Til Digital Mappe

BRITT

KRISTINE

GRO

THERESE

HILDE

OLE M

OPPGAVE

Legg til rette for en lesestund med ett til tre barn. Les boka Finn Hermann sammen med barna og forsøk å få i gang en samtale med barna om boka. Ta opp denne samtalen. I etterkant hører du på opptaket og skriver ned et utdrag av samtalen. Bruk begreper som tur, initiativ/respons og emneinnleder.Reflekter over din egen og barnas rolle i samtalen.

Gruppekomponent

Presenter resultatene for hverandre i gruppa og velg to til tre samtaler dere vil presentere for klassen. Knytt teoretisk refleksjon til eksemplene, og fordel oppgaver mellom dere i gruppa slik at samtlige studenter presenterer fagstoff av praktisk eller teoretisk karakter.

Dere bør si noe om hva de språklige gevinstene kan være når vi leser for barn. Si noe om litterære tolkningsfellesskap og hvordan vi kan legge til rette for det i barnehagen.

Individuell praktisk komponent

Samtalen med 2 åringer1 B: Sitte der.2 V: Ja, vi må lage plass til alle.3 B: Plass til alle.4 V: Alle skal få høre boka om Finn Hermann.5 V: Vet dere hva Finn Hermann er for noe?6 B: Krokogrille.7 V: Ja, en krokodille.8 V: Hvem er det da?9 B: Dame.10 V: Det er en dame, ja det er det11 V: Nå skal vi se. Her står det: Søte Finn Hermann ligger du her og smiler så kjærlig… Nå lille pus vil du gjerne være med. Det er ikke så godt skatt, for byen kan være farlig….12 V: Hva skulle Finn Hermann nå?13 B: Gakk, gakk. ( peker på anda)14 V: Ja det er en and. Finn Hermann skulle være med til byen.15 B: Gakk, gakk, gakk16 V: Pas nå på Finn Hermann, sier damen. Det der er en and og ender kan godt finne på og plutselig blafre med vingene og si rap, rap! så man blir helt forskrekket.!7 B: Rapp, rapp, rapp.18 V: Ja! Haps sier det så. Nå sier damen. Er anden fløyet sin vei. Nå ble du vel ikke redd, lille skatt?19 V: Ble anden borte? (Stille, ingen sier noe)20 B: aa pus.21 V: Jaa.( Bekreftende) Se, Finn Hermann sier damen og peker det der er en katt22 B: Puse, pus. Peker i boka 23 V: Ja. Og ka..24B: Puse, pus. Peker i boka25 V: ja der er en katt. Og katter kan være meget farlige. De kan godt hvese, og så har de lange spisse klør, som de river med. Haps, sier det så. Hm tenker damen, hvor er katten løpt hen?

Teori rundt lesestund med 2-åringer

• Med de minste barna er det ikke lett å få til noe samtale etterpå, dette er noe som de voksne må lage rom for og ha tid til. Dette er noe som må øves på slik at barna blir vant til å snakke om boka etterpå. Det er denne sosiale stunden etter på hvor barna tenker og reflekterer over boka hvor tolkningsfellesskapet dannes.

• For disse barna var det dyra som de ble interessert i, fordi det er det de er opptatt av nå. Trine Solstad sier i sin bok Les mer!, at barna fortolker og assosierer forhold i teksten ut fra sine egne opplevelser. De fester seg ved forhold i teksten som virker interessante for dem i øyeblikket. De benytter seg av de erfaringene de selv har, det blir også kalt det barnekulturelle tolkningsfellesskapet.

• De har også mye erfaring med pekebok, og bruker sin erfaring når vi leser. Det pekes på dyra, samtidig som barnet sier hva dyret heter. Og barnet gir seg ikke før det blir bekreftet at det er en katt.

• De er i ferd med å fylle kriteriene i kontrakten mellom tekst og leser.

• Det er mulig at gutt 2.3 år som ikke kommenterer noe underveis, har begynt å fylle ut den informasjonen som ikke bildene gir. Han sier tilslutt spist og spise og peker på Finn Hermans tenner. Han tolker kanskje dette som at det handler om spising. Han vil gjerne lese mer, og henter en ny bok som også handler om å spise… Nemlig Lille larven aldri mett.

Samtale med 5-åringer• Jeg:” Hvorfor er han blitt så stor?”

• Begge:” Han har spist masse mat.”

• Jeg: ”Ja, han har spist masse og derfor er han stor.

• Jeg leser bakerst i boka om saksa, nåla og tråden.

• Jeg ”Hva kan vi bruke det til da?

• Jente 1:” Til å knyte noe”

• Jeg:” mmm”

• Jente 1: ” Se!” (hun er opptatt av mp3 spilleren som ligger på bordet.)

• Jeg:” Ja, jeg tror den er på.”

• Jeg: ”Men hva kan vi bruke en saks og en nål og en trå til da?

• Jente 2:”Å lage no”

• Jeg: ”Lage noe ja”

• Jente 2: ”Eller sy no”

• Jeg: ”ja eller sy noe, det kan man også gjøre.”

• Jente 2:”Å klippe den” (Hun peker på trådsnella i boka.)

• Jeg:” mmm, men hva kan vi klippe med en krokodille saks til da?

• Det blir lenge stille.

• Jente 2: ”hm. Hun begynner å le.

• Jeg: ”Det var ikke lett”

• Begge: ”nei” (så begynner de å le igjen.)

• Jeg:” Du………du som sa at han hadde blitt så stor, hva tror du han hadde spist for noe?” (Jeg henvender meg til jente 1.)

• Jente 1: ”kanskje elefanten”

• Jeg: ”Elefanten ja, for den ble jo plutselig bare borte.”

• Jente 1: ”Hadde han gjort det? (usikker og vil at jeg skal bekrefte det hun sier.)

• Jeg: ”Jeg vet ikke. Vi kan bla tilbake i boka å se.”

• Jente 2: ”Jeg tror det.”

• Vi blar fremmover i boka for å se hva Finn Hermann har gjort

• Jeg: ”Hva har skjedd her da?”• Jente 2: ”Der tror jeg han har spist han den gutten.• Jeg: ”mmm.” • Jente 2. ” jeg tror han spiste anda også.”• Jente 2: ”Han har spist alle som er der.”• Jente 1: ”Ja”• Jeg: ”Han har spist alle som er der ja. Det er ikke rart at han

er stor.”• Jente 1: ”også spiste han middag også.”• Jeg: ”Så spiste han middag”• Jente 1: ”Ja, derfor har han blitt så stor.”• Jeg: ”jaa”• Jente 2: ”Åsså spist´n, åsså spist´n alle de pølsene.”• Jente 1: ”Ja å flere”• Jeg: ”Hadde dere orket og spist så mange pølser.”• Begge: ”neei.”• Så forteller jente 1 at hun har sett ekte krokodille da hun var i

Kristiansanddyrepark.• Der så hun også slanger. Jente 2 to har også vært der og sett

krokodiller.• Jeg: ”hvordan var boka?”• Jente 1: ”Gøy”• Jente 2: ”Morsom”•  •  

Teori rundt samtalen med 5 åringene

• Jeg leste boka ” Finn Hermann ” for to av jentene på min avd. De er fem år begge to. Etter at vi hadde lest boka ville jeg ha i gang en samtale om boka. Jeg starter med å stille spørsmålet ”hvorfor har han blitt så stor?” (innføring). Begge jentene svarer at han har spist masse mat (videreføring). Jeg svarer bekreftende på det (tilknytning), men så gjør jeg tabben. Isteden for å videreføre samtale med å stille et spørsmål, går jeg bare videre med noe nytt. Dette ser jeg at jeg gjør flere ganger så samtalen kommer ikke helt i gang. Grunnen til at det ble sånn er at jeg var veldig opptatt av de tingene som vi hadde snakket om boka på forhånd. Gjennom samtalen ser jeg at jeg stiller spørsmål ut i fra hva jeg vil ha svar på. Dette ser jeg i etterkant, men der og da var det helt naturlig. Her har jeg en masse å øve på. Spennende måte å jobbe på.

• Jentene viser gjennom samtalen at de viste hva turtaking var. De var gode til å vente på hverandre, når den ene pratet så ventet den andre. I denne samtalen er det den ene jenta som er mest fremtredene, men den andre jenta slipper til når det er noe hun vil si.

• TOLKNINGSFELLESSKAP

• KULTURENS TOLKNINGSFELLESSKAP

• BARNEKULTURELLE TOLKNINGSFELLESSKAP

• TEKSTUELL TOLKNINGSFELLESSKAP

 – Tolkningsfellesskap handler om å legge til rette for at det

skapes sosiale rom rundt lesing.

• KRITERIER:

• Litteratur

• Fysisk rom

• Voksne som kan, og vet litt om tilgjengelig litteratur

• Felles opplevelse

• Samtalemuligheter/det sosiale rom rundt lesingen

Høytlesning for barn er viktig!

• Det er av stor betydning at barn blir glade i bøker. Allerede fra det er født er høytlesning positivt for barnet. Etter hvert som de vokser til synes barna det er morsomt å bli lest for, og det er en annerledes og spennende måte å lære på. Rammeplanen (06) slår fast at tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold, og at personalet må skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede, for eksempel ved å lese høyt for barna. Alt fra pekebøker og fortellinger til tradisjonelle eventyr er flotte å bruke fordi de har et enkelt innhold med repeterende ord og setninger som kan hjelpe barna til å utvikle ordforståelse. De voksne kan lese boka høyt, snakke om bildene underveis eller i ettertid og stille spørsmål. Ingolv Austad (1998) viser til studier som viser en klar sammenheng mellom skoleprestasjoner i lesing og skriving og de barna som har blitt lest mye for. Det viktige med høytlesning er at barna tidlig tilegner seg en skriftspråklig kompetanse som de kan utnytte seinere i livet når de selv lærer å lese og skrive. Det er viktig å understreke at betydningen av høytlesning gjelder i like høy grad for hjem og for barnehage, men på grunn av stadig økning i barnehagetilbudet vil den delen som gjelder språkutvikling få større betydning i barnehagen. Og det er derfor ekstra viktig at vi som førskolelærere sørger for at barnehagen har et rikt utvalg av litteratur, bruker bøker i pedagogiske opplegg og at vi leser ofte for barna både enkeltvis og som gruppe.

Litteraturliste

• Austad, Ingolv 1988: ”Bøker for barn” I hva kan man gjøre for 6-åringen?

Artikkelsamling av lærere ved Stavanger lærerhøgskole. KUD/FAD.

• Høigård, Anne. 2007: ”BARNS SPRÅKUTVIKLING muntlig og skriftlig”.

• Oslo: universitetsforlaget 2007

• Solstad, Trine 2008: ”Les mer! Utvikling av lesekompetanse i barnehagen”

• Oslo: Universitetsforlaget 2008

• Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. 2006. Kunnskapsdepartementet