Buskerud fylkeskommune

FØRST MOT FREMTIDENR E g I O N a l D E l p l a N F O R R E I S E l I v E T I B u S k E R u D2010-2016

Det er ikke den sterkeste arten som overlever, heller ikke den mest intelligente, men derimot den som best tilpasser seg forandringer i omgivelsene. C. Darwin

v e d t a t t i f y l k e s t i n g e t 2 9 . 0 4 . 2 0 1 0

R E g I O N a l D E l p l a N F O R R E I S E l I v E T I B u S k E R u D 2 0 1 0 - 2 0 1 6 3

1. Bakgrunn og rammer ....................................................................................... 6 1.1 Mandat ....................................................................................................... 6 1.2 Formål og omfang ................................................................................... 7 1.3 Reiseliv som næring ................................................................................. 7 1.4 Metode for situasjonsanalyse ................................................................ 92. Buskerud som reiselivsfylke ...........................................................................11 2.1 Grunnleggende trekk ved turismen i Buskerud ............................. 11 2.2 Regionene i Buskerud ............................................................................12 2.3 Økonomiske effekter av reiselivet i Buskerud ............................... 143. Trender og føringer for regional delplan ..................................................16 3.1 Trender ........................................................................................................16 3.2. Innspill fra regionale møter ..................................................................18 3.3 Merkevarestrategien ”Powered by nature” .................................... . 184. Bærekraftig reiseliv ....................................................................................... 21 4.1 Hva er bærekraftig reiseliv .................................................................. 21 4.2 Bærekraftutfordrningen ....................................................................... 235. Utfordringer, visjoner og strategier .......................................................... 26 5.1 Utfordringer ............................................................................................. 26 5.2 Visjon ......................................................................................................... 27 5.3 Strategi ..................................................................................................... 286. Satsningsområder ............................................................................................ 30 6.1 Bærekraft .................................................................................................. 31 6.2 Områdeutvikling og reisemålsutvikling ........................................... 32 6.3 Startegiske allianser .............................................................................. 36 6.4 Markedsføring og markedsutvikling ................................................. 38 6.5 Produkt og konseptutvikling ............................................................... 39 6.6 Samferdsel ............................................................................................... 41 6.7 Kompetanse ............................................................................................. 43 6.8 Rolledeling ............................................................................................... 45

Kilder og referanser ................................................................................................ 49

VEDLEGGVedlegg 1 - Organisering av arbeidet med regional delplan ............................ 51Vedlegg 2 - Definisjoner og begrep ......................................................................... 52Vedlegg 3 - Situasjonsbeskrivelse ............................................................................ 57Vedlegg 4 - Beskrivelse av reisemønstre ................................................................ 65

Vedlegg 5 - Oversikt over fritidsboliger fordelt på kommuner ........................ 67

Vedlegg 6 - Svakheter i dagens statistikk .............................................................. 68Vedlegg 7 - Scenarier for Buskerud 2040 (kortversjon) ..................................... 70

INNHOlD

Reiseliv er satsingsområde og en viktig næring i Buskerud. Det er utviklet en Regional delplan for reiseliv 2010-2016. Planen eies av det breie partnerskapet, og fokuserer på hva offentlige og private aktører kan gjøre sammen for å skape næringsutvikling. ”Først mot fremtiden” er visjonen, og det er offensive grep for å stimulere til in-ternasjonal vekst og bærekraftig reiselivsutvikling i planen.

Buskerud var tidlig ute med å sette bærekraft på agendaen i reiselivssammen-heng, allerede i Buskeruderklæringen fra 1996 var det tema. I denne planen er bærekraftig utvikling et fundament for all reiselivsutvikling i fylket vårt, og både bedrifter og destinasjoner skal bærekraftsertifiseres i planperioden.

Det er potensial for utvikling av reiselivet i hele fylket. Planen skal stimulere til å ta ut vekstpotensialet.

Det er i partnerskap vi skal løfte reiselivet i Buskerud videre!

FORORD

TEKST: Torill Olsson - Mimir, Toini H.A. Ness - Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold, Camilla Maana og Bente Bjerknes - Buskerud

Fylkeskommune.

BILDER: Torstein Ihle s. 2, Norsk Bergverksmuseum s. 31 ellers hovedtyngde av bilder fra Innovasjon Norge, og noe illustrasjonsfoto.

LAyOUT OG ILLUSTRASjONER: Svenner reklamebyrå AS

Roger RybergFylkesordfører

4 R E g I O N a l D E l p l a N F O R R E I S E l I v E T I B u S k E R u D 2 0 1 0 - 2 0 1 6

Buskerud er det første fylket i Norge som utarbeider en regional delplan for reiselivet. Planen er forankret i Plan og bygningsloven og dermed et forpliktende verktøy både for offentlige og private aktører. Planen gjelder for tidsrommet 2010-2016. Formålet med planen er å bidra til næringsutvikling, og hoved-innsatsen er rettet mot reiseliv som næring. Planen retter seg mot den delen av reiseliv som kan påvirkes gjennom produkt- og markedsutvikling, dvs ferie- og fritidsturismen og deler av kurs- og konferansemarkedet. Planen skal også bidra til at det tas ut et større næringsmessig potensial knyttet til fritidsboliger.

Reiselivet i Buskerud har tre hovedutfordringer:• Blimerbærekraftig• Omsettekundebehovikjøpbareprodukter• Bliattraktivforarbeidstakereoginvestorer

Den regionale delplanen, kompetansen og tradisjonen for partnerskap gjør at Buskerud er det første fylke som tar strategisk og fremtidsrettet grep om disse utfordringene.

Visjonen for planen er ”først mot fremtiden”.

Hovedmålet for planen er: ”Reiselivet i Buskerud skal være det beste i landet på kvalitet, verdiskapning og internasjonal konkurransekraft. Utviklingen skal være bærekraftig”.

Planen fastsetter mål og strategier for satsnings-områdene som er:

• Bærekraft• Områdeutvikling/reisemålsutvikling• Strategiskeallianser• Markedsutvikling• Produktutvikling• Samferdsel• Kompetanse• Rolledeling

Planen skal følges opp av årlige handlingsplaner. Her er det også rom for tydeligere prioriteringer innenfor satsnings- områdene. Første handlingsplan skal foreligge 1.9.2010 og skal vare til 31.12.2011.

SaMMENDRag

2010-2016 R E g I O N a l D E l p l a N F O R R E I S E l I v ET I B u S k E R u D BakgRuNN

Og RaMMER

R E g I O N a l D E l p l a N F O R R E I S E l I v E T I B u S k E R u D 2 0 1 0 - 2 0 1 6

R E g I O N a l D E l p l a N F O R R E I S E l I v E T I B u S k E R u D 2 0 1 0 - 2 0 1 6 7R E g I O N a l D E l p l a N F O R R E I S E l I v E T I B u S k E R u D 2 0 1 0 - 2 0 1 6

Buskerud er det første fylket i Norge som har utarbeidet en regional delplan for reiseliv. Planen beskriver fylkets strategi for utvikling av reiselivet mot år 2016. Formålet med planen er å utvikle reiselivet som næring, herunder også potensialet for næringsutvikling knyttet til private fritidsboliger.

En regional delplan er forankret i Plan og bygningsloven, og legges til grunn for fylkeskommunen, kommunene og statlige aktører. Den er også retningsgivende for de private aktørene. Den er derfor et forpliktende verktøy både for offentlig og private aktører.

En regional delplan for reiselivet fremmer en ytterligere satsing på reiseliv, øker formaliseringsgraden og løfter reiseliv som tema både i virkemiddelapparatet, kommunene og næringen.

1.1 Mandat og prosessArbeidet med planen har fulgt lovens krav om planprogram og høringer. Alle planmessige vedtak er gjort i Fylkesutvalget som er fylkeskommunens planutvalg.

Aktørene i reiselivet i Buskerud har vært involvert både i utvikling av planprogram, tidlig i planprosessen og rett før ferdigstilling av plandokumentet. I tillegg har det vært en prosess med åpne møter og bruk av sosiale medier der både offentlige og private aktører har hatt mulighet til å komme med innspill1 Det er i løpet av prosessen ut-arbeidet fire scenarioer. Disse er verktøy for diskusjonene, ikke bilder på fremtiden2.

Den regionale delplan for reiseliv skal følges opp gjennom årlige handlingsplaner. Handlingsplanene plasserer ansvar for de ulike tiltakene, detaljerer dem og synliggjør finansiering. Første handlingsplan vil foreligge 1.9.2010 og varer frem til 31.12.2011.

Planprogrammet slår fast at premisset for reiselivsutviklingen i Buskerud skal være bærekraft. Dette medfører at bærekraft skal ligge i bunnen for all reiselivsutvikling i Buskerud i planperioden.

Planverket tar utgangspunkt i World Tourism Organizations (UNWTO) definisjon på bærekraft:• Bevaringavnatur,kulturogmiljø• Styrkingavsosialeverdier• Økonomisklevedyktighet

Andre satsingsområder gitt i planprogrammet er:• Områdeutvikling/reisemålsutvikling• Strategiskeallianser• Markedsutvikling• Produktutvikling• Samferdsel3 • Kompetanse• Rolledeling

1. Bakgrunn og rammer

6

1 Nærmere beskrivelse av prosessen finnes i vedlegg 1

2 Kortversjon av scenarioene finnes i vedlegg 7.

3Iplanprogrammetstårtemaet”samferdsel”somendelavsatsingenknyttettil”områdeutvikling/reisemålsutvikling”.Prosessenhar vist at samferdsel er viktig både i forhold til bærekraft og konkurranseevne. I planen er det derfor løftet opp til et satsingsområde.

1.2 Formål og omfang Utgangspunktet for planen er at reiselivsnæringen er en privat næring hvor aktørene har ansvar for egen lønnsomhet. Det offentliges rolle er å legge til rette for aktørenes utvikling. Formålet med planen er å bidra til næringsutvikling og hovedinnsatsen er rettet mot reiseliv som næring (se definisjon i punkt 1.3)

Buskerud fylke er det en stor bredde i aktører, samt destinasjoner og regioner hvor betydningen av reiselivet som næring er svært forskjellig. Det er et mål at de ulike regionene jobber med egne utfordringer og muligheter, og dette skal planen legge til rette for.

Planen skal stimulere til utvikling av alle regioner, men det finnes virkemidler som har distriktspolitiske føringer. Planens prioriteringer er på et overordnet, langsiktig, strategisk nivå. Prioritering av markeder, målgrupper og lignende er næringens eget ansvar.

Planen tar også hensyn til sentrale dokumenter som: • Dennasjonalereiselivsstrategien”Verdifulleopplevelser”• Fylkesmannens”Strategiforlandbruksrelatertnæringsutvikling2005-2009”• Buskerudfylkeskommunesstrategioghandlingsplanforkulturnæringenetil1012• FOU-oginnovasjonsstrategienforBuskerud2010-2015,vedtattiFylkestinget21.okt2009• Statensvegvesen,”Reiselivsnæringenstransportbehoviregionsør”

En fullstendig oversikt over kilder og referanser finnes på side 49.

1.3 Reiseliv som næringPlanens følger UNWTOs definisjon av reiseliv som er:

”Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis ferdes og hvor hovedformålet med reisen ikke er å få lønnet arbeid på det stedet de besøker”

Reiselivsnæringen defineres som ”ulike sektorer som bidrar til å tilfredsstille de reisendes behov”. Begrepet ”reiseliv som næring” i planen omfatter dermed et vidt spekter av aktører. Både den tradisjonelle kommersielle reiselivs-næringen (kjernenæringen), samt ulike aktører som har en reiselivsrelatert omsetning (overrislingsnæringer4 og multiplikatornæringer5) inngår. Begrepet omfatter6:

• Dentradisjonellereiselivsnæringen(kjernenæringen)• Andreaktørersomharreiselivsrelatertomsetning(overrislingsnæringogmultiplikatornæring)• Lokalbefolkningensegetkonsuminngårikke

Planens forståelse av reiselivsnæringen i Buskerud er illustrert på neste side.

4 Overrislingsnæringer: bedrifter som har direkte inntekter fra de reisende uten å bli definert som reiselivsbedrifter. Se nærmere definisjon i

vedlegg 2

5 Multiplikatornæringer: næringer som leverer varer og tjenester til bedrifter som betjener de reisende. Se nærmere definisjon i vedlegg 26 Se detaljer og utdyping i vedlegg 2

R E g I O N a l D E l p l a N F O R R E I S E l I v E T I B u S k E R u D 2 0 1 0 - 2 0 1 6 9R E g I O N a l D E l p l a N F O R R E I S E l I v E T I B u S k E R u D 2 0 1 0 - 2 0 1 6 8

Planen skal bidra til at det tas ut et større næringsmessig potensial knyttet til den private fritidsboligutviklingen og fritidsboernes bruk. Tall fra TØI (Dybedal, 2005) og Østlandsforskning (Ericsson og Gripsrud, 2005) viser at dette potensialet er størst i områder hvor det allerede finnes et etablert handels- og servicetilbud. Alternativt må utbyggingen av fritidsboliger være av et slikt volum at det i seg selv gir grunnlag for at et slikt tilbud oppstår. Gitt dette kan næringspotensialet knyttet til fritidsboliger skje både i:

•Byggefasen,dvseiendomsutvikling(herunderogsåbygg-oganleggsvirksomhet)•Bruksfasen,dvssomkonsumavvarerogtjenesterilokalsamfunnet.

Begge deler ligger i planen innenfor næringsbegrepet.

Fig 1.1 Reiselivsnæringen i Buskerud (modifisert etter Kamfjord 1999)

Dist

ribus

jons

ledd

Serv

erin

g

Innk

vart

erin

g

Tran

spor

t

Attr

aksj

oner

&

oppl

evel

ser

Knapphet på kompetentarbeidskraft

Anerkjenner ikke utdannelse eller erfaring fra andre bransjer.

50% av norsk ungdom kan tenke seg en jobb i reiselivet.

Krever lønn, status, frihet og fleksibilitet.

Reiselivets kjernenæring Reiselivets overrislingsnæring

Varm

e se

nger

Kald

e se

nger

Han

del &

se

rvic

etilb

ud

Bank

/fina

ns

Bygg

& a

nleg

g

Land

bruk

& s

kogb

ruk

7 SSB benytter her en standard på 3,1 gjester pr hytte pr døgn. Tellinger viser at reelle tall ligger over 6 personer pr døgn. Se for øvrig nærmere redegjørelse i vedlegg 6.

1.4 Metode for situasjonsanalysenEn utfordring i utarbeidelsen av plandokumentet har vært mangelen på tallmateriale for lønnsomheten i bedriftene i regionen, ringvirkninger av private fritidsboliger, samt manglende datamateriale om bærekraft- og sertifiserings-ordninger.

Flere av analysene bygger på TØIs rapport om ringvirkninger av reiselivet i Buskerud, Telemark og Vestfold (Dybe-dal 2005). Dette er i dokumentet referert til som BTV-analysen, TØI har senere har gjort en tilsvarende analyse for Hol og Hemsedal kommune (Dybedal 2006). Her ble det benyttet en annen metode og TØI fant at Hol og Hemsedal kommuner alene hadde 3,3 millioner gjestedøgn i private og kommersielle senger. Dette er betydelig avvik fra de 3,2 millionene gjestedøgn som er beregnet for hele Hallingdal i BTV-analysen. Årsaken er først og fremst svakhet i beregning av gjestedøgn i kommersielle selvhusholdsenheter7 og i beregning av gjestedøgn i private fritidsboliger. Det er viktig å være klar over denne svakheten i materialet. Se for øvrig nærmere redegjørelse i vedlegg 6.

I denne planen benyttes i hovedsak BTV-analysen da den dekker alle regionene i Buskerud og fordi tallene herfra er også sammenliknbare med andre fylker. Det legges imidlertid opp tiltak for å forbedre statistikkmaterialet.

1.5 Definisjoner og begrepI vedlegg 2 finnes en utfyllende oversikt over begrep som er benyttet i dette planverket. I spesielle tilfeller er også ord og uttrykk definert i fotnoter eller i teksten.


BuSkERuD SOM REISElIvSFylkE

8 En beskrivelse av de ulike reisemønstrene og hva som kjennetegner dem finnes i vedlegg 4.9 Med varme senger menes senger som leies ut i det åpne markedet. Se også definisjoner i vedlegg 2.

En fullstendig situasjonsanalyse finnes i vedlegg 3. Her oppsummeres kort hovedtrekkene.

2.1 grunnleggende trekk ved reiselivet i Buskerud

Buskerud er ett av de største reiselivsfylkene i Norge. Gjestegrunnlaget varierer med lokalisering og sesong. Best ser en det på fjelldestinasjonene, som i vintersesongen nesten utelukkende har baseturister. I sommersesongen henter de trafikken fra gjennomreise-, rundreise- og baseturistene 8. Dette er ett eksempel på hvordan både produktet som tilbys og måten det leveres på varierer gjennom året. De fleste destinasjoner og reiselivsbedrifter må derfor være i stand til å tilpasse seg skiftende kundebehov.

Transportøkonomisk Institutt (Dybedal, 2005) har beregnet at Buskerud i 2004 hadde 7,3 mill gjestedøgn i private og kommersielle anlegg. Som påpekt i punkt 1.4 og vedlegg 6 er det svakheter i eksisterende statistikker når det gjelder gjeste-døgn i private fritidsboliger og kommersielle selvhusholdsenheter. De reelle tallene er dermed høyere. Nedenfor vises hvordan TØIs tall fordelere seg på regionene:

Figur 2.1. Fordeling av private og kommersielle gjestedøgn på regionene 2004.

2. Buskerud som reiselivsfylke

Som det fremgår av illustrasjonen er Hallingdal den største reiselivsregionen i Buskerud med 3,2 mill gjestedøgn pr år.

Pr januar 2009 har alle regionene vesentlig flere gjestedøgn knyttet til fritidsboligmarkedet enn til kommersielle anlegg. Sterke kommersielle aktører og varme senger 9 er viktig for destinasjonenes utviklingsevne. For at fritidsbolig-utviklingen skal komme destinasjonene til gode kreves derfor helt nye tiltak og kunnskap. Den høye andelen av private fritidsboliger i Norge, betyr også at det internasjonale markedet vil bli viktigere for vekst i kommersielle anlegg.

Bil er norske ferie og fritidsgjesters dominerende transportform (Statens vegvesen, 2008). Internasjonale gjester ankommer hovedsakelig med ferjer, grenseoverganger og med fly. Viktigste innfallsporter for Buskeruds gjester er ferjene i Oslo og Larvik, grenseoverganger fra Sverige og fly til Gardermoen og Torp, samt Leirin. Mer detaljer om reisestrømmer og innfallsporter finnes i fullstendig situasjonsanalyse.


2.2 Regionene i Buskerud

Buskerud fylke er politisk og administrativt delt i fem regioner. Flere av regionene har egne planer for sin reiselivs-satsing. Disse tar opp regionale utfordringer og konkurransefortrinn, men skal ikke begrense samarbeid på tvers av regiongrensene der det er hensiktsmessig.

Som det fremgår nedenfor er det store turistmessige variasjoner mellom regionene. Tallmaterialet er hentet fra TØIs ringvirkningsanalyse (Dybedal, 2005) og fra Statistikknett (www.statistikknett.no).

HALLINGDAL (Hol, Ål, Gol, Hemsedal, Nes og Flå) er den regionen med klart høyest turistkonsum i fylket. Hallingdal står for 43,5 % av direkte og indirekte virkninger10 fra Buskeruds reiseliv. Hallingdal er også den regionen som er mest avhengig av reiselivsnæringen. Hele 33 % av de sysselsatte i regionen er ansatt i denne næringen.

Hallingdal har hatt nedgang i kommersielle gjestedøgn de senere år (2004-2008). Nedgangen gjelder både norske og utenlandske gjester og skyldes nedgang i antall hotellovernattinger. Antallet overnattinger på camping og hyttegrender har økt betydelig. De reelle tallene er sannsynligvis høyere11.

På hotellene utgjør ferie- og fritidstrafikken 84 % av alle hotellovernattinger i Hallingdal. Det har vært en nedgang iferie-/fritidstrafikken,mensregionenharhattenvissøkningiyrkes-ogkurs-/konferansetrafikken.Antallprivatefritidsboliger har økt med 10,9 % fra 2002 til 2008. Hallingdal er den tredje største fritidsbolig-regionen i Norge, med 15 248 fritidsboliger i 2008.

KONGSBERG-REGIONEN (Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal) står for 9 % av de direkte og indirekte virkningene fra reiselivet i Buskerud fylke. Reiselivsnæringen i regionen har relativt få ansatte, og bidrar med totalt 6 % av antall sysselsatte i regionen.

Kongsbergregionen har hatt en økning i gjestedøgn på hotell, både fra norske og utenlandske gjester. På camping og hyttegrend har økningen vært meget stor, spesielt fra norske gjester. 68 % av alle hotellovernattinger i regionen eryrkes-ogkurs-/konferansetrafikk.Yrkestrafikkenharøktbetrakteligdesenereår.

Antall private fritidsboliger har økt med 10 % fra 2002 til 2008. I 2008 var Kongsbergregionen den femte største fritidsboligregionen i Norge, med 10 758 fritidsboliger.

10 De direkte verdiene er lik verdien av produksjonen i reiselivsnæringene og de andre næringene som selger til turistene. De indirekte virkningene oppstår hovedsakelig når foretak som selger direkte til turister må ha underleveranser fra andre produsenter, og ved at turistenes kjøp gir lønnsinntekter og overskudd som igjen brukes til vare- og tjenestekjøp. Se nærmere definisjoner i vedlegg 2.

11 Se for øvrig punkt 1.4. Se for øvrig nærmere redegjørelse i vedlegg 6.

MIDT-BUSKERUD (Sigdal, Krødsherad og Modum) er den minste reiselivsregionen i Buskerud og står for 5 % av de direkte og indirekte virkningene. Reiselivet i regionen har rundt 530 sysselsatte, noe som utgjør 7 % av totalt antall sysselsatte i regionen.

Regionenharhattnedgangigjestedøgnpåcamping/hyttegrendogihotellovernattinger.Detteskyldesihovedsakfærrenorskeovernattinger.Regionenharomtrentlikemyeferie/fritidstrafikksomyrkes/kurs-/konferansetrafikk.Detharværtennedgangiferie/fritidstrafikkendesenereår.

Antall fritidsboliger har økt med 13,8 % fra 2002 til 2008, men med totalt 5 895 fritidsboliger er Midt-Buskerud fortsatt en forholdsvis liten fritidsboligregion i norsk målestokk.

RINGERIKS-REGIONEN (Hole og Ringerike) er også en liten region med tanke på turistkonsum. Regionen står for 9 % av de direkte og indirekte virkningene av reiselivet i fylket. Det er relativt få ansatte i reiselivsnæringene og de utgjør 7 % av totalt antall sysselsatte i regionen.

Regionen har hatt en økning i samlet antall gjestedøgn på hotell, noe som skyldes flere norske gjester. For uten-landske gjester, spesielt franske og danske gjester, har det vært tilbakegang. Antall gjestedøgn på camping og hyttegrend har også gått ned i perioden 2004-2008. Dette gjelder spesielt utenlandske, men også norske gjeste-døgn.

RingeriksregionenerdenregioneniBuskerudsomharhøyestandelavyrkes-ogkurs-/konferansetrafikk.Hele 79 % av gjestedøgnene er relatert til disse segmentene. yrkestrafikken har økt betydelig de senere år.

Antall private fritidsboliger har økt med 6 % fra 2002 til 2008. Med totalt 4 674 fritidsboliger er imidlertid Ringeriksregionen en liten fritidsboligregion i Norge.

DRAMMENS-REGIONEN (Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum) er den nest største regionen i Buskerud med tanke på turistkonsum. Regionen står for 25 % av direkte og indirekte virkninger. Deler av konsumet er relatert til egne innbyggeres interne forbruk av reiselivstilbud i regionen. Det høye konsumet skyldes i hovedsak en servicerelatert etterspørsel, for eksempel handel, restaurant mm. Det er relativt mange ansatt i reiselivsnærin-gene. Drammensregionen er imidlertid ikke så avhengig av reiselivsnæringen som Hallingdal, da reiseliv har kun 5 % av det totale antall sysselsatte i regionen.

Regionen har høy andel yrkestrafikk. Hele 63 % av hotellovernattingene er kurs-, konferanse- eller yrkesrelatert. Kurs/konferansetrafikkenharøktdesenereår.Antallfritidsboligerlåi2008på5443,noesomgjørDrammens-regionen til en liten fritidsboligregion etter norske forhold. Fritidsboligene er fortrinnsvis lokalisert ved kysten, der avhengigheten av reiselivet sannsynligvis er større enn i regionen totalt sett.

14 R E g I O N a l D E l p l a N F O R R E I S E l I v E T I B u S k E R u D 2 0 1 0 - 2 0 1 6

Tabellen viser at nesten 90 % av konsumet er relatert til nordmenns feriereiser. Utlendingers konsum utgjør kun rundt en halv milliard av et totalt konsum på 4,7 milliarder. Informasjon om sysselsettingsmessige effekter av reiselivet i Buskerud finnes i situasjonsanalysen i vedlegg 3.

2.3 Økonomiske effekter av reiselivet i Buskerud

Turistkonsumet i Buskerud er beregnet til 4,7 milliarder (Dybedal, 2005). Halvparten av dette er knyttet til typiske reiselivstjenester (kjærnenæring), mens det resterende er knyttet til dagligvarer, bensin, post med mer (overrislings-næring). Overrislingseffekten gjør at den næringsmessige effekten av reiselivet er størst i lokalsamfunn med et service- og handelstilbud som kan møte etterspørselen.

Tabell 2.3. Totalt konsum fordelt på norske og utenlandske ferie- og yrkesreisende pr region i Buskerud

Utlendinger Nordmenn Ferie yrke Ferie yrke Sum

Hallingdal Reiselivsprodukter 252,9 65,3 743,7 68,4 1130,3 Andre produkter 245,9 41,9 893,3 0,0 1181,1 totalt Hallingdal 498,8 107,2 1637,0 68,4 2311,4

Numedal Reiselivsprodukter 20,5 21,9 141,2 32,6 216,2 Andre produkter 24,4 14,1 203,5 0,0 242,0 totalt Numedal 44,9 36,0 344,7 32,6 458,2

Ringerike Reiselivsprodukter 22,6 19,1 145,4 51,9 239,0 Andre produkter 22,6 12,2 167,0 0,0 201,8 totalt Ringerike 45,2 31,3 312,4 51,9 440,8

Drammens- regionene Reiselivsprodukter 63,2 49,0 452,5 59,1 623,8 Andre produkter 60,7 31,5 486,0 0,0 587,2 Totalt Drammensregionen 123,9 80,5 938,5 59,1 1202,0

Midt Buskerud Reiselivsprodukter 9,3 6,1 92,9 7,8 116,2 Andre produkter 11,2 3,9 123,6 0,0 138,6 totalt Midt-Buskerud 20,5 10,0 216,5 7,8 254,8

Buskerud Reiselivsprodukter 368,5 161,4 1575,9 219,8 2325,5 Andre produkter 364,8 103,6 1873,2 0,0 2341,7 Sum Buskerud 733,3 265,0 3449,1 219,8 4667,2


TRENDER & FØRINgER

R E g I O N a l D E l p l a N F O R R E I S E l I v E T I B u S k E R u D 2 0 1 0 - 2 0 1 6 1716 R E g I O N a l D E l p l a N F O R R E I S E l I v E T I B u S k E R u D 2 0 1 0 - 2 0 1 6

3. Trender og føringer for regional delplanI dette kapitlet gjennomgås premisser for planen, hentet fra nasjonale føringer, planprogram og innspill gjennom prosessen.

3.1. Trender

Delplanens strategier frem til 2016 skal tette gapet mellom dagens situasjon og fremtidige utfordringer. Fremtiden er i denne delplanen beskrevet gjennom den trendanalyse som rådgiverfirmaet Kairos Future (Kairos Future 2008) har laget på oppdrag av Innovasjon Norge. Her pekes det på 10 relevante trender for norsk reiseliv12 og konsekvenser av disse.

12 Kairos Future peker også på betydningen av grunnleggende rammebetingelser som kostnader knyttet til skatter, avgifter, reguleringer, naturkatastrofer, politisk ustabilitet, kriger. Rapporten finnes på www.innovasjonnorge.no.

Trend anslått konsekvens for norsk reiselivGlobalisering - verden blir mindre

Norske reisemål blir mer utsatt for internasjonal konkurranse, fordi nære og fjerne reisemål fremstår som likeverdige alternativer. Forholdet mellom pris og kvalitet er sentralt. Utvikling av sterkere og mer profesjonelle klynger blir viktig.

Homo Sapiens blir Homo Zappiens

Forbrukerne er mer erfarne og kunnskapsrike. De ”zapper” mellom ulike roller og tilbud, og har kunnskap og teknologi til å velge på øverste hylle. Noen ganger ønsker de ala carte, andre ganger ferdige pakker. De fremstår altså som mer uforutsigbare, krevende og lite lojale. Behov, og ikke demografi, styrer etterspørselen. Norsk reiseliv må møte dettemedmerkunnskapomkundene/segmenteneogmerskreddersømidetsomtilbys.

Overskudd på infor-masjon

Informasjonsmengden gjør at forbrukerne stenger ute eller overser informasjon som oppfattes om unødvendig. Bruk av fyrtårn, opinionsledere og presse er viktige virkemi-dler for å få oppmerksomhet. Målgruppetilpasning både av produkt (skreddersydde produkter – med add on-muligheter for å tilfredsstille ”zappiens”), fokus på relevans både i produkt og kommunikasjon er viktig. Timing og bruk av sosiale medier er har betydning for å få oppmerksomhet og troverdighet.

Fra underholdning til opplevelse og transfor-masjon

Ønske om holistiske opplevelser, gjerne med interaksjon og ”wow”. Norge har potensiale for å utvikle autentiske og intense opplevelser som fører til varig endring (trans- formasjon). Kundetilpasning (for eksempel tilpasning av budskap eller vanskelighets-grad) gir følelse av unikhet og dermed også høyere betalingsvilje. Naturlig nok særlig viktig for attraksjoner, aktiviteter og andre som ønsker å tilby opplevelse.

Tidsklemme Særligformenneskerfrastorbyerog/ellerdesomoppleveratgrensenmellomjobbogfritid er presset. Økt betalingsvilje for tilbud som anses som tidseffektive og tilgjengelige. Behovet for ”effektiv” avslapning øker. Norge kan møte dette pga natur og ro. Stadig mindre toleranse for forsinkelser og upresise leveranser. Henger nøye sam-men med Homo Zappiens og ”body and soul”.

Endringer i sosiale strukturer

Økt andel av eldre med god helse, økonomi og fritid. Potensiale knyttet til helsetilbud og helseprodukter, light varianter av andre tilbud. Flere kvinner enn menn i målgrup-pen. I Europa finner en allerede hoteller og operatører som har spesialtilpasset sine tilbud til 50+. Spørsmålet er om de gamle vil sette standarden eller om de unge fortsatt vil være trendsettere? Fører også til utfordringer knyttet til rekruttering, pga mangel på arbeidskraft.

Raskere teknologisk utvikling

Raskere teknologisk utvikling, for eksempel hurtigtog som konkurrerer ut fly på kortere og middellange distanser, tryggere biler, mer miljøvennlig bensin. Verden krymper – alle reisemål er tilgjengelige for alle. Gir muligheter for helt nye markeder, men også mer intensiv konkurranse. Miljøhensyn blir viktigere i valg av transportmiddel, og mulig-gjøres gjennom teknologisk utvikling.

Økt miljøfokus Økt fokus på turismens effekt på miljøet. Turister ønsker tilbud som gir bedre samvit-tighet, men ser ikke ut til å være villige til å betale mer eller gi avkall på komfort. Norske aktører bør betrakte miljøfokuset som en driver til utvikling og innovasjon. Norge kan ta en ledende posisjon i utvikling av grønn turisme.

Økt innovasjonstakt Behov for kontinuerlig produktutvikling og innovasjon. Også nødvendig med stadig fornyelse når det gjelder markedskommunikasjon og markedsføring.

Body and Soul Økt oppmerksomhet på helse sett i et holistisk perspektiv. Spaturisme (også for menn og familier), helseturisme, forebygging, velvære, filosofi, alternativ. I hjemmemarkedet kan norske aktører tilby vanlige spaprodukter etc. For å få appell internasjonalt må Norge finne sin form for ”body and soul”-turisme for eksempel knyttet til norske tradisjoner som vandring. Utfordringen er konseptualisering og tilrettelegging.

Tabell 3.1: Oppsummering trender, Kairos Future AB


3. 2 Innspill fra regionale møter

Innspillene fra de regionale møtene lar seg ikke oppsummere kvantitativt. En gjennomgang av individuelle og gruppevise konklusjoner viser at følgende tema går igjen:

Tabell 3.2: Oppsummering innspill fra regionale møter

Innspillene fra de regionale samlingene pekte også på at planen måtte være offensiv med tydelige prioriteringer.

Det ble også presisert at det var viktig å ta hensyn til ungdom, både som fremtidige forbrukere og potensielle arbeidstakere. Det viste seg vanskelig å foreta primærundersøkelser blant ungdom på en god måte. Temaet er derfor belyst gjennom generelle trender.

3.3. Merkevarestrategien ”Powered by nature”

Innovasjon Norge har ansvar for å profilere Norge som reisemål i det internasjonale markedet. Hovedelementet i dette arbeidet er ”Merkevaren Norge”, som skal bidra til helhetlig markedsføring av Norge som reisemål over tid. 13

Merkevaren tar utgangspunkt i at det først og fremst er innen ”Naturbaserte Ferieopplevelser” at Norge har sin konkurransekraft. ”Friskhet” og ”sterke opplevelser i vakker og ren natur” er essensen i merkevaren. Visjonen er å være det nordiske landet som byr på de sterkeste og mest attraktive opplevelsene i vakker og ren natur.

13Fornærmereinformasjonse:http://www.innovasjonnorge.no/Satsinger/Reiseliv/Merkevaren-Norge-/

Tema vanlige stikkordSamarbeid Både offentlig, privat og mellom aktørene. Rolledeling, forpliktelse,

partnerskap og allianser.

Offentligansvar/offentligvirkemiddelbruk Herunder også ønske om redusert byråkrati og ”satse mer på noe” fremfor å smøre tynt utover. Næringen opplever at utfordringen er knyttet til kommersialisering, mens offentlige midler er kun til prosjekter.

Fellesgodefinansiering Kurtax. Til viktige fysiske tiltak (som løyper, stier, merking) eller service. Avtalebasert. Primært på destinasjonsnivå.

Kompetanse Tettere samarbeid med HiBu og de videregående skolene som har reiselivsfag. Vekt på både erfaring, faglig og sosial kompetanse.

Transport/tilgjengelighet Offentlig kommunikasjon og veistandard. Dette var særlig viktig i øvre del av fylket.

Markedsføring Tradisjonell markedsføring, nett, fellesportaler, turistkontor og vertskap. Ønske om økte midler til markedsføring og profilering.

Produktutvikling Kvalitet, innovasjon, kommersialisering.

Organisering Særlig viktig i Midt-fylket og Ringeriksregionen.

Bærekraft Viktig. Flere ytret ønske om at målet om bærekraft førte til tydelige grep.

Landskap og areal Betydningen av god arealbruk, bruk av verneområder, kultur-landskap og rydding langs vei.

Byråkrati og forenkling Sterkt behov for redusert byråkrati og enklere regelverk.

Merkevaren Norges verdier er:

• Frisk-Detfriske,friskhet,sunn,fersk,ny,nyoppdaget,uspolert,ren,forfriskende,kjølig,vital,levende, ”ikke-kunstig”, autentisk, spenstig

• Ekte-Detnaturlige,ekte,autentiske,genuine,ærlige,ujålete

• Vennlig-Imøtekommende,gjestfri,empatisk,hjelpsom,sympatisk

• Nyskapende-Kreativ,spennende,overraskende,moderne,fremtidsrettet

En ferie i Norge skal først og fremst tilby opplevelser i vakker og ren natur, lokal kultur og levemåte, samt aktive naturopplevelser. Norge skal fylle gjestens behov for å lade batteriene, få ny energi og berikelse. Aktører som ønsker å jobbe internasjonalt vil få drahjelp gjennom å ”levere” i forhold til denne merkevaren. Bærekraft blir en viktig forutsetning.


BæREkRaFTIg REISElIv

En utvikling mot et mer bærekraftig reiseliv er hovedmålet for videre vekst i regionens reiseliv. Bærekraftutfordrin-gen er global og alle aktører må være med å ta sin del av ansvaret for å finne løsninger. Bærekraft ligger også til grunn for prioriteringene i alle satsningsområdene.

4.1. Hva er bærekraftig reiseliv?

Brundtlandkommisjonen (1987) definerer bærekraft som; ”En bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov”.

Bærekraft betyr å handle ansvarlig i et langsiktig perspektiv. Et bærekraftig reiseliv er et reiseliv som strekker seg lengre enn til kortsiktige prioriteringer. Et bærekraftig reiseliv fokuserer ikke bare på fordelene for de reisende, men også reiselivets innvirkning for mennesker på stedene som besøkes, og for verdiene i natur, kultur og lokalsamfunn. Innovasjon Norge og NHO har på oppdrag i regjeringens reiselivsstrategi tilpasset UNWTOs 12 mål for å oppnå et bærekraftig reiseliv til norske forhold. De tre temaene14 og ti prinsipp er definert slik:

Figur4.1.Detrebærekrafttemaene(KildeUNWTO/InnovasjonNorge/NHO)

I bærekraftbegrepet er alle tre temaene likestilt. Det er altså like viktig for virksomheten å ta hensyn til samfunnet og økonomi som til miljøet.

4. Bærekraftig reiseliv – planverkets grunnmur

14 Bærekraftbegrepet vil mulig utvides til også å gjelde klima. I delplanen er klima ivaretatt gjennom temaet ”bevaring av natur”.

Bevaring av natur, kultur og miljø

Styrking avsosiale verdier

Økonomisklevedyktighet

1. Kulturell rikdom

2. Landskapets fysiske og visuelle integritet

3. Biologisk mangfold

4. Rent miljø og ressurseffektivitet

5. Lokal livskvalitet og sosial verdiskapning

6. Lokal kontroll og engasjement

7. Jobbkvaliet for reiselivsansatte

8. Gjestfrihet og trygghet; opplevelseskvalitet

9. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning

10. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter


Figur4.2.Prinsipperforbærekraft(KildeUNWTO/InnovasjonNorge)

De 10 bærekraftprinsippene


1. Kulturell rikdom Å respektere, videreutvikle og fremheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske kultur, tradisjoner og særpreg.

2. Landskapets fysiske og visuelle integritet Å bevare og videreutvikle landskapskvaliteter, både for by og bygd, slik at landskapets fysiske og visuelle integritet ikke degraderes.

3. Biologisk mangfold Å støtte bevaringen av naturområder, dyreliv og habitater, og minimere ødeleggelser av disse.

4. Rent miljø og ressurseffektivitet Å minimere reiselivsbedrifters og turisters forurensing av luft, vann og land (inkludert støy), samt og minimere genereringen av deres avfall og forbruk av knappe og ikke- fornybare ressurser.

Styrking av sosiale verdier

5. Lokal livskvalitet og sosiale verdier Å bevare og styrke livskvaliteten i lokalsamfunnet, inkludert sosiale strukturer, tilgang til ressurser, fasiliteter og fellesgoder for alle, samt unngå enhver form for sosial degrader- ing og utnytting.

6. Lokal kontroll og engasjement Å engasjere og gi kraft til lokalsamfunnet og lokale interessenter mht, planlegging, beslutningstaking og utvikling av lokalt reiseliv.

7. Jobbkvalitet for reiselivsansatte Å styrke kvaliteten på reiselivsjobber (direkte og indirekte), inkludert lønnsnivå og arbeidsforhold uten diskriminering ut fra kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer.

8. Gjestetilfredshet og trygghet; opplevelseskvalitet Å sørge for trygge, tilfredsstillende og berikende opplevelser for alle turister uavhengig av kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer.

Økonomiske levedyktighet

9. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsdestinasjoner i et langsiktig perspektiv, gjennom å maksimere reiselivets verdiskapning i lokalsamfunnet, inkludert hva turistene legger igjen av verdier lokalt.

10. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsbedrifter i et langsiktig perspektiv.

4.2. Bærekraftutfordringen

I dag gir satsning på et ansvarlig og bærekraftig reiseliv et konkurransefortrinn i visse markedssegmenter. Frem-over forventes det at langsiktig og ansvarlig drift blir en forutsetning for all virksomhet, og at det isolert sett ikke gir noen økt betalingsvilje. Bedriftens samfunnsansvar (CSR)* er viktig og bedrifter må ta ansvar for hvordan virksomheten påvirker mennesker, samfunn og miljø, og gjennom innovasjon og ansvarlig drift bidra til å løse vår tids samfunns- og miljøutfordringer. Dette knyttes i tillegg til bærekraft og de 3 områdene bærekraft måles på.

Presset for å bli mer ansvarsbevisst øker stadig, både pga offentlige reguleringer, økt forbrukerbevissthet og fordi bedrifter stiller krav til sine samarbeidspartnere og leverandører. Hensyn til natur, samfunn og lønnsomhet er en komplisert balansegang. Ofte er hensynene også i konflikt med hverandre. Det krever kunnskap, refleksjon og nyansering når det gjelder å finne gode løsninger. Dvs at man i næringssammenheng noen ganger må fire på noen felt for å innfri på andre som er viktigere. For eksempel reduserer el-bilen lokale utslipp, men skaper nye utfordringer knyttet til strømproduksjon. Optimale løsninger finnes sjelden, men det kommer til å være et krav at aktørene gjør vurderinger i forhold til bærekraft og kan redegjøre for sine valg.

I følge Vestlandsforskning står reiselivet internasjonalt for om lag 5 % av de samlede CO2-utslippene. Dette er omtrent like mye som landet Russland. Som det fremgår av illustrasjonen nedenfor er 65 % av klimautslippene i norsk reiseliv relatert til reisen, og de resterende 35 % til tilbud på destinasjonene.

Figur 4.3 Klimautslipp fra norsk reiseliv i Norge (kilde Vestlandsforskning)

Med andre ord er samferdsel en av de største miljøutfordringene for reiselivet. Utfordringen og løsningene ligger dermed også på et overordnet (politisk) nivå. Reguleringer, restriksjoner og innovasjon i forhold til transportmidler som bil, fly og kollektivtilbud er spesielt viktige. Dette kan særlig få konsekvenser for destinasjons- og reisemåls-utviklingen (se punkt 6.2 og 6.6).

Premissleverandørene i forhold til samferdsel er både regionale, nasjonale og internasjonale. Aktørenes rolle er her å være konstruktive samarbeidspartnere i uforming og gjennomføring av de nye premissene. Aktørenes hovedansvar er imidlertid å sikre bærekraft i egen virksomhet og på egen destinasjon.

For mange aktører vil det å jobbe med bærekraft fremstå som komplisert. Det er viktig at aktørene får hjelp til å få innhold i bærekraftbegrepet. I tillegg er det viktig å få frem budskapet om at det nytter og at man kan starte med enkle og konkrete handlinger.Mål og strategiske tiltak for satsningen på bærekraft finnes i kapitel 6.1.

* Corporate Social Responsibility

65 %

10 %

17 %

8 %

Reise

Overnatting

Restaurant/kafé

Opplevelser


EkSEMpEl:Scandic hotels har siden 1993 jobbet med å utvikle det som i dag er bransjens ledende miljøprogram. Dette programmet tar hensyn til miljømessige, økonomiske og sosiale aspekter, og gir grunnlag for beslutninger i driften. Programmet fokuserer på sertifisering etter Svanestandard, miljøengasjement på alle fronter og bærekraftige beslutninger. I tillegg har hotellkjeden fokus på trygghet for alle på hotellene, og tilgjen-gelighet/universiell utforming. Hotellkjeden har gjennom sitt arbeid bevist at det er lønnsomt å satse på bærekraft, og måler kontinuerlig i “The sustainibility live report” på sin hjemmeside. I tillegg til å ha gjort vesentlige miljøbesparelser siden tidlig nittitall, har Scandic spart 150 millioner kroner ved å velge løsninger som gir knapp ressursbruk i sin drift. Les mer på: www.scandichotels.no

EkSEMpEl:Høve Støtt produserer opplevelser og aktiviteter på Geilo, og har satset på miljø og bærekraft som en integrert og naturlig del av drift og utvikling. Bedriften ble godkjent Norsk Økoturismebedrift i 2008 som nr 2 i Norge. Om ordningen sier Norsk Økoturisme selv at “Økoturisme er berikende natur- og kulturopp- levelser, tilrettelagt av ansvarlige reiselivsbedrifter med omsorg for sine gjester, miljøet og det lokalsamfunnet de er en del av”. Høve Støtt ble i 2009 nominert til prisen som Norges mest innovative reiselivs-bedrift av Innovasjon Norge. Bedriften har på kort tid vokst og blitt en selvfølgelig samarbeidspartner for destinasjonens hoteller og andre aktører, og har etablert seg med sentral beliggenhet på Geilo stasjon.

Les mer på: www.hovestott.no

EkSEMpEl:I forbindelse med utbygging av ny landsby stilte Hemsedal kommune krav om at det skulle brukes fornybar energi og annet enn elektrisitet. Kommunen, Hallingdal Bioenergi, Skistar og Planbo har nå gjennom et felles selskap satset 10 millioner på et fjernvarmeanlegg. Anlegget fyres med pellets laget av trevirke fra Hallingdal og tørket av overskuddsvarme fra renovasjonsanlegget i Kleivi. Anlegget har bidratt til å gi Hemsedal som destinasjon en grønnere profil. Når anlegget er fullt utbygget vil det også være en god økonomi i virksomheten. For mer informasjon se: www.skistar.com/hemsedal/norsk/info/nyheter/gronn_profil.app


uTFORDRINgER, vISjON &

STRaTEgIER


5. utfordringer, visjon og strategier5.1. utfordringerSituasjonsanalysen viser at reiselivet er en stor næring i Buskerud, sett i forhold til direkte og indirekte omsetning og sysselsetting. Reiselivets betydning som næring er ulikt i regionene, og Hallingdal er i en særstilling med sitt industrialiserte reiseliv og 33 % sysselsetting i reiselivet.

Trendene viser at reiselivstilbudene i stadig større grad må svare på behov hos krevende kunder i et globalt marked. Opplevelser er en viktig driver. Norske aktører må møte denne konkurransesituasjonen med kundeforståelse, innovasjon og effektivitet slik at kunden opplever ”value for money”. Leveringsdyktigheten både på destinasjons- og bedrifts- nivå må perfeksjoneres.

Disse fremtidsperspektivene er krevende og forutsetter både vilje og evne til utvikling. Erfaringene viser at drifts-kompetansen i næringen generelt er god, men utfordringen er å sette av tilstrekkelige ressurser til strategi og langsiktig utvikling. Reiselivsnæringen må også gjøre seg i bedre stand til å tiltrekke seg ny kompetanse og kapital.

Bærekraft er en global utfordring som reiselivet må være med å løse. Bærekraft må derfor være ivaretatt i alle tiltak på alle nivåer fremover. Kundens forventning til komfort til riktig pris er den samme. Dette er en krevende omstilling.

Dette betyr at reiselivet i Buskerud har tre hovedutfordringer for å bli lønnsom:• Blimerbærekraftig• Omsettekundebehovtilkjøpbareprodukter• Bliattraktivforarbeidstakereoginvestorer

Av disse er altså bærekraft både en utfordring og en grunnleggende premiss for videre virksomhet. Utfordringen er særlig knyttet til implementering av mer bærekraftige løsninger og handlemåter i virksomhetene. Lønnsomhet er et aspekt i bærekraftbegrepet. Uten lønnsomme bedrifter vil reiselivets utvikling stoppe opp, og innovasjonsevne og kvalitet lide.

Figur 5.1.: Utfordringer for reiselivet

Mulighetenetilutviklingifylkets/Buskerudsreiselivsnæringpåvirkesogsåavnasjonalerammebetingelser.Særligtrekkes frem midler til internasjonal markedsføring. Reiselivet i Buskerud kan ikke klare å øke antallet internas-jonale gjestedøgn hvis ikke bevilgningen til markedsføring til Innovasjon Norge økes, og føringen for hvordan midlene kan benyttes endres. Det må jobbes målrettet i årene fremover med å nå ut i utenlandsmarkeder med Norge som reisemål, og midlene rettes mot både profil- og salgsutløsende tiltak.

5.2 visjonVisjonen i planen er: FØRST MOT FREMTIDEN

Figur 5.2: Buskerud først mot fremtiden

Visjonenskalbidratilatregionene/destinasjoneneiBuskerudifremtidenfremstårmedendamerattraktiveogkonkurransedyktige tilbud for nasjonalt og internasjonalt marked.

For å oppnå dette kreves det systematisk arbeid med utfordringen knyttet til holdninger og implementering av bærekraft i virksomhetene, bedre fokus på kundebehov og markedsbearbeiding, og attraktivitet for investorer og arbeidskraft.

FØRST MOT FREMTIDENB Æ R E K R AFT • BÆ

REK

RA

FT

• BÆ

RE

KR

AFT • BÆREKRAFT • BÆREKRAFT •

BÆR

EKR

AF

T •

BÆ

RE

KR

AFT •

BÆ

R E K R A F T •

Bli mer bærekraftig

Omsette kundebehov til kjøpbare produkter

Bli attraktiv for arbeidstakereog investorer

UTFORDRINGER

R E g I O N a l D E l p l a N F O R R E I S E l I v E T I B u S k E R u D 2 0 1 0 - 2 0 1 6 R E g I O N a l D E l p l a N F O R R E I S E l I v E T I B u S k E R u D 2 0 1 0 - 2 0 1 6 28

5.3 StrategiGjennom å ta tak i alle de tre utfordringene oppnås synergier og ekstra kraft. Strategien er å betrakte utfordringene som positive drivkrefter for videre utvikling. Bærekraftutfordringen krever at man tenker nytt for å være konkurransedyktig. Den betinger også omstilling og innovasjon for å være i forkant av antatt kommende restriksjoner og pålegg.

Buskerud har grunnleggende reiselivstilbud som kan møte utfordringene knyttet til økt konkurranse og mer krev-ende kunder. Utfordringen er å omsette kundebehov i kjøpbare produkter. Dette krever mer segmentert markeds-bearbeiding og at aktører i Buskerud blir synlige leverandører av det kunden oppfatter som ”value for money”.

Målrettet markedsarbeid og kvalitet i leveranse vil øke lønnsomheten og gjøre reiselivet mer attraktivt både for investorer og arbeidstakere. Profesjonelle og kompetente eiere er en forutsetning for å kunne utvikle reiselivet til en kompetansenæring, og for å møte fremtidens kundebehov. Kunnskap om eierstrukturer og eierinvolveringi prosesser på destinasjonene vil stimulere til mer samarbeid, og øke både bedriftens og destinasjonenes konkurransekraft.

Lykkes dette vil aktørene i Buskerud bli attraktive for allianser og andre former for samarbeid. Dette vil skape ny kompetanse og nye impulser. Arbeidet med utfordringene vil påvirke hverandre positivt og gi et stimulerende utviklingsmiljø. Synergien mellom utfordringene er illustrert nedenfor.

Figur 5.3: synergi mellom utfordringene

Synergien mellom utfordringeneFokus på:Evne til videre utvikling

Fokus på:- Nye løsninger (frivillig og pålagte)- Bedre og riktig drift- Bedre økonomi

Fokus på:- Kundetilfredshet- Økt lønnsomhet- Leveringsdyktige destinasjoner og produkter- Markedsutvikling, f.eks. nye markeder, nye sesonger, økt internasjonal turisme- Markedsarbeidet må effektiviseres og intensiveres, Innovasjon Norge er en sentral partner

Attraktiv for investorer ogarbeidtakere

Bærekraft,natur og miljø,lokalsamfunn og økonomi

Bedre på kundebehov,

dvs. kunnskap om kundebehov, fokus

på leveranse

Det ligger stort potensial i å løse utfordringene samtidig, og i et samspill mellom offentlige og private aktører. Buskerud har gode muligheter til å realisere visjonen fordi:

•Reiselivetifylketstårsterkt•Deterkompetanseogviljetilsamhandlinghosaktøreneogivirkemiddelapparatet•Denregionaledelplanenermerforpliktendeogdermedetmereffektivtverktøyforgjennomføring•Buskerudharårelangoggodtradisjonforsamarbeidmellomoffentligeogprivatevirksomheter•HallingdalerdenregioneniNorgederreiselivbetyrmestforsysselsettingogverdiskaping


SaTSNINgS-OMRåDER


Figur 5.1. Bærekrafthuset – sammenhengen mellom bærekraft og de andre satsningene.

6. SatsningsområderVurderinger og prioriteringene nedenfor er foretatt på bakgrunn av tilgjengelig informasjon (rapporter, analyser, FoU etc), innspill fra aktørene, trender og utfordringer som fremkom i kapitel 2-5, samt visjonen ”Først mot frem-tiden”.

6.0 Hovedmål

Reiselivet i Buskerud skal være best i landet på kvalitet, verdiskaping og internasjonal konkurransekraft. Utviklingen skal være bærekraftig.

Forholdet mellom bærekraft og de andre satsningene i planen kan illustreres slik:

Modellen illustrerer at bærekraft er selve fundamentet for planen. Arbeidet for å utvikle attraksjonskraft er knyttet til innsatsområdene reisemålsutvikling, produktutvikling, markedsutvikling og samferdsel, dvs veggene i huset. Strategiske allianser og rolledeling er verktøy for å jobbe effektivt, mens kompetanse er en overordnet premiss for hele arbeidet.

STRATEGISKE ALLIANSERKOM

P E TA NS E

BÆREKR AFT:natur, samfunn, økonomi

MA

RK

ED

SU

TV

IKLI

NG

R O L L E D E L I N G

PR

OD

UK

TU

TV

IKLI

NG

SA

MF

ER

DS

EL

REI

SEM

ÅLS

UT

VIK

LIN

G

KO MP E TA N S E

6.1 Bærekraft

6.1.1 Mål

- Buskerud skal ligge i forkant når det gjelder kunnskap om og verktøy for bærekraft i forhold til natur, kultur og økonomi. Hensynet til natur, samfunn og økonomi skal gjenspeiles i alle satsninger- 90 % av tilbyderne av kommersielle reiselivsprodukter skal være sertifisert innen 2016. Målet gjelder både bedrifter og destinasjoner - Offentlige aktører skal ha høy kompetanse på bærekraft slik at de kan fremstå som gode premiss- leverandører

Reiseliv involverer aktiviteter som gjør at man ikke kan si at reiseliv som satsingsområde kan være bærekraftig i seg selv. Samtidig er det en stadig økende etterspørsel etter reiser og opplevelser. Denne planen skal derfor bidra til MER bærekraft i alle ledd av næringskjeden, og således redusere negativ påvirkning på omgivelsene som følge av reiselivsaktivitet.

Strategiske tiltak:• Programforutviklingavbærekraftibedrifterogpådestinasjoner.Måletmedprogrammetskalvære”hjelptil selvhjelp” som ender med sertifisering. Tiltak skal gjelde alle områdene innen bærekraftsbegrepet, også den sosiale delen. Sentrale elementer i programmet er kunnskap, veiledning og informasjon. I tillegg skal det utvikles verktøy for å måle andel av sertifiserte bedrifter. Det legges inn incentiver til bedrifter og destinasjoner• Offentligeaktørerskalfremmebærekraftgjennomsittarbeidsomutviklingsaktørogpremissleverandør• Utviklekriterierforhvordanbærekraftskalivaretasisøknads-ogplanbehandlingenhosoffentligeaktører Målet med dette er å gjøre det enklere for søkere å ta nødvendige hensyn og fremskaffe riktig informasjon tidlig i prosessen

Se for øvrig forklaringer i kapittel 4 om bærekraftig reiseliv.


6.2. Områdeutvikling/reisemålsutvikling

6.2.1 Mål

- Buskerud skal ha velfungerende, bærekraftige reisemål som lykkes i internasjonal konkurranse- Lovforankret løsning på fellesgodeproblematikken innen 2014

Hovedutfordringen for destinasjons- og reisemålsutviklingen er knyttet til økt bærekraft og attraksjonskraft. Kritiske forutsetninger for dette er gode arealløsninger og et robust system for finansiering av viktige fellesgoder. Slike løsninger vil også bidra til å øke interessen fra eksterne investorer. Strategien for planen må derfor være å utvikle gode, helhetlige planer med verktøy for gjennomføring.

Strategiske tiltak:• Stimuleretilutviklingogoppdateringavlangsiktigeutviklingsplaner(Masterplaner)ogpartnerskapsomgir forutsigbarhet for aktører, det offentlige og potensielle investorer • Biståiutviklingenavbærekraftigedestinasjoner,gjennomprogramforbærekraft(sepunkt6.1)• Oppdatereogvidereutviklehytteveilederensomverktøyforoffentligeogprivateaktører,samtkursipraktisk bruk • Fellesgodeutfordringenløftesslikatdenfinnerenpolitiskløsninginnen2014•Innhente/skaffetilveiekunnskapomkonsekvenseravreduksjonellerpresspåvarmesenger,oghvordan denne utfordringen kan håndteres• Økekunnskapenomhvordanutviklingenavprivatefritidsboligerførertilendringerpådestinasjoneneog hvilke muligheter og utfordringer disse endringene gir

Destinasjonene er viktige samhandlingsarenaer der aktørene har ansvar for egen lønnsomhet og utvikling - med det offentlige som sterk premissleverandør og viktig samarbeidspartner, herunder også FoU miljøer som bør sterkere inn i destinasjonsutviklingen. Strategien for den regionale delplanen er derfor å forbedre mulighetene for samhandling gjennom kunnskap, forutsigbarhet og klar rolledeling (triple helix) og generelt bidra til bedre utvikling av reisemålene.

Både utvikling og drift på destinasjonene hemmes i dag av manglende finansiering av fellesgoder. Gode løs-ninger for fellesgoder er ett tiltak som kan styrke gjennomføringsevnen i fremtiden og er dermed høyt prioritert i planen. Denne utfordringen er av politisk karakter og må løses gjennom økt politisk press, selvfølgelig i nært samarbeid med næringen.

Målet for den regionale delplanen er at reisemålene i Buskerud skal være bærekraftige. Situasjonsanalysen viser at sterk utbygging av private fritidsboliger bidrar til endring i både etterspørsel og aktørsiden på destinasjonene. Denne strukturendringen skaper på noen destinasjoner et press og nedbygging av varme senger og påvirker den kommersielle destinasjonens utviklingsmuligheter. Det reiser også spørsmålet om hvem som skal sitte i fører-setet når det gjelder å utvikle destinasjonens attraksjonskraft og fellesgoder fremover. Markedsarbeidet er i dag i stor grad finansiert av de store kommersielle aktørene, og med strukturendringene kommer nye utfordringer for finansiering av destinasjonenes felles markedsarbeid. For å sikre fremtidig attraksjonskraft og utviklingsevne er det viktig med mer kunnskap om muligheter og utfordringer ved denne utviklingen.

De fleste reisemålene i Buskerud har fragmentert eierskap, kun Hemsedal har en tilnærmet konsernstruktur. Organiseringen på reisemålene representerer en stor utfordring når det gjelder gjennomføring av felles strategi og tiltak. Eierskap og organisering er næringens eget ansvar.

På neste side gjennomgås de viktigste forutsetningene eller innsatsområdene i reisemålsutviklingen.

6.2.2 utvikling av attraksjonskraft

Mange av destinasjonene i Buskerud har grunnleggende gode tilbud. Generelt er utfordringen å foredle og videre-utvikle det man har, fremfor å skape nytt. Utfordringene kan være knyttet til reisemålets visuelle kvalitet eller opplevelses- og servicetilbud som binder sammen og gir helhet. Reisemålene må oppleves som gode steder å være.

I tråd med gjeldende trender, er det åpenbart at spissede tilbud og konsepter samt gode leveranser er viktig for å fremstå som en attraktiv destinasjon. Særlig er dette viktig for å utvikle nye sesonger eller få sterkere posisjon i internasjonale markeder. Når det gjelder utvikling av attraksjonskraft benytter delplanen modellen fra Innovasjon Norges ”Hvitebok for Reisemålsutvikling” (Innovasjon Norge, 2008)15

Figur 6.2 Fokusområder i reisemålsutviklingen (Innovasjon Norge, 2008)

FOKUSOMRÅDER for utvikling av attraksjonskraft

Sikre FRAMTIDIGE utviklingsmuligheter

Tilføre NYETILBUD og OPPLEVELSER

Utvikle EKSISTERENDE TILBUD

REDUSEREirritasjonsmomenter

Figuren viser at tiltakene kan settes inn på flere nivåer. Kunnskap om kundens behov på kort og lang sikt er en forutsetning for å velge riktig. Forpliktende samarbeid og langsiktig planlegging er en forutsetning for god gjennomføring.

15http://www.innovasjonnorge.no/Reiseliv_fs/PDF/Hvitebok%20for%20reisemålutvikling%202008%20ENDELIG.pdf


6.2.3 Arealbruk og fritidsboligutvikling

Reiseliv er blant de mest arealkrevende næringer, noe som gir utfordringer knyttet til arealdisponering og – utvikling, fellesgoder og bærekraft.

For eksempel er arealbruk knyttet til fritidsboligutvikling et viktig tema, og særlig aktuelt i en bærekraftdiskusjon. Den regionale delplanen skal ikke ha noen rettslige føringer for arealbruk, men fastslår at utviklingen skal baseres på prinsippene fra Hytteveilederen for Buskerud16 (Hytteveilederen, 2007) som igjen er knyttet opp mot Plan- og bygningsloven.

De overordnede prinsippene i Hytteveilederen er:• Bedrearealutnyttelse–kvalitetsmessigfortetting• Utbyggingsomikkeerikonfliktmednaturverdier,kulturminneroglandbruk• Rettvirksomhetpårettsted–ABC-planlegging• Tilretteleggingformiljøvennligenergibruk• Universellutforming.Ivaretahensyntilstøygrenser,beredskap• Målomlokalverdiskapningogringvirkninger

Hytteveilederen skal oppdateres og videreutvikles slik at den tar hensyn til endringer i Plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. juli 2009 og som har flere virkemidler og to ulike typer reguleringsplaner. I tillegg må veilederen oppdateres når det gjelder bærekraftkrav, nye erfaringer, utfordringer og muligheter. Veilederen vil være et av de viktigste verktøyene for utvikling av destinasjonene fremover. Det bør vurderes å gi veilederen et nytt og mer dekkende navn.

16 www.hytteveilederen.no

EkSEMpEl:Brøstrudlie/Fjellsnaret var i 2003 pilotområde i prosjektet “Framtidsrettet hytteutvikling” i Buskerud. Formålet med dette prosjektet var å finne fram til gode og framtidsrettede løsninger for hytteutviklingen i fylkets fjellområder. Gjennom pilotprosjektet organiserte 10 eiendommer seg i et felles plan- og utviklings- område. Planlegging ble gjennomført uten hensyn til eiendomsgrensene. Det er lagt sterke føringer på bygge- skikk og hensyn til natur og miljø. Området har felles varmanlegg basert på flis. Det er også gode avtaler for fellesgoder som skiløyper og turstier både ved opparbeidelse og drift.

For mer informasjon se: www.fjellsnaret.com

EkSEMpEl:Geilo Fjellandsby er utvalgt som pilotdestinasjon i det nasjonale prosjektet ”Bærekraftig reiseliv 2015”. Geilo Fjellandsby, som på mange måter er en ”destinasjon på destinasjonen”, har gjennom flere år fokusert på en bærekraftig utvikling. Fokusområdene har vært samhandling mellom grunneiere, gjøre komple-mentære investeringer – ikke konkurrerende, bruk av lokale leverandører, utvikling og bruk av egne vannressurser (og ikke felleskapets som brukes til ren energiproduksjon), utvikling av trepellets anlegg, utvikling av egen spiserestaurant med lokal mat på menyen osv. De fleste grepene som gjennomføres, er i seg selv ”smarte” (kostnadsbesparende), men synliggjør også en adferd og ansvarlighet som er nødvendig i en bærekraftig reiselivsutvikling. For mer informasjon se: www.geilofjellandsby.no

6.2.4 Samarbeid og fellesgoderDen helhetlige og kvalitetsmessige utviklingen av norske destinasjoner er utfordrende, fordi det mangler instru-menter for forpliktende samhandling og finansiering. Dette gjelder selv om det i de senere år flere steder er etablert finansieringsordninger knyttet til fritidsboligutvikling ol. Den nye Plan- og bygningsloven åpner for at det i kommu-neplanene kan settes av områder hvor det skal lages felles planer. Dette kan gjøre forhandlinger med grunneiere og utbyggere enklere og sikre utvikling av infrastruktur.

Rapporten ”Forslag til modell for finansiering av fellesgoder i reiselivsnæringen” (jakobsen, 2005) viser at de midlene destinasjonene har til fellesarbeid primært går til destinasjons- og produktmarkedsføring. Undersøkelsen viser også at destinasjoner som prioriterer markedsføring høyt har en tendens til ikke å prioritere stedsutvikling. I følge jakobsen skyldes dette finansieringsformen, ikke viljen. Samtidig er det også en ”systemfeil” i virkemiddel-apparatet som gjør at man heller ikke der har midler til infrastrukturtilbud. Mangel på midler til stedsutvikling er derfor et sentralt hinder for å nå målet om å bli bedre til å levere på kundebehov.

Manglende systemer for fellesgodefinansiering gjør også næringen mindre interessant for eksterne investeringer pga utforutsigbarhet når det gjelder kritiske tilbud. Motsatt vil velfungerende fellesgodefinansiering øke interessen for å investere fordi man da investerer i noe som er større enn seg selv.

De beste eksemplene på slik samhandling ser en på destinasjoner i USA og Canada der partnerskapsmodeller, finansieringsordninger fra aktørene og kundebetaling (såkalt ”city tax”) gir forutsigbar økonomi og gjennomførings-evne for utvikling av viktige fellestiltak. Midlene benyttes eksempelvis til forskjønnelse, drift av miljøvennlige shuttlebusser, tilrettelegging og utvikling av opplevelsestilbud, samt markedsføring.


6.3 Strategiske allianser

6.3.1 Mål

- Reiselivsnæringen skal gjennom målrettet bruk av strategiske allianser settes i stand til å øke sin konkurransekraft

Målrettet bruk av strategiske allianser bidrar til økt internasjonal konkurransekraft, og innebærer en holdning om at sammen kan vi få til mer. Det er en arbeidsform som gir ny kompetanse og løsninger på viktige utfordringer. Målet for den regionale delplanen er å øke bevisstheten om mulighetene knyttet til strategiske allianser og legge til rette for økt bruk av slike.

Strategiske tiltak

• Bruketriple-helixsomarbeidsmodellpåbedrifts-,destinasjons-ogklyngenivå• Knyttealliansermellomdestinasjoner,mellomnæringenogfagopplæringsinstitusjonerogorganisasjoner, mellom bedrifter mm• StimuleretilstørrefellesprosjektersomforeksempelArenaprosjekterogbedriftsnettverk• Bevisstgjøreaktørerogvitaliseremøteplassersommuliggjørallianserogstimuleretilallianserogsamarbeid mellom ulike aktører• InformereomrelevanteprogrammerogsatsningersomfinnesiregiavinstitusjonerogprogrammersomEU programmer, Interreg, Forskningsrådet, Innovasjon Norge• Stimuleretilsterkerealliansermellomreiselivogskog-oglandbruketforåfremmelønnsomheteninæringene• NorskeFjell,NorskeSporogSykkelturismeiNorge(STIN)ereksemplerpåviktigenasjonalealliansersom kan videreutvikles

Strategiske allianser er et virkemiddel som kan gi aktørene økte ressurser eller handlekraft i utviklingsarbeidet. Offentlige aktører har generelt en viktig rolle som tilrettelegger og i å se sammenhengen mellom ulike fagfelt og miljøer, samt det å skape samarbeid og tillit mellom relevante aktører.

Offentlig og privat samarbeid innen reisemålsutvikling er ett eksempel på en strategisk allianse. Klyngearbeid lik Innovativ Fjellturisme er et annet. Klynger kjennetegnes gjennom at de private, det offentlige og FoU-miljøene samarbeider (triple helix). Allianser bør bygges for å få mer slagkraft i markedsarbeidet, tilgang til virkemidler (for eksempel gjennom EU-systemet), kompetanse eller politisk innflytelse med mer. Allianser mellom destinasjoner og regioner bør bygges for å øke konkurransekraft og synlighet i markedet.

Det er et uforløst potensial knyttet til sterkere samvirke mellom reiselivet og landbruket både når det gjelder land-bruksaktørene som ansatte eller eiere av reiselivsbedrifter, grunneiere eller i forhold til kulturlandskap. Det er viktig at den nye landbruksmeldingen synliggjør samspillet og mulighetene. Levende bygder med god landskapspleie er en viktig premiss for reiselivet og en viktig opplevelsesarena, og krever egne virkemidler.

Det er viktig å se at reiselivet også kan ha nytte av allianser mot andre bransjer. På Kongsberg har man etablert en Norwegian Centre of Expertise-klynge 17 (NCE) med fokus på systems engineering. Denne teknologiklyngen er ledende i Norge på å industrialisere større teknologiske nyvinninger. Systems engineering er et bredt felt innen ingeniørfaget og betegner en tverrfaglig og integrert tilnærming for helhetlige prosesser som fanger opp kundens behov og spesifikasjoner gjennom hele produksjonssyklusen. NCE-programmet skal bidra til økt verdiskaping gjennom å utløse og forsterke samarbeidsbaserte innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser i næringsklynger med klare ambisjoner og stort potensial for vekst. Læringspotensialet for reiselivet synes åpenbar, både metodisk, og i forhold til samspill og organisering. Det er også mulig å se for seg gevinst i utvikling av alliansen mellom reiseliv og industri knyttet til imagebygging, tilbud til kunder med mer.

EkSEMpEl:Arenaprosjektet Innovativ Fjellturisme var det første store klyngeprosjektet i norsk reiseliv. Prosjektet samlet cirka 100 bedrifter, FoU-institusjoner og offentlige aktører, mange fra Buskerud. Formålet var å øke innovasjonsevnen og verdiskapningen i forhold til internasjonale gjester i sommersesongen. Sentrale aktivi-teter har vært pilotprosjekter og utviklingstiltak på destinasjonene, kunnskapsutvikling gjennom studieturer og konferanser samt arbeid med rammebetingelser. Totalt er det gjennomført 40 tiltak/delprosjekter.

For mer informasjon se: www.fjellturisme.no

17 Norwegian Centre of Expertise (NCE), er en klynge med spesielt gode forutsetninger vekst og som skal fungere som en kompetanse bygger og nasjonalt ekspertisesenter innenfor sitt felt.


6.4 Markedsføring og markedsutvikling

6.4.1 Mål

- 3 % økning i norske og 4% økning i utenlandske gjestedøgn innen 2016. Målsettingene betinger mer ressurser til markedsføring og aktiv bruk av strategiske allianser

Markedsføringen er reiselivsaktørenes ansvar. Strategien i den regionale delplanen er derfor å sette aktørene i stand til å jobbe systematisk og fremtidsrettet. Mål for volumvekst kommer etter innspill fra reiselivsnæringen i Hallingdal. Det synes realistisk å overføre dette til å gjelde hele Buskerud. Måloppnåelse krever systemer for økt kunnskap om gjestene, evne til å omsette kunnskapen i tilbud og konsepter, kunnskap om salgs- og kommunikas-jonskanaler, samt evne til å utvikle gjester til ambassadører. Målet om å øke antall internasjonale gjester og inter-nasjonal konkurransekraft betinger også at nasjonale bevilgninger til Innovasjon Norge styrkes.

Strategiske tiltak:

• Stimuleretilmersystematiskbrukavgjesteundersøkelserogandreformerforinnhentingavmarkedsinformasjon generelt. Bidra til å etablere metoder og systemer for undersøkelse og evaluering• Gjøremarkedsundersøkelserogannenviktiginformasjontilgjengeligforaktørenepåwww.bfk.no/reiseliv• Kompetansetiltakfordestinasjonerogbedrifterinnenfortemaersommarkedskunnskap,markedskanaler, internasjonalisering, kulturforståelse, nye medier, segmentering, bruk av PR, pakking og salg• Pilotmidlertilmarkedsbearbeidingogmarkedstiltaksomandreaktørerkanlæreav.Midlenekanbrukesbåde til metodeutvikling, utvikling av samarbeidsallianser, testmarkedsføring, markedskanaler og tiltak. Tiltakene må være nyskapende og ikke preget av drift. Fokus ligger på å øke internasjonale gjestedøgn og internasjonal konkurransekraft. Satsingen på bærekraft bør være et aktivt element i markedsføring av destinasjoner og tilbud i Buskerud

Totalt bruker Innovasjon Norge og næringen rundt 320 millioner kroner pr år på markedsføring, hovedsakelig internasjonalt. Næringen i Buskeruds direkte andel ligger på ca 5,6 millioner kroner pr år, eller rundt 5 % av totale næringsbidrag på kroner 109 millioner. I tillegg kommer betydelige beløp som kanaliseres fra næringen i Buskerud via Norske Fjell, hotellkjeder, Skistar etc. Det vil si at beløpet er høyere enn måletallene viser, men uansett indikerer beløpene at den internasjonale satsningen utover nærmarkedene er relativt lav. Situasjonsanalysen18 viser at også fylket generelt har en nedgang i kommersielle gjestedøgn, særlig på hotellene. Selv om det sannsynligvis er andre, og mer kompliserte årsaker til nedgangen, kan det være et signal om at markedsføringsmidlene ikke brukes optimalt. Norges markedsandel har vært stabil de siste fem årene, men kommersielle gjestedøgn i distriktsområdene i Bus-kerud er nedadgående. Midler til internasjonal markedsføring kommer i dag fra næringsaktørene i samarbeid med Innovasjon Norge. Dette fratar ikke næringen ansvar for markedsføring, men næringen klarer ikke å øke andelen internasjonale gjester alene. For å øke lønnsomheten, og dermed appellen i forhold til rekruttering og investorer, er det viktig å øke Buskeruds markedsandel, særlig internasjonalt. Målet med markedstiltakene som omtales i delplanen er altså primært markeds-utvikling, dvs. å øke antall internasjonale gjester. Arbeid med turoperatører i utvalgte markeder er en del av dette arbeidet. I en verden der stadig mer av markedsføringen skjer mellom kundene, blir det å levere på kundebehov kritisk. I følge markedsføringsguruen Anna Pollock (Pollock, 2009) er den viktigste markedsføringen å bli det kunden snakker om. Hun sier videre at hele 70 % av alle anbefalinger skyldes produkter som overgår kundens forventninger. Det er altså naturlig å betrakte godt vertskap og god leveranse som en del av markedsføringen. Etter hvert som den enkelte kundes behov blir stadig viktigere som motiv for valg av reise og in-nhold, oppstår nye muligheter for segmentert markedsføring. Dette blir også en nødvendighet for å oppnå synlighet i en stadig sterkere informasjonsstrøm. Det er viktig å fortsette arbeidet med å utvikle nye former for markedskom-munikasjon som sosiale media, Web 2.0 eller liknende.

18 I kapitel 2 og vedlegg 3

6.5. produkt- og konseptutvikling

6.5.1 Mål

- Buskerud skal bli best på å omsette kundebehov til kjøpbare produkter. Dette skal skape ny attraksjonskraft både nasjonalt og internasjonalt

Den regionale delplanen betrakter markeds- og produktutvikling som to sider av samme sak. Planen bidrar aktivt til at det utvikles nye tilbud og konsepter som sterkere rettes inn mot definerte kundebehov. Behovet for kontinuitet gjør at informasjonsinnhentingen og utviklingsarbeidet må bli en del av den ordinære virksomheten og ikke bare knyttet til prosjekter. Målet om å bli ”best på å omsette kundebehov til kjøpbare produkter”, oppnås ved en tung satsning innenprodukt-/konsept-ogmarkedsutvikling.Reiselivetmåværeekte,autentiskogtuftetpånatur-ogkulturgitteregionale fortrinn.

Strategiske tiltak:

• Stimuleretilsystematiskbrukavgjesteundersøkelserogandreformerformarkedsdatasomgrunnlagforprodukt- og konseptutvikling. Bidra til å etablere systemer for evaluering og måling, samt tilgjengeliggjøring av kunnskap fra gjesteundersøkelser•Årligegjesteundersøkelsergjennomføresietsamspillmellomdestinasjoner/regioner,FoUmiljøogfylkes- kommunen. Kunnskapen om gjestene vil øke kompetansen om kundebehov og gi kunnskap for å målrette markedsarbeidet• Etableretriplehelixutviklingsprosjektinnenmarkedsrettetprodukt-/konseptutvikling.Tiltaketforutsetter deltakelse fra sentrale aktører• Stimuleretilbærekraftignæringsutviklingknyttettilverneområder

Med viktige verneområder og nasjonalparker er det naturlig at Buskerud også har en strategisk satsing for disse. Dette er høyt prioritert på nasjonalt nivå, og er et område der god tilrettelegging kan gi lokal næringsutvikling, primært mot et internasjonalt marked. Buskerud har to kommuner med godkjent status som nasjonalparkkommune, Nore og Uvdal og Hol. Geilo i Hol kommune er i tillegg pekt ut som nasjonalparklandsby. En analyse utviklet for Buskerud fylkeskommune av Mimir (2008) peker på at potensialet for næringsutvikling knyttet til nasjonalparker og verneområder er stort. I land som USA, Canada og New Zealand er nasjonalparkturisme en viktig verdiskaper. Nasjonalpark er i internasjonalt marked å betegne som et kvalitetsstempel på natur- og kulturkvaliteter, og om-råder det er attraktivt å besøke. I Norge kan nasjonalparkene utvikles videre og være en viktig bidragsyter til opplevelser og nyttes aktivt i markedsføring.

Det offentlige vil være en viktig samarbeidspartner for å få bedre løsninger innen finansiering av fysisk infrastruktur og andre fellestiltak viktig for helheten og næringsutviklingen på destinasjonene. Behovet for å løse fellesgode-finansieringen er omtalt under punkt 6.2 ”område- og stedsutvikling”.

Kundenes ønsker om autensitet, læring og gode historier gjør at det ligger muligheter i opplevelsesutviklingen. Det er ønsket om spesielle opplevelser som trekker gjester fra andre deler av verden, gjør lavsesong om til høy-sesong eller øker betalingsvilligheten dramatisk. Museumssektoren har potensial for å skape unike opplevelser med utgangspunkt i kultur og tradisjon, og bør stimuleres sterkere til å jobbe med kvalitetsopplevelser tuftet på kunde-behov og internasjonale målgrupper.

Flere av destinasjonene i Buskerud har behov for kjøpsutløsere mot nye segmenter og markeder. På fjelldestina-sjonene går antall skidager ned, mens antall gjestedøgn opprettholdes. Dette medfører økt behov for tilbud til de som ønsker ”vinteropplevelser uten ski”, noe som spesielt har betydning for en internasjonal satsning. For å oppnå økt internasjonal appell er det for øvrig viktig å ha kunnskap om ulike nasjonaliteter og deres preferanser.


Eksempel:Star Tour har innenfor segmentet ”Sol og Bad” differensiert tilbudene i forhold til kundebehov:- BlueCouples for par og venner som reiser uten barn- BlueVillage når du setter barna i fokus- BlueUnique og BlueSelection når venninnene ønsker en avslappende ferie med høy komfort, eksklusiv mat, spa&wellness

I utgangspunktet er alle disse konseptene utviklet for voksne. De kan alle sammen passe for en ”kvinne på 35 år fra Oslo-området gift og med to barn”, alt avhengig av reisebehov. Ved å bruke demografi som segmenterings- kriterium ville man ikke fått en slik konseptutvikling For mer informasjon se: www.startour.no

EkSEMpEl:Color Line har de siste årene gjennomført en stor investering i ny tonnasje. Cruise-konseptet mellom Oslo og Kiel er en nyvinning, og et godt eksempel på helhetlig utvikling av et opplevelseskonsept. Båten er skreddersydd for formålet. Alt er iscenesatt, og de ansatte har gjennomført Cruiseskolen for å kunne gi gjestene en best mulig opp-levelse. Tilbudet ivaretar behovet for “flukt fra hverdagen”, og som gjest opplever du å være i en “annen verden”. Lyd, lys og effekter nyttes aktivt. Det er show, underholdning, shopping og mat i skjønn forening, og de ansatte er “på scenen” hele turen. Se mer på: www.colorline.no

EkSEMpEl:Color Line har de siste årene gjennomført en stor investering i ny tonnasje. Cruise-konseptet mellom Oslo og Kiel er en nyvinning, og et godt eksempel på helhetlig utvikling av et opplevelseskonsept. Båten er skreddersydd for formålet. Alt er iscenesatt, og de ansatte har gjennomført Cruiseskolen for å kunne gi gjest-ene en best mulig opplevelse. Tilbudet ivaretar behovet for “flukt fra hverdagen”, og som gjest opplever du å være i en “annen verden”. Lyd, lys og effekter nyttes aktivt. Det er show, underholdning, shopping og mat i skjønn forening, og de ansatte er “på scenen” hele turen. Se mer på: www.colorline.no

6.6 Samferdsel

6.6.1 Mål

- Infrastrukturen i Buskerud skal sikre konkurransekraft på lik linje med sammenliknbare regioner og destinasjoner- Samferdselstilbudet skal utvikles på en miljømessig god måte og kundeperspektivet skal ivaretas

Strategien for den regional delplanen er å betrakte samferdsel ut fra ulike kundebehov knyttet til reisen som transport, reisen som opplevelse og intern-transport på destinasjonen. Målet er at både bærekraft og kunde- perspektiv ivaretas. Det forutsettes at regionene Buskerud har en samferdselsmessig infrastruktur som er minst på nivå med sammenliknbare regioner. Bilbruk vil i nær framtid fortsatt være foretrukket transportløsning for kundene, noe som gjør at fortsatt fokus på bedring av veier er nødvendig i planperioden.

Strategiske tiltak

• Påvirketiløktogbedrekoordinertkollektivtransporttil/fradestinasjonene.Stimuleretilutviklingavgode konsepter og servicetilbud som sikrer effektive og behagelige reiseopplevelser• Veiogreisetiderenavgjørendekonkurransefaktorforreiselivet.RV7/RV52erviktigsteveienforreiseliveti Øvre- Buskerud, og fortsatt fokus på forbedringer på denne er avgjørende. Det er avgjørende med vinteråpen RV7 over Hardangervidda• SatsepåutviklingavBergensbanen/Ringeriksbanenogekspressbussermellomkommunikasjonsknutepunkt og destinasjonene• Stimuleretilmiljøvennligtransportløsningerinterntpådestinasjonene,herunderogsåsykkelogvandretiltak som gir økt opplevelseskvalitet• Videreføreprosjektforskjøtsels-oginformasjonstiltaklangssentralestrekninger.Haoppmerksomhetpå informasjon som gir mersalg og gjensalg fra rundreiseturistene• Etablererasteplasserogstoppestedersomdekkerkundensbehovlangshovedveieneifylket.Investeringog drift ses i sammenheng

Samferdsel er det viktigste infrastrukturområdet for reiselivet. Trendene viser at gjestene stiller stadig større krav til enkelhet og tilgjengelighet. Transport og samferdsel blir dermed en kritisk konkurransefaktor også i fremtiden. For Buskerud er det viktig å ha en samferdselsmessig infrastruktur på linje med sammenliknbare regioner.

Infrastrukturutviklingen er i stor grad et offentlig ansvar. Med infrastruktur menes samferdseltiltak som vei, kollektivtransport, jernbane, flyplasser, havner med mer som nyttes i transport av gjester, samt bredbånd. Det betyr at Buskeruds politikere spiller en viktig rolle i forhold til påvirkning og prioritering både når det gjelder vei- og kollektivtilbud. Næringen må selv sørge for å tilkjennegi sine behov på en måte som gir gjennomslag. Samtidig må næringsaktører også akseptere offentlige restriksjoner særlig som følge av miljøutfordringen.

Samferdsel er også et hovedtema når det gjelder reiseliv og bærekraft (jf at hele 65 % av reiselivsnæringens CO2-utslipp er relatert til transporten). Samferdsel er dermed ett av de områdene der det knytter seg størst usikkerhet ift hva miljøutfordringen vil bety når det gjelder reguleringer, restriksjoner, mer miljøvennlige transportmidler, endringer i kundepreferanser med mer.

For å møte bærekraftutfordringen må det tenkes nytt både når det gjelder tilbud og konsepter for kollektivtransport. Målet må være å gi de reisende en så ”sømløs” transport som mulig. Frekvens, regularitet, tilbringer-tjenester, bagasjehåndtering, mulighet for å kjøpe mat og drikke kan bidra til å gjøre tilbudene mer attraktive.

Medetmålomåøkeantallinternasjonalegjester,erdetstrategiskviktigmedgodekollektivtilbudmellomflyplasser/andre innfallsporter og destinasjonene. Både kollektivsatsninger og mindre tilretteleggings- eller utviklingstiltak (skjøtselstiltak, intern-transport på destinasjonene etc.) må ofte måtte løses i et samarbeid mellom ulike aktører. Samferdsel er følgelig et område som egner seg for spleiselag, allianser eller prosjekter.


6.6.2 Reisen til opplevelsen”Reisen til opplevelsen” omfatter først og fremst reisen til og fra reisemålene. Det samferdselsrelaterte behovet er å komme raskt og sikkert frem. Det tyngste reiselivet i Buskerud ligger på aksen øst-vest gjennom Hallingdal. Vinteråpen RV7 over Hardangervidda er avgjørende for reiselivets vekstvilkår. Planlagt forkorting av RV7 Sokna – Ørgenvika og utbedring av RV7 for øvrig er viktige tiltak i så henseende. Gode kommunikasjoner med flyplasser og andre trafikk-knutepunkt er også viktig.

ForvaltningsplanforRV7/RV52tydeliggjørutfordringeneknyttettilutvikingsmuligheteneiHallingdalsregionen,og veien trenger en standardheving for å håndtere planlagt reiselivsutvikling. I tillegg er E16 en flaskehals for transport mot øvre del av Buskerud.

For at kollektivtilbudet til destinasjonene skal være attraktivt må det legges til rette med korresponderende busser. Ekspressbussenes mulighet bør også utnyttes bedre enn i dag. Biltrafikken til og fra destinasjonene representerer den største samferdselsmessige utfordringen i form av køer og trafikktopper. Muligheten til å reise kollektivt blir et viktig tema med hensyn til lokalisering av nye hytteområder. En løsning er å konsentrere fritidsboligutviklingen til etablerte områder for å oppnå volum som gjør det mulig å drive et attraktivt kollektivtilbud. På Buskerudnivå må bedre tilbud på Bergensbanen, og utbygging av Ringeriksbanen, få høy prioritet. Tilbudet må tilpasses ulike kunde-grupper.

6.6.3 Reisen som opplevelseBegrepet ”reisen som opplevelse” gjelder først og fremst nasjonale og internasjonale rundreiseturister om somme-ren. Det er uutnyttet potensial knyttet til opplevelser på Bergensbanen og i sykkelturisme.

Buskeruds beliggenhet mellom sentrale innfallsporter ved Oslofjorden og Vestlandsfjordene gir fylket en stor andel rundreiseturister. Opplevelsene er knyttet til utsikt, rasteplasser, opplevelser og servicetilbud som mat og overnatting. En gjesteundersøkelse fra Hallingdal i 2007 viser at det som forårsaker mest misfornøyde gjester er vei-standardtil/frastedet,menogsårasteplasserlangsveienskårerdårligereennforventet.

Skjøtselstiltak, god tilrettelegging og relevant informasjon er viktig for å ta ut potensialet for verdiskaping. Under-søkelser viser også at mange utenlandske rundreiseturister senere kommer tilbake og fordyper seg i ulike regioner. Det er derfor relevant å betrakte veien som et utstillingsvindu som skal friste både til salg underveis og til senere besøk.

6.6.4 Interntransport på reisemåleneSentrale tiltak for å løse behovet for interntransport på de store reisemålene er etablering av miljøvennlig interntransport som shuttlebusser, samt tilrettelegging for fotgjengere og syklister.

I tillegg er det viktig at arealbruk legges opp slik at behovet for interntransport reduseres. Verktøyet for dette er blant annet Hytteveilederen (Buskerud fylkeskommune, 2007) som omtales i punkt 6.2.

Stiftelsen Sykkelturisme i Norge* har et konsept for utvikling av såkalte syklistvennlige reisemål”, noe som også gir økt opplevelseskvalitet på destinasjonen.

EkSEMpEl:Hemsedal har hatt en transferbuss fra/til Gardermoen siden sesongen 2002-2003. Bussen var første året knyttet opp mot enkelte operatører, men er etterpå blitt et tilbud til alle reisende på destinasjonene Geilo, Gol og Hemsedal. Ruten hadde 2007-2008-sesongen rundt 4 000 passasjerer. Ruten er drevet kommersielt fra 2008-2009. Dette er et eksempel på at kollektive løsninger er attraktive i markedet, dersom de fremstår som effektive og prisgunstige. Les mer på: www.skistar.com/hemsedal

* www.bike-norway.com

6.7 kompetanse

6.7.1 Mål

- Reiselivsnæringen skal betraktes og utvikles som en kompetansenæring

Kompetanse er den aller viktigste forutsetningen for at reiselivet skal ta ut sitt potensial fremover. Denne planen behandler både utfordringene knyttet til rekruttering av kompetent arbeidskraft, tilgang på markedsinformasjon og FoU som kan gi grunnlag for bedre beslutninger.

Strategiske tiltak:

• KartleggekompetansenivåetinæringeniBuskerud• Tilgjengeliggjøreogstimuleretildeltakelseieksisterendekompetanse-ogledelsesprogrammer• Programforrekrutteringavkompetentarbeidskraftogledelse• Etableringavettyngreforsknings-ogkompetansesenterforreiseliviBuskerudsomkantilføreaktørene relevant, anvendbar kunnskap og forsterke triple-helix-arbeidet• Utviklesamspilletmellomreiselivetogutdanningsinstitusjonerpåallenivåer,herunderogsåvideregåendeskoler. Søke tettere samarbeid mellom bransjeorganisasjonene, bedriftene og opplæringsinstitusjonene • Leggetilretteforgodtskoletilbudinnenforreiseliv,bådeivideregåendeopplæring,iegnekurs-ogskoletilbud for reiselivsnæringen, og på høgskolenivå i regionen • UtvikleetskreddersyddsystemforjevnligmålingoganalyseavreiselivsnæringeniBuskerud,herunderogså indikatorer for bærekraft• PådriverrolleforåendregrunnlagetforreiselivsstatistikkhosSSB,dadennepridagerdokumenterbartfeil• Opplæringireiselivsplanen,innholdogmuligheterforaktørene,samtgodogkomprimertinformasjonomplanen på internett

For at reiselivsnæringen skal bli oppfattet som en kompetansenæring må næringens generelle kompetansenivå heves. Næringen må:

- Øke sin andel både av ansatte med høyere utdanning, spesialutdanning og fagutdanning- Bruke ressurser på systematisk opplæring og videreutvikling av personalet, slik at en tar vare på talentene- Bruke tilgjengelig kunnskap og FoU mer aktivt som grunnlag for beslutninger

Aktiviteten og lønnsomheten i næringen må bedres, slik at næringen kan fremstå både med vilje og evne til å tilby konkurransedyktige lønninger, utviklingsmuligheter og gode arbeidsforhold. Næringens store konkurransefortrinn er at den er utadvendt og internasjonal, noe som må fremheves for rekruttering på alle nivå.

Dersom reiselivet i Buskerud skal få større internasjonal konkurransekraft, må den også sikres tilgang til kompetent kapital i form av sterke eiere. Potensialet for avkastning (dvs. lønnsomhet) er en kritisk faktor for å sikre seg investorer. Mer systematisk kunnskap om utviklingen i næringen, hva som gjør de beste best og kritiske suksess- faktorer er viktige.

Triple helix-samarbeidet som er etablert gjennom Innovativ Fjellturisme bør videreføres gjennom et tyngre forsknings- og kompetansesenter for reiseliv i Buskerud. Senteret bør etableres i nær tilknytning til reiselivs- områder med kommersielt reiseliv. Som en metafor kan en se senteret som en FoU-avdeling for aktørene i Buskerud. Senteret bør ha en ambisjon om å kunne ta en nasjonal posisjon. Det må etableres gode koblinger til Forsknings-, utviklings- og innovasjonsstrategi (Bfk 2009) og VRI Buskerud, slik at virkemidlene treffer næringenes behov. Generelt må det føres en FoU-politikk som treffer reiselivsnæringenes behov med tiltak og virkemidler.


6.7.2 Kompetent arbeidskraftKompetent arbeidskraft er en kritisk forutsetning for å møte fremtidige utfordringer.En undersøkelse foretatt på oppdrag av NHO Reiseliv (Synnovate, 2008) viser at nesten halvparten av norsk ungdom mellom 15-25 år kunne tenke seg å jobbe i reiselivet. Dette er et paradoks ettersom bransjen allerede i dag mangler 5 700 ansatte. Viljen til å rekruttere fra andre bransjer og sektorer er dårlig. Samtidig sier 66 % av bedriftene at tilgang til kvalifisert arbeidskraft er næringens største utfordring, større enn både lønnsomhet og markedsføring.

Dette paradokset kan fremstilles slik:

Figur 6.3: Paradoks rekrutteringsutfordring i reiselivet.

Rekrutteringsbehovet anslås til 2-300 personer pr år frem mot 2015. Særlig forventes behov for kompetanse innen salg og markedsføring, IT, logistikk, kulturkunnskap, språk, aktivitets- og kulturledelse. Utfordringen er komplisert og må løses gjennom en tyngre satsning, der både markedsføring av næringen som arbeidsplass samt utdanning, videreutdanning og kursing inngår.

6.7.3 Markedsinformasjon og FouPlanens primære fokus er å bidra til at det bygges kunnskap som gjør reiselivsaktørene i stand til å fatte gode beslutninger i sitt utviklingsarbeid. Erfaringene fra bla USA og Canada viser at de mest vellykkede destina-sjonene er de med best kunnskap. I forhold til de utfordringer planen har definert betyr dette kunnskap knyttet til bærekraft,kundebehov/attraksjonskraft,produkt-ogmarkedsutviklingoglønnsomhet.Nårdetgjelderbærekrafterdet særlig viktig å vite mer om innovasjon og konsekvenser av klimaendring.

Erfaringene fra næringen i dag tilsier at det er god driftskompetanse, men at det i mange tilfeller ikke benyttes ressurser på strategi og langsiktig utvikling. Det er også viktig at det gode samarbeidet mellom bedrifter og forskere utviklet i kjølvannet av Innovativ Fjellturisme ivaretas, videreutvikles og forsterkes.

Bedriftstilknytting i forbindelse med bachelor- og masteroppgaver er en ressurs for bedriftene, en god lærings-arena for studentene, og et viktig kontaktpunkt mellom FoU-miljøene og bedriftenes reelle problemstillinger.





6. 8 Rolledeling

6.8.1 Mål

- Styrke reiselivsutviklingen gjennom god rolledeling og oppgaveforståelse hos aktørene- Handlingsplan for 2010 og 2011 presenteres senest 1.9.2010

Strategien for den regionale delplanen er å øke kunnskapen og tydeliggjøre hvilke roller de ulike aktørene har gjennom informasjon og kompetansetiltak.

Strategiske tiltak

• Brukeeksisterendeplanerogverktøy(Masterplaner,Hytteveiledermedmer)tilåtydeliggjørerolledelingog ansvar i praksis • Informasjonsrundetilalleformannskap/kommunestyrer,destinasjonsselskap,regionalstatogvirkemiddelaktører når regional delplan reiseliv er ferdig. Presentere plan og bevisstgjøre på rolledeling, muligheter og utfordringer, herunder også behov for mer langsiktige virkemidler og forenkling i søknadsprosess og rapportering• Årligemøtermedreiselivspartnerskapetomresultatavåretshandlingsprogramoginnhold/arbeidmedhandlings- plan for kommende år• OpprettholdeogutvikleTeamreiselivsomviktigarenaforsamspillogavklaringmellomaktørene.Inkludere kommunene/regionenesrepresentanteriTeamreiseliv• Etablereetorganforhvordanplanenkanstimuleredetindustriellereiselivetoginnhenteinnspilltilhandlings- planene• Brukerforumiregiavfylkesmannensprosjekt”SamarbeidStat-næringslivBuskerud”• JobbeforatdistriktsområdeneiBuskerudbørlikestillesmedValdresoghaenarbeidsgiveravgiftsonepå6,4 i stedet for nåværende 10,6. For å oppnå dette kreves politisk påvirkning

Hoveddelingen i rollene til offentlig og privat virksomhet bør være slik at det offentlige stimulerer til nærings-utvikling, legger føringer og rammebetingelser. Virkemiddelbruken for å følge opp reiselivsplan har som formål å være næringsutløsende. Reiselivsplanlegging på fylkesnivå handler om å bygge et partnerskap og en felles enighet mellom offentlige og private aktører. Det er i skjæringspunktet mellom disse aktørene at denne planen ligger. Målet med samarbeidet er å forløse potensial. Dette er illustrert nedenfor:

Figur 6.4. Arena for den regionale delplanenmot enkelte operatører, men er i de siste årene åpnet for individuelle

Private aktører Offentlige aktører

Ansvar for egen lønn-somhet og drift.Bør ha langsiktigestrategier, fokus på fremtid og bærekraft.

Forutsigbare og løsningsorienterte

i utøvelsen av rollen som premiss-

leverandør, utviklings-aktør og produkteier.

Felles ramme for langsiktig utvikling. Gi rom for individuelle

valg.

Premisser og rammebetingelser, økonomiske virkemidler, arealbruk.


En forutsetning for utvikling er at rammebetingelsene for reiselivsutvikling er stabile og forutsigbare. Stadig utrygghet om finansiering til destinasjonsselskaper, turistinformasjon eller museumsdrift gjør det vanskelig for næringen å være langsiktig og å rekruttere kompetent personale. Erfaringen er også at regioner og destinasjoner som bygger gode allianser mellom lokale myndigheter og reiselivets fellesorgan på destinasjonsnivå, er de som lykkes i konkurransen. Det generelle apparatet for næringsutvikling som næringshager, inkubatorer, gründer- stimulerende tiltak, etablererveiledning med mer hjelper også reiselivsbedrifter, men kan i ennå større grad tilegne seg kunnskap om reiseliv som næring og behov knyttet til dette.

Definisjon av virkemiddel og distriktspolitiske virkeområder er avgjørende for gode konkurransevilkår for destinasjonene i øvre Buskerud. Her må man påvirke staten for å fremme utviklingsmulighetene i distriktsområdene i fylket, både knyttet til rammebetingelser som arbeidsgiveravgift og distriktspolitiske virkemidler.

For å bidra til effektiv samhandling er det hensiktsmessig å tydeliggjøre rollene til de sentrale aktørene, klargjøre forventninger, ansvar og myndighet. Dette oppsummeres slik:

6.8.2 kommuneneKommunen er det selvstyrte, folkevalgte nivået med ansvar for planlegging, lokale rammebetingelser og tjeneste-produksjon til innbyggerne. Kommunene spiller en svært viktig rolle i tilrettelegging av reiselivsproduksjon i Buskerud. Til kommunenes rolle ligger særlig:

- Infrastruktur som veier, vann og avløp, avfallshåndtering, stier og løyper, nasjonalparker og lokale attraksjoner- Turistinformasjon, vertskapsfunksjon, og noe markedsføring- Planlegging og rammebetingelser – her er kommunene suverene

Kartleggingen av kommuneplaner i planprogrammet viser at mange kommuner har formuleringer om å satse på reiseliv. Hvis en kommune definerer seg selv som en reiselivskommune, må det ha en konsekvens i handlinger lokalt. Dette betyr for eksempel at kommunens rolle og innsats i forhold til satsningen bør beskrives i kommuneplanen eller i egne sektorplaner for reiseliv. Enhver kommune som satser på reiseliv skal ha en forutsigbar behandling av reiselivssaker, både når det gjelder planbehandling og tiltak for øvrig. Ansvar for vertskapsfunksjon og reisemåls-utvikling er spesielt viktig hvis en kommune mener alvor med reiselivssatsing.

Det forutsettes at kommuner som satser på reiseliv prioriter midler til en vertskapsfunksjon med forutsigbarhet og kvalitet. Det forutsettes også at kommunen som planmyndighet, grunneier og utviklingsaktør bidrar til bærekraftig reisemålsutvikling. Det må gjøres koblinger til kommunenes klima- og energiplaner. I tillegg må kommunene ha tenkt over konsekvensene av økt antall turister eller fritidsboliger. Dette kan for eksempel gi utslag i økte krav om omsorgstilbud til eiere av fritidsboliger, noe som kan gi store kapasitetsutfordringer i kommuner med lavt folketall.

6.8.3 FylkeskommunenHar ansvar for å ta initiativ til overordnet reiselivsplanlegging, legge premisser for utvikling og igangsette tiltak. Fylkeskommunen har også en rolle i å stimulere til samarbeid og være pådriver for utviklingsprosjekter for fellesskapet. Fylkeskommunen har et særlig ansvar for å sørge for samordning og fellesgrep for Buskerud som helhet eller utvalgte deler av fylket.

Fylkeskommunen kan gjennom fagområder som samferdsel, utdanning og andre infrastrukturtiltak påvirke reiselivsutviklingen vesentlig. Gjennom kulturfeltet stimuleres kulturaktører, arrangementer og organisasjoner som bidrar til reiselivets opplevelsestilbud. Fylkeskommunen kan gjennom regionale utviklingsmidler stimulere til tiltak. Fra 1.1.2010 eier fylkeskommunene 49 % av Innovasjon Norge, og kan påvirke prioriteringer og satsinger gjennom Kommunenes sentralforbund.

Fylkeskommunen har fra 1.1.2010 også ansvar for til sammen 1800 km fylkesveier. Statens vegvesen blir fortsatt fagetat, men fylkeskommunens rolle som pådriver overfor sentrale myndigheter styrkes. Se for øvrig punkt 6.8.4.


6.8.4 Regional stat og virkemiddelaktørerDenne samlebetegnelsen omfatter statlige aktører med egne kontorer i Buskerud:

Innovasjon Norge Buskerud og VestfoldTilbyr bedrifter og destinasjoner ulike tjenester som finansiering av prosjekter, rådgivning, profilering og internasjonalisering. Forvalter ordninger og virkemidler til bedriftsrettede tiltak både på vegne av staten, fylkeskommunen og fylkesmannen. Innovasjon Norge har også en rådgiverfunksjon for bedrifter og reisemål i fylket utover det som angår økonomiske bidrag. Ansvar for gründer- og etablerertiltak.

Fylkesmannen i Buskerud: Gir rammebetingelser for utvikling gjennom kontroll og tilsynsarbeide. Særlig viktig i plansaker. Har midler til stimuleringstiltak på bygdeutvikling, landbruk og natur. Stimulerer kobling mellom reiseliv og landbruk, med særlig fokus på ressurser og tjenester.

Statens vegvesen Region SørStatens vegvesen er felles fagetat for Staten og fylkeskommunen og vil få sine føringer og midler fra begge aktører. Statens vegvesen utarbeider forslag til fylkesvegplaner, handlingsplaner og innspill til Nasjonal Transportplan, basert på de føringer som gis fra politiske organer. De viktigste føringene og retningslinjene for samferdselstiltak vil også i fremtiden ligge i Nasjonal Transportplan.

Andre aktørerMattilsynet, NAV mfl påvirker gjennom sine rammebetingelser og bestemmelser reiselivets muligheter til utvikling.

6.8.5 Næringen selvReiselivsnæringen har selv ansvar for å finne hensiktsmessige samarbeidsløsninger lokalt og regionalt. Hovedans-varet for markedsføring, vertskap og reisemålsutvikling ligger hos aktørene. Det offentlige kan være med å realisere tiltak, men skal ikke styre retning på produktutvikling, markedsarbeid, kampanjer eller salgskanaler. Det er aktørenes ansvar å lage sterke strategiske allianser som gir vekst i fremtiden.

Offentlige virkemidler kan nyttes for å stimulere ønsket utvikling basert på egeninitiativ og samarbeidende aktører. Det er også aktørenes rolle å utvikle egen bedrift, produkter, markedsposisjon, samt drive lønnsomt, markedsorien-tert og bærekraftig.

Stortingsmeldinger:- St.meld.nr.7(2008-2009):“Et nyskapende og bærekraftig Norge”.Nærings-oghandelsdepartementet.

- St.meld.nr.15(1999-2000):“Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer”. Nærings-oghandelsdepartementet.

- St.meld.nr.19(1999-2000):“Om norsk landbruk og matproduksjon”. Landbruks-ogmatdepartementet

- St.meld.nr.21(2005-2006):“Hjarte for heile landet – om distrikts- og regionalpolitikken”.Kommunal-og regionaldepartementet.

- St.meld.nr.26(2006-2007):“Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand”.Miljøverndepartementet.

utredninger og rapporter:- Aniara(2007),Kortferieundersøkelse foretatt i regi av Innovativ Fjellturisme

- Buskerudfylkeskommune(2007):”Framtidsrettet fritidsbebyggelse – hytteveileder”

- Buskerudfylkeskommune(2006-2009):”Reiselivsstrategi for Buskerud”

- Dybedal(2005):”Ringvirkninger av reiseliv i Buskerud, Telemark og Vestfold”.TØI-rapport780/2005

- Dybedal(2006):”Økonomiske virkninger av reiseliv i Hol og Hemsedal 2006”.TØI-rapport893/2007

- EricssonogGripsrud(2005):”Fritidshusiinnlandet.Brukoglokaløkonomiskeeffekter”,ØF-rapport nr06/2005

- FylkesmanneniBuskerud(2005-2009): “Strategi for landbruksrelatert næringsutvikling”

- HorwathConsulting(2007):“Norsk Hotellnæring 2007”

- HorwathConsulting(2009):“Norsk hotellnæring 2009”

- InnovasjonNorge(2008):”Hvitebok for reisemålsutvikling”,rapport12/2008

- Carlsson,Yngve:”Når folk bor på mer enn ett sted- utfordringer for de kommunale pleie og omsorgs- tjenestene”,KommunenessentralforbundBTV

- KairosFutureInternationalAB(2008):”Trend-brief. Trends influencing the incoming/domestic travel to destination Norway until 2018” - Landbruks-ogmatdepartementetsnasjonalestrategifornæringsutvikling(2007-2009):Ta landet i bruk!

- Mimir (2008) Forstudie: Nasjonalparker og verneområder i Buskerud

- Jakobsen,Erik(2005):”Forslag til modell for finansiering av fellesgoder i reiselivsnæringen”,Menon

- Jakobsen,Erik(2009):”Reiselivsnæringen i Hallingdal – en sammenlikning av utviklingen i Hallingdal med seks andre reiselivsdestinasjoner”,Menonas,publikasjonnr14/2009

- OxfordResearch(2009):”Reiselivsmilliarden - Kartlegging av offentlige midler til reiselivsnæringen i Norge.”UtførtpåoppdragfraNærings-oghandelsdepartementet

- SenterforBygdeforskning:”Bygdeturisme og gardsmat i Norge – en nasjonale kartlegging”,Rapport04/09

- Statenvegvesen(2008):”Reiselivsnæringens transportbehov i region sør”

- Statensvegvesen (2009): Forvaltningsplan RV7/RV52

- Synnovate(2008):”KAS 2015 – Hvordan dekke kompetanse- og arbeidskraftbehovet frem mot 2015” gjennomførtpåoppdragavNHOreiseliv

- Velvin(2003):”Brukerundersøkelse blant hytteeiere i Hol, Rollag og Sigdal”

Foredrag:- AnnaPollock:“The future of Destination Marketing – why all marketing is social marketing”,foredrag forBITreiseliv,mars2009

kIlDER Og REFERaNSER

51v E D l E g g - R E g I O N a l D E l p l a N F O R R E I S E l I v E T I B u S k E R u D 2 0 1 0 - 2 0 1 6

vEDlEgg

v E D l E g g - R E g I O N a l D E l p l a N F O R R E I S E l I v E T I B u S k E R u D 2 0 1 0 - 2 0 1 6

vEDlEgg 1Organisering av arbeidet med regional delplan

Tabellen nedenfor viser milepælene i arbeidet med den regionale delplanen

Styringsgruppen for prosjektet har bestått av:• EspenEliassen–lederavstyringsgruppen,styrelederGolReisemål• BerntJunger-GeiloFjellandsby,Hol• ElisabethKorenBøle-EggedalBorgarstue,Sigdal• KristinBlickfeldt-HolmGård,Hurum• OlavTraaen-NorskBygdeturismeogGardsmatBuskerud,Numedal• PerSteinarJensen-NHOBuskerud• ToiniH.A.Ness-InnovasjonNorgeBuskerudogVestfold• IngunnElvekrok-HøgskoleniBuskerud,ledersenterforreiselivsledelse• KjellÅlien-Hovedutvalgetforregionalutvikling(HUR),Buskerudfylkeskommune.• ToreEinarHansen-Hovedutvalgetforkultur,idrettogfolkehelse(HUKIF),Buskerudfylkeskommune.• VararepresentantHUR:KariK.Ask• VararepresentantHUKIF:TorhildHellingBergaplass.

Arbeidet har vært gjennomført av et prosessteam bestående av:• BenteBjerknes,Buskerudfylkeskommune,prosjektansvarlig•GørilTrælstad,Buskerudfylkeskommune,prosjektansvarlig• ToiniH.A.Ness,InnovasjonNorgeBuskerudogVestfold• TorillOlsson,MimirAS

TIlTak

FORMål TIDSpuNkT

Planprogram

Gi rammer for innhold og gjennomføring av arbeidet.

Høring 1.mars-16. april 2009Vedtatt i fylkesutvalget 10. juni 2009

Utarbeidelse av scenarioer

Scenarioene skulle være verktøy for diskusjonene i de regionale møtene. Scenarioene ble utarbeidet i samarbeid med ressurs-personer fra reiselivet.

Mai 2009

Regionale møter

La aktørene diskutere fremtiden for reise-livet i Buskerud, samt gi gruppevise og individuelle innspill til fylkesdelplanen.

juni 2009

Stormøte Presentere utkast til plan for aktørene, få deres innspill og synspunkter før ferdig-stillelse.

28. oktober 2009

Ferdigstillelse Godkjenning fylkesutvalgetHøringGodkjenning i fylkestingetStart arbeid med handlingsplan

2. desember 200915.jan -19 februar 2010mars/april2010

5352 v E D l E g g - R E g I O N a l D E l p l a N F O R R E I S E l I v E T I B u S k E R u D 2 0 1 0 - 2 0 1 6

(i alfabetisk rekkefølge)

BærekraftBak begrepet ”bærekraftig reiseliv” ligger definisjonen som Brundtlandkommisjonen 1987 og FN bruker: En bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekost-ning av fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.

Fordi planens tilnærming er reiseliv som næring, benyttes UNWTOs definisjon ”sustainable tourism”. Innovasjon Norge og NHO har tilpasset dette til norske forhold og definert tre temaer og ti prinsipper for et bærekraftig reiseliv.

vEDlEgg 2 – DEFINISjONER Og BEgREpER


Styrking avsosiale verdier

Økonomisklevedyktighet

1. Kulturell rikdom

2. Landskapets fysiske og visuelle integritet

3. Biologisk mangfold

4. Rent miljø og ressurseffektivitet

5. Lokal livskvalitet og sosial verdiskapning

6. Lokal kontroll og engasjement

7. Jobbkvaliet for reiselivsansatte

8. Gjestfrihet og trygghet; opplevelseskvalitet

9. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning

10. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter


De 10 bærekraftprinsippene


1. Kulturell rikdom Å respektere, videreutvikle og fremheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske kultur, tradisjoner og særpreg.

2. Landskapets fysiske og visuelle integritet Å bevare og videreutvikle landskapskvaliteter, både for by og bygd, slik at landskapets fysiske og visuelle integritet ikke degraderes.

3. Biologisk mangfold Å støtte bevaringen av naturområder, dyreliv og habitater, og minimere ødeleggelser av disse.

4. Rent miljø og ressurseffektivitet Å minimere reiselivsbedrifters og turisters forurensing av luft, vann og land (inkludert støy), samt og minimere genereringen av deres avfall og forbruk av knappe og ikke- fornybare ressurser.

Styrking av sosiale verdier

5. Lokal livskvalitet og sosiale verdier Å bevare og styrke livskvaliteten i lokalsamfunnet, inkludert sosiale strukturer, tilgang til ressurser, fasiliteter og fellesgoder for alle, samt unngå enhver form for sosial degrader- ing og utnytting.

6. Lokal kontroll og engasjement Å engasjere og gi kraft til lokalsamfunnet og lokale interessenter mht, planlegging, beslutningstaking og utvikling av lokalt reiseliv.

7. Jobbkvalitet for reiselivsansatte Å styrke kvaliteten på reiselivsjobber (direkte og indirekte), inkludert lønnsnivå og arbeidsforhold uten diskriminering ut fra kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer.

8. Gjestetilfredshet og trygghet; opplevelseskvalitet Å sørge for trygge, tilfredsstillende og berikende opplevelser for alle turister uavhengig av kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer.

Økonomiske levedyktighet

9. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsdestinasjoner i et langsiktig perspektiv, gjennom å maksimere reiselivets verdiskapning i lokalsamfunnet, inkludert hva turistene legger igjen av verdier lokalt.

10. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsbedrifter i et langsiktig perspektiv.


Direkte virkninger av reiselivOgså kalt konsum. Dette er verdien av turistenes innkjøp av varer og tjenester. De direkte virkningene tilfaller både reiselivsnæringen og andre næringer som varehandel, bensin, post osv. Den delen som tilfaller næringer utenfor reise-livet kalles ofte overrislingseffekt.

FellesgoderFellesgoder har den egenskap at bruken og nytten av dem ikke kan gjøres eksklusiv for den som betaler for at godet skal være tilgjengelig eller bli vedlikeholdt. Typiske fellesgoder er merkede og tilrettelagte stier, skiløyper, benker, parker, turistinformasjon, åpne konserter mm.

Indirekte virkninger av reiselivIndirekte virkninger av reiseliv oppstår ved at de næringene som selger til turistene må ha underleveranser fra andre virksomheter. Indirekte virkninger oppstår også ved at eiere og arbeidstakere som tjener på reiselivet, bruker sine inntekter/lønningertilprivatkonsum.

MulitiplikatoreffektMultiplikatoreffekten viser hvor mye hver turistkrone gir i indirekte virkninger. En mulitiplikatoreffekt på 1,45 viser at hver krone turistene bruker gir 45 øre i indirekte virkninger. Multiplikatornæringene er altså de næringene som leverer varer og tjenester til de bedriftene som betjener de reisende.

OverrislingseffektDen delen av de direkte virkningene (konsumet) som tilfaller andre næringer enn reiselivet, for eksempel varehan-del.

Overrislingsnæringene er bedrifter som har direkte inntekter fra de reisende uten at de selv definert som reiselivsbed-rifter (for eksempel bank, post, detaljhandel av sports- og fritidsutstyr, mat, kosmetikk, hygiene, bensinstasjoner og ulike typer privat og offentlig tjenesteyting).

Planens definisjon av reiselivs som næring Reiselivsnæringene er en fellesbetegnelse på ulike bransjer som leverer varer og tjenester til personer på reise. Re-iselivsetterspørselen utgjør større og mindre deler av mange forskjellige næringer.

Begrepet ”næringene” brukes i flertall, fordi mange næringer og sektorer er leverandører til reiselivet. Flertallsbegrep-er synliggjør også at verdiskapingen skjer i bransjer utenfor hotell, opplevelser og serveringssteder. De tradisjonelle reiselivsaktørene kalles ofte for kjernenæring, mens aktører utenom reiselivet som også bidrar til å dekke de reisendes behov, kalles overrislingsaktører.


Denne planen har følgende oppdeling av kjernenæring og overrislingsnæringer

KjERNENæRING OVERRISLINGSNæRINGER Distribusjon: Handels- og servicetilbud:

• Destinasjonsselskaper • Forretninger • Reisearrangører • bensinstasjoner • Reisebyrå,turoperatører • post

Innkvartering: Bank og finans

• Varmesenger:hotell,selvhusholdsenheter som leies ut • Kaldesenger:sengeriprivatefritidsboliger som står tomme når eier ikke bruker boligen

Servering: Eiendomsutvikling

• Restaurantogcafeer • byggoganlegg • småskalamattilbud • infrastruktur • barerogpuber • salgogkjøp

Transport Landbruk og skogbruk

• charterbusser • tog • privatbil • fly

Attraksjoner og opplevelser

• opplevelsesprodusenter • gårdsturisme • museer • alpinanlegg • festivaler • familieparker

Aktørbildet er illustrert nedenfor.

Dist

ribus

jons

ledd

Serv

erin

g

Innk

vart

erin

g

Tran

spor

t

Attr

aksj

oner

&

oppl

evel

ser





Reiselivets kjernenæring Reiselivets overrislingsnæring

varm

e se

nger

Kald

e se

nger

Han

del &

se

rvic

etilb

ud

Bank

/fina

ns

Bygg

& a

nleg

g

Land

bruk

& s

kogb

ruk

57v E D l E g g - R E g I O N a l D E l p l a N F O R R E I S E l I v E T I B u S k E R u D 2 0 1 0 - 2 0 1 6 56

Som modellen viser inkluderer denne planen også fritidsboliger i reiselivsbegrepet. Målet er å ta ut et større næringsmessig potensial knyttet til den private fritidsboligutviklingen og fritidsboernes bruk. Inntektspotensialet knyttet til fritidsboliger kan deles i to faser:

• Byggefase:Byggingavfritidsboligerereiendomsutvikling,ogdefineressomendelavreiselivetsoverrislings- næringer. • Bruksfase:Eierensbrukavhytta,herunderkonsumavvarerogtjenestertilforbruk,vedlikeholdogvidere- tvikling av eiendommen. Konsumet i bruksfasen kan både skje i kjernenæringen og i overrislingsnæringene.

Tall fra TØI (Dybedal, 2005) og Østlandsforskning (Ericsson og Gripsrud, 2005) viser at det næringsmessige poten-sialet knyttet til private fritidsboliger er størst i områder hvor det allerede finnes et etablert handels- og servicetil-bud. Dette fordi det er mulig å kjøpe varer og tjenester lokalt. Alternativt må utbyggingen av fritidsboliger være av et volum som i seg selv gir grunnlag for at et slikt handels- og servicetilbud oppstår.

Private fritidsboliger og hytterBegrepene fritidsboliger brukes i denne rapporten om både hytter og fritidsboliger.

Reiseliv/turisme:Reiseliv er aktiviteter til personer som reiser og oppholder seg på steder som ligger utenfor vedkommendes or-dinære oppholdssted, uavhengig av formål, for mindre enn ett år. Personer som er ansatt i landet de besøker faller utenomdennedefinisjonen(UNWTO/InnovasjonNorge)

ReisemålEt reisemål er ikke noe entydig begrep. Det er det geografiske området som den reisende besøker. Det kan være et sted, en by, en region, en landsdel eller ett land, kanskje også en verdensdel. I denne planen defineres reisemål som den minste enheten hvor det er fornuftig å samarbeide for å utvikle, lede og markedsføre et geografisk område.

Triple HelixSamarbeid mellom private aktører, offentlige aktører og FoU

varme og kalde sengerVarme senger er en populær betegnelse på senger som leies ut av en kommersiell aktør, Eierforholdet er ikke avgjørende. Fritidsboliger og leiligheter med varme senger kan altså eies av privatpersoner, men defineres som varm sengdersomdeleiesutidetåpnemarkedetnåreierenikkeselvbenytterhytta/leiligheten.Med kalde senger menes privateide fritidsboliger som står tomme når eieren ikke selv er tilstede.

verdiskaping Verdiskapning kan defineres som “bruk av kunnskap, kapital og arbeid med det formålet å skape økonomiske verdier.” Verdiskaping brukes mer presist om den verdiøkning et (uferdig) produkt eller en tjeneste får i hvert ledd av produksjonsprosessen eller verdikjeden hvor verdiskapingen er den tilleggsverdi hvert ledd eller hver bedrift gir produktet eller tjenesten.


vEDlEgg 3SITuaSjONSBESkRIvElSE

Typer turister

Buskerud er ett av de største reiselivsfylkene i Norge. Det er stor variasjon i både tilbud og type gjester. Ulike gjesteyper kategoriseres ofte gjennom ulike reisemønstre19:• Rundreiseturister,særligutenlandskeognorskebilturisterisommersesongen• Gjennomreiseturister,foreksempelturisterpåveitilegenhytteellerfamilieogvenner• Resortturister,turistersomoppholdersegheletidenpåreisemålet,foreksempelskituristerellerspagjester• Baseturister,turistersomborpåettstedogtarutflukterderfra,foreksempelutenlandskegjesterpåfjelldestinasjonene i sommersesongen • Dagsturister,somreiserhjemmefratilattraksjoner(feksBlaafarveverketellerKongsbergskisenter)

De fleste næringsaktørene i Buskerud møter flere turisttyper gjennom året. Best ser en det på fjelldestinasjonene, som i vintersesongen nesten utelukkende har resortturister. I sommersesongen henter de derimot trafikken fra gjennomreise-, rundreise- og baseturistene. Dette er ett eksempel på hvordan både produktet som tilbys og måten det leveres på varierer gjennom året. De fleste destinasjoner og reiselivsbedrifter må derfor være i stand til å tilpasse seg skiftende kundebehov.

EtterspørselsforholdTransportøkonomisk Institutt (Dybedal, 2005) har beregnet at Buskerud i 2004 hadde 7,3 mill. gjestedøgn i fritidsboliger og kommersielle anlegg. Gjestedøgnene fordeler seg slik på regionene:

Som det fremgår av illustrasjonen er Hallingdal den største reiselivsregionen i Buskerud med 3,2 mill gjestedøgn pr år20. Rapporten Reiselivets transportbehov i Region Sør (Statens vegvesen, 2008) tok for seg reiselivet i Buskerud, Telemark og Agder-fylkene. I forbindelse med dette arbeidet foretok TØI beregninger som viste at bil er den dominerende transportform uansett sesong. De viktigste startpunktene for norske reisende varierer noe mellom områdene og kan stikkordsvis oppsummeres slik:

Område i region Sør Viktigste startpunkt for norske reisende Hallingdal Oslo/Akershus/Østfold,Buskerud/VestfoldoverNoresund,Hordaland,SognogFjordaneKongsberg/Numedal Oslo/Akershus/Østfold,Vestfold,DrammensregionenRingerike/Hole Oslo/Akershus,Østfold,Hedmark,VestlandetMidt-Buskerud Oslo/Akershus,Østfold,Vestfold

19 En fullstendig beskrivelse av de ulike reisemønstrene og hva som kjennetegner dem finnes i vedlegg 420 Som nevnt i punkt 1.4 er det underrapportering på gjestedøgn i private fritidsboliger og kommersielle selvhusholdsenheter. Det reelle tallet er derfor høyere. Se for øvrig nærmere redegjørelse i vedlegg 6.

R E g I O N a l D E l p l a N F O R R E I S E l I v E T I B u S k E R u D 2 0 1 0 - 2 0 1 6 5958 v E D l E g g - R E g I O N a l D E l p l a N F O R R E I S E l I v E T I B u S k E R u D 2 0 1 0 - 2 0 1 6

For utenlandske besøkende er det flyplasser, ferger og grenseoverganger som er viktigste innfallsporter. Beregninger foretatt av Petter Dybedal fra TØI viser at•ca40%kommedfergene(Oslo,Larvik,Kristiansand)•ca40%komlandeveien(ØrjeogSvinesund)•ca20%kommedfly,avdisse57%tilGardermoen,30%tilTorp)

Når det gjelder reisende med fly viste Kortferieundersøkelsen Innovativ Fjellturisme (Aniara, 2007) foretok blant utenlandske passasjerer på Sandefjord Lufthavn Torp i 2007 at 20 % hadde leid bil og kjørt rundt i Norge, 16 % hadde vært på rundreise, 39 % hadde vært i Oslo, 33 % hadde vært på fjellferie i Buskerud og Telemark, 18 % ved kysten (primært Vestfoldkysten)21..

Det har vært en sterk vekst i antall private fritidsboliger i de seneste år. I følge Statistikknett er det ved utgan-gen av 2008 42 000 fritidsboliger i Buskerud. Den største utbyggingen har funnet sted i Hallingdal, Numedal og i Midt-Buskerud (med Norefjell). Ved kysten er det liten netto tilgang av nye fritidsboliger. Hallingdal er Norges nest største fritidsboligregion med 76,4 fritidsboliger pr 100 innbygger. Oversikt over fritidsboliger fordelt på kommuner: se vedlegg 5.

Tabellen nedenfor viser at alle regionene i Buskerud pr januar 2009 har vesentlig flere gjestedøgn knyttet til fritids-boligmarkedet enn til kommersielle anlegg.

Gjestedøgn i regionene i Buskerud, fordelt på private fritidsboliger og kommersielle anlegg (Velvin, 2003)

Annen beregningsmåte for gjestedøgn i fritidsboliger gjør at totaltallet i denne tabellen er noe lavere enn TØIs beregning (Dybedal, 2005)22. Tallene for kommersielle gjestedøgn er hentet fra Statistikknett.

Velvins undersøkelse viste at hyttene er i bruk gjennomsnittlig 29 netter pr år. Høyest var bruksdøgnene på fritids-boliger med høy standard, god tilgjengelighet og som er forholdsvis nybygde. Tall fra Østlandsforskning (Ericsson og Gripsrud, 2005) viser at denne type fritidsboliger kan ha opptil 60 bruksdøgn pr år. Sannsynligvis er altså antall gjestedøgn i fritidsboliger enda høyere enn det som er anslått her.

21 Det var i undersøkelsen anledning til å gi flere svar22 Beregningene er utført som gjennomsnittsberegning på gjestedøgn på private fritidsboliger fra kommunene Hol, Sigdal og Rollag

aggregert til fylkesnivå og multiplisert med antall fritidsboliger pr 1. januar 2009. Det vises til Velvin (2003) for nærmere forklaring.

Kommersiellegjestedøgn

Fritidsboliggjestedøgn

Totalt Gjestedøgn i fritids-bolig i % Avrundet

Hallingdal 1 374 659 1 815 071 3 189 730 57 %

Ringerike/Hole 188 242 556 377 744 619 75 %

Drammensregionen 392 844 647 917 1 040 761 62 %

Midt-Buskerud 56 851 701 721 758 572 92 %

Numedal/Kongsberg 178 362 1 280 596 1 458 958 88 %

Totalt 2 190 958 5 001 682 7 192 640 000 83 %

Kommersielle gjestedøgn i Buskerud fordelt på overnattingsform, 2004-2008 (Statistikknett)

Tabellen viser at det har vært reduksjon i antall gjestedøgn på hotellene og en vekst i selvhusholdsenheter som fritidsboliger, camping og bobil. Det er regionale forskjeller. For eksempel har Drammens-regionen og Kongsberg-regionen hatt en vekst i kommersielle gjestedøgn i perioden 2004-2008. Hallingdal har hatt en reduksjon på 4,5 % i samme periode. Dette tilsvarer 69 000 gjestedøgn, hvorav 56 000 er relatert til vintersesongen og 13 000 til sommersesongen.

Mye tyder på at det har skjedd en endring i reisemønstre. Reduksjonen i kommersielle gjestedøgn kompenseres av gjestedøgn i private fritidsboliger fordi det er bygget mange nye fritidsboliger. Endringen fører imidlertid til at den reiselivsrelaterte omsetningen også endrer seg. Dette vil på sikt få konsekvenser for den næringsmessige delen av reiselivet: aktørene knyttet til det bruk av fritidsbolig (så som varehandel og aktivitetsleverandører) samt grunneiere og håndverkere får en stadig viktigere rolle. Dette betyr at stadig flere fra lokalsamfunnet involveres i reiselivsut-viklingen.

Den tradisjonelle delen av reiselivet opplever at det blir vanskeligere å påvirke etterspørselen gjennom tradisjonelle virkemidler som pris, kampanjer og arrangement i bedriftene. For at fritidsboligmarkedet skal komme destinas-jonene til gode kreves helt nye tiltak og samhandlingsmønstre mellom aktørene. Den høye andelen fritidsboliger blant nordmenn gjør at det internasjonale markedet vil bli viktigere for vekst i hotellsektoren.

lønnsomhetDet finnes lite tilgjengelig informasjon om lønnsomhet eller eierforhold i de kommersielle reiselivsbedriftene i Buskerud. Reiselivsnæringen er kjent som en næring der lønnsomheten generelt er lav, men der det er store varias-joner både mellom bedrifter og bransjer.

Analysen ”Norsk Hotellnæring 2007” (Horwath, 2007) bekrefter dette: totalt sett har hotellsektoren i Norge hatt positiv utvikling 23 siden 2003. Veksten er imidlertid relatert til bedriftsmarkedet og skjer ved hoteller i byene og ved flyplasser. Distriktshoteller og andre som er avhengig av ferie- og fritidstrafikken har ikke samme utvikling. Antall internasjonale gjester er også fortsatt lavere enn i toppåret 1999. Analysen fra 2009 (Horwath, 2009) viser også at ferie- og fritidssegmentet har gått ned 4,5% fra 2007 og at dette i hovedsak skyldes færre utlendinger.

En undersøkelse foretatt av Menon (jakobsen, 2009) viser også at reiselivet har en generelt svakere vekst i verdi-skapning enn andre bransjer. Samme analyse viser imidlertid at bedriftene i Hallingdal har hatt en bedre utvikling enn i sammenliknbare regioner som Valdres, Midt-Gudbrandsdal med mer. Erfaringen med reiselivet i Buskerud er generelt at driftskompetansen er god, men at det ikke alltid finnes tilstrekkelige ressurser til å jobbe strategisk og langsiktig. Det er viktig å få mer kunnskap om lønnsomheten i bedriftene og hvilke elementer som påvirker den.

Marked 2004 2005 2006 2007 2008 Endring2004-2008 %

I alt 2 141 625 2 197 159 2 177 411 2 274 550 1 190 958 2,3

Nordmenn 1 563 336 1 587 924 1 608 278 1 680 902 1 610777 3,0

Utlendinger 578 289 609 235 569 133 593 648 580 181 0,3

Hotell 1 504 271 1 492 159 1 449 206 1 462 130 1 414 042 - 6

Hytte 215 702 245 355 244 022 276 970 293 171 35,9

Sesongcamp 291 865 318 869 356 672 315 356 345 863 18,5

Telt/vogn 110 867 121 907 106 044 197 876 109 173 -1,5

Bobil 18 920 18 869 21 467 22 218 28 709 51,7

23 Definert som losjiinntekt pr solgte rom (REVPAR)


Regionene i BuskerudBuskerud fylke er delt inn i fem regioner (antall innbyggere i parentes):• Drammens-regionen(150000)• Hallingdals-regionen(20000)• Kongsberg-regionen(31000)• Midt-Buskerud(18500)• Ringeriks-regionen(34500)

Buskerud fylke er politisk og administrativt delt i fem regioner. Flere av regionene har egne planer for reiselivs-satsingen. Disse tar opp regionale utfordringer og konkurransefortrinn, men skal ikke begrense samarbeid på tvers av regiongrensene der det er hensiktsmessig.

Som det fremgår nedenfor er det store turistmessige variasjoner mellom regionene. Tallmaterialet er hentet TØIs ringvirkningsanalyse (Dybedal, 2005) og fra Statistikknett (www.statistikknett.no). Det er store svakheter i registre-ringen av kommersielle gjestedøgn i selvhusholdsenheter24. De reelle tallene er derfor høyere enn det som frem-kommer nedenfor.

HALLINGDAL (Hol, Ål, Gol, Hemsedal, Nes og Flå) er den regionen med klart høyest turistkonsum i fylket. Hallingdal står for 43,5 % av direkte og indirekte virkninger25 fra Buskeruds reiseliv. Hallingdal er også den regionen som er mest avhengig av reiselivsnæringen. Hele 33 % av de sysselsatte i regionen er ansatt i denne næringen.

Hallingdal har hatt nedgang i kommersielle gjestedøgn de senere år (2004-2008). Nedgangen gjelder både norske og utenlandske gjester og skyldes nedgang i antall hotellovernattinger. Antallet overnattinger på camping og hytte-grender har økt betydelig. De reelle tallene er sannsynligvis høyere26.

På hotellene utgjør ferie- og fritidstrafikken 84 % av alle hotellovernattinger i Hallingdal. Det har vært en nedgang iferie-/fritidstrafikken,mensregionenharhattenvissøkningiyrkes-ogkurs-/konferansetrafikken.Antall private fritidsboliger har økt med 10,9 % fra 2002 til 2008. Hallingdal er den tredje største fritidsbolig-regionen i Norge, med 15 248 fritidsboliger i 2008.

KONGSBERG-REGIONEN (Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal) står for 9 % av de direkte og indirekte virkningene fra reiselivet i Buskerud fylke. Reiselivsnæringen i regionen har relativt få ansatte, og bidrar med totalt 6 % av antall sysselsatte i regionen.

Kongsbergregionen har hatt en økning i gjestedøgn på hotell, både fra norske og utenlandske gjester. På camping og hyttegrend har økningen vært meget stor, spesielt fra norske gjester. 68 % av alle hotellovernattinger i regionen eryrkes-ogkurs-/konferansetrafikk.Yrkestrafikkenharøktbetrakteligdesenereår.Antall private fritidsboliger har økt med 10 % fra 2002 til 2008. I 2008 var Kongsberg-regionen den femte største fritidsboligregionen i Norge, med 10 758 fritidsboliger.

MIDT-BUSKERUD (Sigdal, Krødsherad og Modum) er den minste reiselivsregionen i Buskerud og står for 5 % av de direkte og indirekte virkningene. Reiselivet i regionen har rundt 530 sysselsatte, noe som utgjør 7 % av totalt antall sysselsatte i regionen.

Regionenharhattnedgangigjestedøgnpåcamping/hyttegrendogihotellovernattinger.Detteskyldesihovedsakfærrenorskeovernattinger.Regionenharomtrentlikemyeferie/fritidstrafikksomyrkes/kurs-/konferansetrafikk.Detharværtennedgangiferie/fritidstrafikkendesenereår.

24 Se også punkt 1.4 25 De direkte verdiene er lik verdien av produksjonen i reiselivsnæringene og de andre næringene som selger til turistene. De indirekte

virkningene oppstår hovedsakelig når foretak som selger direkte til turister må ha underleveranser fra andre produsenter, og ved at

turistenes kjøp gir lønnsinntekter og overskudd som igjen brukes til vare- og tjenestekjøp. Se nærmere definisjoner i vedlegg 226 Se for øvrig punkt 1.4 Se for øvrig nærmere redegjørelse i vedlegg 6.

Antall fritidsboliger har økt med 13,8 % fra 2002 til 2008, men med totalt 5 895 fritidsboliger er Midt-Buskerud fortsatt en forholdsvis liten fritidsboligregion i norsk målestokk.

RINGERIKS-REGIONEN er også en liten region med tanke på turistkonsum. Regionen står for 9 % av de direkte og indirekte virkningene av reiselivet i fylket. Det er relativt få ansatte i reiselivsnæringene og de utgjør 7 % av totalt antall sysselsatte i regionen.

Regionen har hatt en økning i samlet antall gjestedøgn på hotell, noe som skyldes flere norske gjester. For uten-landske gjester, spesielt franske og danske gjester, har det vært tilbakegang. Antall gjestedøgn på camping og hyttegrend har også gått ned i perioden 2004-2008. Dette gjelder spesielt utenlandske, men også norske gjestedøgn.

RingeriksregionenerdenregioneniBuskerudsomharhøyestandelavyrkes-ogkurs-/konferansetrafikk.Hele79%av gjestedøgnene er relatert til disse segmentene. yrkestrafikken har økt betydelig de senere år.

Antall private fritidsboliger har økt med 6 % fra 2002 til 2008. Med totalt 4 674 fritidsboliger er imidlertid Ringeriks-regionen en liten fritidsboligregion i Norge.

DRAMMENS-REGIONEN (Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum) er den nest største regionen i Buskerud med tanke på turistkonsum. Regionen står for 25 % av direkte og indirekte virkninger. Deler av konsumet er relatert til egne innbyggeres interne forbruk av reiselivstilbud i regionen. Det høye konsumet skyldes i hovedsak en servicerelatert etterspørsel, for eksempel handel, restaurant mm. Det er relativt mange ansatt i reiselivsnærin-gene. Drammensregionen er imidlertid ikke så avhengig av reiselivsnæringen som Hallingdal, da reiseliv har kun 5 % av det totale antall sysselsatte i regionen.

Regionen har høy andel yrkestrafikk. Hele 63 % av hotellovernattingene er kurs-, konferanse- eller yrkesrelatert. Kurs/konferansetrafikkenharøktdesenereår.Antallfritidsboligerlåi2008på5443,noesomgjørDrammens-regionen til en liten fritidsboligregion etter norske forhold. Fritidsboligene er fortrinnsvis lokalisert ved kysten, der avhengigheten av reiselivet sannsynligvis er større enn i regionen totalt sett.

Sysselsettingsmessige effekter av reiselivet i Buskerud

Reiselivet er en arbeidsintensiv næring. Den sysselsettingsmessige effekten er generelt høy. Størst betydning for sysselsettingen har reiselivet i Hallingdal, der reiselivet sysselsetter 33 % av totalt antall sysselsatte (Dybedal, 2005). Reiselivet i Hallingdal kan derfor beskrives som en hjørnesteinsnæring.


Tall fra Buskerud fylkeskommune viser at hotell- og restaurantnæringen alene sysselsetter 4 234 personer ved utgangen av 2008. Dette er betydelig mer enn jordbruk, skogbruk og fiske med sine 3 000 sysselsatte i fylket Kun i Flå, Sigdal, Krødsherad, Modum, Øvre Eiker, Lier, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal er antall sysselsatte i primær-næringene større enn antall ansatte i hotell og restaurant. Samtidig er mange fra primærnæringene også helt eller delvis sysselsatt i reiselivet. Samvirket mellom reiseliv og primærnæringer er derfor betydelig, men omfanget er ikke dokumentert.

I forhold til bygdeutvikling ser det også ut til at reiselivet kan bidra til en fornyelse: I følge Senter for Bygde- forsknings rapport ”Bygdeturisme og gardsmat i Norge – en nasjonal kartlegging”, er den typiske bygdeturisme-tilbyderen en kvinne i 40 årene. Hun er tilbakeflytter eller innflytter med høyere utdannelse og et optimistisk syn på fremtiden.

Direkte og indirekte virkninger av reiselivet

Turistkonsumet i Buskerud er beregnet til 4,7 milliarder (Dybedal, 2005). Bare halvparten av dette er knyttet til typiske reiselivstjenester som overnatting, servering og opplevelser. Det resterende er knyttet til dagligvarer, bensin, post med mer. Denne omsetningen kalles ofte overrisling eller overrislingseffekt. Dette betyr at reiselivet represen-terer et viktig bidrag for å opprettholde et godt service- og handelstilbud i lokalsamfunnet.

Av tabellen nedenfor fremgår det hvordan totalt konsum knyttet til norske og utenlandske ferie- og yrkesreisende fordeles på regionene i Buskerud.

Totalt konsum for norske og utenlandske ferie- og yrkesreisende. Inklusiv turisme i private fritidsboliger (TØI, 2005:24)

Utlendinger Nordmenn Ferie yrke Ferie yrke Sum

Hallingdal Reiselivsprodukter 252,9 65,3 743,7 68,4 1130,3 Andre produkter 245,9 41,9 893,3 0,0 1181,1 totalt Hallingdal 498,8 107,2 1637,0 68,4 2311,4

Numedal Reiselivsprodukter 20,5 21,9 141,2 32,6 216,2 Andre produkter 24,4 14,1 203,5 0,0 242,0 totalt Numedal 44,9 36,0 344,7 32,6 458,2

Ringerike Reiselivsprodukter 22,6 19,1 145,4 51,9 239,0 Andre produkter 22,6 12,2 167,0 0,0 201,8 totalt Ringerike 45,2 31,3 312,4 51,9 440,8

Drammens- regionene Reiselivsprodukter 63,2 49,0 452,5 59,1 623,8 Andre produkter 60,7 31,5 486,0 0,0 587,2 Totalt Drammensregionen 123,9 80,5 938,5 59,1 1202,0

Midt Buskerud Reiselivsprodukter 9,3 6,1 92,9 7,8 116,2 Andre produkter 11,2 3,9 123,6 0,0 138,6 totalt Midt-Buskerud 20,5 10,0 216,5 7,8 254,8

Buskerud Reiselivsprodukter 368,5 161,4 1575,9 219,8 2325,5 Andre produkter 364,8 103,6 1873,2 0,0 2341,7 Sum Buskerud 733,3 265,0 3449,1 219,8 4667,2

I følge TØI (Dybedal, 2005) gjelder overrislingseffekten på 2341,7 mill primært detaljhandel, transport (bensin), samt varer og tjenester knyttet til eie og bruk av hytte (utenom dagligvarer og bensin). Tabellen bekrefter også at det er stor forskjell på regionene i Buskerud, både når det gjelder omsetning og etterspørselsstruktur.

For fylket totalt viser den at rundt 70 % av konsumet av reiselivsprodukter er relatert til nordmenns feriereiser. Legger man til norske yrkesreisendes konsum av reiselivsprodukter, kommer en opp i nærmere 80 %. Det betyr at utlendingers konsum av reiselivstjenester i Buskerud er relativt lite. I kroner utgjør det rundt 500 000 av et totalt konsum på 2,3 milliarder. Omtrent samme forholdet gjelder for turisters konsum av andre produkter.

I 2008 var det 42 000 fritidsboliger i Buskerud. Velvins undersøkelse (Velvin, 2003) viser at årlig forbruk pr fritids-bolig varierer fra rundt kr 14 000 i Rollag og Sigdal til rundt kr 35 000 i Hol. Ved kjøp av investeringsvarer og tjenester handles 58 % lokalt i Rollag, 68 % i Sigdal og hele 89 % i Hol. Ut fra Velvins tall vil de 42 000 fritidsboligene i Buskerud representere et årlig konsum på mellom 0,5-1,5 milliarder. Sannsynligvis er både antall bruks-døgn og forbruk økt etter 2003.

Kostnadene til bygging av fritidsboliger fordeles på en rekke ulike offentlige og private aktører. Nedenfor presen-teres et anslag fra TØI (Dybedal, 2005). Anslaget er nøkternt og de reelle tall ligger sannsynligvis over dette, særlig i fjellet og ved kysten. Men det gir allikevel en indikasjon på hvordan inntektene fordeles, og sier dermed også noe om hvem som er nye aktører i reiselivet i Buskerud.

Anslag på pris og kostnader ved bygging av nye fritidsboliger. Tall i 1000 (Dybedal, 2005:40)

Både TØI (Dybedal, 2005) og Østlandsforskning (Ericsson og Gripsrud, 2005) peker på at den lokaløkonomiske effektenavfritidsboligutviklingenblantannetavhengeravhvilkevarerogtjenestersomkankjøpes/kjøpeslokaltsamt hvordan grunneier og eiendomsutvikler benytter sitt overskudd, dvs om dette benyttes til videre verdiskapning i lokalsamfunnet eller ikke.

Type inntekt/kostnad Type hytte aktør80 kvm 100 kvm

Antatt salgspris 1700 2100 Utbygger

Tomtepris råtomt 300 300 Grunneier

Differanse 1400 1800

Antatt fortjeneste 200 300 Utbygger

Antatt total byggekostnad 1200 1500

Mva varer og tjenester 250 300 Stat

Vei, vann, kloakk, strøm til tomtegrense

75 100 Kommune, nettleverandør, ev utbygger

Planering og grunnmur 100 110 Byggefirma

Hytte og innredning 190 230 Byggefirma

Materialer til bygg 375 450 Lokale eller utenbygds leverandører av trelast, byggevarer, innredning mm

Innredning inkl bad 100 150 Byggefirma

Rørleggerarbeid 60 80 Rørleggerfirma

Elektriske arbeider 60 80 Elektrofirma

65R E g I O N a l D E l p l a N F O R R E I S E l I v E T I B u S k E R u D 2 0 1 0 - 2 0 1 6 64

Multiplikatoreffekten for regionene i Buskerud

Multiplikatoreffekten viser størrelsen på de indirekte virkningene av reiselivet. Multiplikatoren for fylket totalt er på 1,45. Den viser at for hver krone turistene legger igjen skapes indirekte virkninger på 45 øre. Multiplikatoren er høyere i utbygde områder, fordi disse har et bredere tilbud og dermed er i bedre stand til å håndtere bredden i etterspørselen.

Multiplikatoreffekt for reiselivet i Buskerud, fordelt på region (kilde TØI)

Multi-plikator

Hallingdal 1,29

Kongsbergregionen 1,34

Ringerike 1,37

Drammensregionen 1,41

Midt-Buskerud 1,32

Totalt 1,45

Utvikling av fritidsboliger får altså størst næringsmessig effekter hvis den skjer nær eksisterende sentra. Dette bekreftes også av Velvin (Velvin, 2003) og Østlandsforskning (Ericsson og Gripsrud, 2005).

Offentlig innsats i reiselivsutviklingen i BuskerudRapporten ”Reiselivsmilliarden” (Oxford Research, 2009) viser at offentlige aktører bevilget 1,085 milliarder kroner til reiselivsnæringen i 2007. Dette er en økning på 56 % i forhold til 2004.

Av dette beløpet sto statlige aktører for 523,8 millioner kroner. Den klart tyngste av de statlige aktørene var Innovasjon Norge med 395,0 millioner kroner, fulgt av Statens vegvesen med 100,0 millioner kroner.

I 2007 bevilget kommunene 321,5 millioner kroner til reiseliv, mens fylkeskommunene og fylkesmannsembetene bevilget henholdsvis 218,5 millioner kroner og 21,4 millioner kroner.

Buskerud fylkeskommune bevilger årlig nærmere 20 mill til reiselivet. Dette gjør Buskerud til det 4. største fylket i forhold til bevilgning, etter Nordland, Troms og Finnmark, som er i en særstilling på grunn av store distriktsmessige overføringer.


Beskrivelse av reisemønstre

Rundreiseturister: Det dominerende reisemønster for utenlandske sommer-turister i Norge, særlig førstegangsbesøkende, samt for mange nordmenn. Rundreisen går langs reiseruter som gir spesielle opplevelser og har innlagte stopp. Buskerud har særlig mange rundreiseturister som kommer fra Øst-landsområdet (gjerne med ferge fra Larvik og Oslo) og som kjører RV 7 eller RV 40 over mot Vestlandet. Disse turistene er næringsmessig interessante både ift kortere stopp, over-nattinger eller for å vekke interessen for senere besøk.

vEDlEgg 4 RUNDREISE

REISEMÅLProdukt-områder

Aktivitet

Attraksjon

NYE REISEMÅL

HJEMSTED

gjennomreiseturister:Har et bestemt mål for turen og stopper kun hvis det er nødvendig. Typiske gjennomreiseturister i Buskerud er tur-ister på vei til familie eller hytta på Vestlandet. Turister med hytter i Hallingdal og Numedal fremstår også som gjennomreiseturister for aktører i nedre del av fylket.

GJENNOMREISE


AktivitetBESTEMMELSE-

STED

AktivitetHJEMSTED

Attraksjon

Resortturisten:Kjører raskest mulig til reisemålet og tilbringer hele ferien der. En god resort må altså være komplett ift kundens behov. Skiturister og spaturister er typiske resortturister. Campingturister på langtidsleie og folk med private hytter har også ofte en resortpreget atferd. Resortturister finnes i Buskerud på alle fjelldestinasjonene i vintersesongen og ved kysten i sommersesongen. På mange måter kan en si at resortturisten er gjennomreiseturisten som har kommet frem til reisemålet.

RESORTFERIE

REISEMÅL

Produktområder

Attraksjon

REISENtil og fra

Aktivitet


Dagsturister : Dagsturistene reiser fra hytte (eller hjemsted) til en at-traksjon eller ett område de ønsker å besøke. Dagsturis-men i Buskerud er særlig knyttet til befolkningen i Oslof-jordområdets besøk til attraksjoner som Blaafarveværket eller arrangement som Kongsberg jazzfestival. Om vin-teren finnes også en del dagsturister som står på ski på Norefjell eller Kongsberg. Fordi oppholdstiden er kort er næringspotensialet fra dagsturistene primært knyttet til hovedattraksjonen (årsaken til besøket) samt mat og andre servicetilbud.

DAGSTUR

REISEMÅL

Produkt-områder

Attraksjoner/aktiviteter

HJEMSTED

Baseturister :Baseturistene bor på en destinasjon og tar utflukter ut derfra. For å være et godt baseferiemål må en altså ha en rekke tilbud i dagsturs avstand. Oppholdstiden er ofte lang. Baseturisten foretrekker derfor selvhushold. Nærheten til fjordene gjør at fjelldestinasjonene i Buskerud har et for-trinn ift baseturisme. Typiske baseturister i Buskerud er da også utlendinger og nordmenn på leid eller eid hytte eller leilighet på fjelldestinasjonene i sommersesongen.

BASEFERIE


Aktivitet/Attraksjon

REISENTIL OG FRA

Aktivitet/Attraksjon


Oversikt over fritidsboliger fordelt på kommunervEDlEgg 5


Svakheter i dagens statistikk

Dette vedlegget er et utdrag av høringsuttalelsen fra Hallingdal Reiseliv. Utdraget illustrerer på en god måte svakhetene i dagens statistikkmateriale.

Reiselivet i Hallingdal har i flere år påpekt mangler ved gjestedøgnstatistikker som har årsak i innrapportering til og rapportering fra SSB. Statistikknett sine tall blir følgelig feil. Hovedkilde til feil er at rapportering fra selvhusholdn-ing ikke dekkes tilstrekkelig av SSB. Feilmarginene for Drammensregionen blir følgelig mindre fordi der representerer hotell den overveiende delen av gjestedøgnene.

Destinasjonene i Hallingdal ønsker å belyse dette med disse 2 tabellene:

Avhotellgjestedøgnrepresentererferie/fritidmellom81-84%.Restenfordelersegpåkurs-ogyrkesreisende.

vEDlEgg 6

Kommune Tall fra Statistikknett

Camping + Hyttegrend Hotell Sum

Mangler i statistikken Totalt

2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 Gol 88 401 99 823 246449 262738 334 850 362 561 85 87 334 935 362 648

derav norske 80 110 88 283 220812 232131 300 922 320 414 0 0 Hol 102 682 86 804 317114 356891 419 796 443 695 275 000 295 000 694 796 738 695 derav norske 62 786 50 953 216662 234739 279 448 285 692 0 0

Nesbyen 38 302 36 821 24279 24043 62 581 60 864 15 000 15 000 77 581 75 864 derav norske 28 924 27 858 21290 21470 50 214 49 328 0 0

Ål 14 031 13 618 40167 42136 54 198 55 754 15 000 15 000 69 198 70 754 derav norske 10 248 10 201 30737 31531 40 985 41 732

0 0 Hemsedal 146 461 153 865 314888 297930 461 349 451 795 197 064 213 673 658 413 665 468

derav norske 86 916 85 102 137160 122248 224 076 207 350 0 0 0 0

Sum 389877 390931 942897 983738 1 332 774 1 374 669 502 149 538 760 1 834 923 1 913

429

derav norske 268984 262397 626661 642119 895 645 904 516

2009 2008 2009 2008

GOL 85 87 334 935 362 648

HOL 275 000 295 000 694 796 738 695

NESByEN 15 000 15 000 77 581 75 864

ÅL 15 000 15 000 69 198 70 754

HEMSEDAL 197 064 213 673 658 413 665 468

SUM 502 149 538 760 1 834 923 1 913 429

Kilde: Hemsedal Turistkontor

Tabell 2.1refererer til TØI sine beregnede gjestedøgn (2004) for private og kommersielle gjestedøgn samlet, hvor Hal-lingdal framstår med 3,2 millioner. I 2006 gjorde TØI en detaljert analyse for Hemsedal og Hol kommuner. Denne kom fram til at Hol hadde totalt ca 1,9 millioner gjestedøgn og Hemsedal ca 1,4 millioner. Disse to til sammen utgjør hele 3,3 millioner. Hadde tilsvarende analyse vært gjort i de andre Hallingdalskommunene som er store fritidsbolig-kommuner, ville en samlet vurdering vært betydelig høyere.

justert for mangler i statistikken Ny Total (begge tabellene sammenlagt)

B u s k e r u d s r e i s e l i v

Scenarier 2040

FJELLSNARET

LAS VEGAS

NEVERLANd

Lars Ueland Kobro, Telemarksforsking

TVERGASTEiN

vEDlEgg 7

Scenarier for Buskerud, 2040 - kortversjon

R E g I O N a l D E l p l a N F O R R E I S E l I v E T I B u S k E R u D 2 0 1 0 - 2 0 1 6 7170 v E D l E g g - R E g I O N a l D E l p l a N F O R R E I S E l I v E T I B u S k E R u D 2 0 1 0 - 2 0 1 6

UsikkerhetNesten all forskning og kunnskapsdokumentasjon handler om fortiden. All fakta vi samler inn og vet noe om hører fortiden til. Våre strategiske planer bygger i stor grad på store mengder data om en tid som aldri vender tilbake. Fortiden har naturligvis relevans for våre strategier og handlinger, men dess mer framtiden vil avvike fra fortiden, dess mindre relevans har fortiden for planlegging av den. I tider preget av sterk stabilitet og få endringsimpulser utenfra, vil sladre-speilet fungere greit som manøvreringsverktøy. I tider som vår med motsatte karaktertrekk, er det utilfredsstillende. Essensen i scenariearbeid er usikkerhet. Fordi verden er usikker og kan bevege seg i ulike retninger trenger vi å strekke tanken i flere retninger samtidig. Framtiden til reiselivet i Buskerud er usikker. Reiselivstrender, reiselivsprodukter, reisemåter og forbruk er i endring. Vi vet ikke eksakt hvor bevegelsene går - derfor er det klokt å være forberedt på flere utfall. De ulike drivkreftene som vi må forvente kommer til å prege reiselivet i Buskerud i et 20 års perspektiv fram til 2030, kan sorteres i to avgjørende usikkerheter:

1. Vil vi i framtiden se en fortsatt generell økonomisk vekst og velstandøkning - eller vil vek sten avta og til og med gå over i en tilbakegang internasjonalt? Det er den økonomiske usikkerhetsaksen bak våre framtidsbilder.

2. Vil kundene i framtida etterspørre tilrettelagte produkter, nytelse og luksus – eller vil pendelen svinge mot en økt etterspørsel etter det enkle og ekte, med økt vilje i markedet for å anstrenge seg i å skape mer egenproduserte reiselivsopplevelser?

Scenarier er fortellinger om framtiden til bruk i strategisk diskusjon. Scenarier er ikke presise forutsigelser om framtiden og det er ikke spådomskunst. Scenarier er illustrasjoner på mulige retninger som samtiden kan utvikle seg mot. Framtiden kommer ikke, den skapes - framtidsfortellinger kan derfor strekke tanken slik at vi ser sammenhenger, aktører, etterspørsel, transportmønstre og produktutvikling i forhold til hverandre, slik komponenter i samfunnet alltid står i sammenheng med hverandre i det virkelige livet. Scenariene i dette heftet skal fungere som utgangspunkt for diskusjoner om regionens reiseliv innenfor rammen av en Fylkesdelplan for reiseliv i Buskerud. Vi har valgt 2030 som tidshorisont. Årstallet for hvor langt vi strekker tanken er ikke viktig. Det som er viktig er å tre ut av egen tidskontekst slik at det blir mulig å se tilbake på konsekvensene av egne strategiske valg i dag. Vi lever framlengs, men vi forstår baklengs. (Kierkegaard) I 2030 kan vi se oss tilbake og spørre: Tok vi kloke strategiske valg i 2010? Scenariene og det bakgrunnsteppet av endringer som spiller opp til dem, er fyldigere beskrevet i egen rapport fra Telemarksforsking; TF-notat nr. 26/2009

Et dominerende utviklingstrekk nasjonalt og internasjonalt velger vi å behandle med relativt stor sikkerhet. Jordens tåleevne vil ikke øke. Vi mener at det er hevet over rimelig tvil at strategisk planlegging av reiselivspolitikk i framtida bør og må oppfylle høye standarder med hensyn til energi, avfall, avløp og ressursforvaltning generelt. – Valget står mellom om reiselivsaktører i Buskerud vil være pro-aktive ved å søke offensivt å oppnå markedsfordeler i miljøbevisste markeder, eller om de vil være reaktive i en motvillig tilpassning til stadig nye krav fra myn-digheter og marked. Usikkerhetsvariablene våre skaper et scenariekryss med fire ”rom” hvor det utspiller seg ulike framtidsfortellinger. De fire scenariefortellingene vi vil illustrere har vi kalt for Neverland, Las Vegas, Fjellsnaret og Tvergastein.


ne verland - 4

NEVERLANdNeverland er et trøsteland – et sted hvor ingen plager finnes, et sted å flykte til når verden blir tøff og vanskelig. Et sted hvor man alltid er barn, uten bekymringer. Navnet er inspirert av J.M. Barries teaterstykke og bok om Peter Pan. Neverland er stedet dit Peter Pan og Tingeling flyr med Wendy og søsknene hennes når livet blir tøft.

Det er stagnasjon i Norge, og til og med nedgangstider flere steder i Europa. En rekke inter-nasjonale drivkrefter virker sammen i retning mot mindre økonomisk handlingsrom for folk flest. Arbeidsløsheten øker til over 20 % i flere europeiske land. Vi er blitt tvunget til å arbeide mindre for å dele på det arbeidet som er. Dette fører til mye fritid - plagsomt mye for mange. Tidlig pensjonsalder er et tydelig trekk i tiden. Ferie og fritidsreisene er en nødvendig trøst for folket. Men vi reiser ikke så langt, det har vi ikke råd eller samvittighet til. Vi flokker oss derfor rundt iscenesatte virkeligheter. Temaparker, arkitektoniske rariteter, fornøyelsesanlegg og events domi-nerer produktporteføljen. Cowboytur i Trillemarka, Indisk weekend på Norefjell og Healinghelg i Hallingdal var fullbooket forrige helg. Vi kan bli med på Gondoltur i ekte venezianske gondoler på Drammenselva, delta på kokkekurs på Klekken og oppleve en rekke etnisk inspirerte festivaler i fylket.

Produktutviklingen er bedriftsbasert. Ingen lokalsam-funn ønsker å være et ”Kina-land” eller ”Nordens Vene-zia”, men ingen kan nekte bedrifter eller lokale nettverk av kremmere å skape sine stedlige merkevarer. Et annet karaktertrekk er prisfølsomhet og kvalitet - i den rekke-følgen. Reiselivsprodukter av alle slag må møte hver enkelt kunde som en konge hvor pris og kvalitet blir nøye studert. Reiseopplevelsen skal være en kontrast til et liv hvor det kladder litt, og turistene er både høyt utdannet og godt vant etter et langt liv i relativt høy

velstand: Derfor er skreddersøm og service en selvfølge. Pris er likevel det avgjørende. Det er mye ”dealing”. Høy service og skreddersøm til lav pris er den brutale rammen for reiselivsnæringen i dette scenariet. Det er vanskelig å være liten. Småskala reiseliv er nesten helt borte. Arbeidstakerne er ikke nordmenn. Norsk ungdom hadde andre planer med sine liv enn å tjene turister, og det faller dem ikke naturlig å yte service. Men gjestene er norske. Korte ferier og rimelige ferier, med ”all inclusive” forutsetter korte reise. Dagsturer, helger og rimelige midtuke-pakker dominerer tilbudene.

He thought her to fly.How?You just think happy thoughts. They lift you into the air.

Peter Pan

Reiselivet i Buskerud konkurrerer på kniven med reisemål i utlandet om internasjonale turister i dette scenariet. Nedgangstrusler i scenariet kan møtes med samordning og kreativ kunnskapsdel-ing. Scenariet krever sterke samhandlingsmønstre både når det gjelder produktutvikling, markeds-føring, salg og transport. Teknologiutviklingen har fortsatt, og åpner for en rekke teknologisk lovende samhandlingsløsninger. Vi reiser hovedsakelig med privatbil. Det gjelde i alle fall den delen av markedet som kjører hydrogenbiler. Drivstoffavgiftene er nå så høye at en kjøretur fra Oslo til Hemsedal med fossilt drivstoff blir uforholdsmessig dyrt for de fleste. Disse kjører enten tog, hydrogenbuss eller så booker de en hydrogenbil i en av Hydrocar-poolene som nå finnes i de fleste norske byer.

”Herreavdelingen” kaller de seg, de seks karene i 60-årene som hvert år i september unner seg en tur sammen. I år var det Cow-boyhelg i Trillemarka som skulle testes ut. Et par av karene var skeptiske til ideen, men etter at de hadde fått cowboyhatter på hodet,

en ”skotte” i hvert bein og en porsjon egg og bønner ved bålet på fredagskvelden, følte de seg som full blods cowboyer hele gjengen. Smilet bredte seg imidlertid først fra øre til øre da de tre dager etter hjemkomsten i sine egne postkasser fant boka ”Ekte cowboyer drikker ikke te” – en gjennomillus-trert historie fra deres egne opplevelser i Trillemarka bare noen dager tidligere! En USB-bok lå naturligvis sammen med den spiralrygginnbundne trykte boken. Vertskapet hadde på diskret måte tatt vakre profesjonelle fotos av reisefølge både i aktivitet, ved bålet om kvelden, under glade lattersalver i badestampen og innhyllet i krut-trøyk under øvelsesskyting på blikkbokser. Boken med glanset trykk og stive ark var supplert med naturinfor-masjon, naturbilder, opp-skrifter og annet småstoff med relasjon til temareisen de hadde opplevd. Det lå ingen faktura i pakken, men en rabatt-kupong og invitasjon til Thai-tur på Lia i april neste år var diskret lagt inn.


Flere av anlegget er eid av utenlandske eiere. De store anleggende har fordeler. Prispress gjør det vanskelig å være liten eller stå alene. Det har derfor foregått en vesentlig oppkjøps- og kjededan-nelse i dette scenariet. Offentlig sektor er satt litt på sidelinjen. Tilbøyeligheten i begynnelsen av 2000-tallet med aktive kommunale og interkommunale næringsutviklings- og destinasjons-selskap har rent ut i sanden. Kommune og regionalstatsmyndigheter spiller i dag stort sett rollen som rammesetter og kontrollør, resten er opp til bedriftene. Reiselivsaktiviteten er meget ujevnt fordelt

regionalt i Buskerud. Store anlegg er innredet og organisert med enkeltkunden i sentrum men med stor fleksibilitet i arkitektur, produktdesign, organi-sering og prising. Det er kostbart og derfor van-skelig for små og mellomstore anlegg å håndtere kravene til skreddersøm på en tilfredsstillende måte. Mange av bedriftene markedsfører seg med et grønt ferniss, andre har tatt miljøutfordringene mer på alvor. Det går en diskusjon innad i sce-nariet. Noen røster hevder at reiselivet er blitt en bedrageribransje som lurer kundene med falske kulisser og overflatisk miljøprofil. Andre hevder at reiselivet tvert om er en ekte under-holdningsbransje som gir folk hva de ønsker, på ærlig vis.

Kjøpefesten et i gang igjen. Etter en forholdsvis kort internasjonal konjunkturnedgang har pilene pekt stabilt oppover, i alle fall i vår del av verden. Skandinavia er i en særstilling, norsk økonomi har hatt en særlig positiv utvikling. Dette skyldes bl. a. en sterk kollektiv lojalitet til statlig om-

stillingspolitikk, et endringsvillig arbeidsmarked og naturligvis olje og gassrikdommer. – Feltene uten-for Lofoten og Vesterålen viste seg å være rikere enn mange hadde trodd. Som nasjon har vi trukket vin-nerloddet og i ferievalgene våre unner vi oss kun det beste. Dansker, Svensker, Nordamerikanere, Tyskere, BeNeLuxere og velstående segmenter fra nordre deler av Øst-Europa fyller våre hytter og op-plevelsesanlegg. Konvensjonelle hoteller med rom

og frokost eksisterer nesten ikke lenger. Det er ”fjellbyene”, noen få store kystanlegg/destinas-joner og opplevelsesparker som trekker folk. Klimaet i Spania er blitt ubehagelig varmt. Norden har overtatt posisjonen som regioner rundt Middelhavet hadde tidligere. Heisekraner og brakkerigger finnes overalt. Hyttebyer sprer seg utover og oppover fjellsidene. Rask offentlig planlegging og god økonomi skaper rask endring. Det gir rom for mange slags næringsutøvere.

En rekke høykvalitets nisjeprodukter skaper stor etterspørsel, særlig innenfor helse. Menneskets søken etter evig liv er like lang som menneskeheten selv. – I tidligere tider ga det seg utslag i jakt på trygghet, mat og arbeid. I dag kommer samme livsinstinkt til uttrykk i nye former; jakten på skjønnhet, ungdommelighet, bevegelighet og fravær av sykdom danner grunnlag for en hel helseturismeindustri. Buskerud har posisjonert seg godt i dette vekstmarkedet.

Las Vegas er stedet der alt er mulig. Alle tilbud er tilgjengelig hele tiden. Eiffeltårnet, pyramider og Big Ben på samme sted! Priset og tilrettelagt – vær så god, her er noe for enhver smak. – Hvis du bare ikke er for fintfølende når det gjelder ekthet.

I feel good! I knew that I would!I feel nice, like sugar and spice. James Brown

LAS VEGAS

PRESSEMELDING:Silverspoon Catering™ leverer kokketjenester for gourmetmiddager til hytter og hus i hele Buskerud. Vi ansetter i disse dager vår tolvte gourmetkokk og inviterer i den forbindelse pressen til tapasbord i våre lokaler i Sverresgate 12 i Kongsberg, førstkommende onsdag kl. 10.00. - Med ansettelse av Årets kokk 2012, Torhild Syvertsen kan Silver-

spoon nå tilby ”kokk på eget kjøkken” løsning i hele fylket.


I byene dominerer konferansetrafikken. Buskerudbyene har ikke fått riktig så stor del i den in-ternasjonale veksten i byferie-etterspørselen som man kunne ønske. Det er fortsatt stor forskjell på Kongsberg og København. Holmsbu Health Resort er et unntak. Etter at internasjonal lege-middelindustri gikk inn med kapital i 2015 ble anleggene på stedet utvidet ytterligere og profilert skarpt mot helse og velvære. De sjøgrønne hydrogenbussene som går i shuttel mellom Hurum og Gardermoen i stort antall, vekker oppsikt. Iscenesatt kulturarv spiller en viktig rolle for det totale reiselivsproduktet. Buskerud-ungdom slåss om jentene, danser Halling og truer hverandre på kniven, mens publikum sitter vaglet i gårdstunenes amfier og klapper entusiastisk. Når ungdommen ikke underholder turister, så jobber de for dem på annet vis. Det er gode penger å tjene – både som lønn og tips. Men ikke overalt. Hallingdal, Hemsedal og Hurum er de klare vinnerne i Buskerud. Konsentrerte, kompakte reise-livsanlegg har gradvis skapt en dominans på bekostning av den spredte hytte- og reiselivsutviklin-gen som vi kjenner fra årene rundt årtusenskiftet. Politikerne har nærmest abdisert når det gjelder regional reiselivsplanlegging. Bare unntaksvis finner vi forsøk på strategisk reiselivspolitikk i fylkets kommuner.

ElPais.TV.com hadde en fabelaktig reportasje fra den 20. internasjonale World Ice Music Festival på Geilo sist vinter. Reportasjen resulterte i en storm av henvendelser til reiselivsbedriftene i regionen fra hele Sør-Europa. Festivalen har vokst fra en beskjeden start i 2005 til å bli en happening i verdensklasse. Sammen med knoppskytingsarrangementene Ice ART og Ice SPORT har festivalen skapt årlig reiselivsomsetning med ringvirkninger som sist år passerte hundre millioner. Og selv om tallene for årets festival ikke er helt klare ennå, sier festivalgeneral Morten Snoeg-gen til ElPais.TV.com at tallene samlet sett, helt sikkert vil nå enda høyere enn sist.

Det går godt for moderlandet og det går godt for Buskerud. Men du verden for en omstilling vi har måtte gjennomgå! Det har vært smertefullt. Flere store hotellkomplekser er seksjonert ut og solgt bit for bit, andre står tomme som fabrikkbygninger etter avindustrialiseringen i norske fjorder. De klassiske hotellenes andel av reiselivsomsetningen falt som en stein fra 2010 og framover. Men nå virker det som om vi er inne i en konsolidering. Privathyttebyggingen er blitt en dominerende faktor i Buskerud. I dag bygges det sammen- hengende hyttebygder i utvalgte soner med kvalitetsmessig svært god infrastruk-tur, felles energiløsninger, ofte med kom-binasjoner av sol, biobrensel og jord-varme. Norske hyttebygder begynner å ligne Sydens feriebyer – kunstig byg-get opp fra ingen ting, med gjennom-tenkte områdeplan-løsninger, miljø-messig høy kvalitet, førsteklasses infrastruktur - men temmelig like hverandre. Reiselivets kunder har penger og fritid i massevis. Den bruker de til å søke mening og tilhørighet.

Toboligsamfunnet har utviklet seg raskt. Inn- tektsskatten kan splittes på to adresser og dette har skutt fart i utviklingen. Hyttebyene gir ro, god samvittighet og ofte et sosialt fellesskapsom det hektiske livet i byene sjeldent gir rom for. I byen hilser man knapt på naboen, på hytta deler vi ferskvannstank og bredbånds- ruter.

Nært og gjennomplanlagt for en befolkning som søker mening. Kronprinsparets hytte ligger i Fjellsnaret i Uvdal. Konseptet i Uvdal er, som hele dette scenariet, preget av sterkt grunneiersamarbeid, høy offentlig kompetanse og planleggingsvilje, lokal tilpass-ning og høy miljøstandard.

Når det kjem til stykke, er det so lite som skal til, og det vesle har hjarta alltid visst. Olav H. HaugeFJELLSNARET


Trenden med større energifokus og miljøtilpasset utbygging ble spådd en periode uten at den kom, men så virker det som om demningen brast og utbredelsen av miljøbevissthet ble større og bredere enn de fleste ventet. Reiselivets verdiskapning er betydelig, men ikke så åpenbar. Den har ikke flatet nevneverdig ut de seneste 10 årene, men den synes og høres ikke på samme måte som alpinsentrenes gondoler og afterskifestenes diskomusikk. Det enkle livet er ikke det samme som det gjerrige livet. Folk unner seg god mat, god drikke og opplevelser i massevis. Lokale håndverkere, entreprenører, grunneiere og lokal handel er dette scenariets reiselivsnæring. Verdiskapningen er spredt utover hele fylket, men mindre i byene enn i distriktet, og mer nær markante landskapsattraksjoner. Landskapet i dette scenariet er ingen kulisse, det er en viktig del av selve produktet.

Kanefartkonvoien til Prestholt

påskedags morgen var et vakkert

skue. Over 50 ekvipasjer med

fakler og dombjeller fraktet mer

enn 400 mennesker inn til palme-

søndagsmesse i Is-katedralen.

Det er ingen tvil om at reiselivets sjel og ånd langt på vei har erstattet ”kroppen” i reiseliv-ets produksjon. Reiselivets kropp er dens fysiske anlegg, svømmebasseng, hotellrom, hytter og

halvlitere. Reiselivets sjel er dets sosiale karakter; samholdet, vennskapet, humøret, latteren og op-plevelsen av å høre til sammen med andre. Reise-livets ”ånd” er til stede når livet føles meningsfylt. I Fjellsnaret har vi litt av det meste – ikke alt av alle ting som i Las Vegas. I Fjellsnaret foregår hyttebyggingen i mindre hyttegrender, spredt over hele fylket – men om-rådene rundt sterke landskapsmarkører er mest populære. Bilfrie anlegg er en selvfølge. God lokal mat, kvalitetsmessig gode kulturtil-bud, kunst, fortellertradisjoner og kulturarvtur-isme er i vinden. Kommersielle reiselivsinteresser og kulturforvaltningen både i privat og offentlig regi, har funnet gode samarbeidsordninger de fleste steder. Fortsatt ser vi eksempler på reiselivs-bedrifter som mer pynter seg med kultur, enn å bygge sin attraktivitet på kultur.

Fjellsnaret hyttefelt i Nore og Uvdal har nå fått sitt tredje biobrenselanlegg. Opptil 120 hytter fordelt på tre hyttefelt får med det nye anlegget vannbåret varme fra ovner som fyres med flis. Flisproduksjonen kommer fra et offentlig/privat treryddingsprosjekt som er satt i gang for å holde kulturlandskapet i regionen åpent. På den måten skapes et vakkert åpent kulturlandskap, samtidig med at energiomkostningene holdes på et minimum. Hyttene er satt opp med lokalt virke, hovedsakelig av lokale/regionale hånd-verkere og leverandører. Kommunen, grunneiere og andre næringsdriv-

ende har i tett samarbeid lagt til rette for både arealplanlegging, teknisk og visuell utforming og organisering av fellesgoder.

Etterspørselen domineres av norske turister, men knapphet på tilgjengelig ”urørt” natur i Europa har ført til at også et betydelig innslag av mellomeuropeere som har skaffet seg hytte eller leiekon-trakt i Buskerud. Etterspørselen fra europeiske kunder tok seg markant opp etter at tilbydere i Buskerud selv bestemte seg for å innføre ”Green Sertificat” i 2013. Den frivillige ordningen forvaltes av et offentlig-privat selskap i Blefjell kommune. Hyttebygder og destinasjoner med ”Green Sertificat” må kunne dokumentere at de har oppfylt bestemte krav på en liste med 22 miljøtemaer. Det har også virket positivt på den internasjonale etterspørselen at Buskerud nå har tre europeiske landskapsparker. Offentlig sektor er en aktiv aktør både som rammesetter, reguleringsmyndighet og pådriver. De største kommunene i fylket har egne reiselivsrådgivere.


Arne Næss sin filosofiske grunntanke er blitt populær, kanskje fordi folk leter etter holdepunkter for å legitimere enkle feriegleder. Drømmen om å se fjerne himmelstrøk og bo i luksus, virker fjern og uoppnåelig. Men i stedet for å sitte misfornøyd og se at drømmene henger utenfor rekkevidde, lager folk seg nye drømmer. Tvergastein er en slik realistisk drøm. Navnet er hentet fra Arne Næss sin enkle steinhytte ved foten av Hallingskarvet. Og selv om folk flest ikke bokstavelig talt drømmer om hytta ved Hallingskarvet, drømmer de om det enkle – og rimelige. Det har de tross alt råd til.

Den forestilling om levestandard vi har i dag involverer fantastisk mye som ikke trengs. Vi må legge oss på en lavere leve-standard, men med like høy eller høyere livskvalitet. Det kan ta tid, men vi må gå i den retningen. Arne Næss i 2007.

TVERGASTEiN

Buskeruds mange stabbur, gardstun og husmannsplasser er blitt populære ferieboliger. Mange av dem er kjøpt eller leid ut på langvarige private kontrakter, andre er lagt ut til leie på nasjonale og internasjonale utleieportaler.

Mads og Cecilie Lyngdal har kjørt i ett strekk fra Kristian-sand. De slår av GPS’en og parkerer sin Volvo-Fiat Hydro GL stasjonsvogn på tunet foran stabburet på Vestbakken i Uvdal. Kim og Kasper, deres 8 år gamle tvillinger kan nesten ikke vente til de selvutløsende bilbeltene knep-per opp idet bilen stanser. De løper ut, men stanser brått. Gårdens buhund varsler iltert borte ved uthuset med myndige bjeff. Tvillingene glaner med store øyne. Stabburet ser mye større ut enn på digital-veggen hjemme. Og lukten er annerledes. - Hva er det for en lukt? Cecilie rynker på nesen.- Det lukter gris, svarer Mads selvsikkert idet de hører flere kuer som rauter i kor nede i bakken nedenfor uthuset. De ler begge hjertelig. Gårdens vertinne kommer smilende over tunet. En stor nøkkel svinger i forklesnoren hennes, der hun kommer bærerende med ferske boller, en flaske cider fra gårdens egen fruktavling og et ostestykke fra ett av to lokale mikro-ysteri. Hun konstaterer fornøyd at de danske gjestene vil sørge for at sesongens første mål vil nås – 100 000 € i omsetning før utgangen av juli.-Vær’ så god, sier hun til gjestene og rekker dem nøkkelen og kurven. Velkommen til Uvdal! - Nå håper jeg dere finner dere vel til rette. All informasjon, kart over området og det sengetøyet dere har bestilt, ligger inne. Hun hilser igjen, smiler, snur seg og går. Gjestene på Vestbakken vet at her er det opp til dem selv å skape sin egen ferie.

Den økonomiske regresjonen, den teknologiske utviklingen og verdens klimautfordringer har ført til betydelige endrede betingelser for reiselivet i Buskerud. Verdiskapningen er knyttet til småskala reiseliv og flersysleri. Mange bønder, ungdom og spesielt kvinner på gårdsbrukene arbeider deltid og på timesbasis i reiseliv og service. Sesongen er knyttet til sommeren, selv om den heldigvis ser ut til å starte tidligere og slutte seinere for hvert år. Noen få ski-anlegg holder koken, men først og fremst for et norsk publikum. Folk velger sin ferietid etter et friere mønster enn hva industrisamfunnets stemplingsur ga anledning til. Store offentlig finansierte infrastrukturtiltak er etablert de seineste 10 årene. Solenergidrevet småtog på størrelse med en buss, trafikkerer Numedalsbanen. Prosjektet ”Stabbursnatt” har ført til at over 50 stabbur i fylket er pusset opp og gjort tilgjengelig for overnatting, takket være offen-tlige tilskudd. Mattilsynet har utviklet egne veiledere og retningslinjer for gårdsmatproduksjon, og flere andre produktutviklingstiltak er iverksatt. Hyttebyggingen i fylket er fragmentert og baserer seg på hva noen har kalt ”privatpraktiser-ende reiselivsutvikling”. Det er på mange måter er opp til den enkelte grunneier eller småskala bedrift å få så mye ut av den begrensede reiselivstrafikken som de evner. Livsstilsinnvandringen fra Nederland,

Frankrike og i den seinere tid fra velstående deler av Baltikum, har ført til optimisme flere steder. Drømmen om et stille, rent og frede-lig liv, langt fra befolkningspress, etniske konflikter og forurensning på kontinentet har skapt befolkningsvekst i enkelte Bus-kerudkommuner. Etter at Numedalskom-munen etablerte relokaliseringsprosjektet ”Peacefull Living” i 2020, ser det ut til at det er denne regionen som har hatt størst suksess på dette området. Utviklingen har ført til at den domi-nerende norske etterspørselen er gradvis utvidet. Sist år, i 2039, var det for første gang på lenge høyere omsetning knyttet til utenlandsk etterspørsel enn norsk. En av grunnene til dette er at utlendinger bor lenge – ofte i flere uker ad gangen, når de først kommer.

Buskerudher kommer brødteksten

OvERSkRIFT

Figur 1.1: Arena for delplanen


AVSLUTNINGScenariene som er beskrevet i dette heftet fokuserer på ulike karaktertrekk ved en framtid som Buskerudsamfunnet kan forberede seg på, og delvis påvirke. Robuste reiselivsstrategier vil på den ene siden bygge på diskusjoner og enighet om hvilket framtidsbilde næringen og offentlig sektor ønsker seg. På den annen side vil de romme strategiske overveininger av hvilke tiltak som settes i verk i forhold til hendelser og ulike utviklingstrekk som man identifiserer underveis. Scenariene skal bidra til å håndtere usikkerhet både på et gitt punkt hvor nye planer formuleres, og langs løypa hvor ting sjeldent utvikler seg slik man hadde planlagt.

Oppsummering av scenarienes hovedelementer

NEVERLANDKonsepter og temabasertNorsk markedDagsturer og kortferierUtenlandsk arbeidskraftKonsentrert reiselivBedriftsstyrtFokus på prisLandskapet som aktivitetsarenaUsikker miljøkvalitetFragmentert samarbeidOffentlig sektor er rammesetter

FJELLSNARETSvak produktutviklingNorsk markedØkt livstilsinnvandringTo-bolig struktur - baseferieStor geografisk spredningHyttegranderLokal verdiskapningHøye miljøstandarderOffentlig/privat samarbeid

LAS VEGASLuksuriøst, med betydelig tilretteleggingUtenlandsk markedReisen som en del av produktetNorsk arbeidskraftResortstyrt, noen få store tilbudFokus på kvalitetIscenesatt kultur og naturKamp om oppmerksomhetUsikker miljøkvalitetSterkt stedlig samarbeidOffentlig sektor er kontrollør/oppsyn

TVERGASTEINSmåskala, stor spredningMest norsk men noe utenlandsk arbeidskraftNorsk lokal arbeidskraftLav verdiskapningFokus på stedlig kvalitetHøye miljøstandarderAktiv offentlig sektor

Buskerud fylkeskommune

Documents