Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Universitetssykehuset Nord … · 2018. 11. 6. · konsentrasjoner av LPS (endotoksin) gir en synergistisk effekt på inflammasjon i cellemodeller.

Berit Bang

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling

Universitetssykehuset Nord NorgeFoto: Eva Kramvik

Fisk som matressurs på verdensbasis

FAO Food and Agricultural

Organization, FN

The State of the World Fisheries and

Aquaculture Report 2018

En viktig næring for Norge

SINTEF OCEAN AS. Rapport 2018:00627

• Verdiskapningen fra den norske

sjømatnæringen var nesten 94

mrd NOK* i 2017

• 28 600 årsverk*

• Mer enn dobling i

eksportverdien fra 2007 -2017

* Inklusive ringvirkninger i andre næringer

Luftveisplager blant arbeidstakere i sjømatindustrien

En rekke studier rapporterer om redusert luftveishelse blant arbeidstakere i sjømatnæringen.

2-36 % yrkesastma rapporteres i ulike deler av sjømatnæringen. Høyest forekomst blant de

som arbeider med skalldyr(oversiktsartikkel: Jeebhay & Cartier 2010)

Forhøyet forekomst av luftveissymptomer bekreftet i norsk hvitfiskindustri, lakseindustri,

rekeindustri, kongekrabbeindustri, taskekrabbeindustri og blant fiskere på russiske og norske

trålere, sammenlignet med kontrollgrupper(Bang et al 2005, Shiryaeva et al. 2010 and 2011, Thomassen et al 2017, Heidelberg upubliserte data)

En «healthy worker effect» er sannsynlig: De med mest symptomer vil måtte forlate

industrien

Selvrapporterte luftveissymptomer Odds Ratio

Symptom siste år Krabbearbeidere1 (n=2183) Laksearbeidere1

(n= 139)

Piping i brystet 2.7 2.2*

Hvis ja,

også tungpustet 2.8 ** 2.3*

Daglig hoste om morgenen

0.6 3.6*

Hvis ja,

også oppspytt 1.8 2.7*

Hoste mer enn 3 mnd i

strekk siste år 3.0** 1.3

1Justert for alder, kjønn,

utdanningsnivå, røyking og

astma/allergi/eksem i familien

2 Justert for alder, røyking,

utdanningsnivå

3 136 kongekrabbearbeidere, 56

taskekrabbearbeidere

*: p< 0.05,

**: p<0.01, statistisk signifikant,

Referansekategori med OR = 1 er

214 kommunalt ansatte

Selvrapporterte luftveissymptomer i forbindelse med arbeidSiste år

Kontrollgruppe

(% med symptom)

N= 214

Lakse-arbeidere

(% med symptom)

N = 139

Odds Ratio

(justert¤)

Hyppig nysing 4 12 2.6

Rennende nese 7 20 2.9*

Irritert sår hals 4 11 3.3*

Tørr hoste 2 6 2.4

Hoste med oppspytt 3 9 2.6

Piping i brystet 1 5 6.1*

Tung pust 1 7 13.6*

¤ Justert for alder, kjønn, røyking og astma/ allergi/eksem i familien

* Statistisk signifikant p< 0.05, Referansekategori er kontrollgruppen, OR = 1.0 Shiryaeva et al 2010

Lungefunksjonsmålinger før og etter arbeidsskiftLakseindustri, 2007 – 2010, n = 70

Fall i lungefunksjonsverdier

(FEV1) i løpet av arbeidsdagen

på mandager

Ikke signifikante forandringer i

løpet av arbeidsdagen på

torsdager

Ikke signifikante forandringer

fra mandag morgen til torsdag

ettermiddag

Mulig toleranseeffekt

Gjennomsnittlig FEV1 (L)

*

* Signifikant fall, p< 0.05 Wilcoxon signed-rank test Shiryaeva et al. 2013

Symptomer ukedager Lakseindustri arbeidere

Symptomer fra luftveier rett etter skift

2007 -2008

N = 139 ansatte

Allergi Allergisk sensibilisering er mer vanlig i skalldyrindustri enn i fiskeindustri

Industri % IgE positive-

arbeidstakere (n)

% prikktest positive

arbeidstakere (n)

Skalldyr Kongekrabbe (n=113) 9 18

Taskekrabbe (n=83) 12 18

Reke (n=59) 20

Fisk Laks (n=89) 2

Hvitfisk (n=73) 3

Sild(n= 54) 4(upublisert)

(Bang et al 2005, Shiryaeva et al. 2010, Thomassen et al 2017, upubliserte data).

Legediagnostisert astma Selvrapportert

”Har du eller har du hatt astma etter fylte 15 år?”

”Hvis ja, har en lege bekreftet dette?”

Ingen forskjeller mellom kontrollgruppe (ca 9 %) og fiskeriarbeidere i

norsk fiske – og skalldyrindustri industri (4 – 13 %)

Blant russiske trålerfiskere svarte 4 % positivt, ingen i kontrollgruppen

Healthy worker effekt (HWE)

Arbeidstakere er en selektert gruppe med lavere tendens til sykelighet enn befolkningen som

helhet

=> Hvis arbeidsmiljøet er årsak til alvorlig sykdom vil arbeidstakeren slutte i dette arbeidet

HWE vil være tydeligst dersom konsekvensene av å måtte slutte i arbeidet ikke er

dramatiske, for eksempel ved gode sosiale ordninger ved arbeidsløshet eller god tilgang på

annet arbeid

Eksponeringer i arbeidsmiljøet i

sjømatindustrien som kan gi

luftveissymptomer

Kald luft

Avgasser fra truckkjøring? (mer aktuelt

en del år tilbake)

Rengjørings/desinfeksjonsmidler

Lekkasjer fra kjølesystemer?

Røykeprosesser?

Bioaerosoler

Har du i forbindelse med arbeidet du utfører hatt noen av

følgende symptomer/plager siste 12 måneder?

0

5

10

15

20

25

30

35

Tung pust Tett i bryst Piping i

brystet

Irritert, tett

eller

rennende

nese

Hyppig

nysing

Hoste

Symptom/plage

% ja

Alle, N=1767

Truck, n=65

Administrasjon, n=179

Dannes ved mekanisk

bearbeiding eller ved

vannsprut mot

overflater med

biologisk materiale

Arbeidstakere i sjømatindustri er eksponert for bioaerosolerdefinert som finfordelte partikler eller dråper med biologisk opprinnelse i luft

Jeebhay & Bang 2018. Occupational allergy associated with seafood – allergic and and inflammatory airway responses. Submitted

Bioaerosoler er en blanding av ulike molekyler med biologisk aktivitet

Symptomene er ofte de samme:

Hoste Tung pust Piping Oppspytt Rennende nese osv

Blandingseksponering – kan gi coctaileffekter

Bhagwat et al 2016

• Blandingseksponering for lave

konsentrasjoner av proteasen trypsin fra

fisk og skalldyr sammen med lave

konsentrasjoner av LPS (endotoksin) gir en

synergistisk effekt på inflammasjon i

cellemodeller.

(1 + 1 = 3)

0

100

200

300

400

500

IL-8

pg

/ml

Eks proteaser og endotoksiner

Eksponeringsvurderinger

Vurderinger uten målinger

Identifisere kilder

visuelt, evt med fotoapparat

Eksponeringsmålinger

Uspesifikke eksponeringsparametre

Spesifikke eksponeringsparametre

Kilder til bioaerosol eksponering i sjømatindustri

Manuelle

prosesser

Rengjøring av skall, kongekrabbe Skraping/suging av innvollsrester, laks

Kilder til bioaerosol eksponering i sjømatindustri

Filet maskin, sildeindustri Åpent deksel, lakseindustri

Maskiner/

maskinell

prosessering

Grunn til bekymring:

Vannjetstråler brukes i økende grad i stedet for kniver

Kraftig vannjet- stråle

skjærer fisken

Gir økt lønnsomhet ved

filetproduksjon

Tidsskriftet «Tekfisk», 28.aug. 2018

Kilder til bioaerosol eksponering i sjømatindustri

Luft-

strømmer

Luftstrøm brukt til å fjerne rekeskall

Kilder til bioaerosol eksponering i sjømatindustri

Åpent transportbånd i rekeindustri Transportbånd med dyser i lakseindustri

Åpne

transport-

bånd

Kilder til bioaerosol eksponering i sjømatindustri

Damp fra

koking

Koking av kongekrabbe

Kilder til bioaerosol eksponering i sjømatindustri

Rengjørings-

prosesser

Spyling av kar Hånddusj til rengjøring av

fisk/arbeidsbenk

Kilder til bioaerosol eksponering i sjømatindustri

Avfalls-

håntering

Åpen avløpsrenne Åpen avfallskvern

Kilder til bioaerosol eksponering i sjømatindustri

Bygnings-

relatert

kontaminering

Muggvekst på steder som ikke nås ved rutinemessig desinfeksjon

Hvordan måle eksponering for bioaerosoler?

Partikkeltellinger (antall/m3)

Gravimetri (mg/m3)

Allergener – parvalbumintropomyosin (ng/m3)

Endotoksin (ng or EU/m3)

Protease enzymer - trypsin (U/m3 or ng/m3)

Uspesifikke

eksponeringsparametreSpesifikke eksponeringsparametre

Total protein (µg/m3)

Mikroorganismer

Personlig prøvetaking fra pustesone

Filtre og prøvetakingspumper

V

1

H

2H

1

Filterholdere med fuktighetsresistente filtre Ryggsekker med prøvetakingspumper

≤ 30 cm

Stasjonære målinger for å kartlegge nivåer i

omgivelser

Pumpe og filter med beskyttende boks Aerosol-måler med størrelses-seleksjon

Hva påvirker eksponeringsnivåer for

bioaerosoler i sjømatindustrien ?

- årsaker til variasjoner?

Ulike eksponeringsnivåer i ulike typer industri

Fisk Skalldyr

Laks(216 prøver)

µg/m3

Sild(130 prøver)

µg/m3

Trålere(252 prøver)

µg/m3

Kongekrabbe(43 prøver)

µg/m3

Taskekrabbe(24 prøver)

µg/m3

Middelverdi

(geom)

2.7 10.7 6.5 3.6 12.5

Min-maks 0.8 -13 5.0 – 42 ND – 80 0.3 – 48 2.4 - 98

Full skift personlige målinger

( Shiryaeva et al. 2011, Thomassen et al 2017, Heidelberg unpubliserte data).

Høyeste nivåer

funnet så langt

Eksponering for totalproteiner

Ulike eksponeringsnivåer i ulike typer industriEksponering for endotoksin (gj.snitt 8 t)

Reke

n =17

Laks

n=26

Hvitfisk

n=27

Taske-

krabbe

n=8

Kongekrabbe

n=31

Gjennomsnitt

(ng/m3)

(geom)

0,94 0,35 0,84 3,49 3,73

Maks (ng/m3) 10 3 5,9 34 2371

////

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

ng/m3

Foreslått ”no

adverse effect level”

(NOAEL) for

yrkeseksponering (90EU/m3 ≈ 9ng/m3)

Høyeste

nivåer

funnet så

langt

Ulike eksponeringsnivåer i ulike bedrifter innen samme type

industri

1,5

16,25

2,2

6,9

22,25

0

5

10

15

20

25

Bedrift 1 Bedrift 2 Bedrift 3 Bedrift 4 Bedrift 5

Allergen nivåer ng/m3

p< 0.05

Bedriftsspesifikke faktorer inkludert

• Bygninger

• Plan for prosesseringsområder

• Maskiner

• Ventilasjon

• Rengjøringsmetoder

• Arbeidstaker-faktorer

m.m.

Lakseindustri

2,56

2,74 2,81 2,81

2,42,52,62,72,82,9

Monday Tuesday Wednesday Thursday

Total proteins

6,19 6,35 6,587,16

5,66

6,46,87,27,6

Monday Tuesday Wednesday Thursday

Fish allergen

1,391,52 1,53

1,65

1,21,31,41,51,61,7

Monday Tuesday Wednesday Thursday

Endotoxin

μg/m3 EU/m3ng/m3

Endringer i eksponering i løpet av arbeidsukaLakseindustri

Ulike eksponeringsnivåer i ulike avdelinger /prosesser Lakseindustri

Slakteri

Filet avdeling:

Slakteri

(gj.snitt, AM)

Filet avd

(gj. snitt, AM)

Protein µg/m3 11.3 8.4

Allergen ng/m3 5.4 21.5*

Endotoksin

EU/m3

2.24 1.87

* = p < 0.01

Ulike eksponeringsnivåer i ulike

avdelinger / prosesser

Rå avdeling

Kokt avdeling

Rå avd.

(Gj snitt, GM)

Kokt avd.

(Gj snitt, GM

)

Protein (µg/m3) 12 13

Allergen (ng/m3) 9 45*

Endotoksin

(EU/m3)

72* 10

* = p < 0.01

Taskekrabbe industri

Rengjøringsprosesser

• allergener

• total proteiner

• endotoksiner

Arbeid med spyling gir høyere eksponering for

P< 0.05, lakseindustri

Filetmaskiner fra ulike maskinleverandører kan gi ulike

eksponeringsnivåer

0,00

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

3,00

3,50

4,00

4,50

5,00

Pro

tein

er

ug

/m3

Leverandør A Leverandør B

Maskin1

Maskin 4

Maskin 3

Maskin 2

Sammenheng eksponering og symptomer?

I lakseindustri er det funnet signifikant sammenheng mellom nivået av

proteiner i lufta og symptomer som hoste, tetthet i brystet og

lungefunksjonsmålinger (FEV1 cross-shift) på mandager

Generelt trenger vi større kunnskapsgrunnlag for å konkludere om hvilke

eksponeringsnivåer som gir risiko for luftveisplager

Trenger mer forskning som inkluderer både kliniske undersøkelser og

eksponeringsmålinger

=> grunnlag for å sette eksponeringsgrenser

Forebyggende tiltak

Maskiner

Industrien selv og maskinleverandører måpå banen: Må kreve dokumentasjon på lavbioaerosol dannelse ved innkjøp

Lukk deksler

Plassering/skjerming

Fullstendig skille mellom avdelinger og

prosesser

Økt ventilasjon

Maskebruk ved spesielle prosesser (eks.

oppmaling av rekeskall)

Den eneste effektive måten å

forebygge arbeidsrelatert

respirasjonssykdom på er å

kontrollere eksponering for

stoffer som er årsak til disse

Forebyggende tiltak

Vannbruk

Reduser eksponering fra dyser langstransportbelter

Dyse-tuneller langs transportbelter?

Reduser vanntrykk

Reduser frekvensen av rengjøring ved bruk avspyling

Forebyggende tiltak

Lovreguleringer Trenger eksponeringsgrenser

Økonomiske insentiver Risikobaserte forsikringspremier?

Organisatoriske Etablere god arbeidspraksis

God praktisk og teoretisk opplæring av

arbeidsstokk

• Regelmessig risikovurdering • og målrettede helsekontroller basert på

disse

Foto: Olga Shiryaeva

Takk for oppmerksomheten !