Page 1
1
inn adv έ[msa] be han komme inn ά [ps tu na prasi] han
er inn og ut av fengseletsykehuset ώίή
ί [ethiarkɔz bnɔvjni sti filakistɔ nɔsɔkɔmiɔ] kjenne noe ut og inn (kjenne
alle detaljeralle knepene) έόό [ksrɔ i ndɔs k i ktɔs] garing
komme inn ί [bnɔ] kom inn έέ [la msa] kom inn i
rommet έέά [la msa stɔ ethɔmatiɔ] slipp hanhenne inn (han
hun skal komme inn) ά [na prasi]
innad adv έ[prɔs ta msa]
innadvendt adj (introvert innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis]
innadvendthet fm (introversjon innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
innarbeide v ί[katatɔpizɔ]
innbefatte v (omfatte dreie seg om inneholde) ά [ethialamvanɔ] (omfatte
inneholde innlemme integrere) ώ [nsɔmatɔnɔ] den nye grunnloven
innbefatter alle demokratiske prinsipper έύώό
έά[tɔ nɔ sindaǥma nsɔmatɔni ɔls tiz ethimɔkratiks arccedils]
innberep n (det typiske uttrykk for sammenfatning) ή [i pitɔmi] (kvintessens
laquodet femte elementraquo essens kjerne innerste vesen) ί [i pmptusia]
han er innbegrepet av alle varingre dyder og laster ίίό
έά [in i pitɔmi ɔlɔn mas tɔn artɔn k latɔmatɔn]
innberetning fm (redegjoslashrelse rapport) ή [i ethilɔsi]
innbetale v (betale innskudd) έkatatɔ]
innbetaling fm ή[i plirɔmi] (innskudd depositum) ή [i katavɔli]
innbille v (overbevise) ί[piɔ] ί[katapiɔ] innbille seg (forestille
seg) ά[fandazɔm] (tro anta gjette seg til) ά [ikazɔ] (smigre
seg av) ύύ [kɔlakvɔm na pistvɔ] det er bare noe du
innbiller deg (det er bare innbilning) όάίί [ɔla afta in
fandasia su] han innbiller seg at han er (en) Don Juan άόί
ά[fandazt ɔti in ethɔn zuan] jeg innbiller meg at jeg kansnakker bra fransk
ύύόέά [kɔlakvɔm na pistvɔ ɔti ksrɔ ǥalika]
innbille seg alt mulig (la fantasien faring fritt spillerom slippe fantasien loslashs) ή
ίύ [afinɔ ti fandasia mu na ethulvi]
innbilning fm (illusjon blendverk fantasifoster ren fantasi selvbedrag) ά [i
aftapati] ά [i ksapatisi] (vrangforestilling) ί [i
fandasiɔsi] det viste seg aring vaeligre innbilning ίά [apɔethiΧtik
aftapati]
innbilsk adj (stolt kry) έ [fandazmnɔs] όί [ɔlɔ fandasia]
(vimsete virkelighetsfjern) ό [fandasiɔpliktɔs] (forfengelig
snobbete) ό[knɔethɔksɔs] ό [matɔethɔksɔs] (oppblaringst
arrogant) ό[alazɔnikɔs] ί [iprfialɔs] ά [kefalas]
έ[ksipazmnɔs] (skinnhellig selvgod narraktig) ί
[siǥanɔpapaethistikɔs] dattera deres er veldig innbilsk όίό
2
ί [i kɔri tus in ɔlɔ fandasia] en innbilsk person ά [ɔ kfalas]
han er det mest innbilske menneske jeg vet om ίόά
έ [in ɔ pjɔ matɔethɔksɔs anrɔpɔs pu ksrɔ] han gjorde henne innbilsk (han
fordreide hodet paring henne) ύά [tiz jiris ta mjala] vaeligre innbilsk
ύ[iprifanvɔm] ίέ [im fandazmnɔs]
innbilskhet fm (arroganse) ό [ɔ fandazmɔs]
innbilt adj (ikke-eksisterende uvirkelig) ύ [aniparktɔs] ό
[fandastikɔs] (hypotetisk) ό[ɔritikɔs] ό [ipɔtikɔs]
en innbilt fiende ό ό [ipɔtikɔs Χrɔs] innbilte farer
ίί [jantastiki kinethini] innbilte suksesser έί
[ɔritiks piticcedilis] innbilte vanskeligheter έί [fantastikz
ethiskɔlis]
innbinde v (binde inn boslashker) ώ[vivlɔethtɔ] ώ [staΧɔnɔ] denne
boka er innbundet i skinn (har skinnbind) ίόίό [tɔ vivliɔ
aftɔ in ethrmatɔethtɔ] jeg foreslaringr at vi innbinder denne boka i skinn ί
έίόέ [prɔtim na ethnɔ tɔ vivliɔ aftɔ m ethrma]
innbinding fm ί [i vivliɔethsia]
innbitt adj (erklaeligrt svoren) έ[ethethilɔmnɔs] (hardnakket overbevist)
ί [apɔ ppiisi] ή [k ppiisɔs] en innbitt
ungkar έ ή [ethethilɔmnɔz jrɔndɔpalikarɔ]
ήή [ jrɔndɔpalikarɔ k ppiisɔs]
innblandet adj (implisert interessert) ό [nethiafrɔmnɔs] (vaeligre
innblandetinvolvert i) έέ [Χɔ sccedilsi m] έ [nΧɔm s]
vaeligre innblandet i noe (vaeligre involvertdelaktig i ha en finger med i spillet) έ
άά[Χɔ anamiksi s kati] έά [bkɔ s kati]
blivaeligre innblandet i en forbrytelse έέέ [bkɔ sna ŋglima]
det er mange som er innblandet i dette bedrageriet έίή
ά [nΧɔnd pɔli safti tin apati]
innblanding fm (intervensjon) ά [i anamiksi] έ [pmvasi]
έ [i parmvasi] ή [i mblɔki] (det aring bli trukket inn
iinnblandet i) έ [tɔ blksimɔ] din innblanding i kranglingen deres
ήά [i mblɔki su stus kavǥaeths tus] en klossete
innblanding άέ [astɔccedili parmvasi] han likte ikke min
innblanding όέή [ethn kalɔiumleth tim parmvasi mu]
hans innblanding i partiets interne stridighetermaktkamp έό
έά [tɔ blksimɔ tu stis sɔkɔmatikz ethiamaccedils] innblanding
i et lands indre anliggender άάώ [i anamiksi sta
sɔtrika mjas Χɔras] innblanding i noens privatliv ίί
ά [paraviasi tis isiccedilias kapju] uoppfordretuoslashnsket innblanding (inntrengning)
όί [aprɔsklipsi piskpsi] utenlandsk innblanding
intervensjon ήέ [ksɔtriki pmvasi]
innbo n ί [i piplɔsi] (loslashsoslashre) άάά [ta kinita
aǥaapraǥmata] (innbo og loslashsoslashre) ή [i ikɔskvi]
3
innbringe v (kaste av seg gi som utbytte) ί [apɔethiethɔ] έ [apɔfrɔ]
ά [pjanɔ] hvor mye innbrakte salget av huset όέώ
ύ [pɔsa apfr i pɔlisi tu spitiu] hvor mye tror du den gamle bilen min
vil innbringe (hvor mye tror du jeg kan faring for den gamle bilen min) όίό
άόί[pɔsa nɔmizis ɔti a pjasi tɔ paljɔ mu aftɔkinitɔ]
innbringende adj (loslashnnsom lukrativ) ό[karpɔfɔrɔs] ό
[krethɔfɔrɔs] ή [pikrethis] (givende nyttig fruktbar utbytterik loslashnnsom)
ό[apɔethɔtikɔs] en innbringende beskjeftigelse (en loslashnnsom virksomhet)
ήό [pikrethis apasΧɔlisi] et innbringende foretak
όί [mja krethɔfɔra piccedilirisi]
innbrudd n ά [i ethiariksi] (tyveri stjeling) ή [i klɔpi] det har vaeligrt
innbrudd i banken έάά [jin ethiariksi stin drapza] det
har vaeligrt innbrudd i bilen min (de broslasht seg inn i bilen min) έ
ίmu ethiriksan tɔ aftɔkinitɔ] det har vaeligrt innbrudd i bilen minparing
rommet mitt έίόάό [ethjriksan tu aftɔkinitɔ
mutɔ ethɔmatjɔ mu] det har vaeligrt innbrudd paring kontoret mitt έ
ί [mu klpsan tɔ ǥrafiɔ] gjoslashre innbrudd i άά [kanɔ ethiariksi
s] (bryte eg inn i bryte opp) ύ [ethiariǥniɔ] ή [ethiariΧnɔ]
de gjorde innbrudd mens vi var borte (det var innbrudd hos oss mens vi var borte)
έάώ ί [kanan ethiariksi nɔ lipam] d et var innbrudd
paring kontoret mitt i natt έίύ [mu ethirksan tɔ
ǥrafiɔ Χts ti niΧta] innbrudd i en safe ίί [i
paraviasi mjas Χrimatɔkivɔtiu] melding om et innbrudd ήά
[ethilɔsi mjaz ethiariksis]
innbrudds- ό [ethiariktikɔs]
innbruddsalarm m όό [ɔ andiethiariktikɔs sinajrmɔs]
innbruddsforsikring fm άή[i asfalia ethiariksɔs]
innbruddstyv m ή [ɔ ethiariktis] f ή [i ethiariktria]
ύ [ɔ lɔpɔethitis] (en som dirker opp laringser) ήώ [ɔ
ethiariktis kliethariɔn] han kastet seg over innbruddstyven ίί
ή [riΧtik nandiɔn du ethiariΧti] innbruddstyven listet seg inn i rommet
ήίέά[ɔ ethiariktiz ǥlistris msa stɔ ethɔmatiɔ]
innbruddstyvene toslashmte rommet ήύά [i ethiarikts
apɔjimnɔsan tɔ ethɔmatiɔ]
innbruddsverktoslashy npl άί [ethiariktika rǥalia]
innbudt m (gjest) έ [ɔ prɔskklimnɔs] f έ [i
prɔskklimni] έ [ɔ prɔskalzmnɔs] f έ
[i prɔskalzmni]
innbundet adj (bundet) ό [ethtɔs] boslashker innbundet i sjirtingskinn ό
όί [panɔethtaethrmatɔethta vivlia]
innby til v (egne seg for) έ [prɔsfrɔm ja] hagen innbyr til
meditasjon έή [ɔ kipɔs prɔsfrt ja prisilɔji]
innbydelse m (invitasjon) ό [i prɔklisi] (folk) άtɔ
4
prɔskalzma]
innbydelseskort n ή [tɔ prɔsklitiriɔ]
innbydende adj (forlokkende forfoslashrende) ό [lkistikɔs] ό
[laΧtaristɔs] sjoslashen saring saring innbydende ut athellip άήόή
[i alasa itan tɔsɔ laΧtaristi pu]
innbygd adj (om moslashbler) ό [Χɔnftɔs] innbygd garderobeklesskap ή
ά [i Χɔnfti ethulapa] innbygd komfyr ή ί[i Χɔnfti
kuzina]
innbygger m (beboer borger) ά [ɔi katikɔs] (beboer leieboer) έ
[ɔi nikɔs] fuglene er de eneste innbyggerne paring oslashya άίό
άύ[ta pulja in i mɔni katiki tu nisiu] de foslashrste innbyggerne paring
Kreta ίάή [i arccediliki katiki tis kritis] (en) innbygger i
Alexandria (aleksandriaborger) άά [katikɔs tis alksanethrias]
jordens foslashrste innbyggere ώά [i prɔti katiki tiz jis]
Sparta har 10000 innbyggere άέί [i sparti ccedili ethka
ccedililjaeths katikus]
innbyrdes adj [alilɔ] (gjensidig) ό [andapɔethɔtikɔs] bytte
innbyrdes (bytte med hverandre utveksle) έ [andimtatɔ]
innbytte n ή [i andalaji] gi noe i innbytte ίάή [ethinɔ
kati s andalaji] jeg kommer til aring gi den gamle bilen min i innbytte ώ
ήόί [a ethɔsɔ andalaji tɔ paljɔ mu aftɔkinitɔ]
innbyttepris m ((inn)bytteverdi) ήί [i andalaktiki aksia]
inndampingsapparat n (fordamper evaporator) ή [ɔ ksatmistiras]
inndele v (gradere klassifisere rangere sortere) ώ [vamɔlɔǥɔ] (dele opp)
ώ [ipɔethirɔ] en linjal inndelt i tommer άέ
ί [Χarakaz vamɔlɔjimnɔs s intss] inndele i par (ordne parvis) ώ
άύ [taksinɔmɔ kata zvji]
inndeling fm (oppdeling (i underavdelinger)) ί [i ipɔethirsi]
inndra v (trekke tilbake tilbakefoslashre) ύ [apɔsirɔ] ώ [anakalɔ]
έί [prnɔ pisɔ] έ [anastlɔ] ώ [afrɔ] (frata en
noe) ύάά [strumkapjɔn kati] (oppheve avskaffe) ώ
[katarǥɔ] (tilbakekalle avbryte oppheve) ό [kɔvɔ] alle permisjoner ble
inndratt όάό [ɔls i aethis kɔpikan] de inndro foslashrerkortet
hans ίάή [tu afrsan tin aethia ɔethijisis] faring inndratt
foslashrerkortet ίάή[mu afrit i aethia ɔethijisis] inndra
en permisjonlisenstillatelseet loslashyve ώά [anakalɔ mja aethia]
έά [anastlɔ mja aethia] hvis vi inndrar arbeidstillatelsen
dinfoslashrerkortet ditt ήάίή [an su
strisum tin aethia rǥasiasɔethijisɔs] myndighetene inndro foslashrerkortet
kjoslashreseddelen (som straff) έέήίίή
[i arccedils apsiran tɔ ethiplɔma ɔethijisis] the Times har inndratt litteratursupplementet
άϊάόάά [i taims katarjisan tɔ filɔlɔjikɔ
parartima tus]
5
inndragelse m (jur)(beslagleggelse konfiskering) ά [i katasccedilsi]
έ [i apɔstrisi] (tilbakeholdelse bibehold konfiskering) ί [i
pisccedilsi] inndragelse av foslashrerkortet έάή [apɔstrisi
tis aethias ɔethijisis]
inndrive v (kreve (inn)betaling) ώ ή[apɔspɔ plirɔmi] inndrive ei gjeld
skatter fra noen ώήέόόά [apɔspɔ plirɔmi
Χrusplirɔmi fɔrus apɔ kapjɔn]
inndytting fm (innstikking nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
inne adv έ[msa (stɔstistɔ)] (innenfor innvendig innen) ό
[ndɔs] er sjefen inne ίέή [in msa ɔ ethifindis] han er
iinne i rommet ίέά [in msa stɔ ethɔmatiɔ] holde seg inne
έέ [mnɔ msa] naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne ό
έέίέ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] inne paring hotellet
όί [ndɔs tu ksnɔethɔccediliu] midt inne i jungelen (i svarteste
jungelen) όύ [sta nethɔtata tiz zuŋglas]
innebaeligre v (bety vaeligre ensbetydende med) ά [isɔethinamɔ m] uttalelsen
hans innebaeligrer athellip ήήέέό [i ethilɔsi tu ccedili tin nia ɔti]
innfloslashkt adj (komplisert) ί[priplɔkɔs] en roman med en innfloslashkt handling
όίύ [miistɔrima m priplɔkɔ miɔ]
innforstaringtt adj (klar over enig) ύ [simfɔnɔs] jeg er innforstaringtt med forslaget
ditt ίύ όή[im simfɔnɔz m tim brɔtasi sas]
innefrosset adj (fastfrosset nediset tilfrosset) έόά
[apɔklizmnɔs apɔ tus paǥus] et innefrosset skip (et skip som sitter fast i isen) έ
ίέόά[na pliɔ apɔklizmnɔ apɔ paǥus] vi varsatt
innefrosset ή όά [blɔkaristikam apɔ tus paǥus]
inneha v έ [katΧɔ] inneha en hoslashyframtredende stilling i samfunnet έ
έήέ [katΧɔ mja ethiakkrimni kinɔniki si ] han
innehar en viktig stilling i utenriksdepartementet έάέ
ίώ [katccedili mǥali si stɔ ipurjiɔ ksɔtrikɔn]
innehaver m (mann) ή [ɔ ktitɔras] ή[iethiɔktitis] (kvinne)
ή [i iethiɔktitria] (eier arbeidsgiver sjef) ό [tɔ afndikɔ]
ό [ɔ afndikɔs] (eier okkupant) έ [ɔ nɔmas] ά
[ɔi katɔΧɔs]
inneholde v (inkludere omfatte) έ [priΧɔ] (omfatte dreie seg om innbefatte)
ά [ethialamvanɔ] ί [prilavnɔ] ά
prilamvanɔ] (holde paring beholde)ώ [siŋgratɔ] (romme ta) ώ[Χɔrɔ]
den nye grunnloven vil inneholde alle disse prinsippene έύ
ίόέ [tɔ nɔ sindaǥma a prilavni ɔls tis arccedils] esken
inneholdt klaeligrne hanshennes ίίύ[tɔ kuti priiccedil ta
ruΧa tutis] hva inneholder denne toslashnna (hva er det i denne toslashnna) έ
όέ [ti priccedili aftɔ tɔ varli] lovforslaget inneholder mange
bestemmelser om skattunndragelse έέέά
6
ή [tɔ nɔmɔsccedilethiɔ priccedili pɔlz ethiataksiz ja ti fɔrɔethiafiji] sandjord
sandgrunn inneholder ikke mye vann ώέίύό
[tɔ amɔeths ethafɔz ethn siŋgrati pɔli nrɔ] vin inneholder alkohol ίέ
ό [tɔ krasi priccedili inɔpnvma]
inneklemt adj ligge inneklemt (vaeligre omsluttetomgitt) ί [priklinɔm]
dalen ligger inneklemt mellom kneisende fjell άίό
ύά [i kilaetha prklint apɔ panipsila vuna]
innelukket adj (om et rom tett og med daringrlig innestengt luft) ά [anarɔs]
ό[apɔpniktikɔs] ό[apɔpniΧtikɔs]
innelukking fm (isolasjon) ό [i apɔmɔnɔsi]
innelaringst adj (innlaringst innestengt) έέ[klizmnɔz msa] ό
[ɔklistɔs]
innen adv (innenfor innvendig) ό [ndɔs] (i loslashpet av) έ [msa s] (en eller
annen gang foslashr inntil) έ[mΧri] (foslashr et best tidspunkt) ό [ɔsɔ] (konj
inntil innen) ώ [ɔspu] innen den fastsatte tidatidsfristen έέ
ό [msa stɔn ɔrizmnɔ Χrɔnɔ] innen du er ferdig skal jeg vaeligre tilbake ό
ώύώί [ɔsɔ na tliɔsis si ǥɔ aΧɔ jirisi] innen du
kommer έ [mΧri pu naris] jeg skalvil ha avsluttet innen du
kommer ώέ [aΧɔ tljɔsiz mΧri pu naris] jeg
skal vaeligre ferdig innentil han kommer tilbake έώώέ [a
Χɔ tliɔsi ɔspu na ri] innen en time έίώ[msa s mia ɔra]
όώ [ndɔz mjas ɔras] jeg skal avsluttevaeligre ferdig med den innen en
time ώέώ [a tɔ tliɔsɔ msa mja ɔra] innen ei uketo
dager έίάέ[msa s mia vethɔmaethaethjɔ mrs] innen et
aringr όέ [ndɔs tus] innen hoslashrevidde όή[s apɔstasi
fɔnis] έίή [msa s aktina akɔiumls] ή [is pikɔɔn]
innen kort tid (snart om litt litt senere) όί [ndɔs ɔliǥu] (dagl)
ί [s liǥɔ] ίό [liǥɔ arǥɔtra] (snart) ύ [sindɔma]
innen rekkevidde όή [ndɔz vɔlis] innen rimelighetens grenser (rimelig
akseptabel) όίή [ndɔs tɔn ɔriɔn tiz lɔjikis] έ
άό [msa s lɔjika ɔria] innen seksti dager έέ [msa s
ksinda imrs] jeg skal vaeligre tilbake innen kl 6 έέ [a
pistrpsi mΧri tis ksi]
innenbys adj ό [astikɔs]
innendoslashrs adj (om underholdning etc) ί [klistɔs] (i lukket rom) ύ
ώ [klistu Χɔru] όώ[s klistɔ Χɔrɔ] (med tak over under
tak) ό[skpasti] innendoslashrs svoslashmmebasseng (overbygget eller lukket
svoslashmmebasseng) έήίήή [stǥazmni i klisti
kɔlimvitiki ethksamni] (dagl) ί [i pisina]
innendoslashrsbane fm (innendoslashrs idrettsplass) όά [tɔ klistɔ staethiɔ]
innendoslashrsbasseng n (svoslashmmehall) όή [tɔ klistɔ kɔlimvitiriɔ]
έήίήή [stǥazmni i klisti kɔlimvitiki
ethksamni] ίύώ [i pisina klistu Χɔru] (dagl) ί
7
[i pisina]
innendoslashrsleker mpl ίύώ [i pΧniethja klistu Χɔru]
innenfor prep έ[msa] (innenfor innen innvendig) ό [ndɔs] adv έ
[sɔ] innenfor synsvidde έίό [msa s aktina ɔratɔtitas]
innenfor visserimelighetens grenser όί [ndɔs ɔriɔn] έόί
[mΧri nɔs ɔriu]
innenfra adv όέ[apɔ msa] έ[apɔmsa]
innenlands adj (innenriks innlands-) ό [sɔtrikɔs]
innenlandsk adj ό [sɔtrikɔs] innenlandsk marked (hjemmemarked)
ήά [i sɔtriki aǥɔra]
innenlandspost m όί[sɔtrikɔ taccediliethrɔmiɔ]
innenlandsrute fm (innenlands flyrute) ήήή [i sɔtriki
arɔpɔriki ǥrami]
innenriks adj ό [sɔtrikɔs]
innenriksdepartement n ίώ [tɔ ipurjiɔ sɔtrikɔn]
innenriksfart m (kystfart) ΐ [i aktɔplɔiumla]
innenrikshandel m όό [tɔ sɔtrikɔ mbɔriɔ]
innenriksnyheter fmpl (innenriksnytt hjemlige nyheter) έή [i
sɔtriks iethisis]
innenrikspolitikk m ήή [i sɔtriki pɔlitiki]
innenrikssaker fmpl έέ [i sɔtriks ipɔsis] et lands
innenrikssaker έέώ[i sɔtriks ipɔsiz mjas Χɔras]
innerlugar m ήί [i sɔtriki kabina]
innelaringst adj (innestengt innesperret fengslet) έ [ŋglistɔs]
innerside fm (innside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] (innervegg) ή
ά [i sɔtriki plvra] (anat vegg) ί [tɔ tiΧɔma] innersidene i
en eske έέόύ[i sɔtriks plvrs nɔs kutju]
innerst adv έέ[msa-msa] ά [stɔ vaɔs] adj (indre innerste)
ά[nethjatɔs] ό [nethɔmiΧɔs] ό [nethɔtatɔs]
ώ [sɔtatɔs] ύ [miccedilɔs] hans innerste lengsler ά
ά [i pjɔ ndjatz laΧtars tu] hennes innerste foslashlelser ό
ή [ta nethɔmiΧa tis simata] innerst i skuffabutikkengata
άύύό [stɔ vaɔs tu sirtariutu maǥazjutu
ethrɔmu] innerst i rommetsalen άίί [stɔ vaɔs
tu ethɔmatiutis usas] innerst i sjelen (innerst inne) όύ
ή [sta nethɔtatamiccedila tis psiccediliz mu] (innerst inne i sitt hjertes
loslashnnkammer) άά [sta katavaa tis karethjaz mu]
innerst inne (paring bunnen i bunn og grunn) άά [kata vaɔs] ά ά
[kata vasi] ά [stɔ vaɔs] (i hjertetes loslashnnkammer i sitt innerste)
ά [ms sta sɔika mu] innerst inne er han et godt menneske (i bunn
og grunn er han et anstendig menneske han er god paring bunnen) άάί
έά [kata vaɔs in kaɔsprpi anrɔpɔs] innerst innei sitt
innerste nektet han aring tro det (han kunne ikke faring seg til aring tro det) άά
8
όέ [stɔkata vaɔs arnjɔtan na tɔ pistpsi] mine innerste
foslashlelser ύήά [ta miccedila simata mu] mine innerste tanker
ύέ[i miccedils skpsiz mu]
innesko mpl (toslashfler) ό [pandɔfls]
innesluttet adj (introvert innadvent) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] ό [klistɔs] en innadvendt naturkarakter ό
ή[klistɔs Χaraktiras] han er en innesluttet person ίή
ύ [in nethɔstrfis tipɔs] vaeligre innestluttet ίή [im sɔstrfis]
innesluttethet fm (introversjon innadventhet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
innesnoslashdd adj (innesperret blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]
et innesnoslashdd tog (et tog som er innesperret av snoslash) ίέό
ό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔ ta ccediliɔnia]
innesperret adj (blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]
έ [ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innestengt) έ
[strimɔǥmnɔs] et tog som er innesperret av snoslash (et innesnoslashdd tog) ί
έόό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔta ccedilɔnia] jeg foslashler meg
innesperret i dette lille rommet ώέ όά [njɔɔ
strimɔǥmnɔs saftɔ tɔ ethɔmataki]
innesperring fmύ[i klisura]
innestengt adj (innlaringst innelaringst) έέ[klizmnɔz msa] έ
[ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innesperret) έ
[strimɔǥmnɔs] (om lufta i et rom) ά [kataklistɔs] (omsluttet
omringet inngjerdet) ί [priklistɔs] innestengt lukt (mugglukt)
ύ [i klisura] det lukter innestengt ίύ [mirizi klisura]
innestaring for v (garing god for) ώ [ŋgjɔm ja] ώ
[prɔspivvɔnɔ] (garantere for garing god for) ώ [vvɔnɔ] jeg innestaringr
for hans aeligrlighet ώόά [ŋgjɔm ja tin timjɔtita tu] jeg
kan ikke innestaring for hans aeligrlighet ώώόά
[ethm bɔrɔ na ŋgiiɔ ja tin dimIɔtita tu] jeg tror han betalte men jeg kan ikke
innestaring for det ύόήάώώ [pistvɔ ɔti
plirɔs ala ethm bɔrɔ na tɔ vvɔsɔ]
innevaeligrende adj έ [trΧɔn] ώ [parɔn] innevaeligrende aringr έέ
[trΧɔn tɔs] angi bruttoloslashnna for innevaeligrende aringr ώόό
έέ [ethilɔnɔ tɔ miktɔ isɔethima tu trΧɔndɔs tus]
innfall n (lune) ί [tɔ kapritsiɔ] (grille underlig innfall fiks ideacute nykke)
ί [i vietha] ά [i paraksnja] ί [i mania] (mening
ide) έ [i ietha] (ideacute fantasifoster kreasjon) ύ [tɔ ethimiurjima]
bare et innfall (et forbigaringende lune) ήί [prɔsɔrini mania] etter
innfallsmetoden ύί[simfɔna m ta kapritsia] fiendtlig
innfall (plutselig angrep) ή [i kataethrɔmi] ή [i piethrɔmi]
hun har (saring mange) rare innfall έάί [ccedili paraksna kapritsia]
hva slags innfall er dette (hva har du funnet paring naring igjen hva var det som gikk av deg)
9
ίέά [ti vietha spias pali] uberegnelige innfall ό
έ [alɔprɔsals ieths]
innfallsvinkel m (fys) ίό [i ǥɔnia prɔsptɔsis] (tilnaeligrmingsmaringte)
όέ [ɔ trɔpɔs prɔsŋgisis] ό [i mɔethfsi]
έί [i mɔethɔs pilisis] han proslashvde en ny innfallsvinkel
ίέό [ethɔkimas mja na mɔethfsi]
innfartsvei m (adgang tilgang) ό [i prɔzvasi] innfartsveiene til byen var
bevoktet άόύ [i prɔzvasis tis pɔlis frurundɔ]
innfatning m έ [tɔ skltɔ] (for smykke) άή [tɔ
mɔndarizma (kɔzmimatɔs)] (binding)έ[tɔ ethsimɔ] briller med
gullinnfatning άόό [jalja m Χrisɔ skltɔ] briller med
spinkel innfatning άέό [jalja m lafrɔ skltɔ]
innfatte v (forsyne med ramme) έ [ethnɔ] innfatte en diamant i gull έέ
άό [ethnɔ na ethiamandi s Χrisɔ]
innflyging fm (flyankomst) έά [i prɔsŋgisi (arɔplanu)]
innflytelse m (paringvirkning) ί [i piethrasi] ή [i pirɔiuml]
ί [i pnrjia] (virkning etterdoslashnning foslashlge(r)) ί [ɔ
andiktipɔs] ί [ɔ andiΧtipɔs] (innvirkning ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (paringvirkningskraft makt) έ [ta msa] (makt)
ύ [i ethinami] ύ [i isccedilis] bruk av innflytelse (det aring gjoslashre sin
innflytelse gjeldende) άή [i askisi pirɔis] brukeanvende all sin
innflytelse (eg oppfoslashre seg som en liten tyrann) έέ [frnɔm sa
ethrvnaǥas] jeg skal bruke all min innflytelse hos han for aring skaffe deg arbeid
ήώήά
ά[a Χrisimɔpiisɔmtaccediliristɔ tin pirɔi mu panɔ tu ja na su vrɔ ethulja] de nye
ideacuteenes innflytelse paring ungdommen ίέώί [i
andiktipɔs tɔn nɔn iethɔn sti nɔla] daringrlig (destruktiv oslashdeleggende skadelig)
innflytelse έήή [ɔlriakaki pirɔiuml] en avgjoslashrende innflytelse
ή ί[mja apɔfasistiki piethrasi] ήή
[kiriarccediliki pirɔiuml] gjoslashre sin innflytelse gjeldende overfor noen ώή
άά [askɔ tin pirɔi mu panɔ s kapjɔn] ha innflytelse (ha makt ha
noe en skulle ha sagt) έύ [Χɔ isccedili] han har ikke lenger noen innflytelsenoe
han skulle ha sagt έύ [ethn Χɔ isccedili pja] ha innflytelse paring ά
[pirazɔ] ha innflytelse paring personligheten til άή
[pirazɔ tɔ Χaraktira tu] ha daringrlig innflytelse (egentl paringvirke negativt) ά
ώ [pirazɔ ethizmnɔs] ha en goddaringrlig innflytelse paring noen έή
ήίήάά[Χɔ kalikaki piethrasipirɔi panɔ s kapjɔn]
han har stor innflytelse hosparing presidenten έάήό
[ccedili mǥali pirɔi stɔm prɔethrɔ] han har stor inflytelse hos statsraringden (han staringr paring
god fot med statsraringden) έάέό [ccedili mǥala msa stɔn ipurǥɔ]
han er en mann med stor innflytelse ίάή [in anrɔpɔz m
pirɔi] han fikk stadig stoslashrre innflytelse (hans innflytelse vokste stadig) ή
10
όώ [i pirɔiuml tu afksanɔtan ethiarkɔs] innflytelse utenfra (ytre
paringvirkning) έέ [ksns pirɔs] innflytelsen hans er dalendeblir stadig
mindre ήάώί[i pirɔiuml tu arccedilis na miɔntfini]
komme under innflytelse av noen έήά [pftɔ stin pirɔi
kapju] miste sin innflytelse (vaeligre uten innflytelse) άύήή
[Χanɔ ti ethinamipirɔiuml mu] den forrige tory-lederen har mistet all sin innflytelseer
uten enhver innflytelse naring ώόώέάό
ύ[ɔ prɔiumln arccediliǥɔs tɔn sindiritikɔn ccedili Χasi ɔli tu ti ethinami] stor innflytelse
(kraftig innvirkning) έί [ndɔni piethrasi] styrke sin innflytelse (gjoslashre
segsin innflytelse mer gjeldende) ώή [pajɔnɔ tin pirɔi mu]
suveren innflytelse (herredoslashmme overlegenhet overtak) ή ή [kiriarccediliki
pirɔiuml] under noens innflytelse όήά [ipɔ tin pirɔi kapju]
oslashdeleggende innflytelse άή [ɔlria pirɔi] oslashve innflytelse paring (ha
innflytelse paring) ώή ί [askɔ pirɔi spi]
innflytelsessfaeligre m ίή [i sfra pirɔis]
innflytting fm όί [i mtakɔmisi s spiti]
innflyttingsfest m (i nytt hus) ίύ [ta kalɔrizika tu spitiu] ά
ίύ [tɔ parti tɔn ŋgniɔn spitju]
innflyttingsklar adj (tom ledig) ύ [lfrɔs] innflyttingsklar bolig
άή [sΧɔlazusa katɔccedili] innflyttingsklar leilighet til salgs
έύέ [puljt lfrɔ ethiamrizma]
innfloslashkt adj (innviklet sammenfiltret vrien uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs]
et innfloslashktinnviklet problem (en stor vanske) έ ί [aksmbrethfti
ethiskɔlia]
innfri v (loslashse inn) ί [rɔ] (om forventning oppfylle) ώ [kplirɔnɔ]
(om loslashfte holde) ώ [kratɔ] ώ [tirɔ] ώ [kplirɔnɔ]
ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ [aksiɔpiɔ] (gjoslashre opp nedbetale
amortisere nedskrive redusere) ή [apɔzvinɔ] ί[ksalifɔ]
(oppfylle tilfredsstille) ώ [ikanɔpiɔ] innfri en forventning ώ
ί[kplirɔnɔ prɔzethɔkia] innfri en panteobligasjon (loslashse inn en prioritet)
ίίή [rɔksalifɔ ipɔiki] innfri et loslashfte ώ ό
[kratɔ ipɔsccedilsi] ώώ ό [tirɔpraǥmatɔpiɔ ipɔsccedilsi]
innfri et (personlig) laringnobligasjonslaringn ώώόά
όά [sinaptɔksɔflɔ (iethiɔtikɔ) ethaniɔethimɔsiɔ ethaniɔ] innfri noens krav
ώήά[ikanɔpiɔ ta timata kapju] innfri arbeidernes
krav ώήώ[ikanɔpiɔ ta timata tɔn rǥatɔn]
innfrielse v (tilbakebetaling) ή [i apɔplksi] ή[i apalaksi]
(avregning tilbakebetaling oppgjoslashr) έ [tɔ ksΧrɔma] ά
[tɔ kskaarizma] innfrielse av gjeld ήόέ [apalaksi apɔ Χrɔs]
ό [i ksɔflisi]
innfoslashdt m ή [ɔ iajnis] de innfoslashdte begynte aring danse ίά
ύ [ɔ iajnis arccedilisan na Χɔrvun]
11
innfoslashdt adj ή [iajinis] ή [jijnis] ό [aftɔΧɔnas]
ό [dɔpiɔs] (sann ekte ektefoslashdt virkelig 100) έ [vrɔs]
ό [aftɔΧɔn] (stedegen som tilhoslashrer el angaringr urinnvaringnerne)
ώ [tɔn jijnɔn] ό [tɔn aftɔΧɔnɔn] (naturlig
hjemmehoslashrende stedegen) ό[nethimikɔs] en innfoslashdt atener ό
έήί aftɔΧɔnvrɔsjijnis ainɔs] han er innfoslashdt atener
ίόί [in dɔpiɔs ainɔs]
innfoslashre v (importere) ά [isaǥɔ] (opprette paringlegge paringtvinge) ά [pivalɔ]
(vedta (en lov) fastsette bestemme) ί [spizɔ] (opprette begynne med
starte opp) ύ [iethriɔ] (introdusere) έ [frnɔ] innfoslashre en ny kulturnye
skikker άέύέέ [isaǥɔ na kulturana ima] innfoslashre
en ny tjeneste ύέί [iethriɔ mja na ipirsia] innfoslashre noen i et
arbeid (instruere noen i et arbeid) ίάί [katatɔpizɔ kapjɔn
s rǥasia] innfoslashre noen i musikkens gleder άά έ
ή [isaǥɔ kapjɔn stis Χars tiz musikis] innfoslashre nye undervisningsmetoder
άέέό [isaǥɔ nz ethiethaΧtikz mɔethus] han innfoslashrte
nye undervisningsmetoder paring skolen varingr έέόί
ί [fr nz mɔethuz ethiethaskalias stɔ sΧɔliɔ mas] innfoslashre nyheter (gjoslashre
forandringer innovere fornye) άύ [isaǥɔ nɔtrizmus] innfoslashre
porforbud som varer hele natta άόί [pivalɔ
apaǥɔrfsi tis kiklɔfɔrias] innfoslashre restriksjoner άύ
ά [pivalɔ priɔrizmus (s kapjɔn)]
innfoslashring fm (import innledning ouvertyre) ή [i isaǥɔji] (introduksjon
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (paringbud paringlegg gjennomfoslashring iverksettelse)
ή [i pivɔli] innfoslashring av doslashdsstraff ήήά
[i pivɔli tis pinis tu anatu] innfoslashring av enevelde ήή [i
pivɔli mjaz ethiktatɔrias] innfoslashring av nye skatter ήέό [i pivɔli
nɔn fɔrɔn] (med) blokke ut et hulrom (blodaringre etc) ved innfoslashring av en
luftballong ίόήό [ethiatinɔ kilɔtita m isaǥɔji
arɔsaku] rdquoEn innfoslashring i lingvistikkrdquo rdquoήίrdquo [isaǥɔji sti
ǥlɔsɔlɔjia] innfoslashring av et nytt eksamenssystem ίόύ
ύή [i ŋgniasi nɔz nu kstastiku sistimatɔs]
innfoslashrings- (innledende) ό [isaǥɔjikɔs]
innfoslashringskurs n (begynnerkurs) ήάά [isaǥɔjiki sira
maimatɔn]
innfoslashrsel m (import) ή [i isaǥɔji]
innfoslashrsels- (import-) ό [ɔ isaǥɔjikɔs]
innfoslashrselstoll m ό ό [ɔ isaǥɔjikɔz ethazmɔs] (vanlig i i pl)
ίί [i isaǥɔjiki ethazmi] den er paringlagt (=gjenstand for)fritatt for
innfoslashrselstoll όόόό [ipɔkitethn ipɔkit s
isaǥɔjikɔ ethazmɔ]
12
inngang m ά [i mbasia] ά [i basia] (aringpning munning) ύ
[i buka] (inngangsport inngangspenger entreacute overf vei noslashkkel)ί [i
isɔethɔs] (porthvelving port) ήί [i apsiethiti isɔethɔs] ύ [i
pili] (adkomst adkomstvei) ό [i prɔzvasi] όέ
[i ɔethɔs prɔsplasis] (port munning utkant) έ [tɔ ba] alle inngangene til
senteret er sperret όάέίέ [ɔls i prɔzvasiz
ja tɔ kndrɔ in klists] bakre inngangen paring en buss ήίό
ί [i pisini isɔethɔs nɔz lɔfɔriu] egen inngang ήί [i
Χɔristi isɔethɔs] inngang euro5 ίeuro [isɔethɔs pnd vrɔ] inngang paring baksida
(bakre inngang bakdoslashr) ίί [i pisɔ isɔethɔs] ved inngangen til det nye
aringret (paring nyttaringrskvelden) ώέέ [stɔ katɔfli tu nu tus]
inngangs- (opptaks-) ή [isitiriɔs]
inngangsbillett m ή[ɔ isitiriɔ] (inngang det aring garing inn) ί[i isɔethɔs]
hva koster inngangsbilletten (hva koster det aring garing inn her hva tar de i inngang)
όίί[pɔsɔ kɔstizi i isɔethɔs]
inngangsboslashnn fm (kirkelig) ί [tɔ apɔlitikiɔ]
inngangshall m (aringpen soslashylehall som forhall til basilika) ό [ɔ prɔnaɔs]
inngangsparti n (soslashylehall soslashylegang) ύ [ta prɔpila]
inngangspenger mpl (entreacute) ίό [tɔ ethikɔma isɔethu] ί [i
isɔethɔs]
inngangsport m (port innfallsport) ύ [i pili] Bosporos er inngangporten til Asia
όίύί [ɔ vɔspɔrɔs in i pili tis asias]
inngangstillatelse m (adgangsbevis) άύ [i aethia isɔethu]
inngi v (sende inn levere) ύ[apfinɔ] ώ[askɔ] (inngyte gi fylle
med inspirere) έ [mbnɔ] (inngyte innprente innpode) ύ
[mfitvɔ] inngi anke (framsette anke anke en sak) ύάέ
[apfinɔkanɔ klisi] ώέ [askɔ fsi] inngi respekt hos noen έ
όά [mbnɔ svazmɔ s kapjɔn]
inngjerdet adj (med gjerde eller rekkverk rundt) ό [kaŋglɔfraΧtɔs]
(omsluttet omringet omgitt) ί [priklistɔs] ί [prifraΧtɔs]
ί [prifraktɔs]
inngjerding fm (kve paddock) έ ά [tɔ mandrɔmnɔ livaethi]
inngravere v (riste risse inn skrive inn) ά [anaǥrafɔ] ά[piǥrafɔ]
inngravere navnene til de falne paring en soslashyle άόό
ή [anaǥrafɔ ta ɔnɔmata tɔm bsɔndɔn s stili] navnene var ikke inngravert
enda όήόά [tas ɔnɔmata itan akɔma aΧaraΧta]
inngravering fm (innskrift innskriving) ή [i anaǥrafi]
inngrep n (kirurgisk operasjon) ί [i ŋccedilirisi] et mindre inngrep (en liten
operasjon) ή ί [mikri ŋccedilirisi] aringpning ved operativt inngrep
(perforering gjennomhulling) ά [i ethiatrisi]
inngripen m (innblanding intervensjon) έ [i parmvasi] en betimelig
inngripen (en inngripen i rett tid) έέ [ŋgri parmvasi]
en sponatanuoslashnsket inngripen όύέ[aprɔskliti
13
anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό
ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]
inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)
ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]
hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]
inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde
fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]
inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)
ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]
(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]
(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten
όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse
άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ
s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl
(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]
inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m
kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ
ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en
del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes
av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen
inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli
mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά
ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ
nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά
[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))
ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler
άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]
inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ
ί [i sinapsi simvɔlu]
inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig
uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)
ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium
ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om
klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]
inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)
ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]
behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά
[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)
ώάά [mltɔ kati s vaɔs]
innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]
innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri
(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]
(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning
14
ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn
sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]
innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά
[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe
erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ
ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe
opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram
opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]
innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta
for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]
han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό
ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]
innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i
priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det
han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]
innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz
vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ
priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)
ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring
med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama
m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ
όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k
priΧɔmnu stin dΧni]
innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]
innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)
ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή
ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]
innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]
innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]
έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd
konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]
innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse
omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή
άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke
όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]
innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]
innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]
ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga
ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή
ά [i silɔji tu lɔkarpu]
innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu
rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]
15
inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό
[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ
ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)
άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted
ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]
innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]
(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet
innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han
klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά
ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]
innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]
ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή
[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]
ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]
(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke
bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr
ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling
allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste
ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]
alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ
ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da
jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg
ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]
innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]
innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]
innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende
innkalling έή [stlnɔ klisi]
innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]
innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]
innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)
[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]
innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre
innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp
άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring
handle) άώ [paɔ ja psɔnja]
innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]
innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]
innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή
ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ
ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]
innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring
innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]
16
innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ
[tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ
ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί
ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]
innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά
[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i
miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi
akɔmi]
innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg
fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for
innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis
na kanɔ tin ispraksi]
innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i
husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts
katalisan sta spitia tu Χɔriu]
innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i
stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]
(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering
έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή
ά [vrikat katalima]
innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]
innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)
έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά
άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta
ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn
innover i landet ήέίό [afisam tis
akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]
innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]
innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό
ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί
όό [i larisa in msɔja pɔli]
innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]
innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz
arɔǥrams]
innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά
ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]
han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ
έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]
innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]
(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda
m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede
forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ
17
ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί
έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]
innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό
[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig
begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό
[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika
staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό
ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger
έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde
(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende
skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]
innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog
introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό
[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i
skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά
[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ
ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning
έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja
sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning
όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning
ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan
isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί
[Χɔris prɔimiɔ]
innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i
sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs
sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)
άέ [astɔccedili parmvasi]
innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ
ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]
innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ
[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)
ά [ndasɔ]
innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)
ά [i nsɔmatɔsi]
innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans
innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή
όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti
ethulja tu pu]
innlevere v ά [ipɔvalɔ]
innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)
έή [kprɔzmni ipɔvɔli]
innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]
innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig
18
i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble
innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan
stɔ sΧɔliɔ]
innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή
[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]
(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani
aliia]
innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ
[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn
veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp
nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke
innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)
ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)
ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en
reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ
na travlr tsk]
innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)
ώ [ksarjirɔsimɔs]
innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]
ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)
ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)
ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ
ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό
ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά
ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi
pitajis]
innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά
[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ
άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]
tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn
jrmanɔn stin aina]
innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά
[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]
innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i
izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU
έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en
foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja
lsccedili]
innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]
innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]
ό [ɔ nɔtrizmɔs]
innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]
19
ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som
peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]
innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]
innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί
[nɔtrizɔ]
innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό
[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]
innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]
innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ
pritiliǥma] ί [i siskvasia]
innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί
ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]
innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant
de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma
mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]
innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis
kinɔvulftikis ɔmaethas]
innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]
innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf
meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til
fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi
stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]
innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]
innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la
dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]
innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά
[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn
gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper
έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge
sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]
άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente
noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό
[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά
άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]
innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]
innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό
[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)
ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ
20
taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ
[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ
[parakɔlɔ]
innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet
hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ
tis]
innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]
innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί
έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]
innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)
ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast
innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]
innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά
έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]
innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]
innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]
innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]
ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)
ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά
ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring
aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ
maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ
[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]
innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide
fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine
liv paring bestemte prinsipper όήάέέ
[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille
seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet
de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]
innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]
innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]
innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό
[i naftɔlɔjisi]
innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister
innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta
prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]
innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring
seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]
ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi
garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg
έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han
hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil
aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί
21
ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή
[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring
bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]
innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ
ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ
ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά
[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί
ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg
har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί
[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med
hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna
m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]
innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]
(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]
(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]
(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt
ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige
innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή
ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil
ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil
ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld
ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]
en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili
nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in
ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)
άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]
innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]
innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]
ά [ɔ ispraΧtɔras]
innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)
ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]
(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]
(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi
til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]
han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg
ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί
[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger
έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten
innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί
[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]
innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]
ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]
(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ
22
pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]
((foslashrste) innsats i poker ol) όίή
ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn
sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί
[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima
pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)
ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot
skatteunndragelsemot terrorisme έίέ
ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]
innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)
ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά
ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en
(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ
[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]
innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ
[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)
ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring
hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά
ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse
hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ
[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen
άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita
tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά
όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse
en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min
άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor
farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg
innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό
[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί
ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]
innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί
[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]
skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ
limani]
innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί
[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen
konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]
innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ
nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ
έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]
innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)
23
ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i
nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den
nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]
innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]
innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i
kataΧɔrisi]
innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]
innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei
avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]
innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)
ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί
[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]
ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i
nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest
kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]
ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]
(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]
komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme
med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en
paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme
med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή
ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen
kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse
til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten
innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]
innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)
ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]
(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)
ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i
noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i
de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata
tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen
ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili
varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)
ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]
innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)
ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό
ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]
innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]
innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av
bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k
isitiriu]
innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i
24
pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]
innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]
innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]
innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens
maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria
kapju]
innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)
ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)
ί [ethaskalistikɔs]
innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]
(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]
innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]
(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein
έ ή [ptrini piǥrafi]
innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά
ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]
innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]
(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel
ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole
ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]
innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]
innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)
ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving
innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)
ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som
ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd
έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά
[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί
ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing
brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]
innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ
(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki
vivliariɔ tamiftiriu]
innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]
innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]
innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]
innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller
en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]
innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]
innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos
noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ
ύά [pizitɔ tin vnia kapju]
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 2
2
ί [i kɔri tus in ɔlɔ fandasia] en innbilsk person ά [ɔ kfalas]
han er det mest innbilske menneske jeg vet om ίόά
έ [in ɔ pjɔ matɔethɔksɔs anrɔpɔs pu ksrɔ] han gjorde henne innbilsk (han
fordreide hodet paring henne) ύά [tiz jiris ta mjala] vaeligre innbilsk
ύ[iprifanvɔm] ίέ [im fandazmnɔs]
innbilskhet fm (arroganse) ό [ɔ fandazmɔs]
innbilt adj (ikke-eksisterende uvirkelig) ύ [aniparktɔs] ό
[fandastikɔs] (hypotetisk) ό[ɔritikɔs] ό [ipɔtikɔs]
en innbilt fiende ό ό [ipɔtikɔs Χrɔs] innbilte farer
ίί [jantastiki kinethini] innbilte suksesser έί
[ɔritiks piticcedilis] innbilte vanskeligheter έί [fantastikz
ethiskɔlis]
innbinde v (binde inn boslashker) ώ[vivlɔethtɔ] ώ [staΧɔnɔ] denne
boka er innbundet i skinn (har skinnbind) ίόίό [tɔ vivliɔ
aftɔ in ethrmatɔethtɔ] jeg foreslaringr at vi innbinder denne boka i skinn ί
έίόέ [prɔtim na ethnɔ tɔ vivliɔ aftɔ m ethrma]
innbinding fm ί [i vivliɔethsia]
innbitt adj (erklaeligrt svoren) έ[ethethilɔmnɔs] (hardnakket overbevist)
ί [apɔ ppiisi] ή [k ppiisɔs] en innbitt
ungkar έ ή [ethethilɔmnɔz jrɔndɔpalikarɔ]
ήή [ jrɔndɔpalikarɔ k ppiisɔs]
innblandet adj (implisert interessert) ό [nethiafrɔmnɔs] (vaeligre
innblandetinvolvert i) έέ [Χɔ sccedilsi m] έ [nΧɔm s]
vaeligre innblandet i noe (vaeligre involvertdelaktig i ha en finger med i spillet) έ
άά[Χɔ anamiksi s kati] έά [bkɔ s kati]
blivaeligre innblandet i en forbrytelse έέέ [bkɔ sna ŋglima]
det er mange som er innblandet i dette bedrageriet έίή
ά [nΧɔnd pɔli safti tin apati]
innblanding fm (intervensjon) ά [i anamiksi] έ [pmvasi]
έ [i parmvasi] ή [i mblɔki] (det aring bli trukket inn
iinnblandet i) έ [tɔ blksimɔ] din innblanding i kranglingen deres
ήά [i mblɔki su stus kavǥaeths tus] en klossete
innblanding άέ [astɔccedili parmvasi] han likte ikke min
innblanding όέή [ethn kalɔiumleth tim parmvasi mu]
hans innblanding i partiets interne stridighetermaktkamp έό
έά [tɔ blksimɔ tu stis sɔkɔmatikz ethiamaccedils] innblanding
i et lands indre anliggender άάώ [i anamiksi sta
sɔtrika mjas Χɔras] innblanding i noens privatliv ίί
ά [paraviasi tis isiccedilias kapju] uoppfordretuoslashnsket innblanding (inntrengning)
όί [aprɔsklipsi piskpsi] utenlandsk innblanding
intervensjon ήέ [ksɔtriki pmvasi]
innbo n ί [i piplɔsi] (loslashsoslashre) άάά [ta kinita
aǥaapraǥmata] (innbo og loslashsoslashre) ή [i ikɔskvi]
3
innbringe v (kaste av seg gi som utbytte) ί [apɔethiethɔ] έ [apɔfrɔ]
ά [pjanɔ] hvor mye innbrakte salget av huset όέώ
ύ [pɔsa apfr i pɔlisi tu spitiu] hvor mye tror du den gamle bilen min
vil innbringe (hvor mye tror du jeg kan faring for den gamle bilen min) όίό
άόί[pɔsa nɔmizis ɔti a pjasi tɔ paljɔ mu aftɔkinitɔ]
innbringende adj (loslashnnsom lukrativ) ό[karpɔfɔrɔs] ό
[krethɔfɔrɔs] ή [pikrethis] (givende nyttig fruktbar utbytterik loslashnnsom)
ό[apɔethɔtikɔs] en innbringende beskjeftigelse (en loslashnnsom virksomhet)
ήό [pikrethis apasΧɔlisi] et innbringende foretak
όί [mja krethɔfɔra piccedilirisi]
innbrudd n ά [i ethiariksi] (tyveri stjeling) ή [i klɔpi] det har vaeligrt
innbrudd i banken έάά [jin ethiariksi stin drapza] det
har vaeligrt innbrudd i bilen min (de broslasht seg inn i bilen min) έ
ίmu ethiriksan tɔ aftɔkinitɔ] det har vaeligrt innbrudd i bilen minparing
rommet mitt έίόάό [ethjriksan tu aftɔkinitɔ
mutɔ ethɔmatjɔ mu] det har vaeligrt innbrudd paring kontoret mitt έ
ί [mu klpsan tɔ ǥrafiɔ] gjoslashre innbrudd i άά [kanɔ ethiariksi
s] (bryte eg inn i bryte opp) ύ [ethiariǥniɔ] ή [ethiariΧnɔ]
de gjorde innbrudd mens vi var borte (det var innbrudd hos oss mens vi var borte)
έάώ ί [kanan ethiariksi nɔ lipam] d et var innbrudd
paring kontoret mitt i natt έίύ [mu ethirksan tɔ
ǥrafiɔ Χts ti niΧta] innbrudd i en safe ίί [i
paraviasi mjas Χrimatɔkivɔtiu] melding om et innbrudd ήά
[ethilɔsi mjaz ethiariksis]
innbrudds- ό [ethiariktikɔs]
innbruddsalarm m όό [ɔ andiethiariktikɔs sinajrmɔs]
innbruddsforsikring fm άή[i asfalia ethiariksɔs]
innbruddstyv m ή [ɔ ethiariktis] f ή [i ethiariktria]
ύ [ɔ lɔpɔethitis] (en som dirker opp laringser) ήώ [ɔ
ethiariktis kliethariɔn] han kastet seg over innbruddstyven ίί
ή [riΧtik nandiɔn du ethiariΧti] innbruddstyven listet seg inn i rommet
ήίέά[ɔ ethiariktiz ǥlistris msa stɔ ethɔmatiɔ]
innbruddstyvene toslashmte rommet ήύά [i ethiarikts
apɔjimnɔsan tɔ ethɔmatiɔ]
innbruddsverktoslashy npl άί [ethiariktika rǥalia]
innbudt m (gjest) έ [ɔ prɔskklimnɔs] f έ [i
prɔskklimni] έ [ɔ prɔskalzmnɔs] f έ
[i prɔskalzmni]
innbundet adj (bundet) ό [ethtɔs] boslashker innbundet i sjirtingskinn ό
όί [panɔethtaethrmatɔethta vivlia]
innby til v (egne seg for) έ [prɔsfrɔm ja] hagen innbyr til
meditasjon έή [ɔ kipɔs prɔsfrt ja prisilɔji]
innbydelse m (invitasjon) ό [i prɔklisi] (folk) άtɔ
4
prɔskalzma]
innbydelseskort n ή [tɔ prɔsklitiriɔ]
innbydende adj (forlokkende forfoslashrende) ό [lkistikɔs] ό
[laΧtaristɔs] sjoslashen saring saring innbydende ut athellip άήόή
[i alasa itan tɔsɔ laΧtaristi pu]
innbygd adj (om moslashbler) ό [Χɔnftɔs] innbygd garderobeklesskap ή
ά [i Χɔnfti ethulapa] innbygd komfyr ή ί[i Χɔnfti
kuzina]
innbygger m (beboer borger) ά [ɔi katikɔs] (beboer leieboer) έ
[ɔi nikɔs] fuglene er de eneste innbyggerne paring oslashya άίό
άύ[ta pulja in i mɔni katiki tu nisiu] de foslashrste innbyggerne paring
Kreta ίάή [i arccediliki katiki tis kritis] (en) innbygger i
Alexandria (aleksandriaborger) άά [katikɔs tis alksanethrias]
jordens foslashrste innbyggere ώά [i prɔti katiki tiz jis]
Sparta har 10000 innbyggere άέί [i sparti ccedili ethka
ccedililjaeths katikus]
innbyrdes adj [alilɔ] (gjensidig) ό [andapɔethɔtikɔs] bytte
innbyrdes (bytte med hverandre utveksle) έ [andimtatɔ]
innbytte n ή [i andalaji] gi noe i innbytte ίάή [ethinɔ
kati s andalaji] jeg kommer til aring gi den gamle bilen min i innbytte ώ
ήόί [a ethɔsɔ andalaji tɔ paljɔ mu aftɔkinitɔ]
innbyttepris m ((inn)bytteverdi) ήί [i andalaktiki aksia]
inndampingsapparat n (fordamper evaporator) ή [ɔ ksatmistiras]
inndele v (gradere klassifisere rangere sortere) ώ [vamɔlɔǥɔ] (dele opp)
ώ [ipɔethirɔ] en linjal inndelt i tommer άέ
ί [Χarakaz vamɔlɔjimnɔs s intss] inndele i par (ordne parvis) ώ
άύ [taksinɔmɔ kata zvji]
inndeling fm (oppdeling (i underavdelinger)) ί [i ipɔethirsi]
inndra v (trekke tilbake tilbakefoslashre) ύ [apɔsirɔ] ώ [anakalɔ]
έί [prnɔ pisɔ] έ [anastlɔ] ώ [afrɔ] (frata en
noe) ύάά [strumkapjɔn kati] (oppheve avskaffe) ώ
[katarǥɔ] (tilbakekalle avbryte oppheve) ό [kɔvɔ] alle permisjoner ble
inndratt όάό [ɔls i aethis kɔpikan] de inndro foslashrerkortet
hans ίάή [tu afrsan tin aethia ɔethijisis] faring inndratt
foslashrerkortet ίάή[mu afrit i aethia ɔethijisis] inndra
en permisjonlisenstillatelseet loslashyve ώά [anakalɔ mja aethia]
έά [anastlɔ mja aethia] hvis vi inndrar arbeidstillatelsen
dinfoslashrerkortet ditt ήάίή [an su
strisum tin aethia rǥasiasɔethijisɔs] myndighetene inndro foslashrerkortet
kjoslashreseddelen (som straff) έέήίίή
[i arccedils apsiran tɔ ethiplɔma ɔethijisis] the Times har inndratt litteratursupplementet
άϊάόάά [i taims katarjisan tɔ filɔlɔjikɔ
parartima tus]
5
inndragelse m (jur)(beslagleggelse konfiskering) ά [i katasccedilsi]
έ [i apɔstrisi] (tilbakeholdelse bibehold konfiskering) ί [i
pisccedilsi] inndragelse av foslashrerkortet έάή [apɔstrisi
tis aethias ɔethijisis]
inndrive v (kreve (inn)betaling) ώ ή[apɔspɔ plirɔmi] inndrive ei gjeld
skatter fra noen ώήέόόά [apɔspɔ plirɔmi
Χrusplirɔmi fɔrus apɔ kapjɔn]
inndytting fm (innstikking nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
inne adv έ[msa (stɔstistɔ)] (innenfor innvendig innen) ό
[ndɔs] er sjefen inne ίέή [in msa ɔ ethifindis] han er
iinne i rommet ίέά [in msa stɔ ethɔmatiɔ] holde seg inne
έέ [mnɔ msa] naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne ό
έέίέ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] inne paring hotellet
όί [ndɔs tu ksnɔethɔccediliu] midt inne i jungelen (i svarteste
jungelen) όύ [sta nethɔtata tiz zuŋglas]
innebaeligre v (bety vaeligre ensbetydende med) ά [isɔethinamɔ m] uttalelsen
hans innebaeligrer athellip ήήέέό [i ethilɔsi tu ccedili tin nia ɔti]
innfloslashkt adj (komplisert) ί[priplɔkɔs] en roman med en innfloslashkt handling
όίύ [miistɔrima m priplɔkɔ miɔ]
innforstaringtt adj (klar over enig) ύ [simfɔnɔs] jeg er innforstaringtt med forslaget
ditt ίύ όή[im simfɔnɔz m tim brɔtasi sas]
innefrosset adj (fastfrosset nediset tilfrosset) έόά
[apɔklizmnɔs apɔ tus paǥus] et innefrosset skip (et skip som sitter fast i isen) έ
ίέόά[na pliɔ apɔklizmnɔ apɔ paǥus] vi varsatt
innefrosset ή όά [blɔkaristikam apɔ tus paǥus]
inneha v έ [katΧɔ] inneha en hoslashyframtredende stilling i samfunnet έ
έήέ [katΧɔ mja ethiakkrimni kinɔniki si ] han
innehar en viktig stilling i utenriksdepartementet έάέ
ίώ [katccedili mǥali si stɔ ipurjiɔ ksɔtrikɔn]
innehaver m (mann) ή [ɔ ktitɔras] ή[iethiɔktitis] (kvinne)
ή [i iethiɔktitria] (eier arbeidsgiver sjef) ό [tɔ afndikɔ]
ό [ɔ afndikɔs] (eier okkupant) έ [ɔ nɔmas] ά
[ɔi katɔΧɔs]
inneholde v (inkludere omfatte) έ [priΧɔ] (omfatte dreie seg om innbefatte)
ά [ethialamvanɔ] ί [prilavnɔ] ά
prilamvanɔ] (holde paring beholde)ώ [siŋgratɔ] (romme ta) ώ[Χɔrɔ]
den nye grunnloven vil inneholde alle disse prinsippene έύ
ίόέ [tɔ nɔ sindaǥma a prilavni ɔls tis arccedils] esken
inneholdt klaeligrne hanshennes ίίύ[tɔ kuti priiccedil ta
ruΧa tutis] hva inneholder denne toslashnna (hva er det i denne toslashnna) έ
όέ [ti priccedili aftɔ tɔ varli] lovforslaget inneholder mange
bestemmelser om skattunndragelse έέέά
6
ή [tɔ nɔmɔsccedilethiɔ priccedili pɔlz ethiataksiz ja ti fɔrɔethiafiji] sandjord
sandgrunn inneholder ikke mye vann ώέίύό
[tɔ amɔeths ethafɔz ethn siŋgrati pɔli nrɔ] vin inneholder alkohol ίέ
ό [tɔ krasi priccedili inɔpnvma]
inneklemt adj ligge inneklemt (vaeligre omsluttetomgitt) ί [priklinɔm]
dalen ligger inneklemt mellom kneisende fjell άίό
ύά [i kilaetha prklint apɔ panipsila vuna]
innelukket adj (om et rom tett og med daringrlig innestengt luft) ά [anarɔs]
ό[apɔpniktikɔs] ό[apɔpniΧtikɔs]
innelukking fm (isolasjon) ό [i apɔmɔnɔsi]
innelaringst adj (innlaringst innestengt) έέ[klizmnɔz msa] ό
[ɔklistɔs]
innen adv (innenfor innvendig) ό [ndɔs] (i loslashpet av) έ [msa s] (en eller
annen gang foslashr inntil) έ[mΧri] (foslashr et best tidspunkt) ό [ɔsɔ] (konj
inntil innen) ώ [ɔspu] innen den fastsatte tidatidsfristen έέ
ό [msa stɔn ɔrizmnɔ Χrɔnɔ] innen du er ferdig skal jeg vaeligre tilbake ό
ώύώί [ɔsɔ na tliɔsis si ǥɔ aΧɔ jirisi] innen du
kommer έ [mΧri pu naris] jeg skalvil ha avsluttet innen du
kommer ώέ [aΧɔ tljɔsiz mΧri pu naris] jeg
skal vaeligre ferdig innentil han kommer tilbake έώώέ [a
Χɔ tliɔsi ɔspu na ri] innen en time έίώ[msa s mia ɔra]
όώ [ndɔz mjas ɔras] jeg skal avsluttevaeligre ferdig med den innen en
time ώέώ [a tɔ tliɔsɔ msa mja ɔra] innen ei uketo
dager έίάέ[msa s mia vethɔmaethaethjɔ mrs] innen et
aringr όέ [ndɔs tus] innen hoslashrevidde όή[s apɔstasi
fɔnis] έίή [msa s aktina akɔiumls] ή [is pikɔɔn]
innen kort tid (snart om litt litt senere) όί [ndɔs ɔliǥu] (dagl)
ί [s liǥɔ] ίό [liǥɔ arǥɔtra] (snart) ύ [sindɔma]
innen rekkevidde όή [ndɔz vɔlis] innen rimelighetens grenser (rimelig
akseptabel) όίή [ndɔs tɔn ɔriɔn tiz lɔjikis] έ
άό [msa s lɔjika ɔria] innen seksti dager έέ [msa s
ksinda imrs] jeg skal vaeligre tilbake innen kl 6 έέ [a
pistrpsi mΧri tis ksi]
innenbys adj ό [astikɔs]
innendoslashrs adj (om underholdning etc) ί [klistɔs] (i lukket rom) ύ
ώ [klistu Χɔru] όώ[s klistɔ Χɔrɔ] (med tak over under
tak) ό[skpasti] innendoslashrs svoslashmmebasseng (overbygget eller lukket
svoslashmmebasseng) έήίήή [stǥazmni i klisti
kɔlimvitiki ethksamni] (dagl) ί [i pisina]
innendoslashrsbane fm (innendoslashrs idrettsplass) όά [tɔ klistɔ staethiɔ]
innendoslashrsbasseng n (svoslashmmehall) όή [tɔ klistɔ kɔlimvitiriɔ]
έήίήή [stǥazmni i klisti kɔlimvitiki
ethksamni] ίύώ [i pisina klistu Χɔru] (dagl) ί
7
[i pisina]
innendoslashrsleker mpl ίύώ [i pΧniethja klistu Χɔru]
innenfor prep έ[msa] (innenfor innen innvendig) ό [ndɔs] adv έ
[sɔ] innenfor synsvidde έίό [msa s aktina ɔratɔtitas]
innenfor visserimelighetens grenser όί [ndɔs ɔriɔn] έόί
[mΧri nɔs ɔriu]
innenfra adv όέ[apɔ msa] έ[apɔmsa]
innenlands adj (innenriks innlands-) ό [sɔtrikɔs]
innenlandsk adj ό [sɔtrikɔs] innenlandsk marked (hjemmemarked)
ήά [i sɔtriki aǥɔra]
innenlandspost m όί[sɔtrikɔ taccediliethrɔmiɔ]
innenlandsrute fm (innenlands flyrute) ήήή [i sɔtriki
arɔpɔriki ǥrami]
innenriks adj ό [sɔtrikɔs]
innenriksdepartement n ίώ [tɔ ipurjiɔ sɔtrikɔn]
innenriksfart m (kystfart) ΐ [i aktɔplɔiumla]
innenrikshandel m όό [tɔ sɔtrikɔ mbɔriɔ]
innenriksnyheter fmpl (innenriksnytt hjemlige nyheter) έή [i
sɔtriks iethisis]
innenrikspolitikk m ήή [i sɔtriki pɔlitiki]
innenrikssaker fmpl έέ [i sɔtriks ipɔsis] et lands
innenrikssaker έέώ[i sɔtriks ipɔsiz mjas Χɔras]
innerlugar m ήί [i sɔtriki kabina]
innelaringst adj (innestengt innesperret fengslet) έ [ŋglistɔs]
innerside fm (innside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] (innervegg) ή
ά [i sɔtriki plvra] (anat vegg) ί [tɔ tiΧɔma] innersidene i
en eske έέόύ[i sɔtriks plvrs nɔs kutju]
innerst adv έέ[msa-msa] ά [stɔ vaɔs] adj (indre innerste)
ά[nethjatɔs] ό [nethɔmiΧɔs] ό [nethɔtatɔs]
ώ [sɔtatɔs] ύ [miccedilɔs] hans innerste lengsler ά
ά [i pjɔ ndjatz laΧtars tu] hennes innerste foslashlelser ό
ή [ta nethɔmiΧa tis simata] innerst i skuffabutikkengata
άύύό [stɔ vaɔs tu sirtariutu maǥazjutu
ethrɔmu] innerst i rommetsalen άίί [stɔ vaɔs
tu ethɔmatiutis usas] innerst i sjelen (innerst inne) όύ
ή [sta nethɔtatamiccedila tis psiccediliz mu] (innerst inne i sitt hjertes
loslashnnkammer) άά [sta katavaa tis karethjaz mu]
innerst inne (paring bunnen i bunn og grunn) άά [kata vaɔs] ά ά
[kata vasi] ά [stɔ vaɔs] (i hjertetes loslashnnkammer i sitt innerste)
ά [ms sta sɔika mu] innerst inne er han et godt menneske (i bunn
og grunn er han et anstendig menneske han er god paring bunnen) άάί
έά [kata vaɔs in kaɔsprpi anrɔpɔs] innerst innei sitt
innerste nektet han aring tro det (han kunne ikke faring seg til aring tro det) άά
8
όέ [stɔkata vaɔs arnjɔtan na tɔ pistpsi] mine innerste
foslashlelser ύήά [ta miccedila simata mu] mine innerste tanker
ύέ[i miccedils skpsiz mu]
innesko mpl (toslashfler) ό [pandɔfls]
innesluttet adj (introvert innadvent) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] ό [klistɔs] en innadvendt naturkarakter ό
ή[klistɔs Χaraktiras] han er en innesluttet person ίή
ύ [in nethɔstrfis tipɔs] vaeligre innestluttet ίή [im sɔstrfis]
innesluttethet fm (introversjon innadventhet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
innesnoslashdd adj (innesperret blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]
et innesnoslashdd tog (et tog som er innesperret av snoslash) ίέό
ό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔ ta ccediliɔnia]
innesperret adj (blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]
έ [ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innestengt) έ
[strimɔǥmnɔs] et tog som er innesperret av snoslash (et innesnoslashdd tog) ί
έόό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔta ccedilɔnia] jeg foslashler meg
innesperret i dette lille rommet ώέ όά [njɔɔ
strimɔǥmnɔs saftɔ tɔ ethɔmataki]
innesperring fmύ[i klisura]
innestengt adj (innlaringst innelaringst) έέ[klizmnɔz msa] έ
[ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innesperret) έ
[strimɔǥmnɔs] (om lufta i et rom) ά [kataklistɔs] (omsluttet
omringet inngjerdet) ί [priklistɔs] innestengt lukt (mugglukt)
ύ [i klisura] det lukter innestengt ίύ [mirizi klisura]
innestaring for v (garing god for) ώ [ŋgjɔm ja] ώ
[prɔspivvɔnɔ] (garantere for garing god for) ώ [vvɔnɔ] jeg innestaringr
for hans aeligrlighet ώόά [ŋgjɔm ja tin timjɔtita tu] jeg
kan ikke innestaring for hans aeligrlighet ώώόά
[ethm bɔrɔ na ŋgiiɔ ja tin dimIɔtita tu] jeg tror han betalte men jeg kan ikke
innestaring for det ύόήάώώ [pistvɔ ɔti
plirɔs ala ethm bɔrɔ na tɔ vvɔsɔ]
innevaeligrende adj έ [trΧɔn] ώ [parɔn] innevaeligrende aringr έέ
[trΧɔn tɔs] angi bruttoloslashnna for innevaeligrende aringr ώόό
έέ [ethilɔnɔ tɔ miktɔ isɔethima tu trΧɔndɔs tus]
innfall n (lune) ί [tɔ kapritsiɔ] (grille underlig innfall fiks ideacute nykke)
ί [i vietha] ά [i paraksnja] ί [i mania] (mening
ide) έ [i ietha] (ideacute fantasifoster kreasjon) ύ [tɔ ethimiurjima]
bare et innfall (et forbigaringende lune) ήί [prɔsɔrini mania] etter
innfallsmetoden ύί[simfɔna m ta kapritsia] fiendtlig
innfall (plutselig angrep) ή [i kataethrɔmi] ή [i piethrɔmi]
hun har (saring mange) rare innfall έάί [ccedili paraksna kapritsia]
hva slags innfall er dette (hva har du funnet paring naring igjen hva var det som gikk av deg)
9
ίέά [ti vietha spias pali] uberegnelige innfall ό
έ [alɔprɔsals ieths]
innfallsvinkel m (fys) ίό [i ǥɔnia prɔsptɔsis] (tilnaeligrmingsmaringte)
όέ [ɔ trɔpɔs prɔsŋgisis] ό [i mɔethfsi]
έί [i mɔethɔs pilisis] han proslashvde en ny innfallsvinkel
ίέό [ethɔkimas mja na mɔethfsi]
innfartsvei m (adgang tilgang) ό [i prɔzvasi] innfartsveiene til byen var
bevoktet άόύ [i prɔzvasis tis pɔlis frurundɔ]
innfatning m έ [tɔ skltɔ] (for smykke) άή [tɔ
mɔndarizma (kɔzmimatɔs)] (binding)έ[tɔ ethsimɔ] briller med
gullinnfatning άόό [jalja m Χrisɔ skltɔ] briller med
spinkel innfatning άέό [jalja m lafrɔ skltɔ]
innfatte v (forsyne med ramme) έ [ethnɔ] innfatte en diamant i gull έέ
άό [ethnɔ na ethiamandi s Χrisɔ]
innflyging fm (flyankomst) έά [i prɔsŋgisi (arɔplanu)]
innflytelse m (paringvirkning) ί [i piethrasi] ή [i pirɔiuml]
ί [i pnrjia] (virkning etterdoslashnning foslashlge(r)) ί [ɔ
andiktipɔs] ί [ɔ andiΧtipɔs] (innvirkning ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (paringvirkningskraft makt) έ [ta msa] (makt)
ύ [i ethinami] ύ [i isccedilis] bruk av innflytelse (det aring gjoslashre sin
innflytelse gjeldende) άή [i askisi pirɔis] brukeanvende all sin
innflytelse (eg oppfoslashre seg som en liten tyrann) έέ [frnɔm sa
ethrvnaǥas] jeg skal bruke all min innflytelse hos han for aring skaffe deg arbeid
ήώήά
ά[a Χrisimɔpiisɔmtaccediliristɔ tin pirɔi mu panɔ tu ja na su vrɔ ethulja] de nye
ideacuteenes innflytelse paring ungdommen ίέώί [i
andiktipɔs tɔn nɔn iethɔn sti nɔla] daringrlig (destruktiv oslashdeleggende skadelig)
innflytelse έήή [ɔlriakaki pirɔiuml] en avgjoslashrende innflytelse
ή ί[mja apɔfasistiki piethrasi] ήή
[kiriarccediliki pirɔiuml] gjoslashre sin innflytelse gjeldende overfor noen ώή
άά [askɔ tin pirɔi mu panɔ s kapjɔn] ha innflytelse (ha makt ha
noe en skulle ha sagt) έύ [Χɔ isccedili] han har ikke lenger noen innflytelsenoe
han skulle ha sagt έύ [ethn Χɔ isccedili pja] ha innflytelse paring ά
[pirazɔ] ha innflytelse paring personligheten til άή
[pirazɔ tɔ Χaraktira tu] ha daringrlig innflytelse (egentl paringvirke negativt) ά
ώ [pirazɔ ethizmnɔs] ha en goddaringrlig innflytelse paring noen έή
ήίήάά[Χɔ kalikaki piethrasipirɔi panɔ s kapjɔn]
han har stor innflytelse hosparing presidenten έάήό
[ccedili mǥali pirɔi stɔm prɔethrɔ] han har stor inflytelse hos statsraringden (han staringr paring
god fot med statsraringden) έάέό [ccedili mǥala msa stɔn ipurǥɔ]
han er en mann med stor innflytelse ίάή [in anrɔpɔz m
pirɔi] han fikk stadig stoslashrre innflytelse (hans innflytelse vokste stadig) ή
10
όώ [i pirɔiuml tu afksanɔtan ethiarkɔs] innflytelse utenfra (ytre
paringvirkning) έέ [ksns pirɔs] innflytelsen hans er dalendeblir stadig
mindre ήάώί[i pirɔiuml tu arccedilis na miɔntfini]
komme under innflytelse av noen έήά [pftɔ stin pirɔi
kapju] miste sin innflytelse (vaeligre uten innflytelse) άύήή
[Χanɔ ti ethinamipirɔiuml mu] den forrige tory-lederen har mistet all sin innflytelseer
uten enhver innflytelse naring ώόώέάό
ύ[ɔ prɔiumln arccediliǥɔs tɔn sindiritikɔn ccedili Χasi ɔli tu ti ethinami] stor innflytelse
(kraftig innvirkning) έί [ndɔni piethrasi] styrke sin innflytelse (gjoslashre
segsin innflytelse mer gjeldende) ώή [pajɔnɔ tin pirɔi mu]
suveren innflytelse (herredoslashmme overlegenhet overtak) ή ή [kiriarccediliki
pirɔiuml] under noens innflytelse όήά [ipɔ tin pirɔi kapju]
oslashdeleggende innflytelse άή [ɔlria pirɔi] oslashve innflytelse paring (ha
innflytelse paring) ώή ί [askɔ pirɔi spi]
innflytelsessfaeligre m ίή [i sfra pirɔis]
innflytting fm όί [i mtakɔmisi s spiti]
innflyttingsfest m (i nytt hus) ίύ [ta kalɔrizika tu spitiu] ά
ίύ [tɔ parti tɔn ŋgniɔn spitju]
innflyttingsklar adj (tom ledig) ύ [lfrɔs] innflyttingsklar bolig
άή [sΧɔlazusa katɔccedili] innflyttingsklar leilighet til salgs
έύέ [puljt lfrɔ ethiamrizma]
innfloslashkt adj (innviklet sammenfiltret vrien uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs]
et innfloslashktinnviklet problem (en stor vanske) έ ί [aksmbrethfti
ethiskɔlia]
innfri v (loslashse inn) ί [rɔ] (om forventning oppfylle) ώ [kplirɔnɔ]
(om loslashfte holde) ώ [kratɔ] ώ [tirɔ] ώ [kplirɔnɔ]
ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ [aksiɔpiɔ] (gjoslashre opp nedbetale
amortisere nedskrive redusere) ή [apɔzvinɔ] ί[ksalifɔ]
(oppfylle tilfredsstille) ώ [ikanɔpiɔ] innfri en forventning ώ
ί[kplirɔnɔ prɔzethɔkia] innfri en panteobligasjon (loslashse inn en prioritet)
ίίή [rɔksalifɔ ipɔiki] innfri et loslashfte ώ ό
[kratɔ ipɔsccedilsi] ώώ ό [tirɔpraǥmatɔpiɔ ipɔsccedilsi]
innfri et (personlig) laringnobligasjonslaringn ώώόά
όά [sinaptɔksɔflɔ (iethiɔtikɔ) ethaniɔethimɔsiɔ ethaniɔ] innfri noens krav
ώήά[ikanɔpiɔ ta timata kapju] innfri arbeidernes
krav ώήώ[ikanɔpiɔ ta timata tɔn rǥatɔn]
innfrielse v (tilbakebetaling) ή [i apɔplksi] ή[i apalaksi]
(avregning tilbakebetaling oppgjoslashr) έ [tɔ ksΧrɔma] ά
[tɔ kskaarizma] innfrielse av gjeld ήόέ [apalaksi apɔ Χrɔs]
ό [i ksɔflisi]
innfoslashdt m ή [ɔ iajnis] de innfoslashdte begynte aring danse ίά
ύ [ɔ iajnis arccedilisan na Χɔrvun]
11
innfoslashdt adj ή [iajinis] ή [jijnis] ό [aftɔΧɔnas]
ό [dɔpiɔs] (sann ekte ektefoslashdt virkelig 100) έ [vrɔs]
ό [aftɔΧɔn] (stedegen som tilhoslashrer el angaringr urinnvaringnerne)
ώ [tɔn jijnɔn] ό [tɔn aftɔΧɔnɔn] (naturlig
hjemmehoslashrende stedegen) ό[nethimikɔs] en innfoslashdt atener ό
έήί aftɔΧɔnvrɔsjijnis ainɔs] han er innfoslashdt atener
ίόί [in dɔpiɔs ainɔs]
innfoslashre v (importere) ά [isaǥɔ] (opprette paringlegge paringtvinge) ά [pivalɔ]
(vedta (en lov) fastsette bestemme) ί [spizɔ] (opprette begynne med
starte opp) ύ [iethriɔ] (introdusere) έ [frnɔ] innfoslashre en ny kulturnye
skikker άέύέέ [isaǥɔ na kulturana ima] innfoslashre
en ny tjeneste ύέί [iethriɔ mja na ipirsia] innfoslashre noen i et
arbeid (instruere noen i et arbeid) ίάί [katatɔpizɔ kapjɔn
s rǥasia] innfoslashre noen i musikkens gleder άά έ
ή [isaǥɔ kapjɔn stis Χars tiz musikis] innfoslashre nye undervisningsmetoder
άέέό [isaǥɔ nz ethiethaΧtikz mɔethus] han innfoslashrte
nye undervisningsmetoder paring skolen varingr έέόί
ί [fr nz mɔethuz ethiethaskalias stɔ sΧɔliɔ mas] innfoslashre nyheter (gjoslashre
forandringer innovere fornye) άύ [isaǥɔ nɔtrizmus] innfoslashre
porforbud som varer hele natta άόί [pivalɔ
apaǥɔrfsi tis kiklɔfɔrias] innfoslashre restriksjoner άύ
ά [pivalɔ priɔrizmus (s kapjɔn)]
innfoslashring fm (import innledning ouvertyre) ή [i isaǥɔji] (introduksjon
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (paringbud paringlegg gjennomfoslashring iverksettelse)
ή [i pivɔli] innfoslashring av doslashdsstraff ήήά
[i pivɔli tis pinis tu anatu] innfoslashring av enevelde ήή [i
pivɔli mjaz ethiktatɔrias] innfoslashring av nye skatter ήέό [i pivɔli
nɔn fɔrɔn] (med) blokke ut et hulrom (blodaringre etc) ved innfoslashring av en
luftballong ίόήό [ethiatinɔ kilɔtita m isaǥɔji
arɔsaku] rdquoEn innfoslashring i lingvistikkrdquo rdquoήίrdquo [isaǥɔji sti
ǥlɔsɔlɔjia] innfoslashring av et nytt eksamenssystem ίόύ
ύή [i ŋgniasi nɔz nu kstastiku sistimatɔs]
innfoslashrings- (innledende) ό [isaǥɔjikɔs]
innfoslashringskurs n (begynnerkurs) ήάά [isaǥɔjiki sira
maimatɔn]
innfoslashrsel m (import) ή [i isaǥɔji]
innfoslashrsels- (import-) ό [ɔ isaǥɔjikɔs]
innfoslashrselstoll m ό ό [ɔ isaǥɔjikɔz ethazmɔs] (vanlig i i pl)
ίί [i isaǥɔjiki ethazmi] den er paringlagt (=gjenstand for)fritatt for
innfoslashrselstoll όόόό [ipɔkitethn ipɔkit s
isaǥɔjikɔ ethazmɔ]
12
inngang m ά [i mbasia] ά [i basia] (aringpning munning) ύ
[i buka] (inngangsport inngangspenger entreacute overf vei noslashkkel)ί [i
isɔethɔs] (porthvelving port) ήί [i apsiethiti isɔethɔs] ύ [i
pili] (adkomst adkomstvei) ό [i prɔzvasi] όέ
[i ɔethɔs prɔsplasis] (port munning utkant) έ [tɔ ba] alle inngangene til
senteret er sperret όάέίέ [ɔls i prɔzvasiz
ja tɔ kndrɔ in klists] bakre inngangen paring en buss ήίό
ί [i pisini isɔethɔs nɔz lɔfɔriu] egen inngang ήί [i
Χɔristi isɔethɔs] inngang euro5 ίeuro [isɔethɔs pnd vrɔ] inngang paring baksida
(bakre inngang bakdoslashr) ίί [i pisɔ isɔethɔs] ved inngangen til det nye
aringret (paring nyttaringrskvelden) ώέέ [stɔ katɔfli tu nu tus]
inngangs- (opptaks-) ή [isitiriɔs]
inngangsbillett m ή[ɔ isitiriɔ] (inngang det aring garing inn) ί[i isɔethɔs]
hva koster inngangsbilletten (hva koster det aring garing inn her hva tar de i inngang)
όίί[pɔsɔ kɔstizi i isɔethɔs]
inngangsboslashnn fm (kirkelig) ί [tɔ apɔlitikiɔ]
inngangshall m (aringpen soslashylehall som forhall til basilika) ό [ɔ prɔnaɔs]
inngangsparti n (soslashylehall soslashylegang) ύ [ta prɔpila]
inngangspenger mpl (entreacute) ίό [tɔ ethikɔma isɔethu] ί [i
isɔethɔs]
inngangsport m (port innfallsport) ύ [i pili] Bosporos er inngangporten til Asia
όίύί [ɔ vɔspɔrɔs in i pili tis asias]
inngangstillatelse m (adgangsbevis) άύ [i aethia isɔethu]
inngi v (sende inn levere) ύ[apfinɔ] ώ[askɔ] (inngyte gi fylle
med inspirere) έ [mbnɔ] (inngyte innprente innpode) ύ
[mfitvɔ] inngi anke (framsette anke anke en sak) ύάέ
[apfinɔkanɔ klisi] ώέ [askɔ fsi] inngi respekt hos noen έ
όά [mbnɔ svazmɔ s kapjɔn]
inngjerdet adj (med gjerde eller rekkverk rundt) ό [kaŋglɔfraΧtɔs]
(omsluttet omringet omgitt) ί [priklistɔs] ί [prifraΧtɔs]
ί [prifraktɔs]
inngjerding fm (kve paddock) έ ά [tɔ mandrɔmnɔ livaethi]
inngravere v (riste risse inn skrive inn) ά [anaǥrafɔ] ά[piǥrafɔ]
inngravere navnene til de falne paring en soslashyle άόό
ή [anaǥrafɔ ta ɔnɔmata tɔm bsɔndɔn s stili] navnene var ikke inngravert
enda όήόά [tas ɔnɔmata itan akɔma aΧaraΧta]
inngravering fm (innskrift innskriving) ή [i anaǥrafi]
inngrep n (kirurgisk operasjon) ί [i ŋccedilirisi] et mindre inngrep (en liten
operasjon) ή ί [mikri ŋccedilirisi] aringpning ved operativt inngrep
(perforering gjennomhulling) ά [i ethiatrisi]
inngripen m (innblanding intervensjon) έ [i parmvasi] en betimelig
inngripen (en inngripen i rett tid) έέ [ŋgri parmvasi]
en sponatanuoslashnsket inngripen όύέ[aprɔskliti
13
anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό
ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]
inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)
ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]
hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]
inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde
fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]
inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)
ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]
(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]
(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten
όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse
άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ
s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl
(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]
inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m
kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ
ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en
del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes
av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen
inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli
mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά
ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ
nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά
[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))
ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler
άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]
inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ
ί [i sinapsi simvɔlu]
inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig
uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)
ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium
ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om
klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]
inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)
ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]
behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά
[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)
ώάά [mltɔ kati s vaɔs]
innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]
innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri
(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]
(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning
14
ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn
sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]
innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά
[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe
erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ
ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe
opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram
opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]
innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta
for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]
han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό
ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]
innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i
priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det
han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]
innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz
vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ
priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)
ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring
med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama
m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ
όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k
priΧɔmnu stin dΧni]
innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]
innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)
ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή
ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]
innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]
innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]
έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd
konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]
innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse
omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή
άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke
όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]
innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]
innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]
ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga
ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή
ά [i silɔji tu lɔkarpu]
innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu
rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]
15
inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό
[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ
ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)
άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted
ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]
innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]
(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet
innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han
klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά
ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]
innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]
ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή
[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]
ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]
(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke
bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr
ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling
allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste
ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]
alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ
ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da
jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg
ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]
innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]
innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]
innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende
innkalling έή [stlnɔ klisi]
innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]
innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]
innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)
[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]
innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre
innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp
άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring
handle) άώ [paɔ ja psɔnja]
innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]
innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]
innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή
ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ
ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]
innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring
innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]
16
innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ
[tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ
ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί
ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]
innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά
[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i
miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi
akɔmi]
innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg
fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for
innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis
na kanɔ tin ispraksi]
innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i
husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts
katalisan sta spitia tu Χɔriu]
innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i
stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]
(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering
έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή
ά [vrikat katalima]
innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]
innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)
έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά
άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta
ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn
innover i landet ήέίό [afisam tis
akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]
innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]
innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό
ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί
όό [i larisa in msɔja pɔli]
innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]
innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz
arɔǥrams]
innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά
ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]
han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ
έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]
innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]
(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda
m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede
forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ
17
ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί
έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]
innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό
[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig
begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό
[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika
staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό
ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger
έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde
(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende
skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]
innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog
introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό
[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i
skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά
[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ
ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning
έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja
sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning
όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning
ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan
isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί
[Χɔris prɔimiɔ]
innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i
sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs
sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)
άέ [astɔccedili parmvasi]
innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ
ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]
innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ
[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)
ά [ndasɔ]
innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)
ά [i nsɔmatɔsi]
innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans
innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή
όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti
ethulja tu pu]
innlevere v ά [ipɔvalɔ]
innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)
έή [kprɔzmni ipɔvɔli]
innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]
innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig
18
i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble
innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan
stɔ sΧɔliɔ]
innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή
[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]
(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani
aliia]
innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ
[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn
veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp
nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke
innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)
ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)
ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en
reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ
na travlr tsk]
innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)
ώ [ksarjirɔsimɔs]
innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]
ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)
ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)
ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ
ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό
ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά
ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi
pitajis]
innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά
[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ
άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]
tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn
jrmanɔn stin aina]
innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά
[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]
innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i
izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU
έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en
foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja
lsccedili]
innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]
innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]
ό [ɔ nɔtrizmɔs]
innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]
19
ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som
peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]
innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]
innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί
[nɔtrizɔ]
innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό
[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]
innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]
innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ
pritiliǥma] ί [i siskvasia]
innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί
ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]
innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant
de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma
mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]
innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis
kinɔvulftikis ɔmaethas]
innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]
innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf
meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til
fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi
stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]
innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]
innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la
dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]
innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά
[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn
gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper
έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge
sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]
άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente
noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό
[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά
άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]
innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]
innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό
[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)
ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ
20
taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ
[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ
[parakɔlɔ]
innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet
hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ
tis]
innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]
innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί
έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]
innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)
ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast
innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]
innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά
έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]
innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]
innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]
innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]
ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)
ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά
ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring
aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ
maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ
[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]
innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide
fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine
liv paring bestemte prinsipper όήάέέ
[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille
seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet
de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]
innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]
innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]
innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό
[i naftɔlɔjisi]
innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister
innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta
prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]
innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring
seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]
ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi
garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg
έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han
hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil
aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί
21
ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή
[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring
bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]
innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ
ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ
ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά
[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί
ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg
har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί
[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med
hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna
m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]
innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]
(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]
(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]
(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt
ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige
innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή
ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil
ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil
ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld
ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]
en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili
nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in
ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)
άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]
innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]
innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]
ά [ɔ ispraΧtɔras]
innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)
ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]
(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]
(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi
til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]
han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg
ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί
[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger
έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten
innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί
[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]
innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]
ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]
(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ
22
pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]
((foslashrste) innsats i poker ol) όίή
ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn
sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί
[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima
pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)
ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot
skatteunndragelsemot terrorisme έίέ
ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]
innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)
ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά
ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en
(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ
[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]
innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ
[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)
ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring
hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά
ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse
hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ
[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen
άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita
tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά
όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse
en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min
άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor
farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg
innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό
[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί
ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]
innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί
[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]
skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ
limani]
innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί
[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen
konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]
innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ
nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ
έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]
innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)
23
ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i
nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den
nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]
innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]
innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i
kataΧɔrisi]
innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]
innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei
avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]
innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)
ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί
[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]
ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i
nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest
kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]
ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]
(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]
komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme
med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en
paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme
med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή
ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen
kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse
til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten
innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]
innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)
ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]
(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)
ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i
noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i
de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata
tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen
ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili
varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)
ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]
innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)
ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό
ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]
innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]
innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av
bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k
isitiriu]
innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i
24
pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]
innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]
innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]
innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens
maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria
kapju]
innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)
ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)
ί [ethaskalistikɔs]
innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]
(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]
innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]
(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein
έ ή [ptrini piǥrafi]
innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά
ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]
innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]
(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel
ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole
ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]
innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]
innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)
ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving
innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)
ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som
ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd
έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά
[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί
ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing
brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]
innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ
(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki
vivliariɔ tamiftiriu]
innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]
innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]
innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]
innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller
en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]
innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]
innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos
noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ
ύά [pizitɔ tin vnia kapju]
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 3
3
innbringe v (kaste av seg gi som utbytte) ί [apɔethiethɔ] έ [apɔfrɔ]
ά [pjanɔ] hvor mye innbrakte salget av huset όέώ
ύ [pɔsa apfr i pɔlisi tu spitiu] hvor mye tror du den gamle bilen min
vil innbringe (hvor mye tror du jeg kan faring for den gamle bilen min) όίό
άόί[pɔsa nɔmizis ɔti a pjasi tɔ paljɔ mu aftɔkinitɔ]
innbringende adj (loslashnnsom lukrativ) ό[karpɔfɔrɔs] ό
[krethɔfɔrɔs] ή [pikrethis] (givende nyttig fruktbar utbytterik loslashnnsom)
ό[apɔethɔtikɔs] en innbringende beskjeftigelse (en loslashnnsom virksomhet)
ήό [pikrethis apasΧɔlisi] et innbringende foretak
όί [mja krethɔfɔra piccedilirisi]
innbrudd n ά [i ethiariksi] (tyveri stjeling) ή [i klɔpi] det har vaeligrt
innbrudd i banken έάά [jin ethiariksi stin drapza] det
har vaeligrt innbrudd i bilen min (de broslasht seg inn i bilen min) έ
ίmu ethiriksan tɔ aftɔkinitɔ] det har vaeligrt innbrudd i bilen minparing
rommet mitt έίόάό [ethjriksan tu aftɔkinitɔ
mutɔ ethɔmatjɔ mu] det har vaeligrt innbrudd paring kontoret mitt έ
ί [mu klpsan tɔ ǥrafiɔ] gjoslashre innbrudd i άά [kanɔ ethiariksi
s] (bryte eg inn i bryte opp) ύ [ethiariǥniɔ] ή [ethiariΧnɔ]
de gjorde innbrudd mens vi var borte (det var innbrudd hos oss mens vi var borte)
έάώ ί [kanan ethiariksi nɔ lipam] d et var innbrudd
paring kontoret mitt i natt έίύ [mu ethirksan tɔ
ǥrafiɔ Χts ti niΧta] innbrudd i en safe ίί [i
paraviasi mjas Χrimatɔkivɔtiu] melding om et innbrudd ήά
[ethilɔsi mjaz ethiariksis]
innbrudds- ό [ethiariktikɔs]
innbruddsalarm m όό [ɔ andiethiariktikɔs sinajrmɔs]
innbruddsforsikring fm άή[i asfalia ethiariksɔs]
innbruddstyv m ή [ɔ ethiariktis] f ή [i ethiariktria]
ύ [ɔ lɔpɔethitis] (en som dirker opp laringser) ήώ [ɔ
ethiariktis kliethariɔn] han kastet seg over innbruddstyven ίί
ή [riΧtik nandiɔn du ethiariΧti] innbruddstyven listet seg inn i rommet
ήίέά[ɔ ethiariktiz ǥlistris msa stɔ ethɔmatiɔ]
innbruddstyvene toslashmte rommet ήύά [i ethiarikts
apɔjimnɔsan tɔ ethɔmatiɔ]
innbruddsverktoslashy npl άί [ethiariktika rǥalia]
innbudt m (gjest) έ [ɔ prɔskklimnɔs] f έ [i
prɔskklimni] έ [ɔ prɔskalzmnɔs] f έ
[i prɔskalzmni]
innbundet adj (bundet) ό [ethtɔs] boslashker innbundet i sjirtingskinn ό
όί [panɔethtaethrmatɔethta vivlia]
innby til v (egne seg for) έ [prɔsfrɔm ja] hagen innbyr til
meditasjon έή [ɔ kipɔs prɔsfrt ja prisilɔji]
innbydelse m (invitasjon) ό [i prɔklisi] (folk) άtɔ
4
prɔskalzma]
innbydelseskort n ή [tɔ prɔsklitiriɔ]
innbydende adj (forlokkende forfoslashrende) ό [lkistikɔs] ό
[laΧtaristɔs] sjoslashen saring saring innbydende ut athellip άήόή
[i alasa itan tɔsɔ laΧtaristi pu]
innbygd adj (om moslashbler) ό [Χɔnftɔs] innbygd garderobeklesskap ή
ά [i Χɔnfti ethulapa] innbygd komfyr ή ί[i Χɔnfti
kuzina]
innbygger m (beboer borger) ά [ɔi katikɔs] (beboer leieboer) έ
[ɔi nikɔs] fuglene er de eneste innbyggerne paring oslashya άίό
άύ[ta pulja in i mɔni katiki tu nisiu] de foslashrste innbyggerne paring
Kreta ίάή [i arccediliki katiki tis kritis] (en) innbygger i
Alexandria (aleksandriaborger) άά [katikɔs tis alksanethrias]
jordens foslashrste innbyggere ώά [i prɔti katiki tiz jis]
Sparta har 10000 innbyggere άέί [i sparti ccedili ethka
ccedililjaeths katikus]
innbyrdes adj [alilɔ] (gjensidig) ό [andapɔethɔtikɔs] bytte
innbyrdes (bytte med hverandre utveksle) έ [andimtatɔ]
innbytte n ή [i andalaji] gi noe i innbytte ίάή [ethinɔ
kati s andalaji] jeg kommer til aring gi den gamle bilen min i innbytte ώ
ήόί [a ethɔsɔ andalaji tɔ paljɔ mu aftɔkinitɔ]
innbyttepris m ((inn)bytteverdi) ήί [i andalaktiki aksia]
inndampingsapparat n (fordamper evaporator) ή [ɔ ksatmistiras]
inndele v (gradere klassifisere rangere sortere) ώ [vamɔlɔǥɔ] (dele opp)
ώ [ipɔethirɔ] en linjal inndelt i tommer άέ
ί [Χarakaz vamɔlɔjimnɔs s intss] inndele i par (ordne parvis) ώ
άύ [taksinɔmɔ kata zvji]
inndeling fm (oppdeling (i underavdelinger)) ί [i ipɔethirsi]
inndra v (trekke tilbake tilbakefoslashre) ύ [apɔsirɔ] ώ [anakalɔ]
έί [prnɔ pisɔ] έ [anastlɔ] ώ [afrɔ] (frata en
noe) ύάά [strumkapjɔn kati] (oppheve avskaffe) ώ
[katarǥɔ] (tilbakekalle avbryte oppheve) ό [kɔvɔ] alle permisjoner ble
inndratt όάό [ɔls i aethis kɔpikan] de inndro foslashrerkortet
hans ίάή [tu afrsan tin aethia ɔethijisis] faring inndratt
foslashrerkortet ίάή[mu afrit i aethia ɔethijisis] inndra
en permisjonlisenstillatelseet loslashyve ώά [anakalɔ mja aethia]
έά [anastlɔ mja aethia] hvis vi inndrar arbeidstillatelsen
dinfoslashrerkortet ditt ήάίή [an su
strisum tin aethia rǥasiasɔethijisɔs] myndighetene inndro foslashrerkortet
kjoslashreseddelen (som straff) έέήίίή
[i arccedils apsiran tɔ ethiplɔma ɔethijisis] the Times har inndratt litteratursupplementet
άϊάόάά [i taims katarjisan tɔ filɔlɔjikɔ
parartima tus]
5
inndragelse m (jur)(beslagleggelse konfiskering) ά [i katasccedilsi]
έ [i apɔstrisi] (tilbakeholdelse bibehold konfiskering) ί [i
pisccedilsi] inndragelse av foslashrerkortet έάή [apɔstrisi
tis aethias ɔethijisis]
inndrive v (kreve (inn)betaling) ώ ή[apɔspɔ plirɔmi] inndrive ei gjeld
skatter fra noen ώήέόόά [apɔspɔ plirɔmi
Χrusplirɔmi fɔrus apɔ kapjɔn]
inndytting fm (innstikking nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
inne adv έ[msa (stɔstistɔ)] (innenfor innvendig innen) ό
[ndɔs] er sjefen inne ίέή [in msa ɔ ethifindis] han er
iinne i rommet ίέά [in msa stɔ ethɔmatiɔ] holde seg inne
έέ [mnɔ msa] naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne ό
έέίέ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] inne paring hotellet
όί [ndɔs tu ksnɔethɔccediliu] midt inne i jungelen (i svarteste
jungelen) όύ [sta nethɔtata tiz zuŋglas]
innebaeligre v (bety vaeligre ensbetydende med) ά [isɔethinamɔ m] uttalelsen
hans innebaeligrer athellip ήήέέό [i ethilɔsi tu ccedili tin nia ɔti]
innfloslashkt adj (komplisert) ί[priplɔkɔs] en roman med en innfloslashkt handling
όίύ [miistɔrima m priplɔkɔ miɔ]
innforstaringtt adj (klar over enig) ύ [simfɔnɔs] jeg er innforstaringtt med forslaget
ditt ίύ όή[im simfɔnɔz m tim brɔtasi sas]
innefrosset adj (fastfrosset nediset tilfrosset) έόά
[apɔklizmnɔs apɔ tus paǥus] et innefrosset skip (et skip som sitter fast i isen) έ
ίέόά[na pliɔ apɔklizmnɔ apɔ paǥus] vi varsatt
innefrosset ή όά [blɔkaristikam apɔ tus paǥus]
inneha v έ [katΧɔ] inneha en hoslashyframtredende stilling i samfunnet έ
έήέ [katΧɔ mja ethiakkrimni kinɔniki si ] han
innehar en viktig stilling i utenriksdepartementet έάέ
ίώ [katccedili mǥali si stɔ ipurjiɔ ksɔtrikɔn]
innehaver m (mann) ή [ɔ ktitɔras] ή[iethiɔktitis] (kvinne)
ή [i iethiɔktitria] (eier arbeidsgiver sjef) ό [tɔ afndikɔ]
ό [ɔ afndikɔs] (eier okkupant) έ [ɔ nɔmas] ά
[ɔi katɔΧɔs]
inneholde v (inkludere omfatte) έ [priΧɔ] (omfatte dreie seg om innbefatte)
ά [ethialamvanɔ] ί [prilavnɔ] ά
prilamvanɔ] (holde paring beholde)ώ [siŋgratɔ] (romme ta) ώ[Χɔrɔ]
den nye grunnloven vil inneholde alle disse prinsippene έύ
ίόέ [tɔ nɔ sindaǥma a prilavni ɔls tis arccedils] esken
inneholdt klaeligrne hanshennes ίίύ[tɔ kuti priiccedil ta
ruΧa tutis] hva inneholder denne toslashnna (hva er det i denne toslashnna) έ
όέ [ti priccedili aftɔ tɔ varli] lovforslaget inneholder mange
bestemmelser om skattunndragelse έέέά
6
ή [tɔ nɔmɔsccedilethiɔ priccedili pɔlz ethiataksiz ja ti fɔrɔethiafiji] sandjord
sandgrunn inneholder ikke mye vann ώέίύό
[tɔ amɔeths ethafɔz ethn siŋgrati pɔli nrɔ] vin inneholder alkohol ίέ
ό [tɔ krasi priccedili inɔpnvma]
inneklemt adj ligge inneklemt (vaeligre omsluttetomgitt) ί [priklinɔm]
dalen ligger inneklemt mellom kneisende fjell άίό
ύά [i kilaetha prklint apɔ panipsila vuna]
innelukket adj (om et rom tett og med daringrlig innestengt luft) ά [anarɔs]
ό[apɔpniktikɔs] ό[apɔpniΧtikɔs]
innelukking fm (isolasjon) ό [i apɔmɔnɔsi]
innelaringst adj (innlaringst innestengt) έέ[klizmnɔz msa] ό
[ɔklistɔs]
innen adv (innenfor innvendig) ό [ndɔs] (i loslashpet av) έ [msa s] (en eller
annen gang foslashr inntil) έ[mΧri] (foslashr et best tidspunkt) ό [ɔsɔ] (konj
inntil innen) ώ [ɔspu] innen den fastsatte tidatidsfristen έέ
ό [msa stɔn ɔrizmnɔ Χrɔnɔ] innen du er ferdig skal jeg vaeligre tilbake ό
ώύώί [ɔsɔ na tliɔsis si ǥɔ aΧɔ jirisi] innen du
kommer έ [mΧri pu naris] jeg skalvil ha avsluttet innen du
kommer ώέ [aΧɔ tljɔsiz mΧri pu naris] jeg
skal vaeligre ferdig innentil han kommer tilbake έώώέ [a
Χɔ tliɔsi ɔspu na ri] innen en time έίώ[msa s mia ɔra]
όώ [ndɔz mjas ɔras] jeg skal avsluttevaeligre ferdig med den innen en
time ώέώ [a tɔ tliɔsɔ msa mja ɔra] innen ei uketo
dager έίάέ[msa s mia vethɔmaethaethjɔ mrs] innen et
aringr όέ [ndɔs tus] innen hoslashrevidde όή[s apɔstasi
fɔnis] έίή [msa s aktina akɔiumls] ή [is pikɔɔn]
innen kort tid (snart om litt litt senere) όί [ndɔs ɔliǥu] (dagl)
ί [s liǥɔ] ίό [liǥɔ arǥɔtra] (snart) ύ [sindɔma]
innen rekkevidde όή [ndɔz vɔlis] innen rimelighetens grenser (rimelig
akseptabel) όίή [ndɔs tɔn ɔriɔn tiz lɔjikis] έ
άό [msa s lɔjika ɔria] innen seksti dager έέ [msa s
ksinda imrs] jeg skal vaeligre tilbake innen kl 6 έέ [a
pistrpsi mΧri tis ksi]
innenbys adj ό [astikɔs]
innendoslashrs adj (om underholdning etc) ί [klistɔs] (i lukket rom) ύ
ώ [klistu Χɔru] όώ[s klistɔ Χɔrɔ] (med tak over under
tak) ό[skpasti] innendoslashrs svoslashmmebasseng (overbygget eller lukket
svoslashmmebasseng) έήίήή [stǥazmni i klisti
kɔlimvitiki ethksamni] (dagl) ί [i pisina]
innendoslashrsbane fm (innendoslashrs idrettsplass) όά [tɔ klistɔ staethiɔ]
innendoslashrsbasseng n (svoslashmmehall) όή [tɔ klistɔ kɔlimvitiriɔ]
έήίήή [stǥazmni i klisti kɔlimvitiki
ethksamni] ίύώ [i pisina klistu Χɔru] (dagl) ί
7
[i pisina]
innendoslashrsleker mpl ίύώ [i pΧniethja klistu Χɔru]
innenfor prep έ[msa] (innenfor innen innvendig) ό [ndɔs] adv έ
[sɔ] innenfor synsvidde έίό [msa s aktina ɔratɔtitas]
innenfor visserimelighetens grenser όί [ndɔs ɔriɔn] έόί
[mΧri nɔs ɔriu]
innenfra adv όέ[apɔ msa] έ[apɔmsa]
innenlands adj (innenriks innlands-) ό [sɔtrikɔs]
innenlandsk adj ό [sɔtrikɔs] innenlandsk marked (hjemmemarked)
ήά [i sɔtriki aǥɔra]
innenlandspost m όί[sɔtrikɔ taccediliethrɔmiɔ]
innenlandsrute fm (innenlands flyrute) ήήή [i sɔtriki
arɔpɔriki ǥrami]
innenriks adj ό [sɔtrikɔs]
innenriksdepartement n ίώ [tɔ ipurjiɔ sɔtrikɔn]
innenriksfart m (kystfart) ΐ [i aktɔplɔiumla]
innenrikshandel m όό [tɔ sɔtrikɔ mbɔriɔ]
innenriksnyheter fmpl (innenriksnytt hjemlige nyheter) έή [i
sɔtriks iethisis]
innenrikspolitikk m ήή [i sɔtriki pɔlitiki]
innenrikssaker fmpl έέ [i sɔtriks ipɔsis] et lands
innenrikssaker έέώ[i sɔtriks ipɔsiz mjas Χɔras]
innerlugar m ήί [i sɔtriki kabina]
innelaringst adj (innestengt innesperret fengslet) έ [ŋglistɔs]
innerside fm (innside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] (innervegg) ή
ά [i sɔtriki plvra] (anat vegg) ί [tɔ tiΧɔma] innersidene i
en eske έέόύ[i sɔtriks plvrs nɔs kutju]
innerst adv έέ[msa-msa] ά [stɔ vaɔs] adj (indre innerste)
ά[nethjatɔs] ό [nethɔmiΧɔs] ό [nethɔtatɔs]
ώ [sɔtatɔs] ύ [miccedilɔs] hans innerste lengsler ά
ά [i pjɔ ndjatz laΧtars tu] hennes innerste foslashlelser ό
ή [ta nethɔmiΧa tis simata] innerst i skuffabutikkengata
άύύό [stɔ vaɔs tu sirtariutu maǥazjutu
ethrɔmu] innerst i rommetsalen άίί [stɔ vaɔs
tu ethɔmatiutis usas] innerst i sjelen (innerst inne) όύ
ή [sta nethɔtatamiccedila tis psiccediliz mu] (innerst inne i sitt hjertes
loslashnnkammer) άά [sta katavaa tis karethjaz mu]
innerst inne (paring bunnen i bunn og grunn) άά [kata vaɔs] ά ά
[kata vasi] ά [stɔ vaɔs] (i hjertetes loslashnnkammer i sitt innerste)
ά [ms sta sɔika mu] innerst inne er han et godt menneske (i bunn
og grunn er han et anstendig menneske han er god paring bunnen) άάί
έά [kata vaɔs in kaɔsprpi anrɔpɔs] innerst innei sitt
innerste nektet han aring tro det (han kunne ikke faring seg til aring tro det) άά
8
όέ [stɔkata vaɔs arnjɔtan na tɔ pistpsi] mine innerste
foslashlelser ύήά [ta miccedila simata mu] mine innerste tanker
ύέ[i miccedils skpsiz mu]
innesko mpl (toslashfler) ό [pandɔfls]
innesluttet adj (introvert innadvent) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] ό [klistɔs] en innadvendt naturkarakter ό
ή[klistɔs Χaraktiras] han er en innesluttet person ίή
ύ [in nethɔstrfis tipɔs] vaeligre innestluttet ίή [im sɔstrfis]
innesluttethet fm (introversjon innadventhet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
innesnoslashdd adj (innesperret blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]
et innesnoslashdd tog (et tog som er innesperret av snoslash) ίέό
ό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔ ta ccediliɔnia]
innesperret adj (blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]
έ [ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innestengt) έ
[strimɔǥmnɔs] et tog som er innesperret av snoslash (et innesnoslashdd tog) ί
έόό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔta ccedilɔnia] jeg foslashler meg
innesperret i dette lille rommet ώέ όά [njɔɔ
strimɔǥmnɔs saftɔ tɔ ethɔmataki]
innesperring fmύ[i klisura]
innestengt adj (innlaringst innelaringst) έέ[klizmnɔz msa] έ
[ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innesperret) έ
[strimɔǥmnɔs] (om lufta i et rom) ά [kataklistɔs] (omsluttet
omringet inngjerdet) ί [priklistɔs] innestengt lukt (mugglukt)
ύ [i klisura] det lukter innestengt ίύ [mirizi klisura]
innestaring for v (garing god for) ώ [ŋgjɔm ja] ώ
[prɔspivvɔnɔ] (garantere for garing god for) ώ [vvɔnɔ] jeg innestaringr
for hans aeligrlighet ώόά [ŋgjɔm ja tin timjɔtita tu] jeg
kan ikke innestaring for hans aeligrlighet ώώόά
[ethm bɔrɔ na ŋgiiɔ ja tin dimIɔtita tu] jeg tror han betalte men jeg kan ikke
innestaring for det ύόήάώώ [pistvɔ ɔti
plirɔs ala ethm bɔrɔ na tɔ vvɔsɔ]
innevaeligrende adj έ [trΧɔn] ώ [parɔn] innevaeligrende aringr έέ
[trΧɔn tɔs] angi bruttoloslashnna for innevaeligrende aringr ώόό
έέ [ethilɔnɔ tɔ miktɔ isɔethima tu trΧɔndɔs tus]
innfall n (lune) ί [tɔ kapritsiɔ] (grille underlig innfall fiks ideacute nykke)
ί [i vietha] ά [i paraksnja] ί [i mania] (mening
ide) έ [i ietha] (ideacute fantasifoster kreasjon) ύ [tɔ ethimiurjima]
bare et innfall (et forbigaringende lune) ήί [prɔsɔrini mania] etter
innfallsmetoden ύί[simfɔna m ta kapritsia] fiendtlig
innfall (plutselig angrep) ή [i kataethrɔmi] ή [i piethrɔmi]
hun har (saring mange) rare innfall έάί [ccedili paraksna kapritsia]
hva slags innfall er dette (hva har du funnet paring naring igjen hva var det som gikk av deg)
9
ίέά [ti vietha spias pali] uberegnelige innfall ό
έ [alɔprɔsals ieths]
innfallsvinkel m (fys) ίό [i ǥɔnia prɔsptɔsis] (tilnaeligrmingsmaringte)
όέ [ɔ trɔpɔs prɔsŋgisis] ό [i mɔethfsi]
έί [i mɔethɔs pilisis] han proslashvde en ny innfallsvinkel
ίέό [ethɔkimas mja na mɔethfsi]
innfartsvei m (adgang tilgang) ό [i prɔzvasi] innfartsveiene til byen var
bevoktet άόύ [i prɔzvasis tis pɔlis frurundɔ]
innfatning m έ [tɔ skltɔ] (for smykke) άή [tɔ
mɔndarizma (kɔzmimatɔs)] (binding)έ[tɔ ethsimɔ] briller med
gullinnfatning άόό [jalja m Χrisɔ skltɔ] briller med
spinkel innfatning άέό [jalja m lafrɔ skltɔ]
innfatte v (forsyne med ramme) έ [ethnɔ] innfatte en diamant i gull έέ
άό [ethnɔ na ethiamandi s Χrisɔ]
innflyging fm (flyankomst) έά [i prɔsŋgisi (arɔplanu)]
innflytelse m (paringvirkning) ί [i piethrasi] ή [i pirɔiuml]
ί [i pnrjia] (virkning etterdoslashnning foslashlge(r)) ί [ɔ
andiktipɔs] ί [ɔ andiΧtipɔs] (innvirkning ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (paringvirkningskraft makt) έ [ta msa] (makt)
ύ [i ethinami] ύ [i isccedilis] bruk av innflytelse (det aring gjoslashre sin
innflytelse gjeldende) άή [i askisi pirɔis] brukeanvende all sin
innflytelse (eg oppfoslashre seg som en liten tyrann) έέ [frnɔm sa
ethrvnaǥas] jeg skal bruke all min innflytelse hos han for aring skaffe deg arbeid
ήώήά
ά[a Χrisimɔpiisɔmtaccediliristɔ tin pirɔi mu panɔ tu ja na su vrɔ ethulja] de nye
ideacuteenes innflytelse paring ungdommen ίέώί [i
andiktipɔs tɔn nɔn iethɔn sti nɔla] daringrlig (destruktiv oslashdeleggende skadelig)
innflytelse έήή [ɔlriakaki pirɔiuml] en avgjoslashrende innflytelse
ή ί[mja apɔfasistiki piethrasi] ήή
[kiriarccediliki pirɔiuml] gjoslashre sin innflytelse gjeldende overfor noen ώή
άά [askɔ tin pirɔi mu panɔ s kapjɔn] ha innflytelse (ha makt ha
noe en skulle ha sagt) έύ [Χɔ isccedili] han har ikke lenger noen innflytelsenoe
han skulle ha sagt έύ [ethn Χɔ isccedili pja] ha innflytelse paring ά
[pirazɔ] ha innflytelse paring personligheten til άή
[pirazɔ tɔ Χaraktira tu] ha daringrlig innflytelse (egentl paringvirke negativt) ά
ώ [pirazɔ ethizmnɔs] ha en goddaringrlig innflytelse paring noen έή
ήίήάά[Χɔ kalikaki piethrasipirɔi panɔ s kapjɔn]
han har stor innflytelse hosparing presidenten έάήό
[ccedili mǥali pirɔi stɔm prɔethrɔ] han har stor inflytelse hos statsraringden (han staringr paring
god fot med statsraringden) έάέό [ccedili mǥala msa stɔn ipurǥɔ]
han er en mann med stor innflytelse ίάή [in anrɔpɔz m
pirɔi] han fikk stadig stoslashrre innflytelse (hans innflytelse vokste stadig) ή
10
όώ [i pirɔiuml tu afksanɔtan ethiarkɔs] innflytelse utenfra (ytre
paringvirkning) έέ [ksns pirɔs] innflytelsen hans er dalendeblir stadig
mindre ήάώί[i pirɔiuml tu arccedilis na miɔntfini]
komme under innflytelse av noen έήά [pftɔ stin pirɔi
kapju] miste sin innflytelse (vaeligre uten innflytelse) άύήή
[Χanɔ ti ethinamipirɔiuml mu] den forrige tory-lederen har mistet all sin innflytelseer
uten enhver innflytelse naring ώόώέάό
ύ[ɔ prɔiumln arccediliǥɔs tɔn sindiritikɔn ccedili Χasi ɔli tu ti ethinami] stor innflytelse
(kraftig innvirkning) έί [ndɔni piethrasi] styrke sin innflytelse (gjoslashre
segsin innflytelse mer gjeldende) ώή [pajɔnɔ tin pirɔi mu]
suveren innflytelse (herredoslashmme overlegenhet overtak) ή ή [kiriarccediliki
pirɔiuml] under noens innflytelse όήά [ipɔ tin pirɔi kapju]
oslashdeleggende innflytelse άή [ɔlria pirɔi] oslashve innflytelse paring (ha
innflytelse paring) ώή ί [askɔ pirɔi spi]
innflytelsessfaeligre m ίή [i sfra pirɔis]
innflytting fm όί [i mtakɔmisi s spiti]
innflyttingsfest m (i nytt hus) ίύ [ta kalɔrizika tu spitiu] ά
ίύ [tɔ parti tɔn ŋgniɔn spitju]
innflyttingsklar adj (tom ledig) ύ [lfrɔs] innflyttingsklar bolig
άή [sΧɔlazusa katɔccedili] innflyttingsklar leilighet til salgs
έύέ [puljt lfrɔ ethiamrizma]
innfloslashkt adj (innviklet sammenfiltret vrien uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs]
et innfloslashktinnviklet problem (en stor vanske) έ ί [aksmbrethfti
ethiskɔlia]
innfri v (loslashse inn) ί [rɔ] (om forventning oppfylle) ώ [kplirɔnɔ]
(om loslashfte holde) ώ [kratɔ] ώ [tirɔ] ώ [kplirɔnɔ]
ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ [aksiɔpiɔ] (gjoslashre opp nedbetale
amortisere nedskrive redusere) ή [apɔzvinɔ] ί[ksalifɔ]
(oppfylle tilfredsstille) ώ [ikanɔpiɔ] innfri en forventning ώ
ί[kplirɔnɔ prɔzethɔkia] innfri en panteobligasjon (loslashse inn en prioritet)
ίίή [rɔksalifɔ ipɔiki] innfri et loslashfte ώ ό
[kratɔ ipɔsccedilsi] ώώ ό [tirɔpraǥmatɔpiɔ ipɔsccedilsi]
innfri et (personlig) laringnobligasjonslaringn ώώόά
όά [sinaptɔksɔflɔ (iethiɔtikɔ) ethaniɔethimɔsiɔ ethaniɔ] innfri noens krav
ώήά[ikanɔpiɔ ta timata kapju] innfri arbeidernes
krav ώήώ[ikanɔpiɔ ta timata tɔn rǥatɔn]
innfrielse v (tilbakebetaling) ή [i apɔplksi] ή[i apalaksi]
(avregning tilbakebetaling oppgjoslashr) έ [tɔ ksΧrɔma] ά
[tɔ kskaarizma] innfrielse av gjeld ήόέ [apalaksi apɔ Χrɔs]
ό [i ksɔflisi]
innfoslashdt m ή [ɔ iajnis] de innfoslashdte begynte aring danse ίά
ύ [ɔ iajnis arccedilisan na Χɔrvun]
11
innfoslashdt adj ή [iajinis] ή [jijnis] ό [aftɔΧɔnas]
ό [dɔpiɔs] (sann ekte ektefoslashdt virkelig 100) έ [vrɔs]
ό [aftɔΧɔn] (stedegen som tilhoslashrer el angaringr urinnvaringnerne)
ώ [tɔn jijnɔn] ό [tɔn aftɔΧɔnɔn] (naturlig
hjemmehoslashrende stedegen) ό[nethimikɔs] en innfoslashdt atener ό
έήί aftɔΧɔnvrɔsjijnis ainɔs] han er innfoslashdt atener
ίόί [in dɔpiɔs ainɔs]
innfoslashre v (importere) ά [isaǥɔ] (opprette paringlegge paringtvinge) ά [pivalɔ]
(vedta (en lov) fastsette bestemme) ί [spizɔ] (opprette begynne med
starte opp) ύ [iethriɔ] (introdusere) έ [frnɔ] innfoslashre en ny kulturnye
skikker άέύέέ [isaǥɔ na kulturana ima] innfoslashre
en ny tjeneste ύέί [iethriɔ mja na ipirsia] innfoslashre noen i et
arbeid (instruere noen i et arbeid) ίάί [katatɔpizɔ kapjɔn
s rǥasia] innfoslashre noen i musikkens gleder άά έ
ή [isaǥɔ kapjɔn stis Χars tiz musikis] innfoslashre nye undervisningsmetoder
άέέό [isaǥɔ nz ethiethaΧtikz mɔethus] han innfoslashrte
nye undervisningsmetoder paring skolen varingr έέόί
ί [fr nz mɔethuz ethiethaskalias stɔ sΧɔliɔ mas] innfoslashre nyheter (gjoslashre
forandringer innovere fornye) άύ [isaǥɔ nɔtrizmus] innfoslashre
porforbud som varer hele natta άόί [pivalɔ
apaǥɔrfsi tis kiklɔfɔrias] innfoslashre restriksjoner άύ
ά [pivalɔ priɔrizmus (s kapjɔn)]
innfoslashring fm (import innledning ouvertyre) ή [i isaǥɔji] (introduksjon
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (paringbud paringlegg gjennomfoslashring iverksettelse)
ή [i pivɔli] innfoslashring av doslashdsstraff ήήά
[i pivɔli tis pinis tu anatu] innfoslashring av enevelde ήή [i
pivɔli mjaz ethiktatɔrias] innfoslashring av nye skatter ήέό [i pivɔli
nɔn fɔrɔn] (med) blokke ut et hulrom (blodaringre etc) ved innfoslashring av en
luftballong ίόήό [ethiatinɔ kilɔtita m isaǥɔji
arɔsaku] rdquoEn innfoslashring i lingvistikkrdquo rdquoήίrdquo [isaǥɔji sti
ǥlɔsɔlɔjia] innfoslashring av et nytt eksamenssystem ίόύ
ύή [i ŋgniasi nɔz nu kstastiku sistimatɔs]
innfoslashrings- (innledende) ό [isaǥɔjikɔs]
innfoslashringskurs n (begynnerkurs) ήάά [isaǥɔjiki sira
maimatɔn]
innfoslashrsel m (import) ή [i isaǥɔji]
innfoslashrsels- (import-) ό [ɔ isaǥɔjikɔs]
innfoslashrselstoll m ό ό [ɔ isaǥɔjikɔz ethazmɔs] (vanlig i i pl)
ίί [i isaǥɔjiki ethazmi] den er paringlagt (=gjenstand for)fritatt for
innfoslashrselstoll όόόό [ipɔkitethn ipɔkit s
isaǥɔjikɔ ethazmɔ]
12
inngang m ά [i mbasia] ά [i basia] (aringpning munning) ύ
[i buka] (inngangsport inngangspenger entreacute overf vei noslashkkel)ί [i
isɔethɔs] (porthvelving port) ήί [i apsiethiti isɔethɔs] ύ [i
pili] (adkomst adkomstvei) ό [i prɔzvasi] όέ
[i ɔethɔs prɔsplasis] (port munning utkant) έ [tɔ ba] alle inngangene til
senteret er sperret όάέίέ [ɔls i prɔzvasiz
ja tɔ kndrɔ in klists] bakre inngangen paring en buss ήίό
ί [i pisini isɔethɔs nɔz lɔfɔriu] egen inngang ήί [i
Χɔristi isɔethɔs] inngang euro5 ίeuro [isɔethɔs pnd vrɔ] inngang paring baksida
(bakre inngang bakdoslashr) ίί [i pisɔ isɔethɔs] ved inngangen til det nye
aringret (paring nyttaringrskvelden) ώέέ [stɔ katɔfli tu nu tus]
inngangs- (opptaks-) ή [isitiriɔs]
inngangsbillett m ή[ɔ isitiriɔ] (inngang det aring garing inn) ί[i isɔethɔs]
hva koster inngangsbilletten (hva koster det aring garing inn her hva tar de i inngang)
όίί[pɔsɔ kɔstizi i isɔethɔs]
inngangsboslashnn fm (kirkelig) ί [tɔ apɔlitikiɔ]
inngangshall m (aringpen soslashylehall som forhall til basilika) ό [ɔ prɔnaɔs]
inngangsparti n (soslashylehall soslashylegang) ύ [ta prɔpila]
inngangspenger mpl (entreacute) ίό [tɔ ethikɔma isɔethu] ί [i
isɔethɔs]
inngangsport m (port innfallsport) ύ [i pili] Bosporos er inngangporten til Asia
όίύί [ɔ vɔspɔrɔs in i pili tis asias]
inngangstillatelse m (adgangsbevis) άύ [i aethia isɔethu]
inngi v (sende inn levere) ύ[apfinɔ] ώ[askɔ] (inngyte gi fylle
med inspirere) έ [mbnɔ] (inngyte innprente innpode) ύ
[mfitvɔ] inngi anke (framsette anke anke en sak) ύάέ
[apfinɔkanɔ klisi] ώέ [askɔ fsi] inngi respekt hos noen έ
όά [mbnɔ svazmɔ s kapjɔn]
inngjerdet adj (med gjerde eller rekkverk rundt) ό [kaŋglɔfraΧtɔs]
(omsluttet omringet omgitt) ί [priklistɔs] ί [prifraΧtɔs]
ί [prifraktɔs]
inngjerding fm (kve paddock) έ ά [tɔ mandrɔmnɔ livaethi]
inngravere v (riste risse inn skrive inn) ά [anaǥrafɔ] ά[piǥrafɔ]
inngravere navnene til de falne paring en soslashyle άόό
ή [anaǥrafɔ ta ɔnɔmata tɔm bsɔndɔn s stili] navnene var ikke inngravert
enda όήόά [tas ɔnɔmata itan akɔma aΧaraΧta]
inngravering fm (innskrift innskriving) ή [i anaǥrafi]
inngrep n (kirurgisk operasjon) ί [i ŋccedilirisi] et mindre inngrep (en liten
operasjon) ή ί [mikri ŋccedilirisi] aringpning ved operativt inngrep
(perforering gjennomhulling) ά [i ethiatrisi]
inngripen m (innblanding intervensjon) έ [i parmvasi] en betimelig
inngripen (en inngripen i rett tid) έέ [ŋgri parmvasi]
en sponatanuoslashnsket inngripen όύέ[aprɔskliti
13
anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό
ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]
inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)
ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]
hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]
inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde
fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]
inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)
ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]
(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]
(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten
όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse
άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ
s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl
(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]
inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m
kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ
ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en
del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes
av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen
inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli
mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά
ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ
nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά
[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))
ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler
άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]
inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ
ί [i sinapsi simvɔlu]
inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig
uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)
ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium
ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om
klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]
inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)
ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]
behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά
[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)
ώάά [mltɔ kati s vaɔs]
innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]
innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri
(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]
(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning
14
ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn
sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]
innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά
[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe
erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ
ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe
opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram
opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]
innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta
for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]
han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό
ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]
innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i
priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det
han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]
innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz
vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ
priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)
ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring
med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama
m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ
όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k
priΧɔmnu stin dΧni]
innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]
innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)
ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή
ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]
innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]
innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]
έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd
konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]
innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse
omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή
άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke
όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]
innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]
innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]
ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga
ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή
ά [i silɔji tu lɔkarpu]
innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu
rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]
15
inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό
[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ
ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)
άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted
ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]
innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]
(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet
innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han
klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά
ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]
innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]
ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή
[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]
ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]
(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke
bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr
ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling
allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste
ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]
alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ
ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da
jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg
ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]
innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]
innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]
innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende
innkalling έή [stlnɔ klisi]
innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]
innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]
innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)
[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]
innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre
innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp
άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring
handle) άώ [paɔ ja psɔnja]
innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]
innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]
innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή
ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ
ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]
innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring
innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]
16
innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ
[tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ
ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί
ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]
innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά
[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i
miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi
akɔmi]
innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg
fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for
innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis
na kanɔ tin ispraksi]
innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i
husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts
katalisan sta spitia tu Χɔriu]
innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i
stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]
(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering
έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή
ά [vrikat katalima]
innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]
innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)
έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά
άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta
ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn
innover i landet ήέίό [afisam tis
akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]
innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]
innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό
ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί
όό [i larisa in msɔja pɔli]
innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]
innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz
arɔǥrams]
innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά
ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]
han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ
έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]
innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]
(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda
m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede
forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ
17
ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί
έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]
innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό
[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig
begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό
[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika
staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό
ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger
έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde
(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende
skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]
innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog
introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό
[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i
skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά
[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ
ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning
έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja
sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning
όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning
ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan
isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί
[Χɔris prɔimiɔ]
innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i
sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs
sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)
άέ [astɔccedili parmvasi]
innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ
ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]
innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ
[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)
ά [ndasɔ]
innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)
ά [i nsɔmatɔsi]
innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans
innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή
όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti
ethulja tu pu]
innlevere v ά [ipɔvalɔ]
innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)
έή [kprɔzmni ipɔvɔli]
innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]
innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig
18
i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble
innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan
stɔ sΧɔliɔ]
innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή
[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]
(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani
aliia]
innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ
[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn
veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp
nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke
innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)
ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)
ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en
reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ
na travlr tsk]
innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)
ώ [ksarjirɔsimɔs]
innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]
ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)
ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)
ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ
ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό
ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά
ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi
pitajis]
innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά
[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ
άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]
tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn
jrmanɔn stin aina]
innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά
[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]
innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i
izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU
έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en
foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja
lsccedili]
innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]
innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]
ό [ɔ nɔtrizmɔs]
innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]
19
ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som
peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]
innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]
innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί
[nɔtrizɔ]
innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό
[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]
innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]
innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ
pritiliǥma] ί [i siskvasia]
innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί
ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]
innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant
de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma
mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]
innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis
kinɔvulftikis ɔmaethas]
innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]
innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf
meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til
fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi
stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]
innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]
innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la
dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]
innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά
[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn
gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper
έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge
sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]
άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente
noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό
[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά
άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]
innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]
innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό
[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)
ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ
20
taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ
[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ
[parakɔlɔ]
innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet
hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ
tis]
innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]
innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί
έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]
innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)
ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast
innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]
innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά
έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]
innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]
innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]
innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]
ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)
ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά
ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring
aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ
maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ
[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]
innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide
fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine
liv paring bestemte prinsipper όήάέέ
[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille
seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet
de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]
innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]
innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]
innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό
[i naftɔlɔjisi]
innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister
innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta
prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]
innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring
seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]
ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi
garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg
έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han
hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil
aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί
21
ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή
[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring
bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]
innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ
ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ
ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά
[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί
ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg
har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί
[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med
hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna
m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]
innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]
(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]
(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]
(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt
ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige
innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή
ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil
ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil
ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld
ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]
en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili
nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in
ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)
άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]
innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]
innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]
ά [ɔ ispraΧtɔras]
innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)
ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]
(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]
(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi
til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]
han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg
ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί
[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger
έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten
innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί
[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]
innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]
ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]
(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ
22
pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]
((foslashrste) innsats i poker ol) όίή
ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn
sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί
[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima
pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)
ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot
skatteunndragelsemot terrorisme έίέ
ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]
innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)
ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά
ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en
(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ
[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]
innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ
[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)
ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring
hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά
ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse
hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ
[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen
άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita
tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά
όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse
en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min
άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor
farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg
innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό
[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί
ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]
innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί
[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]
skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ
limani]
innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί
[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen
konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]
innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ
nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ
έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]
innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)
23
ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i
nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den
nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]
innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]
innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i
kataΧɔrisi]
innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]
innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei
avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]
innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)
ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί
[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]
ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i
nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest
kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]
ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]
(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]
komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme
med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en
paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme
med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή
ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen
kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse
til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten
innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]
innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)
ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]
(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)
ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i
noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i
de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata
tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen
ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili
varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)
ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]
innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)
ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό
ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]
innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]
innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av
bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k
isitiriu]
innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i
24
pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]
innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]
innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]
innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens
maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria
kapju]
innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)
ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)
ί [ethaskalistikɔs]
innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]
(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]
innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]
(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein
έ ή [ptrini piǥrafi]
innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά
ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]
innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]
(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel
ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole
ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]
innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]
innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)
ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving
innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)
ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som
ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd
έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά
[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί
ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing
brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]
innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ
(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki
vivliariɔ tamiftiriu]
innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]
innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]
innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]
innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller
en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]
innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]
innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos
noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ
ύά [pizitɔ tin vnia kapju]
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 4
4
prɔskalzma]
innbydelseskort n ή [tɔ prɔsklitiriɔ]
innbydende adj (forlokkende forfoslashrende) ό [lkistikɔs] ό
[laΧtaristɔs] sjoslashen saring saring innbydende ut athellip άήόή
[i alasa itan tɔsɔ laΧtaristi pu]
innbygd adj (om moslashbler) ό [Χɔnftɔs] innbygd garderobeklesskap ή
ά [i Χɔnfti ethulapa] innbygd komfyr ή ί[i Χɔnfti
kuzina]
innbygger m (beboer borger) ά [ɔi katikɔs] (beboer leieboer) έ
[ɔi nikɔs] fuglene er de eneste innbyggerne paring oslashya άίό
άύ[ta pulja in i mɔni katiki tu nisiu] de foslashrste innbyggerne paring
Kreta ίάή [i arccediliki katiki tis kritis] (en) innbygger i
Alexandria (aleksandriaborger) άά [katikɔs tis alksanethrias]
jordens foslashrste innbyggere ώά [i prɔti katiki tiz jis]
Sparta har 10000 innbyggere άέί [i sparti ccedili ethka
ccedililjaeths katikus]
innbyrdes adj [alilɔ] (gjensidig) ό [andapɔethɔtikɔs] bytte
innbyrdes (bytte med hverandre utveksle) έ [andimtatɔ]
innbytte n ή [i andalaji] gi noe i innbytte ίάή [ethinɔ
kati s andalaji] jeg kommer til aring gi den gamle bilen min i innbytte ώ
ήόί [a ethɔsɔ andalaji tɔ paljɔ mu aftɔkinitɔ]
innbyttepris m ((inn)bytteverdi) ήί [i andalaktiki aksia]
inndampingsapparat n (fordamper evaporator) ή [ɔ ksatmistiras]
inndele v (gradere klassifisere rangere sortere) ώ [vamɔlɔǥɔ] (dele opp)
ώ [ipɔethirɔ] en linjal inndelt i tommer άέ
ί [Χarakaz vamɔlɔjimnɔs s intss] inndele i par (ordne parvis) ώ
άύ [taksinɔmɔ kata zvji]
inndeling fm (oppdeling (i underavdelinger)) ί [i ipɔethirsi]
inndra v (trekke tilbake tilbakefoslashre) ύ [apɔsirɔ] ώ [anakalɔ]
έί [prnɔ pisɔ] έ [anastlɔ] ώ [afrɔ] (frata en
noe) ύάά [strumkapjɔn kati] (oppheve avskaffe) ώ
[katarǥɔ] (tilbakekalle avbryte oppheve) ό [kɔvɔ] alle permisjoner ble
inndratt όάό [ɔls i aethis kɔpikan] de inndro foslashrerkortet
hans ίάή [tu afrsan tin aethia ɔethijisis] faring inndratt
foslashrerkortet ίάή[mu afrit i aethia ɔethijisis] inndra
en permisjonlisenstillatelseet loslashyve ώά [anakalɔ mja aethia]
έά [anastlɔ mja aethia] hvis vi inndrar arbeidstillatelsen
dinfoslashrerkortet ditt ήάίή [an su
strisum tin aethia rǥasiasɔethijisɔs] myndighetene inndro foslashrerkortet
kjoslashreseddelen (som straff) έέήίίή
[i arccedils apsiran tɔ ethiplɔma ɔethijisis] the Times har inndratt litteratursupplementet
άϊάόάά [i taims katarjisan tɔ filɔlɔjikɔ
parartima tus]
5
inndragelse m (jur)(beslagleggelse konfiskering) ά [i katasccedilsi]
έ [i apɔstrisi] (tilbakeholdelse bibehold konfiskering) ί [i
pisccedilsi] inndragelse av foslashrerkortet έάή [apɔstrisi
tis aethias ɔethijisis]
inndrive v (kreve (inn)betaling) ώ ή[apɔspɔ plirɔmi] inndrive ei gjeld
skatter fra noen ώήέόόά [apɔspɔ plirɔmi
Χrusplirɔmi fɔrus apɔ kapjɔn]
inndytting fm (innstikking nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
inne adv έ[msa (stɔstistɔ)] (innenfor innvendig innen) ό
[ndɔs] er sjefen inne ίέή [in msa ɔ ethifindis] han er
iinne i rommet ίέά [in msa stɔ ethɔmatiɔ] holde seg inne
έέ [mnɔ msa] naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne ό
έέίέ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] inne paring hotellet
όί [ndɔs tu ksnɔethɔccediliu] midt inne i jungelen (i svarteste
jungelen) όύ [sta nethɔtata tiz zuŋglas]
innebaeligre v (bety vaeligre ensbetydende med) ά [isɔethinamɔ m] uttalelsen
hans innebaeligrer athellip ήήέέό [i ethilɔsi tu ccedili tin nia ɔti]
innfloslashkt adj (komplisert) ί[priplɔkɔs] en roman med en innfloslashkt handling
όίύ [miistɔrima m priplɔkɔ miɔ]
innforstaringtt adj (klar over enig) ύ [simfɔnɔs] jeg er innforstaringtt med forslaget
ditt ίύ όή[im simfɔnɔz m tim brɔtasi sas]
innefrosset adj (fastfrosset nediset tilfrosset) έόά
[apɔklizmnɔs apɔ tus paǥus] et innefrosset skip (et skip som sitter fast i isen) έ
ίέόά[na pliɔ apɔklizmnɔ apɔ paǥus] vi varsatt
innefrosset ή όά [blɔkaristikam apɔ tus paǥus]
inneha v έ [katΧɔ] inneha en hoslashyframtredende stilling i samfunnet έ
έήέ [katΧɔ mja ethiakkrimni kinɔniki si ] han
innehar en viktig stilling i utenriksdepartementet έάέ
ίώ [katccedili mǥali si stɔ ipurjiɔ ksɔtrikɔn]
innehaver m (mann) ή [ɔ ktitɔras] ή[iethiɔktitis] (kvinne)
ή [i iethiɔktitria] (eier arbeidsgiver sjef) ό [tɔ afndikɔ]
ό [ɔ afndikɔs] (eier okkupant) έ [ɔ nɔmas] ά
[ɔi katɔΧɔs]
inneholde v (inkludere omfatte) έ [priΧɔ] (omfatte dreie seg om innbefatte)
ά [ethialamvanɔ] ί [prilavnɔ] ά
prilamvanɔ] (holde paring beholde)ώ [siŋgratɔ] (romme ta) ώ[Χɔrɔ]
den nye grunnloven vil inneholde alle disse prinsippene έύ
ίόέ [tɔ nɔ sindaǥma a prilavni ɔls tis arccedils] esken
inneholdt klaeligrne hanshennes ίίύ[tɔ kuti priiccedil ta
ruΧa tutis] hva inneholder denne toslashnna (hva er det i denne toslashnna) έ
όέ [ti priccedili aftɔ tɔ varli] lovforslaget inneholder mange
bestemmelser om skattunndragelse έέέά
6
ή [tɔ nɔmɔsccedilethiɔ priccedili pɔlz ethiataksiz ja ti fɔrɔethiafiji] sandjord
sandgrunn inneholder ikke mye vann ώέίύό
[tɔ amɔeths ethafɔz ethn siŋgrati pɔli nrɔ] vin inneholder alkohol ίέ
ό [tɔ krasi priccedili inɔpnvma]
inneklemt adj ligge inneklemt (vaeligre omsluttetomgitt) ί [priklinɔm]
dalen ligger inneklemt mellom kneisende fjell άίό
ύά [i kilaetha prklint apɔ panipsila vuna]
innelukket adj (om et rom tett og med daringrlig innestengt luft) ά [anarɔs]
ό[apɔpniktikɔs] ό[apɔpniΧtikɔs]
innelukking fm (isolasjon) ό [i apɔmɔnɔsi]
innelaringst adj (innlaringst innestengt) έέ[klizmnɔz msa] ό
[ɔklistɔs]
innen adv (innenfor innvendig) ό [ndɔs] (i loslashpet av) έ [msa s] (en eller
annen gang foslashr inntil) έ[mΧri] (foslashr et best tidspunkt) ό [ɔsɔ] (konj
inntil innen) ώ [ɔspu] innen den fastsatte tidatidsfristen έέ
ό [msa stɔn ɔrizmnɔ Χrɔnɔ] innen du er ferdig skal jeg vaeligre tilbake ό
ώύώί [ɔsɔ na tliɔsis si ǥɔ aΧɔ jirisi] innen du
kommer έ [mΧri pu naris] jeg skalvil ha avsluttet innen du
kommer ώέ [aΧɔ tljɔsiz mΧri pu naris] jeg
skal vaeligre ferdig innentil han kommer tilbake έώώέ [a
Χɔ tliɔsi ɔspu na ri] innen en time έίώ[msa s mia ɔra]
όώ [ndɔz mjas ɔras] jeg skal avsluttevaeligre ferdig med den innen en
time ώέώ [a tɔ tliɔsɔ msa mja ɔra] innen ei uketo
dager έίάέ[msa s mia vethɔmaethaethjɔ mrs] innen et
aringr όέ [ndɔs tus] innen hoslashrevidde όή[s apɔstasi
fɔnis] έίή [msa s aktina akɔiumls] ή [is pikɔɔn]
innen kort tid (snart om litt litt senere) όί [ndɔs ɔliǥu] (dagl)
ί [s liǥɔ] ίό [liǥɔ arǥɔtra] (snart) ύ [sindɔma]
innen rekkevidde όή [ndɔz vɔlis] innen rimelighetens grenser (rimelig
akseptabel) όίή [ndɔs tɔn ɔriɔn tiz lɔjikis] έ
άό [msa s lɔjika ɔria] innen seksti dager έέ [msa s
ksinda imrs] jeg skal vaeligre tilbake innen kl 6 έέ [a
pistrpsi mΧri tis ksi]
innenbys adj ό [astikɔs]
innendoslashrs adj (om underholdning etc) ί [klistɔs] (i lukket rom) ύ
ώ [klistu Χɔru] όώ[s klistɔ Χɔrɔ] (med tak over under
tak) ό[skpasti] innendoslashrs svoslashmmebasseng (overbygget eller lukket
svoslashmmebasseng) έήίήή [stǥazmni i klisti
kɔlimvitiki ethksamni] (dagl) ί [i pisina]
innendoslashrsbane fm (innendoslashrs idrettsplass) όά [tɔ klistɔ staethiɔ]
innendoslashrsbasseng n (svoslashmmehall) όή [tɔ klistɔ kɔlimvitiriɔ]
έήίήή [stǥazmni i klisti kɔlimvitiki
ethksamni] ίύώ [i pisina klistu Χɔru] (dagl) ί
7
[i pisina]
innendoslashrsleker mpl ίύώ [i pΧniethja klistu Χɔru]
innenfor prep έ[msa] (innenfor innen innvendig) ό [ndɔs] adv έ
[sɔ] innenfor synsvidde έίό [msa s aktina ɔratɔtitas]
innenfor visserimelighetens grenser όί [ndɔs ɔriɔn] έόί
[mΧri nɔs ɔriu]
innenfra adv όέ[apɔ msa] έ[apɔmsa]
innenlands adj (innenriks innlands-) ό [sɔtrikɔs]
innenlandsk adj ό [sɔtrikɔs] innenlandsk marked (hjemmemarked)
ήά [i sɔtriki aǥɔra]
innenlandspost m όί[sɔtrikɔ taccediliethrɔmiɔ]
innenlandsrute fm (innenlands flyrute) ήήή [i sɔtriki
arɔpɔriki ǥrami]
innenriks adj ό [sɔtrikɔs]
innenriksdepartement n ίώ [tɔ ipurjiɔ sɔtrikɔn]
innenriksfart m (kystfart) ΐ [i aktɔplɔiumla]
innenrikshandel m όό [tɔ sɔtrikɔ mbɔriɔ]
innenriksnyheter fmpl (innenriksnytt hjemlige nyheter) έή [i
sɔtriks iethisis]
innenrikspolitikk m ήή [i sɔtriki pɔlitiki]
innenrikssaker fmpl έέ [i sɔtriks ipɔsis] et lands
innenrikssaker έέώ[i sɔtriks ipɔsiz mjas Χɔras]
innerlugar m ήί [i sɔtriki kabina]
innelaringst adj (innestengt innesperret fengslet) έ [ŋglistɔs]
innerside fm (innside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] (innervegg) ή
ά [i sɔtriki plvra] (anat vegg) ί [tɔ tiΧɔma] innersidene i
en eske έέόύ[i sɔtriks plvrs nɔs kutju]
innerst adv έέ[msa-msa] ά [stɔ vaɔs] adj (indre innerste)
ά[nethjatɔs] ό [nethɔmiΧɔs] ό [nethɔtatɔs]
ώ [sɔtatɔs] ύ [miccedilɔs] hans innerste lengsler ά
ά [i pjɔ ndjatz laΧtars tu] hennes innerste foslashlelser ό
ή [ta nethɔmiΧa tis simata] innerst i skuffabutikkengata
άύύό [stɔ vaɔs tu sirtariutu maǥazjutu
ethrɔmu] innerst i rommetsalen άίί [stɔ vaɔs
tu ethɔmatiutis usas] innerst i sjelen (innerst inne) όύ
ή [sta nethɔtatamiccedila tis psiccediliz mu] (innerst inne i sitt hjertes
loslashnnkammer) άά [sta katavaa tis karethjaz mu]
innerst inne (paring bunnen i bunn og grunn) άά [kata vaɔs] ά ά
[kata vasi] ά [stɔ vaɔs] (i hjertetes loslashnnkammer i sitt innerste)
ά [ms sta sɔika mu] innerst inne er han et godt menneske (i bunn
og grunn er han et anstendig menneske han er god paring bunnen) άάί
έά [kata vaɔs in kaɔsprpi anrɔpɔs] innerst innei sitt
innerste nektet han aring tro det (han kunne ikke faring seg til aring tro det) άά
8
όέ [stɔkata vaɔs arnjɔtan na tɔ pistpsi] mine innerste
foslashlelser ύήά [ta miccedila simata mu] mine innerste tanker
ύέ[i miccedils skpsiz mu]
innesko mpl (toslashfler) ό [pandɔfls]
innesluttet adj (introvert innadvent) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] ό [klistɔs] en innadvendt naturkarakter ό
ή[klistɔs Χaraktiras] han er en innesluttet person ίή
ύ [in nethɔstrfis tipɔs] vaeligre innestluttet ίή [im sɔstrfis]
innesluttethet fm (introversjon innadventhet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
innesnoslashdd adj (innesperret blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]
et innesnoslashdd tog (et tog som er innesperret av snoslash) ίέό
ό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔ ta ccediliɔnia]
innesperret adj (blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]
έ [ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innestengt) έ
[strimɔǥmnɔs] et tog som er innesperret av snoslash (et innesnoslashdd tog) ί
έόό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔta ccedilɔnia] jeg foslashler meg
innesperret i dette lille rommet ώέ όά [njɔɔ
strimɔǥmnɔs saftɔ tɔ ethɔmataki]
innesperring fmύ[i klisura]
innestengt adj (innlaringst innelaringst) έέ[klizmnɔz msa] έ
[ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innesperret) έ
[strimɔǥmnɔs] (om lufta i et rom) ά [kataklistɔs] (omsluttet
omringet inngjerdet) ί [priklistɔs] innestengt lukt (mugglukt)
ύ [i klisura] det lukter innestengt ίύ [mirizi klisura]
innestaring for v (garing god for) ώ [ŋgjɔm ja] ώ
[prɔspivvɔnɔ] (garantere for garing god for) ώ [vvɔnɔ] jeg innestaringr
for hans aeligrlighet ώόά [ŋgjɔm ja tin timjɔtita tu] jeg
kan ikke innestaring for hans aeligrlighet ώώόά
[ethm bɔrɔ na ŋgiiɔ ja tin dimIɔtita tu] jeg tror han betalte men jeg kan ikke
innestaring for det ύόήάώώ [pistvɔ ɔti
plirɔs ala ethm bɔrɔ na tɔ vvɔsɔ]
innevaeligrende adj έ [trΧɔn] ώ [parɔn] innevaeligrende aringr έέ
[trΧɔn tɔs] angi bruttoloslashnna for innevaeligrende aringr ώόό
έέ [ethilɔnɔ tɔ miktɔ isɔethima tu trΧɔndɔs tus]
innfall n (lune) ί [tɔ kapritsiɔ] (grille underlig innfall fiks ideacute nykke)
ί [i vietha] ά [i paraksnja] ί [i mania] (mening
ide) έ [i ietha] (ideacute fantasifoster kreasjon) ύ [tɔ ethimiurjima]
bare et innfall (et forbigaringende lune) ήί [prɔsɔrini mania] etter
innfallsmetoden ύί[simfɔna m ta kapritsia] fiendtlig
innfall (plutselig angrep) ή [i kataethrɔmi] ή [i piethrɔmi]
hun har (saring mange) rare innfall έάί [ccedili paraksna kapritsia]
hva slags innfall er dette (hva har du funnet paring naring igjen hva var det som gikk av deg)
9
ίέά [ti vietha spias pali] uberegnelige innfall ό
έ [alɔprɔsals ieths]
innfallsvinkel m (fys) ίό [i ǥɔnia prɔsptɔsis] (tilnaeligrmingsmaringte)
όέ [ɔ trɔpɔs prɔsŋgisis] ό [i mɔethfsi]
έί [i mɔethɔs pilisis] han proslashvde en ny innfallsvinkel
ίέό [ethɔkimas mja na mɔethfsi]
innfartsvei m (adgang tilgang) ό [i prɔzvasi] innfartsveiene til byen var
bevoktet άόύ [i prɔzvasis tis pɔlis frurundɔ]
innfatning m έ [tɔ skltɔ] (for smykke) άή [tɔ
mɔndarizma (kɔzmimatɔs)] (binding)έ[tɔ ethsimɔ] briller med
gullinnfatning άόό [jalja m Χrisɔ skltɔ] briller med
spinkel innfatning άέό [jalja m lafrɔ skltɔ]
innfatte v (forsyne med ramme) έ [ethnɔ] innfatte en diamant i gull έέ
άό [ethnɔ na ethiamandi s Χrisɔ]
innflyging fm (flyankomst) έά [i prɔsŋgisi (arɔplanu)]
innflytelse m (paringvirkning) ί [i piethrasi] ή [i pirɔiuml]
ί [i pnrjia] (virkning etterdoslashnning foslashlge(r)) ί [ɔ
andiktipɔs] ί [ɔ andiΧtipɔs] (innvirkning ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (paringvirkningskraft makt) έ [ta msa] (makt)
ύ [i ethinami] ύ [i isccedilis] bruk av innflytelse (det aring gjoslashre sin
innflytelse gjeldende) άή [i askisi pirɔis] brukeanvende all sin
innflytelse (eg oppfoslashre seg som en liten tyrann) έέ [frnɔm sa
ethrvnaǥas] jeg skal bruke all min innflytelse hos han for aring skaffe deg arbeid
ήώήά
ά[a Χrisimɔpiisɔmtaccediliristɔ tin pirɔi mu panɔ tu ja na su vrɔ ethulja] de nye
ideacuteenes innflytelse paring ungdommen ίέώί [i
andiktipɔs tɔn nɔn iethɔn sti nɔla] daringrlig (destruktiv oslashdeleggende skadelig)
innflytelse έήή [ɔlriakaki pirɔiuml] en avgjoslashrende innflytelse
ή ί[mja apɔfasistiki piethrasi] ήή
[kiriarccediliki pirɔiuml] gjoslashre sin innflytelse gjeldende overfor noen ώή
άά [askɔ tin pirɔi mu panɔ s kapjɔn] ha innflytelse (ha makt ha
noe en skulle ha sagt) έύ [Χɔ isccedili] han har ikke lenger noen innflytelsenoe
han skulle ha sagt έύ [ethn Χɔ isccedili pja] ha innflytelse paring ά
[pirazɔ] ha innflytelse paring personligheten til άή
[pirazɔ tɔ Χaraktira tu] ha daringrlig innflytelse (egentl paringvirke negativt) ά
ώ [pirazɔ ethizmnɔs] ha en goddaringrlig innflytelse paring noen έή
ήίήάά[Χɔ kalikaki piethrasipirɔi panɔ s kapjɔn]
han har stor innflytelse hosparing presidenten έάήό
[ccedili mǥali pirɔi stɔm prɔethrɔ] han har stor inflytelse hos statsraringden (han staringr paring
god fot med statsraringden) έάέό [ccedili mǥala msa stɔn ipurǥɔ]
han er en mann med stor innflytelse ίάή [in anrɔpɔz m
pirɔi] han fikk stadig stoslashrre innflytelse (hans innflytelse vokste stadig) ή
10
όώ [i pirɔiuml tu afksanɔtan ethiarkɔs] innflytelse utenfra (ytre
paringvirkning) έέ [ksns pirɔs] innflytelsen hans er dalendeblir stadig
mindre ήάώί[i pirɔiuml tu arccedilis na miɔntfini]
komme under innflytelse av noen έήά [pftɔ stin pirɔi
kapju] miste sin innflytelse (vaeligre uten innflytelse) άύήή
[Χanɔ ti ethinamipirɔiuml mu] den forrige tory-lederen har mistet all sin innflytelseer
uten enhver innflytelse naring ώόώέάό
ύ[ɔ prɔiumln arccediliǥɔs tɔn sindiritikɔn ccedili Χasi ɔli tu ti ethinami] stor innflytelse
(kraftig innvirkning) έί [ndɔni piethrasi] styrke sin innflytelse (gjoslashre
segsin innflytelse mer gjeldende) ώή [pajɔnɔ tin pirɔi mu]
suveren innflytelse (herredoslashmme overlegenhet overtak) ή ή [kiriarccediliki
pirɔiuml] under noens innflytelse όήά [ipɔ tin pirɔi kapju]
oslashdeleggende innflytelse άή [ɔlria pirɔi] oslashve innflytelse paring (ha
innflytelse paring) ώή ί [askɔ pirɔi spi]
innflytelsessfaeligre m ίή [i sfra pirɔis]
innflytting fm όί [i mtakɔmisi s spiti]
innflyttingsfest m (i nytt hus) ίύ [ta kalɔrizika tu spitiu] ά
ίύ [tɔ parti tɔn ŋgniɔn spitju]
innflyttingsklar adj (tom ledig) ύ [lfrɔs] innflyttingsklar bolig
άή [sΧɔlazusa katɔccedili] innflyttingsklar leilighet til salgs
έύέ [puljt lfrɔ ethiamrizma]
innfloslashkt adj (innviklet sammenfiltret vrien uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs]
et innfloslashktinnviklet problem (en stor vanske) έ ί [aksmbrethfti
ethiskɔlia]
innfri v (loslashse inn) ί [rɔ] (om forventning oppfylle) ώ [kplirɔnɔ]
(om loslashfte holde) ώ [kratɔ] ώ [tirɔ] ώ [kplirɔnɔ]
ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ [aksiɔpiɔ] (gjoslashre opp nedbetale
amortisere nedskrive redusere) ή [apɔzvinɔ] ί[ksalifɔ]
(oppfylle tilfredsstille) ώ [ikanɔpiɔ] innfri en forventning ώ
ί[kplirɔnɔ prɔzethɔkia] innfri en panteobligasjon (loslashse inn en prioritet)
ίίή [rɔksalifɔ ipɔiki] innfri et loslashfte ώ ό
[kratɔ ipɔsccedilsi] ώώ ό [tirɔpraǥmatɔpiɔ ipɔsccedilsi]
innfri et (personlig) laringnobligasjonslaringn ώώόά
όά [sinaptɔksɔflɔ (iethiɔtikɔ) ethaniɔethimɔsiɔ ethaniɔ] innfri noens krav
ώήά[ikanɔpiɔ ta timata kapju] innfri arbeidernes
krav ώήώ[ikanɔpiɔ ta timata tɔn rǥatɔn]
innfrielse v (tilbakebetaling) ή [i apɔplksi] ή[i apalaksi]
(avregning tilbakebetaling oppgjoslashr) έ [tɔ ksΧrɔma] ά
[tɔ kskaarizma] innfrielse av gjeld ήόέ [apalaksi apɔ Χrɔs]
ό [i ksɔflisi]
innfoslashdt m ή [ɔ iajnis] de innfoslashdte begynte aring danse ίά
ύ [ɔ iajnis arccedilisan na Χɔrvun]
11
innfoslashdt adj ή [iajinis] ή [jijnis] ό [aftɔΧɔnas]
ό [dɔpiɔs] (sann ekte ektefoslashdt virkelig 100) έ [vrɔs]
ό [aftɔΧɔn] (stedegen som tilhoslashrer el angaringr urinnvaringnerne)
ώ [tɔn jijnɔn] ό [tɔn aftɔΧɔnɔn] (naturlig
hjemmehoslashrende stedegen) ό[nethimikɔs] en innfoslashdt atener ό
έήί aftɔΧɔnvrɔsjijnis ainɔs] han er innfoslashdt atener
ίόί [in dɔpiɔs ainɔs]
innfoslashre v (importere) ά [isaǥɔ] (opprette paringlegge paringtvinge) ά [pivalɔ]
(vedta (en lov) fastsette bestemme) ί [spizɔ] (opprette begynne med
starte opp) ύ [iethriɔ] (introdusere) έ [frnɔ] innfoslashre en ny kulturnye
skikker άέύέέ [isaǥɔ na kulturana ima] innfoslashre
en ny tjeneste ύέί [iethriɔ mja na ipirsia] innfoslashre noen i et
arbeid (instruere noen i et arbeid) ίάί [katatɔpizɔ kapjɔn
s rǥasia] innfoslashre noen i musikkens gleder άά έ
ή [isaǥɔ kapjɔn stis Χars tiz musikis] innfoslashre nye undervisningsmetoder
άέέό [isaǥɔ nz ethiethaΧtikz mɔethus] han innfoslashrte
nye undervisningsmetoder paring skolen varingr έέόί
ί [fr nz mɔethuz ethiethaskalias stɔ sΧɔliɔ mas] innfoslashre nyheter (gjoslashre
forandringer innovere fornye) άύ [isaǥɔ nɔtrizmus] innfoslashre
porforbud som varer hele natta άόί [pivalɔ
apaǥɔrfsi tis kiklɔfɔrias] innfoslashre restriksjoner άύ
ά [pivalɔ priɔrizmus (s kapjɔn)]
innfoslashring fm (import innledning ouvertyre) ή [i isaǥɔji] (introduksjon
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (paringbud paringlegg gjennomfoslashring iverksettelse)
ή [i pivɔli] innfoslashring av doslashdsstraff ήήά
[i pivɔli tis pinis tu anatu] innfoslashring av enevelde ήή [i
pivɔli mjaz ethiktatɔrias] innfoslashring av nye skatter ήέό [i pivɔli
nɔn fɔrɔn] (med) blokke ut et hulrom (blodaringre etc) ved innfoslashring av en
luftballong ίόήό [ethiatinɔ kilɔtita m isaǥɔji
arɔsaku] rdquoEn innfoslashring i lingvistikkrdquo rdquoήίrdquo [isaǥɔji sti
ǥlɔsɔlɔjia] innfoslashring av et nytt eksamenssystem ίόύ
ύή [i ŋgniasi nɔz nu kstastiku sistimatɔs]
innfoslashrings- (innledende) ό [isaǥɔjikɔs]
innfoslashringskurs n (begynnerkurs) ήάά [isaǥɔjiki sira
maimatɔn]
innfoslashrsel m (import) ή [i isaǥɔji]
innfoslashrsels- (import-) ό [ɔ isaǥɔjikɔs]
innfoslashrselstoll m ό ό [ɔ isaǥɔjikɔz ethazmɔs] (vanlig i i pl)
ίί [i isaǥɔjiki ethazmi] den er paringlagt (=gjenstand for)fritatt for
innfoslashrselstoll όόόό [ipɔkitethn ipɔkit s
isaǥɔjikɔ ethazmɔ]
12
inngang m ά [i mbasia] ά [i basia] (aringpning munning) ύ
[i buka] (inngangsport inngangspenger entreacute overf vei noslashkkel)ί [i
isɔethɔs] (porthvelving port) ήί [i apsiethiti isɔethɔs] ύ [i
pili] (adkomst adkomstvei) ό [i prɔzvasi] όέ
[i ɔethɔs prɔsplasis] (port munning utkant) έ [tɔ ba] alle inngangene til
senteret er sperret όάέίέ [ɔls i prɔzvasiz
ja tɔ kndrɔ in klists] bakre inngangen paring en buss ήίό
ί [i pisini isɔethɔs nɔz lɔfɔriu] egen inngang ήί [i
Χɔristi isɔethɔs] inngang euro5 ίeuro [isɔethɔs pnd vrɔ] inngang paring baksida
(bakre inngang bakdoslashr) ίί [i pisɔ isɔethɔs] ved inngangen til det nye
aringret (paring nyttaringrskvelden) ώέέ [stɔ katɔfli tu nu tus]
inngangs- (opptaks-) ή [isitiriɔs]
inngangsbillett m ή[ɔ isitiriɔ] (inngang det aring garing inn) ί[i isɔethɔs]
hva koster inngangsbilletten (hva koster det aring garing inn her hva tar de i inngang)
όίί[pɔsɔ kɔstizi i isɔethɔs]
inngangsboslashnn fm (kirkelig) ί [tɔ apɔlitikiɔ]
inngangshall m (aringpen soslashylehall som forhall til basilika) ό [ɔ prɔnaɔs]
inngangsparti n (soslashylehall soslashylegang) ύ [ta prɔpila]
inngangspenger mpl (entreacute) ίό [tɔ ethikɔma isɔethu] ί [i
isɔethɔs]
inngangsport m (port innfallsport) ύ [i pili] Bosporos er inngangporten til Asia
όίύί [ɔ vɔspɔrɔs in i pili tis asias]
inngangstillatelse m (adgangsbevis) άύ [i aethia isɔethu]
inngi v (sende inn levere) ύ[apfinɔ] ώ[askɔ] (inngyte gi fylle
med inspirere) έ [mbnɔ] (inngyte innprente innpode) ύ
[mfitvɔ] inngi anke (framsette anke anke en sak) ύάέ
[apfinɔkanɔ klisi] ώέ [askɔ fsi] inngi respekt hos noen έ
όά [mbnɔ svazmɔ s kapjɔn]
inngjerdet adj (med gjerde eller rekkverk rundt) ό [kaŋglɔfraΧtɔs]
(omsluttet omringet omgitt) ί [priklistɔs] ί [prifraΧtɔs]
ί [prifraktɔs]
inngjerding fm (kve paddock) έ ά [tɔ mandrɔmnɔ livaethi]
inngravere v (riste risse inn skrive inn) ά [anaǥrafɔ] ά[piǥrafɔ]
inngravere navnene til de falne paring en soslashyle άόό
ή [anaǥrafɔ ta ɔnɔmata tɔm bsɔndɔn s stili] navnene var ikke inngravert
enda όήόά [tas ɔnɔmata itan akɔma aΧaraΧta]
inngravering fm (innskrift innskriving) ή [i anaǥrafi]
inngrep n (kirurgisk operasjon) ί [i ŋccedilirisi] et mindre inngrep (en liten
operasjon) ή ί [mikri ŋccedilirisi] aringpning ved operativt inngrep
(perforering gjennomhulling) ά [i ethiatrisi]
inngripen m (innblanding intervensjon) έ [i parmvasi] en betimelig
inngripen (en inngripen i rett tid) έέ [ŋgri parmvasi]
en sponatanuoslashnsket inngripen όύέ[aprɔskliti
13
anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό
ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]
inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)
ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]
hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]
inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde
fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]
inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)
ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]
(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]
(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten
όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse
άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ
s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl
(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]
inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m
kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ
ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en
del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes
av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen
inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli
mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά
ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ
nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά
[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))
ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler
άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]
inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ
ί [i sinapsi simvɔlu]
inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig
uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)
ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium
ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om
klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]
inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)
ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]
behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά
[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)
ώάά [mltɔ kati s vaɔs]
innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]
innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri
(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]
(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning
14
ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn
sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]
innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά
[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe
erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ
ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe
opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram
opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]
innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta
for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]
han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό
ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]
innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i
priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det
han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]
innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz
vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ
priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)
ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring
med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama
m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ
όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k
priΧɔmnu stin dΧni]
innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]
innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)
ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή
ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]
innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]
innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]
έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd
konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]
innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse
omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή
άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke
όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]
innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]
innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]
ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga
ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή
ά [i silɔji tu lɔkarpu]
innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu
rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]
15
inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό
[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ
ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)
άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted
ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]
innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]
(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet
innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han
klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά
ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]
innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]
ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή
[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]
ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]
(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke
bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr
ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling
allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste
ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]
alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ
ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da
jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg
ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]
innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]
innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]
innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende
innkalling έή [stlnɔ klisi]
innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]
innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]
innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)
[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]
innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre
innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp
άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring
handle) άώ [paɔ ja psɔnja]
innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]
innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]
innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή
ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ
ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]
innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring
innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]
16
innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ
[tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ
ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί
ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]
innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά
[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i
miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi
akɔmi]
innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg
fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for
innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis
na kanɔ tin ispraksi]
innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i
husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts
katalisan sta spitia tu Χɔriu]
innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i
stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]
(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering
έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή
ά [vrikat katalima]
innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]
innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)
έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά
άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta
ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn
innover i landet ήέίό [afisam tis
akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]
innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]
innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό
ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί
όό [i larisa in msɔja pɔli]
innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]
innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz
arɔǥrams]
innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά
ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]
han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ
έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]
innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]
(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda
m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede
forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ
17
ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί
έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]
innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό
[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig
begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό
[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika
staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό
ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger
έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde
(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende
skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]
innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog
introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό
[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i
skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά
[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ
ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning
έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja
sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning
όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning
ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan
isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί
[Χɔris prɔimiɔ]
innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i
sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs
sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)
άέ [astɔccedili parmvasi]
innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ
ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]
innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ
[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)
ά [ndasɔ]
innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)
ά [i nsɔmatɔsi]
innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans
innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή
όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti
ethulja tu pu]
innlevere v ά [ipɔvalɔ]
innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)
έή [kprɔzmni ipɔvɔli]
innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]
innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig
18
i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble
innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan
stɔ sΧɔliɔ]
innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή
[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]
(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani
aliia]
innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ
[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn
veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp
nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke
innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)
ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)
ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en
reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ
na travlr tsk]
innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)
ώ [ksarjirɔsimɔs]
innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]
ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)
ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)
ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ
ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό
ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά
ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi
pitajis]
innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά
[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ
άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]
tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn
jrmanɔn stin aina]
innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά
[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]
innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i
izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU
έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en
foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja
lsccedili]
innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]
innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]
ό [ɔ nɔtrizmɔs]
innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]
19
ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som
peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]
innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]
innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί
[nɔtrizɔ]
innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό
[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]
innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]
innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ
pritiliǥma] ί [i siskvasia]
innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί
ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]
innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant
de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma
mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]
innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis
kinɔvulftikis ɔmaethas]
innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]
innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf
meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til
fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi
stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]
innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]
innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la
dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]
innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά
[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn
gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper
έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge
sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]
άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente
noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό
[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά
άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]
innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]
innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό
[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)
ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ
20
taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ
[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ
[parakɔlɔ]
innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet
hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ
tis]
innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]
innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί
έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]
innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)
ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast
innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]
innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά
έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]
innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]
innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]
innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]
ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)
ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά
ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring
aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ
maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ
[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]
innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide
fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine
liv paring bestemte prinsipper όήάέέ
[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille
seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet
de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]
innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]
innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]
innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό
[i naftɔlɔjisi]
innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister
innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta
prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]
innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring
seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]
ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi
garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg
έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han
hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil
aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί
21
ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή
[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring
bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]
innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ
ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ
ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά
[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί
ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg
har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί
[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med
hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna
m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]
innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]
(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]
(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]
(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt
ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige
innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή
ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil
ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil
ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld
ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]
en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili
nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in
ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)
άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]
innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]
innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]
ά [ɔ ispraΧtɔras]
innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)
ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]
(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]
(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi
til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]
han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg
ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί
[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger
έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten
innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί
[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]
innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]
ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]
(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ
22
pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]
((foslashrste) innsats i poker ol) όίή
ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn
sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί
[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima
pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)
ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot
skatteunndragelsemot terrorisme έίέ
ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]
innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)
ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά
ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en
(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ
[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]
innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ
[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)
ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring
hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά
ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse
hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ
[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen
άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita
tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά
όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse
en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min
άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor
farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg
innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό
[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί
ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]
innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί
[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]
skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ
limani]
innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί
[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen
konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]
innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ
nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ
έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]
innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)
23
ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i
nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den
nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]
innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]
innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i
kataΧɔrisi]
innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]
innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei
avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]
innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)
ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί
[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]
ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i
nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest
kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]
ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]
(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]
komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme
med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en
paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme
med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή
ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen
kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse
til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten
innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]
innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)
ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]
(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)
ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i
noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i
de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata
tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen
ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili
varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)
ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]
innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)
ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό
ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]
innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]
innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av
bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k
isitiriu]
innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i
24
pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]
innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]
innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]
innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens
maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria
kapju]
innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)
ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)
ί [ethaskalistikɔs]
innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]
(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]
innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]
(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein
έ ή [ptrini piǥrafi]
innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά
ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]
innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]
(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel
ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole
ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]
innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]
innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)
ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving
innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)
ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som
ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd
έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά
[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί
ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing
brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]
innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ
(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki
vivliariɔ tamiftiriu]
innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]
innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]
innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]
innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller
en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]
innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]
innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos
noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ
ύά [pizitɔ tin vnia kapju]
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 5
5
inndragelse m (jur)(beslagleggelse konfiskering) ά [i katasccedilsi]
έ [i apɔstrisi] (tilbakeholdelse bibehold konfiskering) ί [i
pisccedilsi] inndragelse av foslashrerkortet έάή [apɔstrisi
tis aethias ɔethijisis]
inndrive v (kreve (inn)betaling) ώ ή[apɔspɔ plirɔmi] inndrive ei gjeld
skatter fra noen ώήέόόά [apɔspɔ plirɔmi
Χrusplirɔmi fɔrus apɔ kapjɔn]
inndytting fm (innstikking nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
inne adv έ[msa (stɔstistɔ)] (innenfor innvendig innen) ό
[ndɔs] er sjefen inne ίέή [in msa ɔ ethifindis] han er
iinne i rommet ίέά [in msa stɔ ethɔmatiɔ] holde seg inne
έέ [mnɔ msa] naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne ό
έέίέ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] inne paring hotellet
όί [ndɔs tu ksnɔethɔccediliu] midt inne i jungelen (i svarteste
jungelen) όύ [sta nethɔtata tiz zuŋglas]
innebaeligre v (bety vaeligre ensbetydende med) ά [isɔethinamɔ m] uttalelsen
hans innebaeligrer athellip ήήέέό [i ethilɔsi tu ccedili tin nia ɔti]
innfloslashkt adj (komplisert) ί[priplɔkɔs] en roman med en innfloslashkt handling
όίύ [miistɔrima m priplɔkɔ miɔ]
innforstaringtt adj (klar over enig) ύ [simfɔnɔs] jeg er innforstaringtt med forslaget
ditt ίύ όή[im simfɔnɔz m tim brɔtasi sas]
innefrosset adj (fastfrosset nediset tilfrosset) έόά
[apɔklizmnɔs apɔ tus paǥus] et innefrosset skip (et skip som sitter fast i isen) έ
ίέόά[na pliɔ apɔklizmnɔ apɔ paǥus] vi varsatt
innefrosset ή όά [blɔkaristikam apɔ tus paǥus]
inneha v έ [katΧɔ] inneha en hoslashyframtredende stilling i samfunnet έ
έήέ [katΧɔ mja ethiakkrimni kinɔniki si ] han
innehar en viktig stilling i utenriksdepartementet έάέ
ίώ [katccedili mǥali si stɔ ipurjiɔ ksɔtrikɔn]
innehaver m (mann) ή [ɔ ktitɔras] ή[iethiɔktitis] (kvinne)
ή [i iethiɔktitria] (eier arbeidsgiver sjef) ό [tɔ afndikɔ]
ό [ɔ afndikɔs] (eier okkupant) έ [ɔ nɔmas] ά
[ɔi katɔΧɔs]
inneholde v (inkludere omfatte) έ [priΧɔ] (omfatte dreie seg om innbefatte)
ά [ethialamvanɔ] ί [prilavnɔ] ά
prilamvanɔ] (holde paring beholde)ώ [siŋgratɔ] (romme ta) ώ[Χɔrɔ]
den nye grunnloven vil inneholde alle disse prinsippene έύ
ίόέ [tɔ nɔ sindaǥma a prilavni ɔls tis arccedils] esken
inneholdt klaeligrne hanshennes ίίύ[tɔ kuti priiccedil ta
ruΧa tutis] hva inneholder denne toslashnna (hva er det i denne toslashnna) έ
όέ [ti priccedili aftɔ tɔ varli] lovforslaget inneholder mange
bestemmelser om skattunndragelse έέέά
6
ή [tɔ nɔmɔsccedilethiɔ priccedili pɔlz ethiataksiz ja ti fɔrɔethiafiji] sandjord
sandgrunn inneholder ikke mye vann ώέίύό
[tɔ amɔeths ethafɔz ethn siŋgrati pɔli nrɔ] vin inneholder alkohol ίέ
ό [tɔ krasi priccedili inɔpnvma]
inneklemt adj ligge inneklemt (vaeligre omsluttetomgitt) ί [priklinɔm]
dalen ligger inneklemt mellom kneisende fjell άίό
ύά [i kilaetha prklint apɔ panipsila vuna]
innelukket adj (om et rom tett og med daringrlig innestengt luft) ά [anarɔs]
ό[apɔpniktikɔs] ό[apɔpniΧtikɔs]
innelukking fm (isolasjon) ό [i apɔmɔnɔsi]
innelaringst adj (innlaringst innestengt) έέ[klizmnɔz msa] ό
[ɔklistɔs]
innen adv (innenfor innvendig) ό [ndɔs] (i loslashpet av) έ [msa s] (en eller
annen gang foslashr inntil) έ[mΧri] (foslashr et best tidspunkt) ό [ɔsɔ] (konj
inntil innen) ώ [ɔspu] innen den fastsatte tidatidsfristen έέ
ό [msa stɔn ɔrizmnɔ Χrɔnɔ] innen du er ferdig skal jeg vaeligre tilbake ό
ώύώί [ɔsɔ na tliɔsis si ǥɔ aΧɔ jirisi] innen du
kommer έ [mΧri pu naris] jeg skalvil ha avsluttet innen du
kommer ώέ [aΧɔ tljɔsiz mΧri pu naris] jeg
skal vaeligre ferdig innentil han kommer tilbake έώώέ [a
Χɔ tliɔsi ɔspu na ri] innen en time έίώ[msa s mia ɔra]
όώ [ndɔz mjas ɔras] jeg skal avsluttevaeligre ferdig med den innen en
time ώέώ [a tɔ tliɔsɔ msa mja ɔra] innen ei uketo
dager έίάέ[msa s mia vethɔmaethaethjɔ mrs] innen et
aringr όέ [ndɔs tus] innen hoslashrevidde όή[s apɔstasi
fɔnis] έίή [msa s aktina akɔiumls] ή [is pikɔɔn]
innen kort tid (snart om litt litt senere) όί [ndɔs ɔliǥu] (dagl)
ί [s liǥɔ] ίό [liǥɔ arǥɔtra] (snart) ύ [sindɔma]
innen rekkevidde όή [ndɔz vɔlis] innen rimelighetens grenser (rimelig
akseptabel) όίή [ndɔs tɔn ɔriɔn tiz lɔjikis] έ
άό [msa s lɔjika ɔria] innen seksti dager έέ [msa s
ksinda imrs] jeg skal vaeligre tilbake innen kl 6 έέ [a
pistrpsi mΧri tis ksi]
innenbys adj ό [astikɔs]
innendoslashrs adj (om underholdning etc) ί [klistɔs] (i lukket rom) ύ
ώ [klistu Χɔru] όώ[s klistɔ Χɔrɔ] (med tak over under
tak) ό[skpasti] innendoslashrs svoslashmmebasseng (overbygget eller lukket
svoslashmmebasseng) έήίήή [stǥazmni i klisti
kɔlimvitiki ethksamni] (dagl) ί [i pisina]
innendoslashrsbane fm (innendoslashrs idrettsplass) όά [tɔ klistɔ staethiɔ]
innendoslashrsbasseng n (svoslashmmehall) όή [tɔ klistɔ kɔlimvitiriɔ]
έήίήή [stǥazmni i klisti kɔlimvitiki
ethksamni] ίύώ [i pisina klistu Χɔru] (dagl) ί
7
[i pisina]
innendoslashrsleker mpl ίύώ [i pΧniethja klistu Χɔru]
innenfor prep έ[msa] (innenfor innen innvendig) ό [ndɔs] adv έ
[sɔ] innenfor synsvidde έίό [msa s aktina ɔratɔtitas]
innenfor visserimelighetens grenser όί [ndɔs ɔriɔn] έόί
[mΧri nɔs ɔriu]
innenfra adv όέ[apɔ msa] έ[apɔmsa]
innenlands adj (innenriks innlands-) ό [sɔtrikɔs]
innenlandsk adj ό [sɔtrikɔs] innenlandsk marked (hjemmemarked)
ήά [i sɔtriki aǥɔra]
innenlandspost m όί[sɔtrikɔ taccediliethrɔmiɔ]
innenlandsrute fm (innenlands flyrute) ήήή [i sɔtriki
arɔpɔriki ǥrami]
innenriks adj ό [sɔtrikɔs]
innenriksdepartement n ίώ [tɔ ipurjiɔ sɔtrikɔn]
innenriksfart m (kystfart) ΐ [i aktɔplɔiumla]
innenrikshandel m όό [tɔ sɔtrikɔ mbɔriɔ]
innenriksnyheter fmpl (innenriksnytt hjemlige nyheter) έή [i
sɔtriks iethisis]
innenrikspolitikk m ήή [i sɔtriki pɔlitiki]
innenrikssaker fmpl έέ [i sɔtriks ipɔsis] et lands
innenrikssaker έέώ[i sɔtriks ipɔsiz mjas Χɔras]
innerlugar m ήί [i sɔtriki kabina]
innelaringst adj (innestengt innesperret fengslet) έ [ŋglistɔs]
innerside fm (innside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] (innervegg) ή
ά [i sɔtriki plvra] (anat vegg) ί [tɔ tiΧɔma] innersidene i
en eske έέόύ[i sɔtriks plvrs nɔs kutju]
innerst adv έέ[msa-msa] ά [stɔ vaɔs] adj (indre innerste)
ά[nethjatɔs] ό [nethɔmiΧɔs] ό [nethɔtatɔs]
ώ [sɔtatɔs] ύ [miccedilɔs] hans innerste lengsler ά
ά [i pjɔ ndjatz laΧtars tu] hennes innerste foslashlelser ό
ή [ta nethɔmiΧa tis simata] innerst i skuffabutikkengata
άύύό [stɔ vaɔs tu sirtariutu maǥazjutu
ethrɔmu] innerst i rommetsalen άίί [stɔ vaɔs
tu ethɔmatiutis usas] innerst i sjelen (innerst inne) όύ
ή [sta nethɔtatamiccedila tis psiccediliz mu] (innerst inne i sitt hjertes
loslashnnkammer) άά [sta katavaa tis karethjaz mu]
innerst inne (paring bunnen i bunn og grunn) άά [kata vaɔs] ά ά
[kata vasi] ά [stɔ vaɔs] (i hjertetes loslashnnkammer i sitt innerste)
ά [ms sta sɔika mu] innerst inne er han et godt menneske (i bunn
og grunn er han et anstendig menneske han er god paring bunnen) άάί
έά [kata vaɔs in kaɔsprpi anrɔpɔs] innerst innei sitt
innerste nektet han aring tro det (han kunne ikke faring seg til aring tro det) άά
8
όέ [stɔkata vaɔs arnjɔtan na tɔ pistpsi] mine innerste
foslashlelser ύήά [ta miccedila simata mu] mine innerste tanker
ύέ[i miccedils skpsiz mu]
innesko mpl (toslashfler) ό [pandɔfls]
innesluttet adj (introvert innadvent) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] ό [klistɔs] en innadvendt naturkarakter ό
ή[klistɔs Χaraktiras] han er en innesluttet person ίή
ύ [in nethɔstrfis tipɔs] vaeligre innestluttet ίή [im sɔstrfis]
innesluttethet fm (introversjon innadventhet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
innesnoslashdd adj (innesperret blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]
et innesnoslashdd tog (et tog som er innesperret av snoslash) ίέό
ό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔ ta ccediliɔnia]
innesperret adj (blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]
έ [ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innestengt) έ
[strimɔǥmnɔs] et tog som er innesperret av snoslash (et innesnoslashdd tog) ί
έόό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔta ccedilɔnia] jeg foslashler meg
innesperret i dette lille rommet ώέ όά [njɔɔ
strimɔǥmnɔs saftɔ tɔ ethɔmataki]
innesperring fmύ[i klisura]
innestengt adj (innlaringst innelaringst) έέ[klizmnɔz msa] έ
[ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innesperret) έ
[strimɔǥmnɔs] (om lufta i et rom) ά [kataklistɔs] (omsluttet
omringet inngjerdet) ί [priklistɔs] innestengt lukt (mugglukt)
ύ [i klisura] det lukter innestengt ίύ [mirizi klisura]
innestaring for v (garing god for) ώ [ŋgjɔm ja] ώ
[prɔspivvɔnɔ] (garantere for garing god for) ώ [vvɔnɔ] jeg innestaringr
for hans aeligrlighet ώόά [ŋgjɔm ja tin timjɔtita tu] jeg
kan ikke innestaring for hans aeligrlighet ώώόά
[ethm bɔrɔ na ŋgiiɔ ja tin dimIɔtita tu] jeg tror han betalte men jeg kan ikke
innestaring for det ύόήάώώ [pistvɔ ɔti
plirɔs ala ethm bɔrɔ na tɔ vvɔsɔ]
innevaeligrende adj έ [trΧɔn] ώ [parɔn] innevaeligrende aringr έέ
[trΧɔn tɔs] angi bruttoloslashnna for innevaeligrende aringr ώόό
έέ [ethilɔnɔ tɔ miktɔ isɔethima tu trΧɔndɔs tus]
innfall n (lune) ί [tɔ kapritsiɔ] (grille underlig innfall fiks ideacute nykke)
ί [i vietha] ά [i paraksnja] ί [i mania] (mening
ide) έ [i ietha] (ideacute fantasifoster kreasjon) ύ [tɔ ethimiurjima]
bare et innfall (et forbigaringende lune) ήί [prɔsɔrini mania] etter
innfallsmetoden ύί[simfɔna m ta kapritsia] fiendtlig
innfall (plutselig angrep) ή [i kataethrɔmi] ή [i piethrɔmi]
hun har (saring mange) rare innfall έάί [ccedili paraksna kapritsia]
hva slags innfall er dette (hva har du funnet paring naring igjen hva var det som gikk av deg)
9
ίέά [ti vietha spias pali] uberegnelige innfall ό
έ [alɔprɔsals ieths]
innfallsvinkel m (fys) ίό [i ǥɔnia prɔsptɔsis] (tilnaeligrmingsmaringte)
όέ [ɔ trɔpɔs prɔsŋgisis] ό [i mɔethfsi]
έί [i mɔethɔs pilisis] han proslashvde en ny innfallsvinkel
ίέό [ethɔkimas mja na mɔethfsi]
innfartsvei m (adgang tilgang) ό [i prɔzvasi] innfartsveiene til byen var
bevoktet άόύ [i prɔzvasis tis pɔlis frurundɔ]
innfatning m έ [tɔ skltɔ] (for smykke) άή [tɔ
mɔndarizma (kɔzmimatɔs)] (binding)έ[tɔ ethsimɔ] briller med
gullinnfatning άόό [jalja m Χrisɔ skltɔ] briller med
spinkel innfatning άέό [jalja m lafrɔ skltɔ]
innfatte v (forsyne med ramme) έ [ethnɔ] innfatte en diamant i gull έέ
άό [ethnɔ na ethiamandi s Χrisɔ]
innflyging fm (flyankomst) έά [i prɔsŋgisi (arɔplanu)]
innflytelse m (paringvirkning) ί [i piethrasi] ή [i pirɔiuml]
ί [i pnrjia] (virkning etterdoslashnning foslashlge(r)) ί [ɔ
andiktipɔs] ί [ɔ andiΧtipɔs] (innvirkning ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (paringvirkningskraft makt) έ [ta msa] (makt)
ύ [i ethinami] ύ [i isccedilis] bruk av innflytelse (det aring gjoslashre sin
innflytelse gjeldende) άή [i askisi pirɔis] brukeanvende all sin
innflytelse (eg oppfoslashre seg som en liten tyrann) έέ [frnɔm sa
ethrvnaǥas] jeg skal bruke all min innflytelse hos han for aring skaffe deg arbeid
ήώήά
ά[a Χrisimɔpiisɔmtaccediliristɔ tin pirɔi mu panɔ tu ja na su vrɔ ethulja] de nye
ideacuteenes innflytelse paring ungdommen ίέώί [i
andiktipɔs tɔn nɔn iethɔn sti nɔla] daringrlig (destruktiv oslashdeleggende skadelig)
innflytelse έήή [ɔlriakaki pirɔiuml] en avgjoslashrende innflytelse
ή ί[mja apɔfasistiki piethrasi] ήή
[kiriarccediliki pirɔiuml] gjoslashre sin innflytelse gjeldende overfor noen ώή
άά [askɔ tin pirɔi mu panɔ s kapjɔn] ha innflytelse (ha makt ha
noe en skulle ha sagt) έύ [Χɔ isccedili] han har ikke lenger noen innflytelsenoe
han skulle ha sagt έύ [ethn Χɔ isccedili pja] ha innflytelse paring ά
[pirazɔ] ha innflytelse paring personligheten til άή
[pirazɔ tɔ Χaraktira tu] ha daringrlig innflytelse (egentl paringvirke negativt) ά
ώ [pirazɔ ethizmnɔs] ha en goddaringrlig innflytelse paring noen έή
ήίήάά[Χɔ kalikaki piethrasipirɔi panɔ s kapjɔn]
han har stor innflytelse hosparing presidenten έάήό
[ccedili mǥali pirɔi stɔm prɔethrɔ] han har stor inflytelse hos statsraringden (han staringr paring
god fot med statsraringden) έάέό [ccedili mǥala msa stɔn ipurǥɔ]
han er en mann med stor innflytelse ίάή [in anrɔpɔz m
pirɔi] han fikk stadig stoslashrre innflytelse (hans innflytelse vokste stadig) ή
10
όώ [i pirɔiuml tu afksanɔtan ethiarkɔs] innflytelse utenfra (ytre
paringvirkning) έέ [ksns pirɔs] innflytelsen hans er dalendeblir stadig
mindre ήάώί[i pirɔiuml tu arccedilis na miɔntfini]
komme under innflytelse av noen έήά [pftɔ stin pirɔi
kapju] miste sin innflytelse (vaeligre uten innflytelse) άύήή
[Χanɔ ti ethinamipirɔiuml mu] den forrige tory-lederen har mistet all sin innflytelseer
uten enhver innflytelse naring ώόώέάό
ύ[ɔ prɔiumln arccediliǥɔs tɔn sindiritikɔn ccedili Χasi ɔli tu ti ethinami] stor innflytelse
(kraftig innvirkning) έί [ndɔni piethrasi] styrke sin innflytelse (gjoslashre
segsin innflytelse mer gjeldende) ώή [pajɔnɔ tin pirɔi mu]
suveren innflytelse (herredoslashmme overlegenhet overtak) ή ή [kiriarccediliki
pirɔiuml] under noens innflytelse όήά [ipɔ tin pirɔi kapju]
oslashdeleggende innflytelse άή [ɔlria pirɔi] oslashve innflytelse paring (ha
innflytelse paring) ώή ί [askɔ pirɔi spi]
innflytelsessfaeligre m ίή [i sfra pirɔis]
innflytting fm όί [i mtakɔmisi s spiti]
innflyttingsfest m (i nytt hus) ίύ [ta kalɔrizika tu spitiu] ά
ίύ [tɔ parti tɔn ŋgniɔn spitju]
innflyttingsklar adj (tom ledig) ύ [lfrɔs] innflyttingsklar bolig
άή [sΧɔlazusa katɔccedili] innflyttingsklar leilighet til salgs
έύέ [puljt lfrɔ ethiamrizma]
innfloslashkt adj (innviklet sammenfiltret vrien uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs]
et innfloslashktinnviklet problem (en stor vanske) έ ί [aksmbrethfti
ethiskɔlia]
innfri v (loslashse inn) ί [rɔ] (om forventning oppfylle) ώ [kplirɔnɔ]
(om loslashfte holde) ώ [kratɔ] ώ [tirɔ] ώ [kplirɔnɔ]
ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ [aksiɔpiɔ] (gjoslashre opp nedbetale
amortisere nedskrive redusere) ή [apɔzvinɔ] ί[ksalifɔ]
(oppfylle tilfredsstille) ώ [ikanɔpiɔ] innfri en forventning ώ
ί[kplirɔnɔ prɔzethɔkia] innfri en panteobligasjon (loslashse inn en prioritet)
ίίή [rɔksalifɔ ipɔiki] innfri et loslashfte ώ ό
[kratɔ ipɔsccedilsi] ώώ ό [tirɔpraǥmatɔpiɔ ipɔsccedilsi]
innfri et (personlig) laringnobligasjonslaringn ώώόά
όά [sinaptɔksɔflɔ (iethiɔtikɔ) ethaniɔethimɔsiɔ ethaniɔ] innfri noens krav
ώήά[ikanɔpiɔ ta timata kapju] innfri arbeidernes
krav ώήώ[ikanɔpiɔ ta timata tɔn rǥatɔn]
innfrielse v (tilbakebetaling) ή [i apɔplksi] ή[i apalaksi]
(avregning tilbakebetaling oppgjoslashr) έ [tɔ ksΧrɔma] ά
[tɔ kskaarizma] innfrielse av gjeld ήόέ [apalaksi apɔ Χrɔs]
ό [i ksɔflisi]
innfoslashdt m ή [ɔ iajnis] de innfoslashdte begynte aring danse ίά
ύ [ɔ iajnis arccedilisan na Χɔrvun]
11
innfoslashdt adj ή [iajinis] ή [jijnis] ό [aftɔΧɔnas]
ό [dɔpiɔs] (sann ekte ektefoslashdt virkelig 100) έ [vrɔs]
ό [aftɔΧɔn] (stedegen som tilhoslashrer el angaringr urinnvaringnerne)
ώ [tɔn jijnɔn] ό [tɔn aftɔΧɔnɔn] (naturlig
hjemmehoslashrende stedegen) ό[nethimikɔs] en innfoslashdt atener ό
έήί aftɔΧɔnvrɔsjijnis ainɔs] han er innfoslashdt atener
ίόί [in dɔpiɔs ainɔs]
innfoslashre v (importere) ά [isaǥɔ] (opprette paringlegge paringtvinge) ά [pivalɔ]
(vedta (en lov) fastsette bestemme) ί [spizɔ] (opprette begynne med
starte opp) ύ [iethriɔ] (introdusere) έ [frnɔ] innfoslashre en ny kulturnye
skikker άέύέέ [isaǥɔ na kulturana ima] innfoslashre
en ny tjeneste ύέί [iethriɔ mja na ipirsia] innfoslashre noen i et
arbeid (instruere noen i et arbeid) ίάί [katatɔpizɔ kapjɔn
s rǥasia] innfoslashre noen i musikkens gleder άά έ
ή [isaǥɔ kapjɔn stis Χars tiz musikis] innfoslashre nye undervisningsmetoder
άέέό [isaǥɔ nz ethiethaΧtikz mɔethus] han innfoslashrte
nye undervisningsmetoder paring skolen varingr έέόί
ί [fr nz mɔethuz ethiethaskalias stɔ sΧɔliɔ mas] innfoslashre nyheter (gjoslashre
forandringer innovere fornye) άύ [isaǥɔ nɔtrizmus] innfoslashre
porforbud som varer hele natta άόί [pivalɔ
apaǥɔrfsi tis kiklɔfɔrias] innfoslashre restriksjoner άύ
ά [pivalɔ priɔrizmus (s kapjɔn)]
innfoslashring fm (import innledning ouvertyre) ή [i isaǥɔji] (introduksjon
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (paringbud paringlegg gjennomfoslashring iverksettelse)
ή [i pivɔli] innfoslashring av doslashdsstraff ήήά
[i pivɔli tis pinis tu anatu] innfoslashring av enevelde ήή [i
pivɔli mjaz ethiktatɔrias] innfoslashring av nye skatter ήέό [i pivɔli
nɔn fɔrɔn] (med) blokke ut et hulrom (blodaringre etc) ved innfoslashring av en
luftballong ίόήό [ethiatinɔ kilɔtita m isaǥɔji
arɔsaku] rdquoEn innfoslashring i lingvistikkrdquo rdquoήίrdquo [isaǥɔji sti
ǥlɔsɔlɔjia] innfoslashring av et nytt eksamenssystem ίόύ
ύή [i ŋgniasi nɔz nu kstastiku sistimatɔs]
innfoslashrings- (innledende) ό [isaǥɔjikɔs]
innfoslashringskurs n (begynnerkurs) ήάά [isaǥɔjiki sira
maimatɔn]
innfoslashrsel m (import) ή [i isaǥɔji]
innfoslashrsels- (import-) ό [ɔ isaǥɔjikɔs]
innfoslashrselstoll m ό ό [ɔ isaǥɔjikɔz ethazmɔs] (vanlig i i pl)
ίί [i isaǥɔjiki ethazmi] den er paringlagt (=gjenstand for)fritatt for
innfoslashrselstoll όόόό [ipɔkitethn ipɔkit s
isaǥɔjikɔ ethazmɔ]
12
inngang m ά [i mbasia] ά [i basia] (aringpning munning) ύ
[i buka] (inngangsport inngangspenger entreacute overf vei noslashkkel)ί [i
isɔethɔs] (porthvelving port) ήί [i apsiethiti isɔethɔs] ύ [i
pili] (adkomst adkomstvei) ό [i prɔzvasi] όέ
[i ɔethɔs prɔsplasis] (port munning utkant) έ [tɔ ba] alle inngangene til
senteret er sperret όάέίέ [ɔls i prɔzvasiz
ja tɔ kndrɔ in klists] bakre inngangen paring en buss ήίό
ί [i pisini isɔethɔs nɔz lɔfɔriu] egen inngang ήί [i
Χɔristi isɔethɔs] inngang euro5 ίeuro [isɔethɔs pnd vrɔ] inngang paring baksida
(bakre inngang bakdoslashr) ίί [i pisɔ isɔethɔs] ved inngangen til det nye
aringret (paring nyttaringrskvelden) ώέέ [stɔ katɔfli tu nu tus]
inngangs- (opptaks-) ή [isitiriɔs]
inngangsbillett m ή[ɔ isitiriɔ] (inngang det aring garing inn) ί[i isɔethɔs]
hva koster inngangsbilletten (hva koster det aring garing inn her hva tar de i inngang)
όίί[pɔsɔ kɔstizi i isɔethɔs]
inngangsboslashnn fm (kirkelig) ί [tɔ apɔlitikiɔ]
inngangshall m (aringpen soslashylehall som forhall til basilika) ό [ɔ prɔnaɔs]
inngangsparti n (soslashylehall soslashylegang) ύ [ta prɔpila]
inngangspenger mpl (entreacute) ίό [tɔ ethikɔma isɔethu] ί [i
isɔethɔs]
inngangsport m (port innfallsport) ύ [i pili] Bosporos er inngangporten til Asia
όίύί [ɔ vɔspɔrɔs in i pili tis asias]
inngangstillatelse m (adgangsbevis) άύ [i aethia isɔethu]
inngi v (sende inn levere) ύ[apfinɔ] ώ[askɔ] (inngyte gi fylle
med inspirere) έ [mbnɔ] (inngyte innprente innpode) ύ
[mfitvɔ] inngi anke (framsette anke anke en sak) ύάέ
[apfinɔkanɔ klisi] ώέ [askɔ fsi] inngi respekt hos noen έ
όά [mbnɔ svazmɔ s kapjɔn]
inngjerdet adj (med gjerde eller rekkverk rundt) ό [kaŋglɔfraΧtɔs]
(omsluttet omringet omgitt) ί [priklistɔs] ί [prifraΧtɔs]
ί [prifraktɔs]
inngjerding fm (kve paddock) έ ά [tɔ mandrɔmnɔ livaethi]
inngravere v (riste risse inn skrive inn) ά [anaǥrafɔ] ά[piǥrafɔ]
inngravere navnene til de falne paring en soslashyle άόό
ή [anaǥrafɔ ta ɔnɔmata tɔm bsɔndɔn s stili] navnene var ikke inngravert
enda όήόά [tas ɔnɔmata itan akɔma aΧaraΧta]
inngravering fm (innskrift innskriving) ή [i anaǥrafi]
inngrep n (kirurgisk operasjon) ί [i ŋccedilirisi] et mindre inngrep (en liten
operasjon) ή ί [mikri ŋccedilirisi] aringpning ved operativt inngrep
(perforering gjennomhulling) ά [i ethiatrisi]
inngripen m (innblanding intervensjon) έ [i parmvasi] en betimelig
inngripen (en inngripen i rett tid) έέ [ŋgri parmvasi]
en sponatanuoslashnsket inngripen όύέ[aprɔskliti
13
anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό
ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]
inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)
ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]
hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]
inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde
fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]
inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)
ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]
(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]
(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten
όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse
άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ
s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl
(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]
inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m
kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ
ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en
del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes
av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen
inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli
mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά
ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ
nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά
[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))
ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler
άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]
inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ
ί [i sinapsi simvɔlu]
inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig
uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)
ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium
ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om
klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]
inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)
ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]
behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά
[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)
ώάά [mltɔ kati s vaɔs]
innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]
innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri
(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]
(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning
14
ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn
sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]
innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά
[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe
erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ
ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe
opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram
opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]
innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta
for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]
han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό
ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]
innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i
priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det
han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]
innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz
vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ
priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)
ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring
med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama
m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ
όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k
priΧɔmnu stin dΧni]
innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]
innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)
ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή
ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]
innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]
innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]
έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd
konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]
innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse
omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή
άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke
όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]
innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]
innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]
ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga
ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή
ά [i silɔji tu lɔkarpu]
innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu
rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]
15
inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό
[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ
ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)
άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted
ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]
innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]
(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet
innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han
klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά
ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]
innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]
ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή
[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]
ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]
(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke
bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr
ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling
allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste
ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]
alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ
ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da
jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg
ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]
innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]
innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]
innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende
innkalling έή [stlnɔ klisi]
innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]
innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]
innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)
[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]
innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre
innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp
άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring
handle) άώ [paɔ ja psɔnja]
innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]
innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]
innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή
ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ
ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]
innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring
innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]
16
innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ
[tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ
ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί
ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]
innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά
[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i
miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi
akɔmi]
innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg
fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for
innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis
na kanɔ tin ispraksi]
innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i
husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts
katalisan sta spitia tu Χɔriu]
innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i
stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]
(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering
έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή
ά [vrikat katalima]
innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]
innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)
έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά
άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta
ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn
innover i landet ήέίό [afisam tis
akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]
innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]
innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό
ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί
όό [i larisa in msɔja pɔli]
innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]
innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz
arɔǥrams]
innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά
ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]
han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ
έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]
innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]
(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda
m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede
forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ
17
ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί
έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]
innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό
[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig
begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό
[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika
staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό
ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger
έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde
(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende
skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]
innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog
introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό
[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i
skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά
[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ
ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning
έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja
sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning
όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning
ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan
isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί
[Χɔris prɔimiɔ]
innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i
sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs
sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)
άέ [astɔccedili parmvasi]
innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ
ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]
innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ
[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)
ά [ndasɔ]
innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)
ά [i nsɔmatɔsi]
innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans
innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή
όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti
ethulja tu pu]
innlevere v ά [ipɔvalɔ]
innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)
έή [kprɔzmni ipɔvɔli]
innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]
innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig
18
i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble
innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan
stɔ sΧɔliɔ]
innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή
[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]
(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani
aliia]
innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ
[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn
veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp
nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke
innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)
ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)
ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en
reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ
na travlr tsk]
innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)
ώ [ksarjirɔsimɔs]
innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]
ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)
ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)
ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ
ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό
ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά
ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi
pitajis]
innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά
[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ
άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]
tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn
jrmanɔn stin aina]
innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά
[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]
innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i
izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU
έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en
foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja
lsccedili]
innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]
innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]
ό [ɔ nɔtrizmɔs]
innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]
19
ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som
peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]
innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]
innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί
[nɔtrizɔ]
innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό
[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]
innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]
innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ
pritiliǥma] ί [i siskvasia]
innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί
ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]
innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant
de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma
mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]
innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis
kinɔvulftikis ɔmaethas]
innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]
innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf
meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til
fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi
stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]
innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]
innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la
dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]
innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά
[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn
gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper
έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge
sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]
άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente
noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό
[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά
άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]
innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]
innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό
[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)
ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ
20
taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ
[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ
[parakɔlɔ]
innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet
hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ
tis]
innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]
innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί
έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]
innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)
ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast
innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]
innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά
έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]
innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]
innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]
innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]
ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)
ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά
ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring
aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ
maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ
[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]
innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide
fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine
liv paring bestemte prinsipper όήάέέ
[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille
seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet
de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]
innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]
innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]
innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό
[i naftɔlɔjisi]
innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister
innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta
prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]
innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring
seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]
ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi
garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg
έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han
hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil
aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί
21
ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή
[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring
bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]
innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ
ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ
ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά
[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί
ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg
har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί
[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med
hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna
m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]
innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]
(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]
(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]
(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt
ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige
innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή
ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil
ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil
ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld
ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]
en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili
nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in
ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)
άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]
innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]
innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]
ά [ɔ ispraΧtɔras]
innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)
ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]
(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]
(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi
til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]
han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg
ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί
[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger
έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten
innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί
[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]
innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]
ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]
(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ
22
pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]
((foslashrste) innsats i poker ol) όίή
ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn
sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί
[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima
pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)
ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot
skatteunndragelsemot terrorisme έίέ
ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]
innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)
ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά
ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en
(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ
[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]
innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ
[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)
ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring
hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά
ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse
hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ
[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen
άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita
tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά
όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse
en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min
άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor
farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg
innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό
[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί
ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]
innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί
[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]
skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ
limani]
innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί
[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen
konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]
innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ
nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ
έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]
innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)
23
ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i
nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den
nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]
innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]
innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i
kataΧɔrisi]
innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]
innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei
avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]
innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)
ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί
[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]
ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i
nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest
kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]
ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]
(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]
komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme
med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en
paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme
med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή
ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen
kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse
til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten
innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]
innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)
ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]
(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)
ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i
noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i
de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata
tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen
ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili
varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)
ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]
innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)
ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό
ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]
innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]
innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av
bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k
isitiriu]
innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i
24
pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]
innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]
innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]
innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens
maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria
kapju]
innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)
ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)
ί [ethaskalistikɔs]
innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]
(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]
innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]
(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein
έ ή [ptrini piǥrafi]
innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά
ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]
innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]
(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel
ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole
ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]
innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]
innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)
ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving
innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)
ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som
ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd
έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά
[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί
ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing
brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]
innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ
(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki
vivliariɔ tamiftiriu]
innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]
innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]
innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]
innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller
en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]
innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]
innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos
noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ
ύά [pizitɔ tin vnia kapju]
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 6
6
ή [tɔ nɔmɔsccedilethiɔ priccedili pɔlz ethiataksiz ja ti fɔrɔethiafiji] sandjord
sandgrunn inneholder ikke mye vann ώέίύό
[tɔ amɔeths ethafɔz ethn siŋgrati pɔli nrɔ] vin inneholder alkohol ίέ
ό [tɔ krasi priccedili inɔpnvma]
inneklemt adj ligge inneklemt (vaeligre omsluttetomgitt) ί [priklinɔm]
dalen ligger inneklemt mellom kneisende fjell άίό
ύά [i kilaetha prklint apɔ panipsila vuna]
innelukket adj (om et rom tett og med daringrlig innestengt luft) ά [anarɔs]
ό[apɔpniktikɔs] ό[apɔpniΧtikɔs]
innelukking fm (isolasjon) ό [i apɔmɔnɔsi]
innelaringst adj (innlaringst innestengt) έέ[klizmnɔz msa] ό
[ɔklistɔs]
innen adv (innenfor innvendig) ό [ndɔs] (i loslashpet av) έ [msa s] (en eller
annen gang foslashr inntil) έ[mΧri] (foslashr et best tidspunkt) ό [ɔsɔ] (konj
inntil innen) ώ [ɔspu] innen den fastsatte tidatidsfristen έέ
ό [msa stɔn ɔrizmnɔ Χrɔnɔ] innen du er ferdig skal jeg vaeligre tilbake ό
ώύώί [ɔsɔ na tliɔsis si ǥɔ aΧɔ jirisi] innen du
kommer έ [mΧri pu naris] jeg skalvil ha avsluttet innen du
kommer ώέ [aΧɔ tljɔsiz mΧri pu naris] jeg
skal vaeligre ferdig innentil han kommer tilbake έώώέ [a
Χɔ tliɔsi ɔspu na ri] innen en time έίώ[msa s mia ɔra]
όώ [ndɔz mjas ɔras] jeg skal avsluttevaeligre ferdig med den innen en
time ώέώ [a tɔ tliɔsɔ msa mja ɔra] innen ei uketo
dager έίάέ[msa s mia vethɔmaethaethjɔ mrs] innen et
aringr όέ [ndɔs tus] innen hoslashrevidde όή[s apɔstasi
fɔnis] έίή [msa s aktina akɔiumls] ή [is pikɔɔn]
innen kort tid (snart om litt litt senere) όί [ndɔs ɔliǥu] (dagl)
ί [s liǥɔ] ίό [liǥɔ arǥɔtra] (snart) ύ [sindɔma]
innen rekkevidde όή [ndɔz vɔlis] innen rimelighetens grenser (rimelig
akseptabel) όίή [ndɔs tɔn ɔriɔn tiz lɔjikis] έ
άό [msa s lɔjika ɔria] innen seksti dager έέ [msa s
ksinda imrs] jeg skal vaeligre tilbake innen kl 6 έέ [a
pistrpsi mΧri tis ksi]
innenbys adj ό [astikɔs]
innendoslashrs adj (om underholdning etc) ί [klistɔs] (i lukket rom) ύ
ώ [klistu Χɔru] όώ[s klistɔ Χɔrɔ] (med tak over under
tak) ό[skpasti] innendoslashrs svoslashmmebasseng (overbygget eller lukket
svoslashmmebasseng) έήίήή [stǥazmni i klisti
kɔlimvitiki ethksamni] (dagl) ί [i pisina]
innendoslashrsbane fm (innendoslashrs idrettsplass) όά [tɔ klistɔ staethiɔ]
innendoslashrsbasseng n (svoslashmmehall) όή [tɔ klistɔ kɔlimvitiriɔ]
έήίήή [stǥazmni i klisti kɔlimvitiki
ethksamni] ίύώ [i pisina klistu Χɔru] (dagl) ί
7
[i pisina]
innendoslashrsleker mpl ίύώ [i pΧniethja klistu Χɔru]
innenfor prep έ[msa] (innenfor innen innvendig) ό [ndɔs] adv έ
[sɔ] innenfor synsvidde έίό [msa s aktina ɔratɔtitas]
innenfor visserimelighetens grenser όί [ndɔs ɔriɔn] έόί
[mΧri nɔs ɔriu]
innenfra adv όέ[apɔ msa] έ[apɔmsa]
innenlands adj (innenriks innlands-) ό [sɔtrikɔs]
innenlandsk adj ό [sɔtrikɔs] innenlandsk marked (hjemmemarked)
ήά [i sɔtriki aǥɔra]
innenlandspost m όί[sɔtrikɔ taccediliethrɔmiɔ]
innenlandsrute fm (innenlands flyrute) ήήή [i sɔtriki
arɔpɔriki ǥrami]
innenriks adj ό [sɔtrikɔs]
innenriksdepartement n ίώ [tɔ ipurjiɔ sɔtrikɔn]
innenriksfart m (kystfart) ΐ [i aktɔplɔiumla]
innenrikshandel m όό [tɔ sɔtrikɔ mbɔriɔ]
innenriksnyheter fmpl (innenriksnytt hjemlige nyheter) έή [i
sɔtriks iethisis]
innenrikspolitikk m ήή [i sɔtriki pɔlitiki]
innenrikssaker fmpl έέ [i sɔtriks ipɔsis] et lands
innenrikssaker έέώ[i sɔtriks ipɔsiz mjas Χɔras]
innerlugar m ήί [i sɔtriki kabina]
innelaringst adj (innestengt innesperret fengslet) έ [ŋglistɔs]
innerside fm (innside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] (innervegg) ή
ά [i sɔtriki plvra] (anat vegg) ί [tɔ tiΧɔma] innersidene i
en eske έέόύ[i sɔtriks plvrs nɔs kutju]
innerst adv έέ[msa-msa] ά [stɔ vaɔs] adj (indre innerste)
ά[nethjatɔs] ό [nethɔmiΧɔs] ό [nethɔtatɔs]
ώ [sɔtatɔs] ύ [miccedilɔs] hans innerste lengsler ά
ά [i pjɔ ndjatz laΧtars tu] hennes innerste foslashlelser ό
ή [ta nethɔmiΧa tis simata] innerst i skuffabutikkengata
άύύό [stɔ vaɔs tu sirtariutu maǥazjutu
ethrɔmu] innerst i rommetsalen άίί [stɔ vaɔs
tu ethɔmatiutis usas] innerst i sjelen (innerst inne) όύ
ή [sta nethɔtatamiccedila tis psiccediliz mu] (innerst inne i sitt hjertes
loslashnnkammer) άά [sta katavaa tis karethjaz mu]
innerst inne (paring bunnen i bunn og grunn) άά [kata vaɔs] ά ά
[kata vasi] ά [stɔ vaɔs] (i hjertetes loslashnnkammer i sitt innerste)
ά [ms sta sɔika mu] innerst inne er han et godt menneske (i bunn
og grunn er han et anstendig menneske han er god paring bunnen) άάί
έά [kata vaɔs in kaɔsprpi anrɔpɔs] innerst innei sitt
innerste nektet han aring tro det (han kunne ikke faring seg til aring tro det) άά
8
όέ [stɔkata vaɔs arnjɔtan na tɔ pistpsi] mine innerste
foslashlelser ύήά [ta miccedila simata mu] mine innerste tanker
ύέ[i miccedils skpsiz mu]
innesko mpl (toslashfler) ό [pandɔfls]
innesluttet adj (introvert innadvent) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] ό [klistɔs] en innadvendt naturkarakter ό
ή[klistɔs Χaraktiras] han er en innesluttet person ίή
ύ [in nethɔstrfis tipɔs] vaeligre innestluttet ίή [im sɔstrfis]
innesluttethet fm (introversjon innadventhet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
innesnoslashdd adj (innesperret blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]
et innesnoslashdd tog (et tog som er innesperret av snoslash) ίέό
ό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔ ta ccediliɔnia]
innesperret adj (blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]
έ [ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innestengt) έ
[strimɔǥmnɔs] et tog som er innesperret av snoslash (et innesnoslashdd tog) ί
έόό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔta ccedilɔnia] jeg foslashler meg
innesperret i dette lille rommet ώέ όά [njɔɔ
strimɔǥmnɔs saftɔ tɔ ethɔmataki]
innesperring fmύ[i klisura]
innestengt adj (innlaringst innelaringst) έέ[klizmnɔz msa] έ
[ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innesperret) έ
[strimɔǥmnɔs] (om lufta i et rom) ά [kataklistɔs] (omsluttet
omringet inngjerdet) ί [priklistɔs] innestengt lukt (mugglukt)
ύ [i klisura] det lukter innestengt ίύ [mirizi klisura]
innestaring for v (garing god for) ώ [ŋgjɔm ja] ώ
[prɔspivvɔnɔ] (garantere for garing god for) ώ [vvɔnɔ] jeg innestaringr
for hans aeligrlighet ώόά [ŋgjɔm ja tin timjɔtita tu] jeg
kan ikke innestaring for hans aeligrlighet ώώόά
[ethm bɔrɔ na ŋgiiɔ ja tin dimIɔtita tu] jeg tror han betalte men jeg kan ikke
innestaring for det ύόήάώώ [pistvɔ ɔti
plirɔs ala ethm bɔrɔ na tɔ vvɔsɔ]
innevaeligrende adj έ [trΧɔn] ώ [parɔn] innevaeligrende aringr έέ
[trΧɔn tɔs] angi bruttoloslashnna for innevaeligrende aringr ώόό
έέ [ethilɔnɔ tɔ miktɔ isɔethima tu trΧɔndɔs tus]
innfall n (lune) ί [tɔ kapritsiɔ] (grille underlig innfall fiks ideacute nykke)
ί [i vietha] ά [i paraksnja] ί [i mania] (mening
ide) έ [i ietha] (ideacute fantasifoster kreasjon) ύ [tɔ ethimiurjima]
bare et innfall (et forbigaringende lune) ήί [prɔsɔrini mania] etter
innfallsmetoden ύί[simfɔna m ta kapritsia] fiendtlig
innfall (plutselig angrep) ή [i kataethrɔmi] ή [i piethrɔmi]
hun har (saring mange) rare innfall έάί [ccedili paraksna kapritsia]
hva slags innfall er dette (hva har du funnet paring naring igjen hva var det som gikk av deg)
9
ίέά [ti vietha spias pali] uberegnelige innfall ό
έ [alɔprɔsals ieths]
innfallsvinkel m (fys) ίό [i ǥɔnia prɔsptɔsis] (tilnaeligrmingsmaringte)
όέ [ɔ trɔpɔs prɔsŋgisis] ό [i mɔethfsi]
έί [i mɔethɔs pilisis] han proslashvde en ny innfallsvinkel
ίέό [ethɔkimas mja na mɔethfsi]
innfartsvei m (adgang tilgang) ό [i prɔzvasi] innfartsveiene til byen var
bevoktet άόύ [i prɔzvasis tis pɔlis frurundɔ]
innfatning m έ [tɔ skltɔ] (for smykke) άή [tɔ
mɔndarizma (kɔzmimatɔs)] (binding)έ[tɔ ethsimɔ] briller med
gullinnfatning άόό [jalja m Χrisɔ skltɔ] briller med
spinkel innfatning άέό [jalja m lafrɔ skltɔ]
innfatte v (forsyne med ramme) έ [ethnɔ] innfatte en diamant i gull έέ
άό [ethnɔ na ethiamandi s Χrisɔ]
innflyging fm (flyankomst) έά [i prɔsŋgisi (arɔplanu)]
innflytelse m (paringvirkning) ί [i piethrasi] ή [i pirɔiuml]
ί [i pnrjia] (virkning etterdoslashnning foslashlge(r)) ί [ɔ
andiktipɔs] ί [ɔ andiΧtipɔs] (innvirkning ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (paringvirkningskraft makt) έ [ta msa] (makt)
ύ [i ethinami] ύ [i isccedilis] bruk av innflytelse (det aring gjoslashre sin
innflytelse gjeldende) άή [i askisi pirɔis] brukeanvende all sin
innflytelse (eg oppfoslashre seg som en liten tyrann) έέ [frnɔm sa
ethrvnaǥas] jeg skal bruke all min innflytelse hos han for aring skaffe deg arbeid
ήώήά
ά[a Χrisimɔpiisɔmtaccediliristɔ tin pirɔi mu panɔ tu ja na su vrɔ ethulja] de nye
ideacuteenes innflytelse paring ungdommen ίέώί [i
andiktipɔs tɔn nɔn iethɔn sti nɔla] daringrlig (destruktiv oslashdeleggende skadelig)
innflytelse έήή [ɔlriakaki pirɔiuml] en avgjoslashrende innflytelse
ή ί[mja apɔfasistiki piethrasi] ήή
[kiriarccediliki pirɔiuml] gjoslashre sin innflytelse gjeldende overfor noen ώή
άά [askɔ tin pirɔi mu panɔ s kapjɔn] ha innflytelse (ha makt ha
noe en skulle ha sagt) έύ [Χɔ isccedili] han har ikke lenger noen innflytelsenoe
han skulle ha sagt έύ [ethn Χɔ isccedili pja] ha innflytelse paring ά
[pirazɔ] ha innflytelse paring personligheten til άή
[pirazɔ tɔ Χaraktira tu] ha daringrlig innflytelse (egentl paringvirke negativt) ά
ώ [pirazɔ ethizmnɔs] ha en goddaringrlig innflytelse paring noen έή
ήίήάά[Χɔ kalikaki piethrasipirɔi panɔ s kapjɔn]
han har stor innflytelse hosparing presidenten έάήό
[ccedili mǥali pirɔi stɔm prɔethrɔ] han har stor inflytelse hos statsraringden (han staringr paring
god fot med statsraringden) έάέό [ccedili mǥala msa stɔn ipurǥɔ]
han er en mann med stor innflytelse ίάή [in anrɔpɔz m
pirɔi] han fikk stadig stoslashrre innflytelse (hans innflytelse vokste stadig) ή
10
όώ [i pirɔiuml tu afksanɔtan ethiarkɔs] innflytelse utenfra (ytre
paringvirkning) έέ [ksns pirɔs] innflytelsen hans er dalendeblir stadig
mindre ήάώί[i pirɔiuml tu arccedilis na miɔntfini]
komme under innflytelse av noen έήά [pftɔ stin pirɔi
kapju] miste sin innflytelse (vaeligre uten innflytelse) άύήή
[Χanɔ ti ethinamipirɔiuml mu] den forrige tory-lederen har mistet all sin innflytelseer
uten enhver innflytelse naring ώόώέάό
ύ[ɔ prɔiumln arccediliǥɔs tɔn sindiritikɔn ccedili Χasi ɔli tu ti ethinami] stor innflytelse
(kraftig innvirkning) έί [ndɔni piethrasi] styrke sin innflytelse (gjoslashre
segsin innflytelse mer gjeldende) ώή [pajɔnɔ tin pirɔi mu]
suveren innflytelse (herredoslashmme overlegenhet overtak) ή ή [kiriarccediliki
pirɔiuml] under noens innflytelse όήά [ipɔ tin pirɔi kapju]
oslashdeleggende innflytelse άή [ɔlria pirɔi] oslashve innflytelse paring (ha
innflytelse paring) ώή ί [askɔ pirɔi spi]
innflytelsessfaeligre m ίή [i sfra pirɔis]
innflytting fm όί [i mtakɔmisi s spiti]
innflyttingsfest m (i nytt hus) ίύ [ta kalɔrizika tu spitiu] ά
ίύ [tɔ parti tɔn ŋgniɔn spitju]
innflyttingsklar adj (tom ledig) ύ [lfrɔs] innflyttingsklar bolig
άή [sΧɔlazusa katɔccedili] innflyttingsklar leilighet til salgs
έύέ [puljt lfrɔ ethiamrizma]
innfloslashkt adj (innviklet sammenfiltret vrien uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs]
et innfloslashktinnviklet problem (en stor vanske) έ ί [aksmbrethfti
ethiskɔlia]
innfri v (loslashse inn) ί [rɔ] (om forventning oppfylle) ώ [kplirɔnɔ]
(om loslashfte holde) ώ [kratɔ] ώ [tirɔ] ώ [kplirɔnɔ]
ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ [aksiɔpiɔ] (gjoslashre opp nedbetale
amortisere nedskrive redusere) ή [apɔzvinɔ] ί[ksalifɔ]
(oppfylle tilfredsstille) ώ [ikanɔpiɔ] innfri en forventning ώ
ί[kplirɔnɔ prɔzethɔkia] innfri en panteobligasjon (loslashse inn en prioritet)
ίίή [rɔksalifɔ ipɔiki] innfri et loslashfte ώ ό
[kratɔ ipɔsccedilsi] ώώ ό [tirɔpraǥmatɔpiɔ ipɔsccedilsi]
innfri et (personlig) laringnobligasjonslaringn ώώόά
όά [sinaptɔksɔflɔ (iethiɔtikɔ) ethaniɔethimɔsiɔ ethaniɔ] innfri noens krav
ώήά[ikanɔpiɔ ta timata kapju] innfri arbeidernes
krav ώήώ[ikanɔpiɔ ta timata tɔn rǥatɔn]
innfrielse v (tilbakebetaling) ή [i apɔplksi] ή[i apalaksi]
(avregning tilbakebetaling oppgjoslashr) έ [tɔ ksΧrɔma] ά
[tɔ kskaarizma] innfrielse av gjeld ήόέ [apalaksi apɔ Χrɔs]
ό [i ksɔflisi]
innfoslashdt m ή [ɔ iajnis] de innfoslashdte begynte aring danse ίά
ύ [ɔ iajnis arccedilisan na Χɔrvun]
11
innfoslashdt adj ή [iajinis] ή [jijnis] ό [aftɔΧɔnas]
ό [dɔpiɔs] (sann ekte ektefoslashdt virkelig 100) έ [vrɔs]
ό [aftɔΧɔn] (stedegen som tilhoslashrer el angaringr urinnvaringnerne)
ώ [tɔn jijnɔn] ό [tɔn aftɔΧɔnɔn] (naturlig
hjemmehoslashrende stedegen) ό[nethimikɔs] en innfoslashdt atener ό
έήί aftɔΧɔnvrɔsjijnis ainɔs] han er innfoslashdt atener
ίόί [in dɔpiɔs ainɔs]
innfoslashre v (importere) ά [isaǥɔ] (opprette paringlegge paringtvinge) ά [pivalɔ]
(vedta (en lov) fastsette bestemme) ί [spizɔ] (opprette begynne med
starte opp) ύ [iethriɔ] (introdusere) έ [frnɔ] innfoslashre en ny kulturnye
skikker άέύέέ [isaǥɔ na kulturana ima] innfoslashre
en ny tjeneste ύέί [iethriɔ mja na ipirsia] innfoslashre noen i et
arbeid (instruere noen i et arbeid) ίάί [katatɔpizɔ kapjɔn
s rǥasia] innfoslashre noen i musikkens gleder άά έ
ή [isaǥɔ kapjɔn stis Χars tiz musikis] innfoslashre nye undervisningsmetoder
άέέό [isaǥɔ nz ethiethaΧtikz mɔethus] han innfoslashrte
nye undervisningsmetoder paring skolen varingr έέόί
ί [fr nz mɔethuz ethiethaskalias stɔ sΧɔliɔ mas] innfoslashre nyheter (gjoslashre
forandringer innovere fornye) άύ [isaǥɔ nɔtrizmus] innfoslashre
porforbud som varer hele natta άόί [pivalɔ
apaǥɔrfsi tis kiklɔfɔrias] innfoslashre restriksjoner άύ
ά [pivalɔ priɔrizmus (s kapjɔn)]
innfoslashring fm (import innledning ouvertyre) ή [i isaǥɔji] (introduksjon
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (paringbud paringlegg gjennomfoslashring iverksettelse)
ή [i pivɔli] innfoslashring av doslashdsstraff ήήά
[i pivɔli tis pinis tu anatu] innfoslashring av enevelde ήή [i
pivɔli mjaz ethiktatɔrias] innfoslashring av nye skatter ήέό [i pivɔli
nɔn fɔrɔn] (med) blokke ut et hulrom (blodaringre etc) ved innfoslashring av en
luftballong ίόήό [ethiatinɔ kilɔtita m isaǥɔji
arɔsaku] rdquoEn innfoslashring i lingvistikkrdquo rdquoήίrdquo [isaǥɔji sti
ǥlɔsɔlɔjia] innfoslashring av et nytt eksamenssystem ίόύ
ύή [i ŋgniasi nɔz nu kstastiku sistimatɔs]
innfoslashrings- (innledende) ό [isaǥɔjikɔs]
innfoslashringskurs n (begynnerkurs) ήάά [isaǥɔjiki sira
maimatɔn]
innfoslashrsel m (import) ή [i isaǥɔji]
innfoslashrsels- (import-) ό [ɔ isaǥɔjikɔs]
innfoslashrselstoll m ό ό [ɔ isaǥɔjikɔz ethazmɔs] (vanlig i i pl)
ίί [i isaǥɔjiki ethazmi] den er paringlagt (=gjenstand for)fritatt for
innfoslashrselstoll όόόό [ipɔkitethn ipɔkit s
isaǥɔjikɔ ethazmɔ]
12
inngang m ά [i mbasia] ά [i basia] (aringpning munning) ύ
[i buka] (inngangsport inngangspenger entreacute overf vei noslashkkel)ί [i
isɔethɔs] (porthvelving port) ήί [i apsiethiti isɔethɔs] ύ [i
pili] (adkomst adkomstvei) ό [i prɔzvasi] όέ
[i ɔethɔs prɔsplasis] (port munning utkant) έ [tɔ ba] alle inngangene til
senteret er sperret όάέίέ [ɔls i prɔzvasiz
ja tɔ kndrɔ in klists] bakre inngangen paring en buss ήίό
ί [i pisini isɔethɔs nɔz lɔfɔriu] egen inngang ήί [i
Χɔristi isɔethɔs] inngang euro5 ίeuro [isɔethɔs pnd vrɔ] inngang paring baksida
(bakre inngang bakdoslashr) ίί [i pisɔ isɔethɔs] ved inngangen til det nye
aringret (paring nyttaringrskvelden) ώέέ [stɔ katɔfli tu nu tus]
inngangs- (opptaks-) ή [isitiriɔs]
inngangsbillett m ή[ɔ isitiriɔ] (inngang det aring garing inn) ί[i isɔethɔs]
hva koster inngangsbilletten (hva koster det aring garing inn her hva tar de i inngang)
όίί[pɔsɔ kɔstizi i isɔethɔs]
inngangsboslashnn fm (kirkelig) ί [tɔ apɔlitikiɔ]
inngangshall m (aringpen soslashylehall som forhall til basilika) ό [ɔ prɔnaɔs]
inngangsparti n (soslashylehall soslashylegang) ύ [ta prɔpila]
inngangspenger mpl (entreacute) ίό [tɔ ethikɔma isɔethu] ί [i
isɔethɔs]
inngangsport m (port innfallsport) ύ [i pili] Bosporos er inngangporten til Asia
όίύί [ɔ vɔspɔrɔs in i pili tis asias]
inngangstillatelse m (adgangsbevis) άύ [i aethia isɔethu]
inngi v (sende inn levere) ύ[apfinɔ] ώ[askɔ] (inngyte gi fylle
med inspirere) έ [mbnɔ] (inngyte innprente innpode) ύ
[mfitvɔ] inngi anke (framsette anke anke en sak) ύάέ
[apfinɔkanɔ klisi] ώέ [askɔ fsi] inngi respekt hos noen έ
όά [mbnɔ svazmɔ s kapjɔn]
inngjerdet adj (med gjerde eller rekkverk rundt) ό [kaŋglɔfraΧtɔs]
(omsluttet omringet omgitt) ί [priklistɔs] ί [prifraΧtɔs]
ί [prifraktɔs]
inngjerding fm (kve paddock) έ ά [tɔ mandrɔmnɔ livaethi]
inngravere v (riste risse inn skrive inn) ά [anaǥrafɔ] ά[piǥrafɔ]
inngravere navnene til de falne paring en soslashyle άόό
ή [anaǥrafɔ ta ɔnɔmata tɔm bsɔndɔn s stili] navnene var ikke inngravert
enda όήόά [tas ɔnɔmata itan akɔma aΧaraΧta]
inngravering fm (innskrift innskriving) ή [i anaǥrafi]
inngrep n (kirurgisk operasjon) ί [i ŋccedilirisi] et mindre inngrep (en liten
operasjon) ή ί [mikri ŋccedilirisi] aringpning ved operativt inngrep
(perforering gjennomhulling) ά [i ethiatrisi]
inngripen m (innblanding intervensjon) έ [i parmvasi] en betimelig
inngripen (en inngripen i rett tid) έέ [ŋgri parmvasi]
en sponatanuoslashnsket inngripen όύέ[aprɔskliti
13
anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό
ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]
inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)
ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]
hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]
inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde
fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]
inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)
ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]
(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]
(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten
όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse
άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ
s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl
(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]
inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m
kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ
ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en
del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes
av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen
inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli
mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά
ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ
nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά
[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))
ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler
άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]
inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ
ί [i sinapsi simvɔlu]
inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig
uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)
ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium
ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om
klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]
inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)
ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]
behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά
[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)
ώάά [mltɔ kati s vaɔs]
innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]
innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri
(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]
(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning
14
ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn
sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]
innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά
[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe
erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ
ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe
opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram
opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]
innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta
for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]
han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό
ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]
innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i
priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det
han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]
innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz
vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ
priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)
ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring
med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama
m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ
όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k
priΧɔmnu stin dΧni]
innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]
innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)
ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή
ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]
innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]
innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]
έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd
konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]
innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse
omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή
άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke
όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]
innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]
innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]
ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga
ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή
ά [i silɔji tu lɔkarpu]
innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu
rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]
15
inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό
[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ
ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)
άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted
ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]
innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]
(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet
innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han
klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά
ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]
innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]
ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή
[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]
ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]
(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke
bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr
ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling
allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste
ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]
alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ
ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da
jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg
ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]
innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]
innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]
innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende
innkalling έή [stlnɔ klisi]
innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]
innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]
innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)
[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]
innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre
innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp
άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring
handle) άώ [paɔ ja psɔnja]
innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]
innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]
innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή
ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ
ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]
innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring
innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]
16
innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ
[tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ
ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί
ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]
innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά
[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i
miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi
akɔmi]
innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg
fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for
innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis
na kanɔ tin ispraksi]
innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i
husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts
katalisan sta spitia tu Χɔriu]
innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i
stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]
(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering
έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή
ά [vrikat katalima]
innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]
innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)
έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά
άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta
ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn
innover i landet ήέίό [afisam tis
akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]
innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]
innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό
ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί
όό [i larisa in msɔja pɔli]
innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]
innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz
arɔǥrams]
innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά
ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]
han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ
έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]
innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]
(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda
m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede
forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ
17
ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί
έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]
innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό
[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig
begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό
[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika
staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό
ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger
έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde
(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende
skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]
innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog
introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό
[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i
skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά
[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ
ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning
έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja
sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning
όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning
ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan
isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί
[Χɔris prɔimiɔ]
innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i
sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs
sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)
άέ [astɔccedili parmvasi]
innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ
ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]
innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ
[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)
ά [ndasɔ]
innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)
ά [i nsɔmatɔsi]
innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans
innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή
όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti
ethulja tu pu]
innlevere v ά [ipɔvalɔ]
innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)
έή [kprɔzmni ipɔvɔli]
innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]
innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig
18
i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble
innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan
stɔ sΧɔliɔ]
innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή
[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]
(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani
aliia]
innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ
[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn
veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp
nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke
innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)
ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)
ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en
reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ
na travlr tsk]
innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)
ώ [ksarjirɔsimɔs]
innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]
ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)
ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)
ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ
ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό
ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά
ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi
pitajis]
innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά
[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ
άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]
tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn
jrmanɔn stin aina]
innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά
[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]
innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i
izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU
έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en
foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja
lsccedili]
innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]
innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]
ό [ɔ nɔtrizmɔs]
innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]
19
ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som
peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]
innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]
innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί
[nɔtrizɔ]
innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό
[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]
innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]
innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ
pritiliǥma] ί [i siskvasia]
innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί
ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]
innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant
de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma
mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]
innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis
kinɔvulftikis ɔmaethas]
innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]
innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf
meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til
fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi
stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]
innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]
innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la
dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]
innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά
[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn
gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper
έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge
sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]
άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente
noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό
[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά
άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]
innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]
innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό
[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)
ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ
20
taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ
[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ
[parakɔlɔ]
innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet
hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ
tis]
innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]
innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί
έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]
innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)
ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast
innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]
innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά
έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]
innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]
innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]
innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]
ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)
ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά
ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring
aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ
maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ
[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]
innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide
fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine
liv paring bestemte prinsipper όήάέέ
[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille
seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet
de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]
innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]
innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]
innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό
[i naftɔlɔjisi]
innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister
innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta
prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]
innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring
seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]
ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi
garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg
έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han
hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil
aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί
21
ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή
[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring
bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]
innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ
ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ
ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά
[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί
ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg
har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί
[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med
hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna
m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]
innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]
(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]
(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]
(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt
ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige
innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή
ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil
ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil
ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld
ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]
en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili
nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in
ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)
άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]
innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]
innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]
ά [ɔ ispraΧtɔras]
innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)
ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]
(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]
(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi
til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]
han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg
ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί
[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger
έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten
innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί
[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]
innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]
ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]
(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ
22
pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]
((foslashrste) innsats i poker ol) όίή
ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn
sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί
[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima
pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)
ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot
skatteunndragelsemot terrorisme έίέ
ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]
innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)
ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά
ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en
(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ
[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]
innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ
[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)
ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring
hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά
ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse
hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ
[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen
άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita
tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά
όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse
en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min
άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor
farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg
innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό
[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί
ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]
innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί
[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]
skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ
limani]
innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί
[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen
konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]
innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ
nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ
έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]
innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)
23
ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i
nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den
nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]
innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]
innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i
kataΧɔrisi]
innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]
innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei
avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]
innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)
ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί
[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]
ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i
nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest
kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]
ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]
(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]
komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme
med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en
paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme
med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή
ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen
kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse
til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten
innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]
innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)
ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]
(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)
ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i
noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i
de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata
tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen
ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili
varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)
ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]
innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)
ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό
ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]
innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]
innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av
bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k
isitiriu]
innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i
24
pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]
innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]
innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]
innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens
maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria
kapju]
innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)
ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)
ί [ethaskalistikɔs]
innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]
(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]
innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]
(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein
έ ή [ptrini piǥrafi]
innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά
ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]
innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]
(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel
ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole
ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]
innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]
innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)
ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving
innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)
ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som
ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd
έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά
[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί
ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing
brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]
innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ
(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki
vivliariɔ tamiftiriu]
innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]
innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]
innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]
innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller
en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]
innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]
innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos
noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ
ύά [pizitɔ tin vnia kapju]
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 7
7
[i pisina]
innendoslashrsleker mpl ίύώ [i pΧniethja klistu Χɔru]
innenfor prep έ[msa] (innenfor innen innvendig) ό [ndɔs] adv έ
[sɔ] innenfor synsvidde έίό [msa s aktina ɔratɔtitas]
innenfor visserimelighetens grenser όί [ndɔs ɔriɔn] έόί
[mΧri nɔs ɔriu]
innenfra adv όέ[apɔ msa] έ[apɔmsa]
innenlands adj (innenriks innlands-) ό [sɔtrikɔs]
innenlandsk adj ό [sɔtrikɔs] innenlandsk marked (hjemmemarked)
ήά [i sɔtriki aǥɔra]
innenlandspost m όί[sɔtrikɔ taccediliethrɔmiɔ]
innenlandsrute fm (innenlands flyrute) ήήή [i sɔtriki
arɔpɔriki ǥrami]
innenriks adj ό [sɔtrikɔs]
innenriksdepartement n ίώ [tɔ ipurjiɔ sɔtrikɔn]
innenriksfart m (kystfart) ΐ [i aktɔplɔiumla]
innenrikshandel m όό [tɔ sɔtrikɔ mbɔriɔ]
innenriksnyheter fmpl (innenriksnytt hjemlige nyheter) έή [i
sɔtriks iethisis]
innenrikspolitikk m ήή [i sɔtriki pɔlitiki]
innenrikssaker fmpl έέ [i sɔtriks ipɔsis] et lands
innenrikssaker έέώ[i sɔtriks ipɔsiz mjas Χɔras]
innerlugar m ήί [i sɔtriki kabina]
innelaringst adj (innestengt innesperret fengslet) έ [ŋglistɔs]
innerside fm (innside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] (innervegg) ή
ά [i sɔtriki plvra] (anat vegg) ί [tɔ tiΧɔma] innersidene i
en eske έέόύ[i sɔtriks plvrs nɔs kutju]
innerst adv έέ[msa-msa] ά [stɔ vaɔs] adj (indre innerste)
ά[nethjatɔs] ό [nethɔmiΧɔs] ό [nethɔtatɔs]
ώ [sɔtatɔs] ύ [miccedilɔs] hans innerste lengsler ά
ά [i pjɔ ndjatz laΧtars tu] hennes innerste foslashlelser ό
ή [ta nethɔmiΧa tis simata] innerst i skuffabutikkengata
άύύό [stɔ vaɔs tu sirtariutu maǥazjutu
ethrɔmu] innerst i rommetsalen άίί [stɔ vaɔs
tu ethɔmatiutis usas] innerst i sjelen (innerst inne) όύ
ή [sta nethɔtatamiccedila tis psiccediliz mu] (innerst inne i sitt hjertes
loslashnnkammer) άά [sta katavaa tis karethjaz mu]
innerst inne (paring bunnen i bunn og grunn) άά [kata vaɔs] ά ά
[kata vasi] ά [stɔ vaɔs] (i hjertetes loslashnnkammer i sitt innerste)
ά [ms sta sɔika mu] innerst inne er han et godt menneske (i bunn
og grunn er han et anstendig menneske han er god paring bunnen) άάί
έά [kata vaɔs in kaɔsprpi anrɔpɔs] innerst innei sitt
innerste nektet han aring tro det (han kunne ikke faring seg til aring tro det) άά
8
όέ [stɔkata vaɔs arnjɔtan na tɔ pistpsi] mine innerste
foslashlelser ύήά [ta miccedila simata mu] mine innerste tanker
ύέ[i miccedils skpsiz mu]
innesko mpl (toslashfler) ό [pandɔfls]
innesluttet adj (introvert innadvent) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] ό [klistɔs] en innadvendt naturkarakter ό
ή[klistɔs Χaraktiras] han er en innesluttet person ίή
ύ [in nethɔstrfis tipɔs] vaeligre innestluttet ίή [im sɔstrfis]
innesluttethet fm (introversjon innadventhet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
innesnoslashdd adj (innesperret blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]
et innesnoslashdd tog (et tog som er innesperret av snoslash) ίέό
ό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔ ta ccediliɔnia]
innesperret adj (blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]
έ [ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innestengt) έ
[strimɔǥmnɔs] et tog som er innesperret av snoslash (et innesnoslashdd tog) ί
έόό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔta ccedilɔnia] jeg foslashler meg
innesperret i dette lille rommet ώέ όά [njɔɔ
strimɔǥmnɔs saftɔ tɔ ethɔmataki]
innesperring fmύ[i klisura]
innestengt adj (innlaringst innelaringst) έέ[klizmnɔz msa] έ
[ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innesperret) έ
[strimɔǥmnɔs] (om lufta i et rom) ά [kataklistɔs] (omsluttet
omringet inngjerdet) ί [priklistɔs] innestengt lukt (mugglukt)
ύ [i klisura] det lukter innestengt ίύ [mirizi klisura]
innestaring for v (garing god for) ώ [ŋgjɔm ja] ώ
[prɔspivvɔnɔ] (garantere for garing god for) ώ [vvɔnɔ] jeg innestaringr
for hans aeligrlighet ώόά [ŋgjɔm ja tin timjɔtita tu] jeg
kan ikke innestaring for hans aeligrlighet ώώόά
[ethm bɔrɔ na ŋgiiɔ ja tin dimIɔtita tu] jeg tror han betalte men jeg kan ikke
innestaring for det ύόήάώώ [pistvɔ ɔti
plirɔs ala ethm bɔrɔ na tɔ vvɔsɔ]
innevaeligrende adj έ [trΧɔn] ώ [parɔn] innevaeligrende aringr έέ
[trΧɔn tɔs] angi bruttoloslashnna for innevaeligrende aringr ώόό
έέ [ethilɔnɔ tɔ miktɔ isɔethima tu trΧɔndɔs tus]
innfall n (lune) ί [tɔ kapritsiɔ] (grille underlig innfall fiks ideacute nykke)
ί [i vietha] ά [i paraksnja] ί [i mania] (mening
ide) έ [i ietha] (ideacute fantasifoster kreasjon) ύ [tɔ ethimiurjima]
bare et innfall (et forbigaringende lune) ήί [prɔsɔrini mania] etter
innfallsmetoden ύί[simfɔna m ta kapritsia] fiendtlig
innfall (plutselig angrep) ή [i kataethrɔmi] ή [i piethrɔmi]
hun har (saring mange) rare innfall έάί [ccedili paraksna kapritsia]
hva slags innfall er dette (hva har du funnet paring naring igjen hva var det som gikk av deg)
9
ίέά [ti vietha spias pali] uberegnelige innfall ό
έ [alɔprɔsals ieths]
innfallsvinkel m (fys) ίό [i ǥɔnia prɔsptɔsis] (tilnaeligrmingsmaringte)
όέ [ɔ trɔpɔs prɔsŋgisis] ό [i mɔethfsi]
έί [i mɔethɔs pilisis] han proslashvde en ny innfallsvinkel
ίέό [ethɔkimas mja na mɔethfsi]
innfartsvei m (adgang tilgang) ό [i prɔzvasi] innfartsveiene til byen var
bevoktet άόύ [i prɔzvasis tis pɔlis frurundɔ]
innfatning m έ [tɔ skltɔ] (for smykke) άή [tɔ
mɔndarizma (kɔzmimatɔs)] (binding)έ[tɔ ethsimɔ] briller med
gullinnfatning άόό [jalja m Χrisɔ skltɔ] briller med
spinkel innfatning άέό [jalja m lafrɔ skltɔ]
innfatte v (forsyne med ramme) έ [ethnɔ] innfatte en diamant i gull έέ
άό [ethnɔ na ethiamandi s Χrisɔ]
innflyging fm (flyankomst) έά [i prɔsŋgisi (arɔplanu)]
innflytelse m (paringvirkning) ί [i piethrasi] ή [i pirɔiuml]
ί [i pnrjia] (virkning etterdoslashnning foslashlge(r)) ί [ɔ
andiktipɔs] ί [ɔ andiΧtipɔs] (innvirkning ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (paringvirkningskraft makt) έ [ta msa] (makt)
ύ [i ethinami] ύ [i isccedilis] bruk av innflytelse (det aring gjoslashre sin
innflytelse gjeldende) άή [i askisi pirɔis] brukeanvende all sin
innflytelse (eg oppfoslashre seg som en liten tyrann) έέ [frnɔm sa
ethrvnaǥas] jeg skal bruke all min innflytelse hos han for aring skaffe deg arbeid
ήώήά
ά[a Χrisimɔpiisɔmtaccediliristɔ tin pirɔi mu panɔ tu ja na su vrɔ ethulja] de nye
ideacuteenes innflytelse paring ungdommen ίέώί [i
andiktipɔs tɔn nɔn iethɔn sti nɔla] daringrlig (destruktiv oslashdeleggende skadelig)
innflytelse έήή [ɔlriakaki pirɔiuml] en avgjoslashrende innflytelse
ή ί[mja apɔfasistiki piethrasi] ήή
[kiriarccediliki pirɔiuml] gjoslashre sin innflytelse gjeldende overfor noen ώή
άά [askɔ tin pirɔi mu panɔ s kapjɔn] ha innflytelse (ha makt ha
noe en skulle ha sagt) έύ [Χɔ isccedili] han har ikke lenger noen innflytelsenoe
han skulle ha sagt έύ [ethn Χɔ isccedili pja] ha innflytelse paring ά
[pirazɔ] ha innflytelse paring personligheten til άή
[pirazɔ tɔ Χaraktira tu] ha daringrlig innflytelse (egentl paringvirke negativt) ά
ώ [pirazɔ ethizmnɔs] ha en goddaringrlig innflytelse paring noen έή
ήίήάά[Χɔ kalikaki piethrasipirɔi panɔ s kapjɔn]
han har stor innflytelse hosparing presidenten έάήό
[ccedili mǥali pirɔi stɔm prɔethrɔ] han har stor inflytelse hos statsraringden (han staringr paring
god fot med statsraringden) έάέό [ccedili mǥala msa stɔn ipurǥɔ]
han er en mann med stor innflytelse ίάή [in anrɔpɔz m
pirɔi] han fikk stadig stoslashrre innflytelse (hans innflytelse vokste stadig) ή
10
όώ [i pirɔiuml tu afksanɔtan ethiarkɔs] innflytelse utenfra (ytre
paringvirkning) έέ [ksns pirɔs] innflytelsen hans er dalendeblir stadig
mindre ήάώί[i pirɔiuml tu arccedilis na miɔntfini]
komme under innflytelse av noen έήά [pftɔ stin pirɔi
kapju] miste sin innflytelse (vaeligre uten innflytelse) άύήή
[Χanɔ ti ethinamipirɔiuml mu] den forrige tory-lederen har mistet all sin innflytelseer
uten enhver innflytelse naring ώόώέάό
ύ[ɔ prɔiumln arccediliǥɔs tɔn sindiritikɔn ccedili Χasi ɔli tu ti ethinami] stor innflytelse
(kraftig innvirkning) έί [ndɔni piethrasi] styrke sin innflytelse (gjoslashre
segsin innflytelse mer gjeldende) ώή [pajɔnɔ tin pirɔi mu]
suveren innflytelse (herredoslashmme overlegenhet overtak) ή ή [kiriarccediliki
pirɔiuml] under noens innflytelse όήά [ipɔ tin pirɔi kapju]
oslashdeleggende innflytelse άή [ɔlria pirɔi] oslashve innflytelse paring (ha
innflytelse paring) ώή ί [askɔ pirɔi spi]
innflytelsessfaeligre m ίή [i sfra pirɔis]
innflytting fm όί [i mtakɔmisi s spiti]
innflyttingsfest m (i nytt hus) ίύ [ta kalɔrizika tu spitiu] ά
ίύ [tɔ parti tɔn ŋgniɔn spitju]
innflyttingsklar adj (tom ledig) ύ [lfrɔs] innflyttingsklar bolig
άή [sΧɔlazusa katɔccedili] innflyttingsklar leilighet til salgs
έύέ [puljt lfrɔ ethiamrizma]
innfloslashkt adj (innviklet sammenfiltret vrien uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs]
et innfloslashktinnviklet problem (en stor vanske) έ ί [aksmbrethfti
ethiskɔlia]
innfri v (loslashse inn) ί [rɔ] (om forventning oppfylle) ώ [kplirɔnɔ]
(om loslashfte holde) ώ [kratɔ] ώ [tirɔ] ώ [kplirɔnɔ]
ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ [aksiɔpiɔ] (gjoslashre opp nedbetale
amortisere nedskrive redusere) ή [apɔzvinɔ] ί[ksalifɔ]
(oppfylle tilfredsstille) ώ [ikanɔpiɔ] innfri en forventning ώ
ί[kplirɔnɔ prɔzethɔkia] innfri en panteobligasjon (loslashse inn en prioritet)
ίίή [rɔksalifɔ ipɔiki] innfri et loslashfte ώ ό
[kratɔ ipɔsccedilsi] ώώ ό [tirɔpraǥmatɔpiɔ ipɔsccedilsi]
innfri et (personlig) laringnobligasjonslaringn ώώόά
όά [sinaptɔksɔflɔ (iethiɔtikɔ) ethaniɔethimɔsiɔ ethaniɔ] innfri noens krav
ώήά[ikanɔpiɔ ta timata kapju] innfri arbeidernes
krav ώήώ[ikanɔpiɔ ta timata tɔn rǥatɔn]
innfrielse v (tilbakebetaling) ή [i apɔplksi] ή[i apalaksi]
(avregning tilbakebetaling oppgjoslashr) έ [tɔ ksΧrɔma] ά
[tɔ kskaarizma] innfrielse av gjeld ήόέ [apalaksi apɔ Χrɔs]
ό [i ksɔflisi]
innfoslashdt m ή [ɔ iajnis] de innfoslashdte begynte aring danse ίά
ύ [ɔ iajnis arccedilisan na Χɔrvun]
11
innfoslashdt adj ή [iajinis] ή [jijnis] ό [aftɔΧɔnas]
ό [dɔpiɔs] (sann ekte ektefoslashdt virkelig 100) έ [vrɔs]
ό [aftɔΧɔn] (stedegen som tilhoslashrer el angaringr urinnvaringnerne)
ώ [tɔn jijnɔn] ό [tɔn aftɔΧɔnɔn] (naturlig
hjemmehoslashrende stedegen) ό[nethimikɔs] en innfoslashdt atener ό
έήί aftɔΧɔnvrɔsjijnis ainɔs] han er innfoslashdt atener
ίόί [in dɔpiɔs ainɔs]
innfoslashre v (importere) ά [isaǥɔ] (opprette paringlegge paringtvinge) ά [pivalɔ]
(vedta (en lov) fastsette bestemme) ί [spizɔ] (opprette begynne med
starte opp) ύ [iethriɔ] (introdusere) έ [frnɔ] innfoslashre en ny kulturnye
skikker άέύέέ [isaǥɔ na kulturana ima] innfoslashre
en ny tjeneste ύέί [iethriɔ mja na ipirsia] innfoslashre noen i et
arbeid (instruere noen i et arbeid) ίάί [katatɔpizɔ kapjɔn
s rǥasia] innfoslashre noen i musikkens gleder άά έ
ή [isaǥɔ kapjɔn stis Χars tiz musikis] innfoslashre nye undervisningsmetoder
άέέό [isaǥɔ nz ethiethaΧtikz mɔethus] han innfoslashrte
nye undervisningsmetoder paring skolen varingr έέόί
ί [fr nz mɔethuz ethiethaskalias stɔ sΧɔliɔ mas] innfoslashre nyheter (gjoslashre
forandringer innovere fornye) άύ [isaǥɔ nɔtrizmus] innfoslashre
porforbud som varer hele natta άόί [pivalɔ
apaǥɔrfsi tis kiklɔfɔrias] innfoslashre restriksjoner άύ
ά [pivalɔ priɔrizmus (s kapjɔn)]
innfoslashring fm (import innledning ouvertyre) ή [i isaǥɔji] (introduksjon
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (paringbud paringlegg gjennomfoslashring iverksettelse)
ή [i pivɔli] innfoslashring av doslashdsstraff ήήά
[i pivɔli tis pinis tu anatu] innfoslashring av enevelde ήή [i
pivɔli mjaz ethiktatɔrias] innfoslashring av nye skatter ήέό [i pivɔli
nɔn fɔrɔn] (med) blokke ut et hulrom (blodaringre etc) ved innfoslashring av en
luftballong ίόήό [ethiatinɔ kilɔtita m isaǥɔji
arɔsaku] rdquoEn innfoslashring i lingvistikkrdquo rdquoήίrdquo [isaǥɔji sti
ǥlɔsɔlɔjia] innfoslashring av et nytt eksamenssystem ίόύ
ύή [i ŋgniasi nɔz nu kstastiku sistimatɔs]
innfoslashrings- (innledende) ό [isaǥɔjikɔs]
innfoslashringskurs n (begynnerkurs) ήάά [isaǥɔjiki sira
maimatɔn]
innfoslashrsel m (import) ή [i isaǥɔji]
innfoslashrsels- (import-) ό [ɔ isaǥɔjikɔs]
innfoslashrselstoll m ό ό [ɔ isaǥɔjikɔz ethazmɔs] (vanlig i i pl)
ίί [i isaǥɔjiki ethazmi] den er paringlagt (=gjenstand for)fritatt for
innfoslashrselstoll όόόό [ipɔkitethn ipɔkit s
isaǥɔjikɔ ethazmɔ]
12
inngang m ά [i mbasia] ά [i basia] (aringpning munning) ύ
[i buka] (inngangsport inngangspenger entreacute overf vei noslashkkel)ί [i
isɔethɔs] (porthvelving port) ήί [i apsiethiti isɔethɔs] ύ [i
pili] (adkomst adkomstvei) ό [i prɔzvasi] όέ
[i ɔethɔs prɔsplasis] (port munning utkant) έ [tɔ ba] alle inngangene til
senteret er sperret όάέίέ [ɔls i prɔzvasiz
ja tɔ kndrɔ in klists] bakre inngangen paring en buss ήίό
ί [i pisini isɔethɔs nɔz lɔfɔriu] egen inngang ήί [i
Χɔristi isɔethɔs] inngang euro5 ίeuro [isɔethɔs pnd vrɔ] inngang paring baksida
(bakre inngang bakdoslashr) ίί [i pisɔ isɔethɔs] ved inngangen til det nye
aringret (paring nyttaringrskvelden) ώέέ [stɔ katɔfli tu nu tus]
inngangs- (opptaks-) ή [isitiriɔs]
inngangsbillett m ή[ɔ isitiriɔ] (inngang det aring garing inn) ί[i isɔethɔs]
hva koster inngangsbilletten (hva koster det aring garing inn her hva tar de i inngang)
όίί[pɔsɔ kɔstizi i isɔethɔs]
inngangsboslashnn fm (kirkelig) ί [tɔ apɔlitikiɔ]
inngangshall m (aringpen soslashylehall som forhall til basilika) ό [ɔ prɔnaɔs]
inngangsparti n (soslashylehall soslashylegang) ύ [ta prɔpila]
inngangspenger mpl (entreacute) ίό [tɔ ethikɔma isɔethu] ί [i
isɔethɔs]
inngangsport m (port innfallsport) ύ [i pili] Bosporos er inngangporten til Asia
όίύί [ɔ vɔspɔrɔs in i pili tis asias]
inngangstillatelse m (adgangsbevis) άύ [i aethia isɔethu]
inngi v (sende inn levere) ύ[apfinɔ] ώ[askɔ] (inngyte gi fylle
med inspirere) έ [mbnɔ] (inngyte innprente innpode) ύ
[mfitvɔ] inngi anke (framsette anke anke en sak) ύάέ
[apfinɔkanɔ klisi] ώέ [askɔ fsi] inngi respekt hos noen έ
όά [mbnɔ svazmɔ s kapjɔn]
inngjerdet adj (med gjerde eller rekkverk rundt) ό [kaŋglɔfraΧtɔs]
(omsluttet omringet omgitt) ί [priklistɔs] ί [prifraΧtɔs]
ί [prifraktɔs]
inngjerding fm (kve paddock) έ ά [tɔ mandrɔmnɔ livaethi]
inngravere v (riste risse inn skrive inn) ά [anaǥrafɔ] ά[piǥrafɔ]
inngravere navnene til de falne paring en soslashyle άόό
ή [anaǥrafɔ ta ɔnɔmata tɔm bsɔndɔn s stili] navnene var ikke inngravert
enda όήόά [tas ɔnɔmata itan akɔma aΧaraΧta]
inngravering fm (innskrift innskriving) ή [i anaǥrafi]
inngrep n (kirurgisk operasjon) ί [i ŋccedilirisi] et mindre inngrep (en liten
operasjon) ή ί [mikri ŋccedilirisi] aringpning ved operativt inngrep
(perforering gjennomhulling) ά [i ethiatrisi]
inngripen m (innblanding intervensjon) έ [i parmvasi] en betimelig
inngripen (en inngripen i rett tid) έέ [ŋgri parmvasi]
en sponatanuoslashnsket inngripen όύέ[aprɔskliti
13
anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό
ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]
inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)
ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]
hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]
inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde
fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]
inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)
ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]
(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]
(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten
όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse
άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ
s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl
(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]
inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m
kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ
ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en
del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes
av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen
inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli
mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά
ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ
nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά
[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))
ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler
άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]
inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ
ί [i sinapsi simvɔlu]
inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig
uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)
ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium
ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om
klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]
inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)
ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]
behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά
[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)
ώάά [mltɔ kati s vaɔs]
innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]
innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri
(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]
(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning
14
ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn
sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]
innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά
[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe
erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ
ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe
opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram
opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]
innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta
for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]
han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό
ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]
innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i
priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det
han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]
innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz
vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ
priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)
ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring
med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama
m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ
όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k
priΧɔmnu stin dΧni]
innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]
innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)
ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή
ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]
innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]
innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]
έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd
konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]
innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse
omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή
άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke
όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]
innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]
innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]
ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga
ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή
ά [i silɔji tu lɔkarpu]
innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu
rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]
15
inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό
[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ
ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)
άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted
ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]
innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]
(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet
innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han
klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά
ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]
innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]
ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή
[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]
ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]
(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke
bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr
ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling
allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste
ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]
alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ
ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da
jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg
ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]
innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]
innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]
innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende
innkalling έή [stlnɔ klisi]
innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]
innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]
innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)
[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]
innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre
innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp
άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring
handle) άώ [paɔ ja psɔnja]
innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]
innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]
innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή
ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ
ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]
innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring
innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]
16
innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ
[tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ
ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί
ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]
innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά
[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i
miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi
akɔmi]
innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg
fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for
innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis
na kanɔ tin ispraksi]
innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i
husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts
katalisan sta spitia tu Χɔriu]
innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i
stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]
(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering
έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή
ά [vrikat katalima]
innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]
innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)
έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά
άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta
ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn
innover i landet ήέίό [afisam tis
akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]
innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]
innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό
ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί
όό [i larisa in msɔja pɔli]
innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]
innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz
arɔǥrams]
innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά
ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]
han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ
έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]
innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]
(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda
m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede
forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ
17
ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί
έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]
innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό
[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig
begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό
[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika
staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό
ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger
έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde
(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende
skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]
innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog
introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό
[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i
skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά
[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ
ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning
έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja
sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning
όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning
ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan
isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί
[Χɔris prɔimiɔ]
innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i
sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs
sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)
άέ [astɔccedili parmvasi]
innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ
ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]
innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ
[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)
ά [ndasɔ]
innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)
ά [i nsɔmatɔsi]
innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans
innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή
όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti
ethulja tu pu]
innlevere v ά [ipɔvalɔ]
innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)
έή [kprɔzmni ipɔvɔli]
innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]
innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig
18
i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble
innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan
stɔ sΧɔliɔ]
innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή
[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]
(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani
aliia]
innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ
[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn
veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp
nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke
innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)
ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)
ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en
reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ
na travlr tsk]
innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)
ώ [ksarjirɔsimɔs]
innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]
ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)
ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)
ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ
ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό
ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά
ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi
pitajis]
innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά
[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ
άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]
tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn
jrmanɔn stin aina]
innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά
[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]
innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i
izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU
έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en
foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja
lsccedili]
innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]
innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]
ό [ɔ nɔtrizmɔs]
innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]
19
ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som
peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]
innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]
innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί
[nɔtrizɔ]
innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό
[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]
innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]
innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ
pritiliǥma] ί [i siskvasia]
innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί
ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]
innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant
de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma
mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]
innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis
kinɔvulftikis ɔmaethas]
innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]
innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf
meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til
fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi
stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]
innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]
innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la
dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]
innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά
[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn
gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper
έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge
sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]
άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente
noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό
[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά
άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]
innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]
innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό
[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)
ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ
20
taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ
[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ
[parakɔlɔ]
innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet
hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ
tis]
innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]
innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί
έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]
innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)
ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast
innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]
innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά
έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]
innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]
innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]
innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]
ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)
ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά
ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring
aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ
maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ
[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]
innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide
fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine
liv paring bestemte prinsipper όήάέέ
[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille
seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet
de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]
innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]
innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]
innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό
[i naftɔlɔjisi]
innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister
innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta
prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]
innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring
seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]
ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi
garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg
έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han
hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil
aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί
21
ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή
[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring
bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]
innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ
ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ
ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά
[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί
ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg
har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί
[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med
hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna
m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]
innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]
(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]
(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]
(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt
ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige
innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή
ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil
ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil
ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld
ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]
en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili
nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in
ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)
άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]
innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]
innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]
ά [ɔ ispraΧtɔras]
innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)
ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]
(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]
(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi
til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]
han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg
ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί
[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger
έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten
innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί
[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]
innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]
ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]
(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ
22
pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]
((foslashrste) innsats i poker ol) όίή
ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn
sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί
[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima
pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)
ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot
skatteunndragelsemot terrorisme έίέ
ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]
innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)
ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά
ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en
(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ
[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]
innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ
[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)
ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring
hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά
ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse
hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ
[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen
άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita
tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά
όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse
en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min
άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor
farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg
innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό
[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί
ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]
innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί
[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]
skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ
limani]
innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί
[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen
konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]
innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ
nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ
έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]
innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)
23
ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i
nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den
nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]
innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]
innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i
kataΧɔrisi]
innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]
innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei
avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]
innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)
ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί
[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]
ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i
nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest
kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]
ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]
(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]
komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme
med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en
paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme
med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή
ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen
kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse
til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten
innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]
innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)
ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]
(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)
ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i
noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i
de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata
tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen
ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili
varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)
ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]
innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)
ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό
ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]
innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]
innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av
bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k
isitiriu]
innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i
24
pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]
innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]
innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]
innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens
maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria
kapju]
innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)
ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)
ί [ethaskalistikɔs]
innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]
(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]
innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]
(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein
έ ή [ptrini piǥrafi]
innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά
ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]
innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]
(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel
ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole
ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]
innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]
innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)
ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving
innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)
ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som
ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd
έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά
[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί
ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing
brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]
innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ
(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki
vivliariɔ tamiftiriu]
innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]
innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]
innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]
innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller
en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]
innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]
innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos
noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ
ύά [pizitɔ tin vnia kapju]
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 8
8
όέ [stɔkata vaɔs arnjɔtan na tɔ pistpsi] mine innerste
foslashlelser ύήά [ta miccedila simata mu] mine innerste tanker
ύέ[i miccedils skpsiz mu]
innesko mpl (toslashfler) ό [pandɔfls]
innesluttet adj (introvert innadvent) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] ό [klistɔs] en innadvendt naturkarakter ό
ή[klistɔs Χaraktiras] han er en innesluttet person ίή
ύ [in nethɔstrfis tipɔs] vaeligre innestluttet ίή [im sɔstrfis]
innesluttethet fm (introversjon innadventhet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
innesnoslashdd adj (innesperret blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]
et innesnoslashdd tog (et tog som er innesperret av snoslash) ίέό
ό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔ ta ccediliɔnia]
innesperret adj (blokkert avsperret omringet) έ [apɔklizmnɔs]
έ [ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innestengt) έ
[strimɔǥmnɔs] et tog som er innesperret av snoslash (et innesnoslashdd tog) ί
έόό [trnɔ apɔklizmnɔ apɔta ccedilɔnia] jeg foslashler meg
innesperret i dette lille rommet ώέ όά [njɔɔ
strimɔǥmnɔs saftɔ tɔ ethɔmataki]
innesperring fmύ[i klisura]
innestengt adj (innlaringst innelaringst) έέ[klizmnɔz msa] έ
[ŋglistɔs] ό [ɔklistɔs] (innesperret) έ
[strimɔǥmnɔs] (om lufta i et rom) ά [kataklistɔs] (omsluttet
omringet inngjerdet) ί [priklistɔs] innestengt lukt (mugglukt)
ύ [i klisura] det lukter innestengt ίύ [mirizi klisura]
innestaring for v (garing god for) ώ [ŋgjɔm ja] ώ
[prɔspivvɔnɔ] (garantere for garing god for) ώ [vvɔnɔ] jeg innestaringr
for hans aeligrlighet ώόά [ŋgjɔm ja tin timjɔtita tu] jeg
kan ikke innestaring for hans aeligrlighet ώώόά
[ethm bɔrɔ na ŋgiiɔ ja tin dimIɔtita tu] jeg tror han betalte men jeg kan ikke
innestaring for det ύόήάώώ [pistvɔ ɔti
plirɔs ala ethm bɔrɔ na tɔ vvɔsɔ]
innevaeligrende adj έ [trΧɔn] ώ [parɔn] innevaeligrende aringr έέ
[trΧɔn tɔs] angi bruttoloslashnna for innevaeligrende aringr ώόό
έέ [ethilɔnɔ tɔ miktɔ isɔethima tu trΧɔndɔs tus]
innfall n (lune) ί [tɔ kapritsiɔ] (grille underlig innfall fiks ideacute nykke)
ί [i vietha] ά [i paraksnja] ί [i mania] (mening
ide) έ [i ietha] (ideacute fantasifoster kreasjon) ύ [tɔ ethimiurjima]
bare et innfall (et forbigaringende lune) ήί [prɔsɔrini mania] etter
innfallsmetoden ύί[simfɔna m ta kapritsia] fiendtlig
innfall (plutselig angrep) ή [i kataethrɔmi] ή [i piethrɔmi]
hun har (saring mange) rare innfall έάί [ccedili paraksna kapritsia]
hva slags innfall er dette (hva har du funnet paring naring igjen hva var det som gikk av deg)
9
ίέά [ti vietha spias pali] uberegnelige innfall ό
έ [alɔprɔsals ieths]
innfallsvinkel m (fys) ίό [i ǥɔnia prɔsptɔsis] (tilnaeligrmingsmaringte)
όέ [ɔ trɔpɔs prɔsŋgisis] ό [i mɔethfsi]
έί [i mɔethɔs pilisis] han proslashvde en ny innfallsvinkel
ίέό [ethɔkimas mja na mɔethfsi]
innfartsvei m (adgang tilgang) ό [i prɔzvasi] innfartsveiene til byen var
bevoktet άόύ [i prɔzvasis tis pɔlis frurundɔ]
innfatning m έ [tɔ skltɔ] (for smykke) άή [tɔ
mɔndarizma (kɔzmimatɔs)] (binding)έ[tɔ ethsimɔ] briller med
gullinnfatning άόό [jalja m Χrisɔ skltɔ] briller med
spinkel innfatning άέό [jalja m lafrɔ skltɔ]
innfatte v (forsyne med ramme) έ [ethnɔ] innfatte en diamant i gull έέ
άό [ethnɔ na ethiamandi s Χrisɔ]
innflyging fm (flyankomst) έά [i prɔsŋgisi (arɔplanu)]
innflytelse m (paringvirkning) ί [i piethrasi] ή [i pirɔiuml]
ί [i pnrjia] (virkning etterdoslashnning foslashlge(r)) ί [ɔ
andiktipɔs] ί [ɔ andiΧtipɔs] (innvirkning ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (paringvirkningskraft makt) έ [ta msa] (makt)
ύ [i ethinami] ύ [i isccedilis] bruk av innflytelse (det aring gjoslashre sin
innflytelse gjeldende) άή [i askisi pirɔis] brukeanvende all sin
innflytelse (eg oppfoslashre seg som en liten tyrann) έέ [frnɔm sa
ethrvnaǥas] jeg skal bruke all min innflytelse hos han for aring skaffe deg arbeid
ήώήά
ά[a Χrisimɔpiisɔmtaccediliristɔ tin pirɔi mu panɔ tu ja na su vrɔ ethulja] de nye
ideacuteenes innflytelse paring ungdommen ίέώί [i
andiktipɔs tɔn nɔn iethɔn sti nɔla] daringrlig (destruktiv oslashdeleggende skadelig)
innflytelse έήή [ɔlriakaki pirɔiuml] en avgjoslashrende innflytelse
ή ί[mja apɔfasistiki piethrasi] ήή
[kiriarccediliki pirɔiuml] gjoslashre sin innflytelse gjeldende overfor noen ώή
άά [askɔ tin pirɔi mu panɔ s kapjɔn] ha innflytelse (ha makt ha
noe en skulle ha sagt) έύ [Χɔ isccedili] han har ikke lenger noen innflytelsenoe
han skulle ha sagt έύ [ethn Χɔ isccedili pja] ha innflytelse paring ά
[pirazɔ] ha innflytelse paring personligheten til άή
[pirazɔ tɔ Χaraktira tu] ha daringrlig innflytelse (egentl paringvirke negativt) ά
ώ [pirazɔ ethizmnɔs] ha en goddaringrlig innflytelse paring noen έή
ήίήάά[Χɔ kalikaki piethrasipirɔi panɔ s kapjɔn]
han har stor innflytelse hosparing presidenten έάήό
[ccedili mǥali pirɔi stɔm prɔethrɔ] han har stor inflytelse hos statsraringden (han staringr paring
god fot med statsraringden) έάέό [ccedili mǥala msa stɔn ipurǥɔ]
han er en mann med stor innflytelse ίάή [in anrɔpɔz m
pirɔi] han fikk stadig stoslashrre innflytelse (hans innflytelse vokste stadig) ή
10
όώ [i pirɔiuml tu afksanɔtan ethiarkɔs] innflytelse utenfra (ytre
paringvirkning) έέ [ksns pirɔs] innflytelsen hans er dalendeblir stadig
mindre ήάώί[i pirɔiuml tu arccedilis na miɔntfini]
komme under innflytelse av noen έήά [pftɔ stin pirɔi
kapju] miste sin innflytelse (vaeligre uten innflytelse) άύήή
[Χanɔ ti ethinamipirɔiuml mu] den forrige tory-lederen har mistet all sin innflytelseer
uten enhver innflytelse naring ώόώέάό
ύ[ɔ prɔiumln arccediliǥɔs tɔn sindiritikɔn ccedili Χasi ɔli tu ti ethinami] stor innflytelse
(kraftig innvirkning) έί [ndɔni piethrasi] styrke sin innflytelse (gjoslashre
segsin innflytelse mer gjeldende) ώή [pajɔnɔ tin pirɔi mu]
suveren innflytelse (herredoslashmme overlegenhet overtak) ή ή [kiriarccediliki
pirɔiuml] under noens innflytelse όήά [ipɔ tin pirɔi kapju]
oslashdeleggende innflytelse άή [ɔlria pirɔi] oslashve innflytelse paring (ha
innflytelse paring) ώή ί [askɔ pirɔi spi]
innflytelsessfaeligre m ίή [i sfra pirɔis]
innflytting fm όί [i mtakɔmisi s spiti]
innflyttingsfest m (i nytt hus) ίύ [ta kalɔrizika tu spitiu] ά
ίύ [tɔ parti tɔn ŋgniɔn spitju]
innflyttingsklar adj (tom ledig) ύ [lfrɔs] innflyttingsklar bolig
άή [sΧɔlazusa katɔccedili] innflyttingsklar leilighet til salgs
έύέ [puljt lfrɔ ethiamrizma]
innfloslashkt adj (innviklet sammenfiltret vrien uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs]
et innfloslashktinnviklet problem (en stor vanske) έ ί [aksmbrethfti
ethiskɔlia]
innfri v (loslashse inn) ί [rɔ] (om forventning oppfylle) ώ [kplirɔnɔ]
(om loslashfte holde) ώ [kratɔ] ώ [tirɔ] ώ [kplirɔnɔ]
ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ [aksiɔpiɔ] (gjoslashre opp nedbetale
amortisere nedskrive redusere) ή [apɔzvinɔ] ί[ksalifɔ]
(oppfylle tilfredsstille) ώ [ikanɔpiɔ] innfri en forventning ώ
ί[kplirɔnɔ prɔzethɔkia] innfri en panteobligasjon (loslashse inn en prioritet)
ίίή [rɔksalifɔ ipɔiki] innfri et loslashfte ώ ό
[kratɔ ipɔsccedilsi] ώώ ό [tirɔpraǥmatɔpiɔ ipɔsccedilsi]
innfri et (personlig) laringnobligasjonslaringn ώώόά
όά [sinaptɔksɔflɔ (iethiɔtikɔ) ethaniɔethimɔsiɔ ethaniɔ] innfri noens krav
ώήά[ikanɔpiɔ ta timata kapju] innfri arbeidernes
krav ώήώ[ikanɔpiɔ ta timata tɔn rǥatɔn]
innfrielse v (tilbakebetaling) ή [i apɔplksi] ή[i apalaksi]
(avregning tilbakebetaling oppgjoslashr) έ [tɔ ksΧrɔma] ά
[tɔ kskaarizma] innfrielse av gjeld ήόέ [apalaksi apɔ Χrɔs]
ό [i ksɔflisi]
innfoslashdt m ή [ɔ iajnis] de innfoslashdte begynte aring danse ίά
ύ [ɔ iajnis arccedilisan na Χɔrvun]
11
innfoslashdt adj ή [iajinis] ή [jijnis] ό [aftɔΧɔnas]
ό [dɔpiɔs] (sann ekte ektefoslashdt virkelig 100) έ [vrɔs]
ό [aftɔΧɔn] (stedegen som tilhoslashrer el angaringr urinnvaringnerne)
ώ [tɔn jijnɔn] ό [tɔn aftɔΧɔnɔn] (naturlig
hjemmehoslashrende stedegen) ό[nethimikɔs] en innfoslashdt atener ό
έήί aftɔΧɔnvrɔsjijnis ainɔs] han er innfoslashdt atener
ίόί [in dɔpiɔs ainɔs]
innfoslashre v (importere) ά [isaǥɔ] (opprette paringlegge paringtvinge) ά [pivalɔ]
(vedta (en lov) fastsette bestemme) ί [spizɔ] (opprette begynne med
starte opp) ύ [iethriɔ] (introdusere) έ [frnɔ] innfoslashre en ny kulturnye
skikker άέύέέ [isaǥɔ na kulturana ima] innfoslashre
en ny tjeneste ύέί [iethriɔ mja na ipirsia] innfoslashre noen i et
arbeid (instruere noen i et arbeid) ίάί [katatɔpizɔ kapjɔn
s rǥasia] innfoslashre noen i musikkens gleder άά έ
ή [isaǥɔ kapjɔn stis Χars tiz musikis] innfoslashre nye undervisningsmetoder
άέέό [isaǥɔ nz ethiethaΧtikz mɔethus] han innfoslashrte
nye undervisningsmetoder paring skolen varingr έέόί
ί [fr nz mɔethuz ethiethaskalias stɔ sΧɔliɔ mas] innfoslashre nyheter (gjoslashre
forandringer innovere fornye) άύ [isaǥɔ nɔtrizmus] innfoslashre
porforbud som varer hele natta άόί [pivalɔ
apaǥɔrfsi tis kiklɔfɔrias] innfoslashre restriksjoner άύ
ά [pivalɔ priɔrizmus (s kapjɔn)]
innfoslashring fm (import innledning ouvertyre) ή [i isaǥɔji] (introduksjon
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (paringbud paringlegg gjennomfoslashring iverksettelse)
ή [i pivɔli] innfoslashring av doslashdsstraff ήήά
[i pivɔli tis pinis tu anatu] innfoslashring av enevelde ήή [i
pivɔli mjaz ethiktatɔrias] innfoslashring av nye skatter ήέό [i pivɔli
nɔn fɔrɔn] (med) blokke ut et hulrom (blodaringre etc) ved innfoslashring av en
luftballong ίόήό [ethiatinɔ kilɔtita m isaǥɔji
arɔsaku] rdquoEn innfoslashring i lingvistikkrdquo rdquoήίrdquo [isaǥɔji sti
ǥlɔsɔlɔjia] innfoslashring av et nytt eksamenssystem ίόύ
ύή [i ŋgniasi nɔz nu kstastiku sistimatɔs]
innfoslashrings- (innledende) ό [isaǥɔjikɔs]
innfoslashringskurs n (begynnerkurs) ήάά [isaǥɔjiki sira
maimatɔn]
innfoslashrsel m (import) ή [i isaǥɔji]
innfoslashrsels- (import-) ό [ɔ isaǥɔjikɔs]
innfoslashrselstoll m ό ό [ɔ isaǥɔjikɔz ethazmɔs] (vanlig i i pl)
ίί [i isaǥɔjiki ethazmi] den er paringlagt (=gjenstand for)fritatt for
innfoslashrselstoll όόόό [ipɔkitethn ipɔkit s
isaǥɔjikɔ ethazmɔ]
12
inngang m ά [i mbasia] ά [i basia] (aringpning munning) ύ
[i buka] (inngangsport inngangspenger entreacute overf vei noslashkkel)ί [i
isɔethɔs] (porthvelving port) ήί [i apsiethiti isɔethɔs] ύ [i
pili] (adkomst adkomstvei) ό [i prɔzvasi] όέ
[i ɔethɔs prɔsplasis] (port munning utkant) έ [tɔ ba] alle inngangene til
senteret er sperret όάέίέ [ɔls i prɔzvasiz
ja tɔ kndrɔ in klists] bakre inngangen paring en buss ήίό
ί [i pisini isɔethɔs nɔz lɔfɔriu] egen inngang ήί [i
Χɔristi isɔethɔs] inngang euro5 ίeuro [isɔethɔs pnd vrɔ] inngang paring baksida
(bakre inngang bakdoslashr) ίί [i pisɔ isɔethɔs] ved inngangen til det nye
aringret (paring nyttaringrskvelden) ώέέ [stɔ katɔfli tu nu tus]
inngangs- (opptaks-) ή [isitiriɔs]
inngangsbillett m ή[ɔ isitiriɔ] (inngang det aring garing inn) ί[i isɔethɔs]
hva koster inngangsbilletten (hva koster det aring garing inn her hva tar de i inngang)
όίί[pɔsɔ kɔstizi i isɔethɔs]
inngangsboslashnn fm (kirkelig) ί [tɔ apɔlitikiɔ]
inngangshall m (aringpen soslashylehall som forhall til basilika) ό [ɔ prɔnaɔs]
inngangsparti n (soslashylehall soslashylegang) ύ [ta prɔpila]
inngangspenger mpl (entreacute) ίό [tɔ ethikɔma isɔethu] ί [i
isɔethɔs]
inngangsport m (port innfallsport) ύ [i pili] Bosporos er inngangporten til Asia
όίύί [ɔ vɔspɔrɔs in i pili tis asias]
inngangstillatelse m (adgangsbevis) άύ [i aethia isɔethu]
inngi v (sende inn levere) ύ[apfinɔ] ώ[askɔ] (inngyte gi fylle
med inspirere) έ [mbnɔ] (inngyte innprente innpode) ύ
[mfitvɔ] inngi anke (framsette anke anke en sak) ύάέ
[apfinɔkanɔ klisi] ώέ [askɔ fsi] inngi respekt hos noen έ
όά [mbnɔ svazmɔ s kapjɔn]
inngjerdet adj (med gjerde eller rekkverk rundt) ό [kaŋglɔfraΧtɔs]
(omsluttet omringet omgitt) ί [priklistɔs] ί [prifraΧtɔs]
ί [prifraktɔs]
inngjerding fm (kve paddock) έ ά [tɔ mandrɔmnɔ livaethi]
inngravere v (riste risse inn skrive inn) ά [anaǥrafɔ] ά[piǥrafɔ]
inngravere navnene til de falne paring en soslashyle άόό
ή [anaǥrafɔ ta ɔnɔmata tɔm bsɔndɔn s stili] navnene var ikke inngravert
enda όήόά [tas ɔnɔmata itan akɔma aΧaraΧta]
inngravering fm (innskrift innskriving) ή [i anaǥrafi]
inngrep n (kirurgisk operasjon) ί [i ŋccedilirisi] et mindre inngrep (en liten
operasjon) ή ί [mikri ŋccedilirisi] aringpning ved operativt inngrep
(perforering gjennomhulling) ά [i ethiatrisi]
inngripen m (innblanding intervensjon) έ [i parmvasi] en betimelig
inngripen (en inngripen i rett tid) έέ [ŋgri parmvasi]
en sponatanuoslashnsket inngripen όύέ[aprɔskliti
13
anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό
ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]
inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)
ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]
hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]
inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde
fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]
inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)
ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]
(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]
(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten
όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse
άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ
s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl
(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]
inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m
kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ
ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en
del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes
av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen
inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli
mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά
ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ
nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά
[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))
ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler
άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]
inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ
ί [i sinapsi simvɔlu]
inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig
uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)
ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium
ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om
klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]
inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)
ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]
behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά
[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)
ώάά [mltɔ kati s vaɔs]
innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]
innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri
(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]
(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning
14
ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn
sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]
innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά
[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe
erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ
ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe
opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram
opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]
innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta
for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]
han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό
ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]
innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i
priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det
han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]
innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz
vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ
priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)
ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring
med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama
m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ
όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k
priΧɔmnu stin dΧni]
innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]
innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)
ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή
ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]
innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]
innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]
έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd
konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]
innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse
omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή
άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke
όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]
innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]
innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]
ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga
ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή
ά [i silɔji tu lɔkarpu]
innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu
rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]
15
inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό
[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ
ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)
άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted
ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]
innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]
(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet
innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han
klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά
ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]
innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]
ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή
[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]
ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]
(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke
bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr
ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling
allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste
ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]
alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ
ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da
jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg
ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]
innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]
innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]
innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende
innkalling έή [stlnɔ klisi]
innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]
innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]
innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)
[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]
innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre
innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp
άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring
handle) άώ [paɔ ja psɔnja]
innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]
innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]
innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή
ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ
ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]
innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring
innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]
16
innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ
[tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ
ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί
ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]
innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά
[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i
miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi
akɔmi]
innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg
fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for
innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis
na kanɔ tin ispraksi]
innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i
husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts
katalisan sta spitia tu Χɔriu]
innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i
stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]
(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering
έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή
ά [vrikat katalima]
innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]
innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)
έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά
άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta
ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn
innover i landet ήέίό [afisam tis
akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]
innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]
innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό
ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί
όό [i larisa in msɔja pɔli]
innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]
innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz
arɔǥrams]
innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά
ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]
han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ
έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]
innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]
(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda
m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede
forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ
17
ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί
έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]
innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό
[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig
begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό
[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika
staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό
ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger
έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde
(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende
skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]
innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog
introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό
[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i
skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά
[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ
ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning
έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja
sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning
όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning
ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan
isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί
[Χɔris prɔimiɔ]
innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i
sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs
sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)
άέ [astɔccedili parmvasi]
innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ
ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]
innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ
[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)
ά [ndasɔ]
innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)
ά [i nsɔmatɔsi]
innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans
innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή
όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti
ethulja tu pu]
innlevere v ά [ipɔvalɔ]
innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)
έή [kprɔzmni ipɔvɔli]
innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]
innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig
18
i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble
innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan
stɔ sΧɔliɔ]
innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή
[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]
(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani
aliia]
innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ
[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn
veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp
nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke
innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)
ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)
ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en
reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ
na travlr tsk]
innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)
ώ [ksarjirɔsimɔs]
innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]
ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)
ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)
ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ
ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό
ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά
ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi
pitajis]
innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά
[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ
άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]
tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn
jrmanɔn stin aina]
innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά
[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]
innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i
izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU
έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en
foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja
lsccedili]
innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]
innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]
ό [ɔ nɔtrizmɔs]
innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]
19
ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som
peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]
innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]
innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί
[nɔtrizɔ]
innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό
[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]
innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]
innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ
pritiliǥma] ί [i siskvasia]
innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί
ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]
innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant
de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma
mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]
innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis
kinɔvulftikis ɔmaethas]
innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]
innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf
meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til
fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi
stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]
innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]
innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la
dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]
innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά
[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn
gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper
έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge
sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]
άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente
noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό
[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά
άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]
innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]
innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό
[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)
ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ
20
taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ
[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ
[parakɔlɔ]
innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet
hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ
tis]
innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]
innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί
έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]
innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)
ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast
innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]
innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά
έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]
innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]
innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]
innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]
ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)
ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά
ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring
aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ
maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ
[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]
innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide
fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine
liv paring bestemte prinsipper όήάέέ
[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille
seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet
de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]
innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]
innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]
innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό
[i naftɔlɔjisi]
innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister
innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta
prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]
innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring
seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]
ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi
garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg
έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han
hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil
aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί
21
ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή
[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring
bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]
innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ
ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ
ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά
[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί
ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg
har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί
[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med
hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna
m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]
innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]
(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]
(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]
(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt
ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige
innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή
ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil
ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil
ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld
ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]
en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili
nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in
ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)
άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]
innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]
innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]
ά [ɔ ispraΧtɔras]
innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)
ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]
(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]
(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi
til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]
han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg
ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί
[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger
έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten
innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί
[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]
innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]
ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]
(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ
22
pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]
((foslashrste) innsats i poker ol) όίή
ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn
sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί
[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima
pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)
ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot
skatteunndragelsemot terrorisme έίέ
ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]
innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)
ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά
ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en
(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ
[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]
innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ
[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)
ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring
hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά
ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse
hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ
[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen
άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita
tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά
όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse
en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min
άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor
farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg
innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό
[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί
ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]
innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί
[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]
skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ
limani]
innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί
[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen
konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]
innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ
nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ
έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]
innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)
23
ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i
nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den
nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]
innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]
innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i
kataΧɔrisi]
innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]
innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei
avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]
innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)
ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί
[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]
ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i
nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest
kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]
ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]
(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]
komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme
med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en
paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme
med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή
ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen
kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse
til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten
innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]
innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)
ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]
(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)
ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i
noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i
de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata
tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen
ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili
varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)
ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]
innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)
ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό
ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]
innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]
innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av
bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k
isitiriu]
innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i
24
pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]
innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]
innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]
innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens
maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria
kapju]
innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)
ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)
ί [ethaskalistikɔs]
innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]
(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]
innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]
(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein
έ ή [ptrini piǥrafi]
innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά
ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]
innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]
(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel
ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole
ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]
innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]
innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)
ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving
innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)
ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som
ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd
έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά
[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί
ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing
brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]
innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ
(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki
vivliariɔ tamiftiriu]
innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]
innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]
innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]
innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller
en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]
innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]
innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos
noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ
ύά [pizitɔ tin vnia kapju]
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 9
9
ίέά [ti vietha spias pali] uberegnelige innfall ό
έ [alɔprɔsals ieths]
innfallsvinkel m (fys) ίό [i ǥɔnia prɔsptɔsis] (tilnaeligrmingsmaringte)
όέ [ɔ trɔpɔs prɔsŋgisis] ό [i mɔethfsi]
έί [i mɔethɔs pilisis] han proslashvde en ny innfallsvinkel
ίέό [ethɔkimas mja na mɔethfsi]
innfartsvei m (adgang tilgang) ό [i prɔzvasi] innfartsveiene til byen var
bevoktet άόύ [i prɔzvasis tis pɔlis frurundɔ]
innfatning m έ [tɔ skltɔ] (for smykke) άή [tɔ
mɔndarizma (kɔzmimatɔs)] (binding)έ[tɔ ethsimɔ] briller med
gullinnfatning άόό [jalja m Χrisɔ skltɔ] briller med
spinkel innfatning άέό [jalja m lafrɔ skltɔ]
innfatte v (forsyne med ramme) έ [ethnɔ] innfatte en diamant i gull έέ
άό [ethnɔ na ethiamandi s Χrisɔ]
innflyging fm (flyankomst) έά [i prɔsŋgisi (arɔplanu)]
innflytelse m (paringvirkning) ί [i piethrasi] ή [i pirɔiuml]
ί [i pnrjia] (virkning etterdoslashnning foslashlge(r)) ί [ɔ
andiktipɔs] ί [ɔ andiΧtipɔs] (innvirkning ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (paringvirkningskraft makt) έ [ta msa] (makt)
ύ [i ethinami] ύ [i isccedilis] bruk av innflytelse (det aring gjoslashre sin
innflytelse gjeldende) άή [i askisi pirɔis] brukeanvende all sin
innflytelse (eg oppfoslashre seg som en liten tyrann) έέ [frnɔm sa
ethrvnaǥas] jeg skal bruke all min innflytelse hos han for aring skaffe deg arbeid
ήώήά
ά[a Χrisimɔpiisɔmtaccediliristɔ tin pirɔi mu panɔ tu ja na su vrɔ ethulja] de nye
ideacuteenes innflytelse paring ungdommen ίέώί [i
andiktipɔs tɔn nɔn iethɔn sti nɔla] daringrlig (destruktiv oslashdeleggende skadelig)
innflytelse έήή [ɔlriakaki pirɔiuml] en avgjoslashrende innflytelse
ή ί[mja apɔfasistiki piethrasi] ήή
[kiriarccediliki pirɔiuml] gjoslashre sin innflytelse gjeldende overfor noen ώή
άά [askɔ tin pirɔi mu panɔ s kapjɔn] ha innflytelse (ha makt ha
noe en skulle ha sagt) έύ [Χɔ isccedili] han har ikke lenger noen innflytelsenoe
han skulle ha sagt έύ [ethn Χɔ isccedili pja] ha innflytelse paring ά
[pirazɔ] ha innflytelse paring personligheten til άή
[pirazɔ tɔ Χaraktira tu] ha daringrlig innflytelse (egentl paringvirke negativt) ά
ώ [pirazɔ ethizmnɔs] ha en goddaringrlig innflytelse paring noen έή
ήίήάά[Χɔ kalikaki piethrasipirɔi panɔ s kapjɔn]
han har stor innflytelse hosparing presidenten έάήό
[ccedili mǥali pirɔi stɔm prɔethrɔ] han har stor inflytelse hos statsraringden (han staringr paring
god fot med statsraringden) έάέό [ccedili mǥala msa stɔn ipurǥɔ]
han er en mann med stor innflytelse ίάή [in anrɔpɔz m
pirɔi] han fikk stadig stoslashrre innflytelse (hans innflytelse vokste stadig) ή
10
όώ [i pirɔiuml tu afksanɔtan ethiarkɔs] innflytelse utenfra (ytre
paringvirkning) έέ [ksns pirɔs] innflytelsen hans er dalendeblir stadig
mindre ήάώί[i pirɔiuml tu arccedilis na miɔntfini]
komme under innflytelse av noen έήά [pftɔ stin pirɔi
kapju] miste sin innflytelse (vaeligre uten innflytelse) άύήή
[Χanɔ ti ethinamipirɔiuml mu] den forrige tory-lederen har mistet all sin innflytelseer
uten enhver innflytelse naring ώόώέάό
ύ[ɔ prɔiumln arccediliǥɔs tɔn sindiritikɔn ccedili Χasi ɔli tu ti ethinami] stor innflytelse
(kraftig innvirkning) έί [ndɔni piethrasi] styrke sin innflytelse (gjoslashre
segsin innflytelse mer gjeldende) ώή [pajɔnɔ tin pirɔi mu]
suveren innflytelse (herredoslashmme overlegenhet overtak) ή ή [kiriarccediliki
pirɔiuml] under noens innflytelse όήά [ipɔ tin pirɔi kapju]
oslashdeleggende innflytelse άή [ɔlria pirɔi] oslashve innflytelse paring (ha
innflytelse paring) ώή ί [askɔ pirɔi spi]
innflytelsessfaeligre m ίή [i sfra pirɔis]
innflytting fm όί [i mtakɔmisi s spiti]
innflyttingsfest m (i nytt hus) ίύ [ta kalɔrizika tu spitiu] ά
ίύ [tɔ parti tɔn ŋgniɔn spitju]
innflyttingsklar adj (tom ledig) ύ [lfrɔs] innflyttingsklar bolig
άή [sΧɔlazusa katɔccedili] innflyttingsklar leilighet til salgs
έύέ [puljt lfrɔ ethiamrizma]
innfloslashkt adj (innviklet sammenfiltret vrien uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs]
et innfloslashktinnviklet problem (en stor vanske) έ ί [aksmbrethfti
ethiskɔlia]
innfri v (loslashse inn) ί [rɔ] (om forventning oppfylle) ώ [kplirɔnɔ]
(om loslashfte holde) ώ [kratɔ] ώ [tirɔ] ώ [kplirɔnɔ]
ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ [aksiɔpiɔ] (gjoslashre opp nedbetale
amortisere nedskrive redusere) ή [apɔzvinɔ] ί[ksalifɔ]
(oppfylle tilfredsstille) ώ [ikanɔpiɔ] innfri en forventning ώ
ί[kplirɔnɔ prɔzethɔkia] innfri en panteobligasjon (loslashse inn en prioritet)
ίίή [rɔksalifɔ ipɔiki] innfri et loslashfte ώ ό
[kratɔ ipɔsccedilsi] ώώ ό [tirɔpraǥmatɔpiɔ ipɔsccedilsi]
innfri et (personlig) laringnobligasjonslaringn ώώόά
όά [sinaptɔksɔflɔ (iethiɔtikɔ) ethaniɔethimɔsiɔ ethaniɔ] innfri noens krav
ώήά[ikanɔpiɔ ta timata kapju] innfri arbeidernes
krav ώήώ[ikanɔpiɔ ta timata tɔn rǥatɔn]
innfrielse v (tilbakebetaling) ή [i apɔplksi] ή[i apalaksi]
(avregning tilbakebetaling oppgjoslashr) έ [tɔ ksΧrɔma] ά
[tɔ kskaarizma] innfrielse av gjeld ήόέ [apalaksi apɔ Χrɔs]
ό [i ksɔflisi]
innfoslashdt m ή [ɔ iajnis] de innfoslashdte begynte aring danse ίά
ύ [ɔ iajnis arccedilisan na Χɔrvun]
11
innfoslashdt adj ή [iajinis] ή [jijnis] ό [aftɔΧɔnas]
ό [dɔpiɔs] (sann ekte ektefoslashdt virkelig 100) έ [vrɔs]
ό [aftɔΧɔn] (stedegen som tilhoslashrer el angaringr urinnvaringnerne)
ώ [tɔn jijnɔn] ό [tɔn aftɔΧɔnɔn] (naturlig
hjemmehoslashrende stedegen) ό[nethimikɔs] en innfoslashdt atener ό
έήί aftɔΧɔnvrɔsjijnis ainɔs] han er innfoslashdt atener
ίόί [in dɔpiɔs ainɔs]
innfoslashre v (importere) ά [isaǥɔ] (opprette paringlegge paringtvinge) ά [pivalɔ]
(vedta (en lov) fastsette bestemme) ί [spizɔ] (opprette begynne med
starte opp) ύ [iethriɔ] (introdusere) έ [frnɔ] innfoslashre en ny kulturnye
skikker άέύέέ [isaǥɔ na kulturana ima] innfoslashre
en ny tjeneste ύέί [iethriɔ mja na ipirsia] innfoslashre noen i et
arbeid (instruere noen i et arbeid) ίάί [katatɔpizɔ kapjɔn
s rǥasia] innfoslashre noen i musikkens gleder άά έ
ή [isaǥɔ kapjɔn stis Χars tiz musikis] innfoslashre nye undervisningsmetoder
άέέό [isaǥɔ nz ethiethaΧtikz mɔethus] han innfoslashrte
nye undervisningsmetoder paring skolen varingr έέόί
ί [fr nz mɔethuz ethiethaskalias stɔ sΧɔliɔ mas] innfoslashre nyheter (gjoslashre
forandringer innovere fornye) άύ [isaǥɔ nɔtrizmus] innfoslashre
porforbud som varer hele natta άόί [pivalɔ
apaǥɔrfsi tis kiklɔfɔrias] innfoslashre restriksjoner άύ
ά [pivalɔ priɔrizmus (s kapjɔn)]
innfoslashring fm (import innledning ouvertyre) ή [i isaǥɔji] (introduksjon
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (paringbud paringlegg gjennomfoslashring iverksettelse)
ή [i pivɔli] innfoslashring av doslashdsstraff ήήά
[i pivɔli tis pinis tu anatu] innfoslashring av enevelde ήή [i
pivɔli mjaz ethiktatɔrias] innfoslashring av nye skatter ήέό [i pivɔli
nɔn fɔrɔn] (med) blokke ut et hulrom (blodaringre etc) ved innfoslashring av en
luftballong ίόήό [ethiatinɔ kilɔtita m isaǥɔji
arɔsaku] rdquoEn innfoslashring i lingvistikkrdquo rdquoήίrdquo [isaǥɔji sti
ǥlɔsɔlɔjia] innfoslashring av et nytt eksamenssystem ίόύ
ύή [i ŋgniasi nɔz nu kstastiku sistimatɔs]
innfoslashrings- (innledende) ό [isaǥɔjikɔs]
innfoslashringskurs n (begynnerkurs) ήάά [isaǥɔjiki sira
maimatɔn]
innfoslashrsel m (import) ή [i isaǥɔji]
innfoslashrsels- (import-) ό [ɔ isaǥɔjikɔs]
innfoslashrselstoll m ό ό [ɔ isaǥɔjikɔz ethazmɔs] (vanlig i i pl)
ίί [i isaǥɔjiki ethazmi] den er paringlagt (=gjenstand for)fritatt for
innfoslashrselstoll όόόό [ipɔkitethn ipɔkit s
isaǥɔjikɔ ethazmɔ]
12
inngang m ά [i mbasia] ά [i basia] (aringpning munning) ύ
[i buka] (inngangsport inngangspenger entreacute overf vei noslashkkel)ί [i
isɔethɔs] (porthvelving port) ήί [i apsiethiti isɔethɔs] ύ [i
pili] (adkomst adkomstvei) ό [i prɔzvasi] όέ
[i ɔethɔs prɔsplasis] (port munning utkant) έ [tɔ ba] alle inngangene til
senteret er sperret όάέίέ [ɔls i prɔzvasiz
ja tɔ kndrɔ in klists] bakre inngangen paring en buss ήίό
ί [i pisini isɔethɔs nɔz lɔfɔriu] egen inngang ήί [i
Χɔristi isɔethɔs] inngang euro5 ίeuro [isɔethɔs pnd vrɔ] inngang paring baksida
(bakre inngang bakdoslashr) ίί [i pisɔ isɔethɔs] ved inngangen til det nye
aringret (paring nyttaringrskvelden) ώέέ [stɔ katɔfli tu nu tus]
inngangs- (opptaks-) ή [isitiriɔs]
inngangsbillett m ή[ɔ isitiriɔ] (inngang det aring garing inn) ί[i isɔethɔs]
hva koster inngangsbilletten (hva koster det aring garing inn her hva tar de i inngang)
όίί[pɔsɔ kɔstizi i isɔethɔs]
inngangsboslashnn fm (kirkelig) ί [tɔ apɔlitikiɔ]
inngangshall m (aringpen soslashylehall som forhall til basilika) ό [ɔ prɔnaɔs]
inngangsparti n (soslashylehall soslashylegang) ύ [ta prɔpila]
inngangspenger mpl (entreacute) ίό [tɔ ethikɔma isɔethu] ί [i
isɔethɔs]
inngangsport m (port innfallsport) ύ [i pili] Bosporos er inngangporten til Asia
όίύί [ɔ vɔspɔrɔs in i pili tis asias]
inngangstillatelse m (adgangsbevis) άύ [i aethia isɔethu]
inngi v (sende inn levere) ύ[apfinɔ] ώ[askɔ] (inngyte gi fylle
med inspirere) έ [mbnɔ] (inngyte innprente innpode) ύ
[mfitvɔ] inngi anke (framsette anke anke en sak) ύάέ
[apfinɔkanɔ klisi] ώέ [askɔ fsi] inngi respekt hos noen έ
όά [mbnɔ svazmɔ s kapjɔn]
inngjerdet adj (med gjerde eller rekkverk rundt) ό [kaŋglɔfraΧtɔs]
(omsluttet omringet omgitt) ί [priklistɔs] ί [prifraΧtɔs]
ί [prifraktɔs]
inngjerding fm (kve paddock) έ ά [tɔ mandrɔmnɔ livaethi]
inngravere v (riste risse inn skrive inn) ά [anaǥrafɔ] ά[piǥrafɔ]
inngravere navnene til de falne paring en soslashyle άόό
ή [anaǥrafɔ ta ɔnɔmata tɔm bsɔndɔn s stili] navnene var ikke inngravert
enda όήόά [tas ɔnɔmata itan akɔma aΧaraΧta]
inngravering fm (innskrift innskriving) ή [i anaǥrafi]
inngrep n (kirurgisk operasjon) ί [i ŋccedilirisi] et mindre inngrep (en liten
operasjon) ή ί [mikri ŋccedilirisi] aringpning ved operativt inngrep
(perforering gjennomhulling) ά [i ethiatrisi]
inngripen m (innblanding intervensjon) έ [i parmvasi] en betimelig
inngripen (en inngripen i rett tid) έέ [ŋgri parmvasi]
en sponatanuoslashnsket inngripen όύέ[aprɔskliti
13
anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό
ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]
inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)
ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]
hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]
inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde
fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]
inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)
ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]
(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]
(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten
όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse
άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ
s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl
(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]
inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m
kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ
ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en
del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes
av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen
inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli
mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά
ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ
nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά
[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))
ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler
άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]
inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ
ί [i sinapsi simvɔlu]
inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig
uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)
ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium
ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om
klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]
inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)
ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]
behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά
[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)
ώάά [mltɔ kati s vaɔs]
innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]
innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri
(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]
(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning
14
ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn
sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]
innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά
[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe
erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ
ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe
opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram
opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]
innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta
for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]
han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό
ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]
innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i
priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det
han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]
innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz
vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ
priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)
ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring
med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama
m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ
όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k
priΧɔmnu stin dΧni]
innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]
innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)
ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή
ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]
innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]
innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]
έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd
konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]
innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse
omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή
άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke
όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]
innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]
innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]
ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga
ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή
ά [i silɔji tu lɔkarpu]
innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu
rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]
15
inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό
[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ
ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)
άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted
ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]
innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]
(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet
innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han
klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά
ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]
innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]
ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή
[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]
ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]
(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke
bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr
ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling
allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste
ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]
alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ
ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da
jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg
ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]
innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]
innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]
innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende
innkalling έή [stlnɔ klisi]
innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]
innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]
innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)
[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]
innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre
innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp
άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring
handle) άώ [paɔ ja psɔnja]
innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]
innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]
innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή
ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ
ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]
innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring
innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]
16
innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ
[tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ
ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί
ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]
innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά
[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i
miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi
akɔmi]
innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg
fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for
innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis
na kanɔ tin ispraksi]
innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i
husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts
katalisan sta spitia tu Χɔriu]
innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i
stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]
(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering
έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή
ά [vrikat katalima]
innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]
innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)
έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά
άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta
ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn
innover i landet ήέίό [afisam tis
akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]
innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]
innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό
ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί
όό [i larisa in msɔja pɔli]
innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]
innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz
arɔǥrams]
innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά
ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]
han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ
έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]
innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]
(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda
m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede
forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ
17
ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί
έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]
innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό
[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig
begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό
[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika
staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό
ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger
έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde
(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende
skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]
innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog
introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό
[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i
skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά
[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ
ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning
έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja
sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning
όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning
ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan
isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί
[Χɔris prɔimiɔ]
innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i
sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs
sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)
άέ [astɔccedili parmvasi]
innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ
ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]
innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ
[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)
ά [ndasɔ]
innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)
ά [i nsɔmatɔsi]
innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans
innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή
όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti
ethulja tu pu]
innlevere v ά [ipɔvalɔ]
innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)
έή [kprɔzmni ipɔvɔli]
innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]
innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig
18
i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble
innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan
stɔ sΧɔliɔ]
innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή
[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]
(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani
aliia]
innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ
[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn
veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp
nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke
innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)
ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)
ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en
reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ
na travlr tsk]
innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)
ώ [ksarjirɔsimɔs]
innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]
ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)
ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)
ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ
ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό
ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά
ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi
pitajis]
innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά
[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ
άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]
tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn
jrmanɔn stin aina]
innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά
[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]
innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i
izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU
έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en
foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja
lsccedili]
innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]
innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]
ό [ɔ nɔtrizmɔs]
innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]
19
ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som
peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]
innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]
innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί
[nɔtrizɔ]
innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό
[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]
innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]
innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ
pritiliǥma] ί [i siskvasia]
innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί
ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]
innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant
de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma
mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]
innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis
kinɔvulftikis ɔmaethas]
innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]
innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf
meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til
fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi
stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]
innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]
innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la
dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]
innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά
[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn
gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper
έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge
sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]
άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente
noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό
[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά
άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]
innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]
innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό
[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)
ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ
20
taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ
[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ
[parakɔlɔ]
innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet
hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ
tis]
innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]
innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί
έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]
innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)
ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast
innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]
innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά
έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]
innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]
innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]
innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]
ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)
ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά
ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring
aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ
maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ
[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]
innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide
fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine
liv paring bestemte prinsipper όήάέέ
[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille
seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet
de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]
innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]
innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]
innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό
[i naftɔlɔjisi]
innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister
innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta
prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]
innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring
seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]
ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi
garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg
έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han
hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil
aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί
21
ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή
[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring
bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]
innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ
ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ
ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά
[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί
ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg
har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί
[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med
hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna
m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]
innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]
(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]
(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]
(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt
ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige
innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή
ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil
ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil
ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld
ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]
en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili
nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in
ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)
άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]
innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]
innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]
ά [ɔ ispraΧtɔras]
innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)
ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]
(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]
(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi
til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]
han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg
ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί
[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger
έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten
innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί
[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]
innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]
ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]
(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ
22
pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]
((foslashrste) innsats i poker ol) όίή
ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn
sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί
[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima
pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)
ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot
skatteunndragelsemot terrorisme έίέ
ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]
innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)
ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά
ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en
(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ
[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]
innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ
[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)
ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring
hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά
ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse
hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ
[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen
άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita
tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά
όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse
en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min
άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor
farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg
innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό
[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί
ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]
innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί
[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]
skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ
limani]
innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί
[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen
konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]
innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ
nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ
έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]
innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)
23
ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i
nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den
nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]
innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]
innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i
kataΧɔrisi]
innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]
innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei
avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]
innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)
ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί
[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]
ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i
nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest
kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]
ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]
(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]
komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme
med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en
paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme
med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή
ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen
kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse
til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten
innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]
innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)
ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]
(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)
ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i
noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i
de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata
tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen
ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili
varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)
ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]
innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)
ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό
ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]
innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]
innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av
bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k
isitiriu]
innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i
24
pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]
innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]
innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]
innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens
maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria
kapju]
innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)
ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)
ί [ethaskalistikɔs]
innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]
(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]
innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]
(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein
έ ή [ptrini piǥrafi]
innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά
ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]
innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]
(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel
ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole
ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]
innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]
innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)
ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving
innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)
ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som
ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd
έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά
[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί
ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing
brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]
innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ
(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki
vivliariɔ tamiftiriu]
innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]
innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]
innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]
innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller
en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]
innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]
innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos
noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ
ύά [pizitɔ tin vnia kapju]
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 10
10
όώ [i pirɔiuml tu afksanɔtan ethiarkɔs] innflytelse utenfra (ytre
paringvirkning) έέ [ksns pirɔs] innflytelsen hans er dalendeblir stadig
mindre ήάώί[i pirɔiuml tu arccedilis na miɔntfini]
komme under innflytelse av noen έήά [pftɔ stin pirɔi
kapju] miste sin innflytelse (vaeligre uten innflytelse) άύήή
[Χanɔ ti ethinamipirɔiuml mu] den forrige tory-lederen har mistet all sin innflytelseer
uten enhver innflytelse naring ώόώέάό
ύ[ɔ prɔiumln arccediliǥɔs tɔn sindiritikɔn ccedili Χasi ɔli tu ti ethinami] stor innflytelse
(kraftig innvirkning) έί [ndɔni piethrasi] styrke sin innflytelse (gjoslashre
segsin innflytelse mer gjeldende) ώή [pajɔnɔ tin pirɔi mu]
suveren innflytelse (herredoslashmme overlegenhet overtak) ή ή [kiriarccediliki
pirɔiuml] under noens innflytelse όήά [ipɔ tin pirɔi kapju]
oslashdeleggende innflytelse άή [ɔlria pirɔi] oslashve innflytelse paring (ha
innflytelse paring) ώή ί [askɔ pirɔi spi]
innflytelsessfaeligre m ίή [i sfra pirɔis]
innflytting fm όί [i mtakɔmisi s spiti]
innflyttingsfest m (i nytt hus) ίύ [ta kalɔrizika tu spitiu] ά
ίύ [tɔ parti tɔn ŋgniɔn spitju]
innflyttingsklar adj (tom ledig) ύ [lfrɔs] innflyttingsklar bolig
άή [sΧɔlazusa katɔccedili] innflyttingsklar leilighet til salgs
έύέ [puljt lfrɔ ethiamrizma]
innfloslashkt adj (innviklet sammenfiltret vrien uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs]
et innfloslashktinnviklet problem (en stor vanske) έ ί [aksmbrethfti
ethiskɔlia]
innfri v (loslashse inn) ί [rɔ] (om forventning oppfylle) ώ [kplirɔnɔ]
(om loslashfte holde) ώ [kratɔ] ώ [tirɔ] ώ [kplirɔnɔ]
ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ [aksiɔpiɔ] (gjoslashre opp nedbetale
amortisere nedskrive redusere) ή [apɔzvinɔ] ί[ksalifɔ]
(oppfylle tilfredsstille) ώ [ikanɔpiɔ] innfri en forventning ώ
ί[kplirɔnɔ prɔzethɔkia] innfri en panteobligasjon (loslashse inn en prioritet)
ίίή [rɔksalifɔ ipɔiki] innfri et loslashfte ώ ό
[kratɔ ipɔsccedilsi] ώώ ό [tirɔpraǥmatɔpiɔ ipɔsccedilsi]
innfri et (personlig) laringnobligasjonslaringn ώώόά
όά [sinaptɔksɔflɔ (iethiɔtikɔ) ethaniɔethimɔsiɔ ethaniɔ] innfri noens krav
ώήά[ikanɔpiɔ ta timata kapju] innfri arbeidernes
krav ώήώ[ikanɔpiɔ ta timata tɔn rǥatɔn]
innfrielse v (tilbakebetaling) ή [i apɔplksi] ή[i apalaksi]
(avregning tilbakebetaling oppgjoslashr) έ [tɔ ksΧrɔma] ά
[tɔ kskaarizma] innfrielse av gjeld ήόέ [apalaksi apɔ Χrɔs]
ό [i ksɔflisi]
innfoslashdt m ή [ɔ iajnis] de innfoslashdte begynte aring danse ίά
ύ [ɔ iajnis arccedilisan na Χɔrvun]
11
innfoslashdt adj ή [iajinis] ή [jijnis] ό [aftɔΧɔnas]
ό [dɔpiɔs] (sann ekte ektefoslashdt virkelig 100) έ [vrɔs]
ό [aftɔΧɔn] (stedegen som tilhoslashrer el angaringr urinnvaringnerne)
ώ [tɔn jijnɔn] ό [tɔn aftɔΧɔnɔn] (naturlig
hjemmehoslashrende stedegen) ό[nethimikɔs] en innfoslashdt atener ό
έήί aftɔΧɔnvrɔsjijnis ainɔs] han er innfoslashdt atener
ίόί [in dɔpiɔs ainɔs]
innfoslashre v (importere) ά [isaǥɔ] (opprette paringlegge paringtvinge) ά [pivalɔ]
(vedta (en lov) fastsette bestemme) ί [spizɔ] (opprette begynne med
starte opp) ύ [iethriɔ] (introdusere) έ [frnɔ] innfoslashre en ny kulturnye
skikker άέύέέ [isaǥɔ na kulturana ima] innfoslashre
en ny tjeneste ύέί [iethriɔ mja na ipirsia] innfoslashre noen i et
arbeid (instruere noen i et arbeid) ίάί [katatɔpizɔ kapjɔn
s rǥasia] innfoslashre noen i musikkens gleder άά έ
ή [isaǥɔ kapjɔn stis Χars tiz musikis] innfoslashre nye undervisningsmetoder
άέέό [isaǥɔ nz ethiethaΧtikz mɔethus] han innfoslashrte
nye undervisningsmetoder paring skolen varingr έέόί
ί [fr nz mɔethuz ethiethaskalias stɔ sΧɔliɔ mas] innfoslashre nyheter (gjoslashre
forandringer innovere fornye) άύ [isaǥɔ nɔtrizmus] innfoslashre
porforbud som varer hele natta άόί [pivalɔ
apaǥɔrfsi tis kiklɔfɔrias] innfoslashre restriksjoner άύ
ά [pivalɔ priɔrizmus (s kapjɔn)]
innfoslashring fm (import innledning ouvertyre) ή [i isaǥɔji] (introduksjon
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (paringbud paringlegg gjennomfoslashring iverksettelse)
ή [i pivɔli] innfoslashring av doslashdsstraff ήήά
[i pivɔli tis pinis tu anatu] innfoslashring av enevelde ήή [i
pivɔli mjaz ethiktatɔrias] innfoslashring av nye skatter ήέό [i pivɔli
nɔn fɔrɔn] (med) blokke ut et hulrom (blodaringre etc) ved innfoslashring av en
luftballong ίόήό [ethiatinɔ kilɔtita m isaǥɔji
arɔsaku] rdquoEn innfoslashring i lingvistikkrdquo rdquoήίrdquo [isaǥɔji sti
ǥlɔsɔlɔjia] innfoslashring av et nytt eksamenssystem ίόύ
ύή [i ŋgniasi nɔz nu kstastiku sistimatɔs]
innfoslashrings- (innledende) ό [isaǥɔjikɔs]
innfoslashringskurs n (begynnerkurs) ήάά [isaǥɔjiki sira
maimatɔn]
innfoslashrsel m (import) ή [i isaǥɔji]
innfoslashrsels- (import-) ό [ɔ isaǥɔjikɔs]
innfoslashrselstoll m ό ό [ɔ isaǥɔjikɔz ethazmɔs] (vanlig i i pl)
ίί [i isaǥɔjiki ethazmi] den er paringlagt (=gjenstand for)fritatt for
innfoslashrselstoll όόόό [ipɔkitethn ipɔkit s
isaǥɔjikɔ ethazmɔ]
12
inngang m ά [i mbasia] ά [i basia] (aringpning munning) ύ
[i buka] (inngangsport inngangspenger entreacute overf vei noslashkkel)ί [i
isɔethɔs] (porthvelving port) ήί [i apsiethiti isɔethɔs] ύ [i
pili] (adkomst adkomstvei) ό [i prɔzvasi] όέ
[i ɔethɔs prɔsplasis] (port munning utkant) έ [tɔ ba] alle inngangene til
senteret er sperret όάέίέ [ɔls i prɔzvasiz
ja tɔ kndrɔ in klists] bakre inngangen paring en buss ήίό
ί [i pisini isɔethɔs nɔz lɔfɔriu] egen inngang ήί [i
Χɔristi isɔethɔs] inngang euro5 ίeuro [isɔethɔs pnd vrɔ] inngang paring baksida
(bakre inngang bakdoslashr) ίί [i pisɔ isɔethɔs] ved inngangen til det nye
aringret (paring nyttaringrskvelden) ώέέ [stɔ katɔfli tu nu tus]
inngangs- (opptaks-) ή [isitiriɔs]
inngangsbillett m ή[ɔ isitiriɔ] (inngang det aring garing inn) ί[i isɔethɔs]
hva koster inngangsbilletten (hva koster det aring garing inn her hva tar de i inngang)
όίί[pɔsɔ kɔstizi i isɔethɔs]
inngangsboslashnn fm (kirkelig) ί [tɔ apɔlitikiɔ]
inngangshall m (aringpen soslashylehall som forhall til basilika) ό [ɔ prɔnaɔs]
inngangsparti n (soslashylehall soslashylegang) ύ [ta prɔpila]
inngangspenger mpl (entreacute) ίό [tɔ ethikɔma isɔethu] ί [i
isɔethɔs]
inngangsport m (port innfallsport) ύ [i pili] Bosporos er inngangporten til Asia
όίύί [ɔ vɔspɔrɔs in i pili tis asias]
inngangstillatelse m (adgangsbevis) άύ [i aethia isɔethu]
inngi v (sende inn levere) ύ[apfinɔ] ώ[askɔ] (inngyte gi fylle
med inspirere) έ [mbnɔ] (inngyte innprente innpode) ύ
[mfitvɔ] inngi anke (framsette anke anke en sak) ύάέ
[apfinɔkanɔ klisi] ώέ [askɔ fsi] inngi respekt hos noen έ
όά [mbnɔ svazmɔ s kapjɔn]
inngjerdet adj (med gjerde eller rekkverk rundt) ό [kaŋglɔfraΧtɔs]
(omsluttet omringet omgitt) ί [priklistɔs] ί [prifraΧtɔs]
ί [prifraktɔs]
inngjerding fm (kve paddock) έ ά [tɔ mandrɔmnɔ livaethi]
inngravere v (riste risse inn skrive inn) ά [anaǥrafɔ] ά[piǥrafɔ]
inngravere navnene til de falne paring en soslashyle άόό
ή [anaǥrafɔ ta ɔnɔmata tɔm bsɔndɔn s stili] navnene var ikke inngravert
enda όήόά [tas ɔnɔmata itan akɔma aΧaraΧta]
inngravering fm (innskrift innskriving) ή [i anaǥrafi]
inngrep n (kirurgisk operasjon) ί [i ŋccedilirisi] et mindre inngrep (en liten
operasjon) ή ί [mikri ŋccedilirisi] aringpning ved operativt inngrep
(perforering gjennomhulling) ά [i ethiatrisi]
inngripen m (innblanding intervensjon) έ [i parmvasi] en betimelig
inngripen (en inngripen i rett tid) έέ [ŋgri parmvasi]
en sponatanuoslashnsket inngripen όύέ[aprɔskliti
13
anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό
ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]
inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)
ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]
hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]
inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde
fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]
inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)
ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]
(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]
(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten
όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse
άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ
s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl
(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]
inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m
kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ
ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en
del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes
av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen
inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli
mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά
ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ
nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά
[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))
ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler
άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]
inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ
ί [i sinapsi simvɔlu]
inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig
uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)
ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium
ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om
klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]
inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)
ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]
behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά
[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)
ώάά [mltɔ kati s vaɔs]
innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]
innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri
(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]
(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning
14
ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn
sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]
innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά
[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe
erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ
ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe
opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram
opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]
innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta
for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]
han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό
ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]
innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i
priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det
han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]
innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz
vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ
priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)
ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring
med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama
m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ
όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k
priΧɔmnu stin dΧni]
innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]
innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)
ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή
ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]
innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]
innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]
έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd
konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]
innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse
omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή
άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke
όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]
innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]
innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]
ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga
ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή
ά [i silɔji tu lɔkarpu]
innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu
rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]
15
inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό
[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ
ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)
άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted
ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]
innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]
(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet
innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han
klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά
ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]
innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]
ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή
[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]
ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]
(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke
bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr
ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling
allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste
ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]
alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ
ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da
jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg
ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]
innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]
innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]
innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende
innkalling έή [stlnɔ klisi]
innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]
innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]
innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)
[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]
innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre
innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp
άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring
handle) άώ [paɔ ja psɔnja]
innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]
innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]
innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή
ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ
ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]
innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring
innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]
16
innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ
[tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ
ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί
ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]
innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά
[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i
miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi
akɔmi]
innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg
fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for
innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis
na kanɔ tin ispraksi]
innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i
husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts
katalisan sta spitia tu Χɔriu]
innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i
stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]
(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering
έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή
ά [vrikat katalima]
innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]
innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)
έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά
άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta
ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn
innover i landet ήέίό [afisam tis
akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]
innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]
innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό
ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί
όό [i larisa in msɔja pɔli]
innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]
innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz
arɔǥrams]
innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά
ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]
han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ
έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]
innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]
(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda
m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede
forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ
17
ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί
έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]
innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό
[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig
begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό
[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika
staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό
ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger
έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde
(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende
skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]
innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog
introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό
[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i
skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά
[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ
ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning
έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja
sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning
όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning
ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan
isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί
[Χɔris prɔimiɔ]
innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i
sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs
sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)
άέ [astɔccedili parmvasi]
innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ
ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]
innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ
[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)
ά [ndasɔ]
innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)
ά [i nsɔmatɔsi]
innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans
innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή
όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti
ethulja tu pu]
innlevere v ά [ipɔvalɔ]
innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)
έή [kprɔzmni ipɔvɔli]
innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]
innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig
18
i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble
innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan
stɔ sΧɔliɔ]
innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή
[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]
(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani
aliia]
innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ
[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn
veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp
nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke
innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)
ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)
ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en
reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ
na travlr tsk]
innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)
ώ [ksarjirɔsimɔs]
innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]
ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)
ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)
ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ
ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό
ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά
ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi
pitajis]
innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά
[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ
άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]
tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn
jrmanɔn stin aina]
innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά
[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]
innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i
izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU
έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en
foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja
lsccedili]
innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]
innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]
ό [ɔ nɔtrizmɔs]
innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]
19
ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som
peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]
innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]
innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί
[nɔtrizɔ]
innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό
[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]
innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]
innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ
pritiliǥma] ί [i siskvasia]
innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί
ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]
innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant
de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma
mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]
innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis
kinɔvulftikis ɔmaethas]
innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]
innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf
meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til
fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi
stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]
innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]
innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la
dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]
innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά
[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn
gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper
έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge
sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]
άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente
noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό
[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά
άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]
innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]
innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό
[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)
ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ
20
taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ
[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ
[parakɔlɔ]
innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet
hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ
tis]
innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]
innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί
έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]
innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)
ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast
innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]
innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά
έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]
innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]
innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]
innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]
ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)
ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά
ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring
aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ
maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ
[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]
innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide
fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine
liv paring bestemte prinsipper όήάέέ
[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille
seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet
de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]
innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]
innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]
innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό
[i naftɔlɔjisi]
innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister
innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta
prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]
innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring
seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]
ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi
garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg
έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han
hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil
aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί
21
ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή
[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring
bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]
innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ
ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ
ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά
[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί
ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg
har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί
[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med
hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna
m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]
innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]
(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]
(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]
(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt
ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige
innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή
ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil
ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil
ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld
ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]
en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili
nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in
ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)
άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]
innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]
innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]
ά [ɔ ispraΧtɔras]
innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)
ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]
(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]
(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi
til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]
han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg
ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί
[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger
έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten
innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί
[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]
innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]
ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]
(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ
22
pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]
((foslashrste) innsats i poker ol) όίή
ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn
sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί
[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima
pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)
ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot
skatteunndragelsemot terrorisme έίέ
ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]
innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)
ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά
ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en
(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ
[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]
innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ
[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)
ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring
hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά
ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse
hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ
[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen
άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita
tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά
όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse
en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min
άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor
farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg
innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό
[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί
ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]
innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί
[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]
skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ
limani]
innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί
[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen
konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]
innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ
nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ
έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]
innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)
23
ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i
nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den
nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]
innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]
innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i
kataΧɔrisi]
innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]
innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei
avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]
innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)
ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί
[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]
ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i
nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest
kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]
ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]
(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]
komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme
med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en
paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme
med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή
ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen
kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse
til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten
innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]
innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)
ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]
(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)
ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i
noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i
de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata
tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen
ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili
varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)
ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]
innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)
ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό
ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]
innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]
innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av
bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k
isitiriu]
innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i
24
pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]
innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]
innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]
innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens
maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria
kapju]
innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)
ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)
ί [ethaskalistikɔs]
innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]
(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]
innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]
(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein
έ ή [ptrini piǥrafi]
innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά
ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]
innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]
(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel
ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole
ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]
innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]
innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)
ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving
innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)
ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som
ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd
έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά
[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί
ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing
brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]
innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ
(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki
vivliariɔ tamiftiriu]
innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]
innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]
innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]
innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller
en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]
innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]
innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos
noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ
ύά [pizitɔ tin vnia kapju]
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 11
11
innfoslashdt adj ή [iajinis] ή [jijnis] ό [aftɔΧɔnas]
ό [dɔpiɔs] (sann ekte ektefoslashdt virkelig 100) έ [vrɔs]
ό [aftɔΧɔn] (stedegen som tilhoslashrer el angaringr urinnvaringnerne)
ώ [tɔn jijnɔn] ό [tɔn aftɔΧɔnɔn] (naturlig
hjemmehoslashrende stedegen) ό[nethimikɔs] en innfoslashdt atener ό
έήί aftɔΧɔnvrɔsjijnis ainɔs] han er innfoslashdt atener
ίόί [in dɔpiɔs ainɔs]
innfoslashre v (importere) ά [isaǥɔ] (opprette paringlegge paringtvinge) ά [pivalɔ]
(vedta (en lov) fastsette bestemme) ί [spizɔ] (opprette begynne med
starte opp) ύ [iethriɔ] (introdusere) έ [frnɔ] innfoslashre en ny kulturnye
skikker άέύέέ [isaǥɔ na kulturana ima] innfoslashre
en ny tjeneste ύέί [iethriɔ mja na ipirsia] innfoslashre noen i et
arbeid (instruere noen i et arbeid) ίάί [katatɔpizɔ kapjɔn
s rǥasia] innfoslashre noen i musikkens gleder άά έ
ή [isaǥɔ kapjɔn stis Χars tiz musikis] innfoslashre nye undervisningsmetoder
άέέό [isaǥɔ nz ethiethaΧtikz mɔethus] han innfoslashrte
nye undervisningsmetoder paring skolen varingr έέόί
ί [fr nz mɔethuz ethiethaskalias stɔ sΧɔliɔ mas] innfoslashre nyheter (gjoslashre
forandringer innovere fornye) άύ [isaǥɔ nɔtrizmus] innfoslashre
porforbud som varer hele natta άόί [pivalɔ
apaǥɔrfsi tis kiklɔfɔrias] innfoslashre restriksjoner άύ
ά [pivalɔ priɔrizmus (s kapjɔn)]
innfoslashring fm (import innledning ouvertyre) ή [i isaǥɔji] (introduksjon
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (paringbud paringlegg gjennomfoslashring iverksettelse)
ή [i pivɔli] innfoslashring av doslashdsstraff ήήά
[i pivɔli tis pinis tu anatu] innfoslashring av enevelde ήή [i
pivɔli mjaz ethiktatɔrias] innfoslashring av nye skatter ήέό [i pivɔli
nɔn fɔrɔn] (med) blokke ut et hulrom (blodaringre etc) ved innfoslashring av en
luftballong ίόήό [ethiatinɔ kilɔtita m isaǥɔji
arɔsaku] rdquoEn innfoslashring i lingvistikkrdquo rdquoήίrdquo [isaǥɔji sti
ǥlɔsɔlɔjia] innfoslashring av et nytt eksamenssystem ίόύ
ύή [i ŋgniasi nɔz nu kstastiku sistimatɔs]
innfoslashrings- (innledende) ό [isaǥɔjikɔs]
innfoslashringskurs n (begynnerkurs) ήάά [isaǥɔjiki sira
maimatɔn]
innfoslashrsel m (import) ή [i isaǥɔji]
innfoslashrsels- (import-) ό [ɔ isaǥɔjikɔs]
innfoslashrselstoll m ό ό [ɔ isaǥɔjikɔz ethazmɔs] (vanlig i i pl)
ίί [i isaǥɔjiki ethazmi] den er paringlagt (=gjenstand for)fritatt for
innfoslashrselstoll όόόό [ipɔkitethn ipɔkit s
isaǥɔjikɔ ethazmɔ]
12
inngang m ά [i mbasia] ά [i basia] (aringpning munning) ύ
[i buka] (inngangsport inngangspenger entreacute overf vei noslashkkel)ί [i
isɔethɔs] (porthvelving port) ήί [i apsiethiti isɔethɔs] ύ [i
pili] (adkomst adkomstvei) ό [i prɔzvasi] όέ
[i ɔethɔs prɔsplasis] (port munning utkant) έ [tɔ ba] alle inngangene til
senteret er sperret όάέίέ [ɔls i prɔzvasiz
ja tɔ kndrɔ in klists] bakre inngangen paring en buss ήίό
ί [i pisini isɔethɔs nɔz lɔfɔriu] egen inngang ήί [i
Χɔristi isɔethɔs] inngang euro5 ίeuro [isɔethɔs pnd vrɔ] inngang paring baksida
(bakre inngang bakdoslashr) ίί [i pisɔ isɔethɔs] ved inngangen til det nye
aringret (paring nyttaringrskvelden) ώέέ [stɔ katɔfli tu nu tus]
inngangs- (opptaks-) ή [isitiriɔs]
inngangsbillett m ή[ɔ isitiriɔ] (inngang det aring garing inn) ί[i isɔethɔs]
hva koster inngangsbilletten (hva koster det aring garing inn her hva tar de i inngang)
όίί[pɔsɔ kɔstizi i isɔethɔs]
inngangsboslashnn fm (kirkelig) ί [tɔ apɔlitikiɔ]
inngangshall m (aringpen soslashylehall som forhall til basilika) ό [ɔ prɔnaɔs]
inngangsparti n (soslashylehall soslashylegang) ύ [ta prɔpila]
inngangspenger mpl (entreacute) ίό [tɔ ethikɔma isɔethu] ί [i
isɔethɔs]
inngangsport m (port innfallsport) ύ [i pili] Bosporos er inngangporten til Asia
όίύί [ɔ vɔspɔrɔs in i pili tis asias]
inngangstillatelse m (adgangsbevis) άύ [i aethia isɔethu]
inngi v (sende inn levere) ύ[apfinɔ] ώ[askɔ] (inngyte gi fylle
med inspirere) έ [mbnɔ] (inngyte innprente innpode) ύ
[mfitvɔ] inngi anke (framsette anke anke en sak) ύάέ
[apfinɔkanɔ klisi] ώέ [askɔ fsi] inngi respekt hos noen έ
όά [mbnɔ svazmɔ s kapjɔn]
inngjerdet adj (med gjerde eller rekkverk rundt) ό [kaŋglɔfraΧtɔs]
(omsluttet omringet omgitt) ί [priklistɔs] ί [prifraΧtɔs]
ί [prifraktɔs]
inngjerding fm (kve paddock) έ ά [tɔ mandrɔmnɔ livaethi]
inngravere v (riste risse inn skrive inn) ά [anaǥrafɔ] ά[piǥrafɔ]
inngravere navnene til de falne paring en soslashyle άόό
ή [anaǥrafɔ ta ɔnɔmata tɔm bsɔndɔn s stili] navnene var ikke inngravert
enda όήόά [tas ɔnɔmata itan akɔma aΧaraΧta]
inngravering fm (innskrift innskriving) ή [i anaǥrafi]
inngrep n (kirurgisk operasjon) ί [i ŋccedilirisi] et mindre inngrep (en liten
operasjon) ή ί [mikri ŋccedilirisi] aringpning ved operativt inngrep
(perforering gjennomhulling) ά [i ethiatrisi]
inngripen m (innblanding intervensjon) έ [i parmvasi] en betimelig
inngripen (en inngripen i rett tid) έέ [ŋgri parmvasi]
en sponatanuoslashnsket inngripen όύέ[aprɔskliti
13
anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό
ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]
inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)
ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]
hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]
inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde
fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]
inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)
ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]
(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]
(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten
όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse
άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ
s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl
(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]
inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m
kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ
ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en
del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes
av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen
inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli
mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά
ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ
nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά
[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))
ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler
άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]
inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ
ί [i sinapsi simvɔlu]
inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig
uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)
ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium
ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om
klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]
inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)
ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]
behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά
[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)
ώάά [mltɔ kati s vaɔs]
innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]
innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri
(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]
(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning
14
ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn
sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]
innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά
[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe
erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ
ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe
opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram
opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]
innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta
for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]
han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό
ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]
innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i
priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det
han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]
innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz
vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ
priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)
ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring
med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama
m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ
όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k
priΧɔmnu stin dΧni]
innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]
innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)
ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή
ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]
innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]
innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]
έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd
konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]
innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse
omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή
άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke
όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]
innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]
innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]
ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga
ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή
ά [i silɔji tu lɔkarpu]
innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu
rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]
15
inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό
[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ
ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)
άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted
ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]
innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]
(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet
innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han
klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά
ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]
innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]
ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή
[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]
ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]
(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke
bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr
ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling
allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste
ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]
alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ
ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da
jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg
ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]
innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]
innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]
innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende
innkalling έή [stlnɔ klisi]
innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]
innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]
innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)
[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]
innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre
innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp
άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring
handle) άώ [paɔ ja psɔnja]
innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]
innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]
innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή
ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ
ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]
innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring
innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]
16
innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ
[tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ
ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί
ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]
innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά
[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i
miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi
akɔmi]
innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg
fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for
innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis
na kanɔ tin ispraksi]
innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i
husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts
katalisan sta spitia tu Χɔriu]
innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i
stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]
(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering
έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή
ά [vrikat katalima]
innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]
innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)
έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά
άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta
ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn
innover i landet ήέίό [afisam tis
akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]
innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]
innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό
ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί
όό [i larisa in msɔja pɔli]
innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]
innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz
arɔǥrams]
innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά
ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]
han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ
έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]
innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]
(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda
m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede
forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ
17
ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί
έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]
innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό
[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig
begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό
[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika
staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό
ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger
έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde
(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende
skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]
innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog
introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό
[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i
skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά
[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ
ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning
έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja
sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning
όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning
ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan
isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί
[Χɔris prɔimiɔ]
innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i
sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs
sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)
άέ [astɔccedili parmvasi]
innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ
ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]
innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ
[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)
ά [ndasɔ]
innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)
ά [i nsɔmatɔsi]
innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans
innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή
όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti
ethulja tu pu]
innlevere v ά [ipɔvalɔ]
innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)
έή [kprɔzmni ipɔvɔli]
innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]
innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig
18
i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble
innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan
stɔ sΧɔliɔ]
innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή
[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]
(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani
aliia]
innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ
[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn
veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp
nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke
innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)
ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)
ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en
reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ
na travlr tsk]
innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)
ώ [ksarjirɔsimɔs]
innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]
ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)
ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)
ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ
ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό
ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά
ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi
pitajis]
innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά
[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ
άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]
tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn
jrmanɔn stin aina]
innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά
[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]
innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i
izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU
έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en
foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja
lsccedili]
innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]
innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]
ό [ɔ nɔtrizmɔs]
innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]
19
ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som
peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]
innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]
innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί
[nɔtrizɔ]
innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό
[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]
innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]
innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ
pritiliǥma] ί [i siskvasia]
innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί
ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]
innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant
de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma
mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]
innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis
kinɔvulftikis ɔmaethas]
innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]
innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf
meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til
fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi
stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]
innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]
innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la
dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]
innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά
[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn
gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper
έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge
sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]
άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente
noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό
[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά
άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]
innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]
innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό
[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)
ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ
20
taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ
[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ
[parakɔlɔ]
innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet
hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ
tis]
innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]
innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί
έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]
innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)
ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast
innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]
innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά
έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]
innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]
innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]
innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]
ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)
ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά
ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring
aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ
maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ
[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]
innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide
fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine
liv paring bestemte prinsipper όήάέέ
[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille
seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet
de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]
innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]
innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]
innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό
[i naftɔlɔjisi]
innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister
innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta
prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]
innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring
seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]
ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi
garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg
έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han
hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil
aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί
21
ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή
[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring
bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]
innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ
ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ
ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά
[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί
ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg
har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί
[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med
hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna
m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]
innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]
(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]
(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]
(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt
ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige
innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή
ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil
ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil
ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld
ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]
en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili
nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in
ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)
άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]
innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]
innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]
ά [ɔ ispraΧtɔras]
innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)
ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]
(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]
(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi
til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]
han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg
ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί
[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger
έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten
innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί
[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]
innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]
ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]
(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ
22
pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]
((foslashrste) innsats i poker ol) όίή
ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn
sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί
[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima
pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)
ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot
skatteunndragelsemot terrorisme έίέ
ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]
innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)
ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά
ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en
(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ
[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]
innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ
[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)
ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring
hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά
ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse
hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ
[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen
άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita
tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά
όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse
en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min
άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor
farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg
innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό
[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί
ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]
innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί
[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]
skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ
limani]
innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί
[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen
konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]
innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ
nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ
έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]
innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)
23
ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i
nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den
nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]
innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]
innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i
kataΧɔrisi]
innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]
innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei
avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]
innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)
ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί
[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]
ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i
nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest
kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]
ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]
(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]
komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme
med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en
paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme
med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή
ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen
kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse
til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten
innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]
innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)
ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]
(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)
ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i
noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i
de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata
tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen
ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili
varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)
ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]
innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)
ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό
ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]
innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]
innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av
bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k
isitiriu]
innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i
24
pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]
innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]
innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]
innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens
maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria
kapju]
innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)
ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)
ί [ethaskalistikɔs]
innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]
(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]
innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]
(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein
έ ή [ptrini piǥrafi]
innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά
ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]
innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]
(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel
ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole
ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]
innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]
innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)
ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving
innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)
ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som
ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd
έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά
[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί
ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing
brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]
innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ
(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki
vivliariɔ tamiftiriu]
innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]
innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]
innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]
innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller
en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]
innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]
innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos
noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ
ύά [pizitɔ tin vnia kapju]
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 12
12
inngang m ά [i mbasia] ά [i basia] (aringpning munning) ύ
[i buka] (inngangsport inngangspenger entreacute overf vei noslashkkel)ί [i
isɔethɔs] (porthvelving port) ήί [i apsiethiti isɔethɔs] ύ [i
pili] (adkomst adkomstvei) ό [i prɔzvasi] όέ
[i ɔethɔs prɔsplasis] (port munning utkant) έ [tɔ ba] alle inngangene til
senteret er sperret όάέίέ [ɔls i prɔzvasiz
ja tɔ kndrɔ in klists] bakre inngangen paring en buss ήίό
ί [i pisini isɔethɔs nɔz lɔfɔriu] egen inngang ήί [i
Χɔristi isɔethɔs] inngang euro5 ίeuro [isɔethɔs pnd vrɔ] inngang paring baksida
(bakre inngang bakdoslashr) ίί [i pisɔ isɔethɔs] ved inngangen til det nye
aringret (paring nyttaringrskvelden) ώέέ [stɔ katɔfli tu nu tus]
inngangs- (opptaks-) ή [isitiriɔs]
inngangsbillett m ή[ɔ isitiriɔ] (inngang det aring garing inn) ί[i isɔethɔs]
hva koster inngangsbilletten (hva koster det aring garing inn her hva tar de i inngang)
όίί[pɔsɔ kɔstizi i isɔethɔs]
inngangsboslashnn fm (kirkelig) ί [tɔ apɔlitikiɔ]
inngangshall m (aringpen soslashylehall som forhall til basilika) ό [ɔ prɔnaɔs]
inngangsparti n (soslashylehall soslashylegang) ύ [ta prɔpila]
inngangspenger mpl (entreacute) ίό [tɔ ethikɔma isɔethu] ί [i
isɔethɔs]
inngangsport m (port innfallsport) ύ [i pili] Bosporos er inngangporten til Asia
όίύί [ɔ vɔspɔrɔs in i pili tis asias]
inngangstillatelse m (adgangsbevis) άύ [i aethia isɔethu]
inngi v (sende inn levere) ύ[apfinɔ] ώ[askɔ] (inngyte gi fylle
med inspirere) έ [mbnɔ] (inngyte innprente innpode) ύ
[mfitvɔ] inngi anke (framsette anke anke en sak) ύάέ
[apfinɔkanɔ klisi] ώέ [askɔ fsi] inngi respekt hos noen έ
όά [mbnɔ svazmɔ s kapjɔn]
inngjerdet adj (med gjerde eller rekkverk rundt) ό [kaŋglɔfraΧtɔs]
(omsluttet omringet omgitt) ί [priklistɔs] ί [prifraΧtɔs]
ί [prifraktɔs]
inngjerding fm (kve paddock) έ ά [tɔ mandrɔmnɔ livaethi]
inngravere v (riste risse inn skrive inn) ά [anaǥrafɔ] ά[piǥrafɔ]
inngravere navnene til de falne paring en soslashyle άόό
ή [anaǥrafɔ ta ɔnɔmata tɔm bsɔndɔn s stili] navnene var ikke inngravert
enda όήόά [tas ɔnɔmata itan akɔma aΧaraΧta]
inngravering fm (innskrift innskriving) ή [i anaǥrafi]
inngrep n (kirurgisk operasjon) ί [i ŋccedilirisi] et mindre inngrep (en liten
operasjon) ή ί [mikri ŋccedilirisi] aringpning ved operativt inngrep
(perforering gjennomhulling) ά [i ethiatrisi]
inngripen m (innblanding intervensjon) έ [i parmvasi] en betimelig
inngripen (en inngripen i rett tid) έέ [ŋgri parmvasi]
en sponatanuoslashnsket inngripen όύέ[aprɔskliti
13
anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό
ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]
inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)
ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]
hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]
inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde
fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]
inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)
ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]
(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]
(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten
όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse
άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ
s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl
(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]
inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m
kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ
ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en
del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes
av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen
inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli
mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά
ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ
nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά
[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))
ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler
άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]
inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ
ί [i sinapsi simvɔlu]
inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig
uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)
ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium
ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om
klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]
inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)
ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]
behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά
[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)
ώάά [mltɔ kati s vaɔs]
innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]
innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri
(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]
(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning
14
ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn
sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]
innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά
[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe
erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ
ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe
opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram
opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]
innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta
for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]
han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό
ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]
innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i
priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det
han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]
innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz
vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ
priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)
ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring
med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama
m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ
όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k
priΧɔmnu stin dΧni]
innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]
innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)
ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή
ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]
innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]
innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]
έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd
konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]
innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse
omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή
άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke
όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]
innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]
innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]
ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga
ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή
ά [i silɔji tu lɔkarpu]
innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu
rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]
15
inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό
[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ
ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)
άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted
ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]
innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]
(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet
innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han
klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά
ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]
innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]
ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή
[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]
ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]
(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke
bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr
ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling
allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste
ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]
alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ
ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da
jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg
ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]
innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]
innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]
innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende
innkalling έή [stlnɔ klisi]
innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]
innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]
innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)
[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]
innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre
innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp
άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring
handle) άώ [paɔ ja psɔnja]
innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]
innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]
innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή
ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ
ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]
innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring
innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]
16
innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ
[tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ
ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί
ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]
innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά
[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i
miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi
akɔmi]
innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg
fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for
innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis
na kanɔ tin ispraksi]
innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i
husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts
katalisan sta spitia tu Χɔriu]
innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i
stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]
(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering
έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή
ά [vrikat katalima]
innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]
innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)
έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά
άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta
ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn
innover i landet ήέίό [afisam tis
akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]
innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]
innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό
ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί
όό [i larisa in msɔja pɔli]
innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]
innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz
arɔǥrams]
innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά
ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]
han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ
έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]
innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]
(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda
m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede
forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ
17
ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί
έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]
innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό
[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig
begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό
[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika
staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό
ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger
έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde
(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende
skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]
innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog
introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό
[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i
skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά
[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ
ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning
έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja
sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning
όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning
ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan
isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί
[Χɔris prɔimiɔ]
innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i
sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs
sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)
άέ [astɔccedili parmvasi]
innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ
ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]
innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ
[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)
ά [ndasɔ]
innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)
ά [i nsɔmatɔsi]
innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans
innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή
όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti
ethulja tu pu]
innlevere v ά [ipɔvalɔ]
innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)
έή [kprɔzmni ipɔvɔli]
innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]
innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig
18
i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble
innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan
stɔ sΧɔliɔ]
innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή
[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]
(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani
aliia]
innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ
[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn
veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp
nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke
innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)
ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)
ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en
reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ
na travlr tsk]
innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)
ώ [ksarjirɔsimɔs]
innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]
ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)
ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)
ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ
ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό
ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά
ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi
pitajis]
innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά
[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ
άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]
tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn
jrmanɔn stin aina]
innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά
[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]
innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i
izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU
έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en
foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja
lsccedili]
innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]
innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]
ό [ɔ nɔtrizmɔs]
innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]
19
ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som
peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]
innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]
innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί
[nɔtrizɔ]
innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό
[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]
innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]
innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ
pritiliǥma] ί [i siskvasia]
innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί
ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]
innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant
de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma
mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]
innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis
kinɔvulftikis ɔmaethas]
innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]
innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf
meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til
fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi
stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]
innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]
innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la
dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]
innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά
[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn
gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper
έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge
sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]
άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente
noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό
[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά
άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]
innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]
innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό
[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)
ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ
20
taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ
[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ
[parakɔlɔ]
innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet
hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ
tis]
innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]
innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί
έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]
innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)
ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast
innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]
innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά
έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]
innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]
innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]
innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]
ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)
ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά
ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring
aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ
maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ
[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]
innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide
fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine
liv paring bestemte prinsipper όήάέέ
[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille
seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet
de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]
innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]
innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]
innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό
[i naftɔlɔjisi]
innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister
innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta
prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]
innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring
seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]
ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi
garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg
έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han
hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil
aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί
21
ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή
[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring
bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]
innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ
ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ
ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά
[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί
ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg
har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί
[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med
hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna
m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]
innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]
(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]
(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]
(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt
ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige
innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή
ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil
ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil
ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld
ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]
en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili
nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in
ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)
άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]
innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]
innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]
ά [ɔ ispraΧtɔras]
innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)
ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]
(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]
(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi
til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]
han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg
ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί
[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger
έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten
innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί
[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]
innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]
ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]
(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ
22
pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]
((foslashrste) innsats i poker ol) όίή
ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn
sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί
[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima
pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)
ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot
skatteunndragelsemot terrorisme έίέ
ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]
innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)
ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά
ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en
(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ
[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]
innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ
[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)
ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring
hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά
ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse
hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ
[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen
άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita
tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά
όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse
en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min
άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor
farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg
innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό
[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί
ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]
innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί
[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]
skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ
limani]
innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί
[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen
konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]
innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ
nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ
έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]
innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)
23
ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i
nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den
nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]
innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]
innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i
kataΧɔrisi]
innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]
innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei
avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]
innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)
ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί
[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]
ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i
nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest
kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]
ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]
(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]
komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme
med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en
paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme
med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή
ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen
kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse
til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten
innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]
innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)
ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]
(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)
ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i
noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i
de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata
tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen
ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili
varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)
ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]
innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)
ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό
ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]
innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]
innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av
bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k
isitiriu]
innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i
24
pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]
innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]
innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]
innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens
maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria
kapju]
innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)
ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)
ί [ethaskalistikɔs]
innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]
(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]
innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]
(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein
έ ή [ptrini piǥrafi]
innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά
ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]
innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]
(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel
ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole
ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]
innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]
innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)
ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving
innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)
ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som
ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd
έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά
[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί
ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing
brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]
innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ
(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki
vivliariɔ tamiftiriu]
innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]
innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]
innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]
innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller
en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]
innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]
innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos
noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ
ύά [pizitɔ tin vnia kapju]
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 13
13
anpiimiti parmvasi] statlig inngripenintervensjon(isme) ό
ό[ɔ kratikɔs parmvatizmɔs]
inngrodd adj (ufravikelig uforanderlig) ά [amtavlitɔs] (rotfestet)
ό[vajɔrizɔs] ύ [vairizɔs] έ [rizɔmnɔs]
hans inngrodde vane άήά [i amtavliti sinija tu]
inngrodd hat άέί [vaja rizɔmnɔz misɔs] inngrodde
fordommer άέή [vaja rizɔmns prɔlipsis]
inngaring v (vaeligre underforstaringtt vaeligre medregnet vaeligre implisitt inngaring som en naturlig del)
ύ[ksipakut] (vaeligre inkludert) ά[prilamvanɔm]
(tre inn i melde seg inn i) ά [ndasɔm] ά [sinaptɔ]
(garingkomme inn i) ί [bnɔ s] det inngaringr i (= som en del av) kontrakten
όύί[aftɔ ksipakut sti simfɔnia] inngaring en allianse
άί[ndasɔm s simaccedilia] άί [sinaptɔ
s simaccedilia] inngaring ekteskap άά [sinaptɔ ǥamɔ] inngaring et veddemaringl
(godta et veddemaringl vedde imot) έέί [apɔethΧɔm na sticcedilima]
inngaring forlik med noen (slutte fred med noen)ίά [ta vriskɔ m
kapjɔn] hvis russerne inngaringr forlik med amerikanerne ώ
ύ [an da vrun i rɔsi m tus amrikanus] inngaring i (utgjoslashrevaeligre en
del av) ώ έ [apɔtlɔ mrus] (bli inkorporert i bli innlemmet i omfattes
av komme med i) ώ[nsɔmatɔnɔms] denne forelesningen
inngaringr i en serie ήάίέί[afti i ethialksi apɔtli
mrɔz mjas siras] dine forslag vil inngaringkomme med i lovforslaget ά
ύέ[i prɔtasis su a nsɔmatɔun stɔ
nɔmɔsccedilethiɔ] inngaring i noens beregninger ίύά
[bnɔ stus ipɔlɔjizmus kapju] inngaring kontraktavtale (paringta seg (et oppdrag))
ά [analamvanɔ] han inngikk kontrakt omparingtok seg aring bygge tre skoler
άίί [analav na Χtisi tria sΧɔlia]
inngaringelse m (tegning) ύ [i sinapsi] inngaringelse av en kontrakt ύ
ί [i sinapsi simvɔlu]
inngaringende adj (grundig dyp) ύ [vais] ό [ethiksɔethikɔs] (fullstendig
uttoslashmmende grundig) ό[ksandlitikɔs] (grundig minutioslashs omhyggelig)
ό [ksɔniccedilistikɔs] en inngaringende analyseet inngaringende studium
ήέ [ksandlitiki mlti] han har inngaringende kunnskaper om
klassikerne έάώώ [ccedili vaja ǥnɔsi tɔŋ glasikɔn]
inngaringende adv (i dybden) ά [s vaɔs] (grundig omfattende omstendelig)
ά [ethiksɔethika] (meget utfoslashrlig i detalj) ά [n ktasi]
behandle et emne inngaringendeutfoslashrlig (utdype et emne) ύέέά
[anaptisɔ na ma ethiksɔethika] studere noe inngaringende (garing i dybden paring noe)
ώάά [mltɔ kati s vaɔs]
innhaler m (naut)(innhalingsline uthaler uthalingsline boslashyereip) ί [tɔ armiethi]
innhegning fm ((saue-)kve) ά [i mandra] ί ό [tɔ mandri
(ja prɔvata)] ά [tɔ pimniɔstasiɔ] ύ[i struŋga]
(kroslashtterkve) ίώ [pribɔlɔz ja ta zɔa] stenge inne i en innhegning
14
ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn
sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]
innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά
[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe
erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ
ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe
opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram
opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]
innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta
for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]
han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό
ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]
innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i
priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det
han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]
innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz
vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ
priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)
ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring
med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama
m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ
όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k
priΧɔmnu stin dΧni]
innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]
innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)
ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή
ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]
innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]
innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]
έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd
konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]
innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse
omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή
άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke
όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]
innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]
innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]
ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga
ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή
ά [i silɔji tu lɔkarpu]
innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu
rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]
15
inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό
[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ
ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)
άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted
ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]
innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]
(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet
innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han
klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά
ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]
innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]
ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή
[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]
ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]
(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke
bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr
ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling
allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste
ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]
alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ
ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da
jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg
ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]
innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]
innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]
innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende
innkalling έή [stlnɔ klisi]
innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]
innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]
innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)
[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]
innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre
innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp
άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring
handle) άώ [paɔ ja psɔnja]
innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]
innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]
innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή
ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ
ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]
innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring
innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]
16
innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ
[tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ
ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί
ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]
innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά
[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i
miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi
akɔmi]
innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg
fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for
innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis
na kanɔ tin ispraksi]
innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i
husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts
katalisan sta spitia tu Χɔriu]
innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i
stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]
(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering
έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή
ά [vrikat katalima]
innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]
innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)
έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά
άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta
ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn
innover i landet ήέίό [afisam tis
akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]
innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]
innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό
ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί
όό [i larisa in msɔja pɔli]
innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]
innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz
arɔǥrams]
innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά
ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]
han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ
έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]
innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]
(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda
m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede
forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ
17
ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί
έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]
innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό
[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig
begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό
[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika
staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό
ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger
έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde
(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende
skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]
innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog
introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό
[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i
skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά
[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ
ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning
έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja
sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning
όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning
ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan
isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί
[Χɔris prɔimiɔ]
innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i
sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs
sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)
άέ [astɔccedili parmvasi]
innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ
ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]
innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ
[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)
ά [ndasɔ]
innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)
ά [i nsɔmatɔsi]
innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans
innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή
όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti
ethulja tu pu]
innlevere v ά [ipɔvalɔ]
innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)
έή [kprɔzmni ipɔvɔli]
innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]
innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig
18
i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble
innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan
stɔ sΧɔliɔ]
innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή
[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]
(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani
aliia]
innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ
[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn
veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp
nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke
innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)
ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)
ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en
reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ
na travlr tsk]
innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)
ώ [ksarjirɔsimɔs]
innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]
ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)
ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)
ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ
ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό
ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά
ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi
pitajis]
innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά
[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ
άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]
tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn
jrmanɔn stin aina]
innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά
[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]
innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i
izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU
έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en
foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja
lsccedili]
innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]
innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]
ό [ɔ nɔtrizmɔs]
innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]
19
ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som
peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]
innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]
innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί
[nɔtrizɔ]
innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό
[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]
innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]
innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ
pritiliǥma] ί [i siskvasia]
innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί
ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]
innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant
de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma
mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]
innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis
kinɔvulftikis ɔmaethas]
innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]
innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf
meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til
fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi
stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]
innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]
innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la
dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]
innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά
[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn
gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper
έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge
sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]
άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente
noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό
[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά
άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]
innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]
innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό
[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)
ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ
20
taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ
[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ
[parakɔlɔ]
innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet
hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ
tis]
innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]
innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί
έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]
innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)
ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast
innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]
innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά
έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]
innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]
innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]
innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]
ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)
ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά
ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring
aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ
maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ
[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]
innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide
fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine
liv paring bestemte prinsipper όήάέέ
[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille
seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet
de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]
innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]
innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]
innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό
[i naftɔlɔjisi]
innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister
innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta
prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]
innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring
seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]
ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi
garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg
έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han
hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil
aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί
21
ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή
[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring
bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]
innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ
ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ
ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά
[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί
ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg
har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί
[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med
hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna
m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]
innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]
(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]
(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]
(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt
ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige
innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή
ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil
ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil
ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld
ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]
en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili
nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in
ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)
άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]
innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]
innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]
ά [ɔ ispraΧtɔras]
innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)
ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]
(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]
(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi
til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]
han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg
ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί
[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger
έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten
innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί
[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]
innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]
ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]
(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ
22
pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]
((foslashrste) innsats i poker ol) όίή
ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn
sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί
[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima
pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)
ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot
skatteunndragelsemot terrorisme έίέ
ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]
innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)
ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά
ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en
(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ
[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]
innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ
[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)
ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring
hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά
ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse
hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ
[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen
άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita
tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά
όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse
en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min
άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor
farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg
innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό
[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί
ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]
innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί
[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]
skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ
limani]
innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί
[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen
konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]
innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ
nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ
έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]
innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)
23
ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i
nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den
nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]
innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]
innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i
kataΧɔrisi]
innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]
innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei
avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]
innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)
ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί
[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]
ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i
nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest
kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]
ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]
(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]
komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme
med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en
paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme
med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή
ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen
kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse
til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten
innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]
innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)
ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]
(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)
ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i
noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i
de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata
tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen
ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili
varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)
ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]
innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)
ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό
ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]
innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]
innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av
bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k
isitiriu]
innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i
24
pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]
innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]
innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]
innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens
maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria
kapju]
innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)
ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)
ί [ethaskalistikɔs]
innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]
(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]
innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]
(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein
έ ή [ptrini piǥrafi]
innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά
ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]
innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]
(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel
ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole
ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]
innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]
innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)
ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving
innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)
ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som
ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd
έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά
[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί
ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing
brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]
innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ
(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki
vivliariɔ tamiftiriu]
innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]
innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]
innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]
innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller
en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]
innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]
innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos
noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ
ύά [pizitɔ tin vnia kapju]
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 14
14
ίί [klinɔ s mandri] ώ [mandrɔnɔ] slapp du inn
sauene (i innhegninga) άό [mandrɔss ta prɔvata]
innhente v (naring igjen ta igjen loslashpekjoslashre forbi) ί [prɔlavnɔ] ά
[kataftanɔ] ί [prɔftnɔ] ώ [prnɔ] (skaffe framskaffe
erverve) ώ [apɔktɔ] innhente anbud (tillyse en auksjon) ύ
ί [prɔkirisɔ ethimɔprasia] innhente opplysninger (framskaffe
opplysninger) ώ ί [apɔktɔ plirɔfɔris] (snuse opp grave fram
opplysninger) ώί[kstripɔnɔ plirɔfɔris]
innhogg n (inngrep) ό [tɔ ethɔndi] gjoslashre innhogg i noe (forsyne seg graringdig av ta
for seg av taeligre paring legge beslag paring noe) άόά[vazɔ ethɔndi s kati]
han gjorde innhogg i medgiften hennessparepengene sinehans έό
ίύ [val ethɔndi stim brika tisstis apɔtamjfsis tu]
innhold n (substans) ό [tɔ priΧɔmnɔ] ό [i
priktikɔtita] ί [tɔ andikimnɔ] det egentlige innholdet i det
han sa (meningen med det han sa) ίώί [i simasia aftɔn pu ip]
innholdet i ei boken tale όόίό [tɔ priΧɔmnɔ nɔz
vivliulɔǥu] innholdet i en stilet essay όέ [tɔ
priΧɔmnɔ mjas ksis] innholdet i kontrakten (jur kontraktgjenstanden)
ίά [tɔ andikimnɔ tis simvasis] jeg fikk et brev ogsaring
med samme innhold ήώάίό [pira ki ǥɔ ǥrama
m tɔ iethjɔ priΧɔmnɔ] sposlashrsmaringlet om form og innhold i kunsten έ
όήέέ [tɔ maprɔvlima mɔrfis k
priΧɔmnu stin dΧni]
innholdsliste fm (innholdsfortegnelse) ίέ [ɔ pinakas priΧɔmnɔn]
innholdsloslashs adj (intetsigende banal tam smakloslashs) ύ [anusiɔs] (tom aringndsfattig)
ό [knɔs] det innholdsloslashse livet til mange rike mennesker ήή
ώύ [i kni zɔiuml pɔlɔn plusiɔn]
innholdsrik adj (betydningsfull) ό[piknɔs]
innhul adj (hul innsunket uthult) ό[vaulɔs] ό[vaulɔtɔs]
έ [kufaljazmnɔs] ύ [kufiɔs] (hul innoverboslashyd
konkav) ί [kilɔs] innhule kinn ύά [kufja maǥula]
innhylle v (hylle inn rulle sammen pakke inn svoslashpe) ί [tiliǥɔ] (omgi omkranse
omfatte) ά [privalɔ] hans ankomst er innhyllet i mystikk άή
άόή [i afiksi tu privalt apɔ mistiriɔ] aringser innhyllet i taringke
όέά [lɔfi tiliǥmni stiŋ gataΧnja]
innhoslashste v (hoslashste inn faring avlingene i hus) ά [sɔethjazɔ]
innhoslashsting fm (onn onning) έ [tɔ rɔs] ή [i siŋgɔmiethi]
ό [ɔ rizmɔs] bli ferdiggjoslashre seg ferdig med innhoslashstingaonninga
ί [apɔrizɔ] innhloslashsting av olivenavlingen (olivenhoslashsting) ή
ά [i silɔji tu lɔkarpu]
innhoslashstingstid fm (onnetid) έ [ɔ rɔs] ήύ [i pɔccedili tu
rizmu] ήά[i pɔccedili tis sɔethias]
15
inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό
[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ
ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)
άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted
ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]
innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]
(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet
innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han
klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά
ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]
innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]
ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή
[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]
ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]
(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke
bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr
ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling
allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste
ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]
alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ
ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da
jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg
ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]
innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]
innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]
innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende
innkalling έή [stlnɔ klisi]
innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]
innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]
innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)
[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]
innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre
innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp
άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring
handle) άώ [paɔ ja psɔnja]
innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]
innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]
innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή
ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ
ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]
innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring
innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]
16
innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ
[tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ
ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί
ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]
innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά
[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i
miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi
akɔmi]
innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg
fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for
innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis
na kanɔ tin ispraksi]
innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i
husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts
katalisan sta spitia tu Χɔriu]
innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i
stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]
(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering
έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή
ά [vrikat katalima]
innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]
innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)
έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά
άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta
ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn
innover i landet ήέίό [afisam tis
akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]
innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]
innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό
ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί
όό [i larisa in msɔja pɔli]
innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]
innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz
arɔǥrams]
innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά
ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]
han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ
έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]
innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]
(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda
m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede
forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ
17
ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί
έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]
innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό
[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig
begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό
[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika
staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό
ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger
έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde
(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende
skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]
innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog
introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό
[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i
skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά
[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ
ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning
έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja
sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning
όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning
ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan
isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί
[Χɔris prɔimiɔ]
innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i
sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs
sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)
άέ [astɔccedili parmvasi]
innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ
ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]
innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ
[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)
ά [ndasɔ]
innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)
ά [i nsɔmatɔsi]
innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans
innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή
όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti
ethulja tu pu]
innlevere v ά [ipɔvalɔ]
innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)
έή [kprɔzmni ipɔvɔli]
innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]
innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig
18
i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble
innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan
stɔ sΧɔliɔ]
innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή
[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]
(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani
aliia]
innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ
[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn
veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp
nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke
innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)
ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)
ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en
reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ
na travlr tsk]
innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)
ώ [ksarjirɔsimɔs]
innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]
ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)
ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)
ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ
ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό
ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά
ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi
pitajis]
innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά
[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ
άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]
tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn
jrmanɔn stin aina]
innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά
[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]
innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i
izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU
έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en
foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja
lsccedili]
innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]
innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]
ό [ɔ nɔtrizmɔs]
innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]
19
ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som
peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]
innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]
innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί
[nɔtrizɔ]
innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό
[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]
innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]
innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ
pritiliǥma] ί [i siskvasia]
innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί
ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]
innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant
de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma
mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]
innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis
kinɔvulftikis ɔmaethas]
innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]
innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf
meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til
fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi
stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]
innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]
innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la
dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]
innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά
[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn
gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper
έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge
sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]
άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente
noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό
[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά
άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]
innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]
innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό
[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)
ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ
20
taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ
[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ
[parakɔlɔ]
innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet
hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ
tis]
innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]
innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί
έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]
innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)
ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast
innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]
innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά
έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]
innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]
innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]
innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]
ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)
ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά
ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring
aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ
maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ
[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]
innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide
fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine
liv paring bestemte prinsipper όήάέέ
[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille
seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet
de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]
innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]
innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]
innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό
[i naftɔlɔjisi]
innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister
innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta
prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]
innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring
seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]
ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi
garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg
έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han
hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil
aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί
21
ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή
[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring
bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]
innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ
ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ
ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά
[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί
ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg
har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί
[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med
hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna
m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]
innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]
(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]
(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]
(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt
ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige
innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή
ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil
ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil
ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld
ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]
en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili
nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in
ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)
άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]
innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]
innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]
ά [ɔ ispraΧtɔras]
innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)
ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]
(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]
(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi
til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]
han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg
ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί
[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger
έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten
innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί
[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]
innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]
ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]
(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ
22
pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]
((foslashrste) innsats i poker ol) όίή
ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn
sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί
[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima
pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)
ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot
skatteunndragelsemot terrorisme έίέ
ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]
innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)
ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά
ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en
(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ
[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]
innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ
[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)
ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring
hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά
ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse
hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ
[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen
άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita
tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά
όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse
en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min
άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor
farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg
innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό
[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί
ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]
innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί
[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]
skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ
limani]
innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί
[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen
konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]
innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ
nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ
έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]
innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)
23
ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i
nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den
nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]
innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]
innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i
kataΧɔrisi]
innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]
innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei
avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]
innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)
ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί
[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]
ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i
nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest
kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]
ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]
(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]
komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme
med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en
paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme
med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή
ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen
kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse
til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten
innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]
innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)
ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]
(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)
ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i
noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i
de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata
tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen
ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili
varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)
ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]
innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)
ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό
ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]
innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]
innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av
bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k
isitiriu]
innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i
24
pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]
innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]
innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]
innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens
maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria
kapju]
innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)
ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)
ί [ethaskalistikɔs]
innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]
(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]
innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]
(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein
έ ή [ptrini piǥrafi]
innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά
ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]
innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]
(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel
ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole
ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]
innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]
innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)
ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving
innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)
ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som
ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd
έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά
[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί
ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing
brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]
innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ
(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki
vivliariɔ tamiftiriu]
innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]
innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]
innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]
innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller
en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]
innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]
innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos
noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ
ύά [pizitɔ tin vnia kapju]
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 15
15
inni prep έ[msa] adv έ [apɔmsa] (innenfor innen innvendig) ό
[ndɔs] έ [sɔ] en stemme inni han hvisket at ήέ
ύ [mja fɔni apɔmsa tu psiiris na] inni der et sted (innimellom)
άά [kapu anamsa] sannheten erligger skjult inni der et sted
ήίάά[i aliia vriskt kapu anamsa]
innimellom adv (iblant) έ [nethiamsɔs] ά[ anamsa]
(periodevis i kortere perioder) άί [kata ethialimata] det regnet
innimellom hele dagen έάί [vrccedil kata ethialimata] han
klarte aring aringle segsno seg fram innimellom bilene άίά
ί [katafr na liΧti anamsa ta aftɔkinta]
innkalle v (mil)(innkalle til militaeligrtjeneste mobilisere rekvirere) ύ [pistratvɔ]
ύ [stratvɔ] (innkalle til moslashte etc sende innkalling) έή
[stlnɔ klisi] ώ [kalɔ] (jur stevne innstevne) ώ [prɔskalɔ]
ikke innkalt (mil) ή [aklirɔtɔs] ό [astratɔlɔjitɔs]
(ikke budsendt ikke tilkalt) ή [aklitftɔs] (ikke innbudt ikke budsendt ikke
bestilt ikke forskrevet) ά [aparaŋgltɔs] innkalle noen til forhoslashr
ώ έά [travɔ msa ja anakrisi] innkalle til generalforsamling
allmoslashte ώήέ [kalɔ jniki sinlfsi] innkalle til militaeligrtjeneste
ώά [kalɔ stɔ stratɔ] ώόί [kalɔ ipɔ tas simas]
alle menn mellom 20 og 50 ble innkalt til militaeligrtjeneste όάύ
ύ [ɔli i anethrz mtaksi ikɔsi k pninda pistratftikan] da
jeg ble innkalt til militaeligrtjeneste όύ [ɔtan pistratftika] jeg
ble innkalt til politistasjonen έή [m kalsan stɔ tmima]
innkalling fm ή [i klisi] (tilkalling invitasjon) ά [i mtaklisi]
innkalling til haeligrentil militaeligrtjeneste ήό [i klisi ja tɔ stratɔ]
innkalling av to aringrsklasser όώ [prɔsklisi ethiɔ ilikiɔn] sende
innkalling έή [stlnɔ klisi]
innkassere v (heve faring utbetalt innkreve) ά [ispratɔ]
innkassering fm (innkreving innsamling) ί [i ispraksi]
innkast n (i ballspill) ί [i ripsi] ίάόάή)
[tɔ riksimɔ (balas apɔ tim blaja ǥrami)] (ute ballen er ute) ά [aut]
innkjoslashp n ά [i aǥɔra] (til husholdningen) ώ[ta psɔnia] gjoslashre
innkjoslashp ί[psɔnizɔ] άώ [kanaring psaringnja] gjoslashre sine innkjoslashp
άέ [kanɔ tis aǥɔrz mu] garing ut for aring gjoslashre innkjoslashp (garing for aring
handle) άώ [paɔ ja psɔnja]
innkjoslashpsbok fm (merk) (regnskapsbok) ίώ [tɔ vivliɔ aǥɔrɔn]
innkjoslashpskontor n ίώ [tɔ ǥrafiɔ prɔmiiɔn]
innkjoslashpspris m (kostpris) ήό [i timi kɔstus] til innkjoslashpspris ή
ό [stimi kɔstus] selge til innkjoslashpspristil selvkostpris ώ
ό [pulɔ stɔ kɔstɔs]
innkjoslashring fm (inngang) ί[i isɔethɔs] (av motor maskin bil etc ogsaring
innkjoslashringsperiode) ά[tɔ rɔndarizma] ώ [tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashring forbudt ύί[apaǥɔrvt i isɔethɔs]
16
innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ
[tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ
ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί
ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]
innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά
[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i
miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi
akɔmi]
innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg
fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for
innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis
na kanɔ tin ispraksi]
innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i
husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts
katalisan sta spitia tu Χɔriu]
innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i
stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]
(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering
έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή
ά [vrikat katalima]
innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]
innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)
έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά
άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta
ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn
innover i landet ήέίό [afisam tis
akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]
innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]
innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό
ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί
όό [i larisa in msɔja pɔli]
innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]
innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz
arɔǥrams]
innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά
ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]
han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ
έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]
innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]
(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda
m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede
forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ
17
ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί
έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]
innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό
[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig
begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό
[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika
staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό
ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger
έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde
(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende
skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]
innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog
introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό
[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i
skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά
[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ
ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning
έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja
sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning
όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning
ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan
isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί
[Χɔris prɔimiɔ]
innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i
sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs
sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)
άέ [astɔccedili parmvasi]
innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ
ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]
innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ
[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)
ά [ndasɔ]
innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)
ά [i nsɔmatɔsi]
innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans
innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή
όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti
ethulja tu pu]
innlevere v ά [ipɔvalɔ]
innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)
έή [kprɔzmni ipɔvɔli]
innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]
innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig
18
i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble
innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan
stɔ sΧɔliɔ]
innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή
[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]
(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani
aliia]
innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ
[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn
veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp
nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke
innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)
ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)
ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en
reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ
na travlr tsk]
innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)
ώ [ksarjirɔsimɔs]
innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]
ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)
ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)
ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ
ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό
ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά
ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi
pitajis]
innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά
[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ
άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]
tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn
jrmanɔn stin aina]
innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά
[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]
innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i
izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU
έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en
foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja
lsccedili]
innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]
innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]
ό [ɔ nɔtrizmɔs]
innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]
19
ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som
peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]
innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]
innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί
[nɔtrizɔ]
innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό
[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]
innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]
innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ
pritiliǥma] ί [i siskvasia]
innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί
ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]
innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant
de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma
mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]
innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis
kinɔvulftikis ɔmaethas]
innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]
innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf
meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til
fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi
stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]
innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]
innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la
dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]
innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά
[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn
gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper
έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge
sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]
άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente
noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό
[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά
άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]
innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]
innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό
[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)
ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ
20
taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ
[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ
[parakɔlɔ]
innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet
hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ
tis]
innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]
innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί
έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]
innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)
ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast
innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]
innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά
έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]
innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]
innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]
innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]
ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)
ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά
ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring
aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ
maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ
[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]
innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide
fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine
liv paring bestemte prinsipper όήάέέ
[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille
seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet
de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]
innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]
innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]
innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό
[i naftɔlɔjisi]
innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister
innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta
prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]
innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring
seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]
ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi
garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg
έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han
hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil
aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί
21
ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή
[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring
bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]
innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ
ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ
ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά
[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί
ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg
har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί
[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med
hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna
m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]
innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]
(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]
(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]
(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt
ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige
innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή
ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil
ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil
ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld
ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]
en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili
nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in
ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)
άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]
innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]
innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]
ά [ɔ ispraΧtɔras]
innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)
ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]
(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]
(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi
til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]
han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg
ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί
[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger
έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten
innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί
[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]
innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]
ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]
(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ
22
pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]
((foslashrste) innsats i poker ol) όίή
ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn
sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί
[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima
pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)
ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot
skatteunndragelsemot terrorisme έίέ
ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]
innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)
ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά
ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en
(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ
[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]
innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ
[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)
ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring
hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά
ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse
hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ
[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen
άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita
tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά
όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse
en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min
άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor
farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg
innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό
[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί
ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]
innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί
[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]
skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ
limani]
innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί
[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen
konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]
innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ
nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ
έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]
innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)
23
ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i
nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den
nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]
innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]
innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i
kataΧɔrisi]
innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]
innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei
avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]
innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)
ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί
[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]
ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i
nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest
kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]
ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]
(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]
komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme
med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en
paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme
med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή
ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen
kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse
til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten
innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]
innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)
ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]
(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)
ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i
noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i
de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata
tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen
ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili
varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)
ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]
innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)
ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό
ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]
innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]
innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av
bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k
isitiriu]
innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i
24
pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]
innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]
innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]
innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens
maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria
kapju]
innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)
ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)
ί [ethaskalistikɔs]
innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]
(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]
innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]
(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein
έ ή [ptrini piǥrafi]
innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά
ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]
innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]
(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel
ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole
ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]
innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]
innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)
ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving
innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)
ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som
ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd
έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά
[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί
ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing
brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]
innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ
(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki
vivliariɔ tamiftiriu]
innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]
innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]
innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]
innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller
en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]
innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]
innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos
noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ
ύά [pizitɔ tin vnia kapju]
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 16
16
innkjoslashringsperiode fm (srl om kjoslashretoslashy) ά [tɔ rɔndarizma] ώ
[tɔ strɔsimɔ]
innkjoslashringsproblemer npl (barnesykdommer begynnelsesvanskeligheter) έ
ίά [i arccedilikz ethiskɔliz mjaz ethuljas] ί
ίά [ethiskɔlis stɔ kskinima (mjaz ethuljas)]
innkjoslashrt adj (om bil motor maskin) έ [strɔmnɔs] ikke innkjoslashrt ά
[astrɔtɔs] motoren er ikke innkjoslashrt ennaring ήίόά [i
miΧani in akɔma astrɔti] ήέώό [i miΧani ethn ccedili strɔsi
akɔmi]
innkreving fm (innkassering innsamling) ί [i ispraksi] han ga meg
fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg ansvaret for
innkasseringainnkrevinga) όάί [mksusiɔethɔtis
na kanɔ tin ispraksi]
innkvartere v (skaffe tak over hodet) ά [stǥazɔ] soldatene ble innkvartert i
husene i landsbyen ώάίύ [i stratjɔts
katalisan sta spitia tu Χɔriu]
innkvartering f (losji) ά [tɔ katalima] (bolig tak over hodet) έ [i
stǥasi] (husvaeligre innkvartering losji husrom) ό [i ethifkɔlinsi]
(det aring skaffe losj) ά [i katalisi] det blir ordnet med inkvartering
έά [parccedilt katalima] har du funnet innkvartering ή
ά [vrikat katalima]
innlagt adj (mosaikk-) έ [ntɔs]
innland n ώ [i nethɔΧɔra] ό [tɔ sɔtrikɔ] (innlandsomraringder)
έώ[priɔccedils tis nethɔΧɔras] det er fjell i innlandet ά
άό [iparΧun vuna stɔ sɔtrikɔ] til innlandet paring Kreta
ώή [stin nethɔΧɔra tis kritis] vi forlot kysten og gikk inn
innover i landet ήέίό [afisam tis
akts k vaethisam prɔs tɔ sɔtrikɔ]
innlands- (indre innenlandsk intern) ό [sɔtrikɔs] ό [msɔjiɔs]
innlandsby mόό [i msɔjia pɔli] pl innlandsbyer ό
ό [i pɔlis stɔ sɔtrikɔ] Larisa er en innlandsby άί
όό [i larisa in msɔja pɔli]
innlandsklima n (kontinentalt klima) όί [tɔ ipirɔtikɔ klima]
innlandsruter fmpl (innenlandske flyruter) έέ [i sɔtrikz
arɔǥrams]
innlede v (begynne) ί [arccedilizɔ] (begynne aringpne ballet sette i gang noe) ά
ή [kanɔ tin arccedili] (markere begynnelsen paring aringpne innvie) ά [ŋgnjazɔ]
han innledet med et sposlashrsmaringlmed en sangmed aring si at άέώ
έύέό [arccedilis mna rɔtisimna traǥuethilǥɔndas ɔti]
innlede en samtale med noen ίήά [arccedilizɔ sizitisi m kapjɔn]
(ogsaring komme i pratsnakk med noen) άέά [pjanɔ kuvnda
m kapjɔn] innelede forhandlinger ώί[kinɔ ethiaethikasia] innlede
forhandlinger med noen ίύά[arccedilizɔ
17
ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί
έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]
innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό
[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig
begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό
[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika
staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό
ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger
έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde
(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende
skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]
innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog
introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό
[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i
skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά
[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ
ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning
έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja
sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning
όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning
ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan
isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί
[Χɔris prɔimiɔ]
innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i
sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs
sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)
άέ [astɔccedili parmvasi]
innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ
ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]
innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ
[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)
ά [ndasɔ]
innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)
ά [i nsɔmatɔsi]
innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans
innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή
όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti
ethulja tu pu]
innlevere v ά [ipɔvalɔ]
innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)
έή [kprɔzmni ipɔvɔli]
innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]
innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig
18
i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble
innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan
stɔ sΧɔliɔ]
innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή
[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]
(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani
aliia]
innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ
[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn
veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp
nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke
innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)
ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)
ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en
reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ
na travlr tsk]
innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)
ώ [ksarjirɔsimɔs]
innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]
ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)
ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)
ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ
ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό
ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά
ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi
pitajis]
innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά
[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ
άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]
tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn
jrmanɔn stin aina]
innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά
[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]
innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i
izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU
έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en
foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja
lsccedili]
innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]
innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]
ό [ɔ nɔtrizmɔs]
innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]
19
ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som
peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]
innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]
innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί
[nɔtrizɔ]
innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό
[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]
innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]
innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ
pritiliǥma] ί [i siskvasia]
innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί
ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]
innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant
de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma
mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]
innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis
kinɔvulftikis ɔmaethas]
innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]
innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf
meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til
fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi
stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]
innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]
innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la
dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]
innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά
[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn
gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper
έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge
sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]
άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente
noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό
[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά
άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]
innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]
innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό
[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)
ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ
20
taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ
[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ
[parakɔlɔ]
innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet
hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ
tis]
innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]
innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί
έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]
innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)
ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast
innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]
innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά
έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]
innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]
innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]
innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]
ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)
ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά
ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring
aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ
maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ
[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]
innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide
fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine
liv paring bestemte prinsipper όήάέέ
[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille
seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet
de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]
innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]
innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]
innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό
[i naftɔlɔjisi]
innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister
innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta
prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]
innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring
seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]
ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi
garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg
έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han
hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil
aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί
21
ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή
[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring
bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]
innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ
ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ
ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά
[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί
ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg
har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί
[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med
hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna
m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]
innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]
(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]
(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]
(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt
ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige
innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή
ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil
ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil
ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld
ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]
en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili
nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in
ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)
άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]
innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]
innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]
ά [ɔ ispraΧtɔras]
innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)
ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]
(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]
(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi
til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]
han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg
ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί
[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger
έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten
innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί
[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]
innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]
ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]
(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ
22
pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]
((foslashrste) innsats i poker ol) όίή
ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn
sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί
[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima
pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)
ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot
skatteunndragelsemot terrorisme έίέ
ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]
innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)
ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά
ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en
(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ
[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]
innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ
[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)
ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring
hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά
ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse
hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ
[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen
άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita
tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά
όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse
en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min
άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor
farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg
innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό
[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί
ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]
innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί
[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]
skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ
limani]
innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί
[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen
konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]
innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ
nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ
έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]
innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)
23
ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i
nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den
nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]
innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]
innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i
kataΧɔrisi]
innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]
innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei
avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]
innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)
ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί
[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]
ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i
nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest
kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]
ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]
(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]
komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme
med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en
paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme
med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή
ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen
kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse
til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten
innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]
innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)
ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]
(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)
ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i
noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i
de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata
tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen
ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili
varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)
ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]
innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)
ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό
ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]
innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]
innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av
bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k
isitiriu]
innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i
24
pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]
innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]
innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]
innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens
maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria
kapju]
innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)
ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)
ί [ethaskalistikɔs]
innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]
(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]
innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]
(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein
έ ή [ptrini piǥrafi]
innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά
ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]
innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]
(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel
ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole
ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]
innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]
innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)
ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving
innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)
ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som
ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd
έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά
[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί
ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing
brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]
innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ
(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki
vivliariɔ tamiftiriu]
innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]
innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]
innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]
innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller
en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]
innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]
innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos
noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ
ύά [pizitɔ tin vnia kapju]
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 17
17
ethiapraǥmatfsiz m kapjɔn] sputnik innledet en ny aeligra ύί
έή [ɔ sputnik ŋgnias mja na pɔccedili]
innledende adj ό [isaǥɔjikɔs] ό[isijitikɔs] ό
[prɔkrimatikɔs] ό[prɔisaǥɔjikɔs] (start- opprinnelig
begynnelsels-) ό[arccedilikɔs] (forberedende) ό
[prɔparaskvastikɔs] de innledende fasenestadiene άά [ta arccedilika
staethia] etter noen innledende ordord til innledning ύόίό
ίό [istra apɔ liǥa lɔja n iethi prɔlɔǥu] innledende bemerkninger
έή [isaǥɔjiks paratirisis] innledende runde
(aringpningskamp) όώ [ɔ prɔkrimatikɔs aǥɔnas] innledende
skritt (forberedende tiltak) έέ [prɔparaskvastiks nrjis]
innledning m (begynnelse start terskel) ή [i aparccedili] (forord prolog
introduksjon) ή [i isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] ό
[ta prɔlǥɔmna] ό [ɔ prɔlɔǥɔs] (introduksjon (jur) innledning i
skjoslashte kontrakt eller leieavtale) ή [i prɔisaǥɔji] ά
[ta prɔisaǥɔjika] (innledende sider i ei bok foslashr selve teksten) έ
ίί [prɔisaǥɔjiks slieths vivliu] jeg maring skrive en kort innledning
έάύήέύό[prpi na ǥrafɔ mja
sindɔmi isaǥɔjina sindɔmɔ prɔlɔǥɔ] som (en form foren slags) innledning
όήή [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis] han sa noen ord somtil innledning
ίίόόήή ή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi isaǥɔjissan
isaǥɔji] uten innledning (overf rett paring sak uten aring garing rundt groslashten) ίί
[Χɔris prɔimiɔ]
innlegg n (tale) ί [i ɔmilia] (innblanding) έ [i parmvasi] (i
sko innleggssaringle) ό [i sɔla] άόύ [ɔ patɔs
sɔtrikɔs paputsiu] et daringrligubehjelpelig innlegg (en klossete innblanding)
άέ [astɔccedili parmvasi]
innleiret adj (geol) έ [sfinɔmnɔs] innleiret i steinenbergarten έ
ά [sfinɔmnɔs stɔ vraΧɔ]
innlemme v (annektere) ώ [prɔsartɔ] (integrere innarbeide) ώ
[nsɔmatɔnɔ] ώ [sisɔmatɔnɔ] (innordne plassere iblant)
ά [ndasɔ]
innlemmelse m (annektering) ά [i prɔsartisi] (integrering inkorporering)
ά [i nsɔmatɔsi]
innlevelse m (oppslukthet fordypelse) ό [i apɔrɔfisi] saring stor var hans
innlevelse i arbeidet at (han levde seg slik inn i arbeidet sitt at) όάή
όήόά [tɔsɔ mǥali itan i apɔrɔfisi tu apɔ ti
ethulja tu pu]
innlevere v ά [ipɔvalɔ]
innlevering fm ή [i ipɔvɔli] forsinket innlevering (for sein innlevering)
έή [kprɔzmni ipɔvɔli]
innleveringsfrist m ίή [i prɔzmia ipɔvɔlis]
innlosjere v (huse skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] de innlosjerte dem midlertidig
18
i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble
innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan
stɔ sΧɔliɔ]
innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή
[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]
(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani
aliia]
innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ
[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn
veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp
nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke
innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)
ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)
ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en
reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ
na travlr tsk]
innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)
ώ [ksarjirɔsimɔs]
innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]
ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)
ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)
ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ
ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό
ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά
ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi
pitajis]
innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά
[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ
άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]
tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn
jrmanɔn stin aina]
innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά
[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]
innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i
izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU
έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en
foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja
lsccedili]
innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]
innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]
ό [ɔ nɔtrizmɔs]
innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]
19
ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som
peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]
innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]
innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί
[nɔtrizɔ]
innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό
[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]
innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]
innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ
pritiliǥma] ί [i siskvasia]
innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί
ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]
innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant
de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma
mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]
innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis
kinɔvulftikis ɔmaethas]
innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]
innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf
meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til
fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi
stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]
innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]
innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la
dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]
innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά
[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn
gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper
έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge
sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]
άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente
noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό
[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά
άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]
innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]
innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό
[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)
ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ
20
taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ
[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ
[parakɔlɔ]
innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet
hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ
tis]
innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]
innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί
έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]
innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)
ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast
innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]
innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά
έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]
innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]
innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]
innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]
ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)
ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά
ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring
aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ
maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ
[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]
innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide
fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine
liv paring bestemte prinsipper όήάέέ
[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille
seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet
de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]
innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]
innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]
innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό
[i naftɔlɔjisi]
innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister
innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta
prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]
innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring
seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]
ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi
garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg
έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han
hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil
aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί
21
ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή
[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring
bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]
innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ
ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ
ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά
[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί
ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg
har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί
[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med
hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna
m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]
innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]
(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]
(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]
(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt
ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige
innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή
ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil
ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil
ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld
ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]
en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili
nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in
ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)
άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]
innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]
innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]
ά [ɔ ispraΧtɔras]
innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)
ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]
(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]
(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi
til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]
han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg
ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί
[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger
έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten
innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί
[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]
innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]
ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]
(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ
22
pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]
((foslashrste) innsats i poker ol) όίή
ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn
sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί
[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima
pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)
ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot
skatteunndragelsemot terrorisme έίέ
ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]
innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)
ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά
ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en
(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ
[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]
innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ
[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)
ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring
hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά
ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse
hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ
[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen
άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita
tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά
όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse
en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min
άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor
farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg
innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό
[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί
ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]
innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί
[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]
skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ
limani]
innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί
[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen
konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]
innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ
nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ
έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]
innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)
23
ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i
nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den
nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]
innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]
innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i
kataΧɔrisi]
innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]
innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei
avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]
innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)
ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί
[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]
ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i
nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest
kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]
ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]
(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]
komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme
med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en
paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme
med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή
ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen
kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse
til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten
innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]
innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)
ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]
(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)
ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i
noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i
de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata
tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen
ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili
varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)
ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]
innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)
ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό
ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]
innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]
innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av
bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k
isitiriu]
innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i
24
pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]
innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]
innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]
innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens
maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria
kapju]
innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)
ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)
ί [ethaskalistikɔs]
innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]
(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]
innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]
(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein
έ ή [ptrini piǥrafi]
innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά
ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]
innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]
(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel
ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole
ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]
innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]
innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)
ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving
innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)
ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som
ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd
έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά
[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί
ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing
brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]
innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ
(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki
vivliariɔ tamiftiriu]
innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]
innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]
innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]
innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller
en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]
innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]
innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos
noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ
ύά [pizitɔ tin vnia kapju]
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 18
18
i ίά [tus spitɔsan prɔsɔrina s] flyktningene ble
innlosjert paring skolen όάί [i prɔsfijs stǥastikan
stɔ sΧɔliɔ]
innlysende adj (aringpenbar helt tydelig helt aringpenbar) ή [katafanis] ή
[mfanis] έ[kethilɔs] ά[kataethilɔs] ό [tranɔs]
(lett aring forstaring) ό [vnɔitɔs] en innlysende sannhet ήή [trani
aliia]
innloslashpsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innloslashse v (oslashkon amortisere nedbetale et laringn avskrive gjeld) ώύ
[ksɔflɔ m Χrɔlisiɔ] άύ [ndasɔ s Χrɔlisiɔ] (loslashse inn
veksle inn heve) ώksarjirɔnɔ] ά [ispratɔ] (gjoslashre opp
nedbetale amortisere innfri nedskrive rdeusere) ή [apɔzvinɔ] ikke
innloslashst (om sjekk) ύ[anksarjirɔtɔs] innloslashse en pakke (hente en pakke)
ώ έέ [ksarjirɔnɔ na ethma] innloslashse en sjekk (heve en sjekk)
ώή [ksarjirɔnɔ mja pitaji] hvor kan jeg loslashse inn en
reisesjekk ύώ ώέάέ[pu bɔrɔ na ksarjirɔsɔ
na travlr tsk]
innloslashselig adj έ [apɔzvstɔs] (omsettelig i kontanter realiserbar)
ώ [ksarjirɔsimɔs]
innloslashsing fm (oslashkon amortisering avskriving nedbetaling) ύ [tɔ Χrɔlisiɔ]
ί [i Χrɔlisia] ό [i apɔzvsi] (gjenkjoslashp tilbakekjoslashp)
ά [i ksaǥɔra] ά [i ksalipsi] (veksling av valuta)
ύ [i ksarjirɔsi] innloslashsing av aksjerobligasjoner ά ώ
ώ [ksaǥɔra mtɔΧɔnɔmɔlɔjɔn] (betjening (av laringn)) έό
ί [i ksipirtisi (nɔz ethaniu)] innloslashsing av en panteobligasjon ά
ή [ksalipsi ipɔikis] innloslashsing av en sjekk όή [ksɔflisi
pitajis]
innmarsj m (inntog inntrengning anmarsj ankomst) ί [i isɔethɔs] ά
[tɔ basimɔ] de tyske troppers innmarsj i Aten ίώ
άή[i isɔethɔs tɔn jrmanikɔn stratvmatɔn stin aina]
tyskernes innmarsj i Aten άώή [tɔ basimɔ tɔn
jrmanɔn stin aina]
innmat m (innvoller) ό [i ndɔsia] (innvoller innmat av fugl krarings) ά
[ta splaΧna] (som matrett hjerte nyrer etc av dyr) ά [i sikɔtaria]
innmelding m (innskriving registrering opptak) ή [i ŋgrafi] ή [i
izethɔccedili] (tiltredelse innlemmelse) έ [i ndaksi] Hellasrsquo innmelding i EU
έά[i ndaksi tis laethas stin ɔk] innmelding i en
foreningi en klubb ίέύέ [ŋgrafi s na silɔǥɔsmja
lsccedili]
innmuring fm (det aring sette opp mur rundt gjenmuring)ί [i ndiccedilisi]
innovasjon m (endring fornyelse nyskaping) ί [i knɔtɔmia]
ό [ɔ nɔtrizmɔs]
innovativ adj (fornyende gjenskapende regenerativ) ό [anajnitikɔs]
19
ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som
peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]
innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]
innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί
[nɔtrizɔ]
innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό
[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]
innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]
innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ
pritiliǥma] ί [i siskvasia]
innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί
ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]
innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant
de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma
mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]
innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis
kinɔvulftikis ɔmaethas]
innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]
innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf
meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til
fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi
stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]
innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]
innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la
dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]
innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά
[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn
gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper
έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge
sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]
άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente
noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό
[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά
άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]
innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]
innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό
[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)
ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ
20
taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ
[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ
[parakɔlɔ]
innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet
hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ
tis]
innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]
innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί
έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]
innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)
ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast
innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]
innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά
έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]
innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]
innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]
innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]
ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)
ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά
ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring
aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ
maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ
[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]
innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide
fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine
liv paring bestemte prinsipper όήάέέ
[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille
seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet
de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]
innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]
innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]
innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό
[i naftɔlɔjisi]
innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister
innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta
prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]
innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring
seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]
ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi
garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg
έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han
hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil
aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί
21
ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή
[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring
bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]
innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ
ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ
ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά
[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί
ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg
har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί
[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med
hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna
m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]
innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]
(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]
(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]
(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt
ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige
innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή
ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil
ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil
ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld
ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]
en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili
nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in
ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)
άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]
innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]
innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]
ά [ɔ ispraΧtɔras]
innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)
ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]
(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]
(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi
til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]
han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg
ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί
[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger
έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten
innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί
[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]
innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]
ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]
(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ
22
pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]
((foslashrste) innsats i poker ol) όίή
ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn
sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί
[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima
pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)
ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot
skatteunndragelsemot terrorisme έίέ
ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]
innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)
ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά
ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en
(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ
[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]
innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ
[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)
ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring
hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά
ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse
hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ
[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen
άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita
tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά
όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse
en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min
άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor
farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg
innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό
[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί
ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]
innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί
[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]
skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ
limani]
innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί
[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen
konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]
innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ
nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ
έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]
innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)
23
ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i
nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den
nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]
innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]
innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i
kataΧɔrisi]
innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]
innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei
avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]
innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)
ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί
[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]
ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i
nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest
kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]
ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]
(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]
komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme
med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en
paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme
med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή
ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen
kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse
til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten
innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]
innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)
ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]
(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)
ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i
noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i
de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata
tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen
ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili
varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)
ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]
innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)
ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό
ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]
innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]
innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av
bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k
isitiriu]
innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i
24
pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]
innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]
innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]
innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens
maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria
kapju]
innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)
ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)
ί [ethaskalistikɔs]
innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]
(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]
innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]
(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein
έ ή [ptrini piǥrafi]
innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά
ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]
innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]
(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel
ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole
ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]
innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]
innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)
ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving
innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)
ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som
ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd
έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά
[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί
ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing
brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]
innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ
(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki
vivliariɔ tamiftiriu]
innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]
innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]
innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]
innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller
en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]
innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]
innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos
noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ
ύά [pizitɔ tin vnia kapju]
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 19
19
ό [knɔtɔmɔs] ό [nɔtristikɔs] (nyskapende som
peker framover) ό [prɔethrɔmikɔs]
innovatoslashr m (fornyer omvelter) ή [ɔ nɔtristis]
innovere v (fornye forbedre reformere) ώ [anamɔrfɔnɔ] ί
[nɔtrizɔ]
innovatoslashr m (fornyer nyskaper) ή [i anajnitis] ό
[ɔ knɔtɔmɔs] (reformator fornyer) ή [ɔ anaknistis]
innpakket adj (sammenrullet sammenblandet) έ [tiliǥmnɔs]
innpakning m (emballasje) ά [tɔ ambalarizma] ύ [tɔ
pritiliǥma] ί [i siskvasia]
innpakningspapir n ίί[tɔ Χarti pritiliǥmatɔs] ί
ί[tɔ Χarti siskvasias] ύ [tɔ pritiliǥma]
innpass n (fotfeste basis grunnlag) έ [tɔ rizma] faringvinne innpass blant
de fargede velgerne ώέύύό [apɔΧtɔ rizma
mtaksi tɔn mavrɔn psifɔfɔrɔn]
innpisker m (partipisk) όήά [ɔ arccediliǥɔs tis
kinɔvulftikis ɔmaethas]
innplotting fm (plotting avmerking stempling) ύ [i apɔtipɔsi]
innpode v (innprente injisere) ύ [mfitvɔ] (dryppe inn la dryppe overf
meddele litt etter litt innpode) ά [stalazɔ] innpode ungene kjaeligrlighet til
fedrelandet άάίήώ [stalazɔ aǥapi
stim batrietha stim psiccedili tɔm bethjɔn]
innpoding fm (innprenting innpreging) ά [i ndalaksi]
innprege v (innprente innpode) ώ [ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] (la
dryppe inn gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ]
innpreging m (innprenting) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innprente v (innprege innpode) ώ[ǥaluΧɔ] ύ [mfitvɔ] ά
[bɔljazɔ] (innpode laeligre inspirere) έ [mbnɔmpnɔ] (la dryppe inn
gjennomsyre innprente) ά [nstalazɔ] innprente barna sunne prinsipper
έίάά[mbnɔ ijiis arccedils sta pethja] innprente de unge
sunne prinsipper ώ έίέ [ǥaluΧɔ tuz nuz m ijiis arccedils]
άίέέ [nstalazɔ ijiis arccedils stuz nus] innprente
noe i hodethukommelsen (legge seg noe paring minne) ώάό
[karfɔnɔ kati stɔ mjalɔ mu] innprente noe i noens bevissthetkarakter ά
άήά [bɔljazɔ kati stɔ nuΧaraktira kapju]
innprenting m (innpreging) ύ [tɔ ǥaluccedilima] (innpoding innpreging)
ά [i ndalaksi]
innpust m (innaringnding inhalering) ή [i ispnɔiuml]
innparingsliten adj (paringtrengende) ό [fɔrtikɔs] innparingsliten person ό
[ɔ fɔrtikɔs] ί [i kɔlitsietha] (om innparingsliten person rdquoblodmiddrdquo)
ύ [tɔ tsimburi] (innparingsliten person rdquoskulderveskerdquo) ά [tɔ
20
taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ
[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ
[parakɔlɔ]
innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet
hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ
tis]
innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]
innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί
έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]
innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)
ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast
innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]
innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά
έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]
innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]
innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]
innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]
ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)
ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά
ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring
aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ
maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ
[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]
innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide
fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine
liv paring bestemte prinsipper όήάέέ
[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille
seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet
de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]
innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]
innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]
innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό
[i naftɔlɔjisi]
innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister
innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta
prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]
innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring
seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]
ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi
garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg
έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han
hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil
aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί
21
ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή
[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring
bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]
innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ
ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ
ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά
[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί
ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg
har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί
[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med
hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna
m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]
innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]
(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]
(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]
(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt
ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige
innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή
ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil
ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil
ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld
ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]
en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili
nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in
ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)
άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]
innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]
innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]
ά [ɔ ispraΧtɔras]
innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)
ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]
(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]
(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi
til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]
han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg
ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί
[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger
έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten
innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί
[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]
innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]
ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]
(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ
22
pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]
((foslashrste) innsats i poker ol) όίή
ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn
sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί
[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima
pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)
ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot
skatteunndragelsemot terrorisme έίέ
ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]
innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)
ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά
ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en
(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ
[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]
innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ
[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)
ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring
hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά
ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse
hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ
[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen
άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita
tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά
όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse
en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min
άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor
farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg
innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό
[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί
ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]
innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί
[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]
skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ
limani]
innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί
[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen
konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]
innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ
nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ
έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]
innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)
23
ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i
nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den
nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]
innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]
innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i
kataΧɔrisi]
innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]
innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei
avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]
innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)
ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί
[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]
ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i
nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest
kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]
ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]
(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]
komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme
med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en
paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme
med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή
ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen
kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse
til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten
innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]
innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)
ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]
(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)
ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i
noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i
de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata
tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen
ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili
varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)
ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]
innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)
ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό
ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]
innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]
innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av
bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k
isitiriu]
innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i
24
pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]
innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]
innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]
innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens
maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria
kapju]
innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)
ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)
ί [ethaskalistikɔs]
innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]
(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]
innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]
(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein
έ ή [ptrini piǥrafi]
innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά
ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]
innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]
(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel
ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole
ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]
innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]
innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)
ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving
innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)
ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som
ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd
έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά
[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί
ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing
brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]
innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ
(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki
vivliariɔ tamiftiriu]
innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]
innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]
innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]
innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller
en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]
innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]
innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos
noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ
ύά [pizitɔ tin vnia kapju]
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 20
20
taǥari] vaeligre innparingsliten som en igle (klenge seg inn paring) ώύ
[kɔlɔ san tsimburi] (dagl vaeligre klengete og masete vaeligre plagsom) ώ
[parakɔlɔ]
innramme v (ramme inn omgi) ώ [plsiɔnɔ] svart haringr innrammet ansiktet
hennes ύάώόό [mavra malja plsiɔnan tɔ prɔsɔpɔ
tis]
innramming fm (flankering) ί [i plsiɔsi]
innrede v (moslashblere utstyre) ί [ksɔplizɔ] innrede et nytt hotell ί
έέί [ksɔplizɔ na nɔ ksnɔethɔccediliɔ]
innredning m (plassering ordning) ύ [i ethiarimisi] (tilbehoslashr)
ή [ta ksartimata] (moslashblering) ί [i piplɔsi] fast
innredning (veggfast moslashbel) έ ά [tɔ ndiccedilizmnɔ ksartima]
innredningen av kontoret vil ta en maringned ίίά
έή[i piplɔsi tu ǥrafiu a pari na mina]
innreise f (til landet) ίώ [i isɔethɔs (sti Χɔra)]
innreisevisum n (innreisetillatelse) ίώό [i vizaɔrisi isɔethu]
innretning n (tingest dings) έ [tɔ marafti] ό [tɔ kɔlpɔ]
ά [tɔ miΧanaki] (middel hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] (mil)
ύ [i zijisi] en innretning til aring fange fluer med έέά
ίύ [na msɔ ja na pjani kanis tiz mijs] en sinnrik innretning (til aring
aringpne glass med) έέό ίέ[ksipnɔ
maraftikɔlpɔ (ja nanijiz jaljs)] (mil) foreta innretning ώύ
[ethiɔrɔnɔ ti zijisi]
innrette v (basere paring danne utforme utvikle modellere formstoslashpe mek bearbeide
fasongere profilere) ώ [ethiamɔrfɔnɔ] de innrettet livet etterbaserte sine
liv paring bestemte prinsipper όήάέέ
[ethiamɔrfɔsan ti zɔiuml tus panɔ s ɔrizmns arccedils] innrette seg etter (tilpasse seg stille
seg paring linje med) ίί [fiǥramizɔm mazi] til slutt innrettet
de seg etter oss άίί [tlika fiǥramistikan mazi mas]
innretting fm (mil oppstilling formasjon) ά [i fiǥramisi]
innrullering fm (mil)(utskriving av (spesial)tropper) ό [tɔ apɔspazma]
innrullering av sjoslashlfolk i marinen ί [i naftɔlɔjia] ό
[i naftɔlɔjisi]
innrykk n (tilstroslashmming boslashlge) ύ [tɔ kima] de foslashrste innrykkene av turister
innvandrereflyktninger ώύώώύ [ta
prɔta kimata turistɔnmtanastɔnprɔsfiǥɔn]
innroslashmme v (erkjenne innse vedgaring) ί [anaǥnɔrizɔ] (godta vedgaring vedstaring
seg) έ[paraethΧɔm] έ[ethΧɔm] (tilstaring) ώ [mɔlɔǥɔ]
ώ [ɔmɔlɔǥɔ] (erkjenne skrifte) ύ[ksɔmɔlɔǥum] (gi
garing med paring) ώ [paraΧɔrɔ] han innroslashmemt at han hadde loslashyet for meg
έόίέ[ethΧtik ɔti mu ip psmata] han innroslashmmet at han
hadde uretthadde loslashyet όόίάίέ [ɔmɔlɔjis ɔti iccedil
aethikɔip psmata] han nektet aring innroslashmme nederlaget ήί
21
ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή
[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring
bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]
innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ
ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ
ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά
[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί
ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg
har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί
[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med
hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna
m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]
innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]
(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]
(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]
(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt
ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige
innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή
ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil
ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil
ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld
ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]
en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili
nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in
ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)
άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]
innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]
innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]
ά [ɔ ispraΧtɔras]
innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)
ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]
(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]
(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi
til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]
han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg
ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί
[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger
έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten
innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί
[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]
innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]
ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]
(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ
22
pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]
((foslashrste) innsats i poker ol) όίή
ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn
sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί
[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima
pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)
ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot
skatteunndragelsemot terrorisme έίέ
ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]
innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)
ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά
ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en
(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ
[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]
innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ
[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)
ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring
hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά
ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse
hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ
[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen
άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita
tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά
όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse
en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min
άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor
farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg
innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό
[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί
ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]
innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί
[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]
skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ
limani]
innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί
[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen
konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]
innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ
nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ
έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]
innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)
23
ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i
nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den
nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]
innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]
innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i
kataΧɔrisi]
innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]
innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei
avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]
innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)
ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί
[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]
ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i
nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest
kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]
ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]
(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]
komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme
med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en
paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme
med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή
ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen
kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse
til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten
innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]
innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)
ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]
(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)
ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i
noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i
de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata
tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen
ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili
varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)
ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]
innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)
ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό
ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]
innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]
innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av
bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k
isitiriu]
innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i
24
pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]
innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]
innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]
innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens
maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria
kapju]
innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)
ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)
ί [ethaskalistikɔs]
innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]
(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]
innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]
(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein
έ ή [ptrini piǥrafi]
innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά
ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]
innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]
(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel
ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole
ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]
innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]
innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)
ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving
innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)
ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som
ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd
έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά
[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί
ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing
brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]
innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ
(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki
vivliariɔ tamiftiriu]
innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]
innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]
innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]
innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller
en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]
innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]
innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos
noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ
ύά [pizitɔ tin vnia kapju]
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 21
21
ή [arniik na ethΧti tin ita tu] όήή
[arnjɔtan na ɔmɔlɔjisi tin ita tu] innroslashmme alt (avlegge full tilstaringelse legge kortene paring
bordet) ώό [ta ɔmɔlɔǥɔ ɔla] ώά [ɔmɔlɔǥɔ ta panda]
innroslashmme feilen sin ίύά [anaǥnɔrizɔ
ksɔmɔlɔǥum tɔ laɔz mu] innroslashmme sine feil (vedstaring seg sine feil) έ
ώά [paraethΧɔm ta latɔmata mu] ώίά
[ɔmɔlɔǥɔ ta ptzmata mu] han nekter aring innroslashmme feilen sin ί
ίά [arnit na paraethΧi tɔ laɔs tu] jeg innroslashmmer at jeg
har flyskrekkskrekk for slanger έόάάί
[paraethΧɔmai ɔti fɔvam tarɔplanata fiethja] som han selv har innroslashmmet (i traringd med
hans egen innroslashmmelsetilstaringelse) ύίί [simfɔna
m tin iethja tu tin ɔmɔlɔjia]
innroslashmmelse m (godtagelse) ή [i paradɔccedili] ί[i ɔmɔlɔjia]
(kunngjoslashring) ή [i ethiakiriksi] ά [i ethiatranɔsi]
(tilstaringelse skriftemaringl bekjennelse erklaeligring) ό [i ksɔmɔlɔjisi]
(ettergivelse) ώ [i ipɔΧɔrisi] den innroslashmmelsen kostet meg dyrt
ήίόύ [afti i ɔmɔlɔjia mu kɔstis pɔli] gjensidige
innroslashmmelser (gi og ta-forhold det aring moslashtes paring halvveien) ίή
ή [amivs paraΧɔrisis ipɔΧɔrisis] innroslashmmelseerkjennelse av en feil
ώόά [i anaǥnɔrisi nɔz laus] innroslashmmelse av (sine) feil
ήά [paraethɔccedili latɔmatɔn] innroslashmmelse av fiaskoskyld
ήίή [paraethɔccedili tis apɔticcediliaz mutis nɔccediliz mu]
en faktisk innroslashmmelse av skyld έήή [mbrakti paradɔccedili
nɔccedilis] det er en innroslashmmelse av nederlag όίίή [aftɔ in
ɔmɔlɔjia itas] vi girgjoslashr ingen innroslashmmelser (vi innroslashmmer overhodet ingenting)
άάώ [eth a kanum kamja ipɔΧɔrisi]
innroslashmmelses- (gramm)(innroslashmmende) ό [nethɔtikɔs]
innsamler m (oppkrever busskonduktoslashr) ά [ɔ ispraktɔras]
ά [ɔ ispraΧtɔras]
innsamling fm (kirkelig kollekt) έ [ɔ ranɔs] (innkassering innkreving)
ί [i ispraksi] (samling plukking akkumulering) ά [tɔ mazma]
(samling sammenkomst konsentrasjon) έ[i siŋgndrɔsi]
(innsamling av ordstoff fra forskjellige kilder kompilasjon) ύ [i sindaksi] gi
til en innsamling (stoslashtte en innsamlingsaksjon) ύέέ [nisccediliɔ nan ranɔ]
han ga meg fullmakt til aring foretaforestaring innsamlingainnkrevinga (han ga meg
ansvaret for innkasseringainnkrevinga) όάί
[mksusiɔethɔtis na kanɔ tin ispraksi] innsamling av informasjonopplysninger
έώ[i siŋgndrɔsi plirɔfɔriɔn] vi hadde en liten
innsamling paring skolen til inntekt for έέόέί
[kam nan prɔccedilirɔ ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja]
innsats m (prestasjon) ί[tɔ pitvǥma] ό [tɔ katɔrɔma]
ά [ɔ alɔs] (innsats i veddemaringl) όή [tɔ pɔsɔ sticcedilimatɔs]
(i pengespill) ί [i miza] (i spill eller veddemaringl) ά [tɔ
22
pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]
((foslashrste) innsats i poker ol) όίή
ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn
sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί
[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima
pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)
ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot
skatteunndragelsemot terrorisme έίέ
ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]
innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)
ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά
ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en
(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ
[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]
innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ
[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)
ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring
hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά
ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse
hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ
[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen
άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita
tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά
όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse
en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min
άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor
farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg
innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό
[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί
ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]
innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί
[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]
skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ
limani]
innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί
[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen
konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]
innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ
nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ
έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]
innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)
23
ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i
nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den
nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]
innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]
innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i
kataΧɔrisi]
innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]
innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei
avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]
innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)
ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί
[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]
ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i
nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest
kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]
ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]
(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]
komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme
med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en
paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme
med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή
ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen
kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse
til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten
innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]
innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)
ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]
(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)
ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i
noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i
de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata
tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen
ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili
varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)
ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]
innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)
ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό
ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]
innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]
innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av
bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k
isitiriu]
innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i
24
pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]
innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]
innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]
innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens
maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria
kapju]
innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)
ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)
ί [ethaskalistikɔs]
innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]
(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]
innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]
(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein
έ ή [ptrini piǥrafi]
innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά
ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]
innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]
(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel
ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole
ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]
innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]
innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)
ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving
innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)
ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som
ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd
έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά
[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί
ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing
brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]
innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ
(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki
vivliariɔ tamiftiriu]
innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]
innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]
innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]
innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller
en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]
innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]
innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos
noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ
ύά [pizitɔ tin vnia kapju]
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 22
22
pɔndarizma] ό [i pɔsta] (kamp tiltak virkemidler) έ [ta mtra]
((foslashrste) innsats i poker ol) όίή
ίά [pɔsɔ pu katatit ja ti simtɔccedili sti ethikethikisi tɔn
sticcedilimatɔn] (dagl) [pɔt] hvor hoslashy er innsatsen όίί
[pɔsɔ in i miza] hoslashyne innsatsen άύ [anvazɔ tɔ ktipima
pɔt] ά [rlansarɔ] skjerpe innsatsen mot (intensivere kampen mot)
ίέ[sfiŋgɔ ta mtra ja] regjeringa skjerper innsatsen mot
skatteunndragelsemot terrorisme έίέ
ήί[i kivrnisi sfiŋgi ta mtra ja ti fɔrɔethiafijitin drɔmɔkratia]
innsatt m (beboer pasient okkupant) έ [ɔi nikɔs] (arrestant)
ύ [ɔ kratumnɔs] de innsatteenhver innsatt har rett til aringhellip ά
ύέί [ ka kratumnɔs ccedili tɔ ethikɔma na] en
(tidligere) innsatt (fengselsfugl gammel kjenning av politiet) όώ
[ɔi trɔfimɔs tɔn filakɔn]
innse v (oppfatte forstaring begripe) ά [andilamvanɔm] ώ
[katanɔɔ] ί[katalavnɔ] (blivaeligre klar over forestille seg)
ώ [siniethɔtɔpiɔ] ά[sinsanɔm] da han innsaring
hvor faringnyttes det var det han hadde gjort όόά
ώ[ɔtan katanɔis tɔ matɔ tɔn prɔspaiɔn du] da jeg begynte aring innse
hvor faringnyttes anstrengelsene mine var όήάώ
[ɔtan andilifika tɔ matɔ tɔm brɔspajɔn mu] innse alvoret i situasjonen
άόά [andilamvanɔm ti sɔvarɔtita
tis katastasis] foslashrst da innsaring de alvoret i situasjonen όόά
όά [mɔnɔ tɔt katalavan ti sɔvarɔtita tis katastasis] innse
en feil ίά [katalavnɔ laɔs] jeg innser feilen min
άά[sinsanɔm tɔ laɔz mu] innser du farene (hvor
farlig det er) ίύ [siniethitɔpiis tus kinethinus] jeg
innser (forstaringr fullt ut) det faktum at ά ήόό
[andilamvanɔm plirɔs tɔ jǥɔnɔs ɔti] jeg hadde ikke innsett at ί
ίό [ethn iΧa andilifi ɔti]
innseiling fm (skipsanloslashp ankomst) ά [ɔ kataplus] έί
[i prɔsŋgisi (pliu)] (ankomst farvann inn til en by havn) ί [i isɔethɔs]
skipets innseiling paring havna ίίά [i isɔethɔs tu pliu stɔ
limani]
innsette v (utnevne foreta en offentlig innvielse av) ώ [ŋgaistɔ] ί
[ŋgatastnɔ] (sette paring tronen) ί[nrɔnizɔ] innsette en biskopen
konge ίέίέά[nrɔnizɔ nan piskɔpɔna vasilja]
innsette en biskopen ny statsraringd ώέίέό [ŋgaistɔ
nan piskɔpɔna nɔ ipurǥɔ] innsette en marionettregjering ώ
έέ [ŋgaistɔ mja kivrnisi anethriklɔn]
innsettelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innsettelse utnevnelse)
23
ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i
nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den
nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]
innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]
innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i
kataΧɔrisi]
innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]
innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei
avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]
innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)
ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί
[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]
ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i
nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest
kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]
ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]
(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]
komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme
med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en
paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme
med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή
ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen
kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse
til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten
innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]
innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)
ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]
(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)
ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i
noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i
de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata
tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen
ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili
varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)
ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]
innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)
ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό
ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]
innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]
innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av
bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k
isitiriu]
innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i
24
pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]
innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]
innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]
innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens
maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria
kapju]
innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)
ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)
ί [ethaskalistikɔs]
innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]
(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]
innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]
(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein
έ ή [ptrini piǥrafi]
innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά
ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]
innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]
(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel
ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole
ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]
innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]
innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)
ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving
innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)
ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som
ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd
έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά
[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί
ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing
brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]
innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ
(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki
vivliariɔ tamiftiriu]
innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]
innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]
innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]
innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller
en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]
innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]
innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos
noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ
ύά [pizitɔ tin vnia kapju]
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 23
23
ά [i ŋgatastasi] ή [i isaǥɔji] ό [i
nrɔnisi] (edsavleggelse) ί [i ɔrkɔmɔsia] innsettelsen av den
nye presidenten άέέ [i ŋgatastasi tu nu prɔdru]
innsettelsesseremoni m ήί [i tlti tis ɔrkɔmɔsias]
innsetting m ((av annonse) registrering nedskriving postering) ώ [i
kataΧɔrisi]
innside fm (innerside indre) ό [tɔ sɔtrikɔ] έ [tɔ msa]
innsida av ei kirke έί [tɔ msa mjas klisias] innsidene (i ei
avis) έίί [i msa slieths(sliethz mjas fimriethas)]
innsigelse m (innvending) ά [tɔ parapɔnɔ] (protest reaksjon motstand)
ί [i andiethrasi] (motsigelse innvending protest) ί
[i andilɔjia] ί [tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria]
ί [i nandiɔsi] ύ [i pifilaksi] (jur) έ [i
nstasi] (fra vitne eller jurymedlem) ί [i ksrsi] (mild prostest
kommentar) ά [i parastasi] ήί [i ipja ethiamartiria]
ha innsigelser mot (vaeligre imot garing imot sette seg imot) ί [anditim]
(jur) innsigelse for aring vinne tid ήέ [i paravlitiki nstasi]
komme med en innsigelse (legge inn protest) άέ [kanɔ nstasi] komme
med en innsigelseinnsigelser mot (ha innvendinger mot ta avstand fra arrestere (en
paringstand)) έίή [Χɔ andirisiandirisis sja] komme
med innsigelser til borgermesterentil politiet άίή
ί [kanɔ ethiamartiria stɔ ethimarΧɔstin astinɔmia] noen innsigelser (noen
kommentar) άή [kamja paratirisi] (jur) taikke ta en innsigelse
til foslashlge έίέ [ethΧɔmapɔriptɔ mja nstasi] uten
innsigelser ίί[Χɔris andiethrasi]
innsikt fm (forstaringelse) ό [i katanɔiumlsi] (forestilling oppfatning kjennskap)
ί [i andilipsi] (dyp forstaringelse) άώ [varia ǥnɔsi]
(doslashmmekraft skjoslashnn forstand) ά [i ethiakrisi] (klarsyn skarpsindighet)
ό [i ethiɔratikɔtita] έ [i ɔksiethrkia] faringha innsikt i
noe (se noe klart for seg) έάά [vlpɔ kati kaara] han fikk innsikt i
de unges problemer ίάήώ [ieth kaara ta prɔvlimata
tɔn nɔn] Shakespeare viser at han har (god) innsikt i menneskenaturen
ίίάώώύ [ɔ skspir ethiΧni na ccedili
varia ǥnɔsi tis anrɔpinis fisis] vise innsikt (vise godt skjoslashnngod doslashmmekraft)
ίά [ethiΧnɔ ethiakrisi]
innsiktsfull adj (klarsynt vidsynt framsynt) ό[ethiɔratikɔs] (skarpsidig klarsynt)
ή[ɔksiethrkis] et menneskeen mann med god innsikt ό
ήά [ethiɔratikɔsɔksiethrkis anrɔpɔs]
innsirkling fm (omringing) ύ [tɔ kiklɔma] ύ [i kiklɔsi]
innsjekking fm (ekspedering av bagasje) ί [i ethikprɔsi] (kontroll av
bagasje og billett) έώί [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn k
isitiriu]
innsjoslash m (dam pytt) ί [i limni] (innsjoslash i elv elveutvidelse) ί [i
24
pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]
innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]
innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]
innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens
maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria
kapju]
innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)
ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)
ί [ethaskalistikɔs]
innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]
(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]
innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]
(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein
έ ή [ptrini piǥrafi]
innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά
ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]
innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]
(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel
ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole
ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]
innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]
innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)
ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving
innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)
ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som
ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd
έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά
[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί
ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing
brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]
innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ
(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki
vivliariɔ tamiftiriu]
innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]
innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]
innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]
innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller
en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]
innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]
innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos
noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ
ύά [pizitɔ tin vnia kapju]
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 24
24
pɔtamɔlimni] (beliggende) ved en innsjoslash ί [paralimnɔs]
innskjaeligring fm (innsnitt kutt skaringr sprekk) ή [i ndɔmi]
innskrenke v (moderere begrense) ά [mtriazɔ] ί [priɔrizɔ]
innskrenke bruken ά ή [mtriazɔ tiŋ Χrisi] innskrenke noens
maktfrihet ίίίά[priɔrizɔ tin ksusialfria
kapju]
innskrenket adj (tungnem tilbakestaringende) ό[arǥɔnɔitɔs] (dum taringpelig)
ά [vlakas] ώ [vlakɔethis] (fordomsfull trangsynt)
ί [ethaskalistikɔs]
innskrenkning m ή [i pristɔli] ό [ɔ priɔrizmɔs]
(moderasjon demping) ό [ɔ mtriazmɔs]
innskrift f (paringskrift inskripsjon)ή[i piǥrafi] ή [i ŋgrafi]
(inngravering innskriving) ή[i anaǥrafi] ei innskrift hogd inn i stein
έ ή [ptrini piǥrafi]
innskrive v (inntegne) ά[ŋgrafɔ] innskrive en trekant i en sirkel ά
ίύ[ŋgrafɔ triǥɔnɔ s kiklɔ]
innskriving fm (inngravering innskrift innskudd innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi]
(paringmelding registrering) ή [i ŋgrafi] innskriving av en trekant i en sirkel
ήώύ [i ŋgrafi triǥɔnu s kiklɔ] innskriving paring en skole
ήί [ŋgrafi s sΧɔliɔ] ά [i katataksi]
innskrumping fm (rynking kroslashlling) ύ [tɔ sufrɔma]
innskudd n (pengeinnskudd) ά [i katasi] (innbetaling depositum)
ή [i katavɔli] ά [tɔ paravɔlɔ] (innskrift innskriving
innfoslashyelse) ή [i anaǥrafi] betale innskudd (forskottere)
ά[prɔkatavalɔ] ίά [ethinɔ kaparɔ] et innskudd som
ikke gir renter άά[atɔki katasi] et rentebaeligrende innskudd
έά [ndɔki katasi] fast innskudd ήά
[prɔzmiaki katasi] innskudd paring oppsigelse (termininnskudd) όί
ά [ipɔ prɔzmia katasi] innskudd uten oppsigelsestid (innskudd oparing
brukskonto) άό [i katasi ɔpsɔs]
innskuddsbok f (bankbok) άώέ [tɔ vivljariɔ
(trapzikɔn katasɔn)] άάί [tɔ vivliaraki
vivliariɔ tamiftiriu]
innskuddskonto m (bankkonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]
innskuddskvittering fm όά [i apɔethiksi katasis]
innskutt adj (interpolert (i tekst)) ίί [parisaktɔs (s kimnɔ)]
innskytelse m (paringfunn fiks ideacute lune) ό [i lɔksa] ved en innskytelse (som det faller
en inn) όό [ɔpɔz muri i lɔksa]
innskyter m έ [ɔ katatis] έ [i katatria]
innsmigre seg v (innynde seg) ίό [jinɔm arstɔs] innsmigre seg hos
noen ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] ώ
ύά [pizitɔ tin vnia kapju]
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 25
25
innsmigrende adj (smigrende lokkende) ί[ǥalifikɔs] (hyklersk smiskende
slesk smoslashrblid) ώ [ǥliɔethis] ά [mlistalaΧtɔs] (innyndende
blid i stemmen elskverdig) ό[ǥlikɔlɔǥɔs] ό [ipɔΧrɔtikɔs]
(sukkersoslasht honningsoslasht) έ [saΧarniɔs] innsmigrende ord έ
έ [saΧarnis kuvnds] med et innsmigrende smil έό
ό [mna ipɔΧrɔtikɔ Χamɔjlɔ] med innsmigrende stemme ί
ή [m ǥalifiki fɔni]
innsnevre v (gjoslashre trangere sy inn overf redusere smalne bli trangere) ύ [stnvɔ]
innsnevring fm (forsnevring) έ [tɔ stnɔma] innsnevring av veien(skilt)
[stnɔma ɔethɔstrɔmatɔs]
innsnitt n (snitt kutt) ή [i ndɔmi] (paring kjole) έέ [i pnsa
(fɔrmatɔs)]
innspilling fm (filming opptak) ύ [tɔ jirizma] ή [i lipsi]
innspillingopptak av en scene ήή [i lipsi mjas skinis]
innspillinga av den siste scena ύίή [tɔ jirizma tis
tlftas skinis]
innsproslashytning m (injeksjon) έ [i nsi] (overf vitamininnsproslashytning styrkepille)
ήέ [tɔnɔtiki nsi] ό [i tɔnɔsi]
innstendig adv (inntrengende) ό [piǥɔndɔs]
innstevne v ύ [klitvɔ] innstevne et vitne ύέά [klitvɔ na
martira]
innstevnede m (jur) (saksoslashkte ved skilsmisse innstevnede innstevnet part) ό [ɔ
naǥɔmnɔs] ό [i naǥɔmni]
innstifte v (innvie aringpne innsette) ά [ŋgniazɔ]
innstiftelse m (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia] (innvielse
innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] ά [i katartisi]
innstikkblad n (innstikkark i avis bilag) έ [tɔ ntɔ]
innstikking fm (inndytting nedgraving) ώ [tɔ Χɔsimɔ]
innstille v (stille inn regulere) ί[rimizɔ] (innstille regulere justere) ί
[kanɔnizɔ] (vende orientere)ί [prɔsanatɔlizɔ] (slutte med
forlate stoppe) ώ[matɔnɔ] ώ [stamatɔ] ύ [pavɔ]
(avbryte) ό [ethiakɔptɔ] ό [kɔvɔ] (forlate avblaringse oppgi)
ί[ŋgatalipɔ] (stryke slette annullere oppheve) ά [ethiaǥrafɔ]
etterforskningen ble innstilt (leteaksjonen ble avblaringst) έί
[i rvma ŋgatalifik] innstille arbeidene έί [anastlɔ
tis rǥasis] innstille ei antenne mot (snu ei antenne mot) ί
ί [prɔsanatɔlizɔ mja kra prɔs] ei riktigfeil innstilt antenne ί
έάά [kera prɔsanatɔlizmni sɔstalaɔs] innstille et
teleskop ίίέό[kanɔnizɔrimizɔ na tilskɔpiɔ]
innstille kampen ίώ [ŋgatalipɔ aǥɔna] innstille
krigshandlingene ύόί [(kata)pavɔ tis Χrɔpraksis]
innstillestanse pensjonsutbetalingene til noen όύά [kɔvɔ ti
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 26
26
sindaksi kapju] innstille produksjonen av en vare έήό
ϊό [anastlɔ tim baraǥɔji nɔs prɔiumlɔndɔs] (mil) ild opphoslashr (stans)
ύ [pafsat pir] innstille tidsuret ίό
[rimizɔ tɔ Χrɔnɔethiakɔpti] du maring innstilleslutte med disse besoslashkene έ
άέέ [prpi na papsis afts tis piskpsis]
innstilling fm (holdning) ά [i stasi] ώ [i andimtɔpisi]
(forutinntatt standpunkt) ά [i prɔethiasi] (tilraringding anbefaling)
ύ [i sistasi] (aringnd) ύ [tɔ pnvma] (justering) ύ
[i rimisi] (nominasjon utnevnelse) ό [i anaǥɔrfsi]
ή [i anakiriksi] (avbrudd stans) ή [i ethiakɔpi]
ά[tɔ stamatima](funn resultat rapport (paring grunnlag av
undersoslashkelser)) ό [tɔ pɔrizma] en sunn og riktig innstilling (en aktverdig
holdning) ήά [aksiɔprpis stasi] en aeligrgjerring innstilling
ό ύ [tɔ filɔethɔksɔ pnvma] ha en velvillignegativ innstilling
overfor noen έέέέέά [Χɔ kalzkakz
ethiasis apnandi s kapjɔn] hans fandenivoldske innstilling ί
ά [i apriskpti stasi tu] innstilling av betaling ήά
ώ [ethiakɔpistamatima tɔn plirɔmɔn] innstillingen hans vakte allmenn
beundring άέόό [i stasi tu psir tɔ jnikɔ
avmazmɔ] hvis det er innstillingen din er det ikke mer aring si ήί
άήέί άύ[an afti in i prɔethiasi su ethn
Χum tipɔt alɔ na pum] komiteacuteens innstilling (komiteacuteens anbefalinger)
άή [i sistasis tis pitrɔpis]
innstillingsliste fm (ved ansettelser) όάή [ɔ tlikɔs katɔlɔǥɔs
pilɔjis] erstaringr du paring innstillingslista ίόά [is stɔn
dlikɔ katalɔǥɔ]
innstillingsnemnd m (tilraringdingsnemnd veiledningskomiteacute) ήή [i
ǥnɔmɔethɔtiki pitrɔpi]
innstramning fm (reduksjon i oslashkonomiske ressurser knapphet) ό [i litɔtita]
landet staringr naring overfor oslashkonomiske innstramninger ώίώ
ό[i Χɔra andimtɔpizi tɔra litɔtita]
innstramningspolitikk m ήό [i pɔlitiki litɔtitas]
innstramningstiltak npl έό [mtra litɔtitas]
innstroslashmming fm (induksjon tilfoslashrsel inntak) ή [i isaǥɔji] (tilstroslashmming
tilfoslashrsel tilsig) ή [i izrɔiuml]
innstudere v (innoslashve) ώ [mltɔ] innstudere ei rolle ώέό [mltɔ
na rɔlɔ]
innsug(n)ingsventil m ίή [i valvietha isaǥɔjis]
innsug(n)ingstakt fm (om motor) ήή [i ethiaethrɔmi isaǥɔjis]
innsunket adj (hul innhul) ό[vaulɔs] έ [vaulɔmnɔs]
ό[vaulɔtɔs] ύ [kufiɔs] έ[rufiǥmnɔs]
έ [surɔmnɔs] dypt innsunkne oslashyne ά ά [vaula matja]
innsunkne kinn άέέέά [vaula
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 27
27
vaulɔmnarufiǥmnasurɔmna maǥula]
innsying fm ά [tɔ mazma]
innsaringping fmύ [tɔ sapunizma]
innta v (ta) ί [prnɔ] (erobre storme bemektige seg vinne) ώ [kpɔrɔ]
ά[katalamvanɔ] ώ[kataktɔ] ώ[patɔ] da
tyrkerne inntoktok Konstantinopel όύάό [ɔtan i
turki patisan tim bɔli] innta en aggressivtruende holdning ίή
ά[prnɔ pitiki stasi] innta en byet land ώό
ώ [kataktɔ mja pɔlimja Χɔra] innta en positur (stille seg i positur) ίό
[prnɔ pɔza] innta en truende holdning ίήά [prnɔ apilitiki
stasi] innta sin plass blant άέύ[katalamvanɔ ti
si mu mtaksi] innta en provoserendeutfordrende holdning [prnɔ prɔklitiki
stasi] (mil) lett aring innta ά [valɔtɔs]
inntagende adj (elskelig) ά[aksiɔlatrftɔs] ά [aksiaǥapitɔs]
(sjarmerende tiltrekkende) ό [ǥɔitftikɔs] ό [lkistikɔs]
(sympatisk vinnende tiltrekkende) ό[arstɔs] ό [paǥɔjikɔs]
inntak n (induksjon tilfoslashrsel opptak) ή [i isaǥɔji] (inngang innslipp aringpning)
ί [i isɔethɔs]
inntekt fm ό[tɔ isɔethima] ί [i ispraksi] έ [tɔ
sɔethɔ] (midler ressurser) ό [ɔ pɔrɔs] pl ό [i pɔri] (loslashnn
fortjeneste) ή [i apɔlavi] (utbytte avkastning) ό [i prɔsɔethɔs]
(levebroslashd utkomme) ό [ɔ viɔpɔrizmɔs] antatt inntekt ό
ό [tkmartɔ isɔethima] ei inntekt (som skriver seg) fra investeringer
όέόύ [isɔethima pu prɔrccedilt apɔ pnethisis] ei
skral inntekt όό [pniΧrɔ isɔethima] ei respektabel inntekt (ei
anstendig loslashnn) όό [svastɔ isɔethima] ei usikker inntekt (et
usikkert levebroslashd) έ ό [pisfals isɔethima] en sekssifret inntekt
όήύ [isɔethima ksapsifiu arimu] fast inntekt ή
ό [i stari prɔsɔethɔs] inntektrenteinntekt av formue (personinntekt
private midler) όό [atɔmikɔ isɔethima] inntekta varingr har garingtt nedhar
krympet όί [tɔ isɔethima maz mikrin] inntektene av
overskuddet fra basaren έήό [ta sɔetha tis
filanrɔpikis aǥɔras] inntektene til en legeadvokat έόύ
ό [i apɔlavs nɔz jatruethikiǥɔru] intekter og utgifter ά
ά [ispraksis k ethapans] jeg har en sekssifret inntekt έό
ήύ[Χɔ isɔethima ksapsifiu arimu] min disponible inntekt (etter
fradrag av skatt) er έόάί [tɔ ethiasima isɔethima mu in]
offentlige inntekter (inntektene til staten og kommunene) όό [i ethimɔsii
pɔri] όί [i prɔsɔethi tu ethimɔsiu] ό
άέ [ta ethimɔsiaethimɔtika sɔetha]
inntekstsgruppe fm (inntektsklasse) ίή [i katiǥɔria isɔethimatɔs]
hoslashgste inntektsgruppe (asymp sjefsregulativet) ώ ίή [i
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 28
28
katiǥɔria isɔethimatɔs] han tilhoslashrer oslashverste inntektsgruppe ήώ
ήά[aniki stin anɔtati isɔethimatiki taksi]
inntektskilde m (noe som gir god fortjeneste) ήέ [i piji krethus]
inntektsskatt m όή [ɔ fɔrɔs isɔethimatɔs]
inntektssvikt m (nedgang i avkastningen) έέ [lima sta sɔetha]
inntektsutjevning fm (ved f eks progressiv skattlegging) ίή [i
ksisɔsi isɔethimatɔs] ίά [i ksisɔsi tɔn isɔethimatɔn]
inntil adv (helt til saring langt som til fram til) έ[mΧri] έ [mΧris] έ [ɔs]
ώ [ɔs] (helt til (det tidspunktet danaringr)) έύύ [ɔs ɔpuɔtu] inntil
da έό[mΧri tɔt] fra naring av og inntil da (innen den tid) ό ώέ
ό[apɔ tɔra mΧri tɔt] inntil det kommer naeligrmere beskjedny ordre (inntil
videre) έέή ή [mΧri nɔtras iethɔpiisɔsethiatajis]
inntilfoslashr du fortalte meg det visste jeg ingenting έή
ήί [ɔs ti stiǥmi pu mupz ethn iksra tipɔta] inntil ganske nylig έ
ώί[mΧri tra tlfta] inntilhelt til hanhun kommer tilbake έ
ύί [ɔs ɔpu ksanajirisi] inntil i morgenneste aringr έύ
ό [mΧri avriɔmΧri tu Χrɔnu] inntil midnatt έά [mΧri ta
msaniΧta] inntil videre (for naring for oslashyeblikket) ό [ja tɔ parɔn]
ώ [ja tɔra]
inntjening fm ά [i ispraksi]
inntog n (innmarsj anmarsj inntrengning ankomst) ί [i isɔethɔs] gjoslashre et
triumferende inntog άήί [kanɔ triamvftiki isɔethɔ]
inntre v (inntreffe oppstaring komme imellom) ί[pisimvnɔ]
inntreden m ί [i isɔethɔs] hans inntreden i de voksnes rekker ί
ήί [i isɔethɔs tu stin anethriki ilikia]
inntreffe v (hende skje) ί [simvnɔ] (garing i oppfyllelse vise seg aring vaeligre riktig
medfoslashre riktighet) ύ [palivɔm] (inntre oppstaring) ί
[pisimvnɔ] (skje plutselig) ί [mu ticcedilni] det inntraff noe saring jeg
kunne ikke garing άόά [kati mu ticcedil k ethn bɔrsa na
paɔ]
inntrengen m (gjennomtrengning penetrasjon) ί [i izethisi]
inntrengende adj (hard fast standhaftig paringstaringelig) ί[parisaktɔs] έ
[nrmɔs] ί[pimɔnɔs] ό [pistikɔs] ί
[katpiǥɔn] f ί[katpiǥusa] n ί [katpiǥɔn] en
inntrengende henstilling έ [klisi] (en inderlig boslashnn en brennende appell)
έά [nrmi paraklisi] inntrengende henstillingeranmodninger
ίή[pimɔns paraklisis] et inntrengende blikk ίά
[pimɔni matja] et inntrengendeviktig budskap ίή [katpiǥɔn
minima] inntrengende innbydelser έή [pistiks prɔklisis]
inntrengende adv (innstendig) ό [piǥɔndɔs]
inntrenger m ί[ɔ parisaktɔs] (person som trenger seg inn paring annen manns
eiendom overtreder) ή [ɔ katapatitis] (ubuden gjest uoslashnsket besoslashk)
όί[aprɔsklipsi piskpsi] (angriper aggressor invaderende
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 29
29
fiende) έ[ɔ izvɔlas] έ [ɔ piethrɔmas] han er en
inntrenger blant oss ίή [in tis prɔskɔlisɔs] han ser paring
meg som en inntrenger έί [m vlpi san parisaktɔ]
inntrengning fm (innmarsj inntog ankomst) ί [i isɔethɔs] (oversvoslashmmelse
innsig invasjon) ή [i izvɔli] (paringgang tilstroslashmming raid razzia)
ό [i isɔrmisi] (invasjon raid) ή [i piethrɔmi]
inntrengning i en bygning ίίέί [vii isɔethɔs sna Χtiriɔ]
vannets inntrengning ήώ [i izvɔli tɔn nrɔn]
inntrykk n ύ[i ndipɔsi] (virkning) ή [i apiccedilisi] det skapte
et fordelaktig inntrykk όύϊήύ [aftɔ ethimiurjis vnɔiumlki
ndipɔsi] et flyktig inntrykk (et vagt ubestemmelig intrykk) ά
ύ[mja apiasti ndipɔsi] έύ [mja fvǥala ndipɔsi]
et nedslaringende inntrykk (et smertelig inntrykk) ή ύ [mja aljini
ndipɔsi] et vidt utbredt inntrykken utbredt oppfatning ά
έύ [mja platia ethiaethethɔmni ndipɔsi] etterlate seg inntrykk av
(skape et inntrykk av) ώ ύ [ethimiurǥɔ tin ndipɔsi] gi et
positive inntrykk (ha en god virkning bli godt mottatt) έήή [Χɔ kali
apiccedilisi] gi inntrykk av aring vaeligre ά [mu fandazi ja] han gir ikke
inntrykk av aring vaeligre veldig intelligent άύέ [eth mu
fandazi ja pɔli ksipnɔs] gjoslashre inntrykk (imponere) άύ [kanɔ
ndipɔsi] ά[ndipɔsiazɔ] (bevege) ώ [siŋginɔ] det
gjorde inntrykk paring meg (jeg var imponert over det) έύό [mu
kan ndipɔsi (aftɔ)] det gjorde et uutslettelig inntrykk paring meg (det stod prentet i
hukommelsen min) όώίή [aftɔ ndipɔik
anksitila sti mnimi mu] det gjorde ikke noe inntrykk paring meg (jeg var slett ikke
imponert) έάύ[ethn mu kan kamja ndipɔsi] gjoslashre et
dypt inntrykk paring noen (roslashre ved noe i en) άήά
[pirazɔ ta simatatɔ nu kapju] gjoslashre et godtdaringrlig inntrykk άήή
άύ[kanɔ kalikaki mfanisindipɔsi] ώάά
[Χtipɔ kalaasccedilima] han gjorde et veldig sterkt inntrykk έήύ
[kane trɔmri ndipɔsi] proslashve aring gjoslashre inntrykk ώ άύ
[prɔspaɔ na kanɔ ndipɔsi] hasitte med det inntrykk at έύό
[Χɔ tin ndipɔsi ɔti] ha et godtdaringrlig inntrykk av noen (ha hoslashyelave tanker om
noen)έήή ώά[Χɔ kalikaki ǥnɔmi ja kapjɔn] hafaring et
meget positivt inntrykk av noennoe ίέώόάά
[apɔkɔmizɔ kals ndipɔsis apɔ kapjɔnkati] ha inntrykk av (ha en foslashlelse av) έ
έ [Χɔ tin ietha pɔs] jeg har inntrykk av at du ikke hoslashrer paring megat du
ikke liker meg έέ ύί [Χɔ tin ietha pɔz
ethn makuspɔz ethn m simpais] hva slags inntrykk fikk du av Roma (hvordan
opplevde du Roma) άώ[pɔs su fanike i rɔmi] hvilket
inntrykk har du av London ίώόί [pjs in
i ndipɔsis su apɔ tɔ lɔnethinɔ] ikke gjoslashre noe inntrykk paring en ήά
ά [afinɔ kapjɔn aethiafɔrɔ] jeg fikk et positivtnegativt inntrykk av detden
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 30
30
hanhenne έήή ύ [mu kan kalikaki ndipɔsi] jeg
harhadde det inntrykk athellip (mitt inntrykk ervar at) έίύό
[ΧɔiΧa tin ndipɔsi ɔti] man hadde et generelt inntrykk av at (det var den
raringdende oppfatningen at) άάύό[pikratis mja
ethiaccediliti ndipɔsi ɔti]
inntoslashrket adj (innskrumpet) έ [maraŋgjazmnɔs] inntoslashrkete epler
έή [maraŋgjazmna mila]
inntoslashrking fm (uttoslashrking dehydrering) έ [tɔ strma]
innvandrer m (immigrant) ά [ɔ mtanastis] f ά
[i mtanastria] (immigrant emigrant kolonist) ά [ɔ apikɔs] greske
innvandrere i Australia άί [i linz mtanasts
stin afstralia] komme inn (i landet) som innvandrer (immigrere) έ
ά [isrΧɔm ɔz mtsanastis] ulovlig innvandrer ά
[ɔi larɔmtanastis] ulovlige innvandrere ίά [lari
mtanasts]
innvandrerkontor n (immigrasjonskontor ogsaring emigrasjonskontor) ό
ί [tɔ mtanastftikɔ ǥrafiɔ]
innvandring fm (immigrasjon) άώ [i mtanastfsi (prɔs Χɔra)]
innvandringsboslashlge fm ύώ [tɔ kima mtanastɔn]
innvandringspolitikk m ήή [i mtanastftiki pɔlitiki]
innvende v (protestere motsette seg) ά [anditasɔ] (protestere ha
motforestillinger bedyre) ύ [ethiamartirɔm] (ha innvendinger
protestere) ί [nistam]
innvendig adj (innenfor innenfra innvendig) ό [ndɔs] (indre intern innenlandsk)
ό [sɔtrikɔs] έ[msa] innvendig og utvendig (baringde inne og
uteinni og utenparing) όό [ndɔs k ktɔs] dekorere ei kirke innvendig og
utvendig ώίέέ[ethiakɔzmɔ mja klisia msa ki ksɔ]
med innvendig trapp ήά [m sɔtriki skala]
innvending fm (innsigelse motsigelse) ά [tɔ parapɔnɔ] ί [i
andirisi] (motsigelse innsigelse protest) ί [i andilɔjia] ί
[tɔ andimilima] ί [i ethiamartiria] ί [i nandiɔsi]
(jur innsigelse) έ [i nstasi] ha innvendinger mot (gjoslashre innsigelser
mot ta avstand fra arrestere (en paringstand)) έίί [Χɔ
andirisiandirisis sja] ά [anditasɔ s] hans innvending mot meg
var at jeg var for ung (det argumentet han brukte mot meg var at jeg var for ung)
ίέίήίύέ [tɔ piccedilirima pu fr
nandiɔn mu itan pɔs im pɔli nɔs] ignorere noens innvendinger έ
ή ά[andiparrΧɔm tis andirisis kapju] imoslashtegaring noens
innvendinger ύήά[andikruɔ tis andirisis kapju]
jeg godtar ingen innvendingerprotester έί [ethn anΧɔm
andirisi] ώί[ethn anΧɔ andilɔjis] komme med
innvendinger άή [prɔvalɔ andirisis] (er det) noen
innvendinger άί [kamja andirisi] (det er) ingen innvendinger
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 31
31
(jeg har ingenting aring innvende) άί [ethn iparccedili andirisi] mine
innvendingerinnsigelser ga ikke noe resultatfoslashrte ikke fram var forgjeves
ίίέ [i ethiamartiriz mu ethn iΧan apɔtlzma]
innvie v (vigsle) ώ [afirɔnɔ] (hellige helliggjoslashre) ά [ajazɔ]
ά [kaajazɔ] (innsette foreta en offentlig innvielse av) ώ
[ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ] (aringpne holde kranselag) ά
[ŋgnjazɔ] innvie en i noe (presentere en for noe gjoslashre en kjent med noe) ώ
άά [miɔ kapjɔn s kati] innvie noen i en hemmelighetplan ά
άέόέ [bazɔ kapjɔn sna mistikɔsccedilethjɔ] innvie noen i en
hemmelig organisasjonklubb ώάήά[miɔ kapjɔn s
mja mistiki ɔrǥanɔsi] innvie noen i hvordan noe gjoslashres (roslashpe et knep for noen)
άάέέό [vazɔ kapjɔn (msa) sna kɔlpɔ] hva sier du
skal vi innvie Paul i dette άύέ [ti ls na valum
k tɔm bavlɔ msa] innvie noen i sine planer (roslashpe sine hensikter for noen)
ώάέ [iethɔpiɔ kapjɔn ja tis prɔsiz mu] vaeligre
innvidd i (vaeligre inne (i varmen)innenfor vaeligre med (paringi) ίέ [im
bazmnɔs s]
innvielse m (vigsel) έ [i afirɔsi] (vigsling helliggjoslashrelse) ί [i
kaajiasi] (vigsel vigsling aringpning innsettelse) ί[ta ŋgnia]
(innvielse innsettelse utnevnelse) ά[i ŋgatastasi] (innvielse (i en
hemmelighetplaner etc) innfoslashring) ή [i isaǥɔji] ύ [i miisi]
(innfoslashring aringpning initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ
ŋgniazma] ό [ɔ ŋgniazmɔs] innvielsen av ei kirkeen skole
ίόύόί[ta ŋgnia nɔz naunɔs sΧɔliu] innvielsen
vil finne sted ίύ[ta ŋgnia a tlstun]
innvielsesseremoni m ήύ [i tlti tiz miisis] ήί
[i tlti tɔn ŋgniɔn]
innviet adj (velorientert innenfor (som er blitt) opptatt) έ [miimnɔs]
innviklet adj (ugrei rotete brokete) έ [anakatmnɔs] (innfloslashkt vrien
sammenfiltret uloslashselig) έ [aksmbrethftɔs] (labyrintisk komplisert
intrikat floket) ώ[ethethalɔethis] (vanskelig vrien krevende) ή
[ethisccedilris] (rotet intrikat komplisert) έ [brethmnɔs] ί
[priplɔkɔs] (komplisert kompleks) ύ [pɔliplɔkɔs] ei innvikla
historie έέέί [mja anakatmni
brethmniblǥmni istɔria] en innviklet mekanisme ίό
[priplɔkɔz miΧanizmɔs] et innviklet problem ίό [priplɔkɔ
prɔvlima] innviklede forklaringer έή [brethmns ksijisis]
innvilge v (sponse) ώ [Χɔriǥɔ] ώ [paraΧɔrɔ] han ble innvilget et laringn
ήά [tu Χɔrijiik ethaniɔ] innvilge et laringn ώά
[Χɔriǥɔ ethaniɔ]
innvirke paring v (ha innvirkning paring paringvirke) ά [pirazɔ] innvirke paring noe (ha
innvirkning paring noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet
innvirket paring helsa hans ίέί [tɔ klima piras tin ijia
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 32
32
tu] prisen paring lim innvirker paring innbindingskostnadene ήό
άόί [i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz vivliɔethsias]
innvirkning m(paringvirkning innflytelse effekt) ί[i piethrasi] (ettervirkning)
ί [i piptɔsi] (effekt foslashlger innflytelse) ί [ɔ andiktipɔs]
det har ingen innvirkning paringsammenheng med (det er irrelevant for) ίά
[in asccediltɔz m] devalueringen av drakmen hadde ingen alvorlig innvirkning
paring prisene ίήίόίέ
[i ipɔtimisi tiz ethraΧmiz ethn iccedil sɔvarɔ andiktipɔ stis tims] en kraftig innvirkning
(stor innflytelse) έί [ndɔni piethrasi] ha innvirkning paring noe (hafaring
konsekvenser for noe) έώά [Χɔ piptɔsis s kati] klimaet hadde
innvirkning paring helsa hans ίίώί [tɔ klima iccedil
piptɔsis stin ijia tu] lysets innvirkning paring bladene ίόά
ύ [i piethrasi tu fɔtɔs panɔ sta fila] stjernenes innvirkning ί
ώ [i piethrasi tɔn astriɔn]
innvoller mpl έ[ta ndra] ά [ta splaΧna] ά [ta
sɔika] έ [ta dzjria] ( jf sg lever) (innmat) ό [ta
ndɔsia] ά [ta mzethakia] (vom innmat) έ [ɔ skmbs]
innvollsorm m (med helmint) ί [i lvia]
innvortes adj ό [sɔtrikɔs] det innvortes menneske (mennesket innvendig
magen sjela) όά [ɔ sɔtrikɔs anrɔpɔs] til innvortes bruk
ήή[ja sɔtriki Χrisi]
innynde seg v (innsmigre seg) ίό [jinɔm arstɔs] innynde seg hos noen
ίόά [jinɔm arstɔs s kapjɔn] (smigregodsnakke med
noen) άά [kalɔpjanɔ kapiɔn] ώύά
[pizitɔ tin vnia kapju] (vinne noens gunst) ώύύ
ά [apɔspɔ tin mbistɔsinitin vnia kapju] (skaffe seg innpass hosi faring en fot
innenfor) ώ [isΧɔrɔ s] hun innyndet seg hos han (hun proslashvde aring vinne
hans gunstkjaeligrlighet) ύάίά [m liǥmus
prɔsfr na krethisi tin aǥapi tu] innynde seg hos en rik slektning άέ
ύή [kalɔpjanɔ nan plusiɔ siŋgni] (smiske (underdanig) for en rik
slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔkalɔkvɔ (ethulika)
nam plusiɔ siŋgni]
innyndende adj (innsmigrende blid i stemmen) ό [ǥlikɔlɔǥɔs]
innoslashve v (innstudere) ώ [mltɔ] innoslashve et musikkstykke ώέό
ά [mltɔ na musikɔ kɔmati]
innaringnding fm (innpust inhalering) ή [i ispnɔiuml]
inoperativ adj (som ikke virker som er ute av funksjon kjem inaktiv) ό [annrǥɔs]
insekt n έ[tɔ ndɔmɔ] ύ [tɔ zuzuni] ύ[tɔ zuzulɔ]
(lite insekt kryp parasitt) ΰ [zɔiumlfiɔ]
insektdrepende adj ό[ ndɔmɔktɔnɔs]
insektetende adj ά [ndɔmɔfaǥɔs]
insekteter m (zool) ά [tɔ ndɔmɔfaǥɔs]
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 33
33
insektforsker m (entomolog) ό [ɔ ndɔmɔlɔǥɔs]
insektlaeligre m (entomologi laeligren om insekter) ό [ɔ ndɔmɔlɔjia]
insektmiddel n(pesticid)ό[tɔ ndɔmɔktɔnɔ] (middel mot skadedyr og
insekter ugrasmiddel) ό [tɔ zizaniɔktɔnɔ]
insektstikk n ίό[tɔ tsimbima ndɔmu] ίό [tɔ
kndri ndɔmu]
inseminasjon m (saeligdoverfoslashring befruktning) ί [ǥɔnimɔpiisi]
insignier npl (ytre tegn paring en persons stilling eller verdighet) ά [ta ethiasima]
ή [ta mvlimata]
insinuasjon m (allusjon hentydning) ό [ɔ ipniǥmɔs] (falsk anklage
baksnakk) ή [i ethiavɔli] (anklage beskyldning inkriminering)
ί [i nɔΧɔpiisi] en grov insinuasjon ίό
[aΧriɔs ipniǥmɔs] jeg misliker sterkt insinuasjonen din ύ
ό [ethiamartirɔm ja tɔn ipniǥmɔ su]
insinuere v (antyde) ί[ipnisɔm] ήί [afinɔ na nɔii]
(antyde implisere underforstaring) ώ [ipɔnɔɔ] han insinuerte at du loslashy
άίόύ [afis na nɔii ɔti psveths] insinuerer du at jeg
lyver ίόύ [ipniss ɔti psvethɔm] ίόέ
έ[ipnɔiz ɔti lɔ psmata]
insistere v (paringstaring fastholde staring fast ved) έ[pimnɔ] (betone understreke)
ί [pitinɔ] ί [tɔnizɔ] hun insisterer paring aring garing med den taringpelige
hatten έάόίέ[pimni na fɔrai tɔ jliɔ kaplɔ]
jeg insisterer paring at dere blir med meg έέί[pimnɔ na
rtmazi mu]
insistering fm (paringstaringelighet stahet utholdenhet) ή [i pimɔni]
inskripsjon m ή [i anaǥrafi] ή [i piǥrafi] inskripsjon paring en
myntparing ei helle ήόά [piǥrafi s nɔmizmas plaka]
(om soslashyle stele) meduten inskripsjoner ίί [npiǥrafɔs
anpiǥrafɔs]
insolvens m (manglende betalingsvne) ό [tɔ anaksiɔΧrɔ] ό
[i afrŋgiɔtita]
insolvent adj (betalingsudyktig) ό [anaksiɔΧrɔs] έ [i afrŋgiɔs]
inspeksjon m (inspektoslashrkorps inspektoslashrstilling besiktigelse) ώ[i piɔrisi]
(inspeksjon paring stedet uanmeldt omgaringende) ί [i aftɔpsia] (tilsyn
eksaminasjon kontroll) έ [ɔ lŋΧɔs] en overfladisk inspeksjon ό
ώ[pipɔli piɔrisi] foreta inspeksjon ώ ώ [nrǥɔ
piɔrisi] foreta en uanmeldt inspeksjon ώί [nrǥɔ aftɔpsia]
han foretok en overfladisk inspeksjon έώύ [kan
mja piɔrisi ja tus tipus] inspeksjon paring skolen ήώ [i sΧɔliki
piɔrisi]
inspeksjons- (inspiserende kontroll- kontrollerende) ό [lŋtikɔs]
inspeksjonsrunde m έ [i fɔethɔs] offiseren garingr inspeksjonsrunde hver time
όάέάώ[ɔ aksiɔmatikɔs kani fɔethɔ ka mja ɔra]
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 34
34
inspektoslashr m (mannlig) ή[i piɔritis] (kvinnelig) ή[i
piɔritria] (kontrolloslashr) ή [ɔ lŋktis] (tilsynsmann vaktmester)
ή [ɔ pistatis] f ά [i pistatria] (vakt inspektoslashr
kontrolloslashr tilsynsfoslashrer) ή [ɔ pitiritis] f ή [i pitiritria]
inspirasjon m έ [i mbnfsi] (guddommelig inspirasjon lys ideacute) ί
[i pifitisi] (klegg okseklegg overf inspirasjon) ί [ɔ istrɔs] et glimt
av inspirasjon (gnist) ίέ [mja astrapja mbnfsi]
guddommelig inspirasjon ί [ɔpnfstia] ίέ [i ia
mbnfsi] han hentet inspirasjon frable inspirert av den franske revolusjon
ύόήά [mbnfstik apɔ ti ǥaliki panastasi]
jeg henter inspirasjon fra naturen ώέήόύ [andlɔ
tin mbnfsi mu apɔ ti fisi] poetisk inspirasjon ή έ[piitiki
mbnfsi] όί [piitikɔs istrɔs]
inspirere v έ [mbnɔ] (la dryppe inn gjennomsyre innprente innpode)
ά [nstalazɔ] utsikten inspirerte meg til aring skrive etdiktkomponere en
symfoni έέέίί [i a mu npnfs na
piimamja simfɔnia]
inspirerende adj (stimulerende) ό[mbnfstikɔs] ό
[narindikɔs] ώ [nusiɔethis] et inspirerende foredrag (en ildfull
tale) ώί [nusiɔethis ɔmilia] inspirerende eksempler
άί[narindika paraethiǥmata]
inspirert adj (aringndfull) έ[mbnvzmnɔs] (entusiastisk ivrig iherdig)
ώ [nusiɔethis] en inspirert dikterkunstnertale έ
ήέό [mbnvzmnɔs piitiskalitΧnislɔǥɔs] en tragedie
inspirert av et gammelt sagn ίέόίύ [traǥɔethia
mbnvzmnɔs apɔ arccedilɔ miɔ] inspirert av Gud έ [nɔs] (fylt av Den
hellige aringnd) ύ [ɔpnvmatɔs]
inspisere v (kontrollere ha tilsynoppsyn med) έ [lŋΧɔ] (mil) άώ
[kanɔ piɔrisi] ά[prirǥazɔm] (overvaringke) ώ
[piɔrɔ] (overvaringke vaeligre eksamensvakt observere foslashlge med paring) ώ [pitirɔ]
ύ [pɔptvɔ] inspisere folk som arbeiderfolk som er oppe til eksamen
έώόό [lŋΧɔ tus rǥazɔmnus
tuz ethiaǥɔnizɔmnus] inspisere troppene άώώ [kanɔ
piɔrisi stratiɔtɔn] varingpnet gikk av mens han inspiserte det όήά
ώό [tɔ ɔplɔ pir fɔtja nɔ tɔ prirǥazɔtan]
inspisient m (regiassistent) ήή [ɔ ethifindis skinis] ύ
ή[i ethifindria skinis]
installasjon m (installering) ά [i ŋgatastasi] installasjon av
varmeanlegg (det aring faring innlagt varmeoppvarming) άέ[i
ŋgatastasi (tis) rmansis]
installatoslashr m (moslashntoslashr mekaniker) ό [ɔ miΧanurǥɔs] ό [ɔ
mɔndaethɔrɔs] (elektroinstallatoslashr) ό [ɔ ilktrɔlɔǥɔs]
installere v (innsette innvie) ώ [ŋgaistɔ] ί [ŋgatastnɔ]
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 35
35
(plassere anbringe) ά [rɔnjazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] installere seg
(sette seg godt til rette slaring seg ned) ί [ŋgaistɔm] ά
[rɔnjazɔm] ώ[strɔnɔm] han installerte seg paring mitt kontor og
begynte aring ώίά [strɔik stɔ ǥrafiɔ mu ki arccedilis
na] hun installerte seg i sin fars lenestol άά
όέ [ŋgatastaikrɔnjastik stim bɔlirɔna tu patra tis]
installering fm (montering) έ [i tɔpɔtisi] installering av et apparat
έή [i tɔpɔtisi siskvis]
instans m (makt myndighet) ί [i ksusia] ή [i arccedili] i siste instans
(som siste utvei i ytterste noslashdsfall) έά [s sΧati anaŋgi]
vedkommende instansmyndighet όή [i armɔethia arccedili]
instinkt n (trang drift drivkraft) έ [tɔ nstiktɔ] έ[tɔ
nstiΧtɔ]ό [tɔ psiΧɔrmitɔ] (impuls) έ [tɔ ɔrmmfitɔ]
foslashlge instinktet sitt (handle paring instinkt garing rett fram (etter nesen)) ώ
ό [akɔluɔ tɔ nstiΧtɔ mu]
instinktiv adj ώ [nstiktɔethis] (ubevisst ufrivillig utilsiktet) έ
[alitɔs] ί[asinsitɔs] (impulsiv spontan) ό
[afɔrmitɔs] έ [ɔrmmfitɔs] en instinktiv handling (en
instinkthandling en impulshandling) ώέ [nstiktɔethis nrjia] en
instinktiv reaksjon ίώί [mja asinsiti
nstiktɔethis andiethrasi] instinktiv frykt έό [ɔrmmfitɔs fɔvɔs]
jeg har en instinktiv redsel for ild έώόά[Χɔ nstiktɔethi
fɔvɔ ja ti fɔtja]
instinktivt adv ώ [nstiktɔethɔs] handle instinktivtubevisst άό
έόί [kanɔ aftɔ pu ksrɔ apɔ tim bira mu]
institusjon m (tradisjon) ό [ɔ zmɔs] (stiftelse) ί[tɔ iethrima]
(hjem stiftelse bedrift) ί [ɔ ikɔs] de militaeligrepolitiskeoslashkonomiske
institusjoner (establishment) όόό έ
[tɔ stratiɔtikɔpɔlitikɔikɔnɔmikɔ katstimnɔ] en filantropisk institusjon
όί [failanrɔpikɔ iethrima] ettermiddagste er blitt en institusjon
i England όάέίόί [tɔ apɔjvmatinɔ tsai
ccedili jini zmɔs stin aŋglia] familien er en viktig sosial institusjon έ
ίόόό [i ikɔjnia in simandikɔs kinɔnikɔs zmɔs]
landets demokratiske institusjoner ίίώ [i ethimɔkratiki
zmi tis Χɔras] varingr lokale postmann har blitt en slags institusjon ό
όίάό [ɔ tɔpikɔs taccediliethrɔmɔz mas in kati sa zmɔs]
institusjonell adj (reglementert strukturell) ό [zmikɔs] institusjonelle
forandringer έ έ [zmiks alajs]
institutt n ύ [tɔ institutɔ]
instituttstyrer m (instituttbestyrer) ϊάύ [ɔ prɔiumlstamnɔs institutu]
f ϊέύ [i prɔiumlstamni institutu]
instruere v (laeligre bort undervise overtale) ύ [ethaskalvɔ] ώ
[kaɔethiǥɔ] (laeligre opp utdanne) ύ [kpethvɔ] (oppdatere opplyse
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 36
36
sette noen inn i) ί [katatɔpizɔ] ώ [plirɔfɔrɔ] de hadde
instruert han om hva han skulle si ίίί [tɔn iΧan
kaɔethijisi ti na pi] dommeren instruerte juryen om at ή
όόό[ɔ ethikastis plirɔfɔris tus nɔrkus ɔti] instruere et
vitne ώά [kaɔethiǥɔ na martira] vitnet var blitt instruert av
advokaten sin άήέόό[ɔ martiras
itan ethaskalmnɔs apɔ tɔ ethikiǥɔrɔ tu] instruere noen om hvordan man gjoslashr noe
ύάάά [ethaskalvɔ kapjɔn pɔz na kani kati]
instruerelaeligre opp rekrutter ύύ [kpethvɔ nɔsilktus]
instruks m (direktiv) ί[i ɔethijia] (ordre bemyndigelse fullmakt) ή [i
ndɔli] et offentligkommunalt direktiv ήί [kinɔtiki ɔethijia]
foslashlge noens instrukser ώίέά[akɔluɔ tis ɔethijis
ndɔls kapju] gi generelle retningslinjer og ikke strenge instrukser (til noen)
ίάέόέί [ethinɔ s kapjɔn jniks ki ɔccedili afstirs
ɔethijis] i traringd med dineDeres instrukser ύί [simfɔna m
tis ɔethijis sas] imoti strid med mine instrukser άί [para tis
ɔethijiz mu] du handlet stikk i strid med mine instrukser ίώ
ί[paraviass ndlɔs tis ɔethijiz mu] ta imot instrukser fra noen ί
ίόά [prnɔ ɔethijis apɔ kapjɔn] vente paring instrukserdirektiver
έί [anamnɔ ɔethijis]
instruksjon m (veiledning rettledning anvisning direktiv) ί[i ɔethijia]
(undervisning laeligrergjerning) ά [tɔ ethaskalma] (undervisning
veiledning)ά [i katartisi]
instruksjonsfilm m (undervisningsfilm) ήί [i mɔrfɔtiki tnia] pl
έί [i mɔrfɔtiks tnis]
instruktiv adj (laeligrerik didaktisk) ό [ethiethaktikɔs] (opplysende informativ
laeligrerik) ό [katatɔpistikɔs]
instruktoslashr m (laeligrer pedagog) ή [ɔ kpethftis] (rettleder veileder)
ή [ɔ kaɔethijitis] f ή [i kaɔethijitria]
instrument n (verktoslashy redskap) ί [tɔ rǥaliɔ] (apparat redskap) ό
[tɔ ɔrǥanɔ] kirurgiskeoptiske instrumenter άάί
ό [ccedilirurjikaɔptika rǥaliaɔrǥana] vitenskapelige instrumenter
άό [pistimɔnika ɔrǥana]
instrumental adj (organisk) ό [nɔrǥanɔs] (mus) ό [ɔrǥanikɔs] et
instrumentalt stykke όά [ɔrǥanikɔ kɔmati]
instrumentalis m (gramm) ίάώ [i plaja ptɔsi]
instrumentalmusikk m όή[i nɔrǥani musiki]
instrumentbygger m (person som lager musikkinstrumenter) ό [ɔ ɔrǥanɔpiɔs]
instrumentere v (om musikk)(orkestrere arrangere) ώ [nɔrǥanɔnɔ]
instrumentering fm (orkestrering) ά [i nɔrǥanɔsi] ή
[i nɔrccedilistrɔsi]
instrumentpanel n (instrumenttavle apparattavle) ό [tɔ tablɔ]
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 37
37
insubordinasjon m (oppsetsighet) ί [i apiarccedilia]
insulin n ί [i insulini] hvor mye insulin pleier De aring ta ό
ίί[ti ethɔsi insulinis prnt]
intakt adj (uskadd) ώ [sɔɔs] ώ [alɔvitɔs] ά[aΧalastɔs]
ό [ɔlɔjrɔs] (uberoslashrt uroslashrt like hel) ά [aiktɔs] ά
[aiΧtɔs] (uberoslashrt) ά [aŋgiaΧtɔs] έ[anŋgiΧtɔs] (ikke
nedrevet) έ [aŋgrmistɔs] (ubrutt ukrenket ikke tuklet med)
ί [aparaviastɔs] laringsen var intakt ά ήά
έ [i klietharia itan aiktianŋgiΧti] άέί [i
klietharia vrik aparaviasti] vasen ankom intakt (vasen var hel da den kom fram)
άέά [tɔ vazɔ ftas aiktɔ]
intarsia m έ [tɔ tima] (dekuposlashrarbeid) ί [i marktri]
(tremosaikk) ύϊό [tɔ ksilɔ mɔsaiumlkɔ] marmorintarsia sd
integralregning fm όό [ɔ ɔlɔklirɔtikɔz lɔjizmɔs]
integrere v (forene slaring sammen konsolidere) ώ [nɔpiɔ] (innlemme inkorporere)
ώ [nsɔmatɔnɔ] ά [ndasɔ]
integreres v (bli integrert integrere seg) ά[ndasɔm] integreres i
samfunnet άί [ndasɔm stiŋ ginɔnia]
integrering fm (forening til et hele sammensmelting) ί [i nɔpiisi]
(opphevelse av raseskillet) ήί [filtiki nɔpiisi] ώ
ώ [i siŋΧɔrfsi filɔn] (innlemmelse inkorporering) ά [i
nsɔmatɔsi]
integrert adj (innlemmet uatskillelig) ό [anapɔspastɔs] integrerte skoler
(skoler uten raseskille) άέί [filtika nɔpiimna sΧɔlia]
Lemnos er en integrert del av Hellas ήίόή
ά [i limnɔs in anapɔspastɔ tmima tis laethas]
integritet m (selvstendighet ukrenkelighet rettskaffenhet aeligrlighet) ό [i
akrɔtita] moralsk integritet (moralsk styrke) ήό [i iiki
akrɔtita] territorial integritet ήό [i ethafiki akrɔtita]
intellekt n (forstand tenkeevne begavelse) ά [i ethiania] (forstaringelse perspsjon)
ό [i nɔisi] intellektet skiller mennesket fra de andre dyrene ό
ίάόάώ [i nɔisi ksΧɔrizi tɔn anrɔpɔ apɔ tala zɔa]
intellektualisme m (filos)(rasjonalisme) ί [i nɔisiarccedilia] ((overdreven) vekt
paring intellektet) ό [i ŋgfalikɔtita]
intellektuell m (intellektuell person intelligenssnobb aringndssnobb fagidiot om kvinne
blaringstroslashmpe) ύ [ɔ ethianɔumnɔs] de intellektuelle (aringndssnobbene)
ύ[i ethianɔumni] (intelligensiaen) ό [i ethianɔisi]
intellektuell adj (tenkende) ό [ethianɔitikɔs] ό [nɔitikɔs] (svaeligrt
laeligrd finkulturell)ύ[i ethianɔumnɔs] ί
[ethianɔumnistikɔs] en intellektuell type όύ [ŋgfalikɔs tipɔs]
intellektuelt arbeid (tankearbeid aringndsarbeid) ήά [i pnvmatiki
ethulja] mennesket er et intellektuelt dyr άίόώ [ɔ
anrɔpɔs in nɔitikɔ zɔɔ]
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 38
38
intelligens m ά [i ethiania] ό [i ethianɔitikɔtita] ΐ
[i fiia] ύ [i nɔimɔsini] (vidd vittighet) ά [i ksipnaetha]
(innsikt forstaringelse doslashmmekraft) ί [i andilipsi] (forstand) [ɔ
nus] en mann med gjennomsnittlig intelligens (et gjennomsnittlig utrustet menneske)
άέό [anrɔpɔz m msi ethianɔitikɔtita] guttens
intelligens er eksepsjonell (det er et uvanlig godt hode paring den gutten) άύύίή[i ksipnaetha aftu tu pethju in ksrtiki] ha hoslashy
intelligens έύόΐ[Χɔ ipsilɔ vamɔ fiias] hoslashy panne er et
tegn paring intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ethiΧni fiia]
ikke et fnugg av intelligens ύή ήά [ut i paramikri
analambi ksipnaethas] intelligens under det normale (evneveikhet) ύ
άόύ [nɔimɔsini katɔ apɔ tu kanɔniku] kunstig intelligens
ήύ [i t Χniti nɔimɔsini (tɔn i psi)] skarp intelligens
ύ [ɔksiz nus] utrustet med en bemerkelsesverdig intelligens έ
ήά [prikizmnɔz m asiniisti ksipnaetha]
intelligenskvotient m ίΐύ [ɔ ethiktis fiiasnɔimɔsinis]
όί [tɔ ethianɔitikɔ pilikɔ]
intelligenstest m ίάύ[i ethɔkimasiakstasi nɔimɔsinis]
ύ [tɔ tst nɔimɔsinis] inet-Simons intelligenstest ί
ύάέό [i ethɔkimasia nɔimɔsinis kata vint-simɔn]
intelligent adj (begavet klok) ή [fiis] (oppvakt smart lur) έ [ksipnɔs]
(skarpsindig klok) ή [nɔimɔn] han er ikke saring intelligent som folk vil ha det
til (han er oppskrytt) ίόέόά [ethn in tɔsɔ ksipnɔs
ɔsɔ tɔn kiazun] han er uvanlig intelligent (han er veldig begavet) έή
ύ [ccedili ksrtiki nɔimɔsini] hun er riktignok ikke pen men hun er
lynende intelligent έίόάίέ
[ɔmɔlɔǥumnɔz ethn in ɔmɔrfi ala in panksipni]
intelligentsia m ό [i ethianɔisi] ήί [i pnvmatiki ijsia]
(de intellektuelle) ύ[i ethianɔumni]
intendant m (mil)(kvartermester) ή [ɔ pimlitis]
intendantur n (mil forsyningskorps) ά [tɔ pitrɔpatɔ]
intens adj (skarp streng inderlig dyp) έ [ndɔnɔs] ύ [ethrimis] ύ
[ɔksis] ό [sfɔethrɔs] (gjennomtrengende skarp) ό
[ethiaprastikɔs] ό[zɔirɔs] (brennende inderlig lidenskapelig)
ή[ethiakaiumls] έ [nrmɔs] (voldsom vill rasende) ώ
[iriɔethis] en intens glede έή [ndɔni iethɔni] en intens gudstro
religioslashsitet gjennomdyrer poesien hans έόί
ίή [mja ndɔni riskftikɔtita ethiapɔtizi tim biisi tu] en intens smerte
έόόό[ndɔnɔsethiaprastikɔszɔirɔs pɔnɔs] et
intenst hat (sterkt bittert hat) έόί [ndɔnɔsfɔethrɔ misɔs] intens
solvarme ήήέ [ethinati iliɔszsti] intens virksomhet ώ
ό [iriɔethiz ethrastiriɔtita]
intensitet m (styrke)έ[i ndasi] ό [i isccedilirɔtita]
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 39
39
ό [i ndatikɔtita] (skarphet voldsomhet heftighet villskap)
ό [i sfɔethrɔtita] ό[i viɔtita] (om farge oa skarphet
klarhet renhet) ό[i zɔirɔtita] intensiteten i blikket hans έ
έό [i ndasi tu vlmatɔs tu]
intensiv adj (intens konsentrert krevende) ό [ndatikɔs] en intensiv metode
ήέ [ndatiki mɔethɔs] intensiv trening ήύ
[ndatiki kjimnasi]
intensivavdeling fm (medisinsk overvaringkningsavdeling) άώό
ύ[ɔ alamɔs asnɔn ipɔ parakɔluisi]
intensivere v (styrke forsterke) ώ [ethinamɔnɔ] ί [pitinɔ]
(konsentrere skjerpe spenne stramme) ί [ndinɔ] de intensiverte sine angrep
paring regjeringen άέάέ [ethinamisan tis
pisis tus kata tis kivrnisis]
intensivering fm (aksentuering forsterking) ί [i pitasi]
intensivkurs n (fordypningskurs) άάή [ta ndatika
iprndatika maimata]
intensjon m (plan hensikt) ό [i prɔsi] (maringl siktemaringl hensikt) έ [i
vlpsi] (vilje oslashnske hensikt) ί [i prɔrsi] garing inn i noebegynne med
de beste intensjoner ώύέ [kskinɔ m tis kalitrs
prɔsis] intensjonene hans var klare helt fra starten av ά
έή [katafanikan i prɔsis tu ksarccedilis] klargjoslashre sine sine
intensjoner ίέ[apɔsafinizɔ tis prɔsiz mu]
intenst adv (veldig) έ [ndɔna] ά [ndatika] ύ [pɔli] arbeide
intenst medparing noe ύάά [ethulvɔ ndatika s kati]
intercity-buss m (fjernbuss) όί [tɔ iprastikɔ lɔfɔriɔ]
interdikt n (pavelig bann forbannelse) ά [tɔ anama]
interessant adj m έ [nethiafrɔn] f έ [nethiafrusa] n
έ [nethiafrɔn] en av de (mest) interessante byene i Europa ίό
έόώ[mia apɔ tis nethiafruss pɔlis tis vrɔpis] en
interessant beretning έό [mja nethiafrusa ksistɔrisi]
en interessant forestilling paring teateretέά έ
[mja nethiafrusa parastasi stɔ atrɔ] en interessant mannei interessant kvinneet
interessant syn έ άέίέέ
[nethiafrɔn anrɔpɔsnethiafrusa jinkanethiafrɔn ama] planen din hoslashres
interessant ut έόίέ [tɔ scethiɔ su fnt nethiafrɔn]
vaeligre interessant έέ[Χɔ nethiafrɔn] den nye vennen din er
veldig interessant έύ έέί[ccedili pɔli nethiafrɔn ɔ nɔs
su filɔs] det er veldig interessant ίάέ[in akrɔs nethiafrɔn]
interesse fm έ [tɔ nethiafrɔn] (folkelig) έ [tɔ ethiafrɔn]
(i forretningslivet) έ [tɔ simfrɔn] έ [tɔ indrsɔ] (folk)
έ [tɔ nitrsɔ] (gagn nytte) ό [tɔ ɔflɔs] andre
interesser (interesser som garingr i en annen retning) άέ [nandia
simfrɔnda] de har ulike interesser έά έ [Χun
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 40
40
ethiafɔrtika nethiafrɔnda] deres interesser staringr i strid med varingre έά
ύά [ta simfrɔnda tus andistratvɔnd ta ethika mas]
det er ei sak som er av allmenn interesse (saka har allmenn interesse) ίέ
ύ έ[in ma jniku nethiafrɔndɔs] det er ikke i varingr interesse
(det er ikke til varingr fordel) ίόό [ethn in prɔs ɔflɔz mas] det vil
vaeligre i din interesse aring akseptere (det vil vaeligre til din fordel aring akseptere) ί
έί [a in prɔs tɔ simfrɔn su na ethΧtis] det vil vaeligre
oslashdeleggende for dine interesser άέά [a vlapsi ta
simfrɔnda su] dette garingr imot varingre interesser (dette tjener ikke varingre interesser)
όίίέά [aftɔ in anditɔ sta simfrɔnda mas]
(det vil vaeligre imot varingre interesser det vil ikke tjene varingre interesser) ί
άό[a apɔvi s varɔs tɔn simfrɔndɔn mas] en levende
dypsterk interesse for noe ύέέά [vai ndɔnɔ nethiafrɔn
ja kati] en mannei kvinne med allsidige interesser άί
άάέ [anrɔpɔzjinka m kaɔlikaplatja nethiafrɔnda]
faring noen interessert i noe ώέάά[kinɔ tɔ nethiafrɔn
kapju s kati] faring opp interessen hos noen (vekke noens interesse) ά
έά [anavɔ tɔ nethiafrɔn kapju] gjenskaping av interessen for noe
όέά [anazɔɔǥɔnisi tu ndiafrɔndɔs s kati]
ha diverse interesser (ha mange forskjellige interesser) έίέ[Χɔ
pikila nethiafrɔnda] ha felles interesser έάέ [Χɔm kina
simfrɔnda] ha interesse av aring έέ [Χɔ nitrsɔ na] jeg har ingen
interesse av aring έέώ [ethn Χɔ nitrsɔ ǥɔ na] ha interesser
i (ha en andel i) έά [Χɔ na kanɔ s] ha interesser i en bedrift
έάά [Χɔ na kanɔ s mja ethulja] έί
έ[Χɔ mriethiɔ s mja tria] έέί [Χɔ nitrsɔ s
mja tria] handle i noens interessetil noens fordel ώ έ
ά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] hans gloslashdende interesse for musikk (hans
kjaeligrlighet til musikken) άή [i aǥapi tu ja ti musiki] hans
(brennende) interesse for musikk varte ikke lengegikk fort over ό
ήάύ [ɔ nusiazmɔs tu ja ti musiki ethŋ gratis pɔli]
hans to store interesser i livet er musikk og poesi ά
έήίήί [ta ethjɔ mǥala tu nethiafrɔnda
sti zɔiuml in i musiki k i piisi] i egennoens interesse (til egennoens fordel)
έά [prɔs tɔ simfrɔn mukapju] ikke vise interesse for
(ignorere overse ikke bry seg om) ώ [aethiafɔrɔ] interessen hennes dalte
έό [tɔ nethiafrɔn dis atɔnis] interessen svekkes
έώ[tɔ nethiafrɔn miɔnt] ivaretasikre sine (egne) interesser
ίέά [ksasfalizɔ ta simfrɔnda mu] ί
έ [frɔndizɔ tɔ simfrɔn mu] med ekte interesse ί
έ[m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med levende interesse (med storgloslashdende
interesse) άέ [m akrɔ nethiafrɔn] med spontan interesse (med
oppriktig interesse) ίέ [m aprɔspiitɔ nethiafrɔn] med stor
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 41
41
interesse έέ[m amristɔ nethiafrɔn] lytte til noen med stor
interesse ύάύέ [akuɔ kapjɔn m pɔli nethiafrɔn]
miste interessen for (bli lei av) έ [varim] (ikke lenger interessere seg for)
έ [ethn nethiafrɔm pja ja] (ikke lenger vaeligre tiltrukket av
noenoen) άάά [ethn m travai pja katikapjɔn] han
har mistet interessen for fotballfor Marie έό
ί [ethn nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] motstridende
interesser όέ [andimaΧɔmna simfrɔnda] personlig
interesse (kapital- og eierinteresser) όέ [prɔsɔpikɔ simfrɔn]
han har personlig interesse i boslashkene mine έόέί
[ccedili prɔsɔpikɔ simfrɔn sta vivlia mu] saker av liten interresse έ
ύέ [mata priɔriaku nethiafrɔndɔs] skade sine
interesser ώάέ [simiɔnɔvlaptɔ tɔ simfrɔn mo]
skape interesse (vekke interesse(n)) ώ έ [kinɔ tɔ nethiafrɔn] stor
interesse (sterkt engasjement) όέ [zɔirɔ nethiafrɔn] styrkeoslashke
noens interesse ίέά[pitinɔ tin nethiafrɔn kapju] til
skadeugunst for mine interesser άό[prɔz vlavi tɔn
simfrɔndɔn mu] tjene noens interesser ώέά
[ksipirtɔ tɔ simfrɔn kapju] verne sine interesser ίέά
[ipraspizɔm ta simfrɔnda mu] vise interesse for ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn sja] han viser interesse for politikk for denne jenta ί
έάήέ [ethiΧni nethiafrɔn sta pɔlitikajafti ti
kɔpla] uten interesse ίέ [Χɔris nethiafrɔn] en filmei bok
uten interesse ίίέ [filmvivliɔ Χɔris nethiafrɔn] vekke
noens interesse (tiltrekke seg noens oppmerksomhet) ώάέ
ά [prɔkalɔ ksaptɔ tɔ nethiafrɔn kapju] vise interesse ίέ
[ethiΧnɔ nethiafrɔn] vise stor interesse for noe ίάάά
[ethiΧnɔ mǥalɔ nethiafrɔn ja kati] vise utilsloslashrtparingtrengende interesse for en kvinne
ίάέί [ethiΧnɔ aprɔkaliptɔ nethiafrɔn ja mja
jinka] vitale interesser άέ [zɔtika simfrɔnda] vaeligre i
noens interesse (vaeligre til noens fordel ville tjene paring) έί [Χɔ na krdizɔ
an] naringr du tenker deg om vil du se at det er i din interesse om duhellip ά
ίέίhellip[ama tɔ kalɔskftis a ethis pɔs ccediliz na
krethizis an] vaeligre i ens interesse (vaeligre fordelaktig)(upers verb) έ
[simfri] det er ikke i varingr interesse aring akseptere έύ
[ethn mas simfri na ethΧtum]
interessekonflikt m ύό [i siŋgrusi simfrɔndɔn]
interessent m (parthaver medeier) ύ [ɔi mriethiuΧɔs]
interesseomraringde n (interessefelt) έύό [ɔ tɔmaskiklɔs
(tɔn) nethiafrɔndɔn] mitt interesseomraringde ύί
ό [ɔ kiklɔsi sfra tɔn nethiafrɔndɔn mu] det ligger utenfor mitt
interesseomraringde όίί [aftɔ ethn in sti sfra mu]
interessere v έ[ndiafrɔ] (vaeligre av interesse for det interesserer)(upers verb)
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 42
42
ά [njazi] det eneste som interesserer hanstaringr i hodet paring han er drikking og
kvinnfolk έόίί [tɔn ndiafri mɔnɔ tɔ pjɔti k
i jinks] det er det eneste som interesserer han (det er det eneste som staringr i hodet paring
han) ίόάέ [in tɔ mɔnɔ praǥma pu tɔn nethiafri]
όίόά [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu tɔn njazi] det
interesserer meginteresserer meg ikke άά [m njazieth m
njazi] det interesserer meg ikkejeg gir blaffen i hvem han er hva han vil
άίέ [eth m njazi pjɔs inti li] det interesserer meg ikke i
det hele tatt (det bryr jeg meg doslashyten om det gir jeg fullstendig blaffen i)
έό [ethn mnethiafri kaɔlu] det interesserer meg ikke om du
kommer eller ikke έέέ [ethn mnethiafri riz ethn
ris] din mening interesserer meg ikke (ditt syn(paring saken) er meg helt likegyldig)
ώ ώ [aethiafɔrɔ ja ti ǥnɔsi su] historien din interesserer
meg ίέ[i istɔria su mnethiafri] interessere seg
έ[nethiafrɔm] interessere seg for (vaeligre interessert i bry seg om)
ά [ǥniazɔm] έ [nethiafrɔmja] det er det eneste
han interesserer seg for όίόάίά [aftɔ in
tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ ǥnjazt] han interesserer seg for politikk έ
ή [nethiafrt ja tim bɔlitiki] han interesserer seg ikke lenger for
fotballfor Marie έόί [ethn
nethiafrt pja ja tɔ pɔethɔsfrɔja tin mri] interessere seg sterkt for noe (vaeligre veldig
interessert i noe) έάά [nethiafrɔm vaja ja kati] jeg
interesserer meg sterkt for arbeidet ditt (jeg foslashlger interessert med i arbeidet ditt)
έάά [nethiafrɔm zɔira ja ti ethulja su] jeg skal
proslashve aring faring han interessert i saken din ήάί
όή [a prɔspaisɔ na tɔŋ ganɔ na nethiafri ja tin ipɔsi su]
politikk interesserer meg ikke έή [ethn mnethiafri i pɔlitiki]
interessert adj ό [nethiafrɔmnɔs] όέ [ɔlɔ nethiafrɔn]
(ivrig) ά [ɔrksatɔs] de som er interessert i denne stillingen
όήέ [i nethiafrɔmni safti ti si] interesserte blikk
tilskuere έέόέ [matjsats ɔlɔ nethiafrɔn] jeg er ikke
interessert i politikk (politikk interesserer meg ikke) έή [ethn
mnethiafri i pɔlitiki] jeg er interessert i framtida di (framtida di ligger meg (sterkt)
paring hjertet) άέ [njazɔm ja tɔ mlɔn su] jeg er interessert
i aring vite hva som hendte (jeg skulle likt aring vite hva som hendte) έά
έ [a mndjfr na maɔ ti sinvi]
interims- (foreloslashpig midlertidig mellomliggende) ά [nethiamsɔs] (overgangs-)
ό [mtavatikɔs]
interimsregjering fm (interrimsstyre) άήέ [i
ndiamsimtavatiki kivrnisi] (provisoriskmidlertidig regjering) ή
έ [prɔsɔrini kivrnisi] det vil bli dannet en interimsregjering
άέί [mja ndiamsi kivrnisi a sccedilimatisti]
interioslashrarkitekt m ή [ɔ ethiakɔzmitis]
interjeksjon m (gramm) ώ [tɔ pifɔnima]
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 43
43
interkom m (internt telefonanlegg hustelefonsystem) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
interkontinental adj ό [ethiipirɔtikɔs]
interludium n (mus mellomspill) έ [tɔ indrmethiɔ]
intermesso n (musteater mellomspill) έ [tɔ indrmdzɔ] (pause
mellomspill ogsaring mus) ά [tɔ ethjalima]
internasjonal adj (mellomfolkelig) ό [ethinistikɔs] (verdensomspennede
verdens-) ή [ethinis] Den foslashrsteandretredje internasjonale (arbeider-
organisasjon) ώύίή [i prɔtiethftritriti ethifnis] Den
internasjonale domstolen i Haag έήά [tɔ ethinz
ethikastiriɔ (tis Χajis)] den internasjonale situasjonenkrisen ή άί [i ethinis katastasikrisi] ei internasjonal utstilling (verdensutstilling)
ήέ [ethinis ksi] en internasjonal konferanseavtale ή
άί [ethiniz ethiaskpsi ethinis simfɔnia] et internasjonalt moslashte
ήά [ethini sinandisi] internasjonal handellov έί
ό [ethinz ethikɔethins mbɔriɔ] internasjonal solidaritet ή
ύ [i ethiniki alilŋgii] Internasjonalen (internasjonal
arbeiderkampsang) ή [i ethinis] internasjonalt farvann (aringpent hav
utenfor territorialgrensene) ήύ [ta ethini iethata]
internasjonalisere v ώ [ethinɔpiɔ]
internasjonalisering fm ί [i ethinɔpiisi]
internasjonalisme m ό [ɔ ethinizmɔs]
internasjonalist m ή [ɔ ethinistis]
internat n (kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] έ [tɔ kɔljɔ]
internatskole m ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] (pensjonat) ό [i pansjɔn]
internatskoleelev m (kostelev kostskoleelev) όoή[ɔ ikɔtrɔfɔz maitis]
όή [i ikɔtrɔfi maitria] ό [ɔi trɔfimɔs]
internere v ώ[apɔmɔnɔnɔ] άό [vazɔ s priɔrizmɔ]
Internett n ί [tɔ indrnt] έ [tɔ indrnt] ί [tɔ
ethiaethiktiɔ] paring Internett ί [stɔ ethiaethiktiɔ]
internett-adresse fm ύί [i ethifinsi stɔ indrnt]
internett-aksess m όέ[prɔzvasi stɔ indrnt] ha internett-aksess
έόέ[Χɔ prɔzvasi stɔ indrnt]
internlinje fm ήή [i sɔtriki ǥrami] (hustelefon) ό
έ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] be om internlinje 609 ήό
έ[zitis tɔ sɔtrikɔ (tilfɔnɔ) ksi miethn na]
interpellasjon m ώ [i prɔtisi]
interpellere v (sette fram en interpellasjon) ώ[prɔtɔ]
interplanetarisk adj (rom- ) ό [ethiaplanitikɔs]
Interpol ό [i indrpɔl]
Interrail m έ [tɔ indril]
interregnum n ί [i msɔvasilia]
intervenere v (gripe inn blande seg innopp i) ύ [anakatvɔ] ί
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 44
44
[parmvnɔ] ί [pmvnɔ] intervenere militaeligrt i et land
ίάώ [parmvnɔ stratjɔtika s mja Χɔra]
intervensjon m (innblanding inngripen) έ [i pmvasi] έ
[i parmvasi] ά [i msɔlavisi] vaeligpnet intervensjon έ
έ[nɔpli pmvasi]
intervju n έ [i sinndfksi] et eksklusivt intervju (et intervju gitt til bare
eacuten avis el ) ήέ [apɔklistiki sinndfksi] gi et intervju ί
έ [ethinɔ sinndfksi] han ga tegn til (=tilkjennega med kroppsspraringk) at
intervjuet var over όέόέί [(m tɔn
drɔpɔ tu) ethiks ɔti i sinnethfksi tliɔs] han nektet aring gi intervju (han nektet aring la seg
intervjue) ήώ έ[arniik na ethɔsi sinndfksi]
intet pron έ [uethn] ί [tipɔta] (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet)
ί [i aniparksia] έ [tɔ miethn] bli til intet (bli til ingenting)
ώί[prnɔ stin aniparksia] Gud skapte verden av intet ό
ύόόέ [ɔ ɔz ethimiurjis tɔŋ gɔzmɔ apɔ tɔ miethn]
intet nytt fra vestfronten έώύώ [uethn nɔtrɔn
k tu ethitiku mtɔpu]
intetanende adj ί [aniethɔs] ό [anipɔniastɔs] (godtroende
troskyldig) ύ [anipɔptɔs] ί [anipɔpsiastɔs] havne
intetanende midt oppi (dumpe midt oppi) ίέύ [bnɔpftɔ
anipɔptɔs s] intetanende om ύ [anipɔptɔs ja] hjorten beitet
videre intetanende om faren έέόύ
ί [tɔ lafrɔ sinccedilis na vɔski anipɔptɔ ja tɔŋ ginethinɔ]
intethet fm (ikkevaeligren ikke-eksistens intethet tomhet) ί [i aniparksia]
intetkjoslashnn n (gramm noslashytrum) έέ [tɔ uethtrɔ jnɔs]
intetkjoslashnnsord npl έά [ta uethtra usiastika]
intetsigende adj (innholdsloslashs banal tam kjedelig) ύ [anusiɔs] (likegyldig
unyttig unoslashdvendig formaringlsloslashs forgjeves) ά [askɔpɔs]
intim adj (naeligr inderlig hjertelig) ό [garethiakɔs] (hemmelig privat)
ό[apɔkrifɔs] (naeligr smal trang) ό [stnɔs] et intimt forhold
ήέ[mja stni sccedilsi] intime fysiske detaljer όέ
έ [apɔkrifs fisikz lptɔmris]
intimidere v (terrorisere tyrannisere mobbe herse med) ί[apɔprnɔ]
intoleranse m (trangsynthet bigotteri) ί [i misalɔethɔksia] (hardhet
stahet) ί[i aethialaksia] han blir med urette beskyldt for intoleranse
ύάί [tɔŋ katiǥɔrun aethika ja misalɔethɔksia] jeg
hater intoleranse i enhver form ώ άήί [misɔ ka mɔrfiz
misalɔethɔksia] politisk intoleranse ήί [i pɔlitiki misalɔethɔksia]
religioslashs intoleranse (fundamentalisme) ήί [i riskftiki
misalɔethɔksia]
intolerant adj (trangsynt) ό [misalɔethɔksɔs] han er saring intolerant at det er
umulig aring argumentere med han ίόόώίύ
ήί [in tɔsɔ misalɔethɔksɔs ɔst in aethinati i sizitisi mazi tu]
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 45
45
intolerante synspunkter όό [misalɔethɔkss apɔpsis] en person
med intolerante synspunkter άάό [anrɔpɔz m
aethjalakts apɔpsis]
intonasjon m (aksentuering) ό[ɔ tɔnizmɔs]
intonere v (mus) ύ [anakruɔ]
intonering fm (mus)(istemming avspilling) ά [i anakrusi]
intramuskulaeligr adj ό [nethɔmiikɔs] en intramuskulaeligr injeksjon ή
έ [nethɔmiiki nsi]
intransitiv adj (gramm) ά [amtavatɔs] et intransitivt verb ά
ή [amtavatɔ rima]
intravenoslashs adj έ [nethɔflviɔs] en intravenoslashs injeksjon έέ
[nethɔmiikinethɔflvia nsi]
intrigant adj (renkefull svikefull) ό [ethɔliɔs] (slu utspekulert renkefull)
ό [ethɔlɔplɔkɔs] ύ [raethiurǥɔs] (lumsk djevelsk)
ό [kataΧɔniɔs]
intrige fm (renkespill knep lureri) ί [i miΧanɔrafia] ί [i
indriga] ί [i raethiurjia] (sammensvergelse komplott avtalt spill)
ά [i plktani] ή [i pivuli] ά[i rufianja]
da hans intriger kom for dagenble avdekket όύ
ί[ɔtan apɔkaliftikan i miΧanɔrafis tu] det kom aldri noe ut av
hans intriger (han lyktes ikke med sitt renkespill) ίέ
[i miΧanɔrafis tu ethn apethɔsan] et arnested for intriger ίώ
[stia miΧanɔrafjɔn] intriger (manipulering det aring garing krokveier falskhet
svikefullhet) ά [i dziridzadzula] jeg er luta lei av intrigene deres
ά ίέί[siΧanika tis indrigsmiΧanɔrafis tus]
intrigemaker m (renkesmed komplottmaker) ό [ɔ ethɔlɔplɔkɔs]
ά [ɔ miΧanɔrafɔs] ύ [ɔ raethiurǥɔs] (svindler
kjeltring) ό [ɔ kɔmbinaethɔrɔs] ά [ɔ rufianɔs]
ά [i rufiana]
intrigere v (lage intriger smi renker konspirere) ώ [ethɔlɔplɔkɔ] ώ
[raethiurǥɔ] ώ[miΧanɔrafɔ] intrigere mot noen ύ
[pivulvɔmώίά [miΧanɔrafɔ nandiɔn kapju]
han intrigerer mot meg (han smir renker mot meg) ύ[m
pivulvt
intrigering fm (renkespill intrigemakeri) ί [i ethɔlɔplɔkia] ή [i
pivuli]
intrikat adj (komplisert innviklet floket) ώ[ethethalɔethis]
introduksjon m (presentasjon) ί [i parusiasi] (innfoslashring aringpning
initiering) ί [i ŋgniasi] ί [tɔ ŋgniazma]
ό [ɔ ŋgniazmɔs] (innledning prolog forord) ή [i
isaǥɔji] ί [tɔ prɔimiɔ] jeg maring skrive en kort introduksjon
έάύή[prpi na ǥrafɔ mja sindɔmi isaǥɔji]
introduksjon av seg selv ί [i aftɔparusiasi]
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 46
46
introdusere v (forestille presentere) έ [anaŋglɔ] (om personer presentere)
άά [prusiazɔ (prɔsɔpa)] (legge fram innfoslashre iverksette)
ώ [isaǥɔ] (anbefale) ή [sistinɔ] άά [kanɔ tis
sistasis] ί [ǥnɔrizɔ] (foreslaring komme medlegge fram forslag om
anbefale) ύ [isiǥum] han introduserte taleren for forsamlingen
ίήή [parusias tɔn ɔmiliti stɔ akrɔatiriɔ]
introdusere gjestene έόέ [anaŋglɔ
tus isrΧɔmnus prɔskklimnus] la meg faring introdusere deg for sjefen varingr
ήό [na m sistisɔ stɔ afndikɔ mas] la meg introdusere min
partner for deg έίήί
[pitrpst mu na saz ǥnɔrisɔsistisɔ tɔn sintrɔ mu]
introspeksjon fm (selvanalyse selvransakelse sjelegransking) ό [i
nethɔskɔpisi]
introspektiv adj (selvransakende) ό [nethɔskɔpikɔs]
introversjon m (psykol)(innadvendthet innesluttethet) έ [nethɔstrfia]
έ [sɔstrfia]
introvert adj (innadvendt innesluttet) ή [nethɔstrfis] ή
[sɔstrfis] han er en introvert person ίήύ [in nethɔstrfis
tipɔs] introvert atferd ή ά[nethɔstrfis simbrifɔra]
introverte tendenser ί ά[nethɔstrfis tasis]
intuisjon m (umiddelbar oppfatning) ή [tɔ sitiriɔ] ί [i
ethisisi] ί [i prɔsisi] (filos) ό [i nɔrasi]
kunstnerisk intuisjon όή [tɔ kalitΧnikɔ sitiriɔ] med
sikker intuisjon άί [m alaisi ethisisi] min intuisjon (mine
antenner) forteller meg at ίύέ [i krz mu mu ln pɔs]
min intuisjon slaringr aldri feil (lurer meg aldri) ήόάέ [tɔ
sitiriɔ mu ethn m jla pɔt]
intuitiv adj ό [ethisitikɔs] (instinktiv spontan) ώ[nstiktɔethis]
ha en intuitiv evne til aringforstaringelse av έώό
[Χɔ nstiktɔethi ikanɔtita naja]
invadere v (storme stroslashmme inn i spre seg i bryte seg inn i) ά [izvalɔ]
(oversvoslashmme) ύ [kataklizɔ] (oversvoslashmme hjemsoslashke angripe plyndre)
ί [limnɔm] ί [mastizɔ] fienden invaderte landet varingrt
όέώ [ɔ Χrɔs isval sti Χɔra mas] huset ble invadert
av kakerlakker ύίί [plimiris tɔ spiti katsarids]
landsbyen varingr er invadert av rotter όίόί [tɔ
Χɔriɔ maz mastizt apɔ arurus] laringven varingr ble invadert av rotter ώ
ίί [tɔn accedilrɔna mas tɔn limnɔndan i aruri] naringr
turistene invaderer oslashya varingr όίάί [ɔtan i
turists izvalun stɔ nisi mas] strendene var invadert av badegjester ί
ίόέ [i plaz iΧan kataklisti apɔ luɔmnus]
invalid m (person som er bevegelseshemmet vanfoslashr person) ά [ɔi anapirɔs]
ά [ɔi sakatis] f ά [i askatisa] ά [ɔ
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 47
47
arɔstɔs] ό [ɔ kutsɔpɔethis] f ό [i kutsɔpɔetha]
(en som er alvorlig skadd med flere benbrudd) ίάά
ά [ɔi travmatiaz m sɔvara pɔlapla kataǥmata]
invalid adj (ufoslashr vanfoslashr ) ά [anapirɔs] ό [askatikɔs] ό
[misrɔs] (kronisk syk) όά [Χrɔnia arɔstɔs]
invalidisere v (diskvalifisere gjoslashre inhabil utelukke) ύ [aΧristvɔ]
(maltraktere skamfere) ύ [sakatvɔ] han ble invalidisert under krigen
ύό [sakatftik stɔm bɔlmɔ]
invalidisering fm (lemlesting hardt oppslitende arbeid) ά [tɔ sakatma]
invaliditet m ί [i anapiria] (arbeidsudyktighet vanfoslashrhet) ό
[i anikanɔtita]
invasjon m ή[i izvɔli] (inntrengning overfall razzia raid) ή [i
piethrɔmi] (plyndringstokt inntrengning) ή [i kataethrɔmi] en
invasjon av gresshopper ήί [izvɔli akriethɔn] invasjon i et fremmed
land (inntrengning i et fremmed land) ή έώ [i kataethrɔmi s ksni
Χɔra]
invasjonsstyrker mpl άή [ethinamis izvɔlis] invasjonsstyrkene ble
utslettet άή ίύ [i ethinamis izvɔlis
kmiethnistikanksɔlɔrftikan]
inventar n (loslashsoslashre)ήί[i kinisi priusia]
invers adj (omvendt i motsatt retning gjensidig) ί[andistrɔfɔs]
inversjon m (invertering) ή [i anastrɔfi]
inverterer m (elektr) (vekselretter) έ [ɔ anastrɔfas]
invertering fm (inversjon) ή [i anastrɔfi]
investere v ύ [pnethiɔ] ά [vazɔ] ώ [tɔpɔtɔ] (plassere
penger) έά[tɔpɔtɔ kfala] plassere penger i et foretak
έάί [tɔpɔtɔ kfala spiccedilirisi] investere pengene
sine i aksjeri fast eiendom ύά ίίί
[pnethiɔ ta lfta mu s aksistitluss akinita] han investerte alle pengene sine i
statsobligasjoner έέόάάό [val
tɔpɔtis ɔla ta lfta tu s kratika ɔmɔlɔǥa]
investering fm έ [i pndisi] έ [i tɔpɔtisi] (finansiering
kapitalinnsproslashytning) ό [i Χrimatɔethɔtisi] (obligasjon aksje
verdipapir) ό [tɔ Χrɔǥrafɔ] en god investering ήέ [kali
pnethisi] verdipapirer er en god investering ίίήέ [i
titli in kali tɔpɔtisi] ei loslashnnsom investering ήό
όέ [pɔfliskarpɔfɔrɔsparaǥɔjikɔs pnethisi] en sikker
investering ήέ [asfalis pndisi] han er forsiktig i sine
investeringer (han er en forsiktig investor) ίόύ [in
sintɔs stis pnethisis tu] investeringen hans gir 10 avkastning έή
ί [i pndisi tu tu apɔethini ethka tis katɔ] investeringer som gir
10 avkastning ύίό [pnethisis pu ethinun ethka tis
katɔ prɔsɔethɔ] jeg faringr god avkastning paring denne investeringen ίή
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 48
48
όήέ[mu ethini kali prɔsɔethɔ afti i pnethisi]
investeringsbank m άύ [i trapza pnethisɔn]
investeringsbudsjett n όύ [ɔ prɔipɔlɔjizmɔs pnethisɔn]
investeringsprogram n όύ [tɔ prɔǥrama pnethisɔn] et
statligoffentlig investeringsprogram όίύ [tɔ
prɔǥrama pnethisɔn]
investeringsselskap n ίύ [i tria pnethisɔn] (aksjeselskap)
ίίί [i tria amivɔn kfalɔn]
investeringsutgifter fmpl (initialkostnad startkostnader) άέ [arccedilika ksɔetha]
investor m ή [ɔ pnethitis]
invitasjon m ό [i prɔsklisi] (rop tilkalling paringkallelse) ά [tɔ
kalzma] (tilkalling innkalling) ά [i mtaklisi] en rent formell
invitasjon άήό [mja kaara tipiki prɔsklisi] jeg holdt
paring aring drukne i invitasjonergaver ήώέήά
[i prɔsklisista ethɔra pftan vrɔccedili panɔ mu] jeg satte stor pris paring invitasjonen deres
(jeg foslashlte meg veldig smigretbeaeligret over invitasjonen fra dere) άύ
όή [m kɔlakfs pɔli i prɔklisi sas] sende ut invitasjoner (til bryllup)
έήέά [stlnɔ prɔsklisiz (ja na ǥamɔ)] si nei takk til
en invitasjon ύύί ό [apɔpiumarnum
apɔriptɔ mja prɔsklisi] takke ja til en invitasjon έό[ethΧɔm
prɔsklisi] έό[apɔethΧɔm mja prɔsklisi]
invitere v (be) ώ [kalɔ] ώ[parakalɔ] ώ [prɔskalɔ] bli
invitert ύ [prɔskalum] inviterte gjester έ
[prɔskalzmni] έ [prɔskklimni] invitere (noen) til
middag άέ [kanɔ tɔ trapzi] ώ άύ[prɔskalɔ
kapjɔn s jvma] ώ άί (=sein middagkveldsmaringltid)
[prɔskalɔ kapjɔn s ethipnɔ] faringr jeg invitere Demderedeg til middag ώ
άέ[bɔrɔ na sassu kanɔ tɔ trapzi] invitere ut ά
[krnaɔ] inviterer du meg ut i kveld (ber du meg med ut i kveld) ά
όέ [a mvǥalis apɔps ksɔ] invitere venner hjeme til seg ώ
ίί [prɔskalɔ filus stɔ spiti mu] jeg inviterte ham hjem (til meg)
til lunsj άίύ[tɔm brɔkalsa stɔ spiti mu ja jvma]
involvere v έ [mblkɔ] ikke vaeligre involvert (ikke delta staring paring sidelinja)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] involvere seg (blande seg inn) ύ
[anamiǥniɔm] ύ [brethvɔm] han involverte seg i politikk (han
gikk inn i politikken) ύά [brethftik m ta pɔlitika]
involvering fm ά [i anamiksi]
ion n (elektr) ό [tɔ iɔn]
ionisere v (spalte i ioner) ί[iɔnizɔ]
ionisering fm ό [ɔ iɔndizmɔs]
ionosfaeligre m ό [i iɔnɔsfra]
Irak geo ά [tɔ irak]
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 49
49
iraker adj ό [ɔ irakinɔs]
Iran geo (Persia) ά [tɔ iran]
iraner m ό [ɔ iranɔs] f ή [i irani]
iransk n (spraringket persisk) ά [ta prsika]
iransk adj ό [iranikɔs]
ire m (irsk mann) ό [ɔ irlanethɔs] έ [irlanethzɔs] (irsk kvinne)
έ [irlanethza] ή [i irlanethi] irene (det irske folk)
ί [i irlanethi]
irettesette v (kritisere gi reprimande) ώ [pitimɔ] ή[piplitɔ]
ί [pikrinɔ] ώ [paratirɔ] ώ [timɔrɔ] (gi en overhaling
skjenne paring irettesette) ί[apɔprnɔ] ά [katsaethjazɔ]
έ [mmfɔm] (klandre) έ [psǥɔ] (dagl) ά [katsaethiazɔ]
han irettesatte meg fordi jeg kom for seint όά [m apɔpir pu
arjisa] irettesette noen (sette noen paring plass rette en advarende pekefinger mot)
ίάί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] irettesette noen for noe
άήάά [kanɔ paratirisis s kapjɔn ja kati] han
irettesatte dem fordi de ikke gikk i kirka ήάί [tus paratiris pu ethm ban stin klisia] irettesette et barn for ulydighet
ώέίή [timɔrɔ na pethi ja anipakɔi] irettesette noen for
aring ha kommet for seint ήάά [piplitɔ kapjɔn pu arjis]
jeg irettesatte han fordi han kom for seint έά[tɔn pkrina pu
arjis]
irettesettelse m (reprimande) ί [i pipliksi] ί [i pitimisi]
ά[i katsaetha] (tilrettevisning tukt refs straff) ό [ɔ
sɔfrɔnizmɔs] ί [i timɔria] (kommentar bemerkning iakttagelse kritikk)
ή [i paratirisi] en skarp irettesettelse (skylleboslashtte kraftig reprimande
skikkelig overhaling) άήά [aǥriaafstiri katsaetha] ή
ί[afstiri pitimisi] ύί[ethrimitati pipliksi] faring en
skarp irettesettelse (bli utskjelt) ώήά [trɔɔ mja jri katsaetha] gi
en elev en streng irettesettelse άύί έή[kanɔ
ethrimitati pipliksi sna maiti] komme med en streng irettesettelse til (egentl
irettesette strengt) ίά[piplitɔ afstira tɔn]
irettesettende adj (bebreidende) ό [pipliktikɔs]
iris m (bot) ό [tɔ aǥriɔkrinɔ] (bot irislilje) ί [i irietha] (anat
regnbuehinne) ίύ [i irietha tu matju]
Iris myt ί [i irietha]
Irish coffee m έέ [tɔ kɔktil m kaf] όέ [ɔ
irlanethikɔs kafs]
Irland geo ί [i irlanethia]
ironi m (spott sarkasme) ί[i irɔnia] det laring en snev av ironi istemmen hans
ύ έόίή [ipirccedil nas tɔnɔs irɔnias stɔ fɔni tu] jeg
merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή
[ethikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] skjebnens ironi ίύ [i irɔnia
tis ticcedilis] det er en skjebnens ironi ίόίή [in mja
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 50
50
apɔ tis irɔnis tiz zɔiumls]
ironiker m (spotter spottefugl) ί [ɔ irɔnas]
ironisering fm (haringn haringnflir spott latterliggjoslashring parodiering) ό [ɔ mbǥmɔs]
ironisk adj ό [irɔnikɔs] (ertende haringnlig spotsk) ό [pripΧtikɔs]
ό [pikrɔΧɔlɔs] et ironiskskjevt smil όό [pikrɔΧɔlɔ
Χamɔjlɔ] med en litt ironisk mine ύάό [m ifɔz liǥaki
pripΧtikɔ] vaeligre ironisk (si noe paring en ironisk maringte si noe og mene noe annet)
άέάώ [ala lɔ ki ala nɔɔ]
irr n (kobberrust) ί[i ǥanila] άύ [i skuria Χalku] ά
[i patina] (belegg sot ogsaring hinnebelegg (paring tunga)) ά [i ǥana]
irrasjonell adj (ulogisk) ά [alɔǥɔs] (fullstendig meningsloslashs taringpelig) ά
[paralɔǥɔs] (affektert unaturlig bundet saeligroriginal) ύ [afisikɔs]
irrasjonell frykt άό [i (par)alɔji fɔvi] han var grepet av en
irrasjonell frykt ήάόάό [itan Χmalɔtɔs nɔs
paralɔǥu fɔvu]
irre v (eire sote bli belagt med irr sot el lign) ά [ǥanjazɔ] irret kobber
έώ [ǥanjazmna Χalkɔmata]
irregulaeligr adj (uregelmessig ujevn) ό [akanɔnistɔs] ά [ataktɔs]
ά [ataΧtɔs] ό [mi ɔmalɔs] (mil) irregulaeligre tropper
(hjemmevern milits) άύ [atakta stratvmata] ά [i
atakti] ά [i ataΧti]
irrelevant adj (uvedkommende) ά [asccediltɔs] det er irrelevant for ί
ά [in asccediltɔz m] det han sa var irrelevant (det han sa hadde ingenting
med saken aring gjoslashredagl var helt paring jordet) άίίέέ
[afta pu ip ethn iΧan sccedilsi m tɔ ma] irrelevante sposlashrsmaringlbemerkninger
άήή [asccedilts rɔtisisparatirisis] irrelevante
bemerkninger (usakligheter) άά [asccedilta praǥmata]
irreversibel adj (ugjenkallelig uomstoslashtelig) ά [amtaklitɔs] ά
[amtatrptɔs] έ [anklitɔs] en irreversibel beslutning (en endelig
avgjoslashrelse) άό[amtatrpti apɔfasi]
irrgang m (labyrint) ί [ɔ ethethalɔs] jussenspolitikkens irrganger
ίόή [i ethethali tu nɔmutis pɔlitikis]
irritabel adj (amper) ά [akraΧɔlɔs] ό [nvrikɔs] (tverr)
ά [kakɔethiatɔs] (gretten humoslashrsyk sur) ά [araimɔs]
ί [apsiimɔs] ί[apsiΧɔlɔs] ύ [ethistrɔpɔs] ό
[zavɔs] (i helspenn overnervoslashs oppskjoslashrtet) έ [knvrizmnɔs]
έ[vristɔs] han er litt irritabel i dag (han er ikke i hoslashmoslashr til aring prate i
dag) ίώέή [ethn prnisikɔni kuvnda simra] hun
har vaeligrt litt irritabel i det siste ίίήί [in liǥɔ nvriki tlfta]
pasienten er blitt saring irritabel at άέίόύ
[ɔ arɔstɔs ccedili jini tɔsɔ ethistrɔpɔs pu]
irritabilitet fm (evnen til aring reagere paring stimuli eksitabilitet) ό [i
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 51
51
ristikɔtita] (nervoslashsitet) ά[i apsa] ά [i apsaetha] (grettenhet
trass daringrlig humoslashr) ί [i ethistrɔpia]
irritament n (irritasjonsmoment) έ [tɔ rizma]
irritasjon m (ubehag plage) ό [i nɔΧlisi] ό [i ɔΧlisi]
έ [i asnia] έ [i ethisarstisi] (erting plage)
ί [tɔ piraǥma] (kloslashe) ό [ɔ rizmɔs] (misnoslashye
ergrelse) έ [i ethisarskia] ύ [tɔ nvriazma]
ά[i tsandila] ά[tɔ tsandizma] (ergrelse forbitrelse
opproslashrthet) ό [ɔ knvrizmɔs] (amperhet) ί [i akraΧɔlia]
ί [i pika] ά [tɔ pikarizma] (opphisselse iver gloslashd
sinnsbevegelse) έ [i ksapsi] (sutring surmuling furting daringrlig humoslashr)
ά [tɔ kakiɔma] gjoslashre noe i et anfall av irritasjon άάόί
[kanɔ kati apɔ pika]
irritasjonsmoment n έ [tɔ rizma] (liten ergrelse lite problem)
ό [i mikrɔnɔΧlisi] (pl) έ [mikrɔanapɔethjs]
(kilde til ergrelse) ήώ [piji stnɔΧɔrias] et stadig irritasjonsmoment
ό ήώ [mɔnimi piji stnɔΧɔrias]
irritere v (ergre) ί [ksɔrjizɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ί
[knvrizɔ] ί[rizɔ] ί [kndrizɔ] ά[pirazɔ]
ί[siŋccedilizɔ] ά[skaɔ] (erte plage tirre) ί [vasanizɔ]
(tirre opproslashre provosere) ί [risɔ] ί [ksrisɔ] (gjoslashre en
mektig irritert gjoslashre en rasende) ί [ethmɔnizɔ] ά[zaΧaethjazɔ]
(fornaeligrme) ώ [ethisarstɔ] den ustanselige plystringa hans irriterer meg
άύάί [tɔ astamatitɔ sfiriǥma tu m knvrizi]
du irriterer meg saring inn i granskauen ύίύ [pɔli mu bnis
stɔ ruuni] frekkheten hennes irriterte meg έίά
[mksris i anethia tis] han irriterte meg (grenseloslashst) med ertingen sin
άάάά[m zɔΧaethias praǥmatika m ta
piraǥmata tu] han irriterte meg saring det ikke var til aring holde ut (til bristepunktet)
όίό [m ksɔrjiss simiɔ anipɔfɔrɔ] holdningen
hans irriterer meggaringr meg paring nervene άά [m pirazi i stasi tu]
idioter irriterer meg (idioter gir meg fnatt) άί [i vlakz mu ti
ethinun] irritere noen (stryke noen mot haringrene) ίάί
ά[ksrizɔ kapjɔn andi na tɔŋ gatvnasɔ] ίώύ
ά [bnɔΧɔnɔm sti miti kapju] fekkheten hennes irriterte meg ί
ίά [m piraks i anethia tis] irritere noen veldiggrenseloslashst (gjoslashre noen
rasende) ώά [ksaǥriɔnɔ kapjɔn] svaret mitt irriterte han
grenseloslashst άήί [i apandasi mu tɔn ksaǥriɔs] irritere
seg (ergre seg) ώ [ethisanasccediltɔ] ί[knvrizɔm]
(surmule furte ergre seg) ώ [kakiɔnɔ] (ikke taringle ikke tolerere ikke utstaring)
έ[ethn anΧɔm] (bruse opp hisse seg opp la seg irritere)
ί[kurethizɔm] ί[kurdizɔm] irritere seg over
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 52
52
noennoe άάά [ta vazɔ m kapjɔnkati] han irriterer seg over
restriksjoner έύ [ethn anccedilt priɔrizmus] hold opp aring
irritere deg over verktoslashyet ditt άάί [paps na ta
vaziz m ta rǥalia su] hva er det du irriterer deg over naring igjen ίί
άέ [jati is pali kakiɔmnɔs] irritere seg over (bli lei seg paring grunn
av) έ [mi stnɔΧɔrim m] ikke irriter deg over barna (ikke bli
irritert paring barna) έά[mi stnɔΧɔris m ta pethja]
irritere seg over noens dumhetstupiditet ίίά
[knvrizɔmmtin anɔisia kapju] jeg ble irritert over det han sa ή
όί [ethisarstiika m ɔti ip] roslashyk irriterer oslashynene όί
ά[ɔ kapnɔs rizi ta matia] sigaretter som irriterer halsen ά
ίό [tsiǥara pu rizun tɔ lmɔ]
irriterende adj (ergerlig brysom) ό [nɔΧlitikɔs] ό[prɔklitikɔs]
ό[ɔΧlirɔs] ό [varɔs] ό [knvristikɔs]
(provoserende opproslashrende) ό [ksristikɔs] (motbydelig ubehagelig)
ά[ethisarstɔs] (tung tyngende plagsom) ή [paΧis]
(ynkelig ydmykende) ό [tapinɔtikɔs] det er irriterende aring miste bussen
med et halvt minutt ίόάίόό [in
knvristikɔ na Χani tɔ lɔfɔriɔ ja misɔ lptɔ] det foslashltes irriterende aring maringtte be han om
laringn όήά [tɔ njɔa tapinɔtikɔ na tu zitisɔ
ethaniɔ] det var veldig irriterende ήέό [itan stɔ pakrɔ
nɔΧlitikɔ] en irriterende tanke ήέ[nɔΧlitiki skpsi] et
irriterendemotbydelig menneske άά [ethisarstɔs anrɔpɔs]
fryktelig irriterende (til aring bli gal av) ό [ksɔrjistikɔs] irriterende
avbrytelser έέέ [nɔΧlitikz knvristikz ethiakɔps]
irriterende ertelyst ή ά [(m) prɔklitiki tsaΧpinja] (noe)
saring irriterende ά [ti blas] stille irriterende eller taktloslashse sposlashrsmaringl
άάέήάή [kanɔipɔvalɔ nɔΧlitiks i
aethiakrits rɔtisis] veldig irriterende (fortvilet til aring bli gal av) ό
[ristikɔs]
irriterende adv ά [nɔΧlitika] irriterende oppriktig άή
[nɔΧlitika ilikrinis]
irritert adj (forarget) έ [nɔΧlimnɔs] έ[tsandizmnɔs]
(fornaeligrmet harm sint) έ[piraǥmnɔs] (oppkavet forvirret)
έ [sinccedilizmnɔs] bli irritert ά [nvriazɔ] ikke bli irritert paring
barna (ikke irriter deg over barna) έά[mi stnɔΧɔris m
ta pethja] jeg ble irritert da jeg hoslashrte han si athellip ύόά
έό [nvriasa ɔtan dɔn akusa na li ɔti] bli irritert overfor ύ
[nɔΧlum jam] ί[knvrizɔm mja] jeg ble kraftig
irritertforbannet over hans toskete oppfoslashrseldumhettaringpelighet ώ
ί [ksaǥriɔika m ti vlakia tu] gjoslashre en mektig irritert (irritere gjoslashre
en rasende) ί [ethmɔnizɔ] det gjoslashr meg mektig irritert aring se at han driver
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 53
53
omkringbare garingr og later seg ίέά [m
ethmɔnizi na tɔn vlpɔ na tmbljazi] han forlot stedet meget irritert έ
έ [fij kakiɔmnɔs] maringten han behandler meg paring irriterer meg
άόέ [m nvriazi ɔ trɔpɔs pu mu frnt] vaeligre
irritert paring noen (la noen faring unngjelde klandre noen kritisere noen finne feil ved noen)
άά [ta vazɔ m kapjɔn] έίά [Χɔ pika m
kapjɔn]
irsk adj ό [irlanethikɔs] έ [irlanethzikɔs]
is m ά [ɔ paǥɔs] (iskrem ispinne) ό [tɔ paǥɔtɔ] (om plan prosjekt
etc) bli lagt paring is (bli lagt til side foreloslashpig) ίά [bnɔ stiŋ
gatapsiksi] planen ble lagt paring is έή ά [tɔ sccedilethiɔ bik
stiŋ gatapsiksi] bryte isen (loslashse opp stemningen) άά [spazɔ tɔm baǥɔ]
hun sa noe om vaeligret faringr aring bryte isen ίάόά
ά [ip kati ja tɔŋ grɔ ja na spasɔ tɔm baǥɔ] det varlaring is paring innsjoslashen
ίίά [i limni iccedil paǥɔ] en is takk έόώ [na paǥɔtɔ
parakalɔ] legge isispose paring άά [vazɔ paǥɔ stɔ] legge noe paring is
(utsette noe) άάάά[vazɔfilaɔ kati stɔm baǥɔ] legger seg is
paring (danne seg is paring) ίά [sccedilimatizɔm paǥɔs s] det la seg is paring
innsjoslashen ίάί [sccedilimatistik paǥɔs sti limni] (om
drinker) med knust is έά [m trimnɔ paǥɔ] speiblank is (haringlke)
ή άά [i stilpni pifania paǥu] άί [ɔ paǥɔs sa
jali] tror du isen baeligrer meg ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ
paǥɔs] (overf) vaeligre paring tynn is (vaeligre paring gyngende grunn) έάό
έ [Χɔ na kamɔ m lptɔ ma]
Isak bib ά [ɔ isaak]
isbeger n (skaringl til aring ha isbiter i isboslashtte til champagne) έ [i paǥɔnjra]
isbit m (isterning)ά [tɔ paǥaki] isbiter ύύ [i kivi paǥu]
ά [ta paǥakia] ha noen isbiter i ouzoen min άίά
ύ [val liǥɔ paǥɔ stɔ uzɔ mu] med isbiter ά [m paǥakia]
isbjoslashrn m (rdquopolarbjoslashrnrdquo) ήύά [i pɔliki arkuethaarktɔs]
(rdquokvitbjoslashrnrdquo) ήύ[i lfki arkuetha]
isblokk m άά [tɔ kɔmati paǥɔs]
isbre m ώ [ɔ pajtɔnas]
isbrett n (brett med isterninger) όά [fɔrma ja paǥakia]
isbryter m ό [tɔ paǥɔrafstikɔ]
isbryter- ό [paǥɔrafstikɔs]
isboslashtte n (isboslashtte til champagne skaringl til aring ha isbiter i) έ [i paǥɔnjra]
iscenesette v (sette opp) ά [ethiethaskɔ]
iscenesetter m (regissoslashr) έ [ɔ skinɔtis] hvem er iscenesetter ό
ίέ[pjɔs in ɔ skinɔtis]
iscenesetting fm ί [i skinɔsia] (oppfoslashrelse oppsetting) ί
[i ethiethaskalia] iscenesetting av et teaterstykke ίόύ [i
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 54
54
ethiethaskalia nɔs rǥu]
isdekke n (islag) ώά [tɔ strɔma paǥu]
isdisk m (frysedisk-boks for iskrem) έ [i paǥɔtjra]
isenkram n (jernvarer) ίί [ta iethi kiŋgalrias]
isenkramforretning m (jernvarehandel) ί [i kiŋgalria]
isete adj (frossen om drikkevarer kald iskald) έ [paǥɔmnɔs] isete veier
έό [paǥɔmni ethrɔmi]
isfall n (geol)(brefall) όώ [grmɔs s pajtɔna]
isfjell n (om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] det stoslashtte mot et
isfjell og sank ύέόί [Χtipis sna paǥɔvuna k
viistik]
isflak n (pakkis) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs] ό [i paǥɔnisɔs] (drivis)
έά [i piplɔnds paji]
isfugl m (Alcedo atthis) ό [i alkiɔna] ύ [tɔ psarɔpuli]
(fiskespiser) ά [ɔ psarɔfaǥɔs]
ishakke fn (for fjellklatrere) ίάώ [i aksina paǥu (ɔrivatɔn)]
ishus n (hus til aring oppbevare is i) ήά [i apɔiki paǥu]
isjias m ί [i isccedilialjia]
iskaffe m έέ [ɔ paǥɔmnɔs kafs] (kaffe med is og pisket kremfloslashte)
έόέί[ɔ kafz m paǥɔtɔ k krma sandiji]
(pulverkaffe med eller uten melk pisket med is) έέɔ (kafs) frap]
iskald adj (isnende kjoslashlig) ό [pajrɔs] έ [paǥɔmnɔs] ύ
[buzi] ό [ksrɔs] et iskaldt smil ό ό [pajrɔ Χamɔjlɔ]
iskald tvers igjennom (stivfrossen gjennomfrossen) έώό
[paǥɔmnɔs ɔs tɔ kɔkalɔ] iskald vind όέά [ɔ pajrɔs
paǥɔmnɔs anmɔs] iskalde vinder έά [paǥɔmni anmi]
iskalde drinkerhender άέύ[pɔtaccedilria buzi] jeg er iskald paring
hendenefoslashttene έόίύά [ta ccedilrjapɔethja
mu in krustalɔmarmarɔ] iskaldt vannoslashl έόύ [paǥɔmnɔ
nrɔbira] teen er iskald άίύ [tɔ tsai in buzi] vaeligre iskald
(vaeligre (som) en isklumpet isfjell vaeligre uberoslashrt) ίά [im paǥɔs] dette
rommet er iskaldt όάίά [aftɔ tɔ ethɔmatiɔ in paǥɔs] jeg er
iskald paring hendenefoslashttene έόίά [ta ccedilria muta
pɔethja mu in paǥɔs]
isklype fm ίά [i lavietha (ja paǥakia)]
iskrem m όtɔ paǥɔtɔ] bananis όάtɔpaǥɔtɔ banana]
cassatais (napolitansk is med kandisert frukt og noslashtter el trippelis - med f eks jordbaeligr-
vanilje- og sjokoladesmak) ό ά [tɔ paǥɔtɔ kasatɔ] jordbaeligris
όάtɔ paǥɔtɔ fraula] kroneis (vaniljeis i kremmerhusvaffelkjeks
softis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki] pistasjis όίtɔ
paǥɔtɔ fistiki] saftis (fruktis sorbet) ί [i ǥranita] sjokoladeis ό
άtɔ paǥɔtɔ sɔkɔlata] vaniljeis όίtɔ paǥɔtɔ vanilia]
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 55
55
iskremmerhus n (iskremkjeks) άύ [tɔ Χɔnaki paǥɔtu]
iskremskje fm (porsjonsskje) άύ [i kutala tu paǥɔtu]
iskrystall m (isnaringl istapp) ύ [ɔ paǥɔkristalɔ]
islag n (i veving veft) ό [i krɔki] ί [ɔ mitɔs] (rim ishinne membran
tynn hinneskorpe) ί [ɔ pipaǥɔs] (isdekke) ώά [tɔ strɔma
paǥu]
islam m (rel) ά [tɔ izlam] ό [ɔ musulmanizmɔs]
islamisere v ί[ksizlamizɔ]
islamisering fm ό [ɔ ksizlamizmɔs]
islamisme m (islam) ό [ɔ izlamizmɔs] (fundamentalisme)
ό [ɔ fɔndamntalizmɔs]
islamist m (muslim ogsaring muslimsk fundamentalist) ή [ɔ izlamistis]
islamsk adj (muslimsk) ό [izlamikɔs]
Island geo ί [i izlanethia]
islandsk m (spraringket) ά [ta izlanethika] έ [ta izlanethzika]
islandsk adj ό [izlanethikɔs] έ [izlanethzikɔs]
islending m ό [ɔ izlanethɔs] f ή [i izlanethi]
isnende adj (iskald) έ [paǥɔmnɔs] et isnende vindkast (en sterk trekk av
iskald luft) ήήέέ [mja ethinati pnɔiuml paǥɔmnu ara]
isolasjon m (ensomhet innelukking i paring stroslashmledninger og varmeelementer) ό
[i apɔmɔnɔsi] ό [i mɔnɔsi] (ensomhet tilbaketrukkethet) ά [i
rimja] huset har daringrlig isolasjon (huset er ikke skikkelig isolert) ίέ
ή ό [tɔ spiti ethn ccedili kali apɔmɔnɔsi]
isolasjonisme m ό [ɔ apɔmɔnɔtizmɔs]
isolasjonist m ό[ɔ apɔmɔnɔtikɔs]
isolasjonistisk adj ό[apɔmɔnɔtikɔs] en isolasjonistisk politikk
ήή [apɔmɔnɔtiki pɔlitiki]
isolasjonsbaringnd n (tjaeligrebaringnd) ήί [i (apɔ)mɔnɔtiki tnia]
isolasjonsmateriale n (isolator ikke-leder) όό [tɔ apɔmɔnɔtikɔ ilikɔ]
isolat n (epidemiavdeling paring sykehus) ήί [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ
(s nɔsɔkɔmiɔ)] (i fengsel paring sykehus) έό [i ptriǥa
apɔmɔnɔsis] ή [tɔ apɔmɔnɔtiriɔ]
isolator m (ikke-leder) ή [ɔ mɔnɔtiras]
isolere v (isolere sosialt mot varme lyd elektr) ώ [(apɔ)mɔnɔnɔ] ώ
[mɔnɔnɔ] (blokkere avsondre sperre inne) ί[apɔkliɔ] du kan ikke
isolere barna (dine) fra det som foregaringr rundt dem ίώ
άόά[ethn bɔriz napɔmɔnɔsis ta pethja su apɔ tɔ privalɔn]
isolere elektriske metalltraringder ώά ύ [apɔmɔnɔnɔ ilktrika
sirmata] isolere et rom (mot lyd dvs lydisolere) ώέάά
ή [apɔmɔnɔnɔ na ethɔmatiɔ (kata tɔ iΧu)] isolere noen med en smittsom
sykdom ώάέή ό [apɔmɔnɔnɔ kapjɔn pu ccedili
mɔlizmatiki nɔsɔ] isolere seg (trekke seg inn i seg selv bli innadvendt)
ώ [anaethiplɔnɔm] ώ [apɔmɔnɔnɔm] (isolere seg fra
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 56
56
omverdenen) έόό [apɔtravjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] store
snoslashfall isolerte flere titalls landsbyer ώόάά [i
ccedilɔnɔptɔsis apɔklisan ethkaeths Χɔria]
isolerende adj ό[apɔmɔnɔtikɔs]
isolert adj (ensom tilbaktrukket avskaringret) έ[apɔmnɔmnɔs]
(avsidesliggende) ό [rimikɔs] ό[mɔnaccedilikɔs] έ
[kskɔmnɔs] ά [paramrɔs] (utskilt atskilt frittstaringende frittliggende
enkelt- umake) έ [mmɔnɔmns] isolerteavsideliggende landsbyer
έά [kskɔmna Χɔria] en isolert fjellandsby έόό
ό[na rimikɔ ɔrinɔ Χɔriɔ] (om person tilbaktrukket isolert) ά
[kataklistɔs] en isolertavsidesliggende landsby έέό
ό[na apɔmɔnɔmnɔmɔnaccedilikɔ Χɔriɔ] landbyer isolert av oversvoslashmmelsene
άέόύ [Χɔria apɔmɔnɔmna apɔ tis plimirs]
isolert adv (i ensomhet avsondret tilbaketrukket) ά [s rimja] (individuelt)
έ [mmɔnɔmna] boleve helt isolert fra verden (boleve i fullstendig
ensomhet) έά [zɔ s tlia rimja] isolerte metalltraringderledninger
έύ [mɔnɔmna sirmata]
isotermisk adj (meteorol likevarme-) ό [isɔrmɔs]
isotop m (kjem) ό [tɔ isɔtɔpɔ] radioaktiv isotop (radioisotop)
ϊό [tɔ raethiɔisɔtɔpɔ]
isotopisk adj (kjem) ό [isɔtɔpɔs]
isotropi m (fys) ί [i isɔtrɔpia]
isotropisk adj (fys) ό [isɔtrɔpɔs]
ispakning m (iskompress) έά [i kɔmbrsa paǥu] ispakning paring panna
έάέ [i kɔmbrsa paǥu stɔ mtɔpɔ]
ispinne m (iskrem paring pinne) όά [tɔ paǥɔtɔ ksilaki]
ispose m ύ [i paǥɔkisti] ύά[i sakula ja paǥɔ]
(ispakning-kompress) έά [i kɔmbrsa paǥu]
Israel geo ή [tɔ izrail]
israeler m ό [ɔ izrailinɔs] f ή [i izrailini]
israelitt m (joslashde) ί [ɔ izrailitis]
israelittisk adj ό[izrailitikɔs]
israelsk adj ό [izrailinɔs]
isse fm ήύ [i kɔrifi (kfalju)] fra isse til fotsaringle (fra topp til taring fra
oslashverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ gɔrifi ɔs ta niccedila]
Istanbul geo (Konstantinopel) ύ [i kɔnstandinupɔli]
istandsetting m (reparasjon) ό [tɔ piethiɔrɔma]
istang fm ίά [i tsimbietha ja paǥɔ]
istapp m (krystall) ύ [tɔ krustalɔ] (iskrystall isnaringl istapp)
ύ [ɔ paǥɔkristalɔ] ίά [ɔ stalaktitis pagu]
(isfjell om foslashlelsesloslashs person istapp) ό [tɔ paǥɔvunɔ] ά [ɔ
paǥɔs]
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 57
57
isteden adv (i stedet enn men) ά [para]
istedenfor prep (i stedet for) ί[andi (ja)] ί [andis] han sov
istedenfor aring arbeide ήίέ [kimiik andi na ethulpsi]
istedenfor megdeg osv (i mittditt osv sted) έ [sti si musu
(k lipa)] hvis hanhun ikke kan bli med deg ta med meg isteden ί
ίάέέ [an ethn bɔri nari mazi su par mna
sti si tutis] hvis ikke han blir med tar jeg med deg isteden έί
άέί ό [an ethn ri mazi mu a parɔ sna anti jaftɔn]
istedenfor sinhanshennes bror ίύ [andi tu aethlfu tutis]
isteden for aring ringe satte jeg meg ned for aring skrive til han ώά
ά [ethn du tilfɔnisa para kaisa na tu grapsa] jeg fikk straffen
istedenfor deg (jeg ble straffet istedenfor deg) ήέ [timɔriika ja
sna] jeg vil gi deg min istenfor den du mistet ώό
όέ[a su ethɔsɔ tɔ ethikɔ mu ja aftɔ pu Χass] vi tar te i hagen
istedenfor inne (i huset) άάήίέί [a
parum tɔ tsai stɔŋ gipɔ andi ja msa stɔ spiti]
istid fm ήίώ [i pɔccedilipriɔethɔs tɔm bajtɔnɔn]
istids- (glasial bre-) ώ [pajtɔethis]
isaeligr adv (spesielt saeligrlig i saeligrdeleshet) ά [prɔ pandɔn]
isoslashks fm (fjellklatrerutstyr ogsaring hammeroslashks) ήά [i ɔrivatiki skapani]
ήά [i (ɔrivatiki) ravethɔskapani] ά
ώ [i ravethɔskapani (ɔrivatikɔn)] (dagl) έ [piɔl]
Italia geo ί [i italia]
italiener m [ɔ italɔs] f ί [i italietha]
italiensk m (spraringket) ά[ta italika] ή ώ [i italiki (ǥlɔsa)]
italiensk adj ό [italikɔs]
iterativ adj (gram som gjentas ofte og regelmessig jf frekventativ) ό
[panaliptikɔs]
Ithaka gr oslashy ά [i iaki]
ivareta v (verne sikre beskytte) ί [ksasfalizɔ] ύ[prɔstatvɔ]
ivareta noens interesserrettigheter ύ έώ
ά [prɔstatvɔ ta simfrɔndata ethikɔmata kapju] ivareta sine interesser
ίώέά [ksasfalizɔprifrurɔ ta simfrɔnda mu]
ivaretagelse m (vern forsvar) ύ [i prifrurisi] ivaretagelse av varingre
arkeologiske skatter ύώώ [i
prifrurisi tɔn arccedilɔlɔjikɔn isavrɔn]
iver m ή [ɔ zilɔs] έ [i zsi] (begeistring) έ [i rmi]
(utaringlmodighet) ί[anipɔmɔnisia] ύ [i prmura]
(flid flittighet arbeidssomhet) ό [i rǥatikɔtita] (villighet
tjenestevillighet) ί [i prɔimia] (entusiasme lyst humoslashr) έ [tɔ kfi]
(entusiasme humoslashr gloslashd) ή [i ɔrmi] han startet arbeidet med stor iver
(han gikk ivrig loslashs paring arbeidet) άά ά[arccedilis ti ethulja m rmi]
han gikk loslashs paring arbeidet med en slik iver athellip άάόέ
hellip [arccedilis ti ethulja m tɔsɔ kfi pu] iver etter (utaringlmodig lengsle etter)
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 58
58
ίή [anipɔmɔnisiaɔrmi ja] hans iver etter aring hjelpe
ίή [i prɔimia tu na vɔiisi] hans iver etter aring laeligre
ήά[i ɔrmi tu ja maisi] med fornyet iverentusiasme
έή [m ananɔmnɔ zilɔ] ubetenksom iver άή [akritɔs
zilɔs] vise stor iver etteri noe ίήά [ethiΧnɔ zilɔ ja kati] vise
umaringtelig stor iver (virke overivrig) ίέή [ethiΧnɔ iprmtrɔ zilɔ]
vaeligre full av iver etteri noe ίάήά [im jmatɔz zilɔ ja kati]
iverksette v (foreta utfoslashre gjennomfoslashre) ώ [nrǥɔ] (sette ut i livet) ά
ά [vazɔ s praksi] (starte med begynne med initiere) ί [arccedilizɔ]
ύ[ksapɔliɔ] iverksette en planen operasjon άέ
ά [vazɔ na sccedilethiɔ s praksi] politiet iverksatte sin stoslashrste menneskejakt
noensinne ίέύό
ί [i astinɔmia ksaplis tɔ mǥalitrɔ anrɔpɔkinijitɔ tis istɔrias tis]
iverksettende adj (utoslashvende sd) ό [nɔmɔtlstikɔs]
iverksetter m (administrator utoslashver) ή [ɔ ktlstis] (f) έ [i
ktlstria] iverksetter av en plan ήόί [ktlstis nɔs sccedilethiu]
iverksetting mf (implementering gjennomfoslashring) ή [i farmɔji] έ
[i spisi]
ivre v ά [nusiazɔ] ivre for noe (vaeligre full av entusiasmei fyr og flamme
med tanke paring noe) ίόόά [im ɔlɔs nusiazmɔ ja kati]
ivrig adj (brennende gloslashdende lidenskapelig) έ [nrmɔs] ό
[rmurǥɔs] (inspirert entusiastisk iherdig fanatisk) ώ [nusiɔethis]
ό [fanatikɔs] (initativrik paringgaringende energisk) ή[ethrastiriɔs]
(hengiven pasjonert ivrig opptatt av) έ [afɔsiɔmnɔs] ώ
[manjɔethis] (ivrig heftig overilt mindre veloverveid forhastet) ό
[anipɔmɔnɔs] (spent) ώ [aǥɔniɔethis] (lengselsfull lengtende toslashrst
begjaeligrlig) έ [ethipsamnɔs] (ivriginteressert) ά [ɔrksatɔs] en
veldig ivrig idrettsmann όό [fanatikɔs filalɔs] en ivrig
tilhenger ώέό[nusiɔethisnrmɔs ɔpaethɔs] en ivrig
tilhenger avtalsmann for avspenning ήήή
ύ[ethrastiriɔs ipɔstiriΧtissiniǥɔrɔs tis ifsis] han er en ivrig tilhenger av
hjemmelaget (- av stedets fotballag haringndballag etc) ίέ έό
ήά [in nas nrmɔs ɔpaethɔs tis tɔpikis ɔmaethas] han er en ivrig fisker
ίώά [in maniɔethis psaras] ivrig i tjenesten (iherdig utrettelig)
ά [aɔknɔs] svaeligrt ivrig ύά [pɔli ɔrksatɔs] vaeligre ivrig
etter (oppsatt paring utaringlmodig etter) ώ [aethimɔnɔ] ύ
[prɔimɔpium na] (vaeligre ivrig etter aring komme i gang trippe av utaringlmodighet)
έ [ethn kratjm] έώ[eth vlpɔ tin ɔra na] han
var ikke saring ivrig etter aring hjelpe til ήύή [ethn
prɔimɔpiiik pɔli na vɔiisi] han var ivrig etter aring (faring anledning til aring) begynne
for seg selvstarte sin egen bedrift έώάήά
[ethn vlp tin ɔra na kani ethiki tu ethulja] hvorfor er du saring ivrig etter aring komme deg
bortgaring herfra ίίόύ [jati aethimɔnis tɔsɔ na fijis] jeg
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]
Page 59
59
var ivrig etter aring proslashve ύά [aethimɔnusa na ethɔkimasɔ]
ivrig adv (med entusiasme) έ [m rmi]
ioslashynefallende adj ή[ɔfalmɔfanis]ί[privlptɔs]
ί[priɔptɔs] (aringpenbar synlig) ή [mfanis] (glorete prangende)
ό[fandaΧtrɔs] ό [piethiktikɔs] i en ioslashynefallende
stillingposisjon ήέ [s mfani si] lite ioslashynefallende (uanselig)
ίί [Χɔris piethiksi] ή [isiΧɔs]