l9c s. ¥) tD :E c::::» . u.J :W::z < < w cr:: 1..1-!' t- C) CA a; LI!'Ji 1/fRSI fE f1 1 T1 RANES ,. EN VfR HOXH, f\ FAKUL TF T1 1NXH1NiERi.SE SF NDERT1M !T Doc. 'Be s tar Doka VEPRAT HiDROTEKNIKE ( ZBt-'TIMf) SH TEPIA BOTUESE E LiBRiT UNIVERSITAR TiRANE,19tl8
This document is posted to help you gain knowledge. Please leave a comment to let me know what you think about it! Share it to your friends and learn new things together.
0PJe Forma ti 70 100;1 ShtypurneKorn bina r P . x.:. 0 Sta sh 2204-82 , In ol 1 g;·a f; k .... h 1y P s h k ron i a e 0 · .
J rspen save T i rane 1988
7
H Y R J E
reks ti " vepra hidroteknike " eshte material ndihmeG qe u sherben
s tud e:1tev~ te deges hidroteknike te fakultetit te lnxhinierise •se Ndertimit.
Ai perbeh~t nga dy pjese :
a) Ne pjesen e pare trajtohen pro t iemet e te dhenat mbi proje_ktimin
e zgjidhjes me dige betoni.
b) Ne pjesen e dyte , trajtohen probiemet e te dhenat mbi projekti
min e "zgjidhjes te nje dige prej materiale vendi.
per cd o detyre ne • baze te te dhena ve hi dro lo gj ike, gj eo logo inxhi
nierike e topografike duhet te zgjidhen keto probleme theme lore:
a) l(ategori z imi i hidronyjes dhe percaktimi i klasave te veprakrye
sore e ndihmese.
b) studimi dhe analiza per zgjidhjen e ·tipit te vepres, duke pasur
parasysh konditat natyrore dhe a to te bashkevendosjes se veprave te hidro
nyjes "
c ) Permasimi paraprak! veprave kryesore per dy zgjidhje te munde-
shme te mbeshteb.H mbi te dh2nat perkatese.
d) Llogaritjet hidraulike tevepres.
e) Llogaritjet statike, te qen.drueshmerise dhe soliditetit
f) Analiza rezultateve te llogaritjeve hi draulike e statike lidhur
me z gjidhjen e konstrukteve .
g) Projekti i vepres .
l , • l Percakt;,.; . i lt.ategorise se nyjes hidrolek,.Uu
Nyj a hidroteknike sipas fuqise se vendosur ( ose s iperfaqes se
tokave qeuji sim> ndahen ne kategori si me poshte :
~f.,a · rreg..Jesit per percaktimin e katego··iv~~ tenyjes hidroteknike
Tab. 1
Nr. Rend Kategoria e nyjes hidroteknike Fuqia e hi drocen tra I it
KW -
1 i j
mbi 200.000 2 ii 50.000 deri 200.000 3 Iii 2000 deri 50000
4 iV nelll 2000
Kiasat e-veprave hidroteknike kryesore dhe ndihmese e teperkohe
shme ne varesi tekategorise se nyj es hidroteknike percaktohen sip;cts tabeles
2. 0 ercaktimi i klases se veprave hidroteknike krye.sn re
dhe ndihme5e
ya be ia 2
Kategoria e hidr'onyjes Klasa e vepres kry~sore
K las a e vep res ndi hm 2s.e
i i il II i li il l ii iii iV i ii iV
0 ercaktimi i _k lasave te veprave kryesore, ndihmese e ,~ perkohshme .
eshte i nevojshem per percaktimin e vleftave te koeficientave te si .gurise
ne ·qendrueshmer i dhe ne soiiditet si dhe per pranimin e perqindjes se sigurise
· se prurjeve maksimaie ne llogaritjen hidrauiike te veprave te shkarkimit dhe
te devijimit.
L-2 'F'orcat dhe .ngarkes rlt vepruese
Forcat dhe ,ngark esatper i logaritjen e veprave hidroteknike merren
per keto kombi n im e
2
. e n garke save \ayes ore A. _ oer grup 1n ·
Pesha vetjake .e vepres 1. 2. ore;]onet e ujit: a ana P. sip errn e
posh tme dhe ng -a) hidrostatil< ngaanae .
b) presioni i dai\ges . . es ( posi ci oni i notimit dhe~tesio~ c) l<underfi \trimi ne tabanm e dl g
. . . te fi I tr im i l) · · t ni hidrodinamtk' ujrave . . . . ,.,t te ngurte qe depozl tohe
. . . . e ( 1 matena 3 . pres1on 1 1 a\uv1onev •
l')
.di g2G nga dekatttimi), f ave te veprimit le ja sht~zak o t para . e n garl<esave dhe I ore
8 _ per gruPin
· · t seizmil< e, ose L Forca dhe prestone .
· .. t gj at e plata ve 'Z. presionet e up e veprojnen e nje dige .
. -1 Paraqiten forcat q . N e ft g, 1 ·•-ec. ... ve ( pres ion eve J
dl te n gat"' -><> Vl eftes se for cave le
Fercaktimi i
. . t ·ake.e ue pres 1 - pesha V€ 1 • save te 1 pran \J,',
ktohet ne baze te pernk Pesha vetjak2<e vepres perca
. •·t' ( permasimi paraprak) . ra nga pro]e" '
. . . ' d tati'e i uj1t. '2- prcsiont /Jl .. TOS
.. ·. hidraulike UJ' ' ma rrc t · tormu lave · . ,.
pre~:;ioni i uji t p·ercC~ktoh e slp;\s 1 t f/m 1 ) nd -~ rsa pres !O·
Ve <, lim ore te ujit Y ., _ pesh•:r: l (j(.J\1 kg/m ( Y ~- on
hi c.lr'u .·· ,; \( \ezu1ton 2
ff w - y ton
3 - .presioni t dailge v e
uresioni da l \gev~~ percak toh Et
( H t-, ho -t 2h) ( H~ ______ _.---- .
w d ::. y 2
.~u 2JJ- eshte na~te s i a e dail ges ne IT\.
I o to n .
2
l ! I I
I
i ~ · ~
i ~
' 4 ..
1: ~ ~
ho- ngritja enivelit mesatcr te dallges mbi ni velin e qete ( slatikl , ne
m. 1-1- rhellesia e ujit para vepres nga niveli i qete , ne m.
a- ordinal" e presionit shtese ne tabanin e vepres ne m.
Naltesia e dal lges percaktohet sipas formules :
" 2.b =:: 0,3'·1 /D+ 0 ,16- :l,26 ~ .. ku · 0 - eshte gjatesia e rendjes se dal\ges neP•?r siperfaqet e ujit te rezer·
voril, ne km ( matet me ha,·ten ku trasohet rezervuari per nivelin
norm·a.1 te n gri tur N .N. N gr,)
~------2A-.----~
pig. I - 2
yeprimi i pre Sio'li t te dallge s dhe par qme "at e saje
/
N gri tj a en i ve I it mesatar te dal I ges mbi ni vel in stati k pHcaktohet
simbas formules :
rr(2b) 2 2rrH
bo = cth
2:\•
ku : "1ll ·- edhte gjatesia e dal tges zakonisht 2A•= ·< 10- 15) 2h 5 . ..
j
I" I ·
·: I
:. ! ~4t,;(iirdinata e presionit shtese te dall ges ne laban in e vepres percak!Qhtit simbas formu les :
6
2h a=
2>.·
Mom en ti i Presi oni t te,p I o te te da II ges k un dtejt qendres s e rra fsh et . ' te tabanit te di ges ( per 1 ml gjeres; rezulton :
Md::.: y [ ( H t ho + 2hj 2
6
4, - KunderPresioni i ujrave
Per be he t prej :
H3
-J ,- ton m. 6
a ) Presioni ne notim dhe
bJ Presion; hidtodinamik te ujrave te filtrimit
Presion; i notimit shprehet
w. == yb h n . p
\
Presion; hidrodinamik i.ujrave te filtrimit Percaktohet tue marre parasysh ekzistencen e<perdes se rimentimit dhe sistemin e drenimit te ujrave ne bazamentin e vepres.
Kundrapresion; percaktohet Per keto raste :
a) Per lartesi te di ges ( dh e ne rastin e q; gave me fuga J Ck 25m vlefta e tij,caktohet sipas skemes ( fig. 1-l: a) me ane te formuies :
WI ::: 0.5 y H ( I -:oc f-) 1 0c
2 •
bJ l'er iartesi te di ges 25 < H< ·7 5 m si pas skem es ( fig. 3. bJ me ane te formules :
.: · .·
Sji flZ.OO
~o'JO
6,(7(}
0./$00 7(11}
rn~ I>
rooo oo,o ~
~ &'·0-:"' ~ 0 0 ~ ~ .. 0
• <l 0
:... 000:· 0 : "' ~·,..,., , , , b . . . , . A ..~,,.
-t- 0 ° 0 ··:vo·o,:......v-v
,· _ ... ·
I
1 (14--+
Fig 1,3 S Pfura.f e pTe s i onit hidrodim!'l ik te f iltrimi: ne tabanin e dz'ge;:te paisur
me ,IJe rde drenazhe
.I , I i
. . . c) Per ladesi te diges H >: 75 m ' ... ~~i4o. . s,pas skemes ( · · nrre re"'f6rmules : fig. 3, c) me
w1. =-- o J r 1 • · YH •1 (I +or:,_,""~')+
1.
N e haze tek etyre fo rmu/ ave k · re oman do he t
Presioni i rnateri a/,·+- t • L e n gu rte q e d ep · t
rastl n e digave) tue - . oz' ohet para vepres . parasfllkmrqeparasa· ne
e unta lymore dhe · argji/ore percaktohet J€ dote dekantojne grimcat me ane te shprehjeve
_f
2 J - presioni specifik
P - · - jn . h n n 2
,2 g ( 4 50 - !_ ) 2 - Presioni i p/ote
ku : tf- kend i f k ' er unit t.e mbrendshem te ma ..
Y- Ordinata nga ni v ·· J - d . . tena/Jt te depozituar c !_ l epozltJmitderinethe . • .
Presionin speci fik . te t . . lleslne ku Percaktojme , ma en all t te depoz i tuar
. Y ~~- Pesha vellirnore e materia/itt d . s · p a - 11 .. t 1 e e Po Zl tu a r n e · d .
I ::> .OJI _Le materia/it merret 1 3d . G- 3 9Jen )e pezu// e ci Ia -- t . . . I e n l ton I m
· d el .fla llt te depo zituar. I ne v:Hes; telljit te .
· hn · T rashesia e shtreses _ . . ProJ' ekt k . .,em:l!enallt ted ·
ursine /en des sa hid epoz, tuar e ci Ia zgj i'dhet pro .... rocentraleve neb t . . ne
gnozuar te rezerrvorit (hid , . aze e Jetegj atesise s e te . rocentra1 1t) me . ~I ..
Pa:rafertamblbazenet h. . ane ogantJeshhi-dro/1 "k ras esJse VJetore tee . . OgJI e
. rD ZIOnl t. ·
l
J
i 1V ;.; -~-g ___ r ___ --v
pig. z - L
Skema e veprimit te presio11it te aluvjoneve
6- porcat dbe . presionetseizmike.
Lekundjet prej .termeteve shkaktojne dy veprime:
a) forcen seizmike te vepres;
b) presionin seizmik te mases se ujit te bjefit te siperm ·
c) presionin seizmik te aluvjonev2 te depozituara ne rezervuar.
a} r:orcat seizmike prej termeteve ne zonen e ndertimit te hidronyje
ve percaktohen nga seizmiciteti ne balle simbas hartes se rajonizimit sei
zmik te teritorit te Republikes:PopulloreSocialiste e Shqiperise.
veprat hidroteknike me seizmicitet G balle poshte realizohen pa
marrjen e masave antiseizmike.
Ne llogaritjen e veprave hidroteknike, ,forcat seizmike mund te kene
drejtim te cfl rdoshem,por per llogari tje :nerret ai drej tim qe eshte me i
rrezikshem per qendrueshme ri ne, apo per solidi teti n e vep res.
Forca seizmike e trupi t te di ges percaktohet nga formula :
P S = « . K 5
• G , ton
ku: K5
• eshte koeficienti i seizmicitetit, vlera e te cilitmerretnevaresi
te seizmicitetit te zones simbas tabeles 1.
!'/ 1: ., I
I
i i
•
8
• 0
c) Per la'ftesi te diges H >' 75 m sipas skemes ( fig. l . c) me ~ylf~JrriJu I es :
Wf::: 0.5 YH [ l1 ( 1 + oc',_,C(r ) +
N e baze teketyre fo rmu/ ave rek oman dohet
? O<~l+·hoc"J - .t 0<2 •
ocf'z ::: 0,2 ,' "'2::: 1 or 0 :::.0.75-0.76
5 - Pre sioni i A luvione ve
pre si ani i material it te n gu rte q e depo zi loh e t para vepres ( n e
rastin e digave) tue parashikuu Qe ·para saje dote dekantojne grimcat e imta lymore dhe· argjilore percaktohet me ane te shprehjeve
P. = i• . Y. t;f ( 45- 'f. J • presioni specifik 2
I f p ::: - jn. hn. t
2g (45°- -) - Presioni i Plate n 2 2
ku : tf- k endi ferk i mit te m brendshem te materia li t-te depazi tuar.
Y- Ordinata nga nivefi. i depozitimit deri ne lhellesine ku Percaktojme Presionin spec; fik. te materia/it te depozituar
y'11
- Pesha velfimore e material it te depozituar ne gjendje pezuli e ci Ia sipas lloji!Je materialit merret 1, 3 de ri 0,7 ton 1m 3 ne vuesi te llji I te ma terialit te depozituar.
h - Trashesia e shtreses sem,terialit te depozituar e cila Zgji!dhet ne n .
Projekt kursin e lendes se hidrocenfraleve ne baze te jetegjatesise se
pro!Jlozuar te reze:rvorit ( hidrocentralit) me ane liogariljesh hi·droliogjike te Paraferta mbi bazen e trashesise vjetore te erozionit. ·
l
J
(
i ; I f I
pig. l - L
. · ii te alur;jone ve . primtt t e preston · Skemac&e
. 1 s eiz•n ike · £. at dhe, pres tone u - pore
r kaktojne dy veprime : Lekundjet prej termeteve s l
. ike te vepres ; a) fo rcen sel zm .. t te bj efi t te si perm
. . k te mases se UJ' b) presionin se!Zml ,J P z itu ara ne rezervuar.
I jonev<> te ue o 0
) presionin seizmik te a uv '"' len e ndertim it te hidronyJ':' c . . termeteve ne zm . . . 't c e . . ~areal seizmlke preJ . . b ha rtes se ra]onl z lml , ' aJ r . . iteti ne balle slm as . aktohen nga selzmlc . I" te £· Shqipense. veperc " k OPopulloresoclals . .. m
ik te teritorit te Re~ubll eso . . 't t t ba lle poshte realizohen pa z 'k e seiZmiCI e v veprat hidroteknl em
m arrj en e masave antisei zm ike. i drotek ni ke, fore at s ei zm ike mund le ken , Ne llogaritjen e veprave h . . t . drejtim qe eshte me I
r er llogantJe :nerre at . . drejtim te cf:trdoshem,Po p . soliditetin e vepres.
d hmenne, apoper I . ikshem per qen rues . ktohet nga fo rmu a . rrez . . . t pit te dt ges perc a Forca setzmtke e ru
p = "' . K . G , ton
s s . , ef neva re ~ . . . . . t ti t vI era e t e c r I, t m err . 0 ht koeficien t t I setzmtc t e ' es e · b tabeles 1. . . ·tP.tit te zones srm as te setzmtct - .
ku : K5
•
. .lnlesd£JI/ 6 ~fl!.Shfe~demii 6
dne~'f; venciCfe· pol<e 91er me 9.
~ frdes(/ef/y
I ~ ' :
PJ},shte me deme t . . e l'ref;uence· '1
t;;er me·ts. t
I
[llJ] Iniesdel,- 8 \
medeme dhe 4. !
\ lrel<uence· mhl t!J \
r
I
.
I i t.
II
t· ~ ~
!
l
~-
.-· - · ,__..
P ig , I _ 5
til l s e t z mik te !JtL r ta l' ra j orziz h . . te rrit o1lt t e R p 1' .s .SH
V le fta e koeficientit sei-zmik 1(,. s
sei zm i ci teti \10 ga.ri tes b
ne bal \e
V I efta e k o e fi c i en ti t 0. 01
sei zmi k \C-
yabela 3
7 s q
O.Ol.5 0.05 0.10
:::>
eshle ~oefic\enli qe varel nga ~Hakterislika dinamike te vepres.'
"' -\> er di gat me gravi tet "' l.5
G- pesha e vepres (-'orca sei zm i~e P 5
eshte vel limore. si e ti I ie zbatohel ne qender
te g!O- wi tell tle vepres. · Forca sei zmike ne ni e vel lim eiementar s hprehet
nga to rmu Ia
X 0
' " . Q,, esh\epesha vetiake e vel limit e\ementar dh'e ngarkesa verti kale
qe vepron mbi te ne pi ken k ; xk , x
0
- \ar<jOsia e pi~es cthe e qendres se gravitetil nga bazamenli
b- presioni seizmi~ i ujitle rezervuariteshtepresion si,tese mbi
rre<;iUI\ ; i \ hidrostatik , c;·esi ani s ei zmi k speci fi k i uj it ne .\hellesi y nga ni ve \i uj it
shpre het sim bas formu le ~. ·.
n<Ersapresioni i plate seizmi~ i ujil duke u bazuar ne formulen e mesiper
me do te rezultoje :
W 05 K . ,1. 'l S =-: , • S . y .. . 1 , T i m
c) \'re·;i on i sei zm i k i mases se · dhe ut ne faqen e s ;perme te di ges
shkaktohel nga masa e aluvioneve qe' de~antojne•ne rezervuar. Kur v'a1a seizmike ka drejtim vertikal pesha vellimore e dheut merret:
ll
I r·!
, I + . Y s = Yz t - K sJ :
Ndersa kur vala seizmike ka drejtim horizontal
cos l/J
ku ;' 1/J- eshtekendi i devijimit te pendulit gjate termetit
M bi I a rte simi · k t ' reu te diqes mbi niveli n tar '"bi k uo ten llogari lese te da II ges duh et te . et . s. I k te reze rvuari \, as e IUar kapercirnin e ujit nepe . t k I e I mJaftueshem per te mas I e-. ' rm1e reut. Mbilarte · · · .
l m statik te NNNgr. (p re· b t . · . . Simi I kreut te dlaes mbi nive-1 e ont ose prer material h ..
rnbas fonnules L\H >2h + h 4- . es vendi J oercaktohet si-,.. 0 · a· VI era t e re z e r b.
merren s imbas tabeles 4 ves se m llartesimit Ca) mer
Tab 1 4 e a
~:zerva e mbilartesimit (ai tekreutte
Tru ni i diqes K onditat e
Iqes ne shurdhet
· shi~y_tezimit Mbi nivelin statik Mbi kuoten 11 oaari,-
~ tese le diaes
as a e VPDTP.<::.
---- --- - I [[ Til IV I [[ Ill IV
Dheu
Gu ri Nann al 2.0 1 .5 i 0 0 7 1 0 0 I 0 _ .:;; 0 . 4 111ura tu re
-- -
idem iashtezakonshem 1. 5 ·l .. 0 0, 7 0 .:; 0, 7 0 I
L- 0 d 0 ':( , . l
be tun i no rrn a I e 1 s 1.0 0_,7 0 4 0 ., i) I~ 0 •' 4 0 ?
i dern ja sh tezJkonshern 1, 0 0,.7 0 c; 0 -1 , - 0 , i) 0 4 0 : j 0.2
Gjernsia e · t . . .__ kreu te di aave percaktohet n . trrntt te punirneve dhe t . e varesl te kushteve te zba-
e nevorave te shfrytezi 't t . edhe per rruge kalimi atehere q· . . IT! I e saJe. Kur ajo sherben
_Jeresla e saje duhet t ma ve dhe kerkesave per rruqet t . . . e percaktohet sioas nor-. - au omobt11st1ke ·G· . . . rast rn enet jo mepak se 4 . reresla mtnlmale ne cdo , . m.
18
1 - 5 KUSH TET TEKNlK E TE H ARTIMIT TE PROJEK T
KURSlT
a) Klasa e vepres
Nyja hidroener9iitike per aksin e dhene ne menvre te perafert do te
kete nie fuqi ae percaktohet:
N = 8 2 (1 4 -1 7) flO 1 1 ' · mes shumevjec;:are
( Ne rast se 1\oaaritiet perkatE::se te fuqise jane krver pranohet kjo e
fundit si e percaktuar ) __ ·sipas fuqise rezul tuese percaktoime klasen e obiektit dhe te vepra_ve
kryesore ( te diaes .J simbas tabelave 1\lr, l dhe Nr. '2: Tu e pase parasvshe rendesine e vepres dhe sidomos te diaes ae
ka presion te larte. ·shkaterrimi i se cites sje\1 pasoja kab.strofike aternund
ta prano.ime nje klase mete nalte.
bJ Prurjet maksimale llogaritese
Pruriet maksirnale 1\oqaritese per nie aks te dhene te hidronyjes per·
caktohet me ane te 1\ogaritjeve.hidrologjike.
l\le rastin e projekt kursit keto llogaritje konsiderohen te dh-ena.
Pruriet 1\oaaritese oer permasirnin e shkarkuesave te di~~s ( haoesi·
ra kao e r:Jredhese. _shkarkuesave te thellesise apo fundore) rnerren ne funk
siOil te klases se vepres sioas propabilitetit lloaarites te prurieve maksirna-
le . C tab . (':i).
Tabela 5
K lasa e kapitalitetit te Kushtet e shfrytezimit
vepres No'rmale te iash tezakon sh me
Perqindja 11-ogaritese e prurjes maksima le
1 2 3
Vepra te perh ershm e
Klasa I 0 l 0 01 'N
\lazhdon Tabela 5 ~ill, ;,;~. '
. !- . c.hl<a ~ l<im in e pr r jes . h m bu I I n u m en k I Per - ' I
L.e k\,i\ustroime men tes e 1 o~n == 3100 m1/sek, me ve rifHrl· · .· el%sicruriQ x
aksimalelloQalltesern ma . ·~· , · litterez er·
I rn . kata strofike leiohetnlen ~mqe en tve ~~~( j
l 2 3
K las a II 1,0 011 u ill 210 0 I) ,. ! (. IV 510 l
Vepra te perkoheshm e
Klasa Ill 2.0 1.0 II IV 5.0 -
II v 10.0 -
Per llogaritje merren prurjet maksimale oer kushte normale shfrytezi-
mi Ckolona e pare) ndersa prurjet maksimale per kushte te jashtezakonshme
te shfrvtezim.it( kalona e dyte) kakarakter verifikuese, me kusht qe te mos
lejohet shkaterrimi i vepres kryesore qe ka pasoja katastrofikel oor duke ora
nuar demtimin e pj eseve ose veprave te tjera qe mund te nderoresin funksi
onimin e objektit por jo pasoja me karakter katastrofik.
Per percaktimin e niveleve te uiit ne bjetin e poshtem te dioes nder-
tohet lakorja 0 == f (h) tue pase parasyshe qe:
i - pjerresia ( ne mungese tete dhenave e matjeve fakt ( merren e
mesa tarizuar n ga harta >. n -- koeficienti i ashpersise ( sipas natyres se deoozitimeve te shtra
tit dhe te b'rigjeve >. <u- seksioni i mesatarizuar sipas profilit tedhene ne aksin e diges
( i perafert, nemungese te relievit faktik ), i cili nxirret nga relievi i dhene
·ne detyre.
c. Llogaritja e shkarkimit te ujit
Si m bas vie rave te pru rj eve maks imale llogari tese dh e veri fikuese
s•in bas p eroindjeve, ne funks ion te k lases se vepres <di ges ) percak toi me
numrin e hapesi rave kaperdredh ese dhe pas saj e te the II es is e.
20
. rnin e shkarkimit teoruq es
vuarit N . 1\1 . Nor b hetprei kater hapesi rash (n ~-= 4) rneg; cr ,_·· Oiaa kape rclredhese per e . -- 4
·1 me trashest d - 111 ·
l, . b == 12 rn. te nda ra ne PI a ,·t tme profil kaoerdredhesl st . .. l .k tedi aaveqra>'t .e ..
Per II ooant,en htdrau I e . . ndare rneoila ne te n}el-
\
. . ( te diaave kaoerdredhese t e
\ l t i l t
t ~
l f,
\
rneorofil oraktlk ose ten kuote) perdorim fo rm ulen .
,..- 3 / 2
0 ::..: a . t • rm • •B v 2g H o n .
. 8 - b) . . e fron tit kaped redlleS ~ -· n . .
··- 01eres1a ~ 1) ku ~ 8 . . t'. bvti es ( pe r kaperdredhes te parrbytur an
a . -·- k o e f 1 c 1 en 1 I m ·
n --· koeficien ti i noieshjes anesore te rrymes .
· f ' · t ·1 ·1 pruri es. . 111 --- koe 1~1 en · b f rmu\ es ·
Pruria ne kaperdredh es percaktohet 5 1 1, as o .
3/2 0 == f • m . " B -JTq H o
! .
B 3/2 - 312 ·'Tg Ho == t m -J 2g Ho
ose q ::::f. 'm- 1- v nh
·t ' SPhyr-'t ( ndikimi i shoeJ es ts e .. , . ' bi k reun e k aperdredh es I )
ku : H -- nqark e.:,c'\ m d t ·s merret parasyshe . . · t , · .:.; e se voael mun e 010 f . 1 ... . jes, ne szue te sho el e_, , _ . - dh sit i cili shpiehetnga otwu o
tTl - koefi~ienti i nruqes se k aperdre e I
cil i per profilin e dhene eshte m -· koefic; i enti fik ti v i prurjesl
r 111 = 0. 504 . t . kendi i pjerres i se·sepjeses s :·
f. . f . formes q e va re n ga ' "' af- koe tcten' I I , d't te p j etresise se ,aqes s .
sipet1Tie kreut te l<aperdredhesit ( ocs) dhe ken I
poshtmeC oc0).
r i
Ne ras tin tone 0< 5 :::: 450 "' _ 49 o 40
, t h i J t _1 1. ' P - ' a e ere a f. = 0. 9 7 s h i f tab e- · _i ~-. ..... ~ ~ age "'"' ~ )
-~~'i .• --:~ ~ .... '\;. .;._ •. ; · .L: • :~
ab - koefi~ i en ti i plotesise se presionit, baraz I nga ku:
m == 0 · 9 7 x 1 x 0. 50 5 = 0. 4 9. ,
K oefi~ ien ti i ngj eshj esse rrymes i · percaktohet nga formula:
~k + fn _ , J; J e H ( ,::::: 1 _,0.2 °
• I ; I
n b
per figuracion rreth or te Pi lave nga hyrja ~k = 0.74 per lo
lo == 5 m, dalja e Piles nqa faqja e sioerme e kap~rdredhe:it
Ze vendesoj me vlerat oerka tese:
i == L _,0,2 0. 7- 4 (4 __ ,I) X 0,3 8 . ~: ,_ :::: 0.95
4 . 12 I •
atehere percaktojme aftesine shkarkuese: ~~;
0 :::: 0.95 • 0. 49 X 48. 4 43.83/2 :::: 2220 3 1
m I s ek ; '
5 = O.b ku
8
n.e kete rn enyre fronti i o ranuar kaperdredhes . o
Sl se shkarkimit. ka aferslsht 5% rezerve te afte-
Li ogaritj a e shkarkimit te oruries katastr f yshe akumulirnin e Pikut te I t o Ike kryhet tue oase paras ...
Doesn9arezervuari N k t sysh e qeorurja 0 ==2200 3;. . e eerastmerretoara-
max m sek shkarkohet nga kuota N N N . shk k' · , · · or, oer
, ar ,~,,~ e orurj.e~ .me te rn adhe n iveli i ujit filion te ngrihet. .H,droqraf, I oruries seolote rnerret simb . . .
Skerna i l oqaritese dhe tabel 11
. • as stud1m1t h1drologjik. Nr. ?. . a e ogant, eve te akumulimit jepet ne Format
21
Si rezultat i lloqaritjeve rezulton Qe horizonti ne rezervuar Qjate kali.!
mit te plates katastrofike n Qrihet =1m d.m . th. deri ne kuoten 229.5 m duke
akurnuluar nje vellim uji prej W = 14.000.000 m i ndersa shkarkimi maksimal
per kete nivel rezulton 2b00 ~3/s ek.
d. Nd ertimi i prolili't praktik te kaperdredh esit te
diges me qravitet
Ky oro fi I mund te ndertohet ·sipas ta bel es me ane te koordina tave
Kreager - Oficerovit Qe jeoen per presion Ho =I m. Per oresione te ndry
shem naa Ho =1m. ko.o-rdinatat eorofilit shumezohen mepresionin llogarites Ho fak tik.
Naltesi a ediges oercaktohetnoa lloaaritjet e anes se ekonomise uj o
re dhe ato hidro - eneraj itike. Naltesia epraout nga bjefi; i poshtem dhe ..
vlera e rrezes se koordinimit percaktohet nga kush tete shuarjes se ener9ti-
se .se uii t ( te takimi t te bj efeve > .
l<oordinatat e profilit kaoerdredhes te diges oa vakuum ( oraktik)
sioas Kreaaer - Oficerov-it jeoen noa ta·be Ia Nr. b
Tabela 6
X 0. 0()0 0.100 0, ?00 0. 300 0.400 o. 500 O.bOO 0_70C 0,800 0.90C
y 4.031' 4.249 4, 471 l Rakordimi i profilit pa vakuum me orofilin' teorik ( trekendesh l te di - \.
Qes realizohet sipas rastit faktik me ane ted::aljes pjesore ne forme konsoli 1 te kreut te k~perdredhesit nqa ana e bjefit te sioerm ( nemenyre qe kemi vi ··
jueshmeri qjeometrike dhe hidraulike ose !Tle ane te zqjerimit sipas vijes
n -- n ( fi g. l' - 8 ) .
f\ldertimi i kreut te dipes kaperdredhese, kryhet sio as tabeles Nr, b ' \ t t me ane te koordinatave te Greaaer ·- 0ficerov. t
Perorofilin 8 ( fiq. 1 ·- 8, a) faqja e presionitzajerohetme trashe- t si a nga aksi OY, e cila diktohet npa kushtet statike ( te qendrueshmeris e ) l
!
ajithashtu edhepjerresia ekreutnqa ana e lagur merret zakonisht oc1
= 45°) . J ~
. Ndertimi i profilit te diaes krvhet sipas skernes fia. 1 - 8. Kurba ~ . .. ~
ndertohet sipas koordinatave te dhena me siper ( prei pikes C deri ne pi ken ~ .
D) . Pika e fundit A dhe B jane tanaente me vijat n- n nga ana e bje-
fit te siperm (men je kend oci kundreit horizontales) dhem e vijen n - n
naa ana e bjefit te ooshtemmenje kend kundrejth orizontales)
Zgiidh.ia e kendeve "\ dhe "'2
bazohet ne te dhenat konstrukti~e ·
te profili't te diaes. Koefi~ientet e formes te profilit kaperdredhes pa ·vakuum .
24
r·
C) u
..... . _, I
<X) I
. , .e) Tl)kimi i bjeieve gjate shkarkimit te u;it me ... .. ~ !' :..·
~~~~.c~·~:.• ~a-perderdhie nga diga
Ne ydo rast takimi i bjefeve dote jete pa kercim hidraulik ne Qofte
sene bjefin e poshtem te shtratit i lurrJit ka pjerr~si i >\ dhe fhellesija e za~ konshme t ~~hk.
Ne rastet e !jera per t > hk formohet kercim hidrau/ik; skemat kryeso- , rejep enn efig. l-9
Fig. •F9. 'Takimi i bje ieve per raste te ndryshme te
k e rcimi t h idraulik. •
ras te : Percaktimi i forrnave te tak imit te bjefeve kate beje menje nder keto
Pe rcak tojn1e presion in ne kap erdevdhes ( Ho :::: H 4-
forrnules Ho ~=a 2g . m2
Vo2
2a sip as
Pa~ kesaj percaktojme thellesine e seksionit te ngjesllur (he) ne
. bjefin e poshtem ne bazamen tin e diges ne seksion in · n -· n sipas ekuacio
nit q ~ 'fhc V Zg Cp + Ho -he) prej se ci/es me tentative Qjejme giadua-1 isht.
deri sa h" 0 ~ lr ' ' 'c te mas kete diferenta t e ndjeshrne .. vl efta t e perafer l.c\
te koefi~ientit te shpejtesise 'f per percaktimin e th e ll es i se ne seksionin r
ngjeshur mund te merren dhe sipas tabeles 8 .
Tabela "'r , 8
Kush tet e rriedh; es K o e fi cien ti V'
J-------------------t------------ -~--------- i
R rj e d h i e 111 e f I u tu rim te I i r e n e h ape s i r e
Rrjedhje neper kaperdredhes me: profil
praktik:
a) neoer kaperdredhes te shkurter
b) neper kaoerdredhes rne oiatesi te
mesme
c> neper kaperdredhes te oi ate
Priedhie me kaoerdredhes mepraq te
o.j ere
Rri edhje me kaoerdredhes mep ro fil
oraktik me konfiauracion io te rrafshet
Rriedhie me bi rat fundore
l<a s kClda fTleoorta ne piesen ekreut
K ask ad a m e p o 1 ta n e p j e s en e k ·re u t
1.00 - 0,97
1.00
095
0 ,90
0.9 5 - 0.80
0.90 - 0 .80
1.00 - 0.97
1.00
1.00 - · 0 .97
Duhet ditur ae thellesia k ritike ( hk) oe r prujrj~1 :;ecifik e "'' ne k r•
un e kaperdredhesit p ercaktohet noa fo rrn u!a hk = : --9
ku: "'- esjte ko efi~ienti koreoj ues i presi on it te sh o e jtE~ <,; , t!
("' r:::: 1 ), ndersa naltesia e dvte e ker c imit h id rau lik rezul t.on
h I a <X q2 1rYI1+ _,JJ
2 8 h? h
2 1
Liogaritjet hidraulike te lakimit te biefeve me pus shuarje ose me mur per kriiimin ·eousit te shuaries jane dhene ne /eksion ( sipas kursit te
"'-"'itdf:w11fe's l os e z gji dh en me ndih men e man ua/eve perk a tes e te lloqa ri tj eve hidraulike.
f) Perea k limj, i th ellesise s e gerryerj es n e bje lin e posh I em
Skema llooaritese e shkarkimit te ujrave jepet ne viz. 9.
Ketu perfshihen keto orobleme:
1 -Percaktimi i kuotes se hundezes dhe te kendit le Pierresise:,
per kushtet e latqes ise max te fluturimit te rrvmes nqa dipa e gjate shkarkimit
te oru rj es lloga ri tes e me 1 % o. sh, ( 0 ~ 2100 m 31sek l.
2. Percaktimi larqesise max. te flufurimit nqa veora.
3. Percaktimi thellesise max te oerryeries ne bjefin e ooshtem.
Problem; i oare ZQiidhet nemenyre le oeratert oor ne oroiekt kurs du-
hei te respekto im e kush tin qe kuota e hundezes se tramo/init, oer hedhjen e
rrymes, ne 'do rast duhet te merre t mb; nive/in maksima/ te ujit ne bjefin e Po sh tern .
Zoiidh ja e Ire problemeve te oara ne rast se munoon ajrimi i rrymes
ose ai ka VIera ie kufizuara nuk oaraoet veshtiresi dhe mund te oercaktohet
menj e oerpikmeri te mjaftueshme nqa llooaritiet e nj ohura hidrau/ike.
Ne rastet kur ajrimi i rrvrnes eshte mjaft i theksuar sikurse ne rastin
tone aio nuk mund te mas merret oarasvshe, keshtu zoiidhia e orobiemit vesll ti resohe t.
Veshtiresia kryesore ka te beje me oercaktimin e humbjeve hidrau/ike
tu e oase oarasvshe ajrimin, mekanizmi i I indies se te cilave deri me sot nuk
estl te s !trdjuar olo tesish t dhe oer oasoj e mun QO jn e menyrat e oern ik Ia teorik e te perca!dimi t te tyre.
"ersa i oerket vleres se Qerry,~>rjes maksima/e ne biefin e ooshtem
ndodh e njej Ia gje, te njejta! vesh tiresi, oor per dhenien e zpj idhies bazo-28
I I
·- · ···. -· . ; \ ~ ~ .
I
I I
I
Gl ..... E .... ... :s .....
..:! -Gl E
..... .... E I
- ~ .. I
t:l ~ .J::
1/J
Gl
t:l E Gl ~ Vl
29
hemi ne vrojtimetnatyrale te veprave te ndertuara ne te njej ta t ku shte. ~·~·.i~'ik~;-~.il1.J ~ l
l . Zgj e dhja e kuotes se hundezes dhe kende t e saje
( kundre jt horizontales)
Kuota dhe kendi i pjerresise se hundezes percaktohet naa kushti i flu
turimit ne largesi maksdmale te rrymes nga vepra.
Per kete bazohemi ne grafikun NR . 10 qe pasqyron ndryshimin e large
sise se fluturimit te rrvmes ne funksion · te lartesimitrelativ te hundezes mbi
bazamentin e vepres dhekendin-e ·sa je kundrejt horizon tit te vertetuar n ga
vroj timet ne na tyre.
S.imbas karakterit ky grafik pasqyron plotesisht lidhien teorike nder
mjet naltesimit relativ te hundezes dhe larqesise se fluturirnit te rrymes .
Duke analizuar grafikun mund te konstatojme qe hedhja me lara e rry
mes perpu th et me kuo tat me te uleta te vendosj es se hun dez es dhe me ken de
. te medha kundrejt horizontit. Keshtu p, sh . dui<e vendose hundezen ne nivelin
e tabanit te bjefit te poshtem <n = 1,0) dhe duke i dhene hundez es nje kend
prej 45° mund te marrim nie fluturim te barabarte praktikisht me laraesine e
pergjitheshme terenies d.m.th: ne rastin to~e 95 ,0 m.
2. P e rcaktimi i lctgesis e se iluturimit te rrym es
nga vepra
Largesia e fluturimit percaktohet simbas formules:
1·= 2'-f'2 cos oc [ sin ;oc +!sin n o o
.2 h h cos oc + 2 S ( 1 -· n j 1 . + 0 I 0
2 't' 2 n. 1S
ku: 'f koeficienti i shpejtesise;
l - largesia e fluturimit te rrymes nga hundeza;
s . n = ...:.1. !artesia relative e vendosjes se hundezes;
s s
1· - ngritia eN BS mbi hundez ne m;
5 - nal tesi a e p ergj i th eshm e e ren i es s e rrymes baraz me di ferencen
.e kuotave te NBS dhe takimit te bjefit te poshtem.
30
. . . se hun d~zes kund rei t horiz orti t; "' - kendi I Pl erresls e
o .. e rrymesne dalie n qa hun deza ne m. h - th el\es qa · e tra te dh f'l •·
h . I r t es i\a e flutur imi t p e~· pa ra rr. ' . . . Si~ shihet pre\ forrnules . a b' s e en eroi i s e n e ku f l\ t
, . ret nga ma dhes ia e hum , es . , . t . k n S dh e oc va - . P , ~jeom en e ' o et noa koeficientl \ . , .
. shkarkuesit ae perc aktoh .. ·n- mund t e p r, ,.ca ktoh e .. e ule . 'f tue oerfshi edhe alrt mt
V I efta n u m en k e e . tu II . ( f a a e ) , ·r n e kaP I 1n ·
rrbeshtete ne \looan ,en h · tu esi t shpreh et n aa tue u ·tes ia ne fund te rryrne s pel
Ne rast se shoe! h ·e· tesi se ne fun d vendesuar ne te vi eren e s P I -
V == ~ .f20.Zo, atehere tue ze ( V ~ 20.29 m ~ /s e k ) do simbas m etod es se dyt.e
te shkarkuesit tepercaktuar
v 20.Z9
== kemi ~ == ~ . i~ .. b .%.20
V· La.::>, · v "" ~ -;oo dh e S == 55 rn . oe i pc · u; er n = 0 . bb I o .
Vlefta e aietur e 1 P I) · · a matet np ra stt n >? . . · 57 . 3 m, e c 11 · --· .. ·. . flutunm1t te rrymes . 'k e n derp re r~
aiioiet -largeslse se . . . fundit i hundez es den ne pt en . . .
\ .... ,,.
••••• •••
~ -
l· ?·
dhene horizontalisht naa nlvelt I . t .I ·t te shtra ti L K endi i tal<t trllt t e · erfaoen e a~)alll f I ·"' ·
. k· ·t te rrvmes me SIP . k t h et sim bas ormu e._. ,esseast b ·tte shtratlt perca o.
e bie ne sioerfaaen eta ant rrymes a _
2 h + 25 (1 __ ,nl
j 2 ·f 2ns sin "'o + h cos <X o . ,
t B == g 2 \.r 2 n s c 0 s 2 <X 0
. 52° rezulton bara z rne .
(es s e s htra tit k t . 1. i th e 11 e s i s e s e gerry e I
3 P er.::a 1m . nebjefin e posh t em
h t ra t·, tn e \J ie fin e poshtetll . e r"l es s e s · • . . . th e II e sIs e s e q er rv .
Percakttml I
kt het naa k eto dv formula er11Pi rik e: perc a o
l. formula e pare
0 5 0,2·5 t = a ·. 'k . q I • tz o
,,
·~-r""'·~k~:·~ t == th ell es ia e gerryerJ·es . . · ·"'"~"-"·''"··~· ·> '"a " , koef' . . : . nga SlperfaqJa e ujit ne m· - ' t c 1 en t 1 r a Jr; m ; t '
K k f' . I
- oe ~~renti qe varet nga vetite e dh
drejtir~it te shpej tes ise kundrejt ho~~::~t~;e kendi i pjerresise se
q ·- shkarkuni c: peci f t'k ( 1 ' .... · m ;sek ) Z - re•1ia qe 11 · o . o ga n t e t n ga P j e sa e b. f t t
presionin e shpejtesi·se: je I e poshtem tue marre parasyshe
ku: S 2 ·- di feren ca 9· . Jeornetn k e e kuotave t h .
poshtem; e undezes dhe nivelit te bjefit te
hh - bellesia e rrymes ne hundeze
Vk ·- shpejtesia mesatare e rry mesne dalje nga hundeza
II. Formula e dyte
t == 1,90. qO.s4. z0.225. . .. . ' ( emertrmJ ·sJ me ·siper).
GJate kryerjes ·se II , •. qe jepen ne formulate . ogan Ljeve jane rrarre keto vi era te madhest've,
mestperm e:
q == 32,8 m3/ s ek; I (O
(}' ::c 0, fl6 ,' I
k == 2. 60 ,' I
= 2100 m3 I sek ) ; ,
z == 33 ;.,7 o , 4 m -- per percaktimin e z . rrymes ne fund te shka "kL'es t't - · b O' shpeJtesia dhe hollesiJ'a e
, . Slm as rezultat perfaqes se lire simbas me eve te marra ne llogaritJ·en e .
ny res ·se dy te. s 1-
v ·- 20 29 k - 1 • ml sek, . h = 1 56 k I m. I
Rezultatet e llogaritjevesimb meposhbne. as te dy formulave jepen ne tabelen e
I \ I --~ ... /'' I ~- ·a.. \ I I ' . i 'c-. i -·-- - -' -- -~- ' . . I i ' I I -4- l \ ~--Q?' _____ ·-_·· . - -~ :> : . \--1 '--*-f,•O . --------~-- - --~~_._£,_, ~- ~~----· '\ - - -----·- - -· -r---- ---70. 92-'t
Nu muri i tipit te diqave prei rna+erialesh vendi eshte i rnadh: :l
Per aksin e dhene ne varesi te na ltesise se diges, konditave gieolo- ~ - ~
gi ike dhe aj endies se rnaterialeve te ndertirnit prane vepres duhet te vihen-per
kYJ.hasirn tipat e rnundeshme si:
::1 ) tipet e diqave prej dheu;
b) tipet e digave prei guri dhe
c) tipet e di oave prei ~ ri dhe dheu.
Percaktirni i tipeve lidhet krvesisht rnekushtet tekniko- ekonornike,
rne dl sponibilitetin e materialevete ndertirnit qe gjenden pranediges.
Ne rast se gjenden rnateriale te pershtateshme per dy tipe percaktirni
i tipit mete pershtatshem dote rnvarei si nqa kraliasimi tekniko- ekonomik
ash tu edhe kushtet e zbatimit.
Boshti i diges duhet te zpiidhetne baze te krahasirneve te varianteve
per ku shtet e ndryshme natyrale; pergjithesisht rekomandohet oe te trasohet
ne vendin me te nCK.Jshte te zones se boshtit.
Meqenese se kemi te beimemenie aks real niohuri te perqiitheshme
C gjeollogiike) na teioine te percaktoime nie ose disa Z(]iidhie te mundeshme.
Problemi i hartimit te profilit baze lidhet se pari me:
1> Zgiidhien e profili t baze te dices;
2> Percaktimi i kuotes se kurores se dioes;
3) Peteoktirrti i oieresise se kurores ·se dioes.
1. Zgjidhja e prolilit haz e te diges
Per caktimin eorofilit oaraprak te dioes, para se te i8lekrver lloQa
ritlet e qendm eshmerise te cilat kerkoine te niihen karakteristikat e verteta
te dhera ve apo rna ter ia I eve te tiera oe do te perdoren, veprohet ne ana llogii, ·
·duke pranue oi erres i te bara barte te skarpateve me 'ato te di(J(lve te nderb.Jara: 50
, .. .,.,...,,
--=---r--
/
>'\)"':\ · ' 'n-1-t-~.......-.--T'
111
50 {27
::.·
pak a shume t6 nqiashrne per te njejten na ltes i, lloi e rnateria l esh dhe ku sh
tesh na tyrore.
Meqenese ne proiekt -- kurs in kemi te be irne menie aks real, nenk ui'''·
het qe te dhenat e vlefshrne lidhur me relievin, gj eolooiike, rnateri a!et c tF
vo·.ishme te ndertimit mund te nxirren ne menvre orjentuese nqa niohia P.
kushteve te zones ku mendohet ten grihet vepra.
Me poshte po iap.im shembui karakteri s tike teprofilit tr. d i ga ve pu~i
materialesh vendi per orjentirn ( fi p. 2-1 deri fig. 2-- 14).
Shenoime se nie sere shembuish iane dhene ne tekstin" Venra h i rl r ,
teknike ,,. faqe 289 ~- 298, dhe tioe te tjera qemund te hasen ne litera!.J.HP
perk a tes e.
a) Shernbull dipe prei dheu. ( fio 2- -1, a};
b) Shembull dipe prei quri,< fio. 2-1, b);
c) Shembull diqe prei quri e dheu (fio. 1 - l,c).
l. Percaktimi i kuotes : se kurores se diges
· Varet vetern naaniveli iN . n. Nqr i rezervu arit duke marre pa d S V Stli
forcirnin e nivelit aiate kalimit te orurieve mak si.male lloqaritese, naltesi a
e da'llpeve te eres ( rrokullisieve) dhe rezerven e nevoi shrne mbi ate te d i l
aes.
Mbi lartesirni i kurores se dioes mbi N. N. Nor. ( rnbi ni velin ll o ,i•
teste uiiO percaktohet nqa shorehia:
d = h rrok + h o + a , .
ku: hrrok- naltesia e rrokullisies se clallges nep r skarpate;
h0 -mbindritia e nivelit rnes atar te dallges kundrejt ni velit s tati t0
li a en Tt; a - rez erva <s i111 bas ta bel es 3) ae merret ne vares i te lloii t te d! 0i? :.
dhe k lases se ·sai e.
Vlefta e hrrok percal<tohet noa shorehia:
.,;:: ku: kr- koeficienti qe va ret nQa lloii i siperfa qes se skarpates,
. :1~-~...J~.:;.,\~ r ~ J, per skarp ate me veshje te lemuar ( betoni, asfalti) e
kr :::: O.T/ rjer skarpate me veshje guresh.
hv naltesia e dallqes qe percaktohet ne baze te forrnulave te dhena.
1 a
L - 4 IT h2
no- J.. hrrd = 3.2 k .k(J (9c( o., .slu'h fa6 3
.~/
.L----/ ....
Fig. •2 -2. •Skema e percak timit te lartesimit te kurores
se diges. ' ·
2 --- P e rca ktimi i gieresise sekurores
Va re t n qa :
a) oieresia e.;rruges automobilistike dhe klases se saie kur kio dote sherbeje si e tiile :
b) tekushteve te zbatimit te punimeve. qe te siouroje kalimin e miete
ve dhe meka11i zrrrave te transportit dhe te npieshies se materialeve te trupit te di 9es;
c~ te tipit te diges, naltesise se saje dhe kerkesave te vecanta ae
mund te paraqiten ( P. sh. te kerkesave te mbroiti es >. Ne menvre orientuese aio mund te percaktohet noa formula:
b :::: 1, z vTi+-1 ;
p. sh. per ni e di"ae me naltesi 50 ml:
S?
b "- 1,1 v~+ 1 =-: 1,1 ., •7,1 -t 1 : c8,8 m, I
'( !.. L logaritiet e qendrueshmerise se skarpateve
Llogar i tiet e qendrueshrnerise ·se skarpateve te dipave prej rnater ia·
vendi kane karakter verifikues, per te percaktue koeficientin minimal te
iaurise seqendrueshmerise.
[\le rast se kendi i skarpates senie di ae prei guresh te hedhur eshte
11dersa kendi i ferkimit te brendshem r, atehere koeficienti i siaurise ne
eshqitie te pureve te nie skarpate te tille dote iete
K tg'f tgy
·' ose tg"" ~-- · 1
tg «. K
per 'f > ex. do te kemi I< > 1, atehere skarpata eshte e qendrueshme.
Duh et te verne ne dukie se kendi i ferkimit te b:r.endshem nuk eshte i percak
tueshem me lehtesi, ai ndrvshon edhene varesi te madhesise se formes se
pureve. C Per kete arsve behen prova fushore prane vendburim i t te gureve
shperthyer mete nieiten teknoloaii qe dote perdoret oiate zbatimit.
Ne varesi te klases se di9es koeficienti min ima l i siqurise ne rresh-'
oitie te skarpateve duhet te jete baraz ose me i madh rre v lerat e dhena ne
12
Tabela 12
Ngarkesat llogaritese Koefic;ienti i sigurise se qendrueshmerise se skarpatave per klase te kapitalHetit te diges
II Ill IV
k rye so r
i fore ave 1.4-- 1.5 1. 3 5-- I. 4 1.2--1.3 1.2
i ash te-
''"Zak on sh em 1.10 l 10 1.0 5 1
l\le -llogaritien merren ngarkesen e meposhtme :
53
,_r_7:f:c . .:!'--~<; • .A__. Per kombinimin kryesor te forcave perfshihen forcat qe veprojne·
vazhdimisht mbi dege ne kushtet e zakonshme te shfrytezimit, si:
1 - p esha veti ake e di pes;
2- presioni i uiitper N. N. Ngr;
3 - ngark esa e dall ges;
4 - presioni i filtrimit;
5 - presioni i aluvioneve.
8. Per kombinimin e iashtezakonshem te forcave perfshihen forcat
qe ne kushte te vecante te shfrytezimit veoroine perk_ohesisht ne diqe.,
sic iane:
l- presioni i ujit per n ivelin e perforcuar { nivelin katastrofik )_
2- presioni i filtrimit tue pase oarasyshe rastin e orishies se·
·funksionimit normal te perdes se kunder filtrimi t dhe te d:renave.
3 - presioni i poreve ( presion i i brendshem hidros tatik )_ ne ber-
thame ose ne ekr an in e di oes.
4- veprimin e forcave seizmike.
\.. e tlogaritia e qendrueshmerise se skaroateve duhet te behet oer keto
~'i (Y Rasti i pare; vepra ka perfunduar, rezervuari bQsh~
CY Rasti i dvte: vepra ka perfunduar, rezervuari i mbushur ne biefin
e siperm ne N. N. Ngr ndersa ne biefin e poshtem niveli i ujit eshte ne kuo
ten min imale.
l:J Rasti i trete: ne bjefin e sipermujet nenivelin maksimal kurse ne
biefin e poshtem niveli i uiit i pergjjgjet kuotes r r"es se shkarkiwit.
(§) Ras ti i ka tert pervec skemes se fore ave te rasti t te dyte veproi-
ne edhe forcat seizmike.
Llo~Jaritia e skarpatesse sipenne·lidhet me ulien e shoeite te nivelit
ne biefin e siperm.
Llogaritja e qendrueshmerise se skarpateve te behet me menvren e
sioerfaqeve cilindrike rrethore ( ne oraktiken e oroiektimit oerdoren edhe me
nyra te tiera sic'iane menyra e oykave; aio me sioerfaoe te thvera eti. ae
varen nga lloi i profilit dhe natvra e bazamentit.
Per Jlogaritjen e qendrueshmerise se skaroatave veorohet ne kete
menyre:
Me aender ne 11 0 " dhe rreze" R II heoim siperfaaen e suoozuar
te rreshaities. K ete siperfaoe e ndaime ne breza me gjeresi " b" Per thiesh
tesi llogaritieie gjeresin e brezave e marrim 54
b:.:: R
10
R ~ ( ne oroiektkurs i rekoman dohet stud e11 tit te rnarre b ~ lO 20
per thjeshtesi)
0
Fig. 2-3 . 'Skeme per Ilogaritjen e qendrue s hmerise se
skarpateve te diges . ..
. I ' Ndaria e brezave fi11on naa zeroia ( fia. 21) aendra e se Cl e ~ n r_. n-
dhet ne nie vertikale me qendren e siperfaaes rresha ites e. Mbas.kesat hehe t
·- teve te forcave te rezistences kundre1tshumes s t? raport11shurnessernornen ' . . ·r
rnornenteve te forcave ae tentoine te prishin ekuilibrin e aendru~shmer, s e ~-··
h ·t·e Koeficienti i siaurise se a endru eshrnense se sk<H· 5 karp a te s n e r r e s a 1 I ·
pates ne rreshaitie aiendet naa forrnula e ni ohu_r_:
K = rr ~ Gn
n
m
~ J n · l!t.~.%~.ri rri es htor i e lementit ( i cili merret meshenie minus per brezat qe
! 1~':ferf';;·Ja' vert ika lj a OK' ne anen e rreshqities se mundeshme te skarpa-i 1 tes dhe me shenjen plus nqa ana tiete:· e vertik c:lles OK).
'f;- Kendi i ferkimit te brendshem te dheutn e kufiit te brezit rreshqites
qe nxirret r1ga an aliza laboratorike. simbas sforcirn<:vt: efektive. Per peri ._!
dhen gj ate ndertimit. kendi i ferkirnit nxiret nga kampione te pakonsi l iduara
me !ageshtine qe do te kete vepra, per oeri udhen e shfrytezimit kendi i ferki
rnit nxirret nga kumpion e te konsideruara te nqopur me uie.
C1·- forca e kohezionit ne kufiit e bre,~it rreshqites. b
l : l c-= - - oia tesia e sioerfaqes rreshqitese nekufiit e brezit cos O< n · rreshqi tes .
N x ierria sip.:ts kesai lloqaritjeje e koeficientit k eshte e rasti t rr '
mbasi kurba e rreshqities esh te rnarre arbitrarisht. Per kete arsye eshte e
nevoi shm t: te be irne llogrri ti en e koeficientit K. rr per nje sere s ioerfaqesh
rr eshqitese te mundeshme, nemenvre qe te pjeime mete rrezishmen, rriedhi ··
ll lisht kurb en e rreshqities · mete mundeshme per te cilat K do te iete mini -. rr ma l e. Menyrat per g je tj en e .. .. krr .... rninimale iane dhene ne leks i on .
Zakonisht per gietien e K minimale u rekomandoime studenteve rr · qe te ll oqa ri s in 10 - 12 raste ..
Per sk arpaten e poshtme me i rreziksh em eshte rasti i n ivelit mete
l ade le lakores se d epres ionit ndersa per skarpaten e siperme rasti i ulies
· e shpejte te nivelit te bjefi t te siperm kur dheu nuk arrin te drenoie uiin
qe ka (fig. 2--4) dhe koefi c ienti i siqurise percaktohet naa formula:
Fig, ,2, .. 4. \Skem·a p er llog~ ritjen e skarpates se
sipe,llme, 1
Gn J n 2 tg 'i" . + I C iln I 1 ., , ( -)
1 ' m
K rr n (t) ' I
I ·en ,.. WI m R
ku: Wf - eshte rezultantia e te aiitha forcave h i drodinarnike qe veproine ne
masi vin e dh eut rreshqi tes. . . .
(u -· eshte krahu i forces rezultante hidrodmamtke kun drelt qendres
se rrethit te rreshqities.
Kut diaa eshte e nalte nt~ pieset e tyre qe realizo~en - orej ~herash,
··thashtu dhe kur bazamenti oerbehet pre j dherash te ttlla duh~t te I i d h u ra, o 11 . • • • n te 1 marre ne lloaaritie dhe presioni i poreve qe paraqitet Sl preslon-1 veca
uiit ne poret edheut. . i te cilave behetnqadale. . Presion te poreve kane dherat konsolidimi
Ky presion ne perafersi ne proiektkursin oercaktohet simbas formules .se.
· · t't ·e 0·1esen e ores1on1t poshteme duke e vleresuar meanen-e koefiCien I ~.I P
te ooreve ne baze te pres ionit hidrostatik neketeolke . .
·n P =-= Y • f()( • n P , . ose •n ::. y oc ( h II + h ~ il ) ," I
p
ex ... ka vi era rreth 0, 3 + 0, 4 ·
Presioni i ooreve shumohet me faktorin Wfn ne formulen e Krr
. a teh ere:
j n / 1 c. . + I Ciln, I f G 1 --, ( - J - · , wIn -· , ·n P t g T z n m
n
Lloaaritietoer percaktin,in e Krr behen ne forme tabelare ..
Per rastin e lloaarities ne rastin e kombinimit te forca~e te I ashte-_
Syshe edhe forcat seizrnike ( oroporciOnate m~ zakonshme ku merren para . ·. . . .
peshe r- te brezave) ae veoroine horizontalisht ne aendren e qravltetit
d b n . ( r· a 2-5) formula lloaari lese ka formen e meposhtme: te c o rez1 1. . .
57
n ! ·c + n ·
m R I a~ . p sn
·c - y • lb .L I • I nl - 1 . . r~ ,
G = y •b ih u 1 dh e n3 3 · ·
K' =k (B+ s s
y K" =k · ( 1 + -.!!....2 J
s s H
K" I :::::: k s s'
an - krahet e forcave seizmike kundreit qendres se sioerfaqes rreshaitese;
H - !artesia e dioes;
Yn- distanca noa aendra e oieses se brezit deri ne taban;
K - koeficienti i seizmicitetit. s
k"arakteristikat fiziko mekanike te dherave e te gureve oer hartimin
e orojektkursin nuk mund te nxirren per ·seicilen diae oar per studentet do
te miaftohemi me dhenien ( pa analizen e studimeve e te kerkimeve fushore
e laboratorike sic veproh~tn:e orojektet reate> e ·vleraveorientuese.
Ne munoesen e byre- te dhenat per guret ,%havorret e dherat e tru-
pi t te di oa ve mun d te merren me ana loai i ose mund te merren vlera t mesa tare qe iepen ne tabelat e meposhtme ( tabela 13 >;
0
F . 2 c;: 'Sk ema per llogaritjen ne seizm icitet te lg . •oJ•
qendrueshmerise se skarpateve. te diges. '
Tabela 13
VLEFTAT MESA TAR£ TE PESHAVE SPEClFIKE
------------y--------·~---,
Lloii i dheut
Ran a 0 luhu ro re surana
Su :aroiila
Arai ila I
Pesha spfc ilike ( ton / m3 1
2.70
2.71
2 7 4
Vleftat mesatare tekendit te ferkirnit dhe kohezionit pe dherat
ranore dhe aroiilore ne tabel en 14.
o · 0
.. 1 1 .er !<:end · · f k.
Ta.bela 14
--lmit te mbrendeshem --- Kohezjon i c kg / cm2
Pe r k~ e fiqie·n i. poroz iteti · Llo;i i dheut
--o_ 41 -o. s I -· 0. 51 - 0.6 0.61 -0,'} 0, 71 - 0. 8 - 0.95
db era ran ore
I Me madhesi
mesa tare 401- 38 / - 351- - -Te imta 381- 3b / - 321- - · T e P luhuruara 3bl- --
34/ - 301- - --Dhera argiilore
me lapeshti ne
kufi ri n e posh-
tern te pI as tic i- 25/ O,Ob 24!0,04 teti t Wp rr 23;{), 03 - ·-
-9,5+ 12,4
Vazhdon · tabela 14
l
12.5-15.4
15.5-18.4
18.5-22.4
22 . 5-2b.4
26 . 5-30.4
2 3 4 L; 6
241D,21 23!0.1 22ID.07 2l!D.03 --
_, 22!0.25 2l!D.12 20AJ . 09 l9AJ.05
·- ·- 20.0.34 19/0.17 18!D.l4
- - - 18!0.41 l7!D.2
... -- - -- lo!O. 47
Tabela 15
Vleftat mesatare te kendit te ferkimit t'te mases se gureve
te n gieshur ( orien tu es j
-
Menyra e ngiesh ies Trash esia e sh treses ( m } Pesha velli'more ton/ m3
Mase guresh te hedhur mengjeshie - l. 7 ·- 1.8
Mase puresh te ngieshur l 2
me vi broci Iinder 1. 5 1.85
2 1.8
·-1 .1
·-
-
- ·
-···
7
-
18;{)_04
i7 ;{). 09
lb!D.l8
15/0.23
· · .,.~,: ,~ . .~J• .)~a'ty~isht keto vleine si te dhena per proiektkursin. Nepraktike beheri
prova modelesh nem!Jushje, duke i studiuar per ~do rast me vehte (per lloiin
e gJreve te vendburim it) duke marre shtresa me lartesi te ndryshme, menyre
n~lieshie mepaisje n~feshese te ndryshme dhe duke ndryshuar enerqjine e
ngjeshies < numrin e kalimit te vibrocilindrave ku ne baze te matieve e te
analizes teknike pranohet zgiid~1ia optimal e.
2. 3. KONSTRUKSTON!l DTGAVE
Diga prei materialesh vendi duhet te olotesoine: keto kerkesa:
a) Skarpata e diqes dhe bazamenti i c;aj,)duhet te iene te qendrue
shem sine rastin e kombinimit te nqarkesave krvesore ashtu edhe ne rastin ·
e kombinimit te ngarkesave te iashtezakon~;hme dhe te kale ilie koeficient
qendrueshmerije simbas vlerave te percaktuara ne N. K'. T. P. ( shif tabelen N r. 7),
b) Filtrimet e uiit neper trupin e diqes dhe bazamentin e saie io
vetem ae nuk dote iene te ndieshme oar nuk duhet te shkaktoine sufoze,
nqritie apo rrezimin e shpateve aiate dalies se rrvmave ne bjefin e poshtem.
c) Aftesia shkarkuese e veorave duhet te aarantoie moskaperdtedhien
e uiit mbi kreun e saie dhe mbi nivelin e perforcuar; te kete rezerva lartesi
je sipas klases se vepres.
d) Truoi i diges te iete i mbroitur nqa faktoret fiziko-klimaterike dhe h i d ra u I i k e.
e) Vepra duhet te kete nje zqiidhie sa me ekonomike.
f) Per digat shkaterrimi i te cilave siell oasoia te renda, ne kushtet
e veprimeveushtarake agres ive duhet qe qieresia e dioes ne NNNa te kete
n i e gi eres i.
3-bn . ;. 1, 3 5 v M , . m : .
ku M - eshte pesha e bombes ·se aviacionit ne kg.
Lidhia e trupit te diges me themeline
Duhet teoerdoren ato masa qe siourojne takimin e trupit te diaes
me bazamentin, 'Shpatullat e konstruksionet ne menvre ae te menianohen fil
trimet dhe. defonnacionet e demshme.
Lidhia e diges me bazamentin shkem·bor
l<ur diaambeshtetet mbi bazamen te shkembore pa zona tek tonike
eshte e nevoishme vetem tepastrohet dhe te sheshohet siperfaqj a e ti ie n ga
depozitimet shtresa e siperme shume e per;1jruar dhe oieset e dala te shk em
bi t. Ne pieset e lidhies se d.ipes me themeline e cila perbehet prei fo ·-
macioni shume te pershkueshem, heqia e shkembit te perairuar nuk eshte e
domosdoshrne, nciersa ne zonen ku takohet me ekranin ose me berthamen· eshlf?
rneracionale thellimi i saie ne nie nivel me teulet oer tu takuar me shkembin
me kom~ak t ( fi q. 24).
l<ur diaat ndertohen mbi depozilime aluviona l e io te thelia ae mbu
loine forrnacione shkembore, atehere me racionale e5hte nd erpr eria e tyre rne
ane te nie dhemhi deri ne shkemb.
Ne shkemb nekete rast ndertohet nie dhemb betoni dhe kur kushtet
e filtrueshmerise se shkembit jane te ndjeshme (me koeficient relativisht
te larte filtrimi ), atehere mund te realil:oh et ndertimi i perdes se p.ili1entim i l
( fj q. 2 - b) 0
Kur depozitimet aluvionale iane te thelia ( mbi 10 rn) atehere ndedo·
het muri i beton it ( IC0S ose UI< S ) ose iniektimi i shtreses ( oerde ~imen
timi) aluvionale duke pase giithrnone parasvshe qe ne kete rast eshte e do-
,, mosdoshme vazhdimi me perde ne ~ formacion shk embor.
Ne zonen e lidhies se elem entit te paf i ltrueshem te diqes rre iastck
pa dhemb prei betoni si dhe me mu re t apo perdet e ¥imentirr. it, duhet te krv
het kontrolli i qradienteve hidraulike te fil t rimit, qe k e to te kene vlera te l r
iueshme.
Lidhia e berthames apo ekranitne briqiet shke111bore realizohet
· ni eHoi s1 lidhia me themelin.
Per takimin e trupit te diqes prei dheu ( aoo te elementeve te P• f il
trueshem me bazamentin shkembor duhet ta kemi parasvshe kush te t ae oer-
s h k ru h en m e posh te. .
Kohezioni i dherave te pao ershkruheshem me bazamen tin te i ete
te pakten i barabarte si neolanet e shtresa ve te mbushies; fi l tr im etnuk
duhet te iene me temedha se atone di ae, aie e cila veshtiresoh et noa:
1- ekzistenca e uirave ne forrre burimesh;
2- kontakti i lemuarndermietdheutdhe shk embit;
3- tkurria e dheut ne kontaktin me shkern bin ( kur ky eshte noroz (l~
OJ c:
OJ E OJ
"5
OJ Uj -
Uj ' OJ ~ E o t:I..Q
..t:; 6 I
~ QJ I
OJ~ . Q ..t::
Uj
clhe thith lageshtiren e dheut );
4 '"-_vesl,tiresia e ngieshies se shtreses se pare te dheut per arsye
se kemi nie s ip erfaqe thetnelie shkembore io te·sheshte;
5 --- ne qropeLimet e shkembit line! fenomeni i qernr,rizimit, ne keto
raste per te siguruar nie takim mete mire te elementeve te papershkueshem
prei arqiilas~ me bazamentin shkembor merren masat e ooshtme:
a) ndertohet nie shtrese apo bllok (tape) betoni;
b) kur nuk ndertohet shtresa apo blloku i betonit dhe dheu takohet
dreitpersedreiti me themelin shkembor, atehere largohetuii nga Qropezat;
- oastrohet shkembi;
- hiqen mbeturinat veqietale ( oastrim me dare ose me rryme uii
me presion ) ;
- - burimet mblidhen ne kolektore ne forme drenazhi;
-- kur sioerfaoia eshte e lemuar, kriiohet ashpersi artificiale me
ma trap ike;
-- ne rast se siperfaqja e shkembit perairohet shpejt aio mbulohet
meniehere me shtresen e dheut, dhene rast se nuk eshte e mundur, duh.et te
mbulohet me emulsion-bitumi oe hioet para hedhies ·se shtreses ·se pare te
dh eu t;
- shtresa e pare naieshet me tokmak pneurnatik ndersa trashesia e
saie duhet te mos iete me shume se 5 - 8 em;
- takimi me briaiet si9Urohet me shemb ose me perde sis kerni thek-
suar me larte;
--- oieset e shkembit oe dalin ne forme ovkash rrafshohen;
-- kavernat shpesh mbushen me beton:
Kur diqa ngrihet me bazamente io shkembore lidhia realizohet si
o as s k em ave a e i eo en n e fi g. 2 -- 7.
Theksuam keto kerkesa sepse iane te domosdoshme per tu pase oa
rasyshe ne zbatim dhe ne_proiektim.
Di oat prei auri rne el em en t te oaoershkueshem ne forme ekrani prei
as fa lti ae rnbesh teten m bi bazamen te shkembore mund te perdoren oer lartesi
deri 50 - 80 rn (per ekran betonarme deri 1.10rl1).
A to mbeshteten _mbi nie shtrese orei murature <muratura nen ekran>
ose orei qu resh rre te vegi el, oor ae ngiesh en mire dhe sheshoheri me kuides
nemenvre ae te moskene deformacione te tilla ae te ~enoine ekranin.
A to perdoren n·e keto kondita:
1 - Di·soonibiliteti ne vend i gureve te medheni per truoin e diges. b5
()
A';jjile Fig. e-7. I Lidhia e berthames me themeline
io shkem bore
2- Mungesa e dherave te pershtateshme per ekrane te materialeve per filtrat et;. ose berthama,
3 - Afate te kufizuara te sezoneve te nderti ·t· 4 P , mr.
- erpunim ~ thelle v· t t . . . ··' le or e rezervuarrt ne menyr;e Qe te kem i
mundesr kontrollt dhe rimonti te ekranit.
L i~h ia ~ ekran it me bazamen tin o erben Pi esen me me perqj eo; es i t vepres. K,o nvle realizohet elastike ose ne forme . . . e d f k t ~ern' ere qe ' oersh ta tet oa
e e e deformacionit te mundshem te trupit t d' ( . , IC . e lges oerpasoteteekranit)
IO ny,e konstruktive Paiset zakonisht meni e bll k . t . . . o mastv e mkastruar ne \
shkembm e bazamentit dhe·simbas rastitne temund t .. .. · . . e rmp1 an toh et oaf eria
e lnlekttmrt ose e riiniektimit ne rast se parashikohet d . . - mun esra e demtimit bb
mosfunksionirnit te plate te saje, Lidhia e ekraneve 1e tilla rne baz i'\ r;1 en
t shkernbore realizohew·sirnbas skernave qe jenen ne fi9. 2b .
V.eshia e skarpatave
Skarpata e diqave prei rnaterialesh vendi rnbrohen prej veprirnit te
dallaeve dhe aaienteve atmosferike site rreshi eve te eres. aku!lit eti ., i...l o
jet dhe konstruksionet e veshieve rnbr.oi tese iane te ndrvshrne dhe te ve~ iln
ta per te dv ·skarpatet qe u nenshtrohen veprimeve te ndrvshn·,e .
a) Skarpata e siperme vishet per t'u rnbroj tur nqa aoditjet e dalloev~,
veshia behet naa kurora deri ne nje thellesi ·sa dy lartesi dallqe nen nivelin
e vdekur C por rnund te shkoie .deri ne kern ben e skaroalesL
Zakon isht oerdoretnje nder keto lloi veshj esh, qe rezu lton rne ekonom ike per kush tete vendi t ku ndertoh et vepra,
I , rne aure te hedhur ose te vendosur,
IL rne pllaka beton anne te paraoeraatitura ose monolite dh f rne a ~:
fa ·l to - be ton ..
Per veshje me qure te hedhur perdoren gure diam etri rn esate1r i t . I i t d u h e t te i e t e : _ ___,
1 °- ,.m 0 mes 0 .524 Yg
ku Yg -- pesha soeci fike e ~urit, m 1
0 -·· pesha e gurit te hedhur C ton) e cila percaktohet naa form u la
0=(7,2- 8,5} (y _J) ·?
g
ku: h ·- I artesia e dall aes , ne n1,
fTI 1·- skarpata e siperrne e diaes
r ' J 1 + m2 3 ----1, m · (m ·t-2)
1 1
A A 7,2 :: 8,8 - koeficient qe varet naa--=- ( kur -> 15 ko efici enti fT!e··
h . h
rret 8 . 5 ) .
b7
• ·:~::,_:;_. :J~;.~\~;?,~ia e shtreses se qureve duhet te je te me e rnadhe se 3 0 ·
Per .rastin kur perdorim qure te vendosur trashesia e gurit te ve~deo~ -· sur gjendet n ~~ a formula:
hJl+m21 d :::: 1 ' 7 ·- : 1, 8 7
{ Y q-~) m 1 f'm 1- + 2 ) ' . m
Trasllesia e shtreses se veshj es rnbrojtese prej beton -· arrneje merret
e ndrysh nt e gjate naltesi·se se diges, zakonisht n ga 0,15 - · 0,50 m. ( gjith rnone ne rastet kur guri rnungon )_
Tra·shesia e shtreses prej asfalti per orj entim rnund te merret 4 --