Eldrebølgen globalt utfordrer hva med norge 2juni 2016

Eldrebølgen utfordrer verden – og hva med Norge? Terje Strøm, sjeføkonom i NyAnalyseGablers Festspill-seminarBergen, 2.juni 2016

Om NyAnalyseForenkler og forklarer økonomiUtredningsbyrå med 6 samfunnsøkonomer

med hovedkontor i OsloKompetanse: Næringsliv, demografi og

samfunnUtarbeider fakta og økonomiske

utredningerForedrag, NA24 blogg, styreleder i

Polyteknisk forening – gruppe for samfunnsøkonomi.

Disposisjon 1. Global demografiutviklingHvor slår eldrebølgen kraftigst?Sparebølge foran eldrebølge ”skapte

Finanskrisen”?2. Norsk eldrebølge:Konsekvenser for offentlige budsjetterMangel på arbeidskraft i 20303. Kan seniorbølgen og teknologi redde oss fra

Eldrebølgen?

Kraftig vekst i andelen 65-åringer i fremtiden

USAs pensjonsboom

Andel av befolkning 65 år+

I hele verden var åtte prosent av befolkningen på over 65 år i 2015. I 2050 vil denne andelen ha nesten fordoblet seg til 15 prosent. I Europa var andelen på 17 prosent i fjor og vil nå 26 prosent i 2050. Verst er det i Japan hvor 33 prosent vil være over 65 år om 34 år.

9

Sparing over livsløpet og eldrebølgen

Alder

Innt

ekt

og

kons

um

Livsløpet

Låner

Sparer

Tærer

Konsum

Inntekt

Eks: 45 år Eks: 65 år

Unge

Middelaldrende

Eldre

Eks: 20 år

Betydelig nedgang i lange renter

2015: Gjennomsnittsalder per land

75% av globalt konsum fra vekst per innbygger…

To grupper: Eldrebølgen og Kina

Utvalgte segmenter som betyr mest for konsumvekst og BNP mot 2030

60-åringer står for 60% av konsumveksten i vest-Europa

Del 2: Eldrebølgen i Norge

Norge står bedre rustet…I 2050 er Norge

sammen med Irland, Danmark og Nederland de landene som kommer best ut.

Spania og Italia er verstinger, der blir andelen hele 44 og 42 prosent 60-åringer og eldre i 2050.

Babyboomers født etter 1945

Mann på månen, oljefunn i Nordsjøen

Oljekrise og 1000 hundreåringer

Babyboomers er fylt 80 år

En dobling av eldre i befolkningen

”Babyboomers” ut av arbeids-markedet de neste årene

Velferdssamfunnets utfordringer Alders- og uførepensjon er en utfordring

for offentlige finanser fremover.Det vil mangle arbeidskraft i fremtiden,

særlig innen helse- og omsorgsyrkene.Perspektivmeldingens hovedbudskap er at

Norge i 2060 vil ha et stort underskudd i de offentlige finanser.

Kan seniorarbeidskraften bidra til løsningen?

Stadig færre i jobb per ”pensjonist”

Fra 4,3 arbeider per person over 67 år i 2015 til 3,3 i 2030

0

200,000

400,000

600,000

800,000

1,000,000

1,200,000

1,400,000

00.511.522.533.544.55

4,3

3,3

67+ prognose 67+

Kilde: SSB

Prioritering av arbeid vs fritid?

Stor mangel på ansatte i 2030

Tre kilder til økt arbeidstilbud i fremtidenJobbe mer, jobbe flere, jobbe lenger! Økt arbeidsinnvandringNy teknologi og smartere organisering

To alternativer: Yrkesdeltagelse 62-67 åringer

58.000 færre årsverk som mangler

Potensial: 58.000 ekstra årsverkDersom 62-67-åringene jobber 1-2 ekstra år,

kan vi få rundt 53 000 ekstra årsverk i 2025 og 58 000 ekstra årsverk i 2030. 

Dette er omtrent på størrelse med alle årsverk i jordbruksnæringen i 2014.

Vi tetter opp deler av arbeidskraftgapet og bidrar til større årlig verdiskaping.

Ny arbeidskraft fra 62-67 åringer tilsvarer 32 milliarder kroner

67-74 år: Effekt økt arbeidsdeltakelse frem mot 2030I dag er drøye 2 av 10 personer mellom 67-74 år

sysselsattScenario 1: Samme forholdstall som i dag (lav)Scenario 2: Andel sysselsatte fortsetter positiv

trend (høy)

Hovedfunn: Tilfører 85.000 nye årsverkSeniorer 67-74 år dekker 40 prosent av

mangelen på arbeidskraft i 2030.85.000 ekstra årsverk i 2030 som følge av

høy seniordeltakelse hvis positiv trend fortsetter.

Usikkerhet fremover…Nytt pensjonssystem kan ha gitt overdrevne

positive effekter på sysselsetting for seniorer.Langt svakere arbeidsmarked og bruk av

sluttpakker ”skviser ut” seniorer?

Takk for oppmerksomheten!

E-post: terje@nyanalyse.noNettside: www.nyanalyse.noTwitter @nyanalyse

NyAnalyse ASFORENKLER OG FORKLARER SAMFUNNET

38

Sparing over livsløpet og eldrebølgen

Alternativ: Kontantstrøm-hypotesen

(konsum+realinvesteringer vs finansinvesteringer, i vid forstand)

Kontantstrømshypotesen kan forklare vridningen fra real- til finansinvesteringer

Hvis kontantstrømshypotesen gjelder:

En større andel av verdens befolkning enn normalt på vei inn i «finansinvesteringsfasen».

Usikkerhet om ytelsene fra offentlige pensjonsordninger vil forsterke finansinvesteringene

Alder

Innt

ekt

og

kons

um

Livsløpet

Låner

Sparer

Tærer

Konsum

Inntekt

Eks: 45 år Eks: 65 år

Unge

Middelaldrende

Eldre

Eks: 20 år

39

Høyere levealder - økt preferanse for konsum i framtida

Økt preferanse for konsum i framtida, nyttenivåkurvene flytter seg mot venstre, nytt tilpasnings-punkt B0 (Avtakende arbeidsstyrke flytter dessuten konsummulighetskurven ned)

Vi vil redusere konsumet i dag, og øke investeringene og dermed konsummulighetene i framtida

«Nøkkelen» til omstillingen er at økt sparing gir lavere renter som igjen gir økte investeringer i bedrifteneVil økonomien klare omstillingen,

når konsumet i dag samtidig faller, eller havner den i B*?

Konsum i dag

Kon

sum

i fr

amti

da

A0

B0

B*

Realrenta skal ned!

Antall hundreåringer vokser dramatisk!

Kilde: SSB

Nordiske land: 96% av vekst i helsetjenester fra 60år+