jeg ble utfordret til å ta lederansvar og har hatt glede av det hele livet gjennom. Til slutt det aller viktigste for meg; vennskapene. Jeg har med meg mange vennskap som dyrkes regelmessig, fremdeles nå 40 og 50 år etter at de ble etablert. Takk, kjære klubb, og takk, alle kjære KFUM-venner!

Frode Stordal

ORIENTERINg…og i skauen med et godt kompass….

Ja, så heter det i KK-sangen. Fra tidlig i klubbens barn-dom var vi medlem av Norges Orienteringsforbund og flere av våre tidlige medlemmer representerte klubben i orienteringsløp. Men det var først helt på slutten av 60-tallet og fram til midten av 70-tallet at O-gruppa – eller «barnålsgjengen» som gruppa ble kalt i klubbavis-en – hadde sin storhetstid. På det mest kunne det være mer enn 20 unge entusiaster som helg etter helg dro på o-løp til de mest bortgjemte og litt øde skogsområder på Østlandet.

O-gruppas gullalder rommet mange kjente KK-navn. Stammen i miljøet besto av Svein Olav Kolset og Svein Harsten som vel var de som først dro det i gang. Den gang sterkt støttet av klubbens daværende formann Jørgen Arnesen (som også var Sveins far). Disse fikk etter hvert flere med seg – og hvor noen av de mest sentrale ble Odd Petterson, Jostein Løvdal, Harald Bugge, Stig Stordal, Svein Olav Tornås, Hans Oddvar Augedal, Simen Gaarder. Klubbens beste o-løper gjennom tidene, Stig Stordal, hadde faktisk internasjonale representasjons-oppgaver.

«Barnålgjengen» holdt sammen og det er nok rett å si at sammen med sterke personligheter i friidrettsgruppa samt den lille, men eksklusive skigruppa, så preget dette klubben i årene rundt 1970-75. Det var en høy sosial faktor med ikke bare trening (mye trening), men også bibelgrupper og et aktivt sosialetisk engasjement.

Svein Harsten

24 DE ANDRE IDRETTENE

Eller mer presist; det var strengt tatt en som var gang i KFUM-kam-eratene. Mannen var Einar Lyngar, og vi snakker om siste halvdel av 60-tallet. Jubileumsboka for periden 1965-1989 skriver: «Einar ville gå, og han ville gå for KFUM-kameratene. Og Einar gikk.»

Han fikk med seg noen flere på ganglaget, og de dro i gang det nas-jonale stevnet, Grefsen Rundt. De gikk like godt arrangementet inn

på Sportsrevyen, og sørget dermed for KFUM-debut på statskana-lens gjeveste sportsflate.

Av meritter gruppa rakk før nedleggelse i 1969 bør nevnes fra 1966: Bjørn Erik Fjellheim som gikk seg inn på juniorlandslaget, og Einar Lyngars NM-sølv på 30 km, med 11 kilo pakning.

VOLLEYBALLEn gang Norges største volleyballklubb!

I mange år fikk KFUM-navnet solid profilering, blant annet gjen-nom resultatopplesing på NRKs Sportsrevyen på 80-tallet. På et tidspunkt var det fire KFUM-lag i Eliteserien i Norge.

I KFUM-kameratene har Kjell Vigestad vært den store drivkraften og i en periode hadde vi fire herrelag og fire damelag i seriespill, og i mange år var både herrelaget og damelaget i Eliteserien. Etter at vi samlet gruppene i KFUM-hallen i 1994 startet vi også opp ung-domslag og hadde sju lag i seriespill på det meste. Da var vi Norges største volleyballklubb! Det holdt bare noen år, da det viste seg å være vanskelig å rekruttere foreldre til å være trenere og ledere, på samme måte som vi gjør i fotballgruppa.

Elitesatsingen var alltid en økonomisk utfordring og i 1999 var det ikke videre grunnlag for å kunne bruke så mye ressurser i klubben på å holde elitelagene gående. Klubben valgte å avvikle Elitesatsin-gen, og herrelaget og damelaget gikk over til Oslo Volley.

Mange av lederne var knyttet til Elitelagene og dermed ble det få som ville drive de andre senior- og ungdomslagene videre. I 2003 var det kun fire lag igjen og de siste ti årene har det kun vært ett senior herrelag i seriespill. Dette laget stoppet opp i 2014 og det ser dermed ut at det er slutt på volleyballaktiviteten i KK.

Antall seriemesterskap: 3(menn 1981, kvinner 1986, 1988)

NM-titler: 3 (menn 1980, kvinner 1985, 1989)

KVINNER 5. plass KFUM/Oslo 226 126 100 460 379 10383 9554 252MENN 5. plass KFUM/Oslo 408 200 208 794 805 19356 19491 400

Spilt Vunnet Tapt Vunnet Tapt Vunnet Tapt Poeng

KAMPER SETT BALLER

MARATONTABELLEN

MaratontabellenviserhvilkeklubberiNorgesomharflestkamper,seiereogpoeng.Bådeherre-ogdamelagettilKFUM/Osloliggerpåfemteplass.(Oppdatert2014)

gANgSPORTDet var en gang…

MERITTER

NM-vinnere 1989

NORWAY CUP 25

MENN100 m Hans-Kristian Sætrum 10,9200 m Arne Nordborg 22,0400 m Hans-Kristian Sætrum 48,2800 m Bredo Glomsrød 1.50,81500 m Rolf Olsen 3.42,43000 m Rolf Olsen 8.04,210.000 m Per Westend 32.06,0110 m hk Brynjar Røgebrg 15,9400 m hk Rolf Olsen 56,23000 m hinder Bredo Glomsrød 8.56,1Tresteg Odd Giving 14,37Lengde Arne Nordborg 6,95Spyd Werner Wennerstrøm 66,25 KVINNER400 m Kristen Eggen 59,1800 m Kirsten Eggen 2.14,911500 m Kirsten Eggen 4.38,783000 m Marianne Omdal 10.23,7Høyde Iren Trygestad 1,55

FRIIDRETTFra eliteklassen i Holmenkollstafetten til stevnearrangør

Friidrettsgruppa er i jubileumsåret en av de klubbene som står som arrangør av flest stevner i Oslo. Etter flere år i eliteklassen i Hol-menkollstafetten, startet nedturen med at rekrutteringsgrunnlaget fra KG ble mindre og mindre. Alderen preget flere av de som var frontfigurer i gruppa, og studier og jobb tok gradvis mer over. Etter en periode med blant annet flere innleide løpere var tiden for å stille lag i stafetter over. Enkelte hadde fortsatt lyst til å løpe stafetter, og meldte overgang til andre større klubber. Bolteløkka skole som har vært en «base» for gruppa i over 50 år er fortsatt et samlingspunkt i vinterperioden for de som er medlemmer i dag. Som et alternativ til selv å løpe, valgte gruppa å begynne som stevnearrangør. Etter hvert fikk en meget god kompetanse på dette området samt en liten inntekt til gruppa. Håpet for de neste 25 år må bli at det igjen kan bli et friidrettsmiljø i klubben – i sterk konkurranse med naboklub-bene i området.

Hans-Kristian Sætrum

1981: 1627 1982: 3179 1983: 5772 1984: 8200 1985: 10113 1986: 11762

1987: 13132 1988: 14681 1989: 15700 1990: 15600 1991: 15900 1992: 15400

1993: 12600 1994: 11350 1995: 9200 1996: 8235 1997: 6325Kilde: kondis.no

ANTALL FULLFøRTE DELTAKERE

LØPEFEST I OSLO SENTRUmSentrumsløpet er en viktig del av KFUM-Kameratenes

historie. I over 17 år arrangerte vi løpet som i toppårene hadde omtrent 18 000 påmeldte.

Christian Drevon fikk ideen da han deltok i et stort gateløp i San Diego, California, i 1978. Tre år senere arrangerte KFUM-Kameratene første utgave av Sen-trumsløpet, med olympisk mester Steve Ovett som den store stjerna og legendariske Bjørge Lillelien som løpets speaker. Fra 1860 påmeldte i 1981, vokste løpet raskt til å bli en gigantsk løpefest, med tusenvis av mosjonis-ter, men også med internasjonale toppløpere. Toppåret for antall fullførte deltakere var i 1991, da 15 900 av de omtrent 18 000 påmeldte løp i mål. I tillegg var det mer enn 1200 barn som løp Barnas Sentrumsløp det året.

Sentrumsløpet ga klubben solid oppmerksomhet og gode inntekter. Løpet var samtidig med på å bygge verdifull dugnadsånd og klubbfellesskap. For 1986 ble det regnet ut at KFUM-Kameratene bidro med nesten 6000 dug-nadstimer for å gjennomføre arrangementet. Christian Drevon er nevnt, i tillegg var Kjell Vigestad og Bjørn Tore Grutle ansatt og i flere år sentrale for organisering og gjennomføring av løpet.

KFUM-Kameratene Oslo sto som arrangør fram til 1997. Da ble joggebølgen kraftig redusert og antall deltak-ere sank betydelig samtidig med at politi og Sporveier økte sine priser så kraftig at det ikke var økonomisk bærekraftig å arrangere løpet. I 1998 og 1999 hadde vi en avtale med Bislett Alliansen der vi fikk dugnadsansvar og kr. 100 000 til klubben. I 2000 ble det inngått en ny avtale, denne gangen med BUL, der vi også var garantert en inntekt på 100 000 kr. Denne ble videreført i to år, før vi var helt ute av det i 2003.

KLUBBREKORDER

26 1939-1964

AKTIVITET UNDER KRIgSåRENEOgså aktiviteten i KFUM-Kameratene ble merket av andre verden-skrig, men formann Larsen er opptatt av å holde liv i laget. I en pro-tokoll fra 1941, har han en manende appell ”om å fortsette selv om motstanden blir aldri så stor”. Høsten 1940 ble det avholdt ukentlige møter på Holbergs plass 1, og det inviteres til treningskvelder og klubbmesterskap i stille høyde og lengde. Fotballspillerne spiller kamp, både senior og junior, mot Lillestrøm i oktober. Gjennom krigsårene fortsetter arbeidet med treningsturer, orientering og ski, og bibeltimer. Mot slutten av krigen ble det lagt nye planer, og medlemstallet vokste raskt.

STYREARBEIDET TAR FORmFra 1945 blir en ny tid med tanke på styrerarbeidet. Fra da av over-tok de respektive utvalgene ansvar for den sportslige aktiviteten. Hovedstyret skulle fra da av være de som trakk opp de store linjene og som hadde det økonomiske ansvaret. John Larsen ble sittende som formann fram til 1946. Knut Huuse Eriksen overtok lederans-varet. De neste seks årene ble det skiftet formann hvert annet år. I 1953 overtok Knut Arnevåg. Arnevåg ble sittende i 16 år.

HVA mED PENgA?I den tidlige fase skrev inntektene seg særlig fra basarer og loddsalg, mens det etter hvert ble lagt vekt på at hvert enkelt arrangement skulle gi et lite overskudd. Loppemarked ga også et solid overskudd. Den første kontigenten ble fastsatt til kr. 10,- per medlem, med halv pris for junior og studenter. I 1945-46 var de samlede inntektene på ca. 3400 kr, mens det i 1962-63 var på 20.000 kr.

KFUm-KAmERATENI 1945 ble det etablert et Blad- og Propagandautvalg. Under ledelse av H. Bjartland og K. Frantsvold ble klubbavisen, KFUM-kameraten,

utgitt for første gang i 1945. Den har gjennom årenes løp blitt utgitt med varierende hyppighet og i ulike formater. Det første to årene kom klubbavisen ut i en flott boktrykk. Trykk av klubbavis skulle im-idlertid vise seg å være en dårlig idé. Økonomisk ble dette kostbart, og klubben ble påført en gjeld som det tok flere år å arbeide seg ut av.

KAN ARRANgEmENTKFUM-Kameratene hadde tidlig et stort ambisjonsnivå med tanke på arrangementer. Klubbaftener, årsfester, 17. mai-fester, fami-lieskidag og juletrefester ble raskt en tradisjon. Juletrefesten for barn består fortsatt, - en tradisjon som startet i 1956. Leirlivet ble også raskt en stolpe i klubbens arbeid, som står sentralt også i dag. Lunde ble tatt i bruk fra 1950, og siden ble det arrangert påskeleirer, sommerleirer og treningsleirer ulike steder.

DAmENE KOmmER mEDKFUM-Kameratene startet som en idrettsklubb for menn. Det skulle likevel ikke gå mange år før damene meldte seg. I 1946 ble KFUKs Idrettsklubb stiftet. Året etter ble den innmeldt i Norges Håndballforbund. I 1950 gikk KFUKs Idrettsklubb inn som en del av KFUM-kameratene, klubben hadde fått en egen håndballavde-ling for damer.

VEKST I JUNIORARBEIDETDet var særlig i juniorarbeidet at klubben opplevde vekst og fram-gang i denne første perioden. I dette var Odd Jordheim og Knut Arnevåg nøkkelpersoner. Leirvirksomhet sto sentralt i dette arbeidet, og etter hvert opplevde laget sportslig framgang på flere arenaer. Guttelaget i fotball rykket opp til a-klassen i 1961, og juniorlaget gjorde det sterkt i serie og cuper. I perioden 1961-63 tok klubben 20 Oslo-mesterskap i friidrett for gutter.

1939 - 1964oPPstArt, Krig, nyetAbLeringer og veKst.

Dette er noe Av Det som Preger KLubbens fØrste 25 år. vi HAr Her funnet frAm tiL noen smAKebiter

frA KLubbens fØrste jubiLeumsHefte.

Fridrettsutøveren Arne Norborg, med sin sterke serie med klubbrekorder, får betegnelsen som KFUM-kameratenes klart beste idrettsmann gjennom de første 25 år.

1964-1989 27

STYRE Og STELLMed tanke på det organisatoriske, var det viktigste som skjedde i denne 25-årsperioden at KK ble tilknyttet Oslo KFUM. Saken var først oppe på årsmøtet i 1972, men styret fikk der ikke gjennom sin innstilling. To år senere derimot var tilslutningen et faktum. Til-hørigheten til Oslo KFUM har de senere år vært en enorm trygghet for klubben, ikke minst økonomisk. Denne tilknytningen åpnet for ansettelser, ga et fast tilholdspunkt og har gitt oss og gir klubben muligheter til anleggsutvikling. Klubben hadde i mange år et eget juniorstyre for å ivareta juniorarbeidet. Ordningen ble avviklet i 1972.

ØKONOmII 1964 var det fremdeles slik at klubbkontigenten fra medlemmene – 390 den gangen – utgjorde en vesentlig del av årsbudsjettet som var på omtrent 15 000 kroner. Ved utgangen av denne 25-årsperi-oden var medlemstallet ca. 700, og selve kontigenten utgjorde en betydelig mindre andel av årsbudsjettet. Loppemarked var lenge, fram til 1981, en inntektskilde. Det ble et økende fokus på dugnads-jobber og arrangementer som ga overskudd. Fra 1981 kom også Sentrumsløpet inn som en viktig inntektskilde.

FELLESARRANgEmENTDet var helt fra starten i klubbens historie et sterkt fokus på andre aktiviteter enn de rent idrettslige. Disse skapte fellesskap og klubbånd. Klubbaftener, turer, 17. maifest, veteranfester og juletrefest ble en tradisjon. Noen av tradisjonene døde ut, mens andre av dem fortsatt er i live, som for eksempel veteranfest og juletrefest i KFUM-hallen.

LEIRLIVETMange har sine beste KFUM-minner fra leir, slik er det i dag og slik var det tidligere. Det har opp gjennom historien blitt arrangert påskeleire, sommerleire og treningsleirer en rekke steder. Påske-

leir på Gol var for mange en fast tradisjon, med første leir i 1955. Sommerleire for barn startet tidlig på 70-tallet, og fikk sitt faste tilholdssted på Oslo KFUMs leirsted, Lunde, i 1977. En periode ble det arrangert tre sommerleire for barn på Lunde (to for 6-10 år og en for 10-14 år), mot dagens to.

«DE TO STORE» INNEN FRIIDRETTFriidretten i KFUM-kameratene har vært preget av opp- og nedturer. Bare på de første 25 årene hadde gruppa vært inne i to «gullaldere» og en periode som kalles «forfallsperiode» (1950-1957). Det omtales som et under at friidretten i det hele tatt overlevde. Men det tok seg opp, og mot slutten av 60-tallet er det Hans Kristian Sætrum og Rolf Olsen som i hovedsak setter klubben på friidrettskartet. I jubileums-heftet fra 1989 omtales de som «De to store», der de dannet grunn-laget for den største gullalder i KFUM-Kameratenes friidrettsgruppe.

UNDERAVDELINgERKnut Arnevåg drev fram visjonen om hver menighet sitt idretts-arbeid. Dette var bakgrunnen for at en forsøkte å etablere KFUM idrettsarbeid mange steder i Oslo, med vekslende hell. Det ble etablert aktivitet på Stabekk, Tveita, Stovner/Fossum, Ullern/Bestum, Røa/Voksen, Mortensrud, Bakkehaugen/Tåsen og Eke-berg. 1980-årgangen var den siste årgangen som hadde eget lag fra Bakkehaugen – KFUM Vest – og siden har all aktivitet i fotball-gruppa hatt base på Ekeberg.

HEDERSTEgNÆresmedlemmer utnevnt i denne perioden: 1984: Knut Arnevåg og John Leif Eckoff. Fortjenestemedalje: 1964: John Larsen, Arne Norborg og Alf Syversen. 1969: Knut Arnevåg og Øyvind Furuly. 1974: John Leif Eckhoff og Rolf Olsen. 1979: Jørgen Arnesen. 1984: Christian Drevon og Kjell Vigestad.

1964 - 1989for Deg som viL HA KLubbHistorien goDt unDer HuDen: mens

AKtivitet i De uLiKe gruPPene er omtALt På siDene forAn,HAr vi Her sAmLet Øvrige sentrALe begivenHeter

frA Den AnDre 25-årsPerioDen.

Påskeleir på Golsfjell var i mange år en fast og kjær tradisjon for mange KFUM-kamerater.

28 mITT KåFFA

ØYVIND FURULYDet som gjorde at jeg i 1946 meldte meg inn i klubben, var et verdivalg- som er uttrykt i klubbens fane; ÅND, SJEL og KROPP, med ringen rundt, som symboliserer det det hele mennesket, slik Gud har skapt oss. For meg har dette blitt et livslangt medlemsskap, og jeg er takknemlig over alle de flotte men-neskene jeg har møtt gjennom mange år. Så ønsker jeg vår kjære klubb Guds velsignelse i de kommende år.

JOAKIm EIKESETHMine til nå 18 år i klubben har gitt meg mye mer enn bare magiske fotballøyeblikk. Kåffas verdier får frem det beste i meg, og disse verdiene tar jeg med meg også utenfor fotballbanen. Som voksen er jeg stolt over å ha fått vokst opp i klubben. Stor takk!

HåKON HAgAKåffa har gitt meg et godt fellesskap, mye moro med fotball og regelmessig trening. Jeg har lært mye både som menneske og fotballspiller og fått oppleve lokalkultur fra Selbak til Harstad. Takk for mange gode opplevelser!

CHRISTOFFER DAHLÅ ta på seg den vakreste drakten i verden, og fortelle folk at jeg spiller på Kåffa gjør meg utrolig stolt! Kåffa har formet meg som fotballspiller og menneske, og nå er det unga mine som står for tur. Får håpe klub-ben gjør en like god jobb med dem.

EIVIND ARNEVågJeg er svært takknemlig for å ha fått lov til å jobbe i KFUM helt siden 1981, og har kunnet leve daglig i ideologien om å ta vare på og utvikle ånd, sjel og kropp- for barn, unge, voksne og eldre. Det er fantastisk det jeg har fått være med på, og inspireres av å gi andre gleden av å være med i en klubb for hele livet.

HELENE UNSVågKåffa har vært en klubb det har vært godt å vokse opp i, og en klubb som det var godt å komme tilbake til da det ble startet opp damelag igjen. Jeg er takknemlig for morsomme og gode minner Lundeleir, både som deltaker og leder. Yes-arbeidet har også betydd veldig mye for meg i mange år!

MiTT KåFFAmAnge HAr et forHoLD tiL KåffA.

vi HAr utforDret breDt i å få foLK tiL å si noe om «mitt KåffA».Her er et utvALg Av De HiLsener som er senDt inn. På vegne Av KLubben, tAKK!

«En klubb for livet!»

KLUBBVERDI #1 29

# 1 KLUBBSTYRT

KLubben setter Premissene for en styrt utviKLing Av ALt som sKjer.Det siKrer LAngsiKtigHet, forutsigbArHet og uAvHengigHet.

«En klubb for livet!»

Eivind Arnevåg har vært ansatt i KFUM-Kameratene siden 1981. De senere årene har Eivind reist Fotball-Norge rundt med foredrag om Kåffa-verdier og «klubben som sjef».

30 NORWAY CUP

NORWAY CUp

I 2010 og 2011 ble «Kåffa» kåret til

beste klubb i Norway Cup.

NORWAY CUP 31

oPP gjennom årene er Det ufAtteLig mAnge KåffA-sPiLLere som HAr PrØvD, men bAre fem LAg HAr KLArt å gå HeLe veien i norwAy CuP. turneringen er uAnsett et HØyDePunKt for

sPiLLere, LeDere og suPPortere i KLubben. På De neste siDene KAn Du Lese HvAfem guLLvinnere HusKer frA Den gAngen bALLen sPrAtt Deres vei i norwAy CuP.

I 2014 stilte KFUMmed 33 lag i Norway Cup.

Det første Kåffa-laget somspiltefinaleiNorwayCup,

var generasjonen medHenning Berg på laget.

Som lilleputter i 1982 tapte de7-0ifinalenmotCrystalPalace

på Bislett stadion.

32 NORWAY CUP

- Hva husker du fra denne cupen?- Det å spille Norway Cup er alltid en fest, og spesielt dette året når alt gikk riktig vei. Det som sitter igjen best er hvor morsomt vi hadde det som et lag. Fantas-tiske jenter på laget, og trenere som tok alt med et smil, gjorde denne cupen til den beste og morsomste jeg har fått tatt del i.

- Hva husker du fra finalen? - Det var utrolig god stemning den dagen, og det blir ikke mer morsomt enn å spille finale på hjemmebane med en tribune full av venner fra Kåffa.

- Hva var det som gjorde at nettopp dere vant gull?- Vi var nok bare best! :)

- Hva er ditt forhold til Kåffa i dag?- Kåffa kommer alltid til å være den klubben jeg hører hjemme, og såklart er mest glad i. Det er utrolig mange flotte mennesker som er, og har vært en del av denne klubben opp gjennom tidene, som jeg anser meg selv for å være veldig heldig å ha blitt kjent med. Kan ikke legge skjul på at jeg er en evig Kåffa-supporter.

«En evig Kåffa-supporter»freDriKKe furuLunD sCoret LiKe goDt fire måL DA 87-jentene vAnt finALen i 1998.

KFUM – Nittedal 5-1 (Mål: FredriKKe FUrUlUNd x 4, liNe Ødegaard MidtsiaN.)

FredrikkeFurulund

NORWAY CUP 33

- Hva husker du fra denne cupen?- Vi hadde mange gode spillere som hadde a-lagserfa-ring. Det var moro å spille. Vi spilte mot gode lag som Lindfield og Lillestrøm, og vi tenkte bare på å spille og vinne den neste kampen. Profetene var alltid på plass – og det var veldig motiverende.

- Hva husker du fra finalen?- Da vi først kom til finalen, begynte vi å tro på at det var mulig. På den tiden hadde noen av oss avslutningstrening med Eivind Arnevåg, og i finalen gjorde jeg akkurat det vi hadde øvd på; å sette ballen ned i motsatt hjørne.

- Hva var det som gjorde at nettopp dere vant gull? - Vi hadde mange talentfulle spillere, som spilte og trente sammen på a-laget, og visste hva som trengtes for å vinne hver kamp. Vi var et veldig bra lag på banen, og også utenfor banen.

- Hva er ditt forhold til Kåffa i dag? - Jeg er fortsatt en Kåffa-gutt. De siste fire årene har jeg studert og spilt i USA, men hver gang jeg er hjemme, besøker jeg KFUM-hallen og trener på KFUM Arena. Snart flytter jeg tilbake, og håper å få trene litt med laget.

«Jeg gjorde akkurat det vi hadde øvd på»2007 bLe året DA KåffA for fØrste gAng vAnt menn junior-KLAssen i norwAy CuP.

KFUM – TræFF 1-0 (Mål: Gael reGades)

gael Regades

34 NORWAY CUP

- Hva husker du fra cupen?- Jeg har flere gode minner fra denne cupen, men kvart-finalen, semifinalen og selvfølgelig finalen sitter friskt i minne fortsatt. Etter at vi hadde tapt finalen året før så var vi veldig revansjesugne.

- Hva minnes du fra finalen?- Jeg husker vi møtte et godt brasiliansk lag, Karanba. NRK hadde akkurat sendt et program om klubben og dette laget, så jeg kjente igjen flere av spillerne under finalen. Dette var morsomt, samtidig som dette had-de skapt ekstra «blest» rundt finalen. Karanba hadde mange gode tekniske spillere, og godt samspill. Vi lå dypt i banen og forsvarte oss veldig godt, samtidig som

vi turte å holde på ballen når vi vant den. Mot slutten av kampen fikk vi målet vårt på en dødball, en veldig god følelse!

- Hva var suksessoppskriften?- Vi hadde et veldig godt samhold i gruppa og det var flott å få være en del av laget. Alle var villige til å «gå i krigen» for hverandre.

- Hva er ditt forhold til Kåffa i dag?- Jeg har et godt forhold til klubben. KFUM er en inklu-derende klubb med gode verdier. Jeg jobber blant annet på klubbens Akademi. Et flott tiltak!

«Vi gikk i krigen for hverandre»mArtinus mØLsæters vAremerKe er å stusse inn måL meD HoDet.

mAtCHvinnermåLet i norwAy CuP-finALen i 2011 HusKer HAn LiKeveL best Av Dem ALLe.

martinus mølsæter

KFUM – Karanba 1-0 (Mål: MartinUs Mølsæter)

NORWAY CUP 35

- Hva husker du fra denne cupen?- Det er jo faktisk nesten 20 år siden, men jeg husker gan-ske mye likevel. Jeg husker spennende kvart- og semifina-ler mot henholdsvis Donn og Sprint/Jeløy, og et flott og slagkraftig Kåffa-publikum på Ekebergsletta. Jeg husker også at det var veldig varmt vær, , og en nesten ekstatisk følelse etter semifinalen fredag kveld da det var klart at vi skulle spille finale på Ullevaal dagen etter. Det var en stor opplevelse.

- Hva husker du fra finalen?- Jeg husker at Ullevaal var veldig stor i forhold til det vi var vant med. Vi spilte mot Ålgård, som blant annet hadde Dagny Mellgren på laget, senere spiss for Norge. Ann Kristin Talleraas hamlet bra opp med henne. Det

var veldig gøy da Marte Mogstad scoret på straffe rett før slutt, slik at vi vant 1-0.

- Hva var det som gjorde at nettopp dere vant gull?- Vi hadde en flott og sammensveiset gjeng hvor mange hadde spilt sammen i flere år. Terje Andersen og Svein Rovelstad var flinke og ivrige trenere. Vi hadde mange veldig gode fotballspillere, og en fantastisk innsats.

- Hva er ditt forhold til Kåffa i dag?- Etter noen år med lite Kåffa-kontakt, bor jeg nå på Nordstrand med mann og tre barn. Datteren min på 11 år har begynt å spille i Kåffa. Det er veldig stas og være med å heie på laget hennes, og det er moro å møte igjen Kåffa-folk fra «gamle dager»!

«En stor opplevelse»senere oL-HeLt DAgny meLLgren Kom tiL Kort DA KåffAs juniorjenter, AnfØrt Av

miDtbAnesLiter siLje HAsseLLunD soLberg, vAr motstAnDer På uLLevAAL stADion i 1995.

KFUM – TræFF 1-0 (Mål: MarTe MogsTad)

Silje HassellundSolberg

36 gUTTEDRØmmEN

VI STO På REKKE i spillertunnelen på Bislett Stadion. Jeg sto først og snudde meg med jevne mellomrom for å se om de andre på laget var like spente. De korte smilene og de litt for åpne øynene tydet på det. Stillheten var total der inne i halvmørket, den klakkende lyden av skoknotter mot betongen var det eneste som brøt den. Historien om hvordan KFUM-Kameratenes 1981-årgang vant Norway Cup, en tidlig augustdag i 1997, vil alltid starte her.

Foran oss lå banen våt etter regnet tidligere på dagen, men nå glitret den i sola som var i ferd med å smyge seg ned bak taket på stadion. Vi var en cup-bombe. Mathare United, Vålerenga, Pequeninos, Molde; alle de andre lagene i turneringens største klasse var slått ut. Ingen had-de trodd at vi skulle stå her i mørket. Vi var sliterne, en kompisgjeng, velorganiserte og hardtarbeidende. Vi hadde knapt en kretslagsspiller, og ikke en eneste landslagsspiller før denne dagen. Ute i lyset lå kablene til tv-kameraene langs løpebanen, et sted på den andre siden ventet den store Norway Cup-pokalen, og her inne i tunnelen sto vi og hørte våre egne hjerteslag. Det er da det skjer, det er i dette øyeblikk at Jørgen Gilbrant, min beste venn med den strøkne teknikken og den dype sangstemmen, bestemmer seg for å gjøre det alle gutta kommer til å prate om hver gang vi treffes siden. Det er akkurat nå at gutten med de kortklipte, svarte krøllene skal skremme livet av motstanderne som står ved siden av oss, det er nå han avgjør finalen før den har startet. Jørgen trekker pusten.

ET HALVT åR TIDLIgERE. Det snør. Jeg er på vei ned til trening på grusbanen på Ekeberg. Dette er før kunstgressbanene, før vi blir et av de beste lagene i byen. Skihansker, lue og frosne tær. Erlandstuveien slynger seg slakk og hvit ned mot den nedsnødde Ekebergsletta. Under hver eneste lyktestolpe faller tusenvis av snøkorn,

tett som en fullsatt tribune. En isklump litt lenger nede i veien blir en fotball. Jeg ser det for meg: Det er finale og vi er på overtid. Laget har fått straffespark og jeg tar ansvaret. Kanskje strammer jeg kapteinsbindet, kanskje bøyer jeg meg ned for å sjekke at lissene ligger der de skal. Jeg titter opp i gatelykta, flomlyset, og bestemmer meg for hvor jeg skal sette ballen. Jeg tar løpefart og strekker ut vrista. Isklumpen fyker inn i gjerdet lenger ned i veien - omtrent der den skal, til venstre for keep-eren. Frostrøyken blir jubel og jeg strekker hendene mot himmelen. Drømmen har gått i oppfyllelse. Spissen på laget vårt, Jan Eivind Aamodt, drømte bare om én ting: Arsenal. Han insisterte på å bli kalt Ian Wright etter den gamle storscoreren og delte villig ut «bønner», knallharde slag i skuldra, til dem som måtte finne på å glemme det. Før gymtimene kysset han alltid Arsenal-drakta høytidelig i garderoben og i hver eneste skolestil han leverte gjen-nom ungdomsskolen het personene «Tony Adams», «Paul Merson», «David Seaman», «Ian Wright» og så videre etter de store profilene den gangen. Stort sett handlet alle stilene hans om fotball og innimellom la han inn noen skytescener - Jan Eivind var stor fan av «Politisko-len»-filmene (faren hans var politimann). Dette resulterte i ganske middels karakterer, men han var like stolt hver gang han leste høyt for oss gutta på vei hjem fra skolen. «Dette er jo en dritbra historie, jeg skjønner ikke at jeg får nogen pluss», pleide han å si før han leste videre om Tony Adams som måtte løpe fra onde skurker med pistol som ville drepe ham på grunn av fotballferdighetene.

Bortsett fra Jan Eivinds drøm om Arsenal, var KFUMs guttelag en ganske beskjeden gjeng. Venstreback Lars satt hjemme og øvde på gitaren, indreløper Vegard gledet seg til skisesongen og stort sett fokuserte ingen på så mye annet enn å gjøre sitt beste på trening og i de kampene vi fikk spille. Det var ingen primadonnaer, ingen barne-

Eivind SætherFødT: 31.07.1981poSiSJon: FoRSvaRkaMpER: 291Mål: 26

gUTTEdRøMMEnDette er Historien om fØrste gAng et gutteLAg i Kfum vAnt norwAy CuP.

og om ALt som Kom etterPå.

TEkST: EIVIND SÆTHER FoTo. PRIVAT

NORWAY CUP 37

Bislett er tømt, og der står jeg med pokal og bestemannspremie!

38 gUTTEDRØmmEN

«Bortsett fra Jan Eivinds drøm om Arsenal,var KFUMs guttelag en ganske b eskjeden gjeng.»

stjerner. Og da turneringen omsider kom den sommeren i 1997, var det ingen som trodde vi hadde en reell mulighet (bortsett fra Jan Eivind, som satte målgaranti på 15 mål). Vi tapte den første kampen i gruppespillet og foran hver kamp kom trenerne den samme floskelen: «Én kamp av gangen». Og slik ble det: Først i sluttspillet møtte vi Lill-estrøm (knepen 1-0, jeg scora med kneet fra offsideposisjon), så fulgte en lett kamp mot Bergsøy og videre måtte Mo og Grei se seg slått da-gen etter. Plutselig hadde vi tatt én kamp av gangen så lenge at vi var i kvartfinalen mot Elverum. Den avgjorde Aleksander Midtsian - han som var et år yngre enn oss andre, men hadde et tilslag på ballen som vi ikke var i nærheten av - med 2-1 på «sudden death» i ekstraomgan-gene. Og nå begynte det å synke inn, nå hadde vi en liten mulighet. «Nå er det stopp. Molde er ekstremt gode, så dette går nok ikke», sa hjelpetreneren vår og ristet på hodet. Han hadde sett semifinalemot-standeren slå ut Mathare United. Kanskje sa han det for at vi skulle

senke skuldra? Kanskje var han bare helt ærlig? På kvelden strømmet hele klubben til banen oppe ved ridesenteret på Ekeberg. Nesten 1000 tilskuere, mener de som var der. Vi sto og tøyde ut og tittet bort på Molde-gutta der de løp på stram rekke med stilige joggedresser. Det lå noe stort i lufta.

mINNENE FRA SEmIFINALEN er lagret i slow motion i hodet mitt. Det var jevnt, vi ledet 1-0 til pause, Jørgen Gilbrant hadde scora, men ingenting var avgjort. Andre omgang. Jeg husker treffet på ballen, jeg husker lyden av det, jeg husker jeg traff den på oppspretten, at den var noen centimeter over bakken, og jeg er ganske sikker på at jeg aldri har følt det på samme måten i noen kamp seinere i livet. Ballen steg den med noen få centimeter til, sakte, sakte på vei mot målet nederst i høyre hjørne, og så treffer den nettmaskene og keeperen slenger seg forbi - for seint. Og så velter alt sammen. Jeg

Triumfgliset. Vegard Husby scoret ett i finalen og løfter her pokalen.

gUTTEDRØmmEN 39

husker frysningene nedover kroppen og at jeg løp og løp nedover langs linja, jeg husker smilene, ropene; jeg husker hjelpetrener Geir som hadde joggebuksa helt oppe på magen. Han sto noen meter inne på banen og strammet hånda gang på gang mens han skrek av glede. Og så kom alle gutta, og jeg druknet i hender og jubel og rop og svette og fortsatt kan jeg telle øyeblikkene i livet mitt som har nådd opp mot dette på én hånd. Så blåser dommeren i fløyta.

Dagbladet intervjuet Jørgen og meg etter kampen. Overskriften var «Sterkt lag uten stjerner»: «- Dette er kanskje en klisjé, men laget vårt har ingen stjerner. Vi er bare elleve mann som jobber vanvittig bra sammen, sier KFUM-spilleren Jørgen Gilbrant (16). Etter en omgang med offensiv satsning i et 4-3-3-system, bestemte Molde-trenerne seg for å trekke en mann til ned på midtbanen. Det var ikke nok. Mot slutten av kampen kunne nemlig KFUM-kameratene, eller «Kåffa»

som de er kjent som i Oslo, øke til 2-0 ved lagkaptein Eivind Sæther (16). - Jeg fikk en retur fra feltet og klinte ballen inn i hjørnet fra 25 meter, sier han - tydelig fornøyd.».

KVELDEN FØR FINALEN var himmelen lysere enn vanlig. Lyset på rommet var slukket. Vi fikk ikke sove. Jeg lå med beina høyt og tenkte på det jeg hadde drømt om i vinter. I senga ved siden av lå Jørgen Næss, som vi kalte med etternavn ettersom vi hadde to Jør-gen-er på laget. Næss bodde helt ute i Nittedal, han hadde fått lov til å sove over hos meg kvelden før kvelden. «Sover du», hvisket Jørgen forsiktig. «Nei», svarte jeg. «Tror du vi vinner?»«Jeg vet ikke, jeg håper det.»«Jeg òg. God natt», sa Jørgen.

«Jeg husker frysningene nedover kroppenog at jegløp og løp nedover langs linja, jeg husker smilene, ropene;

jeg husker hjelpetrener Geir som hadde joggebuksa helt oppe på magen.»

En bra gjeng! Men at vi skulle vinne Norway Cup var i overkant.

40 gUTTEDRØmmEN

«God natt», svarte jeg og kunne høre Jørgen puste tyngre. Det ble stille og vi sovnet.

«Gutta, her er det ingen grunn til å være nervøse. Slapp av. Dette er bonus, dette er bare gøy. Dere trenger ikke være nervøse. Ingen grunn til nerver!» Assistenttrener Svein Sørensen gikk hvileløst rundt statuen av Grete Waitz. Vi møttes to timer før finalen. I garderoben lå et drakt-sett vi hadde vunnet, noe reklame og Norway Cup-effekter. Vi titta på hverandre, visste ikke helt hva vi skulle si, og vi varmet opp uten å bli kvitt den litt spente stivheten. Men nervene skulle forsvinne plutselig. Det hadde ingenting med Svein Sørensens motivasjonstale å gjøre. Det var Jørgen Gilbrants fortjeneste. Episoden i spillertunnelen forandret alt. Jørgen har alltid vært en impulsiv gutt - en av de som kunne helle vann i hodet på en lærer eller løpe naken gjennom vanningsanlegget på Ekeberg om natta. En gang på ungdomsskolen var vi begge på rektors kontor anklaget for snøballkasting. Rektor tok meg til siden og anbe-falte meg å ikke tilbringe noe særlig tid med Jørgen, det kunne umulig være bra for meg. I stedet ble han en av mine aller beste venner, en fan-tastisk fyr som tillot seg å være høyt oppe og langt, langt nede. Og i den mørke spillertunnelen før finalen, i den totale stillheten og den nervøse stemningen, tok Jørgen ansvar på sin måte. Han hadde vokst opp i en pinsemenighet, og av en eller annen grunn falt det ham inn å trekke pusten dypt og så synge en salme av en slik kraft at motstanderne skvatt til: «Våååår Gud, han er så fast en borg!» hylte Jørgen med den man-digste stemmen han klarte. Han fylte brystet med luft og sang med et stort smil om munnen og selvsikkerhet i blikket. Vi brøt sammen i latter; Jan Eivind sto bare og rista på hodet og jeg kjente hvordan alle nervene slapp taket. Spillerne fra Namsos sto lettere forvirret og stive i blikket uten å lage en lyd. Det var himmelsk. Jeg husker ikke så mye av selve kampen. Vi kvernet over motstanderen, det gikk oppskriftsmessig. Jeg husker pasningen ut på kanten, innlegget fra Jørgen og Vegard som satte 1-0 fra kort hold. Jeg husker den skarpe sola som traff blokkene på Bislett og jeg husker at jeg hørte mamma heie fra tribunen. 2-0

kom på straffe. Jeg slo igjennom Aleksander som falt elegant i feltet og satte straffen selv. Ansiktene etter kampen var sjokkerte og glade, og jeg husker hvor rart det var å gå trappene opp på podiet. Hva var det som skjedde med oss? Jeg gikk først og jeg fikk pokalen i hendene. Den var tyngre enn jeg hadde ventet. Jeg løftet den.

DA JEg SKULLE SKRIVE DENNE SAKEN, forsøkte jeg å ringe Jørgen. Han tar ikke telefonen om dagen. Jeg savner ham. En dag snart får jeg stikke opp til han og filosofere om livet og mimre litt fotball. Det er rart hvor mye som forandrer seg i løpet av livet. Gutta har valgt veldig forskjellige veier, men vi vil alltid ha den finalen som knytter oss sammen. Vegard, Lars og Steinar har gifta seg, og jeg så på facebook at midtstopper Tom hadde blitt pappa. Det samme har Jan Eivind. Han ringte og fortalte at sønnen hadde fått sine første fotball-sko nå nylig - Arsenal-drakta var selvfølgelig på plass i barnerommet allerede før han var født. Magnus Karlsen som var innbytter for ti år siden, ble sykepleier på Legevakta og prater fortsatt om en Cruyff-vend-ing han hadde da han kom innpå i åttendedelsfinalen. Det var en fin «Cruyff». Keeperen vår, Sebastian Harung fikk Ivar Hoff til å skrike seg hes i kommentatorboksen da han ble cuphelt i Skeid for noen år siden. Fire av gutta på laget gikk videre og spilte i førstedivisjon eller høyere. Aleksander Midtsian, han som satte straffesparket i finalen, var den av oss som kom lengst i karrieren. Han har siden Norway cup-seieren scoret mål for Lyn i Tippeligaen og for U21-landslaget, han ble kjøpt opp av et profflag i New Zealand og spiller nå førstedivisjon for Bryne. Jeg tror han scorer en del der også. Hver eneste gang vi har kommet inn på den augustdagen i 1997, har Aleksander alltid sagt det samme. «Jeg har aldri opplevd noe større på en fotballbane enn det å vinne Norway Cup». Og jeg? Selv spiller jeg fortsatt i KFUM. Jeg blir eldre, snart er det slutt. Sånn er livet og fotballen. En sjelden gang titter jeg på bestemannspremien der den står bortgjemt i et skap oppe hos foreldr-ene mine. Jeg får fortsatt frysninger.

denne reportasjen stod på trykk i dagbladets Sportsmagasin i 2007.Saken over er omskrevet noe.

«Nervene skulle forsvinne plutselig.Det hadde ingenting med Svein Sørensens motivasjonstale å

gjøre. Det var Jørgen Gilbrants fort-jeneste. Episoden i spillertunnelen

forandret alt.»

På vei mot Bislett – Jørgen Gilbrant, jeg, Alexander Midtsian og Jørgen Næss.

KLUBBVERDI #2 41

# 2 KåFFA-LEDERE

veD å utviKLe egne trenere og LeDere sKAPes KuLtur- og Kontinuitetsbærere.

«En klubb for livet!»

KFUM-Kameratene hadde aldri vært der vi er i dag uten ledere som har stått på, ikke bare over år, men over tiår. Esten O. Sæther er blant de mest trofaste, med over 40 år som trener og leder. Mange har lært om fotball og Kåffa-lederskap av Esten.

42 NORWAY CUP

«En

klub

b fo

r li

vet!

»

44 NORWAY CUP

John (nede t.v.) jubler sammen med resten av gjengen for opprykket på Høland.

NORWAY CUP 45

TEkST: JOHN RASmUSSEN FoTo: PRIVAT

oPPryKKsKAmPen mot HØLAnD HØsten 2008 bLe JOHN RASmUSSENS 244. og siste A-LAgsKAmP.

et DrØyt HALvår senere fiKK HAn KonstAtert AKutt LeuKemi.joHn sto forAn sin Livs KAmP.

DA merKet HAn for ALvor HvA Det viL si å HA en KLubb for Livet i ryggen.

46 EN KLUBB FOR LIVET

KFUM, en KlUbb For livet. Det er envisjon soM roMMer Mye. For noen av oss har Det hatt en boKstavelig Mening.

Selv debuterte jeg for KFUM Oslo i 1981. Det var en regntung dag på Ekebergsletta, du vet, mellom lange gresstrå borte ved Ekeberg skole. Det ble en tung dag for en spent guttunge. Vi tapte 22-0 mot Romsås, og jeg tror ikke jeg var borti ballen. Jeg tror egentlig ikke det gjorde så mye heller.

I løpet av de neste 27 årene jeg var aktiv som fotballspill-er, fikk «en klubb for livet» stadig mer innhold. Ånd, sjel og legeme er ikke bare tomme ord for Kameratene på sletta.

I dag er mine beste venner fra lagene jeg har spilt på opp

gjennom årene. Mange av de fineste minnene jeg har, er fra Lundeleire, cuper, turneringer og opplevelser sammen med Kåffavenner og -patrioter.

Og likevel rommer «en klubb for livet» mer enn alt det.

JUBELEN STILNET. Da jeg spilte mine siste minut-ter med a-lagsfotball, på Høland stadion høsten 2008, jublet jeg sammen med mange av gutta som fortsatt herjer i 2. divisjon for klubben. Opprykksgleden i myra på Høland var stor for veldig mange flere enn oss som hadde forsøkt å rykke opp så mange år på rad.

Sammen jublet vi, med myrvann til anklene, over ende-lig å lykkes. Som klubb, fellesskap og prestasjonsgruppe jublet vi for livet. For Klubben for livet.

John RasmussenFødT: 11.01.1975poSiSJon: FoRSvaRkaMpER: 244Mål: 36

John (i midten bak) var sentral i en solid 75-årgang. Mange fra denne årgangen har preget og preger klubben den dag i dag.

EN KLUBB FOR LIVET 47

«I møte med livstruende kre f t trenger man et toppa lagpå sin eg en banehalvdel .»

Og mange av de samme som jublet den dagen var der for meg et drøyt halvår senere. Da var jubelen stilnet. A-laget hadde fått en god start i 2. divisjon, jeg var innlagt på Ullevål sykehus med akutt leukemi.

Når man står ansikt til ansikt med en formidabel motstander, er det greit å vite at man har laget sitt i ryggen. I møte med livstruende kreft trenger man et toppa lag på sin egen banehalvdel. Og ikke bare i start-elleveren i form av leger og sykepleiere. Både benken og tilskuerne må ta del i heiaropene om du skal ha en sjanse.

For det handler om å holde seg i ligaen, å få være med én sesong til. Da hjelper det å være i en klubb som har ressurser og kapasitet til å hjelpe deg på veien.

Du må ha en klubb for livet som er der for deg.

KFUM-kamerater! John og Espen Musæus har bidratt både på og utenfor banen.

John sammen med Stian Sortevik, Eivind Sæther, Tor Øyvind Reinemo og Sindre Ek. Disse fem står samlet bokført med flere enn 1000 a-kamper og omtrent 250 mål!

Kaptein Rasmussen ga alltid alt, både foran eget og motstanderens mål.

Mange lot seg imponere over hvordan John taklet sykdomsperioden.

48 EN KLUBB FOR LIVET

SUPPORTER I SYKESENgA. «Du speller for flere enn bare deg sjæl». Slik synger en annen Oslo-klubb når det inviteres til kamp. Det er en strofe vi i Kåffa også kunne brukt. For det er mange som følger med når du spiller i Kåffa, langt flere enn du tror. Dem er det ikke alltid så lett å se når man har øye for mål og knotter under skoa. Men vi er der likevel.

Fra sykesenga mi på Ullevål fulgte jeg hvert eneste minutt av a-lagets sesong i 2. divisjon. Oppturen da Stian Sortevik scoret borte mot Skjetten etter flere tap på rad. Lettelsen da Jon Andre Sæther sikret den seieren på overtid.

Kamp etter kamp, hele sesongen gjennom, var jeg en av de usynlige som «så på», via mobilen og nettsider. Jeg var en av dem som det ble spilt for – uten at jeg var til å se.

Jeg var én av dem som trengte fellesskapet i Kåffa, og som fikk felless-kapet på besøk nesten hver eneste dag, hele sommeren igjennom.

Og det var der og da, i min aller mørkeste stund, at jeg virkelig fikk kjenne hva «en klubb for livet» rommer.

SAmmEN gJENNOm LIVET. Det handler ikke bare om 0-22, Lundeleire, treningsleire, turneringer og kaffekopper i hallen. Men like fullt så handler det om akkurat dette også.

En klubb for livet handler om forsmedelige tap, minnerike cuptrium-fer og Yes-kvelder. Sorger og gleder, forventninger og opplevelser. Det handler om at alle vi som er KFUM har en omsorg for hverandre som når langt utover kunstgressbanene på Ekeberg.

Det handler om å ta vare på hverandre og de vennskapene du får. Det handler om å snu 0-22 til opprykk og jubel. Det handler om å få være med klubben ut i livet, og samtidig vite at alt og alle klubben rommer, er der for deg.

For livet.

«Det var der og da,i min aller mørkeste stund,

at j eg virkelig f ikk kjenne hva «en klubb for livet» rommer.»

75-årgangen fikk gleden av å ha Knut Arnevåg som trener. Knut døde på vei hjem fra en trening med 75-gutta i 1987.

John og pappa Alf Henry, en trofast støttespiller og supporter, også på KFUM-kamper. John hjemme hos familien, med Anne-Berit og barna Ida og Martin.

KLUBBVERDI #3 49

# 3 KåFFA-STILEN

vi HAr vår måte å sPiLLe På og oPPfØre oss Påsom sKAPer goDe og trygge rAmmer for å utviKLe oss over tiD.

«En klubb for livet!»

Begrepet «Kåffa-fotball» ble en klisje på 70-tallet, etter at klubben dominerte Julecupen inne i Ekeberghallen. De senere årene har stilen blitt et varemerke vi er stolte av, gjennom futsalprestasjoner og et velspillende a-lag. Stilen smitter også langt nedover i årgangene.

50 mITT KåFFA

HANS-KRISTIAN SÆTRUm Etter en kort «karriere» innen fotballen og lilleputtlaget gikk veien over til friidrett. Alf Syversen var mannen som fikk meg inn i klubben. Det som kanskje fortsatt sitter som et godt minne er klubbkveldene på Lilleborg. KK-sangen ble et fast innslag. Klubbleire sommer og vinter. Kameratska-pet på tvers av gruppene er også noe en husker godt. Etter en liten pause var det tilbake som trener og i forbindelse med Sentrumsløpet. Gode minner og ikke minst mye moro er det en husker. Oppsummert; KK er en klubb som har gitt meg mange gode stunder og minner å ta med seg.

DAN EggENJeg har blitt klar over verdier som vektleg-ges og daglig etterleves; et gjennomgående positivt og helhetlig menneskesyn og et forbilledlig syn på barne- og breddeidrett, til gagn for alle ambisjonsnivåer.

STåLE ANDERSEN KFUM har for meg personlig vært et lite eventyr og det har vært utviklende for meg både som trener og menneske. KFUM var for meg som å komme hjem og jeg er stolt over å være en del av en klubb som skaper mennesker - og noen fotballspillere.

SVEIN HARSTENKK har på mange vis betydd alt. Mor og far førte meg inn i et miljø preget av raushet, tro, varme og sosialt engasjement, parret med sterkt idrettslig fokus. Det har gitt meg venner for livet, formet min identitet og lært meg det meste om hva godt lederskap er.

CHRISTIAN VAAgEKåffa har for meg blitt min viktigste ut-viklingsarena, ikke hovedsakelig fotballmes-sig, men som menneske. Klubbens fokus på sine kristne verdier, dens store engasjement for noe sosialt utenfor fotballen og dens ønske om å bidra til å ta vare på mennesker gjennom enkle barneår, og tøffe ungdomsår, gjør at jeg i dag har et solid grunnlag å leve videre med. Alt dette i hovedsak på grunn av at klubben tilbyr, den som ønsker det, så mye mer enn bare fotball.

BRYNJAR RØgEBERg Som tidligere KFUM-er var det naturlig for meg å søke til KFUM-Kameratene når jeg ønsket å fortsette med konkurranse-idrett i Oslo. Det var lett å få kontakt med Knut Arnevåg og da var det gjort. Det var høsten 1958. Først var det litt bandy, så litt orientering, men det ble friidrett som ble det viktigste.Jeg fikk straks gode trening-skamerater. Og ledet allerede det andre året en gjeng på 6 utøvere til Finland på Nordisk KFUM-mesterskap i fridrett. Medaljer ble det på flere av oss. Senere ble det nordiske mesterskap i Danmark, Sverige og Norge. På Ski, med meg i ledelsen. Det store vi opplev-de var nok sølv i NM på 4x100 m stafett i 1959. Det ble noen fine år i friidretsgruppa.

Mitt engasjement i klubben brakte meg også inn i KFUM-idretts-arbeid, i ca. 25 år, både nasjonalt og internasjonalt. Utenom aktiv idrett, husker jeg mange hyggelige og fine klubbkvelder.Men uten tvil, det som har betydd mest for meg er påskeleirene på Bleiktvedt.

Jeg er meget takknemlig for tiden i klubben.

«En klubb for livet!»

MiTT KåFFA

mITT KåFFA 51

BOSSEKåffa er en klubb som skaper gode menne-sker. Folket her i klubben gir så mye av seg selv og det har betydd mye for meg. Her har jeg venner for resten av livet som vil støtte opp om meg hele veien og livet ut.

ØYSTEIN KARLSENMitt første møte med klubben skjedde via en av klubbens stiftere: Alf Syversen. Det viste seg at han bodde i blokka rett over veien der jeg bodde. Fra sin veranda i 7.etasje hadde han god utsikt over et stort grøntareal på Valle Hovin hvor jeg tilhørte en guttegjeng som daglig levde ut sine fotballdrømmer. En dag ble vi invitert opp til Alf. Han serverte brus og boller, avsluttet møtet med andakt og informasjon om at klubben skulle starte opp med et guttelag i fotball. På Lilleborg skole ble jeg kjent med mange av klubbens store profiler. Spesielt vil jeg nevne Knut Arnevåg. Han og Alf ble mine menneskelige fødselshjelpere til en kristen tro. For meg ble dette opptakten til en fantastisk ungdomstid i Kåffa. Treninger, kamper, påske og som-merleire, kristent fellesskap og vennskap med mennesker som har holdt til i dag. Vi var ingen stor klubb på sekstitallet, i mot-setning til i dag, men jeg er overbevist om at uten den innsatsen som ble nedlagt den gangen og den lojaliteten som mange av oss fra den generasjonen har vist, hadde kanskje ikke klubben vært der den er i dag. Lykke til med dagen og Guds velsignelse i framtiden!

ROBERT TJERNSTAD En fantastisk klubb med et stort hjerte - alle skal med!

CHRISTIAN DREVON Body, spirit and mind - trekanten dekker de tre viktige siden av livet, og har vært bære-bjelker i mitt liv i 53 år i gode som onde dager. Det har vært en glede å være en aktiv del av denne klubben for barn, unge og de godt voksne. Takk for glede, fellesskap, tro og støtte i alle år. Takk også for muligheten til å bringe Kåffas lysende arbeid videre til nye generasjoner.

CARL-ERIK TORPKåffa har betydd masse glede og evige venn-skap. Fotballmessig har tilbudet rundt futsal gitt meg utrolig mye.

STIAN SORTEVIKKåffa var klubben jeg lærte å spille fotball i, og tiden der har gitt meg masse gode min-ner! Alt fra europacup i futsal til bading på Lunde. Takk!

ANDERS HALVORSENI KFUM/Oslo fikk jeg muligheten til å leve ut fotballdrømmen min i hele 25 år. Det er jeg evig takknemlig for. Jeg startet i klubben som en liten gutt, og deretter fulgte noen flotte år både på og utenfor banen. Jeg ble aldri noen toppspiller, men hva gjør vel det? Viktigst av alt: I Kåffa fikk jeg venner for livet, gode verdier, ledererfaring og treningsglede.

Etter 25 år på banen i rødt, hvitt og blått var det slutt. Men Kåffa-gutt er jeg livet ut.Takk for gode minner!«En klubb for livet!»

MiTT KåFFA

52 RIOPROSJEKTET

OSLO, 1999: Kjære Kjersti. Hvordan har du det? Jeg gleder meg til vi sees! Jeg venter på deg. I love you, I love you, I love you, I love you. Abraços e 1000 beijos!!!

Fotballtreningene på Ekebergsletta ble litt annerledes for KFUM jenter ‘86 våren 1999. Før vi dro på leg-gskinnene og snørte lissene, hendte det at en pakke ble åpnet. Inne i pakken lå gul-hvite konvolutter med grønn- og gulstiplede kanter, med frimerker fra den andre siden av verden øverst oppe i høyre hjørne. Inne i konvoluttene lå forseggjorte brev, med tegninger og skrift på et ukjent språk. Og veldig, veldig mange «I love you».

Brevene mine samlet jeg i en bunke, og med jevne mel-lomrom tok jeg dem fram. Det kriblet litt i magen av at jeg visste så lite om henne, min brevvenn Suellen, som jeg snart skulle møte. I mange år hadde klubben støttet det som ble omtalt som Rio-prosjektet. Men dette var første gangen at et Kåffa-lag skulle til Brasil på besøk.

Det ble en spesiell sensommer, for når vi egentlig skulle konsentrere oss de første ukene på ungdomsskolen, hadde vi mest lyst til å gå ut av klasserommet og snakke om hva vi skulle i september. For oss var Brasil fotbal-land nummer én.

gODE BRASSEJENTER. På den andre siden av Atlanteren ventet et annet jentelag i spenning. I Niteroí

utenfor Rio de Janeiro møttes 16 jenter flere ganger i uka for å trene sammen på stranda São Francisco. Sterke bein løp barbeint og lett i sanda, ballen fløy gjennom lufta. De var gode. De fikk også brev, frimerk-ene var røde med bilde av en binders på. Brevene vi fikk var signert blant annet Débora, Gisele, Jamili, Michele og Suellen. I noen av konvoluttene puttet de små gaver. Øredobber i grønt og gult, armbånd med ordet amor på. Etter treninga ble konvoluttene samlet sammen av treneren Josué, puttet inn i en større konvolutt og sendt til Norge. Men i fotballandet Brasil, var ikke jentefotball hverdagskost.

ET LIV I FAVELAEN. Jentelaget som sendte oss brev bodde i favelaen. For oss var det nytt, fremmed og spennende. - Jeg lurer på om det blir helt annerledes enn det vi er vant til, om de bor veldig dårlig, kanskje i sånne brakker, sa jeg til Aftenposten i august 1999. Vi lurte på så mye. Hvor fattige var de egentlig? Hvordan så de ut? Kunne vi klare å snakke med dem?

Brasil er kjent for sine favelaer, ofte portrettert som fattige og fargerike nabolag du ikke bør gå alene inn i. Ifølge offisielle tall bor i dag 11,4 millioner av Brasils befolkning i disse nabolagene, men det finnes ingen sikre tellinger. Helt siden de første bosetningene kom, har brasilianske myndigheter prøvd å få kontroll over favelaene eller jevne dem helt med jorden. Fram til åttitallet var ikke nabolagene anerkjent som en del

for 86-jentene bLe rio-ProsjeKtet noe HeLt sPesieLt. meD tur tiL brAsiL og feLLes LAg i norwAy CuP. 13 år etter sist brev, Dro Kjersti KAnestrØm Lie tiLbAKe for å finne tiLbAKe

tiL sin tiDLigere brevvenninne og meDsPiLLer.

MEdSpillERnE i RIOTEkST: KJERSTI KANESTRØm LIE & ELIDA HØEg FoTo: ANA CAROLINA FERNANDES/PRIVAT

KjerstiKanestrøm LieFødT: 09.08.1986.kåFFa-kaRRiERE:7 - 18 år som spillerhøYdEpUnkT: Reise til brasil med 86-jentene, norway Cup med telting hos familien Fasting.

RIOPROSJEKTET 53

54 RIOPROSJEKTET

av byen, og sto som hvite flekker på kartet. På åttitallet begynte også narkotrafikken å skyte fart, og vokse seg stor i de uregulerte områdene. Mange favelaer ble «overtatt» av kriminelle gjenger og kartell. Narkotrafikken satt favelaene tilbake på myndighetens kart, den passet ikke inn bildet av Brasil som et trygt land i økonomisk vekst. En ny, statlig offensiv skulle ta kontrollen over dem. For alt jeg vet, tok de kanskje med seg Suellen i samme slengen.

ANSIKT På BREVENE. 17. september landet vi på den in-ternasjonale flyplassen Galeão i Rio de Janeiro. Vi hadde helt like t-skjorter, trykket opp for anledningen. Vi hadde like capser også, men de ble i overkant u-kule å gå med, så vi lot dem ligge i kof-ferten. I ventehallen stod de som hadde skrevet til oss på et språk vi ikke forstod.

Vi ble sammensveisa umiddelbart, vi elsket hverandre. Sånn føltes det. Som om vi hadde kjent hverandre hele livet, og at det var lenge siden sist. Navnene fra brevene fikk plutselig ansikt, ansikt som alltid smilte. Til tross for at vi ikke skjønte noen ting av hva de sa, kommuniserte vi ved å klemme på hverandre og utveksle mange kyss på kinnet. Og så spilte vi fotball, på stranda São Francisco. Og vi, som var vant til gressmatta på Ekeberg og grasiøse bare i en nordisk kontekst, fikk juling så det holdt.

I to uker var vi sammen. Besøkte Jesus-statuen, spiste svarte bønner med ris til lunsj, var på museum, lekte, sang og spilte fotball. En dag fikk vi også besøke en favela. Beskjeden var klar fra mannen som guidet oss; strakk han høyrehånda i været måtte vi snu og gå samme vei tilbake. Da hånda faktisk gikk i været satte det en støkk i oss. Først på flyet hjem fikk vi vite at noen hadde blitt skutt, lenger opp i samme smug.

Jeg lurte på hvordan det var for Suellen å bo et sted hvor folk kunne bli drept rett rundt hjørnet, midt på lyse dagen. Samtidig var det som om jeg visste at jeg var for ung til å kunne forstå. Hun hadde sitt liv, jeg hadde mitt.

mØTTES IgJEN På EKEBERg. Det var mange dager igjen til vi skulle hjem da vi begynte å gråte. Men det ble bare ett års venting. I slutten av juli året etter landet de brasilianske jentene på Gardermoen. Vi skulle være deltakere, på samme lag, under verdens største fotballturnering, Norway Cup, på vår hjemmebane Ekeberg-sletta. For første gang i historien stilte et lag med blandede nasjonal-iteter til start og jentene fra Niteroí fikk sine aller første fotballsko i gave. Det var vanskelig å spille sammen på lag, når den eneste brukbare fotballfrasen vi hadde lært oss var passa a bola. Men vi støttet hverandre og heiet voldsomt når vi stod på sidelinja. Dale, dale, dale, ropte vi. Heia, heia, heia. Siden laget hadde blitt utvidet, var vi flere benkeslitere enn vanlig. Jeg var som vanlig midtstopper, ganske god og fikk mye spilletid. Suellen var en av dem som fikk spille mot slutten av de kampene vi hadde kontroll over. Eller de vi hadde gitt opp. Etter kampene som gikk dårlig grein jentene fra Niteroí. I de kampene som gikk bra, var det nesten så Ekebergsletta merket at vi delte bane med brasilianere. Min lagvenninne Emmeli tok et brassespark! Hun så nesten like overrasket ut som oss, og alle spillerne på banen begynte å klappe. Begrepet sambafotball fikk ny betydning for oss.

Vi kom til A-sluttspillet før vi røk ut, og vi norske var fornøyde nok med det, det var tross alt vanskelig å kombinere besøk fra Brasil med store sportslige prestasjoner. Det ble sene kvelder og lite søvn. Jentene bodde hjemme hos oss, en eller to hos hver. De brukte lang tid i dusjen, gjerne tre ganger om dagen, det var en kjempeluksus

NORWAY CUP 55

med varmt vann som ikke tok slutt. Og de var alltid seint ute når vi hadde dårlig tid, men vi turte ikke mase. Det var jo tross alt «brasi-liansk tid».

Det var flaut å bo så fint, synes jeg. Alt var liksom så sterilt hjemme hos oss, stille og kjedelig sammenliknet med der de kom fra. Jeg lurte veldig på hva de tenkte, om de synes det var rart å bli kjent med oss som var så bortskjemte. Men jentene var over seg av begeistring over å være i Norge. Det eneste de klagde på var alle brødskivene vi stappet i oss til frokost, lunsj og kvelds. Så ille var det at foreldrene våre på omgang så seg nødt til å diske opp med varm lunsj i hagen, for å ikke risikere at brasilianerne sultet. En av dagene ble det servert svarte bønner og ris og jubelen stod i taket. Og så en dag dro de. Suellen og jeg så ikke hverandre igjen.

På JAKT ETTER SUELLEN. I 1999 jobbet vi hardt sammen med foreldrene våre i et år for å få råd til å reise. Vi pakket startpa-kker til Sentrumsløpet, vasket ned gamlehjem og barnehager, stod parkeringsvakt og solgte vafler. I tillegg sørget privat økonomisk støtte for at vi fikk muligheten til å dra. Det var et kjempeprosjekt å sende 17 norske jenter til Brasil i to uker, og ikke minst hente jen-tene til Oslo året etter. Prinsesse Ragnhild var med på å sponse bra-siljentenes reise, og ble takket med sambadans under Norway Cup. Uka etter sto Suellens ansikt på trykk i Se og Hør, to hoder unna prinsessens halvstive smil. Nå er den samme turen billig og krever lite planlegging. Det er ikke lenger spesielt å reise så langt avgårde for oss nordmenn. Jeg kan gjøre reiser som denne flere ganger i året, om jeg vil. Så i fjor bestemte jeg meg for å dra tilbake.15 år hadde gått, og kanskje 13 siden jeg mottok det siste brevet med den grønn-gule kanten. De var alle sirlig limt inn i et album, sammen med bilder, som var blitt pakket ned i en stor eske. Da jeg

RIO-PROSJEKTET

Slagord: «En direkte pasning til Rio»

Vårt engasjement startet ved at Rio-mannen Eduardo Tinoco var i Oslo for å utdanne seg til tannlege. Han var aktivt med i Oslo KFUM og spilte vol-leyball på KFUM Oslo.

Fikketterhvertflerefastestøttespillereog givere i klubben. Startkontigent fra Barnas Sentrumsløp gikk blant annet til prosjektet.

Den viktigste kontakten var likevel 86-jentene med Lars Eithun i spissen somdrotilRio,fikkreportasjepådenstørste statskanalen på TV og bidro til et løft for jentefotball i Brasil.

Rio-jentene kom på besøk tilbake i Norway Cup året etter.

Kåffa hadde tre juniorspillere fra pros-jektet som spilte for oss en vårsesong.

Det formelle samarbeidet er nå avsluttet.

INTERNASJONALTENGASJEMENT

KFUM-Kameratene har vært opptatt av å ha et internasjonalt engasjement, men har bare tidvis og i varierende grad fått stor oppmerksomhet rundt prosjektene vi har støttet. Rio-prosjektet er det vi har fått best til. I denne sammenhengen er det også verdt å nevne at vi et år hadde et eget Kåffa-team som gikk på Rønningen folkehøgskole, hadde tilpas-set kristendomsundervisning i hallen og dro til Bolivia i tre måneder der de jobbet som frivillig for Misjonsalliansen. I styrets strategiplan, vedtatt 2013, er det et uttalt mål å styrke det internas-jonale engasjementet i klubben.

56 RIOPROSJEKTET

fant dem fram minnet det meg om at jeg ikke visste noen ting om hvordan det hadde gått med Suellen.

Å søke etter Suellen Ribeiro i Brasil, var som å prøve å finne nåla i høystakken. Jeg fikk hundrevis av treff, i ulike navnekombinasjoner. Hun kunne jo ha byttet navn. Kanskje hun ikke var på Facebook? Hvordan skulle jeg finne henne da? Kanskje hun ikke levde? Jeg satte ut ryktet om jakten. Fant igjen flere av de andre fotballjentene og sendte meldinger på improvisert portugisisk. Men de hadde ikke hatt kontakt med henne, visste ikke hva hun gjorde eller hvor hun bodde. Jeg ba dem spre ryktet, og folk satte i gang jungeltelegrafen.

Det fungerte. Plutselig dukket en venneforespørsel opp på Face-

book-sida mi, og vi ble venner på ny. Det er ikke ofte jeg får høy puls av å motta en melding på Facebook, men akkurat da fikk jeg det.

«Hei min vakre! Selvfølgelig husker jeg deg! Det vil være en stor glede å ta imot deg her», skrev Suellen.

gJENSYNSgLEDE. Vi avtalte å møtes på stranda São Francisco, det samme stedet som vi hadde møttes til fotballkamp 15 år før. Jeg var som vanlig ute i god tid. Etter tjue minutter gikk jeg bortetter stranda for å se om jeg kunne ha tatt feil av stedet. Jeg hadde ikke det. Under en palme satt hun alene og ventet. Mange år eldre, men helt lik seg selv. Med den samme oljen i håret, med det samme litt blyge uttrykket. Jeg følte at det hadde vært på sin plass å felle

RIOPROSJEKTET 57

noen tårer, men de kom ikke. - Hei! Så fint at du kom! sa jeg, på en merkelig hverdagslig måte. Som om vi hadde møttes forrige uke, og skulle møtes igjen. Jeg tror ikke hun visste helt hva hun skulle svare, så hun begynte å snakke om helt vanlige ting. Og med min spansk med noen portugisiske gloser, kunne vi faktisk snakke sammen!

Hun fortalte at mannen hennes hadde vært i en arbeidsulykke, og at hun hadde måtte slutte i jobben for å passe på ham. Hun for-talte hvordan forholdet dem imellom av og til var vanskelig, med en ærlighet som gjorde at jeg følte at hun stolte på meg, uten at jeg skjønte hvorfor. Jeg tenkte at livet mitt var problemfritt, og at jeg var glad for at verken var gift eller hadde barn. Og for at jeg kunne reise til den andre siden av verden bare fordi jeg ville og ikke ta hensyn

til andre enn meg selv. - Du er helt lik, sa Suellen til meg, og tok meg i kinnene.

Suellen er gift med ungdomskjæresten og sammen har de en sønn, Miguel på to år. De har flyttet til nabokommunen São Gonçalo, en halvtimes busstur fra stranda São Francisco. I lommeboka bærer hun en lykkemynt. En norsk enkroning som hun fikk i Norge for fjorten år siden. Suellen hadde spredt ordet om møtet vårt. I det som for meg virket som den mest absurde tilfeldighet, kom Débora Nunes, som også var med Suellens fotballag til Oslo i 2000, joggen-de langs strandpromenaden. Hun insisterte på å snakke på haltende engelsk, selv om jeg skjønte mer når hun snakket portugisisk. «Nice to see you!», sa hun.

58 RIOPROSJEKTET

Jeg var så nysgjerrig på dem og hvordan de hadde det, hvordan de levde. Jeg spurte Débora om vi kunne besøke huset hennes, der hun bor og har vokst opp. Forvirring og flakkende øyne fikk meg til å forstå at det ikke bare var lett. «Du vet at jeg bor i favelaen?», spurte Débora.

På rask portugisisk diskuterte de to jentene hva vi skulle gjøre. Det var for farlig å komme på besøk nå så sent om ettermiddagen, men jeg kunne komme tilbake dagen etterpå. «Legg igjen passet på ho-tellet, og ikke ta med masse verdisaker», var den tydelige beskjeden.

Dagen etter møttes vi i bunnen av en lang bakke ved foten av Pre-ventorio, favelaen Débora bor i sammen med rundt 5000 andre. I et hus som vokser seg større for hvert familiemedlem som stifter familie, bor Débora sammen med mannen sin og datteren Karen. Karen er oppkalt etter kona til fotballtreneren min. Bakken var bratt og lang. Jo lenger opp bakken, jo fattigere er folk, fortalte Débora. - I Norge er det jo motsatt! Der blir folk rikere og rikere jo lenger opp bakken man kjører, sa Débora. Hun husket tilbake til besøket til Holmenkollen.

COmEBACK mED BALL. Ryktet om min tilbakekomst hadde

spredt seg videre blant fotballjentene. Vi skiftet til shorts i øverste etasje hos Débora og gikk ned de bratte smugene mot stranda. Flere nysgjerrige øyne fulgte med fra vinduer og trappeoppganger, og noen hang seg med på veien.

Fire brasilianere, en fotball og meg, i solnedgang. Det var varmt og kondisen var ikke som før. Michelle som kom rett fra jobb, hadde stilt opp i en kort kjole i pent stoff. Suellen hadde ikke blitt bedre i fotball siden sist, tvert imot så det ut til at hun nærmest ikke hadde rørt en ball siden forrige gang jeg så henne. Men de andre var gode. - Passa a bola! ropte vi og lo. Det var mer nostalgi enn fotball mellom oss. Flere av jentene hadde ikke sett hverandre på årevis, de holdt ikke kontakten etter at fotballaget deres gikk i oppløsning.

Selv om Débora har byttet ut fotballspillinga med daglige joggetur-er, og de andre ikke hadde sparket ball på årevis, satt teknikken i beina som før. Med tilsynelatende enkle bevegelser ble ballen trikset mellom oss, fra hode til lår, bryst og vrist. Jeg headet ballen og fikk sand i håret, og ble sår på foten av å sparke ballen barbeint. Det var frigjørende og morsomt, likevel var det uaktuelt for jentene å starte opp igjen.

«Det er mye jeg gj erne skulle gjort ,men det er vanskelig nå som jeg har mann og barn.»

SUELLEN

RIOPROSJEKTET 59

Teksten er en forkortet og omskrevet versjon av en sak som først stod på trykk i magasinet plot.

«Vi holder kontakten,for gl em ikke : vi er fri ends forever».

- Det er mye jeg gjerne skulle gjort, men det er vanskelig nå som jeg har mann og barn, sa Suellen. - Jeg skulle også gjerne reist tilbake til Norge, men det går ikke nå.

Det er her i Niteroí de ser for seg å bli. Her har de familie, det er her de hører hjemme. Suellen savner å bo i nærheten av foreldrene sine, og får hun overtalt mannen sin vil hun flytte tilbake til nabola-get der familien hennes bor. For Débora er det å flytte fra Niteroí ikke noe alternativ, selv om volden kjennes nærere enn før. De to er oppgitt over at nabolagene deres ikke prioriteres av myndighe-tene. - Sykehusene er dårlige og på den offentlige skolen lærer barna ingenting.

Da jeg er der på besøk, er det fortsatt en stund til VM-ballen ruller. Débora og Suellen synes det er vanskelig å forstå at politikerne i Brasil de siste årene har brukt milliarder på et fotball-VM, mens hverdagen deres ikke er med i budsjettet. - Det er urettferdig! sier Débora. De forteller at i Preventorio kommer folk til å se kampene på storskjerm på de lokale pubene. Folk skal samles, også Débora og Suellen. - Selvfølgelig skal vi følge med, sa Débora. - Men billet-tene er altfor dyre, la Suellen til. - VM er ikke for oss, det er for de som kan seg råd til det.

Da jeg var 13 var fotball en stor del av livet mitt. Flere ganger i uka møtte jeg mine beste venner på Ekebergsletta og sammen trente vi, lo og delte historier. Da Suellen var 13 var fotball en stor del av livet hennes. Hun møtte sine venner på stranda São Fransisco, spilte fotball og snakket sammen mellom øvelsene. Fotballen var et lysglimt i hverdagen for oss begge, og det var fotballen som førte oss to sammen. I dag spiller jeg nesten aldri fotball lenger. Det gjør ikke Suellen heller. Likevel påvirker fotballen livet hennes på en måte hun ikke rår over. For at fotballentusiaster fra hele verden skulle oppleve verdens største fotballfest i sommer, måtte brasilianere som Suellen betale en høy pris. Jeg kunne kjøpt en billett til VM i juni, men litt av moroa er borte.

Vi skriver ikke lenger brev, Suellen og jeg. Men vi følger med hver-andre på Facebook, og sjargongen er på et vis litt lik det den var for 15 år siden.

«Min venn, du er vakker, kyss og klem til deg».

Og dagboka mi fra 1999 har fått en ny avslutning datert januar 2014:«Vi holder kontakten, for glem ikke: vi er friends forever».

60 ANLEgg

Bislett, Frogner,På HvER IDRETTSPLASS ...

Kfum-KAmerAtene osLo er i DAg en eKeberg-KLubb meD 90 ProsentAv meDLemmene bosAtt i byDeL norDstrAnD. men et tiLbAKebLiKK På

Historien viser At KLubben meD rette KAn KALLe seg Kfum-KAmerAtene oslo.

Helt fra starten av startet en omflakkende tilværelse i hovedstaden. Våren 1939 startet innendørstreningen på Kristelig Gymnasi-um, med et gjennomsnittsframmøte på 18. Høsten samme år ble treningen flyttet til Ila skole, og under krigen ble treningene for eksempel holdt på Fjellhaug skoler. Utetreninger ble den første tiden avholdt på blant annet Bygdøy, Ekeberg, Voldsløkka, Frogn-er og senere Bislett. Klubbaftener ble arrangert på Holbergs plass, Forbundssalen, Møllergata 1, Akersgata 72, Lofthusbadstuen, Uni-versitetsgata 20, Lilleborg menighetshus, Rønningen og Santalmis-jonens lokaler.

OSLO RUNDT. Men det er bare å finne fram Oslo-kartet for å henge med i KFUM-historien…

I den første 25-årsepoken skrives det om trening på Østensjø skole, Aars og Voss skole, Uranienborg, Bolteløkka, Katedralskolen, Lakkegata skole. I de neste 25 var det innendørstrening på: Berg, Bestum, Bolteløkka, Ekeberg, Fagerborg, Gamlebyen, Haugenstua, Holtet, Hovseter, Katedralskolen, Kjelsås, KG, Lilleborg, Nordseter, Persbråten, Sinsen, Tveita, Tåsen, Uranienborg, Årvoll, Bygdøhus, Kombihallen, Nadderudhallen, Idrettshøgskolen, Rønningen, Yrk-esskolens hybelhus og Yrkesskolen Sogn. Kan både bli stedvill og rådvill av denne fartingen…

Fotballenes a-lag har hatt hjemmebane på for eksempel Voldsløkka, Lambertseter og Ekeberg.

JOBBET FOR HALL I 30 åR. Hallspørsmålet ble løftet tidlig i 60-årene. Det ble jobbet for en idrettshall på Rønningen, men det skulle ta 30 år til, før hallen endelig sto der. Roar Strand skriver i jubileumsheftet fra 1989: «Hvis ikke hallproblemet løses, kan vi kanskje frykte at vår storhetstid i fotball snart er over? Hvem av oss vil godta det?». Men problemet løste seg, og siden 50-årsjubileet har Kåffa fått et ordentlig «hjem» på Ekeberg. I 1989 fikk vår egen lille stue, Rødstua. Midt på Ekebergsletta. En dusj – ett kontor – og ett klubbrom. Den gang ble det opplevd som luksus. Siden ble det hall (i 1994), tilgang på kunstgressbanen over veien for hallen (2002), påbygg av kontorfløy på hallen (2004) og endelig en egen hjemmebane i 2007, KFUM Arena! Fasilitetene har gitt grunnlag for ytterligere vekst og sportslig utvikling.

I klubbens 75. år er det lagt undervarme og nytt gress på den kom-munale kunstgressbanen «over veien». Samtidig jobbes det med spennende planer for å utvikle KFUM Arena ytterligere. I skrivende stund er det uavklart hva det blir til med de nye stadionplanene. Men vi både tror og håper at vi skal få grønt lys for å utvide anleg-get. Dette vil skape grunnlag for økt aktivitet og ny aktivitet.

ANLEgg 61

62 NORWAY CUP

lUndElEiER’nDEN ER TOPP!

LunDeLeir. bAre orDet får Det tiL å bAnKe Litt eKstrA i brystKAssAtiL generAsjoner Av KåffA-gutter og -jenter.

TEkST og FoTo: SIgBJØRN STRAND

LUNDE 63

«Det at vi klarer å møtes med gutter og j enter , tre -

f ire årganger på tvers , det er utrolig f e ll esskapsbyggende og

skaper klubbidentitet .»

Idyllisk plassert med god sikt utover Ytre Oslofjord, og samtidig skjermet fra verden for øvrig av de høye, tette bjørketrærne, er leirstedet en nærmest utømmelig kilde av gode minner og felles klubbidentitet.

- Lunde er det lille ekstra som jeg tror gjør oss til en annerledes klubb, sier Eivind Arnevåg.

Han var med som ung leder, snaut 16 år gammel, på den første Kåf-fa-leiren på Lunde i 1977. 37 år seinere er han hovedleder på leir slik han har vært det i en årrekke. Men fortsatt like barnslig leken når han spiller enspretten med deltakerne utenfor kjøkkenet i en le-

dig ettermiddagsstund. For er det noe som kjennetegner Lunde mer enn noe annet, er det nettopp dette: Voksne, barn og ungdom som leker, ler, synger eller spiller ball sammen. Vennskap som oppstår på tvers av alder og kjønn, og uavhengig av om man spiller på lag sammen hjemme på Ekeberg.

- Lundeleirene blir viktigere og viktigere med tanke på at årgangene våre er blitt så store og selvstendige. De kan lett bli «en klubb i klub-ben». Det at vi klarer å møtes med gutter og jenter, tre-fire årganger på tvers, det er utrolig fellesskapsbyggende og skaper klubbidentitet, sier Eivind.

64 NORWAY CUP

POENgJAKT. Leirene på Lunde skiller seg fra mange andre sommerleirer ved det sterke konkurransepreget. Deltakerne er knapt kommet ut av bussen før de deles opp i lag, og ikke før er første måltid unnagjort, så starter den første av mange konkurrans-er som gir poeng i det store sammendraget. Ved leirens slutt står ett lag igjen som vinnere.

Å «vinne Lunde» henger fortsatt høyt i Kåffa-kretser. Ordningen har eksistert fra før fotballeirene flyttet til Lunde. Eivind fortell-er om poengjakt fra leirer i Maridalen og ved Lysern der han var deltaker tidlig på 1970-tallet.

Og kanskje høres det både brutalt og litt gammeldags ut for utenforstående at barna får poeng for alt fra oppstilling,

oppvask, bordskikk og lagånd til fotball, Lunde-OL, manøvre og underholdning. Men det gjør underverker for organiseringen av leirene, og får kanskje en del av barna til å oppdage nye sider ved seg selv.

- Det ligger så mye oppdragelse og god læring bak poengene her, at mange får nye utfordringer og de aller fleste opplever mye mer mestring enn de opplever å mislykkes, sier Eivind.

SER DEN ENKELTE. Trekanten i KFUM-logoen symboliserer ånd, sjel og legeme. Og ingen steder i klubblivet vårt ivaretas alle de tre sidene tydeligere enn på sommerleir på Lunde. Den fysiske utfoldelsen, fellesskapet og budskapet om Jesus går hånd i hånd gjennom dagen og natta, i skogen, ved havet og på fotballbanen.

NORWAY CUP 65

«Jeg tror l eirlivet skill er seg fra dagliglivet hjemme

enda mer enn før.»

66 NORWAY CUP

«Lunde er det lill e ekstra som jeg tror gjør oss

til en annerledes klubb .»

Selv om det alltid er noen som mer naturlig finner sin rolle i rampe-lyset enn andre, skal alle bli sett på Lunde. Du kan være elleveårin-gen som spiller mot tre år eldre gutter og jenter, og kanskje ikke får briljert på banen som du gjør hjemme.

Men kanskje sjarmerte du alle i senk med solosang eller en smart vits på kveldssamlingen, slo den litt heldige tunnelen som fikk hele leiren til å juble langs den støvete grusbanen, eller du svarte riktig på quiz-spørsmålet ingen andre skjønte.

Og alle deltakere som fullfører en fotballeir på Lunde, skal reise hjem med et synlig bevis på at de er lagt merke til.

Den siste kvelden på leir, mens alle foreldre som er kommet for å hente deltakerne hjem, står i en halvsirkel rundt, kalles én og én deltaker fram. Hver eneste får sine sekunder i sentrum av alles oppmerksomhet.

En av hovedlederne på leir forteller kanskje en god historie eller gir en rosende karakteristikk. På diplomet deltakeren får overrakt, står det en «billett merket» - et kallenavn, et sitat eller en annenstrofe som forteller noe om hvordan akkurat denne gutten eller jenta har gjort seg bemerket på leiren.

Et ambisiøst, men sentralt mål er at absolutt alle skal føle seg som

NORWAY CUP 67

HvA er Det beste meD LunDe-Leir?

AUgUST S. SØRENSEN, FØDT 2004:

- Lundebrødet, det smaker godt.Vi spiller mye fotball og man får nye venner.

ELIAS W. HEImDAL, FØDT 2000:

- Det er så bra arrangert. Ledere og alle viser at de virkelig bryr seg om Kåffa. Og det er veldig bra samhold og får nye venner hvert år.

HEDDA RØTTINgSNES, FØDT 1998:

- Alt er bra med Lunde. Det er vanskelig å fork-lare. Jeg klarer ikke helt å si hva som er det beste, kanskje det rett og slett er å spille enspretten her? Det er stemningen og alle menneskene.

ADELEN gULLI,FØDT 1991:

- Det beste er samhol-det. Som leder er det vennskapet man får med deltakere og andre ledere. Som deltaker er det vennskapet på laget og på tvers av lagene og med ledere også. Man blir kjent med eldre og yngre mennesker i klub-ben. Når man kommer på trening seinere er det folk å snakke med og si hei til. Det er skikkelig samlende for Kåffa.

JØRgEN gUNDERSEN, FØDT 1985:

- For min del er det sam-holdet, og gleden ved at barn man var leder for for ti år siden nå plutse-lig er noen man kan ha voksne samtaler med. Det er gøy!

5 På LUNDE

en del av fellesskapet på Lunde. Det krever mye av både voksne ledere, unge hjelpeledere og ikke minst av de eldste barna som gjen-nom kapteinsansvar har et ekstra ansvar for å passe på de yngste.

YEO, YEO! Resultatet er at de aller fleste reiser hjem med baggen full av gode minner. Og disse minnene vil de ha felles med mange generasjoner Lunde-deltakere. For mens verden suser av gårde, har tiden så og si stått stille på Lunde.

- Jeg tror leirlivet skiller seg fra dagliglivet hjemme enda mer enn før. Hjemme er man mer på sosiale medier enn man er fysisk sam-men. Den oppdragelsen og sosialiseringen som ligger i å være på

leir og forholde seg til regler og forskjellige mennesker, tror jeg er utrolig verdifull, sier Eivind Arnevåg. Mellom de høye bjørkene, der med den fine utsikten over fjorden, lukter det fortsatt det samme i de gamle bygningene. «Måne og sol» synges fortsatt til flaggheisen, de skumle historiene om kvelden er ganske like, det samme er sangene eller leirropene – ingen har vel glemt «Yeo, yeo» som ramla ned fra et tre?

Og fortsatt kan du, om du er riktig heldig, høre et par ledere rope strofene som gjentas av deltakerne med full hals: «Lundeleier’n den er topp! Kjempekjør helt uten stopp! Gutter, jenter møter opp! For å teste hver sin kropp!»

68 HISTORIEN I BILDER

HISTORIEN I BILDER 69

70 KAN KåFFA VISE VEI

Den som viser ærlighet og åpenhet vinner de viktigste seirene. Hva kan dette bety for Kåffa? Det betyr blant annet at det ikke er selvsagt at ærlighet og åpenhet går av seg selv. Det eneste som går helt av seg selv, uten at vi behøver å løfte en eneste finger er nem-lig forfall og destruksjon. Dypest sett er vi derfor alle som en på vei mot samlivsbrudd på hjemmefronten og på vei mot juks og relasjonstrøbbel i klubber og lag med mindre vi ikke gjør noe aktivt for å forhindre det. Sjalusi, løgn, vrangvilje og falskt spill kom-mer helt av seg selv, mens godvilje, sanse-lighet og fair play alltid er frukter av jobbing og bevisstgjøring.

Derfor sa den gamle overlegen i psykiatri på Modum Bad, Gordon Johnsen: «Det du får bevisstgjort kan du gjøre noe med. Det du ikke får bevisstgjort gjør alltid noe med deg». Uærlighet som erkjennes og legges på bordet kan være begynnelsen på en ny ærlighet. Juks som legges på bordet kan være begynnels-en til fair play, og latskap som erkjennes og legges på bordet kan være en ny start på ansvarlighet og disiplin.

Jeg husker noe som hendte i stua til Jeanette og Johan Kaggestad på Vikersund på åtti-tallet der han hadde samlet mange mellom- og langdistanseutøvere i forkant av Bislet Games. I farten husker jeg særlig Ingrid Kristiansen og Rosa Mota fra samtalen, og grunnen til at presten var der, var at vi samtalte om prestasjonskultur og etikk. Og jeg behøvde nesten ikke si en eneste setning. Herr Kaggestad, mannen med cordbukse og bart, snakket så tydelig og konstruktivt om ærlighetens betydning for prestasjonen at det akkurat da, var han som var presten, og jeg en av menigheten som til da ikke hadde

KAN KåFFA VISE VEI?ærLigHet og åPenHet som ALternAtiv tiL juKs og beDrAg

av PER ARNE DAHL

vært klar over hvor avgjørende viktig dette budskapet var. Mannen fra Nasaret var en veiviser som viste vei uten å være i veien. Idretts-Norge fortjen-er ledere og trenere som kan gå foran som gode eksempler i troverdighet. Vi trenger ikke flere lunefulle bøller på sidelinjen i nor-ske fotballkamper hvor idrett og media blir brukt som personlige søppelbøtter. Vi trenger ikke trenere som misbruker idrettsutøvere til å skaffe seg en selvfølelse de selv ikke har, og hvor deres prestasjon alltid overbyr utøverens motivasjon. Vi trenger gode og oppriktige veivisere som ikke står i veien for andres blomstring, slik vi på en synlig og troverdig måte har fått dem presentert i forbindelse med Norges idrettsforbunds kåring av «Årets ildsjel». Vi trenger trenere og ledere som ten-ker før de skravler og tar personlig selvkri-tikk før de lekker til presse og utøvere. Vi trenger ledere som er samlende i sin visjon og som vil andre vel. På dette området har Kåffa lært og erfart mye, og jeg tror mange har mye å lære av Kåffa. I idretten har vi et utviklingspunkt i å snakke til hverandre før vi lekker om hverandre. I idretten har vi et utviklingspunkt i å vinne moralske seire før vi anstrenger oss for kort-siktig suksess. I idretten har vi et utvikling-spunkt i å være hverandres voktere i stedet for å glede oss over hverandres fiasko. Jeg gratulerer Kåffa med 75 fylte år og ønsker meg for Kåffa og idrettsbevegelsen høy seilføring og fremgang. Men høy seilføring betinger tilstrekkelig tyngde i kjølen. Og jeg kan knapt tenke meg bedre ingredienser i kjølens tyngde enn ærlighet og åpenhet i flest mulige ledd.

«Vi trenger ledere som er samlende

i sin visjon og som vil andre vel.»

NORWAY CUP 71

KK-SANgENVi er KK-venner med humør,

Dyrker idrett, alltid i vigør.Fotball, volley og all annen sport,

driver oss vekk i fra gater!Bislet, Frogner, på hver idrettsplass,og i skauen med et godt kompass:vildualltidfinneosssomer:K-F-U-M-Kameraaaaaaater!

I vår klubb med alvor og med skjemt,Fins verdier som ei må bli glemt!Vennskap, ærlighet gir glede stor,

Det vil og gi resultater!Hva vårt klubbliv måtte kunne gi,bring det ut hva hjertet har og si

Del med andre som det sømmer seg,K-F-U-M-Kameraaaaaaaater

BIBELgRUPPE FOR gUTTA HELE LIVETStifter John Larsen, Alf Syversen og de andre gutta som startet klub-ben var veldig bevisst på det åndelige fellesskapet fra dag én. Noe av hovedmotivasjonen for å drive et kristent idrettslag var å kunne få dele åndelig fellesskap i samme klubb som man kunne utøve idrett.

Bibelgrupper for herrer og damer kom derfor tidlig på programmet, og i dette året hvor vi feirer 75 år for klubben, er det fortsatt godt liv i både herregruppa og damegruppa. Håndball for damer var grun-nlaget for damegruppa, mens for gutta var det fotballgruppa som dannet kjernen i den gruppa som fortsatt lever i dag. Primus motor var Knut Arnevåg som også dro med andre venner/kollegaer inn i gruppa. I dag er disse fortsatt aktive i gruppa og har jevnlig møter: Leif Andersen, Per Jansson, Øyvind Furuly, Karl Fredrik Lund., Øistein Karlsen og Arvid Furseth.

1939-1949 John Larsen1949-1951 Knut Eriksen1949-1951 Odd Jordheim1951-1953 Leif Rød1953-1969 Knut Arnevåg1970-1974 Jørgen Arnesen1975-1976 Bjørn Håmpland1977-1979 Gunnar B. Haugen1980-1981 Christian Drevon1982 Sverre Kragset1983-1986 Roar Strand1987 Marit Schiøll1988-1991 Svein Harsten1992 Bjørn Tore Grutle1993-1995 Svein Dueland1996 DagfinnSæther1997-2003 Sverre Kragset2004-2010 Jan Heyerdahl2011 Halvor H. Byfuglien2012-2013 Thor Erik Stenberg2014 Per Øyvind Olsen

JOHN LARSEN1939 - 1949

SVERRE KRAgSET1982

1997 - 2003

KNUT ARNEVåg1953 - 1969

JAN HEYERDAHL2004 - 2010

FORMANN / STyRELEDER

72 mITT KåFFA

EINAR BRUSTADNår vi flyttet til Ekeberg området for en tid tilbake, var valg av klubb enkelt i forhold til innmelding for yngste sønn med tanke på miljø og fotballfaglig utvikling. I tillegg til spennende fotballår, har det også gitt mange andre gode opplevelser - i en klubb som er opptatt av mer enn kun det som skjer på selve banen. Gratulerer så mye med dagen KFUM!

HENNINg BERgEn fantastisk klubb å vokse opp i. Bra miljø, du ble sett av trenere og ledere, bra samhold blant spillere i laget og mellom lagene. Folk bryr seg på en positiv måte. Gode og faglig dyktige trenere som var entusiastiske på barnas premisser.

JAN HEYERDAHLJeg har ikke selv hatt gleden av å spille fotball i Kåffa, men har gjennom de sist tjue årene likevel fått kjenne på den gode lagånden når vi har gjennomført beslutnin-ger tatt i Styrene, til glede for barn og unge. Jeg håper klubben i fremtiden vil kunne opprettholde og aller helst videreutvikle både den sportslige og åndelige aktivitet slik at nye tusener av barn og unge kan få glede av det arbeidet som legges ned av alle ansatte, ledere og foreldre. Ønsker Kåffa hjertelig med de første 75 årene, og takker for all glede engasjementet har gitt meg i disse årene.

PåL PERNESFotball og livet generelt krever mange valg. Mitt viktigste valg var overgang til Kåffa i sjuårsalderen.

DAg mAgELSSENKåffa har for meg vært «en klubb for livet». Det startet på begynnelsen av 60-tallet på Voldsløkka, fortsatte noen år i KFUM-Kam. Skien og de siste årene som lagleder på a-la-get. For meg betyr Kåffa et kristent felless-kap, gode venner og ikke minst mye moro!

KNUT HELgE FJELDSTADEn klubb som har betydd ekstremt mye for troen min. Solide ledere og forbilder som vil noe. Takknemlig for alt jeg har lært på Lun-de leirsted til YES til heiarop med profetene. Kåffa er ekte vare – TAKK!

CAmILLA gUSTAVSENKFUM har hatt stor betydning for meg. Sportslig har jeg fått mulighet til å utvikle meg som spiller i en ambisiøs klubb under trygge rammer. Utenfor banen har jeg fått gode venner og gode opplevelser gjennom Lunde-leir og YES.

KRISTIN LUNDANES JONVIKKåffa har betydd enormt for min utvikling- ikke bare som fotballspiller men også personlig. Samhold, mangfold, godt leder-skap og underholdningsverdi på høyt nivå har jeg tatt videre med meg i livet. Åpenhet, trygghet og respekt for hverandre.

MiTT KåFFA

«En klubb for livet!»

11 AVSLUTNINgER mED EIVIND 73

11AVSLUTNINgER mED EIVIND

i over 30 år HAr eivinD Arnevågvært igAngsetter, bALLsentrAL og AvsLutter i Kfum-KAmerAtene.

TEkST: HALVOR H. BYFUgLIEN FoTo: gEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN

74 11 AVSLUTNINgER mED EIVIND

Av alle overganger i klubbhistorien, er trolig Knut Arnevågs overgang fra Skeid til KFUM-kameratene i 1950 den viktigste. I hans tid som formann (1953-1969) vokste klubben både idrettslig og i størrelse. Han etablerte barnefotballtilbudet på Ekeberg på slutten av 60-tallet der sønnene Tore og Eivind ble sentrale. Senere hadde han en lang rekke verv. Han døde brått med KFUM-Kameratenes navn på ryggtavla, på vei hjem fra trening med 75-årgangen i 1987.

Men Arnevåg-navnet har fortsatt å prege klubbhisto-rien. Eivind ble ansatt i 1981. Han fungerte som daglig leder fram til 2013, men er den dag i dag sentral i klub-bens administrasjon.

Vi tok med oss målsniken Arnevåg ut på KFUM Arena en tidlig morgen i Norway Cup-uka. 1) - Vi går rett i angrep: Hva er det fineste Kåffa-målet du har sett?- Rune Arnesens skudd i bortekampen mot Snøgg (nå Notodden), da min bror, Tore Arnevåg, ser at «Arnes» legger an til skudd på hjørnet av 16-meteren og sier: «Ikke skyt». Men han skyter – og ballen fyker inn oppe i motsatt vinkel. Den har vi hatt mye moro med!

2) - Og ditt peneste?- Det er nok det mest ubetydelige! 1-6 mot Holmen i NM-kvalik på grusen på Holmen. Frispark fra ca. 30 meter (minst!); pustet med magen og var helt rolig i skuddøyeblikket. Ballen steg rett fram hele veien – helt

oppe i vinkelen. Det var en opplevelse av perfekt teknisk utførelse som var unik, og som har lært meg at teknikk er mye viktigere enn kraft.

3) - Så et tilbakespill: Du har vært daglig leder i over 30 år. Hva slags tanker gjør du deg om det klubben har utviklet seg til å bli?- Klubben har gjennom mange tatt små og viktige steg. Det vil alltid være et stort utviklingspotensial i en fotballklubb som KFUM, som også har sosiale og åndelige målsettinger i sin ideologi. Som fotballklubb har vi likevel på mange måter lykkes med å få til NFFs målsetting: Lengst mulig, flest mulig, best mulig. Det er mange som sammen med meg har vært trofaste i mange år, og etter at vi fikk definert Kåffa-verdiene har det vært lettere å styre klubben i en retning der mange går i samme takt. Et avgjørende vedtak var å gi slipp på Elitesatsingen til volleyball. Klubben var på 80-90-tallet preget av mye kamp om penger og interne stridigheter rundt satsing topp/bredde. Vi har det i våre verdier i dag; elitesatsing skal ikke gå på bekostning av bredde-satsing.

4) - Utholdenheten: Hva er det som har drevet deg gjennom alle disse årene? - Jeg har fått lov til å jobbe med det som har betydd mest for meg i livet. Jeg ble tent av «den lysende idéen» om å ta vare på og utvikle det hele mennesket gjennom ånd, sjel og kropp. En ideologi som jeg mener er unik. Jeg har gledet meg over det åndelige fellesskapet, det sosiale aspektet og leken og kameratskapet i fotballen.

Eivind ArnevågFødT: 31.07.1961poSiSJon: SpiSSkaMpER: 245Mål: 187

«Jeg har gl edet meg overdet åndelig e f e ll esskapet ,

det sosiale aspektet og l ekenog kameratskapet i fotballen.»

11 AVSLUTNINgER mED EIVIND 75

Dypest sett er det nok likevel tjenesten for Gud og felleskapet med Ham som har holdt meg oppe når dagene har vært tøffe.

5) - Verdt å ta bølgen for: Du har mange minner å velge fra, men nevn tre episoder du husker særlig godt fra ditt Kåffa-liv?- Oslomester med lilleputtlaget (10-12 år) på Ullevål Stadion. Vi slo Årvoll 3-0 og Lars Schrøder og Klaus Odden scoret målene. - Den avgjørende opprykkskampen borte mot Hafslund der vi måtte ha ett poeng for å rykke opp i 1984. Hjemmelaget gikk opp til 3-1 i det 88. minutt, men vi klarte utrolig nok å slå tilbake. Først nikket jeg inn 2-3 i det 90. minutt før Bjørn Frode Torp dundret inn 3-3 ett minutt senere. Jeg minnes at jeg ser Ola Sæther som krabber under gjerdet, og dukker opp med masse grønske på sin hvite lang-bukse. Helt rusa i blikket. - Jeg husker jeg fikk et kall fra Gud i 1997 om å starte det som ble YES-arbeidet. Det var et unikt øyeblikk og et sterkt øyeblikk og jeg fikk starte YES-arbeidet med en stor gjeng 81-gutter som samme sommer hadde vunnet Norway-cup i G16 klassen. I ti år var jeg hovedleder, og det har vært en avgjørende investering i unge men-nesker, og for meg, som jeg i dag kan se utrolige mange frukter av. Det gir meg stor takknemlighet i hjertet.

6) - Fra «tribunen»: Hva er det dummeste du har hørt om Kåffa?«Det er jo ikke så rart at Kåffa er så gode til å spille fotball. De får jo alle de kristne fotballspillerne i hele Oslo, de.»

7) - Valg av taktikk: Hva er den viktigste lærdommen Kåffa har gitt deg?- At jeg har skjønt at for å overleve denne jobben må min holdning først og fremst være at jeg er daglig tjener og ikke daglig leder.

8) - Et drømmeskudd inn i framtiden: Hvor tror du Kåffa er som 100-årsjubilant?- Jeg tror vi er Oslos største fotballklubb, og tre år på rad har fått utmerkelse som en av Norges mest veldrevne fotballklubber. - Hvert år arrangerer vi en konferanse om barne- og ungdomsfot-ball der mange klubber kommer til KFUM Stadion for å lære og bli inspirert. - Vi har et A-lag i 1. divisjon der halvparten av spillerne jobber i Akademiet og er viktige forbilder for alle spillerne i klubben.- Vi har utviklet vår helt egen lederskole for ungdommer.- Vi har YES-familiesamlinger på lørdager fra kl.12-15 for hele familien..- Og Lunde-leire er mer populære enn noen gang.

9) - Valg av «game plan»: Hva tenker du vil være det viktigste for Kåffa framover? - Vi må bruke tid og krefter på barn og unge gjennom å skape en ny generasjon med ledere og trenere. Klarer vi å overføre det beste fra min generasjon, og de som i dag leder klubben, til unge mennesker slik at de blir tent av hele KFUMs ideologi, har vi en lys fremtid.

10) - Avslutningsvis, et par på hæl’n: Hvor kom navnet «Kåffa»fra?- Jeg har ikke hørt at det er noen i klubben som har kommet på det navnet, men at det var noen utenfor klubben som startet å kalle oss det på starten av 70-tallet.

11) - YEO ramla ned fra et tre, men hvordan ramla han inn i klubben vår egentlig?- Jeg tror det kommer fra en som het Stig Ørnes, som hadde lært den sangen på en speiderleir og tok den med seg til en av våre påskeleire for ungdom. Han var også med på Lunde og der ble den på 70-tallet leirsangen som lever videre i dag.

76 AVSPARK

Etter over 30 år med ansvaret, ønsket Eivind Arnevåg og trappe ned det administrative ansvaret. I en periode har Christoffer Dahl fun-gert som daglig leder, men fra august 2014 er Thor-Erik Stenberg øverste leder av en stadig voksende administrasjon.

- Hva var ditt første møte med Kåffa?- Mitt første møte var som pappa til en 5-åring som begynte på barnefotballen i klubben. Kona jobbet på Bekkelagshjemmet sam-men med noen som hadde barn i klubben, og via dem ble vi klar over at barnefotballen eksisterte.

- Hva er ditt høydepunkt med Kåffa?- Det er veldig mange høydepunkter gjennom mange år med 89-år-gangen, 92-årgangen og som styremedlem og leder i klubben. Det største er nok likevel gullmedaljen i Norway Cup med juniorlaget i 2011, og gullmedaljene i USA Cup og Adidas Cup med 92-laget i 2008.

- Hva tenker du om den rollen du nå skal inn i?- Spennende og krevende. Jeg gleder meg veldig til å samarbeide med dyktige ansatte og frivillige i klubben. Min ambisjon er å drive

klubben videre i god Kåffa-tradisjon, med fokus på at vi skal være «en klubb for livet» hvor flest mulig skal trives og få et aktivitets-tilbud på sitt nivå, og hvor Kåffa-verdiene er en god rettesnor for hvordan arbeidet skal drives.

- Hva tenker du blir det viktigste framover?- Det viktigste blir å følge opp og gjennomføre strategiplanen til klubben, den gir tydelige mål og retning på arbeidet vi skal gjøre. Rent konkret dreier det seg om å videreutvikle det administrative arbeidet slik at alle lagene våre får best mulig støtte fra klubbens side, vi skal starte kvalitetsklubbprosjektet i klubben i høst og ikke minst så skal vi jobbe mye med å utvikle anleggene våre slik at vi kan gi medlemmene våre et best mulig tilbud i framtiden.

- Hvilke muligheter ser du at vi som klubb har foran oss?- Vi har en enestående mulighet til å bli en ledende klubb på bred-deidrett i byen vår, og også i et nasjonalt perspektiv. Dette gjelder både i innhold i aktivitetene vi tilbyr, og måten vi driver aktiviteten. Ut fra dette så vil det over tid også vokse fram kvalitet slik at vi har mulighet til å ta steget inn i toppfotballen i Norge.

AVSPARKMEd nY daglig lEdER

frA August 2014 er tHor-eriK stenberg DAgLig LeDer i Kfum-KAmerAtene.TEkST: HALVOR H. BYFUgLIEN FoTo: gEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN

KLUBBVERDI #4 77

# 4 LIVSLANgT ENgASJEmENT

veD å gi rom for engAsjement og utviKLingfor ALLe ALDersgruPPer unDerstØttes De tre AnDre verDiene og vår visjon.

«En klubb for livet!»

For mange er KFUM et sted å komme «hjem» til. Karl Fredrik Lund (88) debuterte på seniorlaget til KFUM midt på 1950-tallet! Karl Fredrik har siden hatt ulike roller i klubben og er en av dem som symboliserer sitt livsvarige engasjement på enbeundringsverdig måte.

78 NORWAY CUP

FOTBALL I FERIENFeriefotball: Tidlig i skolens sommerferie har vi de siste årene arrangert et feriefotballtilbud for jenter og gutter i alderen 7 til 14 år. Her er det ulike sosiale aktiviteter, lunsj, hygge – og selvfølgelig fotball. Spillere fra klubbens a-lag og akademiet er blant instruktørene på feriefotballen. Klubben hadde tidligere Henning Bergs fotballskole, i perioden 1993 til 2008.

NYTT KONSEPT SOm KLER KåFFA-STILEN3v3-turnering: Et morsomt, kompakt og intenst turneringskon-sept for aldersgruppen 6 til 12 år som i løpet av kort tid har spredd seg til store deler av landet. Kåffa arrangerte sin første 3v3-cup i 2012 med over 150 deltakende lag.

Tre spillere på hvert lag, på baner med inngjerding i form av et nett rundt hele banen, oppmuntrer til teknisk fotball med mange mål og mye involvering for den enkelte spiller – i Kåffa-stilens ånd.

LEIRDAgENE SOm BYggER KLUBBEN Lunde-leir: Oslo KFUM eier et leirsted med en fantastisk be-

liggenhet ved Oslofjorden, like ved Son. Hver sommer arrang-eres to leire (7-10 år og 11-14 år). Her bygges felleskap på tvers

av lag, utvises klubbens helhetstanke i praksis og utvikles nye Kåffa-ledere. Det er imidlertid en utfordring til hele klubben å

bruke leirstedet mer, også utenom leirene, til treningssamlinger eller sosiale helgesamlinger.

Lundeleir har vært arrangert i omtrent 35 år, stort sett med et uforandret konsept. Det er plass til 64 deltakere per leir, og normalt opplever vi at leirene er fulltegnet. Dette er utvilsomt

et av årets høydepunkt for mange KFUMere, både deltakere og ledere.

Les mer om Lunde-leir på side 60.

KåFFAI 2014

mye HAnDLer om fotbALL i DAgens Kfum-KAmerAtene, men vi er sAmtiDig

mye mer enn en fotbALLKLubb.Her er noe Av tiLbuDet

tiL DAgens bArn og unge i KLubben.

KåFFA 2014 79

VI ER NOE mER ENN EN FOTBALLKLUBBYES og Young YES: YES er et kristent ungdomsarbeid på utval-gte lørdagskvelder i KFUM-hallen. YES er i dag en egen enhet underlagt Oslo KFUM og er for de som går på ungdomsskole og videregående. Young YES er klubbkvelder for gutter og jenter som går i 5., 6. eller 7. klasse.

O’JUL mED DIN gLEDEJuletrefest: I over 30 år har KFUM arrangert juletrefest. Den ble første gang arrangert i 1981 i KFUM-huset i sentrum og har siden 1994 funnet sted i hallen. Dette er et tilbud som samler hele fami-lien, og er tilrettelagt med et eget program for barn opp til 12 år.

INNECUP mED mENINgStopp Volden-turneringen: Stopp Volden-turneringen har en lang

tradisjon i klubben. Den ble første gang arrangert i 1999 og ble startet som et initiativ fra klubbens 85-årgang. Gjennom årene har

turneringen etablert seg som en anerkjent turnering for unge gutter og jenter. Turneringen arrangeres i november i KFUM-hallen.

INNEFOTBALL ER VIKTIg FOR KåFFAFutsal-skole: Kåffa har lang tradisjon for innendørsfotball. De siste årene har vi markert oss sterkt i eliteserien og med mange

spillere på Norges futsal-landslag. Høsten 2012 ble det for første gang arrangert en egen futsal-skole. Suksessen ble gjentatt, og

vil trolig bli et fast tilbud for å fremme futsalens plass i klubben.

POPULÆRT ETTER-SKOLE-TILBUD KFUM FotballAkademiet: Våren 2013 etablerte KFUM et nytt fotballakademi. Akademiet skulle vise seg å bli svært godt mottatt, og et år senere var over 140 barn del av skolefritidstil-budet. Dette skal være en arena for utvikling av fotballspillere, men også et sted der barna blir møtt med sunn mat, leksehjelp og trygghet og omsorg.

Med kompetente trenere, pedagoger og omsorgspersoner har akademiet som ambisjon å arbeide hardt for å gi barna en pos-itiv tilnærming til en aktiv hverdag, hånd i hånd med skolear-beidet. KFUM FotballAkademiet ble relativt raskt del av Norges Fotballforbunds Telenor Xtra-konsept.

80 NORWAY CUP

ANDRE KARRIEREVEIERDenne gjengen har det til felles at alle har spilt i Kåffa. Nico, Vinz og MadCon-Yosef gjorde trolig rett karrierevalg da la bort skoene. Uka dette magasinet gikk i trykken toppet rap-duoen Nico & Vinz, begge født i 1990, den britiske hitlisten. Morsomt å tenke på at det bare er noen år siden Nico snuste på plass på a-laget. Yosef (født 1978) har hatt kanonsuk-sess internasjonalt med gruppa MadCon.

JENTENE På FRAmmARSJ Jentefotballen har vært i solid vekst i Kåffa

de senere årene. For en stund siden satte sty-ret seg som mål å ha jentelag i alle årsklasser. Der er vi nå! I skrivende stund teller vi godt over 250 jentespillere i klubben. Og stadig nye jenter strømmer til. Da 2009-årgangen (!) startet opp våren 2014, var antall jenter på trening raskt oppe i nærmere 20 spillere.

Kari Engmark Lunde har hatt mange roller i fotballklubben, men KFUM-karri-eren startet faktisk med «hands». Kari og Marit Schiøll jobbet desperat for å holde liv i håndball-damelaget på slutten av 70-tallet. Da det ikke gikk, ble Kari invitert med på fotballkamp. Hun ble satt inn som spiss og scoret 7-8 mål i første kamp. Siden var hun en trofast målscorer i Kåffa-drakt til et stykke ut på 90-tallet!

To Kåffa-spillere har tatt det til øverste nivå på jentesiden: Unni Larsen (Bøler) og Kristin Lundanes Jonvik (Liungen, Asker, Grand Bodø, Linderud/Grei og VVV Ventelo i Nederland).

Damelaget spilte i flere år på nest øverste nivå i divisjonssystemet etter at de rykket opp i 1994.

KJØP, SALg Og gAmBLINg Kun en gang har Kåffa kjøpt en spiller!

10.000 kr for keeper Erik Johnsen i 1983. Det ble da gjort et styrevedtak på at det var ok å kjøpe keepere, men ikke utespillere. Johnsen ble for øvrig senere (1987) solgt til Kjelsås for 20.000 kr.

Både Henning Berg og Eivind Arnevåg ble i sin tid solgt til VIF for 30.000 kr. Espen Musæus gikk samme vei for 100.000 kr. Spillersalget som har gitt oss desidert mest: Christoffer Dahl til Lyn for 300.000 kr (63.750 kr av disse gikk til barndoms-klubben Vikersund). Samlet har Kåffa solgt spillere for i overkant av 1 mill. kr.

I 17 år drev Roar Strand tippelaget, og skrev møysommelig sine tippebrev. Det var ikke alltid tippevennene var like fornøyd med herr Strands tips, noe som førte til at selve tippejobben også fra tid til annen ble satt bort, og det var da heller ikke Roar som tippet den gangen rekordgevinsten ble inn-kassert: 200 000 kr.

gYLDEN åRgANg84-årgangen var sportslig sett en svært gylden årgang, med spillere som Carl Erik Torp, Branimir Poljac og Christoffer Dahl. De fikk derimot bakoversveis da de møtte Atlético Madrid med Fernando Torres på laget under Nike Cup-sluttspill i Italia. Sam-men med 82-gutta er 84-årgangen de eneste som har vunnet interkretsserien.

Kfum-sPiLLere

På LAnDsLAget i futsAL:

Thomas Sæther (kaptein 2010-2014): 31

Cato Valøy: 28

Tresor Egholm: 27

Stian Sortevik: 21

Erlend Skaga: 20

Erik Jonvik: 14

Håkon Haga: 10

Marius Brevik: 8

Christoffer Dahl: 7

Tor Øyvind Reinemo: 3

Carl Erik Torp: 3

Esben Rashid: 2

FoTballkoRT

Jeg har lyst til å slå et slag for bakromsspilleren. Han eller hun som tar de lange, sugende løpene. Som selv om det røyner på med kreft-er, bretter opp ermene og legger ned en siste innsats. Ofte ender det verken med ballkontakt eller scoringsjubel, men denne rasen vet samtidig utmerket godt at innsatsen er viktig for at laget skal oppnå ønskede resultater.

I Kåffa har vi heldigvis mange trofaste bakromsspillere. Jeg tenker da på de mange sliterne som står på time etter time, dag etter dag, år etter år. Som like naturlig tar de tunge «løpene» på go’værsdager og på iskalde januarkvelder, om det er på hjemme- eller bortebane, i medgang eller motgang. Den typiske bakromsspilleren trenger ikke å være best med ball, men kan gjerne ha mange baller i lufta. Og om det trengs en ryddesjau på bakrommet, vaffelrøra må tilberedes i mellomrommet eller en sideforskyvning må til for å få unna de svarte gummikulene ved kunstgresset, nøler de ikke med å gjøre en innsats.

Jeg kunne – og skulle gjerne – nevnt navn. Jeg styrer likevel unna fordi noen – for ikke å si mange – ikke ville fått sin fortjente hyll-est. Men som spiller, trener, leirleder, styremedlem og supporter i klubben, ser jeg for meg:… foreldrene som ofret kvelden da laget måtte til Romerike for å bli med på Vårt Land-dugnaden… pappa’n som helt frivillig bare var der som ballhenter på trening etter trening

… de som legger ned en uvurderlig lederinnsats år etter år på leir, uten å få en krone… han som tok tredjelaget gjennom trening og kamp med impo-nerende entusiasme… hun som sto der med bøyd rygg i frisk Ekeberg-luft for å holde kablene som skulle legges ned i det nye kunstgresset

Og sånn kunne jeg fortsatt, med de mange som har hatt – eller rettere sagt tatt – trener- og lederoppgaver i en årrekke i klubben. Veldig mange av dem kommer aldri på noen adelskalender eller får aldri «årets»-prisene på ledersamlinger på høsten. Ikke en gang en «bill.mrk.» blir de honorert med.

Vi ønsker å dyrke målscorere og finspillere i klubben, men vi trenger jaggu bakromsspillerne også. Hverdagsheltene som gjør grovjobben. Go’føttene og go’hendene som bare vil klubben og andre vel, og som gir det lille ekstra. Hver gang. Det er de som skaper rommene og mulighetene for at vi som klubb utvikler oss, og som legger til rette for nødvendige rammer og trygghet for nye Kåffa-generasjoner.

Er du en av dem som føler deg bare litt truffet av linjene over; ta imot hyllesten. Og ser du deg selv som en potensiell bakromshelt? Bli med på laget, det er alltid plass til flere. Jeg tviler på at du kom-mer til å angre.

En hYllEST TilBAKROmSSPILLEREN

av HALVOR H. BYFUgLIEN

SIST, mEN IKKE mINST 81

Anne Baisgård, tlf. 922 16 825 Christin Bakkeli, tlf. 991 61 266

REGNSKAPSBISTANDVi tilbyr tjenester innen:

• Årsoppgjør for samtlige selskapsformer – også aksjeselskaper uten revisorplikt.• Stiftelse nye selskaper

• Regnskap• Lønn• Juridisk bistand via AB Rettshjelp

WWW.ImENTE-REgNSKAP.NO

VI gRATULERER KåFFA mED 75 åR!

Første sommerleir på Lunde

Tore Arnevåg tas ut på juniorlandslaget

Jentelag i kretsserien i fotball

NM-tittel i volleyball, menn

Eivind Arnevåg ansettes

Første Sentrumsløpet

O-gruppa formelt nedlagt

FørsteNorwayCup-finale,69-årgangen

Første gang opprykk til landets 3. nivå

Vinner 3-2 mot Eik i cupens 2. runde

NM-tittel i volleyball, kvinner

Eivind Arnevåg selges til VIF for 30.000 kr

Første kvinnelige leder: Marit Schiøll

Henning Berg på treningsopphold i Manchester U

NM-tittel i volleyball, kvinner

Henning Berg til VIF for 30.000 kr

Rødstua blir møtested og klubblokale

Første sommer med Henning Bergs fotballskole, siste i 2008

Kvinner senior med opprykk til 2. div. (nivå 2)

Hallen står ferdig

Første Norway Cup-seier, KJR

YES-arbeidet etablert, ble egen enhet i Oslo KFUM i 2005

Første Stopp Volden-turnering

Ekeberg kunstgress klar til bruk

KFUM Arena - klubbens første egne bane

Opprykk til 2. divisjon

Nr. 2 i 2. divisjon, bak HamKam

NM-gull i futsal

Nr. 2 i 2. divisjon, bak Tromsdalen. Ny poengrekord.

Oppstart av KFUM FotballAkademi

Thor-Erik Stenberg overtar som daglig leder

1977

1977

1978

1980

1981

1981

1981

1982

1983

1984

1985

1986

1987

1988

1989

1989

1989

1993

1994

1994

1995

1998

1999

2002

2007

2008

2010

2010

2013

2013

2014

84 NORWAY CUP