Tips og råd om enkeltmannsforetak

Tips og råd omenkeltpersonforetak

Temaer i dette heftet:

- Avklaring av næringsbegrepet- Valg av organisasjonsform- Ansvar og risiko- Registrering- Foretaksnavn- Regnskaps- og bokføringsplikter- Skatt- Dine personlige rettigheter- Aktuelle avtaler og dokumenter- Skal du være arbeidsgiver?- Merverdiavgift- Huskeliste ved oppstart- Andre brosjyrer i samme serie

2

Tips og råd om enkeltpersonforetak

Når du skal starte din egen virksomhet har du flere alternative selskapsformer å velge mellom.Enkeltpersonforetak er den mest vanlige av disse og denne brosjyren er laget for deg som vurdererdenne selskapsformen. Brosjyren inneholder informasjon om rettigheter, plikter og muligheter og girdeg også noen råd og tips på veien. Bakerst i brosjyren finner du kontaktinformasjon til de offentligeetatene du kan henvende deg til med spørsmål.

Brosjyren er utviklet av Næringsetaten, Servicekontoret for næringslivet i samarbeid med InnovasjonNorge og Akershus fylkeskommune. Innholdet kvalitetssikres jevnlig, og du vil alltid finne senesteversjon for nedlastning på nettsidene til Servicekontoret for næringslivet:www.naringsetaten.oslo.kommune.no/servicekontoret_for_naringslivet_etablering/vare_brosjyrer/.

Denne versjonen av brosjyren ble sist oppdatert 1. desember 2008.

InnholdsfortegnelseAvklaring av næringsbegrepet.................................................................................................................4Valg av organisasjonsform...................................................................................................................... 5Ansvar og risiko.......................................................................................................................................6Registrering............................................................................................................................................. 7Foretaksnavn............................................................................................................................................9Regnskaps- og bokføringsplikter...........................................................................................................10Skatt....................................................................................................................................................... 12Dine personlige rettigheter.................................................................................................................... 14Aktuelle avtaler og dokumenter............................................................................................................ 16Skal du være arbeidsgiver?....................................................................................................................16Merverdiavgift....................................................................................................................................... 17Huskeliste ved oppstart..........................................................................................................................19Andre brosjyrer i samme serie...............................................................................................................19Kontaktinformasjon....................................................................................................................................

3

Avklaring av næringsbegrepetFør du begynner å lese om organisasjonsformen enkeltpersonforetak, er det viktig å vurdere om det duskal drive med er næring. Alternativene er gjerne at det betegnes som hobby, en passiv investeringeller at det er et arbeidsforhold. Retts- og ligningspraksis har lagt til grunn at næring er en vedvarendeaktivitet som drives for egen regning og som er egnet til å gå med overskudd.

For at en virksomhet skal regnes som næring, må virksomheten:

• Drives for utøverens egen regning og risiko• Ha en viss varighet og omfang• Være egnet til å gi økonomisk overskudd• Innebære aktivitet; det er ikke noe krav at eieren av virksomheten selv deltar

aktivt i driften for at den skal anses som næringsvirksomhet

Det å være næringsdrivende innebærer en rekke rettigheter og plikter. Definisjonen avnæringsvirksomhet er laget for å skille næring fra virksomhet som ikke omfattes av disse rettigheteneog pliktene. Det er særlig tre viktige skiller som bør avklares.

Det ene dreier seg om hvorvidt det du skal drive anses som næringsvirksomhet eller om du avligningsmyndighetene anses som arbeidstaker. Er du i et kontraktsforhold der risikoen fremdelesligger hos oppdragsgiver kan du ikke være næringsdrivende, men du er en ansatt. En kan alternativtvære ikke-ansatt arbeidstaker som utfører arbeid uten å være i et ansettelsesforhold, ofte kalt frilanser.Du kan ikke selv definere deg inn eller ut av disse kategoriene. For mer informasjon omavgrensningene, anbefaler vi at du leser brosjyren ”Arbeidstaker eller næringsdrivende?” utgitt avSkatteetaten. Du har flere rettigheter i trygdesystemet som arbeidstaker enn du har som selvstendignæringsdrivende, og både arbeidsgiver og arbeidstaker er ansvarlige for at reglene følges.

Foto: Torunn Hjorthol

Det andre skillet dreier seg om forholdet mellom hobbyvirksomhet og næringsvirksomhet. Ikke alleøkonomiske transaksjoner innebærer næringsvirksomhet. Er det begrenset aktivitet, som å selget-skjorter på Valle Hovin når det er konsert, og det er den eneste aktiviteten, så er det ikke næring. Deter hobby og inntektene defineres som annen inntekt i din personlige selvangivelse.

4

Det tredje skillet dreier seg om spørsmålet om hvorvidt det er næring eller en passiv investering.Driver du med utleie av leiligheter, sier loven at du må ha minst 5 leiligheter før det er nok aktivitet tilå kalles næring – ellers er det investering som føres på din personlige selvangivelse. Er du i tvil om detdu skal drive med kvalifiserer som næring, er det lurt å avklare dette med skatteetaten på forhånd.

Konkluderer du nå med at du skal drive næringsvirksomhet, anbefaler vi deg årendyrke forretningsidéen din og utarbeide en forretningsplan før du går videre.Mer om dette kan du lese i brosjyrene "Tips og råd for deg som skal skriveforretningsplan" og "Tips og råd om markedsføring av egen bedrift".

Valg av organisasjonsformNæringsvirksomhet innebærer juridisk ansvar på en rekke områder. Det er mulig du skal investerekapital, ta opp lån, inngå avtaler, engasjere ansatte og betale skatt og avgifter. De ulikeorganisasjonsformene påvirker hvordan dette skal skje, og du bør ha satt deg inn i reglene på forhåndslik at du ikke løper overdreven risiko, eller blir besværet med unødvendige forpliktelser. På den enesiden er organisasjonsformen et redskap og et virkemiddel for å nå et bestemt forretningsmessigformål. På den andre siden begrenser eller utelukker organisasjonsformen visse forretningsmessigealternativer.

Valg av organisasjonsform har betydning for:

• Ansvar og risiko• Registrering• Dine personlige rettigheter• Skatt• Regnskaps- og bokføringsplikter• Aktuelle avtaler og dokumenter• Organisering av foretaket• Foretaksnavn

Dersom du skal starte bedrift alene, kan du velge mellom organisasjonsformene Aksjeselskap ogEnkeltpersonforetak. Denne brosjyren er laget for deg som vurderer organisasjonsformenEnkeltpersonforetak.

Et enkeltpersonforetak er et foretak eid av en fysisk person. Eier kalles innehaverog defineres som selvstendig næringsdrivende. Overskuddet av virksomhetenbetegnes som næringsinntekt. Det finnes ingen egen lov for enkeltpersonforetak,men dette betyr ikke at næringsvirksomheten ikke er regulert. Reglene forenkeltpersonforetak følger av bestemmelsene om hvordan enkeltpersoner stifterforpliktelser og rettigheter. Du må forholde deg til lovgivning på en rekke felter,for eksempel når det gjelder foretaksnavn, skatt, bokføring og eventuellbransjespesifikke bestemmelser.

Av alle organisasjonsformene er et enkeltpersonforetak den enkleste å etablere. Det er for eksempelingen krav til innskudd eller minste oppstartskapital. Du kan drive foretaket ved siden av en faststilling, men du bør avklare opprettelsen av foretaket med arbeidsgiver på forhånd ettersom du kanvære forhindret gjennom en klausul i arbeidskontrakten. Hvis du planlegger å starte etenkeltpersonforetak, er det lurt å være oppmerksom på slike forhold dersom du skal signere en ny

5

arbeidskontrakt.

Foto: Anne-Stine Husevåg

Ansvar og risikoEthvert økonomisk prosjekt medfører risiko. Enkeltpersonforetaket varsler offentligheten om at dinpersonlige økonomi er utvidet til å innebære næringsvirksomhet, men det innebærer ikke noe juridiskskille mellom foretakets økonomi og privat økonomi. Foretaket drives for gründerens regning ogrisiko. Du er ubegrenset og personlig ansvarlig for all gjeld, og kan i verste fall gå personlig konkurs.Organisasjonsformen egner seg derfor best når foretaket ikke krever store investeringer eller mangeansatte. Vil du begrense den personlige risikoen, er (enpersons-) aksjeselskap et aktuelt alternativ.

Personlig konkurs

For å gå konkurs må du være insolvent. Insolvens innebærer at du ikke har pengertil å betale forpliktelser i tide, og over en viss tid. Insolvens gjelder ikke dersomeiendelene dine til sammen har større verdi enn gjelden.

Det er kreditor eller i noen tilfeller skyldneren selv som ber om konkurs, ved å sendekonkursbegjæring til den lokale domstolen. Det er ikke straffbart å gå konkurs, men konkursen kanavdekke andre straffbare handlinger.

Konkursen innebærer at eiendelene dine blir beslaglagt til fordel for kreditorene, og du misterråderetten over eiendelene. Disposisjonsretten overføres da til konkursboet ved bobestyreren. Medeiendeler menes all formue i form av for eksempel kontanter, bankkonto, eiendom, uteståendefordringer, bil og så videre. Det som tilhører din ektefelle eller husstandmedlemmer kan ikkebeslaglegges. Videre kan du beholde noen av eiendelene som du og din familie trenger, slik som klær,vanlig innbo og lignende. Du vil vanligvis beholde vanlig lønns- eller pensjonsinntekt som familientrenger til livets opphold, men det finnes unntak. Det er straffbart å unndra midler fra konkursboet, ogetter bobehandlingen vil du fortsatt være ansvarlig for den delen av gjelden som ikke er dekket. Dukan da søke om gjeldsordning.

Konkurs er vanligvis ikke til hinder for at skyldneren driver ny næringsvirksomhet uavhengig av boet,men du kan ikke drive handelsvirksomhet mens du er under konkursbehandling. Du kan dessutenilegges konkurskarantene dersom det er mistanke om straffbare handlinger i forbindelse medkonkursen eller virksomheten. Dette innebærer at du ikke kan starte et aksjeselskap eller påta deg verv

6

som medlem eller styremedlem av styret, eller som administrerende direktør, i et aksjeselskap.Varigheten er som regel to år.

Oslo har en fast domstol for skiftesaker - Oslo tingrett. Vi anbefaler at du leser Konkursrådetsinformasjonsskriv ”Innføring i konkurs”, samt skrivet om personlig konkurs.

Registrering

Krav til registrering av enkeltpersonforetak:

• Innehaveren må være en fysisk person.• Innehaveren må være myndig.• Foretaket må ha norsk virksomhetsadresse. Dersom du som innehaver ikke er bosatt i Norge, må du

ha en som driver firmaet for deg.

Begrepet fysisk person er det vi i dagligtale omtaler som en person.

Begrepet juridisk person er et rettssubjekt som uten å være fysisk person kan harettigheter og plikter og inngå rettslige avtaler. Eksempler på slike enheter eraksjeselskap, selskap med delt ansvar, ansvarlige selskap ogforening/lag/innretning.

Registrering gjøres hos Brønnøysundregistrene på fastsatt blankett, eller elektronisk på altinn.no.Benytt skjemaet "Forenklet registermelding Del 1 - Blankett for enkeltpersonforetak". Ved registreringfår du et organisasjonsnummer som er nyttig overfor oppdragsgivere, eventuelle leverandører og andreinteresserte parter.

Foto: Torunn Hjorthol

Det kan ikke registreres mer enn én innehaver av et enkeltpersonforetak. Selv om ektefeller skal drive

7

foretaket sammen, kan bare den ene stå registrert som innehaver og være ansvarlig utad. En kanimidlertid jobbe i sin ektefelles enkeltpersonforetak uten at dette regnes som en arbeidstakerrelasjon.Driver en virksomhet på flere forskjellige geografiske steder eller i forskjellige bransjer, kan de ulikevirksomhetene registreres som flere enkeltpersonforetak. I andre tilfeller kan det ikke registreres flereenkeltpersonforetak på samme person.

Registreringsretter og plikter

Foretaket har registreringsrett i både Foretaksregistret og i Enhetsregistret. Plikt til å registrere deg iEnhetsregistret har du dersom du driver merverdiavgiftspliktig virksomhet og når en omsetning på 50000,- i løpet av en 12 måneders periode. Du må da melde deg inn i Merverdiavgiftsmanntallet.

Dersom du skal drive handel med ikke-egenproduserte varer eller ha flere enn fem ansatte, må duregistrere deg i Foretaksregistret. Gjennom registrering i Foretaksregistret får du dessuten firmaattestdersom du har behov for det. I andre tilfeller er registrering frivillig og de samme reglene gjelder omditt foretak er registrert eller ikke. Et registrert foretak oppfattes imidlertid gjerne som merprofesjonelt, og vi anbefaler at du registrerer foretaket i Enhetsregisteret med en gang. Registreringener gratis, foretaket får et organisasjonsnummer og det følger ingen flere plikter med registreringen.

Saksbehandlingstid og kostnader

Saksbehandlingstiden i Brønnøysund varierer med saksinngang. Du kan sjekke oppdatertesaksbehandlingstider på nettsidene til Brønnøysundregistrene. Per desember 2008 koster det 2500,- åregistrere et Enkeltpersonforetak i Foretaksregistret dersom du søker på papir, og 2000,- dersom dusøker elektronisk. Saksbehandlingstiden er kortere hvis du søker elektronisk.

Du kan starte virksomheten før du registrerer deg i Brønnøysund men husk kravettil bilag for å dokumentere utgiftene dine. Utgifter til oppstart kan trekkes fra påskatten.

Ta kontakt med Brønnøysundregistrene på telefon 75 00 75 00 eller www.brreg.nofor detaljer.

Foto: Fabio

8

ForetaksnavnEt navn representerer din identitet i markedet og er svært viktig for markedsføring. Etenkeltpersonforetak kan ha to navn. Et offisielt foretaksnavn og organisasjonsnummer som skal brukespå alle offisielle papirer som fakturaer, kvitteringer, avtaler og lignende. Og et markedsføringsnavnsom kan brukes i forbindelse med skilt, logo og så videre.

Foto: Chris Metcalf

Foretaksnavn blir godkjent/ikke godkjent av Foretaksregisteret, men det finnes uansett krav tilhvordan foretaksnavnet til et enkeltpersonforetak skal utformes. Det er ikke lurt å bruke ressurser på etnavn som på et senere tidspunkt i virksomhetens historie blir underkjent.

Til foretaksnavnet stilles det visse krav som kan oppleves begrensende, og som for enkelte gjør detaktuelt med et alternativt markedsføringsnavn. Alle foretaksnavn må angi organisasjonsform. Forenkeltpersonforetak innebærer dette at en må ha med etternavnet til innehaver i firmanavnet. En kanikke ha med andre slektsnavn. I tillegg stilles det krav til at navnet:

• Ikke skal være villedende• Skal inneholde minst tre bokstaver fra det norske alfabetet• Ikke alene kan bestå av navn på et land, fylke eller en kommune• Ikke kan være nøyaktig likt med et allerede registrert navn

Du kan ikke ta patent på firmanavnet, ettersom patent kun gjelder tekniske løsninger.Varemerkebeskyttelse er derimot mulig og kan søkes hos Patentstyret. Navnet må i så fall væresærpreget og ikke kunne forveksles med andre registrerte navn eller foretaksnavn. Du må betalesøknadsavgift og beskyttelsen varer i 10 år.

Andre virksomheter kan klage til Patentstyret dersom du har valgt et navn som kan forveksles medderes foretaksnavn eller varemerke, selv om du har fått navnet godkjent i Foretaksregisteret. Før dubruker tid og ressurser på et navn, kan du med fordel undersøke om navnet og eventuelt domenenavneter ledig.

9

Regnskaps- og bokføringsplikterI følge regnskaps- og bokføringsloven har enhver som plikter å levere næringsoppgave etterligningsloven, eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven bokføringsplikt for den virksomhetsom drives. Alle som driver næringsvirksomhet er dermed regnskaps- og bokføringspliktige.

Bokføring innebærer registrering av transaksjoner og andre regnskapsmessigedisposisjoner som direkte påvirker eiendeler, gjeld, egenkapital, inntekter ellerkostnader i regnskapssystemet.

Regnskap og bilag skal oppbevares i 10 år, og kunne fremvises ved bokettersyn. Dersom bilageneskannes inn, må papirbilaget oppbevares i minimum 3 år. Alle opplysninger om transaksjoner og andredisposisjoner som har betydning for størrelsen og sammensetningen av eiendeler, gjeld eller kostnaderskal registreres. Den som forsettelig eller uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelsene, straffes medbøter eller fengsel inntil tre år. Foreligger det særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel i inntilseks år i dømmes. Medvirkning straffes på samme måte.

Foto: Anssi Koskinen

Begrenset eller full regnskapsplikt

Innehaveren av et enkeltpersonforetak har i utgangspunktet begrenset regnskapsplikt. Begrensetregnskapsplikt innebærer plikt til regnskapsføring og bokføring, men en må ikke utarbeideårsregnskap, årsberetning og så videre. Dersom omsetningen overstiger 5 millioner utvidesregnskapsplikten til revisorplikt. Dersom eiendelenes samlede verdi overstiger 20 millioner ellerdersom det er 20 ansatte eller flere, har en full regnskapsplikt. Dette innebærer at årsregnskap,årsberetning og revisjonsmelding skal utarbeides og sendes til Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Enmå ha revisor.

En regnskapsfører som tar på seg å føre regnskap for andre skal være autorisert avKredittilsynet.

Uavhengig av hvilken organisasjonsform du velger er det ikke lovpålagt å benytte regnskapsfører.Regnskaps- og bokføringsplikten innebærer imidlertid svært detaljerte regler og som innehaver avenkeltpersonforetaket er du personlig ansvarlig for å sørge for at disse reglene blir fulgt. Brudd påbokføringsloven kan straffes med bøter eller fengsel. Det er veldig tidkrevende å sette seg inn i allereglene og sørge for at alt blir riktig dersom du ikke har faglig bakgrunn og interesse for dette. Vi

10

anbefaler derfor ofte at du setter bort regnskapet.

Velger du å sette bort regnskapet er det likevel nyttig å ha kjennskap til grunnleggenderegnskapsføring. Dette gjør deg bedre i stand til å følge med på den økonomiske situasjonen iforetaket, og for å kunne ta forretningsmessig gode valg. Du må organisere et skille mellomvirksomhetens økonomi og din private økonomi, dokumentere salg og endringer, ha oversikt overbilag og eventuelt fakturere. For å sette deg inn i regnskapsføring og kontorarbeid anbefaler vi at duleser brosjyrene ”Kontorarbeid og regnskapsføring – tips og råd” utgitt av Skatteetaten og "Tips og rådfor god økonomistyring" utgitt av Næringsetaten.

Kontantsalg må registeres på et kasseapparat eller et likeverdig system. Dette erpåkrevd så fremt du ikke driver ambulerende eller sporadisk salg som ikkeoverstiger tre ganger folketrygdens grunnbeløp. Disse kan i stedet dokumenterekontantsalget fortløpende i innbundet bok der sidene er forhåndsnummererte, ellerved gjenpart av daterte forhåndsnummererte salgsbilag.

Bokføringsloven krever at du har orden på bilagene dine. Alle bilag må oppbevaresi minst 10 år og kan når som helst kreves fremlagt for kontroll. Hvis du scannerbilagene dine må du likevel ta vare på papirorginalene i minimum tre år. Du er selvansvarlig for sikker oppbevaring av bilagene.

Krav til bilag:

• Dato for utsendelse.• Partene (selger og kjøper).• Ytelsens art og mengde (produkt/tjeneste).• Tidspunkt og sted for levering.• Betalingsform og forfallsdato.• Transaksjonskostnader (mva., toll etc.).• Organisasjonsnummer.

Foto: Anne-Stine Husevåg

11

SkattOrganisasjonsformene beskattes etter ulike skattemodeller. Enkeltpersonforetak beskattes etterForetaksmodellen. Skattemodellene er ment å skulle slå noenlunde likt ut uavhengig av hvilkenorganisasjonsform du velger, men noe utslag vil det gi. I et enkeltpersonforetak kan du ikke velge å lapenger stå i foretaket fra en periode til en annen. Det vil si at hele overskuddet hvert år dannergrunnlaget for næringsinntekten og må beskattes. Overskuddet beregnes på samme måte i alle foretak,basert på regnskapsloven. Et regnskapsmessig overskudd er svært sjeldent det samme som inntekter –utgifter og det er viktig å kunne litt om regnskap før man begir seg ut på å beregne dette.

Foto: Jakob Richter

Foretaksmodellen

I foretaksmodellen beskattes det regnskapsmessige overskudd med 28 %. Overskuddet(næringsinntekten) minus eventuelle skjermings- og lønnsfradag danner grunnlaget for den beregnedepersoninntekten. Den beregnede personinntekten skattelegges med trygdeavgift på 11 % og eventuelltoppskatt på 9 %.

Skjermingsgrunnlaget er i utgangspunktet eiendeler som har ”virket” ivirksomheten.

Skjermingsfradrag (Risikofri avkastning fra virksomheten) beregnes ved åmultiplisere skjermingsgrunnlaget med en skjermingsrente.

Skjermingsrenten settes til 3 måneders statskasseveksler. Skjermingsrente forinntektsåret 2007 er 4,6 %.

Lønnsfradraget er på 15 % av totale lønnsutgifter, inkludert arbeidsgiveravgift.

12

Et eksempel

Terje Translatør har to ansatte og driver et translatørbyrå som er registrert som etenkeltpersonsforetak. Han har investert i utstyr for kr. 100 000.

I 2006 fakturerer han klienter for kr. 1 235 000, og har driftskostnader på totalt kr. 635 000 sominkluderer lønn og arbeidsgiveravgift på kr. 420 400 til to ansatte.

Dette gir ham en næringsinntekt på kr. 600 000, som beskattes med 28 % skatt, i tillegg til at han måbetale 11% (2008) trygdeavgift og 9 % toppskatt av beregnet personinntekt over kr. 420 000. Dette girfølgende skatteutregning:

Beregning av personinntekt

Overskudd (næringsinntekt) 600 000+ Skjermingsfradrag (kr. 100 000 x 4,6 %) 4 600+ Lønnsfradrag (kr. 420 400 x 15 %) 63 060= Beregnet personinntekt 532 340

Beregning av skatt og trygdeavgift

Skatt på næringsinntekt (600 000 x 28 %) 168 000+ Trygdeavgift (532 340 x 11 %) 58 557+ Toppskatt ((532 340 – 420 000) x 9 %) 10 111= Total skatt 236 668

Total skatt i dette eksempelet blir ca 39,5 % av næringsinntekten. Beregningen gjøres slik:

(Total skatt / Overskudd) x 100 % = (Kr. 236 668 / Kr. 600 000) x 100 % = 39,5 %.

Beregning og innbetaling

Når du starter foretaket skal du samtidig fylle ut skjemaet RF-1102 og sende dette tilligningsmyndighetene. Her gir du myndighetene en prognose over hva du kommer til å tjene.Prognosen kommer du fram til gjennom å trekke forventede utgifter fra forventede inntekter, og påbakgrunn av budsjett. På bakgrunn av denne prognosen sender kemneren ut innbetalingsblanketter forbetaling av forskuddsskatten med betalingsfrist (15. mars, 15. mai, 15. september og 15.november).Innen den 8. i betalingsmåneden skal utfylt "Terminoppgave for forskuddstrekk" sendeskemneren/kommunekassereren. Næringsdrivende i enkeltpersonsforetak skattelegges på denne måtenparallelt med foretakets inntjening.

Vær realistisk

Det er viktig å være realistisk. Dersom du oppgir et for høyt beløp kan du få problemer med å betaleden fortløpende skatten din, mens et veldig lavt beløp kan føre til at du setter av for lite penger og fårproblemer i ettertid. Det beløpet du oppgir kan dessuten få betydning for en eventuell skjønnsmessigberegning av sykepenger. Du kan imidlertid sende inn RF-1102 og justere prognosen så mange gangerdu vil. En nyttig tommelfingerregel er å sette av 40-50% av overskuddet til skatt.

13

Dine personlige rettigheterSelvstendig næringsdrivende har andre og generelt dårligere rettigheter i trygdesystemet ennarbeidstakere. Det er imidlertid mulig for selvstendig næringsdrivende å tegne tilleggsforsikringer iFolketrygden eller i private forsikringsselskap.

Selv om du kan ha ansatte, er det ikke mulig å ansette seg selv og ta ut lønnsinntekt i etenkeltpersonforetak.

Sykepenger

Mens lønnstakere får 100 prosent sykepenger fra første sykedag, har du som næringsdrivende kun rettpå 65 prosent av beregnet personinntekt fra 17. dag. Du regnes som syk tidligst fra det tidspunktet duhar gitt melding til Arbeids- og velferdsetaten, eller du har oppsøkt lege. Unntak kan imidlertid gjørespå visse vilkår.

Tiden fram til du får sykepenger betegnes som ventetid. Dersom du blir syk innen 16 dager etter at duhar fått sykepenger fra Folketrygden regnes ikke ny ventetid.

Sykepengene beregnes vanligvis ut fra gjennomsnittet av pensjonspoengtallene for de siste tre åreneog er begrenset oppad til seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G). En skjønnsmessig vurdering kanimidlertid legges til grunn dersom din situasjon er varig endret, og den nye situasjonen avviker merenn 25 prosent fra den inntekten en kommer fram til ved vanlig beregning. Dersom du har inntekt bådesom arbeidstaker og som selvstendig næringsdrivende, blir sykepengene beregnet på grunnlag av densamlede årlige inntekten etter egne regler.

Som næringsdrivende kan du tegne sykeforsikring hos NAV. Forsikringen beregnes i prosent avsykepengegrunnlaget, og du kan velge mellom:

• 65 prosent sykepenger fra første sykedag (1,7 prosent av grunnlaget).• 100 prosent sykepenger fra 17. sykedag (2,9 prosent av grunnlaget).• 100 prosent sykepenger fra første sykedag. (10,8 prosent av grunnlaget).

Dagpenger

Næringsvirksomhet gir ikke rett til dagpenger i ettertid. Du kan imidlertid få dagpenger underetablering av virksomheten dersom du på forhånd kvalifiserer til å få dagpenger. Du er da avhengig aven næringsfaglig vurdering hos en privat institusjon som samarbeider med NAV. Ta kontakt medNAV for mer informasjon.

Yrkesskade

Som selvstendig næringsdrivende faller du utenfor Folketrygdens bestemmelse om særfordeler vedyrkesskade. Du bør derfor tegne frivillig yrkesskadetrygd i Folketrygden. Den årlige premien er 0,4prosent av antatt arbeidsinntekt. I tillegg bør du kjøpe privat yrkesskadeforsikring. Premien beregnesut fra hva slags yrke det gjelder.

14

Foto: Dean Johnson

Svangerskap, fødsel og omsorg for barn

Svangerskapspenger utbetales dersom arbeidet kan være til skade for fosteret. Næringsdrivende harbegrenset rett til svangerskapspenger. Reglene er som for sykepenger.

Foreldrepenger er det vi før kalte fødselspenger, og skal sikre inntekt i forbindelse med fødsel.Næringsdrivende har fra 01.07.08 samme rettigheter som lønnstagere. Foreldrepenger kan gis til bådemor og far. Foreldrene kan få foreldrepenger hvis de har vært yrkesaktive, med pensjonsgivendeinntekt, i minst seks av de ti siste månedene før deres stønadsperiode tar til. Den av foreldrene somskal ha utbetalt foreldrepengene må ha omsorgen for barnet og ikke være i arbeid. Inntekten påårsbasis må være minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp (G). En kan få foreldrepenger i tilsammen 44 uker med full utbetaling eller 54 uker med 80 prosent av full utbetaling. Valget avdekningsgrad gjelder for hele perioden og foreldrene må velge samme dekningsgrad.

Omsorgspenger gjelder ved barn eller barnepassers sykdom. Næringsdrivende har ikke krav påomsorgspenger.

Private forsikringer

Du bør vurdere din situasjon og bestemme om du trenger å tegne private forsikringer knyttet tilpersonlige rettigheter i forbindelse med uførhet, pensjon og ulykke.

Andre forsikringer kan være forsikring mot brann, innbrudd, vannskade, "nøkkelpersonforsikring",forsikring mot driftsavbrudd eller ansvarsforsikringer knyttet til bedriften eller produkter. Kontaktforsikringsselskaper for mer informasjon. Medlemskap i forbund eller bransjeforeninger kan gibilligere forsikringer.

15

Aktuelle avtaler og dokumenterDet finnes ingen lovpålagte avtaler og dokumenter en må sende inn for å starte et enkeltpersonforetak.I driften kan du likevel bli nødt til å inngå avtaler om leie av næringslokaler, ansettelser, leveranser oglignende. Vi anbefaler at du setter deg godt inn i de juridiske sidene ved enhver avtale. Les gjerne vårbrosjyrer ”Tips og råd for leie av næringslokaler”.

Skal du være arbeidsgiver?Det å være arbeidsgiver innebærer et stort ansvar og en rekke plikter. De samme reglene gjelderuansett organisasjonsform, men vi minner om at du ikke kan ansette deg selv i et enkeltpersonforetak

Registrering

Du må registrere både virksomheten og den ansatte i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret(Aa-registret). Registret forvaltes av NAV, men brukes av mange offentlige etater slik at arbeidsgiverslipper å bli kontaktet direkte av hver enkelt etat.

Registrering som arbeidsgiver kan skje i forbindelse med registrering av foretaket iBrønnøysundregistrene, ved å krysse av i rubrikken ”Ja” under punkt 3.3 i skjemaet ”Forenkletregistermelding Del 1 – Blankett for enkeltpersonforetak”. Eller du kan melde forholdet, bådearbeidsgiver og -taker, direkte til NAV Aa-registret ved hjelp av Aa-melding via altinn.no. Du får daet bedriftsnummer i tillegg til organisasjonsnummeret.

Foto: Torunn Hjorthol

Hver ansatt må registreres i arbeidstakerregistret dersom arbeidsforholdet vil vare mer enn sju dagerog innebære mer enn fire timers gjennomsnittlig arbeidstid per uke.

Plikter og pålegg

Alle arbeidsgivere plikter videre å tegne yrkesskadeerstatning i et privat forsikringsselskap.Forsikringen skal dekke yrkesskade og yrkessykdom, og gi full erstatning uavhengig av skyld.Premien vil variere avhengig av om hvordan forsikringsselskapet vurderer risikoen.

Du må betale arbeidsgiveravgift for alle ansatte. Satsen for Østlandet er nå på 14,1 %. De flestearbeidsgivere må dessuten ha tjenestepensjonsordning (OTP) for sine ansatte.

16

I privat sektor kan du i utgangspunktet ansette hvem du vil. Du må imidlertid overholdeArbeidsmiljølovens bestemmelser knyttet til diskriminering. Hovedregelen er at arbeidstakere skalansettes i faste stillinger, men alle du ansetter har krav på en skriftlig ansettelsesavtale. PåArbeidstilsynets nettsider kan du laste ned en mal for arbeidsavtale og denne må utarbeides senest enmåned etter ansettelse.

Arbeidsmiljøloven inneholder videre bestemmelser om lønn og arbeidstid, mens Ferieloven regulererarbeidstakernes rett til ferie. Som arbeidsgiver har du dessuten ansvar for helse-, miljø- ogsikkerhetsarbeid. I samarbeid med de ansatte må du lage en skriftlig HMS-plan for hvordanorganisasjonen vil fremme dette arbeidet. Siden 2006 har arbeidsmiljøloven dessuten pålagtarbeidsgivere HMS-opplæring. Bransjeforeninger og forbund tilbyr gjerne rimelige kurs. Som enesteansatt i eget AS er du imidlertid unntatt kravet om kurs.

Mer om dette og andre forhold knyttet til arbeidsgiveransvar, kan du lese om i brosjyren ”Tips og rådfor deg som blir arbeidsgiver”, og i Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter 1-3.

Foto: Torunn Hjorthol

Merverdiavgift

Merverdiavgift (mva) er en statlig avgift på omsetning av varer og tjenester. Densom omsetter, tar ut eller importerer, avgiftspliktige varer og tjenester, må leggeavgift på verdien av varen eller tjenesten.

Det er først når omsetningen når 50 000,- i løpet av en 12 måneders periode at avgiftsplikten utløsesog du må melde virksomheten din inn i Merverdiavgiftsmanntallet. Benytt ”Samordnetregistermelding– del 2”. Kundene dine må altså betale mva fra første omsatte vare eller tjeneste somgjør at din omsetning overskrider grensen på 50 000,-.

17

Registrerte næringsdrivende kan trekke inngående mva fra den utgående i avgiftsoppgjøret med staten.Utgående mva er den avgiften som skal beregnes og kreves opp når du selger varer og tjenester.Inngående mva er den mva som påløper når du kjøper en vare eller tjeneste. Det beløpet som skalbetales inn til myndighetene er differansen mellom utgående og inngående mva. Det er dette som ermerverdien.

Mva betales via den såkalte omsetningsoppgaven, og i seks terminer. Registrerte næringsdrivende medomsetning under 1 million, avgift ikke medregnet, kan imidlertid søke skatteetaten om å få levereårsterminoppgave (omfatter kalenderåret). Omsetning forstås som levering av varer og tjenester motvederlag. Ser omsetningen din ut til å overstige grensen, må du straks melde i fra.Omsetningsoppgaven kan leveres elektronisk. Du får brukernavn og passord ved å fylle ut «Samordnetregistermelding del 2b».

I utgangspunktet er alle varer og tjenester avgiftspliktige, men det finnes unntak. Videre finnes detulike satser for forskjellige grupper av varer og tjenester. En og samme virksomhet kan omsette varerog tjenester innen ulike satser, samt varer og tjenester som er unntatt og fritatt. Normalsats er i dag på25 %. Mer om mva leser du i Skatteetatens veiledningshefte for næringsdrivende angåendemerverdiavgift, eller på Skatteetatens nettsider.

Foto: Anne-Stine Husevåg

18

Huskeliste ved oppstartVi har samlet noen punkter for hva du må og hva du bør gjøre i forbindelse med oppstart av etenkeltpersonforetak. Listen er ikke uttømmende, men kan være en grei start for alle som ikke hardrevet enkeltpersonforetak før.

Etableringen

• Informere ditt lokale skattekontor om at du har startet næringsvirksomhet ved å sende inn skjemaetRF-1102. Oppgi forventet overskudd (evnt. underskudd) for virskomheten og forventetpersoninntekt fra næringen. Du vil da få tilsendt innbetalingsblanketter for innbetaling avforskuddsskatt.

• Kontakte Skatt Øst for å få kartlagt om virksomheten er merverdiavgiftspliktig og hvilke plikterdette medfører.

• Sjekke at foretaksnavnet du ønsker å registrere er lovlig og tilgjengelig og registrere foretaket iBrønnøysund.

Dersom du skal ha ansatte

• Registrere ansatte i Arbeidstakerregisteret.• Registrere foretaket i Arbeidsgiverregisteret.• Registrere foretaket hos Arbeidstilsynet.• Tegne yrkesskadeforsikring for de ansatte i et privat forsikringsselskap.• Lage ansettelsesavtaler.• Opprette egen konto for skattetrekk og arbeidsgiveravgift.• Gå på HMS-kurs (helse, miljø og sikkerhet) og lage HMS-plan for bedriften.

Andre nyttige tips

• Formulere forretningsidé (1-3 setninger) og lage en forretningsplan og markedsplan.• Vurdere om foretaket skal ha egen regnskapsfører eller ikke.• Tegne forsikringer for foretaket.• Kontakte Patentstyrets infosenter for mer informasjon om hvordan du best kan beskytte dine

immatrielle verdier.• Avtale samarbeidsform med regnskapsfører, bank, speditør og andre viktige partnere.• Vurdere leieavtale for lokaler med tanke på varighet, mulighet for fornyelse, endringer, oppsigelse,

begrensninger, mulighet for fremleie, renhold, andel av felleskostnader m.m.• Bestille telefon, bredbånd, telefaks etc.• Registrere foretaket som ny abonnent på elektrisk kraft. Husk måleravlesning.• Vurdére oppføring i telefonkatalogen, bransjekataloger på Internett etc.• Bestille nødvendige trykksaker; brevark, visittkort m.m.

Andre brosjyrer i samme serie• Tips og råd for Markedsføring av egen bedrift• Tips og råd for leie av næringslokaler• Tips og råd til deg som blir arbeidsgiver• Tips og råd for god økonomistyring• Tips og råd til praktisk styrearbeid• Tips og råd for etablering av ANS/DA• Tips og råd for etablering av AS• Tips og råd for deg som skal importere varer til Norge

Disse brosjyrene finner du påwww.naringsetaten.oslo.kommune.no/servicekontoret_for_naringslivet_etablering/vare_brosjyrer/.

19

KontaktinformasjonNæringsetaten, Servicekontoret for næringslivet

Postadresse: Tollbugt. 27, 0157 OsloTelefonnummer: 23 46 01 11 (Servicelinje)Telefonnummer: 02 180 (Oslo kommunes felles sentralbord)Hjemmeside: www.naringsetaten.oslo.kommune.noE-postadresse: [email protected]

Andre nyttige kontaktpunkter og internettressurser

Brønnøysundregistrene

Hjemmeside: www.brreg.no

Skatteetaten

Hjemmeside: www.skatteetaten.no

Oslo kemnerkontor

Hjemmeside: www.kemnerkontoret.oslo.kommune.no

Arbeidstilsynet

Hjemmeside: www.arbeidstilsynet.no

NAV

Hjemmeside: www.nav.no

Aa-registret

Hjemmeside: www.nav.no

20