EGENES - barnehage/Side...9 VIRKSOMHETSLEDER Elisabeth Aarthun- van der Hagen Tlf. nr: 95 72 76 66 ASSISTERENDE STYRER Birte Berg Johannessen 80 % Tlf. nr: 95 72 76 66 KJØKKEN: Brit

EGENESIDRETTSBARNEHAGEBOKEN

2011-2012

VISJON:ME GÅR FOR GULL

ET BANKENDE HJERTE FOR BARN I BEVEGELSE,MED FOKUS PÅ LÆRING OG ERNÆRING

IDRETTSBARNEHAGE

2

3

4

IDRETTSBARNEHAGE

5

FORORDPEDAGOGISK IDRETT, ERNÆRING OG LEK

Denne boken er en fortsettelse av våre tidligere planer, hvor vi har fokus på idrett, ernæring og lek. Boken er vårt dokument som synliggjør vår kultur, våre verdier og måter vi arbeider på. Boken blir utgitt til alle brukere, studenter og Stavanger kommune. Vi ønsker at den skal inspirere andre til å arbeide med pedagogisk idrett, ernæring og lek. Vi bruker boken aktivt for å dokumentere og jevnlig oppdatere det pedagogiske tilbudet.

Barnehageboken 2011-2012 beskriver den samme kulturen og de samme verdier som vi har hatt fra oppstart i 2008. Vi blir stadighet mer bevisst på hva som er det viktigste i barnehagehverdagen vår, vårt mål er å være i dynamisk utvikling.

Boken er blitt utarbeidet og drøftet på personalmøtene, pedagogisk medarbeidermøtene, ped. leder møtene, planleggingsdager og fagdager. Den ligger til grunn for våre pedagogiske dialoger sammen med barna og deres utvikling. Vi bruker den internt og eksternt. Boken har vi som et utviklingsverktøy for oss selv og samtidig imøtekommer vi ønsker og krav fra våre samarbeidspartnere.

Vi ønsker dere en riktig god leseropplevelse!

6

VELKOMMEN

Morgenstund har GULL i munn

Velkommen til Egenes Idrettsbarnehage.Barnehagen åpnet 18.08.2008 og ligger i et Norwegian Wood bygg på Eiganes, rett ved Stavanger stadion. Det er en 6 avdelingsbarnehage med aldersinndelte grupper. I nærmiljøet har vi fotballbaner, løpebane, lekeplasser, flotte turområder, museer, kulturhus, kino, svømmehall, ishall, idrettshall m.m.

Søkere til barnehagen må søke via samordnet opptak i Stavanger kommune: www.stavanger.kommune.no

Barnehagens åpningstid er mandag til fredag klokken 07.30- 17.00.

PLANLEGGINGSDAGER 2011/ 2012

Fredag 19.08.11Fredag 18.11.11Mandag 02.01.12Mandag 30.04.12Fredag 18.05.12

Egenes IdrettsbarnehageBretlandsgata 314023 StavangerTlf: 95727666www.egenes.barnehageside.no

7

INNHOLDSFORTEGNELSE Side Logo 4 Forord 5 Velkommen 6 Avdelingene 8-9 Praktiske opplysninger/tilvenning 10 Huskeliste- Dikt ”Mauren” 11 Dagsrytmen 12 Hvordan blir dere møtt i Egenes Idrettsbarnehage 13 Visjon, verdier og Rammeplanen 14 Danning – Omsorg, lek og læring 15 ERGO - Engasjement, respekt, glede og omsorg 16 Voksenrollen 17 Barnehagekulturen 18 Våre tradisjoner 18-21 Satsningsområde – Idrett 22-23 Teori- Pedagogisk idrett 24-25 Årshjul for motoriske mål 26-28 Pedagogisk idrett – årshjul 29 Kontornytt- informasjonsflyten på huset 30 Kjøkken 31-32 Bilder 33-35 Egeneslekene 36-37 Kokkeskolen 38-39 Årshjulet på kjøkkenet 40-41 Ernæring, bedriftshelsetjenesten, samlingsstund 42 Prosjektarbeid i barnehagen 43 Andre satsningsområder - sosial kompetanse 44 TRAS/ALLE MED 45 Språkstimulering, mestring og barns medvirkning 46 Møter, planlegging og evaluering i barnehagen 47 Overgang mellom barnehage og skole 48 Samarbeid med foresatte – forventninger 49 SU/FAU 50-51 Dokumentasjon, presentasjon av avdelingene –RULLE 52 FLIKK FLAKK 52-54 SPAGAT 55 PIRUETT 56 SALTO 57-62 SPRINT 63-65 Sommerferie, sykdom, solkrem/solkrem 66 Universitetet i Stavanger 67

8

I Egenes Idrettsbarnehage blir dere møtt med et smil av følgende personer ☺

Avdeling 1: Flikk Flakk, to åringer. Tel. nr: til avdelingen: 99 20 47 44Pedagogisk leder: Lina Cohen 80% Barnepleier: Anne Drechler Steen Pedagogisk medarbeider: Tone Mehus Førskolelærerstudent: Espen Austbø 20%

Avdeling 2: Spagat, ett og to åringene. Tlf. nr: til avdelingen: 99 20 47 46Pedagogisk leder: Grethe Haave Pettersson 80% Pedagogisk medarbeider: Monika Kvinlaug-Martinsen Barne og ungdoms arbeider: Caroline KlingeFørskolelærerstudent: Stian Vigrestad 10%

Avdeling 3: Rulle, ett åringer. Tlf. nr: til avdelingen: 99 20 47 50Pedagogisk leder: May Britt Hansen Barnepleier: Sissel Kristiansen 90% Førskolelærerstudent: Andreas Westerheim 10%

Avdeling 4: Piruett, tre åringer. Tlf. nr: til avdelingen: 99 20 47 43Pedagogisk leder: Inger-Johanne Øi Pedagogisk medarbeider: Veronika Vasseng Barne og ungdomsarbeider: Mina Torsteinbø

Avdeling 5: Salto, fire åringer. Tlf. nr: til avdelingen: 99 20 47 48Pedagogisk leder: Trine Haave Andreassen Pedagogisk medarbeider: Ingrid E Håvarstein Pedagogisk medarbeider: Silje Henningsen Pedagogisk medarbeider: Eli Stokkeland

Avdeling 6: Sprint, fem åringer. Tlf. nr: til avdelingen: 99 20 47 45Pedagogisk leder: Elisabeth Hopland Tørsdal Pedagogisk medarbeider: Simon TorheimPedagogisk medarbeider: Maren Husebø

9

VIRKSOMHETSLEDERElisabeth Aarthun- van der Hagen Tlf. nr: 95 72 76 66

ASSISTERENDE STYRERBirte Berg Johannessen 80 % Tlf. nr: 95 72 76 66

KJØKKEN:Brit Reidun Hetland 60 %Khadija Rihani 100 %

10

VELKOMMEN TIL OSS/ PRAKTISKE OPPLYSNINGER / TILVENNING

Den første tiden i barnehagen får barna mange inntrykk og opplevelser. Dette er kanskje første gang barnet tar steget ut fra foresattes trygge armer. I Egenes Idrettsbarnehage blir barn og foresatte møtt av en primærkontakt som følger barnet den første tiden i barnehagen. Vi er veldig fleksible og fra første stund er vi opptatt av å ha en god dialog med foresatte, slik at vi blir kjent med barnets vaner m.m. og for å sikre god nok informasjon oss imellom til barnets beste. Vi opplever da at foresatte også får trygghet hos oss, noe som smitter positivt over på barna. ALLTID TIL BARNETS BESTE.

Dag 1: Foresatte er med barnet den tiden de er i barnehagen (2 timer).

Dag 2: Denne dagen vil personalet bli bedre kjent med barnet og vil be foresatte trekke seg tilbake. Kanskje spiser vi lunsj sammen (tid vil bli avtalt med personalet).

Dag 3: Denne dagen ønsker vi at barnet får oppleve kjernetiden uten foresatte (09.30-14.00).Den første tiden bør barnet ha kortere dager. Det kan være utfordrende for de små å begynne i barnehagen, derfor settes alltid barnets behov i fokus. Vi ønsker at barnet skal få en så god tilvenning som mulig med nok tid, trygghet og omsorg, slik at barnet får positive opplevelser og tilhørighet til gruppen. Hvis barnet har en bamse, koseklut/teppe, tutt og lignende – overgangsobjekt, er det fint hvis dette tas med i tilvenningen, slik at barnet har noe kjent i hånden når foresatte tar sine steg ut fra barnets rekkevidde.Det er nødvendig at barna har et sett med ekstra tøy liggende i garderoben i barnehagen og tøfler. Det skal også være regntøy/dress og et par gummistøvler/vintersko. Husk også votter og lue, når det er sesong for den slags.

Hver fredag ryddes det i garderoben og yttertøy tas med hjem for vask. For sikkerhetsskyld må det ikke være snorer i halsen på barnas tøy.

11

Mauren

Liten?Jeg?

Langt i fra.Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg helt pålangs og på tvers,

fra øverst til nederst.Er du større enn deg selv kanskje?

-Inger Hagrup

Huskeliste-de første dagene:

● Skiftetøy

● Tøfler

● Bamse/tutt

● ”Min bok”

● Bleier

● Vogn m/tilbehør

12

DAGSRYTMEN07.30 - Barnehagen åpner

08.30 - Frokost – varierer fra avdeling!09.30 - Aktivitet

11.15 - Lunsj12.00 - Hviletid - utelek/aktivitet

14.00 - Ettermiddagsmåltid14.30 - Utelek/innelek

17.00 - Barnehagen stengt

13

HVORDAN ØNSKER VI AT DERE SKAL BLI MØTT I EGENES IDRETTSBARNEHAGE

• Vi ønsker at DERE skal bli møtt med et smil• Vi ønsker å vise at vi ser dere med et; ”god morgen”• Vi ser alle som kommer inn i barnehagen ved at vi henvender oss til dere og spør om vi kan hjelpe med noe.• Vi ønsker at alle skal føle seg velkomne hos oss• Vi ønsker å være voksne som er tilgjengelige for alle barn i barnehagen. Selv om de tilhører en annen avdeling ønsker vi å være voksne som hjelper og er til stede for barna.

LEKER DERE TAR MED HJEMMEFRA OG TIL BARNEHAGENNoen avdelinger har faste lekedager. Da kan barna ha med seg leker hjemmefra. Da er det viktig at leken er merket med barnets navn. Leker som blir ødelagt blir ikke erstattet av barnehagen. Barnet må også kunne tåle at andre barn leker med deres leke. Andre avdelinger har ikke lekedager og da kan dere ta med leker hver dag om dere ønsker det. Det at avdelingene gjør det litt ulikt er hvordan dette fungerer for barnegruppen som helhet, og er en vurdering de voksne i barnehagen tar og evaluerer underveis i barnehageåret.

MERKING AV TØYI barnehagen har vi felles garderobe, noe som medfører ulike utfordringer. Vi ønsker å ha det ryddig i barnhagen og trenger derfor hjelp av dere foresatte. MERK ALT TØY med ditt barns navn, vi klarer ikke å holde styr på arvetøy og lignende. Er tøyet merket med barnets navn dukker det som regel opp igjen hvis det skulle forsvinne. Barnehagen erstatter ikke tøy som forsvinner. Har du noe som du er veldig redd for, vennligst ikke ta det med i barnehagen.

14

VISJON OG VERDIER

VISJON: ME GÅR FOR GULL

Vi ønsker å bli Norges beste barnehage ved å ha:

ET BANKENDE HJERTE FOR BARN I BEVEGELSE MED FOKUS PÅ LÆRING OG ERNÆRING

VERDIER: ERGO = E - Engasjement R - Respekt G - Glede O - Omsorg

Vi er pålagt av Stortinget å arbeide ut fra Rammeplanen. Den gir retningslinjer for barnehagens verdigrunn-lag, innhold og oppgaver. Den tar for seg 7 fagområder som er:

Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form

HVORDAN JOBBER VI I HENHOLD TIL RAMMEPLANEN I BARNEHAGEN?

Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet.(Rammeplanen s.5)

Barnehagen bygger på et helhetlig læringssyn, med omsorg, lek, læring og danning i fokus. I tillegg kommer sosial og språklig kompetanse og sju fagområder som er viktige deler av barnehagens læringsmiljø.Rammeplanen fremhever betydningen av voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, forstå og hjelper oss i barnehagen til å legge føringer for hvordan vi skal bidra til å oppdra barn til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Vi bruker planen aktivt på alle våre møter hvor vi planlegger samlinger, tema og aktiviteter.Personalet får gå på kurs for å bli inspirert til videre arbeid med rammeplanen, og de som har deltatt på kurs holder foredrag for resten av personalet på personalmøtene.

Vi bruker Inped som er et verktøy med klare mål og idèer innenfor hvert av de 7 fagområdene. Inped er et tverrfaglig verktøy som hjelper oss å rette fokus på faglig praksis. Det støtter oss i arbeidet med observas-jon og bidrar til å se hele barnet – et trent øye er utgangspunkt for pedagogisk dokumentasjon. I tillegg gir det oss et godt utgangspunkt for veiledning oss imellom.Vi går gjennom rammeplanen på ped.leder og pedagogisk medarbeidermøtene. Der alle kommer forberedt og vi diskuterer/drøfte teksten sammen. Hva betyr teksten for oss? Hvordan jobber vi med de ulike tema som rammeplanen tar opp? Vår implemitering av den i hverdagen.

15

DANNING

Danning har erstattet oppdragelse i formålsparagrafen. Det er mange svar på hva oppdragelse og danning er, hva som forener og skiller dem, og hvilke konsekvenser endringene i formålsparagrafen bør få i barnehager. Svarene henger sammen med hva vi tenker er gode liv, samfunn og mennesker. Høsten 2011 tar vi fatt på å jobbe med danning, som er et nytt punkt i Rammeplanen.

1.3 Danning gjennom omsorg, lek og læring

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende

verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på ånds-frihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og

livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Barnehageloven § 1 Formål, 1. ledd)

16

Engasjement, respekt, glede og omsorg

BARN

E- legge til rette for barna, være lydhøre voksne, være aktive voksne sammen med barna.R- se hver enkelt barn, se hver enkelt i en gruppe, ta de på alvor.G- være sammen med barna, vise at vi trives i deres selskap, tulle og tøyse, le mye (ha det gøy)O- Ha tid, tilstedeværelse fra voksne, sitte på gulvet, tilgjengelige voksne.

FORESATTE

E- ta foresattes forslag og innspill på alvor, alle skal bli møtt med et smil, i møtekomme foresatte, hei og god morgen.R- ta foresatte på alvorG- smile, vise at vi bryr oss om barna deres, være fremoverlente.O- være lydhøre på hva foresatte sier og deres behov.

ANSATTE

E- alle skal være delaktige, delta på møtene, tenne på hverandres ideer, tørre å komme med idèer.R- ikke baksnakking, framsnakking, unne hverandre alt det beste, gjøre hverandre godeG- hemmelig venn, overraske hverandre positivt, kunne si ting til hverandre, hjelpe hverandre, humorO- bry oss om hverandre, se hverandre.

17

VOKSENROLLEN - UTE

• Sette i gang lek/stimulere til lek• Aktive voksne• Veilede• Synlige voksne• Tilgjengelige for barna• Observere barna (klarer å løse en konflikt på annen måte)• Sitte på barnas nivå/høyde

VOKSENROLLE -AVDELINGENE

• Delaktige• Tilstede• Ta barna på alvor• Vise interesse• Veilede/rettlede• Legge til rette for god lek• Engasjement• Vise humor og glede• Omsorg• ERGO

VOKSENROLLEN - PÅ TUR

• Aktive voksne• Motivere barna• Opplegg der de kan utforske og mestre• Være drivkraft• Gi barna medvirkning• Sette i gang aktiviteter, der barna fullfører dem• Synlige voksne• Veilede• Observere• HMS REGLENE TIL BARNEHAGEN

VOKSENROLLEN- FYSISKE OPPLEGG

• Planlagt aktivitet - lage ”program”• I gangsetter• Aktive voksne• Opplagte voksne• Voksne må tørre å være tydelige• Glade voksne☺

18

BARNEHAGEKULTUREN

”Du skal være mot andre slik du vil andre skal være mot deg”

Hva betyr dette? (Kultur fortalt for barn)

• ”Slik gjør vi det hos oss”• ”Det sitter i veggene”• ”Klima”• ”Det som gjør at vi kan si ”vi” = Kulturell identitet

Definisjon av kultur (for eksempel)

• ”De ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et menneske overtar fra den foregående generasjon, og som man forsøker og bringe videre – ofte noe forandret – til den neste generasjon” (Klausen, 1994)

VÅRE TRADISJONERDet er flere tradisjoner knyttet til barnehagen vår, og her kommer en kort informasjon om dem:

Barnas fødselsdagVi har samling på avdelingen den dagen barnet fyller år, med sang og eventyr, samt at barnet får bursdag-skrone. Vi har felles bursdagssamling hver tredje måned i gymsalen. Da får alle som har hatt bursdag i de siste 3 månedene komme frem på en scene hvor de får krone, hvor vi synger og sender opp raketter. Et-terpå spiser og koser vi oss på avdelingen.

19

FN- dagen – 24. oktoberVi markerer dagen med å arrangere en fest for store og små i barnehagen. På forhånd lager alle barna kunstbilder som blir solgt til foresatte/besteforeldre, tanter og onkler. Vi har salg av middag, kaker, kaffe og te. Det blir utlodding av gaver som barna enten selv har laget eller tatt med seg hjemmefra. Det hele avsluttes med felles sang.

Advent og julHvert år lager vi egen juleplan med mange ulike aktiviteter og variert innhold. Denne tiden følger med mange hyggelige aktiviteter. Vi har felles adventstund i gymsalen hvor vi leser juleevangeliet og visualiserer det med stall og dukker. Vi lager ulik julepynt og julegaver gjennom hele måneden. SU arrangerer julefest første helgen i desember hvor vi ringer julen inn. Lucia har sin plass den 13. desember. Da går vi først i Luciatog i barnehagen hvor foresatte, tanter/onkler og besteforeldre kommer og ser på. Turen går så videre til sykehjemmet hvor vi synger og deler ut lussekatter. Vi har nissefest i barnehagen der alle kler seg ut i rødt og vi spiser nissegrøt, kanskje kommer også Nissen på besøk☺ Adventstiden avsluttes med et besøk til konserthuset og kirken.

Karneval og fastelavnVi kler oss ut og har karneval i barnehagen. Vi dramatiserer eventyr, har ulike leker og avslutter med å slå hull på en pinjata. Dans og sambarytmer hører til. Fastelavn/bollemandag spiser vi fastelavensboller med og uten krem. PåskeHvert år lager vi egen påskeplan som blir avsluttet med at vi pakker sekkene og drar til Viltskogen for å lete etter påskeegg, kanskje kommer påskeharen også☺Hver påske lager vi ulik påskepynt som barna får med seg hjem. Vi pynter hele barnehagen og arrangerer Gul – frokost, hvor alle foresatte, tanter/onkler og besteforeldre blir invitert.

17. maifeiring Vi innleder måneden med å fortelle hvorfor vi feirer 17- mai og så bli kjent med 17- mai sanger. I løpet av mai samles vi i barnehagen med flagg og fløyter for så å gå på besøk til Domkirken sykehjem hvor vi synger og hilser på de gamle. Etterpå går vi tilbake til barnehagen hvor vi griller pøler, hamburgere og spiser is. Vi har også tradisjonelle leker i barnehagen. Trafikkopplæring: Det er i hovedsak de eldste barna som får en innføring i de viktigste trafikkreglene. Vi har en intensiv kursuke på våren for førskolebarna. Som avslutning på trafikkuken får barna utdelt diplom.

20

BrannvernukeI anledning Nasjonal brannøvelse, vil barnehagen gjennomføre en uke med brannvernopplæring for førskolebarna. Brannvernuken er i uke 38.

BarnehagedagenGodt personale for gode barnehagerRegjeringen ønsker å satse på kvalitet i barnehagen. Med slagordet Vi kan! ønsker barnehagene denne kvalitetssatsingen velkommen. Satsingen er en anerkjennelse av at barnehagen har en viktig funksjon i samfunnet. Først og fremst for barnas hverdag her og nå – men også for deres videre liv. Det viktigste kvalitetskriteriet i barnehagen er barnehagepersonalet og vår kompetanse. Derfor må kom-petansen som både førskolelærere og andre pedagoger, barne- og ungdomsarbeidere og pedagogisk medarbeidere har, verdsettes.Vi kan! - Slagordet framhever barnas kompetanse, samtidig som vi ønsker å vise fram de ansattes kunnskap og kompetanse. Slik kan foreldre, nærmiljø og beslutningstakere få bedre kjennskap til oss i barnehagen.

SkidagBarna elsker snø og når den første snøen har lagt seg arrangerer vi skidag, hvor barna tar med seg sine egne ski og vi går bort til Stadion. Her lager vi skiløype for barn og voksne. Barna har med seg sekkene sine med kakao og kjeks.

21

Sommerfest: Samarbeidsutvalget (SU) arrangerer denne sommerfesten i juni. Dette er en avslutning på barnehageåret hvor vi ønsker hverandre god sommer med god mat og ulike aktiviteter.

FørskolebarnaVi har et eget opplegg for de som skal begynne på skolen. De får hver sine bøker med tall, bokstaver og oppgaver for barn i førskolealderen. Aktivitetene her går litt ut på det samme som skolestarterne, men vi har også tegneskole, leser, forteller, dramatiserer og lar barna medvirke til valg av aktiviteter. Barnehageåret avsluttes med en overnatting eller på tur.

22

SATSNINGSOMRÅDE – IDRETT LÆRING GJENNOM BEVEGELSE

Vårt fundamentale læringssyn er:

læring gjennom bevegelse og gjennom samspill med andre.Barnehagen vår er innredet slik at pedagogisk idrett kan foregå hele tiden. Gjennom pedagogisk idrett holder vi fokus på læring og utvikling på alle nivå; fysiske, sosiale, språklige og personlig læring. Vi har vok-sentilrettelagt vennskapsaktiviteter gjennom hverdagen ut fra barnas interesser og deres medvirkning. Vi har en stor lekeplass på utearealet som gir barna gode muligheter til kreativ lek og selvstendighetsut-vikling. Når vi er ute i barnehagen foregår det uendelig mye læring både motorisk, personlig, sosialt og språklig. Barna lærer å sette pris på å delta aktivt i aktivitetene og konkurransene hvor de lærer å tape og vinne med samme sinn, noe vi synes er viktig at barna lærer seg.Gjennom en aktiv læringsprosess mener vi at barna lærer mer om selv og de lærer hverandre å kjenne på en mer positiv måte, hvor språklig kommunikasjon settes i fokus. Barna lærer/utvikler seg veldig forskjellig- individuelt, noe vi tar høyde for når vi planlegger aktivitetene.I leken sikter vi hele tiden etter det vi kaller for ”Gylne øyeblikk”. De ”gylne øyeblikk” er et sentralt læringsbe-grep vi selv har utviklet ut fra teori om flyt. Det beskriver de tidspunkt hvor den mest intense læring foregår. Den foregår i lekens mest intense moment, hvor tiden nærmest står stille for barn og voksne. Verden må bøye seg for leken og alle i leken er 200% konsentrert. Gylne øyeblikk er en følelse av å mestre noe nytt, bevege seg utenfor komfortsonen sin.

For å skape optimale betingelser for de gylne øyeblikk og flyt, er vi som voksne i Egenes Idrettsbarnehage nødt til også å utfordre oss selv. Vi må kjenne oss selv, våre fordommer og våre kulturelle mønstre, slik at vi utvikler oss gjennom å oppleve mestring ved å tøye våre egne grenser. Vi tror alle utvikler seg best når man møtes med tillit og stor grad av frihet. Vi er aktive voksne som er sammen med barna på deres premisser.

“Livet er ikke det verste mann har og om litt er kaffen klar”(Kim Larsen)

Ved å opprettholde en dynamisk hverdag med plass for uforutsigbarhet, sørger vi alltid for å skape så mange læringsmuligheter for barna som mulig. Egenes Idrettsbarnehage er derfor i forandring. Vi voksne er delaktige sammen med barna på uteområdet eller i planlagte aktiviteter inne. Vi er en idrettsbarnehage- ikke for idrettens skyld men for pedagogikkens. Vi arbeider med pedagogisk idrett på vår egen måte. Det betyr blant annet at vi har planlagte strukturerte aktiviteter i vennegrupper, åpne aktiviteter på lekeområdet, i gymsalen, på tur, samt hver mandagsmorgen i gymsalen. Vi har masse av idrettsutstyr som skum- monduler, inne bandy køller, hekkhopp, lengdehopp, spydkast, erterposer, fotballer, håndballer, tennis baller, balanse bom, ribbevegg, m.m.Pedagogisk idrett rommer alle utviklingsområdene: Det sosiale, det følelsesmessige, det språklige, det fysiske osv. Pedagogisk idrett kombinerer sanser, bevegelse og at en kan glemme seg selv ut, både in-nendørs og utendørs. Pedagogisk idrett er en bevisst idrettslig og faglig anvendelse av elementer fra idrett, lek og bevegelse. Ved å ta utgangspunkt i barnet som helhet og ved å ha fokus på og være kroppslig aktiv, arbeider vi bl.a. med å utvikle barnas kreativitet, bevegelsesglede, språk, sosial kompetanse, etikk og moral. Formålet med å jobbe med pedagogisk idrett er å skape en kultur, hvor læringen foregår gjennom fysisk aktivitet. Vi legger vekt på barnas motivasjon - at pedagogisk idrett alltid skal være gøy. Leken er det vesentlige, så hvis for eksempel leken skal fortsette, så må det jobbes med reglene i leken. Pedagogikk er øyeblikkets kunst.

23

24

TEORI – PEDAGOGISK IDRETTVi arbeider med tre typer av idrettsformidling.Voksne - Barn: Styrt idrett tilrettelagt av voksne, hvor barna deltar i varierende grad. For eksempel: hinderløype, dans, Mini – Røris. Alle aktivitetene er planlagt av de voksne.Barn- Barn: Idrett som barn og barn i fellesskap tilrettelegger eller impulsivt finner frem til. For eksempel: Slåss lek på uteområdet, Gjemme leken, tikken/sisten, balanser på tur. Voksen- Voksen: Når en voksen inspirerer en annen voksen til å utfolde seg og vise sin bevegelsesglede. For eksempel: Sirkel trening i gymsalen, konkurranser blant de ansatte, tautrekking osv.Gjennom pedagogisk idrett som metode favner vi barns fysiske, psykiske, sosiale og kognitive utvikling uavhengig av hvor du kommer fra, geografi, sosial status, kultur og tid. Det er samholdet og gleden som er det sentrale. Gleden ved å være i bevegelse og stoltheten når man opplever å kunne noe mer enn før, mestringsglede. Mot og utholdenhet, styrkes av de voksne og de andre barns oppmuntring, gjør at barna prøver igjen og igjen, til de endelig lykkes. Hele følelsesregisteret bør få komme til anvendelse, og det er viktig, at barn også selv utforsker og prøver ut deres egne kompetanseområder. Redskaper og materialer skal utover det å utvikle barnas motorikk:

• Tilfredsstille deres nysgjerrighet• Appellere til deres sanser• Gi dem følelse av spenning• Åpne mulighet for fordypelse• Gi mulighet for utvikling av ferdigheter og kreativitet

Barnehagen har et stort ansvar når det gjelder å gi barna rikelig med tid til fysisk utfoldelse. Slik stimuleres sanser og motorikk, selvoppfatning og følelser gjennom å mestre ferdigheter og utvikle sosial kompetanse, erkjennelse og begrepsforståelse. I samsvar med andre blir barnet utfordret i fysisk utfoldelse og lek. De fysiske utfordringene kan være at leken krever fysiske ferdigheter, som å holde balansen under løpe- og fangeleker. Utfordringene kan videre være sosiale eller kognitive, for eksempel ved at barnet må samarbeide for å holde leken i gang, som å ta på seg oppgaven med å være den som ”har den” i sisten.Kognitive utfordringer kan bl.a. innebære forståelse av regler i leken, for eksempel hva skjer når en har tatt noen eller blir tatt i sisten? Opplevelse av mestring av dette har betydning for barnet. Våre handlinger og vår opplevelse av ulike situasjoner styres av vår selvoppfatning. En positiv selvoppfatning er en forutsetning for GOD mental helse (Skaalvik og Skaalvik 1988).

25

BEVEGELSE, SANSER OG MOTORIKKLek er en aktiv handling, og kroppen er et nødvendig redskap og uttrykksmiddel for å holde leken i gang. Allsidig utfoldelse i lek stimulerer utviklingen av ferdigheter som brukes i samspill med jevnaldrende.Barnas verden er en kroppslig verden. Ved hjelp av sansene har barn kontakt med omverden. Informasjon mottas og formidles via sansene. Barnet eksisterer gjennom kroppen fordi det forholder seg fysisk utfor-skende til sine omgivelser.I leken kan barn hengi seg, fortape seg og distansere seg fra den virkelige verden. I leken ledes barnet inn i en mental tilstand hvor det opplever stor grad av glede, samtidig er leken en arena for læring. For et lite barn er bevegelse og handling grunnlaget for hele utviklingen. Motorikken er nødvendig for fysisk trivsel, vekst, kretsløp, åndedrett, organfunksjoner og bevegelsesapparat (Ahlmann 1998).Med gode betingelser vil barn gjennom sin fysiske utfoldelse utvikle et repertoar av grovmotoriske bevegel-ser som senere utvikling bygger på. Gjennom leken utvikles bevegelsesevnen på en naturlig måte. Bevege-lsesevne er motorikk. Definisjonene på motorikk er mange. Bevegelse innebærer en aktivisering av nerve-system og muskler. Jagøien og Hansen (2002:53) definerer begrepet slik:

“Motorikk innbefatter alle funksjoner og prosesser som er med å styre og kontrollere våre kroppslige bevegelser”.

Motorikk er en del av barnets totale utvikling og innebærer at barnet behersker bevegelser bedre og bedre.Motorisk utvikling kan deles i to hovedområder: Grovmotorikk og finmotorikk. Grovmotorikk omfatter grunn-leggende bevegelser som å gå, løpe, rulle og kaste.Finmotorikk omfatter hendenes og føttennes bevegelser og samspillet mellom synet og hendene/føttene. Dette kalles øye- hånd- og øye- fotkoordinasjon.Barn lærer først å beherske de store bevegelsene. Etter hvert øker kontrollen over mindre bevegelser i hen-der og føtter. Bakgrunnen for at utviklingen skjer i denne rekkefølgen, er at utviklingen starter i kroppsstam-men og går utover i armer og ben på et senere tidspunkt.

BEVEGELSE, SELVOPPFATNING OG SELVFØLELSEForskning viser at hvis man gir barn gode og varierte muligheter til optimal motorisk stimulering og utfold-else, vil barnet ha gode forutsetninger for videre utvikling i form av mer positiv selvoppfatning. Når barn blir klar over hvordan kroppen beveger seg og lærer seg å styre bevegelser, får de selvtillit. Barn som utvikler et positivt forhold til egen kropp, vil ofte utnytte mulighetene til å oppleve, sanse og erfare gjennom ulike former for fysisk aktivitet. Disse barna får en bredere erfaring med tanke på å forstå seg selv, andre mennesker og omgivelsene, sammenlignet med barn som er utrygge ovenfor egen kropp (Berg og Kippe 2006).

KONSEKVENSER FOR BARNEHAGENBarnehagen har et stort ansvar med tanke på å gi alle barn god mestringsopplevelse. Leken kan også utøves i et bredere perspektiv når barna blir eldre. Barn har stor visuell forestillingsevne og livlig fantasi, og dermed gode forutsetninger for å kunne lage historier med tilhørende bevegelser. Dette gjør at de som kanskje i utgangspunktet ikke er så modne motorisk, også kan få stor innflytelse i leken.

BEVEGELSE OG LÆRINGEn aktiv kropp sanser omverden gjennom berøring, lukt, smak, syn og hørsel. Uten denne evnen til sansing og persepsjon kan vi ikke eksistere som reflekterende mennesker med språk og identitet. Videre er gode motoriske ferdigheter viktige både ved skriveaktiviteter og artikulasjon, og god motorikk er grunnlaget for et positivt selvbilde. Godt selvbilde vil i neste omgang være viktig for all innlæring, også lese- og skriveinn-læringen på skolen (Berg 2002).Barns fysiske utfoldelse i barnehagen utvikler motorisk kompetanse og gir tilgang til lek med andre. Slik kan barnet på en positiv måte gå inn i sosialiseringsprosessen med jevnaldrende. Leken blir en arena for so-sialisering, intellektuell stimulering og læring. En positiv selvoppfatning og positive følelser overfor seg selv utvikles. Det styrker både fysisk, psykisk og sosial helse.

26

ÅRSHJUL for motoriske mål

SEPTEMBER OG MAI

Friidrett MÅL: Økt kroppsbevissthet gjennom allsidig bruk av kroppen.

0-3 ÅR:Hinderløype, gå i trapper, klar ferdig gå, turn, skummgummispyd kast, høydehopp (Fun atletics), kast, hopp, nedslag

3-6 ÅR:Alt fra 0-3 år, trappeløp, minirøris, trillebåren, stå på hender, turn, matte, fun atletics m høyde og lengde

Hinderløype, gå i trapper, klar ferdig gå, turn, skummgummispyd

Alt fra 0-3 år, trappeløp, minirøris, trillebåren, stå på hender, turn,

• GRUNNLEGGENDE MOTORISKE FERDIGHETER

• ØYE- HÅND KOORDINASJON

• REAKSJONSEVNE

• BØYING, STREKKE OG VRI

• SATS, SVEV OG LANDING

AUGUST OG JUNI

Tradisjonell barneakti vitetMÅL: Stimulere barns lekeinitiativ og tilby lek og spill der barna er i fysisk aktivitet, og opplever glede og mestring gjennom fellesskap.

0-3 ÅR:Sangleker/Bevegelsessanger, Regler for eksempel: alle mine kyllinger kom hjem, troll i eske, bjørnen sover, titt tei, hermeleken

3-6 ÅR:Paradis, strikkhopp/hoppestrikk, Gjemmeleken, hoppetau, sangleker, stolleken (men bruk rockering/erterposer), hermeleken, haien kommer, rødt lys, alle mine kyllinger, politi og tyv, stiv heks, alle typer tikken: par tikken, doktor tikken

• INNFØRING I BARNEKULTUREN

• REAKSJONSEVNE

• SPENST

• BALANSE, RYTME, TURTAKING, KOORDINASJON, TAKTIL- OG VESTIBULÆR- SANS

JANUAR

BalanseMÅL: kjennskap til ulike kroppsstillinger og økt kropps-beherskelse gjennom vestibulær sansen (likevekts-sansen)

0-3 ÅR:Hinderløype, ulendt terreng, ute og inne, fryslek, viltskogen, hermeleken, balansesyklene, skøyter, trappetrening, teip på gulvet, stektikken, lek i svømmebassenget, balansebom, erterposer på hodet, tau mellom trær-balanse

3-6 ÅR:Alt som 0-3 åringene, sykle, ski, mini røris, svømming, balansere med tau, balanseline, sparkesykkel, klatrestativ, doktortikken, stylter, strikk, strektikken, rockering

• BARNA SKAL ØKE SIN BALANSE- EVNE GJENNOM AKTIVITETER

MED VESTIBULÆR SANSEN

27

DESEMBER

SANSE-sti muleringMÅL: All Sansestimulering er viktig for at barnet skal danne seg et mest mulig helhetlig bilde av kroppen sin.

0-3 ÅR:Balanse på ulikt underlag, baking, matlaging, blindebukk, kjenne på ulike gjenstander med bind for øynene, lukte og føle på ting i naturen, kimslek, gå tur i skog og mark, smakelek

3-6 ÅR:Alt som 0-3 åringene, massasje, ulikt undelag/barbeint, blindelek i taubane

• FINMOTORIKK / GROVMOTORIKK

• TAKTIL SANS

• KINESTETISK SANS

• VESTIBULÆR SANS

• SMAK-, LUKT- OG HØRSEL SANS Ved å bruke hendene i skapende akti vitet sti muleres barnas motoriske ferdigheter og kreati ve evner.

FEBRUAR

Start/stopp-reaksjonsevneMÅL: stimulere reaksjonsevne og hurtighet

0-3 ÅR:Danseleken, bjørnen sover, klar ferdig gå, stafett, hokus og pokus, rulle, huske/disse/ronse, Hermeleken, snurre barn rundt.

3-6 ÅR:Rødt lys, alle mine kyllinger, rockering-leken, kappløp (springe baklengs), haien kommer, hauk og due, leketøysbutikken, snipp og snapp, mor får jeg lov, kongen befaler, stafett, hermeleken.

• UTVIKLE KROPPSLIG BEVISSTHET

• UTVIKLE KROPPS BEHERSKELSE

• STIMULERE VESTIBULÆR SANSEN

OKTOBER

Musikk, dans og bevegelseMÅL: Oppleve gleden av å bevege seg til musikk og utvikle evnen til å bruke kroppen som uttrykksform

0-3 ÅR:Sangleker, danseleker, minirøris, Egenes dansen, bevegelsesleker, hermelek, vannlek

3-6 ÅR:Sumba, danselek, minirøris, Egenes dansen, bevegelseslek, magedans, vannlek

Musikk, dans og bevegelse

• UTVIKLE DEN KINESTETISKE SANSEN

• KOORDINASJON

• KROPPSBEHERSKELSE GJENNOM VARIERTE BEVEGELSER

28

MARS

Krype, klatre og rulleMÅL: Stimulere de grunnleggende begelsene

0-3 ÅR:Trappene, hinderløype, tur i ulendt terreng, forskjellig undelag, rulle ned ”haugene” på uteområdet, ribbevegg, hermelek, rulle rundt gul stang på balanse bommen

3-6 ÅR:Alt på 0-3. Og klatre i trær, taulandskap, slengtau, klatrenettet ute, skigåing

Krype, klatre og rulle

• Danne et godt fundament med tanke på barnas videre motoriske utvikling.

• Sti mulere asymmetriske bevegelser

• Kroppsbeherskelse, U-hu og A-ha opplevelser.

• Kroppsbevissthet

Motoriske begrep

GRUNNLEGGENDE BEVEGELSER Naturlige bevegelser

Gå, løpe, hinke, hoppe, danse, skli, gynge, rulle, stå, åle, lø� e, bære, balansere, henge, svinge, kaste, fange, jage, jakte, skyve, dra, trekke, klatre, slenge, snurre, herme, erte, skape seg, leke med ting, leke i vann, leke på is, leke i snø osv…

FYSISK KAPASITET Utholdenhet, styrke, spenst, hurtighet, reaksjon, romorientering, øye – hånd og øye –fot koordinering, tilpasset kra� innsats og muskulær spenningsregulering

NOVEMBER OG APRIL

BALL-ti lvenningMÅL: Koordinasjon og kjennskap til ulike typer ball og ballspill

0-3 ÅR:Fotball, trilleball, kasteball i kurv, land hockey/innebandy, Bli kjent med ulike typer baller: store, små, myke, harde, ballonger, gå med ball.

3-6 ÅR:Fotball, håndball, tennis, kasteball i kurv, Stafetter med ball, løpe med ball (lage tunell med beina og sende ballen gjennom), hjørne fotball, ta hys/mottak, Basket, volleyball, Basket, golf, bowling, kaste mot blink

BALL-ti lvenning• GROVMOTORISK TRENING, bevegelse i gitt retning med og uten ball.

• ØYE- HÅND, ØYE – FOT

• KOORDINERING

• MOTTAK OG KAST, beregne, styrke, avstand og retning.

• SAMARBREID, lagspill og samspill

• HØRSELSANSEN sti muleres veldig her.

29

Pedagogisk idrett En idrett sbarnehage -ikke for idrett ens skyld, men for pedagogikkens

Pedagogisk idrett er en bevisst og faglig bruk av elementer fra idrett , lek og bevegelse.

Vi ser på barnet i sin helhet og har fokus på å være kroppslig aktive. Vi utvikler barnas kreative evner, med bestemmelse, bevegelsesglede, kropp og helse, kommunikasjon, språk og tekst, sosiale kompetanse, etikk, religion og � loso� , i tillegg til antall, rom og form, natur, miljø og teknikk, nærmiljø og samfunn

Formålet med pedagogisk idrett er å skape en kultur hvor læring skjer gjennom fysiske akti viteter.

Barnas motivasjon vektlegges for å skape gode og vedvarende idrettsvaner og for at kroppsligheten og bevegelsene skal bidra til � yt og gyldne øyeblikk. Pedagogikk er øyeblikkets kunst.

En stol er en misforstått seng.

Når vi sett er oss ned går hjernen på

stand by – så tror den vi skal sove.

KROPPSBEVISSTHET Det er ikke noen entydig de� nisjon på kroppsbevissthet. Det som ligger i ordet er sterkt knyttet til den kinestetiske sansen, bevegelsessansen, � ere mener at den taktile og den vestibulære sansen er like viktig. Gjennom sanseapparatet oppnår barna en visshet om hvor kroppen be� nner seg i rommet, i forhold til andre personer og ting. Jo bedre disse sansene er integrert hos barnet, dess bedre kroppsbevissthet har barnet.

KROPPSBEHERSKELSE I mangel på en god de� nisjon på dette begrepet mener vi at jo bedre kroppsbevissthet barna har dess bedre kroppsbeherskelse har de.

30

KONTORNYTTKontornytt er et skriv som blir skrevet av oss som jobber på kontoret. Skrivet kommer når vi har informasjon å gi. Dette skrivet blir lagt ut på barnehagens hjemmeside. Det blir informert om planleggingsdager, påmin-nelser, litt om livet i barnehagen og aktuelle nyheter.

INFORMASJONSFLYTEN PÅ HUSET OG UT TIL FORESATTEHver dag når du kommer til barnehagen går vi gjennom en felles gang hvor det henger fotoskjermer med bilder fra hverdagen. Dere blir så møtt av de voksne på barnas ulike avdelinger hvor vi utveksler viktige beskjeder som måtte angå barnet.Avdeling Sprint som er førskolegruppen holder til i huset ute på lekeområdet. De har egen inngang, der har de en tavle hvor personalet skriver opp informasjon til foreldrene.Når dere henter barnet får dere informasjon av de ansatte på avdelingen om barnets dag. Dette vil variere fra da til dag. Hvis det skulle være noe spesielt med ditt barn vil du få denne informasjonen. De som henter barn i barnehagen må alltid få kontakt med barnehagens personal og vise at de går for dagen. Hvis barnet blir hentet av en annen enn foresatte, skal det alltid varsles avdelingen på forhånd.Personalet på avdelingen lager månedsplan og månedskriv som utgis ved overgangen til ny måned.Avdelingene sender ut mail hvis det skulle være behov for det og legger aktuell informasjon på hjemmesiden. Foresatte får tilbud om 2 foreldresamtaler i året. Den ene er obligatorisk.Samarbeidsutvalget (SU) sender også ut mail om saker som de videreformidler eller ønsker høring på.Hvis foresatte har ros eller ideer til barnehagen, henger det en postkasse på veggen inn til personalrommet. All tilbakemelding tas imot med takk og vi ser på det som flott medvirkning i barnehagehverdagen.

31

KJØKKENErnæring er blant hovedsatsningsområdene i barnehagen. Vi serverer frokost, varm lunsj og ettermiddagsmåltid med frukt og grønt hver dag. Vi har en fire ukers rotasjonsmeny som er laget i samarbeid med ernæringsspesialistene fra Stavanger Universitetssykehus (SUS). Dette for at menyen skal være riktig sammensatt med tanke på rett næringsinnhold. Vi har utarbeidet et eget årshjul for kjøkkenet der vi tar for oss ulike tema og variasjoner i forhold til sesong og tradisjon.For mer utfyllende månedsmeny se vår hjemmesiden: www.egenes.barnehage.no

Frokost serveres mellom 08.00 og 09.00. Da varierer det mellom havregrøt, brødmat eller sunne frokost-blandinger. Til brødmåltidene serveres det tomat, agurk og paprika. Pålegget forøvrig varieres, slik at det skal bli mest mulig spennende å spise frokost. Vi vet alle viktigheten av en god start på dagen for å få nok energi til å takle dagens oppgaver og aktiviteter m.m.

Varm lunsj serveres mellom 11.00 til 12.00. Lunsjmenyen er en fire ukers meny, slik at det skal være variasjon i smak, konsistens og farge. Med satsing på ernæring, er fisk en naturlig del av menyen og serveres to ganger pr. uke, ellers varierer vi med for eksempel, kjøttkaker eller kylling. Dette får de servert med grønnsaker og potet/villris/fullkornpasta. ”Tallerkenmodellen” brukes slik at det serveres lik del av karbohydrater, proteiner og grønnsaker.

Ettermiddagsmåltidet serveres mellom 14.00 og 15.00. Her varieres det mellom hjemmelagde rundstykker, brød, knekkebrød og yoghurt. Det serveres smoothie eller frisk frukt til dette måltidet.

32

33

34

35

36

EGENESLEKENEEgeneslekene er et arrangement hvor vi i Egenes Idrettsbarnehage inviterer flere barnehager fra nærmiljøet til en aktivitetsdag. Det er nå blitt en tradisjon å arrangere Egeneslekene her hos oss. Arrangementet holdes hvert år i slutten av mai. I forkant av lekene sender vi ut ”frierbrev” og spør om foreldre/firma har anledning til å sponse lekene. Vi kjøper aktivitetsutstyr, medaljer og diverse annet utstyr, av sponsormidlene. Mai 2011 ble sponset med penger, frukt, t-skjorter, drikkeflasker, hånddesinfisering, refleksvester, kokkeforkler og kulepenner. Disse midlene setter vi utrolig stor pris på og de er med å gjøre det mulig for oss å gjennomføre dagen.Barnehagen leier denne dagen idrettsarenaen Stavanger stadion fra klokken 10-12, samt et stort musikkanlegg for dagen. Dette er en STOR dag for oss med mange forventingsfulle barn og voksne.Målet med dagen er at alle skal få oppleve mestringsglede av det å være i bevegelse. Her er det aktiviteter for 1 åringene og helt opp til 6 åringene. I år var vi ca. 480 barn påmeldt og ca. 150 voksne.Dagen starter alltid med en felles oppvarming. I år startet vi med vår egen Egenes Idrettsbarnehage koreograferte dans til sangen Waka Waka. Det var en kjempegod start på dagen!Ute på idrettsarenaen har vi poster inndelt etter aldersgrupper. Noen av postene er: Hinderløype, erterposekasting, lengdehopp, sprint, diskoskasting, spydkast, høydehopp, sykkelløp, fallskjerm, sangleker, 60 meteren, fotballskudd, potetløp m.m.

For de eldste barna arrangerer vi fotballskole. Barnehagene melder på barna i forkant av dagen, slik at vi vet hvor mange som vil delta. For å kunne gjennomføre denne fotballskolen, stiller ivrige foresatte, noe som skaper et flott samarbeid og er veldig stas for barna. Barna får hver sin ball, hvor de får leke seg med ballen gjennom kjegler og andre utfordringer. Tilslutt får barna skyte på mål hvor en av de voksne står.

37

Rundt Stavanger stadion plasserer vi drikkeposter og fruktfat, slik at barn og voksne kan gå og få seg noe påfyll underveis og holde energien på topp.

Barnehagene styrer seg selv i forhold til å spise medbrakt nistemat og legge inn egne hvilepauser. Dette gjør at dagen fungerer optimalt for liten og stor.

Dagen blir avsluttet med at alle barna får hver sin medalje og at de voksne har en drakamp seg imellom. Den barnehagen som vinner får ha vandrepokalen i sin barnehage i ett år. Året etter må de ta pokalen med seg og da konkurreres det blant de voksne på ny om pokalen.

Vi gleder oss allerede til neste års begivenhet!

38

KOKKESKOLEN

5 års gruppen har ”kokkeskole” en uke hver vår. Da lærer de om kokkeyrket. De får være med kokken på kjøkkenet og lage sin egen mat fra bunn av som de får spise etterpå.

Avdelingene har kjøkkentid ca. en dag i uken der barna deltar i matlagingen. Da baker de eller lager andre spennende ting som de får smake på. Da lærer de også om dyrking, høsting og ulike mattradisjoner.

39

40

• Sesongens frukter og bær• Tema: Hva fi nnes i havet som kan spises• Vi jobber med jærbakst, alle lager en sunn deig• Hjemmelaget brød fra kjøkken til salatbu� et• Karneval

• Sesongens frukt og grønnsaker• Tradisjonell husmannskost som: Lammefrikase, kjøttkaker, lapskaus, levergryte, komlemiddag (Avdelingene hjelper til)• Vi sår i urtehagen• Gul frokost for foresatte

• Sesongens frukt og bær• Grillmat på uteområde• Egenes lekene• Sommerfest• Kokkeskole for de eldste barna

JANUAR / FEBRUAR

• Fest• Kornsorter• Barna får være med på sløying av fi sk• Læring• Matvaner• Fantasi og kreativitet• Taktilesansen

MARS / APRIL

• Alt om kjøtt og fi sk• Humor• Nytt liv• Tradsisjoner• Øke variasjon i det man spiser• Filosofi • Helse

MAI / JUNI

• Læring• Glede• Årstidene• Utvikles til å bli en bevisst forbruker• Organisering• Fest• Bli kjent med egne sanser og egen smak• Antall, rom og form• Besøke bondegård for å se på lam

• Sesongens frukter, bær og grønnsaker• Glamat i Egenes Idrettsbarnehage: fokus ernæring• Restaurant på uteområdet• Avdelingene lager mat• Bli kjent med barnehagens matrutiner• Smake på ulik mat• Frokost buff et• Være med å høste inn ulike frukt, bær og grønnsaker.

JULI / AUGUST

• Bearbeide mat• Være med på matlaging• Forsyne seg selv• Bordskikk • matematikk• Lære om korn• Råvarer, ingredienser og næringsmidler• Stemning rundt måltidet• Matretter/mat• Kjøkkenredskaper og metoder• Alt om frukt og bær

41

• Korn høsting• Grønnsaker/markens grøde• Sesongens bær/hjemmelaget syltetøy og sa� • Høstens frukter/bearbeiding av ulike frukter

• Internasjonal måned• Barna i egenes skal få kjennskap til mat fra andre nasjonaliteter • Spennende brød fra kjøkken (overraskelse)• 24.10 - FN-dagen markeres og foresatte, slekt og venner får innblikk i månedens arbeid

• Sesongens frukter og bær• Hjemmelaget brød fra kjøkken til salatbu� et• Forberedelse til jul - vi lager julepålegg• Baking• Julebord/kalkun m/tilbehør• Nissefest m/julegrøt• Julefrokost for foresatte• Lucia, lussekatter baking

AUGUST / SEPTEMBER

• Alt om grønnsaker• Lek og læring• Fem om dagen• Turmat

OKTOBER

• Smakssans• Kommunikasjon, språk og teksforståelse• Etikk, religion og fi losofi

NOVEMBER / DESEMBER

• Alt om meieriprodukter• Tradisjoner • Farger• Baking• Undring• Hygiene• Innkjøp• Lukter• Kos• Oppskrift er• Hjemmelaget mat • Smak

42

BEDRIFTHELSETJENESTEN

Vi har inngått et samarbeid med Stavanger bedriftshelsetjeneste. Vi har laget et årshjul for Egenes idrettsbarnehage om hvilke saker vi skal ha fokus på. Hovedmålet med denne funksjonen er:

• Beholde den ansattes helse gjennom et godt arbeidsmiljø• Forebygge helseskader som skyldes risikofaktorer i arbeidet• Forebygge utstøting fra arbeidslivet• Opprettholde et godt arbeidsmiljø• Forebygge eller minimalisere helsesvikt etter sykdom eller ulykke på arbeidsplassen• I 2010 fikk vi prisen: Nordens beste ergonomisk bedrift

SAMLINGSSTUNDSamlingsstunden skal lokke, påvirke, engasjere og more barna. Gjennom leken gjør barna sine erfaringer. Målet er at samlingsstunden skal inspirere barna til lek og fantasi, et rikere språk og at de kan bli inspirert til å gjenskape fortellingen og sangene fra samlingsstunden ut fra egne ferdigheter og forståelse. Fortellingen skal gjenspeile seg i leken til barna både ute i barnehagen og inne på avdelingen. Dersom de får vekket interessen for litteratur og underholdning, kan barna få et godt grunnlag for lese- og skriveprosessen.Vi bruker ofte dramatisering og lek i samlingene, noe som fanger stor oppmerksomhet hos barna. Da bruker vi konkreter som for eksempel ville dyr når vi synger om “Dyrene i Afrika”. Denne type jobbing passer på alle alderstrinn i barnehagen.Historiefortelleren blir et språklig forbilde både når det gjelder uttale, meningsoppbygging, nye ord og begreper. Samlingsstunden oppmuntrer barna til å ta initiativ og til selv å fortelle. Lokker barna til aktivt å lytte til fortellerens ord og ta til seg “bildespråket”. Samlingsstunden kan vekke barnas fantasi. De lokkes til å bruke fantasien og til å videreutvikle den.Vi synes vi lykkes med samlingsstunden når barna tar med seg innholdet i samlingen og overfører det til lek inne og ute i barnehagen. Barna har fantasi til å finne pinner og lignende når vi er på tur i skogen og ha en lek rundt dette. Samlingsstund for små barn er til for å skape forutsetninger for at barn skal utvikle seg til harmoniske og fantasifulle barn, med tro på seg selv, med et velutviklet språk og god begrepsoppfatning.

ERNÆRINGMatvaner og kosthold påvirker helsen gjennom hele livet. For barn er ernæring sammen med fysisk aktivitet nødvendig for normal vekst/utvikling og for å ha overskudd til lek og læring. I tillegg til å fremme gode kostvaner og helse, kan en rekke pedagogiske aktiviteter og mål knyttes til mat og måltider. For eksempel: barns delaktighet i matlaging, dyrking, høsting og lokal matproduksjon, læring om ulike kulturers mattradisjoner, språklig utvikling, utvikling av lukt- og smakssans, utvikling av finmotorikk, selvstendighet og samspill med andre, kunnskap om sammenhengen mellom mat, kropp og helse.

Kosthold og aktivitet går hånd i hånd. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet, inne og ute, er av stor betydning for utviklingen av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse.

43

PROSJEKTARBEID I BARNEHAGEN

Rammeplanen pålegger barnehagene til å arbeide med et faglig innhold og til barns medvirkning. Prosjektarbeid er en arbeidsform som ivareta dette. Et prosjekt oppstår ut fra barnas medvirkning, de voksnes observasjoner, fra noe vi har opplevd eller noe vi har sett. Barna har medvirkning i prosjektarbeidet, men personalet har hovedansvaret for at arbeidet kommer i gang og drives framover. Det er viktig at de voksne går ut av formidlingsrollen og lar barna bruke tid på å lure/undre på ting. Likevel er det nødvendig at voksne har nok kunnskap og er inspiratorer når tiden passer for det. Barna kan ha behov for innspill for å se nye retninger. Da kan voksne legge ut nye spor, stille de forløsende spørsmålene, finne noe interessant å vise fram eller la barna gå tilbake i arbeidsprosessene for så å finne nye løsninger og utfordringer. Prosjektarbeid muliggjør nettopp at vi lærer gjennom deltaking i fellesskapet om spørsmål barn er opptatt av. Et prosjekt kan vare en uke eller i flere måneder. Eksempler på ulike prosjekter kan være; eventyr, FN prosjekt, ”i gamle dager”, matprosjekt og lignende. Målet når vi jobber med ulike prosjekter er:

• Gjøre barna til hovedpersoner i prosjektet• Bidra til læring og utvikling hos barna• Se det enkelte barnets behov og interesser• Synliggjøre det pedagogiske arbeidet i barnehagen• Skape refleksjon, bevisstgjøring og utvikling hos personalet• Vekke barns nysgjerrighet – skape et godt læringsmiljø

44

ANDRE SATSNINGSOMRÅDER

SOSIAL KOMPETANSE

Kort fortalt handler sosial kompetanse om ”å lykkes i å omgås andre”

Tidlig erfaring med jevnaldrene har stor betydning for barns samspillferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse er ikke medfødt, det læres gjennom målrettet læring og egen erfaring blant annet gjennom empati, rolletaking, selvkontroll, lek, glede og humor. Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk.Sosial kompetanse betyr å kunne forstå andres ulike perspektiv og roller, kunne ta avgjørelser og handle sammen med andre, vurdere problemer og løse ulike oppgaver.I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved innlevelse, empati og medfølelse. Dette skjer gjennom kroppslige og språklige handlinger.Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Vi benytter ALLE MED som er et verktøy for å kunne sikre barnet et best mulig pedagogisk tilbud.

45

Vi voksne skal:• Legge til rette til en hverdag som skal være preget av gode følelsesmessige opplevelser, glede, humor og estetiske opplevelser.• Være bevisst i å lytte og tolke barnas kroppsspråk, og være observante i forhold til deres handlinger.• La barna få være med å påvirke og bestemme over sin egen hverdag. Barn skal ha rett til å bli hørt.• Gi barna rom og tid til lek og samspill i hverdagen. • Lære barna å gjenkjenne andres følelser og kunne sette seg inn i en annens rolle (empati).• Være gode rollemodeller for barna ved å hjelpe, dele, inkludere, vise omsorg for, veilede og samtidig rose og oppmuntre positiv atferd hos barna.• Stimulere barna til å ta initiativ i forhold til andre barn, og kunne hevde egne meninger, ønsker og behov.• Verdsette det enkelte individ, samt gruppa som helhet.• Møte og støtte barn slik at den enkelte opplever mestring og glede over livet.• Være aktive og tydelige for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø.• Skape relasjoner.

TRAS OG ”ALLE MED”Er observasjonsskjema som vi bruker for å kartlegge barnas sosiale ferdigheter og språkutvikling. Materialet gjør det blant annet mulig å vurdere et barns språkutvikling i forhold til det som er forventet på ulike alderstrinn. Observasjonene ligger til grunn til foreldresamtalene.

ALLE MED er et lettfattelig observasjonskjema der barnets utvikling kommer tydelig frem. Et skjema som følger barnet gjennom hele barnehagetiden og gir ett helhetlig bilde av barnets mestring. Skjemaene fylles ut til foreldresamtalene, men observasjonen vil vare over lengre tid for å kunne gi et mest mulig realistisk bilde. Disse vil dokumentere hvilket språklig og sosialt nivå barnet befinner seg på.For å danne oss ett helhetlig bilde av barna, er det viktig å se språk og sosial mestring i sammenheng. Ved å bruke TRAS og ALLE MED som observasjonsmateriale kartlegger vi lettere barnets sosiale atferd.

46

SPRÅKSTIMULERINGEn av de viktigste faktorer for språkutviklingen er å anerkjenne barnas måte og kommunisere på. Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Vi ønsker at barna skal få oppleve gleden ved å bruke språket som kommunikasjonsmiddel. Barna skal få oppleve kommunikasjon som morsomt, og at det åpner seg nye muligheter når de bruker språket aktivt. Gode språklige ferdigheter er viktig i all deltakelse i det sosiale liv samt lek og læring. Barnehagen skal legge forholdene til rette slik at barna får mulighet til å uttrykke og utvikle seg i samspill med andre. Målet er å gjøre barna språklig kompetente.

Vi voksne skal:• Kommunisere med barnet, sette ord på opplevelser og handlinger, gi barn førstehåndserfaringer• Være språklige forbilder• Stimulere barnets videreutvikling av språk• Gi barnet mulighet til å møte mye og variert litteratur (Bok depot)• Legge til rette for språkleker (Vitser, rim og regler, ordkort, data og spill)• Gjennomføre høytlesing (barnelitteratur, eventyr og fortellinger) og medlesing• Legge til rette for lek med tall og bokstaver

MESTRINGÅ oppleve mestring gir barna trygghet til å strekke seg enda lengre. Å klatre litt høyere enn siste ribbe i ribbeveggen, ta ett par skøytetak ekstra, finne balansen på sykkelen, hoppe ned fra ulike høyder, legge seg på rygg i bassenget og kjenne at vannelementet er godt å bevege seg i. Hver dag ser vi gleden i barnas øyne over disse opplevelsene og hver dag får vi fanget disse øyeblikkene. Hver dag er det barn i Egenes Idrettsbarnehage som tøyer sine egne grenser og er med på å bestemme hverdagens innhold.

BARNAS MEDVIRKNINGBarn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.(Barnehageloven § 3 Barns rett til medvirking)

Årsplanen må konkretisere barnehagens arbeid med å legge til rette for barns medvirkning. Barn kan delta i planleggingsarbeidet med direkte innspill i samtaler om hva de liker å foreta seg i barnehagen og ved at de uttrykker seg på andre måter. Personalets nøkkelord for barns medvirkning er å være lyttende for å kunne forstå HVA BARNA MENER OG ØNSKER.Vi har barneintervjuer når barna er modne nok til det. Da snakker vi sammen med barna slik at de også på denne måten får bidra til medvirkning. Da samtaler vi med barna om hvilke interesser de har, hva de ønsker å gjøre i barnehagen. På denne måten møter vi barna med respekt, forståelse og bruker tiden direkte med barna og tar deres ønsker på alvor. Dette arbeidet er utrolig nyttig, vi lærer oss å bli kjent med barna på en annerledes måte hvor vi ser at barna blir stolte og glade når de får oppfylt sine ønsker.

MEDVIRKNING I BARNEHAGEN

Eksempel: Barna ønsket å ha med 2 hjulsykkelen sin, hvor de voksne tok barna på ordet og arrangerte sykkeldag med egen Quiz.

47

MØTER, PLANLEGGING OG EVALUERING I BARNEHAGENVår visjon i barnehagen er: Vi går for gull, men for å ta gull kreves det planlegging og analysering av den jobben vi gjør. Alle avdelingene har avdelingsmøter annenhver uke, hvor vi planlegger måndesplaner og de forskjellige aktivitetene vi skal gjennomføre. Vi går gjennom sist måneds aktiviteter og evaluerer hva som fungerte og hva som kunne fungere bedre, og hva vi kan gjøre for å bli bedre på alle områder. I denne planleggingen deler vi aktivitetene inn i Hvem, Hva, Hvordan og Hvorfor. Hva slags aktivitet skal vi ha, hvorfor skal vi ha den, hvordan skal den gjennomføres, hvem som skal gjennomføre den og til slutt evaluering av aktiviteten.På personalmøtene diskuteres barnehagens filosofi. Hva kan vi gjøre for å bli enda bedre? Vi evaluerer felles gjennomførte aktiviteter som for eksempel Egeneslekene. Hva fungerte, hvorfor fungerte det, og hva kan vi gjøre bedre til de neste lekene. Hele personalet er involvert i denne prosessen, og alle bidrar både i planleggingen og oppsummeringen etterpå. I løpet av barnehageåret har vi fem planleggingdager. Dagene blir brukt til å ordne avdelingene, lage hel og halvårsplaner, evaluere hverdagen og planlegge fremover. Vi har ofte en foredragsholder som tar opp aktuelle tema som vi jobber med. Vi har blant annet hatt om: Positiv grensesetting og Anerkjennende kommunikasjon. Vi synes det er veldig inspirerende å høre på og hvor vi får en felles start, bevisstgjøring til hvordan vi ønsker å jobbe videre for å trekke i samme retning ut fra våre verdier og regler.Vi har ped.leder og pedagogisk medarbeider møter annenhver mandag. Da har vi en saksliste som vi forholder oss til, ettersom aktuelle saker melder seg. Vi er opptatt av at alle skal bli sett og hørt og at vi hele tiden vet hva som skjer på huset, informasjonsflyt.Det er viktig at vi hele tiden evaluerer den jobben vi gjør, og at vi vet hvorfor vi gjør de tingene vi gjør, kun da kan vi bli bedre og oppnå kvalitet i alle leddene.

48

OVERGANG MELLOM SKOLE OG BARNEHAGE

Stavanger kommune har laget en plan for samarbeid mellom barnehage og skole. Vi i Egenes idrettsbarnehage har valgt å følge den.

Planen består av to deler. Del 1: årshjul for sammenhengen mellom barnehage og skole, del 2 barnehagens innhold – system for sikring av kvaliteten i sammenheng mellom barnehage og skole/skolefritidsordning (SFO).

MÅLSETTING

• Å sikre best mulig sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole/SFO• Å sikre at barna har fått informasjon om- og kjennskap til SFO før oppstart• Å sikre en trygg og god skolestart til det beste for barnet• Å overføre informasjon til beste for barnet, i nært samarbeid med foresatte

Barnehagen innhenter samtykke fra foresatte om overføring av informasjon fra barnehagen til skole/SFO. Det er utarbeidet et felles samtykkeskjema og et skjema for overføring av informasjon fra barnehagen til skolen. Dokumentert informasjon som blir gitt, er relevant og til barnets beste.Barna i denne alderen er svært ulike. Det er viktig at skolen får god informasjon om hvert barn ved skole-start. Det kan bidra til at skolen kan legge til rette for individuell læringsløp allerede fra skolestart. Informasjonen må ha fokus på det enkelte barnets kompetanse- hva barnet mestrer og på hva det kan trenge særskilt støtte til ved skolestart. Barnehagen har en viktig rolle i å informere skolen om hva barna har opplevd, lært og erfart i barnehagen.Det vil hjelpe fem-seksåringene i sitt møte med skolen dersom de på forhånd blir introdusert for skolemiljøet på en god måte, for eksempel ved at de:

• Kjenner læreren og SFO ansatte• Vet hvor klasserommet er• Vet hvor SFO er• Vet hvem noen av med- elevene de skal gå sammen med er• Blir møtt med forventninger som kan gi dem mestingsopplevelser• Forstår innholdet i ”skoleord”- (tavle, rekke, kritt etc.)• Ikke får for mange beskjeder om gangen m.m.

I Egenes Idrettsbarnehage har i år 19 barn som går siste året hos oss. Vi ønsker at det skal være et lærerikt år og at vi har forberedt barna til skolestart på best mulig måte. Vi ønsker når våren nærmer seg å invitere 1. klassinger fra Eiganes skole, slik at de kan fortelle om skolen, hva de gjør, og at barna i barnehagen kan få stille spørsmål til skolebarna om eventuelle ting som de lurer på. Vi vil også gå på skolebesøk hvor vi får en omvisning i skolegården, se klasserom, hilse på lærere, hilse og se SFO- rommet.Vi kommer også til å ha førskoletrening 1 dag i uken, hvor barna får ulike oppgaver som: bokstaver, tall, rim og regler.

49

FORVENTNINGER/ SAMARBEID TIL FORESATTE

Rammeplanen undrestreker at barnehagene skal ha en grunnleggende respekt for foresattes kompetanse som foresatt og dens rett og det ansvar de har for å oppdra sine egne barn på den måten som er riktig i forhold til deres tradisjoner, normer og vurderinger.Med dette som utgangspunkt skal personalet i barnehagen ivareta foresatte gjennom et daglig, gjensidig og åpent samarbeid med tillit til hverandre!Foresatte har krav på å få være med på å bestemme innholdet i barnehagen. Dette gjennom å gi synspunkter og forslag til utforming av årsplan, dagsrytme, månedplan og lignende. Videre har foresatte gjennom SU/FAU, rett til å uttale seg om vedtekter og regler rundt drift av barnehagen. Foreldre har mulighet til å melde saker til styret gjennom hele året. Den viktigste biten av foreldresamarbeidet er likevel den kontakten som foregår ved levering og henting hver dag. Foresatte skal bli møtt av personalet på ”sin” avdeling. Her har begge parter et gjensidig ansvar for å gi beskjeder om barnet som er nødvendige at foresatte/ barnehagen har kjennskap til.Barnehagen har som mål å gi informasjon om hva som skjer i barnehagen til enhver tid. Dette gjennom samtaler, planer og skriv. Foreldresamtaler gjennomføres obligatorisk 1 gang i året, i tillegg også ved behov. Foreldremøte arrangeres minimum 1 gang per år.

Andre viktige samarbeidspartnere for barnehagen er Stavanger kommune, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP), Ressurssenteret, Universitetet i Stavanger (UIS), Helsestasjoner og skoler.

Barnemunn:Brage: Gutt 2 år sier: Mormor henter meg i dagI.J. svarer: Så heldi du e. En skikkelig heldiggris.Tomine: Jente svarer: Nei, Brage er ingen gris. Han er en gutt

VÅRE FORVENTINGER TIL FORESATTE• Vi forventer at dere gir beskjed om viktige ting i barnas hverdag.• Være tydelig ovenfor barnet ditt ved levering og henting. Ta dere tid til barnet finner seg til rette før dere går. Sier ”hade” når dere går.• Vær i barnehagen til kl 09.30 og at barna har spist frokost når de kommer etter frokost tid.• Informere hvis andre enn dere henter.• At dere har tilstrekkelig med klær og skotøy, merket med navn. Klær etter vær.• Ytterklær tas med hjem hver helg og vaskes med jevne mellomrom og etter behov.• Porten skal lukkes og ”låses” hver gang man går gjennom den. Vi har ingen barn å miste!• Alle møter på dugnader, foreldresamtaler, foreldremøter og andre arrangementer. • At barnehagens åpningstid blir respektert 0830 – 1700• Barna er foreldrenes ansvar når de har hentet og er på ulike arrangement som er i barnehagen.• Barna rydder før de går hjem!!• Være engasjerte foreldre.• Sykdomsreglene vi har SKAL overholdes!• At foreldrene viser interesse for det barnehagen driver med, stiller spørsmål og kommer både med positive og negative tilbakemeldinger på en saklig måte. Ingen sak er for liten eller for stor.• Informasjon og månedskriv blir lest.• Gi beskjed så tidlig så mulig om barnet ikke kommer eller skal ha ferie og lignende.

50

BARNEHAGENS SAMARBEIDSUTVALG - SU/ FORELDRERÅDET FAUBarnehagens samarbeidsutvalg består av representanter fra tre grupper: en foreldre fra hver avdeling, 2 fra personalgruppen, virksomhetsleder/assisterende styrer og eier.• Representanter for foresatte og barnehagen.• Skal fremme deres fellesinteresser.• Skal bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø.• Velger medlemmer til FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) og SU (Samarbeidsutvalget).• Skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.

REPRESENTANTER FRA PERSONALETTrine Haave AndreassenLina CohenVara: May Britt Hansen

REPRESENTANTER FRA FORESATTEAnders Torsteinbø, Hedda Lian, Mette Nielsen, Sigvall Fyljesvoll, Anne Hermez, Ingrid Rusnes Leite, Christian Utvik, og vara Anne Skoglund Hagen

BRUKERUNDERSØKELSENÅrets resultat av brukerundersøkelsen ligger på barnehagens hjemmeside. www.egenes.barnehageside.no

PEDAGOGISK DOKUMENTASJONHva sier rammeplanen om dokumentasjon? ”Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen”.Når blir dokumentasjonen pedagogisk dokumentasjon?- Når dokumentasjonen løftes fram og blir gjort til gjenstand for dialog og refleksjon omkring barns læringsprosesser.- Når dokumentasjonen gjøres til gjenstand for dialog og refleksjon i personalgruppa og i barnegruppa.- Når man aktivt bruker dokumentasjonen som samles til å videreutvikle den pedagogiske prosessen.

HENRIK 4 år: “Når eg blir store, ska eg kjøra traktor”

Utsagn fra barnemunn, noteres ned og blir godt gjemt i min bok.

51

GODE SAMTALER E`GULL VERDT!I Egenes Idrettsbarnehage verdsetter vi dokumentasjonen høyt. Barna skal få med seg minner videre som forteller om deres liv fra 1-6 år i vår barnehage, minner som er dyrebare for livet videre og refleksjon. ”Min bok” jobber vi kontinuerlig med fra barna begynner hos oss til den dagen skolen står for tur. En bok som følger utviklingen og som er fylt med gode historier og med fokus på barnets interesser.

Prinsessen, Tussi, Indianeren og musa fant ut at de faktisk kunne leke sammen og være venner selv om de i utgangspunktet var veldig ulike☺

DOKUMENTASJON Dokumentasjon er en viktig del av arbeidet. Vi har ulike måter å gjøre dette på. For det første fyller vi ut ”hva, hvordan, hvorfor” skjemaer på alle aktivitetene vi gjør og legger disse i perm. Vi skriver også en evaluering på hvordan vi synes aktiviteten gikk, slik at andre avdelinger kan bruke dette senere og få ideer. Månedsskriv er også en form for dokumentasjon, der står det hva vi har gjort måneden som gikk og hva planen for neste måned er. Det inneholder også bilder av barna i ulike situasjoner. Bilderammene som henger i gangen viser bilder av barna i ulike situasjoner i løpet av dagen, enten det er på tur, i gymsalen, med forming osv. Disse oppdateres ofte ettersom bildene jevnlig legges inn på pc. Tegninger, malerier og andre formingsprodukter viser også hva barna har laget. Hvert barn har en egen perm Min bok som skal inneholde bilder, formingsprodukter og lignende som de får med seg når de slutter i barnehagen. Dette er for det første for å ha et minne fra barnehagen, men også for å dokumentere hva de har vært med på gjennom årene. Hjemmesiden til barnehagen (www.egenes.barnehage.no) skal stadig være oppdatert. Her vil det være månedsskriv, bilder, informasjon osv. Deler av innholdet er passordbeskyttet, men passordet får dere på avdelingen.

ALDERSHOMOGENE GRUPPERBarna begynner som regel hos oss når de fyller 1 år. Altså etter endt permisjon. Da begynner barna i Egenes Idrettsbarnehage sammen med barn som er født samme året. På småbarnsavdeling er det 10 små barn og 3 voksne. Det året barna fyller 3 år regnes de som store og da slår vi sammen avdelinger slik at det blir 19 barn og 3 voksne. Hvis vi ikke fyller opp plassene med barn som allerede går i barnehagen, tar vi inn nye barn fra ventelisten. Av og til blir det en liten blanding på aldersgruppene på småbarnsavdelingene, det er for å få det til å gå opp når de skal over til stor gruppe. Avdelingene på småbarnsavdeling samarbeider veldig tett og ved overgang til ny avdeling jobbes det aktivt med å få til en myk overgang fra etter påske til august, nytt barnehageår.

52

FLIKK FLAKK1-2 åringer - Dagen blir til mens vi går!! Hos oss er det 10 barn og 3 voksne. Hverdagen vår består av mye humor og glede, hvert lille fremskitt blir feiret med stor entusiasme av store og små. Som de yngste i barnehagen er det viktig å sette fokus på omsorg, trygghet og rutine. Vi er mer opptatt av å ta vare på de fine stundene enn å haste avgårde for å nå mest mulig.

PRESENTASJON AV AVDELINGENE

RullePå avdeling Rulle er vi 10 barn (født i 2010) og 3 voksne. Hverdagen består i å lage trygge gode rammer for barna. Om morgenen møtes vi på avdelingen og spiser frokost. Etterpå er noen av de minste allerede trøtte, og da får de hvile seg litt. Vi andre har aktiviteter som gymsal, tur eller er på uteområdet. Hovedfokuset den første tiden hos oss er omsorg, trivsel og trygghet. Vi fokuserer på å bli kjent med hverandre og de nye omgivelsene rundt barna. Alt er nytt for disse ett- åringene! Hver dag blir en oppdagelsesferd både ute og inne. Barna er høyt og lavt, og viser stor glede i å være sammen med hverandre. Nye rutiner skal læres og nye grenser skal testes! Vi har faste turdager der vi som oftest bruker nærmiljøet rundt barnehagen. Noen ganger drar vi på lengre turer, som for eksempel til byen for å besøke biblioteket, mate duene i parken, utstillinger ol. Vi trenger vanligvis ikke gå langt for å finne spennende steder å utforske. Noen av barna kan gå selv, mens andre er på krypestadiet. Men målet vårt er alltid at alle barna skal ut av vognene under turen! Barna er glad i formingsaktiviteter, sangstunder og baking. De er glade i store rom som oppfordrer til løping og fysisk aktivitet. Vi bruker gymsalen ofte og ikke minst konferanserommet. Lokalene våre er lyse og innholdsrike. Her har vi uendelige muligheter til lek med store bevegelser. Konferanserommet her eget kjøkken som vi bruker når vi baker, til måltider m.m.Mye er ennå nytt for disse små, så vi tar små skritt omgangen. Vi har mye kjekt i vente!!!

53

• Spise selv/gjøre selv. Denne aldersgruppen er opptatt av å utforske og klare seg selv. Vi har småborder og småstoler slik at de selv kan komme og gå fra bordet. Vi legger mat i skålene til hvert barn, synger en bordsang og vi oppfordrer barna til å spise selv. I starten får barna gå fra bordet når de er ferdige, men etter hvert ønsker vi at de sitter til alle er ferdige.

• 7 fagområdene – Vi arbeider rundt de 7 fagområdene, hver dag setter vi fokus på læring sammen med lek. Dette på forskjellige måter!• Lunsj ute og inne. Det er stor stas og av og til ha muligheten til å spise ute! (Kommer an på været!!)

• All tilbakemelding tas imot med takk. Setter stor pris på tilbakemeldinger fra foreldre.

• Dagsrytme – vi legger opp dagen etter barnas behov og ønsker, samtidig som vi gir dem inspirasjon til nye og spennende opplevelser.

• Bleieskift – det er lagt opp til 2 faste bleie skift til dagen, i forbindelse med lunsj og frukt måltid. Bæsje bleier tas selvfølgelig underveis.

• Språk – Vi prater til barn og hjelper dem i å utvide språket deres. Barn i denne alderen lærer mye på kort tid og det er derfor viktig å gi dem et rikt ordforråd. Dette gjør vi blant annet gjennom å lese bøker, fortelle eventyr, synge sanger og gi dem en trygg og god læringsarena.

• Medvirkning, barna er med på å bestemme. Et eksempel på det er når vi voksne har en planlagt tur og på veien møter vi en katt, hund, traktor eller gravemaskin, da kan det fort skje at vi blir stående der fordi barna ønsker dette.• Sovetid – De barna som sover har med seg egne vogner. Det vil alltid være en voksen sittende ”vakt” fra 12-14 i vognskuret og de barna som sover utenom denne tiden vil bli jevnlig sjekket og vi har en ”babysitter” på. For de barna som ikke lenger skal sove vil det alltid være en voksen med dem.

54

• Turdag – vi har 1 dag i uken hvor vi går tur. Vi går i nærmiljøet. På turene setter vi fokus på det å gå i ulent terreng og lære barna å gå selv. Da de først begynte i barnehagen og nesten hele året har vi brukt en ”buss” med 6 seter og tvillingvogner. Nå har vi prøvd oss med tau som barna holder i når de går.

• Vanntilvenning. Det viktigste for oss er å la barna får oppleve mestring og trygghet i vann. Dette skal vi gjøre gjennom å ha lek i vann.

• Gymsalen – dette er en arena barna elsker, de får bruke sine grovmotoriske bevegelser og

• Lek med formingsaktiviteter.

Vi gir barna små oppgaver i hverdagen!!

55

SPAGAT1,5 – 2,5 åringenPå denne avdelingen er vi 10 barn og 3 voksne. Det viktigste for oss er å legge et godt grunnlag med tanke på tilvenning og den nye tilværelsen utenfor hjemmet, noe som kan være vanskelig både for foreldre og barn. Det er viktig at barna føler seg trygge, vi skal bygge opp tillit og respekt gjennom den gode omsorgen. Omsorg handler om stellet og det å være gode med barna, vi skal ikke bare holde dem fysisk i armene, men også i tankene våre for å skape et godt (lærings) miljø slik at de vet at vi er der for dem til enhver tid. (Jfr. Holdene miljø Winnicott)

SPRÅKSTIMULERING OG LÆRINGVidere legger vi vekt på å utvikle barnas språk, kunnskap og læring gjennom samhandling og samspill med barna. Når barna begynner i barnehagen er det ikke alle som har et språk, men barna forstår mye mer enn de klarer å uttrykke. Det er viktig med bevisste voksne som samtaler med barna og lar dem gjøre konkrete erfaringer gjennom språket. Dette er noe av det vi jobber mest med og er mest bevisst på i denne aldersgruppen.

MOTORIKKI tillegg til dette er vi en idrettsbarnehage og legger stor vekt på barnas motoriske utvikling. Vi bruker gymsalen aktivt og har motorisk pedagogiske opplegg en time i uken hvor vi legger opp aktivitetene i forhold til månedens motoriske mål i henhold til årshjulet. Hver mandag er vi med på Mini- Røris som er en form for aerobic tilrettelagt for barn, sammen med de andre avdelingene i barnehagen. Vi har også tilgang til gym-salen noen ettermiddager i uken, da er det mest fokus på lek og frie aktiviteter.

TURERVi har en turdag fast hver uke. Denne dagen drar vi så å si uten unntak ut i ulendt terreng. Det er viktig at små barn bygger opp balansen, som stimuleres best gjennom bevegelse i ulendt terreng. Vi går ofte til ”Viltskog”. Dette er en liten skog hvor barna blir stimulert gjennom hele sanseapparatet. Vi kryper og åler oss over, under og imellom greiner og tauer som vi tar med oss. Vi lukter på mose, gress og blomster, og ser på smykryp inni stubber, under steiner og i jorda osv. Vi kan smake på surblad og høre marken krype på papir. Gjennom turene våre er vi også veldig bevisste på barnas språkinnlæring. Vi benevner og prater om det vi ser rundt oss. Barna har øynene og ørene med seg og er nysgjerrige av natur, vi undrer oss sammen med barna og gir dem svar på det de måtte lure på. Vårt mål er å gi barna gode naturopplevelser uansett vær. Å være på tur er en glede i seg selv.

SOSIALISERINGENVi ønsker at barna i denne aldersgruppen skal medvirke til egen læring i henhold til Rammeplanen og Kommunens utviklingsplan. I denne aldersgruppen møter vi gjerne utfordringer ved at barna må forholde seg til andre barn og mennesker rundt seg. De er gjerne i en løsrivingsfase fra sitt egosentriske jeg noe som kan virke frustrerende på barna og gjerne føre til konflikter. Dette er en fase hvor det er viktig å være tydelige voksne og støtte dem i vanskelige og frustrerende situasjoner som kan oppstå.

56

PIRUETT3- ÅRINGENEVi er en aldershomogen avdeling med 18 barn og 3 voksne hvor alle barna er født i 2008. I vår hverdag legger vi vekt på at både barn og voksne viser omsorg og respekt for hverandre, gjennom at barna lærer samfunnets normer og regler. Ett eksempel på dette er at barna hjelper hverandre i garderobesammenheng og rundt matbordet.

Vennskap er noe vi jobber med hele tiden, og går igjen som en rød tråd i gjennom alt vi gjør. Forskningen viser at barn som har en eller flere gode venner når de går ut av barnehagen står bedre rustet sosialt når de begynner på skolen. Mini- Røris er form for aerobic tilpasset for barn som vi gjennomfører en gang i uka. Vi har faste tider i gymsalen der barna får utfolde seg i frilek og organiserte aktiviteter.

Vi har faste turdager. Da går vi korte turer i nærmiljøet, men vi går også lengre turer hvor vi har med, og / eller lager mat ute i naturen.

Bokstaver og tall er noe barna er opptatt av. Dette er en annen rød tråd som følger oss gjennom hverdagen og dagens gjøremål, og et av målene våre på Piruett er at barna skal lære å kjenne igjen sin egen forbokstav (og kanskje kunne skrive den også.) I vår barnehage er vi så heldige at vi har mattemeisen som vi bruker for å lære barna førmatematiske begreper.Når vi har kjøkkendag lager vi alt fra smoothie til grov hjemmebakst. På kjøkkenet koser barn og voksne seg, og barna får delta på hele prosessen hvor blant annet personalet gjør barna kjent med førmatematiske begreper.

Vi går i svømmehallen en gang i uken, en voksen og to barn, hvor vi leker og koser oss slik at barna blir trygge i vannet. I vår - og sommerhalvåret har vi sykkeldager hvor vi benytter oss av blant annet sykkelstien rundt stadion, der barna har med egen sykkel og hjelm. Dette er veldig populært for store og små. Stadion bruker vi blant masse annet til å spille fotball, løpe stafett, ball lek, har hinderløype samt Egeneslekene en gang i året.

57

SALTO4-5 ÅRINGEN – KOFFER, MEN KOFFER DET?På salto finner du 23 sprelske barn og 4 humørfylte voksne. På avdelingen er det 16 gutter og 8 jenter. Vi er 2007- gjengen som liker en aktiv barnehagehverdag.

“Finn fram leksikon og åpne sinnet for filosofiske betraktninger: Her kommer barna med sine tusen spørsmål“.

Målet vårt i hverdagen er at det enkelte barn skal oppleve glede og mestring fremfor prestasjon.Hver måned har vi ulike idrettstema som vi jobber med. I den forbindelse benytter vi oss flittig av vår egen gymsal og Stavanger stadion, både gjennom voksenstyrte opplegg og fri- lek får barna et variert fysisk aktivitetstilbud.

Økt fysisk aktivitet gir positive opplevelser og erfaringer for alle barn. Barna får utfolde seg gjennom mye lek, humor og latter.2 dager i uka finner du Saltobarna i svømmebassenget på Eiganes skole og om vinteren med skøyter på beina i Sørmarka arena. Barna storkoser seg her ☺Vanntilvenning gjennom lek gjør barna trygge i vannet. Det gir dem også en følelse/erfaring med av at vann er ett godt element å bevege seg i.I Sørmarka styrker vi balansen gjennom lek på skøyter.Så lenge føret tillater det arrangerer vi sykkeldager opptil flere dager i måneden, å sykle gir barna fin motorisk trening og oppøving av motoriske ferdigheter, balanse og koordinering av sansene. Barna lærer fra første stund at sykkelhjelm er obligatorisk.

Slike opplevelser gir trivsel, glede og styrket fellesskapsfølelse og øker sosiale kompetansen til barna.

58

VI HAR LEKEN I FOKUS!

Sykkeldagen kombinerer vi gjerne med ulike andre aktiviteter, her på bildene ser dere barna sykle gjennom en løype med ulike aktiviteter som de stopper oppved.Eks på aktiviteter: Ringspill, vannstasjon, “gjett hva som ligger i posen” og slalomløype.

59

Saltobarna har to turdager i uka, både langturer og turer i nærområdet. Turene går til grønn lekeplass, Mosvannet, Mosvannsparken, Vålandskogen og lille Stokkavann. 4-5 åringen undrer seg over mye rart i naturen, dette blir ofte utgangspunkt for våre flere prosjekter gjennom året. Turen høsten 2011 gikk til Madla hvor vi var klar for å gå på nøst. I denne hagen ble vi faktisk ønsket velkommen på eget skilt i vinduet☺ Store og små tømte treet for plommer, og hjem reiste vi med bøtter og spann fulle med frukt! Store og små tømte treet for plommer, og hjem reiste vi med bøtter og spann fulle med frukt!

60

Uten mat og drikke, duger saltoene ikke…

Høyt henger de...

61

Med mormor på plass ble det syltetøy på glass… og alle barna fikk med seg ett glass hjem.Det er viktig å ta utgangspunkt i 4-5 åringens nysgjerrighet, interesser og forutsetninger, stimulere dem til å oppleve med alle sanser, iaktta og undre seg over fenomener i naturen. (Rammeplan for barnehagen s.43)

62

“HIV O HOI LANDKRABBER!”Velkommen til SALTO om du tørr ☺

63

SPRINT

5 – ÅRINGENE FØRSKOLEGRUPPENFørskolegruppen holder til i eget bygg. Her ordner vi oss selv med egen garderobe, kjøkken og koselige lekekroker. Vi har laget et eget årshjul for førskolegruppa:

I løpet av en uke er barna gjennom flere aktiviteter og opplegg. Ettersom gruppene er ulike for hvert år og barna har forskjellige behov unnlater vi å presentere en ukeplan, men vi beskriver under her hva barna opplever i løpet av en uke på sprint: - Månedens idrettstema – ulike opplegg i gymsal eller stadion- Svømming/skøyting- En turdag i uken (- Førskoleopplegg (ulike tema for hver måned)

64

AUGUST: Idrettstema denne måneden er: ”tradisjonell barneaktivitet” Oppstart av nytt barnehageår. Presentasjon for barna om hva som skal skje det siste året i barnehagen. Starter opp med skolerelaterte oppgaver/aktiviteter; spill med terninger, lek med bokstaver, trening på klipping med saks, blyantgrep, vente på tur/stille på rekke, rekke opp hånden etc. Første oppgaver er ”Tegn deg selv”. Vi øver på å skrive navnet, og gjenkjenne bokstavene i navnet sitt.

SEPTEMBER: Idretts tema denne måneden er: ”friidrett”Fokus på ”vennegruppene”. Vi lager fine plansjer om tema vennskap. Alle barna får si/fortelle om hva det vil si å ha en god venn. Eksempel på aktivitet her er ”hemmelig venn”. Vi deler gruppa inn i tre, der hver voksen har ansvar for sin gruppe. Førskolegruppene og vennegruppene er de samme. Alle barna får være med på å sette opp regler for hvordan vi vil ha det i barnehagen/på førskolegruppa. Vi snakkes om hva en god venn er og hvordan vi skal oppføre oss mot hverandre.Barnemøter holdes med jevne mellomrom hver måned.Tema: Årstidene. Hva skjer i naturen? Vi finner oss et eget tre nede ved Mosvannet som vi skal følge gjennom året. Vi snakker om endringer i naturen. Fokus på barns undring rundt tema.Barna har alltid med seg egen sekk med vannflaske på turene.

OKTOBER: Idrettstema denne måneden er: ”musikk, dans og bevegelse”Forberedelser til FN- dagen. Tema: Barn i andre land, Røde Kors, ulike hjelpeorganisasjoner, flomkatastrofen i Pakistan.Kunst lages til FN- dagen/foreldrearrangement. De eldste barna har en fremtredende rolle under arrangementet; selge lodd, opptre med sang osv.Vi arbeider med arbeidsoppgavene i førskolebøkene (ABC bøkene).Skøytesesongen starter! Hele gruppen går til Sørmark Arena fra barnehagen klokken halv ti. Vi er på isen ca. 1 time, og et tilbake til lunsj ca. 11.30. Månedens museum: Barnemuseet. Vi snakker om hvordan vi har det som barn i Norge kontra andre land, ulike leker/utstyr… Kanskje vi kan samle inn leker vi ikke bruker og sende disse til noen som trenger de mer enn oss?

NOVEMBER: Idrettstema denne måneden er: ”ball tilvenning” Turer rundt Mosvannet og ned til Stokkavannet. Vi har funnet vårt eget leirsted (ved trelavvoen) der vi koser oss med medbrakt lunsj. Månedens museum: Stavanger museum.Tema: Måling/lengde. Alle barna har med eget målebånd. Aktiviteter som: måle alle barna (resultatet henges opp på veggen- oppdateres videre gjennom året), måle ulike gjenstander rundt barnehagen, ha med målebånd på tur, f.eks. til museet. Her var oppgaven: 1) Finn et dyr som er like høyt som deg selv 2) Finn et dyr som er kortere enn deg selv 3) Finn et dyr som er lengre enn deg selv 4) Finn det største dyret på museet 5) Finn det minste dyret på museet.

DESEMBER: Idrettstema denne måneden er: ”sansestimulering” Førskolegruppa har ansvar for å besøke Domkirkens Alderssykehjem. Har opptreden for de eldre, der vi synger julesanger og går Lucia-tog. Har med lussekatter i en koselig kurv som barna deler ut. Også under julefrokosten for foreldre, går førskolegruppen først i Lucia-toget. En av oppgavene for førskolegruppene er å lære utenat versene i ”Så tenner vi et lys”. Vi presenterer juleevangeliet, som fremføres under julegudstjenesten i Domkirken.Julekalenderen er barnas egne pepperkakehjerter. Under en av adventsamlingene i gymsalen har førskolegruppen ansvar for å dramatisere ”Bygda som glemte at det var jul”. Ellers baker vi ulike kakesorter. Øver på tall/begreper og former under bakingen.

65

JANUAR: - Idrettstema denne måneden er: ”balanse” Tema for førskolegruppene er tall/telling. Vi bruker oppgavebøkene, øver på å skrive tall, telle høyt og lære ulike tall, rim og regler. Øve på å telle høyt, samtidig som de skal flytte fingeren eller en gjenstand på brett. Bruke brettspill og terninger mye. Som avslutning på prosjektet besøker vi Hermetikkmuseet. Her bestiller vi opplegg, og bruker tid på å telle og sortere ”fisk”. Vi lærer om gamledager, prøver oss på mablis (klinkekulespill), brette ”iddisar” til papirfly og får kle oss ut som skikkelige arbeids-menn og damer.Skøyting og svømming.

FEBRUAR: - Idrettstema denne måneden er: ”start/stopp – reaksjonsevne” Tema for førskolegruppene er bokstaver, former og figurer. Bruke oppgavebøkene og ulike oppgaveark. Øver på å skrive ulike bokstaver og bokstavlyder. Ulike former som kvadrat, sirkel, trekant, kube osv. Begreper som større enn, mindre enn, rekkefølger osv. Vi øver oss på trafikkskilt og trafikkregler! Vi bruker tid på IKT/pc-bruk til ulike oppgaver og spill. Månedens museum: Sjøfartsmuseet.

MARS: - Månedens idrettstema er: ”krype, klatre og rulle”Månedens museum: Arkeologisk museum.Bestiller førskoleopplegg. Her får barna kle seg ut som vikinger, prøve sverd, skjold og rustning. Vi har i forkant lært om tema som: Steinalderen, Jernaldalderen, Vikingene.Skøyteopplegget avsluttes etter denne måneden.

APRIL: Månedens idrettstema er: ”balltilvenning” Tema: Påske. Vi snakker om våren; endringer i naturen- nytt liv! Fokus på turer! Prøver å få besøke en gård, eventuelt Fritidsgården på Gausel / Soma gård.Starter opp med sykkeldager. Bruker den blå løypa som ”rute”. Barna skal løse oppgaver underveis.

MAI: Månedens idrettstema er: ”friidrett”Besøke Jernaldergården på Ullandhaug, Vistestranden, Kiellandmonumentet og Møllebukta/Sverd i fjell. Sykkeldager; 4 onsdager. Vi lager en hinderløype med poster (oppgaver/quiz)Besøker igjen Domkirkens aldershjem for å synge 17-mai sanger.Brannvernuke! Eldar og Vanja-opplegg.Egeneslekene!

JUNI: Månedens idrettstema er: ”tradisjonell barneaktivitet” Året avsluttes med en overnatting i barnehagen eller en tur.Kokkeskole i regi av kokken vår på huset! Barna får på kokkeklær og lærer blant annet å sløye fisk! Avslutninger og høytidelig utdeling av barnas permer!

66

SOMMERFERIEBarnehagen holdes stengt 2 uker i juli, uke 28 og 29. Alle barn skal ha fire uker ferie i løpet av året, hvorav tre uker avvikles sammenhengende i løpet av ferietiden. Ferieplaner skal meddeles virksomhetsleder innen angitt frist. På bakgrunn av denne informasjonen utarbeider virksomhetsleder ferielister for personalet og plan for sommerdrift av barnehagen.

SYKDOM Hvis et barn er sykt eller har fravær av andre grunner, må det gis beskjed til barnehagen så snart som praktisk mulig. Barn som er syke må holdes hjemme til smittefare er over og til barnet kan delta i alle inne- og ute aktiviteter på lik linje med de friske barna. Barn som har feber om kvelden, skal ikke leveres til barnehagen morgenen etter. Pedagogisk leder/virksomhetsleder har plikt til å avvise barn de anser kan svekke helsetilstanden til andre barn og personalet.Personalet har lov til å gi barna medikamenter utskrevet av lege, foreldre skal da i samarbeid med persona-let fylle ut ett medisinskjema. Paracetamol kan gis ved unntakstilstand som for eksempel feberkramper, men også ved henvisning fra lege. Ved mistanke om at barnet har feber, har ikke personalet lov til å måle feberen. Vi sjekker allmenntilstanden og tar kontakt med foresatte dersom barnet har redusert allmenntilstand, slik at barnet eventuelt må hentes. SOLKREM/ KULDEKREM Om sommeren skal dere smøre barna før de kommer til barnehagen. Dere tar med den solkremen dere ønsker at vi skal smøre barnet med i løpet av dagen.

67

UNIVERSITETET I STAVANGER (UIS)Vi er øvingsbarnehage for studenter på førskolelærerutdanningen ved UIS. De kommer både høst og vår. Vi synes det er motiverende og faglig utviklende og oppdatering for oss å ha de hos oss. De kommer inn med nye øyne, som tilfører nye og mange gode idèer til vår barnehagehverdag. Vi gir studentene opplæring, veiledning og vurdering. Dette gjør at vi hele tiden er i dynamisk utvikling.