-
Hele dette bilaget er en annonse for NoBio
Choice Norfjell varmer gjestene med sin miljsatsing forteller
Annelie Tell
Side 4
Erlend Loe banker for pellets
side 12
grdbruker bleenergiprodusent
side 10
neste generasjons peiser
side 13
nsker rettferdig klimaavtale
side 16side 16
K for brekraftig utdanning
side 14
Grnnere fremtidBIOENERGI
3 utgaven i serien om bioenergi
-
Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio
2 Bioenergi - grnnere fremtid
Fornybar og fleksibelVi nsker selvflgelig at s mange som mulig
skal f et innblikk i hvor allsidig bioenergi er som energikilde.
Derfor vil du som leser se at vi belyser bioenergi ut fra fl ere
anvendelsesomrder som kan inndeles i biobrensel, biovarme,
biokraft, biodrivstoff og biogass.
BiovarmeBiovarme betyr forenklet bruk av ved og pellets i
leiligheter og hus. Men biovarme omfatter ogs fjernvarme i byer og
tettsteder med anlegg som er fyrt med biobrensel. i tillegg kommer
skalte nrvarmesentraler, der en eller fl ere boenheter, nringsbygg
osv. er knyttet til en mindre varmesentral som bruker fl is eller
pellets. Variantene er mange, men felles for alle er at potensialet
for kt bruk er stort. Det fi nnes fortsatt ca. 100 000 oljekjeler i
Norge som enkelt kan konverteres til biovarme.
Vinteren 2010 og 2011 importerte Norge vesentlige mengder strm
basert p kullkraft og atomkraft. Hvis vi hadde hatt fl ere
fjernvarmeanlegg, varmesentraler i bygg, fl ere pelletsovner og
vedovner s hadde vi sluppet dette. Bruk av biovarme ville vrt bde
billigere og mer miljvennlig enn alternativet. Hvis vi skal f til
dette m myndighetene spille p lag med forbrukere, byggeiere og
industri slik at vi fr lagt om til biovarme. spille p lag betyr
blant annet styrke stttesatsene fra Enova, slik at fl ere
konverterer.
BiodrivStoffI Norge kommer om lag 25 prosent av
klimagassutslippene fra transportsektoren. Trenden er sterkt kende.
I Oslo kommer over 50 prosent av klimagassutslippene fra
transportsektoren alene. Da har vi holdt fl y og skipstrafi kk
utenom dette tallet. Men i Oslo har man truffet tiltak i form av at
en del av busstrafi kken gr p klimavennlig biodrivstoff, bde
bioetanol, biodiesel og biogass. Dette gir ikke store utslag p
utslippstallene enn, men er en viktig start.
For at vi skal f til kt anvendelse av biodrivstoff m
myndighetene spille p lag med avgiftsrabatt p innkjp av biler som
kan g p biodrivstoff. Samtidig m ordningen med innblanding av
biodrivstoff i bde bensin og diesel kes. Myndighetene har vedtatt
at det skal blandes inn minimum 2,5 prosent biodrivstoff i bensin
og diesel. For at dette skal ha noen effekt klimamessig m mltallet
kes kraftig.
reduSer klimagaSSutSlipp og f grnne arBeidSplaSSerBioenergi er
bare en del av lsningen
p klimautfordringene men en viktig del. kt satsing p bioenergi
sammen med energieffektivisering er begge tiltak som vil bde
reduserte klimagassutslipp og lede til nye grnne arbeidsplasser. i
vrt naboland Sverige er bioenergi den strste energikilden med en
produksjon p om lag 130 TWh. Vi ligger litt over 15 TWh. Det tar
nok noen r fr vi rekker igjen svenskene. Men i mellomtiden kan vi
fordoble
produksjonen, slik som regjeringen proklamerte i sin egen
nasjonale bioenergistrategi.
Cato kjlstad
Daglig leder Norsk Bioenergiforening
PROSJEKTLEDER: Are Jerstad TEKST: Christian Smme DESIGN &
LAYOUT: MadeinBergen.no FOTO: Johannes Eggen Mundal, Cmedia, Helle
Gannestad, Ronny Danielsen, Mari Solrd TRYKK: Media Norge Trykk AS,
Oslo DISTRIBUSJON: Aftenposten
For mer informasjon om annonsebilag, kontakt Are Jerstad p
telefon:21 37 70 75 eller e-post: [email protected]
C MEDIA ER ET AVISFORETAK SOM PRODUSERER AVISBILAG I RIKSPRESSEN
WWW.CMEDIA.NO
For mer informasjon, kontakt Cato Kjlstad Tlf: 23 36 58
70www.nobio.no
Hele dette bilaget er en annonse for NoBio
6
Grethe Bachmann, du er ansvarlig for vedovnsprodusenten Nibe i
Norge og ogs styreleder for foreningen til seks store
vedovnsprodusenter og distributrer (Varmeprodusentenes Forening).
Hvorfor br folk fyre med ved?- Ved er en komfortabel varmekilde som
ogs er miljvennlig. Vedfyring er CO2-nytralt fordi
karbondioksidmengden som ovnen slipper ut, opptas av trr i vekst og
derfor pvirkes ikke drivhuseffekten. Vedfyring er som regel
konomisk gunstig i forhold til alternativene. Vedfyring blir
selvsagt spesielt rimelig dersom du satser p selvhogst av
veden.
Fyrer du med ved, reduserer du dessuten strmforbruket ditt
betraktelig, og dette er bra ogs sett fra et miljsynspunkt: Hvert
eneste r m Norge importere kullkraft og atomkraft for holde
strmproduksjonen i gang. Kull er fossilt brensel og den mest
forurensende ener-gikilden som finnes.
Men elektrisk strm basert p vannkraft er jo en fornybar ressurs.
Hvorfor ikke bruke den fullt ut?- Jo, men det gjr jo Norge. Og i
tillegg m vi som sagt importere forurensende kullenergi. Da er det
mye bedre fyre med ved, som er miljvennlig bioenergi.
Men kan ikke folk og bedrifter bare ener-gieffektivisere, s fr
vi samme gevinsten?- Det er smart energieffektivisere, men det
fjerner ikke behovet for oppvarm-ing av bolig og varmtvann. Det
totale varmeenergimarkedet i Norge er p 55 TWh. Bare 15 TWh kommer
fra ulike bioenergilsninger, og av dette utgjr ved ca 7 TWh, eller
10 Altakraftverk, av energiforbruket i Norge. Det vil ta mange r fr
vi har dekket opp varmeenergiforbruket.
I fremtiden kommer mange hus og bygg til bli bygget som skalte
lavenergihus. Da trenger vi mindre energi.
Er det da noen vits installere vedovner?Ogs i lavenergihus er
det behov for den type tilleggsvarme vedfyring kan gi. Med en lang,
kald vinter kan det vre godt ha ved som tilleggsvarme, spesielt
hvis
strmmen bli borte over lengre tid. Og s m vi ikke glemme at for
mange er vedfyring forbundet med kos, og ikke bare varme. fyre med
ved er nrmest en kulturarv som vi m ta vare p.
Hva skjer p forskningsfronten kommer det ny og bedre teknologi p
vedovnsiden?- Ja, produsentene jobber hele tiden med forbedre seg.
I 1998 kom det krav om at vedovner skal vre rentbrennende. Det
betyr at de er bedre for miljet enn gamle ovner, fordi de reduserer
utslippet av svevestv med ca. 90 prosent.
I tillegg utnytter de energien i veden mye bedre, noe som gjr at
vedforbruket kan reduseres med inntil 40 prosent. Dessuten jobber
blant andre Sintef med vedfyring i energieffektive boliger, og da
med fokus p utvikle vedovner med lav effekt, hy virkningsgrad, lang
brenntid og lave utslipp.
VEDOVN:
Kos deg med god samvittighet!
Bruk av ved til oppvarming av hus er den eldste og fortsatt
strste formen for bioenergi i Norge. Rentbrennende ved-ovner srger
for at den gode varmen ikke skader miljet.
fyre med ved er en kulturarv vi m ta vare p, mener Grethe
Bachmann, styreleder i Varmeprodusentenes Forening.
Grete brenner for moderne vedovner.
AKK OG VED!
En markedsunderskelse blant medlemmer av foreningen Norsk Ved
viser at landsgjennom-snittsprisen for en 60 liters sekk med
bjrkeved er 66 kroner. For 40 liter er prisen 53 kroner. Dette skal
vre rimeligere enn hva du m betale p mange bensinstasjoner eller i
kjedebutikker, s det kan vre lurt sjekke med en lokal forhandler
frst.
Seks av ti vedselgere sier i underskelsen at prisene vil holde
seg uendret utover hsten og vinteren. De vrige vil heve prisen med
8 prosent.
Ingen har varmet mennesker medvannbren biovarme like lenge som
oss
67 52 21 21 www.sgp.no55 95 06 00
Vi leverer trepellets i bulk og storsekk, ta kontakt med oss for
priser.
For mer informasjon: Telefon 400 05 269 - [email protected] -
www.gbio.no
Ingen har varmet mennesker medvannbren biovarme like lenge som
oss
67 52 21 21 www.sgp.no55 95 06 00
?Hvem er NoBio:NoBio er en interesseforening for norsk
bioenergibransje og tilbyr medlemskap til bedrifter,
organisasjoner, offentlige enheter og enkeltpersoner. ?
Pellets:Biobrensel som er komprimert/presset til sm sylindriske
enheter med en diameter mindre enn 25 mm. Svrt effektivt til
oppvarming.
-
Bioenergi - grnnere fremtid 3
Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio
Undervisningsbygg
gr i bresjenFortsatt er bruk av bioenergi nybrottsarbeid.
Undervisningsbygg forvalter 1,5 millioner kvadratmeter skolearealer
i Oslo og benytter enhver god anledning til installere miljvennlig
oppvarming. Gevinstene er store, ogs konomisk, sier prosjektleder
Karen Bruusgaard.
I januar 2008 besluttet bystyret i Oslo fase ut oljefyring i
skolene som et ledd i redusere klimautslippene i kommunen med 50
prosent innen 2030. Bruusgaard har fra da av vrt prosjektleder for
arbeidet som skal vre ferdig i 2011. Fjernvarme blir valgt innenfor
Hafslund Fjernvarmes konsesjonsomrde. Utenfor blir det bde
bioenergi og grunnvarmepumper, sier hun.
I trersperioden har totalt 33 skoler ftt slike lsninger. Fra
installasjonene i 2010 fremhever Bruusgaard Bygdy skole og Ris
ungdomsskole. Bygdy bruker pellets til oppvarming og tappevann, med
bio-oljekjele til spiss og reservelast. Pellets krever plass, og vi
nsket ikke bruke skolegrden til silo. Vanligvis mates pellets
horisontalt fra silo til fyringsanlegg. Vi lagrer i kjeller.
Underveis har det derfor blitt gjennomfrt et utviklingsprosjekt som
medfrte at leverandren Matene AS har patentskt en matelsning med
vertikal mateskrue, forklarer Bruusgaard.
Ris skole varmes med biogass fra Oslo kommune
Energigjenvinningsetaten (EGE). Fra produksjonsanlegg p Bekkelaget
renseanlegg fanger EGE metangass som primrt brukes i
busser. Her gr vi i bresjen. Vi har ftt etablert logistikk ogs
for bygninger. N blir det lettere for andre flge etter, forklarer
seksjonsleder Bjrn Antonsen om prosjektet som ble stttet av
Innovasjon Norge.
Vi reduserer klimabelastningen med 95 prosent. Det fi nnes et
ubrukt potensial for produksjon av biogass p opp mot 6 TWh i Norge.
Etablering av marked og infrastruktur for faste installasjoner er
derfor defi nitivt bde fremtidsrettet og brekraftig.
Gevinstene er konomiske, miljmessige og pedagogiske.
Undervisningsbygg har lykkes 100 prosent med unng nye,
mineraloljebaserte anlegg. Alle anleggene er mer konomisk lnnsomme
enn de gamle. Dessuten fr skolebarna se at Osloskolen tar
miljutfordringene p alvor. Det er en viktig, pedagogisk effekt,
sier Antonsen.
Undervisningsbygg Oslo KF har 220 medarbeidere og ble etablert i
2002 for utvikle, bygge og forvalte alle skolebygg i Oslo.
Portefljen teller ca. 770 skolebygg fra fi re rhundrer. I 2012 skal
det investeres for 2,8 milliarder kroner i skolebygg.
Alle bioenergiprosjektene vre er mer konomisk lnnsomme enn
fyringslsningene de erstatter. P kjpet fr vi bde en miljmessig og
pedagogisk effekt overfor elevene, sier Karen Bruusgaard og Bjrn
Antonsen i Undervisningsbygg.
For mer informasjon,
se:www.undervisningsbygg.oslo.kommune.no
950 000950 000950 000950 000950 000950 000950 000950 000950
000950 000950 000950 000950 000950 000950 000950 000950 000950
000
Bosvik AS i Risr har installert et nytt anlegg for biobrensel
som brenner bde flis og pellets. for biobrensel som brenner bde
flis og pellets. for biobrensel som brenner
Bedriften valgte biobrensel fremfor utvide dagens Bedriften
valgte biobrensel fremfor utvide dagens Bedriften valgte
biobrensel
oljefyr. Den totale investeringskostnaden var p 3 568 925
kroner. investeringskostnaden var p 3 568 925 kroner.
investeringskostnaden var
Enova stttet prosjektet med 950 000 kroner. Det forventes at
industri-bedriften reduserer innkjpskostnadene til energi med 280
000 kroner i ret som flge av energi med 280 000 kroner i ret som
flge av energi med 280 000 kroner
oppgraderingen.
Tib
e T
:ils
ku
dd
Foto: Studio LL
BOSVIK AS FIKKNIHUNDREOGFEMTITUSEN KRONER I STTTE FRA ENOVA
Enova gjr fornybar varme lnnsomtVarmesentral Industri er et
sttteprogram for industribedrifter som nsker g over til fornybar
energi for produksjon og oppvarming. Enova sttter omlegging til
bioenergi eller varmepumpe. De ulike tiltakene har forutbestemte
stttesatser og det er lagt opp til en enkel sknadsprosess p Enovas
hjemmeside. Med fornybar varme blir innkjpskostnadene til energi
bde lavere og mer forutsigbare.
Vil du vre forberedt nr strmprisene stiger neste gang?Fyll inn
sknad n p enova.no
Enova dekker i gjennomsnitt 20 prosent av
investerings-kostnadene til industribedrifter som gr over til
fornybar energi for produksjon og oppvarming.
08049
-
Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio
4 Bioenergi - grnnere fremtid
Varmer gjestene med gjennomfrt miljengasjement Norges strste
hotell bruker klimavennlig biovarme til oppvarming, tappevann og
spa-anlegg
Hsten 2009 pnet Quality Spa & Resort Norefjell AS og
leverandren Miljvarme VSEB AS et biobasert, klimavennlig
oppvarmingsanlegg. Hotellet er Norges strste. Det byr p bde
hotellrom og leiligheter med den nette sum av 1900
senger. Storsltt natur, alpinanlegg med utfordringer for de
fleste og et stort spa-anlegg med behov for masse varmtvann er
trekkplastre.
Smertefri drift Driften har vrt helt smertefri, sier
direktr Tom Myrseth fornyd. Men vi hper for fremtiden at
miljvennlig brensel blir billigere, det vil si at lnnsomheten i
strre grad blir oss og ikke bare klimaet til del, legger han til,
med klar adresse til politikerne. Daglig leder Per Just Skaret hos
Miljvarme VSEB fyer til: Mye av potensialet for miljvennlig
bioenergiproduksjon som er lnnsomt med nvrende rammebetingelser er
tatt ut.
Energisentralen fyres p trepellets som produseres i l i
Hallingdal. Rvaren er ferskt virke fra skogene i regionen, gjerne
de stokker som ikke egner seg som byggematerialer. Energi til
trking av rvarene til pelletsproduksjonen hos Hallingdal Trepellets
kommer fra interkommunale Hallingdal Renovasjon som ligger vegg i
vegg. Og hit kommer til overml restavfall fra Quality-hotellet p
Norefjell og bidrar dermed til trkingen av sitt eget brensel.
Dersom hotellet skulle ha fyrt med olje, ville CO
2-utslippet fra dette ha tilsvart
mer enn 10 000 rlige bilturer fra Oslo til Trondheim.
milj hele veien Vi tenker milj tvers igjennom hotelldriften og
involverer ogs gjestene i dette, forteller en begeistret HR og
miljsjef Annelie Tell, som sender en takknemlig tanke til ledelsen
i Nordic Choice som gir medarbeiderne rom for prioritere dette. Hun
kommer nettopp tilbake fra mte med hotellkjedens revisorer som
plasserer arbeidsplassen hennes i det absolutte
miljtoppsjiktet.
Vi har mye god samvittighet for miljet, sier Myrseth.
Bioenergianlegget er p 1 MW. To gasskjeler brukes til reserve - og
spisslast og nr pelletskjelen stoppes for feiing og vedlikehold.
Miljarbeidet inkluderer dessuten en matavfallskvern som reduserer
matavfallsvolumet med hele 90 prosent.
Vi varmer opp alle rommene og spa-anlegget inkludert
svmmebasseng med miljvennlig biovarme, forteller HR- og miljsjef
Annelie Tell.
Quality Spa & Resort Norefjell skrer topp p milj blant alle
Choice-hotellene
Driften med biovarmeanlegget har vrt helt smertefri
DiREkTR TOM MyRSETH
? ?Biomasse:Fellesbetegnelse for biologisk materiale trr og
planter. kan for eksempel vre brenselsved, planter, torv, avlut
(restprodukt fra celluloseproduksjon), bark og annet treavfall.
Bioenergi:Fellesbetegnelse for varme, drivstoff og elektrisitet
dannet ved omforming av biomasse.
-
Bioenergi - grnnere fremtid 5
Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio
Akershus EnergiPark-energi, forskning og utdanning
Akershus EnergiPark, vil bli en av Europas mest moderne og
framtids-rettede fjernvarmesentraler. Den baserer seg p lokale
energikilder og vil gi 150 klimanytrale gigawattimer pr r.
Varmepumpe
Deponigass
.Bioolje
Flis
Solfangere
Forskning p Kjeller
Utdanning og professorat
KILDE: Akershus Energi
12
6
8
7
4
3
5Kjempetermos
Det tilsvarer varmebehovet for 15.000 husstander og vil redusere
CO2 utslipp med over 30 000 tonn per r. Anlegget vil benytte
skogsflis og andre lokale energikilder. Vi planlegger et storskala
solfanger-anlegg, gass fra et lokalt avfallsdeponi, varmepumpe og
spisslastkjeler p fornybar bioolje.Energiparken vil bli
tilrettelagt for forskning og undervisning med et eget bygg i
tilknytning til sentralen.
Akerhus EnergiPark er basert p et tett og mlrettet samarbeid
mellom Akershus Energi, nringsliv og forsknings- og
utdanningsinstitusjoneri regionen. Energiparken vil bli et
fullskala laboratorium for hgskolen og
forskningsinstituttene.Akershus Energi investerer nrmere 500
millioner kroner i Akershus EnergiPark med tilhrende
infrastruktur.
Restproduktet brukes som gjdsel p hotellets utearealer.
Behandling av kjemikalier, bruk av kologisk mat srlig i frokost,
smart belysning og varmtvannsbruk alt er viktig i hotellets
miljprofi l.
en dagS miljopplring Nye medarbeidere fr opplring i to dager. n
av dem gr utelukkende p vrt miljarbeid. i mars vant vi pris for vre
Nordic Choice beste Earth Hour Hotell 2011, forklarer Tell. Hun
legger til at gjestene fi kk god informasjon og var stort sett
kjempefornyde med bidra i den lille timen hotellet var uten
elektrisk belysning. Mitt neste prosjekt er gjre gjestene enda mer
delaktige i miljarbeidet som pgr her hos oss. Vi m ogs informere
mer om hva vi gjr s det blir lettere for dem bidra selv.
Skaret forteller anlegget p Norefjell var selskapets frste
sammen
med et anlegg i nringsomrdet Mohagen p Hadeland. S langt har
varmeleveransen vrt strre enn forventet og dermed gitt bde hyere
inntekter og kostnader. Lnnsomheten ser like fullt ut til bli som
planlagt, konstaterer han. Norefjell-anlegget er vrt viktigste
referanseprosjekt, ikke minst grunnet den positive opplevelsen det
er beske hotellet. Begge prosjektene er lnnsomme, konstaterer han.
Referanseprosjektene har ogs pnet nye muligheter for selskapet.
Buskerud fylkeskommune er indirekte eier og operasjonaliserer
gjennom eierskapet sin ambisjon om vre foregangsfylke innen
bioenergi.
Regional slyfeQuality Spa & Resort Norefjell inngr i en
miljslyfe. Hallingdal Trepellets bruker lokal biomasse til
trepelletsproduksjon. Miljvarme VSEB leverer varme til hotellet som
sender sitt restavfall til Hallingdal Renovasjon som igjen leverer
varme for trking av biomassen.
-
Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio
6 Bioenergi - grnnere fremtid
Solfangere gir gratis dusjP Frogner i Srum gleder familien til
Frode Alezy-Groven seg enda mer over godvr enn andre.
Solfangeranlegget p taket av familiens enebolig p 254
kvadratmeter trenger bare 2-3 soltimer for sikre gratis varmtvann
for n dag. Utrolig morsomt f gratis varmtvann, sier
Alezy-Groven.
Bioenergi og Sol i SamSpillGratis m naturligvis balanseres ved
ta investeringskostnadene i anlegget med i betraktning. Anlegget
bestr av en vedfyrt peis med innebygd rrsystem for oppvarming av
vann,
seks solfangere, og en todelt isolert varmtvannstank p 500
liter.
tanken er kjernen Varmtvannstanken er kjernen i anlegget. Som
kjent stiger varmtvann, og derfor ligger forbrukstanken p 120 liter
verst. Huset har vannbren varme, og hovedtanken p 380 liter
forsyner gulvene med varme. i hovedtanken er det n spiral som
overfrer energi fra peisen, n fra solfangerne, og n elektrisk
varmekolbe som trr til nr de andre kildene ikke leverer nok energi.
Ogs oppvaskmaskinen fr varmtvann fra anlegget.
i desember og januar s gir sola ingenting. Det har med vinkelen
p sola, temperaturen i lufta, is og sn gjre. Men anlegget har kjrt
bde i midten av november og februar, forklarer Alezy-Groven.
Etter en fin sommerdag har vi varmtvann for tre dager fremover.
Det er ekstra artig.
fint miljproSjektAnlegget dekker behovet til familien p fire og
to leieboere. I tillegg til solstrler og elektrisitet, gr det i
lpet av ret med ca. 2,5 favner ved til bde
oppvarming fra peisen og tilfrsel av varme til varmtvannstanken.
Favn er et gammelt og mye brukt volumml for ved, og tilsvarer en
vedstabel p 2*2*0,6 meter).
I skrivende stund gir Enova sttte p 10 000 kroner til
solfangerinstallasjoner. Sknaden m sendes fr lsningen
anskaffes.
Dette bruker vi strmmen tilOppvarming: 64 %Varmtvann: 15
%Belysning: 6 %Kjl/Frys: 5 %Elektronikk: 5 %Annet: 5 %Kilde:
GrnnHverdag
Solfangerne til familien Alezy-Groven samler varme hele ret med
unntak av 2-3 kalde vintermneder.
? ?Uforedlede biobrensler:Rstoffet blir i liten grad bearbeidet
fr det utnyttes som brensel. Eksempler: Ved, flis og bark.
Foredlede biobrensler:Rstoffet er mer bearbeidet. Rstoffet blir
fliset og trket fr produksjon av briketter, pellets eller
pulver.
Forsvaret nsker samarbeid om miljvennlig
EnergiproduksjonBardufoss|Forsvarsbygg skal satse stort p kjp av
miljvennlig energi og inviterer n private aktrer til et samarbeid
om oppvarming av Forsvarets bygninger og anlegg.
I lpet av de nrmeste mnedene skal Forsvarsbygg gjennomfre fire
konkurranser om levering av fjern-/nrvarme i langsiktige avtaler.
Energien skal produseres av eksterne leverandrer enten fra
eksisterende anlegg (fjernvarme) eller fra lokale anlegg (nrvarme)
som etableres p Forsvarets eiendom i tilknytning til de enkelte
leire.
I frste omgang er det aktuelt konkurranseutsette kjp av energi
til Forsvarets bygninger og anlegg p Hybuktmoen ved Kirkenes,
Trondenes i Harstad, Bodin i Bod og Fredriksvern i Stavern. Senere
kan det bli aktuelt gjennomfre nye konkurranser etter tilsvarende
modell for andre sentrale leire i Forsvaret bde i nord og sr.
Med legge om til mer miljvennlig energiproduksjon
oppfyller Forsvarsbygg sentrale krav om reduksjon av
CO2-utslipp.
Strategien til Forsvarsbygg er fase ut det meste av
energiproduksjonen som er basert p bruk av olje- og el-kjeler.
Disse skal erstattes med mer miljvennlig energiproduksjon basert p
for eksempel bruk av biobrensel eller varmepumper. For oppn
mlsettingene inviterer Forsvarsbygg til et samarbeid med private
aktrer, som gjennom langsiktige avtaler vil f oppdraget med levere
energi (fjernvarme eller nrvarme) til Forsvarets bygninger og
anlegg.
Forsvarsbygg vil etter behov stille tomt til disposisjon hvor
avtalepartner kan etablere nye energisentraler i tilknytning til de
enkelte leire. Forsvarbygg vil selv ogs i fremtiden vre
ansvarlig
for distribusjonsnettet innenfor de enkelte leire.
Forsvarsbygg har tidligere gjennomfrt tilsvarende konkurranser
for levering av fjernvarme til Rena leir, Terningmoen leir,
Kongsvinger festning og Kjeller flystasjon. Erfaringene fra
gjennomfrte konkurranser har vrt svrt positive. I tillegg til
miljgevinsten har Forsvarsbygg erfart en betydelig reduksjon i
energikostnadene, noe som igjen gir reduserte driftskostnader for
Forsvaret.
Fakta: FB skal gjennomfre konkurranse med kjp av
miljvennlig energi p flgende fire steder i lpet de nrmeste
mnedene.BodiniBodca5GWh/rTrondenesiHarstad ca3GWh/r
HybuktmoenGSVvedKirkenesca7GWh/r
FredriksvernvedStavern ca4GWh/r
Mer informasjon: Kommunikasjonsleder i Forsvarsbygg Utvikling
Nord, Beate Ingebrigtsen [email protected] eller p
mobil 977 97117
Setermoen leir. Foto: Tine Poppe
-
Bioenergi - grnnere fremtid 7
Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio
N er det enda lettere vre p lag med miljet nr du reiser. Vi
investerer for fremtiden med fl ere hybrid-, hydrogen og
biogassbusser, alle med det siste innen miljteknologi. Les mer p
ruter.no
VELG MILJ. DET HAR VI GJORT.
Foto: CatchL
ight Fotostudio AS
-
Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio
8 Bioenergi - grnnere fremtid
Allskog BA 81 55 99 80 Glommen Skog BA 62 43 53 00 Mjsen Skog BA
61 26 30 00Havass Skog BA 69 81 27 00 Viken Skog 32 10 30 00 AT
Skog BA 35 58 82 00
Vestskog BA 56 52 53 30 Sogn og Fjordane Skogeigarlag BA 57 72
32 80
Skogeiersamvirket kan bioenergiSkogen er Norges viktigste
bioenergikilde. Skogeiersamvirket bestr av ca. 40 000 skogeiere som
bidrar med kt produksjon av skog som kan brukes til fornybar
energi, og dermed reduksjon av CO2-utslippene. De siste rene har
skogeierandels-lagene satset betydelige ressurser p bygge seg opp
til bli de ledende leverandrene i Norge. Gjennom utvikling av
logistikklsninger og hy kompetanse i alle ledd, kan
skogeiersamvirket tilby kvalitetsflis gjennom hele ret.
Skogeiersamvirket skal vre den sentrale leverandren av flis til
norske bioenergianlegg. Sammen med vre leverandrer og kunder bidrar
vi til leveranser av biobasert varme til konkurranse-dyktige
betingelser.
Vil du vite mer om bioenergi fra skogen eller hva
skogeiersamvirket kan levere, er det bare ta kontakt med ditt
lokale skogeierandelslag. Vi kan bioenergi fra skog!
Biom
asse
Karbondioksid
Fjernvarme
Aske-gjenvinning
Kraft/varme og drivstoff
Materialgjenvinning
Brennbart avfall
Deponi
Tilbakefringav aske
Treforedling
Biogass
Oppvarming- ved, pellets
Jordbruks-avfall
Biomasse
Avfall
Et varmt og klimavennlig hndtrykkDu er i trygge hender nr Norges
strste skogeierforening og Buskeruds strste energi-selskap
samarbeider om levere fornybar varme.
Fornybar varme er vr kjernevirksomhet. Ved overlate
varmeforsyningen til Miljvarme VSEB slipper du vedlikeholde egen
varmesentral, frigjr plass i bygget, sparer miljet, og frigjr tid
til din kjernevirksomhet. Vi kan forsyne alt fra strre enkeltbygg
til tettsteder og byer.
Les mer om oss p www.miljovarmevseb.no, eller ring oss p 922 82
553.
Miljvarme VSEB ASLes mer om oss p www.miljovarmevseb.no, eller
ring oss p 917 86 487.
Miljvarme VSEB gratulerer Park Inn Trysil Mountain Resort med
pningen, og takker for tilliten som leverandr av ferdig varme !
Miljvarme VSEB leverer ferdigvarme basert p fornybar energi. Vi
kan forsyne alt fra strre enkeltbygg til tettsteder og byer med
varme basert p biobrensel fra norske skoger.Ved overlate
varmeforsyningen til Miljvarme VSEB slipper du tenke p drift og
vedlikehold av egen varmesentral.
Park Inn Trysil Mountain Resort varmes med miljvennlig
trepellets!
Bioenergi og CO-kretslpetBiomasse brukes til bioenergi.
Bioenergibruk i Norge er CO2nytral og bidrar derfor ikke til global
oppvarming.
Enorme mengder CO2 (karbondioksyd) er preservert i fossile
energikilder som ligger lagret i jordens tynne jordskorpe. Ved
forbrenning slipper gassen ut, forblir som klimagass i atmosfren og
bidrar til den katastrofale globale oppvarmingen.
i motsetning til fossile energikilder, er biomasse en fornybar
energikilde som ved balansert utnyttelse ikke skaper global
oppvarming. Balansert utnyttelse innebrer at det produseres like
mye biomasse som det forbrukes og dermed produseres like mye CO
2 som det
brukes.
i Norge har vi balansert utnyttelse av biomasse til bioenergi og
som rstoff til mat og industriforml. Fordi det vokser 2,5 ganger
mer skog enn det avvirkes binder skogbruket mer CO
2 enn det selv produserer.
Figuren viser sammenhengen mellom utslipp av CO
2 ved
forbrenning av biomasse og binding gjennom produksjon av ny
biomasse.
Planter bruker CO2 og vann i fotosyntese. Fotosyntese er en
kjemisk prosess som drives av energien i sollyset og bidrar til
binde karbonet som byggestener i planten. Prosessen avgir oksygen
som livet p Jorden er avhengig av. Utnyttelsen er balansert og
klimanytral s lenge det produseres og forbrukes like mengder
biomasse. Da slippes det ut like mye CO2 som det produseres.
Fjernvarme
Ved
Pellets
Biogass
Treforedling
CO2 karbondioksyd
Biomasse
-
Bioenergi - grnnere fremtid 9
Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio
Biom
asse
Karbondioksid
Fjernvarme
Aske-gjenvinning
Kraft/varme og drivstoff
Materialgjenvinning
Brennbart avfall
Deponi
Tilbakefringav aske
Treforedling
Biogass
Oppvarming- ved, pellets
Jordbruks-avfall
Biomasse
Avfall
Ved og is fra skogen utgjr den strste andelen biobrensler. Mange
faste og mobile fjernvarmeanlegg bruker skogsfl is. Op-pvarmet vann
distribueres i rr og avgir varme til nringsbygg, offentlige bygg og
boliger. Ogs annen biomasse, avfall og rest-produkter som halm fra
landbruket kan brukes.
Ved er vr viktigste bioenergikilden i Norge. Hvert r produseres
ca. tte TWh (milliarder kilowattimer) varme fra vedovner. Det
tilsvarer om lag halvparten av bioenergibruken vr. Nye krav til
vedovner fra 1998 har reudsert utslipp av stv fra vedovner med opp
til 90 prosent.
Flis og andre biorstoff presses til sm pellets med samme
strrelse og form som frpellets. Pellets har hyt energiinnhold og er
enkelt hndtere og forbrenne. Pellets brukes i mindre
fjernvarmeanlegg og i pelletskaminer eller pelletskjeler i
boliger.
Vtorganisk avfall fra nringsmiddelindustrien, avfallssektoren
eller jordbruket kan brytes ned i store tanker som kalles
bioreak-torer. P samme mte kan slam fra industrien og kloakk
utnyttes. I bioreaktorene produseres det metanrik gass samtidig som
det organiske innholdet reduseres. Biogassen brukes til produsere
varme og i gassturbiner/motorer til produsere elkraft og varme.
Komprimert biogass kan erstatt fossil gass som drivstoff.
Treforedlingsindustrien lager produkter som varig binder opp
CO2. Mange tar derfor til orde for bruk av tre fremfor andre
bygge-materialer. Restprodukter utnyttes ofte som biobrensel
internt in industrien eller til produksjon av elkraft og varme. En
del bedrifter selger i tillegg fl is og pellets.
Karbondioksyd er en sentral klimagass som inneholder
grunnstof-fene karbon (kull) og oksygen. Ved all forbrenning bindes
oksygen og karbon til CO2 som slippes ut i atmosfren. Forbrenning
skjer blant annet i levende organismer og ved varmeproduksjon.
Biomasse til bioenergiforml hentes fra de tre hovedkildene
sko-gen, jordbruket og restfraksjoner/avfall fra nringsliv og
hushold-ning.
Solen gir deg gratis varme La meg n gang for alle ta livet av en
utbredt misforstelse: Ogs vi i Norge kan hente masse energi fra
sola, sier daglig leder Bjrn Petter Skjeltorp i Ole Chr. Bye AS.
Selskapet leverer lsninger hvor varmtvann oppvarmet av sol og
biomasse str sentralt.
Ole Chr. Bye AS eies av Felleskjpet. Selskapet tar
klimautfordringen p alvor og leverer lsninger hvor varme fra
solvarmekollektorer str sentralt. Kollektorene m ikke forveksles
med solcellepaneler som produserer strm. Derimot er de paneler p
ca. 2 kvadratmeter med gjennomstrmming av et ytende medium som
varmes opp av solen.
GENIALTMer miljvennlig varme er det vanskelig f, slr Skjeltorp
fast. Han har ogs et annet interessant kort i ermet et kort som vil
overraske mange: Dessuten installerer vi peis- eller pelletsovner
biovarme hvor 70 prosent av energien gr til oppvarming av vann,
mens resten gr til strlevarme i rommet hvor ovnen str. Det er
helt genialt, sier han.
Hjertet i lsningene er en todelt akkumulatortank som typisk er p
500 liter, hvorav en tank p ca. 150 liter gr til vanlig varmtvann.
Som navnet tilsier, akkumuleres/samles varmen fra solkollektorene
og peisen eller vedovnen i tanken. Solen srger for grunnlast, mens
ved srger for den skalte spisslasten. Elektrisk oppvarming kommer
som backup, dvs. tilleggsvarme nr sol og ved ikke strekker til
eller man er p reise. VARMTVANN FRA APRIL TIL OKTOBER Sola gr hele
ret, men vi fr mindre ut av den om vinteren. Vi pleier si at
solvarmekollektorene srger for alt tappevannsforbruket ditt fra
begynnelsen av april og ut september. Da regner vi ett panel per
hode i husholdningen, forklarer Skjeltorp.
Ca. 600 kWh kan husholdninger regne med hente per kvadratmeter
panel per r. Ole Chr. Bye leverer ogs pelletsovner med innebygd
varmekollektor. Bioenergikilden kan alternativt installeres i
fyrrom som ved- eller pelletskjel.
Varme samles i akkumulatortanken fra solvarmekollektorer og
peisovner med innebygd rrsystem. En elektrisk varmekolbe supplerer
ved behov. Varmen fordeles til tappekraner, med viftekonvektorer
eller som vannbren varme i gulv eller tradisjonelle radiatorer.
I tillegg til strlevarme og vakkert fl ammebilde, gir peis- og
pelletslsningene fra Ole Chr. Bye varme til vannbren varme og
tappevann.
-
Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio
10 Bioenergi - grnnere fremtid
Rdgivning og prosjektering Kurs og opplring Omvisning og
demonstrasjoner Utleie av kurs- og mterom Fagbok og
informasjonsmateriell
ENERGIGRDENSenter for Bioenergi
Rykenviklinna 617,2760 Brandbu
Telefon: 61 33 60 90www.energigarden.no
Energigrden 1991 - 2011
Pellets og Bjrkeved
Jerikoveien 18, 1067 Oslo, Tlf. 94 16 80 00
Riktig valg av oppvarming betyr kt trivselog penger spart. Se
www.energihuset.no
Energihuset har stort utvalg av pelletsovner og vedpeiser. Vi
selger i tilegg trepellets og bjrkeved for levering i Oslo og
omegn.
Supplerer grdsdrift med energi-produksjonGrdbruker John Sperle i
Jostedalen har etablert seg som energiprodusent i Sogn og Fjordane
fylke. Neste ml er starte energiproduksjon i stor skala basert p
bioenergi.
innovasjon m ofte til skal man kunne leve av grsdrift i Norge.
Da Sperle overtok grden, la han ned sauedriften og satset p melk og
kjttproduksjon. Melkekvoten er p 125 000 liter basert p knappe 20
melkekyr. Han leverer rundt 40 slaktedyr i lp av ret bde Norsk rdt
fe og Angus og har satset p gourmetkalvproduksjon og
ammekyrproduksjon.
variert drifti Luster kommune driver han sin egen grd og farens
grd, og forpakter ytterligere tre. Det blir noen tusen dekar utmark
med skog og beiteland, og innmark som hovedsakelig anvendes til
grovfr. Han tar ogs ut skog til vedsalg. Faren investerte for mange
r siden i en grdsag som Sperle har brukt for tmmer til eget
bruk.
Jeg er ogs utdannet dataingenir og har drevet som hndverker. Men
det var da jeg og en venn startet med skogrydding at vi s
potensialet innenfor energiproduksjon, forteller Sperle.
Startet med fliShoggerSperle og vennen kjetil Ekrene kjpte en
flishogger som tar virke opp til 15 cm og slo seg p veikantrydding.
De noterte seg ogs at det l en mengde
trevirke tilbake fra tmmerhugst. Det var enkelt se at dette
burde kunne utnyttes til noe, sier han.
En naturforvalter i kommunen fikk sendt de to partnerne av grde
p kurs om bioenergi p Voss. Derfra utviklet det seg en
forretningsid om bli totalleverandr som skogryddere,
flisprodusenter og energileverandr.
SkogryddingMed tiden er ogs jurist og eiendomsforvalter Hans
Gunnar Hagelin kommet inn p eiersiden. Det er dessuten blitt flere
kurs, bedriftsbesk og forstudier. innerst i en av sidefjordene til
Sognefjorden ligger Fjrland hvor Sperle og kompanjongen, som
markedsfrer seg under navnet Sogn Biovarme AS, har et frste, strre
prosjekt for en melkebonde. De driver skogrydding for bnder som fr
utbetalt flistilskudd for rydding i kulturlandskap. Fjrlandsbonden
ivar Supphellen nsker utvide melkeproduksjonen, men har for lite
areal og m derfor rydde og dyrke opp nye arealer.
Vi rydder frem nye beitearealer ut og fr alt trevirket som
betaling. Selskapet Fjordane bioenergi str for frakt av flisen i
kontainerbiler opp til energiselskapet Tussa i rsta. Mye av
virket vi tar ut er gror som ville ha s godt som null verdi
dersom det ikke ble anvendt til energiproduksjon, forteller
han.
avgjrende SttteordningerProsjekt kystskogbruket sttter opp om
bioenergiprosjektet. Prosjektet har som overordnet mlsetting at
verdiskapningen i kystskogbruket skal fordobles innen 2020. Sttte
fra innovasjon Norge sitt program for bioenergi har ogs vrt helt
avgjrende for progresjonen til den lille energiaktren. Sperle
forteller at arbeidet likevel har fortonet seg litt som fjellene i
det vakre landsskapet i flyket:
Med bratte oppturer og nedturer.
Vi driver nybrottsarbeid. Skal vi f til energiproduksjon ved
flisforbrenning, s er det ndvendig med stabil tilgang p flis.
Samtidig er det ikke lett f til en slik produksjon uten anlegg
levere til. Marginene p flis er ikke store og gevinsten forsvinner
raskt dersom transporten blir for lang, sier Sperle, og legger
til:
En annen side av det er at det er brekraftig med kort transport
og lokal produksjon. Et lokalt energiverk vil gi arbeid til bde
flisprodusenter, transportfirmaer og selve energiprodusentene.
John Sperle har etablert Sogn biovarme og satser p supplere
grdsdrift med bioenergiproduksjon.
-
Bioenergi - grnnere fremtid 11
Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio
Ole Chr. Bye AS, 1890 Rakkestad tlf 69 22 53 00 www.bye.no
ENERGIANLEGG FOR VANNBREN VARME
Ole Chr Bye AS tilbyr et bredt spekter av moderne ved-ovner og
peisinnsatser som for produksjon av vannbren varme og varmt
forbruksvann. Ovner med vannkappe overfrer 70-80% av var meeffekten
til en akkumulatortank med innebygget bereder som fungerer som et
varme-batteri. Kombiner med solfangere p taket og du har den
ideelle lsningen for deg som tenker energisparing.Vi levere ogs
komplette tankpakker med ferdig montert styreskap for effektiv
installasjon.
Kombiner solenergi og vedfyring- den ideelle lsningen for deg
som tenker energisparing
demonStraSjonSanleggSauefjset p grden er kommet til heder og
verdighet igjen n som demonstrasjonsanlegg for energiproduksjon er
satt i drift. Den gamle grovfrsiloen er blitt til fl is-silo.
Anlegget p 44 kW produserer n ca. 75 000 kWh rlig. Det rekker til
tappevann til melkeproduksjonen, strlevarme
over smkalvene og oppvarming av verksted, garderobe og
generasjonsbolig med to boenheter og en hel del nyttige
erfaringer.
Det store gjennombruddet lar vente p seg prosjektet som for det
lille kraftselskapet ville gjre at Statoils Aldous-funn arter seg
som rene barnematen. To komplette forstudier har Sogn biovarme
kjrt. Det ene for en stor, lokal industribedrift og det andre for
kommunesenteret i Gaupne. Begge ble stoppet i tolvte time. Planen
var dekke begge virksomhetenes totalbehov for varme ved levere
varmt vann fra to bioenergianlegg som skulle plasseres vegg i vegg
med kundene.
kunnSkapSmangel og konkurranSevridning Selv om ryken fra
forbrenningsanlegget ville tilsvare ryken fra to vanlige vedovner,
s var det nok frykt for ryk som stoppet prosjektet ved
kommunesenteret. Det er en erfaring vi m ta med oss videre.
Anlegget til bedriften stoppet p gunstige industribetingelser p
strm og nettleie, og Sperle opplever dette som konkurransevridende
p bekostning av bioenergi.
N speider vi etter nye muligheter her og i de nrmeste fylkene.
Dersom vi kunne f etablert ett strre anlegg vil vi ogs f opp
ndvendig infrastruktur fra fl isproduksjon til forbrenningsovn.
Dette vil danne grunnlag for lnnsomhet ogs i halvstore prosjekter,
og gjre det enklere for ogs andre
starte opp ettersom bde utstyr og kompetanse ville vre
tilgjengelig lokalt, sier han.
John Sperle har etablert Sogn biovarme og satser p supplere
grdsdrift med bioenergiproduksjon.
Grdbruker John Sperle og to partnere er i gang med fl
isproduksjon av blant annet gror i Fjrland. Dette er trevirke som
er bortimot verdilst dersom det ikke var blitt brukt som bioenergi.
Mlet er f etablert et strre, fl isfyrt varmeanlegg. Det ville pne
drene ogs for halvstore anlegg og lokale arbeidsplasser.
Vi s potensialet i energiproduksjon da vi startet med
skogrydding
GRDBRUkER JOHN SPERLE
Biogass:Metangass som produseres av bakterier uten tilgang til
luft bryter ned vtt organisk materiale for eksempel avfall eller
kloakk. kan brukes til kraft- og varmeproduksjon og drivstoff.
?Bioetanol:Fremstilles biologisk ved gjring av sukker- eller
stivelsesrike planter. Bioetanol kan benyttes som drivstoff i bde
diesel og bensinmotorer, med enkle tilpasninger.
-
Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio
12 Bioenergi - grnnere fremtid
Forfatter Erlend Loe:
Vil inspirere til et Oslo uten oljefyr
I det siste har forfatter Erlend Loe byttet ut tastatur med
hammer for snekre lagringsrom for pellets. En sterriksk, topp
moderne pelletsfyr er underveis til huset p Nordberg i Oslo
finansiert av Oslo kommune og resten av bokelskere i mange
land.
Bank, bank. i boken Naiv. Super. bruker hovedpersonen et
Brio-bankebrett som terapi mot livets frustrasjoner. P Nordberg
banker Loe for bioenergi og mot klimafrustrasjoner. Nrmere bestemt
er han travelt opptatt med snekre om en gammel bod til
pelletslager. Det er innenfor mitt kompetanseniv, forklarer han.
Dette skrplanet srger for at pellets sklir nedover, suges opp her
og inn til ovnen. Verre har det vrt med gjentatte og frustrerende
reiser til butikkjungelen i Alnaomrdet for f tak i deler.
Bidra der man kanMen, litt m man yte i miljets tjeneste.
Familien p fem bor i et hus fra 1974 hvor tiden var omme for
oljefyr og tank. Loe opplever miljtrusselen som en av vr tids
viktigste saker, og
fler seg desillusjonert over at folk ikke ser ut til vre enige i
det. Samtidig nsker han ikke fremst skinnhellig. Han erkjenner at
livet har pfrt han bil, hus og et yrkesliv med hyfrekvent
flyvemaskinbruk.
Men det gr an bidra der man kan. For eksempel med sykkel og
pelletsovn. Dette gr fint uten forandring av livsstil. Dt er et
viktig poeng. Som minimum m vi gripe fatt i det som koster f
anstrengelser, sier han.
I Oslo er det om lag 14 000 oljefyrer i drift. Disse str for en
tredjedel av klimagassutslippet i hovedstaden og bidrar solid til
helseskadelig byluft. Vi er oss selv nrmest, og griper fatt i ting
nr vi blir direkte berrt. Et eksempel p dette er nr stadig flere
ikke kan g ut om vinteren p grunn av avgasser fra blant annet
oljefyring. Det m vi se og gjre noe med.
Solid SttteOslo bystyre nsker Oslo oljefyringsfritt innen 2020.
Siden 2008 har 623 sm og store hus ftt sttte fra kommunens klima og
energifond. Familien Loe kutter sine rlige klimagassutslipp med tte
tonn CO
2 tilsvarende utslipp fra
fire vanlige personbiler. Totalprosjektet har en kostnadsramme p
ca. 200 000 kroner. Familien fr 45 900 kroner i tilskudd for bytte
oljefyr med pelletsfyr og ytterligere 10 000 kroner for fjerne
oljefyr og tank.
investeringen er overkommelig for veldig mange. Nr flere ikke
bytter til biokjeler, er det sannsynligvis fordi de ikke har satt
seg inn i mulighetene.
Vi mtte uansett fornye fyringsanlegget fra 1974. Det ville ha
vrt direkte tpelig sette inn ny oljefyr. Fra fr av har vi vannbren
radiatorvarme Pellets gir tilstrekkelig energi for varme opp vrt
gamle hus.
Loe viser frem den gamle oljetanken. Den ville jeg uansett ha
ut, sier han.
Det brenner fortsatt flittig i oljefyren. Pelletsfyren er
supermoderne med automatisk mating. Snn sett vil den fungere p
samme, bekvemme mte som oljefyren: Vi fyller opp med brennstoff.
Deretter gr resten av seg selv.
poSitivt for ungenei boka Doppler beskriver Loe hvordan
hovedpersonens beskjedne gamme i skogen blir sted for de reneste
pilgrimsreiser fra nromrdet. Noen lignende valfart ser han ikke for
seg i hjemmet, men er pen for at for eksempel familiens tre snner
kan ta klassekamerater med hjem p litt praktisk miljopplring.
Jeg har ikke dynget ungene ned med informasjon, men har
informert om at vi innfrer fyring som praktisk talt ikke medfrer
tilleggsbelastning p miljet. Det syns de er ganske interessant.
Oslo kommune svarerwww.oljefri.no www.oslo.kommune.no/enok Ring
Enktelefonen p 22 92 14 00 Send epost til: [email protected]
Forfatter Erlend Loe banker bort sine miljfrustrasjoner ved
snekre pelletsbinge i en gammel bod. Oljefyrens dager er straks
omme her hos oss. Gode insentivordninger fra Oslo kommune har
bidratt til at en pelletskjel er underveis fra sterrike, forklarer
han.
Mer fjernvarMeMindre utslipp
www.statkraftvarme.no
Helt siden 1982 har Statkraft Varme arbeidet for sette
miljvennlig fjernvarme p kartet. Som kompetanse-
senter for Statkrafts fjernvarmesatsing nsker vi fortsatt
lede utviklingen av fjernvarme i Norge. Det handler om
utnytte ressurser som ellers ville gtt til spille.
Det ville ha vrt direkte tpelig sette inn ny oljefyr
forfatter erlend loe
-
Bioenergi - grnnere fremtid 13
Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio
Ren oppvarmingPellets er et av de rimeligste
fyringsalternativene vi har i Norge i dag. Pellets blir produsert
av 100 prosent rent trevirke som ved hyt trykk og temperatur blir
presset sammen.
Trykket frigjr det naturlige bindemiddelet i treet s det ikke
blir behov for tilsetning av lim eller andre kjemikalier.
varmemaSkinerPelletsovner er varmemaskiner som styrer seg selv
nr du har fylt opp beholderen med nok pellets. Termostaten stilles
p nsket romtemperatur, og ovnen tenner og slukker seg selv s nsket
temperatur opprettholdes. Med pelletsovn kan du senke temperaturen
om natten og likevel vkne i varmt hus ved hjelp av nattsenking og
tidsinnstillinger. kaminen frigir ingen farlige gasser eller
ryk.
vannBren varmei hus med vannbren varme kan det tilkobles
pelletskjel. Vannbren varme betyr varme distribuert via radiatorer
eller vannrr i gulv. Pelletskjelen oppfrer seg noks likt
pelletskaminen med automatiske innstillinger. Det er spesielt
gunstig erstatte eksisterende oljekjeler med pelletskjeler og
dermed bruke
miljvennlig pellets i stedet for fossilt og forurensende olje.
Ved konvertering fra olje til pellets blir de fossile CO
2-
utslippene redusert til null og anlegget fyrt p miljvennlig
fornybar energi. Pelletskjeler finnes i ulike strrelser i alt fra
villastrrelse til strre pelletsfyrte sentraler, til for eksempel
borettslag eller nringsbygg.
Det er god tilgang p pellets i Norge. Flere av byggvarekjedene
distribuerer pellets, i tillegg til Felleskjpet.
rentBrennende vedovnerVedovner har en lang tradisjon som
energikilde. i Norge utgjr vedforbruket om lag syv TWh i rlig
forbruk og er den strste bioenergikilden. Ved er en fornybar
ressurs og rentbrennende vedovner er dermed et miljvennlig
energialternativ.
Veden bestr av brennbart materiale (trrstoff ), vann og aske. Jo
mindre vann (fuktighet) det er i veden, desto strre blir den
effektive brennverdien.
Pelletsovn
Miljpris til LnneallenLnneallen borettslag p Tveita var med og
delte Oslo Miljpris 2011. Borettslaget har tre blokker med til
sammen 204 leiligheter p Tveita. Det har skiftet ut oljefyrene med
pelletsanlegg, montert egen strmmler i hver boenhet og sensorer i
trappeoppgangene som styrer belysningen automatisk.
www.rindipellets.se
Rindi Pellets - varme fra Dalaskoger
Hy kvalitet sertifisert produksjon kundenre leveranserVi vender
oss til firma, offentlige kunder og forhandlere i stfold, Akershus,
Oslo, Hedmark og Oppland fylke.
Vr pellets er en smart og enkel mte erstatte olje og elektrisk
oppvarming p.
Kontakt oss gjerne s forteller vi mer om vr pellets og hva du
behver for komme i gang.
[email protected] +46706 25 90 91
-
Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio
14 Bioenergi - grnnere fremtid
Strm av studenterUngdom strmmer til studiene i fornybar energi
ved Universitetet for milj- og biovitenskap (UMB).
Sammen med Bioforsk og Skog og landskap eier UMB Norsk senter
for bioenergiforskning (Bioenergisenteret) p s rett utenfor Oslo.
Senteret er en spydspiss i norsk bioenergiforskning Vi gir
brekraftbegrepet et innhold, sier direktr Odd Jarle
Skjelhaugen.
Senteret samler spisskompetanse om bioenergi uavhengig av
hvilken arbeidsgiver forskerne har. Senteret utvikler
forskningsprosjekter, bygger strre og bedre laboratorier enn hver
av partnerne ville kunne gjre p egen hnd og publiserer
vitenskapelige artikler.
Styrker Bioenergifeltet i sum bidrar vi til styrke forskning og
utdanning p bioenergi, blant annet gjennom et forskningsbasert
master-kurs i bioenergi som gis av NTNU og UMB i fellesskap.
Studentene er faglig oppdatert p toppniv nr de gr ut, sier
Skjelhaugen.
Studiene e r blitt lagt merke til. Det er tre ganger s mange
skere som det er plass til i bde bachelor- og masterprogrammene i
fornybar energi. Rekkene teller ogs 20 stipendiater og
postdoc-medarbeidere. Disse inngr i et bioenergiforskningsmilj p
nrmere 50 personer.
nytt energiregime Ungdom er veldig klar over situasjonen som
verden er i og er interessert i gjre noe med den. Dessuten ser de
gode muligheter for arbeid. Bde eksisterende og nye bedrifter
trenger kompetent arbeidskraft. Bedriftene har spennende jobber by
p innenfor et nytt energiregime, sier han.
Senteret har ogs et godt samarbeid med bde NTNU og Sintef Energi
i Trondheim innenfor blant annet livssyklusanalyse og
fjernvarmeproduksjon. Miljene i Trondheim og s str sammen bak
Bioenergy Innovation Centre (CenBio) som er et Forskningssenter for
miljvennlig energi (FME). UMB er vertskap og ansvarlig for CenBio.
Sintef har senterledelsen.
tre Brende Beni begrepet brekraft ligger at vre etterkommere
skal kunne gjre det samme som vi gjr. Det betyr at vi ikke kan
delegge noe i naturen eller bruke opp ressurser. Brekraftig
bioenergiproduksjon er sentralt bde i Bioenergisenteret og CenBio.
Tankesettet bygger p tre bein; 1) virkninger p milj og klima, 2)
konomi og lnnsomhet og 3) sosiale virkninger.
Bioenergi blir ikke brekraftig uten at produksjonen brer seg
konomisk. Produksjonen m heller ikke delegge andre ressurser, for
eksempel knyttet til landbruk, jakt og fi ske, avslutter
Skjelhaugen.
Doktorgradsstudent Maria Magdalena Estevez tester rstoff til
energiproduksjon i biogasslaboratoriet.
Vi har tre ganger s mange skere som det er plass til i bachelor-
og masterstudiene i fornybar energi.
DiREkTR ODD JARLE SkJELHAUGEN,
CenBio:
Vil ha en fordobling i NorgeCenBio driver forskning og utvikling
innen bruk av biomasse til energiproduksjon i stasjonre anlegg.
Senteret har vrt virksomt siden 2009, og mottar hvert r 15
millioner kroner fra Norges forskningsrd. i tillegg bidrar 17
industripartnere med egenkompetanse og penger.
Hovedoppgaven er fi nne ut hvordan Norge kan f til en nr
fordobling i bruk av bioenergi, samt hvordan bioenergi kan erstatte
fossil energi. Biomasse hentes fra skogen, avfallsbransjen eller
jordbruket. Forskningsoppgavene inkluderer utvikling av
avvirkningsmetoder for skog, transport og logistikk for skog- og
avfallsbiomasse, rstoffbehandling, brenselproduksjon, selve
omformingen av biomasse til varme og strm, og hndtering av aske fra
forbrenningsanlegg og biorest fra biogassanlegg. kort sagt hele
bioenergikjeder. i tillegg kommer markedsvurderinger og
brekraftanalyser.
Forsker p biovarme, biokraft og biodrivstoffSintef Energi har et
bredt arbeidsomrde som ogs inkluderer forskning hvor bruk av
biomasse str sentralt. Teknologiutvikling, energiutnyttelse, milj
og kostnadseffektivitet er nkkelord for arbeidet.
Forskningen er delt inn i to grupper som jobber tett sammen. Den
ene har ansvar for biovarme og biokraft, mens den andre jobber med
biodrivstoff.
Frstnevnte gruppe jobber med alt av punktoppvarming i hjemmene,
noe som inkluderer vedovner og pelletsovner. Videre er gruppen
engasjert i fjernvarmeanlegg hvor det anvendes biomasse eller
avfall. Forskningen
berrer innovative teknologilsninger, hy energiutnyttelse,
utslipp og ulike utfordringer som korrosjon eller beleggdannelse i
anlegget.
i tillegg jobber gruppen med store og sm anlegg som leverer bde
kraft til strmnettet og varme i form av varmt vann til fjernvarme
og industri, skalt CHP anlegg.
Biodrivstoff-gruppens utfordring er
fi nne smarte lsninger for utnyttelse av ulike typer biomasser
som grunnlag for produksjon av drivstoff til transport p vei og i
luft, og gjennom dette erstatte fossile brensler og drastisk
redusere klimautslipp.
Sintef Energi leder fl ere EU-prosjekter og jobber i et stort
internasjonalt nettverk for fremme bioforskning og utveksle
erfaringer med verdensledende aktrer.
? ?Biobrensel:Biomasse brukt som brensel kan foreligge i fast-,
fl ytende- eller gassform. Energivekster:Hurtigvoksende skog og
jordbruksvekster som brukes til energiforml.
-
Bioenergi - grnnere fremtid 15
Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio
Hyteknologi inn i vedovnenI 1998 frte nye forskrifter til at det
kun er lov til omsette ildsteder med ren forbrenning, bedre
virkningsgrad og reduserte partikkelutslipp. N jobber forsker
Edvard Kolbjrn Karlsvik med neste generasjon vedbaserte
ildsteder.
Nye byggeforskrifter og tidens krav skaper ogs behov for nye
vedovner. Som klimanytral energikilde er ved noe basere fremtiden
p. Vi jobber for at ved p nytt kan ta mer av hovedoppvarmingen,
sier karlsvik som jobber ved Sintef Energi i Trondheim..
nye tider, nye Behov Du kan brenne rent med gamle ovner. Men da
m du ogs brenne hardt, veden forsvinner raskt og det blir
sprengvarmt. Slike ovner er mindre egnet for moderne boliger. Mange
skrur luftinntaket ned og fr uren forbrenning og store
partikkelutslipp som resultat, sier forskeren.
Ovnsgenerasjonen vi bruker n brenner rent med lavere vedmengde
last, som vi kaller det. Like fullt m du mate ganske ofte, kanskje
et par ganger
i timen, for holde jevn temperatur. Og fortsatt er det fy skru
ventilene for mye til og skape drlig energiutnyttelse og
forbrenning, forklarer karlsvik.
vil holde jevn temperaturMange oppvarmingsanlegg holder
automatisk jevn temperatur. Dette forsker karlsvik og hans kolleger
f til for vedfyring gjennom flere parallelle forskningsprosjekter.
Prosjektene er stttet av blant annet Norges forskningsrd og kjente
aktrer fra
industrien som Dovre, Jtul, Granitt kleber og danske Mors.
Samarbeidet inkluderer ogs CenBio-senteret som ledes av Sintef
Energi og hvor Universitetet for milj og biovitenskap p s i
Akershus er vertsinstitutt.
Mlet er 80 prosent energiutnyttelse og komme ned i en effekt p
1,5 kW. Til sammenligning leverer ofte en liten panelovn 1 kW ved
full effekt. Da m det fyres med lav last og det m brenne lenge
mellom hvert vedinnlegg
helst over fire timer. Det gir store, forbrenningstekniske
utfordringer.
flammeBilde Ved lav forbrenning er det knapt flammebilde. Det
forsker vi ogs lse, for det er noe folk verdsetter.
Forskningsarbeidet inkluderer ogs nye mter magasinere varme p,
blant annet i stoffer som har langt bedre magasineringskapasitet
enn stein.
Brennlengde p fire timer, energiutnyttelse p 80 prosent og
effekt p bare 1,5 kW er ml for neste generasjon lavlast, vedbaserte
ildsteder. Vi hper miljvennlig ved ig jen kan st for store deler av
oppvarmingen i norske hjem, sier forsker Edvard Kolbjrn
Karlsvik.
Vi jobber for at ved p nytt kan ta mer av hovedoppvarmingen
EDVARD KOlBJRN KARlSVIK
Bioraffineriet optimal utnyttelse av biomassen til bioenergi,
grnne kjemikalier og materialer.
Ved Papir- og fiberinstituttet (PFI) pgr forskning p prosesser
som skal konvertere trevirke og annen lignocellulose (som halm og
bagasse) til en serie av produkter, fra papir og masse til
energiprodukter, grnne kjemikalier og materialer. I bioraffineriet
nsker vi utnytte dette verdifulle rstoffet p en optimal mte til en
porteflge av verdifulle produkter basert p enkelkomponentene i
lignocellulosen.
Cellulose er det fornybare rstoffet som forekommer i strst
mengde p jorda, etterfulgt av lignin og hemicelluloser. Disse tre
naturlige polymerene er sentrale bestanddeler i trevirke, halm og
gress, og representerer verdifulle biomassekomponenter som kan
supplere og eventuelt erstatte olje som rstoff i ulike
industriprosesser. For hundre r siden ble en lang rekke prosesser
basert p nettopp disse
rstoffene utviklet. Disse ble imidlertid lagt p hylla etter
hvert som oljen ble tatt i bruk siden den gav mer kostnadseffektive
produksjonsprosesser. I dag str vi foran en situasjon der det bde
av miljmessige og ressursmessige rsaker er helt ndvendig ta i bruk
og videreutvikle de biomasse-baserte prosessene.
Ved PFI studerer vi ulike konverteringsmetoder for biomasse, bde
til tradisjonelle fiberbaserte produkter som papir og masse, til
energiprodukter som pellets, bio-olje og biodrivstoff, og til
kjemikalier og nye materialer som mikrofibrillr cellulose og
kompositter.
For oppn lnnsome produksjonsprosesser er det essensielt ogs
konvertere sidestrmmer og biprodukter til verdifulle
tilleggsprodukter. I bioraffineriet nsker vi utnytte alle strmmer i
produksjonen p en optimal mte for
ke verdiskapningen. Videre raffinering/oppgradering av produkter
som bioolje er ogs sentralt. Mlet med vr forskning er utnytte alle
strmmene i prosessen til vedifulle produkter. I morgendagens
bioraffineri vil de ulike bestandelene i biomassen (som cellulose,
lignin og hemicelluloser) benyttes p optimalt vis til de produkter
som gir hyest verdi og nytte akkurat som i dagens
oljeraffineri.
I vr forskning er biomassen det grnne gullet som skal bidra til
sikre et brekraftig
samfunn og velstandsutvikling for fremtidige generasjoner. I det
lange perspektivet vil vre helt ndvendig ta i bruk skog og andre
biomasseressurser som verdifulle rstoff i industrielle prosesser. P
PFI forsker vi derfor p hvordan vi kan bruke biomassen i fremtidens
industriprosesser.
Produksjon av bio-olje ved rask-pyrolyse er en av flere
prosesser som studeres ved Papir- og fiberinstituttet (PFI)
-
Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio
16 Bioenergi - grnnere fremtid
Vi tar forbehold om evt feil i annonsen. Gulvplater kommer i
tillegg til oppgitte priser. Oppgitte priser er fra-priser og kan
derfor avvike fra de avbildede produktene. Utstilte modeller kan
variere fra butikk til butikk.
Se hstens nyheter og fi nn din nrmeste butikk p
www.varmefag.no
Alle peisene og ovnene du fr kjpt hos Varmefag er rent
brennende. De utnytter varmen minst dobbelt s godt som gamle
ildsteder, og er en god investering for bde deg og miljet.
Vedfyring er 100% klima-nytralt, fordi ved er en fornybar
ressurs. CO2 som frigjres ved forbrenning, tas opp i voksende trr
og inngr derfor i det naturlige CO2-kretslpet.
Hvor stor ovn trenger du? Hos Varmefag fr du svar p dette og
mange andre sprsml. Uavhengig av budsjett og smak, har Varmefag en
peis eller ovn for deg . Vi kan ogs srge for alt fra transport og
montering til godkjenning. Alt du behver gjre er tenne
fyrstikken.tenne fyrstikken.Alt du behver gjre er tenne
fyrstikken.
srge for alt fra transport og
smak, har Varmefag en peis eller ovn for deg . Vi kan ogs
og mange andre sprsml.
Hvor stor ovn trenger du? Hos Varmefag fr du svar p dette
smak, har Varmefag en peis eller ovn for deg . Vi kan ogs
VARME FAGTIPS
13 900,-CONTURA 850, FRA
nyhet
Vakker og miljvennlig varme fr du hos Varmefag
www.sterkkom
munikasjon.no
Riktig bruk gir positiv klimaeffektLand som bruker bioenergi
effektivt og srger for gjenvekst i skogen vil kunne oppn store kutt
i klimagassutslippene.
Avskoging eller skogforringelse uten srge for gjenvekst vil gi
en netto kning i CO2-utslipp og et negativt klimagassregnskap.
i dag skjer dette srlig i tropiske omrder, men ogs i enkelte
industriland.
i mai publiserte FNs klimapanel intergovernmental Panel on
Climate Change (IPCC) en spesialrapport om fornybare energikilder
og reduksjon av klimaforandringer (SRREN). Av rapporten fremgr
prognosen om at omlag en tredjedel av verdens energibehov i 2050
kan komme fra bioenergi. En brekraftig forvaltning av denne
ressursen sammen med bruk av effektiv teknologi vil kunne redusere
de globale klimagassutslippene vesentlig.
Norge jobber for at land som forvalter biomasse p en god mte
skal bli belnnet mer rettferdig i en ny klimaavtale nr kyotoavtalen
utlper i 2012, sier avdelingsdirektr
Audun Rosland i klima- og forurensningsdirektoratet, som fra
nyttr vil lede direktoratets nye klimaavdeling.
nSker mer Bioenergii Norge er hogsten betydelig lavere enn
tilveksten. Skogen ker derfor sitt volum r for r med et betydelig
netto opptak av CO2 fra atmosfren som resultat. Skogen i Norge
hogges nesten utelukkende for skaffe tmmer til trevare- og
treforedlingsindustrien ikke for skaffe bioenergi. Hvor mye som
hogges styres dermed frst og fremst av prisen p tmmer som
industrien er villig til betale og hvor mye tilgjengelig skog som
er i skalt hogstmoden alder. Det er forventet en svak kning i
avvirkningen fram mot 2020 uten endring av dagens virkemidler.
Regjeringens bioenergistrategi har som ml at vi skal bruke 14
TWh bioenergi mer per r i 2020. Det er enda langt igjen fr vi kan
komme dit. Like fullt
Flges anbefalingene fra FNs klimapanel, vil vi etter
Kyotoavtalen f et mer rettferdig klimaregnskap ved anvendelse av
bioenergi, sier fagdirektr Audun Rosland i Klima og
forurensningsdirektoratet.
-
Bioenergi - grnnere fremtid 17
Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio
Biogass er et miljprosjekt som ikke brer seg rent konomisk enda,
men i monn samfunnskonomisk. Lokale og sentrale myndigheter m satse
ved bruke gassen i egne bilflter og med langsiktige, konomiske
rammebetingelser, sier forretningsutvikler i AGA, John Melby.
Bilprodusentene satser p milj.
Maner til handling Vi har biogasspotensial nok i Norge til drive
rundt 20 prosent av bilparken. Men bde lokale og sentrale
myndigheter m stille med rammevilkr med 8-10 rs forutsigbarhet for
at gassproduse-nter, fltekunder og senere private vil vge satse p
energikilden.
Det sier forretningsutvikler i AGA, John Melby. Selskapet
leverer gass, prosesskunnskap og en rekke andre tjenester. AGA, som
inngr i LiNDE-gruppen, bringer med seg en mengde erfaringer fra det
globale gassmarkedet.
Alle som arbeider med avfall og slam kan lage det kaller rgass
(ca. 60%
metan) som renses til ren metangass for brukes som drivstoff. Nr
gassen forbrennes, blir CO2 utslippet frt tilbake til naturen, hvor
den opprinnelig kommer fra . Derfor er bruken av biogass
CO2-nytral. I tillegg forbrenner biogassen uten partikkelutslipp,
gir mindre sty fra kjretyet og lave utslipp av nitrse gasser (NOx),
sier Melby.
Med 70 avfallsbiler og 36 busser p biogass har Oslo kommune
gjennomfrt en vellykket satsing p gass. Ogs Fredrikstad har
gassbusser. Like fullt m det strre volumer til for at biogass skal
kunne konkurrere med fossilt drivstoff, sler Melby fast.
Vi kan tilby:Ferdigvarmevannbrenenergirettinnibygget
Ferdigdamp-prosessvarmetilindustri
Salgavkomplettebioenergianleggopptil10MW
100%klimanytralenergitilkonkurransedyktigebetingelser
Profesjonellgjennomfringmedbrederfaring
Godereferanser
Bio Energy er ett energiselskap som har spesialisert seg p salg
av vannbren varme og damp basert p 100 % jomfruelig fastbrensel
(trepellets/flis).Kunden fr i praksis samme produkt som fjernvarme
til konkurransedyktige betingelser.
Selskapet kan tilby varme til kunder som: Borettslag
Eiendomsutviklereavnringsbygg/nringsparker Hotelleiere
Industriaktrer-meieri,bryggeri,slakterim.m.
Andrestrreforbrukereavvannbrenvarme
Kontakt:[email protected]
Bio EnErgy din LEvErandr av kLimavEnnLig EnErgi
Etterspr biohybriderNye bensin/dieselbiler ruller ut p norske
veier. i NoBio synes vi utviklingen gr for sakte, men er begeistret
for retningen. Vrt budskap er at en blanding av forbrenningsmotor
med biodrivstoff, noe bensin/diesel og el er den raskeste veien til
lavere utslipp. Vi oppfordrer bilbransjen til ta steget rett p
slike biohybrider, sier daglig leder Cato kjlstad i NoBio.
er det forventet at mlet kan ns uten at avvirkningsnivet ker,
gjennom mer effektiv bruk av skogsavfall, restprodukter fra
industrien og avfall fra jordbruket. Slik bruk av bioenergi gir god
klimaeffekt.
mikrovurdering Man m ned p mikroniv for vurdere klimaeffekten av
tiltak helt riktig. Hva bioenergien kommer til erstatning for og
hvordan bioenergien produseres er avgjrende, sier Rosland. Han
legger til:
For eksempel kan biodrivstoffproduksjon basert p stammevirke gi
et negativt CO2-regnskap, mens biodrivstoff produsert av bioavfall
fra trebearbeidende industri kan vre positivt. rsaken er at
restprodukter utnyttes mens de ellers ville blitt kastet, rtne og
avgi CO2 uten bioenergiproduksjon til erstatning for fossil energi.
Dessuten m produksjonen vre effektiv, og effektiviteten kan variere
fra fabrikk til fabrikk.
Grnn fortjeneste med biodrivstoffBiodrivstoff fr en sentral
plass blant fremtidens energilsninger. Weyland AS tar sikte p bli
en sentral teknologileverandr i det hurtigvoksende markedet for
andre generasjons biodrivstoff.
Voksende Grnt
markedIflgeInternationalEnergyAgency(IEA)forventesandelenbiodrivstoffkefradagenstoprosenttil27prosentinnen2050.Celluloseerdenfornybarebiomassendetfinnesmestaviverdenogeretreeltalternativtilfossiltdrivstoff.Cellulosebasertbiodrivstoffkanredusereklimagassutslippenemedopptilnittiprosentsammenlignetmedfossiltdrivstoff.
Internasjonal
anerkjennelseWeylandharhstetinternasjonaloppmerksomhetforteknologiensomgjrdetmuligutnyttecelluloseholdigerstofferfrabl.a.landbruksogskogsindustritil
fremstillebiodrivstoff.
Weylandsinteknologigrutpomdannecellulosetilsukker.Sukkeretkanderettervidereforedlestiletanolvedhjelpavkjentteknologi.
TeknologientestesibedriftenspilotanleggiBergen.Anleggeterbyggetmedstttefrabl.a.Statoil,InnovasjonNorgeogForskningsrdet.Weylandinnhenternnykapitalforkommersialisereteknologieninternasjonalt.DetledendemeglerhusetFirstSecuritieserhyretforgjennomfrefinansieringsprosessen.
les mer p www.weyland.no.
-
Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio
18 Bioenergi - grnnere fremtid
Biogass.Ren naturkraft.AGA har arbeidet med biogass i Norden
siden 2004 og har over 30 biogasstasjoner i Sverige og til n 7
biogasstasjoner i Norge. Biogass er en del av naturens eget
kretslp, og derfor er netto utslipp av CO2 lik null. Biogass lages
bl.a av matavfall og slam. Biogass som driv-stoff er fornybart og
gir ogs lave utslipp av NOx og ingen uslipp av sotpartikler. AGA
har kunnskap om alle typer gasshndtering og bygger infrastrukturen
som kreves for biogassdistribusjon. AGA ideas become solutions. AGA
AS www.aga.no
Skagerak Varme bygger fjernvarme basert p skogsflis i Skien og
Tnsberg. Oppstart skjer i lpet av 2012. Planene er ogs klare for
utbygging i Larvik.
Selskapet er datterselskap av Skagerak Energi og har konsesjon
for fjernvarme i Porsgrunn, Tnsberg og Horten i tillegg til Larvik
og Skien gjennom datterselskaper hvor ogs Agder Energi Varme,
Lvenskiold Fossum og AT Biovarme er p eiersiden.
Utbyggingen er basert p vr visjon om vre en fremtidsrettet
leverandr av
ren energi for velferd, vekst og utvikling, sier adm. dir.
Ingrid Srum Melaaen.
Ferdig utbygd vil de flisfyrte anleggene i Skien og Tnsberg vre
p henholdsvis 60GWhog95GWh.Fjernevarmesystemer er ikke noe som
etableres over natten. Derfor vil utbyggingen av s vel
forbrenningsanlegg og rrsystemer for oppvarming og tappevann bli
utbygd etappevis.
Les mer p:www.skagerakvarme.no
Illustrasjonen viser varmesentralen i Tnsberg som er under
oppfring. Utbyggingen av fjernvarme startet i juli 2009. Gravingen
skjer i tett samarbeid med Riksantikvaren fordi det er verneverdig,
arkeologisk materiell i bakken i byen som er Norges eldste.
Bygger biobasert i Skien og tnsberg
Leverer ren varme rett i veggenLn oss nkkelen til fyrrommet i
3-4 mneder, s bygger vi om og du fr miljvennlig energi tilbake for
en billigere penge.
Det sier daglig leder Odd Egil Reins i BioEnergy. Han legger til
at det kanskje virker litt for enkelt, men at det faktisk er
nettopp slik. Flere borettslag har valgt denne lsningen, mens andre
har kjpt nkkelferdige lsninger fra selskapet. Borettslag med 1000
leiligheter p Hamar, 1500 i Drammen, 340 p Ulsrud og snart
ytterligere 640 p Bler er blant de som fr varme fra selskapets
installasjoner.
Vi leverer ferdig varme. Det innebrer at vi bygger om gamle olje
og gassfyrte anlegg til pellets eller annen type bio. Vi tar
investeringen, prosjekteringen og brenselskostnadene, og leverer
varmt vann for oppvarming og til husholdningen, forklarer han.
ikke olje og gaSSOlje og gass blir ikke brukt som spisslast p
ekstremt kalde dager. Det er klimavennlig biomasse hele veien som
gir anleggene til BioEnergy en topp miljprofi l.
BioEnergy kaller sin tjeneste for punktvarme for skille fra
fjernvarme. Nr/lokale energisentraler brukes ogs som begrep p
tjenesten. Det er samme leveranse som fjernvarme, men forskjellen
er at varmeproduksjonen skjer i nrhet til varmeforbruket kortreist
varme er ogs et uttrykk og budskapet er enkelt: alle kan f
bioenergi i hus selv om du ikke har fjernvarmerr liggende i
gaten.
proSeSSvarmeSelskapet jobber ogs for f prosessvarmeindustrien
(meierier, bryggerier, slakterier m.fl .) til konvertere fra
elektrisitet, olje og gass til fornybare kilder.
Referansene p varmesalg inkluderer et anlegg som leverer ca. 6,5
millioner kWh for tre strre nringsbygg p kjeller og utbygging av
nrvarmeanlegg for Lahaugmoen nringspark som p sikt vil levere 23
millioner kWh basert p fornybar energi.
Vi leverer varmt vann direkte til borettslag og nringskunder
miljvennlig og til en lavere kostnad enn de har i dag. Dessuten
hndterer vi prosjektering, g jennomfring, eierskap og drift av
anleggene, sier Odd Egil Reins i BioEnergy.
02
Bioenergi en fornybar og allsidig energikilde
Cato Kjlstad, Daglig leder i N0Bio
Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio
Prosjektleder: Phuong Van Phan og Thomas Lillebror Finne
Tekstansvarlig: Rakel Berntzen Skribenter: Rakel Berntzen og
Susanne Schiager Fotografer: Morten Brakestad, Leif Ingvald Skaug,
Susanne Schiager Grafisk Design: Henrik Ek / TopFloor Design Repro:
Therese holt Trykk: Schibsted Trykk AS Distribusjon: Aftenposten.
For informasjon om annonsebilag, kontakt Thomas Lillebror Finne p
telefon 469 24 001 / 21 37 70 75, [email protected]
C MEDIA ER ET AVISFoRETAk SoM PRoDuSERER AVISBILAg I
RIkSPRESSEn. www.cmeDia.No
Et bilag fra noBio. For mer informasjon kontakt: Cato kjlstad,
Daglig leder, [email protected] Asheim, nringspolitisk rdgiver,
[email protected]
Arnold kyrre Martinsen, rdgiver, [email protected]: 23 36 58 70
www.nobio.no
Norge forbrukes det til sammen litt over 14 TWh bioenergi i hus
og bygninger. I 2008 kom
den rdgrnne regjeringen med en bioenergistrategi som varslet at
mlet er ke forbruket
av bioenergi med ytterligere 14 nye TWh innen 2020. Dette mlet
mener vi i NoBio er rea-
listisk. Potensialstudier viser at bruken av bioenergi i Norge
kan tredobles uten at ressursene gr
tomme. En slik kning gir store muligheter for kt bruk av
biobrensel, bde fra nye fjernvarme,
nrvarme- og mindre installasjoner i enkelthusholdningene.
Stort potensialFor at flere skal f et innblikk i hvor allsidig
bioenergi er som energikilde, gir vi n ut dette bilaget. Her har vi
belyst bioenergi ut fra flere anvendelsesomrder, som kan inndeles i
biovarme, biokraft, biodrivstoff og biogass.
Biovarme er den strste kilden til energianvendelse i Norge.
Forenklet betyr biovarme bruk av
ved og pellets til oppvarming i leiligheter og hus. Det omfatter
ogs fjernvarme i byer og tettsteder
der disse anleggene er fyrt med biobrensel. I tillegg kommer
skalte nrvarmesentraler, der en
eller flere boenheter, nringsbygg osv, er knyttet til en mindre
varmesentral oppvarmet p flis eller pellets. Ved er den strste
biovarmekilden. Variantene er mange og ulike. Men felles for
alle
biovarmelsningene er at potensialet i flere husholdninger
stort.
BiodrivstoffI Norge kommer om lag 25 prosent av
klimagassutslippene fra transportsektoren, og trenden er
sterkt kende. I Oslo er tallet dobbelt s hyt, og da har vi holdt
fly og skipstrafikk utenom. Heldig-vis er det ogs truffet tiltak
ved at deler av busstrafikken gr p klimavennlig biodrivstoff. Dette
er neppe utslagsgivende p utslippstallene enn, men en viktig
start.
Biodrivstoff er helt ndvendig hvis vi skal klare redusere
utslippene fra transportsektoren. Salg
av skalte flexifuelbiler (biler som bde gr p bensin og
bioetanol) har ikke tatt av enn. Det har heller ikke salget av
biodiesel, selv om en del av bilprodusentene har meddelt at deres
dieselbiler
kan fylles med biodiesel.
For at vi skal f til kt anvendelse av biodrivstoff, m
myndighetene innfre avgiftsrabatt p inn-
kjp av biler som kan g p biodrivstoff. Samtidig m muligheten for
innblanding av biodrivstoff i
bde bensin og diesel kes. Sommeren 2009 ble det vedtatt at det
skal blandes inn minimum 2,5
prosent biodrivstoff i bensin og diesel. For at dette skal f
noen klimamessig effekt, m mltallet
kes vesentlig. Bioenergi er bare en del av lsningen p
klimautfordringene men en viktig del.
kt satsing p bioenergi sammen med energief-fektivisering er
tiltak som bde vil redusere klimag-assutslipp og lede til nye grnne
arbeidsplasser her i landet. I vrt naboland, Sverige, har de klart
det. Det er ingen grunn til at vi ikke skal lykkes her ogs.
Norsk Bioenergiforening (NoBio) jobber for fremme kt produksjon
og bruk av bio-energi i Norge. NoBio er interesseforeningen for
norsk bioenergibransje og tilbyr med-lemskap til bedrifter,
organisasjoner, offentlige enheter og enkeltpersoner.
Vre hovedaktiviteter er nringspolitisk virksomhet,
informasjonsvirksomhet, allianse og nettverksbygging og
medlemssupport.
Det er viktig for NoBio bidra til bygge sterke og lnnsomme
verdikjeder for bioener-giproduksjon. Derfor er vr viktigste
oppgave sikre bioenergisektoren kt konkurran-sekraft. Skal vi f til
kt konkurransekraft, s mener vi flgende ml er viktig n:
Produksjonen av bioenergi kes med 14 TWh innen 2020 (dvs. en
dobling) Konvertering til oppvarming basert p brekraftig
energiforsyning Norge skal fase inn biodrivstoff i trd med EUs
mlsetninger
nsker du kontakt med NoBio, s treffes vi p telefon 23 36 58 70
eller sjekk vr web-side p www.nobio.no.
IOm Nobio
Entusiast: Cato Kjlstad, daglig leder i NoBio, brenner for kt
bruk av bioenergi i Norge i framtiden.
www.skagerakvarme.noPellets og fliskjeler fra sterisk produsent
med lang export erfaring.
Lsninger tilpasset norske forhold med fuktig flis.
Komplette anlegg fra 15 KW til 5 MW.
Tlf: 70 26 13 10 E-post: [email protected] Stranda
Sveriges utslipp av klimagasser gikk ned med ni prosent fra 1990
til 2007.
I samme periode kte Sveriges BNP med 48 prosent. Historisk har
konomisk vekst gitt kte utslipp av klimagasser.
Men her fremholdes det fra svensk hold at den sterke kningen i
bioenergi-anvendelse i samme periode forklarer nedgangen i
klimagassutslippene. Bio-energiforbruket i Sverige kte fra 79 TWh
(1990) og opp til 120 TWh (2007) i nevnte periode. KIlDE :
SVEBIo
Bioenergi forklarer lavere utslipp i Sverige
-
Bioenergi - grnnere fremtid 19
Hele dette bilaget er en annonse fra NoBio
GILLES Biovarme- 20 5000 kW (flis og pellets)- Ferdig
varmesentral opp till 2 mW- Meget hy kvalitet- Helautomatisk
tenning, askeutmating og
rengjring av rkkanaler- Webstyring- Over 90 % effektivitesgrad-
Fyr med ved samtidig som du fyrer med flis eller pellets uten
omstilling av ovnen- Modulerende effektkurve- Hy
driftsikkerhet.
SWEBO BIOENERGISYSTEM 50 - 5000 KW
HOVEDKONTOR BULLERLEDEN 7 961 67 BODEN TEL +46 921 578 00 E-POST
[email protected] INTERNET WWW.SWEBO.COM
Swebo Biotherm Gen 3- Fyr med din heste- eller kylliggjdsel-
Full automatisk- Automatisk korrigering av energiinnehold i
gjdselen
gjennom smart teknikk- Styring via web gir full kontroll nr som
helst, hvor som
helst- Kameraovervkning av brennehodet- Vi har ett antall anlegg
innstalert i Norge.
nsker du mer informasjon om anlegget eller referanser ring
oss.
Swebo Biobox ALLINclusive- 50 550 kW.- Nkkelferdi varmesentral
med intigrert
lagerrom- Driftferdig anlegg fra fabrikk klar til bruk - Vi har
det andre har som ekstratilbehr som
standard- Fullautomatisk og lave driftkostnader- Rask
payback.
Varmeteknikk AS Besksadresse: Tlf.: 23 37 55 00Postboks 6
Alnabru Brobekkv 101 Faks: 23 37 55 10NO-0614 OSLO NO-0582 OSLO
[email protected]
Systemer for biogassanleggBiogasslsning med BIOFLEX
Det spiralformede korrugerte Bioflex rrsystemet er en heltideell
lsning med dets enkle installasjon uten noen form forsveis.
Andre fordeler Utmerket motstand mot rust Selvkompenserende med
stor fleksibilitet Mye hyere varmeoverfrsel enn vanlig
rrsystemer
InstallasjonRask og enkel monteringEnkel sikring av
rreneKoplinger uten sveis, ogs ved vegg-gjennomfring
For mer informasjon se vr hjemmeside www.varmeteknikk.no eller
ring 23375500
CALPEX
Calpex kan legges direkte i grft ogskjtes enkelt. Da rrene er
preisolerte,har de et veldig lavt varmetap, slik at deter et
minimalt energi tap i rrnettet.Rrene leveres i nsket lengde p kveil
idim: DN20 DN125.
PREMANT er rette rr som brukes i rrnettmed strre dimensjoner, og
leveres i DN20 DN1000. Leveres i lengder 6, 12 og 16 meter.
CASAFLEX er en spesial designet fleksibelrrlsning for transport
av vann ved hyetemperaturer helt opptil 180O i perioder medet trykk
p opptil 25 bar. Medierret er avrustfritt stl og er
selvkompenserende.Rrene leveres i nsket lengde p kveil i dim: DN20
DN100.
1 2
3