Ungdomsbokgildet 2012

B u s k e r u d f y l k e s b i b l i o t e kp r e s e n t e r e r

Nye ungdoms- bøker

f r a U n g d o m s b o k g i l d e t - 2 0 1 2

2

Ardelius, Gunnar: Lysløypa. Presentert av Vera Grønborg Aubert .......................................s 4 Arvola, Ingeborg: Carla, min Carla. Presentert av Beate Ranheim .....................................s 5Basso, Aina: Inn i elden. Presentert av Randi Helgerud .......................................................s 6Betanzo, Elen: Blackout. Presentert av Beate Ranheim .......................................................s 7Brenna, Loveleen Rihel: Min annerledeshet, min styrke. Presentert av Randi Helgerud .....s 8Christopher, Lucy: Stjålet. Presentert av Stig Elvis Furset ...................................................s 9Diffenbaugh, Vanessa: Blomstenes hemmelige språk. Presentert av Randi Helgerud ..........s 10Eeg, Harald Rosenløw: Hunger. Presentert av Stig Elvis Furset ..........................................s 11Elfgren Sara B. & Mats Strandberg: Sirkelen. Presentert av Mari Nordø Pettersen.............s 12Eriksen, Endre Lund: Den sommeren pappa ble homo Presentert av Vera Grønborg Aubert .....................................................................................s 13Evensen, Liv Eirill/Ronja S. Berge (ill.): Bandet mitt spiller ikke progrock. Presentert av Vera Grønborg Aubert .....................................................................................s 14Ewo, Jon: Respekt. Serie: Skumring. Presentert av Mari Nordø Pettersen ...........................s 15 Fjestad, Ellen: Sammen skal vi holde himmelen. Presentert av Britt Kroken Kjenes ...........s 16Kaurin, Marianne: Nærmere høst. Presentert av Vera Grønborg Aubert ..............................s 17Morgenstern, Erin: Nattens sirkus. Presentert av Britt Kroken Kjenes ................................s 18Morpurgo, Michael: Krigshesten. Presentert av Britt Kroken Kjenes ..................................s 19Myhre, Linnea: Evig søndag. Presentert av Vera Grønborg Aubert ....................................s 20Ness, Patrick: Monsteret kommer. Presentert av Stig Elvis Furset .......................................s 21Niemi, Mikael: Bomb dem! Presentert av Beate Ranheim ...................................................s 22Oliver, Lauren: Delirium. Presentert av Mari Nordø Pettersen ............................................s 23Peersen, Siv Østrem. Ulvetone. Presentert av Britt Kroken Kjenes .....................................s 24Poznanski, Ursula: Erebos. Presentert av Stig Elvis Furset .................................................s 25 Riggs, Ransom: Miss Peregrine og øyas hemmelighet. Presentert av Mari Nordø Pettersen ......................................................................................s 26 Smith, Jennifer E: Sannsynligheten for kjærlighet ved første blikk. Presentert av Mari Nordø Pettersen ......................................................................................s 27 Stranger, Simon: Verdensredderne. Presentert av Randi Helgerud ......................................s 28Svingen, Arne: Sangen om en brukket nese. Presentert av Britt Kroken Kjenes ..................s 29Sunne, Linn T.: Lille ekorn. Presentert av Beate Ranheim ...................................................s 30Taylor, Laini: Mørk engel: Ønskemesterens datter. Presentert av Beate Ranheim ...............s 31Zusak, Markus: Jokeren. Presentert av Randi Helgerud .......................................................s 32Vogt-Østli, Nina: Min tid kommer. Presentert av Stig Elvis Furset ......................................s 33

BØKER SOM PRESENTERES:

3

Flerkultur, anoreksi, overgrep, terrorisme og kjærlighet preger årets ungdomslitteratur. Ungdomsbokgildet i Drammen i høst presenterte 30 ferske ungdomsbøker, der flere av bøkene går rett inn i aktuelle debatter.

Heftet du nå holder i hendene, er en skriftlig presentasjon av bøkene fra Ungdomsbokgildet. Gildet har eksistert siden 2005, og for femte gang sender Buskerud fylkesbibliotek ut et hefte i etterkant.

Ungdomslitteratur er ofte offensiv og i forkant av samfunnsdebatten. Mange av forfatterne av årets bøker har gitt seg i kast med debatter som mediene har vært preget av. I tillegg skriver flere om psykiske lidelser på en ny og mer åpen måte. Selvfølgelig finner vi også kjærlighet og fantasy godt representert blant årets bøker. Den nye ungdomslitteraturen er variert og gir mulighet for identifikasjon.

Vi ønsker å gjøre litteraturformidlere kjent med det nyeste innenfor ungdomslitteraturen. Internasjonale

undersøkelser om lesing viser lav score på leselyst hos norske 15-åringer. Da er det viktig med god litteratur og inspirerende litteraturformidling.

Overgangen mellom ungdomslitteratur og voksenlitteratur kan være glidende. Ungdomslitteratur leses av mange voksne også. Det er det all grunn til. Derfor presenterer heftet litteratur for ungdom og unge voksne. Noen av oss leser ungdomslitteratur hele livet…

God bok!

Vera Grønborg Aubert

BØKENE ER PRESENTERT AV:Vera Grønborg Aubert – Buskerud fylkesbibliotekStig Elvis Furset – Buskerud fylkesbibliotekRandi Helgerud – Drammen videregående skoleBritt Kroken Kjenes – Drammen bibliotekMari Nordø Pettersen – Drammen bibliotek Beate Ranheim – Buskerud fylkesbibliotek

TENDENSER 2012: Aktuelle ungdomsbøker!

Buskerud fylkesbibliotek

Er ungdomslitteratur på vei til å bli en

tydeligere del av litteraturbildet?

Fra at barne- og ungdomslitteratur har vært den

usynlige litteraturen i presse, har vi de siste

årene fått U-prisen, der ungdom selv velger ut og

stemmer over årets beste ungdomsbok. En nordisk

litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur er

også på trappene. Årets Bragepris har i år valgt

ungdomslitteratur som fokus i åpen klasse.

Ungdomsbokheftet fra Buskerud fylkesbibliotek er

vårt bidrag til å heie fram ungdomslitteratur!

Redaksjon:Vera Grønborg AubertStig Elvis Furset

4

Gunnar Ardelius

Lysløypa Oversatt av Ingelin RøsslandAschehoug 2012Presentert av Vera Grønborg Aubert

Denne boka er både sterk og intetsigende, avansert og noen ganger stillestående. Men den har noen elementer som virkelig berører, og da er den bare så utrolig bra.

Morris er vår mann i denne boka. Han er 17 år. Livet hans går ikke akkurat på skinner for tiden, og det er to hovedområder i livet hans som boka kretser rundt.

For det første: Morris har kjærlighetssorg. Grusomt, lammende, slik at det bare handler om å komme seg gjennom dagene. Alt minner om tiden med henne. Når går det egentlig over ’a?

Den ene tingen han orker å gjøre, er å løpe. I lysløypa. Han prøver å løpe fra problemene. Han løper sammen med faren.

Og dette er det andre hovedtemaet i boka: Pappa. Faren til Morris har et stort hjerte, for stort. Det slår urytmisk og er operert gjentatte ganger. Og han har et sinn som heller ikke er rytmisk og i balanse. Han er bipolar.

Pappa er manisk depressiv. Det betyr(…) at han noen ganger gir flere hundre i driks når han går på restaurant, at han ler høyere og gråter stillere, at han springer selv om hjertet fusker, at han elsker tyngre og krenkes lettere, at han har levd ved hjelp av alle mulige metoder. Men for det meste betyr det ingenting.

De to trener til halvmaraton. Faren løper for å få mer ro i sitt indre kaos. Han må løpe, som en tvangshandling, om det så skal koste ham livet...

Morris elsker pappa, men faren er uberegnelig og ganske syk i perioder. Han kan plutselig forsvinne i mange dager, og Morris er da livredd for at noe har skjedd. Noen ganger er han brått innlagt på psykiatrisk. Så dukker han opp igjen, og de skal løpe, trene. Det er en intens skildring av å leve med en syk far, på godt og vondt. Det er også en fortelling som viser hvor tøft livet er for faren. På en realistisk, nøktern måte. En ”sånn er livet faktisk”-måte.

Det jeg virkelig faller for i denne boka, er hvordan forfatteren skriver når han forespeiler oss det som skal skje; virkningsfullt, sterkt og overraskende.

Som en tråd gjennom hele boka går kjærlighetssorgen og kjærligheten. I lysløypa kolliderer Morris en kveld med ei jente som er ute og løper. Denne jenta får en større og større plass i Morris sitt liv og i historien. Så nå kan dere lure...

For når vet man at man omsider har kommet over en gammel kjæreste? – Kanskje når man slutter å ruse seg på minnene, sier Morris, og lar noe nytt få begynne.

Boka er oversatt fra svensk. Den heter på originalspråket Bara kärlek kan krossa ditt hjärta. På norsk heter den altså Lysløypa. Jeg er usikker på om tittelen er like fengende på norsk.

5

Med denne boka, Carla, min Carla, har Ingeborg Arvola skrevet ei knakende god hestebok, og noe av grunnen til det, tror jeg, er at hun var ei hestejente som meg. Carla, som hesten i denne boka heter, er oppkalt etter Ingeborg Arvolas første hest.

Hovedpersonen her er Inghill, og Inghills høyeste ønske er få sin egen hest. Men der setter foreldrene foten ned. Det kommer ikke på tale. Det er for dyrt, og det er for stort ansvar. Hester er dessuten store dyr.

Inghill er fast bestemt på å få seg hest, og hun prøver å bearbeide foreldrene på alle måter. Hun er ei tøff og bestemt jente med mye fantasi, så mens hun venter på at foreldrene skal gi seg, dikter hun opp at hun har hest. På Facebook.

Hun blir avslørt, igjen og igjen. Hun eier slett ikke skam. Hun legger ut i det vide og det breie om seg selv og hesten sin. Når hun blir avslørt, stenger hun profilen og oppretter en ny. Ny profil og ny hest.

Inghills drøm går i oppfyllelse. Foreldrene klarer å skaffe penger, og de kjøper unghesten Carla til datteren sin. Og så kunne man tro at Inghill ville ri vakkert inn i solnedgangen. Men, nei, så enkelt er det ikke.

Carla er en ung hest og trenger en mer erfaren eier. Å hanskes med Carla blir mer enn Inghill klarer. Hun blir redd etter at Carla løper ut og nesten blir påkjørt av en buss. Da går alvoret opp for henne. Hun vil ikke innrømme det, men gudskjelov, foreldrene forstår hvordan det er fatt, og de tar affære.

Denne romanen er vel kanskje mest for jenter, og kanskje helst hestejenter, i alderen fra 10 år og oppover. Forfatteren forteller fint, og det er lett å forstå at mye av forfatterens kjærlighet til den opprinnelige Carla ligger i denne boka.

Ingeborg Arvola

Carla, min CarlaCappelen Damm 2012Presentert av Beate Ranheim

Jeg var ei hestejente. Før jeg fikk min egen hest, hang jeg rundt på den lokale rideskolen og var villig til å gjøre hva som helst for å få være i nærheten av hestene.

6

Dere har kanskje gjettet hva vi er tilskuere til? Heksebrenning. Det er temmelig makabert, og det ligger langt tilbake i tid, slik det ofte gjør i Aina Bassos bøker. Hun henter fram mørke sider fra Norgeshistorien. Denne gangen har hun funnet fram hekseformularer og svartebøker, samt rettsprotokoller fra Finnmark. Inn i elden handler om hekseprosessene i Vardø på 1620-tallet, og dem var det mange av. Forfatteren er historiker og har greie på det hun skriver om. I etterordet forklarer hun nærmere om bakgrunnen for boka.

Romanen starter i København, med den høyborgerlige ungjenta Dorothe som giftes bort til en mye eldre mann. Han har fått stilling hos lensherren i Finnmark, nærmere bestemt i Vardø. De legger ut på den lange reisen, og heldigvis for henne, får hun ha med sin kammerpike.

I Vardø blir vi kjent med Elen, 15 vintre gammel, akkurat som Dorothe. Elen er datter av Kloke-Marja. Kloke-Marja har en drøss med unger, men ingen av dem har visst noen far! Av moren lærer Elen kunsten å stoppe blod, noe hun skal få god bruk for senere. Sammen med moren er hun tilskuer til bålbrenninga ute på Vardøya, og moren får alltid et bekymret

uttrykk. Elen har mange rare drømmer, og hun lurer på om det er drøm eller virkelighet. Ser hun syner?

Moren havner i fengsel. Hun blir beskyldt for å være en trollkvinne. Elen vil besøke henne. På veien kommer Elen til Dorothes hus. Skitten og sulten blir hun tatt hånd om. Dorothe er gravid og får en fryktelig blødning. Da ramser Elen opp merkelige formularer, berører Dorothe og blødningen stanser.

Men historien stanser ikke her…

Det stinker svovel av denne romanen, og det er svarte katter som sniker seg inntil bena; lukter det ikke litt svovel av dem også, tro? Drømmer og mareritt veves sammen med merkelige hendelser på dagtid. Hva er virkelighet, og hva er trolldom? Jeg ble nesten overtroisk.

Honnør til Aina Basso som skriver slik at vi får kunnskap om norsk historie gjennom gode fortellinger! Det er spennende lesning for både ungdom og voksne.

Aina Basso

Inn i eldenSamlaget 2012Presentert av Randi Helgerud

Bålrøyken ligger som skodde over Vardøya. De som har rodd ut til bålplassen under fjellet for å se, kan også kjenne den ekle lukta og høre hylene og skrikene. En gang kunne noen skimte en sort skarv som nærmest steg opp fra flammene og utover mot hav og åpen himmel. Kanskje var det sjelen som fløy og som lever videre i en annen ham?

7

Blackout handler om hvordan det er å være 17 år og om at ingen på 17 år er like. Det handler om hvordan hun føler det, hun som er 17 år og vet hun har møtt mannen i sitt liv, hva hun føler når hun står foran speilet på badet og vurderer å slutte med p-pillene. Det handler om henne som lever med en mor besatt av et sykelig kontrollbehov, om moren som reagerer med hysteriske raserianfall om man trykker ned på presskannen ett minutt for tidlig. Og det handler om han som er forelsket i henne som er forelsket i en annen. Det handler om hvordan hun har det, hun som tror hun kanskje er forelsket i ei jente. - Om sultekunstneren som blogger, anonymt, og legger ut bilder av sin mishandlede kropp av skinn og bein, og om henne som skal bli stjerne, koste hva det koste vil. - Og om han som, på en måte, kom til å stjele en Shar Pei-valp.

Det disse personene har felles, er at de alle er like gamle og bor på samme sted.

Blackout handler også om press, om kos, om familie, om spiseforstyrrelser, om kjipe greier, om hvor viktig applaus kan bli, om evaluering av egen oppførsel, om et første møte med døden, om poesi og selvsagt om de store følelsene.

Dette er fortellinger om fem 17- åringer, og de veves inn i hverandre på et uforutsigbart vis. Vi som leser forstår etter hvert hvordan relasjonene dem imellom er. De forteller ofte om samme hendelse men med vidt forskjellig synsvinkel og konklusjon. Dette er et grep jeg liker godt, og det holder fremgang og driv oppe.

Tidsspennet i romanen er bare noen dager og leder opp til en finale, nemlig hjemme-alene-festen.Foreldrene til ei av jentene reiser bort en helg, og jenta arrangerer fest. Det tar helt av.

Etter å ha lest denne boka, er jeg så glad jeg ikke er 17 år igjen. Det er sannelig ikke lett.

Jeg liker denne boka. Håndverket er godt, og historiene berører meg som leser.

Elen Betanzo

BlackoutGyldendal 2012Presentert av Beate Ranheim

I romanen møter vi fem 17-åringer som åpent og ærlig forteller om livene sine.

Olendrerilla conulla faci blam, vent wismolut ullamcorem at dolorem quis ex et at lum w, si tis accum quipsusto odolobore eraese do euguer incinciduis nos nulla corer si eriusci bla facipit velestrud erci ea faciduis non velent ad enim doloborem dolor inim dolore estisl utem zzrit, sim quatum aute dolorperci tie feui tat. Vulputpat. Duisl irit il utem inibh eliquis dipit vel utate eum quissisi te feugueros delesto doloboreet, commy nulputat adigna consectem iliquis acilla facidunt lortincilit exeros dipsum volorero odigna faccummy nonsequat, velenibh er ad dui el inim alis acipit irillaorem exerci te dunt vel doloborper sum zzril ut aci eum dolor senisci llaorem deliquamet ing elit augait volore minim ea faccum auguero er si blam, velit vulput wismolobore vel ilisit lute volorer iusciduisis num dit iniat iriliscil eumsandrero consecte facing et, suscincipit, vero odignisim ad magnim vel utet praessenibh et volore volendre tis nonse dunt irilit prat alit wis ad doloreet iureet volent alisis aliquat.Gait, commy nostrud eugait augiati onsent la feuissi.Duis ea consectem vel dolor secte estio od tat. Ut la facilla faciduis etum quis nullaore minismodiam inim iril et lam iriustrud

dolor si te dunt ate dolorer aesequat luptat vendipisim ea augiating eraessequis augiam, quat nullam, vero dolum quam inismod tie doleniamet nim zzriuscilis nulla ad te dolorem acilit praestrud tis eui ex erostin cidunt iure modolut lor at. Duis autpat ullan henibh eugiat nos eu feuissectem iure dolor ad dolortin hendit, volorpe raessis num il deliquip ex eu feu faciduis dipisi.Ibh exeros do digna commy nulla faci tem zzrit la feugiamet, sit ad magna feu feuguer sumsan hent at. Xercil ullaortis aliquis etummod igniam, sequis am iuscip eugiat.Illaor se tat nulputpat niam, vulputpat.Lor sed dolese tem iurero eugait at. Ut lore modolore mod diam ver secte minibh eugue modo consequis niam delisl utet at. Min et wisl ipsumsan hendipsum nim iure do eugiat.Isi tem dolore dipis dolutpat. Duis aciduis dit ad ming ea adionse quismod mincidunt augiat, si.To eraesecte magnim num dolortio enit prat.Nulla commodo dolore feugait dolore moloreetuer in ex etuer ad mincil ercilit aut lobore tet nit adigna con ute feuguer iustionsenim qui tem dipit, ver augiat. Iduis alissenissis dion vullutat, commodi

8

Ikke akkurat noen typisk ungdomsbok denne her, vil du kanskje tenke. Men selvbiografien til Loveleen Brenna handler så mye om oppvekst, barndom og ungdom at den faller naturlig inn her.

Det som er så utrolig bra med denne boka, er at Brenna evner å utdype og å reflektere over sin egen situasjon som indisk jente og kvinne, men likevel norsk. Hun deler alle tankene med oss som lesere, og hun fremstiller alt med så stor tydelighet at vi forstår konfliktene hun hele tiden står overfor. Hun begynner boka med å fortelle fars og mors historie, om farens reise til Norge tidlig på 1970-tallet og om Loveleens oppvekst i Kristiansand fra hun var fem år.

Hun er ei jente med bein i nesa, for å si det på godt norsk. Hun vil bygge sin egen identitet, uavhengig av religion. Hun tror på en universell kjerne i alle religioner. Den handler om respekt og gjensidig forståelse. Hun leser, studerer, får en utdannelse, og hun er virkelig en å beundre for sin evne til å komme seg fram her i livet. Hun står stadig overfor vanskelige valg, men hun er bevisst på Gandhis kloke setning: ”Du må selv bli den forandringen du ønsker”.

Loveleen blir gift og skilt fra en indisk mann og møter så politimannen Johnny Brenna, som hun deler livet videre med. Hun får jobb som leder av ”FUG” – Foreldreutvalget for grunnopplæringen.

Det går ikke lang tid før hun får spørsmålet om hun representerer de norske foreldrene eller innvandrerforeldrene. Og hun skriver:

Jeg elsker Camilla Collett, Sigrid Undset, Henrik Ibsen, Amalie Skram, Anne Karin Elstad, Tove Nilsen og Jens Bjørneboe. Fiskeboller, fårikål, frikassé, komper, kjøttkaker og kokt torsk - likevel blir jeg plassert i en kategori som skiller meg fra alle andre, utenfor barneflokken til Mor Norge.

På spørsmålet hun fikk, svarer hun:

I det øyeblikket ditt barn blir utsatt for mobbing, spiller det ingen rolle om barnet heter Mohammed eller Martin. Det er barnets rettigheter og foreldrenes sak jeg representerer.

Loveleens annerledeshet ble hennes styrke.

Loveleen Rihel Brenna

Min annerledeshet, min styrkeCappelen Damm 2012Presentert av Randi Helgerud

Dette er en viktig stemme innenfor tema som kulturmøter, minoritetskvinner, tvangsekteskap og det å være tokulturell.

9

Hovudpersonen i Stjålet av Lucy Christopher heiter Gemma. Ho bur i London. Og ho blir sett. Ho blir sett av Ty. Ty har kjent Gemma lengre enn ho sjølv er klar over. Han forstår henne, veit korleis ho har det. Han veit at foreldra hennar er overfladiske, at dei er mest opptekne av status og fasade.

Ty veit om Josh, klassekameraten hennar, som er innpåslitent interessert i henne. Såpass at det er skummelt. Ty veit at Josh har fulgt etter henne på seine kveldar når ho har vore på veg heim. Åleine. Og han har stått klar til å gripe inn.

Så gjorde han det. Han kidnappa henne. Og han førte henne langt vekk.

Han førte henne til den australske ørkenen. Og ingen har nokon gong vist Gemma noko så vakkert. Eit storslagent og øde landskap, der det defintivt er naturen som bestemmer. Og så ope som det er. Det er så ope at røyndomar ikkje lengre finst. Det er så stille at det skrik i henne at det berre er dei to som finst der ute. Og Ty er den einaste som veit korleis ein overlever. Han er den einaste ho har å lene seg mot. Han er nøkkelen ut.

”Et brev til han som kidnappet meg”, står det på undertittelen på omslaget. Og boka er forma som det. Ho er fortalt i du-

form. Eg er veldig usikker på kor vellukka det grepet er. På den eine sida gjer det at teksten kjennest, ja, merkeleg tung, å lese. Dette er ikkje nokon handlingsmetta spenningsroman.

På den andre sida skaper det intimitet. Ei fortrulegheit. For det spenningsskapande elementet ligg i det vi kjenner som ”Stockholmsyndromet”, at kidnappingsoffer eller gissel får sympati med han som utfører brotsverket.

For Gemma hamnar der. Og den utviklinga, den glidande overgangen frå hat til noko som liknar på kjærleik, er fascinerande lesning. For då eg nærma meg slutten, så var eg der sjølv også. Eg heia på dei, håpte det skulle ende med dei to. Eg blei utsett for Stockholmsyndromet sjølv. Og det er godt gjort.

Lucy Christopher

StjåletOversatt av Heidi SævareidCappelen Damm 2012Presentert av Stig Elvis Furset

Det å bli sett… Viss ingen ser deg, eksisterer du ikkje. Det å sjå andre, og å bli sett, er ein nøkkel til medkjensle, empati og forståing. Vi kan ikkje eksistere berre i kraft av oss sjølv. Viss vi ikkje blir sett, er vi ikkje viktige for nokon. Viss vi er viktige for nokon, oppnår vi også vern og trøst dersom vi skulle trenge det. Via andre blir vi sjølv synlege.

Olendrerilla conulla faci blam, vent wismolut ullamcorem at dolorem quis ex et at lum w, si tis accum quipsusto odolobore eraese do euguer incinciduis nos nulla corer si eriusci bla facipit velestrud erci ea faciduis non velent ad enim doloborem dolor inim dolore estisl utem zzrit, sim quatum aute dolorperci tie feui tat. Vulputpat. Duisl irit il utem inibh eliquis dipit vel utate eum quissisi te feugueros delesto doloboreet, commy nulputat adigna consectem iliquis acilla facidunt lortincilit exeros dipsum volorero odigna faccummy nonsequat, velenibh er ad dui el inim alis acipit irillaorem exerci te dunt vel doloborper sum zzril ut aci eum dolor senisci llaorem deliquamet ing elit augait volore minim ea faccum auguero er si blam, velit vulput wismolobore vel ilisit lute volorer iusciduisis num dit iniat iriliscil eumsandrero consecte facing et, suscincipit, vero odignisim ad magnim vel utet praessenibh et volore volendre tis nonse dunt irilit prat alit wis ad doloreet

iureet volent alisis aliquat.Gait, commy nostrud eugait augiati onsent la feuissi.Duis ea consectem vel dolor secte estio od tat. Ut la facilla faciduis etum quis nullaore minismodiam inim iril et lam iriustrud dolor si te dunt ate dolorer aesequat luptat

vendipisim ea augiating eraessequis augiam, quat nullam, vero dolum quam inismod tie doleniamet nim zzriuscilis nulla ad te dolorem acilit praestrud tis eui ex erostin cidunt iure modolut lor at. Duis autpat ullan henibh eugiat nos eu feuissectem iure dolor ad dolortin hendit, volorpe raessis num il deliquip ex eu feu faciduis dipisi.Ibh exeros do digna commy nulla faci tem zzrit

la feugiamet, sit ad magna feu feuguer sumsan hent at. Xercil ullaortis aliquis etummod igniam, sequis am iuscip eugiat.Illaor se tat nulputpat niam, vulputpat.Lor sed dolese tem iurero eugait at. Ut lore modolore mod diam ver secte minibh eugue modo consequis niam delisl utet at. Min et wisl ipsumsan hendipsum nim iure

Randa Abdel-Fattah gen må vite GyldendalPresentert av: Mari Nordø Pettersen

Hun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken er støvete og varmen står ut fra steinene i husveggene. Det lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som det skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. De siste par årene har hun lagt merke til at menn ser på henne på en annen måte. Og det er ikke alt som kan skjules

10

Dette sier Victoria i denne utrolig gripende debutromanen. Romanen formidler en så sterk historie, så brutalt og intenst fortalt, og innrammet av blomster, at historien bor i meg lenge etter at boka er ferdiglest.

Historien begynner på Victorias 18-årsdag. Da forlater hun gruppehjemmet hvor hun har bodd siden hun var ni år. Nå er hun myndig og bestemmer selv over sitt liv.

Hun ble forlatt av sin mor tidlig i livet og vokste opp i utallige fosterhjem og gruppehjem. Ingen holdt ut med henne, inntil hun kom til Elizabeth og den store vingården. Elizabeth holdt ut til tross for Victorias utfordrende utprøving av henne. Sakte, men sikkert, vokste det fram en gjensidig tillit. Av Elizabeth lærte Victoria masse om blomster og deres betydning.

I USA kan man etter ett år som fosterhjem, søke om adopsjon, og Victoria gledet seg til endelig å få en ordentlig mor i Elisabeth. Men noe katastrofalt skjedde, og Victoria endte opp i et gruppehjem hvor hun altså bodde til hun ble 18.

Hun starter nå sitt nye liv ved å etablere seg i et hjørne av en park i San Fransisco. Her dyrker hun blomster, og faktisk så blir denne parken hennes første ”bolig” på egenhånd.

En dag treffer hun Renata, blomsterhandlersken. Hun tar seg av Victoria og ser Victorias evne til å sette sammen de mest utsøkte buketter, basert på blomstenes betydning. Dette gjør at kundene står i kø.

På innkjøpsrunde på blomstermarkedet får Victoria et godt øye til Grant, som viser seg å være et bekjentskap fra fortiden. Men hvordan kan hun vise eller ta imot kjærlighet; hun som aldri er blitt elsket, aldri har sluppet folk innpå seg og frykter all berøring? Ved en utrolig tålmodighet og ”ta-tiden-til hjelp”-tankegang lærer hun nye sider ved livet.

Romanen beveger seg elegant mellom nåtid og fortid. Det er intelligente sammenhenger og overganger. Forfatteren er selv fostermor og engasjert i arbeidet som støtter unge mennesker i ferd med å forlate fosterhjem og bli selvstendige.

Orkidébarn eller løvetannbarn? Jeg kjente igjen mye i en artikkel i A-magasinet i høst. Victoria er skadet.Hun har tilknytnings-forstyrrelser. Men i orkidébarn-teorien kan vi lese at det i genene hos slike barn også ser ut til å ligge tilpasning og suksess.

Men det tar mange blomsterbuketter å komme dit…

Vanessa Diffenbaugh

Blomstenes hemmelige språkOversatt av Bente Klinge Aschehoug 2012Presentert av Randi Helgerud

Det eneste jeg hadde vært lojal mot, var blomsterspråket. Hvis jeg hadde begynt å lyve om det, ville det ikke være noe igjen i livet mitt som var vakkert eller sant.

11

Hovudpersonen er den unge guten Marius. Handlinga går for seg på to tidsplan. Eitt ”notidsplan” der Marius er komen tilbake til heimbyen Tønsberg etter å ha vore vekke eit halvt år. Og eitt ”før”, som eg forventa kom til å handle om kva det var som gjorde at han måtte dra. Eg forventa at det var skjedd noko dramatisk. Kva kunne det vere?

Det kan ha med forholdet til broren Sven å gjere. Sven har vore alvorleg sjuk. Heile nabolaget har vore opptekne med korleis det går med han. No er han blitt frisk. Ingen har brydd seg om Marius.

Eller kanskje det er noko med Kai, som flytta inn i sosialleiligheta ved sida av der han bur. Kai har ein misdanna arm og blir bestekameraten til Marius, meir eller mindre mot Marius sin vilje.

Mora til Kai då? Armane hennar er fulle av sår, og i kjøleskapet har dei plastskåler som er fylt med skorper frå såra. Et Kai dei?

Eller … kanskje det er noko med Karla, som han forelskar seg i. Er dei kjærastar eller ikkje? Ho drar seg unna like fort som ho kjem nær.

Eller … kanskje det er noko med dameliket som vart funne ute i skogen.

Liket mangla ein arm. Han var gnegen av. Eller … kanskje det har noko å gjere

med den bobilen som stadig vekk dukkar opp. Kva er det med dei knoklane han køyrer rundt med?

Dette her er veldig rart. Undervegs lurte eg på kva det var i all verda eg las. Og då eg var ferdig, så vart eg ikkje stort klokare. Så eg har bestemt meg for å gjere ein bokpratar si dødssynd: Røpe for dykk kva dette handlar om.

Det. Handlar. Om. Vampyrar!!! Kai og mora er vampyrar. Broren Svein sin sjukdom er ikkje kreft. Det er vampyrisme. Og Marius sjølv er vampyr. ALLE ER VAMPYRAR!!! Dei veit berre ikkje om det sjølv.

Grunnen til at eg kan røpe slutten, har de kanskje forstått. Fordi du, du, du, du og du sannsynlegvis vil lese dette heilt annleis.

Er eg stygg no? Nei! For som vanlig er det reint språkleg ei fryd å lese Rosenløw Eeg. Og kjedeleg? Det kan ingen påstå at det er.

Harald Rosenløw Eeg

HungerAschehoug 2012 Presentert av Stig Elvis Furset

Ein del av bøkene vi presenterer blir utgitt såpass seint på hausten at vi får tilsendt bøkene i manusform frå forlaga. Det betyr at vi ikkje har baksidetekst eller omslag før vi begynner å lese. Vi les heilt frå scratch. Det er spennande å lese på den måten. Ein les med eit heilt annleis blikk. Handlinga, plotet, opnar seg opp. Ein tenkjer sjølv ut handlingsalternativ undervegs. Ein tenkjer sjølv ut kva forhold personane har til kvarandre. Det å lese blir i større grad ein skapande prosess når ein sjølv meir aktivt må sette opp rammene rundt historia. Eg har lese ”Hunger” av Harald Rosenløw Eeg slik.






Hun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken er støvete og varmen står ut fra steinene i husveggene. Det lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som det skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. De siste par årene har hun lagt merke til at menn ser på henne på en annen måte. Og det er

12

Hun skriker inne i seg, ”Slipp meg! La meg være!”, men det kommer ikke en lyd. En stemme høres inne i hodet hennes. ”Jeg kan ikke”, sier den. ”Beklager”. Stemmen er mørk, men myk og unnskyldende. Det siste er kanskje det verste.

Kroppen til Minoo trekkes mot det fulle badekaret. Hun stritter i mot, men det ene benet går opp i karet. Pysjamasbuksa kleber seg til huden. Det andre benet følger etter. Hun glir lydløst ned i vannet. Et øyeblikk tror hun at hun kan se det som holder henne nede. En svart skygge, en røyk, kveiler seg rundt kroppen hennes. Så er det som røyken blir tynnere, og hun får kontroll over hendene sine. De skyter opp av vannet og griper om badekarkantene. Armene dirrer av anstrengelsen med å holde kroppen oppe. ”Slipp, Minoo”, sier stemmen. ”Det har ingen hensikt å kjempe”. Og fingertuppene glipper taket. Hun glir under overflaten, og vannet lukker seg over ansiktet hennes. Det svarte trekker henne nedover til bakhodet dunker i bunnen. ”Unnskyld”.

Sirkelen av Mats Strandberg og Sara Bergmark Elfgren handler om seks ungdommer som har fått en oppgave de må løse. Og det er ingen liten oppgave; de skal redde verden. Og når en verken vet hva eller hvem en skal redde verden fra,

eller hvordan en skal gjøre det, er ikke det småtterier. Det eneste de vet er at det er farlig. Og at de må samarbeide.

Å samarbeide er ikke bare enkelt, selv ikke når verden står på spill. For de er svært ulike personligheter, disse ungdommene. En er skoleflink, en er treningsnarkoman, en sliter hjemme, en er mobbeoffer og en er mobberen…

Det er utrolig fascinerende å sitte som leser og få følge disse ulike personene. Jeg får sympati først med den ene og så med den andre. Og det er troverdige personer det handler om her. Bare fordi en har blitt mobba, betyr ikke det at hun er et godt menneske! Eller…?

Dette er en bok som ikke gir enkle svar. Du må selv finne ut hva du vil tro og mene.

Men for meg er ikke dette først og fremst en bok om vennskap og mobbing og mellommenneskelige forhold. Den er det også, men jeg slukte denne fordi den er så grisespennende! Jeg synes forfatterne har vært modige. De tør utsette personene sine for både det ene og det andre. De tar livet av noen av dem, til og med! Og det gjør at jeg som leser aldri tør tenke at ”dette ordner seg, klart det går bra”. For det gjør ikke alltid det! Jeg blir helt svett bare ved tanken…

Mats Strandberg og Sara Bergmark Elfgren

Sirkelen Oversatt av Gry Brenna Gyldendal 2012Presentert av Mari Nordø Pettersen

Minoo står alene på badet. Det er midt på natten. Hun vet ikke hva hun gjør der. Hun er fanget inne i sin egen kropp. Hun hører nøkkelen gli rundt i døra bak henne og gå i lås..

13

Ikke nok med det, at mamma stakk, men det var jo økonomisk ruin. De måtte kjøpe mamma ut av huset, så hun kunne få seg leilighet, - med ekstrarom til Arvid. Det ekstrarommet er helt bortkasta; han kommer ikke til å besøke henne mer.

Tidligere dro de til Syden og bodde på hotell og spiste is i ferien. I år fikk pappa låne ei gammel, sjabby campingvogn, og de ferierer i - Nordfjordbotn! Det er akkurat så nitrist som det høres ut, regn og kaldt som november. De sitter inne i vogna hele dagen. Arvid har lest ut elleve årganger av Donald, og pappa ligger på senga og løser sudoko.

Inntil saker og ting begynner å skje. Campingplasseieren Roger Berg er nemlig en fyrrig fyr. Faktisk har kjæresten hans også akkurat reist sin vei. Han dro til Berlin, med en annen. Arvid tror han hører feil, - kjæresten, han …

Og vi er i gang, pappa kommer ut av – campingvogna, og de blir bedt på middag hos Roger og datteren, Indiane. Ettersom det ikke er noen tvil om at Roger er homofil, er Arvid på vakt mot alt som kan være skummelt. Han har ikke noe i mot homser for så vidt, syns ikke det skal være forbudt eller noe. Arvid synes alle som vil skal få være så homo de bare orker. Bare de holder seg unna ham! Og han og Indiane er enig om at de ikke vil ha noe Brokeback Mountain med disse fedrene, så her må det følges opp.

Men det er akkurat som om pappa våkner opp. Han blir gladere. Pappa som aldri har trent, skaffer seg sykkel og kondomdress og hjelm. Mennene snekrer sammen, drikker vin… – hallo!, pappa har aldri likt vin! Roger er suspekt flink til å lage mat, og fedrene fniser på kjøkkenet!

Og sommernatta er erotikk på alle kanter. Indiane er som en klegg. Hun prøver på utspekulerte måter å kysse Arvid. Han er skrekkslagen og indignert, – altså, han er faktisk ikke kommet i puberteten ennå! Han er 13 år. Bikkjene har løpetid, og den nærgående nabodama nakenbader døgnet rundt. Den mest normale, som får pappa på fote igjen, er i grunnen Roger.

Og så – kommer omsider Frank, kameraten til Arvid på besøk...

Endre Lund Eriksen har igjen levert en bok som bobler av latter og alvor. Vi møter en aggressiv-komisk gutt, på stupet til ungdomstida, desperat over alt som velter innover ham, som han ikke skjønner. Vi må bare heie på Arvid. Og med Arvids blikk på verden, kan forfatteren leke med fordommene våre og få oss til å se at det er faktisk ikke så farlig hvem man nå enn er.

Endre Lund Eriksen

Den sommeren pappa ble homoAschehoug 2012Presentert av Vera Grønborg Aubert

Siden den dagen da mamma, eller eks-mamma, som Arvid kaller henne, reiste, med den Pilates-treneren sin, så har det vært dårlig stell hos Arvid og pappa. Han og pappa kaller bare treneren Pontius Pilates. Han hadde egen el-bil med logo. Pappa ligger på sofaen, deprimert og apatisk.

14

Veggene er gråhvite, tapetsert med hjemmelagde plakater fra spillejobber. På gulvet et slitt, brunt teppe, sofagruppe fra 70-tallet. Ødelagte cymbaler, askebegre og chipsposer er slengt rundt omkring.

Trommisen løfter så vidt hodet og slutter å spille idet hun kommer inn. Den langhårete vokalisten sitter på en forsterker borte i hjørnet og ruller røyk. Det er så lavt inn døra at hun dunker gitarkassen sin i karmen.

”Audition”, fniser hun og blir flau og sint fordi hun fniser. Gutta ser langsomt på henne, avventende.

”Jente … med bass, stilig”, sier en av dem og ser opp og ned på henne. Hun løfter av seg bagen, åpner og tar ut bassgitaren. De andre vurderer merke og kvalitet. Hun har en ganske tøff bass, en Gibson, The Ripper fra 1974. Det er få av dem i Norge.

De glaner uttrykksløst. Hun får lyst å springe ut av rommet. ”Ok, skal du bare sette i gang sjøl eller spille med oss?”

Hun svetter, tørker seg på buksa, har blemme på fingrene etter at hun øvde i hele går. ”Eh, jeg spiller helst sammen med dere …” Hun ler, føler seg som en tulling, prøver å finne motet. Det er nå det gjelder. ”Hva spiller dere?” ”Vi spiller mest progrock.”

Helle er ei ensom jente, litt outsider og lidenskapelig glad i å spille. Hun blir utrolig nok akseptert av disse gutta og får bli med i Son Henry Band.

Men, det er uskrevne regler her, elementære regler, som: ”Klin ikke med andre bandmedlemmer!” Helle tråkker feil, og hun opplever en klassisk utfrysning. Det starter med at bandet endrer spilletider uten å si fra til henne. De snakker ikke til henne når hun kommer på øving, synger med ryggen til. Dette blir tøft.

Samtidig har Helle problemer hjemme, Hun savner faren som har flyttet langt vekk, og mamma har fått en ny mann.

Denne boka kan appellere til de som er glad i musikk og band, og til de som ikke er så trent i å lese. For det er en liten, lettlest bok på 92 sider, en tegnet roman med illustrasjoner i sorthvitt. Teksten er kort og åpen. Det står mye mellom linjene.

Dette er en lavmælt bok om å finne seg selv og stå opp for seg selv.

Liv Eirill Evensen

Bandet mitt spiller ikke progrock Omnipax 2012Presentert av Vera Grønborg Aubert

En bok om: Musikk som svir i magen, sure akkorder, selvbevisste gutterog den tøffeste jenta i bandet.

15

Sånn skal det være. Kim kommer til den avtalte benken. Bignose sitter klar. De skal forhandle. Løse problemene. Kim setter seg. Føler seg ovapå. Bignose kommer med krav. Han vil ha mer. Betale mindre. Kim kjenner irritasjon bli til raseri. Famler under setet på benken. Finner ikke jernstanga som skulle ligge klar. Bignose gliser. Det rasler i buskene. Tre menn, tre STORE menn, reiser seg. En av dem tar nakkegrep på Klaus. Kim blir sittende. Vurderer situasjonen. To mot fire? De kan klare det. Kim kan slåss skittent. Han ser Klaus’ vettskremte øyne. At han tar et skritt bakover. At han vil stikke. At det vil bli én mot fire. Han kan fortsatt klare det. Hopper over benken. Dukker for den første, spenner bein på den andre, blir felt av den tredje, men kommer seg opp igjen. Får slag og gir slag. Nesa knekker, han sparker. Ender i grusen. Flere slag. Mange. Og i dét hodet blir svart, tenker han: ”Hvem faen skal passe på brodern nå?”

Respekt av Jon Ewo handler om de gutta vi helst vil vite minst mulig om. De som danner gjenger. De som holder på en justis, en form for respekt og regler som føles rimelig fremmede for oss andre. Det er ubehagelig og sterkt.

Boka er delt i to. I første del forteller Kim, i andre broren, Zappa. Boka er rå og kompromissløs, både når det gjelder handling og språk. Til tider er dette nesten som å lese raptekster. Det er kreativt men likevel flytende og lettlest.

Nettopp det at det er lettlest, er et nøkkelord her. Denne boka inngår nemlig i serien Skumring, en serie lettleste spenningsbøker for ungdom. Foreløpig er det kommet tre bøker i denne serien, og jeg er så glad! For bøkene er virkelig spennende. Og de er virkelig lettleste uten at dette står noe sted på dem. Omsider har vi bøker å tilby disse litt uvillige eller utrente leserne, bøker som kan fenge og ikke stigmatiserer på noen som helst måte. Og personlig synes jeg altså at Ewo sin er den beste. Så langt. Denne bør finnes i alle bibliotek med lånere fra ungdomsskolealder og oppover!

Jon Ewo

Respekt Mangschou 2012Presentert av Mari Nordø Pettersen

Kim tar Harleyen til møtet på kirkegården. Han går inn blant mørke murer, gravsteiner og halvvisne blomster. Grusen knaser under skosålene. Klaus holder seg et par meter bak. Respekt.







16

Luka er kunststudent, 17 år og veldig alene på den bittelille hybelen sin. Hun er utrygg og urolig. Hun maler og maler. Det er mye sinne og fortvilelse i henne på grunn av et dårlig forhold til moren og stefaren. Derfor har hun reist langt hjemmefra, men hun savner farmoren og geitene på gården.

Hodet hennes er fullt av tanker, et svart tankekaos.

Så møter hun Gard. ”Gard den grusomme”, som hun først kaller ham, han med de veldig blå øynene.

Disse to holder sammen mot røkla. De er to sårbare, følsomme kunstnersinn. Begge har et budskap og behov for å uttrykke seg; hun gjennom maleriene, han gjennom musikken. Sammen med Gard føler Luka seg trygg. Og hun blir den som ser hans sårbarhet, ensomhet og det store savnet han har etter faren, som tok livet av seg.

Her er det mye engasjement, mange STORE følelser, svarte følelser, mye sorg, savn og raseri.

Men det er også mye glede her; den store gleden over kjærligheten og friheten i å kunne utrykke seg.

Gard spiller i et band. Luka maler. Hun leter hele tiden etter det rette utrykket,

tenker, raser, fryder seg. Sammen er disse to i ”den store kjærligheten som utholder alt”. Eller gjør den det? De vil gjøre hva som helst for hverandre. Og de går langt, altfor langt. Luka vil lære å se med hjertet. Det går veldig galt.

Dette er en utrolig fortelling. Den går inn under huden, røsker til. Det er ”hjerte-smerte” på en veldig annerledes måte.

Fortellingen vil garantert engasjere leseren. Den er sanselig, betydningsfull og sterk. Det er tempo, spenning og dramatikk hele veien i en voldsom miks av svartsinn og livsglede, sårbarhet, styrke og overmot.

Boka vil passe for ungdomskole-trinnet og videregående. Den er nok en typisk jentebok. Den er for alle som vil ha en annerledes kjærlighetshistorie, fri for de vanlige klisjeene og uten ”happy ending”.

Ellen Fjestad

Sammen skal vi holde himmelenSchibsted 2012Presentert av Britt Kroken Kjenes

Sykkelen, traileren, mørket …

17

Vi har jo hørt det. Vi vet dette. Men, likevel, denne lille romanen om en jødisk familie på Grünerløkka i Oslo, kommer til å sitte i meg lenge.

Det er høsten 1942. Folk har på en måte vennet seg til å leve med okkupasjonen; blendingsgardiner, matrasjoner og flyalarm. Ilse Stern, 15 år, bor i en bygård sammen med foreldre og to søstre. Faren driver en skredderforretning. Vi følger Ilse.

Samtidig som forfatteren gir oss små frampek om hvem Ilse er, om hennes liv og forelskelse, følger vi familien. Det en ny uro i byen, noe er i gjære. Familien har en uklar økende følelse av utstøting. Det skrives hatefulle ytringer på veggen til farens butikk. Kundene er blitt færre. Faren går tidlig om morgenen til butikken, vasker bort griseriet for å skjerme familien for ydmykelsene. Han tenker at de skulle kanskje flykte. Det går rykter om folk som drar til Sverige. Men det er vanskelig å skjønne den gradvise endringen i et krigsrammet Oslo. Hva skjer? Dette er jo hjemme for dem. De har alltid vært her. De drar ikke.

Og så er det brått for sent. Ilse var ikke hjemme den kvelden da

politiet kom og hentet dem.

Dette er skildret intenst og hjerteskærende. Jeg leser lamslått videre om de menneskene jeg blir kjent med i denne boka. Den lille, fargerike familien, drømmene til ressurssterke jenter, mors tiltagende vanvidd, lillesøster Miriam som ikke skjønner noe og tegner sol hele veien til Auschwitz. Det er en uforståelig, forferdelig historie som snakker om brutalisering av mennesker. Og man tenker: – Det må aldri skje igjen!

Derfor er denne boka så viktig. Fordi vi må huske vår historie for å holde menneskeverdet høyt. Fordi vi fortsatt ser hatskrift på vegger. Fordi politiet kommer på dører om natten i dag også.

Heldigvis forteller denne boka i tillegg om samhold, kjærlighet og mot. Den forteller om Ilses vei, hennes flukt. Det er folk som står opp og med fare for livet sitt hjelper henne og undergraver systemet. Det finnes stier av lys og styrke.

Forfatteren, Marianne Kaurin er debutant. Hun skriver stilsikkert og medrivende. ”Gripende poetisk bok”, står det i en anmeldelse. Hun har levert et dokument som vi skal ha med videre.

Marianne Kaurin

Nærmere høst Aschehoug 2012Presentert av Vera Grønborg Aubert.

Lyrikeren Oskar Stein Bjørlykke har et dikt som heter ”Brent kunnskap”. Det slutter med ”det hadde brent seg ein ny og mørkare kunnskap inn i deg”. Denne boka har brent seg inn i meg. Jeg lå i solsteiken i sommer og leste manus på den. Kjennskapen til jødene i Norge under krigen, var en mørkere, sviende kunnskap.







18

Sirkuset forflytter seg rundt på mystisk vis. Det dukker plutselig opp og forsvinner igjen like plutselig. Det er alltid bare åpent om natten.

Det lukter karamelliserte popkorn og bålrøyk. Vi befinner oss i en verden av magi, skjønnhet, forventning og spenning. Slangemennesker, levende statuer, ishager, spådamer, tryllekunstnere, illusjonister og snøleoparder slåss om vår oppmerksomhet.

Hva styres livene våre av? Har vi vår egen frie vilje, eller er vi styrt av en eller annen bestemmelse, kall det skjebnen? Hva er virkelighet? Hva er drøm?

I boka Nattens sirkus tas vi med inn i en verden der det ikke er lett å si hva som er hva. Det er en verden der alt er mulig. I tid er den lagt til slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900- tallet.

En dag står det ei lita jente utenfor døra til sirkusets trollmann. Det er hans fem år gamle datter Celia, som han aldri har sett. Festet på kjolen har hun morens selvmordsbrev.

Celia læres opp til å bli illusjonist, og hun har et veldig talent. Hun kan få ting til å sveve, til å knuses og bli hele igjen, bare med tankens kraft. For folk ser det de vil se, og i de fleste tilfeller det de får beskjed

om å se. En dyktig illusjonist klarer dette.En dag møter Celia Marco. Han kan

også gjøre utrolige ting bare med tankens kraft. Det gnistrer mellom disse to. Det de ikke vet, er at de er brikker i et spill i sirkusverdenen. Hvem er den dyktigste illusjonisten? Hvem kan overgå alle med tankekraft og magi? Det blir uhyggelig, mystisk og helt uforutsigbart. Samtidig som vi aner at alt her henger sammen.

For alle som er glad i magi og i sirkus, er dette en gullgruve av en bok. Jeg elsket den fra første setning. Boka har så mye skjønnhet i seg. Det er snirklete og kunstferdig. Det er overdådig og herlig pompøst. Det blir mye detaljer, men er man først inne i dette universet, vil man elske hver bit av det, uansett! Forfatteren maler bilder for oss i de vakreste farger, og i disse bildene er det både lukt, smak og lyd.

Jeg mangler den svarte flosshatten å ta av, men bøyer meg dypt i støvet for de som klarer å skape slike fortellinger.

Erin Morgenstern

Nattens sirkus Oversatt av Monica LarsenCappelen Damm 2012Presentert av Britt Kroken Kjenes

Sirkuset kommer alltid uanmeldt. Først er det bare en gresslette med blomster og nattedugg på, og så plutselig, som ved et trylleslag, er plassen full av svarte og hvite telt, innhyllet i magi og mørke.

19

Joey blir brutalt skilt fra moren sin på et hestemarked. Han blir solgt til en beruset bonde, som er vulgær og voldsom. Men bonden har en sønn, Albert, og Albert er absolutt ikke lik sin far. Han viser omsorg for hesten. Mellom Joey og Albert utvikler det seg et helt spesielt vennskap.

Men Alberts far selger Joey til hæren. Han trenger penger for å kunne beholde gården. Dette kommer han til å angre bitterlig på.

Joey blir kavallerihest. Han blir sendt til fronten i Frankrike, og han blir etter hvert tatt av den tyske hæren.

På begge sider av frontlinjene kjemper soldatene med den samme redselen for krigen og dens uhyrlige handlinger. De går i stallen, til hestene, med angsten sin. De betror seg til Joey om sorg, fortvilelse og redsel, men også om håp, drømmer og gleder.

Det er de samme følelsene på begge sider av skyttergravene. Mennene gråter ut sin fortvilelse inntil hestekroppene.

Joey opplever mye vondt, sårede soldater, skyttergraver fulle av våt kald gjørme, hvislende granater og de uhyggelige tanksene som kommer rullende. Men midt i denne elendigheten møter han på mennesker som vil ham godt og som gir ham omsorg. Joey blir den eneste hesten i krigen som blir brakt levende ut av

ingenmannsland. Det blir våpenhvile for hestens skyld.

Dette er en engasjert antikrigsbok. Forfatteren klarer virkelig å formidle krigens totale meningsløshet. Han viser hvordan menneskene bare er brikker i et spill og hvordan makthaverne fortsetter selv om de ser det vanvittige og meningsløse i krigen. De er livredde for å tape ansikt og prestisje.

Alt i boka er sett og opplevd gjennom hesten Joeys øyne. Det blir aldri oppkonstruert eller kunstig. Han ”prater” ikke med andre hester. Han oppfører seg som en hest når han beskriver det han ser. Boka er en hyllest til vennskapet mellom dyr og mennesker, denne magiske samhørigheten som av og til kan oppstå.

Jeg tror boka har alt i seg til å kunne bli en klassiker på høyde med Moby Dick og Vesaas’ Trollelgen. Boka er også filmatisert.

Jeg vil anbefale denne boka som høytlesning i skolen der temaet er første og andre verdenskrig eller krig generelt. Dette er ei bok som passer både for ungdomsskoletrinnet og videregående, og jeg tror den vil fenge både gutter og jenter. Den er lettlest, dramatisk og engasjerende.

Michael Morpurgo

Krigshesten Oversatt av Mari Dal Cappelen Damm 2012Presentert av Britt Kroken Kjenes

Vi er i en liten landsby i England under 1. verdenskrig. Det er hesten Joey som forteller sin historie i denne boka!

Olendrerilla conulla faci blam, vent wismolut ullamcorem at dolorem quis ex et at lum w, si tis accum quipsusto odolobore eraese do euguer incinciduis nos nulla corer si eriusci bla facipit velestrud erci ea faciduis non velent ad enim doloborem dolor inim dolore estisl utem zzrit, sim quatum aute dolorperci tie feui tat. Vulputpat. Duisl irit il utem inibh eliquis dipit vel utate eum quissisi te feugueros delesto doloboreet, commy nulputat adigna consectem iliquis acilla facidunt lortincilit exeros dipsum volorero odigna faccummy nonsequat, velenibh er ad dui el inim alis acipit irillaorem exerci te dunt vel doloborper sum zzril ut aci eum dolor senisci llaorem deliquamet ing elit augait volore minim ea faccum auguero er si blam, velit vulput wismolobore vel ilisit lute volorer iusciduisis num dit iniat iriliscil eumsandrero consecte facing et, suscincipit, vero odignisim ad magnim vel utet praessenibh et volore volendre tis nonse dunt irilit prat alit wis ad doloreet iureet volent alisis aliquat.Gait, commy nostrud eugait augiati onsent la feuissi.Duis ea consectem vel dolor secte estio od tat. Ut la facilla faciduis etum quis nullaore minismodiam inim iril et lam iriustrud dolor si te dunt ate dolorer aesequat luptat

vendipisim ea augiating eraessequis augiam, quat nullam, vero dolum quam inismod tie doleniamet nim zzriuscilis nulla ad te dolorem acilit praestrud tis eui ex erostin cidunt iure modolut lor at. Duis autpat ullan henibh eugiat nos eu feuissectem iure dolor ad dolortin hendit, volorpe raessis num il deliquip ex eu feu faciduis dipisi.Ibh exeros do digna commy nulla faci tem zzrit la feugiamet, sit ad magna feu feuguer sumsan hent at. Xercil ullaortis aliquis etummod igniam, sequis am iuscip eugiat.Illaor se tat nulputpat niam, vulputpat.Lor sed dolese tem iurero eugait at. Ut lore modolore mod diam ver secte minibh eugue modo consequis niam delisl utet at. Min et wisl ipsumsan hendipsum nim iure do eugiat.Isi tem dolore dipis dolutpat. Duis aciduis dit ad ming ea adionse quismod mincidunt augiat, si.To eraesecte magnim num dolortio enit prat.Nulla commodo dolore feugait dolore moloreetuer in ex etuer ad mincil ercilit aut lobore tet nit adigna con ute feuguer iustionsenim qui tem dipit, ver augiat. Iduis alissenissis dion vullutat, commodi psuscil eniam nonulla faccumsandre facinci lisciliquat eu faccum zzriure diat alit ipsum iuscidunt vendion ullaor iustie dolendre facilla con velesti onsenim zzrilit dolore

20

Linnea var årets mest leste blogger i 2011. ”Sinnablogger” er hun kalt, med nådeløst ærlige og depressive betraktninger om livet. Bloggen Alt du vet er feil har fått mange priser. Hun la ned bloggen i fjor. Da var hun med i en nett-tv-serie på NRK som het La Linnea leve. Her ble hun lagt merke til for sin store åpenhet om psykiske lidelser. Serien fikk pris for beste nettserie i vår.

I høst kom boka Evig søndag, en sterk og ubehagelig bok. Hovedpersonen i romanen heter Linnea Myhre, og vi følger henne gjennom et år, syk, med depresjon og anoreksi. I boka veves virkelighet og fiksjon inn i hverandre.

Innledningsvis i boka har Linnea en time hos psykiateren Finn. Hun har små forventninger, men det utvikler seg til jevnlige samtaler og, kanskje, en prosess mot å bli friskere. Linnea er redd for at samtalene skal påvirke henne til å få lyst til å slutte å sulte seg. Hun tror ikke hun vil overleve.

Linneas marerittaktige liv handler bare om mat eller ikke, passe på å ikke spise, mens hun sulter seg mot døden. Mellom måltidene, hvis vi kan kalle det det, venter hun på at dagen skal gå, som en evig barndomssøndag der ingenting skjer. For å sove heller hun i seg store mengde sovetabletter. Hun går på antidepressiver for en massiv depresjon. Hun er syk – sykere –.

Midt oppi dette blir virkelig hetens Linnea Myhre kåret til Norges mest sexy kvinne av ukebladet Mann. En absurd verden.

På det sykeste er det bare tabletter og å telle som gjelder for Linnea, telle kalorier, telle timer. Hun har sagt opp jobben og går minst mulig ut av leiligheten. Hun klarer ikke en gang handle mat. Alt er farlig.

Boka gir et usminket bilde av et sykt sinn. Den har fått mye medieomtale. I intervjuer om boka framstår Linnea som en sjokkmager, alvorlig jente på 20 år. Men hun mener at hun er på bedringens vei nå. Hun håper at hun blir frisk og kan faktisk se selv at hun er for tynn.

Boka er ikke spesielt godt skrevet. Språket er litt flatt. Det er lite refleksjon og mye gjentakelser. Men boka har likevel en sterk energi, og den er en skremmende rapport fra vår tid.

Denne boka er utlånt hele tida og blir utsolgt i bokhandelen. Jenter i videregående skole sluker den. Mange jenter i dag slanker seg og utvikler spiseforstyrrelser. I denne boka møter vi en grotesk avdekking av hva anoreksihandler om. Et varsko.

Linnea Myhre tror ingen vil ønske seg en spiseforstyrrelse av å lese denne boka. Samtidig, for mange er Linnea Myhre sinnssykt kul, et besnærende ideal. Derfor er ikke dette en bok jeg ville anbefale hvem som helst.

Men ettersom hvem som helst leser den likevel, er det viktig at også formidlere, voksne, vet om den.

Linnea Myhre

Evig søndag Tiden 2012Presentert av Vera Grønborg Aubert

Linnea Myhre var 15 år da hun ble syk første gang. Hun hadde forlest seg på slankebøker, som lå i stua, og hun utviklet en så alvorlig spiseforstyrrelse at hun måtte legges inn på sykehus for å overleve

21

Han ser for seg klippa langt der framme. Kvinneskikkelsen som står der. På kanten av stupet. Mora hans. Det er så uendeleg langt ned. Som eit evig skrik. Ho står der og svaiar i den sterke vinden. Og han på veg opp den bratte bakken. Så fort han klarer. Som ikkje er fort nok. Mosen rundt steinane er så forrædarisk våt. Han glir. Ensar ikkje at han slår seg på kneet. To steg fram blir til eitt tilbake. Heile tida.

Han kjem ikkje til å rekke fram i tide. Han kjem ikkje til å kunne nå ho som står der og fell ifrå han. Så han prøver å rope. Men stemma hans er som fastfrosen. Ho knyter seg inne i han. Strammar. Vil kvele han. Han kjenner kulden rundt seg.

Til slutt er han der han nesten kan ta på henne. Like før kan han ane fingrane hennar gripe rundt handa hans. Like før han er sikker på at han har drege henne i sikkerheit, fått ho inn på trygg grunn, der dei to er saman. Like før der alt som finst i verda, er dei to, han og henne, så …

Og Conor bråvaknar. Nok ein gong. Han hikstar. Hiver etter pusten. Kjenner luftdraget frå det opne vindauget. Han sjekkar klokka på nattbordet. Dei raude tala lyser mot han. Klokka er sju over tolv. 00.07. Eit klokkeslett burde vere noko handfast. Eit klokkeslett burde vere ein mur mot marerittet.

Men det er berre det … det er berre det at han har vakna på det nøyaktige same tidspunktet kvar einaste natt han har hatt marerittet. Idet han ransakar hjernen på jakt

etter ei forklaring, er stemma der. ”Conor”. Conor drar dyna til sides, reiser seg

og går forsiktig bort til vindauget, drar gardinene frå kvarandre og ser ut.

Den monsterstore barlinda midt på kyrkjegarden … ho ser så livaktig ut i vinden, men så går det opp for Conor at ho verkeleg bevegar på seg. Dei øvste greinene begynner å vikle seg inn i kvarandre, og til slutt dannar dei eit ansikt som med ei grufull nysgjerrigheit grin ned mot han.

“Conor”, seier det. “Du har kalt på meg. Kvifor har du kalt på meg?”.

Monsteret kommer av Patrick Ness kan lesast både av dei yngste på ungdomsskulen og langt oppover i alder. I haust fokuserte Aftenposten på at ungdomslitteraturen i dag også når vaksne lesarar. Dette er ei slik bok. På eitt plan er det ein grøssar, på eit anna ein fabelfantasi. På eit tredje ei fortelling om ein gut som må takle mora sin sjukdom og død. Her ligg det mange lag. Og eitt lag er også dei fantastisk flotte illustrasjonane av Jim Kay.

Monsteret kommer er ein kommande klassikar. Eit trist (Kleenexen bør vere i umiddelbar nærleik når ein les denne), men også trøystefullt, litterært meisterstykke av ein av Storbritannias beste ungdomsbokforfattarar.

Patrick Ness

Monsteret kommerOversatt av John GrandeCappelen Damm 2012Presentert av Stig Elvis Furset

Conor er i marerittet…







22

Ut av sinnet hans kommer ordene. Han skriver og føler at han blir en poet. Han sprer poesien sin på skolen, men skolens ansatte river den ned. Han føler seg knebla.

”Pennen er mitt våpen!” roper han. Han henger opp poesien sin på tavla på skolen. Første linje lyder: ”Bomb dem!”

Denne unge mannen har delt klassen sin inn i idioter og drittsekker. Moren hans er mindre begavet, i følge han selv. Det er hvert fall helt klart at hun ikke er den forelderen hun burde være.

Han blir mobbet og plaget på skolen. Men han lar seg ikke knekke. Han kjører på med dødsforakt. Han gir mobberne ammunisjon ved å kle seg, snakke og oppføre seg annerledes, og han vet dette vil medføre tyn.

Når han blir plaget, tar han til motmæle og latterliggjør mobberne, noe han vet vil gjøre dem verre. Skadene han påføres blir verre. Alt blir verre.

Han overfører raseriet sitt til poesien. Han skriver det ut, han nekter å lide i stillhet. Sinnet rettes utover.

Jeg tenker at denne unge mannen burde blitt fanget opp av skolen. Han er så verbal og utleverende. Han er ikke den som vil bli omtalt som ”den stille, rolige typen, han som holdt seg for seg selv, han som ingen kjente”.

Mektig, rystende og skremmende – det er ord jeg vil bruke om denne boka, Den er velskrevet og innsiktsfull.

Mikael Niemi har tatt tak i skoleskytinger i Finland, men handlingen i denne boka kan ikke begrenses til ett sted. Dette kan skje hvor som helst.

Om du kun skal lese en ungdomsbok i år, – da må du la det bli denne!

Mikael Niemi

Bomb dem!Oversatt av Erik Johannes KrogstadCappelen Damm 2012Presentert av Beate Ranheim

I denne romanen møter vi en sint, ung mann. Denne sinte unge mannen er full av seg sjøl, og han er frustrert. Han har vært ”grå” hele livet, alltid vært usynlig midt i mølja. Nå er det nok! Nå holder det!

23

Jada. Og vi kjenner vel alle noen som har blitt litt smågale når de har vært forelska.Sagt rare ting? Glemt å spise? Glemt å gi barna mat? Glemt å sove? Men vi rister jo stort sett bare velvillig på hodet og tenker at det går over. For de er jo ikke virkelig gale, er de vel? Forelskelse er tross alt ikke en sykdom.

Men i Lenas verden, i et framtidig USA, er det akkurat det det er. Amor delirium nervosa, kalles den. Den smitter mellom kjønnene, og, jada, det kan virke uskyldig til å begynne med men vil til slutt føre til galskap og død. Heldigvis har forskerne funnet en kur. Men siden hjerneoperasjoner er usikre før pasienten er utvokst, må alle vente med å bli kurert til de er 18 år. Fram til da holdes gutter og jenter adskilt. De vokser opp med voksne som tar seg av dem av plikt, ikke kjærlighet, og de gleder seg til å bli gamle nok til å bli kurert. For et liv uten kjærlighet, er et liv uten smerte. Et liv med trygghet, forutsigbarhet, orden og glede. Men noen få måneder før Lena fyller 18, møter hun Alex…

Delirium av Lauren Oliver er så troverdig, så hjerteskjærende realistisk, at det bare er å gi seg over. Kjærlighetshistorien mellom Lena og Alex er så vakkert fortalt at selv en gammel kyniker som meg, blir rørt. Og samfunnet skremmer. Det kan virke usannsynlig at noen skulle ønske å fjerne kjærligheten fra verden. Men hva gjør en egentlig i de samfunnene hvor de unge ikke får velge partner selv? - Der hverdagen er adskillig mer regulert enn vi er vant til i vesten? Er det egentlig så langt unna? De vil jo bare det beste. Hvor mye er vi egentlig villige til å ofre for å få et trygt samfunn?

Tankevekkende, spennende og nydelig bok. Og slutten gjør deg bare lykkelig for at det finnes to bøker til!

Lauren Oliver

Delirium Oversatt av Hilde Stubhaug Gyldendal forlag 2012Presentert av Mari Nordø Pettersen

I det anerkjente forskningstidsskriftet Dagbladet, kunne vi for et par år siden lese følgende: ”Reint kjemisk er forelskelse en cocktail rørt sammen av ingredienser som dopamin, noradrenalin og oxyticin. Forskere sammenlikner tilstanden med en psykose. Faktisk er innholdet av stoffet serotonin i hjernen hos nyforelskede like lavt som hos personer som lider av tvangsnevroser”. (DB 04.09.2006)





24

Faren til Alise er stenrik og gift på ny med Vera. De to er en parodi på et par som er mer opptatt av penger, makt og fasade enn noe annet. Moren til Alise er psykisk syk. Hun har falt helt sammen og har overhodet ingen evne til å vise medfølelse og omsorg. Hun er i sitt eget grå helvete. I den vesle, dysfunksjonelle familien er også halvbroren Mikael. Mikael er en ensom ulv. Han tøffer seg for omverdenen men er så hjerteskjærende alene. Han savner noen som ser ham, akkurat som Alise.

Alise er et vidunderbarn. Hun lærte å snakke og å lese seint men spilte piano da hun var to år, med absolutt gehør. Hun så musikk der andre så bokstaver. Nå øver hun frem mot den store debutkonserten i Grieghallen. Hun har fått et skinnende, nytt flygel i gave av faren. Det er nesten for nytt og voldsomt til å kunne spilles på.

Alise tar avstand fra familien. Hun lever i sin egen verden, full av musikk. Hun tar inn alt med alle sanser åpne og omdanner det til musikk. Hun tar opp lyder på i-poden sin og er i ferd med å komponere sitt eget musikkstykke.

Alise går i søvne. På en av sine nattlige vandringer treffer hun Sebastian. Han studerer stjernehimmelen og skal bli astrofysiker. Han sitter med gitar på en benk ute i natta. Sebastian siterer Sting.

Det nærmer seg den store debuten. Nervøsiteten er til å ta å føle på.

Det blir en storartet debut, men etterpå rakner alt for Alise og familien. Alise føler at hun er smitta av en sykdom. Blodet er fullt av den. Hun er fanga i et svart hull. Hun er fanga i et flygel som kveler henne, strammer til rundt halsen.

Siv Østrem Peersen debuterer med denne boka. Jeg vil påstå at det er en usedvanlig god debut. Hun har en unik evne til å skildre stemninger og følelser. Hun er god til å lage bilder, så god at jeg ser en film inne i hodet mitt når jeg leser. Jeg kan både lukte og høre, og jeg blir berørt av personene i boka, kanskje bortsett fra av faren og Vera.

Forfatteren klarer akkurat å unngå et tåredryppende crescendo mot slutten. Slutten blir åpen og optimistisk uten å bli klissete god.

Dette er ei god bok for ungdommer som spiller musikk, som liker musikk og som liker bøker med både ytre og indre drama, kanskje spesielt for jenter på ungdomskoletrinnet.

Siv Østrem Peersen

Ulvetone Samlaget 2012Presentert av Britt Kroken Kjenes

Alise er hovedpersonen i denne boka . Hun skriver alle tankene sine ned i dagboka si. Alt hun ser, opplever, drømmer, mye om musikk.

25

”Sangmø. Fortell om hin rådsnare helt som flakket så vide da han til sist hadde styrtet i grus det hellige Troja” osv.

Kva var dette? Eg forstod … absolutt ingenting! Skulle ikkje dette vere litteratur som var skrive ned for nesten 3000 år sidan? Og så var det ein slags … superhelt-roadmovie! Til sjøs! Med action, slåssing og vin som flomma ut over sidene Dessutan: ”Hin rådsnare helt” hadde seg med både heksegudinna Kirke og nymfa Kalypso. Bra damer og himmel og hav. For ikkje å snakke om det gyngande versemålet ho var skrive på. Heksameter, kunne forelesaren fortelle, og eg tenkte: ”Fy faen, så kult!”

Eg reiste inn i universet med hud og hår. Til omgjevnaden sin eitterkvart store frustrasjon, brukte eg vendingar frå Odysseen i daglegtale og snakka i heksametertakt det beste eg kunne. Berre det å gå i butikken … verkelegheita rundt meg vart til eit eventyr.

Odysseen var ei altoppslukande lesaroppleving. Eit godt ord, for det betyr at både lesar og bok sluker kvarandre. Det skjer dei gongene fiksjonen er så sterk at vi ikkje har lyst til å vere nokon anna plass.

Erebos av Ursula Poznanski handlar også om fiksjonen si kraft. Tenåringsguten Nick får dataspelet Erebos i hendene. Idet

han trer inn i spelet, oppdagar han at det er ulikt alt han har vore borti. Erebos har nådd det punktet som alle spelskaparar prøver å nå.

Figurar og menneske han møter snakkar til han som om dei kjenner han. Det er som om spelet i seg sjølv er levande. Som om det er menneskeleg. Som om det har sjel.

Det har eit sett med relativt enkle reglar. Den mest viktige er: Du kan ikkje snakke med nokon om spelet. Røper du spelet for nokon, så dør du.

Like etter at han har godkjent reglane, får han det første oppdraget. Det skal ikkje utførast i speluniverset men i verkelegheita.

Erebos er ei bok som evnar å holde spenninga oppe. Ikkje minst når skillelinjene mellom fiksjon og verkelegheit og helt og skurk bryt saman. Det å la seg oppsluke av avataren sin får meir dramatiske konsekvensar her enn då eg gjekk inn i Odysseen. Ei sterk leseoppleving er i vente for alle ungdommar, men spesielt gutane, som søker spenning både i litteraturen og framfor dataskjermen.

Ursula Poznanski

Erebos Oversatt av Henning HagerupCappelen Damm 2012Presentert av Stig Elvis Furset

Hausten 1990 begynte eg på litteraturvitenskap grunnfag ved Universitet i Bergen. Det blei ein haust rik på hendingar. På pensumlista vi fekk utlevert stod Odysseen av Homer oppført. Det var ikkje fritt for at geispen låg på lur første gong eg opna boka og begynte å lese.



26

At det finnes mye rart, det er det ikke tvil om, men Ransom Riggs har virkelig funnet de sjeldne perlene. Og hva gjør man med slike merksnodelige bilder? Jo, man skriver selvfølgelig en roman rundt dem. Og for en roman det er blitt!

Vi møter unge Jacob som reiser fra sitt hjem i USA til en forblåst øy på kysten av Wales for å finne ut av bestefarens oppvekst på Miss Peregrines heller merkelige barnehjem. Det han finner, er en ruin. Men ting han finner på barnehjemmet, tyder på at ikke bare barnehjemmet er merkelig. Barna som bodde der var merkelige, de også. Og kan det være at de fortsatt lever…?

Dette er noe av det rareste jeg har lest i år. Men det er også noe av det mest underholdende og minneverdige. Boka er en fantasy, men også en roman om å bli voksen, om familiebånd og om den historien vi bærer på alle sammen, enten vi vil eller ikke.

Forlaget markedsfører denne boka overfor målgruppa 8-12. Der tror både jeg

og flere jeg har diskutert det med, at de bommer. Denne boka er så kompleks at den definitivt egner seg best for lesere fra ungdomsskolealder og oppover.

Og bare så det er sagt; Tim Burton skal lage filmen som kommer neste år. Hurra!

Ransom Riggs

Miss Peregrine og øyas hemmelighet Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Schibsted 2012Presentert av Mari Nordø Pettersen

Forfatteren av denne boka har en spesiell hobby. Han samler på merkelige gamle fotografier.

27

Så hadde det seg sånn at jeg fikk plass på et bokpratkurs som skulle gå over hele året. Og det sier man jo ikke nei til. Etter første kursdag, spurte min daværende kollega: “Var det noen lekre menn der, eller?” Hvorpå jeg kunne svare: “Kjære deg, vi var 20 damer og én mann. Og han er neppe helt god! Han gikk kledd i fotballdrakt, har den merkeligste hårfrisyren jeg har sett og han heter pokker meg Elvis!” Så kjærlighet ved første blikk…? Nei, jeg vet ikke helt. Men det må jo ha gått bra siden vi nå har vært sammen i over ni år!

17 år gamle Hadley opplever noe ganske annet i Jennifer E. Smiths Sannsynligheten for kjærlighet ved første blikk. Her sier det ”Zing”! ved aller første mulighet. Merkelig nok. For Hadley er sur, hun er vrang og hun vil slett ikke reise fra New York til London for å møte sin fars unge brud. Hun vil ikke i bryllup. Hun vil slett ikke noe som helst! Men så møter hun Oliver på flyet…

Og dermed burde jo ikke dette heller være noe for en kyniker som meg. Ung kjærlighet, liksom. Ved første blikk, liksom.

Men så er denne boka så morsom! Og den er litt alvorlig om vansker mellom fedre og døtre. Og så er den søt, selvfølgelig, men det er helt greit. For historien er så godt fortalt, og det er slett ikke selvsagt at Hadley og Oliver får hverandre. Det er smått med klisjeer, altså, og det kler en bok i denne genren. Dessuten er den imponerende oversatt. Mye av humoren handler om forskjellene mellom det britiske og det amerikanske, og det får oversetter Mari Moen Holsve fram uten at det virker kunstig. Godt jobba!

Dette er rett og slett en god leseopplevelse, antagelig mest for jenter, fra åttende trinn og langt oppover.

Jennifer E. Smith

Sannsynligheten for kjærlighet ved første blikk Oversatt av Mari Moen HolsveCappelen Damm 2012Presentert av Mari Nordø Pettersen

Januar 2003 var jeg singel alenemor og riktig så fornøyd med tilværelsen. Men litt kikker man jo…





28

12 år gamle Reena er på vei til jobben sin i Dhaka i Bangladesh. Jobben er i en kjempehall av bølgeblikk og stål, hvor flere hundre symaskiner står på rekke og rad. Ytterdøra låses når alle jentene er på plass. Reenas jobb er å legge opp ermene på T-skjortene, brette, sy og klippe tråder, brette sy og klippe, - fort, fort uten pause.

Amadou er 15 år og er den som klatrer høyest i kakaopalmene på Elfenbenskysten. Etter endt arbeidsdag hentes han og de andre av en lastebil. De spiser og låses inne på sovesalen. Jobbe, spise, sove og drømme. Av en kamerat har han fått høre at det finnes en annen verden der ute et sted.

Emilie sitter på rommet sitt på Oslos beste vestkant. Hun sitter foran PC-en, men istedenfor å surfe på bilder av klær og sko og lekre blogger, ser hun på bilder fra bomullsplantasjer i India og fra fabrikker hvor de syr joggesko.

Det begynte for et par uker siden. Emilie var inne i en klesbutikk da hun så en gutt som gikk og festet klistremerker inni T-skjorter på et stativ. På merkene stod det:

Kos deg med T-skjorten. Slavene som sydde dem, gjorde det ikke. [verdensredderne.blogspot.com]

Ikke lenge etter var hun selv medlem av aksjonistgruppa, bestående av en håndfull ungdom, med den norsk-argentiske Antonio i spissen. Emilie ville gjøre en forskjell. Hun syntes verden var urettferdig.

Simon Stranger har skrevet en politisk ungdomsbok. Hurra! De er sjeldne, og de er viktige. Her skriver han om ungdom som engasjerer seg i en verden utenfor dem selv og som ønsker å bidra med noe.

Parallelt med Emilies og Verdensreddernes historie får vi små blikk inn i andre land, der barn og ungdom utnyttes. Dette flettes finurlig inn i og sammen med bokas egentlige handling.

Stranger evner å gjøre boka spennende og med en akkurat passe dose forelskelse. Litt faktastoff på slutten er det også. Selv om dette er en roman, så sier Stranger at alle fortellingene er basert på fakta.

Simon Stranger

Verdensredderne Cappelen Damm 2012Presentert av Randi Helgerud

Kos deg med T-skjorten. Slavene som sydde dem, gjorde det ikke. [verdensredderne.blogspot.com]

29

Bart er oppkalt etter den lille gutten i The Simpsons. Han fikser litt på virkeligheten, dikter opp ting så det ikke ser så ille ut: Mamma er myk som en pute, og leiligheten er litt mindre enn et slott. Sannheten er heller at mamma er ganske overvektig, mangler en tann i underkjeven og leiligheten er en liten sosialleilighet som til tider ser ut som et takras.

Mamma glemmer ting hele tiden. Hun glemmer å betale strømregninga, så Bart må lage noen saftige historier til mannen fra Hafslund som kommer for å skru av strømmen. Han forteller om kraftig astma og et livsviktig oksygentelt han må bruke om natta, og som går på strøm… Sånne ting.

Mamma glemmer ofte å handle inn mat. Det hender Bart spiser saltstenger til middag.

Alt er så bra og greit og helt i orden for Bart, men han må trekke pusten litt ekstra før han går hjem. For mamma drikker. Hun kommer seint hjem, overøser Bart med gode ord og sovner på sofaen. Bart ordner og fikser og prøver å få alt til å se helt greit ut for alle utenfor.

Egentlig er mamma den snilleste han kjenner. Hun prøver stadig så godt hun kan, men det blir ikke alltid som hun har tenkt.

Bart går på boksetrening fordi mamma vil det. Men boksing er en sport hvor man må slå. Bart liker ikke å slå.

Treneren lurer på om han kan prøve en annen idrett. Bart lover å begynne å slå.

Bart klarer seg på grunn av en ukuelig optimisme og gode venner. Som Ada. Hun sitter ved siden av ham på skolen, lekker hemmeligheter som en sil, men hun ser ham, tror på ham og vil bare det gode.

Og så er det Geir, min andre nye helt, som bor i samme blokk som Bart. Han har knekk i knærne, er stort sett skinn og bein og har noen tenner en tannlege burde sett på. Men hjertet er plassert på rett sted. Han ordner sykkel til Bart og gir bort arveklokka etter faren sin, så Bart og mora kanskje kan finne et annet sted å bo.

Dette er en sorgmunter fortelling, med galgenhumor, ikke helt svart. Det er mye situasjonskomikk. Bridget Jones møter David Copperfield.

Det er ei bok det er veldig lett å like. Den gode tonen, den herlige humoren og det at forfatteren har klart å skape karakterer som man blir oppriktig glad i og tror på.

Og så er det en skikkelig bra slutt: “Sånt skjer. Jeg bare trodde ikke det skulle skje i mitt liv”, tenker Bart.

Som leser vil jeg ikke at boka skal slutte. Jeg vil henge mer med Bart og gjengen, kjenne på den gode følelsen av at samme hvor svart det ser ut, går det seg til med litt optimisme og humor.

Arne Svingen

Sangen om en brukket nese Gyldendal 2012Presentert av Britt Kroken Kjenes.

Bart er min nye helt! Han er litt som disiplene som henger på korset i filmen ”Life of Brian” og synger ”Always look at the bright side of life”…







30

Aurora er ikke så interessert i fester eller gutter. Hun skjønner ikke at det går an å forelske seg i gutta i klassen. Alvorlig talt, en gutt gråt av hjemlengsel på leirskolen og en annen spiste meitemark i andre klasse.

Så en dag begynner noen å legge merke til henne. Hun får komplimenter, og hun begynner å se vedkommende i et nytt lys. Og hun forelsker seg hodestups.

Den Aurora forelsker seg i er Gaute. Gaute sier hun har pent hår og kaller henne ”Lille ekorn”. Gaute sier hun er den beste på håndballaget. Han sender henne meldinger, og etter hvert blir det til telefonsamtaler, hvis han for eksempel er ute og går tur.

Gaute er håndballtreneren hennes. Han er 38 år. Han er gift og er faren til Dorte på håndballaget.

Og dette er så feil! Uskyldige, lille Aurora. Hun er 14 år. Hun forstår at det ikke er akseptabelt, men ekte kjærlighet overvinner alt, som hun sier. Så hun hanskes med disse følelsene helt alene.

Når den voksne mannen ser ut til å ta til vettet, har det allerede gått for langt. Aurora knekker fullstendig sammen, og alt kommer for en dag. Men Aurora vil ikke at det skal ta slutt. Hun sender e-post til kona hans. Hun møter opp utenfor huset deres. Hun elsker Gaute, og han har sagt han elsker henne. Så kommer saken opp for retten.

Dette er en bok som vekker deg. Den voksne mannen og den unge jenta. Boka er egnet fra 14 år og opp.

Linn T. Sunne

Lille ekornGyldendal 2012Presentert av Beate Ranheim

Hovedpersonen i Linn T. Sunnes nye roman heter Aurora. Aurora spiller håndball på ”Jenter 14” og er blitt ganske god. Hun vet det selv, men hun vet også at det ikke er noe man skal si høyt. Hun liker å være flink.

31

Underveis, mens jeg leste denne boka, kjente jeg at jeg likte Karou. Hun er morsom, tøff og smart. Hun er ikke en outsider, og hun sliter ikke. Det er så godt å kjenne at man har lyst til å henge i samme gjeng som hovedpersonen.

Forfatteren Laini Taylor klarer å skape en troverdig heltinne og faktisk en troverdig historie, om man godtar det overnaturlige ved fantasy-verdenen. Forfatteren klarer også å gjenskape et romantisk og mystisk Praha som kulissefor handlingen. Herlig!

Karou vet ikke selv hvem som er hennes foreldre eller hvor hun kommer fra. Det har hun bestemt seg for å gjøre noe med. Det hun finner ut, er helt utrolig.

Vi blir fortalt en vakker kjærlighetshistorie: Det var en gang at kjærlighet oppstod mellom en engel og en djevel. Det endte ikke godt.

På sin leting etter opphav og familie finner Karou en brutal og mørk fortid, og hemmeligheter blir avslørt. Vil Karou takle å høre historien om sitt opphav?

Dette er fantasy med romantiske toner. Den er absolutt lesverdig og av det bedre som er kommet. Jeg mener dette går Twilight-bøkene en høy gang.

Fortsettelse følger. Det kommer flere bøker om Karou.

Dette skal bli film. Jeg venter spent på å se hvordan de har løst den oppgaven.

Laini Taylor

Mørk engel: Ønskemesterens datter 1Oversatt av Beite LøkenBazar 2012Presentert av Beate Ranheim

Karou er kunststudent i Praha. Hun er 17 år. Hun er en begavet tegner og fyller bok etter bok med monstre. Hun ser ut til å være ei vanlig jente, om man ser bort fra det blå håret, at hun snakker usannsynlig mange språk og at hun stadig ser ut til å forsvinne og dukke opp igjen på de merkeligste steder og tidspunkter.





32

Det er den 19-årige Ed Kennedy, antihelten, som har det akkurat slik. Om dagen kjører han drosje, om kvelden spiller han kort med gode venner. Han er forelsket i Audrey, ikke akkurat så vellykket det heller.

Men ved å betrakte bokas forside kan vi si at det bokstavelig talt ligger i kortene at det vil bli bedre. Og det blir det.

Zusaks nye roman åpner med et bankran. Ed og kameratene hans blir liggende langflate på gulvet og vente på at revolvermannen skal bli ferdig. De greier å hindre ranet, og når politiet kommer med håndjern til skurken, blir Ed dagens helt.

Kort tid etter episoden med bankranet, mottar Ed det første budskapet – en konvolutt i postkassen. Den inneholder et ruteress der det står skrevet en slags beskjed; tre adresser og tre klokkeslett.

Ed ledes inn i en sporlek hvor han underveis forstår hva han må utrette. Det er alt fra å redde en kvinne fra hennes voldelige mann, til å overrekke løpertalentet Sofie en tom skoeske, for å gi henne aksept for at hun kan løpe barbent. Da løper hun nemlig best.

Historien vikles inn og ut av merkverdige hendelser og møter. Essensen i

alle de rare tingene er at Ed skal gjøre gode ting mot menneskene han møter.

Nye budskap kommer i postkassen, notert på kortstokkens ess. Og selvfølgelig, til slutt kommer Jokeren, hvor vi får nøstet opp det hele.

Dette er en pussig historie. Jeg leste Boktyven av samme forfatter da den kom, og jeg var begeistret. Men jeg forsto ikke helt hvorfor den ble lansert som ungdomsbok. Det forstår jeg ikke helt denne gangen heller. Og denne gangen er jeg ikke fullt så begeistret. Jeg plasserer boka i kategorien med “de litt rare historiene” - for lesetrente ungdommer.

Men den har et viktig budskap om å være snill og god mot andre mennesker. Noen og enhver trenger å vekkes opp fra latskapens sofa, slik som Ed.

Og til slutt: Kjære Elin Brodin, som har oversatt boka: jeg skulle ønske du også hadde lært grammatikkregelen om “dengang da og hvergang når”!

Markus Zusak

JokerenOversatt av Elin Brodin Cappelen Damm 2012Presentert av Randi Helgerud

Hvis moren din hater deg, hvis faren din drakk seg i hjel, hvis du bor i ei rønne og våkner hver morgen og føler deg som en dritt, - et null og ingenting, og hvis din beste venn heter ”Dørvakta” og er en kaffedrikkende hund som stinker. Hva er livet da?

33

Hans Petter er supersmart. Psykologen han går til, tok på seg brillene då han såg resultata frå IQ-testen han tok. Hans Petter treng ikkje lærarar og skulen for å komme gjennom læreplanen. Det han treng skulen til, er å bli sterk. For dess meir Andreas og dei andre plagar han, dess sterkare blir han. Han skal ikkje, vil ikkje, kan ikkje bukke under. Ein dag skal dei få sjå kva han er i stand til.

Så får han kontakt med ei jente via eit chatteprogram på nettet. Han spør henne kvifor ho vil snakke med han. Ho svarer at ho berre er nysgjerrig. Han spør korleis ho kan vite namnet hans utan at han har fortalt henne det. Ho svarer at ho berre veit det. Han spør kven ho er. Ho svarer at ho vil finne ut kven han er.

Men han får namnet hennar. Fera. Eit rart namn som fortel han merkelege ting. Ho fortel at det stadig vekk er store jordskjelv der ho bur. Ho fortel at ho rekonstruerer gammal teknologi.

Ho fortel at tida ho lever i er eldre enn han. At ho snakkar frå framtida. Og ho fortel om diktatoren som førte verda inn i Katastrofen, eller Krigen. Den som bringa verda fram mot Nullpunktet. Då alt begynte på nytt. Ho seier til Hans Petter at det er mulig for han å stoppe diktatoren.

Nina Vogt-Østli er ei av dei som har skrive seg inn i 22.07.- tematikken dette året. I den vaksenlitterære verda blir det diskutert kor tid tida er mogen for å behandle temaet skjønnlitterært. Vogt-Østli, som dessutan er debutant, viser kor meiningslaust det er å skulle legge litterære band på seg på det viset.

Ikkje minst står Hans Petter sin reaksjon på at Fera snakkar frå framtida til truande. Det går frå total avvising, latterleggjering og tvil til … ja, slutten på boka er frysning-på-ryggen-god.

Hans Petter står foran eit val. Utan å røpe for mykje: Det eine alternativet inneber, kanskje, at han må holde ut Andreas og mobben, at Hans Petter si tid ikkje kjem. Her bør det vere duka for mange diskusjonar om etiske problemstillingar både i klasserom og lesesirklar.

Så betre bok å avslutte årets ungdomsbokhefte med finst ikkje, og for då å skrive om tittelen på ho, kan vi slå fast:

Ungdomslitteraturen si tid er definitivt her!

Nina Vogt-Østli

Min tid kommerCappelen Damm 2012Presentert av Stig Elvis Furset

Hans Petter på 15 år er intelligent. På skulen siktar han mot det middelmåtige. I norsk legg han inn sviktande argumentasjon og skrivefeil i stilane. I matematikk reknar han feil med vilje. Alt for å liggje på ein trear. For å gøyme seg vekk. Alt for å unngå merksemd frå Andreas. Klassekamerat og plageånd. Idiot.

34

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

.....................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

35

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

.....................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

......................................................................................................

.....................................................................................................

.....................................................................................................

Buskerud fylkesbibliotek Grønland 58

3045 DRAMMEN

www.buskerud.fylkesbibl.no

“Og barne- og ungdomsforfatterne er litteraturens innpiskere.

Og vervekampanje. Vi er oppvarmingsbandet.

Vi er U21-laget. Vi skal rekruttere lesere.(…)

Vi er rottefangerne i Hameln. Som spiller så fint på fløyta.(…)“

Forfatter Harald Rosenløw Eeg

Ungdomsbokgildet 2012

Documents