Vi skal gjøre enda mer av det vi er gode på. · konsernet. Nå syns han det er viktigere enn noen gang at vi alle sitter ytterst på stolen, at vi er på. – Lyse har alltid vært

HEFTIG HØYSPENNING | LYSE PÅ ONS | NYE JAKTMARKEDER

INT

ER

NM

AG

AS

IN F

OR

LY

SE

|

NR

. 3

20

16

– Vi skal gjøre enda mer av det vi er gode på.

F O R N Y B A R

100 % fornybar strøm – rett hjem til degVi samler opp vannet i Lysebotn og lager 100 % fornybar strøm. Den får du gjennom

vår anbefalte strømavtale Lyse Innkjøpspris. Markedets rimeligste avtale over tid,

og med fornybar-garanti inkludert i prisen.

lyse.no Foto: Fredrik R

inge

INNHOLD Lyse på sosiale medierAntall følgere øker i alle sosiale kanaler. På Facebook har vi nå over 20 000 følgere, på Twitter har vi passert 3000 og på Instagram har vi passert 1000.

16SKIFTER GIRKristian Helland leder omorganiseringen i Smartly som skal føre til en litt annen retning mot målet om det smarte hjemmet.

20LYS HORISONTForsknings- og innovasjonsavdelingen i Lyse hanker inn støtte til det ene forskningsprosjektet etter det andre. Les dette nummerets kommentar om hvordan.

24NYE JAKTMARKEDERDet viktigste den nye direktøren i Elnett skal sørge for, er at ansatte kommer seg trygt hjem fra jobb.

26LYSE SLÅR ROT I ØSTDenne sommeren startet flere Altibox-partnere, deriblant Lyse Fiber, å banke på dører rundt Mjøsa i Hedmark og Oppland.

38PÅ TUR MED GIRL GEEKSNår disse kvinnene stiller krevende teknologiske spørsmål, nytter det ikke med enkle svar.

PROFESJONELT BEKYMRETHan har styrt Lyse i snart 20 år men hatt en følelse av å ha byttet jobb hvert femte år. Les mer om konsernsjef Eimund Nygaards tanker om nåtid og fremtid.

I HØYSPENNINGMens de fleste av oss lader opp til en ny arbeidsdag, ruller Elnett-montører inn i Stavanger sentrum og går i gang på en krevende og viktig jobb der målet er å nå tidsfristen innen morgenen gryr av dag.

DRONEINSPEKSJONMed droneteknologiens egenskaper åpner det seg nye og langt mer effektive måter å inspisere på.

LYSE PÅ ONSUnder tittelen «A more renewable Europe» ble besøkende til Lyses ONS-stand informert om bygging av det nye kraftverket i Lysebotn og fikk muligheten til å skrive i vann.

22

38

12

6

30Design: Ivar Oftedal Design Etc.Trykk: Centrum trykkeriOpplag: 2500

Forsidebilde: Forsidefoto: Konsernsjef Eimund Nygaard. Foto: Stephan Wetaas

Redaksjonen: Kristin Støle Kalgraff (red.), Ingvild Ween, Espen Schiager, Marita Omdal, Vegard Terøy og Lars Rasdal

Redaksjonen avsluttet 9. september 2016

LYSE PÅ FACEBOOK• 20171 personer liker Lyse på Facebook• Video fra Lysefjorden var et populært innslag i juli.

LYSE PÅ TWITTER• 3315 følgere

LYSE PÅ LINKEDIN• 3836 følgere

LYSE PÅ INSTAGRAM• 1320 følgere

4 5

LYSE SIDER NR. 3 • 2016

Norge har overskudd av fornybar vannkraft, og når kraftkablene til kontinentet og Storbritannia ferdistilles, kan vi eksportere ren energi til Europa.

Vi trengte å skjule kabler og koblinger, og dette ble løst med å legge elvestein rundt vannrammen og tegnestativet. Det hadde først en praktisk funksjon, men endte med å løfte standen med et ekte naturelement, forteller Cathrine Suttie, prosjektleder for ONS i Lyse.

I stedet for olje- og gassindustriens velkjente sokkelkart fokuserer Lyse på et annet kart – et «grønt» sokkelkart med kraftkabler til Europa og vår strategiske plassering.

Det rennende vannet i sentrum viser fakta om Lysebotn 2, et av vår tids mest moderne og fleksible kraftanlegg. På et nettbrett kunne besøkende selv skrive og tegne og «sende» inn til vannet. Syv ganger sendte vannet beskjeden ned, og ga dermed mer enn nok forsøk til en selfie…

Et fornybart Europa med vannkraft i sentrum var tema på Lyses stand under ONS 2016. Vanndråpene overtok som «selfiespot» der de siste tonene fra elgitaren ebbet ut fra 2014.

EXPANDING THE ENERGY

MAP

WATERFALLPRINT

GRAPHICS

«A MORE RENEWABLE

EUROPE»

FUNFACT

«I en krevende tid for oljebransjen og vår region, var det en glede å se den store interessen rundt vår stand og det vi driver med i Lyse.»

BJØRN HONNINGSVÅG

LYSEPÅ ONS

6 7


Årets ONS er et viktig forum for olje, gass og energi. Årets tema var «transition» – overgang på norsk. Lyse valgte å

fremheve vannkraften og Lysebotn 2 på standen med tittelen «A more renewable Europe», og den overgangen Europa står overfor innen energi. For Bjørn Honningsvåg, administrerende direktør i Lyse Produksjon, var det ekstra stas å være tilstede på standen som var så farget av hans fagområde. – Disse dagene ble en sann fest for oss som jobber med vannkraft til daglig. I en krevende tid for oljebransjen og vår region, var det en glede å se den store interessen rundt vår stand og det vi driver med i Lyse. Jeg tror stolthet er det mest dek-kende begrepet for det jeg opplevde under ONS, sier Bjørn.

SUPPLERER SOL OG VINDEnergimarkedet i Europa er nå i en formidabel «transition», nærmest en energirevolusjon, for å møte EUs mål om å redusere klimagassutslipp og øke andelen fornybar energi. For Lyse var det naturlig å fokusere på den norske vannkraftens fortrinn som fleksibel energikilde for Europa på årets stand. Hvordan kan vannkraften fra Lysebotn påvirke det fornybare Europa fremover? Bjørn Honningsvåg forklarer: – Vi vet at Europa vil trenge energikilder som kan supplere sol- og vindkraft i perioder med over-skyet vær og lite vind. Vannkraftens store fordel er at den er regulerbar. I motsetning til sol og vind, kan vannet lagres i magasiner, og kan produsere når etterspørselen er der. Men vi har ennå en stor jobb å gjøre for å forstå hvordan kraftmarkedene

vil oppføre seg når nye kabler mot Tyskland og Storbritannia er på plass om fire-fem år, sier Bjørn.

LYSE VIKTIG FOR ONSEn hel hall var dedikert til fornybar energi under ONS, og der var selvsagt Lyses stand sentralt plassert. – Lyses deltakelse betyr mye ettersom Lyse er en stor aktør innen fornybarfeltet. I tillegg opp lever vi at Lyse bidrar aktivt i alt som har med ONS å gjøre, både ONS Young, komitearbeid, Centre Court og konferansen, sier Leif Johan Sevland, ONS-direktør. Sevland lover at også ONS 2018 vil få et solid fornybarstempel ettersom fornybar energi bare blir viktigere og viktigere.

Sol og vind er på full fart inn i det fornybare energ i landskapet. Men disse energikildene mangler noe vesentlig som

kun vannkraften har – fleksibilitet og lagringskapasitet. TEKST MARITA OMDAL • FOTO ESPEN SCHIAGER

Vannkraftens rolle i fremtidens Europa

Hvordan var det å stå på Lysestanden?

BEGEISTRET: En fornøyd delegasjon fra eierkommunen Randaberg. F.v Jorunn Bogevik, Jenny E. Nilssen, Kel Tighe, Anders Jaarvik, rådmann Magne Fjell, Tone M. Haugen, Per Blikra, Svein Olav Kristensen og Anne-Kristin Gangenes.

Om lag 15 personer var i sving for å bemanne Lyse-standen. Her forteller to av dem litt om opplevelsen.1. Hva synes du om årets Lyse-stand? 2. Hva fikk du flest spørsmål om?

Åshild Helland, avdelingsleder Lyse Elnett 1. Den viste det som er en viktig del av vår kjernevirksomhet på en enkel, men innovativ måte. Stort sett alle jeg snakket med skjønte at det rennende vannet symboliserte fornybar kraft. 2. Spørsmålene jeg fikk var mange og ulike. Det var om både kraft-produksjon, utenlandskabler og smarte nett. I tillegg traff jeg mange studenter som var interessert i å høre om fremtidsmuligheter i vår bransje.

Magnar Bolme, avdelingsleder Lyse Neo 1. Kjempebra. Veldig fin, ideell plassering, og klart og godt budskap. Fokuset i år var god folkeopplysning, og det er viktig for omdømmet vårt at vi profilerer oss med fornybar energi på ONS. 2. Jeg fikk diverse spørsmål om Lysebotn 1 og 2, utenlandskabler, og litt om gass, lading av elbil og hurtiglading.

I løpet av dagene på ONS ble standen behørig besøkt, flere hundre fikk god informasjon om Lysebotn 2- prosjektet, lunsj ble arrangert og gjester invitert.

LYSEPÅ ONS

8 9


Ungdommenes ONS

Sensorstrømsparing, vind møller på taket og flyttbart lys var blant ideene som kom opp under gründercampen på ONS Young.

TEKST MARITA OMDAL • FOTO INGVILD WEEN

koster den ekstra strømmen mye, akkurat som med datatrafikk. Spareelementet er at du prøver å bruke mindre strøm sånn at du kan ha et billigere abonnement, sier gjengen fra Finnøy.

FREMTIDENS ARBEIDSTAKEREIngvild Ween i Lyse Elnett har hatt ansvaret for Young Innovation Camp for Lyse, og kan ikke få fullrost ungdommene nok. Hun trekker frem evnen til å tenke utenfor boksen, samarbeide på tvers, og det å lytte til andres løsninger som svært nyttige egenskaper for skoleelevene. Kanskje sitter det noen fremtidige kolleger i Lyse i salen? Superfinalekandidatene har vært på scenen, og nå gjenstår kun kåringen av årets vinnere. Klepp tar tredjeplassen med sensorstrømsparing i listverk. Bryne kommer på andreplass med strøm-liga-konkurranse. Hvem får den aller gjeveste plasseringen? Gjengen fra Finnøy. Mobilappen var virkelig en god idè, og de går dermed seierende ut av årets innovasjonscamp.

Den fjerde dagen under ONS var ungdommenes dag. – Kan du klippe ut kanter? Sånn ja. Ja,

og så litt runde kanter der. Det pekes og forklares. Konsentrerte ungdommer i lavmælt diskusjon, skisser som forkastes, og nye løsninger presenteres. Hvordan kan man få ned energiforbruket i en husholdning? Det var oppgaven 200 ungdommer fikk under ONS Young Innovation Camp, et samarbeid mellom Ungt Entreprenørskap, ONS og Lyse.

ENERGI PÅ TIMEPLANENVed et bord sitter Rachel Sele, Jakub Daniel, Sindre Havn, Odd Martin Reilstad og Kevin Nærland fra 10B på Finnøy sentralskule. De har utviklet en mobilapp for strømforbruk med inspi-rasjon fra mobilabonnement. – Vår løsning er appen Lyse Forbruk, som minner om et mobilabonnement bare at det er for strøm. Bruker du mer enn det du har bestilt,

PRISVINNENDE MODELL: Modellen med sensorstrømsparing gav pallplass for Tønnes Garborg Rosland (t.v). Ane Braut, Kine Oftedal, Casper Berg Omland og Benjamin Anda.

«OG VINNEREN ER…»: Mobilappen sørget for at Finnøy stakk av med seieren. Her er de sammen med juryen, f.v Ingvild Ween, Peter Andrè Scwarz og Vibecke Lykke Olsen (t.h). Rachel Sele, Kevin Nærland, Jakub Daniel, Odd Martin Reilstad og Sindre Havn fra Finnøy sentralskule var fornøyde vinnere!

Stavanger ForumOctober 6–7

Nordic Edge Expo er en av Europas viktigste arenaer for alle som er opptatt av teknologiske løsninger som gjør byer, hjem og bedrifter smartere.

Les mer på nordicedge.org og nordicedge.news

STØRREBEDRE VIKTIGERE

SPONSORS:

nordicedge.org | nordicedge.news

CO-ORGANISERS: GREATER STAVANGER | STAVANGER FORUM | KS | ABELIA | NCE SMART ENERGY MARKETS | INNOVATION NORWAY PARTNERS: IRIS | IKT NORGE | INNOVATION NORWAY | NORWEGIAN SMART CARE CLUSTER | STAVANGER CHAMBER OFF COMMERCE HEY-HO LET’S GO | UNIVERSITY OF STAVANGER | STAVANGER REGION EUROPEAN OFFICE | ONS FOUNDATION | VALIDÉSUPPORTERS: TELIA | IBM | ABB | KOLOMBUS | WESTCONTROL | SPESIALTRYKK | ROM EIENDOM MEDIA PARTNERS: STAVANGER AFTENBLAD | THE SMART CITIZEN | THE NORDIC WEB

MAIN SPONSORS:

HE

Y-H

O LET’S G

OLYSEPÅ ONS

10

Det er ikke mye som skremmer Eimund Nygaard, men er det noe han er redd for,

så er det å bli for tilbakelent. – Vi av alle skal være langt framme

og best der vi er gode.

TEKST KRISTIN STØLE KALGRAFF • FOTO STEPHAN WETAAS

– Profesjonelt bekymret

blir automatisert, robotisert og nye løsninger for effektivisering dukker opp. Man kan gjerne si at vi er inne i en endringens og digitaliseringens tid, der vi må være forberedt på å omstille oss hurtig.

SITT YTTERST PÅ STOLEN, VÆR PÅEimund mener at vi har et potensiale for forbedring. Han synes at det er svært mye bra som skjer i Lyse om dagen, og han er stolt over å lede konsernet. Nå syns han det er viktigere enn noen gang at vi alle sitter ytterst på stolen, at vi er på. – Lyse har alltid vært kjent for å være et «fresht selskap», jeg savner litt av det fresht, sier han oppriktig. Det er ikke vanskelig å se at Eimund lever med Lyse, og Lyse lever med han. Når noe ikke går som det skal kjenner han det i magen. Han kjenner på ansvaret og det er

Konsernsjefen har akkurat fått børs-meldingen med et knallgodt halvårs- resultat av sted til Oslo Børs. Nå trekker

han et lettelsens sukk og setter seg godt til rette på kontoret. Han er godt fornøyd, men ikke godt nok til at det bare er velstand i butikken. Like før halvårsresultatet kom, ble det klart at noen større endringer i selskapet Smartly var nødvendig. – Dette er selvsagt ingen hyggelig situasjon. Vi hadde knallgod tro på smarte hjem-løsningen vår, og det har vi enda. Men markedet har ikke vært klart for det, og teknologien har ikke vært i tråd med forventningen. Når det er sagt, tror jeg det er viktig at vi innser at vi innimellom kan komme til å oppleve liknende situasjoner. Vi lever i en tid der det skjer store endringer. Ting

HVA NÅ,LYSE?

12 13


andre elbiler skulle vi lokke flere til å velge elbil, og elbilverkstedet skulle vi etablere selv, her på Mariero. – Vi hadde jo helt rett! Vi var bare altfor tidlig ute sier Eimund og slår ut med armene. Han trekker veksler til ambisjonene våre med Smartly. Men en ting slår han fast, «Vi har fremdeles tro på Smartly, og vi skal fortsette mot målet, men med litt mindre kostnadspådrag.

VIKTIG MED UTHOLDENHETVi jobber med flere prosjekter innenfor det europeiske forskningsprogrammet Horizon 2020, som har fått store summer i støtte og dermed blitt gitt viktig tillit. Med disse midlene skal vi, med vår kunnskap, hjelpe regionen til å bli smartere. Det er i sjiktet energi, telekom og kommunikasjon våre muligheter ligger, og det er innenfor disse områdene vi skal investere i de kommende årene. – Eierne våre har mange forventninger til oss. De ønsker både at vi blir bedre på kjerne-virksomheten, men også at vi bidrar til den tekno-logiske utviklingen i regionen. Dette har vi klart å levere på og fått mye anerkjennelse for, men det er også viktig at vi holder oss til det vi er gode på. – Det kanskje viktigste jeg har har lært i løpet av alle årene jeg har ledet konsernet, er nemlig utholdenhet. Det finnes mange gode grunner for å gi seg, men da oppnår man ingenting. Du må være sta for å få til noe.

ingenting han heller vil enn at fremdriften går som planlagt, men han er heller ikke redd for å innse når det ikke går den vei. – Lyse skal jobbe der vi er gode, på fornybar, regulerbar kraft, vi skal være gode på tele, elnett og teknologi. Vi skal ikke være gode på alt og vi skal oftere bruke andres tjenester til å utvikle oss selv, sier han. I snart tyve år har Eimund ledet konsernet, men med den hyppige utviklingen som har vært føles det som om han har fått ny jobb hvert femte år, og det ser ikke ut til at denne følelsen vil endre seg.

GODT HALVÅR I fjor på denne tiden av året var han ikke bare profesjonelt bekymret, men oppriktig bekymret for den lave kraftprisen, og fryktet en kollaps. Ett år etterpå kan vi se tilbake på en periode hvor kraftprisen ikke ble så ille som vi fryktet og hvor vi samtidig har hatt godt med vann og kunnet produsere mye. Resultatet er at dette, sammen med frigjøringen av en hel del kapital ved salget av LNG-fabrikken i Risavika, viser en finansiell situasjon som nå er betraktelig bedre enn det en fryktet. Og ikke nok med det. Innen telekom begynner de gode resultatene nå å bli gode etter mange år med tunge investeringer. – Partnerne er godt fornøyd og tjener penger, det samme gjør vi, sier Eimund, og legger til: – På nett leveres det også svært gode resultater. Lite avbrudd, gode inntektsrammer og godt levert av Elnett. Nå har vi også en ny leder på plass i Elnett og en ny organisasjon, det blir spen-nende. Svingningene i kraftmarkedet ser ut til å ha kommet for å bli, men dessverre på et betydelig lavere nivå enn de siste årene, og dette gir oss et bilde på hvorfor vi må belage oss på hyppigere endringer i fremtiden, mener konsernsjefen. – Endringsvilligheten i konsernet må være god, og alle må ta ansvar. Vi lever ikke lenger i en så sikker verden som vi har vært vant til, og det er det viktig at vi tar dette innover oss. I dag finnes det ingen garantier for hva fremtiden vil bringe, og derfor er det viktig at vi lærer oss å bli endringsdyktige og ikke minst endringsvillige. Det har vi alt å vinne på, mener Eimund.

ME TOK LITT AV..Endringen i Smartly er et eksempel på hvordan vi må tilpasse oss en ny struktur i et selskap på grunn av marked og teknologi. Men det er ikke første gang vi har vært for tidlig ute minnes Eimund. For en gang midt på 90- tallet gjorde Lyse seg klar til å bli blant de første med elbiler. VW E-golf er i dag en populær elbil. Den første E-golfen i Norge står i dag på teknisk museum med en stor Lyse-logo. I mange år var den i tjeneste hos oss. Med denne og

«I Lyse har vi en kompetanse som er høyst verdifull. Uten kompetanse kommer vi ingen vei, det er det mest verdifulle vi har.»

EIMUND NYGAARD

HVA NÅ,LYSE?

14 15


Skifter gir FORTSATT SMARTHJEMSATSING

Smartly har gått fra full fart på det smarte norske hjemmet til å kjøre i motbakke på grunn av et umodent marked og teknologiutvikling. Nå begynner Kristian Helland å kjenne at vinden blåser i ryggen og ikke i ansiktet.

TEKST OG FOTO ESPEN SCHIAGER

«Smartly skal bli kundens beste venn innen energi.»

KRISTIAN HELLAND

på laget vet jeg at kundekontakt er i de beste hender, og så kan Smartly konsentere seg om å få tjenestene til å fungere. – Smartly skal bli kundens beste venn innen energi. Solceller, batterier og ladere spiller en viktig rolle i framtidens energimarked, og Smartly skal jobbe for å gjøre dette enkelt for kunden. Mange kjenner Lyse som en energiaktør, og det forventes at konsernet tar denne rollen, legger Kristian til. Smartly har som mål å inngå samarbeids-avtaler med nye og anerkjente aktører innen kort tid. – Mer kan jeg ikke si om det nå, men vi går en spennende høst i møte, avslutter direktøren.

gateway, og det vil være en hyllevare-løsning som vi ikke bruker tid og penger på å utvikle selv. – I kursendringen ligger det at vi ikke trenger like mange med teknisk kompetanse, men flere med kommersiell kompetanse. Derfor må vi se flere kolleger forlate selskapet. De fleste vil flytte til andre deler av konsernet, mens noen dessverre vil måtte forlate konsernet, forklarer Kristian.

NY OPTIMISMETo andre viktige endringer for Smartly blir å etablere Lyse Dialog som kundekontakt og å legge mer vekt på såkalte energinære tjenester. Med Dialog i ryggen sikrer Smartly profesjonalitet og erfaring, ifølge Kristian. – Til nå har ansatte i Smartly vært altfor involvert i å besvare kunder. Med Lyse Dialog

–Det har vært mange lange kvelder de siste månedene i arbeidet mot en ny forretningsplan for Smartly.

Jeg har lurt på om det i det hele tatt er økonomisk forsvarlig å fortsette driften av selskapet. Nå valgte heldigvis konsernstyret vår anbefaling om å opprettholde Smartly, dog med justert kurs og organisasjon, sier administrerende direktør Kristian Helland i Smartly.

GJØRE MINDRE SELVSmartly skal gjøre mindre selv og overlate teknologiutvikling til anerkjente partnere og leverandører. Årets salg av både velferdsteknologi-satsingen til Sensio og alarmsatsingen til Verisure passer fint med denne strategien. – Vi skal la andre gjøre det de er gode på, og så skal vi sy produktene sammen med en platt-form som gjør det enkelt for kunden å ha oversikt og kontroll, forteller Kristian. Det vil også bli endringer i leveransen kunden får med de nye målerne. – Vi har hatt for mange tekniske problemer med gateway-en, og vi har nå valgt å gå bort fra å levere gateway til alle nye AMS-kunder. Kun de som bestiller et smarthjem fra Smartly får en

DET «NYE» SMARTLY:

Satsingen deles i to:•

Det smarte hjemmet med brytere og styring av lys, varme og dør mm.

•Tjenester for styring av alt

energirelatert som solceller, batterier, oppvarming osv.

FAKTA

HVA NÅ,LYSE?

Smartly skal se på hvordan nye energitjenester som sol og batterier skal inkluderes i det smarte hjemmet. Bla om for å lese hvordan nettopp dette forskes på i konsernet.

16 17


Antall Lyseprosjekt med pilotkunder begynner å bli vanskelig å telle på en hånd. Siste tilskudd er Invade, som legger 11 millioner EU-kroner på bordet.

TEKST OG FOTO ESPEN SCHIAGER

Store og små lagspillere

inkludert sluttkunder. – Smart Innovation Østfold, som leder prosjektet, spurte oss først om å bli med. Lyse har ord på seg for å gjøre nye ting. Også var det viktig for dem å ha med et nettselskap, derfor deltar Lyse Elnett sammen med oss, forklarer Dagfinn.

LYSE FÅR NØKKELROLLELyse er den eneste norske partneren som skal ha pilotkunder i prosjektet. 36 pilotkunder deles inn i ulike kategorier med ulike sammensetninger av ingrediensene elbillader, batteri, solceller og styring av energi og varmtvannsbereder.

TRIANGULUMLyse utgjør med fire andre partnere Stavanger-deltakelsen i dette Horisont2020-prosjektet. Målet er å utvikle smarte løsninger innen IKT, energi og mobilitet for bærekraftige byer. Lyses rolle er blant annet å installere styringsteknologi i hundre private hjem, ett sykehjem og en skole. – Vi har satt vårt fotavtrykk i 80 av boligene allerede, og begynner snart installeringen i Kvaleberg skole og Bergåstjern sykehjem. Vi har også levert to rapporter om lading av elbil, og vi lager en plattform for å samle åpne data som trafikkinfo, værvarsel og stengte barnehager for beslutningsstøtte, sier prosjektleder Per Fjeld fra Lyses innovasjonsavdeling. Videre skal Lyse installere innovativ video i minst 20 hjem, en løsning som handler mer om mobilitet og å ha videomøter i stedet for å reise enn velferdsteknologi.

SOLPILOTPROSJEKTETI mai i år gikk Lyse ut og søkte etter pilotkunder for solceller. Over to tusen meldte sin interesse, og nå har ti boliger fått installert solceller for testing av betalingsvilje installasjonsprosess, ulike leverandører og installatører og faktisk energiproduksjon. – Markedet er foreløpig lite for solstrøm i Norge, men vi vet at flere hundre av Lyses strømkunder i dag ønsker å kjøpe solstrøm på taket. Nå har vi begynt arbeidet på å se hva slags posisjon Lyse skal ta i dette markedet. Hvor aktive skal vi være i tilretteleggingen, og hvordan skal betalingsmodellen være? Hva er best for kunden? Vi må finne ut om det er forretning i dette, sier prosjektleder Mette Kristine Kanestrøm, innleid til Lyse Energisalg fra Lyse Produksjon.

SMARTE FORBRUKERE Lyse Energisalg landet i mai i år 13 millioner kroner fra Enova til å teste brukeratferd innen energi hos ti tusen pilotkunder. Kundene blir delt inn i to ulike kategorier: en med komplett varmestyring fra Smartly og en med en applikasjon for mobil og nettbrett. Den aller største gruppen er den siste. – Vi ønsker å finne ut hvilke former for tilbakemeldinger av energibruk i sanntid som gir best respons hos forbrukerne og som fører til størst energi-besparelse. Vi er snart i gang med å rekruttere pilotkunder, og prosjektet varer til 2021, forklarer prosjektleder Pål Gilje Tumyr.

LADEPROSJEKTET Lading av bil bør foregå med utgangspunkt i et dedikert og moderne lade-opplegg, der ledning og kontakter er laget for overføring av effekt og mange timer, og ikke med den medfølgende ladekabelen. For å få best mulig oversikt over ulike ladeprodukt, vil Lyse installere ladeutstyr fra ulike leverandører hos 20-30 pilotkunder i eneboliger/rekkehus, samt i et par borettslag. – I dag starter normalt lading når bilen plugges i kontakten. Dette kan bli en utfordring etter hvert som antall elbiler øker, da effektforbruket vil stige enten på formiddag når en plugger i på jobben, eller på ettermiddagen når en kommer hjem. Vi ønsker derfor å studere nærmere lademønsteret til hus-holdninger, mulige tiltak for å redusere effekttopper og muligheten for å tilby tjenester rundt styring av forbruk i hjemmet, sier prosjektleder Arne Aamodt fra Lyses innovasjonsavdeling.

– Prosjektet har også piloter i fire andre land, men vi skal jobbe med de kundenære tingene. En av pilotene skal blant annet ta i bruk store felles-batterier ute i nettet, sier avdelingslederen. – Særlig Norge og Nederland er valgt på grunn av elbiltettheten. Når europeerne ser mot Norge, tenker de vannkraft og elbiler, legger han til og smiler. Lyse har for første gang ansvar for en egen arbeidspakke i prosjektet som handler om nye forretningsmodeller. – Tradisjonelt har vi solgt strøm og sendt en faktura i etterkant. Nå vil vi få en ny type forbruker som både produserer strøm selv, selger den og bruker den på andre måter. Dette har følger for Lyse Elnett i et volatilt strømnett. Og er det forretning i det? Dette skal vi finne ut på vegne av prosjektet, forteller Dagfinn. Noe av det viktigste ifølge Dagfinn Wåge blir å dele erfaringer på tvers i Lyse, og ikke minst se pilotprosjektene i Lyse i sammenheng. Under følger en oversikt for de viktigste pilotprosjektene i Lyse-regi akkurat nå.

-Ingen kan nå si at det er umulig for norske bedrifter å få penger fra EU. Lyse var sist jeg sjekket på tredjeplass blant norske

bedrifter sammenlignet med størrelsen på mottatt støttebeløp fra Horisont2020, og vi er det eneste energiselskapet på listen utenom Statkraft, sier en tydelig fornøyd Dagfinn Wåge, leder av Lyses innovasjonsavdeling. I kjølvannet av Triangulum, det nest største Horisont2020-prosjektet som er hanket inn til Norge, kommer altså Invade, der Lyse er en av fem norske partnere. Prosjektet handler om produk-sjon, lagring og bruk av energi i distribusjonsnett,

«Når europeerne ser mot Norge, tenker de vannkraft og elbiler.»

DAGFINN WÅGE

PILOT: Robert Selseng er en av flere pilotkunder innen Triangulumprosjektet, her med sønnen Anton og den nye smarte døren fra NorDan.

HVA NÅ,LYSE?

VIKTIGE PILOTPROSJEKT

18 19


(Sør-Rogaland) tilføres over 100 millioner kroner som følge av forsknings- og innova-sjonsprosjektene Lyse har tatt og tar del i – både nasjonalt og internasjonalt. I svært mange tilfeller hadde ikke disse prosjek-tene vært satt i verk uten Lyses deltakelse. I underkant av en tredel tilfaller Lyse. Vi skulle gjerne sett at den oppmyk-ningen EU har gjennomført de to siste årene for at særlig næringsaktører som Lyse skal bli mer aktive innen nasjonale programmer – blir utnyttet bedre. Slik det er nå, går både Forskningsrådet og Innovasjon Norge glipp av viktig med-virkning i flere programmer fordi risikoav-lastningen er for dårlig for store deler av norsk næringsliv. Dette er forhold vi stadig vekk tar opp, både med virkemiddelapparatet (de som sitter på midlene) og berørte myndig-heter. Her kan endring ta tid, for å si det mildt. I mellomtiden gjør vi som Garborg og opptrer både som jærbu og europeer.

80 milliarder euro. Det er det samlede beløpet EU og EØS-landene hare satt av til verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont 2020.

Ok, det er mye penger. Men hadde Oljefondet funnet ut at de skulle ta kvelden nå og bruke opp alt, så kunne de laget 10 Horisont 2020. For Norge lyder prisen for å være fullverdig deltaker i Horisont 2020 på 1,75 milliarder euro. Regjeringens mål er å få minst det samme beløpet tilbake i løpet av de seks årene programmet varer. Det vi foreløpig kan slå fast er at Lyse gjør sin del, som aktiv partner i 2 store prosjekter, Triangulum og Invade. Faktisk er Lyse største norske energiforetak og ligger helt i toppen av de norske industriselskapene i Horisont 2020.

ULEMPEN VED Å VÆRE STATDet er ikke bare flaks, for å si det mildt. Lyse har fått mer nei enn ja på søknader vi har vært med på. Sånn er det for de fleste. Og det ligger bevisste valg bak satsingen mot de europeiske nåløyene. Viktigst er mulighetene som ligger i utlysningene, særlig innen programmene Samfunnsutfordringer og Industrielt lederskap, der vi vi både kan lære og tilføre innen feltene energi, IKT – og etter hvert – transport. Dernest vilkårene. Lyse får tilbake minst 70 prosent av det vi yter i prosjekter som Triangulum og Invade. Det er fordi EU ikke er et land og dermed kan gi blaffen i statsstøttereglene. Det må vi derimot i Norge, og den vanligste uttellingen for større industriforetak som Lyse ligger på mellom 25 og 50 prosent. I realiteten blir andelen lavere, ofte nede i mellom 15 og 20 prosent.

GENERERER 100 MILLIONERDet skal også nevnes at Lyses deltakelse i europeiske prosjekter ikke begynte med Horisont 2020. Vi har vært med i de tidligere ramme-programmene, og avslutter i løpet av vinteren et av de mest ambisiøse prosjektene, Arrowhead, med 76 andre partnere (!) som har gitt seg i kast med avansert industriell automasjon. Og ikke minst: Vi høster fruktene av å ha et vel forbundet og oppegående Europakontor i Brussel. En opptelling fra de siste tre årene viser at regionen

Lys Horisont

«Faktisk er Lyse største norske energiforetak og ligger helt i toppen av de norske indus-

triselskapene i Horisont 2020.»

LYSE FOU & INNOVASJON

Dagfinn Wåge er leder av Lyses innovasjons-avdeling.

Per Fjeld er senior-forretningsutvikler i Lyses innovasjons-avdeling.

Kommentar

«I mellomtiden gjør vi som Garborg og opptrer både som jærbu og europeer.»

Foto

: Esp

en S

chia

ger

20 21


Et nytt bryteranlegg skal løftes inn gjennom døren til nettstasjonen etter at det gamle er tatt ut. – Noen plasser er det ikke plass til å plassere inn nytt utstyr på

forhånd, og da må vi ta alt om natten, forteller montør Johnny Lunde.

TOTALT 30 NETTSTASJONERDenne nettstasjonen ved Domkirkeplassen var nummer ni i rekken av stasjoner hvor bryteranlegg for høyspent er blitt skiftet. Arbeidet starter klokken 23.00 og må være ferdig senest kl. 06.00. Dette er den tiden av døgnet hvor en strømstans er til minst sjenanse for kundene. – Det har for så vidt gått greit til nå. Ingen nettstasjoner er like, og størrelsen stasjonene på varierer veldig. Vi prøver å gjøre mest mulig klart på forhånd og heiser for eksempel nytt utstyr inn på dagtid før arbeidet starter hvis det er mulig. Å få alt gjort i løpet av tiden vi har krever god planlegging sier han. – Alle må vite hva de skal gjøre, for det er ikke tid til diskusjoner når arbeidet har startet. Til nå har vi klart å holde tiden, men vi er ikke herre overalt og ting kan oppstå, forteller montør Daniel Frøyland.

FLERE STRØMSTANSERDe nettstasjonene som krever minst arbeid er byttet først. Nå starter arbeidet på de nettstasjonene hvor også lavspentanlegg skal skiftes i tillegg til høyspent-anlegget. Det innebærer at det kan bli to og muligens tre strømstanser på en nettstasjon samme uke. – Det jeg ser på som viktigst for å holde tiden er å unngå å bruke gammelt utstyr på det nye. Det kan fort skape utfordringer som gjør at vi ikke får på strømmen igjen før etter klokken 06.00. Utstyret som er i nettstasjonene kan være over 30 år, sier Johnny Lunde. Både han og Daniel Frøyland har opplevd å rive bryteranlegg som de selv har satt inn i nettstasjonene. – Jeg begynner nesten å lure på om det er tid for å slutte når jeg nå river det jeg selv har bygget, sier Johnny Lunde spøkefullt. De to synes det er kjekt å være med på å bygge framtidens smarte nettstasjoner. – Men det er kjedelig når kunder kommer og klager fordi de ikke har mottatt melding om strømstans til tross for at det er gjort ekstra grep i dette prosjektet.

I HØY-SPENNING

Mørket har senket seg, og regnet siler ned i Stavanger sentrum. Mens de fleste av oss sover, følger

montørenes våkne blikk alle bevegelser idet et nytt bryteranlegg løftes på plass under Domkirkeplassen.

Og det skal fungere før byen våkner.

TEKST INGVILD WEEN • FOTO FREDRIK RINGE

Daniel Frøyland styrer løftet av nytt anlegg for å få det inn døren til nettstasjonene.

På noen nettstasjoner er det trangt om plassen og da må gammelt anlegg ut før nytt kan løftes inn.

Det er tungt utstyr som skal settes på plass. Ulike hjelpe-midler blir brukt, men det er tunge tak uansett.

NETTSTASJONER:

30 nettstasjoner i Stavanger sentrum og Sandnes skal automatiseres ved

hjelp av ny teknologi.•

Enova har gitt 15 millioner kroner i støtte til prosjektet.

•Målet er å teste ut nytteverdien

av smartgrid-teknologi i et større område.

•ABB leverer de nye ringkabelanleggene, lavspenningstavler og transformatorer

som skal inn i nettstasjonene. Nettstasjonene skal overvåkes og

fjernstyres fra driftssentralen.

FAKTA

22 23


«Nå må vi bryte strategi ned i konkrete håndfaste mål som vi setter oss hvert år fram mot 2020.»

HÅVARD TAMBURSTUEN

Nye jaktmarkeder

Seks år gammel deltok Lyse Elnetts nye administrerende direktør på sin første jakt. Denne høsten dreier høstjakten til Håvard Tamburstuen seg om å sikte mot et ganske

annerledes mål. Å bli det mest effektive nettselskapet i Norge.

TEKST OG FOTO INGVILD WEEN

krav og forventninger blant annet til helse-, miljø- og sikkerhet. – Alle i dette selskapet skal komme vel hjem til middag hver dag. Ingen skal mangle en finger eller være skadet på andre måter. Jeg tror vi må bryte det ned til dette for å klare å skape engasjementet som er nødvendig for å gå gode resultater, sier han. Energibransjen har de siste år hatt flere antall skader per million arbeidstimer enn industrien og bygg- og anleggsbransjen, men i 2015 var energibransjen noe bedre. Selv om HMS-tallene viser en bedring siste året, så mener den nye direktøren at det fortsatt er et stykke igjen. I alle ledermøter framover vil HMS være første tema som tas opp.

Det er behov for å gjøre store investeringer i strømnettet i årene som kommer. Det er store prosjekter for å oppgradere regionalnettet for å øke kapasiteten, samtidig som behovet for vedli-kehold også er stort. Samtidig er det et mål at Lyse Elnett skal bli enda mer effektive. – Dette gir oss en stor utfordring, og det gjelder å ta de rette valgene. Vi må optimalisere arbeidet vi gjør for å bli så effektive som mulig. Gjør vi for eksempel en god jobb i fasen med planlegging, så er erfaringen at vi får det igjen i andre enden. Jeg ser at det er stort potensial for å forbedre prosesser blant annet. Nå må vi bryte strategi ned i konkrete håndfaste mål som vi setter oss hvert år fram mot 2020, sier Tamburstuen.

HMS I HØYSETEHåvard Tamburstuen er tydelig på at han vil stille

–Min jobb er sammen med styret å forme veien videre for selskapet. Jeg er glad i å trekke i

tråder og få ting gjort, samtidig er jeg opptatt av at vi må fullføre det vi starter på. Ofte kan det være kjekkere å begynne på nye ting enn å få det aller siste på plass som for eksempel dokumentasjon, sier Håvard Tamburstuen. Høstjakt på storvilt har han ikke lagt helt vekk. Familien er fra Sirdal og jakten har han fått inn fra barnsben av. Nå har neste generasjon begynt å vise interesse for å bli med. – Å være i naturen er den beste avkoblingen. Det er viktig å nullstille seg av og til og ta en pause fra jobb. Det tror jeg gjelder alle uansett posisjon, sier han.

TA RIKTIGE VALGHan kommer fra jobb som nettsjef i Dalane Energi og er godt kjent med bransjen og vet hvilke utfordringer og problemstillinger som finnes. – Det som er helt sikkert er at det vil bli endringer i årene som kommer både når det gjelder teknologi og endrede rammebetingelser. Da gjelder det å skape vilje til og forståelse for endring i organisasjonen og være i rette fora for å påvirke endringer som skjer, sier den nye direktøren.

HÅVARD TAMBURSTUEN:

Familie: Kone, 2 gutter (6 og 9 år)Yrkeserfaring: 9 år i Dalane Energi

(nettsjef, konstituert adm dir, leder teknisk stab), 5 år i CargoNet

(fagleder elektro og beredskap)Utdannelse: Sivilingeniør

innen elkraft fra NTNUFritid: Jakt og friluftsliv

FAKTA

24 25


Omtrent samtidig som skoleferien startet, inntok nemlig Altibox-selgerne gatene i Elverum, Hamar, Gjøvik, Kongsvinger og

Bekkelaget. Der ble de godt tatt imot. – Det er mange fra Hedmark og Oppland som lenge har etterspurt fibertjenester. Vi gleder oss derfor stort over at vi endelig kan gi befolkningen på Innlandet muligheten til å velge Altibox, sier prosjektleder i Lyse Fiberinvest, Jan Troøyen.

KOORDINERT FIBERPROSJEKTJan har overordnet ansvar for Lyses fiberutbygging i store deler av Norge, og en av hans oppgaver er å vurdere hvilke nye områder som kan være interessante. – Fylkene Hedmark og Oppland er blant de dårligste i klassen på bredbånd. Heldigvis har vi mye kompetanse i Altibox-partnerskapet, og sammen skal vi sørge for at befolkningen får tilbud om fiber, forteller Jan. Flere Altibox-partnere er involvert i utbyggin-gen i de to fylkene, og en av disse er Lyse Fiber. – Dette er naturligvis langt utenfor Lyses tradisjonelle nedslagsområde, men er en god anledning til å bruke kompetansen vi i Lyse Fiber har opparbeidet oss gjennom mange år. Utbygging av fiberinfrastruktur i stor skala ligger vårt hjerte nærmest, og i øst har vi en god anledning til å drive med det vi kan best, sier administrerende direktør Ane Marte Hausken i Lyse Fiber.

STORT ENGASJEMENTI løpet av sommeren har et firesifret antall kunder på Innlandet takket ja til fibertjenester fra Altibox. Et resultat som har krevd grundig forarbeid og skjerpet innsats i felt. – Prosjektet har skapt et stort engasjement internt i både Lyse Fiber, Altibox og salgsselskapet Nimbus. Flere har satt sommeren litt på vent for at prosjektet skulle få en best mulig start. Det har vært inspirerende å se hvor raskt vi har klart å snu oss rundt og gå inn i et helt nytt marked med et så høyt tempo, sier Ane Marte.

KAMP OM KUNDENEFå dager etter salgsstart fikk Altibox-selgerne selskap. Konkurrentene begynte å ringe på de samme dørene for å selge bredbåndsprodukter med lavere priser. – Flere aktører ønsker å vinne de samme kundene, og det har skapt en spesiell situasjon. På den ene siden har vi bidratt til å introdusere tøff konkurranse og valgfrihet, og det kommer naturligvis kundene til gode. Samtidig er enkelte kunder blitt litt forvirret av den plutselige trafikken fra flere bredbåndsaktører. Det har gjort at vi satte to tykke streker under at vi alltid skal opptre ærlig og redelig, sier Ane Marte.

UTBYGGING I REKORDFARTAllerede to måneder etter at prosjektet fikk grønt lys av konsernstyret, rullet de første gravemaski-nene inn i Elverum. Rapportene fra gravelagene så langt forteller om generelt lettgravd jord og om veiskuldre som ikke er asfaltert. Derfor blir det gravd hundrevis av grøftemeter hver eneste dag. – Hver eneste dag med graving er av enorm betydning. Vi må være forberedt på at telen kan komme allerede i oktober, og da blir det full stopp. Inntil da klargjør vi så mye infrastruktur og kobler opp så mange kunder vi kan, sier Kenneth Asheim, direktør for utbygging og nettverk i Lyse Fiber.

LYSE I ØST:

I juni startet flere Altibox-partnere salg av fibertjenester fra Altibox i

Hedmark og Oppland.•

Lyse Fiber har ansvar for prosjektering, graving og infrastruktur

i enkelte områder. Lyse Fiberinvest koordinerer arbeidet med andre

fiberselskaper.•

Gravingen er allerede i gang. Første fiberkunde i Elverum kan bli koblet

opp i september.•

Målet for Lyse Fiber er å doble det totale antall nye kunder i året.

FAKTA

I løpet av sommeren begynte Lyse Fiber med salg og graving på helt nye lengdegrader. Hedmark og Oppland har lenge hatt

jumboplassering i høyhastighetsbredbånd – men nå går de lyse tider i møte.

TEKST LARS RASDAL • FOTO RICHARD K. JOHANSEN

Lyse slår rot i østDOBLER ANTALL OPPKOBLINGERFørste fiberkunde i Hedmark kan bli koblet opp allerede i november. Målet er å doble den årlige kundeveksten for Lyse Fiber. Ifølge Statistisk Sentralbyrå var det 176.000 husstander i Hedmark og Oppland ved utgangen av fjoråret. 75.000 av disse befinner seg i mer perifere strøk. – Kundevekst er det aller viktigste nå, derfor vil vi i første omgang prioritere de tettbygde områdene som Elverum og Hamar, sier Ane Marte. Hvor veien går videre senere avhenger av salgsresultater, distanse til stamnettet og hvor raskt kommunene gir gravetillatelser. En ting er i alle fall sikkert, ifølge Ane Marte. – Altibox er kommet for å bli på Innlandet.

GRAVEKLAR: Direktør for utbygging og nettverk Kenneth Asheim og administrerende direktør Ane Marte Hausken i Lyse Fiber er glade for at utbyggingen på Østlandet endelig er i gang.

REKORDFART: I rekordfart har Lyse Fiber etablert seg i helt nye områder på Østlandet. Salget av Altibox-produkter startet i juni, og allerede i august rullet de første grave-maskinene inn i Elverum.

26 27


KA

SK

JER

?

Få innblikk i et nytt tema! En kollega spør en annen om hva som skjer på jobb om dagen. Tore Halvorsen, selger i Lyse Fiber, utfordrer Karl Einar Martinsen, Key Account Manager i Altibox Bedrift til å dele litt fra hverdagen sin.

Har vi bilde av de to?

Mimrestund på FacebookI september gikk det sport i å legge ut barndoms-bilder på Facebook. Pensjonist Jan Godtfred Berge sørget for at også Lyse nøt godt av trenden.

Lyse kastet seg på trenden, og kommunikasjon- og markedsavdelingen fant frem et bilde fra Lysebotn i 1963. Bildet viser Lyse Kraft-arbeideren Jan Godtfred Berge på en strømlinje over fjorden, uten at sikringen er helt etter dagens standard. Etter kort tid tikket det inn en kommentar fra Jans datter, Bjørg Berge-Øvrebø: «Det er jo far jo!». – Min far fikk fotoapparat i julegave fra mor like etter at de traff hver-andre, og det tok han med seg da de jobbet rundt omkring. Så gjengen han var en del av, har ganske mye bilder. Far og jeg satte oss ned nå på forsommeren, hvor han fortalte til hvert bilde, og jeg skrev. Det var kjempespennende! Så tok far kontakt med sin gamle sjef Tony Ravndal. Han fikk bilder, tekst og en PowerPoint-presentasjonen på en minnepenn. Jeg tenker at disse bildene er gull verdt. De dokumenterer en spennende og viktig del av historien, forteller Bjørg, som samme kveld reiste til faren for å vise bildet på Facebook. Gamle Lyse-bilder viste seg å være særdeles populært, og flere blinkskudd ble publisert på Lyses Facebook-side. To dager etter publisering var bildene sett av over 50 000 mennesker. Da fortjente Jan Godtfred en skikkelig takk. Sammen med svigersønnen, Bjørn-Willy Berge-Øvrebø, tok han turen til Mariero. Der fikk de noen eksemplarer av boka Det første kraftverket i Lysebotn, som inneholder flotte bilder fra 1947 til 1964. – Jeg syntes det var kjekt å kunne dele bildene, men jeg hadde jo ikke forventet at dette skulle bli så stort, sier Jan, som selv ikke er på Facebook.

– For alle - også toppledere - er det viktig å utvikle seg. Og for min del gir styrevervene erfaring i svært relevante problemstillinger for min jobb i Lyse. Å diskutere med andre kunnskapsbedrifter og være med på deres strategiutfordringer gir verdifull erfaring å ta med ”hjem”.

– IKT Norge er IT og Telecom bransjens interesseorganisasjon, og både styret der, med andre toppledere i min bransje - og organisasjonen som helhet - er en viktig møteplass for å påvirke regulatoriske ram-mebetingelser for Lyses virksomhet. IKT Norge-organisasjonen består av en liten gjeng svært kompetente og engasjerte hoder som brukes hyppig i samfunnsdebatter knyttet til teknologi - noe som er svært nyttig og relevant for meg i min jobb i Lyse.

– I Ledergruppen i forretningsområde Tele i Lyse er det også like mange kvinner og menn - og også i styrene i datterselskapene innen området - Altibox, Viken Fiber, Bergen Fiber etc. Det er mange dyktige både kvinner og menn i IT bransjen, og det reflekteres i styre-sammensetningen i IKT Norge.

– Lyse er et viktig industrikonsern - ikke bare her i Rogaland men i Norge. Innen både energi og teknologi har vi mye å utrette - og et nett-verk med andre i disse bransjene er viktig for oss. Men ettersom vi ikke har hovedkontor i Oslo - der svært mange i teknologi/telebransjen er lokalisert - er det spesielt viktig for oss å ha sterke nasjonale nettverk. Styreverv i bransje-organisasjoner som IKT Norge og Energi Norge er viktige virkemidler for dette.

– IKT Norge-styret jobber med saker som er direkte relevante for min jobb i Lyse, og det er derfor ikke svært mye ekstrajobb forbundet med å sette seg inn i sakene styret jobber med. Jeg sitter også i en del offentlige råd - for tiden i Digitaliseringsrådet - og tidligere i Produktivitets kommisjonen og Digitutvalget. I alle disse er det faktisk arbeidsbesparende for meg at jeg er så tett knyttet til IKT Norge, som har svært tung kompetanse på temaene disse utvalgene jobber med.

–Å jobbe med rammebetingelser for en sterk norsk IKT bransje er svært inspirerende generelt sett - og de telepolitiske temaene er naturlig nok mitt hjerte nærmest.

– Gjennom styrevervene dine bidrar du aktivt inn i flere bedrifter / organisasjoner som er relevante for Lyse. På hvilken måte er dette viktig for Lyse?

– Du ble nylig gjenvalgt i styret til IKT Norge, hvilken verdi kan dette ha for ditt fagfelt i Lyse?

– Vi må si noe om kvinneandelen også, for i IKT Norge er det faktisk likt fordelt mellom kvinner og menn. Hva er din kommentar til det?

–Hvorfor synes du det er viktig at en bedrift som Lyse har profilerte styreverv?

– Hva krever et styreverv slik det du har fått nå av deg tids og arbeidsmessig?

– Kan du gi noen eksempler på hva slags saker i IKT Norgestyret som du synes det er spennende å være med og diskutere / avgjøre?

PÅVIRKER I RELEVANTE

FORA

Det å være representert i viktige styresammen-

setninger er av høy verdi på mer enn en måte.

Like før sommeren ble konsernsjef Eimund Nygaard valgt som styre-leder i Energi Norge, interesseorganisasjonen for alle i kraftnæringen. Organisasjonen har 280 medlemsbedrifter som står for 99 prosent av kraftproduksjonen i Norge og dekker 90 prosent av strøm- og nettkundene.

Nylig ble også konserndirektør Toril Nag gjenvalgt som nestleder i styret i IKT Norge. Begge vervene er viktige og relevante for både organisasjonen de sitter i styret for, og for oss i Lyse. Her svarer Toril på spørsmål om styreverv.

Jan Godtfred Berge

Karl Einar Martinsen

Tore Halvorsen

28 29


DR

ON

EINSPEKSJON

Med kun en svart kontroll i hendene kan montører i Lyse inspisere strømlinjer, master og bygninger som er vanskelig å

få tilgang til. På dagens test stiger den hvite dronen stabilt opp langs siden av strømmasten. Ved hjelp av dronen blir det tatt bilder

av ulike deler på strømmasten som er viktig for å unngå feil.

TEKST INGVILD WEEN • FOTO FRANK BOHOLM

Denne sommeren har droner

blitt tatt i bruk i økende grad. For eksempel ble drone brukt for å sjekke strømkabel som ble lagt ut etter at et ras ødela strømlinjen opp til Hunnedalen. – Raset i Hunnedalen var i et veldig ulendt terreng, og det var vanskelig å ha tilsyn med kabelen slik vi hadde behov for. En gang i uken fløy vi opp med drone, og det ga oss en sikker og god måte å gjennomføre inspeksjon på. Vi opplever at droner er et veldig godt supplement til andre verktøy vi bruker, forteller Geir Tønnessen i Lyse Elnett. Avdelingsleder Frank Boholm i drift er ikke i tvil. – Droner er kommet for å bli. Ved å ta droner i bruk kan vi unngå å måtte koble ut strømlinjer mens inspeksjon utføres, sier Frank. SEKS OPERATØRERI dag er det seks montører i Lyse som er kurset og har lov til å fly med drone. Montørene som er sertifisert er fordelt på flere grupper innen montasje-avdelingen. I tillegg har Lyse fått de nødvendige tillatelsene som må til for å få lov til å fly med droner. Tillatelsen som er gitt innebærer at droneopartøren alltid må kunne se dronen mens den er i luften. – Vi har kommet lengre i arbeidet med å ta droner i bruk enn vi trodde da vi startet prosessen. Nå er det viktig å høste mer erfaring særlig når det gjelder å ta teknisk gode bilder og video med dronen, forteller Tony Ravndal, gruppe-leder i Lyse Elnett. – Nylig testet vi ut bruk av VR-briller for å unngå å bli forstyrret av solen. Kamera følger da bevegelsene du gjør med hodet. Men det må litt trening til for å få dette godt til, for når du bruker VR-briller føles det som om du er oppe i dronen selv, sier Geir Tønnessen.

UTVIKLING GÅR RASKTSiden Lyse begynte prosessen med å få tillatelse til å bruke droner, har tekno-logien blitt utviklet og gir enda større muligheter. – Utviklingen går raskt. Det er for eksempel mulig å programmere dronen slik at den kan kjøre en fast rute uten at det er noen som fysisk står og styrer dronen. Du må bare passe på at dronen alltid starter fra samme sted, forteller Tønnessen. Nå i høst skal de bruke drone for å foto-grafere transformator-stasjoner. De skal blant annet inspisere taket på stasjoner som ellers er vanskelig å komme til.

Droner er et effektivt verktøy for inspeksjon av blant annet strømmaster.

Leder for driftssentralen Terje Nevland følger med på dataskjerm i montørbil og ser det som kamera på dronen fanger opp.

Håvard Kvia holder dronen for å få en kontrollert start.

30 31


enn noen andre næringer, selv hardere enn olje og gass. Det mener vi er et stort paradoks når alle politikere snakker om betydningen av et ”grønt skifte”. De fleste norske vannkraftverk betaler en effektiv skattesats på 58 prosent og oppover av driftsresultatet. Noen betaler over 100 prosent i skatt. Stortinget har anmodet regjeringen om å øke skjermingsrenten for skatt på aksjeinntekter i statsbudsjettet for 2017. Energi Norge mener det samme må skje for grunnrenteskatten på vannkraft. Konkret foreslås det at skjermingsfradra-get fastsettes som en langsiktig nøytral realrente på 2,5 prosent, justert for løpende inflasjon, med et påslag på tre prosentpoeng for regulatorisk risiko. Et høyere skjermingsfradrag i grunn-renteskatten vil åpne for flere vannkraf-tinvesteringer og bruk av nyere og mer effektiv teknologi. Det vil i neste omgang skape økt aktivitet i næringslivet og lette gjennomføringen av nødvendige utslipps-kutt i en rekke samfunnssektorer.

Fornybar vannkraft skattlegges hardere enn olje og gass, samtidig som samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter glipper. Det er et paradoks når Norge skal kutte 40 prosent av sine klimagass-

utslipp innen 2030 og legge til rette for grønn omstilling i økonomien. Vannkraften er avgjørende for å nå Norges klimamål. Tilgang på ren kraft til konkurransedyktig pris legger også grunnlag for nye arbeidsplasser i industrien og andre kraftkrevende næringer. Proble-met i dag er at samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftprosjekter skattes i hjel. Det gjør at samfunnet går glipp av viktige investeringer. Norges 1500 vannkraftverk har behov for reinvesteringer på nærmere 50 milliarder kroner frem mot 2030, bare for å opprett-holde dagens produksjon, ifølge NVE. Et eksempel er det 70 år gamle Hensfoss kraftverk i Buskerud. En oppgradering av kraftverket vil gi 20 prosent økt produksjon av fornybar energi. Dette alternativet vil gi best samfunnsøkonomisk lønnsomhet, men med dagens lave kraftpriser og høye skattetrykk vil investeringen være et tapsprosjekt for eieren Glitre Energi. Vannkraftprodusenter betaler i dag eiendomsskatt, naturressurs-skatt, konsesjonsavgift og grunnrenteskatt på toppen av den ordinære selskapsskatten. Energi Norge er ikke uenig i at det skal være en egen særskatt for vannkraft, men ønsker en justering av den såkalte grunn-renteskatten. I dag gis det ikke fradrag for rentekostnader i grunnrenteskatten, bare et lavt skjermingsfradrag på 0,7 prosent. Det fører til at jo svakere resultat et lånefinansiert vannkraftverk har, desto høyere blir den effektive skattesatsen. Med dagens regelverk skattlegges vannkraft mer

«Med dagens regelverk

skattlegges vannkraft mer

enn noen andre næringer, selv

hardere enn olje og gass. Det me-ner vi er et stort

paradoks når alle politikere

snakker om be-tydningen av et ”grønt skifte”.»

Oluf Ulseth

KRONIKK

Oluf UlsethAdministrerende direktør

Energi Norge

Tung vannkraftskatt svekker grønn omstilling

Kronikk

Energi Norge er en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, som arbeider for ram-mebetingelser som styrker kraftnæringens lønn-somhet og konkurranseevne. Organisasjonen har 280 medlemsbedrifter som produserer, frakter og selger strøm og varme. Medlemsbedriftene står for 99 prosent av kraftproduksjonen og dekker ca 90 prosent av strøm- og nettkundene i Norge.Denne kronikken ble først publisert som en nyhetssak på www.energinorge.no.

OPPTIL 1 GBPS*. 100% FIBER. ALLTID.

* O

pple

vd h

astig

het k

an v

arie

re a

vhen

gig

av u

tsty

r og

loka

le fo

rhol

d.

ALLE PÅ TV OG NETT SAMTIDIG, KREVER MER AV BREDBÅNDET.

Annonse Lyse sider.indd 1 01.09.16 11.40

33


«Du får kjenne litt på instinktet. Kroppen går inn i et eget jaktmodus.»

ALEKSANDER BRIMSØ SYSTAD

konsentrasjon kommer godt med både der og på jakt. På post kan man nemlig sitte i evigheter og kikke inn mellom trærne. – Du får kjenne litt på instinktet. Kroppen går inn i et slags modus. Du kan sitte på post og stirre inn i skogen i time etter time, samtidig som tiden går kjempefort. Spenningen gjør det verdt det, forteller 27-åringen.

INGEN TROFÉJEGERDen relativt ferske jegeren er ikke så opptatt av vekt, størrelse, tagger eller trofeer – det viktigste er å komme seg ut og utnytte naturressursene. Å jakte duer og gjess ved Hellestøstranden kan være like kjekt som å dra etter storoksen. – Det er en litt mer urban jaktform. Duer

spiser mye korn, så bøndene er bare glade for å bli kvitt dem. Og for oss er det enklere å bare hive seg i bilen og ta en tur til Tjelta, enn å pakke på seg og dra til skogs for å jakte storvilt, forteller Aleksander. Når det er sagt, så skjøt han sin første rådyrbukk på Bjerkreim nå i høst. Det fristet til gjentakelse. – Det var en spesiell følelse, men kanskje ikke så unaturlig som mange tror. Du venter og venter, og så er det et skikkelig adrenalinrush når dyret dukker opp. Så gjelder det å bevare roen og trekke av. Når skuddet går er du mest opptatt av at dyret skal falle om, istedenfor at det løper skadeskutt inn i skogen, sier Aleksander og kikker på klokka. Det er på tide å komme seg ut i det fri.

Klokka tikker mot endt arbeidsdag. Om bare noen få timer hiver Aleksander seg i bilen og setter kurs mot Skånevik. Der venter hjorte- og rådyrjakt med gode kamerater. Selv om han har vært med på jakt tidligere, er det først i nyere tid at han har tatt jegerprøven og bevæpnet seg. – Jeg har alltid vært glad i naturen, og gått lange turer til fjells med fiskestanga. Nå var tiden inne for å prøve seg på jakt. Familien har hytte med tilgang til jaktterreng, og min far har alltid jaktet mye, forklarer Aleksander.

SPENNENDE TÅLMODIGHETSPRØVETil daglig jobber Aleksander på driftssentra-len i Lyse Elnett, som overvåker og regulerer strøm- og gassnettet i regionen. Årvåkenhet og

ALEKSANDER BRIMSØ SYSTAD:

Jobbet i Lyse siden juli 2015

•Ansatt som Driftsingeniør hos

driftssentralen, Lyse Elnett•

Bor på Våland•

Dyrker også hobbyer som friluftsliv, fiske, snowboard, og reiser

FAKTA

PÅ FERTEN AV VILT

Aleksander Brimsø Systad tripper. Driftsingeniøren har fått ferten av hjort og rådyr, duer og gjess. Startskuddet har gått for hans

andre jaktsesong.

TEKST VEGARD TERØY • FOTO PRIVAT

34 35


Den varierte arbeidshverdagen til alle som jobber i Lyse er en god grunn for å ha en fotokonkurranse. Med dette som utgangspunkt ble ansatte invitert til å vise fram sin mangfoldige hverdag. En stor takk til alle som sendte inn sine bidrag til redaksjonen!

F OTO KO N K U R R A N S E N

På Instagram- kontoen til Lysekonsern legger vi ut Lyse-relaterte bilder, send oss gjerne gode bilder som du tror andre kan ha glede av å se. Send bildet til kommu-nikasjon og markeds-avdelingen i Lyse AS.

«Livet i Lyse»

1

5 6 7

4

32

1. Vinnerbildet!Maicen Ravnås: Lærlingene 2016

2. Mabel Moya: Fra venstre med klokka: Mabel, Silje, Bjarne, Karianne og Arvid. Lunsj in the sun på kantina etter oppstartsmøte om Champions League.3. Stein Nordal: Helt ok med jobbreise på Lysefjorden på en sådan en dag - Lysebotn kl. 07:21 onsdag 1. juni.

4. Aleksander Systad: Driftssentralen på befaringstur i Lysefjorden. F.v Gunstein Augland, på dammen, Håvard Håland og Siv-Elin Bogfjelldal.5. Anita Rusten: fra Oslokontoret/Altibox.6. Camilla Øvrebekk: Et bilde fra jobbhverdagen til produksjonsplanleggerne i Lyse Produksjon, der vi sjekker ut nedslagsfeltet til Hjelmeland kraftverk:

Sigmund Helgeland, Tron Bjerkreim og meg. Bilde tatt i slutten av august. I bakgrunnen ser vi Jøsenfjorden.7. Trond Thorbjørnsen: Birger Clementsen fra innovasjonsavdelingen gjemmer seg inni huset til gressklipperen som går utenfor C-blokken på Mariero.

36 37


De er damer, de digger teknologi og de reiser gjerne i flere timer for å få se noe faglig interessant, for eksempel kraftverket i Lysebotn.

TEKST KRISTIN STØLE KALGRAFF, ANDREA MARIE STANGELAND

Da Lyse Produksjon inviterte til ekskursjon i Lysebotn, var 50 girl geeks raskt ute med å melde seg på. Vårens vakreste eventyr innebar en tur til Lysebotn 2, som

ved ferdigstilling våren 2018 vil være et av Norges største vannkraftverk. På veien innover den fire mil lange Lysefjorden, fikk gruppen oppleve både Fantahålå, Preikestolen, Flørli-trappene og Kjeragbolten fra fjorden. Ved ankomst i Lyse-botn stod administrerende direktør i Lyse Produksjon, Bjørn Honningsvåg, klar til å gi en orientering om prosjektstatus før det var tid for en befaring inn i selve kraftverket. – Hvordan var stemningen i Lysebotn denne kvelden? – Stemningen var på topp hele veien, og det var stor interesse både for prosjektet og vannkraft spesielt. Den gode stemningen var godt understøttet av skyssbåtreder Jon Arne Helgøy som selv sto til rors denne kvelden. For de fleste var dette et nytt fagområde, og bidro til at det kom mange og gode spørsmål. – Hva slags spørsmål hadde de teknologi-interesserte damene? – Det er ingen tvil om at dette er høykompetente Girl Geeks, og det kom spørsmål tekniske forhold knyttet til selve kraftverket, bruk av ny teknologi for styring og over-våking, men også innspill og spørsmål om kraftmarkedet og energi politikken i Europa og hvordan vi skal utnytte det nye kraftverket i det bildet.

TRE ÅR MED GIRL POWERTuren til Lysebotn var også en feiring av 3 års dagen til Girl Geek Dinners Stavanger, og dette var også en god anledning for å dra på en ordentlig tur. GGD er et globalt nettverk som finnes i minst 70 byer over hele verden med mål om å skape en møteplass for teknologiinteresserte kvinner. Girl Geek Dinners Stavanger ble etablert av Toril Nag, Konserndirektør for televirksomheten i Lyse, etter inspirasjon fra GGD i Oslo. Mellom 40 og 100 deltakere har vært med på hvert av Girl Geek Dinner arrangementene i Stavanger siden oppstarten for 3 år siden. Tema varierer fra gang til gang, men felles for alle samlin-gene er teknologi. For å delta på arrangementene til Girl Geek Dinners Stavanger kan du følge med på facebooksidene deres.

Å DELE ERFARING OG KUNNSKAPDesigner trainee i Innovasjonsavdelingen, Andrea Marie Stangeland var girl geeks-deltaker for første gang på denne turen, og det ga mersmak! – Det blir ikke det siste, det er helt sikkert! Andrea var sammen med Kristin Ytredal fra Innovasjon, og flere andre fra Lyse, og følte ikke de kunne la sjansen gå fra seg til å besøke det nye kraftverket. – Jeg synes det er viktig å skape nettverk for å dele kunnskap, erfaringer og ideer, og spesielt kjekt er det å kunne ha en litt egen eksklusiv klubb kun for kvinner i en ellers manns dominert bransje. Det er gøy å treffe flinke ressurs-sterke kvinner, knytte kontakter og få påfyll av inspirasjon, sier Andrea Marie.

GIRLGEEKS

PÅ TUR MED

Foto

: Lys

e

38 39


SISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NOSISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO

30.000 tv-kunder slo til da Altibox spanderte tre kjøpefilmer (EST) i uke 34. Til sammen så og lastet kundene ned nesten 65.000 filmer. Hensikten med kampanjen var todelt. Altibox ønsket både å øke kundetilfredsheten i perioden mot høstens EPSI-undersøkelse, og å senke terskelen for å kjøpe og laste ned film. Denne gang var det de to norske storfilmene «Birkebeinerne» og «Herfra til Flåklypa», samt kinosuksessen «How to be single» som ble servert kundene.

De to største eierkommunene Stavanger og Sandnes har forlenget avtalen med Lyse Fiber om leveranse av fiber til offentlige bygg. Det innebærer at alle skoler, barnehager, kommunehus, aldershjem og andre kommunale bygg fortsatt skal ha tjenester levert av Lyse og Altibox. Til sammen omfatter avtalen 471 lokasjoner i de to kommu-nene, en økning på 71 lokasjoner siden avtalen første gang ble signert i 2012. – Det er gjort en kolossal jobb i Lyse Fiber og Altibox i forbindelse med kommuneprosjektet, og mange har stått på for at vi skulle levere best mulig. Uten dette samarbeidet hadde det blitt vanskelig å lande avtalen, sier Aadne Kaarvaag, bedriftsrådgiver salg i Lyse Fiber. Avtalen har en verdi på 30 millioner kroner over tre år.

Smarte løsninger for byer og samfunn byr på store markedsmuligheter for norske bedrifter i omstilling. På den internasjonale konferansen og messen Nordic Edge Expo i Stavanger i 6.-7. oktober møtes offentlig og privat sektor for å ta tak i disse mulighetene. Innovasjon Norge og Nordic Edge lager sammen en ekstra seminardag for å fortelle norske bedrifter om muligheter i et internasjonalt smartby-marked. Den 5. oktober vil representanter fra regionkontorene til Innovasjon Norge i Europa, Asia, Amerika, Afrika og Midtøsten presentere markeds-muligheter i de respektive regionene. Målet er å inspirere og hjelpe norske bedrifter til å gripe de internasjonale markedsmulighetene dette innebærer.

Nordic Edge utvides ytterligere

Naturen er vårt livsgrunnlag – og vi ønsker at flest mulig skal få oppleve naturens gleder. Det trenger ikke alltid være de store ekspedisjonene, noen ganger holder det å dra ut på marken i nabo-laget. For å bidra til nysgjerrighet for hva som naturlig finnes rundt oss i hverdagen, har Lyse trukket ut 10 førsteklasser i regionen til humlesafari. Dette gjør vi i samarbeid med Naturvernforbundet i Rogaland, som holder til ved Mosvannet.

MER OM HUMLESAFARIENHva er egentlig en humle? Hvilken viktig jobb spiller de i naturen? Og hvorfor er det så viktig å ta vare på dem? Dette og andre spørsmål elevene måtte ha, skal vi svare på. I tillegg blir det kjekke humle-aktiviteter hvor førsteklassingene blant annet får snekre sin egen humlekasse til odel og eie - og det blir humlesafari med håv i hagen. Hvilke humler klarer vi å fange, og hvordan ser de ut? Kanskje noen får humlebingo? Vi studerer humlene under en lupe før de slippes ut igjen. Humlesafari vil arrangeres på høsten, og skolene blir kontaktet av Mostun Natursenter.

Lyse inviterer skoler til Humlesafari

Nodehus i luftig svev

Orienteringsløp på Tronsholen

Satte ny rekord for kjøpefilm

Forlenger fiberavtale med Stavanger og Sandnes

Nylig var et helt nodehus, med tilhørende kabler, i luftig svev i Bryne sentrum. Årsaken var at byggingen av et nytt leilighets-bygg og at nodehuset stod i veien for dette. Lyse Fiber tok på seg flyttejobben og sørget for at det hele foregikk uten noen form for avbrudd for fiberkundene.

– Denne noden er en av de større og viktigere nodene på Jæren. Den forsyner Bryne og alle kunder sørover med bredbånd fra Lyse, forteller Børge Skretting, gruppeleder drift i Lyse Fiber. Planen var opprinnelig at det skulle opprettes ett nytt bedre og større noderom i garasjeanlegget på den nye leilighetsblokka, men ikke før bygget var ferdigstilt. Det beste alternativet ble dermed å flytte hele noden til ett hjørne på byggeplassen. Ny plass ble planert ut, rør og kabler ble gravd frem. De stive rørene ble delt opp og fjernet slik at kablene var lette å flytte. Så var det bare å få en heftig mobilkran på plass og løfte den forsiktig opp og bort til ny lokasjon. – Alt ble gjort med strøm på og trafikken fra ca 10 000 bredbåndskunder gjennom fiberkablene. Det meste var redundant dersom noe skulle gå galt. God innsats og planlegging fra Bernt Epland og Gabriel Serigstad i Lyse Fiber med hjelp fra montø-rer i relacom utførte jobben slik at dette gikk smertefritt både kostnadsmessig og ikke minst kundemessig, sier en svært godt fornøyd gruppeleder.

En fysisk krevende løype, men godt gjennomført orienteringsløp i bedrifts-idretten.

Over 500 deltakere kom seg gjennom løypene i området rundt Tronsholen da Lyse BIL arrangerte o-løp. Lett yr gjorde løypen i overkant tung og krevende for en del. - Jeg tror de syntes det gikk greit, men det var litt tøffe, fysiske løyper. Fuktig og glatt ble det også noen steder, og bratt rundt Ragnhildsnuten. Men litt utfordringer må det jo være i et o-løp, forteller Magnus Landstad i Lyse BILs o-løpsgruppe. Sammen med en god gjeng fra Lyse sørget han for at løpet ble godt gjennomført, i tillegg til at 10-20 Lyse-ansatte også rakk å løpe selv. Deltakerne i bedriftsløpet startet en lett joggetur fra Tronsholen, og fikk belønning i form av kaffe og kaker da de kom i mål. Lurer du på om orientering er noe for deg? Det er visstnok noe for alle, ifølge Magnus. Den største gruppen er de som er med for trimmen og naturopplevelsens skyld, og der er det lav terskel for å bli med. Vil man springe på tid og er opptatt av det, kan man selvsagt det også.

Gode veivalg diskuteres mellom Rune Christiansen fra Sandnes Smådyrklinikk (t.v) og Magnus Landstad fra Lyse.

Aadne Karvaag (t.v.) og Bjørn Ketil Birkeland er godt fornøyde med avtalen.

40 41


Gatekunstneren «Add Fuel» fra Lisboa, Portugal er så heldig å få lov å dekorere den seks meter høye veggen på nett-stasjonen vår på Storhaug. Nuart har luktet på denne veggen

tidligere uten at det har blitt noe av, men nå, under årets Nuart Festival som åpnet den 10. september, er den et av høydepunktene under festivalen. I alt 14 gatekunstnere har de siste ukene boltret seg på ulike vegger som folk og bedrifter har stilt til rådighet. Og slik skal de få stå i ett år, til neste festival. Add Fuel er en av de 14 kunstnerne. Han har jobbet som gatekunstner i mer enn 10 år og reiser verden rundt og jobber. Snart åpner han også sin egen separatutstilling i Lisboa.

ROSER OG SKALLER I SKJØNN FORENING «Vår» gatekunstner har valgt å bruke denne veggen til å bringe fram noe av det tradisjonsrike og norske. Selv kommer han fra et land der mønstrene på flisene står sterkt, i Norge syns han rosemaling var det mest fremtredende. – Jeg går alltid etter mønster som jeg tror folk som bor i området kan relatere seg til, da vil også gatekunsten få en dypere mening, tror han, og legger til at blomster av ulike slag, eller organiske former er noe man ofte finner igjen i mange lands identitet. Inni mellom rosemønsteret har han også satt sitt personlige preg ved å male inn diverse stiliserte hodeskaller, det som er blitt et slags varemerke for kunsten hans. – Alle mennesker har en skalle, men den fremstår ofte som noe man ikke snakker så mye om. Mitt budskap er å avmystifisere skallen ved å lage den litt tegneserieaktig. Sammen med rosemalingen er tanken at den skal få en morsom kontrast, sier han og ler. I tillegg til denne veggen jobber han også med en innendørs vegg på Tou Scene til festivalen. Nuart festivalen vil hver søndag fram til 16. oktober arrangere guidede turer, så her er det bare å komme og være med og få Nuarts egen beskrivelse på de mange ulike gatekunstverkene. – Jeg synes det er bra når vi kan endre på grå og kjedelige vegger slik som denne. Hvis vi i tillegg også kan bidra til noe positivt i nær-miljøet, vil vi gjerne det, sier Frank Boholm, avdelingsleder i Lyse Elnett.

Gatekunstneren «Add Fuel» falt pladask for Lyses trafovegg i Haugesundsgaten på Storhaug. Det har resultert i at store deler av veggen nå er dekket av rosemaling.

TEKST OG FOTO KRISTIN STØLE KALGRAFF

Add + Lyse = sant

Årets Nuart festival ble offisielt åpnet den 8. september og den offisielle utstillingen varer til 16. oktober. Nuart er en inter nasjonal samtids- og gatekunst festival som holdes hvert år i Stavanger. Festivalen ble arrangert første gang i 2001. I år er det 14 utvalgte kunstnere som deltar. Les mer på www.nuartfestival.no eller følg festivalen på Instagram: «nuartfestival»

42 43


Retur:Lyse ASPostboks 81244069 Stavanger

Retur:Lyse Energi ASPostboks 81244069 Stavanger

A

russebil-kontroll en gang. Mange mener at fargen er rød, men jeg mener bestemt at den er oransje. Jeg blanda fargen selv, og lakkerte den «fort og gale» med enkomponent-lakk. Det var en stor feil, innser jeg. – Har det hendt at bilen har sviktet deg totalt? – Nei. Eller… Jo. For noen år siden skulle jeg kjøre hjem etter å ha tatt natt-toget til Ål stasjon midt på vinteren. Klokken var 03.00, og det var 20 minusgrader. Da ville ikke bilen starte. Heldigvis hadde jeg med meg tepper og greier, så det gikk helt greit å tilbringe natten i bilen. Noe lignende skjedde på Haukeli også. Og den stoppa på motorveien i Danmark en gang. Da måtte jeg skru en halv dag før jeg kunne kjøre videre. Derfor hadde jeg med meg en ekstra dieselpumpe og ny turbo under årets ferietur i Danmark. – Vil du si at bilen har tålt tidens tann? – Ja. Bilen har rullet 370.000 kilometer, og er stort sett trofast. I min tid som eier har den

aldri vært på verksted – det meste kan jeg fikse selv. Men det er blitt litt prøving og feiling de fem siste årene. – Hvor lenge tror du T3en holder koken? – Så lenge deler byttes og rusten sveises, kan den godt vare evig. Det kan naturligvis komme en EU-kontroll der jeg innser at min tid som bileier er over. Men da kan den selges til entusiaster som gir den nytt liv. Dette er ikke en bil man vraker.

Når Andreas Ente drar på bilferie med sin kjære Volkswagen T3, har han gjerne både surfebrett, dieselpumpe og turbo i bagasjen.

Vendbare forseter, spisebord, soveplass til fire, kjøkken med gassbluss og vanntank på 50 liter. Da prosjektleder Andreas Ente i Lyse Elnett kom over sin Volkswagen T3 Westfalia for fem år siden, kjøpte han en pleietrengende bil med sjel. – Det er et rullende hobbyprosjekt og et kjøretøy som lar meg drive med hobbyene mine. Bilen er både liten, smidig og veldig praktisk både sommer og vinter. – Hvor ofte er den i bruk? – Minst en gang i uka. For eksempel når jeg kjører til stranda for å kite eller surfe i helgene. Ellers brukes den til ferieturer, så den har vært i både Lofoten og i Nederland. – Har du fått noen kommentarer på fargen? – Hehe. Bilen har faktisk blitt stoppet i

Evighetsmaskin med sjel

MIT TKJØRE-

TØY

Modell: Volkswagen T3 WestfaliaÅrstall: 1987

Slagvolum: 1600 kubikkHestekrefter: 70Tørrvekt: 1900 kg

Førerklasse: B

TEKNISKEDATA

TEKST OG FOTO: LARS RASDAL

Vi skal gjøre enda mer av det vi er gode på. · konsernet. Nå syns han det er viktigere enn noen gang at vi alle sitter ytterst på stolen, at vi er på. – Lyse har alltid vært

Documents