BACHELOROPPGAVE - buildingsmart.no · formatet og gjennomført flere eksporteringer av BVBS-filer fra Tekla Structures. ... exports to BVBS-files from Tekla ... Custom component browser
Post on 01-May-2018
249 Views
Preview:
Transcript
Institutt for Bygg- og energiteknikk
Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo
Besøksadresse: Pilestredet 35, Oslo
BACHELOROPPGAVE BACHELOROPPGAVENS TITTEL
Effektivisering av armeringsprosessen
DATO
24/05-2017
ANTALL SIDER / ANTALL VEDLEGG
40/5
FORFATTERE
Berg, Espen
Winnæss, Halvor Skalstad
VEILEDER
Eilif Hjelseth
UTFØRT I SAMMARBEID MED
EDR & Medeso AS
KONTAKTPERSON
Erik Ødegård
SAMMENDRAG
Informasjon i modellerte betongkonstruksjoner er komplekst og kan være vanskelig å forstå. Det forventes at dataene blir brukt
videre på en god måte, men dessverre er ikke dette tilfelle. Formålet med oppgavearbeidet har vært tydeliggjøring av hvordan
modellinformasjon kan prosesseres og anvendes for å effektivisere informasjonsflyten. Ved innhenting av erfaringer og oppfatninger
fra bransjens ildsjeler, ble følgende problemstilling utarbeidet: «Hvordan effektivisere informasjonsflyten i armeringsprosessen?»
Kvalitative intervjuer og deltakelse på ulike seminarer, med digitalisering som hovedfokus, ble gjennomført for å gi oppgaven god
validitet. De konkrete bidragene oppgaven presenterer er modelleringsprinsipper og et alternativt bestillingssystem for armering.
Manuelle arbeidsoperasjoner en modellør gjennomfører daglig, kan forenkles og kvalitetssikres, ved rett implementering av
modelleringsprinsippene. Modellen vil legge grunnlaget for bestillingssystemet og vil kunne redusere både tid og potensielle feilkilder,
samt kunne være kostnadsreduserende. Det konkluderes gjennom oppgavearbeidet med at det finnes store potensialer i utnyttelsen
av modellinformasjonen og at implementering av smarte løsninger vil føre til en digital og sømløs informasjonsflyt.
3 STIKKORD
BVBS
Armeringsprosess
Modellering
GRUPPE NR.
41
TILGJENGELIGHET
Åpen
Telefon: +47 67 23 50 00
www.hioa.no
ii
Figur 8.5a og Tabell NA.8.1N.c fra NS-EN 1992-1-1:2004+NA:2008 er gjengitt av Espen Berg og
Halvor Winnæss i bacheloroppgaven «Effektivisering av armeringsprosessen» med tillatelse fra
Standard Online AS 05/2017. Standard Online er ikke ansvarlig for eventuelle feil i gjengitt materiale.
Se www.standard.no
iii
Forord
Denne bacheloroppgaven er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus, våren 2017.
Oppgaven er utført som en avsluttende oppgave for studiet, ingeniørfag – bygg.
Oppgavens tema omhandler hvordan å effektivisere informasjonsflyten i armeringsprosessen
på hensyn av digitalisering. Et høyst aktuelt tema for BA-bransjen, hvor heldigitalisering er et
fremtidig mål. Oppgaven er skrevet i samarbeid med EDR & Medeso AS.
Vi vil takke ansatte i EDR & Medeso AS for god støtte og oppfølging i oppgavearbeidet.
Vi vil også takke intervjuobjekter hos:
Backe Entreprenør AS
Celsa Steel Service AS
Dr Ing A Aas-Jakobsen AS
Kamstål AS
Multiconsult ASA
Rambøll Norge AS
Rendra AS
Skanska Norge AS
Til slutt vil vi rette en stor takk til vår interne veileder ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Eilif
Hjelseth, for god og inspirerende veiledning gjennom semesteret.
Oslo, 24.05.2017
______________________ ______________________
Halvor Skalstad Winnæss Espen Berg
iv
Sammendrag
Armeringsarbeidet og dens prosesser har for alvor fått et fotfeste i den digitale helomvendingen
som har preget bygg- og anleggsbransjen de siste ti årene. De armerte betongkonstruksjonene
er fullspekket med informasjon som er tilført gjennom mange timer med modelleringsarbeid.
Forventningen til at denne informasjonen blir brukt videre er høy, men realiteten og dagens
innarbeidede metoder forteller noe annet.
Dette oppgavearbeidet har hatt som formål å tydeliggjøre hvordan modellinformasjonen bør
anvendes for å bedre informasjonsflyten mellom de involverte i en armeringsprosess. Ved å
rette fokus mot forbedring av informasjonsutveksling, fremfor forståelse, vil fagfeltet belønnes
med større gevinster. Følgende problemstilling ble utarbeidet: «Hvordan effektivisere
informasjonsflyten i armeringsprosessen?»
For å gjøre oppgaven relevant og anvendbar for flest mulige interessenter, ble det gjennomført
kvalitative intervjuer med rådgivere, entreprenører og armeringsleverandører med lang erfaring
i bransjen. Med et overordnet mål om å intensivere effektiviseringen av armeringsprosessen,
har det blitt presentert fire ulike modelleringsprinsipper og et alternativt bestillingssystem for
armering.
Modelleringsprinsippene vil ved rett implementering, forenkle og kvalitetssikre mange av de
manuelle arbeidsoperasjonene en modellør gjennomfører daglig. Foruten de direkte gevinstene
som muliggjøres av prinsippene, ble de i tillegg valgt ut med hensyn til komplettering av viktig
informasjonsflyt. Bestillingssystemet baserer sin produksjonsinformasjon direkte på det som er
modellert og denne metoden vil derfor kunne redusere både tid og potensielle feilkilder. Det
ble kartlagt fordeler og utfordringer med Bundes Vereinigung Bau Softwarehäuser (BVBS)-
formatet og gjennomført flere eksporteringer av BVBS-filer fra Tekla Structures.
Resultatdelene og oppgavearbeidet generelt viste til store potensialer ved å ta i bruk tildelt og
tilgjengelig modellinformasjon. Kompatibilitetsproblematikken og utfordringen knyttet til
BVBS og «åpne formater» er løsbart blant annet ved å utvikle Model View definitions (MVD)
og Information Delivery Manual (IDM) for sammenkobling til IFC. De involverte i
armeringsprosessen vil for alvor kunne dra nytte av en digital og sømløs informasjonsutveksling
når implementerte løsninger motiverer og fremmer hverandres utvikling, fremfor å sette en
stopper ved den.
v
Abstract
The process of reinforced concrete design and detailing has been greatly influenced by the
computer aided design tools developed and implemented by the design and construction
industry over the last decade. Construction documents are now filled with critical information
developed through the extensive design process based on digital and computer modeling. The
expectation that this digitized information will be used during the entire construction phase is
high; however, the examination of current industry practices show that this is not the case.
The purpose of this research project has been to clarify how this digital model information
should be used to optimize information exchange between those involved in the design and
detailing of reinforced concrete structures. By focusing on improving the information
exchanges, along with providing proper understanding of the information, the industry will reap
significant rewards. Following problem statement was developed: «How to streamline the flow
of information in the digital reinforced concrete design process?»
To make this research project more relevant and useful to a broad spectrum of stakeholders,
qualitative interviews were conducted with experienced consultants, contractors, and
reinforcement suppliers. In order to make significant contributions to improve the efficiency of
the concrete reinforcing design and detailing process, this research project has presented four
different modeling principles and an alternative ordering system for the concrete reinforcement.
These principles will, by correct implementation, simplify and improve quality control on the
many manual work steps that an analyst performs daily. In addition to the direct benefits reaped
by following the suggested principles, they were also selected to improve critical information
flow. The ordering system bases the product information directly on what is modeled, and this
method should reduce both time and the chances for mistakes. Advantages and challenges with
the Bundes Vereinigung Bau Softwarehäuser (BVBS)-format were discovered and several
exports to BVBS-files from Tekla Structures were tested.
In general, the findings in this research project showed great potential by directly using the
shared and available model information. The compatibility issues and challenges associated
with BVBS and the open formats are solvable by developing Model View definitions (MVD)
and Information Delivery Manual (IDM) for linking to IFC. Those involved in the concrete
reinforcement design and detailing process will reap significant benefits from a seamless
exchange of digital information as the implemented solutions will motivate and support every
stakeholder's development rather than placing barriers at every step in the process.
vi
Innholdsfortegnelse
Forord ___________________________________________________________________ iii
Sammendrag ______________________________________________________________ iv
Abstract ___________________________________________________________________ v
Innholdsfortegnelse _________________________________________________________ vi
Terminologi ______________________________________________________________ viii
Figurliste _________________________________________________________________ ix
Tabelliste __________________________________________________________________ x
1. Innledning _____________________________________________________________ 1
1.1 Bakgrunn __________________________________________________________ 1
1.2 Grunnlag ___________________________________________________________ 3
1.3 Hensikt ____________________________________________________________ 4
1.4 Problemstilling ______________________________________________________ 4
1.5 Avgrensing og presiseringer ____________________________________________ 5
1.6 Leserguide _________________________________________________________ 6
2. Metode og gjennomføring _________________________________________________ 7
3. Modellering ____________________________________________________________ 8
4. Bestillingsprosessen _____________________________________________________ 10
4.1. Bakgrunn for bestilling _______________________________________________ 10
4.2. Tradisjonell bestilling ________________________________________________ 11
4.3. Digitale bestillingsveier ______________________________________________ 12
4.3.1. Metode 1 ______________________________________________________ 12
4.3.2. Metode 2 ______________________________________________________ 13
5. BVBS ________________________________________________________________ 14
6. Resultat ______________________________________________________________ 17
6.1. Eksempelmodell ____________________________________________________ 17
6.2. Intelligente regelbaserte komponenter ___________________________________ 18
6.3. Templates _________________________________________________________ 20
6.4. Makroer __________________________________________________________ 21
6.5. Støpeetapper _______________________________________________________ 22
6.6. BVBS-eksport ______________________________________________________ 24
6.7. BVBS-filen ________________________________________________________ 27
vii
7. Diskusjon _____________________________________________________________ 30
7.1. Gjennomføring av diskusjon __________________________________________ 30
7.2. Resultatdel 1: Modellering ____________________________________________ 30
7.3. Resultatdel 2: Klargjøring og bestilling __________________________________ 32
8. Konklusjon ____________________________________________________________ 35
9. Videre arbeid __________________________________________________________ 36
Referanseliste _____________________________________________________________ 37
Vedlegg __________________________________________________________________ 40
viii
Terminologi
ASCII - American Standard Code for Information Interchange
BIM - Bygningsinformasjonsmodell
BVBS - Bundes Vereinigung Bau Softwarehäuser
CNC - Computer numerical control, datamaskinbasert numerisk styring
IDM - Information Delivery Manual
IFC - Industry Foundation Classes
IFD - International Framework for Dictionaries
MVD - Model View Definition
PPS - Production planning and scheduling
RIB - Rådgivende Ingeniør Bygg
TS - Tekla Structures
ix
Figurliste
Figur 1: Tekla logo ________________________________________________________________________ 8
Figur 2: Dialogboks _______________________________________________________________________ 8
Figur 3: Armeringskomponent _______________________________________________________________ 8
Figur 4: Solibri Model Checker logo __________________________________________________________ 9
Figur 5: Prosesskart for tradisjonell bestilling __________________________________________________ 11
Figur 6: Prosesskart for digital bestilling, metode 1 ______________________________________________ 12
Figur 7: Prosesskart for digital bestilling, metode 2 ______________________________________________ 13
Figur 8: Eksempel BVBS-kode ______________________________________________________________ 14
Figur 9: Inndeling av BVBS-kode ___________________________________________________________ 16
Figur 10: Eksempelmodell _________________________________________________________________ 17
Figur 11: Eksempelmodell, gjennomsiktig _____________________________________________________ 17
Figur 12: Armeringskomponenten ___________________________________________________________ 18
Figur 13: Armering i modellert bjelke ________________________________________________________ 18
Figur 15: Forankringslengde, kap. 8.5. ________________________________________________________ 18
Figur 14: Bøyeradius, Tabell NA.8.1N.c). _____________________________________________________ 18
Figur 16: Custom component browser ________________________________________________________ 19
Figur 17: Variables _______________________________________________________________________ 19
Figur 18: Bøyeradius ______________________________________________________________________ 19
Figur 19: Forankringslengde ________________________________________________________________ 19
Figur 20: Armering i søylefundament _________________________________________________________ 20
Figur 21: Armeringstegning av søylefundament _________________________________________________ 20
Figur 22: Tekla Template Editor _____________________________________________________________ 20
Figur 23: Formula Contents ________________________________________________________________ 20
Figur 24: Drawing tools ___________________________________________________________________ 21
Figur 25: Før makro ______________________________________________________________________ 21
Figur 26: Etter makro _____________________________________________________________________ 21
Figur 27: Pour view _______________________________________________________________________ 23
Figur 28: Pour break ______________________________________________________________________ 23
Figur 29: Representation ___________________________________________________________________ 23
Figur 30: Uten farger i «Pour view» __________________________________________________________ 23
Figur 31: Med farger i «Pour view» __________________________________________________________ 23
Figur 32: Eksempelbjelken _________________________________________________________________ 24
Figur 33: Armering i eksempelbjelke _________________________________________________________ 24
Figur 34: Hovedfanen _____________________________________________________________________ 26
Figur 35: Parameters ______________________________________________________________________ 26
Figur 36: Checking _______________________________________________________________________ 26
Figur 37: Advanced _______________________________________________________________________ 26
Figur 38: Bjelkearmeringen fremstilt i SketchUp ________________________________________________ 27
Figur 39: BVBS-filen _____________________________________________________________________ 27
Figur 40: Løftekrok _______________________________________________________________________ 28
Figur 41: Løftekrokens BVBS-kode __________________________________________________________ 28
Figur 42: Bøyle __________________________________________________________________________ 29
Figur 43: Bøylens BVBS-kode ______________________________________________________________ 29
Figur 44: Lengdearmering(ø25) _____________________________________________________________ 29
Figur 45: Lengdearmering (ø12) _____________________________________________________________ 29
Figur 46: Lengdearmering (ø8) ______________________________________________________________ 29
Figur 47: Mapping mot IFC-dataskjema ________________________________________________________ B
Figur 48: BVBS krav for IFC 4 _______________________________________________________________ E
x
Tabelliste
Tabell 1: Litteraturstudie ____________________________________________________________________ 3
Tabell 2: BVBS-spesifikasjoner, med mulig kobling mot IFC-dataskjema ____________________________ 15
Tabell 3: Klasseinndeling __________________________________________________________________ 21
Tabell 4: Oversiktstabell - Modellering _______________________________________________________ 31
Tabell 5: Oversiktstabell - Bestillingsprosess ___________________________________________________ 34
Tabell 6: Vedleggsliste ____________________________________________________________________ 40
Tabell 7: Mal for intervjuguide, individuelt intervju_______________________________________________ A
Tabell 8: Supplement til Tabell 2 _____________________________________________________________ C
Tabell 9: Attribute Definitions _______________________________________________________________ D
1
1. Innledning
1.1 Bakgrunn
Bygg- og anleggsbransjen er kjent for å være blant de dårligste til å tilpasse seg den
teknologiske utviklingen, som har eksplodert de seneste årene (Agarwal, Chandrasekaran &
Sridhar, 2016). Dens konservative holdninger til prosjektering og utførelse har ført til blant de
laveste arbeidsproduktivitetstallene på 50 år. (World Economic Forum, 2016, s. 5). Mange av
bedriftene har en tendens til å ruge på ideene sine slik at de kan skaffe seg fordeler, såkalte
konkurransefortrinn. Ett av hovedproblemene dette medfører for BA-bransjen, er treg og
nøktern informasjonsflyt mellom bedriftene, men også innad blant bedriftens ansatte. Over lang
tid, har dette blitt en av flere faktorer som forsterker denne bremseklossens negative effekt.
Utvikling av prosjektenes kompleksitet og avanserte utførelsesmetoder medfører en økning i
antall feil og utfordringer under selve byggingen. Det er derfor viktig å ta i bruk metoder og
hjelpemidler slik at antall feil minimeres.
I dag samarbeider de fremste rådgivere og entreprenører med løsninger i en felles 3D-modell
knyttet til prosjekter, en såkalt BIM-modell. Ettersom flere aktører etterspør BIM som deler av
sitt prosjekt- og produksjonsgrunnlag, er det viktig å inkludere flest mulig i en slik utvikling
(Blumer & Rasmussen, 2016 , s. 11). BuildingSmart er kjent for å være de fremste pådriverne
av åpne BIM-standarder i byggeindustrien. Utformingen og standardisering av IFC-filformatet,
har gitt bedre samhandling, informasjonsutveksling og koordinering gjennom prosjekters
livssyklus (Smoge, 2015, s. 16).
En kjent misoppfatning er at BIM kun fungerer som et visualiseringsverktøy. Det er derfor rettet
et større fokus, hos firmaer og enkeltfag, mot hvordan informasjon tilegnes de ulike objektene
og hvordan den skal være representert for de ulike brukerne. I en god modell er alle fag fremstilt
med korrekt geometri, er tilegnet nødvendig informasjon og viser tilhørigheten til andre
objekter.
«The benefits of large-scale BIM can only be realized when all participants along
the value chain get involved; without this interlinking effect, there is little benefit
for the first movers.» (World Economic Forum, 2017, s. 25).
2
Betong- og armeringsarbeid er ett av fagfeltene det er gjennomført mange «pilotstudier» og
oppgaver rundt. Muligheten ved å erstatte tradisjonelle tegninger, samt innføring og videre
utnyttelse av digitale hjelpemidler er velprøvd i fagmiljøet. Gunnarsen, Embaye, Kazemi &
Nori’s (2015) oppgave presenterer dette. Dagens gjennomføringsmodell er godt utviklet blant
bedriftene, men det er teknikker og teknologi som bør innføres, slik at arbeidet kan løftes
ytterligere. Dette er høyst aktuelt for alle som er tilknyttet armeringsprosessen.
Modelleringen og visualisering av armering gjennom ulike applikasjoner og programvare har
fått et godt fotfeste hos mange rådgivere og entreprenører. Mulighetene til overordnet
presentasjon av modellerte objekter, samtidig som detaljering og planlegging kan foregå i én
og samme fil, er til fordel for alle involverte. Allikevel kan systematikken og det metodiske
arbeidet fra en tegning, til evt. egen- og sidemannskontroll, være mindre distinkt i arbeidet med
en modell. Mange rådgivende ingeniører har derimot vært snare til å utvikle og tilpasse nye
løsninger som imøtekommer mange byggherrers krav til bruk av BIM i nye prosjekter.
3
1.2 Grunnlag
De siste fem årene er det skrevet en rekke bachelor- og masteroppgaver om implementering av
BIM i byggenæringens flerfoldige prosesser. Blant disse er armering og dens potensialer ved
bruk av BIM i forskjellige utførelsesoppgaver blitt beskrevet. Det er med andre ord utarbeidet
et bredt grunnlag som har medbrakt et økt fokus og gjort armering til et viktigere
satsningsområde hos mange av de største bedriftene. For å være en bidragsyter til videre
utvikling, er det valgt ut relevant og tidsriktig litteratur slik at forhåpentligvis nye forslag kan
bli diskutert. Anbefalinger om videre arbeid fra tidligere oppgaver har vært med på å forme
denne oppgavens problemstilling.
Oppgavene som omhandler armering, har hovedfokus på hvordan ny teknologi kan erstatte og
gi brukerne bedre verktøy til å utføre deler av armeringsarbeidet. De to mer generelle rapportene
beskriver digitaliseringen og presenterer prinsipper som vil bidra til at alle fag og prosesser kan
ta del i fulldigitaliseringen av bransjen. Litteraturen er presentert i Tabell 1.
Forfatter Tittel Tema År Type
Jon Børresen, Pål R.
Larsen og Nikolai E.
Sørbye
«Implementering av
BIM i
armeringsprosessen»
BIM 2014 Bacheloroppgave
Haakon A. Netland,
Ola B. Lund, Kristian
Stenrød, Håkon J.
Lindegaard
«Digitale bøyelister –
fra analog til BIM»
Bøyelister 2014 Bacheloroppgave
Christoph Merchbrock,
Christian N. Rolfsen
«BIM technology
acceptance among
reinforcement workers –
the case of Oslo
airport’s terminal 2»
BIM 2016 Artikkel
The Boston Consulting
Group
«Shaping the future of
Construction, A
Breakthrough in
Mindset
and Technology»
BIM 2016 Rapport
Byggenæringens
Landsforening
«Digitalt veikart: For en
heldigitalisert,
konkurransedyktig og
bærekraftig BAE-
næring.»
Digitalisering 2017 Rapport
Tabell 1: Litteraturstudie
4
1.3 Hensikt
Oppgaven skal motivere og bidra til videre utvikling av armeringsarbeidet. Ved å arrangere
flere intervjurunder hos rådgivere, entreprenør og leverandør, er oppgavens innhold
kontinuerlig oppdatert for å bygge opp under sin hensikt. Som «Bakgrunn» nevner er det viktig
å inkludere alle interessenter, og derfor er følgende to fokusområder valgt ut:
Modellering av armering
Bestilling av armering
Informasjonsflyten vil være nøkkelingrediensen som trekker ingeniøren, som rådgiver og
entreprenør, nærmere leverandøren og ved å fokusere på dette vil en av hovedoppfordringene
for optimal digitalisering være ivaretatt.
«En av de største utfordringene er at vi har kontrakter og gjennomføringsmodeller som ikke
bare er gårsdagens, men enda eldre. Vi forsøker å dytte digitale løsninger inn i strukturer som
ikke er tilpasset, og flikker på det vi har.» (Jakhelln, 2017). Med dette i bakhodet er det valgt å
fremlegge flere prinsipielle modelleringseksempler uten forbehold i dagens
gjennomføringspraksis.
Målet med oppgaven er å:
beskrive hvordan modelleringsarbeidet kan forbedres ved f.eks «intelligente»
regelbaserte komponenter.
illustrere betydningen av informasjonsflyt gjennom presenterte resultater.
gi inngående beskrivelse i bestilling av armering gjennom BVBS.
1.4 Problemstilling
«Hvordan effektivisere informasjonsflyten i armeringsprosessen?»
Delspørsmål:
Hvordan kan en god armeringsmodell redusere feil og være tidsbesparende for
videre arbeid?
Finnes det alternativer til dagens bestillingsprosess av armering og hvilke
utfordringer er knyttet til dette?
5
1.5 Avgrensing og presiseringer
Armeringsprosessen og armeringsarbeidet er et omfattende tema i bygg- og anleggsprosjekter.
Gjennom dette oppgavearbeidet er det utviklet faglig modenhet og forståelse knyttet til denne
fagdisiplinen. Oppgaven inneholder ikke en case eller gjennomførbarhetsstudie ved et bestemt
prosjekt eller type arbeid. Grunnen til dette er tidligere oppgavers omfang og denne oppgavens
intensjon. Allikevel er casestudium anbefalt som videre arbeid.
Armeringsprosessen er i oppgaven beskrevet som fire avhengige aktiviteter, modellering,
bestilling, bygging og kvalitetssikring. I denne oppgaven er det blitt lagt vekt på
modelleringsarbeidet og bestillingen av armering.
Med bakgrunn i blant annet byggenæringens kompleksitet, er følgende presiseringer lagt til
grunn for utarbeidelsen av denne rapporten:
Det er ikke tatt hensyn til entreprise- og kontraktsformer.
Første del av resultatet og brukeren av prinsippene, er tiltenkt modellører på
alle nivåer.
Andre del av resultatet, «BVBS-eksport» er rettet mot bygg- og
anleggsbransjen generelt, men vil fungere som god lektyre for den interesserte.
Modellerte objekter og armering er ikke tiltenkt å motstå egen eller ytre
påkjenning.
Det forutsettes at leseren har grunnleggende kunnskaper i konstruksjon- og
betongteknikk, mtp armeringens funksjon og plassering i ulike tverrsnitt.
Valg av programvare til oppgavens resultat, er begrenset til tilgang og opplæring. Bedriften
oppgaven skrives for er leverandør og tilbyr support for denne programvaren. Derfor er Tekla
Structures valgt i denne oppgaven.
6
1.6 Leserguide
Kapittel 1: Innledning Presenterer bakgrunnen og forklarer
hensikten med oppgaven
Kapittel 2: Metode Beskriver gjennomføringen av oppgaven og
begrunnelsen for dette
Kapittel 3: Modellering Beskriver programvare og noen
modelleringsprinspipper
Kapittel 4: Bestillingsprosessen Beskrive dagens tre mest aktuelle
bestillingsveier av armering
Kapittel 5: BVBS Vil gi god beskrivelse av hva BVBS er og
hvordan prosessen foregår
Kapittel 6: Resultat Presenterer resultatet av oppgavearbeidet,
inndelt i to deler
Kapittel 7: Diskusjon Drøfter styrker og svakheter ved resultatet
med hovedfokus på BVBS
Kapittel 8: Konklusjon Oppsummerer arbeidet og vil inneholde
anbefalinger om videre oppgavearbeid
Kapittel 9: Veien videre Foreslår anbefalinger til videre arbeid
7
2. Metode og gjennomføring
Oppgavens problemstilling danner grunnlaget for valg av metode og hvordan arbeidet skal
foregå for å besvare den på en hensiktsmessig måte. Metodebruken skal tilrettelegge for
effektivitet og kontinuitet gjennom innhenting, bearbeiding og fremstilling av oppgavearbeidet.
Sammen skal dette forsterke og støtte opp under en god oppgavebesvarelse.
Det finnes flere metoder og verktøy for å gjennomføre ulike typer studier. To av de mest vanlige
er kvantitative og kvalitative metoder der begge legger til rette resultater av forskjellig kvalitet
(Jacobsen, 2015, s. 141). For å redegjøre for valg av metodeverktøy, ligger disse delene og
gjennomføringen av oppgaven til grunn:
Litteraturstudium
Intervjuer
Anleggsbesøk/observasjon
Brukeroppfatning hos ulike aktører
Hvert av disse punktene er kvalitative analyseverktøy som går i dybden på området det
representerer. Videre er kvalitative intervjurunder med på å formidle intervjuobjektenes
erfaringer, holdninger og meninger. Dette sikrer god fleksibilitet i starten av prosjektarbeid og
muliggjør for ytterligere konkretisering av oppgaveformuleringen (Jacobsen, 2015, s. 130).
Intervjuobjektene er valgt ut med hensyn på ekspertise, erfaring, bransjeområde og hvordan de
kan påvirke oppgaven på en fordelaktig måte. Etter såkalte introintervjuer er det gjennomført
halvstrukturerte dybdeintervjuer som retter seg mer mot temaene innenfor den valgte
problemstillingen. Alle intervjuene er planlagt med utgangspunkt i intervjuguiden, se vedlegg
A, men spørsmålene er formet unikt for hvert enkelt intervju slik at kvaliteten og den opplevde
nytten ved møtene blir så god som mulig.
For å minimere et subjektivt preg på oppgaven, er utsagn, kommentarer og oppfatninger fra
intervjuene blitt omformulert og indirekte brukt videre i samtaler. Dette har bidratt til å høyne
det faglige nivået under intervjuene og har i tillegg gitt en økt pålitelighet til oppgavearbeidet.
Selv om intervjuene legger grunnlaget for det meste i oppgaven, er det i tillegg gjennomført
besøk hos entreprenører og på et byggeprosjekt. Hovedfokuset her har vært anvendelsen av
digitale hjelpemidler og hvordan de utførende opplever nytten av dette. Det er gjennomført
grunnkurs og opplæring i modelleringsprogrammet Tekla Structures slik at deler av oppgavens
resultat er sikret for en viss faglig kvalitet.
8
3. Modellering
Tekla Structures er en BIM-programvare som mange i Norge bruker til modellering av bygg og
anlegg (Netland, Lund, Stenrød & Lindegaard, 2014, s. 33). Modellering av armering er en av
mange fagdisipliner som er representert i programmet og det tilbys skreddersydde løsninger for
brukeren. Som kjent er armering determinert av blant annet geometrien til det modellerte
objektet. En av egenskapene i TS er at det brukes armeringssett. Armeringssettene legger
armeringen i grupper når brukeren velger form og hvor armeringen skal ligge. Settene følger
kravene du definerer, i form av overdekning, antall jern, senteravstand, etc., og vil plassere ut
riktig mengde armering på riktige posisjoner. Videre har brukeren flere muligheter, bl.a. å
generere ut bøyelister direkte i TS.
Brukertilpassede komponenter brukes for knutepunkter, deler, sømmer og detaljer. Figur 3 viser
en armeringskomponent som brukes for overgang mellom fundament og søyle. Videre blir det
skapt en dialogboks sammen med regler til komponenten brukeren setter sammen.
Dialogboksen kan formes og endres etter brukerens behov. Ved hjelp av dialogboksene
kommuniserer komponentene med armeringen. Brukeren kan gjennom dialogboksene, slik
figur 2 viser, styre armeringens egenskaper, som f.eks. diameter, kvalitet etc. I en
editorfunksjon i TS kan komponentene tilegnes intelligente regler. Ved å la intelligente regler
styre de definerte komponentene, vil armeringen styres automatisk i objektene. Regler, sammen
med opprettede avhengigheter mellom de ulike armeringsjernene, muliggjør at programmet kan
styre objektene på ønsket måte (Tekla, 2015).
Figur 1: Tekla logo
Figur 3: Armeringskomponent Figur 2: Dialogboks
9
Bruk av egendefinerte maler i TS, er en smart måte å lage ønskede oppsett på. Innholdet i
malene lages direkte i TS og de kan enten være grafiske eller tekstlige. De grafiske malene kan
brukes til tegningsoppsett, hvor brukeren ønsker å tilføye f.eks. tekstfelt, tabeller og
tegningstitler osv. Tekstlige maler brukes for å lage rapporter o.l. (Tekla, 2017a).
Ved gjentagende handlinger og repeterende arbeid som involverer at brukeren utfører flere
tastetrykk, vil bruken av makroer være nyttig. Ved igangsettelse av funksjonen tar enten TS
automatisk opptak av alle handlinger som gjennomføres i programmet, eller det kan gjøres ved
manuell beskrivelse av hvert trinn. Brukeren tilegner makroen en hurtigtast og kan iverksette
denne når det er ønskelig (Tekla, 2014).
Solibri Model Checker er et verktøy for å visualisere og analysere en BIM-modell. Ved bruk
av ferdig- og egendefinerte regler blir brukeren informert om kollisjoner og feil i modellen.
Programmet er i tillegg godt tilrettelagt for armering, hvor det blant annet kan presentere
støpeetapper inndelt i fargekoder. Fra Solibri kan brukeren hente ut nødvendig
armeringsinformasjon og generere bøyelister tilhørende de ulike støpeetappene (Solibri,
udatert).
Figur 4: Solibri Model Checker logo
10
4. Bestillingsprosessen
4.1. Bakgrunn for bestilling
Bestilling av armering til plasstøpte konstruksjoner har lenge vært en manuell arbeidsprosess,
utført av entreprenørens betongformann. Form- og armeringstegninger, sammen med bøyelister
i henhold til Standard Norge (2003), danner basisen for hvilken type armering og mengden som
skal bestilles for de ulike støpeetappene. I en spørreundersøkelse fra 2014, responderer
deltakerne med høy utnyttelse av modelleringsverktøy som Revit og Tekla i arbeidet knyttet til
armering (Netland et. al., 2014, s.33). Med utgangspunkt i dette og oppfatning av bransjen
gjennom oppgavearbeidet, bekrefter dette et økt fokus på digitalisering. Bestillingsveiene
nedenfor blir beskrevet som en dynamisk prosess mellom rådgiver, entreprenør og leverandør.
Det er tydelig å se at bestillingen avhenger sterkt av produksjonsgrunnlaget rådgiveren velger
å overlevere til entreprenør. Det skal allikevel nevnes, at hvis ikke annet er bestemt, vil det i de
fleste tilfeller kun leveres tegninger med respektive bøyelister.
Felles for de tre bestillingsveiene er forarbeidet knyttet til dimensjonering hos RIB. Den
ansvarlige gjennomfører analyser av ulik kompleksitet og sørger for at konstruksjonen, alene
og som system, kan motstå både indre og ytre påkjenninger. Beregningsgrunnlaget bestemmer
armeringsmengden som skal plasseres i enten et forhåndsbestemt eller tilpasset tverrsnitt. En
teknisk tegner, eller modellør, får i oppgave å produsere detaljgrunnlaget bestående av form-
og armeringstegninger. Tegningene og bøyelister blir generert ut i fra modelleringen gjort i
enten 2D- eller 3D-programvare. Sammen med en BIM-modell er dette grunnlaget som
overleveres til entreprenøren i moderne bygg- og anleggsprosjekter. Med leveringsgrunnlag er
det i denne presentasjonen ment som det materialet formannen baserer sin bestilling på. Under
hver bestillingsvei er lagt ved figurer av et prosesskart som illustrerer veien.
Prosesskart inngår som obligatorisk del i ISO 29481-1 (International Organization for
Standardization, 2016). Denne standarden kalles også for «IDM-standarden». Den er en av de
tre buildngSMART standardene «buildingSMART Prosess» (bSP)(buildingSMART, 2016).
Spesifikasjonene i BVBS kan transformers til IDM-er slik at de inkluderer relevant
informasjon for modellering (prosjektering) og bestilling av armering (adminstrativ).
11
4.2. Tradisjonell bestilling
Leveringsgrunnlag: Tegninger og bøyelister.
Den rådgivende ingeniøren leverer tegninger og bøyelister til entreprenøren. I enkelte
situasjoner blir i tillegg en armeringsmodell av god kvalitet levert, men denne blir lite brukt
videre. Betongformann og hans kompanjonger starter arbeidet med å kartlegge støpe- og
armeringsetapper. Ved større prosjekter er mikroplanleggingen særs viktig, slik at utførelsen av
arbeidet og byggeplasslogistikken kan fungere optimalt. Formannen sender deler eller komplett
bestilling til armeringsleverandøren ved å kopiere bøyelisten for det respektive arbeidet. All
informasjon er presentert ved et standard oppsett og eventuelle endringer blir påført med en
kommentar eller et pennestrøk. Leverandøren overfører informasjonen fra bøyelisten til eget
bestillingssystem ved manuell inntasting.
Figur 5: Prosesskart for tradisjonell bestilling
12
4.3. Digitale bestillingsveier
4.3.1. Metode 1
Leveringsgrunnlag: IFC-fil (eventuelle tegninger og bøyelister)
Ved en digital bestillingsvei forutsetter det at prosjektets involverte arbeider i og utveksler
informasjon basert på en felles BIM-modell. Egenskapene og informasjonen som er arbeidet
inn i armeringsmodellen skal brukes videre til blant annet bestilling. Rådgiveren eksporterer ut
en ren armeringsmodell i IFC-format. De ulike støpeetappene/partisjonene kan være avtalt på
forhånd med en formann, slik at dette er gjenkjennbart i modellen. En slik inndeling er ikke
avgjørende for bestilling av armering, men det vil forenkle arbeidet til bestilleren. Formannen
importerer IFC-filen i f.eks. Solibri kan her velge å bestille markert armering i skjermbildet
eller ulike støpeetapper avtalt med RIB. Valgt armering blir eksportert til en bestillingsmal i
excel som er utformet av armeringsleverandøren. Dette sikrer at bestilling kun inneholder
armering med geometriegenskaper bestillingssystemet gjenkjenner og som
produksjonssystemet kan produsere. Leverandøren mottar bestillingen og kan overføre denne
til bestilling- og produksjonssystemet uten manuelle inntastninger. Ved utvidede og
automatiserte løsninger vil den ansvarlige for bestilling av armering kunne gjøre dette gjennom
sin tildelte konto hos leverandøren.
Figur 6: Prosesskart for digital bestilling, metode 1
13
4.3.2. Metode 2
Leveringsgrunnlag: BVBS-filer
Samarbeidet mellom entreprenør og rådgiver vil være likt som i metode 1. Inndelingen av
støpeetapper/partisjoner foregår på samme måte, men som et tillegg til den tilpassede IFC-filen,
produseres det BVBS-filer. Hver fil knyttes til den respektive etappen og vil inneholde all
informasjon som kreves for å produsere armeringen. Formannen mottar filene og videresender
til armeringsleverandøren ettersom arbeidet utvikler seg. Filene er standardiserte og kan
overføres automatisk inn i bestillingssystemet hvor ordren blir klargjort og videresendt til
produksjon.
Figur 7: Prosesskart for digital bestilling, metode 2
14
5. BVBS
BVBS-formatet representerer en standard som legger til rette for automatisert
armeringsproduksjon. Det ble utviklet i konsensus med bøyemaskinfabrikker,
konstruksjonsprogramvareselskaper, stålprodusenter og akademiske institusjoner. Samarbeidet
skulle bistå med å forbedre informasjonsutvekslingen mellom armeringsprogramvare og CNC-
styrte bøyemaskiner eller PPS-programvare. Det hele skulle utvikles til å være en prosess uten
noen form for manuell inngripelse (Maciel & Corrêa, 2016).
Fra modellen eksporteres all armeringsinformasjon til BVBS-filer. Dette resulterer i en tekstfil
i ASCII-format (Tekla, 2013). ASCII representerer et standard kodesystem for
informasjonsdeling mellom datamaskiner. Standarden består av 128 karakterer, bokstaver, tall
og symboler, i et 7-bit system (American National Standard, 2012, summary). Tekstfilen er en
BVBS-fil som kan leses enten i notatblokken eller i en bøyemaskin.
Nedenfor er et eksempel på en kode i BVBS-filen og beskrivelse av spesifikasjonene:
BF2D@Hj123@rPB1@i@pP10@l2950@n4@e11.37
@d25@gB500NC@s0@a0@t0@Gl2950@w0@C82@
Figur 8: Eksempel BVBS-kode
15
Hensikten med Tabell 2 er å vise hvordan byggfaglig informasjon i BVBS-koden kan
sammenkobles mot egenskapsset (property set/PSet) i IFC-dataskjema. Videre i oppgaven er
hovedfokuset på BVBS.
Vedlegg B inneholder eksempler på relevante PSet og attributter i IFC-skjemaet som indikerer
en mulig sammenkobling fra BVBS til IFC
Byggfaglig informasjon BVBS kode IFC dataskjema
BVBS-element BF2D 7.8 IfcStructural
ElementsDomain
Skilletegn @ Ikke relevant
prosjektnummer Hj123 IfcProject
tegningsnummer rPB1 IfcDocument Information
revisjonsnummer (ikke i
bruk her)
i IfcDocument Information
posisjons nummer (P10) pP10 Pset_ReinforcementBar
CountOfIndependentFooting
lengde (2950mm) l2950 IfcReinforcingBar
antall jern (4) n4 IfcQuantityCount
vekt per jern (11,37kg) e11.37 Qto_Reinforcing
ElementBaseQuantities
diameter (25mm) d25 IfcReinforcingBarType
stålkvalitet g500NC IfcMaterial
bøyediameter (rett jern) s0 IfcReinforcingBarType
lag (ingen lag her) a0 IfcReinforcingBarType
avtrapping (ingen
avtrapping her)
t0 IfcReinforcingBarType
lengde før vinkelendring
(2950mm)
Gl2950 IfcReinforcingBarType
vinkelendring (0°) w0 IfcReinforcingBarType
sjekksum C82 Ikke relevant
Tabell 2: BVBS-spesifikasjoner, med mulig kobling mot IFC-dataskjema
16
BVBS-filen er delt inn i seks felter:
Overskriftsfelt: data om identifikasjon og karakteristikker om jernet.
Geometrifelt: beskriver jernets form og geometri.
Sjekksum-felt: for en sjekksum verdi
Chair mesh-felt: definerer posisjonen til chair mesh i relasjon til jernene (brukes
ikke i denne koden).
Stav-felt(X/Y): brukes bare for armeringsnett for å definere diameter, jernets
opprinnelse og lengde (brukes ikke i denne koden).
Privat-felt: brukes for prosjekt eller annen intern data (brukes ikke i denne
koden).
Overskriftfeltet deles inn i tre grupper og skal inneholde følgende informasjon:
Identifikasjon og dokument referanse: prosjektnummer, tegningsnummer og
revisjonsnummer indeks.
Material og jernets egenskaper: stålkvalitet, jernets diameter og bøyediameter
Mengde sett: jernets lengde, mengde og vekt per jern.
Geometrifeltet beskriver jernets form og geometri. 2D armering (BF2D) bruker
polarkoordinater til å beskrive formen, mens 3D armering (BF3D) bruker kartesiske
koordinater. I 2D armering beskrives først lengden til jernet etterfulgt av vinkelendringen.
BVBS-formatet gir informasjonen en CNC-kontrollert bøyemaskin behøver. Informasjonen
kan enten overføres direkte til maskin via USB eller kabel, eller indirekte via strekkode
produsert gjennom PPS-programvare.
OverskriftsfeltGeometrifeltSjekksum-felt
BF2D@Hj123@rPB1@i@pP10@l2950@n4@e11.37@d25@gB500NC@s0@a0@t0
@Gl2950@w0@C82@
Figur 9: Inndeling av BVBS-kode
17
6. Resultat
6.1. Eksempelmodell
Resultatdelen baserer seg på en enkel eksempelmodell for å vise ulike modelleringsprinsipper
og BVBS-eksporten. Modellen består av ulike konstruksjonsdeler: søyle- og stripefundamenter,
søyler, bjelker og et dekke. Alle deler er armert med «intelligente» regelbaserte komponenter.
Figur 10 og 11 viser eksempelmodellen og dens armering.
Figur 10: Eksempelmodell Figur 11: Eksempelmodell, gjennomsiktig
18
6.2. Intelligente regelbaserte komponenter
Gjennom prosjektarbeidet ble det utarbeidet en regelbasert armeringskomponent, med lengde-
og bøylearmering, figur 13. Den tilpassede komponenten velges fra vinduet, figur 12, og
plasseres ut i bjelken. Gjennom tilhørende dialogboks, velger brukeren blant annet nødvendig
diameter på armeringsjernene. Diameteren vil ha betydning for videre tilpasning av
armeringens geometriegenskaper, siden den styrer radius og forankringslengden til bøylene.
For å gjøre komponenten «intelligent» og regelbasert må brukeren definere regler i «custom
component editor». I denne armeringskomponenten ble det lagt inn enkle regler slik at
komponenten bl.a. følger Standard Norges krav om minsteavstander mellom armeringsjernene
og avstandskrav for overdekning.
I følge kap. 8.5 i standard NS - EN 1992 Prosjektering av betongkonstruksjoner, kreves det
forankringslengde på bøyler lik 5ø, men større /eller lik 50 mm, figur 14. Fra samme standard,
Tabell NA.8.1N.c) – «for stenger og tråd etter NS 3576», figur 15, bestemmes også
armeringens bøyeradius. Ved å samle alle avhengigheter, regler og anbefalinger for armeringen
fra standarden, kan brukeren tilegne komponenten ulike krav og intelligente regler.
Figur 13: Armering i modellert bjelke Figur 12: Armeringskomponenten
Figur 15: Bøyeradius, Tabell NA.8.1N.c). Hentet fra NA:2008 i NS-EN 1992. Gjengitt med tillatelse fra
Standard Online. Standard Online er ikke ansvarlige for evt. feil.
Figur 14: Forankringslengde, kap. 8.5.
Hentet fra NS-EN 1992. Gjengitt med tillatelse fra Standard Online.
Standard Online er ikke ansvarlige for evt. feil.
19
I figur 16 tildeles bøylens egenskaper hensiktsmessige navn. Det er avgjørende å utføre denne
inndelingen, siden navnene legger grunnlaget for videre programmering. I dette eksempelet blir
«Size» satt lik «Stirr_size», «Bending radius» lik «Stirr_radius» osv. I «Variables»-vinduet,
figur 17, opprettes reglene brukeren ønsker at armeringen skal følge. Markert i rødt er det lagt
inn to formler med intelligente regler, som bestemmer bøylens forankringslengde og
bøyeradius. Nedenfor, i figur 18 og 19, er begge reglene i sin helhet tatt ut av «Variables»-
vinduet for videre beskrivelse. De to kodelinjene bestemmer bøylens bøyeradius og
forankringslengde. Formlene viser hvordan bøyeradiusen og forankringslengden varierer
ettersom størrelsen på armeringen endres.
Figur 16: Custom component
browser Figur 17: Variables
Bøyeradius:
=if Stirr_size == 6 then 16.00 else (if Stirr_size == 8 then 20.00 else (if Stirr_size == 10 then 25.00
else (if Stirr_size == 12 then 32.00 else (if Stirr_size == 14 then 40.00 else (if Stirr_size == 16 then
50.00 else (if Stirr_size == 20 then 80.00 else (if Stirr_size == 25 then 125.00 else (if Stirr_size ==
32 then 160.00 else 198.00 endif) endif) endif) endif) endif) endif) endif) endif) endi
Figur 18: Bøyeradius
Forankringslengde:
=if Stirr_size == 6 then 30 else (if Stirr_size == 8 then 40 else (if Stirr_size == 10 then 50 else (if
Stirr_size == 12 then 60 else (if Stirr_size == 14 then 70 else (if Stirr_size == 16 then 80 else (if
Stirr_size == 20 then 100 else (if Stirr_size == 25 then 125 else (if Stirr_size == 32 then 160 else 0
endif) endif) endif) endif) endif) endif) endif) endif) endif
Figur 19: Forankringslengde
20
6.3. Templates
Fundamentet fra eksempelmodellen, uten forankringsarmering til søylen, er illustrert i 3D i
figur 20. Det er valgt et tilhørende tegningssnitt som viser all armering i konstruksjonen, figur
21. Informasjonen på armeringstegningen er generert ut i fra malen som er konstruert for dette
eksempelet. Ved å opparbeide et databasesystem som defineres av tekstlige eller numeriske
verdier, kan programmet automatisk genere ut tegningsbeskrivelser. Nedenfor vises hvor og
hvordan avhengighetene legges inn i eksempelmalen.
Figur 22 viser verktøyet der malen blir definert. Verdien til «NUMBER_field» er det som vises
på tegningen og bestemmes ut i fra «Formula», markert i rødt felt. I denne malen brukes en
formel til å hente ut noe av den nødvendige informasjon armeringstegningen skal inneholde.
Eksempelet baserer seg på følgende inndelingssystem:
Figur 20: Armering i søylefundament Figur 21: Armeringstegning av søylefundament
Figur 22: Tekla Template Editor Figur 23: Formula Contents
21
Class
ID På tegning Betydning
11 «OK 1.lag» Overkant armering, lag 1,
12 «OK 2.lag» Overkant armering, lag 2,
21 «UK 1.lag» Underkant armering, lag 1
22 «UK 2.lag» Underkant armering, lag 2 Tabell 3: Klasseinndeling
For mer avanserte konstruksjoner vil det være fordelaktig med et databasesystem som er
uavhengig av konstruksjonens form og type. Formelen, vist i figur 23 , henter verdier basert på
armeringens inndelte egenskaper i modellen. Malen blir lagt inn i tegningen og riktig
informasjon blir generert ut på tegning, figur 21.
6.4. Makroer
Her blir makroen «Drawings tools», figur 24, brukt for å rydde i armeringstegningen av
søylefundament. Ved å markere teksten, ønsket operasjon og plassering, vil teksten forflytte
seg horisontalt og bli plassert ryddig. Figur 25 og 26 viser før og etter makroen er benyttet.
Figur 24: Drawing tools
Figur 25: Før makro Figur 26: Etter makro
22
6.5. Støpeetapper
For plasstøpte betongkonstruksjoner, kan det i modellen legges inn «støpeskjøter» som
definerer skille mellom de ulike støpeetappene. Brukeren velger hvor det er gunstig å plassere
støpeskjøtene. Disse funksjonene er tilgjengelige gjennom vinduet «Pour view», figur 27. For
å markere støpeskjøtene velges «Pour break», figur 28, og brukeren setter ut det ønskede snittet.
Når alle støpeetappene er definert og nummerert, kan brukeren tilegne etappene ytterligere
informasjon om dette er ønskelig. F.eks. kan «Representation»-funksjonen, figur 29, tilegne
forskjellige farger til de ulike støpeetappene (Tekla, 2017b). For å få bedre kontroll over all
informasjon, kan arbeidet organiseres i en tilleggsfunksjon kalt «Organizer». Her kan det blant
annet opprettes datolister for planlagte støpeskjøter og hvem som er involvert i arbeidet.
Sammen med fargeinndelinger vil metodene gi økt forståelse av hva som skal bygges, og
hvordan, for de utførende på byggeplassen. Figurene 27-31 viser verktøyene for grunnleggende
planlegging og modellering av støpeetapper i modellen. Eksempelmodellen består av fire
støpeetapper representert ved hver sin farge. Bjelkene er prefabrikkerte, og er ikke en del av
støpeetappene, men vil bli beskrevet videre i BVBS-eksporten.
23
Figur 29: Representation
Figur 27: Pour view
Figur 28: Pour break
Figur 30: Uten farger i «Pour view» Figur 31: Med farger i «Pour view»
24
6.6. BVBS-eksport
Den modellerte bjelken, figur 32, er 3200mm lang og armert. For å gjøre eksempelet mer
interessant og illustrativt, er det lagt inn to løftekroker som representerer en litt mer uvanlig
armeringsgeometri.
Figur 33 viser bjelken med all armering og kun med konturene av betongen. I under- og
overkant ligger det fire ø25 og to ø12 langsgående armeringsjern. På hver side er det lagt inn
ett langsgående ø8 som sidearmering. I tillegg er det lagt inn skjærarmering (bøyler) med
avtrapping over bjelkens midtparti.
Figur 32: Eksempelbjelken Figur 33: Armering i eksempelbjelke
25
Under «Hovedfanen», figur 34, blir brukeren presentert for de ulike eksportmulighetene TS
tilbyr. Herfra velges eksporten til BVBS-formatet.
Tilhørende «Dialog»-vindu dukker opp etter at brukeren har valgt BVBS. Her finnes ulike
valgmuligheter som påvirker eksporten og innholdet i abs-filen. Valgmulighetene er logisk
inndelt under tre faner, «Parameters», «Advanced» og «Checking».
Under «Parameters», figur 35, velges det hvilken armering som skal eksporteres ut. Enten det
er all armering i modellen, armeringen i valgt «cast unit» (CU) eller den som er manuelt
markert. Om brukeren ønsker det, kan enkeltjern ekskluderes i eksporten gjennom et filter lagd
i modellen. Videre kan brukeren velge om bestillingsfilen skal inneholde informasjon om hvilke
tegninger armeringen er presentert på. Hvis den som eksporterer ønsker en fil for hvert
støpeobjekt (CU), eller en for all armering som er markert, gjøres dette i feltet «output file».
Lagringsdestinasjon og filnavn bestemmes også her. Det siste som bestemmes under
«parameter»-fanen er hvilken type armering brukeren vil ha med i eksporten. Hvis det kun er
2D- og 3D-armering som skal være med, hukes det av for her. Andre typer kan være spiral,
fagverk- og nettarmering.
En skråvegg med avtagende høyde vertikalt, kan inneholde jern med svært få lengdevariasjoner.
De rette jernene kan derfor samles inn under en informasjonslinje i abs-filen og få tilført en
avtrappende kodeverdi. Eksporten kan også prøve å lage armeringsnett av den valgte
armeringen.
«Sorting»-funksjonen, figur 37, gir brukeren muligheter for hvordan kodelinjene i filen skal
sorteres. De kan sorteres etter stigende eller synkende diameter eller posisjonsnummer.
Standard oppsett for BVBS-formatet er at de blir sortert etter posisjonsnummer. Nederst i
valgvinduet kan brukeren velge å ta med intern data som et eget felt i BVBS-filen. De ulike
valgene er listet i «private data block»
Den siste fanen i dialog-vinduet er «Checking», figur 36. Her kan brukeren velge om det skal
varsles om armeringslengder under eller over de angitte verdiene, hvis det f.eks. er
begrensninger i produksjonsparken.
26
Figur 34: Hovedfanen Figur 35: Parameters
Figur 37: Advanced Figur 36: Checking
27
6.7. BVBS-filen
For å gi en god innføring av geometribeskrivelsen i BVBS-formatet, vil de ulike
armeringsjernene bli hentet ut fra figur 38, og presentert med sin unike kode fra tekstfilen, figur
39. Ved hjelp av fargekoder vil sammenhengen mellom geometri og tilhørende ledd i kodelinjen
være mer gjenkjennelig. For enkelthets skyld er kun geometri og noe av overskriftsfeltet tatt
med. De andre parameterne er beskrevet tidligere i oppgaven under «BVBS-kapitlet».
Figur 38: Bjelkearmeringen fremstilt i SketchUp
BF2D@Hj123@rPB-
1@i@pP10@l3250@n4@e12.52@d25@gB500NC@s0@a0@t0@Gl3250@w0@C96@
BF2D@Hj123@rPB-
1@i@pP11@l3250@n2@e2.89@d12@gB500NC@s0@a0@t0@Gl3250@w0@C76@
BF2D@Hj123@rPB-
1@i@pP12@l1718@n25@e0.68@d8@gB500NC@s20@a0@t0@Gl100@w90@l550@
w90@l250@w90@l550@w90@l250@w90@l100@w0@C87@
BF2D@Hj123@rPB-
1@i@pP13@l3250@n2@e1.28@d8@gB500NC@s0@a0@t0@Gl3250@w0@C93@
BF2D@Hj123@rPB-
1@i@pP14@l2123@n2@e3.35@d16@gB500NC@s160@a0@t0@Gl468@w90@l610@
w-180@l610@w90@l468@w0@C92
Figur 39: BVBS-filen
28
Det grå feltet i BVBS-koden, figur 41, er en del av overskriftsfeltet. Her beskrives, som nevnt
tidligere, jernets identifikasjon og karakteristikk. Det første som gjenkjennes fra figur 40 er
diameteren (ø16) til løftekroken, det er markert i svart farge. Neste beskrivelse er
bøyediameteren som brukes i vinkelendringene, her uthevet i gult (s160). Geometrifeltet er
markert i gult og beskriver jernets geometriegenskaper. Hele geometrifeltet kan forstås ved å
følge løftekrokens lengde- og vinkelendringer fra ende til ende. Det starter med en lengde
etterfulgt av en vinkel. Vinkelen defineres positivt mot klokka og bøyes med en diameter
beskrevet i overskriftsfeltet. I dette eksempelet starter det med en lengde på 468mm, som skal
bøyes i 90° med en bøyediameter på 160mm. Videre fortsetter det med en lengde på 610mm
før det igjen bøyes en vinkel på -180° med samme bøyediameter. Kroken fortsetter 610mm,
90° vinkelendring, og nye 468mm før den avsluttes med 0°vinkelendring.
På neste side er resten av bjelkens armering vist sammen med tilhørende BVBS- og
fargekodebeskrivelse.
Figur 40: Løftekrok
...@d16@gB500NC@s160@a0@t0
@Gl468@w90@l610@w-
180@l610@w90@l468@w0@...
Figur 41: Løftekrokens BVBS-kode
29
Figur 42: Bøyle
...@d8@gB500NC@s20@a0@t0@Gl100
@w90@l550@w90@l250@w90@l550@
w90@l250@w90@l100@w0@...
Figur 43: Bøylens BVBS-kode
Figur 46: Lengdearmering (ø8) ...@d8@gB500NC@s0@a0@t0@Gl3250@w0@...
Figur 45: Lengdearmering (ø12) ...@d12@gB500NC@s0@a0@t0@Gl3250@w0@...
Figur 44: Lengdearmering(ø25) ...@d25@gB500NC@s0@a0@t0@Gl3250@w0@...
30
7. Diskusjon
7.1. Gjennomføring av diskusjon
Gjennomføringsprosessen har vært avgjørende for utarbeidelsen av prinsippene og
bestillingsveien presentert i denne oppgaven. De fire modelleringsprinsippene, «intelligente»
regelbaserte komponenter, støpeetapper, templates og makroer, er valgt ut siden disse
gjenspeiler bruken av programinformasjon, tidsbesparelse og er relativt enkle å fremstille i en
rapport. I likhet med prinsippene, er BVBS en eksisterende og tilgjengelig ressurs for de som
ønsker å ta i bruk dette. Denne delen drøfter de to resultatdelene hver for seg, presentert
gjennom individuelle fordeler og utfordringer, samt en oppsummering av felles implikasjoner
for praksis. I denne diskusjonen er det lagt vekt på de menneskelige, teknologiske og
kvalitetsmessige aspektene tilknyttet de presenterte resultatene og gitte forskningsspørsmål.
7.2. Resultatdel 1: Modellering
Sammenlignet med tradisjonelle 2D-tegninger, vil en 3D-armeringsmodell gi en bedre visuell
fremstilling, enten gjennom en interaktiv modell eller et tegningsutkast. Dette hersker det stor
enighet om. Når det gjelder detaljeringen av armeringen og arbeidet i en modell, blir prosessen
belønnet som tidsbesparende og effektiv. En av utfordringene med dette, er å definere et skille
hvor det direkte modelleringsarbeidet smyger seg over til tilpasning og optimalisering av
modell. Hvis det indirekte arbeidet er monotont og i tillegg baserer seg på rutinemessig
utforming av f.eks. tegninger, vil brukeren spare mye tid på å la programmet arbeide for seg.
«Considering the large number of reinforcement submittals in projects, it is important that BIM
companies improve the automatic production of the complete placing and shop drawings, minimizing
the need for manual intervention.» (Aram, Eastman & Sacks, 2013, s.14)
Samlet vil prinsippene gi brukeren bedre kontroll og høyne kvaliteten til modellen. Arbeidet vil
foregå raskere samtidig som antall feil blir holdt til et minimum. Redusering av feil er et resultat
av nøye programmerte komponenter og at tegningsbeskrivelser genereres automatisk fra selve
informasjonen i modellen. I tillegg vil tildeling av informasjon og klassifisering av de enkelte
jernene, gir brukeren bedre kontroll og det vil være enklere å oppdage eventuelle feil. Et
eksempel kan være egenkomponerte armeringskroker som ser identiske ut, men basert på
informasjon i modellen blir de tilegnet forskjellige navn og posisjonsnummer.
31
Modelløren kan ha god nytte av de presenterte modelleringsprinsippene, forutsatt to viktige
faktorer er på plass: tid og innsats. Det er tydelig besparelser av tid ved fullt implementerte
funksjoner, men det vil også kreve et betydelig arbeid for en optimal løsning. Brukerterskelen
kan oppfattes som høy for de mest uerfarne, men vil være mer overkommelig hos de med daglig
tilknytning til modellering.
De fire prinsippene vil mest sannsynlig kollidere med allerede eksisterende rutiner og
utførelsesmetoder hos den enkelte og bedriften. Ved å være den første, er det naturens gang at
de du prøver å overbevise vil stille seg kritiske til «det nye» og hvordan det skal erstatte
innarbeidede rutiner. En løsning på dette kan være «pilotprosjekter» eller liknende, hvor det er
mulig å sammenligne arbeidsmetodene på prosjekter av samme størrelse. Innsamlede data og
brukeroppfatninger fra prosjektet kan synliggjøre besparelser og være avgjørende for
videreførelse av nyinnførte prinsipper.
Modellering Kortsikt Mellomlang Langsikt
Pådrivere for
endring
«Ildsjeler» Byggherrer Ekstern konkurranse
Konkurransefortrinn
Byggherrer Avsatte avdelinger Jobbkultur
Hvem og hva
muliggjør
Økt interesse for
digitale hjelpemidler
Pilotprosjekter Standarder
Pilotprosjekter Manualer
Utfordringer Synliggjøre gevinstene
til prinsippene
Implementering Optimalisering
Kostnader Optimalisering Bakoverkompabilitet
Kartlegging av behov Kunnskapsdeling
Manglende ferdigheter
Muligheter Økt kompetanseheving
blant de ansatte
Økonomiske besparelser Positivt omdømme –
yngre ønsker seg
jobb hos de som er i
vinden
Redundans Effektivisering av
prosjekteringsfasene
Samhandling
Tabell 4: Oversiktstabell - Modellering
32
7.3. Resultatdel 2: Klargjøring og bestilling
Leverandørene av armering står fremfor en utfordrende omstillingsprosess for å være med på
utviklingen der entreprenørene og rådgiverne sitter i førersetet. Bestillingen av armering skal
kunne automatiseres på lik linje med andre produksjonssystemer som baserer seg på
forutsigbare prosesser. Et av problemene mange leverandører står ovenfor, er å ta del i den
digitale utviklingen, samtidig som de skal imøtekomme eksisterende former for bestilling. Det
vil være alt fra muntlige overleverelser, notater på Post-it lapper og plankebiter, til halvdigitale
metoder gjennom tradisjonelle bøyelister. På toppen av dette finner vi de avanserte BIM-
modellene hvor all bestilling og samhandling mellom de to partene skal skje digitalt og sømløst.
Det er tydelig å se at det digitale fremtidsønske havner i skyggen av de konservative
arbeidsmetodene og holdningene som fremdeles dominerer bransjen.
BVSB-formatet vil kunne løse flere av utfordringene de tradisjonelle bestilling- og
arbeidsmetodene impliserer. Som prosesskartene under «Bestillingsprosessen» illustrerer, vil
formatet redusere antall ledd i bestillingsprosessen. Det er som regel én eller flere personer
knyttet til hvert av disse leddene og det er som regel personene som står for flesteparten av
feilene.
«Vi slipper å bruke uker med manuell arbeidskraft for å punche inn data. Dermed fjerner vi risikoen for
menneskelige feil, og sikrer at våre dyktige medarbeidere kan bruke tiden sin til langt mer verdiøkende
formål» (Jensen, 2017)
I prosjektarbeidet med BVBS er det kommet frem klare fordeler som får uavhengige
bekreftelser i artikkelen (Jensen, 2017), som presenterer samarbeidet og mulighetene mellom
EA- Smith og Asplan Viak. Artikkelen nevner fordeler som potensielle kostnadsbesparelser i
millionklassen for større prosjekter og mulighetene for direkte ordreoverførsel fra
modelleringsprogrammer til produksjonsparken. Alle disse gevinstene er oppnåelige for de som
er villig til å løsrive seg fra tidsaldrene og lite fremtidsbeviste løsninger.
I motsetning til modelleringsprinsippene vil implementering og optimalisering av BVBS-
formatet kreve en del mer tilpasning og fravikelse fra dagens innarbeidede prosedyrer. Formatet
er åpent og fritt tilgjengelig, men det er ikke regnet som en «åpen standard».
33
Den som er ansvarlig for å lage bestillingsfilene,vil ikke oppleve noen form for advarsler eller
hindringer ved å lage en ordre som inneholder jern med «umulig» geometri. Bestillingen kan
derfor nå så langt som bøyebenken før de første feilmeldingene blir gitt. Formatet har heller
ingen tilknytning til Standard Norge, men dette kan implementeres som et tillegg sammen med
regler for et varsling- og feilmeldingssystem hos rådgiver og leverandør.
BVBS vil gjøre overgangen fra tradisjonelle bestillingsgrunnlag til det digitale, mer
overkommelig. Flere intervjuobjekter i denne oppgaven uttrykker allikevel skepsis til å la
modellen stå for alt arbeidet og mener bestilleren av armering mister kontroll over prosessen.
Noe av dette skyldes den systematiske oversikten som bl.a. bøyelister gir for lengder, pos.nr,
omkrets, antall og a-b-c mål. De samme detaljene vil være like detaljert i en BVBS-fil, men
presentert forskjellig. Den som produserer filene eller tar imot bestillingen, blir ikke presentert
for noe visuell fremstilling av bestillingsfilene og ved behov må det utvikles et tillegg for dette.
Bestillingsfilen er med fordel tilegnet en støpeetappe og i moderne byggeprosjekter kan
innholdet verifiseres mot en IFC-modell.
For å effektivisere og inkludere alle fagdisipliner mot en heldigitalisering av bygg- og
anleggsbransjen er det viktig at flest mulig beveger seg i felles retning. Ett av verktøyene og
muliggjørerne for en slik utvikling, er etableringen av en samlet digital plattform med
felleskomponenter for alle disipliner (Byggenæringens Landsforening, 2017, s.8). Ett hinder
for dette, har lenge vært at mange programmeringsverktøy opererer med proprietære formater
og ulik kodebase (Haugsand, 2010, s.66). I den sammenheng kan BVBS-formatet oppleves som
en motstrider og hemme arbeidet med å lage en felles åpen standard for modelleringsutveksling.
Det er startet arbeider med å kartlegge og optimalisere informasjonsutvekslingen mellom
BVBS-filer og buildingSMART sin dataordbok (IFD), se vedegg B, C og E. En naturlig
oppfølging til dette arbeidet vil være en buildingSMART prosess (tidligere kalt IDM), som
sikrer og stiller krav til at riktig informasjon blir overført mellom de to partene og at
forventningene til hva som skal utveksles ikke kan misforstås (MVD). Dette muliggjør for
eksport direkte fra IFC-modellen til BVBS-formatet, noe som per dags dato er forbeholdt bl.a.
Tekla Structures og Revit. BVBS’s proprietære «tvangstrøye» blir da eliminert.
Det vil ved bestilling og endringer av BVBS-filene bli stilt spørsmål om hvem som er ansvarlig
for innholdet og hvem som skal redigere filene ved forandringer. Formannen er under dagens
kontraktbestemmelser ansvarlig for å planlegge armeringsarbeidet og bestille armering. Ved
eventuelle feilbestillinger som baserer seg på uteglemmelser og feiltolkninger av
34
tegninger/snitt, vil entreprenøren bli belastet de tidsmessige og økonomiske kostnadene. Om
disse feilene oppstår i fremtidige prosjekter og de i tillegg er et resultat av feilaktig informasjon
fra en BVBS-fil, må det kontraktsfestes hvem som skal belastes eventuelle kostnader. Det er
kartlagt to potensielle former for endringsarbeid:
1) Endringer knyttet til ren utførelse – entreprenøren/formannen gjør endringer i sin
gjennomføringsplan og justerer derfor rekkefølgen av BVBS-filer som ligger klare
til bestilling. Det krever ingen ny eksport av filer.
2) Endringer knyttet til konstruksjonsmessige detaljer – rådgiveren gjør endringer
basert på geometriske eller dimensjonerende avvik, oppdaget av enten egne ansatte
eller entreprenøren. Endringen krever ny eksport av BVBS-filen(e).
Med dette stilles det i tillegg krav til et velfungerende revisjonsbibliotek for å holde orden på
hvilke filer som er gjeldende og eventuelle endringer disse inneholder. Utdaterte filer må også
arkiveres på en god måte.
Bestillingsprosess Kortsikt Mellomlang Langsikt
Pådrivere for
endring
Byggevarehandelen,
industrien
Målbare resultater Standardisering
Hvem og hva
muliggjør
Pilotprosjekter Manualer Standarder
Utfordringer Implementering Proprietære formater Standardisering
Tilrettelegging Optimalisering Holdningsendring
Samhandling (rådgiver-
entreprenør-leverander)
Kontraktsbestemmelser
Ansvarsfordeling
Dobbeltsjekking
Muligheter Færre feilbestillinger Økonomiske
besparelser
«Frigjøring» av
personell
Færre mellomledd Effektivisering
Raskere revisjonsarbeid
Tabell 5: Oversiktstabell - Bestillingsprosess
35
8. Konklusjon
Det ligger store verdier i full utnyttelse av en BIM-modell. Mange fagdisipliner er nå
representert på et svært høyt detaljeringsnivå og denne informasjonen bør derfor kunne brukes
videre. Dette oppgavearbeidet viser hvordan deler av armeringsprosessen kan effektiviseres og
hvilke muligheter den tildelte informasjonen fra modellen gir. Resultatdelene og påfølgende
diskusjon er ment for å besvare på følgende problemstilling:
«Hvordan effektivisere informasjonsflyten i armeringsprosessen?»
Ett intuitivt oppfølgningssvar til dette vil være å tilgjengeliggjøre all informasjon til alle som
er involvert i byggeprosjektet. Dessverre kan dette virke mot sin hensikt og heller skape flere
utfordringer enn det løser. En av årsakene til dette er at modellen ofte blir opparbeidet som et
«sideprodukt» og er derfor ikke tilstrekkelig kvalitetssikret til å fungere som et
produksjonsgrunnlag. Ingen informanter i denne oppgaven uttrykker skepsis til å arbeide i eller
ut ifra en armeringsmodell, heller tvert imot. Det er i tillegg gitt bekreftelse på at det ligger få
begrensninger i teknologien og modelleringsverktøyene som brukes i dag. Flere poengterer
derimot også viktigheten av at prosedyrer og kontraktsbestemmelser må endres slik at BIM kan
utvikles mot sitt fulle potensiale.
Det vil ikke være et bestemt verktøy eller metode som gir et klart svar på den gitte
problemstillingen. «Intelligente» regelbaserte komponenter vil derimot være med på å bedre og
kvalitetssikre armeringsmodellen. Ved å implementere krav og anbefalte verdier fra Eurokoder
og nasjonale tillegg, vil betongkonstruksjonens pålitelighet, bestandighet og brukbarhet være
ivaretatt. Første steg mot å effektivisere informasjonsflyten i armeringsprosessen vil derfor
være å høyne og sikre kvaliteten på modellen.
Informasjonen som tilegnes gjennom modelleringen, vil i en ideell situasjon danne grunnlaget
for påfølgende prosesser. Oppgavens resultatdel viser eksempler på dette og det finnes
selvfølgelig flere. Mange enkeltstående oppgaver vil i flere tilfeller falle bort og det frigjøres
derfor tid til andre viktige gjøremål. Ved å utvikle samspillet av nye og eksisterende
avhengigheter, blir det tydeligere å se hvilke besparelser og gevinster det gir
armeringsprosessen som en helhet, fremfor de små uttellingene enkeltutvikling gir.
Hovedsteget mot å effektivisere informasjonsflyten i armeringsprosessen vil derfor være å ta i
bruk modellen og fokusere på nye prosesser som motiverer til egen og andres utvikling.
36
9. Videre arbeid
Gjennom intervjuene som ble gjennomført tidlig oppgavearbeidet, ble det diskutert mange ulike
temaer og fokusområder. Ettersom oppgavens omfang ble avgrenset og konkretisert, ble flere
av de dagsaktuelle problemstillingene lagt til side. Hovedtanken bak alle temaene er at de
sammen vil bidra med heldigitalisering av bransjen og fordrer hyppigere bruk av en digital
modell. Anbefalingene under appellerer til videre arbeid for både bransjen og studenter.
Det oppfordres til videre arbeid med:
Entrepriseformer og kontraktstyper
Level of Development (LOD), Modell modenhets indeks (MMI)
Kvalitetssikrings-arbeider med BIM og nyere teknologi (KS)
«Forvaltning, drift og vedlikehold-BIM» (FDV)
For å videreutvikle armeringsprosessen oppfordres det, med bakgrunn i denne og eldre
oppgaver, å jobbe videre med:
Case-studie, kartlegge tids- og økonomiske besparelser ved bruk av BVBS (evt.
IFC)
Kompatibilitet – «åpen standard» implementering
Utvikling av IDM-er og MVD-er for direkte bruk av IFC-formatet (åpenBIM)
Tegningsløs armering
37
Referanseliste
Agarwal, R., Chandrasekaran, S., Sridhar, M. (2016). Imagining construction’s digital future.
Mc Kinsey. Hentet fra http://www.mckinsey.com/industries/capital-projects-and-
infrastructure/our-insights/imagining-constructions-digital-future
American National Standards Institute (ANSI). (2012). Information Systems - Coded
Character Sets - 7-Bit American National Standard Code for Information Interchange
(7-Bit ASCII) (INCITS 4-1986[R2012]). National Projects (ANSI): INCITS Secretariat.
Aram, S., Eastman, C., Sacks, R. (2013). Automation in Construction. Requirements for BIM
platforms in the concrete reinforcement supply chain: VOL 35, 1-17. Hentet fra
http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S092658051300023X
Blumer, I., Rasmussen, J.Ø. (2016). BIM og beregning (Masteroppgave, Norges teknisk-
naturvitenskapelige universitet). Hentet fra
https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2406326/15042_FULLTEXT.pdf
?sequence=1&isAllowed=y
BuildingSMART. (2016, 28. januar). BuildingSMART prosess. Hentet 16. mai 2017 fra
https://buildingsmart.no/hva-er-apenbim/bs-prosess
Byggenæringens Landsforening. (2017). Digitalt Veikart: For en heldigitalisert,
konkurransedyktig og bærekraftig BAE-næring. Hentet fra
https://www.bnl.no/globalassets/dokumenter/brev/2017-02-19-digitalt-veikart-bae-
naeringen.pdf
Gunnarsen, T.V., Embaye, S.A., Kazemi, J., Nori, H. (2015). Bruk av BIM til
armeringsarbeider på byggeplass (Bacheloroppgave, Høgskolen i Oslo og Akershus).
Hentet fra
https://buildingsmart.no/sites/buildingsmart.no/files/bacheloroppgave_bruk_av_bim_til
_aremeringsarbeider_pa_byggeplass.pdf
Haugsand, M. (2010). Effektivt ingeniørarbeid med BIM (Masteroppgave, Norges teknisk-
naturvitenskapelige universitet). Hentet fra
https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/236652/407660_FULLTEXT01.p
df?sequence=1&isAllowed=y
International Organization for Standardization. (2016). Building information models --
Information delivery manual -- Part 1: Methodology and format (ISO 29481-1:2016).
Hentet fra https://www.iso.org/standard/60553.html
Jacobsen, D.I. (2015). Hvordan gjennomføre undersøkelser (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm
akademisk.
38
Jakhelln, B, B. (2017, 26. april). Vil snu opp-ned på byggebransjen med Digibygg.
Norconsult. Hentet 10.mai 2017 fra https://www.norconsult.no/nyheter/2017/vil-snu-
opp-ned-pa-byggebransjen-med-digibygg/
Jensen, H. (2017, 23. januar). Digitaliserer stålet – sparer millioner. NTI CADcenter. Hentet
23.februar 2017 fra http://blogg.nticad.no/caser/digitaliserer-stalet-sparer-millioner/
Marciel, A.R., Corrêa, F.R. (2016). Interoperability with IFC in the automated rebar
fabrication. Paper presesentert på 33rd International Symposium on Automation and
Robotics in Construction (ISARC 2016). Hentet fra
http://www.iaarc.org/publications/fulltext/ISARC2016-Paper165.pdf
Netland, H.A., Lund, O.B., Stenrød, K., Lindegaard, H.J. (2014). Digitale bøyelister – fra
analog til BIM (Bacheloroppgave, Høgskolen i Oslo og Akershus). Hentet fra
https://fagarkivet.hioa.no/nb/digitale-boyelister-fra-analog-til-bim
Smoge, K, Y. (2015). BIM og dokumentasjon: Bruk av BIM som en samlende plattform for
dokumentasjon av produkt og material (Masteroppgave, Norges teknisk-
naturvitenskapelige universitet). Hentet fra
https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2349893
Solibri. (udatert). Solibri Model Checker. Hentet 26. mars fra
http://www.solibri.com/products/solibri-model-checker/
Standard Norge. (2003). Byggetegninger - Forenklet tegnemåte for armering i betong (NS-EN
ISO 3766:2003). Hentet fra Standard Online.
Standard Norge. (2004). Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner - Del 1-1:
Allmenne regler og regler for bygninger (NS-EN 1992-1-1:2004+NA:2008). Hentet fra
Standard Online.
Tekla. (2013, 10. september). BVBS. Hentet 7. mars fra
https://teklastructures.support.tekla.com/191/en/int_bvbs_overview
Tekla. (2014, 4. mars). Macros. Hentet 15. mars 2017 fra
https://teklastructures.support.tekla.com/200/en/sys_macros
Tekla. (2015, 28. august). What is a custom component. Hentet 15. mars 2017 fra
https://teklastructures.support.tekla.com/211/en/det_cc_what_is_cc
Tekla. (2017a, 06. mars). Templates. Hentet 15. mars 2017 fra
https://teklastructures.support.tekla.com/2017/en/rep_templates
Tekla. (2017b, 06. mars). Change the color and transparency of pour objects. Hentet 30. mars
fra
https://teklastructures.support.tekla.com/2017/en/mod_changing_color_of_pour_objects
39
World Economic Forum. (2016). Shaping the Future of Construction. A Breakthrough in
Mindset and Technology. Hentet fra
http://www3.weforum.org/docs/WEF_Shaping_the_Future_of_Construction_full_report
__.pdf
World Economic Forum. (2017). Shaping the Future of Construction. Inspiring innovators
redefine the industry. Hentet fra
http://www3.weforum.org/docs/WEF_Shaping_the_Future_of_Construction_Inspiring_
Innovators_redefine_the_industry_2017.pdf
40
Vedlegg
Vedlegg A - Intervjuguide A
Vedlegg B - Mapping mot IFC dataskjema B
Vedlegg C - Supplement til Tabell 2 C
Vedlegg D - IFC-dataskjema D
Vedlegg E - BVBS krav for IFC 4 E
Tabell 6: Vedleggsliste
A
Vedlegg A - Intervjuguide
Fase 1: Rammesetting 1. Løst prat (5 min)
Uformell prat 2. Informasjon (5-10 min)
Forteller litt om bakgrunn og formål for oppgaven. Si hva temaet er.
Forklar hva intervjuet skal brukes til og
forklar taushetsplikt og anonymitet
Spør om noe er uklart og om respondenten
har noen spørsmål
Fase 2: Erfaringer 3. Overgangsspørsmål: (15 min)
Hva slags erfaringer har du med temaet?
Sjekkliste eller oppfølgingsspørsmål
Fase 3: Fokusering 4. Nøkkelspørsmål: (25-45 min)
3-5 nøkkelspørsmål
Sjekkliste eller oppfølgingsspørmål
Fase 4: Tilbakeblikk 5. Oppsummering (ca. 15 min)
Oppsummere funn
Har jeg forstått deg riktig?
Er det noe du vil legge til?
Tabell 7: Mal for intervjuguide, individuelt intervju
(Hentet fra
https://www.tolkeportalen.no/Documents/Laaringsressurser/Veileder_brukerundersokelser_nett.pdf , s. 90)
B
Vedlegg B – Mapping mot IFC-dataskjema
(Marciel & Corrêa, 2016, s. 4) Figur 47: Mapping mot IFC-dataskjema
C
Vedlegg C – Supplement til Tabell 2
Tabell 7 viser at det vil være mulig å mappe informasjonen som inngår i BVBS mot Set og attributter i
IFC-dataskjemaet.
Tabell 8: Supplement til Tabell 2 (Marciel & Corrêa, 2016, s. 8)
D
Vedlegg D – IFC-dataskjema
I Tabell 8 vises detaljeringsgraden i IFC-dataskjema og hvilke attributter som inngår i 7.8.3.7
IfcReinforcingBarType. PSet-et inneholder mange av samme egenskapene spesifisert i Tabell 2.
PredefinedType Subtype of reinforcing bar.
NominalDiameter The nominal diameter defining the cross-section size of the
reinforcing bar.
CrossSectionArea The effective cross-section area of the reinforcing bar.
BarLength The total length of the reinforcing bar. The total length of bended
bars are calculated according to local standards with corrections
for the bends.
BarSurface Indicator for whether the bar surface is plain or textured.
BendingShapeCode Shape code per a standard like ACI 315, ISO 3766, or a similar
standard. It is presumed that a single standard for defining the bar
bending is used throughout the project and that this standard is
referenced from the IfcProject object through
the IfcDocumentReference mechanism.
BendingParameters Bending shape parameters. Their meaning is defined by the
bending shape code and the respective standard.
Tabell 9: Attribute Definitions
IFC-dataskjemaene er omfattende og en komplett IDM og MVD vil benytte flere PSet. Dette
kan medføre at det er noe mer krevende å spesifisere all informasjonen som vil inngå i en data
eksport/import, enn hva som vil være tilfelle med et spesifisert format som BVBS. Arbeidet
krever også god innsikt i IFC dataskjemaet. Dette kan være et tema for en IT relatert bachelor-
eller masteroppgaver innen interoperabilitet.
Hentet fra http://www.buildingsmart-
tech.org/ifc/IFC4/final/html/schema/ifcstructuralelementsdomain/lexical/ifcreinforcingbartype.htm
E
Vedlegg E – BVBS krav for IFC 4
Figur 48: BVBS krav for IFC 4 (Marciel & Corrêa, 2016, s. 7)
top related