USA under andre verdenskrig
Kjapt generelltIsolasjonistflelsen i Amerika hadde ebbet ut, men
USA nektet til begynne med g inn i krigen og begrenset seg til gi
forsyninger og vpen tilStorbritannia,KinaogSovjetunionen. Den
amerikanske flelsen forandret seg drastisk med det
plutseligeangrepet p Pearl Harbor, og USA sluttet seg raskt til den
britisk-sovjetiske alliansen motJapan,ItaliaogTyskland, kjent som
aksemaktene. Selv med amerikansk deltagelse tok det nesten fire r
til for bekjempe Tyskland og Japan. Selv omSovjetunionenhadde langt
flere dde og skadde enn sine allierte, var den amerikanske
involveringen avgjrende for hindre en eventuell seier for
aksemaktene.Den amerikanskebombingene av Hiroshima og
Nagasakimarkerte starten p atomalderen ogden kalde krigen.Med 65
stemmer mot 7 godkjentedet amerikanske senatet4. desember1945USAs
deltagelse i Forente Nasjoner(FN). FN var blitt opprettet24.
oktober1945 for tjene som et organ til hjelp for hindre fremtidige
verdenskriger.Harry Truman
Underfrste verdenskrigtjenestegjorde Truman som artillerioffiser
iNasjonalgarden, som deltok i kampene i Frankrike. Truman er den
eneste amerikanske presidenten etter 1897 som ikke har hatt hyere
utdannelse. Fr tiden som politiker livnrte han seg som bonde og med
en egen detaljvarehandel innen herrekonfeksjon i Kansas City. I
1934 ble han valgt tilsenator. Underandre verdenskrigfikk han
nasjonal bermmelse som leder for den skalte Truman-komiteen i
Senatet.
Truman sttte p mange utfordringer i innenrikspolitikken.
konomien ietterkrigstidenvar preget av varemangel og streiker.
Dessuten ble en omstridt lov om fagforeninger vedtatt mot
presidentens vilje. I 1948 var Det demokratiske parti svrt
splittet, og Truman var spdd lide nederlag i valget motThomas E.
DeweyfraDet republikanske parti, men srlig med sttten fra
landsbygden vant han med god margin. Etter valget fikk han bare
gjennomslag for ett forslag knyttet til Fair Deal-programmet.
Truman avskaffetraseskilleti militret, og innfrte lojalitetskrav
som frte til avskjedigelse for tusener avkommunistsympatisreri
fderale stillinger. Korrupsjon i Truman-administrasjonen, som ble
knyttet til enkelte medlemmer av regjeringen og staben iDet hvite
hus, var et sentralt sprsml ipresidentvalget i 1952, og hjalp
republikanerenDwight D. Eisenhowertil vinne over demokratenAdlai
Stevenson.Blant de store begivenhetene i utenrikspolitikken under
president Truman kan nevnes seieren overTyskland, avgjrelsen om
brukeatomvpenmotJapan, etableringen avFNogNATO,Marshallplanenfor
sikre gjenoppbyggingen avVest-Europa,Truman-doktrinenfor hjelpe
frie land mot kommunistisk overtagelse, begynnelsen avden kalde
krigen, luftbroen underBerlinblokaden,den kinesiske
borgerkrigogKoreakrigen. Truman igangsatte oppdemmingsstrategien
motsovjetisk, og senerekinesisk, ekspansjon av maktsfrer. I skarp
kontrast til Roosevelt, som selv tok alle store avgjrelser, gav
Truman betydelig tillit til sin regjering. Trumans popularitet gikk
imidlertid fra vre svrt hy til bli liten ved avgangen i 1953.I
ettertid vurderer historikerne Trumans innsats som president
relativt hyt.Fair DealEtter mange r med flertall for Det
demokratiske parti i Kongressen og to demokratiske presidenter,
nsket velgerne forandring, og srget for republikansk flertall
vedmellomvalgenei 1946, da republikanerne gikk frem med 55 mandater
i Representantenes hus og flere senatorer. Truman samarbeidet tett
med de republikanske lederne i utenrikspolitiske sprsml, men
kjempet bittert mot dem i innenrikspolitikken. Han greide ikke
forhindre skattelettelser eller fjerningen av priskontrollen.Robert
TaftogFred A. Hartley jr.sitt lovforslag av 1947, som skulle
begrense fagforeningenes makt, ble innfrt p tross av presidentens
veto.Han karakteriserte loven som en farlig innskrenkning av
ytringsfriheten,og mente at den ville stride mot viktige prinsipper
i vrt demokratiske samfunn.Allikevel benyttet han seg av de
fullmaktene som loven gav ham tolv ganger som president. Under
opptrappingen til presidentvalget i 1948 gjorde Truman det klart at
han var en demokrat av New Deal-tradisjonen, og at han nsket
offentlig helseforsikring for alle amerikanere, opphevelse av Taft
og Hartleys lov samt et radikalt borgerrettsprogram. Samlet sett
utgjorde dette hans skalte Fair Deal-program.
MarshallplanenMarshallplanen, offisieltEuropean Recovery
Program(ERP),ogs kaltMarshallhjelpen, var etamerikansk
hjelpeprogram rettet motEuropasom ble satt i gang i1947etterandre
verdenskrigav den amerikanske utenriksministerenGeorge C.
Marshall(derav navnet). Programmet ble satt i gang etter at
Marshall hadde vrt p en seks uker lang tur rundt i Europa, hvor han
ble overbevist om at det krigsherjede kontinentet ikke kunne
overleve uten hjelp fraUSA, og ga ordre om et massivt amerikansk
hjelpeprogram.Planen ble lansert av Marshall i en tale vedHarvard
University5. juni 1947. Hjelpeprogrammet ble snart omtalt som
Marshallplanen. Hele Europa i tillegg tilSovjetunionen fikk tilbud
om hjelpen, som innebar at USA aktivt skulle g inn med konomisk
sttte for f landene p rett kurs, mot at de pnet for mer frihandel.
Med unntak avSpaniaogFinlandtakket alle de vestlige landene ja til
sttten, mens Sovjetunionensa nei, da de ikke ville legge sin konomi
i en felles internasjonal kontroll. I tillegg nektet alle de
st-europeiske landene motta sttten.Det var totalt 18 land som
godtok
ndhjelpen;Storbritannia,Frankrike,Tyskland,Italia,Trieste,Nederland,Belgi,
Luxembourg,sterrike,Danmark,Norge,Hellas,Sverige,Sveits,Tyrkia,Irland,Portugalog
Island.I lpet av de fire neste rene (19481952) utbetalte USA
omtrent 13 milliarder dollar,hvor Frankrike og Storbritannia fikk
til sammen fem milliarder.Det varOrganisasjonen for konomisk
samarbeid i Europa(OEEC) som bestemte hvor mye hvert enkelt land
skulle f. Utbetalingen skjedde i form av bde ln og gaver.Gavene var
hovedsakelig ren kapital, men ogs mye industri- og landbruksutstyr
som kunne fremskynde den konomiske veksten.USA selv tjente ogs godt
p dette, da de europeiske landene etter hvert ble betalingsdyktige
og kunne kjpe mer utstyr fra USA. Norge mottok i denne
firersperioden om lag 400millionerdollar, 439millionerdollar
iflgeStatistisk sentralbyr av disse var 10% ln og resten gaver. I
dagens pengeverdi tilsvarer dette i underkant av 50 milliarder
kroner.
Truman-DoktrinenTruman-doktrinenvar etpolitiskprinsipp som ble
etablert av presidentHarry S. Trumani1947som et svar p stadig kt
innflytelse fraSovjetunionensenere ogsKina. Poenget var at
amerikansk utenrikspolitikk skulle ha oppdemming motkommunismensom
et hovedprinsipp. Truman presenterte politikken i en tale til
Representantenes hus12. mars1947. Den direkte foranledning var de
politiske forholdene iHellasogTyrkia. Storbritanniahadde kort fr
sagt seg ute av stand til gi de vaklende, reaksjonre regimer i
disse to land fortsatt militr og konomisk hjelp.
Dean AchesonDean Gooderham Acheson(fdt11.
april1893iMiddletowniConnecticut, dd12. oktober1971iSandy
SpringiMaryland) var enamerikanskdemokratiskpolitiker som
varUSAsutenriksminister underpresidentHarry S. Truman. Han bidro
blant annet til utformingen avTruman-doktrinenogMarshallplanen. Til
tross for sin antikommunistiskesyn ble han som flere andre
toppolitikere angrepet avsenatorJoseph McCarthyog andre personer p
hyreflyen. Acheson overbeviste Truman om bist defranskestyrkene
iIndokina, men anbefalte senere presidentLyndon B. Johnson
forhandle om fred medNord-Vietnam. UnderKubakrisenvar Acheson en av
de rdgiverne presidentJohn F. Kennedyvendte seg til for
rdfring.Den21. januar1949ble Acheson utnevnt til utenriksminister
av Truman. I denne stillingen virkeliggjorde Acheson strategien
medcontainment/forvaring, en doktrine somGeorge F. Kennanvar
hjernen bak. Acheson bidro ogs til grunnleggelsen avNATO, og var
blant annet den som skrev under pakten for USA. Grunnleggelsen av
NATO innebar et vesentlig skritt fra den aksepterte amerikanske
utenrikspolitiken, hvor USA ikke skulle vre med i bilaterale
allianser. Acheson overbeviste Truman om bist defranskestyrkene
iIndokina, men rdet senere presidentLyndon B. Johnson forhandle om
fred medNord-Vietnam. I sin bokPresent at the Creation: My Years in
the State Departmentfra 1969, hevder Acheson at USA ga sttte til
Frankrike fordi franskmennene presset dem gjennom at USA var i
behov for deres sttte angende NATO og Tyskland. Til tross for sin
rolle som urokkelig antikommunist ble Acheson angrepet av flere
antikommunister fordi han bare arbeidet for oppdemming
(containment) mot kommunistregimer og ikke aktivt angrep
kommunismen bde utenlands og innenriks. Bde han og
utenriksministeren George Marshall ble angrepet av personer som
Joseph McCarthy. Acheson var for eksempel et skjellsord for visse
amerikanere, som forskte sette likhetstegn mellom oppdemming med
forsoning.Richard Nixon, som senere i egenskap som president
henvendte seg senere til Acheson som rdgiver, klaget p
Acheson-skolen for feig oppdemming mot kommunister. Kritikken ble
enda mer hylytt da Acheson ikke valgte vendeAlger Hissryggen nr
denne ble anklaget for vre en kommunistisk spion. Den15.
desember1950stemterepublikanerneenstemmig, men til ingen nytte,
iRepresentantenes husfor f Acheson avskjediget fra sin stilling som
utenriksminister. Han opprrte ogs hyreflyen da han stilte seg p
Harry Trumans side i disputten med generalDouglas MacArthurom
Koreakrigen. Acheson og Truman ville begrense krigen til Korea,
mens MacArthur krevde at krigen ogs skulle inkludereKina.
General Douglas MacArthurDouglas MacArthur(fdt 26. januar 1880
iLittle Rock,Arkansas, dd 5. april 1964 iWashington, DC), var en
amerikansk offiser som tjenestegjorde under blant annetokkupasjon
av Veracruz under denmeksikanske borgerkrigen,frste
verdenskrig,andre verdenskrig, okkupasjonen avJapanog Koreakrigen.
Han er mest kjent som amerikansk befalshavende iStillehavetunder
andre verdenskrig. Douglas MacArthur er den hyest dekorerte
soldaten i den amerikanske hrens historie og en av bare fem som
noen gang har blitt tildelt gradenGeneral of the Army. Han var ogs
den eneste amerikanskefeltmarskalki den filippinskehren.Under andre
verdenskrig kommanderte Douglas MacArthur enhrbestende hovedsakelig
avaustralske tropper, men ogs amerikanske,britiskeognederlandske.
Han er fremdeles upopulr i Australia p grunn av sine ordre om at
australske seire skulle rapporteres som allierte seiere, mens
amerikanske seire skulle rapporteres som amerikanske seire.
Dessuten ble den australske hren fra 1943 benyttet kun ved harde og
usentrale fronter, mens amerikanerne fikk de mest prestisjefylte
frontene.MacArthur var verstkommanderende
forFN-styrkeneiKoreakrigen. Etter ha vrt p retrett fra 25. november
1950,klarte USA'sttende arm(ledet avRidgway) fra januar 1951 pfre
kineserne store tapog presse dem tilbake.Seoulble gjenerobret i
mars 1951 og kineserne ble presset nord til 38. breddegrad.Etter
denne fremgangen ynet presidentHarry S. Trumanen god anledning til
tilby fredsforhandlinger, men allerede 24. mars oppfordret
MacArthurKinatil erkjenne at de var sltt, dermed utfordret han bde
Kina og sine egne overordnede samtidig. Trumans foresltte utspill
ble dermed lagt ddt. Den 5. april leste lederen iRepresentantenes
husJoseph William Martinopp ett brev p husets gulv fra MacArthur,
hvor MacArthur kritiserte Trumans "Europa frst-politikk" og den
begrensede krigsinnsatsen. Brevet konkluderte med "vi m vinne. Det
er ikke noe alternativ til seier".MacArthur hadde brutt Trumans
direktiv av 6. desember 1950som forbyr militrt personell i uttale
seg offentlig i utenrikspolitiske saker uten forhndsgodkjenning
frautenriksdepartementet.MacArthur hadde i en tid blitt oppfattet
som stadig mer egenrdig og vanskelig styre, og det hadde etter
hvert oppsttt en maktkamp mellom ham og Truman. Samtidig s det ut
som at MacArthur enten undervurderte faren for at Koreakrigen kunne
utvikle seg til en storkrig mellom Kina og USA, eller konsekvensene
av en slik krig. P ordre fra Truman ble MacArthur avlst som
verstkommanderende for FN-styrkene av Matthew Ridgway den 11. april
1951. I mai gikk han av med pensjon for andre gang (frste gang var
31. desember 1937), men siden enGeneral of the Armyformelt innehar
sin posisjon livet ut, ble han av administrative grunner registrert
somin absenteeparmstabssjefenskontor.
Angrepet p Pearl HarborAngrepet p Pearl Harborvar
etjapanskangrep mot denamerikanske marinebasenPearl Harbor, sndag
den7. desember1941. Angrepet ble gjennomfrt avflyogminiubterfra den
japanske marinen, kommandert avviseadmiralChuichi Nagumo, uten at
Japan hadde erklrt krig mot USA. Angrepet var rettet mot USAs
Stillehavsflte, og tilhrende fly og marineinfanteristyrker p ya.
Den amerikanske opinionen s angrepet som en forrdersk handling, og
fordmmelsen av Japan frte til at USA ble med iandre
verdenskrig.Angrepet skadet eller dela 21 amerikanskekrigsskip, 188
fly og drepte 2335 amerikanske soldater og 68 sivile.
Stillehavsfltens trehangarskipvar imidlertid ikke i havnen og kom
fra hendelsen uskadet. Pearl Harbors viktigeoljedepot,verftog
verksteder ble heller ikke skadet, og disse ressursene var viktige
da USA ett halvr etter angrepet gikk p offensiven mot Japan, noe
som var avgjrende for det videre forlpet av andre verdenskrig.
Bombingen av Hiroshima og Nagasaki
Atombombene over Hiroshima og Nagasakivar toatombombersluppet
over dejapanskebyeneHiroshimaog Nagasakiden6.og9. august1945.
Bombene drepte minst 120000 mennesker av direkte ddelig strling,
brannskader og skader av fallende og flyvende gjenstander. Over noe
tid dde rundt dobbelt s mange av pfrte skader, skader av direkte
strling, innnding av radioaktivt stv og inntak av radioaktivt
forurenset mat og drikke. I tillegg har de som overlevde bombene og
etterkommerne deres slitt med senskader somkreftog
misdanninger.
Den Kalde Krigen
Den kalde krigen(19451991) var rivaliseringen som utviklet seg
etterden andre verdenskrig mellom gruppene av nasjoner som
praktiserte ulike ideologier og politiske systemer. P den ene siden
varSovjetunionen(USSR) og dens allierte, referert til somstblokken.
P den andre siden varUSA,vesteuropeiske landog deres allierte,
referert til somVestblokken. Konflikten ble kalt den kalde krigen
fordi den aldri frte til direkte kamper eller en varm
storkrig.Begge parter stttet likevel andre land og organisasjoner,
bde konomisk og militrt, som kriget mot den andre parten eller
krefter som den andre parten stttet. Terminologien ble frst brukt
av den amerikanske presidentens rdgiver, finansmannenBernard
Baruch, p et kongressmte i 1947. Fr ham brukteGeorge Orwellbegrepet
i en artikkel for det sosialistiske tidsskriftetTribunei oktober
1945.Man sier gjerne at den kalde krigen endte i 1989,
daBerlinmurenfalt, eller i 1991, da Sovjetunionen ble opplst. Den
kalde krigen endte med at nesten alle de kommunistiske regimene ble
avsatt gjennom fredelige revolusjoner fra 1989.Da freden kom med
den tyske og japanske overgivelsen i mai og september 1945 var USA
og Sovjet allierte. USA hadde et nske om fortsette samarbeidet med
Sovjet og de andre allierte i bygge opp en ny internasjonal
verdensorden. Sentralt i den amerikanske politikken var nsket om
skape internasjonal stabilitet og fred gjennom FNog frihandel.I
rene fra 1946-1948 oppstod det uenighet og gnisninger mellom USA og
Vest-Europa p den ene siden og Sovjet p den andre. Det viste seg
gradvis at de ulike partene hadde ulike nsker for den nye
internasjonale ordenen. Alle var med iFN, men synet p frihandel og
demokrati var ulikt. Sovjet begynte gradvis stramme sitt grep om de
steuropeiske statene under sin kontroll. Gradvis begynte man i
Vest-Europa og USA innse at man sto overfor en grunnleggende
interessekonflikt i forholdet til Sovjet.Sentralt i
identifiseringen og defineringen av den sovjetiske
utenrikspolitikken varGeorge F. Kennan. Kennan var en amerikansk
diplomat som var stasjonert ved USAs ambassade i Moskva i 1946. 22.
februar 1946 skrev Kennan The Sources of Soviet Conduct, dette var
et svar til det amerikanske Finansdepartementet p hvorfor Sovjet
ikke nsket delta i Verdensbanken. Kennans telegram identifiserte
grunnlaget for Sovjets utenrikspolitikk og utenrikspolitiske
ml.Hele grunnlaget for Kennans resonnement var at russerne ans at
kommunismen ikke kunne samarbeide med kapitalismen, dermed var det
amerikanske utgangspunktet for konomisk samarbeid en umulighet.
Kennan fortsatte med understreke at Sovjet ville bruke
kommunistiske partier i Vest-Europa til spre kommunismen og den
sovjetiske innflytelsen. Kennans konklusjon var mte den sovjetiske
trusselen ved endre amerikansk utenrikspolitikk fra nske om
samarbeid til en ideologisk oppdemning. Kennans overbyggende tanke
var at sovjetiske forsk p ideologisk ekspansjon skulle mtes med
amerikanske ideologiske motmidler.Kennans tanker ble akseptert i
amerikansk administrasjon. I 1947 offentliggjorde Kennan ogs en
utvidet versjon av sitt lange telegramForeign Affairsi 1947 under
tittelen The Sources of Soviet Conduct. Et eksempel p at Kennans
tanker om oppdemning hadde ftt fotfeste var Marshallplanen det
konomiske hjelpeprogrammet fra 1948. Det er imidlertid viktig legge
merke til at Kennans tanker om oppdemning fra 1946 utelukkende var
en id omfredeligideologisk oppdemning det vil si gjre den
kapitalistiske ideologien mest attraktiv.Det viste seg raskt at man
i amerikansk administrasjon beholdt Kennans oppfatning av
intensjoner og ml for sovjetisk utenrikspolitikk. Men det ble en
gradvis endring i oppfatningen av hvordan USA skulle mte den
sovjetiske utfordringen. Kennans ideologiske oppdemning ble sakte
utvidet til ogs en militr oppdemning. Denne utvidelsen av
oppdemningen hadde flere rsaker. For det frste ble uenigheten med
Sovjet stadig strre. Etter den kommunistiske maktovertakelsen i
Tsjekkoslovakia, hadde tanken tilLutz Schwerin von Krosigkom et
jernteppe i st-Europa befestet seg.I september 1947 dannet
SovjetunionenKominform, hvis forml var opprettholde en ortodoks
kommunistisk linje innenfor den internasjonale kommunistiske
bevegelsen, samt styrke Sovjetunionens politiske kontroll over de
sovjetiskesatellittstatenegjennom samordning av de kommunistiske
partiene istblokk-landene. Sovjet veltet alle forsk p ha
demokratiske regjeringer i st-Europa og motarbeidet frihandelen.
Samtidig hadde Sovjet den strste hren i Europa, og de
vesteuropeiske statene arbeidet hard for knytte USA til et formelt
militrt samarbeid. Spenningen mellom Sovjet og USA kte fordi
myntreformen i de vestlige deler av Tyskland frte landet nrmere en
deling. Sovjet startet blokaden av Berlin i mai 1948. Spenningen
kte ytterligere medTruman-doktrinen:USAs plikt til hjelpe/sttte
frie folk som gjr motstand mot vpnede mindretalls forsk p ta
makten, eller press utenfra.Denne ble retningsgivende for USA
overfor Sovjets ekspansjon. Med opprettelsen avNATO4. april 1949
ble USA formelt knyttet til et militrt forsvar av Vest-Europa.Etter
opprettelsen avNATObegynte man utarbeide en konkret strategi for en
oppdemning. Oppdemningstanken var fortsatt basert p Kennans
telegram og artikkelen The Sources of Soviet Conduct, men man mtte
n utvide med konkrete planer for hvordan oppdemningen skulle ta
form. 14. april 1950 forel rapportenNSC-68. Rapporten trakk Kennans
resonnement til en logisk slutning: Utfra Sovjets utenrikspolitikk
siden Kennans telegram i 1946 ans man at Sovjet hadde aggressive
hensikter.NSC-68anslo at Sovjetunionen hadde en systematisk
strategi for spre kommunisme over hele verden.Rapporten anbefalte
en massiv oppdemningspolitikk basert p en konomisk, politisk og
militr oppbygging for mte den sovjetiske trusselen. Rapportens
anbefaling om en massiv militr oppbygging i fredstid ville medfre
en endring av amerikansk utenrikspolitikk. President Truman hadde
NSC-68 inne til vurdering i et halvt r, men da det
kommunistiskeNord-KoreaangrepSr-Korea25. juni1950ans Truman
krigsutbruddet som en bekreftelse p at trusselen fra Sovjet var
reell.Truman godkjente NSC-68, og dermed gikk USA over fra en vag
ideologisk oppdemning til en total ideologisk, politisk, konomisk
og militr oppdemningspolitikk. Slik formet NSC-68 USAs
utenrikspolitikk de neste 20 rene.MedKoreakrigenvar det amerikanske
skifte av utenrikspolitikk fullbyrdet. Fra nske samarbeid i 1945,
var USA n helt og holdent knyttet opp mot tanken om stoppe en
kommunistisk ekspansjon i Europa og resten av verden, med alle
mulige midler.1970-talletblir kaltavspenningstiret. Selv om det
ligger en liten forenkling i dette, skjedde det mye positivt p
70-tallet. Det ble dannet en konferanse omkring sikkerhet og
samarbeid i Europa, noe som resulterte
iHelsingfors-erklringen(seDen Norske Helsingforskomit) av1975.
Dentyskekansleren Willy Brandtinnledet en ny st-politikk. Selv om
han fikkfredsprisenvar hans nye politikk ekstremt kontroversiell,
og mange tyskere betegnet ham som landssviker. Det ble avslrt
atDDRhadde betalt to korrupte parlamentsmedlemmer for stemme mot et
mistillitsforslag mot Brandt, noe som reddet hans regjering. Senere
ble det avslrt at Brandts nrmeste medarbeider var DDR-spion, og
Brandt mtte g av i vanre. I tillegg til dette ble Salt 1- og
2-avtalene undertegnet. Disse avtalene skulle
begrenseopprustningskapplpetog betydde mye for forholdet mellom st
og vest.Frste halvdel av1980-renevar preget av en ny spenning. Helt
sentralt i s henseende stod Sovjets innblanding iAfghanistan. Det
Sovjet-vennlige regimet ble p slutten av1970-talletsatt under
sterkt press fra muslimske land, stammer og gerilja-bevegelser;
noen av dem stttet av amerikanerne. Sovjet rykket i desember1979inn
i landet, og dette frte blant annet til en amerikansk boikott avOL
i Moskvai1980. Uroen iPolenomkring Solidaritet, og en mulig
sovjetisk innblanding gjorde forholdene enda kjligere. Det
amerikanske engasjementet i Latin-Amerika forsterket dette
forholdet.I denne perioden kom de ideologiske motsetningene ogs mer
til syne. PresidentRonald Reaganble valgt i 1980p et sterkt
antikommunistisk program, og ordkampene mellom landene var ofte
harde.En av de viktigste hendelsene i Norge under den kalde krigen
var pgripelsen avArne Treholti januar 1984. Treholt, som da var
byrsjef i Utenriksdepartementet, ble dmt til 20 rs fengsel for
mangerig spionasje til fordel for Sovjetunionen.DaMikhail
Gorbatsjovkom til makten i1985var forholdet mellom supermaktene
iskaldt. Dette bedret seg imidlertid fort. Reagan og Gorbatsjov
etablerte et personlig forhold, og Gorbatsjovs nyeglasnost-politikk
begynte gi resultater.INF-avtalenom mellomdistanse-raketter ble
vedtatt, og forholdet til omverdenen ble bedret. Det ble holdt en
god del toppmter.Siden 1985 hadde Gorbatsjov forskt redusere
spenningen mellom Sovjetunionen ogKina. Imai1989 reiste han
tilBeijingfor normalisere forholdene mellom de to landene. Mens han
var der ble han vitne til store demonstrasjoner pDen himmelske
freds plass. Dagen etter at han hadde reist ble menneskemengden
brutalt sltt ned av soldater. Det var ikke bare i Sovjetunionen
ogEuropaat kommunismen var i en veldig presset situasjon.Hsten 1989
opplevde man en revolusjon i st-Europa. De skalte vasall-statene
lsgjorde seg p rekke og rad fra Sovjetunionen, og
heleJernteppetrevnet. Dette skyldtes blant annet den lave
levestandarden, men ogs at landene ikke kunne forvente en sovjetisk
innblanding. Revolusjonen startet med at Ungarn pnet grensene til
sterrike, noe som frte til lange ker av mennesker som ville over
til Vesten. Som en flge av grensepningen kollapset ett etter ett av
de gamle kommunistregimene. I november falt ogs muren mellom st- og
Vest-Berlin, og ret etter ble det tidligere DDR (st-Tyskland)
re-annektert av Tyskland.I de fleste steuropeiske statene skjedde
endringene veldig raskt, medPolenogUngarnsom unntakene. Her
vedtokKommunistpartieneselv endringene, og skiftet i begge landene
navn. Folkerepublikken Polen ble for eksempel avlst av Republikken
Polen, og den polske eksilregjeringen iLondonvendte hjem i
1990.Ijuli1989 reisteGeorge BushtilPolenogUngarnfor se med egne yne
de store forandringene som var i gang der. Entusiasmen
fordemokratietgjorde inntrykk p presidenten, og han begynte se p
Gorbatsjov med helt nye yne. Etter reisen skrev Bush til
Sovjet-lederen og foreslo et mte. De ble enige om at dette skulle
skje pMaltasenere p ret. Ved mtet p Malta i desember 1989 nsket de
to presidentene markere en endelig avslutning p den kalde krigen.
("Fra Jalta til Malta"; delingen av Europa som innflytelses-soner
mellom de to supermaktene som ble foretatt i Jalta i februar 1945,
skulle n vre et avsluttet kapittel).I 1991 ble ogsSovjetunionen
opplst, etter at mange av republikkene hadde revet seg ls samme
ret.Mikhail Gorbatsjovgikk av som landets siste leder 1. juledag
1991.Felles for alle statene i st var at landegrensene ble pnet,
ytringsfriheten respektert og valg ble avholdt. Mange av de
tidligere stblokklandene, bl.a. Ungarn, forbd alle
kommunistiske/stalinistiske symboler. Mange medlpere i DDR ble
straffeforfulgt i Tyskland som landssvikere. DDRs siste leder, Egon
Krenz, ble dmt til seks rs fengsel og slapp ut av fengsel i
desember2003.Etter den kalde krigen stod USA igjen som eneste
supermakt. FN fikk sin renessanse, men internasjonal konfliktlsning
var avhengig av hvilke interesser USA hadde. Internasjonal politikk
ble mer preget av regionale konflikter og et konomisk
rivaliseringsforhold mellomUSA,EUogJapan.
CubakrisenAmerikansk etterretning oppdaget i1962sovjetiske
mellomdistanse-raketter pCuba, mindre enn 160kilometer fra
amerikansk jord. I stedet for et luftangrep eller en invasjon
bestemte presidentKennedyseg for et forelpig defensivt trekk ved
innfre en skipsblokade rundt ya. Hvis russerne fortsatte den
militre oppbygging p ya, ville ytterligere skritt bli tatt. Stor
var derfor spenningen da to sovjetiske lasteskip med rakettutstyr
fortsatte mot Cuba. Like fr de brt den amerikanske blokaden, snudde
skipene.Krisen ble lst ved at Sovjet fjernet rakettene fra ya mot
at USA lovet ikke invadere ya. Uoffisielt ga ogs amerikanerne et
lfte om fjerne sine rakettbaser i Tyrkia innen seks mneder.
Khrusjtsjov hadde uttrykt sterk misnye med disse basene og krevd at
de skulle fjernes. USA nektet la seg presse offisielt, men ga alts
et slikt lfte under bordet. Dette var sannsynligvis et avgjrende
trekk for at Cubakrisen ikke endte i strre militr konflikt.Etter
Cubakrisen forekom det en kortvarig avspenning. Kennedy og
Khrusjtsjov ble enige om en avtale om forbud mot kjernefysiske
prvesprengninger i atmosfren og i havet. Men denne avspenningen
varte ikke lenge: En ny konflikt brt ut, denne gang iAsia.Krisen
brt ut22. oktober1962da USAs president John F. Kennedy fant ut at
Sovjetunionen var i ferd med utplasseremellomdistanseraketterpCuba.
En slik utplassering ville utjevne terrorbalansenmellom USA og
Sovjetunionen ved at Sovjetunionen med slike raketter hadde
mulighet til et hurtig motangrep p USA med atomvpen. Tidligere
ville et slikt motangrep p grunn av store avstander vrt umulig i
tilfellet USAs angrep p Sovjetunionen fra sine base i nrheten av
Sovjetunionen. Med raketter p Cuba ble responstiden redusert til om
lag sju minutter.Fr dette skjedde haddeFidel Castrosatt i gang en
stor de-amerikanisering ellernasjonaliseringav den kubanske
industrien. Som flge av dette valgte Kennedy stoppe all handel med
Cuba og erklre at USA ville iverksette enblokadeav Cuba, et begrep
som senere ble redefinert til karantene. I tillegg bestemte han seg
for oppfordredissidenterogdissidentorganisasjoner(f. eks. Alpha
66ogDen cubansk-amerikanske stiftelse) som motarbeidet Cuba, til
begterror, attentatforskppolitikereogattentaterp sivile cubanere,
som fra dette til 2006 har kostet 3478 cubanerelivet.Kennedy gjorde
dette bde fordi han flte at USAs interesser ble truet og for hindre
utplassering av atomraketter, nettopp fordi han visste at dette
kunne skje som flge av Cubas og Sovjetunionens gode forhold. En
slik blokade var i strid med internasjonale regler og betraktes som
en krigshandling. En karantene er mer selektiv og i dette tilfellet
gjaldt den kun offensive vpen.Sovjetunionen nektet imidlertid
stoppe lastebtene med raketter som allerede var p vei til Cuba. Et
eventuelt sovjetisk forsk p bryte blokaden ville bli mtt med en
amerikansk senkning av fartyene, noe som igjen sannsynligvis ville
blitt besvart med sovjetisk gjengjeldelse. I sum ville en slik
konfrontasjon med stor sannsynlighet ha eskalert til bruk av
atomvpen i og med at USA ogNATOp denne tiden hadde en
forsvarsdoktrineom at atomvpen kunne brukes for forsvare alliansen
og de individuelle medlemslandene.Mens de sovjetiske skipene var
underveis til Cuba, drev amerikanske og sovjetiskediplomatermed
uformelle og hemmeligeforhandlinger. Disse forhandlingene lyktes,
og de sovjetiske btene snudde like fr de ndde den amerikanske
blokaden utenfor Cuba. Blant annet det norske forsvaret var i denne
perioden i hy beredskap, med kort varsel for utrykning spesielt for
avdelinger i Nord-Norge.Avtalen mellom USA og Sovjetunionen var
hemmelig og er i ettertid blitt gradvis offentliggjort. En del av
avtalen var at Sovjet skulle stoppe arbeidet med utplassere
mellomdistanseraketter p Cuba mot at USA demonterte og trakk
tilbake mellomdistanseraketter utplassert iTyrkiaogItalia.
VietnamkrigenEtter atVietnamerklrte seg uavhengig fra
detfranskekolonistyret2. september1945, var det uro i landet i
mange r fremover. De tidligere koloniherrene ville ikke gi slipp p
makten, og etter en avtale undertegnet i Genvei1954ble Vietnam delt
i to. USA, som hadde stttet Frankrike, var negativ overfor denne
avtalen og begynte sttteDiem, statsminister iSr-Vietnam.
DetkommunistiskeNord-Vietnamble ledet avHo Chi Minh.Frem til1963kte
de amerikanske styrkene til over en halv million
mann.SovjetunionenogKinastttet Nord-Vietnam, bde konomisk og
militrt. I lpet av1968overtok kommunistene fringen i krigen, og
daRichard Nixonble president1969la han om til en mer defensiv kurs.
Han trakk ut mange amerikanske tropper, men beholdt militr sttte
til Saigon-regjeringen. Ikke fr i1973ble de amerikanske styrkene
trukket helt ut, og i1975 overgav Saigon-regimet seg.USAgjennomfrte
en invasjon ogs i et annet land i samme periode. I 1965 invaderte
landetDen dominikanske republikk. Sentralt i denne innblandingen
verden over var frykten for den skaltedominoteorien: Hvis et land
ble kommunistisk, fryktet USA at det da bare var et tidssprsml fr
andre land falt etter. Ogs Sovjetunionen viste i denne perioden
aggressive tendenser. Dette kom klarest til uttrykk ved invasjonene
iTsjekkoslovakiaog Afghanistan.DominoteorienDominoteoriener
enamerikanskgeopolitisk teori fra siste halvdel av1900-tallet. Den
gikk ut p at hvis et land kom under kommunistisk styre, ville
nabolandene ogs flge etter, slik som nr alledominobrikkenefaller
hvis du kun dytter n. Teorien kom i bruk underden kalde krigenfor
vise hvordan davrendeSovjetunionenkunne spre kommunismen videre og
til slutt kunne infiltrerekommunismeinn i alle verdens land. For
forhindre dette kom den amerikanske presidentenHarry S. Trumanopp
medTruman-doktrinensom gikk ut p hjelpe alle land som flte seg
truet eller ble angrepet av Sovjetunionen eller andre kommunister.
Frst og fremst ble denne teorien brukt iSrst-Asia, der USA
frteVietnamkrigen, nettopp for at nabolandene ikke skulle bli
kommunistiske og dermed gi kommunistblokken et geopolitisk overtak.
Dominoteorien har ogs blitt brukt
motCubaogNicaragua.TerrorbalanseTerrorbalanse(engelsk:Mutual
Assured Destruction, forkortet tilMAD) er et uttrykk som ofte blir
brukt om situasjonen underden kalde krigen. Det betydde at hvis en
avsupermaktene(henholdsvisUSAogSovjetunionen) angrep motparten
medatomvpenville den andre fortsatt ha krefter nok til gjre
gjengjeld, noe som ville frt til at begge parter ville blitt s godt
som utryddet. Frykten for et kjernefysisk mareritt holdt derfor
maktbalansen mellom st og vest i ro og forhindret krig.Landene
hadde brukt enorme summer p opprettholde "terrorbalansen". Pengene
kunne i stedet vrt brukt til bedre levevilkrene for folk. Da
kommunistfrykten iVest-Europaminsket mot slutten av 1980-rene,
endret alt seg.Berlinmurens falli1989ogSovjetunionens
opplsningi1991var grunnene til at folk ikke fryktetkommunismeni
like stor grad som tidligere. Stormaktene kunne n fokusere p sine
egne interesser og ressurser og den kalde krigen var s godt som
over.Joseph McCarthyJoseph Raymond McCarthy(fdt14. november1908,
dd2. mai1957) var enamerikanskpolitiker fra detrepublikanskeparti.
McCarthy varsenatorfor Wisconsin i perioden1947til1957. I lpet av
denne perioden ble McCarthy kjent for sine aggressive kampanjer
imotkommunisterog antatte kommunistsympatisrer. Spesielt
pressefolk, politikere og folk i film- og underholdningsbransjen og
i det militre var utsatt. Kampanjen gav opphav til
betegnelsenmccarthyisme. Flere amerikanske kommunistsympatisrer
mistet jobben, og noen valgte rmme landet, blant annetCharlie
Chaplin (som ble stemplet som Kommunistsympatisr, selv om det aldri
har blitt skikkelig bevist.)Bakgrunnen for McCarthys virksomhet var
avslringer av en del personer med kommunistsympatier som hadde
spionerttil fordel forSovjetunionen.Alger Hiss, en hytstende fderal
tjenestemann, ble i 1948 anklaget for vre sovjetisk spion, men ble
bare dmt formened. (Om Hiss var skyldig i spionasje, er fortsatt
uklart.) I 1950 vedgikk den britiske fysikerenKlaus Fuchsat han
hadde spionert for Sovjetunionen. Samme r bleJulius
Rosenbergarrestert, og ret etter bleDonald MacLeanogGuy
Burgessavslrt som sovjetiske spioner i Storbritannia.Det var alts
et faktum at det fantes et mindre antall personer i hye stillinger
med kommunistiske sympatier som var villig til utlevere informasjon
til Sovjetunionen. McCarthy frte imidlertid jakt p personer ogs i
lavere stillinger, med svrt begrenset eller endatil ingen kontakt
med kommunismen.McCarthy var allerede blitt en nasjonal bermthet da
han i en tale i 1950 pstod at han hadde en liste som inneholdt navn
p kommunister i utenriksdepartementet. Han kunne imidlertid ikke
framlegge bevis for noe av dette. Etter at hans metoder var blitt
offentlig kjent gjennom en tv-sendt senatshring i 1954,
vedtoksenatetmed stort flertall en fordmmelse av McCarthy.
MccarthyismeMccarthyismeer et begrep som ble tatt i bruk om
tilhengere av den amerikanske senatorJoseph McCarthys linje under
den kalde krigen. McCarthy forfulgte ndelst (verbalt)kommunisterog
personer mistenkt for ha kommunistiske sympatier. Dette skjedde
srlig under perioden fra1950til1954, da det rdet en sterk
antikommunistisk stemning i USA, i en periode da den amerikanske
regjeringen og det parlamentariske flertallet aktivt motarbeidet
kommunismen.Mccarthyisme har ogs blitt brukt som begrep utenfor USA
omantikommunisme, srlig med bruk av harde virkemidler som
overvking, yrkesforbud, internering og lignende.
1968 ret alt raknet
De turbulente 60-rene ndde kokepunktet i 1968.Nr ret begynte, s
hpte President Johnson vinne krigen i Vietnam og s cruise inn i
hans andre president term slik at han kunne bygge ferdig hans
Storsltte samfunn. Men ting og hendelser begynte komme ut av
kontroll.I februar s srget Tet offensiven i Vietnam for at den
offentlige oppfattelsen av Vietnamkrigen endret seg, det samme
gjorde meningene om presidenten. De ble lavere og lavere. Nr han
oppfattet svakheten, s utfordret Eugene McCarthy, Johnson for hans
eget partis nominasjon. Nr demokratenes primrvalg ble telt opp i
New Hampshire, s fikk McCarthy utrolige 42% oppslutning mot
presidenten. Johnson visste at i tillegg til kjempe en bitter
valgkampanje mot republikanerne s mtte han kjempe for vinne sttten
til demokratene ogs. Hpet hans mrknet nr Robert kennedy, J.F.Ks
bror, ble med i valget i midten av marsj.
Den 31. Marsj 1968, s overrasket Johnson nasjonen ved annonsere
at han ikke ville delta for sin andre term. Vise-presidenten hans
Hubert Humphrey deltok i kampanjen med Johnsons valgprogram
istede.
politisk brk startet blomstre vren i 1968. Humphrey var populr
blant parti eliter som valgte delegatene i mange stater. Men
Kennedy satte opp en imponerende kampanje blant folket. Arbeidet
han la inn traff en emosjonell nerve i USA Nemlig nsket om
returnere til de gode dagene hvor broren hans J.F Kennedy, var
president. Kennedy mottok mye sttte fra de fattigere klassene og
fra afro-amerikanere som trodde Kennedy ville fortsette kampen for
borgerrettighetene. Bde Kennedy og MacCarthy var kritiske til
Humphreys syn p vietnamkrigen.Den 4. April s ledet Martin Luther
Kings snikmord til enda en blge av sorg. S kom blger av opprr
flyvende over USA. To korte mneder senere, kort etter at Robert
Kennedy hadde holdt en tale til et publikum som feiret hans totale
seier i California, s ble han drept av en mann som het Sirhan
Sirhan. Nasjonen ble helt lammet av dette.Alle ynene var fokusert p
demokratenes samling i Chicago i august det samme ret. Med kennedy
ute av lpet, s var nominasjonen av Hubert Humphrey ganske sikker.
Anti-krigs protestanter samlet seg i chicago for stoppe Humphrys
nominasjon, eller i det minste for presse partiet til myke opp sitt
syn p Vietnamkrigen.
Borggermester Richard Daley beordret Chicago politiet til ta en
tff stand mot demonstrantene. Mens gruppen sang The whole world is
watching s kastet politiet tre gass i gatene, og sl ned
demonstrantene med kller. Partiet nominerte Humphrey, men nasjonen
begynte merke at demokratene var et parti i villrede.Republikanerne
hadde en relativt rolig kampanje og de nominerte Richard Nixon som
deres kandidat. Nixon snakket for den stille majoriteten av
amerikanere som stttet krigen i Vietnam og som forlangte lov og
orden. Alabamas guvernr George Wallace deltok som kandidat fra det
amerikanske uavhengighets partiet. Han kjrte en kampanje
segregasjon n, segregasjon for alltid, og han appellerte dermed til
hvite velgere i sr. Hans kampanje partner. Curtis Lemay, foreslo at
USA skulle bombe Vietnam Tilbake til steinalderen.
Nr stemmene ble telt opp i November, s vant Nixon med et stort
stemmeskred i valget, mens han bare vant med 43,4 prosent av populr
stemmene.
USA etter den kalde krigen
GulfkrigenGulfkrigenvar enFN-autorisertkrigmellomIrakog
enUSA-ledet koalisjonsstyrke fra 34 land. Mandatet var kaste ut
irakiske styrker fraKuwaitsom Irak under ledelse avSaddam
Husseinhadde okkupert og annektert i august 1990. Majoriteten av
koalisjonsstyrkene kom fraUSAogStorbritannia. Krigen varte fra2.
august1990til28. februar1991.Iraks invasjon av Kuwait frte til
massiv internasjonal fordmmelse - og konomiske sanksjoner ble
relativt raskt iverksatt fra flere medlemmer iFNs sikkerhetsrd.I
tillegg forberedte USA og Storbritannia seg p benytte makt for
presse Irak ut. Da ikkevoldelige virkemidler ikke s ut til hjelpe
ble det stadig klarere at militre virkemidler mtte brukes.
Enkoalisjonmed USA i spissen ble derfor dannet i lpet av hsten
1990.Angrepet og utkastelsen av irakiske styrker begynte da den
USA-ledede koalisjonen iverksatte Operation Desert Stormden 17.
januar. Den massive operasjonen ble i hovedsak frt med flyvpen og
missiler - og foregikk bde i Kuwait og inne p irakisk territorium.
Etter f uker hadde koalisjonen vunnet en overlegen seier.Luft- og
bakkekrigen ble frt i Irak, Kuwait og grenseomrdene iSaudi-Arabia.
Irak sendteSCUD-missiler mot Saudi-Arabia ogIsrael. Det har blitt
antatt at angrepet p Israel var et forsk p trekke Israel inn i
krigen, slik at koalisjonen skulle sprekke.Koalisjonen bestod av en
rekke land som hadde et anspent forhold til Israel, og hvis Israel
blandet seg inn fryktet mange at konflikten skulle forandre seg til
et pent oppgjr mellom Israel og araberlandene. Gulfkrigen ble i
stor grad fremstilt som en hyteknologisk krig i mediene. Denne
fremstillingen ble kritisert av flere og enkelte sammenlignet den
med et dataspill.Irak krigen / Den andre gulfkrigenIrak-krigen, ogs
kaltDen andre gulfkrigenellerOperation Iraqi Freedom, var enkrigsom
begynte 20. mars 2003, da styrker fra enamerikansk-ledet
koalisjoninvaderteIrak, og sluttet offisielt 31. august 2010 da
presidentBarack Obamaerklrte at krigen var over.Krigen kan ogs sees
p som fortsettelsen avGulfkrigenav1991, med en lavintensiv krig
hvor USA og Storbritanniaangrep Irak i perioden mellom de to
krigene. Krigen var meget omstridt i store deler av verden og
etterhvert mistet den ogs mye av sttten blant amerikanerne. I 2010
uttalte USAs forsvarsministerRobert Gatesat forutsetningen som
rettferdiggjorde krigen, viste seg vre ugyldig. Krigshandlingene
startet etter at en 48-timersfrist gitt avUSAspresidentGeorge W.
Bushutlp; den krevde at Iraks presidentSaddam Husseinog hans to
snner,UdayogQusay, skulle forlate Irak. Det irakiske parlamentet,
som var utpekt av Saddam Hussein, avviste enstemmig USAs
ultimatum.250000 amerikanskesoldater, med sttte fra omkring 45000
britiske, 2000 australske og 200 polske soldater, gikk inn i Irak
primrt fraKuwait. I nord deltok rundt 50000kurdiskepeshmergas med
luftsttte fra koalisjonen.Selve invasjonen gikk greit for
koalisjonsstyrkene. I lpet av 28 dager hadde de kontroll over de
strste byene, og rivingen av Saddamstatuen iBagdadsymboliserte at
hans regime var historie.1. mai2003 landet George Bush p
ethangarskipiPersiabuktenog erklrte at hoveddelen av de militre
operasjonene var avsluttet.Det skulle vise seg at Bush sin erklring
var vel optimistisk. Irregulre styrker fortsatte kampen mot
koalisjonen som ikke har kunnet begrense styrkene. I 2007 s det
ikke ut som det fantes en klar avslutning p konflikten. Kampene sto
bde mellom koalisjonsstyrkene og irakiske opprrere, og mellom ulike
grupper innen det irakiske samfunnet. Befolkningen har blitt pfrt
store lidelser, og millioner er p flukt internt og til utlandet.Det
planlagte angrepet p Irak frte vinteren 2003 til enorme
protestdemonstrasjoner i store deler av verden. Ulike
meningsmlinger i februar 2003 viste en massiv motstand mot angripe
Irak i de aller fleste land verden over. I Norge svarte 90 prosent
at de var imot krig utenFNsgodkjennelse i en meningsmling utfrt
avOpinioni februar.De siste amerikanske soldatene forlot landet
sndag 18. desember 2011, over samme grenseovergang som de frste
styrkene benyttet under innmarsjen 20. mars 2003.Amerikansk styreP
forhnd hadde amerikanerne samlet sammen eksil-irakere og andre til
administrere Irak,21. aprilankom medlemmene iCoalition Provisional
Authority(CPA) Bagdad sammen med Jay Garner, en tidligere general
som skulle vre leder for den nye administrasjonen. Garner gjorde en
s drlig jobb at han ble erstattet medPaul Bremerden11. mai. Bremers
administrasjon begynte umiddelbart si opp flere titusener offentlig
ansatte som hadde hatt forbindelse med Baathpartiet, det vil si
nesten hele administrasjonen av det irakiske samfunnet, inkludert
15000 lrere og ledere i helsevesenet. Det samme gjaldt ansatte i
militret og politiet. Resultatet av denne de-baathifiseringen var
sammenbrudd i store deler av det irakiske samfunnsmaskineriet, som
pnet opp for det kaos oganarkisom skulle komme.CPA fikk ansvaret
med forvalte detIrakiske utviklingsfondet, som var irakiske midler
fraOlje for mat programmet og utenlandske kontoer. Disse midlene
som var over 23 milliarder dollar skulle brukes til gjenoppbygging
av Irak, men det har vist seg at en stor del av disse midlene
forsvant p grunn av korrupsjon, bedrag og udugelighet. USAs
opprinnelige plan var gi makten til eksil-irakere som skulle f
oppdraget med utforme Iraks nye konstitusjon eller grunnlov. Denne
planen ble oppgitt, og det ble i stedet dannet et nytt organ,Det
irakiske styringsrdden22. juli, som bestod av irakere hndplukket av
den amerikanske administrasjonen. De var heller ikke istand til
lage noen grunnlov, og Bremer nsket n lage etgrunnlovsstyre,
hndplukket blant elitene rundt om i landet. Dette forsket ble
stoppet i styringsrdet av sjialederenAli al-Sistani, som
nsketdemokratiskevalg. Sistani fikk sjiaene, som ellers hadde vrt
passive, ut i gatene som en advarsel om at alt annet enn demokrati
ville vre illegitimt for majoriteten i landet. Presset frte til at
administrasjonen mtte g med p valg i januar 2005, og selv da prvde
president Bush utsette valget.