1 UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Til medlemmene i Universitetets utdanningsutvalg Innkalling til møte i Utdanningsutvalget – Møte 3 2013 Tidspunkt: 23. mai 2013, Kl. 09.00 – 14.00 Møtested: Museplass 1, kollegierommet Forslag til dagsorden: I Godkjenning av innkalling og dagsorden II Protokoller fra møte 21.03.2013 og 9.april er godkjent III Diverse tilbakemeldinger fra utvalgsleder Vedtakssaker side Sak 25/13 Sentral policy for digitaliseringsarbeidet ved UiB 3 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 26/13 PEK-midler 2014 – forslag til utlysning 9 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 27/13 Retningslinjer for opptak til grunnstudier studieåret 2013/2014 15 Notat fra Studieadministrativ avdeling Drøftingssaker Sak 28/13 Studiegjennomføring- statistikk i STAR 23 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 29/13 Publikasjonskanal for framifrå oppgåver på bachelornivå 34 Notat fra AU- Studentparlamentet Orienteringssaker: Sak 30/13 Orientering om mastertilsyn på HF og PSY fakultet Orientering fra Studieadministrativ avdeling Sak 31/13 Program på UU-seminaret 11. og 12. juni 37 Notat fra Studieaministrativ avdeling Sak 32/13 Sentre for Fremragende Utdanning 39 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 21/13 Revisjon av medisinstudiet Orientering av Arne Tjølsen Sak 33/13 Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet 42 Notat fra Studieadministrativ avdeling
57
Embed
Innkalling til møte i Utdanningsutvalget Møte 3 2013€¦ · Saken skal med Utdanningsutvalgets innspill legges frem for behandling i Universitetsstyrets møte 20. juni. Utdanningsutvalget
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
1
UNIVERSITETET I BERGEN,
UNIVERSITETETS
UTDANNINGSUTVALG
Til medlemmene i Universitetets utdanningsutvalg
Innkalling til møte i Utdanningsutvalget – Møte 3 2013
Tidspunkt: 23. mai 2013, Kl. 09.00 – 14.00
Møtested: Museplass 1, kollegierommet
Forslag til dagsorden:
I Godkjenning av innkalling og dagsorden
II Protokoller fra møte 21.03.2013 og 9.april er godkjent
III Diverse tilbakemeldinger fra utvalgsleder
Vedtakssaker side
Sak 25/13 Sentral policy for digitaliseringsarbeidet ved UiB 3
Notat fra Studieadministrativ avdeling
Sak 26/13 PEK-midler 2014 – forslag til utlysning 9
Notat fra Studieadministrativ avdeling
Sak 27/13 Retningslinjer for opptak til grunnstudier studieåret 2013/2014 15
Notat fra Studieadministrativ avdeling
Drøftingssaker
Sak 28/13 Studiegjennomføring- statistikk i STAR 23
Notat fra Studieadministrativ avdeling
Sak 29/13 Publikasjonskanal for framifrå oppgåver på bachelornivå 34
Notat fra AU- Studentparlamentet
Orienteringssaker: Sak 30/13 Orientering om mastertilsyn på HF og PSY fakultet Orientering fra Studieadministrativ avdeling Sak 31/13 Program på UU-seminaret 11. og 12. juni 37 Notat fra Studieaministrativ avdeling Sak 32/13 Sentre for Fremragende Utdanning 39
Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 21/13 Revisjon av medisinstudiet
Orientering av Arne Tjølsen Sak 33/13 Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet 42
Notat fra Studieadministrativ avdeling
2
Sak 34/13 Melding St. 18 (2012-2013) – Lange linjer- kunnskap gir muligheter 51 Notat fra Studieadministrativ avdeling Sak 35/13 Internasjonalisering - samlesak 54 Notat fra Studieadministrativ avdeling
3
UNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETETS
UTDANNINGSUTVALG
Arkivkode: 2013/5553
Sak 26/13 Sentral policy for digitaliseringsarbeidet ved UiB Saksnotat fra Studieadministrativ avdeling
hvilken grad UiB kan kreve av sine vitenskapelig ansatte at de gjør digitale læringsressurser
og forskningsmateriale offentlig tilgjengelig. Det vil i så fall være en radikal endring fra
dagens situasjon, hvor vi i stor utstrekning låser ned data.
Organisering
Er UiB gjennom dagens organisasjonsmodell rustet for en fremtid hvor digitalisering av
ressurser og tjenester uunngåelig vil komme til å endre deler av virksomheten? Vi ser
allerede nå utfordringer innenfor de teknisk-administrative støttefunksjonene, blant annet når
det gjelder infrastruktur og brukerstøtte. Men også faglige støttefunksjoner er nødvendig, for
eksempel mangler UiB organisatorisk kompetanse på samspillet mellom pedagogikk,
teknologi og organisasjon, og utnyttelsen av dette samspillet til beste for læringsutbytter og
mål for forskning.
Anbefaling
Styringsgruppen for DigUiB foreslår enstemmig at Utdanningsutvalget går inn for at det
utredes en helhetlig policy for digitaliseringsarbeidet ved UiB som innbefatter de aspekter
som er nevnt i dette saksforelegget.
Dette innebærer:
Det må legges opp til en beslutning ved Universitetsstyret der en trestegs-prosess startes gjennom en utredning, policybeslutning for en helhetlig digitaliseringsstrategi, eventuelt oppfulgt av en handlingsplan.
Det må skilles mellom prosjekt og policy. Arbeidet med policy må ikke hindre utvikling av prosjektet DigUiB i sin nåværende form og mandat.
Utredningsarbeidet bør sluttføres i løpet av høsten med en eventuell policybeslutning klar for første møte i Universitetsstyret i 2014.
Styringsgruppen for DigUiB har drøftet saken og er villig til å lede et slikt utredningsarbeid.
Utvikling av en helhetlig strategi for digitalisering omhandler både utdanning og forskning. DigUiB i sin nåværende form og med sitt nåværende mandat har hittil hatt ensidig fokus på utdanning. Styringsgruppen finner det derfor naturlig at Forskningsutvalget også behandler saken.
15.05.2013, KAOM/MARHU
9
UNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETETS
UTDANNINGSUTVALG
Arkivkode: 2013/5554
Sak 27/13 PEK-midler 2014 – forslag til utlysning Notat med vedlegg fra Studieadministrativ avdeling
Vedtakssak
10
Notat
Til: Universitetets utdanningsutval
Fra: Studieadministrativ avdeling
Møte: 23. mai 2013 arkivkode: 2013/5554
Bakgrunn
Siden 1996 er det blitt tildelt årlige midler etter "Program for evaluering og kvalitetsutvikling"
(PEK). Programmet utgjør insentivdelen i universitetets kvalitetssikringssystem for utdanning.
Tildelingene til ulike prosjekter samt Ugleprisen for godt studiekvalitetsarbeid, skjer på
bakgrunn av søknad/nominasjon og skal i hovedsak utgjøre tilskudd til tiltak som det enkelte
fakultetet selv planlegger og gjennomfører. De siste årene har potten for PEK-midler
inklusive Ugleprisen, vært på ca. 1.3 mill.
Fakultetene blir hvert år invitert til å sende inn søknader til programmet, samt nominere
kandidater til Ugleprisen. Tema som vil bli særlig tilgodesett blir formidlet i utlysingsbrevet til
fakultetene.
Det vises til vedlagte PEK-retningslinjer for nærmere informasjon om kriterier for tildeling av
midler etter ordningen. Retningslinjene ble sist revidert i 2012. Av retningslinjene går det
fram at Utdanningsutvalget tildeler Uglepris samt midler til prosjekter på bakgrunn av en
innstilling gjort av en egen vurderingskomite som består av viserektor for utdanning, to
visedekaner og en studentrepresentant.
Ugleprisen er en påskjønning til gode utdannings- og undervisningsmiljø ved institusjonen. Særlig to forhold skal vektlegges:
oppnådde resultat samarbeid mellom studenter, fagpersonale og andre aktører både i planleggings-,
gjennomførings- og oppfølgingsfasen.
Utlysing for 2014
Vi ser det som en fordel om utlysing av forslag til Ugleprisen blir samkjørt med utlysing av
Læringsmiljøprisen. Sistnevnte blir tildelt av Læringsmiljøutvalget, og er rettet mot
miljøer/enkeltpersoner ved institusjonen som har lagt forholdene spesielt godt til rette for
studentenes læring. En viktig forskjell mellom de to prisene er at kandidater til Ugleprisen blir
foreslått av fagmiljøene eller utdanningsutvalget, mens kandidater til Læringsmiljøprisen blir
foreslått av studenter eller studentrepresentanter.
Det foreslås derfor at utlysingsbrev blir sendt i juni, og at frist for søknader til PEK-midler og
for forslag til kandidater til Ugleprisen blir satt til 16. september 2013. Vedtak om tildeling av
prisen blir gjort i UU-møte 14. november, og prisen deles ut på studiekvalitetsseminaret i
desember.
Forslag til satsinger
Studentaktiv forskning Studentaktiv forskning er et av styringsparametrene for UiB for 2013. Formålet med
studentaktiv forsking er at studenter på alle nivå skal ha innsikt i hva forskning er og
hvordan forsking foregår.Tett kobling mellom utdanningene og fagmiljøenes
forskningsaktivitetet prioriteres på bachelor- og masternivå. En tydelig integering av
studentaktiv forsking i utdanningene er en kvalitet som vil styrke utdanningene ved UiB.
11
Rekruttering Forholdstallet mellom søkertall og opptakstall er videre et av styringsparametrene for
2013. Evaluering av utdanningsvirksomheten og rekruttering av gode studenter til
studiene våre er viktige sider ved kvalitetsutvikling av utdanningene. Tiltak som kan bidra
til å styrke rekruttering til utdanningene og blir derfor videreført som kriterie.
Internasjonalisering Andelen av studenter som har utenlandsopphold er også et styringsparameter for 2013.
Andelen av studenter på bachelor- og masternivå som er utenlands varierer med ulike
fag. Det er derfor viktig at studieløpene ved UiB er godt tilpasset for å kunne tilrettelegge
for avtaler med ulike typer av universiteter. Innsats for bedre vilkår for studenter som
reiser ut, hører også med.
Studiegjennomføring og frafall Det blir også i år foreslått at det i tildelinger for 2014 særlig blir lagt vekt på prosjekt og
tiltak som styrker studiemiljøet gjennom en styrking av den faglig-sosiale integreringen,
med spesiell fokus på lavere grad.
Digitale støttesystemer for undervisnings- og læringsformål Det vises til prosjektet DigUiB. Det foreslås viderføring av satsing på pilotprosjekt på
digitalisering av undervisning/forelesning i samarbeid mellom fagmiljøene og de ulike
fagavdelingene. På den måten kan UiB bygge opp kompetanse på dette området. Som
en oppfølging blir kvalitetsutviklende tiltak som følge av digitalisering lyst ut som et
prioritert område gjennom Program for evaluering og kvalitetsutvikling.
Kvalifikasjonsrammeverket og kvalitetssikringssystemet
Frist for implementering av kvalifikasjonsrammeverket (NKR) var 31.12.2012. Forholdet mellom læringsutbytte og undervisnings –og vurderingsformer står sentralt i NKR. I UiBs utdanningsmelding og i «Kvalitet i utdanningen» blir det pekt på behov for å styrke disse koblingene. Prosjekter med dette som målsetting er derfor et av de prioriterte områdene.
Etter- og videreutdanning I utdanningsmeldingen er et av de prioriterte tiltakene at EVU- virksomheten skal styrkes. Et av tiltakene er at den skal forankres sterkere til fakultetene. Tiltak for å styrke EVU-tilbud ved fakultetene er derfor et av de prioriterte områdene.
Andre prosjekt med klar overføringsverdi
Forslag til vedtak:
Utdanningsutvalet legger til grunn at Universitetsstyret viderefører den årlige tildelingen til
Program for evaluering og kvalitetsutvikling og lyser ut midler med følgendende prioriterte
områder:
Studentaktiv forsking
Rekruttering
Internasjonalisering
Studiegjennomføring og frafall
Digitale støttesystem for undervisings- og læringsformål
Kvalifikasjonsrammeverket og kvalitetssikringssystemet
Etter- og videreutdanning
Andre prosjekt med klar overføringsverdi
12
VEDLEGG: FORSLAG TIL UTLYSNINGSTEKST
Fakultetene
Bergen, ../13
J.nr.: 13/
Utlysing - Program for evaluering og kvalitetsutvikling Vi viser til møte UU-sak ../13 i Utdanningsutvalgsmøtet den 23.05.13, vedrørende årets
tildeling av PEK-midler. Vi legger til grunn at Universitetsstyret vil videreføre den årlige
tildelingen for 2014 på samme nivå som i 2013. Dette innebærer at programmet vil ha ca. 1,3
million kroner til fordeling.
Programmet er todelt, og består av en prosjektdel (minst 70%) og en belønningsdel,
Ugleprisen for god studiekvalitet (inntil 30%). Som tidligere kan det være aktuelt å gi støtte ut
over ett budsjettår. Utdanningsutvalget har tidligere understreket at flerårige prosjekt ikke
automatisk blir gitt tilsagn om videre støtte, men det må søkes på nytt hvert år, og at all
tildeling skjer etter en samlet vurdering. Det gis ikke støtte til prosjekter utover 3 år.
Rapportering vil være del av denne samlede vurderingen.
For å gjøre programmet mer fleksibelt, samt sikre større medvirkning fra studentene vedtok Utdanningsutvalget i møte 09.06.09 at utvalget fritt skal bestemme hvilke områder som vil bli prioritert i den kommende tildelingen. Prosjektene skal generelt fremme studiekvaliteten og kvaliteten på de studentrettede tjenestene ved universitetet og ha overføringsverdi til andre fagmiljø. Følgende områder vil bli prioriterte for tildelingen for 2014 (i ikke-prioritert rekkefølge):
Studentaktiv forskning Studentaktiv forskning er et av styringsparametrene for UiB for 2013. Formålet med
studentaktiv forsking er at studenter på alle nivå skal ha innsikt i hva forskning er og
hvordan forsking foregår.Tett kobling mellom utdanningene og fagmiljøenes
forskningsaktivitetet prioriteres på bachelor- og masternivå. En tydelig integering av
studentaktiv forsking i utdanningene er en kvalitet som vil styrke utdanningene ved UiB.
Rekruttering Forholdstallet mellom søkertall og opptakstall er videre et av styringsparametrene for
2013. Evaluering av utdanningsvirksomheten og rekruttering av gode studenter til
studiene våre er viktige sider ved kvalitetsutvikling av utdanningene. Tiltak som kan bidra
til å styrke rekruttering til utdanningene og blir derfor videreført som kriterie.
Internasjonalisering Andelen av studenter som har utenlandsopphold er også et styringsparameter for 2013.
Andelen av studenter på bachelor- og masternivå som er utenlands varierer med ulike
fag. Det er derfor viktig at studieløpene ved UiB er godt tilpasset for å kunne tilrettelegge
13
for avtaler med ulike typer av universiteter. Innsats for bedre vilkår for studenter som
reiser ut, hører også med.
Studiegjennomføring og frafall Det blir også i år foreslått at det i tildelinger for 2014 særlig blir lagt vekt på prosjekt og
tiltak som styrker studiemiljøet gjennom en styrking av den faglig-sosiale integreringen,
med spesiell fokus på laverer grad.
Digitale støttesystemer for undervisnings- og læringsformål Det vises til prosjektet DigUiB. Det foreslås viderføring av satsing på pilotprosjekt på
digitalisering av undervisning/forelesning i samarbeid mellom fagmiljøene og de ulike
fagavdelingene. På den måten kan UiB bygge opp kompetanse på dette området. Som
en oppfølging blir kvalitetsutviklende tiltak som følge av digitalisering lyst ut som et
prioritert område gjennom Program for evaluering og kvalitetsutvikling.
Kvalifikasjonsrammeverket og kvalitetssikringssystemet
Frist for implementering av kvalifikasjonsrammeverket (NKR) var 31.12.2012. Forholdet mellom læringsutbytte og undervisnings –og vurderingsformer står sentralt i NKR. I UiBs utdanningsmelding og i «Kvalitet i utdanningen» blir det pekt på behov for å styrke disse koblingene. Prosjekter med dette som målsetting er derfor et av de prioriterte områdene.
Etter- og videreutdanning I utdanningsmeldingen er et av de prioriterte tiltakene at EVU- virksomheten skal styrkes. Et av tiltakene er at den skal forankres sterkere til fakultetene. Tiltak for å styrke EVU-tilbud ved fakultetene er derfor et av de prioriterte områdene.
Andre prosjekt med klar overføringsverdi
Når det gjelder kandidater til Prisen for godt studiekvalitetsarbeid – Ugleprisen, kan disse
fremmes av fagmiljøene selv og av Utdanningsutvalget. Dersom det kommer flere søknader
via ett fakultet, må fakultetet prioritere disse.
Vi tar sikte på å kunne fordele midlene i november, etter behandling i Utdanningsutvalget.
Søknadsfristen er 16. september 2013.
Både søknad og rapport skal leveres via ePhorte. Opplysninger om programmet og
”Ugleprisen”, med mal for søknad og rapport, er å finne på http://tinyurl.com/cpn4p5g
Prosjektleder skal rapportere om bruken av midlene. Fristen for innsending av rapport for
prosjekt som fikk tildelt midler for 2012 er 30. januar 2014. Rapportene skal leveres gjennom
Vedlegg: Kriterier for tildeling av midlar fra program for evaluering og kvalitetsutvikling
Kriterier for tildeling av midlar frå program for evaluering og kvalitetsutvikling: (vedtatt i UU-møte 09.05.2012) 1. Av programmets midlar vil (I) minst 70 % bli fordelt til kvalitetsutviklingsprosjekt av meir generell art med stor overføringsverdi (II) inntil 30 % kan bli brukt til Ugleprisen, påskjønning til gode utdannings- og
undervisningsmiljø ved institusjonen.
Inntil 40 % av dei årlege programmidlane kan nyttast til fleirårige prosjekt. Det vert tildelt
midlar for eitt år om gangen. Fleirårige prosjekt må søkje for kvart år og på lik linje med
prosjekt av kortare varigheit. Same prosjektet kan ikkje få tildelt midlar for meir enn tre år.
2. Utdanningsutvalet bestemmer fritt kva område som vil verte prioriterte i den komande
tildelinga. Dette vert kunngjort i utlysningsbrevet. Prosjekta skal generelt fremje
studiekvaliteten og kvaliteten på dei studentretta tenestene ved universitetet og ha
overføringsverdi til andre fagmiljø
3. Vurderingskomiteen vil bestå av viserektor for utdanning, to visedekanar for utdanning og
ein studentrepresentant
Vurderingskomiteen innstiller til Utdanningsutvalget fordeling av PEK-midlar og nominerer
kandidatar til Ugleprisen. Utdanningsutvalget vedtek fordeling av PEK-midlar og deler ut
Ugleprisen
4. Mottakarane av PEK-midlar rapporterer årleg om resultat frå arbeidet både på UiB sitt
studiekvalitetsseminaret og i studiekvalitetsbasen.
15
UNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETETS
UTDANNINGSUTVALG
Arkivkode: 2013/5556
Sak 27/13 Retningslinjer for opptak til grunnstudier
studieåret 2013/2014
Notat med vedlegg fra Studieadministrativ avdeling
Drøftingssak
16
Notat
Til: Universitetets utdanningsutval
Fra: Studieadministrativ avdeling
Møte: 23. mai 2013 arkivkode: 2013/5556
Formålsbeskrivelse
Formålet med retningslinjene er å peke ut beslutningsansvar for de ulike fasene i opptaket til
grunnstudier slik at vi sikrer effektivitet og likebehandling i opptaksprosessen.
Rutine for opptak til grunnstudier
Forberedelse
Universitetsstyret fastsetter rammene for opptak til grunnstudier ved Universitetet i Bergen.
Studieadministrativ avdeling (SA) har møter med universitetsledelsen og med representanter fra fakultetene angående den praktiske gjennomføringen av opptaket. SA informerer om viktige datoer i opptaksperioden, og gjennomgår prosessen for fastsetting av tilbudstall.
Universitetsledelsen informerer fakultetene om rammene for opptaket, fastsetter en øvre grense for antall tilbud som kan gis per fakultet, og ber fakultetene melde inn tilbudstall for de enkelte studieprogrammene innen en fastsatt frist.
Fakultetene melder inn tilbudstall som svarer til rammene fastsatt av universitetsledelsen, til SA.
SA registrerer tilbudstall hos Samordna opptak (SO).
Gjennomføring
SO kjører to prøveopptak i forkant av hovedopptaket. SA sender resultatene til fakultetene og universitetsledelsen. Fakultetene og ledelsen får svarfrist med endringsmuligheter før neste opptaksrunde. SA sender inn eventuelle justerte tilbudstall til SO.
Dersom justeringer av tilbudstall synes nødvendig mellom første og andre prøveopptak, eller mellom andre prøveopptak og hovedopptaket, har fakultetene dialog med SA. SA har kontakt med universitetsledelsen som tar den endelige beslutningen.
Etter hovedopptaket og suppleringsopptaket informerer SA ledelsen og fakultetene om antall personer som har takket ja, samt antall personer som står på venteliste på hvert enkelt studieprogram.
Dersom antall ja-svar er så lavt at det er sannsynlig at antall fremmøtte ikke kommer til å fylle opptaksrammen, kan universitetsledelsen gi fakultetene mulighet til å etterfylle.
SA og universitetsledelsen har møte med fakultetslederne der behov for etterfyllingsopptak drøftes. Universitetsledelsen tar den endelige beslutningen.
Eventuelle tall for antall plasser som skal etterfylles per studieprogram legges fram for SA som gjennomfører etterfyllingen.
Opptaksrunder og viktige prinsipp
I det nasjonalt samordna opptaket avvikles en rekke opptaksrunder, og rutinene som styrer
opptakene er forskjellige. Nedenfor blir prinsippene for de mest sentrale delene av opptak til
grunnstudier beskrevet.
17
Prøveopptak
I forkant av hovedopptaket 16. juli avvikler Samordna opptak to prøveopptak, 9. og 11. juli.
Formålet med prøveopptakene er å gi lærestedene en indikasjon på utfallet av
hovedopptaket med hensyn til poenggrenser og tilbudstall. Resultatene fra prøveopptakene
er ikke tilgjengelige for søkerne.
Lærestedene melder inn hvor mange tilbud som skal sendes ut per studieprogram til hver
opptaksrunde. Etter hvert prøveopptak har lærestedene anledning til å justere
opptaksparametrene ut fra resultatene. Det er imidlertid viktig å minne om at det er kort tid
mellom opptaksrundene, og at det, fordi lærestedene må følge nasjonale tidsfrister, som
regel er knapp tid til justering av opptaksparametrene.
Hovedopptaket og suppleringsopptaket
De viktigste opptaksrundene er hovedopptaket som avvikles 16. juli og suppleringsopptaket
som avvikles 29. juli.
Prinsippet for hoved- og suppleringsopptaket er at hver søker kun kan få ett tilbud om
studieplass. Hver søker blir prøvd opp mot sine søknadsalternativer i prioritert rekkefølge.
Dersom søkeren når opp i poengkonkurransen på et av sine alternativer, vil alternativene
med lavere prioritet falle bort. Søkeren får dermed tilbud om studieplass, og får i tillegg tilbud
om ventelisteplass på de alternativene med høyere prioritet. Søkeren kan takke ja til både
studieplass og ventelisteplass. Søkere som takker ja til å stå på venteliste, vil automatisk
miste tilbudet de fikk i hovedopptaket dersom de får et nytt tilbud fra venteliste i
suppleringsopptaket.
I det nasjonale suppleringsopptaket gis det tilbud til søkere som har fått medhold i
klagesaker. Poenggrensene etter suppleringsopptaket genererer de poenggrensene som
fremgår av Søkerhåndboka for neste studieår (ikke poenggrensene i hovedopptaket).
Etterfyllingsopptak
Lærestedene som ønsker å gi nye tilbud etter hoved- og suppleringsopptaket, kan delta i
etterfyllingsopptakene. Samordna opptak avvikler en rekke etterfyllingsopptak i perioden 1.
august til 5. september.
Nye tilbud i etterfyllingsopptakene skal gis etter den ordinære rangering av søkere på
venteliste. Det sendes kun tilbud til søkere som har fått en tilbudsgaranti fra venteliste av
lærestedet. Ved utsending av nye tilbud i etterfyllingsopptakene vil SA ta kontakt med søkere
som får tilbud om studieplass per telefon. Dette for å opplyse om at de har fått et nytt tilbud,
og om fristen for å takke ja. Den personlige kontakten med søkeren kan gi en indikasjon om
hvor sannsynlig det er at søkeren ønsker å begynne på studiet, og dermed om behovet for
ytterligere etterfylling.
Dersom søkeren er klar på at han/hun vil takke nei til tilbudet, kontaktes neste person på
ventelisten. Ettersom vi er pliktige til å følge ventelisten, må søkere vi ikke får kontakt med
likevel gis tilbud i etterfyllingsopptaket.
Søkere som får et nytt tilbud fra venteliste i etterfyllingsopptakene, vil ikke miste et eventuelt
tilbud de har fått tidligere, slik det er i hoved- og suppleringsopptaket.
18
Fastsetting av tilbudstall
Målet for opptaket studieåret 2013/2014 er å treffe rammen så nøyaktig som mulig, dvs. at
møttallene (antall studenter som faktisk møter opp ved studiestart) for det enkelte
studieprogram samsvarer med tallene i opptaksrammen. Opptaksrammene for hvert fakultet
er gitt i tabellen under.
Fakultet Opptaks-
ramme
Det humanistiske fakultet 989
Det juridiske fakultet 389
Det medisinsk-odontologiske fakultet 298
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 704
Det psykologiske fakultet 590
Det samfunnsvitenskapelige fakultet 960
Samlet ved Universitetet i Bergen 3930
For at universitetet skal kunne fylle studieplassene allerede etter hovedopptaket, er det i det
nasjonalt samordna opptaket nødvendig å gi tilbud til flere søkere enn antall budsjetterte
studieplasser. Grunnen til dette er at det alltid er en del søkere som velger å ikke takke ja til
tilbud om studieplass, samt at noen søkere som takker ja, ikke møter ved studiestart.
Universitetsledelsen fastsetter en øvre grense for fakultetenes samlede tilbudstall, mens
fakultetene melder inn tilbudstall for de enkelte studieprogrammene på bakgrunn av de øvre
grensene.
Viktige datoer for opptaket til grunnstudier 2013 og forslag til ansvarsfordeling
(hvilke milepæler som kommer og når de kommer og beslutningsansvar)
Dato Hva Ansvar/beslutningstaker
29.11.12 Rammene for opptaket ble fastsatt. Universitetsstyret
Fredag Kl. 12.00 Søkertall 2013 (99 %)
19.04.13 tilgjengelig på Samordna opptaks database (SODA),
skoleverk, og å kontinuerlig monitorere resultater for å kunne justere
undervisningsoppleggene. Søknaden beskriver følgende fokusområder: rekruttering og
studiestart (flying start programme), pedagogisk dreiing mot undervisningsopplegg med
styrket fokus på interaksjon mellom student og lærer og mellom teori og eksperiment, tiltak
for økt relevans for målgrupper, og tiltak for formidling og kunnskapsoverføring knyttet til nye
opplegg for fysikkutdanning.
BioCEED: Centre for Excellence in Biology Education
BioCEED er et samarbeid mellom Institutt for biologi, UNIPED, UNIS og
Havforskningsinstituttet. Senteret har som utgangspunkt at biofagenes ekspanderende rolle i
samfunnet også stiller krav til hvordan biologer utdannes. Senteret vil endre
utdanningsopplegg fra en lærer-sentrert til en studentsentrert orientering, og også øke det
vitenskapelige personalets kompetanse og ferdigheter til undervisning. Søknaden beskriver
syv delprosjekt (work packages) i tillegg til ledelses- og koordineringsfunksjoner: kollegial
læringskultur blant undervisere, læringsmiljø, aktive studenter, kvalitetssikring,
utdanningsledelse, spredning av ”best practice” i utdanningsmiljøene og styrket forhold
mellom biologiutdanninger og samfunnet.
NOKUT har offentliggjort informasjon om søkerne på sine nettsider. Totalt resulterte
prosessen i 24 søknader, fordelt på 12 læresteder. Det største antallet kom fra universitetene
- fem hver fra hhv NTNU og UiO, fire fra UiB, to fra UiA og en fra UiT. Hovedvekten av
søknader kom innen helse- og sosialfag (ni søknader) og MNT-fag (åtte søknader). De
øvrige er innen lærerutdanning, musikk, arkitektur og vitenskapsteori.
NOKUT tar sikte på å gjennomføre vurderingen i to faser: en innledende fase der søknadene
blir vurdert ut fra søknadskriteriene, og en oppfølgingsfase der de beste søkerne blir fulgt
opp med institusjonsbesøk fra ekspertkomiteer med kompetanse innen fagområdene.
Finalistene vil bli offentliggjort i begynnelsen av juli, og institusjonsbesøkene vil skje i løpet
av høsten 2013. Endelig valg av sentre vil skje mot utgangen av 2013.
Saken legges med dette fram for utdanningsutvalget til orientering
14.05.2013 BJUB
42
UNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETETS
UTDANNINGSUTVALG
Arkivkode: 2013/5573
Sak 33/13 Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet
ved Universitetet i Bergen 2013-2015
Notat med vedlegg fra Studieadministrativ avdeling
Orienteringssak
43
Notat
Til: Universitetets utdanningsutval
Fra: Studieadministrativ avdeling
Møte: 23. mai 2013 arkivkode: 2013/5573
Handlingsplan for styrking av universitetets læringsmiljø (2011-2013), ble vedtatt av
universitetsstyret 24. oktober 2010. Handlingsplanen varer frem til sommeren 2013. På LMU-
møtet 16. januar ble det derfor opprettet en arbeidsgruppe som skulle foreslå en revidert
utgave av handlingsplanen innen april. Et utkast til handlingsplan ble presentert for LMU i
møtet 20. mars, og innspillene som kom frem i møtet ble tatt med i det videre arbeidet med
handlingsplanen. Arbeidsgruppen har nå utarbeidet et revidert forslag til handlingsplan.
Vedlagt følger LMU sitt forslag til handlingsplan. Endelig handlingsplan skal behandles i
styret.
Saken legges fram for Utdanningsutvalget til orientering
44
Vedlegg:
Forslag til Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet ved Universitetet i
Bergen 2013-2015
Innhold 1 Innledning
1.1 Forord
1.2 Introduksjon
2 Styringsdokumenter
2.1 Lov om universiteter og høyskoler
2.2 Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.
2.3 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne
2.4 Lov om planlegging og byggesaksbehandling
2.5 Norge universelt utformet 2025
2.6 Strategi 2011-2015 Universitetet i Bergen
2.7 Regler for Læringsmiljøutvalget
2.8 Læringsmiljøhåndboken
2.9 Sørviserklæringen
2.10 Handlingsplan for likestilling
3 Det fysiske læringsmiljøet
3.1 Kvalitet
3.2 Kvantitet
3.3 Universell utforming
3.4 Kontinuerlige tiltak
3.5 Engangstiltak i prioritert rekkefølge
4 Det psykososiale læringsmiljøet
4.1 Veiledningstjenester
4.2 Studentundersøkelser
4.3 Studiestart og fadderprogram
4.4 Studentlokaler
4.5 Kontinuerlige tiltak
4.6 Engangstiltak i prioritert rekkefølge
5 Det organisatoriske læringsmiljøet
5.1 Studentmedvirkning
5.2 Nasjonalt samarbeid
5.3 Informasjon
5.4 Kontinuerlige tiltak
45
1 Innledning
1.1 Forord
(Ved rektor og universitetsdirektør.)
1.2 Introduksjon
Innføringen av Kvalitetsreformen medførte økte krav til studentenes læringsmiljø, noe som kom til
uttrykk blant annet gjennom styrket lovgivning. For eksempel slår Universitets- og høyskoleloven fast
at alle universiteter og høyskoler skal ha et eget læringsmiljøutvalg. Disse utvalgene skal bidra til å
sikre at lovens bestemmelser i § 4-3 om studentenes læringsmiljø overholdes. Universitetsstyret
vedtok i 2003 retningslinjene og sammensetningen av Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i
Bergen, og i 2012 ble Rådet for studenter med funksjonsnedsettelse innlemmet i
Læringsmiljøutvalget.
Universitetsstyret vedtok Handlingsplan for styrking av universitetets læringsmiljø 2011-2013 i 2010.
Handlingsplanen har vært et viktig redskap i arbeidet med å forbedre læringsmiljøet, og en
videreføring av denne er derfor hensiktsmessig. Læringsmiljøutvalget skal gjøre opp status for
tiltakene i handlingsplanen to ganger i året.
For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet, er det avgjørende at forholdene
ligger til rette for læring. Denne handlingsplanen beskriver hvilke tiltak for styrking av læringsmiljøet
Universitetet i Bergen planlegger å igangsette og/eller fullføre i løpet av perioden frem til sommeren
2015. Begrepet “læringsmiljø” er her definert som de samlede fysiske, psykososiale og
organisatoriske forhold som legger til rette for den enkeltes studier. Disse er beskrevet i henholdsvis
kapittel 3, 4 og 5. Vær oppmerksom på at de ulike områdene til en viss grad overlapper selv om de er
beskrevet i hvert sitt kapittel. De relevante styringsdokumentene er kort beskrevet i kapittel 2.
2 Styringsdokumenter
2.1 Lov om universiteter og høyskoler
Ifølge Universitets- og høyskoleloven har universitetsstyret det overordnede ansvar for studentenes
læringsmiljø. Styret har ansvar for at læringsmiljøet er fullt forsvarlig ut fra en helhetsvurdering av
studentenes helse, sikkerhet og velferd.
2.2 Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.
Studenter er omfattet av arbeidsmiljølovens bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet.
2.3 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne
Formålet med Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er å fremme likestilling og likeverd, sikre like
muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre
diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.
2.4 Lov om planlegging og byggesaksbehandling
46
Plan- og bygningsloven inneholder bestemmelser om universell utforming av uteområder åpne for
offentligheten, byggverk for publikum og arbeidsbygninger.
2.5 Norge universelt utformet 2025
Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 slår fast at
Norge skal være universelt utformet innen 2025.
2.6 Strategi 2011-2015 Universitetet i Bergen
Universitetet skal ifølge dets strategi prioritere helhetlige læringsmiljø og gode
studentarbeidsplasser, samt videreutvikle bruken av digitale hjelpemidler i undervisningen.
2.7 Regler for Læringsmiljøutvalget
Ifølge reglene skal utvalget bidra i planlegging av læringsmiljøarbeidet og nøye følge utviklingen hva
angår studenters sikkerhet og velferd. Utvalget skal ha innsyn i klager institusjonen mottar, og skal
kunne uttale seg om disse. Utvalget er også høringsinstans i saker som angår det helhetlige
læringsmiljøet. Læringsmiljøutvalget rapporterer årlig til universitetsstyret, og utvalget ledes
vekselvis av en student og av viserektor for utdanning.
2.8 Læringsmiljøhåndboken
Læringsmiljøhåndboken gir en oversikt over regelverk, retningslinjer og rutiner ved avvik, erstatning
og forsikring, organisering og tjenestetilbudet ved Universitetet i Bergen.
2.9 Sørviserklæringen
Sørviserklæringen for Universitetet i Bergen er en oversikt over tilbud, tjenester og hjelp som
universitetet forplikter seg til å gi en student, og hva universitetet forventer seg av studenten med
hensyn til studieatferd og innsats. Sørviserklæringen er i samsvar med myndighetenes pålegg og
retningslinjer. Sørviserklæringen inkluderer også en erklæring om studentarbeidsplasser.
2.10 Handlingsplan for likestilling
Lik rett til utdanning har i mange år stått sentralt i norsk utdanningspolitikk, og når noen har en rett,
har noen andre en plikt. Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse er innlemmet i
Handlingsplan for likestilling, noe som er i tråd med det utvidede likestillingsbegrepet. Det
omhandler reell likestilling blant annet mellom personer med ulik funksjonsevne.
3 Det fysiske læringsmiljøet
Med fysisk læringsmiljø menes her de fysiske omgivelser og belastninger i studiesituasjonen som kan
påvirke den enkelte students evne og mulighet til læring. Studentarbeidsplasser er lokaler for
egenstudier og kollokvier. I tillegg til studentarbeidsplasser sorterer lokaler som auditorier og
laboratorier innunder det fysiske læringsmiljøet. Et læringssenter er et fysisk rom for integrering av
fag og informasjonssøking der studenter, vitenskapelig ansatte, studenter, bibliotekarer og IT-
personell kan møtes.
47
3.1 Kvalitet
En rekke forhold må være på plass før kvaliteten på det fysiske læringsmiljøet kan sies å være
tilfredsstillende. Lokalene skal befinne seg nært fagmiljøet. De skal ha tilfredsstillende inneklima,
støynivå, belysning, renhold og inventar. Det skal være gode pausearealer i umiddelbar nærhet.
Dekningen til det trådløse nettverket skal være god. Det skal være nok skrivere, stasjonære
datamaskiner og stikkontakter. Alle studenter skal ha tilgang til lokaler med fleksible åpningstider,
der hensynet til miljø er ivaretatt. Samtidig skal uvedkommende ikke få tilgang. Studentenes
sikkerhet skal være ivaretatt også i bygningenes nærmiljø. Dessuten skal informasjon om lokalene
være oppdatert og lett tilgjengelig, og studentene skal enkelt kunne melde fra om feil og mangler.
3.2 Kvantitet
Det skal være mange og store nok lokaler til at alle studentene kan delta i undervisningen og få plass
i lesesaler, kollokvierom og lignende når de ønsker det.
3.3 Universell utforming
Universell utforming er et prinsipp for utforming av løsninger som innebærer at alle – uansett
funksjonsevne – skal kunne benytte hovedløsningen uten tilpasninger. Dette gjelder ikke bare
bygninger, men også uteområder og for eksempel elektroniske verktøy.
3.4 Kontinuerlige tiltak
De følgende tiltakene skal gjennomføres kontinuerlig.
● Øremerking av midler til hastetiltak for tilgjengelighet for studenter med nedsatt funksjonsevne.
● Montere stikkontakter ved alle studentarbeidsplasser som mangler dette.
● Sørge for god dekning av trådløst nettverk i alle lokaler med studentarbeidsplasser, undervisningslokaler og lignende.
● Følge opp behovsmeldinger i UiBs elektroniske meldesystem Lydia.
● Gjøre det enkelt å reservere rom som kan brukes til kollokvier og egenstudier på nett.
● Følge opp klager forankret i Sørviserklæringen.
● Overvåke inneklimaet i de lokalene studentene benytter der det påvises problem
● Oppdatere oversikter over inventar og elektronisk utstyr i undervisningslokaler og lignende.
● Ivareta sikkerheten i og rundt universitetets bygninger ved hjelp av vakthold, belysning og andre tiltak.
● Sørge for at det ved alle fakulteter og bibliotekfilialer finnes universelt utformede studentarbeidsplasser.
● Ved utbedring av gamle bygninger skal prinsippet om universell utforming følges så langt det er mulig.
● Sikre studentorganisasjonenes frihet til å foreta endringer i egne lokaler godkjent av Eiendomsavdelingen.
● Sørge for at skilt er universelt utformede.
● Montere anlegg for infrarøde signaler og teleslynge i de undervisningsrom der dette mangler.
● Som hovedregel ikke benytte studentarbeidsplasser til avvikling av eksamen.
● Jevnlig oppdatere statistikk om studentarbeidsplasser.
3.5 Engangstiltak i prioritert rekkefølge
Prioriteringsrekkefølgen er veiledende.
48
1 Renovere Nygård skole. Inntil dette er på plass skal Griegakademiet ha tilgang til midlertidige lokaler, og det skal foretas midlertidige reparasjoner av Nygård skole.
2 Bygge om Bjørn Christiansens hus med sikte på blant annet bedre undervisningslokaler, flere og bedre studentarbeidsplasser og læringssenter.
3 Bygge om Realfagbygget med sikte på blant annet bedre undervisningslokaler, flere og bedre studentarbeidsplasser og læringssenter.
4 Utbedre inneklimaet i Dragefjellet skole.
5 Utbedre Sofie Lindstrøms hus.
6 Utbedre inneklimaet i og fullføre ombyggingen av Sydneshaugen skole, inkludert flytting av informasjonssenteret for studenter fra HF-bygget til Sydneshaugen skole.
7 Utbedre Allégaten 66.
8 Utbedre inneklimaet i lokalene som huser studentarbeidsplasser for masterstudentene i samfunnsøkonomi i Fosswinckels gate 14.
9 Utbedre inneklimaet i Lauritz Meltzers hus.
10 Utbedre inneklimaet og det universelt utformede toalettet i Ulrike Pihls hus.
4 Det psykososiale læringsmiljøet
Psykososialt læringsmiljø omfatter psykologiske og sosiale faktorer som har konsekvenser for trivsel,
helse og yteevne på studiestedet. Dette inkluderer blant annet mellommenneskelig samspill og vern
mot trakassering og psykiske skadevirkninger. Sosialt miljø, kultur og velferd bidrar til å fremme det
psykososiale læringsmiljøet. Universitetet skal, i samarbeid med Studentsamskipnaden i Bergen,
legge forholdene til rette for et godt psykososialt læringsmiljø.
4.1 Veiledningstjenester
Ansvaret for veiledning av studenter er delt mellom universitetets veiledningstjenester og
samskipnadens rådgivnings- og helsetjenester. Grensen mellom universitets ansvarsområde og
samskipnadens ansvarsområde kan virke uklar, selv om den faglige veiledningen er universitetets
ansvar. Et tett samarbeid mellom samskipnaden og universitetet er derfor nødvendig for å skape et
bevisst forhold til hvilke tjenester som er aktuelle for studentene i ulike sammenhenger.
4.2 Studentundersøkelser
Det gjennomføres i dag regelmessige undersøkelser som blant annet omhandler studentenes
læringsmiljø. Eksempler er Studentbarometeret og samskipnadens trivselsundersøkelse. I 2010
gjennomførte universitetet en egen læringsmiljøundersøkelse, og i 2013 blir det gjennomført en
generell studentundersøkelse som er en revidert versjon av denne og Studentbarometeret.
4.3 Studiestart og fadderprogram
Ved semesterstart hver høst arrangerer studentorganisasjonene fadderuken. Dette er en mottaksuke
bestående av et mangfold av sosiale, kulturelle og sportslige aktiviteter for de nye studentene. For at
fadderuken skal fungere som et tiltak for sosial integrering av alle de nye studentene, er det viktig at
det i programmet blir tatt høyde for studenters ulike behov og bakgrunn. Universitetet i Bergen har
en sentral pott på en halv million kroner til aktiviteter i fadderuken. Midlene er øremerket til
integrering av nye studenter i student- og universitetsmiljøet.
49
4.4 Studentlokaler
Et godt organisasjonsliv er en viktig faktor for et godt psykososialt læringsmiljø. En av de største
utfordringene mange studentorganisasjoner møter er at de ikke har noe sted å drive sin virksomhet.
Med lokaler til studentorganisasjoner menes her gode og tilgjengelige kontorer for
studentorganisasjonene, men også større samlingslokaler der organisasjonene kan ha revyøvinger og
lignende eller holde sine sosiale arrangement som kommer alle studentene ved fakultetet til gode. Å
sørge for dette vil være avgjørende for studentengasjement.
4.5 Kontinuerlige tiltak
De følgende tiltakene skal gjennomføres kontinuerlig.
● Støtte driften av studentlokaler praktisk og økonomisk.
● Jevnlig gjennomføre studentundersøkelser.
● Støtte fadderstyrene økonomisk og med koordinering. Støtte Studentparlamentets mottak av nye studenter i januar praktisk og økonomisk.
● Opprettholde støtten til Kvarteret og inkludere bygningsmassen i Eiendomsavdelingens langtidsplaner.
● Videreføre samarbeidet mellom samskipnaden og universitetet for å fremme helhetlig tenkning om veiledningstjenester.
4.6 Engangstiltak i prioritert rekkefølge
Prioriteringsrekkefølgen er veiledende.
1 Sørge for at studentene ved Det psykologiske fakultet får et studentlokale. Dette kan etableres i Bjørn Christiansens hus, i Vektergården, eller i en annen bygning i umiddelbar nærhet.
2 Sørge for at studentene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet får et studentlokale. Dette kan etableres i Realfagbygget, Allégaten 66 eller i en annen bygning i umiddelbar nærhet.
3 Sørge for at studentene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet får et studentlokale. Dette kan etableres i Lauritz Meltzers hus eller en annen bygning i umiddelbar nærhet, slik som Fosswinckels gate 7 (når Kvarterets driftsorganisasjoner flytter tilbake til Olav Kyrres gate 53). I mellomtiden skal det legges til rette for at studentene kan benytte kantinen i Lauritz Meltzers hus utenom åpningstidene.
4 Utbedre Portnerboligen ved Det juridiske fakultet.
5 Gjenreise villaen i Olav Kyrres gate 53 slik at den kan huse Kvarterets driftsorganisasjoner og andre sentrale studentorganisasjoner. Når dette er gjort kan Nygårdsgaten 1b selges. Det samme gjelder Fosswinckels gate 7.
5 Det organisatoriske læringsmiljøet
Organisatorisk læringsmiljø handler om systemforhold som for eksempel tilrettelegging, fordeling og
ledelse av arbeid. Informasjonsflyten til studentene og tilbakemeldinger er sentrale punkt.
5.1 Studentmedvirkning
Studentene selv står sentralt i utformingen av eget læringsmiljø gjennom sine tillitsvalgte. Dette
gjelder både studentorganene på de ulike nivåene og studentrepresentantene i styrer, råd og utvalg.
5.2 Nasjonalt samarbeid
50
Universell ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet arrangerer en årlig konferanse om
inkluderende læringsmiljø, og har ansvar for og driver et nasjonalt nettverk for
læringsmiljøutvalgene. I tillegg arbeider Universitets- og høgskolerådet med styrking av
læringsmiljøet.
5.3 Informasjon
For at alle studentene skal ha like muligheter for å tilegne seg nødvendig informasjon, må den være
tilgjengelig for studenter med ulike typer behov. Med informasjon menes i denne sammenheng blant
annet nettsider, brosjyrer, informasjon gitt til studentene på e-post og gjennom ”Mi side” og skilting
av eiendommer. Internasjonale studenter er dessuten avhengig av å få informasjon på engelsk.
5.4 Kontinuerlige tiltak
De følgende tiltak skal gjennomføres kontinuerlig.
● Sikre at all informasjon imøtekommer kravene om universell utforming og at den er tilgjengelig på engelsk.
● Årlig tildele Læringsmiljøprisen.
● Støtte studentorganene på alle nivå økonomisk og praktisk, og inkludere de tillitsvalgte i alle steg av beslutningsprosessene. Hyppig kontakt og svært lav terskel mellom ledelse og tillitsvalgte på alle nivå.
● Holde Utdanningsutvalget, fakultetene, universitetsstyret, studentorganene og andre relevante aktører orientert om Læringsmiljøutvalgets virksomhet. Avholde Læringsmiljøutvalgets møter ved fakultetene på omgang.
● Arrangere temamøter om universell utforming.
● Årlig avholde fellesmøte mellom Arbeidsmiljøutvalget og Læringsmiljøutvalget.
● Delta i den nasjonale referansegruppen for læringsmiljøutvalgene via Universell.
51
UNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETETS
UTDANNINGSUTVALG
Arkivkode: 2013/5574
Sak 34/13 Om Meld. St.18 (2012-2013): Lange linjer –
kunnskap gir muligheter
Notat med vedlegg fra Studieadministrativ avdeling
Vedtakssak
52
Notat
Til: Universitetets utdanningsutval
Fra: Studieadministrativ avdeling
Møte: 23. mai 2013 arkivkode: 2013/5574
Bakgrunn Melding til Stortinget nr.18 (2012 – 2013): Lange linjer – kunnskap gir muligheter, omhandler
regjeringens ambisjoner for norsk forskningspolitikk. I meldingen settes det også fokus på
utdanningspolitikk, og på utdanningskvalitetens betydning for forskningen. Det heter blant
annet at for å lykkes i å nå de forskningspolitiske målene som blir satt, er man avhengig av
(…) god gjensidig kunnskapsflyt internasjonalt og nasjonalt mellom samfunns- og næringsliv
og aktørene i forskningssystemet og av at samspillet mellom forskning, høyere utdanning og
innovasjon fungerer godt (s.7).
Fordi også utdanningspolitikk har fått en synlig plass i meldingen, legges denne fram for
Utdanningsutvalget til orientering. Nedenfor har vi oppsummert noen av de temaene i
meldingen som kan være av særlig interesse framover. For mer informasjon vises det til
meldingen som følger vedlagt.
«Kunnskapstriangelet», det vil si koblingen mellom forskning, høyere utdanning og
innovasjon, har fått et betydelig fokus:
Utdanningskvalitetens betydning for samfunnets omstillings- og innovasjonsevne blir
understreket (s.7). Tette koblinger mellom forskning, utvikling og utdanning er viktig
for utdanningenes kvalitet.
Styrking av koblingene mellom de tre elementene er også viktig for at samfunnet skal
få nytte av den kunnskapen som skapes. Samspillet vil påvirke hva det forskes på,
samtidig som det styrker kvaliteten på selve kunnskapsframbringelsen (s.30).
Meldingen fokuserer derfor på tiltak som kan bidra til å redusere barrierene mellom
de tre elementene- og/ eller som kan bidra til å styrke koblingen mellom disse (s. 30
og 32).
Et viktig hinder for samspill mellom komponentene, kan være at de styres ut ifra ulike
og til dels motstridende logikker (s.31). Strategiene for de ulike komponentene
utvikles ofte separat fra hverandre, og det er liten grad av mobilitet mellom akademia
og næringsliv eller offentlig sektor. Det er derfor behov for ulike arenaer som legger
til rette for kontakt mellom forskning, utdanning og innovasjon (s. 31).
Tettere koblinger mellom komponentene forutsetter god gjensidig kunnskapsflyt
internasjonalt og nasjonalt, mellom samfunns- og næringsliv og aktørene i
forskningssystemet (s. 30). Det forutsetter også at samspillet mellom forskning,
høyere utdanning og innovasjon fungerer godt. ( s.7) Et godt samspill krever
reduserte barrierer både internasjonalt (s.44), og med sikte på ytterligere samarbeid
mellom norske forskningsaktører, nærings- og samfunnsliv om innovative løsninger
til det beste for samfunnet. Det forutsetter også attraktive forskerkarrierer og økt
mobilitet.
En av universitetenes viktigste oppgaver er å sørge for at det utdannes et
tilstrekkelig antall kandidater med rett og god kompetanse for å dekke samfunnets
behov (s.60). Dette gjenspeiles også i læringsutbyttebeskrivelsene, hvor det blir satt
krav om arbeidslivsrelevans (s.61). For å støtte opp om samspillet mellom
utdanningsinstitusjonene og samfunnets behov for god og riktig kompetanse, vil det
53
blant annet bli etablert et system for analyse av fremtidig kompetansebehov (s.8,
62).
Regjeringen vil utvikle et overordnet system for analyse og formidling av
kompetansebehov i arbeidslivet som kan gi bedre grunnlag for dimensjonering av
utdanningstilbud (s. 62).
I kapittel 5: Samspill om kompetanseutvikling, står behovet for å styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner, forskningsinsitutter og arbeids- og næringsliv om høyere utdanning sentralt. Det sies følgende om regjeringens intensjoner innen dette temaet: Regjeringen vil – utvikle et overordnet system for analyse og formidling av kompetansebehov i arbeidslivet som kan bedre grunnlaget for dimensjonering av utdanningstilbud – styrke kunnskapsgrunnlaget om kvalitet og læringsutbytte i høyere utdanning gjennom økt forskning og analyse, herunder utvikle indikatorer og kriterier for fremragende utdanningskvalitet som grunnlag for mer informative og internasjonalt sammenlignbare evalueringer – evaluere sentrale elementer i Kvalitetsreformen med tanke på oppdatert kunnskap om kvalitet i høyere utdanning og veien videre – foreta en helhetlig gjennomgang av finansieringen av høyere utdanning og forskning med mål at finansieringen skal bidra til kvalitetsutvikling av utdanningene, samt til profilerte universiteter og høyskoler, jf. kap. 8 – videreføre ordningen med sentre for fremragende Utdanning – fortsatt øke antallet doktorer – få utredet en ordning tilsvarende nærings-ph.ordningen også for offentlige virksomheter. (s. 59)
Av andre tema som har særlig relevans for utdanning, kan vi nevne:
«Studentaktiv forskning» er tema i underkapittel 5.2.2 (s. 65). Begrepet blir i denne
sammenhengen brukt om læring gjennom forsknings- og utviklingsaktivitet. Om
studentaktiv forskning heter det at regjeringen ønsker å legge til rette for at flere
studenter får praktisk erfaring med forskning og utvikling i løpet av studietiden.
Praktisk erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid, sammen med erfarne forskere,
kan legge til rette for både utvikling og anvendelse av ny kunnskap og gjøre
terskelen for å søke etter og ta i bruk forskning i arbeidslivet lavere. Det sies også at
dette bør gjøres allerede på bachelornivå.
Det er en målsetting at norske utdannings- og forskningsinstitusjoner skal skåre
høyere i internasjonale evalueringer, og at vi konsentrerer innsatsen for å styrke
kompetanse og forskning i profesjonsfagene (s.8).
For å styrke innsatsen når det gjelder digitale læringsressurser, er «eCampus-
programmet» etablert. Regjeringen har til hensikt å bygge ut nasjonal IT –
infrastruktur som blant annet gir universitetene verktøy til undervisningen (s. 37).
Formålet med forsknings- og utviklingsbasert utdanning er å sikre kvalitet i
utdanningene. Koblingen mellom forsknings- og utviklingsvirksomheten og
utdanningene skal styrke studentenes sluttkompetanse.
Saken legges fram for Utdanningsutvalget for orientering
TOVST/25.04.13
54
UNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETETS
UTDANNINGSUTVALG
Ephorte 2013/5576
Sak 35/ 13 Orienteringssaker - internasjonalisering Notat fra Studieadministrativ avdeling
Orienteringssak
55
Til: Universitetets utdanningsutvalg
Fra: Studieadministrativ avdeling
Møte: 23. mai 2013 Ephorte 2013/5576
Bakgrunn
Det er flere saker innen internasjonal utdanning som kan være nyttig for utdanningsutvalget
å kjenne til. Denne saken orienterer om to aktuelle saker innen feltet:
1. Oppfølging av handlingsplan for internasjonal virksomhet
2. Science without Borders- utdanningssamarbeid med Brasil
1. Oppfølging av handlingsplan for internasjonal virksomhet
I henhold til UiBs handlingsplan for internasjonal virksomhet 2011-2015 har
Studieadministrativ avdeling (SA) ansvar/delansvar for oppfølgingen av ulike tiltak. Nedenfor
presenteres fire av tiltakene, og oppfølgingen av disse ved SA.
a) Handlingsplan for rekruttering av utvekslingsstudenter og internasjonale
gradsstudenter til Universitetet i Bergen
Arkivkode: 2013/3188
Handlingsplanen for rekruttering av utvekslingsstudenter og internasjonale gradsstudenter til
Universitetet i Bergen var ferdigstilt i februar 2013. Planen ble behandlet i
Utdanningsutvalget i mars 2013. Tiltakene i planen vil utover våren og sommeren 2013 bli
implementert av sentraladministrasjonen og fakultetene. SA vil i samarbeid med viserektor
for internasjonalisering følge opp gjennomføringen av tiltakene.
b) Undervisning i tysk språk for studenter som planlegger utveksling til tyskspråklige land/områder Handlingsplan for internasjonal virksomhet slår fast viktigheten av at studenter reiser på utveksling til land hvor engelsk ikke er hovedspråk, både for å heve språkkompetansen blant studentene, bedre balansen i studentutvekslingen og for å nå målet om å knytte internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid nært sammen. Handlingsplanen skisserer at det bør tilbys språkopplæring i tysk for å bidra til å nå disse målene.
Institutt for fremmedspråk, med bruk av midler fra SA, utarbeidet et studieforberedende kurs
på 5 studiepoeng i tysk språk, og tilbyr dette for første gang våren 2013. Målgruppen er
beskrevet som «… deg som har grunnleggende kunnskaper i tysk og som ønsker å
forberede deg språklig og kulturelt på utvekslingsoppholdet. Du kan bruke kurset som frie
studiepoeng og det er organisert som blokkseminar.» Kurset holdes april/mai med eksamen i
mai 2013.
Kurset hadde oppstart i uke 14 med de to første av totalt seks samlinger. Nesten 50
studenter hadde meldt seg på kurset og noe over 40 personer møtte opp på første samling.
Derimot var det bare ca. 20 studenter som møtte neste dag.
For mer informasjon om kurset, se nyhetssaken på UiBs nettsider:
Som et ledd i handlingsplanen for internasjonaliseringsvirksomhet har Institutt for lingvistiske,
litterære og estetiske studier (LLE) utarbeidet et undervisningsopplegg for
intensivsommerkurs i norsk for utenlandske studenter som skal i gang med studier ved UiB
påfølgende høst. LLE har ansvar for å utarbeide informasjonsmateriell om tilbudet.
Sommeren 2013 vil det bli holdt intensivkurs for to grupper av 20 studenter, med studiestart 19. juli og eksamen (3, 5 time) 10. august. Tilbudet er åpent for både BA og MA studenter av alle kategorier (selvfinansiert, kvotestudenter og korttidsstudenter). Opptaket gjøres etter «først til mølla» prinsippet. Fem av plassene blir holdt av til nyansatte ved UiB. Hvis disse plassene ikke får nok søkere vil de bli tilbudt studentene i stedet.
d) Elektronisk søknad for inn/ut-reisende utvekslingsstudenter
For å nå målet i handlingsplanen om at 30 prosent av UiBs studenter skal ha et
utvekslingsopphold er det viktig at studentene oppfatter det som praktisk enkelt å søke om
dette. Med et økende antall studenter som ønsker å reise på utveksling er det et mål for SA
at saksbehandlingen effektiviseres og kvalitetssikres på en god måte.
I vårsemesteret 2013 ble en elektronisk søknadsløsning for utreisende studenter tatt i bruk
for første gang. Søknadsløsningen består av et elektronisk søknadsskjema og en
søkeralternativdatabase med informasjon om mulige studiesteder i utlandet,
utvekslingsprogram/avtale, fagretninger og antall utvekslingsplasser knyttet til hver avtale.
Tilbakemeldingene fra studenter og fakultetene på den elektroniske søknadsløsningen er
positive, men inneholder samtidig forslag til forbedringer av systemet. Disse vil SA følge opp
i forbindelse med revisjon av søknadsløsningen før denne åpnes 1. september for
suppleringsopptaket høsten 2013.
For å tilrettelegge bedre for opptaket av innreisende studentene har SA utarbeidet et forslag
til en elektronisk nominasjonsløsning. Denne skal i første rekke brukes av UiBs
avtaleinstitusjoner under Erasmus-programmet. Løsningen er i slutten av april måned under
testing og vil bli tatt i bruk fra og med høsten 2013 for innreisende studenter som ønsker
utveksling til UiB våren 2014.
2. Science without Borders- utdanningssamarbeid med Brasil I 2008 inngikk Kunnskapsdepartementet en MoU med Brasil om henholdsvis utdanning og forskning. Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) har ansvar for avtalen som gjelder høyere utdanning og har inngått en avtale med brasilianske utdanningsmyndigheter om felles utlysninger av støtte til utdanningssamarbeid. Som en del av dette samarbeidet takket UiB vinteren 2012 ja til å ta imot studenter under Brasils mobilitetsprogram «Science Without Borders». Det overordnete målet med programmet er å sende 75 000 studenter (alle utdanningsnivå) og forskere på studie- og forskningsopphold i utlandet. Programmet organiseres av organisasjonen CAPES, et tilsvarende organ som SIU og gir reise- og oppholdsstipend til alle som blir valgt ut til utvekslingsopphold. Våren 2013 utlyste CAPES stipender for brasilianske studenter på lavere grad som ønsker å ta delstudier i Norge. Studiene kan være av opptil 12 måneders varighet (1-2 semestre) for studenter på tredje, fjerde eller femte året av en femårig lavere grad. Studentene kan ta emner på bachelor- og masternivå, hovedsakelig innen områdene naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk.