Bevegelse 15 1

nr12015

Bevegelse

Hus-kirkers.7-10

DNA/ visjon

s.3-6

Bilder fr a menighetsfesten s.12-13

Renates Reise s.14-15

2

le

De

r

I dette nummeret av Bevegelse har

vi satt litt ekstra fokus på huskirker.

Dette fordi vi ønsker å enda en gang

flytte huskirker på toppen av agen-

daen vår. Skal vi ha betydning for

hverandre og for byen, så trenger vi

å holde høyt det fellesskapet som

Bibelen beskriver.

Igjen og igjen trenger vi å peke tilbake til utgangs-

punktet der de første disiplene levde i dette nydelige,

enkle, nære fellesskapet som var overgitt til Gud og

hverandre.

Hva handler det egentlig om?Det handler om å være en familie som hjelper hveran-

dre med praktiske og økonomiske utfordringer; som

deler gleder og sorger og får bære byrder sammen. En

familie som våger å bringe Jesus på banen og gi hver-

andre «tough love» når det trengs, nåde og sannhet

hånd i hånd. En familie som hjelper hverandre å holde

blikket festet på Jesus når det er vanskelig å få øye på

ham alene. En familie som søker inn til hverandre når

individualismens krefter vil dra oss vekk fra felles-

skap. En familie som «elsker hverandre inderlig som

søsken».

I dette bladet prøver vi å få frem forskjellighetene

til huskirkene. De er ulike, og det er bra! For «hus-

kirke» er IKKE EN MODELL! «Huskirke» er bare det

navnet vi bruker på det bibelske fellesskapet. «Hus» –

fordi det er sentrert rundt hjemmene; «Kirke» – fordi

vi i hjemmene vil leve ut hele definisjonen av «kirke».

«Huskirke» er ikke «tøysekirke» mens den egentlige

kirka er gudstjenestefellesskapet. Det er helt og fullt

KIRKE i ordets rette mening! Kirke er ikke et tidspunkt

i uka! Kirke er ikke en aktivitet du går på annenhver

uke. Kirke er alltid, har alltid vært, og vil alltid være

FOLK!

En nærfamilie av troendeAlle vi som følger Jesus er søsken i troa på ham.

Men det er lett å lene seg på at vi alle er i familie og

derfor unngå å gi seg til noen få. Vi er søsken med

alle, men noen skal være nærmere enn andre. Hvem

er huskirka di? Hvem er folkene dine? Hvem er din

nærfamilie i Jesus? Hvem har du gitt deg til? Hvem har

gitt seg til deg? Hvem utenfor ektefellen din får lov til

å slipe deg? Hvem gir du rett til å stille de vanskelige

spørsmålene som «Hva bruker du pengene dine på?»,

«Lever du nærme Jesus?», «Er det noe Gud vil du skal

snu deg vekk fra?» Det er klart at det er ubehagelig

til tider, men det er når vi lever nærme nok til å slipe

hverandre at vi også vokser.

«Det er bedre å leve tett med Jesus og ikke være

med i ei huskirke, enn å leve fjernt fra Jesus og være

i ei huskirke.» Likevel kan vi ikke glorifisere et liv

utenfor fellesskap. En moden disippel lever i felles-

skap med andre disipler! Slik er det bare! En moden

disippel velger å gi seg til noen andre, selv om de ikke

er perfekte!!!

Du klarer deg ikke uten kirke!!! Du er ikke ment å

leve uten kirke!!! Og da snakker jeg ikke om bygg, ak-

tiviteter, basar eller stab. Du ble frelst TIL en familie!

Når du valgte å følge Jesus, så valgte du å følge ham

sammen med et fellesskap. Jesus leder inn i felles-

skap. Tar du Jesus, så får du med familien på kjøpet;

enten du liker det eller ikke...

Hvilken familie går du i?Hvis «huskirke» bare er en aktivitet ved siden av

andre aktiviteter, så klarer vi fint å leve uten det. Vi

trenger ikke enda en ting til å fylle timeplanen vår

med, og for at vi skal ha god samvittighet. Hvis det er

tilfelle, så er det fullt mulig å si: «Jeg tror jeg priorite-

rer bort huskirka dette året, for det er så travelt på

andre fronter.» Hvis huskjerke bare er en aktivitet en

gang i uken, så er det mulig å GÅ i huskjerka som en

GÅR i Bibelgruppa eller på fotballen.

Men hvis huskjerka er det fellesskapet som Bibe-

len beskriver, så er det umulig å GÅ i huskjerka. For en

GÅR ikke i sin egen familie! Hvis huskirka er nærfami-

lien av de troende, så kan du ikke leve uten! Du kan

ikke skru nærfamilien på pause. Du trenger dem for å

bedre følge Jesus! Og de trenger deg!

Modeller og strukturer er nyttige bare så lenge de

hjelper oss mot målet. Strukturer må holdes lett og

være fleksible for å hele veien være hensiktsmessig

for det som er viktigere. Spørsmålet er: «Hvem er

de få som du har overgitt deg til? Hvem er det

du følger Jesus sammen med? Hvem jobber

du sammen med for å gi Jesus videre til

andre? Hvordan ser det ut for dere å

leve ut det fellesskapet som Bibelen

beskriver? Og hva er strukturene som

kan hjelpe dere å gjøre dette?»

Torstein Bjorland

Huskirker tilbake på toppen av agendaen

3

>>

DNA-prosessen

Vi ønsket å komme sammenDet å sette seg rundt bordene og snakke om ting som opptar

oss, sammen med mennesker en ikke omgås med til vanlig, har

gjort noe med oss. Det å komme hjem til noen en kanskje ikke har

vært hos før, det har også gjort noe med oss. Vi merker et større

samhold, en åpnere stemning og det er lettere å snakke med folk

en ikke kjenner så godt. La oss fortsette denne gode trenden!

Vi ønsket å skape eierskapNår vi tar del og gir av oss selv, så vil det gjøre noe med eier-

skapet til det vi holder på med. Flere av tilbakemeldingene kan

bekrefte at mange har fått et sterkere eierskap. Dette er enormt

kjekt. Bedehuskirken vil være din menighet og derfor er det så

viktig å høre på hva nettopp du har å si. Vi har fått satt ord på

gode sider og mindre gode sider ved menigheten. Vi har vært

løsningsorientert, vi har lyttet til Gud og drømt om hva Han vil

gjøre gjennom oss.

Vi ønsket å fornye visjonEn klar og tydelig visjon gjør det lettere å se hvem vi er og hva vi

er en del av. Kanskje dette har vært noe uklart? Vi kjente i alle

fall på at det var tid for at å fornye visjonen, og da lytte til Gud

sammen med menigheten. Det er inspirerende å lese og se gjen-

nom hva dere har skrevet og tegnet av drømmer og visjoner. Det

er virkelig mange drømmer som er lagt ned i oss, og mange drøm-

mer om de samme tingene. Dette tror jeg gir oss gode pekepinner

på hva Gud kaller oss til å gjøre.

Da har vi lagt bak oss syv samlinger med forskjellige øvelser

på veien mot å finne vårt DNA. Det har vært syv gode sam-

linger og en syv måneders periode der ting som er kommet

frem gjennom samlingene har kvernet i hodet.

DNA/Visjon

4

En kort oppsummeringEn kort oppsummering av alt som er kommet

frem i DNA samlingene er ikke lett å gjøre.

Vi jobber med en grundig gjennomgang og et

større dokument vil komme. Jeg vil likevel dra

ut noen tråder fra samlingene:

Da vi satte ord på hva som er viktig for oss, ble

det ”å være i et forpliktet felleskap” rangert

som tredje viktigst. At mange av oss ikke er i

et forpliktet felleskap når vi sier det er svært

viktig, har derfor gitt oss en tankevekker.

Bedehuskirken er huskirker. Dette er vårt

forpliktede felleskap, og dette må på toppen

av agendaen igjen. Da vi i samling 6 jobbet med

hvordan Bibelen beskriver fellesskapet, ser vi

mange av likhetstrekkene som vi ønsker av en

huskirke. Bibelen beskriver et raust felleskap

der nattverd, bønn, måltid, tjenerskap, glede,

samhold og raushet preger. Det er i huskirken

det tette, nære gudslivet i fellesskap leves.

Derfor er det så viktig! Vi fikk også avklare

at alle huskirker ikke må se like ut eller ha

fastlåste rammer.

Da vi satte ord på mindre gode sider ved

Bedehuskirken var det èn gruppe som pekte

på at det er et gap mellom ungdomsarbeidet

og resten av menigheten. Etter litt jobbing i

grupper kom dette opp som nr. 3 samlet sett i

oversikten. Dette sier oss to ting:

1: DNA-prosessen får oss til å se ting i menig-

heten som vi ikke har sett før.

2: Dette er en helt rett observasjon og må job-

bes med for å snus.

En annen interessant observasjon fra denne

øvelsen var at på topp av hva vi er mindre

gode på var ”inkludering”. Ser vi på arkene

som er kommet inn er det noen som skriver at

”inkludering” er det vi er best på, mens andre

skriver at ”inkludering” er det vi er dårligst på.

Så forskjellig kan ting altså oppleves.

Vi har brukt mye tid på

våre drømmer og lengsler

for byen vi er satt i, og

tilbakemeldingene er svært

interessante. Vi ser at

mange ord går igjen eller

er skrevet på forskjellige

måter. Det handler om hele

spekteret fra næringsliv

til eldre, barn, familier og

idrett. Flere ser for seg en

kafè/møteplass på torget,

noen et ressurssenter for

familie, barnevern og ru-

somsorg. De to mest brukte

ordene i denne øvelsen var

raus og synlig i byen . Veien

videre er svært spennende...

Hva vi tror

Gud har kalt oss til å gå ut å gjøre disipler. I

øvelser knyttet til hvordan dette ser ut, var

det mest gjentatte ordet ”modellering”, at du

må selv leve i tett relasjon til Jesus for å kunne

lede andre. Andre ting som gikk igjen her er at

det gjelder å investere i personer, det er gjen-

sidig læring, og en viktig oppgave er å la Gud få

jobbe mens vi støtter det Han gjør.

Under den siste samlingen jobbet vi med to

ting; hvordan ser det ut å tilhøre og hvordan ha

en kultur for å gi av sine penger. Det er svært

vanskelig å være konkret i forhold til hvem som

tilhører. Tilbakemeldingene var vage, men vi

ser likevel noen ting som går igjen. Disse tin-

gene er; å gå på gudstjenestene, være en del

av en huskirke, ta ansvar ifht økonomi og tjene

med de gaver du er utrustet med.

Tilbakemeldingene på en raus kultur der vi

også gir av våre penger gikk på at en ønsker

undervisning om hva Bibelen sier, at det hører

sammen med eierforholdet og at vi ønsker en

mer bevissthet og åpenhet rundt det å gi. Det

er også tydelig at det ønskes en jevn informa-

sjon om den økonomiske situasjonen og lett

tilgjengelig informasjon om hvordan en kan gi.

Takk for svært gode samlinger og det du har

gitt i denne prosessen. Vi har fått et veldig

nyttig materiale som vi stadig er inne og henter

ut innspill fra.

Kjersti Landro

>>

Dette er vi ikke så gode på:1: Lite inkluderende2: Mye fasade3: Gap mellom ungdommene og resten av menigheten4: Få blir frelst5: Gå ut

Dette er viktigst for oss:

1: Lovsynge og tilbe

2: Bevegelse og endring

3: Forpliktet felleskap

4: Samles med storfamilien

5: Ha gode relasjoner

5

Hva vi tror Når Gud så på alt Han hadde skapt, tenkte han:

«Dette er SVÆRT GODT!» Alt Gud hadde gjort,

og fremdeles gjør, er godt, rett og perfekt.

I begynnelsen var det slik. Fullkomment!

slik er det ikke lenger. Siden den gang har menneskene (vi) valgt å

sette seg selv i sentrum av tilværelsen. Den plassen hadde Gud tenkt

at han skulle ha selv. Hver dag velger vi å sette oss selv i sentrum,

og summene av alle disse valgene er den verden vi har i dag.

Gud vil…Fortellingen om Gud dreier seg om at Gud vil gjenopprette det perfekte Han

en gang skapte. Vi ser det gjennom hele fortellingen i Bibelen; Gud søker å

gjenopprette relasjonen til menneskene og hele skapningen.

Etter bibelsk tid, i det som kalles kirkehistorien, ser vi at Gud fortsetter å

gjøre det samme som han har gjort før. Han vil gjenopprette relasjoner til seg

og forvandle liv, situasjoner, omgivelser, folkegrupper, kulturer og nasjoner.

Når vi nå vet hva Gud har gjort gjennom hele historien, hva tror vi så han vil

gjøre i Bryne?

Det er et initiativ fra Gud sin side. Han er ikke rådløs eller rådvill. Viljen Hans

til å gjøre noe er ikke avsluttet. I Bibelen er det tydelig at Gud fortsatt vil

gjøre noe (les Ef 1:10 og Kol 1:16-20). >>

hVa gud Vil gjøre i Byen

Hvordan kan det se ut?Det er vanskelig å beskrive hvordan dette kommer til å se ut, men jeg tror

Gud kan gi åpenbaring til sitt folk om dette, og Bibelen sier noe om det.

I DNA-prosessen hadde vi en samling med fokus på «visjon for Bryne».

Samlingen handlet om å prøve å sette ord på hva Gud har sagt at Han vil

gjøre i byen. Her kommer en kort oppsummering. Vi tror det vil være 7 kjen-

netegn i byen vår, og dette er kjennetegn byen vil preges mer og mer av:

frihetTenk hvis alle i byen vår hadde vært fri til å være seg selv og den som

Gud hadde skapt dem til å være, uten å være styrt av samfunnets

forventninger om hvordan de burde være.

godhetHva hvis byen vår var preget av mennesker som tjente hverandre

uten å forvente noe tilbake; en tjenerholdning som ikke forventet

gjenytelser?

rettferdighetSelv om vi er verdens rikeste land, så fins det urettferdighet rundt

6

oss. Guds folk har alltid vært opptatt av å fremme rettferdighet, ofte

i opposisjon til flertallet.

nyskapingVår by kan være et sted der nye ideer har spillerom og kreativiteten

blomstrer. Vi kan legge til rette for å våge å satse på disse ide-

ene. Det å tenke utenfor boksen er normalen for å lete etter bedre

løsninger.

enkelhetI en tid og en kultur som stadig trakter etter mer, så drømmer vi om

en kultur som blir mer og mer preget av enkelhet, og å være tilfreds

med det en har.

VennskapByen vår preges av at mennesker lar fasaden falle, og mennesker her

åpner livene sine mot hverandre. Man åpner, viser sårbarhet, er ekte

og tilgjengelig.

sannhetBryne blir en by der man holder noe for rett. Sannheten setter fri.

Sannheten bæres i kjærlighet, og stemmene for det som er rett og

sant løftes.

Disse kjennetegnene finnes også i Bibelen. For eksempel kan du slå opp

og lese Jes 58:6-8 og Jer 29:4-7.

Hva kan jeg gjøre?Når Gud sier noe, skal den normale responsen til en som følger Jesus

være; «Herre, hva kan jeg gjøre?» Hele bibelhistorien er fortellinger om

at Gud handler og holder på å gjennopprette hele skapningen og alt som

er i den. Når Gud gjør noe er det alltid vanlige mennesker involvert i det

Han gjør. Hvem er de vanlige menneskene i byen vår? Det er oss! Det er vi

som er Hans folk her. Du – blant mange andre.

6

>> «Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør

ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og

sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget

beste, men også på de andres. La samme sinnelag være i dere som

også var i Kristus Jesus! » (Fil 2:2-5)

Det som trengs er vanlige mennesker som vil elske og tjene byen og

menneskene her. Det trengs mennesker som vil gjøre akkurat det Paulus

her sier. Mennesker som setter andre høyere enn seg selv, mennesker

med kjærlighet, mennesker som tenker på andres beste, mennesker som

tjener. Er du villig til å være en som gjør disse tingene; alltid?

Det finnes 10 000 mennesker der ute i vår by som roper og lengter etter

godhet, vennskap, frihet, enkelhet, rettferdighet, sannhet og nyskaping.

10 000 mennesker som går fortapt uten Gud. Gud ofret sin sønn for disse

menneskene. Hører du ropet fra byen?

«Da hørte jeg Herrens røst. Han sa: «Hvem skal jeg sende, og hvem

vil gå for oss?» Jeg sa: «Jeg! Send meg.»» (Jes 6:8)

Det vi vil er at du skal lytte til Gud. For det første sier Han som til Jesaja:

«Hvem vil gå?» For det andre sier Han noe om til hvem og til hva. Til hvem

eller hva skal du gå? Ikke overåndelig gjør dette for å slippe unna. Svaret

på dette spørsmålet kan enkelt sagt handle om hva du er god på, hva du

kan, hva du er opptatt av. All erfaring tilsier at dette er pekepinner på

hva og hvem du skal tjene og elske. Til hvem eller hva kan være mye ulikt.

Det kan være et lokalt sted, det kan være en liten gruppe folk, eller en

større gruppe folk. Det kan være å starte noe for noen. Det kan være

en forretningsidé eller et sosialt tiltak. Det kan handle om eldre, unge,

syke, friske, ensomme, vellykkede, rike eller fattige. Det kan være noe du

bruker fritiden på eller det kan bli jobben din. Det kan handle om noe ek-

sisterende eller noe som må etableres. Det kan være lite og det kan være

stort. Det kan lykkes og det kan mislykkes. Gud vil gjøre mye i vår by, har

du lyst til å bli med eller vil du heller være en tilskuer til det Gud gjør?

thomas Rake

7

oss selv i kraft av Ham. Veien blir til mens vi

går, og når Gud går med oss lar han et stort lys

skinne over veien.

Den enkle stille bønnen som åpner Herrens vei

Er bønnen la din vilje skje

Og den som ber om dette vil ikke lett gå lei

Men stadig overraskes og stadig undre seg

For, Herre det er spennende å be

La din vilje skje

Vidar Kristensen

Marit steinskog

Fortsatt et nytt fellesskap, men

stemningen er allerede preget

av den åpenhet og ærlighet som

de vil ha med seg videre i

Landro–huskirken.

De ville starte noe nytt, med nye folk. Under

en morgengudstjeneste tenker Kjersti; de må

jeg spørre om å bli med! Ikke noen hun kjenner

fra tidligere, men likevel kjennes det rett å

spørre akkurat disse. I august 2014 var de alle

på familieleir, og den endelige bestemmelsen

ble tatt: ”Yess, vi starter!”

– Tenk så verdifullt å gå stegene sammen

og bli trygge i lag, sier Vegar. Parene Oma,

Hegelstad og Landro har funnet hverandre og

annenhver gang er ungene med. Barna er små,

fra ett til fem år, så noen fast struktur er ikke

lagt enda. Ofte går de på tur, noe turgeneral

Lars Kristian Hegelstad er svært glad for. Det

tar tid å bli kjent både for store og små, og

naturen er jo et glimrende sted å skape nye

bånd. Selv om barna er små er det ingen tvil om

at de forstår hvorfor mor og far tar dem med

på dette. Ingen sperrer opp øynene når noen

synger, forteller fra Bibelen og ber, det er jo

huskirken på tur. De voksne opplevde det sterkt

da hver og en fikk dele sin personlig historie.

– Det skjedde noe når vi delte troshistori-

ene, forteller Vegar. Å høre andre fortelle

åpent om sin tro gjør noe med oss, det binder

oss sammen. Dele liv og studere Bibelen gjør

de når de samles; Matteus, Efeserne, Filipperne

og Apostlenes gjerninger har de vært gjennom.

Inspirasjon og påfyll til livet med Jesus får de

ved å være sammen om troen. Den tryggheten

de hele veien skaper, er med på å ruste de

opp til å være brennende kristne der de er.

Hverdagen er hektisk, og det kjennes godt å

komme sammen om det aller viktigste. Roe ned

og samles rundt et bord med kristne brødre og

søstre.

– Jeg tror Gud holder på med en prosess i

livene våre der han vil utruste oss personlig, og

utvikle oss i troen vår, forteller Kirsten Marie

Oma. Han har ført dem dit de er i dag, og har

en videre plan for livene deres. De er flotte

mennesker og vitner som gjør en forskjell på de

steder Gud har satt de.

De er blitt godt kjent nå, og vennskapet har

kommet for å bli. Det kunne blitt et felles-

skap som ikke fungerte, men Gud hadde andre

planer. Noen lyttet til det Gud la dem på

hjertet, og inviterte med seg nye venner og

dannet ei huskirke. Gud skaper noe nytt, men

han trenger villige mennesker. Mye kan kjennes

utrygt, men sammen med hverandre, og med

Gud, kan vi få til noe nytt der vi alle får være

l andro-huskirken

skaper de sammenTryggheten

7

8

Det startet med en togtur fra Kristiansand til Bryne i oktober

2013. Hilde Birkeland og Inger Urstad bærer på den samme

drømmen, og nå samler de gjengen med 4. klassinger i barne-

huskirke for å gi dem det beste de har: Jesus!

jesus i sentrum– Dette har bare vært helt rett; helt fra vi delte

drømmen på toget, reiste hjem og delte ideen

med Arne og Endre, til det fellesskapet som

er i dag. Etter at de tidligere hadde vært med

i samme familiehuskirke over flere år, savnet

Amilie og Markus et sted der de kunne ta med

seg venner for å vise andre hvem Jesus er, for-

teller Hilde og Inger. Hva var vel mer naturlig

enn å drive noe akkurat der ungene er i livet,

med deres venner. De er fjerdeklassinger i Ros-

seland skolekrets.

To familier med Jesus i sentrum, som ønsker å

dele videre om det Han har gjort i livene deres.

Gode og trygge voksne er viktig, men det er

barna som skaper huskirken.

– Vi ønsker at holdninger og verdier vi som

kristne har, skal prege fellesskapet. ”Hva ville

Jesus ha gjort” er noe vi ønsker at barna tenker

over, sier Inger.

Barn er veldig åpne, og når de kommer sammen

i trygge grupper deler de fra livet sitt til noen

som er på samme alder og forstår, og i tillegg

er det en voksen der til å trygge gruppen enda

mer.

Barnehuskirken har tre visjoner: – gi dem Jesus

– forebygge mobbing

– skape verdier og holdninger

Fra de startet har fokus i andaktene vært

"Hvem er Jesus?". Nylig fikk alle sin egen Bibel

Gi dem Jesus

fjerde kl asse rossel and

av Bedehuskirken, og fremover skal de lære seg

hvordan de slår opp i Bibelen, og hvordan den

er bygd opp.

– Fredag og huskirke skal være noe ekstra.

Bordet dekkes og rundt 15-20 unger samles til

middag. Jungeltelegrafen sprer invitasjonene

og nye kommer til. Inkludering er en ting de øn-

sker å være gode på. Vi er åpne for nye, det er

alltid kjekt at flere har lyst til å bli bedre kjent

med oss, og høre mer om hva vi tror på. Vi har

jente/gutte-grupper og bruker et opplegg som

heter Between, sier Hilde. Her snakker vi om

ulike tema. Kan være i forhold til vennskap,

familie, verdier, kropp og selvbilde, tro og tvil.

Dette leder til nære og åpne samtaler om hva

de selv har opplevd.

gi dem jesusSammen setter de seg i ring og holder hender.

En har noe å be om, og klemmer deretter

videre. Han har ikke lyst til å si noe i dag og

klemmer hånda til nestemann. Bønneringen av

9 og 10-åringer setter spor. Måten de blir møtt

på hjemme hos Inger og Endre, Hilde og Arne,

kan være den ene tingen de vil huske fra tiden

i barnehuskirken. Kanskje den gode pizzaen de

fikk? Kanskje trøsten og gode ord fra jevnal-

drende venner?

Størst av alt er det at ungene har fått høre om

Jesus, og tar Han med seg i livet. Og kanskje

forteller de videre om det de har hørt; til

foreldre, søsken og andre de treffer… Gi dem

Jesus!

Marit steinskogalle foto: Hilde Birkeland

9

Ingen tvil om at denne gjengen opplever mye

bra sammen. De er opptatt av at ting skal

harmonere, alle gir og alle får. Felleskapet min-

ner mye om en storfamilie, som deler gleder og

støtter hverandre når livet er tungt å bære. En

god plass å komme sammen, be for hverandre

og lette hverandres byrder. Sammen er man

mindre alene.

– Som vennegjeng kan jo en fare være at

det blir mer ”forening”. Dette måtte vi ta tak

i for en tid tilbake, og nå leser vi fra Bibelen

hver gang vi samles. Er noe med å lese selv

og få egen kunnskap. Guds ord er grunnen til

at vi er sammen. Helt naturlig, forteller Kjetil

Friestad.

Alle ble så gira, og hver og en ble med. Super-

kjekt, forteller Cecilie entusiastisk. Startet med

Abraham, videre til apostlene, Bergprekenen

og nå David. Alle sitter med ulike inntrykk og

sammen kan vi tolke teksten.

Å være seg selvEn samlet gjeng forteller om hvordan de ved

å være seg selv, midt i livet, midt i hverdagen,

kan være et vitne for andre. Overfor naboer,

venner, barnas venner, kolleger.

– Ikke forskjell på dag. Er du kristen så er

du kristen. Enten det er onsdag og huskirke,

eller hvilken som helst annen dag, sier Kjetil

Friestad.

– Hos oss vil vi at folk skal kunne slappe av,

ikke noe stress. Vi vil være en motpol til popu-

lærkulturen, sier Runar. Må dra ting litt ned,

alle trenger ikke være like, være opptatt av de

samme tingene og bare jage etter hva noen har

”Flammen er tent

Kjenn hjertet, det brenner

La oss stå sammen

som søsken og som venner” Jan Honningdal

Dette er linjer som sier mye om hva som er

fokus i huskirken som blir ledet av Cecilie og

Runar Svalestad.

Varmen rundt bålet og i fellesskapetFølelsen av varme slår imot deg, inn fra en kald

februarkveld. Varmen fra ovnen gjør sitt, men

denne gjengen har noe felles som merkes når

du får bli med i samtalen rundt bordet.

De fem bygdeguttene som fra to-års alderen

lekte sammen i Fossebakken, gikk veien videre

til bedehuset på Fotland, og nå er godt eta-

blerte familiefedre med felles familiehuskirke.

– Var aldri meningen at det skulle bli bare

oss i huskirken. Sånn er det blitt, og det er en

trygg plass å dele liv, både for oss voksne og

barna som er med annenhver søndag, forteller

Cecilie. Hos oss ønsker vi at det skal være helt

naturlig for ungene å gå til de andre voksne.

Ofte tenner vi opp bålet, og da går det aldri

lenge før en bryter ut: ”Ska me ikkje snakka om

Jesus snart?” Unger har en sånn herlig tilnær-

ming til disse tingene som vi voksne gjør mer

vanskelige enn de trenger å være. Hva svarer

man når en av guttene spør: ”Er nissen lillebro-

ren til Jesus?” Utfra det spørsmålet kan man få

en god samtale rundt varmen fra bålet. Utrolig

viktig at barna får være der de er, ta Jesus med

i det enkle og hverdagslige og at vi snakker så

de forstår, understreker Cecilie.

bestemt skal være det kuleste. Ulikhetene må

få lov til å komme fram. Mye viktigere hvordan

folk har det inni seg, enn det som viser på

utsiden.

På veien frem til i dag, har de møtt på noen

motbakker. Men de bærer sammen, og de går

samlet mot målet. Både små og store. Måten de

er på som mennesker kan være den forskjellen

andre ser og trenger. Slik kan de få andre med

seg.

”Spre den ilden som Jesus tente

La oss fullføre Mesterens plan

Når Jesus får tenne oss, liten og stor

Vil ilden bre seg over hele vår jord”

Jan Honningdal

Marit steinskog

9

Varmenbrer seg

sValestad huskirke

10

Ei stue fylt av folk som ønsker å

være et lys ute i verden. Kan det

bli bedre? De er 18 ulike personer,

med like mange meninger. Kaos?

Nei, de velger å se det som en

styrke.

Det er dynamisk, det er spennende og horison-

ten blir utvidet, noe som er svært verdifullt å

ha med seg i møte med andre.

– Vi startet opp for to år siden som et min-

dre fellesskap på seks, og nå har vi vokst til det

tredoble, forteller Arnfrid Bjelland som sammen

med mannen Johannes er ledere i huskirken.

Tidligere var de med i Bjorlandkirken, inntil ting

la seg til rette for å starte opp noe nytt.

alle tar initiativGlede og humor er en av styrkene de ønsker

skal prege fellesskapet, sammen med gjestfri-

het og utnyttelse av de mange ressurser hver

enkelt har i seg. Ulikhetene er et potensiale de

vet å sette pris på.

– I starten ønsket vi å ha en felles konkret

og definert visjon, men dette viste seg å bli

vanskelig, forteller Johannes. Vi redefinerte,

og tenker at alle har sine ting de ser som sitt

område, uten at dette tar fokus bort fra det

som er deres største ønske; å se folk bli frelst!

Strukturen er flat, alle eier og alle tar initiativ.

Det er opp til den som har kvelden hjemme å

finne tema, og på den måten kan alle få sette

sitt preg på samlingene. Takhøyden er stor,

med rom for variasjon.

Friheten til hver enkelt setter de høyt, samtidig

som de ukentlige samlingene er et viktig grunn-

lag å ha. De samles til nattverd, bønn og lov-

sang. Blikket rettes mot Gud og sammen søker

de Han. Samholdet gir styrke og frimodighet

som de trenger hver dag, med mange nye mu-

ligheter til å vitne om hva Gud betyr i livet. Ut

ifra dette fellesskapet sendes det ut 18 vitner

som ønsker å fortelle og vise hvem Jesus er.

Villige føtter og brennende hjerterHvem er de sendt til, spør jeg, og svarene viser

helt klart at kontaktflaten er stor. Nøden er

stor for ufrelste kolleger, naboer, folk de tref-

fer tilfeldig, venner, familie og medstudenter.

Gud trenger villige føtter og brennende hjerter,

og her er det mange.

– Trygghet og omsorg for de andre i felles-

skapet er verdier vi ønsker, sier Kristin Hovin

Thorsen. Å se andre komme nærmere Gud er

så oppmuntrende! Guds løfter holder, og det

er sterkt når andre våger å gå på de. Vi legger

hverandre på hjertet, og har omsorg for hver-

andre.

slik skal deres lys skinne for menneskeneDe vil lyse for andre ute i verden. Selv har de

sett lyset, men de vil noe mer. Lyset vil stråle

videre, det er tent og det skal ikke slukkes.

”Dere er verdens lys! En by som ligger på

et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner

man en oljelampe og setter den under et

kar. Nei, man setter den på en holder, så

den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys

skinne for menneskene, så de kan se de

gode gjerningene dere gjør, og prise deres

Far i himmelen!”

Matteus 5, 14-16

Marit steinskog

lYsI VERDEN

Bjell and huskirke

1111

Stammefeiring

følg "stammefering" på facebook for mer informasjon

stamme-feiring

14.– 16. mai 2015

Påmelding har startet

Kvinneweekend10.- 12 . apRiL på steMnestaden

tema:

"Nærmere Gud, nærmere hverandre"

påMeLding på CHeCK-in:

Kvinneweekend Bedehuskirken 2015

1212

For en festkveld!

Bilder fra menighetsfesten

Foto: Trygve Sandvik

1313

For en festkveld!

Bilder fra menighetsfesten

7. Mars 2015

14

Det er nesten 40 grader ute, og jeg er svett

av varme der jeg vandrer rundt på campusen.

I det jeg går gjennom GO-senteret, hører jeg

musikk og stemmer oppe i andre etasje. Jeg går

opp og ser en gjeng samlet i et av klasserom-

mene. De ber og gråter. En film vises som gjør et

underlig inntrykk på meg. Hungersnød. Tusenvis

døde. Mangel på mat. Desperasjon. En del av

verden som ingen vet noe om. Urettferdighet

som ingen gjør noe med. Nord-Korea.

Et par dager senere får lederen vår en visjon

av Gud mens han ber. Han står ved et fjell med

en dør.

«Hvor er jeg, Gud?» spør han.

Han hører en stemme si:«Du er i Sør-Korea, ved

grensen til Nord-Korea.»

«Hva vil du jeg skal gjøre?»

«Ta alle med deg og flytt til Sør-Korea for å be

for Nord-Korea.»

60 studenter, 20 stab og en familie på fem

reiser til Sør-Korea for å fortsette DTS´en der.

Noe lignende har aldri skjedd før i Ungdom i

Oppdrag´s historie. Vi får bekreftelse fra en bøn-

negruppe som har bedt i årevis om at dette skal

skje. Hundretusener av kroner kommer inn på ti

dager, alle tidligere planer skrinlegges, talerne

som skal fly til Hawaii hver uke kanselleres, 1/4

av hele basen forsvinner på en dag. Og ut av

det blå tilbyr noen i Sør-Korea oss et landsted –

langt oppe i fjellene, rett ved grensa, hvor vi på

et av fjellene kan se rett inn i Nord-Korea.

Med en gang jeg lander kjenner jeg en enorm

glede og fred. Til denne dag kan de fleste av oss

si at denne tida blir en av de beste og sterkeste

i våre liv. På dette stedet blir jeg «forelska i

Jesus». Jeg kan ikke forklare det noe bedre. Jeg

opplever hans nærvær så sterkt og gråter av

glede fordi jeg forstår at jeg er elska. Han be-

gynner å snakke til meg, gjennom Bibelen, andre

folk, gjennom tanker og en stemme i hodet, han

forandrer meg, lærer meg å tilgi og be om tilgi-

velse. Han viser at han har vært der hele livet

mitt, på forskjellige måter jeg tok for gitt. Jeg vil

være med Ham, hele tiden. Ingen ting fyller meg

med så stor glede som å være sammen med han.

Vi forandres alle av å være med Gud. Og vi

forandres av å be for Nord-Korea, et sted vi aldri

har visst om før. Vi ber hver dag i flere måneder,

og i 21 døgn uavbrutt. Vi gråter litervis av tårer

over det vi hører; om lidelsen, nøden, enda skjult

for verden. Gud viser oss sitt hjerte og sine tan-

ker for dem, hvor høyt elsket de er og hvordan

han lengter etter deres frihet og frelse. Vi faster,

noen i 20-40 dager, og roper om tilgivelse for

det som har skjedd, og ber Gud være nådig mot

dem og tilgi all skyld. Så bestiger vi fjellet, og

ser inn i Nord-Korea mens vi lovpriser Gud og

plasserer et banner på toppen.

Vi lever på luft og kjærlighet i dette fjel-

landskapet. Aldri før eller siden har jeg opplevd

noe lignende. Vi mangler alt utover det mest

nødvendige; vi bor 32 jenter som sild i tønne

i et vanlig klasserom, det kan gå uker mellom

hver gang vi har kjøtt på bordet – da er det fest

– maten er rasjonert, og mange blir hule i kin-

nene. Vi er naboer bare med det sør-koreanske

militæret som ligger i trening. De blir vennene

våre. Vi spiller fotball og volleyball med dem, og

deler evangeliet. Kommandør Choi blir frelst. De

inviterer oss til militærbasen deres, og vi kjører

rundt i tankser og lærer alt om militærlivet mot

et land hvor det har vært kald krig i nesten 50

år. Etter et par måneder flytter 26 av oss inn i

storbyen Seoul. Vi besøker utallige kirker for å

vekke dem opp og minne dem på hva som skjer

på den andre siden av grensen. Vi nøder dem til

å be, til å ikke glemme, til å ikke være blinde for

det som skjer. I de vakre, storslåtte, verdensbe-

rømte sør-koreanske kirkene, kommer vi, kledd i

Året er 1997. Jeg er på Hawaii på disippeltreningsskole og det er første

skoleuke. Jeg lurer på hvorfor jeg er her og føler meg bortkommen og

ensom. Jeg klarer ikke uttrykke det jeg vil på engelsk og hele USA føles

uvirkelig, som om jeg er midt i en amerikansk film.

to eventyr

15

filler, med enkle lovsanger og et eneste budskap:

Be for Nord-Korea, be for brødrene og søstrene

deres der!

Så ber Gud meg om det umulige; å gå inn i lan-

det, å stå på nord-koreansk jord og prise han...

Året er 2014. Jeg er tilbake på Hawaii. Det har

gått 17 år og misjon og Nord-Korea er glemt for

lengst. Jeg leter etter Gud, meg selv, og kallet

mitt. Skal jeg flytte til Tsjekkia en dag? Er det

noen flere på Bryne jeg skal lede til frelse, eller

hjelpe på andre måter? Skal jeg fortsette som

lærer? Hvem vil du jeg skal tjene, Gud? har jeg

spurt i flere år. Jeg er på Hawaii for å komme

meg etter at far døde, for litt sol og varme og

tid med tantebarna mine. Så skal jeg hjem igjen

til alt som skjer på Bryne, til alle de jeg har sett

frelst de siste åra og er i full vekst, for å fullføre

masteren, kanskje gå tilbake til læreryrket som

jeg elsker, eller prøve noe nytt i en internasjonal

bedrift.

Så ber han meg igjen om å dra til Nord-Korea.

Han ber meg om å ta hoveddøra denne gangen,

starte en organisasjon som kan reise inn i landet

og bygge infrastruktur – starte butikker og

bedrifter, utføre økologisk jordbruks-prosjekter

og utnytte de flotte bølgene til surfing og den

gryende interessen for fotball, ski, golf... Jeg

kjenner at jeg tviler. Mest på meg selv. Hvordan i

all verden skal han kunne bruke meg til dette?

Han ber meg om å være med på nok et eventyr.

Kanskje vil det koste mye. Kanskje jeg aldri blir

gift med 2.5 barn og et stort hus med desig-

nermøbler, to barnesikra biler, en Sydentur og

en Danmarkstur i året samt en solid pensjon i

vente. Kanskje det til og med vil koste livet mitt.

Jeg kjenner at det er greit. Vel, jeg er redd for

tortur, men ikke for å dø. Jeg er mye mer redd

for å vase bort livet mitt og ikke utføre det

Gud kaller meg til. Jeg er redd for å bli meg selv

nok, å bli sittende fast i selvopptatthet, for å

ikke få se flere frelst og ikke bety en forskjell i

verden. Ingen ting skremmer meg mer enn dette;

å leve et middelmådig liv, for meg selv og mine

nærmeste.

Jeg begynner med å si ja. Det er som regel det

greieste med Gud. Jeg sier ja, og begynner i det

små og reiser på besøk til Sør-Korea i 12 dager,

blir kjent med flyktninger, barnehjemsbarn og

ledere som forteller historiene deres. Jeg kontak-

ter de jeg kan finne som har innflytelse og blir

venn med dem. Jeg leser koreansk historie og be-

gynner på språkkurs. For et vanskelig språk! Så

starter vi organisasjonen Northern Tribe 2. Vi slår

sammen nettverk, ber og prøver å ikke tenke for

mye på hva det er vi egentlig holder på med.

Så er det januar 2015 og jeg reiser til Sør-Ko-

rea igjen, seks uker nå. Jeg har dreid masteropp-

gaven min inn mot nord-koreanske flyktninger

og foreldreløse og får høre historien deres fra

dem selv denne gangen. Jeg får bekreftet det

nå hele verden vet – hungersnøden, mangel på

trosfrihet, leirene.... og mye mer. Gud åpner nye

dører, større denne gangen. Det er så tydelig at

dette er Gud at jeg vet godt at jeg ikke kan ta

æren selv.

Det er tydelig at det er han som leder, og jeg

får lov å følge etter. Det er tydelig at han bryr

seg om de farløse og enkene, og de svakeste

som ikke kan rope selv. Kanskje han vil jeg skal

rope for dem, rope for å be kirken våkne av

søvnen og reagere, handle, gripe inn. Slik han

brukte mange for å vekke meg, vil han kanskje

bruke meg til å vekke andre...

Renate solberg

”Jeg begynner med å si ja. Det er som regel det greieste med Gud.

16

Poesi kan av og til oppleves virkelig-

hetsfjernt og tvetydig, med muligheter

for flere tolkninger. Men hva når poesi

brukes til å sette ord på sannheten?

Sannheten om livet. Sannheten om

Gud. Da er det nettopp poesien og dens

egenart som gjør at ordene som formid-

les penetrerer mine kognitive sperringer,

og når rett inn til mitt innerste indre.

Artisten ”Strahan”, eller Strahan Cole-

man som han egentlig heter, kommer fra

Auckland, New Zealand. Han er en dyk-

tig gitarist, en enda bedre sanger, men

kanskje mest av alt en begavet dikter.

En salmedikter! En nåtidens utgave av

Bibelens David!? For sangene hans kan

langt på vei minne om Bibelens salmer.

De beskriver sannheten. Sannheten om

livet. Sannheten om Gud.

Plata ”Posters” kom i 2012. ”Your

Kingdom Come” er kanskje den ster-

keste sangen på plata. En sang om full

overgivelse til Gud gjennom bønnen

”La Ditt rike komme. La Din vilje skje.”

Sangen ”Home” er en sannhets erkjen-

nelse gjennom teksten ”I used to think

my energy would carry me on through.

But poetry kissed reality the moment I

met you.”

Tre akkorder pluss sannheten! Slik har

artisten Harlan Howard definert forme-

len for den perfekte country sangen.

En suksessformel mange artister innen

country- og folk-sjangeren benytter seg

av, også Strahan. Dette gjenspeiles i det

musikalske uttrykket på plata. Strahan

er først og fremst en tekstforfatter

og dikter. Så bruker han sine musikal-

ske talenter til å krydre og forsterke

budskapet i poesien han skaper. Således

blir plata noe monoton og ensformig i

sitt musikalske uttrykk.

Alle sangene er gitarbasert, sporadisk

støttet opp av et mindretalls instrumen-

ter. Flere av sangene har spennende

flerstemtpartier som er med og forster-

ker tekstens budskap. Første sang på

plata, ”You`re The dawn”, er en ekspo-

nent for dette. Videre er ”Deliverance”

en virkelig gladsang om hvordan Gud har

utfridd meg, gjort meg til sitt barn, og

oversvømt meg med sin store kjærlighet

og godhet. Men la det herske ingen tvil:

Strahan er en dyktig artist som gjennom

sitt uttrykk og sine tekster berører tan-

ker og følelser utover det normale.

steinar thorsen

å gjøre greiaTreffende tittelvalg. «Lovsang er og har

alltid vært, å velsigne Ham. Hvordan VÅ-

GER vi å noen gang gjøre oss til sentrum

av lovprisning.» (Worship is and always

has been, blessing Him.. How DARE we

ever make us the centre of worship.)

Dette sitatet sies innledningsvis mot

sang nr 7 «Holy Fire». Førsteinntrykket

Vineyarddoing the stuff

Strahan-Posterssalmisten

anbefalingerPlate-

16

King's Kaleidoscope asaph's arrows

Om du er lei av “masseprodu-

sert ferdigtrykka lovsong”,

kan denne plata/artisten vera

eit alternativ. King's Kaleidos-

cope har fleire års fartstid som

lovsangsband i Mars Hill church.

Bandet er sett ihop av 10

musikarar. Dei mange forskjel-

lige instrumenta gjev eit rikt og

djupt lydbilete. Antalet medlemmer bidreg til eit kreativt

mangfald i songane. Fleire av dei fire songane på denne

plata er tekstar ifrå Bibelen.

Denne fyrste utgivinga visar ei meir personleg og inder-

leg ånd, mot kva eg er van med frå anna lovsong. Ep´en

“Asaph's Arrows” er deira fyrste “plate”, og er ei samling av

songar dei har plukka ut av alt dei laga som lovsongsband.

King's sin inspirasjon i å skriva songane er hellar ærleg: “Eg

gjer det fordi eg treng å gjer det. Me fokuserar på å vera

oss sjølve, og å synga om kva me treng å synga.” Eit slikt

vitnesbyrd talar svært sterkt for meg, og kan vera noko av

årsaka til kvifor eg vert bevega av desse songane. Har hatt

fleire tilfeller der bilen må stoggast medan desse songane

står på, utsikta vart for “dårleg”...

Kan på det nest sterkaste anbefala King's Kaleidoscope –

Asaph's Arrows. Dei fire songane på plata er sett ihop som

“ein norsk stil-oppskrift”. Går rett heim hjå meg!

asle Undheim

17

T

orstein an

befaler:av denne plata var: «Dette har jeg hørt

før.» Når jeg gjør bakgrunnssjekken

litt nøyere, oppdager jeg at plata er en

live-innspilling fra år 2000. Da er det

kanskje ikke så rart at jeg har hørt det

før. I ca 15 år nå, for å være nøyaktig.

Det er gode slagere som "I love your

presence» og «Pour out my heart»,

og de udødelige «I surrender all» og

«When I survey». Arrangementene rent

musikkmessig varierer fra full trøkk og

sambarytmer til enkelt pianospill, fra

deilig nydelig kvinnevokal til litt sånn

gospel-feelingen med «mye bråk».

Det er litt småsurt til tider, på grensa

til forstyrrende for overømfintlige ører.

Når man ser bort fra det, og tenker på

det faktum at det er sin tids banebry-

tende nye lovsangsform (i dag er det

kanskje på tide å begynne å tenke litt

nytt), så er det musikk som passer til

å ligge mutters alene på stuegulvet

og bare være med Gud, han som er

"the lover of my soul». Det er også ei

plate du kan skru på full guffe i bilen

og synge av full hals. Sist, men ikke

minst, vil jeg også anbefale den som

et alternativ i huskirkesammenhenger.

Dere kan garantert tre eller flere av

sangene.

Jeg hadde tenkt å gi den en 3-er. Men

siden jeg kommer til å høre mer på

denne, og etterhvert ignorere at det er

småsurt her og der, og siden tekstene

er så spot on – og at det som blir sagt

mellom sangene er så vilt DHÅ –, så gir

jeg den en sterk 4 heller.

«Doing the stuff» var en favorittfrase

av Vineyard-grunnlegger John Wimber.

Løst oversatt er det likestilt med å

bruke Åndens gaver i tjeneste og

lovsang. Det er jo aldri feil med inspira-

sjon av the Spirit himself. Så kom an.

Gjør greia!

silje sandanger

Vineyarddoing the stuff

SalmeKlang på himmelveg

i et musikalsk landskap som er

en blanding av tradisjonell og

moderne musikk. Albumet ”HIM-

MELVEG” byr både på gamle sal-

mer, men også noen nyskrevne.

Mari Klingen er vokalist i gruppa.

Med seg på laget har hun

gitarist Knut-Ingolf Brenna, Per

Erik Olsen på bass og Jo-Martin

Grosås Nordbø på trommer. I

tillegg er folkemusiker Kim André

Rysstad med som gjestevokalist.

Det passer perfekt i og med at

mange salmer er bygd på gamle

religiøse folketoner.

Melodiene er ganske mollstemte.

De er forfrisket med bandets

egen musikk, samtidig som de har klart å

bevare selve grunnideen med hver enkelt

salme eller folketone. Vokalen til Klingen

er i front. Bak hennes stemme skjer mye

snirkling av proffe musikere med store

klangflater og rytme. Stemmen hennes

fungerer både som soloinstrument og

tekstformidler. Den passer godt sammen

med gjestevokalisten som også får briljere

i noen partier.

Gruppa ”SalmeKlang” har eksistert siden

2008 og har som mål å fornye og bevare

salmeskatten, en viktig del av vår kultur-

arv. Ønsket deres er at flere og flere skal

tørre å høre på salmer. De tar oss med inn

«Salme 56» er en ny salme laget av Marit

Klingen. Hun sier selv at det er en salme

som handler om det å ikke føle seg helt

trygg. Hun klarer å formidle opplevd

utrygghet, og trygghet i å stole på Gud.

Teksten er på dialekt, noe som er med på å

formidle troverdighet.

Gruppen presenterer kjente tekster med en

annerledes musikalsk innpakning. Da kan

de av og til nå frem på en helt ny måte. Det

har de lykkes med i utgaven de har av den

kjente og kjære Navnet Jesus. Den sterke

teksten blir enda sterkere.

Albumet ”HIMMELVEG” kom ut i 2012. Mu-

sikken, og ikke minst tekstene, er tidløse.

De formidler ettertenksomhet, glede og

himmelhåp. Godt å ta med seg i hverdagen.

– de holder i gode og onde dager. I disse

dager er SalmeKlang på gang med en ny

utgivelse. Jeg gleder meg!

anne Håkonsholm

18

May Helen Torland har vokst opp i Bedehuskirken og

var lenge aktiv i ungdomsarbeidet. Høsten 2014 valgte

hun å flytte til London for å følge drømmen sin.

Hun kom inn på ”Trinity Laban Conservatoire of Music and

Dance”, en av de ledende skolene innen moderne dans i

Europa, og der blir hun værende de neste to årene for å full-

føre en bachelorgrad. Hun har en stå-på-vilje som overgår de

fleste og en selvdisiplin som jeg vil påstå hadde utkonkurrert Northug.

Hva som driver denne jenta er kanskje for mange et mysterium, men jeg

er klar for å komme til bunns i saken når jeg nå setter meg ned for en

”skype” med denne herlige skapningen.

– Jeg var åtte år da jeg begynte å danse. Det var da jeg var gammel

nok til å være med i kulturskolen. Jeg har alltid likt å bevege meg og

gikk derfor på turn lenge før jeg begynte å danse. Interessen vokste

da jeg fant ut at det var mulig å drive med dette. Gjennom alle årene

på ungdomsskolen jobbet jeg hardt for å komme inn på Vågen VGS som

tilbudte dansefag.

Etter en vel fullført opptaksprøve til skolen fikk May Helen 0,7 tilleggs-

poeng, og med et snitt på drøyt over 6,0 var det ingen tvil om at hun

var Vågen bundet for de neste tre årene. Jeg husker tilbake til somme-

ren der hun gikk å trippet og var så bekymret for om hun ville komme

inn eller ikke; ”men Susanne, det er jo ikke heeelt sikkert”.

etter Guds hjerteen danser

19

han ville jeg skulle gjøre, hvorpå hun svarte ”okei”.

Enkelt og greit. Det er alt som betyr noe. Mange har

forståelse for at Gud har en plan for livet ditt, men

folk flest tenker ikke at det kan være noe som dans.

Mange synes det er rart at jeg bruker så mye tid på

dette.

Jeg tenker tilbake på ganger jeg har ”booket” henne

langt frem i tid, og flere økter sammen på trenings-

studio der det var min eneste mulighet å treffe henne

den uken. Jeg trodde jeg var døden nær de gangene

hun kjørte meg gjennom det beinharde mage-rumpe-

lår programmet sitt. Bevares.

– For meg så kommer disiplinen naturlig. Jeg står opp

05:30 hver morgen, jeg møter opp 40 min før alle an-

dre for å forberede meg, og når andre er ute i helgene

så vil jeg gjerne heller bruke tiden på en ekstra tre-

ningsøkt. Timeplanen min har de siste ti årene bestått

av skole, dans på skolen, dans etter skolen, trening,

kirke, venner, forestilling, ekstraforestilling og mange

sene kvelder. Jeg liker å leve et disiplinert liv. Uten en

streng timeplan så hadde ikke livsstilen min fungert.

Jeg trenger det for å få tid til alt. På slutten av dagen

så vet jeg at Gud er med meg, og det er min fordel i

dette som krever så mye tid.

May Helen søkte fellesskap i en av Hillsongs kirker i

London da hun flyttet. Hun har merket effekten av

både det gode felleskapet og det nære og personlige

forholdet med Gud som hun stadig vokser i.

– Jeg tenker mye på hvordan jeg bruker tiden min med

Gud. Den siste tiden har det vært viktig for meg å lese

i bibelen hver morgen. Fellesskap med Gud og kirken

gjør meg godt. Jeg ser påvirkningen i mitt eget liv, selv

om jeg kanskje ikke føler det der og da. Jeg blir utrus-

tet til å være der jeg skal være. Dansemiljøet er kjent

for å være festpreget, og det er et miljø som virkelig

trenger kristne. Jeg kjenner på en brennende kjærlig-

het til disse folkene som motiverer meg til å fortsette.

Hvis ikke jeg er der, hvem skal da være der?

– Jeg vet ikke mye om fremtiden. Alt jeg vet er at

det blir tre år i London, og så reiser jeg der Gud vil ha

meg. Jeg er en skikkelig perfeksjonist og kontrollfreak,

så jeg kjenner det er ukomfortabelt å ikke vite dette,

men jeg legger det hos Gud. Jeg tror at jeg skal bli pro-

fesjonell danser, at jeg skal ende opp i et dansekom-

pani og være et lys i dansemiljøet, men jeg vet ikke

hvordan veien dit ser ut.

susanne Fasseland

– Jeg har fått mange reaksjoner, både positive og

negative, etter jeg tok valget om å satse på dans.

Da jeg var liten møtte jeg reaksjoner som ”det er

bare en fase, du vokser det nok av deg” og ”du

må få deg en skikkelig jobb”. Jeg er en bestemt og

målrettet person og folk innså etter hvert at det

ikke var snakk om å få meg på andre tanker. Jeg ble

møtt med skepsis, spesielt blant den eldre garde, da

jeg valgte en ”usikker” fremtid. På samme tid fikk

jeg mer og mer støtte på hjemmebane da de skjønte

at jeg mente alvor. Jeg husker da mormor spurte

meg ”May Helen, hva er det med denne dansingen?

Har du virkelig tenkt å gjøre det?”. Jeg svarte at jeg

trodde det var noe Gud hadde lagt i meg og som

19

”På slutten av dagen vet jeg at Gud

er med meg, og det er en fordel i dette

som krever så mye tid.

20

Historisk bakgrunnEfeserbrevet er skrevet av Paulus. Flere historikere mener at

det har vært et rundskriv eller fellesbrev – ikke bare til kirken

i Efesus, men også til en rekke andre kirker i provinsen Asia.

Paulus skrev brevet mens han var i fengsel. Han satt fengslet

både i Cæsarea og Roma. Siden han skrev brevet mens han var

i fengsel, er det sannsynlig at det er skrevet mellom år 58 – 62

e. Kr. Hvis det ble skrevet mens han var i Roma, må det har vært

omtrent mellom 60-62 e. Kr. På den tiden bestod kirken av både

jøder og hedninger. Flere av dem som kom til tro, hadde tidligere

praktisert trolldom.

Hva handler efeserbrevet om?Paulus starter brevet med å hilse de hellige og troende i Kristus

Jesus. Kapittel 1 beskriver hvem vi er i Jesus. Det står at vi er

utvalgt til å være Guds barn ved Jesus Kristus; utvalgt til å stå

hellige og uten feil. Vi er arvinger som skal få lov til å være med

på å fullføre Guds frelsesplan. I ham har vi friheten, tilgivelse for

syndene. Han har gitt oss håp. Alt dette er gitt oss til lov og pris

for Guds herlighet og nåde.

Paulus avslutter det første kapittelet med takk og bønn til Gud.

Han ber om at kirken må få en Ånd som gir visdom og åpenbaring.

Han ber om innsikt til det håpet Gud har kalt dem til. Deretter

virker det som om han av egen erfaring kan si: ”…hvor rik og her-

lig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er

hos oss som tror.” Han avslutter kapittelet med å si at Gud ga Je-

sus til kirken som hodet over alle ting, kirken som er Kristi kropp.

Hvordan påvirker dette vår identi-tet, hvem vi er?Først og fremst så er det en gave å ha vår identitet i Gud. Vi kan

ikke gjøre oss fortjent til det.

I kapittel 2 trekker forfatteren fram kontrasten av livet før og

nå. Før levde vi i opprør mot Gud, men nå skal vi vandre i de gode

gjerningene, som Gud på forhånd har lagt ferdige for oss. Før var

vi utestengt fra borgerretten i Israel og uten del i paktene og løf-

tene. Vi var uten håp. Nå har vi i en Ånd adgang til Gud, vår Far.

Gud har frelst oss av nåde. Kontrasten mellom død og liv kom-

mer også tydelig frem. Før var vi døde, men nå er vi blitt gjort

levende med Kristus. Han gjorde det fordi han elsket oss, og for å

vise hvor rik han er på nåde. For en gave! Helt ufortjent.

Vi er fullt av den Hellige Ånd som nå lever i oss. Nå er vi en del av

Guds familie og Guds folk. I Jesus blir vi bygd opp til en bolig for

Gud i ånden. Han er vår fred.

Paulus begynner kapittel 3 med: ”Derfor bøyer jeg mine knær

– jeg, Paulus, som nå er Kristi Jesu fange for dere hedningers

skyld”.

Paulus fortsetter å snakke om Guds nåde. Han skriver at det er

på grunn av Guds nåde at han har fått forvalteroppgaven fra

Gud, at han får lov til å tjene Gud, forkynne det gode budskapet

om Jesus og løfte Guds frelsesplan frem i lyset.

Her er det noe som ikke stemmer, eller? Paulus sitter i fengsel.

Han ser på det som en gave (merk gave!) at han får lov til å gjøre

det han gjør. Kanskje dette utfordrer andre enn meg.

Paulus har forstått det. Det var slik Guds visdom skulle bli kunn-

gjort gjennom kirken for maktene og åndskreftene i himmelrom-

met, i Kristus Jesus. I ham fikk Paulus frimodighet. Gjennom troen

på ham, kunne han komme frem til Gud med tillit.

Det virker som om Paulus har opplevd noe som han ønsker at

20

På gudstjenestene denne våren har vi satt

særlig fokus på Paulus´ brev til efeserne.

Det blir ikke kommentert noen spesifikke

situasjoner i brevet. I stedet er det generell

undervisning til alle de troende. Derfor kan

Efeserbrevet regnes som et brev til kirken

gjennom alle tider om å være kirke.

21

andre også skal få oppleve. Han snakker om å bli fylt med hele

Guds fylde, som om det er mer å få tak i. Igjen så vender han seg

i bønn til Gud. Han ber om at kirken skal forstå Kristi kjærlighet.

Han ber om kraft for det indre mennesket og styrke ved ånden.

Bønnen avsluttes med å løfte blikket opp. ”…ham være ære i

kirken og i Kristus Jesus…”. Å gi Gud ære går igjen flere ganger,

og ser ut til å være sentralt i boka.

Hvordan gi ære til Gud?I kapittel 4 – 6 er det konkretisert praktisk hvordan kirken og

hver enkelt skal gi ære til Gud. Først begynner Paulus med forma-

ninger i kapittel 4: ”Lev et liv som er verdig det kallet dere har

fått.” Han tar godt i: ”Sett alt inn på å bevare Åndens enhet…”

Det virker som Åndens enhet er viktig. Han ramser opp rollene

som er gitt oss for at vi kan være utrustet til tjeneste så Kristi

kropp bygges opp. ”Inntil vi alle når frem til enheten i troen på

Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket

som er fullvoksent og har hele Kristi fylde.” Igjen tar han opp

Kristi fylde. Igjen kommer det fram at en ikke skal leve som før.

Her skriver han konkret hvordan levestilen til ”før” og ”nå” ser

ut. Kort oppsummert så oppfordres vi til å leve som ”etterlignel-

ser” av Gud.

Underordne dere hverandre. Kvinner til ektemennene sine, barn

til foreldrene sine, slaver til sine jordiske herrer. Menn skal elske

konene sine som Jesus elsket kirken. Paulus prøver igjen å få oss

til å løfte blikket opp. ”Gjør tjeneste med et villig sinn; det er

Herren og ikke mennesker dere tjener.”

Paulus avslutter brevet med en utstyrsliste til tjenesten vi er kalt

til. Han maler et bilde av krigere i en åndelig kamp.

Hva er hensikten med efeserbrevet?Det virker som om Paulus skriver brevet for å betrygge de tro-

ende i Efesus og provinsen Asia, om identiteten deres i Jesus,

oppmuntre til enhet og få frem noen teoretiske rettelser i en

gruppe som var utfordret på verdenssynet sitt fra forskjellige

vinkler. Dette tror jeg er gjeldende også i dag. Vi trenger å finne

vår identitet i Jesus. Enhet

i kirken er og vil alltid være

viktig. Kroppen trenger alle

kroppsdeler og funksjoner for

å fungere optimalt.

Er samfunnet med på å forme

bildet vårt av Gud? Påvir-

ker det levemåten vår som

disipler? Verdenssynet vårt

er viktig. Vi må se livet vårt

i helhet. Puslespillet til Gud

har mange brikker, og vi er

en liten del av et stort bilde.

Våkn opp, du som sover,

Stå opp fra de døde,

og Kristus skal lyse for deg

Ef. 5 : 14

Miriam Mcnicol

21

Amfiteateret i Efesos som blir beskrevet i Apg kap 19.

22

EL-TEAMElektroentreprenør

Morenefaret 5, Bryne, Tlf. 51 48 67 40E-post: [email protected], Internett: www.el-team.net

Avdeling Bryne •Arkitekt •Nybygg •Påbygg •Ombygging

Vesthagen9,BryneTlf:95800300www.jadarhus.no

2323

Annonsere i Bevegelse? Ta kontakt på [email protected]

Tlf 09543 www.reha.no

Stavanger Bryne Ryfylke

Karl J. Mageland, Bryne - Tlf 915 35 082

24

B-post Abonnement

postadresse: Postboks 40, 4349 Brynebesøksadresse: Meierigata 11, 4340 Bryneåpningstider: Mandag, tirsdag & torsdag 08:30 - 15:00 telefon: 51 48 67 80e-post: [email protected]: 3325.20.02672

Retur: Postboks 40, 4349 Bryne

Magasinet Bevegelseansvarlig redaktør: Thomas Rakeredaksjonsleder: Gro Anita Nøklandgrafisk design: Morten Ravnbø [www.ravnbo.com]trykk: Jærprint ASfoto framside: Trygve Sandvik

Bilder fra nett er brukt med tillatelse eller i tråd med

www.bedehuskirken.no

Foto

: Try

gve

Sand

vik