RESULTATRAPPORT FORBEDRING - helse-nord.no · Helse Fonna HF Oslo Universitetssykehus HF Helse Nord Trøndelag Universitetssykehuset Nord-Norge Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesjukehus

1

Denne rapporten inneheld dei nasjonale og regionale

resultata frå ForBedring 2018. ForBedring er ei

medarbeidarundersøking om arbeidsmiljø,

pasienttryggleikskultur og HMS

RESULTATRAPPORT FORBEDRING Nasjonal rapport frå undersøkinga i 2018

2

Innhald 1. Om ForBedring undersøkinga ............................................................................................................................. 3

1.1. ForBedring undersøkinga ........................................................................................................................... 3

1.2. Beskriving av måltala som er nytta ......................................................................................................... 5

1.3. Beskriving av temaområda i undersøkinga ......................................................................................... 5

1.4. Korleis lese resultatrapporten .................................................................................................................. 6

2. Resultata frå ForBedring 2018 ........................................................................................................................... 7

2.1. Overordna resultat alle tema ..................................................................................................................... 7

2.2.1 Resultat nasjonalt ................................................................................................................................. 8

2.2.2 Resultat per regionale helseføretak .............................................................................................. 9

2.2.3 Resultat per verksemd ..................................................................................................................... 13

2.2. Resultat innanfor tema Tryggleiksklima............................................................................................ 46

2.2.4 Resultat nasjonalt .............................................................................................................................. 46

2.2.5 Resultat per regionale helseføretak ........................................................................................... 47

2.2.6 Resultat per verksemd ..................................................................................................................... 51

3. Korleis blir resultata nytta i forbetringsarbeidet ..................................................................................... 94

3.1. Helse Vest ........................................................................................................................................................ 94

3.2. Helse Sør-Aust ............................................................................................................................................... 95

3.3. Helse Midt-Noreg ......................................................................................................................................... 97

3.4. Helse Nord ...................................................................................................................................................... 97

Vedlegg: Spørsmåla og tema ForBedring .............................................................................................................. 98

3

1. Om ForBedring undersøkinga

1.1. ForBedring undersøkinga ForBedring undersøkinga kartlegg ulike sider ved arbeidsmiljø, pasienttryggleikskultur og HMS

(helse, miljø og sikkerheit), som kan ha samanheng med risiko for uønskte hendingar, eller

verke negativt på tenesta si kvalitet og medarbeidarane si helse og engasjement.

Pasienttryggleikskultur, HMS og arbeidsmiljø er abstrakte begrep som må gis innhald for å bidra

til meiningsfull kommunikasjon og samhandling, og ForBedring bidrar til dette Undersøkinga

bidrar til ein felles tilnærming på tvers av verksemder i helsesektoren i Noreg.

ForBedring undersøkinga er ei «samansmelting» av tidlegare HMS-, pasienttryggleik- og

medarbeidarundersøkingar.

Undersøkinga består av 39 spørsmål knytt til følgjande tema:

Engasjement

Teamarbeidsklima

Arbeidsforhold

Tryggleiksklima

Psykososialt arbeidsmiljø

Opplevd leiaråtferd

Toppleiar si rolle i pasienttryggleiksarbeidet

Fysisk miljø

Oppfølging

Temaområda er beskrivne i avsnitt 1.3, og spørsmåla innanfor kvart temaområde ligg som

vedlegg til sluttrapporten.

Resultata frå undersøkinga skal gi leiarar og medarbeidarar informasjon til å kunne redusere

risiko for uønskte hendingar, blant anna ved å forbetre lokalt arbeidsmiljø og tryggleiksskultur.

Undersøkinga skal nyttast som eit kunnskapsgrunnlag i utvikling av handlingsplaner og

forbetringsarbeid.

Undersøkinga blei gjennomført i alle verksemdene i føretaksgruppa i Helse Vest, Helse Nord,

Helse Midt-Norge og Helse Sør-Aust, samt fleire private ideelle verksemder i perioden frå 1.

februar til og med 13. april 2018. Alle medarbeidarar med eit aktivt stillingsforhold blei inviterte

til å delta i undersøkinga.

Verksemdene som har delteke i undersøkinga er lista i Tabell 1.

4

Tabell 1: Verksemder som har delteke i ForBedring

Verksemder i føretaksgruppa Helse Vest

Verksemder i føretaksgruppa Helse Sør-Aust

Verksemder i føretaksgruppa Helse Midt-Norge

Verksemder i føretaksgruppa Helse Nord

Private ideelle verksemder

Helse Stavanger HF

Akershus Universitetssykehus HF

Helse Møre og Romsdal

Finnmarkssykehuset Haraldsplass Diakonale Sykehus

Helse Fonna HF Oslo Universitetssykehus HF

Helse Nord Trøndelag

Universitetssykehuset Nord-Norge

Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesjukehus

Helse Bergen HF Sunnaas Sykehus HF

Hemit Nordlandssykehuset Jæren Distriktspsykiatriske Senter

Helse Førde Sykehuset i Vestfold HF

Helse Midt-Norge RHF

Helgelandssykehuset Voss Distriktspsykiatriske Senter

Helse Vest RHF Sykehuset Innlandet HF

St. Olavs Hospital Sykehusapotek Nord Solli Distriktspsykiatriske Senter

Helse Vest IKT Sykehuset Telemark HF

Sykehusapotekene HMN

Helse Nord IKT Olaviken Alderspsykiatriske Senter

Sjukehusapoteka Vest

Sykehuset Østfold HF

Helse Nord RHF Betanien Hospital Telemark

Sørlandet Sykehus HF

Lovisenberg Diakonale Sykehus

Vestre Viken HF Martina Hansens Hospital

Helse Sør-Øst RHF Frambu

Sykehusapotekene HSØ

Diakonhjemmet

Sykehuspartner HF Revmatismesykehuset Lillehammer

Resultata frå undersøkinga i den nasjonale sluttrapporten er samanstilt av Helse Vest RHF.

Presentasjonen av resultata i rapporten er basert på resultatrapportar som er utarbeida i

fellesskap med verksemdene som har delteke i ForBedring undersøkinga.

Måltal og tema som er nytta i undersøkinga er beskrivne i dei neste avsnitta.

5

1.2. Beskriving av måltala som er nytta For å kunne tolke resultata som blir presenterte i denne rapporten er det viktig å forstå måltala

som er nytta i forbindelse med undersøkinga. Måltala er beskrivne kort i avsnitta under.

Del som har svara

Del som har svara er det same som svarprosent. Måltalet er berekna basert på talet

medarbeidarar som har svara på undersøkinga dividert på talet medarbeidarar som blei

inviterte til å delta.

Gjennomsnittsskår

Gjennomsnittskår er den skåren du får dersom du legg saman skåren frå alle svara og deler på

talet svar. Måltallet gir ein indikasjon på skåren til føretaket samla på aktuelt spørsmål.

Spreiing

Spreiing er eit uttrykk for variasjonen i svara på spørsmåla i undersøkinga. Ei høg spreiing på

eit spørsmål vil seie at medarbeidarane har svara ulikt på spørsmålet. Spreiinga er 0 dersom alle

medarbeidarane har svara likt på eit spørsmål. Den høgast moglege spreiing i svara innanfor eit

spørsmål er 50.

Referanseskår

Referanseskår er gjennomsnittsskår per spørsmål for alle verksemdene som har delteke i

undersøkinga.

Del medarbeidarar som har skåra «heilt einig» og/eller «litt einig»

Prosentdelen medarbeidarar som skårar 75 eller høgare viser kor stor del av medarbeidarane

som har svara «Heilt einig» og/eller «Litt einig» på spørsmål om Tryggleiksklima.

Del einingar der minst 60 % av medarbeidane har skåra «heilt einig» og/eller «litt einig»

Indikatoren er eit uttrykk for kor stor del av einingane/avdelingane der seksti prosent (60 %) av

medarbeidarane har skåra høgt (skår er 100 eller 75) på spørsmåla innanfor temaet

Tryggleiksklima. Indikatoren er basert på teller (talet på einingar der minst seksti prosent av

medarbeidarane har svara «Heilt einig» eller «Litt einig») og nemnar (talet på einingar).

Indikatoren kan nyttast til å vise kor mange einingar/avdelingar i eit føretak, klinikk eller

avdeling som skårar høgt.

Del einingar der minst 80 % av medarbeidane har skåra «heilt einig» og/eller «litt einig»

Sjå beskrivinga rett ovanfor.

Svaralternativet «Veit ikkje/ikkje relevant» er rekna som ikkje svart, og er derfor ikkje inkludert

i berekning av måltala.

1.3. Beskriving av temaområda i undersøkinga For å kunne tolke resultata som blir presenterte i denne rapporten er det også viktig å forstå dei

ulike temaområda i undersøkinga. Resultata innanfor kvart temaområde er basert på fleire

spørsmål (sjå vedlegg). Temaområda er beskrivne kort i avsnitta under.

Engasjement

Engasjement belyser kor nøgde medarbeidarane er med oppgåver, undervisning, rettleiing og

arbeidsstaden totalt sett. Engasjement verkar inn på ei rekkje ulike prestasjonar. Høgt

jobbengasjement verkar positivt inn på motivasjon og jobbutføring. Høg skår indikerer eit høgt

engasjement.

6

Teamarbeidsklima

Teamarbeidsklima belyser openheit, samarbeid og støtte mellom kollegaer og yrkesgrupper

både internt og på tvers av einingar. Manglande koordinering og samhandling mellom einingar i

sjukehus er eit risikoområdet innanfor pasienttryggleik som det er viktig å kartleggje. Høg skår

indikerer eit høgt teamarbeidsklima.

Arbeidsforhold

Arbeidsforhold belyser arbeidsmengde og tempo, samt tilgjengelege ressursar og hjelpemiddel.

Det tek opp ulike belastingar som kan verke negativt inn på motivasjon og helse. Dette er

risikoforhold som det er viktig å ha under oppsyn. Høg skår indikerer at det er tilstrekkeleg med

ressursar og hjelpemiddel, samt at arbeidsmengde og tempo er lite belastande.

NB! Merk at skårskala er annleis for spørsmåla, påstandane og svaralternativa er motsatt.

Tryggleiksklima

Tryggleiksklima kartlegg varslingskulturen, og kor trygg og open denne er. Det belyser forhold

som verkar inn på kvalitet og pasienttryggleik. Høg skår indikerer ein god varslingskultur og

openheit.

Resultata innanfor dette tema skal rapporterast til Helsedirektoratet.

Psykososialt arbeidsmiljø

Psykososialt arbeidsmiljø tek opp mobbing, trakassering, diskriminering og korleis

medarbeidarane blir ivaretekne dersom ei hending skulle oppstå. Høg skår indikerer trygt

arbeidsmiljø og god handtering av eventuelle konfliktar.

Opplevd leiaråtferd

Opplevd leiaråtferd belyser relasjonen mellom leiar og medarbeidarar. Leiing har stor betyding

for arbeidsmiljø og pasienttryggleik. Høg skår indikerer god leiarskap.

Toppleiar si rolle i pasienttryggleiksarbeidet

Toppleiar si rolle i pasienttryggleiksarbeidet kartlegg om administrerande direktør støttar opp

om arbeidet med pasienttryggleik i helseføretaket. Høg skår indikerer at medarbeidarane

meiner at administrerande direktør støtter opp om arbeidet med pasienttryggleik.

Fysisk arbeidsmiljø

Fysisk arbeidsmiljø kartlegg ulike forhold som medfører risiko for helseplager, og ivaretar

arbeidsmiljølova, samt Forskrift om organisering, leiing og medverknad. Høg skår indikerer at

det er gode arbeidsforhold og tilrettelegging for medarbeidarar.

Oppfølging

Oppfølging av undersøkinga kartlegg om det blir arbeidd systematisk med forbetringar. Høg

skår indikerer at det blir arbeidd systematisk med forbetring.

1.4. Korleis lese resultatrapporten Denne rapporten inneheld nasjonale resultat frå ForBedringsundersøkinga per tema (kapittel 2)

og ei beskriving av korleis det blir arbeida med forbetringsarbeidet i dei ulike helseregionane

(kapittel 3).

7

2. Resultata frå ForBedring 2018 Resultata frå undersøkinga er delt i to delar; (2.1) overordna resultat for alle tema og (2.2)

resultata innanfor tema Tryggleiksklima. Tryggleiksklima er trekt spesielt fram fordi resultata

skal rapporterast til Helsedirektoratet (sjå Føretaksprotokollen 2018, side 3).

2.1. Overordna resultat alle tema Resultata som er presenterte viser fordeling av svara per tema.

8

2.2.1 Resultat nasjonalt

9

2.2.2 Resultat per regionale helseføretak

Føretaksgruppa i Helse Vest

10

Føretaksgruppa i Helse Sør-Aust

11

Føretaksgruppa i Helse Midt-Noreg

12

Føretaksgruppa i Helse Nord

13

2.2.3 Resultat per verksemd


Helse Stavanger

14

Helse Fonna

15

Helse Bergen

16

Helse Førde

17


18

Helse Vest IKT

19

Helse Vest RHF

20



21

Oslo Universitetssykehus HF

22

Sunnaas Sykehus HF

23

Sykehuset i Vestfold HF

24

Sykehuset Innlandet HF

25

Sykehuset Telemark HF

26


27


28

Vestre Viken HF

29

Helse Sør-Øst RHF

30


31

Sykehuspartner HF

32



33


34

St. Olavs Hospital

35

Hemit

36


37


38


Finnmarkssykehuset

39


40

Nordlandssykehuset

41

Helgelandssykehuset

42

Sykehusapotek Nord

43

Helse Nord IKT

44

Helse Nord RHF

45


46

2.2. Resultat innanfor tema Tryggleiksklima Resultata som er presenterte viser ulike måltall (sjå avsnitt 1.2) for tema Tryggleiksklima.

2.2.4 Resultat nasjonalt

47

2.2.5 Resultat per regionale helseføretak


48


49


50


51

2.2.6 Resultat per verksemd


Helse Stavanger

52

Helse Fonna

53

Helse Bergen

54

Helse Førde

55


56

Helse Vest IKT

57

Helse Vest RHF

58



59

Oslo Universitetssykehus HF

60

Sunnaas Sykehus HF

61

Sykehuset i Vestfold HF

62

Sykehuset Innlandet HF

63

Sykehuset Telemark HF

64


65


66

Vestre Viken HF

67

Helse Sør-Øst RHF

68


69

Sykehuspartner HF

70



71


72

St. Olavs Hospital

73

Hemit

74


75


76


Finnmarkssykehuset

77


78

Nordlandssykehuset

79

Helgelandssykehuset

80

Sykehusapotek Nord

81

Helse Nord IKT

82

Helse Nord RHF

83


Haraldsplass Diakonale Sykehus

84

Jæren DPS

85

Solli DPS

86

Voss DPS

87

Olaviken Alderspsykiatriske Senter

88

Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesjukehus

89

Lovisenberg Diakonale Sykehus

90

Martina Hansens Hospital

91

Frambu

92

Diakonhjemmet

93

Revmatismesykehuset Lillehammer

94

3. Korleis blir resultata nytta i forbetringsarbeidet Dette kapittelet tek for seg forbetringsarbeidet i regionane.

3.1. Helse Vest Føretaka i Helse Vest er godt i gang med oppfølgingsarbeidet av ForBedring undersøkinga.

I forbindelse med undersøkinga har alle føretaka laga eigne sider på intranett for ForBedring, og

er det utarbeida ei felles regional verktøykasse med mykje støtte- og kommunikasjonsmateriell

for gjennomføring, opplæring og oppfølging av undersøkinga lokalt. Rapport med resultata frå

undersøkinga er standardisert og automatisert gjennom datavarehuset i Helse Vest IKT, og gjekk

ut til alle leiarar dagen etter at undersøkinga vart lukka.

Det er leiar sitt ansvar å ta stilling til resultata frå undersøkinga og å nytte dei i

forbetringsarbeid. Sjølv om verneombod og tillitsvalde har fått tilgang til resultata frå

undersøking i Helse Vest på lik linje med leiar, er leiar ansvarleg for å dele resultata frå

undersøkinga med verneombod, tillitsvalde og medarbeidarar i eigen eining. Som oppfølging til

ForBedring undersøkinga er det leiar sitt ansvar, i samarbeid med medarbeidarar, å utvikle og

følgje opp skriftleg handlingsplan.

For å understøtte oppfølginga av undersøkinga er det blant anna utforma ein overordna

anbefala prosess regionalt. Nokre verksemder har utforma eigne prosessar, men mykje av

innhaldet er likt. Den overordna prosessen er vist i figuren under.

Figur 1: Anbefala overordna prosess for oppfølging og forbetring av resultat frå ForBedring

Regionalt har ForBedring undersøkinga vore tema på regional toppleiarsamling der alle

helseføretaka har lagt fram arbeidet med oppfølging av resultat frå undersøkinga. Det er også

gjennomført opplæring av alle tillitsvalde og verneombod i Helse Vest på eigne samlinger for

tillitsvald- og verneombod i regionen i mars. Vidare er det er gjennomført opplæring i bruk av

resultatrapport for lokale prosjektgrupper som bistår leiarar i oppfølgingsarbeidet, og det er

Anbefalt overordna prosess for oppfølging og forbetring av resultat frå ForBedring undersøkinga

Med

arb

eid

ar g

rup

pa,

m

ed f

leir

eLe

iar

- Det er viktig at du som leiar involverar medarbeidarar, verneombod og tillitsvalde i arbeidet med ForBedring.

Hente ut resultat frå ForBedring

undersøking inkl. andre relevante

kjelderDiskutere

resultata frå ForBedring

undersøkinga, samt andre relevante

kjelder med medarbeidarar, verneombod og

tillitsvalde*

Gjennomføre og diskutere

risikovurdering med

medarbeidarar, verneombod og

tillitsvalde*

Gjennomføre og diskutere

finkartlegging med

medarbeidarar, verneombod og

tillitsvalde*

Utarbeide handlingsplan

med medarbeidarar

Iverksette og følge opp

handlingsplan

Ja

Nei

Ja

Nei

ForBedring undersøking gjennomført og resultata

klare

Er tiltak nødvendig?

Er det behov for

finkartlegging (HMS)?

Plan

DoStudy

Act

Planlegg

GjennomførEvaluer

Korriger

*Leiar ber om bistand frå HMS-, kvalitets-, og pasientryggleiksrådgivarar i den grad det er behov for dette. Resultata kan legges frem for AMU og FAMU ved behov.

95

laga ein teknisk rettleir (kort og lang versjon) og rettleiingsvideo som er tilgjengeleg for alle

medarbeidarar.

Føretaka behandlar dei samla resultata for verksemnda i føretaksleiinga, og orienterar føretaket

sitt styre om resultata og korleis desse blir fulgt opp. Styret i Helse Vest RHF er orientert om

resultat frå undersøkinga.

Lokalt har føretaka i Helse Vest gått gjennom rettleiaren for oppfølging og forbetring av resultat

på leiarmøter og andre fora med leiarar. Nokre har òg gjennomført lunsjmøter for å gje ein innføring i resultatrapporten og vere ein generell støtte for leiarar. Resultata er òg bli drøfta med

tillitsvalde og vernetenesta. Tiltak blir vurderte fortløpande og sette i verk der det er behov.

Handlingsplanar skal vere så konkrete som mulig med konkrete mål. Nokre føretak planlegg å

gjere handlingsplanane tilgjengelege på føretaket sitt intranett med tidsfristar for å levere på

tiltak som er identifiserte i handlingsplanen. Andre føretak melder om at handlingsplanar jamleg

skal evaluerast på personalmøter.

3.2. Helse Sør-Aust Føretaka i Helse Sør-Aust følger anbefalingane fra den nasjonale arbeidsgruppa som utvikla

ForBedring. Med ein felles innsats og lik metodikk der «alle på alle nivåer gjør det», er målet at

utvikling av arbeidsmiljøet og pasienttryggleikskulturen er ein naturlig del av det løpende drifts-

og utviklingsarbeidet verksemdene i føretaksgruppa.

ForBedring er ein av fleire informasjonskjelder som kartlegger arbeidsmiljøet og

pasienttryggleikskulturen i verksemdene. Dei offentlige helseføretaka samt de private/ideelle

foretakene som har driftsavtale med RHFet deltek i dette. Oppfølgingsarbeidet av ForBedring

starta for dei fleste føretaka i forkant av kartlegginga med informasjon til leiarar, verneombod

og tillitsvalde om føretaket sin systematikk for kontinuerleg forbetringsarbeid, metodikk for

risikovurderingar samt krav føretaka har til lokale handlingsplanar og oppfølginga av

ForBedring undersøkinga.

Hovedregelen for oppfølging av ForBedring undersøkinga er at medarbeidane skal involverast i

tolking av resultata og utvikling av tiltak for eigen eining. Alle einingar der meir enn fem

medarbeidarar har svara får ein eigen resultatrapport tilsendt. Rapporten og dialogen med

medarbeidarane skal føre til konkrete innspel til den lokale handlingsplanen. Føretaka har satt

frist for etablering av tiltak i den lokale handlingsplanen seinast 3 månader etter at rapportane

er distribuert i føretaket.

Resultata frå ForBedring undersøkinga må sjåast saman med risikovurderingar som er

gjennomført og annan informasjon som illustrert i figuren under.

96

Figur 2: Overordna modell ForBedring undersøkinga

Alle helseføretak behandler dei samla resultata for verksemnda i føretaksleiinga, og orienterar

føretaket sitt styre om resultata og korleis desse blir fylgja opp. Føretaksleiinga fylgjer opp at

leiarar på alle nivå i verksemnda gjennomførar tilbakemeldings- og utviklingsmøter, samt at dei

lokale handlingsplanane blir oppdaterte. Leiarar på overordna nivå mottek rapportar som viser

resultata i dei underliggende einingane, og leiarar av leiargrupper mottek rapport for sin eigen

leiargruppe. I tillegg til å følge opp arbeidet i dei underordna einingane får administrerande

direktør i kvart helseførteak resultata for eiga leiargruppe, som blir diskutert med deltakarane i

leiargruppa. Det blir utforma forbedringstiltak på områder leiargruppa velger ut som viktig å

jobbe med. Metodikken følges på samme måte i heile verksemda og for kvart enkelt leiarnivå.

Oppfølging av ForBedring blir også behandla som ein sak i føretaket sitt arbeidsmiljøutval og

kvalitetsutval. Fleire føretak har til vurdering å etablere eit felles treffpunkt mellom utvala som

behandlar saker om arbeidsmiljøet (AMU) og kvalitet/pasientsikkerhet (kvalitetsutvalg,

pasientskadeutvalg) for ein meir samordna oppfølging og meir koordinert støtte og oppfølging

frå stabseiningane til leiarar. Helse Sør-Øst RHF har førespurd alle helseføretak om å gjere greie

for kvifor nokre tiltak dei har etablert for å støtte sine leiarar i arbeidet med oppfølging av

kartlegginga, og då særskilt kva støtte dei tilbyr leiarar av einingar med lågare skår på kritiske

tema (Ledelse, psykososialt arbeidsmiljø, teamarbeidsklima). Leiarar av einingar med ekstra

utfordringar vil primært fylgjast opp av overordna leiing, som også kan be stabsressursane om

ekstra leiarstøtte der det er behov for det. Fleire føretak har over tid utvikla eit «støttekorps» av

prosessrettleiarar, som gir leiar-til-leiar rettleiing ved krevjande saker. Leiarar kan også be om

tenester frå bedriftshelsetjenesta, og Konsernverneombodet i regionen viser til at leiarar også

ber vernetenesta om råd og støtte i oppfølginga av ForBedring.

97

3.3. Helse Midt-Noreg Alle einingar i regionen er godt i gang med oppfølgingsarbeidet av ForBedring 2018.

Helseføretaka har tydelege fristar og oppfølgingsmetodikk med vekt på utarbeiding av

handlingsplanar og temabaserte tiltaksområder. Hovudresultata har vore diskutert i

leiargruppene og i AMU i dei ulike helseføretaka.

Det er eit mål at alle medarbeidarane skal involverast i oppfølginga av

medarbeidarundersøkinga med etablering av bevarings- og forbetringstiltak i egen eining.

Opplæring har vore viktig for å forberede organisasjonen på korleis vi skal bruke ForBedring til

lokal forbetring av arbeidsmiljø og pasienttryggleikskultur. Til saman har ca. 700 gjennomført

opplæring i ein eller annan form i helseføretaka i regionen, med tydeliggjering av ulike roller i

oppfølgingsarbeidet; leiarar, HR-rådgivarar, verneombod og tillitsvalde. Felles for opplæringane

har vore korleis ein skal lese og tolke rapportane, tips og idéar til korleis ein kan gjennomføre

tilbakemeldingsmøter, refleksjon/diskusjon rundt tema i undersøkinga og kontinuerlig

forbetringsmetodikk. HR-rådgivarar har i tillegg gjennomført opplæring i korleis dei skal bistå

leiarar og leiargrupper i oppfølgingsarbeidet med vekt på prosessrettleiing.

På St. Olavs har hovudleiinga gitt signal om særleg oppfølging av tema tryggleiksklima,

psykososialt arbeidsmiljø og opplevd leiaråtferd. Resultata frå ForBedring 2018 skal leggje

grunnlag for temabaserte vernerundar.

For å oppnå kontinuerleg oppfølging frem til neste kartlegging, vil status på oppfølgingsarbeidet

følgjast opp tertialvis i ulike møtefora som er etablert i helseføretaka. Helse Midt-Noreg RHF vil

følgje opp helseføretaka i dialogmøte.

3.4. Helse Nord I Helse Nord RHF blei føretaksgruppa tidleg einige om å ha felles/lik forvalting av undersøkinga

ved alle føretak i regionen. Det blei og laga overordna prosessar for rapportering og oppfølging

av resultata frå ForBedring. Det innebefattar at det er tidfesta fristar for når helseføretaka og

leiarane skal få rapportar, når handlingsplanar skal vere utarbeida og når forbetringsarbeidet

skal starta.

I Helse Nord er det lagt stor vekt på organisering av gjennomføring av undersøkinga og

oppfølginga av forbetringsarbeidet. Det er laga felles opplæringsmateriell til bruk i føretaka. Alle

leiarar i helseføretaka har fått tilbod om opplæring. I tillegg har alle leiarar har fått tilbod om

hjelp til å ta ut rapporten frå si eining/avdeling og bistand til å lese den. Leiarar ved einingar

som scorar lågt har fått tilbod om oppfølging.

Føretaksgruppa i Helse Nord nyttar felles metodikk og verktøy for forbetringsarbeidet. Metodikken inneheld både gangen i forbetringsarbeidet og verktøy for korleis ein skal gå fram for å få til varige forbetringar. Det er heilt avgjerande for tillita til undersøkinga at medarbeidarane får delta i arbeidet med å forbetre arbeidsmiljøet og pasienttryggleiken. Derfor har vi lagt stor vekt på oppfølginga av forbetringsarbeidet. Føretaka har stilt krav til at alle leiarar skal utarbeide handlingsplanar saman med medarbeidarane.

Helse Nord er i regi av det regionale forvaltningsforumet i gang med evaluering av første

gjennomføring av ForBedring undersøkinga. Det skal vere ein workshop i Bodø 14-15. juni.

Forut for dette skal det gjennomførast evaluering i helseføretaka som grunnlag.

98

Vedlegg: Spørsmåla og tema ForBedring TEMA # SPØRSMÅL

En

ga

sje

me

nt

1. Arbeidsoppgåvene mine engasjerer meg.

2. Eg seier til vennene mine at dette er ein god stad å jobbe.

3. Eg får utvikle meg gjennom jobben.

4. Eg får tilstrekkeleg undervisning og rettleiing til å kunne gjere ein god jobb.

5. Eg får konstruktive tilbakemeldingar på arbeidet eg utfører.

6. Alt i alt er eg godt nøgd med å jobbe her.

Te

am

arb

eid

s-

kli

ma

7. Forskjellige yrkesgrupper samarbeider godt her.

8. Samarbeidet med andre einingar fungerer godt. 9. Eg får støtte og hjelp frå arbeidskollegaene mine når eg treng det.

10. Det er lett å spørje når det er noko eg ikkje forstår.

11. Det er lett å seie frå om problem i pasientbehandlinga her.

Arb

eid

s-

forh

old

12. Eg må av og til utføre arbeidsoppgåver utan å ha nok ressursar eller hjelpemiddel til å fullføre dei.

13. Arbeidsbelastinga mi er for stor (for mange oppgåver, for høgt arbeidstempo eller krav om å gjere fleire ting samtidig).

14. Eg rekk sjeldan å ta pause eller ete i løpet av ein arbeidsdag / ei vakt.

Sik

ke

rhe

tsk

lim

a 15. Eg melder frå om avvik og hendingar som kan føre til skade eller feil.

16. Det er trygt å seie frå om kritikkverdige forhold her. 17. Vi diskuterer ope feil og hendingar som oppstår, for å lære av dei. 18. Kollegaene mine oppmuntrar meg til alltid å seie frå dersom eg er uroleg for noko

som har med tryggleiken å gjere. 19. Her blir medisinske feil (behandlingsrelaterte forhold som gir / kunne ha gitt eit

negativt utfall for pasienten) handterte rett. 20. Eg ville føle meg trygg dersom eg var pasient her.

Psy

ko

sosi

alt

a

rbe

idsm

iljø

21. Eg vil bli godt vareteken om eg skulle bli utsett for truslar eller vald her.

22. Her blir ingen utsette for mobbing eller trakassering.

23. Her blir ingen utsette for seksuell trakassering

24. Her blir ingen utsette for diskriminering.

25. Når konfliktar oppstår her, blir dei handterte på ein god måte.

Op

ple

vd

led

era

tfe

rd 26. Min nærmaste leiar har tydelege forventingar til arbeidet mitt.

27. Min nærmaste leiar er tilgjengeleg for meg når eg har behov for det.

28. Min nærmaste leiar følgjer opp uønskte hendingar og forbetringsforslag.

29. Min nærmaste leiar oppmuntrar meg til å seie frå om eg har ei anna meining.

99

To

pp

led

ers

ro

lle

i

pa

sie

nts

ikk

er

-he

tsa

rbe

ide

t 30. Administrerande direktør støttar opp om arbeidet med pasienttryggleik i helseføretaket.

Fy

sisk

mil

jø

31. Det er eit godt fysisk arbeidsmiljø her (luft, lys, støy, støv, vibrasjonar og likande).

32. Her blir det arbeidd godt med brannvern.

33. Her blir arbeidet tilrettelagt slik at muskel- og skjelettplagar blir førebygde.

34. Her blir alle godt beskytta mot skadelege kjemikaliar og biologiske farar.

35. Her blir det arbeidd godt med smittevern.

36. Her blir det arbeidd godt med strålevern.

37. Her er tryggleiken ved bruk av maskinar, tekniske hjelpemiddel eller utstyr godt vareteken.

38. Her blir det arbeidd godt med å unngå negativ påverknad på det ytre miljøet.

Op

pfø

lg

ing

39. Her blir det arbeidd systematisk med å forbetre arbeidsmiljøet og pasienttryggleiken.

40. (Frå og med 2019) Eg har vore involvert i oppfølginga av den førre ForBetring-kartlegginga.

RESULTATRAPPORT FORBEDRING - helse-nord.no · Helse Fonna HF Oslo Universitetssykehus HF Helse Nord Trøndelag Universitetssykehuset Nord-Norge Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesjukehus

Documents