Nye velgere Ved stortingsvalget til høsten kan 116 000 unge stemme for første gang, side 3 Vil jobbe mer 88 000 personer var undersysselsatt t 1. kvartal i ar, side 4 74 ble drept I årets 3 første måneder ble 74 mennesker drept i trafikken, side Bedre enn EF Blyfri bensin utgjør en støne andel av bensinsalget i Norge enn i EF-landene samlet, side 6 Tapte dagsverk 365 319 dagsverk gikk tapt i arbeidskonflikter i fjor, side
36
Embed
vlr l jbb r 7 bl drpt - SSB · vlr Vd trtnvlt tl høtn n 6 000 n t fr ført n, d l jbb r 88 000 prnr vr ndrltt t . vrtl r, d 4 7 bl drpt rt ført ndr bl 4 nnr drpt trfn, d
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
Transcript
Nye velgereVed stortingsvalget til høsten kan 116 000 unge stemme for første gang, side 3
Vil jobbe mer88 000 personer var undersysselsatt t 1. kvartal i ar, side 4
74 ble dreptI årets 3 første måneder ble 74 mennesker drept i trafikken, side
Bedre enn EFBlyfri bensin utgjør en støne andel av bensinsalget i Norge enn i EF-landene samlet, side 6
Tapte dagsverk365 319 dagsverk gikk tapt i arbeidskonflikter i fjor, side
Ny statistikk i neste nummer:• Anmeldte brudd på forurensningsloven, 1992
• Befolkningsstatistikk. Folkemengden etterkjønn og alder, 1. januar 1993
• Byggevirksomheten, mars 1993
• Hotellstatistikk, mars 1993
• Medlemmer i arbeidstaker- og arbeidsgiver-sammenslutninger, 1992
• Sjøulykker, 1992
• Varehandels statistikk, 1991
• Utenrikshandelen med varer, mars 1993
• Utenriksregnskap, januar-februar 1993
Ny publikasjon:Kriminalstatistikk 1991Publikasjonen gir statistiske opplysninger om anmeldte lovbrudd, etterforskedeforbrytelser, strafferettslige reaksjoner og fengslinger i 1991 (Norges offisielle sta-tistikk C;73, 168 sider, kr 85, ISBN 82-537-3830-7)
Statistikkformål og -kravEn godt utbygd offisiell statistikk erett av hjelpemidlene i overvåkingenav samfunnsutvildingen. Statistikkenskal bidra til å avdekke sammenhen-ger og utviklingstendenser, og gigrunnlag for planlegging og beslut-ninger både innen offentlig og privatvirksomhet. Allmenn tilgjengelig sta-tistikk over viktige samfunnsforholder nødvendig for å gjøre seg opp enmening om hvordan demokratietfungerer.
Statistikkloven slår fast at Statistisksentralbyrå er det sentrale organ forutarbeiding og spredning av offisiellstatistikk. Store krav settes derfor tilSSB når det bl.a. gjelder å skaffe sta-tistisk informasjon som er relevant,pålitelig, aktuell, tilgjengelig i en tjen-lig form og samordnet.
Relevanskravet innebærer at SSBmå holde seg orientert om brukemesbehov, og så godt som mulig fordeleressursene i samsvar med brukemes
ønsker. Rådgivende utvalg på en rek-ke statistikkområder med represen-tanter for forskning, næringsliv, myn-digheter etc. hjelper SSB i dette arbei-det.
Påliteligheten går både på kvalitetog saklig nøytralitet. I praksis betyrdette at statistikken må bli akseptertav brukerne.
Kravet om aktualitet tilsier at sta-tistikken må foreligge til riktig tid ogmed en hyppighet som er tilpassetbrukernes behov. Det er et mål å inn-fri kravet om aktualitet samtidig medat statistikkens kvalitet holdes på ethøyt nivå.
Tilgjengeligheten har å gjøre bådemed bearbeidingsgraden og de ulikemediene for distribusjon av produk-tene. Trykte publikasjoner vil fortsattvære den viktigste distribusjonskana-len. Elektronisk formidling vil imid-lertid vinne terreng.
Samordningskravet innebærer et
statistikkprodukt med indre sam-menheng og som så langt råd er sik-rer sammenliknbarheten fra områdetil område, fra et tidsrom (tidspunkt)til et annet og mot statistikk i andreland.
Disse kravene er noen av dem SSBi stigende grad blir stilt overfor, ogsom en må tilfredsstille bedre enn idag. SSB er, og må være, opptatt avå tilpasse statistikkproduksjonen ogformidlingen til et samfunn i forand-ring. Ingen statistikk må få stempel avhovedsakelig å kaste lys over gårsda-gens problemer. Det betyr at noenstatistikkområder kan bli lagt ned el-ler redusert for å gi plass fornye. Sam-tidig skal SSB fore en bevisst politikkfor ikke å belaste oppgavegiverne formye.
Ukens leder2 Ukens statistikk nr. 17/93
Stortingsvalget, 1993. Personer med stemmerett:
116 000 forstegangsvelgereVed stortingsvalget til hosten vil 3 258 700 personer ha stemmerett. Om lag 116 000 vil væ-re forstegangsvelgere. Oslo har flest stemmeberettigede, mens Akershus og Hordalandhar flest forstegangsvelgere.Det vil være rundt 68 000 flere velgeretil høsten enn det var ved stortings-valget i 1989. Derimot vil det værefærre stemmeberettigede enn vedkommune- og fylkestingsvalget i1991. Årsaken er at utenlandske stats-borgere har stemmerett ved lokalvalgetter tre års botid i Norge, men de kan
ikke stemme ved stortingsvalg. Omlag 81 000 utenlandske statsborgerehar ikke stemmerett ved det kom-mende stortingsvalget.
Av de nye velgerne til høsten harrundt 116 000 18-19-åringer stemme-rett for første gang. 241 000 velgere er18-21-åringer som kan stemme ved
Stortingsvalget 1993. Beregnede tall for personer med stemmerett. Beregnet imars 1993. Fylke
NorskePersoner stats- Nye stemmeberettigede ved Personermed borgere i Stortings- Kommunestyre- 67 år ogstemme- utlandet valget og fylkestings- over medrett med stem- 1989. valget 1991. stemme-
merett 18-21 år 18-19 år rett
Hele landet 3 258 700 38 700 241 100 115 700 631 100
stortingsvalg for første gang. Ande-len unge velgere er noe lavere enn vedde foregående valgene på 1980-90-tallet.
Mange eldreEn stor andel er eldre velgere, 631 000vil være over 66 år. Det er rundt17 000 flere eldre velgere enn ved for-rige stortingsvalg. Gruppen over 66hr vil til høsten utgjøre 19,4 prosentav den totale velgermassen. Om lag39 000 norske statsborgere som er bo-satt i utlandet har stemmerett vedhøstens valg.
Oslo har flest stemmeberettigedetotalt med 357 800, mens Akershusog Hordaland har flest førstegangs-velgere med hhv. 24 000 og 24500.
Ved beregningene er det tatt hen-syn til utvandring, dødsfall o. a. somskjer fram til valgdagen.
statistikk NliKilde: Stortingsvalget 1993. Personermed stemmerett. Utgis: Hvert valgår iUkens statistikk. Mer informasjon: NellyKlatstolen, tlf. 62 88 52 98.
Detaljert valgstatistikkStatistisk sentralbyrå har nylig gitt utto publikasjoner med detaljerte resul-tater fra kommune- og fylkestingsval-get i 1991 i serien Norges offisielle sta-tistikk (NOS): Kommunestyrevalget1991 og Fylkestingsvalget 1991. Stati-stikken omfatter blant annet valgre-sultater fra alle kommuner, fordelingav stemmer og representanter etterparti. For de valgte representanter tilfylkestingene er det gitt opplysningerom deres fordeling etter kjønn, alderog yrkesgruppe.
UKENS STATISTIKK presenterer hver uke aktuell statistikk og andre nyheter fra Statistisk sentralbyrå.
Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Anne-Sissel Skånvik (red.), Tom L. Andersen (konjunkturtall og ok. indikatorer).Redigering: Kirsten Aanerud, Elna Fossen, Elin Berntzen.Grafikk og tabeller: Else Efjestad, Elisabeth Godnes, Iris Stenseng, Audhild Overby.Design: Bates Strategisk Design. Trykk: LOBO Grafisk as.Priser: Pr. år: kr 590,-. Enkeltnr.: kr 35,-.Salg/abonnement: Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, Postboks 8131 Dep., 0033 OSLO.Telefon: 22 86 49 64. Telefax: 22 86 49 76.
Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk/Statistisk sentralbyrå.
Ukens statistikk nr. 17/93
3
Arbeidsløse og undersysselsatte. 2. kvartal 1988 til 1. kvartal 1993. 1 000
A —J I s a I -4 I nnnMI IJILIN'‘Idl LU1 IUUf SOKUISUF I, I. KV. I
88 000 undersysselsalt eI første kvartal i år var det 88 000 undersysselsatte i Norge. Denne gruppa ønsket en øk-ning i arbeidstida som tilsvarer 35 000 heltidsstillinger. Undersysselsettingen har okt i taktmed arbeidsløsheten de siste årene. Siden 1988 er antallet fordoblet, viser Statistisk sen-tralbyrås arbeidskraftundersokelser (AKU). Ønsket arbeidstid fra arbeidsløse og under-sysselsatte utgjorde i første kvartal til sammen 156 000 heltidsstillinger.
For at en person skal bli definert somarbeidsløs i statistikken, kreves detblant annet at vedkommende ikkehar hatt noe arbeid i løpet av under-søkelsesuka. De som arbeider barenoen få timer i uka, men ønsker enheltidsjobb, vil ikke bli regnet somarbeidsløse. Denne typen av ledighetkalles undersysselsetting, og er en si-de ved ledighetsproblemet som til nåhar fått liten oppmerksomhet. Under-sysselsetting er, i likhet med arbeids-løshet, delvis et konjunkturfenomen.Den øker ved redusert etterspørseletter arbeidskraft.
Flest kvinnerTre av fire undersysselsatte er kvin-ner. Det har sammenheng med atdeltidsarbeid er mye mer vanlig blantkvinner enn menn. Hvis mannlige ogkvinnelige deltidsarbeidere gruppe-res for seg, var prosentandelen under-sysselsatte faktisk høyere blant mennenn blant kvinner. 22 prosent av dedeltidsarbeidende mennene ønsketmer arbeid, mot 15 prosent av de del-tidsarbeidende kvinnene.
De fleste undersysselsatte arbeiderinnenfor offentlig, sosial og privat tje-nesteyting. Det er også mange i vare-handel og hotell- og restaurantvirk-somhet. 11 000 av de undersysselsat-te i forste kvartal hadde sykepleie el-ler annet pleiearbeid som yrke. 14 000drev med salgsarbeid og 10 000 varrengjøringspersonale.
Graden av undersysselsettingUndersysselsetting kan betraktes somen fonn for delvis arbeidsløshet. Mensiden de undersysselsatte tross alt eri arbeid, kan de ikke sidestilles medde helt arbeidsløse. I AKU blir de un-dersysselsatte spurt om ønsket ar-beidstid. Ved å sammenholde dettemed hver persons avtalte arbeidstid,får man vite hvor mange ekstra timeren undersysselsatt ønsker 5 arbeide.ønsket økning i arbeidstiden tilsvar-te i første kvartal 35 000 heltidsstillin-ger (a 37,5 timers uke).
I AKU spørres også de arbeidslø-se om deres arbeidstidsonsker. I 1.kvartal 1993 var det 135 000 arbeids-løse. Disse ønsket en arbeidstid somtilsvarte 121 000 heltidsstillinger. Vedå summere arbeidstidsønskene for dearbeidsløse og undersysselsatte, fårman et mål på det urealiserte arbeids-tilbudet fra disse to gruppene. Sam-let tilsvarte ønsket arbeidstid fra ar-beidsløse og undersysselsatte 156 000heltidsstillinger i 1. kvartal 1993.
To offisielle målArbeidsdirektoratet og Statistisk sen-tralbyrå utgir to ulike statistikker for
UndersysselsettingFor å bli klassifisert som undersyssel-satt i arbeidskraftundersøkelsene, måfire betingelser være oppfylt:
1. Man må arbeide deltid2. Man må ønske lengre arbeidstid3. Man må ha forsøkt å få lengre ar-
beidstid4. Man må kunne starte med okt ar-
beidstid innen en måned
helt arbeidsløse. Dette gjøres også fordelvis arbeidsløse. Nivået på under-sysselsatte i AKU er høyere enn Ar-beidsdirektoratets "registrerte ar-beidssøkere som er delvis sysselsat-te", vesentlig fordi AKU også fangeropp dem som ikke melder seg ved ar-beidsformidlingen. Også tallet påAKUs "arbeidssøkere uten arbeids-inntekt" ligger normalt høyere ennArbeidsdirektoratets registrerte ledi-ge. AKUs tall inkluderer arbeidssøke-re som ikke registrerer seg ved ar-beidsformidlingen, og en del av demsom går på arbeidsmarkedstiltak.
Tallene fra AKU er beregnet pågrunnlag av opplysninger fra et ut-valg av befolkningen (24 000 i kvar-talet). Tallene kan derfor ha avvik fradet faktiske nivå. En må være særligvarsom med å tolke endringer mel-lom to kvartal isolert, uten samtidigå se på den langsiktige utviklingen.
Kilde: Arbeidskraftundersøkelsene. Ut-gis: Kvartalsvis i Ukens statistikk. Detal-jerte tall i Grunntabeller fra arbeidskraft-undersøkelsene. Mer informasjon: ToneHobæk, tlf. 22 86 49 78. Vedleggstabellside: 2.
4 Ukens statistikk nr. 17/93
Personer drept eller skadd, etter alder. Januar-mars 1990-1993
mr-W)
-6 år 7-14 år
• 1990 El 1991
15 24 år
II 1992
25-64 år
1993
65- år
35
30
25
20
15
10
Ny statistikk Ny statistikkKilde: Veitrafikkulykker med personska-de. Utgis: Hver måned i Ukens statistikkog årlig i Norges offisielle statistikk(NOS) Veitrafikkulykker. Mer informa-sjon: Aud-Marit Beck, tlf. 62 88 54 20.Vedleggstabeller side: 17-19.
Under 7,9 år17%)
6 år og over(54,1 %)
8-11,9 år(8,1 %)
12-15,9(36,1 %)
I —IIVUllidlIKKUlyKker [lieu persurisKaue, mars
Færre unge drept i årI forste kvartal i år ble 74personer drept j trafikken.Det var omtrent sammeantall som i samme tidsromde siste tre årene. Det varlangt færre unge som bledrept i årets tre forste måne-der sammenlignet med j fjor.
Foreløpige tall for 1. kvartal 1993 vi-ser at 74 personer ble drept i politirap-porterte veitrafikkulykker. 70 prosentav disse var bilførere og bilpassasje-rer. Dette er en økning på 3 prosentfra samme periode i fjor. Syklister ogfotgjengere derimot hadde en ned-gang pa 11 prosent.
Tallet pa drepte personer i alders-gruppen 15 til 24 ar ble halvert i for-hold til 1. kvartal 1992, mens antalldrepte i alderen 25 As og over øktemed nesten 27 prosent.
De foreløpige tallene viser at 2 464personer ble skadd 11. kvartal 1993.Tilsvarende foreløpige tall for 1. kvar-tal 1992 var 2 196 skadde, mens det
endelige tallet økte til 2 418.Foreløpige tall for mars 1993 viser
at 24 personer ble drept og 677 skadd.Tilsvarende foreløpige tall for mars1992 viste 19 drepte og 646 skadde.De endelige tallene for mars i fjor ble20 drepte og 735 skadde personer.
Biler vraket mot pant, 1992:
Flere av de eldste bilene vrakes1 1992 ble det vraket 56 896 biler motpant ved de 144 godkjente oppsam-lingsplassene i landet. Av de nesten
11■■■■■■••Andelen personbiler vraket motpant, i grupper for bilenes alder vedvraking. Prosent. 1992
54 000 personbilene som ble vraket,var hele 54 prosent over 16 ar gamle.I 1990 var den tilsvarende andelengamle biler 40 prosent.
Det ble vraket flest Ford personbi-ler og flest Toyota varebiler i fjor. Per-sonbilenes gjennomsnittlige alder vedvraking var 16 år, for varebilene 14 år.Gjennomsnittsalderen ved vrakingvar høyest for Mercedes Benz med 20år. Av varebilene hadde Volvo høy-est gjennomsnittsalder med 17 ar. Detble i fjor vraket færre nyere biler i for-hold til året før. Nedgangen var 11prosent for de nyeste bilene (under 4al. gamle). Derimot økte andelen vra-
kede biler over 16 al- med 24 prosent.Vrakede personbiler utgjorde 3,3
prosent av alle personbilene pr. 31.desember 1992, mot 3,2 prosent åretfør.
Ny statistikk Ny statistikkKilde: Biler vraket mot pant. Statistikkener basert på Kjøretøyregisteret i Vegdi-rektoratet og vrakpantdata fra Toll- ogavgiftsdirektoratet. Utgis: Årlig i Ukensstatistikk. Regionale tall vil bli publisert iserien Regionalstatistikk. Mer informa-sjon: Asbjørn Wethal, tlf. 62 88 54 15 ellerBente Andresen, tlf. 62 88 54 14. Ved-leggstabeller side: 16.
Panteordningen for biler vraket mot pant ble innført 1. mai 1978, og omfatter person-og varebiler som var registrert 1. januar 1977 eller som har blitt registrert seinere. Deter ikke gitt tall for merker som ikke lenger importeres til landet. Ved vurdering avmaterialet bør det tas hensyn til fabrikkmerkenes markedsandel over tid.
Ukens statistikk nr. 17/93
5
Andel blyfri bensin. 1986 -1992 og 1. kvartal 1993. Prosent. Norge
Ny statistikk Wy statistikkKilde: Salg av petroleumsprodukter. Utgis:Hver måned i Ukens statistikk, også til-gjengelig i Statistisk månedshefte og SSB-DATA. Mer informasjon: Toril Staveli, tlf.22 86 47 45. Vedleggstabeller side: 15.
mellom 10 og 20 prosent i Hellas, Ita-lia og Portugal og på rundt 30 prosenti Frankrike, Belgia og Irland.
Okt salg til skipI 1. kvartal 1993 ble det her i landetsolgt 1 880 mill. liter petroleumspro-dukter, en økning på 1,7 prosent i for-hold til samme periode i fjor. Salgettil skip i utenriks sjøfart gikk opp med10,5 prosent, mens salget til innen-landsk forbruk steg med 1,1 prosent.Økningen var størst i salget av auto-diesel med 11,4 prosent.
Ifølge foreløpige oppgaver ble detsolgt 690 mill , liter petroleumspro-dukter i mars 1993. Det er 5,1 prosentmer enn samme måned i $3r. Det var23 utkjøringsdager i mars i år, mot 22i fjor.
Tallene som oppgis viser ikke for-bruket, men salget. For å kommefrem til forbruket må en korrigere forlagerendringer ho:s brukerne. Stati-stikken er et samarbeid mellomNorsk Petroleumsinstitutt og SSB.
— I — •\ff _Ddi y dv putruieurrisprouumer, mars
Mest blyfritt på ØstlandetBilistene i Oslo og Akershus er flinkest til å kjøpe blyfri bensin. Finnmark og Sogn ogFjordane har lavest blyfriandel av det totale salget. I gjennomsnitt utgjør nå blyfri bensin60 prosent av alt bensinsalg i Norge. Det er høyere enn gjennomsnittet for EF-landene,men langt lavere enn Danmark og Tyskland.Bensinsalget i perioden januar-marsi år (Ate med 1,2 prosent i forhold til1. kvartal i fjor. Salget i år var omtrentlike stort som i 1. kvartal 1991. Dettotale bensinsalget økte mest i Roga-land med 6,0 prosent, mens det var 1987nedgang i enkelte andre fylker. Ned-gangen var størst i Oslo med 2,3 pro- 1988sent.
For blyfri bensin var økningen he-le 17,4 prosent, og blyfriandelen steg 1990til 60,2 prosent. I 1. kvartal i fjor ut-gjorde blyfri bensin 51,9 prosent av 1991totalsalget. Oslo og Akershus haddestørst andel blyfri bensin i årets tre 1992
første måneder, med henholdsvis 1. kv.64,9 og 64,3 prosent. Finnmark og 1993Sogn og Fjordane hadde lavest andel 0 10med 49,9 og 55,2 prosent.
Økningen i salget av blyfri bensini Norge har nå avtatt noe. Stigningenvar 10,8 prosentpoeng fra 1990 til1991, 8,7 prosentpoeng fra 1991 til1992 og 8,3 prosentpoeng fra 1. kvar-tal 1992 til 1. kvartal 1993.
Bedre enn EFAndelen blyfri bensin solgt i Norgevar i 1992 høyere enn gjennomsnittetfor EF-landene, men lavere enn iTyskland, Danmark, Nederland og
Andel blyfri bensin. 1992. Prosent. Norge og EF
NorgeEF totalt
TysklandDanmark
NederlandLuxembourgStorbritannia
FrankrikeBelgiaIrland
HellasItalia
PortugalSpania
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100Prosent
1986
1989
20
30
40
50
60
70
80
90
100Prosent
Luxembourg. Det viser Statistisk sen-tralbyrås statistikk sammenlignetmed opplysninger fra EFs statistiskekontor, Eurostat.
I 1992 utgjorde blyfri bensin 55,4prosent av totalsalget i Norge, mensgjennomsnittet i EF var 46,7 prosent.Tyskland hadde størst blyfriandelmed 84,1 prosent, mens Spania had-de lavest med 6,1 prosent. Andelen
6 Ukens statistikk nr. 17/93
PIN‘1''Ism. wow Nowl
Statistisksentralbyrå
Ukens statistikk nr. 17 1993Vedleggstabeller 29. april 1993
InnholdEmne Nr. Side
Arbeidskraftundersøkelsen, 1. kv. 199332 1. Arbeidssokere og undersysselsatte, etter kjønn og ønsket arbeidstid - avtalt arbeidstid pr. uke. Tilbud
Lønnsstatistikk for arbeidere i oljeutv., bergverksdrift og industri, 3. kv. 199233 1. Gjennomsnittlig timefortjeneste i bergverksdrift og industri for voksne menn og kvinner i nærings-
hovedgrupper. 3. kvartal 1992 S 3
Industristatistikk, 199142 1. Hovedtall for alle bedrifter i bergverksdrift og industri. 1981 - 1991 542 2. Hovedtall for alle bedrifter i bergverksdrift og industri. Fylke. 1991 542 3. Hovedtall for alle bedrifter, etter næringshovedgruppe. 1990 - 1991 642 4. Hovedtall for store bedrifter, etter næringsundergruppe. 1991 8
Detaljomsetningsindeks, februar 199345 1. Detaljomsetningsindeks. 1990=100. Jan. 1992-febr. 1993 1345 2. Detaljomsetningsindeks. Endring hittil i år/siste tre måneder. 1990.100. Jan. 1992-febr. 1993 1345 3. Detaljomsetningsindeks. 1990.100. 1990-febr. 1993 14
Salg av petroleumsprodukter, mars 199345 1. Salg av petroleumsprodukter. Mill. liter. Foreløpige tall. April 1991-mars 1993 1545 2. Totalt salg av petroleumsprodukter, etter kjøpergruppe. Mill. liter. Foreløpige tall. April 1991-mars
1993 1545 3. Innenlandsk salg av utvalgte petroleumsprodukter, etter fylke. Mill. liter. Foreløpige tall. April 1992-
mars 1993 15
Biler vraket mot pant, 199246 1. Personbiler vraket mot pant, etter fabrikkmerke. 1 990-1 992 1646 2. Varebiler vraket mot pant, etter fabrikkmerke. 1990-1992 16
Veitrafikkulykker med personskade, mars 199346 1. Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd, etter måned. 1990-mars 1993 1746 2. Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd, fylke. Jan. 1992-mars 1993 1746 3. Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd, etter trafikantgruppe. Fylke. Mars 1993 1846 4. Personer drept eller skadd, etter alder og trafikantgruppe. Jan. 1992-mars 1993 1846 5. Veitrafikkulykker og personer drept eller skadd. Politidistrikt. Jan. 1992-mars 1993 19
Utenriksregnskap, januar 199350 1. Utenriksregnskap for januar 1993. Mill. kr. Jan. 1992 og jan. 1993 2050 2. Spesifikasjoner i driftsregnskapet overfor utlandet. Mill. kr. 1985-jan. 1993 2250 3. Spesifikasjoner i kapitalregnskapaet overfor utlandet. Mill. kr. 1985-jan. 1993 24
Arbeidskraftundersokelsen, 1. kv. 1993
Tabell 1. Arbeldssokere og undersysselsatte, etter kjønn og ønsket arbeidstid • avtalt arbeidstidpr. uke. Tilbud av ukeverk (A 37,5 timer). 1 000
Ønsket arbeidstid pr. ukeKjønnHovedsakelig virksomhet
Ars-gjennomsnitt 1991 1992 1993
1991 1992 4.kv. 1.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. 1.kv.
115 13516 1415 1783 103
33 34101 121
I ALTArbeidssØkere 116 126 1121-19 timer pr. uke 14 15 15
20-36 timer pr. uke 15 17 1437 timer og over 87 95 83Gjennomsnittlig Ønsketarbeidstid (timer pr. uke) 33 34 33Onsket ukeverk 103 113 100
132 126 13115 14 1415 16 20
101 96 98
34 34 34119 114 117
Undersysselsatte 73 82 77 77 81 85 86 881-19 timer pr. uke 6 7 s 9 6 s 7 8
20-36 timer pr. uke 22 27 23 25 26 28 28 2737 timer og over 44 49 49 44 49 52 51 53Gjennomsnittlig Ønsketarbeidstid (timer pr. uke) 33 33 34 32 33 34 33 33ønsket ukeverk minus avtaltukeverk 29 33 31 30 33 34 34 35
Tilbud av ukeverk 133 145 131 149 147 151 135 156
MENNArbeidssøkere 68 76 66 84 76 74 71 861-19 timer pr. uke 4 5 4 6 4 4 7 s
20-36 timer pr. uke 3 4 2 4 s 4 3 537 timer og over 61 67 60 74 67 66 61 75Gjennomsnittlig Ønsketarbeidstid (timer pr. uke) 36 36 36 36 36 36 35 36Ønsket ukeverk 65 73 64 80 73 71 67 82
81)011 1. Hovedtall for silo bedrifter I bergverksdrift' og industri. 1981 - 1991
Bedrif-ter
Syssel-satte
Lønns-kost-nader
Brutto-produk-sjons-verdi
Bearbeidingsverdi
Markeds- Faktor-priser priser
Brutto-inves-tering
19811982198319841985198619871988198919901991
2)
1313131313131313
990414117261451569865539
370360337333336339338318296289283
993442374746249869223298028327152
3840424550556162616366
375706278829586938722632301555023
181189198223252265287302318327329
233263332173541667160262700293672
Mill.
4952576569758389898991
kr
417557416030882257840144920435277
5255606872788590908990
971893739213388235426254901620679
10878
11161917121312
853888767958535035137407479670731
121111
338905511
1) Utvinning av råolje og naturgass (næringsområde 22) er holdt utenom.2) Endret behandling av små bedrifter fra og med 1989 har fort til at om lag 1 000 bedrifter er tatt ut
av statistikken og at sysselsettingen er redusert med vel 3 000.
Tabell 2. Hovedtall for alle bedrifter I bergverksdrift' og industri. Fylke2. 1991
Fylke Bedrif-ter
Syssel-satte
Lønns-kost-nader
Brutto-
sons-verdi
produk- Bearbeidingsverdi
Markeds- Faktor-priser priser
Brutto-inves-tering
Mill. kr
HELE LANDET 11 511 283 152 66 023 329 672 91 277 90 679 12 731
Utvinning av råolje og naturgass (næringsområde 22) er holdt utenom.En kunstig bedrift (samleenhet for produksjon av oljerigger) uten geografisk tilhørighet, er utelatt frafylkestallene.
Industristatistikk, 1991
Tabell 3. Hovedtall for alle bedrifter, etter næringshovedgruppe. 1990 • 1991
1) Bedrifter med minst 5 sysselsatte.2) Utvinning av råolje og naturgass (næringsområde 22) er holdt utenom.
8
Industristatistikk, 1991
Tabell 4 (forts.). Hovedtall for store bedrifterl , etter næringsundergruppe. 1991
Næringsundergruppe
313/4 DRIKKE- OG TOBAKKSVARER
3131 Brennevin og vin
3133 01
3134 Mineralvann
314 Tobakksvarer
32 TEKSTIL-, BEKLEDNINGS-, LAR OG LÆRVARER
321 TEKSTILVARER
3211 Spinning, veving og etterbehandling .. . 32111 Garn 32112 Vevnader 32113 Bånd og elastikk
3212 Som av tekstilvarer, unntatt klær 32121 Utstyrsvarer 32129 Andre tekstilvarer, unntatt klær
3213 Trikotasjevarer
3214 Gulvtepper, -matter og -ryer
3215 Tauverk og nett
3219 Tekstilvarer ellers
322 KLÆR, UNNTATT SKOTØY
3221 Ytterøy av tekstilstoff og plast 32211 Arbeids- og beskyttelsesklær 32212 YttertOy
3229 Klær ellers32291 Hodeplagg32292 Klær av lær og skinn 32293 Klær av pelsskinn 32299 Andre klær
323 LAR OG SKINNVARER, UNNT. KLAR OG SKOTØY
3231 Lær
3232 Bereding av pelsskinn
3233 Reiseeffekter
324 SKOTØY
33 TREVARER
331 TREVARER, UNNTATT MØBLER OG INNREDNINGER
3311 Trelast o. a. bygningsmaterialer av tre33111 Saging og twirling 33112 Sponplater 33113 Monteringsferdige trehus 33114 Bygningsartikler 33115 Treimpregnering 33119 Andre bygningsmaterialer
i Omfatter også bunkers, dvs. leveranser fra norske havner til skip i utenriksfart uansett skipenesnasjonalitet. 2 Omfatter flytende propan og butan (LPG), nafta, flybensin, ekstraksjonsbensin, whitespirit, tungdestillater, veiolje og asfalt (bitumen).
Tabell 2. Totalt salg av petroleumsprodukter l , etter kjøpergruppe. Mill. liter. Foreløpige tall
i Statistikken baseres i prinsippet på leveringsadressen, dvs. at salget registreres i det fylket hvorkunden overtar produktet. Omfatter bl.a. industriens direkte import.
15
I alt I prosentav bestanden
Varebiler' vraket mot pant
Gjennomsnittligalder ved vraking
FabrikkmerkeVarebil-bestandpr. 31.desember
Biler vraket mot pant, 1992
Tabell 1. Personbiler vraket mot pant, etter fabrikkmerkePersonbiler vraket mot pant
bestand Bilens alder. ArFabrikkmerke I prosent snittligpr. 31. I alt av be- alder veddesember standen -3,94,0- 8,0- 12,0- 16- vraking
b. Direkte investeringer i Norge 3 696 708 1 817 585C. Direkte investeringer i utlandet 2 455 3 056 3 932 3 506d. Lån til utlandet 40 149 75 85e. Andre finansobjekter 3 652 4 669 1 916 1 964
I alt 18 608 17 747 20 127 15 890Langsiktige kapitaltransaksjoner, netto 861 4 237
Tabell 3. Spesifikasjoner I kapitalregnskapet overfor utlandet. MIII. kr
Netto kapitalinngang fra utlandet Nettoendringer i Oppgangfordringer (ned-og gjeld gang-)forår- i Norgessaket av netto-valuta- gjeldkurs- til ut-endrin- landetger mv.
THTil kommu-
Til Til Til oljeut- ner ogstats- finans- rederier vinning andreforvalt- institu- og olje- og reir- offent-ningen sjoner boring trans- lige og
port 1) privateforetak
Andrekortsik-tige Nettokapital- kapital-transak- transak-sjoner sjonerog sta- i alttistiskeavvik
nuar 1992 var det en netto inngang avlangsiktig kapital på 861 mill. kr og ennetto utgang av kortsiktig kapital på154 mill. kr.
Ny s, ritikk Ny statistikkKilde: Utenriksregnskap. Utgis: Hvermåned i Ukens statistikk og er tilgjenge-lig i SSB-DATA, også on-line. Mer infor-masjon: Kari Fossum, tlf. 22 86 48 35.Vedleggstabeller side: 20-24.
Utenriksregnskap, januar 1993:
Knapt 4 milliarder i overskuddForeløpige tall for driftsbalan-sen overfor utlandet viser etoverskudd på 3 890 millionerkroner for januar 1993. Forjanuar 1992 var det et under-skudd på 708 millioner kroner.
For vare- og tjenestebalansen i alt vardet et eksportoverskudd på 5 720mill. kr for januar 1993 mot 6 196 mill.kr for januar 1992. Total eksportver-di gikk ned med 2 068 mill , kr, eller8,1 prosent. Importverdien totalt bleredusert med 1 592 mill. kr, dvs. 8,2prosent fra januar 1992 til januar i år.
Eksportverdien av varer i alt viseren nedgang på 1 640 mill , kr fra janu-ar 1992 til januar 1993. Vareimporteni alt ble redusert med 1 047 mill. kr.For tjenester i alt var det en nedgangi eksportverdien på 428 mill. kr fra ja-nuar 1992 til januar 1993, og import-verdien gikk ned med 545 mill. kr.
For rente- og stønadsbalansen vardet et underskudd på 1 831 mill. krfor januar 1993. Underskuddet i janu-ar 1992 var 6 903 mill. kr. Renter tilutlandet, aksjeutbytte mv. og støna-der netto gikk ned med henholdsvis319, 4 725 og 29 mill. kr fra januar1992 til januar i år.
Norges nettogjeld overfor utlandetgikk opp med 1 171 mill. kr i januar1993. Forskjellen mellom overskud-
Utenriksregnskap, januar 1993. Hovedtall. Mill. kr
Januar Endringi prosent1992 1993
DriftsregnskapDriftsbalansen i alt -708 3 890Vare- og tjenestebalansen 6 196 5 720
Eksport av varer 18 825 17 185 -8.7Eksport av tjenester 6 812 6 384 -6.3Import av varer 12 654 11 607 -8,3Import av tjenester 6 787 6 242 -8,0
Rente- og stonadsbalansen -6903 -1 831
KapitalregnskapNetto inngang, langsiktige kapitaltransaksjonerNetto inngang, kjente kortsiktige kapital-transaksjonerNetto inngang, andre kortsiktige kapital-transaksjoner og statistiske avvikNetto kapitaltransaksjoner i altNetto endringer i fordringer og gjeld forårsaketav valutakursendringer mv.Oppgang i Norges nettogjeld
861
3 435
3589708
-333375
4 237
-2910
-5217-3890
5 0611 171
det på driftsbalansen og endringen inettogjelden er omvurderinger avfordringer og gjeld netto, hovedsa-kelig som folge av valutakursend-ringer. Nettogjelden overfor utlandetved utgangen av januar 1993 var et-ter dette 60 833 mill. kr.
Overskuddet på driftsbalansen forjanuar 1993 og en netto inngang avlangsiktig kapital på 4 237 mill, kr, blemotsvart av en netto utgang av kort-siktig kapital på 8 127 mill. kr. For ja-
Arbeidskonflikter, 1992:
Mange tapte dagsverk i fjorArbeidskonflikter, arbeidstakere ogtapte dagsverk
Fjoråret var urolig for norskarbeidsliv. Det var tilsammen 16 forskjellige kon-flikter som omfattet 38 925arbeidstakere. Dette førte til365 319 tapte dagsverk. Iløpet av siste 10-årsperiodevar det bare 1986 som haddeflere tapte dagsverk.Den største konflikten pågikk i offent-lig sektor. I kommunesektoren gikk233 800 dagsverk tapt. Deretter fulg-te busstreiken med 56 409 tapte dags-verk. Begge konfliktene pågikk vårenog forsommeren 1992.
Statistikken omfatter både lovligeog ulovlige konflikter. Arbeidsstansmed mindre en 1 dags varighet erikke tatt med. Unntaket er streikenfor hjelpepleierne (3 200 tapte dags-verk) som ble avbrutt etter 5 timersvarighet.
Materialet til denne statistikkenblir skaffet til veie i samarbeid medarbeidsgiver- og arbeidstakerorgani-sasjonene.
Ny statistikk Ny statistikkKilde: Arbeidskonflikter. Utgis: Årlig iUkens statistikk. Mer informasjon: AudAnna Tønder, tlf. 62 88 51 81 eller AudKari Joramo Holt, tlf. 62 88 5248.
Ukens statistikk nr. 17/93
7
Gjennomsnittlig timefortjeneste ogarbeidde timer i bergverksdrift ogindustri. 3. kvartal 1992
Stillings-gruppe
Endring iArbeid- Timefor- fortjeneste
de tjeneste 3. kvartaltimer i alt 1991 til 3.
kvartal1992
' Inkludert oljeutvinning.
Kroner Prosent
115.07 3,5
92,85 3,4
103,50 2,6
88,87 2,9
74.31 2,3
66,41 -2,9
Begreper i statistikkenGjennomsnittlig timelønn omfatter allarbeidslønn unntatt lønn under syk-dom, feriepenger og betaling for be-vegelige helgedager. Tabellen skillermellom arbeidende formerm, voksnearbeidere og unge arbeidere. Arbei-dende formenn er arbeidere som vedsiden av å delta i produksjonen ogsåer ledere for en avdeling eller et ar-beidslag. Skillet mellom voksne arbei-dere og unge arbeidere følger alders-bestemmelsene i tariffavtaler eller av-taler på den enkelte bedrift. I de flestetariffavtaler var aldersgrensen 18 år.Lærlinger er regnet som unge arbei-dere selv om de kan være over 18 år.
Statistikken bygger på et samarbeidmellom Næringslivets Hovedorgani-sasjon og Statistisk sentralbyrå. Opp-gaver fra medlemsbedriftene i NHOble kombinert med SSBs utvalgsun-dersøkelse blant 2 138 uorganisertebedrifter.
Lønnsstatistikk for arbeidere i oljeutv., bergv.drift og industri, 3. kv. 1992:
Vekst i kjemisk-teknisk industriFor voksne mannlige arbeidere økte den gjennomsnittlige timelønnen med 2,6 prosent fra3. kvartal 1991 til 3. kvartal 1992. For voksne kvinner var stigningen 2,9 prosent. Arbeiderei kjemisk-teknisk produksjon hadde den sterkeste lønnsveksten.Lønnsstatistikken for arbeidere i olje-utvinning, bergverksdrift og industriviser at gjennomsnittlig timelønn forvoksne mannlige arbeidere steg fra100,88 kroner i 3. kvartal 1991 til103,50 kroner i 3. kvartal 1992. Voks-ne kvinners timelønn steg fra 85,53kroner til 88,87 kroner i samme peri-ode.
Arbeidere i kjemisk-teknisk pro-duksjon hadde en sterk økning i ak-kordarbeid som førte til en stigning 1000av timelønn i alt på 8,8 prosent forvoksne menn. Lønn for tidlønnsar-beid steg med 2,5 prosent for dennegruppen. Voksne menn i produksjonog reparasjon av gummiprodukterhadde en nedgang i gjennomsnitts-lønnen på 3,1 prosent.
Ny statistikk Ny statistikkKilde: Lønnsstatistikk for arbeidere i olje-utvinning, bergverksdrift og industri.Utgis: Årlig i Ukens statistikk og Norgesoffisielle statistikk (NOS) Lønnsstatistikk.Mer informasjon: Coen Hendriks, tlf.62 88 52 49 eller Grethe Hoel, tlf.22 86 47 73. Vedleggstabell side: 3.
Industristatistikk, 1991:
Nedgang i sysselsettingenBedriftene i bergverksdrift og industri hadde vel 2 prosent færre sysselsatte i 1991 enn åretfor, viser tall fra Statistisk sentralbyrås industristatistikk. Bearbeidingsverdien økte med 2prosent, mens investeringene falt med 7 prosent.
Bedriftene hadde 283 000 sysselsattei 1991, en nedgang på 6 206 fra 1990.Fra 1989 til 1991 falt sysselsettingenmed til sammen 13000, mens tilbake-gangen de foregående to år var hele
350 42 000. I perioden 1981-1991 ble tal-300 let på arbeidsplasser i bergverksdrift
250 og industri redusert med SS 000.
200Det var reduksjon i sysselsettingen
i 1991 i de fleste bransjer. De hjemme-150 konkurrerende næringene hadde en100 nedgang pa 3 600 sysselsatte, mens de
50 utekonkurrerende og skjermendenæringene hadde en tilbakegang på
o 81 82 83 84 85 86 87 88 89 henholdsvis 1 700 og 900. Målt i rela-
tive tall var reduksjonen i disse grup-forts. s. 9
Sysselsatte i bergverksdrift og industri. 1981 -1991
1 000 sysselsatte400
90 91Ar
8 Ukens statistikk nr. 17/93
BergverksdriftNæringsmidler
Tekstil/bekledningTrevarer
Treforedling/grafiskKjemisk rå./prod
Mineralsk prod.Metaller
VerkstedindustriIndustri ellers
fl
0 20 40 60 80 1001 000 sysselsatte
Detaljomsetningsindeks, februar 1993:
Samme nivå som i fjorDetaljomsetningen i årets to forste måneder lå under fjorårets nivå. I februar 93 var imidlertid omset-ningen om lag på samme nivå som i februar 92. Utviklingen varierer sterkt mellom hovednærings-gruppene.Volumet av detaljomsetningen sam-let for januar og februar i ar lå 1,8 pro-sent lavere enn samme periode i 1992.Omsetningen i februar var imidlertid 110
på om lag samme nivå som i februar 1081992. Det var den lave omsetningen ijanuar som trakk nivået ned. 106
For nærings- og nytelsesmidler og104
motorkjøretøyer og bensin økte om-setningen. De andre hovednærings- 102
gruppene hadde nedgang. Tilbake-100gangen var stor for beklednings- og
tekstilvarer og jernvarer, kjøkkenut- 98styr, glass, steintøy, fargevarer ogsportsutstyr. Fallet i disse hovednæ- 96
ringsgruppene gir ikke så sterke ut- 94slag i totalindeksen, fordi det er næ- Feb 90
rings- og nytelsesmidler og motorkjø-retøyer og bensin som veier tyngst.
Ujusterte tallIfølge de ujusterte tallene har bådeverdiindeksen og volumindeksengått ned fra februar 92 til februar 93.
MNIIIIIIM11■1•111MI!MI Dette må ses på bakgrunn av at det
Feb. 91
Figuren viser detaljomsetningsin-deksen malt i volum, dvs, mengdenav varer som omsettes. Sesongjuster-te tall innebærer at de er sammenlign-bare måned for måned.
°Kilde: Detaljomsetningsindeksen. Utgis:Hver måned i Ukens statistikk, også til-gjengelig i SSB-DATA. Mer informasjon:Peder Næs, tlf. 62 88 54 02. Vedleggsta-beller side: 13-14.
var en handledag mindre i februar 93enn i februar 92. Prisene for detalj-handelen økte med ca. 2 prosent frafebruar 92 til februar 93.
Detaljomsetning i volum, sesongjustert
pene henholdsvis 2, 4 og 1 prosent. Ihjemmekonkurrerende industri bledet registrert størst relativ nedgang isysselsettingen i næringsområdenefor mineralske produkter, trevarer ogtekstilvarer (8-6 prosent). I utekon-kurrerende sektor var det størst tilba-kegang for kjemiske råvarer og jern,stål og ferrolegeringer (7 prosent).
Av fylkene hadde Oslo størst ned-gang i industrisysselsettingen med2 100 personer (7 prosent) i 1991. Detvar også nedgang for de fleste andrefylker. Rogaland hadde en vekst i an-tall sysselsatte på 1100.
Lønnskostnadene Ate med 4 pro-sent fra 1990 til 1991, og utgjorde omlag 66 milliarder kroner i 1991. Reg-net pr. sysselsatt steg lønnskostnade-ne med 6 prosent.
Bruttoproduksjonsverdien i berg-verksdrift og industri gikk opp medknapt 1 prosent til 330 milliarder kro-ner i 1991, og bearbeidingsverdienopp 2 prosent til 91 milliarder kroner.
I utekonkurrerende sektor falt bear-beidingsverdien med 9 prosent, mensden økte med 3 prosent i hjemmekon-kurrerende og 9 prosent i skjermetindustri. Blant de utekonkurrerendegruppene var det, i motsetning til dengenerelle trenden, betydelig oppgangi bearbeidingsverdien for oljeraffine-riene med 22 prosent. I hjemmekon-kurrerende sektor ble det notert ennedgang på 10 prosent for trevarein-dustrien, mens verkstedindustrienhadde en økning på 7 prosent. I skjer-met industri hadde nærings- og ny-telsesmiddelindustrien en vekst påhele 13 prosent.
Bruttoinvesteringene ble målt til12,7 milliarder kroner i 1991, en ned-gang på 0,9 milliarder eller 7 prosentfra året før. Det var størst fall i inves-teringene for oljeraffineriene med vel1 100 millioner, mens det var sterkvekst i gruppen for kjemiske råvarermed 400 millioner kroner.
Sysselsatte i ulike næringsområder. 1991
Ny statistikk Ny statistikkKilde: Industristatistikk. Utgis: Årlig iUkens statistikk og i publikasjonen Nor-ges offisielle statistikk (NOS) Industrista-tistikk. Hovedtall for kommunene kom-mer i serien Regionalstatistikk. Mer infor-masjon: Terje Søsæter, tlf. 22 86 47 44 ellerKjell Hogstad, tlf. 22 86 47 47. Vedleggsta-beller side: 5-8.
Ukens statistikk nr. 17/93 9
90Juli 89 Jan 9392 Jul] 92 Jan
Juli 89 Jan 90 Juli 90 Jan 91 Juli 91 Jan 92 Jul] 92 Jan 93
TjenesteytingForretningsmessig tjenesteyting, omsetning (verdi) 1990=100 4.kv. 92 112,1 1,4Overnattinger ved norske hoteller, i alt 1000 Feb. 93 1111 1,1
UtenriksøkonomiVareeksport uten skip og oljeplattformer Mill. kr Mars 93 18855* 1,2
Tradisjonell vareeksport Mill. kr Mars 93 9568* -4,1, Råolje og naturgass Mill. kr Mars 93 9288" 6,8Vareimport uten skip og oljeplattformer Mill. kr Mars 93 14054* -1,6Driftsbalansen, hittil i år' ) Mill. kr Jan. 93 3890
KonsumDetaljomsetningsindeksen (volum) 1990=100 Feb. 93 84.9 -4,2Personbilregistrennger. nye Antall Mars 93 4889* -11.3
Priser, lønningerKonsumprisindeksen 1979=100 Mars 93 250.1 2,5Eksportprisindeks (uten skip og oljeplattformer) 1988=100 4.kv. 92 105,7 -4,8Importprisindeks (uten skip og oljeplattformer) 1988=100 4.kv. 92 102,3 -4,1Prisindeks for nye eneboliger 1989=100 4.kv. 92 93,7 -0,4Byggekostnadsindeks for boligblokk 1978=100 Mars 93 230,7 0,7Gjennomsnittlig timefortjeneste, industri Kr 4.kv. 92 101,43 2,7Råoljepris, Brent Blend, spotmarkedet, ukesnitt 6) $/fat Uke 16 18,55 -2,1
ArbeidsmarkedetSysselsatte (AKU) 1000 1.kv. 93 1970 -0,5Arbeidssokere uten arbeidsinntekt (AKU) 1000 1.kv. 93 135 2.3Arbeidssøkere i prosent av arbeidsstyrken (AKU) Pst. 1.kv. 93 6,4Registrerte arbeidsledige 1000 Mars 93 119 5.6Registrerte arbeidsledige og sysselsatte på tiltak 7 ' 1000 Mars 93 185 9,6
Nokkeltall for Norge:Økonomiske indikatorer pr. 27. april 1993
Ujusterte tall Sesonqjusterte tall
Pst. endring fra tilsv. Pst. endring fra
Måleenhet Periode Nivå periode året før Nivå foreg. periode
Nasjonalregnskapstall
1) toe = tonn oljeekvivalenter. 2 ' Årsanslag registrert i 1. kvartal 1993. 3, Utførte investeringer i 4. kvartal 1992. 4) Sesongjusterte tall vil bli utarbeidet i mai 1993. 5) Omfatterbalanse for handel med varer og tjenester og balanse for renter og stønader. 6) Kilde: Financial Times. 7, Kilde: Arbeidsdirektoratet. 8) Februar 1993. 3-måneders glidendesentrert gjennomsnitt. 9) Kilde: Norges Bank ' 88 K1 gir et mal pa innenlandsk kreditt tilfort publikum.* Foreløpige tall.
Ukens statistikk nr. 17/93
11
Annet staff
88 000 undersysselsatte 4 2
Aktuelle konjunkturtall 10
Nokkeltall for Norge 11
Porto betalt foravisframsending
Returadresse:Statistisk sentralbyrå
Salg- og abonnementservicePostboks 8131 Dep.
0033 OSLO
17Ukens statistikk nr. 17 1993
Ny statistikk Tekst Tabeller(Hoveddel) (Vedlegg)
Side: Side:
Stortingsvalget, 1993. Personer med stemmerett 3
Veitrafikkulykker med personskade,mars 1993 5 17
Biler vraket mot pant, 1992 5 16
Salg av petroleumsprodukter, mars 1993 . ...... 6 15
Utenriksregnskap, januar 1993 7 20
Arbeidskonflikter, 1992 7
Lønnsstatistikk for arbeidere i oljeutv.,bergv.drift og industri, 3. kv. 1992 8 3