VIRKSOMHETSPLAN NYLENDE SKOLE 2000 – 2003 ...€¦ · Web viewOgså her blir tilpasset opplæring viktig. Dessuten vil målsettingene under punkt 1 fortelle noe om hva vi legger

document.docx

Fredrikstad kommune

VIRKSOMHETSPLAN 2016

NYLENDE SKOLE

Nylende SkoleRingstadbakken 151667 Rolvsøy

Telefon skole: 69 38 34 50Telefon SFO: 456 04 451Mobiltelefon: 913 79 755

Mail - adresse: [email protected]

Hjemmeside: http://webfronter.com/fredrikstadgs/NYL/

PÅ NYLENDE SKOLE SKAL VI SAMMEN JOBBE FOR VENNSKAP OG LÆRING. ALLE SKAL TRIVES OG UTVIKLES UT FRA EGNE FORUTSETNINGER

document.docx 2

VIRKSOMHETSPLAN NYLENDE SKOLE 2016 – 2019

Innhold

1 KJERNEOPPGAVER.................................................................................................................3

2 ORGANISERING........................................................................................................................ 3

3 ENDREDE STYRINGSSIGNALER/ RAMMEBETINGELSER.....................................................7

4 DAGENS VIRKELIGHET - UTVIKLINGSTREKK........................................................................8

5 PRIORITERTE OPPGAVER.....................................................................................................12

6 MÅLEKORT.............................................................................................................................. 13

7 MÅL OG TILTAK....................................................................................................................... 15

8 ØKONOMI................................................................................................................................ 25

9 INTERNE OPPGAVER.............................................................................................................26

10 ANDRE FORHOLD................................................................................................................... 27

2

document.docx 3

1 KJERNEOPPGAVER

Grunnskoleopplæring Tilbud om skolefritidsordning

Vår primæroppgave er å tilrettelegge for sosial- og kognitiv utvikling for våre elever. Vi driver ordinær grunnskoleopplæring, inkludert spesialundervisning og ved behov, grunnskoleopplæring for minoritetsspråklige elever. Skolen har også et tilbud om skolefritidsordning.Skolen skal virke som et samlingspunkt for alle i området rundt skolen. Vi skal legge til rette for – i samarbeid med Teknisk Etat – at idrettslag og øvrige interessenter benytter skolen til aktiviteter som fremmer trivselen blant alle som sokner til skolen. Skolen som hjerte i bygda!

1.1 Opplæring

Vår oppgave er altså å legge til rette for elevenes sosiale og kognitive utvikling. I erkjennelsen av at ingen kan lære bort noe, men legge til rette for læring, skal vi kontinuerlig utvikle vårt repertoar i forhold til undervisningsmetoder, tilnærmingsmetoder, sosiale tiltak, samarbeidstiltak osv. Områder vi velger å satse spesielt på er tilpasset undervisning med tilpasset vurdering fulgt av tilstrekkelige og målrettede tiltak - og medvirkning. Vi skal hele tiden jobbe for å bli enda bedre på å tilrettelegge for læring basert på hver enkelt elevs forutsetninger, ønsker og behov. Fra og med 2011 innførte skolen LUS (Leseutviklingsskjema) for å kartlegge elevenes leseferdigheter på en bedre – kriteriebasert - måte. En metodikk vi i arbeidet med lesingen vil jobbe ekstra med i perioden, er ”Veiledet lesing”. Utvikling av funksjonelle leseferdigheter vil fortsatt være et høyt prioritert område på Nylende skole.Skolens tilbud om skolefritidsordning skal bygge videre på skolens visjon og mål. Videre skal ordningen inkludere Fredrikstads erklæring hva gjelder kommunens SFO - ordninger og egne mål og tiltak i perioden.Skolens mål og satsingsområder vil være nært knyttet til organisasjonsleddets valgte områder.Tiltakene for å nå målene er beskrevet senere i denne planen.

1.2 Bygdas hjerte

Skolen skal virke som et samlingspunkt for alle i området rundt skolen. Vi skal legge til rette for – i samarbeid med Teknisk etat – at Idrettslaget og øvrige interessenter benytter skolen til aktiviteter som fremmer trivselen blant alle som sokner til skolen. Dette kommer i tillegg til alle de flotte arrangementene som vårt avholdte FAU initierer og gjennomfører. Dette er arrangementer som Halloween-feiring, basar, loppemarked (ikke hvert år), juletrefest, karneval (ikke hvert år) og 17. mai feiring. Ved slike anledninger håper vi skolen fortsatt kan være samlingssted for alle som måtte ønske det.Videre vil skolen fortsette å arrangere elevkvelder dersom elevene ønsker dette. Elevene danner i så tilfelle et styre og står for driften av ”Kofferten”, – en hygge-/ diskokveld for elever fra 4. til og med 7. trinn.

2 ORGANISERING

Fleksibilitet er nøkkelordet.Organisasjonsmessig har vi de senere årene bare foretatt mindre justeringer. Organiseringsformer vil fortsatt kontinuerlig vurderes opp mot rammebetingelsene, men ønsket om å ivareta gode muligheter for stor fleksibilitet i daglig organisering, står som en grunnleggende filosofi i våre vurderinger.Rektor er eneste person i administrasjonen – underlagt fagsjef skole.Skolen skal fortsatt holde god kontakt med lokalsamfunnet og ønsker å ha tette bånd til Lokalsamfunnsutvalget.

2.1 Samarbeidsutvalg/ Skolemiljøutvalg

Samarbeidsutvalget (SU) består av 2 fra FAU, 2 lærere, 2 elever, 1 fra andre ansatte, 1 politiker og rektor. SU holder møter ved behov. SU har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolen. Ved Nylende skole var det tidligere - i SU - bestemt at SU også skulle fungere som skolemiljøutvalg (SMU). Fra og med 2011 ble dette annerledes - etter et tilsyn kommunen hadde fra Fylkesmannen. Fra 2011 er det egne innkallinger og egne referater til/fra de to utvalgene. Det kan være forskjellige deltakere i

3

document.docx 4

SU og SMU. SMU har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet, jf. blant annet kapittel 9a i Opplæringsloven. I saker der SMU er rette instans til å uttale seg, er det foresatte og elever som sammen har flertallet.I planperioden vil skolen legge til rette for at ethvert medlem av SU/SMU skal kunne initiere møter. I tillegg vil rektor innkalle til møter der loven krever det, og forøvrig i de tilfeller der det vurderes som nødvendig. Skolen regner med – og vil jobbe for – at den positive tonen vi har hatt i SU/SMU videreføres!

2.2 Administrasjon

Rektor er eneste person i administrasjonen – underlagt fagsjef for grunnskoleetaten. Fagetat skole er nå en del av utdannings- og oppvekstseksjonen (UO) og leder av UO – seksjonen er kommunalsjef og leder for fagsjef grunnskole. UO – seksjonens leder er underlagt rådmann. Samarbeidet med rektors overordnede og fagetatens konsulenter, vil fra skolens side bli tilrettelagt etter beste evne. Dette har fungert tilfredsstillende i 2015 igjen, og det er ingenting som tyder på at dette skal endre seg.Som eneste person i administrasjonen, har rektor mange og varierte oppgaver. Administrasjonsressursen er på 100 %.Skolens SFO - ordning ledes daglig av en førskolelærer underlagt rektor.Virksomhetsplanen, “Sammen i vennskap og læring” og “Tiltaks-/Ansvarsplanen” skal være arbeidsredskap som legges til grunn for innhold i skolebasert vurdering, teamarbeid - og samarbeidsoppgaver generelt. Teamlederne får ansvar for framdriften av enkelte prioriterte oppgaver. Skolens HMS - gruppe består av rektor, 2 tillitsvalgte og verneombud. NB! Vi er spesielle da vi er så få og har av den grunn valgt å avholde de fleste HMS - møtene i samlet flokk..

2.3 Intern organisering

2.3.1 Organisering av skoleåret

Det er utarbeidet en tiltakskalender/plan for alle trinnene, SFO, merkantil, administrasjonen og ”Alle ansatte” ved Nylende skole. Under en oversikt over noen av de større arrangementene:

Aktivitet TidspunktJuletrefest Første/Andre søndag etter skolestart i januarInnskrivingsarrangement MarsFamiliedag 17. mai (ca 15.00 - 18.00)Førskoledag Nye elever besøker skolen i juniGruppeforeldremøter 1. - 7. September/ oktober og eventuelt februar/marsForeldresamtaler Oktober/ november + april/maiAktivitetsdager September + vinter…?? + mai/ juniBasar NovemberJuleverksted Nest siste skoleuke – før juleferienSamlingsstunder Gjennom året – jf. TiltaksplanenAdventsstunder Joda, vi har de fortsatt - i desember..Leirskole Hvert 2. år - 6. og 7. Trinn. 2013 – 2015 - 2017Ekskursjoner Alle trinn - i følge tiltaksplanen

2.3.2 Organisering av skoledagen

Dagen er organisert med to lange arbeidsøkter – en ved dagens begynnelse og en senere på dagen.Den første for å ivareta mer teoretiske fag, og den andre for å gi mer sammenheng til praktisk – estetiske fag og temabasert undervisning. Øktene egner seg også godt i forhold til arbeidsplanene elevene jobber etter.Mandager og torsdager er skoledagene utvidet. Dette for å ivareta retningslinjene i forhold til ”Fysisk aktivitet” på 5. – 7. trinn. Dette fungerer meget bra, og vi regner med å fortsette nåværende organisering videre i planperioden.Fra høsten 2010 ble obligatorisk ”Leksehjelp” innført i alle skoler i Norge. Dette er hos oss et tilbud til alle elever på 3. - 7. trinn om til sammen 5 timer leksehjelp pr uke i løpet av 3. - 7. trinn. På grunn av skyss, SFO og øvrige rammebetingelser har skolen valgt å legge dette tilbudet ut som 1 - times hjelp pr årstrinn. Denne timen ligger i år på onsdager. Så langt fungerer dette greit, men ressurstildelingen

4

document.docx 5

er så liten at bemanningen på tilbudet er meget lav. Vi presiserer stadig ovenfor foresatte at det fortsatt er de som må passe på at eget/egne barn gjør det de skal på en skikkelig måte til riktig tid.Noe endring vil det allikevel bli fra høsten 2016. På 5. – 7.trinnet er det bestemt at skal det undervises 1 time mer i naturfag. Dessuten ønsker vi å se på fag- og timefordelingen vår for å lete etter muligheter for en tidsstyrking av engelskfaget.Vi har inspeksjon i tre faste økter i tillegg til buss/taxi - vakter. Lærerne kan også ta pauser med elevene etter behov - i forhold til de opplegg gruppene har. I denne virksomhetsplanens periode skal vi fortsatt jobbe mot optimalisering av ressursutnyttelsen ved hjelp av organisatoriske grep. Kollegiet jobber kontinuerlig med å kartlegge status og å tenke nye metoder/muligheter. Men: Vi jobber fortsatt etter: ”Ingen forandring for forandringens skyld; vi er godt fornøyd med det vi har pr i dag!”

2.3.3 Annen intern organisering.

Oppgave AnsvarÅrsplaner / Rullerende årsplaner Teamene 1. - 4. og 5. - 7.Halvårsplaner / Temaplaner / Periodeplaner Kontaktlærer og faglærereUke –, arbeids- og / eller lekseplaner Kontaktlærer og faglærereEr innlemmet i tiltaksplanen: AnsvarKartlegginger/Diagnostiske prøver Kontaktlærer og faglærereEkskursjonsplan Kontaktlærer og faglærere / teameneUteskole - plan trinnvis Kontaktlærere og faglærere / teamene

I 2009 laget vi ”Rullering av plandokumenter”. Dette kan bli et dokument for sikring av kvalitetskontrollen på våre plandokumenter. Denne planen ble rullert i 2015 og skal rulleres videre i planperioden.

Den 39. uka består fra 2012 – 2013, av 6 plandager. Disse legges parallelt med skolefritidsordningen sine 5 dager.3 dager legges vanligvis ved skolestart til felles- og / eller teamplanlegging.1 - 2 dag(er) legges høst og vår som skolens egne plandager, eller i samarbeid med fagetaten / det kommunale nivå.2 - 1 dag(er) deles i kveldssamlinger, dette for å planlegge/utvikles sammen i/med hele personalgruppa.I 2016 vil arbeid med vurdering for læring, klasseledelse, leseplan, nettverk rundt regning og engelsk, målsettinger, organisering, ressursutnyttelse og pedagogisk og metodisk utvikling fortsatt ha fokus.

2.3.4 Samarbeid internt i virksomheten

2.3.4.1 Samarbeidsmøter:

2016 – foreløpig:IDA - møter; ATV / rektor Ved behov Fredager 10.15 – 11.00SFO - leder / rektor Ved behov Mange muligheter 08.30 – 13.00Fellesmøter/HMS Hver uke Tirsdager 14.15 – 15.45

Den bundne tiden brukes hovedsakelig til samarbeids- og utviklingsoppgaver - på team- og fellesnivå.

2.3.4.2 Bunden tid:

Vi har i skoleåret 15/16 bundet 1300 timer på årsbasis. Alle oppgaver utenom noe for- og etterarbeid og faglig ajourføring, løses innenfor denne ramma - også undervisningen selvfølgelig.

Den eneste bundne tiden bundet til fellesmøte: Tirsdager 14.15 – 15.45

I tillegg er det bestemt at vi skal ha felles møte for teamene 1 time pr uke.

Resten avtaler/avklarer den enkelte/det enkelte team med rektor. Det utarbeides da en individuell arbeidsavtale. Denne tiden kan brukes til følgende:

5

document.docx 6

Planarbeid – teamarbeid Felles satsningsområder Medarbeidersamtaler Elevsamtaler/Utviklingssamtaler Kontakt med ulike samarbeidspartnere Mer tid gruppeforeldremøter Fellesarrangementer for skolen Kompetanseutvikling Samlingsstyrerfunksjon Lekselesing Fysisk aktivitet Tid til annen funksjonsutførelse Annet som leirskole, ekskursjoner, uforutsette hendelser etc.

Hvorvidt lærerne skal fortsette med 1300 timer bundet i planperioden diskuteres i perioden.

2.3.4.3 Informasjon fra skolen

Alle elevene mottar hver uke arbeidsplan/ukeplan/mandagspost for neste uke – påtegnet mål, oppgaver og aktiviteter aktuelle uke.Skolen vil i planperioden jobbe for at Office 365 skal bli en ekstra informasjonskanal ut til elever og foresatte.Skolen tok i 2015 i bruk Transponder. Dette er et SMS-system som gjør at skolen kan kontakte den enkelte elev/foresatt eller grupper av foresatte og/eller elever samtidig. Elever/foresatte svarer skolen ved hjelp av SMS og vi har mulighet til arkivering av sendte og mottatte SMS-er.Alle trinn har minimum ett fellesmøte og 2 foreldresamtaler i løpet av et skoleår. Minimum 2 elevsamtaler skal gjennomføres med hvert enkelt barn i løpet av et skoleår i tillegg til de kontinuerlige utviklingssamtalene som gjennomføres med hver enkelte elev.Nylende skole skal i perioden bestrebe seg på å ajourføre vår hjemmeside – som fra høsten 2016 kommer på ny plattform. Herfra skal det kunne hentes informasjonsskriv, regler, planer og rapporter, ukeplaner/arbeidsplaner/periodeplaner etc. I tillegg vil vi legge ut bilder fra aktiviteter på skolen.

2.3.4.4 Informasjon fra SFO - leder

Skolefritidsordningen avholder foreldremøter og foreldresamtaler når behov.Det utarbeides årsplaner. Årsplanen detaljeres i periodeplaner for 1 måned av gangen.Foreldrene får daglig informasjon gjennom oppslagstavle for SFO.SFO har egen link fra vår hjemmeside.SFO - leder deltar ved anledning og behov, i samarbeidstid med skolens pedagogiske personell.

2.4 Samarbeid med fagetat, andre etater, brukere og brukergrupper

Skolen har oppfølging fra fagetatens sjef og konsulenter.”System for kvalitetsvurdering av grunnopplæringen KVALIF ” forteller skolen om forskjellige tiltak vi skal gjennomføre – både i forhold til sosiale forhold og faglig innhold, mens vi får oversikt fra fagetaten i forhold til oppfølging av skoler. Kvalitetssikring og skolebasert vurdering skjer i tillegg ved at skolen - i tillegg til det vi er pålagt gjennom KVALIF - gjennomfører spørreundersøkelser, samtaler og drøftinger. Kontaktlærerne benytter elevsamtalene og daglig kontakt til å drøfte innhold, progresjon og mål med elevene. Det snakkes også hver gang om elevens trivsel. Ved behov vil det bli avtalt oppfølgingssamtaler. I HMS - møtene utføres det også vurderinger og «erfaringsrunder». Der gjennomføres også enkle idé – myldringer og HMS – runder ved anledning.

Samarbeid med fagetat, andre etater, brukere og brukergrupper foregår på mange nivåer. Her de mest formelle:

6

document.docx 7

Elevene gjennom Elevrådet og SU/SMU.Foreldre og foresatte gjennom FUG, KFU, FR, FAU og SU/SMU.Lokal Samarbeidsgruppe; PPT, Barnevern, Helsesøster og skole.Lokalsamfunnsutvalget.Organisasjonsleddet og øvrige virksomheter i kommunen i møter og på kurs/seminarer.

3 ENDREDE STYRINGSSIGNALER/ RAMMEBETINGELSER

Nye læreplaner i norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag. Større forventning til bruk av IKT i undervisning og eksamen.

Våre planer tar opp i seg statlige og kommunale føringer. Kommunens målsettinger er vektlagt.Vi må kontinuerlig oppdatere oss i forhold til nye (reviderte) læreplaner.

3.1 Lov og forskrift for grunnskolen – Opplæringsloven

Kunnskapsløftet

3.2 Kommunens plandokumenter.

KommuneplanBudsjett 2015 og Handlingsplan for 2015 – 2017 for Fredrikstad kommuneKVALIF – System for kvalitetsvurdering av grunnopplæringenSkolebruksplanDelegasjonsreglementetMål og rammestyringsprinsippetTverrfaglig samarbeid

3.3 Fredrikstad kommunes visjon, prioriteringer og verdier

MERK: Modig, Engasjert, Romslig og Kompetent

Kommuneplanen er grunnlaget for en ønsket utvikling av Fredrikstad-samfunnet. Det årnær sæ gjennom en bevisst prioritering av:

- Kunnskap - Kultur - Klima

Med disse verdiene i bunn:

Nærhet og medvirkningEffektivitet og trivselÅpenhet og tillitLikeverd og trygghet

3.3.1 Prioriterte oppgaver

Barn og unge er framtida – den skapes nå!

- Gi alle barn og unge opplevelse av livskvalitet og trivsel og tro på egen mestring gjennom å bli motivert og få respekt.

- Heve faglig nivå i skolen, også ved hjelp av tverrfaglig innsats og samarbeid med barnehagene og hjelpetjenestene

- Satse på språkutvikling for alle barn.- Økt fokus på foreldresamarbeid- Målrettet og koordinert oppfølging av utsatte barn og unge.- Tilpasset opplæring og vurdering

7

document.docx 8

- Grunnleggende ferdigheter/læringsresultater- Læringsmiljø- Ledelse på alle nivåer

Å utnytte ressursene til skolens og elevenes beste må være vår hovedoppgave så lenge de overordnede styringssignalene ligger i bunnen. Dette kan best gjøres gjennom dialog og samarbeid med alle skolens interessenter. God kommunikasjon er nødvendig for god ressursutnyttelse.

Arbeidstidsavtalen drøftes og vedtas på den enkelte virksomhet. Dette vil ikke påvirke vår grunnleggende organisering. Skolens aktører er meget aktive i prosesser som skal gi skolen en best mulig organisering. Arbeid med tilpasset undervisning/individuelle arbeidsplaner og fleksible løsninger har fortsatt mye fokus. At organiseringen tar opp i seg mulighetene for fleksible løsninger gir skolen en ekstra mulighet til å tilpasse seg et stadig utviklende samfunn. Vi vet vi står ovenfor store og utfordrende oppgaver.

Samarbeidet mellom virksomheter, organisasjonsledd og avdelinger i kommunen har blitt bedre de senere årene. God forståelse for nødvendigheten av fleksibilitet og forståelse mellom etater og virksomheter bør være en overordnet oppgave for kommunen. Pr i dag sitter vi for mye på egen tue og verner om vårt… selv om det er bedring å spore. Vi deltar blant annet nå i nettverk med virksomheter fra andre seksjoner. Dette er positivt for helhetsforståelsen. Slik erfaringsdeling og kompetanseutveksling gir oss større forståelse for kommunens helhetlige planer.Kunnskapsløftet er fortsatt spennende og krevende. Etter kontinuerlig jobbing med kompetansemål, vurdering, elevsyn, læringsplakaten + +, vil vi stadig nå enda høyere kompetanse..:-)

4 DAGENS VIRKELIGHET - UTVIKLINGSTREKK

4.1 Elevtall

Skolen er i dag den minste i Fredrikstad. Vi er eneste fådelte skole. Det betyr at skolen får tilført en grunnressurs tilsvarende 5 grupper. Det vil igjen si at vi må aldersblande elever. Dette er i utgangspunktet ikke negativt, heller positivt. Det gjør at vi – i mange sammenhenger – ser på utnyttelsen av læringspyramiden som noe vi har fått gratis.. Yngre elever lærer av eldre, eldre elever får repetisjoner med yngre, elever grupperes etter utvikling - ikke fødselsdato etc. Med slike muligheter ser en også hvorfor vi må bestrebe oss på organiseringsformer som er fleksible. Imidlertid krever det noe ekstra ressurser til generelle tiltak. Noen ganger føler vi det nødvendig å trinndele - blant annet den første tiden for våre 1. trinns elever og ved begynneropplæring - for eksempel i lesing og skriving. De senere årene har vi i større grad valgt å benytte ressurser også til trinndeling av teoretiske fag. Elevtallsutviklingen var en periode nedadgående, men fra høsten 2007 snudde det og økningen fortsatte i 2008, 2009, 2010 og 2011. Også i 2012 var det en liten økning. Ved skolestart 2013 hadde vi en nedgang på 1 elev - til 69 elever før vi igjen økte i 2014. I 2015 hadde vi 70 elever. Vi estimerer utviklingen i tabellen nedenfor. Estimatet som foreligger i Skolebruksplanen mener vi må være basert på feil kilder – hvilket vi gav klar beskjed om i høringsrunden uten å bli hørt…«Det vil kunne bli en økning når sykehuset på Kalnes står ferdig som nabo til 4 – felts motorvei. Trykket på utbygging i vårt skoledistrikt blir nok stort med så mange ansatte på sykehuset og naturskjønne omgivelser med korte avstander til alle Østfoldbyene.. Vi her nord i kommunen håper fortsatt… det politiske miljøet ser mulighetene for på en fornuftig og enkel måte, å tilknytte seg resurssterke barnefamilier. Det ville ikke forundre undertegnede om det ble snakk om skoleutvidelse om ikke altfor mange år… Bortover eller oppover…? :-)» har vi skrevet i planer i maaaange år nå..

Antall elever – historikkPr 31.12.

Vår elevtallsprognose Pr 14.2.2016 (uten ny

regulering.:-) )2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

6 -12 år 56 60 68 69 70 69 71 70 65 634.2 Omgivelser

Skolen ligger i naturskjønne omgivelser lengst nord i Fredrikstad kommune. Det ønsker vi å utnytte. Vi vil i planperioden benytte vår opparbeidede skogsløype på ca 3 kilometer med 48 poster knyttet til kompetansemål, våre 2 gapahuker – som i 2008 fikk en opparbeidet aktivitetsløype rett nedenfor seg -

8

document.docx 9

og den nye lavvoen som også kom opp i 2008 - til beste for elevenes utvikling. Videre er det et mål å benytte de undervisningsoppleggene vi har utarbeidet i tilknytning til Visterflo. Dette prosjektet kjørte vi i gang for fullt våren 2008. Deretter er det blitt rullering og utvikling av eksisterende planer. Da vi har klart å erstatte utstyret som tidligere ble stjålet, skal vi klare å gjennomføre oppleggene slik vi ønsker i perioden! Skolegården er meget funksjonell med anledning til forskjellige og differensierte aktiviteter. Dette skal vi ivareta og utvikle videre. Våren 2013, var vi i en prosess for å vurdere om vi ønsker og skal, bygge ballbinge. I dette arbeidet deltok Idrettslaget, FAU og Velforeningen sammen med skolen og leverandør. Foreløpig har vi lagt dette prosjektet på is da ingen av de involverte hadde et sterkt ønske om slik binge. Årsaken var rett og slett at dagens uteområde er meget funksjonelt og at aktiviteten er så stor som den er.At skolen fra og med våren 2011 ble en trivselsskole bidrar også til økt aktivitet blant elevene.Vi gleder oss over generelt høyt aktivitetsnivå.

4.3 Levekår

Befolkningens levekår ligger rett over gjennomsnittet relatert Fredrikstad kommune. Det er ingen avvikende sosioøkonomiske forhold som har spesiell innvirkning på skolen og dens satsningsområder.

4.4 Forhold i lokalsamfunnet

Skolen benyttes jevnlig av det lokale idrettslaget - som vil bestå så lenge skolen består - og til tider av andre idrettslag og interessegrupper. Skolen kan ikke se noen grunn til at dette skal endre seg i perioden.

4.5 Kunnskapsløftet – Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring

Et løfte eller et løft…?

Læreplanen – som er en forskrift med hjemmel i opplæringsloven og forpliktende for grunnopplæringen – er i dag den planen vi underviser etter.

Vi skal gjøre vårt for at planens beskrevne mål og oppgaver skal nåes/løses. Det er fortsatt vårt løfte. Et løft har det vært og vil det fortsatt være. Kunnskapsløftet beskriver kompetansemål og grunnleggende ferdigheter i fagene. Læreplanens generelle del beskriver blant annet 7 mennesketyper og hva som skal/bør/kan gjøres for å legge til rette for at hver enkelt blir disse 7 mennesketypene i ett…

Videre forteller Læringsplakaten hva skolen SKAL gjøre/ legge til rette for. Under tar vi for oss disse 11 punktene i læringsplakaten og sier noe om hva vi gjør i dag og hva vi tenker oss at vi vil gjøre i framtiden – altså målene for eget virke i forhold til forskriften ”Læringsplakaten”. Punktene vil gjennom planperioden være gjenstand for pedagogiske vurderinger og drøftinger/meningsutvekslinger/utvikling.

HVA VÅR FORSTÅELSE AV DETTE PUNKTET STATUS MÅL

gi alle elever og lærlinger/lære-kandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre

Her snakkes det ikke mist om tilpasset opplæring. Dette går også igjen på andre punkter, men her mener vi det også blir viktig alltid å se etter elevenes positive/sterke sider. Med utgangspunkt i hver enkelt elevs positive/sterke sider kan vi tilrettelegge for personlig utvikling – faglig og sosialt

Vi er ganske flinke, men har ennå litt å gå på. Vi har et positivt og engasjert syn på våre elever. Vi møter dem med vissheten om at de betyr noe, er noe og kan noe. Herfra forsøker vi å tilpasse tempo, vanskegrad, gruppe, metode og andre faktorer ut fra den kjennskapen vi skaffer oss gjennom observasjoner, drøftinger, kartlegginger, samtaler ++

Det ultimate målet må jo være å vite at vi legger til rette for at enhvers evner og kapasitet utvikles til beste for hver enkelt spesielt og samfunnet generelt.Konkrete mål:a) Alle våre elever skal bli sett og snakket med hver dagb) Alle elevene skal oppleve utfordringer de kan nå, men må strekke seg etter; tilpassede opplæringsplanerc) Hver eneste elev skal oppleve mestring – og fortelles dette.

stimulere elevenes og lærlingenes/lære-kandidatenes lærelyst,

Også her blir tilpasset opplæring viktig. Dessuten vil målsettingene under punkt 1 fortelle noe om

Vi benytter tradisjonell motivering; dette er viktig fordi.. I tillegg legger vi til rette for utfordrende oppgaver. Videre benytter vi ulike

I tillegg til målene over vil det være et måld) å la elevene delta i utarbeidelsen av egne mål – og planer for å nå målene

9

document.docx 10

utholdenhet og nysgjerrighet

hva vi legger i dette punktet. Videre dreier det seg om å gi elevene følelsen av mestring etter ærlig arbeid, og å gi dem spillerom i forhold til naturlig nysgjerrighet

tilnærmingsmåter og ulike arbeidsmetoder. Vi har også valgt å satse på FOKUS - områder. Gjennom dette arbeidet velger vi spesielle fokus for en periode. Siste fokusområde pr februar 2011 er: Tålmodighet; rekke opp handa, bli sittende på plassen sin og jobbe videre til lærer er ledig.

e) å gjennomføre elevsamtaler for å kartlegge/planleggef) å variere fagstoff og ikke minst arbeidsmetoderg) sammen med foresatte å tilpasse mål, arbeidsmengde, vanskegrad og metode til den enkelteh) å gi elevene tilgang på ulike verktøy som PC, bok etc. for å lete, finne, vurdere, forstå

stimulere elevene og lærlingene/lære-kandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning

Med læringsstrategier forstår vi den enkeltes evne til å motta – og forstå – impulser. Under hvilke omstendigheter tilegner den enkelte seg informasjon på best mulig måte. Videre må hver enkelt vurdere informasjonsflyten kritisk. Ingen sannhet er absolutt, og hva med informasjonen som ikke er sann – finnes det sannhet i dette? Er det noe/noen som har større troverdighet enn annet/andre?

Vi har god kjennskap til Læringsstiler og læringsstrategier. Vi forsøker også å bygge opp verktøykasser til bruk for de enkelte strategiene.I vår tid med informasjonsflyt ”fra alle hold og vinkler” har vi ikke noe valg. Imidlertid er det et vurderingsspørsmål hvor mye hver enkelt har godt av å vurdere/eliminere/ videreutvikle. Noe bør kanskje få leve og utvikle seg i tråd med modning. Dette vurderer vi kontinuerlig, hver eneste time, hver eneste dag.

i) Vi skal hjelpe hver enkelt til å finne sin strategi…j) Vi skal etter beste evne tilrettelegge individuelt i forhold til hver enkeltes strategik) Vi skal kunne mye om metoder – og være bevisste på metodevalgl) Vi skal bygge opp verktøykasser med muligheter for å nå de forskjellige strategienem) Vi vil v.h.a. eksempler, diskusjoner, drøftinger etc. utvikle hver enkeltes evne til kritisk tenkning – nøye vurdert ut fra elevens modningsnivå og evne til bearbeiding.

stimulere elevene og lærlingene/lære-kandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse

Alt henger sammen… Det er særdeles viktig at hver enkelt føler at en betyr noe – utrolig viktig! Viktig ikke bare for en selv, men for en selv i sosiale sammenhenger… og den sosiale sammenhengen...

Vi er flinke til å se hver enkelt elev. Vi er en liten skole med oversiktlige forhold. Alle ansatte kjenner navnet på alle elevene. Vi ser og snakker med, veileder og griper inn. Undersøkelser forteller oss at elevene føler at vi ser dem – og at vi er handlingsrettede. Gjennom gruppearbeider, grupperåd, elevråd, SU, SMU og øvrige mer eller mindre formelle grupper utvikles hver enkelt i forhold til egne forutsetninger.

n) Alle skal føle at de er noe – at de betyr noe. De skal føle at deres mening, deres innsats, deres fungering betyr noe for den enkelte og for fellesskapet.Gjennom ulik sosial trening skal de oppleve sin empati og det å bruke dette til noe positivt.o) Elevene skal glede seg til å komme på skolen, og de skal være fornøyde når de går hjem for dagen – i visshet om at de er unike, men samtidig en del av fellesskapet.

legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid

Sosialisering og samfunnsforståelse blir nøkkelord. Men viktigst av alt er det at elevene lærer seg selv å kjenne. De skal oppleve og få kjenne på… De skal lære og de skal vurdere.

Elevene har noe mulighet til å medvirke i ulike sammenhenger. Imidlertid er dette et vanskelig punkt. Opplevelsen av medvirkning oppleves vidt forskjellig fra elev til elev – i like settinger. Graden av modning spriker stort. Behovet for styring likeså. Med god kjennskap til hver enkelt forsøker vi å tilpasse.

p) Målet er at elevene etter en tid hos oss selv skal oppleve behovet/ønsket om utvikling. Utvikling både faglig og sosialt. De skal kjenne seg selv. De skal få lov til å spille på styrker, men også måtte jobbe med sider der en ikke er like langt i utviklingen. Det skal være lov å være forskjellige. Det skal være godtatt å ha divergerende oppfatninger og meninger. Elevene skal vite nok om hva som foregår utenfor skolens 4 vegger til å ta egne avgjørelser – til å si nei. De skal ha MOT!

fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter

Individuelle planer og arbeidsprogram.

Vi er på gang.. Har hatt Læringsstiler som tema ved flere anledninger de seneste årene. Vi har begynt å utarbeide systematiske sett av

q) Hver enkelt elev skal oppleve at han/hun møtes der hun/han er. Det vil si at alle skal få utfordringer tilpasset sine interesser og mestringsnivå. Vi skal bestrebe oss på ikke å glemme

10

document.docx 11

læremidler. Vi er skolerte i forhold til teorien. Vi er flinke til å tenke alternativt. Vår organisering er god i forhold til tilpassede opplegg og fleksible løsninger.

de modneste, ei heller de adekvate – samtidig som vi beholder fokus mot de som trenger en ekstra innsats en periode. Dette betyr at vi fortsatt må utvikle egen kompetanse, eget repertoar. Vi må fortsette å bygge ut mangfoldet av læringsmidler – tilpasset både taktile, visuelle, auditive og kinestetiske elever.

stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse

Prioritering. Her er det blant annet snakk om midler. Vi tror at enhver kost- nytteanalyse vil slå positiv samfunnsøkonomisk ut ved full satsing på kompetansehevende tiltak – som er ønsket og/eller lystbetont.

Ingen nektes verken etterutdanning, kurs, hospitering eller annen form for kompetanseheving. Derimot oppfordrer vi, oppmuntrer vi, betaler vi, legger vi til rette for deltakelse på ønskede aktiviteter.

r) Vi ønsker oss et kollegium som ser nytten av internt og eksternt påfyll av kompetanse. Vi skal vise at vi vil vite, vil høre om, vil utvikle, tør prøve, kan forandre! Vi skal framstå som en lærende organisasjon.

bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge

Vi skal vise oss som klare, konsekvente, rettferdige, tålmodige voksenpersoner. Eleven skal kjenne reglene og konsekvensene ved brudd. Vi skal ha godt humør og møte barna med respekt!

Vi er flinke! Mange har formell kompetanse etter diverse kurs. Alle har uformell kompetanse som vi i fellesskap sliper.. Vi har en meget god tone internt og vi tør og kan snakke med hverandre. Vi skal tåle en trøkk, og vi skal være åpne for justeringer..

s) Målet skal være at elevene respekterer og er glad i lærerne sine. Lærerne skal virke rettferdige og klare. Elevene skal være så trygge på ansatte at de snakker om egne utfordringer. Lærerne skal respektere elevene og tilpasse omgangen etter modning og øvrige forutsetninger.

sikre at det fysiske og psyko - sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring

HMS. Samarbeid innad og med øvrige virksomheter og etater for å ta vare på helsa. Miljøtiltak for å ta vare på trivselen. Sikkerhet og miljø grunnleggende for læring.

Vi har et godt samarbeid med Teknisk etat hva gjelder daglige gjøremål på skolen. Vårt HMS – system er godt kjent og ivaretar sikkerheten. Åpenhet, trygghet og humør ivaretar trivselen – sammen med vissheten om viktigheten av vårt arbeide.

t) Være inkluderende ovenfor ansatte i andre etater. Berømme godt arbeid og være imøtekommende ved henvendelser. Vi skal alltid se etter løsninger. Det skal være kultur for å bry seg – om! ”Det koster lite med smil og vennlige ord – samtidig som kake er godt!”

legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen

En åpen skole med formelle og uformelle arenaer for medvirkning.

Vi initierer stadig innspill fra foreldre/foresatte. Reelt medansvar er mulig. Engasjerte foreldre/foresatte har mange kanaler til disposisjon for medansvar.

u) Som nå, men med tillegg av foreldre/foresatte som er enda mer engasjerte i forhold til oppdragelse, folkeskikk, sosialisering, faglig utvikling og personutvikling. Kanskje tettere samarbeid med foreldre/foresatte som er 1. gangs foreldre/foresatte til skoleelever..? Vi leker med tanken om kurskvelder/drøftingskvelder/ diskusjonskvelder det 1. halve året som forelder/foresatt til elev på skole.v) Vi skal være gode på informasjon.

legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte

En åpen skole med formelle og uformelle arenaer for medvirkning.

Vi vurderer henvendelser og initierer noe samarbeid, men her er det mer å gå på…

w) Ikke diskutert veldig, men spennende tanke kan være å invitere personer inn i skoledagen. Videre må vi i enda større grad tørre å slippe til andre profesjoner, andre med annen bakgrunn; kulturelt, religiøst, faglig…Når vi skriver ”slippe til” så betyr nok det initiere..

5 PRIORITERTE OPPGAVER

11

document.docx 12

Det er flere målsettinger i kommuneplanen som omfatter Seksjon for utdanning og oppvekst. Seksjonen har jobbet aktivt med å få ”en rød tråd” i hele oppvekstlinjen til barna. Det er utarbeidet satsingsområder som er felles for hele seksjonen:

- Tidlig innsats / intervensjon.Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og tidlig inngripen når vansker oppstår eller avdekkes. Tidlig innsats må forstås som å ”fange opp - følge opp” (St. meld 18 og Veileder til opplæringsloven). Tidlig intervensjon må forstås som å ” gripe inn” (St. meld 41 og Veileder fra bekymring til handling). Formålet med arbeidet er å identifisere og håndtere et problem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med begrenset innsats.

- Språk (inkludert begrepsforståelse).- Overganger, mellom ulike tjenester og mellom nivåer.- Foreldresamarbeid- Tydelig ledelse

Prioriterte oppgaver for vår del av seksjonen er:

- Lesing- Regning/Realfag- Klasseledelse- Vurdering for læring

Gjennom å etablere en sammenhengende kjede av tiltak fra de generelt og allment forebyggende – til de rettighetsstyrte og individuelle tiltakene, er forebyggende arbeid og tidlig inngripen vektlagt som hovedstrategi for å redusere hjelpebehovet og forebygge at vansker blir varige. Alle områder innen oppvekstsektoren står samlet om dette, og det arbeidet som gjøres tidlig i et barns oppvekst gjennom tilbud til foreldre på helsestasjonen og utvikling i barnehagen legger basis for skoletiden.

Alle barn og unge skal lykkes og kjenne mestring i eget liv. De skal bli møtt med respekt og få styrket sin tro på seg selv. De skal utfordres fra det nivået de befinner seg på.

5.1 Lesing:

Vi sluttførte våren 2013 en ny forpliktende leseplan i samarbeid med skolene som leverer barn til Haugeåsen og Haugeåsen selv. Denne planen ble høsten 2014 revidert og trykket på nytt. Leseplanen inneholder definisjoner, begrepsavklaringer, målsettinger, arbeidsmål, innhold og aktiviteter, kartlegginger, vurderinger, rapporteringstiltak, etterarbeid, forslag til materiell, samarbeid med foresatte og litteraturlister.Vi kartlegger, vurderer og analyserer, drøfter tiltak og er fleksible på løsninger og tilrettelegginger.Vi har meget god kontroll på hver enkelt elevs ståsted og utvikling. Dette er av avgjørende betydning for valg av mål og veier videre.Skolen vår er nå ivrige brukere av LUS. Leseutviklingsskjemaene gir kriteriebaserte nivåer pr elev. Nivåene er utgangspunkt for en del av elevens videre opplæring. Skolen deltar aktivt i et LUS - nettverk der alle barneskolene som sokner til Haugeåsen ungdomsskole deltar sammen med ungdomsskolen. Vi har vedtatt et årshjul der nettverksmøter er tidfestet og innhold definert, på leder, instruktør og lærernivå.I perioden vil vi utvikle vår kompetanse i forhold til å luse elevene og ikke minst i forhold til oppfølging fra de forskjellige nivåene på de forskjellige trinnene. Et viktig hjelpemiddel vil være ”Veiledet lesing” med påfølgende ”Lesing i alle fag”. Innenfor disse temaene vil vi i perioden prioritere kompetanseheving i kollegiet og implementering i alle lærere og elevers arbeid i det daglige.

5.2 Realfag/Regning

Vi har utarbeidet en forpliktende regneplan i nettverket i nordre Fredrikstad. Denne er implementert i vårt arbeid med regning i alle fag, fra og med høsten 2015. Dette er en helhetlig plan for arbeidet med regning på Nylende skole. Planen beskriver også hvordan vi skal jobbe med regning, kartlegging, vurdering og analyser. Etter kartlegginger drøfter vi tiltak og er fleksible på løsninger og tilrettelegginger. I tillegg har Nylende skole tatt i bruk matematikkplanen som nettverket har utarbeidet. Matematikkplanen danner grunnlaget for vårt regnearbeid.

12

document.docx 13

Vi har god kontroll på hver enkelt elevs ståsted og utvikling. Dette er av avgjørende betydning for valg av mål og veier videre.

Videre ønsker vi å fortsette vår satsning mot undervisningsopplegg i det fri. Vi har et innarbeidet naturfagopplegg på Visterflo. Vi har også en ca. 3 kilometer lang opparbeidet natursti med poster og vi har nærliggende uteområder som alle har/kan ha tilpassede opplegg hvor kompetansemålene kan nås på en tilpasset måte – i tillegg til å utvikle motorikk og generell fysisk form.

5.3 Klasseledelse

Vi har utarbeidet felles klasseromsregler for alle på Nylende skole. Disse reglene skal alle ansatte forholde seg til. Videre har vi utarbeidet noen grunnleggende regler for gjennomføring av undervisningstimene som også alle er forpliktet i forhold til.Eksterne og interne undersøkelser forteller oss hva vi er gode på og hvordan vi kan/må/bør utvikle oss eller konsolidere gode resultater. Her vil også utviklingssamtalene med elever og foreldresamtaler være viktige redskaper for så vel informasjonsflyt som drøftinger om løsninger.Skolen følger lovverket i forhold til enkeltvedtak, når saker som går under § 9a i opplæringsloven oppfattes av skolen vår.

Senest i januar/februar 2016 hadde vi en gjennomgang av klasseledelsen vår i forbindelse med gjennomgangen av prosessdokumenter etter Elevundersøkelsen.

5.4 Vurdering for læring

Vi har i flere år jobbet for å høyne kompetansen og forbedre arbeidet med vår vurdering av elevenes sosiale ståsted, innsats og resultater. Dette arbeidet vil intensiveres i planperioden og bli et femte* fokusområde i nettverket vi er en del av.*Vi har nemlig i 2016 valgt engelsk som vårt primære satsningsområde i nettverk Nordre Fredrikstad.

6 MÅLEKORT

Vi er selvfølgelig godt tilfreds med slike resultater som vises i kortet. For planperioden er målet å konsolidere bakgrunnen for vår høye score. Vi vil se slike resultater igjen :-). Vi vet at dette krever systematisk, kontinuerlig arbeid, men det er det verdt!Sykefraværet i 2015 var på 3,9 %. Dette er et tall vi er meget godt fornøyd med, men vi har ikke glemt at vi er en liten virksomhet der det kan bli store utslag. Vi tør si at et av våre 3 hovedmål i forhold til vår HMS – plan, er oppfylt også for 2015: Intet negativt fravær. HMS – målene er videreført inn i planperioden og vil få sterkt fokus også i denne perioden.

13

document.docx 14

Fokus-område Kritisk suksessfaktor Indikator

Siste måling:2015

Mål 2015

Mål 2016 Skala

Brukere/ kvalitet

Tilpassede tjenester til brukerens behov

B. 1.1 Elevundersøkelsen (2015)- Klasseledelse 4,1 4,2 4,3

1-5- Vurdering for læring 4,5 4,2 4,5- Som mobbes 7. trinn1 4,6 5,0 5,0B 1.3 Kartleggingsprøver 2.trinn2

%- Lesing U.off 0 0- Regning U.off 0 0B 1.4 Nasjonale prøver Barnetrinn - 5. trinn3

%- Lesing (nivå 1) 22,2 0 0

- Regning (nivå 1) 11,1 0 0

Med-arbeidere

Godt arbeidsmiljø - Resultat OLI (Snitt indeks) 4,7 5,0 5,0 1-5

Høy tilstedeværelse - Nærvær i % 2015 96,1 95,0 95,0 %

Hjelp og støtte - Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte 4,8 5,0 5,0

1-5Læring og utvikling

- Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver

4,7 5,0 5,0

Medarbeiderne vet hva som forventes av dem

- Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem 4,9 5,0 5,0

Trivsel - Hvordan trives du alt i alt på jobben 4,5 5,0 5,0Note: 1) Nivået er snudd. Før var 1,0 det aller beste resultatet, nå er 5,0 det aller beste

2) Antall delprøver på eller under bekymringsgrensen. Sier ikke noe om antall elever..3) Indikatoren viser hvor mange prosent av elevene som er på laveste score. Barnetrinnets resultater er delt inn i 3 nivåer.

Vi er meget godt fornøyd med resultatene fra 2015 og mener å ha satt målsettinger som er mulig, men vanskelig å nå, for årene som kommer. Vi føler ikke vi kan sette målene lavere enn siste registrerte resultat og da må det bli meget høye mål! Dessuten er det nulltoleranse for avvik i forhold til enkelte av indikatorene da vi mener at målet må være…

14

document.docx 15

7 MÅL OG TILTAK

Ved siden av å forsøke å oppfylle statlige og kommunale mål har vi definert egne utviklingsmål/fokusområder for perioden. Disse er med å danne grunnlaget ved inngåelse av arbeidsavtaler med ansatte. Våre mål vil også presisere overordnede mål.

7.1 Skolens egne mål og satsingsområder

Grunnleggende ferdigheter – for elevene:

Lesing

Å kunne lese som grunnleggende ferdighet i alle fag.

o Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted.

o Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte.

o Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter.

o Kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster og deres funksjon, er en viktig del av lesing.

Nivåbeskrivelse – skolen:

Lærerne har stor kunnskap om barns leseutvikling og lesestrategier i fagene. De benytter aktivt skolens plan for leseopplæring og er bevisst sitt ansvar som leselærere innen de ulike fagene. Dette kjennetegnes ved at det blir arbeidet systematisk med lesestrategier og begrepslæring innenfor samtlige fag. Resultatene fra observasjoner og kartlegginger analyseres og drøftes på alle nivå i skolen. Resultatene benyttes systematisk for å gi framovermeldinger til eleven, for å tilpasse opplæringen videre og sette inn tiltak der det er nødvendig.Lærerne er kjent med skolens plan for leseopplæring, men opplæringen er fortsatt noe tilfeldig. Lærerne lykkes i en viss grad å finne fram til gode lesestrategier innen flere fag. Resultatene fra observasjoner og kartlegginger analyseres og drøftes på trinn. Tiltak drøftes, iverksettes og evalueres.Lærerne har lite kjennskap til innholdet i skolens plan for leseopplæring og tar nokså tilfeldig ansvar for elevenes leseopplæring. Opplæringen er dessuten preget av manglende eller noe utydelig struktur for leseopplæringen i de enkelte fag. Resultater fra kartlegginger følges opp i svært liten grad.Lærerne viser at de i stor grad mangler bevissthet rundt sin rolle som leselærer. Lærerne mangler kompetanse på området og finner det utfordrende å se leseferdighetene som en naturlig del av alle fag. Kartlegging får sjelden konsekvenser og følges ikke opp med tiltak.

Tiltak:- Vi vil fortsette med tilpasset lesing i alle fag- Vi vil fortsatt arrangere lesekurs ved behov- Behov defineres etter resultater på kartlegginger- Vi følger planen for kartlegginger

15

document.docx 16

- Vi skal følge alle punktene i vår forpliktende leseplan (blant mye bra også lusing og oppfølging av lusingen 3 ganger årlig på alle trinn)

Mål: Skolen på nivå 4, over landssnittet på kartlegginger av elevene

Regning

Å kunne regne som grunnleggende ferdighet i alle fag.

o Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder.o Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter,

fakta og verktøy for å løse problemer og for å beskrive, forklare og forutse hva som skjer. Det innebærer å gjenkjenne regning i ulike kontekster, stille spørsmål av matematisk karakter, velge holdbare metoder når problemene skal løses, være i stand til å gjennomføre dem og tolke gyldigheten og rekkevidden av resultatene. Videre innebærer det å kunne gå tilbake i prosessen for å gjøre nye valg.

o Å kunne regne innebærer å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt.

Det forutsettes at alle lærere kjenner til skolens plan for regneopplæring og at denne tar utgangspunkt i kompetansemålene i K06.

Nivåbeskrivelse – skolen:

Lærerne har stor kunnskap om grunnleggende regneferdigheter. De benytter aktivt skolens plan for regneopplæring og er bevisst sitt ansvar som regnelærere innen de ulike fagene. Dette kjennetegnes ved at det blir arbeidet systematisk med regnestrategier innenfor samtlige fag og den praktiske nytteverdien synliggjøres (anvendelsen). Resultatene fra observasjoner og kartlegginger analyseres og drøftes på alle nivå i skolen. Resultatene benyttes systematisk for å gi framovermeldinger til eleven, for å tilpasse opplæringen videre og sette inn tiltak der det er nødvendig.Lærerne er kjent med skolens plan for regneopplæring og oppdateringer av læreplanene, men opplæringen er fortsatt noe tilfeldig. Lærerne lykkes i en viss grad å finne fram til gode regnestrategier og anvendelsesområder innen flere fag. Resultatene fra observasjoner og kartlegginger analyseres og drøftes på trinn. Tiltak drøftes, iverksettes og evalueres.Lærerne har lite kjennskap til innholdet i skolens plan for regneopplæring og tar nokså tilfeldig ansvar for elevenes regneopplæring. Læreboka er styrende for innholdet, og den faglige forståelsen mangler. Opplæringen er dessuten preget av manglende eller noe utydelig struktur for regneopplæringen i de enkelte fag. Resultater fra kartlegginger følges opp i svært liten grad.Lærerne viser at de i stor grad mangler bevissthet rundt sin rolle som regnelærer. Lærerne mangler kompetanse på området og finner det utfordrende å se regneferdighetene som en naturlig del av alle fag. Kartlegging får sjelden konsekvenser og følges ikke opp med tiltak.

Tiltak:

- Vi skal implementere forpliktende regneplan for skolene i nordre Fredrikstad når den foreligger ferdig i løpet av våren 2014

16

document.docx 17

- Vi skal arrangere årlig matematikkuke- Vi skal tilstrebe mer praktisk tilnærming av matematikken- Regneoperasjoner skal foregå i alle fag – og elvene skal bevisstgjøres på at de regner..

o Vi skal fortsatt tilpasse lærestoff og emner til hver enkelt elevo Vi skal fortsatt kartlegge og tilpasse etter resultatero Vi skal fortsatte benytte ulike læringsstrategier ved hjelp av «banken» vi har opparbeidet

(Læringsstiler og læringsstrategier)

Mål: Skolen på nivå 4, over landssnittet på kartlegginger av elevene

Grunnleggende ferdigheter - for lærerne:

Klasseledelse

Klasseledelse dreier seg om å skape gode betingelser for både faglig og sosial læring i skolen, (Hattie).Ledelse handler om samarbeid, og lærerens relasjonelle og didaktiske kompetanse er avgjørende. Internasjonal forskning viser at det er viktig at læreren har en tydelig struktur i undervisningsforløpet, med klart formulerte mål og forventninger til alle elevene, tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov.

Nivåbeskrivelse – skolen:

Lærerne har et bevisst forhold til sin lederrolle, og viser god relasjons- og didaktisk kompetanse.De står frem som tydelige ledere og voksenmodeller. De har god kompetanse til å analysere og forstå læringsfellesskapet i klasserommet. Lærerne bryr seg om alle elevene og viser interesse for den enkelte. Arbeidsmiljøet er godt. Elevene opplever at lærerne har god struktur i undervisningen, er støttende og har høye forventninger til hvordan de kan utvikle seg både faglig og sosialt.Lærerne er klar over sin lederrolle, og viser at de har relasjons- og didaktisk kompetanse.Lærerne lykkes i en viss grad å skape struktur og opprettholde gode relasjoner til elevene. De legger vekt på at elevene skal føle seg velkomne og trygge i timene. Elevene får noe ansvar for læringsarbeidet og får relevante arbeidsoppgaver. Det er lite uro, og felles regler følges opp.Lærerne er utydelige l sin lederrolle, og viser i liten grad relasjons- og didaktisk kompetanse.Lærerne har utydelig strategi for klasseledelse. Undervisningen er lærerstyrt og det tas lite hensyn til den enkelte elevs forutsetninger. Elevene får lite medansvar for læringsarbeidet. Felles regler finnes, men brudd på disse får sjelden konsekvenser. Forventningene til elevene er utydelige.Lærerne mangler i stor grad bevissthet om sin lederrolle, og mangler i stor grad relasjons- og didaktisk kompetanse.Dette viser seg ved at timene preges av uro, lite fellesskap og mange aktiviteter som ikke er målrettet. Læringsarbeid har lite fokus.

Tiltak:

17

document.docx 18

- Elever skal være med på å lage regler for hvordan de skal ha det i klassen/gruppa.- Elevene skal vite hvilke regler som gjelder for hvordan vi skal ha det på skolen.- De voksne på skolen reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene.- V skal jobbe med det vi skal lære på forskjellige måter. Motiverende.- Vi skal legge til rette for at elevene kan bruke praktiske arbeidsmåter (f.eks. å lage modeller, bruke

måleinstrumenter, rollespill, spill og lignende) i alle fag – når det er fornuftig.- Lærerne skal forklare tema og oppgaver slik at elevene forstår hvorfor vi jobber med dem.

Nivådifferensiert.- Vi ønsker å gi elevene mer ansvar for læringsarbeidet gjennom å stille klarere krav til selvstendighet.- Elevene skal øves i konflikthåndtering slik at dette ikke tas med inn i læringsarbeidet etter pauser.- Vi vil bli enda bedre på å tydeliggjøre krav og forventninger.- Vi skal være lojale mot felles regler.

Mål: Skolen på nivå 4, godt over landssnittet på kartlegginger av elevenes tilfredshet

Grunnleggende ferdigheter - for lærerne:

Vurdering for læring

I forskrift til opplæringsloven brukes begrepet underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurdering skal gis løpende i opplæringen som veiledning til eleven. Når vurdering av elevers prestasjoner, arbeid eller oppgaver brukes som grunnlag for videre læring og for å utvikle elevenes kompetanse, er det vurdering for læring. Dette innebærer at både eleven og læreren bruker vurderingsinformasjonen til å justere egen læring og undervisningsopplegg underveis. En sentral del av underveisvurderingen er elevenes egenvurdering. Forskriftens § 3-12 slår fast at elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling.

Nivåbeskrivelse – skolen:

Lærene kommuniserer tydelig mål og kriterier med elevene. Lærerne gir elevene presise tilbakemeldinger om hva de har fått til (oppnådd kompetanse), og gir god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og nå neste kompetansenivå. Lærerne legger til rette for at elevene deltar i lærings-/vurderingsprosessen for å bedre sine faglige resultater.Lærerne kommuniserer mål og kriterier til elevene. Lærerne gir tilbakemeldinger. Det gis også framovermeldinger, men disse er ofte generelle med tanke på å informere elevene om hvordan de skal forbedre sine faglige resultater. Elevenes deltakelse i vurdering av eget arbeid er noe sporadisk.Lærerne kommuniserer ikke målene skikkelig til elevene i forkant av læringsarbeidet. Vurderingen virker generell og tilfeldig overfor elevene. Det er liten sammenheng mellom mål og aktiviteter. Elevene deltar sjelden i vurdering av eget arbeid.Lærerne mangler kompetanse i forhold til å kommunisere læringsmål, gi elevene tilbakemeldinger og råd om hvordan de kan forbedre seg i fag og ferdigheter. Lærernes vurdering er usystematisk, og de mangler felles begrep og rutiner

Tiltak:

- Vi skal gi elevene mer presise tilbakemeldinger- Elevene skal få enda tydeligere kjennetegn/kriterier

18

document.docx 19

- Vi skal jobbe for og tilrettelegge for, å gi elevene tydelig veiledning om hvordan de kan oppnå neste grad av kompetanse

o Vi skal videreføre hyppige samtaler om fag og innhold, mål og veien til målene

Mål: Skolen på nivå 4.

Skolens øvrige mål:

Skolens mål Ønsket resultat Aktiviteter/tiltak Målemetode

1

Vi skal fortsette å legge vekt på vår satsing omkring organisering. Etter det omfattende arbeidet vi har gjort blir det viktig å følge opp.

Vi vil være fleksible! Så fleksible at forandringer i elevtall, krevende elever, gruppestørrelse, ressurser, rammer for øvrig ikke skal velte – verken på kort eller lang sikt – opplegg vi ønsker å gjennomføre.

Vi ønsker å hente inspirasjon fra andre skoler, andre miljøer. En kontinuerlig vurdering er nødvendig.Samtidig vil vi forsøke å opprettholde en iboende positivisme – til og med i forhold til forandring…

Glade og fornøyde ansatte, brukere og øvrige interessenter. Igjen vil brukerundersøkelser og samtaler bli måleredskap.

2

Vi skal lojalt håndheve skolens ordens- og trivselsregler samt våre klasseromsregler. Videre skal vi følge de vedtakene vi har gjort/gjør i forhold til timeplanlegging, undervisning og foreldrekontakt. I tillegg skal vi opprettholde et godt samarbeidsklima med Teknisk Drift; gjennom vaktmester og renholderne.

Trygge og tilfredse elever og ansatte. Lojale medarbeidere og forståelsesfulle elever. Godt samarbeidsklima med ansatte i Teknisk drift.

Rullering av regler. Gjennomgang av regler. Skape forståelse for regler og mulige konsekvenser. Oppfølging av sosiale tiltak og folderen ”Sammen i vennskap og læring”; forventningsavklaring mellom elever, foresatte og ansatte.Inkludere ansatte fra Teknisk drift i sosiale arrangementer, fellesrom og fellestiltak som før utskillelsen..

Trivselsundersøkelser. Antall saker knyttet til mistrivsel/erting/hærverk – avviksmeldinger.Antall egenmeldingsskjemaer.Daglige samtaler!

3

Vi skal ha et godt og tett samarbeid mellom skolens ansatte og de ansatte i SFO.

Helhetlig ledelse av elevene. Nødvendig informasjonsflyt.

SFO - leder skal delta på fellesmøter og de ansatte skal inviteres med på kursdager. I tillegg skal skolens team ta SFO - ansatte med på råd og drøfte enkeltelever og grupper av elever. Rektor skal legge til rette for møter mellom SFO - leder og seg selv.

Er møtene avholdt? Har nødvendig informasjon nådd riktige personer i tide – fra riktige personer? – jekkes i medarbeidersamtaler.

4 Faglig utvikling Vi skal ha fokus på skolens kjerneoppgave nummer 1; opplæring!Spesielt skal vi ha fokus på leseopplæringen der LUS og veiledet lesing er nøkkelord.Uansett hva vi gjør skal aktiviteten kunne begrunnes i den enkelte elevs mulighet til å utvikle seg i positiv retning i forhold til de 7 mennesketypene i Kunnskapsløftets generelle del!

Se kommunepuls for tiltak for øvrig.

Elevenes mulighet til å nå kompetansemålene for de enkelte trinn skal tilrettelegges. Blant annet gjennom tilpassede opplæringsplaner, gjennom kartlegginger og analyser av disse, gjennom fokus på læringsstrategier og læringsstiler, gjennom kompetanseheving i kollegiet

19

document.docx 20

og gjennom samarbeid med foresatte og øvrige ressurspersoner.

5Tiltaksplanen (beskriver gjøremål på de enkelte trinn) skal brukes.Kan relateres til punktene over.

Er laget 2008. Betydelig utvidet 2011. Skal rulleres kontinuerlig. Rullert i 2012, rulleres på nytt høsten 2013.

Skal rulleres og utvikles kontinuerlig. Skal være i bruk så lenge den oppleves som et godt hjelpemiddel, men forandres den dagen den føles som press.

6 Utearealene

Hyppigere/Mer bevisst bruk av opparbeidet skogsløype.

Fortsette hyppig bruk – ikke bare til frilek, men i undervisningen.

Utvikle/Utarbeide område for lek og utfoldelse i naturen - naturlige og oppbygde løyper/apparater.

I 2008 lagde vi en aktivitetsløype ved Gapahukene:-). Må brukes.Rapporterer i årsrapport.

Leirplasser.

I 2008 lagde vi en aktivitetsløype ved Gapahukene:-)

Også i 2008: Vi fikk på plass vår nye Lavvo:-) Den står i tilknytning til skogsløypa og har flott grillplass:-)

2 flotte gapahuker er bygd og skal benyttes av både lærere, elever og andre i kretsen. Bør bli brukt både i skolesammenheng og til fritidsaktiviteter. Aktivitetsløypa er flott motorisk- og styrketrening.Glimrende utgangspunkt for utforskning i naturen, dag, kveld og natt..:-)

Visterflo.Vi er i gang med bruken av utarbeidede opplegg ved Visterflo. Alle elevene var fra våren 2008 med på minst ett opplegg, og fra våren 2009 minst 2. Oppleggene må utvikles og flere skal lages.

Opplegget innarbeides i fagplanene.

7 Informasjons- veileder

Gis ut når ønsket av foresatte minimum 1 gang i året. Kommer i tillegg til månedlige informasjonsskriv. Leveres alle skolens foresatte og ansatte.

Gjennomføres så lenge undersøkelser blant foresatte viser at de ønsker dette.

8 FAUOpprettholde et nært og utviklende samarbeid med FAU.

Samarbeidet med FAU går utmerket! Alle deres arrangementer har vært store suksesser med meget godt frammøte fra innbyggere i skolens nærområder. De støtter fortsatt skolen økonomisk i forhold til inventar, ekskursjoner og ikke minst leirskole. TAKK!Målet framover er å involvere foresatte sterkere i elevenes faglige og sosiale utvikling. En tanke kan være drøftingskvelder første halvåret som ny forelder ved skolen. Tanken skal bearbeides i perioden.

20

document.docx 21

Målsettinger i forhold til prøvefagene i Nasjonale prøver:

ENGELSK LESINGLæringsresultater FAGETATEN Læringsresultater NYLENDE SKOLEMål Aktiviteter/

tiltakMål Aktiviteter/tiltak Måle-

metodeElevene har økt motivasjon for læring. Grunnleggende ferdigheter og resultater fra avgangsprøva ligger på landsgjennomsnittet

Analysere og følge opp resultater av brukerundersøkelser og nasjonale prøver/ avgangsprøve

Vi skal flytte elever fra nivå 1 til nivå 2 og samtidig beholde elever på nivå 3.

Vi vil ta i bruk nyere lærebøker som i større grad er tilpasset kravene som gjenspeiles i prøveformen ved Nasjonale prøver.

Glosetrening/begrepstrening vil intensiveres. Allikevel understrekes at engelsk lesing ikke vil prioriteres framfor andre fag.

Dessuten vil vi fortsette vår satsing på å utvide vår utstyrsbank i forhold til å nå elevenes læringsstiler gjennom ulike læringsstrategier.

Nasjonale prøver samt intern testing.

NORSK LESINGLæringsresultater FAGETATEN Læringsresultater NYLENDE SKOLEMål Aktiviteter/

tiltakMål Aktiviteter/tiltak Måle-

metodeElevene har økt motivasjon for læring. Grunnleggende ferdigheter og resultater fra avgangsprøva ligger på landsgjennomsnittet

Analysere og følge opp resultater av brukerundersøkelser og nasjonale prøver/avgangsprøve

Ingen elever uten generelle eller spesiell lærevansker, skal skåre på nivå 1. Samtidig skal antall elever på nivå 3 økes.

Vi vil fortsette med – og utvide - vår spesielle satsing på lese- og skriveopplæringen i norsk. Vi vil fortsette med lesegrupper, og vi vil ha en lærer som spesielt tar seg av oppfølgingen av grunnleggende leseopplæring og utvikling av leseforståelsen. Hver elev vil bli fulgt nøye opp, og fleksible kurs vil kunne iverksettes. Veiledet lesning og derigjennom leseforståelse, vil prioriteres - for å prioritere andre fag… Vi skal satse videre på LUS og være en aktiv bidragsyter i nettverkene rundt LUS.Dessuten vil vi fortsette vår satsing på å utvide vår utstyrsbank i forhold til å nå elevenes læringsstiler gjennom ulike læringsstrategier.

Nasjonale prøver samt intern testing.

REGNINGLæringsresultater FAGETATEN Læringsresultater NYLENDE SKOLEMål Aktiviteter/

tiltakMål Aktiviteter/tiltak Måle-

metodeElevene har økt motivasjon for læring. Grunnleggende ferdigheter og resultater fra avgangsprøva ligger på landsgjennom-snittet

Analysere og følge opp resultater av brukerundersøkelser og nasjonale prøver/avgangsprøve

Vi skal flytte elever fra nivå 1 til nivå 2 og samtidig beholde elever på nivå 3.

Vi regner med at vår prioritering av norsk lesing vil gi utslag også her. I tillegg vil vi gå over fra engangsbøker til flerårsbøker tidligere i utdanningsløpet. Vi skal også arrangere realfagsdager/perioder med regning i fokus. Eventuelt vil vi også periodisert vurdere nivådelingsgrupper.Dessuten vil vi fortsette vår satsing på å utvide vår utstyrsbank i forhold til å nå elevenes læringsstiler gjennom ulike læringsstrategier.

Nasjonale prøver samt intern testing.

Kommentar: Skolen skulle ønske at kommunen satte seg kriteriebaserte mål i stedet for som også vi må gjøre i tabellen ovenfor; nivåbaserte mål. I «beste fall» blir alle andre dårligere og vi bare litt dårligere – da vil vi enkelt kunne nå målene våre - og kommunen sine… Videre hadde det vært langt mer interessant å se på skolebidraget – utvikling over tid – i stedet for ett resultat på ett gitt tidspunkt for hvert enkelt årskull. På virksomhetsnivå vurderer Nylende skole vårt skolebidrag. I 2015 begynte også skoleetaten å vurdere skolebidrag i større grad. Dette synes vi er gledelig.

21

document.docx 22

SFO:

SFO har pr i dag 21 barn. SFO benytter rommet i underetasjen. Vi benytter også skolens øvrige rom - blant annet gymsal, kunst og håndverks - rommet, bibliotek og skolekjøkkenet.SFO har åpningstid fra 07.00-16.45. SFO er stengt i juli, ellers åpent i alle skolens ferier.

Målsetting for Nylende sfo Tiltak:* legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i barnas alder, funksjonsnivå og interesser

* både barn og foreldre skal oppleve sfo som et sted der barna har en meningsfylt tid før og etter skoletid

* et godt/tett samarbeid med foreldrene og med personalet i skolen

* legge til rette for et sunt kosthold og nok fysisk aktivitet

* å ha et faglig oppdatert personell

* å gi tilstrekkelig informasjon om sfo til foreldrene

* delta på kompetansehevende tiltak

* delta på SFO-nettverk

* bruke uteområdene jevnlig

* tilby sunn og god mat til alle måltider

* personalmøter jevnlig

* avsatt tid til samarbeid i arbeidsavtalene

* formell og uformell kontakt med foresatte

* møter mellom SFO - leder og rektor etter behov. Begge kan initiere.

* gjennomføre spørreundersøkelser

7.2 Mål og satsingsområder fra HP 2015

Barn og unge har trygge og gode oppvekstsvilkår.

Arbeide etter prinsipp om tidlig innsats på alle alderstrinn.- Sikre at alle barn blir sett og fulgt opp. - Sikre at foresatte blir involvert umiddelbart ved bekymring for barn og unge.- Alle barn skal få delta aktivt i inkluderende fellesskap og ha vennskap med andre barn. Forsterke foreldresamarbeid.- Bruke første møte med foresatte til informasjon, felles planlegging, gjennomgang av

rutiner og gjensidige forventninger. - Det skal jobbes med opplysning og veiledning ift barnets utvikling, samspill, kosthold,

språkutvikling, sosial kompetanse med mer. - Sikre god kommunikasjon med foresatte. Vi må sikre felles forståelse uavhengig av

språklig bakgrunn. Bedre tverrfaglig og tverrsektoriell innsats i arbeidet i alle virksomheter med barn og unge.- Gjennomgå og følge opp ”systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid”.- Arbeide systematisk med å gi veiledning og kompetanse. Barn, unge og foreldre opplever gode og trygge oppvekstarenaer. - Videreføre og utvikle samarbeidet mellom virksomhetene og lokalsamfunnene.- Alle virksomheter skal arbeide aktivt for inkludering og for vennskap mellom barn og unge- Det skal arbeides aktivt for å forhindre mobbing og krenkende adferd- Sikre godt oppvekstmiljø for barn og unge.

Virksomhetens tiltak- Prikkpunkt 1 og 2; som liten skole skal vi ha god oversikt over elever og foresatte.

Vi skal møte hver elev og deres foresatte ofte og utnytte dette til å bli kjent med hver og en og kjenne til deres styrker og deres behov for tilrettelegging. Gjennom diverse kartlegginger skal vi skaffe oss god oversikt over hver enkelte elevs faglige og sosiale utvikling.

- Prikkpunkt 3; vi skal følge ”systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid”, Vi skal kjenne mulighetene og nytte dem ved behov/anledning.

22

document.docx 23

- Prikkpunkt 4; vi skal ha kontakt med lokalsamfunnsutvalget og vi vil i enkelte saker fronte skolens og lokalsamfunnets interesser sammen.Gjennom elevsamtaler, oppfølging av elevundersøkelsen, inspeksjoner, samtaler med foresatte osv. kan vi oppdage ekskludering, uvennskap, mobbing og krenkelser. Ved oppdagelse skal vi følge vår anti-mobbeplan. Ved brudd på Opplæringslovens § 9a – 3 skal det hver gang gjøres vedtak som blir fulgt opp av lærere og rektor. Skolen skal fortsatt jobbe kontinuerlig forebyggende. Vi benytter fra januar 2016 «Mitt valg».

Det faglige nivået i barnehage og skole er hevet.

Bedret struktur i arbeid med språkutvikling og språkopplæring så tidlig som mulig.- Stimulere til leselyst og økt begrepsforståelse.- Barna skal ha et miljø der språket stimuleres gjennom bruk av ulike modeller og verktøy. Forsterket sosial og faglig kompetanse hos barn og unge.- Gi barna trening på gode sosiale ferdigheter gjennom arenaer som gir mulighet for økt

sosial kompetanse.- Gi barna trening på sosiale ferdigheter både gjennom ulike program og i aktuelle

situasjoner. - Skape felles forståelse hos foresatte og ansatte om hva som gir sosial kompetanse hos

barn. Økt digital kompetanse

Virksomhetens tiltak- Prikkpunkt 1; vår leseplan skal benyttes av alle lærerne i alle fag. Skolen skal

prioritere deltakelse i nettverk Nordre Fredrikstad. Gjennom nettverksarbeid skal vi holde oss ajour med utviklingen og få luftet utfordringer vi måtte ha.

- Prikkpunkt 2; vi skal timeplanlegge bruk av «Mitt valg». Forebyggende arbeid skal vi holde på med kontinuerlig. Noe på faste tidspunkter i klassene/gruppene hver uke, noe for spesielt trengende i perioder; etter drøftinger og enighet (det er avsatt en liten lærerressurs for gjennomføring av sosiale tiltak), mens det meste foregår hver dag i de fleste situasjoner..

- Prikkpunkt 3; Vi fortsetter.. Vi skal gi elevene øvelse i kompetansemålene og sikre at alle har grunnleggende digital kompetanse. Skolen skal benytte etatens programvarepakke, Office 365, IKT-Fredrikstad og øvrige nettbaserte program i perioden. Skolen er klar på at digitale enheter er hjelpemidler/verktøy og at digital kompetanse bygges gjennom fornuftig bruk der det er til nytte for den enkelte eller fellesskapet.

Barn og unge motiveres til kunnskap.

Barn og unge opplever trygge og gode overganger i oppvekst- og utdanningsløpet.- Godt samarbeid mellom tjenester og virksomheter i overganger. Barn og unge skal motiveres til læring og forskertrang. Samarbeide med ulike kompetansemiljøer om kompetanseheving og forskning. Benytte læringsarenaer og metoder som i større grad motiverer og aktiviserer barn og

unges forskertrang. Fortsatt satsing på faglige nettverk og ”workshops” for kompetansedeling og idéutveksling.

Virksomhetens tiltak- Prikkpunkt 1; Vi skal følge de rutinene som er utarbeidet sentralt og i nettverk Nordre

Fredrikstad.- Prikkpunkt 2, 3 og 4; Vi skal fortsatt benytte eget undervisningsopplegg på Visterflo. Vi

skal bruke opparbeidet skogsløype med spørsmål- og svarkort, i undervisningen. Vi skal ha noe av undervisningen i/ved våre gapahuker og vår lavvo. Det skal gjennomføres forsøk i naturfagstimene. Vi skal på INSPIRIA science center hvert år.Vi skal delta på kompetansedeling i nettverk Nordre Fredrikstad.

23

document.docx 24

Folkehelse og levekår er kraftig forbedret – knyttet til barn og unge.

Økt fysisk aktivitet blant barn og unge og redusert omfang av barn og unge med overvekt.- Barn skal motiveres i barnehage, skole og SFO til sunt kosthold og fysisk aktivitet. - Ta i bruk uteområder for økt fysisk aktivitet. - Bruke fysisk og praktisk aktivitet som en naturlig del av opplæringen.- Motivere foreldre til å få barna til å gå til og fra barnehage og skole. God psykisk helse blant barn og unge. Redusert bruk av tobakk og rusmidler blant barn og unge.- Drive kunnskapsbasert forebyggende arbeid og oppfølgingsarbeid blant ungdom.

Virksomhetens tiltak- Prikkpunkt 1; Vi fortsetter vårt engasjement for tilrettelegging for fysisk aktivitet. Våre

måltider skal være gjennomtenkt. Se for øvrig forrige bolk av tiltak.- Prikkpunkt 2 og 3; Gjennom «Mitt valg» og via fagene skal vi jobbe for/mot dette. Avsatte

midler til sosial trening underbygger/viderefører jobbingen.

Barn og unge har gode kultur- og idrettstilbud.

Barn og unge opplever et levende lokalt kultur- og idrettsliv, gode oppvekstmiljøer og lokalsamfunn. Vi har attraktive og tilgjengelige kultur- og idrettsarenaer i lokalsamfunnene.

- Barnehager og skoler skal bruke lokalsamfunnsutvalgene som samarbeidsarena. Den kulturelle og estetiske dimensjonen er en naturlig del av barn og unges læringsmiljø.- Skape arenaer der barn/unge er aktører i ulike uttrykksformer (eks fortellerkunst).

Virksomhetens tiltak- Prikkpunkt 1; For at vår og kommunens målsetting fortsatt skal kunne nås på Nylende er

det av avgjørende betydning at idrettslaget, lokalsamfunnsutvalget og selvfølgelig hjerte i bygda; Nylende skole består og får den oppmerksomheten de fortjener.

- Prikkpunkt 2; vi skal være med på det som tilbys i tillegg til vårt eget arbeid med kultur og estetikk.

Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer.

Enkeltindivider/grupper har økt fokus på bedre miljø.- Aktiv kunnskapsformidling om miljøtemaer i barnehagene og i skolene. Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer.- Delta aktivt på miljødagen og ulike miljøprosjekter i henhold til tiltak i Klimaplanen.- Barnehager og skoler oppfordres til å bruke nærmiljøet som læringsarena.

Virksomhetens tiltak- Prikkpunkt 1; ja, vi er med!- Prikkpunkt 2; vi gjør noe, men har utfordringer i forhold til beliggenhet og skysskostnader.

Men vi gjør en praktisk innsats i nærområdene, underviser om de globale utfordringene og initierer og oppfordrer til miljøhensyn og miljøtiltak.

Øvrige politiske føringer

Jobbe for inkludering av innvandrere gjennom utvikling av introduksjonsordningen og ivaretakelse av grunnskoleoppfølging i samarbeid med seksjon for helse og velferd.

Sikre at elever fra mottaksklasser behersker norsk før de går inn i ordinære klasser. Utarbeide kommunedelplan for SFO. Ha et SFO-tilbud med høy kvalitet og rimelige priser med søskenmoderasjon. Videreutvikle ungdomsteamet. Styrke arbeidet med samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). Styrke rådgivningstjenesten og psykisk helsevern i skolen.

24

document.docx 25

Videreføre styrking av skolehelsetjenesten i grunn- og videregående skole.

Virksomhetens tiltak- Vi skal etter beste evne følge de vedtakene som blir gjort og de føringene som formidles

fra det politiske og de administrative nivåene over oss. - Vi tar gjerne i mot elever eller praksissøkende voksne på Nylende. Dette vil berike vårt

fellesskap.- Vi jobber hver dag for inkludering, mot ekskludering!

8 ØKONOMI

Skolen endte i 2015 opp med et underskudd på 91244,-Vi føler å ha god kontroll på inntekter, utgifter og kostnader, men ikke alltid like god kontroll på overføringer/endringer fra politisk miljø via fagetaten - og eller endringer direkte fra fagetaten. Også uforutsette hendelser kan by på store utfordringer da vi i en del tilfeller har minimumsbemanning på grunn av vår størrelse. Da er det nødvendig at etaten stiller opp – slik de har gjort i 2015!

Tjenester/avdelinger

Regnskap 2015 Justert budsjett 2015 Budsjett 2016

Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto Utgift Inntekt Netto2020 6835 1038 5797 6285 264 6021 6453 499 59542027 1328 505 823 1162 612 550 1198 605 5822037 97 32 65 23 0 23 0 0 0Sum 8259 1575 6684 7470 876 6594 7651 1104 6536

a) 2015: Budsjettrammen for driftsutgifter 2015 var igjen så liten at det var umulig å rettferdiggjøre lovlig drift innenfor rammen.En stor del av utgiftene er relatert til lønn. Også på lønn har vi i 2015 hatt et overforbruk i forhold til opprinnelig budsjett. Dette skyldtes uforutsette hendelser underveis i året. Alt uforutsett er kommunisert med fagetat underveis, og derfor ble budsjettet justert ved årsoppgjøret. 2020 går dermed med et betydelig overskudd, men dette skyldes altså at vårt overforbruk er dekket av fagetat ved endelig oppgjør – og at våre inntekter for øvrig, grunnet salgselever er betydelig over budsjettert. Videre burde overskuddet på 2020 vært 57`mindre. Dette fordi overføring fra FAU til dekning av leirskole, er ført på 2020, mens det skulle vært ført på 2037.

Således burde sluttresultatet egentlig vært + 167`på 2020 og + 15` på 2037.

2016: Ingen bedring i forhold til 2015. Dette er faktisk noe dårligere og i alle fall mer usikkert. Inntekter som kan forsvinne i løpet av året er medregnet – naturligvis – men kan forsvinne i løpet av året. Skulle noe forsvinne underveis vil det bli umulig å klare budsjett da det tar tid å redusere ansatte.

b) 2015: 2027 går kraftig i minus. Dette skyldes i hovedsak 2 ting:1: Lønn: - Uforutsette hendelser der vi har vært nødt til å tilsette over tildelt ramme i perioder.2: Inntekter - Etaten (ikke vi som budsjetterer inntekt) har budsjettert med over 100` mer i inntekter

enn det regnskapet viser.

Dermed et underskudd på SFO – 2027 – på 273` kroner!

2016: Igjen underbudsjettert. Vi gjør oppmerksom på at skolen ikke er med å estimere inntekter. Slik det ser ut i dag vil SFO gå med 100000 i minus bare på egenandeler. Dette er ikke overraskende da regnskapet for 2015 – de samme barna.. - viste en solid sprekk på inntekter på SFO. Lite vi kan gjøre annet enn å håpe på flere påmeldte..

c) 2015: Det vi kunne ha kontroll over føler vi at vi hadde ganske så god kontroll over… Årsresultat for hele Nylende skole viser et underskudd på 91244,- Det tilsvarer 1,38 % av totalbudsjettet.

2016: Vi skal gjøre alt vi kan – innenfor lovens rammer - i 2016 for å redusere dette beløpet. Vi legger opp til positivt resultat for neste år, men frykter at dette kan bli svært vanskelig om ikke umulig, innenfor lovens rammer – på grunn av situasjonen ved vår SFO ordning. Vi kommer til å melde overtallighet på 50 % assistent og 37,5 % pedagog fra høsten 2016.

25

document.docx 26

Effektiviserings- og innsparingstiltak

Nr Tiltak Kr Stillings-endringer

Kommentarer – konsekvenser

1 2020:1010 + 1011: Ansettelse noe over ramme inkludert vekslet pedagog til assistent for våren 2016.

Fra høsten 2016 vil vi måtte redusere med 50 % assistent og antakelig 37,5 prosent pedagog for å kunne gå i pluss og dermed begynne nedbetalingen av årets minus!

60.000,-Redusere assistent-stillinger med 50 % fra høsten 2016.Reduserer pedagog-stillinger med 37,5 % fra høsten 2016.

Brukere: Dårligere dekning til daglig.

Ansatte: Det er ”lov” å ha positivt fravær - men kan oppleve press når vikarer sjelden kan bli satt inn.

Annet: Må tenke økonomi hver dag, ved hvert behov, ved hvert ønske..

2 2027:Ansettelse noe over rammeNoe holdt igjen til vikarutgifter!Hatt minimumsbemanning med tillegg for spesiell elev – kommunisert med fagetat.

- 60.000,- 15 % over tildelt. Avklart med etaten – ført en del på PK. Regner med å få dekket!

Brukere: Får tilsyn – også diabetesbarn, men færre initierte aktiviteter.

Ansatte: Det er ”lov” å ha positivt fravær - må settes inn vikar ved fravær da vi i utgangspunktet har minimumsbemanning.

Annet: Dobbeltdekning kan fortsatt lide i perioder (Bakvaktsystem i stedet). Ressurser til administrasjon flyttet fra SFO-leder til rektor for frigjøring av SFO-leder i barnegruppa.

3 2020/1010:Spare på merkantil..12 mnd. (5 %)

20.000,- - 5 % i snitt gjennom 2016

Brukere: Går bra, rektor overtar oppgaver ved behov.

Ansatte: Det er ”lov” å ha positivt fravær. Fikk kjøpe nødvendig materiell.

Annet:SUM ALLE TILTAK 20.000,- Kan bli mer pga at fravær ikke ble

dekket opp fullt ut + atrektor gjennomfører noen vikartimer.

Nødvendige ekstrautgifter; kommuniserer underveis med fagetat! SFO-budsjettet bør endres!

9 INTERNE OPPGAVER

Ledelsesoppgaver

Medarbeidere opplever at de utvikler seg og får brukt egen kompetanse i arbeidet, og at de har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidsoppgavene.

Medarbeidere opplever å ha ledere som er tydelige, inkluderende og gode rollemodeller.

26

document.docx 27

Medarbeidere motiveres til å utføre arbeidet i samsvar med kommunens mål og verdier, og er bevisste om sin rolle som omdømmeambassadør.

Leder har avklart forventninger til elever, foresatte og ansatte – og vice versa. Gir enkel, tidlig og tydelig informasjon og lytter til interessentene. Skaper realistiske forventninger til kommunens tjenester gjennom gode

tjenestebeskrivelser. Fokus på samhandling, medvirkning og dialog med interessenter. Sørger for inkluderende og stimulerende arbeidsplasser. Kvalitetssystemet brukes i hele organisasjonen.

Informasjon og brukermedvirkning

Gjennom Foreldrenes arbeidsutvalg, Samarbeidsutvalget, Skolemiljøutvalget, Elevrådet og personalmøter i tillegg til medarbeidersamtaler, møter mellom arbeidsplasstillitsvalgte og rektor og arbeidsplasstillitsvalgte og klubben, møter mellom SFO - leder og rektor, møter mellom SFO - leder og assistenter på SFO – ordningen og teammøter foregår informasjonen og medvirkningen. Videre gis det ut informasjonsskriv og flygeblad ved behov/anledning. Elevenes ukeplaner/arbeidsplaner inneholder også informasjon. Videre legges noe informasjon ut på vår hjemmeside og noe etter hvert på Office 365. SFO leverer ut årsplaner og periodeplaner.

Personaloppfølging/medarbeidersamtaler

Kontinuerlig. Det skal gjennomføres klasseroms-besøk og 2 medarbeidersamtaler årlig. Vi har ukentlige fellessamlinger, det er avsatt tid til samtale mellom ATV og rektor og SFO-leder og rektor ukentlig - og døren til rektor er åpen daglig..

Samarbeid med tillitsvalgte

Det skal avsettes tid ukentlig til samtale mellom ATV og rektor, men møter vil kun bli gjennomført om en av partene ønsker dette.Vi fortsetter for øvrig å ha uformelle samtaler i det daglige.

10 ANDRE FORHOLD

Personalressurser

Pr 31.12. 2015 hadde vi 11,63 årsverk ansatt ved skolen. Årsverkene fordelte seg på våre 13 ansatte.Fra høsten 2016 vil vi være 12 ansatte og 10,76 årsverk. Vi har hatt en fraværsprosent på 3,9 % i 2015. Det betyr et nærvær på 96,1 %. Dette er meget bra og mer enn godkjent. Vi håper på gode tall for 2016 også.Overtidsbruken har i 2015 kostet oss 12904,- som kun var overtid ifm gjennomføring av 17.mai og sluttføring av regneplanen for nettverk Nordre Fredrikstad.Vi ønsker å videreføre denne trenden inn i perioden 2016 – 2020.

Sykefravær

VirksomhetProsent

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Nærvær

2015MÅL 2016

Nylende skole - 574801

4,17 5,60 4,8 6,7 6,1 3,4 7,6 9,4 7,6 6,0 3,9 96,1 95,0

Vi er fornøyd så lenge fraværet ikke bryter med ett av våre hovedmål i forhold til vår HMS – plan: Intet negativt fravær. Vi er veldig godt fornøyd med så stort nærvær som vi har hatt de senere årene.!

27

document.docx 28

Vår hjemmeside er åpen. Vi legger ukentlig ut ukeplaner/arbeidsplaner for alle trinn.

Adressen er: http://webfronter.com/fredrikstadgs/NYL/

Vedlegg

Kan ettersendes ved oppgitt ønske

(Bemanningsplan, Kompetanse- og opplæringsplan, HMS-kalender og Møteplan (Tiltaksplan))

Nylende 15.2.2016

Steinar Herzeth OlsenRektor/Virksomhetsleder

28