1
Innhold 1. Innledning ......................................................................................................................................................... 2
Mål med planen .................................................................................................................................................... 2
Målgruppe ............................................................................................................................................................. 2
Innbyggere ......................................................................................................................................................... 2
Ansatte i Hustadvika kommune......................................................................................................................... 2
Eksterne samarbeidspartnere ........................................................................................................................... 2
Politikere ............................................................................................................................................................ 2
Forebygging og mestringstrappa .......................................................................................................................... 2
Fra plan til handling .............................................................................................................................................. 3
2. Rammer og føringer .......................................................................................................................................... 3
Nasjonale føringer ................................................................................................................................................ 3
Nasjonale utviklingstrekk ..................................................................................................................................... 4
Særskilte utfordringer i Hustadvika kommune.................................................................................................... 4
3. Mål og strategier for Hustadvika kommune .................................................................................................... 6
Mål ......................................................................................................................................................................... 6
Strategier ............................................................................................................................................................... 6
Beste effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet) ............................................................................................... 6
Forebyggende og helhetlige tjenester ............................................................................................................. 6
Legge til rette for å ivareta egen helse, arbeid og meningsfull aktivitet. ...................................................... 6
Legge til rette for en aktiv brukerrolle og samarbeid med pårørende ......................................................... 7
Legge til rette for hverdagsmestring ............................................................................................................. 7
Frivillig arbeid og kultur .................................................................................................................................... 7
Innovasjon ......................................................................................................................................................... 7
Kunnskap og kompetanse i tjenestene ............................................................................................................ 8
Tverrfaglig samarbeid ....................................................................................................................................... 8
Omsorg og behandling ved alvorlig sykdom og funksjonssvikt ...................................................................... 8
4. Sluttord .............................................................................................................................................................. 8
5. Vedlegg .............................................................................................................................................................. 9
2
1. Innledning Denne planen er utarbeidet av ei bredt sammensatt arbeidsgruppe bestående av politikere,
brukerrepresentanter, tillitsvalgte og ledere i helse, sosial og omsorg.
Det er et mål å utvikle tjenester som er helsefremmende, og som tar utgangspunkt i brukerens perspektiv.
Erfaringer viser at aktiv deltakelse i utforming av egne mål, øker motivasjon og styrker egenmestring. Følgende
spørsmål ligger til grunn for arbeidet med planen:
Brukerperspektivet er vurdert i et større samfunnsperspektiv, og det er tatt hensyn til nasjonale føringer, og
trender. Vi legger til grunn de fire felles verdiene for Hustadvika kommune, som er imøtekommende, dyktig,
ansvarlig og respektfull, forkortet til IDAR. Alt arbeid vi gjør skal bygge på, og være preget av disse
grunnverdiene.
Mål med planen
Formålet med planen er å vise retning for helse-, sosial- og omsorgsområdet i samsvar med lovverk, lokale og
nasjonale føringer. Planen skal gjøre rede for dagens situasjon og synliggjøre de utfordringer kommunen står
overfor de kommende årene.
Målgruppe
Innbyggere
Alle innbyggere i kommunen vil i løpet av livet komme i kontakt med de ulike delene av helse-, sosial- og
omsorgstjenestene. Planen sier noe om hva innbyggerne kan forvente, hvilken retning og på hvilke områder
tjenesten bør utvikles mot i framtiden. Særlig viktig er fokuset på brukermedvirkning på system- og individnivå.
Det skal satses på at innbyggerne skal oppleve størst mulig grad av mestring i egne liv.
Ansatte i Hustadvika kommune For å gi gode tjenester, er kommunen avhengig av kompetente og motiverte medarbeidere. Alle ansatte må ha
god kjennskap til kommunens planverk og tjenester, og ha felles forståelse for tverrfaglige utfordringer og
satsningsområder på tvers av tjenesteområder.
Eksterne samarbeidspartnere Spesialisthelsetjenestene, frivillige, organisasjoner, næringslivet og andre samarbeidspartnere bør kjenne til
kommunens planer. Spesielt er det viktig å utvikle et godt samarbeid til det beste for innbyggerne.
Politikere Planen vil med sine langsiktige strategier være et viktig politisk styringsdokument for de folkevalgte i utvikling av
helse-, sosial- og omsorgstjenestene.
Forebygging og mestringstrappa
Sentrale føringer tilser at oppgavene skal løses på best effektive omsorgsnivå. Dette betyr at det mest effektive
nivået skal stå for forebygging, omsorg og behandling av sykdom. I denne sammenhengen innebærer dette
mange nivå, fra spesialisthelsetjenesten til kommunale tjenester slik som forebyggende tiltak, samarbeid med
frivillige, tiltak i hjemmet, fastlege osv. I denne retningsplanen velger vi å skissere de kommunale nivåene i en
trapp. Det er viktig å merke seg at uansett hvor en befinner seg i trappen, vil det være samhandling etter behov
med for eksempel spesialisthelsetjeneste og/eller tjenester fra NAV, hjelpemiddelformidling mv.
1. Hva er viktig for at barn, unge, voksne og eldre skal ha et godt liv i
Hustadvika kommune?
2. Hva bør helse-, sosial- og omsorgssektoren vektlegge?
3
Modellen viser ulike tjenestenivå, fra det generelle arbeidet som fremmer helse rettet mot hele befolkningen, til
individuelt utmålte tjenester til mennesker med omfattende tjenestebehov. Lykkes kommunen med målrettet
arbeid på hovedtrinn A, B og C, vil det øke velferd gjennom et mer aktivt og selvstendig liv. Ressursbruken rettet
mot enkeltpersoner vil være økende fra hovedtrinn A mot hovedtrinn D.
Fra plan til handling
Retningsplanen har perspektiv frem mot 2040. Det
skal utarbeides en handlingsdel med et fireårs
perspektiv. Handlingsdelen vil bli revidert hvert år i
forbindelse med budsjett- og økonomiplanarbeidet.
Planen er et verktøy både for det daglige og
langsiktige arbeidet i tjenestene, og skal være et
konkret verktøy der en ser sammenhenger i stedet for
enkeltsaker. Planen skal danne grunnlag for
virksomhetsplaner og andre politiske planer.
2. Rammer og føringer
Nasjonale føringer
Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011 – 2015 ga en ny
retning for folkehelsearbeidet, og for helse-, sosial- og
omsorgstjenestene. Arbeidet er regulert gjennom
endringer i lovverket. I tillegg kom en rekke stortingsmeldinger som gir føringer for kommunale tjenester.
Samlet sett gir disse dokumentene flere oppgaver og større ansvar til kommunen.
4
For å gi en helhetlig helse- sosial- og omsorgstjeneste, er det derfor nødvendig med en større satsning på blant
annet:
Forebygging og tidlig innsats
Hverdagsmestring
Aktiv brukerrolle
Frivillighet
Innovasjonsarbeid
Velferdsteknologiske løsninger
Kompetanse til å gi tjenester av høy kvalitet og samhandling mellom tjenester og tjenestenivå
Nasjonale utviklingstrekk
Den norske folkehelsen har aldri vært bedre enn nå. Folk lever lenger, og lever i snitt flere år som friske. Likevel
står samfunnet overfor store folkehelseutfordringer. Det er forskjeller i helse mellom ulike sosiale lag, og disse
forskjellene øker. Vi ser en tendens til at yngre faller utenfor, og frafall i videregående skole er en utfordring.
Videre ser vi også en økning i overvekt i alle aldre. I Norge er det mest økning i ikke-smittsomme sykdommer,
f.eks. diabetes 2, kreft og hjerte- og karsykdommer.
Kommunene har fått et større ansvar for brukere med omfattende somatiske, psykiske og rusrelaterte lidelser.
Brukerne skrives tidligere ut fra spesialisthelsetjenesten, og kommunene er pliktig til å yte kommunale tjenester
etter en nærmere individuell vurdering.
De kommunale tjenestene skal omfatte nødvendig helsehjelp, forebyggende tjenester og tjenester som skal
bedre livskvaliteten for kronisk syke. Oppmerksomheten skal i større grad rettes mot de som står i fare for å
falle utenfor samfunnet, og/eller utvikle sykdom.
Det vil i fremtiden ble en enda mer utfordrende ressurssituasjon og den demografiske utviklingen vil medføre
både muligheter og behov for endring i tjenestene. Sosial ulikhet krever målrettet innsats slik at den enkelte får
hjelp til å styrke sin evne til å mestre eget liv.
Folkehelseperspektivet skal prege all kommunal planlegging. Arbeids- og aktivitetstilbud kan bidra til økt
mestring og bedre helse for den enkelte.
Særskilte utfordringer i Hustadvika kommune
Hustadvika kommune vil i årene fremover møte utfordringer knyttet til demografisk utvikling, og til rekruttering
av kvalifisert personell. Kommunen skal utvikle tjenester til en befolkning som spesielt øker i aldersgruppen 67
år og eldre. Samtidig øker ikke skatteinntektene like mye som oppgavene vokser. Befolkningsveksten kan
illustreres slik:
5
Nærmere beskrivelse av folketallsutvikling, utenforskap, og personer med spesielle utfordringer vil bli omtalt i
handlingsdelen, da dette kan variere fra år til år.
Den alvorlige konsekvensen er at andelen i
yrkesaktiv alder sett i forhold til antall
pensjonister vil være lavere. I dag er det 14,6
personer i yrkesaktiv alder per personer over
80 år. I 2040 vil tallet være 5,4. Kommunen
må forberede seg på å måtte øke oppgavene,
samtidig som det vil bli mangel på kvalifisert
personell. Mangelen på kvalifisert personell
vil da gjelde tjenester for alle målgrupper.
Det er derfor viktig at sysselsettingsgraden i
kommunen er høy. Tiltak som bidrar til at
unge fullfører videregående skole og får en
utdanning som gjør at de får seg arbeid, vil ha
innvirkning på forholdet mellom antall
yrkesaktive og pensjonister.
Tiltak som kan rekruttere unge til helse- og omsorgsyrket har innvirkning på mulighetene til å ansette helse- og
omsorgspersonell fremover, og unge må motiveres til å komme tilbake til kommunen etter endt utdannelse.
Kommunen må legge til rette for lærlingplasser, og for etter- og videreutdanning for ansatte i helse-, sosial- og
omsorgstjenestene.
Helse- og omsorgsyrket i kommunene har høyt sykefravær. Tiltak for redusere sykefravær, og som kan bidra til
at ansatte står i jobb til de når pensjonsalder, vil være viktig for å sikre tilstrekkelig antall ansatte i helse- og
omsorgstjenesten.
I aldersgruppen 0 – 17 år vil flere av de som er født med, eller får alvorlige sykdom eller skade, leve lenger enn
de gjorde for noen tiår siden. Dette bidrar til at omfanget av den totale tjenesteytingen for kommunen vil øke.
Hustadvika kommune må derfor benytte de første årene til å planlegge robuste og gode tjenester. Flere eldre er
friske lenger. Mange bor hjemme i høy alder og klarer seg selv, eller har litt hjelp. Likevel må kommunen
0
500
1000
1500
2000
2500
2018 2020 2025 2030 2035 2040
Demografiutvikling for de over 67 årKilde ssb 2018
67 - 79 80+
0
2
4
6
8
10
12
14
16
2018 2020 2025 2030 2035 2040
Personer i yrkesaktiv alder pr 80 +Kilde: ssb 2018
6
planlegge for økt etterspørsel etter helse-, pleie- og omsorgstjenester. Det vil også bli vanskeligere å få
arbeidskraft fra Europa, da samme utvikling pågår der.
Med bakgrunn i utfordringsbildet man ser både på nasjonalt plan og for Hustadvika kommune, vil de mest
sentrale utfordringene fremover være:
Vekst i brukergrupper med sammensatte lidelser, ikke smittende sykdommer og økning i forekomst av
demens
Knapphet på omsorgsytere
Tilstrekkelig brukerperspektiv
Koordinering av tjenester både fra spesialisthelsetjenesten og kommunale helse-, sosiale- og
omsorgstjenester
At kommunen har tilstrekkelig med møteplasser for aktivitet, sosiale og kulturelle forhold
Rus
Psykiske lidelser blant unge
Vold i nære relasjoner
3. Mål og strategier for Hustadvika kommune
Mål
Strategier
Beste effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet) Den overordnede strategien er å sikre at den enkelte tjenestemottaker i Hustadvika kommune mestrer eget liv
mest mulig selvstendig, både fysisk, kognitivt og sosialt i samspill med kommunale tjenester. Vi forplikter oss til
å tilpasse miljøet rundt den enkelte bruker og yte tjeneste etter beste effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet).
Ved å ha ulike tjenestetilbud, vil tilbudet kunne tildeles ut fra hjelpebehov den enkelte bruker har. Tilbudene
differensieres ved at tjenestetilbudet strekker seg fra lite til stort hjelpebehov. BEON-prinsippet går i korte trekk
ut på at tjenestene gis på best mulig nivå med fokus på brukernes egne ressurser.
Forebyggende og helhetlige tjenester
Legge til rette for å ivareta egen helse, arbeid og meningsfull aktivitet.
Hver enkelt har ansvar for egen helse, og folkehelsepolitikken må legge til rette for å skape gode muligheter for
det. En av de største helseutfordringene i vår tid, er livsstilssykdommer. Kommunen må ha en
sammenhengende strategi fra 0-100 år når det gjelder å forebygge livsstilsrelaterte sykdommer. Ved å legge til
rette for en helsefremmende oppvekst, bidrar kommunen til et godt grunnlag for god helse blant innbyggerne.
Psykisk helse har stor innvirkning på evnen til å mestre hverdagslivets krav og utfordringer. Tidlig innsats har
stor betydning, og fokus på faktorer som fremmer psykisk helse må derfor starte allerede i nyfødtperioden og
fortsette livet ut. Det er utarbeidet nasjonale føringer mv. som er viktig å legge til grunn i arbeidet.
Hustadvika kommune skal ha en helse-, sosial- og omsorgstjeneste som legger til rette
for aktiv deltakelse fra innbyggerne, og gi helhetlige tjenester av god kvalitet.
Innbyggerne skal individuelt få vurdert sine behov for tjenester uavhengig av, bosted,
økonomi, kjønn, og etnisk bakgrunn.
7
Hustadvika kommune vil:
Bidra til tidlig innsats for å avdekke behov, og sette inn tiltak for å utjevne sosiale ulikheter
Bidra til samhandling mellom de ulike nivå for forebygging av sosiale forskjeller og behandling
Bidra til trygge boforhold som fremmer helse
Sikre tjenester til de som har behov, jf. til enhver tid gjeldende lovverk
Legge til rette for en aktiv brukerrolle og samarbeid med pårørende
Brukermedvirkning bidrar til å fremme selvstendighet for den enkelte og styrker evnen til å mestre eget liv. Den
fremtidige brukerrollen innebærer at det er individets egen oppfatning av behov for tiltak som er
utgangspunktet for tjenestetilbud.
Hustadvika kommune vil:
Ha fokus på «Hva er viktig for deg?» ved utforming av tjenester
Legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for egen helse
Legge til rette for økt bruker- og pårørendeinvolvering
Øke ansatte sin kompetanse på brukermedvirkning, og til å gi råd og veiledning
Sikre opplæring for brukerrepresentanter
Fremme aktivitet, deltagelse og mestring gjennom livsløpet
Vektlegge aktivitet, sosiale, eksistensielle og kulturelle behov i utforming av tjenestetilbud
Legge til rette for hverdagsmestring
Å mestre hverdagen handler om å lære, vedlikeholde og trene på hverdagsaktiviteter.
Hustadvika kommune vil:
Sikre riktig dimensjonert tjeneste og kompetanse
Legge til rette for et lokalsamfunn der kultur og deltagelse i frivillig arbeid oppleves som positivt og
engasjerende
Skape trygghet i eget hjem ved tilrettelegging av tjenesten og bruk av velferdsteknologi
Ta i bruk hverdagsmestring som tankesett i tjenestene
Sikre oversikt over behov for rehabilitering og habilitering
Sikre en god koordinering av tjenester
Bidra til en meningsfull hverdag gjennom arbeid eller annen aktivitet
Frivillig arbeid og kultur
Frivillig arbeid vil være en viktig bidragsyter for å hindre utenforskap, og bidra til å løse noe av framtidens
utfordringer. Kultur bidrar til økt livskvalitet og helse. Kommunen må være en støttespiller og tilrettelegge for
frivillig sektor. En må bidra til å legge grunnlag for gode samarbeidsrelasjoner mellom frivillig sektor og de
kommunale tjenestene. Ellers vises det til frivilligmeldingen for kommunen.
Hustadvika kommune vil:
Legge til rette for et aktivt lokalsamfunn hvor kultur og deltagelse i frivillig arbeid oppleves som positivt og
engasjerende
Bidra til et godt samarbeidet med frivillige organisasjoner, med frivilligsentralen og enkeltpersoner.
Legge til rette for rekruttering av frivillige
Jobbe for å bedre offentlig transportordning
Innovasjon Ut fra et brukerperspektiv handler innovasjon om å forstå brukerne sine eksisterende og fremtidige behov, for
deretter å bruke kunnskapen som grunnlag for utvikling av nye produkt, prosesser og organisasjonsformer. Det
må tilrettelegges slik at tilgjengelige ressurser kan samhandle, og at oppgavene blir løst sammen med
innbyggerne.
8
Hustadvika kommune vil:
Skape kultur for innovasjon og utvikling
Definere utfordringer og problem der innovasjon som metode kan benyttes
Satse på digitalisering for innbyggere og tjenesteutøvingen
Ta i bruk og videreutvikle velferdsteknologiske løsninger innen helse-, sosial- og omsorgstjenestene
Kunnskap og kompetanse i tjenestene
Kunnskapsbasert praksis innebærer at fagutøvere bruker ulike kunnskapskilder i praksis. Ved å bruke
forskningsbasert kunnskap, erfaringer fra praksis og pasientens kunnskap og behov bedrer vi kvaliteten på
tjenestene våre.
Hustadvika kommune vil:
Rekruttere, beholde og utvikle fagkompetanse
Legge til rette for heltidskultur
Sikre det strategiske kompetansearbeidet
Sikre system for kunnskapsspredning og deling av god praksis
Legge til rette for lærlinger
Påvirke ungdom til å velge utdanning innen helse, sosial og omsorg
Tverrfaglig samarbeid
Personer med langvarige tjenestebehov trenger ofte hjelp fra ulike instanser for å mestre hverdagen.
Tjenestene må samarbeide på tvers om løsninger som ivaretar brukeren sine mål og behov.
Hustadvika kommune vil:
Bidra til samarbeid og samhandling internt og eksternt
Bidra til bruk av digitale kommunikasjonsverktøy i samhandlingen
Sørge for oppdatert og god informasjon om tjenestene og organisasjonen på kommunen sine
hjemmesider og i sosiale medier, samt sørge for informasjon til brukere og pårørende som ikke har
tilgang på digitale informasjonskanaler
Omsorg og behandling ved alvorlig sykdom og funksjonssvikt
Samhandlingsreformens krav om enda mer omsorg og behandling på kommunalt nivå, stiller høyere krav til
kapasitet og kompetanse, utstyr og tidlig innsats. Flere pasienter med komplekse tilstander og utfordrende
atferd behandles nå i kommunen.
Hustadvika kommune vil:
Gi faglig forsvarlige tjenester i hjem eller i institusjon
Bidra til gode helhetlige pasientforløp
Sikre riktig dimensjonert tjeneste og kompetanse
4. Sluttord Hustadvika kommune har ansvar for forsvarlige helse- sosial- og omsorgstjenester til alle innbyggere som
trenger det, uavhengig av alder og diagnose. Samfunnet står overfor store demografiske og epidemiologiske
utfordringer i årene framover, kanskje spesielt innenfor området helse- sosial og omsorg. Stadig flere komplekse
helse- og omsorgstjenester skal ytes i kommunene. Strategiene er å forebygge mer, behandle tidligere og
samhandle bedre. Taushetsplikt og personvern må ikke være til hinder for at nødvendige opplysninger deles
mellom fagfolk og tjenester innenfor gjeldende lovverk, og med samtykke fra brukeren. Brukernes behov skal
settes i sentrum for utvikling og endring av tjenestene, og Hustadvika kommune må legge til rette for å beholde,
rekruttere og utvikle dyktige og kompetente medarbeidere. Hustadvika kommune må likevel ta innover seg at
det vil bli en betydelig utfordring å skaffe nok arbeidskraft i årene framover. Innovasjon og velferdsteknologi må
derfor få en sentral plass i utviklingen av tjenestetilbudet i kommunen.
9
5. Vedlegg I innledningen er det beskrevet et system der retningsplanen skal følges opp med en handlingsdel for en fire
årsperiode, med årlig rullering. Her kommer et eksempel på en disposisjon for en slik handlingsdel:
HANDLINGDEL 202x – 202x
Innledning
Kort beskrivelse av funksjonen til handlingsdelen når den er godkjent og prosess.
Demografi/situasjon
Da demografi kan endre seg, er det viktig at man har mer detaljerte opplysninger enn det som framkommer på
overordnet nivå i Retningsplanen. Samt at man må se på nå situasjon i kommunen. Ta inn KOSTRA-tall og
analyser.
Sentrale føringer
Hvert år kommer stortingsmeldinger, NOU’er, lovendringer, veileder, rundskriv mv som vil gi føringer for videre
arbeid.
Evaluering
En må evaluere forrige års handlingsdel. Dette med tanke på status i forhold til de tiltak man har, eller hadde
tenkt satt i gang.
Behov
Prioritering av investeringstiltak 2020 – 2023
# Tiltak
Gevinstrealisering, eventuelle lovkrav
Investeringskost. i hele 1000
2020 2021 2022 2023
Totalkostnad
Prioritering av driftstiltak 2020 - 2023
# Tiltak Gevinstrealisering, eventuelle lovkrav
Oppstart Driftskost. i hele 1000
2020 2021 2022 2023
Totalkostnad