4 PERSPEKTIV - websok.mikromarc.nowebsok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/get_binary.aspx?id=2186&Unit=6471&... · Integrasjon og utbruddet av den kalde krigen Så vel i nordisk som i

4

s o s i a l i s t i s kArtik le r o m : K r is to fe r U p p d a l — J a n Myrd al

Polit ikk fo r S ø r l a n d o g V e s t l a n d —

S e ie r h e r r e n Adolf Hit ler — A - o p p o s i s j o n e n

i S to r t i n g e t — D ip lo m a t i sk s a m b a n d

m e d D D R ? — B o k a n m e l d e l s e r — K å s e r i e r PERSPEKTIVEEC, Norden og NorgeInnlegg av G idske A nderson, Torild S kard , Einar Førde m. fl.

Konkret program fo r hverdagens dem okratiAv Reiulf S te e n

Willy Brandt om Vest-Tysklands AUF

Nye innlegg om AUFs skoleprogramAv Eva Nordland og Rolf L asse Lund

Har vi bruk fo r kvinnebevegelsen?Av B ritt H ildeng H auge

nr. 1 - 1971 - 8. årgang

Forside til DNAs teoretiske tidsskrift, Sosialistisk Perspektiv, nr. I, 1971.

5

Helge 0 . Pharo

Arbeiderbevegelsen og integrasjonsproblemet

I etterkrigstiden har de viktigste politiske skillelinjer gått mellom Arbeiderpartiet og de borgerlige partier. Den mest grunnleggende uenigheten har dreid seg om utform ingen av den økonomiske politikken. I de perioder hvor partier til venstre for Arbeiderpartiet har vært representert på Stortinget, og det gjelder det alt vesentligste av etterkrigstiden, har DNAs regjeringer i hovedsak kunnet regne med i det minste betinget støtte fra sosialister og kommunister. Den økonom iske poli­tikken bygde i høy grad på kriseerfaringene fra m ellom krigs­tiden og på planleggings- og styringserfåringene fra de allierte land under krigen. De historiske erfaringer hadde vist at statlig planlegging både var nødvendig og mulig.

De historiske erfaringer var grunnleggende ikke bare for utform ingen av den økonomiske politikken, men også for sikkerhetspolitikken, som utgjør nok et sentralt tem a i norsk etterkrigshistorie. Det tyske overfall 9. april 1940 hadde overbevist det sentrale lederskap i Arbeiderpartiet om at Norge trengte en formell garanti fra vestm aktene dersom spenningen m ellom storm aktene igjen nådde et nivå hvor krig kunne true. I sikkerhetspolitikken kom im idlertid ikke skille­linjene til å gå mellom de to blokkene som ble formet av uenigheten om den økonom iske politikken. Skillet gikk i det vesentlige gjennom Arbeiderpartiet. Venstresiden i DNA og partiene til venstre godtok aldri det norske medlemsskap i NATO. Skillelinjene i den økonom iske politikken og i sikker­hetspolitikken var ikke sam menfallende, men de gikk på den annen side heller ikke på tvers av partiene. De borgerlige sluttet i overveldende grad opp om vestvendingen. Avviket fra hovedm ønsteret var bare delvis.

Når det gjelder de politiske konstellasjoner i integrasjons- spørsmålet, det andre sentrale utenrikspolitiske stridsspørs­mål i etterkrigstiden, finner vi derim ot flere brudd med det grunnleggende politiske mønster. Det gjelder særlig for tiden etter 1965 at integrasjonsproblemet skapte koalisjoner på tvers av de to store politiske grupperinger. Vi finner også her

6

to relativt like store koalisjoner som henter sine tilhengere likelig fra de to politiske blokkdannelser. Integrasjonsproble­m et er dermed på ett vis enestående i etterkrigstidens Norge. På den annen side har det selvsagte tilknytninger til strids­spørsmål både i sikkerhetspolitikk og økonom isk politikk. En studie av norsk integrasjonshistorie kan derm ed gi inntak til bedre forståelse av andre sentrale sider ved norsk etterkrigs­historie, et utgangspunkt til å nyansere forestillingene om klare blokkdannelser.

Her er det arbeiderbevegelsens, først og frem st DNAs, integrasjonspolitikk som skal diskuteres. Fordi tem aet er så sterkt preget av strid på tvers av blokkene, vil det im idlertid være nødvendig også å berøre de borgerlige partier. Det er grunn til å understreke at integrasjon ikke bare om fatter europeisk m en også nordisk samarbeid, og at det bare gir mening å studere de forskjellige integrasjonsprosesser i sam­m enheng.1

Integrasjon og utbruddet av den kalde krigenSå vel i nordisk som i vesteuropeisk sam m enheng m å integra­sjon først og frem st betraktes som en følge av den kalde krigen. Det fantes en latent integrasjonsinteresse både i E u­ropa og i Norden ved avslutningen av annen verdenskrig, men det var amerikansk press som førte til de konkrete integrasjons- fremstøt. Som m otytelse til M arshallplanen forlangte De forente stater under forhandlingene som m eren 1947 at euro­peerne måtte gå inn i et om fattende økonom isk samarbeid. Det skulle omfatte avvikling av kvoteordninger og nedbygging av tollmurer, fortrinnsvis m ed en tollunion som resultat. De am erikanske forhandlerne forsøkte også i den tidlige fase av M arshallplanen å presse europeerne til en felles planleggings- innsats. Det er ikke tvil om at den amerikanske adm inistrasjo­nen så det store am erikanske m arked som et m ønster for utviklingen i Europa etter krigen. Adm inistrasjonen kunne nok også tenke seg en politisk union i Europa, men så klart de mange hindringer som stengte foren slik utvikling. Unionstan- ken ble likevel holdt levende av en lang rekke politikere i den am erikanske Kongressen.

Den am erikanske hjelpen gjennom M arshallplanen ville knapt vært tenkelig uten frykten for kom m unistisk dom inans i Europa. T iltaket var et m iddel til stabilisering av Vest- Europa, økonom isk som politisk. Integrasjon var i denne sam m enheng dels et mål i seg selv, dels et m iddel til å begrense hjelpeinnsatsen og gjøre Europa selvhjulpet så snart som

7

Snild bisk, sitt pent!

mulig, dels et middel til å imøtekomme press fra Kongressen og få hjelpeprogram m et vedtatt der. Dette presset for samar­beidstiltak førte til at Organisasjonen for europeisk økono­misk sam arbeid (Organization o f European Econom ic Co- operation - OEEC) ble dannet. Før opprettelsen av OEEC godtok de europeiske statene med noen få unntak, deriblant Norge, å studere m ulighetene for å etablere en europeisk tollunion. Det var fra disse am erikansk-inspirerte og til dels påtvungne frem støt at den senere europeiske integrasjons­prosessen ble utviklet. Det eneste rent europeiske utspill, Europarådet som ble opprettet i 1949 på grunnlag av først og frem st franske og dels britiske initiativ, deriblant W inston Churchills berømte tale i Ziirich i 1946, ble i integrasjons- sammenheng av helt underordnet betydning. Europarådet ble først og frem st en prateklubb mens de sentrale økonomiske og sikkerhetspolitiske problem er ble forbeholdt OEEC og NATO.2

I Norge var det først og fremst Arbeiderpartiet, som regje-

Kommunistene fram stilte Marshallplanen som den amerikanske storkapitals angrep på norsk suverenitet. Tegning av Arne Taraldsen i Friheten 7. februar 1948.

Halvard M. Lange overtok som utenriksminister etter Trygve Lie i februar 1946 og ble sittende i stillingen helt til 1965. Tegning av Øyvind Sørensen i A ftenposten, 1946.

ringsparti, som ble tvunget til å ta stilling til frem støtene for europeisk integrasjon og bredere økonom isk samarbeid. A ll­ment var det i Norge liten interesse for disse sam arbeidsfrem- støtene før slutten av 1950-årene, og kildene til norske hold­ninger finner vi derfor overveiende i departem entale utred­ninger, i rapporter til Utenriksdepartementet fra norske uten­riksstasjoner og i offisielle erklæringer fra utenriksm inister Lange. Det var bare utenrikstjenesten som behøvde gi uttrykk for en mening.

DNA -regjeringens reaksjoner på disse internasjonale ny­skapninger var gjennom gående negative. Det gjaldt i startfa­sen også M arshallplanen, som både ble sett som en trussel mot brobyggingspolitikken og som et mulig middel for am eri­kansk styring av europeisk økonom i. Sommeren 1947 fryktet norske økonom iske planleggere at De forente stater kunne nytte planen til å virke som et forsyningsdepartem ent for Europa. Når det gjaldt M arshallplanen virket im idlertid vest- vendingen, valutam angelen og behovet for en viss internasjo­nal liberalisering til å redusere frykten for am erikansk inn­blanding og im porten av en eventuell am erikansk depresjon.3

Når det gjaldt presset for europeisk integrasjon fantes imidlertid ikke noen hensyn som kunne dempe den allmenne skepsis. Det nordatlantiske sam arbeidet som vokste frem av M arshallplanen og NATO, forsterket sam arbeidet med de statene som kunne garantere norsk sikkerhet. I det økono­miske samarbeid knyttet det Norge sterkere til Storbritannia, som i mange henseende stod som en modell for norsk øko­nomisk politikk i den første etterkrigstiden. I det nordatlan­tiske sam arbeidet kunne DNA-regjeringen skape sikkerhet mot en gjentagelse av de store katastrofer i den nære fortid som preget utform ingen av partiets politikk, krisen i m ellom krigs­tiden og det tyske angrepet 9. april.

I forholdet til Europa virket disse erfaringene i m otsatt retning. Krisen og 9. april virket til å støte Norge bort fra kontinental-Europa i sin alm innelighet og fra Tyskland i særdeleshet. Under det amerikanske påtrykket for integrasjon og samarbeid skilte det seg ut to grupper innenfor OEEC, den kontinentale som mot slutten av 1940-årene om fattet de seks land som senere dannet Kull- og stålunionen (ECSC) og Fellesm arkedet på den ene siden og Storbritannia og de nordiske land på den annen. K ontinentalstatene kom av en rekke forskjellige grunner til å gå inn for om fattende og overnasjonalt samarbeid. Britene og skandinavene saboterte alle frem støt i den retning. De understreket at internasjonalt

9

F O R E D R A GI

KØBENHAVN 2 5 . OKTOBER

lOO 900 900 ^*oo sot ggo »«•

|SHS)RD

sam arbeid måtte være funksjonelt og interstatlig, og at vedtak innenfor OEEC måtte være enstemmige. Det ble dermed satt en bom for overnasjonal europeisk integrasjon innenfor orga­nisasjonen. Kontinental statene søkte deretter sine egne løs­ninger på integrasjonsproblemet. De ble sterkt støttet av USA.4

På norsk side skapte dette et sterkt behov for å klargjøre posisjonen i forhold til de kontinentale bestrebelser. Høsten og våren 1949-50 holdt utenriksm inister Halvard Lange en rekke taler nasjonalt og internasjonalt, hvor han utpenslet Norges holdning til prosessen. Samtidig ble utviklingen drøf­tet i en rekke interne notater og korrespondanse mellom Lange og den norske utsending ved OEEC i Paris, am bassadør og senere handelsm inister Arne Skaug. Skaug var en av de mange unge økonom er som etter krigen fikk sentrale posisjoner i det Arbeiderparti-styrte Norge.

I en tale i det prestisjetunge am erikanske Council of Fo- reign Relations i New York i desem ber 1949 og i en senere tale ved Christian M ichelsens institutt i Bergen slo Lange fast Norges holdninger. Det var Langes oppfatning at kontinental- statene i alt for høy grad tillot de frie krefters spill. Samtidig ga han uttrykk for sin motstand mot å avgi norsk suverenitet

Høsten og våren 1949-50 holdt Lange en rekke taler hvor han drøftet Norges holdning til den europeiske integrasjonsprosessen. Hans foredrag på en skandinavisk konferanse i København 25. oktober 1949 ble gjengitt i Kontakts desembernummer samme år.

10

til overnasjonale organer som hadde sitt utspring i den delen av Europa. Han advarte sterkt mot norsk avhengighet av «kontinentale karteller.» Lange anførte også m er praktiske argumenter mot europeisk samarbeid, som de store forskjeller i økonomisk utvikling m ellom nord og sør i Europa, samt de svært forskjellige mentale og politiske holdninger som preget de ulike deler som eventuelt skulle integreres. Professor i historie ved U niversitetet i Oslo, Arne Ording, som var Trygve Lies og Halvard Langes nærm este utenrikspolitiske rådgiver under og etter krigen, kom m enterte 17. m ars 1950 Langes tale ved Christian M ichelsens institutt i sin dagbok: «I virkelighe­ten en av de viktigste, om ikke den viktigste han har holdt. Konklusjonen er skrevet av Løchen, men det er m eninger jeg lenge har prediket. A-pakten og sam arbeidet med Storbritan­nia, USA etc. at den atlantiske linje er m eget viktigere enn Europaplanen.» 5

I de interne notater var tonen enda skarpere. A rbeiderpar­tiets ledende utenrikspolitikere var uhyre skeptiske til konti­nental økonom isk og politisk filosofi og styring. De best informerte norske politikere, som i lange perioder av året oppholdt seg på konferanser i Europa, fant at de kontinentale stater lite hadde lært av m ellom krigstiden og krigen om hvordan vekst- og fordelingspørsm ålene kunne løses. Som Arne Skaug uttrykte det i et brev til Lange som m eren 1950, straks etter lanseringen av Schum an-planen som førte frem til dannelsen av Kull- og stålunionen:

De hevder laisser-faire. Den såkalte finansielle stabilitet hvorved de synes å mene en svak depresjon og motstanden mot kontroll og regulering er for dem avgjørende. De er stort sett mot inntektsutjevning, og ofte mot offentlige investerin- ger og kontroll av investeringer. De ser frigjøring av handel som et mål i seg selv, men motarbeider ofte resultatene av denne frigjøring dels ved en deflasjonspolitikk og dels ved beskyttelsestiltak av forskjellig art, de er ikke overvettes bekymret over den inngåtte forpliktelse til å holde full beskjeftigelse. Det britisk-skandinaviske syn er stort sett det motsatte av det kontinental-europeiske. Ønsket om å holde full beskjeftigelse og hensynet til sosial rettferd kommer først, andre målsetninger er underordnet dette. Disse pri­mære målsetninger medfører statsansvar som oftest er fremmed for den kontinentale filosofi.6

Det eksisterte altså en dyp mistillit i Arbeiderpartiet til så vel den form for politisk og økonom isk sam arbeid som vokste frem på kontinentet som til den politikk som de toneangiven-

11

de kontinentalstater førte hjemme. Siden begge typer skepsis til Europa trakk i samme retning, er det vanskelig å vurdere hvilke hensyn som veide tyngst innenfor Arbeiderpartiet. Kontinental statenes økonomiske politikk ville representere en trussel mot DNAs styrings- og likhetsmål innenfor et overnasjonalt samarbeid, og ble m islikt også innenfor det løsere m ellomstatlige sam arbeidet innenfor OEEC. En slik økonom isk politikk kunne im idlertid forandres, og i noen grad forandret også partiets utenrikspolitiske ledelse syn på politikken over tid. Frykten for overnasjonalitet ble trolig forsterket av denne skepsis mot den politikk som ble ført, men den eksisterte utvilsomt uavhengig av den. Kombinasjonen av elem enter ser vi også i Arbeiderpartiets holdning til Europa­rådet. Denne organisasjonen var langt fra overnasjonal i sin form, men den var et forum for kontinental integrasjonstrang og i høy grad preget av mer konservative kontinentale partier. Først da den britiske Labour-regjering sluttet seg til Europa­rådet, vedtok DNAs ledelse å følge med.7

Det var ingen uenighet i partiet eller i arbeiderbevegelsen om denne skepsisen i forhold til Europa. De pro-vestlige atlantisister, nøytralister og nordister kunne enes i motstand, det kunne også tilhengerne av modernisering, industrialisiering og sterk økonom isk styring med talsmenn for periferi og

Fra en felleskonferanse fo r Verdensbanken og det inter­nasjonale valutafondet.Begge disse institusjonene ble opprettet i desember 1945. Bildet er fra midten av 1950-tal let. Iforgrunnen i

første rekke sitter den norske handelsministeren, Arne Skaug, som var en sterk tilhenger av norsk m edvirk­ning i et utvidet internasjo­nalt samarbeid. Rett bak Skaug sitter Ole Colbjørnsen, den ledende norske plan- økonomen i 1930-årene. Colbjørnsen var direktør i D irektoratet fo r økonomisk forsvarsberedskap i årene fra 1949 til 1967.

W O R W A '

12

Den tidligere FN-ambassa- dør Finn Moe var en av A rbeiderpartiets frem ste utenrikspolitiske eksperter. Moe satt som form ann i Stortingets utenrikskomite fra 1950 og fram til 1965.I to perioder, 1951-52 og 1963-64, var han visepresi­dent i Europarådet.

prim ærnæring. Så tidlig som i novem ber 1952, under disku­sjonen om en europeisk jordbruksorganisasjon, ga fiskeridi­rektør Klaus Sunnanå og fiskerim inister Peder Holt uttrykk for at de ikke en gang var villige til diskutere de mulige im plikasjoner av en europeisk jordbruksorganisasjon.8 Holt representerte periferi- og prim ærinteressene, Sunnanå i høy grad også den mest radikale og planorienterte del av partiet. Selv en så vidt moderat og Europa-orientert politiker som utenrikskom iteens formann - og tidligere FN -am bassadør - Finn M oe ga uttrykk for sin frykt for integrasjon. Han var opptatt av at et internasjonalt byråkrati og en stab av diplom a­ter ville omgå velgere og nasjonalforsam linger når de fattet sine beslutninger.9

Innvendingene fra den gang har klare likhetstrekk med innvendingene fra m otstandersiden i 1962-63, foran folkeav­stemningen i 1972 og i dagens debatt. I noen grad bygde de nok på feilaktige forestillinger om en fortsettelse av m ellom ­krigstidens politikk. M en de kunne også med en viss rim elig­het trekkes ut av de til dels kaotiske politiske og økonom iske tilstander i flere land på kontinentet. I forhold til m ange av kontinentalstatene førte Norge en velordnet og likhetsorien- tert økonom isk politikk. For den som hadde sterke forutfat- tede m eninger om utviklingen på kontinentet, var det ikke vanskelig å finne belegg for frykt og skepsis. Vi skal også huske på at det i perioder kunne synes lite risikabelt å holde seg på avstand fra integrasjonsprosessen. Det var vanskelig å skape enighet blant de seks. Ved flere anledninger fra 1950 til 1956 så det ut som prosessen skulle stanse opp, som da den franske nasjonalforsam lingen i 1954 forkastet planen om et europeisk forsvarsfellesskap.

I Norge var heller ikke DNA alene om sine synspunkter. De borgerlige stod i hovedsak på samme linje, selv om det nok blant dem var noe m indre m otvilje m ot Europarådet. Heller ikke der var det noen entusiasm e å spore for samarbeid med kontinentet.H øyres talsm ann, C.J. Hambro, uttalte i Stortinget at det falt ham lettere å sam arbeide med «de land hvis dem o­kratiske institusjoner og begreper ligger våre egne nær», slik som Canada, Australia, New Zealand og Sør-A frika.l()Det må ha vært en m edvirkende grunn til at det aldri oppstod noen offentlig debatt om slike temaer. Det var ikke noe grunnlag for diskusjon om et spørsmål som ble sett som politisk irrelevant for Norge og langt på vei som et blindspor for Europa. Det er karakteristisk for de norske holdninger at hovedtyngden av landets diplomatiske representanter rapporterte uenighetene

13

blant kontinentalstatene vel så nøye som frem gangen for integrasjonsbestrebelsene. Det var unntakene blant dem som understreket den politiske vilje til å lykkes på tross av de betydelige stridsspørsmål europeerne imellom. Det synes på grunnlag av det omfattende materialet som nå er tilgjengelig for historiske studier, rimelig å slutte at først m ot slutten av 1950-tallet erkjente utenriks- og partiledelsen styrken i inte­grasjonsbestrebelsene som fulgte av det amerikanske kald krigs-presset.

Atlantiske alternativerSkepsisen mot de europeiske løsninger innebar ikke at A rbei­derpartiet motsatte seg enhver form for integrasjons- eller samarbeidsløsning. Norsk økonomisk utvikling ble av den sentrale partiledelsen og hovedtyngden av partiets planleg­gere i økende grad ansett som avhengig av internasjonalt sam arbeid og liberalisering. De aller første etterkrigsårs sterke vekt på vekst og gjenreisning innenfor nasjonale rammer, om enn også gjennom om fattende internasjonal opplåning, ble oppgitt til fordel for en sterkere internasjonal orientering fra 1947-48 og frem til begynnelsen på 1950-årene. Denne vrid­ningen sym boliseres ved at finansm inister Erik Brofoss i slutten av 1947 skiftet til det nyopprettede Handelsdeparte­m entet og tok med seg sin planavdeling d it.1'

Samtidig oppgav regjeringen på nyåret 1948 brobyggings- linjen. Dermed ble det lettere for Arbeiderpartiets regjering å gå aktivt inn i det vestlige økonomiske sam arbeidet som under sterkt press fra USA, ble drevet i OEEC. Innenfor den am eri­kanske administrasjonen fantes det to forskjellige tilnær­m inger til det europeiske samarbeidet. Den amerikanske his­torikeren M ichael J. Hogan har karakterisert de to grupperin­gene som henholdsvis «planners» and «traders». Den første gruppen, som preget am erikansk politikk frem til 1949, så planlegging på vesteuropeisk grunnlag som løsningen på Europas (Vest-Europas) økonomiske problemer. Den andre gruppen så i langt sterkere grad frihandel som det primære virkemiddel. Begge grupperinger ønsket overnasjonalt sam­arbeid i Vest-Europa, mens planleggerne gikk frem med en viss lempe var frihandelstilhengerne m indre kompromissvil- lige på dette punktet. De kom i sterkere grad til å prege am erikansk politikk fra slutten av 1940-årene.12

Planleggernes strategi tok sikte på utvikling av en samlet økonomisk plan bygget på de enkelte OEEC-lands egne lang­tidsplaner. For Arbeiderpartiet ga dette en kjærkom men an-

Peder Holt ble utnevnt til fiskerim inister i 1951 og hadde denne stillingen fram til 1955. Tidligere hadde han vært konsultativ statsråd med gjenreisningsspørsmål som sin hovedoppgave. Holt representerte periferi- og primærinteressene i A rbei­derpartiet og stilte seg helt avvisende til tanken om en mulig europeisk jordbruks­organisasjon.

14

Ved inngangen til 1948 hadde «brobyggingspolitik- ken», som regjeringen førte de første etterkrigsårene kommet under press fr a flere hold, også fra krefter innen Arbeiderpartiet. Kommunistkuppet i Tsjekko­slovakia i februar-m ars 1948 ga det endelige støtet til at brobyggingslinjen ble opp­gitt. Det ble nå lettere fo r DNA-regjeringen å gå aktivt inn i det vestlige økonomiske samarbeidet som ble drevet i OEEC. Forsidetegning til Kontakt, mars 1949.

ledning til å frem me sine langtidsplaner for vekst og m oder­nisering av den norske økonom ien innenfor ram m en av det vestlige samarbeidet. Regjeringens langtidsplan til OEEC ble frem m et som en lett m odifisert versjon av partiets egne planer. I den spente internasjonale situasjonen høsten 1948 ble opp­slutning om planen like mye et spørsmål om oppslutning om vestvendingen som om tilslutning til m odem iserings- og industrialiseringsplanene. Regjeringen fikk dermed gjennom et kompromiss, først og frem st utviklet i sam arbeid med Høyres Sjur Lindebrekke, med seg de borgerlige partiene på langtidsprogramm et. Vestvendingen overskygget en sterk underliggende uenighet om både internasjonalisering og mo­dernisering og industrialisering.13

Denne skepsisen til norsk innveving i det vestlige økono­miske sam arbeidet gjennom OEEC bygde på to ulike sett premisser. Vi finner begge typer opposisjon innenfor arbei­derbevegelsen alm ent som i DNA spesielt. For det første finner vi motstand fra de sterkest planorienterte, fra dem som ønsket å isolere norsk økonom isk politikk og utvikling så langt mulig fra uheldige påvirkninger utenfra. Det var en opposisjon som selvsagt ble frem met av komm unistene. Den var ikke ubetydelig blant planleggerne på eller med tilknyt-

15

ning til venstresiden i DNA, som hos Ragnar Frisch, Gunnar Bøe og Klaus Sunnanå, og vi kan, som nevnt se nedslag av den mer alm ent i partiet i den sterke skepsis til kontinentalt økonom isk sam arbeid . Den no rdatlan tiske dom inans i OEEC gjorde im idlertid samarbeidet mindre problem atisk der. Idyllisk var det likevel ikke. H andelsm inister Brofoss protesterte ved flere anledninger skarpt mot det han betraktet som utidig OEEC- eller USA-innblanding i norsk økonomisk politikk. 14 Vi finner også skepsis til langtidsprogramm et blant Arbeiderpartiets representanter for periferi om råder og prim ærnæringer. De var urolige over program mets moder- niseringstendens og sterke vekt på industrialisering. Denne motstanden var imidlertid mer dempet. Frykten for OEEC- sam arbeidet på slike prem isser ble først og fremst frem met av de borgerlige. I Stortinget fikk komm unistene støtte av to representanter fra Bondepartiet i sin uttalte m otstand mot programmet. Vi kan her på et tidlig tidspunkt se tilløp til den samme motstandskoalisjon mot tettere internasjonalt økono­misk sam arbeid som senere kom til uttrykk gjennom integra- sjonsstridene på 1960-, 1970- og 1990-tallet. Det er de samme grupper innenfor Arbeiderpartiet som m ålbærer motstanden, og de finner de samme m eningsfeller til venstre og i de borgerlige partier. Når motstanden ble så vidt svak på dette tidspunkt har det to åpenbare forklaringer. For det første, som alt nevnt: økonom isk internasjonalisering og vestvending ble sett som to sider av samme sak. Det dem pet opposisjonen på begge sider av den borgerlig-sosialistiske skillelinje. For det annet: dette sam arbeidet foregikk prim ært innenfor en nord­atlantisk ramme hvor Norge kunne sam arbeide m ot alt for vidtrekkende tiltak sammen med Storbritannia og de andre skandinaviske land.

Helt frem til slutten av 1950-tallet søkte Arbeiderpartiet først og frem st en løsere nordatlantisk løsning, eventuelt en løsere vesteuropeisk integrasjonsordning dersom det ikke var mulig å få med USA og Canada i en nordatlantisk sam m en­slutning. I et slikt samarbeid kunne økonomisk og sikkerhets­politisk samarbeid kombineres! I tillegg så regjeringen i et løsere sam arbeid også m uligheten for å bygge bro over split­telsen i Norden som hadde oppstått ved at Norge og Danmark i 1949 valgte m edlem sskap i NATO, mens Sverige holdt fast ved sin tradisjonelle alliansefri politikk.15

Den nordatlantiske løsning var selvsagt så lenge gjenreis­nings- og m oderniseringsarbeidet foregikk sam let innenfor OEEC i samarbeid med USA og Canada. Vanskelighetene

M er enn noen annen norsk politiker kom Erik Brofoss til å utforme den nye økono­miske politikken etter krigen. Han satt som finansm inister fra 1945 til 1947, deretter som handelsminister til han i 1954 overtok som sjefs direk­tør i Norges Bank.

16

med å realisere det m eldte seg da kontinentalstatene, oppm un­tret av USA, fant at det løse sam arbeidet som forutsatte enighet mellom alle deltagerlandene, ikke tilfredsstilte deres krav om tettere integrasjon. Den kontinentale integrasjons­prosessen skjøt fart fra høsten 1949 da am erikanerne fant at plansam arbeidet som ble lansert i 1948 ikke førte til de ønskede resultater. D erm ed økte de presset for nærmere sam ­arbeid og for en raskere avvikling av de europeiske kvote­ordninger som begrenset handelen. I særlig grad frem met de krav om tollunion og konvertible valutaer.16

Både briter og skandinaver oppfattet det am erikanske presset og den kontinentale viljen til sterkere integrasjon som en trussel. Sent i 1949 dannet de organisasjonen UNISCAN. I utgangspunktet synes den å ha vært tenkt som en økonom isk sam arbeidsorganisasjon, som et alternativ til de organisasjo­ner som var under utvikling på kontinentet. Slike funksjoner fikk den aldri. Den ble i stedet et forum for inform asjons- og m eningsutveksling, hvor anglo-skandinavisk strategi innen­for OEEC ble d iskutert.17 UNISCA N ble oppløst ved etable­ringen av Det europeisk frihandelsom rådet (EFTA) i 1960.

Det er flere grunner til at UNISCAN aldri kom til å fungere som noe reelt økonom isk sam arbeidsorgan. Det er ikke mulig å gå inn i noen om fattende diskusjon av det her, men det er klart at ingen av de fire deltagende land var sterke tilhengere av et tett økonom isk samarbeid. Som Arne Skaug understreket under U NISCAN -forhandlinger våren 1950: « [V]i m å kunne diskutere problem er oss i m ellom uten å ta tilflukt til autom a­tiske regler.»181 tillegg hadde de til dels sterkt sprikende interesser. De gjaldt særlig for britene at de søkte å opprett­holde sin storm aktsstatus, sitt spesielle forhold til USA og sine forbindelser til Samveldet. M indre enn et år etter oppret­telsen av sam arbeidsorganet konstaterte Arne Skaug: «Det har [...] enda(!) ikke frem kom m et noe konkret forslag fra noe hold om at man på det nåværende tidspunkt skulle videreut­vikle det samarbeid som har begynt.»19

Arbeiderpartiets utenrikspolitiske ledelse og tjenestem enn i Utenriksdepartementet fortsatte å tumle m ed planer om et m er om fattende nordatlantisk sam arbeid frem til annen halv­part av 1950-tallet.20 Det ble vurdert å foreslå at NATO, OEEC og Europarådet skulle slås sammen, at de folkevalgtes posisjon skulle styrkes og at de internasjonale byråkratiers makt måtte kontrolleres bedre. Beslektede ideer ble fra tid til annen trukket frem i Storbritannia, og det synes også som det i Canada ble arbeidet med slike ideer. Forskningen om dette

17

spørsmål er bare i sin begynnelse, og det er høyst uklart hvor mye realitet det var i disse nokså vage planer om et nordatlantisk samarbeid. Det er lite som tyder på at USA på noe tidspunkt var interessert, og det er helt klart at så vel Truman- som Eisenhower-adm inistrasjonen foretrakk en europeisk løs­ning etter kontinentalt mønster.

Etter at det med M essina-konferansen i 1955 kom ny giv i de europeiske forhandlingene, og am erikanerne ga britene beskjed om at de ikke fikk torpedere en europeisk løsning, var det ikke lenger noen m ulighet for det nordatlantiske alterna­tiv. Britene tok deretter opp planen om et vesteuropeisk frihandelsom råde bestående av samtlige land som var m ed­lem m er av OEEC. Forhandlingene om dette store frihandels­området (W ider Free Trade Area, W FTA) foregikk fra 1956 til 1958, da Frankrike brøt forhandlingene. De industrialiserte vesteuropeiske land som ikke var med i EEC dannet så i 1960 EFTA etter et snaut år med forhandlinger.

&

Et Europa uten økonomisk fo tfeste? Ifø lg e den am eri­kanske tegner Bill Mauldin var det ikke lett fo r de europeiske land å stå på egne ben når det gjaldt økonomiske spørsmål. (Kontakt, mars 1952.)

18

TO LLG RENSENE O P P H E V E S

44O P P R E T T ­

H O L D E S :

2 3 %

V E T I K K E :

3 3 % r7̂

Sommeren 1946 gjorde Norsk Gallup en rekke opinionsundersøkelser om skandinavisk samarbeid.Et stort flerta ll av de spurte - 61 % - gikk inn fo r at de skandinaviske fo lk skulle ha like vilkår til å leve og arbeide i hverandres land. Det var også et flerta ll på 44% som mente at toll- grensene burde oppheves, men i dette spørsmålet var «vet ikke»- gruppen stor - hele 33%. Tegninger fra «Hvem-Hva-Hvor» 1948.

Noe nølende, men etter hvert med større entusiasm e, gikk Arbeiderpartiregjeringen m ed i forhandlingene om disse frihandelsløsningene. På dette tidspunktet hadde m oderni­seringen av norsk industri gitt regjeringen betydelig større tiltro til m ulighetene for å konkurrere internasjonalt. Av hensyn til m arkedstilgangen ble det også ansett for nødvendig for Norge å være med. I tillegg finner vi i den åpne diskusjon og i de interne vurderinger av situasjonen at den norske avhengigheten av Storbritannia i økonom isk så vel som i sikkerhetspolitisk forstand ble ansett som avgjørende. Norge måtte følge med hvor beskytteren i vest gikk.

Inntil midten på 1950-tallet hadde jakten på alternative integrasjonsløsninger i vesentlig grad bygd på frykten for konsekvensene av de europeiske fremstøt. Sammen med bri­tene søkte Norge reserveløsninger som også kunne bidra til å splitte de seks. Det fantes en viss tro på at særlig N ederland og Vest-Tyskland kunne trekkes ut av sam arbeidet m ellom de seks. Nederlenderne førte en økonom isk politikk m er i slekt med britisk og skandinavisk var oppfatningen både i Oslo og London, og i Vest-Tyskland var Ludwig Erhard og hans fløy av Det kristelig-dem okratiske parti prim ært opptatt av frihan­del og lunkne tilhengere av overnasjonal integrasjon. Håpet om å splitte de seks hvilte im idlertid på en grunnleggende undervurdering av europeernes politiske vilje til å skape kontinentalt sam arbeid.21

Oppslutningen om W FTA og EFTA ble im idlertid også positivt begrunnet. For videre vekst og m odernisering av norsk økonomi ble internasjonale m arkeder og internasjonal liberalisering oppfattet som stadig viktigere. I tillegg kom Arbeiderpartiets økonom iske planleggere til å understreke behovet for å bedre kapitaltilgangen til Norge. M ed avslutnin­gen av M arshallplanen ble det nødvendig å hente kapital til investeringer annet steds fra. Innenfor et utvidet internasjonalt samarbeid ville det bli lettere å sikre den nødvendige tilgang.

Det betyr ikke at tilslutning til et frihandelsom råde ble ansett som uproblematisk. De senere så avgjørende problem er vedrørende beskyttelse av jordbruk og fiskerier og markeds- tilgangforfiskeriprodukter voldte vanskeligheterogsåidenne fasen. Jordbruksspørsm ålet ble im idlertid løst i og med det franske veto mot W FTA. I EFTA ble jordbruket holdt utenfor, bortsett fra at Danmark fikk spesialordninger på det britiske marked. For fisk kom im idlertid det sentrale problem opp. Så vel Storbritannia som Sverige ønsket tilgang til norske hav­ner og farvann som m otytelse for tillatelse for eksport av ikke-

19

industrielle fiskevarer. På dette punkt vant Norge frem med en steil linje, men striden var et forvarsel om senere konflikter over fiske og eksport av fiskeprodukter. Stridighetene og problemene til tross, det var bare en kort periode hvor den norske regjeringen vurderte ikke å slutte seg til EFTA. Det er grunn til å tro at den norske trusselen om å holde seg utenfor heller ikke kan ha vært alvorlig m ent.22

Nordisk samarbeidGlidningen i Arbeiderpartiets holdning til integrasjonsproble­met ser vi kanskje klarest i endringen i synet på skandinavisk økonom isk samarbeid. Under den første konferansen om fordelingen av M arshallplan-m idler i Paris i ju li 1947 ble den norske grunnholdning til samarbeid i sin alm innelighet slått fast:

H ov ed p u n k ten e fo r oss h ittil v æ rt fa s ts lå a t u ta rbe ide lse re k o n s tru k s jo n sp la n fo r E u ro p a og fa s tle g g e n o en so m - he ls t sam o rd n in g ø k o n o m isk v irk so m h e t m e llo m seksten de ltag en d e lan d ikke g jen ta r ikke e r ko n fe ran sen s oppgave sam t at ingen d irig e rin g enke ltlands han d e l e lle r b ind ing d eres h an d le frih e t skal sk je stop D ette u tv e ty d ig f a s ts l å t t" '

Under det am erikanske presset om nærmere samarbeid som motytelse for hjelp måtte regjeringen gi opp sin kategoriske motstand. Det m inste ondet var skandinavisk økonomisk samarbeid. For å komme USA i møte foreslo regjeringen forhandlinger om en skandinavisk tollunion. Disse forhand­lingene foregikk i tre faser frem til 1959 da de ble innhentet av EFTA-forhandlingene. De ble brutt både i 1950 og i 1954 som følge av en avvisende norsk holdning, og samme år ble de gjenopptatt etter norsk initiativ. Avgjørende for Arbeiderpar­tiets tilbakeholdenhet var frykten for en langt sterkere svensk industri og et langt mer konkurransedyktig dansk jordbruk. På norsk side kunne regjeringen nok tenke seg økonom isk sam­arbeid, men det måtte være funksjonelt avgrenset, helst ikke ha noe overnasj onalt preg og finne sted innenfor om råder hvor norsk økonomi var relativt godt utviklet eller hvor det skandina­viske sam arbeidet kunne gi grunnlag for ytterligere utnyttelse av den am erikanske hjelpen gjennom OEEC. Det gjaldt i særlig grad m ulighetene for et samarbeid om kraftverksut- bygging.

E t tilleggsm om ent for DNA-regjeringen var åpenbart at skandinavisk sam arbeid kunne styrke sosialdem okratiets posisjon nasjonalt som internasjonalt. Det var im idlertid ikke

20

avgjørende i denne fasen av de skandinaviske forhandlingene hvor de økonom iske forbehold veide så tungt. I tillegg kom ­mer det viktige poeng at de borgerlige partier og næringslivet sterkt motsatte seg et om fattende skandinavisk samarbeid. Flertallet i de borgerlige partier stemte i Stortinget mot oppret­telsen av Nordisk råd i 1952. I sin opposisjon mot forslaget understreket Kristelig Folkepartis talsm ann Kjell Bondevik, senere kirke- og undervisningsm inister i Per Bortens regjering og statsm inisterkandidat etter at den gikk i oppløsning, at de norske erfaringer med konstitusjonelt skandinavisk sam ar­beid ikke hadde vært gode. For A rbeiderpartiet var det i den første fasen av de skandinaviske forhandlingene ikke aktuelt å gå mot en samlet borgerlig opposisjon og innbitt motstand i næringslivet når gevinstene ved sam arbeid fortonet seg så tvilsomme.

Så lenge integrasjonsforslagene først og frem st hadde til hensikt å tilfredsstille am erikanske krav og sam tidig finne frem til minst m ulig forpliktende løsninger, samt i m indre grad å bygge bro over nordiske m otsetninger, var de atlantiske løsninger langt å foretrekke frem for de skandinaviske. Det ville gi de største økonom iske fordeler med de minste belast­ninger, og det ville sikre mot overnasjonalt samarbeid.

Fra 1954 finner vi i A rbeiderpartiet en annen holdning til det skandinaviske sam arbeidet. Nyorienteringen fant sted i forkant av endringene i holdning til nordatlantisk/vesteurope­isk samarbeid. Ledelsen i partiet, anført av handelsm inister Erik Brofoss som i 1954 overtok som sjefdirektør for Norges Bank, utviklet en positiv holdning til et mer integrert og overnasjonalt preget økonom isk sam arbeid i Norden. Det ble lagt større vekt på gevinstene innenfor de om råder hvor norsk økonomi alt hadde en sterk stilling. M ålet ble i høyere grad å utvikle et regionalt økonom isk sam arbeid som kunne bygge på en funksjonell arbeidsdeling. Arbeiderpartiet så fordeler så vel når det gjaldt m arkeder som for kapitaltilgang til m oderniseringen. Innenfor et skandinavisk sam arbeid kunne også hensynet til sosialdem okratiets posisjon i N or­den og i Europa ivaretas. Her kan vi registrere at i det øyeblikk de økonomiske argum enter for A rbeiderpartiet sterkt talte for skandinavisk integrasjon, så var partiet tilbøyelig til å legge m indre vekt på skepsisen fra næringslivet og de borgerlige partier.

Vi skal merke oss ytterligere tre viktige poenger i denne om vurderingen av det skandinaviske samarbeidet. For det første la Brofoss vekt på en skandinavisk løsning som en

21

m otvekt til Tyskland. Brofoss fryktet sterkt frem veksten av et nytt dominerende Tyskland. Sent i 1953 drøftet han proble­met i et prinsipielt utform et notat:

Ikke m inst på g runn lag av den po litisk e fare som den nye ty ske ø konom iske im peria lism e rep resen te re r, e r det nø d ­v en d ig a t de n o rd iske lan d p rø v e r p å å k o n so lid e re sin øko n o m isk e s tilling g jen n o m ak tiv t sam arb e id .24

Vi skal ikke her gå inn i noen diskusjon om Norden som en motvekt mot Tyskland var noe realistisk alternativ. Poenget er at frykten for Tyskland var en ikke ubetydelig m edvirkende drivkraft i den norske revurderingen.

For det annet, det skandinaviske alternativ hadde et klart planøkonom isk innhold. Denne hovedsaklig sosialdem okra­tiske grupperingen ville kunne gjøre det mulig å fortsette en form for planøkonomi i det mer liberale og samtidig mer lukkede system som truet i Europa. Brofoss og de planleggere og politikere som støttet ham ønsket senere å føre Norden som en samarbeidende gruppering inn i W FTA eller EFTA. Det nordiske alternativ kunne stå helt på egne ben eller etableres innenfor et større frihandelsområde. Om det ville vært mulig innenfor W FTA vet vi ikke, siden forhandlingene ble brutt før spørsm ålet kunne tas opp til diskusjon. Det var ikke mulig innenfor EFTA. En medvirkende grunn til at Storbritannia gikk inn for EFTA var nettopp å hindre etable­ringen av en skandinavisk blokk i tillegg til Det europeiske fellesmarkedet. I realiteten la britene ned veto mot det skandi­naviske sam arbeidet sommeren 1959.

For det tredje ser vi i spenningen m ellom det europeiske og det skandinaviske alternativ uenighet innenfor A rbeider­partiet m ellom en planøkonom isk orientert tilnærm ing til integrasjon og en mer liberalistisk og frihandelsorientert til­nærming. Blant de tidligste og mest uttalte tilhengerne av en europeisk løsning var Arne Skaug, som i løpet av 1950-tallet orienterte seg bort fra de planøkonom iske løsninger, enten fordi han anså dem som mindre funksjonelle i internasjonal sammenheng eller fordi han ikke anså det som mulig å vinne internasjonal støtte for dem. Dette spørsmålet har vi i øyeblik­ket hverken litteratur eller kildem ateriale til å utdype. Spen­ningen internt på norsk side kan i noen grad minne om uenigheten mellom «planners» og «traders» innenfor den amerikanske adm instrasjonen på slutten av 1940-tallet.25

Ved utgangen av 1950-tallet finner vi altså i høy grad en mer positiv holdning til europeisk og skandinavisk økono­

22

«Nei, kjære dere, jeg kommer da aldri til å gå fra dere!»

Nora i den britiske statsm i­nister H arold Macmillans skikkelse er reiseklar til Bonn og Fellesmarkedet, mens EFTA-barna fra Sveits, Norge, Østerrike, Sverige, Danmark og Portugal flokker seg bekym ret rundt henne. Tegning av Illingworth i Daily Mail, gjengitt etter «Hvem-Hva-Hvor» 1962.

misk samarbeid, mens den nordatlantiske løsningen i realite­ten var oppgitt som umulig. Sentrale partiledere var kom m et til å se integrasjon, om ikke overnasjonal integrasjon, som både ønskelig og nødvendig for videre norsk velstandsøkning og m odernisering. I tillegg ser vi at Storbritannias betydning for norske valg var m eget stor. N år det gjaldt EFTA-forhand- lingene var det vanskelig for ledelsen i A rbeiderpartiet å tenke seg at Norge kunne bli stående utenfor, selv om løsningen for fiskeriene hadde blitt enda mindre tilfredsstillende.

Vi kan også innenfor partiet identifisere i denne perioden de elem enter av frykt og kritikk som skulle slå ut i den senere åpne m otstandskam pen. Det gjaldt skepsisen fra planøko- nomene mot liberaliseringen, skepsisen fra periferien mot industrialisering og m odernisering og den tilhørende frykten for fiskerienes og jordbrukets skjebne i et mer omfattende samarbeid. Det gjaldt i et visst mon en fortsatt utbredt frykt for overnasjonalt samarbeid, og da spesielt fra venstresiden og periferi- og prim ærnæringsrepresentantene. Den sterke skep­sis til Tyskland gikk igjen i vide kretser og kom i de interne diskusjoner til uttrykk også i partiets ledende organer.

23

Det europeiske alternativHverken det nordiske alternativ eller det store frihandels­området hadde vakt noen omfattende eller sam lende debatt i arbeiderbevegelsen eller i opinionen i sin alm innelighet. Disse forhandlingene hadde heller ikke ført til debatt om det euro­peiske alternativ. Da W FTA-forhandlingene brøt sammen forsvant det europeiske alternativ for en tid helt ut av den norske debatten. EFTA skulle være erstatningen. For Dan­mark og Storbritannia var imidlertid ikke EFTA noen tilfreds­stillende løsning. Alt før EFTA var kommet i funksjon forbe­redte de sine søknader om medlemskap i Fellesmarkedet. Søknadene fra Danmark og Storbritannia skapte en om fat­tende debatt i partiet før det våren 1962 ble bestem t at også Norge skulle søke om medlemskap. Forut for det britisk- danske initiativ var det bare et fåtall norske politikere som for alvor hadde tenkt seg Norge som medlem i EEC. Blant dem var Høyres to liberalistisk orienterte talsmenn Bernt Ingvaldsen og Erling Petersen. De støttet m edlem sskap av økonom iske årsaker. De fikk ganske raskt følge av banknæringen, skips­farten og eksportindustrien. Innenfor hjem m eindustrien var holdningen mer skeptisk. I Arbeiderpartiet var Konrad Nor- dahl en ganske ensom svale fra slutten av 1950-årene. For hans vedkom m ende synes de allmenne politiske beveggrunner å ha vært de viktigste. Han var sterkt påvirket av sine erfaringer fra det internasjonal faglige samarbeid. Som så mange av sine europeiske kolleger så han de sterke fredsfremm ende argu­m enter for europeisk økonom isk sam arbeid.26

Gjennom m edlem sskapssøknaden ble også disse argu­mentene brakt inn i debatten. De fenget særlig innenfor Ar­beiderpartiets ungdomsbevegelse. Europeisk samarbeid kom med søknaden for mange til å bli betraktet som en sentral politisk målsetning. Det gjaldt også for andre deler av den politiske ledelse. Blant de pro-europeiske finner vi fra dette tidspunkt både Halvard Lange, Haakon Lie og Reiulf Steen. Vi ser dermed at en vesentlig del av partiets politiske ledelse hadde snudd helt om i sin holdning til det kontinentale samar­beidet fra slutten av 1940-årene til m edlem sskapssøknaden i 1962.

De standpunkter partiledelsen hadde hevdet i 1940- og i begynnelsen av 1950-årene ble imidlertid opprettholdt av andre i parti og bevegelse. I den offentlige debatt ble deres argumenter fra den gang båret frem. De anti-tyske argumenter ble frem ført med særlig styrke. Den gamle m otdagist Karl Evang uttalte i 1962 at situasjonen var farligere enn i i 1940

24

fordi «medlem sskapet betyr evig okkupasjon.»27 Partiledel­sen erkjente at søknaden om m edlem sskap kunne virke som en kile i partiet. Venstresiden gikk mot, m ange av planleggerne var uhyre kritiske, periferi- og prim æ m æ ringstalsm enn så medlem sskapet som en trussel mot deres interesser. Det tok partiledelsen og statsm inister G erhardsen nesten et år å kon­kludere at Norge burde søke m edlem sskap i Fellesm arkedet. 1 en periode var Gerhardsen tilbøyelig til å foretrekke å søke om assosiering, til tross for at en slik løsning først og fremst ble ansett som en m ulighet for m indre industrialiserte land. Hensynet til m odernisering og industriell vekst og den antatte avhengigheten av Storbritannia i økonom isk som i sikkerhets­politisk henseende ble im idlertid avgjørende for at Norge kom til å søke om m edlem sskap.28

Da de Gaulle tidlig i 1963 la ned veto mot britisk m edlem s­skap forsvant problem et for Arbeiderpartiet. Frontene hadde ikke rukket å fryse fast. Det tverrpolitiske sam arbeidet som preget motstanden i 1970-72 hadde i beste fall bare nådd et forberedende stadium. I ettertid er det fristende å anta at partiet ville ha kom m et igjennom EF-striden den gang uten splittelse eller avskalling av betydning. M edlem sskapet ble av mange ansett som en naturlig fortsettelse av vestvendingen, liksom deltagelsen i OEEC og Langtidsprogram m et ble det i 1948. Spenningen i Europa var fortsatt betydelig i kjølvannet av Berlin- og Kuba-krisene. Siden det europeiske sam arbeidet ble sett som en del av det nordatlantiske fellesskapet, var det også vanskelig for sentrum spartiene å gå sammen med en opposisjon preget av venstresosialister og kom m unister i kampen mot EEC. Forholdene lå heller ikke på borgerlig side godt til rette for et tverrpolitisk sam arbeid preget av spenning mellom sentrum og periferi på den ene side, plan og liberali­sering på den annen. Selv om konfliktene ikke helt fikk spille seg ut, er det fristende å konkludere m ed at tiden ikke hadde kommet for fullbyrdelsen av den store anti-EF koalisjonen.

Fra 1963 til folkeavstem ningen i 1972 forandret den nor­ske så vel som den internasjonale politiske situasjon seg. I Norge gjelder det for Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen i bred forstand som for partiene på den annen side. De borgelige overtok regjeringsm akten i 1965. Høyre og hovedtyngden av næringslivet utviklet mot slutten av 1960-tallet sterke til- hengersynspunkter. Det var i seg selv problem atisk at A rbei­derpartiets skarpeste politiske m otstander sam tidig var den sterkeste tilhenger av m edlemsskap. Det nordiske alternativ virket en kort periode på slutten av 1960-tallet som en sam-

25

lende faktor. For integrasjonsm otstandem e i begge leire var Norden et middel til å unngå et større onde. Løsningen hvilte im idlertid på en illusjon. Danmark kunne bare godta Norden innenfor en europeisk ramme. M ed de Gaulles avgang for­svant det nordiske alternativ.

Vietnamkrigen og m iljøbevegelsen virket både til å radika­lisere ungdom sbevegelsene og å svekke de sterke vestlige bånd. Det gjorde også den reduserte avhengighet av Storbri­tannia. Sam tidig med at Arbeiderpartiets sentrale ledelse i stadig sterkere grad så det som økonomisk nødvendig for Norge å slutte seg til Det europeiske felleskap (EF) som var blitt betegnelsen i 1972, ble de politiske ram m evilkår mindre gunstige. Representanter for prim ærnæringer og periferiom - råder var m er villige til å samarbeide på tvers av parti grensene, og de sikkerhetspolitiske føringene på integrasjonsbestrebel- sene ble stadig svakere. Dermed kunne opposisjonen som hadde ligget som en understrøm i norsk politikk siden 1947- 48 tre frem i full styrke.

På den annen side ser vi konturene av en mulig allianse som imidlertid ikke kunne bli funksjonsdyktig. T ilhengerne av integrasjon var først og frem st m oderniseringsforkjem perne i Høyre og Arbeiderpartiet. For Arbeiderpartiet var ikke et tett samarbeid med den i andre sam m enhenger prim ære politiske

Regjeringen Brattelis pro­blematiske vei mot Felles­m arkedet skulle ikke bli lettere av den tunge børa som EF-motstanderne innenfor Arbeiderpartiet utgjorde. Tegning av Hans Normann Dahl i Dagbladet.

26

m otstander noe alternativ. M ens sam arbeidet i Folkebevegel­sen samlet en rekke forskjellige interesser i kam p mot en uønsket utvikling hadde ikke A rbeiderpartiet og Høyre sterke felles interesser ut over m edlem sskapet. Et nei til europeisk integrasjon kunne derim ot tilfredsstille en rekke sprikende interesser. M ens ja-fronten ikke representerte noe fellesskap, gjorde nei-fronten det. Folkebevegelsen appellerte til reelle næringsinteresser, til politiske idealer og til tradisjonelle nor­ske forestillinger om verden om kring. I 1972 var det større oppslutning om å bevare enn å forandre.

EpilogDet var sikkerhetspolitiske interesser og vekstideologien, og i annen om gang et engasjem ent for europeisk sam arbeid som ønskelig i og for seg, som hadde ført Arbeiderpartiets sentrale ledelse og deler av det som i 1972 ble kalt fotfolket i retning av Europa. Under inntrykket av V ietnam krig og avspenning, m iljøbevegelse og vekstskepsis virket ikke sementen lenger. Noen særlig entusiasm e for Europa var ikke å spore i brede lag. For svært m ange av A rbeiderpartiets velgere trakk ikke de historiske erfaringene fra m ellom krigstiden og 9. april i ret­ning av Europa. Som når det gjaldt lederskapet i den um iddel­bare etterkrigstiden virket de snarere avskrekkende.

I dagens debatt, m ed oppløsningen i Sovjet og Ø st-Europa og den overveiende sannsynlighet for et sterkt redusert am e­rikansk engasjem ent i Europa, ser vi at Arbeiderpartiets le­delse igjen trekker frem de sikkerhetspolitiske argum enter i tillegg til de økonom iske, som grunnlag for ønsket om på ny å søke m edlemsskap. I tillegg ser vi at tilhengerne på samme måte som i tiden rundt den første søknaden understreker euro­peisk integrasjon som ønskelig i seg selv.

Hvorvidt disse argum enter av sikkerhetspolitisk, økono­misk og ideologisk karakter kan overvinne den tradisjonelle skepsis mot europeisk sam arbeid gjenstår å se. Det synes som oppslutningen om integrasjon i Arbeiderpartiet i øyeblikket er øker. Det synes im idlertid også å være en konsekvens av at m otstanderne i økende grad forlater partiet. Det kan virke som de historisk betingende fellesholdningene fra den første etter­krigstiden er så sterke at de kan bidra til på grunnleggende vis til å endre det norske partim ønsteret. Det trodde im idlertid m ange også etter folkeavstem ningen i 1972. Utviklingen i Norge som i Sovjet og Ø st-Europa fra 1980-tallet har vist at hverken historikere eller sam funnsvitere er særlig gode spå­menn. For historikeren er det åpenbart bedre å stille spørsm å­

27

lene i ettertid enn å foregripe svarene. Vi vil få svar i løpet av noen få år.

Noter1. For innføring i litteraturen om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk

etter annen verdenskrig, se H.Ø. Pharo, Norge, Norden og europeiske integrasjon som etterkrigshistorisk forskningsfelt, LOS-senter Notat 91/26; og K.-E. Eriksen og H.Ø. Pharo, Norsk sikkerhetspolitikk som etterkrigshistorisk forskningsfelt, LOs-senter Notat 1992.

2. M. Hogan, The M arshall Plan (Cambridge, 1987); A.S. Milward, The Reconstruction o f Western Europe (London, 1984).

3. H.Ø. Pharo, «Bridgebuilding and Reconstruction», Scandinavian Journal o f History, nr. 1, b. 1-2, 1976.

4. H.Ø. Pharo, «Gjenreisning og utenrikspolitikk», i T. Bergh og H.Ø. Pharo, red.. H istoriker og veileder (Oslo, 1989); og «Bridgebuilding and Reconstruction».

5. A. Ordings dagbøker. Universitetsbiblioteket, 17.3.50; H.M. Lange, «European Union: False Hopes and Realities», ForeignAffairs 1949- 50; E.J. Lochen, arbeidet i UD med Europa-spørsmål. Senere dom­mer i Høyesterett.

6. UD (Utenriksdepartementets arkiv) 44. 3/5, IV, A. Skaug, notat for H. Lange, 20.7.50.

7. N. Rohne, Norge - en lunken europeer (Oslo, 1986)8. Riksarkivet, Regjeringsprotokollene, b.7, 1951-51, 6.11.529. F. Moe, «Parlamentenes rolle i internasjonal politikk», i Samtiden,

1953, ss. 610-19.10. Hentet fra G. Lundestad, «Nasjonalisme og internasjonalisme i norsk

utenrikspolitikk: Et faglig-provoserende essay», Internasjonal po li­tikk, Temahefte 1, 1985, s. 44.

11. E. Lange og H. 0 . Pharo, «Planning and Economic Policy in Nor­way, 1945-60», Scandinavian Journal o f History, nr.3, b.16. 1991.

12. H. 0 . Pharo, «Marshallplanen sett fra amerikansk side. Norge i komparativt perspektiv. Historisk tidsskrift, no. 2, b. 68, 1989; M. Hogan, The Marshall Plan.

13. H.Ø.Pharo, «Gjenreisning og utenrikspolitikk»14. H.Ø. Pharo, «Marshallplanen sett fra amerikansk side»; Ragnar

Frisch, professor i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo; Klaus Sunnanå var i 1947 leder for Det økonomiske samordningsråd; Gunnar Boe, statssekretær i Finansdepartementet, senere Lønns- og prisminister.

15. Dette tema er behandlet i noen grad i R.Tammes, The United States an the Cold War in the High North (Oslo, 1991): se også opposisjons­innlegg ved doktordisputas ved H. 0 . Pharo, Historisk tidsskrift, nr. 2.b.71, 1992; se også H. 0 . Pharo «The Third Force, Atlanticism and Norwegian Attitudes towards European Integration», i European University Institute W orking Papers 255, Firenze 1986.

16. Om denne prosessen se særlig Hogan, The M arshall Plan og A. S. Milward, The Reconstruction o f Western Europe.

17. Om UNISCAN se særlig I. Sogners hovedoppgave, «Norges hold­ning til nordisk økonomisk samarbeid 1947-1959», (Universitetet i Oslo, våren 1992).

28

18 UD 44.3/5,III, rapport fra det første møtet i den angloskandinaviske komiteen, 1.4.50.

19. UD 44.3/5. III. A. Skaug til D. Juel, 2.6.50.20. H. 0 . Pharo, «The Third Force»; og «Norwegian Social Democrats

and European Integration in the 1950s», European University Insti­tute Colloquium Papers, 313, Firenze, 1988.

21. Om disse norske vurderinger, se f.eks. H. 0 . Pharo, «Norge, EF og europeisk samarbeid», Internasjonal politikk , nr. 6, 1988,

22. Se særlig hovedoppgave i historie, S. O. Hansen, «Det norske EFTA- sporet i 1950-åra», (Universitetet i Oslo, høsten 1990); om forhand­lingene frem til dannelsen av EFTA er en fremstilling under arbeid av R. T. Griffiths, E. Bloemen og H. 0 . Pharo

23. UD 44.2/26. Avskrift av telegram fra ambassaden i Paris, juli 1947.24. Erik Brofoss papirer, Arbeiderbevegelsens arkiv, Oslo, Boks 173,

«Prinsippspørsmål vedrørende kapitalimport og det nordiske sa­marbeidet», datert 21.12.53, sitert etter I. Sogner. «Norges holdning til nordisk økonomisk samarbeid 1947-1959», s. 109. Fremstillingen av det nordiske alternativ bygger i det vesentlige på dette viktige arbeidet; se G. Lundestad, «Nasjonalism e og internasjonalism e», s. 46, for Bondevik og borgelig opposisjon.

25. Se I. Sogner, «Norges holdning til nordisk økonomisk samarbeid» ogS. O. Hansen, «Det norske EFTA-sporet i 1950-åra»; se ellers også H. 0 . Pharo, «Norwegian Social Democrats and European Integration in the 1950s»; og «The Third Force, Atlanticism and Norwegian Attitudes towards European Integration»; se også G. Lundestad, «Nasjonalisme og internasjonalism e i norsk utenrikspolitikk: Et faglig-provoserende essay».

26. K. A. Nordahl, «Konrad Nordahls europeiske engasjement», i A r­beiderhistorie, 1992.

27. Sitert etter T. Bjørklund, Mot strømmen (Oslo, 1982), s.45. Dette er det sentrale arbeid om EF-kampen på 1960- og 1970-tallet; se også H. 0 . Pharo, «Norge, Norden og europeisk integrasjon som etter­krigshistorisk forskningsfelt.

28. Her foreligger ennå ikke tilfredsstillende forskning. Slutningen byg­ger på allmenne inntrykk fras litteratur og arkiver.