Vedleggsrapport Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008 Heidi Jensberg (red.) Linda Midttun, Kjartan Sarheim Anthun, Johan Håkon Bjørngaard, Vidar Halsteinli, Birgitte Kalseth, Jorid Kalseth, Silje Lill Kaspersen, Solfrid E. Lilleeng, Per Bernhard Pedersen, Stein Ø. Petersen, Silja Rønningsen, Marit Sitter og Tove E. Waagan SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport SINTEF A12156
251
Embed
Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall 2007 · 2014. 11. 17. · Vedleggsrapport Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
Vedleggsrapport
Definisjoner og datagrunnlag til
SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008
Heidi Jensberg (red.)
Linda Midttun, Kjartan Sarheim Anthun, Johan Håkon Bjørngaard, Vidar Halsteinli, Birgitte Kalseth, Jorid Kalseth, Silje Lill Kaspersen, Solfrid E. Lilleeng, Per Bernhard Pedersen, Stein Ø. Petersen,
Silja Rønningsen, Marit Sitter og Tove E. Waagan
SINTEF Teknologi og samfunn
Helsetjenesteforskning
7465 TRONDHEIM
Telefon: 4000 2590
Telefaks: 932 70 800
Rapport SINTEF A12156
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Det har oppstått behov for korrigeringer etter utgivelse av Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008, 1. juli 2009.
Liste over endringer følger nedenfor:
Side 118 Fjerning av linjen Sum Helse Fonna under Helse Sør-Øst RHF. Sum Helse Fonna under Helse Vest RHF er riktig. Tabell 35
Side 124 Fjerning av linjen Sum Helse Fonna under Helse Sør-Øst RHF. Sum Helse Fonna under Helse Vest RHF er riktig. Tabell 36
Side 160-161 Korrigeringer i tall for driftskostnader for DRG-aktivitet. Tabell 45
Trondheim, 12. november 2009
Innholdsfortegnelse
PG1 Grunnlagsdata. Psykisk helsevern for barn og unge ...............................5
PG2 Grunnlagsdata. Psykisk helsevern for voksne ...................................... 37
PG3 Institusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske
helsevernet for voksne ........................................................................... 83
SG1 Grunnlagsdata senger og personell. Somatisk sektor ........................... 97
SG2 Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor.................. 117
SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk Sektor..................... 127
Vedlegg PV1 Folketall i helseregioner, foretaks- og DPS-områder .............. 163
Vedlegg PV2 Pasientdata, psykisk helsevern for barn og unge.................... 169
Vedlegg PV3 Pasientdata, psykisk helsevern for voksne ........................... 171
Vedlegg PV4 Personellinnsats og døgnplasser, psykisk helsevern............... 179
Vedlegg PV5 Kostnader og finansiering, psykisk helsevern......................... 181
BUP polikl Alta Sum 2,0 1,0 3,0 5,0 2,0 1,0 0,0 14,0
Poli 3,0 3,0 4,0 2,0 0,0 0,0 12,0
Amb team 0,0 0,0 1,0 0,0 1,0 0,0 2,0
Sum psykisk helsevern for barn og unge Sum 170,4 165,0 816,6 359,0 1 496,5 106,7 648,9 3 763,1
Avd 116,1 164,3 79,6 952,0 96,6 400,7 1 809,3
Poli 215,9 627,3 272,3 492,4 8,1 245,3 1 861,4
Amb team 3,3 25,0 7,1 52,1 2,0 2,9 92,4
Datakilder: SSB og NPR
23
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Tabell 5 Driftskostnader til psykisk helsevern for barn og unge (med og uten avskrivninger mv.), lønnskostnader, kostnader til varer og tjenester og andre driftskostnader. Ikke korrigert for gjestepasientoppgjøret. Hele 1000 kroner, 2008
Totale
drifts-
kostnader
Totale drifts-
kostnader
inkl. kapital
Lønns-
kostnader
Kostnader
varer og
tjenester
Andre
drifts-
kostnader
Sum landet 2 734 696 2 962 031 2 368 493 67 208 298 995
Datakilde: SSB og SINTEF.
24
PG1 GRUNNLAGSDATA. PSYKISK HELSEVERN FOR BARN OG UNGE
Tabell 6 Driftskostnader med og uten avskrivninger til psykisk helsevern for barn og unge fordelt på lønnskostnader, kostnader til varer og tjenester og andre driftskostnader. Ikke korrigert for gjestepasientoppgjøret. Helse Sør-Øst RHF. Hele 1000 kroner, 2008
PG1 GRUNNLAGSDATA. PSYKISK HELSEVERN FOR BARN OG UNGE
Tabell 7 Driftskostnader med og uten avskrivninger til psykisk helsevern for barn og unge fordelt på lønnskostnader, kostnader til varer og tjenester og andre driftskostnader. Ikke korrigert for gjestepasientoppgjøret. Helse Vest RHF. Hele 1000 kroner, 2008
Sum private driftsavtaler Helse Vest RHF 20 605 24 381 16 890 847 2 868
Sum Helse Vest RHF 518 715 561 168 455 808 13 959 48 948
Datakilde: SSB og SINTEF
27
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Tabell 8 Driftskostnader med og uten avskrivninger (kapitalkostnader) til psykisk helsevern for barn og unge fordelt på lønnskostnader, kostnader til varer og tjenester og andre driftskostnader. Ikke korrigert for gjestepasientoppgjøret. Helse Midt-Norge RHF. Hele 1000 kroner, 2008
PG1 GRUNNLAGSDATA. PSYKISK HELSEVERN FOR BARN OG UNGE
Tabell 9 Driftskostnader med og uten avskrivninger (kapitalkostnader) til psykisk helsevern for barn og unge fordelt på lønnskostnader, kostnader til varer og tjenester og andre driftskostnader. Ikke korrigert for gjestepasientoppgjøret. Helse Nord RHF. Hele 1000 kroner, 2008
Sum Helse Nord RHF 332 177 358 316 275 140 5 106 51 931
Datakilde: SSB og SINTEF
Tabell 10 Tilskudd til avtalespesialister i psykisk helsevern for barn og unge. Regionalt nivå. Hele 1000 kroner, 2008
RHF Tilskudd til avtalespesialister
Sum Helse Sør-Øst RHF 7 003
Sum Helse Vest RHF 376
Sum Helse Midt-Norge RHF 1
Sum Helse Nord RHF 0
Sum landet 7 380
Datakilde: SSB og SINTEF
Finansiering
Tabell 11 Utvalgte driftsinntekter i psykisk helsevern for barn og unge, polikliniske refusjoner og salgsinntekter mv. Sum landet. Hele 1000 kroner, 2008
Polikliniske refusjoner Salgsinntekter mv.
Sum landet 338 181 79 899
Datakilde: SSB og SINTEF
30
PG1 GRUNNLAGSDATA. PSYKISK HELSEVERN FOR BARN OG UNGE
Tabell 12 Utvalgte driftsinntekter i psykisk helsevern for barn og unge, polikliniske refusjoner og salgsinntekter mv. Helse Sør-Øst RHF i 2008. Hele 1000 kroner
Sum private driftsavtaler Helse Sør-Øst RHF 11 598 10 735
Sum Helse Sør-Øst RHF 188 115 41 990
Datakilde: SSB og SINTEF
32
PG1 GRUNNLAGSDATA. PSYKISK HELSEVERN FOR BARN OG UNGE
Tabell 13 Utvalgte driftsinntekter i psykisk helsevern for barn og unge, polikliniske refusjoner og salgsinntekter mv. Helse Vest RHF i 2008. Hele 1000 kroner
Helse Førde HF, Ungd.avd. for psykisk helsevern (UPH) 0 1
Sogndal BUP 1 919 225
Nordfjord BUP 1 881 60
Sum Helse Førde HF 7 226 729
Private driftsavtaler Helse Vest RHF
Betanien Psykiatriske senter 3 254 1 934
Driftstilskudd mv. 0 0
Sum private driftsavtaler Helse Vest RHF 3 254 1 934
Sum Helse Vest RHF 60 604 18 047
Datakilde: SSB og SINTEF
33
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Tabell 14 Utvalgte driftsinntekter i psykisk helsevern for barn og unge, polikliniske refusjoner og salgsinntekter mv. Helse Midt-Norge RHF i 2008. Hele 1000 kroner
PG1 GRUNNLAGSDATA. PSYKISK HELSEVERN FOR BARN OG UNGE
35
Tabell 15 Utvalgte driftsinntekter i psykisk helsevern for barn og unge, polikliniske refusjoner og salgsinntekter mv. Helse Nord RHF i 2008. Hele 1000 kroner
Tabell 20 Driftskostnader til psykisk helsevern for voksne (med og uten avskrivninger mv.), lønnskostnader, kostnader til varer og tjenester og andre driftskostnader. Ikke korrigert for gjestepasientoppgjøret. Hele 1000 kroner, 2008
Totale drifts-
kostnader
Totale drifts-
kostnader inkl.
kapital
Lønns-
kostnader
Kostnader
varer og
tjenester
Andre
drifts-
kostnader
Sum landet 13 197 351 14 096 385 10 900 132 937 093 1 360 126
Datakilde: SSB og SINTEF
65
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Tabell 21 Driftskostnader med og uten avskrivninger til psykisk helsevern for voksne fordelt på lønnskostnader, kostnader til varer og tjenester og andre driftskostnader. Ikke korrigert for gjestepasientoppgjøret. Helse Sør-Øst RHF. Hele 1000 kroner, 2008
Tabell 22 Driftskostnader med og uten avskrivninger til psykisk helsevern for voksne fordelt på lønnskostnader, kostnader til varer og tjenester og andre driftskostnader. Ikke korrigert for gjestepasientoppgjøret. Helse Vest RHF. Hele 1000 kroner, 2008
Sum private driftsavtaler Helse Vest RHF 383 977 398 085 274 879 73 646 35 452
Sum Helse Vest RHF 2 584 769 2 736 165 2 159 534 210 497 214 738
Datakilde: SSB og SINTEF
70
PG2 GRUNNLAGSDATA. PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE
Tabell 23 Driftskostnader med og uten avskrivninger (kapitalkostnader) til psykisk helsevern for voksne fordelt på lønnskostnader, kostnader til varer og tjenester og andre driftskostnader. Ikke korrigert for gjestepasientoppgjøret. Helse Midt-Norge RHF. Hele 1000 kroner, 2008
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Tabell 24 Driftskostnader med og uten avskrivninger (kapitalkostnader) til psykisk helsevern for voksne fordelt på lønnskostnader, kostnader til varer og tjenester og andre driftskostnader. Ikke korrigert for gjestepasientoppgjøret. Helse Nord RHF. Hele 1000 kroner, 2008
Institusjoner/ HF/ RHF Totale
drifts-
kostnader
Totale
drifts-
kostnader
inkl. kapital
Lønns-
kostnader
Kostnader
varer og
tjenester
Andre drifts-
kostnader
Helse Nord RHF
Helgelandssykehuset HF
Helgelandssykehuset Mo i Rana, psykiatrisk senter 25 747 27 759 20 589 1 081 4 077
Viken senter for psykiatri og sjelesorg 35 538 40 831 29 322 1 320 4 896
Driftstilskudd mv. 11 961 12 122 652 9 842 1 467
Sum private driftsavtaler Helse Nord RHF 65 821 71 704 44 635 11 886 9 300
Sum Helse Nord RHF 1 372 941 1 485 069 1 097 680 75 272 199 989
Datakilde: SSB og SINTEF
Tabell 25 Tilskudd til avtalespesialister i psykisk helsevern for voksne. Regionalt nivå. Hele 1000 kroner, 2008
RHF Tilskudd til avtalespesialister
Sum Helse Sør-Øst RHF 182 746
Sum Helse Vest RHF 54 631
Sum Helse Midt-Norge RHF 19 062
Sum Helse Nord RHF 9 842
Sum landet 266 281
Datakilde: SSB og SINTEF
73
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Finansiering
Tabell 26 Utvalgte driftsinntekter i psykisk helsevern for voksne, polikliniske refusjoner, pasientbetaling og salgsinntekter mv. Sum landet. Hele 1000 kroner, 2008
Tabell 27 Utvalgte driftsinntekter i psykisk helsevern for voksne, polikliniske refusjoner og salgsinntekter mv. Helse Sør-Øst RHF i 2008. Hele 1000 kroner
Tabell 28 Utvalgte driftsinntekter i psykisk helsevern for voksne, polikliniske refusjoner, pasientbetaling og salgsinntekter mv. Helse Vest RHF i 2008. Hele 1000 kroner
Sum private driftsavtaler Helse Vest RHF 12 222 2 363 9 264
Sum Helse Vest RHF 74 225 21 366 76 771
Datakilde: SSB og SINTEF
*Merk: Negative størrelser skyldes at det er debetført beløp på art 323 hos Helse Bergen som gjelder en intern omfordeling på fellesfunksjoner.
78
PG2 GRUNNLAGSDATA. PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE
Tabell 29 Utvalgte driftsinntekter i psykisk helsevern for voksne, polikliniske refusjoner, pasientbetaling og salgsinntekter mv. Helse Midt-Norge RHF i 2008. Hele 1000 kroner
Sum private driftsavtaler Helse Midt- Norge RHF 0 0 507
Sum Helse Midt-Norge RHF 66 646 13 578 107 902
Datakilde: SSB og SINTEF
79
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Tabell 30 Utvalgte driftsinntekter i psykisk helsevern for voksne, polikliniske refusjoner, pasientbetaling og salgsinntekter mv. Helse Nord RHF i 2008. Hele 1000 kroner
Kløveråsen utrednings- og kompetansesenter 348 113 612
Viken senter for psykiatri og sjelesorg 0 0 1 661
Sum private driftsavtaler Helse Nord RHF 348 113 2 273
Sum Helse Nord RHF 52 018 10 555 26 926
Datakilde: SSB og SINTEF
PG3 Institusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet for voksne
Produktivitet poliklinikker for voksne
Som et tillegg til det nasjonale og regionale nivået, er produktivitetsindikatoren konsultasjoner per fagårsverk beregnet for hver poliklinikk. Det er viktig å merke seg at jo mindre poliklinikkene er med hensyn til antall årsverk, jo større er variasjonen i antall konsultasjoner per fagårsverk. Dette har sammenheng med flere forhold. For det første: For små enheter vil endringer i personell fra et år til et annet som følge av lengre tids fravær eller avsluttede arbeidsforhold, slå spesielt sterk ut. For det andre: Små enheter kan bestå av spesialteam som ut fra sin funksjon må bruke svært lang tid på få pasienter og følgelig ”må” ha lav produktivitet. Ved organisatoriske endringer hvor team med avvikende produktivitetsnivå skifter organisatorisk tilknytning, vil produktiviteten kunne endres for de berørte poliklinikkene uten at det har skjedd substansiell endring i virksomheten sett under ett. Ved organisatoriske endringer som involverer to helseforetak, vil produktiviteten tilsvarende kunne endres for begge helseforetak. Som følge av dette, er det grunn til å minne om at tallene som presenteres bør betraktes nettopp som indikatorer på produktivitet.
For nærmere omtale av datagrunnlag og definisjoner viser vi til Vedlegg PV6.
83
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Tabell 31 Konsultasjoner og fagårsverk i poliklinikker for voksne. Institusjoner. 2007 og 2008
Kapasitetsutnyttelse i døgninstitusjoner for voksne
Tabellen på neste side gir en oversikt over indikatorer for kapasitetsutnytting i døgnvirk-somhet institusjonsnivå, Man må være oppmerksom på at eventuell omorganisering innad eller på tvers av helseforetakene og institusjonene vil påvirke indikatorene, Resultatene må følgelig tolkes med forsiktighet.
For nærmere omtale av datagrunnlag og definisjoner viser vi til Vedlegg PV6.
89
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Tabell 32 Kapasitetsutnytting ved døgninstitusjoner i psykisk helsevern for voksne, 2008
Senter for psyk helse, Midt-Finnmark 3,0 1,6 9,5 66
Senter for psyk helse, Øst-Finnmark 3,7 1,8 6,2 61
Senter for psyk helse, Vest-Finnmark 3,3 1,9 5,3 76
Helse Finnmark HF 3,4 1,8 6,4 68
Viken senter for psykiatri og sjelesorg 3,2 2,2 5,6 53
Kløveråsen utredn. og komp.senter 12,9 6,4 1,7 52
Direkte under Helse Nord RHF
4,3 2,6 4,3 53
Sum Helse Nord RHF 3,9 2,3 4,3 79
Sum landet 3,5 2,0 3,7 83
SG1 Grunnlagsdata senger og personell. Somatisk sektor
Tabell 33 Beregnede årsverk etter personellkategori, regionale helseforetak, helseforetak, sykehus og andre institusjoner under foretaksstrukturen. 2007 og 2008. Punkttall per 31. desember i driftsåret
3 Inkluderer vernepleiere, fysioterapeuter, bioingeniører, radiografer, ergoterapeuter og annet arbeidsterapipersonell, sosionomer og psykologer
4 Inkluderer annet fagutdannet helsepersonell ikke spesifisert annet sted, samt ufaglært pleiepersonell
5 Summerte tall kan avvike pga avrundinger
6 Årsverkstallene for 2007 avviker fra fjorårets Nøkkeltallsrapport. Dette skyldes at det er oppdaget feil i datagrunnlaget fra Sykehuset Innlandet HF for 2007 ved at det ble innlemmet for mange kontoarter i uttrekket for 2007. Vi har derfor valgt å bruke tallene fra 2006 som estimat for dette helseforetaket. Det medfører en nedgang i 273 årsverk for 2007
107
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
108
Tabell 34 Effektive senger etter avdelingstype1, helseregion, helseforetak og sykehus. 2008
1) Inndeling etter avdelingstype er basert på registrering av avdelingskoder i henhold til det offisielle avdelingskodeverk for somatiske sykehus Det kan være variasjon mellom sykehus i koding av enkelte typer avdelinger
2) Summerte tall kan avvike pga avrundinger
Definisjoner: Se vedlegg SV2 i ”Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten” på nettstedet www sintef no/samdata
SG2 Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor
Tabell 35 Driftskostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste fordeltpå lønnskostnader, kostnader til kjøp av varer og tjenester og andre driftskostnader, samt spesifikasjon av tilskudd til avtalespesialister. 1000 kroner. 2008. Institusjoner.
SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk Sektor
Tabell 37 Antall DRG-poeng, samlet antall opphold og indeks for pasientsammensetning i 2008, samt endring fra 2007 til 2008. Institusjoner som rapporterer pasientdata til NPR utenom opptreningsinstitusjoner, helsesportsentra og konsultasjoner for private avtalespesialister
DRG-poeng1 Samlet antall opphold2 Indeks for pasient-
Sum private sykehus og ISF-avtalespesialister 31 381 3,4 36 739 7,5 0,85 -0,03
Totalt 1 154 169 2,1 1 429 925 3,2 0,81 -0,01
1) Antall DRG-poeng er sum korrigert vekt (ISF-vekt) i pasientdata for hver enhet/helseforetak.
2) Samlet antall opphold er lik summen av antall døgnopphold og antall dagbehandlinger (både som innlagt og ved poliklinikkene).
3) Indeks for pasientsammensetning er forholdet mellom antall DRG-poeng og samlet antall opphold.
4) Endringstall eksklusive dagrehablilitering.
130
SG3 GRUNNLAGSDATA AKTIVITET OG KOSTNADER
SOMATISK SEKTOR
Datakilde: NPR
Definisjoner: Se vedlegg SV5 i "Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008” på nettstedet www.sintef.no/samdata.
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Tabell 38 Antall døgnopphold, dagopphold og polikliniske konsultasjoner i 2008, samt endring fra 2007 til 2008. Institusjoner som rapporterer pasientdata til NPR utenom opptreningsinstitusjoner, helsesportsentra og konsultasjoner for private avtalespesialister
Norsk idrettsmedisinsk institutt 102 -38,9 365 108,6 0 -
Volvat Medisinske Senter 218 -23,8 18 -94,0 0 -
Rosenborg Sportsklinikk 1 - 323 86,7 0 -
Medi 3, Ålesund 129 -28,7 1 619 27,9 0 -
Ishavssklinikken 58 - 98 - 0 -
Priv Haugesund 0 - 189 - 0 -
ISF priv avtale spes 0 - 2 439 10,9 0 -
Sum private sykehus og ISF-avtalespesialister 14 316 13,5 22 423 3,9 5 -
Totalt 874 167 1,3 555 758 6,3 3 882 038 2,6
1) Skillet mellom døgnopphold og dagopphold er knyttet til oppholdstype og ikke faktisk liggetid, dvs. at noen døgnopphold vil kunne være opphold med innskrivingsdato lik utskrivingsdato.
2) Dagopphold er definert etter oppholdstype, ikke liggetid, jf. note 1.
3) Endringstall korrigert for dagrehablilitering. Eksklusive dagrehabilitering for dagopphold, mens dagrehabliteringsoppholdene er lagt til polikliniske konsultasjoner i beregning av endringstall.
Datakilde: NPR
Definisjoner: Se vedlegg SV5 i "Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008” på nettstedet www.sintef.no/samdata.
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Tabell 39 Antall normalopphold og antall langtidsopphold i 2008, samt endring fra 2007 til 2008. Institusjoner som rapporterer pasientdata til NPR utenom opptreningsinstitusjoner, helsesportsentra og konsultasjoner for private avtalespesialister
Sum Univ. sykeh. i Nord-Norge HF 60 355 1,1 1 973 -7,9
Helse Finnmark, Hammerfest 8 976 -2,8 339 -5,0
Helse Finnmark, Kirkenes 5 842 8,1 172 -4,4
Alta helsesenter 294 -3,0 2 -
Sum Helse Finnmark HF 15 112 1,1 513 -4,5
Sum Helse Nord RHF 134 931 1,9 4 249 -6,0
Private sykehus
Feiringklinikken 5 615 -0,1 7 -46,2
Glittreklinikken 142 6,0 1 024 2,0
Aleris sykehuset Oslo 6 680 11,4 0 -100,0
Aleris Bergen 1 089 105,1 0 -100,0
Aleris Trondheim 2 735 6,5 1 -
Drammen private sykehus 2 444 -2,9 0 -
138
SG3 GRUNNLAGSDATA AKTIVITET OG KOSTNADER
SOMATISK SEKTOR
Normalopphold1 Langtidsopphold2
Nivå 2008 Prosent
endring
07-083
Nivå 2008 Prosent
endring
07-08
Ringvoll klinikken 1 186 -2,7 0 -100,0
Colosseum kinikken, Oslo 1 695 3,6 0 -
Colosseum klinikken, Stavanger 680 71,3 0 -
Klinikk Stokkan, Trondheim 2 081 -2,5 0 -
Klinikk Stokkan, Tromsø 704 47,6 0 -
Mjøs-kirurgene 1 278 10,6 0 -
Moxness klinikken 0 -100,0 0 -
Bergen kirurgiske sykehus 3 481 4,9 0 -
Bergen Spine Center 338 43,8 0 -
Norsk idrettsmedisinsk institutt 467 36,5 0 -
Volvat Medisinske Senter 236 -59,8 0 -
Rosenborg Sportsklinikk 324 87,3 0 -
Medi 3, Ålesund 1 748 20,8 0 -
Ishavssklinikken 156 - 0 -
Priv Haugesund 189 - 0 -
ISF priv avtale spes 2 439 10,9 0 -
Sum private sykehus og ISF-avtalespesialister 35 707 7,7 1 032 0,7
Totalt 1 388 745 3,5 41 180 -6,9
1) Normalopphold er opphold med liggetid mindre eller lik trimpunkt i den aktuelle DRG oppholdet er gruppert i. Trimpunkt er en statistisk fastsatt øvre liggetidsgrense for den aktuelle DRG.
2) Langtidsopphold er opphold med liggetid lenger enn trimpunkt i den aktuelle DRG oppholder er gruppert i. Trimpunkt er en statistisk fastsatt øvre liggetidsgrense for den aktuelle DRG.
3) Endringstall eksklusive dagrehablilitering.
Datakilde: NPR
Definisjoner: Se vedlegg SV5 i "Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008” på nettstedet www.sintef.no/samdata.
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Tabell 40 Antall elektive opphold og antall fødsler i 2008, samt endring fra 2007 til 2008. Institusjoner som rapporterer pasientdata til NPR utenom opptreningsinstitusjoner, helsesportsentra og konsultasjoner for private avtalespesialister
Sum Univ. sykeh. i Nord-Norge HF 36 654 2,5 2 230 1,3
Helse Finnmark, Hammerfest 3 779 1,4 432 10,2
Helse Finnmark, Kirkenes 2 722 19,9 263 5,6
Alta helsesenter 123 86,4 92 -17,9
Sum Helse Finnmark HF 6 624 9,1 787 4,5
Sum Helse Nord RHF 75 220 4,4 5 217 1,7
Private sykehus
Feiringklinikken 5 611 0,0 0 -
Glittreklinikken 1 165 2,4 0 -
Aleris sykehuset Oslo 6 680 11,3 0 -
Aleris Bergen 1 089 103,9 0 -
Aleris Trondheim 2 736 6,5 0 -
Drammen private sykehus 2 444 -2,9 0 -
142
SG3 GRUNNLAGSDATA AKTIVITET OG KOSTNADER
SOMATISK SEKTOR
Elektive opphold Fødsler
Nivå 2008 Prosent
endring
07-081
Nivå 2008 Prosent
endring
07-08
Ringvoll klinikken 1 186 -2,9 0 -
Colosseum kinikken, Oslo 1 695 3,6 0 -
Colosseum klinikken, Stavanger 680 71,3 0 -
Klinikk Stokkan, Trondheim 2 081 -2,5 0 -
Klinikk Stokkan, Tromsø 704 47,6 0 -
Mjøs-kirurgene 1 278 10,6 0 -
Moxness klinikken 0 -100,0 0 -
Bergen kirurgiske sykehus 3 481 4,9 0 -
Bergen Spine Center 338 43,8 0 -
Norsk idrettsmedisinsk institutt 467 36,5 0 -
Volvat Medisinske Senter 236 -59,8 0 -
Rosenborg Sportsklinikk 324 87,3 0 -
Medi 3, Ålesund 1 748 20,8 0 -
Ishavssklinikken 156 - 0 -
Priv Haugesund 189 - 0 -
ISF priv avtale spes 2 439 10,9 0 -
Sum private sykehus og ISF-avtalespesialister 36 727 7,5 0 -
Totalt 806 965 3,7 59 838 3,9
1) Endringstall eksklusive dagrehablilitering.
Datakilde: NPR
Definisjoner: Se vedlegg SV5 i "Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008” på nettstedet www.sintef.no/samdata.
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Tabell 41 Antall kirurgiske opphold, antall dagkirurgiske opphold og antall opphold for primærrehabilitering i 2008, samt endring fra 2007 til 2008. Institusjoner som rapporterer pasientdata til NPR utenom opptreningsinstitusjoner, helsesportsentra og konsultasjoner for private avtalespesialister
Norsk idrettsmedisinsk institutt 462 35,5 361 105,1 0 -
Volvat Medisinske Senter 236 -59,8 18 -94,0 0 -
Rosenborg Sportsklinikk 317 83,2 317 83,2 0 -
Medi 3, Ålesund 1 742 21,1 1 742 21,1 0 -
Ishavssklinikken 156 - 156 - 0 -
Priv Haugesund 189 - 189 - 0 -
ISF priv avtale spes 2 439 11,1 2 439 11,1 0 -
Sum private sykehus og ISF-avtalespesialister 29 833 6,6 25 599 7,7 375 7,8
Totalt 407 057 2,7 206 800 5,3 28 857 -13,4
1) Antall kirurgiske opphold med oppholdstype lik dagopphold eller som skrives inn og ut samme dag.
2) Antall opphold i DRG 462A, DRG 462B og DRG 462C.
3) Fra 2007 til 2008 ble enkelte DRG-er for øyesykdommer endret, slik at totalt 5 581 opphold som i 2007 ble gruppert i en kirurgisk DRG ville blitt gruppert i en medisinsk DRG i 2008. For å ivareta sammenlignbarheten mellom 2007 og 2008 har derfor disse oppholdene blitt kodet om til medisinsk DRG for driftsåret 2007. Dette gjelder opphold i DRG 36 med prosedyrekoder CKC10 eller CKC15.
4) Endringstall eksklusive dagrehablilitering.
Datakilde: NPR
Definisjoner: Se vedlegg SV5 i "Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008” på nettstedet www.sintef.no/samdata.
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Tabell 42 Antall opphold for pasienter 80 år og eldre og antall øyeblikkelig-hjelpopphold for pasienter 80 år og eldre i 2008, samt endring fra 2007 til 2008. Institusjoner som rapporterer pasientdata til NPR utenom opptreningsinstitusjoner, helsesportsentra og konsultasjoner for private avtalespesialister
Sum Helse Nord RHF 18 198 2,3 10 684 -6,5 93 139 -7,2
Private sykehus -
Feiringklinikken 579 8,0 0 - 1 666 4,1
Glittreklinikken 53 0,0 0 - 1 208 -4,3
Aleris sykehuset Oslo 340 29,8 0 - 181 22,3
Aleris Bergen 444 106,5 0 - 224 71,3
Aleris Trondheim 16 -20,0 0 - 9 -15,0
Drammen private sykehus 21 -4,5 0 - 11 -4,5
150
SG3 GRUNNLAGSDATA AKTIVITET OG KOSTNADER
SOMATISK SEKTOR
Liggedager1
80 år og eldre
Ø-hjelpsopphold,
80 år og eldre 80 år og eldre
Nivå 2008 Prosent
endring
07-082
Nivå 2008 Prosent
endring
07-08
Nivå 2008 Prosent
endring
07-082
Ringvoll klinikken 23 -4,2 0 - 32 -37,6
Colosseum kinikken, Oslo 33 120,0 0 - 17 120,0
Colosseum klinikken, Stavanger 8 33,3 0 - 4 33,3
Klinikk Stokkan, Trondheim 36 -7,7 0 - 18 -7,7
Klinikk Stokkan, Tromsø 1 - 0 - 1 -
Mjøs-kirurgene 34 41,7 0 - 17 41,7
Moxness klinikken 0 -100,0 0 - - -100,0
Bergen kirurgiske sykehus 27 80,0 0 - 14 80,0
Bergen Spine Center 4 -33,3 0 - 23 43,8
Norsk idrettsmedisinsk institutt 8 700,0 0 - 28 5 500,0
Volvat Medisinske Senter 1 - 0 - 4 -
Rosenborg Sportsklinikk 0 - 0 - - -
Medi 3, Ålesund 46 15,0 0 - 23 15,0
Ishavssklinikken 0 - 0 - - -
Priv Haugesund 0 - 0 - - -
ISF priv avtale spes 44 -20,0 0 - 22 -20,0
Sum private sykehus og ISF-avtalespesialister 1 718 28,8 0 - 3 498 5,2
Totalt 203 598 2,5 112 054 0,7 912 818 -4,1
1) Opphold med utskrivingsdato=innskrivingsdato er gitt liggetid lik 0,5 døgn, og opphold med liggetid over 366 dager er omkodet til 366 dager.
2) Endringstall eksklusive dagrehablilitering.
Datakilde: NPR
Definisjoner: Se vedlegg SV5 i "Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008” på nettstedet www.sintef.no/samdata.
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Tabell 43 Antall liggedager totalt og antall liggedager for døgnopphold i 2008, samt endring fra 2007 til 2008. Institusjoner som rapporterer pasientdata til NPR utenom opptreningsinstitusjoner, helsesportsentra og konsultasjoner for private avtalespesialister
Norsk idrettsmedisinsk institutt 412 62,3 229 38,0
Volvat Medisinske Senter 420 -34,3 411 -16,0
Rosenborg Sportsklinikk 162 84,1 1 -
Medi 3, Ålesund 875 20,9 65 -28,7
Ishavssklinikken 78 - 29 -
Priv Haugesund 95 - 0 -
ISF priv avtale spes 1 220 10,9 0 -
Sum private sykehus og ISF-avtalespesialister 68 548 2,0 57 316 1,6
Totalt 4 377 641 -2,0 4 097 126 -2,6
1) Opphold med utskrivingsdato=innskrivingsdato er gitt liggetid lik 0,5 døgn, og opphold med liggetid over 366 dager er omkodet til 366 dager..
2) Skillet mellom døgnopphold og dagopphold er knyttet til oppholdstype og ikke faktisk liggetid., dvs. at noen døgnopphold vil kunne være opphold med innskrivingsdato lik utskrivingsdato.
3) Endringstall eksklusive dagrehablilitering.
Datakilde: NPR
Definisjoner: Se vedlegg SV5 i "Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008” på nettstedet www.sintef.no/samdata.
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Tabell 44 Antall liggedager for normalopphold og antall liggedager for langtidsopphold i 2008, samt endring fra 2007 til 2008. Institusjoner som rapporterer pasientdata til NPR utenom opptreningsinstitusjoner, helsesportsentra og konsultasjoner for private avtalespesialister
Sum Nordlandssykehuset HF 101 474 -1,6 11 333 -8,1
UNN, Tromsø 117 583 -0,8 15 099 -7,1
UNN, Harstad 24 857 -13,4 1 744 -10,7
UNN, Narvik 14 860 6,3 1 475 -23,4
Sum Univ. sykeh. i Nord-Norge HF 157 300 -2,4 18 318 -9,0
Helse Finnmark, Hammerfest 24 750 -2,7 1 974 1,9
Helse Finnmark, Kirkenes 15 656 4,6 1 141 9,8
Alta helsesenter 718 -6,3 2 -
Sum Helse Finnmark HF 41 124 -0,1 3 117 4,7
Sum Helse Nord RHF 350 244 -1,8 36 393 -6,2
Private sykehus
Feiringklinikken 21 347 -2,1 34 78,9
Glittreklinikken 1 108 -7,6 15 043 -0,6
Aleris sykehuset Oslo 4 616 10,9 0 -100,0
Aleris Bergen 546 77,6 0 -100,0
Aleris Trondheim 1 515 17,7 29 -
Drammen private sykehus 1 298 -1,5 0 -
158
SG3 GRUNNLAGSDATA AKTIVITET OG KOSTNADER
SOMATISK SEKTOR
Liggedager1
normalopphold2 Langtidsliggedager3
Nivå 2008 Prosent
endring
07-084
Nivå 2008 Prosent
endring
07-08
Ringvoll klinikken 1 011 -11,7 0 -100,0
Colosseum kinikken, Oslo 861 5,3 0 -
Colosseum klinikken, Stavanger 346 74,1 0 -
Klinikk Stokkan, Trondheim 1 062 -3,3 0 -
Klinikk Stokkan, Tromsø 352 47,6 0 -
Mjøs-kirurgene 639 10,6 0 -
Moxness klinikken 0 -100,0 0 -
Bergen kirurgiske sykehus 1 741 4,9 0 -
Bergen Spine Center 968 59,7 0 -
Norsk idrettsmedisinsk institutt 412 62,3 0 -
Volvat Medisinske Senter 420 -34,3 0 -
Rosenborg Sportsklinikk 162 84,1 0 -
Medi 3, Ålesund 875 20,9 0 -
Ishavssklinikken 78 - 0 -
Priv Haugesund 95 - 0 -
ISF priv avtale spes 1 220 10,9 0 -
Sum private sykehus og ISF-avtalespesialister 40 668 3,0 15 106 -0,4
Totalt 3 560 985 -0,9 342 653 -6,6
1) Opphold med utskrivingsdato=innskrivingsdato er gitt liggetid lik 0,5 døgn , og opphold med liggetid over 366 dager er omkodet til 366 dager.
2) Normalopphold er opphold med liggetid mindre eller lik trimpunkt i den aktuelle DRG oppholdet er gruppert i. Trimpunkt er en statistisk fastsatt øvre liggetidsgrense for den aktuelle DRG.
3) Liggetid over trimpunkt i den aktuelle DRG oppholder er gruppert i. Trimpunkt er en statistisk fastsatt øvre liggetidsgrense for den aktuelle DRG
4) Endringstall eksklusive dagrehablilitering.
Datakilde: NPR
Definisjoner: Se vedlegg SV5 i "Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008” på nettstedet www.sintef.no/samdata.
1) Driftskostnader DRG-aktivitet (F) defineres som totale driftskostnader (A) minus polikliniske inntekter (B) ganget med 2, tilskudd til forskning og nasjonale medisinske kompetansesentra (C), andre driftsinntekter (D) og ekstern virksomhet (E)). Det vil si F = A – B*2 – C – D – E.
2) Poliklinikkinntekter er definert som polikliniske refusjoner fra NAV (kontonr. 322, 323 og 328) og egenandeler (kontonr. 324). Polikliniske inntekter utbetalt via ISF kan ikke identifiseres i regnskapene og beregnes basert på refusjonspoeng i ISF-poliklinikkutvalget. Refusjonene for laboratorie- og røntgenvirksomhet er her justert opp for å ta høyde for takstreduksjon fra 2007-2008, se kapittel 12 i SAMDATA Nøkkeltallsrapport for spesialsithelsetjenesten 2008.
3) På grunn av endret praksis for fordeling av forskningstilskuddene på helseforetakene i noen regioner, har vi brukt inflasjonsjusterte 2007-tilskudd som estimat på forskningsaktiviteten i 2008. Dette for å sikre sammenlignbare tall for 2007 og 2008 i beregning av endring i kostnader per DRG-poeng og per liggedag.
4) Ikke pasientrettede-/behandllingsrelaterte inntekter, definert som kontonr. 30, 31, 34, 35, 36 og 39 i helseforetakenes kontoplan.
5) Ekstern virksomhet er habilitering, kommunalt samarbeid, behandlingshjelpemidler, øvrig virksomhet som ikke kan relateres til sykehusdriften, samt pasientskadeerstatning (kontonr. 751).
6) Driftskostnader DRG-aktivitet inklusiv kapitalkostnader er definert som (F) pluss andel kapitalkostnader (kontonr. 60, 630 og 78).
Datakilde: NPR og SSB
Definisjoner: Se vedlegg SV5 i "Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008” på nettstedet www.sintef.no/samdata.
* Pga mangelfull utfylling av bydelskode for Oslo i pasientdata for barn og unge benyttes i en del tilfeller inndelingen Oslo og Follo HF-område (inklusive bydelene Stovner og Grorud) og Akershus HF-område (eksklusive bydelene Stovner og Grorud) i stedet for den faktiske inndelingen.
Vedlegg PV2 Pasientdata, psykisk helsevern for barn og unge
Datagrunnlag og definisjoner
Tallmaterialet som presenteres i rapporten angående omfanget av barn og unge under behandling i 2008, samt polikliniske tiltak, er basert på pasientdata for barn og unge i det psykiske helsevernet. Data er innhentet og tilrettelagt av Norsk Pasientregister (NPR), Helsedirektoratet. De fleste institusjonene har levert xml-melding på formatet NPR-melding som er rapporteringsformatet for data fra spesialisthelsetjenesten til Norsk Pasientregister. Materialet er i all hovedsak basert på det pasientadministrative systemet BUP-data. Visma Unique er systemleverandør for BUP-data. Pasientdata for barn og unge mangler data fra tre institusjoner i 20081. For disse institusjonene benyttes data for 2007 som estimat i SAMDATA-publikasjonene i 2008.
I 2008 er pasientdatasettet for barn og unge til forskjell fra tidligere år organisert på episode/kontaktnivå i stedet for oppholdsserier. Dette gir som konsekvens at polikliniske tiltak ikke er direkte sammenliknbare med tidligere år. Vi kjenner ikke til omfanget av endringen, men man skal være oppmerksom på dette skiftet ved bruk av tidsserier for polikliniske tiltak, og endringstall fra 2007 til 2008. Norsk pasientregister påpeker at data som er organisert på kontaktnivå, med større sannsynlighet gir korrekte data.
Polikliniske tiltak
Polikliniske tiltakene kan være av direkte eller indirekte karakter, direkte tiltak er enten utredning/observasjon eller behandling (terapi/samtale) der pasient og/eller foreldre deltar. Indirekte tiltak er i hovedsak ulike former for samarbeid med andre instanser som har en rolle overfor den enkelte pasient.
Behandlede pasienter i SAMDATA
For i størst mulig grad å gjøre data sammenliknbare med tidligere års datasett, har vi også for 2008-data valgt å ta ut de kontakter som kun har indirekte tiltak i inntaks- og ventetidsfasen og hvor behandling er uaktuelt etter ventetidens slutt (Samdata-utvalget). Dette utgjør 497 pasienter i 2008.
Begrensninger ved datamaterialet
Det er ulik registreringspraksis innen sektoren i forhold til flere områder, det rapporteres for eksempel om ulik praksis når det gjelder registrering av tiltak. I de tilfeller hvor SINTEF blir
1 Psykiatrisk sykehusavdeling Veum ved Sykehuset Østfold, Ungdomspsykiatrisk enhet Ålesund og Østbytunet behandlingssenter.
169
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
170
gjort kjent med avvikende registreringspraksis benyttes estimat for de aktuelle institusjonene for beregning av tall på HF- og regionnivå. Det er ikke benyttet estimat for noen institusjoner i 2008-data. En annen begrensning ved datamaterialet er at det knyttes usikkerhet til data for rapportering av døgnvirksomhet ved de enkelte institusjonene. Videre er det usikkerhet angående omfanget av ulik registreringspraksis for pasienter som behandles i familieavdelinger.
Det er viktig å være oppmerksom på at det som her kalles pasienter ikke er det samme som antall personer som mottar behandling. Det som telles er antall personer som mottok behandling innen en institusjon i løpet av året. Dersom samme pasient mottar behandling ved flere institusjoner samme året vil personen telles flere ganger. Etter det SINTEF kjenner til skjer ikke dette i stort omfang.
Tilsvarende problematikk kan også forekomme innad i enkelte institusjoner. I hver rapport (xml melding/ fil) er de anonymiserte pasientnumrene unike. Dette gjør at det er mulig å følge pasienten innenfor en institusjon det aktuelle statistikkåret. I de tilfeller hvor institusjonen leverer to eller tre rapporter, og det finnes pasienter som har kontakter i flere av rapportene, vil pasienten ved aggregering fra kontakt til pasient fremstå som to eller tre pasienter. Institusjonen vil i slike tilfeller fremstå med et noe høyere antall behandlede pasienter enn hva som er reelt.
Vedlegg PV3 Pasientdata, psykisk helsevern for voksne
Pasientdata fra institusjoner i det psykiske helsevernet for voksne.
Tallmaterialet for opplysninger om antall opphold, utskrivninger, oppholdsdøgn og refusjons-berettigede polikliniske konsultasjoner er primært hentet fra pasientdata som er samlet inn ved Norsk Pasientregister (NPR). For de institusjonene som har levert mangelfulle pasientdata, er aktivitetstall fra samleoppgaver (skjema 44) innrapportert til SSB og egne innhentede opplysninger lagt til grunn. For å vurdere komplettheten i pasientdata er flere ulike datakilder og kontakter benyttet og disse er sammenholdt og vurdert opp mot hverandre. Informasjonskilder vi her snakker om er årsmeldinger, helseforetakenes plandokumenter, innsamling og kontrollprosessen av samleoppgavene hos SSB, avgrensningen mot tverrfaglig spesialisert rusbehandling samt avdelingsbetegnelser, diagnoseinformasjon og takstinformasjon i pasientdata. I dette arbeidet er erfaringer fra tidligere og samtidige prosjekter fra psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, viktige grunnlag for å avdekke og oppklare de faktiske forhold. Det er ingen fasitkilde som vi kan kontrollere mot og i dette arbeidet må alle tilgjengelige kilder brukes i arbeidet med å etablere virksomhetsstatistikk som er så korrekt som mulig.
I aktivitetsåret 2008 er pasientdata fra institusjonene i psykisk helsevern for voksne basert på NPR-meldingen. Noen institusjoner er dermed ikke med, fordi de ikke har klart å levere data i det nye formatet. Det er i tillegg fremdeles institusjoner som ikke innrapporterer all pasientrelatert aktivitet til NPR.
For aktivitetsåret 2008 hadde vi komplette pasientdata for i alt 83 prosent av døgnoppholdene og 79 prosent av oppholdsdøgnene i aktivitetsåret. Dette er en nedgang siden 2007, da om lag 90 prosent av døgnvirksomheten ble dekket ved bruk av godkjente pasientdata fra NPR. For den polikliniske virksomheten er 79 prosent av de refusjonsberettigede konsultasjonene i det psykiske helsevernet for voksne dekket av pasientdata i 2008.
Et døgnopphold er definert som den perioden en pasient får sammenhengende døgn-behandling ved institusjonen. Når det gjelder forholdet mellom pasienter og opphold, er det verdt å merke seg at enkelte pasienter kan ha flere institusjonsopphold. Noen behandlingsforløp er karakterisert ved få lange opphold ved samme enhet. Andre forløp består av flere opphold, hver av kortere varighet. Dette er forhold som har betydning for antall opphold som presenteres og som illustrerer at bruk av opphold som mål på aktivitet har sine begrensninger. Definisjon av institusjoner og samarbeid institusjonene imellom vil også påvirke antall opphold på institusjonsnivå. Samarbeid i form av utstrakt grad av overføringer mellom enheter som defineres som ulike institusjoner, vil resultere i flere institusjonsopphold enn i helseforetak hvor tilsvarende enheter organisatorisk er tilknyttet samme institusjon.
Bruk av pasient som analyseenhet og etablering av fullstendige pasientforløp i nasjonal sammenheng, lar seg gjøre fra og med aktivitetsåret 2009, forutsatt at pasientdata som innhentes av NPR, inkluderer alle personene og all behandling de har mottatt i psykisk helsevern for voksne.
171
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Nedenfor viser vi en oversikt over hvilke institusjoner som har levert data av akseptabel kvalitet til NPR og som dermed inngår i beregning av samlet aktivitetsnivå for døgn-behandling og/ eller poliklinisk behandling i det psykiske helsevernet for voksne. For institu-sjoner som ikke har levert data til NPR eller som har levert pasientdata som ikke korresponderer med det forventede aktivitetsvolum i 2008, benyttes heller opplysninger om døgnbehandling og poliklinisk aktivitet rapportert i samleoppgaver til SSB som datakilde.
Tabell 48 Oversikt over datagrunnlaget for de ulike døgninstitusjonene som inngår i statistikk over døgnaktivitet og over voksenpsykiatriske institusjoner som tilbyr poliklinisk behandling som inngår i statistikk over refusjonsberettigede polikliniske konsultasjoner i 2008.
RHF/HF/Enhet Døgnaktivitet Poliklinisk virksomhet
Helse Sør-Øst RHF
Sykehuset Østfold HF
Sykehus
Sykehuset Østfold SSB NPR
DPS oa døgninstitusjoner
DPS Edwin Ruud SSB NPR
DPS Fredrikstad SSB NPR
DPS Halden/Sarpsborg SSB NPR
DPS Moss SSB NPR
Akershus universitetssykehus HF
Sykehus
Akershus Universitetssykehus NPR NPR
DPS oa døgninstitusjoner
Grorud DPS NPR NPR
Jessheimklinikken DPS NPR NPR
Lillestrømklinikken DPS NPR NPR
Sykehuset Asker og Bærum HF
Sykehus
Blakstad sykehus NPR NPR
DPS oa døgninstitusjoner
Psykiatrisk senter Asker NPR NPR
Psykiatrisk senter Bærum NPR NPR
Aker universitetssykehus HF
Sykehus
Aker universitetssykehus NPR NPR
DPS oa døgninstitusjoner
Alna DPS NPR NPR
Folloklinikken NPR NPR
172
VEDLEGG PV3
RHF/HF/Enhet Døgnaktivitet Poliklinisk virksomhet
Ullevål universitetssykehus HF
Sykehus
Ullevål universitetssykehus SSB NPR
DPS oa døgninstitusjoner
Josefinegt DPS SSB SSB
Søndre Oslo DPS SSB SSB
Bymisjonens psyk døgnrehab SSB Ikke aktuelt
Solbu ettervernshjem er nedlagt juni 2008
Sykehuset Innlandet HF
Sykehus
Sykehuset Innlandet NPR NPR
DPS oa døgninstitusjoner
DPS Gjøvik SSB NPR
DPS Kongsvinger NPR NPR
DPS Lillehammer NPR NPR
DPS Tynset NPR NPR
Fekjær psykiatriske senter SSB SSB
Poliklinikker for voksne
DPS Hamar Ikke aktuelt NPR
Sykehuset Buskerud HF
Sykehus
Sykehuset Buskerud NPR NPR
DPS oa døgninstitusjoner
Drammen psyk senter NPR NPR
Ringerike sykehus HF
DPS oa døgninstitusjoner
Hallingdal sjukestugu SSB NPR
Ringerike sykehus NPR SSB
Poliklinikker for voksne
Poliklinikken Modum Bad Ikke aktuelt NPR
Blefjell sykehus HF
DPS oa døgninstitusjoner
DPS Notodden/Seljord SSB SSB
Kongsberg sykehus NPR NPR
173
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
RHF/HF/Enhet Døgnaktivitet Poliklinisk virksomhet
Psykiatrien i Vestfold HF
Sykehus
Psykiatrien i Vestfold, Fylkesavdelingen NPR SSB
DPS oa døgninstitusjoner
Nordre Vestfold DPS NPR NPR
Søndre Vestfold DPS NPR NPR
Sykehuset Telemark HF
Sykehus
Sykehuset Telemark SSB SSB
DPS oa døgninstitusjoner
DPS Skien NPR SSB
DPS Porsgrunn NPR SSB
Poliklinikker for voksne
Kragerø sykehus DPS Vestmar Ikke aktuelt SSB
Sørlandet sykehus HF
Sykehus
Sørlandet sykehus NPR SSB
DPS oa døgninstitusjoner
DPS Aust-Agder NPR NPR
DPS Lister NPR NPR
DPS Lovisenlund/Mandal NPR NPR
DPS Solvang NPR NPR
Direkte under helse Sør-Øst RHF
Sykehus
Diakonhjemmets sykehus NPR NPR
Lovisenberg diakonale sykehus NPR NPR
Modum Bad NPR NPR
Oslo Hospital NPR SSB
DPS oa døgninstitusjoner
DPS Vinderen NPR NPR
Tøyen DPS NPR NPR
Furukollen psykiatriske senter SSB Ikke aktuelt
Grefsenlia BOB SSB Ikke aktuelt
Manifestsenteret SSB Ikke aktuelt
Skjelfoss psyk senter SSB Ikke aktuelt
Poliklinikker for voksne
174
VEDLEGG PV3
RHF/HF/Enhet Døgnaktivitet Poliklinisk virksomhet
Lovisenberg DPS Ikke aktuelt NPR
Helse Vest RHF
Helse Stavanger HF
Sykehus
Stavanger univ.sjukehus NPR NPR
DPS oa døgninstitusjoner
Dalane DPS NPR NPR
Ryfylke DPS NPR NPR
Sandnes DPS NPR NPR
Sola DPS NPR NPR
Stavanger DPS NPR NPR
Helse Fonna HF
Sykehus
Haugesund sjukehus NPR SSB
Valen sjukehus NPR Ikke aktuelt
DPS oa døgninstitusjoner
Folgefonn DPS NPR NPR
Haugaland DPS NPR NPR
Karmøy DPS SSB SSB
Stord DPS SSB NPR
Helse Bergen HF
Sykehus
Haukeland univ.sjukehus NPR NPR
DPS oa døgninstitusjoner
Askviknes voksenpsyk senter SSB Ikke aktuelt
Bjørgvin DPS NPR NPR
Fjell og Årstad DPS NPR NPR
Voss DPS Ikke aktuelt NPR
Helse Førde HF
Sykehus
Helse Førde, Psykiatrisk klinikk NPR NPR
DPS oa døgninstitusjoner
Indre Sogn psykiatrisenter NPR NPR
Nordfjord psykiatrisenter NPR NPR
175
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
RHF/HF/Enhet Døgnaktivitet Poliklinisk virksomhet
Direkte under Helse Vest RHF
Sykehus
NKS Olaviken alderspsyk sykehus SSB NPR
DPS oa døgninstitusjoner
Betanien DPS SSB NPR
Jæren DPS NPR SSB
Solli sykehus NPR NPR
Voss DPS, NKS Bjørkeli NPR Ikke aktuelt
Helse Midt-Norge RHF
Helse Sunnmøre HF
Sykehus
Ålesund sjukehus NPR NPR
DPS oa døgninstitusjoner
Volda DPS NPR SSB
Ålesund DPS NPR SSB
Helse Nordmøre og Romsdal HF
Sykehus
Molde sjukehus NPR SSB
DPS oa døgninstitusjoner
Eide psykiatriske senter NPR SSB
Helse Nordmøre og Romsdal DPA, Tingvoll NPR NPR
Kristiansund psykiatriske senter NPR SSB
Poliklinikker for voksne
Psykiatrisk poliklinikk Molde Ikke aktuelt SSB
St. Olavs Hospital HF
Sykehus
St. Olavs hospital NPR NPR
DPS oa døgninstitusjoner
Leistad DPS NPR NPR
Orkdal DPS NPR NPR
Tiller DPS NPR NPR
Betania Malvik NPR Ikke aktuelt
Poliklinikker for voksne
St. Olavs hospital habiliteringstjenesten for voksne Ikke aktuelt NPR
176
VEDLEGG PV3
RHF/HF/Enhet Døgnaktivitet Poliklinisk virksomhet
Helse Nord-Trøndelag HF
Sykehus
Sykehuset Levanger NPR NPR
Sykehuset Namsos NPR NPR
DPS oa døgninstitusjoner
DPS Kolvereid NPR SSB
DPS Stjørdal NPR NPR
Betania psyk senter Sparbu NPR Ikke aktuelt
Helse Nord RHF
Helgelandssykehuset HF
DPS oa døgninstitusjoner
Psyk senter Mo i Rana NPR NPR
Psyk senter Mosjøen NPR NPR
Poliklinikker for voksne
Psyk senter Ytre Helgeland Ikke aktuelt NPR
Nordlandssykehuset HF
Sykehus
Nordlandssykehuset, Salten NPR NPR
DPS oa døgninstitusjoner
Vesterålen DPS SSB NPR
Poliklinikker for voksne
Psykiatrisk poliklinikk Lofoten Ikke aktuelt SSB
Universitetssykehuset i Nord-Norge HF
Sykehus
Universitetssykehuset i Nord-Norge NPR NPR
DPS oa døgninstitusjoner
DPS Sør-Troms SSB SSB
Ofoten psyk senter NPR SSB
Psyk senter for Tromsø og omegn NPR NPR
Senter for psyk helse Nord-Troms NPR NPR
Senter for psyk helse, Midt-Troms NPR NPR
Helse Finnmark HF
DPS oa døgninstitusjoner
Senter for psyk helse, Midt-Finnmark SSB SSB
Senter for psyk helse, Vest-Finnmark NPR NPR
Senter for psyk helse, Øst-Finnmark NPR NPR
177
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
178
RHF/HF/Enhet Døgnaktivitet Poliklinisk virksomhet
Direkte under Helse Nord RHF
sykehus
Viken senter for psykiatri og sjelesorg SSB Ikke aktuelt
DPS oa døgninstitusjoner
Kløveråsen utredn. og komp.senter NPR NPR
Datakilde: NPR, SSB og SINTEF
Vedlegg PV4 Personellinnsats og døgnplasser, psykisk helsevern
Personellinnsats
Datagrunnlag og definisjoner
Tallmaterialet er basert på personellopplysninger om alle institusjoner innen psykisk helse-vern. SSB står ansvarlig for innhenting og kontroll av data. Sintef har i samarbeid med SSB i tillegg gjennomført en kvalitetskontroll av data i forbindelse med tilrettelegging av data for denne rapporten.
Personellinnsatsen beskrives med betegnelsen «årsverk». I datamaterialet er det «antall heltidsansatte pluss antall deltidsansatte omregnet til heltidsansatte per 31. desember» som er registrert. Personellsituasjonen ved utgangen av året brukes med andre ord som en indi-kator for antall årsverk som faktisk er utført. Tilfeldige svingninger i løpet av året og bruk av overtid blir dermed ikke fanget opp av de registrerte data.
Det bør også nevnes at tallene i noen grad vil kunne påvirkes av organisasjonsform, eksem-pelvis om psykisk helsevern er integrert i et somatisk sykehus eller ikke. I førstnevnte tilfelle vil fordelingen av fellespersonell i noen grad måtte skje ut fra skjønn. Dette gjelder særlig gruppen «annet personell».
Rapporten omfatter også opplysninger om privatpraktiserende psykiatere og kliniske psykologer som har driftsavtale med helseforetakene. Beregningsgrunnlaget er her «sum avtalte årsverk». Opplysningene om dette er innsamlet og kontrollert av SSB.
Personellopplysninger
Årsverk:
− Årsverk ved årets slutt, dvs. sum heltidsansatte pluss sum deltidsansatte omregnet til heltidsansatte (etter stillingsbrøk) like før årsskiftet. Elever, hospitanter, praktikanter og medisinske studenter er ikke medregnet. En skal ta med alle andre ansatte, som er lønnet av institusjonen, uavhengig av om de lønnes over ordinært budsjett eller over konto for ekstrahjelp.
I institusjoner for voksne har en benyttet følgende personellkategorier:
− Leger med spesialutdanning i psykiatri og/eller barnepsykiatri
− Andre leger
− Psykologer
− Sykepleiere m v (omfatter offentlig godkjente sykepleiere og vernepleiere)
179
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
− Annet personell (omfatter administrativt personell, vaskeripersonell, rengjørings-personell, teknisk personell m v)
I institusjoner for barn og unge er følgende kategorier benyttet:
− Leger med spesialutdanning i psykiatri og/eller barnepsykiatri
− Andre leger
− Psykologer
− Sosionomer
− Annet terapipersonell med høyskoleutdanning (sykepleiere, vernepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, mensendiecsykegymnaster, lærere, førskolelærere, spesialpedagoger og barnevernspedagoger)
− Terapipersonell uten høyskoleutdanning (omfatter offentlig godkjente hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, annet pleiepersonell og arbeidsterapeuter mv)
Tallmaterialet er basert på opplysninger om alle institusjoner innen psykisk helsevern. SSB står ansvarlig for innhenting og kontroll av data. SINTEF har i samarbeid med SSB i tillegg gjennomført en kvalitetskontroll av data i forbindelse med tilrettelegging av data for denne rapporten.
Vi bruker begrepet «døgnplasser», målt som antall døgnplasser i drift ved utgangen av året. Disse døgnplassene er uttrykk for ulike behandlings- og botilbud; for eksempel er det til dels store forskjeller i ressursinnsats til plasser i sykehusenes akuttavdelinger sammenlignet med plasser i sykehjem.
Vedlegg PV5 Kostnader og finansiering, psykisk helsevern
Datagrunnlag
Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt private institusjoner i spesialisthelsetjenesten, er innsamlet av Statistisk Sentralbyrå (SSB). Private institusjoner rapporterer regnskap på skjema 39 til SSB. SSB og SINTEF har i samarbeid kvalitetskontrollert innsamlede regnskapstall i dialog med RHF-ene, HF-ene og de private institusjonene.
I datagrunnlaget inkluderes den andelen av kostnader ved private klinikker som er offentlig finansiert. Dette beregnes ved å anta at kostnader for den offentlig finansierte delen av virksomheten er lik inntekten som institusjonen mottar fra helseforetakene.
Artskontoplan for driftsregnskap fra private institusjoner har ved beregning av kostnader og finansiering blitt konvertert til artskontoplan for offentlige helseforetak. Konverteringen har blitt utført av SINTEF.
Som det framgår av definisjonene nedenfor har det ved beregning av de enkelte kostnads- og inntektsbegreper blitt forutsatt at artskontoplanen har blitt brukt likt av regnskapsfører ved institusjonene/helseforetakene. Hvis det ved kvalitetskontroll har blitt avdekket avvikende praksis ved føring av regnskap, har de aktuelle størrelser blitt overført til det kontonummer som våre definisjoner forutsetter. Imidlertid kan det være enkelte mindre beløp som ikke står på de kontonummer som våre definisjoner forutsetter. Årsaken til dette kan være at avvikende praksis ikke har blitt avdekket i kontrollen.
Ved presentasjon av endringstall fra 2007 og 2008 benyttes deflator for prisvekst i konsumet av helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen – utarbeidet av SSB. Prisveksten er beregnet til 5,5 prosent for denne perioden.
Rapportering på statlige stimuleringstiltak for psykisk helse
I rapporteringsskjema I-IV2 for 2008 er alle HF-ene bedt om å fylle ut beløpet som er tatt til inntekt (dvs. benyttet) av øremerkede midler i forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse i 2008. Vi benytter tallene fra skjemaet til å beregne hvor mye av opptrappingsplanmidlene som ble benyttet på tiltak i psykisk helsevern i 2008. Grunnet spesiell metode for inntektsføring av opptrappingsplanmidler i Helse Vest RHF, er tallet for denne regionen basert på opplysninger fra RHF-et, og ikke de enkelte HF. Da enkelte HF har problemer med å skille hvor mye som har blitt brukt på hhv. psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne, presenteres et samlet tall for det psykiske helsevernet.
2 Ekstra rapporteringsskjema I-IV innhentes av SSB på vegne av SINTEF. Både SSB og SINTEF benytter skjemaet i sin gjennomgang av regnskapene.
181
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Definisjoner
Totale driftskostnader i psykisk helsevern:
Totale driftskostnader omfatter kostnader ført under konto 4 – 7 i helseforetakenes kontoplan og de private institusjonenes konverterte kontoplan, med fradrag for av- og nedskrivinger ført under konto 60, kostnader til leie av lokaler ført under konto 630, samt tap o.l. ført under konto 78. Totale driftskostnader inkludert avskrivninger mv. inkluderer kontoene nevnt over.
På nasjonalt nivå beregnes totale driftskostnader som en sum av totale kostnader ved alle helseforetak, avtaleinstitusjoner og private institusjoner. For private institusjoner inkluderes kun kostnader knyttet til kjøp fra helseforetak. Ved beregning av totale driftskostnader på nasjonalt nivå konsolideres helseforetakenes regnskaper ved å ekskludere følgende:
a) Kostnader for kjøp av pasientbehandling i andre helseregioner.
b) Kostnader for kjøp av pasientbehandling hos private institusjoner som rapporter regnskap på skjema 39.
Ved beregning av totale driftskostnader på nasjonalt nivå ekskluderes punkt a) og b) ved å ta ut konto 456 og konto 451 og 452 i helseforetakenes og avtaleinstitusjonenes regnskap. Disse to kontoene rendyrkes til kun å inneholde kostnader for kjøp av pasientbehandling i andre regioner (konto 456), og kjøp av pasientbehandling hos private institusjoner som rapporterer på regnskap på skjema 39 (konto 451 og 452). Hvilke private institusjoner som regnes som henholdsvis avtaleinstitusjoner for RHF-ene og private uten fast avtale, vil framgå av grunnlagstabellene i vedleggene PG1 og PG2 i ”Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008” på nettstedet www.sintef.no/samdata.
Ved beregning av regionenes kostnader til spesialisthelsetjenester, summeres totale kostnader for helseforetak og avtaleinstitusjoner per region. Deretter korrigeres det for netto gjestepasientoppgjør mellom regioner (kostnader minus inntekter), samt at regionenes kjøp fra private institusjoner som rapporterer på skjema 39 legges til. Dette medfører at totale gjestepasientkostnader, slik dette defineres i SAMDATA, vil overstige totale gjestepasientinntekter med regionenes kjøp hos private institusjoner som rapporter regnskap på skjema 39.
Fra og med 2005 har SAMDATA også beregnet totale driftskostnader inkludert kapitalkostnader. Dette gjøres ved å inkludere konto 60, 630 og 78 – se definisjon over. På nasjonalt nivå beregnes også totale driftskostnader (inkludert kapitalkostnader) for private institusjoner som ikke er finansiert av helseforetak.
Finansregnskap, ekstraordinære inntekter og kostnader, årsresultat, samt overføringer og disponeringer ført under kontogruppe 8, er ikke inkludert i begrepet totale driftskostnader.
For psykisk helsevern er kostnader som angitt over ført under følgende KOSTRA-funksjoner inkludert ved beregning av totale driftskostnader:
− Funksjon 650, Barne- og ungdomspsykiatri - Fellesfunksjoner
− Funksjon 651, Barne- og ungdomspsykiatri - Direkte pasientrettet virksomhet – klinikker og sykehusavdelinger
− Funksjon 652, Barne- og ungdomspsykiatri - Direkte pasientrettet virksomhet – frittstående poliklinikker
− Funksjon 653, Barne- og ungdomspsykiatri - Direkte pasientrettet virksomhet – behandlingshjem
− Funksjon 656, Barne– og ungdomspsykiatri - privatpraktiserende psykiatere og kliniske psykologer med driftsavtale
Lønnskostnader:
Lønnskostnader defineres som sum av alle kostnader, inkludert alle lønnsrefusjoner, ført på underkontoer av konto 5 Lønnskostnad.
Kostnader til varer og tjenester:
Kostnader til varer og tjenester defineres som sum av alle kostnader ført på underkon-toer av konto 4 Varekostnad, minus konto 451, 452 og konto 456.
Andre driftskostnader:
Andre driftkostnader defineres som sum av alle kostnader ført på underkontoer under konto 6 og 7, med unntak av konto 60 Annen driftskostnad, av- og nedskrivning, konto 630 Leie lokaler, og konto 78 Tap ol. Ved inkludering av kapitalkostnader inngår disse i kostnadene.
Polikliniske refusjoner:
Sum av refusjoner fra Rikstrygdeverket (RTV) ført under konto 322 – poliklinikkinntekter fra RTV, konto 323 – laboratorieinntekter fra RTV og konto 328 – refusjon fra RTV/NAV av egenbetaling (ny i 2006) i helseforetakenes kontoplan. Omfanget av polikliniske refusjoner på disse konti synker i 2008, grunnet omlegging av poliklinikkrefusjon fra NAV-takster til ISF-refusjon.
Tilskudd til forskning og nasjonale kompetansesentra:
Tilskuddet gis til alle helseregionene for å ivareta sitt ansvar for forskning og nasjonale medisinske kompetansesentra. Tilskuddet er inntektsført på konto 332 og 334 i helseforetakenes kontoplan.
Øremerkede driftstilskudd fra staten:
For psykisk helsevern består dette i all hovedsak av øremerkede midler i forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse – jf. eget avsnitt innledningsvis i dette kapitlet. Øremerkede driftstilskudd er ført under konto 335, 336 og 337 i helseforetakenes kontoplan.
183
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Pasientbetaling:
Består av konto 324 – egenandelsinntekter innbetalt fra pasienter, samt konto 325 – selvbetalende pasienter.
Salgsinntekter mv.:
Dette består av konto 30 og 31 – salgsinntekter, konto 326 – utskrivingsklare pasienter, konto 329 – andre pasient- og behandlingsrelaterte inntekter, konto 338 – andre pasient-/behandlingsrelaterte offentlige tilskudd, konto 339 – andre pasient-/behandlingsrelaterte tilskudd, konto 34 – offentlig avgift vedrørende omsetning, konto 35 – andre tilskudd/refusjoner, konto 36 – leieinntekter, konto 38 – gevinst ved avgang av anleggsmidler, konto 39 – andre inntekter”.
Driftskostnader finansiert av RHF – nasjonalt nivå:
Dette vil framkomme som totale driftskostnader som ikke er finansiert av ISF, polikliniske refusjoner, tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentra, pasientbetaling og salgsinntekter mv. Det vil si at denne størrelsen residualbestemmes som totale driftskostnader minus de finansieringspostene som er angitt.
Gjestepasientkostnader:
Dette består av kostnader til kjøp av helsetjenester i andre helseregioner inkludert avtaleinstitusjoner i andre regioner, eller hos institusjoner uten fast avtale. Disse kostnadene er ført på konto 456 og konto 451 og 452 i driftsregnskapene ved de regionale helseforetak samt helseforetak/institusjoner. SAMDATA søker å tilrettelegge regnskapsdataene slik at kontoene 456, 451 og 452 kun innholder kjøp av pasientbehandling hos andre helseregioner, samt private institusjoner (uten fast avtale) som rapporterer regnskap på skjema 39. Opplysninger om gjestepasientoppgjør mellom regioner har i hovedsak blitt basert på opplysninger fra det enkelte helseforetak.
Gjestepasientinntekter:
Består av inntekter generert av behandlede pasienter bosatt i andre regioner. Inn-tektene er ført på konto 321 ved regionale helseforetak og helseforetak/institusjoner. Opplysninger om gjestepasientoppgjør mellom regioner har i hovedsak blitt basert på opplysninger fra helseforetak.
I den grad det har blitt avdekket at helseforetakene/institusjonene har ført internt oppgjør ved kjøp av helsetjenester ved andre helseforetak innen regionen har kostnader/inntekter for dette blitt korrigert ved kvalitetskontroll av datagrunnlag. Dette for å unngå at kostnader og inntekter telles to ganger i helseregionen.
Netto gjestepasientoppgjør:
Gjestepasientkostnader minus gjestepasientinntekter. Totale gjestepasientkostnader, slik dette defineres i SAMDATA, vil overstige totale gjestepasientinntekter med regionenes kjøp hos private institusjoner som rapporter regnskap på skjema 39.
184
VEDLEGG PV5
185
Driftskostnader finansiert av RHF – regionalt nivå:
Dette vil framkomme som helseregionens totale driftskostnader til somatisk spesialist-helsetjeneste korrigert for gjestepasientoppgjør, som ikke er finansiert av polikliniske refusjoner, tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentra, pasientbetaling eller andre salgsinntekter mv. Dvs. at denne størrelsen residualbestemmes som totale driftskostnader psykisk helsevern korrigert for gjestepasientoppgjør minus de finansieringspostene angitt overfor. Ved beregning av driftskostnader finansiert av RHF presentert i nasjonale tabeller korrigeres det ikke for gjestepasientoppgjør.
Merk at totale driftskostnader på nasjonalt nivå avviker fra totale driftskostnader når ut-giftene ved RHF-ene summeres. Dette skyldes i hovedsak problemer knyttet til avgrensing av gjestepasientoppgjør. Problemet er i hovedsak tredelt:
a) Avgrensing av kostnader knyttet til kjøp hos private institusjoner som rapporterer regnskap på skjema 39, kontra kostnader knyttet til kjøp hos private institusjoner som ikke rapporterer egne regnskap.
b) Avgrensing av hvilket tjenesteområde (somatisk virksomhet, psykisk helsevern eller rusbehandling) gjestepasientoppgjøret skal tilordnes.
Når gjestepasientoppgjøret ikke balanserer, vil også driftskostnader finansiert av regionale helseforetak i nasjonale tabeller avvike fra driftskostnader finansiert av regionale helseforetak i regionale tabeller.
Antall konsultasjoner per fagårsverk brukes som indikator på produktivitet i poliklinisk virksomhet for voksne. Opplysninger om antall polikliniske konsultasjoner er primært hentet fra pasientdata fra NPR. I noen få tilfeller hvor det er mangelfull informasjon fra pasientdata, er antall konsultasjoner hentet fra SSBs institusjonsstatistikk. En oversikt over hvilken datakilde som er brukt for den enkelte institusjon finnes i Vedlegg PV3. Datafilen for 2008 er i all hovedsak basert på innrapportering av polikliniske kontakter i året; og da med gyldig takstkode. En kontakt, som er lik en konsultasjon, kan ha flere takstkoder. For 2008 er det mulig å skille ut antall kontakter (konsultasjoner) med kun telefontakst; det vil si ordinære telefonkonsultasjoner. Av alle konsultasjoner utgjorde ordinære telefonkonsultasjoner om lag 20 prosent i 2008. Tilsvarende informasjon var det ikke mulig å hente ut fra 2007-data. Tabellene med utviklingstall er derfor basert på sum konsultasjoner hvor ordinære telefon-konsultasjoner inngår.
Med fagårsverk i poliklinisk virksomhet menes antall årsverk utført av universitetsutdannet og høgskoleutdannet personell. For 2008 er antall fagårsverk beregnet ved å ta gjennomsnittet for registrerte årsverk i 2007 og 2008, og tilsvarende for 2007.
Det er forøvrig verdt å merke seg at datamaterialet som benyttes for å beregne produktivitetsindikatoren ikke tilsvarer de komplette tallene på nasjonalt nivå (se tabell 10.1 i Nøkkeltallsrapporten). Store deler av Innlandet sykehus HF er eksempelvis holdt utenfor ved beregningene av produktivitet for 2007 pga. usikkerhet knyttet til sammenliknbarheten av data for 2007 og 2008.
Døgninstitusjoner for voksne
Tallene som benyttes i kapittelet om kapasitetsutnytting i døgninstitusjoner for voksne baserer seg på institusjonsstatistikken fra SSB og pasientdata fra NPR, innhentet fra døgninstitusjonene for voksne. Fra institusjonsstatistikken har vi hentet opplysninger om personell og døgnplasser ved årets slutt og opplysninger om antall oppholdsdager for dagpasienter i løpet av registreringsåret. Tallmaterialet for utskrivninger, oppholdsdøgn og antall døgnpasienter inneliggende ved årets slutt er primært hentet fra pasientdata. Noen institusjoner har imidlertid ikke levert komplette pasientdata, og for disse er opplysninger om oppholdsdøgn og utskrivninger hentet fra institusjonsstatistikken (se vedlegg PV3 for en oversikt).
Antall oppholdsdøgn og utskrivninger brukes som indikatorer for produksjon ved døgninstitusjoner for voksne. Vi presiserer at disse indikatorene måler volum på tjenesten og ikke kvalitet på henholdsvis behandling og pleie.
Personellfaktor, behandlerfaktor, utskrivninger per årsverk og beleggsprosent benyttes som indikatorer for produktivitet/ kapasitetsutnytting innen døgnbehandling for voksne. Personellfaktoren angir forholdet mellom årsverk og gjennomsnittlig pasientbelegg og gir et estimat på antall årsverk som er tilgjengelig per pasient. Behandlerfaktoren er beregnet på samme måte, men omfatter bare universitets- og høyskoleutdannet personell. Hjelpepleiere,
187
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
188
ufaglært pleiepersonell og merkantilt personell er altså ikke inkludert i kategorien behandlere. Personellinnsatsen er målt som antall ansatte (omregnet til heltidsansatte) ved slutten av året. Det er korrigert for personell knyttet til dagbehandling ved at en oppholdsdag for en dagpasient ressursmessig er satt lik et ½ oppholdsdøgn. Poliklinisk personell er rapportert særskilt fra institusjonene og er således holdt utenfor. Beleggsprosenten måler utnyttelsesgraden av døgnplassene og er et forholdstall mellom oppholdsdøgn for døgnpasienter og døgnplasser (x 365). Antall døgnplasser er målt ved utgangen av året. Utskrivninger per årsverk måler sammenhengen mellom pasientsirkulasjon, målt ved antall utskrivninger, og ressursinnsats, målt ved antall årsverk.
For ressursinnsats (antall årsverk og antall døgnplasser) benyttes punkttelling per 31. desember. Variablene gir derfor kun informasjon om status på telletidspunktet. Produksjon (oppholdsdøgn og utskrivninger) måles på årsbasis. Ved betydelig variasjon eller store endringer i løpet av året, eksempelvis ved nyopprettelse eller avvikling av institusjoner eller avdelinger, vil dette påvirke indikatorene for produktivitet/ kapasitetsutnytting.
Beleggsprosent:
____ ______Sum oppholdsdøgn i året___________
Sum døgnplasser ved utgangen av året * 365
Personellfaktor:
Sum årsverk til døgnbehandling *365
Sum oppholdsdøgn i året
Behandlerfaktor:
Sum universitets- og høyskoleutdannet personell tilknyttet døgnbehandling * 365
Sum oppholdsdøgn i året
Utskrivninger per årsverk:
____Sum utskrivninger i året ___
Sum årsverk til døgnbehandling
I SAMDATA opererer vi med ulike typer institusjoner for døgnbehandling i det psykiske helsevernet; sykehus, distriktspsykiatriske tilbud og sykehjem og andre døgninstitusjoner. I utgangspunktet skal sykehusfunksjonen i de enkelte fylker ha sammenlignbare oppgaver. Sykehusnivået skal omfatte akutt- og øyeblikkelig hjelp-mottak, oppfølgende behandling i døgnavdeling særlig for pasienter innlagt uten samtykke, behandling i sikkerhetsavdeling og ulike spesialavdelinger (St.meld. nr. 25 (1996-97)). Distriktspsykiatriske tilbud omfatter sektorisert behandlingstilbud på lokalsykehusnivå slik de er beskrevet i St.meld. nr. 25 (1996-97). En del av de institusjonene som vi klassifiserer som distriktspsykiatriske tilbud er fortsatt under utvikling og kan derfor ikke klassifiseres som fullverdige distriktspsykiatriske sentre. Sykehjemmene omfatter langtidstilbud i grenselandet mellom første- og andrelinjetjenesten. Institusjonstypene har altså i prinsippet ulike funksjoner i behandlingstilbudet, selv om grensen i praksis kan være uklar.
Vedlegg PV7 Fordeling av ressurser og forbruk av tjenester mellom regioner og foretaksområder
I kapittel 6, 7 og 8 beregnes indikatorer for ressursinnsats og forbruk fordelt på geografiske områder. Beregningene bygger på pasientdata innhentet av Norsk pasientregister og res-sursdata og pasientstatistikk innhentet av Statistisk sentralbyrå.
For tjenestene til barn og unge beregnes forbruksrater og ressursfordeling med utgangs-punkt i pasientdata innsamlet av NPR. Utgangspunktet for beregningene er her antall be-handlede pasienter. I kapittel 6 blir personellet ved hver poliklinikk fordelt ut på helsefore-taksområdene ut fra hvor stor andel av pasientene ved poliklinikken som var hjemme-hørende i hvert helseforetaksområde. Øvrig personell og døgnplasser ved hver institusjon (kapittel 7) fordeles tilsvarende med utgangspunkt i hvor stor andel av døgn- og dagpasientene ved institusjonen som var hjemmehørende i hvert helseforetaksområde. Ressurser knyttet til hvert foretaksområde kan deretter beregnes ved å summere ressursene de er blitt tilordnet fra den enkelte institusjon.
Beregningene for fordeling av tjenester til voksne tar utgangspunkt i samme metode. På grunn av forskjeller og svakheter ved datagrunnlaget har det imidlertid vært nødvendig å foreta enkelte tilpasninger.
Mål for bruk av polikliniske konsultasjoner og døgntjenester tar utgangspunkt i pasientdata, der disse ansees å være komplette. For poliklinikkene gjelder dette enheter med til sammen 79 prosent av konsultasjonene. For døgnvirksomheten dekkes tilsvarende enheter med 83 prosent av oppholdene og 79 prosent av oppholdsdøgnene. For de øvrige institusjoner har vi pasientdata som ikke er komplette. For disse institusjonene er samlet forbruk (opphold, utskrivninger, oppholdsdøgn og konsultasjoner) hentet fra samleoppgaver innhentet av SSB. Disse fordeles forholdsmessig på foretaksområder ut fra områdenes andel av opphold/ utskrivninger/oppholdsdøgn/polikliniske konsultasjoner i de pasientdata som er tilgjengelige. Hvilke institusjoner som har/ikke har levert komplette data framgår av vedlegg PV3.
For ti institusjoner mangler vi helt pasientdata for døgnvirksomheten i 2008. For syv av disse, Manifestsenteret, Fekjær psykiatriske senter, NKS Olaviken alderspsykiatriske syke-hus, Betanien DPS, Bymisjonens psykiatriske døgnrehabilitering og Distriktspsykiatrisk senter Sør-Troms har vi i stedet benyttet pasientdata for 2007 ved fordelingen av aktiviteten i 2008. For fire institusjoner, Grefsenlia psykiatriske senter, Furukollen psykiatriske senter, Skjelfoss psykiatriske senter og Viken senter for psykiatri og sjelesorg mangler vi data både for 2007 og 2008. De tre førstnevnte er derfor i sin helhet tilordnet Oslo. For Viken senter er virksomheten fordelt på foretaksområdene i Helseregion Nord ut fra antall innbyggere 18 år og eldre.
Vi mangler i tillegg polikliniske data fra Betania DPS, Volda DPS og Psykiatrisk senter Sør-Troms. Til fordeling har vi i stedet benyttet data for 2007.
For første gang har vi i år fordelt virksomheten i det psykiske helsevernet for voksne mellom foretaksområdene internt i Oslo. For 20 prosent av døgnvirksomheten (målt i oppholdsdøgn)
189
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
190
knyttet til pasienter bosatt i Oslo mangler vi opplysninger om bydel. Tilsvarende tall for poliklinikkene (konsultasjoner) er 13 prosent. Dette er fordelt på foretaksområdene ut fra antall innbyggere (18 år og eldre) i bydelene. I pasientdata for barn og unge er bydel fortsatt for dårlig utfylt til at data kan fordeles på bydeler.
Vedlegg SV1 Oversikt over rapporteringsenheter i de ulike datasettene, somatiske spesialisthelsetjenester
Tabell 49 Oversikt over enheter som inngår som rapporteringsenhet i minst ett datasett i somatisk spesialisthelsetjeneste
RHF Enhet Pasientdata Senger/personell Kostnader og finansiering8 Aktivitet og kostnader9
Helse Sør-Øst Lovisenberg diakonale sykehus Ja Ja Ja Ja
Betanien hospital Ja Ja Ja Ja
Diakonhjemmets sykehus Ja Ja Ja Ja
Revmatismesykehuset AS Ja Ja Ja Ja
Martina Hansens hospital Ja Ja Ja Ja
Sunnaas sykehus HF Ja Ja Ja Ja
Oslo kommunale legevakt Ja Nei Nei Nei
Blefjell sykehus HF, Kongsberg Ja Ja Ja *
Blefjell sykehus HF, Notodden Ja Ja Ja *
Blefjell sykehus HF, Rjukan Ja Ja Ja *
Sykehuset Buskerud HF Ja Ja Ja Ja
Akershus universitetssykehus HF Ja Ja Ja Ja
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Kostnader og finansiering8 Aktivitet og kostnader9 RHF Enhet Pasientdata Senger/personell
Ja * * Stensby sykehus *
Ja Ja Ja Aker universitetssykehus HF Ja
Ja Ja Ja Sykehuset Asker og Bærum HF Ja
Ja Ja * Sykehuset Innlandet HF, Lillehammer
*
Ja Ja * Sykehuset Innlandet HF, Elverum *
Ja Ja * Sykehuset Innlandet HF, Kongsvinger
*
Ja Ja * Sykehuset Innlandet HF, Gjøvik *
Ja Ja * Granheim lungesenter Ja
Ja Ja * Sykehuset Innlandet HF, Tynset *
Ja Ja * Sykehuset Innlandet Hab. Rehab., Ottestad, avd. for fys. med. og rehab.
*
Ja Ja * Habiliteringstjenesten i Hedmark *
- Ja * Sykehuset Innlandet HF, sykehusfunksjoner
-
Ja Ja * Habiliteringstjenesten i Oppland *
Ja Ja * Sykehuset Innlandet Hab. Rehab., Rehabiliteringsavdelingen Gjøvik
*
- Ja Ja Sykehuset Innlandet HF Ja
Ja Ja Ja Sykehuset Østfold HF Ja
Ja Ja Ja Ullevål universitetssykehus HF Ja
- Ja Ja Sørlandet sykehus HF Ja
Ja * * Sørlandet sykehus HF, Flekkefjord *
192
VEDLEGG SV1
Kostnader og finansiering8 Aktivitet og kostnader9 RHF Enhet Pasientdata Senger/personell
Ja * * Sørlandet sykehus HF, Arendal *
Ja * * Sørlandet sykehus HF, Kristiansand *
Ja Ja Ja Sykehuset i Vestfold HF Ja
Ja Ja Ja Sykehuset Telemark HF Ja
Ja * * Sykehhuset Telemark HF, Kragerø Ja
Ja Ja Ja Ringerike sykehus HF Ja
Ja Ja * Hallingdal sjukestugu *
Ja Ja Ja Rikshospitalet Ja
* * * Epilepsisenteret – SSE Ja
* * * Geilomo barnesykehus Ja
* * * Det Norske Radiumhospital Ja
* * * Voksentoppen Ja
Ja Ja * Spesialsykehuset for rehabilitering, Stavern
Ja
* * * Spesialsykehuset for rehabilitering, Kristiansand
Ja
Ja Ja * Habiliteringstjenesten i Oppland *
Ja * * Habiliteringstenesta i Telemark *
Ja Ja Nei Gartnerveien barnehage og rehabilitering
Nei
Ja Ja Nei Nordre Aasen Habiliteringssenter Nei
193
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Kostnader og finansiering8 Aktivitet og kostnader9 RHF Enhet Pasientdata Senger/personell
Ja Ja Ja Helse Vest Haraldsplass Diakonale Sykehus AS Ja
Ja Ja Ja Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus
Ja
Ja Ja Ja Stavanger universitetssjukehus Ja
Ja Ja * Haugesund sjukehus Ja
Ja Ja * Stord sjukehus Ja
Ja Ja * Odda sjukehus Ja
Ja Ja * Haukeland universitetssjukehus Ja
* * * Kysthospitalet i Hagevik Ja
Ja Ja * Voss sjukehus Ja
Ja Ja Ja Helse Førde HF Ja
Ja Ja Nei Hospitalet Betanien Ja
Ja Nei Nei Bergen legevakt Ja1
Ja Ja * Habiliteringstjenesten for vaksne funksjonshemmede
*
Ja Ja Nei Rehabiliteringstjenesten, seksjon barn/voksen Nord
Nei
Ja Ja Ja Helse Midt-Norge St. Olavs Hospital HF Ja
* * * Orkdal Sjukehus Ja
- Ja Ja Helse Sunnmøre HF Ja
Ja * * Ålesund sjukehus Ja2
Ja * * Ja2 Volda sjukehus
- Ja Ja Helse Nordmøre og Romsdal HF Ja
194
VEDLEGG SV1
Kostnader og finansiering8 Aktivitet og kostnader9 RHF Enhet Pasientdata Senger/personell
Ja * * Ja3 Molde sjukehus
Ja * * Kristiansund sykehus Ja3
Ja Ja * Sykehuset Namsos Ja
Ja Ja * Sykehuset Levanger Ja
Ja Ja * Betania Malvik, somatisk rehabiliteringssenter
*
Ja * * Nevrohjemmet rehabiliteringssenter Ja
Ja * * Mork rehabiliteringssenter Ja
Ja Ja * Helse Nord Hammerfest sykehus Ja
Ja Ja * Kirkenes sykehus Ja
Ja Ja Nei Longyearbyen sykehus Nei
Ja * * Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Narvik
Ja
Ja * * Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Harstad
Ja
Ja Ja * Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Tromsø
Ja
Ja Ja * Nordlandssykehuset HF, Bodø Ja
Ja Ja * Nordlandssykehuset HF, Lofoten Ja
Ja Ja * Nordlandssykehuset HF, Vesterålen Ja
Ja Ja * Helgelandssykehuset HF, Sandnessjøen
Ja
Ja Ja * Helgelandssykehuset HF, Mosjøen Ja
Ja * Helgelandssykehuset HF, Mo i Rana Ja
195
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Kostnader og finansiering8 Aktivitet og kostnader9 RHF Enhet Pasientdata Senger/personell
Nei * * Steigen fødestue Ja
Ja * * Alta helsesenter, avdeling Sykestue Ja
Ja * * Fødestua Midt-Troms *
Ja * * Sykestua og fødeavdeling i Nordreisa
*
Ja * * Områdegeriatrisk tjeneste for Midt-Troms
*
Ja * * Brønnøysund fødestue *
Ja * Nei Porsanger helsetun Nei
Ja * Nei Mehamn helsesenter Nei
Ja * Nei Tana helsesenter Nei
Ja * Nei Nesseby helsesenter Nei
Ja * Nei Båtsfjord helsesenter Nei
Ja * Nei Kautokeino alders- og sykehjem Nei
Ja * Nei Karasjok helsesenter Nei
Ja * Nei Hasvik helsesenter Nei
Ja * Nei Nordkapp helsesenter Nei
Ja * Nei Havøysund helsesenter Nei
Ja * Nei Vadsø helsesenter Nei
Ja * Nei Berlevåg helsesenter Nei
Ja * Nei Vardø alders- og sykehjem Nei
Ja * Nei Øksfjord helsesenter Nei
Ja * Nei Kjøllefjord helsesenter Nei
196
VEDLEGG SV1
Kostnader og finansiering8 Aktivitet og kostnader9 RHF Enhet Pasientdata Senger/personell
Ja Ja Nei Private ideelle sykehus
Glittreklinikken AS Ja
Ja Ja Nei Feiringklinikken AS Ja
Ja Ja Nei Private kommersielle sykehus
Hjelp24 NIMI AS Ja
Ja Ja Nei Medi 3 AS, Ålesund Ja
Ja Ja Nei Aleris Helse AS, avd. medisinsk senter Bergen
Ja
Ja Ja Nei Aleris Helse AS, avd. Trondheim Ja
Ja Ja Nei Aleris Helse AS, avd. Oslo Ja
Ja Ja Nei Aleris Helse AS, avd. Tromsø4 Ja
Ja Ja Nei Rosenborg Sportsklinikk AS Ja
Idrettsklinikken AS Nei5 Ja Ja Nei
Ja Ja Nei Volvat Medisinske Senter AS, Oslo Ja
Ja Ja Nei Mjøs Kirurgene lege- og spesialistsenter
Ja
Ja Ja Nei Bergen kirurgiske sykehus AS Ja
Ja Ja Nei Privatsykehuset Haugesund AS Ja
Ja Ja Nei Drammen private sykehus AS Ja
Ja Ja Nei Ringvoll Klinikken AS Ja
Nei6 Ja Ja Nei Fana medisinske senter AS
Ja Ja Nei Colosseumklinikken AS, Oslo Ja
Ja Ja Nei Klinikk Stokkan AS, Trondheim Ja
197
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Kostnader og finansiering8 Aktivitet og kostnader9 RHF Enhet Pasientdata Senger/personell
Ja Ja Nei Tromsø private sykehus AS7 Ja
Ja Ja Nei Colosseumklinikken AS, Stavanger Ja
Ja Ja Nei Bergen spine center Ja
- * Nei Private avtalespesialister
Avtalespesialister med ISF-aktivitet rapporterer pasientdata
Ja
- Ja Opptrenings-institusjoner
Ravneberghaugen rehabiliteringssenter
O O
- Ja Røde Kors Haugland rehabilitering AS
O O
- Ja O Krokeidesenteret AS O
- Ja O Åstveit Helsesenter AS O
- Ja O Aure opptreningssenter O
- Ja O Telemark rehabiliteringssenter O
- Ja O Godthaab O
- Ja O Kastvollen O
- Ja O Steffensrud O
- Ja O Rauland O
- Ja O Nordtun O
- Ja O Bjørnang O
- Ja O Selli O
- Ja O Ringen O
- Ja O Sørlandets Eiken O
- Ja O Hokksund O
- Ja O Muritunet O
198
VEDLEGG SV1
Kostnader og finansiering8 Aktivitet og kostnader9 RHF Enhet Pasientdata Senger/personell
- Ja Vikersund O O
- Ja Landaasen O O
- Ja O Voss rehabiliteringssenter O
- Ja O Salangen O
- Ja O Eiksåsen MSSenter O
- Ja O Beitostølen O
- Ja O Conrad Svendsen Senter O
- Ja O Røysumtunet O
- Ja O Valnesfjord O
- Ja O Fram Helserehab. O
- Ja O Paulsrud O
- Ja O Catosenteret O
- Ja O Grande O
- Ja O Skibotnsenteret O
- Ja O Finnmark O
- Ja O Nord-Norges Kurbad O
- Ja O Skogli O
- Ja O Røros O
- Ja O Hernes O
- Ja O Jeløy kurbad O
- Ja O Sølvskottberget O
- Ja O Hakadal MSSenter O
- Ja O Meråker O
199
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
200
RHF Enhet Pasientdata Senger/personell Kostnader og finansiering8 Aktivitet og kostnader9
Namdal O - O
Evjeklinikken O - Ja O
Bakke O - Ja O
Tonsåsen O - Ja O
Åstveit O - Ja O
Ja = rapporteringsenhet, Nei = ikke rapporteringsenhet, * = er inkludert, men rapporterer under annen enhet, O = rapporterer aktivitet i pasientdatafil fra opptreningsinstitusjoner med avtale, - = ikke relevant.
1) Bergen legevakt rapporterer kun som egen enhet på ISF-poliklinikkfil fra Norsk pasientregister (NPR)
2) Tilhører Helse Sunnmøre HF, men er egen rapporteringsenhet til NPR.
3) Tilhører Helse Nordmøre og Romsdal HF, men er egen rapporteringsenhet til NPR.
4) Også kjent under navnet Ishavsklinikken.
5) Idrettsklinikken rapporterer ikke aktivitet til NPR for driftsåret 2008
6) Fana medisinske senter rapporterer ikke aktivitet til NPR for driftsåret 2008, da de ikke har avtale med regionalt helseforetak.
7) Også kjent under navnet Klinikk Stokkan AS, Tromsø.
8) For noen enheter inngår kostnadene ved aktiviteten som driftstilskudd til institusjonen regnskapsført under ett helseforetak eller et regionalt helseforetak. Dette gjelder for eksempel helsesentrene i Finnmark og private avtalespesialsiter.
9) Angivelsen gjelder kapittel 12 i SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008. For private sykehus uten driftsavtale har vi i tabellen angitt Nei på om de er med, men det er en tabell i kapittel 12 som viser DRG-poeng og opphold for de private sykehusene. De er imidlertid ikke med i de andre tabellene i kapittel 12. Alle sykehus, offentlige og private, inngår i aktivitetsdata i SG3 i "Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008” på nettstedet www.sintef.no/samdata.
Vedlegg SV2 Datagrunnlag og definisjoner senger og personell. Somatisk sektor
Datagrunnlag
Datagrunnlaget er institusjonsdata fra alle institusjoner og foretak som ligger under de regionale helseforetakene. I tillegg er data for private sykehus utenfor RHF-ene med. Data-materialet er innsamlet av Statistisk sentralbyrå (SSB). SINTEF har gjennomgått datamaterialet med tanke på tilrettelegging av tall til SAMDATA Nøkkeltallsrapport 2008.
Senge- og personelltall for institusjoner utenfor sykehus ble inkludert første gang i SAMDATA Somatikk i 2003. Etter omorganiseringen av spesialisthelsetjenesten er det enda viktigere å ha oversikt over omfang og innhold i tjenester som utføres ved disse institusjonene. I SAMDATA presenteres opplysninger om antall senger og personell ved institusjoner som har driftsavtale med de regionale helseforetakene. Opplysninger om antall døgnplasser og utskrevne pasienter presenteres for institusjoner utenom somatiske sykehus som driver ISF-virksomhet (hovedsakelig fødestuer og helsesentra). Private opptreningsinstitusjoner utenfor RHF-ene er ikke inkludert i denne.
Spesielle forhold for rapporteringsperioden 2007-2008
1) Endringer i 2007 tall – Innlandet HF
I samråd med Sykehuset Innlandet HF er institusjonstall for 2007 forkastet pga feil uttrekksgrunnlaget i fjor. Da det ikke har vært praktisk mulig å få tilgang til nye korrekte tall for 2007 har vi valgt å bruke 2006-tall brukt som estimat, da disse ligger nærmere de reelle personelltallene for 2007. Dette medfører at personelltallene i somatiske sykehus for 2007 er redusert med 311 årsverk i forhold til fjorårets nøkkeltallsrapport. Dette får betydning for endringstall på regionnivå og nasjonalt nivå. Alle årsverkstabeller med 2007 tall i SAMDATA Nøkkeltallsrapport for spesialisthelstjenesten 2008 1/09 er beregnet med denne korrigeringen.
2) Nedgang i årsverk i somatiske sykehus, økning i øvrige institusjoner med driftsavtaler
Det har vært en svak nedgang i årsverk i somatiske sykehus, mens når vi også tar med årsverk i andre institusjoner har det vært en økning i årsverk i den somatiske spesialisthelsetjenesten. Dette skyldes at det er kommet 7 nye institusjoner3 i med i 2008. Totalt utgjør dette 274 årsverk. To av disse institusjonene (Sykehuset Innlandet, avd for
Hagahaugen rehabiliteringssenter, Sykehuset Innlandet Hab. Rehab, Ottestad, avd. for fys. med. og rehab, Sykehuset Innlandet
Hab., Rehab., Rehabiliteringsavdelingen Gjøvik.
201
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
fysikalsk medisin og rehabilitering, Ottestad samt Sykehuset Innlandet, Rehabiliteringsavd, Gjøvik) var inkludert i Sykehuset Innlandet sine personelltall og sengetall i 2007.
Dette innebærer at 130 årsverk er flyttet fra somatiske sykehus til øvrige institusjoner som har driftsavtaler. Dette innebærer at av nedgangen på 131 årsverk somatiske sykehus (se tabell 14.1 i Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten) kan 130 forklares ved at disse to institusjonene er tatt ut av datagrunnlaget.
3) Økning i annet pasientrettet arbeid på nesten 25 prosent fra 2007 til 2008.
Dette kan hovedsakelig forklares ved ny kodepraksis ved Rikshospitalet HF, Sykehuset Buskerud og Sykehuset i Vestfold, som medfører at flere årsverk inkluderes i denne personellkategorien4.
4) Nedgang på 399 sykepleierårsverk.
Nedgangen i antall sykepleiere er i stor grad knyttet til tre institusjoner; Rikshospitalet, Sykehuset Innlandet HF, Sykehuset Buskerud HF og Sykehuset Vestfold HF. Mye av nedgangen i sykepleierårsverkene kan forklares ved at Sykehuset Buskerud HF og Rikshospitalet HF har endret registreringspraksis, mens nedgangen i årsverk ved sykehuset Innlandet HF skyldes at det er skilt ut to habiliteringsinstitusjoner som rapporterer på et annet skjema enn i 2007, se punkt 2 over.
Disse forholdene gjør det til en utfordring å tolke endringer i den aktuelle perioden som reelle eller som resultat av registreringspraksis når det gjelder personell. Endringene i personellårsverk fra 2007 til 2008 må derfor vurderes med forbehold.
Personelldata
I SAMDATA presenteres tall for antall beregnede årsverk ved utgangen av hvert driftsår (punkttall). Opplysningene er hentet fra KOSTRA Skjema 46 og 47 innrapportert til Statistisk sentralbyrå. Bruk av gjennomsnittstall er imidlertid hensiktsmessig når en ønsker å koble antall årsverk med utførte aktiviteter som har foregått gjennom hele året.
Datamaterialet for personell er basert på tellinger av ansatte i heltidsstillinger og stillings-andeler for deltidsansatte ved utgangen av året. Dataene fanger ikke opp endringer i perso-nellsituasjonen i løpet av året, og omfatter heller ikke utførte timeverk knyttet til overtid. Stillingsandeler for deltidsansatte omregnes til heltidsstillinger. Antall årsverk er summen av heltidsstillinger og omregnede deltidsstillinger til heltidsstillinger ved de somatiske sykehus.
Noen sykehus har relativt store endringer i sine personelltall, noe som kan skape usikkerhet omkring endringstallene. Dette kan gjelde antall årsverk totalt, men også i forhold til for-deling i personellgrupper. Omorganiseringer internt i sykehusene, har i noen tilfelle medført innføring av nye stillingskoder, som kan gi endringer i avgrensingen av administrativt perso-nell i forhold til behandlingspersonell. I tillegg er det noe usikkerhet omkring hvorvidt innleid personell fordeles riktig i forhold til personellgruppene. Se for øvrig avsnittet ”Spesielle forhold for rapporteringsperioden 2007-2008” over.
4 Sykehuset i Vestfold oppgir at de tidligere har registrert alle administrative og service/tekn. Personell under ”fellesfunksjoner”,
mens det korrekte vil være å registrere en del av disse under Behandling. Reduksjon i den ene gruppen tilsvarer økningen i den
andre. Dette bidrar også til å forklare en del av nedgangen i hjelpepleierkategorien. Sykehuset Buskerud har flyttet
helsesekretærer fra adm/kont til annet pasientrettet arbeid. Rikshospitalet har overført en del stillinger fra pleiepersonell til Annet
pasientrettet arbeid.
202
VEDLEGG SV2
For helseregioner og foretaksområder benyttes antall årsverk per 1000 innbyggere som et mål på geografiske forskjeller i personellinnsats. Korrigeringer for pasientflyt, kjønns- og alderssammensetning foretas på samme måte som beskrevet for sengedata.
Sengedata
I henhold til KOSTRA-rapporteringen registreres antall ordinære senger og antall tekniske5 senger ved sykehusene. Videre gjøres en tilhørende beregning av antall døgn sengene er tilgjengelige i løpet av året (sengedøgn). Tekniske senger regnes ofte ikke som en del av sengekapasiteten fordi dette kan være senger som benyttes samtidig som pasienten har en seng på ordinær sengepost6. Dette gjelder blant annet senger hvor pasienten overvåkes noen timer etter operasjon og lignende. En del pasienter er imidlertid så syke at de må ha intensiv overvåkning i lengre tid. I slike tilfelle vil det ikke alltid være reservert en plass for pasienten på ordinær sengeavdeling. Intensivsenger på neonatalavdeling kommer inn under definisjonen teknisk seng. Denne typen senger skal inngå i sengekapasiteten på vanlig måte, da disse i regelen brukes som senger for syke barn som ikke har en ordinær seng i tillegg. Det vesentlige er altså ikke hvorvidt en seng er definert som ordinær eller teknisk, men i hvilken grad sengene er i bruk for pasienter som ikke har annen seng samtidig. Et annet forhold er en økende bruk av pasienthotell og sykehotell som er viktig å følge opp i forhold til sengeregistrering og liggedagsberegninger.
Definisjoner
Årsverk:
Sum antall heltidsansatte pluss antall deltidsansatte omregnet til heltidsansatte etter stillingsbrøk. Stillinger som utgjør mer enn 100 prosent stilling fast regnes som en heltidsstilling. Det benyttes punkttall per 31. desember gjeldende driftsår. I SAMDATA Somatikk–publikasjonene fra 1998 til 2001 ble det brukt gjennomsnittstall for to siste driftsår ved beregning av årsverk. I seinere år har det på nytt blitt brukt punkttall. Dette gjelder også for årets rapport.
Sengedøgn:
Med sengedøgn menes det maksimale antall overnattinger som er mulig innenfor syke-husavdelingens planlagte drift. Ved beregning av antall sengedøgn skal det tas hensyn til redusert kapasitet i ferier, midlertidige stengninger av avdelinger/poster og redusert drift forårsaket av andre forhold i løpet av året.
Effektive senger:
Gjennomsnittlig antall tilgjengelige senger i løpet av året. Dette er en beregnet stør-relse som tar utgangspunkt antall tilgjengelige sengedøgn i løpet av året. Det inne-bærer en korrigering for antall døgn en seng ikke er tilgjengelig. For å beregne effek-tive senger divideres totalt antall sengedøgn med antall dager i året. Sengedøgn for tekniske senger (for eksempel kuvøser) inngår i sengedøgn når pasienten ikke dispo-nerer annen seng samtidig.
Sengefaktoren:
Sengefaktoren defineres som antall effektive senger per 1 000 innbyggere korrigert for pasientflyt mellom regioner og foretak og befolkningssammensetning. Dette målet brukes for å fremstille geografiske variasjoner i sengekapasitet.
5 Teknisk seng er i KOSTRA-rapporteringen definert som seng med særskilt bemanning og med utstyr til intensiv overvåkning/behandling for innlagte pasienter.
6 Hvorvidt en teknisk seng (f.eks. fødeseng, intensivseng, oppvåkningsseng) representerer en kapasitet ved sykehuset er i mange tilfeller en vurderingssak. Dette er fortsatt en potensiell feilkilde i tallmaterialet.
203
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
204
Når sengefaktoren beregnes tas det hensyn til gjestepasientflyt inn og ut av fore-taket/helseregionen. Antall liggedager for døgnopphold fra pasientdataene benyttes som grunnlag for korrigeringer for pasientflyt, og følgende antakelse ligger til grunn: Dersom ti prosent av liggedagene ved et gitt sykehus er generert av pasienter fra en bestemt region, forutsettes det at ti prosent av sykehusets effektive senger disponeres av dette fylket.
På foretaksområde- og helseregionnivå korrigeres det også for ulik kjønns- og alders-sammensetning i befolkningen når sengefaktoren beregnes. Metoden for dette er beskrevet i SV4 – Datagrunnlag og definisjoner for pasientdata. Somatisk sektor, I ”Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten” på nettstedet www.sintef.no/samdatanettsider.
Vedlegg SV3 Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor
1.1 Datagrunnlag
Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt private institusjoner i spesialisthelsetjenesten, er innsamlet av Statistisk Sentralbyrå (SSB). Private institusjoner rapporterer regnskap på skjema 39 til SSB. SSB og SINTEF har i samarbeid kvalitetskontrollert innsamlede regnskapstall i dialog med RHF-ene, HF-ene og de private institusjonene.
I datagrunnlaget inkluderes den andelen av kostnader ved kommersielle sykehus/klinikker som er offentlig finansiert. Dette beregnes ved å anta at kostnader for den offentlig finansierte delen av virksomheten er lik inntekten som institusjonen mottar fra helseforetakene.
Kontoplan for driftsregnskap fra private institusjoner har ved beregning av kostnader og finansiering blitt konvertert til kontoplan for offentlige helseforetak. Konverteringen har blitt utført av SINTEF.
Som det framgår av definisjonene nedenfor har det ved beregning av de enkelte kostnads- og inntektsbegreper blitt forutsatt at kontoplanen har blitt brukt likt av regnskapsfører ved institusjonene/helseforetakene. Hvis det ved kvalitetskontroll har blitt avdekket avvikende praksis ved føring av regnskap, har de aktuelle størrelser blitt overført til det kontonummer som våre definisjoner forutsetter. Imidlertid kan det være enkelte mindre beløp som ikke står på de kontonummer som våre definisjoner forutsetter. Årsaken til dette kan være at avvikende praksis ikke har blitt avdekket i kontrollen, eller at beløpets størrelse har gjort at korreksjonen ikke har blitt prioritert.
Ved presentasjon av endringstall fra 2007 til 2008 benyttes i noen tilfeller deflator for prisvekst i konusumet av helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen Deflatoren er på 6,7 prosent. Dette er samme deflator som benyttes av SSB.
1.2 Definisjoner
Totale driftskostnader somatisk spesialisthelsetjeneste:
Totale driftskostnader omfatter kostnader ført under konto 4–7 i helseforetakenes kontoplan og de private institusjonenes konverterte kontoplan, med fradrag for salg til helseforetak i samme region, av- og nedskrivinger ført under konto 60, kostnader til leie av lokaler ført under konto 630, samt tap ol ført under konto 78.
På nasjonalt nivå beregnes totale driftskostnader som en sum av totale kostnader ved alle helseforetak, avtaleinstitusjoner og private institusjoner. For private institusjoner inkluderes kun kostnader knyttet til kjøp fra helseforetak. Ved beregning av totale driftskostnader på nasjonalt nivå konsolideres helseforetakenes regnskaper ved å ekskludere følgende:
205
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
c) Kostnader for kjøp av pasientbehandling i andre helseregioner.
d) Kostnader for kjøp av pasientbehandling hos private institusjoner som rapporter regnskap på skjema 39.
Ved beregning av totale driftskostnader på nasjonalt nivå ekskluderes punkt a) og b) ved å ta ut konto 456 og konto 451/452 i helseforetakenes og avtaleinstitusjonenes kontoplan. Disse to kontoene rendyrkes til kun å inneholde kostnader for kjøp av pasientbehandling i andre regioner (konto 456), og kjøp av pasientbehandling hos private institusjoner som rapporterer på regnskap på skjema 39 (konto 451/452). Hvilke private institusjoner som regnes som henholdsvis avtaleinstitusjoner for RHF-ene og private uten fast avtale, vil framgå av grunnlagstabell SG2 i grunnlagsdata.
Ved beregning av regionenes kostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste, summeres totale kostnader for helseforetak og avtaleinstitusjoner per region. Deretter korrigeres det for netto gjestepasientoppgjør mellom regioner (kostnader minus inntekter), samt at regionenes kjøp fra private institusjoner som rapporterer på skjema 39 legges til. Dette medfører at totale gjestepasientkostnader, slik dette defineres i SAMDATA, vil overstige totale gjestepasientinntekter med regionenes kjøp hos private institusjoner som rapporter regnskap på skjema 39.
Totale driftskostnader inkludert kapitalkostnader beregnes også. Dette gjøres ved å inkludere konto 60, 630 og 78 – se definisjon over. På nasjonalt nivå beregnes også totale driftskostnader (inkludert kapitalkostnader) for private institusjoner som ikke er finansiert av helseforetak.
Finansregnskap, ekstraordinære inntekter og kostnader, årsresultat, samt overføringer og disponeringer ført under kontogruppe 8, er ikke inkludert i begrepet totale driftskostnader.
For somatisk spesialisthelsetjeneste er kostnader som angitt over ført under følgende KOSTRA-funksjoner inkludert ved beregning av totale driftskostnader:
Lønnskostnader defineres som sum av alle kostnader, inkludert alle lønnsrefusjoner, ført på underkontoer av konto 5 Lønnskostnad. Deler av kostnadene knyttet til internt salg i regionen reduserer lønnskostnadene.
Kostnader til varer og tjenester:
Kostnader til varer og tjenester defineres som sum av alle kostnader ført på underkon-toer av konto 4 Varekostnad, minus konto 451, konto 452, konto 456 og konto 457.
206
VEDLEGG SV3
Andre driftskostnader:
Andre driftkostnader defineres som sum av alle kostnader ført på underkontoer under konto 6 og 7, med unntak av konto 60 Annen driftskostnad, av- og nedskrivning, konto 630 Leie lokaler, og konto 78 Tap ol. Ved inkludering av kapitalkostnader inngår disse i kostnadene. Deler av kostnadene knyttet til internt salg i regionen reduserer andre driftskostnader.
Innsatsstyrt finansiering (ISF):
Utbetalinger fra staten til RHF-ene med grunnlag i innrapportert behandlingsaktivitet for pasienter hjemmehørende i egen helseregion. Opplysninger om utbetaling til ISF er hentet fra Helsedirektoratet.
Polikliniske refusjoner:
Sum av refusjoner fra NAV ført under konto 322 – poliklinikkinntekter fra NAV, konto 323 – laboratorieinntekter fra NAV og konto 328 – refusjon fra NAV av egenbetaling, i helseforetakenes kontoplan.
Tilskudd til forskning og nasjonale kompetansesentra:
Tilskuddet gis til alle helseregionene for å ivareta sitt ansvar for forskning og nasjonale medisinske kompetansesentra. Tilskuddet er inntektsført på konto 332 og 334 i helseforetakenes kontoplan. Ved beregning av finansiering med dette tilskudd er det kontrollert mot oppdragsdokumentene til de regionale helseforetak, og det er i hovedsak samsvar mellom det som helseforetakene har inntektsført og det som er gitt av departement.
Pasientbetaling:
Består av konto 324 – egenandelsinntekter innbetalt fra pasienter, samt konto 325 – selvbetalende pasienter.
Andre inntekter:
Dette består av konto 30 og 31 – salgsinntekter, konto 326 – utskrivingsklare pasienter, konto 329 – andre pasient- og behandlingsrelaterte inntekter, konto 338 – andre pasient-/behandlingsrelaterte offentlige tilskudd, konto 339 – andre pasient-/behandlingsrelaterte tilskudd, konto 34 – offentlig avgift vedrørende omsetning, konto 35 – andre tilskudd/refusjoner, konto 36 – leieinntekter, konto 38 – gevinst ved avgang av anleggsmidler, konto 39 – andre inntekter”
Driftskostnader finansiert av RHF – nasjonalt nivå:
Dette vil framkomme som totale driftskostnader som ikke er finansiert av ISF, polikliniske refusjoner, tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentra, pasientbetaling og salgsinntekter mv. Det vil si at denne størrelsen residualbestemmes som totale driftskostnader minus de finansieringpostene som er angitt.
207
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Gjestepasientkostnader:
Dette består av kostnader til kjøp av helsetjenester i andre helseregioner inkludert avtaleinstitusjoner i andre regioner, eller hos private kommersielle og ideelle insti-tusjoner uten fast avtale. Disse kostnadene er ført på konto 456 og 451/452 i driftsregnskapene ved de regionale helseforetak samt helseforetak/institusjoner. SAMDATA søker å tilrettelegge regnskapsdataene slik at kontoen 456 og 451/452 kun innholder kjøp av pasientbehandling hos andre helseregioner, samt private institusjoner (uten fast avtale) som rapporterer regnskap på skjema 39. Opplysninger om gjestepasientoppgjør mellom regioner har i hovedsak blitt basert på opplysninger fra helseforetak, samt kontroll av gjestepasientflyt mellom regioner og til private sykehus basert på pasientdata fra Norsk Pasientregister. Kjøp av lab- og røntgentjenester fra private institutter inngår ikke i begrepet gjestepasientkostnader.
Gjestepasientinntekter:
Består av inntekter generert av behandlede pasienter bosatt i andre regioner. Inn-tektene er ført på konto 321 ved regionale helseforetak og helseforetak/institusjoner. ISF-refusjoner generert av regionens egne pasienter som har blitt behandlet i andre regioner inngår ikke under begrepet gjestepasientinntekter. Opplysninger om gjestepasientoppgjør mellom regioner har i hovedsak blitt basert på opplysninger fra helseforetak, og samt kontroll av gjestepasientflyt mellom regioner og til private sykehus basert på pasientdata fra Norsk Pasientregister i Helsedirektoratet.
I den grad det har blitt avdekket at helseforetakene/institusjonene har ført internt oppgjør ved kjøp av helsetjenester ved andre helseforetak innen regionen har kostnader/inntekter for dette blitt korrigert ved kvalitetskontroll av datagrunnlag.
Netto gjestepasientoppgjør:
Gjestepasientkostnader minus gjestepasientinntekter. Totale gjestepasientkostnader på nasjonalt nivå, slik dette defineres i SAMDATA, vil overstige totale gjestepasientinntekter med regionenes kjøp hos private institusjoner som rapporter regnskap på skjema 39.
Driftskostnader finansiert av RHF:
Dette vil framkomme som helseregionens totale driftskostnader til somatisk spesialist-helsetjeneste korrigert for gjestepasientoppgjør, som ikke er finansiert av ISF, polikliniske refusjoner, tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentra, pasientbetaling eller andre salgsinntekter mv. Dvs at denne størrelsen residualbestemmes som totale driftskostnader korrigert for gjestepasientoppgjør minus de finansieringspostene som er angitt overfor
Merk at totale driftskostnader på nasjonalt nivå avviker fra totale driftskostnader når ut-giftene ved RHF-ene summeres. Dette skyldes i hovedsak problemer knyttet til avgrensing av gjestepasientoppgjør. Problemet er i hovedsak todelt:
c) Avgrensing av kostnader knyttet til kjøp hos private institusjoner som rapporterer regnskap på skjema 39 kontra kostnader knyttet til kjøp hos private institusjoner som ikke rapporterer egne regnskap.
d) Avgrensing av hvilket tjenesteområde (somatisk virksomhet, psykisk helsevern eller rusbehandling) gjestepasientoppgjøret skal tilordnes.
208
VEDLEGG SV3
209
Når totale driftskostnader på nasjonalt nivå avviker fra totale driftskostnader summert over regionene, vil også driftskostnader finansiert av RHF i nasjonale tabeller avvike fra driftskostnader finansiert av RHF presentert i regionale tabeller.
Vedlegg SV4 Datagrunnlag og definisjoner pasientdata. Somatisk sektor
Datagrunnlag for pasientdata og analyser av "sørge-for"-ansvaret
Tabell 50 Datagrunnlaget for analyser av bruk av somatisk spesialisthelsetjeneste 2008. Forskjeller mellom datagrunnlag publisert i SAMDATA-rapportene, hos Norsk pasientregister (NPR) og Statistisk sentralbyrå (SSB)
2008 Døgn-
opphold
Dagopphold
innlagte
Dagopphold
poliklinikk
Polikliniske
konsultasjoner
SAMDATAs tall
(herav bosatt i Norge)
874 167
(869 510)
249 625 306 133 3 882 038
(249 277) (305 854) (3 873 007)
- Private avtalespesialister som 2 439
inngår i Innsatsstyrt finansiering (ISF)
= NPRs tall 874 167 249 625 303 694 3 882 038
SSB ekskluderer følgende
- Institusj. ikke def. som sykehus1 7 034 3 881 2 347
- Fødestue- og sjukestueopphold2 849 1 224 237 4 498
- Private sykehus3 5
- Friske nyfødte (DRG 391) 47 100 161
- Pasientstatistikk SSB
(herav bosatt i Norge)
819 184
(819 174)
248 237 302 576 3 875 193
(248 237) (302 575) (3 875 193)
1) Opphold ved Mork, Nevrohjemmet, Oslo kommunale legevakt og spesialistpoliklinikken ved Hospitalet Betanien.
2) Opphold ved Steigen fødestue, Alta helsesenter, Hallingdal sjukestugu (avdeling 4141, 5410 og 5450 ved Ringerike sykehus)
og Brønnøy fødestue (avdeling 2601 ved Helgelandssykehuset, Sandnessjøen).
3) Konsultasjoner ved Drammen private sykehus og Klinikk Stokkan Tromsø.
I likhet med tidligere år beskriver rapporten Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten den samlede aktiviteten ved somatiske sykehus i Norge. Den samlede aktiviteten omfatter døgnopphold, dagopphold (dagopphold, innlagte og dagopphold, poliklinikk (ISF-fiansiert)) samt polikliniske konsultasjoner (NAV-finansiert).
211
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Oppholdstyper og omsorgsnivå
SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008 beskriver tre nivå av gjensidig utelukkende typer opphold:
1. Døgnopphold: Avsluttede opphold hvor overnatting finner sted på sykehuset eller hvor overnatting var planlagt ved innleggelse (opphold ved døgnsavdeling).
2. Dagopphold: I SAMDATA rapportene er begrepet dagopphold benyttet som summen av:
a) Dagopphold, innlagte: Innleggelser der overnatting ikke er planlagt. Pasienten behandles over en eller flere dager.
b) Dagopphold, poliklinikk: Polikliniske konsultasjoner for dagopphold (dagmedisin og dagkirurgi) med refusjon gjennom ISF. De er skilt ut fra øvrige polikliniske konsultasjoner (se punkt 3).
3. Andre polikliniske konsultasjoner: Betegner polikliniske konsultasjoner som tidligere ikke utløste refusjon via ISF (kontroller, undersøkelser, enklere behandlinger), men som fra og med driftsåret 2008 er fullt inkludert i ISF-poliklinikk. Som poliklinisk konsultasjon regnes bare konsultasjoner der pasienten ikke overnatter ved sykehuset, og der det er utløst minimum en gyldig takst. Innlemmingen av polikliniske konsultasjoner i ISF-systemet har for inneværende SAMDATA-år fått betydning for beregning av kostander per DRG-poeng for døgn-/dagaktiviteten, dvs. tall presentert i kapittel 12.
Definisjonene som er benyttet i SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008 varierer noe fra de definisjonene som er brukt i den administrative definisjonskatalogen for somatiske sykehus. I denne katalogen benyttes begrepet dagopphold for å benevne det som her er kalt dagopphold innlagte.
Denne inndelingen kan illustreres på følgende måte:
Figur 1 Definisjon av oppholdstyper i SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008
Døgnopphold som analyseenhet
I Norge, så vel som i de fleste andre land, er det vanlig å benytte avdelingsopphold som registreringsenhet. Dette har sammenheng med at pasientens medisinske data er knyttet til oppholdet ved avdelingen som et selvstendig, avsluttet behandlingsopplegg. En innlagt pasient kan imidlertid ha flere avdelingsopphold. Pasienter som blir overflyttet fra for eksempel kirurgisk til medisinsk avdeling før utskriving fra sykehuset, vil slik bli registrert med to avdelingsopphold, med hver sine medisinske data (men som ett døgnopphold). Til hvert avdelingsopphold vil det (vanligvis) være knyttet en hoveddiagnosekode, mens operasjonskode(r) bare skal være knyttet til det avdelingsopphold der operasjonen ble utført.
Spesialisering ved sykehusene finner sted gjennom oppdeling og seksjonering av avdelinger. Ved økt vekt på mindre enheter som økonomisk ansvarlige og som resultatenheter kan det ofte være hensiktsmessig å registrere pasientopphold på hver av disse enhetene. Vi kan
212
VEDLEGG SV4
spore en utvikling der stadig flere pasienter vil få flere avdelingsopphold ut fra en planlagt pasientflyt mellom sykehusenes avdelinger eller seksjoner.
Konsekvensene av en slik utvikling er at sykehusenes enheter får bedre data til å vurdere sin aktivitet, men at avdelingsopphold blir mindre egnet til sammenligninger mellom sykehus og geografiske områder. Fra og med statistikkåret 1992 har vi derfor benyttet avsluttede syke-husopphold (utskrivinger) som analyseenhet for somatisk spesialisthelsetjeneste. Hvert opphold knyttes til den avdeling hvor pasienten har den tyngste kostnadsvekten ut fra DRG-systemet. I de tilfeller der kostnadsvektene er like, eller det mangler DRG-opplysninger, legges innleggelsen til den avdelingen som har lengst liggetid.
Medisinske og kirurgiske dagopphold
Medisinske og kirurgiske dagopphold inkluderer dagopphold (dagopphold, innlagte og dagopphold, poliklinikk) innenfor henholdsvis medisinske og kirurgiske DRG-er.
Fra 2007 til 2008 ble enkelte øye-DRGer endret. En av endringene medførte at opphold som havnet i en kirurgisk DRG i 2007 ville havnet i en medisinsk DRG i 2008. For å ivareta sammenlignbarheten mellom 2007 og 2008 kodet vi derfor om de aktuelle oppholdene med operasjonskode CKC10 eller CKC15 (i oper1-oper10) og DRG 36 i 2007, slik at de fikk endret DRG-type fra kirurgi til medisin. I SAMDATA Nøkkeltall for spesialsithelsetjenesten 2009 dreier dette seg om 5 581 opphold rapportert for driftsåret 2007.
Uttak fra tallgrunnlaget
I tabelldelen av SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008 presenteres tall for regionale helseforetak (RHF), bostedsregioner og helseforetaksområder. Det er et mål at tallene som presenteres skal være mest mulig sammenlignbare på tvers av analyseenhetene og over tid. Med bakgrunn i dette tas noen registrerte avdelingsopphold ut fra datamaterialet for somatisk spesialisthelsetjeneste. Dette er:
• opphold ved psykiatriske avdelinger
• ledsagere
• pasienter som er døde ved ankomst
Datakvaliteten vil avhenge av både kompletthet (lav andel manglende data) og graden av pålitelighet (riktig registrering) for de enkelte variable. For de administrative variablene (kjønn, alder, bosted, liggedøgn) er registreringene svært gode og skal være 100 prosent pålitelig for døgnoppholdene og dagopphold. I 2008 var det 112 opphold registrert i DRG 469 (hoveddiagnosen ubrukbar som utskrivningsdiagnose) og 6 012 opphold i DRG 470 (ikke grupperbar på grunn av manglende opplysninger). Dette utgjorde 0,4 prosent av data-materialet. Svært mange av oppholdene gruppert i DRG 470 (5 949 opphold) var ved Spesialisykehuset for rehabilitering, Stavern.
Polikliniske konsultasjoner
Ved innhenting av data fra sykehusene blir det også innhentet informasjon om forhold ved det enkelte sykehus som kan ha konsekvenser for registreringspraksis og datakvalitet. Data-kontrollen ved inntak består av gyldighetskontroll, og kontroll av svingninger i konsultasjons-frekvenser over året på institusjons- og avdelingsnivå. Kontrollen gjennomføres av NPR. Der slike kontroller avdekker feil eller mangler blir det tatt ny kontakt med sykehusene.
Videre blir serviceavdelinger – røntgen og laboratorier, samt private og psykiatriske poli-klinikker tatt ut. Frem til og med 1997 er disse avdelingene tatt ut på bakgrunn av registrert poliklinikkode. Innføringen av NPR-recorden medførte at feltet for poliklinikkode ble fjernet. I 2008 er de ovenfornevnte avdelingene tatt ut på avdelingskode når sykehuset selv har doku-
213
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
mentert innholdet på avdelingene. Konsultasjoner på nevnte avdelinger (røntgen og labora-torier) inkluderes hvis det er registrert minimum en gyldig takst i henhold til NAVs takster for offentlige poliklinikker (undersøkelses- eller tilleggstakst). Kontakter via brev, telefon eller interne konsultasjoner regnes ikke som poliklinisk konsultasjon. Det var i den gamle NIS-recorden egne verdier i feltet konsultasjonstype som indikerte brev- og telefonkontakter. Disse verdiene ble fjernet ved innføringen av NPR-recorden. Sykehusene har derimot startet registrering av disse pasientene med en egen verdi på samme felt. Etter vurdering av innholdet og volumet av konsultasjoner med denne verdien, sammenligning med 1997 og dokumentasjon fra sykehusene, ble det valgt å ta ut kontakter med denne verdien.
Deretter kontrolleres det at den enkelte konsultasjon inneholder minimum en gyldig takst. Konsultasjoner som ikke inneholder en gyldig takstkode ekskluderes. Registreringspraksis varierer institusjonene imellom, og ved mange av sykehusene registreres for lokale formål også virksomhet ved poliklinikkene som ikke utløser honorartakster fra NAV. Det kan for eksempel dreie seg om sårskift eller andre tjenester som ikke utføres av leger. Dette er imidlertid ikke inkludert i vårt datamateriale.
Konsultasjoner hos private avtalespesialister (utenom ISF)
Private spesialister som har avtale med RHF, og som mottar driftstilskudd fra RHF, har de senere årene rapportert data til NPR. Blant avtalespesialistene som er pålagt å rapportere data til NPR, rapporterte 65 prosent data for driftsåret 2008. Rapporteringsprosenten er beregnet utifra hjemmelstørrelse.
NPR tar utgangspunkt i følgende definisjon for å beskrive avtalespesialistenes spesialist-konsultasjoner:
For å kunne sammenligne polikliniske konsultasjoner i og utenfor sykehus er det for avtalespesialistene tatt utgangspunkt i definisjon fra Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus. ’Polikliniske konsultasjoner omfatter undersøkelser/behandling og/eller veiledning utført i/eller av sykehus. Ved polikliniske konsultasjoner skal det normalt være lege til stede (…) Følgende skal ikke inkluderes i polikliniske konsultasjoner: Undersøkelser overfor innlagte pasienter, telefonkonsultasjoner, laboratorieundersøkelser og prøver, røntgenundersøkelser.’
Følgende er ekskludert ved beregning av antall polikliniske konsultasjoner:
- Konsultasjoner som kun inneholder enkle kontakter. - Allmennlegetakster (takst 2ad-2hd og 11ad-11id) - Konsultasjoner som kun inneholder laboratorieundersøkelser og -prøver (takst 701a-
743b) - Konsultasjoner som kun inneholder radiologitakster (takst 801-899) - Konsultasjoner som kun inneholder legeerklæringstakst (L120) - Konsultasjoner som tolkes som dubletter, det vil si konsultasjoner med samme
pasient-id, konsultasjonsdato og hoveddiagnose. Lysbehandling: (Kontakttype 5) Praksisen for hvilken kontakttype lysbehandling regnes som, enten som en spesialistkonsultasjon eller en enkeltkontakt, er ulik mellom spesialistene innenfor fagområdet hud. Etter Normaltariffen defineres lysbehandling som en spesialistkonsultasjon. NPR har derfor satt lysbehandling som en egen kontakttype selv om det i utgangspunktet er satt som en enskeltkonsultasjon (…)
I SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten benyttes tilsvarende definisjoner. Konsul-tasjoner som inngår som spesialistkonsultasjoner har kontakttype 4 (spesialistkonsultasjon) eller 5 (lysbehandling). Videre inkluderes kun avtalespesialister med nokså komplett rapportering, det vil si konsultasjoner som fra NPR er kodet med verdien 1 på variabelen ”Medinasjfil”.
214
VEDLEGG SV4
Ettersom rapporteringen fra avtalespesialistene ikke er komplett, er både SAMDATA og NPRs totaltall basert på estimat. SAMDATAs totaltall for driftsåret 2008 er 2 093 279. SAMDATAs tall er estimert på følgende måte: Ikke-rapportert aktivitet er beregnet med utgangspunkt i andelen årsverk (driftshjem-melstørrelse) innenfor hver fagspesialitet innenfor hver region som har levert data. Den rapporterte aktiviteten per fagspesialitet innenfor den enkelte region benyttes så til å beregne aktiviteten for de årsverkene (driftshjemlene) som ikke har rapportert data. I de få tilfellene der en region har driftshjemmel/-hjemler for en fagspesialitet, men det ikke er rapportert aktivitet innenfor spesialiteten, har antall rapporterte konsultasjoner per årsverk på landsbasis blitt benyttet for å estimere den ikke-rapporterte aktiviteten.
Definisjoner
Avdelingsopphold:
Dataenhet for innlagte pasienter utskrevet fra avdeling i 2008 (men pasienten kan være innskrevet før 2008). Et døgnopphold kan bestå av ett eller flere påfølgende avdelingsopphold.
Dagopphold:
Behandling av pasient enten poliklinisk eller ved dagopphold. I SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008 er begrepet dagopphold benyttet som summen av:
a) Dagopphold, innlagte: Innleggelse der overnatting ikke er planlagt og pasienten behandles over en eller flere dager.
b) Dagopphold, poliklinikk: Polikliniske konsultasjoner for dagopphold (dagmedisin og dagkirurgi) med refusjon gjennom ISF. Disse behandlingene er skilt ut fra det totale antallet polikliniske konsultasjoner.
For 2008 har i tillegg har 1 085 ISF-opphold utført av private avtalespesialister, som var kodet med oppholdstype ”vanlig” fra NPR, blitt kodet om til dagopphold.
DRG-poeng:
Antall DRG-poeng eller korrigerte opphold er beregnet med utgangspunkt i vektene i innsatsstyrt finansiering (ISF), jf. Regelverk for Innsatsstyrt finansiering 2007 IS-1439 Sosial- og helsedirektoratet.
I SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2006 ble det foretatt en liten justering i forhold til dette prinsippet. I ISF-ordningen for 2006 ble det innført en rekke nye refusjonsregler. Dette førte til en kunstig økning i antall DRG poeng i forhold til tidligere år. Det ble derfor i SAMDATA-sammenheng beregnet DRG-poeng der noen av disse refusjonsreglene ble tilbakestilt slik at DRG-poengene var sammenlignbare med tidligere år. Endringene i DRG-systemet fra 2006 til 2007, og fra 2007 til 2008, er ikke like betydelige. Av hensyn til sammenlignbarhet med aktivitetstall målt ved DRG-poeng publisert av NPR, har vi i de siste to års SAMDATA valgt å ta utgangspunkt i ISF-vektene for henholdsvis 2006 og 2007, og 2007 og 2008. Dette betyr at antall DRG-poeng for 2006 ikke er identisk med det som ble presentert i SAMDATAs Nøkkeltallsrapport fra 2006.
Vi gjør også oppmerksom på at datamaterialet i SAMDATA baserer seg på helårsdata rapportert til NPR. I forbindelse med ISF benyttes tertialvise lukkinger av filer. Dette betyr at etterregistrering av medisinske koder ikke kan forekomme.
215
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Døgnopphold:
Døgnopphold vil i vår sammenheng være definert som opphold ved døgnavdeling, inklusive opphold der utskrivningsdato er lik innskrivningsdato (0 liggedøgn) dersom oppholdet er kodet med oppholdstype 1 ”Vanlig innleggelse”.
Dataenhet fra sykehusene er avdelings- eller postopphold, men dersom pasienten har to eller flere sammenhengende avdelings- eller postopphold før utskriving fra syke-huset/helseforetaket (rapporteringsenheten til NPR) slås disse sammen til en døgninnleggelse. Liggetiden blir definert som utskrivingsdato minus innskrivingsdato. Dersom pasienten er registrert med ulike medisinske data for hvert av avdelings- eller postoppholdene blir disse først gruppert i ulike DRG-er. Døgnoppholdet kategoriseres deretter i den DRG-en som hadde den mest kostnadskrevende behandlingen. Dersom det er lik kostnadsvekt eller manglende DRG ved avdelings- eller postoppholdene legges oppholdet til den avdelingen eller posten der pasienten hadde lengst liggetid.
Elektiv behandling:
Sykehusopphold som er definert med innleggelsesmåte ”vanlig/elektiv” fra NPR.
Helseforetaksområde:
Helseforetaksområdet, eller HF-området, er det geografiske området (samling av kommuner) hvor helseforetaket har ”sørge-for” ansvaret for akutt behandling. Etter hvert som funksjonsfordelingen mellom helseforetakene (også for akuttbehandling) øker, vil inndelingen i foretaksområder som entydig representerer ”sørge-for” ansvaret utover akuttbehandling være lite hensiktsmessig.
Helse Øst RHF gjorde i 2004 endringer i helseforetakenes opptaksområder. For å kunne dele inn befolkningen relatert til sykehusenes opptaksområder i Oslo-regionen er det fra 2004 derfor nødvendig å kjenne til pasientens kommunenummer og bydelskode i Oslo. I pasientdata fra NPR er det ikke tilfredsstillende kvalitet på registreringene av hvilken bydel pasientene kommer fra, noe som medfører at vi ikke kan relatere aktiviteten til de nye opptaksområdene. I SAMDATA-rapportene f.o.m. 2005 benytter vi derfor foretaksområdet ”hovedstadsområdet”, som inkluderer befolkningen i disse kommuner og bydeler, men hvor det ikke skilles mellom Akershus universitetssykehus, Ullevål universitetssykehus, Aker universitetssykehus og avtaleinstitusjoner. Inntil registreringen av bydelstilhørighet blir bedre i pasientdata vil denne inndelingen være mest hensiktsmessig.
Liggedager og liggetider:
Vi har valgt å benytte den liggetidsdefinisjonen som setter antall liggedager for den enkelte pasient lik utskrivingsdato minus innskrivingsdato, dog minst 0,5. Innskrivningsdato settes ikke tidligere enn 1. januar året før utskrivningstidspunktet. Opphold med 0 liggedøgn kodes om til 0,5 liggedager, og opphold med over 365 liggedager regnes om til 365 liggedøgn. For driftsåret 2008, som er skuddår, er øvre grense satt til 366 dager.
Fra og med SAMDATA-året 2008, ble liggetidsdefinisjonen endret ved at opphold med liggetid lik 0 dager ble kodet om til 0,5 dager. Tidligere praksis var omkoding til 1 liggedag for disse oppholdene. Omleggingen av definisjonen ble bl.a. gjort for å – i liggetidssammenheng - kunne skille mellom opphold opprinnelig kodet med 0 og 1 liggedager.
De sykehusopphold som er med i årets beregninger er de som er utskrevet fra syke-hus i 2008. Pasienter som er innskrevet i 2008, men ikke utskrevet ved årets slutt i 2008, inkluderes ikke i beregningene. Kun sykehusopphold som er avsluttet i 2008 er dermed inkludert.
216
VEDLEGG SV4
Gjennomsnittlig liggetid: Sum liggedager totalt for alle sykehusopphold dividert med antall sykehusopphold. Opphold hvor utskrivningsdato er lik innleggelsesdato kodes om til 0,5 liggedag og opphold med over 366 liggedager i 2008 omkodes til 366 liggedager.
Samlet antall opphold:
Summen av døgn- og dagopphold (dagopphold, innlagt + dagopphold, poliklinikk (dagopphold på poliklinikk som utløser ISF-refusjon)).
Øyeblikkelig hjelp-opphold:
Sykehusopphold som er definert med innleggelsesmåte ”øyeblikkelig hjelp” fra NPR.
217
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Bruk av foretaksområder ved analyser av "sørge-for" ansvaret
I årets rapport presenterer vi analyser av regionenes ”sørge for”- ansvar med utgangspunkt i foretakenes opptaksområder. Oversikten i tabellen som starter på neste side viser norske kommuner gruppert sammen i HF-områder. Tabellen gir også en oversikt over hvilke somatiske sykehus og helseforetak som befinner seg innenfor de enkelte områdene.
Følgende endringer gjelder for 2008:
• Helse Sør-Øst RHF
o Sykehuset Vestfold rapporterer f.o.m. 2008 som én institusjon. Tidligere rapporterte institusjonene i Larvik, Sandefjord og Tønsberg seperat.
o Hallingdal sjukestugu rapporterer f.o.m. 2008 som en del av Ringerike sykehus.
• Helse Vest RHF
o Universitetssykehuset i Stavanger og Rehabiliteringstjenesten i Rogaland rapporterer f.o.m. 2008 som én institusjon.
Når det gjelder inndelingen i HF-områder, så har kommunen Roan, som tidligere inngikk i området St. Olavs Hospital HF-område nå blitt flyttet til Nord-Trøndelag HF-område. Endringen ble gjort etter innspill fra Helse Midt-Norge, og etter en undersøkelse av struktur for akuttinnleggelser.
I tabellen under er befolkningstall angitt i parentes under hvert helseforetaksområde. Videre er oversikten basert på institusjoner som inngår i pasientdata fra somatiske institusjoner i spesialisthelsetjenesten i 2008. Øvrige institusjoner som inngår i pasientdata for somatikksektoren – men som ikke har egne foretaksområder - er vist i påfølgende tabell.
218
VEDLEGG SV4
Tabell 51 Oversikt over bostedsområder og kommunene som inngår i HF-områdene etter bostedsregion. 2008
Region Kommune Foretaksområde Helseforetak og institusjoner
0101 Halden
0118 Aremark Østfold HF-område
0105 Sarpsborg (267 913) Sykehuset Østfold HF
0128 Rakkestad Sykehuset Østfold, Halden
0106 Fredrikstad Sykehuset Østfold, Askim
0111 Hvaler Sykehuset Østfold, Moss
0104 Moss Sykehuset Østfold, Fredrikstad
0135 Råde
0136 Rygge
0137 Våler
0119 Marker
0122 Trøgstad
0123 Spydeberg
0124 Askim
0125 Eidsberg
0127 Skiptvet
0138 Hobøl
0219 Bærum Asker og Bærum Sykehuset Asker og Bærum HF
HF-område Sykehuset Asker og Bærum 0220 Asker (163 456)
Rikshospitalet HF Det norske radiumhospital Rikshospitalet Hjertesentret i Oslo (ikke lenger egen rapporteringsenhet NPR) Spesialsykehuset for rehabilitering Epilepsisenteret Geilomo barnesykehus Voksentoppen senter for allergi og astma
Avtaleinstitusjoner Helse Sør-Øst RHF Betanien hospital Revmatismesykehuset Martina Hansen hospital Diakonhjemmet sykehus Lovisenberg Diakonale sykehus Oslo kommunale legevakt
Private ideelle institusjoner utenfor RHF Glittreklinikken Feiringklinikken
Private kommersielle institusjoner utenfor RHF
Aleris Helse AS, Bergen Aleris Helse AS, Oslo Aleris Helse AS, Trondheim Medi 3 Ålesund Privatsykehuset Haugesund Rosenborg Sportsklinikk Volvat Medisinske Senter AS Drammen Private Sykehus Ringvollklinikken AS Colosseumklinikken AS, Oslo Colosseumklinikken AS, Stavanger Klinikk Stokkan AS, Trondheim Klinikk Stokkan AS, Tromsø Ishavsklinikken AS Mjøs-Kirugene Bergen Kirurgiske Sykehus Norsk Idrettsmedisinsk institutt Bergen Spine Center
230
VEDLEGG SV4
Region Foretak Institusjon/organisasjon
Private inst.
Private avtalespes. med ISF-aktivitet David Simonsen Øyvind Gallefoss Michael Strand Geir Grimsmo Morten Andersen Einar Christiansen Stein Helge Nordahl Øyvind Jensen Arve Gustavsen Kyrre Bjørn Larsen Willy Pettersen Sverre Dølvik
Opptreningsinstitusjoner1 Valnesfjord helsesportsenter Skogli helse og rehabilitering Røros rehabiliteringssenter Beitostølen helsesportsenter Rehabliteringssenteret Nord Norge Kurbad AS Vikersund Kurbad MR-senteret Hakadal AS Rehabiliteringssentret Hokksund Kurbad Cato-senteret Opptreningssenteret Jeløy kurbad Attføringssenteret i Rauland Muritunet AS Steffensrud rehabiliteringssenter AS Bakke, Senter for mestring og rehabilitering Godthaab opptreningssenter Eiksåsen MS-hjem Landaasen Rehabiliteringssenter AS Røde Kors Haugland rehabilitering Fram helserehab Røysumtunet habiliteringssenter Nordtun HelseRehab Ringen rehabiliteringssenter Tonsåsen opptreningssenter AS Meråker sanitetsforenings kurbad Bjørnang rehabiliteringssenter Selli Rehabilitering og Opptrening Opptreningssenteret i Finnmark Grande Rehabiliteringssenter AS Åstveit Helsesenter AS Sørlandets Rehabiliteringssenter Eiken BA Salangen HelseRehab Sølvskottberget rehabiliteringssenter Hernes institutt Voss rehabiliteringssenter AS Paulsrud rehabiliteringssenter Ravneberghaugen opptreningsinstitusjon Kastvollen Rehabiliteringssenter Skibotnsenteret Conrad Svendsen senter Krokeidesenteret AS Namdal rehabilitering Aure opptreningssenter Evjeklinikken
231
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Region Foretak Institusjon/organisasjon
Telemark rehabiliteringssenter NIMI Ringerike
1) Aktivitet ved opptreningsinstitusjonene inkluderes ikke i tabelldelen til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten.
Folketall og kjønns- og aldersstandardisering
Folketall
Tabell 53 Folketallet i Norge per 1.1.2009
Helseregion Folketall
Helseregion Sør-Øst 2 672 951
Helseregion Vest 996 712
Helseregion Midt-Norge 666 164
Helseregion Nord 463 425
Totalt 4 799 252
232
VEDLEGG SV4
Kjønns- og aldersstandardisering av rater for bruk av sykehustjenester
I beskrivelsene av befolkningens bruk av sykehustjenester relateres innleggelsene til befolk-ningens størrelse og sammensetning ved å benytte rater (oftest per 1 000 innbyggere). Raten er antall innleggelser dividert med det korresponderende antall innbyggere i den populasjon pasientene kommer fra (bostedsregion eller foretaksområde).
Bruken av sykehustjenestene varierer med kjønn og alder. Når en for eksempel studerer antallet døgninnleggelser i et område er det vanlig å ta hensyn til befolkningssammen-setningen. En slik kjønns- og aldersstandardisering blir her foretatt ved en femdeling av aldersgruppene for begge kjønn. Vi beregner først rater for hver kjønns- og aldersgruppe (i) i hvert område (K). Denne raten blir deretter vektet med den andel av befolkningen denne gruppen utgjør i landet som helhet. Til slutt summeres alle kjønns- og aldersgrupper.
Vi gjør oppmerksom på at den kjønns- og aldersstandardiseringen som er benyttet i senere års SAMDATA-rapporter ikke tilsvarer den forventede raten som er benyttet i SAMDATA-rapportene før 1999. I motsetning til den tidligere benyttede indirekte standardiseringen (forventet antall sykehusopphold og indeks mellom forventet og faktisk antall sykehusopphold), blir kjønns- og aldersstandardiseringen nå foretatt direkte.
Kjønns- og aldersstandardiseringen av ratene beregnes ved å
La SiK = Antall sykehusinnleggelser (evt. dagopphold eller polikl. konsultasjoner) i kjønns- og aldersgruppe i; i=1,2....10, for område K
NiK = Antall innbyggere i kjønns- og aldersgruppe i; i=1,2....10, for område K
Ni = Antall innbyggere i kjønns- og aldersgruppe i for hele Norge, i; i=1,2…10
N = Antall innbyggere i Norge totalt
SRK = Kjønns- og aldersstandardisert rate i for område K
Da er den standardiserte raten per 1 000 innbyggere for område K lik
10
1
1000iK iK
i ik
S NSR
N N=
⎡ ⎤⎛ ⎞ ⎛ ⎞= ⎢ ⎥⎜ ⎟ ⎜ ⎟⎝ ⎠⎝ ⎠⎣ ⎦
∑
For både menn og kvinner skilles det mellom aldersgruppene 0-15 år, 16-49 år, 50-66 år, 67-79 år og 80 år eller eldre.
233
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
234
Tabell 54 Døgnopphold, dagopphold, og polikliniske konsultasjoner per 1 000 innbyggere etter kjønn og alder, 2007.
Gruppenes prosent-
andel av befolkningen
Rate døgninnleggelser7 Rate dag-
behandling8
Rate polikliniske
konsultasjoner9
Alders-gruppe
Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner
0-15 år 10,4 9,9 139 124 33 26 544 462
16-49 år 23,7 22,6 82 157 59 87 495 900
50-66 år 10,4 10,1 206 178 173 179 946 1 015
67-79 år 3,8 4,4 436 346 367 257 1 594 1 362
80 år og over 1,6 3,0 717 558 459 234 1 586 1 204
Totalt 49,9 50,1 167 195 114 118 718 896
7 Antall døgnopphold per 1 000 innbyggere i aldersgruppene for hvert kjønn. Eksklusive opphold for utlendinger og personer uten gyldig bostedsregistrering.
8 Antall dagopphold (dagopphold innlagte og dagopphold ved poliklinikk) per 1 000 innbyggere i aldersgruppene for hvert kjønn. Eksklusive opphold for utlendinger og personer uten gyldig bostedsregistrering.
9 Antall polikliniske konsultasjoner per 1 000 innbyggere i aldersgruppene for hvert kjønn. Eksklusive ISF-finansiert dagmedisin og dagkirurgi utført ved poliklinikkene (dette inngår i dagoppholdene). Eksklusive opphold for utlendinger og personer uten gyldig bostedsregistrering.
Vedlegg SV5 Datagrunnlag og definisjoner. Aktivitet og kostnader. Somatisk sektor
Datagrunnlag
Tabellene i kapitlet som omhandler aktivitet og kostnader er basert på regnskapsdata fra SSB og aktivitetsdata fra NPR.
Definisjoner
DRG:
Diagnose Relaterte Grupper
DRG-poeng:
Antall DRG-poeng eller korrigerte opphold er beregnet med utgangspunkt i vektene i ISF, jf Regelverk for Innsatsstyrt finansiering 2008 IS-1520 Sosial- og helsedirektoratet. DRG-poeng er sum korrigerte DRG-vekter fra pasientdata for pasienter behandlet ved den enkelte enhet/helseforetak.
Indeks pasientsammensetning:
Indeksen for pasientsammensetningen ved sykehuset beregnes som forholdet mellom antall DRG-poeng og samlet antall opphold ved sykehuset. Indeksen er et uttrykk for hvor ressurskrevende gjennomsnittspasienten ved sykehuset er.
Samlet antall opphold og liggetid for alle opphold:
Dette er sum av antall døgnopphold og antall dagbehandlinger (både som innlagt og ved poliklinikkene), og tilhørende liggedager. Antall liggedager beregnes som utskrivingsdato-innskrivingsdato. Liggetid for opphold som har utskrivingsdato lik innskrivingsdato er satt til 0,5.
Døgnopphold og liggetid for døgnopphold:
Antall døgnopphold er basert på kode i pasientdata som innlagte døgnpasienter. I liggetiden for døgnopphold inngår derfor noen opphold som har utskrivingsdato lik innskrivingsdato. Disse oppholdene er gitt liggetid lik 0,5.
Dagopphold:
Antall dagopphold er basert på kode i pasientdata som innlagte dagpasienter. Disse oppholdene er gitt liggetid lik 0,5.
235
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
Polikliniske konsultasjoner:
Konsultasjoner som finansieres gjennom ISF-poliklinikk. Omfatter ikke konsultasjoner knyttet til laboratorier og røntgen.
Langtidsopphold og langtidsliggedøgn:
Innenfor de enkelte DRG-er vil en finne noen pasienter med sterkt avvikende liggetid i forhold til de øvrige. For å bedre homogeniteten innenfor den enkelte DRG har en der-for valgt å foreta særskilte beregninger for disse pasientene. Innenfor hver DRG blir derfor omlag fem prosent av innleggelsene med lengst liggetid definert som langtids-opphold. Den liggetidsgrensen som skiller ut disse oppholdene blir i DRG-terminologien kalt trimpunktet.
Det er grunn til å understreke at langtidspasienter og ferdigbehandlede pasienter ikke er det samme. For å komplettere bildet er det viktig å vite at sykehuset også kan ha ferdigbehandlede pasienter en periode uten at de blir registrert som langtidspasienter.
Normalopphold og liggetid for normalopphold:
I motsetning til den totale faktiske liggetiden omfatter denne beregningen omlag 95 prosent av innleggelsene som har en liggetid kortere eller lik trimpunktet for den aktuelle DRG de er gruppert i, dvs. utenom langtidsoppholdene.
Elektive opphold:
Antall opphold som er definert med innleggelsesmåte ”vanlig/elektiv” i pasientdata.
Fødsler:
Antall opphold i DRG 370-375.
Kirurgiske opphold:
Antall opphold med DRG-type lik kirurgi.
Dagkirurgiske opphold:
Antall kirurgiske opphold med oppholdstype lik dagopphold eller som skrives inn og ut samme dag.
Primær rehabilitering:
Antall opphold i DRG 462A, DRG 462B og DRG 462C.
Opphold for eldre:
Antall opphold for pasienter som er 80 år og over.
Øyeblikkelig-hjelpsopphold for eldre:
Antall opphold for eldre 80 år og over som er definert med innleggelsesmåte ”ø-hjelp” i pasientdata.
Beregnes som andel av samlet antall opphold for eldre.
Driftskostnader DRG-virksomhet uten kapitalkostnader:
Dette beregnes som totale driftskostnader uten kapitalkostnader ved sykehuset, med fradrag for:
- 2 ganger polikliniske inntekter
- tilskudd til forskning og nasjonale medisinske kompetansesentra
- inntekter som ikke er pasient- eller behandlingsrelaterte
- kostnader for ekstern virksomhet inkludert i sykehusregnskapet
Polikliniske inntekter er definert som:
Polikliniske refusjoner fra NAV (artskontonr 322, 323 og 328) og egenandeler (artskontonr 324). Polikliniske inntekter utbetalt via ISF kan ikke identifiseres i regnskapene og beregnes basert på refusjonspoeng i ISF-poliklinikk utvalget, dvs. sum ISF-inntekter poliklinikk=DRG-poeng poliklinikk*enhetspris10*0,40. Refusjonene for laboratorie- og røntgenvirksomhet er justert opp for å ta høyde for takstreduksjon fra 2007-2008 . 11
Ikke pasientrettede-/behandllingsrelaterte inntekter er definert som:
Inntekter ført på kontonr 30, 31, 34, 35, 36 og 39 i helseforetakenes regnskaper.
Ekstern virksomhet er:
Habilitering, kommunalt samarbeid, behandlingshjelpemidler, øvrig virksomhet som ikke kan relateres til sykehusdriften, samt pasientskadeerstatning (kontonr 751).
Driftskostnader DRG-virksomhet (for dag- og døgninnleggelser) med kapitalkostnader:
For driftskostnader inkludert kapital mv er det tillagt den andel av kapitalkostnadene som vi antar kan knyttes til DRG-aktiviteten. Andel kapitalkostnader til DRG-aktivitet er beregnet med utgangspunkt i andelen DRG-virksomheten utgjør av totale driftskostnader utenom avskrivninger mv.
Andel polikliniske inntekter:
Andel polikliniske inntekter er beregnet som polikliniske inntekter dividert med driftskostnader for DRG-virksomhet for innlagte (ekskl kapital). Dette gir et bilde på hvor stor poliklinikkvirksomheten er sett i forhold til DRG-virksomheten.
Andel forskningstilskudd:
Andel forskningstilskudd er beregnet som tilskudd til forskning og nasjonale medisinske kompetansesentra dividert med driftskostnader for DRG-virksomhet (ekskl kapital). Dette gir et bilde på hvor stor forskningsvirksomheten er sett i forhold til
10 Enhetsprisen er justert opp i forhold til den som er oppgitt i Regelverk for Innsatsstyrt finansiering 2008 IS-1520 Sosial- og helsedirektoratet i tråd med økningen i foreløpig avregning.
11 Vi har lagt til 18,5 prosent til de regnskapsførte refusjonsinntektene for 2008. Prosenttillegget er beregnet som gjennomsnittet av takstreduksjonen for henholdsvis laboratorier (-11,15 prosent) og røntgen (-40 prosent), med utgangspunkt i sammensetningen av utbetalte refusjoner på landsbasis for 2007.
237
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
238
DRG-virksomheten. På grunn av endret praksis for fordeling av forskningstilskuddene på helseforetakene i noen regioner, har vi brukt inflasjonsjusterte 2007-tilskudd som estimat på forskningsaktiviteten i 2008. Dette for å sikre sammenlignbare tall for 2007 og 2008.
Kostnader per DRG-poeng:
Driftskostnader til DRG-aktiviteten (dag- og døgnpasienter) dividert på antall DRG-poeng.
Kostnader per liggedag:
Driftskostnader til DRG-aktivitet (dag- og døgnpasienter) dividert på antall liggedager. For opphold med utskrivingsdato lik innskrivingsdato er liggetiden satt lik 0,5.
Relativt kostnadsnivå:
Kostnader (dag- og døgnaktivitet) per henholdsvis DRG-poeng og liggedag for helseforetaket (eller insitusjon med driftsavtale) dividert med kostnader per henholdsvis DRG-poeng og liggedag for helseforetak og institusjoner med driftsavtale samlet. Indikatoren vil være lik 1,0 i gjennomsnitt for hvert år.
Relativt kostnadsnivå for sykehus A er altså beregnet som:
TT
AA
XFU
XFU
IRK =
der
FUA = Totale driftskostnader til DRG-aktivitet ved sykehus A
XA = Antall DRG-poeng (liggedag) ved sykehus A
FUT = Totale driftskostnader til DRG-aktivitet i sum for helseforetakene
XT = Antall DRG-poeng (liggedag) i sum for helseforetakene
Vedlegg SV6 Forhold av spesiell betydning ved fortolking av aktivitetsmål og utviklingstrekk. Somatisk sektor
Antall opphold og DRG-poeng i SAMDATA og ISF-utvalget
I SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten tas det utgangspunkt i pasientdata fra NPR når antall opphold og DRG-poeng presenteres. Denne populasjonen er ikke sammenfallende med ISF-utvalget. Tabellen under viser differansen mellom de to populasjonene.
Tabell 55 Antall DRG-poeng og opphold i SAMDATA og i ISF-utvalget. 2008
1) Private sykehus med driftsavtale er inkludert i tallene for de regionale helseforetakene.
Kilde: NPR og Helsedirektoratet.
Opphold og DRG-poeng som aktivitetsmål
I somatisk spesialisthelsetjeneste måles aktiviteten både som antall opphold og som antall DRG-poeng. Antall DRG-poeng gir uttrykk for et veid antall opphold der beregnede kostnadsvekter i DRG-systemet brukes som vekt. Fra og med 2005 er ISF-vektene (korrigert kostnadsvekt for DRG) benyttet som basis for beregning av DRG-poeng (eller korrigerte opphold) også i SAMDATA-sammenheng.
Det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til bruken av DRG-poeng som utgangspunkt for sammenligning av aktivitet mellom institusjoner og mellom år. Disse usikkerhetsmomentene er knyttet til blant annet:
• Endring i vektsettet i ISF fra år til år (endringer i DRG-logikk, kostnadsvekter og refusjonsregler)
239
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
• Forskjeller og endringer i registrerings- og kodingspraksis for pasientdata
• Endringer i enhet for rapportering (sammenslåinger av rapporteringsenheter innenfor helseforetak)
• Forskjeller og endringer i organisering og funksjonsfordeling som har betydning for antall registrerte opphold
• Forskjeller og endringer i pasientsammensetning innenfor DRG-gruppene
Nedenfor diskuteres betydningen av noen av disse forholdene.
DRG-poeng som aktivitetsmål over tid er altså beheftet med usikkerhet knyttet til endringer i vektsett i ISF. Basert på beregninger på pasientdata for 2007, som er inkludert i utbetalingsgrunnlaget i ISF, beregnes endringene i vektsettet slik at effekten på antall utbetalinger i sum er lik null på nasjonalt nivå. På institusjonsnivå vil imidlertid endringene i vektsett ha betydning. Fra Helsedirektoratet har vi fått tilgang til beregninger av effekter av endringer i DRG-logikk og refusjonsregler i 2008-vektsettet. I tabellen under vises forskjeller i antall DRG-poeng med 2008-vektsettet og 2007-vektsettet basert på 2007-data i ISF-utvalget for samlet antall opphold.
Tabell 56 Forskjell i antall DRG-poeng med 2008-vektsett og 2007-vektsett, i prosent av DRG-poeng med 2007-vektsett. ISF-utvalg. 2007
Foretaksregion
Helse Sør-Øst RHF -0,2
Helse Vest RHF -0,5
Helse Midt-Norge RHF -0,1
Helse Nord RHF -0,5
Private sykehus1 -1,3
Totalt -0,3
1) Private sykehus med driftsavtale er inkludert i tallene for de regionale helseforetakene.
Kilde: Helsedirektoratet.
Feil i kalibreringen medførte at effekten av endring i vektsettet på nasjonalt nivå heller ikke var null på 2007-datasettet. Endring i regelverket i 2008 medførte en omfordeling av DRG-poeng fra dagopphold til døgnopphold. Regelendringene hadde størst effekt for private sykehus hvor endringen i DRG-poeng utgjør 1,3 prosent av DRG-poengene med 2007-vektsettet. For sykehusene i Helse Nord og Helse Vest bidro regelendringene til en reduksjon i DRG-poeng på 0,5 prosent. Mens sykehusene i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge fikk henholdsvis 0,2 og 0,1 prosent færre DRG-poeng med 2008-vekstsettet enn med 2007-vektsettet.
Helsedirektoratet gjør også beregninger som forsøker å anslå effekter av endringer i registrerings- og kodingspraksis. For 2008 beregnes den samlede effekten av regelendringer og kodings- og registreringsendringer til å øke antallet DRG-poeng med omlag 0,4 prosent på nasjonalt nivå.
Helseforetakene er forskjellig både med hensyn til organisering og hvordan de rapporterer til NPR. I SAMDATA er sykehusopphold laveste analyseenhet. Det vil si at et sykehusopphold som omfatter opphold ved flere avdelinger aggregeres til ett sykehusopphold. I de tilfellene der en pasient blir overført fra ett sykehus til ett annet vil opphold ved hvert av sykehusene telles med. Omorganiseringer innenfor helseforetak vil i noen tilfelle medføre at sykehus innenfor et helseforetak ikke lenger regnes som selvstendige rapporteringsenheter, og at helseforetaket istedenfor rapporterer samlet som én institusjon. Det vil si at overføringer
240
VEDLEGG SV6
mellom sykehusene innen helseforetaket behandles som avdelingsoverføringer og aggregeres til ett sykehusopphold. Slike organisasjonsendringer vil da medføre at man etter sammenslåingen vil få beregnet færre opphold enn hva man hadde samlet for sykehusene før sammenslåingen. I 2008 berører dette tre helseforetak; Sykehuset i Vestfold HF, Ringerike sykehus HF og Helse Stavanger HF. Helsedirektoratet har estimert effekt for antall DRG-poeng for Helse Stavanger HF basert på pasientdata for 2007, og effekten av sammenslåingen beregnes til å redusere antall DRG-poeng med to prosent. Fordi institusjonene i Sykehuset i Vestfold HF og Ringerike sykehus HF er behandlet som en enhet i ISF-sammenheng også tidligere (det er i NPR-data de er slått sammen først i 2008) har vi ikke tilsvarende informasjon for disse helseforetakene. Reduserte DRG-poeng for Helse Stavanger HF bidrar anslagsvis til å redusere vekstratene for DRG-poeng for Helse Vest og nasjonalt med henholdsvis 0,6 og 0,1 prosentpoeng.
Endring i registrering av dagrehabiliteringsopphold har også betydning for tolkning av endringstall fra 2007 til 2008. I 2006 ble det gjennomført journalgjennomgang av et utvalg dagopphold i DRG 462B Rehabiltering, vanlig. Avregningsutvalgets konklusjon etter journalgjennomgangen var at kravene til ISF-refusjon kun var tilfredsstilt for en til to prosent av oppholdene, og utvalget anbefalte derfor avkorting i refusjon for 98 prosent av oppholdene i 200612. Dette medførte en endring i registreringspraksis fra 2006 til 2007. Det ble gjennomført ny journalgjennomgang i 2007, med samme resultat som året før13. Fra 2007 til 2008 er nedgangen i dagrehabiliteringsopphold enda større enn året før. I tabellen under er endring i dagopphold med og uten dagopphold i DRG 462B beregnet.
Tabell 57 Endring i antall dagopphold og DRG-poeng for dagopphold, med og uten opphold i DRG 462B Rehabilitering, vanlig. 2007-2008. Etter bostedsregion. Prosent
Bostedsregion Alle dagoppphold Dagopphold ekskl. dagrehabilitering
(DRG 462B)
Opphold DRG-poeng Opphold DRG-poeng
Helse Sør-Øst -4,9 -1,0 7,6 3,8
Helse Vest RHF -3,8 -2,6 1,8 -0,7
Helse Midt-Norge 4,3 5,4 5,2 5,7
Helse Nord -0,5 3,2 8,9 6,9
Totalt -3,0 0,0 6,3 3,5
Det er en nedgang i antall dagopphold på tre prosent når dagrehabiliteringsoppholdene er inkludert og en økning på 6,3 prosent uten dagrehabiliteringsoppholdene. Det er store regionale forskjeller i differansene mellom endringstall med og uten dagrehabilitering inkludert. Dette skyldes at oppholdene var veldig ulikt fordelt mellom regionene sammenlignet med øvrige opphold. Helse Sør-Øst stod i 2007 for 73 prosent av dagrehabiliteringsoppholdene og 57 prosent av samtlige opphold. Helse Midt-Norge, på den annen side, hadde kun to prosent av dagrehabiliteringsoppholdene mot i underkant av 14 prosent av samtlige opphold. Veksten i antall dagopphold er høyere uten dagrehabiliteringsoppholdene i alle regionene, men forskjellen i endringstall med og uten dagrehabiliteringsoppholdene er størst i Helse Sør-Øst og minst i Helse Midt-Norge. Endring av registreringspraksis for opphold i DRG 462B gir, i den grad denne aktiviteten videreføres, seg utslag i økning i antall polikliniske konsultasjoner. Det var også en betydelig økning i antall polikliniske konsultasjoner fra 2007 til 2008. Økningen var 3,9 prosent når det ikke
12 Årsrapport. Avregningsutvalgets arbeid med ISF-oppgjøret 2006, november 2007.
13 Årsrapport 2008. Avregningsutvalgets arbeid med ISF-oppgjøret 2007, oktober 2008.
241
DEFINISJONER OG DATAGRUNNLAG TIL
SAMDATA NØKKELTALL FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN 2008
korrigeres for endring i registreringspraksis og 2,6 prosent når dagrehabiliteringsopphold legges til konsultasjonene begge år.
Bruk av deflator
Vi benytter deflatoren som SSB beregner for statlig helsestell for å justere for prisstigning når kostnadstall over tid vurderes. Denne er vist i tabell 4.
Tabell 58 Deflatorer i perioden 2003 til 2008
2003 2004 2005 2006 2007 2008
Prisvekst i forhold til påfølgende år 1,019 1,019 1,037 1,067 1,055 1
Akkumulert prisvekst til 2008 1,212 1,190 1,167 1,126 1,055 1
Deflatoren fra SSB benyttes i nasjonalregnskapsstatistikken og omfatter også annet statlig helsestell, velferdstjenester og sosial trygd i statsforvaltningen. Det er imidlertid spesialisthelsetjenester som er den dominerende komponenten i deflatoren. Deflatoren er basert på foreløpige tall og revideres når de endelige nasjonalregnskapstallene er klare. Prisveksten fra 2006 til 2007 er derfor revidert sammenlignet med den vi brukte i fjorårets rapport, fra 6,1 prosent til 6,7 prosent. Den høye kostnadsveksten i 2007 er i stor grad påvirket av ekstraordinær vekst i pensjonskostnadene, som ble beskrevet i detalj i fjorårets rapport. Vi vet at andre komponenter i deflatoren for helsestell, velferdstjenester og sosial trygd i statsforvaltningen, blant annet medisiner finansiert over folketrygden, hadde en betydelig lavere prisvekst enn produksjon ved helseforetakene. Dette betyr at deflatoren vi bruker undervurderer prisveksten i spesialisthelsetjenesten noe. Det er ikke ukomplisert å isolere spesialisthelsetjenesten fra andre komponenter i SSB sin deflator, og denne er det nærmeste vi kommer spesialisthelsetjenesten basert på tilgjengelige deflatorer fra SSB.
Innbyggertall i regionene 2002-2008
I SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008 benyttes innbyggertall for å beregne rater for kostnader, aktivitet mv. for helseregionene. I tabellene under vises innbyggertallet i regionene totalt og i alderen 0-17 år og 18 år og eldre i perioden 2003-2008.
Tabell 59 Innbyggertall i perioden 2003 til 2008. Per 1. januar påfølgende år. Helseregioner