Evaluering av Forskerlinjen i medisin

Evaluering av Forskerlinjen i medisin

John-Bjarne HansenLeder

Nasjonal arbeidsgruppe for evaluering av

Forskerlinjen i medisin

Antall nye og totalt antall tildelte studentstipendiater fra Norges forskningsråd og Kreftforeningen og antall

studieplasser ved de fire medisinske fakulteter i Norge i årene 1990-97.

Årstall Studentstipendiater Nye Totalt

Antall studieplasser

1990 34 99 320

1991 28 89 345

1992 48 ? 345

1993 22 80 405

1994 31 80 415

1995 28 53 415

1996 21 65 445

1997 11 52 490

Røttingen et al, TNLF 1998;118:4111-4)

Andelen leger i stipendiatstillinger ved de medisinske fakultetene 1991-2001

Nes og Røttingen, TNLF 2003;123:344-45

Sammenligning av ulike lands investeringer i helseforskning totalt og i forhold til nasjonale helseutgifter totalt

Røttingen, TNLF 2005;125:1220-21

Visjoner ved opprettelsen av forskerlinjen medisin

• Forskningsforberedende utdanning– opptak av inntil 10% av studentene

– avkorting av spesialistutdanning og PhD grad

• Forlenge ordinært studium med ett år– 10 vekttall (30 stp) dr.grads kurs

– 30 vekttall (90 stp) forskningsoppgave

Brev til universitetsrådet 14.09.99Brev til statsråd Giske 18.01.01

Mål

• Rekruttering av medisinere til forskning innen basale, kliniske og samfunnsmedisinske fagdisipliner– Forutsetning for;

• Forskningsbasert undervisning• Kvalitetssikre helsevesenet• Øke kvaliteten på helsetjenesten

• Fremme studentenes interesse for forskning

Forskerlinjeøkonomi(fiansieringskilder)

• Grunnbevilgning– Strategiske forskningsmidler til universitetene

• Insentivbasert tildeling– 1817,- NOK per studiepoeng i medisin (2007)

• 120 stp gir 218.040,- til universitetene per student

– Publikasjonspoeng = ”penger”– Doktorgrader

• Studentstipend– NFR bevilger 192.000,- i stipend over 3 år (2007)

Nasjonal arbeidsgruppe for evaluering av Forskerlinjen i

medisin

Arbeidsgruppens sammensetning

• Faglig ledere– Karin Tømmerås, NTNU

– Steinar Hunskår, UiB

– Jarle Breivik, UiO

– John-Bjarne Hansen, UiT

• Forskerlinjestudenter– Øyvind Jakobsen, UiT

– Martin A.Ystad, UiB

• Veiledere– Alf O. Brubakk, NTNU

– Jacob E. Wang, UiO

• Administrativt– Maje Siebke, UiO

– Kristian Figenschau, UiT

Arbeidsgruppens mandat

• Innhold, teknisk løsning, metode for datatolkning og tidsplan for nasjonal evaluering

• Vurdere hvilke opplysninger som skal innhentes fra DMF, student, veileder oa

• Utarbeide rapport som;– Gir kort beskrivelse av forskerlinjene

– Utarbeide felles elektronisk rapporteringsverktøy

– Innhente verdifulle (spes. aktørenes tilfredshet og målsetningen med økt

rekruttering, publikasjoner etc) data for interne og eksterne interessenter

– Forskerlinjen og kvalitetsreformen

  NTNU UiB UiO UiT Totalt Forskjell(p-verdier)

Antall studenter 53 70 67 18 (24) 210  

Antall besvarelser (svarprosent)

46 (86,7)

58(82,9)

61(91,0)

18(100)

183(87,1)

 Alder (år)(Variasjonsbredde)

 24,2(20-32)

 24,5(20-33)

 25,2(21-39)

 24,4(21-27)

 24,7(20-39)

 0,34

 Kjønn (% kvinner)

 34,8

 51,7

 42,6

 38,9

 43,2

 0,36

Klassifisering av forskningsprosjekt (%)

          0,10

Samfunnsmedisin/ epidemiologi

2,2 20,7 9,8 11,1 11,5  

Klinisk/pasientnær 21,7 25,9 18,0 16,7 21,3  

Laboratorieforskning 60,9 44,8 67,2 61,1 57,9  

Annet 15,2 8,6 4,9 11,1 9,3  

Karakteristika ved forskerlinjestudentene

a b c d e

90

80

70

60

50

40

30

20

10

0

84

69

1713

0

Studentenes angivelse av tilfredshet med Forskerlinjen

83,6% av studentene var litt eller svært tilfreds. Det var ingen forskjell i svarfordelingen mellom studentene fra de ulike fakultetene (p=0.92).

Alternativ Antall Prosent

A Svært tilfreds 84 45,9

B Litt tilfreds 69 37,7

C Verken tilfreds eller misfornøyd 17 9,3

D Litt misfornøyd 13 7,1

E Svært misfornøyd 0 0

Totalt 183  

a b c d e

90

80

70

60

50

40

30

20

10

0

28

58

83

13

1

Forskerlinjestudentenes opplevelse av i hvilken grad erfaringen fra Forskerlinjen har nytte i ordinært studium

Alternativ Antall Prosent

A I svært stor grad 28 15,3

B I stor grad 58 31,7

C I noen grad 83 45,4

D I liten grad 13 7,1

E I svært liten grad 1 0,5

Totalt 183  

92,3% av studentene gav uttrykk for at erfaringen fra Forskerlinjen hadde nytte i ordinært medisinstudium. Det var ingen forskjell i svarfordelingen mellom studentene fra de ulike fakultetene (p=0.32).

a b c d e

8580757065605550454035302520151050

61

78

40

40

Studentenes angivelse av i hvilken grad de er fornøyd med veiledningen de har fått

Alternativ Antall Prosent

A I svært stor grad 61 33,3

B I stor grad 78 42,6

C I noen grad 40 21,9

D I liten grad 4 2,2

E I svært liten grad 0 0

Totalt 183  

98% svarte at de var fornøyd med veiledningen. Det var ingen forskjell i svarfordelingen mellom studentene fra de ulike fakultetene (p=0.96).

a b c d e

120

110

100

90

80

70

60

50

40

30

20

10

0

12

116

53

2 0

Studentenes oppfatning av veiledernes forventninger

Alternativ Antall Prosent

A Svært høye forventninger 12 6,6

B Høye forventninger 116 63,4

C Middels forventninger 53 29,0

D Lave forventninger 2 1,1

E Svært lave forventninger 0 0

Totalt 183  

99% av studentene oppfattet at veilederne hadde middels eller høyere forventninger til dem. Det var ingen forskjell i svarfordelingen mellom studentene fra de ulike fakultetene (p=0.87).

98% av forskerlinjestudentene mente av veiledernes forventninger samsvarte godt med egne forventninger.

a b c d e

120

110

100

90

80

70

60

50

40

30

20

10

0

111

43

21

71

Alternativ Antall Prosent

A Svært fornøyd 111 60,7

B Litt fornøyd 43 23,5

C Verken fornøyd eller misfornøyd 21 11,5

D Litt misfornøyd 7 3,8

E Svært misfornøyd 1 0,5

Totalt 183  

Studentenes angivelse av i hvilken grad de er fornøyd med forskningsgruppen de tilhører

84% av studentene var fornøyd med forskningsgruppen de tilhørte, mens bare 0,5% angav at de var svært misfornøyd med forskningsgruppen. Det var ingen forskjell i svarfordelingen mellom studentene fra de ulike fakultetene (p=0.61).

a b c

1501401301201101009080706050403020100

145

4

33

Alternativ Antall Prosent

A Ja 145 79,7

B Nei 4 2,2

C Usikker 33 18,1

Totalt 182  

Forskerlinjestudentenes angivelse av egne ambisjoner om å ta en Ph.D-grad

80% av forskerlinjestudentene hadde ambisjoner om å ta en PhD-grad, mens bare 2% angav at de ikke hadde slike ambisjoner. Det var ingen forskjell i svarfordelingen mellom studentene fra de ulike fakultetene (p=0.69).

  NTNU UiB UiO UiT Totalt Forskjell(p-verdi)Antall besvarelser

(svarprosent)29 (54,7) 47 (65,3) 59 (88,1) 14 (77,8) 149 (71,0)  

Alder (år) 51,1(34-66)

52,3(39-65)

50,1 (37-68)

52,9(43-64)

51,2(34-68)

0,42

Kjønn (% kvinner) 41,4 19,6 22,4 21,4 25,2 0,42

Stillingsandel (%)           0,37

Professor 72,4 86,7 68,4 78,6 75,9  

Førsteaman 17,2 2,2 8,8 14,3 9  

Postdoktor 6,9 4,4 7 - 5,5  

Annet 3,4 6,7 15,8 7,1 9,7  

Forskningsgruppens størrelse

          0,02

< 3 personer - 4,3 - - 1,3  

3-6 personer 31,0 36,2 18,6 42,9 28,9  

7-10 personer 31,0 38,3 25,4 35,7 31,5  

11 personer 37,9 21,3 55,9 21,4 38,3  

Karakteristika ved veilederne

a b c d e

60

55

50

45

40

35

30

25

20

15

10

5

0

46

57

33

10

2

Veiledernes opplevelse av forskerlinjestudentene som en ressurs i forskningsgruppen

Alternativ Antall Prosent

A I svært stor grad 46 31,1

B I stor grad 57 38,5

C I noen grad 33 22,3

D I liten grad 10 6,8

E I svært liten grad 2 1,4

Totalt 148  

93% av veilederne opplevde at studentene i noen eller større grad var en ressurs i forskningsgruppen. Det var ingen forskjell i svarfordelingen mellom veilederne fra de ulike fakultetene (p=0.54).

a b c

100

90

80

70

60

50

40

30

20

10

0

99

10

40

Veiledernes angivelse av om forskerlinjestudentene inngår i den fremtidige planen til forskningsgruppen

Alternativ Antall Prosent

A Ja 99 66,4

B Nei 10 6,7

C Usikker 40 26,8

Totalt 149  

7% av veilederne ga uttrykk for at de sannsynligvis ikke ville fortsette å være veiledere for studentene etter avsluttet forskerlinje, mens 66% mente det var sannsynlig at de ville fortsette veiledningsforholdet etter avsluttet forskerlinje. Det var ingen forskjell i svarfordelingen mellom veilederne fra de ulike fakultetene (p=0.29).

a b c

100

90

80

70

60

50

40

30

20

10

0

35

92

55

Studentenes angivelse om de har publisert vitenskapelige eller populærvitenskapelig artikler

49,5% av studentene hadde publisert eller var i ferd med å publisere vitenskapelig artikkel. Det var ingen forskjell i svarfordelingen mellom studentene fra de ulike fakultetene (p=0,49).

Alternativ Antall Prosent

A Ja 35 19,2

B Nei 92 50,5

C I ferd med å publisere 55 30,2

Totalt 182  

a b c d

1401301201101009080706050403020100

133

35

112

Studentenes angivelse av hvor mange presentasjoner (muntlig eller plakat)de har hatt på internasjonale

kongresser siste året

Alternativ Antall Prosent

A 0 133 73,5

B 1 35 19,3

C 2 11 6,1

D >2 2 1,1

Totalt 181  

26,5% hadde hatt en eller flere internasjonale presentasjoner. Det var ingen forskjell i svarfordelingen mellom studentene fra de ulike fakultetene (p=0,20).

  NTNU UiB UiO UiT Totalt Forskjell(p-verdier)

Antall avlagte eksamener 4 5 26 0 35  

Antall besvarelser (svarprosent) 3(75,0)

5(100)

14(53,8)

0 

22(62,9)

Alder (år) 28,3(27-31)

29,6(27-33)

28,1(26-32)

- 28,5(26-33)

0,37

Kjønn (% kvinner) 66,7 40,0 42,9 - 45,5 0,84

Type forskningsprosjekt(%)

          0,57

Samfunnsmedisin / epidemiologi

- - 7,1 - 4,5  

Klinisk/pasientnær 33,3 - 7,1 - 9,1  

Laboratorieforskning 66,7 100 85,7 - 86,4  

Annet - - - - -  

Karakteristika ved tidligere forskerlinjestudenter

Tidligere forskerlinjestudenter

• 82% var tilfreds med Forskerlinjen• 96% (21 av 22) hadde publisert artikkel• Forskerlinjen og PhD-graden

– 36% hadde startet på PhD-graden (90% innen ett år etter avsluttet medisinstudium)

– 55% hadde fortsatt ambisjoner om PhD-grad

  NTNU UiB UiO UiT 

Totalt Forskjell(p-verdi)

Opptak medisinerstudenter per år 120 150 210 100 580  

Studentopptak pr. år (forskerlinjen)

12 15 20 6 53  

Antall søkere siste år 18 9 22 8 57  

Antall studenter 53 70 67 24 214  

Avbrudd siste året (antall) 0 6 1 2 9  

Avlagte eksamener (antall) 4 5 26 0 35  

Tilfredshet med service fraForskerlinjeadm (%)

          <0,001

Svært fornøyd 10,9 36,2 57,4 27,8 36,1  

Litt fornøyd 41,3 17,2 26,2 44,4 29,0  

Verken fornøyd eller misfornøyd 32,6 31,0 14,8 11,1 24,0  

Litt misfornøyd 15,2 12,1 1,6 5,6 8,7  

Svært misfornøyd - 3,4 - 11,1 2,2  

Studentflyt og tilfredshet med forskerlinje-administrasjonene

Kvalitetsreformen Forskerlinjen

Gradssystemet ?

Studiepoeng ?

Strukturert studieløp +

Individuell veiledning/ oppfølging

+

Individuell tilbakemeldinger +

Individuell utdanningsplan +

Forskerlinjen og kvalitetsreformen

Forskerlinjen og gradssystemet

• Lavere grads studenter må få adgang til PhD-kurs• Publikasjoner og kurs må godkjennes i senere

PhD-grad

Forskerlinjen og studiepoeng

• Ett års forlenget studium gir 120 stp– Ett studieår gir 60 stp (1 stp=25 timers arbeid, dvs 40

uker på 37,5 timer gir 60 stp)

• Forskerlinjen i medisin - 3-årig studium– Fulltidsforskning = 60 stp

– Utvidet arbeidsår til 46 uker (6 ukerx3) = 27 stp

– Utvidet arbeidstid (825/138=6 timer) = 33 stp

• 33 stp = 825 timer• Antall arbeidsuker: 46x3=138

Konklusjon

• Stor grad av tilfredshet blant forskerlinjestudenter, veileder og tidligere forskerlinjestudenter

• Forskerlinjestudentene har store forventninger til seg selv, ambisjoner om PhD-grad, og disse er samsvarende med veilederne

• Halvparten av forskerlinjestudentene har eller er i ferd med å publisere vitenskapelig artikkel

• 96% av tidligere forskerlinjestudenter har publisert vitenskapelig artikkel

• 91% av tidligere forskerlinjestudenter hadde startet på PhD-graden eller hadde fortsatt ambisjoner om PhD-grad