I Multippel koding i ICD-10 II … dokumenter/KITH...5 bidiagnose som er enhver annen ICD-10-kode, uansett om denne hører til en hovedtilstand eller en annen tilstand.2 I det norske

Versjon 1.0 29. desember 2000 KITH Rapport 20/2000

ISBN 82-7846-100-7

I Multippel koding i ICD-10 II Medikamentforgiftninger

og bivirkninger III Diabetes mellitus IV Kronisk obstruktiv

lungesykdom

ICD-10 KODEVEILEDNING2000

”Korrekt koding er grunnlaget for korrekt statistikk og riktig økonomisk oppgjør”

29. desember 2000

KITH-Rapport 20/2000

ISBN 82-7846-100-7

Forfattere

Overlege Arnt Ole Ree, KITH Overlege Glen Thorsen, KITH

Kvalitetssikret av

Stefi Stabell Wetteland, KITH

Godkjent av

Jacob Hygen adm. direktør

Gradering

Informasjonsteknologifor et bedre helsevesen

Postadresse

Sukkerhuset 7489 Trondheim

Besøksadresse

Sverresgt 15, inngang G

Telefon

73 59 86 00

Telefaks

73 59 86 11

e-post

firmapost@kith.no

Veiledningen er utarbeidet som ledd i et kvalitetsprosjekt for ICD-10 etter oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet. Den er basert på bokutgaven ICD-10 - Norsk utgave 1998 og 2000, Elektronisk søkeverktøy ICD-10 - versjon 2.1 for år 2000 (elektronisk bokutgave med søkefunksjoner) og Opplæringshefte for ICD-10, samt dokumenter fra Sosial- og helsedepartementet, Statens helsetilsyn og KITH.

Innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelse............................................................................................................................... 1 DEL I: Retningslinjer for multippel koding.......................................................................................... 3

Enkelte sentrale termer og definisjoner ............................................................................................ 3 For ICD-10:................................................................................................................................... 3 For DRG: ...................................................................................................................................... 3

Generelt om ICD-10 diagnosekoding ............................................................................................... 3 Hvilke tilstander skal kodes ved ved sykehusopphold og polikliniske kontakter? ....................... 4

Generelt om multippel koding i ICD-10 ........................................................................................... 4 Når brukes multippel koding?........................................................................................................... 5

De viktigste former for multippel koding etter ICD-10: ............................................................... 6 Etiologi og manifestasjon – sverd- og stjernekoder...................................................................... 6 Annen multippel koding................................................................................................................ 6

Nærmere om sverd- og stjernekoder................................................................................................. 9 Sverdkodene - etiologiske diagnosekoder..................................................................................... 9

Stjernekodene – manifestasjonskoder ......................................................................................... 11 Konvensjoner for presentasjon av sverd/stjerne-forhold i ICD-10 boken og det elektroniske søkeverktøyet. ............................................................................................................................. 11 Multippel koding av legemiddelforgiftninger og bivirkninger ................................................... 12 Multippel koding av diabetes mellitus og sykdommens komplikasjoner ................................... 12 Valgfri tilleggskoding med koder som ikke skal brukes alene.................................................... 12

MULTIPPEL KODING - VEDLEGG 1 ............................................................................................. 13 Veiledning og eksempler fra Opplæringsheftet for ICD-10 ............................................................ 13

4.2 Koding av hovedtilstand og andre tilstander......................................................................... 13 5 Kapittelspesifikke merknader .................................................................................................. 20

MULTIPPEL KODING - VEDLEGG 2 ............................................................................................. 28 Oversikt over merknader vedrørende multippel koding fra ICD-10 bokutgave 1998, Systematisk del.................................................................................................................................................... 28

MULTIPPEL KODING - VEDLEGG 3 ............................................................................................. 39 Krav til datasystemer vedrørende registrering av ICD-10 og NCSP .............................................. 39

MULTIPPEL KODING - VEDLEGG 4 ............................................................................................. 40 Definisjoner fra Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus, tredje utgave, 1999...... 40

Del II: Retningslinjer for koding av medikamentforgiftninger og bivirkninger............................. 41 Innledning ....................................................................................................................................... 41 Forgiftning med legemidler - multippel koding.............................................................................. 41 Bivirkninger .................................................................................................................................... 42 Oversikt over bivirkninger i ICD-10............................................................................................... 43 Registrering av ATC-koder ............................................................................................................. 47

DEL III: Retningslinjer for koding av diabetes mellitus og sykdommens komplikasjoner ................ 48 Diabetes mellitus utenom graviditet ............................................................................................... 48 Tretegnskoder er ikke gyldige......................................................................................................... 48 Hva er insulinavhengig diabetes? ................................................................................................... 49 Coma diabeticum, hypoglykemi med og uten bevissthetstap ......................................................... 49 Diabetes mellitus under svangerskap.............................................................................................. 51

Del IV: Veiledning i koding av kronisk obstruktiv lungesykdom................................................ 52 Hva er KOLS?................................................................................................................................. 52 Hva er problemet?........................................................................................................................... 52 Riktig koding av KOLS med akutt forverrelse ............................................................................... 53

Forverrelse med overveiende infeksjonspreg, men uten påvist pneumoni ................................. 53 Forverrelse med overveiende pustebesvær eller respirasjonssvikt ............................................. 53 Forverrelse med behov for mekanisk respirasjonsstøtte, ev respiratorbehandling ..................... 53

DEL I: Retningslinjer for multippel koding Forfattere: Arnt Ole Ree og Glen Thorsen

Enkelte sentrale termer og definisjoner Se også Vedlegg 4: Definisjoner fra Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus, tredje utgave, 1999

For ICD-10:

Hovedtilstand: Den diagnose (uttrykt med en eller flere diagnosekoder) som er hovedårsaken til en omsorgsepisode (ved bruk av ICD-9 ofte benevnt hoveddiagnose, jf For DRG).

Annen tilstand: Annen tilstand eller annet helseproblem som eksisterer samtidig med hovedtil-standen eller som utvikler seg i løpet av behandlingsperioden, og som blir gjenstand for undersøkelse og behandling, som det må tas hensyn til, eller som får konsekvenser for behandlingen av pasienten.

Multippel koding: Bruk av flere koder som belyser ulike aspekter av samme problemstilling og/eller gir tilleggsinformasjon for å dokumentere eller presisere problemstillingen ytterligere.

Parkoding: Multippel koding med to koder. Brukes oftest om ICD-10 sverd/stjernekoding (se nedenfor).

For DRG:

Nedenstående gjelder norsk utgave av NordDRG, som er det nordiske DRG-systemet, basert på ICD-10 og NCSP (Norsk utgave: ”Klassifikasjon av kirurgiske inngrep 1999”).

Hoveddiagnose: Den diagnosekode som alene, eller sammen med relevant bidiagnose (DRG) eller relevant kirurgisk inngrep, avgjør hvilken diagnoserelatert gruppe (DRG) en omsorgsepisode tilhører. Svarer i ICD-10 systematikk til hovedkoden for hovedtilstand.

Bidiagnose: Annen diagnosekode enn koden for hoveddiagnose, som har betydning for ressursbruk i tillegg til hoveddiagnosen. Svarer i ICD-10 systematikk til tilleggskode for hovedtilstand og enhver kode for annen tilstand.

Kommentar: Den nyansering som multippel koding tillater er irrelevant for DRG-systemet. En diagnose i DRG-sammenheng svarer derfor til en enkelt ICD-10 diagnosekode.

Ved overføring av sykehusdata til NPR skal hovedtilstandens kode oppføres først, og hvis hovedtil-standen er multippelkodet, skal hovedkoden stå først, deretter tilleggskodene. Ved allokasjon av et avdelingsopphold til en DRG, er det denne første koden som er DRG-hoveddiagnose. Eventuelle tilleggskoder til hovedtilstanden og alle koder for andre tilstander behandles som DRG-bidiagnoser.1

Generelt om ICD-10 diagnosekoding ICD-10 er utviklet for koding av dødsårsaker, sykdom og helseproblemer. Valg av riktige koder i henhold til ICD-10 er ikke alltid helt enkelt, fordi det i stor grad mangler kriterier og definisjoner og

1 Se fotnote side 5

klassifikasjonen er ikke alltid logisk utformet. Det er ulike retningslinjer for koding av dødsårsaker og sykdomstilfelle.

Valg av riktig kode og rekkefølgen av kodene har betydning både for statistikk og økonomisk opp-gjør. I dette dokumentet fremstilles prinsippene for koding av sykdommer og helseproblemer noen ganger på ulike måter, i form av sitater og eksempler fra opplæringsheftet og systematisk del av boken. En del informasjon er gitt begge steder, og ikke alltid med full overensstemmelse i alle nyanser.

ICD-10 omfatter som kjent en rekke konvensjoner som ikke alltid er logiske og medisinsk sett korrekt ut fra dagens kunnskap. Det er mange hensyn å ivareta for en global sykdomsklassifikasjon: Kontinuitet i kodeverk og statistikk, tilpasning til ulike lands behov, felles retningslinjer for bruk etc., som gjør at det kan gå mange år før ny medisinsk erkjennelse representeres hensiktsmessig i ICD-10.

Hvilke tilstander skal kodes ved ved sykehusopphold og polikliniske kontakter?

Hovedtilstanden skal registreres først.

•= Hovedtilstanden er den tilstanden som er hovedårsaken til at pasienten trenger behandling eller undersøkelse.

•= Hvis mer enn én tilstand kan betraktes som hovedtilstand, skal den mest ressurskrevende tilstanden velges.

•= Hvis det ikke ble stilt noen diagnose, skal hovedsymptomet, det viktigste anomalitetsfunnet eller problemet anses som hovedtilstand.

•= Hvis det heller ikke foreligger symptomer eller anomalitetsfunn, velges en kontaktårsak fra kapittel XXI.

•= I tillegg til hovedtilstanden skal man ta med hver enkelt av de andre tilstandene eller problemene som ble håndtert eller som det måtte tas hensyn til i løpet av omsorgsepisoden.

•= ”Andre tilstander” er de tilstander som eksisterer samtidig med hovedtilstanden, eller som utvikler seg i løpet av behandlingsperioden, og som får konsekvenser for undersøkelser eller behandling.

•= Tilstander som relaterer seg til tidligere omsorgsepisoder, og som ikke har slike konsekvenser under den aktuelle omsorgsepisode, skal ikke tas med.

Generelt om multippel koding i ICD-10 ICD-10 benytter i en del tilfelle multippel koding, hvor tilstanden i tillegg til en hovedkode er karak-terisert ved en eller flere tilleggskoder som beskriver aspekter ved tilstanden som ikke fremgår av hovedkoden. Sverd/stjerne-systemet og kodene for ytre årsak til skader mv i kapittel XX er kanskje de viktigste praktiske eksemplene på dette.

Multippel koding er vanligst for hovedtilstanden i henhold til ICD-10, men kan i prinsippet også anvendes for det som i ICD-10 kalles for andre tilstander. Det er viktig å skille disse begrepene fra DRG-systemets hoveddiagnose, som er hovedkoden for ICD-10-hovedtilstanden, og DRG-systemets

bidiagnose som er enhver annen ICD-10-kode, uansett om denne hører til en hovedtilstand eller en annen tilstand.2

I det norske opplæringsheftet for ICD-10 er det konsekvent benyttet betegnelsene hovedtilstand og andre tilstander. Ved multippel koding som ikke er obligatorisk etter kodereglene i ICD-10, omtales gjerne de ekstra kodene som ”valgfri tilleggskode”.

Eksempel fra opplæringsheftet:

Grunnsykdom: Karsinom i mamma - reseksjon foretatt for to år siden

Andre tilstander: Sekundært karsinom i lunge

Velg metastase i lunge (C78.0) som hovedtilstand. Z85.3 (Ondartet svulst i bryst (mamma) i egen sykehistorie) kan brukes som valgfri tilleggskode.

Kommentar:

Tilleggskoden Z85.3 skal ikke betraktes som en tilleggsdiagnose, men som en utfyllende tilleggs-kode til samme diagnose (tilstand). Til sammen karakteriserer de to kodene hovedtilstanden. Med innføringen av morfologikoder som supplerende koder lånt fra SNOMED3 ved ICD-10 registrering gis det videre mulighet til å registrere utfyllende informasjon om en hoved- eller tilleggstilstand i form av en eller flere tilleggskoder

Generelt skal alle koder som relateres til samme tilstand/problem til sammen gjelde som én diagnose, selv om enkeltkodene i andre sammenhenger ville være gyldige som selvstendige diagnoser (til-stander). Noen tilleggskoder kan ha gyldighet som selvstendige diagnoser, andre bare som tilleggs-koder. Sistnevnte er i så fall forklart i merknader til kodene i boken. I mange tilfelle står slike merk-nader under overskriften til kategoriblokken, og gjelder da alle kodene i den hvis det ikke står noe annet.

En bidiagnose etter DRG-systematikken, kan som nevnt enten være en tilleggskode til hovedtil-standen eller en kode for annen tilstand. Når kodeveiledning for Innsatsstyrt finansiering (ISF) for eksempel omtaler at ved cytostatikabehandling skal den aktuelle kreftsykdommen oppgis som bidiagnose, så er dette ikke å oppfatte som en koding av annen tilstand, men som at en tilleggskode må angis for at ISF skal fungere etter planen. Men i andre tilfelle kan bidiagnoser som representerer annen tilstand være nødvendig for å gi riktig DRG, for eksempel hvis en annen tilstand vil føre regi-streringstilfellet til en ”komplisert” DRG, dvs en DRG med bidiagnose eller kompliserende sykdom (vanlig forkortelse m/bk.)

Når brukes multippel koding? Nedenfor følger en kortfattet oversikt, deretter mer detaljert omtale for enkelte anvendelser.

2 Sosial- og helsedepartementet gjør riktignok gjeldende som midlertidig ordning (inntil endring av Norsk Pasientregisters datastruktur) at kun én kode skal trekkes ut fra sykehusets pasientsystem til NPR ved en mul-tippelkodet tilstand, og at dette for sverd/stjerne-kodepar skal være stjernekoden. Men fordi det ikke finnes mulighet for å forhåndsdefinere sverdkodene, og fordi mange koder kan ha gyldighet både som tilleggskoder og koder for selvstendig tilstand, anses en slik seleksjon, som ville måtte skje elektronisk, ikke gjennomførbar i praksis. Problemet angår ikke registreringer i sykehusets pasientsystem, kun uttrekk av data til NPR 3 Systematized Nomenclature of Medicine – multiaksialt kodeverk for human og veterinærmedisin med hovedvekt på patologi. Aksene for morfologi og topografi i en norsk utgave benyttes av patologisk anatomiske laboratorier.

De viktigste former for multippel koding etter ICD-10:

•= Av etiologi og manifestasjon (sverd og stjerne)

•= Av skade og skadeårsak/skademekanisme (inklusive for komplikasjoner til behandling)

•= Ved forgiftninger, bivirkning av medikament og visse medikamentutløste tilstander brukes i tillegg ATC-kode4 for medikamentet

•= Av ulykke og ytre årsak

Multippel koding omfatter to eller flere koder som belyser ulike aspekter av samme problemstilling og som sammen danner et kodepar eller en kodeserie som beskriver én tilstand eller ett annet helse-problem som kontakten med helsevesenet gjelder.

Multippel koding av én tilstand er en funksjonalitet ved kodeverket som tillater statistisk bearbeidelse av ulike aspekter av tilstanden. Men forutsetningen for at den kan brukes til noe nyttig er at helseinstitusjonens pasientsystem tillater kobling av diagnosekoder til hverandre. Denne funk-sjonalitet i pasientsystemene er per i dag stort sett fraværende.

Etiologi og manifestasjon – sverd- og stjernekoder

Systemet med sverd- og stjernekoder ble innført med ICD-9 og er videreført i ICD-10. Koden for etiologi, sverdkoden † beskriver den underliggende årsak til det aktuelle problem.

Koden for manifestasjon, stjerne-koden * karakteriserer tilstandens manifestasjonsform i en anatomisk struktur eller et organsystem. ICD-10 inneholder på 3-tegnsnivå 83 stjernekategorier. Alle er forhåndsdefinert og merket med *.

Parkoding etter etiologi og manifestasjon er nærmere omtalt i et eget avsnitt etter de øvrige former for multippel koding.

Annen multippel koding

For infeksjoner som sorterer under organsystemkapitlene, kan tilleggskoder fra blokken B95-B97 på slutten av kapittel I tas med for å angi den infeksjonsfremkallende organismen der dette ikke går fram av kategorioverskriften.

Eksempel:

N30.0 Akutt cystitt B96.2 E. coli som årsak til infeksjon

Dette gjelder ikke infeksjoner som har etiologiske koder i kapittel I. I nedenstående eksempel brukes sverd- og stjernekode:

Eksempel:

A18.1† Tuberkulose i urin- og kjønnsorganer N33.0* Tuberkuløs cystitt

4 Anatomisk Terapeutisk Kjemisk legemiddelregister – WHO-klassifikasjon av legemidler

Eksemplet viser hvordan den etiologiske kode etter sverd/stjernesystemet er hovedkoden i kodeparet, mens den ved frivillig koding av etiologisk agens ved infeksjoner som ikke har noen oppføring i kapittel I blir en valgfri tilleggskode.

Registrering av resultat etter forløsning i morens journal:

Eksempel:

O80.0 Spontan hodefødsel Z37.0 Enkeltfødsel, levendefødt

Derimot er:

P03.4 Nyfødt påvirket av forløsning ved keisersnitt Z38.0 Enkeltfødsel på sykehus, levendefødt barn

kategorier for registrering i barnets journal

For svulster med funksjonell aktivitet kan man føye til den relevante koden fra kapittel IV for å angi funksjonstype:

Eksempel:

C17.2 Ondartet svulst i ileum E34.0 Karsinoid syndrom

For svulster kan morfologi kodes med koder fra morfologidelen av SNOMED5 (som ikke inngår i ICD-10s hovedklassifikasjon) i tillegg til kodene fra kapittel II.

Eksempel:

C34.0 Ondartet svulst i hovedbronkie M80413 Småcellet karsinom

Midlertidig problem med SNOMED-koder:

Under nåværende dataformat i Norsk Pasientregister (NPR) kan det ikke registreres at en kode regi-strert som diagnosekode skriver seg fra et annet kodeverk enn ICD-10, og SNOMED-kodene er dessuten for lange til å kunne registreres. Inntil nytt dataformat for NPR er tatt i bruk, hvilket er planlagt fra 1. januar 2002, kan SNOMED-koder bare benyttes i lokale systemer og bør ikke for-søkes rapportert til NPR.

NPR-record har plass for maksimalt 5 tegn i diagnosekoder. I eksemplet ovenfor – M80413 – ville en avkorting til de fem første tegn i koden ved overføring til NPR bli identisk med ICD-10 koden for legemiddelindusert patologisk brudd i kragebein eller skulderblad.

En kode fra et annet kapittel kan tas med for å angi årsaken ved organiske, inklusive sympto-matiske, psykiske lidelser (kategoriblokken F00-F09 i kapittel V), dvs en underliggende sykdom, skade eller annen negativ påvirkning på hjernen:

5 Systematized Nomenclature of Medicine – multiaksialt kodeverk for human og veterinærmedisin med hovedvekt på patologi. Aksene for morfologi og topografi i en norsk utgave benyttes av patologisk anatomiske laboratorier.

Eksempel:

F01.2 Subkortikal vaskulær demens I67.4 Hypertensiv encefalopati

Dette er valgfrie tilleggskoder, med untak av kodene under F00 og F02. De er stjernemerket, og derfor ugyldige uten tilhørende sverdkode, som skal oppføres først i kodeparet.

Koder fra kapittel XX Ytre årsaker til sykdom, skader og dødsfall (V0n-Y986) skal brukes i tillegg til koder fra andre kapitler av ICD-10 som klassifiserer den medisinske tilstanden eller konsekvensen av den ytre skadeårsaken. Unntak fra dette kodekategorier i kapittel XIX som omhandler ukjente, ubestemte eller uklare skadetilstander, komplikasjon til annen skade, og senfølger etter skader, da det ikke er mulig eller meningsfylt å registrere årsakskode for disse kategoriene. Dette gjelder tretegns-kategoriene T78, T79 og T90-98 med tilhørende firetegnskoder.

I de fleste tilfelle vil den medisinske konsekvens kunne klassifiseres under kapittel XIX, Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker (S00-T98), men en del tilstander utløst av ytre årsaker kan også finnes under kapitlene I til XVIII. For alle slike bør man så langt som mulig bruke koder fra kapittel XX som tilleggsinformasjon. (Se For tilstander forårsaket av et legemiddel nedenfor).

Om koding av skadested og aktivitet på skadetidspunktet som del av skadeårsakskode vises til Opplæringsheftet 4.2.7. Av disse kodene skal stedskode tilføyes som fjerde tegn i koden for skade-kodene V0n-Y3n i kapittel XX, og aktivitetskode som femte tegn i koden for skadekodene, unntatt X6n og Y3n, som bare skal ha stedskode. Ved Y4n er verken steds- eller aktivitetskode meningsfylt.

For tilstander forårsaket av et legemiddel bør stoffet angis med kode fra ATC-kodeverket7 (Opplæringsheftet, 2.2.11). Bør må her oppfattes i betydningen at ATC-kode skal anvendes hvis mulig. (Jf Opplæringsheftet, 2.2.1: ...Det kreves i stedet tilleggskoding ved hjelp av ATC-kode som angitt i Felleskatalogen.)

Eksempler på slik bruk av tilleggskoding med ATC-kode er:

Hvis det gjelder legemiddelforgiftning, er det behov for en kode fra kapittel XIX for forgiftningens art, ATC-koden og en årsakskode fra kapittel XX. Se nærmere omtale i del II: Medikamentforgiftninger og bivirkninger

Ved bivirkninger av legemidler, er det ingen kode fra kapittel XIX, istedenfor brukes kode for virkningens manifestasjon fra det kapittel hvor manifestasjonen hører hjemme. Som oftest beskrives bivirkningen som ”legemiddelutløst”, og kodene finnes som regel i slutten av angjeldende kategori-blokk. Se nærmere omtale i del II: Medikamentforgiftninger og bivirkninger.

Foruten bruken av ATC-koder som beskrevet ovenfor, finnes det under enkelte kategoriblokker og koder i mange kapitler utenom skadekapitlene XIX-XX merknader om at tilleggskode fra kapittel XX skal anvendes hvis mulig – og det innebærer at også ATC-kode skal oppgis hvis mulig.

Slike merknader finnes til følgende kapitler: Kapittel III, IV VI-XIV, XVI og XVIII.

Samtlige koder eller kategoriblokker hvor det på denne måten i systematisk del gis påbud om til-leggskoding for toksisk substans eller legemiddel finnes i den kodesorterte tabellen i Vedlegg 2 over merknader vedrørende tilleggskoding fra systematisk del av ICD-10.

6 Ved en trykkfeil gjengitt som V01-Y98 i boken og det elektroniske søkeverktøyet. Blir korrigert i ny bokutgave år 2000 og i søkeverktøyet for 2001. 7 Anatomisk Terapeutisk Kjemisk legemiddelregister – WHO-klassifikasjon av legemidler

Midlertidig problem med ATC-koder:

Under nåværende dataformat i Norsk Pasientregister (NPR) kan det ikke registreres at en kode rapportert som diagnosekode skriver seg fra et annet kodeverk enn ICD-10, og ATC-kodene er dessuten for lange til å kunne registreres. Inntil nytt dataformat for NPR er tatt i bruk, hvilket er planlagt fra 1. januar 2002, kan ATC-koder bare benyttes i lokale systemer og bør ikke forsøkes rapportert til NPR. I år 2000 og 2001 bør derfor ATC-koder kun benyttes hvis registrerende enhet selv har behov for det, og ikke forsøkes rapportert til NPR. Nærmere omtale av dette finnes i del II Retningslinjer for koding av medikamentforgiftninger og bivirkninger.

Nærmere om sverd- og stjernekoder Etiologikoder, i boken merket med sverd †8 og manifestasjonskoder, i boken merket med stjerne * ble opprettet i ICD-9, og videreutviklet i ICD-10. De utgjør fra et klassifikasjonssystematisk syns-punkt det viktigste eksemplet på multippel koding, selv om det her bare er tale om to koder (par-koding).

Sverd/stjerne-systemet skiller seg fra de øvrige tilfelle av multippel koding ved at det ikke handler om tilleggsinformasjon, men om alternativ sortering av mer eller mindre sammenfallende begreper.

Sverd/stjerne-systemet er et brudd med det generelle klassifikasjonsprinsipp at kodene på samme hierarkiske nivå i en klassifikasjon skal være gjensidig eksklusive. Et fenomen som har en kode, skal ikke samtidig ha en annen kode eller være representert i en kategori beskrevet av en annen kode. Dette prinsipp er brutt ved at de sverd- og stjernekoder som hører sammen har det samme eller et delvis overlappende begrepsinnhold. I mange tilfelle er systemet utviklet slik at kombinasjonen av sverd- og stjernekode gir en mer presis spesifisering av tilstanden enn sverd- eller stjernekoden alene, men dette er ikke det opprinnelige formålet med sverd- og stjernekodeløsningen. Systemet ble innført fordi koding kun på underliggende sykdom ofte var utilfredsstillende med henblikk på statistikk for gitte spesialfelt, der det var ønskelig å få tilstanden klassifisert under det relevante kapitlet for manifestasjonen når denne var behandlingsårsaken, jf Opplæringsheftet for ICD-10, 2.2.10. Også for DRG-systemet er manifestasjonskoder viktige, fordi det er manifestasjonen av tilstanden som er avgjørende for ressursbruken ved utredning og behandling, etiologien er uvesentlig i denne forbindelse.

Sverdkodene - etiologiske diagnosekoder

I ICD-10 boken er det to karakteristika som varierer for sverdkodene: Om de er forhåndsdefinert og om de er sverdmerket, dvs merket med †.

Sverdkoder som er forhåndsdefinert og merket finnes hvor sammenhengen mellom sverd- og stjernekode er sterk og hvor antallet stjernekategorier knyttet til sverdkoden er meget lite - typisk bare én.

Eksempel:

M05.1† Reumatoid lungesykdom (J99.0*) J99.0* Reumatoid lungesykdom (M05.1†)

Disse kategoriene har nøyaktig samme begrepsinnhold, men er plassert blant henholdsvis bindevevs-sykdommer og lungesykdommer, som uttrykk for at tilstanden er begge deler, og for at den skal kunne komme med i statistikk over begge disse sykdomskategoriene.

8 I elektroniske utgaver basert på Internet-lesere er vanligvis sverdtegnet † gjengitt som +, fordi sverdtegnet mangler i Internet-skrifttypens tegnsett.

Eksempel:

E10.3 Insulinavhengig diabetes mellitus med øyekomplikasjon H36.0* Diabetisk retinopati (E10 -E14† med felles fjerdetegn .3)

Her finnes sverdmarkeringen av E10 oppført under fjerdetegnsinndelingen for kategoriblokken E10-E14, og er ikke gjentatt for hver av tretegnskategoriene E10-E14. Derfor må både sverdmerking, fjerde siffer og kompletterende kodetekst til disse kodene oppsøkes under overskriften for kategori-blokken. Bare firetegnskoder er gyldige ved registrering.

I dette tilfelle sier diabeteskoden alene at det foreligger øyekomplikasjon, men ikke hvilken, mens øyekoden alene sier hvilken øyekomplikasjon, men ikke hvilken type diabetes mellitus. Stjernekoden gir således tilleggsinformasjon til sverdkoden om manifestasjonens art.

Men dette er ikke alltid tilfelle. I eksemplet Reumatoid lungesykdom var kodenes begrepsinnhold identisk. Det finnes også tilfelle hvor manifestasjonskoden på alle måter er mindre presis enn etiologikoden:

Eksempel:

B00.4† Herpesencefalitt G05.1* Encefalitt, myelitt og encefalomyelitt ved virussykdommer klassifisert annet sted

Det eneste formål med stjernekoden er her å kunne få med tilstanden i statistikk over nevrologiske tilstander, ikke bare i statistikk over infeksjonssykdommer. For dette formål er det ved utarbeidelsen av ICD-10 ikke funnet behov for like presis spesifisering av tilstanden i nevrologisk som i infeksjonsmedisinsk statistikk. For alle andre formål enn nevrologisk statistikk er stjernekoden overflødig.

Når det likevel sterkt anbefales å registrere stjernekoder rutinemessig, skyldes dette stjernekodenes betydning for Innsatsstyrt finansiering (ISF), ved at det er stjernekodene, ikke sverdkodene som er avgjørende for DRG-allokasjon. Se ellers dokumentasjon om dette fra Sosial- og helsedepartementet. Oppdatert dokumentasjon vil foreligge mer enn en gang årlig, det anbefales derfor å konsultere Sosial- og helsedepartementets Internet-sted for rutiner og regelverk, som per 29.12.2000 har følgende adresse:

http://odin.dep.no/shd/norsk/regelverk/rutiner/index-b-n-a.html

Her kan man finne nødvendig informasjon. Ved bruk av denne informasjonskilden er det viktig å skille mellom bestemmelser som gjelder registrering i sykehusenes pasientsystemer og de som gjelder overføring av data fra sykehussystemet til NPR.

Sverdkoder som ikke er forhåndsdefinert og ikke sverdmerket finnes der stjernekoden ikke er like aktuell for sverdkoden, eller hvor antallet (som regel nær beslektede) sverdkoder er så stort at sverdmerking er uhensiktsmessig. I disse tilfellene finner man henvisning fra stjernekoden til sverd-koden, men ikke omvendt.

Eksempel:

G46.5* Rent motorisk lakunært syndrom (I60-I67†) Hjernekarsykdommer (I60-I69)

Blant kodene under I60-I69 finnes det mange mulige etiologikoder, og mange av dem kan ha mange andre manifestasjoner enn ovenstående stjernekode. Det er derfor uhensiktsmessig å merke alle mulige sverdkoder.

Eksempler:

D63.0* Anemi ved neoplastisk sykdom (C00-D48†) Kapittel II: Svulster (C00-D48)

D63.8* Anemi ved sykdom klassifisert annet sted Kapittel I, kapittel III-XVII

I det siste eksemplet kan i prinsippet enhver kode i kapitlene I og III-XVII anvendes. I begge tilfelle må brukeren selv passe på å velge kode for en tilstand som faktisk kan medføre anemi.

Stjernekodene – manifestasjonskoder

Koden for manifestasjon, stjernekoden *, beskriver problemet slik det uttrykkes i et organ(system). ICD-10 inneholder på tretegnsnivå 83 stjernekategorier. Alle aktuelle koder er forhåndsdefinerte og merket med * i boken. En stjernekode kan ikke benyttes alene. Det er ikke anledning til å definere stjernekoder som ikke finnes i boken.

Selv om flere av de andre mulighetene for parkoding eller multippel koding også kan oppfattes som koding av årsak og virkning, er det viktig å være klar over at disse ikke er sverd- og stjernekoder, slik at de spesielle reglene og markeringene for sverd- og stjernekoder ikke gjelder der.

Konvensjoner for presentasjon av sverd/stjerne-forhold i ICD-10 boken og det elektroniske søkeverktøyet

Kategorier der det forekommer sverdmerkede termer er satt opp på tre ulike måter som skal leses slik:

(i) Hvis symbolet †9 og den tilhørende stjernekoden begge forekommer i kategorioverskriften, vil alle termer som sorterer under denne kategorien være underlagt dobbeltklassifikasjon, og alle vil ha den samme alternative koden.

Eksempel:

A17.0† Tuberkuløs meningitt (G01*) Tuberkulose i hjernehinner (cerebrale/spinale) Tuberkuløs leptomeningitt

(ii) Hvis symbolet † forekommer i kategorioverskriften, men uten at den alternative koden gjør det, vil alle termer som sorterer under denne kategorien være underlagt dobbeltklassifika-sjon, men ha ulike alternative koder (som er listet opp bak hver enkelt term).

9 I det elektroniske søkeverktøyet er † erstattet med +, fordi † mangler i aktuelle skrifttyper for Internet-leseverktøy.

Eksempel:

A18.1† Tuberkulose i urin- og kjønnsorganer Tuberkulose i: blære (N33.0*) livmorhals (N74.0*) mannlige kjønnsorganer (N51.-*) nyre (N29.1*) urinleder (N29.1*) Tuberkuløs infeksjon i kvinnelige bekkenorganer (N74.1*)

(iii) Hvis verken symbolet eller den alternative koden forekommer i overskriften, er ikke katego-rien som helhet underlagt dobbeltklassifikasjon, men enkeltstående inklusjonstermer kan dobbeltklassifiseres. I slike tilfeller er hver enkelt term merket med symbolet og den alternative koden.

Eksempel:

A54.8 Andre spesifiserte gonokokkinfeksjoner Gonokokk-: hudlesjoner peritonitt† (K67.1*) pneumoni† (J17.0*) sepsis

Multippel koding av legemiddelforgiftninger og bivirkninger

De ulike formene for multippel koding som gjelder for legemiddelforgiftninger er det redegjort for i del II av denne kodeveiledningen.

Multippel koding av diabetes mellitus

De ulike formene for multippel koding som gjelder for diabetes mellitus og sykdommens komplika-sjoner er det redegjort for i del III av denne kodeveiledningen.

Valgfri tilleggskoding med koder som ikke skal brukes alene

ICD-10 har i flere kapitler kategoriblokker med koder som utelukkende eller i hovedsak er ment som tilleggskoder. For disse kategoriblokkene er det oppgitt et av følgende alternativer:

��Koden skal aldri brukes som eneste kode for en tilstand Den vil da være ugyldig som eneste diagnosekode for et tilfelle Dette gjelder for eksempel kategoriblokken B95-B97 Bakterier, virus og andre infeksjonsfremkallende mikroorganismer

��Koden skal brukes som tilleggskode til en tilstand som har kode annetsteds i ICD-10, men kan brukes som eneste kode hvis det ikke finnes noen kode den kan være tillegsskode til. Dette gjelder for eksempel koder for senfølge etter skader, bivirkninger av legemidler og koder for forløsningsmetode

Man må passe på å lese forklaringene under overskriften til kategoriblokken når man bruker valgfrie tilleggskoder. Hvor i ICD-10 det forekommer slike valgfrie tilleggskoder er det redegjort for i Vedlegg 1 og Vedlegg 2.

MULTIPPEL KODING - VEDLEGG 1

Veiledning og eksempler fra Opplæringsheftet for ICD-10

4.2 Koding av hovedtilstand og andre tilstander

4.2.1 Generelt

Retningslinjene nedenfor er ment som en støtte i kodingsarbeidet når man er i tvil om hvilken kode som skal brukes. Det er viktig å huske at man i registreringsøyeblikket ikke kan vite hvordan data vil bli analysert. Man bør derfor alltid kode slik at feilen eller skjevheten blir så liten som mulig i tilfelle éntilstandsanalyse skal utføres.

4.2.2 Valgfrie tilleggskoder

I retningslinjene nedenfor er det i noen tilfeller angitt en foretrukket kode for hovedtil-standen sammen med en valgfri tilleggskode for ytterligere opplysninger. Den fore-trukne koden angir hovedtilstanden som vil bli brukt ved énårsaksanalyse. Tilleggs-kode(r) bør tas med av hensyn til flerårsaksanalyse.

4.2.3 Koding av tilstander der sverd- og stjernesystemet kommer til anvendelse

Hvis det er relevant, skal både sverd- og stjernekodene brukes for hovedtilstanden, da de betegner to ulike innfallsvinkler for én enkelt tilstand.

Eksempel: Hovedtilstand: Meslinger med pneumoni

Andre tilstander: -

Velg meslinger med pneumoni som komplikasjon (B05.2†) og pneumoni ved virussykdommer klassifisert annet sted (J17.1*).

Eksempel: Hovedtilstand: Tuberkuløs perikarditt

Andre tilstander: -

Velg tuberkulose i andre spesifiserte organer (A18.8†) og perikarditt som manifestasjon ved bakteriesykdommer klassifisert annet sted (I32.0*).

Eksempel: Hovedtilstand: Artritt ved borreliose

Andre tilstander: -

Velg borreliose (A69.2†) og artritt ved borreliose (M01.2*).

4.2.4 Koding av mistenkte tilstander, symptomer og unormale funn, samt tilfeller urelatert til sykdom

Hvis det gjelder en sykehuspasient, bør den som skal kode være tilbakeholdende med å klassifisere hovedtilstanden til kapitlene XVIII og XXI. Hvis det fortsatt ikke har lykkes å stille en mer spesifikk diagnose ved endt sykehusopphold, eller det ikke fore-lå noen kodbar sykdom eller skade, kan de ovennevnte kapitlene brukes. Kategoriene kan brukes på vanlig måte for andre tilfeller av kontakt med helsetjenesten.

Hvis hovedtilstanden fortsatt er oppført som "mistenkt", "tvilsom" osv etter en konsul-tasjon eller innleggelse, og det ikke er gitt ytterligere informasjon eller klargjørende opplysninger, må den mistenkte diagnosen kodes som stilt.

Kategori Z03.-, Medisinsk observasjon og vurdering ved mistanke om sykdommer og tilstander, gjelder for mistenkte diagnoser som er blitt utelukket etter undersøkelse uten at noen annen tilstand er funnet.

Eksempel: Hovedtilstand: Mistenkt akutt galleblærebetennelse

Andre tilstander: -

Velg akutt galleblærebetennelse (K81.0) som hovedtilstand.

Eksempel: Hovedtilstand: Innlagt for undersøkelse av mistenkt ondartet svulst i livmorhals - mistanken ubegrunnet

Velg observasjon ved mistanke om ondartet svulst (Z03.1) som hovedtilstand.

Eksempel: Hovedtilstand: Utelukket hjerteinfarkt

Andre tilstander: -

Velg observasjon ved mistanke om hjerteinfarkt (Z03.4) som hovedtilstand.

Eksempel: Hovedtilstand: Alvorlig epistaxis

Andre tilstander: -

Pasienten på sykehus én dag. Ingen behandling eller undersøkelser angitt.

Velg epistaxis (R04.0). Dette er akseptabelt fordi pasienten åpenbart ble innlagt kun på grunn av den umiddelbare nødssituasjonen.

NB! Nedenstående avsnitt 4.2.5 omhandler ikke multippel koding men multiple tilstander!

4.2.5 Koding av multiple tilstander

Hvis det er oppført multiple tilstander i en kategori av typen "Multiple...", og ingen bestemt tilstand skiller seg ut, skal koden for "Multiple..."-kategorien brukes som foretrukket kode. Valgfrie tilleggskoder kan føyes til for de enkelte opplistede til-standene.10

Slik koding er særlig relevant for tilstander forbundet med HIV-sykdom, skader og følgetilstander.

4.2.6 Koding av kombinasjonskategorier

ICD har visse kategorier som åpner for at to tilstander eller én tilstand og en assosiert sekundær prosess kan representeres ved én kode. Slike kombinasjonskategorier skal brukes som hovedtilstand der relevant informasjon foreligger. Den alfabetiske indeksen angir hvor det er tilrettelagt for slike kombinasjoner (under innrykket "med"). To eller flere tilstander oppført under hovedtilstand kan være lenket hvis en av dem kan betraktes som et beskrivende supplement til den andre.

Eksempel: Hovedtilstand: Nyresvikt

Andre tilstander: Hypertensiv nyresykdom

Velg hypertensiv nyresykdom med nyresvikt (I12.0) som hovedtilstand.

10 Valgfrihet i tilleggskoding etter denne regelen medfører at man ikke kan få noen ensartet nasjonal statistikk over de ulike enkelttilstandene som omfattes av slike koder for multiple manifestasjoner. Den enkelte registrerende enhet må avgjøre om den for internt bruk har behov for slik valgfri tilleggskoding eller ikke.

Eksempel: Hovedtilstand: Glaukom etter øyebetennelser

Andre tilstander: -

Velg glaukom etter øyebetennelser (H40.4) som hovedtilstand.

Eksempel: Hovedtilstand: Tarmobstruksjon

Andre tilstander: Venstresidig lyskebrokk

Velg enkeltsidig eller uspesifisert lyskebrokk, med obstruksjon, uten gangren (K40.3).

Eksempel: Hovedtilstand: Grå stær. Insulinavhengig diabetes mellitus

Andre tilstander: Hypertensjon

Spesialitet: Oftalmologi

Velg insulinavhengig diabetes mellitus med øyekomplikasjoner (E10.3†) og grå stær ved diabetes (H28.0*) som hovedtilstand.

Eksempel: Hovedtilstand: Ikke-insulinavhengig diabetes mellitus

Andre tilstander: Hypertensjon Reumatoid artritt Grå stær

Spesialitet: Allmennmedisin

Velg ikke-insulinavhengig diabetes mellitus uten komplikasjoner (E11.9) som hovedtilstand. Merk at i dette eksemplet skal man ikke lenke grå stær med diabetes mellitus, da bare én av disse tilstandene er oppført som hovedtilstand.

4.2.7 Koding av ytre årsaker til morbiditet

Dette kapitlet er en forenklet versjon av det originale kapittel XX. (I den norske utgaven er det engelske originalkapitlet trykt som vedlegg, men originalkoder herfra som avviker fra de norske er ikke gyldige, de er bare tatt med for å tillate tolkning av utenlandsk kodemateriale). Kodene fra kapittel XX er obligatoriske for alle skadetilfeller (kapittel XIX) når den ytre årsaken til skaden er kjent og kan registreres.

Skadested klassifiseres med stedkode (9 numeriske, samt x for ukjent) og den skaddes aktivitet i skadeøyeblikket klassifiseres med aktivitetskode (16 alfabetiske). Bruk av koder for sted og aktivitet da skaden/ulykken inntraff, gjør det mulig å få frem statistikk over antallet av de forskjellige skade- og ulykkestypene. For villet egenskade (X6n) og lovlig inngripen, krig (Y3n) registreres bare skadestedet, ikke den skaddes aktivitet.

Det er utviklet et skadeskjema til hjelp ved koding av skader/ulykker. Skjemaet bør fylles ut i ambulansen eller i mottakelsen. Det bør ligge i pasientens journal.

Skadetilfeller skal - hvis mulig11 - tilleggkodes med en alfanumerisk kode på tre tegn som angir den ytre årsaken til skaden, en numerisk kode for skadested og en alfabetisk kode for aktivitet.

Eksempel: Hovedtilstand: Brudd i lårhals

Omstendigheter: Brakk lårhalsen på glatt oppkjørsel da hun skulle hente avisen.

Velg brudd i lårhals (S72.0) som hovedtilstand og fall (W0n) som kode for ytre årsak. Stedkoden blir 0 (Bolig og boligområde), mens aktivitetskoden blir r (Annen aktivitet).

Eksempel: Hovedtilstand: Hjernerystelse

Omstendigheter: Fikk hjernerystelse etter fall på sykkel under sykkeltrening på vei.

Velg hjernerystelse (S06.0) som hovedtilstand og transportulykke, syklist (V1n) som kode for ytre årsak. Stedkoden blir 1 (Trafikkulykke på gate, vei), mens aktivitetskoden blir p (Annen idrett, sport, mosjon).

4.2.8 Koding av følgetilstander (sekveler) etter visse tilstander

ICD-10 har noen kategorier som innledes med "Følgetilstander etter..." (B90-B94, E64.-, E68, G09, I69.-, O97, T90-T98, Y85-Y89). Disse kan brukes for å angi tilstander som ikke lenger foreligger, men som er årsak til et aktuelt problem som er under behandling eller til undersøkelse. Koden for "hovedtilstand" er imidlertid koden for selve følgetilstanden. Slike koder finnes ofte mot slutten av kapitlene III-XVI. Koden for "Følgetilstand etter..." kan føyes til som valgfri tilleggskode.

11 Dette innebærer at årsakskode fra kapittel XX skal registreres så sant omstendighetene ved skaden er kjent. Bruk av omtalte skadeskjema i sykebil eller skademottak er et godt og arbeidssparende hjelpemiddel til dette. Til kodekategorier i kapittel XIX som omhandler ukjente, ubestemte eller uklare skadetilstander, komplikasjon til annen skade, og senfølger etter skader, er det ikke mulig eller meningsfylt å registrere årsakskode. Dette gjelder tretegnskategoriene T78, T79 og T90-98 med tilhørende firetegnskoder.

I sykdomstilfelle hvor det foreligger et antall forskjellige og svært spesifikke følgetil-stander, og det ikke foreligger opplysninger om at noen av dem skiller seg ut som mer alvorlig eller mer ressurskrevende enn de andre, kan man føre opp beskrivelsen "Følgetilstand etter..." som "hovedtilstand". Denne kan deretter kodes til den aktuelle kategorien. Merk at det er tilstrekkelig at årsakstilstanden er beskrevet som "gammel", "foreligger ikke lenger" osv, eller at den resulterende tilstanden er beskrevet som "senvirkning av..." eller "følgetilstand etter" for at dette skal gjelde. Det eksisterer ingen nedre tidsgrense.

Eksempel: Hovedtilstand: Dysfasi etter gammelt hjerneinfarkt

Andre tilstander: -

Velg dysfasi (R47.0) som hovedtilstand. Koden for følgetilstander etter hjerneinfarkt (I69.3) kan brukes som valgfri tilleggskode.

Eksempel: Hovedtilstand: Osteoartritt i hofteledd som følge av gammelt hoftebrudd

Andre tilstander: -

Velg annen posttraumatisk hofteleddsartrose (M16.5) som hovedtilstand. Koden for følgetilstander etter brudd i lårben (T93.1) kan brukes som tilleggskode.

Eksempel: Hovedtilstand: Senvirkning av poliomyelitt

Andre tilstander: -

Velg følgetilstander etter poliomyelitt (B91) som hovedtilstand, da det ikke foreligger flere opplysninger.

4.2.9 Koding av akutte og kroniske tilstander

Der hovedtilstanden er oppfattet som både akutt (eller subakutt) og kronisk, og ICD har separate kategorier eller underkategorier for hver av disse, men ikke for kombinasjonen, skal den akutte tilstanden være den foretrukne hovedtilstanden.

Eksempel: Hovedtilstand: Akutt og kronisk galleblærebetennelse

Andre tilstander: -

Velg akutt galleblærebetennelse (K81.0) som hovedtilstand. Koden for kronisk galleblærebetennelse (K81.1) kan brukes som valgfri tilleggskode.

Eksempel 19: Hovedtilstand: Akutt forverring av kronisk obstruktiv bronkitt

Andre tilstander: -

Velg uspesifisert kronisk obstruktiv lungesykdom med akutt forverring (J44.1) som hovedtilstand, da det finnes en egnet kode for kombinasjonen.

4.2.10 Koding av tilstander og komplikasjoner etter behandling

I kapittel XIX (T80-T88) er det kategorier for visse komplikasjoner i forbindelse med kirurgi og andre inngrep, f. eks. infeksjoner i operasjonssår, mekaniske komplika-sjoner ved implantater, sjokk osv. De fleste organsystemkapitlene inneholder også kategorier for tilstander som oppstår enten som en konsekvens av gitte inngrep og teknikker, eller som et resultat av fjerning av et organ, f. eks. lymfødem etter mastek-tomi eller hypotyreose etter strålebehandling. Noen tilstander (f. eks. pneumoni eller lungeemboli) som kan oppstå i tiden etter inngrepet, anses ikke som unike entiteter,12 og skal derfor kodes på vanlig måte. Imidlertid kan en valgfri tilleggskode fra Y83-Y84 brukes for å angi forholdet til et gitt inngrep.

Eksempel: Hovedtilstand: Hypotyreose etter tyreoidektomi for ett år siden

Andre tilstander: -

Spesialitet: Allmennmedisin

Velg hypotyreose etter behandling (E89.0) som hovedtilstand.

Eksempel: Hovedtilstand: Kraftig blødning etter tanntrekking

Andre tilstander: Smerte

Spesialitet: Odontologi

Velg blødning som komplikasjon til inngrep (T81.0) som hovedtilstand.

12 Med dette menes at de ikke alltid opptrer som komplikasjoner.

5 Kapittelspesifikke merknader

I dette kapittelet av opplæringsheftet finnes det også enkelte eksempler på multippel koding. Her tas bare med de tilfellene som ikke er omtalt i kodeveiledningen.

B20 -B24 Humant immunsviktvirus-sykdom [hiv-sykdom]

En person med svekket immunsystem som følge av hiv-sykdom vil i mange tilfeller trenge behandling for flere ulike tilstander i løpet av én og samme konsultasjon eller innleggelse (f eks mykobakterie- og cytomegalovirusinfeksjoner).

Innenfor denne blokken finnes det kategorier og underkategorier for hiv-sykdom med ulike sykdommer som er vanlige følgetilstander til hiv. Man kan da velge mellom å bruke en av underkategoriene fra blokken B20-B24, og slik klare seg med én kode, eller man kan bruke en tretegnskode med spesifiserende tilleggskode. (Vår utheving)

I Norge anbefaler vi å bruke en firetegnskode fra blokken B20-B24. Hovedtilstanden skal angis som hiv-sykdom med flere ledsagende sykdommer, og den aktuelle .7-kategorien fra B20-B22 velges. Tilstander som kan klassifiseres til to eller flere under-kategorier i samme kategori, skal kodes til .7-kategorien innenfor den relevante kate-gorien (f eks B20 eller B21). Underkategori B22.7 skal brukes ved tilstander som kan klassifiseres til to eller flere kategorier innenfor B20-B22. Om ønskelig kan tilleggs-koder fra blokken B20-B24 brukes til å spesifisere de enkelte opplistede tilstandene.13

Dersom man velger å bruke en tretegnskode, må koder fra andre steder i klassifika-sjonen brukes som tilleggskoder for de resulterende tilstandene. (Vår utheving)

Kommentar: I oversettelsen av ovenstående fra originalutgaven av ICD-10 har det sneket seg inn en misforståelse. Den tekst som er kursivert i avsnittene ovenfor gjelder bare for land som kun bruker ICD-10 på tretegnsnivå. I Norge er tretegnskoder ugyldige hvis det finnes firetegnsinndeling. Det er således instruksjonen for firetegnskoding ovenfor som gjelder. Tretegnskoder er ugyldige i kategoriblokken B20-B24, med unntak av tretegnskoden B24, hvor firetegnskoder for komplikasjoner ikke finnes.

C97 Multiple primære ondartede svulster med forskjellig utgangspunkt

C97 skal brukes når to eller flere uavhengige primære ondartede svulster er oppfattet som hovedtilstand, uten at noen av svulstene gis forrang. Tilleggskoder kan brukes for å angi de enkelte ondartede svulstene som er listet opp.14

Kapittel III: Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet

Visse tilstander som kan klassifiseres til dette kapittelet, kan skrive seg fra legemidler eller andre ytre årsaker. Koder fra kapittel XX evt med ATC-kode kan da brukes som valgfrie tilleggskoder

13 Valgfrihet i tilleggskoding etter denne regelen medfører at man ikke kan få noen ensartet nasjonal statistikk over de ulike enkelttilstandene som omfattes av slike koder for multiple manifestasjoner. Den enkelte registrerende enhet må avgjøre om den for internt bruk har behov for slik valgfri tilleggskoding eller ikke. 14 Se fotnote på forrige side

Kapittel IV: Endokrine sykdommer, ernærings- og stoffskiftesykdommer

Visse tilstander som kan klassifiseres til dette kapittelet, kan skyldes legemidler eller andre ytre årsaker. Kodene fra kapittel XX og evt ATC- og kjemikaliekoder (vår ut-heving) kan brukes som valgfrie tilleggskoder

Kommentar: Her er det ved oversettelsen oversett at norsk versjon av ICD-10 ikke inneholder spesifiserte årsakskoder for kjemikalier, og ATC-kodeverket kun koder for legemidler. Ikke-medisinske kjemikalier som sykdomsårsak kan kodes med koden X4n fra kapittel XX.

E10 -E14 Diabetes mellitus

Her tas bare overskriften med for fullstendighets skyld, all omtale av diabeteskoding er mer utførlig i del III av denne veiledningen.

E34.0 Karsinoidsyndrom

Denne koden skal ikke brukes som foretrukket kode for hovedtilstand hvis en kar-sinoid tumor er oppført, med mindre hovedvekten lå på selve det endokrine syndro-met. Ved koding til svulsten kan E34.0 brukes som valgfri tilleggskode for å angi funksjonell aktivitet.

E64.- Følgetilstander ved feilernæring og andre mangelsykdommer

E68 Følgetilstander ved hyperalimentasjon

Disse kodene skal ikke brukes som foretrukne koder for hovedtilstand hvis følgetil-standen er spesifisert. Ved koding til den spesifiserte følgetilstanden kan E64.- eller E68 brukes som valgfri tilleggskode.

Kapittel V: Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser

Definisjonene av kategoriene og underkategoriene i dette kapittelet er tatt med for å hjelpe behandlende lege å finne frem til riktige "merkelapper" for diagnosen. Koden for hovedtilstand skal tilordnes på grunnlag av denne diagnosen, også i tilfeller der det kan synes å være uoverensstemmelser mellom den oppførte tilstanden og definisjonen. I noen av kategoriene er det lagt inn muligheter for valgfrie tilleggskoder.

Kapittel VI: Sykdommer i nervesystemet

Visse tilstander som kan klassifiseres til dette kapittelet kan skyldes legemidler eller andre ytre årsaker. Koder fra kapittel XX evt med ATC-koder kan brukes som valgfrie tilleggskoder.

G09 Følgetilstander etter betennelsessykdommer i sentralnervesystemet

Denne koden skal ikke brukes som foretrukket kode for hovedtilstand hvis følgetilstanden er spesifisert. Ved koding av tilstanden kan G09 brukes som valgfri tilleggskode. Merk at de spesifiserte følgetilstandene til kategoriene G01*, G02*,

G05* og G07* ikke skal tilordnes G09, men heller til de kategoriene som er opprettet for følgetilstander etter den underliggende tilstanden, f eks B90-B94. Hvis det ikke finnes noen følgetilstandskategori for den underliggende tilstanden, velg da selve den underliggende tilstanden.

Eksempel: Hovedtilstand: Døvhet som følge av tuberkuløs meningitt

Velg annet spesifisert hørselstap (H91.8) som hovedtilstand. B90.0 (Følgetilstander etter tuberkulose i sentralnervesystemet) kan brukes som valgfri tilleggskode.

Eksempel: Hovedtilstand: Epilepsi som følge av gammel hjerneabscess

Velg annen spesifisert epilepsi (G40.8) som hovedtilstand. G09 (Følgetilstander etter betennelsessykdommer i sentralnervesystemet) kan brukes som valgfri tilleggskode.

Eksempel: Hovedtilstand: Lett psykisk utviklingshemning etter encefalitt etter immunisering

Velg lett psykisk utviklingshemning (F70) som hovedtilstand. G09 (Følgetilstander etter betennelsessykdommer i sentralnervesystemet) kan brukes som valgfri tilleggskode.

G81 -G83 Paralytiske syndromer

Disse kodene skal ikke brukes som foretrukne koder for hovedtilstand dersom en aktu-ell årsak er oppført, med mindre konsultasjonen eller innleggelsen hovedsakelig gjaldt selve lammelsen. Ved koding til årsaken kan G81-G83 brukes som valgfrie tilleggs-koder.

Eksempel: Hovedtilstand: Hjernekarsykdom med hemiplegi

Andre tilst.: -

Velg hjerneslag, ikke spesifisert som blødning eller infarkt (I64) som hovedtilstand. G81.9 (Uspesifisert hemiplegi) kan brukes som valgfri tilleggskode.

Eksempel: Hovedtilstand: Hjerneinfarkt for tre år siden

Andre tilst.: Lammelse i venstre legg

Velg monoplegi i underekstremitet (G83.1) som hovedtilstand. I69.3 (Følgetilstander etter hjerneinfarkt) kan brukes som valgfri tilleggskode.

Kapittel VII: Sykdommer i øyet og øyets omgivelser

H54 .- Blindhet og svaksynthet

Dersom årsaken er spesifisert, skal ikke denne koden brukes for hovedtilstanden med mindre konsultasjonen eller innleggelsen hovedsakelig gjaldt selve blindheten. Ved koding til selve årsaken kan H54.- brukes som valgfri tilleggskode.

Kapittel VIII: Sykdommer i øre og ørebensknute (processus mastoideus)

H90 .- Mekanisk og nevrogent hørselstap

H91 .- Annet hørselstap

Dersom årsaken er spesifisert, skal ikke disse kodene brukes for hovedtilstanden med mindre konsultasjonen eller innleggelsen hovedsakelig gjaldt selve hørselstapet. Ved koding til selve årsaken kan H90.- eller H91.- brukes som valgfri tilleggskode.

Kapittel IX: Sykdommer i sirkulasjonssystemet

I15. - Sekundær hypertensjon

Dersom årsaken er spesifisert, skal ikke denne koden brukes for hovedtilstanden med mindre konsultasjonen eller innleggelsen hovedsakelig gjaldt selve hypertensjonen. Ved koding til selve årsaken kan I15.- brukes som valgfri tilleggskode.

I69.- Følgetilstander etter hjernekarsykdom

Dersom følgetilstanden er spesifisert, skal ikke denne koden brukes for hovedtil-standen. Ved koding til følgetilstanden kan I69.- brukes som valgfri tilleggskode.

Kapittel XV: Svangerskap, fødsel og barseltid

O80 -O84 Forløsning

Bruken av disse kodene til å beskrive hovedtilstanden bør begrenses til tilfeller der opplysningene bare angir forløsning eller forløsningsmetode. Kodene O80-O84 kan brukes som valgfrie tilleggskoder for å angi en forløsningsmetode eller -type der ingen separat datapost eller inngrepsklassifikasjon for dette er i bruk.

Eksempel: Hovedtilstand: Graviditet

Andre tilst.: -

Inngrep: Lav tangforløsning

Velg lav tangforløsning (O81.0) som hovedtilstand hvis ingen andre opplysninger foreligger.

Eksempel: Hovedtilstand: Svangerskap forløst

Andre tilst.: Mislykket forsøk på induksjon av fødsel

Inngrep: Keisersnitt

Velg uspesifisert mislykket forsøk på induksjon av fødsel (O66.4) som hovedtilstand. O82.9 (Uspesifisert forløsning ved keisersnitt) kan brukes som valgfri tilleggskode.

Eksempel: Hovedtilstand: Tvillingsvangerskap forløst

Andre tilst.: -

Inngrep: Spontan fødsel

Velg tvillingsvangerskap (O30.0) som hovedtilstand. O84.0 (Flerfødsel, helt spontan) kan føyes til som valgfri tilleggskode.

Eksempel: Hovedtilstand: Forløsning ved termin, dødt foster, 2800 g

Andre tilst.: -

Inngrep: Spontan fødsel

Velg omsorg for og behandling av mor ved intrauterint dødsfall (O36.4) hvis det ikke er mulig å komme frem til en bestemt grunn til at fosteret døde.

Kommentar: Legg merke til at ICD-10 koder for forløsning kun er ment som erstat-ning for manglende prosedyrekoder. I Norge skal prosedyrekoder fra ”Klassifikasjon av kirurgiske inngrep” benyttes for registrering av alle forløsninger unntatt ukompli-sert spontan hodefødsel. De øvrige forløsningskodene fra O80-84 behøver bare brukes som diagnosekode hvis ingen annen kode fra kapittel XV registreres, hvilket i praksis innebærer at bare O80.0 er nødvendigDe øvrige kodene i kategoriblokken O80-84

behøves bare hvis registrerende enhet for internt bruk ønsker samlet statistikk over forløsningsmetode som inkluderer spontan hodefødsel, og som er mindre spesifisert enn prosedyrekodene.

O98 -O99

Sykdommer hos mor, som kan klassifiseres annet sted, men som kompliserer svangerskap, fødsel og barseltid

De gitte underkategoriene skal foretrekkes som koder for hovedtilstand fremfor kate-gorier som faller utenfor kapittel XV dersom tilstandene har komplisert graviditeten, har blitt forverret av graviditeten, eller har nødvendiggjort obstetrisk behandling. De relevante kodene fra andre kapitler kan brukes som valgfrie tilleggskoder for ytter-ligere spesifikasjon av tilstanden.

Eksempel: Hovedtilstand: Toksoplasmose

Andre tilst.: Uforløst svangerskap

Velg protozosykdommer som kompliserer svangerskap, fødsel og barseltid (O98.6) som hovedtilstand. B58.9 (Uspesifisert toksoplasmose) kan brukes som valgfri tilleggskode for å angi den spesifikke organismen.

Kapittel XIX: Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker

Der flere skader er oppført, og ingen av disse peker seg ut som hovedtilstand, velg en av kategoriene for tilstander der det foreligger flere skader av:

•= samme type i samme kroppsregion (vanligvis fjerdetegnet .7 i kategoriene S00-S99)

•= ulike typer i samme kroppsregion (vanligvis fjerdetegnet .7 i siste kategori innenfor hver enkelt blokk, dvs S09, S19, S29 osv)

•= samme type i ulike kroppsregioner (T00-T05).

Med følgende unntak:

•= for innvendige skader oppført kun med overflatiske skader og/eller åpne sår, velg innvendige skader som hovedtilstand

•= for brudd på hodeskalle og ansiktsknokler med tilknyttet intrakraniell skade, velg den intrakranielle skaden som hovedtilstand

•= for intrakraniell blødning oppført kun med andre hodeskader, velg intrakraniell blødning som hovedtilstand

•= for brudd oppført kun med åpne sår i samme lokalisasjon, velg brudd som hovedtilstand.

Der flerskadekategoriene er brukt, kan kodene for de enkelte opplistede skadene brukes som valgfrie tilleggskoder.15 Når det gjelder de nevnte unntakene, kan man i tillegg til koden for hovedtilstand angi de tilknyttede skadene enten ved hjelp av en valgfri tilleggskode eller ett av sifrene som er opprettet for dette formålet.

Eksempel: Hovedtilstand: Skade i urinblære og urinrør

Andre tilst.: -

Velg skade i flere bekkenorganer (S37.7) som hovedtilstand. S37.2 (Skade i urinblære) og S37.3 (Skade i urinrør) kan brukes som valgfrie tilleggskoder.

Eksempel: Hovedtilstand: åpent intrakranielt sår med blødning i lillehjernen

Andre tilst.: -

Velg traumatisk blødning i lillehjernen (S06.8) som hovedtilstand. Om ønskelig kan det åpne intrakranielle såret angis ved å føye til koden S01.9 (åpent sår i hode, uspesifisert del) eller ved å legge til sifferet 1 (med åpent intrakranielt sår) til koden S06.8 (S06.8.1).

T90-T98

Følgetilstander etter skader, forgiftninger og andre konsekvenser av ytre årsaker

Disse kodene skal ikke brukes for hovedtilstand dersom følgetilstanden er spesifisert. Ved koding til den spesifiserte følgetilstanden kan T90-T98 brukes som tilleggskoder16.

Kapittel XXI: Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten

15 Valgfrihet i tilleggskoding etter denne regelen medfører at man ikke kan få noen ensartet nasjonal statistikk over de ulike enkeltskadene som omfattes av slike koder for multiple skade-manifestasjoner. Den enkelte registrerende enhet må avgjøre om den for internt bruk har behov for slik valgfri tilleggskoding eller ikke, og i dette tilfelle er bruken av samlekodene ikke obli-gatorisk slik at den registrerende enhet kan velge å bare registrere kodene for enkeltskadene. 16 Det er ikke meningsfylt å legge til årsakskode fra kapittel XX for kodene i denne kategori-blokken

Kodene i dette kapittelet bør brukes som tilleggskoder for tilstander som kan kodes i andre kapitler. Noen av kodene i dette kapittelet ligger nær opp til prosedyrekoder. Dette gjelder spesielt kodene Z40-Z59. Det er viktig å være oppmerksom på at disse kodene ikke skal erstatte prosedyrekodene som brukes i norske sykehus

Oversikt over merknader vedrørende multippel koding fra ICD-10 bokutgave 1998, Systematisk del Tabellen inneholder alle merknader om kategorisering av koder som hovedkoder eller tilleggskoder og bestemmelser om tilleggskoding.

Tabellen er sortert alfanumerisk etter kategori. Med kategori menes kode, kategoriblokk eller kapittel.

Kategori Tekst Merknad

A50.4 Medfødt nevrosyfilis Bruk hvis mulig tilleggskode for å identifisere tilknyttet psykisk lidelse

B95-B97 Bakterier, virus og andre infeksjonsfremkallende mikroorganismer

Disse kategoriene skal aldri brukes som hovedkoder. De er bare ment å brukes som supplement eller tilleggskoder når det er ønskeligå angi infeksjonsfremkallende mikroorganisme ved sykdommer klassifisert annet sted. Konsulterellers merknad angående B95-B97 i opplæringsheftet

D52.1 Legemiddelutløst folinsyremangelanemi Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

D59.0 Legemiddelutløst autoimmun hemolytisk anemi Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

D59.2 Legemiddelutløst ikke-autoimmun hemolytisk anemi

Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

D59.4 Andre ikke-autoimmune hemolytiske anemier Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi årsak

D59.6 Hemoglobinuri som skyldes hemolyse forårsaket av andre ytre årsaker

Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi årsak

D61.1 Legemiddelutløst aplastisk anemi Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

D61.2 Aplastisk anemi som skyldes annen ytre faktor Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi årsak

D64.1 Sekundær sideroblastanemi som skyldes sykdom Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi sykdom

D64.2 Sekundær sideroblastanemi som skyldes legemidler og toksiner

D68.3 Blødningstilstand som skyldes sirkulerende antikoagulanter

Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi tilført antikoagulant

D69.5 Sekundær trombocytopeni Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi årsak

D70 Agranulocytose og nøytropeni Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

D74.8 Andre spesifiserte methemoglobinemier Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi årsak

D76.2 Hemofagocyttært syndrom i tilknytning til infeksjon

Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi mikroorganisme eller sykdom

E00 Medfødt jodmangelsyndrom Bruk hvis mulig tilleggskode (F70-F79) for å angi eventuell ledsagende mental retardasjon

E03.2 Hypotyreose som skyldes legemidler og andre eksogene stoffer

E05.8 Annen spesifisert tyreotoksikose Overproduksjon av tyreoideastimulerende hormon (TSH) Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi ytre årsak

E06.0 Akutt tyreoiditt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

E06.4 Legemiddelutløst tyreoiditt Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

E10-E14 Diabetes mellitus Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst. Konsulter dessuten merknad i opplæringsheftet ved bruk av kategoriene

E15 Ikke-diabetisk hypoglykemisk koma Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

E16.0 Legemiddelutløst hypoglykemi uten koma Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

E22.1 Hyperprolaktinemi Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

E23.1 Legemiddelutløst hypopituitarisme Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

E24.2 Legemiddelutløst Cushings syndrom Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

E25.8 Andre spesifiserte adrenogenitale forstyrrelser Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

E27.3 Legemiddelutløst binyrebarkinsuffisiens Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

E28.0 Østrogenoverskudd Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

E28.1 Androgenoverskudd Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

E29.1 Testikulær hypofunksjon Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

E34.0 Karsinoid syndrom Kan om ønskelig brukes som tilleggskode for å angi funksjonell aktivitet i tilknytning til en karsinoid tumor. Se kapittel II og merknad vedrørende kategorien i opplæringsheftet

E61 Mangel på andre næringselementer Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

E66.1 Legemiddelutløst fedme Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

E80.2 Annen porfyri Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi årsak

E88 Andre metabolske forstyrrelser Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

F48.0 Nevrasteni Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi tidligere somatisk lidelse

F54 Psykiske og atferdsmessige forstyrrelser forbundet med forstyrrelser eller lidelser klassifisert annet sted

Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi tilnyttet somatisk lidelse

F84.1 Atypisk autisme Bruk tilleggskode (F70-F79) for å angi psykisk utviklingshemning

F84.3 Annen disintegrativ forstyrrelse i barndommen Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi eventuelle nevrologiske tilstander

F94.1 Reaktiv tilknytningsforstyrrelse i barndommen Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi fysisk vantrivsel eller veksthemning

F98.1 Ikke-organisk enkoprese Bruk hvis mulig tilleggskode hvis årsaken er samtidig obstipasjon

G04.0 Akutt disseminert encefalitt Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi vaksine

G06 Intrakraniell og intraspinal abscess og granulom Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

G21.0 Malignt nevroleptika-syndrom Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

G21.1 Annen legemiddelutløst sekundær parkinsonisme Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

G21.2 Sekundær parkinsonisme som har andre ytre årsaker

Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi ytre årsak

G24.0 Legemiddelutløst dystoni Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

G25.1 Legemiddelutløst tremor Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

G25.3 Myoklonus Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

G25.4 Legemiddelutløst chorea Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

G25.6 Legemiddelutløste "tics" og andre "tics" med organisk opprinnelse

G40.5 Spesielle epileptiske syndromer Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

G43 Migrene Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

G44.4 Legemiddelutløst hodepine, ikke klassifisert annet sted

G61.1 Serumnevropati Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi ytre årsak

G62.0 Legemiddelutløst polynevropati Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

G62.2 Polynevropati som skyldes andre giftstoffer Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi giftstoff

G62.8 Andre spesifiserte polynevropatier Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi ytre årsak

G70.0 Myasthenia gravis Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

G70.1 Toksiske nevromuskulære forstyrrelser Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi giftstoff

G71.1 Myotone lidelser Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

G72.0 Legemiddelutløst myopati Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

G72.2 Myopati som skyldes andre giftstoffer Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi giftstoff

G81 Hemiplegi Denne kategorien skal bare brukes som hovedkode når hemiplegi (fullstendig/ufullstendig) er registrert uten nærmere spesifikasjon, eller er konstatert å være gammel eller langvarig, men av uspesifisert årsak. Kategorien kan også brukes ved multippel koding for å beskrive disse typene hemiplegi uansett årsak. Konsulter merknad vedrørende kategoriene i opplæringsheftet

G82 Paraplegi og tetraplegi Denne kategorien skal bare brukes som hovedkode når de nevnte tilstander er registrert uten nærmere spesifikasjon, eller er konstatert å være gamle eller langvarige, men av uspesifisert årsak. Kategorien kan også brukes ved multippel koding for å beskrive disse tilstandene uansett årsak.

G83 Andre syndromer med lammelse Denne kategorien skal bare brukes som hovedkode når de nevnte tilstander er registrert uten nærmere spesifikasjon, eller er konstatert å være gamle eller langvarige, men av uspesifisert årsak. Kategorien kan også brukes ved multippel koding for å beskrive disse tilstandene uansett årsak

G92 Toksisk encefalopati Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi giftstoff

G93.7 Reyes syndrom Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX

G93.8 Andre spesifiserte hjernelidelser Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi årsak

G95.8 Andre spesifiserte ryggmargssykdommer Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi årsak

H18.0 Pigmenteringer og avleiringer i hornhinne Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel dersom legemiddelutløst

H26.1 Traumatisk katarakt Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi ytre årsak

H26.3 Legemiddelutløst katarakt Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

H35.3 Degenerasjon av makula og bakre pol Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

H40.3 Glaukom etter øyeskader Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi årsak

H40.4 Glaukom etter øyebetennelser Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi årsak

H40.5 Glaukom etter andre øyelidelser Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi årsak

H40.6 Glaukom etter legemiddelbruk Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

H91.0 Ototoksisk hørselstap Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi giftstoff

I20-I25 Iskemiske hjertesykdommer Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi tilstedeværelse av hypertensjon

I30.1 Infeksiøs perikarditt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

I33.0 Akutt og subakutt infeksiøs endokarditt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

I40.0 Infeksiøs myokarditt Septisk myokarditt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

I42.7 Kardiomyopati som skyldes legemidler og andre ytre stoffer

I80 Flebitt og tromboflebitt Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

I95.2 Legemiddelutløst hypotensjon Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

J01 Akutt sinusitt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

J02.8 Akutt faryngitt som skyldes andre spesifiserte mikroorganismer

Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

J03.8 Akutt tonsillitt som skyldes andre spesifiserte mikroorganismer

J04 Akutt laryngitt og trakeitt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

J05 Akutt obstruktiv laryngitt [falsk krupp] og epiglottitt

J32 Kronisk sinusitt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

J36 Peritonsillær abscess Abscess i mandel Peritonsillitt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

J37 Kronisk laryngitt og laryngotrakeitt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

J68 Lungesykdommer som skyldes innånding av kjemikalier, gasser, røyk og damp

J69 Lungesykdom forårsaket av faste stoffer og væsker

J70 Åndedrettstilstander forårsaket av andre ytre stoffer

J86 Pyotoraks Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

K03.8 Andre spesifiserte sykdommer i tennenes hardvev

Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi bestråling, hvis strålingsutløst

K06.2 Traumatiske skader i tannkjøtt og tannløs kjevekam

K10.2 Betennelsestilstander i kjeve Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi bestråling, hvis strålingsutløst

K20 Øsofagitt Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi årsak

K22.1 Sår i spiserør Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi årsak

K25 Sår i magesekk Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

K26 Sår i tolvfingertarm (ulcus duodeni) Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

K52.1 Toksisk gastroenteritt og kolitt Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi toksisk agens

K59.3 Megacolon, ikke klassifisert annet sted Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi toksisk agens

K65.0 Akutt peritonitt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

K65.8 Annen spesifisert peritonitt (peritonitis) Bruk hvis mulig tilleggskode, f eks K85 , for å angi årsak

K71 Toksisk leversykdom Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi toksisk agens

L00-L08 Infeksjoner i hud og underhud Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

L10.5 Legemiddelutløst pemfigus Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

L23.3 Allergisk kontaktdermatitt som skyldes legemidler i kontakt med hud

L24.4 Toksisk kontaktdermatitt som skyldes legemidler i kontakt med hud

L25.1 Uspesifisert kontaktdermatitt som skyldes legemidler i kontakt med hud

L27.0 Generalisert hudreaksjon som skyldes legemidler Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

L27.1 Lokalisert hudreaksjon som skyldes legemidler Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

L43.2 Lichenoid legemiddelreaksjon Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

L53.0 Toksisk erytem Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi ytre årsak

L56.0 Fototoksisk legemiddelreaksjon Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

L56.1 Fotoallergisk legemiddelreaksjon Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

L64.0 Legemiddelutløst androgen alopesi Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

L65 Annet hårtap uten arrdannelse Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

L68.0 Hirsutisme Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

L68.1 Hypertrichosis lanuginosa acquisita Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

L71.0 Perioral dermatitt Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

L93 Lupus erythematosus Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

M00.8 Artritt og polyartritt som skyldes andre spesifiserte bakterielle mikroorganismer

M10.2 Legemiddelutløst urinsyregikt Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

M32.0 Legemiddelutløst systemisk lupus erythematosus Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi årsak

M34.2 Systemisk sklerose utløst av legemidler og kjemikalier

M46.3 Infeksjon i mellomvirvelskive Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

M60.0 Infeksiøs myositt Tropisk pyomyositt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme.

M65.0 Abscess i seneskjede Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B96) for å angi mikroorganisme

M80.4 Legemiddelutløst osteoporose med patologisk brudd

M81.4 Legemiddelutløst osteoporose Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

M83.5 Legemiddelutløst osteomalasi hos voksne Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

M86 Osteomyelitt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

M87.1 Osteonekrose som skyldes legemidler Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel

M89.6 Osteopati etter poliomyelitt Bruk hvis mulig tilleggskode (B91) for å angi tidligere poliomyelitt

N00-N08 Glomerulære sykdommer Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi ytre årsak eller kode fra kategoriblokken N17-N19 ved nyresvikt

N10 Akutt tubulointerstitiell nefritt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

N11 Kronisk tubulointerstitiell nefritt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

N13.6 Pyonefrose Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

N14 Tubulointerstitielle og tubulære tilstander utløst av legemidler og tungmetaller

Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi toksisk agens

N17-N19 Nyresvikt Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi ytre agens

N30 Cystitt Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi mikroorganisme (B95-B97) eller forårsakende ytre faktor (kap. XX)

N34 Uretritt og uretrasyndrom Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

N39.0 Urinveisinfeksjon med uspesifisert lokalisasjon Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

N41 Infeksjonssykdommer i blærehalskjertel Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

N43.1 Infisert hydrocele Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

N45 Orkitt og epididymitt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

N48.1 Balanopostitt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

N48.2 Andre betennelsestilstander i penis Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

N48.4 Impotens med organisk årsak Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi årsak

N49 Betennelsestilstander i mannlige kjønnsorganer, ikke klassifisert annet sted

N70 Salpingitt og ooforitt Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

N71 Infeksjonssykdom i livmor, unntatt livmorhals Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

N72 Infeksjonssykdom i livmorhals Bruk hvis mulig tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme

N73 Andre infeksjonssykdommer i kvinnelige bekkenorganer

N76 Annen betennelse i skjede og ytre kvinnelige kjønnsorganer

O00 Svangerskap utenfor livmoren Bruk om ønskelig tilleggskode fra kategori O08.-for å angi eventuelle komplikasjoner

O01 Blæremola Bruk hvis mulig tilleggskode fra kategori O08.- for å angi eventuell komplikasjon

O02 Andre unormale utfall av befruktning Bruk hvis mulig tilleggskode fra kategori O08.- for å angi eventuell komplikasjon

O84 Flerfødsel Bruk hvis mulig tilleggskode (O80 -O83) for å angi forløsningsmetode for hvert foster eller barn

O85 Sepsis i barseltid Bruk hvis mulig tilleggskode (B95 -B97) for å angi mikroorganisme

O96 Dødsfall av enhver obstetrisk årsak, som inntreffer mer enn 42 dager, men mindre enn ett år etter fødsel

Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi obstetrisk dødsårsak

O98 Infeksjonssykdommer og parasittsykdommer hos mor, som kan klassifiseres annet sted, men som kompliserer svangerskap, fødsel og barseltid

Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel I for å angi spesifikk tilstand

O99 Andre sykdommer hos mor, som kan klassifiseres annet sted, men som kompliserer svangerskap , fødsel og barseltid

Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi spesifikk tilstand

P02.3 Foster og nyfødt påvirket av placentalt transfusjonssyndrom

Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi følgetilstand hos foster og nyfødt

P04.1 Foster og nyfødt påvirket av annen medisinering av mor

NB! Anvisning av tilleggskoding mangler i boken, men sammenholdt med øvrige tilfelle antas det at følgende merknad er falt ut:

P04.4 Foster og nyfødt påvirket av mors bruk av vanedannende legemidler

P58.4 Gulsott hos nyfødt som skyldes legemidler eller toksiner overført fra mor eller gitt til nyfødt

Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

P96.1 Abstinenssymptomer hos nyfødt som følge av mors bruk av vanedannende legemidler

R00.1 Uspesifisert bradykardi Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi legemiddel hvis legemiddelutløst

R78.0 Funn av alkohol i blod Bruk hvis mulig tilleggskode for ytre årsak (Y90.-) for detaljer angående alkoholnivå.

T31 Brannskader klassifisert etter størrelse på berørt kroppsoverflate

Denne kategorien kan bare brukes som hovedkode når brannskadens lokalisasjon er uspesifisert. Den kan om ønskelig brukes som tilleggskode for kategoriene T20-T29 når lokalisasjonen er spesifisert

T32 Etseskader klassifisert etter størrelse på berørt kroppsoverflate

Denne kategorien kan bare brukes som hovedkode når etseskadens lokalisasjon er uspesifisert. Den kan om ønskelig brukes som tilleggskode for kategoriene T20-T29 når lokalisasjonen er spesifisert

T4n-T50 Forgiftning med legemidler og biologiske substanser

Denne kategoriblokken brukes til å beskrive forgiftninger med legemidler mv. Bruk gjerne en tilleggskode fra kapittel XX (X4n eller Y4n-Y84) for å beskrive årsaken til forgiftningen.

T4n Forgiftning med terapeutiske legemidler og biologiske substanser

For kjente legemidler skal ATC-kode oppgis i tillegg til koden T4n. Dersom legemidlet er delvis kjent, skal ATC-koden brukes med så mange tegn som informasjonsgrunnlaget tillater. Dersom det bare foreligger informasjon om hvilken hovedgruppe legemidlet tilhører, brukes bare ett tegn (jf. liste over hovedgrupper i kapittel XX ved Y4n)

T41.0 Inhalasjonsanestetika Oppgi ATC-kode på egnet nivå

T41.1 Anestetika gitt parenteralt Oppgi ATC-kode

T41.2 Andre og uspesifiserte generelle anestetika Oppgi ATC-kode om mulig

T50.8 Diagnostiske midler Oppgi ATC-kode med så mange tegn som informasjonsgrunnlaget tilsier

T74 Mishandlingssyndromer Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi aktuell skade

T78 Skadevirkninger, ikke klassifisert annet sted Denne kategorien skal bare brukes som hovedkode når det er nødvendig å beskrive virkninger som ikke kan klassifiseres annet sted, dvs virkninger av ukjente, ubestemte eller uklare årsaker. Ved bruk av flere koder kan denne kategorien brukes som tilleggskode for å angi virkningene av tilstander klassifisert annet sted

T79.3 Posttraumatisk sårinfeksjon, ikke klassifisert annet sted

T80-T88 Komplikasjoner til kirurgisk og medisinsk behandling, ikke klassifisert annet sted

Bruk hvis mulig tilleggskode fra kapittel XX for å angi involverte instrumenter samt detaljer om omstendighetene.

Bruk tilleggskode (B95-B97) for å angi mikroorganisme, hvis denne er kjent

T90-T98 Følgetilstander etter skader, forgiftninger og andre konsekvenser av ytre årsaker

Disse kategoriene skal brukes for å angi tilstander under S00-S99 og T00-T88 som årsak til senvirkninger, som selv er klassifisert annet sted. Følgetilstandene inkluderer de som er spesifisert som slike, eller som senvirkninger, og de som er til stede ett år eller mer etter den akutte skaden

Kapittel XX Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall Dette kapitlet, som i tidligere revisjoner av ICD utgjorde en tilleggsklassifikasjon, er nå en del av hovedklassifikasjonen, og brukes for å klassifisere de ytre hendelser og omstendigheter som fører til skade, forgiftning eller andre negative effekter. Koder fra dette kapitlet skal brukes i tillegg til koder fra andre kapitler av ICD-10 som klassifiserer den medisinske tilstanden eller konsekvensen av den ytre skadeårsaken. Ved å bruke en kombinasjon av to eller flere koder får man en komplett beskrivelse av skaden og dens ytre årsak. Ofte vil den medisinske konsekvens kunne klassifiseres under kapittel XIX, Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker (S00-T98), men en del tilstander utløst av ytre årsaker kan også finnes under kapitlene I til XVIII. For alle slike bør man så langt som mulig bruke koder fra kapittel XX som tilleggsinformasjon

Y4n-Y84 Komplikasjoner ved medisinsk og kirurgisk behandling

Skadens natur skal beskrives med en hovedkode fra kapittel XIX (T4n-T50 og T80-T88). Koder fra dette kapitlet brukes i tillegg for å beskrive skadeårsak eller skademekanisme

Y4n Bivirkninger av terapeutiske legemidler eller biologiske substanser i terapeutiske doser

For kjente legemidler skal ATC-kode oppgis i tillegg til årsakskoden Y4n. Dersom legemidlet er delvis kjent, skal ATC-koden brukes med så mange tegn som informasjonsgrunnlaget tillater. Dersom det bare foreligger informasjon om hvilken hovedgruppe legemidlet tilhører, brukes bare ett tegn (jf liste over hovedgrupper nedenfor)

Y48.0 Inhalasjonsanestetika Oppgi ATC-kode på egnet nivå

Y48.1 Parenteralt administrerte anestetika Oppgi ATC-kode

Y48.2 Andre og upesifiserte generelle anestetika Oppgi ATC-kode om mulig

Y48.3 Lokalanestetika Oppgi ATC-kode

Y57 Bivirkning av andre og ikke spesifiserte legemidler, diagnostika eller ikke-terapeutiske preparater

For kjente diagnostika og ikke-terapeutiske preparater oppgis ATC-kode med så mange tegn som informasjonsgrunnlaget tilsier

Y90-Y98 Tilleggsinformasjon om andre faktorer som kan være medvirkende til sykdom eller død klassifisert annet sted

Disse kategoriene kan om ønskelig brukes for å gi tilleggsinformasjon om årsaker til sykdom eller død. Kategoriene skal ikke brukes alene som en beskrivende kode for noen medisinsk tilstand eller som dødsårsak

Kapittel XXI

Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten

Kategoriene Z00-Z99 omfatter kontaktårsaker. Kategoriene i dette kapitlet bør brukes som en tilleggskategori, og der det foreligger en tilstand som kan klassifiseres i kategoriene A00-Y89, bør denne beskrivelsen av sykdom, skade, lyte eller ytre årsak oppgis først

Z37 Resultat av forløsning Denne kategorien er ment å være en tilleggskode for å kunne registrere resultatet av forløsningen i morens journal

Krav til datasystemer vedrørende registrering av ICD-10 og NCSP Kilde: Teknisk implementasjonsguide for ICD-10, 1999

En arbeidsgruppe i Norge har i november 1998 utarbeidet et notat i form av en guide for teknisk implementering av kodeverk. I et avsnitt om forhold som datasystemer må ivareta når det gjelder diagnoser og prosedyrer fremgår bl a:

En mer fullstendig implementasjon av alle de nye kodingsreglene og en bedre støtte for selve kodingsprosessen krever at IT-løsningene blant annet ivaretar mulighetene for:

•= Registrering av type kodeverk med versjon

•= ICD-10 koder (A5)

•= NCSP-N koder (A5)

•= ATC koder (A7)

•= Morfologi SNOMED (A6)

•= Ubegrenset antall tilleggskoder både for hoveddiagnose og bidiagnoser

•= Registrering av ubegrenset antall bidiagnoser

•= Par/dobbel, eventuelt. multippel koding med relasjon og rekkefølge i koderekken

•= Relasjoner og rekkefølge av bidiagnoser

•= Mulighet for registrering av ubegrenset antall prosedyrekoder

•= Ubegrenset antall tilleggskoder for prosedyrekoder

•= Kobling mellom diagnosekoder og en eller flere prosedyrekoder

•= Ta vare på prioritet/rekkefølge i prosedyrekoder

Definisjoner fra Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus, tredje utgave, 1999 Merk at noen termer er definert med gyldighet for hhv DRG og ICD-10 pga ulik terminologi i de to systemene.

Nr Term Definisjon/Anmerkning

18 Diagnose En navngitt bestemmelse av en sykdom, skade, annen tilstand eller helseproblem hos en pasient.

51 Kode En bokstav- og/eller tallkombinasjon, eventuelt med skilletegn i form av for eksempel punktum eller mellomrom, som utvetydig representerer en kategori i et medisinsk kodeverk.

Hovedtilstand (ICD-10)

Den diagnose uttrykt med en eller flere diagnosekoder som er hovedårsaken til en omsorgsepisode.

3 Annen tilstand (ICD-10)

Annen tilstand eller helseproblem som eksisterer samtidig med hovedtilstanden eller som utvikler seg i løpet av behandlingsperioden, og som blir gjenstand for undersøkelse og behandling, som det må tas hensyn til, eller som får konsekvenser for behandlingen av pasienten.

36 Hoveddiagnose (DRG)

Den diagnosekode som alene, eller sammen med relevant bidiagnose (DRG) eller relevant kirurgisk inngrep, avgjør hvilken diagnoserelatert gruppe (DRG) en omsorgsepisode tilhører.

12 Bidiagnose (DRG) Annen diagnosekode enn koden for hoveddiagnose, som har betydning for ressursbruk i tillegg til hoveddiagnosen.

37 Hovedkode Den viktigste og først oppførte kode fra medisinsk kodeverk når en tilstand eller et tiltak kodes med mer enn en kode.

Aktuelt i ICD-10 og NCSP og ved overføring av koder fra disse klassifikasjonene til DRG-systemet

97 Tilleggskode Annen kode fra medisinsk kodeverk som gir tilleggsinformasjon om tilstanden eller tiltaket.

Aktuelt i ICD-10 og NCSP og ved overføring av koder fra disse klassifikasjonene til DRG-systemet

Del II: Retningslinjer for koding av medikamentforgiftninger og bivirkninger

Forfatter: Glen Thorsen

Retningslinjene er utarbeidet som hjelpemiddel i brukerstøttevirksomhet for ICD-10 etter oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet. De er basert på bokutgaven ICD-10 - Norsk utgave 1998 og 2000, Elektronisk søkeverktøy ICD-10 - versjon 2.1 for år 2000 (elektronisk bokutgave med søkefunksjoner) og Opplæringshefte for ICD-10.

Innledning Det første som må avgjøres er om det dreier seg om en forgiftning, inklusive over-dosering av klinisk betydning - dvs uhell, villet egenskade eller påført med hensikt av annen person, eller om det dreier seg om bivirkning ved terapeutisk bruk av lege-middelet.

Forgiftning med legemidler - multippel koding Korrekt kode for selve forgiftningen er T4n Forgiftning med terapeutiske legemidler og biologiske substanser.

Forgiftninger med legemidler skal ha som tilleggskode en ATC-kode17 (første tilleggskode), og dessuten en årsakskode (andre tilleggskode) fra kapittel XX, for eksempel X6n Villet egenskade, kan også være X4n hvis man vet at det var et uhell, eller X8n Voldsskade, overfall (villet skade på annen person, uansett fremgangsmåte), hvis det en sjelden gang skulle være en slik forbrytelse.

Det kan også settes koder for giftvirkning og bakenforliggende tilstand, se nedenfor.

Disse kodene utgjør tilsammen én tilstand (diagnose), som prinsipielt etter ICD-10 kan være en hovedtilstand eller annen tilstand (tidligere kalt bidiagnose - se for øvrig om hoved- og andre tilstander i denne veiledningens Del I om multippel koding), men vil nok vanligvis være hovedtilstand. Men det er ikke slik at første kode er hovedtilstand og de øvrige kodene andre tilstander.

Legemiddelforgiftninger er det mest avanserte eksemplet på multippel koding i ICD-10. Kodereglene gjør at man kan registrere hva forgiftningen skyldes (legemid-del), skadeårsak (hvordan forgiftningen oppsto), hvilket legemiddel det gjaldt, hvilken

17 Anatomisk Terapeutisk Kjemisk legemiddelregister – WHO-klassifikasjon av legemidler. Se avsnittet ”Registrering av ATC-koder” om gjennomføring av denne regelen.

giftvirkning legemiddelet hadde og ev patologisk tilstand som førte til forgiftningen. I eksemplet nedenfor er alle disse mulighetene benyttet for å karakterisere én tilstand.

Eksempel: Ekstrem utnyttelse av mulippel koding:

T4n Forgiftning med terapeutiske legemidler og biologiske substanser X6n.0 Villet egenskade, skadested bolig18 C01A A05 Digoxin I44.2 Totalt atrioventrikulært blokk F32.9 Uspesifisert depressiv episode

Her har man altså man villet kode depresjon som årsak til selvforgiftningen, og da kommer den sist i koderekkefølgen. Den vil helt klart ikke være hovedtilstand, for hovedtilstanden bestemmes ikke av den etiologiske begivenhetsrekkefølge Hoved-tilstanden er hovedårsaken til innleggelse eller det viktigste kliniske problem, som krever mest ressurser under det aktuelle avdelingsopphold. I de fleste tilfelle, hvor det antagelig ikke foreligger noen mer presis psykiatrisk diagnose, er det riktig å velge en uspesifisert kode.

Men det kan argumenteres for at forutsetningen da er at depresjonen utløser tiltak - behandling, spesiell overvåkning m.h.t. recidivfare, e.l. - i medisinsk avdeling. Hvis pasienten i eksemplet ovenfor overføres så snart forgiftningen er ferdigbehandlet til psykiatrisk avdeling eller poliklinikk for hjelp med depresjonsproblemet, kan det være korrekt å sløyfe den psykiatriske diagnosen, som vil bli hovedtilstanden ved diagnose-registrering under det påfølgende psykiatriske kontakttilfellet.

Det kan også hevdes at de to siste kodene i kodesekvensen er selvstendige tilstander, som bare har etiologisk sammenheng, ikke er deler av forgiftningstilstanden.

Multippel koding av én tilstand er en funksjonalitet ved kodesystemet som tillater statistisk bearbeidelse av ulike aspekter av tilstanden. Men forutsetningen for at den kan brukes til noe nyttig er at pasientsystemet tillater kobling av diagnosekoder til hverandre, slik at man kan avlese sammenhengen mellom dem. Hittil er pasientsyste-mene stort sett ikke tilpasset multippel koding, men forventes å bli det i løpet av få år.

Hvis man ønsker å betrakte alle kodene i ekstremeksemplet ovenfor som ulike aspek-ter av én tilstand, kan altså ICD-10 understøtte slik registrering. Men forutsetningen for statistisk gjenvinning av elementene fra en så sammensatt registrering i korrekt sammenheng er jo et system som i eksempelet også kan identifisere hvilken diagnose-kode som representerer behandlingsindikasjonen for det medikament som forårsaket forgiftningen, og hvilken som var uttrykk for selve giftvirkningen. Det vil nok i prak-sis si en ad hoc løsning, for eksempel i en forgiftningsdatabase.

Bivirkninger Ved bivirkninger er koderegelen noe annerledes, da er det virkningen som oppføres først, deretter skadeårsak, og så ATC-kode. (Se for øvrig eget avsnitt om ATC-koder til sist i denne veiledningen.).

18 Ved denne årsakskoden legges det bare til siffer for skadested, ikke bokstav for aktivitet, jf Del I, Annen multippel koding – Koder fra kapittel XX

Eksempel: Paracetamolskade på lever:

K71.1 Toksisk leversykdom med levernekrose Y4n Bivirkning av legemidler eller biologiske substanser i terapeutisk

dose N02B E01 Paracetamol

Et vanlig spesialtilfelle er hypoglykemi på grunn av insulin eller andre antidiabetika hos diabetikere, hvor doseringen har vært innenfor terapeutisk område, men pasienten ikke har spist, eller har vanskelig regulerbar diabetes med tendens til hypoglykemi. Da er det to muligheter, og her er dessverre ICD-10 helt ulogisk, men det er en internasjonal konvensjon som vi ikke ensidig kan endre i Norge.

Hvis hypoglykemien ikke medfører bevissthetstap, er første kode E16.0 Legemiddel-utløst hypoglykemi uten koma, neste kode Y4n som ovenfor, og tredje kode ATC-koden for aktuelle insulinpreparat eller perorale antidiabeticum. Hvis diabetikeren går i koma på grunn av hypoglykemien, er det (dessverre, kan man mene) slik at kode for diabeteskoma skal brukes, det vil bli E10.0 ved type I diabetes og E11.0 ved type II.

Som det fremgår av eksklusjonsmerknad til Y4n, er det en rekke ikke-terapeutiske legemidler, inklusive anestesimidler, gasser, droger og vaksiner som ikke skal kodes som Y4n - se Y41-Y59.

Hvis ingen legemiddelrelatert kode finnes i kapitlene I-XVIII, skal man bruke kode fra kapittel XIX, som da føres opp først (se også andre koder under T88).

Eksempel: Bivirkning uten egen kode i kapittel I-XVIII:

T88.7 Annen og ikke spesifisert bivirkning av legemiddel

Y4n Bivirkninger av terapeutiske legemidler eller biologiske substanser i terapeutiske doser, skadested helseinstitusjon, aktivitet annen

I tillegg skal man igjen etter Y4n føre opp ATC-kode for substansen.

Oversikt over bivirkninger i ICD-10 Listen nedenfor er koder som har merknader med henvisning til kode i kapittel XX med eventuell tilhørende ATC-kode som tilleggskoder:

D52.1 Legemiddelutløst folinsyremangelanemi D59.0 Legemiddelutløst autoimmun hemolytisk anemi D59.2 Legemiddelutløst ikke-autoimmun hemolytisk anemi D61.1 Legemiddelutløst aplastisk anemi D59.4 Andre ikke-autoimmune hemolytiske anemier D64.2 Sekundær sideroblastanemi som skyldes legemidler og toksiner D68.3 Blødningstilstand som skyldes sirkulerende antikoagulanter D70 Agranulocytose og nøytropeni D74.8 Andre spesifiserte methemoglobinemier

E03.2 Hypotyreose som skyldes legemidler og andre eksogene stoffer E06.4 Legemiddelutløst tyreoiditt E10 Insulinavhengig diabetes mellitus (Husk fjerdetegnsiffer) E11 Ikke insulinavhengig diabetes mellitus (Husk fjerdetegnsiffer) E13 Andre spesifiserte typer diabetes mellitus (Husk fjerdetegnsiffer) E14 Uspesifisert diabetes mellitus (Husk fjerdetegnsiffer) E15 Ikke-diabetisk hypoglykemisk koma E16.0 Legemiddelutløst hypoglykemi uten koma E22.1 Hyperprolaktinemi E23.1 Legemiddelutløst hypopituitarisme E24.2 Legemiddelutløst Cushings syndrom E25.8 Andre spesifiserte adrenogenitale forstyrrelser E27.3 Legemiddelutløst binyrebarkinsuffisiens E28.0 Østrogenoverskudd E28.1 Androgenoverskudd E29.1 Testikulær hypofunksjon E61 Mangel på andre næringselementer (Husk fjerdetegnsiffer) E66.1 Legemiddelutløst fedme E80.2 Annen porfyri E88 Andre metabolske forstyrrelser (Husk fjerdetegnsiffer) G04.0 Akutt disseminert encefalitt G21.0 Malignt nevroleptika-syndrom G21.1 Annen legemiddelutløst sekundær parkinsonisme G24.0 Legemiddelutløst dystoni (eller dyskinesi) G25.1 Legemiddelutløst tremor G25.3 Myoklonus (inklusive legemiddelutløst) G25.4 Legemiddelutløst chorea G25.6 Legemiddelutløste "tics" og andre "tics" med organisk

opprinnelse G43 Migrene (Husk fjerdetegnsiffer) G40.5 Spesielle epileptiske syndromer G44.4 Legemiddelutløst hodepine, ikke klassifisert annet sted

(innebærer at ved hodepine på grunn av de andre kodene ovenfor i G21-G25 skal koden ikke brukes)

G62.0 Legemiddelutløst polynevropati G70.0 Myasthenia gravis G71.1 Myotone lidelser

G72.0 Legemiddelutløst myopati G92 Toksisk encefalopati G93.7 Reyes syndrom G95.8 Andre spesifiserte ryggmargssykdommer (inklusive bl a

legemiddelutløst myelopati) H18.0 Pigmenteringer og avleiringer i hornhinne H26.3 Legemiddelutløst katarakt H35.3 Degenerasjon av makula og bakre pol H40.6 Glaukom etter legemiddelbruk H91.0 Ototoksisk hørselstap I80 Flebitt og tromboflebitt (Husk fjerdetegnsiffer) I95.2 Legemiddelutløst hypotensjon J70.2 Akutte legemiddelutløste interstitielle lungesykdommer J70.3 Kroniske legemiddelutløste interstitielle lungesykdommer J70.4 Uspesifisert legemiddelutløst interstitiell lungesykdom K22.1 Sår i spiserør K25 Sår i magesekk K26 Sår i tolvfingertarm K52.1 Toksisk gastroenteritt og kolitt K71.0 Toksisk leversykdom med kolestase

K71.1 Toksisk leversykdom med levernekrose K71.2 Toksisk leversykdom med akutt hepatitt K71.3 Toksisk leversykdom med kronisk persisterende hepatitt K71.4 Toksisk leversykdom med kronisk lobær hepatitt K71.5 Toksisk leversykdom med kronisk aktiv hepatitt K71.6 Toksisk leversykdom med hepatitt, ikke klassifisert annet sted K71.7 Toksisk leversykdom med fibrose og cirrhose i lever K71.8 Toksisk leversykdom med andre spesifiserte forstyrrelser i lever K71.9 Uspesifisert toksisk leversykdom L10.5 Legemiddelutløst pemfigus L23.3 Allergisk kontaktdermatitt som skyldes legemidler i kontakt med

hud L24.4 Toksisk kontaktdermatitt som skyldes legemidler i kontakt med

hud L51.1 Bulløst erythema multiforme Stevens-Johnsons syndrom L25.1 Uspesifisert kontaktdermatitt som skyldes legemidler i kontakt

med hud

L27.0 Generalisert hudreaksjon som skyldes legemidler L27.1 Lokalisert hudreaksjon som skyldes legemidler L43.2 Lichenoid legemiddelreaksjon L56.0 Fototoksisk legemiddelreaksjon L56.1 Fotoallergisk legemiddelreaksjon L64.0 Legemiddelutløst androgen alopesi L65 Annet hårtap uten arrdannelse (Husk fjerdetegnsiffer) L68.0 Hirsutisme L68.1 Hypertrichosis lanuginosa acquisita L71.0 Perioral dermatitt L93 Lupus erythematosus (Husk fjerdetegnsiffer) M10.2 Legemiddelutløst urinsyregikt M32.0 Legemiddelutløst systemisk lupus erythematosus M342 Systemisk sklerose utløst av legemidler og kjemikalier M80.4 Legemiddelutløst osteoporose med patologisk brudd M81.4 Legemiddelutløst osteoporose (uten spesifisert patologisk

brudd) M83.5 Legemiddelutløst osteomalasi hos voksne M871 Osteonekrose som skyldes legemidler N14.0 Nefropati som følge av analgetika N14.1 Nefropati utløst av andre legemidler og biologiske stoffer N14.2 Nefropati utløst av uspesifiserte legemidler og biologiske stoffer P04.0 Foster og nyfødt påvirket av anestesi og analgetika gitt til mor

under svangerskap, fødsel og forløsning1 P04.1 Foster og nyfødt påvirket av annen medisinering av mor1 P04.4 Foster og nyfødt påvirket av mors bruk av vanedannende

legemidler1 P58.4 Gulsott hos nyfødt som skyldes legemidler eller toksiner

overført fra mor eller gitt til nyfødt P96.1 Abstinenssymptomer hos nyfødt som følge av mors bruk av

vanedannende legemidler1

R00.1 Uspesifisert bradykardi

Denne listen over bivirkninger er så nær som mulig komplett, og skulle gi en rimelig god oversikt over hva som finnes i ICD-10. Kodetekstene er i de fleste tilfelle tekstene fra den alfabetiske indeksen, og er ikke alltid identiske med kodeteksten i hovedopp-førelsen i bokens systematiske del.

1 Merknad om tilleggskode mangler i boken, antagelig ved en lapsus.

Registrering av ATC-koder Da ICD-10 med disse reglene ble tatt i bruk i Norge i 1999, kunne sykehusenes pasientsystemer ikke motta ATC-koder ved diagnoseregistrering, slik norsk utgave av ICD-10 forutsetter. Dette skulle etter Sosial- og helsedepartemmentets bestemmelse være på plass til 1. januar 2000, men blir neppe implementert før 2002, fordi Norsk Pasientregister (NPR) ikke kan motta ATC-koder fra sykehusenes tertialsrapporter før 2002.

Av den grunn kan ATC-koder bare anbefales registrert for lokalt bruk i sykehus-systemer som kan motta dem i full lengde, og bruk av avkortede ATC-koder frarådes av nedenfor nevnte grunner. Men hvis sykehussystemet rapporterer komplette ATC-koder avkortet til NPR-format som bidiagnose ved tertialsvis uttrekk til NPR, vil de i de fleste tilfelle bli ignorert som ugyldige ICD-10 koder og ikke ha noen betydning for DRG-beregning.

Som nevnt finnes ATC-kodene ved siden av preparatnavnet i Felleskatalogen, i tillegg til at koderegisteret ”Anatomisk terapeutisk kjemisk legemiddelregister” finnes foran i katalogen (del c, gule sider).

Reglene i norsk ICD-10 tillater registrering av de første kjente tegn i koden hvis nøyaktig preparatidentitet er ukjent, uten noe krav til minmumsantall tegn i koden.

Under Y4n i ICD-10 boken er hovedgruppene i ATC-kodeverket oppført med bokstavkode. Dette er ikke slik å forstå at bokstaven skal erstatte den lille n i koden eller tilføyes som femte tegn i koden. ATC-kodene, uansett lengde, skal føres opp som egne koder i diagnoseregistreringen, ikke som tilleggstegn i ICD-10 koder.

Eksempel: ATC-registrering av legemiddel medkomplett kode, og på fem tegns nivå:

N06A X03 mianserin (Tolvon®)

N06A X andre antidepressiva

NB! Hvis ikke sykehusets pasientsystem identifiserer hvilket kodeverk koden tilhører, kan bruk av forkortet ATC-kode føre til feilregistrering av diagnose. Det samme gjelder for Norsk Pasientregister, som ikke kan registrere kodeverkstilhøringhet for diagnosekoder, og som har en begrensning på fem tegn i koden

Eksempel: ATC-kode for ikke næremere kjent betablokker, og ICD-10 kode:

C07 betablokkere (ATC kode)

C07 Ondartet svulst i ørespyttkjertel (ICD-10 kode)

Dette er en uheldig forvekslingsmulighet. Fordi datasystemene som regel sløyfer punktum og mellomrom i kodene, kan forveksling i verste fall skje helt opp til fem tegns kodelengde. Av denne grunn bør kodeverksidentifikasjon kreves av diagnoseregistreringssystemet.

Ny datamodell for Norsk Pasientregister som skal tas i bruk fra 1. januar 2002 vil løse disse problemene, og tilsvarende funksjonalitet vil bli krevet av sykehusenes pasient-systemer.

DEL III: Retningslinjer for koding av diabetes mellitus og sykdommens komplikasjoner

Retningslinjene er utarbeidet som hjelpemiddel i brukerstøttevirksomhet for ICD-10 etter oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet. De er basert på bokutgaven ICD-10 - Norsk utgave 1998 og 2000, Elektronisk søkeverktøy ICD-10 - versjon 2.1 for år 2000 (elektronisk bokutgave med søkefunksjoner) og Opplæringshefte for ICD-10.

Diabetes mellitus utenom graviditet For koding av diabetes mellitus hos ikke-gravide brukes koder i kategoriblokken E10-E14. Under norske forhold vil det stort sett være E10 og E11 som er aktuelle.

Tretegnskoder er ikke gyldige For disse kodene gjelder det samme som for alle ICD-10 koder: Hvis det innenfor en tretegnsgruppe finnes spesifiserte koder med et fjerde tegn (siffer etter punktum) skal disse alltid brukes. Sykehusenes datasystemer skal være utformet slik at tretegnskoder i så fall forkastes. Tretegnskoder godtas bare hvis fjerdetegnssiffer ikke finnes, for eksempel: E15 Ikke-diabetisk hypoglykemisk koma.

Men fjerdetegnssifferet er ikke alltid oppført for hver enkelt tretegnsgruppe. Dette er nettopp tilfelle for diabetes, hvor fjerdetegnssiffer er spesifisert under kategoriblokk-overskriften Diabetes mellitus (E10-E14). Det betyr at de samme sifrene gjelder alle tretegnsgruppene E10-E14, og at ingen av disse kodene er gyldige uten fjerdetegnssiffer.

Som regel vil det være én av de komplikasjoner som er listet opp under fjerde siffer .0-.6 som har betydning for det aktuelle oppholdet. Da brukes den, selv om pasienten har flere komplikasjoner. Hvis mer enn en komplikasjon har omtrent samme betydning, bruker man .719. Uten komplikasjon er .9. Det er viktig å bruke riktig kode for komplikasjon, blant annet fordi det har betydning for DRG.

19 ICD-10 tillater at man i tillegg til .7-koden legger til koder med siste siffer svarende til hver enkelt komplikasjon som valgfri tilleggskoding. Slik frivillig koding vil forutsette ensartet anvendelse innenfor den registrerende kliniske enhet, og vil ikke kunne brukes til statistikk ved sentral rapportering.

Hva er insulinavhengig diabetes? Det er uheldig at insulinavhengig og ikke insulinavhengig er brukt i ICD-10 kode-tekstene istedenfor type I og type II eller juvenil og aldersdiabetes, fordi betegnelsen ”insulinavhengig” bare betegner typen, og ikke har noe med om pasienten faktisk bruker insulin å gjøre. Aldersdiabetiker som bruker insulin har altså ”ikke insulin-avhengig” diabetes. Det henger igjen fra litt gammel engelsk terminologi ”insulin dependent” - IDDM og NIDDM, og er oversatt fra den engelske originalen, hvor tekstene ble laget for cirka 10 år siden.

Coma diabeticum, hypoglykemi med og uten bevissthetstap Som man vil se av fjerdetegnsifrene under avsnittsoverskriften, kan det ikke skilles mellom vanlig diabetisk koma, hyperosmolært diabeteskoma og hypoglykemisk sjokk med bevissthetstap (koma). Men som vist senere, skal det legges til ATC-kode20 for insulin eller peroralt antidiabeticum ved hypoglykemisk sjokk, og dette vil skille registreringen fra coma diabeticum.

Man kan være uenig i systematikken på dette punkt, men slik er det bare, ICD-10 er en internasjonal konvensjon som vi er bundet av som medlemmer av WHO, og løsningen for disse komplikasjonene er ikke noe vi har funnet på i Norge.

Med koma eller hypoglykemi med bevissthetstap skal altså siste siffer være .0, ved diabetisk ketoacidose uten (kjent) koma skal det være .1.

Diabetes med hypoglykemi på grunn av behandling uten koma har følgende kode:

E16.0 Legemiddelutløst hypoglykemi uten koma

Både ved hypoglykemi kodet som E10.0, E11.0 og E16.0, anbefales det å spesifisere den medikamentelle årsak. Det gjøres ved tilleggskoding fra kapittel XIX (Skader, forgiftninger og ...), kapittel XX (Ytre årsaker...) og ATC-kode for substans. ATC-koden finnes under preparatnavnet i Felleskatalogen, men for insulinene kan det være tungvint å lete frem hvilken av kodene som gjelder når det er ført opp flere typer i samme katalogoppførelse. Alternativet er å slå opp i koderegisteret ”Anatomisk terapeutisk kjemisk legemiddelregister” som finnes foran i katalogen (del c, gule sider).

Ved hypoglykemi på grunn av åpenbar overdosering – altså dosering utenom terapeutisk nivå - er det korrekt å bruke følgende kodetyper, hvorav de tre første betegner hovedtilstanden, og diabetes-koden ”annen tilstand”.

20 Om foreløpige begrensninger i bruk av ATC-koder, se avsnittet ”Registrering av ATC-koder” til sist i del II av kodeveiledningen.

Eksempel:

Hovedtilstand:

Forgiftning: T4n Forgiftning med terapeutiske legemidler og biologiske substanser

Årsakskode: X4n Forgiftning, etsing og annen påvirkning av giftige substanser som følge av ulykke21

ATC-kode: A10A B01 humant monokomponent insulin (Insulin Actrapid®)

Annen tilstand:

Grunnsykdom: E10.9 Insulinavhengig diabetes mellitus

Det finnes andre årsaksmuligheter som er mindre aktuelle – for eksempel villet egen-skade (X6n) eller villet forgifting av annen person (X8n)

Ved hypoglykemi som skyldes vanskelig regulerbar diabetes, eller manglende føde-inntak, uten at det kan sies direkte å være noen feildosering kodes tilstanden som bivirkning:

Eksempel med bevissthetstap:

E11.0 Ikke insulinavhengig diabetes med koma (inklusive hypoglykemisk, min tilføyelse)

T88.7 Annen og ikke spesifisert bivirkning av legemiddel

A10B B01 glibenklamid (Daonil®)

Y4n Bivirkninger av terapeutiske legemidler eller biologiske substanser i terapeutiske doser

Istedenfor E11.0, kan det som nevnt være E16.0 Legemiddelutløst hypoglykemi uten koma. Denne koden gjelder både hos diabetiker og hos ikke-diabetiker som har fått i seg medikament som kan utløse hypoglykemi.

Det kan fortone seg som ulogisk å bruke E16.0 for hypoglykemi ved type I diabetes, fordi gruppeoverskriften til E16 er Andre forstyrrelser i bukspyttkjertelens hormon-sekresjon, og hypoglykemien skyldes jo ikke forstyrrelse av hormonsekresjonen, som er tilnærmet lik null, men tilførsel av hormonet selv. Det er likevel korrekt å bruke E16.0 i ovennevnte tilfelle, det er bare avsnittsoverskriften som er noe mindre presis enn man skulle ønske (det kunne gjerne ha vært presisert, for eksempel i en inklu-sjonsmerknad, at kategoriblokken også omfatter hypoglykemi av annen årsak). Det er ikke helt uvanlig med denne mangel på presisjon i ICD-10, slik at kategoriblokkene og tretegnsgruppene i ICD-10 kan inneholde koder som passer der som manifestasjon, selv om de etiologisk ikke riktig stemmer med overskriften. ICD-10 er ikke en medi-sinsk lærebok, bare en konvensjon for sykdomsstatistikk, og den valgte systematiske plassering av hypoglykemi uten koma hos diabetikere er koden E16.0.

21 Inklusive aksidentell overdosering. Husk å legge til siffer for sted og bokstav for aktivitet ved ulykkeshendelsen, som beskrevet i Del I om multippel koding.

Det gjenstår nå bare å kunne kode legemiddelutløst hypoglykemi med koma hos en ikke-diabetiker, og da skal man bruke koden som ble nevnt som eksempel på gyldig tretegnskode:

E15 Ikke-diabetisk hypoglykemisk koma

E15 omfatter både legemiddelutløst hypoglykemi og hypoglykemi på grunn av insulom og annet, men hvis den er legemiddelutløst, skal ATC-kode legges til om mulig. Er det insulom, blir det tilleggskode for svulsten fra kapittel II. (Ved insulom med mindre alvorlig hypoglykemi, vil det være naturlig å sette svulstkoden som første kode, med E16.1 Annen hypoglykemi som tilleggskode for tumors funksjonelle aktivitet.)

Dessuten har man nødløsningen E16.2 for uspesifisert hypoglykemi hvis man ikke får stillet noen nærmere diagnose.

Diabetes mellitus under svangerskap Under svangerskap brukes følgende koder for diabetes mellitus:

O24 Diabetes mellitus under svangerskap

Inkl: Under fødsel og i barseltid

O24.0 Foruteksisterende diabetes mellitus, insulinavhengig

O24.1 Foruteksisterende diabetes mellitus, ikke insulinavhengig

O24.2 Foruteksisterende underernæringsrelatert diabetes mellitus

O24.3 Uspesifisert foruteksisterende diabetes mellitus

O24.4 Diabetes mellitus som oppstår under svangerskap

Svangerskapsdiabetes INA

O24.9 Uspesifisert diabetes mellitus under svangerskap

Som man vil se er fjerde siffer disponert på annen måte her enn under E10-E14, slik at det ikke finnes noen kode for svangerskapsdiabetes med diabeteskoma eller hypoglyk-emi med bevissthetstap. Uten bevissthetstap vil E16.0 være gyldig for hypoglykemi også under svangerskap, og O24-kode bør brukes som tilleggskode for grunnsyk-dommen. Igjen er det tale om en internasjonalt omforent løsning som vi er bundet av, selv om vi kanskje kunne ha tenkt oss andre løsninger.

Del IV: Veiledning i koding av kronisk obstruktiv lungesykdom

Veiledningen er utarbeidet som hjelpemiddel i brukerstøttevirksomhet for ICD-10 etter oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet. Den er motivert i erfaring fra undersøkelse av kodepraksis ved tre norske sykehus, og basert på Elektronisk søkeverktøy ICD-10 - versjon 2.1 for år 2000 (elektronisk bokutgave med søkefunksjoner).

Hva er KOLS? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en kombinasjon av astma, kronisk bronkitt og eventuelt lungeemfysem. Alle disse tre tilstandene kan hver for seg også opptre alene.

Sykdommen er karakterisert ved hyppig opptreden av akutte forverrelser som forår-saker innleggelse i sykehus eller konsultasjon ved lungepoliklinikk. Forverrelsene kan skyldes øket obstruktivt besvær (astmakomponenten), akutt infeksjon (bronkitt-komponenten), eller (i forbindelse med emfysem eller kombinasjonen av kompo-nentene) respirasjonssvikt. Ofte dominerer enten infeksjonsmomentet eller respira-sjonsbesværet.

Hva er problemet? Ved undersøkelse av kodepraksis ved medisinske avdelinger har det vist seg at akutt-innleggelser for forverrelser av KOLS som beskrevet ovenfor ofte feilkodes, tildels med feil DRG som resultatet. Dette kan føre til både for lav og for høy refusjon i for-hold til korrekt koding.

Den feilen som ofte gjøres er at det velges som hovedtilstand kode for den enkeltkom-ponenten som er mest fremtredende, for eksempel akutt astma-anfall (J46 Akutt alvor-lig astma), eller akutt bronkitt uten angitt mikrobe (J20.9 Uspesifisert akutt bronkitt). I særlig alvorlige tilfelle velges ofte J96.0 Akutt respirasjonssvikt

Samtidig har man satt koden for vanlig KOLS (J44.9 Uspesifisert kronisk obstruktiv lungesykdom) som ”annen tilstand” (bidiagnose i DRG-systemet).

Dette er ikke korrekt. Astma og bronkitt inngår i slike tilfelle i KOLS-diagnosen, og det finnes egne koder for akutte forverrelser av KOLS. Når det gjelder J96.0 Akutt respirasjonssvikt er det heller ikke korrekt å bruke denne koden ved KOLS. Ser man på rubrikkteksten til tretegnskoden J96, er den ” Respirasjonssvikt, ikke klassifisert annet sted” (vår utheving). Den underordnede koden J96.0 arver denne betingelsen, selv om den ikke eksplisitt er gjentatt i kodeteksten, slik det også ellers er vanlig i

ICD-10 at ikke alle ledd i rubrikkteksten til tretegnskategoriene gjentas i teksten til firetegnskodene.

Riktig koding av KOLS med akutt forverrelse

Forverrelse med overveiende infeksjonspreg, men uten påvist pneumoni

Hvis innleggelsen gjelder akutt pneumoni, er det rimelig å kode pneumonien som hovedtilstand og KOLS som annen tilstand.

Men ofte er det tale om en akutt dyp infeksjon i luftveiene – eller akutt forverrelse av kronisk purulent bronkitt - hos en KOLS-pasient uten at det påvises pneumoni.

Korrekt kode er da:

J44.0 Kronisk obstruktiv lungesykdom med akutt infeksjon i nedre luftveier

Forverrelse med overveiende pustebesvær eller respirasjonssvikt

Korrekt kode er:

J44.1 Uspesifisert kronisk obstruktiv lungesykdom med akutt forverring

Forverrelse med behov for mekanisk respirasjonsstøtte, ev respirator-behandling

I disse tilfellene må det tilleggskodes med kode fra de midlertidige nasjonale særkodene for respirasjonsstøtte i ”Klassifikasjon av kirurgiske inngrep 1999”, en av følgende:

TG6 01 Respiratorbehandling

TG6 10 Behandling med kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP)

TG6 20 Behandling med bifasisk positivt luftveistrykk (BiPAP)

Dette er viktig for å få korrekt DRG.

I Multippel koding i ICD-10 II … dokumenter/KITH...5 bidiagnose som er enhver annen ICD-10-kode, uansett om denne hører til en hovedtilstand eller en annen tilstand.2 I det norske

Documents

Copyright annen 6340 dr. newell

Resume of Allen T annen baum - Electrical and Computer...

Portfolio 2011 Ursina Annen

Konzept Duale Lehrerbildung Witten/Annen

Fotopresentatie Wenakkers 12 - Annen

Fotopresentatie Lange Landen 4 - Annen

- INLAND DESTINATION BY RAIL ICD TUGLAKABAD (INMUM) ICD...

Member State Information Session Geneva, 14 May 2018 · ICD...

Fra en utbrent til en annen

Sankt-Annen-Magazin November 2012

Kamus ICD-10 & ICD-9

13 Annen Polka

Annen, hofakkers 45 (powerpointpresentatie)

Silvia Annen, Arbeitsbereich 4.2 IT in den neuen...

comic St annen

Sankt-Annen-Magazin Juli 2010