2014 mars HJH nyhetsbrev

De siste 30 årene har 125 000 etiopiske immigranter kommer til Israel. De etiopiske immigrantene har siden de aller første kom tidlig på 80-tallet hatt en spesiell plass, med både ministre og andre høytstående tilstede ved ankomsten til flyplassen. Det er likevel et paradoks at den som taler til de nyankomne ved ankomstseremonien neste alltid opprinnelig har kommet fra en vestlig eller øst-europeisk bakgrunn. Selv ved den siste ankomsten 28.august 2013, da de siste gjenværende 450 etiopiske immigrantene kom fra leiren i Gondar, var det slik. Dette illustrerer den utfordringen Israel står overfor når det gjelder integreringen av de etiopiske immigrantene for å få dem oppover i det israelske samfunnet. Utfordringene er mangfoldige.

Kun 43 % av etiopiske elever i videregående skole avsluttet med diplom i 2011, og kun 22 % hadde gode nok karakterer til å komme inn på universitetet. Blant andre israelske, jødiske studenter ligger prosenttallet på 58 og 50 prosent.

En av utfordringene ligger i hjemmet, at foreldrene selv ikke har høyere utdannelse og ikke kan hjelpe, verken med utdanningen eller med nettverk som har innflytelse i systemet. Problemene fortsetter inn i hæren. Selv om flere etiopiere enn andre grupper i Israel går inn i militærtjenesten, er det også flere av dem som ender opp uten å fullføre.

Etiopiere utgjør i dag 2 % av den israelske befolkningen, men kun 1 % av israelske universitetsstudenter.

I tillegg er nesten alle jøder som er født i Etiopia ikke kvalifiserte til å delta på mange av yrkesopplæringsprogrammene utdanningsdepartementet tilbyr, fordi de ikke har noen formell utdannelse. I stedet har etiopierne i Israel historisk blitt tilbudt vaskejobber og fabrikkarbeid. I dag ser man også mange som sikkerhetspersonell, en annen dårlig betalt jobb.

De lave inntektene og liten utdannelse medfører at det er vanskelig for mange av de etiopiske immigrantene å kjøpe seg et sted å bo. De blir hengende etter økonomisk og dette videreføres til neste generasjon, bl.a. fordi de ikke har en bolig som barna senere kan arve.

Roni Akale, direktør for det etiopiske nasjonale prosjektet, som er et program som sist år gav 4500 etiopiske tenåringer studiehjelp og ungdomsaktiviteter, mener at nøkkelen til problemet ligger i å gi de unge evnene og egenskapene til å kunne takle utfordringene. Ved å hjelpe dem til å tro på seg selv både akademisk og sosialt, vil de også være bedre rustet til å møte fremtiden.

Statsprosjekter for etiopierne har vært både suksess og fiasko. Yacov Snir, fra Keren Hayesod fortalte HJH da han besøkte representantskapet i november, at man heldigvis kan lære av fiaskoene, slik at man kan forbedre integreringsprosessen. Og det har gjort at til tross for alle utfordringene som ligger foran denne store immigrantgruppen i Israel, har ankomsten av immigrantene fra Gondar-leiren vært preget av optimisme. Denne immigrantgruppen er mye bedre forberedt enn tidligere immigranter. Og Israel er mer forberedt. Det er en god kombinasjon.

Mange etiopiske immigranter som nå er «vatikim» - erfarne immigranter med en del år bak seg i Israel, sier at de aldri kunne tenke seg å bo et annet sted enn i Israel. «Jeg fant det jeg lette etter her. Vi var slik (nye her) en gang vi også. Alt kommer til å ordne seg,» sier Ezra Eschale, som kom til Israel for 3 år siden, til Jewish Telegraph Agency.

Det er denne virkeligheten – drømmen som blir til virkelighet – mange, mange i Israel og ellers i verden jobber for å realisere.

h j h o m e . o r g • N y h e t s b r e v N r 3 . • M a r s 2 0 1 4

- Hjem til Israel

Roni Akale viser stolt fram et maleri med motiv fra Etiopia. Foto Mona Beck

De etiopiske immigrantene trenger vår støtte!

Et stolt øyeblikk for en ung etiopisk immigrant.Foto Keren hayesod

TEKST: REBEKKA RØDNER

Vi er kommet et godt stykke ut i det nye året - 2014 – allerede, og vi som leser dette skal sammen sørge for at arbeidet kan gå videre dette året og videre framover! Da er det fint nå å minne om at Bibelen, både Det gamle testamente og Det nye testamente, stadig minner oss om at noe av det Gud har gitt oss, noe av alt det Gud har velsignet oss med, skal vi gi videre til andre som trenger det av en eller annen grunn! Det er sagt slik i Hebr 13.16: Glem ikke å gjøre godt og dele med andre; for slike offer er til glede for Gud! Vi skal ikke glemme å gjøre godt og dele av det Gud har gitt oss, vi skal vise omsorg og omtanke og dele tid, penger og andre ressurser med mennesker både nær oss og lenger borte!

Vi skal være lydhøre på dette feltet for det Gud minner oss om, vi må fullføre oppgavene vi har begynt på så langt ressursene og tiden vår rekker til!Det er Guds vilje at det han har gitt og betrodd oss, skal strømme videre ! Det er en åndelig lov for oss, på samme måten som i naturen.Det blir liv og utvikling i vannet som strømmer i elva, i en stillestående kulp blir det ikke liv og utvikling! Jeg vil være særlig ydmyk og takknemlig for å få være med i et arbeid for jødene og Israel! Tenk, det er jo fra dem vi kristne har hele vår tro og åndelige arv, de er virkelig vår eldre bror!Og det følger en spesiell velsignelse med å hjelpe og støtte Guds folk, det har vi opplevd veldig klart, Guds ord stemmer når det gjelder dette også.

La oss trofast holde fram i forbønn, omsorg og givertjenesten!

GLEM IKKE Å GJØRE GODT OG DELE MED ANDRE

På absorbsjonssenteret i Kfar Ibim, som får støtte fra HJH, gjøres den nødvendige første delen av prosessen med tilvenning til språk, kultur og israelsk liv. Det ruster barna bedre til skolegangen og hjelper foreldrene til å hjelpe barna videre. Arbeidet som gjøres på absorbsjonssenteret de to første årene de bor i Israel, er uvurderlig for deres videre liv i Israel, for jobb, skolegang, hus og investering i fremtiden. De 600 som bor der, møter daglig nye utfordringer, og sosialarbeiderne, språklærerne og alle de andre som jobber med dem, forklarer og hjelper dem inn i den nye israelske hverdagen. Ved å støtte absorbsjonsprosessen kan vi i Norge være med å bedre trenden blant etiopiske immigranter – slik at flere etiopiske jenter og gutter får toppjobber i militæret, får en universitetsutdannelse og stiller på lik linje i israelsk samfunn.

Moshe Kot

TEKST: TORBJØRN EKROLL

I midten av februar mottok vi det triste budskap at Jackie Feinberg hadde gått bort. Da stilnet et varmt hjerte, og et særdeles aktivt menneske og medmenneske la ned sitt store virke.

Jackie, som alle kalte henne, het egentlig Rachel Jacobova, og var således både oppkalt etter en av våre matriarker og en av våre patriarker. Den styrken og omsorgen som disse navnene viste, hedret hun til fulle med sitt virke.

For mennesker som ble kjent med henne, ble hun et symbol på omtanke og omsorg, og mange tok hun under sine vinger, ikke bare hennes barn og barnebarn og den nære familie, men svært mange andre både i Norge og i Israel.

Jackie var en av ildsjelene i arbeidet for jødene i Sovjetunionen; for å bringe dem ut av landet og å gi de mange som ble nektet utreise og som mistet sitt arbeid, moralsk og menneskelig støtte. Da jernteppet falt, og det ble

en reell mulighet for mange jøder å flytte ut, var hun, sammen med ektemannen Kai Feinberg, en av de som straks satte i gang det arbeidet som ledet til at Hjelp Jødene Hjem ble opprettet. I oppstarten organiserte hun kontoret og la ned et stort arbeid her; et arbeid som har vært med på gi oss den gode strukturen vi fortsatt arbeider etter. I alle senere år, både mens hun var i Norge og etter at hun hadde flyttet til Israel, fulgte hun vårt arbeid nært.

Det heter i Talmud at den som redder en sjel, er som om har reddet en hel verden, og Jackie, den elegante kvinnen med den milde røsten, har reddet et utall av verdener.

Vi lyser fred over hennes minne. Hamakom yenacheim etchem betoch shaar avelei tziyon v’yerushalayim - Må

den allmektige gi dere trøst blant alle de andre som sørger over Zion og Jerusalem.

Jackie Feinberg til minne

AV: ØYVIND BERNATEK

Roni Akale (nr 2 fra høyre). Her fra overrekkelsen av stipendier til immigranter fra Etiopia som studerer medisin. Foto:ENP

I disse dager kan vi glede oss sammen med det ukrainske folk over at deres diktators dager er talte, og håpe det leder til et nytt demokratisk styresett. Som ved all annen glede, er det også skår i denne gleden. Noen av de største partiene i Ukraina er sterkt nasjonalistiske og til dels antisemittiske og en politikere fra disse partiene har kommet med klart antisemittiske uttalelser.

Det er usikkert hvor mange jøder som bor i Ukraina, men overslag varierer mellom 200 000 og 400 000 hvorav omtrent en firedel bor i Kiev. De har trappet opp sikkerheten rundt sine mange institusjoner som følge av flere alvorlige angrep mot jøder og jødiske institusjoner de siste ukene.

Vi vet ikke hvor dette fører hen, men situasjonen viser igjen hvor viktig det er å ha Israel som en jødisk stat, som et land hvor forfulgte jøder kan finne sin trygge havn. Det viser hvor viktig det arbeidet vi er med på å støtte er - hjelp til innvandring til Israel.

Det som skjer viser oss igjen at vi ikke kan hvile og hvorfor vårt arbeid er så viktig både i dag og i fremtiden! Vi må alltid være klar til å yte hvis

situasjonen krever det, uansett i hvilket land vanskelige situasjoner oppstår. Vi har ytt ekstra ved flere slike tidligere anledninger. Alle kan vi ikke omtale for konkret. For jøder i noen land må hjelpen gjøres i det skjulte, enten fordi de ikke får reise ut av landet hvis myndighetene vet at de ønsker å reise til Israel, eller fordi for mye fokus kan lede til ekstra vanskelige forhold for de som må bli tilbake.

Vi er heldige, vi har dere som våre gode støttespillere, og vi er trygge på at vi ved deres hjelp, også kan trå til i fremtiden hvis det skulle bli nødvendig.

I disse dager er vi i ferd med å legge det endelige programmet for høstens givertur til Israel. Dette er en helt unik sjanse til å oppleve Israels land og folk på en nær og god måte. Mange av de dere vil møte og mye av det dere vil se, vil gi dere varige minner for livet. Har du anledning så bruk denne spesielle sjansen til å oppleve det virkelige Israel.

Kjære giver!ØYVIND BERNATEK,

STYRETS LEDER

Oversettelse av Takkebrev til sosialarbeideren

Det kom et takkebrev til Katef leKatef fra en familie som har klart å snu en negativ trend i hjemmet og utenfor - til en solskinnshistorie:

«Vi har nådd slutten av perioden med møtene våre, vi fortsetter ferden alene med følelsene våre. Jentene er annerledes, de er spente og nervøse. ... I begynnelsen av reisen vår kom vi til Katef leKatef med mange problemer og mye frykt, og vi trodde ikke at det fantes løsninger på problemene våre. Vi var redde for å mislykkes.» skriver familien.

Det har ikke vært en enkel prosess, forteller familien: Å endre vaner, å høre ansikt til ansikt hva man må rette opp på, å legge om livet. Men, takket være samarbeidet med sosialarbeideren sin, Yamit Kashi, i Katef Lekatef har familien lykkes! De forteller at takket være Yamit begynte de å kunne se kjærligheten som fantes i familien og fokusere på det positive. De klarte å endre den dårlige atmosfæren i hjemmet, og nå støtter de hverandre. «Etter hvert møte [med sosialarbeideren] dro vi hjem og snakket om det vi hadde lært... Du viste oss kjærligheten, varmen vi hadde i familien.» Som den spesielle familien vi er, klarer vi sammen å møte utfordringene videre, skriver familien i takkebrevet.

«Vi håper at vi nå er på rett vei, og at vi sammen skal klare å møte utfordringene og problemene» avslutter familien i brevet. Det er alltid herlig å få høre slike solskinnshistorier – spesielt når barn er involvert. Vi ønsker familien lykke til videre!

TEKST: REBEKKA RØDNER

Purim blir feiret med brask og bram – med kostymer, fest og skraller. Mange lager egne kostymer, masker og skraller – og mange menigheter har kostymekonkurranse enten i synagogen eller på fellesfesten i menighetshuset etter lesingen av Esters Bok.

I Jerusalem, og andre byer i Israel som historisk hadde bymur, feires Purim én dag etter det man gjør ellers i verden. Dermed kan man få med seg to dager med Purim, hvis man vil, når man er i Israel – først en dag i Tel Aviv for eksempel, og neste dag i Jerusalem.

Det er Purim-tradisjon å gi matgaver til venner, samt mat og penger til de fattige – akkurat slik det står i Esters Bok 9,22: «Derfor

skulle de feire dem som dager for fest og glede og sende mat som gaver til hverandre og til de fattige.»

Bak HJH står:Det norske Baptistsamfunn, Det Norske Misjonsforbund, Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Fellesinn sam lingen for Israel/Magbit, Den Norske Israelsmisjon, Norge-Israelforeningene, Med Israel For Fred, Ordet og Israel, Det Mosaiske Trossamfund, De Frie Evangeliske Forsam-linger, Komiteen for jødene i ex-Sovjet.

Holbergs plass 4, 0166 OsloTelefon: 22 36 21 70Telefax: 22 36 33 74

E-Post: [email protected]: www.hjhome.orgPost- og bankgiro: 3000 21 42828

Levert av Mailbroking

Det vil gå direktefly fra Oslo og Stavanger

Giverturen blir i år 15. til 25. oktober.

Vi har bestilt hoteller 15. til 18. ved Dødehavet - 18. til 22. i Jerusalem - 22. - 25. Tiberias.

Som tidligere bor vi på gode hoteller i halvpensjon.

Ida Husveg og jeg vil være turledere, samtidig med at vi har Skandinavisk-talende lokalguide. Sammen prøver vi å lage et sosialt miljø, der

gamle og nye reisende skal føle seg inkludert. Det vil derfor gå bra å reise alene.

I tillegg til besøk på bibelhistoriske og historiske steder, består programmet av besøk på prosjekter for vanskeligstilte immigranter som

HJH støtter. Slik får turdeltakere et inntrykk av israelsk hverdag og mulighet til å oppleve hvilke utfordringer landet har. Vi får møte

frivillige og ansatte. Det blir videre foredrag om aktuelle spørsmål.

Vi har laget et program der deltakerne får noe fritid til å utforske Israel på egen hånd, mulighet for å bade og handle litt, hvis man har lyst til det, eller bare se på folk og reflektere over hva man har opplevd.

Programmet får du ved henvendelse til SabraFokusreiser. Tlf 38 12 56 60. Eller [email protected]

Vi håper du har lyst til å være med på en tur, der du kommer litt nærmere jødene og det israelske

samfunnet. Velkommen.

Purim – en gledesfest!

TEKST: REBEKKA RØDNER

AV: ELI FINSVEEN

FOTO: ØYVIND BERNATEK

FOTO: INTERNETT