Strukturrasjonalisering – medisin eller gift for landbruket?

Strukturrasjonalisering – medisin eller gift for landbruket?

Norsk landbruk

1995 2008 Endring %

Gardsbruk 72 435 46 384 -26 051 -36 %

Mjølk (mill. lt) 1 712 1 527 -186 -11 %

Svin (tonn) 94 988 122 330 27 342 29 %

Storfe (tonn) 83 993 86 097 2 104 3 %

Fjørfe (tonn) 29 099 83 983 54 884 189 %

Sau (tonn) 24 767 23 638 -1 129 -5 %

Total kjøttproduksjon 232 847 316 048 83 201 36 %

Kilde: Resultatkontrollen

Jæren, Oslofjord, Trondheimsfjorden - 7 459 (- 31%)

– 5 976 (- 34 %)

– 2 990 (- 42 %)

– 7 271(- 43 %)

– 2 355 (- 35%)

1995: 72 435 2008: 46 384 - 26 051 (- 36%)

Hvor er gardsbrukene lagt ned?

Kilde: SLF

Antall mjølkekyr

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

1995 2008

Finnmark+Troms

Hå

Kilde: SLF

Antall storfe

-

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

40 000

1995 2008

Hordaland

Hå+Klepp

Justert for Ølen kommune Kilde: SLF

Antall sauer

-

15 000

30 000

45 000

60 000

75 000

90 000

105 000

120 000

135 000

1995 2008

Sogn ogFjordane

Møre ogRomsdal

Oslofjord

Jæren

Kilde: SLF

Hvordan lager vi maten?

Kjøttproduksjon i norsk landbruk (tonn) 1959-2009

0

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

140 000

1959 1964 1969 1974 1979 1984 1989 1994 1999 2004 2009*

Svin

Storfe

Fjørfe

Sau

Kilde: Totalkalkylen

RessursbrukProsentvis endring i antall dekar per innbygger 1989-2009

-40 %

-30 %

-20 %

-10 %

0 %

10 %

20 %

1989 1999 2009

Folketall

Tot.jordbruksarealper innb.

Fulldyrka areal perinnb.

Kornareal perinnb.

Potetareal perinnb.

Kilde: SSB

Kjernen i norsk landbrukspolitikk

Kraftfôr: Norsk produksjon

Gras: Innmark/grovfôr

Kan økes mye!Kan ikke økes!

Kan økes mye!

Kan økes noe!

Kraftfôr: Import

Gras: Utmarksbeite

Økonomi

Inntekt per årsverk

-

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

350 000

400 000

450 000

500 000

1959 1964 1969 1974 1979 1984 1989 1994 1999 2004 2009

Gjennomsnittslønni Norge

Gjennomsnittslønni jordbruket

Kilde: SSB, Totalkalkylen

Overføringer og inntekt

Kilde: LMD og Totalkalkylen* Beregning

Statlige overføringer som andel av landbrukets inntekt

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

100 %

120 %

1960-69* 1970-79 1980-89 1990-99 2000-09

Pris til bonden

Kilde: Totalkalkylen

Pris til bonden i faste 2009-kr

-

10

20

30

40

50

60

70

80

Mjølk kr/10 lt Sau kr/kg Storfe kr/kg Svin kr/kg Fjørfe kr/kg

1960-69

1970-79

1980-89

1990-99

2000-09

Kommer det an på størrelsen?

Arbeidsinntekt og besetningsstørrelse

0

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000

800 000

900 000

1 000 000

0 10 20 30 40 50 60 70

Kilde: Driftsgranskingene 2008339 mjølkebruk

Timeinntekt, størrelse og tilskuddAlle mjøkebruk i Driftsgranskingene (339)

(40)

(20)

-

20

40

60

80

100

120

140

160

180

Timeinntekt (kr) Timeinntekt u/tilskudd (kr) Tilskudd som andel av inntekt (%)

15 kyr

29 kyr

Kilde: Driftsgranskingene 2008Justert: Max 500% tilskudd, min -200kr/t

AK-sone 5 (207 bruk)

(40)

(20)

-

20

40

60

80

100

120

140

160

180

200

Timeinntekt (kr) Timeinntekt uten tilskudd (kr) Tilskudd som andel av inntekt (%)

14 kyr(122 bruk)

28 kyr (79 bruk)

Kilde: Driftsgranskingene 2008Justert: Max 500% tilskudd, min -200kr/t

Timeinntekt, størrelse og tilskudd

Strukturrasjonalisering - medisin eller gift?

Økonomien i jordbruket

-

5 000 000 000

10 000 000 000

15 000 000 000

20 000 000 000

25 000 000 000

30 000 000 000

35 000 000 000

40 000 000 000

45 000 000 000

1959 1964 1969 1974 1979 1984 1989 1994 1999 2004 2009

Gjeld

Kostnad

Inntekt

Kilde: TotalkalkylenLøpende kr-verdi

Strukturrasjonalisering – bra for hvem?

Mengde og inntekt

-50 %

0 %

50 %

100 %

150 %

200 %

1959 1964 1969 1974 1979 1984 1989 1994 1999 2004 2009

Totalkjøttproduksjon

Realinntekt ijordbruket

Kilde: Totalkalkylen

Strukturrasjonalisering – bra for noen

Inntekter i daglivarebransjen og i landbruket

-

20 000 000 000

40 000 000 000

60 000 000 000

80 000 000 000

100 000 000 000

120 000 000 000

140 000 000 000

2002 2009

Salgsinntekter idagligvare

Samla inntekt ilandbruket

Kilde: Totalkalkylen, SSB

Suksesshistorien om norsk landbrukEndringer 1995-2008

Gjeld

Kostnader

Kjøtt-produksjon

Areal InntektGardsbruk

Importert kraftfôr

-40 %

-20 %

0 %

20 %

40 %

60 %

80 %

Kilde: Totalkalkylen, SSB,SLF

Gjengroing og fallende inntekt

Norske bønders arbeidskraft

Billig utenlandsk arbeidskraft

Jordbruksareali Norge

Jordbruksareali utlandet

Beitebasert matproduksjon

Kraftfôrbasert matproduksjon

Kapital (økt gjeld, kostnader, større bruksenheter og

importert kraftfôr)

Inntekt:↓ Norske ressurser: ↓

Hvorfor har det blitt sånn?

”Forskjellen mellom Ap og Sp sin landbrukspolitikk, er om Vestlandslandbruket er avvikla om 10 eller 12 år

Investeringspolitikken

Kilde: SSB* eks. samdrifter og hagebruk

Investeringer i driftsbygninger etter arealstørrelse

0

100 000 000

200 000 000

300 000 000

400 000 000

500 000 000

600 000 000

700 000 000

800 000 000

900 000 000

1 000 000 000

1 100 000 000

1 200 000 000

1 300 000 000

1 400 000 000

1 500 000 000

50 - 99 100 - 199 200 - 499 500 +

1997 (1,6 mrd. kr)

2008 (3,5 mrd.kr)

Mjølkekyr

Fordeling av mjølkekyr etter besetningsstørrelse

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

40 %

1-4 5-9 10-14 15-19 20-29 30-

Mjølkekyr

1999 (318 000 kyr)

2010 (245 000 kyr)

Kilde: SSB

TilskuddspolitikkenStrukturavhengige tilskudd i AK-sone 5

0

50000

100000

150000

200000

250000

300000

350000

400000

450000

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 53 55 57 59

2008

1998

Kilde: Håndbok for driftsplanleggingTilskudd med strukturprofil: husdyrtilskudd, areal og kulturlandskapstilskudd, driftstilskudd, avløsertilskudd

Gulrot eller ond sirkel?

Mer penger

Økte ”investeringer”

Økt produksjon

Færre bønder

Så hva vil vi med jordbruket?

”om målet med landbruket er å produsere mest mulig billig mat, så er politikken ekstremt vellykket

Riksrevisor Jørgen Kosmo

”måloppfyllelsen av landbrukspolitikken har vært meget god.  Faktisk har vi truffet med innertier for både sysselsetting og effektivitetsutvikling

Tidl. Dep.råd Per Harald Grue

”så lenge norske bønder er villig til å produsere mer mat enn vi trenger for under halvparten av det vi andre krever i lønn, så er det ingen behov for å endre dagens landbrukspolitikk

NILF-direktør Ivar Pettersen

”å opprettholde antall bruk er uoppnåelig. Bygdesosiolog Reidar Almås

Fortsette i samme spor?

Marked Areal Arbeidskraft Kapital

RESSURSGRUNNLAG

1) Dagens politikk Norge Reduseres Reduseres Økes

2) Frihandel Verden Reduseres Reduseres Reduseres

3) ”Ny politikk” Norge Økes Økes Reduseres

Marked Produksjon=

Areal

Arbeidskraft

Kapital