Apotekforeningens tidsskrift…pne sider... · 2009. 6. 12. · likeverdig bytte av medisiner i apotek. For å få en indikasjon på apotekenes bruk av materiellet, samt hvordan apo-tekpersonalet

Apotekforeningens tidsskrift | Nr. 2 2009 | Side 1

www.apotektidsskrift.no

nr. 2 117. årgang juni 2009

Apotekforeningens tidsskrift

Tema: Apotek og samfunn

Berocca er et spesielt sammensatt vitamin- og mineraltilskudd som har et høyt innhold av B-vitaminer og C-vitamin. Berocca inneholder også kalsium, magnesium og sink. En aktiv livsstil gjør at man forbruker mer vitaminer og mineraler enn normalt.

Berocca kan derfor være til hjelp ved høy fysisk aktivitet og i perioder med mye stress.

Beroccas effekt er dokumentert i fl ere studier Berocca kjøpes i apotekBerocca®anvendes ved mangel og økt behov for vitamin C, B-vitaminer og sink hos voksne og barn over 11 år. Anbefalt dagsdose på en tablett må ikke overskrides. Les pakningsvedlegget nøye før bruk.

STAY SHARP AND ALERT

10-0

8-0

763

NO

www.berocca.no

BEROCCA HJELPER DEG Å PRESTERE PÅ TOPP

Legemidler er en av mange innstatsfak-torer samfunnet har tatt i bruk for å bedre folke helsen. På linje med kirurgiske inn-grep eller fysikalsk behandling, bidrar

legemidler til at vi holder oss friskere, får bedre livskvalitet og kan bidra i felles-skapet. Ingen er i tvil om at kirurgene skal utføre kirurgien og at fysioterapeutene skal gi den fysikalske behandlingen. Er det like entydig enighet om at legemidlene skal utleveres av en farmasøyt i et apotek?

Apotekfarmasøytene er uærbødig omtalt som den yrkesgruppen med lengst utdan-nelse og høyest lønn, som tar i et kassaap-parat. Det gjør de fordi samfunnet ser seg tjent med at legemidler selges gjennom en høykompetent faghandel. Men samfunnet forventer også at de får utbytte av den kompetansen det investeres i.

For vår del er vi ikke i tvil om at dette regnestykket går opp i samfunnets favør. Etter hvert som legemiddelbruken blir mer kompleks, og stadig flere bruker flere legemidler, blir folks evne til å

bruke legemidlene riktig satt på prøve. Et legemiddel som i kontrollerte forsøk har vist seg samfunnsøkonomisk lønnsomt, blir fort ulønnsomt når pasienten ikke bruker det rik-tig. Det er i det handlingsrommet som oppstår her, at apotekene og farmasøyten må se sin besøkelsestid. Som rendyrket distributør og utleverer av legemidler, har apoteket liten verdi for samfunnet. Som aktiv medspiller i helsetjenesten med hovedfokus på riktig bruk av legemidler, og med mål om at flest mulig kunder skal vite hvorfor og hvordan de skal bruke legemidlene sine, er apotekenes verdi uvurderlig. Først da kan det rettferdiggjøres at kassaapparatene betjenes av folk med femårig universitetsutdannelse.

Apotekene har uten tvil en vilje til å spille en rolle i helsetjenesten, med fokus rettet mot riktig legemiddelbruk. Vi ser det blant annet i den gryende satsingen på nye helsetjenester. Legemiddelsamtaler, inhalasjonsveiledning og diabetesveiledning er eksempler på tilbud som gjør at samfunnet også i fremtiden vil se seg tjent med høykompetente legemiddelsen-tre; også kalt apotek.

n Jostein Soldal

Apoteket i samfunnet

lederinnhold

Ansvarlig utgiverNorges Apotekerforeningved administrerende direktør

Ansvarlig redaktørJostein Soldal, [email protected]

RedaktørVendil Åse, [email protected]

RedaksjonsrådEdle Lund, apotekerBritt Wolden, farmasøyt, HR-dir, NMDAnne E. Smedstad, farmasøyt, ApotekforeningenHilde Ariansen, farmasøyt, ApotekforeningenJostein Soldal, ApotekforeningenVendil Åse, Apotekforeningen

AdresseSlemdalsveien 1P.B. 5070 Majorstuen0301 Oslo

Telefon 21 62 02 00Faks 22 60 81 73

AnnonserTerra Media, [email protected] 22 09 69 18Mobil 900 81 802

n Apotekforeningens tidsskrift arbeider etter Vær Varsom-plakatens

regler for god presseskikk. Den som mener seg

rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å ta kontakt

med redaksjonen.

n Pressens faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt

av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot

pressen i presseetiske spørsmål.

n Adresse: PFU, Prinsens gt. 1 pb 46

Sentrum 0101 Oslo, tlf. 22 41 56 80,

faks 22 41 19 80

Redaksjonen avsluttet 10. mai 2009

Apotekforeningen betinger seg retten til å lage og utgi stoff i

tidsskriftet i elektronisk form.

ISSN-nummer 0802-8400

www.apotektidsskrift.no

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

4 Småstoff

6 Apotek og samfunn6 Trenger vi apotek?8 Interaksjon i apotek11 Tjent med tjenester i apotek12 Helsetjenestene: Apotek. Oversikt fra Helsedirektoratet15 Danmark: Apotekansatte kommer hjem til pasienten17 Røykeslutt i apotek18 Diabetes ikke helsehjelp19 Tro på tjenester21 Hjelp til selvvalg22 – Apotek bidrar til bedre folkehelse24 30 varer får økt oppmerksomhet 26 En rolle i helsevesenet

30 Kvalitet pluss32 Apotekenes gratispassasjerer33 Drar fra Boots til hytta 36 Legemiddeldagen 200938 Apotekreform i Sverige39 Endelig!41 Legemidler fortsatt billig i Norge42 Med lupe på lege middelprisene43 Moderat salg av Tamiflu43 Pandemiberedskap44 Betaler allergimedisinen sin selv46 Endringer i apotekloven foreslått for Stortinget47 Balansen i orden48 Avvikling av ferie50 Minneord: Anne Marie Horn51 Nytt siden sist

Design/produksjon07 Gruppen AS

3981/0108/2.000

Side 4 | Nr. 2 2009 | Apotekforeningens tidsskrift

småstoff

Undersøker Trygt bytte

Norges Diabetesforbund har gitt ut en bok om hvordan det er å leve med en kronisk sykdom. 120 personer har bidratt til boka, gjennom korte og lange tekster, dikt, intervjuer, digital kunst og barnetegninger. Alt handler om hverda-gen med diabetes, enten de har type 1 eller type 2 diabetes, er pårørende eller helsepersonell. Det er med andre ord ikke sykdommen selv som er tema for boka, men hvordan det kan være å leve med den.

Boka er finansiert av Extra-midler gjennom stiftelsen Helse- og Rehabi-litering og overskuddet av salget går uavkortet til Norges Diabetesforbunds forskningsfond. ●

Livet med diabetes – i ord og bilder

Statens Legemiddelverk gjennomførte i første halvdel av 2009 en kampanje om likeverdig bytte av medisiner i apotek. For å få en indikasjon på apotekenes bruk av materiellet, samt hvordan apo-tekpersonalet har oppfattet materiellet, foretok Apotekforeningen i samarbeid med Legemiddelverket en elektronisk brukerundersøkelse i uke 12–14.

Åtte av ti apotek har brukt plakaten om Trygt bytte, mens mer enn ni av ti apotek har brukt brosjyren. Tallene fra undersøkelsen antyder at det i løpet

av en og en halv måned er levert ut ca.15000 brosjyrer (drøyt 10 prosent av totalopplaget).

Legemiddelverkets informasjonsma-teriell har i hovedsak hatt en positiv ef-fekt for apotekenes arbeid med generisk bytte, men effekten er trolig beskjeden. Tilbakemeldingene fra apotekene tyder på at de får liten «drahjelp» fra legene, og Legemiddelverket burde bruke mer ressurser på å få legene til å gi informa-sjon om generisk bytte i forskrivnings-situasjonen. ●

Trygtmedisinbyttei apotek

INFORMASJON OM MEDISINER

Les mer på:www.legemiddelverket.no/medisinbytte

Statens legemiddelverk skal sikre at alle medisiner som blir brukt i Norge, har god kvalitet, er trygge å bruke og har ønsket virkning.

Legemiddelverket: godkjenner medisiner.

informerer om virkninger og bivirkninger av medisiner.

bestemmer hvilke medisiner som kan skrives direkte på blå resept.

fastsetter pris på reseptpliktige medisiner til mennesker.

Statens legemiddelverk Sven Oftedals vei 6 0950 OSLO

Telefon: +47 22 89 77 00

E-post: [email protected]

Gode råd for sikker bruk etter bytte Sjekk om medisinen du får skal erstatte

en medisin du har brukt tidligere – eller om den skal brukes i tillegg.

Notér deg gjerne navnet på virkestoffet som er i medisinen.

Spør apoteket, legen eller hjemmesyke-pleien dersom du er i tvil om hvordan du skal bruke medisinene dine.

08.0

1.20

09/I

SB

N 9

78-8

2-99

0751

-5-2

Legemiddel-statistikk fra Folke -helseinstituttet

En ny rapport fra Reseptregisteret med årlige statistikk kan nå bestilles fra Folkehelseinstituttet. I år omtaler den tall i femårsperioden 2004–2008. Rapporten inneholder generell infor -masjon om reseptregisteret og en del nøkkeltall og kommentarer til ut-valgte tema og legemiddelgrupper.

Hoveddelen av rapporten er tabeller med opplysninger om antall indivi-der som har fått utlevert legemidler etter resept fra apotekene i Norge i perioden 2004–2008. Opplysningene er fordelt på enkeltlegemidler og legemiddelgrupper (ATC-grupper). For 2008 er informasjon om alders- og kjønnsfordeling og kostnader ink - ludert i tabellene. Rapporten kan be-stilles via e-mail: [email protected] eller lastes ned som pdf på www.fhi.no.

Tall fra Norsk reseptregister førte til et stort oppslag i Aftenposten om «nordmenns kolossale pillebruk». Det overrasker oss hvor mange men-nesker som bruker så kolossalt mange forskjellige legemidler, sa Steinar Madsen i Statens Legemiddelverk til Aftenposten.

Medisiner brukt over blåreseptord-ningen, viser at:

915 000 pasienter fikk minst tre –medisiner614 000 pasienter fikk minst fire –medisiner415 000 pasienter fikk minst fem –medisiner280 000 pasienter fikk minst seks –medisiner188 000 pasienter fikk minst syv –medisiner126 000 pasienter fikk minst åtte –medisiner85 000 pasienter fikk minst ni –medisiner29 000 pasienter fikk minst ti –medisiner ●

småstoff

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er ansvarlig for erstatninger for pa-sientskader både i offentlig og privat sektor, herunder alle apotek. I og med endringen i pasientskadeloven, pålegges nå enhver privat virksomhet en melde- og tilskuddsplikt til NPE. Denne plikten påhviler eier eller ansvarlig for virksomheten. Det skal betales en fast sum per år, og tilskud-denes størrelse er fastsatt ut fra en skalering av skaderisiko, fastsatt i en egen forskrift.

Pasienter som mener de er påført skade i helsetjenesten, inkludert apotek, skal bli fortalt om muligheten til å søke erstatning. Vurderingen av erstatnings-spørsmålet gjøres av NPE.

Apotekforeningen og NPE har inngått en kollektivavtale. Alle primærapote-kene er nå med på denne kollektivav-talen. ●

Alle med i NPE

Søkingen til farmasiutdanningene holdt nesten samme nivå som i fjor, med en samlet søknadsnedgang på 0,2 prosent. I Oslo var det en nedgang på 3,4 prosent, mens Namsos opplevde en økning på 15,4 prosent. I Bergen økte antall søknader med 5,1 prosent, mens Tromsø opplevde en nedgang på 4,7 prosent. Apotekforeningen deltok på utdanningsmesser både i Tromsø, Bergen og på Lillestrøm. Standene ble bemannet av farmasistudenter og farmasøyter fra apotek. ●

Studieopptaket 2009

Messen i Lillestrøm gikk av stabelen 13.–15. januar og onsdagen bemannet studentene Noor Al-Swafi og Trung-Son Mauh Tran og farmasøyt Veronica Bjørnådal Johansen fra Alliance standen vår.

millioner kroner lavere enn tilsvarende periode i fjor.

Primærapotek har en reduksjon i legemiddelomsetning på 1,2 prosent. Sykehusapotekene har en omsetnings-reduksjon på 0,3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Apotekenes totale omsetning var på 5,0 milliarder kroner i løpet av årets første kvartal, medregnet salg av handelsvarer. Dette er en økning på 1,3 prosent fra samme periode i fjor. ●

Legemiddelomsetningen 1 prosent ned Det er totalt solgt legemidler for 3,8 mil-liarder kroner i løpet av årets første kvar-tal, en reduksjon på 1,0 prosent i forhold til samme periode i 2008. Den samlede omsetningen målt i definerte døgndoser (DDD) økte med 1,8 prosent, viser tall fra Apotekforeningens bransjestatistikk.

Folketrygden har refundert legemidler for 1,5 milliarder kroner hittil i år. Dette er en nedgang på 2,1 prosent fra samme periode i fjor. Dette betyr at folketryg-dens utgifter til legemidler er ca. 30



tema | apotek og samfunn

Apotek og samfunn

Ny apoteklov trådte i kraft fra 2001. Formålet med loven er å sikre forsvarlig utlevering av legemidler til sluttbruker.

«Dette fremmes ved å videreføre apotekenes funksjon som faghandel for legemidler og arena for formidling av farmasøytisk kompetanse», står det i Legemiddelmeldingen.

Videre står det «Et sentralt mål for loven er å hindre feil bruk av legemidler i befolkningen.»

n Av Jon Andersen, seniorrådgiver og Oddbjørn Tysnes, direktør Samfunnsavdelingen, Apotek - foreningen

e fleste lesere av dette tidsskriftet er ansatt i apotek. Deres hverdag

er preget av at apotek faktisk er en del av helsetjenesten, og samtidig kom-mersiell virksomhet i den forstand at de lever av sine egne inntekter. De veileder legemiddelbrukerne, så vel som andre kunder, og bidrar ved aktiv bruk av sin fagkompetanse til at legemiddelbruken i Norge blir så korrekt som mulig. Sett fra vårt ståsted, er det helt opplagt hva et apotek er og at Norge må ha apotek. Det kan liksom ikke være uten grunn at apotekvesenet har eksistert i over 400 år i Norge.

olk flest jobber ikke i apotek. Byrå-krater og politikere – de som faktisk

bestemmer hva apotek skal gjøre, være og få betalt for – jobber i alle fall ikke i apotek. Disse kjenner i varierende grad til apotekenes hverdag. Spør disse om hva et apotek egentlig er, og du vil få svar som starter ut med et sted som sel-ger legemidler til publikum, for deretter

D

F

Trenger vi apotek?


endres over tid. Så også apotekrelatert regelverk. De av leserne som har vært i bransjen en del år, ser tydelig forskjell på apotek i dag sammenliknet med apotek på 80-tallet og tidligere. Virksomheten er fortsatt sentrert rundt legemidler, men måten apotekene er organisert på, så vel som sortiment og eksponering, er vesentlig endret. Liberaliseringen gjen-nom apotekloven av 2001 må ses i lys av at man ikke lengre kunne forsvare innskrenkningene i næringsfriheten tid-ligere lovgivning innebar. Kostnadene ved eierskaps- og etableringsbegrens-ningene den gang da ble ansett å koste mer i form av lav apotektilgjengelighet etc., enn det smakte i form av de uklare fordelene restriksjonene ble antatt å gi. Endring i reguleringene ble antatt å gi høyere grad av måloppnåelse uten høy-ere omkostninger, ergo ville merverdi i apotek utløses.

jennom historien har apotekets rolle som tilvirker av legemidler

blitt tonet ned i takt med fremveksten av farmasøytisk industris økende tilbud av farmasøytiske spesialpreparater. Dermed er apotekenes distribusjons-rolle blitt mer fremtredende. I løpet av det siste tiåret er apotekenes dis-tribusjonsrolle blitt utfordret gjennom LUA-utsalg og useriøse nettapotek i utlandet. Øyensynlig må myndighe-tene mene at merverdien apotekene tilfører på salg av reseptfrie legemidler i mindre grad er til stede i dag enn før 2003. Hvorfor skulle det ellers ha blitt åpnet for salg av visse legemidler utenom apotek i 2003, en liste over legemidler som ble ytterligere utvidet 1. januar 2009? Samtidig har vi sett at apotekenes informasjonsoppgaver har økt, for eksempel gjennom ordningen med generisk bytte. Det blir stadig

mer klart at den merverdi apotekene tilfører i dag er den fagkompetanse og tilgjengelighet andre distributører ikke kan tilby.

elsedirektoratet har i sin rapport «Helsehjelp i apotek», levert til

Helse- og omsorgsdepartementet 1. april 2009, identifisert flere områder der apotek enes kompetanse kan utnyt-tes bedre enn i dag. Dette er et uttrykk for dagens erkjennelse av at apotekene er kompetansebedrifter i helsevesenet, mens man for 20–30 år siden trolig ville betraktet apotekene mer som distrib-usjons kanaler. Omtalen av apotek i regjeringens Samhandlingsmelding er også et uttrykk for at man ser for seg mer aktiv bruk av apotekene som kom-petansebedrifter fremfor distributører.

åde Helsedirektoratets rapport og regjeringens samhandlingsreform

åpner nye muligheter for apotek. Disse mulighetene må vi som bransje ta godt vare på. Apotekene selv er overbevist om at de tilfører samfunnet en merverdi. Hvis apotekene ikke tilfører merverdi i behandlingskjeden, må bransjen påregne at apotekene vil bli utfordret av andre kanaler. Vi kan ikke lene oss tilbake, vise til 400 års historie, og tro at apotekenes rolle og oppgaver ikke lar seg påvirke av forholdene i samfunnet for øvrig. Av den grunn er det viktig at det gjøres en jobb med å dokumentere hvilken merverdi apotekene tilfører. Dette er en jobb som er igangsatt. Da gjenstår det bare for den enkelte apo-tekansatte å benytte sin kompetanse så godt som mulig, til beste for kunden. På den måten utnytter man apotekenes merverdi maksimalt, og apotekenes fremtid sikres. ●

å gli ut i ufullstendige setninger og ord uten konsonanter. Likevel vil alle – uansett hva de legger i begrepet apotek – mene at Norge må ha apotek. Hvorfor mener de det? Svaret er at de har en mer eller mindre ubevisst forestilling om at apotek – hva man enn legger i begrepet – tilfører helsetjenesten en merverdi.

ett i et helt overordnet perspektiv, er merverdien apotekene tilfører

årsak til apotekenes monopol på omset-ning av legemidler. Hva er så merverdi? Enkelt forklart er dette den verdi apote-ket tilfører i eller knyttet til møtet med kunden. Hvis kunden hadde klart seg like godt ved å oppsøke andre steder for innkjøp av legemidler, ville apotek ikke tilføre noen merverdi, og det ville ikke vært behov for apotek. Summen av kostnadene forbundet med salget og verdien apoteket tilfører må være høyere enn legemidlets utsalgs-pris – den betaling apoteket mottar. I motsatt fall betaler kunden mer til apoteket enn verdien av det produkt og tjeneste apoteket leverer. Da koster apoteket mer enn det smaker. En bitter pille.

e stadige avanse- og priskuttene de siste 20 – 30 årene kan betraktes

som en indikator på at myndighetene mener veksten i verdien apotekene til-fører er mindre enn veksten i legemid-delutgiftene. Prisen overstiger verdien av produkt og utført tjeneste. Hvorfor er det blitt sånn?

ent regulatorisk er apotekbegrepets konkrete rolle og innhold definert

i til enhver tids gjeldende lover, for-skrifter og annet regelverk. Regelverk

R

G

H

B

S

D



Interaksjon i apotekPå oppdrag fra Apotekforeningens tidsskrift regis-trerte Apotek 1 Sandvika Storsenter treff i APRIORI og håndteringen av interaksjonene i en uke. Det ble fire funn. En reseptendring etter kontakt med lege, to avklaringer og en kunde som skulle ta opp inter-aksjonen med legen ved neste konsultasjon. – Så bra dere passer på, svarer apotekkundene. De synes det er positivt at vi følger med og har kunnskap om interaksjoner, sier apoteker Edle Lund.

Tore Reinholdt, seniorrådgiver i Apotekforeningen, diskuterer interaksjoner med apoteker Edle Lund og informasjonsfarmasøyt Siri Slåttsveen Haugen i Apotek 1 Sandvika Storsenter.



n Av Vendil Åse, Apotekforeningen

De ansatte i apoteket er godt fornøyd med det nye interaksjonssystemet APRIORI.

– Med det gamle systemet DRUID, fikk vi svært ofte interaksjonsmeldin-ger. Dette resulterte i at interaksjonene ofte ikke ble lagt mye vekt på, og at de dermed raskt ble «klikket bort» fra FarmaPro. Med det nye systemet APRIORI vet vi at interaksjonene er spesielt vurdert for apotek, så nå over-veier vi alle treffene nøye, sier informa-sjonsfarmasøyt Siri Slåttsveen Haugen i apoteket i Sandvika rett utenfor Oslo.

3 promilleApoteket behandlet 242 ordinasjoner per dag den aktuelle testuka i slutten av april. 3 promille av disse utløste varsel fra APRIORI.

– Antall treff i APRIORI varierer veldig fra uke til uke. Før testuken hadde vi en lang periode uten treff, samtidig kan vi også ha flere treff på samme dag, sier Lund.

Er det noen spesifikke APRIORI-treff som går igjen?

– Det varierer og kan være gan-ske forskjellig, men vi ser en del interaksjoner knyttet til antidepressiva. Interaksjoner knyttet til typiske CYP-hemmere som erytromycin er også en gjenganger, det samme er problemer knyttet til serotonergt syndrom. Sist-nevnte er jo noe uspesifikk og kan være vanskelig å kommunisere til kunder, men som regel blir de veldig glad for den informasjonen de får, sier Haugen.

Apotek 1 Sandvika Storsenter

Antall ansatte: 9

Antall farmasøyter: 4

Kundegrunnlag: Ca 450 pr dag

Kort beskrivelse apoteket: Apoteket ligger i Sandvika Storsenter. Til å være et kjøpesenterapotek er apoteket litt a-typisk fordi de har stor omsetning av reseptpliktige legemidler. Dette skyldes blant annet at de har en del faste eldre kunder som bor i nærheten.

4 treff i APRIORI

Interaksjon – mulig konsekvens – handling

Interaksjon 1:

Cipralex og Reductil

Klinisk konsekvens: Økt risiko for serotonergt syndrom gjennom farmakodynamisk interaksjon.

Handling farmasøyt: Ringt lege, som bestemte at kunden skulle seponere (kutte ut) Reductil, og kun ta Cipralex.

Interaksjon 2:

Wellbutrin og Venlafaxin

Klinisk konsekvens: Økt konsentrasjon av venlafaksin og aktiv metabolitt (gjennomsnittlig 3 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger.

Handling farmasøyt: Snakket med kunden. Kunden hadde avtalt med legen å slutte med Venlafaxin før oppstart med Wellbutrin.

Interaksjon 3:

Citalopram og Tramadol

Klinisk konsekvens: Økt risiko for serotonergt syndrom gjennom farmakodynamisk interaksjon.

Handling farmasøyt: Snakket med kunden. Hun sa at hun brukte Tramadol sjelden, men forsøksvis (en tablett innimellom). Forskrevet av samme lege. Informerte om interaksjonen og serotonergt syndrom, at hun kanskje burde være forsiktig med bruk av Tramadol og ta dette opp med legen sin.

Interaksjon 4:

Tegretol og Marevan

Klinisk konsekvens: Nedsatt konsentrasjon av warfarin (gjennomsnittlig 50 prosent i interaksjonsstudie), økt risiko for terapisvikt.

Handling farmasøyt: Snakket med kunden. Kunden var orientert om interaksjonen. Ikke aktuelt å bytte. Karbamazepin brukt mot nevrogene smerter. Kunden blir nøye kontrollert; warfarin monitoreres hver 14. dag. Ikke nødvendig å ringe lege.

SystemerHvilke rutiner har dere når dere får opp et interaksjonsvarsel?

– Vi snakker alltid med kunden først. Vi sjekker forskrivningen, og er spesielt oppmerksomme hvis det er to forskjellige leger på de ulike reseptene. Ofte løses problemet i samtale med kunden. Som i tilfellet med Wellbutrin og Venlafaxin i testuken. Der hadde kunden avtalt med legen sin først å slutte med Venlafaxin og deretter gå over på Wellbutrin. Vi skrev da i merknadsfeltet i FarmaPro hva vi snakket med kunden om. Dermed vet vi til neste gang hva som allerede er tatt opp, sier Lund.

– Fordi det er såpass få treff i APRIORI kan vi nå ta oss tid til å skrive kommentarer på interaksjonshåndter-ingen. Det er lett å legge inn og viktig å

ha til neste gang kunden kommer med resept på de samme legemidlene, sier Haugen.

Hun trekker fram at diskresjon er spe-sielt viktig i slike interaksjonssamtaler.

– Noen ganger er det jo fullt i lokalet. Vi prøver å snakke lavt og konsentrerer oss kun om kunden. Men det er ikke alltid like lett, og diskresjon kan være et problem ved kommunikasjon med de litt eldre kundene som hører dårlig, sier Haugen.

– Men vi er heldige. Vi har et stort og romslig apotek. Det er sjelden at folk står helt oppe i direkteresepturen, sier Lund.

ReseptintervensjonI et av treffene som ble registrert denne siste uken i april, førte en resept-

▲



Apotek i samfunnet

Hva slags rolle har apoteket i forhold til myndigehetene?

– Jeg synes helt klart at vi gjør en veldig viktig jobb for myndighetene. Det blir mye papirarbeid. Den nye blåreseptordningen bruker vi mye tid på, blant annet fordi mange leger bruker feil koder på reseptene. For eksempel kan det stå kode 90 på en resept. Det betyr at man er i livets sluttfase. Er kunden ung, må vi jo spørre om han er alvorlig syk. I akkurat dette eksemplet ble legen ganske spak da han skjønte hva han hadde skrevet, sier Edle Lund, apoteker i Apotek 1 Sandvika Storsenter.

– Vi bruker en del tid hver dag på å forklare for kunder hva generisk bytte innebærer, sier informasjonsfarmasøyt Siri Slåttsveen Haugen.

Hvordan tror dere kundene ser på apoteket?

Haugen forteller at de fleste kundene virker veldig glade for å få informasjon på apoteket.

– Vi gir generelle opplysninger som kundene ikke alltid får av legen. Det går på alt fra fakta om legemidler og den totale virkningen av behandlingene til teknisk hjelp og bruk av preparater. Vi får mange gode tilbakemeldinger og mye skryt. Det er veldig hyggelig. Det er ingen tvil om at vi har en viktig rolle i samfunnet når det gjelder informasjon, sier Haugen, som forteller at noen kunder stoler mest på legen, mens andre igjen stoler mest på apoteket.

– Men apoteket er det stedet hvor folk går for å få råd, hvis de ikke kontakter lege. Vi gir råd om det meste, uten å ta betalt for det, avslutter hun. ●

inter vensjon til endring på resepten. Legen hadde forskrevet Cipralex, og fordi kunden tidligere hadde henter ut Reductil ved apoteket, kom det en interaksjonsmelding i APRIORI.

– Da måtte jeg ringe legen. I dette tilfellet var legen glad for at jeg ringte og sa at kunden skulle seponere Reductil og forsette med Cipralex. Kunden ble også strålende fornøyd, sier Lund.

Hvordan er reaksjonene til legene når dere ringer?

– Det er litt rart. Jeg synes mange leger ikke tar bivirkninger på alvor. Leger er ofte travle og når vi ringer bryter vi ofte inn i en pågående pasientkonsultasjon, sier Lund.

Tar dere flere eller færre telefoner nå enn før APRIORI?

– Vi tar flere telefoner nå, sier Lund.

– APRIORI har et godt dokumenta-sjonsgrunnlag. Det kommer opp forslag til alternative legemidler og eventuelle dosejusteringer, og det er konkrete forslag til hva man kan ta opp i sam-talen med legen. Det er bra i en travel hverdag, og gjør det lettere for oss å ta kontakt med legen og eventuelt foreta en intervensjon, sier Haugen.

– Jeg savner imidlertid i noen tilfel-ler interaksjoner med næringsmidler.

Dette gjelder for en del antibiotika, og spesielt interaksjonen mellom Flagyl og etanol. Det går greit for oss faste farmasøyter, men for vikarene med lite praktisk erfaring kan det kanskje være litt verre. Et annet moment er at mange viktige farmakodynamiske

interaksjoner er utelatt fra APRIORI, ett eksempel er interaksjonen mellom Nitroglyserin og Viagra. Det betyr at den farmasøytiske vurderingen med hensyn til interaksjoner må være til stede hele tiden, også uavhengig av APRIORI, avslutter Haugen. ●



Tjent med tjenester i apotek

Apotekforeningen er godt fornøyd med Helse-direktoratets utredning om tjenester i apotek.

– Direktoratet skriver i rapporten Helsehjelp i apotek at apotek er en fornuftig arena for

tjenester som skal bidra til riktig legemiddelbruk og de mener man bør vurdere offentlig finansier-ing av noen av tjenestene, sier Hilde Ariansen i Apotekforeningen, og trekker spesielt frem direk-toratets behandling av legemiddelsamtalen.


– Helsedirektoratet gjør også et poeng av at farmasøyter bør gjennomføre legemid-delgjennomganger også andre steder enn apotek, som i spesialist- og i kommune-helsetjenesten, sier Ariansen fornøyd.

Snakk om legemidlerLegemiddelsamtalen har et stort poten-sial i å nå ut til en pasientgruppe som ikke har et standardisert tilbud i dag.

– Direktoratet fremhever farmasøy-tene som ressurs for å kvalitetssikre legemiddelbruk. I tillegg til å informere om legemidler, er farmasøyter også opptatt av det praktiske rundt bruk av legemidler. I en legemiddelsamtale vil det for eksempel være naturlig å spørre om kunden bruker noen reseptfrie legemidler og om de eventuelt tar kost-tilskudd, sier hun.

En slik tjeneste vil også kunne fun-gere som en modell og et verktøy for samarbeid mellom lege og farmasøyt.

– I dag er ofte den eneste kontakten mellom lege og farmasøyt når farma-søyten ringer fordi noe er galt med resepten. Blir legemiddelsamtalen et systematisert tilbud vil dette bidra til bedre samhandling, sier Ariansen.

FramtidenHun er opptatt av at Helsehjelp i apotek nettopp skal ses i sammenheng med Samhandlingsreformen til Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. Apotekforeningen er invitert til å bidra i

en tverrfaglig arbeidsgruppe som skal se på pasientforløpet i forbindelse med rik-tig legemiddelbruk. Overføring av infor-masjon mellom behandlere, oppdaterte legemiddellister, pasientinformasjon og veiledning er viktige stikkord i denne forbindelse.

– Tjenester som for eksempel Legemiddelsamtale og Astma inhala-sjonssjekk vil kunne bidra til riktigere legemiddelbruk, sier Ariansen. Apotek-foreningen er opptatt av at pasienten skal ha valgfrihet og at apotek er en god arena for et slikt tilbud. I tillegg bør apotek også samarbeide med Lærings- og mestringsarenaer.

Mer forskningDirektoratet bestilte et hasteoppdrag fra Kunnskapssenteret for å få en syste-matisk gjennomgang av internasjonal litteratur om effekter av tjenester i apotek. I oppsummeringen er kun store oversiktsstudier tatt med. Litteratur-gjennomgangen viser positive effekter av helsetjenester i apotek, men doku-mentasjonen er mangelfull.

– Det finnes mange enkeltstudier som har vist at tjenester i apotek har positiv effekt på folkehelsen, men det trengs mer forskning. Når vi i apotek snakker med kunden og gir veiledning er vi jo sikre på at det har positiv betydning for kundens legemiddelbruk. Men vi har ingen bevis. Vi har en stor utfordring i å dokumentere at tjenester i apotek har

Fra tjeneste til hjelp

Direktoratet har valgt å endre begrep fra helsetjenester til helsehjelp. «Helsedirektoratets utredning er avgrenset til å gjelde det faglige innholdet av de foreslåtte tjenestene. Å avklare hvorvidt apotek skal regnes som en del av helsetjenesten eller ikke, ligger utenfor direktoratets mandat, og er derfor ikke diskutert i denne utredningen. I stedet er det nødvendig å se på om aktivitetene er å regne som helsehjelp eller som produktinformasjon/veiledning i bruk av legemidler eller medisinsk utstyr» skriver direktoratet.

I budsjettbehandlingen i 2007, ba Stortinget regjeringen:

«Komiteens flertall (A, SV og Sp, FrP), har også ved flere anledninger tatt til orde for at man i langt større grad enn i dag bør se på muligheten for at apotekene kan ta på seg flere oppgaver enn det som er tilfelle i dag. Det er viktig å kunne bruke den fagkunnskapen de ansatte i apotekene innehar. Flertallet ber derfor om at en ser på hvilke muligheter som her foreligger.»

en positiv effekt på folkehelsa, avslutter Ariansen. ●



Beskrivelse av tjenesteTeknisk veiledning i bruk av blodsukkermåleutstyr og 1. annet utstyr ved diabetes.Ha tilgjengelig fastsatt skjema for kartlegging av diabetes-2. risiko «FINDRISK». Veilede personer i forbindelse med utfylling og forståelse av skjemaet.

Arbeidsgruppens konklusjon:Arbeidsgruppen mener at apotek kan tilby de nevnte tjen-estene.

Finnes/utføres tjenesten per i dag? I praksis utføres del 1) av tjenesten ved behov i alle apotek i dag som en del av apotekets service til kunder.

Fra kunnskapsoppsummeringen (Kunnskapssenteret)Tiltak som synes å virke:

Opplæring –Veiledning i riktig bruk av legemidler og utstyr –Systematisk oppfølging av pasienter med diabetes med –tilbakemelding til primærlege

Helsedirektoratets avklaring av om det regnes som helse hjelp eller annen type tjeneste?Helsedirektoratet vurderer dette til å være presisering av produktinformasjon. Tjenesten anses ikke som helsehjelp.

Helsedirektoratets forslag til eventuell finansieringHelsedirektoratet mener at eventuell kompensasjon for å utføre del 1) av tjenesten må knyttes til apotekenes avanse. I så tilfelle utløses en plikt for apotekene til å utføre tjenesten. Del 2) anses å falle inn under plikten apotekene har til å bidra med å formidle offentlig informasjon jf. apotekloven § 5–7. Særskilt finansiering anses ikke aktuelt for dette.

Helsedirektoratets vurdering av om tjenesten bør etableres Helsedirektoratet mener det er hensiktsmessig at tjenesten utføres. Selv om tjenesten allerede utføres til en viss grad, anser direktoratet at det er behov for å etablere en mer standardisert tjeneste.

Beskrivelse av tjenesteTeknisk veiledning i korrekt bruk av inhalasjonslegemidler ved astma/KOLS

Arbeidsgruppens konklusjon:Arbeidsgruppen mener at apotek kan tilby tjenesten.

Finnes/utføres tjenesten per i dag? I praksis utføres mye av tjenesten ved behov i alle apotek i dag som en del av apotekets service til kunder. I henhold til apotekloven § 6–6 har apotek plikt til å gi kunder nok informasjon til at legemidler kan brukes riktig.

Fra kunnskapsoppsummeringen (Kunnskapssenteret)Følgende to tiltak har ukjent effekt:

Opplæring om sykdom og bruk av legemidler til pasienter 1. med astma og KOLS.Systematisk oppfølging av pasienter med astma og KOLS 2. med eller uten tilbakemelding til primærlege

Helsedirektoratets avklaring av om det regnes som helsehjelp eller annen type tjeneste?Helsedirektoratet vurderer dette til å være presisering av produktinformasjon. Tjenesten anses ikke som helsehjelp.

Helsehjelp i apotek

Diabetes

I januar 2008 presenterte Apotekforeningen rapporten Helse-tjenester i apotek. Helse- og omsorgsdepartementet ga Helsedi-rektoratet i oppdrag å utrede de enkelte tjenestene. Tverrfaglige utredningsgrupper ble satt ned for de forskjellige områdene. 1. april overleverte Helsedirektoratet sin utredning, Helsehjelp i apotek, sammen med delrapportene fra gruppene, til departe-mentet. Her følger direktoratets oppsummering.

Astma/KOLS



Beskrivelse av tjenesteGjennomføring av veiledningssamtaler for personer som ønsker røykeslutt. Samtalene gjennomføres med utgangs-punkt i fastsatt samtaleguide.

Arbeidsgruppens konklusjon:Arbeidsgruppen anbefaler at apotek tilbyr tjenesten.

Finnes/utføres tjenesten per i dag? Tjenesten har vært testet som et midlertidig pilotprosjekt. En apotekkjede tilbyr tjenesten nå.

Fra kunnskapsoppsummeringen (Kunnskapssenteret)Følgende tiltak synes å virke: Kombinasjon av rådgivning og utlevering av legemidler som minsker nikotinabstinens. Systematisk oppfølging på individ- eller gruppenivå over tid.

Helsedirektoratets avklaring av om det regnes som helsehjelp eller annen type tjeneste?Tjenesten anses som helsehjelp.

Helsedirektoratets forslag til eventuell finansieringHelsedirektoratet mener at apotekene bør få en godtgjørelse/refusjonstakst ved gjennomføring av slik tjeneste. Det fore-ligger ikke konkret forslag på størrelse av slik godtgjørelse («stykkpris»).

Helsedirektoratets vurdering av om tjenesten bør etableres Helsedirektoratet mener det er hensiktsmessig å etablere tjenesten i apotek.

Beskrivelse av tjenesteStrukturert og avgrenset samtale mellom farmasøyt og legemiddelbruker. Samhandling mellom lege og farmasøyt er en forutsetning. Mål: Avdekke eventuelle legemiddelre-laterte problemer, optimalisere legemiddelbruk og bidra til mestring hos den enkelte legemiddelbruker.

Arbeidsgruppens konklusjon:Arbeidsgruppen anbefaler tjenesten legemiddelsamtale. Flertallet i gruppen anser at apotek kan være en aktuell arena for å gjennomføre samtalen. Andre arenaer enn apotek kan også være aktuelle. Hele gruppen er enig i at farmasøyter innehar kompetanse som er egnet til å gjennomføre lege-middelsamtaler.

Finnes/utføres tjenesten per i dag? Tjenesten har delvis vært testet som et midlertidig pilotpro-sjekt. Per i dag utfører noen apotek en lignende tjeneste og tar betalt fra pasienten. (kr 150,-).

Fra kunnskapsoppsummeringen (Kunnskapssenteret)Tiltak som synes å virke:

Planlagt og strukturert samtale med gjennomgang av alle –legemidler som pasienten bruker basert på opplysninger

fra pasienten, og med oppfølging.Planlagt og strukturert samtale med gjennomgang av alle –legemidler som pasienten bruker basert på opplysninger fra pasienten og fra pasientjournalen, med oppfølging.Sammensatte tiltak for pasienter med hjertekarsyk- –dommer, diabetes og psykiske lidelser.

Tiltak med ukjent effektLegemiddelsamtale som enkelttiltak og uten oppfølging –

Tiltak som synes å ikke virke Legemiddelsamtale rettet mot eldre pasienter synes ikke –å redusere sykehusinnleggelser eller mortalitet.

Helsedirektoratets avklaring av om det regnes som helsehjelp eller annen type tjeneste?Tjenesten anses som helsehjelp.

Helsedirektoratets forslag til eventuell finansieringHelsedirektoratet mener at apotekene bør få en godtgjørelse/refusjonstakst ved gjennomføring av slik tjeneste. Det fore-ligger ikke konkret forslag på størrelse av slik godtgjørelse («stykkpris»).

Røykeslutt veiledning

Legemiddelsamtale

Helsedirektoratets forslag til eventuell finansieringHelsedirektoratet mener at eventuell kompensasjon for å utføre tjenesten må knyttes til apotekenes avanse for de akt-uelle legemidlene. I så tilfelle utløses en plikt for apotekene til å utføre tjenesten.

Helsedirektoratets vurdering av om tjenesten bør etableres Helsedirektoratet mener at det er hensiktsmessig at tjenesten utføres. Selv om tjenesten allerede utføres til en viss grad,anser direktoratet at det er behov for å definere en mer standardisert tjeneste.

Astma/KOLS



Beskrivelse av tjenesteArbeidsgruppen kom frem til endret mandat. Det ble vurdert at kolesterolmålinger ikke er aktuelt å utføre i apotek. Annen oppfølging av personer med kolesterolsenkende behandling kan være aktuelt. Arbeidsgruppen henviser til tjenesten lege-middelsamtale for slik oppfølging.

Arbeidsgruppens konklusjon:Arbeidsgruppen anbefaler legemiddelsamtalen.

Finnes/utføres tjenesten per i dag? Det finnes ingen spesifikk tjeneste for kolesterol i dag. Men per i dag utfører noen apotek en lignende tjeneste (legemid-delsamtale) og tar betalt fra pasienten (kr 150,-).

Fra kunnskapsoppsummeringen (Kunnskapssenteret)Oppsummeringen undersøkte studier omkring kolesterol-målinger. Kolesterolmålinger er ikke del av den tjenesten som er diskutert i arbeidsgruppen etter at mandatet ble en-

dret. Resultatene fra kunnskapsoppsummeringen har derfor ikke relevans som innspill til vurdering av tjenesten.

Helsedirektoratets avklaring av om det regnes som helsehjelp eller annen type tjeneste?Ikke aktuelt.

Helsedirektoratets forslag til eventuell finansieringIkke aktuelt.

Helsedirektoratets vurdering av om tjenesten bør etableres Helsedirektoratet mener at den opprinnelig foreslåtte tje-nesten kolesterolmåling ikke bør etableres. Det finnes flere grupper av legemiddelbrukere der det kan være behov for særskilt gjennomgang av legemiddelbruken. Helsedirek-toratet vurderer at legemiddelsamtale er et egnet verktøy for å følge opp legemiddelbruk, også for de som bruker kolesterolsenkende legemidler.

Beskrivelse av tjenesteFormidling av helse eller legemiddelrelatert budskap fra off ent lige myndigheter til allmennheten.

Arbeidsgruppens konklusjon:Arbeidsgruppen anbefaler å bruke apotek som arena for for-midling av informasjon, fortrinnsvis knyttet til legemidler eller andre varer apoteket formidler.

Finnes/utføres tjenesten per i dag? Apotek formidler allerede i dag en del offentlig informasjon.

Fra kunnskapsoppsummeringen (Kunnskapssenteret)Ikke undersøkt i kunnskapsoppsummeringen.

Helsedirektoratets avklaring av om det regnes som helsehjelp eller annen type tjeneste?Tjenesten er ikke individrettet, og anses ikke som helsehjelp.

Helsedirektoratets forslag til eventuell finansieringDen informasjon som er aktuell å formidle, forventes å ha en viss tilknytning til legemidler og andre varer som apo-teket selger. Legemiddelverket har fortolket apotekloven § 5–7 slik at apotekets informasjonsplikt omkring disse varegruppene strekker seg vidt. Informasjon gitt innenfor apotekloven § 5–7 anses som ikke aktuelt å gi kompensa-sjon for, all den tid det er en plikt apotek har.

Helsedirektoratets vurdering av om tjenesten bør etableres Helsedirektoratet mener at informasjonsformidling fra apotek bør videreføres.

Kolesterol

Apotek som formidler av informasjon

Helsedirektoratets vurdering av om tjenesten bør etableres Helsedirektoratet mener det er hensiktsmessig å etablere tjenesten. Andre arenaer enn apotek kan også være aktu-elle. Uavhengig av hvilken arena som benyttes, er det en forutsetning at det er farmasøyter som skal gjennomføre

legemiddelsamtalene. Farmasøytisk utdanning gir et egnet grunnlag for å gjennomføre denne og lignende tjenester (for eksempel mer omfattende legemiddelgjennomganger i spesialisthelsetjenesten).

Legemiddelsamtale



Danmark:Apotekansatte kommer hjem til pasienten

Danske astma- og KOLS-pasienter som bruker inhalator, kan få hjem-mebesøk av apotek-teknikere. De sjekker at pasienten bruker hjelpemiddelet riktig.

n Av Bjørn Kvaal

Apoteket får 150 danske kroner for hvert besøk, pluss ti kroner per kilometer de må reise hvis turen fra apoteket er lengre enn åtte kilometer. Når apotekteknikeren besøker flere pasienter på samme turen, fordeles reisekostnadene.

Gratis for kundenRegningen dekkes av helsemyndighe-tene og tilbudet er gratis for kunden. Hvis inhalatorsjekken skjer i apotek-lokalet, får apoteket 61 danske kroner. Alle apotek i Danmark kan foreta inha-latorsjekk. Danmarks Apotekerforening har kampanjer overfor apotekene som minner dem om at tjen esten skal tilbys kundene. Og de har informasjonstiltak overfor kunder som viser at apotek kan hjelpe dem med å bruke inhalatorene riktig.

Kols med fra 2009Fra 1. januar 2009 kom også KOLS-pasienter med i ordningen. Også her kan apotekansatte komme hjem til pasienten, enten hun bor i egen bolig eller på institusjon.

Danmarks Apotekerforening har ikke dokumentert den helsemessige og økonomiske nytten av inhalator-sjekk.

– Behovet for bedre bruk av hjelpe-midlene var allerede dokumentert før vi gikk i gang med tilbudet og gjorde avtale med helsemyndighetene, sier Helle Jacobsgaard, spesialkonsulent og farmasøyt i Danmarks Apoteker-forening.

Gir råd mot røykingDanske apotek tilbyr også korte samta-ler om røyking og røykeslutt. Ansatte har fått utdanning i temaet, og konsep-tet er laget i samarbeid med foreningen Kræftens Bekæmpelse.

Gjennom en samtale med røykeren skal apotekmedarbeideren motivere til at det tas en beslutning om at nå skal røyken stumpes.

Apotekerne blir i perioden 2007 til 2009 betalt 134 kroner (før moms) av Ministeriet for Sundhed og Forebyg-gelse hver gang de foretar en samtale om røykeslutt.

Får 700 kronerI følge Helle Jacobsgaard viser en fersk evaluering positive resultater for kundene.

I tillegg har over halvparten av landets apotek avtale med kommunene om kurs og oppfølgingssamtaler for røykere som har sluttet å røyke, men som trenger støttende samtaler og gode råd.

Danmarks Apotekerforening starter sommer 2009 et samarbeid med Hjerte-foreningen. Apotekene i en region skal tilby alle hjertepasienter en legemid-delgjennomgang der rådgivningen har som mål å bedre compliance.

Apotekerforeningen leggere opp til at apotekene får 700 kroner per gjennomgang. Pengene kommer fra Apotekerforeningen.

Danske apotek kan også tilby pleie-hjem tre typer tjenester:

Legemiddelgjennomgang for den enk-•elte pasient.Kvalitetssikring av legemiddelhånd-•t eringUndervisning av pleiepersonell i •legemidler.

Trege kommunerDet har vært vanskelig å få kommunene til å kjøpe disse tjenestene. Hittil har én kommune inngått fast avtale med det lokale apoteket, mens det er mindre prosjekt i fem andre kommuner. ●

– Ansatte på danske apotek kan nå komme hjem til kols- og astmapasientre og hjelpe dem å bruke inhalatoen riktig, sier Helle Jacobsgaard, spesialkonsulent og farmasøyt i Danmarks Apotekerforening.


Elly fikk pusten tilbake på apoteket


Legen trodde at Elly Pape brukte inhalatoren riktig, det trodde Elly selv også. Det var først på apopteket at noen fikk mistanke om at noe var galt. Inhaltorsjekk – betalt av staten – ga henne livsgleden tilbake.

I løpet av inhalatorsjekken på ti minutter klarte Elly Pape (til høyre) å bruke inhalatoren riktig. Her demonstreres riktig bruk av farmasøyt Dorthe Lützhøft. (Begge foto: Bjørn Kvaal.)

Elly Pape hadde sovet bare noen minutter før hostekulene vekket henne. Det var tungt å puste. Det hjalp litt da hun satt i stolen i stua.

oppdaget at hun snudde på den lille boksen da hun skulle inhalere, slik at innholdet havnet i munnen hennes i stedet for i halsen.

Jepsen viste henne hvordan inhalato-ren skulle brukes. Pape prøvde en gang til. I løpet av et par dager begynte astma-medisinen å virke slik den skulle. I dag kan Pape sykle og gjøre fysisk arbeid igjen. Visst blir hun sliten og andpusten, men da tar hun bare en pause. Litt hoste har hun fortsatt, men riktig bruk av in-halatoren kombinert med en ny medisin har gjort henne mange år yngre.

Fikk mistanke– Det var fantastisk godt. I løpet av ti minutter hadde Jepsen gjort livet mitt levelig igjen, smiler Pape, som Apotekforeningens tidsskrift intervjuet i 2007.

Offentlig støtte gjør at apotekene får 67 danske kroner for en slik inhala-torveiledning i dag.

Elly har hatt astma i ti år. Etter en lungebetennelse sa fastlegen hennes at han ville gjøre noe med astmaen.

– Men jeg har da ikke astma? sa Pape.

Det viste seg at hun hadde fått pusteproblemene gradvis uten å merke det. For tre år siden begynte hun med inhalator.

– Legen min viste hvordan jeg skulle bruke utstyret. Han og jeg trodde jeg skjønte det. Derfor var det ingen av oss som tok opp dette når jeg hadde time hos ham, forteller Pape.

Men apoteker Fink Jepsen fikk mis-tanke da han så hvor mye astmamedisin hun brukte og da han så hvor dårlig form hun var i.

12 sjekk i månedenVildbjerg apotek pluss moderapoteket, som har et kundegrunnlag 12 000 per-soner, utfører i snitt 12 inhalatorsjekk per måned. ●

n Av Bjørn Kvaal

Slik gikk nettene. Om dagen orket hun ingen ting fordi hun ikke fikk nok søvn natterstid.

Snudd boksen– Det var et elendig liv, sier 73-årin-gen.

Det var da apoteker Nis Fink Jepsen ved Vildbjerg apotek spurte om hun ville ha en sjekk på om hun brukte inhalato-ren mot astmaplagene riktig, at ting ble bedre.

Pape viste apotekeren hvordan hun brukte inhalatoren. Apoteker Jepsen

Kurs i røykesluttveiledning

Apotekforeningen har i samarbeid med Helsedirektoratet og apotekkjedene utviklet et kurskonsept for individuell røykesluttveiledning i apotek. Målet med kurset er å gjøre apotekansatte i stand til å gi individuell røykesluttveiledning til kunder som ønsker en slik tjeneste. Kurset ble første gang arrangert i 2005. Siden den gang har ca 100 apotekansatte, både farmasøyter og apotekteknikere, gjennomført kurset. Psykolog Magne Vik, som har samarbeidet med direktoratet om røykesluttopplæring, har vært kursleder på våre kurs. Apotekforeningens opplæringstilbud har fått meget gode kursevalueringer. Neste kurs holdes arrangeres i september 2009.


Røykeslutt i apotek

I 2006 utarbeidet Apotekforeningen et røykesluttprosjekt i samarbeid med kjedene og Sosial- og helsedirektoratet. Her følger en kort oppsummering av prosjektet Individuell røykesluttveiledning i apotek.

HovedresultaterProsjektet var basert på et samarbeid mellom de største apotekgrupperin-gene. Totalt 19 apotek i Trøndelag deltok i prosjektet. Disse fordelte seg på de ulike apotekkjedene slik: 4 Vi-tusapotek, 4 Ditt apotek, 5 Apotek 1 og 6 Allianceapotek.

Ved hvert apotek ble det utpekt en røykesluttveileder. Prosjektet ga ingen føringer med hensyn til hvilken utdan-ningskategori veilederne burde tilhøre. Apotekene utpekte dermed veiledere på basis av de ansattes villighet, og apotekers vurdering av egnethet. Dette ga følgende sammensetning av veiledergruppen: 10 apotekteknikere med fagutdanning, 8 reseptarer og 1 cand. pharm.

I løpet prosjektperioden ble totalt 118 kunder rekruttert til prosjektet. Av disse var 82 kvinner og 32 menn. Kundenes alder varierte fra 21 til 76 år med en hovedtyngde på de midtre aldersgruppene. Flest kunder var i aldersgruppen 50 – 59 år.

Rapportens konklusjon41 av 118 (35 prosent) av kundene var røykfrie ved siste samtale. Det er et godt resultat og viser at den modellen for individuell røykesluttveiledning som ble benyttet i prosjektet fungerte tilfredsstillende. Både apotekteknikere og farmasøyter lyktes godt i røykeslutt-veiledningen Kunder og veiledere er enige om at apotek bør ha røykeslutt-veiledning som et fast tjenestetilbud til sine kunder. Prosjektet har vist at apotek er en egnet arena for individuell røykesluttveiledning.

BakgrunnApotekforeningen har siden 2003 gjen-nomført en rekke kontaktmøter med Sosial- og helsedirektoratets Avdeling Tobakk om hvordan apotekene kan støtte direktoratets arbeid for å redu-sere andelen røykere i befolkningen. De siste årene har apotekene bidratt i direktoratets kampanjer gjennom synliggjøring og utdeling av kampan-jemateriell mv. Apotekene har i tillegg, på eget initiativ, gjennomført egenutvik-lete røyke sluttkampanjer, og kunder har i noen utstrekning vært tilbudt individuelt rettet eller gruppebasert røykesluttveiledning.

Apotekenes initiativer på røyke-sluttområdet har vært motivert ut fra målsetninger i Bransjestandardene:

bidra til at befolkningen i størst –mulig grad unngår sykdom, og oppnår og ivaretar god helsebidra til å fremme sunn livsstil –ved formidling av informasjon om f.eks. kosthold, mosjon og ulike risikofaktorer som tobakk- og alkohol forbruki samarbeid med myndigheter, –helsevesen, relevante organisasjoner, bruker- og pasientgrupper delta i nasjonale og lokale informasjons-kampanjer og opplysningsaktiviteter som fremmer folkehelsenkunne tilby individ- og grupperettet –rådgivning, veiledning og infor-masjon innen folkehelseområdet

Initiativene har også bakgrunn i bran-sjens uttalte målsetning om å utvikle apotektjenester. ●

I 2009 har Kunnskapssenteret fått i oppdrag å utrede Effekt av legemidler ved røykeslutt. Det er Helsedirektoratet, avdeling tobakk som har bestilt prosjektet. Det er forventet at rapporten publiseres ved årskiftet.




Forventninger til apotek

I direktoratets utredning Helsehjelp i apotek er diabetesveiledning definert som en tjeneste som innebærer teknisk veiledning av blodsukkermåleutstyr og kartleggingsskjema av diabetesrisiko. Dette mener direktoratet er en presise-ring av produktinformasjon og dermed anses ikke tjenesten som helsehjelp.

– Vi ser friske ut, men dere må ikke glemme at vi har en kronisk sykdom, sa Eva Nyland Due, som forventer å finne en apotekansatt med god kunnskap om sykdommen når hun er på apoteket.

– Mange diabetikere er jo spesialister på egen sykdom, så det er viktig at dere ligger i front og fanger opp nyheter og nye ting om sykdommen, sa den andre kunden, Arild Melleby.

Diskresjon viktigEva Nyland Due hadde en ønskeliste over hva hun forventer å få av service i apotek. Diskresjon er en veldig viktig bit, noe også Arild Melleby fremhevet i sitt foredrag. – Det er ikke alle som vil at naboen skal vite at de har diabetes. Vi vil gjerne bli spurt om vi kunne tenke oss å gå inn på et eget rom eller avlukke, om ikke annet i enden av disken, sa Arild Melleby i sitt foredrag.

Hvilken forventning har du til apotekets service? Det var et av temaene på Diabetesforum i år. To personer med diabetes stod fram med sine synspunk-ter. Eva Nyland Due synes det var rart at Helsedirektoratet ikke hadde definert Diabetestjenesten i apotek som helsehjelp.


Videre på ønskelista til Nyland Due var bedre kunnskap om sykdommen og om måling av blodsukker. I tillegg ønsket hun seg god informasjon om bruken av medikamenter og om når og hvordan medikamenter skal brukes.

– Dere kan ikke spørre oss for ofte om hvordan det går. Det er ikke alltid vi føler at vi kan spørre dere om ting, sa hun.

I tillegg mente Nyland Due at apo-tekene kanskje bør avklare forholdet mellom «kunde» og «pasient».

– Vil dere være helsepersonell eller ikke? Jeg føler meg oftest behandlet som en kunde, men jeg innser jo at jeg også er en pasient fordi jeg har dia betes. Jeg vil være begge deler, men som pasient trenger jeg mer enn en kunde, avsluttet Nyland Due. ●


Eva Nyland Due snakket om tjenester i apoteket fra en kundes ståsted.



Tro på tjenesterFagsjefer fra Vitusapotek og Ditt Apotek, Apotek 1, Syke-husapotekene HF og Alliance apotek og Boots fikk spørsmål om apotekenes forhold til helse-tjenester. Kort oppsummert svarte alle at det forholdet er svært godt.

– Prosjektet Helsetjenester i apotek er et positivt initiativ som er med på å sette apotekenes samlede kompetanse i fokus, til beste for kunder og pasien-ter, sier Hans-Petter H. Johannessen, direktør fag- og forretningsutvikling i Sykehusapotekene HF.

Bransjen samletFagdirektør Hanne Andresen i Vitus-apotek og Ditt apotek mener at det gjennom årene har vært gjennomført mange mer eller mindre enkeltstående prosjekter med varierende utbytte.

– Denne gangen står hele apotek-bransjen samlet bak, og det har vært bred involvering av mange andre aktø-rer som f.eks. pasientorganisasjonene i arbeidet. Det er også et helt annet poli-tisk klima for Helsetjenesteprosjektet nå, sier hun.

Christine Frigaard, fagsjef i Apotek 1, synes det er spennende at politisk ledelse og Helsedepartementet ønsker å se på slike muligheter i Norge. Det ser

«De tjenestene

som

nå er utredet bidrar til riktigere og mer rasjonell bruk av legemidler.»

ut til at myndighetene ønsker å bruke apotek mer aktivt.

– Prosjektet bidrar til å synliggjøre kompetansen i apotek og kan gi apoteket en tydeligere rolle i helsevesenet samti-dig som det åpner for økt samhandling med annet helsepersonell, sier Malin Gylvik, fagsjef i Alliance og Boots.

Viktig for kundenFagdirektør Andresen i Vitusapotek og Ditt Apotek mener det er viktig å få inte g-rert apotekene bedre i helsevesenet.

– Apotek og kompetansen som fin-nes der er en tilgjengelig og kostnads-effektiv helseressurs som bør utnyttes bedre, sier Andresen.

«Det vil være synd hvis ikke apotekenes rolle blir større og tydeligere i helsevesenet.»

Malin Gylvik, fagsjef i Alliance og Boots

▲

Christine Frigaard, fagsjef, Apotek 1



– Først og fremst er tjenester i apotek viktig for kunden. Alle tjenester i apotek som diskuteres har som mål å fremme riktig legemiddelbruk og øke forståelsen for egen behandling, slik at kundene føler seg trygge på sine legemidler, svarer Gylvik i Alliance og Boots.

Også Frigaard i Apotek 1 og Andresen i Vitusapotek og Ditt Apotek er opptatt av at slike tjenester er positive for kun-den. Frigaard sier:

– De tjenestene som nå er utredet bidrar til riktigere og mer rasjonell bruk av legemidler. Legemiddelsamtaler vil gi mye for storsamfunnet, men det vil kreve at det settes inn ekstra farmasøy-ter på jobb for å opprettholde forsvarlig bemanning og at det brukes tid på kompetanseheving i alle apotek.

Johannessen i Sykehusapotekene

«Mange er sågar utålmodige og mener at dette burde vi vært bedre i gang med for lenge siden.»

mener at tjenestene er viktig for alle apotek fordi de setter en felles standard.

Alle fagsjefene er sikre på at deres ansatte er positive til flere tjenester i apotek, og at de ansatte ønsker å synlig-gjøre og bruke sin kompetanse bedre.

– Mange er sågar utålmodige og me-ner at dette burde vært bedre i gang for lenge siden, sier Andresen i Vitusapotek og Ditt Apotek.

Hvilke tjenester tilbyr apotekene i dagHer er en liten oversikt over noen av de tjenestene apotekene tilbyr i dag:

Apotek 1: Oppfølging av LAR bruk- –ere, multidose og utsteder Schengen attest. Apotek 1 var tidlig ute med å tilby «Samtale med farmasøyt» (2004). Alliance/Boots: Legemiddelsamtaler –og opplæring i bruk av astmamedisin og diabetesutstyr. I tillegg tilbyr de røykesluttveiledning til kundene og multidose til privatbrukere. Sykehusapotekene: Satsing har først –og fremst gått i retning av lege middel-gjennomganger og legemiddelsam-taler, og da i samarbeid med syke-husene.Vitusapotek/Ditt Apotek: Legemid- –del samtaler, LAR og multidose

«Prosjektet Helsetjenester i apotek er et positivt initiativ som er med på å sette apote-kenes samlede kompetanse i fokus.»

tilbys. Har også erfaring med røyke slutt, blodtrykksmålinger og blodsukkermålinger.

Fremtidens utfordringerPå spørsmål om apotek ser annerledes ut om 20 år svarer Hanne Andresen fra Vitusapotek og Ditt Apotek et stort JA! Johannessen i Sykehusapotekene tror på økt fokus på tjenester og personlig oppfølging av kunder i apotek, noe som krever nytenkning og nye løsninger.

– Det krevende og spennende for apotekenes vei videre inn i dette årtusen er dilemmaet mellom at hver arbeidet time i vår fagkanal blir dyrere og dyrere, samtidig som at lønnsom-heten rundt kjernevirksomheten vår, nemlig de reseptpliktige legemidlene, reduseres og presses, sier Frigaard fra Apotek 1.

Gylvik i Alliance og Boots mener det vil være synd hvis ikke apotekenes rolle blir større og tydligere i helsevesesnet, ettersom de ansatte på apotek besitter mye kompetanse som er til gode for både den enkelte kunde og samfunnet.

– I tillegg vil elektroniske løsninger som e-Resept, muligheter for automa-tisk kvalitetskontroll av forskrivning og ekspedering, samt nye legemidler bidra til at mange av dagens oppgaver på apoteket endres, sier hun til slutt. ●

Hans-Petter H. Johannessen, direktør fag- og forretningsut-vikling, Sykehusapotekene HF

Hanne Andresen, fagdirektør og farmasøyt, Vitusapotek og Ditt Apotek



Hjelp til selvvalgEn av apotekenes hovedoppgaver er å veilede apotekkundene når de trenger hjelp med lettere lidelser og det er behov for reseptfrie legemidler. I dagens selvvalgsapotek vil svært mange apotekkunder selv finne fram til legemid-lene, og muligheten til veiledning er ikke alltid tilstede. Det er ikke dermed sagt at behovet for informasjon er fraværende.

n Av Agnes Gombos, Apotek-foreningen

For å få en indikasjon på omfanget av rådgivning ved salg av reseptfrie lege-midler, gjennomførte InFact på oppdrag fra Apotekforeningen en spørreundersø-kelse høsten 2008. Spørsmålet som ble stilt 1000 tilfeldig valgte kunder var: «Sist du kjøpte reseptfrie medisiner på apotek eller medisinutsalg, fikk du da informasjon om medisinen?»

System i informasjonenApotekforeningen gjennomførte høsten 2008 et pilotprosjekt i Drammen for å se om det var mulig å få til standardisert og systematisert formidling av informa-sjon til apotekkundene. Metoden ble presentert i et flytdiagram (se figur 1). Målet var at alle som kjøpte reseptfrie legemidler innenfor 5 utvalgte grupper skulle møtes med et åpningsspørsmål hvor man åpnet for videre dialog med kunden, og den apotekansatte skulle formidle minst én informasjonssetning om legemiddelet i løpet av samtalen.

Hensikten med pilotprosjektet var å se om valgte metode for systematisk informasjon om reseptfrie legemidler ville gi apotekansatte det verktøyet og den motivasjonen de trengte for å gi informasjon til alle kunder.

Fem pilotapotekPilotprosjektet ble gjennomført ved fem apotek og i løpet av to enkeltstående uker høsten 2008. De ansatte skulle benytte verktøyet for alle som kjøpte reseptfrie legemidler innenfor gruppene paraceta-mol til barn, H2-reseptorantagonister, avførende midler, midler mot allergi og nødprevensjon. De skulle registrere hvor mange ganger informasjon ble formidlet etter denne metoden, og de

skulle sende inn oversikt over salget av de aktuelle legemidlene. I tillegg skulle alle ansatte gjennomføre en evaluering av tiltaket.

Før oppstart ble det gjennomført møter med alle ansatte på hvert apotek, der formål og metode ble diskutert. De ansatte ved pilotapotekene uttrykte at de var enig i behovet for denne type infor-masjon. En standardisert metode gjorde informasjonsarbeidet enklere, og de følte de fikk informert flere kunder. Flertallet mente også at selve registreringen under pilotperioden ikke var vanskelig.

Registreringene viser at det er flere registreringer av formidlet informasjon i første uke (69 prosent) enn andre uke (40 prosent), og at tilbakegangen er ganske stor. Det er uvisst om dette skyl-des like mye informasjon men færre registreringer, eller mindre informasjon i sin helhet i uke to.

Må motivereDet vi kunne slutte ut fra prosjektet og tilbakemeldingene fra de apotekansatte er at informasjonsverktøyet er dekkende for behovet, og det kan eventuelt utvides med noen flere inngangsspørsmål.De apotekansatte var enige i at å satse på systematisk informasjon om reseptfrie legemidler er viktig.

Selv et lite pilotprosjekt med kun to ukers gjennomføring viste redusert registrering av informasjonsformidling andre uke. For å opprettholde motivasjo-nen for gjennomføring av standardisert informasjon trengs en kulturendring i apotekene. Denne måten å arbeide på må implementeres i de daglige rutinene som en selvfølgelighet.

Det er foreløpig konkludert med at det er viktig med denne type tiltak, men at det må arbeides videre med å finne den rette form for implementering i apotek. ●

Skal du bruke dette legemiddelet selv? Har du brukt det før?

Er dette legemiddelet kjent for deg?

Legemiddelet

ekspederes

Da kjenner du sikkert til… Jeg vil forsikre meg om at du vet…

Er du tilfreds med virkningen? + faglig poeng knyttet til

legemiddelet

Da bør du være klar over… • Legemiddelets dosering • Legemiddelets virkning • Bivirkninger • Oppbevaringsbetingelser • Praktisk håndtering

JA – uttrykker at de kanskje vet nok

Nei

JA

Kunde har valgt

preparatet

Trinn 1: Åpne for dialog

Trinn 2: Gi relevant informasjon

Trinn 3: Ekspedisjon

Apotekets skriftlige informasjonsmateriell leveres med legemiddelet

Nei – uttrykker ønske ommer informasjon

Figur 1.Standardisert formidling av informasjon til apotekkunden.



– Apotek bidrar til Han tråkket sine farma-søytiske barne-sko i Løve-apoteket i Arendal på begynnelsen av 80-tallet. Som admini-strerende dir ek- tør i Glaxo-SmithKline Norge, er Åge Nærdal fortsatt opp-tatt av apotek. – Apotekene tilfører produk-tene våre en viktig tilleggs-verdi, mener han.

(Fot

o: A

stri

d W

aal L

oren

tzen

.)



bedre folkehelse

– Apotekene kvalitetssikrer bruken av legemidlene. De gir et viktig bidrag til at legemidlene blir brukt riktig. Jeg pleier å si at farmasøytene skal sikre «riktig medisin i riktig munn til riktig tid», sier Åge Nærdal.

Som farmasøyt og administrerende direktør i norgesavdelingen til ett av verdens største legemiddelselskaper, vet han at jobben ikke er gjort før pasi-enten har tatt medisinen, til riktig tid og på riktig måte.

Gir de riktige rådeneGSK er store på astmamedisin, og Nærdal trekker frem dette som et godt eksempel på apotekets viktig rolle. Apotekpersonalet kan stille de riktige spørsmålene for å avdekke om kunden bruker legemidlene riktig. Når de ser at det er noe kunden ikke har forstått, kan de også gi de riktige rådene, for eksempel om forebyggende behandling og anfallsbehandling av astmaen. På spørsmål om apotekene alltid er flinke nok til å ivareta denne rollen, svarer han diplomatisk.

– På noen områder har den kommer-sielle tenkningen i apotek gått veldig langt, men jeg er den første til å innse at man også må tenke på bunnlinjen. Det er viktig at de faglige aspektene blir ivaretatt samtidig som man har fokus på inntjening. Med dagens legemiddel-politikk, der læresetningen ser ut til å være «billig medisin så sjelden som mulig», har det blitt mer krevende for både oss og apotekene. Det er viktig at

ikke apotekene begir seg inn på å bli en rasjoneringsstasjon for myndighetene, men fortsatt har hovedfokus på riktig legemiddelbruk, sier Nærdal.

Informasjon og kunnskap er viktige stikkord for legemiddelindustrien. Infor masjon til legene om det enkelte legemiddelet er viktig for å oppnå best mulig effekt, men ikke alle leger er like åpne for denne typen opplysninger.

– Selv om vi bruker mest ressurser på informasjon til legene, er apotek også en viktig samarbeidspartner for oss, for å sikre at legemiddelbrukeren får den nødvendige kunnskapen. Vi er veldig opptatt av kontakten med apotek, understreker Nærdal, som oppfordrer apotek til å ta kontakt med GSK om de har informasjonsbehov.

Stor markedsmaktLegemiddelverket har nylig konkludert med at de ikke kan se behov for å opprettholde dagens eierbegrensninger for apotek, og mener man bør oppheve reglene som hindrer legemiddelindustri i å eie apotek. Hva mener Nærdal om dette?

– Eierskap til apotek kunne selvsagt vært interessant for en legemiddelpro-dusent, forutsatt at kravet om fullsor-timent også ble opphevet. Men det er sett fra et kommersielt ståsted. Fra et samfunnsperspektiv kan jeg ikke se noe stort poeng i å gjøre noe med disse reglene.

Det er en kjent sak at industrien ikke applauderte den nye apotekloven. De så

at den ville gi større markedsmakt til apotekaktørene, på bekostning av dem selv.

– For oss er ikke kjedenes markeds-makt isolert sett noe stort problem. Men det voldsomme presset på generisk bytte, der apotekkjedene og staten har fått felles interesser, fører tidvis til unødig uryddighet, mener Nærdal.

Det er helt rimelig at prisene faller når patentet faller, men litt for ofte er myndighetene for raskt ute med å fast-slå at patenter er utløpt.

Alle vinnerÅge Nærdal var en av fire representanter fra legemiddelindustrien som deltok i Apotekforeningens prosjektgruppe om Helsetjenester i apotek. Etter at pro-sjektet ble fullført høsten 2007, har han bare fulgt dette fra sidelinjen, men har fortsatt meninger om saken.

– Jeg er overbevist om at apotekene kan bidra mer til bedre folkehelse. Apo-tekenes plass i dette arbeidet må være forankret i den offent lige helsepolitik-ken. Der er man på rett vei nå. Særlig kan apotekene bidra mer til riktigere bruk av legemidlene om forholdene blir lagt til rette for det. Det vil være en vinn-vinn situasjon, der industrien får hjelp til at deres produkter blir brukt riktig, staten får mer igjen for pengene de bruker på refusjoner, og apotekene blir mer interessante arbeidsplasser og får en større faglig tyngde. Og sist men ikke minst, folk får færre plager og bedre helse, konkluderer Åge Nærdal. ●

n Av Jostein Soldal, Apotekforeningen



30 varer får økt oppmerksomhet

Er du kunde på Apotek 1 Kol-botn og kjøper solkrem, hoste-saften Noskapin, Johannesurt el-ler Epipen, skal sjansen ha blitt større for at du får informasjon om riktig bruk.

– Standardinformasjon fra kjedekontoret om 15 reseptpliktige legemidler som skal gis til kunden, betyr ikke at apotekteknikere skal overta jobben til farmasøyter, sier fagsjef Christine Frigaard (til venstre) i Apotek 1. Til høyre Apoteker Lisa Lundstrøm i Apotek 1 Kolbotn. (Foto: Bjørn Kvaal)



Fagsjef Christine Frigaard i Apotek 1 håper at satsingen skal føre til færre oppslag i media der kunden forteller at de ikke fikk informasjon fra apotekan-satte, da de kjøpte legemidler.

Har mye av kunnskapenSammen med kolleger i fagavdelinger og farmasøyter i noen av apotekene, har hun valgt ut de 30 produktene.

– Hvorfor øker dere ikke informa-sjonstrykket på alle produkter?

– Det ville bli svært omfattende. Dessuten har farmasøyter mye av kunnskapen fra utdanningen, og mange medarbeidere tar kurs som oppdaterer dem. Det sendes også ut nyhetsbrev om legemiddelbruk som medarbeidere skal kjenne til, sier Frigaard.

Apoteker Lisa Lundstrøm har 3,5 stilling på apoteket. Hun tror kjedens informasjonssatsing fører til økt bevisst-het hos de ansatte rundt informasjon og kontrollspørsmål.

– Nyttig oppdateringStandardinformasjonen inneholder noen opplysninger Lundstrøm ikke visste eller ikke hadde friskt i minne fra farmasøytutdanningen hun avsluttet i 2002.

For eksempel skal brukere av Marevan ikke ta hostesaften Noskapin. Årsaken er at Noskapin kan øke blød-ningstiden hos disse pasientene. Dette er informasjon Relis har publisert ny-lig, men som produsenten av Noskapin ikke har oppdatert i pakningsvedlegget i flaskene som fortsatt er i salg.

Ikke i kjøleskapLundstrøm syntes også det var nyttig med en oppfriskning i riktig bruk av Johannesurt, som kjeden nylig har inkluderet i standardinformasjonen.

Et annet produkt er Epipen, som brukes ved sterke allergiske reaksjoner. Produktet må ikke oppbevares i kjøle-skap. Det kan gjøre at mekanismen ikke virker.

Opplysningen om at pasienter som tar vaksinen Dukoral ikke må spise én time før eller etter at vaksinen er tatt, er

også nyttig å ha som standardinforma-sjon for å sikre at vaksinen er effektiv.

Gode svar til «ukjent kunde»Undersøkelser med «ukjent kunde» viser at 92 prosent av de ansatte i Apo-tek 1 nå gir standardinformasjonen når kunden kjøper hydrokortisonsalve.

– Vi har gjort flere slike målinger. De viser at informasjonsnivået løftes, mener Frigaard.

– Betyr dette mindre behov for farmasøyter, når apotekteknikere nå kan informere kunden basert på stan-dardopplysninger fra kjeden?

– Vi trenger flinke medarbeidere i apotekene, uansett utdanning. Standard-informasjon er kun et minimum av info - rmasjon som gis uoppfordret til kunden. Farmasøytene er avgjørende for å vurdere og besvare mer kompliserte oppfølgingsspørsmål fra kunden. Standardinformasjonen inviterer til dia-log med kunden om legemiddelbruk. Kunder skal oppleve merverdi når de handler legemidler hos en faghandel og få trygghet for hvordan det skal brukes riktig, sier Frigaard. ●

n Av Bjørn Kvaal

Det nyåpnede apoteket i akershuskom-munen og de andre utsalgene i Apotek 1 -kjeden, har i to år fått egen informa-sjon fra kjedekontoret om 30 ut valgte legemidler og handelsvarer.

Glemmer spørsmålKjeden har valgt ut disse produktene fordi feil bruk kan gi redusert effekt el-ler alvorlige bivirkninger. Samtidig skal økt oppmerksomhet rundt informasjon bidra til at de ansatte tenker enda mer på at de skal gi relevant informasjon til kunden om alle varer som selges.

– Til tider er det travelt på apoteket. Jeg har tatt meg i etter at kunden har gått at jeg burde ha gitt tilleggsopplysninger eller stilt flere kontrollspørsmål, sier apoteker Lisa Lundstrøm i Apotek 1 Kolbotn.

Vil ha færre oppslagKjedens mål er at god rådgivning til kunden skal øke skillet mellom apotek og det reseptfrie legemiddelsalget i dag-ligvareforretninger. Det vil gi kunden mer positive opplevelser rundt apotekbe-søket. I tillegg styrker det informasjons-plikten apotekene har og redusere faren for feil bruk av medisiner.

Fakta

• Apotek 1 har valgt ut 15 handelsvarer og reseptfrie legemidler og 15 reseptpliktige legemidler. Alle apotekene i kjeden får ekstra og oppdatert informasjon om disse varene.

• Standardinformasjonen er del av instruksen for salg av legemidler og handelsvarer i Apotek 1s Kvalitetssystem.

• Målet er å øke muligheten for at kunden får viktig informasjon om riktig bruk og redusere faren for bivirkninger.

• Faglige vurderinger ligger bak utvelgelsen og informasjonen Apotek 1 har laget.

Apoteker Lisa Lundstrøm (til venstre) i Apotek 1 Kolbotn og fagsjef Christine Frigaard i Apotek 1 med noen av varene som nå får økt oppmerksom-het. (Foto: Bjørn Kvaal)

En rolle i helsevesenet«Bedre helsetjenester med bedre samhandling. Hvilken rolle skal apotekene og far-masøytene spille?» var tittelen på foredraget til statssekretær Dagfinn Sundsbø på Legemid-deldagen. Fikk vi endelig svar på spørsmålet?

Forløpsgruppe Riktig LegemiddelbrukApotekforeningen er invitert med i en arbeidsgruppe som skal se på Riktig Legemiddelbruk i forbindelse med samhandlings-prosjektet.

Helseminister Bjarne Håkon Hansen lanserte i august 2008 sin samhandlingsreform, som opprinnelig skulle legges frem 1.april. Regjeringen fant det imidlertid hensiktsmessig at samhandlingsreformen ble lagt fram i form av en stortingsmelding for å sikre en bred politisk behandling av meldingen. Arbeidet har derfor tatt litt lengre tid og meldingen vil bli lagt fram i slutten av juni. Apotekforeningen hadde i mars et møte med statssekretær Ellen B. Pedersen hvor det ble lagt fram tiltak man mener vil kunne redusere feil legemiddelbruk og gi bedre samhandling mellom farmasøyt og lege. Innholdet i tiltakene kan leses i forrige nummer av tidsskriftet.

Apotekforeningen deltar i denne arbeidsgruppen, Riktig Legemiddelbruk. Det er totalt satt ned 13 forskjellige arbeidsgrupper som skal se på systemer som understøtter helhet i pasientforløpene, hvorav en av gruppene omhandler legemiddelbruk. Apotekforeningen deltar i denne arbeidsgruppen, Riktig Legemiddelbruk. Arbeidsgruppene skal komme med innspill i siste fase av samhandlingsmeldingen, men først og fremst bidra til gjennomføringsdelen av samhandlingprosjektet. Arbeidet som gjøres i gruppene vil også være med å danne grunnlag for arbeidet med ny nasjonal helseplan 2011–2015. Arbeidsgruppen Riktig Legemiddelbruk består av en bred tverrfaglig gruppe som representerer alle involverte aktører. Farmasøyter er godt representert i gruppen, både med representanter fra NFF, Sykehusfarmasien, Helsedirektoratet og Apotekforeningen. Gruppene skal ferdigstille sitt arbeid innen 1.juli. ●


Legemiddeldagen 2009Side 26 | Nr. 2 2009 | Apotekforeningens tidsskrift


Målet er riktig behandling, på riktig sted og til riktig tid. Men de fleste av dagens kommuner er for små til å kunne påta seg ansvaret alene. Samhandlingsrefor-men vil kreve at kommuner samarbeider tettere. Begrepet «Helsekommuner» er lansert.

Befolkningen blir eldre, og kroni-kergruppene større. Spesielt store er utfordringene innen Rus, Psykiatri, Dia -betes og KOLS. Her er forebygging vik-tig. Behovet for tidlig innsats kan nesten ikke overvurderes. Som eksempel kan man bruke diabetes, hvor riktig og tidlig behandling kan forebygge nyreskade og dermed dialyse og eventuell nyretrans-plantasjon.

Flere fastlegerSamhandlingsreformen fastslår at det trengs mange flere fastleger. Fastlegene bør ha færre listepasienter, og de bør på-legges mer arbeid i sykehjem, skolehel-setjeneste og på helsestasjon. Fastlegen er en sentral aktør, men det er viktig at legen samarbeider med de andre faggrup-pene i kommunehelse tjenesten, slik at det blir en styrking av tverrfaglige team. Det vil være hensiktsmessig å bygge opp lokalmedisinske sentra i kommunene som skal være et samarbeidspunkt mel-lom primær- og spesialisthelsetjenesten. Samhandlingsreformen vil foreslå en opptrappingsplan for forebyggende hel-setjenester og det vil være viktig å sørge for at de økonomiske ramme verkene er på plass. Det blir en satsning på lokale lærings- og mestringssentra, veiledning og lavterskeltilbud. ●

n Av Hilde Ariansen, Apotekforeningen

Apotekbransjen har i mange år ønsket seg svar på hvilken rolle apotekene og farmasøytene skal spille i samhandling med den øvrige helsetjenesten. Skulle statssekretæren nå endelig gi oss svaret vi har ventet på i alle disse årene? Det var kanskje ikke å forvente, og svaret fikk vi heller ikke. Derimot fikk vi en åpen invitasjon til å melde oss til tjeneste, finlese meldingen og å gi klar beskjed om hva farmasøyter og apotek kan bidra med i de ulike deler av sam-handlingen.

– Stortingsmeldingen kommer ikke til å inneholde så mye om apotek og farma søyter, men «vår tid ville komme», meldte Sundsbø.

På Legemiddeldagen tegnet stats-sekretær Dagfinn Sundsbø i Helse- og omsorgsdepartementet det store bildet av helsesektorens utfordringer og den rødgrønne regjeringens svar på disse utfordringene.

HelsekommunerNorge bruker mest i verden på helse, men får ikke mest helse igjen for hver krone. Det er systemet det er noe galt med. Formålet med samhandlingsrefor-men er mer helsetjenester og behand-ling der folk bor. Innbyggerne skal få flere spesialiserte helsetjenester lokalt, både når det gjelder forebyggende hel-searbeid, behandling og oppfølging av kronisk syke og eldre. Det innebærer at oppgaver skal flyttes fra spesialisthel-setjenesten til kommunehelsetjenesten.

Kommentarer fra apoteknæringen:

Det statssekretæren unnlot å si om samhandling i foredraget sitt på legemiddeldagen som invol-verer apotekene og farmasien, ble til gjengjeld tydelig presisert i tre kommentarer fra folk som står apotekene og farmasøytene nær.

1. Britt Flem, apoteker ved Vitus - apotek Bien i Ålesund, la vekt på at farmasøyter i apotek kan bidra til mindre lidelser for pasienten og redu serte kostnader for samfunnet ved gjensidig og strukturert samarbeid, bl.a. gjennom systematisk bruk av legemiddelsamtale og tett samarbeid om brukere av hjemmebasert omsorg. Kjernevirksomheten har vært og skal fortsatt være reseptekspedisjon og rådgivning om bruk av reseptpliktige legemidler. Vi skal ikke nedvurdere det gode helsearbeidet som gjøres overfor kunder som trenger råd om handelsvarer og reseptfrie legemidler, men det er overfor reseptkunder og spesielt kronisk syke vi kan høste de store gevinstene av økt samhandling.

2. Sykehusfarmasimiljøet i Norge har mange gode eksempler og erfaringer fra samhandling mellom lege og farmasøyt. Sykehusapotekene HF presenterte et prosjekt på Akuttgeriatrisk avdeling på Aker sykehus som de begynte med i år. Dr.med. Vibke Lilleby fortalte om sitt samarbeid med klinisk farmasøyt Marianne Lea. Lea har utarbeidet noen kriterier for utvelgelse av pasienter til legemiddelsamtaler. Hovedkriteriene for legemiddelsamtale med farmasøyt er at pasienten enten bruker 6 substanser eller mer, bruker inhalasjonspreparater, særlig etter reinnleggelser på grunn av KOLSforverring eller skal ha oppstart av Marevan. Farmasøytens deltagelse i previsitt og samhandling med legen bidrar til færre legemiddelrelaterte problem og gjennom legemiddelsamtale får pasientene bedre innsikt i sin sykdom og forståelse for legemiddelbehandlingen.


▲


3. Avslutningsvis presenterte Margrethe Sunde, kjededirektør i Apotek 1, en verktøykasse for bedre samhandling. Hele hennes innlegg følger her:

Kjære kollegaer – kjære statssekretær.

Takk for et utfordrende og spennende innlegg. Men først og fremst takk for dette århundrets beste tenketank i helsetjenesten – et krafttak for samhandling. Noe aktivt – utfordrende og som møtes med forventning….

Jeg tenkte at jeg sent på dagen ville hjelpe dere litt i innspurten på meldingen. Alt viktig arbeid forutsetter godt verktøy – og det må jeg også forsikre meg om at du har. Verktøykassen (les apotek) er dessuten en skammel slik du ønsket deg mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Kjære Dagfinn – i denne verktøykassen finner du følgende:

Først vil jeg gi deg en – kalkulator så dere kan regne ut hvilke av mange mulige incentivmodeller som er best. Vårt klare råd er at det innføres økonomiske incentivmodeller som fremmer samhandling i alle deler av helsetjenesten – inkludert apotek.

Så vil jeg gi deg en – nøkkel – med tilgang til hjerte & hjerne hos de 6500 autoriserte helsepersonell i apotek som hver eneste dag møter, veileder og løser legemiddelrelaterte problemstillinger for mer enn 200 000 kunder/pasienter. Over 45 millioner årlige kundebesøk i lavterskel helsetjeneste som apotek er. Nederst i trakta for samhandling – tett på kunden. Apotekene er nettopp det du ønsket – nær der kunden bor og lever.

Opp av kassen gir jeg deg så et potent og viktig verktøy. En – ubegrenset mengde multidose eller endose. Det er det enkeltvirkemiddelet som raskest ville redusere feilbruk av legemidler hos eldre i og utenfor institusjon, for ikke å snakke om redusere svinn og lagerhold av legemidler som kastes.

Så vil jeg gi deg en – lommebok. Den symboliserer alt dere kan spare på å innføre obligatoriske legemiddelgjennomganger/legemiddelsamtaler foretatt av farmasøyt i apotek for alle som bruker mer enn 5 legemidler samtidig på trygdens regning. Gjennomføres i primærhelsetjenesten av det lokale apotek etter fastsatte takster og i nært samarbeid med pasientens fastlege. Ref. den ferske rapporten fra ditt fylke – Bærum foregangskommune.

Opp av denne kassen vil jeg også trekke en – fargerik bred penn. Det er en påminnelse om at det er det eneste dere trenger for innføring av generisk forskrivning på alle 28 millioner resepter i året slik at lege – farmasøyt – pasient – produsent og myndigheter kunne bruke tid og krefter på å diskutere effekt – behandling – riktig bruk og tilpasset dosering istedenfor merkenavn, generiske alternativ og priser.

Så en liten – løve….til ettertanke og inspirasjon om prinsippene om LEON (Laveste Effektive OmsorgsNivå) som har vært førende for all norsk bistand på helse i en generasjon, men som av en eller annen grunn ikke synes å gjelde i Norge. Hvordan kan farmasøyten, apotekteknikeren og apoteket brukes mer aktivt til utøvelse av helsehjelp slik at vi samlet får mer helse ut av hver krone. Legemiddelsamtaler – røykesluttrådgivning – diabetesoppfølging/blodsukkermåling – LAR – Astma/KOLS – reisemedisin….Dette lar seg enkelt regne hjem, men forutsetter vilje og evne til å tro på det og innføre offentlige takster for bruk av ekspertisen i apoteket.

Og sist og aller mest – denne verktøykassen er fylt til randen med – olje. Universalolje til smøring. Bjarne Håkon Hanssen har i et innlegg på sin gode «samhandlingsblogg» sagt at fastlegen skal være motoren i samhandlingsreformen. Det er viktig og riktig. Men motorer må pleies – renses – repareres og oljes. Her finner du derfor 6500 liter smøreolje til å pleie drivverket i samhandlingsreformen. En liter for hver av de kompetente farmasøytene og apotekteknikerne i apotek i alle landets kommuner som bør brukes. Apotek er en kritisk innsatsfaktor. Primærapotek og sykehusapotek er klare til å bidra. Har dere råd til å la være og bruke denne ressursen?

Lykke til med samhandlingsreformen. ●


Canesten® klotrimazol anvendes ved soppinfeksjon i skjeden forårsaket av gjærsoppen Candida. Les pakningsvedlegget nøye og kontakt lege hvis du ikke har hatt soppinfeksjon før eller om du er gravid.

1-dags behandling av underlivssoppCanesten® 1-dags kombinasjonspakning inneholder både krem og vagitorie (stikkpille). Det er som regel ikke nok kun å behandle med krem utvendig. Soppen som fi nnes inne i skjeden må også behandles, ellers kommer soppinfeksjonen lett tilbake. Med bare én enkelt behandling fjerner vagitorien irriterende symptomer som kløe og svie i tillegg til at den kurerer infeksjonen. Canesten kjøpes reseptfritt i apotek. Les mer på www.canesten.no

Underlivssopp?

02

-09

-00

57 NO



Felles kvalitets standard i apotekTilliten de apotekansatte har i befolkningen er svært høy, i følge Apotekbarometeret. Apotek er en merke-vare man skal ta godt vare på og en overordnet felles kvalitetsstandard for alle apotek i Norge er viktig. Det har bransjen hatt siden 2003. Nå er tiden inne for en struktur med plass til flere standarder.

FIP/WHO – Good Pharmacy Practice in Community and Hospital Settings

Nordiske retningslinjer for god apotekpraksis

Bransjestandard for virksomhetsområder

Resept og rekvisisjon Egenomsorg Rasjonell legemid-delforskriving og -bruk

Helsefremmende og forebyggende virksomhet

NB: Dette er kun eksempler på ulike bransjestandarder for arbeidsprosesser, helsetjenester osv. som kan bli aktuelle å utvikle fremover.

Legemiddelsamtaler RFL-info Farmasøytisk tilsyn Individuell røyke-sluttveiledning

Generisk bytte Rådgivning til foreldre og barn, jf brosjyreserien

Farmasøytisk tilsynSykehjem

Diabetesrisiko

Signering i reseptu-ren

Farmasøytutlevering av orlistat m.fl

Bivirkningsrap-portering

Pandemi

Astmaveiledning Falske resepter

LAR

Håndtering av interaksjoner

Diabetes oppfølging

Apotek og kjeders egne standarder, prosedyrer og tjenester

Tjenester som blir

realisert i forbindelse med prosjektet Helsehjelp i apotek bør bli egne bransjestand

arder.

og det har dukket opp spørsmål om hvordan bransjen best skal håndtere falske resepter.

I Bransjestandard for apotek (BRA) fra 2003 er apotekvirksomheten inn-delt i fire hovedområder: Resept og rekvisisjon, Egenomsorg, Rasjonell legemiddelforskrivning og –bruk og til sist Helsefremmende og forebyggende virksomhet. I tabellen under er det eksempler på mulige bransjestandarder i fremtiden, systematisert ut i fra BRA 2003:

Det virker som om det er en økende interesse for å bygge opp felles retn-ingslinjer og prosedyrer for å sikre den grunnleggende apotekkvaliteten. Bransjen er allerede i ferd med å definere bransjestandarder på et mer detaljert nivå enn tidligere. Det jobbes med utviklingen av tjenester i apotek som skal være bransjeovergripende og hvor forutsigbar kvalitet gjennom felles tjenestestandarder er viktig. APRIORI er et felles varslingssystem og bransje-standard for legemiddelinteraksjoner


Felles kvalitets standard i apotekFalske resepter

I disse dager jobbes det med å ferdigstille en bransjestandard for falske resepter. Hensikten med standarden er å bidra til å demme opp for falske resepter ved å sikre hensiktsmessig håndtering av slike resepter i apotek.

Hensikten med bransjestandarden er at den skal bidra til at:

• reseptforfalskninger oppdages, bl.a. gjennom varsling til naboapotek• reseptforfalskninger politianmeldes

• bransjen skaffer seg oversikt over omfanget av falske resepter

Standarden går kort fortalt ut på at ved mistanke om en falsk resept, skal rekvirent kontaktes først. Hvis mulig skal resepten holdes igjen i apoteket, alternativt en kopi. Enhver reseptforfalskning bør politianmeldes. Forfalskningen politianmeldes ved å fylle ut og sende inn forenkelt skjema, eller anmeldes ved personlig fremmøte på politistasjon eller lensmannskontor. Apotekforeningen kommer tilbake med utfyllende informasjon om standarden når den er ferdig. ●

Prinsipper i de nye standardeneDe nye standardene skal representere grunnstandarder for prosedyrer, tje-nester eller lignende som utføres i eller tilbys av apotek. Slik vil standardene definere en ramme, et minimums-innhold og angi en grunnkvalitet for aktiviteten. Dermed vil befolkningen kunne være sikret at for eksempel alle apotek som driver individuell røykesluttveiledning faktisk tilbyr den samme grunntjenesten, det vil si at den som et minimum inneholder de samme elementene og utføres innenfor de rammer som standarden setter.

Bransjestandardene skal bygges opp etter samme lest som en kvalitets-standard og skal inneholde følgende informasjonselementer:

Tittel –Vedtaksdato og -nummer –Faglig revisjon - dato –Lovgrunnlag og litteratur –Hensikt –Ansvarsforhold –Kompetansekrav –Standard (Metode/selve prosedyren –eller tjenesten)Vedlegg – ●

Retningslinjene for God Apotekpraksis er basert på prinsippet

om at kundens/pasientens behov og for ventn inger skal stå i sentrum for apotekenes arbeid.



grønt | punkt

Apotekenes gratis-passasjererAlle som importerer varer med emballasje i Norge bør ha ambisiøse mål om innsamling og gjenvin-ning. Apotekene er blant de flinkeste i klassen, men blant parallell- og kopimedisinimportørene er det mange gratispassasjerer.


I år fokuserer Grønt Punkt Norge AS (GPN) spesielt på apotekbransjen. Samtlige apotekgrossister er medlem-mer i GPN. Dessuten er også mange medisinimportører og produsenter med-lemmer. I tillegg er Alliance/Boots og Apotek Norge kontrollmedlem i GPN. Det vil si at de stiller krav til sine leverandører om at de også må være medlem i GPN.

Verre er det med kopi- og parallell-importørene.

– Så vidt jeg vet er ingen slike impo r- tører medlem hos oss, sier administre-rende direktør Jaana Røine i GPN.

Konkurransevridende– Dette må vi gjøre noe med. Er alle medlemmer, er det for det første bra for miljøet og i tillegg rettferdig. Dagligva-rebransjen har tatt mye ansvar når det gjelder finansiering av returordningene for emballasje og står for over 65 prosent av vederlagssummen som blir betalt. Det er uheldig at bedrifter sitter på sidelinjen og høster fordelene, uten å være med og betale kostnadene.

Hun forteller at målet er å få flere

medlemmer, blant annet gjennom å verve flere kontrollmedlemmer.

– Vi jobber nå for at apoteker og grosisster som er medlemmer hos oss også stiller krav til sine leverandører om å være medlemmer hos GPN, sier Røine. Hun forteller at blant andre Miløverndepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Statens forurensningstilsyn nå har blitt kon-trollmedlemmer.

Det nytterGPN jobber hardt med å oppnå gjen-vinningsmålene for brukt emballasje som staten pålegger dem. I fjor hadde de blant annet som mål å samle inn 80 prosent av all plastemballasjen, hvor 30 prosent skal materialgjenvinnes og 50 prosent skal energiutnyttes.

– Dette målet nådde vi i fjor. Men vi klarer det ikke uten alles hjelp, sier Røine. Jeg har arbeidet med returord-ninger i 12 år, og det har i løpet av disse årene skjedd en stor bevissthetsendring. Heldigvis forstår stadig flere at det er bra for miljøet om vi klarer å gjenvinne emballasjen vi bruker, avslutter hun. ●

Grønt Punkt Norge AS

Et nonprofit selskap som sikrer finansieringen av returordningene for plast, metall, og glassemballasje,emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. I tillegg drifter GPN innsamling og gjenvinning av plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong.

Emballasjeavtalen som ble inngått på 90tallet mellom næringslivet og Miljøverndepartementet forplikter næringslivet til å nå ambisiøse mål for innsamling og gjenvinning av emballasje. Grønt Punkt Norge er et viktig redskap for næringslivet for å oppfylle disse avtalene.

Standard medlemskap

Alle virksomheter som bruker emballasje på sine produkter eller importerer emballerte produkter.

Kontrollmedlemskap

Medlemmer som stiller krav til sine leverandører om at de må være medlem hos Grønt Punkt Norge.

Grønt Punkt Partner

For kontrollmedlemmer som ønsker å ta i et ekstra tak for miljøet, med blant annet aktiv miljøarbeid også i egen bedrift.


portrett | Bjørg Simonsen

Drar fra Boots til hyttaHun startet med å produsere b-vitamintabletter i apotekets tablettmaskin, og avsluttet med å åpne landets første Boots-apotek. Bjørg Marit Simonsen ser fram til å bytte ut apoteket med hytta.

Navn: Bjørg Marit Simonsen

Alder: 61 år

Sivil status: Enke, to sønner, tre barnebarn

Bosted: Lørenskog

Stilling: Driftskonsesjonær ved Bootsapoteket på Lillestrøm. Avtalefestet pensjon fra 1. juli 2009

Utdanning: Reseptar i 1969, cand.pharm i 1986

Hvorfor valgte du denne utdanningen? – Jobben som sommervikar på apoteket på Lambertseter var veldig spennende, derfor ville jeg bli reseptar. Men senere følte jeg at denne utdanningen ga meg et overblikk, men ikke nok innsikt i farmasien. Derfor begynte jeg på farmasistudiene

Hobby: Hytta på Sjusjøen, bøker, sykkel og skiturer og Lions



Nå har det vært nok ombygginger for Bjørg Marit Simonsen, etter at hun åpnet landets første Boots-apotek i fjor. Til sommeren starter 61-åringen med avtalefestet pensjon og mere liv på hytta på Sjusjøen. (Foto: Bjørn Kvaal)


n Av Bjørn Kvaal

Simonsen har vært med på flere større omstillinger:

1995: Ble ansatt som informasjons-•farmasøyt i et stort apotek på Lille strøm med 40 ansatte inkludert to filialer, bandasjistavdeling og pro d uksjonsavdeling.2003: Bygger ned lokalene, ned-•bemanner og produksjonen flyttes.2008: Ny ombygging, åpner landets •første Boots-apotek

Det har vært spennende å være med på omstillinger. Men det har også tatt kref-ter. Nå er Simonsen klar for avtalefestet pensjon.

Eldre og legemidlerPå det personlige planet er det to ting som særlig har preget henne. Hun var en beskjeden reseptar som helst ville jobbe bakerst i lokalene. Men så tok hun cand.pharm-utdanning i 1986. Hov edfaget var om eldre og legemidler.

Dette skjedde samtidig med at hel-semyndigheten for alvor fikk øynene opp for eldrebølgen og eldres behov for riktig legemiddelbruk. Det sendte Simonsen land og strand rundt der hun holdt kurs og foredrag om temaet.

Sakte vokste troen på egen kunnskap, selvtilliten og evnen til å formidle.

Døde i skiløypaDen andre viktige hendelsen var da Simonsen ble enke 44 år gammel.

– Jeg var hjemme og pyntet juletreet sammen med den eldste sønnen vår, forteller hun.

Da ringte telefonen. Mannen hennes var funnet død i skiløypene nær hytta på Sjusjøen. Yngstesønnen og en kamerat av ham var også med på turen, men det var andre som fant Simonsens ektefelle i løypa.

Mannen var 46 år og hadde ikke fått varsler om hva som skulle skje. Han var godt trent og levde sunt.

Kom ut til venner– Jeg var flink til å komme meg ut og var mye sammen med venner og kol-legaer i tiden etterpå. Jeg meldte meg inn i Lions. Dette hjalp meg igjennom sorgen, forteller hun.

Simonsen har lang fartstid som driftskonsesjonær. Selv om kjedekon-toret har regionale samlinger for denne gruppen, har hun savnet en faglig forankring.

– Vi faller mellom flere stoler. Hver-ken farmasøytenes fagforening eller Apotekforeningen har vært stedet hvor vi har hørt ordentlig hjemme, sier hun.

Forsømt bøkeneSom leder av et stort apotek har admi-nistrasjon gått på bekostning av tiden som kreves for å holde seg faglig opp-datert.

– Jeg kunne ha redusert det daglige ansvaret mitt ved å jobbe som farmasøyt noen år til, men det ville likevel vært krevende. Da måtte jeg ha brukt mye tid på å oppdatere meg. Det er jeg ikke motivert for nå, sier hun.

I stedet vil hun bruk tid på venner, Lions, barnebarna, bøker og reiser.

– Bjørg kan litt om alt, sier sviger-datteren.

– Hun er dønn lojal og et godt men-neske, forteller en venninne.

– Hun har vært en god kollega og lytter. Det er ikke lite frustrasjon hun har måttet høre fra meg, sier en kollega.

Glad i menneskerSelv gleder Simonsen seg til å bli pensjonist, men er spent på hvordan det blir til høsten når dagene blir kortere og kaldere.

– Jeg liker å jobbe i team. Det er hovedgrunnen til at jeg har jobbet mange

år i apotek, og derfor har medlemsska-pet i Lions og humanitære arbeidet her vært så givende, sier hun.

Dette vil hun fortsette med. Og så ser hun fram til å bruke hytta mer og ta helger som starter på torsdag og ender på tirsdag, gjerne sammen med barnebarna.

– Hva gjør deg mest glad i arbeidet?– Når lagarbeid lykkes og kunden

takker oppriktig for god hjelp.– Hva frustrerer deg mest?– Tre ting: Ved kjededannelsen

havnet plutselig gode kolleger hos konkurrerende kjeder. Det gjorde det vanskelig å være like åpen om drift og økonomi. Det oppstod en avstand mellom oss. Det har også vært nega-tive oppslag i media som har vært vanskelig å forstå innholdet av og å forklare for ansatte, kunder og venner. Sakene har vært innfløkte og jeg vet ikke hva som har vært riktig og feil. Jeg føler vi blir mistenkeliggjort uten å vite om oppslagene er sanne. Det går inn på meg. For det tredje er jeg ingen typisk selgertype. Derfor har jeg ikke vært den ivrigste i kjedens interne salgskonkurranser.

– Du får fri med lønn i seks måneder for å videreutdanne deg. Hva ville du ha studert?

– Historie og bunadssøm. – Hva gjør du om fem år?– Da er jeg pensjonist og har forhå-

pentligvis gode dager.– Hva ville du gjort med apotek-

bransjen, hvis du var helseminister for en dag?

– To ganger har jeg bedt om salt-vannsnesespray i dagligvareforretnin-ger, begge ganger har jeg blitt anbefalt Otrivin. Jeg ville derfor ha innført bedre kontroller på legemiddelsalg utenom apotek. Også ville jeg ha inn-ført refusjonsordning for helsetjenester i apotek. ●



Legemiddeldagen 2009Årets Legemiddeldag gikk av stabe-len 7. mai i Forskningsparken. Om-trent 150 personer hadde tatt turen den regntunge morgenen. Program-met i år var tredelt, med ny prisun-dersøkelse fra SNF, omreguleringen av det svenske apotekmarkedet og sam-handlingsreformen til Helse- og om-sorgsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Årets program:Ny prisundersøkelse fra SNF: Er legemidler fortsatt •billigst i Norge? Ved Kurt Brekke, SNFLegemiddelpriser i Norge sett fra legemiddelindustriens •ståsted Ved Per Olav Kormeset, fung. adm.dir., LMIApotekforeningens kommentar om legemiddelpriser i •Norge Ved Oddbjørn Tysnes, Apotekforeningen

Forestillinger om fremtidens farmasøytiske praksis •Ved Claus Møldrup, Professor, Københavns Universitet

Et nytt apotek-Sverige fra 1. juli •Ved Johan Wallér, adm. dir., Apoteket ABHvordan blir fremtidens apotekmarked i Sverige – sett •fra et svensk farmasøyt ståsted Ved Carin Svensson, leder, Sveriges FarmacevtförbundDen svenske apotekreformen sett med norske kjedeøyne •Ved Arne Øverby, styreleder, NMDDebatt: Konsekvenser av omreguleringen i Sverige •I panelet: Johan Wallér, Apotek AB, Arne Øverby, NMD, og Carin Svensson, Sveriges Farmacevtförbund

Bedre helsetjenester med bedre samhandling: Hvilken •rolle skal apotekene og farmasøytene spille? Ved Dagfinn Sundsbø, statssekretær ved Helse- og omsorgsdepartementetKommentarer fra apoteknæringen•

legemiddel | dagen

Leg

em

idd

eld

ag

en

20

09


legemiddel | dagen

Framtidens farmasøytiske praksis

apotekene er beste til å utføre, og skis-serer følgende scenario:

Pasienten går til legen, som gir pasienten en diagnose og en resept på et legemiddel.

Legen forteller dette til farmasøyten. Deretter produserer farmasøyten data om pasienten, som blir kryptert og sendt til legemiddelselskapet som produserer produktet spesialtilpasset pasienten. På apoteket får pasienten hjelp med legemiddelet og blir introdusert for ser-vicepakken som følger med produktet.

– Dette betyr at vi trenger en sterkere faglighet hos farmasøytene, sa han.

– Det er denne typen service som apotekene kan ta betalt for i fremtiden. Apotekene blir underleverandører. Myn-digheten ligger bak som en kontrol-lerende instans, sa Møldrup.

Ikke plass til kunderMange apotek i dag har ikke plass til å være en slik servicebedrift som fremtiden krever, i følge Møldrup, og de retter for lite oppmerksomhet mot kundene. Han viser til at mange apotek

er bygget opp med for liten plass til selve servicedelen, nemlig der hvor kunden oppholder seg. Lageret er det som tar opp mest plass. Han trekker frem restauranter som et godt eksem-pel på en servicebedrift med kunden i fokus. Her er størstedelen av restau-ranten brukt til bord hvor kunden kan sitte. Kjøkkenet, produksjonsdelen, er liten i forhold.

– I tillegg kan vi holde bedre kontakt med kunden når han ikke er i apoteket. Her er det mange måter å monitorere kunden på, for eksempel gjennom en påminnelse på sms at resepten snart er brukt opp, sa han.

Noen bråkehoderMøldrup avsluttet med at farmasøyter må bli mer ydmyke.

– Apotek er underleverandører. Men apotekfarmasøyter har sterk faglig stolt-het og ser på seg selv som eksperter på legemidler. Det er det flere andre som også gjør, blant annet legene og legemid-delindustrien. Vi må huske på at vi er utlevererne. Vi blir nok sett på som noen bråkehoder som ringer legen og sier at de har gjort feil på resepten. Det skaper ikke gode forhold for kommunikasjon med legene. Farmasøyten bør heller satse på å tilby legene bistand til behandlingen av pasientene, avsluttet Møldrup. ●

Claus Møldrup er farmasøyt og professor ved Universitetet i København. I tillegg driver han reklamebyrå.

Gratis legemidler er fremtiden for den farmasøytiske praksis, skal vi tro Claus Møldrup, Professor ved Københavns Universitet. Ta betalt for service, var hans råd på Legemiddeldagen.


Legemiddelselskapene sitter alle rede på gode produkter. Tiden for store, nye produkter, de såkalte «block busters» er forbi. Derfor tror Møldrup heller at industrien vil videreutvikle de eksiste-rende produktene slik at de blir enda bedre og deretter markedsføre nye til-bud og tjenester knyttet til pillen, heller enn selve pillen.

– Medisinene blir gratis, mens kun-dene betaler for servicen som ligger bak produktet. Vi får en ny forbrukergruppe, sa Møldrup.

Pilleservice– Jeg tror vi vil få se såkalte pille-servi-cepakker. Kunden abonnerer på pil len gjennom et månedsgebyr, men får i til-legg tilbud om en rekke tjenester. Dette kan være gratis treningsveiledning på helsestudio, kostholdsråd, gratis bytte av medisin hvis den ikke virker osv, sa han.

Denne servicen mener Møldrup at

Apotekreform i SverigeNå er dere vel nyfikne, spurte stabsdirektør Johan Wallér i Apoteket AB deltakerne på Legemiddelda-gen. Nå skal jeg berette litt om Apoteket AB og den nye situasjonen i Sverige.


Wallér begynte foredraget sitt med å fortelle at Apoteket AB har vært posi-tive til en omregulering av markedet i Sverige for å øke tilgjengeligheten av legemidler siden spørsmålet kom på banen.

Oppgaver i 2009Apoteket AB har tre viktige oppgaver i 2009:

Sikre trygg legemiddelforsyning –Bidra til at målene med omreguler- –ingen nåsBygge et konkurransedyktig Apo- –teket AB for fremtiden

– Vi blir et betydelig mindre foretak og kommer dermed til å kunne konkurrere på lik linje med de øvrige aktørene, sa han, men fortalte også at perioden fram til omstillingen og salget av apotekene er gjennomført kommer til å bli en stor påkjenning fra Apoteket AB og deres medarbeidere.

– Vi går fra å være nesten 9 000

ansatte til å bli 2 200 ansatte. Jeg tror det er hardere å strukturere ned enn å bygge opp en apotekkjede, sa Wallér.

Konkurransedyktig Apotekene skårer svært høyt på baro-metre som måler kundetilfredshet i Sverige. Nå som det er en ny markeds-situasjon, mener Wallér det spesielt viktig å passe på at kundene forblir fornøyde. I 2009 forventer de å bygge 330 nye apotek. Kunden er i fokus når Apoteket AB nå utvikler bredden i sortimentet, produktene og butikkene.

– Vi ønsker å utvikle tjenester og rådgivning innenfor helse og legemid-ler. I tillegg skal vi etablere virksomhet i Norge, sa han, uten å gå nærmere inn på det siste punktet.

– Vi får 35 prosent markedsandel. Vi er berett på hard konkurranse fra både internasjonale aktører og de som starter egne foretak, sa Wallér, og avsluttet med å si at det til syvende og sist blir kunden som velger. ●

Omstruktureringen av Apoteket AB

Apotek i Apoteket AB

Apoteket AB får beholde • 315 av dagens 916 apotek/Apoteket Shop

Utøver disse regner Apoteket • AB med å åpne ytterligere cirka 15 helt nye apotek

Det (330 apotek) tilsvarer ca • 35 prosent av dagens apotek/Apoteket Shop

Små foretaksapotek

150 apotekene går over i et • datterbolag 1. juli

Dette bolag kommer til å bli • overført fra Apoteket AB til et annet statlig bolag. Apotekene kommer senere til å selges et og et av gangen til enkeltentreprenører.

Trolig vil utsalget av enkelt• foretakene sluttføres noe senere enn salget av de andre gruppene.

De 150 apotekene tilsvarer • 16 prosent av dagens apotekmarked

Det er «Omstruktureringsbo• laget» som har ansvaret for denne prosessen.

legemiddel | dagen

Legemiddeldagen 2009Side 38 | Nr. 2 2009 | Apotekforeningens tidsskrift


– Endelig etter 38 år kjennes det som om det er nyttårsaften. Nå kan vi få lov til å gjøre noe nytt og utvikle markedet, sa Carin Svensson, leder i Sver-iges Farmacevt förbund.

Forbundet har ønsket en avregulering av markedet siden 1998. De har jobbet spesielt med tre punkter:

Bedre legemiddelbruk –Riktig kompetanse og flere apotek- –farmasøyter Et marked preget av mangfold og –småforetak

LegemiddelansvaretSveriges Farmacevtförbund er ikke fornøyd med den nye proposisjonens behandling av farmasøytkompetanse.

– Det står i proposisjonen at det bør

være en med master i farmasi som le-gemiddelansvarlig, men at det også kan være en person med annen godkjent kompetanse. Vi skulle gjerne ha sett at myndighetene satte kompetanse litt høyere, sier hun og håper at det blir en forandring på det senere.

Likevel tror hun tidene for farma-søyter i Sverige blir god i årene som kommer.

– Vi får et mangfold av arbeidsgi-vere og vår kompetanse kommer til å bli veldig etterspurt, sa hun.

Endelig!

legemiddel | dagen


▲


legemiddel | dagen

Litt mange kjøttbein

Personlig synes jeg det er litt mye politikk og litt mange kjøttbein til alle parter, var kommentaren Arne Øverby i NMD til omreguleringen av apotekmarkedet i Sverige. Han stilte seg med andre ord skeptisk til om den nåværende struktureringen kan bli en varig løsning. I tillegg stilte han spørsmålstegn ved om det i det hele tatt fantes aktører med nødvendig apotekkjedekompetanse og finansiell kapasitet stor nok til å kjøpe de store nasjonale knippene. Øverby mente det var mye vanskeligere å plutselig eie en hel kjede av apotek, enn Apoteket AB som må nedstrukturere og kvitte seg med apotek, og minnet om at alle de norske kjedene var bygget gradvis opp fra små enheter. Som et vesentlig poeng fra Sverige, trakk Øverby fram at det er større muligheter for at reseptarer kan være driftsansvarlig ved apotek enn i Norge. Øverby mente at markedet nok ikke var ordentlig i gang før i 2010, og han trodde heller ikke kundene kom til å merke forskjell. ●

Eget foretakDet svenske farmasiforbundet har eta - blert et eget Farmacevtföretag for å hjelpe de farmasøytene som ønsker å kjøpe og drive sitt eget apotek.

– Nå kan vi farmasøyter endelig realisere våre egne ideer. Og så blir det en stor andel av kvinnelige foretakere, tror Svensson.

Farmacevtföretaget skal hjelpe med-lemmer å bli egne eiere, for eksempel med det juridiske, med økonomi og IT. I tillegg skal de være en paraply når det gjelder prisspørsmål. Totalt har 650 personer meldt sin intereesse for å drive eget foretak. Idag er 200 farmasøyter med i Farmacevtföretagarna. 350 per-soner har gått på Farmacevtförbundets «starta-eget-kurser».

– Vi har med andre ord hatt stor interesse på kursene våre om å drive eget apotek, sa Svensson.

Farmacevtföretaget er tenkt drevet etter en ICA-modell.

Uavklarte spørsmålMen ikke alle spørsmål er avklart i dagens omreguleringsplan. Propo-sisjonen legger opp til at reseptfrie legemidler kan selges i dagligvarehan-delen fra 1. november. Men det er enda

ikke avklart hvilke legemidler det blir. Mange av de store kjedene som vur-derer å gå inn i det svenske markedet er spesielt opptatt av dette, da mye av apotekets lønnsomhet kommer fra salg av reseptfritt. Og så er det «Frågan som regeringen glömde»:

– Hvordan skal vi bedre legemid-delbruken? Dette skal utredes av Tandvårds- och Läkemedelsförmåns-verket (TLV). Vi er opptatt av å få til en takst for hver enkelt tjeneste, det vil si en «fee-for-service» etter den britiske NHS-modellen, avsluttet Svensson. ●

Legemiddeldagen 2009

Eierfordelingen i det svenske apotekmarkedet

Staten skal innledningsvis eie 51 prosent av apotekmarkedet fordelt på Apoteket 1. AB og et nyopprettet aksjeselskap.

Apoteket AB skal eie 330 apotek, noe som gir en markedsandel på 35 • prosent.

Et nytt statlig apotekselskap skal eie 150 apotek, med en markedsandel på • 16 prosent. I dette statlige selskapet er det åpent for individuelle apotekere, som kan eie inntil 99 prosent av sitt eget apotek. Dette selskapet skal med andre ord organisere entreprenører blant farmasøytene.

466 apotek skal selges til små og store aktører fordelt i 8 knipper, etter anbud2. sprosess. Disse privateide apotekene vil utgjøre 49 prosent av markedet.

2 store nasjonale knipper fordelt på 200 og 170 apotek, med en marked• sprosent på henholdsvis 21 prosent og 18 prosent.

3 regionale knipper fordelt på 21 apotek i Stockholmsregionen, 21 apotek i • Gøteborgregionen og 20 apotek i Skåne. Disse 3 knipper utgjør til sammen 6 prosent av apotekmarkedet.

3 mindre knipper som utgjør 4 prosent av markedet, fordelt på henholdsvis • 12, 12 og 10 apotek.


Legemidler fortsatt billig i Norge

legemiddel | dagen

– Ja, legemidler er fremdeles billig i Norge, konstaterte Kurt Brekke, da han presenterte SNFs prisundersøkelse på Legemiddeldagen 7. mai. Om de er bil-ligst, var et mer åpent spørsmål.

n Av Jostein Soldal, Apotekforeningen

Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), en virksomhet tilknyttet Norges Handelshøyskole, har sammenlignet prisene på legemidler mellom Norge og de ni landene som er utgangspunktet for maksimalprisene på legemidler i Norge. Oppdraget er gitt av Apotekforeningen, og undersøkelsen er en videreføring av den undersøkelsen SNF i fjor gjorde for Helse- og omsorgsdepartementet.

Robust metode– De viktigste forskjellene fra fjorår-ets undersøkelse, er at vi har brukt apotekenes innkjøpspriser i stedet for grossistene innkjøpspriser, og at vi har kunnet se på utviklingen i prisindekser og priser fra 2007 til 2008. De prisene vi har sammenlignet nå, gjelder 1. halvår 2008, sier Brekke.

Det finnes mange ulike måter å sam-menligne legemiddelpriser mellom land på, men den mest robuste metoden er i følge SNF å se på en volumveid gjen-nomsnittspris per virkestoff per dose. Slik får man justert materialet for ulike pakningsstørrelser og derav ulike priser per dose fra land til land, og man får et størst mulig sammenligningsgrunnlag.

Trinnpris gir lavest pris– Når vi ser på alle virkestoff på denne måten, ser vi at Storbritannia (UK) har den laveste gjennomsnittsprisen per dose, mens Norge er nest billigst. Sverige og Danmark er litt dyrere enn Norge, mens Belgia og særlig Irland har mye høyere priser enn Norge, kon-kluderer Brekke. (Se figur under)

På generikaområdet, viser SNFs undersøkelse at Norge er aller billigst om man bare ser på de legemidlene som er med i trinnprissystemet. Ser man på hele generikasegmentet, er Danmark og Storbritannia billigere enn Norge. – På

M=AUP-AIP

AUPUndersøkelsen viser at apotekmar-

ginen er blant de laveste i Norge. Bare danskene har en signifikant lavere margin enn Norge. Marginen på patent-legemidler er vesentlig lavere enn på generika, slik tilfellet også er i de fleste andre landene. ●

Legemiddeldagen 2009

spørsmålet om legemidler er billigst i Norge, kan vi hvert fall svare ja når det gjelder trinnprissegmentet, fastslo førsteamanuensis Kurt Brekke.

SNF har denne gangen sett grundi-gere på nivået på apotekmarginen per dose i de ti landene. Apotekmarginen er regnet som forholdet mellom apoteke-nes utsalgspris (AUP) og innkjøpspris (AIP):

Må ikke glemme kunden

Det er greit å få slått fast at legemidler er billige i Norge, sier Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen. Men det er jo også et paradoks at Norge som et høyinntekstland har blant de laveste prisene i Europa.

– Vi må ikke glemme hovedpoenget. Jo lavere avanse, jo mindre økonomisk grunnlag er det for veiledning av kunden. Vi må unngå flere ubalanserte kutt, sier Tysnes.

Gjennomsnittspris, bilateral indeks, generika

250

200

150

100

50

0

IrlandUK

Norge

Danmark

Sverige

Østerri

ke

Finland

Nederland

Tyrskland

Belgia

AUP per dose

AIP per dose


legemiddel | priser


Med lupe på lege middelpriseneRiksrevisjonen slår fast at norske legemiddelpris-er var lave allerede før de ble kuttet med ytter-ligere 113 mill kroner i 2008

riktig nivå. Riksrevisjonen har dessuten betraktet avansene som prosentpåslag på innkjøpspris fremfor antall kroner pr solgt pakning. Dermed opererer de med avansepåslag for apotek og grossist på 400 – 500 prosent, hvilket høres mye ut før man tenker på at prisene prosentene legges på er lave. Jo lavere priser, desto høyere må avansepåslaget bli for å opprettholde samme avanse i kroner og øre. Riksrevisjonens undersøkelse viser at avansepåslaget i prosent sank med over 100 prosent fra 2006 til 2007.

Bedre rutinerLegemiddelverket får kritikk av Riks-revisjonen for lang behandlingstid ved søknad om markedsføringstillatelse. Riksrevisjonen peker på at Helse- og omsorgsdepartementet over flere år

n Av Jon Andersen, Apotekforeningen

Riksrevisjonen la 12. mars 2009 frem en rapport om myndighetenes regulering av markedet for kopilegemidler. Rapporten slår fast at legemiddelprisene er blant de laveste i Vest-Europa. Prisdataene Riksrevisjonen så på er fra 2005, 2006 og 2007. SNFs undersøkelse av mai 2009 legger til grunn priser fra 2008.

Avanse på kopienRiksrevisjonen har også sett nærmere på avansene på kopilegemidler, og mener avansene på kopiene er i over-kant høye. En svakhet med rapporten i denne sammenheng er at denne kon-klusjonen hviler på en forestilling om at avansen på originalproduktene har et

har stilt krav til Legemiddelverket om å effektivisere rutinene for å søke om markedsføringstillatelser av ko-pilegemidler. Til tross for dette er det fortsatt lange saksbehandlingstider. Undersøkelsen viser at det i både 2007 og 2008 knapt var noen av søknadene som ble behandlet innenfor den normerte saksbehandlingstiden på 30 dager. Konsekvensen er at kopilege-midler kommer tilsvarende sent på markedet. Dermed blir prisene høyere enn nødvendig. Riksrevisjonen peker videre på at Legemiddelverket har svak kontroll med legemiddelprodusent-enes innrapporterte prisopplysninger. Disse opplysningene er grunnlaget for fastsettelsen av maksimalprisen på originallegemidler, og en del av bereg-ningsgrunnlaget for trinnprisen. ●


tamiflu | pandemi

Moderat salg av TamifluPå tross av stor oppmerksomhet omkring H1N1-viruset (svineinfluensa) og legemiddelet Tamiflu, er ikke salgstallene for Tamiflu i april 2009 særlig høye. Dette viser tall fra Apotekforeningen.

n Av Frode Bolin, Apotekforeningen

Da svineinfluensa var konstatert i Me-xico og USA, advarte norske myndighe-tene om at sykdommen også ville kunne komme til Norge. Apotekene opplevde en økt etterspørsel etter Tamiflu, men for hele april måneden ble det kun solgt 4149 pakninger på landsbasis. Dette er markant lavere enn i perioder av 2005

0

5000

10000

15000

20000

25000

januar

februa

rmars ap

ril mai juni juli

augu

st

septe

mber

oktob

er

nove

mber

dese

mber

2005

2006

2009

av Tamiflu for årene 2005, 2006 og 2009.

– En pakning Tamiflu tilsvarer én behandling. Det er viktig å være klar over at Tamiflu er et legemiddel som brukes mot mange typer av influensa, ikke bare fugle- og svineinfluensa, påpeker Smedstad.

Årene 2005 og 2006 var begge år med fugleinfluensa. 2007 og 2008 var vanlige influensaår, hvor Tamiflu ble brukt ved sesonginfluensa. Det ble for disse årene solgt henholdsvis 7035 og 3505 pakninger.

– For 2009 viser tallene en vekst i solgte pakninger i april, men antallet er likevel lavt når vi sammenlikner med månedene med størst salg i 2005 og 2006, sier Smedstad. ●Antall solgte pakninger av Tamiflu, per måned for årene 2005, 2006 og fram til april 2009.

Pandemiberedskap

Denne våren har det igjen vært fokus på beredskapsplaner for håndtering av pandemier. Apotekene opplevde akutt stor etterspørsel etter munnbind og antibakterielle midler, samt legemiddelet Tamiflu. Dette håndterte apotekene veldig bra, og heldigvis avtok etterspørselen relativt raskt. Men, er apotekbransjen beredt til å håndtere en virkelig stor pandemi?

n Av Agnes Gombos, Apotekforeningen

og 2006, da det var stor oppmerksom-het rundt fugleinfluensaen.

– Helsedirektoratet gikk ut med en oppfordring om å ikke skrive ut resept på Tamiflu før smitte var påvist. Dette kan være en forklaring på at ikke salgstallene er høyere, sier fagdirektør Anne Elisabeth Smedstad i Apotekfo-reningen.

Tall fra Apotekforeningens bransje-statistikk viser antall solgte pakninger

I slutten av april ble det etablert kontakt mellom Apotekforeningen/apotekkjedene og Helsedirektoratet for å avklare sentrale punkter som må være på plass for å iverksette hurtig og riktig håndtering av distribusjon av Tamiflu og eventuelt andre legemidler og handelsvarer. Målet er å lage en operativ beredskapsplan der det blant annet fremgår hvilke informasjonskanaler som er

gjeldende mellom Helsedirektoratet og apotekbransjen på de ulike nivåene i en pandemisk situasjon, og etablere interne rutiner i apotekbransjen for varsling når ulike tiltak skal iverksettes.

Helsedirektoratet har opprettet en egen informasjonsside www.pandemi.no hvor de gjør tilgjengelig all informasjon om pandemier til publikum.


Betaler allergimedisinen sin selvEtter at myndighetene fjernet antihistaminene Aerius og Kestin fra blåreseptordningen for å spare penger, velger flere kunder å betale for disse al-lergimedisinene selv. Det viser tall fra Apotekfore-ningens bransjestatistikk.

APOTEK OG LEGEMIDLER 2009

Apotek og legemidler utgis for femte gang. Intensjonen med boka er at den skal bidra til økt kunnskap og bedre dokumentasjon på legemiddelområdet. Apotek og legemidler kommenterer og analyserer viktige endringer i legemiddelforbruket og omsetningen fra 2007 til 2008. Boken gir også et overblikk over utviklingen i apoteknæringen, med oversikter over apotekdekning, sysselsetting og økonomi. Apotek og legemidler gir rask oversikt over systemer og regler for legemiddelomsetning og finansiering av legemidler i Norge. Dessuten finner man sammenligninger mellom de nordiske landene.

Apotek og legemidler kan bestilles gratis fra [email protected]

2009 2009APOTEK OG LEGEMIDLER 2009 er det nærmeste man kommer

en komplett oversikt over legemiddelforbruket i Norge i 2008.

Apotek og legemidler kommenterer og analyserer de viktige

endringer i legemiddelforbruket og -omsetningen fra 2007

til 2008. Boken gir et overblikk over utviklingen i apotek-

næringen, med oversikter over apotekdekning, sysselsetting

og økonomi. Apotek og legemidler gir rask oversikt over

systemer og regler for legemiddelomsetning og finansieringen

av legemidler i Norge. Dessuten finner man sammenligninger

mellom de nordiske landene.

APOTEK OG LEGEMIDLER

Bransjestatistikk om apotekenes virksomhet og rammevilkår

Apotekforeningen

Postboks 5070 Majorstuen, 0301 Oslo

telefon: 21 62 02 00, faks 22 60 81 73

e-post: [email protected]

www.apotek.no

07 G

rupp

en A

S /

ww

w.0

7.no

Apotek og legemidler

AP

OTEK O

G LEGEM

IDLER

20

09

Apotek og legemidler 2009 er utgitt av Apotekforeningen, som er bransje-organisa sjonen for apotekene i Norge. Mer informasjon om apotek, lege-midler og Apotekforeningen, se: www.apotek.no

83232_legemiddelbok_09_oms.indd 1 09.02.2009 10:13:49

n Av Tore Reinholdt, Apotekforeningen

Som ledd i myndighetenes arbeid med å begrense legemiddelutgiftene over folketrygden ble en ordning med fore-trukket legemiddel for antihistaminer på blå resept innført fra 1. mai 2006. Ordningen innebar at alle med behov for antihistamin alltid skulle prøve cetirizin og loratadin først. Alternative annengenerasjon antihistaminer kunne først forskrives på blå resept dersom cetirizin og loratidin ikke ga tilstrek-kelig effekt eller dersom bruk av disse medførte uakseptable bivirkninger.

Allerede i 2007 var det imidlertid klart at myndighetene ikke var fornøyd med innsparingseffekten av dette til-taket. I statsbudsjettet for 2008 kunne man lese følgende «Det er mange allergipasienter som ikke har byttet behandling, og dermed får unødig dyre legemidler uten at de billigere er prøvd. Statens legemiddelverk har derfor startet prosessen med oppdatering og eventuell omgjøring av refusjonsstatus for de tre dyreste legemidlene i denne gruppen. Det er anslått at tiltaket vil kunne gi en innsparing for folketrygden på 16 mill. kroner i 2008.»

Våren 2008 ble det varslet at Ae-rius (desloratadin), Kestine (ebastin) og Telfast (feksofenadin) ville bli

apotek | statistikk


fjernet fra forhåndsgodkjent refusjon. Da den nye ordningen ble innført 1. august 2008 stod imidlertid tre annengenerasjons antihistaminer på refusjonslisten, cetirizin, loratadin og feksofenadin. Telfast fikk beholde sin plass på listen som resultat av at prisen var satt ned.

Etter en tre måneders overgangs-periode var det ugjenkallelig slutt på alminnelige blåresepter på Aerius og Kestine. Siden 1. desember 2008 har alle resepter på disse legemidlene enten vært forskrevet på alminnelig hvit resept eller på blå resept etter individuell god-kjenning fra HELFO (Helse økonomi-forvaltningen).

Effekten av myndighetenes regule-ringer avtegner seg i omsetningsstati-stikken som Apotekforeningen produ-serer på bakgrunn av innrapportert salg fra apotekene. Fra 2007 til 2008 økte salget av annengenerasjons antihista-miner med 1,2 prosent, beregnet som definerte døgndoser (DDD). I samme periode ble omsetningen, målt i kroner,

redusert med 12,3 prosent.Endringene i omsetningsstrukturen

for annengenerasjons antihistaminer etter endringene i 2008 kan leses ut fra figur 1 som viser indeksert omsetning av legemidlene. Grafen viser et tydelig knekkpunkt i august 2008, hvoretter omsetning av Aerius og Kestine synker

Reseptfrie allergimedisiner

Det reseptfrie salget av allergitabletter var på 65.3 mill. kroner, en økning på 3,8 prosent fra 2007. Økningen i forbruk av reseptfrie allergitabletter har vært på 5,8 prosent. Totalt ble det omsatt allergitabletter for 211 mill. kroner (inklusive tabletter av eldre type, R06AB).

(s.140, Apotek og legemidler 2009)

Aerius salgsvinner i 2008

Det største enkeltlegemidlet etter resept var desloratadin (aerius) med omsetning på 49,1 mill. kroner. Tilbakegangen i omsetning og forbruk av desloratadin var på rundt 15 prosent fra 2007. Forbruket av cetirizin har samtidig gått fram med 7,5 prosent på resept, og loratadin med 5,5 prosent.

(s.140, Apotek og legemidler 2009)

kraftig sett i forhold til totalsalget av antihistaminer.Ser vi på totalomsetningen målt som DDD, finner vi at denne er sterkt redu-sert både for Aerius og Kestine etter at forskrivningsrestriksjonene ble innført i fjor høst.

Samlet omsetning målt som DDD, av disse to legemidlene i første kvartal 2009 (figur 2), er om lag 1/3 i hen-holdsvis første kvartal 2007 og 2008. Omsetningen (DDD) for folketrygdens regning er redusert til 1/7 av opprinne-lig volum i samme periode.

Tallene viser videre at omsetningen (DDD) for disse legemidlene samlet i første kvartal 2009 er omtrent 50 prosent høyere på hvit resept enn på individuell refusjon. Denne betalingsviljen synlig-gjør brukere som ikke er tilfreds med myndighetenes reguleringer og at folk mener at legemidlene er verdt prisfor-skjellen.

Det gjenstår å se hvordan bildet utvikler seg når allergisesongen setter inn for alvor. ●

Figur 1: Omsetning (målt i DDD) av annengenerasjons antihistaminer, indeks = januar 2007

Figur 2: Samlet omsetning (målt i DDD) av Aerius og Kestine fordelt etter blå og hvit resept.


apotek | statistikk

Omsetning (målt i DDD) av reseptpliktige legemidler innen antihistaminer. Pr måned

Sum av DDD (antall)

ATC-nr Virkestoff Merkenavn jan. 07 feb. 07 mar. 07 apr. 07R06AE07 Cetirizine Zyrtec 1 795 251 1 886 181 3 575 035 4 682 616R06AE09 Levocetirizine Xyzal 11 925 13 612 23 727 28 493R06AX13 Loratadine Clarityn 436 208 456 571 1 079 513 1 461 437R06AX22 Ebastine Kestine 258 702 277 578 530 014 646 945R06AX26 Fexofenadine Telfast 114 052 128 130 205 734 216 599R06AX27 Desloratadine Aerius 711 044 740 795 1 546 108 1 895 465Totalt total 3 327 182 3 502 866 6 960 131 8 931 554

total 2 243 384 2 356 363 4 678 275 6 172 545

Forutsetninger:Omsetning av reseptplitkige legemidler innen antihistaminer

ATC-nr Virkestoff jan. 07 feb. 07 mar. 07 apr. 07R06AE07 Cetirizine Zyrtec 100 105 199 261R06AE09 Levocetirizine Xyzal 100 114 199 239R06AX13 Loratadine Clarityn 100 105 247 335R06AX22 Ebastine Kestine 100 107 205 250R06AX26 Fexofenadine Telfast 100 112 180 190R06AX27 Desloratadine Aerius 100 104 217 267Totalt total 100 105 209 268

total 100 105 209 275

Alternativ 1

Alternativ 1 hvor total = alle 6 antihistaminene

0

50

100

150

200

250

300

350

400

jan.

07

feb.

07

mar

.07

apr.0

7

mai

.07

jun.

07

jul.0

7

aug.

07

sep.

07

okt.0

7

nov.

07

des.

07

jan.

08

feb.

08

mar

.08

apr.0

8

mai

.08

jun.

08

jul.0

8

aug.

08

sep.

08

okt.0

8

nov.

08

des.

08

jan.

09

feb.

09

mar

.09

DD

D, i

ndek

= ja

n.07

Kestine

Telfast

Aerius

total

Kestine og Aerius

Reseptomsetning 1. kv. 2007 1. kv. 2008 1. kv. 2009Blå resept 3 892 781 3 422 977 514 580Hvit resept 111 668 114 932 765 373

0

200

400

600

800

jan.07

apr.07

jul.07

okt.07

jan.08

apr.08

jul.08

okt.08

jan.09

DDD,ind

eks=ja

Kestine blå resept

Aerius blå resept

Kestine hvit resept

Aerius hvit resept

0

500 000

1 000 000

1 500 000

2 000 000

2 500 000

3 000 000

3 500 000

4 000 000

4 500 000

1. kv. 2007 1. kv. 2008 1. kv. 2009

Blå resept

Hvit resept

apotek | legemidler


Foreslår endringer i apoteklovenNåværende apoteklov trådte i kraft 1. mars 2001. Helse- og omsorgsdepartementet la fredag 8. mai frem forslag om endringer i apotekloven for Stortinget (Ot.prp. nr. 91 (2008–2009)). Departementet sier i omtalen av lovendringen, at de grunnleggende prinsipper i apotekloven ligger fast, og at hovedformålet med de foreslåtte endringene er å forenkle lovgivningen uten å lempe på de nødvendige faglige krav for å sikre at apotek skal fremstå som en faghandel for legemidler. Endringsforslagene innebærer ingen store forandringer i dagens regulering av apotek, men det foreslås tilpasninger og forenklinger i lys av de erfaringer som er gjort etter åtte år med nåværende apoteklov.

Blant de endringene det legges opp til er:

Definisjonen av apotek endres, slik •at tilbud om legemiddelfaglig infor-masjon blir en del av apotekdefini-sjonenFri etablering av medisinutsalg av-•vises, begrunnet i at det kan redusere tilgjengeligheten til apotek, samt redusere apotekets særpreg.Speilvending av lovforbudet mot •forsendelse, men hjemmel til forbud i forskrift. Hjemmelen foreslås be nyttet, slik at det fortsatt vil være forbud mot forsendelse av reseptpliktige legemidler. Reseptfrie legemidler vil kunne forsendes fritt.Private kan drive sykehusapotek på •samme vilkår som offentlige syke-hus apotek. «Særlige tilfeller» som vilkår for privat eierskap bortfaller.Forbud mot passiv og indirekte •markedsføring oppheves.Anledning til markedsføring av •pris, men hjemmel i forskrift til å innskrenke denne anledningen så vel som øvrig markedsføring.Presisering av kompetansekrav ved •tildeling av driftskonsesjon – må ha minst 12 måneders praksis fra EØS-området eller tilsvarende relevant land. Jevngodhetsvurdering påkrevd ved utenlandsk utdannelse. Krav til hedelig vandel oppheves.•Åpner for at man midlertidig kan •inneha flere driftskonsesjoner sam-

Ny bestemmelse som regulerer apo-•tekeiers plikter ved nedleggelse (ny § 5–8).Tidsfristen for ansettelse av ny •apoteker ved eksisterende apotekers plutselige oppsigelse, avskjed eller død utvides fra 3 til 6 måneder. Krav til ett års foregående ansettelse i samme apotek for ny apoteker bortfaller.Forsikringsplikt i apotekloven bort - •faller pga Pasientskadelovens for-sikringsplikt.Plikt til dokumentasjon av leverings-•evne på apotekfremstilt lege midler flyttes fra apotekkons esjonær til driftskonsesjonær.Varslingsplikt ved avdekking av feil •eller mangler på legemidler som oppdages før utlevering (utvidelse av dagens plikt som gjelder kun etter utlevering).Leveringsplikten for lageproduk-•sjonsprodukter fjernes. Det etableres hjemmel til å pålegge leveringsplikt.Apotekklagenemnda blir klagebe-•handler også for apotekloven kapittel 5 og 6. ●

Apotekforeningenstidsskrift har fått opplyst at Helse og omsorgskomiteen vil behandle saken i mai/juni , og at saken kommer til behandling i Stortinget omkring midten av juni.

tidig i inntil 6 måneder. Krav til myndighetens godkjenning •av stedlig leder ved filialapotek bortfaller (§ 4–2 oppheves). Krav til daglig ledelse av godkjent •apotekbestyrer ved apotekers fravær bortfaller. Ved fravær over 1 måned må stedlig ledelse ivaretas av person med rett til å utøve yrke som prov-isor farmasøyt eller autorisasjon som reseptarfarmasøyt. Meldeplikt ved fravær over 3 måneder.

n Av Jon Andersen, Apotekforeningen

alliance | boots


Mange kunder kjenner produktene våre. De som ikke vet og som vil søke råd, kommer til apoteket, sier Hunter.

Hva hvis det var lov å etablere net-tapotek?

– Selvfølgelig ønsker vi det. Det lig-ger i kortene, sier Hunter, uten å utdype hvilke kort hun har.

Tanker om fremtidenHva tror du blir de største utfordringen for apotek og farmasifaget fremover?

– En av de aller viktigste oppgavene fremover blir å sikre det faglige. Det for-venter kunden. Og myndighetene også. Vi investerer millioner på opplæring av våre ansatte og ønsker å fortsette med det, sier Hunter, og kommer med et lite hjertesukk:

– Etter alle prisreduksjonene fra myndighetene kan man begynne å lure på om apotek skal få lov til å tjene pen-ger i Norge. Myndighetene er ikke helt med oss. I tillegg blir det hele fremstilt så galt i media, sier hun, og refererer blant annet til artikkelen om legemid-delpriser og avanse som stod på trykk i Aftenposten 18. mars.

– Det eneste positive med det hele var at Bjarne Haakon Hanssen uttalte seg så positivt. Han var veldig fornøyd med systemet vi har og advarer det politiske Norge mot å endre på det, avslutter Elisabeth Hunter. ●

Balansen i ordenDen nye administrerende direktøren i Alliance og Boots apotek trives med ba-lansen i apotek. – Jeg liker å jobbe både med helse og handel. Det at vi er en del av helseNorge, samtidig som vi driver faghandel synes jeg er veldig spen-nende, sier Elisabeth Hunter.


Hun er stolt av å jobbe i Alliance og Boots.

– I Alliance har vi en god bedrifts-kultur og samholdet er godt. Vi er opptatt av det faglige, og har lenge hatt et ekstra fokus på helse. Når det gjelder Boots apotek, representerer dette en enda større satsing på helse. Jeg er stolt av å få lov til å utvikle merkevaren Boots i Norge og å tilby norske kunder Boots’ egne spesiallagede produktserier, sier Hunter.

Utvidede tjenesterBoots har kommet langt i å etablere tje-nester i apotek, som røykeavvennings-kurs og legemiddelsamtale. Hunter er spent på fortsettelse av Helsedirektora-tets rapport Helsehjelp i apotek.

– Vi ønsker å gi kundene noe mer enn produktveiledning. Vi vil være gode på å gi råd om helse og forebyg-ging, og gi utdypende informasjon om bruk av legemidler. Kundene blir stadig mer opplyste og vi må følge opp dette ved å bli enda flinkere. Vi må ta vare på tilliten de ansatte i apotek har blant folk, sier hun.

I tillegg til å utvikle helsedelen, har også Alliance/Boots utviklet handelen.

– Vi startet nettbutikk for to år siden i Alliance. Nå har vi etablert nettbutikk for Boots også. Jeg mener nettet er en helt naturlig utvidelse av tilbudet.

Navn: Elisabeth Hunter

Alder: 40 år

Sivil status: Gift, to barn på 12 og 9 år

Utdannelse: Siviløkonom fra Strathclyde University i Skottland

Kommer fra: Fungerende adm. dir. i Alliance og Boots apotek, før det som markedsdirektør i samme selskap og før det fra Nycomed Pharma

Aktuell: Ny administrerende direktør i Alliance/Boots


Avvikling av ferie

n Av advokat Trine B. Welhaven i HSH.

I det følgende vil noen av de mest sentrale av reglene relatert til avvikling av feriefritid bli behandlet. Når det gjelder retten til feriepenger, herunder beregning og utbetaling av feriepenger, vil dette ikke være en del av fremstil-lingen.

Ferieloven § 5 (1) sier at arbeidsgi-ver «skal sørge for» at arbeidstaker gis 25 virkedager ferie hvert ferieår. I dette ligger at det er arbeidsgiver som må passe på at den enkelte ansatte avvikler ferie, ikke den enkelte ansatte selv. Arbeidstaker kan således ikke si nei til å avvikle ferie eller deler av denne, med mindre vedkommende går inn under unntaksregelen om manglende ferie-pengeopptjening i ferieloven § 5 (6). Når det gjelder lovens begrep «hvert ferieår», gir det uttrykk for prinsippet om at retten til feriefritid foreligger uav-hengig av opptjeningstid, i motsetning til retten til feriepenger som er avhengig av opptjeningsgrunnlag foregående år. Når det gjelder ansettelser som skjer i ferieåret, er det grunn til å presisere at det kun er ansatte som tiltrer innen 30. september i ferieåret som har rett til full feriefritid. Arbeidstaker som tiltrer etter

Ferieloven gir alle arbeidstakere rett til 25 virkedager ferie hvert ferieår. Det vil si en årlig feriefritid på 4 uker og 1 dag, i det ferieloven legger opp til 6 virkedager pr. uke . I tillegg kommer eventuell avtalefestet ferie (gjerne gjennom tariffavtale) på 5 virkedager. Dersom både den lovfestede og den avtalefestede ferien legges til grunn, vil arbeidstaker ha krav på 30 virkedager ferie hvert ferieår. Det er arbeidsgivers ansvar å påse at både den lovfestede og den avtalefestede ferien avvikles innenfor ferieåret.

30. september, har kun rett til feriefritid på 6 virkedager, jfr. ferieloven § 5 (3).

Som nevnt vil arbeidstaker ha rett til å motsette seg at full feriefritid av-vikles dersom feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet, jfr. ferieloven § 5 (5). Arbeidstakere som omfattes av dette unntaket kan kun pålegges et tilsvarende antall feriedager som de har opparbeidet seg feriepenger for. Manglende opptjening av feriepenger kan ha flere årsaker. Ar-beidstakeren kan eksempelvis komme direkte fra skolebenken, eller vedkom-mende har hatt ulønnet permisjon eller langt sykefravær. Det kan være at vedkommende har vært permittert, eller at arbeidstakeren har skiftet stil-ling internt i virksomheten med betyde-lig lønnsopprykk, eller eventuelt fått øket sin stillingsprosent. Dette er bare noen eksempler på hva som kan med-føre manglende feriepengeopptjening. Dersom arbeidstaker derimot skifter arbeidsgiver i løpet av opptjeningsåret, og således har vært i arbeid i hele opptjeningsåret, kan arbeidstakeren pålegges å avvikle hele den lovfestede ferien. I slike tilfeller vil arbeidstakeren ha mottatt opptjente feriepenger hos tidligere arbeidsgiver i forbindelse med sluttoppgjøret hos denne.

Det kan imidlertid oppstå situasjoner hvor arbeidstaker, til tross for man-glende feriepengeopptjening, likevel kan bli pålagt av arbeidsgiver å avvikle ferie. Dette gjelder hvis virksomheten innstiller driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling. Med ferieavvikling siktes det ikke her bare til fellesferien, men også eksempelvis til jule – og vinterferien. Det er ikke nødvendig at hele virksomheten innstil-les, og det er kun arbeidstakere som berøres av stansen som omfattes. Dette fremgår av § 5 (5) siste punktum.

Når det gjelder ekstraferie for 60 åringer, er det etter en lovendring fra 1. januar 2009 bestemt at alle som fyller 60 år i ferieåret skal ha rett til ek-straferie på 6 virkedager. Før 1. januar 2009 var det kun personer som fylte 60 år innen 1. september i ferieåret som fikk nyte godt av den ekstra ferieuken det året. Dette følger av ferieloven § 5 (2).

Overføring av ferieDersom det ved ferieårets utløp likevel, til tross for den nevnte hovedregel om avvikling av samtlige feriedager innen ferieåret, gjenstår uavviklede feriedager, kan enkelte feriedager overføres til det påfølgende ferieår. Det fremgår av ferie-


loven § 7 (3) at det kan inngås skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og den ansatte om overføring av inntil 12 virke-dager ferie til det påfølgende ferieår. I og med at det stilles krav om skriftlig avtale om overføring, innebærer det at ingen av partene kan kreve overføring. Partene må være enige om dette.

I de tilfeller hvor virksomheten har innført ytterligere 5 virkedager ferie, må det legges til grunn at også disse dagene etter avtale mellom partene kan overføres til det påfølgende ferieår. Det vil med andre ord si at inntil 17 virke-dager ferie kan overføres.

Spørsmålet som ofte blir reist er om arbeidstaker som av en eller annen grunn ikke har avviket all ferien innen ferieårets utløp kan kreve å få utbetalt penger for ikke avviklet ferie. Etter en endring i ferieloven som trådte i kraft 1. januar 2009 er dette ikke lenger mulig. Hovedregelen er fremdeles at arbeids-taker plikter å avvikle all feriefritiden hvert ferieår, jfr. ferieloven § 5 (1). Konsekvensen av at arbeidstaker ikke avvikler alle feriedagene er at disse au-tomatisk overføres til neste ferieår, jfr. ferieloven § 7 (3). Det er kun dersom manglende ferieavvikling skyldes at arbeidstaker har vært syk i forbindelse med ferieavvikling, eller dersom ar-beidstaker har vært i foreldrepermisjon ihht. ferieloven § 9 (1) og (2) at lønn

for ikke avviklet ferie kan utbetales. Formålet med denne lovendringen er å sikre at arbeidstakere får tilstrekkelig med feriefritid ut ifra helsemessige hensyn. Lovendringen medfører at arbeids giverne får et ytterligere ansvar for å påse at ferien avvikles innevæ-rende ferieår.

Feriefastsetting og underretningI forbindelse med fastsetting og plan-legging av ferien i virksomheten, er arbeidsgiver pålagt en drøftingsplikt i henhold til ferieloven § 6 (1) første ledd. Intensjonen med drøftingsplikten er at den enkelte arbeidstaker skal få en mulighet til å fremføre sitt ønske om tidspunkt for ferie. Det er ikke fastsatt noen bestemt frist for når drøftinger senest må være igangsatt eller avsluttet. Lovgiver angir at drøftelser skal finne sted «i god tid før ferien». Dette er et skjønnsmessig uttrykk, men det må leg-ges til grunn at drøftinger må avholdes på et så tidlig tidspunkt at arbeidsta-kerne får en reell mulighet til å påvirke feriens plassering. Den praktiske gjen-nomføring av drøfting, vil kunne være at arbeidsgiver sender rundt ferielister eller ferieplaner slik at arbeidstaker får mulighet til å fremkomme med sitt spesielle ferieønske.

Det fremgår av forarbeidene til ferieloven at drøftingsplikten kun er

en ordensforskrift, noe som innebærer at arbeidstakerne ikke kan nekte eller unnlate å avvikle ferie fordi drøfting ikke har funnet sted. Fastsetting av ferie er som den store hovedregel underlagt arbeidsgivers styringsrett.

Når det gjelder underretning om fastsatt ferie, fremgår det av ferieloven § 6 (2) første ledd at arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefast-settingen tidligst mulig og senest to måneder før ferien tar til, såfremt ikke særlige grunner er til hinder for dette. Varslingsfristen gjelder i forhold til den enkelte arbeidstaker. I utgangspunktet kan arbeidsgiver selv bestemme når den enkelte ansatte skal underrettes om ferien, men dersom det fremsettes krav fra arbeidstaker om underretning, plikter arbeidsgiver å overholde to månedersfristen. Også når det gjelder underretningsplikten er det fastsatt i lovens forarbeider at dette er en ordens-forskrift, med andre ord slik at de ansatte ikke kan nekte å ta ferie dersom to månedersfristen oversittes.

Avslutningsvis må det påpekes at underretningsplikten ikke gjelder ubetinget. Dersom særlige grunner er til hinder for dette, kan underretning unnlates. Det som først og fremst vil være praktisk i slike tilfeller er at drifts-messige forhold gjør det nødvendig å fravike fristen på to måneder. ●


minneord | Anne Marie Horn

beredt, med konstruktive bidrag. Også i ledergruppen bidro hun til et godt miljø og samarbeidsklima, med fokus på helhetssyn og intern samordning.

Anne Marie Horn ble bedt om å lede en intern reorganisering av di-rektoratet, en oppgave hun løste på en overbevisende måte i samarbeid med medarbeiderne, deres organisasjoner og ledelsen.

Anne Marie Horn kombinerte på en enestående måte bred og imponerende yrkesinnsats med et rikt personlig liv, først og fremst med familien, men også med en stor vennekrets. I Helsetilsynet følte vi oss privilegert som fikk nyte godt av hennes arbeidsinnsats over en årrekke. Mest av alt minnes vi med glede og takknemlighet den varme, po-sitive, humørfylte, lojale og rettskafne personen hun var. Vi vet at savnet er stort for de nærmeste, men vi er mange som savner henne, samtidig som vi er takknemlige for samarbeid og venn-skap.

På vegne av tidligere kolleger i Statens helsetilsyn.

n Anne Alvik n Marit Andrewn Lars Hanssen

Anne Marie Horn døde 30. januar etter en tids sykdom, 62 år gammel.

Anne Marie HornDa Anne Marie Horn i 1991 kom som avdelingsdirektør til det daværende Helsedirektoratet, nå Statens helsetil-syn, hadde hun allerede en imponerende yrkesbakgrunn i sentrale posisjoner som farmasøyt. Vi kjente henne fra hun var legemiddelinspektør i direktoratet en periode midt på 80-tallet, og satte stor pris på å få henne som avdelingsle-der. Hun markerte seg med sin faglige bakgrunn, engasjement i lederoppgaven og med sine personlige egenskaper, og fikk viktige arbeidsoppgaver innen flere av direktoratets sentrale arbeidsfelt.

Hun ledet avdelingen ryddig og tydelig, og fikk fram det beste i medar-beiderne. Det var en periode med store endringer i norsk legemiddelpolitikk og i det europeiske legemiddelsamar-beidet. Avdelingen under Anne Marie Horns ledelse sto på for å videreføre viktige fortrinn i vår apotek- og lege-middellovgivning, under trykket fra nye internasjonale samarbeidsmønstre. Hun deltok med tyngde i vårt arbeid i Verdens helseorganisasjon, WHO. Avdelingens ansvar for blodbankene og for helseberedskapsarbeidet var også oppgaver hun ivaretok og løste med glans.

Som medlem i etatens toppleder-gruppe var hun tydelig, aktiv, godt for-

18. – 20. juni: Årlige møte i EAFP i OsloDet årlige møtet i European Association of Faculties of Pharmacy (EAFP) blir i år arrangert av Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo fra 18. – 20. juni. Temaet for konferansen er New issues in postgraduate/post-registration pharmacy education.

På konferansen deltar studenter og ansatte ved akademiske institusjoner, representanter fra Europeiske myndigheter og andre aktører innenfor farmasøytisk forskning. EAFP er en organisasjon som ble grunnlagt i 1992, med formål å forenkle kontakten og samarbeidet mellom europeiske farmasiinstitutter og til å samarbeide med europeiske myndigheter på farmasiområdet.

Programmet kan leses på hjemmesiden www.farmasi.uio.no/EAFP_Oslo2009/index.php

European Association of Faculties of Pharmacy 2009 Annual Conference:

New Issues in Postgraduate / post-registration Pharmacy Education

OsloJune 18 - 20, 2009

http://www.farmasi.uio.no/EAFP_Oslo2009


nytt | siden sist

nytt om | apotek

nytt om | navnLaila Røising, ansatt som Storkundeansvarlig i Marked og forretningsutvikling i NAFData fra 1. juni.

Caroline Guldahl, ansatt som ny konsulent Vareregistersentralen/Nordisk Nummercentral fra 1. juni, 34 år.

Tor Christian Fagertun, ansatt som senior markedskonsulent NAF Data fra 11. mai, 47 år.

Astrid Helen Haukås, ansatt som senior markedskonsulent i vikariat fra 11. mai tom august 2010, 46 år.

Sabeen Tariq Butt, begynte som vikar kundestøtte fra 30. april, 29 år.

Andre Abrahamsen, ansatt som ITkonsulent drift NAFData fra 1. april, 41 år.

Stig Ask, ansatt som IT konsulent drift fra 2. mars, 46 år.

Ann Kristin Hartmann, ansatt som ITkonsulent drift NAFData fra 2. mars, 31 år.

Apoteknavn Eier

24.02.09 Boots apotek Oslo S, Oslo Alliance/Boots apotek

19.03.09 Andebu apotek, Andebu Andebu apotek AS

24.03.09 Boots apotek Spelhaugen, Fyllingsdalen Alliance/Boots apotek

07.05.09 Boots apotek Kragerø, Kragerø Alliance/Boots apotek

07.05.09 Apotek 1 Trekanten, Kristiansand S Apotek 1 Norge AS

11.05.09 Ditt apotek Fjellhamar, Fjellhamar Ditt apotek Fjellhamar AS

14. september

Stortingsvalg Sted: På en skole nær deg 9. – 10. oktober

18th Annual MeetingArr: EuroPharm Forum Sted: Budapest 19. – 21. oktober

Läkemedelskongressen 2009Sted: City Conference Center, StockholmTema: Rett legemiddel – pasientnytte og individuell terapi 24. – 27. oktober

12th annual european congressArr: ISPOR (Internasjonal Society for Pharmacoeconomics and outcomes research)Sted: ParisTema: Health Care Decision Making in Europe: From Patients to Populations

18. – 20. juni

Årlige møte i EAFPEAFP (European Association of Faculties of Pharmacy)Sted: Farmasøytisk institutt, Universitetet i OsloTema: New issues in postgraduate/postregistration pharmacy education. 3. – 8. september

69th International Congress of FIPSted: Istanbul, TyrkiaTema: Responsibility for Patient Outcomes – Are you ready? 9. september

Pasientsikkerhetskonferansen 2009 Sted: Oslo kongressenter Tema: Noen av temaene for konferansen er Hvordan trygge pasientforløp, Måling og forbedring av pasientsikkerhet og Analyse og læring.

3. – 6. november

Annual European SymposiumArr: ESCPSted: GeneveTema: 30 years of Clinical Pharmacy: a bright future ahead! 6. – 7. november

Farmasidagene 2009Sted: OsloArr: Norsk Farmaceutisk SelskapTema: Pasientsikkerhet

Mest tilfreds med apotekene

BIs Norsk kundebarometer viser at apotekbransjen har mest tilfredse kunder av alle de nesten 40 ulike bransjene som er målt.

I undersøkelsen skårer apotekene høyt på kundetilfredshet, med 79,2 poeng av 100. Alle de tre apotekkjedene, Apotek1, Allianceapotek og Vitusapotek, er inne på ti på topplisten. Også når det gjelder lojalitet, skårer apotekene høyt. Alle er blant de 20 bedriftene med mest lojale kunder.

– Dette er et meget godt resultat for apotekene, og bekreftes av våre egne målinger som viser at folks tillit til apotekene er ekstremt høy, sier adm. direktør Kai Finsnes i Apotekforeningen. – Jeg tror tilfredsheten henger sammen med det høye servicenivået i apotekene, og ikke minst den svært høye legemiddelfaglige kompetansen hos de ansatte. At apotekenes kompetanse er så lett tilgjenglige for folk flest, spiller også en viktig rolle, mener Finsnes.

Se alle resultatene på www.kundebarometer.com. ●

K A L E N D E R 2 0 0 9

A P OT E K B O K A 2 0 0 9 / 2010

Her finner du samlet mellom to permer:

Lover, forskrifter og offentlige retningslinjer for apotek- og legemiddelområdet

Rundskriv og brev fra myndighetene med tolkninger og presiseringer av regelverket

Bransje- og profesjonsstandarder for apotek og apotekansatte

Bestilling – kjøp

Pris: kr 450,- + mva, porto og ekspedisjonsgebyr kommer i tillegg.20 % rabatt ved kjøp av minst 10 eks. av boka, dvs. 360 kr + mva.For bestillinger benytt e-post: [email protected] ellerfaks 22 60 81 73. Vennligst oppgi postadresse og fakturaadresse.

Boka for alle som vil være oppdatert på lov- og regelverk innenfor apotek- og legemiddelområdet

NY OG AJOURFØRT UTGAVE KOMMER HØSTEN 2009!

Ny utgave!

apo_legemidl_ann_a4.indd 1 12.05.2009 08:03:24

Apotekforeningens tidsskrift…pne sider... · 2009. 6. 12. · likeverdig bytte av medisiner i apotek. For å få en indikasjon på apotekenes bruk av materiellet, samt hvordan apo-tekpersonalet

Documents