Usikker fremtID UDIs arbeid med identitet Frode Forfang, assisterende direktør 7. mai 2009
Jun 19, 2015
Usikker fremtID
UDIs arbeid med identitet
Frode Forfang, assisterende direktør
7. mai 2009
2
Hvorfor er ID så vanskelig?
• Mange kan ikke dokumentere ID
• Noen kan dokumentere det delvis
• Flere tror det ikke lønner seg å samarbeide med norske myndigheter.
3
Grunner til ikke å fremlegge ID
• Finnes ikke fungerende myndigheter
• Forfulgt av hjemlandets myndigheter
• Rakk ikke å få med seg dokumenter på grunn av flukt
• Kvittet seg med (gjemt bort) dokumenter etter råd fra menneskesmuglere
4
Hva trenger vi å vite?
Myndighetene trenger å få bekreftet hvem søkeren er.
Det vil si:• Hvilken identitet søkeren har i hjemlandet• Eventuell annen identitet oppgitt i andre land
Det skal ikke være mulig å ha to identiteter i Norge
5
Hvilke krav som stilles
For å få en tillatelse må søker klarlegge sin ID.
Det betyr:• Fremlegge pass, eller• Annet dokument med nødvendig notoritet
6
Unntak
• Når det ikke er mulig å fremskaffe dokumenter
• Når det er sterkt urimelig å kreve at søker fremlegger dokumenter
7
Når dokumenter ikke kreves
Når dokumenter ikke kan kreves, forutsettes det at identiteten er sannsynliggjort.
I asylsaker er hovedregelen av søker må sannsynliggjøre sin identitet.
8
Sannsynliggjort ID
• Andre opplysninger/fakta i saken underbygger den oppgitte identitet
• Det gjelder krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt
9
Ulike krav i ulike saker
• Hvis det er sannsynliggjort at man har et beskyttelses-behov, kan man få tillatelse selv om identiteten ikke er sannsynliggjort. Men – får ikke statsborgerskap.
• Ellers er kravet for å få tillatelse at identiteten er sannsynliggjort.
• Ved søknad om statsborgerskap blir identiteten vurdert på nytt, noe som i enkelte tilfeller kan føre til avslag.
10
Undersøkelse av identitet
Myndighetene kan undersøke opplysninger på flere måter:
• DNA-test for å bekrefte foreldre/barn-relasjon• Aldersundersøkelse• Språktest• Intervjuer av søker og eventuell referanse• Verifikasjon av dokumenter og opplysninger i søkers
hjemland• Fingeravtrykk
11
Hvorfor skjule ID?
• Hvis man hevder å komme fra et annet land/område enn det man faktisk gjør.
• Når man vil skjule at man har hatt opphold i annet trygt land.
• Vanskeliggjøre retur ved eventuelt avslag.
Men:• Mange skjuler ID fordi de tror det lønner seg, uten at de
behøver å skjule noe.
12
Hva kan myndighetene gjøre?
Virkemidler:
• Det må lønne seg for flest mulig å samarbeide om ID.
• Ulike sanksjoner mot de som ikke bidrar aktivt til å klarlegge egen identitet.
13
Asylsøkere
• Ikke gi midlertidig arbeidstillatelse uten at identitet dokumenteres
• I noen tilfeller gi tillatelser med begrensinger fram til ID er klarlagt
Forbehold:• Skille mellom land der man kan forutsette at ID kan
dokumenteres og land der dette er umulig eller vanskelig
14
Formelle konsekvenser
Utlending kan pålegges å gi opplysninger av betydning for vedtaket.(Utlendingsloven § 44)
Overtredelse av loven, samt å gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i sak etter loven, er straffbart.(Utlendingsloven § 47)
Brudd på utlendingsloven kan føre til utvisning.(Utlendingsloven § 29)
15
Asylsøkere jan-aug 2008 med registrert ID-dokument 12. september 2008 og 6. mai 2009
* Dokumenter av typen: Pass, Innenrikspass, Statsborgerbevis, Nasjonalt ID-kort og Førerkort.
0
500
1000
1500
2000
September Mai September Mai September Mai September Mai
Irak Eritrea Somalia Afghanistan
Min. ett av utvalgte dok Ingen av utvalgte dok
16
Økt bruk av biometri
• Tas fingeravtrykk av alle søkere som ikke kan dokumentere sin identitet, eller som må antas å oppgi falsk identitet
• Visa Information System (VIS)i Schengen-samarbeidet
Problemstillinger knyttet til identitet i asylsakerIngrid Olram, Områdeleder, Asylavdelingen
7. mai 2009
18
Asylsaker
• Ikke noe krav om fremleggelse av
dokumentasjon på identitet
• Nær sammenheng mellom
beskyttelsesbehov og søkerens
identitet
19
Virkemidler for å opplyse identiteten er bl.a.
• Oppfølgingsspørsmål/bostedskontroll i forbindelse med intervju
• Landinformasjon• Språktesting• Alderstesting• Opplysninger innhentet fra andre land • Verifisering av opplysninger • DNA-tester • Kryssjekking av opplysninger gitt av søkeren og
familiemedlemmer i Norge
20
Mulige konsekvenser av tvil om identitet i asylsaker:
• Søknad om midlertidig arbeidstillatelse avslås• Søknaden om asyl vil som hovedregel avslås• Dersom det er etablert at søkeren ikke har et
beskyttelsesbehov vil vi vurdere å utvise vedkommende• Dersom vi likevel må innvilge opphold kan det gis med
begrensninger• Straffeforfølgning• Økonomisk erstatningsansvar
Problemstillinger knyttet til identitet i oppholdssakerSnorre Sæther, Områdeleder, Oppholdsavdelingen
7. mai 2009
22
Identitet? – et grunnleggende spørsmål for utlendingsforvaltningen
23
Eksempel - Somalia
• Ingen dokumenter
• Muntlige
opplysninger om
egen identitet
• Ofte vanskelig å
verifisere
24
Eksempel - Afghanistan
• Tidligere asylsøker søker norsk statsborgerskap
• Manglende troverdighet pga antatt falsk asylhistorie, men sammenfallende opplysninger om identitet
• Dokumenter uten notoritet
• Kan identiteten anses sannsynliggjort?
25
Eksempel - Irak
Familie fra Irak, hvor far kom som asylsøker
• Far: 2 alternative identiteter
• Mor: Selvstendig navnerekke
• Barn: Navn etter far
• Ulike konsekvenser for familien
Vårkonferansen 2009
Usikker framtID?
- Utfordringer ved sikker identifisering av utlendinger i Norge
7. mai 2009