Assisterende veiledere - Nysgjerrigper · Dette lurer jeg på Fra væske til vegg med maisenna. Hvorfor er det slik Hypotesese våre Legg en plan Vi legger en plan for forskningen

Årets nysgjerrigper 2009

Prosjekttittel: Fra væske til vegg med maisenna. Klasse: 6. trinnSkole: Ulsmåg skole (Bergen, Hordaland)Antall deltagere (elever): 47Dato: 30.04.2009

Side 1

Kanskje du noen gang har blandet ut maisenna med kaldt vann? Resultatet blir en herlig blandingav væske, fast stoff og mange forunderlige tanker. Du trodde kanskje at et stoff hadde en tilstandhvis bare temperatur og trykk var konstant. Vann som blir utsatt for minusgrader går fra å være envæske til å bli et fast stoff, is. Hvis det samme vannet blir varmet opp vil det i stadig økende gradrive seg løs fra væsken for å sveve rundt i luften som damp.

Hadde det bare vært like enkelt med maisenna. Når den blandes med vann, omtrent 1:1, får den enunderlig konsistens. Ved første øyekast ser den uskyldig ut der den sakte flyter rundt i glasset somnysmeltet is, men skinnet bedrar. Hvis du griper en teskje og begynner å røre hardt rundt iblandingen, vil skjeen sitte fast. Blandingen yter enorm motstand og i noen tidels sekunder oppførerden seg som et fast stoff.

Hva i alle verdens dager er det som gjør at maisennavelling både er en væske og et fast stoff?

Vi på sjette trinn måtte finne ut av dette. Veien skulle vise seg å bli lang og kronglete, men duverden så mye vi har lært. Øynene våre er åpnet inn mot en helt ny verden av kunnskap.

Vi har fått hjelp av mange eksperter. Uten denne hjelpen hadde vi helt sikkert ikke kommet i havnmed denne rapporten.

Tusen takk til:

Thorleif Anthonsen, professor, fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU

Elisabeth Jacobsen, professor, NTNU

Anne Fiksdahl, professor, fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU

Espen Haugen, UIO

Truls Ø. Grønnberg, Førstemanuensis, Kjemisk institutt Oslo.

Endy Spriet, overingeniør, MIC Bergen

Lykke til med lesningen!!

Hilsen alle oss på sjette trinn ved Ulsmåg skole.

Ansvarlig veileder:Stian Sæle

Side 2

Assisterende veiledere:Frode Skjold, Runar Eikhaug

Deltagere:Sammy Ulsmåg A., Chris Andre A., Joakim A., Elina D., Iselin Hagen E., Amalie G., Maria H., ThyraJensen H., Joakim L., Helene Vorland M., Steffen Eidsheim M., Elise Lyng M., Rehan Isaac TertnesN., Erlend Nicholas Hammer N., Simen Henmo R., Karen-Elise S., Kristian Eimhjellen W., MariusAndre Danielsen B., Fredrik Graue E., Susanne Tømmernes F., Amanda Rolfsvåg G., AndreasRolfsvåg G., Marthe Askeland H., Martin Landaas K., Elise L., Theodor Drevassbukt M., BendikLavik N., Jørgen N., Steffen Lilletvedt R., Erik S., Iselin S., Vanja Sand S., Amalie Ulevik B., SigurdE., Eline E., Eirik H., Markus Paalson Daae H., Thomas Uthe H., Espen Bysheim H., Ida Marlene H.,Karianne J., Anne Cecilie Hystad M., Ole M., Markus Johan Sandvik O., Preben R., Martin Min SooAnkerstjerne R., Thomas Fismen S.

Side 3

Dette lurer jeg påFra væske til vegg med maisenna.

Hvorfor er det slikHypotesese våre

Legg en planVi legger en plan for forskningen

Ut å hente opplysningerA: Jakten på den perfekte blandingB: Vi sammenligner andre væsker med maisennablandingen. B1: Sirup på flaskeB2: Potetmel i flaskeB3: Surmelk i flaskeB4: MatoljeC: Hvordan ødelegge maisennablandingen?C1: Å tilføre Zalo i blandingenC2: Å tilføre saltsyre til blandingenC3: Å tilføre neglelakkfjerner til den perfekte blanding!D: En svær blandingE: Maiskorn-plantingF: Maisenna med acetonG: Vi spør eksperter om hjelp. G1: Vi spør eksperter om rådG1: Svar fra Thorleif:G1: Vi spør ekspertene igjenG1: Svar fra Thorleif.G1: Vi spør Elisabeth ogThorleif.G1: Svar fra Elisabeth og Thorleif.G2: Vi spør eksperter om rådG2: Svar fra Anne:G3: Vi spør eksperter om rådG3: Svar fra EspenG3: Vi spør ekspertene igjenG3: Svar fra EspenG3: Vi spør Espen igjenG3: Dette svarte EspenG4: Vi spør eksperter om rådG4: Dette svarte TrulsG5: Vi kontakter unilever som lager maizenaH: Vi kontakter MIC BergenH1: Bilde fra MIC Bergen av maisenna, 300 ganger forstørret.

Side 4

H2: Bilde fra MIC Bergen av maisenna, 10000 ganger forstørretH3: Bilde fra MIC Bergen av maisenna, 2000 ganger forstørretH4: Bilde fra MIC Bergen av maisenna, 40 ganger forstørretH5: Bilde fra MIC Bergen av maisenna, 5000 ganger forstørretH6: Bilde fra MIC Bergen av potetmel, 4000 ganger forstørretH7: Bilde fra MIC Bergen av potetmel, 40 ganger forstørretH8: Bilde fra MIC Bergen av maisenna, 500 ganger forstørretH9: Bilde fra MIC Bergen av potetmel, 200 ganger forstørretI: Maisenna og spyttJ: Maisenna i kokende vann.K: Et forstørret blikk i maisennaK1: Bilde 1K2: Bilde 2K3: Bilde 3L: FagtekseterL1: Fagtekst 1/stivelseL2: Fagtekst 2/karbohydraterL3: Fagtekst 3/FaseovergangL4: Fagtekst 4/kjemisk reaksjonM: Maisenna blir utsatt for trykk

Dette har jeg funnet utVi har lært mange ulike ordHypotese nummer 1Hypotese nummer 2Hypotese nummer 3Hypotese nummer 4 Hypotese nummer 5Hypotese nummer 6Hypotese nummer. 7Hypotese nummer 8En siste konklusjon.

Fortell til andreVi forteller til andre

Side 5

Dette lurer jeg på

Fra væske til vegg med maisenna.

Hvorfor forandrer maisennablandingen egenskaper bare ved litt rask røring?

Side 6

Hvorfor er det slik

Hypotesese våre

Det er stivelsen i maisenamelet som får blandingen til å låse seg

Det er karbohydrater som gjør at vannet blir stivt

Trykket får maisenamelet til å låse seg

Det skjer en kjemisk reaksjon mellom vannet og maisenamelet

Det er magnet i fatet og stoffet er magnetisk slim

Jeg tror at det ikke spruter fordi atomene henger godt sammen

Vannet får maismelet til å bli mykt og hardt på samme tid

Vannet ligger seg oppå maisenamelet og vannmolekylene kommer ikke skikkelig til

Side 7

Legg en plan for undersøkelsen

Vi legger en plan for forskningen

Diskusjon og samarbeid gir god forskning.

En maisennablanding skrek virkelig etter å bli forsket mer på. Det første vi må gjøre er å finnefrem til hvordan en perfekt blanding er. Vi var enige om at en slik blanding måtte flyte lett rundthvis vi kantet bollen/glasset den lå i. Samtidig må den knekke i biter hvis vi rørte hardt.

Når vi har funnet en slik perfekt blanding, må vi sammenligne egenskapene til denne medegenskaper til andre væsker vi finner på kjøkkenet. Disse væskene må være både tyntflytendeog tyktflytende.

Det kan også være spennende å ødelegge en perfekt blanding. Hvor mye skal til av ulike væskerfor å få blandingen til å bli helt ødelagt? Tar det for eksempel bare noen milliliter av en annenvæske for å ødelegge blandingen helt?

Er det mulig å erstatte vannet med andre væsker og samtidig få samme merkeligemaisennablanding?

Vi må kontakte eksperter, men vi vet enda ikke helt hvem det blir. Vi vet heller ikke enda hva viskal spørre om. Det er viktig at vi først gjennomfører forsøk slik at vi har noe mer å spørre om.

Ellers må vi være åpne for at planene kanskje blir forandret.

Side 8

Ut for å hente opplysninger

A: Jakten på den perfekte blanding

Marthe starter forskningen vår. Her prøver hun å måle opp100 gram maisenna.

Plan: Dette er det første eksperimentet vi skalgjennomføre på veien mot en løsning påmaisennaproblemet vårt. Alle vet nå at vi måblande vann og maisenna for å få en blandingsom liker rolige bevegelser, men som låserseg når noen lager raske bevegelser iblandingen. Hvor mye vann må vi blandesammen med 100 gram maisenna for at viskal få en perfekt blanding? Hvordan ser enperfekt blanding ut? Vi er vel alle enige om atden perfekte blandingen er som nysmeltet isved rolige bevegelser, men som småstivbetong ved bevegelse...

Utstyr: Maisennamel, Norgesglass, vann, tokopper, blandekar, røreskje, digitalvekt, strikkog plastfolie.

Gjennomføring: Vi helte 100 gram Maisennamel i et Norgesglass. Deretter veide vi opp 20gram vann og helte oppi. Marthe prøvde å røre rundt i blandingen. Blandingen var veldigsmuldrete og tørr. Vi helte 20 gram vann til opp i Norgesglasset. Blandingen var fortsattsmuldrete og tørr. Vi tok 20 nye gram i glasset, men den var fortsatt tørr og smuldrete. Da var det60 gram vann i glasset. Så tok vi 20 gram til med vann. Nå var det 80 gram vann i glasset.Blandingen var nå perfekt slik vi vurderte den. Når man rørte svakt var det lettere å røre enn nårman rørte hardt. Når vi tok skjeen på det dypeste var det hardt å dra den opp. Samtidig var rørenrennende.

Vi lærte: At 80 gram vann og 100 gram Maisenna gir en god blanding. Blandingen var rennendeog hard på samme tid. Vi kunne røre sakte rundt men møtte sterk motstand ved brårørebevegelser eller slag i blandingen. Vi lærte også at små endringer i vannmengden kunne gistore endringer i hvordan blandingen oppførte seg.

B: Vi sammenligner andre væsker med maisennablandingen.

Vi merker at maisenna er en litt rar væske. Den har ikke en jevn konsistens. Vi ønsket å sjekkeen del andre væsker som finnes på et kjøkken. Felles for alle er at de ikke har samme tykkhet. Vihar lært oss at væsker måles i viskositet. Jo tykkere en væske er, dess større viskositet har den.Hvordan oppfører væsker med ulik viskositet seg sammenlignet med maisennablanding?

Vi brukte en flaske til å ha væskene i. Til denne flasken brukte vi tre forskjellige korker. I korkenelagde vi små hull. Den ene korken fikk et hull på 1,5 mm. Deretter kom neste kork med 3 mm.Siste kork hadde et hull på 5 mm. Det er ikke sikkert at de ulike væskene klarer å renne ut deminste hullene. Sirup for eksempel vil nok slite litt med de minste hullene.

Side 9

B1: Sirup på flaske

Thyra stapper sirup ned i flasken.

Plan: Vi skal finne ut når sirupen renner ut avkorken. Og se hvordan sirupen oppfører seg.

Utstyr: Trakt, varmt vann i vask, sirup, skje ogflaske.

Gruppe: Maria, Thyra, Joakim l, Marius.

Gjennomføring: Først lå vi flasken, trakten ogsirupen i en vask med varmt vann. Det lå der ica 5 min. etter det tok vi trakten oppi flasken,og helte sirup ned. Det var vanskelig å fåsirupen ned gjennom trakten så Joakim ogMaria måtte dytte den

ned med skjen. Når vi snudde flasken, etter å ha tatt kork på, rant den sakte nedover innsiden avflasken. Vi tok på en ny kork som hadde et 1,5mm stort hull. Maria holdt flasken opp ned i firemin, før det sakte begynte å renne en tynn strimle. Mellom hver strimle som rant, tok det ett min.

Vi lærte: At sirup blir mer rennende med varmt vann. og at sirupen går igjennom et 1,5mm storthull. men er likevel veldig treig.

B2: Potetmel i flaske

Plan: De to første hypotesene sier at det erkarbohydrater som får maisenna. (med vann i)til å bli stivt. Men i potetmelet er det ogsånesten bare karbohydrater, så hvis potetmeletikke blir stivt er de to første hypotesene feil.

Utstyr: Potetmel, flaske med 2 korker, 2plastkopper og vann.

Gruppe: Bendik, Sammy, Martin, Iselin ogSusanne

Gjenomføring: Vi tok 100g potetmel og 80g vann i flaske. Så tok vi den svarte (1,5mm) korkenoppå flasken. Så tok vi flasken opp ned over vasken og ventet på at det skulle rende ut. Førstedråpe rant ut etter 05, 45 sek den andre etter 10, 91 sek.

Vi lærte: Vi fant ut at de to første hypotesene var feil, og at det ikke er karbohydratene som fårmaisenna blandingen til å bli stiv.

Side 10

B3: Surmelk i flaske

Amalie med flasken.

Plan: Vi skal teste om kefir er tynt ellertyktflytende. Så skal vi teste hvor godt denrenner i forskjellige størrelser på hull (1,5 mm,3,5mm, 5 mm og 7,5mm).

Utstyr: 1,5 liter colaflaske, 3dl kefir, korkermed forskjellige størrelser på hull (som ersamme størrelse som dem i planen).

Gruppe: Amalie, Elise, Joakim A, Simen ogSteffen.

Gjennomføring: Vi tok på korken som haddehull på 1,5 mm. Så snudde vi flasken opp nedog lot kefiret renne forsiktigt ut. Det var enblanding av tynt og tykt innhold i flasken så

det ut som. Det gikk en dråpe ut hver ca andre sekund. Så prøvde Simen og klemme på flasken.Da drypte det mange dråper ned. Jeg tror det gikk en dråpe på mindre en et sekund om gangen.

Vi lærte: Vi lærte at når vi hadde kefir som skulle i vasken ble det bare dråper som rente ut 1gang hver andre sekund

B4: Matolje

Plan: Vi skal studere hvordan matoljenoppfører seg i flasken.Vi har tenkt å vendematoljen på mange forskjellige måter.

Utstyr: Matolje, flaske og korker medforskjellig størrelse hull på toppen.

Gruppe: Isaac, Jørgen, Fredrik og Erlend.

Gjennomføring: Først helte vi matolje påflasken og skrudde på korken med 1,5 mmstort hull på, å snudde flasken oppned. Detvar et sekund mellom dråpene.

Vi lærte: Matolje er ganske tyntflytende og renner lett.

C: Hvordan ødelegge maisennablandingen?

Vi var interessert i å prøve å ødelegge maisennablandingen ved å putte andre stoffer i den. Erdet slik at en milliliter med aceton kan ødelegge en perfekt blanding? Er det slik at fem milliliterav en væske kan ødelegge en perfekt blanding, og at fem milliliter av en annen væske ødeleggerblandingen totalt.

Side 11

C1: Å tilføre Zalo i blandingen

Nå er det Rudi sin tur å helle Zalo i blandingen.

Plan: Å finne ut hvor mye Zalo, vi må ha iblandingen for å ødelegge den.

Utstyr: Zalo, 50g maisenna, 40g vann, skål,skje, pipette og beger.

Gruppe: Rudi, Markus, Anna og sigurd.

Gjennomføring: Først blandet vi sammen50g Maisenna og 40g vann.Så tok vi 1ml Zaloi blandingen, og det begynte å bli slimete. Såtok vi 1ml til i blandingen, og den er fortsattvanskelig å røre i.Så påførte vi enda 2ml Zaloi blandingen, og den ble mer og mer slimeteog rennende. Så begynte vi å ta 3 og 3ml iblandingen, og den er begynt å bli grønn og

ser ut som halvsmeltet is.Og den er lettere og røre i. Så tok vi 3ml til i blandingen, og vi har nå10ml tilsammen. Nå så det ut som små grønn glasur og er helt rennende og ødelagt.

Vi lærte: Vi lærte at det er et stoff i Zaloen, og dette stoffet og blandingen skapte en kjemiskreaksjon, og det som skjedde var at blandingen til slutt ble som glasur.

C2: Å tilføre saltsyre til blandingen

Vi måtte ha beskyttelsesbriller når vi holdt på med saltsyre.

Plan: Vi skal finne ut hvor mye saltsyreblandingen tåler før den blir ødelagt.

Utstyr: Saltsyre, den perfekte blandingen(50gmaisenna og 40g vann), skje,besyttelsesbriller, glassbolle, pipette,digitalvekt.

Gruppe: Eline, Martin, Espen og Ida.

Gjennomføring: Først lagde vi den perfekteblandingen og rørte den sammen iglassbollen. Så målte vi opp 1ml saltsyre medpipetten og blandet det inn i blandingen.Blandingen viste ikke tegn til forandring. vigjorde det samme tre ganger til, og først da

begynnte det å skje litt forandringer. Den femte gangen vi tok oppi 1ml saltsyre, begynnte røren åbli veldig rennende. Men den var fortsatt hard når vi rørte med skjeen. 1ml til og saltsyrenbegynnte så smått å skille seg ut på toppen. Vi tok 1ml fire ganger til, og røren ble mer og merrennende, men var fortsatt ganske hard. Da bestemte vi oss for å ta 2ml om gangen. Det gjordevi to ganger. Da begynnte røren å slippe taket, og var veldig rennende, men den sprutet fortsattikke. Siden det begynnte å skje forandringer nå, bestemte vi oss for å heller ta 1ml om gangenoppi. Så det gjorde vi, og den ble mer og mer rennende. 1ml til, og røren var veldig rennende ogikke fullt så hard som da vi startet. Vi kunne faktisk røre ganske fort, og når vi dro skjeen løsnetden mye fortere. Nå har vi 16ml saltsyre oppi, og blandingen er ødelagt!

Vi lærte: Vi trenger 16ml saltsyre for å ødelegge en optimal blanding. Den kjemiske formelen forsaltsyre er HCL + H2O. Så i saltsyre er det 90% vann og 10% saltsyre. Og det var derfor vi måtte

Side 12

ha så mye saltsyre for å ødelegge blandingen.

C3: Å tilføre neglelakkfjerner til den perfekte blanding!

Sofie viser frem syltetøyglass med neglelakkfjerner.

Plan: Vi skal tilføre neglelakkfjerner til denperfekte blandingen, å se hva som skjer medden.

Utstyr: Pipette, et syltetøyglass (stort),neglelakkfjerner, en liten kopp og den perfektebalndingen.

Gruppe: Anne-Cesilie, Sofie, Ole og ThomasH.

Gjennomføring: Først tok vi 50gmaisennamel oppi et glass. Så tok vi 40gvann i et glass. Vi blander det sammen til denperfekte blanding. Vi tok 1mlneglelakkfjerner oppi og merket ikke noeforskje. Det gjor vi ca 5 ganger. Og

da merket vi litt at det skiller seg at neglelakkfjerneren ligger litt oppå blandingen. Og det ble littlettere å trykke tesjeen til seg. Og son fortsatte det til vi begynte med 2 ml neglelakkfjerner omgangen. Vi kom opp til 15 ml og det var nesten ikke noe trykk når du rakk tesjeen til deg. Nå er vimed 24ml og merker at det ikke er noe trykk i det hele tatt når vi rykker tesjeen til seg. Men noevi drar sjeien rundt er det litt tungt.

Vi lærte: 24 ml neglelakkfjerner i maisennamelblandingen klarte egentlig ikke å ødeleggeblandingen. Den ble tynflytene men ga fortsatt motstand ved bråe bevegelser. Blandingen fikkstå natten over. Neglelakkfjerneren klarte aldri å ødelegge blandingen.

D: En svær blanding

En boks med maisenna.

Plan: Vi skal lage en større blanding avmaisenna, og se hvordan den villeoppføre seg.

Utstyr: Digital vekt, maisenna, vann, flaske,trakt, kniv, kork med hull, vask og mobil.

Gruppe: Amalie, Thomas S. og Preben.

Gjenomføring: Først tok vi vann oppi flasken3 dl, sånn at vi kunne måle opp blandingenslik at den ble 3 dl. Først begynte vi med å ta100g maisenna og 80g vann oppi med trakt,og kniv til å dyttte nedi. Da var vi komt halveis.Så tok vi oppi 50g maisenna og 40g vann.Da begynnte blandingen å ta form, men

det var fortsatt litt igjen på flasken. Da tok vi 25g maisenna oppi og 20g vann, det var litt igjen. Vitokk enda 25g maisenna og 20g vann. Da var blandiingen fin, men det var litt igjen i bunnen, såvi ristet på den, da ble den fin. Nå hadde vi hatt 200g maisenna og 160g vann, da har vi enblanding på 3 dl.

Side 13

Først ristet vi på flasken med en kork da kjente vi et lite trykk. vi tok tiden på hvor lang tid det varmellom to dråper som kom ut av en kork på 1,5mm. Det tok 1,0 sekunder mellom to dråper komdrypende ut.

Vi lærte: Blandigens trykk kom fordi når man rister på den låser blandingen seg, forde den selvfår ett rykk. Blandingen brukte lite tid på å komme seg ut av flasken fordi den er suppete når manbare snur sakte på den. Og da vi bare snudde den rundt låser den seg ikke å er flytene, slik atden kommer seg lett ut av hullet på flasken.

E: Maiskorn-planting

Joakim med plantene.

Plan: Vi skal plante maiskorn og se hvordande utvikler seg.

Utstyr: Fire maiskorn, jord, varmt vann ogsprout and grow window utstyr.

Gruppe: Simen og Joakim.

Gjennomføring:

Dag 1: Først monterte vi sprout and growvindu delene (utrolig lett faktisk). Da den varferdig montert, fylte vi den med jord og heltevarmt vann oppi. Vi hadde upoppet popcorn,dette brukte vi som frø. Disse kornene stappetvi nedi jorden.

Dag 2: Frøet har svulmet litt, men det har ikke spiret.

Dag 3: Frøet har svulmet enda litt mer, men fortsatt ikke begynt å spire.

Det er et lite hopp pga helgen.

Dag 6: Frøet har slått røtter og har fått smake på lys.

Dag 8: Planten har vokst enda litt til.

Dag 9: Plantene har begynt og åpne seg.

Side 14

F: Maisenna med aceton

Kristian med blandingen.

Plan: Vi skal blande maisennamel medaceton istedet for vann (100 grammaisenamel og 80 gram aceton).

Utstyr: Maisennamel, aceton, 3 kopper, endigital vekt og rørepinne

Gruppe: Simen og Kristian.

Gjennomføring: Vi veide opp 100 grammaisennamel og helte det oppi koppen ogblandet det med 80 gram aceton, så rørte videt rundt med en blyant. Blandingen var myetørrere og hardere enn den perfekteblandingen. den var rosa og helt anerledes.

Vi lærte: Vi lærte at man trenger vann for og lage den perfekte blandingen, og at andre væskerikke funker.

G: Vi spør eksperter om hjelp.

Vi har nå gjennomført veldig mange forsøk. Vi har kommet et stykke på vei i mot det å knekkehypoteser.

Det er veldig viktig for oss å innhente kunnskaper fra eksperter som vet mye om stivelse og omhvordan maisenna er bygd opp. Hva er egentlig forskjellen på maisenna og potetmel? Beggerdeler inneholder jo stivelse, men de har helt ulike egenskaper.

Først leitet vi frem til ni forskjellige personer på nettet. Felles for dem alle er at de har myekunnskap om maisenna. Deretter forsøkte vi å ringe dem for å avtale om de kunne svare påspørsmål. Vi fikk napp hos Anne, Thorleif, Espen, Elisabeth, Truls og Boris.

De neste sidene viser alle de fine svarene vi fikk. VI fikk også tips til nye forsøk og noenhypoteser brast....

G1: Vi spør eksperter om råd

Hei!

Vi er altså noen elever i sjette fra Ulsmåg skole, i Bergen. Gjennom flereår har elever ved Ulsmåg gjennomført god forskning.

Vi forsker på hvorfor maisenna blandet med vann får så underligeegenskaper. I utgangspunktet er en maisenna blanding en væske, menhvis vi beveger fingrene i den, låser den seg og blir til et fast stoff, menbare for en liten stund. Elevene på trinnet har gjennomført mange

forsøk. Noen av hypotesene våre har vi måttet forkaste. Andre hypoteser har blitt styrket.

Vi trenger hjelp på følgende spørsmål.

1. Hva er stivelse?2. Hva er forskjellen på stivelsen i maisenna mel og potetmel?

Side 15

3. Hva er en kjemisk reaksjon?

Alle disse tre spørsmålene er sentrale i jakten på riktige hypoteser.

Tusen takk for hjelpen.

Mvh. Joakim, Sammy, Kristian, Simen, Thyra og Iselin. (Forskersjefene)

G1: Svar fra Thorleif:

Dette svarte Thorleif:

• Hva er stivelse?Dere har sikkert hørt om glukose. Det er en sukkerart. DI er det mangeav og vi kaller dI med en fellesbetegnelse for karbohydrater. I planter erglukosemolekyler bundet sammen i lange kjeder med noe vi kaller alfabindinger. Det er stivelse. Stivelse kan vi fordøye fordi vi har enzymer ikroppen som kan spalte alfa bindinger. Når glukose bindes sammen ilange kjeder med beta bindinger får vi cellulose, det kan vi ikke fordøye,vi kan jo ikke spise trær! Cellulose er

lange stive molekyler som sammen med lignin, et slags naturlig lim, gjør at trærne kan ståoppreist. Stivelse og cellulose kaller vi polysakkarider (poly=mange).

• Hva er forskjellen på stivelsen i maisenna mel og potetmel?Dette var et vanskelig spørsmål fordi jeg vil si at de kjemisk sett er like, eller ihvertfall temmeliglike.

Forskjellen er selvfølgelig at Maisena er laget av mais (amerikansk ”corn”) og det andre avpoteter. At stivelse er lange kjeder av glukose (amylose) er ikke hele sannheten. I stivelse finnesogså noen molekyler der de lange kjedene har forgreninger (amylopektin). Hvor mye dette utgjørav stivelsen totalt kan være forskjellig i mais-stivelse og potetstivelse. Dette kan være forskjellen.Vi har prøvd å gjøre de samme eksperimentene som dere, men får ikke de samme resultatene.

• Hva er en kjemisk reaksjon?

Side 16

Jeg sa ovenfor at vi har enzymer i kroppen som kan spalte stivelse til enkelte glukosemolekyler,som vi videre kan omsette, ”brenne”, slik at energi frigjøres, det er en kjemisk reaksjon. I andrekjemiske reaksjoner kan små molekyler bindes sammen til større. Slik kan vi lage kompliserteforbindelser som f. eks . legemidler og biologisk viktige stoffer. Vitenskapen kjemi er læren omstoffers oppbyggning (struktur) og hvordan de reagerer med hverandre.

G1: Vi spør ekspertene igjen

Tusen hjertlig takk for svarene!

vi lurer enda på : 1. hva er forholdet mellom amylose og amylopektin i maisenna og ipotetmel?

2. Oppstår det en kjemisk reaksjon mellom amylopektin-amylose imaisenna når det blandes med vann vi har nemlig blandet maisenna med aceton og maisennaen ble helt

klumpete og ødelagt det er med andre ord vannet som gjør at maisenna låser seg vedbevegelse?

Mvh Joakim Axelsen

G1: Svar fra Thorleif.

Elisabeth svarer for Thorleif:

Hei dere,

Professor Thorleif Anthonsen er i Sverige denne uka, og er gansketravel. Han ba meg om å svare dere på tilleggspørsmålene om stivelse.Dere er ganske avanserte forskere skjønner jeg! Det er store bedrifter i utlandet som vet mest om nøyaktig innhold i ulikestivelsesprodukter, men jeg skal forklare hvorfor dere kan anta

mengdeforhold selv ut fra at dere skjønner noe om kjemiske forhold i molekyler som blander segmed hverandre. Det er også mange ulike typer både mais og poteter, og ikke så helt lett å måleinnholdet helt nøyaktig. 1. I maismel er det 27% amylose (rettkjedet polymer av glukose, kan være flere tusenglukosemolekyler i en kjede) og 73% amylopektin (også kjede av glukosemolkekyler, men merforgrenet). I poteter har jeg ikke funnet eksakt verdi, men jeg antar at det er mest amylose ogminst amylopektin i potetmel. Fordi:Potetmel klumper i vann, maisennamel gjør ikke det. Når noeikke løser seg, vil det danne klumper. Sannheten er at amylose er nesten uløselig i vann, mensamylopektin løser seg i vann. 2.Det oppstår nok ingen kjemisk reaksjon mmellom vann og amylopektin, bare at molekyleneordner seg slik i forhold til hverandre at de blander seg med hverandre: Det vil dannesHydrogenbindinger (svake tiltrekninger på grunn av ladningsforskjell) mellom oksygenatomene ivann og hydrogenatomene i OH-gruppene i glukosemolekylene. På grunn av at amylopektin ermye mer forgrenet enn amylose vil det være flere alkoholgrupper som er mer tilgjengelig forvannet og hydrogenbindinger vil dermed dannes lettere.Når dere tilsetter aceton til rent maisennamel antar jeg at klumpene skyldes at aceton ikke harevnen til å blande seg med amylopektinet (men kanskje med amylosen-som det er minst av).Aceton har ikke evne til å danne hydrogenbindinger med glukosemolekylene. Vi sier at LIKTLØSER LIKT. Det kan vel skje en kjemisk reaksjon også, men sannsynligvis ikke vedromtemperatur.

Side 17

Hilsen fra Elisabeth JacobsenForsker i organisk kjemi

G1: Vi spør Elisabeth ogThorleif.

Hei!

Håper ikke vi maser, men vi bare må vite litt til. Vi har nettopp fått noen nydelige bilder av både potetmel og maisenna.Begge inneholder stivelse, men det er jo bare maisenna og vann somoppfører seg snodig. Er det mulig ut fra bildene å forstå:

1. Hvorfor maisenna blander seg lettere med vann, enn potetmel? 2. Kan man si noe om hvorfor maisennablandingen låser seg ved

omrøring ut fra bildene? 3. Vi ser noen korn på bildene. Hvorfor ligger de som korn?

Håper på raskt svar. Tusen takk.

Mvh. Iselin.

G1: Svar fra Elisabeth og Thorleif.

Hei igjen dere,Jeg har også noen bilder av begge meltypene i fast form. De liknerbildene dere har.Men jeg mener man ikke kan si ut fra bildene omkornene løser seg i vann eller hva som skjer ved røring. Det er det jeg fortalte dere i går om de kjemiske egenskapene til disseblandingene av amylose og amylopektin som er grunnen til at ulike tingskjer ved blanding og røring av disse meltypene i vann.Håper det er greit nok svar på spørsmålene,Hilsen fraElisabeth


Hei!





1. Hva er stivelse?2. Hva er forskjellen på stivelsen i maisenna mel og potetmel?3. Hva er en kjemisk reaksjon?


Side 18



G2: Svar fra Anne:

Dette svarte Anne:

Hei, Hva er stivelse? Det finnes mange forskjellige polysakkarider i naturen. Polysakkariderbestår av mange såkalte sukker-enheter og har to biologiskehovedoppgaver. De kan både bygge strukturen f.eks. i en plante slik

som cellulose gjør. De kan også fungere som et lager for drivstoff/energi slik som stivelse gjør.Hovedoppgaven til stivelse er derfor å være energi-kilden/"bensinen" til planten.

- Foskjellen ...Dette må dere nesten spørre noen biokjemikere om (jeg er organisk kjemiker!

- En kjemisk reaksjon er en overføring av et kjemisk molekyl til et annet/nytt molekyl. Reaksjonen skjer ofte ved heltspesielle reaksjonsbetingelser ved bruk av særskilte hjelpestoffer/reagenser og kan krevetilføringer av energi eller utvikle energi.


Hei!








Mvh. Joakim, Sammy, Kristian, Simen, Thyra og Iselin.

Side 19

(Forskersjefene)

G3: Svar fra Espen

1. Stivelse er et polysakkarid(forskjellige sukker typer satt sammen i enlang kjede). stivelsen lages av alle planter og blir brukt somenergilagring. Stivelse består vanligvis av to polysakkarider, amylose ogamylopekti. 2. Forskjellen mellom mais(maizena) og potet mel er form og størrelsenpå stivelsen(sammensettingen av amylose og amylopektin). PS:::Dettegjelder alle planter, ikke bare mais og potet.

3. En kjemisk reaksjon er når to stoffer(eller flere) reagerer med hverandre og danner ett ellerflere nye forbindelser.(tekstbok svar). Det finnes flere typer reaksjoner, noen er energi avhengigeandre ikke(så kalt spontane). men detter er vel ikke akkurat relevant i deres tilfelle. En annen ting dere kan prøve er å blande potet og mais mel med spytt. Fordi vi har et enzym kaltamylase(protein som kan bryte ned kjemiske bindinger)som bryter ned stivelse. Håper dette var en bra nok forklaring.....

MVH Espen Haugen

G3: Vi spør ekspertene igjen

Tusen hjertlig takk for svarene!

vi lurer enda på : 1. hva er forholdet mellom amylose og amylopektin i maisenna og ipotetmel?

2. Oppstår det en kjemisk reaksjon mellom amylopektin-amylose imaisenna når det blandes med vann vi har nemlig blandet maisenna med aceton og maisennaen ble helt

klumpete og ødelagt det er med andre ord vannet som gjør at maisenna låser seg vedbevegelse?

Mvh Joakim Axelsen

Side 20

G3: Svar fra Espen

Svar: 1.Vanligvis er forholdet 20-30 % amylose og 70-80% amylopektin. Hvormye avhenger av hvor mye stivelse som finnes i mais og potetmel....(står vanligvis på kartongen, enten som stivelse eller somsukker/karbohydrat) 2. Nei, disse er uløselig i vann/alkohol, men den delen av melet som ikkeer stivelse løser seg i vann.

Aceton er et veldig bra løsnings middel, det jeg tror er at acton binder seg til noe i melet som gjørat det klumper seg..... MVH Espen Haugen

G3: Vi spør Espen igjen

Hei Håper ikke vi maser, men vi bare må vite litt til. Vi har netopp fått noen nydelige bilder av maisenna og potetmel. Beggeinneholder stivelse, men det er jo bare maisenna med vann somoppfører seg snodig. Er det mulig ut fra bildene å forstå:

1. Hvorfor maisenna blander seg lettere med vann, enn potetmel ? 2. Kan man si noe om hvorfor maisennablandingen låser seg vedomrøring ut fra bildene?

3. Vi ser noen korn på bildene. hvorfor ligger de som korn?

Håper på raskt svar. Tusen takk.

Mvh. Joakim Axelsen.

G3: Dette svarte Espen

Svar:

1. Dette er nok fordi maisenna har kortere kjeder av amylose ogamylopektin enn potet mel... 2. Bildene er nok tatt av potmel og maizene i tørr form....., så nei.... 3. Når man fjerner vann fra sukker generelt, vil dette dannekrystaller/pulver som er organisert på en best mulig måte iforhold til

sukkker/stivelses molekylets oppbygging...i dette tilfellet er det baller.....(dette var den forstårligeforklaringen)

Side 21


Hei!









G4: Dette svarte Truls

Hva er stivelse? Svært lange og delvis forgrenede molekyler som er sattsammen av små sukkermolekyler (druesukker). Stivelsesmolekylene erpakket sammen i korn som vi kan se.i vann ved oppvarming.

Hva er forskjellen på stivelsen i maisennamel og stivelsen i potetmel?

ikke stor, stiveleskornene er mindre i maisenna. slik at de løses lettere

Hva er en kjemisk reaksjon? Det er når atomer flytter på seg i et molekyl (stoff), eller mellommolekyler, slik at det dannes nye stoffer med nye egenskaper.

Side 22

HilsenTruls

G5: Vi kontakter unilever som lager maizena

Hei.

Vi har funnet frem til adressen din på nettet. Saken er den at vi er overfemti elever på 6. trinn ved Ulsmåg skole i Bergen, Norge. Vi forskerveldig intenst for tiden på deres produkt, maizena. Vi blander 80 grammaizena med 100 gram vann. Vi får da en fin væske som er tyktflytende.Så skjer det underlige. Når vi rører i denne væsken, låser den seg. Denblir til et fast stoff, men bare for noen få tidels sekunder.

Vi nærmer oss svaret på denne gåten og vet at det har noe med stivelsen i maisen å gjøre. Vihar lest oss frem til at man lager maizena av den innerste frøkjernen i maiskornet. Dette er greitnok, men vi trenger veldig gjerne å vite mer om denne prosessen.

1. Hvilken del av maiskornet blir til maizena og hvordan utvinner man denne delen?2. Blir det ferdige produktet tilsatt noe annet eller er det kun stoffer fra mais?

Vi sendte en mail i sted, men den var litt for knapp til at dere kunne svare godt på den. Vibeklager dette. Håper at denne mailen er litt bedre og klarere. Vi venter veldig spent på svar.Håper at vi kan få vite svar på spørsmålet vårt så raskt som mulig. Ta gjerne kontakt igjen hvisnoe er uklart.

Det hadde vært fint om dere kunne gitt en bekreftelse på at mailen er mottatt. Vi ønsket å ringedere, men fant ingen nummer på nettstedet. Derfor sender vi en mail.

Hilsen Joakim, 12 år.

H: Vi kontakter MIC Bergen

MIC står for Molecular Imaging Center. Denne gjengen er veldig flinke til og ta mikroskopbilder.Vi kontaktet Endy og sendte henne noen bilder av maisenna og potetmel. To dager senere fikk vi10 bilder tilbake, som var forstørret fra 40-10000 ganger. Vi kunne se stivelseskornene imaisennaen.

Side 23

H1: Bilde fra MIC Bergen av maisenna, 300 ganger forstørret.

Vi ser her at maisennaen klumper seg sammen til små korn. Det virker som om disse kornene er hule, altså at de består avet skall. Flere steder ser man liksom inn i kornene. Flesteparten av kornene er kantete. I liten del av kornene er glatte ogrunde i formen.

Side 24

H2: Bilde fra MIC Bergen av maisenna, 10000 ganger forstørret

På dette bilde ser vi et stivelses korn. Dette stivelses kornet er hullete og henger sammen med andre stivelseskorn.

Side 25


Vist du ser nøye på dette bilde kan du se hullene i stivelseskornene. Vi antar at de kantete kornene er amylopektil og at derunde er amylose.

Side 26


På dette bildet ser vi at stivelseskornene er veldig tette. Det varierer mellom de store og de små, og de store er som oftestkantete.

Side 27


I dette bildet ser man en stivelseskorn med mangen "groper". Dette er ifølge vår teori amylopektin.

Side 28

H6: Bilde fra MIC Bergen av potetmel, 4000 ganger forstørret

Dette bildet er et bilde av amylose som finnes mest i potetmel. På dette bildet kunne vi se sprekker mellomstivelseskornene.

Side 29


På dette bildet ser vi amylose som ligger med litt mellomrom. I potetmel er det eneste stivelseskornet amylose.

Side 30


På dette bildet er det store og små stivelseskorn. De største kornene er som regel amylopektin og de små er vanligvisamylose.

Side 31


Dette bildet består av kun amylose. Amylose er i følge vår teori de elipse formete stielseskornene.

I: Maisenna og spytt

Plan: Vi skal lage en blanding med 27 grammaisenna og 22 gram spytt og se hva somskjedde med blandingen (dette forsøketgjorde vi pga Espen Haugen sa at det var myeenzymer i spytt, derfor ville vi finne ut omblandingen ble ødelagt av enzymer).

Utstyr: Spytt, maisenna, kopp, vektog rørepinn.

Gruppe: Simen og Joakim.

Gjennomføring: Vi målte opp 27 g maisenna.Etter det spyttet nesten hele trinnet oppi en

kopp, for å få 22 g spytt, og helte maisenna oppi spyttet. Deretter rørte vi rundt med en rørepinn.Vi så at blandingen var klumpetet og det var tungt og røre rundt. Den luktet som spy. ¨

Vi lærte: Vi lærte at spytt fra kroppen ødelegger en maisenna blanding.

Side 32

J: Maisenna i kokende vann.

Her ser du hvor klumpete maisenna blandingen er.

Plan: Vi skal se om maisenna tåler kokendevann.

Utstyr: Erlenmeyerkolbe, Maisenna, rørepinn,vann, stativ, kamera, ecologger, kopp, ligther,vekt og trakt.

Gjennomføring: Thyra og Iselin fant en sidepå nettet om stivelse. Der stod det at stivelsekornene ikke tålte mer enn 90 grader, dettemåtte vi finne ut av. Deretter helte vi oppi 80gram vann i en erlenmeyerkolbe, og satte denoppå stativet. Vi målte opp 100 grammaisenna. Vannet satte vi over engassbrenner, og det begynte og koke. Nårvannet var kommet opp i 100 grader, tok vi av

gassbrenneren og helte vannet oppi maisenna melet med en trakt. Samtidig som vi helte vannetoppi maisenna melet rørte vi rundt med en rørepinn. Det var tungt og røre rundt, blandingenluktet potetstappe.

Vi lærte: Vi lærte at vi ødlegger blandingen med kokende vann den vandrer inn i stivelseskornene.

K: Et forstørret blikk i maisenna

Tørt potetmel

Plan: Vi skal se hvilken forskjell det er mellommaisenna med vann, tørt maisenna, tørtpotetmel og potetmel med vann

Gruppe: Sammy

Utstyr: Maisenna, vann, potetmel, mikroskop,sterioskop og dekkglass.

Gjennomføring: Jeg begynnte med og se pådet tørre potetmelet, det så ut som isklumpereller snøklumper. Deretter tok jeg vann påpotetmelet og så det i mikroskopet. Det så utsom bobler i et vann. Etter det så vi på tørtmaisenna det så ut som svart og hvit pulversom ikke ville blande seg. Når jeg tok vann

på maisennaen ble resultatet helt forandret. Det så ut som tett mørk sand eller tett stein.

Vi lærte: Potetmel og vann har større klumper enn maisenna med vann.

Side 33

K1: Bilde 1

Tørt maisenna

K2: Bilde 2

Potetmel med vann

K3: Bilde 3

Maisenna med vann

Side 34

L: Fagtekseter

Vi har jobbet veldig mye for å innhente opplysninger om viktig ord, uttrykk og forklaringer. Ihypotesene dukket det opp ord som vi ikke helt forsto rekkevidden av. Det var lett å bruke ordetstivelse, men vi visste ikke helt hva stivelse egentlig besto av. På samme måte bruker vi ordetkarbohydrater uten helt å vite hva ordet betyr. Også ordet kjemisk reaksjon var vi usikre på.

Vi har derfor valgt å skrive noen fagtekster som forklarer disse ordene. Informasjonen tilfagtekstene har vi hentet fra nettet og fra ekspertene våre.

Vi håper at fagtekstene gir lesere av rapporten ny kunnskap.

L1: Fagtekst 1/stivelse

Stivelse består av amylose og amylopektin.Stivelse samles i stivelseskorn som kan værekule, runde eller elipseformede. Stivelseskornbestår bare av amylopektin og har lite elleringen amylose. Renset stivelse fra potet

inneholder fosfat og lager en helt klar gel som hindrer vannmolekylene i å bevege seg fritt. Vedtemperatur opp mot 90 oC åpner stivelseskornene seg og absorberer vann. Hvis stivelse puttes ivarm væske blir den til en seig gelatinøs blanding. Blandes stivelsen først i kaldt vann før denhelles opp i det varme får man en bedre gelkonsistens.

L2: Fagtekst 2/karbohydrater

Karbohydrater er den viktigste energikilden foralle mennesker på kloden. Karbohydrat er enfellesbetegnelse for en stor gruppe organiskestoffer. De forskjellige molekylene er sattsammen av grunnstoffene karbon, hydrogenog oksygen. Mesteparten av karbohydratenefinnes i planter. Planter bruker solenergien tilå syntetetisere organiske stoffer av vann somsuges opp fra jorda og av kabondioksyd fralufta. Karbohydrat finnes bare i liten grad ianimalske matvarer.

Karbohydratene klassifiseres i tre hovedgrupper ut fra måten molekylene er bygd opp på:

Side 35

• Monosakkarider er den enkleste formen for karbohydrat og er grunnelementet i di- ogpolysakkaridene • Disakkarider består av to monoskkarider • Polysakkarider er sammensatt av mange monosakkarider Karbohydrater omfatter blant annet sukker, stivelse og kostfiber. Stivelse og sukker fordøyes lettog bidrar med energi.

L3: Fagtekst 3/Faseovergang

De vanligste grunnstoffene blir beregnet somgass for de trenger så ekstreme mengderkulde for og bli til faststoff eller veske. F.ekshelium blir til faststoff 1,16°C varmere enuniversets stoppepunkt som er -273,16°C. Detvil si at helium blir til faststoff på -272°C ogden blir til væske på -269°C. Så mange minusgrader er det nesten umulig at det blir påjorden, så derfor blir helium beregnet somgass. Det er også mangen andre grunnstoffersom trenger slike ekstreme mengder kulde

for og bli til væske eller faststoff f.eks hydrogen, oksygen og nitrogen. Hydrogen trenger -259°Cfor og bli til faststoff og -253°C for og bli væske, eller som annet eksempel oksygen som har etsmeltepunkt på -218°C og et kokepunkt på -183°C. Nitrogen har også et kaldt kokepunkt, det ernede på -196°C og det har et smeltepunkt på -210°C, men alle grunnstoffene trenger ikke såmye kulde for og for og gå fra fase til fase f.eks karbon. Karbon trenger 4827°C for og koke og3652°C for og bli til faststoff.

L4: Fagtekst 4/kjemisk reaksjon

Det skjer en kjemisk reaksjon når et stoff går fra èn fase til enannen.

En kjemisk reaksjon er to eller flere stoffersom reagerer med hverandre. Det finnes fleretyper reaksjoner, noen er avhengig av energi,andre ikke. Etter en kjemisk reaksjon går defleste tilbake til utgangsstoffene.

Vi har laget slim på skolen. Da har vi blandetpolyvenylalkohol og natrumtetraborat.Natriumtetraborqtmolekylet hekter segsammen med pva-molekylene og binder dissesammen. Derfor får vi et helt nytt stoff medhelt nye egenskaper. Vi har også en egenfagtekst som handler om faseoverganger. Nårvann fordamper, går fra en fase til en annen,skjer det også en

kjemisk reaksjon.

Side 36

M: Maisenna blir utsatt for trykk

Joakim viser frem flasken.

Plan: VI må prøve å utsettemaisennablandingen for trykk. Ordet trykkdukker opp i hypotesene våre. Dette erm etviktig forsøk.

Utstyr: Lim, saks, glassfiberduk,sykkelslange, polyester fra Biltema, herder,flaske, maisenna og vann og pumpe.

Gruppe: Sammy, Simen, Kristian og Joakim

Gjennomføring: Vi boret hull i bunnen av enflaske og satte ventilen til sykkelslangen innihullet. For og få bunnen av flasken helt tett,måtte vi ta et penselstrøk med polyester og

deretter ta glassfiber på. Dette gjorde vi mange ganger for og vite at det var helt tett. Limet blirlike sterkt som sement når det stivner.

Vi laget en perfekt maisennablanding og helte oppi flasken. Deretter skrudde vi korken på. Vikoblet ventilen til en kompressor og blåste mye luft inn i flasken slik at trykket økte. Flasken bleveldig hard og det var ikke mulig å klemme den inn.

Vi lærte: Maisennablandingen oppførte seg helt likt, med eller uten stort lufttrykk. Det er derforbevegelsen som er nøkkelen til låsingen. Trykket virket jo likt over hele blandingen. Trykket blirikke likt når vi rører. Kanskje det er disse trykkforskjellene som låser??

Side 37

Dette har jeg funnet ut

Vi har lært mange ulike ord

viskositet er et mål på hvor tungflytende og seigt stoffet eller blandingen er

amylase er en gruppe enzymer som spalter stivelser til sukker

amylose er et polysakkarid som inngår som en av to komponenter i stivelse (den andre er eramylopekton)

amylopektin maisenna består av 73% amylopektin. Den består av glukose

karbohydrat også kalt kullhydrat eller sakkarider, er energirike organiske molykyler som brukessom energikilde.

maiskorn er innpakket stivelse som blir en maisplante

glukose også kalt druesukker, er et karbohydrat med den kjemiske formelen C6H12O6

trykk er definert som "kraft fordelt på en flate"

faseovergang i fysikken betyr det at stoff endrer kvalitative fysiske egenskaper

dekkglass det er to glass som mann legger i sammen under et mikroskop for og se skikelig

polysakkarid Er en sukkerpolymer som består av langkjedede molekyler, satt sammen avmange monosakkarider.

Hypotese nummer 1

Det er stivelsen i maisenamelet som får blandingen til å låse seg.

Denne hypotesen er både rett og gal. Vi fant ut at stivelsen i maisenamel var anderledes enstivelsen i potetmel. Stivelsen i masenna har 73% amylopektin og 27% amylose, mens potetmelhar 100 amylose. Det må ha vært amylopektinen som fikk blandingen til å låse seg.

Hypotese nummer 1 er med stor sannsynlighet riktig hvis vi snakker om amylopektin. Dener feil hvis vi snakker om amylase.

Hypotese nummer 2

Det er karbohydrater som gjør at vannet blir stivt

Denne hypotesen kan ikke være riktig, fordi det ikke er vannet som låser seg

Denne hypotesen er ikke sannsynlig

Hypotese nummer 3

Trykket får maisennamelet til å låse seg

Side 38

Det er ikke lufttrykk som får vannet til å låse seg. Det viste forsøket med flasken oss tydelig.Trykket fra en bevegelse kan låse.

Hypotesen er riktig hvis vi snakker om trykket fra en bevegelse og ikke lufttrykk.

Hypotese nummer 4

Det skjer en kjemisk reaksjon mellom vannet og maisennamelet

En kjemisk reaksjon er når to stoffer reagerer med hverandre. Som Elisabeth sa skjer det nokikke en kjemisk reaksjon.

Hypotesen nr 4 er nok ikke sannsynlig.

Hypotese nummer 5

Det er en magnet i fatet og stoffet er magnetisk slim.

Vi har greid og lage den perfekte blandingen med fat, kopp og syltetøyglass uten at det har værtmagnet i nærheten en gang.

Hypotese nummer 5 er ikke sannsylig.

Hypotese nummer 6

Jeg tror at det ikke spruter fordi atomene henger så godt sammen.

Når atomene henger sammen blir det molekyler. Stivelse molekylet er verdens lengste molekyl!

Hypotese nummer 6 er ikke sansynlig men kunne vært sannsynlig hvis det hadde stått molekyler i hypotesen kunne den vært rett.

Hypotese nummer. 7

Vannet får maisennamelet til å bli mykt og hardt på samme tid.

Maisennamelet kan ikke være mykt og hardt på samme tid, enten er det mykt eller så er dethardt. Det er riktig hvis vi sier at vi trenger vann for at blandingen skal virke.

Hypotese nummer 7 er ikke sannsynlig!

Hypotese nummer 8

Vannet ligger oppå maisennamelet og vannmolekylene kommer ikke skikkelig til.

Vannet legger seg ikke oppå maisennamelet, ekspertene sier at vannet legger seg mellommaisennamelet.

Hypotese nummer 8 er lite sannsynlig!

En siste konklusjon.

Vi har funnet ut at innholdet amylopektin i maisstivelse, sammen med riktig mengde vann og enliten porsjon bevegelse, gjør sitt til at maisennablandingen låser seg ved brå bevegelse.

Side 39

Fortell til andre

Vi forteller til andre

Denne rapporten blir etter hvert lagt ut på nysgjerrigper.no. Vi håper at mange vil lese den iårene som kommer.

Vi håper også å kurse andre lærere i hvordan å jobbe med nysgjerrigpermetoden.no.

Rapporten ble avsluttet èn dag før innlevering av årets nysgjerrigper.

Side 40

Assisterende veiledere - Nysgjerrigper · Dette lurer jeg på Fra væske til vegg med maisenna. Hvorfor er det slik Hypotesese våre Legg en plan Vi legger en plan for forskningen

Documents