Tore Renberg

Tore Renberg

Fordypningsoppgave i norskÅsa Holland Wenger

2

Innhold

Introduksjon.........................................................................................................2

Tore Renberg.......................................................................................................2

Mannen som elsket Yngve...................................................................................4

Kompani Orheim..................................................................................................5

Personer...............................................................................................................6

Mannen som elsket Yngve................................................................................6

Kompani Orheim...............................................................................................7

Tittel.....................................................................................................................8

Språklege verkemedel..........................................................................................8

Mannen som elsket Yngve................................................................................8

Kompani Orheim.............................................................................................10

Budskap, tema og egne tanker..........................................................................11

Mannen som elsket Yngve..............................................................................11

Kompani Orheim................................................................................................12

3

IntroduksjonJeg har valgt forfatterskap som utgangspunkt for oppgaven. Forfatteren jeg har valgt heter

Tore Renberg, og jeg har valgt hans to mest kjente romaner, «Mannen som elsket Yngve» og

«Kompani Orheim». «Mannen som elsket Yngve» ble første gang gitt ut i 2003 av Oktober

forlag. «Kompani Orheim» ble utgitt i 2005 på samme forlag.

Tore RenbergTore Renberg ble født 3. august 1972 i Stavanger. Han har studert filosofi og

litteraturvitenskap ved Universitet i Bergen, hvor han skrev mellomfagsoppgave om

navneproblematikken i Marcus Prousts «På sporet av den tapte tid». Han har jobbet som

litteraturkritiker og essayist, med publikasjoner i flere aviser og tidsskrift, bl. a Vinduet,

Vagant, Kritikkjournalen, Dagens Nyheter, Dagbladet, Stavanger Aftenblad. Renberg har også

vært en aktiv litteraturformidler, bl. a. som programleder for tv-programmet Leseforeningen

på NRK2 som ble sendt i 1998 og 1999. Han stiftet nettstedet Bokelskere sammen med

Andre Nesse i 2008, og nettstedet ble åpnet 24. oktober 2009.

Renberg har skrevet bøker i de fleste sjangre; romaner, kortprosa, noveller, barnebøker,

dramatikk, tegneserier og filmmanus. Han debuterte med kortprosaboken «Sovende floke» i

1995, som han dikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Det kommersielle gjennombruddet kom

med «Mannen som elsket Yngve» i 2003, som er en av tiårets mest leste bøker. I 2005 fulgte

ham opp historien om Jarle Klepp med sin hittil mest omfangsrike og ambisiøse roman,

«Kompani Orheim», som handler om Jarle Klepps oppvekst i et hjem rammet av

rusproblematikk. Romanen ble godt tatt imot i Norge, og regnes av mange som Renbergs

viktigste verk. Den ble nominert til bl. a. Brage-prisen, og for romanen fikk Renberg P2-

lytternes romanpris. Høsten 2008 kom tredje bok om Jarle Klepp, «Charlotte Isabel Hansen»,

som han fikk Bokhandlerprisen for. Siden har han fulgt opp med to romaner i serien, «Pixley

Mapogo» (2008) og «Dette er mine gamle dager» (2011).

Renbergs romaner er oversatt til 11 språk: svensk, dansk, fransk, hebraisk, litauisk, polsk,

portugisisk, russisk, tsjekkisk, tysk og ungarsk.

Renberg debuterte som manusforfatter til spillefilmen «Alt for Egil» i 2004. I filmserien «Ekko

av Ibsen» stod han for manus til den første filmen «Edderkoppfesten» sammen med Arilds

4

Østin Ommundsen. Han skrev også manuset til «Mannen som elsket Yngve», baser på sin

egen roman. Den hadde norsk premiere 15. februar 2008, og ble en stor suksess på norske

kinoer med et besøkstall på over 175000. I tillegg er han manusforfatter til oppfølgerne «Jeg

reiser alene» (2011) basert på hans roman «Charlotte Isabel Hansen», og «Kompani

Orheim».

Høsten 2007 hadde musikalen «Det tusende hjertet» premiere på Rogaland Teater, med

tekst av Tore Renberg og musikk av Janove Ottesen fra Kaizers Orchestra. Forestillen fikk

veldig gode anmeldelser, og kritikerne tvilte ikke på å spå at en ny klassiker i sjangeren var

skrevet. Samarbeidet mellom Renberg, Ottesen og Kaizers har fortsatt siden det, og Renberg

er manusforfatter til den kommende forestillingen, Sonny, et musikkteater basert på Kaizers

Orchestras univers, som hadde premiere 11.11.2011.

Renberg har vært opptatt av musikk siden barneårene. Han har både spilt fiolin og piano, og

vært aktiv i flere band, som Hekkan, med Paal Nilssen-Love og Ståle Strømsvold, Lemen, med

Karl Ove Knausgård, samt Verdensrommet, Stavanger Energi og Modan Garu. Sistnevnte ga

ut sitt debutalbum, «Foxhunting For The Future» på CCAP i april 2008, men ble oppløst like

etterpå.

Mannen som elsket Yngve «Mannen som elsket Yngve» er den første av så langt fem bøker som handler om Jarle

Klepp. Handlingen begynner en aprildag i 1990. Jarle Klepp er en 17 år gammel gutt som

kommer fra bydelen Madla rett utenfor Stavanger. Han kommer fra en middelklassefamilie,

med en mor som jobber som sekretær og en far som er lærer, Sara Klepp og Terje Orheim.

Jarle bor sammen med moren sin, og besøker faren annenhver helg.

Han er midt i sine ungdomsår, og er vel derfor litt forvirret og usikker på seg selv, selv om

han utgir seg for det motsatte. Han kler seg i palestinaskjerf, har sterke politiske meninger og

spiller i punkrockbandet «Mathias Rust Band». I denne politiske trioen spiller også kjæresten

Katrine Halsnes og bestekompisen Helge Ombo. De går nå andre året på videregående, og

livet har aldri vært bedre for Jarle. Første året syntes han ikke noe spesielt om Katrine, bare

at hun var en sjenert jente som ikke turte å si sine egne meninger. I sommerferien til andre

5

klasse begynner Katrine å ta kontakt med Jarle og Helge, og hun viser en side av seg selv som

Jarle ikke visste at hun hadde.

Livet hans får en brå vending den dagen en ny elev starter i klassen, nemlig Yngve Lima. Han

er den rake motsetning av Jarle og egentlig alt han og Helge misliker. Likevel er det noe ved

han som Jarle tiltrekkes av, han er vakker på en særegen måte. Han faller pladask, og det er

nå forelskelsen som styrer livet hans. Plutselig er han delt inn i to personligheter, en som

prøver å komme nærmere Yngve og en som prøver å bare være den normale, gamle Jarle.

Forelskelsen får Jarle til å oppføre seg rart. Han starter på samme tennisklubb som Yngve

sammen med kjæresten, går på skøyter, bruker dekkstift, klipper det så ellers bustete og

lange håret til en kort frisyre og lyver til bestekompisen , alt for å komme nærmere Yngve.

Etter hvert begynner forskjellige ting å komme i veien for «prosjektet» hans. «Mathias Rust

Band» får sin første spillejobb, etterfulgt av en fest hos «oljeungen» Trond som ender

katastrofalt. Jarle begynner å skjelle ut Yngve, og de ser hverandre ikke på flere dager. Alle

vennene hans går imot ham. Katrine og Helge blir sammen og Yngve forsvinner fra jordens

overflate. Den alkoholiserte faren begynner igjen å blande seg inn i livet til moren og Jarle,

samtidig som moren opplever en personlig krise som gjør at Jarle må passe på henne. 13 år

etter at Yngve forsvant, treffes han og Jarle på en institusjon litt utenfor Stavanger, hvor nå

Yngve bor på grunn av lidelsen hans, schizofreni. Etter alle disse årene gjør Jarle det han

alltid har ønsket og kysser Yngve.

Kompani Orheim«Kompani Orheim» er den andre boken i serien. Kronologisk befinner «Kompani Orheim»

seg før alle de andre bøkene. Handlingen begynner i november 1996 og Jarle Klepp er nå

blitt student i Bergen. Han har nettopp fått vite at faren, Terje Orheim, er død. Tiden skrus

tilbake til tidlig 1970-tallet. Vi får høre historien om ekteparet Sara og Terje Orheim, og

svangerskapet og fødselen til sønnen som blir født i august 1972. Gutten vokser opp i et

rekkehus utenfor Stavanger, nærmere bestemt på Madla. Han har en god oppvekst fylt av

gode minner om familieliv, fotball og skolestart. Etter hvert begynner Jarle å merke at faren

hans forandrer seg i helgene. Terje begynner å misbruke alkohol. Han kan ikke kjenne ham

igjen. Den kule, sterke faren hans som er trener for fotballaget er helt ugjenkjennelig for

Jarle.

6

Mesteparten av handlingen foregår når Jarle går på ungdomskolen, mellom 1985 og 1988.

Jarle er, som alle andre ungdommer på jakt etter sin identitet. Gjennom ulik kles- og

musikkstil prøver han å skille seg ut i mengden. Etterhvert blir han mer og mer interessert i

jenter, som både gir livet mening og forvirrer og irriterer han. Han opplever typiske ting som

ungdom, eller de som har vært ungdom, kan kjenne seg igjen i, men det er farens

alkoholmisbruk som gjør vondt verre. Han er i ukedagene en vel ansatt inspektør på

Stavanger Tekniske Fagskole, men når det blir helg blir han til en fyllik, og oppfører seg

uberegnelig og hissig. Han får ut sinne og frustrasjon gjennom vold, særlig mot kona. Helger

og ferier er ikke lenger noe Jarle gleder seg til, og dette preger han og hans oppvekst i stor

grad.

Drikkingen fortsetter, og Sara og Jarle vet ikke lenger om de kommer til å holde ut. Han

drikker ikke lenger bare i helgene, og misbruket begynner å komme til syne for andre enn de

tre. Gjentatte ganger prøver han å slutte, men han går straks tilbake til de samme vanene

sine, og alt forverrer seg gang på gang. Sommeren etter at Jarle er ferdig med

ungdomsskolen drar familien på tur til Hardangervidda planlagt av faren, etter en lang

periode uten alkohol. Terjes mål med turen er å prøve å leve som de gjorde under krigen,

med minimalt med ressurser, og å komme nærmere både hverandre og naturen. Det går

ikke helt etter planen. Jarle er misfornøyd med turen, og skjeller ut faren. Faren stikker av,

og kommer tilbake full og banker opp Sara. Hun stikker av med bilen hjem til Stavanger og

flytter inn hos moren. Etter dette bestemmer de seg endelig for å skille seg. Jarle forsøker en

periode å bli boende hos faren, men flytter etter hvert inn til moren, og bryter all kontakt

med faren. Nå vil han ikke lenger hete Jarle Orheim, han vil hete Jarle Klepp.

I de neste årene prøver Jarle å late som om han ikke har en far. Han hverken har eller

trenger noen far. Men plutselig, seks år senere, får han en intensjon om å kontakte han. Han

skriver et brev, og de tar opp kontakten igjen. Terje tar seg sammen og får psykologisk hjelp,

men ikke lenger etter tyr Terje til flaska atter en gang. Forholdet brytes igjen, og denne

gangen for godt. Vi er nå tilbake hvor handlingen startet i 1996. Terje har kjørt i fylla, krasjet

og blitt kvalt av sitt eget spy. Jarle sitter på flyet på vei til begravelsen i Stavanger, sammen

med kjæresten Lene. Han vet ikke helt hvordan han skal seg forholde seg til at den faren han

ikke har, nå er død.

7

Handlingen avsluttes i kirken. Familien forventer at Jarle skal si noe, de mener at det var han

som kjente han best. Det at han må si noe har plaget han helt siden han fikk beskjeden. Hva

er det å si om Terje? Selv ikke når han kommer i kirken har han finnet det ut. Ordene

kommer naturlig når han står ved kisten.

Personer

Mannen som elsket YngveDe viktigste personene i boka er Jarle, Helge, Katrine og Yngve. Jarle er bestekompis med

Helge og kjæreste med Katrine. Katrine og Helge er gode venner. Yngve er mislikt av Helge,

og Katrine har et nøytralt forhold til han. Jarle og Yngve sitt forhold er spesielt, på grunn av

deres tiltrekning til hverandre.

Jarle går igjennom en forandring i løpet av fortellingen. I starten er han en dynamisk,

utadvendt fyr som virker ganske sikker på seg selv og har sterke meninger om det meste.

Etter hvert blir han delt inn i to personligheter: Helge-Jarle og Yngve-Jarle. Helge-Jarle er på

en måte en kopi av Helge, som kanskje egentlig er litt usikker på seg selv, derfor kopier han

en annen. Yngve-Jarle blir skapt av Yngve. Forelskelsen tar overhånd, og Jarle styres av den.

Helge er en skeptisk, kanskje litt arrogant person, som sier det han mener uten å tenke på

konsekvensene. Han er på en måte litt mektig, på grunn av evnen hans til å argumentere seg

fram til at han har rett. Når han merker at Jarle begynner å forandre seg, later han som om

han ikke bryr seg, men innvendig får han et sjokk. Hvor blir det av den Jarle han skapte?

Vennskapet mellom han og Jarle avsluttes når Katrine slår opp med Jarle og blir sammen

med Helge.

Katrine er den eneste av hovedpersonene som ikke forandres gjennom fortellingen. Hun er

godtroende om forholdet med Jarle og tror på fasaden han dekker opp. Når Jarle begynner å

forandre seg, kan det virke som om hun blir mer forelske. Han virker mer moden og hun liker

forandringen. Når det viser seg at Jarle har like mange feil som alle andre, blir følelsene

snudd om til hat. Helge har visst om hva Jarle prøver å skjule og påvirker Katrine, slik at hun

skal få øynene opp for det også.

Yngve forandres fra å være frisk til å bli veldig syk. Han er alt det Helge misliker og Jarles rake

motsetning. Den nye Jarle blir en stor kontrast til Helge-Jarle. Mot slutten av boken kommer

8

det frem at Yngve har diagnosen Schizofreni. For Yngve opptro diagnosen første gang da han

var 14 år. Han fungerte helt normalt de første årene, man begynte gradvis å forandre seg.

Det var ikke før moren fikk en telefon om at han hugget ned alle trærne i hagen i kampen sin

mot verdens trær, at foreldrene ble oppmerksomme på lidelsen. Yngve sa at han og trærne

kommuniserte, men at han etter hvert fikk nok og begynte å hogge dem ned.

Kompani OrheimDe viktigste karakterene er Jarle, Terje og Sara. Jarle kan i starten av boken virke litt sjenert,

og han har ikke noe behov for å være midtpunktet heller. Etter hvert som det blir

vanskeligere hjemme, føler han et behov for å uttrykke seg mer og ha egne meninger. Dette

gjør han ved å skifte stil, begynne å høre på annerledes musikk og bli politisk engasjert. Han

vokser opp alt for fort. Folkene rundt han har stor innflytelse på Jarle er med på å forme

personligheten hans. Han ønsker å være mest mulig lik Jarle, men samtidig vil han finne seg

selv.

Terje er i starten av boka en glad og ansvarlig far. Han er skoleinspektør, og trener for

fotballaget til Jarle. Når drikkingen tar overhånd, blir han til en voldelig og feig mann. Det

virker som om det egentlig ikke er noen som kjenner den egentlige Terje. Enten har de glemt

hvordan han var før han ble rusmisbruker, eller så er det ikke noe spesielt å huske ved han.

Sara er en veldig snill mor som ønsker alt det beste til de rundt seg. Hun kan bli litt dumsnill

til tider, og innser ikke helt hvordan mannen behandler henne. Gjennom hele boka påpeker

hun til Jarle at problemene hjemme ikke skyldes han. Hun gjør alt for at sønnen skal ha det

bra, men likevel tar det lang tid før hun bestemmer seg for å skilles fra Terje. Dette er fordi

hun føler skam overfor familien.

Alle de tre hovedpersonene gjennomgår en forandring: Jarle blir mer voksen og psykisk

sterkere, Terje går fra å være inspektør i hverdagene og fyllik i helgene til å bli en ansvarlig

familiefar, til alt blir forverret og han blir til en fyllik igjen, ikke bare i helgene. Sara går

igjennom en positiv forandring, fra å skamme seg over forholdene hjemme og å måtte ta

skilsmisse, til å ta valget.

9

TittelForfatteren har valgt tittelen «Mannen som elsket Yngve» fordi vi får vite om at det er to

gutter som forelsker seg, og det er forelskelse som er hovedtema i boken. Man tenker

kanskje at den handler om homofili også, men forfatteren fokuserer ikke så mye på dette.

Man får kanskje inntrykk av at budskapet er at homofili er normalt, om man kun leser

tittelen, men som sagt er ikke homofili et veldig sentralt tema.

Forfatteren har valgt tittelen «Kompani Orheim» fordi dette var et kallenavn Terje ga

familien sin i Jarles barndomsår. Etter hvert blir dette kallenavn glemt, fordi familien

oppløses. De som ikke har lest boken kan kanskje tro tittelen har noe med krigen å gjøre,

men det har den altså ikke.

Språklege verkemedel

Mannen som elsket YngveI «Mannen som elsket Yngve» er det brukt mange litterære verkemidla. Renberg nytter seg

av tre måtar å fortelje på: referat, skildring og at han beskriv ein hending gjennom dialog.

Dette skapar variasjon og gjer boka meir interessant å lese. Eit av dei mest brukte verkemidla

er ordval som gjer boka lettlest. Forfattaren brukar ord og uttrykk som er typisk

ungdomsspråk, som banning og verbet «å stikke» i staden for «Å dra». Det er eit ord som

hadde vært typisk for ungdom å bruke, og ikkje så ofte brukt av vaksne.

Gjennom heile romanen er det mykje dialog og replikkar, enten ved at forfattaren gjev att

det nokon har sagt eller ved direkte replikkar. Dette gjer at vi kommer nærmare personene i

boka, og gjer oss kjent med korleis dei er som personar. Vi får sjå forskjellen på språkbruka

til ungdommen i høve til den eldre generasjonen. Forfattaren klarer å balansere bruken av

dialog og referat og skildringar på ein fin måte.

Bruken av skildringar gjer boken mykje meir interessant, og gjer at vi får eit betre bilde av

korleis situasjonen er. I form av samanlikning, metaforar, kontraster og forklaringar lagar vi

oss tankar om personene vi møter og får eit slags tilhøve til dei. Forfattaren har også brukt

humor og ironi for å få kontakt med lesaren. Ofte er dette relatert til den politiske

situasjonen i Europa på tida handlinga går føre seg. Eg likte ikkje spesielt godt at han hadde

10

med såpass mykje politikk, fyrst og fremst fordi eg ikkje veit så mykje om Sovjetunionen og

korleis den politiske situasjonen var på 1990-tallet.

”Okei: Det heter ikke EU, det heter ikke Russland, og det heter ikke Either you are with us or

you are with the terrorists. (...) E-post er science fiction, internett er mumbo jumbo og teori,

og ingen kan brenne sine egne cd-er.” (s. 9) Slik lyder begynna av det første kapitlet i boka.

Ved hjelp av denne innleiinga skrus vi momentant tilbake til tidsepoken handlinga utspiller

seg i, altså begynninga av 90-tallet. Forfattaren har mange kunnskapar om kva som prega

politikken og underholdninga på seint 80- og tidlig 90-tallet, og brukar musikk, politikk, Tv og

nyheiter flittig som verkemiddel.

Renberg brukar også musikken aleine når han skal skildre miljøet. Dette er fordi musikk er

ein av Jarles store lidenskapar. Kvart kapittel begynnar med eit lite sitat, som gir lesaren eit

lite hint om kva som kjem til å skje. Ofte er det verselinjer frå kjente songar.

Boka innehald mange samanlikningar og metaforar, til dømes ei mors hemingslause kjærleik

og eit forelska menneskje. Begge vil gjere alt for den andre personen og dei er lykkelege bare

dei har dei i nærleiken.

Språket i romanen har stor påverknadskraft på lesaren. Når Jarle spør til seg sjølv og leserane

«hvor galt kan ting gå», begynnar lesaren straks å tenkje seg til det verste som kan skje.

Dette skaper ein auka spenning.

Eit anna verkemiddel er bruka av kontraster. Kontrasten mellom dei rike familiane i Norges

oljehovudstad Stavanger og Jarle og mora er stor. Denne kontrasten kommer veldig godt

fram når Jarle drar på fest til oljeungen Trond. Han føler irritasjon og sjalusi over moras

nylige arbeidsledighet. Han får ut irritasjonen ved å øydelegg Tronds bad, noe han seinare

må erstatte. Ein anna kontrast er forskjellen mellom notidas Jarle og korleis han var før. No

er han meir moden og klok. Dette blir jo dei fleste etter kvart som dei får meir livserfaring.

Han ser tilbake på seg som 17-åring med både positive og negative minner. 17-åringen er

ganske ureflektert og tenkjer ikkje over kva slags konsekvensar dei vala han tar får, noe som

er forståelig fordi han er ung. Han er veldig opptatt av å ikkje bli enda ein sau i flokken, og

prøvar å skilje seg ut.

11

Boka er skrevet i fyrstepersons-vinkel. Eg trur forfattaren har valt å bruke den synsvinkelen

fordi vi får vite om Jarles tankar gjennom heile boka. Det er mykje som føregår i hovudet til

Jarle når han blir stormande forelska i Yngve.

Kompani OrheimSpråkbruken i denne romanen er ganske annleis frå den fyrste, men bruka av virkemidle er

veldig lik. Her har Renberg brukt eit meir tungt og detaljert språk, som man til tider kan bli

litt lei av å lese. Lange detaljerte beskrivingar, tankereferat og skildringar er typiske

verkemiddel i boka. Dette er likevel viktig at forfattaren har tatt med, slik at vi får innblikk i

korleis Jarle opplever den vanskelege situasjonen. For at man skal kunne forstå boka, og

særleg slutten, trur eg det er viktig at den innehald såpass mange og detaljerte tankereferat.

Miljøskildringar er kanskje det mest brukte verkemidlet i begge bøkene, og dette gjer at vi

føler oss nærmare historia. Det rår ingen tvil om at Renberg sjølv har opplevd noko liknande

som det Jarle gjør, for han skrivar om det på ein måte som er veldig truverdig. Han har brukt

sine eigne erfaringar som verkemiddel. Eg trur ikkje det var ein tilfeldigheit at han har valt

Stavanger som handlingsstad, han voks jo opp der sjølv og kjenner derfor byen svært godt.

Ein som ikkje hadde kjend byen like godt, hadde ikkje klart å skildre miljøet like godt som

han gjør.

Enkelte gonger lar han miljøet skildre tankane til karakterane, til dømes tankande til Sara når

familien er på Hardangervidda: ”Det er noe overmodig og trassig over denne naturen,

ugjestmildt og monotont. Bakke etter bakke, det ene vannet etter det andre, den

forstemmende følelsen av at det skal dukke opp noe bak neste bakketopp, men det gjør det

aldri, bare en ny bakketopp i det fjerne.» (s. 367). Dette er på ein måte det same forholdet

hun har til mannen sin. Han seier stadig vekk at han skal slutte å drikke, men håpet om at det

skal skje dør sakte ut.

Gjennom heile boka er det 3. personsvinkel, men forfattaren bytter heile tida på kven han

skriv om. Dette har han gjort for å få et større perspektiv over tankane og følelsane til dei

forskjellige karakterane. Terjes misbruk påverkar ikkje bare han, men også alle dei rundt han.

12

Budskap, tema og egne tanker

Mannen som elsket YngveJeg tror forfatteren prøver å formidle flere budskap gjennom denne boka. Temaer som

homofili, politikk og festing er veldig sentrale, men budskapet i boka handler ikke

nødvendigvis alltid om temaene. Den homofile forelskelsen er lite vektlagt, så lite at man

nesten ikke tenker over at de to er av samme kjønn. Dette synes jeg er bra, fordi han viser at

det er helt naturlig å forelske seg i en av det samme kjønn. I andre bøker og filmer, ville det

kanskje blitt fokusert mer på homofili, men jeg tror Renberg heller ønsket å formidle andre

ting enn akkurat dette. Boken inneholder mange tankereferat fra Jarle om forelskelsen hans.

Grunnen til at Jarle blir så forvirret er ikke at han er forelsket i en gutt, men at personen er så

annerledes enn det han er vant til. Yngve passer på ingen måter inn i vennegjengen og

verdenen til Jarle. Det er spennende og nytt for Jarle, men det er dette han liker så godt.

Siden Renberg ikke har valgt å fokusere for mye på forelsken mellom Jarle og Yngve, skildrer

han heller bekymringene til Jarle over å være forelsket i to stykker på en gang. Forelskelsen

til Jarle forandrer ham til en annen person, eller egentlig to forskjellige. En av dem er villig til

å gjøre alt for å være sammen med Yngve, mens en prøver å holde fast i den ”vanlige” Jarle.

Dette er ikke lett, og Jarle finner stadig opp løgner for venner og familien for å skjule hans

håpløse kjærlighet til Yngve. Jeg synes forfatteren er veldig flink til å skrive om følelsene til

Jarle, slik at man får et dypt innblikk i hvordan det er å være i en slik situasjon.

Jarle har problemer med å være seg selv. Han tør ikke å innrømme forelskelsen til vennene

sine. Jeg tror derfor budskapet med teksten er å tørre å være seg selv og ikke bry seg om hva

andre mener. Dette er et vanlig budskap i flere bøker og filmer, men jeg synes forfatteren

formidler budskapet på en måte som påvirker meg i mye større grad enn andre bøker og

filmer med samme budskap. Jeg satt igjen med mange tanker når jeg var ferdig, den fikk meg

til å reflektere over det han har klart å formidle gjennom de mange fyldige tankereferatene

til Jarle.

Kompani OrheimDet mest sentrale temaet i romanen er rusmisbruk og hvordan dette påvirker personen og

familie og venner. Denne serien handler jo egentlig mest om Jarle Klepp, men i ”Kompani

Orheim” har Jarles far, Terje, fått en så sterk birolle at man nesten kan si den handler like så

13

mye om Terje som om Jarle. Hans forhold til alkohol skaper vanskeligheter både for han selv

og familien. Det er en ellers lykkelig familie, men Terje er et så svakt ledd at han påvirker alle

på negativ måte. De første årene av Jarles oppvekst er hans forhold til alkohol noenlunde

under kontroll, og familien har ingen annen oppfatning enn at det går bra hjemme hos Terje

Orheim og Sara Klepp.

Når Jarle først merker noe av farens misbruk, blir han usikker på seg selv. Foreldrene

krangler, og Jarle tror det er hans feil fordi han tenker for mye på jenter og ikke er flink nok

på skolen. Denne usikkerheten følger han gjennom hele oppveksten. Behovet for å markere

seg blir etter hvert mye større for han. Dette stammer fra tingene han har opplevd med

familien. En mandags morgen er Terje stupfull og skjeller ut både Sara og Jarle. Han kommer

seg på skolen i stedet for å bryte sammen, og gjør hele skolen oppmerksom på noen

rasistiske flygeblad. Denne hendelsen har en annerledes effekt på Jarle enn det man skulle

trodd. Jeg synes dette viser at Jarle har blitt en sterk person etter alt han har opplevd.

Et annet sentralt tema er skam og samvittighet. Sara får dårlig samvittighet overfor Jarle, når

det egentlig ikke er hennes feil, men faren som skaper et helvete for familien. Hun har også

dårlig samvittighet for at hun ikke tør å skille seg fra mannen, fordi hun frykter hvordan

familie og venner skal reagere. Det var ikke like sosialt akseptert på 80-tallet som det det er i

dag. Hun vil heller prøve å fikse forholdet, selv om hun egentlig selv vet at det ikke finnes

håp lenger, etter å ha prøvd å ordne opp gang etter gang.

Jeg er ikke sikker på om det er ett eller flere budskap, men jeg tror det viktigste forfatteren

prøver å formidle er hvor vanskelig det er å leve med, og ikke minst skjule familieproblemer

knyttet til rus. Jarle prøver å flykte fra problemene hjemme gjennom musikk, politikk og

jenter. Dette er kanskje også et av budskapene, det å ha interesser slik at du får tankene

over på noe annet for en stund. Sara er altfor hard mot seg selv, og tenker at mange av

problemene skyldes henne selv. Det tar mange år før hun forteller om problemene til noen

andre enn venninnen Ragnhild. Det å ikke stenge problemene inne i seg og ha noen å

snakke med tror jeg også er et viktig budskap.

http://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Renberg

http://no.wikipedia.org/wiki/Kompani_Orheim

14

http://no.wikipedia.org/wiki/Mannen_som_elsket_Yngve

http://aschehougagency.no/Authors/Oktober/Renberg-Tore

15