Vatteringsmaterialer og materialsammensettinger …liu.diva-portal.org/smash/get/diva2:738271/FULLTEXT01.pdfVatteringsmaterialer og materialsammensettinger ... samband med andre aspekter

Anna Karoliina Priha | Bacheloroppgave | 10. november 2013

LIU-IEI-TEK-G--13/00552—SE

Carl Malmsten - Furniture Studies

Møbeltapetsering

Vatteringsmaterialer og materialsammensettinger

FOR ANVENDERENS ULIKE BEHOV

Sammendrag

Denne bacheloroppgaven undersøker ulike vatteringsmaterialer anvendt i møbler, som videre er kombinert

med hverandre på forskjellige måter, for å skape ny innovative og dekorative møbeloverflater. Slike

materialkombinasjoner kan anvendes for å utvikle ulike teksturer og former med diverse kjensler og

hardheter til møbelkledselen.

De forskjellige miljø- og helsepåvirkninger av materialer anvendt i prøvene presenteres kort sammenfattet i

samband med andre aspekter som brannsikkerhet, gjenvinnings muligheter, mulige sertifiseringer og fiber

egenskaper med mer. Videre utsettes prøvene på tester, der deres kvaliteter, som holdbarhet og vaskbarhet

undersøkes. Holdbarheten av prøvene testes av en standard holdbarhetstest på Materialtekniska

Laboratoriet ved Linköpings Universitet. Materialers vaskbarhet testes ved å måle og registrere endringer

etter hver vask. Med dette, registreres i tillegg de synlige endringene, samt forskjellene som kan kjennes på

materialets struktur etter vasken. Varigheten av produksjonstid og prisforskjellene mellom de ulike

materialkombinasjonene sammenlignes, i tillegg til vekten.

Målet med denne avhandlingen er å utvide kunnskap om vatteringsmaterialer og hvordan deres egenskaper

påvirker hverandre, slik at materialegenskaper kan mer bevisst anvendes og tilpasses for de tiltenkte

anvendningsområdene og anvenderes ulike individuelle behov. De forskjellige materialegenskaper av

prøvene er samlet og presentert i en synoptisk oversiktstabell.

De mest fremragende materialprøver som dekker de fleste behov, viste seg å være polyestervadd og dun/fjær

blanding. I tillegg til dun/fjær blandingen, er også de andre dyr fibrer som hestehår og ull, materialer som

har den beste naturlige brannmotstanden. Hestehår viste seg å være det materialet med minst negative

helse- og miljøskadelige påvirkninger.

Summary

This thesis investigates furniture padding materials combined together in variable ways, to create new

innovative and decorative furniture surfaces. The padding material combinations can be used to create

several kinds of shapes and textures with different kinds of feel and hardnesses for the furniture covers.

The diverse environmental and health impacts of the materials used in the samples are considered briefly in

an overview, as well as the materials fire resistance, recyclability, material certifications, fiber properties and

so forth. Further are the different padding material samples put to tests to define their qualities, such as

durability and washability. The durability of the samples are tested by a standard durability test in a

Laboratory of Material Technology at University of Linköping. The material washability is tested by

measuring the changes after each wash. With this, also by registering any visible changes and differences

that can be felt on the material composition after the wash. The duration of the manufacturing and price

differences between the filling materials are compared, as well as the filling materials weight.

The goal of this thesis is to expand the knowledge of the padding materials and how they affect each other

combined together, so that the material properties can be more consciously adjusted and suited for the

intended use and users diverse individual needs. The different material properties with each sample

combination are collected and presented in a synoptic overview table.

The most outstanding material samples with many qualities turned out to be polyester padding and

down/feather mixture. While in addition with down/feather mixture the other animal fibers such as

horsehair and wool, had the best fire resistance naturally. Horsehair appeared to be the material with the

least negative health and environmental impacts.

Innholdsfortegnelse

1. Innledning ................................................................................................................................................... 1

1.1 Bakgrunn ................................................................................................................................................ 2

1.2 Formål .................................................................................................................................................... 3

1.3 Mål .......................................................................................................................................................... 3

1.4 Problemformulering ............................................................................................................................. 3

1.5 Metode ................................................................................................................................................... 3

1.6 Avgrensing ............................................................................................................................................. 3

2. Materialene i test ..................................................................................................................................... 5

2.1 Polyetercellplast T30050 ...................................................................................................................... 5

2.2 Høyelastisk skumplast B65090 ........................................................................................................... 8

2.3 Viskoelastisk skumplast V50080 ........................................................................................................ 9

2.4 Termoloft ............................................................................................................................................ 10

2.5 Bomullsvadd ........................................................................................................................................ 12

2.6 Flamestop ullfilt ..................................................................................................................................14

2.7 Ullvadd ................................................................................................................................................ 16

2.8 Cellona ................................................................................................................................................ 18

2.9 Gråvadd Reco ..................................................................................................................................... 18

2.10 Dun og fjær ....................................................................................................................................... 19

2.11 Hestehår/Tagl ..................................................................................................................................... 21

2.12 Taglteppe ........................................................................................................................................... 23

3. Prøvenes oppbygging ............................................................................................................................ 24

3.1. Prøvene 1-10 ........................................................................................................................................ 25

3.2 Tilvirkningstid .................................................................................................................................... 28

3.3 Materialkostnad .................................................................................................................................. 28

3.4 Fyllingsmaterialets vekt ..................................................................................................................... 29

3.5 Sammenstilling av verdiene .............................................................................................................. 29

3.6 Kostnad for fyllingsmaterial per kvadratmeter ............................................................................... 30

4. Holdbarhetstest ...................................................................................................................................... 31

4.1 Testens oppbygging ............................................................................................................................ 32

4.2 Resultat .............................................................................................................................................. 35

4.2.1 Maksimum og minimum posisjonens kurve per prøve ......................................................... 36

4.2.2 Deformering i maksimum og minimum posisjon ................................................................. 37

4.2.3 Sammenlagt deformering av maksimum og minimum posisjon ......................................... 37

4.2.4 Mest holdbar material i testen ................................................................................................ 38

4.2.5 Material i testen med holdbarhet over gjennomsnittet ........................................................ 38

4.2.6 Materialer i testen med gjennomsnittlig holdbarhet ............................................................ 38

4.2.7 Materialer i testen med holdbarhet under gjennomsnittet .................................................. 39

4.2.8 Minst holdbar material i testen ............................................................................................... 39

4.2.9 Sammendrag av resultatet ....................................................................................................... 40

5. Vasketest ...................................................................................................................................................41

5.1 Vasketestens oppbygging ....................................................................................................................41

5.2 Resultat ............................................................................................................................................... 43

5.2.1 Materialer i testen som tåler vasken utmerket ........................................................................ 43

5.2.2 Materialer i testen som tåler vasken bra .................................................................................. 43

5.2.3 Material i testen som tåler vasken moderat ............................................................................ 44

5.2.4 Materialer som ikke tåler vask .................................................................................................. 44

5.2.5 Vasketestens resultatmålingene ............................................................................................... 46

6. Konklusjon ............................................................................................................................................. 47

6.1 Vaskbare vatteringer .......................................................................................................................... 48

6.2 Naturvennlige og gjenvinningsbare vatteringer ............................................................................. 48

6.3 Brannsikre vatteringer ....................................................................................................................... 48

6.4 Holdbare vatteringer ......................................................................................................................... 49

6.5 Rimelige vatteringer .......................................................................................................................... 49

6.6 Naturmaterialer ................................................................................................................................. 49

6.7 Kort tilvirkningstid ............................................................................................................................ 49

6.8 Industriell tilvirkning ........................................................................................................................ 50

6.9 Vatteringsmaterialer som har de mest fremragende egenskaper ................................................. 50

6.10 Cellona og tagl som vatteringsmaterialer ...................................................................................... 50

6.11 Kunsthåndverk .................................................................................................................................. 50

7. Diskusjon .................................................................................................................................................. 51

9. Bildefortegnelse .................................................................................................................................... 55

10. Referanser .............................................................................................................................................. 57

10.1 Litteratur ............................................................................................................................................ 57

10.2 Digitale kilder ................................................................................................................................... 58

10.3 Muntlige kilder ................................................................................................................................. 62

10.4 Fotografi ............................................................................................................................................ 62

1

1. Innledning

Under arbeidet med svennemøbelet mitt vakte en tanke å utvikle en ny teknikk med vatteringen som

skaper spennende vakre mønster, samt ny utrykk og mer komfort til møbelet. Fra denne ideen begynte jeg

å videreutvikle tester med ulike vatteringsmaterialer, både med moderne og tradisjonelle, samt med

nyskapende materialer og videre i ulike materialkombinasjoner. Jeg ville spesielt skape en teknikk for den

aller mykeste delen av møbelet, som er det øverste laget, enten sydd sammen eller i direkte kontakt med

møbelstoffet. Dette møbeltrekket skulle bli løstagbar så at det kunne lett byttes ut da det ble utslitt, eller

når møbelet for variasjonens skyld ville gis et annet utrykk. Vattering og møbeltrekket er de delene av et

møbel som slites ut først da de er de delene som blir mest utsatte for belastning under anvendningen.

Samtidig er de det mest synlige av et møbel, som gjør at ved hjelp av vatteringen og møbelstoffet kan

møbelets utseende endres på et veldig effektivt sett. Jeg lyktes med å skape en materialkombinasjon som

i min mening hadde en fin spenstighet, sletthet og komfort og som jeg ville tilføre svennemøbelet mitt.

Kombinasjonen bestod av naturmaterialer hestehår, ull og bomull. I denne sammenhengen ønsket jeg

fremfor alt anvende naturmaterialer, da ideen var å skape et modern møbel ved hjelp av tradisjonelle

materialer. Valget var også naturlig, fordi jeg forbandt disse materialene med bedre kvalitet og lengre

holdbarhet

Utviklingsprosessen med de ulike materialkombinasjoner jeg gjorde, vakte mange tanker og spørsmål, dette

først og fremst over de material sammensettingenes fordeler og ulemper under anvendning i ulike

forbindelser. Blant annet, om de skulle være vaskbare, brannsikre og miljøvennlige, samt hvilke av disse

materialsammensettinger skulle være den mest holdbare. Kunne slike materialsammensettinger skapes der

de ulike materialene styrker hverandres egenskaper eller tilsvarende svekkes av hverandre og skulle noen av

de vatteringsmaterialer ha flere egenskaper som skulle dekke de fleste behov. Jeg oppdaget at desto flere

materialer ble kombinert med hverandre, vanskeligere ble det å ha et oversiktlig bilde over de ulike

egenskapene de ferdige sammensettinger av materialkombinasjonene resulterte til.

Jeg ble inspirert av Emelie Wangels bacheloroppgave, der hun testet setenes ulike understoppings

materialer og deres holdbarhet over tid ved hjelp av en SIS (Swedish Standards Institute) standardtest. Hun

lyktes med å få målbare resultater, som viste hvilke materialer overgikk de andre i sin formfasthet. Dette

var en metode som jeg ville likeså anvende i min undersøkelse av de ulike vattering materialers holdbarhet.

Videre ville jeg undersøke, om tagl og cellona kunne vellykket anvendes som et vatteringsmaterial. Jeg ville

også se nærmere på hvordan de tilvirkningsprosessene av naturmaterialer og syntetmaterialer i dag ser ut,

og på hvilke sett de ulike materialvalg vi tar, ikke bare påvirker på vårt liv, men også vår omgivelser. Og

med dette, hvordan kan vi med mer bevisste valg påvirke denne utviklingen ved å skape mer holdbare

materialvalg, som samtidig er bedre tilpasset for anvenderes ulike behov.

2

1.1 Bakgrunn

Før utdanningen på Carl Malmsten-Furniture Studies, har jeg arbeidet en del år på et møbeltapetserer

verksted, der jeg hadde blant annet ansvaret for søm på grunn av min tidligere utdanning som skredder.

Under årene har jeg arbeidet med utallige møbelstoffer og vatteringsmaterialer, og i denne forbindelsen har

jeg lagt merke til at anvendningen av materialer tydelig deles i to kategorier, ettersom hvilke

anvendningsområder materialenes bruk er siktet til. Dersom møbelet er modern, er enten skumplast eller

syntetmaterialer som polyestervadd de aktuelle materialvalg. Er møbelet tradisjonelt er det naturmaterialer

som er de relevante materialene. Dette i sin tur blant annet reguleres av materialkostnaden, da de moderne

møbler ikke har like høy verdi som de tradisjonelle møbler, slik at anvendningen av naturmaterialer skulle

være hensiktsmessig.

De siste tre årene på Carl Malmsten-Furniture Studies har vært med på å utvide synet og måten å se på både

skapendet og materialer. Utdanningen har løftet fram i tillegg den enorme kunnskapen som ligger i

gårsdagens design og materialer. I svenneprøven i møbeltapetsereryrket settes på prøve de

håndverksmessige kunnskaper, som er mer tidskrevende og avanserte enn de moderne teknikkene utviklet

for en enklere, mer effektiv og tidssparende møbelindustriell tilvirkning. I min svenneprøve ville jeg utfordre

synet på de materialvalgene som tas i dag ettersom hvilke anvendningsområder de skal benyttes i, ved å

vende på dette. Jeg ville fremheve, at fortsatt i dag kan moderne møbler med et attraktiv utseende tilvirkes

ved å anvende de tradisjonelle høykvalitativa arbeidsteknikker og materialer. Dette kan gjøres ved å skape

nye måter å anvende de materialene på, som vi allerede har tilgang til. Ved hjelp av dette kan vi løfte frem

mer holdbar utvikling samtidig som mer attraktive produkter for den moderne tiden kan utvikles.

Figur 1 Vatteringsteknikk på ryggstøtten av svennemøbelet.

3

1.2 Formål

Hensikten med denne bachelor oppgaven er å øke kunnskapen over de materialene som møbeltapetserere

arbeider med i den avsluttende fasen i sitt arbeid, det vil si med kledsels arbeidet. Ved hjelp av den nye

kunnskapen og oversiktlige bilden undersøkelsene frembringer, kan de ulike materialers egenskaper mer

konsekvent benyttes for deres mest hensiktsmessige anvendningsområder. Formålet er også å inspirere

møbeltapetserere til å kreativt eksperimentere, ved å tenke på et nytt sett om materialer, og for å utvikle

nye metoder og applikasjonsområder for de allerede eksisterende materialene. De ulike kombinasjoner av

vatteringer som anvendes i denne bacheloroppgaven er eksempler, hvordan nye typer av forskjellige

overflates effekter på møbler kan utvikles ved å sammensette materialer på nye måter.

1.3 Mål

Målet er å utarbeide en synoptisk oppsummeringstabell av materialers egenskaper, slik at ved hjelp av

tabellen kan hurtig bestemmes og avklares hvilke anvendningsområder de ulike materialene er mest

hensiktsmessige for. Hensikten er også å finne det beste materialet/materialkombinasjon for alle

anvenderes ulike behov, som kan være vaskbart, brannsikkert, naturvennlig eller et holdbart material. De

materialkombinasjonene anvendt i denne undersøkelsen, er et forslag og rekonfigurerbare eksempler.

Materialene kan kombineres med hverandre på forskjellige måter, avhengig av hva slags funksjoner de skal

oppfylle og med hvilken kostnad. Målet med dette arbeid er også å finne ut hvilke formål materialene og

teknikken er best egnet til. Kan vi dra nytte av denne teknikken og materialkombinasjonene for eksempel i

industriell sammenheng, eller er de kun anvendbare med kunsthåndverkene møbler med mer. Dette kan

undersøkes ved hjelp av de resultatene som handler om materialkostnadene, holdbarhet og produksjonstid.

1.4 Problemformulering

Hvilke materialkombinasjoner er de som er mest passende for en vaskbar, brannsikker og holdbar

møbelkledsel. Hvilke vatteringer er i tillegg til dette også trygge for miljøet og vår helse. Hva slags

materialkostnader og produksjonstid medfører de ulike materialvalgene.

1.5 Metode

Materialenes ulike egenskaper undersøkes ved å anvende både leverandørens opplysninger og diverse

litteratur om fiberegenskaper, vaske-egnetheten, eventuelle svakheter for UV-stråling og mikro-organismer.

Vitenskapelige undersøkelser, samt andre internettkilder anvendes for å finne svar på hvordan materialene

tilvirkes, gjenvinnes og om de har flammehemmende egenskaper med mer. Videre settes materialene på

prøve i to ulike tester der egnetheten som vatteringsmaterial vurderes med forskjellige fremgangsmåter.

Disse metodene består av en vasketest og en holdbarhetstest.

1.6 Avgrensing

Jeg begrenset de testede materialene/kombinasjonene til ti ulike prøver. Dette valget regulertes

hovedsakelig av det mest tidskrevende holdbarhetstestet, der hver prøve skulle testes med 50 000 sykluser.

Til tester var i min mening viktig å inkludere i første hand de materialene som anvendes til vanlig under

møbeltapetseringsoppgaver, siden disse materialene tidligere ikke har verken blitt undersøkt nærmere på

eller sattes på prøve. Antallet av nyskapende vatteringsmaterialer ble derfor begrenset til tagl og cellona.

4

Videre har materialers egenskaper som miljøpåvirkning blitt undersøkt eneste på et generelt nivå, basert på

leverandørens opplysninger samt øvrig litteratur og internetkilder. Hensyn er tatt kun for eventuelle

miljøpåvirkninger under materialets dyrking og fibrenes tilvirkningsprosess i fabrikken fram til et tekstil

produkt. Miljøpåvirkninger som forårsakes av transportering av materialer og eventuelle miljøpåvirkninger

som opp pumping av petroleum forårsaker ved produseringen av syntetfibrer, er ikke undersøk nærmere på

i denne sammenhengen. Siden dette eksamensarbeidet er videreutviklet av arbeidet med svennemøbelet

mitt, der jeg anvendte nyskapende vatteringsmaterialer og en ny teknikk, valgte jeg å bygge disse testene

opp videre på sammen teknikken. For å tilvirke mest mulig identiske prøvestykker med de ulike

materialene, har ulike mengder av materialer og materialkombinasjoner anvendes i prøvene. Variasjoner i

mål, fasthet og kjensel i utgangspunktet mellom prøvene er derfor naturlige. Noe ergonomisk bedømming

har ikke blitt gjort i denne sammenhengen. På grunn av at responsen på spørreundersøkningen som gjordes

over de ulike prøvenes kjensel og utseende, gav ikke tilrekkelig mange svar for å kunne dra målbare

konklusjoner, har dette utelates fra dette eksamensarbeidet. De materialkjenslene blir derfor beskrivet

under bacheloroppgaven kun utifra mine egne opplevelser.

5

2. Materialene i test

2.1 Polyetercellplast T30050

(Recticel)

Polyetercellplast er en fleksibel skumplast, som finnes i mange varianter og

anvendes til mengder av ulike formål som madrasser, møbelstopping, puter og

dyner. Skumplasten tilvirkes av polyuretan (PUR), som er et petroleum basert

råvare. Recticel beskriver tilvirkningsprosessen av skumplast på følgende måte:

«Skumning skjer ved at hovedråvarene isocyanater (TDI, toluendiisocyanat og

MDI, difenylmetandiisocyanat og flerverdig alkohol (Polyol) reagerer med

hverandre. Reaksjonen mellom isocyanater og vann frigjør karbondioksid, som i

sin tur får plastmassen til å svelle opp.»1 I polyetercellplasten anvendes dette

standard eter, som består kun av de nødvendige basisråvarene. Og betyr at den ikke har tilsatts noen

spesialadditiv som gir den unike egenskaper. Slike additiver er for eksempel flammehemmende middel,

laminerings middel, farger, antistatisk middel og sopp middel med mer.2 Polyetercellplasten finnes i

volumvekter 23 - 75 kg/m³ hos Recticel.3

Skumplasttypen T30050 egner seg best til rygg- og armlenstoppinger på grunn av dens densitet på 30kg/m³

og hardhet på 50N (Newton). Rygg- og armlenstoppinger behøver en mykere skumplast for en optimal

behagelig kjensel, samt at belastningen er mindre på disse deler av møbelet. Til setekvalitet er anbefalingen

mellom 130N – 160N og densitet fra 35 Kg/m³ oppover.2 Densitet og Newton betegnes i skumplastens

varekode, og koden kan leses på følgende måte: T30050,

T = Skumplasttypen/eter som har anvendes. 30 = densitet/volumvekt som gis i kg/m3.

050 = Skumplastens hardhet/40%/Newton.2

Sertifiseringer

Alle skumplaster produsert av Recticel analyseres med en uavhengig og frivillig laboratorietest som gir den

CertiPUR-US sertifisering. I denne testen analyseres diverse miljø- og helseskadelige emner i polyuretan

skumplaster. Slike emner er for eksempel kvikksølv, bly og tungmetaller. Skumplasten testes også for ulike

emner som forverrer innelufts kvalitet, som formaldehyd og andre flyktige organiske forbindelser kalt

VOCs (volatile organic compounds). Testen forbyr fullstendig eksistensen av formaldehyd, mens VOCs

godtas i veldig små mengder. Ozonnedbrytende klorfluorkarboner kalt CFCs, samt andre ozon

depleterende emner er totalforbudt på grunn av oppmerksomheten for klimaendringene. Videre har

CertiPUR-US totalforbudt bruken av ftalater, som anvendes som mykningsmidler i diverse

forbrukerprodukter. Ulike flammehemmende emner som har anvendes av skumplastprodusenter før de ble

forbudt av EPA (Environmental Protection agency) i 2005, har blitt forbundet med å forsake kroniske

sykdommer både hos mennesker og dyr. Disse emnene kalt PBDE (polybromerte difenyletere), skal heller

1 http://www.avi.fi/documents/10191/56818/esavi_paatos_5_2011_1-2011-01-25.pdf (s. 4-9, 2013-09-29) 2 Miljevic Dragutin, forelesning Recticel (2012-04-24) 3 http://www.recticel.se/se/polyeter.html (2013-08-04)

Figur 2 Polyetercellplast.

6

ikke forekomme i skumplasten under denne kontrollen.4 CertiPur-US tester ikke skumplastene bare for de

skadelige emnene, men kontrollerer også skumplastenes fysisk ytelse.5

Miljø- og helsepåvirkning

Råmaterialene toluendiisocyanat (TDI) og difenylmetandiisocyanat (MDI) som fås av petroleum er giftige.6

Isocyanater har svært helseskadelig påvirkning for mennesker som arbeider med å tilvirke og skjære

skumplast. Ved fremstillingen av skumplast må arbeidere derfor anvende skyddsutstyr, spesielle hansker

med beskyttende krem og vernemasker som dekker både øynene og munnen, samt er tilsatt en kullfilter.7,8

Eksponeringen for isocyanater påvirker kroppens slimhinner og utvikler lungesykdommer, hoste, allergier

og irritasjonseksem ved hudkontakt. Alvorlige sykdommer er pustevansker, lungeødem og astma.

Eksponering for høye halter av isocyanat kan gi livstruende lungeskader. Dersom eksponeringen skjer over

lang tid, kan også svært minimale mengder av isocyanat lede til nedsatt lungefunksjon. Av denne

anledningen er arbeidere lovpålagt helsekontroller og isocyanat eksponerings undersøkelser ved blodtest og

urintest i jevne mellomrom.7 Ved isocyanatastma kan overfølsomhet utvikles for innemiljøforurensninger,

samt ulike lukter og støv. For eksempel kan en reaksjon fås kun ved å være i nærheten av avgassende

polyuretanskum i møbler hjemmet, eller ved å lukte på løsemidler og parfyme, med mer.8 I dag vet vi ennå

ikke om isocyanater er kreftpåkallende hos mennesker, men tester på dyr har påvist en økende risiko for

kreft.9 Isocyanater er også skadelige for miljø og vannlevende organismer. Derfor filtreres isocyanat

utslippet fra fabrikken gjennom kullfilter før den føres videre i luften.6 Nærmest all isocyanat må være

eliminert før luften kan frigjøres. Fullstendig er det svært vanskelig å få fjernet all isocyanat og derfor veldig

små mengder fortsatt kommer ut i friluft. Noe vannforurensing produseres ikke under skumplast

tilvirkningen ifølge Recticels egne opplysninger.10

Gjenvinning

Alle skumplaster er herdeplaster som ikke kan gjenvinnes ved å smelte dem og formes på nytt. Nedbryting i

naturen skjer også meget sakte, som gjør at skumplastene ikke er verken lett deponerbare eller

komposterbare. De kan istedenfor skjæres i mindre deler og anvendes som fyllingsmaterialet, enten i ulike

blandinger eller for seg, for eksempel i puter. Alternativt kan herdeplastene også pulveriseres.11 Skumplast

er et brennbart material som egner seg utmerket også som energibrensel. For denne prosessen bør kun

spesialbygde forbrenningsanleggene benyttes til, da brenningen der skjer i meget høy temperatur, mellom

900 - 1400 °C. I slik temperatur brennes materialet nærmest fullstendig, det bildes ingen giftige reststoffer,

samt at anleggene har en metode for å eliminere de helse- og miljøskadelige gassene som løses ut i luften av

brennende skumplast.12 Brenning av skumplast bør helst ikke anvendes som en hoved gjenvinningsmetode,

siden plast ikke er en fornybar resurs. Brenning av skumplast er heller ikke uproblematisk på grunn av de

tilsetningsstoffene og giftige gassene som frigjøres ved brenningen.13

4 http://certipur.us/pages/about-our-seal/ (2013-08-04) 5 http://certipur.us/pages/wp-content/uploads/2011/10/0145_CertiPUR-US_Technical_Guidelines_7-8-13RD.pdf (s. 1, 2013-09-

27) 6 http://www.avi.fi/documents/10191/56818/esavi_paatos_5_2011_1-2011-01-25.pdf (s. 4-9, 2013-09-29) 7 http://test.carpenter.com/countries/sweden/files/pur_materialinfoblad_sv.pdf (s. 2, 3 og 4, 2013-09-29)

8 http://www.folkhalsoguiden.se/upload/Arbetsliv/Arbetsliv%20-%20infomaterial/Isocyanater%202013.pdf (s. 3-5 2013-09 29) 9 http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78206#Helserisiko (2013-09-29) 10 http://monographs.iarc.fr/ENG/Monographs/vol71/mono71-37.pdf (s. 12, 2013-09-29) 11 http://rstb.royalsocietypublishing.org/content/364/1526/2115.full (2013-09-26) 12 https://publications.theseus.fi/bitstream/handle/10024/52389/Ohranen_Jenna.pdf?sequence=2 (s. 13, 2013-09-30) 13 http://www.bellona.no/filearchive/fil_avfall_rap_5-2002.pdf (s. 38 og 40, 2013-09-26)

7

Brannsikkerhet

Siden polyetercellplasten ikke inneholder noe additiver, har ikke denne skumplasten blitt behandlet med

flammehemmende midler for å gi den mer brannsikre egenskaper.14 Skumplast er et material som tennes

lett, brenner fort og ibland eksplosivt.15 (Les mer om brannsikkerheten under kapittel 2.2 Høyelastisk

skumplast B65090)

UV-stråling

Herdeplaster er ikke spesielt følsomme for solens UV-stråling og dersom skumplasten utsettes for sollys,

skjer nedbrytingen meget sakte. Sollyset påfører derimot skumplasten kosmetiske endringer ved å gulne

den med tiden.16

Skadedyr og mikroorganismer

Skadedyr angriper ikke skumplasten. Mikroorganismer, som bakterier og sopp, bryter heller ikke

skumplasten lett ned.16 Muggsopp kan derimot sette seg fast på skumplasten, dersom den utsettes lenge for

fuktighet. Selv om dette ikke er spesielt skadelig for skumplasten, er dette usunt for mennesker, da

innånding av muggsopp som spriddes ut i luften kan føre med seg helseskader. Skumplast er et material

som anvendes for eksempel i båt puter, da den tåler vann bra i forhold til de fleste andre

stoppingsmaterialene. Utomhus bruket utsetter skumplasten for ekstreme forholdene, som heller ikke

skumplasten tåler bra over lengre tid. Under alminnelig anvendning i innomhus bruk er den estimerte

levealderen av polyetercellplast fra fem til sju år.17

Vaskbarhet

I utganspunktet er skumplast et material som kan vaskes med vann og vanlige vaskemidler uten at dens

egenskaper tar skade eller påvirkes av dette. Vasking av skumplast til og med anbefales for å gi skumplasten

en lengre livslengde.18 Store yter med skumplast er dette derimot ikke anbefalt for, på grunn av tyngden

skumplasten har i våt tilstand. For eksempel, kan en våt madrass veie langt over 100 kilo. Derfor må hensyn

tas til hvor store mengder av skumplast skal vaskes og om vaskemaskinen tåler denne vekten. Viktig er i

tillegg at skumplasten tørkes ordentlig etter vasken og at vannet får renne ut av den. Skumplasten tørker

veldig sakte og lenge, og i våt tilstand begynner mugg rimelig fort dannes i den. Tørking av skumplast kan

også være en utfordring dersom skumplasten er fastsydd i en kledsel, og derfor ikke kan tørkes fort og

luftig.

14 http://www.recticel.fi/pdf/vaahtomuovien_valintaopas_10_2011.pdf (2013-08-04) 15 https://publications.theseus.fi/bitstream/handle/10024/52389/Ohranen_Jenna.pdf?sequence=2 (s. 13, 2013-09-30) 16 http://test.carpenter.com/countries/sweden/files/pur_materialinfoblad_sv.pdf (s. 2, 3 og 4, 2013-09-29) 17 Miljevic Dragutin, forelesning Recticel (2012-04-24) 18 http://skumplastboden.com/fragor-och-svar/ (2013-09-26)

8

2.2 Høyelastisk skumplast B65090

(Recticel)

Bultex skumplast anvendes til møbler og madrasser som krever høy kvalitet av

skumplasten og som Bultex er spesielt utviklet til. Bultex er en høyelastisk eter

(HR) som gir spesielt gode komfortegenskaper, på grunn av dens spesifiserte

krav for forhold mellom densitet og hardhet. Denne skumplasten kjennes også

ved navnet kallskum og gis å ha en riktverdi av å holde i 15 år.19 Skumplasttypen

B65090 egner seg best til å anvendes på rygg- og armlenstoppinger, da dens

Newton verdi er under 130 N. Lik som alle Recticels skumplaster, har også

denne skumplasten fått en CertiPUR-US sertifisering. (Les mer om

sertifiseringen under kapittel 2.1 Polyetercellplast T30050).

Brannsikkerhet

Bultex skumplasten er klassifisert for å være brannsikker av Recticel, og betyr at den er blitt tilsatt

flammehemmende middel. Videre opplyser ikke Recticel hvilke emner dette middelet er tilvirket av.20

Skumplast er et material som skaper lett friksjon og setter seg fast på møbelstoffet. Derfor anvendes som

oftest et lag av vattering mellom skumplasten og stoffet. Dersom den brannsikre egenskapen av

skumplasten vil opprettholdes, er det viktig å huske at også møbelstoffet og vatteringen bør ha brannsikre

egenskaper for den optimale flammehemmende funksjonen. Termoloft som ofte anvendes med

skumplasten er for eksempel ikke brannsikker i seg uten å ha blitt tilsatt flammehemmende middel under

tilvirkningen. Termoloft finnes i begge varianter hos leverandører. Flammehemmende midler hindrer ikke

skumplasten for å ta fyr, den kun forlenger tiden før skumplasten antennes.

Når det gjelder brannsikkerheten, er det oftest ikke selve brannen som forårsaker dødsfallet, unntatt de

giftige gassene og røyken som spriddes fort i luften og fører til en forgiftning hos mennesker. Bmask

(Austrian Ministry for Labour, Social Affairs and Consumer Protection), gjorde en undersøkelse i året 2009

over brannstatistikken I Europa, for å opprettholde potensielle brannsikringstiltak. Bmask konstaterte i sin

rapport at polyuretan skumplastenes bruk fra og med begynnelsen av 60-tallet har over tredoblet

branndødeligheten i boligbranner i løpet av tjue år (1962-1982). Spesielt i Nederland og Storbritannia har

blitt ført detaljert register over brannårsakene og branndødeligheten den seneste tiden. I Nederland gjordes

en studie i 2008, der brannmennene intervjuedes og stiltes spørsmål over de dødelige brannene og

brannkildene. De fleste brannmennene svarte at tapetserte møbler var som oftest startkilden i brannen. De

påpekte også at der røykutviklingen hadde vært størst i boligbrannen hadde skumplast, tekstiler og andre

plaster vært involvert i. USA, New Zealand, Nederland, Skottland og Storbritannia, nærmere London, som

har ført statistikk over boligbrannene, har alle registrert at røykutviklingen og giftige gassene har tydelig

vært hoved dødsårsaken i flertall av brannene. I London mellom årene 1996-2000, døde 42 % av røyk

innånding, 19 % av brannskader, 25 % av røyk innånding og brannskader, 7 % av andre årsaker og

resterende 7 % av uspesifiserte årsaker. De fleste branner hadde enten startet fra møbler eller elektriske

apparater. I de tilfellene, der møbelet hadde vært startkilden i brannen, var dødelig utfall som følge i 20 %

av tilfellene.21

19 Miljevic Dragutin, forelesning Recticel (2012-04-24) 20 http://www.recticel.fi/pdf/vaahtomuovien_valintaopas_10_2011.pdf (2013-08-04) 21 http://www.verbraucherrat.at/download/firesafetyconsumer.pdf (s. 10, 26-28 og 32, 2013-09-29)

Figur 3 Høyelastisk skumplast.

9

Miljø- og helsepåvirkning

Flammehemmende midler finnes i hundrevis av ulike emner og sammensettinger. De kan være organiske

eller uorganiske og gjort for eksempel av bor, krom, antimon, fosfatesters og ulike metallforbindelser med

mer.22 Disse midler er miljø- og helseskadelige. I gruppen bromerte flammehemmere (BF), polybromerte

difenyletere (PBDE) er en av de mest undersøkte av disse emnene, da den har blitt funnet hos mennesker i

morsmelk og blod.22 Dersom tekstiler eller møbler er blitt behandlet med flammehemmende midler som

etterbehandling, løses disse midler i luften og føres videre i mennesker under anvendningen av produktet.

Er de tilsatt i materialet under herdningen, løses ikke de av produktet under anvendningen, men problemet

oppstår når materialet deponeres. BF løses ut av produktet og havner ut i naturen. Derfra fører BF seg

videre i grunnvannet og sjøer, samles i fisk og blir ført videre til mennesker via næringen.23

Oppmerksomheten på flammehemmende midlers miljø- og helseeffekter har ført til ny forskning innom

området og resultert til produsering av et miljøvennlig flammehemmende middel. Et svensk foretak

Deflamo, har nylig introdusert og patentert et biologisk nedbrytbart flammehemmende middel, som er

basert hovedsakelig på karboxylater. Karboxylater bilder et naturlig salt.24 Dette flammehemmende

middelet, Apyrum, inneholder vann, citrat og acetat.25 Apyrum har mange anvendningsområder, for

eksempel møbler, skumplast, møbelstoffer, elektronikk og byggematerialer, naturlige og syntetiske fibrer

med mer.24,26 Produseringen av Apyrum har nettopp kommet i gang.

2.3 Viskoelastisk skumplast V50080

(Recticel)

Denne skumplasten anvendes hovedsakelig i seng madrasser og puter, men den

kan også anvendes i møbler. Sensus er Recticels egen varemerke til denne

skumplasten. Viskoelastiske skumplasten bruker varme fra kroppen og former

seg på dette settet etter kroppstrykket. Den har derfor en avlastende egenskap

og letter blodgjennomstrømningen i kroppen.27 Viskoelastisk skumplast

kjennes også ved navnet minneskum. Skumplasten henter formen sin igjen

veldig sakte etter trykket på grunn av dens lavelastisitet, og den blir varm

ettersom den anvender varmen fra kroppen.28 Lik som alle Recticels

skumplaster, har også denne skumplasten fått en CertiPUR-US sertifisering.

(Les mer om sertifisering under kapittel 2.1 Polyetercellplast T30050).

Brannsikkerhet

Denne skumplasten er ikke merket for å være brannsikker ifølge Recticels egne opplysninger, og betyr at

den ikke er blitt tilsatt flammehemmende additiver.29 (Les mer om brannsikkerhet under kapittel 2.2

høyelastisk skumplast B65090).

22 http://www.kemi.se/sv/Innehall/Fragor-i-fokus/Flamskyddsmedel/ (2013-09-30) 23 http://www.slv.se/sv/grupp1/Risker-med-mat/Kemiska-amnen/Bromerade-flamskyddsmedel-/ (2013-09-30) 24 http://www.deflamo.se/mbo/Apyrum/om-apyrumteknologin.html (2013-09-30) 25 http://www.smartasaker.se/pub_docs/files/Pdf/Apyrum_produktblad.pdf (2013-09-30) 26 http://www.deflamo.se/mbo/en/Apyrum/about-apyrum-technology.html (2013-09-30) 27 http://www.pe-product.fi/sivut_swe/softRestSystem.html (2013-08-05) 28 Miljevic Dragutin, forelesning Recticel. (2012-04-24) 29 http://www.recticel.fi/pdf/vaahtomuovien_valintaopas_10_2011.pdf (2013-08-05)

Figur 4 Viskoelastisk skumplast.

10

2.4 Termoloft

(Nevotex)

Termoloft anvendes til det øverste vatteringslaget direkte i kontakt med

møbelstoffet og egner seg utmerket som vattering på seterstopping, samt

rygg- og armlenstoppinger. Den anvendes oftest i moderne møbler kombinert

med skumplast. Den kan være behandlet med flammehemmende midler for

øket brannsikkerhet, men fås også ubehandlet. Termoloft er en 100 %

polyestervadd (PET)30 som kan kjøpes i ulike tykkelser og som måles med gram

per kvadratmeter. Kvalitetene varierer mellom 60g/m2 til 300g/m2.31

Sertifiseringer

Nevotex opplyser at termoloft har fått en Öko-Tex Standard 100 (produktklasse I) Sertifisering.

Produktklassene deles i fire klasser, der den første klassen har den strengeste kontrollen. Klassene er delt på

følgende måte. Produktklasse I Baby, produktklasse II i direkte kontakt med huden, produktklasse III med

ingen direkte kontakt med huden og produktklasse IV dekorasjons material.32 For å kunne få denne

sertifiseringen, har vadden gjennomgått en uavhengig laboratorium testing, der ulike helseskadelige emner

i materialet er blitt undersøkt. I denne testen sees etter tungmetaller, ftalater, allergi- og kreftfremkallende

fargestoffer, formaldehyd, flammehemmende midler med mer. Listen av de testede emner omfatter både

alle de kjente helseskadelige emnene, men også flere emner som mistenkes for å være helseskadelige.32

Miljø- og helsepåvirkning

Under tilvirkningsprosessen av polyesterfibrer anvendes monomerer og metanol som er flytende emner og

fordampes i luften, samt videre i prosessen vaskes bort spinnoljen avivagen.33 Disse emnene utgjør den

største påvirkningen på miljø under fremstillingen av polyester. Visse polyesterfibrer behandles også med

flammehemmende midler enten i smeltningsprosessen når fiberen fremstilles, eller senere i

tekstilfabrikkene. Er flammehemmende middelet tilsatt under smeltningsfasen da den herdes i produktet,

utgjør ikke dette like mye skade for mennesker og naturen, en middelet som er senere tilsatt. For at dette

middelet fordampes i luften og løses av under vasking av produktet og medfører vannforurensninger.33

Fiberegenskaper

Polyetylentereftalat (PET),34 alminnelig kalt polyester, er en syntetfiber som tilvirkes av råmaterialene

etylenglykol (EG) og renset tereftalsyre (PTA, purified terephthalic acid).33 Fiberen er veldig lett men

samtidig elastisk, sterk og tåler bra trekking og tøying. Polyesterfiberen er også lett å forme, fiksere og

blande med andre fibrer for å styrke ulike materialers egenskaper.35 Syntetfibrer er heller ikke noe særlig

svakere i våt tilstand enn i tørr tilstand. Polyesterfibrer, lik andre syntetfibrer tar ikke til seg lett fukt fra

luften. Dette forårsaker at fiberen blir lett statisk og trekker til seg støv og smuss. For å unngå dette,

tilsettes ofte antistatiske midler til fiberen under tilvirkningsprosessen. Fuktigheten fra huden sleppes ikke

30 http://www.engr.utk.edu/mse/Textiles/Polyester%20fiber.htm (2013-10-18) 31 Nevotex produktkatalog 2012-2013 (s. 112) 32 https://www.oeko-tex.com/en/manufacturers/concept/oeko_tex_standard_100/oeko_tex_standard_100.xhtml (2013-08-05) 33 Åsnes Harald, Willers Henrik och Cele Sven. Textilmiljöhandboken, En handbok om Textilier och miljö, Grafiska enheten,

VI. 1997. (s. 16) 34 http://www.bp.com/sectiongenericarticle.do?categoryId=9008853&contentId=7016492 (2013-10-18) 35 Wiklund Sigrild, Textila material historik, teknik egenskaper användning 1984 Centraltryckeriet. (s. 101)

Figur 5 Termoloft.

11

gjennom polyesterfibrer lett, men flytter på seg heller mellom fibrene. Dette leder til at polyester lett setter

seg fast på huden, noe som naturfibrene ikke gjør.36

Gjenvinning

Polyester er en termoplast som kan smeltes på nytt og benyttes til nye formål. Den kan anvendes til ulike

plastprodukter, tekstilfibrer, eller for eksempel til PET-flasker, som er en av de største

anvendningsområdene for gjenvunnede polyester fibrer. PET-flasker er tilvirket av den samme

sammenbindingen av råmaterialer som tekstile polyesterfibrer, etylenglykol og tereftalsyre. PET-flasker

omvandles også til tekstilfibrer og ca. 500 gram polyesterfibrer tilsvarer omtrent ti stykker PET-flasker.37

Polyesterfibrer er de som anvendes mest på nytt av alle tekstile fibrer, derfor er gjenvinning av

polyesterfibrer et område som utvikles kontinuerlig og stor etterspørsel finnes for ny teknologi innom

resirkulering av disse fibrer. Polyester svekkes, men svært minimalt, av å smeltes på nytt og kan derfor med

gode resultat anvendes mange ganger om igjen som råmaterial i nye produkter.37

Brannsikkerhet

Renset tereftalsyre (PTA) er et organisk lett antennelig petrokjemisk råmaterial, som utvikler kraftig røyk.

Når polyesteren først er antent, brenner den også kraftig.38 Derfor behandles polyesterfibrer ofte med

flammehemmende midler, spesielt om produktet er siktet til offentlig anvendning der brannsikkerheten er

et krav. I seg selv utvikler ikke PET giftige gasser, men materialet kan være behandlet med ulike typer av

fargestoffer og kjemikalier som er giftige ved brann. Impregnering og flammehemmende midler basert på

brom og klor forbindelser er eksempler for slike emner.39,40

UV-stråling

Polyesterfibrer tåler varme veldig bra, de er omtrent like sterke som bomull. UV- strålingen fra solen

reduserer fiberens styrke og gulner den.36

Skadedyr og mikroorganismer

Polyester er motstandsdyktig mot bakterier og muggsopp, samt tiltrekker ikke til seg ulike insekter.

I sjeldne tilfeller kan en syntetfiber spisende teppebille angripe polyesteren, spesielt om polyesteren er

uren. Dersom polyestervadden bevares i fuktige omgivelser, kan muggsopp dannes i den, men muggsoppen

klarer ikke å bryter ned polyesterfiberen.

Vaskbarhet

Selve polyesterfiberen tåler vasken bra opptil 60 °C. På grunn av polyestervaddens glissen sammensetting,

bør ikke den utsettes for vask i høyere enn 40 °C. Siden polyesterfiberen ikke tiltrekker til seg fukt, har den

en veldig kort tørketid.36

36 Wiklund Signild, Diurson Vera. Textil materiallära LTs förlag, 1967 (s. 151-154) 37 http://publications.theseus.fi/bitstream/handle/10024/32184/Lind%20Suvi.pdf?sequence=1 (s. 45-48) 38 http://materialteknologi.hig.no/Materiallare/arbeidsplan/plastmaterialer/Materiallaere-plast-forelesningnotater.pdf (s. 40,

2013-10-03) 39 http://www.tukes.fi/Tiedostot/julkaisut/julkaisu_2_2001.pdf (s. 2, 2013-10-03) 40 http://tdrent.no/wwwtdrentno/hms_datablader/content/filelist_82726325-6b5d-4896-879d-

a3e0c7e98e74/1369216277430/td_impregnering_og_fargefordyper_revidert.pdf (2013-10-03)

12

2.5 Bomullsvadd

(O.C. Oscarson AB)

Bomullsvadden tilvirkes av 100 % bomull og er bleket, derfor kalles den også

for hvit vadd. Denne vadden anvendes ofte i tradisjonelt stoppede møbler, på

grunn av bomullsvaddens utmerkede egenskaper i kombinasjon med tagl.

Vadden er kompakt og hindrer det spenstige taglet til å passere seg gjennom

vadden på møbelets overflate. Av flere møbeltapetserere i yrket sees

bomullsvadden som den beste vadd kvaliteten, den er også den mest kostbare

av alle vadd kvalitetene.41 Bomullsvadden kan kjøpes både med og uten

frøskall i, samt bleket eller ubleket. Vadden anvendes til å jevne ut og mykne

underlaget før møbelet kles med møbelstoffet, og den selges i en kvalitet som

veier 400g/m2.42

Sertifiseringer

Denne bomullsvadden har en Öko-Tex Standard 100 (produktklasse I) Sertifisering. Sertifiseringen

garanterer at ingen av de testede giftige emner løses ut av bomullsvadden under anvendningen, men sikrer

ikke at hele tilvirkningskjeden av vadden har vært økologisk og naturvennlig.42 (Mer om Öko-tex

sertifisering under 2.4 Termoloft).

Fiberegenskaper

Cellulosefiberen bomull er en sterk naturfiber. Fiberen kategoriseres i fire ulike kvalitetsgrupper, der

lengden av bomullsfiberen avgjør hvilken kvalitetsgruppe den hører til. Den lengste fiberen, som er av den

beste kvaliteten kan bli opptil 60 millimeter lang. I tillegg til lengden, andre faktorer som avgjør

bomullfiberens kvalitet er dens finhet, glans og farge. Lysere, finere og mer glinsende fiberen er, desto

bedre kvalitet har den. Slike fibrer kan finnes også i veldig korte lengder, men de faller ut under

kardningen.43 Til vadden tilvirket av bomull anvendes fibrer som er avviste etter kardningen og spinningen,

og som hovedsakelig er de svake og korte bomullsfibrene. Bomullsvaddens kvalitet kan avgjøres ved å se på

dens utseende. Renere, mykere og lysere vadden er, desto bedre kvalitet har den.41

Bomullsfiberen trekker til seg mye fukt og tørker veldig sakte. Den er derfor ikke statisk ladet og kjennes

behagelig mot huden. Fiberen er ganske sterk, men i våt tilstand opptil ti prosent sterkere.

Strekkfasthet/bruddstyrke (cN/tex) varierer avhengig av hvilken art bomullsfiberen hører til, men er i tørr

tilstand mellom 18 – 52 cN/tex. Dette er et relativt høy verdi sammenlignet med andre fibrer.44 Bomullens

bøyefasthet og friksjonsfasthet er likeså gode og den nuppes ikke lett.

Miljø- og helsepåvirkning

Bomullsdyrkingen påfører belastning på jorden uansett dyrkingsmetodene, men spesielt oppstår ulemper

ved å odle bomull i områder der vannet naturlig ikke rekker til. Siden bomullsdyrkinger behøver store

mengder av vann per kvadratmeter, omtrent 550 – 950 liter, er dette svært belastende både for den odlede

41 Hakala Sari, Kukkakallio Esko, Ylönen Pirjo, Perinteinen Verhoilu. Bookwell Oy, Porvoo 2010. (s. 25) 42http://shop.ocoscarson.com/Produkter/Stoppningsmaterial/Fiberfill___Vadd/Vadd/VIT_VADD_NALAD_100__BOM_60cm_

20m?id=5010-4060 (2013-10-01) 43 Wiklund Sigrild, Textila material historik, teknik egenskaper användning. 1984 Centraltryckeriet. (s. 40) 44http://www2.amk.fi/digma.fi/www.amk.fi/opintojaksot/030507/1086702266491/1146637794621/1146638150975/1146638772293.

html (2013-08-09)

Figur 6 Bomullsvadd.

13

jorden og omgivelsene. Vannet føres til dyrkinger oftest fra elver og innsjøer i nærheten og kan lede til

vannbrist eller endret økosystem i de elvene og innsjøene. Økosystemet kan endres også i den odlede

jorden. 53% av all bomullsdyrkinger er kunstig vannet og leder ofte til jordens forsalting og vanntette lag i

jorden, da det overflødige saltet blir igjen når vannet er oppbrukt. En faktor som også påvirker miljøet er

kunstig gjødsling med midler som inneholder nitrogen, fosfor og kalium. Disse emner brukt i store

mengder oftest vandres til sjøer og elver og ledes til slutt i havet. Dette i sin tur forårsaker ubalanse i

økosystemet og fremmer veksten av giftige alger og minsker veksten av balanserende sjøtang. Også

grunnvannet påvirkes av gjødslinger med fosfor og nitrogen. I forholdsvis store mengder av disse emner i

grunnvannet er forårsaket av gjødslingene, ca. 50 – 70 %. Dette kan lede til ubalanse i naturen, samt føre

med seg ugunstige følger både for mennesker og dyr.45 Bruken av innsektsmidler for å bekjempe skadedyr

på bomullen under dyrkingen er miljøgiftige kjemikalier som i tillegg skader jorden og andre dyrearter som

lever i samme området. Ved økologisk bomullsodling er disse emnene ikke i bruk, men av all bomull som

produseres i dag er kun under 1 % odlet økologisk. GMO (Genetisk modifisert organisme) anvendes for å

styrke bomullens egenskaper, så at skadedyr og ugress ikke like lett klarer å angripe bomullen. Her finnes

det derimot faren for at GMO bomullen begynner å spre seg i naturen, slik at GMO bomullen til slutt kan ta

over fullstendig for den naturlige vilde bomullen.46

Gjenvinning

Bomull som alle vekstfibrer er naturvennlige på det settet, at de kan komposteres eller brennes opp uten at

naturen tar skade av dette.47

Brannsikkerhet

Bomull tennes lett, og når den først begynner å brenne går dette veldig fort. Bomull er ved siden av

syntetmaterialer, det mest lett antennelige materialet som anvendes i møbler. Derfor behandles bomull ofte

med flammehemmende midler, dersom anvendningsområder krever bedre brannsikkerhet. Bomull og

andre cellulosefibrer smeltes ikke i brannen og fører ikke brannen videre på dette settet. Men brannen som

har startet i cellulosefiber slukker ikke av seg selv og brenner videre helt til materialet har blitt brent opp

helt.48

UV-stråling

Bomull har god motstandsdyktighet mot dagslys. UV- strålingen fra solen derimot reduserer fiberens styrke

og gulner den.49

Skadedyr og mikroorganismer

Muggsvamp og mikroorganismer kan feste seg i bomullsfiberen, redusere fiberens styrke og skade den.

Skaden blir enda større i uren bomull i passende luftfuktighet og varme. Denne blekede bomullsvadden er

ikke like mottakelig for slike muggsvamper og mikroorganismer.49 Bomullen kan angripes av diverse biller,

som teppebille, messingbille og sebraklanner, samt klesmøll og pelsmøll.50

45 http://www2.naturskyddsforeningen.se/upload/Foreningsdokument/Faktadokument/pdf-textilfakta-mvv.pdf (2013-10-01) 46 http://www.wwf.se/source.php/1120565/Bomullsrapport.pdf (s. 3, 18, 23, 24 2013-01-11) 47 Johansson-Rengen Leena och Rydin Stefan Textil och Läder, Materiallära. Natur och kultur/Lts förlag 1999. (s.22) 48 http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2008/Andre/faktaarkklearsikkerhet.pdf (s. 20, 2013-10-01) 49http://www2.amk.fi/digma.fi/www.amk.fi/opintojaksot/030507/1086702266491/1146637794621/1146638150975/1146638772293.

html (2013-08-09) 50 Åkerlund Monika Ängrar – finns dom…? Om skadeinsekter i museer och magasin, Svenska museiföreningen 1991. (s. 63,87,

119 og 158)

14

Vaskbarhet

Bomullfiber tåler vask i høye temperaturer og kan til og med kokes.

2.6 Flamestop ullfilt

(Nevotex)

Ullfilten anvendes som det øverste laget direkte under møbelstoffet. Filten er

tynnere og mer kompakt en de ulike møbelvaddene og veier cirka 200g/m2.51

Ullfilten er utviklet for å oppfylle spesielle brannsikkerhetskrav og bærekrafts

kriterier. Slike krav settes i Sverige for eksempel til møbler som anvendes i

offentlig miljø.

Fiberegenskaper

Ullfiberen er kombinert med 10 % syntetfiber aramid (PI) som forbedrer

ullfiltens friksjonsfasthet og varmetålighet. Aramid er en høytålig fiber som

klarer opptil 480 °C før den dekomponeres, og bidrar derfor til å gi vesentlig mer styrke og brannsikkerhet

til ullfilten.52 Aramid er også kjent ved navnet aromatisk polyamid. Den er videreutviklet av polyamid til en

ny fibergruppe, og er en av de åtte nye fibrene som har blitt registrert i de seneste årene.53 Aramids best

kjente anvendningsområder er polisens skuddsikre vester og klær som skal tåle høy varme.54 Ullfilten er i

tillegg belagt med termoplasten polypropylen (PP) som kjennes også ved navnet polypropen. Denne

syntetfiberen tåler likeså høy varme da dens smeltepunkt ligger mellom 130 – 168 °C.55 Polypropylen er

veldig motstandsdyktig mot slitasje og smuss.

Miljø og helsepåvirkning

Tilvirkning av syntetfiberen polypropylen fører ikke med seg merkbare miljøbelastninger. Dette for at

tilvirkningen skjer ved å smelte polypropylen under spinningsprosessen, som i seg ikke gir noe utslipp i

luften. Ibland behøves spinnoljer avhengig av hvilke typer av polypropylenfibrer tilvirkes. Disse spinnoljer

vaskes av senere i prosessen og påfører i så fall forurensninger i vannet.55 Polypropylen i seg er en

fysiologisk ufarlig syntetfiber.56

Aramidfiberen kan ikke tilvirkes ved smeltespinningen, da den har ingen smeltepunkt. Når aramidfiberen

varmes tilstrekkelig, brytes den ned istedenfor og blir forkullet.57 Ved fremstillingen av aramidfibrer

anvendes derfor i de fleste fall våt spinning. Tørr spinning kan også anvendes, men disse aramidfibrene blir

ikke like sterke.58 Under våt spinningen løses aramid til en myk plastmasse som oftest ved hjelp av

svovelsyre og føres ut av en spinnrette, som former aramidfibrene etter den tilsiktede bruken.

51 Nevotex produktkatalog 2012-2013 (s. 114) 52 http://www.bpf.co.uk/Plastipedia/Polymers/Aramids_PI_Aromatic_Polyamide.aspx (2013-08-14) 53 http://eur-

lex.europa.eu/Notice.do?mode=dbl&lang=da&ihmlang=da&lng1=da,sv&lng2=bg,cs,da,de,el,en,es,et,fi,fr,hu,it,lt,lv,mt,nl,pl,pt,ro

,sk,sl,sv,&val=523157:cs (2013-08-14) 54 http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0079670009000847 (2013-08-14) 55 Åsnes Harald, Willers Henrik och Cele Sven, Textilmiljöhandboken, En handbok om Textilier och miljö. Grafiska enheten,

VI. 1997. (s. 18) 56 http://www.valuatlas.fi/tietomat/docs/plastics_PP_FI.pdf (2013-08-13) 57 http://www.vtt.fi/inf/pdf/tiedotteet/2001/T2116.pdf (2013-10-03) 58 http://www.cirfs.org/manmadefibres/fibrerange/Aramid.aspx (2013-10-03)

Figur 7 Flamestop ullfilt.

15

Deretter separeres svovelsyren ut av aramidfiberen enten i en vannbad eller kjemisk bad av svak syre, før

den vaskes og tørkes.59

Svovelsyre er miljø- og helseskadelige syre og utgjør en potensiell fare for både arbeiderne og nærmiljøet

ved feilaktig anvendning.60 Aramidfibrenes helseeffekter har blitt undersøkt på dyr ved å utsette rotter for

aramid støv. Visse mulige helseeffekter ble registrert, men aramidfibrer varer ikke i lungene så lenge at de

skulle forårsake merkbare negative effekter. Hvordan aramidfibrene påvirker mennesker er ennå ikke ferdig

forsket. De konklusjonene basert på nåværende testresultater er, at aramid støv kan irritere lunger.61

Anbefalingene som har gitts ut, er at den maksimale eksponeringen bør ikke overstige 0,5 fibrer per

milliliter. Aramidfibrene sees som relativt trygge fibrer alt tatt i betraktning.62

Gjenvinning

Ulempen med materialblandinger lik ullfilten har vært deres deponering. Separeringen av fibrene fra

hverandre har vært vanskelig og krevd avansert og dyrt teknologi.63 En ny resirkuleringsmetode ble nylig

utviklet, som muliggjør de ulike fibrenes separering fra hverandre på et raskt og økonomisk effektivt sett.

Denne metoden har blitt tatt fram av et Japansk foretak Teijin Mill.64 Det kommer likevel til å ta tid før

denne teknikken blir allment anvendt i større omfang. Polypropylen som råmaterial er ikke miljøskadelig

og inneholder ingen giftige stoffer, men i naturen brytes den ned veldig sakte.63 Polypropylen er en

termoplast og på det settet miljøvennlig at den kan resirkuleres. Den kan smeltes på nytt og anvendes til

nye produkter, eller brennes opp og anvendes som energibrensel.65 Teijing Mill resirkulerer også

aramidfibrer, men fiberen er såpass ny at gjenvinningsmetoder for aramid er fortsatt under utvikling.66

Brannsikkerhet

Ullfilten har gjennomgått brannsikkerhetstesten BS 5852: Part 2:1982 (Branntesting av stoppede møbler).

Og den har bestått en engelsk interlinen-krav med «Crib 5» (träribbstaplar).67 I følge Sveriges Tekniska

Forskningsinstitut (SP) betegnes skalaen til motstandsdyktighet av brann på en slik måte:

«Själva provningen äger rum i ett dragskåp med kalibrerat luftflöde. En provningsrigg i stål kläs med sits och

ryggdelar så att en 90-gradig vinkel bildas mellan sits och rygg. Antändningskällorna appliceras i vecket

mellan sits och rygg. Tändkällorna 4-7 är träribbstaplar i ökande storlek. En fortskridande glödbrand bildas i

provkroppen som inte självslocknar inom 60 minuter. Skadans utbredning får inte överstiga 100 mm i någon

annan riktning än uppåt från tändkällans ursprungliga läge. Varje form av låga som fortsätter i mer än 10

minuter efter antändning av träribbstapel 4-5 betraktas som fortskridande brand.»68

59 http://www.teijinaramid.com/aramids/what-is-aramid/ (2013-10-03) 60 http://www.hpa.org.uk/webc/HPAwebFile/HPAweb_C/1202115622321 (2013-10-03) 61 http://www.epms-supplies.co.uk/admin/products/documents/BASF%20(Feb%20-

%20MBT)/Health/KelvarParaAramidFibre_MSDS.pdf (2013-10-03) 62 http://www.ilo.org/oshenc/part-i/respiratory-system/item/425-health-effects-of-man-made-fibres (2013-10-03) 63 http://www.helsinki.fi/kemia/opettaja/aineistot/muovit2/kierratys/index.htm (2013-08-14) 64 http://publications.theseus.fi/bitstream/handle/10024/32184/Lind%20Suvi.pdf?sequence=1 (s. 42, 2013-10-03) 65 http://www.muoviteollisuus.fi/fin/muovitieto/muovit_ja_ymparisto/muovien_kierratys/ (2013-08-14) 66 http://www.teijinaramid.com/sustainability/recycling/ (2013-10-03) 67 Nevotex produktkatalog 2012-2013 (s. 114) 68 http://www.sp.se/sv/index/services/firetest_furniture/BS5852_2/Sidor/default.aspx (2013-08-12)

16

Vaskbarhet

Ullfilten kan vaskes med ullvask og med vaskemidler utviklet spesielt for ull. (Les mer om ullvask under 2.7

Ullvadd).

2.7 Ullvadd

(Nevotex)

Ullvadden anvendes til alle slags vatteringsyter i møbler. Den er veldig myk,

lett og luftig og kjenselen ligner nærmest polyestervadden. Ullen er blandet

med 30% polyester for å gi den mer slitestyrke og for at termiske fikseringen

med varme skal fungere. Ullvadden finnes i en kvalitet som veier cirka

300g/m2.69

Sertifisering

Ullvadden er sertifisert med Öko-Tex Standard 100 (produktklasse I).69

(Betydningen av Öko-tex sertifisering kan leses nærmere om under 2.4 Termoloft).

Fiberegenskaper

Ullfibrene er ulike, avhengig av hvilken ras og hvilken del av kroppen til sauen de kommer ifra. Kvaliteten

avgjøres ikke etter fiberens lengde, unntatt fiberens finhet. De fineste fibrene er de som har den beste

kvaliteten.70 Ullens hygroskopiske egenskaper gjør at den har evnen til å ta opp til 30 % fuktighet fra luften i

forhold til sin egen masse, og dette uten at den kjennes våt. Ull leder derfor elektrisiteten dårlig og blir ikke

statisk. Ullfiberens Strekkfasthet/bruddstyrke er mye lavere enn hos andre fibrer, cirka. 10 – 15 cN/tex.71 Men

fiberens tøybarhet og elastisitet kompenserer for dette og gjør fiberen enorm sterk. Ullfiberen kan strekkes

opptil 70 % utover sin egen lengde og bøyes opptil 160 000 ganger uten at fiberen tar skade eller endres av

dette.72 Dette betyr at ullens bøyefasthet er tre ganger bedre enn bomullens. Ullens fiberstyrke forverres når

den er våt og synker med 70 %. I den våte tilstanden kompenseres styrken med en doblet verdi i

tøyeligheten fram til bristpunktet.71

Miljø- og helsepåvirkning

Mest belastning for miljøet forårsakes ved oppdretningen av sauer, da deres ull behandles med

innsektsmidler. Likeså bort vaskingen av ullens urenheter og naturlig fettet lanolin før ullfiberen anvendes,

påvirker naturen.73 Denne prosessen kalles karbonisering og gjøres med svovelsyre, som er et sterkt etsende

og uorganisk syre. Møllmidler tilsettes i ullen ofte før fiberen prosesseres videre for å unngå angrep av

insekter. Dersom middelet tilsettes i senere fasen da ullprodukten er ferdig, utgjør dette et større hot mot

miljøet. Bioakkumulerende midler løses lettere ut av det ferdige produktet og lagres i levende organismer,

de nedbrytes ikke heller med letthet. Møllmiddelet er derfor forbudt i flere lender. En annen faktor som

69Nevotex produktkatalog 2012-2013 (s. 113) 70 Johansson-Rengen Leena och Rydin Stefan, Textil och Läder, Materiallära. Natur och kultur / Lts förlag 1999. (s. 46) 71http://www2.amk.fi/digma.fi/www.amk.fi/opintojaksot/030507/1086702266491/1146637870052/1150092963963/1150093349041.

html (2013-08-10) 72 Wiklund Sigrild. Textila material historik, teknik egenskaper användning 1984 Centraltryckeriet (s. 68-70) 73 http://www2.naturskyddsforeningen.se/upload/Foreningsdokument/Faktadokument/pdf-textilfakta-mvv.pdf (2013-08-10)

Figur 8 Ullvadd.

17

påvirker miljøet er saueavl som praktiseres i tørre lender. Dette medfører en stor risiko for erosjon, sliter

vegetasjonen og leder til uttørking.74

Gjenvinning

Ull i seg er en naturfiber som brytes fort ned i naturen og kan derfor komposteres. Nedbrytbare dyr fibrer

og vekstfibrer tas bedre vare på i dag etter at fokus på miljøspørsmålene har vekst. For eksempel I Norge

tredde i kraft ny lagstiftning 1. juli 2009, som forbyr deponeringen av nedbrytbar avfall.75 Denne

lagstiftningen har hatt en stor påvirkning på tekstilers behandling og redusert deres deponering kraftig.76

Denne vadden er en blandings vadd som gjør imidlertid resirkuleringen mer avansert.

Brannsikkerhet

Ullen har en spesiell flammehemmende fiberegenskap, den tennes ikke lett og fiberen opprettholder ikke

brannen videre.77

UV-stråling

Ullen tåler sollys veldig dårlig, da UV-strålingen bryter ned fibrene. Ull tåler heller ikke varme i over 70 °C i

tørr tilstand, da fiberen begynner å gulne og brytes ned. Fiberen påvirkes også slik at den høye varmen

minsker dens mykhet og fleksibilitet.77

Skadedyr og mikroorganismer

Ull er følsom mot mikroorganismer, spesielt for de som finnes på menneske hud og bør derfor ikke komme

i direkte kontakt med huden. Ullen kan også råtne og mugne lett i våt tilstand, da dette fremmer veksten av

mikrober. Flere faktorer som minsker ullens motstandsdyktighet er eventuelle urenhetene.78 Ull kan

angripes av ulike møll og biller. Spesielt teppebillen, pelsbillen, brun- og svart pelsbillen, sebraklanneren,

brødbillen, messingbillen og kles- og pelsmøllen.79

Vaskbarhet

Ull har en selvrengjørende egenskap og behøver ikke å vaskes. Vask anbefales kun da en flekk har oppstått,

som ullen lett suger opp slik at flekken setter seg fast i fiberen. Handvask med mild ull såpe i de fleste fall er

tilstrekkelig. Dersom ullen er merket for å være vasketålig for maskinvask, bør kun ullprogram anvendes og

maksimum 40 °C. Dette sammen med vaskemiddel spesielt utviklet til rensing av ull.80

74 Åsnes Harald, Willers Henrik och Cele Sven, Textilmiljöhandboken, En handbok om Textilier och miljö. Grafiska enheten,

VI. 1997. (s. 14) 75 http://www.miljostatus.no/Tema/Avfall/Avfall-og-gjenvinning/Avfallstyper/Tekstilavfall/ (2013-08-11) 76 http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20040601-0930.html#9-4 (2013-08-11) 77 http://www2.naturskyddsforeningen.se/upload/Foreningsdokument/Faktadokument/pdf-textilfakta-mvv.pdf (2013-08-10) 78 Wiklund Sigrild, Textila material historik, teknik egenskaper användning. 1984 Centraltryckeriet (s. 68-70) 79 Åkerlund Monika Ängrar – finns dom…? Om skadeinsekter i museer och magasin, Svenska museiföreningen 1991 (s. 63, 67,

76, 74, 87, 111, 119, 158 og 165) 80http://www2.amk.fi/digma.fi/www.amk.fi/opintojaksot/030507/1086702266491/1146637794621/1146644801821/1146649031047.

html (2013-08-12)

18

2.8 Cellona

(Lohmann & Rauscher)

Cellona er utviklet til medisinsk bruk og anvendes hovedsakelig som en

myknende filt mot huden under gips. Den er tynn, elastisk og veldig myk

nålet vadd. Cellona filten er tilvirket av 100 % polyester (PET) og har

egenskapen av å jevne ut temperatur, samt av å ikke absorbere fukt.81

Cellona filten er tilvirket uten optiske blekemidler også kalt optisk hvitt

(diaminostilben-derivater). Slike midler er skapt for å vandle UV-lyset til

hvitt, så at gråfargen som plagget får i vasken ikke skal være synlig for øyet.

Optiske blekemidlene er middels giftige, de kan forårsake allergi og brytes

ikke lett ned.82 De er derfor forbudte i miljømerkte produkter.83 (Mer om

polyesterfiberens egenskaper kan leses under 2.4 Termoloft).

2.9 Gråvadd Reco

(Nevotex)

Slike blandings vadd som gråvadd har anvendes lenge i møbler, og kan ofte

finnes i eldre møbler i ulike utførelser. Dette har vært et sett å ta vare på

industriens spillfibrer som ikke ha kunnet anvendes til noe annet. Gråvadden

i dag er tilvirket av industrielle restmaterialer og gjenvinnede fibrer,

hovedsakelig av bomull og polyester. Den selges i en kvalitet som veier cirka

700 g/m². Fibrene er fiksert til en vadd mekanisk via nåling, og vadden

inneholder derfor ingen øvrige fikseringsmaterialer. Vaddens utseende og

vekt kan variere, siden dette påvirkes av materialtilgangen.84

(Mer om Bomull- og Polyesterfiberens egenskaper under Termoloft 2.4 og

Bomullsvadd 2.5).

81 http://www.vitalitymedical.com/cellona-synthetic-undercast-padding.html (2013-08-12) 82 Næss Marit, FoU-arbeide 1993/94: Vaskemidler og miljøet, Høgskolen i Oslo. 83 http://theboschway.bosch-hvitevarer.com/vask-tork/tips-fran-tvattstugan/guider_tvattstugans-kemi.aspx (2013-08-12) 84 Nevotex produktkatalog 2012-2013 (s. 114)

Figur 9 Cellona.

Figur 10 Gråvadd Reco.

19

2.10 Dun og fjær

(Nevotex)

Dun og fjær blanding er et tradisjonelt stoppingsmaterial som har en lang

historie. Bruken av dun og fjær som stoppingsmaterial kan allerede fastlås

på ca. 1400 f. Kr. under 18. dynastiet i Egypt, der en stoffpute tilhørende en

stol fylt med due fjær har blitt første gangen funnet og dokumentert.85

Dunen egner seg utmerket til løse seteputer, ryggputer og pynteputer og

anses i dag å være en av de fineste stoppingsmaterialene, men samtidig en

kostbar slik. Den føles myk og behagelig men flater seg fort og etter henter

ikke sin form etter anvendningen. Siden dunen pakker seg og flytter på seg

lett, må den omformes kontinuerlig, og fordelen da er at puten

eller trekket er løstagbar på møbelet. Dun og fjær kan finnes i to ulike

kvaliteter, enten med 100 % andfjær, eller 20 % gåsedun blandet med 80% andfjær.86

Fiberegenskaper

Den beste kvaliteten bestemmes etter fjærens egenskaper som varierer stort mellom fugleartene. Dun sitter

nærmest huden på fuglen og mangler fjærpennen. Når det gjelder ulike dun kvaliteter, har Ederdunen den

letteste, tykkeste, varmeste og beste kvaliteten av alle, den er derimot veldig sjelden og samtidig den mest

kostbare dunen. På grunn av dunens mykhet og manglende elastisitet egner den seg ikke bra som en

stoppingsmaterial alene. Derfor blandes dunen alltid med fjær for å maksimere materialets egenskaper.

Avhengig av hvilken fugleart fjæren kommer ifra har den ulike mengder av elastisitet. Den beste

elastisiteten finnes i gåsefjær, som er en frodig, bøyd og spenstig fjær. Gåsefjærene er lette, flytkraftige og

løftende da en mengde av lange slanke fibrer gror ut av fjærpennen, som er i tillegg spenstig og bøyd.87

Andfjær har noe mindre frodighet og styrke sammenlignet med gåsefjæren men den har god kvalitet og er

den vanligste fjærkvaliteten som fyllingsmaterialet i møbler i Norden. Andfjær importeres for det meste fra

Kina og den er lett tilgjengelig til en rimelig pris.88 Kylling, Kalkun og andre fjær forekommer også, men

ettersom de har dårligere kvalitet en and og gås, anvendes de ikke til vanlig av møbelindustrien. Disse fjær

er rake og mindre frodige, som minsker betydelig deres elastisitet.87

Miljø- og helsepåvirkning

Fjær og dun er et biprodukt av matindustrien. Fjær plukkes ut av slaktede fugl etter at de har gjennomgått

en behandling med damp. Utplukking av fjær skjer i en maskin som har rundgående valser, deretter vaskes

fjærene og steriliseres.88 Vaskemidler som anvendes til dette er vanskelig å finne svar på fra innkjøperen

Nevotex eller fra fjærprodusenten. Slike behandlingsmetoder reguleres ibland av bestilleren, dersom

bestilleren av produktet har visse miljøkrav og slike overenskomster har avtales med leverandøren.89 Ulike

miljølov og bestemmelser regulerer dette i tillegg fra land til land. Generelt sett kan sies at Kina har en

omfattende miljøpolitikk, men i praksisen på lokale nivåer styrer som regel de akutte produksjons

behovene og kommer oftest fremover miljøhensynet.90 En faktor som påvirker miljøet i dette fall er den

85 L.E. Nilsson, tapetserare- och dekoratöryrkets historia, svensk tapetseraretidnings förlag, Göteborg. 1946 (s. 60-62) 86 Nevotex produktkatalog 2012 – 2013 (s. 116) 87 James David, Upholstery, A complete course, revised edition. Guild of Master Craftman Publications LTD. 1999. 88 Westermark, M, En plockad gås i garderoben, en PM om dun och fjädrar, PM i kursen Logistik AII, Örebro Universitet. 2009 89 http://www.fjallraven.se/ansvar/vart-ansvar/djuransvar/dunhantering/ (2013-08-20) 90 Flink Anne-Marie, forskningsassistent vid Utrikespolitiska Institutet. http://www.ui.se/upl/files/41651.pdf (2013-08-20)

Figur 11 Dun og fjær.

20

lange transportstrekken fra Kina til Europa. Hvordan dette belaster miljøet er avhengig av hvilke

transportmidler anvendes og om dette gjøres på et effektivt sett, for eksempel uten tomtransport.

Gjenvinning

Dun og fjær, slik alle dyr fibrer kan komposteres, da de brytes lett ned i naturen.91

Brannsikkerhet

Dun og fjær er også brannsikre og har en brannhemmende egenskap. Keratinet tennes ikke lett og

opprettholder ikke brannen videre.92

UV-stråling

Lik andre dyr fibrer, bør ikke dun og fjær utsettes for direkte UV-stråling da denne strålingen bryter ned

fiberen.

Skadedyr og mikroorganismer

Mugg og andre mikroorganismer kan feste seg på dun og fjær dersom den er fuktig over lengre tid.

Skadedyr som angriper proteinfibrer, spesielt dun og fjær, er teppebille, pelsbille, brun pelsbille,

sebraklanner, flekket tyvbille og messingbille. Dersom ull og bomull er ikke tilgjengelige, kan også kles- og

pelsmøll angripe fjær.93

Vaskbarhet

Dun og fjær blandingens bra egenskaper er dens vanntoleranse og vaskbarhet. Dunen bør vaskes med en

spesiell dun shampoo, eller en nøytral vaskemiddel uten hvitningsmiddel og enzymer. Samt mengden av

vaskemiddel skal være en tredjedel av den mengden som normalt anvendes til en vanlig vask. Dette er for å

opprettholde dunens luftighet og ikke skade dens fiberegenskaper. Dunen tåler vask opptil 60 °C.94 Dunen

bør etter vasken tørkes ordentlig, siden risiko for muggdanning øker betraktelig med fuktig dun.95

91https://aaltodoc.aalto.fi/bitstream/handle/123456789/3638/optika_id_79_ruuskanen_heini_2011.pdf?sequence=1

(s. 15, 2013-08-20) 92 Ryynänen Tiia, Kallonen Raija & Ahonen Eino. Palosuojatut tekstiilit, ominaisuudet ja käyttö. Valtion Teknillinen

Tutkimuskeskus VTT, 2001. http://www.vtt.fi/inf/pdf/tiedotteet/2001/T2116.pdf (s. 22, 2013-08-20) 93 Åkerlund Monika Ängrar – finns dom…? Om skadeinsekter i museer och magasin, Svenska museiföreningen 1991 (s. 63, 67,

73, 87, 116, 119, 158, 165) 94 http://www.joutsen.com/fi/hoito-ohjeet/vuodevaatteet (2013-08-20) 95 http://www.ringsted-dun.dk/da/Vask (2013-08-20)

21

2.11 Hestehår/Tagl

(Nevotex)

Hestehår er et tradisjonelt stoppingsmaterial som ble mer

vanlig i stoppede møbler under barokken på 1600-tallet i

Europa. Hestehårets forbehandling og stoppingsteknikkene

som anvendes i dag har utvikledes gjennom århundrene. På

møblene under barokken anvendtes hestehåret som det er,

uten noe spesielle forbehandlinger.96 I dag gjennomgår taglet

en prosess der dets naturlige egenskaper styrkes før det

bearbeides videre som stopping i møbelet. Av alle materialer

sees taglet som det beste stoppingsmaterialet av møbeltapetserere. Dette er på grunn av taglets unike

egenskaper, som verken menneskeskapte eller andre naturmaterialer har kunnet overgå. Taglet er et

holdbart material med stor elastisitet og styrke. Tagl kan være tilvirket av ren hestehale som er det lengste,

fineste og sterkeste taglet. Det kan finnes også i ulike blandinger av manke og hale, og ibland kan det være

blandet med kuhår.97

Fiberegenskaper

Hestehår lik alle dyr fibrer er bygd av proteinet keratin, som er polymeriserte aminosyrer, polypeptider.98

Dyrehår har ulike sammenbindinger av polypeptider og derfor også ulike egenskaper, styrker og utseende.

Hestehåret er veldig elastisk, seig og enorm sterk. Det har et hult struktur, som gjør at den har spesielle

hygroskopiske egenskaper.99 Dette betyr at taglet trekker til seg fuktighet fra omgivelsene og fører

fuktigheten raskt tilbake i luften uten å bli våt. Luften sirkulerer lett gjennom taglet, som gjør at taglet

regulerer temperaturen like effektivt som fuktigheten, og holder derfor en jevn temperatur upåvirket av

luftens temperatur. Hestehår holder sitt form og sine egenskaper over lang tid, dets fleksibilitet gjør at det

verken blir sprøtt eller brekkes. For eksempel i madrasser har taglets levealder satt til 80 - 100 år.100 Dersom

taglet mister sitt spenstighet etter lang bruk, kan dette returneres til taglet ved koking.

Miljø- og helsepåvirkning

Hestehår er et biprodukt av matindustrien. Taglet leveres til hestehår produsenten der den først sorteres

med hand. Deretter vaskes taglet med varmt vann for å fjerne hårroten, svette og eventuelle ekskrementer.

Taglet legges i vann i bløt over natten så at den myknes. Dagen etter skylles den på nytt med rent vann.

Håret går deretter gjennom ulike prosesser, som tørking, kardning, spinning og bindes deretter til små

harde tvinninger som avgjør kvaliteten i det kommende produktet. Mindre tvinningene er, desto bedre

elastisitet får det ferdige taglet. Håret fikseres i permanente krøller ved hjelp av varm vanndamp i

98 – 120 °C, som samtidig steriliserer håret fra eventuelle skadedyr og bakterier. Håret tørkes i tørkekammer

og lagres for 3 måneder før den kvalitetskontrolleres og leveres videre.101

All behandling av hestehår gjøres uten naturbelastende kjemikalier. I vaskingen som taglet går gjennom

anvendes kun varmt vann og ibland mild økologisk såpe. Videre i prosessen behandles taglet ikke med noen

96 L.E. Nilsson, tapetserare- och dekoratöryrkets historia, svensk tapetseraretidnings förlag, Göteborg. 1946 (s. 72) 97 Nevotex produktkatalog 2012 – 2013 (s. 116) 98 http://naturfag.info/4fenomener/h_livets.htm (2013-10-05) 99 http://www.hastens.com/sv/NATURMATERIAL/Naturmartial/ (2013-10-05) 100 http://www.moosburger-kg.com/faqs-45.html (2013-10-05) 101 http://www.moosburger-kg.com/horsehair.html (2013-10-05)

Figur 12 Tagl.

22

kjemikalier i det hele tatt.102 Dette betyr at det fins ingen hotende kjemikalier i arbeidsmiljø som skulle

kunne påføre arbeidere helseskader, samt at det ferdige produktet er også fri fra kjemikalier. Det opplyses

ikke fra produsenten hvor mye vann resirkuleres i fabrikkens egen system og hvor mye vann anvendes til

vaskingen, for å bløte opp taglet, skyllingen og vanndamp behandlingen. Dersom mye vann trenges

sammenlagt til all behandling av tagl, uten at noe av dette sirkuleres i fabrikken, kan dette i så fall være en

ulempe ved fremstillingen av tagl.

Gjenvinning

Siden hestehår er bygd av keratin, er det komposterbar og brytes lett ned i naturen. Hestehåret er også fri

fra kjemikalier og er et naturvennlig material.103

Brannsikkerhet

Keratin har en naturlig brannsikker egenskap, den tennes ikke lett og opprettholder ikke brannen videre.104

UV-stråling

Hestehår lik andre dyr fibrer bør ikke utsettes for direkte sollys over lang tid, da keratinet brytes ned av

UV-strålingen.

Skadedyr og mikroorganismer

Midd og bakterier klarer ikke å overlever i hestehår siden materialet holder for lav fuktighet. Derfor er tagl

madrassene anbefalt for allergikere. Hesteallergikere kan også anvende tagl, siden hesteallergi forårsakes av

flass og proteiner i hestens ekskrementer, som er fjernet av det ferdige produktet. Allergikere reagerer ikke

for selve hestehåret.105 Teppebille, pelsbille, fleskeklanner, brødbille og ulike møll kan angripe taglet og

bruke proteinet som næring.106

Vaskbarhet

Keratin har en selvrengjørende egenskap og behøver ikke å vaskes, men den tåler vask i vaskemaskinen

med en mild vaskemiddel.

102 http://www.moosburger-kg.com/horsehair.html (2013-10-05) 103https://aaltodoc.aalto.fi/bitstream/handle/123456789/3638/optika_id_79_ruuskanen_heini_2011.pdf?sequence=1 (s. 15, 2013-

08-20) 104 Ryynänen Tiia, Kallonen Raija & Ahonen Eino. Palosuojatut tekstiilit, ominaisuudet ja käyttö. Valtion Teknillinen

Tutkimuskeskus VTT, 2001. http://www.vtt.fi/inf/pdf/tiedotteet/2001/T2116.pdf (s. 22, 2013-08-20) 105 http://www.terveyskirjasto.fi/terveyskirjasto/tk.koti?p_artikkeli=skl00030#s8 (2013-10-05) 106 Åkerlund Monika Ängrar – finns dom…? Om skadeinsekter i museer och magasin, Svenska museiföreningen 1991

(s. 63, 67, 78, 111, 158-173)

23

2.12 Taglteppe

(Nevotex)

Taglteppe består av en kombinasjon 80% manke og 20% hestehale. Taglet

er redet og festet på et spred vevd jutestoff og kan finnes enten med

1kg tagl/m2 eller 2kg tagl/m2.107

107 Nevotex produktkatalog 2012 – 2013 (s. 118)

Figur 13 Taglteppe.

24

3. Prøvenes oppbygging

For å bygge opp alle vatteringer i de ti prøvene, anvende jeg ulike menger av materialer samt diverse

sammensetninger av disse. For å få mest mulig like resultat mellom prøvene og vatteringshøyde på omtrent

2,5 cm som på svennemøbelet, valgte jeg de prøvene som hadde de sammensettinger som fungerte best i

denne sammenhengen. Helt nøyaktig like prøver er vanskelig å tilvirke med tekstile materialer, derfor er

små variasjoner mellom prøvene uunngåelig.

Vatteringen er ment for å strekkes på et møbel, som resulterer at materialets høyde på en ferdig møbel blir

noe mindre. Under tilvirkning av prøvene ble hele tilvirkningsprosessen kalkulert og regnet med i

tilvirkningstiden. Dette betyr at tegning, måling og klipping av alle materialene, samt sying til ferdig

eksemplar er inkludert i tilvirkningstiden.

Prøvene syddes og fyltes lik møbeltrekket på svennemøbelet i syv centimeter brede kanaler. Hver prøve

hadde fem slike kanaler. Prøvens mål ble 30 cm horisontalt og 29 cm vertikalt. Samme møbelstoff

anvendtes til alle prøver, for å lettere kunne sammenligne selve vatteringsmaterialer mot hverandre.

Møbelstoffet som anvendes var vevd ullstoff Divina3 fra Kvadrat.

Som understoff anvende jeg fibertex, en såkalt nonwoven tekstil som er tilvirket av en blanding av

polypropylen og polyester fibrer. Den har høy slitestyrke, samt er formbar slik at den kan strekkes. Dette

gjør den en tekstil med mye fleksibilitet. Siden fibertexen puster, passer den utmerket som understoff til

diverse stoppinger. Den anvendes derfor ofte som understoff blant annet på sete- og ryggputer. Fibertex

kommer i flere ulike farger og styrker. I denne testen anvendte jeg en gråfarget fibertex med kvaliteten på

150 g/m².

I fyllingsmaterialets kostnad har kun blitt kalkulert selve vatteringens pris og alle nødvendige materialene

for vatteringen, som for eksempel dunvev. Noe hensyn har ikke blitt tatt til øvrige materialer eller faktorer,

som fibertex, sytråd, møbelstoff, tapetsererens lønn eller materialets fraktpris og så videre. Materialprisene

er uten merverdiavgift. Også i fyllingsmaterialets vekt inngår kun selve fyllingsmaterialet, med alle

nødvendige materialene, utenom stoff og fibertex med mer.

Figur 14 Ferdigsydde prøver. Figur 15 Vatteringsteknikken.

25

3.1 Prøvene 1-10

Prøve 1

Polyetercellplast T30050 og termoloft

Denne prøven bygdes opp med 3 lag polyeter skumplast på

2 cm med densitet på 30 kg/m³ og med termoloft polyestervadd på

200 g/m2. Polyestervadd anvendes ofte i kombinasjon med skumplast for

å hindre friksjon mellom skumplasten og møbelstoffet. Polyestervaddens

egenskaper egner seg utmerket til å kombineres med skumplasten på

grunn av vaddens formfast, sterk og fleksibel egenskap som gjør at den

arbeider med skumplasten og brytes ikke i stykker over langvarig

anvendning. Denne materialsammensettingen ble en av de mykeste

vatteringer.

Fyllingens vekt 205 g.

Tilvirkningstid 34 min.

Prøve 2

Høyelastisk skumplast B65090 og cellona

I denne prøven anvendtes to lag av skumplast på 2 cm med densitet på

65 kg/m3, i kombinasjon med cellona polyester filt. Siden cellona er 100 %

polyester lik polyestervadden, ville jeg teste om denne tynne cellona filten

er sterk nok å kunne anvendes som møbelvattering. I dag anvendes

cellona ikke overhodet av møbelindustrien. Filten har også en helt annen

binding og konsistens en termoloft som er tilvirket for anvendning i

møbler. Denne sammensettingen ble myk, men lite spenstigere en prøve 1.

Fyllingens vekt 210 g.

Tilvirkningstid 25 min.

Prøve 3

Dun/fjær

Denne testen bygdes opp med det tradisjonelle fyllingsmaterialet dun

blandet med fjær. I dette fall består blandingen av 20 % ny hvit gåsedun og

80 % ny andfjær. Dun og fjær har en konsistens som lett trenger seg

gjennom møbelstoffet. Derfor anvendes dunvev i kombinasjon med

dunen. Dunvev er en veldig tettvevd tynn stoff av 100% bomull.

Fyllingens vekt 230 g.

Tilvirkningstid 55 min.

Figur 16 Prøve 1.

Figur 17 Prøve 2.

Figur 18 Prøve 3.

26

Prøve 4

Tagl og bomullsvadd

I denne prøven anvendtes en traditionel materialkombinasjon, redet tagl

av 100 % hesthale og bomullsvadd. Siden tagl er et bevegelig material, har

jeg i denne prøven sydd først fastredningsgarn på fibertexen. Dette låser

taglet på sin plass under anvendningen. Taglet har en konsistens som lett

trenger seg gjennom ulike materialer, derfor anvendes spesielt

bomullsvadd i samband med tagl. bomullsvaddens fibertetthet hindrer

taglet å passere seg gjennom vadden. Bomullsvadden i denne prøven er av

kvalitet 400 g/m2. Kjenselen med denne kombinasjonen blir mye mer

kompakt sammenlignet med fleste av de andre materialkombinasjonene.

Fyllingens vekt 240 g.

Tilvirkningstid 1 h 26 min.

Prøve 5

Taglteppe, bomullsvadd og ullvadd

Naturmaterialer tagl, bomullsvadd og ullvadd er kombinert i denne

prøven. Dette taglet består av 80 % hest manke og 20 % hestehale og veier

2 kg/m2. Bomullsvadden er av 100 % bomull og veier 400 g/m2. Ullvadden

er av kvalitet 300 g/m² og den består av en blanding med 70 % ull og 30 %

polyester. Bomullsvadden hindrer taglet å passere gjennom fyllingen, mens

ullvadden gir mer spenstighet og mykhet til vatteringen. Taglet er derimot

et material som holder sin form og spenstighet over lang tid. Dette er en

mellomhard materialkombinasjon som jeg utviklet til min svennemøbel.

Fyllingens vekt 195 g.

Tilvirkningstid 32 min.

Prøve 6

Viskoelastisk skumplast V55080 og flamestop ullfilt

I denne prøven kombineres viskoelastisk skumplast med en

flammehemmende ullfilt. Skumplasten er 4 cm tykk og har densitet på

55 kg/m3. Ullfilten er en blanding av 90 % ull og 10 % aramid, som er

deretter belagt med polypropylen og veier 200 g/m². Ullfilten i dette fall

motvirker friksjonen mellom skumplasten og møbelstoffet, men hemmer

også den lettere antennelige skumplasten til å tennes like fort. Denne

skumplasten gir en mer fast kjensel en de øvrige skumplastene.

Fyllingens vekt 290 g.

Tilvirkningstid 23 min.

Figur 19 Prøve 4.

Figur 20 Prøve 5.

Figur 21 Prøve 6.

27

Prøve 7

Ullvadd

Ullvadd i fire lag av kvalitet på 300 g/m², er anvendt i denne prøven.

Vadden er en blanding av 70 % ull og 30 % polyester. Denne vatteringen

er nesten like myk som de myke skumplastene.

Fyllingens vekt 225 g.

Tilvirkningstid 46 min.

Prøve 8

Bomullsvadd

Til denne testen anvendtes den finere kvaliteten av bomullsvadd uten

frøskall i. I prøven anvendtes 3 lag av bomullsvadd på kvalitet av 400

g/m2. Vadden er tilvirket av 100 % bomull. Kjenselen er myk, men mindre

spenstig på grunn av bomullsvaddens kompakt binding.

Fyllingens vekt veier 215 g.

Tilvirkningstid 28 min.

Prøve 9

Termoloft

Termoloft som er tilvirket av 100 % polyester er en lett og luftig vadd.

Kvaliteten som anvendtes i denne prøven er på 200 g/m2, da denne

vatteringsteknikken krever forholdsvis mye fylling. Prøven bygdes opp

med 5 lag av termoloft per en fylling. Kjenselen blir lite mer fast en med

prøvene tilvirket av myke skumplaster.

Fyllingens vekt veier 170 g.

Tilvirkningstid 28 min.

Prøve 10

Gråvadd Reco

Denne testen bygdes opp med en blandingsvadd som er tilvirket av

industrielle spillfibrer, hovedsakelig av polyesterfibrer og bomullsfibrer.

Vadden veier omtrent 700 g/m2. To lag av gråvadd anvendtes per en

fylling på denne prøven. Kjenselen med denne prøven er omtrent lik

prøven 7 med ullvadd.

Fyllingens vekt 235 g.

Tilvirkningstid 27 min.

Figur 22 Prøve 7.

Figur 23 Prøve 8.

Figur 24 Prøve 9.

Figur 25 Prøve 10.

28

3.2 Tilvirkningstid

3.3 Materialkostnad

3425

55

86

3223

46

28 28 27

0102030405060708090

100

Tilvirkningstid per prøve

Tilvirkningstid i minutter

23

31

62

51

2935

2926

2116

0

10

20

30

40

50

60

70

Fyllingsmaterial kostnad per prøve

Pris i kroner

Figur 26 Resultat på tilvirkningstid per prøve.

Figur 27 Resultat på fyllingsmaterial kostnad per prøve.

29

3.4 Fyllingsmaterialets vekt

3.5 Sammenstilling av verdiene

205 210230 240

195

290

225 215

170

235

0

50

100

150

200

250

300

350

Fyllingsmaterialets vekt per prøve

Vekt i gram

0

0,2

0,4

0,6

0,8

1

1,2

1,4

1,6

Pris, tilvirkningstid og vekt per prøve

Pris per 100kr Tilvirkningstid i timer Vekt per fylling i kg

Figur 28 Resultat på fyllingsmaterialets vekt per prøve.

Figur 29 Resultat på pris, tilvirkningstid og vekt per prøve.

30

3.6 Kostnad for fyllingsmaterial per kvadratmeter

Figur 30 Kostnad for hvert fyllingsmaterial per kvadratmeter.

176,5

239

687

513

157,5

295

333

299

241

187

48

117

51

70

40

107

135

0 100 200 300 400 500 600 700

1. Polyetercellplast T30050 + termoloft

2. Bultex B65090 + cellona

3. Dun/fjær + dunvev

4. Redet tagl + bomullsvadd

5. Taglteppe + bomullsvadd + ullvadd

6. Viskoelastisk skum V50080 + flamestop ullfilt

7. Ullvadd

8. bomullsvadd

9. Termoloft

10. Gråvadd Reco

Kroner

Kostnad for hvert fyllingsmaterial per kvadratmeter

31

4. Holdbarhetstest

Holdbarhetstesten utførtes på Materialtekniska Laboratoriet på Linköpings Universitet i henhold til

retningslinjene fra SIS (Swedish Standards Institute). Testens oppbygging gjordes etter veiledning i

standardtesten SS-EN 1728:2012 möbler för hemmiljö - Sittmöbler - Provningsmetoder för bestämning av

hållfasthet och hållbarhet108 og SS-EN 15373:2007 möbler för offentlig miljö - Sittmöbler - Krav på

hållfasthet, hållbarhet och säkerhet.109

Møbelets konstruksjonsstyrke og holdbarhet ved hjelp av instruksjoner i standardene utsettes på prøve og

fastsettes eventuelt til å tolerere de anvendningsområder møbelet er tenkt til. Testen med disse

standardene tar ikke hensyn til faktorer som vurdering av aldring, degradering, ergonomi eller elektroniske

funksjoner. Testmetodene er ikke opprettet heller til å vurdere holdbarheten av stoppingsmaterialer, slik

som fyllingsmaterialer og møbeltrekkets holdbarhet.

Testmetodene som anvendes til å utføre holdbarhetstesten i standarden SS-EN 1728:2012 etterligner svært

mye den belastningen som vatteringer utsettes for under virkelig anvendning. Ettersom en standardtest

målrettet til å undersøke stoppingsmaterialers egenskaper hos møbler har ennå ikke opprettes og på grunn

av at Emelie Wangel vellykket anvende denne metoden og fikk målbare resultater under sin undersøkelse

av grunnstoppingers holdbarhet i sin bachelor oppgave, besluttet jeg at denne metoden likeså var

anvendbar for min utforsking over ulike vatteringsmaterialers holdbarhet. Ved hjelp av denne testen ville

jeg undersøke nærmere hvordan de ulike vatteringsmaterialer oppfører seg under påtrykk over lengre tid. I

tillegg til dette, sammenligne hvor mye de ulike materialene/materialkombinasjonene komprimeres i

forhold til hverandre, samt fastsette deres ulike toleranser. Siden testens hensikt ikke er å teste

stoppingmaterialers holdbarhet i utgangspunktet, kan ikke resultatene av denne testen presenteres som en

offisiell måling. Verdiene kan derimot fremdeles anvendes som veiledende i sammenligning og vurdering av

vatteringsmaterialers holdbarhet over tid.

Holdbarhetstesten bygdes opp I følge SS-EN 1728:2012 test nummer ti, sete og ryggstøttes utmattingstest.

Denne standarden viser den mekanikken som den praktiske delen av testen skal konstrueres med. Videre

anvendtes alvorlighetsgrad ett, som legges fram i standarden SS-EN 15373:2007. Denne standarden oppgir

hvilke målenheter skal anvendes ved de ulike alvorlighetsgrader for testing av offentlige møbler.

Alvorlighetsgrad en anvendes til å teste møbler som er tenkt til å tolerere anvendning på en offentlig plass

der den utsettes for lett bruk, slik en kirke, bibliotek eller hotell soverom. Testen gjennomføres i

romtemperatur ettersom møbelets tiltenkte anvendningsområdet befinner seg innendørs. Ved testing av

utendørsmøbler gjelder lavere temperaturer.

Dersom vatteringen tåler anvendningen for lett offentlig bruk, kan den også anvendes i hjemmiljø, siden

mindre krav for holdbarheten har fastsatts på møbler som er tiltenk for en denne anvendningen. Vattering

materialers holdbarhet påvirkes utover bruken av flere ulike faktorer. Slike faktorer er for eksempel solens

UV-stråling, luftens kjemikalier, kjemikalier anvendt under dyrking, fukt og varme med mer. Vatteringer i

sannferdig sittende utsettes for langvarig trykk som kan i tillegg påvirke vatteringens utholdenhet på et

annet sett en denne teste metodens resultat viser.

108 Swedish Standards Institute, SS-EN 1728:2012 109 Swedish Standards Institute, SS-EN 15373:2007

32

4.1 Testens oppbygging

En festemetode med fibertex og borrelås syddes rundt kanten på prøvene og prøvene nummerertes. Ved

hjelp av borrelåsen satt prøven stabilt på plass på testplaten under holdbarhetstesten, samt at prøvene

kunne enkelt skiftes på platen under testen.

Til holdbarhetstesten bygde jeg en treplate som underlag, samt en imitert overstopping av taglteppe og

bomullsvadd som vattering. Jeg valgte å gjøre dette fordi tagl anvendes ofte som overstoppings material i

tradisjonelt stoppede møbler. Dessuten var tagl det materialet jeg valgte å anvende som overstopping i min

svennemøbel. Overstoppingen dektes med et lag av bomullsvadd og fibertex, deretter stiftedes borrelås

rundt kanten på treplaten.

Uten overstopping på denne treplaten, hadde det harde underlaget påført mest trolig mer slitasje på

vatteringen. Samt at resultatet hadde vært mindre sannferdig, ettersom vatteringen stort sett alltid legges

på en overstopping på et møbel. Ulempen med overstoppingen var at den kom til å synke ned og

komprimere seg under testens gang. Derfor valgte vi i Linköping å påføre trykk først en del ganger på

overstoppingen, så at den største komprimeringen som skjer i begynnelsen av anvendningen, skulle

stabilisere seg før selve testen begynts. På dette settet skulle vi komme nærmest en sannferdig resultat over

selve vatteringsmaterialets deformasjon.

Figur 31 Prøvens underside. Figur 32 Ferdig konstruerte prøvene.

Figur 33 Testplate med taglteppe. Figur 34 Bomullsvadd tilsatt på testplaten.

Figur 35 Testplate ferdig montert med borrelås rundt kanten.

33

Testattrapen som anvendtes til å utføre testene med, hadde Emelie Wangel tatt fram til sin avhandling i år

2010. Attrapen bygde hun i følge anvisningene beskrevet i SS-EN 1728:2000, der eksakte mål og tegninger av

attrapen presenteres.110

I følge standarden SS-EN 15373:2007 skal testen simulere setets anvendning av en hundre kilos tung person.

Dette tilsvarer 1000 kN (kilonewton) påført trykk. Testing pågår fram til 50 000 sykluser, som tilsvarer

alvorlighetsgrad en og som møbler under lett offentlig anvendning skal kunne tolerere. Alle prøvene

testedes med frekvens på 3 Hz (Hertz). Dette tilsvarer en hastighet på 3 sykluser per sekund.

Ved hvert trykk registrertes maksimum og minimum posisjon av attrapen. Maksimum posisjon er den

posisjonen attrapen finnes i sin høyeste stilling, og er det høyeste punktet vatteringens overflate finnes i

upresset tilstand. Minimum posisjonen er den posisjonen vatteringens laveste punkt befinner seg i nedtrykt

tilstand og viser vatteringens kompresjon når trykk på hundre kilo presser vatteringen ned. Det tyngste

punktet av attrapen under testen er punktet der attrapen bygger seg mest utover i formen, hvilket er der

selve baken plasseres og sittende skjer også under den faktiske anvendningen.

110 http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:359145/FULLTEXT01.pdf (2013-10-19)

Figur 36 Testattrapens overside. Figur 37 Testattrapens underside.

Figur 38 Testen pågår.

34

Under testen er underlaget med vatteringen den bevegelige delen, mens testattrapen står stille.

Figur 39 Holdbarhetstest pågår. Figur 40 Holdbarhetstest pågår.

35

4.2 Resultat

Maksimum posisjon, det høyeste punktet av vatteringens overflate i upresset tilstand, sattes som testens

nullpunkt. Når en stor endring i kurven skjer i den maksimum posisjonen fra testens begynnelse til slutt,

kan dette synlig sees som nedpresset område på vatteringsyten. Minimum deformering kan ikke sees, men

ved en stor forskjell på denne verdien kan dette kjennes når materialet presses ned, ved at mengden av

material har minsket eller at materialet har blitt hardere. Se på figur 36, resultat av holdbarhetstest på neste

side.

Ulike startverdier i millimetere mellom minimum posisjonens kurver, viser hvor mye materialet presses

sammen når hundre kilos tyngde presser ned materialet, og hvor stor materialvolumen er i nedpresset

tilstand i utgangspunktet. Prøve 2 Bultex skumplasten med cellona presses ned hele 15,5 millimeter allerede

i begynnelsen av testen. Dette betyr at Bultex skumplasten med cellona er det mykeste av alle materialene i

testen. Samtidig har den mye spenstighet i seg og returnerer til sitt form fort igjen etter trykket, som kan

sees i verdien i maksimum posisjon.

Den maksimum deformeringen viste seg å være i de fleste tilfeller minst to ganger mer enn den minimum

deformeringen. Dette er naturlig når materialet ved kontinuerlig pressing komprimerer seg. Det blir flatere,

hardere og med tiden den synlige volumen og materialets overflate synker ned mer enn hva materialets mål

endrer seg i nedtrykt tilstand. Viskoelastisk skumplast kombinert med flamestop ullfilt, prøve 6, var den

eneste prøven som hadde betydelig mye større deformering i minimum posisjonen en i maksimum

posisjonen. Dette tilsvarende betyr at materialet i minimum posisjonen fortsetter å miste volum og bli

flatere under hele testens gang i forhold til hvor mye volumen i den upressede tilstanden endrer seg. Siden

prøve 6 var også den som gav den største deformeringen av alle prøver i maksimum posisjonen, ble dette

likevel tydelig synlig deformasjon på overflaten.

I begynnelsen av testen, viser kurvene hvordan materialene reagerer på ulike sett på den nedpressingen de

utsettes for og hvor fort de begynner å komprimere seg. I maksimum posisjonen kan sees at prøvene 5,7,9

og 10 først øker i volum i upresset tilstand før de begynner igjen å miste volumen. Dette beskriver hvordan

materialet myknes opp først før komprimeringen starter.

36

4.2.1 Maksimum og minimum posisjonens kurve per prøve

-16,5

-16

-15,5

-15

-14,5

-14

-13,5

-13

-12,5

-12

-11,5

-11

-10,5

-10

-9,5

-9

-8,5

-8

-7,5

-7

-6,5

-6

-5,5

-5

-4,5

-4

-3,5

-3

-2,5

-2

-1,5

-1

-0,5

0

0,5

1

Def

orm

erin

g i

mil

lim

eter

Sykluser/Trykk

Prøve 1-10 Maksimum og minimum posisjon

Prøve 1 Prøve 2 Prøve 3 Prøve 4 Prøve 5

Prøve 6 Prøve 7 Prøve 8 Prøve 9 Prøve 10

Figur 41 Resultat av holdbarhetstesten.

37

4.2.2 Deformering i maksimum og minimum posisjon

4.2.3 Sammenlagt deformering av maksimum og minimum posisjon

00,20,40,60,8

11,21,41,61,8

22,22,42,62,8

33,23,43,63,8

44,24,44,6

Prøve 1 Prøve 2 Prøve 3 Prøve 4 Prøve 5 Prøve 6 Prøve 7 Prøve 8 Prøve 9 Prøve 10

Def

orm

erin

g i

mil

lim

eter

Prøve 1-10 Deformering i maksimum og minimum posisjon

Deformering i maksimum posisjon Deformering i minimum posisjon

4,2

3,3

4,95,3

4,3

7

4

4,8

1,2

2,9

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

4,5

5

5,5

6

6,5

7

7,5

Prøve 1 Prøve 2 Prøve 3 Prøve 4 Prøve 5 Prøve 6 Prøve 7 Prøve 8 Prøve 9 Prøve 10

Def

orm

erin

g i

mil

lim

eter

Sammenregnet verdi av maksimum og minimum deformering

Prøve 1-10 Sammenlagt deformering

Figur 42 Deformering i maksimum og minimum posisjon per prøve.

Figur 43 Sammenregnet deformering av maksimum og minimum posisjon per prøve.

38

4.2.4 Mest holdbar material i testen

Prøve 9 (termoloft) hadde minst deformering, under en millimeter, både i maksimum og minimum

posisjon. Termoloften beholder sin form og fyldighet utmerket bra. Ingen deformering kan sees på

overflaten. I nedtrykt tilstand kan heller ikke noe endringer eller materialkomprimering kjennes etter

avsluttede testen.

4.2.5 Material i testen med holdbarhet over gjennomsnittet

Prøve 10 (gråvadd Reco) fikk svært lite synlige endringer på overflaten og beholdte formen sin veldig bra.

Dette kan sees i maksimum posisjonens kurve, som viser kun 1,9 millimeters nedsynkning av materialet fra

testens begynnelse til slutt. Kurven viser i tillegg at materialet beholdte formen sin utmerket bra i

begynnelsen, men begynte deretter å deformere seg og deformeringen fortsatte jevnt gjennom hele testen. I

motsetning til noen av de andre prøvene, noe dempning i deformeringsprosessen under testens gang har

ennå ikke hendt med gråvadden. Minimum posisjonens kurve viser at gråvadden, etter prøve 6

(viskoelastisk skumplast med flamestop ullfilt), er den prøven som har størst materialvolum i nedtrykt

tilstand.

4.2.6 Materialer i testen med gjennomsnittlig holdbarhet

Prøve 1 (polyetercellplast med termoloft), prøve 2 (bultex skumplast med cellona), prøve 5 (taglteppe med

bomullsvadd og ullvadd) og prøve 7 (ullvadd), kom på gjennomsnittlig nivå på holdbarhetstesten.

Prøve 2 (bultex skumplast med termoloft) mistet sin volum i begynnelsen av testen fort, men mot slutten av

testen skjer materialets videre komprimering merkbart sakte og holder stabilt nivå. Både prøve 1

(polyetercellplast med termoloft) og prøve 7 (ullvadd) holder formen sin bedre i begynnelsen av testen,

men deformeringen i fortsettingen går fortere og fortsetter jevnt mot slutten av testen. Prøve 5 (teglteppe

med bomullsvadd og ullvadd) beholdte formen sin best i starten av testen, men når deformeringen først

kom i gang, gikk dette fortere med denne materialkombinasjonen en med de andre materialene.

Prøvene 2, 5 og 7 ble deformert omtrent like mye i maksimum posisjonen, mens prøve 1 hadde betydelig

mye større deformering i sammenligning.

I minimum posisjonen ble forskjellene større mellom med de ulike materialene. Prøve 2 (bultex skumplast

med cellona), som var det mykeste materialet i testen, deformertes minst i minimum posisjonen, kun 0,4

millimeter. Bultex skumplastens deformering ble dermed minst både i maksimum og minimum posisjon og

ble det materialet som hadde den beste holdbarheten av alle fire prøver på gjennomsnittlig nivå. Prøve 5

(teglteppe, bomullsvadd og ullvadd) hadde den største deformeringen i minimum posisjonen, med 1,4

millimeter. Av den grund hadde prøve 5 den største deformeringen i den sammenlagte minimum og

maksimum verdien på gjennomsnittlig holdbarhet. Prøve 1 (polyetercellplast med termoloft) og prøve 7

(ullvadd) hadde sammenlagt deformering med kun få tiendedels millimeter forskjell fra prøve 5.

39

4.2.7 Materialer i testen med holdbarhet under gjennomsnittet

Prøve 3 (dun/fjær), Prøve 4 (Tagl med bomullsvadd) og prøve 8 (bomullsvadd), ble deformert over

gjennomstittet i testen.

Dun blandet med fjær er et material som relativt fort komprimerer seg under sittende. Materialet i tillegg

flytter på seg lett bort fra det påtrykte området, siden det ligger løst i vatteringen. Dun/fjær er det eneste

materialet i denne testen, som under anvendningen må i jevne mellomrom omformes og føres luft tilbake

til. Derfor forventet jeg at prøve 3 (dun/fjær) skulle i resultatet tydelig vise dette, ved å gi en merkbar stor

deformering både i minimum og maksimum posisjon. Overraskende var at prøve 3 (dun/fjær) ikke var blant

de prøvene som hadde den største maksimum deformeringen. Dun/fjær blandingens deformering kan ikke

riktig fastsettes ved en slik test, da dette materialet er ment for å bearbeides under anvendningen.

Både prøve 4 (tagl og bomullsvadd) og prøve 8 (bomullsvadd) gikk forbi Prøve 3 (dun/fjær) i maksimum

deformeringen. Bomullsvadd med 0,2 millimeters og tagl med bomullsvadd kombinasjonen med 0,7

millimeters forskjell. Minimum deformeringen var kraftigere med dun/fjær derimot, på 1,5 millimeter.

Prøve 8 (bomullsvadd) i sin sammenlagt maksimum og minimum deformering fikk det beste resultatet

blant prøvene i holdbarhet under gjennomsnittet, med verdi på 4,8 millimeter. Bomullsvadden mistet fort

sin volum i starten av testen, men komprimeringen gikk saktere mot slutten av testen. Prøve 4 (tagl med

bomullsvadd) kom ut i testen som det minst holdbare materialet av de tre prøvene i denne kategorien, med

sammenlagt deformering på 5,3 millimeter. Både hos prøve 4 (tagl med bomullsvadd) og prøve 3 (dun/fjær)

skjer deformeringen i jevn takt under hele testen, også mot slutten av testen, og noe dempning i

deformeringsprosessen har ennå ikke hendt.

4.2.8 Minst holdbar material i testen

Prøve 6 (viskoelastisk skum med flamestop ullfilt) hadde den største deformeringen allerede i begynnelsen

av testen, samt at maksimum deformeringen fortsatte merkbart under hele testen. Komprimeringen på

maksimum posisjon på 4,2 millimeter kan også synlig ses på overflaten etter den avsluttede testen. Dette er

ikke overraskende, siden viskoelastiske skumplastens egenskap er å etter hente sin form etter

nedpressingen veldig sakte. Materialet rekker ikke å gå tilbake til sin opprinnelige form før neste trykket

presser ned materialet. Derfor kan ikke viskoelastiske skumplastens holdbarhet fastsettes basert på den

maksimum deformeringen. Viskoelastiske skumplastens egenskap kan også påvirke noe på det store tallet i

minimum posisjonen. Ettersom dette tallet viser hvor mye materialet i nedpresset tilstand pakker seg, er

denne verdien på 2,8 millimeter likevel betydelig høy. På grunn av at deformeringen i minimum posisjon

var over to ganger så stor i forhold til deformeringen av de andre prøvene i testen, kan spørsmålet reises

angående materialets holdbarhet. For å kunne fastslå dette med sikkerhet, skulle ytterligere testmetoder

behøves å anvendes.

For å kunne tyde på hvor mye deformasjon skjedde med hvert material for seg, ullfilten og viskoelastiske

skumplasten, skulle både materialene behøves og utsettes på test separert. Siden ullfilten i utgangspunktet

er allerede kun to millimeter tykk, er det marginalt hvor mye mer ullfilten kan miste sin volum under

testen.

40

4.2.9 Sammendrag av resultat

Av skumplaster fikk bultex skumplasten med cellona (prøve 2) betydelig lav verdi i minimum posisjon og

ble tydelig den mest holdbare skumplasten i testen. Polyetercellplast med termoloft (prøve 1) hadde stor

deformering i maksimum posisjon som gjorde at resultatet ble dårligere og holdbarheten ble på

mellomnivå. Viskoelastiske skumplasten med flamestop ullfilt (prøve 6) hadde klart den største

deformeringen av skumplaster i testen, der minimum posisjonen viste også en betydelig stor komprimering

av materialet.

Av naturmaterialer kom ullvadden (prøve 7) best ut i holdbarhetstesten med den laveste sammenlagte

materialkomprimeringen på 4 millimeter. Materialkombinasjonen taglteppe, bomullsvadd og ullvadd

(prøve 5) fikk kun 0,3 millimeter mer deformasjon en ullvadden. Dun/fjær (prøve 3) og bomullsvadd

(prøve 8) var svært likeverdige, med sammenlagt deformasjon på 4,9 og 4,8 millimeter. Dette var nesten en

millimeter mer enn hos ullvadden. Tagl med bomullsvadd var tydelig den minst holdbare

materialkombinasjonen av alle naturmaterialer i testen, med sammenlagt deformering på 5,3 millimeter.

Av syntetfibrer ble termoloft (polyestervadd) åpenbart det mest holdbare materialet i testen med kun 1,2

millimeter sammenlagt deformasjon av maksimum og minimum posisjon. Blandingsvadden gråvadd Reco,

hovedsakelig av polyester- og bomullsfibrer, hadde likeså signifikant liten deformering av alle materialer i

testen. Gråvadd Reco fikk nest best verdi i holdbarhetstesten med 2,9 millimeter deformering av

sammenlagt minimum og maksimum posisjon.

41

5. Vasketest

Standardiserte prøvemetoder for testing av vasketoleranse med vatteringsmaterialer har ennå ikke

opprettes. I dette tilfellet bygdes vasketesten opp på følgende måte.

5.1 Vasketestens oppbygging

To ulike vasketest ble utført på prøvene. Ti prøver ble vasket i 30 graders skånsom vask i ti ganger og ti

prøver ble vasket i 40 graders kulørvask i ti ganger. Vaskepulver som tilførtes var Ariel Actilift 30ml/19g per

vask, og den inneholder følgende emner.

15-30 % Zeolitter, 5-15 % Anioniske tensider, oksygenbaserte blekemidler, < 5 % ikke ioniske tensider,

fosfonater, polycarboxylater og såpe. Enzymer og parfyme.

Tre av prøvene, nummer 3, 5 og 7 som inneholdte dun/fjær og ullvadd ble vasket uten vaskepulver med

Enzymer og tensider, dette gjordes for å hindre at ullens og dun/fjærens egenskaper svekkes av emnene.

Vaskemiddel som anvendtes under denne vasken er spesielt utviklet til ull og silke, og kan anvendes både

til håndvask og maskinvask. Vaskemidlet Milo tilførtes 50 ml/vask og den inneholder følgende emner.

5-15% Anionisk tensider, Ikkeionisk tensider og < 5 % Preserveringsmiddel.

Prøvenes nummerering og materialer/materialkombinasjoner på vasketestens oppbygging var identisk med

holsbarhetstestens oppbygging. Her bygdes derimot mindre prøver, siden dette var tilstrekkelig for et

målbart resultat. Istedenfor møbelstoff, anvendtes bomullsdomestik. Dette gjordes for at

bomullsdomestiken tåler vask og er tynn og porøst vevd. Anvendningen av bomullsdomestik skulle da

bedre vise hvordan vatteringen oppfører seg kombinert med porøst vevd møbelkledsel.

Vasketesten ble gjort hjemmet, for å etterligne mest mulig forholdene som anvendere av møbelkledselen

har. Til å vaske prøvene anvendtes Electrolux W465H vaskemaskin. Prøvene tørkedes etter vasken i 55

grader i en time. Dette gjordes i en tørkeskap Electrolux TS4121.

Figur 44 Vaskemaskin Elektrolux W465H. Figur 45 Tørkeskap Elekrolux TS4121.

42

Målingene av prøvene gjordes fra samme forhåndsmarkert sted etter hver vask. Målingene ble gjort i fire

ulike sett på hver prøve. Først måltes høyden og bredden av prøven. Deretter ble høyden og bredden målt

ved å presse materialet. Der materialet begynte å gi tydelig motgang ble punktet dokumentert.

For å sammenligne de vaskede prøvene og hvordan materialet endret seg i vasken, tilvirkedes motsvarende

prøver som ikke ble utsatt for vask. De vaskede prøvene tørkedes ordentlig minst et par dager før

målingene gjordes og prøvene vaskedes på nytt.

Målingene av de fire ulike metoder ble dokumentert på en tabell og endringene som kunne kjennes og sees

ble beskrevet i fritekst etter hver vask.

Denne testmetoden kan ikke sees som fullstendig nøyaktig. Dette er på grunn av at prøvene er blitt sydd,

som kan medføre med seg små forskjeller i utgangspunktet. I noen prøver ligger fyllingsmaterialet løst i

prøven og i vasken kan dette materialet flytte på seg. Mengden av material er veid i enkelte prøver, som

også kan resultere til små forskjeller. I normal bruk blir materialene anvendt og utsatt for trykk i mellom

vaskene. Dette er noe som også påvirker materialets egenskaper.

De prøvene som har endret sine mål og kjensel minst fra den uvaskede prøven til etter siste vasken på alle

sett, kan sees på å være de som tåler vasken best. Alle målingene av de overnevnte årsaker er kun

veiledende. De større forskjellene mellom resultatene er mer beskrivende og kan sees som mer pålitelige i

tolkning av resultatet.

Figur 46 Måling av høyden på prøven. Figur 47 Måling av bredden på prøven.

Figur 49 Måling av presset bredde på prøven.

Figur 48 Måling av presset høyde på prøven.

43

5.2 Resultat

Vasketestens målingene presenteres under 5.2.5 Vasketestens resultat, i slutten av dette kapittelet.

Tabellen viser hvor mye de ulike prøvenes mål har endret seg fra uvasket tilstand til etter den siste,

tiende vasken.

Når målene har vokst i den pressede høyden eller bredden, tyder dette på at materialet i prøven er

blitt mer kompakt og hard. Som oftest har prøvens høyde eller bredde krympet tilsvarende, som

den pressede høyden eller bredden har økt. Dette er naturlig når materialet komprimerer seg, det

mister sitt volum i tillegg. De prøvene som har endret sine mål minst er også minst påvirket av

vasken, og tåler derfor vasken best.

Etter å ha vurdert prøvenes kjensel og utseende, utgjorde 3 millimeters endring en merkbar

forskjell på utseende av prøven, da endringen kunne sees og kjenselen var tydelig forverret.

Prøvene som kun hadde opptil 2 millimeters endring i målene, kunne ikke dette hverken sees

eller kjennes på prøven. Derfor satte jeg grensen av vasketåligheten på 2 millimeters maksimum

endring mellom uvaskede prøven og prøven vasket i ti ganger.

Nærmest alle prøvene ble mindre påvirket av å bli vasket i 30 grader enn å bli vasket i 40 grader.

Derfor kun vask i 30 grader er til å anbefales med de ulike vatteringsmaterialene.

5.2.1 Materialer i testen som tåler vasken utmerket

I vasketesten ble de minste endringene registrert med prøve 1 (polyetercellplast og termoloft) og prøve 2

(høyelastisk skumplast med cellona). Begge prøvene endredes kun en millimeter i den pressede høyden.

Polyetercellplast med termoloft mistet en millimeter av sin volum i presset høyde, mens høyelastisk

skumplast med cellona fikk en millimeter mer volum i sin nedpresset høyde. Både prøve 1 og 2 vasket i

30 grader i ti ganger kjentes og så ut som de tilsvarende prøvene ikke utsatt for vask.

En liten forskjell kan kjennes og ses med de prøvene vasket i 40 grader. Prøve 1 kjennes lite hardere og

prøve 2 kjennes en aning mykere en prøven ikke utsatt for vask. Begge prøvene vasket i 40 grader har fått

små folder på domestiken, mens prøvene vasket i 30 grader er fortsatt like slette.

5.2.2 Materialer i testen som tåler vasken bra

Prøve 3 (dun/fjær) og prøve 9 (termoloft) vasket i 30 grader fikk endringer kun på to millimeter totalt.

Dun/fjær økte i sin volum både på høyden og bredden med en millimeter og endringer i prøven kunne først

kjennes etter den sjette vasken. Termoloft mistet en millimeter i bredden, men økte tilsvarende en

millimeter i den pressede høyden. Begge prøvene etter tiende vasken kjentes fortsatt rett like de uvaskede

prøvene.

Termoloften vasket i 40 grader mistet lite av sin mykhet og kjentes en aning mer kompakt. Den var fortsatt

jevn og slett, men vadden begynte å trenge seg smått gjennom bomullsdomestiken. Øvrig holdte

termoloften formen sin bra også i denne vasken, og endredes med tre millimeter sammenlagt.

44

Dunen tålte betydelig mye mindre å bli vasket i 40 grader. Endring på den pressede høyden ble fire

millimeter og pressede bredden 5 millimeter, samt at prøven mistet en millimeter i sin volum i den

upressede bredden. Dette kan også kjennes på prøven, ved at den er blitt mykere enn prøven vasket i

30 grader.

5.2.3 Material i testen som tåler vasken moderat

Prøve 5 taglteppe, bomullsvadd og ullvadd kombinasjonen fikk endringer med 3 millimeter etter ti vask i

30 grader. Dette er en endring som kan begynnes å sees og kjennes på prøven. Prøven holdte sin form ved å

kun miste lite av sin volum i høyden fram til den sjette vasken, og begynte deretter å bli mindre spenstig.

Etter den niende vasken begynte materialet bli lite ujevn og ullvadden trenge seg smått gjennom

bomullsdomestiken. Etter siste vasken hadde prøven også fått folder som gjorde overflaten ujevn.

Prøve 5 vasket i 40 grader, endres allerede etter den andre vasken da den begynte å miste spenstigheten og

ble stivere. Etter den tiende vasken hadde materialet blitt lite ujevn, domestiken foldig, samt at både taglet

og ullvadden trengte seg gjennom bomullsdomestiken. Materialets endringer kan tydelig ses også i

resultattabellen, der den pressede bredden har tydelig økt i volum og upressede høyden og bredden mistet

volumen.

Med denne materialkombinasjonen kan ikke vask anbefales hverken i 30 grader eller i 40 grader. Om

nødvendig, kan materialet vaskes i 30 grader noen få ganger. Da bør ullvask, samt vaskemiddel spesielt

utviklet til ull anvendes.

5.2.4 Materialer i testen som ikke tåler vask

Prøve 4 (tagl med bomullsvadd), prøve 6 (viskoelastisk skumplast med flamestop ullfilt), prøve 7 (ullvadd),

prøve 8 (bomullsvadd) og prøve 10 (gråvadd Reco) tålte ikke vask verken i 30 grader eller 40 grader.

Prøve 4 (tagl med bomullsvadd) vasket i 30 grader begynte å miste spenstigheten sin først etter den sjette

vasken da bomullsvaddens komprimering startet. Etter den åttende vasken var materialet tydelig mye

hardere. Etter den siste vasken hadde materialet begynt å mykne seg på nytt og overflaten forble slett.

Prøven vasket i 40 grader begynte endringer i materialet ta plass allerede etter andre vasken, da materialet i

prøven ble mer kompakt. Etter tiende vasken hadde prøven fått tydelige folder, materialet var blitt stiv,

ujevn og betydelig mye hardere enn i den uvaskede prøven.

Prøve 6 (viskoelastisk skumplast med flamestop ullfilt) begynte å endres i mål veldig tidlig under

vasketesten, både i 30 graders og 40 graders vask. Allerede etter første vasken ble prøvene synlig lite flatere.

Med prøven vasket i 40 grader fikk bomullsdomestiken folder og ullfilten trengte seg gjennom domestiken.

Dette skjedde ikke med prøven vasket i 30 grader før etter åttende vask.

Etter ti vasker var begge prøvene blitt hardere enn prøven ikke utsatt for vask. Prøven vasket i 30 grader

hadde fått svake folder og fibrer av ullfilten begynte å trenge seg gjennom på oversiden. Store deler av

ullfilten lå tydelig på utsiden med prøven vasket i 40 grader og hadde lagt seg i klumper. Prøven var også

blitt veldig foldig. Prøvene kjentes overhodet ikke like behagelige som prøven ikke utsatt for vask.

45

Prøve 7 (ullvadd) vasket i 30 grader holdte formen sin bra, men den ble flatere og mer kompakt etter tiende

vasken. Vask av ullvadden anbefales ikke, men vadden tåler 30 graders vask middels bra noen ganger, og

kan vaskes dersom dette behøves. Denne vadden er ikke det beste valget for en slik anvendning som krever

kontinuerlig vasking.

Ullvadden vasket i 40 grader kjentes mindre fjærende og mer kompakt etter den åttende vasken. Etter

tiende vasken begynte ullvadden trenge seg gjennom bomullsdomestiken, materialet var blitt ujevn, foldig

og hardere.

Prøve 8 (bomullsvadd) endredes mest av de alle prøvene etter ti vasker. Prøven vasket i 30 grader mistet

5 millimeter på sin høyde og prøven vasket i 40 grader mistet 6 millimeter av sin høyde. Begge prøvene økte

mest i sin volum i den pressede bredden, også noe i den pressede høyden. Begge prøvene allerede etter den

første vasken kjentes mer kompakte og hadde krympt i volumen, samt at prøven vasket i 40 grader hadde

fått folder. Etter den siste vasken var forkjellene enda tydligere. Prøvene var blitt veldig harde, klumpige,

fått folder or var ujevne. Det fans ingen mykhet igjen i materialet.

Prøve 10 (gråvadd Reco) tålte ikke å bli vasket, og allerede etter andre vasken kjentes prøven vasket i 40

grader ujevn og flatt. Volumen hadde minsket og prøven var mer sammenpresset. Etter fjerde vasken hadde

prøven fått også folder og vadden hadde trengt seg gjennom bomullsdomestiken. Nå etter den fjerde vasken

begynte prøven vasket i 30 grader også få endringer i sin form tydligere og virket ujevn. Etter siste vasken,

var prøven vasket i 30 grader tydelig flatere, lite foldig og fibrer av vadden hadde kommet gjennom

bomullsdomestiken. Prøven vasket i 40 grader var kraftig foldig, ujevn og vadden hadde trengt seg gjennom

bomullsdomestiken og lagt seg i klumper på overflaten.

46

5.2.5 Vasketestens resultatmålingene

høyde

Presset høyde

-6

-5

-4

-3

-2

-1

0

1

2

3

4

5

6

7

1 1 2 2 3 3 4 4 5 5 6 6 7 7 8 8 9 9 10 10

høyde 0 0 0 -1 1 0 0 -1 -1 -2 -2 -4 -3 -3 -5 -6 0 0 -4 -4

Bredde 0 -2 0 -1 1 -1 -2 -1 -2 -1 1 -1 1 0 0 2 -1 -1 -2 -5

Presset høyde -1 -1 1 1 0 -4 2 4 0 1 1 0 -1 0 3 3 1 1 -1 1

Presset bredde 0 -1 0 0 0 -5 2 3 0 4 0 1 1 2 6 7 0 1 0 2

MIL

LIM

ET

ER

30° 40° 30° 40° 30° 40° 30° 40° 30° 40° 30° 40° 30° 40° 30° 40° 30° 40° 30° 40°

Vasketest resultat

høyde Bredde Presset høyde Presset bredde

Figur 50 Vasketestens resultat.

47

6. Konklusjon

1 CertiPUR-US sertifisert, 2 Öko-Tex Standard 100 (produktklasse I), 3 Miljøvennlig naturmaterial, 4 Brannsikkermerket av Recticel, 5 Brannsikker fiberegenskap, 6 Brannsikker godkjenning i henhold til engelske interliner-krav, 7 1 best - 5 verst, 8 Komposterbar, 9 Gjenvinningsbar

Materialer/ Material-kombinasjoner

Holdbarhet 1-57

Fyllingens vekt i gram per 30 x 29 cm

Vaskbarhet Fyllingsmaterial Kostnad i kroner per 30 x 29 cm

Arbeidstid i minutter per 30 x 29 cm

Miljømerket fra leverandør/ Miljøvennlig naturmaterial

Brannsikkermerket Fra leverandør/ Brannsikker fiberegenskap

Gjenvinningsbar/ Komposterbar material

1. Polyetercellplast T300501 og termoloft2

3

205

30°

23

34

X1,2

-

-

2. Høyelastisk skumplast B650901,4 og cellona

3

210

30°

31

25

X1

X4

-

3. Dun/fjær

4 230 30° 64 55 X3 X5 X8

4. Redet tagl3 og bomullsvadd2,3

4

240

-

51

86

X2,3

-

X8

5. Taglteppe3, bomullsvadd2,3 og ullvadd

3

195

-

29

32

X2,3

-

-

6. Viskoelastisk skumplast V500801 og flamestop ullfilt6

5

290

-

35

23

X1

X6

-

7. Ullvadd

3 225 - 29 46 X2 - -

8. Bomullsvadd

4 215 - 28 28 X2,3 - X8

9. Termoloft

1 170 30° 21 28 X2 - X9

10. Gråvadd Reco

2 235 - 16 27 - - -

Figur 51 Synoptisk oversiktstabell.

48

Vatteringsmaterialer i de ti prøvene kombineres så, at hver prøve på sin måte skulle være en optimal

sammensetning og realistisk forslag. Materialene kan sammensettes på flere ulike sett avhengig av hvilke

funksjoner søkes. Disse ti ulike prøvene gav følgende resultater.

6.1 Vaskbare vatteringer

De beste alternativer for en vaskbar vatteringsteknikk viste seg å være Prøve 1 (polyeterskumplast med

termoloft), prøve 2 (høyelastisk skumplast med cellona), prøve 3 (dun/fjær) og prøve 9 (termoloft). Valget

blir i dette fall mellom syntetmaterialer og et naturmaterial. Dun/fjær blandingens flatning er ikke like stor

ulempe i denne sammenhengen, da et vaskbart material må også være løstagbar. Dun/fjær er et mer

kostbart vatteringsmaterial og har en lang tilvirkningstid. Dersom brannsikkerheten er et ønske er dun/fjær

det materialet av disse som naturlig har denne egenskapen. Det utvikler ikke giftige gasser under brann som

skumplastene gjør og det er også kjemikaliefri og komposterbar naturmaterial. Termoloft er likeså

gjenvinningsbar polyester og dersom brannsikkerheten ikke er en viktig egenskap, er denne vatteringen et

bra alternativ på grunn av dens utmerket formfasthet og letthet, samt at den er rimelig og tar kort tid til å

tilvirke. Termoloften er også et bedre alternativ for store vaskbare vatteringsyter, der skumplastene blir for

tunge i våt tilstand. Et alternativ skulle kunne være termoloft kombinert med flamestop ullfilt over, da

materialet blir både vaskbart og mer brannsikkert, derimot lite mer kostbart og muligvis noe mindre mykt.

6.2 Naturvennlige og gjenvinningsbare vatteringer

Prøve 3 (dun/fjær), prøve 4 (Tagl og bomullsvadd), prøve 8 (bomullsvadd) og prøve 9 (termoloft) er de

materialkombinasjonene i testen som er naturvennlige. De tre prøvene med naturmaterialer kan alle

komposteres og de brytes lett ned i naturen, samt inneholder ingen giftige kjemikalier. Syntetmaterialet

termoloft derimot er resirkulerbar og kan anvendes til nye produkter. Det minst brannfarlige materialet av

disse materialkombinasjonene er prøve 3 (dun/fjær), dessuten er den også vaskbar. Av alle disse fire prøver

er termoloft det materialet som har vesentlig mye bedre holdbarhet ved anvendning enn noen av de andre

alternativene. Dersom kostnad er en avgjørende faktor, er prøve 9 (termoloft) og prøve 8 (bomullsvadd) de

alternative som er rimeligste. Av disse to valg er termoloft også et vaskbart material.

6.3 Brannsikre vatteringer

Her deles valget mellom et naturmaterial dun/fjær blanding og to ulike skumplaster med forskjellige

overflate materialer. Prøve 2 (høyelastisk skumplast med cellona) og prøve 6 (viskoelastisk skumplast med

flamestop ullfilt). Ingen av de prøvene med skumplast et riktig bra alternativer for optimal brannsikkerhet.

Prøve 2 høyelastisk skumplast som er behandlet med flammehemmende midler har en lengre antenningstid,

men er kombinert med cellona som tennes lett. Viskoelastisk skumplast derimot er ikke brannsikker, og

denne brannsikkerheten er da alene basert på den brannsikre ullfilten over skumplasten. Skumplastene i

tillegg utvikler giftige gasser når de først tennes. For å riktig kunne vurdere hvordan disse materialene egner

seg som brannsikre materialer, skulle de behøves å utsettes for en branntest. Det eneste naturlig mindre

brannfarlig materialet dun/fjær er derimot et kostbart alternativ med lang tilvirkningstid. Siden vatteringen

tilvirket av dun/fjær skal også være løstagbar, begrenser dette i tillegg dens anvendningsområder. Flere

sammensettinger av materialer bør vurderes i denne kategorien for å gir bedre valgmuligheter for

brannsikre vatteringer. For eksempel skulle flamestop ullfilt kunne kombineres med høyelastiske skumplast,

så at den flammehemmende egenskapen styrkes.

49

6.4 Holdbare vatteringer

Prøve 9 (termoloft) Var det materialet som tydelig endredes minst under holdbarhetstesten. Prøve 10

(gråvadd), som også hadde liten deformering, er det rimeligste materialet av alle ti prøvene. Termoloft

derimot har flere andre fordeler sammenlignet med gråvadden, da den er i tillegg gjenvinningsbar, det

letteste materialet av alle ti, vaskbar og gått gjennom Öko-Tex Standard 100 testen.

6.5 Rimelige vatteringer

Den ferdige produktprisen påvirkes mest av tilvirkningstiden, derfor blir prøve nummer 6 (viskoelastisk

skumplast med flamestop ullfilt) det rimeligste fyllingsmaterialet. Prøve nummer 2 (høyelastisk skumplast

med cellona) er også rimelig, samt prøve nummer 10 (gråvadd). Ingen av disse materialene er

gjenvinningsbare. Dersom man vil finne en rimelig vattering som er også brannsikker, har de prøvene med

skumplast delvis flammehemmende egenskaper. Viskoelastiske skumplasten som er dekket med flamestop

ullfilt, og flammehemmende behandlet høyelastiske skumplasten som er dekket med cellona filt. Gråvadd

av disse materialkombinasjonene er den som er mest holdbar. Siden den er tilvirket av industrielle

spillmaterialer og ikke inneholder giftige kjemikalier, kan den sees også som den mest naturvennlige av

disse alternativer.

6.6 Naturmaterialer

De fullstendig rene naturmaterialene som anvendtes i prøvene var prøve 3 (dun/fjær), prøve 4 (tagl med

bomullsvadd) og prøve 8 (bomullsvadd). Tagl og bomullsvadd kombinasjonen hadde ikke den beste

kjenselen på grunn av at begge materialene er rimelig faste. Prøven ble derfor ganske kompakt og stiv.

Prøve 3 (dun/fjær) hadde bedre mykhet og kjensel. Begge disse prøvene var tidskrevende å tilvirke samt

kostbare sammensettinger av materialer. Prøve 8 med kun bomullsvadd i, var både ganske rimelig i

materialkostnader, samt tilvirkningstiden var betydelig mye kortere. Den var derimot mindre fjærende,

siden vadden er tettnålet og kompakt. Dette gjorde at bomullsvadden ikke var den mest behagelige av

materialsammensettinger heller. Ingen av disse prøvene kom spesielt bra ut på holdbarhetstesten. Det er

vanskelig å anvende disse materialer uten å kombinere de med mykere vatteringsmaterialer for en mer

behagelig kjensel og da finnes det svært få valgmuligheter i rene naturmaterialer.

6.7 Kort tilvirkningstid

Prøve 6 (viskoelastisk skumplast med flamestop ullfilt) hadde den korteste tilvirkningstiden som gjør den

også rimeligst materialsammensetting. Flamestop ullfilten gjør at prøven får en bedre flammehemmende

egenskap, selv om viskoelastiske skumplasten ikke har dette. Denne materialkombinasjonen er ikke vaskbar,

samt at det er det tyngste materialet av alle prøver. Den er heller ikke gjenvinningsbar og ikke det beste

materialet dersom holdbarheten er en viktig egenskap.

50

6.8 Industriell tilvirkning

Teknikken som anvendes til å lage disse vatteringer er tidskrevende, uansett hvilke materialer anvendes som

vattering. Siden arbeidsprisen er den som hovedsakelig former den ferdige produktprisen, utgjør dette en

kostnad som blir mest sannsynlig ikke industrielt lønnsomt. Dette selv om denne teknikken skulle kunne

effektiviseres en del i produksjon i større omfang. Det vatteringsmaterialet som skulle kunne eventuelt

anvendes i industriell tilvirkning er prøve 10 gråvadd. Dette er det rimeligste materialet med en av de

korteste tilvirkningstider, samtidig som det er et holdbart material.

6.9 Vatteringsmaterialer som har de mest fremragende egenskaper

Termoloft som vattering er den mest holdbare, vaskbare, og letteste av alle vatteringer av disse

sammensettinger. Den er også ganske rimelig og ta kort tid til å tilvirke. Den er gjenvinningsbar og

kjenselen er myk men spenstig og behagelig, og den passer til de fleste overflater.

Dun/fjær har mange egenskaper som gjør også den høyst anvendbar, bortsett fra at det er det mest kostbare

materialet. Dun/fjær har en naturlig flammehemmende fiberegenskap og kan vaskes. Den er også et rent

naturmaterial uten helse- og miljøskadelige kjemikalier og kan komposteres uten at den skader naturen.

Samtidig har den en lang levealder som en vatteringsmaterial, cirka 80 år riktig behandlet.

6.10 Cellona og tagl som vatteringsmaterialer

Cellona viste seg å beholde formen sin bra under vasketesten og holdbarhetstesten. Men siden den er tynn

og kan separeres ved å dra materialet lett fra hverandre, har den ikke samme styrken som for eksempel

termoloften. Dersom den utsettes for hyppig anvendning som en setevattering, kan den bli for svak. Dette

burde testes under riktig bruk for å kunne se hvor fort slitasjen oppstår, samt om den beholder sin form.

Tagl som en hoved fyllingsmaterial blir relativt hard og ujevn. Derfor fungerer den best om den kombineres

med mykere materialer, som i prøve 5 (taglteppe med bomullsvadd og ullvadd). Kombinasjonen i prøven 5

fungerer utmerket, da taglet er et material som ikke mister sin spenstighet med tiden. Dette kombinert med

mykere materialer som gir prøven jevn overflate og en behagelig kjensel.

6.11 Kunsthåndverk

Kunsthåndverket oftest forbindes med de høykvalitative naturmaterialer. Av disse vatteringsforslagene

skulle den mest passende vatteringen i dette fall være prøve 3 (dun/fjær), prøve 4 (tagl med bomullsvadd),

prøve 5 (tagl med bomullsvadd og ullvadd), prøve 7 (ullvadd) og prøve 8 (bomullsvadd). Prøve 5 og 7 av

disse har den beste spenstigheten og har samtidig den mykeste overflaten og en fin jevnhet. Derimot er ikke

ullvadden ren ull, men kombinert med polyester, som gjør den mer avansert å gjenvinnes.

51

7. Diskusjon

Vatteringskombinasjonen tagl med bomullsvadd og ullvadd (prøve 5), som jeg anvende i mitt svennemøbel

synes jeg var en vellykket kombinasjon, da den ble en av de mest spenstige av alle alternativer mellom de

ulike prøvene. Samtidig inneholder den store mengder rene naturmaterialer. Denne kombinasjonen viste

seg å komme på gjennomsnittlig nivå både på kostnader, arbeidstiden og holdbarheten. Den er i tillegg en

av de letteste materialkombinasjonene. Helst hadde jeg villet anvende ren ullvadd, så at gjenvinning av

materialet hadde også vært mulig, men slikt alternativ fantes ikke. Av alle de prøvene som inneholdte

naturmaterialer, personlig synes jeg at denne kombinasjonen gav den beste kjenselen. Dette er derimot kun

en individuell preferanse, som finnes flere meninger på.

Termoloft likeså var et vatteringsmaterial som hadde en fin spenstighet og sletthet, og var verken veldig

myk eller hard. Både ullvadden og termoloften gir ganske like resultater og kjennes veldig behagelige. Om

termoloftens hardhet skulle ville økes, kan gråvadd legges i prøven som det innerste laget og deretter

termoloft et par lager over. På dette settet kan i tillegg tilvirkningstiden minskes. Siden begge vaddene har

en sammenpassende konsistens, blir resultatet utmerket. Gråvadd kombinert med ullvadd fungerer likeså

veldig bra.

Vil en kort arbeidstid og dermed lavere kostnad på vatteringen prioriteres, bør materialer med mye volum i

utgangspunktet anvendes, da den mest tidskrevende arbeidsoppgaven under tilvirkningen er å klippe alle

materialene. Derfor blir skumplastene og gråvadden rimelige materialer i denne sammenhengen.

Den flammehemmende ullfilten kan tilføres til hvilken som helst av prøvene for å øke brannsikkerheten, da

den er tynn og har en konsistens som passer bra både med naturmaterialer og syntetmaterialer. Filten

medvirker også til en jevn og slet overflate.

Prøve 3 med dun og fjær blanding gav en ganske ujevn resultat på overflaten. Dette materialet skulle kunne

kombineres med en jevnende vadd, slik ullvadd, eller termoloft. Ulempen er da tilsvarende gjenvinnings

aspektet og brannsikkerheten, da disse vatteringer ikke er flammehemmende, og å blande ulike materialer

sammen gjør gjenvinningen mer utfordrende.

For å tilvirke ulike hardheter med skumplastvatteringen, kan forskjellige kvaliteter av skumplast

kombineres med hverandre. En hardere setekvalitet av skumplast skulle kunne legges som det innerste laget

og på overflaten mykere skumplast for å gi en mer behagelig kjensel. Dette skulle være et bedre alternativ

for en setevattering, der mer motstand og bedre holdbarhet for vatteringen kreves.

De ulike fyllinger i vatteringer kan også endres ved å bruke materialer i andre mengder. For eksempel

istedenfor å ha et lag av termoloft over flere lag av skumplast, kan mengden av skumplast minskes og

mengden av termoloft økes for en mykere kjensel. Det samme kan gjøres med materialkombinasjoner lik

prøve 5 (tagl, bomullsvadd og ullvadd), ved å øke mengden av tagl og bomullsvadd og minske mengden av

ullvadd kan mer motstand og hardere kjensel tilføres.

Når det gjelder materialers holdbarhet påvirkes dette av mange ulike faktorer utenom selve anvendningen.

Slike faktorer er for eksempel solens UV-stråling, luftens kemikalier, luftens fuktighet, skadedyr og

myggsopp. Det eneste materialet av de forskjellige vatteringsmaterialene avendt i prøvene som tåler bra UV-

strålingen, er de ulike skumplastene. Både syntetmaterialet polyester og de ulike naturmaterialene får

redusert styrke av solens lys. Skumplastene har derimot stortsett vesentlig kortere levealder enn alle de

andre materialene. Polyetercellplast har en betydelig kort levealder fra fem til syv år, mens høyelastisk

skumplast har en levealder opptil cirka femten år. Skumplaster og syntetfibrer angripes ikke av diverse

52

skadedyr, slik naturmaterialene, som inneholder proteiner skadedyr anvender som næring. Syntetfibrene

eller hestehår er de materialene som ikke er mottakelige for myggsopp lik skumplastene og

naturmaterialene, dersom de utsettes for fuktighet over lengre tid.

Vil behagelige sammensettinger av vatteringsmaterialer med god holdbarhet skapes, er denne oppgaven i

forholdsvis enkel. Utvides kriteriene utøver dette til naturvennlige og gjenvinningsbare materialer, vil denne

oppgaven bli mye mer kompleks og krevende. Materialets miljøvennlighet påvirkes eksempelvis av så mange

ulike faktorer, som dyrkingsmetoder, kjemiske behandlinger under dyrkingen, eventuelle kjemikalier som

anvendes under tilvirkningen, transport, materialets levealder og hvordan det deponeres. Med andre ord

materialets hele livssirkel og miljøpåvirkning i alle ledd.

Derfor kan tenkes at på et ideelt sett er det mest miljøvennlige valget et material som blir nærprodusert

uten natur- og helseskadelige emner og uten å endre eller skade økosystemet. At materialet prosesseres til et

produkt også uten miljø- og helseskadelige emner, eller at disse emnene kan fullstendig trygt anvendes uten

utslipp, forurensninger og helseskader for arbeidere og anvendere av materialet. Samtidig skal dette skje

uten at store mengder av naturresurser, som for eksempel vann anvendes til prosessering av et material til et

ferdig tekstil produkt. I tillegg bør materialet har god kvalitet og dermed en lang levealder. Deponering av

materialet skal heller ikke føre med seg forurensninger, det skal helst være lett nedbrytbar eller ved enkle

inngrep mulig å resirkuleres.

Det er en høyst krevende oppgave å produsere materialer som oppfyller disse kriteriene. Tagl er et eksempel

på et naturmaterial som har en meget ren framstillingsprosess i sammenligning med de andre materialene.

Samtidig har det en lang levealder og er et komposterbar material. I utgangspunktet kan det behandles med

de minimalt miljøbelastende midler. Av denne grunn er tagl i høyeste grad miljøvennlig. Ulempen med tagl

er at den ikke kan erstatte anvendningen av flere andre materialer på grunn av dets tekstur. Det er også

marginalt hvor mye tagl fås som biprodukt av matindustrien og dermed skulle en stor voksende behov være

mest sannsynlig vanskelig å dekke. På grunn av taglets eksklusive egenskaper, samt at dets framstilling kan

ikke fullstendig automatiseres, gjør at det naturlig også er blant de mest kostbare materialer. Syntetvadden

termoloft framstilles likeså med veldig lite miljøbelastning, samt at den ikke inneholder noe giftige emner,

dersom den ikke er flammehemmende behandlet. I tillegg kan termoloft gjenvinnes enkelt i dag og er et

rimelig materialalternativ.

Det ligger en stor utfordring i å finne materialsammensettinger som tilfredsstiller flere behov samtidig.

Dette ved å blant annet være brannsikker, vaskbar, holdbar, ikke skade naturen eller påvirke negativt på vår

helse. Med det utvalget av vatteringsmaterialer som vi i dag har, er det marginalt hva vi kan tilby

forbrukeren. Dun/fjær av prøvene i testen er det eneste materialet som dekker de fleste av disse behov. Den

er flammehemmende, vaskbar og foruten komposterbar uten miljøgifter. Men kostnadene med dun/fjær blir

også på et helt annet nivå enn med de rimeligere skumplastene.

Hvorfor utvalget med materialer er så begrenset i dag kan tenkes å være påvirket av flere ulike faktorer.

Fortsatt i dag har ikke vi lykkes med å finne fullstendig velfungerende miljøvennlige dyrkingsmetoder, samt

tilberedingsmetoder av materialer. Samtidig som det er et voksende behov i verden for tekstile materialer.

Den største anvenderen av møbeltapetseringsmaterialer er møbelindustrien, som baserer hovedsakelig sine

materialvalg i industriell lønnsomhet. Dette påvirker materialers prisutvikling og gjør at spesifikke

materialer blir som resultat av dette mer lønnsomme og samtidig lettere tilgjengelige.

Delvis påvirkes dette også av det faktum at kun noen få leverandører av materialer for møbeltapetsering

finnes i Sverige og i Norden. De regulerer hvilke materialer blir ved import tilgjengelige, samtidig som dette

53

reguleres i sin tur også av lønnsomheten. De mest miljøvennlige metodene som kommer nærmest de

naturvennlige kriterier, er også de mest kostbare slike. For eksempel økologisk dyrking eller sau oppdretting

med ull prosesseringen av nærprodusenter i Norden. Derfor er de mer naturvennlige metoder nærmest ikke

eksisterende i dag. Yrkesutøvere utenom industriell møbeltapetsering, det vil si møbeltapetserere på mindre

verksteder, som arbeider med spesialtilvirkning av bestillingsprodukter, er en liten yrkesgruppe. Dette gjør

at å videreutvikle materialer for deres særegne behov ikke blir like lønnsomt. Delvis har også anvendere av

produkter ved sine valg av møbler en påvirkning på utviklingen, da de skaper etterspørsel som

produkttilvirkeren vil tilfredsstille.

Dersom en mer økologisk og holdbar utvikling skulle kunne bli realisert, skulle endringer behøve å skje

bevisst på alle områder. Anvenderen av møbler burde se verdiet i å ikke kjøpe nytt og ofte, men ved mindre

forbruk og med mer bevisste produktvalg fremme anvendningen av de materialer som er både mer holdbare

og nyttige i en bredere forstand. Materialprodusenter burde tilsvarende minske sin produksjon og produsere

med bedre kvalitet og med mindre miljøbelastende råvarer.

Gjenvinning av materialer har også en stor betydning i denne sammenhengen. Dersom materialer ikke kan

gjenvinnes, belaster de også naturen i økende takt på grunn av konsumeringens stadige stigning. Spesielt er

møbler vanskelige å gjenvinne da de inneholder som oftest mange ulike materialer, fra tre og stål til ulike

lag av stoppingsmaterialer og tekstile materialer. Demontering av et møbel slik at alle materialer kan på et

effektivt sett tas vare på eller gjenvinnes, er både dyrt og tidskrevende, som gjør at dette finnes svært sjelden

ressurser til. Naturmaterialer, dyr fibrer og cellulosefibrer uten kjemiske behandlinger er uovervinnelige i

denne sammenhengen, da de utgjør ingen skade for miljøet og de brytes lett ned. Dyr fibrer, som ull ofte

blandes med syntetfibrer, slik polyester for å gi materialet øket styrke. Dette gjør at blandingsmaterialet

verken er lengre lett nedbrytbar eller komposterbar, samt at dette svekker materialets naturlig

flammehemmende egenskap. Spørsmålet kan stilles om ullvadden er nødvendig å fikseres og styrkes med

polyester. Burde ren ull heller anvendes, eller nye fikseringsmetoder utvikles, slik at materialet fortsatt fikk

beholde sine gode egenskaper.

Offentlig anvendning av materialet på en annen side setter strengere krav på materialstyrken, som gjør at ull

alene blir som oftest ikke slitesterkt nok for det offentlige kravet. I dette fall, skulle for eksempel ullens

egenskaper heller kunne forbedres ved å anvende aramid istedenfor polyester, for å gi den øket styrke og

forsterke dens flammehemmende egenskaper. Det finnes alltid en ulempe med syntetfiber og naturmaterial

blandinger. Selv om ny teknologi har utvikles til å separere de ulike typer av fibrer fra hverandre, slik at de

kan gjenvinnes, er dette fortsatt veldig dyrt og kommer til å ta lengre tid før teknikken anvendes verden

over. I dag anvendes denne teknikken kun i noen få steder, og kan derfor ikke ennå sees som en av de

eksisterende teknikkene for gjenvinning i den forstand.

Møbeltapetserere har en mulighet for en bedre sortering og gjenvinning av materialer på sine verksteder, da

de nærmest alltid først demonterer de gamle stoppingsmaterialene før ny stopping bygges på møbelet.

Tapetsereres verksteder oftest befinner seg i boligområder, der de hører under hushållsavfalls sortering. Det

finnes ikke alltid en sorteringsstasjon i nærheten, samt at sorteringsstasjonene ikke heller er opprettet for å

ta imot slik avfall. Møbeltapetserere selv har muligheten til å velge å sortere på et mer bevisst sett på egen

hand, samt eventuelt leverere avfall for resirkuleringssenter. Dersom en effektivt gjenvinning av

avfallsmaterialene skulle kunne fungere på et optimalt sett, ville dette sannsynligvis fungere bedre om

planlegging og oppretting av et forbedret gjenvinningsmekanisme gjordes i samarbeid med

avfallshåndterere.

54

I tillegg til dette har møbeltapetserere en bedre mulighet til å påvirke bevisst på valg av materialer som er

naturvennlige og tilpasset for ulike behov, og på dette settet samtidig fremme holdbar utvikling sammen

med sine kunder. Tapetserere kan også mer aktivt påvirke på materialers øket kvalitet og bredere

materialutvalg ved å utvide sine søk av materialer, samt materialinnkjøp eventuelt til det internasjonale

markedet. Ulike vilkår som er fastsatt ved lov regulerer betraktelig hvilken retning utviklingen med

materialer tar fra land til land. Flamestop ullfilten eksempelvis ble utviklet i England, etter at

brannstatistikken viste en tydelig voksende branndødelighet. I England utvides loven til å gjelde derfor

brannsikkerheten også i hjemmemiljø, som gjør at alle materialer er pålagt et viss branntoleranse. Denne

endrede loven primært regulerer de viktigste kriteriene for materialers egenskaper. Ullfilten har anvendes i

England allerede en periode, og har nylig blitt importert til det nordiske markedet.

Det er ikke alltid uproblematisk å utvikle materialer utifra brannsikre kriterier, siden dette leder ofte til at

materialene blir behandlet med mer kjemikalier til å øke deres flammehemmende egenskaper.

Flammehemmende midler hjelper kun til å forlenge tiden før brannen utvikles, samtidig som disse midler er

i ulike grad både miljø- og helseskadelige. Spesielt er de ulike skumplaster ulempelige materialer dersom

brannsikkerheten skal tas hensyn til på flere nivåer. I utgangspunktet er skumplastene sammensatt av

giftige isocyanater som løses ut i luften da de brenner, samt at de brennende flammehemmende midler

medfører øket giftighet. Utifra dette synspunktet, er de materialene som har flammehemmende egenskap

naturlig i seg, dyr fibrer bygd av keratin proteinet, på mange sett et tryggere og sunnere valg av materialer.

De har også den fordelen at de utvikler ikke like kraftig røyk under brannen og siden de er kjemikaliefri

naturmaterialer, kan de også komposteres.

Videre kan også funderes om istedenfor å forsøke og forbedre de i utgangspunktet giftige materialers

egenskaper, ved å gi dem øket brannsikkerhet i tillegg til andre kvaliteter med flere kjemikalier, burde

blikket heller vendes mot de naturmaterialene som allerede er flammehemmende og miljøvennlige i

utgangspunktet. Ved å fokusere på å utvikle slike materialer kan vi forbedre vår materialutvalg og med dette

utvikle sunnere framtid. I tillegg til dette, dersom standardiserte testmetoder opprettedes for å utføre tester

også på møbelets myke deler mer målrettet, hadde vi fått et sterkere verktøy for materialutviklingen og

materialers hurtigere forbedring, samt øke vår kunnskap med å tilpasse de materialers anvendningsområder

mer hensiktsmessig. Og på dette setter gjøre mer bevisste og bedre valg.

55

9. Bildefortegnelse

Figur 1 Vatteringsteknikk på ryggstøtten av svennemøbelet .................................................................................. 2

Figur 2 Polyetercellplast .............................................................................................................................................. 5

Figur 3 Høyelastisk skumplast .................................................................................................................................... 8

Figur 4 Viskoelastisk skumplast ................................................................................................................................. 9

Figur 5 Termoloft ........................................................................................................................................................ 10

Figur 6 Bomullsvadd ................................................................................................................................................... 12

Figur 7 Flamestop ullfilt ............................................................................................................................................. 14

Figur 8 Ullvadd ............................................................................................................................................................ 16

Figur 9 Cellona ............................................................................................................................................................ 18

Figur 10 Gråvadd Reco ................................................................................................................................................ 18

Figur 11 Dun og fjær .................................................................................................................................................... 19

Figur 12 Tagl ................................................................................................................................................................. 21

Figur 13 Taglteppe ...................................................................................................................................................... 23

Figur 14 Ferdigsydde prøver ...................................................................................................................................... 24

Figur 15 Vatteringsteknikken .................................................................................................................................... 24

Figur 16 Prøve 1 ........................................................................................................................................................... 25

Figur 17 Prøve 2 .......................................................................................................................................................... 25

Figur 18 Prøve 3 .......................................................................................................................................................... 25

Figur 19 Prøve 4 .......................................................................................................................................................... 26

Figur 20 Prøve 5 .......................................................................................................................................................... 26

Figur 21 Prøve 6 .......................................................................................................................................................... 26

Figur 22 Prøve 7 .......................................................................................................................................................... 27

Figur 23 Prøve 8 .......................................................................................................................................................... 27

Figur 24 Prøve 9 ......................................................................................................................................................... 27

Figur 25 Prøve 10 ........................................................................................................................................................ 27

Figur 26 Resultat på tilvirkningstid per prøve ........................................................................................................ 28

Figur 27 Resultat på fyllingsmaterial kostnad per prøve ....................................................................................... 28

Figur 28 Resultat på fyllingsmaterialets vekt per prøve ......................................................................................... 29

Figur 29 Resultat på pris, tilvirkningstid og vekt per prøve .................................................................................. 29

Figur 30 Kostnad for hvert fyllingsmaterial per kvadratmeter .............................................................................. 30

Figur 31 Prøvens underside ....................................................................................................................................... 32

Figur 32 Ferdig konstruerte prøvene ........................................................................................................................ 32

56

Figur 33 Testplate med taglteppe ............................................................................................................................. 32

Figur 34 Bomullsvadd tilsatt på testplaten .............................................................................................................. 32

Figur 35 Testplate ferdig montert med borrelås rundt kanten ............................................................................. 32

Figur 36 Testattrapens overside ............................................................................................................................... 33

Figur 37 Testattrapens underside ............................................................................................................................. 33

Figur 38 Testen pågår ................................................................................................................................................ 33

Figur 39 Holdbarhetstest pågår ................................................................................................................................ 34

Figur 40 Holdbarhetstest pågår ................................................................................................................................ 34

Figur 41 Resultat av holdbarhetstesten .................................................................................................................... 36

Figur 42 Deformering i maksimum og minimum posisjon per prøve ................................................................. 37

Figur 43 Sammenregnet deformering av maksimum og minimum posisjon per prøve .................................... 37

Figur 44 Vaskemaskin Elektrolux W465H ............................................................................................................... 41

Figur 45 Tørkeskap Elekrolux TS4121 ........................................................................................................................ 41

Figur 46 Måling av høyden på prøven ..................................................................................................................... 42

Figur 47 Måling av bredden på prøven .................................................................................................................... 42

Figur 48 Måling av presset høyde på prøven .......................................................................................................... 42

Figur 49 Måling av presset bredde på prøven ......................................................................................................... 42

Figur 50 Vasketestens resultat .................................................................................................................................. 46

Figur 51 Synoptisk oversiktstabell ............................................................................................................................ 47

57

10. Referanser

10.1 Litteratur

Hakala Sari, Kukkakallio Esko, Ylönen Pirjo, Perinteinen Verhoilu. Bookwell Oy, 2010 Porvoo. (s. 25)

James David, Upholstery, A complete course, revised edition. Guild of Master Craftman Publications LTD

1999.

Johansson-Rengen Leena och Rydin Stefan, Textil och Läder, Materiallära. Natur och kultur/Lts förlag 1999.

(s.22, 46)

L.E. Nilsson, Tapetserare- och dekoratöryrkets historia. Svensk tapetseraretidnings förlag. 1946 Göteborg.

(s. 60-62, 72)

Nevotex produktkatalog 2012-2013 (s. 112-116)

Næss Marit, Vaskemidler og miljøet. FoU-arbeide. 1993/94 Høgskolen i Oslo.

Swedish Standards Institute, SS-EN 15373:2007. 2013-08-10

Swedish Standards Institute, SS-EN 1728:2012. 2013-08-10

Westermark M, En plockad gås i garderoben, en PM om dun och fjädrar. PM i kursen Logistik AII, 2009.

Örebro Universitet.

Wiklund Sigrild, Textila material historik, teknik egenskaper användning. 1984 Centraltryckeriet.

(s. 40, 68-70, 101)

Wiklund Signild, Diurson Vera, Textil materiallära. LTs förlag, 1967 (s. 151-154)

Åkerlund Monika, Ängrar – finns dom…? Om skadeinsekter i museer och magasin. Svenska museiföreningen

1991. (s. 63, 67, 76, 73, 74, 87, 111, 119, 158, 165)

Åsnes Harald, Willers Henrik och Cele Sven, Textilmiljöhandboken, En handbok om Textilier och miljö. 1997

Grafiska enheten, VI. (s. 14, 16, 18)

58

10.2 Digitale kilder

http://www.avi.fi/documents/10191/56818/esavi_paatos_5_2011_1-2011-01-25.pdf

(s. 4-9, 2013-09-29)

http://www.recticel.se/se/polyeter.html

(2013-08-04)

http://certipur.us/pages/about-our-seal/

(2013-08-04)

http://certipur.us/pages/wp-content/uploads/2011/10/0145_CertiPUR-US_Technical_Guidelines_7-8-

13RD.pdf

(s.1, 2013-09-27)

http://test.carpenter.com/countries/sweden/files/pur_materialinfoblad_sv.pdf

(s. 2, 3 og 4, 2013-09-29)

http://www.folkhalsoguiden.se/upload/Arbetsliv/Arbetsliv%20-%20infomaterial/Isocyanater%202013.pdf

(s. 3- 5, 2013-09-29)

http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78206#Helserisiko

(2013-09-29)

http://monographs.iarc.fr/ENG/Monographs/vol71/mono71-37.pdf

(s. 12, 2013-09-29)

http://rstb.royalsocietypublishing.org/content/364/1526/2115.full

(2013-09-26)

https://publications.theseus.fi/bitstream/handle/10024/52389/Ohranen_Jenna.pdf?sequence=2

(s. 13, 2013-09-30)

http://www.bellona.no/filearchive/fil_avfall_rap_5-2002.pdf

(s. 38 og 40, 2013-09-26)

http://www.recticel.fi/pdf/vaahtomuovien_valintaopas_10_2011.pdf

(2013-08-04)

http://skumplastboden.com/fragor-och-svar/

(2013-09-26)

http://www.verbraucherrat.at/download/firesafetyconsumer.pdf

(s. 10, 26-28, 32, 2013-09-29)

http://www.kemi.se/sv/Innehall/Fragor-i-fokus/Flamskyddsmedel/

(2013-09-30)

http://www.slv.se/sv/grupp1/Risker-med-mat/Kemiska-amnen/Bromerade-flamskyddsmedel-/

(2013-09-30)

59

http://www.deflamo.se/mbo/Apyrum/om-apyrumteknologin.html

(2013-09-30)

http://www.smartasaker.se/pub_docs/files/Pdf/Apyrum_produktblad.pdf

(2013-09-30)

http://www.pe-product.fi/sivut_swe/softRestSystem.html

(2013-08-05)

http://www.engr.utk.edu/mse/Textiles/Polyester%20fiber.htm

(2013-08-05)

https://www.oeko-

tex.com/en/manufacturers/concept/oeko_tex_standard_100/oeko_tex_standard_100.xhtml

(2013-08-05)

http://www.bp.com/sectiongenericarticle.do?categoryId=9008853&contentId=7016492

(2013-08-05)

http://publications.theseus.fi/bitstream/handle/10024/32184/Lind%20Suvi.pdf?sequence=1

(s. 42, 45-48, 2013-10-09)

http://materialteknologi.hig.no/Materiallare/arbeidsplan/plastmaterialer/Materiallaere-plast-

forelesningnotater.pdf

(s. 40, 2013-10-03)

http://www.tukes.fi/Tiedostot/julkaisut/julkaisu_2_2001.pdf

(s. 2, 2013-10-03)

http://tdrent.no/wwwtdrentno/hms_datablader/content/filelist_82726325-6b5d-4896-879d-

a3e0c7e98e74/1369216277430/td_impregnering_og_fargefordyper_revidert.pdf

(2013-10-09)

http://shop.ocoscarson.com/Produkter/Stoppningsmaterial/Fiberfill___Vadd/Vadd/VIT_VADD_NALAD_10

0__BOM_60cm_20m?id=5010-4060

(2013-10-01)

http://www2.amk.fi/digma.fi/www.amk.fi/opintojaksot/030507/1086702266491/1146637794621/114663815097

5/1146638772293.html

(2013-08-09)

http://www2.naturskyddsforeningen.se/upload/Foreningsdokument/Faktadokument/pdf-textilfakta-

mvv.pdf

(2013-10-01)

http://www.wwf.se/source.php/1120565/Bomullsrapport.pdf

(s. 3, 18, 23, 24, 2013-01-11)

http://www.dsb.no/Global/Publikasjoner/2008/Andre/faktaarkklearsikkerhet.pdf

(s. 20, 2013-10-01)

60

http://www2.amk.fi/digma.fi/www.amk.fi/opintojaksot/030507/1086702266491/1146637870052/11500929639

63/1150093349041.html

(2013-08-10)

http://www.miljostatus.no/Tema/Avfall/Avfall-og-gjenvinning/Avfallstyper/Tekstilavfall/

(2013-08-11)

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20040601-0930.html#9-4

(2013-08-11)

http://www2.amk.fi/digma.fi/www.amk.fi/opintojaksot/030507/1086702266491/1146637794621/114664480182

1/1146649031047.html

(2013-08-12)

http://www.bpf.co.uk/Plastipedia/Polymers/Aramids_PI_Aromatic_Polyamide.aspx

(2013-08-14)

http://eur-

lex.europa.eu/Notice.do?mode=dbl&lang=da&ihmlang=da&lng1=da,sv&lng2=bg,cs,da,de,el,en,es,et,fi,fr,hu,it

,lt,lv,mt,nl,pl,pt,ro,sk,sl,sv,&val=523157:cs

(2013-08-14)

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0079670009000847

(2013-08-14)

http://www.valuatlas.fi/tietomat/docs/plastics_PP_FI.pdf

(2013-08-13)

http://www.cirfs.org/manmadefibres/fibrerange/Aramid.aspx

(2013-10-03)

http://www.teijinaramid.com/aramids/what-is-aramid/

(2013-10-03)

http://www.hpa.org.uk/webc/HPAwebFile/HPAweb_C/1202115622321

(2013-10-03)

http://www.epms-supplies.co.uk/admin/products/documents/BASF%20(Feb%20-

%20MBT)/Health/KelvarParaAramidFibre_MSDS.pdf

(2013-10-03)

http://www.ilo.org/oshenc/part-i/respiratory-system/item/425-health-effects-of-man-made-fibres

(2013-10-03)

http://www.helsinki.fi/kemia/opettaja/aineistot/muovit2/kierratys/index.htm

(2013-08-14)

http://www.muoviteollisuus.fi/fin/muovitieto/muovit_ja_ymparisto/muovien_kierratys/

(2013-08-14)

http://www.teijinaramid.com/sustainability/recycling/

(2013-10-03)

61

http://www.sp.se/sv/index/services/firetest_furniture/BS5852_2/Sidor/default.aspx

(2013-08-12)

http://www.vitalitymedical.com/cellona-synthetic-undercast-padding.html

(2013-08-12)

http://theboschway.bosch-hvitevarer.com/vask-tork/tips-fran-tvattstugan/guider_tvattstugans-kemi.aspx

(2013-08-12)

http://www.fjallraven.se/ansvar/vart-ansvar/djuransvar/dunhantering/

(2013-08-20)

http://www.ui.se/upl/files/41651.pdf

(2013-08-20)

https://aaltodoc.aalto.fi/bitstream/handle/123456789/3638/optika_id_79_ruuskanen_heini_2011.pdf?sequenc

e=1

(s. 15, 2013-08-20)

http://www.vtt.fi/inf/pdf/tiedotteet/2001/T2116.pdf

(s. 22, 2013-08-20)

http://www.joutsen.com/fi/hoito-ohjeet/vuodevaatteet

(2013-08-20)

http://www.ringsted-dun.dk/da/Vask

(2013-08-20)

http://naturfag.info/4fenomener/h_livets.htm

(2013-10-05)

http://www.hastens.com/sv/NATURMATERIAL/Naturmartial/

(2013-10-05)

http://www.moosburger-kg.com/faqs-45.html

(2013-10-05)

http://www.moosburger-kg.com/horsehair.html

(2013-10-05)

http://www.terveyskirjasto.fi/terveyskirjasto/tk.koti?p_artikkeli=skl00030#s8

(2013-10-05)

http://www.moosburger-kg.com/36.html

(2013-10-05)

62

10.4 Fotografi

Figur 1, 14-25, 31-35, 38-40 og 44-49

Egne fotografi

Figur 2-13

Recticel

Polyetercellplast, høyelastisk skumplast, viskoelastisk skumplast

http://www.recticel.se/se/polyeter.html

Termoloft

http//www.webpaper.se/nevotex/files/assets/basic-html/page112.html

Cellona

http//www.lymphedemaproducts.com/products/cellona.html

Bomullsvadd og gråvadd

http://www.mobelsitsen.se/produkter/vadd.html

Flamestop ullfilt

http://www.webpaper.se/nevotex/files/assets/basic-html/page114.html

Ullvadd

http://ehandel.nevotex.se/sv-se/produkter/ullvadd-75-cm--300-g/m%C2%B2--30-m/rle-(70ull--30pes).aspx

Dun og fjær

http://www.dynekongen.no/prodlist.php?id=324

Tagl

http://sakuratrading.se/forsaljning/

Taglteppe

http://www.webpaper.se/nevotex/files/assets/basic-html/page118.html

Figur 36 og 37

Emelie Wangel, För ändan och ändamålets bästa, Hållbarhet över tid och kostnad för olika

grundstoppningsmaterial till kullerstoppade sitsar. Examensarbete 2010. (Side 9).