Bevegelse 4 14

nr42014

Bevegelse

Berg- prekenen – PÅ GATA s.6 Profetisk undervisning s.12

Møt Bryne- misjonærene Larry

og erlyn s.8

DNA-prosessen

Veien videre

s.16-29

Historien om saron

til og med verdt å jage etter. Det som skiller en

dagdrøm fra en drøm som kan bety noe mer, er

disiplinen som kreves for å

sette drømmen ut i live.

Inkluder Gud i drømmen

din, vær målrettet, og

vær tålmodig. Ikke

la frykten holde deg

tilbake fra å prøve.

Hva ville du gjort

hvis du var fryktløs

og kunne gjøre hva

som helst?

Susanne Fasseland

2

le

De

r

Hva ville du bli da du var liten? Jeg

skulle bli bussjåfør. Og frisør. Og

den første kvinnelige fotballproffen

som spilte for Manchester United.

Den barnslige optimismen gjør meg

glad, men den får meg også til å

undre: hva drømmer jeg om?Gud har lagt ned drømmer og ønsker i hver og en

av oss. Vi er bildebærere av vår Far i himmelen, noe

som betyr at vi er kreative fordi Han er det. Ingen

drømmer er for store eller for små og det finnes

ingen begrensinger for hvor mange drømmer du

kan ha. Alle drømmer kommer ikke til å bli virkelige,

men jeg tror det er viktig å fortsette å drømme selv

om ting ikke alltid går som planlagt.

Noen drømmer er verdt å holde fast ved og kanskje

Nå har vi hatt fire DNA-samlinger

i menigheten. Det har vært gode

og svært nyttige samlinger. Vi har

sett ting vi er gode på og ting vi er

mindre gode på. Vi har drømt om

hvordan vi ønsker å leve, om felles-

skapet vårt og hva Gud ønsker for

byen vår.

Bibelen viser oss flere plasser hvordan Guds folk

lever og samles.

Apg. 2. 42-47: De holdt seg trofast til apostlenes

lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bøn-

nene. Hver og en ble grepet av ærefrykt, og mange

under og tegn ble gjort av apostlene. Alle de tro-

ende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte

eiendommene sine og det de ellers eide, og delte

ut til alle etter som hver enkelt trengte det. Hver

dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og

i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med

oppriktig og hjertelig glede. De sang og lovpriste

Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la

Herren til nye som lot seg frelse.

1.kor.14.26: Jo, når dere kommer sammen, har èn

en salme, en annen et ord til lærdom, èn har en

åpenbaring, èn har en tungetale, en annen har

tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp.

Når Guds folk samles så tar alle del, alle bidrar,

alle gir seg inn til fellesskapet med sine gaver og

ressurser. I apostelgjerningene ser vi eksempel på

et felleskap som oser av kjærlighet og omsorg for

hverandre. Et felleskap der Guds ord, nattverd og

bønn er puls-slaget. Og nye ble frelst hver dag!

I 1.kor ser vi eksempel på at alle bidrar og tar del.

For at vår menighet skal fungere og vokse trenger

vi dette. For det er vår menighet, ikke staben, styre

eller de andre sin. I Guds menighet finnes ikke

noe ”de andre” og ”jeg”, men et ”VI”. Staben har

selvsagt ansvar for en del ting, men staben alene

verken kan eller skal fikse utfordringer som vi har

satt ord på gjennom DNA samlingene.

Jeg tror på og drømmer om at VI-et i vår menighet

skal våkne enda mer. Vi står sammen. Det begynner

med deg, det begynner med meg.

Jeg vil oppmuntre deg til å be

om Guds ledelse i dette og

ta deg også tid til å lytte

på svaret.

Kjersti Landro

Historien omBryne i 1880-årene. Bildet er tatt fra stedet der "nye" Saron er i dag.

Våre drømmer

Ett stort VI

Fest på Saron i 1916 i forbindelse med skolens 100-årsjubileum

3

>>

Lars oftedaL – Guds redskap på JærenI 1878 stod Saron ferdig som et av de første og

største bedehusene på Jæren. Det ble bygget

som et resultat av en stor vekkelse som slo

over Vestlandet fra 1860-årene og utover. På

Jæren var Lars Oftedal redskapet som Gud sær-

lig brukte. Oftedal var en kontroversiell mann

med sterk personlighet, kritisert av prestene,

elsket av folket. En mann som stort sett fikk

det som han ville, selv når det han ville var en

smule utradisjonelt. Han hadde en særegen

evne til å dra folk med seg, og mange kom til

tro på grunn av hans sterke forkynnelse.

Oftedal var vant med å gå sine egne veier.

Han var fokusert på å bruke alle tilgjengelige

midler for å nå det som var viktigst, frelse for

sjelene. Han hadde en kraftig sangstemme og

fikk sitt eget firstemmige sangkor i Bethania i

1875. Dette var nytt i den tiden, og ikke alle var

like begeistret for dette, men Oftedal var trygg

på at flerstemt kor hørte fremtiden til og at de

kritiske røstene kom til å roe seg.

Han ble sett på som en trussel og en

konkurrent av prestene fordi han utfordret det

etablerte i hvordan man skulle forkynne Guds

Ord og hvem som hadde rett til å gjøre det. En

viktig del av budskapet hans var å leve i verden

og å bidra i samfunnslivet utenfor bedehusets

fire vegger.

Oftedal beskrev Jæren som et åndelig dødt

sted med «forskrækkelig stor lettsindighed».

Byggingen av saronDet var Oftedal som tok initiativ til å bygge

Saron på Bryne. Etter et møte 1. Påskedag 1877

stoppet Sven og Tollak Bryne igjen og sa at det

nye bedehuset kunne bygges på deres tomt.

Tomten ble gitt som gave til Saron.

Huset ble bygd så nærme jernbanen som

mulig, for å forhindre alt det nye jernbanen

kunne føre med seg av verdslighet, lettsindighet

og åndelig forfall. Man fryktet at forfallet skulle

komme «veltende innover bygdene i jernbane-

fart». Huset skulle bygges sentralt som motvekt

til dette, og slik at folk fra alle kirkesokna på Jæ-

ren lett kunne komme til. Huset stod der Bryne

torgsenter står i dag, til det ble revet i 1968.

SaronHistorien om

4

>>

i Kristus. Alle var skapt i Guds bilde, husmann

som bonde. Det var ukristelig å vurdere noen

som mindreverdige. Dermed forsvant litlabordet

fra mange heimer. Skikken holdt seg lengst der

vekkelsen ikke kom.

Vekkelsen var en bevegelse blant legfolket

preget av enorm nød for de fortapte. Vekkel-

sesfolket møtte ikke bare fram på bedehuset.

De tok ansvar i skolestyre, bondelag og ellers i

det pulserende livet i bygden og byen. Mange

som var ledende i kristenlivet ble også fore-

gangsmenn i næringslivet, jordbruk, industri og

meieridrift.

foreningene startetNyttårsdag 1908 kom O. Hagesæter for å være

med på en juletrefest. Det brøt ut en stor

vekkelse, som fortsatte utover helt til våren.

Senere kom også Sven Foldøen og fortsatte

virksomheten. Begge disse oppfordret vennene

å starte en forening. Derfor ble Time Yngre

Indremisjons Forening startet i 1909 for å «virke

og nære sannkristelig liv innen sitt område».

Dette skiftet senere navn til DVI Bryne, så

Imf Bryne, før det i nyere tid skiftet navn til

Bedehuskirken. Dette er nå èn av ni organisa-

sjoner som leier Saron og som dermed også er

eierorganisasjoner på bygget.

fra krigen og utoverUnder krigen brukte tyskerne Saron til bolig for

soldater i 4,5 år. Saronsfolket måtte da finne

alternative måter å samles på. De fikk låne Frel-

sesarméen, og i perioder fikk de også ha møter

”Måtte…vi minnes våre forfedre med den

rette takk og respekt, og gi inspirasjon til å

føre arven videre.» Trygve Vasvik, fra heftet laget til Sarons 125-årsjubileum

H.E. Hognestad, kasserer på den tiden,

skrev: «bidrag innkom af og til og det var nok

til selve arbeidslønnen til tømmermennene for

hver uke. Slik holdt det til huset var ferdig, men

da var også kassen tom.»

InnvielsesfestenSaron stod ferdig i 1878, og selve innvielses-

festen ble satt til 9. juni samme år. Det var så

stor interesse for å komme at det ble satt opp

ekstratog fra Stavanger. 600 personer kom

med toget for å være med på festen. Langt

over 1000 personer var stuet inn i bedehuset,

og mange måtte stå utenfor og kikke gjennom

vinduene for å få med seg det som skjedde. Fire

av naboprestene var også innbudt, men de var

«dessverre alle forhindret i å komme».

Festen ble åpnet med salmen: «Ånd over

ånder, kom ned fra det høye». Det var vekkel-

sesstemning i luften. Tonene ljomet i den nye

salen når de avsluttet siste verset med ordene:

«Skap i oss, Herre, fornyede hjerter, led oss i

sannhet, og hjelp oss i nød, gjør oss tålmodige,

midt under smerter, vær du vår levende kraft i

vår død!»

Etter at tonene hadde lagt seg, delte Ofte-

dal om hvorfor Saron ble bygd. Han sa at Saron

betyr: «vannrik, fruktbar slette», og viste hvor-

dan skriften sier at frodig og fruktbar slette blir

brukt som bilde på en fruktbar og blomstrende

menighet i verden. Han uttalte håp om at den

jernbanelinjen som var lagt skulle bli et middel

til videre fruktbarhet, og at det som skjedde på

huset ville bidra til menighetens oppbyggelse

og blomstring på disse kanter. Derfor bestemte

de navnet Saron.

Under lydløs stillhet reiste Amtmann Mor-

genstierne seg og gikk opp på talerstolen iført

sin embetskjole med 3-4 ordenstegn festet på

brystet «en høy, vakker og stillfarende mann,

mest et tiltrekkende vesen». Han uttalte sin

glede over å være tilstede. Han understreket

sterkt hvor viktig det var ikke bare å høre ordet

i slike forsamlinger som den i dag, men at en

måtte bruke Guds ord flittig i hver sitt hus, så

hvert hjem ble et bedehus.

I de høykirkelige aviser var det ikke bilde av

at Morgenstierne hadde vært med på festen.

De skrev at «han burde ansett det under sin

verdighet å delta i slik virksomhet.»

den første basarSaron tok opp gjeld på kr 4000 for å ferdig-

gjøre bygget. Det var mye penger på den tiden,

og Oftedal så ikke noen annen mulighet enn

å arrangere basar, muligens den første på

hele Jæren. Han ba folk komme med gaver og

håndarbeid. Basaren fortsatte i flere dager! Det

var som himmel på jord for de basar-frelste. Of-

tedal sa: «Pengene må komme fra menneskene,

de kommer ikke dalende fra luften. De som ikke

har penger, de kommer til oss på basaren med

sine ting – sokker og duker, krakker og stoler –

og vil at vi skal omsette det i mynt.»

Basaren møtte mye motstand. Flere mente

det var synd å holde basar i et bedehus. Det

var spillelysten som rådet – å ta lodd for å

vinne. Men Oftedal hadde tro på at dette var

måten å dekke gjeld på, og en god måte for

folk å bidra og ta ansvar. Og slik har tradisjo-

nen fortsatt i over 135 år!

oftedalvekkelsenDet ble sagt om Oftedalvekkelsen: «Om kort tid

var hele bygden omsnudd, og grannebygdene

droges med. Søkningen til kirken både under

de vanlige gudstjenester og «voksne skolen»

var overveldende. Likeså ved «bibellesningene»

rundt i husene. Salmer og lovsanger og ånde-

lige viser tonte overalt. Det var som «sang i luf-

ten», og stundom «ble det som storm å høre.»

Det ble også fortalt at det i Gjesdal bare var

to menn igjen som ikke ble omvendt. Drikk og

verdslig liv ble nærmest slutt, og forlikskommi-

sjonen satt nærmest arbeidsløs i lange tider.

Vekkelsen preget folket og samfunnet på

Jæren. Det pleide å være et stort klasseskille

mellom tjenestefolk og bonde. Det var som

regel to matbord i stuen, «Storabordet» og

«Litlabordet». Storabordet var hedersplassen.

Her fikk alltid gjestene mat, her satt skolemes-

teren og husbonden med familien. Arbeideren

og tjenerne satt ved litlabordet. Noen plasser

fikk de ikke engang sitte i stuen, men ble plas-

sert i kammerset. Etter vekkelsen til Oftedal

ble det annerledes. De som kom med i vek-

kelsen begynte å se på hverandre som søsken

Søndagsskolearbeidet på 50-,60 og 70-tallet fylte huset til randen av barn som ble sendt for å høre om Jesus. På ett tidspunkt var det over 800 barn innskrevet i søndagsskolen på Saron.

5

9/11 ble Saronshistorien feiret og disse flotte damene ble motvillig tatt opp på scenen for å motta heder for 50 års lang tjeneste i Saronsforeningen.

på kommunelokalet til Time Sparebank. Fra 1943

møtte de i gamle smia til Ingebrigt Aarbakke.

Søndagsskolen hadde sin storhetstid på

50-70-tallet. En periode var det 800 innskrevne

unger i søndagsskolen på Saron.

restaurering og flyttingPå slutten av 50-tallet ble det klart at huset

trengte en fornyelse. Det kom opp forslag om å

bygge bedehuset med apotek, postkontor eller

skolerom i første etasje for å få inntekter til

Saron. Meningene var forskjellige. Styret skrev

i et referat fra den gangen: «Det viser seg at jo

mer en tenker på planen, jo flere meninger blir

det, noe som for så vidt kan være naturlig i en

så alvorlig sak.»

Det ble også planlagt nytt kirkebygg på

Bryne. Biskop Birkeli satte fram tanken om

ett felles bygg for kirken og Saron. Ett felles

bygg med to saler ble også drøftet. Men styret

beholdt planene om eget bygg.

Ola Barkved skrev i 1960-årene: «Det er

mange på Midt-Jæren som spør i dag: Kva blir

det til med Saron. Planer for modernisering har

lege ferdige i fleire år, men det har ikkje ført til

noko. Nye ting har vorte drøfta, m.a. å byggja

ut til forretning nede og ha møtesal i andre

etasje. Og det har vore snakka om å flytta

huset. Men tomta huset står på, er ei gåve

og testamentet er slik at det verken kunne bli

noko av med forretning eller flytting. Nå vil

Bryne bygningsråd ha huset flytt, inneklemt og

trongt som det står utan parkeringsplass. Så

går tida, og ingenting blir gjort til å halda huset

i stand, så nå ser det ikkje bra ut.»

Men etter hvert ble det bestemt at nytt hus

skulle bygges på ny tomt, og der står det i dag.

Etter stor dugnadsinnsats ble det nye huset

innviet 29. jan 1972.

Utgravingen av tomten til nybygget startet

18. april 1989 og sto ferdig til innvielse 30. april

1994. Over 20 000 timer var brukt til dug-

nadsarbeid! Dette var utenom styremøter og

innsamlingsarbeid. Kvinneforeningen stilte med

mat i fem år til dugnadsgjengen! I år 2000 ble

det modernisert oppe på bygget, også det gjort

med stor dugnadsinnsats.

en rik arvDet vi har i dag er et resultat av at noen har

gått foran, våget å satse og brukt tid og krefter

på å bygge for neste generasjon. Deres tak kan

bli vårt gulv. Deres endestasjon skal få være

vår startblokk. Må vi nok en gang få bli en leg-

mannsbevegelse som får prege samfunnet. Må

vi igjen bli et folk som preges av enorm nød for

de fortapte. Og må vi bære arven som Gud har

gitt oss videre i nye former og på nye måter.

Torstein Bjorland

KILDER:Trygve Vasvik: Jubileumsskrift Saron 100 år & Jubile-umsskrift 125 årWilly Jess: Historisk oversikt om Time Yngre Indremi-sjonsforening

Sørspenn startet leggingen av "hulldekket" 10. oktober 1989. Olav Tunheim, Arne Ove Teigen i bakgrunnen "følger med i arbeitet".

Arbeid ved restaureringen 2001.

6Aaslaug tjeltaHva nye ting/hva ser du annerledes på

i Bergprekenen nå i forhold til tidligere?

– Har fått sett enda tydeligere hvor konkret

Jesus er når han snakker om vårt fellesskap

med Gud og med hverandre. Bergprekenen

er som ei minihåndbok for livet vårt. Jeg har

bestemt meg for å lese Bergprekenen ofte og

be om at ordet får virke og forandre livet mitt.

Hva har utfordret deg mest i denne perioden?

– Det har utfordret meg at jeg ofte har så

vanskelig for å våge å gå på det Jesus har sagt.

Jeg vet at Guds ord er sannhet. Likevel er det så

vanskelig å gjøre det Han har sagt. Jeg blir vel-

dig skuffet over meg selv når jeg gjør mot Guds

vilje. Men så får jeg si til Jesus akkurat som det

er og får be om nåde og tilgivelse og ny kraft.

Hva har du lært om deg selv eller hva har du

lært om Gud?

– Jeg er helt avhengig av å leve nær Jesus

hver dag og be om hans ledelse og råd i alle si-

tuasjoner. Har tenkt mye på at vi er jordens salt

og verdens lys. De siste ukene har jeg fått flere

gode samtaler med ikke kristne venner. Jeg har

helt konkret bedt Jesus om å bruke meg, sagt at

jeg er klar. Og uten at jeg har planlagt noe, har

jeg fått muligheter til å dele evangeliet. Når jeg

har tatt skritt i tro, så har Han vært med. Det

er både spennende, utfordrende og fantastisk å

få leve i fellesskap med Jesus midt i hverdagen.

Jakob kvammeHva nye ting/hva ser du annerledes på


– Orda som Jesus forkynte var slik han ville

vi skulle leve våre liv på jorda. Når eg har høyrt

desse formaningane har eg hatt lett for å miste

motet. Eg veit godt av erfaringar i livet at eg

aldri kjem til å klare å følgje hans eksempel.

Men det eg har lært, og som eg no trur på, er

at Den Heilage Ande som bur i oss vil lære oss

alt og minne oss på ordet frå vår Gud. Berre i

kraft av Guds Ande vil det vere mulig å leve eit

slik liv som blir skildra i Bergpreika.


– Det er Den Heilage Ande som gjev oss

kraft til å leve eit heilagt liv. Derfor har det

blitt naturleg å prøve å invitere Han med meg

i kvardagslivet meir enn tidlegare. Eg har eit

ønske om å forstå kva Han seier, for så å sette

det ut i livet. Eg syns det har vore vanskeleg å

stole på at Gud skal utruste oss og ta vare på

oss, at Han skal gje oss det vi treng.


lært om Gud?

– Eg har blitt minna på kor dårlig det står

til for meg utan Jesus. Om Gud har eg lært at i

Guds rike ser ting annleis ut enn det vi er vandt

til i frå denne verda. Jesus seier at vi ikkje blir

lykkelege av å klare oss sjølv. Dei som lengtar

etter rettferd og roper til Gud om hjelp er dei

som er lykkelege. For Gud vil miskunne seg over

dei, mette deira lengsel og gje dei liv.

kjell kvitværHva nye ting/hva ser du annerledes på


– Jeg ser at den standarden Jesus setter på

et rett liv er vanvittig høy og så fortvila fjernt

fra mitt liv.


– Å krype til korset. Å tørre å sette opp eget

liv mot Jesu standard for så å stole på at nåden

holder. Det å oppdage at min tillit til Jesus ikke

er så god som jeg trodde.


lært om Gud?

– Jeg har først og fremst sett at den frie

viljen er styrende i mitt forhold til Gud. Min

vilje til å innordne meg et herredømme som har

et annerledes fokus enn verden. Det å sette

standarder i livet som er umulige å følge, og å

ha tillit til at Jesus er der for å lede. Det å lære

og stole på Jesus på tross av egne erfaringer og

feilgrep. Jeg opplever et veldig fokus fra kristne

om å høre Gud. De må "innstille" seg på å lytte,

som om det er en prestasjon eller for spesielt

begavede kristne. For meg er det å lese bibelen,

be, og så se mine verdier i forhold til teksten

det som er viktigst. Det er ikke en teknikk

eller noe spesielt. I Bergprekenen finner jeg

utfordringer til å vie livet til Jesus frivillig og på

tross av erfaringer fra verden. Min tvil i dette

møte med Bergprekenen denne høsten har ikke

vært intellektuell eller følelsesbasert. Min tvil

og reservasjon er vilje-basert.

Bergprekenen - PÅ GATA

7

Lachlan McnicolHva nye ting/hva ser du annerledes på


– The Sermon on the Mount is one of the

most encouraging and challenging parts of

Scripture. The talks during this series have

opened up a new perspective on many of these

passages. Thomas's teaching on the beatitudes

stands out to me. Calling us to live lives which

are vulnerable, real and accessible. We who

live such lives are truly blessed! It is often the

opposite of what the world would have us

believe but when we reflect these values in our

relationship to God and to those around us, we

are then in a place where God is able to use us

to build his kingdom.


– Hearing Torstein talk about how we are to

build relationships with our brothers and sisters

so that we are able to be real and honest with

them was a challenge to me. Am I pursuing

these types of relationships with those in the

church? Or do I keep a distance to people so

that I don't need to be the one to confront

or not be too open so people are not able to

confront me? We need to reflect God's love in

the way we relate to each other so we are free

to input guidance and biblical wisdom into each

others lives when necessary.


lært om Gud?

– I have learned that I need more help from

God! The way we are called to live our lives

in these chapters is beyond me in my own

strength. If my life is to be transformed, if I

am to live a vulnerable, real and accessible life,

then I need to be filled with God's Spirit. It is

only then that I can be a light, it is only then

that I can live a life of holiness and in that

place I will live a life that is truly blessed.

solfrid teline seleHva nye ting/hva ser du annerledes på


– Det Jesus lærer oss i Bergprekenen hand-

ler om hvordan vi skal leve, bevisstgjøring av

motiver og at alt kommer ut fra en relasjon til

Han. Gjennom relasjonen min til Jesus vil det

sette farge og preg på hvordan livet mitt ser

ut, hvem jeg er, hva jeg tenker og gjør. Det vi

blir utfordret til er konkret og praktisk, det er

hverdagslig, samtidig er det utfordrende og

krever alt av meg. Denne perioden har jeg latt

meg bli utfordret av Bergprekenen på en annen

måte enn før. Det har blitt klarere for meg at

alt kommer ut fra relasjonen til Jesus, at det

ikke handler om hva jeg gjør, men hvem jeg er

definert ut fra vår relasjon. Det handler om

livet, fra innsida og ut.


– Gud har utfordret meg på hva/hvem jeg

har latt definere hvem jeg er. Jeg ønsker å møte

Gud i det skjulte og la Han få forme meg, hvor

det er bare Han og meg. Den jeg er ønsker jeg

skal være et resultat av hvem Han har sagt jeg

er, og la hans stemme være den jeg lytter til

blant alle andre stemmer som sier hvem jeg er

eller burde være. Daglig vil Gud minne meg på

hvem Han har skapt meg til å være.


lært om Gud?

– Det jeg sitter igjen med er det daglige

valget jeg har om å velge å søke Gud, la han få

forme meg og våge å møte Han i det skjulte.

Gud har invitert meg inn i det skjulte hvor han

ønsker å forme meg og møte meg. Hver dag

ønsker jeg å fortsette å respondere på denne

invitasjonen, fordi livet med Jesus er spennen-

de. Jo mer han får forme meg, jo mer blir jeg lik

Jesus. Jo likere Jesus jeg blir, jo mer hel blir jeg.

kjetil WettelandHva nye ting/hva ser du annerledes på


– I bibelgruppa der jeg går hadde vi nettopp

snakket om å dømme andre. Når jeg da kom på

gudstjeneste og fikk servert versene i Matt 7

om bjelken og flisen, ble dette veldig under-

streket for meg. Det står om hvorfor man ser

flisen i sin brors øye, men ikke legger merke

til bjelken i sitt eget øye. Og det står at man

skal ta sin egen bjelke ut først, og når man har

gjort det ser man klart nok til å ta ut flisen fra

sin brors øye. Disse versene har i denne perio-

den stått frem for meg, og det har definitivt

gjort meg mer ydmyk.


– I denne perioden skjer det mye i privatli-

vet. Vi er i ferd med å starte på renovering av

hus, jeg har jobb, kone og barn og jeg har i lø-

pet av denne høsten fått vite at jeg har en gen-

feil som gjør meg mer disponibel for å få kreft.

I hverdagen min er det nok å bekymre seg for. I

Bergprekenen (Matt 6, 25.34) står det også om

å ikke være bekymret. Jesus sier vi skal se på

fuglene. De sår ikke, høster ikke og samler ikke

i hus, men Far i himmelen gir dem føde likevel.

Utfordringen min er å ta Jesus på alvor. Han

sier at vi ikke skal bekymre oss. Disse ordene

slår meg hardt på søndagen på gudstjeneste.

Men når mandagen kommer, er det vanskelig å

ikke strebe videre i samme spor. Stoler jeg da

nok på Jesus? Hvis jeg ikke stoler nok på Jesus,

er jeg da en tviler? Tviler jeg, er jeg egentlig en

kristen da? Disse spørsmålene utfordrer meg

masse i forhold til versene om å ikke bekymre

seg. Vi skal jo først søke Guds rike.


lært om Gud?

– Det som jeg kjenner tar meg litt er føl-

gende; jeg føler at hele Bibelen taler meg midt

imot i forhold til det jeg gjør i det daglige. Jeg

strever og jobber for å betale ned huslån, spare

til pensjonen og gjør investeringer for frem-

tiden. Men i Matt 6 vers 34 står det at vi ikke

skal gjøre oss noen bekymringer for morgen-

dagen; morgendagen skal bekymre seg for seg

selv. Hver dag har nok med sin egen plage. Gud

har så mye å tilby oss. Stoler jeg nok på Gud?

8

Larry og Erlyn– Misjonærer på Bryne

9

Jeg tok meg en kikk gjennom mamma og

pappas gamle album fra «misjonsmarka»

i Etiopia på 60-tallet. Bildet av den tradi-

sjonelle misjonæren dukket opp. De store

møtene utendørs. Maisgrøt i bananblader,

mennesker i skinnklær og jordhytter.

Store kulturforskjeller, store værforskjeller,

store avstander. Foreldrene mine har fortalt om

språkskole, fremmed mat, kulturelle utfordrin-

ger og hvordan Gud kom med kraft og vekkelse

over landet.

Det er kanskje ikke så ulikt det Larry og

Erlyn opplever. De er sendt fra Filippinene til

Bryne som misjonærer. Vi møtte dem i Beve-

gelse for to år siden, og nå er tiden kommet for

en liten oppdatering. Vi ønsker at flere skal bli

kjent med dette fantastiske paret.

Misjonsmark Bryneerlyn, som kjente på kallet til norge, gjorde som Jona – hun flyktet. Hun forteller oss at hun ikke forstod hvorfor norge had-de noe behov for misjonærer. «Jeg googlet norge, og så at det var et kristent land, så hvorfor ville gud ha meg der? »

«Da vi kom til Norge viste Gud oss hvorfor,

men som vi snakket om sist, så var det en del

utfordringer i starten. På tross av «Cultural

awareness»-kurs før vi drog, fikk vi nok litt

kultursjokk». Erlyn og Larry forteller meg

med latter om hvordan de prøvde en «vanlig

misjonsmåte», nemlig gateevangelisering. Larry

var med flere lørdager på togstasjonen der de

drev evangelisering, men opplevde at kristne

på området stoppet ham. «Jeg har også hørt en

historie om en ferjetur?» hinter jeg forsiktig.

Erlyn ler, «I Filippinene er det vanlig å spørre

om lov til for eksempel å gå fram i bussen og

dele evangeliet for alle, så jeg tenkte jeg kunne

gjøre det på ferja da vi var på vei til en konfe-

ranse i Bergen. Men det var ikke så populært.

Du vet, i Filippinene ville vi brukt 3 dager på en

evangeliseringsrunde i alle hus i Bryne sentrum.

Men vi har vel lært at denne type misjonering

ikke passer så godt med den norske kulturen.

Selv om folk er høflige når vi evangeliserer gir mange beskjed om at Gud er overflødig. «Jeg har alt, hvorfor trenger jeg gud?» »

Erlyn sukker. «Jeg skammer meg ikke over

evangeliet, det har kraft til frelse, men jeg har

måttet tenke nytt om hvordan misjon foregår

her. I Norge er det vanskelig å møte mennesker

så direkte som vi er vant med. Mange ser ikke

behovet for Gud siden alle materielle behov er

dekket. I stedet bruker jeg mye tid i bønn, så

kan Gud åpne dører. Det er jo i hans nærhet

ting forandres.»

Gjestfrihet Vi sitter rundt middagsbordet hjemme hos Nina

Salte. Hun har blitt ett ekstra familiemedlem

for Larry og Erlyn. Det er bra med utvidet fami-

lie når en er langt hjemmefra. Her har de laget

i stand et festmåltid, med filippinsk mat og en

strålende gjennomført borddekking. Blomstene

er på plass, og alt matcher, til og med klærne

til våre verter. Vi er flere gjester som har fått

muligheten til å nyte godt av kjærligheten dette

paret sprer rundt seg. «Gjestfrihet er en viktig

verdi på Filippinene, og vi lager alltid ekstra

mat slik at naboer og venner kan få. Det tok

lang tid før vi klarte å lage «passelige» por-

sjoner etter å ha kommet til Norge», forteller

Erlyn og smiler. Broren hennes som bodde hos

dem en stund hadde også store problemer med

å beregne porsjoner.

Vennskapet med Nina betyr mye for paret.

Erlyn forteller: «Jeg møtte Nina akkurat da jeg

hadde behov for en slik venn. Her har jeg fun-

net noen som forstår meg, og min relasjon med

Gud. Nina har også fått være med til Filippinene

og møtt vår familie og menighet. Hun kjenner

oss, og har også sett hva det kostet for oss å

dra hit.»

Åpent hjerte gir rom for menneskerMisjonærparet ser at en hovedoppgave her i

Norge, i tillegg til bønnearbeid, er å stille opp

for mennesker som trenger noen å snakke med.

De utvider stadig nettverket med mennesker

de møter. Noen gjennom tilfeldige møter, noen

gjennom jobb eller i frivillighetssentralen. Jeg

er imponert. De er frimodige. De tør å være

medmennesker i en travel hverdag. Larry kom-

mer rett fra refleksutdeling på togstasjonen

med frivillighetssentralen. Han lar ikke språk og

kulturforskjeller stoppe ham fra å gjøre godt.

«Den norske kulturen kan være ganske lukket,

vi har sett at mange nordmenn trenger noen

å snakke med i hverdagen, og der kan vi stille

opp. Vi vil være et åpent hjem med et åpent

hjerte, et sted der mennesker kan komme for

å snakke eller få hjelp. Alle mennesker trenger

andre som kan lytte, og her kan vi være. Det

er dette vi har begitt oss ut på. Vi vil vise med

livet vårt hvem Jesus er, forkynne i ord og hand-

ling. Hvordan kan vi holde denne gleden vi har

fått for oss selv? Den må jo deles!»

rett næring gir fruktErlyn utdyper. Dette er noe hun brenner for.

«Mange nordmenn har kunnskap om Gud, men

mangler omvendelsen. Men Gud er trofast, han

venter. Jeg vet at han ikke har gitt opp Norge.

Om vi vil se vekkelse, tegn og under som følger

den som tror, så starter det alltid med en selv.

Med vår daglige relasjon til Gud. Ta seg tid

så den Hellige Ånd får virke gjennom ord og

handling i livet ditt. Det største miraklet er

det forandrede hjertet, det kommer gjennom

kvalitetstid med Gud, det er da du kan surfe

i Den Hellige Ånd. Bibel, bønn og faste er

livsnødvendig næring for kristne. For hvordan

skal du kunne holde ut løpet uten mat? Gud

elsker oss, og når hans regn kommer, strømmer

det ned. Godheten har blitt plantet i tidligere

generasjoner og nå er snart høsten klar. En kan

se lengselen og tørsten etter Jesus.»

Erlyn forteller at hun virkelig har falt for Norge

og kulturen her, dette har blitt hennes. Og vi

kan se både rotfeste og fruktene av arbeidet

når vi kommer innom noen dager senere for

å ta bilder. Det er bursdagsfeiring, og stua er

stappfull av mennesker.

Text: Anne Ragnhild VedeldenFoto: Hilde Birkeland

10

Mannsweekend

En annerledes helgNår jeg nå skal forsøke å si

noe om mannsweekend, så

er «annerledes» det første

ordet som dukker opp. I år

reiste jeg på mannsweekend

for femte gang og alle disse

helgene har vært annerledes.

På mannsweekend får youghurt og kornblan-

dinger stå i fred, mens en må grave dypt i

sjokade og nugattibokser. Jærbakst, chips, snop

og sjokolade spises ikke fra fat og skåler, men

rett fra formen og posen. Møtene varer ikke

èn time, men fire timer. Lovsangen buldrer

så taket nesten letter og kollekten er så stor

at det ryker fra betalingsterminalen. Når det

blir åpnet for forbønn må man stå i kø. Det er

mannsweekend.

I år gikk ikke turen til Vaulali, men til Stem-

nestaden, uten at noen tok noen særlig notis

av det. Etter en god middag hadde vi et langt

møte fredag. Sven Harbo delte om sin vandring

med Jesus. Harbos overskrift var: I pottemake-

rens hånd – livet på dreieskiven. Det å våge å

la seg forme av Jesus forble et tema resten av

weekenden.

Lørdag formiddag hadde vi nok en lang og

innholdsrik samling. Endre Urstad delte om

brannen på Grødaland og fortalte hvordan

denne hadde påvirket både han og familien,

og hvordan Jesus hadde vært med hele veien.

Bernt Olav fortalte om det å være disippel

på jobb. Bernt Olavs frimodighet og historie

forbløffet og inspirerte oss. Vi går ikke på jobb

utelukkende for å tjene penger, men for å tjene

og for å peke på Jesus. Bernt Olav oppfordret

oss til å jobbe for å ære Gud på best mulig

måte. Til slutt delte Arne Birkeland. Arne

snakket om stolthet og løgntanker og pekte på

viktigheten av å forvalte alt det Gud har gitt

oss på en ansvarlig måte. Materielle goder og

høye lønninger er ikke noe vi har gjort oss for-

tjent til, men er noe Gud har velsignet oss med

konkluderte revisoren. Mellom disse seansene

hadde vi gruppesamlinger hvor vi samtalte om-

kring refleksjonsspørsmålene Endre, Bernt Olav

og Arne delte med oss. Etter samlingen spiste

vi rømmegrøt og spekemat.

Etter maten ble det gjort mye forskjellig. Noen

spilte fotball, noen reiste til Haugesund, noen

så på fotball, noen padlet og noen sov. Etter

1111

En annerledes helgmiddag var vi klar for nok et møte. Etter en

avdeling med lovsang var det tid for kollekt.

Kollekten denne gang skulle gå til Tsjekkia og

Daniel Chlebek. Svein Arne Fasseland holdt en

kollekttale som vil gå inn i historiebøkene, ikke

bare på grunn av lengden, men også på grunn

av intensiteten. Torstein Bjorland skulte flere

ganger rundt i salen og så tidvis utilpass ut,

undertegnede var redd Svein Arne var i ferd

med å gå for langt. Vi tok heldigvis helt feil, jeg

har alltid likt bokstaver mye bedre enn tall, men

da Svein Arne viste meg summen på det som

hadde kommet inn gikk det opp for meg at det

kan være kraft i tall også.

Etter kollekten talte undertegnede om lengsler

og om hvordan lengslene våre ofte står i en

sammenheng med den planen Gud har for liv-

ene våre. Etter talen ble det åpnet for forbønn.

Da de siste ruslet ut av møtesalen nærmet

klokka seg tolv. Fire timer lange møter, det er

nesten som under vekkelsene på Jæren der man

hadde pauser.

På søndagen gjorde vi som de gamle kvekerne.

Etter en åpning av Svein Arne og lovsang stod

mikrofonen klar for de som ville si noe. Flere

kom frem og vitnet om hva Jesus hadde gjort

i livene deres denne helgen, og tårene haglet

mot gulvet som regnet pisker mot torgall-

menningen i Bergen er grå oktoberdag. Arne

Kristian Helgøy leste historien om Lasarus for

oss. Lasarus kom ut av graven inntullet i et

liksvøpe og beveget seg stivt og krøkkete mot

den forbausede menneskemassen. «Løs ham og

la ham gå», sa Jesus til dem. Kanskje var dette

løsningsordet for oss menn denne helgen. Vi må

bli løst fra det som gjør at vi ikke kan bevege

oss fritt slik at vi kan gå i kraft og frimodighet.

Etter en slik helg sitter vi igjen med en dyp

takknemlighet. Gud har forvandlet oss og gjort

noe med oss igjen. Vi har blitt oppmuntret, løst

fra ting som binder oss og fått kjenne på det

å tilhøre hverandre og Jesus. «Det er som å få

gløtte inn i himmelen», sa en annen som vitnet

på søndagen. Det å ta nye steg i tro og bli

knyttet enda tettere til Jesus er fantastisk, det

å se andre gjøre det samme er like fantastisk.

For mange menn var denne helgen et vende-

punkt, et veimerke, en milepæl. De reiser hjem

litt annerledes enn da de kom.

Jarle Mong

”Etter en slik helg sitter vi igjen med en dyp takknemlighet. Gud har forvandlet oss og gjort noe med oss igjen.

12

ProfETISk uNdErVISNING

Å høre gud – del 2

stemmer det overens med Bibelen og hvordan Gud er?

Ikke alle profetiske ord må komme direkte ut fra Bibelen, men det

må være i tråd med det Bibelen sier. Gud kommer ikke til å være

uenig med seg selv eller snakke på en måte som ikke stemmer

overens med hans natur. 2.Pet.1,17-19 beskriver hvordan en stem-

me fra himmelen snakket om Jesus og bekreftet de profetiske

ordene som var talt om ham. De profetiske ordene det er snakk

om, er ordene fra Jesaja og andre GT-profeter; det er skriftens

ord. Stemmen fra himmelen gjorde skriftene enda mer troverdige.

fins det en bekreftelse?

Ofte sier Gud den samme tingen på flere forskjellige måter. Han

vil at du skal vite at det er han som snakker, så han bekrefter det

han sa med å si det igjen. Dette kan særlig gjelde når han viser

deg ting om kallet ditt. Men det kommer ikke alltid bekreftelse.

Noen ganger må du bare stole på det du hørte første gangen.

fins det et «åndelig vitne»?

«Vitnet i ånden» er når vår ånd er i samsvar med Den Hellige Ånd.

Rom. 8,16 sier: «Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er

Guds barn.» På en måte bare vet du at dette er et ord fra Gud.

Jeg hører ofte at folk sier at du føler fred hvis det er fra Gud, men

som oftest erfarer jeg det ikke slik. (Les Daniel 10: Daniel ser ikke

ut til å ha mye fred!) Hvis noe ikke er fra Gud, kan du noen gan-

ger kjenne et mistenkelig fravær av fred. Jeg vil si at du føler deg

veldig levende hvis det er Gud. Det er vanskelig å beskrive, men

hvis du har erfart det, så forstår du hva jeg snakker om.

Hva tenker andre åndsfylte mennesker om det?

1.Kor.14, 29 sier: «La to eller tre tale profetisk, og la de andre

prøve det de sier.» Ingen troende er ment å leve eller virke adskilt

fra resten av kirka. Vi er designet for å være i fellesskap, så ånde-

lige gaver som profeti er designet for å virke i fellesskap. Det er

veldig godt å ha noen modne mennesker som kjenner og elsker

deg og som du stoler nok på til å sjekke ut ting sammen med.

Hvilken frukt bærer det?

Jesus sammenlignet ofte Guds Ord med frø. Det vokser og bærer

frukt. Du kan se hva slags tre det er ut fra frukten det bærer.

Hvis et ord skaper frykt eller forvirring, er det sannsynligvis ikke

et godt ord. Hvis det skaper glede, frihet, helbredelse, mirakel,

fred, oppmuntring, trøst etc., er det mest sannsynlig et godt et.

Dette kan være et godt tidspunkt å snakke om tre viktige moment

når du får et ord fra Gud: åpenbaring, tydning/tolkning og anven-

delse.

Åpenbaring – Dette er når du ser synet, drømmer drømmen,

snakker i tunger, hører stemmen etc.

tydning/tolkning – Dette er når du mottar tolkningen av de

symbolske bildene eller tungetalen.

anvendelse – Dette er hva du bestemmer deg for å gjøre

med det Gud har sagt. Noen ganger vil Gud gi spesifikke

instruksjoner, men han har også gitt deg fri vilje og han gir

visdom. Noen ganger er han spesifikk og noen ganger gir han

deg tillit til å «deale» med det selv. Noen ganger er alt du må

gjøre å tro det.

undervisning

12

Hvordan kan vi vite at det er Gud som

snakker? det kan være vanskelig å vite om

det er Gud som taler eller bare ens fantasi,

og det er viktig å være i stand til å kjenne

forskjellen. 1.Tess.5, 20-21 sier: «forakt ikke

profetord, men prøv alt og hold fast på det

gode.» Vi skal prøve alt vi hører for å se om

det virkelig var Gud.

13

Å høre gud – del 2

Vi må fortsetter å lytte til Gud i alle disse tre fasene. Noen

ganger får folk et syn, og prøver egenhendig å finne ut av det

framfor å spørre Gud hva det betyr. Noen ganger må du ta deg tid

til å be og lete i Bibelen. Noen ganger får du tydningen samtidig

som du får synet. Hvis du får riktig åpenbaring, men feil tolkning,

vil anvendelsen bli feil. VI trenger å fortsette å lytte til Gud for

anvendelsen også. Det er fremdeles mulig å få riktig tolkning,

men feil anvendelse. Det er viktig å veie alle de tre delene av

profetien for å se om de er fra Gud. Frukten som ordet bærer med

seg avhenger av alle tre. For eksempel, hvis frukten ser dårlig ut,

kan det være at åpenbaringen var riktig, men at en dårlig tydning

forårsaker problemet. Når det er sagt, vil jeg på det sterkeste

anbefale å veie «lære» like mye som profetiske ord, og til og med

dagligdagse ting folk sier til deg. Du har ikke lyst til å tro noe om

deg selv som Gud ikke er enig i.

Hvordan behandle en profeti

Hvordan du behandler en profeti avhenger veldig av hva det er og

hvem det er til. Ordspråkene 18, 21 sier: «Tungen har makt over liv

og død, de som gjerne bruker den, får smake frukten.» Vi har alle

makten til å tale ord til liv eller til død. Vi trenger å elske å tale liv

slik at vi kan spise frukten av liv. Her er noen retningslinjer for å

tale liv på en god måte:

skriv det ned

Det er en veldig god idè å skrive ned hva Gud sier til deg. Det er

mye enklere å huske det når du har skrevet det ned. Jeg foretrek-

ker faktisk å skrive for hånd framfor å taste eller ta det opp på

bånd. Studier har vist at hvis du skriver noe for hånd, husker du

det mye bedre. Jeg liker også stilige penner. Hvis du har tatt vare

på det Gud sier til deg, kan du finne fram alle de oppmuntrende

ordene når du føler deg nedfor. Du kan også holde øye med hvor

nøyaktig du er og hvor mange av ordene som blir oppfylt.

sikt mot å holde det positivt

1.Kor.14,3 sier: «Men den som taler profetisk, taler for mennes-

kene, til oppbyggelse, formaning og trøst.» Når vi lytter til Gud

på vegne av folk, skal oppbyggelse være målet. Vi leter ikke etter

deres synd, vi leter etter de gode tingene som Gud har gitt dem.

Dette kan høres hardt ut, men Satan kalles «Anklageren av Brø-

drene», og hvis du leter etter folks synd, kan det være at du gjør

jobben for ham. For de fleste troende, er det å finne ut hvor høyt

Gud elsker dem og hvor fantastiske planer Han har for dem en

stor motivasjon for å holde seg borte fra synd. Hvis du får et ord

til noen som er oppbyggelig, oppmuntrende eller trøstende, bør

du dele det med dem. Selv om du ikke hørte Gud, er det verste du

kan gjøre å bygge opp, oppmuntre eller trøste dem fra dine egne

tanker, noe Bibelen sier vi skal gjøre uansett!

Gi rom for å prøve ordet

Når du gir et ord til noen, er det best å unngå å si «Gud sier…»,

men å si noe sånn som «Jeg tror at Gud sier…» eller «Jeg fikk et

bilde av en hest og jeg tror det betyr…» Dette er fordi ikke alle

vet at de bør prøve det du sier for å se om det er fra Gud. Tanken

er ikke å introdusere tvil inn i ordet, men å forsikre seg om at folk

prøver det for seg selv.

13

14

Vær forsiktig med retningsgivende ord

Noen ganger vil Gud tale om kallet han har gitt noen og planene

han har med deres liv og retningen de bør gå. Vi trenger å være

mer forsiktige med slike ord enn med oppmuntrende ord fordi kon-

sekvensen av å tolke det feil er verre enn hvis vi tolker et oppmun-

trende ord feil. Du vil ikke feilaktig sende noen til å være misjonær

i Irak bare fordi du feiltolket et syn! Det er et ekstremt eksempel.

Det er mer sannsynlig at et galt ord om kall eller retning vil bringe

forvirring og utsettelse, men det er fremdeles ikke bra. Husk alltid

på at du ikke er i en posisjon til å fortelle noen hva de skal gjøre,

selv når du er helt sikker på at du hørte fra Gud. De har fremdeles

sin frie vilje og de får bestemme hva de vil gjøre. Når Gud taler om

kall og retning, kommer det vanligvis bekreftelse.

ord for grupper

Hvis du er i en samling som en huskirke eller bønnemøte og hører

noe fra Gud som du tror skal deles med hele gruppa, er det best

å dele det med lederne først. Noen ganger vil ordet ditt bekrefte

det de selv tenker å dele, og å dele begge ordene er ikke nødven-

dig. Siden de har planen for møtet, kan de bestemme når det er

best å dele det. Det er lurt å skrive det ned, slik at møtelederen

kan lese det. De kan spørre deg om å dele det eller dele det selv.

Ikke bli fornærmet hvis ordet ditt ikke blir delt eller hvis noen

andre deler det.

advarsler

Noen ganger advarer Gud oss om ting som kommer. Du må være

forsiktig med slike ord også, fordi å dele det med feil folk eller på

feil måte kan gi rom for frykt. Det beste du kan gjøre er enkelt

og greit å be. Avhengig av hva advarselen går ut på, bør du be om

beskyttelse eller en løsning på problemet eller begge deler. Spør

Gud om å vise deg hvordan du kan be, og be helt til følelsen som

sier at «du må be NÅ» løfter seg og du har fred igjen. Hvis du

føler at det trenger å deles, ta det opp med lederne først. Åpen

mikrofon-delen av gudstjenesten er ikke et godt sted å dele ad-

varsler. De bør diskuteres med lederne og veies omhyggelig først.

Hold hjertet ditt på rett plass

Hvis du deler ord med folk, trenger du å holde hjertet ditt rent

slik at du ikke forveksler dine egne problemer med profetien. Det

er en god idè å sjekke med tankene og motivene dine, og å spørre

Gud om å ransake deg og vise deg steder du trenger å omvende

deg. Still deg selv spørsmål som «Er det noen jeg er fornærmet av

eller sint på? Holder jeg menneskers synd mot dem? Vil jeg dele

ord for andres ve og vel, eller vil jeg ha oppmerksomhet og bygge

opp mitt eget virke? Underlegger jeg meg autoritet? Lever jeg i

nært fellesskap? Opplever jeg ansvarliggjøring? Hvis noen mener

jeg oppfatter det feil, går jeg i forsvar? Sammenligner jeg min

gave med andres? Prøver jeg å være noen andre? Manipulerer jeg

mennesker med ordene mine?»

Hvis du holder regnskap med ordene dine, kan du se hvis det er

noen negative temaer som er fremtredende. Hvis alt du kan se

er dritten i verden, trenger du kanskje å pusse brillene dine. For

eksempel, hivs alle ordene dine er advarsler, har du kanskje et

problem med frykt.

feiltolkning

Gud tar aldri feil, men noen ganger gjør vi det. Å tolke et ord feil

gjør deg ikke til en falsk profet så lenge hjertet bak det er riktig.

Hvis du tolker det feil, bare si «sorry, jeg bomma denne gang».

Så lenge du forblir ydmyk, har et oppriktig ønske om å oppmun-

tre folk og dra oppmerksomheten mot Jesus, leder folk nærmere

ham og underlegger deg autoriteten han har i livet ditt, så gjør

du sannsynligvis noe riktig. Falske profeter har en tendens til å

tiltrekke oppmerksomheten til seg selv, lede folk til seg selv, liker

ikke å være under autoritet og bringer ofte frykt og fordømmelse.

Slapp av, jeg er sikker på at du ikke er en av dem.

Dette var villt langt, så jeg stopper her. Ha en fin tid med å høre Gud,

og føl deg helt fri til å ta kontakt hvis du har noen spørsmål. Hurra!

David James Armstrong–oversatt av Silje Sandanger

15

Hvordan ledes Bedehuskirken?

dette er et stort spørsmål, men jeg skal prøve å gi et bilde av hvordan vi prinsipielt tenker om dette.

De fleste kan enkelt forstå at det

finnes 2 modeller for ledelse. Begge

disse modellene kan illustreres

med en trekant; den ene trekanten

peker oppover og kan kalles et hierarki og den

andre trekanten peker nedover og kan kalles

et demokrati. En hierarkisk modell vil gjøre at

et fåtall har stor myndighet og de som står

lavest på rangstigen vil ha minst innflytelse

på avgjørelsene, og begrepet i seg selv betyr

rangordning. I en demokratisk modell vil alle ha

vesentlig innflytelse på hva slags beslutninger

som tas, og begrepet i seg selv betyr folke-

styre. En hierarkisk modell i en kirke vil si at

det alltid er én person eller et mindretall som

tar avgjørelser om hva Gud har sagt kirken skal

gjøre. Ledelsen får da en spesiell rolle i det å

høre Gud. En demokratisk modell i en kirke vil

si at det alltid er flertallet som tar avgjørelser

om hva Gud har sagt kirken skal gjøre. Ledelsen

kan da bli et utøvende organ uten innflytelse.

Jeg tror vi kan finne begge disse modellene i

Bibelen knyttet til ledelse og bestemmelser. I

Apg 13:2-3 kan vi lese om at Den Hellige Ånd

talte til fellesskapet og de bestemte seg for å

sende ut Paulus og Barnabas. Det står ikke kon-

kret hva som skjedde, men at dette virker som

en kollektiv bestemmelse er det ikke tvil om.

I Apg 16:9.10 har Paulus et syn om å reise til

Makedonia, og derfor gjorde de det. Det finnes

flere eksempler knyttet til disse to modellene

for ledelse og hvordan bestemmelser tas i både

det gamle- og det nye testamentet. I det ene

tilfellet virker det som om det er kollektivet

som bestemmer hva Gud har sagt og i det andre

er det én person (eventuelt en liten gruppe)

som gjør bestemmelsene. Det virker ikke som

om Bibelen gir en enten-eller beskrivelse av

hvordan man i en storfamilie (les: kirke) skal ta

bestemmelser og avgjørelser.

Begge disse modellene har noen styrker og

noen svakheter, og vi tror det er nødvendig å

være fleksible nok til å bruke begge. Det gjør

at vi i Bedehuskirken strekker oss etter å ha en

modell som er en kombinasjon av disse to mo-

dellene. Det vil i praksis si at vi snur trekanten

sidelengs, slik at den peker i en retning i stedet

for opp eller ned. Bedehuskirkens forståelse er

at samme hvor du er i hierarkiet har du direkte

kontakt til Gud og kan høre hva Han sier. Dette

er ikke noe som er forbeholdt ledelsen. Vi har

alle tilgang og relasjon til Gud og kan høre hva

Han vil og hva som er på hans hjerte. Ledelsens

rolle er både å være utøvende organ og gjøre

vurderinger og ta avgjørelser. Vi sier derfor

at ledelsens rolle er å avgjøre retningen til

Bedehuskirken basert på hva hele storfamilien

har hørt fra Gud.

Kari Fasseland gav oss bildet av gjess som flyr i

en v-formasjon på gudstjenesten 28. september

for å videre illustrere slik vi tenker om ledelse.

En slik v-formasjon med gjess kan fly i en ret-

ning for at det skal være en v. Det betyr at alle

ikke kan bestemme retningen. For at vi i Bede-

huskirken skal fungere slik som gjessene gjør

når de flyr i v-formasjonen; må vi overgi oss til

fellesskapet og oppgi vår rett til å bestemme

selv. Heller ikke vi som ledere kan få sette

retning nøyaktig slik vi tenker er best. Retning

skal bestemmes ut fra hva Gud har sagt til hele

storfamilien. Ledelsens ansvar er å gjøre vur-

deringer og bestemmelser om hvilken retning

vi skal i. For at dette skal fungere optimalt må

alle høre etter hva Gud sier til oss. Desto flere

som hører fra Gud, desto bedre vurderinger og

bestemmelser kan ledelsen gjøre. Dersom det

kun er noen få som velger å høre fra Gud og gi

det de har hørt videre, gjør det at ledelsen får

en mye vanskeligere oppgave. For at dette skal

fungere best mulig trengs det gjensidig tillit,

gjensidig forpliktelse og en felles forståelse av

å underordne oss hverandre. (PS! Vi snakker

ikke om å underordne seg ledelsen, men om å

underordne seg hverandre).

Vi som leder Bedehuskirken ønsker derfor å

høre fra hele storfamilien hva dere har hørt fra

Gud om oss; hvem vi er og hva vi skal gjøre.

Det gjør oss som leder til bedre ledere.

Thomas Rake

Hierarki: demokrati: Vår modell:

1616

DNA-prosessen

dNA-prosessen i Bedehuskirken har hatt to samlinger

der vi har vært spredt i 6 ulike hjem. det har vært spen-

nende og kjekt for mange å komme hjem til folk og være

sammen med folk man gjerne til vanlig ikke sitter så ofte i

samme stue som. det var de samme folkene som var i de

ulike hjemmene på begge samlingene.

På de neste sidene vil dere får presentert det man arbei-

det med i de ulike hjemmene på den første av disse to

samlingene. Hvert hjem hadde da helt ulike ting å

jobbe med og vi ønsker her å gi et best

mulig inntrykk av hva som ble snakket

om og arbeidet med de ulike stedene.

Hvert sted fikk presentert et drømme-

scenario, og vi hadde designet øvelser som

skulle dreie seg om hvordan man kan se

dette drømmescenarioet bli virkelighet.

Veien videre

16

DNA-prosessen

17171717

Hjemme hos landro s. 18-19

Hjemme hos riskedal s. 20-21

Hjemme hos Nøkland s. 22-23

Hjemme hos Birkeland s. 24-25

Hjemme hos Aase s. 26-27

Hjemme hos Haavik s. 28-29

>>

1818

DNA-prosessen

det er hos Landro det skjer, folkens! En

tirsdags kveld på slaget klokken 19:00 var

en gruppe på godt over tjue mennesker

samlet for å diskutere påstanden: ”I Bede-

huskirken er vi ærlige, ekte og troverdige

med hvem vi er og hvordan vi har det”.

Kvelden startet med lovsang og bønn, og deretter en intro-

duksjon til hva vi skulle gjøre. Videre ble vi delt inn i fire

mindre grupper hvor vi fikk begrenset tid til å diskutere hva

vi kunne endre i hverdagene våre for å sette påstanden ut i

live. Det var vanskelig for flere av gruppene å tenke konkret

”min hverdag”, men sammen kom vi frem til tre praktiske

punkter: For å være ærlige, ekte og troverdige med hvem

vi er og hvordan vi har det må vi være ydmyke, ta initiativ/

inkludere og ha Jesus i sentrum.

Gruppene som allerede hadde jobbet sammen ble stokket

om for å jobbe videre med den siste oppgaven, som handlet

om å hjelpe andre til å være ærlig, ekte og troverdige. Det

viste seg at ”inkludering” var noe som lå mange tett på

hjertet, men oppgaven krevde at vi måtte se forbi dette og

velge å fokusere på hvordan vi kunne se påstanden i våre

egne liv. Flere var enige i at for å hjelpe andre til å være

ærlig, ekte og troverdig måtte en først og fremst leve det

ut selv, respektere og beundre hverandres ulikheter, og

utmuntre hverandre. Ja, du leste riktig; team Landro skapte

det nye verbet ”å utmuntre”, som er en blanding av ordende

”utfordre” og ”oppmuntre”. Vi utmuntrer resten av Bedehus-

kirken til å utmuntre noen i dag.

Hos Landro: I Bedehuskirken er vi ærlige, ekte og troverdige med hvem vi er og hvor-dan vi har det.

1919

dNA-samling hjå familien Landro

vil eg beskriva som ein suksess.

Det er noko heilt anna å samlast i ein heim enn

på Saron. Å samlast i ein heim bringer fami-

liefølelsen inn til kyrkjelyden, for me er jo ein

stor familie. Eg vil seia at eg følte meg heima.

Ein kunne finna ein problemløysning med å

snakka med familien. Ein fekk ein følelse at ein

er med i noko større. Så å samlast i ein heim er

ein god ting, for hovudvekta av bedehuskyrkja

ligg jo på huskyrkjene, og då er det flott at ein

kan ta DNA-samlinga òg i ein heim.

Sjølv om me er ein familie, så tyder det ikkje

på at alle kjenner kvarande. Det er jo kjekt å

sjå at fleire er med i familien. Så å koma saman

i grupper med familiemedlemmar ein ikkje har

truffe før, vera ærleg og sanne, og snakka om

kva me kan gjera for å nå problemstillinga,

fungerte. Det trur eg er på grunn av trygge

rammer og at det var "uhøgtideleg". Arenaen

for å opna seg var allereie open.

Så vil eg seia at å byrja med å lovsyngja og be

saman to og tre var med på å opna arenaen for

å vera ærleg og seia det som ligg ein på hjarta.

Det er noko spesielt med å tilbe vår Far i ein

heim, å tilbe Gud saman som ein familie, å veta

at ein ikkje er åleine, at ein er saman, for det

er då me er sterkast.

Så å leggja kvelden i Guds hender, senka skul-

drene og vera ærleg, det trur eg er nøkkelen til

suksess.

Torgeir Kalvenes

En kveld med mange spennende

diskusjoner og samtaler!

Jeg har akkurat begynt i Bedehuskirken, og

synes det å være med på DNA-prosessen har

vært en kjempe kjekk måte å bli kjent med

kirken og mange av de som går der. Som ny har

dette til nå vært en veldig lærerik og spen-

nende prosess.

Etter å ha vært samlet noen ganger alle mann,

skulle vi nå deles for å være mindre grupper

samlet i forskjellige hjem. Vi som var hjemme

hos Kjersti og Vegard var en god blanding av

personer som hadde gått lenge i Bedehuskir-

ken, og andre som ikke har gjort det, og vi var

også i forskjellige livssituasjoner.

Vi fikk presentert påstanden: «I Bedehuskirken

er vi ærlige, ekte og troverdige med hvem vi

er» (Dette er drømmescenarioet).

Spørsmålene vi skulle svare på var:

1. Snakk kort om hva denne påstanden inne-

bærer.

2. Hva må endres i min hverdag for at jeg skal

kunne leve slik at dette (drømmescenarioet)

skjer.

3. Hvordan kan vi hjelpe hverandre til å være

ærlige, ekte og troverdige?

I og med at dette var spørsmål som gikk både

på deg som person og på alle oss i menigheten,

ble det mange gode samtaler og diskusjoner.

Det var ikke alt vi ble enige om, men for en

fantastisk bra arena å bli godt kjent med nye

folk og å få diskutere disse viktige spørsmå-

lene. Det var rom for å være helt ærlig og å

få lufte tanker og spørsmål angående dette

temaet. Herlig gjeng! Gleder meg til neste DNA

samling!

Kirsten Marie K. Oma

2020

DNA-prosessen

diakoni var hovedtema for kvel-

dens samling. Innledningsvis

forsøkte de ulike gruppene å

definere begrepet for å sikre en

noenlunde felles forståelse. Ett

bilde av diakoni som gikk igjen

resten av kvelden var å se på dia-

koni som å være Jesu hender.

Hos rIskedaL:

Etter å ha snakket litt om hva diakoni er, gikk

vi over til å snakke om diakoni i vårt eget liv og

i Bedehuskirken. Er hverdagen vår preget av et

diakonalt fokus? Er diakonalt arbeid noe som

preger oss og Bedehuskirken? Dette var spørs-

mål som satte i gang gode refleksjonsprosesser.

Noe som flere grupper ga uttrykk for var at det

finnes et sprik mellom det man ønsker og det

man faktisk gjør.

I den andre øvelsen snakket vi om hva som

må til om gapet mellom drømmescenario og

virkelighet skal reduseres. Valg og prioriteringer

var noe som gikk igjen i de fleste grupper. Be-

visstgjøring og holdninger ble nevnt som viktige

forutsetninger. Denne bevisstheten og disse

holdningene utvikles gjennom bønn og sammen

i et broderfellesskap, hevdet flere av gruppene.

For at drømmer skal bli praksis, må en ikke bare

lese ordet, men bli grepet av det, ble det sagt.

I den tredje øvelsen forsøkte vi å kartlegge de

ulike behovene i vårt nærmiljø. Hvor trengs

diakonalt arbeid? Under denne øvelsen kom

de ulike gruppene opp med en hel del, og mye

av det samme gikk igjen da de ulike gruppene

presenterte. Ensomme, syke, rusmisbrukere,

eldre, innvandrere, barn og ungdom, ektepar.

Det finnes mange behov rundt oss. Da vi måtte

prioritere, endte vi opp med: ensomme, syke og

barn og ungdom.

I fjerde øvelse skulle vi komme med forslag til

konkrete tiltak i forhold til de tre prioriterte

gruppene. Her kom det opp flere gode forslag,

alt i fra å starte SFO til å klippe hekken til

den syke naboen. Det som imidlertid preget

diskusjonen i etterkant gikk på holdninger.

Diakonalt arbeid trenger ikke handle om å

starte en mengde prosjekter, men å ha en

hjelpende holdning der en er enten det er på

jobb, i gata, i idrettslaget eller på butikken. Det

ble konkludert med at diakonalt arbeid handler

om å elske og om å se andre. Diakonalt arbeid

henger trolig sammen med vår livssituasjon og

våre gaver. Diakonalt arbeid trenger ikke være

et offer, men snarere det motsatte.

Avslutningsvis ble likeverd løftet opp som ett

viktig element i forbindelse med diakonalt ar-

beid. En må være varsom med tydelige «hjelper»

og «offer»-roller. Egentlig må alle være beredt til

å hjelpe og å bli hjulpet i ulike faser av livet.

I Bedehuskirken tar vi de diakonale utfordringene i samfunnet rundt oss på alvor og vi prøver å endre dem til det bedre. Dette er tydelig både i egne liv og i fellesskapene våre.

2121

Samtalen hadde fokus på diako-

nale utfordringer i omgivelsene

våre.

Begrepet "diakonale utfordringer" var egentlig

nokså fjernt for oss, men "å være Jesus sine

hender" virket klargjørende. Det er uendelig

mye vi kan gjøre med dette som utgangs-

punkt. Men hendene kan ikke operere isolert

fra resten av kroppen. Vi trenger mer av Jesus

sitt hjertelag i vårt møte med folk rundt oss.

Samme hvilket område vi gjør vår innsats på

må vi være ekte og oppriktige i det vi gjør. Vi

tror at vi må starte i bønn om at Gud viser sin

plan for oss."

Hanne og Asle Bruno

Et ønske om å være Jesu hender…

Jeg ble en gang fortalt at diakoni enklest kan

forklares med å være Jesu hender på jorden.

Begrepet brukes ofte innen kirken om kirkens

arbeid med nestekjærlighet. Diakoni er evange-

liet i handling og uttrykkes gjennom neste-

kjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om

skaperverket og kamp for rettferdighet (Plan

for diakoni i Den norske kirke, 2007).

Etter denne samlingen sitter jeg først og fremst

med at det er et gjennomgående ønske om

at vi ønsker en holdningsendring hos oss selv.

Tenk om vi kan møte og leve hver eneste dag

ut fra at vi vil være Jesu hender! Hver dag gir

anledninger for gode gjerninger. Vi trenger ikke

finne de gode gjerningene, men de kommer til

oss. Dette skjer fordi vi er satt i relasjoner som

gjør at vi stadig møter mennesker, eller fordi

vi har stillinger eller yrker som krever av oss at

vi skal gjøre godt mot andre. Hverdagslivet blir

med andre ord en arena for å vise Guds omsorg.

Diakoni handler om å møte de vanskeligst stilte.

Det er et tegn på

omsorg og hjelp

når motgang,

urett eller smerte

rammer. Det er

et vitnesbyrd

om kjærlighet.

Det handler om

omsorg for hele

mennesket.

Hverdagen og livet

er skjørt. I dag

kan muligens jeg

være Jesu hender.

I morgen trenger

jeg kanskje at

Jesu hender bærer

meg…

Atle Riskedal

2222

DNA-prosessen

Vi var samlet en god gjeng

i huset til familien Nøkland.

Påstanden vi skulle jobbe med

denne tirsdagskvelden var:

"Ungdommene i Bedehuskir-

ken har aldri hatt det bedre.

De blir sett, tatt på alvor,

reist opp og er en del av alt vi

er og gjør".

Vi startet med å dele hva vi tenkte om

påstanden, og hvordan vi mener den burde

komme til uttrykk i Bedehuskirken. Det som

kom fram var at vi må bli kjent med ungdom-

mene, være engasjerte i ungdomsarbeidet og

skape en felles arena.

Videre snakka vi om konkrete ting det går an

å gjøre for at ungdommene skal ha det helt

fantastisk. Mentor var det ene forslaget.

Vi mener at det hadde vært flott dersom

ungdommer som ønsker seg en mentor kan få

det. Ungdomspastoren skal være bindeleddet

mellom ungdommene og mentorene. Jo flere

Hos nøkLand:Ungdommene i Bedehus kirken har aldri hatt det bedre. De blir sett, tatt på alvor, reist opp og er en del av alt vi er og gjør.

mentorer vi har, jo bedre. Vi tenker at de fleste

voksne i Bedehuskirken kan være mentorer. Vi

mener også at det burde være voksne forbe-

dere og samtalepartnere på alle ungdomsmøter

og samlinger for ungdom.

Et annet forslag var møtepunkt. Møtepunkt er

viktig fordi få i gruppa vår kjenner ungdom-

mene i Bedehuskirken. For å gjøre noe med

det trenger vi møtepunkt hvor det er naturlig

å bli kjent. Dette er grunnleggende dersom

ungdommene skal bli en del av alt vi er og gjør.

Et konkret eksempel som kom fram var å lage

interessegrupper. Det er lettere å bli kjent med

ungdommene når man gjør noe sammen med

dem, for eksempel jaktgruppe, klatregruppe,

mekkeklubb, strikkeforening o.l.

Huskirke var også et konkret forslag vi snakket

nærmere om. Her ønsker vi å åpne hjemmene

våre for ungdomshuskirker. I tillegg tenker vi at

voksne kan komme innom huskirkene i form av

undervisning og vitnesbyrd. Et annet forslag er

at en voksenhuskirke gjør noe i lag med, eller

for, en ungdomshuskirke.

Til slutt var vi enige om at det viktigste er å

gjøre noe du brenner for, har hjerte for og lyst

til å gjøre.

2323

ungdommene i Bedehuskirken

har aldri hatt det bedre. de blir

sett, tatt på alvor, reist opp og er

en del av alt vi er og gjør.

Hvordan kan dette bli en sannhet? Dette var

temaet i den første DNA samlingen hos Gro

Anita og Bjørnar. Mange av oss har få eller in-

gen relasjoner til ungdommene i menigheten, så

en bevisstgjøring rundt temaet var veldig viktig.

Hva kunne vi gjøre for at dette skulle bli sann-

het? Engasjement fra voksne og felles arenaer

var noe som ble nevnt.

Etter litt brainstorming, landet vi på at men-

torordning, møtepunkter og huskirker var de

3 viktigste arenaene for å være sammen med

ungdommene.

Mentorordning kan fungere som 1 til 1, men

også i andre gruppeformasjoner. Her må det

skje individuelle tilpasninger. Møtepunkter, var

møtepunkter utenom vanlige gudstenester. Det

kan være lovssangsteam, jaktlag, joggegrupper,

middagsgrupper osv. bestående av voksne og

ungdommer.

Det siste punktet var huskirkene. Her ble det

foreslått å bruke hverandres ressurser til f.eks

undervisning på tvers av ungdomshuskirker

og voksnes huskirker. Vi har mye å lære av

ungdommene, og de har kanskje noe å lære av

oss!? Det ble også foreslått å tilby ungdomme-

nes huskirker husrom i hjemmene våre. Alt i alt

en produktiv kveld i godt lag.

Tormod Gausel

dette skulle bli kvelden der ung-

dommene fikk sin fulle og velfor-

tjente oppmerksomhet.

De er fremtiden; de skal bli sett, tas på alvor,

bli reist opp og være en del av det hele. Vi

skulle komme med forslag som fører til at de

unge får det helt fantastisk hos oss! Selv om

flere av oss ikke vet så mye om hvem ungdom-

mene er, mangler det ikke på forslag, og det er

tydelig at folk virkelig ønsker å finne ut mer.

"Tankedusjen" renner over: fadderordning,

snakke ungdommens språk, faste forbedere,

invitere på middag, åpne hjem, møt dem der de

er, delta på deres møter, være tilgjengelig, dra

lasset sammen, konfirmantarbeid, hobbygrup-

per.... Og nye forslag vil sikkert dukke opp i

etterkant av denne kvelden, så bare la den

"dusjen" stå på!

Så var tiden kommet for individuell refleksjon.

Hva kan vel jeg gjøre? Har ikke tid, ligger ikke

for meg, sikkert andre det passer bedre for...

Alltid er det noe. Men hvis jeg ønsker å ha et

godt ungdomsmiljø i Bedehuskirken når mine

barn blir ungdommer, må jeg bidra med det jeg

kan. Det er ulike voksne og ulike ungdommer,

og da er sjansen stor for at alle finner noen de

har god kjemi med. Avslutningsvis ble det sagt

noe fint som jeg har lyst til å dele videre: "Det

kommer til å kreve tid og det vil kreve trofast-

het. Men når det kommer fra hjertet vil det gi

deg mye.»

Marit Steinskog

2424

DNA-prosessen

Vi i Birkelandhuset fikk drømmescenarioet

«Våre liv er åpne for nye og det er lett å få

nye, gode venner i Bedehuskirken». Hva inne-

bærer denne påstanden? og hva må endres

i min hverdag for jeg skal kunne leve slik at

drømmescenarioet skjer?

Vi var 23 ulike og unike personer som skulle snakke sammen om

dette. Det var lett å skli inn i at Bedehuskirken er gudstjenesten.

Vi hjalp hverandre inn på sporet igjen og igjen, hva må endres i

MIN hverdag? Inkludering er hver enkelt sitt ansvar og det hand-

ler om åpne liv. Investere i noen få samtidig som en er åpen og

imøtekommende. Terskelen må senkes. Fiskekaker til middag er

flott når en får middagsbesøk. Vi må tørre å ta initiativ, samtidig

som vi ikke må glemme å være med på våre nye venners arenaer.

En gruppe laget en ukeplan(bilde).

Øvelse 3: ”Skisser hvordan du vil inkludere nye inn i fellesska-

pet” utfordret oss til å være konkrete og se på meg selv. Drøsen

kunne, igjen, skli fort over til inkludering på gudstjeneste. Noen

stilte spørsmål til at vi snakket om inkludering på denne måten

når vi er en menighet som vil være tilstede i nabolag, skole og

arbeid. Vi er en menighet som har relasjoner, ikke gudstjeneste,

som inngang til fellesskap. Andre grupper lagte en ABC-prosess

for hvordan møte og inkludere nye. Hilse, vise interesse, lytte

både til «han/hun» og til Gud. Invitere til sosialt med venner og

invitere til åndelig fellesskap.

Oppsummert kan en si at alle gruppene snakket om:

Vi lever livet sammen der vi viser sårbarhet og senker kravene.

Vi tar initiativ og møter folk der de er, de(n) andre kan berike

livet mitt.

Vi lytter til Gud.

Hos BIrkeLand: Våre liv er åpne for nye og det er lett å få nye gode venner i Bedehuskirken.

2525

Tirsdag kveld og dNA samling.

Litt styr for å komme avgårde –

som vanlig. Alltid noe som skal

ordnes før en drar.

Vi er fremme sånn ca 10 minutter «etter

skjema». Jeg sender kona inn mens jeg parke-

rer. Hun kommer fort ut igjen – feil hus... (Og

jeg som var sikker på at jeg kjente igjen noen

av bilene som stod utenfor.) Ved andre forsøk

er det full klaff, og vi blir hjertelig mottatt av

kveldens vertskap, Hilde og Arne Birkeland. Vi

får med oss de siste lovsangene – og er klar for

en god kveld med gode folk.

Oppgaven denne kvelden var å diskutere

påstanden:

«Våre liv er åpne for nye, og det er lett å få

nye gode venner i Bedehuskirken».

Et interessant tema, og mange interessante

innfallsvinkler. Hva gjør vi for å bli kjent med

nye i menigheten – eller for den sak skyld bli

kjent med de som har vært i menigheten lenge?

Eller hva med dem vi møter utenfor menigheten

– som trenger et vennskap? Hva kan vi gjøre,

som enkeltpersoner og som fellesskap?

Et tegn på at dette var en god kveld for mange,

er når de gode diskusjonene og samtalene fort-

setter etter at programmet offisielt er slutt.

Nye bekjentskap ble stiftet – kanskje begynnel-

sen til nye vennskap? Og ikke minst sitter en

igjen med en del tanker om hvordan JEG møter

både nye og «gamle» i Bedehuskirken.

Takk for en fin og inspirerende kveld!

Jone Kalheim

Etter å ha vært borte et godt

halvår fra Bedehuskirken var det

veldig godt å trø inn i det fantas-

tiske hjemmet til Hilde og Arne,

og oppleve den gode stemningen

og Gudsfokuset som var der.

God lovsang, god mat og god planlegging av

en spennende kveld. Jeg satte veldig pris på

at vi ble bedre kjent med hverandre på tvers

av grupperinger. Jeg møtte til og med mennes-

ker jeg ikke hadde hilst på før. Fokuset til vår

gruppe var nettopp det, hvordan ivaretar vi nye

mennesker som kommer inn i vår sammenheng.

Det er godt å oppleve hvor likt vi tenker, og hva

Gud har lagt ned i oss av lengsler og ønsker for

våre medmennesker. I gruppen min var «hver-

dagskristen» et nøkkelord. Vi fikk også snakket

om ulike forventninger og ulik kapasitet. Når

vi inviterer på middag er det jo lov å gjøre ting

enkelt, ta mennesker med i hverdagen vår, være

ærlige og innse at vi trenger hverandre, og at

fiskekaker fra Rema 1000 er mer enn bra nok.

Vi trenger ikke å ta på oss en rolle, eller se på

naboene som «prosjekt». Det er som mennes-

ker skapt i Guds bilde og med Guds «hjertelys»

vi møter mennesker. Fordi han

elsket oss først.

Jeg opplevde hele prosessen som avslappende,

ærlig og sannhetssøkende. Det kjentes som

vi hadde godt med hjerterom rundt oss. Et

resultat er at jeg ble invitert på middag av noen

i gruppa. Fantastisk.

Anne Vedelden

2626

DNA-prosessen

På dNA-samlingen 14. oktober skulle vi

jobbe med påstanden: «I bedehuskirken

kommer mennesker jevnlig til tro fra alle

samfunnslag, livssituasjoner, bakgrunn

og alder.»I første øvelse skulle vi summe sammen to og to og snakke kort om hva denne påstanden innebar. Praten kom raskt i gang og en kunne merke at folk var klar og engasjerte. Det kom frem mye spennende og folk var ikke redde for å si hva de mente.

Andre øvelse skulle foregå i grupper. Folk var raske på å finne seg en gruppe og tok utfordringen med å være med de som de kjente minst. I denne øvelsen skulle vi se på hva som måtte endres i egen hverdag for å oppfylle drømmescenariet. Også her kom det frem mye forskjellig, men noe gikk igjen i alle gruppene. Her ble vi enige om at alt starter hos Jesus og at vi må være tilstede for våre medmennesker, som vi mente betydde å: utøve «JESU LIV» der vi er.

I øvelse tre ble alle igjen utfordret på å finne seg en ny gruppe. Denne øvelsen skapte mye god refleksjon, diskusjon og etter-tanke. Nå var utfordringen at vi som var samlet (i huset) skulle håndtere at det kom 10 nye til tro i løpet av seks måneder. Alle opplevde dette som en utfordring og en merket at folk tenkte reelt over dette og at dette ikke automatisk var så enkelt. Det som kom frem fra alle gruppene var at for å få til dette måtte vi ALLE ta ansvar og at det ville være viktig med en felles forståelse for å prioritere «nye» fremfor «gamle». Denne øvelsen skapte så sterkt engasjement at det ble mindre tid til oppgave fire, men vi fikk en opplevelse av at det var viktig å være i denne øvelsen en stund og ikke «rutsjet» videre.

Øvelse fire ble det mindre tid til, men engasjementet var like stort. De fleste var litt over kl ti for å gjøre øvelsen på en best mulig måte, men vi fikk ikke særlig god tid på felles gjennomgang.

En flott kveld! Folk var aktive fra de kom, alle hilste på de som var ukjente. Folk bidro med sin personlighet og var ikke redde for å komme med sine meninger. Vi opplevde at folk dro i samme ret-ning og at det var stor frihet i å se ting fra ulike vinkler.

Hos aase: I Bedehuskirken kommer mennesker jevnlig til tro fra alle samfunnslag, livssitua-sjoner, bakgrunn og alder.

2727

Tirsdag 14. oktober var vi sam-

let 25 personer til dNA samling

hjemme hos familien Aase på

Line. Vi ble møtt i døra av Ingunn

Marie og Bjarte, som ønsket hver

enkelt velkommen.

På kjøkkenet hadde de satt frem kaker, kaffe,

frukt og andre godsaker som vi kunne forsyne

oss av. Vi fikk hilse på mange nye folk, og vi

følte oss veldig velkommen. Fru Hetland startet

kvelden med informasjon og bønn, før vi gikk

over i en lovsangavdeling. Etter lovsangen fikk

vi presentert oppgavene via film fra staben i

Bedehuskirken. (En fin måte å vise tilstedevæ-

relse på fra stabens side.)

Vi fikk fire oppgaver som skulle løses i grupper,

og etter hver oppgave ble gruppene samlet til

en oppsummering. Vi fikk beskjed om å bytte

gruppe for hver ny oppgave, og på den måten

fikk vi "i løpet av kvelden" snakket med veldig

mange. Det var en god måte å bli kjent med nye

mennesker på. Samtalene gikk lett, og alle var

veldig ivrig etter å komme med forskjellige løs-

ninger på oppgavene. Tiden gikk alt for fort, og

plutselig måtte vi bryte opp. Vi ser tilbake på

en kjempe kjekk kveld, en kveld sammen med

gamle og nye venner, som har et brennende

ønske om at flere må bli frelst. Nå gleder vi oss

til neste samling!

Magnhild og Børge Salte

Hei! Eg heitar Leif Inge og kjem

frå dirdal. Eg gjekk 3 år på

Tryggheim vgs. før eg flytta til

Bryne i lag med 3 kompisar frå

Tryggheim. Me har budd her

no i omlag eit år, og sidan me

alle kjem frå kristne heimar, har

me meir eller mindre glidd inn i

kristne forsamlingar.

Mitt forhold til Bedehuskirken starta med at eg

blei med i huskjerka til Bernt Olav og Marita i

fjor haust. Etterkvart blei eg også med på G1,

G2 ++ også nå DNA-prosessen. Når eg har vore

på dei tidlegare DNA-samlingane, har eg tenkt

at dette er ein unik forsamling og eg er kjempe

glad for at eg har fått blitt ein del av den.

Eg har vore innom mange forskjellige kristne

fellesskap, men eg har aldri møtt eit som er så

målretta og villig til å vinne folk for Jesus som

Bedehuskirken.

Nå på sist DNA-samling var eg hjå familien

Aase. Der fekk me god oppvarting og god mat.

Me hadde eit rimeleg tett program, noko som

vertskapet leda oss bra igjennom. Øvingane

kravde konkrete svar og løysningar. Noko som

gjorde det lett å sjå kva eg kan gjere annleis

for å lede folk til Jesus, og med Jesus. Elles var

atmosfæren lett i både gruppene og i plenum,

og eg fekk sagt det eg fekk på hjarta.

Til slutt vil eg seie at eg gler meg til å sjå fort-

setjinga på dette. Håpar det ikkje bare bler med

ordet, men blir teke ut i handling.

Leif Inge Nødland

2828

DNA-prosessen

det var spenning og forventning å spore i flokken

som samlet seg hjemme hos Brit Iren og ole Chris-

tian. Noen så seg litt rundt i det de kom opp trappa.

det var nesten så vi hørte tankene deres: «kjenner

jeg noen her……?» Praten gikk godt. Brit Iren tok

ordet og vi gikk inn i lovsang og bønn for kvelden.

Det ble jobbet med fire oppgaver både i små grupper og i fellesskap.

Drøsen gikk veldig bra i gruppene, det surret fra alle krinker og kroker i

stue og kjøkken. Oppgavene engasjerte, mange hadde mye å dele og alle

forsøkte vi å være både ”lærer og elev”. Det gikk på engelsk og norsk. Våre

fillipinske venner hadde mye å bidra med, og mange byttet på å oversette.

«Vi tror at evangeliet har kraft til frelse og derfor deler vi Jesus med ord

og gjerninger overalt hvor vi er.»

Dette var utgangspunktet for alle oppgavene vi skulle jobbe med. Setnin-

gen ble ”tygd på” og lest om og om igjen. Det ble mange ulike vinklinger

og tilnærminger til svarene og det var fantastisk å oppleve hvordan grup-

pene lyttet til hverandres presentasjoner og kom med innspill.

Et av spørsmålene som kom opp igjen flere ganger gjennom alle øvelsene

var dette: ”Tror vi virkelig på evangeliets kraft?” Gruppene hadde gode

refleksjoner rundt dette og samtalene gikk i retning av at det kanskje er

vår manglende tro på evangeliets kraft og ikke måten vi presenterer det på

som gjør at så få kommer til tro.

Vi ble oppfordret til å dele troshistorien vår i fire punkt. Det var en god ut-

fordring. Mennesker liker historier. Mer enn å overbevise mennesker skulle

vi heller tro kraften i å dele evangeliet med våre egne ord.

Hos HaaVIk: Vi tror at evangeliet har kraft til frelse og derfor deler vi Jesus med ord og gjerninger overalt hvor vi er.

2929

det var ei fin samling i ein god

atmosfære. Mange positive men-

neske samla som ynskjer å fylgja

Jesus og å peika på han for andre

som me møter.

Det er nok ei utfordring for mange av oss å ta

styring på bruken av tida vår, og ikkje la oss bli

styrt av alt omkring oss. Det å ta tid til bibel

og bøn og lytta til kva Jesus vil seia oss, krev at

me er villige til å setja av tid til å vera saman

med han.

Jesus vil at me skal bli meir og meir lik han, og

leva slik han levde (1. Pet 2,21). Han har gitt oss

livet og mønsteret for livet vårt. Er me villige til

å leva annleis enn dei fleste rundt oss?

Eg håpar at prosessen vidare vil hjelpa oss til å

ha endå meir fokus på Jesus, og mindre på oss

sjølve.

Torger Nærland

”Bare kom inn å gå opp trappen”,

stod det i meldingen fra ole Chris-

tian. Jeg som aldri hadde vært i

den kanten av byggefeltet skulle

alene finne frem til hus nr. 28.

Det var kaldt ute, og etter jeg hadde gått et

stykke fikk jeg øye på et hus lengre fremme

med mye lys inne. Der må det være, tenkte jeg.

Å skulle gå rett inn i huset til folk en ikke har

vært hos før, var uvant, men allikevel en følelse

av hverdag som senket følelsene av å komme

alene til det ukjente. Å komme inn i huset og se

de smilende menneskene gjorde at forvent-

ningene til kvelden steg inni meg. Det var en

positiv atmosfære der som gjorde at en kunne

senke skuldrene og vite at kvelden ville by på

mye bra. Når alle hadde kommet, fant Brit frem

lærerstemmen sin og satte i gang å forklare hva

kvelden skulle gå ut på. Etterpå fikk Steinar og

Silje overta og skulle lede oss i lovsang. Det var

en fantastisk stund. Jeg stoppet opp innimellom

sangene for å lytte, det var som om det hadde

kommet et englekor på besøk. Det var så nyde-

lig å høre på, alle med forskjellige stemmer,

som til sammen gjorde en så bra klang, med

tilbedelse til Gud.

Så fikk vi info om temaet, og ble delt i grupper.

Det fungerte litt rotete men allikevel bra. Vi

bad på forhånd om at vi måtte få være oss

selv og få si hva vi mente, og det tror jeg de

fleste fikk gjøre. Det kom frem mange gode

svar fra alle gruppene, og etter å ha delt oss i

grupper på 3 spørsmål var det tid for oppsum-

mering. Da deltok hele gruppa sammen. Å være

delt i grupper var positivt fordi vi fikk hilse på

mange nye folk som vi ikke har hilst på før,

og i smågrupper er det lettere å snakke med

hverandre. Utfordringene om å plutselig måtte

snu om til engelsk var litt uvandt i starten, men

gikk godt til slutt. Torstein var også innom å

snakket om hvordan dele evangeliet, og det

var prikken over i´en. Kvelden ble bedre enn

forventningene!

Oddveig Michelle Torland

30

La oss gjøre det gamle huset ditt nytt!Du treffer oss på Håland på Bryne. Ring Arvid Braut 952 37 523, så er vi i gang!

For Jæren!

På Bryne!

EL-TEAMElektroentreprenør

Morenefaret 5, Bryne, Tlf. 51 48 67 40E-post: [email protected], Internett: www.el-team.net

Dette magasinet er designet av Ravnbø design. Vil du også ha god formgiving, til en overkommelig kostnad? Kontakt Morten Ravnbø Sætren på 91 73 73 56 www.ravnbo.com

En del av

3131

Tlf 09543 www.reha.no

Lyst til å annonsere her? Ta kontakt på [email protected]

Fotland bygg as

ole gabriel FotlandTlf. 46 17 50 [email protected] www.fotlandbygg.no

nybygg, tilbygg og rehabilitering

376 370

utvider:

Tannlege

AnitA StokkelAndÅpningstider: 08-15 Onsdag: 11:30-18:30

Tar i mot nye pasienter. Velkommen!Kirsten Brynes veg 7, Bryne

tlf. 51 48 60 00

32

B-post Abonnement

postadresse: Postboks 40, 4349 Brynebesøksadresse: Meierigata 11, 4340 Bryneåpningstider: Mandag, tirsdag & torsdag 08:30 - 15:00 telefon: 51 48 67 80e-post: [email protected]: 3325.20.02672

Retur: Postboks 40, 4349 Bryne

Magasinet Bevegelseansvarlig redaktør: Thomas Rakeredaksjonsleder: Gro Anita Nøklandgrafisk design: Morten Ravnbø [www.ravnbo.com]trykk: Jærprint ASfoto framside: Lachlan McNicol og Bjørnar Tollaksen

Bilder fra nett er brukt med tillatelse eller i tråd med creative commons.

www.bedehuskirken.no

Foto

: Jo

stei

n To

llaks

en

Bevegelse 4 14

Documents