Asker kommune 2. Kontaktperson: Geir Graff 3. E-post: [email protected]4. Telefon: 97 16 49 48 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen 2016: Fordi Asker kommune jobber bredt, systematisk og langsiktig med å rotfeste en kultur for innovasjon som treffer innbyggerne våre gjennom målrettet organisasjons- og tjenesteutvikling. Fordi kommunens satsing på innovasjon er ikke et «stunt», eller en engangshendelse som kulminerte i en vedtatt innovasjonsstrategi. De ulike satsingsområdene i innovasjonsstrategien legger opp til å skape varige endringer, både for de som jobber med å levere kommunale tjenester, og for de som mottar tjenestene våre. Dette synliggjøres gjennom en rekke konkrete prosjekter og aktiviteter. Skal man skape en levedyktig innovasjonskultur, er det viktig å jobbe med både å strukturere innovasjonsarbeidet for å sette retning, samtidig som det åpnes opp for at det spirer og gror ute i virksomhetenes møte med innbyggerne. Askers første søknader til innovasjonsprisen synliggjorde satsingen på innovasjonssystem og – struktur, gjennom innovasjonsstrategien, verktøy for prosjekt- og porteføljeoppfølging mm. Parallelt med dette arbeidet har det blitt gjennomført aktiviteter som har et tydelig fokus på menneskefaktoren i innovasjonsarbeid. Her finner vi programmet for endrings- og innovasjonsledelse som alle ledernivåer i kommunen har vært gjennom, sammen med flere innbyggernære prosjekter. Årets søknad er ment å gjenspeile noe av bredden i kommunens innovasjonssatsing. Prosjektene adresserer kjente samfunnsfloker og innovativ tjenesteutvikling tett på innbyggerne. Asker kommune står også midt oppe i forberedelsene til en av Norges største kommunesammenslåinger. Dette er en gigantisk endringsprosess der innovasjon står veldig sentralt. Fusjonsprosessen er organisert som et program etter beste-praksis-modellene for portefølje-, program- og prosjektstyring definert av «Nettverk for program- og porteføljestyring i offentlig sektor», en nasjonal delingsarena i regi av DIFI. Alle prosjektene i programmet vil følge anbefalingene fra Prosjektveiviseren og deler, gjennom nettverket, informasjon med øvrige programmer på tvers av forvaltningen. Det er en tydelig tverrpolitisk bestilling på at det skal satses strategisk på innovasjon også i «nye» Asker kommune. Dette kommer til uttrykk i intensjonsavtalen, som danner grunnlaget for fusjonsprosessen, men også i måten det hele er organisert. Her finner politikere og administrasjon sammen på nye måter i sitt felles oppdrag; å gjøre nye Asker kommune til et godt sted å bo, jobbe og leve. Her er noen av punktene i intensjonsavtalen som viser hvor sentralt innovasjon står i hele arbeidet med å bygge en ny kommune. Kommunen skal satse på innovasjon og digitalisering for å oppnå forenkling, fornying og effektivisering til beste for innbyggerne.
22
Embed
Asker kommune - Difi · innovasjons- og utviklingsporteføljer. De tre prosjektene vi søker med i år inngår alle som prosjekter her. Asker kommune deltar i flere nettverk og partnerskap
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen 2016: Fordi Asker kommune jobber bredt, systematisk og langsiktig med å rotfeste en kultur for innovasjon
som treffer innbyggerne våre gjennom målrettet organisasjons- og tjenesteutvikling.
Fordi kommunens satsing på innovasjon er ikke et «stunt», eller en engangshendelse som kulminerte
i en vedtatt innovasjonsstrategi. De ulike satsingsområdene i innovasjonsstrategien legger opp til å
skape varige endringer, både for de som jobber med å levere kommunale tjenester, og for de som
mottar tjenestene våre. Dette synliggjøres gjennom en rekke konkrete prosjekter og aktiviteter. Skal
man skape en levedyktig innovasjonskultur, er det viktig å jobbe med både å strukturere
innovasjonsarbeidet for å sette retning, samtidig som det åpnes opp for at det spirer og gror ute i
virksomhetenes møte med innbyggerne.
Askers første søknader til innovasjonsprisen synliggjorde satsingen på innovasjonssystem og –
struktur, gjennom innovasjonsstrategien, verktøy for prosjekt- og porteføljeoppfølging mm. Parallelt
med dette arbeidet har det blitt gjennomført aktiviteter som har et tydelig fokus på
menneskefaktoren i innovasjonsarbeid. Her finner vi programmet for endrings- og innovasjonsledelse
som alle ledernivåer i kommunen har vært gjennom, sammen med flere innbyggernære prosjekter.
Årets søknad er ment å gjenspeile noe av bredden i kommunens innovasjonssatsing. Prosjektene
adresserer kjente samfunnsfloker og innovativ tjenesteutvikling tett på innbyggerne.
Asker kommune står også midt oppe i forberedelsene til en av Norges største
kommunesammenslåinger. Dette er en gigantisk endringsprosess der innovasjon står veldig sentralt.
Fusjonsprosessen er organisert som et program etter beste-praksis-modellene for portefølje-,
program- og prosjektstyring definert av «Nettverk for program- og porteføljestyring i offentlig
sektor», en nasjonal delingsarena i regi av DIFI. Alle prosjektene i programmet vil følge anbefalingene
fra Prosjektveiviseren og deler, gjennom nettverket, informasjon med øvrige programmer på tvers av
forvaltningen.
Det er en tydelig tverrpolitisk bestilling på at det skal satses strategisk på innovasjon også i «nye»
Asker kommune. Dette kommer til uttrykk i intensjonsavtalen, som danner grunnlaget for
fusjonsprosessen, men også i måten det hele er organisert. Her finner politikere og administrasjon
sammen på nye måter i sitt felles oppdrag; å gjøre nye Asker kommune til et godt sted å bo, jobbe og
leve.
Her er noen av punktene i intensjonsavtalen som viser hvor sentralt innovasjon står i hele arbeidet
med å bygge en ny kommune.
Kommunen skal satse på innovasjon og digitalisering for å oppnå forenkling, fornying og
6. Beskriv kort hvordan dere jobber systematisk med innovasjon i kommunen: I arbeidet med innovasjonsstrategien ble Kunnskapssenteret etablert for å tilrettelegge for en
systematisk og helhetlig realisering av strategien.
Kunnskapssenteret er en møteplass og arena for kompetanseheving, kunnskapsdeling og
samskaping. Her møtes alle ansatte på tvers av fag og ansvarsområder. De siste årene har det vært
flere enn 30 000 besøkende årlig på senteret. Samlokaliseringen med Næringsrådet og Vestregionen
har resultert i en samarbeidsavtale. Formålet er å jobbe sammen for å styrke innovasjon, samt
forsknings- og utviklingsarbeid i regionen og bidra til tettere samarbeid mellom det offentlige og
privat næringsliv. Samarbeidet har gitt resultater i form av flere pilotprosjekter knyttet til sosialt
entreprenørskap (Jodacare, Sesongfilm, Realfagssatsning i oppvekst m.fl.).
Kunnskapssenteret har en aktiv koblingsrolle internt i organisasjonen for prosjekt- og
tjenesteutvikling. Miljøet inkluderer organisasjonspsykolog/lederskoleansvarlig, FOU-enheten knyttet
til Helse og Omsorg, veilederkorpset knyttet til Oppvekstsektor, og prosjektledere for kommunens
strategiske innovasjons- og utviklingsprosjekter. Disse nyttiggjør seg av hverandres tverrfaglige
kompetanse for å sikre mer helhetlige perspektiver på tjenesteutviklingen i kommunen.
Koblingsrollen står også sentralt ut mot eksterne initiativ der ulike aktører kommer sammen rundt
nye ideer til løsninger på aktuelle samfunnsutfordringer. Et eksempel på sistnevnte er «NYBY-
prosjektet», der Asker kommune i samarbeid med flere andre kommuner og sosiale entreprenører
har inngått et samarbeid om digital tjenesteinnovasjon. Vi er også casepartner i det KS-initierte FOU-
prosjektet «Modeller for samskaping og innovasjon» hvor vi har med oss Sisters in Business (en lokalt
forankret sosial entreprenør).
Det har vært satset aktivt på lederutvikling i Asker kommune. Alle kommunens 250 ledere har fra
2014 – 2016 gjennomført et tverrfaglig lederutviklingsprogram med et praksisnært utgangspunkt for
å støtte opp under realiseringen av innovasjonsstrategien. Programmet har gitt lederne en praktisk
«verktøykasse» for å drive fornyings- og innovasjonsarbeid. Hver enkelt virksomhet jobbet fram
innovasjonstiltak de forankret i egen organisasjon og jobber videre med. Punktene i
"Innovasjonsplakaten" som oppsummerer innovasjonsstrategien har vært førende for innholdet i
programmet. Våren 2017 gjennomføres også kurs og opplæring innen tjenestedesign og innovative
anskaffelser for ledere, prosjektleder og ildsjeler i organisasjonen.
Kunnskapssenteret støtter opp under organisasjonens behov med kurs og veiledning av
prosjektledere og prosjekteiere. Videre er det etablert fora for porteføljestyring av kommunens
varmetapet og energibehovet i svømmehallen. Kombinasjonen av ulike energitekniske løsninger
minimerer behovet for kjøpt energi til varme og elektrisitet:
Energibrønner og solfangere for termisk varme
Gjenvinning av gråvann (tappevann) og ventilasjonsvarme
Solceller for elektrisitetsproduksjon
LED-belysning og dagslysstyring
Vannbesparende dusjarmatur (sparedusjer)
Ny energibesparende renseteknologi for bassengvannet (keramisk filter)
Hev-senkebunn for å begrense varmetap fra basseng
Overvåking og automatisering/styring av driften (SD-anlegg).
De ulike energitekniske løsningene er hver for seg ikke nye, men kombinasjonen av og samspillet
mellom dem er nytenkende og bidrar til å redusere behovet for kjøpt energi. Utover det å hente
termisk energi fra 15 energibrønner, solvarme fra 1000 m2 solfangere under parkeringsplass og
produsere elektrisitet fra 650 m2 solceller på taket av svømmehallen, fasade og sykkelskurene, er
gjenbruk av varme fra gråvann og ventilasjon, sparedusjer og keramiske filter for vannrensing med på
å redusere energibruken. Sistnevnte renseteknologi er relativ ny og lite utprøvd i Norge.
Sammenliknet med et ordinært sandfilter bruker keramisk filter opptil 90 % mindre vann, opptil 50 %
mindre kjemikalier og opptil 90 % reduksjon av energi til returspylevann, i følge leverandøren. Det
blir også montert heve- og senkebunner i terapibasseng og i 3 banebredder på hovedbassenget, som
skal heves til overflaten for å redusere avdamping av varme om kvelden/natten. SD-anlegget skal
utvikles fra standard prosessgrensesnitt til et brukergrensesnitt som er bedre tilrettelagt for
driftspersonalet. Vannforbruk og energibruk følges opp på en tryggere måte. I tillegg skal det
monteres informasjonsskjermer ved inngangspartiet som til en hver tid viser produksjon og bruk av
energi til besøkende i svømmehallen.
Materialer og Grønn mobilitet: FutureBuilt-prosjektene har som mål å redusere klimagassutslipp
med 50 % fra energi, materialbruk og transport i forhold til dagens praksis/forskriftsnivå. Det er i
hovedsak benyttet lavkarbonbetong klasse B i bygget. Ut over dette er det ikke jobbet med reduksjon
av utslipp fra materialbruk til bygget. Det er lav parkeringsdekning for bil, og godt tilrettelagt for
sykkel og el-kjøretøy (ladeplass for el-sykler, el-biler og el-scooter).
Klimagassutslipp: Det er beregnet klimagassutslipp fra energi, materialer og transport i forhold til et
referansebygg (et idrettsbygg bygget etter dagens forskrifter). Foreløpige beregninger viser at
klimagassutslipp fra energi har en reduksjon på ca. 55 %, materialer har en økning på ca. 32 % og
transport får en reduksjon på ca. 35 %. Totalt er det beregnet ca. 31 % redusert klimagassutslipp fra
bygget i forhold til referansebygg etter dagens forskrift/reisevaner.
4. Fremgangsmåte – Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert? NTNU: Bjørn Aas ved senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) ved NTNU har bistått i prosjektet
sammen med prosjekteringsgruppen, med unik kunnskap og kompetanse for energitekniske
løsninger. Bjørn Aas, samt studenter fra SIAT har også deltatt i OFU samarbeidet med formål om å
utvikle og formidle forskningsbasert kunnskap innenfor planlegging, bygging og forvaltning av
idrettsanlegg.
OFU-kontrakt (Offentlig forsknings- og utviklingskontrakt): Asker kommune har inngått en OFU-
kontrakt med Guard Automation AS og NTNU. OFU er en tilskuddsordning fra Innovasjon Norge som
skal bidra til utvikling av nye produkter og løsninger som fører fram til internasjonal markedssuksess.
Ordningen bygger på en samarbeidsavtale mellom en leverandørbedrift (Guard Automation AS) som
er den som søker om tilskudd, og en kundebedrift (Asker kommune). Guard Automation AS er en
totalleverandør av automasjonssystemer med kontor i Sandefjord. Gjennom OFU-kontrakten er
målet at Holmen svømmehall skal få et SD-anlegg med overvåkning og automatisering som muliggjør
så enkel, forståelig og energieffektiv drift av svømmehallen som mulig. Vannsystemet og
energiløsningene i Holmen svømmehall er svært komplekse. Å presentere nødvendig informasjon på
en enkel måte er helt nødvendig. Nøkkeltall for energiproduksjonen/energireduksjonen i
svømmehallen skal presenteres på en tavle i foajeen for å spre informasjonen til publikum. Guard
Automation AS arbeider med hvordan dette kan presenteres på en måte som er interessant og
spennende for publikum, og som vil øke energi- og miljøbevisstheten i befolkningen.
NHOs leverandørutviklingsprogram: Det ble gjennomført en dialogkonferanse i mai 2014. Hensikten
med dialogkonferansen var å komme i dialog med potensielle leverandører i forkant av utlysning av
konkurransen for å få innblikk i hvilke miljøvennlige, fremtidsrettede løsninger innen materialvalg,
ulike energiløsninger, bassengløsninger og renseteknologi. Dette medførte at man gikk fra
tradisjonelt betong- og flislagt basseng til stålbasseng med PVC, og fra sandfilter til keramisk filter og
fasadekledning med trespiler.
FutureBuilt: Som forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet må prosjektet oppfylle definerte miljø-
/kvalitetskriterier, og rapportere klimagassregnskap som prosjektert, som bygget og etter 2 års drift.
Det er laget et kvalitetsprogram, og det har vært gjennomført workshops på mobilitet. Visning og
profilering er en del av kravene for å være et forbildeprosjekt i programmet. Det har vært
gjennomført en åpen byggeplassbefaring, og det planlegges ny befaring ifm. FutureBuilt
årskonferanse i juni 2017.
Ulike brukergrupper: Asker idrettsråd, svømmeklubbene etc. har deltatt i brukerråd og vært
involvert i utformingen av svømmehallen. De viktigste brukerne av svømmehallen har også vært
involvert i mobilitetsarbeidet for å få flere til å sykle, gå og reise kollektivt til svømmehallen.
5. Prosess – Hvor langt har dere kommet? Planleggingen av Holmen svømmehall startet opp i 2012 og skal stå ferdig i april 2017. Prosjektets
faser:
Mulighetsstudie: 2012
Prosjektering: 2013-2015
Byggestart: august 2015
Ferdigstillelse: april 2017
Åpent for publikum: juni 2017
6. Verdi – Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumentert? Både NHOs leverandørutviklingsprogram og OFU-kontrakten har gitt kommunen kunnskap om nye
prosesser rundt anskaffelse og prosjektering som har bidratt til mer innovative løsninger. Disse
erfaringene kan andre dra nytte av.
Forbildeprosjektene i FutureBuilt er fullskala lærings- og innovasjonsarenaer. Forbildeprosjektene
løser ikke klimautfordringen alene, men gjennom prosjektene går Asker kommune foran og viser at
det er mulig å bygge klimavennlig, og er en læringsarena for bransjen. Målet er at vi skal utnytte den
kompetansen vi får gjennom forbildeprosjektene inn i vårt daglige virke.
Holmen svømmehall også har mottatt til sammen 52 MNOK gjennom ulike tilskuddsordninger, som
utgjør ca. 20 % av totalkostnaden:
Tilskudd fra Enova: Energieffektive nybygg (10 MNOK)
Vi jobber innenfor en silo etter et fagfelt og samhandler med hverandre. <=> Et bredere perspektiv
der alle jobber mot felles mål.
Ansvarsgrupper for én bruker. <=> Et bredt sammensatt investeringsteam for hele familien.
Kortsiktig perspektiv <=> Langsiktighet
Reparasjon <=> Forebygging og tidlig innsats gjennom at det settes inn ressurser nå for å oppnå
gevinst på sikt.
Måler tiltak <=> Måler effekt
Måling og rapportering
Som en del av Asker velferdslab fase 2 skal prosjektet utvikle en ny form for måling og rapportering;
«en menneskelig rapport». Dette innebærer at kommunen skal måle effekt av de tjenestene som
iverksettes og vise innbyggerens «flyt» mot en mer bærekraftig livssituasjon. Dette gjøres gjennom
måling av innbyggerens opplevde livskvalitet, deres levekår før og etter arbeidet i
investeringsteamet.
4. Fremgangsmåte – Hvordan har dere jobbet og hvem har vært involvert? Tjenestekonseptet Asker velferdslab er utviklet på bakgrunn av innsikter fra første fase av prosjektet.
Innsiktene ble til gjennom intervjuer med brukere av kommunens boligsosiale tjenester.
Innsiktene er blant annet:
Jeg trenger at noen ser de lange linjene
Hjelp til å forstå og navigere systemet
Jeg trenger hjelp til å forbli i en stabil livssituasjon
Samtidighet, ikke litt her og litt der
Disse innsiktene, sammen med input fra investorfaget og erfaringer fra ansatte er hele fundamentet
for tjenestekonseptet og viser at ideene bak tjenestekonseptet er tuftet på reell brukermedvirkning.
Tjenestedesignmetodikk har vært avgjørende for utvikling av konseptet i fase én og videreutvikling i
fase to.
Asker velferdslab er et samarbeid mellom tjenesteområde Oppvekst og tjenesteområde Helse og
omsorg i Asker kommune og er et av prosjektene i kommunens strategiske innovasjons- og
utviklingsportefølje. Dette innebærer at resultater og erfaringer følges tett av både kommunens
administrative og politiske ledelse. Prosjektet er organisert med prosjektstyre og prosjektgruppe. Alle
virksomhetene i Helse og omsorg og i Oppvekst er involvert, både virksomhetsledere, mellomledere
og fagpersoner. I praksis betyr dette at prosjektet er forankret i alle nivåer i organisasjonen.
Eksterne partnere i arbeidet har som nevnt vært Husbanken, men også Barne-, ungdom- og
mangfoldsdirektoratet og Fylkesmannen støtter prosjektet med prosjektmidler i fase 2. Selve
investeringsmodellen er utviklet i samarbeid med LiveWork Studio og SoCentral. Førstnevnte er
fortsatt involvert og støtter prosjektet med tjenestedesignmetodikk for å sikre en fortsatt
innbyggersentrert modell. Det er også utviklet støtteverktøy som benyttes i arbeidet med de enkelte
familiene.
Eksempler er:
Samtaleduk til bruk under kartleggingsmøtet med familiene
Informasjonshefte for innbyggere
Ta kontakt om noe av dette ønskes tilsendt.
Det er i tillegg inngått avtale om konsulentbistand fra PwC for å videreutvikle tjenestekonseptet fra
fase 1 sammen med Asker kommune gjennom pilotering i fase 2. I dette arbeidet har PwC spesielt
fokus på å bistå kommunen i arbeidet med effektmåling som innebærer å beregne effekt av arbeidet
på kort og lang sikt blant annet på bakgrunn av modeller som Skandia-modellen .
5. Prosess – Hvor langt har dere kommet? Asker velferdslab er nå i fase 2 hvor tjenestekonseptet i 2016/2017 har vært testet ut i praksis og
hvor målet er å utvikle konseptet til en enda mer helhetlig modell. Dette arbeidet ferdigstilles våren
2017.
Asker kommune arbeider i disse dager med å få videreført prosjektet i en fase 3: Målet med fase 3
blir mest sannsynlig å videreutvikle modellen ytterligere med tanke på å samle erfaringer, samt
identifisere kritiske suksessfaktorer for skalering internt og eksternt.
6. Verdi – Hvilken verdi har løsningen skapt og hvordan er denne dokumentert? Som tidligere beskrevet piloterer Asker kommune Asker velferdslab høsten 2016/våren 2017.
Erfaringer fra piloten skal oppsummeres våren 2017. Under følger en oppsummering av de
erfaringene og opplevde verdiene Asker velferdslab har ført til så langt.
Sitater
Under følger utsagn fra innbyggere og ansatte som synliggjør opplevd verdi hos både innbyggere og
ansatte. Sitatene er samlet inn i piloteringen av Asker velferdslab.
Sitater fra innbyggere:
«Dette oppleves som at 200 kg løftes fra mine skuldre». (Sitat fra far etter første møte med
investeringsteamet)
«For første gang kan jeg gå julen i møte uten økonomiske bekymringer». (Sitat fra innbygger
etter investeringsteam)
Sitater fra ansatte i kommunen:
«Endelig er det min tur til å delta i investeringsteam» (Sitat fra medarbeider som skal delta i
investeringsteam for første gang)
«Jeg synes bruk av "duken" (et av verktøyene som benyttes i møte med innbygger) var
utrolig bra og virkningsfullt. Ble tydelig for bruker og for de andre deltakerne på møtet» (Sitat
fra ansatt som har deltatt på investeringsteam)
Sitater fra aktører utenfor kommunen:
«Vi skaper to mennesker som kan satse på livet» (sitat fra fastlege)
«Møtet var utrolig bra og jeg har flere kandidater som ville hatt utbytte av dette» (Sitat fra
ansatt på DPS).
Sitatene viser at Asker velferdslab gir opplevd verdi for de som deltar. Under følger en
oppsummering av de gevinster kommunen opplever så langt
Det er effektivt at ansatte fra ulike fagmiljøer jobber sammen. Fagpersonene har felles
kartlegging. Dette gir felles mål og felles plan for tiltak på kort og lang sikt. Deltakelse fra 2.
linje i investeringstemaene for den enkelte familie er av avgjørende betydning for å nå
familiens mål og for å skape langsiktige helhetlige. Kommunen og 2. linjen (f eks
spesialisthelsetjeneste, fastlege, NAV osv) er avhengig av hverandre for å nå målene for hver
familie. Samhandling med frivillighet gir bedre løsninger. Videre er representanter fra blant
annet ulike idrettsklubber og nærmiljøsentraler har deltatt i investeringsteam for den
enkelte familie. Dette har skapt bedre løsninger for familien enn det kommunen har mulighet
til alene. Det vil si ta frivilligheten har bidratt med tiltak som kommunen alene i ikke rår over.
Disse tiltakene har vært supplement til kommunens tiltak, og avgjørende for å nå målene for
familien.
Det gir effekt at tiltak fra de ulike instansene sees i sammenheng og at det legges en felles
plan, dette gir en koordinert samtidighet.
Myndiggjorte medarbeidere er avgjørende for å kunne legge en langsiktig plan og avklare
tiltak på kort og lang sikt. Dette er avgjørende for å kunne fatte beslutninger i møtet med
innbygger eller kort tid i etterkant av møtet. Dette skaper smidighet og fremdrift. Erfaringen
så langt er at myndiggjøring av medarbeidere ikke gir økte utgifter for kommunen.
Å samle alle relevante fagmiljøer rundt én familie hvor alle møtes og legger en felles plan
er tidseffektivt: Felles mål og tiltak er treffsikkert og effektivt. Dette gir effektiv
saksbehandling fordi forhold avklares raskt. Innbyggerne får tiltakene til rett tid og deres
egeninvesteringer sees i sammenheng med kommunens innsats.
Effektmåling
I fase 2 av Asker velferdslab legges det vekt på å utvikle en ny form for rapportering der
innbyggernes «flyt» mot en mer bærekraftig livssituasjon skal måles, altså en mer «menneskelig
rapport».
Denne effektmålingen gjøres gjennom:
Selvrapportert opplevelse av livskvalitet, hos alle familiene som deltar før og etter at
arbeidet er gjennomført.
Familienes levekår måles før og etter ut fra utviklede indikatorer.
Investeringsleder følger kommunens investering (ressursbruk) både investerte tiltak og
ansattes tid. Dette gjøres på bakgrunn av at alle tiltak og ansattes tid er prissatt slik at
kommunens samlede innvestering i den
7. Spredning – Er løsningen spredt internt i kommunen og/eller utover
kommunegrensene (hvordan kan andre bruke det)? Internt i organisasjonen
Asker velferdslab er godt kjent internt i Asker kommune gjennom et systematisk informasjons- og
opplæringsarbeid. Totalt 75 ansatte er spesialtrent i investeringstenkningen og flere av disse har
deltatt i investeringsteam.
Eksterne presentasjoner
I tillegg er Asker velferdslab presentert på flere konferanser, blant annet i regi av Husbanken og
Bufdir. Samtidig har Asker, i fase 2 (2016/2017), fokusert på å samle erfaringer før vi går bredt ut og
informerer.
Nasjonalt læringsprosjekt
I regi av Husbanken er Asker velferdslab et av fire nasjonale læringsprosjekter under den nasjonale
strategien «Bolig for velferd, Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid 2014 - 2020». Prosjektet skal
bidra med mer kunnskap om tjenesteinnovasjon i en kommunal sammenheng. Gode resultater skal
gi grunnlag for formidling av læring om arbeidsmåter, metoder og modeller til øvrige kommuner, og
gi grunnlag for utvikling av nasjonal policy som øker måloppnåelsen i helse - og velferdspolitikken på
strategiens innsatsområder.
En arbeidsgruppe bestående av 6 direktorater som står bak ovennevnte strategi, følger prosjektet og
dets erfaringer.
Følgeforskning
Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har søkt Forskningsrådet om midler til følgeforskning av Asker
velferdslab. Det foreligger enda ikke svar på søknaden.
Dere kan finne mer info ved et nettsøk på "Asker velferdslab». Her er noen eksempler:
tjenestene våre – innbyggerne. Erfaringene så langt er såpass positive at kommunen i 2017
gjennomfører kurs i tjenestedesign på Kunnskapssenteret, slik at denne arbeidsformen kan spres
videre til andre tjenesteområder og bli en godt integrert del av kommunens verktøykasse for
tjenesteinnovasjon.
Prosjektet er også viktig i arbeidet med å sikre en mer tjenesteovergripende, langsiktig bærekraftig
kommuneøkonomi. Prosjektet har derfor siden oppstart hatt en tydelig plassert i kommunens
handlingsprogram, og svarer ut tre av handlingsprogrammets gjennomgående strategier; forebygging
og tidlig innsats, god helhet og sammenheng, og sist, men ikke minst, samskaping og medborgerskap.
Politisk nivå holdes løpende orientert om framdriften i prosjektet, og følger resultatene med stor
interesse. Under følger link til ordfører i Asker Lene Conradi sin presentasjon av Asker velferdslab på
en konferanse i 2016:
https://vimeo.com/153827582
10. Kan dere beskrive noe som gikk feil (gjerne noe dere ønsket å gjøre, men som dere
ikke fikk gjort, noe som havarerte eller som stoppet opp)? Vi har allerede gjort oss erfaringer med at det ligger et enda større potensial i å samarbeide med
aktører utenfor Asker kommune, det vil si frivillighet, sosialt entreprenørskap, andre velferdsakteører
osv. Dette vil kunne sikre at kommunens ressurser i enda større grad sees i sammenheng og utnyttes
i samspill med et større ressurstilfang i Askersamfunnet. Dette vil utforskes mer i fase tre av