Ungdom, rus og psykisk helse - korusnord.no Heradstveit.pdf · Dei som har prøvd NARKOTIKA. 19% 64% 10% 6% Teikn på rusproblemer 0 indikasjonar 1 indikasjon 2 indikasjonar 3-4 indikasjonar

10/11/2018 Footer Text 1

Ungdom, rus og

psykisk helse

10. oktober 2018

Ove HeradstveitPsykologspesialist og forsker, NORCE / KORFOR

FOTO: TV2

KORFOR meg?

KORFOR ikkje meg?

10/11/2018 Footer Text 4

Livet med

rusproblemer

• Enorme belastningar• For den som rusar seg; for familien; for samfunnet• MEN… ulike grader av rusproblemer!

Bilde: Pixabayhttps://pixabay.com/en/young-man-blue-sky-thumbs-up-2939344/

Livet med

rusproblemer

(2)

• Ikkje alltid at rusproblemene er synlige for andre mennesker

… smile, smile, smile… Sånn ja, og snart heim og drukne sorgene i alkohol….

https://www.youtube.com/watch?v=rUvzx73-cCY

Styggen på ryggen

• Mange ungdommar som slit med rusproblemer fortel at dei rusar seg pgaproblemer i livet

• Kan vere ulike grunnar fråperson til person, men felles for mange er at einhar mista kontrollen over livet sitt

• Rusen kan vere ei «løysing» – men skaper også nye problem

Problematisk rusbruk i ungdomstiden

Langvarige og omfattanderusproblemer

Det me ønsker å unngåDen lange og kronglete vegen mot rusproblemer

------------------------Tenårene-------------------------

------------------------Voksen alder------------------------

------------------------Barneårene------------------------

-----------------Før fødsel----------------

Risiko-

faktorar

Forhold som aukar sannsynligheten for at ein person får rusproblemer

Beskyttende

faktorar

Forhold som reduserer sannsynligheten for at ein person får rusproblemer

Mange

faktorer

på mange

nivåer

Veldig mange forhold påverkar kor vidt ein ender opp med rusproblemer eller ikkje

Rusbruk hos

foreldre

Høgt rusbruk hos foreldre er ein risikofaktor for at ein sjølvutviklar rusproblemer.

Rusbruk hos

vener

I ungdomsåra får vener meir å sei og foreldre mindre å sei for kva valg eintar i livet.

Tilgang til

rusmidler

Forhold som påverkar tilgangen til alkohol og andre rusmidler har mykje å sei for bruken av rusmidlane

https://qz.com/403307/russia-is-quite-literally-drinking-itself-to-death/

Undersøkelse

- 30 % av dødsfall i Russland er alkoholrelaterte- 2% i Norge

Genetikk

Risikofaktorarfor alkoholbruk i ungdomstida

Foreldres aksept av og egne holdninger til drikking (Donovan 2004)

Venners aksept av og egne holdninger til drikking (Donovan 2004)

Atferdsvansker / regelbrytende atferd (Donovan 2004)

Tanker om rusmidler; framtidige «intensjoner» om å begynne å drikke (Ellickson 2001; Simons-Morton 2004)

Å komme fra en familie med mye turbulens, «disrupted families» (Ellickson 2001; Maggs 2008)

Høyt alkoholbruk i familien (Ellickson 2001; Englund 2008; Poelen 2009)

Familiehistorie med «alkoholisme»; genetisk sårbarhet (Warner 2007)

Seksuelle overgrep i barndom (Jasinski 2000)

Skulking (Maggs 2008)

Risikofaktorarfor narkotikabruk i ungdomstida

Psykiske lidelser i familien (von Sydow 2002)

Familiehistorie med bruk av rusmidler (Hofler 1999)

Tanker om rusmidler; intensjoner om bruk (Hofler 1999)

Tidlig død av foreldre (von Sydow 2002)

Tidlig debut med narkotiske stoffer (von Sydow 2002)

Høy tilgjengelighet av narkotiske stoffer (Hofler 1999)

Venner som bruker rusmidler (Hofler 1999)

Røyking og alkoholbruk i tidlig ungdomstid (Hofler 1999; Hayatbakhs 2013)

Dårlige skoleprestasjoner (Hayatbakhsh 2013)

Aggresjon / atferdsproblematikk (Hayatbakhsh 2013)

Lav foreldremonitorering (Siegel 2014; Haug 2014)

Lav sosioøkonomisk status (Haug 2014)

«Sensation seeking» personlighetstrekk (Haug 2014)

Gruppepress blant venner (Haug 2014)

Depresjon / depressivitet (Haug 2014)

Kumulativ

risiko

Enkeltstående risikofaktorar har mindre å sei. Summen av risikofaktorar har mest betydning!

10/11/2018 Footer Text 22

Snøballeffekten

• Lettare å førebygge rusproblemer enn å behandle det

• Jo tidlegare innsats, jo betre

Problematisk rusbruk i ungdomstiden

Langvarige og omfattanderusproblemer

Det me ønsker å unngåDen lange og kronglete veien mot problemet

------------------------Tenårene-------------------------

------------------------Voksen alder------------------------

------------------------Barneårene------------------------

-----------------Før fødsel----------------

RisikofaktorerBeskyttende

faktorer

RisikofaktorerBeskyttende

faktorer

RisikofaktorerBeskyttende

faktorer

Bekymringsfull rusbruk

Alkoholbruk blant ungdom

• 16 år: 60-70%Mest jenter

• 19 år: 90%Like mykje guttar og jenter

SKOGEN, Jens Christoffer, et al. Alcohol and drug use among adolescents: and the co-occurrence of mental health problems. Ung@ hordaland, a population-based study. BMJ open, 2014, 4.9: e005357.

Narkotikabruk blant ungdom• 16 år: 6-10%

Flest guttar

• 19 år: 13-18%Flest guttar

SKOGEN, Jens Christoffer, et al. Alcohol and drug use among adolescents: and the co-occurrence of mental health problems. Ung@ hordaland, a population-based study. BMJ open, 2014, 4.9: e005357.

TrenderFor 16-åringer (siste 20 år):

• Stor nedgang i forhold til røyking• Nedgang i forhold til alkohol

• Jevnt lav forekomst; svak økning av cannabis siste årene

Sigaretter Alkohol Cannabis

ESPAD Group. (2016). ESPAD Report 2015. Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs.

Auke i narkotikabruk?

Ungdata (Oslo):10% (2015) 17% (2018)

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT)

Knapstad, M.Heradstveit, O.Sivertsen, B.

All alkoholen

50% 50%

Blant voksne i Norge• 8 liter rein alkohol årlig

Tilsvarer• 7 halvlitere øl i veka• Eller 2 heilflasker (0.75 l) vin i veka

Men (!)• 80% av nordmenn drikk mindre enn

dette1

• Det høge snittet skyldes mindretallet av stordrikkarar

• 10% av dei voksne drikk halvparten av all alkoholen

1) Hans Olav Fekjær (2016). Rus. Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historikk. Gyldendal Akademisk2) SSB (2016). https://www.ssb.no/varehandel-og-tjenesteyting/statistikker/alkohol/kvartal/2016-09-12

Viktig å sjå på «risikofylt» rusbruk

Kven er desseungdommane?

Mitt fokusUngdom med eit begynnende rusproblem

Dei som drikk MYKJE alkohol (høyt konsum)

De som ofte drikk seg FULL

Dei som har teikn på rusproblemer (ifølge ein screening-test, CRAFFT)

Dei som har prøvd NARKOTIKA

64%19%

10%

6%

Teikn på rusproblemer

0 indikasjonar

1 indikasjon

2 indikasjonar

3-4 indikasjonar

Rusproblemer er

utbredt blant ungdom

Ca 1/3 av ungdommane oppgir minst éin indikasjon på problematisk rusbruk

Drikk seg ofte full Positiv skåre på screening-test

for rusproblemer (CRAFFT) Høgt alkoholkonsum Prøvd narkotika

ung@hordaland

Heradstveit, O., Skogen, J. C., Hetland, J., & Hysing, M. (2017). Alcohol and illicit drug use areimportant factors for school-related problems among adolescents. Frontiers in psychology, 8, 1023.

Resultater

• Fleire av dei som brukar rusmidler har dårlige skolekarakterer

1

1,2

1,4

1,6

1,8

2

2,2

Ikke prøvdalkohol

Prøvd alkohol Prøvd narkotika CRAFFT>=2 Drikker seg oftefull

Høytalkoholkonsum

Resultater

• Fleire av dei som brukar rusmidler har dårlige skolekarakterer

1

1,2

1,4

1,6

1,8

2

2,2

Ikke prøvdalkohol

Prøvd alkohol Prøvd narkotika CRAFFT>=2 Drikker seg oftefull

Høytalkoholkonsum

Resultater

• Flere av dei som brukar rusmidler har høgt fråver

Høyt antall dager fravær

Høyt antall timer fravær

1

1,5

2

2,5

3

3,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

Resultater

• Flere av dei som brukar rusmidler har høgt fråver

Høyt antall dager fravær

Høyt antall timer fravær

1

1,5

2

2,5

3

3,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

Resultater

• Ytterligare auke i skuleproblemer jo tydeligare teikn på rusproblemer Høyt antall

dager fravær

Høyt antall timer fravær

Dårlige karakterer

1

1,5

2

2,5

3

Ingenrusproblem

1 indikasjon 2 indikasjoner 3+ indikasjoner

11,5

22,5

33,5

44,5

5

Ingenrusproblem

1 indikasjon 2 indikasjoner 3+ indikasjoner

1

2

3

4

5

6

Ingenrusproblem

1 indikasjon 2 indikasjoner 3+ indikasjoner

• Rusbruk blant ungdom har betydning for skulefungering

• Ungdom som brukar rusmidler har oftare låge karakterar og høgt fråver

• Dette gjelder enten ungdommane har psykiske vanskar eller ikke, for både guttar og jenter, og uavhengig av kva sosialt sjikt ungdommen kjem frå

• Jo større rusproblemer, jo sterkere samanheng

Kven er i risiko?

Kjenneteikn hos barn som får rusproblemer som ungdom

Betydningen av psykiske problemer i barndom?

EKSTERNALISERTE

VANSKAR

Bilde: Dreamstime

INTERNALISERTE

VANSKAR

Bilde: Dreamstime

Alkohol- og ulovlig stoffbruk i ungdomstiden

++

Dual pathway-hypotesen

Eksternaliserteproblemer

Internaliserte problemer

Atferdsproblemer

ADHD

Impulsivitet

Regelbrytende atferd

AggresjonAngst

Depresjon

Sosial tilbaketrekning

Dårlig selvtillit

Negative følelser

Colder 2013

ExtInt

Ext+ In

t

Klart auka risiko Mildt auka risiko Redusert risiko

0,8

0,9

1

1,1

1,2

1,3

1,4

1,5

1,6

1,7

1 2 3

EXT

EXT EXT

INT INT INT

Redusert

risiko

Økt risiko

Ujustert +SES +SES+INT/EXT

Heradstveit, O., Skogen, J. C., Bøe, T., Hetland, J., Pedersen, M. U., & Hysing, M. (2018). Prospective associations between childhood externalising and

internalising problems and adolescent alcohol and drug use: The Bergen Child Study. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 1455072518789852.

2018: Studie av ungdom i Norge, Danmark og Grønland (6 ulike utvalg)

Eksternaliserte vanskarhang sterkt saman med røyking, alkohol og narkotika

(Overgrep og omsorgs-svikt i barndom hang saman med røyking og narkotika)

Internaliserte vanskarHadde liten betydning i forhold til rusbruk

Svært like samanhengar i alle seks utvalgene

Pedersen, M. U., Thomsen, K. R., Heradstveit, O., Skogen, J. C., Hesse, M., & Jones, S. (2018). Externalizing behavior problems are related to substance use in adolescents across six samples from Nordic countries. European child & adolescent psychiatry, 1-11.

ATFERDS-

VANSKAR

PSYKISKE

VANSKARVS

1 0

Samanhengen mellom psykiatriske diagnoser i ungdomstida og rusproblemer

Rusbruk blant ungdom i PBU

Kva diagnosar heng saman med rusproblemer?

Resultater

• Ingen forskjell i kor mange som har prøvd alkohol

• 78% vs 77%

0

10

20

30

40

50

60

70

80

PBU Ikke PBU

Resultater

• Ingen forskjell i kor mange som har prøvd alkohol

• 78% vs 77%

0

10

20

30

40

50

60

70

80

PBU Ikke PBU

Betyr det at det ikkje er auka risiko for rusproblemer blant ungdom i PBU?

Resultater

• Ingen forskjell i kor mange som har prøvd alkohol

• 78% vs 77%

0

10

20

30

40

50

60

70

80

PBU Ikke PBUSvar: NEI!

Betyr det at det ikkje er auka risiko for rusproblemer blant ungdom i PBU?

Resultater

• Når me ser på risikofylt rusbruk er det ein klart høgare rusbruk blant ungdom som har vore i PBU:

• Prøvd narkotika: • 18% vs 9%

• Betydelige teikn på rusproblemer• Ca 12% vs 6%

Prøvd narkotika

Tydelige rusproblemer

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

PBU Ikke PBU

0

2

4

6

8

10

12

PBU Ikke PBU

ATFERDS-

VANSKAR

PSYKISKE

VANSKARVS

1 1

Men kva psykiatriske diagnosar gir størst grunn til bekymring?

RusproblemerUndertype av psykisk lidelse

Auka risiko

Bilde: Dreamstime

RusproblemerUndertype av psykisk lidelse

Auka risiko

Undertype av psykisk lidelse

Ingen betydning

Bilde: Dreamstime

RusproblemerUndertype av psykisk lidelse

Auka risiko

Undertype av psykisk lidelse

Ingen betydning

Undertype av psykisk lidelse

Redusert risiko

Bilde: Dreamstime

Høgt alkoholkonsum

• Skiller seg ut • Traumer

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

4,5

5

Drikk seg ofte full

• Skiller seg ut • Spiseforstyrrelse

• Traumer• (Atferdsforstyrrelse)

1

1,2

1,4

1,6

1,8

2

2,2

2,4

2,6

Prøvd narkotika

• Skiller seg ut • Atferdsforstyrrelse

• Også i nokon grad:• Angst, depresjon, ADHD,

traumelidelser

1

2

3

4

5

6

7

8

9

Den mest bekymringsfulle rusbruken

• Dvs. ungdom som har mange teikn på rusproblemer

• Skiller seg ut • Atferdsforstyrrelse • Traumelidelser

• Også i nokon grad: • Depresjon og

spiseforstyrrelse

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

Totalt

• Sammenhengen mellom diagnoser og mange teikn på rusproblemer

• Skiller seg ut • Traumelidelser

• God andreplass• Atferdsforstyrrelse

• Her: • Justert for alder, kjønn, og SES

og psykiatrisk komorbiditet

0,8

1

1,2

1,4

1,6

1,8

2

2,2

2,4

2,6

Bilde: Dreamstime

TYPEN PSYKISK

PROBLEM ER

AVGJERANDE

AUTISME Har sjeldnarerusproblem

Bilde: Dreamstime

• AOR for å drikke seg ofte full: 0.22

ADHD

ANGST

Ingen Betydning (når justert for komorbiditet)

Bilde: Dreamstime

SPISE-FORSTYRRELSE

Drikk seg oftare full

Bilde: Dreamstime

• AOR: 2.25

DEPRESJON

Har oftarerusproblem

Bilde: Dreamstime

• AOR for positiv CRAFFT: 1.60• OR for samlemål: 1.92

ATFERDS-FORSTYRRINGAR

Har oftarerusproblem

Bilde: Pixabay

• OR for positiv CRAFFT: 2.49• AOR for narkotikabruk: 4.03• OR for samlemål: 3.20

Aller størst risiko for rusproblem

TRAUME-

LIDINGAR

Bilde: Dreamstime

• AOR for høgt alkoholkonsum: 4.70• AOR for å ofte drikke seg full: 2.14• AOR for positiv CRAFFT-skåre: 2.42• OR for narkotikabruk: 2.49• AOR for samlemål: 2.53

Bilde: Dreamstime

Barnevernsungdom

• Foreløpige funn: 7-8 dobla risiko for rusproblemer i ungdomstida

• Er ei gruppe prega av mange traumer og vanskelige liv

• Også innad i denne gruppa har eksternaliserte vanskarmykje å sei

Traumelidingar

• Enkelthendingar eller samansettetraumer over tid

• Er blitt utsatt for hendingar som ein ikkje har hatt mulighet til å mestre; som har sprengt eigen meistringskapasitet

• Traumesymptomer som seinskader

Atferdsforstyrrelse

• Atferdsmønstre som gjer at ein kjem på kant med samfunnet og andre mennesker

• Kan ligge ulike motiv bak atferden

• Vanskar med sjølvregulering? Protestatferd? Har gitt opp?

Depresjon

• Det emosjonelle systemet har smelta saman

• Livet synest håplaust; ein har mista gleden i livet; ein har mista trua på framtida, seg sjølv, og andre mennesker.

«Only hope is dope?»

https://www.youtube.com/watch?v=pxHRZQxm_PY

«Det er som regel en grunn til at du ruser deg»

10/11/2018 Footer Text 79

Island &

den positive

snuoperasjonen

10/11/2018 Footer Text 80

Den motsatte

historien

• Dramatisk oppgang i bruk av narkotika i Israel siste par årene

• Antakelse om at det er på grunn av endra holdninger i samfunnet og media

• Dei komande årene må store tiltak setjast inn for å prøve å snu trenden

https://www.youtube.com/watch?v=HUngLgGRJpo

Rus som utenforskapProblemet er ikke at man liker rusen. Det kan jo alle gjøre. Beskrivelsen av heroinens virkning høres helt super ut for meg. Likingen øker ikke med avhengigheten. Tvert imot, den gode følelsen blir mindre og mindre. Det som øker, er den ubevisste trangen: «Bare må ha det!»

- Sverre Nesvåg

https://www.hjelptilhjelp.no/Rusproblemer/du-blir-ikke-avhengig-fordi-du-liker-det

Rus som utenforskapDet som kjennetegner den avhengige, er en fastlåsing i veldig få subjekt-posisjoner. Det vil si få måter å definere seg selv på, få roller de kan spille i samfunnet. Til slutt er det kanskje bare én: «Jeg er narkoman».

- Sverre Nesvåg

https://www.hjelptilhjelp.no/Rusproblemer/du-blir-ikke-avhengig-fordi-du-liker-det

Rus som utenforskap

Det blir også slik at rusmidlene kaprer hjernens motivasjonssystem. Rusen blir ikke bare et problem, men også en løsning - faktisk løsningen på det meste. "Rus blir svaret på alle spørsmål.»

- Sverre Nesvåg

https://www.hjelptilhjelp.no/Rusproblemer/du-blir-ikke-avhengig-fordi-du-liker-det

Rus som utenforskap

Det fins tiltak som ikke sikter mot endring og et bedre liv: Tiltak som bare opprettholder status quo, og ikke bryr seg om hvordan det går med folk videre. For å vurdere om et tiltak er bra for en person, kan vi spørre: Utvider det personens sosiale repertoar, eller låses han eller hun inne?

- Sverre Nesvåg

https://www.hjelptilhjelp.no/Rusproblemer/du-blir-ikke-avhengig-fordi-du-liker-det

Rus som utenforskap

Vi behandler det som en akutt lidelse der utfordringen er å bli rusfri. Vi har ikke tatt innover oss ny kunnskap om avhengighet. Det er en langvarig og kompleks lidelse. Problemet er ikke å bli rusfri, men å fortsette å være det. Vi må hjelpe folk til å klare å forbli rusfri på lang sikt.

- Sverre Nesvåg

https://www.hjelptilhjelp.no/Rusproblemer/du-blir-ikke-avhengig-fordi-du-liker-det

• Hva må til for at unge mennesker kan få leve livene sine uten å utvikle en eller annen form for alvorlig avhengighet? Og hvordan skal vi hjelpe de som allerede sliter med en avhengighet?

• Felles for gode tiltak er at de fokuserer på inkludering og at vi alle har et grunnleggende behov for å få delta i et fellesskaphttps://www.hjelptilhjelp.no/Rusproblemer/kjernen-i-rusforebygging-a-unnga-ensomhet-og-utestengelse-blant-unge

Takk for meg