Varslingsregler i entrepriseretten Hva er innholdet i varslingsreglene i NS8405 og NS8406 og hva er virkningen dersom varslingsfristen oversittes? Kandidatnummer: 610 Leveringsfrist: 25.04.2017 Antall ord: 17947
Varslingsregler i entrepriseretten Hva er innholdet i varslingsreglene i NS8405 og NS8406 og hva er virkningen dersom varslingsfristen oversittes?
Kandidatnummer: 610
Leveringsfrist: 25.04.2017
Antall ord: 17947
i
Innholdsfortegnelse
1 INNLEDNING ................................................................................................................ 1
1.1 Presentasjon av oppgaven ................................................................................................ 1
1.2 Avgrensing av oppgaven .................................................................................................. 3
1.3 Oppgavens videre fremstilling ......................................................................................... 3
2 RETTSKILDEBILDET I ENTREPRISERETTEN ................................................... 4
2.1 Standardkontrakter ........................................................................................................... 4
2.1.1 Standardkontrakters rettskildevekt ..................................................................... 4
2.1.2 Tolkning av standardkontrakter .......................................................................... 5
2.2 Lovgivning ....................................................................................................................... 6
2.3 Rettspraksis ...................................................................................................................... 6
2.4 Juridisk teori ..................................................................................................................... 7
2.5 Byggebransjens Faglig Juridisk Råd (BFJR) ................................................................... 8
2.6 Reelle hensyn ................................................................................................................... 8
3 FORMÅLET MED VARSLINGSREGLER OG PREKLUSIVE
VARSLINGSREGLER ................................................................................................. 9
4 SAMMENLIGNING AV VARSLINGSREGLENE I NS8405 OG NS8406 ........... 11
4.1 Innledning ...................................................................................................................... 11
4.2 Virkeområdet for standardene ........................................................................................ 11
4.3 Formkrav til varsler, krav og svar .................................................................................. 13
4.3.1 Innledning ......................................................................................................... 13
4.3.2 Formkrav .......................................................................................................... 13
4.4 Varslingsfristene ............................................................................................................ 13
4.4.1 Innledning ......................................................................................................... 13
4.4.2 NS8405 – «uten ugrunnet opphold» ................................................................. 14
4.4.3 NS8406 – «innen rimelig tid» .......................................................................... 16
4.4.4 Oppsummering ................................................................................................. 19
4.5 Varslingsregler ved svikt i byggherrens medvirkning ................................................... 20
4.5.1 Innledning ......................................................................................................... 20
4.5.2 Entreprenørens varslingsplikt ........................................................................... 20
4.5.2.1 Varslingsfristens utgangspunkt ........................................................ 21
4.5.2.2 Varslingsfristens lengde ................................................................... 22
4.5.3 Byggherrens svarplikt ....................................................................................... 22
4.5.4 Konsekvenser av manglende varsling .............................................................. 23
ii
4.6 Varslingsregler ved krav om endringer .......................................................................... 24
4.6.1 Innledning ......................................................................................................... 24
4.6.2 Entreprenørens varslingsfrist ved irregulære endringsordre ............................ 25
4.6.2.1 Varslingsfristens utgangspunkt ........................................................ 25
4.6.2.2 Varslingsfristens lengde ................................................................... 26
4.6.3 Byggherrens svarplikt ved irregulære endringsordre ....................................... 26
4.6.3.1 Svarfristens utgangspunkt ................................................................ 26
4.6.3.2 Svarfristens lengde ........................................................................... 27
4.6.4 Konsekvenser av manglende varsling ved irregulære endringsordre ............... 28
4.6.4.1 NS8405 ............................................................................................. 28
4.6.4.2 NS8406 ............................................................................................. 29
4.7 Varslingsregler ved krav om fristforlengelse og vederlagsjustering ............................. 29
4.7.1 Innledning ......................................................................................................... 29
4.7.2 Varslingsregler i NS8405 ................................................................................. 30
4.7.2.1 Nøytralt varsel .................................................................................. 30
4.7.2.2 Spesifisert varsel .............................................................................. 34
4.7.2.3 Byggherrens svarplikt ...................................................................... 35
4.7.3 Varslingsregler i NS8406 ................................................................................. 36
4.7.4 Konsekvensen av manglende varsling .............................................................. 37
4.7.4.1 NS8405 ............................................................................................. 37
4.7.4.2 NS8406 ............................................................................................. 37
4.8 Oppsummering ............................................................................................................... 38
5 REDEGJØRELSE FOR PASSIVITETSBESTEMMELSENE MED
EKSEMPLER SOM VISER NÅR DOMSTOLENE SER BORT FRA
MANGLENDE VARSLING ....................................................................................... 38
5.1 Innledning ...................................................................................................................... 38
5.2 Passivitetsbestemmelsene i standardene ........................................................................ 39
5.2.1 Passivitetsbestemmelsen i NS8405 punkt 8 tredje ledd ................................... 39
5.2.2 Passivitetsbestemmelsen i NS8406 punkt 3 ..................................................... 39
5.3 Hvordan vurderer domstolene passivitet eller manglende varsel som begrunnelse for å
se bort fra varslingsbestemmelsene? .............................................................................. 40
5.3.1 Innledning ......................................................................................................... 40
5.3.2 Rettspraksis etter tidligere standarder ............................................................... 40
5.3.3 Gjeldende rettstilstand ...................................................................................... 41
5.3.3.1 Byggherren er kjent med forholdet som berettiger vederlagsjustering
eller fristforlengelse ......................................................................... 42
5.3.3.2 Rimelighetsvurderinger (reelle hensyn) ........................................... 44
5.3.3.3 Hensyn bak varslingsreglene ........................................................... 45
iii
5.3.3.4 Velbegrunnede og dokumenterte krav ............................................. 46
5.3.3.5 Realitetsdrøftelser ............................................................................ 47
5.3.3.6 Konkludent atferd ............................................................................ 48
5.3.3.7 Lojalitetsbetraktninger ..................................................................... 50
5.4 Oppsummering ............................................................................................................... 51
5.4.1 NS8405 ............................................................................................................. 51
5.4.2 NS8406 ............................................................................................................. 52
6 AVSLUTTENDE KOMMENTARER ....................................................................... 53
7 LITTERATURLISTE ................................................................................................. 57
1
1 Innledning
1.1 Presentasjon av oppgaven
Tema for denne oppgaven er varslingsregler i entrepriseretten med fokus på standardkontrak-
tene NS8405:2008 Norsk bygge- og anleggskontrakt og NS8406:2009 Forenklet norsk bygge-
og anleggskontrakt.
Jeg vil redegjøre for innholdet i varslingsreglene og hva som er virkningen dersom varslings-
fristen oversittes. Utgangspunktet for vurderingen gjøres ved en sammenligning av varslings-
reglene i de to standardene, for å lettere belyse de forskjellene som eventuelt finnes mellom
dem. Deretter vil jeg presentere i hvilke tilfeller domstolene etter gjeldende rettstilstand vur-
derer passivitet eller manglende varsel som begrunnelse for å tilsidesette varslingsreglene. Det
har vært et ønske å undersøke dette særlig i forhold til NS8406, så framstillingen gjøres med
utgangspunkt i denne kontraktstandarden. Tilfellene som presenteres er imidlertid også rele-
vante for NS8405. Avslutningsvis forsøker jeg å komme med noen betraktninger om NS8406
er en god og forenklet standardkontrakt for kontraktspartene.
Innledningsvis vil jeg presentere fagområdet.
Entrepriseretten omfatter bygge- og anleggsarbeider som skal utføres på landjorden. En tradi-
sjonell definisjon er at det dreier seg om kontraktsforhold der den ene parten (entreprenøren),
som selvstendig ervervsdrivende, påtar seg utførelsen av bygge- eller anleggsarbeid for den
annen part (byggherren)1. Entreprisekontrakter kan gjelde tilvirkning av helt nytt bygg eller
anlegg, samt endringer på eksisterende bygg eller anlegg.
Tradisjonelt er entreprisekontraktene inndelt i to entrepriseformer. Dersom byggherren fore-
står prosjekteringen, mens entreprenøren utfører det som er beskrevet, snakker vi om utførel-
sesentrepriser. Dersom entreprenøren både står for prosjekteringen og utførelsen, snakker vi
om totalentrepriser.2 Det prinsipielle skillet mellom entrepriseformene er hvem som har risi-
koen for feil og mangler ved prosjekteringen. Feil eller mangler i prosjekteringen ved en utfø-
relsesentreprise vil være byggherres risiko, mens feil eller mangler ved utførelsen vil være
kontraktsbrudd fra entreprenørens side. Ved en totalentreprise vil risikoen for feil og mangler
1 Hagstrøm (2014) s. 19 2 ibid. s. 63 flg.
2
ved både prosjekteringen og utførelsen derimot påhvile entreprenøren. Dette kalles for pro-
sjektets funksjonsfordeling, som innebærer at partene bærer risikoen for egen ytelse basert på
betraktninger om hvem som er nærmest til å forutse og forebygge risikobegivenheter.3
Både NS8405 og NS8406 er utformet for bruk i utførelsesentrepriser.4
Et særlig trekk ved entreprisekontrakter er deres dynamiske karakter. Kontraktene er ofte om-
fattende og langvarige, og forløper sjelden slik partene forestilte seg ved kontraktsinngåelsen.5
Dette medfører at det ofte oppstår behov for å endre innholdet av entreprenørens forpliktelser
etter at kontrakt er signert.6 Endringene kan utløses av byggherrens eget ønske eller forhold,
men endringene kan også skyldes eksterne forhold, eksempelvis grunnforhold, værforhold og
myndighetskrav. For å ivareta behovet for fleksibilitet har entreprisestandardene gitt byggher-
re en vid adgang til å pålegge entreprenøren endringsarbeider etter at kontrakt er signert, imid-
lertid med noen kvalitative og kvantitative begrensninger.7
Endringssystemet bygger på et balanseprinsipp og søker å opprettholde en rettferdig balanse
mellom partene. Balansen forrykkes når endringssystemet tillegger byggherren en vid end-
ringsadgang, men gjenopprettes imidlertid når entreprenøren kan benytte endringsordren som
verktøy til å kreve vederlagsjustering og/eller fristforlengelse.8
Endringssystemet inngår i et større formelt varslingssystem, som stiller krav til at partene i
gitte situasjoner varsler hverandre innenfor nærmere angitte varslingsfrister. Dette kan være
situasjoner der entreprenøren har oppdaget feil i dokumenter levert av byggherren, eller der
entreprenøren mener seg berettiget til fristforlengelse eller vederlagsjustering grunnet en end-
ring9. Virkningen av å oversitte varslingsfristene variere noe mellom standardene og mellom
de ulike varslingsbestemmelsene. Utgangspunktet i både NS8405 og NS8406 er imidlertid at
3 Jf. Rt. 1917 s. 672 4 Dette kommer til uttrykk i NS8405 pkt. 1 første ledd og NS8406 pkt. 1 første ledd ved at det avslutningsvis er
et vilkår at det vesentlige av tegninger, beskrivelser og beregninger skal leveres av byggherren. 5 Hagstrøm (2014) s. 21 6 ibid. s. 148 7 NS8405 punkt 22.1 og NS8406 punkt 19.1 8 Kaasen (2013) s. 269 flg. 9 Marthinussen (2010) s. 304
3
manglende varsling kan medføre at kravet prekluderes. Preklusjon vil si at kravet tapes der-
som det ikke fremsettes innen varslingsfristen, selv om tillegget for øvrig ville vært berettiget.
1.2 Avgrensing av oppgaven
Denne oppgaven behandler varsling grunnet svikt i byggherrens medvirkning og ved krav om
endringer, fristforlengelse og vederlagsjustering. Årsaken til avgrensingen er at jeg anser disse
forholdene som egnet til å belyse det jeg ønsker å fokusere på i denne oppgaven, jf. punkt 1.1.
Regler om varsling ved force majeure og sluttoppgjør behandles ikke i denne oppgaven.
Oppgavens tema knytter seg til entreprisekontrakter som er inngått mellom profesjonelle par-
ter, hvilket betyr at forbrukerentrepriser i utgangspunktet holdes utenfor. I den grad forbru-
kerentrepriser i håndverkertjenesteloven og bustadoppføringslova kan kaste lys over forståel-
sen av problemstillinger i denne oppgaven, så vil imidlertid disse bli drøftet.
Andre NS-kontrakter vil også kunne bli nevnt dersom disse innehar viktig supplement til for-
ståelsen av de to standardene som er tema for denne oppgaven.
1.3 Oppgavens videre fremstilling
I framstillingens punkt 2 vil jeg se nærmere på hvilke rettskilder som gjør seg gjeldende i en-
trepriseretten. Deretter vil jeg i punkt 3 redegjøre for hva som er formålet med varslingsregler
og preklusjonsregler. I punkt 4 foretar jeg en sammenligning av varslingsreglene i NS8405 og
NS8406 for å finne ut om varslingsreglene er så ulike som man kan få inntrykk av. I punkt 5
går jeg i dybden på de generelle passivitetsbestemmelsene i standardene, samt redegjør for
gjeldende rettstilstand. I forlengelsen av dette ønsker jeg å se på om domstolene i ulike tilfel-
ler finner grunn til å tilsidesette varslingsreglene. Denne vurderingen er i utgangspunktet
knyttet opp mot NS8406, men vil også gjøre seg gjeldende i NS8405. I punkt 6 kommer jeg
med noen avsluttende kommentarer om hvorvidt NS8406 er en god og forenklet kontrakt for
kontraktspartene.
4
2 Rettskildebildet i entrepriseretten
2.1 Standardkontrakter
2.1.1 Standardkontrakters rettskildevekt
Rettsområdet er i liten grad er lovregulert og dette har sammenheng med at man har hatt en
tradisjon med selvregulering i form av utarbeidelse av standardavtaler.10
Standardkontrakter fremforhandles av representanter for de aktører som normalt er involvert i
entreprisekontrakter («agreed documents»). Hensikten er å skape standardkontrakter som iva-
retar partenes felles og motstridende interesser på en balansert måte.11
Standardiseringsarbeidet startet med vedtakelsen av NS401 i 1938. Standarden ble revidert og
avløst av NS401 A i 1969. Etterfølgeren til denne standarden, NS3401, kom i 1969. Neste
revisjon ble i 1991, da NS3430 ble vedtatt, og denne gjennomgikk en liten revidering i 1994.
Samme år kom også NS3408, som skulle gjelde for forenklede bygge- og anleggsarbeider.
Utviklingen av standardkontrakter har ført oss til NS8405, som i dag er den standarden som
benyttes mest innen byggebransjen. NS8405 ble vedtatt i 2004 og revidert i 2008. NS8406
kom i 2006 som en revisjon av forgjengeren NS3408, og den ble revidert i 2009. Standard-
kontraktene savner offisielle forarbeider, men forgjengerne til NS8405 og NS8406 kan imid-
lertid gi holdepunkter for forståelsen, også der det har skjedd endringer.
Standardkontraktene slår til dels fast alminnelige entrepriserettslige regler og til dels innehol-
der de avtaleskapte ordninger, eksempelvis ansvarsbegrensning for entreprenøren og formali-
serte varslingsregler av preklusiv karakter.12 Siden standardkontraktene inneholder slike avta-
leskapte bestemmelser, vil ikke standardkontraktene gjelde med mindre de er vedtatt av kon-
traktspartene. Terskelen for vedtakelse av standardene er imidlertid ikke høy, og en ren hen-
visning til standarden i partenes avtale er i hvert fall tilstrekkelig.13
Når partene har vedtatt standardvilkårene, er disse en del av partenes forpliktelser.
10 Hagstrøm (2014) s. 25 11 l.c. 12 ibid. s. 27 13 l.c
5
2.1.2 Tolkning av standardkontrakter
Ved fastleggelsen av innholdet i en standardkontrakt gjelder alminnelige avtalerettslige regler.
Utgangspunktet er at innholdet i standardkontrakter må fastlegges på grunnlag av den objekti-
ve forståelsen av kontraktens ordlyd.14 Behovet for forutberegnelighet tilsier at ordlyden til-
legges enda større betydning på dette rettsområdet enn i andre sammenhenger.15
Selv om ordlyden skal tillegges betydelig vekt, viser imidlertid avgjørelser fra Høyesterett at
domstolen i tillegg ser hen til andre tolkningsmomenter, og særlig hensynet til rimelighet og
hvilket formål avtalen er ment å ha. Illustrerende er dom inntatt i Rt. 2010 s. 961, som gjaldt
spørsmål om preklusjon av deler av kontraktsvederlaget fordi dette ikke var medtatt i sluttfak-
turaen. Høyesterett kom til at kravet ikke var bortfalt. Ved tolkningen av de aktuelle bestem-
melsene som begrunnet dette slo Høyesterett fast enkelte utgangspunkter for tolkningen:
«Det at bestemmelsene må tolkes objektivt, innebærer imidlertid ikke at de utelukken-
de skal tolkes ut fra hva en naturlig språklig forståelse av bestemmelsene tilsier. Be-
stemmelsenes ordlyd må blant annet leses i lys av de formål de skal ivareta, og andre
reelle hensyn».
I høyesterettsdom (HR-2016-01447-A) ble prinsippene som redegjort for i dommene ovenfor
fastholdt. I tillegg avviste Høyesterett den ankende parts prinsipielle syn om at det ved tol-
kingen av standardavtaler er svært lite rom for å ta hensyn til forarbeider, hvordan standarden
har utviklet seg fra de tidligere versjoner og bakgrunnsretten. Høyesterett uttalte følgende:
«Det er uten videre klart at det også ved tolkingen av standardavtaler må trekkes inn
de føringer kontrakten for øvrig gir for forståelsen av den aktuelle bestemmelse.»
Konklusjonen etter dette er at avtalen mellom partene er utgangspunktet for tolkningen av
partenes rettigheter og plikter, men at man i tillegg til en objektiv fortolkning av avtalen også
må se på formålet med bestemmelsene, de føringer kontrakten for øvrig gir for forståelsen og
reelle hensyn.
14 Woxholth (2009) s. 438 og Rt. 2010 s. 1345 15 Woxholth (2009) s.409
6
2.2 Lovgivning
Entrepriseretten faller inn under kontraktsrettens spesielle del. Selv om entrepriseretten har
stor samfunnsøkonomisk betydning, er ikke entrepriseretten mellom profesjonelle parter lov-
festet. Vedtakelsen av bustadoppføringslova (buofl.) i 1997 innebar for første gang at vi fikk
en lovregulering av entreprisekontrakter. Selv om loven direkte bare gjelder forbrukerentre-
priser, gir flere av bestemmelsene uttrykk for alminnelige entrepriserettslige bakgrunnsregler,
noe som blant annet må ses på bakgrunn av at mange av lovbestemmelsene er inspirert av
kontraktspraksis16.
Bustadoppføringslova og håndverkertjenesteloven bygger i stor grad på kjøpsloven. Det nære
slektskapet mellom bustadoppføringslova og kjøpsloven har styrket forbindelsen mellom en-
trepriseretten og den mer alminnelige kontraktsretten.17 NS8405 og NS8406 har på vesentlige
punkter nyere lovgivning som forbilde, særlig kjøpsloven av 1988. Dette betyr at man i større
utstrekning enn tidligere kan trekke sammenligninger med lovforankrede begreper og regler.18
Det kan innvendes at bakgrunnsretten har begrenset praktisk betydning ettersom standard-
kontraktene for entreprise er så vidt utførlige. Dette er imidlertid en sannhet med modifika-
sjoner, for med en gang man kommer til spørsmål som ikke er klart regulert i kontraktene,
oppstår spørsmålet om hvordan kontraktene skal utfylles med bakgrunnsretten.19 De vil da
være naturlig å se hen til den alminnelige kontraktsretten og på hvordan tilsvarende spørsmål
er løst der. Lojalitetsplikten i kontraktsforhold gjelder generelt i norsk kontraktsrett.20 Vars-
lingsreglene har eksempelvis likhetstrekk med alminnelige reklamasjonsregler. Passivitetsbe-
stemmelsen i NS8406 punkt 3 viser til «norsk retts vanlige regler», og henviser altså uttrykke-
lig til at bestemmelsen skal utfylles av den alminnelige bakgrunnsretten.
2.3 Rettspraksis
Rettspraksis innenfor entrepriseretten er i begrenset grad tilgjengelig. Årsaken til dette er at
standardkontraktene i stor grad har inneholdt kontraktsbestemmelser om voldgift som tviste-
løsningsmekanisme, og dette innebærer at domstolene sjelden har tatt stilling til entreprise-
16 Tørum (2010) s. 458 17 Tørum (2010) s. 458 18 Hagstrøm (2014) s. 28 19 Tørum (2010) s. 458 20 Rt. 1988 s. 1078
7
rettslige spørsmål. Voldgiftsdommer må derfor tillegges en ikke ubetydelig vekt som rettskil-
defaktor, selv om enkelte momenter tilsier en kritisk bruk av dette materialet.21 Problemet
med å vektlegge voldgiftsavgjørelsenes rettskildemessige betydning er at de fleste avgjørelser
ikke blir publiserte. Dersom voldgiftsavgjørelsen er blitt publisert og tatt av kompetente vold-
giftsdommere, vil den rettskildemessige vekten være mye sterkere. Lovens utgangspunkt er
imidlertid nå offentlighet.22
Avgjørelser fra domstolene må imidlertid antas å bli styrket ved at man etter NS8405 har fått
en delt tvisteløsningsform. Tvister der kravet er på under 100 G, kan avgjøres av de ordinære
domstoler, mens tvister der kravet er over 100 G fremdeles skal avgjøres ved voldgift.2324
Etter NS8406 er kravet til tvisteløsningsform de ordinære domstoler.25 Dette har gjort at vi i
de senere år har fått noe lettere tilgjengelig domsmateriale som rettskilde. Likevel er det slik
at det finnes lite høyesterettspraksis, noe som henger sammen med at sakene ofte er omfatten-
de og avgjørelsene er avhengige av hvordan faktum vurderes, samt at det er nødvendig med
umiddelbar bevisføring, noe som er vanskelig i tvister innenfor entreprise.26
Det finnes imidlertid mer rettspraksis fra den alminnelige kontraktsretten som man kan se hen
til for å belyse innholdet i varslingsreglene og konsekvensene av oversittelse av varslingsreg-
lene. Varslingsreglene har, som nevnt i foregående punkt 2.2, likhetstrekk med alminnelige
reklamasjonsregler, og det vil derfor være hensiktsmessig å se hvilke momenter domstolene
legger vekt på når de skal løse lignende spørsmål.
2.4 Juridisk teori
Juridisk teori har spilt en større rolle på dette rettsområdet en på andre rettsområder. Årsaken
til dette ligger i at rettsområdet generelt savner rettskilder.
Særlig viktig er «Entreprenørrisikoen» fra 1966 av Sandvik, og med denne doktoravhandling-
en la Sandvik et solid teoretisk fundament for faget. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved
21 Barbo (1997) s. 20 flg. 22 Voldgiftsloven § 5 første ledd 23 NS8405 pkt. 43.3 24 NS8405 pkt. 43.4 25 NS8406 pkt. 31 26 Marthinussen (2016) s. 53
8
om denne er noe utdatert i henhold til varslingsreglene. Kommentarutgavene til NS 3401 av
Sandvik og NS 3430 av Kolrud er også svært viktige i forståelsen av de praktiske tolknings-
spørsmålene i de nevnte standardene. Verdt å nevne er også Barbos «Kontraktsomlegging i
entrepriseforhold», Hagstrøms «Entrepriserett» og Kaasens «Petroleumskontrakter». Petrole-
umskontraktene, med senere revisjoner i NS 07 og NTK 07, har regler som i mange hensender
bygger på de samme prinsippene som entreprisestandardene.27
2.5 Byggebransjens Faglig Juridisk Råd (BFJR)
BFJR ble opprettet i 1977 og er et responderende utvalg som gir uttalelser om konkrete
spørsmål vedrørende entreprise- og anbudsrett. Uttalelser fra BJRF publiseres i tidsskriftet
«Byggeindustrien» og de finnes også i den elektroniske databasen www.rettsdata.no
BFJR avgir uttalelser i saker det får seg forelagt, men kun basert på spørrers saksfremstilling,
og uten noen form for bevisvurdering. Avgjørelsene har imidlertid en viss rettskildemessig
relevans, da de blir publisert og er kjent i bransjen, samt at rådet bærer preg av å være et spe-
sialistråd innenfor en avgrenset bransje.28 Av denne grunn, og fordi det er sparsomt med retts-
kilder på dette rettsområdet, er det grunn til å tillegge rådets uttalelser en viss vekt som retts-
kildefaktor.29 Dette illustreres ved at Høyesterett ved flere anledninger vist til uttalelser fra
BJRF30.
2.6 Reelle hensyn
Reelle hensyn er vurderinger av hva som er rimelig, rettferdig, formålstjenlig eller liknende.
Reelle hensyn tillegges vekt i vurderingen av de momenter som gjør seg gjeldende i en kon-
kret sak, for at man skal unngå urimelige avgjørelser eller avgjørelser som strider mot de ver-
diene og oppfatningene som råder i samfunnet.
Innenfor entrepriseretten, og særlig i forholdet til preklusive varslingsregler, ser man at retten
i flere tilfeller ser hen til reelle hensyn i vurderingen av hvorvidt varslingsreglene skal tilside-
27 Marthinussen (2016) s. 53. 28 Barbo (1997) s. 25 29 Barbo (1990) s. 12. 30 Eksempelvis Rt. 2003 s. 1531 og Rt. 2012 s. 1729
http://www.rettsdata.no/
9
settes eller ikke. Høyesterettsdommene som henvist til ovenfor i punkt 2.1.2 fastsetter også at
reelle hensyn er et sentralt moment når standardkontrakter skal tolkes.
3 Formålet med varslingsregler og preklusive varslingsregler
Det er nyttig å gi en kort redegjørelse for formålet med de varslingsreglene, siden formålet
med reglene er viktige tolkningsmomenter når innholdet i partenes forpliktelser skal fastlegge,
jf. uttalelser fra Høyesterett i Rt. 2010 s. 961 om at kontraktsbestemmelsenes ordlyd må leses
i lys av de formål de skal ivareta. Jeg henviser til punkt 2.1.2.
Innledningsvis er det grunn til å nevne at hensynet til lojalitet står sterkt. Varslingsreglene kan
sies å være utslag av den generelle lojalitetsplikten i kontraktsforhold. Lojalitetsplikten tilsier
at partene bør gi beskjed til hverandre raskt, slik at den annen part kan ta hensyn til dette i sin
kontraktsplanlegging.
Både byggherre og entreprenør er underlagt varslingsplikter i standardene, og jeg vil derfor
peke på hensyn bak reglene for begge partene. Jeg vil først peke på noen hensyn bak vars-
lingsplikten for entreprenøren, og deretter noen hensyn bak varslingsplikten for byggherren.
Et av de mest sentrale begrunnelser bak varslingsplikten for entreprenøren er byggherrens
behov for løpende kostnadskontroll og prosjektstyring i byggeprosessen. Når byggherre blir
varslet får han mulighet til tidlig å identifisere de uenigheter som eventuelt måtte foreligge.31 Der-
som de kostnadsmessige konsekvensene av endringer kunne vært unngått eller begrenset
gjennom å legge om arbeidet, vil byggherren fratas denne muligheten dersom han ikke blir
varslet før arbeidet blir iverksatt.32
Likeledes har byggherren behov for kontroll med framdriften, og han har behov for å bli vars-
let om entreprenørens krav om fristforlengelse så raskt som mulig. Dersom byggherren ikke
varsles vil han miste muligheten for å unngå eller begrense endringens konsekvenser for
31 Barbo (1997) s. 39 32 Hagstrøm (2014) s. 264
10
framdriften, herunder muligheten for å instruere entreprenøren om å iverksette akselerasjons-
tiltak for å holde framdriftsplanen.33
Byggherrens varslingsplikt ovenfor entreprenøren er særlig begrunnet ut fra entreprenørens
behov for avklaring. Entreprenøren skal slippe å vente lenge på byggherrens avgjørelse, og på
den måten sikres rask avklaring, noe som er av vesentlig betydning for en rasjonell kontrakts-
avvikling.34
Hensynene som er nevnt ovenfor kan uttrykkes som et ønske om at varslingsreglene skal sør-
ge for forutberegnelighet for partene. En rask avklaring av kontraktsrelevant utvikling gir slik
forutberegnelighet, ved at man til enhver tid søker å ha oversikt og kontroll over hva som er
det kontraktsmessige grunnlaget for arbeid, fremdrift og vederlag.35 En rask avklaring begren-
ser i tillegg faren for at relevant dokumentasjon går tapt eller blir vanskelig tilgjengelig.36 Det-
te medfører videre at man med varslingsregler unngår at ulike krav samles opp i en stor og
uoversiktlig sluttoppgjørsfrist med omfattende bevisførsel om komplekse årsaksforhold.37
En konsekvens av hensynet til forutberegnelighet er at reglene bør utformes strengt formelt og
mest mulig objektivt, samt delvis med innslag av preklusjonsregler.38 Standardene sørger for
dette ved å inneha bestemmelser om preklusjon, som vil si at eventuelle krav tapes dersom de ikke
fremmes innenfor varslingsfristen. Man kan derfor si at varslingsreglene skal søke å ivareta et
preventivt formål i den forstand at de i størst mulig grad skal hindre at konflikter oppstår, og
dersom de oppstår, sørge for at konflikten avklares og løses på raskest mulig måte.39 Siden
konsekvensene av oversittelse er (eller kan være) vidtrekkende, så vil partene etterstrebe å
varsle i henhold til kontrakten.
33 Hagstrøm (2014) s. 264 34 l.c. 35 Kaasen (2009) s. 48 flg. 36 l.c. 37 Tørum (2010) s. 467 38 Barbo (1997) s. 38 39 ibid. s. 39
11
Det må imidlertid foretas en avveiing mellom hensynet til forutberegnelighet og formalisme
og det opplagte hensyn at konkret urimelighet i størst mulig grad bør unngås.40 Jeg kommer
nærmere inn på ulike vurderingen i punkt 5.3 flg.
4 Sammenligning av varslingsreglene i NS8405 og NS8406
4.1 Innledning
Jeg vil i det følgende redegjøre for varslingsreglene i NS8405 og NS8406. Først og fremst
ønsker jeg å vil jeg se på virkeområdet for standardene som fremkommer i kontraktenes punkt
1 annet ledd. Deretter vil jeg gjøre rede for hvilke formkrav som gjelder for fremsettelse av
varsler, krav og svar, siden det er avgjørende at disse formkravene følges dersom en part skal
anses varslet. Jeg vil også forsøke å gi noen utgangspunkter for varslingsfristene som gjelder i
de to standardene, siden dette har betydning for om krav skal anses varslet innen kontraktenes
frister eller om varslingsfristen er oversittet, som igjen kan føre til at kravet prekluderes. Av-
slutningsvis i punkt 4.5 til 4.7 gjennomgår jeg varslingsreglene for de forhold jeg har valgt å
fokusere på, det vil si krav grunnet svikt ved byggherrens medvirkning og krav ved endringer,
fristforlengelse og vederlagsjustering.
4.2 Virkeområdet for standardene
Innledningsvis er det grunn til å gjøre oppmerksom på det ulovfestede prinsippet om avtale-
frihet eller kontraktsfrihet som gjelder i norsk rett. Prinsippet går ut på at partene i utgangs-
punktet står fritt til å inngå eller unnlate å inngå avtaler med hvem man vil og sammen be-
stemme innholdet i en felles avtale. Forutsetningen er imidlertid at avtalefriheten ikke er i
strid med ufravikelige lovbestemmelser, som eksempelvis finnes i bustadoppføingslova og
håndverkertjenesteloven.41
Når partene har vedtatt en kontraktsstandard, er denne en del av partens forpliktelser. Spørs-
målet er hva som er virkeområdet for den.
40 Barbo (1997) s. 38 41 Bustadoppføringslova. § 3 og håndverkertjenesteloven § 3
12
I NS8405 punkt 1 annet ledd står det at kontrakten er egnet for «kontraktsforhold der prosjek-
tets omfang eller organisering tilsier behov for formaliserte varslingsregler med strenge kon-
sekvenser (preklusjon) for unnlatt varsling …».
NS8405 er følgelig egnet for kontraktsforhold hvor det er viktig for byggherre og entreprenør
til enhver tid å ha en fullstendig oversikt over fremdrift og økonomi. Alle endringer som kan
få konsekvenser for framdrift eller kostnader skal varsles, slik at byggherren på denne måten
for eksempel kan stanse et fordyrende endringsarbeid som entreprenøren har iverksatt. For at
byggherren skal kunne ha slik kontroll, må også kontrakten ha strenge regler for preklusjon
som medfører at entreprenørens krav som følge av endringsarbeid bortfaller dersom en nær-
mere angitt varslingsfrist oversittes. De strenge varslingsbestemmelsene tilsier at NS8405 kun
skal benyttes i større prosjekter hvor partenes profesjonalitet og organisasjon kan håndtere de
prosedyrene det legges opp til.
Mener partene at NS8405 har for strenge regler om varslinger er det NS8406 som bør benyt-
tes. Dette kommer til uttrykk i NS8405 punkt 1 annet ledd. Selv om kontraktens tittel tilsier at
NS8406 gjelder forenklede arbeider, er denne benyttet på mange kontrakter på flere hundre
millioner korner.
I NS8406 punkt 1 annet ledd fremkommer det at kontrakten er egnet for «kontraktsforhold
der forholdene ligger til rette for at byggherrens økonomiske, fremdriftsmessige og kvalitets-
messige kontroll og oversikt kan gjennomføres uten formaliserte varslingsprosedyrer».
Bestemmelsen oppstiller et helt motsatt utgangspunkt enn bestemmelsen i NS8405. I NS8406
er det ikke er lagt tilsvarende vekt på entreprenørens plikt til å varsle om endringer og mulige
tilleggskrav. Utgangspunktet er at forholdene ligger til rette for at kontraktsforholdet kan
gjennomføres uten formaliserte varslingsprosedyrer. Med dette som bakgrunn så kan det anfø-
res at kontrakten er best egnet i de tilfeller hvor byggherren ikke har det samme behovet for
kostnadskontroll i prosjektet.
13
4.3 Formkrav til varsler, krav og svar
4.3.1 Innledning
Spørsmålet er hvilke formkrav som gjelder for fremsettelse av varsler, krav og svar, siden det
er av sentral betydning at disse formkravene følges dersom en part skal anses å være varslet
etter standardene.
4.3.2 Formkrav
Formkrav er regulert i NS8405 punkt 8 første ledd og NS8406 punkt 7, og lyder som følger:
«Alle varsler og krav og svar på disse […] fremsettes skriftlig til partenes representanter,
eller til avtalte adresser.»
Bestemmelsene stiller først og fremst krav til skriftlighet for all kommunikasjon mellom par-
tene. Hva som tilfredsstiller skriftlighetskravet er regulert i NS8405 punkt 8 annet ledd og
NS8406 punkt 7. Formålet med kravet til skriftlighet er å skape notoritet for den kommunika-
sjon som gjelder mellom partene. Kravet til skriftlighet innebærer at den part som har rett på
et skriftlig krav, kan nekte å innrette seg etter muntlig kommunikasjon fra den annen part.42
Det er også viktig å klargjøre hva som skal til for at et skriftlig varsel kan sies å være kommet
frem til den andre parten. Det følger av bustadoppføringslova og håndverkertjenesteloven at
en melding sendt på forsvarlig måte, skal regnes som kommet fram selv om den er forsinket
eller ikke er kommet frem slik den skulle.43 Risikoen for at varselet kommer bort i posten,
overføres etter disse bestemmelsene mottakeren, jf. avtaleloven § 40. Denne regelen må også
legges til grunn i NS8405 og NS8406 selv om det ikke uttrykkelig er nevnt.44
4.4 Varslingsfristene
4.4.1 Innledning
Spørsmålet er hvilke varslingsfrister standardene opererer med. I NS8405 er hovedregelen
«uten ugrunnet opphold», mens i NS8406 er hovedregelen «innen rimelig tid». En klarlegging
42 Kolrud (1992) s. 362 43 Bustadoppføringslova § 5 og håndverkertjenesteloven § 4 44 Marthinussen (2016) s. 94
14
av varslingsfristene er avgjørende for om krav skal anses varslet innen kontraktenes frister
eller om varslingsfristen er oversittet, som igjen kan føre til at kravet prekluderes.
Varslingsfristene gjelder i de tilfeller der entreprenøren fremsetter krav grunnet svikt i bygg-
herrens medvirkning eller ved krav om endringer, fristforlengelse og vederlagsjustering. Vars-
lingsfristene gjelder tilsvarende for byggherrens varsler og svar.
Jeg vil i det følgende redegjøre for de to ulike varslingsfristene og hvilke momenter som kan
legges til grunn for å fastsette varslingsfristens lengde. Varslingsfristens utgangspunkt må
vurderes konkret i hvert enkelt forhold, og jeg henviser derfor til redegjørelse om dette i opp-
gavens pkt. 4.5 til 4.7.
4.4.2 NS8405 – «uten ugrunnet opphold»
Ordlyden «uten ugrunnet opphold» betyr isolert sett at man må reagere straks. Dersom det
ikke er noen saklig grunn til å vente, må man som utgangspunkt varsle eller svare umiddel-
bart.45 I motsatt fall foreligger en grunn, som man anser som gyldig, og som fører til at man
varsler senere. Det er den som ikke reagerer umiddelbart som har bevisbyrden for at forsin-
kelsen er saklig begrunnet. Er kravet til «uten ugrunnet opphold» oppfylt, er varslet eller sva-
ret gitt i tide.
Hva som er fristens lengde og hva som er saklig grunn må vurderes konkret i hvert enkelt
tilfelle. Dette medfører at det ikke er enkelt å si noe sikkert om hvor lenge entreprenøren kan
vente, men det kan pekes på momenter som vil være relevante.
Vurderingen må i første rekke vurderes ut fra entreprenørens situasjon.46 Dette gjelder selv
om byggherren har behov for rask avklaring. Det vil imidlertid være et moment hvis entrepre-
nøren er klar over at byggherrens har et slik særlig behov.47 En del av vurderingen som må
foretas, er hvilke konsekvenser et forsinket varsel eller svar har for mottakeren. Dersom var-
selet eller svaret er viktig for prosjektgjennomføringen, eller for mottakerens mulighet til å
vurdere konsekvenser eller velge alternative løsninger, tilsier dette at fristen bør være kort.
45 Marthinussen (2016) s. 358 46 Barbo (1997) s. 216 47 l.c.
15
Dette innebærer at fristen eksempelvis ofte vil være kort for å påberope en irregulær end-
ringsordre som endring, men noe lenger når fristen gjelder innsigelser til referat fra et bygge-
møte.48
Fristens lengde vil variere med hvilke krav som stilles til form og innhold.49 Jo mer omfatten-
de krav til form og innhold, jo lengre frist aksepteres. Dersom det er snakk om et enkelt for-
hold, tilsier dette at fristen er kort. Dersom varselet eller svaret derimot gjelder et mer sam-
mensatt forhold eller er komplisert i seg selv, vil dette bidra til at fristen kan være lenger. Det-
te har sammenheng med hvilke undersøkelser, vurderinger og annet arbeid som er nødvendig
før det er grunnlag for å varsle eller svare. Mottar for eksempel entreprenøren en irregulær
endringsordre fra byggherren hvor mengdene for en post i kontrakten økes, og hvor avtalte
enhetspriser klart er anvendelige, har entreprenøren kort tid til å varsle. Innebærer derimot
byggherrens pålegg at entreprenøren må foreta tekniske eller økonomiske beregninger for å
fastslå om det foreligger en endring og/eller hva konsekvensen er, vil fristen kunne være noe
lenger.50
Momentene ovenfor medfører eksempelvis at et nøytralt varsel vil ha en kortere frist enn et
spesifisert varsel.
Den tid parten må ha for å sette seg inn i forholdene og kommunisere i egen organisasjon, vil
måtte sies å være begrunnet, mens forsinkelser som eksempelvis oppstår på grunn av kommu-
nikasjonssvikt lett anses som ubegrunnet.51
Begrepet uten ugrunnet opphold gir også rom for visse prioriteringer av arbeidsoppgaver. Det
kan være begrunnet opphold dersom entreprenøren er opptatt med andre vesentlige oppgaver
han har grunn til å prioritere.52
Det kan være nyttig å ta utgangspunkt i kontraktens formål for å klarlegge innholdet i vars-
lingsfristen.53 Byggherren skal til enhver tid kunne ha kontroll på tid og kostnader, og avgjø-
48 Simonsen Vogt Wiig (2015) 49 Barbo (1997). s. 221 50 Simonsen Vogt Wiig (2015) 51 Hagstrøm (2014) s. 267 52 Kolrud (1992) s. 314
16
rende for å nå dette er at både byggherren og entreprenør har etablert gode rutiner for å varsle
og svare. Varsling og svar skal være en prioritert oppgave i NS8405, og kontraktens formål
kan således være et tolkningsmoment når innholdet i varslingsfristen skal fastsettes.
Noen eksempler fra rettspraksis kan illustrere fristens lengde og hvordan den beregnes.
I LH-2011-201119 avslo retten et varsel som var fremsatt 5 måneder etter at entreprenøren
hadde kunnskap om forholdet. Retten uttalte: «Det er ingen forhold i saken som tilsier at kra-
vet ikke kunne vært fremsatt på et langt tidligere tidspunkt. Den foreliggende entreprise var
ikke komplisert, og det var ingen uoversiktlige eller uavklarte forhold som krevde avklaring
fra andre aktører før kravet kunne fremmes.»
I LB-2002-570 avslo lagmannsretten krav om endringsarbeider som var fremmet 3 måneder
etter at situasjonen som foranlediget arbeidet oppstod. «Det er ikke fremkommet noen forkla-
ring på hvorfor kravet ikke ble fremmet tidligere. Etter dette er retten kommet til at kravet er
gått tapt fordi det er varslet for sent.»
I LH-2004-17299 godtok retten varslingen og bemerket at «endringsmelding med varsel om
at man vil komme tilbake til tidsmessige og økonomiske konsekvenser av problemene med
grunnforholdene, er sendt innenfor en ukes tid etter at problemene oppsto, og dette må være
tidsnok».
I juridisk teori er det antatt at det er tale om dager, og ikke uker, og dette harmoniserer med
rettspraksis ovenfor.54 Det må etter rettspraksis imidlertid ses hen til tilfeller hvor entreprenø-
ren har behov for å vurdere forholdene nærmere, eller der faktum er komplisert og entreprenø-
ren behøver tid for å områ seg. I slike tilfeller kan en lengre frist aksepteres.
4.4.3 NS8406 – «innen rimelig tid»
Med uttrykket «innen rimelig tid» har man ønsket å gi partene noe mer tid til å områ seg enn
hva som er mulig i henhold til varslingsfristen «uten ugrunnet opphold» i NS8405.55
53 Barbo (1997) s. 217 54 Marthinussen (2016) s. 299 55 Arvesen (2014) s. 452
17
Hva som er fristens lengde og hva som er saklig grunn må vurderes konkret i hvert enkelt
tilfelle. Dette medfører at det ikke er enkelt å si noe sikkert om hvor lenge entreprenøren kan
vente, men det kan pekes på momenter som vil være relevante.
Varslingsfristen «innen rimelig tid» må grense opp mot passivitetsregler og de alminnelige
prinsipper som bakgrunnsretten stiller opp. Er forholdet egentlig slik at entreprenøren ikke
foretok seg noe, samtidig som han egentlig kunne svart omtrent omgående, vil man ikke be-
tegne det som «innen rimelig tid».56
Ut fra rettspraksis kan man utlede at alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper vil være gjel-
dende i vurderingen av «innen rimelig tid». Illustrerende er LG-1997-01765 som gjelder krav
om erstatning for forsinket utførelse av bygningsarbeid mellom Cao Kan (byggherre) og
byggmester Lavik (entreprenør). Retten uttaler følgende:
«Etter lagmannsrettens oppfatning må en reklamasjon i et avtaleforhold som det nær-
værende fremsettes uten ugrunnet opphold i samsvar med det som følger av alminneli-
ge obligasjonsrettlige prinsipper og som eksempelvis er nedfelt i kjøpsloven § 22».
Det ble videre uttalt at selv om håndverkertjenesteloven ikke får direkte angivelse i denne
saken, skal det ikke under noen omstendighet gis lengre frister enn det som gis innen forbru-
kerforhold etter håndverkertjenesteloven, jf. lovens § 12 om reklamasjon innen rimelig tid.
Både Sandvik og Kolrud uttaler at «vanlige reklamasjonssynspunkter» må komme til anven-
delse når man skal fastlegge innholdet i begrepet «innen rimelig tid». Sandvik anfører: «... det
[må] antas at reklamasjon må skje innen rimelig tid etter at forsinkelsen er på det rene. Nor-
malt kan derfor byggherren ikke nøye seg med å ta opp mulktspørsmålet ved sluttoppgjør».57
Kolrud følger opp med lignende utsagn: «Som veiledende synspunkt må det antas at reklama-
sjon må finne sted innen rimelig tid etter at forsinkelse er konstatert og senest innen fristen for å
reise innsigelser mot sluttfaktura».58
56 Arvesen (2014) s. 52 57 Sandvik (1977) s. 97 58 Kolrud (1992) s. 176.
18
Uttalelsene ovenfor viser at tidspunktet for «innen rimelig tid» i hvert fall finner sted en gang
før sluttoppgjøret. Krav som entreprenøren ikke har medtatt i sluttoppstilling vil uansett bli
prekludert etter bestemmelsene om sluttoppgjør både i NS840559 og NS840660, med unntak av
krav om innestående.61
I vurderingen av varslingsfristen må man også se hen til lojalitetsplikten i kontraktsforhold.
Dette kan utledes av RG 2000 765 der det ble lagt til grunn at man må man kunne kreve at
parten i hvert fall svarer før motparten kommer i den situasjon at han ikke kan unngå å bli pådratt
omkostninger.
I vurderingen av varslingsfristen kan rettspraksis gi en indikasjon. Selv om de dommer som
foreligger om begrepet er bundet opp i konkrete vurderinger av forholdene i den enkelte sak,
tjener de som veiledning for hva man må kunne kreve i forhold til fristen.
I avgjørelse LB-2001-02270 ble reklamasjon etter 3,5 måned ansett å være for sent fremsatt. I
Rt. 2010 s.103 la Høyesterett til grunn at reklamasjon normalt må skje innen 2-3 måneder. I
Rt. 2011 s. 1768 uttaler retten at hva som ligger i begrepet «innen rimelig tid» må avgjøres
etter en konkret vurdering der man må legge vekt på om det er forbrukerkjøp eller nærings-
kjøp og at man i større grad må kreve rask reklamasjon fra en profesjonell enn en forbruker.
Andersen anfører at reklamasjonsfristen i næringskjøp normalt vil være godt under 2 måne-
der.62 Eksempelvis så uttalte BFJR i sak 403 (1993) at en svarfrist på mer enn 2 uker var for
lenge.
Selv om veiledning kan finnes i bakgrunnsretten, så må fristen etter NS8406 altså være korte-
re. For det første er det tale om profesjonelle parter, og det må derfor kunne forventes at var-
selet kommer forholdsvis raskt. For det andre dreier det seg om et prosjekt under utførelse
hvor byggherren vil ha et behov for å innrette seg etter entreprenørens varsler.63 I vurde-
ringen kan det ses hen til ulike momenter, eksempelvis hvor komplisert forhold varselet eller
svaret gjelder. Dersom det er snakk om et enkelt forhold, tilsier dette at fristen er kort. Der-
59 NS8405 pkt. 33.1 fjerde ledd 60 NS8406 pkt. 25.1 fjerde ledd 61 Rt. 2010. s. 961 62 Andersen (2010) s. 338 63 Arvesen (2014) s. 235
19
som varselet eller svaret derimot gjelder et mer sammensatt forhold og/eller er komplisert i
seg selv, vil dette bidra til at fristen kan være lenger.
Oppsummert så kan det anføres at man i rettspraksis og i juridisk teori anslår lengden på vars-
lingsfristen fra et sted mellom godt under 2 måneder til 2 uker. Tidsangivelsen kan fungere
som en rettesnor, selv om det som sagt må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.
4.4.4 Oppsummering
En gjennomgang av varslingsfristene viser at begge varslingsfristene er relative, noe som in-
nebærer at det må foretas en konkret vurdering basert på de konkrete omstendighetene.64
Det kan imidlertid være noe enklere å forholde seg til varslingsfristen «uten ugrunnet opp-
hold» enn «innen rimelig tid». Utgangspunktet ved fastleggelsen av begrepet «uten ugrunnet
opphold» er at dersom det ikke er noen saklig grunn til å vente, må man som hovedregel vars-
le eller svare umiddelbart. Dersom parten kan godtgjøre en saklig grunn, vil vilkåret være
oppfylt.
«Innen rimelig tid» er et begrep som i noe større grad overlater parten til en vurdering basert
på rimelighetsbetraktninger, uten klare holdepunkter å ta utgangspunkt i. Vurderingene kan
som et utgangspunkt følge vurderingen for «uten ugrunnet opphold», selv om man med fristen
«innen rimelig tid» har ment å gi en noe mer lempelig frist.65 Hvor yttergrensene skal trekkes
er imidlertid vanskeligere med fristen «innen rimelig tid», og dette kan vanskeliggjøre prakti-
seringen av begrepet og skaper usikkerhet som igjen kan skape konflikter mellom partene.
Ofte ser man ikke konsekvensen av endringsordren før etter noe tid, fordi det i enkelte tilfeller
ikke bare er en enkelt endring, men summen av flere endringer som begrunner et krav.66 I
praksis kan nok derfor varslingsfristen «innen rimelig tid» medføre at entreprenøren blir hørt
med at han har svart «innen rimelig tid» selv om han først gjør det helt opp til sluttoppgjøret.
Dette vil entreprenøren sannsynligvis ikke blitt hørt med dersom varslingsfristen var «uten
ugrunnet opphold».
64 Barbo (1997) s. 215 65 ibid. s. 213 66 Arvesen (2014) s. 280
20
4.5 Varslingsregler ved svikt i byggherrens medvirkning
4.5.1 Innledning
I en utførelsesentreprise kreves det utstrakt medvirkning fra byggherrens side. Han står for det
vesentlige av prosjekteringen, jf. NS8405 punkt 19.2 og NS8406 punkt 18.1. I tillegg inngår
byggherren ofte avtaler med andre prosjekterende som enten skal jobbe parallelt med entre-
prenøren, eller som skal levere arbeidsgrunnlag for entreprenøren. Ved forsinkelse og mangler
ved byggherrens ytelser, er det en nødvendig konsekvens at entreprenøren har krav på fristfor-
lengelse og kompensasjon for den forsinkelse og de merutgiftene han påføres.67 Byggherrens
medvirkningsplikter er omhandlet i NS8405 punkt 19 og NS8406 punkt 18.1, men det faller
utenfor oppgaven å gå nærmere inn på disse.
Formålet med bestemmelsen er å pålegge entreprenøren en aksomhetsplikt med hensyn til
vurdering av underlaget for sine kontraktsforpliktelser.68 Formålet med entreprenørens vars-
lingsplikt for disse tilfellene er å gi byggherren mulighet for å få rettet de mangler som even-
tuelt er til stede, og varslingsplikten skal sikre at byggherren har valgmuligheter i behold samt
ikke påføres større tap enn nødvendig.69 Varslingsplikten er videre begrunnet i behovet for
avklaring, med hensyn til hva som skal utføres i henhold til kontrakten og hvorvidt det even-
tuelt er behov for endringsarbeider.
4.5.2 Entreprenørens varslingsplikt
Entreprenørens kontrollplikt av arbeidsunderlaget reguleres av NS8405 punkt 21.1 og
NS8406 punkt 18.2. I første ledd står det «Entreprenøren skal i forbindelse med sin produk-
sjonsplanlegging gjennomgå byggherrens leveranser […] med sikte på produksjon». Dersom
entreprenøren ved denne gjennomgangen faktisk blir oppmerksom på svikt i medvirkningen,
skal han varsle byggherren, jf. NS8405 punkt 21.1 annet ledd og NS8406 punkt 18.2 annet
ledd. Likeledes skal entreprenøren varsle byggherren dersom han blir oppmerksom på at det
fysiske arbeidsgrunnlaget, fastmerker, grunnforhold, leverte materialer eller annen medvirk-
67 Arvesen (2014) s. 241 68 Marthinussen (2016) s. 292 69 Marthinussen (2010) s. 320
21
ning fra byggherren ikke oppfyller de krav han etter kontrakten kunne forvente, jf. NS8405
punkt 21.1 tredje ledd og NS8406 punkt 18.2 tredje ledd.
4.5.2.1 Varslingsfristens utgangspunkt
Varslingsfristen begynner å løpe når entreprenøren «blir oppmerksom på» at medvirkningen
ikke oppfyller de krav han etter kontrakten kunne forvente, jf. NS8405 punkt 21.1 annet ledd
og tredje ledd, og NS8406 punkt 18.2 annet ledd og tredje ledd.
Etter ordlyden er det klart at fristen starter å løpe når entreprenøren har faktisk kunnskap om
at kravene til medvirkning ikke er oppfylt.70
Ved vurderingen av om entreprenøren har faktisk kunnskap kan prinsippene Høyesterett slo
fast i Rt. 2009 s.160 (Stryn Energi) gi bidrag. Saken gjaldt varsling av krav på merutgifter
som følge av uriktige opplysninger om grunnforholdene ved utbygging av kraftverk i Stryn
kommune. Prosjektet var en totalentreprise og kontrakten basert på NS 3431. Punkt 22.5 kre-
ver varsel uten ugrunnet opphold fra tidspunktet totalentreprenøren "er blitt klar over" forhol-
dene som begrunner merutgifter. Høyesterett slo fast at det etter ordlyden kreves faktisk
kunnskap. Entreprenøren må «ha tid til å foreta en samlet bedømmelse av forholdene», men
«det kreves ikke at entreprenøren er klar over kravets totale omfang». Høyesterett anslo at
entreprenøren hadde faktisk kunnskap når han hadde «tilstrekkelig oversikt over årsaks- og
ansvarsforholdene til å rette krav mot Stryn Energi».
Siden det etter ordlyden kreves faktisk kunnskap for at varslingsplikten skal starte å løpe, gir
ikke bestemmelsen anvisning på en forsvarlighetsnorm. Hagstrøm er imidlertid noe kritisk til
at det kreves faktisk kunnskap om forholdet man pålegger varslingsplikt om.71 I den første
utgaven av NS8405:2004 begynte varslingsfristen å løpe også ved entreprenørens uaktsomme
manglende avdekking av svikt.72 I den nye versjonen av standarden NS8405:2008 er denne
formuleringen forlatt. Selv om formuleringen i NS8405:2008 virker som et bevisst valg, anfø-
rer Hagstrøm at formuleringen «blir oppmerksom på» neppe gir uttrykk for et standpunkt man
ville bygget på som en alminnelig regel, men at varslingsplikten også omfatter svikt innenfor
70 Marthinussen (2010) s. 321 71 Hagstrøm (2014) s. 215 72 ibid. s. 214.
22
byggherrens risikoområde «han burde oppdaget, ut fra det oppdrag han har påtatt seg».
Hagstrøm viser til den tilsvarende bestemmelsen i NS 8407 punkt 25.1.2 første ledd som opp-
stiller varslingsfrist også for forhold totaleentreprenøren «burde ha blitt oppmerksom på».
Denne standarden er vedtatt i 2011.
Det må imidlertid kreves at entreprenøren må foreta en enklere kontroll av arbeidsmateria-
let.73 Eksempelvis så vil man normalt måtte oppdage motstrid mellom tegninger og beskrivel-
ser og uoverensstemmelser mellom toleransekrav, men man kan neppe kreve at beskrivelser
kontrolleres mot byggedetaljblader.74
4.5.2.2 Varslingsfristens lengde
Varslingsfristens lengde er «uten ugrunnet opphold», jf. NS8405 punkt 21.1. Jeg henviser til
punkt 4.4.2. I NS8406 punkt 18.2 angis ikke noen varslingsfrist, men i henhold til den almin-
nelige lojalitetsplikten i kontraktsforhold, må entreprenør varsle om dette så raskt som mulig
etter har fått kunnskap om forholdet.
4.5.3 Byggherrens svarplikt
Byggherren skal besvare entreprenørens varsel uten ugrunnet opphold samt gi beskjed om
hvordan entreprenøren skal forholde seg, jf. NS8405 punkt 21.2.
En tilbakemelding fra byggherren kan gå ut på at han utsteder endringsordre, det vil si at han
da gir anvisning på at arbeidet skal utføres på en annen måte enn det som fremgår av avtalen,
eller at byggherren sender varsel i henhold til bestemmelsen om irregulær endringsordre, som
gir anvisning på at byggherren mener forholdet ligger innenfor entreprenørens forpliktelser i
henhold til avtalen. Et annet alternativ kan være at byggherren gir tilbakemelding til entrepre-
nøren om at varselet ikke blir hensyntatt, fordi byggherren mener at den beskrevne løsning er
akseptabel.75
Svaret skal gis «uten ugrunnet opphold». Vurdering av varslingsfristen skjer etter de momen-
ter som er beskrevet i punkt 4.4.2 og jeg henviser dit.
73 Marthinussen (2016) s. 295 74 ibid. s. 295 75 ibid. s. 299
23
Dersom byggherren ikke svarer tidsnok vil dette kunne medføre brudd på byggherrens med-
virkningsforpliktelse, og dette kan gi entreprenøren krav på erstatning for det tap dette i seg
selv påfører entreprenøren, jf. brudd på lojalitetsplikten i punkt 5.76 Dersom entreprenøren må
innstille arbeidet i en periode mens han venter på avklaring, kan dette øke entreprenørens krav
på fristforlengelse og/eller vederlagsjustering.77
Det finnes ingen bestemmelse i NS8406 med det samme innhold som NS8405 punkt 21.2. Vi
faller derfor tilbake på den generelle passivitetsbestemmelsen i punkt 3 som sier at konse-
kvensen er at byggherren kan miste rettigheter og innsigelser i samsvar med norsk retts vanli-
ge rettsregler. Vurderingene som gjør seg gjeldende her vil imidlertid i utgangspunktet være i
tråd med vurderingene som er foretatt i avsnittet ovenfor.
4.5.4 Konsekvenser av manglende varsling
Bestemmelsen i NS8405 punkt 21.1 og NS8406 punkt 18.2 sier ikke uttrykkelig hvilke kon-
sekvenser et manglende varsel skal ha. Entreprenørens eventuelle krav på fristforlengelse eller
vederlagsjustering følger bestemmelsene som er gitt i NS8405 punkt 24 og 25 eller NS8406
punkt 19.4 og punkt 22, jf. NS8405 punkt 21.1 (4) og NS8406 punkt 18.2 (4). Det vil først
være når kravene til varsel etter disse bestemmelsene inntrer at entreprenøren vil kunne miste
denne typen krav.
Dersom et varsel ville gitt byggherren muligheten til å korrigere leveransene, er det normalt
liten grunn til at entreprenøren ikke skal miste sin rett til fristforlengelse eller vederlagsjuste-
ring, som byggherren kunne avverget dersom varsel var sendt rettidig. I de tilfellene hvor et
varsel ikke ville gitt byggherren valgmuligheter, er det imidlertid ikke sikkert at manglende
varsel blir tillagt betydning, jf. punkt 5.3 flg.78
Unnlatelse av å si ifra i en situasjon der entreprenøren har positiv kunnskap kan anses som et
brudd på lojalitetsplikten, siden manglende varsel fra entreprenøren ofte vil kunne påføre
byggherren merkostnader. I NS 8407 punkt 25.1.2 annet ledd er det inntatt en særskilt be-
76 Marthinussen (2016) s. 300 77 ibid. s. 298 78 l.c.
24
stemmelse som fastslår at dersom totalentreprenørens ikke varsler innen fristen «kan byggher-
ren kreve erstatning for det tap som kunne vørt unngått ved rettidig varsel». Dersom entre-
prenør ikke sender varsel, kan han risikere å bli ansvarlig for byggherrens kostnader dersom
for eksempel en sideentreprenør må gjøre om på det han har produsert. Denne løsningen må
antas å være i tråd med alminnelige kontraktsrettslige prinsipper, og vil være den løsning man
må legge til grunn i kontraktsforhold basert på NS8405 og NS8406.79
4.6 Varslingsregler ved krav om endringer
4.6.1 Innledning
Som nevnt innledningsvis så er entreprisekontrakter ofte omfattende og langvarige, og forlø-
per sjelden slik partene forestilte seg ved kontraktsinngåelsen. Derfor må standardkontraktene
åpne for at kontraktsarbeidet kan endres underveis, noe som skjer hyppig. Dette kan for ek-
sempel forårsakes av vær og vind, offentlige tillatelser, de prosjekterendes arbeid, sideord-
nende entreprenører og ikke minst uventede grunnforhold.80 Det kan også ha kommet nye
materialer eller løsninger på markedet som gir en mer optimal produksjon. Byggherren kan
også ha endret sin oppfatning av hvordan han ønsker bygget eller anlegget, slik at han ønsker
å gjøre om eller legge til noe. Byggherren kommer for eksempel til at annen etasje i forret-
ningsbygget bør bli kontorer i stedet for forretninger som opprinnelig avtalt, veggene bør bli
brune i stedet for hvite eller biloppstillingsplassen må gjøres større.81
Endringsreglene gir byggherren myndighet til å ensidig pålegge entreprenøren å utføre annet
arbeid eller utføre arbeidet på annen måte eller til annen tid enn det som er angitt i kontrakten,
jf. NS8405 punkt 22.1 annet ledd og NS8406 punkt 19.1 annet ledd. Til gjengjeld skal balan-
sen i kontraktsforholdet gjenopprettes ved at det foretas en tilsvarende endring av vederlaget
og/eller ferdigstillelsestidspunktet.82
Utgangspunktet er at byggherren må sende entreprenøren en formell, skriftlig melding om at
han ønsker en endring, og hva endringen skal gå ut på, jf. NS8405 punkt 22.3 og NS8406
79 Hagstrøm (2014) s. 216 80 ibid. s. 149 81 Kaasen (2009) s. 237 flg. 82 Marthinussen (2016) s. 301
25
punkt 19.2. Når entreprenøren mottar en slik melding, er han etter kontrakten forpliktet til å
utføre endringsarbeidet.83 Varslingsreglene påvirker således ikke plikten til å gjennomføre
arbeidet, men konsekvensen av endringen for partene.
Selv om utgangspunktet er at endringsordrer skal pålegges formelt, så er det ofte at instrukser
ikke tilfredsstiller kontraktens formkrav. Dette omtales som irregulære endringsordre. Årsa-
ken til dette kan eksempelvis være at byggherren ikke mener eller er klar over at instruksen
innebærer en endring. Dersom byggherren ikke utsteder endringsordre, men i stedet i form av
tegninger, spesifikasjoner o.l. krever en utførelse som entreprenøren ikke mener er en del av
hans forpliktelser etter kontrakten, må entreprenøren gjøre gjeldende at det er tale om en end-
ring og kreve utstedelse av endringsordre.84 Entreprenøren har utførelsesplikt også for disse
irregulære endringsordrene.85
Det er den irregulære endringsordren som utløser entreprenørens varslingsplikt. Dette innebæ-
rer at entreprenøren må varsle byggherren dersom han vil påberope seg instruksen som en
endring.86
4.6.2 Entreprenørens varslingsfrist ved irregulære endringsordre
Varslingsplikten har til formål å avklare om det pålegget som er gitt på irregulært vis skal
følges, og om det faktisk innebærer en endret utførelse.87
4.6.2.1 Varslingsfristens utgangspunkt
Varslingsfristen begynner å løpe fra det tidspunkt entreprenøren «mottar» pålegget, teg-
ningen, beskrivelsen eller lignende utarbeidet av byggherrens prosjekterende dersom det in-
neholder en mulig endring, jf. NS8405 punkt 23.2 og NS8406 punkt 19.3.88
Entreprenøren har ingen plikt til å kontrollere prosjekteringen, men han må imidlertid foreta
en enkel kontroll av arbeidsmaterialet, jf. punkt 4.5.2. Fristen begynner å løpe fra det tids-
83 NS8405 pkt. 22.3 (3) og NS8406 pkt. 19.2 (3) 84 Hagstrøm (2014) s. 289 85 NS8405 punkt. 23.1 og NS8406 punkt 19.3 første ledd 86 NS8405 punkt 23.2 og NS8406 punkt 19.3 87 Marthinussen (2010) s. 314 88 Marthinussen (2016) s. 330
26
punktet entreprenøren oppdager forholdet ved en vanlig aktsom gjennomgang. Det kan imid-
lertid ikke kreves at entreprenøren gjennomgår materialet grundig når han mottar det for å
avdekke mulige endringer. Det vil normalt være tilstrekkelig at instrukser, tegninger og be-
skrivelser gjennomgås når de skal brukes i produksjonsplanleggingen.8990 I motsatt fall, der-
som entreprenøren er i gang med de arbeidene tegningene omfatter, må han reagere umiddel-
bart.91 Fristen vil under enhver omstendighet starte fra det tidspunkt entreprenøren faktisk
oppdager at materialet inneholder en mulig endring.92
Bestemmelsen setter ingen krav til varselets innhold, men det må kreves en viss konkretise-
ring av kravet. Det må fremgå at entreprenøren gjør gjeldende at det er en endring og hvorfor
han mener det er en endring.93 Dette er en naturlig konsekvens av at byggherren skal kunne
vurdere hvorvidt han aksepterer endringskravet eller ikke.
4.6.2.2 Varslingsfristens lengde
Entreprenøren skal varsle byggherren «uten ugrunnet opphold», jf. NS8405 punkt 23.2 eller
«innen rimelig tid», jf. NS 84806 punkt 19.2 dersom han vil påberope seg mottatt pålegg som
en endring. Jeg henviser til punkt 4.4.2 og 4.4.3.
4.6.3 Byggherrens svarplikt ved irregulære endringsordre
4.6.3.1 Svarfristens utgangspunkt
Byggherrens skal besvare varselet når byggherren «mottar» varsel fra entreprenør. Dette føl-
ger av NS8405 punkt 23.3 eller NS8406 punkt 19.3 tredje ledd. Det er sjelden problematisk å
fastsette tidspunktet for når byggherren mottar varsel, siden varsel skal fremsettes skriftlig, jf.
punkt 4.3.
Byggherren har to alternative reaksjoner på mottatt varsel fra entreprenør. Byggherren må
utstede endringsordre94 eller han kan avslå entreprenørens krav. Dersom byggherren forholder
89 Arvesen (2014) s. 235 90 NS8405 pkt. 21.1 første ledd og NS8406 pkt. 18.2 første ledd 91 Marthinussen (2010) s. 315 92 Arvesen (2014) s. 235. 93 Marthinussen (2016) s. 331 94 NS8405 punkt. 22.3 og NS8406 punkt 19.2
27
seg passiv, så fremkommer det i NS8405 punkt 23.3 annet ledd at byggherren har godkjent at
forholdet som er påberopt er en endring gitt ved endringsordre.
På dette punkt avviker bestemmelsene i NS8406 punkt 19.3 tredje ledd betydelig fra bestem-
melsen i NS8405. Den nevnte bestemmelsen i NS8406 er taus om hva som er konsekvensen
dersom byggherren forholder seg passiv. Konsekvensen av manglende svar fra byggherren er
derfor at han kan miste sine krav eller innsigelser i samsvar med norsk retts vanlige rettsreg-
ler, jf. NS8406 punkt 3. Nærmere om dette i punkt 5.3 flg.
I henhold til NS8405 punkt 23.3 tredje ledd skal et eventuelt avslag begrunnes. Formålet med
denne typen regler er å skape klarhet i partens standpunkter.95 Kravet til begrunnelse er ikke
omfattende, men som et minimum må det kreves at det henvises til hvor i kontrakten byggher-
ren mener at det som kreves utført er beskrevet som en del av entreprenørens forpliktelse.
Det er ikke angitt at det skal ha noen konsekvenser for byggherren dersom han ikke gir en slik
begrunnelse.96 Konsekvensen må eventuelt være at byggherren begår kontraktsbrudd, og blir
erstatningsansvarlig på for det tap entreprenøren lider som følge av at han ikke får tilstrekke-
lig svar på sitt krav, men det er vanskelig å se for seg hva et slikt erstatningsansvar skulle om-
fatte.97 Dette medfører at en begrunnelse som er manglende eller snever må godtas, så lenge
det faktisk er formulert en begrunnelse.
I NS8406 punkt 19.3 tredje ledd er det ikke angitt at byggherrens svar skal begrunnes. Det vil
derfor være tilstrekkelig at byggherren avslår entreprenørens krav uten noen ytterligere be-
grunnelse, så lenge dette gjøres skriftlig, jf. punkt 4.3.
4.6.3.2 Svarfristens lengde
Svarfristen for byggherren er «uten ugrunnet opphold», jf. NS8405 punkt 23.3, mens den er
«innen rimelig tid», jf. NS8406 punkt 19.3 tredje ledd. Jeg henviser til punkt 4.4.2 og punkt
4.4.3.
95 Marthinussen (2010) s. 313 96 ibid. s. 316 97 l.c
28
Jeg vil imidlertid kort påpeker at svarfristen må ses i sammenheng med at det ikke kreves at
byggherren foretar en omfattende begrunnelse i sitt svar (se ovenfor), noe som i prinsippet
innebærer at han nøye seg med å innta et ja/nei-standpunkt og dette kan ikke forventes å ta
lang tid.
4.6.4 Konsekvenser av manglende varsling ved irregulære endringsordre
4.6.4.1 NS8405
Konsekvensen av manglende varsling medfører at entreprenøren taper retten til å gjøre gjel-
dende at det aktuelle pålegget/tilleggsarbeidet utgjør en endring, og følgelig også taper han
både krav på fristforlengelse og vederlagsjustering grunnet endringen.98 Konsekvensen frem-
kommer uttrykkelig i punkt 23.2 første ledd.
Konsekvensene av manglende varsel ble drøftet i LE-1999-554, som gjaldt legging av kloakk-
ledning i Tolga. Kontrakten som ble benyttet var NS3430, og spørsmålet var om entreprenø-
ren kunne kreve tilleggsbetaling for endringer i arbeidet etter punkt 28.4.3.99 Entreprenøren
hadde ikke varslet kravet, men anførte at byggherren måtte forstå at endringen ville føre til
slike konsekvenser. Lagmannsretten uttalte:
«Men Gundersen Maskin har ikke på noe tidspunkt krevet at Tolga kommune skulle
utforme et formelt krav om å utføre arbeidene som pålegg om endring etter NS 28.2.
Konsekvensen for entreprenøren av at slikt krav ikke fremsettes, er at arbeidene an-
sees å ligge innenfor entreprenørens kontraktsforpliktelse slik at han ikke kan kreve
økonomisk kompensasjon ut over det som følger av kontrakten …»
Entreprenøren hadde derfor tapt sin rett til ekstra vederlag, som en følge av at han ikke hadde
varslet i henhold til kontraktens bestemmelser. Siden entreprenøren ikke hadde krevd skriftlig
endringsordre, ble ikke arbeidene ansett som et endringspålegg, men som en del av den opp-
rinnelige kontraktsforpliktelsen.
98 Marthinussen (2016) s. 316 99 Bestemmelsen i NS 3430 pkt. 28.3.1 er identisk med NS8405 pkt. 23.2
29
4.6.4.2 NS8406
Konsekvensen av manglende varsling er ikke beskrevet i punkt 19.3, og vi faller derfor tilba-
ke på den generelle passivitetsbestemmelsen i punkt 3 som sier at konsekvensen er at entre-
prenøren kan miste rettigheter og innsigelser i samsvar med norsk retts vanlige rettsregler. Jeg
henviser til punkt 5.3 flg.
4.7 Varslingsregler ved krav om fristforlengelse og vederlagsjustering
4.7.1 Innledning
Varslingsreglene som omhandler fristforlengelse og vederlagsjustering er på mange punkter
like, så jeg har funnet det hensiktsmessig å behandle disse reglene under ett.
Krav om fristforlengelse og/eller vederlagsjustering utløses av endringer, svikt i byggherrens
leveranser eller andre hindringer for entreprenørens oppfyllelse som byggherren har risikoen
for, jf. NS8405 punkt 24.1 og NS8405 punkt 25.2.
En fristforlengelse kan gjelde fristen for ferdigstillelse eller avtalte delfrister underveis i kon-
trakten. Fristoversittelse kan medføre vidtrekkende konsekvenser for entreprenøren, for ek-
sempel plikt til å betale dagmulkt.100 Siden fristene er belagt med sanksjoner, er det behov for
regler om fristforlengelse når uventede forhold inntrer slik at partene skal kunne unngå ube-
rettigede sanksjoner.101
Entreprenøren har krav på vederlagsjustering som tilsvarer omfanget av det utløsende for-
hold.102 Dersom det utløsende forhold innebærer et tillegg eller noe annet enn det avtalte ar-
beidet, vil entreprenøren ha krav på ytterligere vederlag. Innebærer endringen en reduksjon i
kontraktsarbeidet, vil byggherren på sin side ha krav på vederlagsjustering.103
Varsel om fristforlengelse og/eller vederlagsjustering kan gis i to omganger. Årsaken til en
todeling av varslingssystemet bygger på den erkjennelse at det kan være lettere å fastslå at
100 NS8405 punkt 34.1 og NS8405 punkt 26.1 101 Kommentarutgave til NS8406 s. 338 102 NS8405 punkt 25.2 103 NS8405 punkt 25.1
30
man har krav på fristforlengelse eller vederlagsjustering enn å få oversikt over hvor lang frist-
forlengelse man har krav på eller å få oversikt over den nøyaktige størrelsen på kravet.104105
4.7.2 Varslingsregler i NS8405
Varslingsreglene for den part som vil kreve fristforlengelse eller vederlagsjustering er inntatt i
punkt 24.4 og 25.3 og punkt 24.6 og 25.4. Svarplikten til den part som mottar varselet er regu-
lert i punkt 24.7 og 25.5.
4.7.2.1 Nøytralt varsel
Det første varselet som skal gis omtales som et nøytralt varsel og har til formål å fastslå
grunnlaget for kravet, jf. punkt 24.4 og 25.3.
Bestemmelsene gir ingen veiledning på hva slags materielt innhold et nøytralt varsel skal ha.
Bestemmelsen har imidlertid klare likhetstrekk med regelen om nøytral reklamasjon i kjøps-
loven § 32 første ledd, som forutsetter at det skal angis hva slags mangel det gjelder. Veiled-
ning kan dessuten finnes i rettspraksis. I LH-2005-140477 ble det uttalt følgende:
«Både ordlyden og formålet med bestemmelsen tilsier at entreprenøren både må vars-
le at han vil fremme et krav, og hvilke faktiske forhold som utløser kravet. Når kravet
bygger på at det er eller vil oppstå forhold som fører til forsinkelse, må varselet med
andre ord inneholde noe om hvilket eller hvilke forhold som har ført til eller vil føre til
forsinkelse. På hvilken måte forsinkelsen vil medføre utgifter, er det ikke nødvendig å
komme inn på i det nøytrale varsel etter punkt 17.5 første ledd».
Etter lagmannsretten syn gir denne formuleringen uttrykk for gjeldende rett med hensyn til
innhold i nøytralt varsel. Det må altså forventes at entreprenøren henviser til det forholdet
som han konkret mener begrunner kravet på fristforlengelse eller vederlagsjustering. Årsaken
til dette er at byggherren skal bli gjort oppmerksom på forholdet, slik at han kan ta de for-
holdsregler som er nødvendige for å skaffe seg oversikt over det aktuelle faktum.106
104 Marthinussen (2010) s. 308 105 Marthinussen (2016) s 395 106 Marthinussen (2010) s. 308
31
Lagmannsretten modifiserer imidlertid dette utgangspunktet mot forhold som er svært komp-
lekse og sammensatte, eksempelvis plunder og heft-krav som består av flere samvirkende
årsaksfaktorer og forstyrrende effekter som kan medføre problemer med å kvantifisere krave-
ne. Lagmannsretten trekker en grense mot «forhold som ikke kan ses isolert, og hvor det der-
for normalt først etter en tid lar seg bedømme om det vil oppstå forsinkelse eller merutgifter».
I den ovennevnte avgjørelsen kom lagmannsretten til at slike komplekse og sammensatte år-
saksfaktorer vil kunne forskyve varslingsfristens utgangspunkt.
4.7.2.1.1 Varslingsfristens utgangspunkt
Utgangspunktet i punkt 24.4 er at dersom en part «vil kreve» fristforlengelse på grunn av for-
hold som er beskrevet i 24.1, 24.2 eller 24.3, så utløser dette varslingsplikten.
Tilsvarende utgangspunkt finnes i punkt 25.3 første ledd, som sier at dersom entreprenøren
«vil kreve» vederlagsjustering på grunn av forhold som er nevnt i 25.2 b) og c), skal han vars-
le byggherren når han blir eller burde ha blitt klar over forholdene. Bestemmelsene har til-
nærmet lik ordlyd som punkt 24.4, men med ett unntak.
Slik bestemmelsen er formulert, kreves faktisk kunnskap knyttet til det faktum at entreprenø-
ren «vil kreve» vederlag, mens det bare kreves at entreprenøren «bør forstå» at det er forhold
til stede som i gitte situasjoner kan utløse et slikt vederlagskrav. Disse to vilkårene synes
vanskelig å forene, så Marthinussen m.fl. anfører at bestemmelsen bare uheldig formulert.
Aktsomhetskravet må gjelde både i forhold til at entreprenøren burde forstå at det var slike
faktiske forhold til stede som bestemmelsen viser til, og at han da har krav på vederlagsjuste-
ring.107
Dersom krav om vederlagsjustering gjelder for endringsarbeider, så er det ikke noe krav til at
entreprenør skal sende nøytralt varsel om vederlagsjustering med mindre forholdet faller inn
under punkt 25.3 annet ledd. Dette følger direkte av ordlyden i punkt 25.3 første ledd, siden
bestemmelsen kun pålegger entreprenøren nøytralt varsel for de forhold som er angitt i punkt
25.2 a) og b). Dette forutsetter imidlertid at entreprenøren har gitt varsel om vederlagsjuste-
ring etter punkt 23.2 som da erstatter nøytralt varsel etter punkt 25.3 første ledd.
107 Marthinussen (2016) s. 380
32
Spørsmålet er hva som ligger i formuleringen «vil kreve». Dette skaper vanskeligheter fordi
den etter sin ordlyd gir anvisning på avsenders vilje. Bestemmelsen om varsling av fristfor-
lengelse har ny ordlyd i 2008-utgaven. I NS8405:2004 løp fristen når entreprenøren var blitt
«klar over» at forholdet kunne hindre fremdriften. Denne bestemmelsen ga etter sin ordlyd
anvisning på en vurdering av om entreprenøren hadde faktisk kunnskap.
Det kan stilles spørsmål ved om 2008-versjonen endrer realiteten. I tilsvarende bestemmelse i
NS 8407 punkt 33.4 første ledd løper fristen også fra når entreprenøren «vil kreve», og dette
tyder på at endringen var tilsiktet. I juridisk teori er det hevdet at fristen fortsatt løper fra fak-
tisk kunnskap hos entreprenøren.108 Begrunnelsen er at faktisk kunnskap likestilles med den
kunnskap man burde ha. Er situasjonen slik at parten «vil kreve», så må forutsetningen for det
være at han faktisk har kunnskap.
Konklusjonen må derfor være at varsel skal sendes på det tidspunkt parten faktisk har kunn-
skap om at den aktuelle begivenhet medfører konsekvenser for framdriften eller vederlaget.
Det neste spørsmål er når faktisk kunnskap foreligger. I mange tilfeller er denne vurderingen
ikke problematisk. Dersom det er tale om et lite og oversiktlig prosjekt, så kan denne vurde-
ringen være enkel. Dersom prosjektet imidlertid er stort og komplekst, og det er tale om sam-
mensatte forhold, så kan vurderingen av når en slik faktisk kunnskap foreligger skape pro-
blemer i praksis. Høyesterett vurderte innholdet av formuleringen «blitt klar over» i Rt. 2009
s. 160 (Stryn Energi), og jeg viser til punkt 4.5.2.1 der jeg presenterte et utdrag fra dommen.
Konklusjonen er at varslingsfristen begynner å løpe når entreprenøren faktisk har kunnskap
om at den inntrådte begivenheten medfører konsekvenser for fremdriften eller vederlaget.
4.7.2.1.2 Særskilte varslingsregler om vederlagsjustering grunnet rigg og drift og plunder og
heft
I tillegg til varslingsreglene som er redegjort for ovenfor, finner vi en særskilt varslingsbe-
stemmelse om vederlagsjustering i punkt 25.3 annet ledd. Bestemmelsen gjør det klart at
entreprenøren har krav på dekning for kostnader til rigg og drift og plunder og heft, i tillegg til
108 Marthinussen (2010) s. 309
33
den pris han måtte ha gitt for det enkelte endringsarbeidet.109 Entreprenøren må varsle dette
særskilt.
4.7.2.1.2.1 Varslingsfristens utgangspunkt
Kontraktens ordlyd sier at varslingsfristen begynner å løpe når entreprenøren "blir eller burde
bli klar over at utgifter vil påløpe», jf. 25.3 tredje ledd. Etter ordlyden er det klart at fristen for
det første starter å løpe når entreprenøren har faktisk kunnskap om at utgifter vil påløpe. I
vurderingen av om entreprenøren har faktisk kunnskap kan prinsippene i Rt. 2009 s.160
(Stryn Energi) gi bidrag, se punkt 4.5.2.1.
For det andre begynner fristen å løpe allerede der hvor entreprenøren burde forstå at for-
holdene byggherren har risikoen for vil føre til økte utgifter. Spørsmålet blir hva som kreves
for at entreprenøren burde forstå at økte utgifter som følge av nedsatt produktivitet eller for-
styrrelser på annet arbeid vil påløpe. Det kan være vanskelig for entreprenøren å oppdage
produktivitetsforstyrrelser, og ofte er den faktiske situasjonen at entreprenørene først blir
oppmerksom på produktivitetsforstyrrelser ved en gjennomgang av regnskapene.110
Det er i rettspraksis lagt til grunn at varslingsplikten først inntrer når entreprenørens "tåle-
grense" for plunder og heft er overskredet. Som illustrasjon kan det vises til LB-2002-00570.
Saken gjaldt oppgjør etter avsluttet samarbeid i en kontrakt basert på NS 3430. I tilknytning
til spørsmålet om krav for «urasjonell drift» var varslet for sent, uttalte lagmannsrettens fler-
tall at
«… omfanget av merarbeid [må] ha nådd et visst nivå før kompensasjon kan kreves,
og varslingsfristen begynner ikke å løpe før det er klart at dette nivået er eller vil bli
overskredet».
Entreprenøren må regne med noe plunder og heft i et byggeprosjekt for det vil alltid oppstå
uventede forhold i en entreprisekontrakt.111 Rimelighetsbetraktninger tilsier at det først er når
tålegrensen er overskredet at varslingsplikten inntrer.
109 Marthinussen (2010) s. 318 110 Pettersson (2010) s. 348 111 l.c
34
4.7.2.1.3 Varslingsfristens lengde
Nøytralt varsel skal varsles «uten ugrunnet opphold», jf. punkt 24.4 og 25.3. Særskilt varsel
skal også varsles «uten ugrunnet opphold», jf. 25. 3 tredje ledd. Jeg henviser til punkt 4.4.2.
4.7.2.2 Spesifisert varsel
Når det deretter foreligger grunnlag for å beregne omfanget av kravet, skal parten spesifisere
og begrunne sitt krav, jf. punkt 24.6 og 25.4. Dette gjelder for alle forhold byggherren har
risikoen for, også der det er gitt endringsordre eller irregulær endringsordre.112
Kravet til spesifisert varsel er et mer omfattende krav enn kravet til nøytralt varsel. Det nøyt-
rale varselet har til formål å fastslå grunnlaget for kravet, mens det spesifiserte kravet skal
anslå lengden på fristforlengelsen eller størrelsen på vederlagsjusteringen.113 Denne vurde-
ringen kan i mange tilfeller være enkel, mens den i andre tilfeller, dersom forholdet er kom-
plekset og sammensatt, kan være svært vanskelig.
4.7.2.2.1 Varslingsfristens utgangspunkt
I henhold til punkt 26.4 og punkt 25.4 begynner varslingsfristen å løpe «når det er grunnlag
for å beregne omfanget av kravet».
Dette innebærer at entreprenøren må ha tilstrekkelig oversikt til å beregne omfanget av kravet.
Entreprenøren må, når det nøytrale varslet er sendt, begynne innhenting av dokumentasjon og
informasjon som kan bidra til å beregne kravets omfang, herunder dokumentasjon om hvilke
utgifter som er påløpt og hva som er årsaken til