TIDLIGERE GITTE EKSAMENSOPPGAVER I SYKDOM OG … · Diskuter og forklar begrepet ”fattigdommens patologi”. ... Barn er spesielt utsatt for underernæring i en bestemt fase av

TIDLIGERE GITTE EKSAMENSOPPGAVER I SYKDOM OG HELSE I AFRIKA (AFR1003/AFR6007) Totalt antall poeng er 100. Det kreves 65 poeng for å bestå eksamen.

Våren 2007:

Barns helse

Oppgave 1 (15 poeng) Det er mange årsaker til sykdom og uhelse blant barn i Afrika, og mye av dette er knyttet opp til generell fattigdom i befolkningen.

Diskuter og forklar begrepet ”fattigdommens patologi”. Hvilke enkelt faktorer innenfor fattigdomsproblematikken synes å være mest knyttet til

sykdom og uhelse? Oppgave 2 (10 poeng)

A. Diare er en av de viktigste årsakene til sykelighet og dødelighet hos barn. Nevn de viktigste mekanismene som forårsaker sykelighet og dødelighet?

B. Hvordan behandles diare?

C. Svært mange barn dør i nyfødtperioden, og spesielt i første leveuke. Nevn tre viktige

årsaker til at barna dør i denne perioden?

Folkehelse

Oppgave 3 (15 poeng)

HIV/AIDS epidemien er en stor utfordring for helsevesenet i Sub-Sahara Afrika. Estimater beregnet av WHO viser at forventet levealder nå er 47 år, uten HIV/AIDS epidemien ville forventet levealder vært 62 år.

A. Hvilken annen sykdom er ofte relatert til HIV/AIDS?

B. Hvilke tiltak mener du er i viktigste i bekjempelsen av HIV/AIDS?

C. Hvordan smittes en med HIV?

D. Kan HIV betegnes som a) en meget smittsom sykdom, b) moderat smittsom eller c) lite smittsom?

Oppgave 4 (10 poeng) Ved beskrivelse av helsetilstanden både globalt og nasjonalt brukes ulike mål på helse i statistikkene. A. Nevn minst 4 ulike mål på helse.

B. Hvilken betegnelse brukes på en situasjon der flere personer i et avgrenset geografisk område rammes av en bestemt sykdom?

Epidemi Pandemi Endemi Sykdomscluster Morbiditet

Kvinnehelse Oppgave 5 (20 poeng)

A. Hvordan vil du definere begrepet reproduktiv helse?

Kvinner i reproduktiv alder utgjør 20% av befolkningen i Afrika. Sammenlignet med europeiske kvinner i reproduktiv alder, har afrikanske kvinner langt høyere dødelighet.

B. Nevn de viktigste dødsårsaker for afrikanske kvinner i reproduktiv alder.

C. Nevn de viktigste risikoforhold knyttet til svangerskap og fødsel for afrikanske kvinner.

Kulturelt perspektiv på sykdom og helse Oppgave 6 (15 poeng) I medisinsk antropologi beskrives sykdom både som ”disease” og ”illness”. A. Beskriv kort hva som menes med ”disease” og ”illness”.

Møtet mellom lege og pasient kan være konfliktfylt, med uenighet mellom dem om den medisinske tilstand, resultatet av konsultasjonen kan bli ”disease uten illness” og ”illness uten disease”. B. Beskriv kort hva som kjennetegner disse to situasjonene. Cecil G Helman lister opp 8 premisser for det medisinske/legens perspektiv på sykdom i sin bok ”Culture, health and illness”. C. Nevn minst 6 premisser. Tradisjonell medisins (tradisjonelle helbredere, medisin menn o.a.) perspektiv på sykdom avviker fra den profesjonelle legens perspektiv. D. Hva kjennetegner den tradisjonelle medisinens perspektiv på sykdom?

Infeksjonssykdommer

Oppgave 7 (15 poeng) Tuberkulose er en av de aller hyppigste infeksjonssykdommer.

A. Omtrentlig hvor stor del av jordens befolkning er smittet med tuberkulosebakterien?

B. Ved hvilken ”type” tuberkulose er det risiko for at infeksjonen kan smitte andre personer? På hvilken måte smitter bakterien da?

C. Hvorfor har tuberkulose vist en betydelig økning i Afrika de seinere år? Hva er

mekanismen bak dette?

D. DOTS (eller DOT) er den aksepterte strategi for god tuberkulosebehandling. Hva vil det si i praksis for hvordan tuberkulosebehandlingen skal skje?

E. Hvorfor er det så viktig at all tuberkulosebehandling skjer på riktig måte?

Høsten 2006:

Barns helse

Oppgave 1 (20 poeng). Underernæring er et stort helseproblem blant Afrikanske barn, og en viktig årsaksfaktor til høy barnedødelighet og sykelighet.

a) Gi en forklaring på hvorfor underernæring er så viktig? Nevn forskjellige mekanismer som bidrar til dette.

Svar: Samspillet mellom ernæring og infeksjon (den fatale synergisme). Gjensidig potensierende virkning. Underernæring gir infeksjon pga:

• Proteinmangel gir nedsatt immunforsvar. • Vitamin og mineralmangel gir dårlig immunforsvar. • Barn som fødes underernært er ekstra utsatt for infeksjon. • Barn som ikke ammes er ekstra sårbare for infeksjon.

Infeksjon gir underernæring pga: • Dårlig matlyst under sykdom. • Økt forbruk av aminosyrer i infeksjonsrelaterte prosesser. • Økt basalmetabolisme ved feber. • Dårlig absorpsjon i tarmen ved tarminfeksjon sykdom. • Proteintap i tarmen ved tarminfeksjon. • Uheldige matvare tabuer (for eksempel faste ved diare).

b) Barn er spesielt utsatt for underernæring i en bestemt fase av livet. Hvilken fase er dette? Hvorfor? Svar: Overgangsfasen fra morsmelk til fast føde. Skyldes at maten har lav kaloritetthet og gies for sjelden. Ekstra sårbare for hygieniske forhold.

Du arbeider med bistand rettet mot underernæring.

c) Hvilke tiltak ville du satse på? Redegjør for hvorfor hvert enkelt tiltak kan ha effekt. Svar: Kan satse på følgende tiltak (finnes også flere):

• Amming fram til 18 mnd. • Kostholdsveiledning. • Familieplanlegging. • Generell utdanning av kvinner. • Utbygging av helsestasjon. • Utbygging av vann- og sanitær forhold. • Spesifikke ernæringstilskudd.

Oppgave 2 (10 poeng) ARI (akutt respiratory infections) regnes som en av ”the five child killers”.

a) Hva slags luftveisinfeksjon er det barna vanligvis dør av (2 poeng)? Svar: Bakterielle lungebetennelser. b) Hva kan gjøres for å redusere dødeligheten av ARI (8 poeng)? Svar: Tidlig diagnostikk og behandling av tilstanden er sentralt i WHO’s strategi for å redusere dødeligheten knyttet til lungebetennelser. Dette gjøre konkret ved å lære opp foreldre i å gjenkjenne symptomene på lungebetennelse. Helsearbeidere i førstelinja blir lært opp til tidlig diagnostikk (feber, rask respirasjon) og de blir gitt mulighet for å foreskrive antibiotika. Ellers vil alle andre tiltak mot infeksjon (ernæring, tilskudd av A vitamin, vaksinering, vann/sanitærforhold, utdanning av kvinner osv være viktige). Har etter hver også fått mer spesifikke vaksiner (pneumokokk og Hib).

Folkehelse

Oppgave 3 (15 poeng) Sykdomsbyrden i Afrika betegnes ofte som den doble byrden (”the double burden”).

a) Hva menes med begrepet den doble byrden (5 poeng)? Svar: Den doble sykdomsbyrden innebærer infeksjonssykdommer (med underernæring og fattigdom) og ikke-smittsomme sykdommer gjerne kalt livstilssykdommer/velferdssykdommer (inkl. ulykker).

En utfordring for folkehelsen i Afrika er befolkningsøkningen. Befolkningsøkningen, ofte omtalt som den demografiske transisjon, beskrives i 3 faser.

b) Beskriv kort de tre fasene (4 poeng). Svar: Fase 1: høy fødselsrate (høy fruktbarhet) og høy dødelighet: ingen befolkningsøkning

Fase 2. høy fødselsrate (høy fruktbarhet) og lav dødelighet: befolkningsøkning Fase 3: lav fødselsrate (lav fruktbarhet) og lav dødelighet: ingen befolkningsøkning

c) I hvilken fase finner en de fleste land i Afrika (2 poeng)? Svar: fase 2

En anerkjent lege i internasjonal medisin har uttalt at ”Den beste prevensjon er barns overlevelse”.

d) Gjør rede for hans uttalelse (4 poeng). Svar: Reduksjon i folketallet betinger lavere barnedødelighet. Jo høyere barnedødelighet jo høyere barnetall, en må kompensere tap, barn er en forsikring for fremtidig forsørgelse og omsorg. Reduksjon i barnedødelighet går alltid foran reduksjon i fertilitet.

Kvinnehelse

Oppgave 4 (20) a) Hvordan vil du definere begrepet reproduktiv helse (5 poeng)?

Svar: reproduktiv helse dreier seg om frukbarhet, om helsefremmende-, forebyggende- og behandlingstiltak for å ivareta og kontrollere fruktbarhetsevnen.


b) Nevn de viktigste dødsårsaker for afrikanske kvinner i reproduktiv alder (5 poeng).

Svar: Mellom 20-45 % av dødsfallene er relatert til svangerskap og fødsel, andre dødsårsaker er maternelle og perinatale infeksjoner, andre infeksjoner, HIV/AIDS, hjerte-kar sykdommer og kreft.

c) Nevn de viktigste risikoforhold knyttet til svangerskap og fødsel for afrikanske kvinner (10 poeng). Svar: generell dårlig ernæring som medfører anemi og økt sårbarhet for infeksjoner; unge gravide jenter med ikke fullt utviklet bekken risikerer komplikasjoner (fistler, abort) og for barnet prematur fødsel, IUGR, lav fødselsvekt; fattigdom og sosial nød med utilstrekkelig tilgang på tilstrekkelig ernæring og rent drikkevann, liten/manglende tilgang til medisiner og profesjonell hjelp ved komplikasjoner under svangerskap og fødsel; tunge arbeidbyrder uten mulighet til tilrettelegging av arbeid; liten/manglende kunnskap om svangerskap som medfører ikke oppfatning av faresignaler; kulturell praksis som virker negativt inn på svangerskap og fødsel. 5 poeng

Kulturelt perspektiv på sykdom og helse

Oppgave 5 (15 poeng) Helse og estetikk er knyttet sammen, ”sunn og pen” er beskrivende for en frisk person. Ulik manipulering/forandring av kroppen gjøres for å gi uttrykk for god helse. a) Nevn minst 3 eksempler på manipulering/forandring av kropp som uttrykk for skjønnhet og/eller sunnhet (5 poeng).

Svar: nedfiling av tenner/fjerne tenner, genital omskjæring, leppeplater, øreringer for og få lange øreflipper, halsringer for forlenget hals, hudforandringer ved tatoveringer eller arr, fedme.

Arthur Kleinman innførte begrepene ”illness” og ”disease” for å beskrive sykdom. b) Hva forstås med begrepene ”illness” og ”disease” (5 poeng)?

Svar: med illness menes pasientens opplevelse av å være syk, den subjektive lidelsen, sykdomsopplevelsen er avhengig av sosial og kulturell kontekst, et subjektivt fenomen, pasienten ert ofte opptatt av mening med sykdom. Disease er legens oppfatning av en objektiv medisinsk tilstand, et biologisk fenomen, en diagnose, ofte bygd på faglige kriterier eller veldefinerte målinger, det patologiske, legen opptatt av etiologi.

c) Gi et eksempel på at det kan foreligge ”disease” men ikke ”illness” (5 poeng). Svar: Sykdom i et tidlig stadium, prøver viser patologi f.eks kreft, men pasienten føler seg frisk, har ingensubjektiv lidelse. Kan skape konflikt i forholdet lege-pasient.

Infeksjonssykdommer

Oppgave 6 (20 poeng) En type virus som forårsaker akutt hepatitt (leverbetennelse) er kjennetegnet ved: - Smittemåten er hovedsakelig via inntak av vann/matvarer - Dødeligheten er svært lav - Virus gir ikke opphav til kronisk hepatitt / kronisk infeksjon - Infeksjonen kan forebygges med vaksinasjon

a) Hva er det aktuelle viruset?

1. Hepatitt A 2. Hepatitt B 3. Hepatitt C 4. Epstein-Barr virus Svar: Hepatitt A

En av de to Plasmodium artene som hyppigst forårsaker malaria er kjennetegnet ved at infeksjonen:

- Gir lavgradig parasittemi (<1 % av de røde blodlegemene er infisert med parasitten).

- Infeksjonen har lav mortalitet - Infeksjonen kan føre til tilbakefall av malaria, for eksempel 2 år etter første

symptomgivende episode

b) Hvilke to Plasmodium arter er hyppigst? Svar: P. vivax og P. falciparum

c) Hvilken av disse to Plasmodium-artene passer med beskrivelsen gitt ovenfor? Begrunn svaret Svar: P. vivax (har leverform).

d) Hvilke tiltak kan benyttes for å beskytte seg mot malaria ved reise til et endemisk område Svar: bekledning, myggnett, myggmiddel, medikamentell profylakse osv.

HIV infeksjonen har fått stor utbredelse i Afrika, og setter i dag i stor grad preg på helseutviklingen på kontinentet.

e) Hvilken celletype infiseres primært av HIV og er ansvarlig for utviklingen av immunsvikt over tid? Svar: Lymfocytter (T – hjelperceller).

f) Forklar kortfattet hvordan immunsvikten skjer ved progresjon av sykdommen til AIDS. Svar: T-hjelpecellene er av avgjørende betydning for å dirigere immunsystemet. De gjenkjenner antigen som er brutt ned i profesjonelle antigenpresenterende celler (makrofager, dendritiske celler) og presenteres på overflaten av disse cellene sammen med såkalte MHC klasse II-molekyler, og stimulerer cytotoxiske T-lymfocytter og B-lymfocytter til celledeling og øke deres effektivitet. Denne T-hjelpecellen er således å betrakte som dirigenten i immunforsvaret. Denne cellen er den som går til grunne ved HIV-infeksjonen, og gjør at pasienter i forløpet av HIV-infeksjonen utvikler immunsvikt.

Våren 2006:

Barns helse

Oppgave 1 (20 poeng). HIV epidemien har rammet afrikanske barn svært hardt..

a) Redegjør for hvordan barn vanligvis blir smittet av HIV. b) Drøft forskjellige måter HIV epidemien influerer på barns helse? c) Hva kan gjøres for å forebygge sykdommen?

Sensorveiledning: a) Smitte direkte fra mor til barn (vertikalt). Smitte via morsmelk. Smitte via blodprodukter (usterile sprøyter, andre skjæreredskaper osv). Seksuell smitte.

b) Direkte sykdom, syke eller døde foreldre og foreldreløshet – derved økt sårbarhet hos barnet, generell effekt på hele samfunnet, matproduksjon, helsetilbud, skole etc.

c)

Helseopplysning, generelt og mot spesifikke målgrupper (som for eksempel skolebarn, menn). Utdanning, spesielt av kvinner Samfunnsmessig mobilisering – viktigheten av at ledende personer involverer seg (jmf. President Museweni i Uganda). Kontroll av blod og blodprodukter. Medikamenter til gravide. Tilgang på morsmelkerstatning og rent vann. Kondomer.


a) Redegjør for begrepene ”infant mortality rate” og ”under-5 mortality rate”. b) Forklar hva som menes med begrepet ”stunting” og hva skyldes dette? c) Diarresykdommer er en viktig bidragsyter til høy barnedødelighet.

Hva dør barna vanligvis av? Hvordan kan dette behandles?

Sensorveiledning: a) Infant mortality rate: sannsynligheten for å dø i første leveår pr. 1000 levendefødte barn. Under-5 mortality rate: sannsynligheten for å dø i løpet av de fem første leveår pr. 1000 levendefødte barn. b) Kortvokst for alderen. Skyldes kronisk lavt energiinntak. c) Dehydrering og elektrolyttforstyrrelser. Behandles med å gi barnet væske tilsatt sukker og elektrolytter, enten som drikke eller intravenøst.

Folkehelse

Oppgave 3 (15 poeng) Nesten alle er født med god helse, verdens befolkning er langt friskere i dag enn tidligere og forventet levealder er har økt betydelig de siste 100 år. Afrika har også nytt godt av denne utviklingen, men det er store regionale forskjeller. A. Hva er den viktigste årsaken til at forventet levealder har økt? Er det: 1. Redusert barnedødelighet. 2. Ingen pandemier det siste hundreåret. 3. Bedret ernæringsforhold og hygiene. 4. Bedret forebyggende og medisinsk behandling (spesielt vaksiner, antibiotika). 5. Høyere levestandard. B. Gi en kort begrunnelse for ditt svar. Sensorveiledning: A. Svaralternativ 1. B. I argumentasjonen bør nevnes at når barn og unge dør tapes flest leveår totalt. Barns helse ”programmerer” helsen som voksen investering i gode forhold for barn (spesielt mellom 0-3 år) er det mest effektive tiltak for å bedre folkehelsen. Barnedødelighet er en god indikasjon på de sosiale forhold i et land, og dårlige oppvekstforhold resulterer også i dårligere helse og høyere dødelighet som voksen. I mange land i sub-Sahara Afrika er det de siste år registrert en reduksjon i forventet levealder.

C. Reduksjonen i forventet levealder tilskrives primært to sykdommer. Hvilke? D. Skyldes denne nedgangen i forventet levealder det store antall dødsfall i aldersgruppen barn (0-15 år ), voksne (15-60 år) eller gamle (over 60 år)? Sensorveiledning: C. HIV/AIDS og tuberkulose D. Voksne (15-60 år)

Kvinnehelse

Oppgave 4 (20)

a) Når vi snakker om reproduktive rettigheter, hvordan kan retten til selvbestemt abort bidra til dette? Sensorveiledning Ved å støtte retten til familieplanlegging, dvs mulighetene til å ha planlagte fødsler.

b) Kan du anslå omtrent hvor stor del av mødredødeligheten som skyldes inngrep i forbindelse med selvvalgte aborter? Sensorveiledning Omtrent 10 % av mødedødeligheten er antatt å skyldes dødsfall knyttet til slike inngrep c) Inngrep for å fremkalle abort er i mange land, som Afrika regulert av lover – kan du i prinsippet beskrive de fire typer av lover som finnes, som gir ulike muligheter for kvinner til å få utført inngrepet lovlige. Sensorveiledning. Bare dersom kvinnens liv står i fare, bare dersom det er fare for hennes helse, dersom det er fare for hennes helse I vid forstand inklusivt sosiale forhold, dersom kvinnen selv ønsker det d) Hvilke medisinske komplikasjoner kan oppstå ved inngrepet? Sensorveiledning: Blødning, skader av mormunnen, hull på livmoren som kan føre til bukhinnebetennelse, infeksjoner som kan omfatter eggeldere, kan føre til forkrøblede eggledere som senere kan gi infertilitet ved at kvinnen ikke blir gravid eller at graviditeten skjer utenfor livmoren.

e) Når vi snakker om uforsvarlige forhold omkring inngrep for å framkalle abort, hvilke forhold dreier det seg om? Sensorveiledning: At lovgivningen fører til at det er ukyndige personer som utfører dette utenfor det lovlige helsevesenet. At det brukes farlige prosedyrer som innsetning av usterile og potensielt farlige stoffer i livmoren. At det brukes mekanisk utskraping. At det er dårlige instrumenter som ikke er sterile som både fører til mekaniske skade og som kan påføre kvinnen infeksjoner. Inngrepet kan utføres uten bedøvelsesmidler som gjør at kvinnen opplever store smerter, og dette kan føre til senere problemer I form av traumatisk stressreaksjoner; mareritt, søvnløshet, gjenopplevelse av hendelsen. f) På hvilke måter kan organisasjoner hjelpe til å hindre sykelighet og dødelighet knyttet til uønskede svangerskap i land med svært restriktiv abortlovgivning?

Sensorveiledning: Opplysningskampanjer, undervisning i prevensjon, gjøre nødsprevensjon tilgjengelig, gjøre ”menstruasjonsregulerende” vakumaspirasjon tilgjengelig, gjøre medisiner som kan brukes til medisinsk abort tilgjengelig. Arbeide for at helsevesenet behandler kvinner som har komplikasjoner etter illegal abort,


Oppgave 5 (15 poeng) Tolkning, opplevelse og reaksjon på sykdom kan beskrives som universelle, kulturspesifikke og individuelle. A. Gi en kort beskrivelse av universell, kulturspesifikk og individuell fortolkning av sykdom. Sensorveiledning: Universell reaksjon: uavhengig av kultur, en blir redd, engstelig, opplever smerte, ubehag, forvirring. Søker mening: hvorfor meg, akkurat nå? Det er et avvik fra normale, kan oppleves som en moralsk hendelse, noen har jort noe galt, (sendt trolldom, spist feil o.a.). Kan oppleves som en trussel utenfra, sykdom påført en av fremmede. Folkemedisinen er universell, blanding av empiri og magi. Kulturspesifikk: kulturelt innlærte modeller for hvordan gi uttrykk for og tolke sykdom/symptomer, for hva en må tåle og mestring. F. eks. fødende i noen etniske grupper må hyle og bære seg, men hos andre forventes at den fødende er kontrollert og rolig. Kulturell respons på smerte: gi høylytt uttrykk for smerte, eller ikke bære seg for mye. Kultur har konsekvens for forklaring av sykdom, sykdomsårsak, behandling (hvilken og av hvem), dette læres (ref sykerolle). Individuell: ulikheter mellom medlemmer av samme etniske gruppe, f .eks smerteterskel, hvordan vi takler sykdom, alle har en unik opplevelse av sykdom avhengig av bl.a. sykdomserfaring.

Infeksjonssykdommer

Oppgave 6 (20 poeng) 1. Hvilken av følgende parasitter overføres ikke av mygg? (2 poeng)

A. Malaria B. Schistosomiasis (“bilharzia”) C. Dengue feber D. Lymfatisk filariasis (”elefantiasis”)

Riktig svar: B

2. Hvilken celletype infiseres primært av HIV og bidrar til utviklingen av immunsvikt over tid? (2 poeng)

Svar: T-hjelpecellen (helper-T lymfocytten, CD4 lymfocytten også OK svar) 3. Forklar kortfattet hvordan immunsvikten skjer ved progresjon av sykdommen til AIDS. (6 poeng)

Svar: Her forventes at det nevnes både: 1)T-hjelpecellens sentrale rolle for å ”assistere” ved å stimulere B-lymfocytter og (cytotoksiske) T-lymfocytter for å få en god immunrespons mht hhv antistoffproduksjon (immunglobuliner) og cellulær immunitet; og 2) T-hjelpecellene går til grunne etter hvert son sykdommen progredierer til AIDS.

4. Hvite blodlegemer (leukocytter) av typen nøytrofile granulocytter spiller en kritisk rolle i forsvaret mot bakterielle infeksjoner. Forklar kortfattet hvordan nøytrofile granulocytter virker for å eliminere inntrengende bakterier. (6 poeng)

Svar:

• Meget høy daglig produksjon (1011 / dag) • Evne til kjemotaxis (retningsbestemt aktiv vandring til stedet for betennelse) • De er fagocytterende celler (evne til å omslutte bakterier med cellemembranen

hvorved bakteriene blir tatt inn i granulocytten). • Etter fagocytosen drepes bakteriene ved hjelp av enzymer og andre reaktive

metabolitter.

5. Etniske nordmenn som får diagnostisert tuberkulose i dag er gjerne gamle personer. Hva er mekanismen som gjør at de blir syke av tuberkulose i høy alder? (2 poeng)

Svar: De er som regel smittet av tuberkulose i yngre alder. Tuberkulosebakterien er i stand til å ligge latent inne i enkelte celler og holdes i sjakk av immunapparatet vårt. Hvis dette blir svekket, for eksempel som følge av høy alder, kan tuberkulose blusse opp igjen lang tid etter primærinfeksjonen.

6. Malariaparasitter er i stand til å invadere leverceller og røde blodlegemer. Er symptomene ved malaria (feber, frysninger, dårlig allmenntilstand og evt. dårlig blodsirkulasjon / sjokkutvikling) relatert til infeksjonen av levercellene eller de røde blodlegemene? (2 poeng)

Svar: De røde blodlegemene (som sprekker etter 2 eller 3 døgn). Dette frigir stoffer som gir feber. Ved alvorlig malaria kan mange blodlegemer være infiserte, dette kan medføre sirkulasjonsforstyrrelser og etter hvert anemi. Ved formering av parasittene i levercellene de første par uker etter myggstikket har man ingen symptomer.

Høsten 2005:

Barns helse

Oppgave 1 (20 poeng):

Fem sykdomsgrupper regnes som de viktigste årsakene til barnedødsfall i utviklingsland (”top five killers”).

a) Gjør greie for disse fem sykdomsgruppene og skriv litt faktaopplysninger om hver av disse? Hva dør man av – strategier for forebygging og behandling?

b) På hvilken måte virker underernæring i samspill med disse sykdomsgruppene?

Oppgave 2 (10 poeng):

Helsestasjonen har en svært sentral funksjon innenfor forebyggende barnehelsearbeid.

a) Redegjør for de viktigste funksjonene til helsestasjonen.

Folkehelse


a) Nevn minst 4 sentrale komponenter/viktige faktorer for å bedre den generelle folkehelse i Afrika

Et av WHOs 1000 års mål (”Millennium goals”) er reduksjon av mødredødeligheten.

b) Hvordan kan mødredødelighet i Afrika forebygges? Nevn minst 3 forbyggende tiltak.



Forståelse, tolkning og opplevelse av sykdom kan være 1) universell, 2) kulturspesifikk og 3) individuell.

a) Gjør kort rede for den tredelte inndelingen. Sykdom beskrives ofte ved hjelp av metaforer (billedlige uttrykk), som for eksempel kampen mot kreft, immunforsvaret. Cecil G. Helman omtaler i sin bok ”Culture, Health and Illness” flere metaforer for AIDS.

b) Nevn minst 4 metaforer av dem hun omtaler og beskriv kort hva de betyr.

Kvinnehelse


a) Hva er omskjæring av kvinner (kvinnelig kjønnslemlestelse)?

b) Hvilke former for omskjæring finnes?

c) Hvilke umiddelbare komplikasjoner kan oppstå etter omskjæringen? d) Hvilke senkomplikasjoner kan oppstå etter omskjæring av kvinner?

Infeksjonssykdommer


Hepatitt B forårsakes av et virus og gir smittsom leverbetennelse (“gulsott”) som er svært vanlig i mange land i den tredje verden.

a) Hva er de vanligste smittemåtene for Hepatitt B? Gi eksempel /eksempler b) Hvordan kan man forebygge smitte ved hepatitt B?

Ved hepatitt kan man mange år etter infeksjonen se alvorlige langtidskomplikasjon(er).

c) Nevn minst én.


Malaria er en svært vanlig og viktig infeksjonssykdom i Afrika. Malaria forårsakes av protozoer (”parasitter”) i slekten Plasmodium. Fire Plasmodium arter kan gi malaria hos mennesket.

a) En av de fire Plasmodium-artene kan gi den alvorlige og livstruende varianten av malaria. Hvilken art er dette?

b) Forklar kort hvordan man blir syk av malaria og nevn de vanligste symtomene på malaria.

c) Hvordan kan man forebygge malaria?

Våren 2005:

Barns helse


Under – og feiernæring er svært sentrale årsaker til sykdom og død blant afrikanske barn.

a) Forklar hva som menes med begrepene PEM, stunting, marasmus og kwashiorkor. b) I hvilken alder er barn mest utsatt for PEM? Nevn noen sentrale årsaker til dette. c) Hvorfor er iodmangel i fosterlivet så skadelig for barns helse? Redegjør for hvordan

dette kan forebygges på en enkel måte.


HIV og AIDS har stor direkte og indirekte betydning på barns helse.

a) Redegjør for hvordan barn kan smittes av HIV. b) På hvilke måter kan slik smitte forebygges? Diskuter problemer knyttet til

gjennomføringen av slike tiltak.


ARI (akutt respiratory infections) regnes som en av ”the five child killers”.

a) Hva slags luftveisinfeksjon er det barna vanligvis dør av? b) Hva kan gjøres for å redusere denne dødeligheten?

Folkehelse


Sykdomsbyrden i Afrika betegnes ofte som den doble byrden (”the double burden”).

a) Hva menes med begrepet den doble byrden? En utfordring for folkehelsen i Afrika er befolkningsøkningen. Befolkningsøkningen, ofte omtalt som den demografiske transisjon, beskrives i 3 faser.

b) Beskriv kort de tre fasene. c) I hvilken fase finner en de fleste land i Afrika?

En anerkjent lege i internasjonal medisin har uttalt at ”Den beste prevensjon er barns overlevelse”.

d) Gjør rede for hans uttalelse.

Kvinnehelse


Kjønnssykdommer har mange negative konsekvenser både for kvinners generelle helse og for svangerskap.

a) Nevn minst 6 negative helsemessige konsekvenser av kjønnssykdommer.

WHO har hatt og har som målsetting å redusere maternell sykelighet og dødelighet, men helsestatistikkene viser ingen reell nedgang. b) Nevn de viktigste tiltak som må iverksettes for å redusere mødresykelighet og - dødelighet.



Oppfatningen av kjønn (gender) er kulturelt betinget. C.G. Helman mener at kjønn best forstås som resultatet av en kombinasjon av 4 elementer, eller 4 typer ”gender”. a) Hvilke 4 ”gender”- typer nevner hun? Gi en kort beskrivelse av hver type. Hos folkeslag i Somalia oppfattes det nyfødte barnet som androgynt (tvekjønnet), som et tvetydig vesen som ved et aktivt inngrep må gjøres til kvinne eller mann. b) Hva slags inngrep er det?

Infeksjonssykdommer


Tuberkulose er en av de aller hyppigste infeksjonssykdommer. a) Omtrentlig hvor stor del av jordens befolkning er smittet med tuberkulosebakterien? b) Ved hvilken ”type” tuberkulose er det risiko for at infeksjonen kan smitte andre personer?

På hvilken måte smitter bakterien da? c) Hvorfor har tuberkulose vist en betydelig økning i Afrika de seinere år? Hva er

mekanismen bak dette? d) DOTS (eller DOT) er den aksepterte strategi for god tuberkulosebehandling. Hva vil det si

i praksis for hvordan tuberkulosebehandlingen skal skje? e) Hvorfor er det så viktig at all tuberkulosebehandling skjer på riktig måte?

Høsten 2004:

Barns helse


Underernæring er stort helseproblem for Afrikanske barn. a) Forklar hva som menes med begrepene underweight, stunting og waisting. b) Underernæring og infeksjon er nær knyttet opp til hverandre. På hvilken måte? c) Kan du redegjøre for 3 viktige mangelsykdommer?


Diarre sykdommer er en av de viktigste årsakene til dødelighet blant barn i Afrika. a) Hvilke hovedgrupper av mikroorganismer gir diarre sykdom? b) Hva er den vanligste årsaken til at barna dør, og hvordan behandler man dette? c) Hvordan kan man forebygge diarre sykdommer?

Folkehelse


a) Hvilke forhold og momenter bør man ta hensyn til når man skal sette opp en liste over Essensielle legemidler? b) Hvilke positive og negative effekter kan en slik liste ha?

Kulturelle aspekter ved sykdom og helse


I møtet mellom lege og pasient ses sykdom ut fra ulike perspektiver, legen har sykdommens perspektiv (disease), mens pasientens sykehistorie tar utgangspunkt i lidelsens perspektiv (illness).

1. Hva karakteriserer de to perspektiver? Antropologen G. Peres omtaler begrepet “sickness” som den sosiale kropp.

2. Hva forstås med begrepet “sickness”? Ved sykdom er det flere typer helsearbeidere som kan konsulteres. Arthur Kleinmann har beskrevet 3 ulike helseomsorgssystem han mener er universelle den profesjonelle sektor, den folkelige sektor og den personlige sektor

3. Hva kjennetegner de tre sektorene? 4. I hvilken sektor vil du plassere:

A: Sykepleiere B. Healere C. Urteleger

Kvinnehelse


1. Hvordan vil du definere begrepet reproduktiv helse?


2. Nevn de viktigste dødsårsaker for afrikanske kvinner i reproduktiv alder. 3. Nevn de viktigste risikoforhold knyttet til svangerskap og fødsel for afrikanske

kvinner.

Infeksjonssykdommer


HIV infeksjonen øker dramatisk i Afrika. a) HIV er et retrovirus. Hva betyr det? b) Hva er de vanligste smittemåtene (smitteveiene) for HIV? c) Forklar kort hvorfor/hvordan HIV leder til immunsvikt.

d) 1/3 av jordas befolkning er smittet av en bestemt bakterie, og ca 10% blir syke dersom man har et normalt immunforsvar. Ved HIV infeksjon får denne bakterieinfeksjonen et langt mer dramatisk forløp og er sannsynligvis hyppigste utløsende dødsårsak ved HIV i Afrika. Hvilken bakterie er dette?


Malaria er en svært vanlig og viktig infeksjonssykdom i Afrika. Sykdommen forårsakes av protozoer (”parasitter”) i slekten Plasmodium, og fire plasmodium arter kan gi malaria hos mennesket.

a) En av de fire plasmodium-artene kan gi den alvorlige og livstruende varianten av malaria. Hvilken art er det? b) Hvordan kan man beskytte seg mot malaria?

Våren 2003:

Barns helse


Fem sykdomsgrupper regnes som de viktigste årsakene til barnedødsfall i utviklingsland (”top five killers”).

a. Gjør greie for disse fem sykdomsgruppene, og skriv litt om hver av disse b. På hvilken måte virker underernæring i samspill med disse sykdomsgruppene?

Sensorveiledning:

1a) Dødelighet i forbindelse med og rundt fødselen: små barn – SGA, infeksjon, fødselsskader og oksygenmangel. Luftveisinfeksjoner: Spesielt bakterielle lungebetennelse hos spedbarn. Diarre sykdommer: Dør av uttørking, affiserer ernæring. Malaria: Vanligvis parasitten plasmodium falciparum, smitter via mygg. Meslinger: Kan forebygges med vaksine.

1b) Underernæring virker gjensidig forsterkende. Fint om de sier noe om mekanismene, (se forrige eksamensoppgave).


HIV epidemien har rammet afrikanske barn hardt, og over 3 millioner barn er døde av AIDS

a. Redegjør for hvordan barn vanligvis blir smittet av HIV. b. På hvilke måter influerer HIV epidemien på barns helse? c. Hva kan gjøres for å forebygge sykdommen?

Sensorveiledning:

2a) Smitte direkte fra mor til barn (vertikalt). Smitte via morsmelk. Smitte via blodprodukter. Seksuell smitte.

2b) Direkte sykdom, syke eller døde foreldre og foreldreløshet, generell effekt på hele samfunnet, matproduksjon, helsetilbud, skole etc.

2c) Helseopplysning, generelt og mot spesifikke målgrupper (som for eksempel skolebarn). Samfunnsmessig mobilisering. Kontroll av blod og blodprodukter. Medikamenter til gravide. Kondomer.

Folkehelse


Mange utviklingsland mottar legemiddeldonasjoner.

a. Hvem gir slike donasjoner?

b. Hvilke gunstige effekter har legemiddeldonasjoner?

c. Hvilke problemer har man i forbindelse med slike donasjoner?

d. Kjenner du regler eller anbefalinger som tar for seg legemiddeldonasjoner?

Sensorveiledning:

a) Disse doneres av nær sagt alle tenkelige organisasjoner og lignende: veldedige organisasjoner/NGO/frivillige, bistandsorganisasjoner, stater, regjeringer, men også legemiddelfirmaer. Det skal ikke mye til for ikke å få poeng her. De viktigste er legemiddelfirmaer, veldedige organisasjoner, stater/regjeringer/bistandsdepartement.

b) De kan være nyttige i rene katastrofer der man får akutt, uventet mangel på medikamenter og annet og massivt behov for bistand.

c) Problemene er først og fremst knyttet til at det underminerer en offisiell legemiddelpolitikk. Giverne vil gjerne gi det de KAN eller VIL gi bort, noe som ikke alltid (aldri?) faller sammen med mottagerens behov. I tillegg vil det som gis ofte være av dårlig eller usikker kvalitet, utgått på dato eller levert i pakker som gjør det svært vanskelig å sortere innholdet. Det blir et ”avfallsproblem” istedenfor nyttig medisin.

d) WHO har laget retningslinjer for donasjoner (Guidelines for Drug Donations, 1999). Retningslinjene er tiltrådt av mange organisasjoner og firmaer og er offentliggjort (Drug Donations Guidelines. Endorsement List 1999). Mangelfulle donasjoner (dvs. ensidige – gitt uten å ha rådført seg med eller hørt på mottageren ) rapporteres. Det er også utgitt en evalueringsrapport etter ett år (First Year Experiences with the Interagency Guidelines for Drug Donations ,2001).

Kulturelle aspekter ved sykdom og helse


I medisinsk antropologi klassifiseres sykdomsårsaker ofte som personalistiske og naturalistiske. Gjør rede for begrepene.

Sensorveiledning:

Personalistiske: sykdom er påført med hensikt av en annen, av personifiserte krefter f..eks. overnaturlig vesen, årsak i magi, hekseri, motivert intervensjon av agens, sykdom styres av

vesener: mennesker, ånder, makter. Naturalistiske: Ligger opp til biomedisinsk sykdomsmodell, som forstyrrelse i kroppens prosesser, sykdom ved sammenbrudd i balansen eller ubalanse i sosiale systemer (mer psykologisk forståelse). Sykdom årsak i upersonlige forhold eller forklares som resultat av samspill mellom elementer/krefter i kropp og natur, i prinsippet ikke så mye en kan gjøre noe med f.eks. arv, naturtilstander som vind.

Kvinnehelse


a. Hva er omskjæring av kvinner (kvinnelig kjønnslemlestelse)? b. Hvilke former for omskjæring finnes? c. Hvilke umiddelbare komplikasjoner kan oppstå etter omskjæringen? d. Hvilke senkomplikasjoner kan oppstå etter omskjæring av kvinner?

Sensorveiledning:

1a) Det er en rituelt inngrep på kvinnelige kjønnsorganer

2a) Det er i hovedsak tre ulike grader av inngrep i følge WHO:

Type I: Fjerning av forhuden av clitoris, med hel eller delvis fjerning av clitoris Type II: Fjerner hele clitorishode, samt deler eller hele labia minora Type III: Faraonisk Total eller delvis fjerning av all deler av ytre genitalia, med sammensying helt eller delvis av skjedeåpningen Type IV: Uklassifisert stikking i /strekking etsing/brenning av klitoris,

ELLER Det er vanlig også med en annen inndeling:

1. Sunna: fjerning av forhud på klitoris 2. Klitorektomi 3. Eksisjon: klitorektomi og fjerne labia minor 4. Infibilasjon /faraonisk omskjæring

3c) Livstruende blødning, infeksjoner, skade av nærliggende organer, småblødninger med anemi til følge.

4c) Kroniske urinveisinfeksjoner, vedvarende underlivssmerter, problemer med seksualliv, komplikasjoner under fødsel.

Infeksjonssykdommer


Hepatitt B forårsakes av et virus og gir smittsom leverbetennelse (“gulsott”) som er svært vanlig i mange land i den tredje verden.

a. Hva er de vanligste smittemåtene for Hepatitt B? Gi eksempel /eksempler. b. Hvordan kan man forebygge smitte ved hepatitt B?

Ved hepatitt kan man mange år etter infeksjonen se alvorlige langtidskomplikasjon(er).

c. Nevn minst én.

Sensorveiledning:

6a)Hovedsakelig smitteoverføring via infisert blod som kommer inn i kroppen til mottaker (injeksjon/inokulasjon). Eksempel: Flergangsbruk av sprøytespisser (i helsevesenet,, narkomane deler sprøyter), blodoverføring. Via seksuell smitte (virus kan finnes i sekreter) Ved fødsel fra mor til barn

6b) Unngå at blodprodukter fra syke kan komme i kontakt med andre (kontrollere blodprodukter som skal overføres at de ikke inneholder virus, bruke engangs-sprøyter). Bruk av kondom Vaksinasjon er effektiv mot Hepatitt(forventes egentlig ikke at studentene skal vite at det finnes hyperimmunglobulin (“antiserum”) som kan beskytte hvis det blir gitt kort tid etter etter skaden

6c) Levercarcinom (leverkreft) eller levercirrhose (“skrumplever”, evt med leversvikt)


Tuberkulose er en av de aller hyppigste infeksjonssykdommer.

a) Omtrentlig hvor stor del av jordens befolkning er smittet med tuberkulosebakterien?

Tuberkulose kan manifestere seg som en infeksjon i ulike steder i kroppen (eksempelvis, hjernen, urinveiene, kjønnsorganene, lunger, ledd og skjelett).

b) Ved hvilken av disse organlokalisasjonene er smittefaren desidert størst?

Ikke alle som smittes av tuberkulose blir nødvendigvis klinisk syke av primærinfeksjonen.

c) Hvor stor andel blir klinisk syke? Velg mellom to alternativer: 10% eller 80%.

Forløpet og alvorlighetsgraden av tuberkulose kan påvirkes dramatisk av en annen samtidig og vanlig forekommende infeksjonssykdom.

d) Hvilken?

Verdens helseorganisasjon har valgt DOTS (Directly Observed Treatment Short-Course) som strategisk viktig for den korrekte behandling av tuberkulose.

e) Hva innebærer DOTS praktisk?

f) Hva er hensikten med DOTS i tuberkulosebehandlingen?

Sensorveiledning:

7a) 1/3

7b) Lunge

7c) 10 %

7d) HIV

7e) DOTS innebærer at alle medikamentdoser blir tatt mens helsepersonell ser på.

7f) Hensikten er å sikre at alle pasienter tar sin medikasjon, at medikamentene blir tatt i tilstrekkelig lang tid for at infeksjonen helbredes og at smittsomheten oppheves. Videre oppnår man at det ikke utvikles antibiotikaresistente tuberkulosebakterier som ellers lett skjer hvis man ikke bruker kombinasjon av minst to antibiotika i hele behandlingstiden.

Våren 2002:

Totalt antall poeng er 100. Det kreves 65 poeng for å bestå eksamen.

Barns helse Oppgave 1 (15 poeng)

Underernæring er et stort helseproblem blant Afrikanske barn, og en viktig årsaksfaktor til høy barnedødelighet og sykelighet. Kan du forklare hvorfor underernæring er så viktig? Nevn forskjellige mekanismer som bidrar til dette. Barna er spesielt utsatt for underernæring i en bestemt fase av livet. Hvilken fase er dette? Hvorfor? Dersom du arbeider med bistand rettet mot underernæring, hvilke tiltak kunne du satse på? Forklar hvorfor hver enkelt tiltak kan virke.

Sensorveiledning:

1) Samspillet mellom ernæring og infeksjon (den fatale synergisme). Gjensidig potensierende virkning.

Underernæring gir infeksjon pga: Proteinmangel gir nedsatt immunforsvar. Vitamin og mineralmangel gir dårlig immunforsvar.

Barn som fødes underernært er ekstra utsatt for infeksjon. Barn som ikke ammes er ekstra sårbare for infeksjon.

Infeksjon gir underernæring pga: Dårlig matlyst under sykdom. Økt forbruk av aminosyrer i infeksjonsrelaterte prosesser. Økt basalmetabolisme ved feber. Dårlig absorbsjon i tarmen ved tarminfeksjon sykdom. Proteintap i tarmen ved tarminfeksjon. Uheldige matvare tabuer (for eksempel faste ved diaré). Overgangsfasen fra morsmelk til fast føde. Skyldes at maten har lav kaloritetthet og gies for sjelden. Ekstra sårbare for hygieniske forhold.

Kan satse på følgende tiltak (finnes også flere): Amming fram til 18 mnd. Kostholdsveiledning. Familieplanlegging. Generell utdanning av kvinner. Utbygging av helsestasjon. Utbygging av vann- og sanitær forhold. Spesifikke ernæringstilskudd.

Oppgave 2 (8 poeng)

Diaré sykdommer tar hver år livet av 3 millioner barn på verdensbasis, og er årsak til mye sykelighet. Hva dør barna av? Hvordan kan dette enkelt behandles? Hvordan kan en forebygge diaré sykdommer?

Sensorveiledning

a) Dehydrering (uttørking). Dette behandles med væske tilsatt sukker og salt. Finnes som hjemmelagede utgaver, eller ferdig i pose. b) Utbygging av vann og sanitærforhold er hjørnesteinen. Lage beskyddede vannkilder, borrehull eller lukkede brønner. Utbygging av toaletter.

Kvinnehelse Oppgave 3 (10 poeng)

A) Hvilke rettigheter berøres når det gjelder reproduktiv helse?

Sensorveiledning:

Rett til et godt seksualliv Rett til å reprodusere seg . Retten til å bestemme når og hvor hyppig

Rett til informasjon og tjenester som kan sikre dette Rette til trygge svangerskap og fødsler

B) Hvilke helsetjenester trengs for å sikre disse rettighetene?

Sensorveiledning:

Tilgang til prevensjon; kondom, femidom, P-piller, IUD Muligheter for legal abort – der dette ikke er mulig i det minste rett til medisinsk behandling etter illegal abort Svangerskapsomsorg Fødselshjelp

Oppgave 4 (8 poeng)

A) Hvilke årsaker er det til at kvinner dør under svangerskap og fødsler i Afrika?

Sensorveiledning :

Det er generelle forhold som fattigdom /infeksjoner/anemi/ Dårlig tilgjengelighet av helsetjenester Reproduktivt mønster - føder mange barn, genital mutilering

Vanligste direkte årsaker: Blødninger Svangerskapsforgiftninger Infeksjoner Illegale aborter

B) Hvilke tiltak er viktigst for å redusere den maternelle mortalitet?

Sensorveiledning:

Kvalifiserte helsearbeidere Vel definerte rutiner om risikofødsler Mulighet for inngrep når komplikasjoner oppstår under fødselen – mulighet for tang/vakuum/keisersnitt. Anestesi/væskebehandling

Folkehelse Oppgave 5 (12 poeng)

Hva menes med u-landenes doble helsebyrde. Hvordan kan dette tenkes å påvirke den økonomiske utviklingen i de landenes det gjelder?

Sensorveiledning

U-landenes doble helsebyrde: 1) ”Gamle” sykdommer: Fattigdom, infeksjoner og underernæring 2) Den ”nye” epidemien (pga velstandsutvikling og øket levealder): Ikke smittsomme sykdommer (=velstandssykdommer) + ulykker , vestlige sykdommer Fører til økte behandlingskostnader. Man får da økende kostnader i helsevesenet til behandling av ”nye” sykdomsgrupper som det i tillegg er dyrere å behandle (dyre medisiner, spesialisert behandling) i tillegg til at man ikke har fått ”bukt med” de tradisjonelle u-landsykdommene.

Oppgave 6 (8 poeng)

I 1977 vedtok WHO programmet ”Essensielle legemidler”. Nevn kort ideen og hovedprinsippene som ligger til grunn for dette programmet.

Sensorveiledning:

”Essensielle legemidler”; listen inneholder følgende komponenter:

• Andre helsemessige forhold enn tilgang til og korrekt bruk av medikamenter er også av betydning

• Man må ta hensyn til nasjonale forhold • Det skal ikke være tilgang til alle medikamenter på alle nivåer i helsetjenesten. Det

skal være et differensiert system • Medikamentene skal være holdbarhetsmerket (oppbevaringsmåte, utløpsdato) • Det skal være brukerinformasjon på relevant språk • Man skal bruke generiske navn • Prioriteringer for alternative valg

Kulturelle aspekter ved sykdom og helse Oppgave 7 (10 poeng)

I medisinsk antropologi er begrepene ”disease”, ”illness” og ”sickness” sentrale i forståelsen av sykdom. a) Forklar begrepene.

I lege - pasient relasjonen kan det oppstå uenighet i forståelsen av pasientens sykdomstilstand. b) Beskriv med utgangpunkt i begrepene nevnt over hvordan uenighet kan arte seg.

Sensorveiledning:

a) Disease: legens (helbreders) perspektiv, ”sykdom”, vitenskapelig rasjonalitet, patologiske/biologiske fenomen Vekt på objektivitet (somatiske forandringer) og målbare størrelser (tester og prøver). Sykdom som ”enkeltenheter” Sykdomsprosessen

Ofte: Body-mind dualitet Mest vekt på den individuelle pasient mer enn familie og sosiale omgivelser

Illness: pasientens perspektiv ”sykdomsfølelse” Pasientens / familiens opplevelse av og reaksjon på sykdom, subjektive respons Tolkning av årsak og mening av sykdom (”hvorfor meg, akkurat nå, hva skal jeg gjøre?”) Konsekvens for atferd og hva en gjør for å bli frisk

Sickness: det å være syk (sosiale dimensjon/prosess) ”sykdomsatferd/-rolle” Sykerolle: som sanksjoneres av samfunnet med rettigheter og plikter (eller pasient kan ta uten legitimitet), Sykdomsatferd (vestlig tenkning: inkl. sykdoms status)

b) Disease uten illness: legen påviser sykdom, lege: ja til sykerolle, men pasienten føler seg frisk, vil avvise sykerolle, beholde sin identitet som frisk Må ofte over tid gi seg for andres tolkning (”tar til fornuft”).

Illness uten disease: pasients subjektive lidelse/plager, uten objektive funn, pasient oppfører seg som syk uten legitim sykerolle. Lege: nei til sykerollen. Over tid resignerer ofte pasient, vanskelig å opprettholde sykerollen uten positivt sanksjon fra andre (”føler seg ikke forstått”).

Oppgave 8 (8 poeng)

Biomedisinens historie i Afrika kan sies å legge spesielle føringer på forholdet mellom lege og pasient i Afrika også i dag. Diskutér noen av de utfordringer dette kan innebære for medisinsk personell.

Sensorveiledning

Det man bør ha fått med seg for å stå: At biomedisinens utvikling i Afrika har vært sammenfiltret med europeisk imperialisme og assosiert med indirekte undertrykking. Tidlig forbundet med overmakt og nedvurderende holdninger til til afrikanere og afrikansk kultur, noe som har gjort at behandler–pasient forholdet ofte preges av avstand og stor grad av underordning/respekt også i dag. Pasienter kan ofte være tilbakeholdne, ha vanskelig for å stille spørsmål og vise om det er sider ved behandlers råd som de ikke har forstått/mulighet til å følge, noe som gjør at en bør legge ekstra stor vekt på dette med formidling, å lytte, ta seg god tid, stille spørsmål for å sjekke at budskapet er forstått etc.

For å få god score bør studentene i tillegg si noe mer om biomedisinske representasjoner av ”afrikaneren”, om naturalisering og patologisering av forskjeller, om bruken av seksuelle metaforer, om objektivisering, og/eller om patologisering av kultur. Kan de vise at de behersker disse begrepene (sentrale i pensum) er de veldig bra, men om de får frem noen av de samme poengene ved å referere til eksempler og historiske hendelser bør de selvsagt få uttelling for det.

På samme måte bør det telle positivt om man kan gi diskusjonene av utfordringer for dagens medisinske personell mer ”substans”, ved å vise til eksempler fra leksjonen/forelesningen (ev. egne opplevelser), og/eller anvende begreper som hegemoni og fremmedgjøring, trekke inn

spørsmålet om lege/pasientforhandlinger, få frem at man ofte resonnerer ut i fra ulike kulturelle premisser og nevne behovet for å forholde seg til tradisjonelle forestillinger og tekke positivt på slike i stedet for å ignorere eller avfeie dem, etc.

Infeksjonssykdommer Oppgave 9 (12 poeng)

HIV-infeksjon er dramatisk økende i Afrika. HIV er et såkalt retrovirus. Hva forstår vi med det? Hva er de vanligste smittemåtene (smitteveiene) for HIV? Dvs. hvordan kan en bli smittet av HIV? Forklar kort hvorfor/hvordan HIV leder til immunsvikt

1/3 av jordas befolkning er smittet av en bestemt bakterie, ca 10 % blir syke hvis man har normalt immunforsvar. Ved HIV-infeksjon får denne bakterieinfeksjonen et langt mer dramatisk forløp og er sannsynligvis hyppigste utløsende dødsårsak ved HIV i Afrika. Hvilken bakterie er det snakk om?

Sensorveiledning

Med retrovirus forstår vi at virusets arvemateriale (RNA) kan inkorporeres i vertcellens arvemateriale (DNA) og bli en del av cellens arvemateriale. Seksuell overføring, blodsmitte, overføring fra mor-foster, amming. Viruset infiserer primært CD4-lymfocyttene som kan betraktes som dirigenten i immunapparatet. (CD4 cellene hjelper B-lymfocyttene til antistoff-produksjon, stimulerer cytotoksiske T-celler og potenserer makrofagenes drapsfunksjon) Etter hvert som følge av virusinfeksjonen går CD4-cellene til grunne. Med dette blir organismen betydelig utsatt for alle typer infeksjoner.

Tuberkulose-bakterien (M.tuberculosis)


Malaria er en svært vanlig og viktig infeksjonssykdom i Afrika. Malaria forårsakes av protozoer (”parasitter”) i slekten Plasmodium. Fire Plasmodium-arter kan gi malaria hos mennesket. En av de fire Plasmodium-artene kan gi den alvorlige og livstruende varianten av malaria. Hvilken art er dette? Forklar kort hvordan man blir syk av malaria og nevn de vanligste symptomene på malaria.

Sensorveiledning

a)Plasmodium falciparum b)Parasittene vandrer til levercellene og modnes der. Frigjøres og invaderer røde blodlegemer som etter 2-3 dager sprekker, det frigjøres nye parasitter som så kan infisere nye blodlegemer. Symptomene er knyttet til parasitter i blodet, feber når parasittene frigjøres fra blodlegemene,

det kan bli så mange blodlegemer som ødelegges at pasienten blir anemisk. Blodlegemer med parasitter blir ”klebrige” og kan forårsake sirkulasjonssvikt i de minste blodårene med fare for organsvikt. c) Medikamentell. Insektsstikkbeskyttelse: myggstift, mygg spray, bekledning, myggnett.

TIDLIGERE GITTE EKSAMENSOPPGAVER I SYKDOM OG … · Diskuter og forklar begrepet ”fattigdommens patologi”. ... Barn er spesielt utsatt for underernæring i en bestemt fase av

Documents