Årsberetning 2012

Årsberetning 2012

Marnardal kommune

Årsberetning 2012

Marnardal kommune2

Årsberetningen er en del av årsoppgjøret, og gir en beskrivelse av Marnardal kommunes virksomhet i 2012.

Sammen med årsregnskapet er årsberetningen en viktig del av det kommunale plansystem. Her skal aktiviteten og virksomheten i året som har gått vurderes i forhold til måloppnåelse. I dette ligger også en beskrivelse av:

• Ressursbruk i kommunen samlet og fordelt på rammeområder og enheter

• Ressursutnyttelse og resultatmål.• Kvalitet og omfang av tjenestetilbudet.

For kommunens innbyggere, næringsliv og øvrige lesere av årsberetningen, skal den fungere som et informasjonsdokument om virksomheter og resultater i Marnardal kommune året 2012.

Marnardal kommune deltar i flere interkommunale samarbeid som har egne regnskaper. Dette gjelder bl.a. Brannvesenet Sør IKS, Maren AS,

Kommunerevisjonen Vest IKS, Agder Sekretariat (Sekretær for kontrollutvalg), Mankalk og IDIVA (it-drift fagsystemer). I tillegg kommer en rekke samarbeider og prosjekter organisert etter vertskommunemodellen, herunder barnevernstjenesten, landbruk, skogbruk og veterinærtjenester, skattoppkrever og arbeidsgiverkontroll med kommunene i Lindesnesregionen.

Årsberetningen for 2012 inneholder først en generell del om Marnardal kommune. Deretter presenteres resultatområdene og pågående investeringsprosjekter i hvert sitt hovedkapittel. Organisasjonen og de ansatte presenteres i det følgende hovedkapittel med personalstatistikk, analyser mv. Siste del av heftet består av hovedkapittel Økonomi med regnskapsresultat, hovedoversikter og hovedtallsanalyse. I tillegg kommer vedlegg med noter til regnskapet og nøkkeltall KOSTRA.

Lov- og forskriftsbestemte opplysninger er inntatt i de 3 hovedkapitlene; Investeringer, Organisasjonen og de ansatte samt Økonomi.

Marnardal kommuneAreal: 396 km2

Antall innbyggere: 2 992 (1.1.2013)

Introduksjon

Årsberetning 2012

Marnardal kommune 3

Innhold

Introduksjon …………………………………………………………………………… 2 Innhold…………………………………………………………………………………………… 3 Organisering……………………………………………………………………………………… 4 Rådmannens forord……………………………………………………………………………… 5 Samfunnsutvikling………………………………………………………………………………… 6Resultatområdene, presentasjon……………………………………………………… 8 Rammeområde 1: Service og utvikling………………………………………………………… 9 Rammeområde 2: Oppvekst og kultur………………………………………………………… 14 Øyslebø oppvekstsenter…………………………………………………………………… 17 Laudal oppvekstsenter…………………………………………………………………… 21 Bjelland oppvekstsenter…………………………………………………………………… 23 Heddeland oppvekstsenter………………………………………………………………… 26 Rammeområde 3: Helse og omsorg……………………………………………………………… 28 Folkehelse………………………………………………………………………………… 29 Åpen omsorg……………………………………………………………………………… 32 Institusjon………………………………………………………………………………… 34 Habilitering……………………………………………………………………………… 36 NAV-kommune…………………………………………………………………………… 38 Rammeområde 4: Tekniske tjenester…………………………………………………………… 41Investering……………………………………………………………………………… 45 Finansiering av investeringene…………………………………………………………………… 47Organisasjonen og de ansatte…………………………………………………………… 48Økonomi, hovedoversikter og nøkkeltall……………………………………………… 51 Regnskapsresultatet 2012………………………………………………………………………… 51 Kommunale regnskapsprinsipper mv…………………………………………………………… 52 Hovedoversikter og nøkkeltall…………………………………………………………………… 53 Driftsregnskap etter resultatenhet……………………………………………………………….. 54 Driftsregnskap etter utgifts- og inntektsarter………..…………………………..……………… 55 Investeringsregnskap etter prosjekter……………..……………………………………………. 56 Balanseregnskap……………………………………………………………………………….... 57 Finansieringsanalyse og nøkkeltall……………………………………………………………… 58Hovedtallsanalyse……..……….…………………………………………………….... 59 Kommunens driftsinntekter…………………………………………………...………………….. 59 Sentrale inntekter……….……..………………………………………………………………….. 60 Kommunens driftsutgifter……….……….……………………………………………………… 61 Finansresultatet………………………………………………………………………………….. 62 Disponering av netto driftsresultat………….…………………………………………………… 62 Finansiering og likviditet…………..…..………………………………………………………. 63Vedlegg………….….………………………………………………………………….. 64 Noter til regnskapet 2012…………………..……………………………………………………. 65 Kostra-utvalgte nøkkeltall 2012 ...…………………………...…….…...........………………... 76

Årsberetning 2012

Marnardal kommune4

Politisk organiseringKommunens politiske ledelse:

Ordfører Helge Sandåker (AP)Varaordfører Birte Usland (AP)Leder Kontrollutvalg Jens Monstad (Krf)Leder FLM (Forvaltning, landbruk og -miljøutvalg) Jon Øyslebø (Sp)

Administrativ organiseringKommunens administrative ledelse:

Rådmann Hans S. StusvikKommunalsjef Helse og omsorg, Kjell Rune OlsenKommunalsjef Oppvekst og kultur, Rune BruskelandØkonomisjef Wenke Nome

Enheter m/ enhetsledere:Service- og utviklingsenhet v/rådmann Hans S. Stusvik

Oppvekst og kultur - fellesområde v/kommunalsjef Rune BruskelandBjelland oppvekstsenter v/enhetsleder Bente NaglestadLaudal oppvekstsenter v/enhetsleder Anne Kirsten RomsaasØyslebø oppvekstsenter v/enhetsleder Karen MartinussenHeddeland oppvekstsenter v/enhetsleder Marilyn Larsen

Folkehelseenhet v/kommunalsjef Kjell Rune OlsenÅpen omsorg v/enhetsleder Anne Marie AndersenInstitusjonstjenester v/enhetsleder Solveig H. TellefsenHabiliteringsenhet v/enhetsleder Ingrid L. AndersenNAV-kommune v/enhetsleder Geir Otto Glosvik

Tekniske tjenester, forvaltning landbruk og miljø v/enhetsleder Asbjørn Dale

Organisering

Årsberetning 2012

Marnardal kommune 5

Marnardal kommune leverer i år et resultat som har krevd mye av mange. Året begynte med signaler om betydelige reduksjoner i avkastningen fra Agder Energi. Kommunen har lenge vært klar over risikoen ved å benytte avkastning på finans/konsesjonskraft for å redde driftsbudsjettet. Men det var først under budsjettprosessen til 2012 at konsekvensen ble tydelige. En felles dugnad ble iverksatt, prosjekt «Kløktig», der tillitsvalgte, politikere og administrasjon har brukt Kløkt for å finne de kloke omstillingstiltakene som skulle ivareta tjenestekvaliteten og på sikt vil gi en bedre balanse mellom inntekter og utgifter. For å imøtekomme fremtidens behov for investeringer er det viktig at inntektene både ivaretar de tjenestebehov som prioriteres og at det avsettes tilstrekkelig med midler til nødvendige fremtidige investeringer.

Marnardal kommune leverer i 2012 et resultat som etter forventningene vinteren 2011 er betydelig forbedret. Vi fikk et regnskapsmessig overskudd på 7,7 mill. kr i 2012. Netto driftsresultat ble 12,8 mill. kr, tilsvarende 6,7 pst av driftsinntektene. Når det gjelder innlån, korrigert for Husbanklån, er gjeldsgraden redusert fra 0,72 til 0,64 siden forrige årsskifte. Rådmannen er meget tilfreds med den innsatsen som er lagt ned av ansatte i forhold til å levere ihht vedtatte politiske bestillinger. Marnardal kommune er på rett vei pga tydelige politisk prioriteringer og et samarbeid politikk/administrasjon som bygger på tillit og respekt. Skal trenden fortsette må vi ha stram styring og fokus på å gjøre de riktige tingene rett!

Det er også en positiv trend i det interkommunale samarbeidet. DDV kommunene (kommunene som ikke er med i Knutepunktet)fremmer nå i vår en felles sak om e-kommunestrategi sak etter et godt interkommunalt

utredningsprosess med deltakelse fra alle 11 kommuner. Det vil om vi lykkes bli en organisering som har faglig kompetanse, kvalitet og innkjøpsmakt som vi bidra til utvikling og samarbeid på tvers av kommunene innen flere fagområder. Arbeidet med samhandlingsreformen er frem til i dag en suksesshistorie i forhold til å finne gode løsninger på tvers av kommunegrensene i Lindesnes regionen. Året 2012 vil også være det året da det ble ro omkring det interkommunale arbeidet innen PPT og PS. Et felles kompetansesenter er etablert mellom kommunene Lindesnes/Audnedal/Hægbostad/Åseral og Marnardal. Høsten 2012 ble ny daglig leder ansatt.

2012 er året der vi har begynt å bygge et fundament for fremtiden med basis i Kommunedelplanene i Oppvekst og Helse og omsorg. Vi har lagt til rette for en videreutvikling av Heddeland næringsområde, mulighetsstudie fra Heddeland til Laudal er gjennomført. Året 2013 blir året vi bygger videre på fundamentene i 2012. Ny kommuneplan skal jobbes frem, der hele kommunen skal med i prosessen. Det skal også bygges kloakkrensestasjon på Heddeland, vannverk i Bjelland, Marnardal Omsorgsenter skal ombygges for å møte morgendagens behov, det skal bygges noe om på Laudal oppvekstsenter og det skal planlegges ny barnehage. Dette er et stort løft, som vil krever betydelige investeringsmidler. Gjennom tydelige prioriteringer og et driftsnivå som frigjør finansinntekter til utvikling og investeringer vil Marnardal kommune også i fremtiden levere resultater som er bærekraftige både med hensyn på tjenestkvalitet og ressursinsats.

Rådmannen må takke alle ansatte, tillitsvalgte og kommunestyre for et meget godt samarbeid i året 2012. Når alle trekker i samme retning blir det gøy å jobbe, nærværet stigere og ikke minst så leveres det resultater.

Rådmannens forord

Marnardal, 15.03.12

Hans S. StusvikRådmann

Årsberetning 2012

Marnardal kommune6

Det nye togtilbudet vil gjøre det mulig for familier å få gode oppvekstvilkår for barn og unge, i en kommune med flott natur, samtidig som man kan jobbe i Sørlandets største by uten og bruke særlig lang tid på reise til og fra jobb, forteller ordføreren i Marnardal i fbm. åpning av den nye togstasjonen 15.november 2012

I løpet av 2012 hadde folketallet i kommunen en økning på 6 personer, tilsvarende en vekst på 0,26 pst. Den nasjonale veksten var 1,31 pst. Enkelt sagt må egen innbyggervekst minimum tangere nasjonal befolkningsvekst, for å kunne opprettholde både aktivitetsnivå og økonomisk handlingsrom over tid. Dette har sammenheng med utformingen av det nasjonale inntektssystemet. Endringer i

befolkningssammensetningen innenfor de yngste og de eldste aldersgruppene gir også betydelige utslag i statlig rammeoverføringer. Nedgang i kommunens andel barn og unge har medført gradvis lavere rammeoverføringer. Dette utfordrer vårt tjenestetilbud mht. mulig ressursbruk. Det ble født 25 barn i Marnardal 2012 og dermed på nivå med trenden siste 10-året.

År Fødselsoverskudd Nettoflyttinger Folketilvekst

Født Død Fødselsoverskudd Inn Ut Netto innflytting

1970 34 33 1 106 152 -46 -421980 32 35 -3 91 82 9 51990 36 29 7 109 101 8 152000 22 23 -1 123 126 -3 -42006 22 22 0 81 106 -25 -242007 27 25 2 137 107 30 312008 25 29 -4 168 121 47 452009 27 19 8 123 123 0 82010 25 19 6 149 156 -7 -42011 33 22 11 153 107 47 592012 25 21 4 144 142 2 6

Kilde: Statistisk Sentralbyrå. (statistikken gir ikke helt riktige summeringer for vekst det enkelte år)

Folketallsutviklingen i Marnardal perioden 1970 – 20121970 1980 1990 2000 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

2 045 2 199 2 207 2 198 2 171 2 147 2 178 2 223 2 231 2 227 2 286 2 292Kilde: Statistisk Sentralbyrå, befolkningstall 1.1.

Samfunnsutvikling

Årsberetning 2012

Marnardal kommune 7

På slutten av 1900-tallet hadde Marnardal en høy andel barn og unge i alder 6-15 sammenholdt mot landsgjennomsnittet. Fra 2006 har andelen blitt gradvis redusert fra 17,0 pst til 13,61 pst i 2012. Dette betyr at Marnardal nå nærmer seg landsgjennomsnittet på 12,21. Differansen mellom kommunens andel og landsgjennomsnittet ble kompensert særskilt med 3,2 mill. kr i 2012. Marnardal kommune hadde en tilsvarende tilleggsutjevning knyttet til aldersgruppene over 80 år med 3 mill. kr. Som tabellen viser har denne andelen blitt

redusert siste året. Utgifts-utjevnende tilskudd inngår i statlige rammeoverføringer, og er en omfordeling mellom kommuner som følge av ulike kostnadsvekter. For kommunene samlet sett utgjør summen av omfordelinger 0 kr. Dersom andel barn og unge i alder 6-15 år reduseres tilsvarende nasjonal andel i denne aldersgruppen, vil det utgiftsutjevnende tilskuddet knyttet til grunnskoleelever falle bort for Marnardal. Tilsvarende effekt vil også gjelde for aldersgruppene over 80 år.

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 20130 år 25 24 30 29 26 24 32 24

1-5 år 126 125 126 142 147 148 156 161

6-12 år 242 237 238 222 208 208 211 211

13-15 år 127 112 110 107 122 111 107 101

Sum 0-15 år 520 498 504 500 503 491 506 497

16-19 år 111 126 135 145 151 145 140 142

20-44 år 675 646 654 687 683 681 715 726

45-66 år 558 577 582 596 599 620 638 647

67-79 år 183 172 175 174 176 170 168 167

80 år eller eldre 124 128 128 121 119 120 119 113

Sum 2 171 2 147 2 178 2 223 2 231 2 227 2 286 2 292

Befolkingsstruktur pr 01.01.

Kilde: Statistisk Sentra lbyrå

Befolkningsstruktur 01.01.2013

Marnardal Vest-Agder Nasjonalt

Andel barn og unge 0-5 7,94 (8,22) 7,90 7,42

Andel barn og unge 6-15 13,61 (13,92) 12,98 12,21

Andel eldre over 80 4,93 (5,21) 4,24 4,39

Kilde: Statistisk Sen tralbyrå (2011-tall i klammer)

Marginale endringer i befolkningssammensetningen blant de yngste og den eldste aldersgruppen medfører som nevnt en betydelig omfordeling av statlige ramme-overføringer. Det er derfor svært viktig at kommunen evner å justere tjenestetilbudet og ganske raskt kan

gjennomføre nødvendige omstillinger. For å bedre drifts-balansen ble prosjekt KLØKTIG gjennomført våren 2012. Resultatene ble lagt frem for Kommunestyret som en strategisak for administrasjonens videre arbeid med økonomiplan og årsbudsjett.

Årsberetning 2012

Marnardal kommune8

ResultatområdeneMarnardal kommune er inndelt i 4 rammeområder og 13 resultatenheter. I denne delen av årsrapporten vil enhetene presentere;

• Tjenestetilbudet og oppgavene innen enheten• Mål og måloppnåelse i 2012• Nøkkelinformasjon• Tjenestekvalitet• Økonomisk resultat med avviksforklaringer• Bemanning og årsverk• Utfordringer fremover

Spørsmålet blir egentlig om du lever livet utfra dine begrensninger eller utfra dine muligheter.

Märtha Louise

6. klasse på Øyslebø skole tok førsteplassen i sykkelprosjektet 2012 for Marnardal og Audnedal.

Årsberetning 2012

Marnardal kommune 9

Tjenestetilbudet og kompetanseområder

RådmannenRådmannen er øverste leder for hele kommunens administrasjon. Rådmannen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Rådmannen står ansvarlig for at kommunen driver i samsvar med lover, forskrifter og instrukser og sørger for en forsvarlig intern kontroll. Dette følger av kommunelovens bestemmelser om administrasjonssjefen i § 23.

Økonomiske ressurser til kirken samt næringsarbeid og interkommunalt samarbeid inngår i rådmannens budsjettansvar 2012.

Rådmannen er p.t. nærmeste leder for samtlige av Service- og utviklingsenhetens medarbeidere. Kommuneplanlegger og personalrådgiver er organisert i enheten i tillegg følgende oppgaver/ kompetanser.

Økonomi og regnskapØkonomikontorets arbeids- og ansvarsområde er daglige driftsoppgaver knyttet til kommunes regnskaper, herunder lønnings-, innfordrings- og utbetalingsfunksjon for hele kommunen. Økonomiplanarbeid, årsregnskap, årsberetning og perioderapportering utarbeides av

økonomisjefen i nært samarbeid med den øvrige ledelsen.

Stabens medarbeidere skal videre bistå rådmann og øvrige enheter på regnskaps- og økonomiområdet. Skatteoppkreverfunksjonen inngår i kommunens lovpålagte oppgaver. Tjenesten kjøpes fra Mandal kommune. Eiendomsskatt inngår i økonomisjefens fagansvar, herunder sekretær for sakkyndig nemnd og overtakstnemnd eiendomsskatt.

ServicetorgStabens medarbeidere utøver viktige fellesfunksjoner for hele kommunen, herunder politisk sekretariat, post, arkivtjeneste og sentralbord. Servicekontorets medarbeidere utfører hovedtyngden av merkantile tjenester for teknisk enhet og 1. linjetjenesten for hele kommunen ved henvendelser fra innbyggere og andre.

Kultur og informasjonService- og utviklingsenhetens ansvar og oppgaver innenfor kultur- og informasjon ivaretas av rådgiver kultur- og informasjonsarbeid. Arbeidsoppgavene omfatter bl.a. vedlikehold og produksjon av kommunens nettsider, utgivelse av Marnarposten, søknad og oppfølging av kulturmidler samt saksbehandling på kulturområdet.

Rådgiver bistår rådmann og enheter under Oppvekst-

Service- og utviklingsenhet

Rammeområdet er fra 2012 delt i to økonomiske enheter: Service og utvikling og Politisk styring og kontroll. Rådmannen har selv hatt ansvar for disse to enhetene. Rammeområdet jobber primært med tilrettelegging, kompetanse, og er primært en serviceenhet for den politiske styringen og andre enheter i kommunen. Enheten utfører også lovpålagte oppgaver innen økonomi/regnskap/arkiv mm. 2012 har vært et krevende år der

arbeidsbelastningen har vært høy i enheten. Vakante stillinger har ikke blitt besatt som følge av den akutte budsjettsituasjonen som følge av avkastningssvikt fra AE. De ansatte har likevel ved sin innsats bidratt til å levere god kvalitet på tjenestene. Dette er ikke en situasjon som kan vedvare.

Enheten ivaretar flere kompetanseområder.

Rammeområde 1: Service og utvikling

Marnardal kommunes kulturpris, som deles ut årlig, består av dette bronserelieffet laget av Marnardals-kunstneren Sigurd Nome.

Årsberetning 2012

Marnardal kommune10

og kultur. Fagansvaret omfatter også en viktig koordinerings- og pådriverrolle knyttet til kommunens kulturarbeid. Koordinærings ansvaret i forhold til Høgtun ivaretas her.

Felles IKTHer inngår kjøp av tjenester knyttet til felles systemer og IT-drift for hele kommunen. Tjenestene kjøpes fra Mandal kommune og IDIVA m/ tilhørighet i Åseral kommune. Linjeleie for hele kommunen samt vedlikehold og oppgradering av sentrale fellessystemer

som økonomisystem og sak/arkivsystem belastes også her. I tillegg utgiftsføres også lisenser og drift av enkelte fagsystemer under felles IKT.

Øvrige fellesutgifterKommunens forsikringer, telefoni, hovedtillitsvalgte, bedriftshelsetjenesten, overformynderi, advokatutgifter, KS-kontingent, annonseringer, velferdsmidler og valgutgifter er samlet under rammeområde Service- og utvikling.

Mål og måloppnåelse for 2012Service- og utviklingsenhet Aktiviteter 2012 Milepæler for 2012Bidra til en bærekraftig utvikling av kommunen

• Mulighetsstudie Heddeland - Laudal• Kommuneplan 2012-2024• Gjennomføre innbyggerundersøkelsen

• Gjennomført• Igangsatt• Gjennomført

Videreutvikle en endringsdyktig organisasjon

• Implementere “Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Marnardal kommune” i hele organisasjonen.

• Nærværsarbeid

• Implementere nye vedtatte retningslinjer for kommunens arbeidsgiverpolitikk

• Gjennomført

• Videreføres i “Sammen”

• Utsatt

God styring • Implementere og ta i bruk nytt webbasert styringsverktøy “Bedre styring”

• Analysere og dokumentere kommunens ressursbruk på ulike tjenesteområder, herunder vurdere årsakene til ulikheter med sammenlignbare kommuner.

• Gjennomført

• I noen grad

Nøkkelinformasjon Nøkkeltall 2010 2011 2012

Antall utgivelser av Marnarposten 4 3 4Antall opprettede saker Ephorte 2059 1008 1084

Tjenestekvalitet

RådmannenRådmannens skal i første rekke bidra til at organisasjonen når sine mål ved å legge til rette for - og være en pådriver for utvikling. Enhetens stabs- og støttefunksjoner skal på tilsvarende måte bistå og avlaste resultatenhetene på områder der en innehar spesialistkompetanse. Herunder personal, økonomi, kultur, arkiv, IKT og plan. I det følgende rapporteres kort fra prosjektaktiviteter og andre kvalitetstiltak utført 2012.

KløktigDet fremlagte budsjett for 2012 mistet en betydelig del av inntektsgrunnlaget som følge av mindre avkastning fra AE. Dette bidro til at prosjektet «Kløktig» -Kommunal lykke og økonomisk klokskap gjennom tverfaglig innsikt og glød!- ble etablert for å tilpasse kostnadene til tilgjengelige inntekter i kommunen. Arbeidet ble sluttført i et strategi sak til kommunestyret i juni og videreført i budsjettet for 2013.

LederopplæringRådmannsgruppa har hatt 4 samlinger knyttet til lederutvikling i Marnardal kommune. Fokuset vært samspill i gruppen og individuell

Årsberetning 2012

Marnardal kommune 11

Økonomi-, regnskap og finansStaben leverer tjenester av høy kvalitet innenfor sentrale og lokale tidsfrister. Kontoret er også en viktig bidragsyter i forhold til regnskapsanalyser og kompetanseheving innen fagfeltet til enhetene.Etter rådgiving fra Griff og samtaler med aktuelle tilbydere ble det våren 2012 gjennomført en betydlig ressursallokering innen finans. I 2012 sluttførte økonomikontoret arbeidet med ny alminnelig taksering av verk og bruk med nødvendige vedtak i Kommunestyret.

Kultur og informasjon2012 ble det jobbet med hvordan vi skulle heve/synliggjøre Høgtun området. Det er drøftet styringsmodeller i samarbeid med Vest Agder Fylkes kommune. Dette arbeidet er ikke kommet i mål og vil videreføres i 2013. Det jobbes bra ut i de enklete enheter på området, både «UKM» og «Kulturfarmen» er gode eksempler på dette.Det arbeides med stadig kvalitetsheving av informasjon på internett, både på portal og i sosiale medier. Som et ledd i systematisk informasjonsarbeid, ble det i 2012 innført direkte audiovisuell overføring av kommunestyremøtene til kommunens nettsider.

IKTDen teknologiske utviklingen og sentrale krav til kommunikasjonsløsninger innenfor dette området er en utfordring for Marnardal kommune. De siste 2 år er det jobbet med en felles e-kommune strategi i de 11 DDV kommunene. Tanken er at en ytterligere profisjonalisereing av området vil bidra til synergier, både med hensyn til programvare kostnader, drift og utvikling i de enkelte enheter.

Servicetorg Service har i 2012 levert tjenestene på tilfredstillende måte på tross av en underbemanning. Det vil sannsynligvis være en bedre ressursutnyttelse å bemanne opp denne funksjonen i noen grad, for å yte bedre service til kommunens innbyggere og ansatte.I 2012 er mye av kommunens arkivmateriell fra før 2008 (elektronisk arkiv innført) systematisert og klargjort for avlevering til IKAVA. Det gjenstår fremdeles en del materiell som må ordnes før avlevering. I tillegg har medarbeiderne deltatt i utarbeidelse av trafikk sikkerhetsplan.

Resultatområde R2012 B2012 Avvik B/R R2011

RÅDMANNEN 3 653 4 056 403 8 733FORSIKRINGER 640 781 141 553TILSKUDD KIRKE OG ANDRE TROSSAMFUNN 1 874 1 841 -33 0TILSKUDD OG KONTINGENT NÆRING OG REGIONRÅD 531 533 2 0TILFLYTTINGSPROSJEKT 47 125 78 257FELLES KOMPETANSEPLAN, VELFERDSTILTAK MV 205 500 295 0ØKONOMIKONTOR 2 682 2 850 168 2 728KULTURKONTOR 1 365 1 305 -60 1 028EDB-FELLES 3 504 3 193 -311 2 825SERVICEKONTOR 1 899 2 341 442 2 141SERVICE&UTVIKLING 16 400 17 525 1 125 18 266

Hovedtall R2012 B2012 Avvik B/R R2011

Lønn inkl sosiale utgifter&sykerefusjoner 7 772 7 974 202 9 533Kjøp av varer og tjenester 9 173 11 501 2 329 10 449Kjøp tjenester som erstatter egenprod 377 490 113 1 042Overføringer 4 142 4 300 158 3 931Finansutgifter og finanstransaksjoner 1 097 856 -241 3 739Salgsinntekter -412 -865 -453 -731Refusjoner -4 728 -4 645 83 -8 410Overføringer -642 -1 460 -818 -275Finansinntekter og finanstransaksjoner -379 -626 -247 -1 012SERVICE&UTVIKLINGSENHET 16 400 17 525 1 125 18 266

Økonomisk resultat (Tall i hele kr 1000)

Årsberetning 2012

Marnardal kommune12

Rammeområdet fikk et positivt budsjettavvik på 1 125 000 kr. Dette skyldes betydelige vakanser fra langtidsfravær og permisjoner i 2012. Knapp bemanning gjennom året har også medført forsinket fremdrift på enkelte områder og ytterligere besparelser. Mindreforbruket vil ikke kunne videreføres.

Utfordringer fremoverI forbindelse med budsjettprosessen 2013 har vi signalisert en gjennomgang av organisasjonen. Hensikten er å vurdere synergier og kvalitetshevning om noen tjenester ble ivaretatt på annen måte. Det må også vurderes om det er hensiktsmessig/tilfredstillende for enhetens medarbeidere å fortsette i den form enheten har i dag. Spørsmålet er om vi får utnyttet kompetansen og ressursene på en optimal måte.

Bemanning og årsverkService- og utviklingsenhet Antall

ansatteAntall

årsverk

Rådmann 3 3

Økonomi/regnskap 4 3,8

Kultur 1 0,8

Servicetorg 3 1,6

Hovedtillitsvalgte 3 0,5Sum *) 14 9,7

*) I tillegg kommer prosjektstilling DDV og vakanser med 1,5 årsverk

Tjenestetilbudet og oppgavene innen enhetenOrdfører, kommunestyre, formannskap og andre politiske organer er sentrale utviklingsaktører i kommunen. Politisk forankring og engasjement er helt avgjørende

for kommunens utvikling. Kommunens kontrollorganer består av kontrollutvalg, distriktsrevisjon og sekretariat for kontrollutvalget.

Nøkkelinformasjon Nøkkeltall 2010 2011 2012Antall saker til kommunestyret 54 73 77

Antall møter folkevalgte organer 47 52 30

Folkevalgte styrings- og kontrollorganer

Tjenestekvalitet Politisk aktivitet og engasjement har vært høy også i 2012. Av viktige saker for Marnardal som det er jobbet politisk med siste år nevnes:

• Kløktig prosjektet• Gang og sykkelvei mellom Øyslebø og

Spillingskrysset • Økt mobildekning i kommunen• Utbygging Marnardal stasjon og antall togavganger• Næringsarealer på Heddeland• Implementering av kommunedelplanene

Anju Manneråk, kommunestyrerepresentant for Fremskrittspartiet i Marnardal, deltok på statsborgerseremoni for nye statsborgere i Kristiansand - her sammen med ordfører Helge Sandåker og assisterende fylkesmann Tom Egerhei.

Årsberetning 2012


Godt samspill mellom administrasjon og folkevalgte er helt avgjørende for å oppnå kommunens ambisiøse mål: “Best på Agder”!

Enheten kom ut med et mindreforbruk på 448.000 kr i 2012. Dette skyldes i hovedsak varslet mindreforbruk revisjon med 166.000 kr, ikke-budsjetterte refusjonsinntekter VAFK knyttet til ordførers politiske verv med 100.000 kr, samt ubenyttet reservepost Formannskapets tilleggsbevilgning med 110.000 kr.

Utfordringer fremoverDemokratibegrepet er i utvikling. Tidligere var det slik at politikerne ble valgt hvert 4. år for å prioritere hva som skulle ivaretas av kommunens tildelte fellesverdier.

I kommunekompasset er det påpekt flere områder vi kan forbedre oss på, bl.a.

• Offentlighet og demokrati• Tilgjengelighet, innbyggere og brukerorientering

Marnardal kommune har folkevalgte som er engasjerte og kunnskapsrike. Utfordingen blir å lage møteplasser for utvikling, der vi tar innover oss de forbedringsområder som er nevnt.

Økonomisk resultat(Tall i hele kr 1000)


FOLKEVALGTE STYRING OG KONTROLLORGANER 2 334 2 782 448 0FOLKEVALGTE STYRING OG KONTROLLORGANER 2 334 2 782 448 0


Lønn inkl sosiale utgifter&sykerefusjoner 1 725 1 852 127 0Kjøp av varer og tjenester 207 185 -22 0Kjøp tjenester som erstatter egenprod 412 585 174 0Overføringer 96 160 64 0Refusjoner -105 0 105 0FOLKEVALGTE STYRING OG KONTROLLORGANER 2 334 2 782 448 0

Bemanning og årsverkFolkevalgte styrings- og kontrollorganer

Antall ombud

Antall årsverk

Ordfører 1 1,00

Varaordfører 1 0,06

Formannskap 5 0,15

Hovedutvalgsledere 1 0,05

Gruppeledere 6 0,09Sum 7 1,35

Årsberetning 2012

Marnardal kommune14

Rammeområdet har ansvar for kommunens oppvekst og kulturtjenester. Området er delt inn i 5 enheter, bestående av Oppvekst og kultur fellesområde, Bjelland

oppvekstsenter, Laudal oppvekstsenter, Øyslebø oppvekstsenter og Heddeland oppvekstsenter.

Mål og måloppnåelse for 2012Mål for 2012 Måloppnåelse 2012Effektive oppvekstsentre med høyt læringsutbytte. Mål: nasjonalt nivå

Nasjonale prøver OppnåddGrunnskolepoeng Ikke oppnåddOvergang videregående skole Oppnådd

Tiltaksmål innen tidlig innsats og tilpasset opplæring GjennomførtUtvikle skoleeierrollen via SKUP Gjennomført

NøkkelinformasjonNøkkeltall 2010 2011 2012Antall barn i skolen totalt 308 314 309Antall i ungdomskolen 102 104 106Spesialundervisningsvedtak 16 18 15Antall barn over 3 år i barnehage 82 83 77Antall barn under 3 år i barnehage 43 50 70Barn i SFO 46 53 54

Oppvekst og kultur – fellesområde

Tjenestetilbudet og oppgavene innen enhetenRammeområdet består av kommunens 4 oppvekstsentre med ansvar og oppgaver innenfor barnehage og undervisning på grunnskolenivå. Kulturskolen, bibliotektjenesten og ungdomsarbeid er integrert i oppvekstenheten på Øyslebø. Dessuten har oppvekst

og kultur et fellesområde. Her er aktiviteter knyttet til spesialundervisning (PPT), kompetanseheving (PS), IKT og skoleskyss de viktigste områdene.

Det arbeides også med koordinering og strategisk utvikling av kulturtilbudet i kommunen.

Rammeområde 2: Oppvekst og kultur

Thea Tronstad og Adine Haraldstad fra ungdomsrådet i Marnardal deltok på konferanse i Kristiansand sammen med kultur- og ungdomskonsulent Øyvind Liseth, der de var med på oppstarten av Medvirkningsorgan for barn og unge i Vest-Agder.

Årsberetning 2012


TjenestekvalitetMålbildet ”Rom for alle - blikk for den enkelte” forteller at oppvekst og kultur har som mål å tilby alle barn og unge et godt læringsmiljø. Det blir fokusert på kvalitet i både barnehage og skole. Ved bruk av det digitale kartleggingsverktøyet Puls, kan en mer presist måle på de viktigste indikatorene knyttet til læring og læringsmiljø.Den igangsatte skoleanalysen sammen med Ernst&Young som har arbeidet tett på Osloskolen, gir oss en ny innsikt som kan brukes i utviklingsarbeidet. Fagområdene observasjonsmetodikk, vurdering, læringstrykk og ledelse står her sentralt.

”Oppvekstdialogen” representerer sammen med analyseverktøyene den kvalitative oppfølgingen av oppvekstplanen. Gjennom dialog med og tilbakemeldinger fra nærmiljø, politisk nivå, foreldre, ansatte og barn og unge, skal vi utvikle og styrke læringskulturen. Foreldredialogen gjennom den oppstarta foreldreskolen er et slikt tiltak. Trinn 1 ble gjennomført for foreldre til fireåringer i november 2012 og i mars 2013 kommer trinn 2 med foreldre til seksåringer.

BarnehagerTjenestetilbudet innebærer lange åpningstider tilpasset foresatte som har behov for dette.Brukerundersøkelsen gjennomført i 2012 i barnehagene, viser at foreldre er godt fornøyd med tilbudet som blir gitt.Antall barn med hel plass har økt fra 31barn i 2009 til hele 104 barn i 2012. Totalt sett var det ved utgangen av 2012 147 barn i barnehagene, en økning på 14 barn fra forrige år.

SkolerRessursbruken til skolene i Marnardal viser nå et lavere nivå. Skolene har høy kompetanse og mange

ansatte med lang erfaring. Dette medfører derfor høye årsverkskostnader, men lærertettheten er nå lavere. Dette medfører lavere kostnader pr. elev enn tidligere år. Læringsmiljøet vurderes ut fra en nasjonal elevundersøkelse på 7. trinn og 10. trinn, samt lokale undersøkelser ved skolene, herunder en årlig foreldreundersøkelse. Undersøkelsene viser at læringsmiljøet i Marnardalskolene er godt og at vi er på eller over nasjonalt nivå på de fleste obligatoriske indikatorene. Skolene skårer blant annet høyt på motivasjon, trivsel og fysisk læringsmiljø. På indikatoren fravær av mobbing har vi i 2012 vårt beste resultat. Kommunestyrets fokus på dette området med tydlig oppfølging på skolene, gir positive resultat. Man må fortsette iherdig med det forebyggende arbeidet på dette området.

Læringsutbytte måles ut fra nasjonale prøver på 5. og 8. trinn, ved gjennomgang av eksamensresultater på 10. trinn og ved å se på grunnskolepoengene til de som går ut av ungdomsskolen.På nasjonale prøver skårer skolene i 2012 på nasjonalt nivå i de fleste fagområder.

Over tid har kommunens eksamensresultater ligget under snittet for fylket. Noe også årets resultat viser,men hvor vi nærmer oss nasjonalt nivå. Grunnskolepoeng er de resultater elevene i ungdomsskolen søker seg inn på videregående skole med. Historisk har Marnardal ligget lavt. Dette er også resultatet i 2012, men vi nærmer oss også nasjonalt nivå her. Gjennom analyseverktøyet Puls kan vi nå følge elevgruppen vår over i videregående opplæring. Ut fra karaktergrunnlaget etter ett år i videregående skole, viser resultatene at vår ungdom presterer på nasjonalt nivå. Det gjør det ekstra spennende å arbeide med hvorfor grunnskolepoengene på 10. trinn ligger tydlig under nasjonalt nivå.

Nasjonale prøver i perioden 2007 – 2012. Snittresultat på 5. trinn

Fag: Bjelland Laudal Øyslebø Marnardal LandetEngelsk 2,2 2,0 1.9 2,0 2,0Lesing 2,1 2,0 2,1 2,1 2,0Regning 2,1 2,2 2,0 2,1 2,0Snitt 2,2 2,1 2,1 2,1 2,0

For 2012 hadde Marnardal følgende resultat på nasjonale prøver 5.trinn:Engelsk: 1,9Lesing: 2,0Regning: 2,0

Frafall måles i denne sammenheng som hvor mange i ungdomsskolen som begynner på vidergående skole. Tallene viser at alle våre elever i 2012 søker seg over i videregående opplæring.

Årsberetning 2012

Marnardal kommune16

Økonomisk resultat (Tall i hele 1000 kr)

Resultatet viser et mindreforbruk på 1 376 000 kr for fellesområdet innen oppvekst og kultur. Dette skriver seg i hovedsak til lavere PPT/PS samt skoleskyss enn forutsatt i budsjettet. En betydelig del av dette skyldes engangsforhold som følge av bruk av oppsparte reserver innenfor vertskommunesamarbeidet for PPT/PS i 2012.

Bemanning og årsverk

Utfordringer og prioriteringer fremoverOppfølging av oppvekstplanen og de målsettinger den gir, vil stå sentralt i 2013. Herunder en handlingsplan for 2013 – 2016.

Kvalitet i barnehage og skole videreføres som fokusområde med bruk av de metodiske verktøy en har og gjennomfører opplæring på innenfor sektoren. Læringskvalitet med trykk på forebyggende arbeid, herunder handlingsorientert arbeid mot mobbing, utvikling av ungdomsskolen med nye valgfag og mer variasjon i opplæringen vil være prioritert. Utredning angående barnehageutbygging med kapasitetsanalyse og kostnadsbilder vil også iverksettes.

Generelt vil satsingen på å utvikle tjenestene innenfor de nye rammevilkårene stå sentralt. Samarbeid med eksterne fagmiljø, etterutdanning og systemarbeid knyttet til oppvekstsdialogen,vil være synlige områder.


OPPVEKST OG KULTUR -FELLES 4400 5 776 1 376 5 122OPPVEKST OG KULTUR - FELLES 4 400 5 776 1 376 5 122


Lønn inkl sosiale utgifter&sykerefusjoner 1 030 989 -41 960Kjøp av varer og tjenester 2 900 4 443 1 543 3 204Kjøp tjenester som erstatter egenprod 1 588 380 -1 208 2 133Overføringer 153 146 -7 300Finansutgifter og finanstransaksjoner 2 0 -2 2Refusjoner -1 274 -182 1 092 -1 368Finansinntekter og finanstransaksjoner 0 0 0 -109OPPVEKST OG KULTUR - FELLES 4 400 5 776 1 376 5 122

Oppvekst og kultur fellesområde

Antall ansatte

Antall årsverk

Kommunalsjef O&K 1 1

Marnardalsungdom var med på å markere Verdensdagen for psykisk helse.

Årsberetning 2012


Mål og måloppnåelse for 2012Mål for 2012 Måloppnåelse 2012Økt fellessaksfølelse for de ansatte ved oppvekstsenteret

Faste fellesmøter og sosiale sammenkomster gjennomførtBare skole og SFO aktive på nettsida

Økt samarbeid om felles elever Kulturfarmen gjennomførtGodt samarbeid bibliotek / skole

Økt faglig utbytte for elevene, gode resultater, faglig og sosialt

Ligger for lavt på grunnskoleeksamen og nasjonalere prøver. Elevundersøkelsen høst 12 viser lite mobbing.

Økt samarbeid på tvers av klasser og klassetrinn Felles undervisning i flere fag på mellomtrinnetGode fellessamlinger for elevene

De frivillige tilbudene skal være populære med mange deltakere og tilfredshet i brukergruppene

Stor oppslutning om SFOVenteliste i KulturskolenMange deltakere på HUKLiten interesse for organisert leksehjelp

NøkkelinformasjonNøkkeltall 2011 2012Antall brukere kulturskole 46 48Venteliste kulturskole 7 15Antall besøk bibliotek Øyslebø 31790 31375Utlån kommunens biblioteker 14625 16517Antall brukere HUK 2600 2600 Bygdekino (drives av HUK) 20 forestill. (1125 personer) 18 forestill.( 941 personer)Antall barn pr 31.12. i skole 213 203Antall barn på lekselesing 22 14Antall barn i SFO 27 31

Tjenestetilbudet og oppgavene innen enhetenØyslebø oppvekstsenter består av Øyslebø skole / Marnar ungdomsskole med SFO, Voksenopplæringa avd. Heddeland, Marnardal kulturskole, Marnardal folkebibliotek og Aktivitetstilbud for barn og unge, inkludert Hallen ungdomsklubb (HUK). Det er stor variasjon i arbeidsoppgavene innen denne

enheten. Det er stort spenn både alder og interesser i brukergruppene, og brukere og ansatte er også spredt over hele kommunen. Biblioteket har 3 avdelinger: Hovedbiblioteket på Øyslebø, en avdeling på Laudal skole (som legges ned), og ”Bok i butikk” i Bjelland.Kulturskolen har elever ved alle skolene i kommunen. Øyslebø skolekorps har øvingene sine på Øyslebø skole.

Elevresultater måles blant annet ved nasjonale prøver og eksamensresultater.

Disse vil variere med årskull i en liten kommune. Om-råder med svake resultater er drøftet og følges opp.

Nasjonale prøver er på en skala fra 0 – 3 på 5. trinn og fra 0 – 5 på 8. trinn5. trinn Øyslebø 5. trinn nasjonalt 8. trinn Øyslebø 8. trinn nasjonalt

Lesing Rett under 2,0 3,1 3,1Regning Under 2,0 3,0 3,1Engelsk Rett under 2,0 2,8 3,0

Årsberetning 2012

Marnardal kommune18

Eksamen 10. klasse 2012: En klasse skriftlig eksamen i matematikk og en klasse i engelsk.Karakterskalaen er fra 1 – 6, der 6 er beste karakter.

10.trinn Øyslebø 10. trinn Vest-Agder 10. trinn nasjonaltMatematikk 2,6 3,1 3,1Engelsk 3,3 3,7 3,8

Brukerundersøkelsen blant foresatte gir et bilde av hvor fornøyd brukerne er med elevenes skoleforhold. Skalaen er fra 1 - 6, hvor 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd. Det er fortsatt lav deltakelse i denne undersøkelsen.

2010 2011 2012Barnetrinnet: Fornøydhet helhetlig sett 4,9 5,1 5,2Ungdomstrinnet: Fornøydhet helhetlig sett 4,5 4,5 4,7

TjenestekvalitetØyslebø oppvekstsenter vil gjerne preges av;

• Godt og trygt arbeidsmiljø for elever og ansatte. • Systematisk arbeid for å holde god kvalitet på alle

tilbud, både innenfor skole og kultur. • Gode faglige resultater i skolen og faglig oppdaterte

ansatte. • Arenaer der mange kan delta og vise fram hva de

mestrer.• Samhandling og fleksibilitet innad og utad.

Voksenopplæringa har tilbud 3 dager i uka på Heddeland for 8 elever. Trivselen er stor blant elever og lærer. Vi hadde tilsyn på tilbudet i 2012 og venter på endelig vurdering fra utdannings- direktøren.

SFO har økt antall deltakere og økt timetall pr. bruker fra i fjor og scorer svært høyt på bruker-undersøkelsen. Gode planer og aktiviteter øker interessen. KulturskoleProsjektet ” Kom i fokus” arrangert av Norsk kulturskolerå ble avsluttet med en felles forestilling Øyslebø skole / kulturskolen – ”Kulturfarmen”- i mars. Det var en stor suksess med to fulle hus og forestilling for alle grunnskoleelevene.

Kulturskolen har deltatt med innslag på kommunestyremøter og på Marnarheimen. To elever deltok på “Drømmekonserten” i Lindesnes i juni og på orgelkonsert i Øyslebø kirke på høsten.Den kommunale ”kulturelle skolesekken” har inneholdt foto, kunstutstilling, dans og besøk på Støa leketøysfabrikk.

Før sommerferien og juleferien deltok alle kulturskolens elever i felles avslutning med svært god oppslutning.UKM var et rekordår i forhold til deltakere og publikum, og ”Marnardalsmodellen” er blitt godt markedsført i flere fylker og i våre nabokommuner.

HUK (Hallen ungdomsklubb)HUK er åpen en gang i uka for unge fra ungdomsskolealder og oppover, og har mange aktiviteter som konserter, konkurranser og temakvelder. To foresatte fra 8.klasse er til stede hver fredag. Gledelig at aldersgruppa 16 – 20 år er stabil. Ønske om mulighet for eksterne aktiviteter (en lørdag i 2012). HUK har også ansvar for Bygdekinoen som i 2012 har gitt 4752 kr i overskudd.( ”Kon- Tiki” var best besøkt med 117 publikummere.)

Marnar MusikkverkstedHar fullt utstyr til øving / framføring. Musikkverkstedet ønsker å være en pådriver mht. å øve mot et mål. Beny-ttes i hele HUKs åpningstid. Brukes av ca 30 – 40 person-er i løpet av uka.

Marnar LydstudioHar alt grunnutstyr for lydinnspilling. Færre eksterne innspillinger enn tidligere, mer brukt i skoletida.

BibliotekÅpningstida på Øyslebø er 29 t i uka fordelt på 3 dager (9 t etter kl 17). Studierommene i tilnytning til biblioteket er ofte i bruk. ”Bok i butikk” i Bjelland er åpent i butikktida, Laudal filial legges ned fra nyttår. God transportordning for bøker og ”Samsøk” med de andre bibliotekene i Vest-Agder har gitt flere lånemuligheter (690 innlån og 380 utlån). MÅHA-samarbeidet i de indre bygder fungerte bra.

Arrangementer: • Iben Sandemose på forfatterbesøk -75 tilhørere • Bokstafett i Agderfylkene - padlestafett med

bokkoffert - fikk stor oppmerksomhet. Marnardals bidrag i stafetten,et utdrag av Gabriels Scotts Kilden, ble presentert for 60 tilhørere i regi av pensjonistforeningen.

Årsberetning 2012


Formidling av 10 nye bøker på Bok i butikk på Bjelland samlet 15 tilhørere.Biblioteket var aktiv deltaker i Rosa sløyfaksjonen.

SkoleFelles satsing i skolene har vært kursing i Tilpassa opplæring og i Vurdering for læring for alle lærerne og økt satsing på elektroniske hjelpemidler i barneskolen. Vi har kjøpt 22 iPader til utprøving i basisfag småskolen – populært!I 8. klasse er valgfag inne igjen, og vi har tilbud innen teknologi, fysisk helse og kosthold, design og redesign og internasjonale kontakter.Overgangsprosjektet mellom ungdomstrinn og videregående opplæring, ”Ny Giv”, ble gjennomført med gruppeundervisning for 6 elever i lesing og regning våren 12.

Samarbeid med foresatte og med lokalsamfunnet har blant annet ført til leksehjelp på 9. trinn, høyonn på gamlemåten, strikkehjelp i barneskolen og diverse besøk rundt i kommunen. Byggeprosjekt på 10. trinn gir også anledning til å utnytte våre lokale eksperter.

Våren 12 var oppstart for samarbeidsprosjekt mellom helse og skole: ”Kjærlighet og Grenser”, et foreldre- og elevtilbud for 8. trinn. Vi håper på større oppslutning i 2013.

”Verdensdagen for psykisk helse” ble markert både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Ungdomsskolen deltok med elevinnslag på den åpne samlingen i aulaen om kvelden.

Valgfag er gøy!


ØYSLEBØ OPPVEKSTSENTER 19 889 19 640 -249 19 695ØYSLEBØ OPPVEKSTSENTER 19 889 19 640 -249 19 695


Lønn inkl sosiale utgifter&sykerefusjoner 19 446 18 882 -564 19 400Kjøp av varer og tjenester 1 410 1 225 -185 1 347Kjøp tjenester som erstatter egenprod 580 158 -422 217Overføringer 141 125 -16 136Finansutgifter og finanstransaksjoner 100 0 -100 160Salgsinntekter -552 -314 238 -398Refusjoner -1 002 -436 566 -902Finansinntekter og finanstransaksjoner -235 0 235 -266ØYSLEBØ OPPVEKSTSENTER 19 889 19 640 -249 19 695


Merforbruket på 249 000 kr skyldes ekstrautgifter i forbindelse med kjøp av skolepass annen kommune.

Bemanning og årsverk pr.31.12.12Øyslebø oppvekstsenter Antall

ansatteAntall

årsverkBibliotek 3 1,5Kulturskole m/korps og ungdomsarbeider

5 1,9

SFO 3 0,8Grunnskole 33 22,4Voksenopplæring 1 0,5Adm./kontor 5 2,5Sum *) 29,6* Noen jobber i flere avdelinger og telles flere ganger

Utfordringer fremover• Å endre ungdomsskolen i mer praktisk retning med

utgangspunkt i varierte metoder og valgfag og dermed øke lærelyst og motivasjon.

• Samarbeid om økt læringstrykk• Å finne gode former for samarbeid med eksterne

instanser med tanke på elever som sliter med fag og med sosial tilpasning

• Å bygge opp gode og nyttige rutiner for ”foreldreskolen”

• Å videreutvikle et felles grunnlag for Marnardalsskolen.

Årsberetning 2012

Marnardal kommune20

Laudal oppvekstsenter

Mål og måloppnåelse for 2012Mål for 2012 Måloppnåelse 2012Økt læringsutbytte på nasjonale prøver Delvis nådd

Brukerundersøkelse i skole og barnehage Gjennomført

Læringsmiljø - skåre minst 4 på elevundersøkelsen

Innfridd

Mobbeundersøkelse i skole 1.-7.trinn GjennomførtIKT- hjemmeside til barnehage og skole GjennomførtFokus på fysisk aktivitet og trivsel InnfriddTilby gode barnehageplasser InnfriddKvellomodellen Innført Oppvekstsenter for lokalmiljøet Felles sommerfest og brannvernuke i skole og barnehage

Tjenestetilbudet og oppgavene innen enhetenLaudal oppvekstsenter består av skole, SFO og barnehagene Laudal og Regeviga. Både barnehage og skole har lovpålagte tjenester som styres av bl.a. retten til tilpasset undersvisning, retten til spesialundervisning og krav om et godt fysisk og psykososialt skolemiljø,

særskilt norskopplæring, morsmålundervisning og tospråklig fagopplæring når det kreves, tilbud om SFO, frivillig og gratis leksehjelp til elever på 1. - 4. trinn samt skolebasert vurdering. Opplæringsloven og dens forskrifter er viktige styringsredskap.

NøkkelinformasjonNøkkeltall 2010 2011 2012Antall barn pr 31.12. i skole 63 69 71Antall barn i barnehage over 3 år pr.31.12. 23 32 25Antall barn i barnehage under 3 år pr.31.12. 16 19 31Venteliste barnehage pr. 31.12. 1 0 0Antall barn i SFO 22 14 13Venteliste SFO 0 0 0Antall barn på lekselesing pr.31.12. 8 11 14

Årsberetning 2012


TjenestekvalitetEnheten ønsker å være kjent for å levere gode tjenester i tråd med gjeldende lover, forskrifter og kommunale ved-tak. En av våre styrker er at vi er små, med et godt faglig skolert personale både i skole, SFO og barnehage. Skolen arbeider etter visjonen ”Lyst til å lære – sjanse til å lykkes”. Satsingsområdene er lesing og skriving, bruk av PC, vurdering og utvikling. Veiledningssamtaler med hver elev gjennomføres av kontaktlærer hver 14.dag. Fokus er da på elevens faglige og sosiale fungering.

Barnehagens visjon er ”En trygg og fargerik hverdag” med fokus på barnet i sentrum, sosial kompetanse og anerkjennende voksne.

I skole, SFO og barnehage er vi opptatt av å ha rom for alle og blikk for den enkelte, herunder utvikle et godt samarbeid mellom skole og hjem via FAU, SU, SMU og dialog med hjemmet gjennom kontaktlærer og andre som er av betydning for å få til et samarbeid til beste for barnet. Skolen deltar på Vurdering for Læring i Lindesnesregion. I denne forbindelse arbeider vi med bla. mål og målformuleringer på tavle og ukeplaner, synlige læringsmål i klasserom og bevisstgjøring av disse. Skolen har gjennomført Nasjonale prøver på 5. trinn i lesing, regning og engelsk. Skolen har også gjennomført trivselsundersøkelser, mobbeundersøkelser og brukerundersøkelser.

Laudal skole og barnehage har flere faste arrangementer gjennom året. På skolen har vi elevkveld for 5. – 7. trinn,

karneval for 1.- 4. trinn, mattedag, skidag, julefest og sommerfest.

Barnehagen har karneval, arrangement for 6- åringene, grillfest, lagedag før jul, markering av ”Verdensdagen for psykisk helse”, besøk i kirka samt foreldrefrokost/middag i barnehagens lokaler.

På skolens og barnehagenes hjemmeside kan en følge med i noen av aktivitetene som foregår og finne annet stoff som kan være av interesse. http://www.minskole.no/laudal, http://www.laudalbarnehage.no. Hjemmesidene kan også nås via kommunens hjemmeside.

Oppvekstsenteret har også svømmehall med stor aktivitet. På dagtid blir den benyttet av skolene i kommunen og nabokommune, mens på kveldstid disponeres den av lag og foreninger.

Gymsal og peisestue er også utlånt mer eller mindre hele uka til kulturskolen, lag og foreninger og er dermed et viktig samlingssted for bygda.

Kompetanseheving i enheten 2012Pedagogisk Senter har kurset hele personalet. Oppvekstsenteret har hatt deltakere på styrer- og rektorskole i regi av Utdanningsdirektoratet og Mentor utdanning for nytilsatte. Enheten har videre hatt deltaker på barne- og ungdomsarbeiderlinja og førskolelærerutdanningen.

Elevresultater måles blant annet ved nasjonale prøver og eksamensresultater. Disse vil variere med årskull i en liten kommune. Nasjonale prøver er på en skala fra 0 – 3 på 5. trinn

5.trinn Laudal 5. trinn nasjonaltLesing under 2,0Regning på 2,0Engelsk over 2,0

Brukerundersøkelsen blant foresatte på skolen gir et bilde av hvor fornøyd brukerne er med elevenes skoleforhold. Skalaen er fra 1 - 6, hvor 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd.

2011 2012Fornøydhet helhetlig sett 4,4 4,9

Brukerundersøkelsen blant foresatte i barnehagen gir et bilde av hvor fornøyd brukerne er med barnehageforholdene. Skalaen er fra 1 - 6, hvor 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd.

2011 2012Fornøydhet helhetlig sett 4,6 4,9

Årsberetning 2012

Marnardal kommune22

Laudal oppvekstsenter kom ut med et regnskapsmessig merforbruk på 948 000 kr. Merforbruket skyldes større søknad og inntak førskole, i hovedsak avdeling Regevika enn forutsatt i budsjettet for 2012. Budsjettet er styrket tilsvarende for 2013.

Både skole, SFO og barnehage har et stabilt, faglig og oppdatert personale som trives i jobben og med hverandre. I barnehagen er det også økt bemanning gjennom året grunnet inntak av flere barn.

Utfordringer fremover• Laudal Oppvekstsenter har en relativt brukbar

størrelse på arealer, men skolen er ikke optimalt innrettet i forhold til dagens krav. Undervisning i mat & helse, sløyd og musikk for 6. -7. trinn foregår ukentlig på Øyslebø.

• Etablere et godt barnehagetilbud i avdeling Regevika.• Tilrettelegging for barn med spesielle behov i skole og

barnehag.• Planleggingstid for pedagogene i barnehagen• Organisering i forhold til tidlig innsats.• Sykefravær • Rekruttere og beholde kvalifisert personale


Bemanning og årsverkLaudal oppvekstsenter Antall

ansatteAntall

årsverkSkole 12 9,39SFO 2 0,32Barnehage 19 15,20


LAUDAL OPPVEKSTSENTER 12 970 12 022 -948 9 614LAUDAL OPPVEKSTSENTER 12 970 12 022 -948 9 614


Lønn inkl sosiale utgifter&sykerefusjoner 13 687 12 557 -1 130 10 468Kjøp av varer og tjenester 858 739 -119 896Kjøp tjenester som erstatter egenprod 4 0 -4 0Overføringer 137 44 -93 159Finansutgifter og finanstransaksjoner 25 0 -25 21Salgsinntekter -1 436 -1 274 162 -1 107Refusjoner -248 -44 204 -376Finansinntekter og finanstransaksjoner -56 0 56 -446LAUDAL OPPVEKSTSENTER 12 970 12 022 -948 9 614

Ansatte i Laudal barnehage har vært på trafikksikkerhetskurs i løpet av 2012.

Årsberetning 2012


Tjenestetilbudet og oppgavene innen enhetenBjelland Oppvekstsenter jobber med barn fra 0 til 13 år. Barna tilbys plass i barnehagen fra 0 år til skolestart. På skolen går barna fra de er 6 år til det året de fyller 13. Bjelland oppvekstsenter drives i tråd med Opplæringslov-en med dens forskrifter, lokale planer på kommunenivå og skolenivå, Barnehageloven med dens forskrifter, ram-meplaner og lokale forankringer. Oppgavene Oppvekstsenteret skal løse er bl.a. følgende:

• Grunnskoleundervisning i tråd med Grunnskoleloven og forskrifter

• Pedagogisk tilbud etter Barnehageloven og rammeplanen

• Spesialundervisning etter § 5.7 og § 5.1• Tidlig innsats• Tilpasset opplæring• Grunnleggende norskopplæring• Fysisk aktivitet, SFO og Leksehjelp• God overgang barnehage - skole

Mål og måloppnåelse for 2012Mål for 2012 Måloppnåelse 2012God samhandling innen enheten Gjennomført felles personalmøter

”Numikon” brukes både i barnehage og i skole“Det er mitt valg” brukes i skolen. Kursing av personalet har foregått som enhet og avdelingsvis

Kvalitet i samarbeid og i faglig prestasjoner Brukerundersøkelser gjennomført og bearbeidetEt oppvekstsenter for lokalmiljøet Fellesarrangementer gjennomført, grillfest, luciafeiring,

grøtfest med mer.

Elevresultater måles blant annet ved nasjonale prøver, kartleggingsprøver og eksamensresultaterDisse vil variere med årskull i en liten kommune. Nasjonale prøver er på en skala fra 0 – 3 på 5. trinn og fra 0 – 5 på 8. trinn

5. trinn Bjelland 5.trinn nasjonaltLesing Ikke offentlige 2,0Regning Ikke offentlige 2,0Engelsk Ikke offentlig Foreligger ikke

Brukerundersøkelsen blant foresatte gir et bilde av hvor fornøyd brukerne er med barnas skole- og barnehageforhold. Skalaen er fra 1 - 6, hvor 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd.

2012Skole: Fornøydhet helhetlig sett 5,0Barnehage: Generelt 4,7

Bjelland oppvekstsenter

Årsberetning 2012

Marnardal kommune24

TjenestekvalitetFra høsten 2012 ble oppvekstsenteret enig om å ha en felles visjon og felles pilarer for denne: Læring for framtida i en fargerik og trygg hverdag.

• Barns medvirkning og tydelige voksne• Samarbeid med hjemmet• Sosial kompetanse• Grunnleggende ferdigheter

Både barnehagen og skolen skal være et trygt sted å være. Barna skal bli høst og sett og det skal være en god overgang fra barnehage til skole.

Barnehagen flyttet høsten 2012 ned ei avdeling i skolebygget, og dette har ført til et nærmere samarbeid om barna. SFO og barnehagen er i samme lokaler og

personalet samarbeider. Dette har og ført til mulighet for å ta inn nye søkere som er kommet til

Lærerne har hatt stort fokus på ”Vurdering for læring” og vil fortsatt jobbe med dette.

Oppvekstsenteret søker å ha et nært samarbeid og stor fleksibilitet i møtet med brukere og lokalmiljø.

Andre gjennomførte tiltak 2012: • Flytting av ei barnehageavdeling ned til skolebygget• Sløydsal er blitt gjort om til klasserom• Sammenslåing av SFO og barnehage

NøkkelinformasjonNøkkeltall 2010 2011 2012Antall barn pr 31.12. i skole 31 32 31Antall barn i barnehage over 3 år 16 13 13Antall barn i barnehage under 3 år 7 11 14Barn på venteliste 0 0 0Antall barn på lekselesing 7 3 7Antall barn i SFO 13 12 10Venteliste SFO 0 0 0

Årsberetning 2012


Totalt er vi 17 ansatte på Bjelland oppvekstsenter, fordelt på 6 årsverk på skolen og 7,15 på barnehagen. Det har vært litt utskifting av personalet det siste året, dette grunnet en del permisjoner.

Utfordringer fremoverUtfordringene fremover vil være plassmangel. Det er flere barn som vil ha plass i barnehagen og vi har og et forholdsvis stort kull som starter opp til høsten.

Vi har et behov for fagpersoner med spesialpedagogikk for å legge til rette opplæringen for barn med spesielle behov i skolen.


BJELLAND OPPVEKSTSENTER 7 440 7 307 -133 6 700BJELLAND OPPVEKSTSENTER 7 440 7 307 -133 6 700


Lønn inkl sosiale utgifter&sykerefusjoner 7 750 7 317 -433 6 768Kjøp av varer og tjenester 453 580 127 622Kjøp tjenester som erstatter egenprod 1 1 0 3Overføringer 74 40 -34 117Finansutgifter og finanstransaksjoner 9 0 -9 0Salgsinntekter -686 -591 95 -601Refusjoner -136 -40 96 -188Finansinntekter og finanstransaksjoner -25 0 25 -22BJELLAND OPPVEKSTSENTER 7 440 7 307 -133 6 700

Økonomisk resultat (Tall i hele kr 1000)

Merforbruket på 133 000 kr er i sin helhet knyttet til utvidelse fra 1 til 2 avdelinger innenfor førskole fra høsten 2012.

Bemanning og årsverkBjelland oppvekstsenter Antall

ansatteAntall

årsverk17 15,15

Årsberetning 2012

Marnardal kommune26

Tjenestetilbudet og oppgavene innen enhetenHeddeland oppvekstsenter er en fireavdelings barnehage for barn fra 0 - 6 år. Barnehagen er delt inn i tre avdelinger i barnehagebygget samt en naturavdeling

som holder til på en høyde i utkanten av barnehagens tomt. Barnehagen er åpen fra 6.45-17.00 med hovedåpningstid fra 7.00-16.00. Foreldrene kan velge kombinasjonsløsninger mellom barnehagens naturgruppe og “vanlig” barnehage

Heddeland oppvekstsenter

Mål og måloppnåelse for 2012Mål for 2012 Måloppnåelse 2012Delta i samhandlingsprosjekt rundt tidlig innsats / «Kvellomodellen».

Observasjonsrunde med oppfølging gjennomført høsten 2012. Opplegget videreføres til ny runde høsten 2013.

Videreutvikle personalets kompetanse innenfor språkutvikling/språkmiljø og IKT.

Innført «Snakkepakka» fra august 2012. Pedagogisk personale har fått opplæring i arbeid med hjemmesida høst 2012.

Gjennomføre prosjektet «Det er mitt valg» Gjennomførte prosjektet våren 2012. Fra august 2012 videreført, da også med innspill fra «Steg for Steg».

Brukerundersøkelse Gjennomført høst 2012. Gjennomsnittlig brukertilfredshet ble 5.

NøkkelinformasjonNøkkeltall 2010 2011 2012Antall barn i naturbarnehage 19 22 21Antall barn i barnehage over 3 år 42 38 38Antall barn i barnehage under 3 år 20 20 22

TjenestekvalitetMed skogen helt inntil barnehagen og delvis inne på barnehagens utelekeplass, er mye uteliv en selvfølge. Da lavvoen sa «takk for seg», ble det isteden satt opp et overbygg over den gjenværende grillplassen. Her har

barn og voksne mange gode stunder med mat på bål, sang og høytlesning.

Barnehagen startet august 2012 opp med «Snakkepakken». Det er et pedagogisk språkverktøy som inspirerer barn og voksne til innsats i språklig samspill.

Årsberetning 2012


Ved at barna får se, høre og være aktive med innholdet i «Snakkepakken», oppmuntres de til å forstå og snakke enten de har norsk eller et annet språk som morsmål.

Barnehagen har våren 2012 jobbet med «Det er mitt valg». Det er et metodisk verktøy for å hjelpe barn til å utvikle en positiv sosial og emosjonell kompetanse. Fra august 2012 er opplegget videreutviklet til også å omfatte inspirasjon fra «steg for steg» som er et annet verktøy til bruk for å utvikle barnas sosiale ferdigheter.

Tidlig innsats / «Kvellomodellen» er videreført fra fjoråret og ny runde ble gjennomført høst 2012. Vi evaluerer underveis og tilpasser og forbedrer opplegget løpende. Nytt i denne runden er et ekstra oppfølgingsmøte en stund etter at tiltak er igangsatt.

Via nullvisjonen og Trygg Trafikk har ansatte fra barnehagen deltatt på kurs der trafikk, pedagogiske metoder og rammeplanens fagområder gikk hånd i hånd. Kurset tok bl.a. for seg hvordan trafikkopplæring og trafikksikkerhet kunne integreres som en naturlig del av barnehagehverdagen. Deler av dette var med i barnehagens plan i høst.

Trafikk var også et tema på høstens foreldremøte. Der ble det tatt opp litt rundt foreldres holdninger til trafikksikkerhet.

Brukerundersøkelsen blant foresatte i barnehagen gir et bilde av hvor fornøyd brukerne er med barnehageforholdene. Skalaen er fra 1 - 6, hvor 1 er svært misfornøyd og 6 er svært fornøyd. Barnehagen oppnådde 5,0 i brukertilfredshet helhetlig sett både i 2011 og 2012.

På grunn av stor søkning til Heddeland barnehage våren 2012, ble 14 barn under 3 år ført over til Laudal barnehage avd. Regevika. Dette ble gjort i samarbeid med Laudal oppvekstsenter.

Det pedagogiske personalet jobber med å utvikle barnehagens hjemmeside og å gjøre den bedre.

Via pedagogisk senter har de pedagogiske lederne deltatt på 3-dagers kurs for mellomledere. Hovedtemaene var: «De ulike lederrollene i barnehagen», «Ledelse på avdelingen» og «Bekymring for et barn».


HEDDELAND OPPVEKSTSENTER 5 539 5 948 409 5 607HEDDELAND OPPVEKSTSENTER 5 539 5 948 409 5 607


Lønn inkl sosiale utgifter&sykerefusjoner 6 603 6 853 250 6 559Kjøp av varer og tjenester 344 414 70 410Overføringer 58 47 -11 73Salgsinntekter -1 323 -1 295 28 -1 286Refusjoner -143 -71 72 -148HEDDELAND OPPVEKSTSENTER 5 539 5 948 409 5 607


Enheten fikk et mindreforbruk på 409 000 kr i 2012. Besparelsen er planlagt og tilrettelagt for å redusere samlet merforbruk ved førskoletilbudet ved Laudal oppvekstsenter og Heddeland oppvekstsenter. Endringen er videreført i budsjett 2013.

Bemanning og årsverkHeddeland oppvekstsenter Antall

ansatte Antall

årsverk 16 13,18

Årsberetning 2012

Marnardal kommune28

Rammeområdet har ansvar for kommunens helse- og omsorgstjenester. Området er delt inn i 5 enheter, bestående av folkehelse, åpen omsorg, institusjon, habilitering og NAV-kommune. Barnevernstjenesten tilhører også rammeområdet, og Barnevern Sør ivaretar tjenesten på delegasjon fra Marnardal kommune.

Marnardal kommune har med utgangspunkt i kommunedelplan for Helse og Omsorg startet omleggingen fra institusjonsbaserte tjenester til tilrettelagt brukertilpasset tjenesteproduksjon med tanke på å kunne bo hjemme lengst mulig.

Det er gjennomført utredninger ved og rundt Marnarheimen, og det foreligger en plan for helhetlig og fremtidsrettet bruk av området. Forberedelsene til bygging av 6 nye omsorgshybler i 1. etasje er godt i gang. Samtidig planlegges et nytt treningssenter i vaskeriet og et nytt dagsenter i forbindelse med igangspartiet. Alle disse tilpasningene gjøres som et ledd i å omdanne Marnarheimen til et omsorgssenter som skal være attraktivt for brukere og ansatte.

Omlegging av matservering og vaskeritjenester følger vedtatt plan.

Samhandlingsreformen er kommet godt i gang. Selv om det er knyttet mange spørsmål til økonomien i reformen, er intensjonen om å forebygge fremfor å reparere et skritt i rett retning. Pasienter kommer nå i større grad raskere tilbake til kommunen for videre oppfølging. Korttidsplasser og rehabiliteringsplasser er etablert. Oppfølgingen av pasientene er tidvis meget krevende

og stiller krav til fornyet kompetanse på mange felt. Kompetanseheving er derfor et viktig satsningsområde fremover.

Kommunen har, som vedtatt av kommunestyret, prioritert forebygging og derav skjermet kutt i folkehelseenheten. “Overskuddet” som fremkommer i regnskapet under samhandlingsreform-midler, har for 2012 vært brukt til blant annet etablering og lønnsmidler til frivilligsentral, frisklivssentral og kreftkoordinator.

Marnardal kommune har vært toneangivende i etableringen av regionale foretak, og ledet arbeidet med nytt grensesnitt for oppfølging av barn og unge med psykiske vansker samt rusoppfølging. Dette arbeidet har for 2012 gitt gode resultater; mer enn halvparten av alle henviste til spesialisthelsetjenesten har fått umiddelbar hjelp i kommunen.

Samhandling innad i kommunen, på tvers av rammeområdene, har også hatt sterk fokus. Helseteamet bestående av helsesøstre, psykisk helse og fysioterapeuter jobber tett sammen med barnehager og skoler for å komme tidlig i inngrep med barn og unge samt forebygge.

Det ble i 2012 arbeidet intenst med etablering av øyeblikkelig hjelp-sengeposter knyttet til Mandal Sykehus og Legevakten som et regionalt tiltak. Slike sengeposter er lovpålagt fra og med 2016, og regionen har fått finansieringsstøtte til etableringen allerede for 2013. Regionale tiltak vil i fremtiden bli knyttet til dette senteret.

Rammeområde 3: Helse og omsorg

Styret og daglig leder i Marnardal frivilligsentral.

Årsberetning 2012


Tjenestetilbudet og oppgavene innen enhetenEnheten har ansvar for kommunens tjenestetilbud og oppgaver etter kommunehelsetjenesteloven, herunder:

• legetjenester• helsesøster- og helsestasjonstjenester• jordmortjenesten• psykiatritjenesten • fysioterapi• legevaktordning• miljørettet helsevern• omsorgslønn• helseforebyggende tiltak• helseberedskap• kreftkoordinator

Folkehelseenhet

Mål og måloppnåelse for 2012Mål for 2012 Måloppnåelse 2012Helsestasjon:Styrke tjenestens lovpålagte lavterskeltilbud ved helsestasjon og skolehelsetjenesten i Marnardal ved å øke vår faglige kompetanse, utvide tverrfaglig samarbeid samt utvide tilgjengelighet og tilbud for brukerne slik at de opplever å bli ivaretatt på best mulig måte.

• Økt tilbud i skolehelsetjenesten. Helsesøster prioriterer å være mer synlig og tilgjengelig for elever og lærere på barne- og ungdomsskolen. Dette har ført til hyppigere elevsamtaler med helsesøster, som igjen har ført til økt samarbeid med lærere, skolelege, fysioterapeut, barneverntjeneste og A-BUP.

• Samhandling med A-BUP på ungdomsskolen med faste avtaler annenhver uke for elevene.

• Økt kompetanse på 8. klasse-samtalene på ungdomsskolen ved å trekke inn fysioterapeut som en del av helsesamtalen. Et samarbeidsprosjekt for å avdekke tidlig og/eller forebygge vekt/fedme/aktivitetsnivå på 8. klasse-elever.

• Opprettet interkommunalt ambulerende familieteam med A-BUP, psykisk helse-sykepleier og helsesøster, for å gi best mulig tilbud for familier med ulike utfordringer.

• Startet foreldreskole for foreldre til barn i ulike aldersgrupper, for å styrke foreldrerollen og nettverksbygging.

• Gjennomfører EPDS på alle gravide og på mødre som kommer til 6 ukers kontroll på helsestasjonen.

Forsterket innsats psykisk helse barn og unge, forebygge.

• Gjennomført ”Kjærlighet og Grenser” i 2012• Innført jentegrupper i ungdomsskolen• Etablert kjernegruppe

Ernæringstiltak, usunne holdninger og fedme • Bra mat-kurs gjennomført• Zumba-kurs etablert, gratis for unge og uføretrygdede• Lavterskeltilbud som ”gågrupper” og svømming

gjennomført.Folkehelsefremmende tiltak • Etablert styringsgruppe for tiltak

• Workshop i regionen, ”et friskere liv”• Sykkelkonkuranse 6. og 7. trinn

NøkkelinformasjonNøkkeltall 2009 2010 2011 2012Konsultasjoner Helsestasjon 1173 1309 1617 1702Konsultasjoner jordmor 117 99 101 49Brukere psykiatritjenesten 35 31 33 40

Årsberetning 2012

Marnardal kommune30

TjenestekvalitetKommunens helsetilbud omfatter alle de lovpålagte tjenester etter kommunehelsetjenesteloven. Helsetjenesten vurderes å være god, både mht. kvalitet og tilgjengelighet.

LegetjenestenTjenesten er lokalisert i kommunens helsesenter på Heddeland. Kommunen har fastlegeordning med 3 leger. I tillegg kommer kommunale deltidsstillinger som kommuneoverlege, tilsynslege institusjon og helsestasjon. Ny kommuneoverlege tilsatt i 20% stilling sammen med Audnedal.

Legevaktordningen er organisert ved samarbeidsavtale med Mandal kommune.

FysioterapitjenestenKommunen har driftsavtale med fysioterapeut på helsesenteret. Kommunens egne fysioterapeuter er flyttet til helsestasjonsområdet sammen med psykisk helse for å gi bedre samhandling og et helhetlig tilbud. Hjelpemiddelkoordinator jobber i tett samarbeid med fysioterapeuter, åpen omsorg og institusjonstjenesten.

Tjenesten arbeider med å forbedre eller opprettholde menneskers funksjonsevne gjennom tilrettelagt trening og behandling.

Fysioterapitjenester tilbys barn og unge, voksne og eldre, og omfatter både vurdering, kartlegging, behandling og forebyggende tiltak.

Samarbeidet barnehage/skole og tverrfaglig helseteam er nå kommet godt i gang. Ved å benyttet Kvello-modellen kommer forebyggende tiltak inn tidlig og gir meget gode resultater på sikt.

Det jobbes aktivt med forebygging blant barn og unge, alle faginstanser er tilgjengelige, jentegruppe er etablert, ”Kjærlighet og Grenser”-kurs videreføres og det undervises i ernærings- og aktivitetsspørsmål.

Helsestasjon/helsesøster/jordmorForebyggende arbeid er styrket i 2012 ved økt tilgjengelighet for barn og unge og større grad av samarbeid og samhandling i arbeidet, herunder foreldre, skole, lege, barnevernstjeneste og A-BUP.

PsykiatritjenestenMålsetting med psykisk helsearbeid i kommunen er å bidra til å fremme selvstendighet, tilhørighet og styrke evnen til å mestre eget liv for mennesker med psykisk uhelse. I betydelig større grad enn tidligere rettes nå innsatsen mot barn og unge. På tvers av fagområder

samhandles det for å komme tidlig inn med tiltak. Det kommunale og interkommunale apparatet jobber godt sammen, men gir også økte utfordringer med tanke på kapasitet.

Brukerne oppfatter tjenestene mer helhetlig og samordnet slik som brukerundersøkelsen indikerte behov for i 2011.

Fagleder i psykisk helse har i 2012 vært erstattet pga permisjon, men kvaliteten på tjenesten har vært opprettholdt. “Kjærlighet og Grenser”, et forebyggende familierettet program for 8. klasse, er gjennomført.

Barn og unges psykiske helse - unikt prosjektProsjektet gir nå gode resultater, mer enn 50% av alle henvisninger går nå direkte tilbake til kommunene, og arbeidet kommer raskt i gang med støtte fra spesialisthelsetjenesten som kommer ut til kommunen.Prosjekt som har som hovedmålet er å komme i gang med behandling tidlig, har vakt nasjonal interesse. Av den grunn har departementet tildelt regionen midler for tilsetting av egen psykolog. Psykologen tilsettes i 2013. Ressurser frigjøres på A-BUP (avdelingen for barn og unges psykiske helse ved Sørlandets sykehus) som et resultat av prosjektet, og disse settes nå inn som hjelp i kommunene.

FolkehelsekoordinatorMarnardal kommune har folkehelsekoordinator i 20 % stilling. Folkehelsekoordinatoren har også en 20 % stilling knyttet til frisklivssentralen og alle aktivitetene her. Hovedoppgaven er å kartlegge og holde oversikt over utfordringer og utvikling, samt sette inn tiltak. Det har vært stor aktivitet til tross for liten stillingsstørrelse.

KreftkoordinatorMarnardal kommune, sammen med Audnedal og Lindesnes har søkt og fått midler fra kreftforeningen til en 50% stilling som kreftkoordinator. Koordinatoren har hele Lindesnesregionen som arbeidsfelt, og skal jobbe for å legge forholdene best mulig til rette for de som rammes og deres pårørende. Stillingen er besatt av en meget kompetent spesialsykepleier med spesialistutdanning, og er en viktig støttespiller til de andre i helseapparatet som jobber med denne diagnosegruppen.

FrivilligsentralKommunen har deltatt aktivt i etablering av frivilligsentral i kommunen. Det ytes et lønnsgarantibidrag, og kommunalsjef deltar i styret. Sentralen er etablert i Rom Eiendoms bygg på jenbanestasjonen, og daglig leder er tilsatt. Frivilligsentraler er viktige supplement til kommunal tjenesteyting, og skal arbeide for trygghet, integrasjon og trivsel til alle i vår kommune.

Årsberetning 2012



Besparelsen på 521 000 kr skyldes i hovedsak at de planlagte tiltak ikke har fått helårseffekt ved at de er kommet sent i gang.

Bemanning og årsverkFokehelseenhet Antall

ansatteAntall

årsverkKom.sjef/FH-koord. 2 1,2Fysiot./hj.middelkoord. 3 1,4Legetjeneste kom. st. 2 0,4Helsestasjon/helsesøster 5 2,2Psykiatri 4 1,6Totalt enhet 16 6,8

I tillegg kommer innleid jordmor fra Åseral kommune med 0,2 årsverk.

Utfordringer fremoverDet vil være store utfordringer og usikkerheter knyttet til barnevernsaktiviteter i årene fremover. Trenden er negativ for kommunen både når det gjelder tiltak i hjemmet og overtakelser. Det er etablert tett samarbeid mellom kommunalsjef og barnevernet for å sikre riktig prioritering, samt holde oversikt over utviklingen.

Effekten av samhandlingsreformen utfordrer kommunen når det gjelder kompetanse, og vi er avhengige av å være en foretrukket kommune å arbeide i. Det vil være et konstant press på overføringer av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunen. Dette vil igjen øke arbeidsbelastningen på allerede hardt pressede faggrupper.

Det vil også være utfordrende å kommunisere behov for omlegging av tjenester for å rydde plass til nye prioriterte oppgaver. Spesielt viktig vil det være å opprettholde et høyt nivå på forebygging, til tross for nødvendige kostnadsreduksjoner.


HELSE OG OMSORG - FELLES 6 106 5 610 -496 5 797PSYKIATRIMIDLER 1 435 1 872 437 1 597PSYKIATRIPROSJEKTET 0 0 0 0SAMHANDLINGSREFORM-MIDLER 2 218 2 599 381 0KREFTKOORDINATOR 10 0 -10 0FRIVILLIGSENTRAL 20 0 -20 0HELSE, LEGETJENESTEN MV 2 544 2 682 138 2 660HELSESØSTER 1 467 1 557 90 1 340FOLKEHELSEENHET 13 799 14 320 521 11 394


Lønn inkl sosiale utgifter&sykerefusjoner 4 800 5 230 430 4 653Kjøp av varer og tjenester 615 692 77 1 274Kjøp tjenester som erstatter egenprod 6 613 6 269 -344 6 086Overføringer 2 200 2 621 421 154Finansutgifter og finanstransaksjoner 34 0 -34 0Salgsinntekter 0 -105 -105 -76Refusjoner -462 -187 275 -682Finansinntekter og finanstransaksjoner 0 -200 -200 -14FOLKEHELSEENHET 13 799 14 320 521 11 394

Årsberetning 2012

Marnardal kommune32

Åpen omsorg

Tjenestetilbudet og oppgavene innen enhetenEnheten organiserer i hovedsak tjenester iht. lov om sosiale tjenester § 4-2 og kommunehelsetjenesteloven §1-3:

• Hjemmesykepleie• Praktisk bistand, herunder hjemmehjelp, vask av tøy

mv. • Trygghetsalarmer• Matombringing

• Omsorgsleiligheter

Mål og måloppnåelse for 2012Mål for2013 Måloppnåelse2012Etablere fast nattvakt Innarbeides i ny turnus mars 2013Økt nærvær og redusert sykefravær Fravær redusert til 7,9 %Brukerundersøkelse Besluttet gjennomført 2011 og 2013 pga antallKartlegge behov for omsorgstjeneste for eldre. Implementertes i rutinene 2012

NøkkelinformasjonNøkkeltall 2010 2011 2012Antall brukere, hjemmebaserte tjenester 74 72 68Antall trygghetsalarmer i bruk 29 29 29Antall boliger tilrettelagt for eldre 31.12. 14 18 16

TjenestekvalitetAlle tjenestemottakere skal få ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. Tjenestemottakers behov for tjenester skal imøtekommes gjennom individuelle, fleksible og helhetlige løsninger, uavhengig av bosted. Marnardal kommune ønsker å legge til rette for at alle kan bo hjemme så lenge som mulig. Bistandsbehovet vurderes og kartleggingen som foretas, vanligvis ved et besøk i hjemmet, danner grunnlaget for tjenestetilbudet som gis.Vi har i henhold til lovkrav etablert en koordinerende enhet som ivaretar tjenestemottakere med behov for tjenester på tvers av fagområder. Denne enheten, som er besatt med en 50 % stilling, har også bestilleransvaret. Det vil si at bestillerenhet mottar alle henvendelser om tjenester, undersøker, saksbehandler og fatter vedtak.

HjemmehjelpÅpen omsorg utførte i 2012 ca. 90 timer pr uke til hjemmehjelp og praktisk bistand. På grunn av store avstander i kommunen, går det bort mye tid til transport. Ifølge Helse og omsorgstjenesteloven plikter kommunen å ha et tilbud om praktisk bistand, men det er kommunen som i utgangspunktet skal avgjøre hvilke tjenester som er mest hensiktsmessig med bakgrunn i tjenestemottakers behov.

HjemmesykepleieRett til hjemmesykepleie er hjemlet i Helse og omsorgstjenesteloven (Ny lov fra 01.01.12). Det å kunne bo i egen bolig selv om man har behov for av nødvendig helsehjelp betrakter vi som en rett som skal etterstrebes.Hjemmesykepleien har base på Marnarheimen, med bemanning dag og kveld i 2012.

Åpen dag på Bjellandsheimen og Marnarheimen er et populært tilbud.

Årsberetning 2012


FagpersonellVi har god dekning når det gjelder fagpersonell. Ansatte i enheten tar videreutdanning i lindrende pleie som avsluttes i 2013, og fagutdanning i alderspsykiatri og demens som avsluttes i 2014. Enheten samarbeider tett sammen med psykisk helse og fysioterapitjenesten i kommunen. Hjelpemiddelkoordinator er kontaktperson i forhold til hjelpmiddelsentralen og bistår med hjelpemidler til brukerne.

Brukerstyrt assistent (BSA)Dette er en tjeneste med total medvirkning for brukeren. For brukere som ikke er i stand til å organisere assistent selv, gjøres dette av kommunen.

Demensskole /demensteamDemensteam er etablert og en demensskole startes i samarbeid med nabokommuner inneværende år.

TrygghetsalarmerTrygghetsalarm er et tilbud som skal bidra til økt trygghet i hjemmesituasjonen og forebygge behov for andre tjenester. Alarmene er koblet opp til Marnarheimen. Tjenesten er ikke døgnbemannet, men det formidles beskjeder på natt til de som står oppført som kontakt. Det vil fra april 2013 være bemannet med fagpersoner for natttjeneste ute.

Aktivitetstilbud“Åpen dag” arrangeres vanligvis første onsdag hver måned på Bjellandsheimen. Det vises forøvrig til enhet for institusjonstjenester og eldresentertilbudet på Marnarheimen.

Økonomisk resultat (Tall i hele 1000)


ÅPEN OMSORG 9 936 8 535 -1 401 9 067ÅPEN OMSORG 9 936 8 535 -1 401 9 067


Lønn inkl sosiale utgifter&sykerefusjoner 9 687 8 458 -1 229 9 635Kjøp av varer og tjenester 483 245 -238 508Kjøp tjenester som erstatter egenprod 20 0 -20 0Overføringer 84 0 -84 76Finansutgifter og finanstransaksjoner 0 0 0 624Salgsinntekter -194 -140 54 -958Refusjoner -134 -28 106 -149Overføringer -9 0 9 -668ÅPEN OMSORG 9 936 8 535 -1 401 9 067

Merforbruket må sees i sammenheng med overgang fra institusjonsbasert til hjemmebasert pleie og det tilsvarende mindreforbruket i Institusjon.Det er samtidig nødvendig å peke på økte kostnader knyttet til pleiebehov ved utskriving av pasienter fra sykehus som følge av samhandlingsreformen

Utfordringer fremover • Legge til rette for elektronisk overføring av

pasientjournaler via helsenett• Kartlegge fremtidig behov for omsorgstjenester for

eldre• Nye brukere fra sykehus som krever stor oppfølging,

samhandlingsreformen.• Styrke fagkompetanser• Etablere tjenesten på natt i tråd med utviklingen av

antall hjemmeboende• Opprettholde god struktur og arbeidsrutiner.

• Fortsatt sikre god trygghet for brukere av tjenesten.

Bemanning og årsverkÅpen omsorg Antall

ansatteAntall

årsverkEnhetsleder 1 1Sykepleiere 3 2,5Hj.pl/fagarb 6 3,3Assistenter 3 1,9Personlig assist. 4 2,6Lærling 1 1Sum 18 12,3

Årsberetning 2012

Marnardal kommune34

Institusjonstjenester

Tjenestetilbudet og oppgavene innen enhetenKommunens institusjonstilbud er nå lokalisert på Marnarheimen. I 2001 ble bygget modernisert og har tilgjengelig 30 enkeltrom, herav 7 skjermede plasser for demente. Demens avdelingen har en tilstøtende og

tilrettelagt terapihage. Dement avdelingen ble i 2012 totalt oppgradert. Alle pasientrom ble utstyrt med nye spesialtilpasset innredning, fellesrom ble malt og møbler ble fornyet. Marnarheimen har eldresentertilbud hver torsdag, en onsdag pr mnd er det dagtilbud på Bjelland.

Mål og måloppnåelse for 2012

Mål for 2012 Måloppnåelse 2012Faglig utvikling innenfor IKT og fag Høyne kvaliteten til pasienteneMedarbeidertilfredshet Innført faste rutiner rundt møte, informasjon,

sykefraværsoppfølgingBruker tilpasset tjeneste Gjennomført pårørende undersøkelse

NøkkelinformasjonNøkkeltall 2010 2011 2012Antall institusjonsplasser i bruk 30 29 22

TjenestekvalitetEt av hovedsatsingsområdet for institusjon er å styrke fagkompetansen til alle ansatte. I 2012 ble ansatte på dementavdelingen prioritert. Alle ansatte på avdelingen gjennomførte et kurs samlet som gikk over to dager. Kompetansetiltaket hadde hovedfokus på kvalitet innen dokumentasjonen, rutiner og informasjon. Den økte kompetansen til avdelingen sikrere en meget høy

tjenestekvalitet for pasienter og ikke minst pårørende.Det har også vært høy fokus på palliativ behandling. Teamet som ble bygget opp jobber systematisk for å øke kompetansen til alle ansatte. Ekstern foredragsholder ble leid inn og teamet sto som arrangør for et regionalt seminar som har fått meget positive tilbakemeldinger. Slike arrangement er med på å fremme Marnardal som en spennende og fremtidsrettet arbeidsplass.

Årsberetning 2012


”Overskuddet” på 1 504 000 kr må ses i sammenheng med den planlagte reduksjonen av antall sykehjemsplass-er gjennom året og oppgaveoverføring til åpen omsorg som har hatt et tilsvarende overforbruk . Det skal samti-dig nevnes at det har vært stram økonomistyring gjennom året.

Bemanning og årsverk

Utfordringer fremover• Bidra til godt arbeidsmiljø og økt nærvær blant ansatte• Videreutvikle et godt forsvarlig fagmiljø• Yte et godt brukertilpasset tjenestetilbud innenfor

tilgjengelige ressurser

Det er en kontinuerlig prosess å sikre at beboere blir behandlet på en trygg og respektfull måte. System og prosedyrer dokumenteres forskriftsmessig og følges opp av Fylkesmannen ved tilsyn.Det blir tatt imot studenter og elever innenfor helsefaglig utdanningen. Vi har p.t. en ansatte som tar videreutdan-ning innen demens behandling. Samt flere som går på ABC utdanning innen for demensomsorg.

Enhetsledere, saksbehandlere og kommunalsjef har inn-taksmøte en gang pr uke for å sikre rask og tverrsektoriell vurdering av behov. Vedtak fattes i henhold til lov – og forskriftskrav. Marnarheimen har i tillegg dag og nat-tilbud. Brukere får tilbud om fysioterapeut, fotpleie og frisør. Tjenestetilbudet omfatter også bistand fra hjelpem-iddelkoordinator.Kommunens institusjonstilbud er innrettet etter lov- og forskriftskrav, herunder tjenestekvalitet og utdanning/kompetanse.



MARNARHEIMEN - INSTITUSJON 17 492 18 996 1 504 18 899MARNARHEIMEN - INSTITUSJON 17 492 18 996 1 504 18 899


Lønn inkl sosiale utgifter&sykerefusjoner 19 419 19 956 537 20 199Kjøp av varer og tjenester 2 202 2 078 -124 2 313Kjøp tjenester som erstatter egenprod 29 15 -14 14Overføringer 412 8 -404 416Salgsinntekter -3 680 -3 040 640 -3 335Refusjoner -706 -21 685 -705Overføringer -10 0 10 -3Finansinntekter og finanstransaksjoner -174 0 174 0MARNARHEIMEN - INSTITUSJON 17 492 18 996 1 504 18 899

Institusjonstjenester Antall ansatte

Antall årsverk

Enhetsleder 1 1,0Tilsynslege 1 0,3Sykepleiere 11 8,2Annet pleiepersonell 30 17,3Vaskeri 1 0,6Kjøkken 7 2,3Aktivitør 1 0,8Sum pr 31.12. 52 30,5

Årsberetning 2012

Marnardal kommune36

Tjenestetilbudet og oppgavene innen enhetenHabiliteringsenheten yter i hovedsak tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming etter kommunehelsetjenesteloven § 3-1, 3-2. Dette omfatter,

praktisk bistand, avlastning, støttekontakt, og dagtilbud selv om det ikke er lovpålagt.

Tjenestene tildeles både i kommunale boenheter og private hjem.

Mål og måloppnåelse for 2012Mål for 2012 Måloppnåelse 2012Styrke fagkompetansen Gjennomført E-læring-kurs, og hatt ekstern og intern veiledning

for personalet gjennom året. Målet oppnådd.Gjennomføre brukerrepresentant-undersøkelse for å måle progresjon i tjenestekvalitet.

Sendt ut undersøkelse til 15. stk. 6 svarte, hadde derfor ikke anledning til å hente ut rapport..

Høyere medarbeidertilfredshet. Personalet har gode rutiner for dokumentasjon, og bruker fag-programmene aktivt. Leder har gitt mer skriftlig informasjon og skal videreføre og kontinuerlig forbedre dette. Medarbei-derundersøkelsen hadde en snitt på 4,6.

NøkkelinformasjonNøkkeltall 2011 2012Antall brukere av aktivitetshus 13 14Antall brukere i kommunale boliger – habilitering 10 10

Habiliteringsenheten

Tjenestekvalitet

DagtilbudetDe fleste psykisk utviklingshemmede i kommunen har sitt dagtilbud ved aktivitetshuset på Heddeland. Dagtilbudet er tilrettelagt for den enkelte bruker. Det jobbes bl.a. med baking, veving og ved. Vedgruppa har flest brukere.6. desember 2012 hadde vi Åpen Dag hvor alle kunne komme innom på besøk, eller for å handle en julegave. En flott dag for brukerne og personalet som fikk vist frem arbeidsplassen sin. Aktivitetshuset har trofaste kunder som jevnlig kommer for å handle ved og andre småting. Aktivitetshuset har eget “sanserom” og et lite trimrom som benyttes flittig.

BoligeneManneskaret 5 og Heddeland bolig leies ut til 10 brukere med særskilte behov for individuell hjelp og bistand. Behovet varierer fra noen timer daglig til kontinuerlig oppfølging (1:1 bemanning). Heddeland Bo og avlastning har i tillegg en avlastningsleilighet som blir brukt fast en dag i uken samt helger.

PersonaletEnheten er stolt av sine flotte medarbeidere som i år 2012 har måtte taklet mye utagerende atferd, og til tider svært lite forutsigbarhet for arbeidsdagen sin. En har jobbet systematisk og strukturert for å kunne takle dette. Personalet har og gjort en god jobb i å følge planer og prosedyrer.Tre assistenter er ferdig med teorien og skal gå opp til fagprøven i 2013.

Årsberetning 2012


Habiliteringsenheten fikk et positivt budsjettavvik på 406 000 kr som følge av stram budsjettstyring og redusert hjelpebehov pga flytting i 2012.

Bemanning og årsverkHabiliteringsenheten Antall

ansatteAntall

årsverkManneskaret bolig 17 6,8Heddeland bo og avlastn. 18 9,6Heddeland aktivitetshus 10 5,5Privat hjem 4 0,73Sum 49 22,6

Utfordringer fremoverFølge opp Helse og Omsorgsplanen og fase ut Manneskaret. Tilrettelegge for nye boenheter ved Heddeland Bo og avlastnings samt oppfølging av beboere med utvidet helsetjenestebehovRekruttere fagkompetanse til boligene, spesielt vernepleiere.


HEDDELAND BO- OG AVLASTNING 6 766 7 265 499 6 435MANNESKARET BOLIG 4 925 5 034 109 4 820HEDDELAND AKTIVITETSHUS 4 523 4 321 -202 4 481HEDDELAND - HABILITERING 16 215 16 620 406 15 737


Lønn inkl sosiale utgifter&sykerefusjoner 15 265 15 997 732 14 858Kjøp av varer og tjenester 351 475 124 324Kjøp tjenester som erstatter egenprod 750 235 -515 658Overføringer 35 54 19 30Salgsinntekter -102 -87 15 -97Refusjoner -85 -54 31 -36HEDDELAND - HABILITERING 16 215 16 620 406 15 737


Årsberetning 2012

Marnardal kommune38

Tjenestetilbudet og oppgavene innen enheten• Økonomiske stønader, saksbehandling• Økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning (eget fagområde)• Flyktningarbeid med bosetting, integrering og arbeidstrening (introduksjonsprogrammet)• Husbankens kommunale utlåns- og tilskuddsordninger, bostøtte og administrasjon av flyktning boligene• TT-kort• Parkeringstillatelse for funksjonshemmede• Kvalifiseringsprogrammet• Ansvar for koordinering av de ulike NAV-tjenestene • Midlertidig botilbud• Individuell plan• Rusarbeid• Generell veiledning og råd

NAV-kommune

Mål og måloppnåelse for 2012Mål for 2012 Måloppnåelse 2012

Lavt antall klienter på sosial stønad Antall brukere som har mottatt økonomisk sosial stønad har økt noe, fra 48 til 52, i 2012. Kontoret har fokus på å redusere antallet ved bruk av økonomisk rådgiving og generelt forebyggende arbeid.

Kort stønadsperiode Perioden det er utbetalt økonomisk sosialstønad er redusert vesentlig fra 2011.

Bidra til at flyktninger integreres på en god måte I 2012 har kommunen mottatt 5 flyktninger. Alle voksne er inkludert i introduksjonsprogrammet. Barna er i mottaksskole/tilbudt barnehageplass. Mangel på praksisplasser gjør integreringen til en utfordring.

3 deltakere i Kvalifiseringsprogrammet Oppnådd (5 deltakere)

Økonomisk rådgiving RusarbeidetTverrfaglig samarbeid

Styrket kontorets kompetanse Gjennomført. Rusprosjekt avsluttet 31.12.12 Meget godt og videreutvikles

NøkkelinformasjonNøkkeltall 2010 2011 2012Antall sosialsaker med vedtak 155 161 186Antall brukere med sosialhjelp 38 49 52Tildelte startlån (formidlingslån) 8 14 11Antall med bostøtte 50 57 45Antall flyktninger i introduksjonsperioden (5 år) 22 27 15Antall flyktninger/deltakere i introduksjonsprogrammet 13 13 1Antall deltakere på Kvalifiseringsprogrammet 3 3 5Antall brukere mottatt økonomisk rådgivning 20 15 14Antall brukere med tilbud om økonomisk rådgivning 26 20 21TT-kort 9 6 7Parkeringstillatelse for forflytningshemmede 8 9 5Unge sosialhjelpsmottakere 18 – 24 år 5 14 13

Årsberetning 2012


TjenestekvalitetSosialtjenestelovens formål (utdrag);

• Bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig.

• Fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.

• Bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

NAV Kommunale tjenester har i de senere år prioritert opp økonomisk rådgivning. Dette har gitt gode resultater i form av reduserte sosialhjelpsutbetalinger og samtidig hjulpet mange brukere til å bli selvhjulpne og ansvarlige for egne liv.

Kvalifiseringsprogrammet er en del av regjeringens prioriterte satsing mot bekjempelse av fattigdom. Programmet skal hjelpe dem som er uten arbeid, og ikke har rett på andre ytelser etter Folketrygdloven og/eller står i fare for å bli langtidsmottakere av økonomisk

sosialhjelp. NAV Marnardal satser mye på kvalifiseringsprogrammet og har nådd måltall for anntall deltakere i 2012..

Kommunens flyktningarbeidI 20121 har Marnardal kommune bosatt 5 nye flyktninger, 3 voksne og 2 barn. Samtlige voksne har startet med introduksjonsprogram. Hovedmålet for det 3-årige programmet er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Enheten vil i økende grad fokusere på økonomisk rådgivning, slik at flyktningfamiliene kan bli best mulig selvhjulpne.

NAV Marnardal har noen utfordringer i forhold til å finne språkpraksisplass i kommunen. Offentlig transport og tilgang til ledige jobber er en annen utfordring. En tett oppfølging av flyktninger og bedre samarbeid med øvrige kommunale etater, private bedrifter og frivillige kan forbedre integreringen av flyktninger ytterligere.


NAV-KOMMUNE 2 568 2 976 408 2 232FLYKTNINGEMIDLER 0 0 0 0NAV - KOMMUNE 2 568 2 976 408 2 232


Lønn inkl sosiale utgifter&sykerefusjoner 5 010 4 717 -293 4 707Kjøp av varer og tjenester 948 330 -618 1 132Kjøp tjenester som erstatter egenprod 157 0 -157 170Overføringer 1 389 1 473 84 1 129Finansutgifter og finanstransaksjoner 676 586 -90 436Salgsinntekter -634 -377 257 -557Refusjoner -1 236 -749 487 -1 089Overføringer -3 685 -2 784 901 -3 349Finansinntekter og finanstransaksjoner -57 -220 -163 -346NAV - KOMMUNE 2 568 2 976 408 2 232


Budsjettbesparelsen på 408.000 kr er hovedsaklig knyttet til anslagbevilgning sosialhjelp. Besparelsen er på nivå med 2011. Kommunestyret har tilsluttet prinsippvedtak knyttet til flyktningansvaret. Noe som innebærer at netto

utgifter eller inntekter skal salderes mot flyktningfondet. For 2012 er ansvaret saldert med avsetning til flyktningfond på 188 000 kr. *) Ansatte telles flere ganger pga flere funksjoner

Årsberetning 2012

Marnardal kommune40

I tillegg kommer NAV-leder med 0,17 årsverk kommune og prosjektstilling rus med 0,2 årsverk som dekkes av øremerkede midler. NAV-leder inngår i en samarbeidsavtale med kommunene Åseral, Audnedal og Marnardal og statlig NAV. Marnardal kommune har p.t. arbeidsgiveransvar og regnskapsmessig oppfølging av avtalen. Utgiftsfordelingen innebærer en refusjon på 50 pst fra statlig NAV og 16,67 pst fra hver av øvrige 2 kommuner i samarbeidet.

Utfordringer fremover • Skaffe språkpraksisplasser for flyktningene• Løse transportbehovet for flyktninger til og fra skole,

aktivitet for barna, jobb, SFO og andre aktiviteter etter skoletid

• Rekruttere egnede støttekontakter• Skaffe til veie egnede boliger• Tilstrekkelig kapasitet til økonomisk rådgivning

Bemanning og årsverkNav - kommune Antall

ansatteAntall

årsverkFlyktningtjenesten/bostøtte og mottak

2 1,5

Sosialkontortjenester 2 1,1Totalt *) 2,6

Årsberetning 2012


Tjenestetilbudet og oppgavene innen enhetenTeknisk enhet har i hovedsak følgende ansvar og oppgaver:

Rammeområde 4, Teknisk

Sikring av funn i regi av Riksantikvaren-Heddeland Vannsag Høye prioritert ift. SMIL-midler

Mål og måloppnåelse for 2012Mål for 2012 Måloppnåelse 2012Følge opp investeringsprosjekteneRenseanlegg HeddelandVannverk Bjelland

Begge prosjektene er igangsatt, og ventes ferdigstilt 2013. Det vises for øvrig til eget kapittel Investeringer.

Næringsarealer, fullføre prosess med kjøp av arealer i forbindelse med omregulering av arealene på Heddeland industriområde

Det gjenstår frafall av pant for enkelte eiendommer. Når dette er utført vil eiendommene bli overskjøtet og grunnerstatning utbetalt. Ventes ferdig første kvartal 2013.

Videreutvikle prosedyrer og rutiner for effektiv oppfølging av driftsaktiviteter og økonomi, spesielt rettet mot utleiekontrakter, renhold og energiforbruk

Nye utleiekontrakter for omsorgsboligene på Bjelland og ved Solbakken er ferdig utarbeidet. Det jobbes fortløpende med å innføre nye rutiner for oppfølging av energiforbruket i kommunale bygg, bl.a. jevnlige møter med vaktmestrene.På renholdssiden oppgraderes alle gulvbelegg med blant annet grundig vask og overflatebehandling etter faste prosedyrer.

Tjenestekvalitet. Brukerundersøkelse innenfor vei, vann eller avløpstjenester

Det ble gjennomført brukerundersøkelse av vann- og avløp for område Øyslebø til Laudal. Svarprosenten var 22 pst.På bakgrunn av innkomne kommentarer vurderes nettbasert innmelding av vannforbruk. Alle vannprøver som næringsmiddeltilsynet analyserer på rentvann, blir fortløpende lagt ut på kommunens hjemmeside

• Ansvar for drift- og vedlikehold av alle kommunale bygg (omlag 80 bygg med stort og smått)

• Drift av renseanlegg og vannverk med ledningssystemer• Behandling av saker etter plan- og bygningslov • Deling og oppmåling etter matrikkelloven• Jord, skog og miljøforvaltning inkludert administrativ

vertskommune for Audnedal• Drift og vedlikehold av kommunale veger• Forvaltning av digitale kart• Renhold av kommunale bygg• Prosjektledelse ved utbygginger

Årsberetning 2012

Marnardal kommune42

Tjenestekvalitet

Landbruk og miljøAktiviteten innenfor landbruket har vært preget av stor aktivitet i skogbruket og flere store investeringer i driftsbygninger i jordbruket. Omstrukturering i husdyrholdet har fortsatt med bygging av enkelte større driftsenheter basert på leiejord og nedlegging av mindre enheter.

For tredje året på rad har det vært rekordhøy avvirkning (42 000 m3) i skogbruket. I tillegg har planting og ungskogarbeid tatt seg betydelig opp. Dette har resultert i stort underskudd i NMSK-ordningen (nærings- og miljøtiltak i skogbruket)

Det har vært 8 søknader til SMIL-midlene (spesielle miljøtiltak i jordbruket). Restaurering på Neset har vært høyt prioritert også i 2012, men er nå ferdig bevilget. Vannsagene på Høye er påbegynt og blir med i prioriteringen fremover. Av begrensede midler har mye gått til disse to prosjektene. Strategi og retningslinjer for tildeling 2013 – 2016 er under utarbeidelse i samarbeid med faglagene.

IN- søknader (Innovasjon Norge); Flere større utbyggingsprosjekter, med en total kostnadsramme på om lag 24 mill. kr, er støttet i form av tilskudd og lån fra IN-

midler.

Interessen for melkekvotekjøp har igjen vært stigende. Det ble brukt kr 100 000 av kraftfondet til støtte av kvotekjøp i 2012. Det er nå 31 melkeprodusenter i kommunen som produserer ca. 2 836 000 liter melk.

De lokale kalkingsprosjektene har fungert som tidligere og finansieres i sin helhet av statlige midler. Kalking av Mandalselva har gått som vanlig.

ByggesaksbehandlingI 2012 er det behandlet 89 saker på delegasjon, gitt 11 dispensasjoner fra kommuneplan eller reguleringsplaner. Alle sakene har blitt behandlet innenfor tidsfristene som er nedfelt i Plan- og bygningsloven (Pbl). Det er behandlet tre klagesaker som er oversendt fylkesmannen. Det er ilagt et overtredelsesgebyr på kr 3 000,-, for et tiltak som det ikke var søkt byggetillatelse for.

Det er foretatt tre tilsyn i forbindelse med ferdigattester. I disse tilfellene ble det avdekket mangler og ikke tilstrekkelige tiltak i henhold til Pbl. Ett tilsyn er avholdt i hyttefelt i forhold til utslipp. Her ble det avdekket forhold som fører til flere tilsyn i fremtiden.

På byggesak er ”Bygg-søk” tatt i bruk, en funksjon hvor alle kan sende byggesøknad via nettet og få alle nødvendige opplysninger som kreves til en komplett

NøkkelinformasjonNøkkeltall 2010 2011 2012

Landbruk, jord og skogbruk

Melkeproduksjon 2 953 tonn 2 460 tonn 2 836 tonnTilskudd til næringstiltak i skogbruket 660 000 kr 636 000 kr 630 000 krAntall felt elg 90 stk 96 stk 81 stkAntall felt hjort 22 stk 9 stk 22 stkProduksjonstilskudd søkere 76 stk 77 stk 76 stkAvvirkning tømmer for salg 41 000 m3 42 000 m3 42 000m3

MiljøKalkede innsjøer (manuelt) 17 17 16Kalkede innsjøer (helikopter) 9 9 8Kalking i Mandalselva 3 800 tonn 6 400 tonn 6 200 tonnFrie fiskevann 32 32 32Tekniske tjenesterAntall saker behandlet av FLM 74 60 75Antall tinglyste målebrev 28 19 21Dekningsgrad brøyting privat vei 26 19 59Dekningsgrad avløp 67 65 73Dekningsgrad vann 68 67 66Dekningsgrad renovasjon (Maren AS) 106 106 98Dekningsgrad slam (Maren AS) 94 73 97

Årsberetning 2012


byggesøknad. Dette er et prøveprosjekt i samarbeid med Mandal kommune.

Fylkesmannen gjennomførte i 2012 tilsyn med hvordan kommunen synliggjør prinsippene i naturmangfoldloven § 8-12 i henhold til kravet i § 7 om at vurderingen skal fremgå av beslutningen. Disse elementene har avdelingen tatt til etterretning, og innført som saksbehandlingsrutiner.

Åpne dører og høy tilgjengelighet for publikum er en regel som praktiseres så langt det lar seg gjøre i hele enheten.

OppmålingstjenestenGeodataoppgavene i Marnardal består i å gjennomføre oppmålingsforretninger, ajourføre kart og arealplaner, samt matrikkelføre eiendommer og bygninger. Det har vært få fradelingssaker, og mye av jobben innebærer feilretting av grenser og eiendommer.

Marnardal kommune har prosjektlederansvar for etablering og drift av felles kartsystem for Lindesnesregionen. Systemet tilfredsstiller alle krav til forvaltning og publisering av kartdata. Forvaltning av kartdata kan utføres for hele regionen fra ett kontorsted, som igjen gjør det mulig å samarbeide regionalt innenfor fagfeltet.

Kart og oppmålingstjenesten betjenes av ansatt i 100 pst stilling. I 2012 ble 40 pst av stillingen leid ut til Lindesnesregionen for å utvikle felles kartsystem. I tillegg har vi byttelånt kartingeniør mot matrikkelfører i 20 pst. Bytte oppleves som positivt for begge parter.

Det jobbes med innføring av nytt høydereferansesystem NN2000, planlegging av adresseringsprosjektet, samt bidra med geodata til kommuneplanarbeidet.

Tekniske tjenesterTo nye private detaljreguleringsplaner er godkjent, med formål boligbygging. En privat reguleringsplan på Laudal er under oppstart. Det er utarbeidet nytt regelverk for bruk av utbyggingsavtaler i kommunen.

Flytting av kommunens lager til Bue har ført til en enklere hverdag for uteseksjonen. Alt materiell lagres under tak, og er lettvint å hente ut. Lageret er også oppmøtested for de fleste ansatte i uteseksjonen og vaktmestrene. Fordelen med felles oppmøtested

er at aktuelle arbeidsoppgaver kan gjennomføres i team. I nordre del leier Brannvesenet SØR lokaler til brannstasjon. Ett rom i andre etasje er leid ut til eksternt firma og vi jobber med å finne andre aktører som leietakere av ledige kontorlokaler.

Vann- og avløpstjenesterDet sendes løpende inn vannprøver fra kommunens vannverk for analysering. Det tas prøver hver måned, dvs. 12 prøveserier. Alle prøvene som ble analysert lå innenfor lovbestemte grenseverdier. Fra og med 2013 vil rentvannsprøvene for Mjåvann bli lagt inn på kommunens hjemmeside.

Den 30 år gamle hovedvannledningen på Bjelland (den som ligger under brua mellom sentrum og Skjeggestadlia) falt ned våren 2012. Festene røk og det måtte bestilles ny ledning.

Spyling av hele vannledningsnettet ble gjennomført i uke 17 av vår uteseksjon. Største del av jobben foregikk nattestid.

Det tas også månedlige prøver fra renseanleggene på Heddeland og Bjelland, og disse viser at anleggene gir tilfredsstillende rensing. Ingen av anleggene har hatt utilsiktet stopp i 2012.

Renholdere og teknisk uteseksjonDisse utfører viktige driftsoppgaver for brukere av kommunens lokaler samt teknisk infrastruktur. Standard og funksjonalitet for bygg og anlegg er en viktig faktor for innbyggernes opplevelse av kommunens tjenestetilbud. Kommunens renholdspersonell utmerket seg også i 2012 med høyt nærvær. Uteseksjonen har i tillegg til ordinær drift og ettersyn av kommunale bygg og anlegg vært delaktig i flere større og mindre prosjekter, herunder;

• Opprusting av kommunestyresalen.• Opprusting av 7 rom i nordre fløy på Marnarheimen.

Rommene ble vasket, malt og gulvbeleggene ble behandlet.

• Sluttføring av prosjektet ny barnehage ved rådhuset.• Arbeider knyttet til grillhytte og flytting av sandkasse

Bjelland oppvekstsenter.• Delaktig i flere oppgaver ved Laudal skole, blant annet

nytt lekeområde samt maling.

Årsberetning 2012

Marnardal kommune44

Merforbruket skyldes ekstrautgiftene knyttet til gjennom-føring av reguleringsplan for Heddeland industriområde. Bl.a. erstatninger og riksantikvarens arbeider. Avvikene for lønn har sammenheng med vertskommunefunksjon for jordbrukssjefstilling samt prosjektleder vannom-rådene. Lønnsveksten knyttet til nye vertskommunestill-inger er i sin helhet dekket inn ved refusjonsandeler fra Audnedal og Vest-Agder fylkeskommune.

Bemanning og årsverkTeknisk enhet Antall

ansatteAntall årsverk

Administrasjon 9 8,0Driftspersonell teknisk 8 8,0Driftspersonell, renhold 12 7,0Totalt 29 23

I tillegg til de faste ansatte har vi hatt hjelp av to personer på arbeidspraksis. Begge var tilsatt i tidsbegrenset avtale 2-3 dager pr uke.

Utfordringer fremover• Oppfølging og oppstart flere nye

investeringsprosjekter.• Prosjekt vannområdene;• Arbeidet med vanndirektivet er i startfasen. Mengden

og kompleksiteten skal kartlegges mer grundig i 2013.• Gjennomføre driftstiltak, utvikling og vedlikehold av

bygg iht. planer. • Vurdere vaktordningsbehov flere tjenester• Skaffe tilstrekkelig tid og ressurser for

utviklingsarbeid innenfor jord/skog/miljø.• Iverksette/implementere eventuell beslutning om nytt

samarbeid om felles landbrukskontor i regionen. • Gjennomføre mulighetsstudiet på Bjelland• Fullføre reguleringsplanen for utbygging av sykkel-

og gangsti i Øylid.• Gjennomføre brukerundersøkelse av kommunale

tjenester


TEKNISK, LANDBRUK OG MILJØ 20 930 19 733 -1 197 17 818TEKNISK M/FLM 20 930 19 733 -1 197 17 818


Lønn inkl sosiale utgifter&sykerefusjoner 12 660 11 624 -1 036 11 033Kjøp av varer og tjenester 15 207 14 269 -938 14 863Kjøp tjenester som erstatter egenprod 1 881 2 064 183 1 745Overføringer 5 434 3 293 -2 141 3 057Finansutgifter og finanstransaksjoner 535 0 -535 318Salgsinntekter -8 106 -7 687 419 -7 704Refusjoner -5 707 -3 260 2 447 -5 104Finansinntekter og finanstransaksjoner -974 -570 404 -391Sum enhet: 160 TEKNISK M/FLM 20 930 19 733 -1 197 17 818


Årsberetning 2012


Idrettsplass ØyslebøDet gjenstår kun sikring av enkelte steiner i Høgtunåsen. Dette skal utføres i egen regi. Kjøp av materiell finansieres ved bruk av bundne fondsmidler idrettsplass i 2013.

Heddeland renseanlegg, utvidelse Bygningsmessige arbeider med utvidelse og ombygging av renseanlegget på Heddeland startet ved årsskifte 2012/13. Kontrakter for teknisk installasjon, elektro samt bygningsmessige arbeider er undertegnet, og beløper seg

til 7,4 mill. kr eksklusive mva. Revidert kostnadsestimat for hele prosjektet ser foreløpig ut til å komme på 9 mill. kr. Gjeldende økonomiplan er basert på en totalramme på 8,5 mill. kr. Foreløpig anslag over investeringsutgifter i 2013 utgjør 8 mill. kr inklusive konsulenttjenester. Dette medfører behov for oppjustering av rammen med anslagsvis 2 mill. kr i budsjettet for 2013. Målet er å ferdigstille renseanlegget til fiskesesongen starter.

Ny pumpeledning mellom Heddeland og Øyslebø, samt ombygging av Øyslebø renseanlegg

Marnardal kommune investerte i utstyr, bygg og anlegg for 5,6 mill. kr i 2012. Brannsikring Høgtun samt snu- og parkeringsplassen ved Øyslebø oppvekstsenter ble de

største anskaffelsene i 2012. Flere uønskede forsinkelser har medvirket til et beskjedent investeringsnivå dette året.

Prosjekter Regnskap

2012Budsjett 2012 *)

T.o.m. Bud 2012

Total ramme

Påløpt tidl. år

Påløpt totalt

Idrettsplass Øyslebø, ferdigstillelse 78 172 13 925 13 925 14 852 14 930Renseanlegg Heddeland 499 500 1 141 16 000 641 1 140Vannverk Bjelland, jf KS-sak 16/12 473 835 835 6 830 74 547Næringsområde Heddeland 240 307 307 3 500 0 240Brannsikring Høgtun 1 389 1 250 1 250 1 250 2 1 391Barnehageavd Regevika mv (bud11/12) 139 137 2 137 2 137 2 066 2 205Salgsomkostninger bibliotek og lagerbygg 110 110 110 110 0 110Salgsomkostninger 2 eldreboliger 136 136 136 136 0 136IKT oppgraderinger, sentralbord, servere mv 328 500 500 500 0 328Bil åpen omsorg 237 275 275 275 0 237ENØK-prosjekt (sentralt styringssystem) 75 250 250 400 0 75Parkerings-/snuplass Øyslebø oppvekstsenter 1 726 1 650 1 650 1 650 0 1 726Kommunedelsplan Øyslebø, inv.tiltak (EA) 0 0 0 0 0 0Marnardal oms.senter, forprosjekt 2012 158 200 200 9 950 0 158Utvidelse lager/brannstasjon Bjelland 0 0 300 300 218 218Utvidelse av parkeringsareal Laudal skole 0 0 0 150 0 0

Sum utgifter 5 588 6 322 23 016 57 113 17 853 23 441

InvesteringerOpprustning/utvidelse av Heddeland renseanlegg (bilder feb.13)

(Tall i hele 1000 kr)Investeringsprosjekter – oversikt pr. 31.12.12

Årsberetning 2012

Marnardal kommune46

Dette prosjektet vil få oppstart når sykkel- og gangsti gjennom Øylid er ferdig regulert, og fylkeskommunen har finansiert prosjektet. Det er for tidlig å si om dette blir i 2013 eller 2014.Ledningen og ombygging av Øyslebø renseanlegg er beregnet å koste om lag 7,5 mill. kr. Hvorvidt denne kostnadsrammen er tilstrekkelig, vil først fremkomme når anbud foreligger. Det er avsatt 4 mill. kr til prosjektet i 2013

Vannverk Bjelland Forprosjektfasen, som innebærer brønnboring og prøvetaking er under utførelse, og ventes ferdig i løpet av mars 2013. Forberedelser til bygging av vannbehandlingsanlegget er også godt i gang, med mål om oppstart bygging våren 2013. Kostnaden ventes innenfor godkjent ramme på 6,8 mill. kr. En må imidlertid påregne justeringer i 2013 budsjettet som følge noe lavere fremdrift i 2012 enn forutsatt.

Næringsområde Heddeland Reguleringsplanen for næringsområdet er ferdig og riksantikvaren har fristilt området. Fradeling av området er gjennomført, og det gjenstår noe arbeid med sletting av pant. Overskjøting og utbetaling til grunneierne gjennomføres så fort det formelle er i orden. Totalt skal det utbetales 2,2 mill. kr for grunnarealer. Deretter gjennomføres forhandlinger med Marnar Eiendom om overtagelse av opsjonsarealer. Etter at disse forhandlingene er sluttført vil infrastruktur måtte gjennomgås og kostnadsberegnes. Som følge av forsinkelser knyttet til tomteoverdragelse må grunnkjøpet bevilges og budsjetteres på nytt i 2013.

Sprinkling Høgtun Høgtun vanntåkeanlegg er ferdig installert. Merforbruket er endelig finansiert i 2012-regnskapet. Rammen ble nedjustert fra 1,6 mill. kr til 1,25 mill. kr. Dette ut fra en misforståelse knyttet til regnskapsmessig effekt av merverdiavgift og kompensasjon. Vest-Agder fylkeskommune har bidratt med 0,4 mill. kr ved innbetaling og fondsavsetning til formålet i 2011.

Barnehageavdeling Regevika Utgiftene i 2012 gjelder noe utstyrskjøp og regninger ved oppstart av barnehagen.

Enøk prosjektDet er installert et EOS-system i 11 kommunale bygg. Dette systemet er web-basert og innhenter opplysninger om strømforbruk, oljeforbruk og utetemperatur. Dette blir så sammenstilt grafisk og viser nåsituasjonen i alle bygg. Feil vil synes raskt slik at de kan utbedres. Vaktmestrene ved de enkelte bygg vil få en viktig rolle i å følge med på systemet fremover. Systemet er ikke ferdig levert, og

gjenstående investeringsbehov antas å utgjøre i underkant av 200 000 kr. Systemet har en årlig kostnad på omlag 40 000 kr, men til en noe rimeligere anskaffelse enn opprinnelig bevilgning på 400 000 kr.

Parkeringsplass/snuplass Øyslebø Opparbeidelse av parkeringsplass og snuplass for busser er kommet godt i gang. Alle rør og ledninger er lagt i grunnen. Asfaltering er utført og det gjenstår noe arbeid i forbindelse med avkjøringskryss. Det skal også settes opp gjerde samt anlegges lommer med grøntanlegg. Gjenstående kostnader anslås til om lag 400 000 kr. Beløpet må bevilges på nytt i budsjettet for 2013 etter at kostnadsrammen ble nedjustert gjennom 2012. Totalkostnad antas dermed å bli 2,1 mill. kr.

IKT- oppgraderinger Det ble tatt høyde for investeringer til IKT-formål med 0,5 mill. kr i budsjettet for 2012. Følgende større oppgraderinger er foretatt; To nye terminalservere, ny brannmur, nye serverswitcher samt ny UPS (strømforsyning som sikrer fortsatt drift ved kortvarige strømbrudd). Sammen med elektrikerarbeid og lignende har investeringene gitt en merkbar bedring i stabilitet og ytelse lokalt.

Bil åpen omsorg Ny Caddy ble anskaffet høsten 2012 godt innenfor bevilget investeringsramme.

Marnardal Omsorgssenter – forprosjekt Forprosjektet ble gjennomført høsten 2012 med presentasjon i Kommunestyret i forbindelse med behandling av økonomiplan 2013-2016, budsjett 2013. Selve prosjektet skal etter planen gjennomføres 2013.

Prosjekter med forsinket fremdrift, konsekvenser for budsjett 2013 Prosjekter som har fått forsinkelser og eventuelt merforbruk må innarbeides i investeringsbudsjettet for 2013. Dette gjelder Heddeland industriområde med tomtekjøp, parkerings- og snuplass Øyslebø oppvekstsenter samt noen justeringer knyttet til prosjektene ENØK-tiltak, IKT-investeringer og Bjelland vannverk. Heddeland renseanlegg sine to delprosjekter ventes totalt å bli noe dyrere enn forutsatt i gjeldende økonomiplan. For 2013 antas totalbevilgningen på 10 mill. kr å være tilstrekkelig. De største prosjektene har imidlertid budsjettramme også for 2013, og kan videreføres uten budsjettstyrking på nåværende tidspunkt. Som følge av tidligere salg av eldreboliger enn forutsatt i økonomiplanen vil det også være behov for en større revisjon av investeringsbudsjettet for 2013. Dette vil bli fremmet for Kommunestyret i forbindelse med tertialrapporteringene.

Årsberetning 2012


Finansiering av investeringene(Tall i 1000 kr) R2012 JB2012 Avvik R/B R2011

InntekterSalg av driftsmidler og fast eiendom 3 030 3 030 0 400Andre salgsinntekter 0 0 0 186Overføringer med krav til motytelse 0 0 0 737Statlige overføringer 0 0 0 2 972Andre overføringer 3 540 3 540 0 1 100Renteinntekter og utbytte 5 0 5 1 372Sum inntekter 6 575 6 570 5 6 766

Sum utgifter 5 588 6 322 734 10 492

FinanstransaksjonerAvdragsutgifter 1 021 503 -518 1 307Utlån 1 700 2 000 300 1 950Kjøp av aksjer og andeler 360 360 0 343Avsatt til ubundne investeringsfond 1 720 1 720 0 200Avsatt til bundne fond 415 0 -415 1 098

Sum finanstransaksjoner 5 216 4 583 -633 4 899

Finansieringsbehov 4 229 4 335 106 8 625

FinansieringBruk av lån 1 700 2 000 300 1 950Mottatte avdrag på utlån 909 503 -406 1 004Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbr 0 0 0 200

Overføringer fra driftsregnskapet 1 163 1 110 -53 1 007Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0Bruk av ubundne investeringsfond 0 0 0 3 640Bruk av bundne fond 1 173 722 -451 824

Sum finansiering 4 945 4 335 -610 8 625

Udisponert 716 0 716 0

Sum inntekterInvesteringsinntekter ble på nivå med justert budsjett og 6,575 mill. kr. Salg av driftsmidler og fast eiendom omfatter det gamle lageret på Heddeland, bibliotekbygg på Øyslebø, to boligenheter samt 3 solgte boligtomter i 2012. Overføringer med krav til motytelse består i sin helhet av spillemidler knyttet til idrettsplassen på Øyslebø samt “Tarzanjungel”. Inntekten er ført som en fordring på 3,54 mill. kr mot Vest-Agder fylkeskommune. Midlene ventes innbetalt over to år fra og med 2013.

Sum utgifterBeløpet tilsvarer sum investeringer, jf. forrige tabell med prosjektoversikt.

Sum finansieringsbehovBestår av netto investeringsutgifter samt finansutgifter med vedtatte og pliktige avsetninger. Budsjettavvikene under finanstransaksjoner knytter seg til formidlingslån (startlån) og innfrielser i ordningen. Det er overført 53 000 kr mer enn budsjettert fra driften. Beløpet tilsvarer merinntekter momskompensasjon fra investeringer. Ved avslutning av regnskapet har en valgt å overføre 100 pst av denne inntekten i tråd med Kommunestyrets intensjon i budsjettvedtaket.

Sum finansieringInvesteringsregnskapet skal gjøres opp etter bestemte prosedyrer innenfor Kommunelov med forskrift samt veileder utgitt av KRD 2011 (Kommunal og Regionalde-partementet). Udisponert overskudd fra investeringsregn-skapet ble 0,716 mill. kr, i hovedsak som følge av lavere utgifter enn budsjettert for 2012.

Årsberetning 2012

Marnardal kommune48

Organisasjonen og de ansatte

Tilsettingsforhold Antall personer Årsverk Stillings % (snitt)Faste 218 (235) 164 (168) 73,4 (72)Midlertidige 36 (34) 22 (20) 58 (58)Folkevalgte m/fast godtgjørelse 10 (10) 1,35 (1,35) -

Tall for 2011 angitt innenfor klammer.

Alderssammensetning

Gjennomsnittsalder for kommunens ansatte var 46 år ved utgangen av 2012. Ansatte over 60 år utgjorde 14 pst og 37 personer ved utgangen av året. I den andre enden har kommunen 13 pst og 36 personer i alder 19-30 år.

RekrutteringMålet er at Marnardal kommune skal være en attraktiv kommune å jobbe i. Vi jobber aktivt for å skape et godt arbeidsmiljø slik at folk trives. Fornøyde ansatte er den beste reklame vi kan få for å rekruttere nye medarbeidere. Kompetanseheving er også et sentralt tema i arbeidet med å rekruttere og beholde arbeidstakere. Vi har klart å rekruttere kvalifiserte personer i de fleste yrkesgrupper, men har i 2012 også hatt vansker med å dekke behovet for førskolelærere og vernepleiere. Det er også noe mangel på fagarbeidere, primært til helgestillinger innen

helse og omsorg.

Kommunen har bidratt med stipend til ansatte som har tatt relevant utdanning eller videreutdanning.

Kompetanse

Som en kan se av figuren over, er det en tydelig sammenheng mellom stillingsstørrelse og utdanningsnivå til ansatte. Gjennomsnittlig årsverk øker fra 51,1 til 82,7 fra gruppen ufaglærte til høyskole/universitetsutdannede.

Det ble i 2012 utarbeidet ny kompetanseplan for perioden 2012 – 2016.

Fra arbeidsmiljødagen 2012

Årsberetning 2012


Likestilling og mangfold

Det er en stor overvekt av kvinner blant kommunens ansatte med 84 pst. Årsaken er at vi har størst andel ansatte i omsorgsyrker, skoler og barnehage. Det er ønskelig med flere menn i alle yrkesgrupper, og en vil i tiden fremover i sterkere grad oppfordre menn til å søke ved utlysning av stillinger.

Blant kommunens enhetsledere og toppledere har vi ved utgangen av året 8 kvinner og 5 menn.

Personalpolitiske retningslinjer ble revidert og vedtatt av Kommunestyret september 2011. Marnardal kommune har forpliktet seg til å praktisere et inkluderende arbeidsliv og tilrettelegge for personer med nedsatt arbeidsevne. Ved kommende rullering bør også mangfold og inkludering av personer med flerkulturell bakgrunn omfattes av retningslinjene. Marnardal kommune vil likevel være seg bevist dette ansvaret i sitt rekrutteringsarbeid.

Marnardal kommune ble i 2012 valgt ut til å delta i prosjektet ”Likestilte kommuner”. Tanker er at det skal settes fokus på enheter der kjønnsbalansen er skjev.

Nærværsutvikling

Nærvær for hele kommunen endte opp på 91,9 pst for 2012. Vi hadde satt oss et mål på 92,5 pst. Som figuren viser hadde vi veldig lavt nærvær de 4 første månedene, men fra mai til desember har det ligget på 92,6 pst. Resultatet er 0,4 pst bedre enn fjorårets 91,5 pst og 0,6 pst bedre enn året før. Vi går langsomt i riktig retning og setter oss nye mål for 2013.

Nærværsutvikling

Som tabellen viser har nærværet økt noe de siste 5 år. Nærværet er en del høyere hos menn enn kvinner. Dette ser vi også tydelig på landsbasis.

NærværsprosjektetNærværsprosjektet er et delprosjekt i SPENST 2012 programmet. Delprosjektet skal jobbe målrettet for å øke nærværet og redusere sykefraværet hos ansatte i Marnardal kommune.

Det er nedsatt en partssammensatt referansegruppe bestående av enhetsledere helse og omsorg, kommunalsjef oppvekst og kultur, hovedverneombud, prosjektleder, tillitsvalgte fra Delta og Fagforbundet, kommunelege og kommunalsjef helse og omsorg. Referansegruppa har utpekt en arbeidsgruppe bestående av prosjektleder, enhetsleder institusjon, enhetsleder Heddeland oppvekstsenter, kommunalsjef helse og omsorg og tillitsvalgt i Delta. Referansegruppen trer sammen ved behov.

Hovedmålet for prosjektet er at kommunen gjennom kontinuerlig utvikling av organisasjonskulturen og gjennom tilrettelegging skal bidra til tilfredse medarbeidere som øker nærværet.

Målet er i første omgang å komme ned på 7 pst tilsvarende en reduksjon på 20 pst. Dette samsvarer med mål i ny IA avtale.

Det skal fokuseres på hva som skal til for at ansatte kan og ønsker å gå på jobb, men også se på hva som gjør at ansatte er borte fra jobb. Vi ønsker å være en virksomhet som tar ansatte på alvor. Tiltak i 2012 har bl.a. vært:

Årsberetning 2012

Marnardal kommune50

• Oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen på Marnarheimen, herunder gjennomgang på personalsamlinger, gruppearbeid og oppfølging av resultater fra undersøkelsen. NAV støttet tiltaket økonomisk.

• Raskere frisk – Formålet med dette tiltaket er:• Hjelpe ansatte med fysiske og/eller psykiske

problem• Forbedre den ansattes fysiske og generelle

helsetilstand• Avklare arbeidsevne• Hjelp med tilrettelegging av arbeidsoppgaver

og forebygge sykdom. Raskere frisk drives av fysioterapeuter på Sanden treningssenter. I flere tilfeller har en unngått eller redusert sykemeldinger.

• Nærværsutvalg. Det er opprettet et nærværsutvalg bestående av rådgiver personal, kommunalsjef helse og omsorg og tillitsvalgt. Nærværsutvalget skal bistå i saker der det er langvarig/hyppig fravær og der oppgaven er å se på muligheter for alternative løsninger for å hjelpe den ansatte tilbake i jobb. Det forutsettes et nært samarbeid med den ansatt og aktuelle samarbeidspartnere som lege, NAV lokalt, NAV arbeidslivssenter etc. Dette skal være et supplement til den ordinære sykefraværsoppfølgingen i enhetene.

• Utvidet bruk av egenmelding. Det ble i mai innført ordning med å kunne levere egenmelding i inntil 16 dager sammenhengende (arbeidsgiverperioden). Her må den ansatte selv vurdere hvor mange dager som trengs før vedkommende kan på jobb igjen. Dette kan spare ansatte for legebesøk og dermed bruk av verdifull tid og ressurser.

• Arbeidsmiljødag 2012. Den årlige arbeidsmiljødagen ble avholdt desember 2012. Det ble et engasjerende foredrag av Hasse Thorbjørnsen om temaet ” Kan vi ha det gøy på jobb?” Her fikk ansatte en nyttig og inspirerende dag med masse humor.

• Ellers nevnes også:• Informasjon om fravær/nærvær på personalmøter• Månedlig informasjon til enhetene om fravær/

nærvær• Felles deltakelse i Sommerløpet i Kr. sand.• Medarbeidersamtaler. Tilbudet gitt alle ansatte.• Årlig medarbeiderundersøkelse er gjennomført

Forprosjektet i forbindelse med prosjekt ”Sammen” i Lindesnesregionen, som skal jobbe for å øke nærværet i kommunene ble ferdigstilt i 2012. Det søkes nå midler for å få i gang hovedprosjektet høsten 2013.

Samarbeid tillitsvalgte De sentrale parter har inngått Hovedavtalen for å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer. Hovedavtalen skal være et virkemiddel for å sikre og legge til rette for gode prosesser mellom partene og for en positiv utvikling av kvalitativt gode tjenester i kommuner, fylkeskommuner og bedrifter med tilknytning til kommunesektoren. Samarbeidet må baseres på tillit og gjensidig forståelse for partenes ulike roller.

Marnardal kommune har et godt samarbeid med de tillitsvalgte. Det avholdes månedlige dialogmøter der aktuelle saker blir drøftet.

Tillitsvalgte er representert i innstillingsutvalget. De organisasjonene som ønsker det får uttale til i innstillinger.

Tillitsvalgte er med i alle prosesser av organisatoriske endringer, prosjekter, utarbeidelser av planer etc.Årets lønnsforhandling etter kapittel 3 og 5 ble gjennomført innen fristen etter en god og ryddig dialog mellom partene.

Etiske retningslinjer, standarder mv. “Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Marnardal kommune” ble behandlet og godkjent av Kommunestyret september 2011. Kommunens administrative og folkevalgte ledelse har ansvaret for at reglementet følges og etterleves i det daglige. Reglementet er lagt ut både på kommunens nettsider og kvalitetssystem.

VarslingsrutinerDet er nå inngått en avtale med Kommunerevisjonen Vest vedrørende varsling av uønskede hendelser/kritikkverdige forhold fra kommunens innbyggere. På kommunens hjemmeside ligger det informasjon om hvordan dette skal gjøres.

Årsberetning 2012


Regnskapsresultatet 2012Marnardal kommune fikk et regnskapsmessig overskudd på 7,7 mill. kr i 2012. Netto driftsresultat ble 12,8 mill. kr, tilsvarende 6,7 pst av driftsinntektene. Av dette utgjorde finansresultatet hele 10,7 mill. kr og 5,6 pst. Reell driftsbalanse uten finans er fortsatt 3 mill. kr i minus etter korreksjon for periodiseringer og momskompensasjon fra investeringer.

Driftsinntektene utgjorde 190,9 mill. kr og driftsutgiftene uten avskrivninger 188,7 mill. kr.

Netto og brutto driftsresultat inneholder betydelige periodiseringsposter, herunder et positivt netto premieavvik på 4,2 mill. kr, endring øremerkede midler samt momskompensasjon fra investeringer med 1 mill. kr. I sum må det trekkes ut 5,2 mill. kr fra brutto og netto driftsresultater for å få reelle sammenligningstall og resultater i 2012. På bakgrunn av betydelig økning i pensjonspremier og lønnsvekst utover nasjonalbudsjettets forutsetninger, er det svært tilfredsstillende å kunne registrere en bedring av korrigert driftsbalanse fra minus 4 mill. kr i 2011 til minus 3 mill. kr i 2012.

Administrasjonen har senere år hatt høy fokus på tiltak som kan bidra til driftsbalanse og redusert avhengighet til utbytteinntektene fra Agder Energi. Dette har medført økt kostnadsbevissthet og bedre utnyttelse av inntektspotensialet. I 2012 ble prosjekt KLØKTIG gjennomført med målsetting om et økonomisk bærekraftig driftsnivå for Marnardal kommune.

Finansresultatet ble 10,7 mill. kr mot 10,2 kr forrige år. Finansutgiftene utgjorde 10,8 mill. kr mot 12,9 mill. kr forrige år. Finansinntektene hadde en reduksjon fra 23,1 mill. kr til 21,5 mill. kr. Netto resultatbedring på 0,5 mill. kr skyldes i hovedsak en høyere avkastning fra langsiktige plasseringer, samtidig som renter av innlån falt gjennom 2012. Avkastning fra langsiktige finansielle plasseringer fikk en nettoinntekt på 4,2 mill. kr og 7,4 pst mot 0,2 mill.kr og 0,4 pst forrige år.

Det regnskapsmessige overskuddet på 7,7 mill. kr fordeler seg med 1,5 mill. kr fra sentrale inntekter, 1 mill. kr fra fellesområdet og 2,3 mill. kr fra resultatenhetene. Finans fikk et positivt budsjettavvik på 2,9 mill. kr, herav 2,3 mill. kr i urealiserte kursgevinster.

Gjeldsgraden ble redusert fra 0,81 til 0,73 i løpet av 2012. Korrigert for Husbanklån, er gjeldsgraden redusert fra 0,72 til 0,64 siden forrige årsskifte.

Høy gjeldsgrad medfører sårbarhet ved stigende rentekurve. Det er derfor avgjørende at en vesentlig del av fremtidige investeringer kan dekkes fra oppsparte midler og positive finansresultat fremfor nye låneopptak.

Det vil bli utfordrende å oppnå balanse mellom ordinære driftsutgifter og -inntekter kommende år. Bare slik vil det være mulig å oppnå stabile driftsrammer for enhetene og hindre at lånegjeld, rente- og avdragsutgifter økes vesentlig. Et tilsvarende overskudd fra finans kan ikke påregnes, og vil kunne ha store årlige svingninger. Årets overskudd innebærer viktig tilførsel av fri egenkapital og dermed økt handlefrihet.

Laudal kraftverk og Bjelland kraftverk

Økonomi

Årsberetning 2012

Marnardal kommune52

GenereltÅrsregnskapet er ført i henhold til Kommunal- og regionaldepartementets forskrift om årsregnskap og årsberetning. I tillegg skal kommunale regnskap tilfredsstille krav til statlig rapportering, jf. forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner (KOSTRA) samt god kommunal regnskapsskikk (KRS).

RegnskapssystemKommuneregnskapet er basert på et finansielt orientert system med hovedvekt på anskaffelse og anvendelse av midler til drift og investering, samt hvordan disse aktivitetene er finansiert.

Resultatet vises i form av endring av arbeidskapitalen (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld). Det obligatoriske årsregnskapet iht. nevnte forskrifter består av drifts-, investerings-, balanseregnskapet og noter.

AnordningsprinsippetRegnskap og budsjett skal baseres på det såkalte anordningsprinsippet.

Alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i bevilgningsregnskapet *) for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapene avsluttes.

BruttoprinsippetAlle inntekter og utgifter skal budsjetteres og regnskapsføres brutto. Det kan ikke gjøres fradrag for inntekter som direkte vedrører utgiftspostene.

ArbeidskapitalenEndring av arbeidskapitalen (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) skal vises som inntekts- og utgiftsposter i bevilgningsregnskapet.

Avskrivninger og avdragsutgifter Som følge av at kommuneregnskapet er et finansielt system utgiftsføres avdrag på lån i bevilgningsregnskapet som en finansutgift.

Avskrivninger inngår i brutto driftsresultat og reduserer eiendelens verdi i balansen. Avskrivninger påvirker ikke arbeidskapitalen og må derfor utlignes ved motpost før netto driftsresultat. I den grad avskrivninger er høyere enn avdrag på lån, vil ikke regnskapsresultatet ta høyde for kapitalslitet på kommunens driftsmidler.

KOSTRA (kommunal statlig rapportering)Kostra er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Alle kommuner og fylkeskommuner er pålagt å levere omfattende regnskaps- og tjenestedata etter Kostra-standard. Statistisk Sentral Byrå (SSB) behandler innrapporterte data med annen tilgjengelig informasjon til nøkkeltall som viser

• Prioriteringer• Dekningsgrader• Produktivitet/enhetskostnader• Utdypende tjenesteindikatorer

Det er mulig å ta ut nøkkelinformasjon på ulike nivåer for sammenligning med andre kommuner samt utvikling over tid for egen kommune, utvalgte kommuner, regioner eller hele landet. Marnardal kommune vil i tiden fremover vurdere økt bruk av denne basen. Dataene er tilgjengelige på internett (Søk: SSB, Kostra).

*) Bevilgningsregnskapet er en samlebetegnelse på drift- og investeringsregnskapet

Kommunale regnskapsprinsipper

Årsberetning 2012


Hovedoversikter og nøkkeltall

Figuren illustrerer kommunens prioriteringer og behov relatert til befolkningssammensetning og etterspørsel etter kommunens tjenester, her presentert som andel netto driftsutgifter under enhetene for 2012.

Aktivitet og ressursbruk på det enkelte resultatområde kan i noen tilfeller være vesentlig høyere enn det som kan leses ut av denne figuren. NAV kommune, Felles oppvekst og kultur, Institusjonstjenester, oppvekstsentra med barnehagedrift samt Teknisk har betydelige

inntekter fra bl.a. integreringstilskudd, oppholdsbetaling, brukerbetalinger, kommunale gebyrer og leieinntekter som finansierer deler av driftsaktivitetene.

Øvrige områder har normalt beskjedne inntekter i sine netto driftsrammer. Imidlertid har en senere år hatt en vekst av interkommunale samarbeider og prosjekter, der Marnardal kommune er vertskommune. Denne aktiviteten kommer heller ikke frem som følge av refusjoner og oppgjør mot bundne driftsfond.

Andel av netto driftsutgifter resultatområder

Årsberetning 2012

Marnardal kommune54

Driftsregnskap etter resultatenhet

(Tall i hele 1000 kr) Regnskap Justert Avvik Regnskap2012 budsjett R/B 2011

InntekterRammetilskudd 80 320 80 320 0 70 183Inntektsutjevning 9 432 7 747 1 685 7 846Skatt på inntekt og formue 38 365 39 005 -640 36 034Eiendomsskatt - verk og bruk 7 346 7 310 36 6 121Naturressursskatt 3 718 3 833 -115 3 730

Sum skatt og rammetilskudd 139 182 138 215 967 123 914Konsesjonskraft 2 785 2 900 -115 3 887Momskompensasjon 803 750 53 664Rente&avdragskompensasjoner 940 1 015 -75 1 044Tilskudd ressurskrevende brukere 3 214 2 500 714 2 991

Sum sentrale inntekter 146 923 145 380 1 543 132 499

UtgifterService- og utvikling 16 400 17 525 1 125 18 266Folkevalgte styring- og kontrollorganer 2 334 2 782 448 0Service- og utviklingsenhet 18 734 20 307 1 573 18 266Oppvekst og kultur - felles 4 400 5 776 1 376 5 122Bjelland oppvekstsenter 7 440 7 307 -133 6 700Laudal oppvekstsenter 12 970 12 022 -948 9 614Øyslebø oppvekstsenter 19 889 19 640 -249 19 695Heddeland oppvekstsenter 5 539 5 948 409 5 607Sum rammeområde 2 Oppvekst og kultur 50 238 50 693 455 46 738Folkehelseenhet (inkl barnevern f.o.m 2011) 13 799 14 320 521 11 394Åpen omsorg (inkl Bjellandsheimen 2011) 9 936 8 535 -1 401 9 067Marnardal omsorgssenter - institusjon 17 492 18 996 1 504 18 899Heddeland - habiliteteringsenhet 16 214 16 620 406 15 737Nav - kommune og flyktningtjeneste 2 568 2 976 408 2 232Sum rammeområde 3 Helse og omsorg 60 010 61 447 1 437 57 330Teknisk avdeling 20 930 19 733 -1 197 17 818Fellesutgifter, pensjon- og lønnsreserve mv -197 839 1 036 -2 359

Sum netto utgifter resultatområdene 149 715 153 019 3 304 137 793Justeringspost finanstransaksjoner enheter -4 952 -5 531 -579 -3 039

Brutto driftsresultat ekskl. avskrivninger 2 160 -2 108 4 268 -2 255

Renteinntekter 4 351 2 378 1 973 4 412Gevinst på finansielle instrumenter 3 202 2 475 727 904Utbytte 13 732 13 732 0 17 594Sum finansinntekter 21 285 18 585 2 700 22 911Renteutgifter 4 315 4 561 246 4 743Tap på finansielle instrumenter 7 0 -7 1 655Avdrag på lån til investeringer 6 059 6 059 0 6 059Sum finansutgifter 10 381 10 620 239 12 456Justering eksterne finansposter enheter 218 366 148 288

Netto finansresultat 10 687 7 599 3 088 10 167

Netto driftsresultat 12 847 5 491 7 356 7 912

Disponering av netto driftsresultatBruk av tidligere års regnskm. mindreforb. -6 429 -6 429 0 -12 340Netto avsetning ubundne driftsfond 5 595 5 595 0 10 322Netto avsetning bundne driftsfond 94 50 44 86Overføring til investeringsregnskap 1 163 1 110 53 664Justering interne finansposter enheter 4 735 5 165 -430 2 751

Sum netto avsetninger og overføringer invester. 5 158 5 491 -333 1 483Regnskapsmessig mindreforbruk 7 689 0 7 689 6 429

Årsberetning 2012


Driftsregnskap etter inntekts- og utgiftsarter

(Tall i hele 1000 kr) Regnskap Justert Avvik Regnskap2012 budsjett B/R 2011

DriftsinntekterBruker betalinger 6 952 6 128 824 6 902Andre salgs og leieinntekter 9 836 8 934 902 9 132Overføringer med krav til motytelse 26 810 12 814 13 996 28 172Rammetilskudd 89 752 88 067 1 685 78 029Andre statlige overføringer 4 625 3 787 838 4 393Andre overføringer 3 144 4 182 -1 038 4 576Inntekts- og formuesskatt 38 365 39 005 -640 36 034Eiendomsskatt 7 346 7 310 36 6 121Andre direkte og indirekte skatter 4 019 4 023 -4 4 006Sum driftsinntekter 190 850 174 250 16 600 177 364

DriftsutgifterLønnsutgifter 102 385 94 908 -7 477 96 635Sosiale utgifter 25 714 23 535 -2 179 26 056Kjøp av varer og tjenester kommunal tjenestepr. 34 974 35 925 951 35 935Kjøp av varer og tjenester som erstatter k.e.prod. 12 410 10 197 -2 213 12 068Overføringer 14 354 12 506 -1 848 9 765Avskrivinger 10 293 0 -10 293 9 934Fordelte utgifter -1 147 -713 434 -840Sum driftsutgifter 198 983 176 358 -22 625 189 552

Brutto driftsresultat inkl avskrivninger -8 133 -2 108 -6 025 -12 188

Renteinntekter og utbytte 18 220 16 130 2 090 22 066Gevinst på finansielle instrumenter 3 202 2 475 727 904Mottatte avdrag på utlån 57 200 -143 86Sum eksterne finansinntekter 21 479 18 805 2 674 23 056Renteutgifter og låneomkostninger 4 470 4 947 477 4 924Tap på finanselle instrumenter 7 0 -7 1 655Avdrag på lån 6 223 6 059 -164 6 204Utlån 92 200 108 108

Sum eksterne finansutgifter 10 792 11 206 414 12 890

Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 10 687 7 599 3 088 10 167

Motpost avskrivninger 10 293 0 10 293 9 934


Bruk av tidligere års regnsk.m mindreforbr. 6 429 6 429 0 12 340Bruk av disposisjonsfond 504 524 -20 260Bruk av bundne fond 2 568 1 376 1 192 2 199Sum bruk av avsetninger 9 502 8 329 1 173 14 800Overført til investeringsregnskapet 1 163 1 110 -53 1 007Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0 0 0 0Avsatt til disposisjonsfond 10 791 11 804 1 013 10 402Avsatt til bundne fond 2 705 906 -1 799 4 873

Sum avsetninger 14 659 13 820 -839 16 282Netto avsetninger -5 158 -5 491 333 -1 483

Regnskapsmessig mindreforbruk 7 689 0 7 689 6 429

Årsberetning 2012

Marnardal kommune56

Investeringsregnskap etter prosjekter

(Tall i 1000 kr) Regnskap Justert Avvik Regnskap2012 budsjett R/B 2011

InntekterSalg av driftsmidler og fast eiendom 3 030 3 030 0 400Andre salgsinntekter 0 0 0 186Overføringer med krav til motytelse 0 0 0 737Statlige overføringer 0 0 0 2 972Andre overføringer 3 540 3 540 0 1 100Renteinntekter og utbytte 5 0 5 1 372Sum inntekter 6 575 6 570 5 6 766

Utgifter fordelt på prosjekterIdrettsplass Øyslebø, ferdigstillelse 78 172 94 766Renseanlegg Heddeland 499 500 1 429Vannverk Bjelland, jf KS-sak 16/12 473 835 362 74Næringsområde Heddeland 240 307 67 -228Brannsikring Høgtun 1 389 1 250 -139 0Barnehageavd Regevika mv (bud11/12) 139 137 -2 2 066Salgsomkostninger bibliotek og lagerbygg 110 110 0 0Salgsomkostninger 2 boliger 136 136 0 0IKT oppgraderinger, sentralbord, servere mv 328 500 172 0Bil åpen omsorg 237 275 38 0ENØK-prosjekt (sentralt styringssystem) 75 250 175 0Parkerings-/snuplass Øyslebø oppvekstsenter 1 726 1 650 -76 0Kommunedelsplan Øyslebø, inv.tiltak (EA) 0 0 0 0Forprosjekt Marnardal oms.senter 158 200 42 0Utvidelse lager/brannstasjon Bjelland 0 0 0 217Utvidelse av parkeringsareal Laudal skole 0 0 0 0Diverse prosjekter 2011 0 0 0 7 168

Sum utgifter 5 588 6 322 734 10 492

FinanstransaksjonerAvdragsutgifter 1 021 503 -518 1 307Utlån 1 700 2 000 300 1 950Kjøp av aksjer og andeler 360 360 0 343Avsatt til ubundne investeringsfond 1 720 1 720 0 200Avsatt til bundne fond 415 0 -415 1 098

Sum finanstransaksjoner 5 216 4 583 -633 4 899

Finansieringsbehov 4 229 4 335 106 8 625

FinansieringBruk av lån 1 700 2 000 300 1 950Mottatte avdrag på utlån 909 503 -406 1 004Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbr 0 0 0 200Overføringer fra driftsregnskapet 1 163 1 110 -53 1 007Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0Bruk av ubundne investeringsfond 0 0 0 3 640Bruk av bundne fond 1 173 722 -451 824

Sum finansiering 4 945 4 335 -610 8 625

Udisponert 716 0 716 0

Årsberetning 2012


Balanseregnskap per 31.12.(Alle tall i hele 1000 kr) Regnskap Regnskap

2012 2011EIENDELER Note *)

Faste eiendommer og anlegg 5 248 264 252 466Utstyr, maskiner og transportmidler 5 8 807 10 218Utlån 11 080 10 254Aksjer og andeler 3 168 487 168 127Pensjonsmidler 2 177 825 162 737Sum anleggsmidler 614 463 603 802

Kortsiktige fordringer 14 127 13 609Premieavvik 2 4 736 636Aksjer og andeler 4 47 968 46 711Obligasjoner 4 400 400Kasse, postgiro, bankinnskudd 111 628 102 747Sum omløpsmidler 178 858 164 102

Sum eiendeler 793 321 767 904

GJELD OG EGENKAPITAL

Disposisjonsfond 6 69 927 59 640Bundne driftsfond 6 10 142 10 005Ubundne investeringsfond 6 61 599 59 879Bundne investeringsfond 6 532 1 290Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 7B -4 105 -4 105Regnskapsmessig mindreforbruk 7B 7 689 6 429Udisponert i investeringsregnskapet 7B 716 0Kapitalkonto 7A 241 054 246 343Sum egenkapital 387 554 379 482

Pensjonsforpliktelse 2 235 526 214 031Andre lån 8 138 444 143 688Sum langsiktig gjeld 373 969 357 719

Annen kortsiktig gjeld 31 435 30 271Premieavvik 362 432Sum kortsiktig gjeld 31 797 30 703

Sum egenkapital og gjeld 793 321 767 904

MEMORIAKONTI

Ubrukte lånemidler 560 260Andre memoriakonti 15 74motkonto for memoriakontiene -575 -335Sum memoriakontoer 0 0

*) Noter til regnskapet er tatt inn som vedlegg sist i dette heftet

Årsberetning 2012

Marnardal kommune58

Finansieringsanalyse og nøkkeltall

Brutto resultatgrad = Brutto driftsresultat : driftsinntekter x 100

Netto resultatgrad = Netto driftsresultat : driftsinntekter x 100

Netto finansresultatgrad= Netto finansresultat : driftsinntekter x 100

Gjeldsbelastning/gjeldsgrad = langsiktig gjeld : driftsinntekter x 100

*) Forklaring:

Finansieringsanalyse 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012(Tall i hele 1000 kr)

Inntekter driftsdel 130 224 145 384 147 152 154 754 163 309 177 364 190 850Utgifter driftsdel (ekskl. avskrivninger) 118 195 129 218 143 483 157 822 163 147 179 619 188 690A Kontantstrøm fra driften 12 029 16 166 3 668 -3 068 162 -2 255 2 160

Inntekter investeringsdel 1 553 1 534 2 035 8 007 4 403 5 395 6 570Utgifter investeringsdel 17 166 61 680 56 322 28 718 18 434 10 492 5 588B Kontantstøm knyttet til investeringer -15 613 -60 146 -54 287 -20 711 -14 031 -5 097 982

Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 33 265 82 421 51 577 34 785 43 106 27 382 24 093Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 11 746 15 624 24 964 12 905 14 473 16 490 13 873Endring i ubrukte lånemidler 77 091 -53 373 -27 016 1 921 -1 151 -1 950 300C Kontantstrøm knyttet til finansiering 98 610 13 424 -403 23 801 27 482 8 942 10 520

D Prinsippendringer -4 105Endring i arbeidskapital (A+B+C+D) 95 027 -30 556 -51 021 -4 083 13 613 1 590 13 662

Nøkkeltall 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

(Tall i pst)

Brutto resultatgrad (eks avskrivninger) 9,2 11,1 2,5 -2,0 0,1 -1,3 1,1Brutto resultatgrad u/mva-komp invest. 7,6 3,4 -3,9 -4,5 -1,8 -1,7 0,7Netto resultatgrad 16,0 19,4 3,4 10,5 9,2 4,5 6,7Netto finansresultatgrad 6,8 8,3 0,9 12,5 9,1 5,7 5,6Gjeldsbelastning 120,0 104,2 98,2 93,1 92,6 81,0 72,5

(Tall i kr)

Driftsinntekter pr innbygger 59 983 67 715 67 563 69 615 73 200 79 643 83 486Driftsutgifter pr innbygger 54 443 60 185 65 878 70 995 73 127 80 655 82 542Investeringer pr innbygger 7 907 28 728 25 860 12 919 8 263 4 711 2 444Langsiktig gjeld pr innbygger 71 973 70 550 66 353 64 800 67 771 64 521 60 562

Brutto driftsresultat (ekskl. avskrivninger) 12 029 16 166 3 668 -3 068 162 -2 255 2 160Netto finansresultat 8 863 12 049 1 319 19 342 14 786 10 167 10 687Netto driftsresultat 20 892 28 215 4 987 16 274 14 948 7 912 12 847Brutto driftsinntekter 130 224 145 384 147 152 154 754 163 309 177 364 190 850Herav momskompensasjon fra investeringer 2 321 11 677 9 027 3 719 3 098 664 803Brutto driftsutgifter ekskl. avskrivninger 118 195 129 218 143 483 157 822 163 147 179 619 188 690Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) 84 374 85 580 89 092 98 948 103 038 117 793 131 835Investeringer i driftsmidler 17 166 61 680 56 322 28 718 18 434 10 492 5 588Rente- og avdragsutgifter drift (inkl tap fin OM) 8 523 12 771 22 093 9 899 9 350 12 782 10 536Utbytte og renteinntekter (inkl.gevinst fin.pl.OM) 18 146 24 739 23 401 29 219 24 007 22 970 21 422Lånegjeld 156 254 151 470 144 516 144 051 151 198 143 688 138 444Ubundne fond (disposisjonsfond) 36 180 35 711 33 604 40 271 49 497 59 640 69 927Ubundne fond til investeringer 70 935 85 678 70 003 58 768 63 318 59 879 61 599

Antall innbyggere SSB pr 01.01. 2 171 2 147 2 178 2 223 2 231 2 227 2 286

Årsberetning 2012


Inntekts- og formuesskatt til kommuner samt rammetilskudd utgjør 67 pst av samlede driftsinntekter.

Posten Andre direkte og indirekte skatter med 2,1 pst omfatter naturressursskatt på 3,7 mill. kr og konsesjonsavgift på 0,3 mill. kr. Naturressursskatten medregnes i inntektsutjevningen av kommunenes skatteinntekter. Inntektsutjevningen inngår for øvrig i rammetilskuddet.

Andre overføringer består av salgsinntekter konsesjonskraft på 2,8 mill. kr. Posten er betydelig redusert senere år, og utgjorde kun 1,6 pst av driftsinntektene i 2012.

Det vesentligste av inntektene under posten Eiendomsskatt kommer fra kraftverk med tilhørende distribusjonsnett og overføringslinjer. Skattens andel av samlede inntekter har økt fra 3,5 pst til 3,8 pst grunnet ny alminnelig taksering f.o.m. 2012. Samlede inntekter fra kraftindustrien utgjør således en betydelig del av

kommunens driftsinntekter.

Brukerbetalinger sammen med salgs- og leieinntekter utgjorde 8,8 pst av kommunens samlede driftsinntekter i 2012 mot 9 pst i 2011. Redusert andel skyldes bl.a. sentrale maksimumssatser fastsatt for førskole.

Overføringer med krav til motytelse utgjorde 14 pst av de samlede inntekter for 2012, mot 16 pst 2011. Dette er inntekter som samtidig genererer utgifter, dvs. momskompensasjon, trygderefusjoner, diverse øremerkede tilskudd og refusjoner fra vertskommunesamarbeid. Tilskudd ressurskrevende brukere utgjør også en vesentlig andel av denne type refusjonsinntekter.

Andre statlige overføringer består i hovedsak av introduksjonsstønad flyktninger med 3,7 mill. kr samt rente- og avdragskompensasjoner med 0,9 mill. kr for 2012.

HovedtallsanalyseKommunens driftsinntekter

Årsberetning 2012

Marnardal kommune60

Sentrale inntekter

Sentrale inntekter utgjorde 146,9 mill. kr og 77 pst av kommunens brutto driftsinntekter i 2012. Oppgavekorreksjon knyttet til samhandlingsreformen har bidratt til at andelen sentrale inntekter har økt med 2,2 pst fra 2011. Veksten i rammetilskuddet knyttet til kommunens finansieringsansvar for spesialisthelsetjenesten utgjorde 2,599 mill. kr. Veksten i statlige rammeoverføringer skyldes også endringer i kriteriedata knyttet til demografi og annen kommunestatikk (høyere kostandsvekt). Den største kroneveksten skyldes imidlertid kompensasjon for lønns- og prisvekst (kommunal deflator) på 3,25 pst og 3,8 mill. kr.

Skatteinntektene må ses i sammenheng med inntektsutjevningsdelen av rammetilskuddet. Naturressursskatten inngår også i beregningen av det inntektsutjevnende tilskuddet.

Marnardal kommune hadde lavere skatteinngang enn landsgjennomsnittet, og har fått tilført ekstra midler via inntektsutjevningssystemet i 2012. Skatt per innbygger inklusive naturressursskatt utgjorde 76,8 pst av landsgjennomsnittet. Via inntektsutjevningen har Marnardal kommune fått kompensert opp til 94 pst av landsgjennomsnittet.

Eiendomsskatteinntekter fra «verk og bruk» fikk en vekst på om lag 20 pst i 2012. Deler av veksten er knyttet til kommunens kraftverk som takseres årlig, mens størsteparten skyldes nytaksering gjennomført på nyåret. Inntekten utgjorde 7,3 mill. kr og i samsvar med justert budsjett. Samlet merinntekt fra skatt og rammetilskudd ble 0,97 mill. kr. Dette skyldes høyere nasjonal skatteinngang siste måneder av året enn det som var kjent ved rapporteringen ved 2. tertial. Nasjonalt skatteanslag ble betydelig oppjustert ved RNB (Revidert

nasjonalbudsjett) og senere ved fremleggelse av nasjonalbudsjettet for 2013. Merveksten viste seg å bli 745 mill. kr over også den siste prognosen. Sammenholdt mot opprinnelig anslag i Nasjonalbudsjettet 2012 har kommunesektoren fått en mervekst på hele 5,7 mrd. kr.

Øvrige sentrale inntekter fikk samlet sett merinntekter på 0,6 mill. kr. Salgsinntekter fra konsesjonskraft ble 0,1 mill. kr lavere enn nedjustert budsjett på 2,9 mill. kr. Prisene er p.t. svært lave. Uten forhåndssalg og prissikring ville inntektssvikten blitt høyere.

Momskompensasjon fra investeringer ble marginalt høyere enn justert budsjett. Budsjettavvik oppstår som følge av ulik fremdrift eller avgiftsplikt enn forutsatt for investeringene.

Tilskudd ressurskrevende brukere ble 3,2 mill. kr og 0,7 mill. kr større enn justert budsjett.

Sentrale inntekter fikk et samlet positivt budsjettavvik på 1,5 mill. kr.

Inntekter på resultatområdene Omlag 43,9 mill. kr og 23 pst av samlede inntekter kan henføres resultatområdenes aktiviteter. Dette gjelder bl.a. kommunale gebyrer, salgs- og leieinntekter samt de fleste øremerkede tilskudd og refusjoner. Det vises for øvrig til regnskapsoversikter under det enkelte resultatområde.

(Tall i hele 1000 kr) R2012 B2012 Avvik B/R R2011

Rammetilskudd 80 320 80 320 0 70 183Inntektsutjevning 9 432 7 747 1 685 7 846Skatt på inntekt og formue 38 365 39 005 -640 36 034Eiendomsskatt - verk og bruk 7 346 7 310 36 6 121Naturressursskatt 3 718 3 833 -115 3 730Sum skatt og rammetilskudd 139 182 138 215 967 123 914Konsesjonskraft 2 785 2 900 -115 3 887Momskompensasjon 803 750 53 664Tilskudd ressurskrevende brukere 3 214 2 500 714 2 991Rente&avdragskompensasjoner 940 1 015 -75 1 044

Sum sentrale inntekter 146 923 145 380 1 543 132 499

Årsberetning 2012


Kommunens driftsutgifter

Lønn- og sosiale utgifter utgjør en vesentlig andel av kommunens samlede driftsutgifter. Lønnsandelen (lønn og sosiale utgifter) har ligget mellom 64 - 69 pst i perioden 2005 til 2012. Kommunens lønnsutgifter økte 5,66 pst sammenholdt med forrige år. KS har beregnet årslønnsveksten fra 2011 til 2012 til 4,1 pst basert på resultatet fra sentrale forhandlinger 2012 og overheng fra 2011. I beregningen av vår kommunes vekst er sykevikarer, sykerefusjoner og sosiale kostnader holdt utenfor. Lønnsvekstberegningen påvirkes også av endringer i årsverk gjennom året.

Sosiale utgifter hadde en reduksjon på 1,31 pst. «Usymmetrien» mellom lønnsutgifter og sosiale utgifter skyldes regnskapsmessig håndtering av pensjonskostnaden. Premieavvik fra pensjonskassene inngår som korreksjonspost til sosiale utgifter. Det er netto inntektsført premieavvik på 4,2 mill. kr, herav positivt avvik på 4,4 mill. kr for 2012 og amortisert premieavvik fra 2011 med 0,2 mill. kr. Marnardal kommune har valgt å utgiftsføre/inntektsføre årlige premieavvik i sin helhet påfølgende år.

Premieavvikene utlignes på denne måten over en 2-års periode. Premieavvik og årsoppgjør pensjon inngår i Fellesområdet.

Overføringer omfatter tilskudd og pliktmessige ytelser som følge av vedtak eller lovverk, herunder tilskudd til kirkelig fellesråd, næringstilskudd og sosialhjelp. Merverdiavgift på kompensasjonsberettiget vare- og tjenestekjøp inngår også med en betydelig andel av overføringsutgiftene.

Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon gjelder hovedsakelig kjøp av tjenester som er et kommunalt ansvar samt alle kjøp fra interkommunale selskaper (IKS) der kommunen er deltaker. Brann- og feiertjenesten, barnevern, driftsavtaler knyttet til lege og fysioterapeut, kjøp av elev- og førskoleplasser, legevaktordninger osv. rapporteres i denne gruppen.

Det vises for øvrig til regnskapsoversikter og virksomhetsbeskrivelser under det enkelte resultatområde.

Avskrivninger belastes driftsregnskapet pr tjeneste som en kalkulatorisk kostnad. Regnskapsmessig henføres avskrivninger og motpost avskrivninger til Fellesområdet, totalt med kr 0.

Ressursbruk som andel av kommunens samlede driftsutgifter

Årsberetning 2012

Marnardal kommune62

Årets finansresultat ble 10,7 mill. kr. Positivt budsjettavvik fra sentrale finansposter ble 2,9 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak god avkastning fra verdipapirplasseringer og bankbeholdninger. Renter av innlån fikk et positivt avvik på 0,2 mill. kr sammenholdt mot justert budsjett. Det vises til note 4 sist i heftet for nærmere detaljer om finansielle omløpsmidler samt egen rapportering pr. 31.12. iht. vedtatt finansreglement og forskrift.Renteinntektene omfatter ordinære bankrenter, renter av formidlingslån samt løpende avkastning fra obligasjoner og andre verdipapirer. Utbytteinntektene fra Agder Energi ble som budsjettert på 13,7 mill. kr. Opprinnelig budsjetterte utbytteinntekter

var på 9,2 mill. kr. Utbytteutdelingen ble dermed betydelig høyere enn prognosene fra selskapet ved budsjettbehandlingen for 2012.Renteutgifter har en besparelse på 0,2 mill. kr., i hovedsak knyttet til Husbankens formidlingslån. Samtidig har også renteinntektene i ordningen hatt en tilsvarende reduksjon. Renteutgiftene ble nedjustert med 0,8 mill. kr i forbindelse med 2. tertialrapportering. Justeringsposten under finansutgifter gjelder eksterne finansposter knyttet til sosiale utlån samt renter og avdrag innlån flyktningboliger. Disse postene belastes budsjettansvar under NAV- kommune. Justeringsposten benyttes for å få konsistens mellom forskriftsbestemt regnskapsrapportering og intern regnskapsrapportering.


Renteinntekter 4 351 2 378 1 973 4 412Gevinst på finansielle instrumenter 3 202 2 475 727 904Utbytte 13 732 13 732 0 17 594Sum finansinntekter 21 285 18 585 2 700 22 911Renteutgifter 4 315 4 561 246 4 743Tap på finansielle instrumenter 7 0 -7 1 655Avdrag på lån til investeringer 6 059 6 059 0 6 059Sum finansutgifter 10 381 10 620 239 12 456Justering eksterne finansposter enheter 218 366 148 288

Netto finansresultat 10 687 7 599 3 088 10 167



Disponering av netto driftsresultatBruk av tidligere års regnskm. mindreforb. -6 429 -6 429 0 -12 340Netto avsetning ubundne driftsfond 5 595 5 595 0 10 322Netto avsetning bundne driftsfond 94 50 44 86Overføring til investeringsregnskap 1 163 1 110 53 664Justering interne finansposter enheter 4 735 5 165 -430 2 751

Sum netto avsetninger og overføringer invester. 5 158 5 491 -333 1 483

Regnskapsmessig mindreforbruk 7 689 0 7 689 6 429

Netto driftsresultat ble 12,8 mill. kr. Netto avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet utgjorde 5,2 mill. kr. Regnskapsmessig mindreforbruk fremkommer etter dette med 7,7 mill. kr. “Justeringspost interne finansposter enheter” omfatter bruk og avsetning av øremerkede midler ført under enhetenes ansvarsområder. Avsetning av positivt premieavvik med 4,4 mill. kr til

disposisjonsfond utgjør likevel det vesentligste av denne posten for 2012. Dette innebærer at brutto og netto driftsresultater ikke tar høyde for forpliktelsene som øremerkede tilskudd og positive premieavvik innebærer. Momskompensasjon fra investeringer er overført fullt ut til investeringsregnskapet, slik intensjonen i budsjettvedtaket var.

Finansresultatet

Disponering av netto driftsresultat

Årsberetning 2012


LånegjeldKommunens samlede lånegjeld var ved utgangen av året 138,4 mill. kr. Lånegjelden er redusert med 5,2 mill. kr siden forrige årsskifte. Gjennomsnittlig rentekostnad på kommunens innlån er beregnet til 3,15 pst for 2012. Gjennomsnittlig gjenværende løpetid på kommunens innlån var 20 år ved årsskiftet.

Kommunens sårbarhet mht. renteøkninger ble vurdert som kritisk ved utgangen av 2010, slik at deler av lånegjelden ble bundet opp i form av en fastrenteavtale over 5 år. Avtalen omfatter p.t.53,8 pst av låneporteføljen til rente 3,73 pst.

Gjeldsgraden er redusert fra 81 til 73 siden forrige årsskifte. Gjeldsgrad eksklusive Husbanklån falt fra 72 til 64 samme periode. Gjeldsgraden beregnes som andel lånegjeld av brutto driftsinntekter og påvirkes derfor av generell inntektsvekst samt tilfeldige øremerkede inntekter.

ArbeidskapitalArbeidskapitalen er et likviditetsmål som gir uttrykk for kommunens evne til å innfri sine kortsiktige forpliktelser. Arbeidskapital defineres som omløpsmidler redusert med kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen utgjorde 147 mill. kr ved utgangen av året - en økning på 13,7 mill. kr fra forrige årsskifte. Hovedårsaken til økningen kan tilskrives et positivt resultat, samtidig som en har hatt et lavt investeringsnivå i 2012. Økning av arbeidskapitalen medfører ikke nødvendigvis likviditetsmessig effekt. Årets premieavvik er et eksempel på dette, da denne fordringen vil medføre en tilsvarende utgiftspost i

regnskapet for 2013. Inntekter fra salg av tomter, boliger og bygninger har videre bidratt med betydelige midler i 2012, samtidig som utgiftene i investeringsregnskapet har vært svært lave i 2012.

Det vises for øvrig til hovedoversikt investeringer innledningsvis i denne delen av dokumentet samt note 1 ”Spesifikasjon arbeidskapital” i vedleggsdelen av årsberetningen.

Forholdet mellom arbeidskapital og langsiktig gjeld vurderes løpende.

FinansforvaltningKommunens administrasjon skal rapportere hvordan den har benyttet sine fullmakter samt resultater iht. vedtatt finansreglement. Som følge av utvidet rapporteringsplikt iht. nye forskrifter har en valgt å rapportere pr 31.12. som egen sak til kommunestyret.

Finansielle aktiva under den langsiktige kapitalen fikk en avkastning på 4,2 mill. kr og 7,35 pst i 2012 og 1,8 mill. kr i meravkastning sammenholdt mot budsjett. Tilsvarende avkastning fra langsiktig kapital var 0,2 mill. kr og 0,4 pst i 2011.

LikviditetLikviditeten har vært god gjennom hele året. Dette som følge av en forholdsvis solid fondskapital plassert som ordinære bankinnskudd. Videre har investeringsnivået har vært lavt og netto driftsresultat positivt. Jf forøvrig omtale under arbeidskapital.

Finansiering og likviditet(Hele 1000 kr)

Hovedtall R2006 R2007 R2008 R2009 R2010 R2011 R2012

Lånegjeld investeringer i driftsmidler 149 793 142 202 135 114 129 555 133 996 127 937 121 878Husbanklån (form.lån, fl.boliger) 6 463 9 267 9 402 14 496 17 202 15 751 16 566

Sum lånegjeld pr 31.12. 156 256 151 469 144 516 144 051 151 198 143 688 138 444

Gjeldsgrad lånegjeld ekskl. Husbank 115,03 97,81 91,82 83,72 82,05 72,13 63,86Samlet gjeldsgrad langsiktig gjeld 119,99 104,19 98,21 93,08 92,58 81,01 72,54Arbeidskapital 199 642 169 104 118 172 118 195 131 808 133 399 147 061Endring arbeidskapital siste år 95 071 -30 538 -50 932 23 13 613 1 590 13 662

Årsberetning 2012

Marnardal kommune64

Vedlegg

• Noter til regnskap 2012• Utvalgte nøkkeltall KOSTRA

Juvelene på økonomikontoret

Årsberetning 2012


Note 1 – Spesifikasjon endringer arbeidskapitalen (Tall i hele 1000 kr)

a) Anskaffelse og anvendelse av midler

Regnskap Budsjett Regnskap Tekst 2012 2012 2011

Anskaffelse av midlerInntekter driftsdel (kontoklasse 1) 190 850 174 250 177 364Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) 6 570 6 570 5 395Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 24 093 21 308 27 382

Sum anskaffelse av midler 221 513 202 128 210 140

Anvendelse av midlerUtgifter driftsdel (kontoklasse 1) 188 690 175 824 179 619Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 5 588 6 322 10 492Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 13 873 14 069 16 490

Sum anvendelse av midler 208 151 196 215 206 600

Anskaffelse - anvendelse av midler 13 362 5 913 3 540

Endring i ubrukte lånemidler 300 0 -1 950

Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskap 13 662 5 913 1 590

b) Endring i omløpsmidler og kortsiktig gjeld

Regnskap RegnskapTekst 2012 2011

OmløpsmidlerEndring i betalingsmidler 8 881 5 104Endring ihendehaverobligasjoner og sertifikater 0 -4 974Endring kortsiktige fordringer 518 6 058Endring premieavvik 4 100 -1 182Endring aksjer og andeler 1 257 -786

Sum endring omløpsmidler 14 756 4 222

Kortsiktig gjeldEndring kortsiktig gjeld -1 094 -2 631

Endring i arbeidskapital balanseregnskap 13 662 1 590

Avvik endring arbeidskapital 0 0

Årsberetning 2012

Marnardal kommune66

Note 2 – Pensjonskostnader

Økonomiske forutsetninger (F§13-5): KLP SPKForventet avkastning pensjonsmidler 5,50 % 4,85 %Diskonteringsrente 4,50 % 4,50 %Forventet årlig lønnsvekst 3,16 % 3,16 %Forventet årlig G- og pensjonsregulering 3,16 % 3,16 %

(Tall i hele 1000 kr)

Pensjonskostnad (F § 13-1, C) 2012 2011Årets pensjonsopptjening, nåverdi 10 946 10 488Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 9 837 8 924 - Forventet avkastning på pensjonsmidlene -8 817 -8 123Administrasjonskostnader 613 563Netto pensjonskostnad (inkl. adm.) 12 578 11 852Betalt premie i året 16 411 12 030Årets premieavvik -3 833 -178

Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser, akkumulert premieavvik (F § 13-1, E)

2012 Arb.g.avg. 2011 Arb.g.avg.Brutto påløpte pensjonsforpliktelser pr.31.12. 228 395 207 692Pensjonsmidler pr. 31.12. 177 825 162 737Netto pensjonsforpliktelser pr 31.12. 50 570 7 130 44 955 6 339

Årets premieavvik -3 833 -540 -178 -25Sum premieavvik tidligere år (pr. 01.01.) 178 25 -666 -94Sum amortisert premieavvik dette året -178 -25 666 94Akkumulert premieavvik pr. 31.12 -3 833 -540 -178 -25

Spesifikasjon av estimatavvikPensjons- Pensjons- Pensjons- Pensjons-midler forpliktelser midler forpliktelser

Faktiske midler/forpliktelser (31.12. forrige år) 158 102 212 512 146 960 192 110Estimerte midler/forpliktelser (01.01. dette år) 162 737 207 692 142 419 181 634Årets estimatavvik (01.01.) -4 634 4 820 4 541 10 476

Akkumulert avvik tidligere år (01.01. dette år) 0 0 0 0Amortisert avvik dette år 4 634 -4 820 -4 541 -10 476Akkumulert estimatavvik 31.12 dette år 0 0 0 0

2012 2011

Spesifikasjon av samlet pensjonskostnad, premieavvik pensjonsforpliktelser og estimatavvik

Årsberetning 2012


Etter § 13 i regnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet.

Det er netto inntektsført 4,170 mill. kr i premieavvik som justeringspost til premiekrav fra pensjonsleverandørene i 2012.

Kommunestyret har besluttet at det enkelte års premieavvik skal utgifts-/inntektsføres (amortiseres) fullt ut det påfølgende år i samsvar med forskrift om årsregnskap og årsberetning § 13-4 bokstav E.

Årets positive premieavvik på 4,373 mill. kr inklusive arbeidsgiveravgift, innebærer en utgift i 2013 som det ikke er tatt høyde for i budsjettet. I samsvar med vedtak i Kommunestyret er det er foretatt en avsetning på et tilsvarende beløp til ”Disposisjonsfond Premieavvik”. Avsetningen er belastet Fellesområdet, og er tenkt disponert i forbindelse med amortisering av premieavviket i 2013.

Premieavvik

Note 3 – Aksjer og andeler ført opp som anleggsmidler i balanseregnskapetSpesifikasjon av aksjer/andeler pr 31.12. (Tall i hele 1000 kr)

EierandelBokført verdi

31.12.12Bokført verdi

31.12.11Ord. utbytte

2012

Egenkapitalinnskudd, KLP 1) < 1 pst 3 768 3 408Biblioteksentralen A/L < 1 pst 1 1Maren AS 6 pst 60 60 73Vest-Agder museet IKS 1 pst 10 10Agder Energi AS 2,1 pst 164 533 164 533 13 659Lindesnesregionen næringshage AS 1,9 pst 50 50Visit Sørlandet AS < 1 pst 10 10Finså klekkeri AS 51 pst 51 51Kommunekraft AS < 1 pst 0 0Varodd AS 0,24 pst 4 4

Aksjer og andeler 168 487 168 127 13 732

1) Kommunal landspensjonskasse - premie innkalt som egenkapitalinnskudd fastsettes av pensjonskassen. Innbetalt tilskudd for 2012 utgjør kr 359.930

Årsberetning 2012

Marnardal kommune68

Note 4 – Markedsbaserte finansielle omløpsmidler(Tall i hele 1000 kr)

Note 5 – Fast eiendom, utstyr, inventar mv (Tall i hele 1000 kr)

Anskaffelse pr. 01.01. 3 152 10 935 4 013 8 100 30 162 32 896 166 617 73 968 329 844Akk. Ordinære avskrivinger -2 442 -3 968 -1 539 0 -6 406 -11 330 -29 453 -12 022 -67 160 Bokført verdi 01.01. 710 6 966 2 474 8 100 23 756 21 566 137 164 61 947 262 684Tilgang i året 403 61 237 400 2 129 473 251 1 499 5 452Avgang i året til bokført verdi -215 -129 -429 -772Ordinære avskrivinger d.å. -630 -1 080 -401 0 -1 484 -806 -4 224 -1 667 -10 293Korr. tidligere års regnskap 0 0 0 0 0 0 0 0 0Bokført verdi pr. 31.12 483 5 947 2 310 8 284 24 401 21 234 133 062 61 350 257 071

Avskrivningssatser 5 år/20 % 10 år/10% 10 år/10% avskr. ikke 20 år/5 % 40 år/2,5% 40 år/2,5% 50 år/2%

Tekniske anlegg, 40 års levetid

Boliger, skoler, bhg

Rådhus, instit. Etc Sum

DriftsmidlerIKT/ kontor-

maskinerInventar og

utstyrBiler og maskiner

Tomter, kunst

Tekniske anlegg, 20 års levetid

Anskaffelseskost

Markeds-verdi

Balanseført-verdi

Resultatført verdiendring

5 374 5 026 5 026 1360 285

22 000 23 191 23 191 1 1911 000 400 400 0

0 159Danske Invest Norske aksjer 6 000 6 708 6 708 708

4 060 5 674 5 674 722

7 000 7 369 7 369 -745 434 48 368 48 368 3 195

Eiendomsfond

Aksje- og HedgefondDNB-Nor Global Hedge

Skagen Kont-Tiki

API Eiendomsfond

AktivaklasseObligasjonsfond:SR-forvaltningSkagen AvkastningNordea obligasjonsfondObligasjonsforetaket V

I tillegg til resultatført verdiendring på kr 3 195 159,- kommer rente- og utbytteinnbetalinger på kr 598 538 fra verdipapirplasseringene for 2012.

Av resultatført verdiendring inngår ikke-realiserte gevinster med kr 2 336 000,-.

Årsberetning 2012


Tabellen viser hovedgrupperingene innenfor den enkelte fondstype samt spesifikt sentrale fond i kommuneregnskapet. Bundne driftsfond kan med enkelte unntak avsettes og disponeres administrativt. Dette gjelder i første rekke eksternt øremerkede tilskudd til bestemte prosjekter og vertskommunesamarbeid.

Ulik betalingsstrøm mellom inntekter og utgifter skal reguleres gjennom bruk og avsetning av bundne fond etter kommunale regnskapsregler. Bruk og avsetninger til ubundne fond er gjennomført iht. budsjettvedtak og Kommunestyrets prinsippvedtak.

Note 6 A – Spesifikasjon av fond

(tall i hele 1000 kr)Fonds Saldo 01.01. Bruk Avsetning Omkl/overf Saldo 31.12.Bundne driftsfondKraftfond 1 547 382 346 1 511Næringsfond 157 5 162Fiskefond 523 20 17 519Viltfond 159 59 43 143Felles geodataprosj Lindesnesregionen 400 263 138Tilflytterprosj Åseral, Audnedal, Marnardal 221 221 0DDV-prosjektene 2 188 934 1 241 2 496Prosjekt vannområdene 0 382 382Diverse øremerkede midler Service og utv 0 283 283Diverse gavefond eldre i institusjon mv 2 306 174 104 2 236Diverse øremerkede midler Helse 173 39 212Diverse øremerkede midler NAV-kommune 494 86 581Diverse øremerkede midler oppvekst&kultur 1 554 317 154 1 390Diverse øremerkede midler teknisk avd 282 200 7 89Sum bundne driftsfond 10 005 2 570 2 706 0 10 141Disposisjonsfond (frie fond fra drift)Felles disposisjonsfond 11 702 504 5 359 13 040 29 597Premieavvik 2 139 4 374 -2 139 4 374Verdireguleringsfond langsiktig kapital 1 500 740 2 240Bufferfond finans 5 912 0 5 912Disposisjonsfond investeringer 21 980 0 21 980Flyktningarbeid 2 769 188 2 957Diverse disposisjonsfond 13 638 130 -10 901 2 867Sum disposisjonsfond 59 640 504 10 791 0 69 927Bundne investeringsfondUteområde 6-åringer Øyslebø skole 4 4Stedutvikling,tilskudd inv.m.tiltak 25 25Idrettsplass Øyslebø, garantiutb 172 78 93Avdragsfond formidlingslån 521 521 410 410Folkemuseumsfond 168 173 5 0Brannsikring Høgtun, tilskudd 400 400 0Sum bundne investeringsfond 1 290 773 415 0 532Ubundne investeringsfondUbundet kapitalfond 3 238 1 720 4 958Agder Energi fond 53 808 53 808Tomtesalg 2 833 2 833Sum ubundne investeringsfond 59 879 0 1 720 61 599Sum fond 130 814 3 847 15 632 0 142 200

Årsberetning 2012

Marnardal kommune70

Note 7 A - Spesifikasjon av kapitalkonto og endringer 2012

(tall i hele 1000 kr)

Saldo 01.01. Bruk Avsetning Prinsippendr Saldo 31.12.

Samlede avsetninger 133 138 10 675 24 037 0 146 500Samlede avsetninger består i tillegg til bundne og ubundne fond av egenkapitalkontoen, prinsippendringer og resultatkontoene

”Udisponert fra investeringsregnskap” og ”Regnskapsmessig mindreforbruk fra drift”, jfr. note 6A og note 7B.

Kapitalkontoen er en teknisk innretning som følge av at kommuneregnskapet er finansielt orientert, jfr. investeringsregnskapets utgifts- og inntektsposter. Kapitalkontoene benyttes som motpost ved balanseføring av eiendeler, nedbetaling av gjeld, avskrivninger av

anleggsmidler mv. Kapitalkonto viser hvor stor andel av anleggsmidlene som er egenfinansiert. Saldo ved årets utgang tilsvarer derfor kommunens anleggsmidler korrigert for langsiktig gjeld og ubrukte lånemidler.

Tall i hele 1000 kroner

Balanse pr. 01.01. 246 343Salg, fast eiend./anlegg 3 030 Akt., fast eiend./anlegg 4 751Av/nedsk. fast eiend/anl. 8 181 Akt., ustyr/mask./tr.midl 701Av/nedskr maskiner,utstyr mv 2 112Salg utstyr, transportmidler Kjøp, aksjer og andeler 360Salg, aksjer og andeler Oppskr.,aksjer og andelerNedskriving aksjer, andeler Utlån 1 792Nedskrivning utlånMottatte avdrag på utlån 966 Avdrag, eksterne lån 7 244Bruk av eksterne lån 1 700 Korreksjon anlegg, nettoTap, salg fast eiend./anl Gevinst, salg fast eiend. 2 257Tap, salg transportm. Gevinst salg utstyr mvPensj.forpl./arb.g.avg. 21 495 Pensjonsmidler 15 088

Balanse 31.12 241 054

Sum debet 278 537 Sum kredit 278 537

Note 6 B – Oversikt over samlede avsetninger og endringer i året

Årsberetning 2012


Note 7B - Annen egenkapital

Endring av regnskapsprinsipp som påvirker arbeidskapitalen(Tall i hele 1000 kr)

Regnskapsmessig mindreforbruk

Udisponert fra investeringsregnskapet

Prinsippendringer ble skilt ut regnskapsåret 2009 etter forskriftsendringer og avvikling av likviditetsreserven som egenkapitalkonto. Saldo likviditetsreserve drift ble overført henholdsvis konto for prinsippendringer og disposisjonsfond. Saldo pr 31.12. viser 4,1 mill. kr

(negativ egenkapital). Dette skyldes at kommunens regnskap inneholder netto utbetalinger som i årenes løp er ført direkte mot egenkapitalen, hovedsakelig innføring av feriepengeavsetning i 2002. Det har ikke vært regnskapsmessige transaksjoner i 2012 av denne kategori.

Endringer i løpet av året Saldo 01.01. endringer d.å. Saldo 31.12.

Prinsippendringer som påvirker arb.kapitalen, drift 4 105 0 4 105

Prinsippendringer som påvirker arb.kapitalen, inv 0 0 0

Disponeringen er gjennomført iht. kommunestyrets vedtak ved behandling av årsregnskap og årsberetning for 2011. Regnskapsmessig mindreforbruk pr. 31.12.

på kr 7 689 078,85 disponeres i forbindelse med Kommunestyrets behandling av årsregnskapet for 2012.


Endringer i løpet av året Saldo 01.01. Bruk Avsetning Saldo 31.12.

Regnskapsmessig mindreforbruk 6 429 6 429 7 689 7 689

Udisponert overskudd fra investeringsregnskapet på kr 716 492,53 skyldes forsinket fremdrift på investeringsprosjekter og derav udisponerte inntekter

fra investeringsregnskapet. Kommunestyret disponerer beløpet i forbindelse med behandling av årsregnskapet for 2012.


Endringer i løpet av året Saldo 01.01. Bruk Avsetning Saldo 31.12.

Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 716 716

Årsberetning 2012

Marnardal kommune72

Note 8 – Kommunens langsiktige gjeld

Gjennomsnittlig rentekostnad for 2012 er beregnet til 3,1 pst for samlet innlån. En fastrenteavtale løper til oktober 2015. Gjennomsnittlig løpetid på kommunens lån var 20 år ved årsskiftet.

Minste tillatte avdrag etter KL § 50 er beregnet til 5,5 mill. kr etter forenklet metode. Årets avdrag på 6,2 mill.

kr er således innenfor kommunelovens minimumskrav. Kapitalslitet er 4,1 mill. kr høyere enn årets avdragsutgifter. Dette er en kostnad som ikke kommer til uttrykk i årets netto driftsresultat og regnskapsmessige resultat. Jf. posten “Motpostavskrivninger” i linjen før “Netto driftsresultat” i rapporten Økonomisk oversikt drift side 8.

Fordeling av langsiktig gjeld i kommunen på ulike områder : 31.12.2012 31.12.2011

Lån til investeringer bygg og anlegg 121 878 127 937Lån til boligkjøp (fl.boliger) 6 330 6 494Startlån og formidlingslån 10 236 9 257Kommunens totalte langsiktige gjeld 138 444 143 688Ubrukte lånemidler formidlingslån 546 246Ubrukte lånemidler annet 15 15Sum ubrukte lånemidler 560 260

Langs.gjeld Rente i pst 31.12.2012 pr 31.12.

Langsiktig gjeld med fast rente : 74 538 3,73Langsiktig gjeld med flytende rente : 63 906 2,10Sum lånegjeld og veid gj.sn rente pr 31.12.12 138 444 2,98

Balansen mellom innlån og utlån formidlingslån 31.12.2012 31.12.2011

Utlån 10 123 9 332Ubrukte lånemidler formidlingslån 546 246Avdragsfond formidlingslån 410 521Startlån og formidlingslån (gjeld) -10 236 -9 257Balanse innlån/utlån pr 31.12. 842 842

Fordeling av langsiktig gjeld etter rentebetingelser


Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet kr 6 223 421Kapitalslit på anleggsmidler kr 10 293 099Avvik -kr 4 069 678

Årsberetning 2012


Note 9 – Oversikt over kommunens garantiansvar

Tilflytterprosjektet R2012 B2012 R2011

Interne overføringer, inntekter og disponering av disse;

Netto refusjon deltakerkommuner Åseral og Audnedal 93 790 250 000Innbetalinger eksterne tilskudd VAFK og Lindesnesfondet 340 653 700 000Fondsmidler prosjekt overført fra vertskommune Audnedal 0 478 690Sum inntekter 434 443 950 000 478 690Lønn- og sosiale kostnader prosjektleder 196 825 156 000 211 576Godgjørelse vertskommunefunksjon 35 000 20 000Konsulenttjenester (placement) 314 003 237 000 274 753Diverse prosjektutgifter 156 373 682 000 8 280Sum utgifter (netto eksklusive mva pga kompensasjonsord) 702 201 1 075 000 514 609

Netto bruk-/avsetning bundet driftsfond pr 31.12. -221 081 221 081Saldo bundet driftsfond pr 31.12. 0 221 081Netto utgift vertskommune 46 677 125 000 257 000

Prosjektet er endelig avsluttet regnskapsmessig 2012

(Tall i hele kr)

Note 11 – Regnskap og beretning for interkommunalt samarbeid

Marnardal kommune deltar i tillegg i en rekke samarbeid om kommunale tjenester og prosjekter etter vertskommunemodellen, herunder PPT, jordmortjenesten, landbruk og veterinærtjeneste, skatteoppkreverfunksjonen, felles sekretariat

for overformynderi, felles geodatasystem for Lindesnesregionen samt IKT-drift. Prosjekter der Marnardal kommune har vertskommunefunksjon gjengis under note 11.

Selskap/samarbeid Eierandel Løser følgende oppgave

Maren AS 6,00 % RenovasjonBrannvesenet Sør IKS 4,81 % Brannvern og brannberedskapKommunerevisjonen Vest IKS 5,90 % RevisjonAgder Sekretariat (§27) 6,30 % Sekretær kontrollutvalgBarnevern Sør (vertskom.samarbeid KL§28) 10,20 % Barneverntjenester

Note 10 – Organisering av kommunens virksomhet


Stilt overfor: 2012 2011 2010 Utløper

Andel av gjeldsansvar i Agder Energi 1 278 1 441 1 641 2022Vest-Agder museet IKS, inntil 100.000 kr 0 0 0 -Brannvesenet Sør IKS, 4,81% av inntil 3 mill. kr 73 25 0 2022Sum pr 31.12. 1 351 1 466 1 641

Årsberetning 2012

Marnardal kommune74

(Tall i hele kr)DDV-prosjektene R2012 B2012 R2011

Interne overføringer, inntekter og disponering av disse;Overføring fondsmidler DDV fra tidl. vertskommune Mandal 1 928 416Fra deltakerkommunene i Lister og Lindesnesregionen 2 652 005 2 920 000 3 173 000Egenandel Marnardal kommune 253 000 253 000 265 457Tilskudd Vest Agder Fylkeskommune 200 000Fordelte utgifter - prosjektledelse mv belastet prosjekter 789 000 713 000 436 292Andre refusjoner 82 657 1 110 000 10 000Godskrevet renter av fondsmidler 2012 82 000 0Sum inntekter 3 858 662 4 996 000 6 013 165Lønn- og sosiale kostnader 722 736 697 000 714 320Godgjørelse vertskommunefunksjon 60 000 60 000 60 000Konsulenttjenester inkl. godtgjørelser deltakerkommuner 1 945 744 1 838 000 1 658 807Lisenser programvare og IKT-utstyr 687 409 1 903 000 665 215Opplæring 34 495 0 571 379Andre driftsutgifter DDV-prosjektene 112 843 228 000 124 082Oppgjør DIFI prosjekt Portal 31 152Sum utgifter (netto eksklusive mva pga kompensasjonsord) 3 563 227 4 726 000 3 824 955

Netto inntekt/utgift (-) 295 435 270 000 2 188 210

Sum bundne driftsfond DDV-prosjektene pr.31.12. -2 495 689 -2 188 210Renter av fondsmidler/drift 2011direkte tilført DDV-fond 12 044Kontrollsum endring fond 307 479 270 000 2 188 210

Felles Geodataprosjekt for Lindesnesregionen R2012 R2011 R2010

Interne overføringer, inntekter og disponering av disse;

Overføring fra deltakerkommuner 268 909 1 385 269Egenandel Marnardal kommune, intern overføring 47 454 235 548Statlige tilskudd/skjønnsmidler 0 430 120 209 880Sum inntekter 316 363 2 050 937 209 880Programvarelisenser mv 103 700 1 605 000IKT-drift Mandal 2011 og 2012 262 500Prosjektlederfunksjon, intern belastning 204 123 275 220 209 430Diverse vare- og tjenestekjøp 3 540 40 574 450Intern kjøp regnskapstjenester 5 000 5 000Sum utgifter (netto eksklusive mva pga kompensasjonsord) 578 863 1 925 794 209 880

Netto bruk-/avsetning bundet driftsfond pr 31.12. -262 500 125 143 0

Sum belastet regnskap 0 0 0Fond pr 31.12.:

Geodatasamarbeidet i Lindesnesregionen -137 949 -400 449 -275 306

(Tall i hele kr)

Note 12 – Antall årsverk og godtgjørelse til ledere og revisjon

Årsberetning 2012


(alle tall i hele 1000 kr)Vann R2012 B2012 R2011Gebyrinntekter -1 647 -1 700 -1 682Nto direkte kostnader 1 464 1 049 1 472Netto kapitalkostnader 1 039 0 1 053Overskudd -/underskudd + 856 -651 843Selvkostandel 0,66 0,67

Avløp R2012 B2012 R2011Gebyrinntekter -2 261 -2 305 -2 155Nto direkte kostnader 1 886 1 403 2 077Netto kapitalkostnader 1 211 0 1 233Overskudd -/underskudd + 836 -902 1 155Selvkostandel 0,73 0,65

Feiing R2012 B2012 R2011Gebyrinntekter -292 -279 -274Nto direkte kostnader 293 292 278Overskudd -/underskudd + 1 13 4Selvkostandel 1,00 0,99

Byggesaksbehandling R2012 B2012 R2011Gebyrinntekter -325 -200 -181

Nto direkte kostnader 1 004 991 593Overskudd -/underskudd + 679 791 412Selvkostandel 0,32 0,31

Kart og oppmåling R2012 B2012 R2011Gebyrinntekter -192 -260 -254Nto direkte kostnader 458 508 547Overskudd -/underskudd + 266 248 293Selvkostandel *)se kommentarer 0,42 0,46

Renovasjon (Maren AS) R2012 B2012 R2011Gebyrinntekter -1 793 -1 775Nto direkte kostnader 1 689 1 525Nto kapitalkostnader 138 146Overskudd -/underskudd + 34 -104Selvkostandel 0,98 1,06Disponering til(+)/fra selvkostfond (-) -34 105Udekket fra tidligere år(-) akkumulert selvkostfond 72 106

Slam (Maren AS) R2012 B2012 R2011Gebyrinntekter -461 -403Nto direkte kostnader 478 547Nto kapitalkostnader -1 3Overskudd -/underskudd + 16 147Selvkostandel 0,97 0,73Disponering til(+)/fra selvkostfond (-) -16 -140Udekket fra tidligere år - akkumulert selvkostfond 120 136

Med unntak av gebyr for feiing, renovasjon og slamtømming (pålagt selvkost), ligger kommunens gebyrer godt under tillatt nivå på 100 pst inndekning av

kostnader. Oppmålings- og byggesaksgebyrer er fastsatt med utgangspunkt i selvkostprinsippet.

Note 13– Beregning av gebyrfinansierte selvkosttjenester

Årsberetning 2012

Marnardal kommune76

Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 11021

Marnardal1021

Marnardal

Gj.snitt kommune-gruppe 05

Gj.snitt Vest-Agder EAK Landet

2011 2012 2012 2012 2012Finansielle nøkkeltallBrutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -6,9 -4,3 1,8 1,7 2,0Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 4,5 6,7 2,8 3,2 2,7Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 201,7 195,9 187,8 210,7 188,3Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 75 77 17 28 20Frie inntekter i kroner per innbygger 51 528 57 520 61 508 44 437 46 475Netto lånegjeld i kroner per innbygger 58 256 55 324 54 319 56 111 35 977PrioriteringNetto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 91 353 117 484 125 703 107 313 115 479Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 119 311 126 538 129 193 96 360 97 534Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 2 339 2 421 3 589 1 875 2 049Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 19 841 20 624 22 260 14 261 14 939Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 1 545 1 859 1 674 2 499 3 018Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 5 650 7 079 5 902 6 312 6 874Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 5 309 5 855 8 442 3 605 4 126DekningsgradAndel barn 1-5 år med barnehageplass 84,0 90,1 88,1 89,4 90,1Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 7,6 8,2 10,6 8,5 8,5Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 11,3 11,7 14,3 9,8 9,9Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 8,5 9,8 9,9 7,4 8,5Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år 48,5 .. .. .. ..Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 100,0 100,0 94,3 99,1 93,0Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 19,3 15,9 16,0 12,3 14,1Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 3,3 3,7 : : 3,7Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 6,2 5,9 : : 4,8Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb. 4 57 292 2713 183Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 17 18 26 20 20Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 1000 innbyggere 1 .. .. .. ..Produktivitet/enhetskostnaderKorrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 122 949 149 626 164 631 157 210 157 297Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, spesialskoler, skolelokaler og skoleskyss (202, 214, 222, 223), per elev122 027 125 699 129 356 98 624 95 807Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 13,3 13,3 11,3 15,5 14,7Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 208 381 253 031 181 095 198 573 210 493Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 941 833 845 733 966 705 943 823 955 309Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) 3 426 3 707 3 845 2 632 ..Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 4 771 5 192 3 749 3 847 ..Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 2 143 2 251 2 474 2 421 2 465Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) 438 .. .. .. ..Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) 87 72 59 49 66Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 79 250 76 531 66 983 120 755 124 563LovanvendelseAndel søknader om motorferdsel i utmark innvilget. 100 100 93 93 96Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget .. .. 89,0 75,0 86,0

Nøkkeltall KOSTRA 2012

*)KG05 består av 46 sammenlignbare kommuner. KG05 har et gjennomsnittlig innbyggtall på knapt 1700, dvs. en del lavere enn Marnardal. Agder-kommuner i gruppen er Marnardal, Audnedal, Hægebostad, Vegårshei, Iveland og Åmli. Det er SSB som har fastsatt inndeling i kommunegrupper, også kalt KOSTRA-grupper.

Årsberetning 2012


Barnehager - nivå 2 - 2012 MarnardalKostra-

gruppe 05 Vest-AgderLandet

Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 117 484 125 703 107 313 115 479Andel barn 1-5 år med barnehageplass 90,1 88,1 89,4 90,1Andel barn 0-5 år med barnehageplass 79,5 75,1 75,7 76,2Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år 8,3 2,9 3,9 3,8Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 85,5 78,1 77,2 80,2Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 92,9 94,5 97,3 96,6Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 149 626 164 631 157 210 157 297Andel ansatte med førskolelærerutdanning 40,9 29,2 36,3 33,3

Grunnskoleopplæring - nivå 2 - 2012 MarnardalKostra-


Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år126 538 129 193 96 360 97 534Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per innbygger 6-15 år 96 910 101 097 77 462 76 425Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år 4 254 5 247 3 686 4 196Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år 22 663 21 531 15 547 17 608Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år 5 138 4 633 1 920 1 841Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 98,2 98,9 96,8 96,9Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 9,1 17,5 17,7 17,9Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 66,2 58 24,2 22,4Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 39,3 39,5 50,9 62,2Andel elever i kommunal og privat SFO med 100% plass 3,8 19,2 36,6 57,3Andel av 6 åringer som fortsetter i SFO andre året 100,0 95,2 94,6 95,1Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per elev 129 528 132 630 103 753 102 166Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker 23 642 23 553 25 287 25 890Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss 7 936 8 116 7 591 8 283Elever per kommunal skole 102 89 213 216Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn 12,2 10,2 14,3 13,7Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 95,3 98,3 98,9 97,8

Pleie og omsorg - nivå 2 - 2012 MarnardalKostra-


Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 20 624 22 260 14 261 14 939Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over 418 327 333 768 336 142 340 547Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over 168 825 118 067 110 206 112 090Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester 426 165 366 316 337 915 352 311Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 253 031 181 095 198 573 210 493Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon 6,4 6,9 5 5,8Andel beboere 80 år og over i institusjoner 85,7 77,4 70,5 71,4Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 845 733 966 705 943 823 955 309Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år og over (f234) 2 790 1 062 1 202 1 028Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 27,9 22,5 22,8 23,8Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 14,2 6,8 7,2 7,7Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 6,5 4,4 3,9 4,5Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 14,8 8,1 8,3 9,6Utgifter per beboerdøgn i institusjon 2 809 3 082 2 871 2 784

Samferdsel - nivå 2 -2012 MarnardalKostra-

gruppe 05Vest-Agder Landet

Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, komm. veier og gater 2 130 1 454 1 024 740Netto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 76 266 62 287 108 402 95 763Andel netto driftsutgifter for samf. i alt av samlede netto driftsutg. 3,2 2,5 2,3 1,5Kommunalt tilskudd i kr pr. km privat vei 4 615 5 162 7 578 5 159

Marnardal Kommune Heddeland, 4534 Marnardal

Sentralbord: 38 28 90 00 Telefaks: 38 28 90 99

Åpningstid: man-fre 08:00-15:00 E-post: [email protected]

Årsberetning 2012

Documents