1945 En fange kom til gårds En dag tidlig på vårparten 1945 var Alf Viktil og hans 11-årige sønn Kolbein ute og kjørte kålrot i nærheten av gården sin: Vulu søndre i Malvik. De møtte ca. 20 russiske fanger gående langs veien. Fremst gikk to tyske vakter og bak likeså, med en tysk vaktkommandør aller bakerst. Alf manøvrerte vogna slik at fangene fikk nasket med seg litt rå kålrot. Senere på dagen gjentok møte seg. Da kom den samme troppen tilbake fra vedhogst. Alf stoppet og spurte vaktkommandøren om han kunne få gi fangene litt mat, og det endte opp med at både fanger og tyske vaktmannskap ble med inn på tunet på Vulu hvor de fikk spekesild og renset kålrot. Et gourmetmåltid for russerne. Så kom freden. Den 10. mai dukker en av fangene opp som hadde vært med på måltidet på Vulu, og spurte på gebrokken tysk om han kunne få jobbe for et måltid mat. Slik begynte et vennskap med en som på ingen måte hadde blitt født på solsiden, og hvis liv var fattigdom, fangenskap og død. Hans navn var Mikhail Damenikovich Petruchenia, 26 år gammel, fra Saltanovschina, en liten landsby 10 mil sør av Minsk i Hviterussland, med 100 mennesker og to telefoner. Her vokste han opp hos slektninger. Hans far døde da han ble født, og mor hans døde da han var fire år gammel. Som så mange hviterussere ble Mikhail Petruchenia beordret til den røde arme da tyskerne overfalt Sovjetunionen den 22. juni 1941. Mange av disse hviterusserne var ypperlige soldater. Rett nok var de kanskje ikke alltid like motiverte overfor nettopp sine våpenbrødre, men som soldater som skulle klare enorme påkjenninger og lidelser, var de fremragende. De kom fra karrige jordbruksområder hvor de levde på et minimalt eksistensgrunnlag på de fleste områder. Naturen skaper mennesketyper. Så også med Mikhail Petruchenia. Han klarte seg på en potet og en kopp vann, var lite kravstor, men slitesterk og tålmodig. Det sies om slike: "…. de kom fra en hverdag hvor livet ikke kunne bli verre". Disse menneskene ble lette å ha med å gjøre, selv om de nok følte de ofte sloss i en krig som ikke var deres. Mat fikk de også! Mikhail Petruchenia ble tatt til fange utenfor Leningrad i 1941, og havnet i finsk fangenskap. Den politiske og militære strukturen forandret seg raskt i Finland, men Mikhail ble i landet faktisk i tre år som krigsfange. Og i 1944 ble han sendt med båt til fangenskap i Malvik, hvor Hans Olav Løkken www.historiefortelleren.no På trappa på Vulu søndre i 1945 F.v: Mikhail Petruchenia, mor Eldbjørg, Kolbein (11) og en annen russisk fange
6
Embed
1945 En fange kom til gårdshistoriefortelleren.no/.../PDF/...kom-til-gårds.pdf · gått med Mikhail Petruchenia. Lite ante de at da han kom hjem til Hviterussland begynte en vond
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
1945 En fange kom til gårds
En dag tidlig på vårparten 1945 var Alf Viktil og hans 11-årige sønn Kolbein ute og kjørte
kålrot i nærheten av gården sin: Vulu søndre i Malvik. De møtte ca. 20 russiske fanger gående
langs veien. Fremst gikk to tyske vakter og bak likeså, med en tysk vaktkommandør aller
bakerst. Alf manøvrerte vogna slik at fangene fikk nasket med seg litt rå kålrot. Senere på
dagen gjentok møte seg. Da kom den samme troppen tilbake fra vedhogst. Alf stoppet og
spurte vaktkommandøren om han kunne få gi fangene litt mat, og det endte opp med at både
fanger og tyske vaktmannskap ble med inn på tunet på Vulu hvor de fikk spekesild og renset
kålrot. Et gourmetmåltid for russerne.
Så kom freden. Den 10. mai dukker en av fangene opp som hadde vært med på måltidet på
Vulu, og spurte på gebrokken tysk om han kunne få jobbe for et måltid mat. Slik begynte et
vennskap med en som på ingen måte hadde blitt født på solsiden, og hvis liv var fattigdom,
fangenskap og død. Hans navn var
Mikhail Damenikovich Petruchenia,
26 år gammel, fra Saltanovschina,
en liten landsby 10 mil sør av
Minsk i Hviterussland, med 100
mennesker og to telefoner. Her
vokste han opp hos slektninger.
Hans far døde da han ble født, og
mor hans døde da han var fire år
gammel.
Som så mange hviterussere ble
Mikhail Petruchenia beordret til den
røde arme da tyskerne overfalt
Sovjetunionen den 22. juni 1941.
Mange av disse hviterusserne var
ypperlige soldater. Rett nok var de
kanskje ikke alltid like motiverte
overfor nettopp sine våpenbrødre,
men som soldater som skulle klare
enorme påkjenninger og lidelser,
var de fremragende. De kom fra
karrige jordbruksområder hvor de
levde på et minimalt
eksistensgrunnlag på de fleste
områder. Naturen skaper
mennesketyper. Så også med
Mikhail Petruchenia. Han klarte seg
på en potet og en kopp vann, var lite kravstor, men slitesterk og tålmodig. Det sies om slike:
"…. de kom fra en hverdag hvor livet ikke kunne bli verre". Disse menneskene ble lette å ha
med å gjøre, selv om de nok følte de ofte sloss i en krig som ikke var deres. Mat fikk de også!
Mikhail Petruchenia ble tatt til fange utenfor Leningrad i 1941, og havnet i finsk fangenskap.
Den politiske og militære strukturen forandret seg raskt i Finland, men Mikhail ble i landet
faktisk i tre år som krigsfange. Og i 1944 ble han sendt med båt til fangenskap i Malvik, hvor
Hans Olav Løkken
www.historiefortelleren.no
På trappa på Vulu søndre i 1945
F.v: Mikhail Petruchenia, mor Eldbjørg, Kolbein (11) og en