Utvikling i risikonivå – norsk sokkel fase 4 Presentasjon 23. april 2004
Jan 09, 2016
Utvikling i risikonivå – norsk sokkelfase 4
Presentasjon 23. april 2004
Utvikling i risikonivå - målsetning
Ptil skal gjennom prosjektet ’utvikling i risikonivå - norsk sokkel’ utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået på norsk sokkel.
Bidra til å identifisere områder som er kritiske for arbeidsmiljø og sikkerhet
Sette fokus på industriens oppfølging av trender og analyser
Næringen
Aktører i prosjektet
Ptil
HMSfaggruppe
Sikkerhets-forum
FageksperterAktive bidragsytere
ReferansegruppePartssammensatt
Data / informasjon/kunnskap
Modell
• Analyse• Kvalitetssikring
DATAINNSAMLING•Hendelsesdata•Dybdeintervjuer•Spørreundersøkelser
Risikoutvikling, status og trender
Ressurser
Metoder
Hovedelementer i fase 4
Kvantitative elementer Oppdatert hendelsesrelaterte indikatorer med informasjon fra 2003 Videreført vurdering av barrieres effekt på storulykkesrisiko Samlet inn data relatert til indikatorer for støyeksponering og styring av
kjemisk arbeidsmiljø Oppdatert trender for alvorlige arbeidsulykker med data for 2003
Kvalitative elementer Gjennomført og vurdert intervjuer med et begrenset antall nøkkelinformanter Gjennomført spørreskjemaundersøkelse
Eksponeringsdata
0,4
0,5
0,6
0,7
0,8
0,9
1,0
1,1
1,2
1,3
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003
Akt
ivit
etsn
ivå,
rel
ativ
t
Ant prod.innretn
Arb.timer, prod.
Produsert volum
Ant prod.brønner
Ant km rørledn
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
1,4
1,6
1,8
2,0
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003
Akt
ivit
etsn
ivå,
rel
ativ
tAnt f lyttb.innretn
Arb.timer, f lyttb.
Ant letebrønner
Storulykkesindikatorer
Indikatorer relatert til hendelser - DFUer (Definerte Fare- og Ulykkessituasjoner)
DFUene som benyttes i prosjektet er kjente i industrien DFU1 – ikke antent HC lekkasje DFU2 – antent HC lekkasje DFU3 – brønnspark / tap av brønnkontroll ……
Prosjektet samler inn data relatert til 21 DFUer
11 av DFUene regnes å ha storulykkespotensial 10 av disse danner basis i en storulykkesindikator Helikopterhendelser betraktes separat
Registrering av DFUer - alle innretninger(ikke helikopter)
0
20
40
60
80
100
120
140
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003
An
tall
DF
Uer
Evak/mønstr
Skade underv.inst
Lekk underv.inst
Konstr.skade
Koll feltrel fart
Drivende gjenst
Skip på koll.kurs
Annen brann/ekspl
Kick
Antent HC lekk
Ikke-ant HC lekk
Hydrokarbonlekkasjer
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003
År
Anta
ll le
kkas
jer >10 kg/s
1-10 kg/s
0,1-1 kg/s
Lekkasjer > 0,1 kg/s, DFU1, ikke normalisert
0
10
20
30
40
50
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Int
År
An
tall
he
nd
els
er
Lekkasje over 1kg/s, DFU1, ikke normalisert
0
2
4
6
8
10
12
14
16
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Int
ÅrA
nta
ll h
end
else
r
Alle lekkasjer over 0,1 kg/sReduksjon størst under 1 kg/sLite trolig at underrapportering spiller særlig rolle
Bare lekkasjer > 1 kg/s
Hydrokarbonlekkasjer – flere detaljer
0,0
0,1
0,2
0,3
0,4
0,5
0,6
0,7
0,8
0,9
1,0
Operatør1
Operatør2
Operatør3
Operatør4
Operatør5
Operatør6
Operatør7
Operatør8
Operatør9
Lek
kasj
e p
er i
nn
retn
ing
sår
> 1 kg/s
0,1 - 1 kg/s
•Forskjellene mellom høyeste og laveste er statistisk signifikante
•Forskjelle er de samme om kun lekkasjer >1kg/s betraktes
Hydrokarbonlekkasjer – norsk britisk sokkel
•Nordlige del av sokkelen•Høyere per innretning per år på norsk sokkel•Tidligere stor forskjell i trender•Ikke lekkasjer over 1 kg/s i nordlige del av UK sektor i 2001 og 2002 (2003 ikke tilgjengelig)
0
5
10
15
20
25
30
1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003
År
Ant
all l
ekk.
per
100
pla
tf.år
Norsk, nordlig del
Britisk, nordlig del
Lekkasjer > 1 kg/s
Hydrokarbonlekkasjer - reduksjoner
Sommeren 2003 tok vi et initiativ mot industrien med tanke på å identifisere tiltak for å redusere det relativt høye antall hydrokarbonlekkasjer på norsk sokkel
OLF har som oppfølging av dette initiativet igangsatt et prosjekt hvor målsetningen er å redusere antall hydrokarbonlekkasjer med 50% innen utgangen av 2005 (målt mot gjennomsnittet 2000-2002)
De enkelte operatørselskapene har, i tillegg til å delta aktivt i OLF prosjektet, iverksatt egne tiltak
OLF prosjektet har klare paralleller til et prosjekt på bristisk sokkel som har hatt en god effekt.
Antente hydrokarbonlekkasjer
Ingen antente lekkasjer > 0,1 kg/s i perioden 1996-2003 (totalt 251 lekkasjer > 0,1 kg/s)
Representerer 100% suksess av en viktig barriere
Brønnspark / tap av brønnkontrollANTALL KICKS - LETEBORING
0
2
4
6
8
10
12
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003
ÅRSTALL
AN
TA
LL
ALVORLIG G G
GRUNN GASS
HØY RISIKO
ALVORLIGE
REGULÆRE
ANTALL KICKS - PRODUKSJONSBORING
0
5
10
15
20
25
30
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003
ÅRSTALL
AN
TA
LL
GRUNN GASS
HØY RISIKO
ALVORLIGE
REGULÆRE
0
5
10
15
20
25
30
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003
Årstall
An
tall
brø
nn
sp
ark Barentshavet
Norskehavet
Gullfaks / Statf jord / Snorreområdet
Oseberg/Trollområdet
Friggområdet
Sleipner / Balderområdet
Ekofiskområdet
Brønnspark/tap av brønnkontroll
Brønnspark, leteboring, DFU3, normalisert mot antall brønner boret
0
5
10
15
20
25
30
35
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Int 96-02
År
Rel
ativ
ris
iko
ind
ikat
or
Brønnspark, produksjonsboring, DFU3, normalisert mot antall brønner boret
0
5
10
15
20
25
30
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Int 96-02
År
Rel
ativ
ris
iko
ind
ikat
or
Klart økende trend for produksjonsboring
Ingen signifikant endring for leteboring
Skip på kollisjonskurs
0
5
10
15
20
25
30
35
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003
Flyttbar innretn
NUI
Kompleks
FPU
Fast produksjon
0
5
10
15
20
25
30
35
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003
Pass skip, koll.kurs
Ant innretn overvåket fraSandsli
•Trolig betydelig underrapportering før 1998/99•H7 & B11 holdt utenfor•DFU regnes med konstant bidrag til totalindikator
Kollisjoner med feltrelatert trafikk
Sammendrag DFU7, Feltrelatert kollisjon
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003
Flyttbar innretn
NUI
Kompleks
FPU
Fast produksjon
Sammendrag DFU7, Feltrelatert kollisjon, bare alvorlige
0
1
2
3
4
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003
Flyttbar innretn
NUI
Kompleks
FPU
Fast produksjon
•Mange hendelser når alle kollisjoner inkluderes•Få alvorlige hendelser•Sterk økning, primært for flyttbare innretninger, i 1999-2000•Tilsvarende sterk reduksjon i 2001 - 2003
Skade på bærende konstruksjoner og maritime systemer
•Til og med 2002: Økende tendens, særlig for flyttbare innretninger•Halvering i 2003, for lite data til å gi signifikans•Ingen grunn til underrapportering
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003
Flyttbar innretn
NUI
Kompleks
FPU
Fast produksjon
Sammendrag DFU8, skade på bærende konstruksjon, 'major' hendelser, normalisert
manntimer
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
30,0
35,0
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Int 96-02
Totalindikator – storulykker - produksjon
Basert på observasjoner, uttrykker ikke risikonivå eksplisitt
Størst bidrag fra hydrokarbonlekkasjer og brønnspark i 2003
Bidraget fra skip på kollisjonskurs er satt konstant i hele perioden
Produksjonsinnretninger, alle DFUer, normalisert manntimer
0
20
40
60
80
100
120
140
160
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Int
ÅrR
ela
tiv r
isik
oin
dik
ato
r
Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne
Totalindikator – storulykker - flyttbare
Brønnspark og skade på bærende konstruksjoner utgjør det største bidraget i 2003
Bidraget fra skip på kollisjonskurs er konstant i hele perioden
Den økende trenden fram til 2002 er brutt i 2003
Flyttbare innretninger, alle DFUer, normalisert manntimer
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Int
ÅrR
elat
iv r
isik
oin
dik
ato
r
Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne
Hovedinntrykk - storulykkesrisiko
Produksjonsinnretninger De fleste indikatorer viser en reduksjon eller et stabilt nivå. Antall brønnspark ifm
produksjonsboring stiger Totalindikatoren viser en klar nedgang i 2003, men ikke statiskisk signifikant
Redusert antall HC lekkasjer bidrar sterkt Størst bidrag fra hydrokarbonlekkasjer og brønnspark
Flyttbare innretninger Ingen storulykkesindikatorer viser en økning Totalindikatoren viser en klar reduksjon i 2003 etter en periode med en jevnt stigende
trend Brønnspark og skade på bærende konstruksjoner utgjør det største bidraget i 2003
Indikatorer relatert til helikopterrisiko
Helikopter
Risikoindikatorene er utviklet i samarbeid med Luftfartstilsynet og helikopteroperatørene på norsk sokkel
Indikatorene er basert på føringene gitt i NOU 2002:17 del 2 (helikoptersikkerheten på norsk kontinentalsokkel)
3 hendelsesindikatorer og 2 aktivitetsindikatorer
Indikatorene dekker hele transportsyklusen
Helikopterhendelser
Luftfartsulykke HML
Luftfartshendelse HML
Driftsforstyrrelse HML
Øvrige avvik HM
Hendelsesindikator 1
Hendelsesindikator 2
Hendelsesindikator 3 tilsvarerhendelsesindikator 1 samt hendelserNår helikopteret er parkert
Normalisering basert på: •Flytimer•Personflytimer
KlassifiseringAlvorlighetsgrad
HelikopterhendelserHendelsesindikator 1
0
2
4
6
8
10
12
14
16
1999 2000 2001 2002 2003
Ant
all Luftfartshendelse H
Luftfartshendelse M
Driftsforstyrrelse H
HelikopterhendelserHendelsesindikator 1
0,0
5,0
10,0
15,0
20,0
25,0
1999 2000 2001 2002 2003 Int
Ant
all/
1.00
0.00
0 pe
rson
flytim
er
HelikopterhendelserHendelsesindikator 2 – antall hendelser
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
1999 2000 2001 2002 2003
Ant
all Skytteltrafikk
Tilbringertjeneste
HelikopterhendelserHendelsesindikator 2 - normalisert
0
50
100
150
200
250
300
350
400
1999 2000 2001 2002 2003
Ant
all/
1,00
0,00
0 pe
rson
flytim
er
Skytteltrafikk
Tilbringertjeneste
HelikopterhendelserHendelsesindikator 3
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20
Ankomst Avgang Parkert Underveis
Ant
all Luftfartshendelse H
Luftfartshendelse M
Driftsforstyrrelse H
Aktivitetsindikator 1Tilbringertjeneste
0
10000
20000
30000
40000
50000
60000
70000
80000
1999 2000 2001 2002 2003
0
100000
200000
300000
400000
500000
600000
700000
800000
F lytimer
P ersonflytimer
Aktivitetsindikator 2Skytteltrafikk
0
2000
4000
6000
8000
10000
12000
1999 2000 2001 2002 2003
0
20000
40000
60000
80000
100000
120000
F lytimer
P ersonflytimer
Barrierer - storulykker
Barrierer – effekt på storulykkesrisiko
Indikatorer etablert med tanke på å måle effekten av barrierer på storulykkesrisiko Denne type indikatorer er ’proaktive’ ettersom de sier noen om fremtidige
muligheter for å unngå ulykker og/eller begrense skadene Startet opp som en pilotstudie i fase 3, videreført i fase 4 Vurderingen har basis i:
Innsamling av barrieredata fra operatørene (pålitelighets- / test data) Samtaler med utvalgte personer hos operatør Vurdering av OD/Ptils tilsyn relevant for barrierer
Indikatorene har basis i lekkasjer i prosessanlegget Barrierer for å hindre tenning Barrierer for å redusere utslipp Barrierer for å hindre eskalering Barrierer for å hindre omkomne
Andel feil for utvalgte barriereelementer
0,00
0,01
0,02
0,03
0,04
0,05
0,06
Branndet. Gassdet. Stigerørs-ESDV
Ving ogmaster vent.
DHSV Isolering medBOP
Deluge ventil Starttest
An
del
fei
l
VSKTB krav og antall øvelser
0
10
20
30
40
50
60
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø ÅA
AA
BA
CA
DA
EA
FA
GA
H AI
AJ
AK
AL
AM
AN
AO AP
AQ
AR
AS
AT
AU
AV A
AX
AY
AX A
AØ
AÅ
BA
BB
BC
BD
BE
BF
BG
BH BI
BJ
BK
BL
BM
BN
BO BP
BQ
BR
BS
BT
BU
BV
BW BX
BY
BZ
An
tall
Ant mønstr. øvelser Antall tester som har møtt VSKTB krav
Oppsummering testdata
Det er noen innretninger som viser gjennomgående ’dårlige’ resultater fra tester av sikkerhets systemer, og dette gjelder for alle eller de fleste systemer som testes.
Motsatt finnes det et antall innretninger som viser gjennomgående bedre resultater fra testing av sikkerhets systemer, og dette gjelder for alle eller de fleste systemer som testes.
Indikatorer relatert til fallende gjenstander
Fallende gjenstander – rapporterte hendelser
0
50
100
150
200
250
300
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003
Ant
all
Normalt rapporterte hendelser
RNNS rapporterte hendelser
Fallende gjenstander – bemanning i området gjenstanden faller
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
200
Ingen En Flere Ukjent
Bemanning i området
Ant
all
2002
2003
Fallende gjenstander fordelt på energiklasser
0
20
40
60
80
100
120
(0-10 J ) (10-100 J ) (100-1k J ) (1k J -) Ukjent
Ant
all
2002
2003
Fallende gjenstander - frekvente barrierebrudd
0
10
20
30
40
50
60
Abeidsorganisasjon Ergonomi-mangelfull teknikk Arbeidspraksis/ individsfaktor Arbeidsmiljø
2002
2003
INTERVJUER
RNNS FASE 4
Intervju med Sikkerhetsforums medlemmer RNNS fase 4 Sikkerhetsforum har tidligere d.å. fått presentasjon av hovedpunkter
fra intervjurunden
Dette vektlegges på pressekonferansen: RNNS, Sikkerhetsforum og Samarbeid for Sikkerhet avgjørende for godt
samarbeidsklima mellom partene Samarbeidet og tilliten mellom partene er bra, men uenighet om enkeltsaker
RISIKOINDIKATORER FOR STØYEKSPONERING OG STYRING AV KJEMISK ARBEIDSMILJØ
Risikoindikatorer for arbeidsmiljøStøy Indikatoren bygger på støyeksponering for utsatte grupper Støyeksponering er et direkte uttrykk for risiko for hørselsskader Indikatoren suppleres med data som er knyttet til selskapets evne til å få fram
støyreduserende tiltak Risikoindikatoren omfatter ikke alle grupper med høy støyeksponering. Det er
flere entreprenørgrupper som også har stor belastning.
Kjemisk arbeidsmiljø
Innenfor kjemisk arbeidsmiljø er det valgt to indikatorer: En indikator er rettet mot kjemikaliespekterets fareprofil En styringsindikator som gir et bilde av selskapenes system og evne til å
håndtere risiko
75,0
80,0
85,0
90,0
95,0
100,0
105,0
Pro
se
sso
pe
rtør
De
kksa
rbe
ide
r
Ma
k., In
str, A
uto
m.
Ma
skin
ist/m
oto
rma
nn
Bo
red
ekk-,
hje
lpe
arb
eid
er
Tå
rnm
an
n
Rig
gm
eka
nik
er
Su
m a
lle g
rup
pe
r
Stillingskategori
dB
Faste nye innretninger
Faste eldre innretninger
Flyttbare innretninger
Gjennomsnitt
Forskriftskrav 12t normert ekvivalentnivå
Gjennomsnittlig støyeksponering
Støy – resultat og vurdering Det er rapportert data fra 29 innretninger, 17 faste og 12 flyttbare. Til sammen
utgjør dette 920 personer. Gjennomsnittlig støyeksponering for de 920 personene er 89,2 dBA, som
ligger betydelig over forskriftskravet på 83 dBA. Nivåene er gjennomgående høyere for flyttbare innretninger enn for faste. Samlede resultatene viser at store arbeidsgrupper i petroleumsvirksomheten
til havs eksponeres for høye støynivå og at risiko for å utvikle støybetingede hørselsskader er betydelig.
Resultatene samsvarer i stor grad med Ptils tidligere erfaringer. Dette samsvarer også godt med resultatet i spørreskjemaundersøkelsen
Oppfølging av støy
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
Det er etablert forpliktende plan forstøyreduksjon
Plan for støyreduksjon er konkretisert ifysiske tiltak
Tiltak er gjennomført i tråd med plan Plan har risikobasert tilnærming
Faste nye innretninger
Faste eldre innretninger
Flyttbare innretninger
Flere selskaper har ikke har etablert tiltaksplaner for risikoreduksjon, til tross for store overskridelser av støyeksponeringskrav.
Det er for flyttbare innretninger i større grad etablert og fulgt opp tiltaksplaner enn for produksjonsinnretninger.
Dette skyldes trolig det forbedringsarbeid som gjennomføres på de flyttbare innretningene for å oppnå samsvarsuttalelse (SUT-ordning)
Oppfølging av støy eksponering
Indikatorer for kjemisk arbeidsmiljøIndikatorer for kjemikaliespekterets fareprofil Antall kjemikalier pr innretning som har et høyt og nærmere definert farepotensial Antall kjemikalier som er erstattet med mindre farlige kjemikalier
Styringsindikator Har selskap gjennomført vurdering før kjemikaliet tas i bruk Gjennomfører selskap risiko- og tiltaksvurdering av kjemikalier de har i bruk
Kjemisk arbeidsmiljø – resultat og vurderingDet er rapportert data fra 15 faste og 9 flyttbare innretninger.
Indikatorer for kjemikaliespekterets fareprofil Innrapporterte data viser at det er stor variasjon mellom selskapene når det gjelder
antall kjemikalier i bruk, dette gjenspeiler i noen grad innretningstype og aktivitet på innretning.
Forholdet mellom totalt antall kjemikalier og antall med høyt farepotensial varierer fra 10 - 30%.
Totalt er det rapportert 108 substitusjoner med helsefaregevinst i 2003 Gjennomførte tilsyn innen kjemikaliestyring indikerer at selskapene arbeider mer
systematisk med substitusjon innenfor ytre miljø sammenlignet med helse- og arbeidsmiljø.
Styringsindikator Stor variasjon mellom selskaper og innretninger hvorvidt de tilfredsstiller kriteriene
for kjemisk risikostyring. Dette er i samsvar med Ptils erfaringer fra tilsynsaktivitet. De siste årene har flere selskaper utviklet og etablert ulike verktøy for kjemisk
risikostyring. Slike verktøy er for flere selskap under implementering, og det forventes en positiv utvikling med hensyn til styring av kjemisk risiko.
Det er vanskelig å gi en samlet vurdering av risikonivå på grunn av stor variasjon i
datagrunnlag. Det er likevel klart at mange selskap har et betydelig forbedringspotensial
når det gjelder systematisk og aktivt tilnærming til risikovurderinger og oppfølging av
kjemisk arbeidsmiljø.
Kjemisk arbeidsmiljø – resultat og vurdering
Alvorlige arbeidsulykker
Dødsulykker
Det har ikke inntruffet dødsulykker innen vårt forvaltningsområde i 2003
En person omkom som følge av en alvorlig personskade på kranfartøyet Saipem 7000, mens fartøyet ventet på å utføre oppgaver ved Vigdis-feltet. Denne ulykken ligger utenfor Petroleumstilsynets forvaltningsområde.
Alvorlige personskader per million arbeidstimer produksjonsinnretninger
0,00
0,50
1,00
1,50
2,00
2,50
3,00
3,50
1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Int
Alv
orl
ige
skad
er p
er m
illio
n a
rbei
dst
imer
Alvorlige personskader per million arbeidstimer flyttbare innretninger
0,00
0,50
1,00
1,50
2,00
2,50
3,00
3,50
1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Int
Alv
orl
ige
skad
er p
er m
illio
n a
rbei
dst
imer
Alvorlige skader per mill arbeidstimer på produksjons- og flyttbare innretninger fordelt på funksjon
0,00
0,50
1,00
1,50
2,00
2,50
3,00
3,50
4,00
4,50
1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003
Alvorlige skader per mill. arbeidstimer
Administrasjon
Boring / brønnoperasjoner
Forpleining
Drift / vedlikehold / konstruksjon
TOTALT
Alvorlige skader per mill arbeidstimer boring og brønn operasjoner på produksjons- og flyttbare innretninger
0,00
1,00
2,00
3,00
4,00
5,00
6,00
1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003Alvorlige skader per mill. arbeidstimer
Boring / brønn flyttbare
Boring / brønn faste
TOTALT
Spørreskjemaundersøkelsen 2001 - 2003
Om spørreskjemaundersøkelsene
Formål Beskrive ansattes opplevelse av HMS tilstanden og HMS innsatsen Bidra til å forklare og supplere resultater fra andre deler av prosjektet Beskrive endringer i ansattes opplevelse av HMS tilstanden overtid for blant annet å se
effekten av ulike tiltak som gjennomføres Innhold
Demografiske data (kjønn, alder , stilling , selskap, innretning, skiftordning , ansiennitet, beredskapsfunksjoner, lederansvar, tillitsverv)
HMS tilstand og arbeid på innretningen. Forutsetninger for sikker arbeidsutførelse, atferd av betydning for HMS, forhold som påvirker HMS og HMS innsatsen
Vurdering av ulykkes risiko, opplevelsen av fare ved ni ulike ulykkes scenarier Rekreasjonsforhold på innretningen, hvile og restitusjonsforhold Fysisk og psykisk arbeidsmiljø og arbeidstid Helse og sykdom
Om spørreskjemaundersøkelsene
2001 Alle som reiste ut i en ca 2 ukers periode: 3310 svar sendt inn svarprosent 50-55 % Utvalget er demografisk representativ for alle deler av næringen For lite utvalg for nedbryting og analyse av ulike grupper på enkelt installasjoner
2003 Alle som reiste ut i løpet av 6 ukers periode: 8.567 svar sendt inn – svarprosent ca
50% Utvalget er demografisk godt representativ for alle deler av næringen Generelt godt utvalg for analyse på enkelt installasjoner Lagt til rette for at alle selskap som ønsker det kan få egne data slik at de kan se effekt
av egen innsats og vurdere behovet for spesifikke tiltak Selskapene får egne resultater levert samtidig med at hovedrapporten legges frem Det er lagt vekt på å rapportere endringer fra 2001 til 2003
Resultater HMS tilstand og HMS arbeid - Positive utsagn
Størst forbedring innen følgende områder Bemanning er tilstrekkelig til å ivareta HMS på en god måte (64% enige i 2003
mot 55% i 2001 ), men fortsatt relativ lav andel som er enige Risikofylte arbeidsoperasjoner blir alltid nøye gjennomgått før de påbegynnes
(94% enige i 2003 mot 89% i 2001) Mine kolleger stopper meg dersom jeg arbeider på en usikker måte (83%
enige i 2003 mot 78% i 2001) Informasjon om uønskede hendelser blir effektivt benyttet for å hindre
gjentakelser (81% enige i 2003 mot 73% i 2001) Systemet med arbeidstillatelser blir alltid etterlevd (78 % enige i 2003 mot
74% i 2001)
Resultater HMS tilstand og HMS arbeid - Negative utsagn
De største forbedringer har skjedd innen kommunikasjon mellom meg og kolleger svikter ofte slik at farlige situasjoner kan oppstå
(5% enige i 2003 mot 36% i 2001) Jeg diskuterer helst ikke HMS-forhold med min nærmeste leder (6% enige i 2003 mot
27% i 2001) Jeg er av og til presset til å arbeide på en måte som truer sikkerheten (13% enige i 2003
mot 39% i 2001). Jeg tviler på at jeg klarer å utføre mine beredskapsoppgaver i en krisesituasjon (6 %
enige i 2003 mot 22% i 2001) Stor økning i andel som mener at ulike prosedyrer på ulike innretninger kan være en
trussel mot sikkerheten er økt fra 43 % til 67 % 49% som er helt eller delvis enige i at mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere
sikkerhet (uendret fra 2001) 40 % som fortsatt er helt eller delvis enige i at hensynet til produksjonen i praksis går
foran hensynet til HMS (nedgang i andel som er helt enige fra 2001)
Resultater opplevd risiko
Mindre endringer i positiv retning for alle Brann, alvorlige arbeidsulykker og gasslekkasjer oppleves som farligst Sabotasje/terror og sammenbrudd i bærende konstruksjoner/tap av flyteevne
oppleves som minst farlig Helikopterulykke og utblåsing sammen med utslip av giftige gasser/stoffer og
kjemikalier ligger midt på treet. Størst endring i positiv retning for brann, alvorlig arbeidsulykke, gasslekkasje
og helikopter ulykke
Resultater fritid og rekreasjonsforhold offshore
Generelt en forbedring fra 2001 til 2003
Mat/drikke, renhold/orden og treningsmuligheter er det som ansatte er mest fornøyd med
Det er mest misnøye med temperatur, luftkvalitet og støy
Blant de som nesten alltid deler lugar er 66 % som er misfornøyd eller svært misfornøyd med lugar forholdene
Blant de som nesten aldri deler lugar er det 6 % som er misfornøyd eller svært misfornøyd med lugar forholdene
Resultater fysisk og psykososialt arbeidsmiljø
Generell er det en forbedring fra 2001 til 2003
Mest misnøye er det med støy (31%), arbeid i forkjærte stillinger (21%), temperatur (18%) værbeskyttelse (15%)
Minst misnøye er det med Renhold/orden (5%) Skiftordningen (9 %)
Det psykososiale arbeidsmiljøet blir vurdert positivt av de aller fleste, spesielt samarbeidsforholdene på arbeidsplassen, minst jobbtrygghet og utviklingsmuligheter
Nytt for 2003 - Restitusjon og hvile
De fleste sover godt når de er offshore, men de som opplever mye støy eller må dele lugar med andre har dårligst søvnkvalitet
Av de dem som alltid/nesten alltid må dele lugar med andre når de skal sove, er 33% uenig i utsagnet "Jeg føler meg tilstrekkelig uthvilt når jeg er på jobb".
Blant dem som aldri/nesten aldri må dele lugar med andre når de skal sove, sier kun 13 % seg uenig i samme utsagn.
Det er altså en klar sammenheng mellom hvor uthvilt offshoreansatte føler seg på jobb og graden av lugardeling.
Arbeidstid
Nytt for 2003
Lengden på oppholdsperioden71 % var offshore i 14 dager på siste tur
16 % var offshore i mindre enn 14 dager på siste tur
13 % var offshore i mer 14 dager på siste tur
Overtid 78 % arbeidet overtid på siste tur, 1,3% arbeidet mer enn 50 timer overtid på
siste tur 14,5% svarte at de hadde jobbet mer enn 16 timer i løpet av et døgn en eller
flere ganger i løpet av det siste året
Helse og sykdom
26 % har vært borte fra arbeid pga egen sykdom det siste året (liten økning)
Av disse var var 35% borte i 14 dager eller mer (liten økning)
31 % rapporterer at fraværet helt eller delvis forårsaket av arbeidssituasjonen (liten reduksjon)
Symptomer/plager siste 3 måneder i prosent
•Symptom/plage 2001 2003
Muskel-/skjelettlidelser 36,5 39,0
Hudlidelser 22,6 21,6
Svekket hørsel 15,7 17,8
Allergiske reaksjoner/overfølsomhet** 14,6 14,7
Psykologiske plager (angst, depresjon) 7,6 7,6
Hjerte-/karlidelser 1,5 1,7
Øresus* 20,6
Plager i luftveiene* 17,1
Hovedkonklusjon - spørreskjemaundersøkelsen
Det er skjedd en betydelig forbedring på de aller fleste områder fra 2001 til 2003
Mest markant er forbedringen vedrørende opplevelsen av HMS arbeidet på egen arbeidsplass
Fortsatt et stort forbedringspotensial på mange områder spesielt på mer overordnede prioriteringer i HMS arbeidet
En relativ stor andel ansatte opplever symptomer/lidelser som kan ha sammenheng med varige eksponeringer i arbeidsmiljøet
Det er en klar sammenheng mellom graden av lugardeling og hvor uthvilt den ansatte føler seg på jobb
Videre arbeid med spørreskjema
8 operatørselskap og 4 boreentreprenører har bestilt rapport som de får i dag
Sannsynlig at flere vil gå videre med flere analyser
Ingen andre entreprenører har bestilt rapporter
Mange sammenhenger i materialet er ikke analysert Flere forskningsinstitusjoner innen Petroleum HMS programmet har fått tilgang til data
fra 2001 og ønsker å følge opp med data fra 2003 Det gjenstår fortsatt noe arbeide i prosjektet med splitting av materialet på ulike
grupper (vil bli lagt ut på www.ptil.no) Vil bli brukt aktiv av Ptil i foredrag/møter og ifm med prioritering av tilsynsaktiviteter Vurderer å se nærmere på sammenhenger mellom spørreskjema og ulike
hendelsesindikatorer
15 installasjoner med høyest svarprosent
Balder
Bideford Dolphin
Draugen
Frigg-QP
H-7
Jotun A
Norne
Oseberg Øst
Scarabeo 5
Troll B
Ula
West Venture
Åsgard A
Åsgard B
Åsgard C
Forslag til videreføringfase 5
Videreføring – fase 5
Videreføre hovedaktivitetene i fase 4, unntatt spørreskjemaundersøkelsen
Videreutvikle modellen for analyse av barrierers effekt på storulykkesrisiko, blant annet ved innsamling av data for flere barriereelementer og mer detaljert analyse av de enkelte elementene
Vurdere alternative metoder med tanke på å identifisere bakenforliggende årsaker relatert til opplevd risiko m.m. basert på informasjon innhentet i spørreskjemaundersøkelsen i fase 2 og 4
Takk for oppmerksomheten
Rapportene finnes på www.ptil.no