Hva lærer du (1)
• I første del lærer du å beskrive språk og språklige fenomener. Du blir fortrolig med den faglige terminologien og med språklig analyse på forskjellige nivåer: lyd, ord, frase, setning, tekst. Du vil kunne forstå og forklare forskjeller og likheter mellom ulike fremmedspråk.
Hva lærer du (2)
• I andre del lærer du å gjennomføre en grunnleggende analyse av ulike typer tekster. Du diskuterer tolkningers gyldighet og hvordan tolkninger av samme tekst kan være forskjellige, og får en innføring i litteratur-vitenskapelig språkbruk og skrivemåte. Du blir kjent med sentrale problemstillinger knyttet til det språkbaserte studiet av en litteratur eller et område. (Mer …)
Hva lærer du (3)
• … Du lærer å reflektere kritisk over områders kulturelle særegenhet, og får kjennskap til begreper som står sentralt i områdestudiene, fremfor alt geografi, identitet, etnisitet og nasjonalisme.
Undervisning
• Undervisningen er delt opp i forelesninger (i plenum) og seminarer (i ti seminargrupper).
• Detaljert undervisningsplan: • http://folk.uio.no/kjetilrh/exfac/
Obligatoriske prøver
• En flervalgsoppgave i språk (på nettet) • En oppgave (ca. 3 sider) i litteratur
(elektronisk innlevering i Fronter) • En oppgave (ca. 3 sider) i områdekunnskap
(elektronisk innlevering i Fronter)
Eksamen
• Hjemmeeksamen med flere delspørsmål, hentet fra disiplinene språk, litteratur og områdekunnskap
• 28. november kl. 09:00 til 1. desember kl. 12:00
• Elektronisk innlevering i Fronter
Språkforelesningene
• Morfologi • Syntaks • Fonetikk • Fonologi • Semantikk • Pragmatikk • Retorikk (i Christian Janss’ forelesning 10.
oktober)
Morfologi
• «Formlære»,om ordenes indre struktur • Morfer: de minste enhetene med
identifiserbar betydning eller funksjon • Valg|forsk|er|e
Fonetikk
• «Lydlære», har tre studieobjekter:
• Artikulatorisk fonetikk: hvordan vi produserer språklyder med taleorganene
• Dette er hovedtemaet i Språk
• (mer…)
Fonetikk (forts.)
• Akustisk fonetikk: hvordan energien i lydsignalet fordeler seg i forskjellige frekvensområder
• Auditiv fonetikk: hvordan hørsels- og nervesyste-met oppfatter språklyder
Fonologi
• Språklydenes strukturelle funksjon
• Inventaret av distinktive språklyder i et gitt språk
• (Inventarreduksjon pågår i norsk: kjære barn/skjære barn)
• Språklydenes kombinasjonsmuligheter
Fonetisk digresjon
• Det kaukasiske språket ubykhisk har 84 distinktive konsonantlyder og bare to distinktive vokaler: a og ә.
• Det er beskrevet av UiOs tidligere rektor Hans Vogt i Dictionnaire de la langue oubykh : avec introduction phonologique, index français-oubykh, textes oubykhs, Oslo 1963.
Semantikk
• «Betydningslære» • Relasjoner mellom betydninger: nærliggende,
motsatte, overførte betydninger • I dagligspråk (men ikke hos oss) ofte brukt i
betydningen ‘flisespikkeri’: • «... vi har kommet igjennom til hele verden
med forskningen vår så jeg gidder ikke diskutere semantikk, det er en typisk hersketeknikk innen akademia»
Pragmatikk
• Om «How to do things with words»
• ... og beskriver også hvorfor dette er en samtale som er gjennomført på en vellykket måte:
• «Vil du ha en øl?» «Er paven katolikk?»
Retorikk
• (I Christian Janss’ forelesning 10. oktober) • Ikke bare «sleipe talemåter», ikke bare
festtaler, • ... men også hvordan man argumenterer på
en overbevisende måte • ... og hvordan man gjennomskuer de som
ikke argumenterer godt
ILOS-språkene
• Bosnisk-kroatisk-serbisk, engelsk, fransk, italiensk, nederlandsk, polsk, portugisisk, russisk, spansk, tsjekkisk, tysk
• Indoeuropeiske språk; forskjellige språkfamilier: germansk (engelsk, nederlandsk, tysk), romansk (fransk, italiensk, portugisisk, spansk), slavisk (BKS, polsk, russisk, tsjekkisk)
• Se Språk s. 429 om språkfamilier
Humaniora om språk
• Kapitlet «Språk» inneholder enkelte «unnlatelsessynder» som kan gi feilaktige forestillinger
• Vi skal ta dem opp under forelesningen i semantikk
Fagtermer: språk
• Enkelte ord har her flere betydninger enn i dagligspråket
• språk (Språk s. 18–19, 34) • 1) språk som tegnsystem som er felles for en
gruppe mennesker (engelsk, norsk, fransk ...) • 2) språkbruk til enkeltmennesker, anvendelse
av systemet («du og jeg snakker ikke samme språk»)
• 3) evne, ferdighet, kompetanse i språk
Fagtermer: grammatikk
1) Normativ g.: skole-grammatikk, foreskrivende (preskriptiv) grammatikk
2) Deskriptiv g.: prinsipper som beskriver språket
3) Mental g.: kunnskapsstrukturer i hodet til språkbrukeren
Fagtermer: regel
1) En regel i foreskrivende grammatikk (også for tegnsetning, bruk av store/små bokstaver osv): objektsform av hun er henne: «Jeg snakket med henne»
2) I deskriptiv grammatikk, et ubevisst mønster i vårt hode for hvordan vi konstruerer setninger. I bergensk bymål: objektsform av hon er hon: «Eg snakket med hon»
Språk s. 28–29
Fagtermer: frase
• Bokmålsordboka: • frase m1 (gr phrasis 'uttrykk') • 1 talemåte, fast vending, jf fraseologi • 2 tom talemåte, floskel • Hos oss: • et språklig element med indre koherens • ... og hva innebærer det? ☞☞☞
Fraser permuteres og substitueres
• En frase kan flyttes i sin helhet: • Vi spiste på båten • På båten spiste vi. • Eller hele frasen kan erstattes av et
pronomen: • Vi spiste der • (Dette er en preposisjonsfrase)
Fagtermer: streng
• En lånoversettelse fra engelsk string ‘kjede, snor’
• En hvilken som helst sekvens av språklig materiale, uten hensyn til indre struktur
Fagtermer: tekst
• Også en samtale er en tekst: • «En tekst er en språklig helhet med indre
sammenheng og kommunikativ funksjon innenfor en kommunikativ aktivitet» (Språk s. 56)
ILOS-språkene: likheter
• Piero legge il libro. • Pierre lit le livre. • Peter liest das Buch. • Peter čita knjigu. • Pieter leest een boek. • Piotr czyta książkę. • Пётр читает книгу. • Pedro lee el libro.
ILOS-språkene: likheter
• Piero legge il libro. • Pierre lit le livre. • Peter liest das Buch. • Peter čita knjigu. • Pieter leest een boek. • Piotr czyta książkę. • Пётр читает книгу. • Pedro lee el libro.
Likheter: prep.-pron.-subst. • På dette universitetet lærer studentene mange
språk. • An dieser Uni lernen die Studenten viele Sprachen. • Dans cette université les étudiants apprennent
beaucoup de langues. • В этом университете студенты изучают много языков
• At this unversity, students learn many languages. • Na ovom univerzitetu studenti uče mnoge jezike. • In questa universita gli studenti imparano molte
lingue.
Ulikheter: «verb second» • På dette universitetet lærer studentene mange
språk. • An dieser Uni lernen die Studenten viele Sprachen. • Dans cette université les étudiants apprennent
beaucoup de langues. • В этом университете студенты изучают много языков
• At this unversity, students learn many languages. • Na ovom univerzitetu studenti uče mnoge jezike. • In questa universita gli studenti imparano molte
lingue.
V2, «verb second»
• Studentene lærer mange språk her. • Her lærer studentene mange språk. • Ovde studenti uče mnoge jezike. • I norsk må verbet stå på 2. plass i setningen
(Språk s. 377) • Personer med norsk som andrespråk bryter
ofte denne regelen: • «Egentlig jeg syns det er bra» (S.C.
Aasheim, Kebabnorsk, 1995)
Selv de minste kan V2
• Selv små norske barn behersker V2-regelen • Har foreldrene formant dem: «med hensyn til
syntaksen, lille venn, så er norsk et V2-språk og tillater bare ett ledd foran det finitte verbet i utsagnssetninger»...? (Språk s. 519)
• Nei – les om Chomsky i kap. 17 i Språk, samt s. 29–30.
Språklige tegn
• Språklige tegn er en tosidig kombinasjon, av språklig uttrykk og mentalt innhold
• Overskriften i Språk kaller dette for «mynt og kron»
• ... som også kan tjene som et bilde på at språklige tegn er arbitrære ☞☞☞
Språklige tegn er arbitrære
• «Fransk er meget nemt - Hest hedder cheval, og saadan er det hele vejen igennem!» (Storm P., dansk humorist)
• Forbindelsen mellom uttrykk og innhold i tegnet er tilfeldig
• Unntak: lydhermende ord (onomatopoïetika) – der er forbindelsen ikonisk
• Mer om dette i Språks kapittel 3 om semantikk og s. 510–512
Kontekst I
• Språklig kontekst: forutgående og etterfølgende ytringer
• Forutgående kontekst bidrar til vår fortolkning av ytringer
• «Neste dag dro vi videre.» Kan dette fungere som første setning i en roman eller novelle?
Kontekst II
• Situasjonskontekst (også: konsituasjon) • Deltagerne i kommunikasjonshandlingen, tid
og sted for handlingen, kommunikasjons-mediet – m.a.o. store variasjonsmuligheter
• Voksne til barn: tennene → tannebissene, hånden → lanken
• Høflig tiltale, De, 3. person: «Vad tycker ångbåtspassageraren om vädret?»
Kontekst III
• Kulturkontekst: kommunikasjonsmønstre i den kultur man tilhører eller ferdes i
• Mønstre for å hilse, takke, innlede/avslutte en (telefon-)samtale, vise at man følger med i samtalen
• Bank i bordet/touch wood/inşallah • Omfatter også ikkeverbal kommunikasjon:
forskjellige gester for «ja», «nei», «kom hit»
Hva er lingvistikk?
• Boka Språk er om lingvistikk, men dette kapitlet inneholder stoff om:
• lingvistikkens historie • enkelte forskere som har dannet retninger
innenfor faget • metoder innenfor lingvistisk forskning
Korpuslingvistikk
• Ikke en teori, men en metode (Språk s. 531–532
• Søk i store tekstsamlinger (korpora/korpuser) fоr å finne språklige data
• ILOS har lange tradisjoner i korpuslingvistikk • ... og har flerspråklige korpora, hvor man kan
studere oversettelser (norsk, engelsk, tysk, serbokroatisk, russisk, italiensk, fransk,...)
Ferdinand de Saussure
• Cours de linguistique générale, skrevet etter hans død av hans studenter på grunnlag av forelesningsnotater inneholder en rekke prinsipper som har hatt stor betydning for språkvitenskapen
• Tegnets tosidighet og arbitraritet har vi allerede nevnt – et annet er skillet mellom synkroni og diakroni ☞☞☞
Saussure om forskjeller
• «Dans la langue il n’y a que des différences» - i språket er det bare forskjeller
• Per kjøper is/Per kjøpte is/Per, kjøp is! • Vi vet at kjøper er presens siden kjøp- følges
av -er, og at kjøpte er preteritum siden kjøp- følges av -te, men i den siste setningen kommer ingenting etter kjøp-
• Likevel vet vi at det er imperativ på grunn av forskjellen i forhold de de to andre formene